KVINNER OG MENN I NORGE

STATISTISK SENTRALBYRÅCENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 90/21

KVINNER OG MENN I NORGE

Av0

MARIT WARUM

STATISTISK SENTRALBYRÅOSLO-KONGSVINGER

ISBN 82-537-2999-5ISSN 0332-8422

EMNEGRUPPE20 Generelle sossodemografiske emner

ANDRE EMNEORDHelseLikestillingOmsorgYrkesdeltaking

FORORD

3

Denne publikasjonen gir en bred oversiktover forskjeller og likheter i kvinners ogmenns situasjon sett fra et likestillingsper-spektiv. I tekst, tabeller og figurer presente-res informasjon om utviklingen i likestillingi 1980-årene og om hvor vi står ved inngan-gen til 1990-årene. Tanken har vært å samleog dermed øke tilgjengeligheten av en del avden eksisterende statistikk om kvinner ogmenn, og bearbeide den for å gjøre den merrelevant fra et likestillingssynspunkt.

Dette er den første publikasjon med like-stilling som hovedtema som Statistisk sen-

tralbyrå har utgitt. Arbeidet med publika-sjonen har delvis foregått parallelt med og erblitt inspirert av den nordiske likestillings-publikasjonen "Kvinner og menn i Norden"som ble utgitt i 1988.

Førstekonsulent Marit Wårum har ledetarbeidet med størstedelen av publikasjonen.Etter at hun sluttet i Statistisk sentralbyråhar arbeidet blitt ført videre med bl.a. enajourføring av tallmaterialet. Prosjektet erfinansiert av det tidligere Forbruker- ogadministrasjonsdepartementet.

Statistisk sentralbyrå, Oslo, 7. november 1990

Arne Øien

Arne S. Andersen

4

INNHOLDSide

Figurregister 6

Tabellregister 8

Innledning 9

1. Befolkning 112. Familier og husholdninger 143. Helse 184. Omsorg for barn og eldre 275. Utdanning 326. Arbeid 377. Økonomi 468. Makt 54

Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk sentralbyrå etter 1. januar 1990 (RAPP) 59

5

6

FIGURREGISTERSide

1.1. Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper. Prosent. 1900-2025 111.2. Folkemengden etter kjønn og alder 121.3. Samlet fruktbarhetstall. 1960-1988 131.4. Fruktbarhetsrater i ulike aldersgrupper. 1972-1988. Fødsler pr. 1 000 kvinner 132.1. Ugifte samboende menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Prosent. 1980-1987 152.2. G i f termålsrater for ugifte menn og kvinner. 1966-1970 og 1987. Vigde pr.

1 000 ugifte 162.3. Beregnet andel av gifte menn og kvinner som vil bli skilt før 65 års alder,

forutsatt skilsmissemønster som i de enkelte år. Prosent. 1970-1987 173.1. Andelen kvinner og menn som er dagligrøykere. Prosent. 1973-1989 183.2. Andelen kvinner og menn i ulike aldersgrupper som ikke har drukket

alkohol siste år. Prosent. 1985 193.3. Andelen kvinner og menn i ulike aldersgrupper som har langvarig sykdom

med betydelige konsekvenser. Prosent. 1987 203.4. Andelen kvinner og menn 67-79 år med nedsatt funksjonsevne. Prosent. 1987 213.5. Andelen kvinner og menn i ulike aldersgrupper som har skjelett-

og muskelsykdommer. Prosent. 1985 213.6. Middellevetid blant kvinner og menn. 1946-1988 223.7. Selvmord blant kvinner og menn. 1941-1988. Døde pr. 100 000 innbyggere . 233.8. Antall dødsfall av kreft, hjerte- og karsykdommer og voldsomme dødsfall

blant kvinner og menn under 70 år. 1988 243.9. Aldersstandardisert dødelighet for kvinner og menn i alderen 20-69 år, etter

sosioøkonomisk gruppe. SMR. 1970-1980 243.10. Døde pr. 1 000 etter kjønn, alder og ekteskapelig status. 1985 254.1. Viktigste tilsynsordning for barn 0-6 år. Prosent. 1985 284.2. Heltids- og deltidsplasser i barnehage. 1975-1988. Antall 294.3. Andelen barn 0-2 år og 3-6 år med plass i barnehage og yrkesaktivitet blant

mødre med barn i disse aldersgruppene. Prosent. Utvikling fra 1975-1987 295.1. Utdanning utover grunnskole for kvinner og menn i ulike aldersgrupper.

Prosent. 1987 325.2. Andelen av kvinner og menn 16-29 år som er i utdanning. Prosent. 1976 og

1986 335.3. Elever etter fagfelt og kjønn. Prosent. 1. oktober 1978 og 1988 345.4. Kvinner og menn i en del universitets- og høgskolestudier. Prosent. 1978 og

1986 355.5. Kvinner og menn på ulike nivåer i universitets- og høgskolesystemet. Prosent.

1. oktober 1986 366.1. Kvinner og menn 16-74 år, etter aktivitet. Prosent. 1988 386.2. Andelen gifte/samboende kvinner og menn med/uten barn som brukte

10 timer uka eller mer på husarbeid. Prosent. 1980 og 1987 396.3. Andelen sysselsatte kvinner og menn i ulike aldersgrupper. Prosent. 1977

og 1987 406.4. Andelen kvinner i de 20 største yrkene. Prosent. 1988 436.5. Sysselsatte kvinner og menn i ulike sosioøkonomiske grupper. 1988. 1 000 446.6. Selvstendige yrkesutøvere blant kvinner og menn i ulike næringer. 1988 446.7. Arbeidsledighet blant kvinner og menn i ulike aldersgrupper. Andel av

personer i arbeidsstyrken. 1988 446.8. Andel av sysselsatte kvinner og menn med ulike arbeidsmiljøproblemer.

Prosent. 1987 457.1. Kvinners og menns bruttoinntekt. Fordelt på ulike inntektskilder. 1988 477.2. Andelen lavlønte blant ansatte kvinner og menn i ulike aldersgrupper.

Prosent. 1987 47

7

Side7.3. Beregnet årsfortjeneste for heltidsansatte kvinner prosent av årsfortjenesten

for heltidsansatte menn i ulike næringer. 1987 487.4. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne kvinnelige arbeidere i prosent av

mannlige arbeideres fortjeneste for industrien totalt og for enkelte utvalgtenæringer. 1980-1988 48

7.5. Gjennomsnittlig anta ll frynsegoder blant kvinner og menn i over- ogunderordnede stillinger i offentlig og privat sektor. 1987 49

7.6. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinner og menn. 1979-1988. Kroner 507.7. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinner og menn i ulike aldersgrupper.

1988. Kroner 50

8

TABELLREGISTERSide

2.1. Andelen kvinner og menn i ulike aldersgrupper som bor alene. Prosent.1980 og 1987 15

2.2. Ekteskapelig status for kvinner og menn 67 år og over. Antall og prosent.1. januar 1989 16

3.1. Dødeligheten blant menn i ulike aldersgrupper. Kvinners dødelighet = 100.1988. Indekstall 22

4.1. Offentlige omsorgstilbud i forhold til antall eldre. 1977, 1980 og 1982-1988 305.1. Andelen kvinner blant dem som tok avsluttende eksamen ved allmennfaglige

studieretning i den videregående skolen. Prosent. 1966, 1976, 1986 og 1988 346.1. Gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke for gifte og samboende kvinner og menn

i ulike familiefaser. 1980 og 1987. Timer 416.2. Andelen i arbeidsstyrken blant kvinner og menn med forskjellig utdanning.

Prosent. 1975, 1980 og 1988 426.3. Antall sysselsatte - kvinner og menn i ulike næringer. Årsgjennomsnitt.

1980 og 1988. 1 000 437.1. Disponibel inntekt for ulike typer husholdninger med kvinner og menn som

hovedinntektstakere. 1987 517.2. Alderspensjon og inntekter fra andre kilder for kvinner og menn over 66 år

som i løpet av 1986 har mottatt en skattepliktig ytelse fra folketrygden,samt andelen kvinner og menn med inntekter i tillegg til folketrygden 52

7.3. Økonomisk sosialhjelp til enslige kvinner og menn og til ektepar med og utenbarn. 1987 53

INNLEDNING

9

HVORFOR STATISTIKK OM LIKESTILLING?

FNs strategier fram mot år 2000

FNs internasjonale kvinnetiår ble i 1985avsluttet med en verdenskonferanse i Nairo-bi. Det lyktes å komme fram til et megetomfattende strategidokument (vel 370 para-grafer) som alle nasjoner sluttet seg til. Idokumentet behandles de hindringer, strate-gier og tiltak, både på internasjonalt ognasjonalt nivå, som må vedtas for at måleneom likestilling skal kunne nås. Det sies atalle regjeringer innen år 2000 bør ha entilfredsstillende, omfattende og sammen-hengende nasjonal politikk for å fjerne hind-ringene for lik deltakelse av kvinner ogmenn på alle samfunnsområder. Det siervidere at

Kvinnene må delta på alle områder avsamfunnslivet. Deres samfunnsøkono-miske innsats må erkjennes og opp-vurderes. Det skal legges stor vekt påå øke kvinnenes økonomiske selvsten-dighet. Kvinner skal ha samme til-gang som menn til eiendom, kapitalog andre produktive ressurser, tilinntektsskapende aktiviteter og kredit-ter. Det blir også lagt vekt p at a llefamiliemedlemmer skal dele omsorgenfor barna.

Utdanning er et viktig grunnlag for åbedre kvinners stilling. Kvinner skaloppmuntres til å søke utradisjonelleutdanninger.

Det må bli større representasjon avkvinner å ledernivåer i arbeidslivetog i poll iske og faglige organisasjo-ner.

For å få dette til legges det blant annetvekt på at statistikk om kvinners ogmenns situasjon er et viktig grunnlagfor planlegging o^ gjennomføring avlikestillin spo itis e -tiltak Kvinnersog mennsnnØe og ulønnede arbeidinnen alle samfunnsområder skal be-skrives. Spesielt skal det legges vektpå å framskaffe statistikk om det ube-alte arbeidet med matproduksjon,

omsorg for barn og husholdsarbeid.

Likestillingspolitikk i Norge

I handlingsplan for likestilling 1986-1990 (St.meld. nr. 69., 1984-85) er tiltakene konsent-rert om:

Fortsatt innsats for å bryte ned skillerimellom kvinner og menn arbeid og

utdanning.

Integrering av likestillingsperspektiveti næringspolitikken, sosialpolitikken,og på andre områder hvor det offentli-ge er med på å styre utviklingen. For

få til dette er departementene pålagtå utarbeide handringwrogrammer forsitt arbeid for likestilling.

Eget iDrog,ram for kvinne- og likestil-lingsforskning.

Norge har offentlige organer som er tillagt etsærlig ansvar for arbeidet med likestillings-spørsmål. Likestillingsrådet skal ifølge sittmandat "følge utviklingen i samfunnet m edsikte på å kartlegge og peke på forhold sommotvirker likestilling og likeverd mellomkvinner og menn og gi offentlige råd omtiltak som kan treffes for å rette opp slikeforhold".

Lov om likestilling mellom kjønnene trådtei kraft 15. mars 1979. Loven inneholder bl.a.bestemmelser om likelønn, kvotering vedutdanningsopptak og deltaking i offentligeråd, styrer og utvalg. Funksjonen somlikestillingsombud ble opprettet samtidigsom loven trådte i kraft. Likestillingsombu-det har bl.a. som oppgave å behandle klagerfra personer som mener at likestillingslovener blitt overtrådt og å gjøre myndigheter,arbeidsliv, organisasjoner og andre bedrekjent med lovens bestemmelser.

OPPLEGGET AV PUBLIKASJONEN

Publikasjonen "Kvinner og menn i Norge"skal gi en bred oversikt over hvor vi står nårdet gjelder likestilling mellom kvinner og

1 0

menn. Den skal også vise hvilke endringersom har skjedd i ulikhetene mellom kvinnerog menn i den senere tid. Framstillingenbygger på allerede innsamlet materiale iStatistisk sentralbyrå og tar for seg områdenebefolkning, familier og husholdninger, helse,omsorg for barn og eldre, utdanning, arbeid,økonomi og makt.

Det legges i første rekke vekt på å beskrivesituasjonen og utviklingstrekkene i ulikhetermellom kvinner og menn på områder som ergjenstand for offentlig likestillingspolitikk,dvs. områdene utdanning, arbeid, økonomiog makt/politisk innflytelse.

Også andre viktige områder for kvinnerslevekår, som helse og omsorg for barn ogeldre, blir behandlet. I ti llegg er det kapitlerom befolkningens sammensetning. Befolk-

ningens sammensetning både med hensyn tilkjønn, alder og familie- og husholdnings-typer og de faktorer som påvirker denne(fødsler, dødelighet, flyttemønster, inngåelseav ekteskap mv.), er viktige for å forståutviklingstrekk som danner grunnlag for ogpåvirker likestilling mellom kvinner ogmenn.

En god del av den eksisterende statistikkengir opplysninger om kvinners og mennssituasjon på ulike områder. Disse opplysnin-gene har imidlertid i liten grad blitt utnyttettil en systematisk oversikt over situasjonentil kvinner og menn på ulike samfunnsom-råder ut fra et likestillingsperspektiv. På endel områder finnes det fortsatt huller i statis-tikken sett fra et likestillingsperspektiv.Slike mangler har heller ikke den forelig-gende framstillingen kunnet rette på i noensærlig grad.

Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper.Prosent. 1900-2025

75 årog over65-74 år

20-64 år

7-19 år0-6 år

1900

1960

1986 2000

2025

75 årog over65-74 år

20-64 år

7-19 år0-6 år

1900

1960

1986 2000 2025

1. BEFOLKNING

11

Befolkningsutvikling og likestilling

Befolkningens størrelse og sammensetningpåvirker forutsetningene for et likestilt sam-funn på ulike måter. Alderssammensetnin-gen påvirker behovet for omsorg for barn ogeldre som tradisjonelt har satt rammer forkvinners innsats på andre områder av sam-funnslivet. Størrelsen av befolkningen iyrkesaktiv alder bestemmer tilgangen påarbeidskraft og påvirker etterspørselen etterkvinner på arbeidsmarkedet.

På den annen side kan økt likesti lling føre tilendringer i befolkningen. For eksempel vilønsket om arbeid både for kvinner og mennlegge begrensninger på mulighetene for åflytte.

Flere kvinner enn menn i befolkningen

Ved inngangen til 1989 bodde det 4 220 700personer i Norge. Befolkningen bestod av44 500 flere kvinner enn menn. I alders-gruppene under 50 år er det flest menn (detWes om lag 107 gutter pr. 100 jenter), menskvinneandelen er størst over dette alderstrin-net. Årsaken til dette er at dødeligheten ialle aldersgrupper er høyere for menn ennfor kvinner (jf. kapitlet om helse). Befolknin-gen vil vokse fram mot århundreskiftet, menderetter er utviklingen i befolkningen merusikker.

Andelen barn og unge I befolkningenstadig mindre

Siden århundreskiftet har andelen jenter ialderen 0-15 år gått ned fra 36 til 19 prosentav den kvinnelige befolkningen og andelengutter 0-15 år fra 39 til 20 prosent av allemenn. Antall barn er omtrent det samme idag som ved begynnelsen av århundret, menbarna utgjør en stadig mindre andel fordibefolkningen har blitt større.

Figur 1.1.

^ :... ...............

^ .:..................

