Redefinering av “Næringsparken” LAA340, Blå og grønne strukturer i urbane miljøer: Individuell oppgave fase 2. Bård Sødal Grasbekk

2

INNHOLDSFORTEGNELSEForside

Innholdsfortegnelse

Innledning: Redegjørelse for innfallsvinkel, problemstilling og definisjoner

Analyser og registreringer: Det naturgitte og det menneskeskapt

Løsmassekart

Blå og grønne strukturer

Bedriftene på næringsområdet

Kjærlighetsstien, gravlunden og bostedplass fra jernalderen

Miljøestetisk teori

Inspirasjon og referanser

Utformingsprosjektet: Innramming og tilrettelegging

Planillustrasjoner for ny situasjon 1:5000:

Næringsformål og kulturminne

Blågrønn struktur

Intervensjon: Tyngre og lettere inngrep

Forventet suksesjon etter foreslåtte intervensjoner

Modell perspektiv:

Helhetlig: vest - øst

Detalj: Nytt oppholdsrom i sentrum av prosjektområdet

Detalj: Utsiktsplattform på Selnes

Perspektiv: Selnesmyra

Perspektiv: nord - sør, over Markveien

Perspektiv: sørvest - nordøst

Epilog

Kilder

Store bygningsvolumer på næringsområdet kan betraktes fra stien som går langs Selneselva. På grunn av lang avstand virker de ikke dominerende på landskapet ved elva. Foto BSG.

1

2

3

4

4

5

6

7

8

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

23

3

Blå og grønne strukturer

Kurset har handlet om hvordan vann og vegetasjon henger sam-men med en rekke praktiske og økologiske utfordringer i urbane, eller tettbygde områder. Med klimaforandringene er det spådd å komme mer nedbør i store deler av Norge, og det viktig at landskapsarkitekter idag lærer å ta hensyn til overvann i arbei-det sitt. Ved å utvikle løsninger som imøtekommer problemene knyttet til store vannmengder er det også mulig å benytte van-net som et estetisk element i uterom. Når det brukes vegetasjon i disse løsningene kan landskapsarkitekter samtidig bidra til å forbedre livsvilkårene til andre arter og slik motarbeide tap av bi-ologisk mangfold. Norge har som kjent forpliktet seg til å stoppe tapet av biologisk mangfold. Åpne overflatevannsløsninger kan etableres som del av grønne korridorer, og med det etablere gode forbindelseslinjer og ferdselsårer for befolkningen. Dette kan bidra til å skape trivsel og god helse i befolkningen, ved å tilrettelegge for ferdsel til fots eller med sykkel. Hvordan de blå og grønne strukturene kan oppleves er det jeg har valgt å jobbe med i denne oppgaven.

Oppgave- og områdeavgrensning

Oppgaveområdet er avgrenset for å omfatte et areal regulert til lager- og industrivirksomhet nord for Sortland sentrum (heretter omtalt som næringsområdet). Avgrensningen åpner for å job-be med næringsområdets møte med våtmarken og Selneselva, samt hvordan “næringsparken” kan utvikles for å bli mer attrak-tiv for befolkningen. Min oppgavebesvarelse er todelt. For det første har jeg valgt å utforske potensialet for verdifulle estetiske erfaringer i næringsområdet, der man ikke har tatt spesielle hen-syn til estetikk. For det andre har jeg utviklet en overordnet plan, der tyngden i det ble lagt på hovedgrepene.

Ved å være et større utbyggingsområde på Selnesmyra har jeg arbeidet med en del praktiske problemstillinger knyttet til blå og grønne strukturer. Oppgaveavgrensningen åpnet for å jobbe med næringsområdets møte med boligområder, marka, myra og Selneselva da næringsområdet grenser mot disse.

Noen ord om min innfallsvinkel

Allerede i utgangspunktet var det klart for meg at dette området var kontrastfylt i sin sammensetning av ulike materialer og mil-jøer. Det var også mange ulike følelser som ble vekket i meg da jeg var på befaring der, og dette ga meg et ønske om å beskrive oppgaveområdet og mulighetene for estetiske erfaringer der. Det er kanskje mer realistisk å tenke seg utvikling av estetiske kvaliteter i sentrum, eller områder som er viktig for turismen. Men det er ikke noen selvfølge at det ikke også et næringsom-råde skal utvikles for å være mer tilfredsstillende estetisk.

Jeg tenkte videre på hvilken bagasje vi som landskapsarkitek-turstudenter har med oss til prosjektene våre på Sortland. Med vår urbane og nokså akademiske sensitivitet kom vi til Sortland, der noen av oss lot oss sjokkere over mangelen på vegetasjon og arkitektur i sentrum av Sortland. Vi kom for å analysere de eksisterende forhold og kvaliteter, og har nå jobbet videre med å ordne opp og rydde vekk noe av det som kan anses som skjemmende før nye praktfulle anlegg har blitt prosjektert. Jeg

har med min spesiell interesse for filosofisk estetikk tenkt kritisk rundt denne balansegangen i valg mellom å fjerne og å legge til.

Vi har ikke fått blanke ark i oppgaven, og det ville være et sær-deles drastisk grep å fjerne alle eksisterende strukturer og kvaliteter, vakre som skjemmende, for å lage noe helt nytt. Min personlige overbevisning er at det som regel er av det gode å bevare noen eksisterende strukturer, enten som rammer for det nye eller som referanser til en svunnen tid. Det gir prosjek-tene forankring, og en karakter av å være mer reformatoriske enn revolusjonære. Da vil man kanskje også lettere kunne få en god mottakelse av prosjektet hos lokalbefolkningen og de øvrige lokale interessenter.

I oppgaven min har jeg valgt å gjøre minimale endringer i den eksisterende bebyggelsen på næringsområdet, men heller se på de eksisterende strukturer som grunnlag for en slags ramme jeg har jobbet videre med. Jeg anser ikke dette for å være et transformasjonsprosjekt, der et område skal gis en helt ny funks-jon, men et utviklingsprosjekt, for å bringe næringsområdet inn i den tiden vi lever i idag og videre på en økonomisk, sosialt og økologisk bærekraftig måte.

Begrepsforklaring

Enkelte ord som går igjen i oppgaven og er spesielt viktige for forståelsen av oppgaven forklares forsøksvis her, i kategorisk rekkefølge. Filosofisk estetiske begreper forklares mer grundig i den humanistiske del 3, i seksjonen for miljøestetisk teori. Det må tas forbehold om at det kan være uenigheter om definis-jonene. Disse definisjonene tilbys for å få en bedre forståelse av hva undertegnede ønsker å uttrykke:

Blågrønne el. blå og grønne strukturer: Sammenhengende drag preget av vann (blå) og vegetasjon (grønn). Et planfaglig be-grep som benyttes for å hanskes med utfordringer knyttet til økt nedbør, overflatevann, biologisk mangfold, og trivsel i befolk-ningen.

Spontanvegetasjon: Stedegen eller stedstilpasset vegetasjon som etablerer seg i et område uten direkte medvirkning av men-nesker. Denne kan være ønsket eller uønsket. Uønsket spontan-vegetasjon i lavere plantesjikt kalles ofte for kratt eller ugress.

