LYSPLAN SORTLAND

Henrik Lysgaard, LAA340 2012

“En overordnet lysplan gir en helhetlig plan av et større område. Det blir gjennomført en analyse der man ser på viktige elementer som bør fremheves og lager et overordnet lyskonsept.

En overordnet lysplan brukes ofte som et utgangspunkt for videre prosjektering.”

International Lighting Systems A.S

Hva er en overordnet lysplan?

Mål og struktur

• Hvilke områder skal belyses og ønsket uttrykk de ulike stedene - ønsket effekt.

• Et poeng i lysplanen er å gi en innsikt i at “less is more”. I dette ligger det en tanke om at det ikke er om å gjøre å lyssette mest mulig. Størst effekt oppnås heller ved å være bevisst hva som ikke skal fremheves i mørket.

• Lysplanen går ikke i dybden på å anbefale konkrete armaturer, men peker på aktuelle utforminger som kan gi et moderne preg på utstyret der disse vil være godt synlige. Det er nesten umulig å komme frem til et bestemt lysutstyr uten å prøvelyssette og dette ligger utenfor denne lysplanen. Der det benyttes lysmaster, anslås høyden på disse (med grunnlag i Håndbok 264) ettersom dette har mye å si for uttrykket langs strekket. Avstanden mellom mastene gir seg selv når endelig armatur er valgt og har mindre betydning for uttrykket. Dette blir derfor ikke gjennomgått her.

Avgrensning

ByplanavgrensningOppgaveområde

N

Problemstilling“Hvordan kan en lysplan skape mer helhet i Sortland og bidra til å forsterke byens identitet?”

Mål• Skape god lyskvalitet i Sortland.

• Sikre energieffektivisering.

• Forsterke Sortlands stedsidentitet

• Riktig belysning er universell utforming

Utarbeidelsen av oppgaven baserer seg på befaring, intervju med nøkkelperson i kommunen og studier av Sortland tettsteds fysiske miljø. Veilederen “Lys på stedet” har lagt en del føringer for struktureringen av lysplanen og en rekke lysplaner og tekniske publikasjoner har fungert som inspirasjonskilde.

Arbeidsmetode

U L S T E I N V I K LY S P L A N

Zenisk

lysdesign

Bernhard Herresvei 17 0376 Oslo

zenisk@getmail.no

t: 22 14 98 95

m: 92 86 80 99

U L S T E I N K O M M U N E

10 06 2007

Belysningsplanfor Oslo sentrum

Oslo kommunePlan- og bygningsetaten

Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning

Håndbok 264VEILEDNING

LYSPLAN FOR TINGVOLLVÅGEN NORD

Utarbeidet av

Kristin Bredal - ZeniskHilde Hauge - Lyspunkt

1

LYSPLAN FOR SANDVIKA

LYSPLAN FOR SANDVIKA

VesterålsgataGang-/sykkelvei 1 - Kirken 1 - Friidrettsbane

2 - Rådhuset 2 - Tennisbane 3 - Skolene 3 - Grusbane 4 - Blåbyhallen

Handelssone: se detaljPlasskrevende handel-/boligsoneHavnesoneBoligsone

Sentrale bygninger Utendørs idrettsanlegg

Sortlandsbroen

Tegnforklaring

1

3

2

2

3

1

4

NOversikt over soneinndeling

Soneinndeling

VesterålsgataGang-/sykkelvei 1 - Ekspedisjonen

1 - Havsøyet 2 - Ellingsen-bysten

2 - Kirketårn 3 - Paviljong

TorgetKunstverk

Sentrale bygninger Sentrumsgater

Tegnforklaring

11

22

3

4

NSortland sentrum

4 - Kulturfabrikken

Handelssone detalj

LYSPLAN SORTLAND

Henrik Lysgaard, LAA340 2012

Et mangfold av ulike armaturer

Manglende sammenheng i fasadebelysningen

Mørke sentrumsgater

Gult lys og slagskygger i veibanen

Dagens situasjon

Analyse

LYSPLAN SORTLAND

Henrik Lysgaard, LAA340 2012

Kunst i sentrum gis “Heder og ære”

Eksempel på god belysning med fokus på heder og ære.

