NORSKTlDSSKRIFT FOR MISJON 312003 177

Kvinners konvertering tilkristendom i Elfenbenskysten

ASTlUDYRI

InnledningPa llVilken mate tilegner kvinner fra en mllslimsk kuhur seg detkristne blldskap? Det handler om konvertering. Konvertering er etkompleks fenomen med bade teologiske, psykologiske, religionsfe­nomenologiske, sosiologiske og kulturelle aspekter. I denne artik­kelen vil jeg presentere noen av endringene kvinner fm den etnis­ke folkegruppen mahou i Elfenbenskysten gar gjennom i forbin­delse med sin omvendelse fra islam til kristendommen. Endringeneer i stor grad av sosiologisk art, der identitet og sosialisering inn iden kristne menigheten spiller en viktig rolle. Samtidig ber0res vir­kelighetsforstaelsen, som er kulturelt betinget, og med denneendringen fomndres ogsa handlingsm0nsteret.

I 1984 starlet Norsk Luthersk Misjonssamband sitt arbeid blantmaholl-folket i Elfenbenskysten. Det tok lang tid f0r noen av kvin­nene ble kristne, men i dag har den evangelisk-Iutherske kirkenblant mahollene flere kvinnelige medlemmer.

Mahollene tilh0rer den st0rre folkegruppen maHnke, som igjener en del av den etninske gruppen mande, med opphav i det gamleMali-riket. Aktuell IiUeratur finnes hos Spencer Trimingham, somblant annet har skrevet om islamiseringens historie i Vest-Afrika.Jan Opsal kan ogsa nevnes. Han hal' blant annet skrevet om Mali­I'ikets rolle i spredningen av islam. En annen forfalter er Yves

178 NORSK TIDSSKHIF'T Fon Jl.lISJON 312003 lPerson. Han hal' skrevet en lang avhandling am higerl10vdingenSamoury Tourc, som spilte en star rolle i mahouenes hjstoric ogislamisering. Nar det gjelder stoff spesifikt am mahou-folket, hal'misjonxrene gjort en god innsats med a samle informasjon og his­torier om kultur og religion fra lokale informanter, men stoffet er iliten grad sl'stematisert.

Nar det gjelder konvertering i en afrikansk kontekst, skrevRobert Horton en artikkel i 1967, som danner utgangspunkt for enomfattende missiologisk debatt om omvendelse i Vest-Afrika. DavidBurnett vurderer Hortons "inteUektueUe teori" i sin avhandling.Avstu(lier S0l11 omhandler kvinners omvendelsc, kan jeg nevneBirgilla Larsons "Conversion to greater freedom?" fra Tanzania. Enviktig kilde for meg, som gjekler omvendelse fra islam til kristen­dommen, val· en unders0kelse fra Pakistan, av Seppo Sl'rjanen. Hanhar tall utgangspunkt i en konverteringsmodell av Tippett, somunderestt"eker omvendelsen SOlD en prosess.

I april 2002 avslullet jeg min hovedoppgave, Fra muslim tilkristen, hvor jeg behandlet endringsprosessene i livet til mahou­kvinner som konverterer. Hensikten med min unders0kelse val' atrekke frem hvilke konsekvenser kristendommen fikk for mahou­kvinnene, sett fra deres egen sl'nsvinkel. I 10pet av mitt feltarbeidintervjuet jeg atte mahou-kvinner som var d0pt og fu·e som haddebegl'nt eller fullf0rt dllpskurs. leg fikk ogsa et interessant intervjumed en kvinne som fremdeles var muslim, selv om hun gikk noe ikirken og uttrl'kte at hun gjerne skulle ha vxrt kristen. Disse inter­vjuene utgj0r et verdifullt primxnnateriale. Det er mange metodis­ke overveielser som ma tas i forbindelse med en slik kvalitativunders0kelse. For eksempel vil min vestlige tankegang pavirkebade intervjuguide og tolkninger. Likevelmener jeg at jeg gjennomintervjuene har fatt et forholdsvis bredt og nl'ansert bilde avmahou-kvinnene og deres utfordringer som kristne. Samtalen bledelvis stl'rt av mine sp0rsmal, men gjennom II forte lie om konkre­te hendelser og egne erfaringer, fikk kvinnene ogsa muligheten tila trekke frem det som var viktig for dem selv.

Gjennom unders0kelsen 0nsket jeg a kaste Il's over hvilke kon­sekvenser kristendommen fikk for kvinner som tok i mot budska­pet i en afrikansk, mannsdominert, islamsk kultur. Kvinncr i mahou-

I

NORSKTIDSSKIUFr FOR MISJON 312003 179

samfunnel forventes af01ge samme religion som sin mann, og hunhal' ikke samme rell igheter og valgfrihet som han. En kvinne somlikevel tar et selvstendig valg og blir kristen, vii oppleve andre pro·blemstillinger og utfo"dringer enn en mann i samme situasjon. Foreksempel kan det v;ere vanskelig for henne a bli kristen dersomhun har sma barn. Barna blir sett pa SOITI mannens eiendom, og enInrinne SOln konverlerer til kristendolTImen kan risikere at mannen,eller hans familie, tar barna fra henne. jeg 0nsket a sette fokus pahvilke vanskeligheter omvendelsen kan fa for kvinnene, og hvor·dan de opplevde sin nye situasjon. Dette bllde for II utvide kunn­skapen for min egen del, og ogsa for at kvinnene selv, gjennom aforlelle, skulle fa reflektere over sin egen situasjon, noe som kanv;ere en hjelp til a takle problemene de star overfor.