Folkemengden etter kjønn og alder

1.1. 1988

AlderE go#

85498044 75.79

- ; ^^ 775. = 70-74

17,77.17:

55.59

E: 45.49

t'i:...... ^ ..... .1:.....; ^

1 5-1910-14_ 0 -4

200000 150000 100000 50000 0Menn

-

50 000 100000 150000 200 000Kvinner

Framskrevet 2025*

E:..°^::... -.....::^t::............ .......::^

t::.......................::^

^::....'^.....:;^::..... E::....:^:.,... ^ .......

^ ::.......................

E::.....................':;

...................

200 000 150 000 100 000 50 000Menn

0 50000 100000 150000 200000Kvinner

Alder

^75-7970-74

6044

Ø

^3549Ø25-2920,2415-1910-145-90-4

12 1. BEFOLKNING

Andelen menn og kvinner I yrkesaktiv alderholder seg konstant fram mot år 2000

Ved inngangen til 1989 var det 1 181 800kvinner i alderen 20-64 år og 1224 500menn. Kvinner og menn i denne aldersgrup-pen utgjør omtrent 57 prosent av befolknin-gen. I år 2000 er det beregnet at kvinner ogmenn i yrkesaktiv alder vil utgjøre en tilsva-rende andel. Dette innebærer at antall perso-ner i arbeidsstyrken øker i denne perioden.Fremdeles er andelen yrkesaktive lavereblant kvinner enn blant menn, samtidig somomtrent halvparten av kvinnene arbeiderdeltid (jf. kapitlet om arbeid). Det er imidler-tid grunn til å anta at andelen kvinner blantsysselsatte vil fortsette å øke framover motårhundreskiftet, noe som vil påvirke forhol-det mellom den yrkesaktive og den yrkes-passive del av befolkningen.

Figur 1.2.

De fleste eldre er kvinner

Den norske befolkningen eldes. Andeleneldre har økt jevnt fra 1960 og fram til i dag.Andelen over 66 år utgjorde 9 prosent avbefolkningen i 1960 og 14 prosent i 1989.Fram til år 2000 ventes bare liten endring iantallet som er i pensjonsalder, men antalleldre pensjonister vil øke ytterligere. Detanslås at i år 2000 vil gruppen over 84 årbestå av 95 000 personer mot i dag 63 000. Idag er det 24 000 flere kvinner enn mennblant de aller eldste. Fordi levealderen økermer blant kvinner enn blant menn vil kvin-nene utgjøre en stadig større andel av deeldre.

Forgubbing av bygde-Norge?

Det bodde ca. 340 000 færre i spredtbygdestrøk i 1980 enn i 1960. Nedgangen i folke-tallet i spredtbygde strøk har fortsatt også på1980- tallet. Det er særlig unge kvinner somflytter. I utkantkommunene var det i 1980 igjennomsnitt 86 kvinner pr. 100 menn ialderen 20-39 år, mens det tilsvarende for-holdstall i storbyregionene var 98 kvinner pr.100 menn. Denne forskjellen i kvinneandelvirker inn på det regionale mønsteret ifamiliedannelse og fødselstall. Både tenden-sen til aldring og kvinneunderskudd i "kri-tiske" aldersklasser er et stadig økendeproblem i bygde-Norge (Byfuglien 1988).

Flere menn enn kvinner blant utenlandskestatsborgere bosatt i Norge

Ved inngangen til 1990 var 140 300 uten-landske statsborgere bosatt i Norge, av dissevar 54 prosent menn. De fleste utenlandskestatsborgere er i alderen 20-49 år. Det erogså i denne aldersgruppen at andelen menner størst. Etter hvert som fødselstalleneavtok på 1970-tallet, utgjorde innvandringenen stadig større del av den årlige befolk-ningsveksten. I perioden 1985-1988 bidrognettoinnvandringen med 50 prosent avbefolkningsveksten.

OW '

Samlet fruktbarhetstall. 1960-1988SFT

1960

1965

1970

1975

1980

1985

4

3

2

0

Fruktbarhetsrater I ulike aldersgrupper.1972-1988. Fødsler pr. 1 000 kvinner

1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

200

150

100

50

0

1. BEFOLKNING

13

Fruktbarheten er høyest I Rogaland

I likhet med andre vestlige land har fødsels-tallet i Norge gått ned siden slutten av1960-årene. 1974 var det siste året da samletfruktbarhetstall lå over reproduksjonsnivået,dvs. det nivå som må til for at befolkningenpå lengre sikt skal holdes konstant. Dettekrever et samlet fruktbarhetstall på 2,1. Meddet fødselsmønster vi nå har vil hver kvinnei gjennomsnitt få 1,9 barn i løpet av sittlivsløp. Dette vil på lengre sikt føre til be-f ollcningsnedgang dersom det ikke er ennettotilflytting fra utlandet. Etter 1977 varsamlet fruktbarhetstall tilnærmet konstant iom lag 10 år. Deretter har det vært en litentendens til økning. Grunnen til n edgangen ifødselstallet er ikke at færre kvinner fårbarn, men at det blir stadig mindre vanlig åfa mer enn to barn.

Figur 1.3

I tillegg har mødrenes alder ved første barnsfødsel blitt endret. Antall fødsler pr. 1 000kvinner i alderen 20-24 år har gått n ed fra180 til 90 de siste 25 år, mens antall fødsleri aldersgruppen 30-34 år bare har gått oppfra 60 til 80 fødsler pr. 1 000 kvinner. Desiste par årene har fruktbarheten økt forkvinner mellom 26 og 35 år. Den øktefruktbarheten i denne aldersgruppen hengersammen med at vi lenge har hatt en utsettel-se av fødslene. Denne tendensen til utsettel-

se synes nå å være på retur, og det er etetterslep som nå hentes inn. Oppgangen ide årlige fødselstallene skyldes dermed atkvinner som er eldre enn om lag 25 år, tarigjen noe av det utsatte, samtidig som noeav nedgangen blant de yngre kvinnene erstoppet opp.

Figur 1.4.

Utviklingen i fødselstallet i ulike regionerblir bestemt både av endringer i kvinnenesbosetningsmønster og i den regionale frukt-barhetsutviklingen. Nedgangen i fruktbarhethar vært størst i områder som tidligere harhatt særlig høy fruktbarhet, f. eks. Nord-Norge. Nesten hele veksten i fødselstalletetter 1983 har skjedd i de fem største byeneog deres omegnskommuner. Grunnen tildette er at disse kommunene har forholdsvisflere kvinner i fødedyktig alder enn de merperifere strøk av landet (Sørlie og Texmon1988).

LITTERATURByfuglien, Jan (1988): "Avfolkes distrikts-Norge?" Samfunnsspeilet nr. 1.

Sørlie, Kjetil og Inger Texmon (1988): "Øktefødselstalli byene . Samfunnsspeilet nr. 1.

Statistisk Sentralbyrå: NOS Folke- og bolig-telling 1980, hefte W.

Statistisk Sentralbyrå: NOS Befolkningsstatis-tikk.

14

2. FAMILIER OG HUSHOLDNINGEREndringer i familieformer har betydning forlikestilling

Endringer i familieformer gir endredemuligheter og behov for likestilling. Færrebarn har gitt kvinner økte muligheter til ådelta i utdanning, arbeid og politikk. Medøkt likestilling i hjemmet og bedre offentligetilsynstilbud, vil ikke omsorg for barn isamme grad som tidligere sette rammer forkvinners samfunnsmessige deltaking.

Det store antallet enslige og ensligeforsørgere som er kvinner, be tyr at ogsåkvinner må ha en lønn det går an å leve avfor ikke å bli avhengig av offentlig sØtte.

Ikke alle endringer i familieformer avspeiles ifamiliestatistikken

I familiestatistikken grupperes familier ifølgende familietyper:

- Ektepar med eller uten ugifte barn.- Mor/far med ugifte barn.- Enslige.

Gruppeinndelingen forutsetter at familiensmedlemmer er registrert bosatt i sammebolig. Ugifte, separerte og skilte b lir betraktetsom enslige med eller uten barn.

Fra 1987 regnes også samboende par medminst ett felles barn som egen familietype,mens de tidligere ble regnet som enslige

forsørgere. I familiestatistikkenestatistikken regnes ugifteeller før gifte samboere uten felles barnfremdeles som enslige.

I familiestatistikkenestatistikken kan en altså ikke fåopplysninger om enslige bor alene eller omde bor i husholdning sammen med andre.For å få slik informasjon må vi gå tilstatistiske kilder som har opplysninger omhusholdninger, dvs. folke- og boligtellingeneog intervjuundersøkelser som f.eks.levekårsundersøkelsene.

En fjerdedel av yngre kvinner og menn erugifte samboere

Andelen kvinner og menn som bor sammenuten å være gift har økt på 1980-ta llet.Økningen har vært særlig sterk for kvinner20-29 år og for menn 25-29 år. Om lag enfjerdedel av disse gruppene lever nå i ugiftsamliv. For mange vil samboerforholdetavløses av ekteskap. Andelen samboere ervesentlig lavere i aldersgruppene over 30 årfor kvinner og over 35 år for menn. (Jf. figur2.1 på neste side.)

Antall enslige forsorgere er fordoblet de siste15 årene

I 1989 var det vel 570 000 ektepar med barnog 36 000 samboende par med felles barn.For å bli regnet som ektepar med barn ellersom samboere med barn, må paret ha ugiftehjemmeboende barn. Antall ektepar medbarn har avtatt med om lag 60 000 fra 1974.Det var i alt 812 000 enslige kvinner og

Ugifte samboende menn og kvinner I ulikealdersgrupper. Prosent. 1980-1987

Prosent MENN

1987 1983 1980

KVINNERProsent

u . i

.^;^

,....^^^^^^....:.:::::::: .'^^::::::

:^ ....:..:..... :.:.:.. .^: .:.:::::::::::::: ^ ..:.^:

:}<^::;...... ..

..*...... ..

.tii^..., ^ ,^^^,.; .....:':^;^:' ......... . ..

1::::: .

,i,^.

... .........,•

............±r%/^' .^.'.Î^•"':.............`!'•.:.^:,..:^,•'y'^Å^.•^:::^

^ :!%:'.^. .^.............. ..... .. M: ^N ^:•......'".. ifî, „,„,„,tT,

e.^ .

30

20

1 0

01

Alder

1: ... ....... . .. .. : 1

::: :::::::::::^: :::'I rw"::

.:^^: ::::: :::::::

:...........

:: iî:!

::'^^:^^:

^^^::^: "►':

ir,::::::!!•...^•iiit!^•^,............

•. t:':^ î41^r?i4i''

........... ^^:! :^^^..............

'î .......:.... ^.•i^'^'•^•'i"'i::'' ^^^w::^..:.;

30

20

10

01Alder

2. FAMILIER OG HUSHOLDNINGER 15

Figur 2.1.

menn i Norge i 1989. Blant disse er det ogsåsamboere uten barn. Det er flere ensligekvinner enn menn i aldersgruppene 20-24 årog 55 år og over. Det er særlig blant de eldreat enslige kvinner er i flertall.

Antall enslige forsørgere har også økt. Hvorsterk denne økningen har vært, er vanskeligå si. Enslige forsørgere er i familiestatistik-ken gruppert i familietypene mor eller farmed barn. Problemet er at også deler avandre familier faller inn under disse typene.Inntil 1987 ble alle samboere med barnfordelt slik at den ene voksne (og barn) blegruppert i familietypene mor eller far medbarn, og den andre ble regnet som enslig.Samboere som bare har barn fra tidligeresamliv, blir fortsatt fordelt på to familiety-per. Samboere med minst ett felles barnderimot danner en egen familietype etter1987.

Dersom vi holder gruppen samboere medfelles barn utenfor, var det i alt ca. 114 OU‘ .

familier i familietypene mor e ller far med

barn i 1989, av disse var 87 prosent kvinner.I 1974 omfattet disse to familietypene 65 000familier, og da er samboere med felles barnregnet med .

Særlig eldre kvinner bor ofte alene

Et viktig spørsmål er hvor mange ensligesom bor alene, hvor mange som er samboereeller f.eks. bor hjemme hos foreldrene. I 1987var det ca. 335 000 personer som var enslige,men som ikke bodde alene. Folketellingeneviser at antall personer som bodde alene stegsterkt på 1970-ta llet til 425 725 personer i1980, en økning på 55 prosent siden 1970.Levekårsundersøkelsene viser at veksten ialeneboende hittil på 1980-tallet har værtlangt svakere, i 1987 var det 75 000 personerflere enn i 1980 som bodde alene, en økningpå vel 20 prosent.

Tabell 2.1. Andelen kvinner og menn i ulikealdersgrup per som Ør alene1. Pro-sent. 1-98og 1987

1980 1987

Kvinner Menn Kvinner Menn

Alle 14 9 15 12

16-24 år . .25-44 " . . .45-66 " . . .67-79 " . .

1 Enpersonhusholdninger. Flerpersonhusholdnin-ger er definert ved at flere Ø rsoner er fast bosattd i samme bolig og har minst ett daglig måltidfelles.

K i 1 d e: Levekårsundersøkelsene.

Flere kvinner enn menn bor i enpersonhus-holdninger. Dette gjelder for alle aldersgrup-per unntatt 25-44 år. Nesten halvparten avkvinner i alderen 67-79 år bodde alene i 1987(45 prosent), mens dette gjaldt for bare 16prosent av menn i denne aldersgruppen.

Flest enker blant eldre kvinner

Omtrent halvparten av eldre kvinner erenker, blant eldre menn er det vanligst åvære gift. Familieforholdeforhold har betydning både

7

11

10

75

8

6

1315

8

16

1144

15

45

16

1987R 1966-1970

Giftermålsrater for ugifte menn og kvinner. 1966-1970 og 1987. Vigde pr. 1 000 ugifte

15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59Alder

250

200

150

100

16 2. FAMILIER OG HUSHOLDNINGER

for forskjeller i eldre kvinners og mennsØkonomiske situasjon og for deres mulighe-ter for å få hjelp og omsorg, dersom deskulle bli syke.

Ytelsene fra folketrygden utglør en størreandel av inntekten for eldre kvinner enn for

Tabell 2.2. Ekteskapelig status for kvinnerog menn 67 år og over. Antallog prosent. 1. januar 1989

Kvinner Menn

Antall Pro- Antall Pro-sent sent

I alt 353 588 100 244 456 100

Ugifte ... 42 549 12 25 879 11Gifte .... 125 851 36 168 991 69Enker/enkemenn 171 635 49 41 428 17Separerte . 889 0 1 257 1Skilte .... 12 664 4 6 901 3

K i 1 d e: Befolkningsstatistikk.

eldre menn. Kriteriene for nivået på ytelsenefor kvinner er i stor grad knyttet til deresekteskapelige status. Eldre kvinner er der-med mer avhengig av offent lige overføringerenn eldre menn.

Færre giftermål - flere skilsmisser

Endringer i antall giftermål og skilsmisser erviktige for endringer i familiesammen-setningen.

Den registrerte giftermålshyppigheten girlikevel et stadig dårligere bilde av endringeri det reelle fam' ' eØnsteret, fordi stadigflere flytter sammen uten å være gift. Detfinnes imidlertid ingen oversikt over hvormange dette gjelder i løpet av et enkelt år,heller ikke over antall oppløste samboerfor-hold.

