Norsk kosthold 1950-2011

Lars Johansson

Helsedirektoratet

Avdeling for nasjonalt

folkehelsearbeid

HOD 12.12.12

Statistikkgrunnlag

• Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011

• Forbruk i privathusholdninger, SSB 1975-2009

• Norske spisefakta, Ipsos MMI 2001-11

• Norkost 2010-11

?

Poteter, grønnsaker, frukt. Matforsyning, kg/pers/år

Kjøtt og fisk. Matforsyning, kg/person/år

Kjøtt totalt, rødt (svin, storfe, lam, sau) og

hvitt (fjørfe) kjøtt. Matforsyning, kg/person/år

Melk. Matforsyning, kg/person/år.

Fløte, ost og egg. Matforsyning, kg/person/år.

Margarin og smør. Matforsyning. Kg/person/år.

Matolje, omsetning i dagligvarehandelen,

millioner liter. ACNielsen.

Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Brød (daglig) og frokostprodukter (1+ ggr/uke).

Norske spisefakta, Ipsos MMI.

Sukker, honning og sukkervarer.

Matforsyning. Kg/person/år.

Brus og vann. Liter/innbygger/år. Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Brudd i statistikken 2005-2006.

0

20

40

60

80

100

120

140

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020

Lite

r/p/å

r

Totalt Sukret Søtet Vann

Sjokolade og sukkervarer. Omsetning kg/pers/år. Norske Sjokoladefabrikkers Forening

Matvareforbruk endring 2005-11, %. Matforsyning.

• Grønnsaker + 18 %

• Frukt og bær + 5 %

• Poteter - 3 %

• Fisk - 4 % ?

• Kjøtt + 5 %

• Melk fet/mager vridning mot magrere

• Ost - 4 %

• Fløte + 7 %

• Smør + - 0

• Margarin - 11 %

• Matolje + 50 %

• Sukker o.l. - 15 %

• Søtsaker + 8 %

• Brus m sukker - 20 % (2004-11)

Kostens innhold av karbohydrat, fett, protein (E%). Matforsyning 1975-2011 og Forbruksundersøkelser 1976-2009.

0

10

20

30

40

50

60

1975 1985 1995 2005 2015

Ene

rgip

rose

nt

Fett Mf

Protein Mf

Karbo Mf

Fett Fbu

Protein Fbu

Karbo Fbu

Fettsyrer, E%. Matforsyning 1975-2011 og Forbruksundersøkelser 1976-2009.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

1975 1985 1995 2005 2015

Ene

rgip

rose

nt

Mettet Mf

Flerum Mf

Mettet Fbu

Trans Fbu

Flerum

FBU

Tilsatt sukker, kg/person/år. Tilsatt sukker, E%. Matforsyning 1953-2011 og Forbruksundersøkelser 1976-2009.

Forbruk og mål. Matforsyning 1980-2011.

1980 2000 2011 Mål

Fett (E%) 38 34 36 25-35

Mettet fett (E%) 16 15 16 < 10

< 1 Trans fett (E%) (FBU) 4 1 < 1

Flerumettet fett (E%) 6 6 5 5-10

Karbohydrat (E%) 50 51 47 50-60

Sukker (E%) 15 17 14 <10

Kostfiber (g/d) 23 25 26 25-35

1 E% mettet flerumettet koronar hjertesykdom > 2-3 %

Astrup et al. AJCN 2011;93:684-9.

Befolkningens kosthold et stykke fra kostrådene,

Norkost 2010-11:

20

Andel menn og kvinner som tilfredsstiller anbefalt inntak av:

Grønnsaker 13 og 15 %

Frukt og bær 34 og 41 %

Fullkorn 27 og 25 %

Fisk 39 og 31 %

Fet fisk 24 og 21 %

Rødt kjøtt 45 og 67 %

Næringsstoffer i Norkost 2010-11,

inntak gjennomsnitt for alle.

• Protein 18 E%

• Fett 34 E%

• Mettet fett 13 E%

• Flerumettet 6 E%

• Karbohydrat 44 E%

• Tilsatt sukker 7 E%

• Kostfiber 24 g/d

• Salt 7,5 g/d (+1-2 g/d)

Mål: gradvis reduksjon i inntaket til 6-7 g/d 2018 og 5 g/d 2025

Virkemidler:

Samarbeid matvarebransjen

Bedre merking

Samarbeid serveringsnæringen

Retningslinjer om saltinnhold for mat i offentlige institusjoner

Styrke informasjon

Overvåking av saltinnhold og inntak

Evaluering

Videre arbeid:

Hvordan organisere samarbeidet?

Ernæringsråd Hdir HOD. Dagbladet 12.12.11:

Salt - Hva gjøre nå?

Helsedirektoratet lager plan for saltarbeidet

Matvarebransjen og serveringsnæringen viktig:

- fortsatt dialog

- mål for saltinnhold i matvaregrupper?