Resultatet av unders0kelsen jeg gjorde avdekker sannsynligvisikke sa mye nytt for misjon;erene som hal' hatt sin tjeneste i omra'det, men kan bidra til a hjelpe a systemalisere kunnskapen de aileI"ede hal'. Ettersom mahouene e" hovedmalgntppen for NLM siltarbeid i omradet, vil oppgaven min v;ere av missiologisk interessefor nye utsendinger. Ogsa for andre som driver evangeliserendearbeid blant muslimer, og da spesielt blam kvinner, vil min under·s0kelse kunne v",re relevant.

Omvendelse i forhold til kulturog virkelighetsforstaelseIslam er bade kultur og religion. En som konverterer forlater sinreligion, men i hvilken gr-dd er det mulig a forlate sin kullur?Kulturen gil' mennesket bade identitet og tiU10righet, og er tettknyttet sammen med menneskets male a lenke, f01e og v;ere pa.Kultur er et integrert system av blant annet ideer, forestillinger,f01elser, verdier, handlingsm0nstre og skikker, og danner gmnnlagetfor hvordan mennesket forstar virkeligheten. Virke-lighetsforsta­e1sen er sentral i enhver kultur. Den avgj0r hvordan man forstaruniverset og ens egen plass i det. Virkelighetsforstaelsen kan kalleskulturens tlkjerne", og har bade kognilive, affeklive og evaluativedimensjoner som danner gru.nnlaget for hvordan mennesket kon­stnterer trosforestillinger, ideel' og verdier. Dette vil igjen v;ereavgj0rende for menneskets atferd og holdninger.

I

180 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/2003

Ntll' mennesker fra en l1111slimsk kultur IUfHer kristendol1unen,vii virkelighetsforsti,e1sen bli sterkest ben"r!. Det er her sp0rsmalsom gjelder Gud, religion, etikk, verden, synd, nade osv. h0rer hjem­me. Nar verdensbildets ideer og foreslillinger endres, ma n0dven­digvis ogsa handlingsm0nsteret til personen det gjelder endres.

Allegiance er et viktig begrep nar det gjelder konvertering.'Degrepet inneb"'rer troskap, lojalitet og underkastelse under enhersker eller regjering. Det religi0se mennesket, uansett hvilkenreligion man tiU10rer, vil underkaste seg en eller flere guder ellerhefter, som gj0res til herre over livet. Omvendelsen til kristen­dommen inneb",rer et skifte i allegiance, del' man gj0r Jesus tilHerre i sitt liv, med den troskap, lojalitet og underkastelse deueforplikter. I forhold til de kristne mahou-kvinnene, val' det viktig afinne ut hvem de tidligere fryktet,og pa Iwilken mate de val' under­kastet Allah og/eller andre andelige vesener og krefter. TradisjonelJtankegang, som vi OgS;1 finner i mahouenes religion, hal' enmellomsone som i litteraturen kalles The Excluded Middle,' som eren betegnelse nettopp pa overnaturlige vesener og hefter. Dennemellomsonen mangler ivaI' vestlige virkelighetsforstaelse, men deter her folkereligi0se mennesker s0ker svar p;l sine hverdagsligeproblemer, bade nar det gjelder fremtidens uvisshet, natidenslidelser og arsaker tilting som hal' skjedd i fortiden. For mahoueneer bade ,inder, heksekraft og forfedre en del 'IV virkeligheten, somman forholder seg til i like stor grad som man forholder seg tilAllah. Selv om mahouene tror at alt som skjer til syvende og sist erAllahs vilje, oppleves den transcendente Allah gjerne som fjern framenneskene, og ikke n0dvendigvis interessert i a hjelpe dem.Deue skaper et behov for mer aktivt a kunne g;, inn og pavirke sinegen skjebne, for eksempel gjennom magi.

Samtidig $Om folket cr stolte Jnuslimer, cr mahou-samfunnct altsa ogsa sterktforankrCl i sin tradisjoneUc afrikanske religion, med store innslag av animisme.Denne kombinasjoncn av islam og tradisjollcll religion kaUes folkclig islam.Noe av del som kjcnllclegncr folkelig islam, Cl' neUapp at del cr vanligc mus­Iimers hverdagslige belloy SOI11 tcenger adekkcs. DCl viktigslC spafsmalet ergjcrnc IlVilkcn hjelp man kan fa i ulike livssituasjoncr, og del cr [erst og [rernstkraft del drcicr seg am. Oct gjclder amaniplliere og ffi kontrol1 over dc kref­Icr som finncs mcllom himmcl og jord. og vcd hjclp 3V magi, mcdikamenter,forballllclser og vclsigllelser, kan lllikc religiose praklikerc hjclpc den aim­iunclige muslim mcd de folle bchov. J