I 1988 ble det inngått vel 21 700 ekteskap.Tallet på vigsler har stadig avtatt de siste 15årene. Nedgangen i vigselstallet skyldesspesielt redusert giftermålshyppighet i al-dersgruppene under 30 år. Gjennomsnittsal-der ved førstegangsvigsel er 27 år for mennog 24 år for kvinner.

Figur 2.2.

K i I d e: NOS Befolkningsstatistikk.

Beregnet andeis) av gifte menn og kvinnersom vil bli skilt for 65 års alder, forutsa tt skils-missemonster som i de enkelte år. Prosent.1970-1987

1974-75

40

30

20

10

01970-71 1980

Kvinner Menn

1985 19871986

2. FAMILIER OG HUSHOLDNINGER 17

I løpet av de siste 25 årene har antall skils-misser pr. år blitt mer enn tredoblet. I førstehalvdel av 1960-årene var det 2 500 skilsmis-ser pr. år mot vel 8 000 i dag.

Skilsmissehyppigheten regnet som skilte pr.1 000 gifte og separerte er høyest både forkvinner og menn i alderen 25-34 år. Hyppig-heten i denne aldersgruppen er om lag 16pr. 1 000. På grunnlag av skilsmissemønste-ret i 1987 er det beregnet at 36 og 37 prosentav henholdsvis kvinner og menn kan forven-tes å ha blitt skilt ved 65 års alder. Hvert åropplever ca. 10 000 barn under 18 år atforeldrene skiller seg. Likevel bor 83 prosentav alle barn sammen med begge sineforeldre (Jensen og Kristofersen 1988).

Figur 2.3

1) Under forutsetning av at et kull gi fte (medrunet separerte)personer gjennomlever de aldersavhengi9e skilsmisseraterobservert vedkommende periode, og at gjengifte og dedsfallikke forekommer.

LITTERATUR

Jensen, Ann Magritt og Lars B. Kristofersen(1988): "Barn og foreldre. Familieformer i80-åra." Samfunnsspeilet nr. 5.

Kristiansen, Jan Erik og Bjørg Moen (1988):"Enslig, men ikke alene."Samfunnsspeilet nr. 4.

NOS Befolkningsstatistikk, Statistisk sentral-byrå.

Andelen kvinner og menn som er daglig-røykere. Prosent. 1973-1989

Prosent100

80

60

40

20

01973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989

Menn Kvinner

18

3. HELSELikestilling og helse

Helsen er av grunnleggende betydning forfolks velferd. God helse er av stor betydningved fordeling av økonomiske og sosialegoder til kvinner og menn. God helse harogså en umiddelbar verdi. Det er fremdelesstor ulikhet i helsetilstand mellom ulikedeler av befolkningen, blant annet mellomkvinner og menn. I WHOs målsettinger om"Helse for alle fram til ar 2000" er det etviktig mål å redusere ulikhet i helsetilstandmellom ulike befolkningsgrupper.

Kvinner har generelt høyere sykelighet ennmenn, mens menn har høyere dødelighet.Forskjeller i kvinners og menns helse kan foren stor del føres tilbake til forskjeller i livs-stil.

Forskjeller i levekår som følge av kjønnsrol-lemonsteret påvirker også menns og kvin-ners helse. Et sentralt spørsmål er hvordande endringer i kjønnsrollemonsteret som nåpågår, spesielt at kvinner deltar stadig meri yrkesaktivt arbeid, vil påvirke menns ogkvinners helse i framtiden? Først på lengresikt vil slike endringer gi seg utslag i syste-matiske endringer i helsetilstanden for kvin-ner og menn.

Fra et likestillingssynspunkt er det ogsåviktig hvordan ressursene i helsetjenestenfordeles på behandling av sykdommer somsærlig opptrer blant kvinner og på sykdom-mer som er særlig typiske for menn. Denneproblemstillingen tas ikke opp her.

Kvinner har en sunnere livsstil enn menn

Livsstilsfaktorer som røyking, mosjon, kost-hold og bruk av alkohol påvirker folks helse.I tillegg kommer konsekvensene av miljøfor-urensninger. Det er spesielt i alkoholbruk ogtil en viss grad i røykevaner at det er kjønns-forskjeller. På begge disse områder harkvinner sunnere levevaner enn menn. Itillegg har kvinner et sunnere kosthold(Grøtvedt og Carlson 1988).

I 1989 var 34 prosent av kvinnene og snaut40 prosent av mennene dagligrøykere. Blant

Figur 3.1

K i I d e: Statens tobakkskaderåd.

Andelen kvinner og menn I ulike alders-grupper som ikke har drukket alkoholsiste ar. Prosent. 1985

16-24ar

25-44år

45-66år

67+år

I Menn rjKvinner

3. HELSE 19

kvinner har andelen dagligrøykere holdt segrelativt stabil siden begynnelsen av 1970-årene, mens det i denne perioden har b litt 10prosentpoeng færre dagligrøykere blantmenn. Blant de yngste har det blitt færredagligrøykere både blant kvinner og menn.

Det knytter seg særlig interesse til ungdomsrøykevaner, fordi disse sannsynligvis kan gien pekepinn om utviklingen av framtidigerøykevaner i befolkningen og om endringeri helseproblemer knyttet til røyking. Blant16-24-åringene er 28 prosent av kvinnene og24 prosent av mennene dagligrøykere. Blantmenn er dette aldersgruppen med lavestandel dagligrøykere. Blant kvinner er ande-len klart lavest for de som er eldre enn 64 år.

Figur 3.2.

K i I d • : Helseundersokelsen 1985.

Langvarig høyt alkoholforbruk fører til storehelseskader. Skadene kan både skyldesalkoholens innvirkning på kroppen og hasammenheng med endret atferd. En interna-sjonal oversikt viser at 25-50 prosent avpasienter i vanlige sykehus har alkoholrela-terte sykdommer og skader. Blant voksnemenn er alkohol sannsynligvis den enkelt-faktor som er ansvarlig for flest dødsulykkerf.eks. i trafikken og ved drukning (St.meld.nr. 41, 1987-88).

Et høyt alkoholforbruk er mer vanlig blantmenn enn blant kvinner. Av a lle menn som

bruker alkohol svarte 29 prosent at de aldridrakk mye alkohol, mens det tilsvarende tallfor kvinner var 55 prosent. Det er sær ligalkoholbrukerne i yngre aldersgrupper somsvarte at de drakk mye alkohol forholdsvisofte. Her er kjønnsforskjellene noe mindreenn for de andre aldersgruppene (Grotvedtog Carlson 1988).

Kvinners og menns livsstil og helse harsammenheng med deres materielle levekår.Knapphet på tid og penger kan forårsakestress som på lengre sikt kan påvirke helse-tilstanden. Kvinner har generelt dårligerelevekår enn menn på sentrale områder(Sosialt utsyn 1989). En skulle dermed antaat kvinner er mest utsatt for helseproblemer.På den annen side virker menns alkoholbrukog det faktum at de har et dårligere fysiskarbeidsmiljø enn kvinner i motsatt retning.De ulike typer risikofaktorer blant kvinnerog menn gjor at de er utsatt for forskjelligetyper helseproblemer.

Ved sammenlikning av kvinners og mennshelsetilstand er det nødvendig a bruke fleremål på helse

Det er vanskelig å måle helse. De opplysnin-ger en har om helsetilstanden gjør det lettereå si noe om sykdomsplager blant folk enn åbeskrive grader av god helse, dvs. hvorfriske folk er. I likestillingssammenheng erdet viktig å bruke mål på helsetilstandensom i like stor grad fanger opp kvinners ogmenns sykdommer og symptomer, og somgjør det mulig å foreta - sammenlikningermellom flere grupper av kvinner og menn.Det er nødvendig å bruke flere mål på helsefor å få fram forskjeller mellom kvinners ogmenns helsetilstand. Vi kan skille mellom trevanlige mål på helse:

- Dødelighetsmål,- sykelighetsmål og- mål for funksjonsevne

Statistikk over dødsfall og dødsårsaker erblant de mest brukte mål på helse. Her ermulighetene gode for å foreta sammenliknin-ger mellom land og mellom forskjelligetidspunkter for ulike grupper befolkningen.Dødelighetsmål viser at menn har dårligerehelse enn kvinner.

Andelen kvinner og menn I ulike alders-grupper som har langvarig sykdom medbetydelige konsekvenser. Prosent. 1987

UMenn Kvinner

Prosent

50

40

30

20

10

016-24

ar25-44

år45-66

år67+år

20 3. HELSE

For å få kunnskaper om sykdommer, gjen-nomføres det bl.a. intervjuundersøkelser derfolk selv oppgir hvilke sykdommer de har.Disse målene viser stort sett at kvinner hardårligere helse enn menn.

Fra intervjuundersøkelser har vi også en delopplysninger om hvilke konsekvenser syk-dom har for funksjonsevnen i ulike sammen-henger, f.eks. nedsatt arbeidsevne, førlighet,deltaking i sosiale aktiviteter osv. Det bildetslike opplysninger gir av forskjeller i mennsog kvinners helsetilstand varierer med hvilketyper av funksjonskonsekvenser det tasutgangspunkt i.

Sykeligheten er høyest blant kvinner

I 1985 hadde 48 prosent av alle kvinner og44 prosent av alle menn langvarige syketil-felle. Bare blant barn var det ingen kjønns-forskjeller i sykeligheten. I alle aldersgrupperellers var andelen med langvarig sykdom 4-5prosent høyere blant kvinner enn blantmenn. Begrepet syketilfelle i hØundersØkeLsen favner svært vidt og omfatter alt frasmåplager uten nevneverdige konsekvensertil livstruende og invalidiserende sykdom-mer. Både fysiske og psykiske lidelser er tattmed.

Flere kvinner enn menn oppgir at langvarigsykdom hemmer deres daglige aktiviteter

En av de viktigste konsekvenser av sykdomfor folks velferd er at den hindrer ellerhemmer deres daglige aktiviteter. Det var 24prosent av kvinnene og 18 prosent av men-nene som hadde langvarig sykdom og somvurderte det slik at sykdommen i betydeliggrad virket inn på hverdagen, f.eks. pågrunn av smerte, angst eller nedsatt funk-sjonsevne (Levekårsundersøkelsen 1987).Andelen som således ble hemmet i daglig-livets aktiviteter som følge av langvarigsykdom, øker både blant menn og kvinnermed økende alder. (jf. figur 3.3.)

Om lag halvparten av uførepensjonistene erkvinner

Både menneskelig og samfunnsøkonomisk ernedsatt arbeidsevne en av de viktigste kon-

Figur 3.3.

K i I d e: Levekårsundersøkelsen 1987.

sekvensene av sykdom. Ved utgangen av1989 var det 228 000 uførepensjonister iNorge. I overkant av halvparten av dissevar kvinner. 9 prosent av kvinner og 7 pro-sent av menn i alderen 16-66 år mottokuførepensjon (Holte 1990). Både for menn ogkvinner er mentale lidelser den vanligsteårsaken til uførepensjonering og er hoved-diagnosen for en tredjedel av alle uførepen-sjonerte. Antallet uførepensjonister har værtsterkt stigende i de senere årene, uten at enkan ta dette som uttrykk for en forverring avhelsetilstanden i befolkningen.

Nedsatt funksjonsevne er vanlig blant eldrekvinner

I alt 25 prosent av eldre kvinner og 13 pro-sent av eldre menn var hjelpetrengende, dvs.at de ikke uten hjelp fra andre klarer dagligevareinnkjøp og rengjøring av boligen (Leve-kårsundersøkelsen 1987).

Svekket helse har ikke bare konsekvenser fordeltaking i arbeid og andre daglige gjøremål,men kan også hemme deltaking i samfunns-livet i bred forstand.

Andelen kvinner og menn 67-79 år mednedsatt funksjonsevne. Prosent. 1987

Prosent

50

1 0

Nedsatt Nedsatt Nedsatt Nedsatt Nedsatt Nedsattbsar.- syn

horsel bevege- bevege- deltakingeyy

lighet lighet I fritids-Inne ute aktiviteter

a Menn ® Kvinner

Andelen kvinner og menn I ulike alders-grupper som har skjelett- og muskelsykdom-mer. Prosent. 1985

EIMenn DKvinner

Prosent

50

40

30

20

10

00-6år

7-15 16-24 25-44 45-66 67+år år år år år

3. HELSE 21

Figur 3.4

K i I d a: Levekårsundersøkelsen 1887.

Det er særlig de eldre kvinnene med nedsattfunksjonsevne som hindres i s lik deltaking.40 prosent av kvinner 67-79 år hadde pågrunn av langvarig sykdom eller funksjons-hemming svært vanskelig eller noe vanske ligfor å delta i foreningsliv eller andre fritids-aktiviteter. Blant eldre menn gjaldt dette 29prosent.

Skjelett- og muskelsykdommer er vår mest ut-bredte folkesykdom og faker mest blant kvinner

Sykdom i skjele tt og muskelsystem er ifølgeHelseundersøkelsen 1985 den mest vanligesykdomsgruppen. Andre vanlige sykdommerer nervøse lidelser, hudsykdommer, sykdom-mer i åndedrettsorganene og hjerte- ogkarsykdommer. Kreftsykdommer og skadersom følge av ulykker er alvor lige, menmindre utbredte sykdommer.

Alle disse sykdommene er mer vanlige blantkvinner enn blant menn, unntatt sykdommeri åndedrettsorganene. I alt 8 prosent avkvinnene og 4 prosent av mennene oppgavat de hadde nervøse lidelser eller symp-tomer, 11 prosent av kvinnene og 9 prosentav mennene hadde hudsykdommer, 5 pro-sent av kvinnene og 7 prosent av mennenehadde sykdommer i åndedrettsorganene og12 prosent av kvinnene og 10 prosent av

mennene led av hjerte- og karsykdommer.Kvinner og menn lider til en viss grad avforskjellige typer hjerte- og karsykdommer.Dette er forklaringen på at sykeligheten avdisse sykdommene er høyere blant kvinner,mens dødeligheten er høyere blant menn.

Muskel- og skjelettsykdommene er langvari-ge og ofte plagsomme. De er kostbare bådefor den enkelte og for samfunnet, fordi de ibetydelig grad er årsak til sykefravær og til

17 prosent avr en on. I 1985 hadde of e suø p l pkvinnene og 14 prosent av mennene slikesykdommer. De vanligste lidelsene varryggsmerter, revmatisme og leddgikt.

Andelen kvinner med skjelett- og muskel-sykdommer har økt svakt de siste 10 årene.Forskjellen mellom andelen menn og kvinnermed slike sykdommer er spesielt stor foraldersgruppene over 45 år.

Kvinnenes oversykelighet kan i noen gradtilskrives to sykdomsgrupper, nemlig nervø-se lidelser og muskel- og skjelettsykdommer.Disse sykdommene er sjelden dødelige.Dette er en av forklaringene på at kvinnerhar høyere sykelighet, men lavere dødelighetenn menn.

Figur 3.5

K i I d e: HeIseundersekelsen 1985.

1961- 1966- 1971-1965 1970 1975

Menn Kvinner

19881951-1955

1956-1960

1981-1985

1976-1980

22 3. HELSE

Forventet levealder øker mer for kvinner ennfor menn

I 1988 var middellevetiden (forventet leveal-der ved fødselen) 79,6 ar for kvinner og 73,1år for menn. Middellevetiden har økt fra1970 fram til i dag både for kvinner ogmenn. Økningen har imidlertid vært noestørre for kvinner enn for menn.