Ellingsen-bysten Havsøyet

Verdighet og invitasjonKirken gis en fasadebelysning som ikke virker blendende. Veggene “vaskes” med egnede lyskilder. Det antas at det kan brukes LED Wall Washer lyslist som monteres i takutspringet og rettes nedover langs veggene. Alternativt kan det være mulig å oppnå ønsket effekt ved å belyse underifra og oppaver veggen. Dette må avgjøres på en prøvelyssetting.

Plassen rundt kirken belyses med lave lysmaster med LED-lys. Mastehøyde settes til 4 m. og armatur kan være SiCOMPACT A2 MINI LED fra Siteco.

Fasade- og plassbelysningen skrus av i tidsrommet 24.00-06.00 i tråd med mål om dynamisk belysning og energieffektivisering.

Under: Dagens situasjonTil høyre: Konsept

Konsept

“I lys av byen”

Trygg

Identitetsfremmende

Fremtidsrettet

• Mørketid - mørke rom - dynamisk lys

• Miljøprofil- LED- dynamisk lys

• Funksjonell belysning

• Handelssted - handlegater - turisme

• Blåby- “den blå timen” - utvalgte elementer

• Havbruk - sjøfronten

Lyssetting med blått lys i skumrings- og demringstimen. I mørketiden settes disse timene til 07.00-08.00 og 16.00-17.00. Dette er tider da byen er i aktivitet, med reise til jobb eller skole.

Utover disse timene vil den kunstige belysningen ha et mer tradisjonelt uttrykk. Den blå timen vil dermed understreke at blåbyen skifter uttrykk i mørket. Byens andre identiteter er i dag lite synlige i dagslys og blir på denne måten fremhevet i mørket ved å fokusere mindre på byen som en blå by.

“I lys av byen”Konseptet “I lys av byen” handler om å lyssette på byen premisser. Byens særegenheter og identitet skal legge føringer for lysplanen. Konseptet kan deles i tre:

• Trygg• Identitetsfremmende• Fremtidsrettet

Disse tre delene skal legge føringer i de ulike lysprosjektene og skal sikre at målene blir ivaretatt. Noen steder vil det gis konkrete løsninger og andre steder vil det være behov for ytterligere analyser. Dette betyr at lysplanens løsningsforslag vil variere fra å gi informasjon om ønsket effekt noen steder, mens den andre steder løfter blikket og angir sentrale faktorer ved utarbeidelse av et lysanlegg eller en detaljert lysplan.

LYSPLAN SORTLAND

Henrik Lysgaard, LAA340 2012

Møtet med sjøen og nattehimmelenSortland har vendt ryggen mot sundet. Byen trenger en skikkelig strandsone med rekreasjonsmuligheter. En helhetlig lysplan for hele strandsonen vil bidra til sammenheng i bybildet. Bilde fra Fredrikstad.

Veggmontert belysning kan gi et godt lys med minimalt blendende effekt.

Lysmaster kan fort virke påtrengende og i veien på smale passasjer.

Pullertbelysning konsentrerer lyset lavt og er en lite ruvende løsning. Dette prinsippet kan fungere der det legges til rette for å betrakte nattehimmelen.

Et ansikt utad og en invitasjon

Handel og bolig i samspill

Strandsonen skal være byens ansikt utad. Dagens nattebilde viser Sortland som en lysende gul masse. Byen trenger et nytt ansikt utad med utvalgte høydepunkter.

Til høyre: Visualisering av Ekspedisjonen med fasadebelysning.Under: Dagens situasjon viser Sortland som en lysende gul masse.