Suksesjon: Utvikling av plantesamfunn over tid. Inngrep i natur-miljø som endrer vekstbetingelsene for planter kan føre til at mil-jøet over tid domineres av andre arter enn dem som var der opprinnelig. Suksesjon er prosessen som over tid for eksempel gjør en drenert myr til skog.

Estetikk: Læren om hvordan vi forstår og erfarer verden gjen-nom sansene. Estetikken regnes som en filosofisk disiplin, ved siden av etikk.

Estetisering: En anvendelse av estetiske tilnærminger og metod-er som kan virke forenklende og ensrettende. Det er ofte snakk om en estetisering av samfunn eller hverdagsliv, størrelser som tradisjonelt ikke har vært gjenstand for estetiske undersøkelser. Miljøestetikk: En gren av estetikken som mer spesifikt tar for seg

hvordan vi forstår og erfarer miljøer: Dette i motsetning til kunstfi-losofi som tar for seg forståelse og erfaring av kunst.

Næringsområde: Et avgrenset område tiltenkt næringsvirksom-heter. Dette ønskes i oppgaven å åpnes opp for befolkningen og bli anlagt med fasiliteter som gjør at vi i denne sammenheng kan kalle det for en «næringspark».

Næringsparseller: De sammenhengende tomter i næringsom-råde som er rammet inn og delt opp av den offentlige strukturen, med gangveinett og andre funksjoner, som planlegges i dette prosjektet. En næringsparsell kan bestå av en eller flere tomter til næringsformål.

Næringspark: Et offentlig tilgjengelig næringsområde som til en viss grad er tilrettelagt for ikke-kommersielt besøk. Næring-sparker kan lukkes etter arbeidstid dersom det er nødvendig. Da parkbegrepet i dag gjerne assosieres med en viss grad of-fentlighet og et knippe offentlig tilgjengelige fasiliteter, velger jeg i denne oppgaven å definere næringsparken, som et offentlig tilgjengelig næringsområde tilrettelagt for besøk også av andre en dem som arbeider eller handler der.

Randland: Et mer eller mindre definerbart utkantområde, mellom det urbane og det rurale, kjennetegnet av forgjengelighet, man-gel på overordnet estetisk hensyntagen, heterogenitet med en stor spenning mellom kompleksitet og enkelhet: Enkelheten kan representeres av bestanddeler som store enhetlige volumer og arealer, som parkerings- og lasteplasser og varehus: Komplek-siteten kan representeres av spontanvegetasjon og varierte in-frastrukturelementer. Randland er betegnende for områder som tradisjonelt ikke har blitt ansett for å være verdifulle i seg selv. Begrepet er poetisk og beslektet med det mer kjente begrepet randsone, som benyttes om en overgangssone mellom ulike landskapstyper som myr og fastmark. Randland er en egen oversettelse av det engelske begrepet Edgelands.

Problemstilling og andre spørsmål:

Hvordan kan næringsområdet tilrettelegges for verdifulle es-tetiske erfaringer?

• Hvordan er området idag? Hvilke kvaliteter finnes? Hva kan gjøres annerledes? Hvordan kan nye estetiske kvaliteter?

• Hvordan burde en eventuell utvidelse av næringområdet foregå? Burde det etableres en buffersone mot Selneselva? Er det mulig å redusere asfaltarealene? Hvordan kan takar-ealer utnyttes? Hva kan kreves av bedriftene?

• Hvordan ble det myr i her? Hvordan bidrar eller påvirker myrområder det lokale vannkretsløpet? Hvilken rolle spiller Selnesmyra for det lokale biomangfoldet? Er det økologisk forsvarlig å regulere myrområder for utbygging og utvidelse av områder for næringsvirksomhet? Hvilke muligheter finnes i myrområdet? Og hvor mange modifikasjoner av det op-prinnelige miljøet er det hensiktsmessig å utføre?

• En siste underproblemstilling er å redefinere næringsparken og gi stedet et navn.

INNLEDNING

“Serious mistakes will occur if one ignores the fact that values are specific to a particular location.”

- Marcia Muelder Eaton

Sitatet fra Carlson & Lintott red. (2008) s.352.

Stille vann speiler himmelen en morgen. Tatt fra en av gangbroene over Selneselva. Foto: BSG.

4

ANALYSER OG REGISTRERINGER: Det naturgitte og det menneskeskapte

En selvbærende portalmast ruver over grusstien: Statnetts standard stålmast med innvendige barduner. Foto: BSG.

5

Sortland domineres av grønne flater, som består av skog, myr, jordbruk, hager, parker/uterom og grønne elementer. Langs havnepromenaden og sentrumskjernen er der vi finner at gråflater dominerer. Flatene er ofte parkeringsplasser, i sammenheng med industri og næring eller grå uteoppholdsarealer. Innimellom de grå flatene finner vi grønne elementer som trerekker og planteurner. De grå flatene i sentrum innbyr ikke til opphold, men områdene har et stort potensial for å imøtekomme behov for opphold. I Sortland er det store grå arealer som tilsynelatende er ment å møte parkeringsbehovene for handel og pendlere. En viktig del av sentrumsutviklingen er fordeling av arealer til bygging av næring/industri, boliger, offentlige formål og kultur og fritid. I Sortland blir i hovedsak arealer som skog, myr og jorder regulert om til disse formålene. Samtidig regulerer de også for boliger langs havnepromenaden. Eksisterende leiligheter langs havnepromenaden gir et privat inntrykk av en promenade som er offentlig, og fungerer derfor ikke etter hensikten.

Størstedel av Sortland ligger i herdighetssone H5, men høyere i terrenget er herdighetssone H6 gjeldende. Det er også en markant forskjell i vekstforholdene knyttet til vind og vær. Vi fant at vindutsatte terrengflater har jevnt over en mer kortvokst og snau vegetasjon. Det kan derfor tenkes at nyetablering av skog i åpne arealer tar lang tid. Sortland er omgitt av store skogsarealer, og det er enkelte små frittvoksende skogsarealer også innenfor byens utstrekning. Skogsarealene varierer i uttrykk, med ulik sammensetning av flora og fauna. Husdyrbeite i store skogspartier gir god framkommelighet for turgåere og et åpent preg. Innimellom begyggelsen finnes det flere parkområder. Her inkluderes kirkegårder, lekeplasser og idrettsanlegg under åpen himmel. Det er varierende kvalitet på parkområdene, og en variasjon av formale uttrykk. Det finnes mange åkerlapper rundt Sortland, og noen også innenfor byens utstrekning. Disse gir området et landlig preg. Både i og omkring Sortland kan dette bidra til en føkekse av nærhet til primærnæringene for befolkningen. I værutsatte områder og høyt i terrenget er vegetasjonen kortvokst og snau. Hagene bidrar med stor variasjon til vegetasjonsmangfoldet i byen. Små lekeplasser som finnes i boligområdene er også tatt med som en del av disse feltene. Havet setter sitt preg på landskapet, og er synlig fra store deler av Sortland. Det er i seg selv en viktig ferdselsåre, men fungerer også som en ramme på bebyggelsen. Myrområdene fordrøyer mye vann, men oppleves litt utilgjengelige for turgåere. Det er likevel mange opplevelseskvaliteter i disse områdene. Kringelmyran/Strandmyran øst for Sortlandsundet er regionalt og nasjonalt viktige naturområder.

