Læringspsykologi:Relevans og betydning medutgangspunkt i et eksempel

Frode SvartdalUiT Oktober 2013

Prokrastinering

• Utsettelsesatferd, somling• Gjennomføring forsinkes:

– Gjennomføre studiene– Få ferdig en innlevering– Vaske gulvet– Pakke før man skal dra– Trene– …– …

1) Bestemt meg for å gjøre noe2) Gjennomføringen går sakte

Latin prōcrāstināre to postpone until tomorrow, from pro- 1

+ crās tomorrow

ProkrastineringÅrsaksforhold

– Kognitive• Hvordan man tenker rundt oppgaven (små skritt vs. en uoverkommelig

oppgave)• Biases (“jeg jobber best under stress”)

– Affektive• Aversivt å ta fatt på en så stor oppgave• Perfeksjonisme (“det jeg gjør MÅ være perfekt”)• Angst for å mislykkes

– Motivasjonelle• Mestring• Konkurrerende aktiviteter

– Sosiale• Rollemodeller (U)vane

over tid

Prokrastinering = (u)vane

• Angår mange, spesielt studenter (50-90%)• Har praktisk betydning– Ting utsettes, blir ikke ferdig (eks. 40% av norske

BA-studenter er forsinket med studiene)– Ting gjøres dårligere (eks. dårligere karakterer)

• Helsemessige konsekvenser– Vanemessig utsettelse stress, ubehag– Helsemessige konsekvenser (angst, følelse av

utilstrekkelighet, lav mestring, depresjon, sykdom)

Prokrastinering = (u)vaneHelsemessige konsekvenser av prokrastinering

D. Botnmark og S. Kvalnes (2013). Prokrastinering: En studie av sammenhengen mellom utsettelsesatferd og velvære blant studenter.

Prokrastinering = (u)vane

• (U)vane = lært• Hva kan så læringspsykologien bidra med?

Prokrastinering = (u)vane (1)

• Konkurranse fra andre aktiviteter– Atferd 1: Lese til eksamen– Atferd 2: Sjekke mail, Facebook– Atferd 3: Ta en pause

Klassisk læringspsykologisk tema: Responser som belønnes, øker i sannsynlighet og fortrenger andre responser

Mekanismer:1) Pause, Facebook = Positiv forsterkning2) Det å unnslippe kjedelig lesing = Negativ forsterkning

Selvregulering

Prokrastinering = (u)vane (2)

• Selvkontroll– Atferd 1: Lese til eksamen = langsiktig mål– Atferd 2: Sjekke mail, Facebook; pause =

kortsiktige målMekanismer:

1) Pause, mail, Facebook = Umiddelbare forsterkere2) Eksamen = Langsiktig, fjern forsterker

SelvreguleringSelf regulation failure

Mekanisme:Stress bryter ned selvkontroll

Baumeister: Selvregulering - begrenset ressurs somkan brytes ned av eks. stress

Prokrastinering = (u)vane (3)

• Anstrengelse måloppnåelse– Per er ikke spesielt flink, han har alltid måtte arbeide hardt

for å nå sine mål– Anne er intelligent, og har nådd sine mål uten å måtte

anstrenge seg spesielt

Mekanismer:1) Anstrengelse måloppnåelse: Høy anstrengelse + forsterker2) Liten anstrengelse måloppnåelse: Lav anstrengelse + forsterker

Learned industriousness (Eisenberger)Learned laziness

Prokrastinering = (u)vane (4)

• Mestring– Erfaring med kontroll, å mestre verden høy

mestringstro

Mekanisme:1) Mislykkes i prestasjonssituasjoner redusert mestringsfølelse økt somling

Lært hjelpeløshetLært hjelpeløshet uheldig attribusjonsmønster Self efficacy (Bandura)

Prokrastinering = (u)vane

• Mestring– Erfaring med lav mestring redusert mestringstro økt prokrastinering

Lette oppgaver IPS

Vanskelige oppgaver IPSR 5-10 min.

Irrational Procrastination Scale (Steel, 2010)

Prokrastinering = (u)vane (5)

• Persistens (utholdenhet før man gir opp)– Lav persistens: Gir opp med en gang det blir

kjedelig mer somling– Høy persistens: Gir “aldri” opp mindre somling

Mekanismer:1) Erfaring med “enkle” belønningsbetingelser – lav persistens2) Erfaring med “komplekse/uoversiktilige belønningsbetingelser – høy persistens

3) Assosiasjon HØY ANSTRENGELSE + BELØNNING høy persistens

PREE (Partial Reinforcement Extinction Effect) Learned industriousness

Prokrastinering = (u)vane (6)

• Flukt (belønning i det å unnslippe noe aversivt)– Viktige oppgaver er ofte sliiiitsomme,

laaaangvarige = har aversive elementerMekanismer:

1) Flukt: Å unnslippe noe aversivt er belønnende (negativ forsterkning)Jobbe med pensum ta en pause = negativ forsterkning

2) Unngåelse: Å unngå noe man tror er aversivt, er belønnende (negativ forsterkning)Vaske huset jobbe med pensum senere

Svartdal & Terum (2010). Kontrafaktisk tenkning og avoidancePerry (1996). How to procrastinate and still get things done“Strukturert

prokrastinering”

http://www.structuredprocrastination.com/

http://www.improbable.com/ig/winners/#ig2011

Prokrastinering = (u)vane (7)

• Awareness = first step to overcome procrastination– Selvinnsikt i hvordan og hvorfor du prokrastinerer

• Beskrive for deg selv HVA DU GJØR• Beskrive for deg selv HVORFOR dette skaper somling

Mekanisme:Verbalisering av relasjoner mellom egen atferd og situasjoner/konsekvenser

1. “…understanding the hidden roots of procrastination often seems to weaken them” 2. Verbalisering gir mulighet til å utøve kontroll (selvregulering, planlegging)3. Verbalisering blottlegger motivasjonelle forhold

Selvregulering:1) Mål2) Monitoring3) Endring Baumeister & Heatherton, 1996

Prokrastinering = (u)vane (8)

• Biases, gale oppfatninger– “Jeg jobber best under stress”

• Self-handicapping– Handling som gjør det vanskelig/umulig å senere ta ansvar for at det gikk galt

(self-protection)• Du skal opp til eksamen, kvelden før drikker du litt for mye unnskyldning for at det

gikk galt på eksamen– Aktiv: Du gjør noe dumt kvelden før– Passiv: Du unnlater å gjøre det du burde gjøre (leser for lite)