Torget i fremtidenTorget i Sortland er forholdsvis stort og domineres i dag av midlertidige flyttbare elementer. Det er satt igang en prosess om å gjøre noe med torget og det lages derfor ingen ny belysningsplan for det eksisterende torget. Istedet pekes det på gode eksempler på torg fra andre byer. Det er mange muligheter innen belysning og det er interessant å merke seg det kunstige lysets evne til å forandre uttrykket på et uterom.

Ved Frederiksberg stasjon i Danmark er det brukt GOBO på uterommets gulv. Dette er en effektfull belysningsmetode som kan forandre uttrykket til et belegg fra slik det fremstår i dagslys.

En fremtidig grøntforbindelse fra sentrum til marka kan bli et flott lysprosjekt

Illustrasjon fra Finland.

Dundee city center i Skottland har flere typer belysning. Her finner vi funksjonell belysning av gulvet, fasadebelysning, belysning av trær, belysning av fontene og julebelysning.

´0 25 50 75 10012.5

Meters

Sortland KommuneTeknisk / Geodata

Flybilder 2008

8/28/20121:2,000

Sortland sentrum

N

Rådhuset

Kirken

Sentrum

Hurtigrutekaia

Det må skapes en forbindelse mellom Hurtigrutekaia og sentrum. Denne skal understrekes med lys og danne en “lys-sti”.

Sortland i fremtiden

www.fagerhult.se

Området sør for sentrum preges av plasskrevende handel, men er stadig under utvikling. Det bygges nye boligkomplekser og utfordringen er å klare å forene de ulike interessene.

Ved å finne frem til definerbare områdetyper og lage et sammenhengende lysprosjekt for disse, vil det være mulig å nærme seg et samspill mellom handel, industri og bolig.

Eksempel til venstre illustrerer en godt opplyst parkeringsplass ved et boligkompleks. Under vises prinsippet for denne belysningen.

Prinsipper for belysning av strandpromenade

LYSPLAN SORTLAND

Henrik Lysgaard, LAA340 2012

Funksjonell belysning gjennom tre prinsipper

Vesterålsgata - “Trygt og dynamisk” Sentrumsgater - “Diskret og funksjonell” Boligområder - “Riktig skala”

Sentrumsnært:Separate belysningsanlegg gir optimal belysning på både kjøreveien og gang-/sykkelveien. Gang-/sykkelveien brukes aktivt for å ferdes mellom sentrum og boligområdene og trenger derfor god belysning.

Denne måten å belyse skal gi inntrykk av at det ferdes flere myke trafikanter i området og at hastigheten skal ned.

Sentrumsfjernt:Ensidig belysning som dekker både kjørevei og gang-/sykkelvei. Gang-/sykkelveien benyttes ikke like intenst som i den sentrumsnære sonen og det kan aksepteres en viss skyggedannelse fra trekronene. Trerekken finnes dessuten først og fremst i den sentrumsnære sonen.

Gang-/sykkelvei: Mast: plasseres minimum 1m. fra asfaltkant. Mastehøyde 4m.Armatur: SiCOMPACT® A2 MINI LEDKjørevei: Mast: plasseres minimum 3m. fra hvit kantlinje. Mastehøyde 6m.Armatur: SiCOMPACT® A2 MIDI LED

Fellesanlegg:Mast: plasseres minimum 3m. fra asfaltkant. Mastehøyde 10m.Armatur: SiCOMPACT® A2 MIDI LED

Boligområdene har i dag generelt sett svært høye lysmaster. Dette ser overdimensjonert ut og virker lite harmonisk med stedet. Flere steder finnes fortsatt natrium høytrykkslys med svært gult lys og dårlig fargegjengivelse. Det anbefales å gå over til LED-belysning for å få ned driftskostnadene, samtidig som det oppnås et mye bedre lys som er hvitere.

Det er litt ulikt gatesnitt de forskjellige områdene, men under følger et prinsipp for et typisk boligområde. I dag er armaturene flere steder festet til telefonstolpene hvor det henger ledninger. Det er ofte mulig å skifte lyskilder i gamle armaturer for å oppnå bedre lyskvalitet. Det finnes en rekke LED-lyskilder som er beregnet for dette på markedet, men dette bør ikke bli en “sovepute”. Ideelt sett burde ledningene legges i grøft for å unngå “ledningsspaghettien” i luften. Det er ikke ønskelig å ha dobbelt sett med master langs gatene.