Skog

Privat

Offentlig

Vann

Bekk/Elv

Sjøen - marka

Sentrum - marka

Grense mellombebygde og ube-bygde områder

Skog

Hager

Park

Vann

Åkre

Våtmark

Eng / Lynghei

Grå arealer

BLÅ OG GRØNNE STUKTURERBlågrønn struktur

Vegetasjonstyper

Skog

Park

Åkre

Eng / LyngheiVann

Hager

Myr

Grå arealer

6

BEDRIFTENE PÅ NÆRINGSOMRÅDETSelskaper registrer hos gulesider.no og/eller nettkatalogen.no. Med forbehold om at enkelte av bedriftene er nedlagt eller overlappende.

Markvegen

#9, J V Eiendom AS#11, Mur & Malerteknikk AS, http://www.mmt.as/, 76 12 44 20, Mur & Malerteknikk AS ble etablert i 2003 og tilbyr i dag tjenester innen mur og malertjenester i Vesterålskommunene.#16, Markveien 16 AS, #16B, ?#16C, ?#17, GK Norge AS avd. Sortland, www.gk.no, 76 11 18 30, #17, Elektro Installasjon AS, www.elektroinst.no, 76 11 06 20, elektroentre-penør som er autorisert elektro- og teleinstallatør. #17, VVS installasjon AS, 76 12 41 00#17, Veterinær Therese Berger, 22 50 48 56#17, Robertsen Eiendom AS og Robertsen Invest AS, 76 12 41 00 #17, Akta Eiendom AS, 76 11 06 20 #18, Iparsell AS, #18, Vesterålen Storkjøkken, http://www.vesto.no/, 93 27 20 01, Vesterålen storkjøkken driver med salg og service på storkjøkken utstyr. Primære om-råder er Vesterålen, Lofoten og ditriktene rundt.#18, Markveien 18 AS, 76 11 12 60#18A, Tadri Leknes AS#18, Se Gruppen AS, 95 19 49 60, http://www.se-gruppen.no/, (Sortland Entrepenør)#18, Se Regnskapsservice AS, (Sortland Entrepenør), 95 19 49 60 #18, Vesterålsbetong AS (Fakturaadresse), 76 12 86 08 #18A, XL-BYGG Sortland AS, 48 01 73 20#18B, XL-BYGG Sortland AS?#18C, Sortland Entrepenør AS, www.s-ent.no/, 95 19 49 50 / 76 11 12 90, Sortland Entreprenør utfører de fleste typer bygg- og anleggsprosjekter.#22, Permo-Nor, 76 12 30 75#25, Hålogaland Varmeservice AS, 76 12 00 29#25, Mørkved Regnskap V/e Paulsen, 76 12 84 00#25, Ingeniør Siviløkonom Ulf Ovik. Ovik Eiendom AS og Bjørn Ovik AS, 76 12 35 55 #32, Bulldozer Maskinlag Eiendom AS, Bulldozer Maskinlag Produksjon AS og Bulldozer maskinlag AS, http://www.bulldozer.no/, 76 11 08 00, Bulldozer Maskinlag er et veletablert maskinentrepenørfirma som holder til på Sortland. Vi har lang og bred erfaring fra de fleste fagområder innen tradisjonell entre-penørvirksomhet.#32, Sigerfjord Sand AS, 76 11 08 00 #36, Statens vegvesen, Region nord, Sortland, trafikkstasjon, www.vegvesen.no, 02 03 0#44, Vesteråls Asfalt AS, http://www.vesteralsasfaltas.com/, 90 69 49 93, #44, Kai & Anlegg Entreprenør AS, 76 12 18 44#44, Nordlandhus Vesterålen AS, 90 29 61 00

Verkstedvegen

#1, Norsk Scania AS avd Sortland, www.scania.no, 76 11 10 70#2, Ahlsell Norge AS avd Sortland, 51 81 85 00#3, Karl Strømme, http://bilinord.no/, Bilforhandler, 76 11 32 00, #4, Sortland Bil AS, 45 60 11 37#4, Sortland Antirust & Bilpleie AS, 45 60 11 37 #5, Energihuset Sortland AS, 76 20 30 00, #5, Nilsson Haras AS, rørlegger, 76 20 30 00? #6, Auto 3000 Sortland AS, 76 11 31 30

7

KJÆRLIGHETSTIEN, GRAVLUNDEN OG BOSTEDPLASS FRA JERNALDERENDet er tre bekker som renner til Selneselva: Litlevasselva, Storvasselva og Ånstadelva. De renner fra heiene i marka, ned til Selnesmyra. Myra tilføres vann med tilsiget fra høyden. I Selnesmyra er det et stort sumpaktig område med et tjern, kaldt Grevtjørna. Selneselva slynger seg gradvis ned mot stranda, og på sin vei renner den under noen gangbroer Markveien og Vesterålsgata. Det er opparbeidet et sti i forbindelse med Selneselva. Av noen er den kalt kjærlighetsstien (kilde: dokumentet “Aktuelle tomter og tema – Sortland tettsted”).

Den skiller seg fra lysløypa blant annet ved ikke å ha lysmaster, men også ved å være smalere og mer varsom for terrengforandringene på sin vei. Stien er noen steder nedslitt og rufsete, med duker eller sekker som er lagt under sanden stikker frem i dagen. På stien kan man vandre fra parkeringsplassen ved gravlunden i Selnes nord langsmed elva, som egentlig er en bekk, opp til lysløypa og fortsette innover marka, opp på heiene og inn i den storslagne Vesterålsnaturen.

Det hadde vært flott om kjærlighetsstien kunne knyttet marka med heiene og Sortlandssundet sammen. I dag slutter den ved parkeringsplassen, og en avstikker i nord deler seg i stier som går bort til kirkegården eller ut i jordbruksarealene nordover.

Øst for gravlunden, på motstående side av bekken, finnes det et automatisk fredet kulturminne, i kategorien bosetning-aktivitetsområde, da det ble registrert kokegrop og stolpehull fra jernalderen (kilde: www.kulturminnesok.no). Kanskje kjærlighetstien kunne kveilet seg om gravlunden, og knyttet til seg jernalderminnet, på sin vei mot havet.

Det er tatt spesielle hensyn til universell utforming første del av Kjærlighetsstien og med en avstikker ned til bekken rett vest for gravlunden. Et ledetau er etablert i håndhøyde for blinde og svaksynte, og stien er slak og egnet for rullator- og rullestolbrukere. På tross av funksjonsnedsettelse skal det være mulig å nyte naturen, og det er godt slike hensyn er blitt tatt. For å spille litt videre på dette, kan det være mulig å gjøre et beslektet grep for å gjøre sundet mer tilgjengelig.