For kvinner har økningen i middelleve tidvært på ca. 3 år de siste 20 årene, mensøkningen for menn har vært på ca. 2 år.Forskjellen mellom middellevetid for kvinnerog menn har altså b litt større i denne perio-den. (Jf. figur 3.6.)

Dobbelt så hørt' dødelighet for menn som forkvinner I alderen 15-69 år

I alle aldersgruppene mellom 15 og 70 århadde menn omtrent dobbelt så høy døde-lighet som kvinner i 1988. Den største for-skjellen i dødelighet mellom kvinner ogmenn finner vi i aldersgruppen 15-29 år, derdødeligheten blant menn var tre ganger såhøy som blant kvinner.

Tabell 3.1. Dødeligheten blant menn i ulikealdersgrupper. Kvinners dødelighet= 100. 1988. Indekstall

1 15 30 40 50 60Dods- Under -14 -29 -39 -49 -59 -69årsak

1 år år år år år år år

Alleårsaker ... 126 180 320 212 167 200 210

Sykdommer 128 152 185 168 148 187 209

Ulykker/selvmord/drap 32 261 418 295 270 465 261

K i 1 d e: Dødsårsaksstatistikk.

Det er en overdødelighet blant menn i dissealdersgruppene både som følge av sykdom-mer og voldsomme dødsfall (ulykker, selv-mord og drap), de siste er viktigste dødsår-saker i den yngre delen av befolkningen.Blant personer i alderen 15-29 år er hyppig-heten av voldsomme dødsfall vel fire gangerså stor blant menn som blant kvinner.

Figur 3.6

Middellevetid blant kvinner og menn. 1946-1988År

K i I d e: Dødsårsaksstatistikken.

Selvmord blant kvinner og mena1941-1988. Døde pr. 100 000 innbyggere

Me pr.100 000 init.40

KVINNER

30

Ø

10

01941/45 1951/55 1961/65 1971175 1976180 1981/85

Alle 24.2.9.k 5459 k

MENN

Ø

10

01941 /45 1951/55 1961/65 1971115 1976l80 1981/85

Dade pr.100 000 nit.40

1988

1988

3. HELSE 23

Figur 3.7

K i I d e: DodsårsaksstaØikken.

Antall selvmord øker - særlig blant yngre menn

I 1988 begikk menn selvmord omtrent treganger så hyppig som kvinner. Antalletselvmord har økt både blant kvinner ogmenn. Blant unge menn står selvmord fornesten fjerdeparten av alle dødsfall.

Selv om Økningen i selvmordshyppighet harvært størst blant de yngste så er det likevel50-59-åringene som oftest begår selvmord.Dette gjelder både for kvinner og menn.

Kreft er viktigste dødsårsak blant kvinnerunder 70 år

I 1988 var kreft årsak til ca. 40 prosent avalle dødsfall blant kvinner under 70 år.

Hjerte- og karsykdommene var årsak til 40prosent av dødsfallene blant menn under 70år.

For menn forårsaker hjerte- og karsykdom-mene en økende andel av dødsfallene blant30-69-åringer, mens det for kvinner er kreftsom i økende grad er dødsårsak (Grøtvedt1989).

Kreft er en viktig dødsårsak også for menn.Menn rammes hyppigere av kreft i ånde-drettsorganene enn kvinner, mens det forkvinner er kreft i brystkjertler/kjønnsorganersom er en hyppig forekommende kreftform(Nordisk Ministerråd 1988).

Ondartedesvulster

Hjerte- ogkarsykdommer

Ulykker/skader

Selvmord

Drap

Aldersstandardisert dødelighet for kvinnerog menn I alderen 20-69 år, etter sosio-økonomisk gruppe. SMR. 1970-100

KVINNER

ufaglærte arbeidere

Faglærte arbeidere

Funksjonærer,lavere ntivå

Funksjonærer,mel omnivå

Funksjonærer,høyere nivå

Jordbrukere/fiskere

Andre selvstendige

Hjemmearbeidende

0

50

100

150SMR

MENN

ufaglærte arbeidere

Faglærte arbeidere

ksjoælaveFun

re ninrer,vA

Funksjonærer,mellomnivå


Jordbrukere/fiskere

Andre selvstendige

0

50

100

150SMR

24 3. HELSE

Figur 3.8

Antall dødsfall av kreft, hjerte- og karsykdommer og voldsomme dødsfall blant kvinner ogmenn under 70 ar.1988

KVINNER MENN

3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500

0

0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500

K i I d e: Dødsårsaksstatistikken.

Dødeligheten for kvinner og menn varierer medsosiookonomisk og ekteskapelig status

I Statistisk sentralbyrå er det gjort en størreundersøkelse hvor ulikheter i dødelighetmellom ulike yrkesgrupper og ulike sosio-økonomiske grupper er belyst både forkvinner og for menn (Borgan og Kristofersen1986). Den bygger på dødeligheten for per-soner som var 20-69 år i 1970 i perioden1970-1980.

En av hovedkonklusjonene fra denne analy-sen er at d,ødelighetsforskjellene mellomsosioøkonomiske grupper var noe mindre forkvinner enn for menn. Dette skyldes an-takelig for en stor del en kombinasjon av tofaktorer: At sosioøkonomisk status basert påeget yrke er en bedre indikator på levekårfor menn enn for kvinner og at kvinner oftebefinner seg i yrker med mindre belastendefysisk arbeidsmiljø (med unntak av pleie-sektoren). I kapitlet om arbeid viser vi atmenn jevnt over har et mer belastende fysiskarbeidsmiljø enn kvinner, mens det motsatteer tilfellet for det psykososiale arbeids-miljøet.

Figur 3.9

1) SMR-100 lar alle yrkesaktive kvinner/menn.

Kilde: Borgan 5 Krislolersen 1988, Statistisk sentralbyrå.

3. HELSE 25

Mannlige ufaglærte arbeidere hadde nær 15prosent høyere dødelighet enn gjennomsnit-tet for yrkesaktive menn. Funksjonærer påhøyere nivå hadde 30 prosent lavere døde-lighet enn gjennomsnittet.

For kvinner hadde selvstendige utenforprimærnæringene den høyeste dødeligheten,12 prosent over gjennomsnittet for kvinner.I denne gruppen finner vi for eksempelbutikkeiere og frisører. jordbrukere og funk-sjonærer på mellomnivå hadde lavest døde-lighet, henholdsvis 9 og 7 prosent undergjennomsnittet for yrkesaktive kvinner.Dødeligheten for kvinnelige funksjonærer påhøyere nivå var derimot bare 2 prosentunder gjennomsnittet for kvinner. Dette erforskjellig fra det monsteret som ble vist formenn og kan ha sammenheng med at kvin-ner med høyere stillinger oftere vil væreutsatt for stress som følge av kryssendeforventninger mellom ulike roller.

Hjemmearbeidende kvinner hadde 19 pro-sent høyere dødelighet enn gjennomsnittetfor yrkesaktive i tiårsperioden 1970-1980. Deter vanskelig å si hvor stor del av dette somskyldes at flere kvinner i denne gruppen erhjemmeværende fordi de hadde en langvarigsykdom.

Hovedtrekkene i variasjonen i dødelighetblant kvinner og menn med ulik ekteskape-lig status er som følger: Gifte har den laves-te dødeligheten. Dette gjelder for både kvin-ner og menn og for alle aldersgrupper.Forskjellen mellom grupper med ulik ekte-skapelig status er imidlertid vesentlig størrefor menn enn for kvinner. Blant menn harskilte den høyeste dødeligheten. Blant kvin-ner har ugifte jevnt over den høyeste døde-ligheten, men forskjellene mellom gruppeneer jevnt over små for kvinner.

Figur 3.10

vørde pr. 1 000 otter kj®nn, alder og ekteskapelig status. 1985

:. . . .... . .. ............ . • . ........................ - ...

---. ... -- ... .....

. : . ; . i .•: . . : . ; . i . i :•:•:•: : . i :•:•.

. 1 ! : : . I I 1 ! '. :•:'.i.i.•.; •.•. :•:•.' i:i.i:..•.•. .•.•:i:.:•:•:

I 1 Fhltl':'1 l I I I I I'111 t'l l'l l l'I'11'FM^M I: I t I I I'I'1'r: :':' . . l.:1 :'.':':'.':'1'I • :'.>^.:^•:

.•#.•^:^•:'•!^.;•:M:•. .

:^•. :•^:.:-!^:: ..... . .. .. ........ ........ ...... .....•.•^!^ Mt . . •.•! :•:•:•'•'•:•'•'•:•: t :•'•'-'•'•'•'•'•'•:^•'•'•'•'^'•'•'•'•:• • . ..

^ ...................................................................................................... .. _j{ . . . ..^:

^': i^: `: ^': :':': :'^':^:':'•':' .`: :'^'^'`^'`^'^'^'^':'i':'i :.•...•. i ._ i .•. : .. .•.:.i...: i.....:.:.i ...:...:...:.....^.,.t :^ . >• ^ 1 I .^:':'! :':':'i ► 1 . :.:.:...'.•....... .

: ^:' •':•^-: ^^' .^'•:

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . :^t•'•;•;•: :•,^:^:-.:^•.•.•.•:•.^.^'•'•.•'^:^

• ::^:•.^.•.^^:^:•.•.^. ^.•.•. •.•:•:•:.;::•:•:^:•..:,:•:•:•:^: •::^•.•.•. •.•.•.•.•.•.•. •.•.•,..

...•.::: :•...•.•.:.T'. .^•. .•.•.•. .•. . .•. . ...•. .•.•: .•. .'.•.•... ...•. ... .,

'. ^. .:^.:^:_: :^',:_: :•:.: : ' : : : : : . : : . : . : : . . . . . . ...::^

'.'1^ ..................................................... . .'.'.'.'.

. . .:^.'.^. . . . . . . . . ^ : . .,.• ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . •. .•. .•..... . . . . .•.•. . . . . . . . .•.•.•.•.•. .•.•.•.•.• •. ::i:, ^: :':•:^:^^':•:•: :Ilr ^ •'^^w . .. . !':•.•.•.•.•:...{. .'.'. . .•.•. ..^ . . . ....:•. ^ . .•..•.•.•.•.-.•^:-.•.•.•.•.•.•.•.•.1... ... .....^ ..

:.R.•.•.•.•.^^,^:•...::^:•...•.,. .,:•.•.•.•.•.•:

A:•.•.•.•.•'•'•' '•:•:'.'•'•'.'.^`^:•'•'•'•'•'•'•'• •''':;:'.•.•:::•:••:..:^: :iM•.

. .•.-:: .•.•.•.•. •.•.•. . .•.•.•.•.•::.•.•.•.:::.•.•::•M^!^:•. ..;^'•:A. .. . ... .r•.•.•.•.•.•:•:•:-:-^^:^: ::^:^:^:::-:^t:^:::^:^:^:^^::^:^^^:::::::::^:^:^:^ ^:E :

^ ................................ ...................................................................-

;:^: •'''.'. ^,... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . :;^. •.'.','.'.'.'. •.'.'; ^ . .... ....... ..... •....., .

: ^:' ^' •' ^' ^''''''' ^':':' ^' •' ^' ^' ^'^':; ^. ^.^.•.'.•.•.:.:: •••''.'.'.•'''•'''•'•.^.. ^:,. . . . . .'. ... . •. . . . •. . . . . . .'. . .

. ^. . . . . . •. . . . . . •. •. . . •. . . . .'. . . . . . . ..;^.•. . .•. .•. . . .•. . .•. . .•. . .•. . . ...•.•.'. . . . .'. .

.^................................................

.': : . •:::^ ^•.'.' ' •.•.. • ' ^.•.':• •.•.' ' ' • '^.• '.'.•.'.'. .'.'.^ .•.'. . . . .'. .'.;':

0 -20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-64 55-59 60-84 65-69

0 --20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69

020-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69

020-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69

26 3. HELSE

LITTERATUR

Borgan, jens-Kristian og Lars Kristofersen1986: Dødelighet i yrker og sosioøkonomiskegrupper 1970-1980. Statistiske analyser nr. 56.Statistisk sentralbyrå.

Grøtvedt, Liv: Kapitlet om helse i Sosialtutsyn 1989, Statistisk sentralbyrå.

Grøtvedt, Liv og Otto Carlson 1988: Helse oglivsstil i figurer og tekst. Utviklingstrekk1975-85. RAPP nr. 23, Statistisk sentralbyrå.

Holte, Hilde H. (1990): "Uførepensjonister1967-1988: Fordobling i antall - firedoblingav utgifter". Samfunnsspeilet, nr. 2.

Nordisk Ministerråd: Kvinnor och man iNorden. Fakta om jamstAlldheten 1988.

NOS Helseundersøkelsen, Statistisk sentral-byrå 1975 og 1985.

NOS Levekårsundersøkelsen 1987, Statistisksentralbyrå.

Sosialt utsyn 1989, Statistisk sentralbyrå.

St.meld. nr. 41, 1987-88: Helsepolitikken motår 2000. Nasjonal helseplan.

4. OMSORG FOR BARN OG ELDRE

27

Omsorgsoppgaver og likestilling

Mesteparten av omsorgsarbeidet i samfunnetutføres av kvinner - enten i form av ulønnetarbeid for familien og nærmiljøet eller i denoffentlige omsorgssektoren. Etter hvert har etudekket behov for omsorgstilbud også førttil en utvikling av ulike typer av kommersi-elle løsninger både innen omsorg for barn ogomsorg for eldre.

Kvinners innsats i det uformelle (ulønnede)omsorgsarbeidet har vært en viktig begrens-ning på deres innsats på andre områder avsamfunnslivet, særlig lønnet arbeid ogpolitisk arbeid.

Omsorgsbehovet vil øke i framtiden pagrunn a v økningen i de eldste aldersgrupper(se kapitlet om befolkning). Dette har ført tilen debatt om organiseringen av det framtidi-ge omsorgstilbudet, særlig om kombinasjo-nen av privat og offentlig omsorg. Omfangetav den uformelle omsorgen vil minske iframtiden - både fordi kvinner øker sininnsats i den lønnede produksjonen og fordimenn vanligvis ikke påtar seg noen nevne-verdig større del av det tyngste ulønnedeomsorgsarbeidet.

I den senere tid har det vært en tendens tilat kvinner også i mindre grad en tidligeresøker seg til offentlige omsorgsyrker, noesom har ført til personellmangel innen delerav omsorgssektoren, for eksempel barneha-ger og hjemmehjelp.

En viktig del av en strategi for oppvurderingav omsorgsarbeidet vil være å vise densamfunnsøkonomiske betydning av denneomsorgen. En del av FN-strategien for like-stilling fram til år 2000 er at det bør tashøvelige skritt for å måle det ulønnedebidraget til samfunnsutviklingen. Dette børvises i offentlig økonomisk statistikk og ibruttonasjonalproduktet, for å gi et merriktig bilde av kvinners bidrag til samfunns-økonomien.

I Norge er det gjennom tidsnyttingsunder-søkelser hvert 10. år mulig å vise omfangetav denne ulønnede innsatsen som sær ligkvinner bidrar med. Neste skritt er ennå ikketatt: Å vise hvor stor del det ulønnede bidra-get utgjør av den totale samfunnsøkonomien(se Aslaksen og Brathaug 1.990).