NORSKTIDSSKlUFr FOR MISJON 3/2003 181

a

Virkelighelsforstaelsen pavirker menneskets handling. Slutter mana tm pa ,indenes innflytelse, vii man ogsa s!tItle il ofre til demoEndringene som f01ger med konverteringen er ikke n0dvendigvisfullstendig brudd med kullurelle handlinger og forestillinger.Konverteringspmsessen inneb;erer bade kominuitet og diskonti­nuHet med det man trodde pa og hva man gjorde lidligere. Det erviktig a trekke de nyomvendte med inn i debatten om delte, slik atde selv kan v;ere med il avgj0re hvilke sider av sin egen kullur ogpraksis som er uforenlige med skiftet i allegiance, og det a ha Jesussom Herre.

Omvendelse I forhold til IdentltetSom nevnt gil" kulturen mennesket sin identitet og till10righet.Ettersom mahou-kulturen er en muslimsk kultur, hadde de kristnemahou-kvinnene en muslimsk identitet f0r omvendelsen, selv omde ikke n0dvendigvis utf0rte aile sine muslimske plikter. Men 01'1'­veksten og sosialiseringen inn i samfunnet, og oppl;eringen de fikk,bidro til at de regnet seg som muslimer. Denne muslimske iden­titeten hadde de sa Ienge de deltok aktivt i sitt eget milj0.

Som krislne er kvinnene fortsatt fysisk Iii stede i det sammemuslimske milj0et, omgitt av muslimer med sin virkelighetsforsta­else, med sine forestillinger, tankegang, verdisystemer og milter aoppf0re seg pa. F0r kvinnene konverterte, var de en del av dennekulturen, Inen ctter avgj0relsen om ;l bli kristne er de pa vei inn ien ny kultll1" og sammenheng. Her far de en kristen identitet. For atdenne skal oppreuholdes er det viktig med en sannsynlighets­slruklllr,' som de finner i kirken og den kristne menigheten. Dennesannsynlighelsstrukluren gir kvinnene lilh0righet,og de far bekref­telse fra andre i samme situasjon.

Menigheten spiller altsa en viklig mile for at den omvendte skalkunne forbli en krislen. Fellesskapet og nye signifik(l1lte and.-e' erviktig, i lillegg til den plassen og den rollen den enkelte far i menig­heten. Dette er med a gi dem deres kristne identitet.

Rellgl0st llv blant mahoueneMahou-folkets historie forteller hvordan islam ble spredt gjennomhandel og tvangsislamisering. Dette har bidrall til a gi mahouene

s

182 NORSK TIDSSKHJFT FOR MISJON 3/2003

en sterk mllslimsk identidet pa forholdsvis kort tid. I dag regnerman med at n;ermere 97% av befolkningen pa am lag 200 000 er1111lslimef.

Mannen spiller en sentral mile i det religiose Iivet i maholl-land.Kvinnens mile og bestemmelsesrett er langt mindre. Dette komklart frem i intervjllene. Kvinnene fortalte at fedre og mannligeslekninger bestemmer over barna, og ektemennene avgjor konenesreligionstilhorighet og utovelse. Den religiose oppl;eringen barnafar, foreg!tr gjerne ute pa gardsplassen om kvelden. Et mannlig fami­Iiemedlem, cHer en 50111 er herd i Koranen, samler barna fundt segog l;erer dem hvordan de skal be. Bann er for en mahou det synli­ge tegnet pa at man er en muslim. Barna far oppl;ering i hvordanman renser seg for man ber, og man blir tvtmget til a l;ere vers fraKoranen utenat, pa arabisk. Kvinnene forventes a be, men det erikke sa noye am tider og antall ikke overholdes. Ofte har kvinnenesv;ert mye arbeid a gjore, ikke minst er matlagingen tidkrevende.Derfor kan kvinnene be til fastsatt tid am det passer dem, eller dekan vente til kvelden og be aile bOIUlene da.

Fasten er en annen viktig del av muslimenes religiose Iiv. Formahouene er fasten forst og fremst noe mennene ma gjore, ifolgeinfol'111antene, fucns det for kvinnenes del er mannen son1 avgj0fam hlln skal faste eller ikke. For mange menn er det viktigere athlln klarer a utfore sine hllslige plikter enn at hun faster. En fas­tende kvinne vii ikke kunne smake til maten hun lager, sa den erpasse varm og passe salt nar solen gar ned, nar det igjen er tillatt aspise. Mange kvinner prover gjerne a faste noen dager, men sa girde opp av ulike grunner.

Ogsa nar en kvinne dor spiller mannen en viktig mile. Han eransvarlig for begravelsen, og det er hans oppgave a tale hennes sakfor Allah og be am tilgivelse pa hennes vegne. Dette er en viktigarsak til at ekteskap er nodvendig for enhver mahou-kvinne.Enkelte ser pa ekteskapet sam en muslimsk plikt, og arrangerteekteskap er ikke lIvanlig. Er man ikke gift, har man ikke den sammesikkerheten, for foreldrene vii ikke nodvendigvis ta ansvaret forbegravelsen til en ugift datter. Far man ikke en verdig begravelse,har man ifolge mahollene ingen mlllighet til a komme til Paradis,Incn man risikerer amatte vandre hvilel0st oll1kring.