Vesterålsgata er i dag en stor hindring for å kunne føre stien helt ned til fjæra. Kanskje det er mulig å finne en kompromissløsning her, som ikke krever noen store inngrep i veien eller fjæra? Kan det for eksempel etableres en rampe og utsiktsplattform, nedenfor og videre øst for jernalderminnet, som løfter folk opp over veien, så de selv kan knytte sammen sundet og heiene? En slik plattform vil, i motsetning til en gangbro, ikke slippe folk helt over til fjæra. Det er kanskje ikke så ille at folk ikke kommer ned til fjæra akkurat her. Slike ramper/utsiktsplattformer har vært svært populære og vellykkete elementer i flere av Statens Vegvesens turistveisprosjekter. Det er ikke nødvendig å bygge noe så stort og spektakulært her, snarere tvert imot. Det er ønskelig at inngrepet respekterer landskapet, og må dermed dimensjoneres deretter. Men dersom det skulle anlegges en gangbro over Vesterålsgata her, kunne den gjerne ha dreid seg mot nord og i en bevegelse krysset utløpet av Selneselva. Sammen med andre tiltak for å forbedre ferdsel i fjæra, kunne broen gjort det mulig å spasere langsmed fjæra nordover. I forbindelse med disse tiltakene, enten man ønsker en utsiktsplattform eller en gangbro over Vesterålsgata, kunne man ha utviklet plattformen som et nes. Denne kan kalles “Nye Selnes”.

8

Jeg har i undersøkelsen om hvorvidt næringsområdet kan by på verdifulle estetiske erfaringer, måttet jobbe litt med estetisk teori. Her vil det redegjøres for noen av de mest relevante estetiske begrepene i denne sammenheng.

Estetisk verdsettelse og estetisk erfaring

En av estetikkens grunnleggere, Alexander Gottlieb Baumgarten innleder sitt magnum opus “Aesthetica” (1750) med å slå fast at “Estetikken er vitenskapen om den sanselige erkjennelse” (Bale & Bø-Rygg 2008, s. 11). Med andre ord kan estetikken sies å handle om hvordan vi forstår og erfarer verden gjennom sansene. Erfaringene kan verdsettes på flere måter, og gjennom flere tilnærminger eller strategier. Det har blitt skrevet mye og mangt om hvorvidt det finnes en korrekt estetisk tilnærming eller smakstandard. Her kan vi nøye oss med å slå fast at det finnes flere måter å kartlegge kvaliteter, og at det kanskje er lettere å enes om en korrekt tilnærming i verdsettelsen av kunstobjekter enn bygninger i et næringområde og andre nytteobjekter som ikke er ment å verdsettes estetisk.

Hva involveres så i den estetiske verdsettelsen? En gjengs oppfatning av estetisk verdsettelse involverer de tre momentene: 1. objekt, 2. subjekt/betrakter og 3. sosial praksis/smakstandard. Og for enkelhets skyld forholder benyttes disse kategoriene videre i teksten.

Næringsområdet er ikke anlagt for å bli vurdert estetisk. Likevel kan det bli vurdert som dette, både i sin helhet og sine bestanddeler hver for seg, da alt i prinsippet kan vurderes som estetiske objekter (Carlson 2009, s. 39). Dette gjelder uansett om man har en estetisk holdning preget av interesseløshet eller ikke. Oppfatningen om at alt kan vurderes estetisk ble utviklet sammen med den interesseløse holdningen. Interesseløshet har stått sentralt i den estetiske tradisjon helt fra grunnleggelsen av estetikken som egen disiplin under opplysningstiden.

Shaftesbury skilte mellom verdsettelsen av objekter for deres skjønnhet og begjæret etter å inneha eller eie det. Dette var spesielt viktig for den estetiske verdsettelse av natur, som vakker i seg selv, uavhengig av naturens økonomiske nytteverdi. I Kants estetikk står økonomi og estetikk mot hverandre som fundamentale motsetninger, og han snakker om den rene dømmekraften som er fristilt fra praktiske og partiske hensyn. Nytteobjekter bør på samme måte som andre objekter ifølge Kant vurderes estetisk etter den nytelsen de kan vekke for sin egen del som form eller formmessig representasjon og ikke etter hvor godt de fungerer som midler til å nå mål. Om objektene er nyttige og har et formål er for ham dermed irrelevant for deres estetiske verdi. Både Shaftesbury og Kant var bekymret for utviklingen der skjønnhet blir redusert til ønskverdighet og praktisk nytte (Fredriksson 2010-2011, s. 96-99). Det går også an å vise til tenkere tilbake til platon, som skiller skjønnheten fra det praktiske, men det er ikke nødvendig å gå så dypt inn i historikken her. Interesseløshet har blitt kritisert for å skape et til tider problematisk skille mellom estetiske og etiske vurderinger (Carlson & Parsons 2008). For å se litt nærmere på det problematiske med dette skillet er det to momenter jeg vil trekke frem her. 1. Hva kunnskap

om et objekts funksjon betyr for den estetiske verdsettelsen, spesielt av bruksgjenstander og andre ting vi omgir oss med i hverdagen. I forbindelse med dette aspektet ved verdsettelsen forklares begrepet estetisk egnethet. 2. Hvordan et sted kan virke fremmedgjørende eller gi oss en følelse av å høre hjemme. Her vil tilretteleggelse og avgrensning av områder for folk som bor i nærheten ha mye å si. Stedfølelse og hvorvidt man føler seg hjemme et sted vil, på tross av all verdens tilrettelegging, i siste instans avhenge av personlige holdninger.|Estetisk egnethet

Allen Carlson og Glenn Parsons skriver i sin bok Functional Beauty, om hvordan objekters form kan anses å være mer eller mindre beskrivende eller egnet for den funksjonen de har. Kort fortalt handler estetisk egnethet om et aspekt ved den estetiske erkjennelse som blir mulig med kunnskap om det estetiske objektets funskjon. Når man kjenner funksjonen, som er hva som kan forklare objektets tilblivelse og vedvarende eksistens, kan man vurdere om objektet har et formuttrykk som bidrar til vår forståelse av objektets funksjon. Det er med andre ord vesentlig i denne sammenheng å vite hva som er objektets funksjon for å kunne vurdere om dets form er estetisk egnet. Carlson og Parsons hevder at en seriøs estetisk tilnærming, som legger vekt på objektiv kunnskap, kan bidra til å oppnå en rikere og mer komplett estetisk erfaring enn den man kan oppnå uten å trekke inn slik kunnskap. En motsetning til denne tilnærmingen kan for eksempel være formalismen, som på sin side legger mye større vekt på de umiddelbare inntrykk, som farge og tekstur, samt følelser som måtte vekkes av disse inntrykkene.

Næringsområdets estetiske egenskaper:

Et sted i sparsommelighetens vold - Et sted for tøffinger?

Da alt i prinsippet kan vurderes og verdsettes estetisk, kan denne holdningen nettopp overføres også til verdsettelsen av menneskeskapte ting, som i denne sammenheng også betyr næringsområdet på Sortland. Bygg og andre konstruksjoner vurderes estetisk ofte i forhold til andre bygg, men man kan også vurdere noe umiddelbart uten å trekke inn referanser til andre ting eller kunnskap om objektet.

Lokalitet er viktig for å bestemme hvilken kontekst de estetiske objektene bør vurderes i forhold til. Næringsområdet ligger som beskrevet i analysen i periferien av Sortland by, i møte med landbruksarealer, myr og marka. Det er også en god visuell forbindelse fra næringsområdet til havet og fjellene over sundet. Spesielt Strandheia på Hinnøya har en karakteristisk profil fra næringsområdet, men også Kvalsauktinden og Svellingen.