Mindre deling av lønnet enn av ulønnet om-sorgsarbeid mellom menn og kvinnner

Omsorgsarbeidet utgjorde ifølge Tidsnyt-tingsundersøkelsen ca. en sjettedel av altulønnet husholdsarbeid i 1980-81. Det vil siat som gjennomsnitt for alle, utførte vi om-sorgsarbeid ca. 35 minutter pr. dag. I gjen-nomsnitt bruker kvinner omtrent dobbelt såmye tid på omsorgsarbeid som menn. 42prosent av kvinnene og 29 prosent av men-nene hadde utført omsorgsaktiviteter i løpetav en dag. Mesteparten av det ulønnedeomsorgsarbeidet gjelder barn og eldre somer avhengig av regelmessig tilsyn og omsorg.

Viktigste tilsynsordning for barn 0-6 år.Prosent. 1985

Barnehage/barnepark24,0%

Private tilsyns-ordninger

23,0%

Bare foreldre53,0%

28 4. OMSORG FOR BARN OG ELDRE

Det lønnede omsorgsarbeidet utføres stortsett av kvinner. Av de vel 30 000 ansatte ibarnehager i 1987 var ca. 96 prosent kvinner.Det samme gjelder for ansatte i somatiskesykehjem, kombinerte alders- og sykehjem,aldershjem, helse- og velferdssentraler ogandre sosiale tjenester for eldre. Det serfaktisk ut som det er enda mindre deling avdet lønnede enn av det ulønnede omsorgs-arbeidet.

Norske kvinner har den nest korteste svanger-skapspermisjon i Norden

Hvilken type omsorgsordninger barn hartilbud om og hvor omfa ttende tilbudet ervarierer sterkt med barnas alder.

I dag (1990) er betalt svangerskapspermisjon26 uker. Av de nordiske land er det bareIsland som har kortere Lønnet svangerskaps-permisjon. For å få en betalt permisjons-periode gjelder visse regler for deltaking ilønnet arbeid. I dag fyller de aller flestenybakte mødre kravene til å få lønnet svan-gerskapspermisjon. Det er nesten uteluk-kende mødre som benytter seg av retten tila ta ut permisjon i forbindelse med føØ1, tiltross for at fedrene etter seks uker har likestor rett til å ta ut permisjon. I tillegg harfedrene to uker permisjon som i offentligsektor og i flere private bedrifter blir betaltav arbeidsgiver. Undersøkelser tyder på atdenne muligheten for permisjon blir utnytteti svært liten grad (Kaul 1982).

Foreldre har til sammen rett til 20 dagerspermisjon for pass av syke barn. Ingen avforeldrene kan ta ut mer enn 10 dager. Doghar enslige forsørgere rett til 20 dagerspermisjon.

Mennene bruker mer tid på omsorg for barnenn tidligere

Om lag halvparten av barn 0-6 år hadde ikkeregelmessig tilsyn av andre enn foreldre/foresatte (Barneombudet 1985). Tall fraTidsnyttingsundersøkelsen 1980-81 tyderpå at småbarnsmødre brukte mer enn dob-belt så mye tid til omsorg for barn somsmåØrnsfØe. Både menn og kvinner økte

(i gjennomsnitt) tiden brukt til omsorg forbarn i 1970-årene, men økningen var størstfor menn. Andelen småbarnsfedre somdeltok i omsorgsoppgaver i løpet av en dagvar 51 prosent i 1970-71 og 70 prosent i1980-81. Vi mangler foreløpig tall for utvik-lingen på 1980-tallet.

Figur 4.1.

K i I d e: Bameombudets undersøkelse om ti lsynsordningerfor barn i skoleferien 1985.

Mange barnefamilier benytter seg av merenn én ordning for regelmessig tilsyn uten-for familien. En har derfor registrert viktigstetilsynsordning (lengst i tid hver uke). Denhalvparten av førskolebarna som har tilsynav andre enn foreldrene, fordeler seg om-trent likt mellom offentlige og private til-synsordninger.

En tredjedel av barn under 7år hadde barne-hageplass i 1988

I slutten av 1988 hadde nær 119 000 barn ialderen 0-6 år plass i barnehage (dvs. offent-lige barnehager, private barnehager som eroffentlig godkjent og kommunal dag-mamma/familiebarnehage). Dette tilsvarer32 prosent av alle barn under 7 år. Av allebarn i førskolealder, hadde 17 prosent tilbudom offentlig barnehageplass mer enn 30timer pr. uke. På 1980-tallet har det imidler-

Haitids- og deltidsplasser I barnehage.1975-1988. Antall

Heltid Deltid1 (31+ timer) (-30 timer)

• .11 1111111111111

MI111,11111

IIflhIIIIIlJ!I1IIIIIi!iiIfl1IIH,JiHhlIuIl

!GHhIII11-11

l i1111111111111

Antall barn

140 000

01975 1977 1979 1981 1983 1985 1987

1 20 000

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

Andelen barn 0-2 år og 3-6 år med plass I barnehage og yrkesaktivitet blant mødre med barni disse aldersgruppene. Prosent. Utvikling fra 1975-1987

3-6 AR

, 11111111111,111111 '

11111111•:/Elitill HI

11111111111111975 1977 1979 1981

1983 1985 1987

Yrkesaktive Barn imødre bamehage

Prosent100

Prosent100

0-2 AR

11110••°.1111%11

01975 1977 1979 1981 1983 1985 1987

80

60

• 0

20

0

4. OMSORG FOR BARN OG ELDRE 29

Figur 4.2.

K i I d e: NOS Barnahager og fritidshjem.

tid vært en sterkere økning i tallet på hel-tidsplasser enn i tallet på deltidsplasser.

I 1988 var det 334 fritidshjem i drift her ilandet. 6 prosent av barna i alderen 7-9 århadde fritidshjemsplass.

Store forskjeller I barnehagedekning mellomkommunene

Det er store forskjeller mellom fylker ogkommuner i dekningen av ba rnehageplasser.Dårligst barnehagedekning var det i Vest-fold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder ogTroms, der ca. 26 prosent av alle ba rn under7 år i 1988 hadde barnehageplass. Best dek-ket var Oslo med barnehagetilbud til nærhalvparten av førskolebarna.

Økt avstand mellom behov og bamehage-dekning for de yngste barna

Tallet på barnehageplasser har økt sterkerefor barn i alderen 3-6 år enn for barn under3 år, hvor utbyggingen har foregått i etsvært langsomt tempo. I 1987 hadde 7 pro-sent av barn 0-2 år tilbud om barnehage-plass, mens dette gjaldt for 48 prosent avbarn i alderen 3-6 år.

I 1970- og 1980-årene har barnehageutbygg-ingen bare så vidt holdt følge med økningeni yrkesaktivitet blant småbarnsmødre. Formødre med barn under 3 år har yrkesaktivi-teten økt sterkere enn ba rnehagetilbudet iperioden 1975-1987 (Otnes og Wårum 1987).

Figur 4.3.

K i I d e: NOS Barnehager og fritidshjem og NOS Arbeidsmarkedstatistikk

30 4. OMSORG FOR BARN OG ELDRE

I 1987 var nesten 70 prosent av mødrenemed barn i alderen 0-2 år yrkesaktive og selvom ca. en fjerdedel av disse hadde svanger-skapspermisjon, var det likevel om lag 40prosent av barn 0-2 år med yrkesaktivemødre som var uten tilbud om offentligbarnetilsyn, dvs. enten kommunalt ansattdagmamma eller barnehage med offentligtilskudd.

Har den offentlige omsorgen for eldre holdt trittmed Økningen i behov?

Det offentlige omsorgstilbudet for eldre kandeles i to: tilbudet i og utenfor institusjon.Størstedelen av institusjonsomsorgen foregåri somatiske sykehjem og aldershjem. Om-sorgstilbudet utenfor institusjon består førstog fremst av hjemmehjelpsordningen oghjemmesykepleien. De eldre er storforbru-kere også av andre helse- og omsorgstjenes-ter i forhold til andre grupper i befolknin-gen. En vil i framtiden prioritere utbyggingav tilbud av spesielt tilrettelagte boliger ogservice.

Ikke alle eldre er avhengig av offent ligeomsorgstilbud. Eldres bruk av helse- ogsosialtjenester henger nøye sammen medalder og husholdningsstruktur. Mens littover 2 prosent av eldre i aldersgruppen70-79 år hadde plass i somatiske sykehjem i1980, så gjaldt det hele 40 prosent av demsom var over 90 år. I 1980 var bruken avomsorgstjenester nesten dobbelt så Øy blanteldre (80 år og over) som bodde alene, somblant eldre som bodde sammen med andre(Brevik 1985). Den sterke økningen i antalleldre de senere år og som ventes å fortsette,krever en sterk utbygging av det offentligeomsorgstilbudet for eldre. Antall plasser isomatiske sykehjem og aldershjem har øktmed ca. 13 000 plasser fra 1975 til 1987.Dette har likevel ikke vært nok til å holdetritt med økningen i antall eldre. Antallplasser pr. 1 000 personer i alderen 80 år ogover har gått litt ned fra 1975 til 1985. Itillegg kommer økningen i behov for offent-lige omsorgstilbud som kan føres tilbake tilflere enpersonhusholdninger og at det blirstadig færre heltids hjemmearbeidendekvinner. Å være hjemmearbeidende påheltid vil ofte være en forutsetning for åkunne yte tung omsorg.

Tabell 4.1. Offentlige omsorgstilbud i forhold til antall eldre. 1977, 1980 og 1982-1988

1977

1980 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

Sykehjems- ogaldershjems-plasserl pr.1000 over 80 år . . .. 354 342

331 326 322 328 335 327 320

Hjemmesykepleien -antall besøk iforhold til antalleldre 80 år og over . 19 25 31 35 39

Hjemmehjelp -antall timeverki forhold tilantall eldre67 år og over 26 32 32 33 33

41 44 48 502

32 32 35 35

1 Plasser i somatiske sykehjem, aldershjem og kombinerte alders- og sykehjem samt somatiskespesialsykehjem. 2 Mangler oppgave fra tre bydeler i Oslo.

Kilde r: NOS Helseinstitusjoner og N OS Sosialstatistikk.

4. OMSORG FOR BARN OG ELDRE 31

Det offentlige omsorgstilbudet utenfor insti-tusjon har økt. Dette gjelder både tilbudet avhjemmehjelp og hjemmesykepleie.

Politiske målsettinger har gått ut på å styrkeden delen av omsorgstilbudet som gjør at deeldre kan bli boende hjemme lengst mulig.Ikke alle kommuner har fulgt opp de poli-tiske retningslinjer og prioriteringer som eruttalt på sentralt politisk hold. Det er storevariasjoner mellom regioner og kommunernår det gjelder utbyggingen av omsorgstil-budet for eldre. Resultater fra ulike under-sokelser tyder på at de fylker og kommunersom har best institusjonsdekning, også harbest utbygd hjemmehjelpsordning og hjem-mesykepleietilbud (Nygård og Hansvik1986). Omvendt har kommuner med relativtdårlig utbygd institusjonsomsorg ofte hattdårlig dekning av hjemmehjelp og hjemme-sykepleie.

En utilstrekkelig utbygging av offentligeomsorgstilbud i forhold til utviklingen ibehov for omsorg, vil legge press på familienfor å yte ulønnet omsorg. Det er i dag særligkvinner som yter tungt omsorgsarbeid forfamiliemedlemmer. Med økt yrkesaktivitetblant kvinner må menn etter hvert ta sin delav dette ulonnede omsorgsarbeidet. Konse-kvensen kan ellers bli at de eldre må basereseg på kommersielle løsninger eller at de fårdårligere dekning av omsorgsbehovet.

Kvinner utførte i 1980-81 dobbelt så mangeårsverk i den ulønnede omsorgen som menn.Flere kvinner enn menn utførte uformeltomsorgsarbeid både i og utenfor husholdnin-gen. Det synes å være slik at jo mer tyng-ende omsorgsarbeidet er, dess større over-representasjon er det av kvinner. Kjønnsfor-skjellene er størst når det gjelder omsorg forhusholdsmedlemmer. Av de 72 000 årsverksom ble brukt til omsorg for husholdsmed-lemmer i 1980, utførte kvinner anslagsvis50 000 årsverk. I tillegg utførte kvinner 63prosent eller 20 000 årsverk av den uformelleomsorg som gikk til andre enn husholds-medlemmer (Lingsom 1985).

LITTERATUR

Aslaksen, Iulie og Brathaug, Ann Lisbeth(1990): "Usynlige kvinner - trenger vi nyemål for verdiskapning?" Samfunnsspeilet nr.2.

Brevik, Ivar (1985): Eldreomsorgen i Norge1981 -83: Vekst og mangel på vekst.NIBR-notat 1985:118.

Kaul, Hjørdis (1982): Når fravær blir nærvær.SmdØrnsforeldres bruk av omsorgspermisjoner.Inst. for industriell miljøforskning.

Lingsom, Susan (1985): Uformell omsorg forsyke og eldre. SOS nr. 57, Statistisk sentral-byrå.

Nygård, Lars og Petter Hansvik (1986):Korleis brukar kommunane omsorgsressursanesine? Rapport 7/86 MS.

Otnes, Berit og Marit Wårum (1987): "Barne-hagedekningen i lys av kvinners yrkesakti-vitet". Samfunnsspeilet nr. 1.

NOS Barnehager og fritidshjem, Statistisksentralbyrå.

NOS Helseinstitusjoner, Statistisk sentral-byrå.

NOS Helsestatistikk, Statistisk sentralbyrå.

NOS Sosialstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Undersøkelse om tilsynsordninger for ba rni skoleferien. Barneombudet, upublisertmateriale.

Utdanning utover grunnskole for kvinnerog menn i ulike aldersgrupper. Prosent.1987

KM KM KM KM16-24 år 25Ø å,r 45-66 år 67-79 år

al Annen utdanningutover grunnskole

Utdanning på universitets-og høgskolenivå

32

5. UTDANNINGUtdanning og likestilling

Likestilling i utdanning er en av de mestsentrale forutsetninger for likestilling påandre områder i samfunnet. I et spesialisertsamfunn avhenger vår velferd stadig mer avvår evne til å vinne og anvende kunnskap.

I handlingsplan for likestilling 19864990 ermålene for utdanningens rolle i likestillings-arbeidet tosidig. På den ene siden skalskolen bli bedre i stand til å formidle like-stilling som verdi til elevene, og på denannen side skal utdanningsvalg bli mindreavhengig av kjønn (St.meld. nr . 69, 1984-85).Det er bare utviklingen på det siste av disseområdene som kan belyses ved hjelp avtilgjengelig statistikk.

I dag har jenter og gutter formelt sett likemuligheter til utdanning. Likestillingen hari dag kommet langt med hensyn til utdan-ningsnivå. Fremdeles står det tradisjonellekjønnsrollemønsteret sterkt i valg av typeutdanning. Dette betyr at kvinner i størregrad enn menn utdanner seg til lavlønns-yrker og til lavere posisjoner i arbeidslivet.

Stadig mindre forskjell i utdanningsnivåmellom kvinner og menn

Det har vært en sterk Økning i utdannings-nivået blant både menn og kvinner de siste10 årene. Etter 1960 har utbyggingstakten iskoleverket vært så høy at den kan betegnessom en "utdanningseksplosjon". I løpet av enforholdsvis kort periode skjedde det flere

ting som bidrog til dette: Den obligatoriskeskolen ble utvidet fra sju til ni år. Elevtalleti videregående utdanning vokste kraftig fraslutten av 1950-tallet, og dette forplantet segvidere til høyere utdanning. Etter 1970 hardet spesielt skjedd en utbygging av denyrkesrettede videregående utdanning og avhøyere utdanning utenom universitetene.

Figur 5.1.