I

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/2003 183

Som nevnt ovenfor er mahouene stolte muslimer, samtidig somde er sterkt forankret i sin tradisjonelle religion, som er typisk forfolkereligi0sitet. I denne sanunenhengen er kvilll1er mer aktive iforhold til sin egen praksis. Flere av informantene fortalte at de sommuslimer hadde Opps0kt cbm·'atanen eller!etisjmym for a fa radog hjelp til sine problemer, det v;ere seg ekteskapsproblemer, barn­10shet, sykdom, utdannelse eller andre ting. Hos disse praktikerneblir man ofte foreskrevet et offer man ma gj0re. Offeret bestar gjer­ne av kylling, ris, kolan0tter, sape eller andre ting, og ofringenbestar i a si navnene pa de d0de og forfedrene, og a ullale det pro­blemet man har. Ofringen kan v;ere individuell, eller den kan utly­ses i moskeen dersom det er noe som angar hele landsbyen, somfor eksempel at regnet uteblir selv om regntiden skul!e ha begynt.De som ikke ofrer har seg selv !I takke nar ulykken ranuner.

Delle er i korte trekk den religi0se bakgrunnen for mine infor­manter, ut fra Iwa de fortalte. De er barn av sin kultur med sill ver­densbilde, som gir dem deres grunnlag for hvordan viJ·kelighetenforstas.

Hvorfor er det sa vanskelig for kvinner a konvertere?Mange forhold spiller inn nar et menneske konverterer. Det foregaren endringsprosess som kan yare over lang tid, noe som kommerfrem i Tippets model!. Det er viktig a v;ere klar over at hver enkeltav de kristne kvinnene har sin egen individllelle erfaring, samtidigsom vi ogsa kan finne noen fellestrekk som angar mahou·kvinnerskonvertering.

jeg har tidligere i artikkelen v;ert inne pa noe av det som kanv;ere vanskelig spesielt for kvinner som konverterer, nemlig atbarna blir sell pa som mannens eiendom. En kvinne som blir kris·ten kan risikere a miste sine egne barn. Frykt for at mannen skaltabarna fra henne, kan v;ere en viktig arsak til at dapen er et vanske­Jig valg a tao

Familiefo.-JlOldet er av stor betydning. Maholl-samfunnet er etkollektivt samfllnn, der storfamilien spiller en viktig rolle b,ide 0ko­nomisk og sosialt. Mange kristne opplever at familie og slektninger

. ikke !enger vii ha noe med dem a gj0re nar de har forlall islam. Dehoides utenfor viklige familiebegivenheter, og de kan ikke regne

184

==

NORSK'J'IDSSKRIFT FOR MISJON 3/2003

....

med noe som helsl S1011e dersom de skulle trenge det, i forbindelsemed sykdom eller lignende. Det ma n0dvendigvis bli enklere der­som mannen ogsa er kristen, noe som var tilfeUet hos fem av mineinformanter. Men mannens familie, som kan ha vel sa mye de sku1­Ie ha sagt, er ikke n0dvendigvis positive Iikevel. Enkelte opplevdesterkt press fra mannens slektninger til a gil tilbake til islam. Andrefikk trusler om a bli utestengt fra familien dersom de ble kristne.

En av kvinnene, som hackle en kristen mann, Iwlte med a la segd0pe fordi hun ikke fikk barn. Hun var redd for at mannen ville gafra henne pa grunn av dette. Skulle det skje, ville det bli vanskeli­gere for henne som kristen .1 fa seg en ny mann. I el SamfUlltl derekteskapet spiller en sa stor rolle, er del vanskelig for en kvinne asta pa egne ben, og desto vanskeligere dersom hun er kristen.

Hva gj~r at en kvinne likevel bUr kristen?Intervjuene gil' grunnlag for a si at muslimske mahou-kvinner ikkehar sa mye ansvar selv, verken nar det gjelder religionstilh0righeteUer hvordan religionen utf0res. Derfor er det bemerkelsesverdigat de kristne kvinnene har tatt et sa selvstendig valg som det er askulle konvertere. I et patriarkalsk samfunn som mahou-samfunnet,er ikke dette lIlen videre uproblematisk. Det inneb;crer et bruddmed de aUmenne nonner og regler som sier at det er mannen somskal bestemme, og at religion er hans ansvar.

Here faktorer spiller inn nar kvinner likevel tar den vanskeligeavgj0relsen og 0nsker a bli kristne. For de fleste val' ikke det krist­ne budskapet noe nytt som de aldri hadde h0rt om. Mange fortalteat de husket at misjon;crer kom og evangeliserte pa skolene degikk pa som barn. Delle er ikke tillatt i dag, og selv om kvinneneikke tilla det noen vekt, val' evangeliets spire sadd allerede da.