Styrket informasjon om salt

Monitorering av innhold og inntak av salt

Salt - en viktig del av samlet ernæringsarbeid

Norge - salt - en lang og god dialog

1982 - Saltanbefalinger fra Ernæringsrådet

1984 og 1987 Konferanser med matvarebransjen om hvordan vi kan

hjelpe forbrukeren til å redusere sitt natriuminntak.

2000 Internasjonal saltbølge: EU, WHO, UK m. fl.

2008 Matvarebransjen og myndighetene diskuterer salt på møter

SINTEF Low salt products KMB project 2008-11

NOFIMA – PU-nettverk om salt 2010

SALTO 2011-14

Kostråd 2011; NNR 2012 høring

2012 «Små grep, stor forskjell» - nettprat

Matinformasjonsforordningen – deklarasjon av salt

2012 WHO NCD + Norway monitoring + evaluering HP – Na i døgnurin

2012 Nordisk ministerråd 13/12: - Nordisk samarbeid om salt;

- Bransjen ønsker mål for saltinnhold i matvaregrupper.

Nøkkelhullet 2009 – Revidering av kriterier 2014, dialogmøte 14/12

Kriterier for natrium (maks Na)*

Ikke kriterier for kjøtt og fiskeprodukter (unntak ferdigretter)

Produkt LIVSFS 2005:9 FOR 2009-06-17 nr 665 2014 ?

Magre fløtealternativer/syrnede produkter - 0,1 g/100 g

Ferskost

Øvrige oster

0,35 g/100 g

0,48 g/100 g

0,35 g/100 g (=)

0,5 g/100 g (=)

Margariner (lett og flytende) og oljer 0,6 g/100 g 0,5 g/100 g (↓)

Ferdigretter (kjøtt, fisk, supper) 0,4 g/100 g 0,4 g/100 g (=)

Piroger, pizza, paier 0,6 g/100 g 0,5 g/100 g (↓)

Smørbrød, bagetter, wraps 0,4 g/100 g (ny gruppe)

Supper 0,4 g/100 g 0,4 g/100 g (=)

Grønnsaker 0,2 g/100 g 0,2 g/100 g (=)

Brød, knekkebrød 0,6 g/100 g 0,5 g/100 g (↓)

Pasta - 0,04 g/100 g (ny)

Kornblandinger 0,5 g/100 g 0,5 g/100 g (=)

Grøt og grøtpulver 0,2 g/100 g 0,2 g/100 g (=)

*All natrium som er tilstede i næringsmiddelet, uavhengig av kilde (også tilsetningsstoffer)

Når du kjøper mat hva legger du spesielt stor vekt på?

Svar: Merket med Nøkkelhull. Norske spisefakta, Ipsos MMI.

Hva av dette vil du helst ikke spise for mye av, %.

Norske spisefakta, Ipsos MMI.

Konklusjon kosthold 2005-2011

• Grønnsaker og frukt

• Sukker, drikke med sukker

• Fisk og kjøtt

• Fett og mettet fett

• Grove kornprodukter ?

• Salt ?

• Fortsatt sosiale forskjeller

• Fortsatt langt fra anbefalt kosthold

Takk for oppmerksomheten !

Når du kjøper mat hva legger du spesielt stor vekt på av følgende ? Norske spisefakta, Ipsos MMI.

HP-mål: 20 % endring i andel som spiser:

Voksne Norske spisefakta 2005-2011:

• Grønnsaker, daglig (3646%) + 28 %

• Frukt og bær, daglig (4050%) + 25 %

• Fisk til middag, 3 ggr/uke (2224%) + 9 %

• Makrell i tomat, 1 g/uke (2027%) + 35 %

Unge (15 år) HEVAS 2005-9:

• Søtsaker, daglig (139%) - 31 %

• Brus/saft med sukker, daglig (1815%) - 17 %

Brukshyppighet etter utdanning, kort (vgs) og lang (høysk/univ), %. Norske spisefakta, Ipsos MMI.

Matkorn som mel totalt, omsetning via norske

møller og import, samt andel sammalt mel.

1999 2011

Melforbruk totalt, kg/innbygger 87,1 kg 84,5 kg

Matmel salg via norske møller, % 81 % 64 %

Import bearb. prod. av korn og mel, % 11 % 26 %

Import av ris og maisprodukter, % 7 % 10 %

Fordeling på meltyper av omsetningen via norske møller:

Sammalt mel (hvete, rug, havre, kli), % 17,3 % 20,6 %

Havregryn/havremel, % 2,7 % 5,6 %

Sammalt mel, kg/innbygger 12,2 kg 11,1 kg

Havregryn/havremel, kg/innbygger 1,9 kg 3,0 kg

Energiinnhold, MJ per person og dag. Matforsyning 1953-2011 og Forbruksundersøkelser 1976-2009.

Mettede, trans og flerumettede fs (E%). Forbruksundersøkelser (arbeiderhushold 1906-58,

1975-2009 gjennomsnittshusholdningen)

0

5

10

15

20

25

1890 1910 1930 1950 1970 1990 2010

Mettede

Trans

Flerum

Kjøttforbruk etter dyreslag samt grensehandel,

Matforsyning, kg per person per år.