En gjengs oppfatning i kunstverdenen er at sentrum ligger i periferien. Det er her vi finner grensesnittet mellom det kjente og det ukjente, og steder i periferien gir ofte perspektiver på hverdagslivet og det sentraliserte samfunnet. Det er noe mystisk med periferien. Drar man dit får man ofte fred fra folk, og har mulighet til å gå noen runder med seg selv, og for å få nye perspektiver på sosiale normer og krav. Det spesielle med næringsparken i denne sammenheng, er at den på sett og vis representerer kjernen av den moderne kultur: globalisert handel

og entrepenørskap. Likevel er dette et sted som gjerne ligger mørklagt og i stillhet etter arbeidstid. Kjernen er lagt til periferien av byen. Her skal bedrifter kunne holde på som de vil, innenfor lovens rammer selvfølgelig, og det er ikke stilt noen krav til hvordan de presenterer seg visuelt her. Dette står i sterk kontrast til de krav som stilles gjennom uniformeringen av personlig presentasjon som finnes i kapitalintensive virksomheters dresskode. Her finner vi altså en veldig uformell, og vilkårlig visuell profil. Det er forståelig at kommunen ikke ønsker å kvele lokale bedrifter med strenge krav til visuelle kvaliteter. Formålet med denne redegjørelsen er å påpeke hvordan de ovenfor nevnte estetiske egenskapene stedet tross alt har, kan bidra til å skape verdifulle estetiske erfaringer. Slike erfaringer avhenger av at subjektet for erfaringen åpner seg for de inntrykk og refleksjoner stedet kan mane fram.

Vi er idag bundet til industrien, ved vår avhengighet av dets kapitalistiske produkt. Denne bundetheten er noe vi kanskje aksepterer men likevel ikke vil vedkjenne oss. Vi bekjenner oss til industrien, men likevel ikke alle dens konsekvenser, I en naiv tro på at vi kan høste dens frukter uten konsekvenser. Er den en syndens virksomhet? Vekker den avsky?

Men, dersom vi ikke er oss bevisst denne avhengighet, men ser den kun som noe bestående – hva uttrykker den da? Kompromissløshet kanskje? Manndom? Et uttrykk for en økonomisk rasjonell logikk, som lover oss jobber og overflod? Da er det kanskje noe tøft der, noe fandenivoldsk, som vi kan identifisere oss med. Og henger vi så på dette industriområdet, føler vi oss kanskje kompromissløse, manndige og fandenivoldske selv.

Hvis vi ser bort ifra føleri og de assosiasjoner som kan vekkes ved kontemplasjonen av industriområdet, kan vi fokusere på et annet aspekt ved dem, for eksempel ved å stille spørsmålet om hvorvidt områdets bestanddeler, i første omgang bygningene og asfaltarealene som finnes der, er beskrivende, eller estetisk egnet, for det funskjonelle programmet der? Hva forteller de formale kvalitetene ved området oss om dets funksjoner? Hva assosieres med næringsparken? Hvilke livsverdier uttrykker det? (Se Carlson (2009) for en forklaring av livsverdier som uttrykkes estetisk).

Den eksistensialistiske friheten og ensomheten som ofte kjennetegner den moderne menneskelige tilværelsen, forutsetter en avstand til naturen. Der naturen er noe slikt som opprinnelige omgivelser, mennesket en gang levde i, noe omfattende vi er avskåret og fremmedgjort fra. Denne avstanden muliggjør også en frihet, fra vitenskapelig determinisme. I takt med postmoderne forbrukertrender, kan menneskets tilværelse formes etter hvilke omgivelser vi velger for å iscenesette våre liv. Forbrukeren assosierer seg selv med gjenstandene som kjøpes, viser sin identitet gjennom smak, og uttrykker slik også sine personlige dannelsesidealer. Hvem vil assosieres med heslige scener og næringsområder som uttrykker knapphet og nødvendighet og ikke slike overskuddsfenomener som de stilige men ofte prangende fasader vi finner på skyskrapere og kulturhus? Må man i det hele tatt velge mellom disse?

MILJØESTETISK TEORI

“I suspect that the reason why functionality of an object was generally shunned from the realm of the aesthetic is because exclusive attention to functionality steers us away from attending to the sensous surface of the object”

- Yuriko Saito

Sitatet er hentet fra Saito (2010)

Markveien er lang, og virker nærmest endeløs for gående. Det kan være stemningsfylt å gå langs den monotone strekningen en gang i blant. Turen blir kjedelig dersom den føles uungåelig. Foto: BSG

9

Næringsområdet er tømt for i bruk for lagervirksomhet og storvarehandel. Det er et område for logistikk, og er siste ledd i distribusjonskjeden mellom produsenter og forbrukere. Hvordan kan jeg i oppgaven gjøre noen grep som kan:

1. Bedre logistikken for næring og handel2. Økonomisere med arealbruken for å utvikle grøntstrukturen på asfaltarealenes bekostning3. Utvikle en grøntstruktur som kan danne en mer permanent ramme for “næringsparsellene”4. Sørge for et godt møte mellom bebyggelsen og våtmarken.

Rammen nevnt ovenfor skal kunne tilby et trygt og trivelig gangveinett gjennom området. Det skal også etableres møblerte plasser, som kan benyttes for turgåere eller arbeidere som ønsker å ta en pause fra arbeidet i et estetisk mer tilfredstillende miljø i nærheten av der de jobber. Her vil det være viktig å jobbe i en skala som er tilpasset menneskets proporsjoner. Dette kan danne en motvekt til de store og rasjonalistiske næringsbyggene som dominerer området. Møblementet skal være robust og tåle allsidig bruk i lang tid. Her skal det finnes sitteplasser i le for regn og vind.Næringsområdets estetiske egenskaper: Et sted i sparsommelighetens vold - for tøffinger? Blåbyens kontrastfylte poesi.

Tanker om betraktning og opplevelse av næringsområdet.

Da alt i prinsippet kan vurderes og verdsettes estetisk, kan denne holdningen nettopp overføres også til verdsettelsen av menneskeskapte ting, som i denne sammenheng også betyr næringsområdet på Sortland. Bygg og andre konstruksjoner vurderes estetisk ofte i forhold til andre bygg, men man kan også vurdere noe umiddelbart uten å trekke inn referanser til andre ting eller kunnskap om objektet.

Lokalitet er viktig for å bestemme hvilken kontekst de estetiske objektene bør vurderes i forhold til. Næringsområdet ligger som beskrevet i analysen i periferien av Sortland by, i møte med landbruksarealer, myr og marka. Det er også en god visuell forbindelse fra næringsområdet til havet og fjellene over sundet. Spesielt Strandheia på Hinnøya har en karakteristisk profil fra næringsområdet, men også Kvalsauktinden og Svellingen.