K i I d e: Levekårsundersekelsen 1987.

Denne veksten i utdanningsnivå har fort tilat yngre årskull har høyere utdanningsnivåenn eldre og at utdanningsnivået for kvinnerog menn har blitt mer likt.

Prosent

100

40

60

20

80

0 16-18 år 19-24 år 25-29 år

111 1976

0 16-18år

1986

19-24 år 25-29 år

5. UTDANNING 33

Figur 5.2.

Andelen av kvinner og menn 16-29 år som er i utdanning. Prosent. 1976 og 1986

En større andel av kvinner enn av menn 16-22år er i utdanning

Det er blitt stadig mer vanlig at kvinner tarutdanning. Dette gjelder både videregåendeog høyere utdanning. I aldersgruppen 16-22år er en større andel av kvinner enn avmenn i utdanning. Fra 23-årsalderen blirforholdet omvendt, fordi det fortsatt er mennsom tar de lengste utdanningene.

Kvinners frammarsj i utdanningssystemethar vært særlig sterk på 1970- og 1980-tallet.Fra å være i et klart mindretall innenforvideregående og særlig høyere utdanningved inngangen til 1970-årene, er kvinnene idag minst like aktive mht. utdanning sommennene. Nesten hele økningen i student-tallet etter 1975 skyldes økt utdanningsakti-vitet blant kvinner. Den Økte kvinneandelenkan i noen grad forklares ved at skoler derkvinner er i stort flertall fikk høgskolestatusi perioden, f.eks. sykepleiehøgskolene, menkvinneandelen har også økt i andre typerutdanning (Severeide 1989).

Flere kvinner enn menn ved videregåendeskoler

Det tidligere gymnas og størstedelen av fag-og yrkesskolene inngår etter 1976 i en grup-

pe kalt "Skoler under lov om videregåendeopplæring". Dette gjelder skoler hvor flertal-let av elever er i utdanninger som faller innunder denne loven. De andre videregåendeskolene (som ikke omfattes av denne loven)er folkehøyskoler, skoler for helsestell ogsosialt arbeid, fagskoler i landbruket. Inn-deling etter fagfelt ligger nært opp til studie-retninger i de videregående skoler som om-fattes av lov om videregående opplæring (jf.figur 5.3).

Siden 1977 har kvinnene utgjort flertalletblant elevene i videregående skoler og 1.oktober 1988 var det ved disse skolene i alt105 700 kvinner og 103 300 menn.

Kvinneandelen øker ved allmennfaglige studie-retninger

Det tidligere gymnaset utgjør hovedtyngdeni de allmennfaglige studieretningene. På1980-tallet har antallet elever som tar all-mennfaglig studieretning stagnert, samtidigsom kvinners andel av elevtallet har Økt.

I 1988 utgjorde kvinnene 56 prosent av desom avsluttet eksamen ved treårig allmenn-faglig studieretning, sammenliknet med 42prosent av artianerne for 20 år siden.

!IN

nossmus

• ^^^^^

Ob.^^^^

sommel EIREEEN

• . ^^^^^^^^^^^^^^

Helsevem

Undervisning

Humaniora og estetikk

Administrasjon og økonomi

Tjenesteyting og forsvar

Allment fagfelt

Samferdsel

Jordbruk, skogbruk, og fiske

Industri, håndverk og teknikk

34 5. UTDANNING

Tabell 5.1. Andelen kvinner blant dem som tokavsluttende eksamen ved allmenn-faglig studieretning i den videregå-ende skolen. Prosent. 1966, 1976,1986 og 1988

1966 1976 1986 1988

Alle linjer . . 42 51 56 56

Real- og natur-faglinjer ...

Språklinjer . 65 74 87 89

Samfunns-linjer - 64

Økonomiskgymnas 35 40

K i 1 d e: NOS Utdanningsstatistikk.

Andelen kvinner har Økt på alle linjer,men linjevalg er fortsatt svært forskjellig for

kvinner og menn. Litt over 40 prosent avdem som avsluttet eksamen på linjer forreal- og naturfag var kvinner, mens dettilsvarende tall for språklinjene var bortimot90 prosent i 1988. Denne forskjellen i linje-valg på allmennfaglig studieretning bidrar tilA opprettholde kjønnsforskjeller ved valg avhøyere utdanning.

Det er store forskjeller i valg av yrkesopp-læring for kvinner og menn. Kvinner be-finner seg i stor grad på linjer for handels-og kontorfag og helse- og sosialfag. Andelenmenn er størst på linjer for industri, hånd-verk, teknikk og samferdsel, samt jordbruk,skogbruk og fiske.

21 31 42 41 Økende andel kvinner i typiske "jentefag" vedyrkesfaglige linjer

Av de elevene som tok yrkesfaglig opp-læring i den videregående skolen var om-

57 56 trent halvparten kvinner.

Figur 5.3.

Elever etter fagfelt og kjenn. Prosent. 1. oktober 1978 og 1988

II 1978 ^y 1988

KVINNER MENN

100 80 60 40Prosent

20 0 0 20 40 60Prosent

80 100

Muumm:iiiii

A!

%%4/7 AO%

i

•ININNINIPOINPOINNISINSINI 00001111100000000110110

•iii;

... ................. .................

IIMENIPSEINE ee111111 111111

Teologi

Jus

Medisin

Fdologi

Realfag

Farmasi

Odontologi

Psykologi

SosialøkonomiAndre samfunns-vitenskapelige fagVeteri nærmedisin

LandbruksfagArkitektur

Sivilingeniør-utdanning

SiviløkonomiPedagogiske

høgskolerIngeniør-høgskoler

Sosialhøgskoler

5. UTDANNING

35

Det ser ut til at kjønnsdelingen i valget avlinjer på de yrkesfaglige studieretningene forenkelte av linjene blir stadig mer markert.Fra 1978 til 1988 økte kvinneandelen på defleste linjer, også på de linjer hvor kvinnenefra før var dominerende, slik som helse- ogsosialfag, hvor kvinnene nå utgjør over 90prosent av elevene. Samtidig var kvinne-andelen nesten helt stabil på linjer hvor defra før var i et klart mindretall, f.eks. linjerfor industri, håndverk og teknikk, hvorkvinnene utgjør mindre enn 20 prosent avelevene.

Et annet viktig forhold er at de typiske"jentefagene" ofte ikke fører fram til noenhelhetlig fagutdanning, mens de typiske

"guttefagene" i større grad har en plass iyrkeslivet. Det gjør at mange kvinner kanrisikere å gå tre år på videregående skoleuten verken å oppnå en bestemt yrkes- ellerstudiekompetanse (Severeide 1989).

Halvparten i høyere utdanning er kvinner

Det var registrert 105 000 studenter (heltidog deltid) ved landets universiteter og høg-skoler pr. 1. oktober 1987, av disse var 53,2prosent kvinner. 14,2 prosent av alle 19-24-åringer var registrert som studenter. Formenn var andelen 12,7 og for kvinner 15,9prosent.

Figur 5.4.

Kvinner og menn i en del universitets- og høgskolestudier. Prosent.1978 og 1986

1978 •1986

100 80 60 40

KVINNER

20 0 0 20 40 60

MENN

80 100

Kvinner og menn på ulike nivåer i universitets-og høgskolesystemet. Prosent. 1. oktober 1986

Klasse- Klasse- Klasse- Klasse- Klasse- Klasse-trinn 13 Vinn 14 Vinn 15 Vinn 16 trinn 17 trinnene

18-20

a Kvinner Menn

1000 studenter25

20

15

10

5

0

36 5. UTDANNING

Kvinneandelen har økt ved de fleste fag/studieretninger i høyere utdanning, også derdet tidligere var et stort flertall av kvinner.Dette betyr at forskjellene i menns og kvin-ners utdanningsvalg fortsatt er store. Kvin-ner er i stort flertall blant studentene i lærer-utdanningene og ved sosial- og helsefagut-danningene ved de regionale høgskolene.Det er også et flertall av kvinner i filologiskefag og i farmasi ved universitetene. Derimoter kvinner fortsatt i mindretall i høyereøkonomisk utdanning og særlig innenfortekniske utdanninger. Innenfor disse utdan-ningene har det imidlertid vært en økt til-strømning av kvinner i de senere år. Av denye studentene ved Norges Handelshøyskolehøsten 1986 var 39 prosent kvinner, mot 22prosent i 1980. Ved Norges tekniske høg-skole (NTH) var tilsvarende ta ll 27 prosent i1986 mot 14 prosent i 1980. Økningen vedNTH har skjedd også ved de mest manns-dominerte avdelingene.

Et annet viktig tema knyttet til utdanning ogkjønn er om og i hvilken grad kvinner velgerkortere utdanninger enn menn og om kvin-nene i større grad enn menn avbryter sinutdanning før de har avlagt endelig eksa-men.

For å kunne sammenlikne varigheten avutdanning i ulike grupper uavhengig avtype utdanning, brukes utdanningens klasse-trinn. Klassetrinn bestemmes ut fra utdan-ningens normale varighet og av nødvendigforutgående utdanning. Universitets- oghøgskoleutdanningene omfa tter hovedsakeligklassetrinnene 13-18, der klassetrinn 13 erførste år etter treårig videregående utdan-ning. Klassetrinn 15-16 tilsvarer cand.mag.-nivå og /eller avsluttet høgskoleutdanning.Klassetrinnene 17-18 tilsvarer universitets-utdanning av høyere grad og 19-20 forsker-utdanning.

Figur 5.5.

Kvinnene utgjør den største andelen avstudentene til og med klassetrinn 15. Menner i klart flertall i utdanninger av høyeregrad på universitetene og i forskerut-danning. Andelen kvinner på de høyeste ut-danningsnivåene har imidlertid økt klart desenere årene.

LITTERATUR

NOS Utdanningsstatistikk, Statistisk sentral-byrå.

Severeide, Paul Inge: Utdanningskapitlet iSosialt utsyn 1989, Statistisk sentralbyrå.

St.meld. nr. 69 (1984-85): Om tiltak og virke-midler ilikestillingspolitikken.

6. ARBEID

37

Arbeid og likestilling

Et mål for den offentlige likestillingspolitik-ken er å legge forholdene til rette for reellvalgfrihet mellom betalt arbeid og arbeid ihjemmet. Det legges vekt på å skape bedremuligheter for sysselsetting for kvinner(St.meld. nr. 69, 1984-85).

En stor del av bestemmelsene i likestillings-loven tar sikte på å motvirke forskjellsbe-ha ndling i arbeidslivet på grunnlag av kjønn,for eksempel ved ansettelser og oppsigelser.

For å bryte ned skillene mellom kjønnene iarbeidslivet er det i handlingsplan for like-stilling 1986-1990 blant annet lagt vekt påfølgende tiltak:

- Informasjonstiltak om utdanning ogyrkesvalg for å oppmuntre kvinner til åvelge utradisjonelt.

- Øke videreutdanningsmulighetene ogyrkeskompetansen i "jentefagene" ivideregående skole.

- Motivasjonstiltak for å få kvinner til åsøke ledende stillinger.

- Likestillingstilskudd til bedrifter.- Statlig støtte til etablererskoler for

kvinner i 6 fylker.

Det understrekes at en større reell valgfrihetfor kvinner mellom lønnet og ulønnet arbeidikke kan oppnås uten utbygging av tilsyns-

ordninger for barn og mer lik deling avarbeid i hjemmet mellom kvinner og menn.I debatten om likestilling har det fra enkeltehold vært hevdet at arbeidet for likeverdmellom oppgaver som tradisjonelt har værtutført av kvinner og menn, bør vektleggessterkere enn forsøkene på å oppnå størrelikhet i yrkesvalg. Dette vil både innebærehøyere lønn for tradisjonelle kvinneyrker ogat ulønnet omsorgsarbeid oppvurderes, foreksempel ved at de ulike trygdeordningeneikke på samme måte som i dag knyttes tilposisjoner i arbeidslivet.

Kvinner og menn bruker like mye tid på arbeid

I de fleste yngre husholdninger, enten debestår av én eller flere personer, er bådelønnet og ulønnet arbeid nødvendig forhusholdningens underhold. Barn i hushold-ningen og barnas alder vil påvirke arbeids-belastningen i hjemmet.

Stadig flere kvinner utfører en kombinasjonav betalt arbeid og arbeid i hjemmet, og deter nå bare en sjettedel av kvinnene som harhusholdsarbeid som sin eneste virksomhet.

I 1980/81 brukte kvinner og menn i gjen-nomsnitt like mye tid på arbeid, når en serarbeidet i arbeidsmarkedet og i husholdnin-gen under ett, nemlig 56 timer pr. uke. Vihar ikke tall for utviklingen i samlet tidsbruk

38 6. ARBEID

Figur 6.1.

Kvinner og menn 16-74 ar, etter aktivitet. 1988

Sysselsatte

Husarbeid hjemme

I utdanning

Ei Andre arbeidsaktive

Pensjonister , arbeids-

uere og sykeKVINNER MENN

K i I d e: NOS Arbeidsmarkedstatistikk.

til lønnet og ulønnet arbeid på 1980-tallet.Det vi vet er at kvinners og menns innsatspå arbeidsmarkedet er blitt mer lik. Tall fraLevekårsundersøkelsen 1987 tyder pa at detikke har funnet sted en tilsvarende utjevningmellom kjønnene når det gjelderarbeidsinnsatsen i hjemmet. Derfor har densamlede arbeidsbelastning antakelig blittstørre for kvinner enn for menn på 1980-tallet.

Mer lik deling av ulønnet arbeid?

Husholdsarbeid består av svært mangeforskjellige aktiviteter. I Tidsnyttingsunder-søkelsen er dette arbeidet delt i to hoved-grupper: Husarbeid og omsorgsarbeid. Detble brukt mindre tid til husholdsarbeid iløpet av 1970-årene, endringene skjeddespesielt for husarbeidsaktiviteter. Småbarns-foreldres gjennomsnittlige tidsbruk til barne-omsorg økte derimot i denne perioden(Effingsæter og Lingsom 1983).

I 1970- og 1980-årene har mannens rolle ihusholdsarbeid og særlig barneomsorg værti søkelyset. Forventningene til endringer imenns innsats i hjemmet har vært nærtknyttet til kvinners økte yrkesaktivitet.

Kjønnsforskjellene i tidsbruk til husholds-arbeid ble mindre i løpet av 1970-årene, førstog fremst fordi kvinnene reduserte sin inn

sats i husarbeidet. Enkelte grupper av mennøkte sin innsats i det ulønnede arbeidet ihjemmet. Dette gjaldt særlig småbarnsfed-rene som brukte mer tid til omsorg for barnpå begynnelsen av 1980-tallet enn 10 årtidligere. Utover på 1980-tallet er stadigfærre kvinner hjemmearbeidende på heltid.Fra 1980 til 1988 ble tallet på kvinner i hus-arbeid hjemme redusert med om lag 150 000,men i 1988 var det fremdeles snaut 250 000kvinner som hadde husarbeid hjemme somsin viktigste aktivitet.

Selv om stadig færre kvinner er hjemme-arbeidende på heltid, er det fremdeles kvin-nene som utfører mesteparten av det ulønne-de arbeidet i hjemmet.

Tall fra tidlig på 1980-tallet viser at dentiden gifte menn bruker til husholdsarbeidikke påvirkes av konas yrkesaktivitet (Tids-nyttingsundersøkelsen 1980-81). Menn medektefeller som arbeidet hel tid eller deltid,brukte i gjennomsnitt like mye tid til hus-holdsarbeid som menn med ektefeller somikke var yrkesaktive.