Gatene ønskes først og fremst belyst med veggmonterte gatelys-armaturer. Disse monteres over andre etasje på bygningene eller under takutspringet der det kun er to etasjer. Dette er en diskret metode å belyse gatene på ettersom armaturene blir lite synlig.

Der det ikke er mulig å montere armaturer på en vegg, velges en løsning med lysmaster. Disse bør være 6 meter høye for å tilfredsstille det brede gatesnittet. Mastene må heller ikke være høyere ettersom de da virker overdimensjonert eller lite harmonisk avstemt med bebyggelsen rundt.

Veggmonterte armaturer: Veggmonterte armaturer:Lysmastbelysning:

Lysmaster og veggmonterte armaturer utfyller hverandre.Sentrumsnært: Sentrumsfjernt:

Lyspunkthøyde: ca. 6m.Armatur: SiCOMPACT® A2 MINI LED med brakett for veggmontering.

Lyspunkthøyde: ca. 6m.Armatur: SiCOMPACT® A2 MINI LED

Prinsippsnitt for et typisk boligområde.Hvitt lys med god fargegjengivelse. Lyspunkthøyde er 5m.

Eksempel fra Trondheim viser før- og etterbilde av gatebelysningen. Her er det valgt LED.

Eksempel fra Trondheim viser god gatebelysning.

LYSPLAN SORTLAND

Henrik Lysgaard, LAA340 2012

“Den blå timen”

Bygningene i tilknytning til skolekvartalet, rådhuset, blåbyhallen, ekspedisjonen og den kommende kulturfabrikken er eksempler på bygninger med en sentral funksjon i Sortland. Det er dessuten elementer i miljøet rundt bygningene som kan gis oppmerksomhet.

Visualisering av rådhuset som eksempel.

Fasade- og effektbelysning:I konseptet for paviljongen lyssettes hele konstruksjonen utenfra. Det er viktig å forankre det man belyser til bakken. Taket er et viktig kjennetegn for en paviljong og må derfor også markeres. Det benyttes hvitt lys med god fargegjengivelse og det skal etterstrebes å skape minst mulig strølys.

For å gjøre lyssettingen spennende og tredimensjonal lyssettes rommet inne i paviljongen. Dette vil kunne ha en inviterende effekt.

Paviljongen:

Dagslys

Konsept med hvitt lys

Konsept med blått lys

Kirketårn:Sortlandsbroen:Tårnet ved minnelunden lyssettes utenfra og for å gjøre lyssettingen spennende og tredimensjonal lyssettes også rommet inne i kirketårnet. Dette vil kunne ha en inviterende effekt på folk og det må derfor påses at området rundt ikke blir et mørkt hull med potensielle farer.

En målsetting er at Sortlandsbroen skal være et symbol på handelsstedet Sortland. Dette er forbindelsen som leder besøkende over sundet. Samtidig blir dette Sortlandsportalen for turister på Hurtigruten. Det er sentralt å lyssette slik at broens særegenheter fremheves, samtidig som helheten ivaretas.

I konseptet er hvelvingene lyssatt. Det er disse som utgjør portalen for båttrafikken og Hurtigruten. I tillegg kan en slik måte å lyssette broen på gi en viss dybde selv om materialet er glatt betong. Dermed vil ikke broen fremstå like massiv og industriell som om alle sider hadde vært lyssatt.

Konsept med blått lys. Slik kan det se ut i “Den blå timen”

Lyssetting med blått lys i skumrings- og demringstimen. I mørketiden settes disse timene til 07.00-08.00 og 16.00-17.00. Dette er tider da byen er i aktivitet, med reise til jobb eller skole.

Utover disse tidene vil belysningen være ordinær. Blått lys er lite funksjonell og bør dermed ikke vedvare.