Noen av kvinnene hadde kristne menn og begynte eUer Iwert abli med ham i kirken. I disse tilfellene hackle kvinnene v;crt skep­tiske til at mannen begynte il ga i kirken i utgangspunktet, ikkeminst fordi de fryktet familiens reaksjon, men eller en stund haddede selv gradvis begynt a tro pil det som ble forkynl.

Here av kvinnene jeg intervjuet la stor vekt pa den kristne kurs·virksomheten som ble tilbudt, nar de fortalte som sin konvertering.

I

NonSKTIDSSKRWI' FOR MISJON 312003 185

Ikke minst hackle et kurs med en tidligere imam som na var kristenpastor, gjort et enormt inntrykk. Kvinnene fortalte at han haddestor kjennskap bade til Koranens og Bibelens l;ere. Han visste hvahan snakket om, og det var tydelig at delle skapte tillit. Ordet hanforkynte gjorde inntrykk og fikk kvinnene til a innse at muslimenesstreven ikke kunne gi dem freise, og at det ikke e.. noen som kanhjelpe dem pa dommens dag. Da e.. det cne og alene t..oen pi, JesusKristus som telle.., og troen e.. noe enhve.. er ansvarlig fo.. selv.Kvinnene bcgynte a fa en ind..e ove..bevisning om at det va.. his­tendommen som hackle sannheten.

S0ken eller sannheten va,· en vesentlig grunn til at enkelte blenysgje.... ige p,\ kristendommen. Va.. det islam elle.. va.. det kristen­dommen som hackle sannheten? FOl" mahouene henge.. sannhet ogkraft sammen, sa min tolkning e.. at delle sp0rsmalet inneba.. vel samye et sp0..smal om hvilken av religionene som hadde st0rst kraft.Noen av kvinnene spurte muslimer om delle sp"0..smalet, og fikktil sva.. at det som ble sagt om Jesus var santo Delle ble begrunnet iat de kristnes Iivsf0rsel var bed..e enn muslimenes. De kristne s0kteikke medikamente.. som muslimene,og de l;e..te at man ikke skullegjengjelde omit med ondt.

Noen av info..mantene fo ..talte om d"0mme.. de hackle hall.O"0mmer spille.. ofte en viktig rolle fo .. muslimer som konve..te..er.O"0mmetydning e.. vanlig blant mahouene, og det e .. de..fo .. ikkeunderlig at kvinner som hadde dr0mt om Jesus elle.. ki ..ken, la vektpa dette som viktig og avgj0..ende i sin omvendelsesp..osess.

Vel sa viktig som ,\..sakene jeg ha.. nevnt hillil, var det a fa hjelpi vanskelige situasjone... Oet kunne v;e..e konk..et hjelp fra misjon;e­rene, som penger eller mat, eller det kunne v;ere forb0nn der deopplevde b0nnesvar. FIere vitnet om b0nnesvar i forhold til sinef01te behov, som det a fa barn eller heibredeise fra sykdom.

Disse arsakene ble gjerne kombinert nar kvinnene fortalte omsill m0te med krislendommen. Oet var fIe..e forhold som spille innog som ga kvinnene en overbevisning om al a konverle..e var deleneste relle.

Endringer i virkelighetsforstaelse og identitetKonverle..ing er som nevnt en prosess som pavi..ker b,\de virkelig-

I

='

186 NOHSK TIDSSKRIFT FOn MISJON 3/2003

hetsforstaelse og livsf0rsel. Virkelighetsforstaelsen hal' bade kogni­tive, affektive og evaluative dimensjoner.Alle disse henger sammenog vii ben'!res nar noen konverterer. Kvinnenes nye oppfatning avseg selv, som kristne mahou-kvinner, er ogsa en viktig side vedomvendelsen, Hvor mye tar de med seg av sin identitet sommahouer inn i kristenJivet,og hvilke olndider fra sin egen kultur serde pa som uforenlige med kristendommen?

Nar det gjelder kulturelle og religi0se forestillinger, er det f0rstog fremsl gudsforestillingen som vii forandre seg nar noen omven­del' seg Iii kristendommen. Selv om kristendommens Gud hal'mange likhelstrekk med muslimens Allah, mener jeg det er envesensforskjell i forholdet man hal' til Gud na. Frykten og uvisshe­ten man hackle tidligere, offerhandlingene man gjorde i hap om ap,ivirke Allahs vilje, er erstattet med et personlig forhold til jesusKristus og den treenige Gud, preget av trygghet og harmoni.Gudsrelasjonen, del' jesus hal' kommet inn som et nyll element, erden viktigste forandringen. Denne endringen danner grunnlaget foraile andre forandringer i deres verdensbilde, praksis og identitet.Erkjennelsen om at jesus er Hert'e hal' gitt kvinnene et nytt forholdb,ide til den synlige og den usynlige verdenen. Dette kom blantannel frem i ulsagn om at de ba om kvelden for at Herren skullevaore med dem og jage bort det onde som kunne komme til demoDapen er en avgj0rende markering av kvinnenes nye gudsrelasjon,deres skifte i allegiance, og en viktig begivenhet i forhold til deresidentitet som kristne. Denne begivenheten er if01ge en av infor­mantene tegnet pa at du f01ger jesus Kristus.