Arbeidsdelingen i hjemmet på 1980-tallet ervanskeligere å belyse. I 1987 var det 18prosent av mennene som brukte mer enn 10timer pr. uke på husarbeid, for kvinner varandelen 75 prosent. På 1980-tallet har detvært en liten nedgang i andelen kvinner sombruker mye tid på husarbeid. Dette tyder påat tendensen til utjevningen mellom kvinners

6. ARBEID 39

Figur 6.2.

Andelen gifte/samboende kvinner og menn med/uten barn som brukte 10 timer i ukaeller mer på husarbeid. Prosent. 1980 og 1987

MENN

KVINNER

Gifte/samboende16-44 år uten barn



Gifte/samboende medbarn 0-6 år

Gifte/samboende medbarn 7-19 år

100 80 60 40Prosent

20 0 0 20 40 60Prosent

80 100

® 1980 R1987

K I I d e: NOS Levekårsundereekeisene.

og menns tidsbruk til arbeid i hjemmet harfortsatt også på 1980-tallet. Vi har ikke tallfor utviklingen i menns deltaking i omsor-gen for barn på 1980-tallet.

Kvinnene står for mesteparten av veksten isysselsettingen

Befolkningens arbeidsmarkedstilknytning vilhovedsakelig bli uttrykt ved andelen som ersysselsatt i ulike befolkningsgrupper. Somsysselsatt regnes alle som utførte minst 1times inntektsgivende arbeid eller som varmidlertidig fraværende fra inntektsgivendearbeid i en bestemt uke.

Mesteparten av veksten i sysselsettingen i1970- og 1980-årene skyldes økt sysselsettingblant gifte kvinner. I årene 1976-1988 økteden samlede sysselsettingen med 325 000personer. Antall sysselsatte kvinner øktemed 244 000, svarende til 75 prosent av densamlede sysselsettingsveksten i denne perio-den.

Et spesielt forhold ved endringene i syssel-settingen i 1970-årene var at tallet på time-verk økte med bare 3 prosent, mens tallet påsysselsatte økte med 16 prosent. Arbeids-mengden har altså blitt fordelt på flerepersoner. Disse endringene skyldes i hoved-sak at deltidsarbeid ble mer vanlig blantkvinner. Utviklingen fra 1983-1987 bryterimidlertid med denne utviklingen. Tallet påtimeverk har i denne perioden økt like sterktsom tallet på sysselsatte. Dette skyldes bådemer bruk av overtid blant menn og at øknin-gen i sysselsettingen blant kvinner ikke isamme grad som før skjer i form av deltid.

Det er flere årsaker til økningen i syssel-setting blant kvinner. Veksten skyldes i bety-delig grad en sterk vekst i næringer som frafør sysselsetter en stor andel kvinner. Dettegjelder særlig offentlig og privat tjeneste-yting. Dermed har det til tross for den sterkeøkningen i sysselsetting blant kvinner værtrelativt små endringer i kvinners andel avsysselsettingen i de enkelte næringene.

MENN

AndoIon sysselsatte kvinner og monn I ulike aldersgrupper. Prosent. 1977 og 1987

1977

KVINNER

Ill Heltid

1987

Prosent KVINNER1 00

80

80

40

20

018-1 9 25-29 35-39 45-49 55-59 67-74

20-24 30-34 40-44 50-54 60-66

Ar

rL7 Deltid

Prosent100

80

80

40

20

018-19 25-20 35-39 45-49 55-59 87-74

20-24 30-34 40-44 50-54 80-88Ar

80

80

40

20

018-19 25-29 35-39 45-49 55-59 87-74

20-24 30-34 40-44 50-54 80-88Ar

Prosent100

Prosent100

80

40

80

20

018-19 25-29 35-39 45-49 55-59 87-74

20-24 30-34 40-44 50-54 60-66

Ar

MENN........... ..................... ......................... . . . . . . . ........... • • . ...............

`^^^^/"///////!'!r•I^_ ^^>^": .... /Ì►i^

40 6. ARBEID

Størst sysselsettingsvekst blant kvinner25.34 år

Andelen sysselsatte blant kvinner 16-74 århar økt fra 44 prosent i 1972 til 62 prosent i1988. Fremdeles er det flere sysselsatte blant

menn enn blant kvinner. Andelen sysselsattemenn 16-74 år har vært relativt stabil på omlag 75 prosent i hele denne perioden.

Andelen sysselsatte varierer med alder bådeblant kvinner og menn. Hovedtyngden av de

Figur 6.3.

K I Id e: NOS Arbeidsmarkedstatistikk.

6. ARBEID 41

sysselsatte befinner seg i aldersgruppene fra25 til 66 ar. I aldersgruppene under 25 år erdet mange skoleelever og studenter, mensaldersgruppen 67-74 år omfatter personerover den vanlige pensjonsalder.

Andelen sysselsatte kvinner har økt fra 1977til 1987 i alle aldersgrupper opp til pensjons-alderen. Sysselsettingen har økt sterkere foraldersgruppen 25-34 år enn for de andrealdersgruppene. Årsaken til dette har bådevært en økt tendens til å utsette barnefødslerog at barnefødsler ikke virker inn på yrkes-aktiviteten i samme grad som tidligere, i allefall ikke første fødsel.

I 1987 var likevel andelen sysselsa tte høyestblant kvinner 40-44 år med 83 prosent. Dettilsvarende tall for menn var 96 prosent. For-skjellen mellom kvinners og menns sysselset-ting er dermed også forholdsvis stor i dennealdersgruppen.

Den lave andelen sysselsatte blant kvinnerover 55 år har nok sammenheng med atdenne aldersgruppen tilhører en generasjonsom har liten yrkeserfaring fra tidligere år.

Kvinner arbeider deltid og menn arbeiderovertid

På samme måte som deltidsarbeid forekom-mer sjelden blant menn, er det svært fåkvinner som har en ukent lig arbeidstid på 45timer eller mer. Om lag halvparten av syssel-satte kvinner arbeidet deltid (under 35 timer)i 1987, mot bare 10 prosent av mennene. Ca.en tredjedel av mennene arbeidet 45 timereller mer, mens dette bare gjaldt 6 prosentav kvinnene (Bø 1989). En stor del av veks-ten i sysselsettingen blant kvinner på 1980-tallet har skjedd i form av heltidsarbeid.

Parallelt med denne økningen i antall hel-tidsarbeidende kvinner på 1980-tallet, harogså andelen menn med lang ukentligarbeidstid (45 timer eller mer) økt fra 29prosent til en tredjedel av de sysselsatte iperioden 1980-1987.

Fedre med barn bruker mer tid på lønnetarbeid enn andre menn i parforhold. Sam-tidig er det færrest yrkesaktive blant kvinnermed barn under 3 år (Ellingsæter og Iversen1984). Mange kvinner i denne familiefasen

Tabell 6.1. Gjennomsnittlig arbeidstid' pr. ukefor gifte og samboende kvinner ogmenn i ulike familiefaser. 1980 og1987. Timer

1980 1987


Par uten barn16-44 år 25,1 36,8 32,3 42,8

Par med yngstebarn 0-6 år 12,0 43,5 20,0 44,4

Par med yngstebarn 7-19 år 17,7 42,6 25,5 44,1

Par uten barn45-66 år 15,0 34,7 16,5 32,2

Par uten barn67-79 år 1,9 4,2 0,8 4,6

' Gjennomsnittet er beregnet for alle, både syssel-satte og ikke sysselsatte.

K i 1 d e: Levekårsundersøkelsene.

har redusert arbeidstid. Likevel har yrkes-aktiviteten i de siste årene økt mest nettoppblant mødre med ba rn i førskolealder, entenbarna er under eller over 3 år (13ø 1989). I1987 var den gjennomsnittlige arbeidstida foralle småbarnsmødre 20 timer pr. uke, menssmåbarnsfedre i gjennomsnitt arbeidet 44timer i uka.

Det er flere grunner til at deltidsarbeid er engunstig arbeidsmarkedstilpasning for kvin-ner, og da spesielt for kvinner med barn.Denne tilpasningen mellom lønnet og uløn-net arbeid fører til mest lik fordeling avsamlet tid brukt til arbeid i husholdningenmellom kvinner og menn, bl.a. fordi man-nens deltaking i husholdsarbeid ikke ser uttil å være påvirket av kvinnens arbeidsmar-kedstilknytning. En annen viktig faktor er attilbudet av organisert tilsyn for barn ikke harøkt i takt med behovet som følger avveksten i kvinners sysselsetting. Barne-hageutbyggingen i 1970- og 1980-årene harbare så vidt holdt tritt med økningen i sys-selsetting blant småbarnsmødre. Avstandenmellom behovet for tilsyn og tilbudet avoffentlige tilsynsordninger var stor i 1975 ogden er ikke blitt mindre. For mødre med

42 6. ARBEID

barn under 3 år har den økt i perioden1975-1986 (Otnes og Wårum 1987).

Høy utdanning betyr høy sysselse tting oglengre arbeidstid for kvinner

En må anta at et stadig økende antall kvin-ner med universitets- og høgskoleutdanningvil bidra til økt sysselsetting og til økning iarbeidstid blant kvinner i årene framover.

Et kjønnsdelt arbeidsmarked også e tter 1980Kvinner med høy utdanning er yrkesaktivei større grad enn andre kvinner og de arbei-der også oftere heltid. Utdanningsnivået harstørre betydning for kvinners sysselsettingenn for menns. Forskjellen i sysselsettingmellom menn og kvinner er også minst fordem med universitets- og høgskoleut-danning. I denne gruppen er andelen somvar i arbeidsstyrken i 1988 91 prosent formenn og 83 prosent for kvinner. Tallene itabell 6.2 vil til en viss grad være påvirketav forskjeller i alderssammensetning i deulike utdanningsgruppene (jf. kapitlet omutdanning).

Andelen sysselsatte har økt for kvinner i a lleutdanningsgruppene fra 1975 til 1988. Densterkeste veksten i sysselsettingen skjeddebåde før og etter 1980 for kvinner medutdanning over ungdomsskolenivå.

Tabell 6.2. Andelen i arbeidsstyrken ) blantkvinner og menn med forskjelligutdanning. Prosent. 1975, 1980 og1988

1975 1980 1988

Kvinner Menn K M K M

Alle personer,16-74 år .... 47 76 76 55 79 64 78

Ungdoms-skolenivå ... 42 68 43 69 44 62

Gymnas-nivå 1 61

56 82Gymnas-nivå II 65

Universitets-og høg-skolenivå ... 70 89 77 90 83 91

1 Personer i arbeidsstyrken omfatter stort settsysselsatte og arbeidssøkere uten arbeidsinntekt.

K i 1 d e: NOS Arbeidsmarkedstatistikk.

Fordelingen mellom menn og kvinner innende ulike næringene har ikke endret segvesentlig siden 1980. Det er fortsatt flestkvinner i varehandel og hotell- og restau-rantvirksomhet og særlig i offent lig og privattjenesteyting. Innen offent lig og privat tjenes-teyting ble kjønnsfordelingen litt skjevere fra1980 til 1988 ved at antall kvinnelig syssel-satte økte med 90 000 samtidig som antallmenn bare økte med 45 000.

Antall sysselsatte kvinner har økt også iandre næringer, spesielt bank- og for-sikringsvirksomhet og varehandel, hotell- ogrestaurantvirksomhet. I industri og jordbrukhar både antall sysselsatte menn og antallsysselsatte kvinner gått ned etter 1980. Be-hovet for arbeidskraft i de deler av arbeids-livet som i hovedsak har sysselsatt kvinner,var økende fram til 1988.

Arbeidsmarkedet var omtrent like kjønnsdelti 1988 som i 1980. Norge har det mestkjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norden med85 prosent av kvinnene i typiske kvinneyrker(Nordisk Ministerråd 1988). Grovt sett kan visi at kvinner typisk arbeider med oppgaversom består i å gi omsorg og service tilmennesker. (jf. figur 6.4 på neste side.)

De vanligste yrkene for kvinner er butikk-ekspeditør, kontormedarbeider, rengjørings-personale og hjelpepleier. For menn er devanligste yrkene bedriftsleder, gårdbruker,bygningsarbeider og ingeniør.

Dette viser at kvinner jevnt over arbeider iyrker med lavere sosial status enn menn.Andelen kvinner er høy blant funksjonærerpå lavere nivå, blant funksjonærer påmellomnivå og blant ufaglærte arbeidere.Blant funksjonærer på høyere nivå, og særligblant faglærte arbeidere, er det flest menn.(Jf. figur 6.5, side 44.)

85 69 82

82 75 84

Andelen kvinner I de 20 største yrkene.Prosent 1988

MENS 18880n NUM MEE :.........

\^^^^^^^^^âdiaRROVIS Obigglii .

....RIDINNIS MS= : .

\^`^^^^^^^^^\^^^^:......

\^^^^^^^^^ ::

mom moms ...:.• •

^^^^^^^^^^^^^ÎHRIDEN MUM . . .:.:... :::

ESEININ ME= Man :.:.:.:.:..

^^ ^^^ ^^^ÛMW 11111=112 MIMI ....

........

■ ^^^^^^ .^^

^ :, Çssiggsel

\^^^^îmsommesua .. .

^^^^b . ^:

^^^ :^ ^^^ :^:....^

..:.::.:::::^ ^...^

\i^:^ .^ :

^:^:^^

i•

9:

20 40 60

Husmorvikarer

Kontorsekretærer

Hjelpepleiere

Rengjøringspersonale

SykepleiereØvrige kontor-medarbeidere

ButikkekspeditørerRegnØk ^^S ef '

o rLærere

Bankfunksjonærer

Lektorer, adjunkter

Salgsfunksjonærer

Gårdbrukere

Ingeniører

Bedriftsledere

Lagerarbeidere

ElektrikereVare• og Iastebil-

sjaførerBygningsarbeidereMaskin- og

rearatører0 80 100

100

100

97

9595

Prosent

6. ARBEID 43

Tabell 6.3. Antall sysselsatte Isvinner og menni ulike næringer. Arsgjennomsnitt.1980 og 1988.1 000

1980 1988


Alle 786 1127 941 1173

Jordbruk,skogbruk,fiske ogfangst 49 112 39 95

Oljeutvinningog bergverks-drift 2 11 6 18

Industri .... 94 294 90 247

Kraft- ogvann-forsyning . . .

Bygge- oga ^

irkgg-mhv so et .

Varehandel,hotell- ogrestaurant-virks. 177 150 203 173

Transport,lagring,post ogtelekomm. . .

Bank- ogforsikrin sg-virksomhet

Offentlig,sosial ogprivattjenesteyting 366 208 456 253

K i 1 d e: NOS Arbeidsmarkedstatistikk.

Flere menn enn kvinner er selvstendige yrkes-utøvere

Det har blitt lagt vekt pa å stimulere tiletablering av små og mellomstore bedriftersom et ledd i å fremme økonomisk vekst ogøkt sysselsetting.

Fra 1978 til 1988 økte antall selvstendignæringsdrivende kvinner med 10 000, mensantall selvstendig næringsdrivende menngikk ned med om lag 10 000. Utenom jord-bruk er et stort antall menn sysselsatt somselvstendige yrkesutøvere innen bygge- oganleggsvirksomhet og varehandel, hotell- ogrestaurantvirksomhet. Det største antallkvinner som er selvstendig næringsdrivende,

Figur 6.4.