Marcia Muelder Eaton skriver om nødvendigheten av å tolke eller oppfatte de estetiske egenskapene eller kvalitetene ved et miljø i forhold til miljøets skala og grad av manipulasjon. Noe som oppfattes som uryddig i en park oppleves ikke nødvendigvis sånn i en skog. Det er vanlig å ha visse forventninger til tilstand og uttrykk, for ikke å nevne innhold i forskjellige miljøer/kontekster. Eaton argumenterer for en kategoribasert kognitiv tilnærming. Når vi så vurderer næringsområdet, vurderer bør vi da vurdere det etter hvilken kategori miljø det tilhører, nemlig som næringsområde. En gjengs oppfatning i kunstverdenen er at sentrum ligger i periferien. Det er her vi finner grensesnittet mellom det kjente og det ukjente, og steder i periferien gir ofte perspektiver på hverdagslivet og det sentraliserte samfunnet. Det er noe mystisk med periferien. Drar man dit får man ofte fred fra folk, og har

mulighet til å gå noen runder med seg selv, og for å få nye perspektiver på sosiale normer og krav. Det spesielle med næringsparken i denne sammenheng, er at den på sett og vis representerer kjernen av den moderne kultur: globalisert handel og entrepenørskap. Likevel er dette et sted som gjerne ligger mørklagt og i stillhet etter arbeidstid. Kjernen er lagt til periferien av byen. Her skal bedrifter kunne holde på som de vil, innenfor lovens rammer selvfølgelig, og det er ikke stilt noen krav til hvordan de presenterer seg visuelt her. Dette står i sterk kontrast til de krav som stilles gjennom uniformeringen av personlig presentasjon som finnes i kapitalintensive virksomheters dresskode. Her finner vi altså en veldig uformell, og vilkårlig visuell profil. Det er forståelig at kommunen ikke ønsker å kvele lokale bedrifter med strenge krav til visuelle kvaliteter. Formålet med denne redegjørelsen er å påpeke hvordan de ovenfor nevnte estetiske egenskapene stedet tross alt har, kan bidra til å skape verdifulle estetiske erfaringer. Slike erfaringer avhenger av at subjektet for erfaringen åpner seg for de inntrykk og refleksjoner stedet kan mane fram.

Vi er idag bundet til industrien, ved vår avhengighet av dets kapitalistiske produkt. Denne bundetheten er noe vi kanskje aksepterer men likevel ikke vil vedkjenne oss. Vi bekjenner oss til industrien, men likevel ikke alle dens konsekvenser, I en naiv tro på at vi kan høste dens frukter uten konsekvenser. Er den en syndens virksomhet? Vekker den avsky?

Men, dersom vi ikke er oss bevisst denne avhengighet, men ser den kun som noe bestående – hva uttrykker den da? Kompromissløshet kanskje? Manndom? Et uttrykk for en økonomisk rasjonell logikk, som lover oss jobber og overflod? Da er det kanskje noe tøft der, noe fandenivoldsk, som vi kan identifisere oss med. Og henger vi så på dette industriområdet, føler vi oss kanskje kompromissløse, manndige og fandenivoldske selv.

Hvis vi ser bort ifra føleri og de assosiasjoner som kan vekkes ved kontemplasjonen av industriområdet, kan vi fokusere på et annet aspekt ved dem, for eksempel ved å stille spørsmålet om hvorvidt områdets bestanddeler, i første omgang bygningene og asfaltarealene som finnes der, er beskrivende, eller estetisk egnet, for det funskjonelle programmet der? Hva forteller de formale kvalitetene ved området oss om dets funksjoner?

Ser bygningene ut til å være egnet til sin funksjon? Hvis ja, er det kunnskapen om funskjonen som så er problemet? Eller gremmes vi over de enkle geometriske formene? Eller av det vi vet er billige materialer - og byggemetoder? Har vi så en interesseløs holdning? Er problemet at det er farlig å gå der? At infrastrukturen ikke er tilrettelagt for fotgjengere? At proporsjonene er overdimensjonerte i forhold til mennesker?

10

INSPIRASJON OG REFERANSER

“Relief” (1914) av Vladimir Tatlin, en representant for den russiske avantgarde.

“Syklisten” (1913) av den russiske kubo-futuristmaleren Natalia Goncharova. Dette kunne godt vært en syklist i et værharde Blåbyen.

Marlon Brando spiller den tøffe lederen av en motorsykkelgjeng i filmen The Wild One fra 1953.

Gamle valgkampplakater fra arbeiderpartiet uttrykker svunnen fremskrittsoptimisme. Her er industriens formspråk tungt symbolsk ladet. Store åpne arealer og tomme veier er ettertraktede miljøer i gatebilkulturen.

11

Utformingsprosjektet: Innramming og tilrettelegging

Langs Selneselva er det etablert rom for opphold, med benker og ly for regnet. Foto: BSG

Fysiske løsninger, plantegninger og beskrivelser av ny utforming av næringsområdet

1. Grøntbelte. Det etableres en funksjonell økologisk og mer permanent ramme rundt parsellene med mer eller mindre midlertidige næringsvirksomheter. I dette grøntbeltet kan det fanges opp overflatevann, og filtrere det før det slippes ut i det lokale vannkretsløpet. Her etableres det også gangveier, som kan benyttes for å komme gjennom området, og oppholdsplasser der man kan trekke seg litt tilbake og nærmere naturen, gjerne med noen enkle konstruksjoner som gir le for vær og vind.

2. Gangveiene. Det etableres gangveier og stier.

3. Oppholdsplasser. Disse oppholdsplassene kan også fungere som pauserom, for de arbeidende i næringområdet, for dem som eventuelt ønsker å spise lunsjen sin utendørs, litt bort fra arbeidsmiljøet. Der kan sinnet få ro ved at oppmerksomheten kan rettes mot noe annet enn arbeidet. Jeg har ønsket å utvikle næringsområdet slik at det blir etablert møteplasser der man kan se og bli sett. Enkelte steder som ligger utenom gjennomfartsårer kan være steder for ro, og for kontemplasjon over menneskelige aktiviteter og møtet mellom økonomiens nødvendigheter og naturlandskapet. Her kan det etableres leskur, gjerne plassert på en måte som vil kunne gi utsyn til det vakre landskapet rundt, men også andre estetiske interessante objekter i eller i nærheten av næringområdet. Leskurene i forbindelse med næringområdet har jeg gitt en mer urban karakter enn de mer tradisjonelle gapahukene som er plassert rundt om i marka.

4. Volumer og rom kan fusjoneres, for å dele funksjoner: skape funksjonsallmenninger. Skal det være begrensninger for hvor store sammenhengende og eventuelt enhetlige volumer og flater kan være? Dette punktet er ikke utforsket i noe særlig grad, men byr på interessante problemstillinger for næringsparkens bedrifter.

5. Lysplan kan lages for gang og sykkelveinettet gjennom næringsområdet. Her kan det brukes lavere master med LED lyskilder. Det vil kanskje være nyttig å plassere ut informasjon for å hindre hærverk, da disse diodene inneholder miljøskadelige stoffer.

6. Kantine. Sentralt i næringområdet kan det være en god idé å etablere en kantine, åpen i arbeidstida, der arbeidende, kunder og andre besøkende kan ta en matbit i vennlige omgivelser. Denne kan godt bygges inn i den eskisterende bygningsmassen, eller tenkes som del av en fremtidig fortetting og rasjonalisering av næringområdet.