En av endringene som forarsakes av delle nye gudsforholdet, erkvinnenes forhold til andskrefter og overnaturlige vesener, TheExcluded Middle, sam jeg hal' nevnt ovenfor. Denne virkelighets­forstaelsen, del' overnaturlige krefter og vesener er en natudig delav hverdagen, forsvinner ikke selv am man bli[' kristen. Man slutterikke tvert a tra pa forfedrenes, andenes og heksekraflens eksistens.Derimot hal' nwtet med jesus gilt kvinnene en ny mate a forholdeseg til denne mellomsonen pa, ved at jesus Kristus er Herre overaile andre krefter og vesener. Et eksempel pa dette val' informantensom hackle fonalt presten om sine onde dr0mmer. Presten forkla,-­te at det val' jinnene som gjorde det, og at hun matte be t0r hun la

I

NORSK TIDSSKRWI' FOR MISJON 3/2003 187

seg. Noen av kvinnene fortalte ogsa at de som kristne ikke lengertrenger a frykte for noen ling, selv ikke for den trusselen som hek­seriet utgjl'lr blalll folket. Ofringer er derfor noe av det kvilUlenelrekker frem, som ikke lar seg forene med det a va:re kristen. De harikke lenger tiltro til de religil'lse Iederskikkelsene som fOrlellerhvordan de skal forholde seg Iii ander og forfedre, og hvilke ofring­er de skal gjl'lre for a oppna det de I'lnsker eller trenger i ulike situ­asjoner. Na er del Jesus Krislus de kommer til med sine problemer,og del er Ham de seller sin tillit til og ber om II beskytte mol ml'lr­kels makler.

En viktig affektiv endring i Livel Iii kvinnene jeg intervjuet, varderes forhold til frelse. Freise er el begrep mahouene bruker badei forhold til sine fl'llte behov og i forhold til det a fa evig liv i Paradis.Noen av informanlene fortalte at muslimene ikke har noen mulig­het til a vite om de kommer til Paradis nar de dl'lr. Flere neville atdenne manglende vissheten hadde skapl bekymring. Som kristnehadde de fau visshet, og dette ga dem trygghet. En av kvinnene for­talte at det var da hun ilUlsa at det ikke fantes noen frelse i den mus­limske religionen med aile sine plikler, at hun bestemte seg for a blikristen.Andre la vekt pa at Jesus hadde frelst dem fra ulike Iidelserog hverdagslige problemer.

Direkte kjennskap til Guds ord er ogsa noe kvinnene trekkerfrem som de setter stor pris pa som kristne, i forskjell fra det a va:remuslim. Som muslimer er det resileringen av Koranen, gjennombl'lnnen, som gir dem identitet som muslimer. Derimot hackle deikke annen tilgang til Kmanen enn den de ftkk gjennom bl'lnne­oppla:ringen, som var pa arabisk. Koranen var ikke tilgjengelig foralle,og dette tolket de som at aile ikke ble tillatt II kjenne hele sann­heten. Na har kvinnene tilgang til Guds ord selv, de kan lese Dibelendirekte, dersom de kan lese. De far hl'lre Ordet forkynl pa sitt egetspeak i kirken, og de kan ogsa be pa mahou-spraket. Delle betyrmye, og nellopp det a hl'lre Guds ord forkylll var noe av det detrakk frem som grunnen til at de gikk i kirken. Det er gjennom Gudsord de Ia:rer hvordan de skal leve som kristne,og det er Guds ordsom viser dem veien til Paradis.

Evaluative sider, som gar pa verdier og holdninger, endresgjennom kjennskapen til Guds ord. Nye ideer om I-ell og galt ska-

I

188 NOKSK TIDSSKRWr FOR MISJON 3/2003

iiii

per et onske om a handle riktig og v<ere et forbilde fOl' andre.Menneskets ethos, eller mate a handle pa, endres parallelt med atverdensbildet forandrer seg. Maholl-kvinnene jeg intervjllet val'opptatt av sin egen livsforsel. Det val' viktig for dem at folk i lands­byen ikke skllile ha noe a sette fingeren pa hos dem, men at deIevde et moralsk og godt liv i samsvar med Bibelens l<ere. De bekla­get at det gikk rykter om at det dessverre ikke val' slik i kirken, atmedlemmene del' val' plettfrie. De onsket ikke a identifisere segmed dem det gikk rykter om at levde et lItsvevende !iv.

For kvinnenes egen identitet som kristne hal' det v<ert viktig amarkere seg i forllOld til omverdenen ogsa pa andre omrader, somfor eksempel i deres forhold til samfllnnets religiose praksis.Gfringer er ett eksempel, men ogsa nar det gjelder bonn, er det storforskjell. Det er ikke synlig i samme grad at kristne bel', ellersom deikke lItforer samme renselsesritllale og heller ikke hal' samme regel­messighet med faste bonnetider osv. En av de vanligste beskyld­ninger mllslimene hal' mot de kristne, er at de ikke bel'. Som nevnttidligere inneb<erer dette at de ikke lenger er mllslimer, og at mandermed blir sell pa som frafallen og fortapt. Kvinnenes forhold tilfamilie og venner endrer seg nar de blir kristne. Forholdet kvinne­ne hal' til dem rundt seg star ikke lIberort nar kvinnene tar et sa"uhort" valg. Bade familie og venner vii enten prove a pavirke kvin­nene til a forbli muslimer, eller de vii gjore narr av dem og baktaledemo Som kristne opplever kvinnene noe press til a ga tilbake tilislam, men overraskende mange opplever ogsa at de na bare blirholdt lite fra det som harmed ofringer a gjore. Gfringer holdes gjer­ne skjult for dem, og de blir ikke lenger tilbudt a spise offerkjOll.

Likevel ser det lit til at omverdenen etter hvert i stor grad hal'akseptert at kvinnene hal' blitt kristne. Enkelte slektninger ellereldre muslimer hal' endatil gill dem rell og sagt at dersom de selvhaclcle v<ert yngre, ville de ogsa ha blill kristne. Men na nar de er sagamle, er det for sent. Men selv om noen av kvinnene opplever a fastOlle fra familiemedlemmer, gjor baktalingen at det ikke alltid erlike lell a leve et godt og moralsk liv, selv om de gje1'11e onsket av<ere gode eksempler for ikke-kristne naboer og venner.

Kirke og menighet beryl' enormt nar det gjelder kristen identitetog tilhorighet. Den kristne menigheten er ikke bare viktig for at

I

NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 3/2003 189

omvendelsen skal finne sted, men vel sa viktig for at den kristneidentiteten skal oppreltholdes. Kirken er den nye arenaen del' deomvendte far bekreftelse, na som de blir sett pa som fortapte ogolltsidere av omgivelsene. Her m0ter kvinnene kristne personersom gir dem bekreftelse og anerkjennelse, og som fllngerer som sig­nifikante andre. Bacle pastoren, misjon;erene og andre kristne flln­gerer som signifikante andre som de kan identifisere seg med ogvandre sanllnen som kristne med. Tilliten til disse, og da spesieltpastoren, er langt st!'lrre enn tilliten de tidligere hadde til folkeis­lams religi!'lse praktikere. Forb0nnen de fikk i kirken elle,· hos pas­tOl·en er av enorm belydning.

Som kristne har kvinnene ogsa fall st!'lITe ansvar og selvstendig­het enn de hackle i islam. De religi!'lse handlingene som kristne erikke lenger en plikt, men hal' lItgangspllnkt i den personlige rela­sjonen til Kristlls. Det er brllk for kvinnene i kirken, noe de ikkeopplevde i samme grad i moskeen. De hal' fatl oppgaver som atolke, lede lovsangen, og holde kirken reno Delle val' ting de selvtrakk frem som noe positivt, som viser hvordan de krislne verdset­tel' kvinnene.

Konklusjon og avsluttende retleksonerI del1l1e artikkelen hal' jeg sett pa hvilke endringer omvendelsen tilkristendommen hal' f!'lrt til for kvinner fra maholl-folket, bade nardet gjelder identitet og i forhold til samfllnn og virkelighetsforsta­else. Virkelighetsforstaelsens kognitive, affektive og evaluativedimensjoner er blill delvis endret, delvis justert opp imot Bibelensl;ere. Delle har igjen sail sill preg pa kvinnenes livsf!'lrsel. Deres nyereligi!'lse og etiske handlinger samsvarer med deres nye tl"O.Islamske handlinger som moskegang, faste og b!'llllleritualer er ikkelenger fOllluftige handlinger i forhold til deres verdensbilde. Dethar heller ingen hensikt a 0ppsI'Jke fetisjI'Jrer og charlataner og fore­ta ofringer lenger, for Kristus er kommel inn i kvinnenes verdens­bikle pil en mare som gjI'Jr slike handlinger overflwlige. Det er tmenpa Ham som kan gi freise, og det er Han som er Herre over aileandre krefter. Dermed er dettilbedelse av Kristus og sI'Jken eller fel­lesskap med Ham som er det mest fOllluftige. Delle ullrykkes ikvinnenes nye religi0se praksis.

I

=

190 NORSKTlDSSKRlfT FOR MISJON 3/2003

....

Kvinnene hal' gjennom delle ogs;1 fall elnyll forhold til sin egenslekl og familie. De blir ikke Ienger sell pa som muslimer, og deregner seg heller ikke Ienger som muslimer selv. De hal' fall en ny,krislen idenlilel, del' menighel og andre krislne spiller en vikligrolle.

Del kan synes som om konverlering er en forholdsvis ukompli­sert sak for kvinner i mahou-folkel, ylre sell. Selv ble jeg overraskelover (wor Iilsynelalende enkell all val' blill, euer al proteslene frafamile og samfunn hadde roel seg. Imidlertid tror jeg ikke ailekvinner vii oppleve konverlering sa posiliVl og enkell som mangeav mine informanler gjorde eller en lid. MiU maleriale er ikke slorl,for det val' ikke sa mange f1ere akluelle kvinner a inlervjue pa dellidspunklel jeg hadde fellarbeid. Flere av disse haclcle ogsa krislnemenn,og hal' gjennom delle fau "hjelp" Iii a 10srives fra silt kollek­live samfunn. Det er ikkc ulllulig at det fantes kvinner SOln ikkehackle kunnet bli krislne fordi de ikke fikk loY av sin mann eller sinfamilie a ha noe med kirken og de kl-islne a gj0re.