7. Treningsstudio. Det ville passe med et treningsstudio på næringsområde, kanskje i forbindelse med kantinen.

Komponenter og materialer:

Dekke:

1. På lastearealer er det ønskelig å etablere slitesterke dekker med god dreneringsevne. Det settes krav til håndtering av overflatevann fra næringsparsellene og oppfordres til å benytte beleggningsteinene «Priora øko» eller tilsvarende. Denne type belegningsstein tåler store laster. Steinen har knaster som hindrer at steinen dreier rundt sin egen akse eller forskyver seg. Dessuten har de fugebredder for gress eller grus. Fuger med knust grus gir dekket god drenering. Steinen kan kombineres med andre Priora varianter, som gir mulighet til å markere felter der det er ønskelig.

2. Gangveiene er det også ønskelig å etablere med permeable dekker. De indre gangveiene, etableres på påler for å minimere hindringer for vannet og maksimere grøntområdenes evne til å absorbere vann. Det brukes kebony som dekke.

Infoboks om kebony: Materialene har en gylden brunfarge som gråner naturlig. Produktene får en naturlig sølvgrå patina, og det oppstår en spennende dybdevirkning ved eksponering for sollys og regn. Kebony inneholder ikke kjemikalier som kan lekke ut til naturen. Polymeren er permanent bundet i treet, og prosessen kan ikke reverseres. Materialet har “god holdbarhet og lang levetid i tøft klima. Det er ikke behov for beising, maling og lignende for å opprettholde produktets egenskaper. Vedlikeholdet begrenser seg til vanlig rengjøring.” 3. Det etableres en sykke, innenfor næringsområdet er de opparbeidet etter sykkelveistandard og forsterket med kantstein.

Møbler og andre hele objekter: 1. Bro. Det etableres en ny bro over Selneselva øst for gravlunden. Broen utformes tilsvarende dem som allerede eksisterer over Selneselva, gjerne i kebony da dette er et materiale som også brukes på utsiktsplattformen.

2. Leskur plasseres ut rundt om i næringsparken, og spesielle steder i nærheten i forbindelse med stiene som etableres. Her skal de arbeidende på næringsområdet kunne spise lunsjen sin, og lokalbefolkningen skal kunne glede seg over disse når de måtte ønske.

3. Utsiktsplattform. Ved kulturminnet fra jernalderen på Selnes etableres det en utsiktsplattform for å skape forbindelse mellom marka og sundet. Denne står ut fra terrenget og går over gangveien. Slik kan besøkende løftes litt opp, og ut mot havet, som de kan nyte synet av men ikke røre. Plattformen kan dermed plasseres i en tradisjon for å betrakte naturlandskap som har stått sterkt siden romantikken. Utsiktsplattformen vil dessuten kunne tilby besøkende på gravlunden et flott utsyn på det vesterålske landskapet, på historisk grunn. Leskur plasseres ut rundt om i næringsparken, og

spesielle steder i nærheten.

12

1:5000

OVERORDNET PLAN

13

1:5000

NÆRINGSPARSELLER OG KULTURMINNE

Næringsformål

Kulturminne

14

1:5000

BLÅGRØNN STRUKTUR

Vann

Skogbryn

15

1:5000

INTERVENSJONEROG INNGREP

Konstruksjoner

Tyngre inngrep

Lettere inngrep

16

1:5000

SUKSESJON

Våtere

Tørrere

17

18

19

20

21

22

23

John Thackara skriver, i sin bok In the bubble - Designing in a complex world (2006), om hvordan formgivere og planleggere bør bevege seg fra en lineær og ovenfra-og-ned planleggingsprosess til en mer dynamisk og systemorientert prosess der man tolker og svarer på problemer etterhvert som de oppstår. Medvirkning og oppfølgning med og av brukere er da særdeles viktig for å skape gode løsninger med lokal forankring, og for å hanskes med den økende kompleksiteten i urbane og økonomiske systemer. Slik kan vi utvikle potensialer fortløpende, og gjøre gradvise modifikasjoner av systemer som over tid viser svakheter, selv om de “på tegnebordet” kan virke plettfrie. Dette innebærer at planlegging antar en form som ligner mer på styring enn tydelig definert formgivning (Thackara 2006).

“From thinking of ourselves as the authors of a finished work, we had better evolve toward thinking of ourselves as facilitators whose job it is to help people act more intelligently, in a more design-minded way, in the systems we all live in” (ibid, s.214).

Og han fortsetter:

“This shift in emphasis from what things look like to how they behave – from designing on the world to designing in the world – is a big one for design” (sic. Ibid.).

Det nære, komplekse og saktegående kan være og oppleves mye rikere, enn åpne og enkle steder som er formgitt for høye hastigheter og store volumer. Spesifikke og små intervensjoner i de store åpne arealene i næringområdet kan gjøre at brukerne krysser en terskel og finner nye måter å benytte seg av utearealene på.

“Networks and systems in nature generally start out small and develop during a process of gradual growth. That’s also how we should design man-made ones: Act lightly, sense the feedback, act again” (ibid. s. 215).

Randeffekten

I biologien og landskapsøkologien observerer man en tendens til større variasjon og kompleksitet av organismer i randsonen mellom ulike samfunn eller arealer. Næringsområdet er også etablert i randsonen og skjæringspunktet mellom Sortland by, landbruksarealene rundt, myra og marka. Nettopp dette sammensatte møte, kan skape unike kvaliteter ved å være en slags urban utpost mot den større verden utenfor byen. Og kanskje noen tiltrekkes av disse kvalitetene?

“As in nature, so in a networked economy: Variety, density, and interaction are success factors. But the way we organize things now, the potential benefits of edge effects are designed out, not in. ... What to do about the edge effect is a design issue. ... We need to spot the opportunities at the juncture between industries, to imagine relationships and connections where none existed before” (ibid s.216).

Dette synet for muligheter i næringområdet har vært benyttet i prosjektet, og kan forklare noen av de utradisjonelle løsningene jeg har etablert.

Svar på hovedproblemstillingen.

Er det så grunnlag for estetisk verdifulle erfaringer i industriområdet?

Ja, dersom vi inkluderer 1. både en verdsettelse av de formale kvalitetene og det spillet i kontraster som oppstår i møtet mellom industrien og naturgrunnlaget det er anlagt på, og 2. de estetiske kvaliteter som kan oppfattes å være av negativ karakter, med det menes de som kan vekke avsky og frastøtelse, og 3. aksepterer at de foregående kan forklare hva slags funksjonsprogram området har, ja da er det et grunnlag for verdifulle estetiske erfaringer i industriområdet: Både slik det eksisterer idag og slik det kan tilrettelegges for - ved å gjøre området mer tilgjengelig for befolkningen. Disse erfaringene forutsetter ingen kosmetiske inngrep, for å reparere arkitekturen, noe som også kan bidra til å skape estetiske kvaliteter, men da av noen mer tiltalende enn dem som finnes der idag. Erfaringene forutsetter heller ikke noen estetisk innramming eller forklarende tiltak, da de kan oppstå spontant ved kontemplasjon av de umiddelbare inntrykk, men kan nok løftes tydeligere frem ved å gjøre noen tiltak. Disse tiltakene vil likevel gjøre området til noe annet og noe mer enn det det er idag, da disse legges på området som et symbolsk lag og vil i seg selv være fysiske komponenter ved området.