Jeg spurle lidligere i arlikkelen i hvilken grad del er mulig a for­lale sin kullur. Inlervjuene viser al del hal' skjedd eller er iferd med;1 skje en endring. Likevel er del vanskelig a si hvor slor denneendl'ingen cr. Kvinnene er forholdsvis nyolllvendtc, og del er ikkesikkerl deres nye lro vii holde gjennom nye Iivskriser, dersom deskulle oppleve at de ikke fikk b01111esvar. Noen ville kanskje da gieUer for press f['a muslimet·. Nar det gjelder forestillinger og ideer,er del heller ikke umulig at deler av det som kom frem i int~rvju­

ene kan va:re Iilla:rte fraser og ideer de hal' ratt ved a ga i kirken,eller at de sa ling de forventet at jeg 0nsket a h0re. Konvertering eren komplisert prosess, men mill maleriale er likevel intervjuene, ogdet kvinnene del' fortalte ma las pa alvor.

I

NORSKTlDSSKRJFT FOR ~IISJON 312003

Noter

Kraft 1996Hiebert, 1982Musk,1989Bcrger/l.uckmann 2000Fro Georg Herbert Mead og kUllllskapssosiologicll

191

AktuelllitteraturBerger, Peter L. og Luckl11ann,Thol11as: Den samfunnsskapte virke­ligbet, Bergen 2000.Burnett, David: !Vortd of tbe Spirits. A Cbristian Perspective onTmditional and Folk Religions, London 2000.Ekroll, Kare (red.): E/fenbeinskysten. Na er det mabouene sin turtil a fa bom, Oslo 1996.Engelsviken, Torl11od: "Misjon og kultlll''', i ).M. Berentsen, T.Engelsviken og K.Jl'1rgensen (red.): Missiologi i dag, Oslo 1994, s.225-242.Frl'1yen, Rigl11or: "Med sll'1r - uten sll'1r, hvem er de? Kvinneverd ogkvinneroller", i Jan Opsal og Mild M. Bakke (reeL): Mellom kors ogbalvmt'me. K"istne perspektiver pa motet med islam, Oslo 1998,s.35-50.Hieben, Paul G.: "The Flaw of the Excluded Middle", i Missiology 10(1982), s.35-47.Hiebert, Paul G.: Antbropoiogicailnsigbts for Missionm-ies, G.-andRapids, Mi 1988.Hieben, Paul G., Shaw, R. Daniel og Tienou, Tite: UnderstandingFolk Religion. A Cbristian Response 10 Popular Beliefs andPmctices, G.-and Rapids, Mi 1999.Kearney, Michael: !Vorld View, Novato, California 1984.Krdft, Charles H.: Anlbropology for Cbrislian Witness, Maryknoll,N.Y 1996.Musk, Bill A.: Tbe Unseen Face of Islam. Sbm'ing Ibe Gospel wilbOnlinm'Y Muslims, Eastbourne 1989.

I

=-192 NQRSKTIDSSKRIFI' Fon MISJON 3/2003

....

Opsal,Jan: ''J!digbetells vei.ls/ams veier tit va,' tid, Oslo 1994.Sheikh, Dilquis: leg vaget a kalle bam Far. Ved Richard H.Schneider, Kvinesdal 1982.Spencer Trimingham, John: A Histo'J' of Is/am in West Aj1'ica,Oxford 1978.Syrjanen, Seppo: In SeclI'ch oj Meaning and Identity Conversionto Christianity in Pakistani Muslim CuttU1¥!, Vammala 1987."The Willowbank Report" i John Stott og Robert T Coote (reeL):Down to Earth. Studies in Christicmity and CuttU1¥!, London 1978,s.308-337.

Astrid Y"i, f. 1972. Alhnennl;erer HiO 1996, Kristendom hovedfagMF 2002. La:rer ved den norske skolen i Elfenbenskysten, NLM1996-1998. For tiden l;erer i Oslo.

Women's conversion to Christianity in Ivory CoastThe article presents the changes in world view and identity ofwomen from the Mahou tribe in Ivory Coast who have convertedfrom Islam to Christianity. The women face many challenges intheir conversion pmcess, as they live in a male-dominated, collecti­ve society.A husband is responsible for his wife's religious life, andalso family and relatives become involved. The most importantchange in the converts' lives, is their new, personal relationshipwith God. Jesus Christ becomes part of their image of God. Thereis a change in allegiance, from Allah and the powers and spirits ofthe unseen world of Folk Islam,to Jesus Christ.This change is madewhen the women realise that Jesus Christ is Lord of all, and that Hispower is greater than the power of the spirits. Ideas, feelings andvalues change, and through the conversion process the womendevelop a new, Christian identity. This idemity is maintainedthrough membership in the Christian church as a new piausabilitystructure.