Et siste poeng som jeg vil nevne, er navnet, som jeg nå har landet på: Næringsområdet, næringsparken, næringshagen, industriområdet. Området har blitt betegnet med mange ord, men det har ikke vært lett å sette et navn på det. Dersom det skal være et siste apropos i oppgaven, så ønsker jeg å gi stedet et navn. Det navnet er Myrhjem. “Myr” henviser til de naturgitte forhold som næringsparken er bygget på. “Hjem”, henviser til den nye inkluderende profilen næringsområdet etablerer ved å utvikles til en næringspark. Myrhjem er nå tilrettelagt for verdifulle estetiske erfaringer, da disse like gjerne kan springe ut av negative som positive estetiske kvaliteter ved stedet. Myrhjem har nå blitt tatt inn igjen i byen, og er åpnet for befolkningen.

EPILOGKilderHåndbøkerDirektoratet for naturforvaltning, Grønn by... arealplanlegging og grønnstruktur, Håndbok 23, 2003Direktoratet for naturforvaltning, Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, Dn Håndbok 6, 1994

Bøker:Baumgarten, A. G. (1750), Aesthetica: i Bale K., & Bø-Rygg A. (2008). Estetisk teori - En antologi. Universitetsforlaget. Blauvelt, A. (2008). Worlds Away - New Suburban Landscapes. Walker Art Center.Carlson, A. (2009). Nature & landscape, New York: Columbia University Press.Carlson, A. & Lintott, S. (red.) (2008). Nature, Aesthetics, and Environmentalism - From Duty to Beauty. Columbia University PressCarlson, A. & Parsons, G. (2008). Functional Beauty. Oxford University Press.Farley, P & Roberts, M. S. (2011). Edgelands. Jonathan Cape.Hage, I., Haugdal, E., Ruud, B. & Hegstad, S. (red.) (2008). Arkitektur i Nord-Norge. Fagbokforlaget.Rolness, K. (1992). Vulgær og vidunderlig – En studie i utsøkt dårlig smak. H. Achehoug & Co (W. Nygaard).Saito, Y. (2010). Everyday Aesthetics. Oxford University Press.Thackara, J. (2006). In the Bubble – Designing in a Complex World. MIT Press.

Artikler:Eaton, M. M. (2008). The Beauty That Requires Health. I Carlson, A. & Lintott, S. (red.) (2008). Nature, Aesthetics, and Environmentalism - From Duty to Beauty. Columbia University Press.339-362 s.Fredriksson, A. (2010-2011). Environmental Aesthetics Beyond the Dialectics of Interest and Disinterest – Deconstructing the Myth of Pristine Nature. The Nordic Journal of Aesthetics No. 40–41 (2010–2011). Walker Art Center. 89-105 s.Goldman, A. (2008). The Aesthetic. I Gaut, B. & Lopes, G. M. (2008). The Routledge Companion to Aesthetics. Routledge. 255-266 s.Harries, K. (2010-2011). What Need is There for an Environmental Aesthetics? The Nordic Journal of Aesthetics No. 40–41 (2010–2011). 7–22 s.Mozingo, L. (2008) Campus, Estate and Park – Lawn Culture Comes to the Corporation. I Blauvelt, A. (red.) (2008). Worlds Away – New Suburban Landscapes. 177-192 s.

Nettressurser:http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/ – Database for temakarthttp://kart.finn.no/ - Her fant jeg de beste satellittbildenehttp://www.siva.no/sivabas/nyheter.nsf/main/FC4E06F1E745F1CBC1256E7C00217EE6?opendocumenthttp://www.lofoten.com/144-Handel.htmlhttp://www.google.com/search?client=ubuntu&channel=fs&q=sortland+n%C3%A6ringshage&ie=utf-8&oe=utf-8http://www.blv.no/lokalsider/sortland/article6179276.ecehttp://www.nibr.no – for publikasjonene om regionale utviklings trender.http://www.aaltvedt.no/publikasjoner/dokumenter/12_Hovedbrosjyre_Aaltvedt_v01.pdfhttp://www.kebony.no/no/index.cfm?c=product&cc=400 – Miljøvennlig behandlet tre til bruk på dekker, broer og gangstier.http://www.mascontext.com/issues/13-ownership-spring-12/invention-and-tradition/ - Et essay av Denise Scott Brown, om de moderne kulturlandskap.http://www.norskdesign.no/nyheter/vil-skape-estetiske-hoeyspentmaster-article23235-8849.html - Vil skape [vakre] høyspentmaster. Designråd har gitt 400 000 til norsk stålforbund for å utvikle en designmetodikk for høyspentmaster.

Offentlige dokumenterhttps://www.sortland.kommune.no/Filnedlasting.aspx?MId1=740&FilId=7669&back=1&MId2=742 - Sortland Kommuneplan 1997- 2008 http://www.statnett.no/Documents/Prosjekter/Namsos-Roan-Storheia/Dokumentliste/Konsesjonss%C3%B8knad%20Roan-Storheia/Konsesjonssoknad%20med%20KU%202905.pdf - Roan-Storheia Konsekvensutredninghttps://www.sortland.kommune.no/Filnedlasting.aspx?MId1=759&FilId=8036 - Aktuelle tomter og tema – Sortland tettsted. http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Nordland/Sortland/Selnes-Nord - Om kulturminnet. http://www.nasjonaleturistveger.no/no/aurlandsfjellet/stegastein - Beskrivelse av stegastein prosjektet med utsiktsplattform.

Bilder og videohttp://www.freestockphotos.biz/stockphoto/8013 - Free Stock Photo: A wooden path in the woods.http://www.freestockphotos.biz/stockphoto/14772 - Free Stock Photo: Boardwalk in the forest at Point Pelee National Park.http://www.123rf.com/photo_4700061_curved-wooden-path-in-the-plitvice-lakes-plitvicka-jezera-national-park-croatia-europe-season-early-.html http://www.frostmedia.no/page/projects/monsterlinjen - Bilde og video av monstermaster i Hardanger. Kontaktet post@frostmedia.no, for å spørre om jeg kan bruke bildet i presentasjonen, har ikke fått svar og tok dermed ikke med bildet.http://www.flickr.com/photos/atelier_tee/5748465483/ - “Neon Flamingo” - Las Vegas Flamingo Hotel and Casino sign at night, av Terence Faircloth.http://www.flickr.com/photos/joevare/5731561311/sizes/l/in/photostream/ - “Piazza d’Italia 5”, Piazza d’Italia, New Orleans, Louisiana – Arkitekt: Charles Moore - Panorama image generated from iPhone 4 camera - 2011 AIA Convention, av “Joevare”.http://procdn.illusion.scene360.com/wp-content/themes/sahara-10/submissions/dalimuseum_06.jpg - Foto av malieriet “Il volto di Mae West”, av Dali.http://freeimagefinder.com/detail/6133080248.html - Interiøret Mae West, I Dali museet. En interessant videreutvikling av maleriet “Il volto di Mae West”, av Dali. http://www.mascontext.com/issues/13-ownership-spring-12/invention-and-tradition/ - Biilder fra Denise Scott Brown og Robert Venturi.

http://www.youtube.com/watch?v=YrJsBq98dls – The guardian intervju: Edgelands Se spesielt fra 2:14, eller 2:30.