K i I d e: NOS ArbeidsmarkødsØstikk.

finner vi innen sosial og privat tjenesteyting.Dette er også den eneste næringen hvor deter like mange kvinner som menn som erselvstendige yrkesutøvere. (jf. figur 6.6 påneste side.)

Arbeidsledigheten er størst blant unge kvinner

Arbeidsledigheten var i 1988 noe høyereblant kvinner enn blant menn, forskjellen varstørst blant 20-24-åringene. En av grunnenetil dette er at mange kvinner arbeider pålavere nivåer i næringer som for tiden harøkonomiske problemer, som varehandel ogbank og forsikring. (jf figur 6.7 på nesteside.)

2 18 4 18

9 137 13 153

38 133 49 127

50 60 80 86

44 6. ARBEID

300 0 0 100 300200

MENN

200 100

KVINNER

60 00040 0000 20 000

Kvinner Menn

Figur 6.5.


Figur 6.6. Figur 6.7.


Jordbruk, skogbruk,fiske og fangst

Industri

Bygge- og anleggs-virksomhet

Varehandel, hotell-og restaurant-virksomhet

Transport, lagring,post og tele-kommunikasjoner

Bank- og flnansi-eringsvirk-somhet mv.

Sosial og privattjenesteyting

Sysselsatte kvinner og menn I ulike sosioøkonomiske grupper. 1988.1 000


Funksjonærer,mellomnivå

Funksjonærer,lavere nivå

Bønder/fiskere

Faglærtearbeidere

Ufaglærtearbeidere

Selvstendige yrkesutgivere blant kvinnerog menn i ulike næringer. 1988

v:• Kvinner Menn

Arbeidsledighet blant kvinner og menn iulike aldersgrupper. Andel av personer Iarbeidsstyrken. 1988

16-19 år 20-24 år 25-49 år 50 -74 årAlder

Alle

Andel av sysselsatte kvinner og mannmed ulike arbeldsmilloproblemer. Prosent 1987

FYSISKAAKd0S11II.Jo

Kilma6ike probrmNr

Faunrankper

*Mane ogKØ Ø►

Akôyllarbeidemiye

ORGANISATORISKAAKøDSY1L.Jo

Seslemm.r ikkeatbeidslempo

Bestemmer ikkearbeklsoppipvw

OPPIarwmisele 'bald

Ule varied staid

Opplever arbeidelsom en psykiskPalorYlinq

s si aa ssPresett

v 1.

Kvinner Âifflf

6. ARBEID 45

Kvinner og menn opplever ulike typer avarbeidsmiljøproblemer

Flere menn enn kvinner opplever arbeids-miljøproblemer og forskjellen er spesielt stornår det gjelder fysiske arbeidsmiljøproblemersom forurensninger, klimatiske miljøpro-blemer og risikofylt arbeidsmilØ. Andelensom opplever ergonomiske arbeidsmiljø-problemer er imidlertid også stor blantkvinner. Det er en større andel av kvinneneenn av mennene som opplever organisato-riske arbeidsmiljøproblemer, spesielt mht.variasjon i arbeidet. Disse forskjellene harselvfølgelig sammenheng med at kvinner ogmenn er sysselsatt i ulike yrker og at særligindustriarbeidere, jordbrukere og fiskere erutsatt for fysiske arbeidsmiljøproblemer. Atdet organisatoriske arbeidsmiljøet er Ør-ligere blant kvinner, henger sammen med atde oftere enn menn er i underordnede stillin-ger og at de oftere arbeider deltid.

FIGUR 6.8.

LITTERATUR

Bø, Tor Petter: Kapitlet om arbeid i Sosialtutsyn 1989, Statistisk sentralbyrå.

Ellingsæter, Anne Lise og Iversen, Gunvor(1984): Endringer i kvinners arbeidsmarkeds-tilpasninger. SOS nr. 55, Statistisk sentral-byrå.

Ellingsæter, Anne Lise og Langsom, Susan(1983): Arbeid, fritid og sosialt samvær. SAnr. 49, Statistisk sentralbyrå.

Nordisk Ministerråd: Kvinnor och man iNorden. Fakta om jämstAlldheten 1988.

Otnes, Berit og Wårum, Marit (1987): Barne-hagedekningen i lys av kvinners yrkesakti-vitet. Samfunnsspeilet nr. 1, Statistisk sen-tralbyrå.

NOS ArbeidsmarkØtatistikk,, Statistisksentralbyrå.

NOS Tidsnyttingsundersøkelsen 1980-81,Statistisk sentralbyrd.

NOS Levekårsundersøkelsene, Statistisksentralbyrå.

K i I d sr. Levrkhrsutdersekelsen 1987.

46

7. ØKONOMIØkonomi og likestilling

Likestilling innebærer blant annet at :;kvinner og menn har et arbeid mil ,r: parbeidsinntekt som gir dem økonomi .

uavhengighet.s 4'

Likelønn har vært et av de mest sentraielikestillingskrav, og lik lønn for arbeid av likverdi er lovfestet i likestil lingsloven.

I likestillingssammenheng er det av interesseå se inntektene i et livsløpsperspektiv.Ulikheten mellom mannlige og kvinneligepensjonisters pensjoner kan sees på som etresultat av den samfunnsmessige økono-miske verdsettingen av kvinners og mennsarbeid over livsløpet.

I tillegg til at fordeling av inntekt og andreøkonomiske ressurser er uttrykk for status-forskjeller mellom ulike grupper i et sam-funn, er de også av sentral betydning forden enkeltes levekår. Inntekt er grunn-leggende for hvilke forbruksgoder folk kanskaffe seg når det f. eks. gjelder bolig ogfritidsmuligheter. Det er påvist sammen-henger mellom spesielt lav inntekt og helse-problemer (Andersen 1983).

Forbruksmulighetene for kvinner og mennvil ikke alltid være basert på egen inntekt.Likevel kan en stille spørsmålet om ikkekontrollen over forbruket innen en hushold-ning har sammenheng med hvem som istørst grad bidrar til husholdningens øko-nomiske ressurser.

Ulik inntektssammensetning for kvinner ogmenn

Menn har i gjennomsnitt dobbelt så høyinntekt som kvinner. Dette skyldes i noengrad at kvinner deltar mindre i inntekts-givende arbeid og har kortere arbeidstid.

Lønnsarbeid er den viktigste inntektskildenbåde for kvinner og menn. I 1988 utgjordelønnsinntekt i gjennomsnitt 69 prosent avkvinnenes inntekter og 70 prosent av menne-nes.

Næringsinntekt betyr langt mindre ennlønnsinntekt; men den betyr vesentlig merfor menn enn for kvinner. I 1988 fikk mennog kvinner henholdsvis 83 og 73 prosent avsine inntekter fra inntektsgivende arbeid.

Årsakene til at lønsinntekt-utgjør en mindreandel av inntektene til kvinner er at færrekvinner enn menn er i lønnet arbeid, atkvinner har kortere arbeidstid enn menn ogat kvinner har lavere timelønn enn menn.

Arbeid er en viktig inntektskilde også fordistørrelsen på inntektene fra andre kilder(som pensjoner, en del renteinntekter osv.) istor grad kan føres tilbake til arbeidsinntek-ten og ulikheter i denne.

En større andel av kvinnenes inntekter ertrygd, til tross for at kvinnene i gjennomsnittmottar lavere trygdeytelser enn menn. Denoffentlige fordelingspolitikken blir dermedviktigere for kvinnene.

Ands' av sysselsatte kvinner og mannmod ulike arbeldsmiljoproblsmsr. Prosent 1887

PINSKARRFJDIlM1L.i/

Klimalisle problemer

Øgsr

*Matte ogensidige bevegelser

Risikofyltarbeidwrilli.

ahoy

ORGANISATORISKARIBBOSIML.JO

lieslemmer kitemb.idst«npo

Bestemmer ikkearbeidsoppgaver

OPPia9•wmaat. arbeid

Ulf varied arbeid

Opplever arbeidetsom in psykiskPafenninw

0 ^ ^ 00

Premed

p

Kvirmer

ilA.nn

6. ARBEID 45

Kvinner og menn opplever ulike typer avarbeidsmiljøproblemer

Flere menn enn kvinner opplever arbeids-miljøproblemer og forskjellen er spesielt stornår det gjelder fysiske arbeidsmiljøproblemersom forurensninger, klimatiske miljøpro-blemer og risikofylt arbeidsmiljø. Andelensom opplever ergonomiske arbeidsmiljø-problemer er imidlertid også stor blantkvinner. Det er en større andel av kvinneneenn av mennene som opplever organisato-riske arbeidsmiljøproblemer, spesielt mht.variasjon i arbeidet. Disse forskje llene harselvfølgelig sammenheng med at kvinner ogmenn er sysselsatt i ulike yrker og at særligindustriarbeidere, jordbrukere og fiskere erutsatt for fysiske arbeidsmiljøproblemer. Atdet organisatoriske arbeidsmiljøet er Ør-ligere blant kvinner, henger sammen med atde oftere enn menn er i underordnede stillin-ger og at de oftere arbeider deltid.

FIGUR 6.8.

LITTERATUR

Bø, Tor Petter: Kapitlet om arbeid i Sosialtutsyn 1989, Statistisk sentralbyrå.

Ellingsæter, Anne Lise og Iversen, Gunvor(1984): Endringer i kvinners arbeidsmarkeds-tilpasninger. SOS nr. 55, Statistisk sentral-byrå.

Ellingsæter, Anne Lise og Langsom, Susan(1983): Arbeid, fritid og sosialt samvær. SAnr. 49, Statistisk sentralbyrå.

Nordisk Ministerråd: Kvinnor och Øn iNorden. Fakta om jämstàlldheten 1988.

Øes, Berit og Wårum, Marit (1987): Barne-hatidekningenm i lys av kvinners yrkesakti-vitet. Samfunnsspeilet nr. 1, Statistisk sen-traff

NOS ArbeidsØrkedstaØtikk, Statistiskseiitralbyrå.

NOS TidsnyttingsundersøkØn 1980-81,Statistisk sentralbyrå.

NOS Levekårsundersøkelsene, Statistisksentralbyrå.

K l l d r. LOirekirsundersek0ls.n 1987.

46

7. ØKONOMIØkonomi og likestilling

Likestilling innebærer blant annet at bådekvinner og menn har et arbeid med enarbeidsinntekt som gir dem økonomiskuavhengighet.

Likelønn har vært et av de mest sentralelikestillingskrav, og lik lønn for arbeid av likverdi er lovfestet i likestillingsloven.

I likestillingssammenheng er det av interesseå se inntektene i et livsløpsperspektiv.Ulikheten mellom mannlige og kvinneligepensjonisters pensjoner kan sees på som etresultat av den samfunnsmessige økono-miske verdsettingen av kvinners og mennsarbeid over livsløpet.

I tillegg til at fordeling av inntekt og andreøkonomiske ressurser er uttrykk for status-forskjeller mellom ulike grupper i et sam-funn, er de også av sentral betydning forden enkeltes levekår. Inntekt er grunn-leggende for hvilke forbruksgoder folk kanskaffe seg når det f. eks. gjelder bolig ogfritidsmuligheter. Det er påvist sammen-henger mellom spesielt lav inntekt og helse-problemer (Andersen 1983).

Forbruksmulighetene for kvinner og mennvil ikke alltid være basert på egen inntekt.Likevel kan en stille spørsmålet om ikkekontrollen over forbruket innen en hushold-ning har sammenheng med hvem som istørst grad bidrar til husholdningens øko-nomiske ressurser.

Ulik inntektssammensetning for kvinner ogmenn .

Menn har i gjennomsnitt dobbelt så høyinntekt som kvinner. Dette skyldes i noengrad at kvinner deltar mindre i inntekts-givende arbeid og har kortere arbeidstid.

Lønnsarbeid er den viktigste inntektskildenbåde for kvinner og menn. I 1988 utgjordelønnsinntekt i gjennomsnitt 69 prosent avkvinnenes inntekter og 70 prosent av menne-nes.

Næringsinntekt betyr langt mindre ennlønnsinntekt; men den betyr v esentlig merfor menn enn for kvinner. I 1988 fikk mennog kvinner henholdsvis 83 og 73 prosent avsine inntekter fra inntektsgivende arbeid.

Årsakene til at lønnsinntekt-utg'ør en mindreandel av inntektene til kvinner er at færrekvinner enn menn er i lønnet arbeid, atkvinner har kortere arbeidstid enn menn ogat kvinner har lavere timelønn enn menn.

Arbeid er en viktig inntektskilde også fordistørrelsen på inntektene fra andre kilder(som pensjoner, en del renteinntekter osv.) istor grad kan føres tilbake til arbeidsinntek-ten og ulikheter i denne.

En større andel av kvinnenes inntekter ertrygd, til tross for at kvinnene i gjennomsnittmottar lavere trygdeytelser enn menn. Denoffentlige fordelingspolitikken b lir dermedviktigere for kvinnene.

Lønn (69)

Annen inntekt (6)

Næringsinntekt (4)

Pensjoner (20)Næringsinntekt (13)

Pensjoner (10)

Andelen IavløMo' )%lant ansatte kvinner ogmenn 1 ulike aldersgrupper. Prosent. 1987

Alle 16-24 år 25-44 årAlder

Kvinner Menn

45-66 år

7. ØKONOMI

47

Figur 7.1.

Kvinners og menns bruttoinntekt. Fordelt pa ulike inntektskllder.1988

Lø nn (70) . • .'..'.. • .•^.........•••^...........^••^ ...............'., .......................^ ..................•iîîîîîîîîîîîîîîîîîîîîî`^

i .îîîîîîîîîîîîîîîîîîîîîîîîî`•

►............♦ -♦............^.♦►............♦ .. ^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^._:...,

i^s^ ^ ^ ^ ^: •^^^^^^^^♦ ..... ..... . . :♦:.♦.♦,^.... .... :•:^:`^ =:^ : . .•^^^ ^^^^^.^.^.^ :........

^^îîîî• ...; : ........ . ^ ^

Annen inntekt (7)

KVINNER

MENN

100 • Gjennomsnittlig 100 - Gjennomsni ttligbruttoinntekt kr 91 000

bruttoinntekt kr 177 900

K i I d e: Inntekts- og formuesundarsokasen 1988.

Halvparten av kvinnene er lavlønte

Lønn er den kontante betaling ansatte får pr.tidsenhet for deltaking i inntektsgivendearbeid.

Over dobbelt så mange kvinner som menner lavløntel . Overtidstillegg, skifttillegg mv.er ikke regnet med. Det har vært en reduk-sjon i andelen ansatte kvinner som er lav-lønte fra 1980 ti11987, mens andelen lavlønteblant menn har holdt seg relativt stabil idette tidsrommet (Levekårsundersøkelsen1987).

Det er i aldersgruppen 16-24 år at det erstørst andel lavlønte - dette gjelder både forkvinner og menn. Den største forskjellenmellom kvinner og menn i andelen lavløntefinner vi blant 45-66-åringene, hvor 40 pro-sent av kvinnene og 9 prosent av menneneer lavlønte. Mange kvinner, både blantlavlønte og andre, har redusert arbeidstid pågrunn av omsorg for barn. Samlet sett viserdette at flertallet av kvinnene i yrkesaktivalder antakelig vil ha vansker med å for-sørge seg selv på sin nåværende inntekt.

Figur 7.2.

K i I d e: NOS Levekårsundersøkelsen 1987.1 Lønnssats som er grensen for å yte garantitillegg, dvs.85 prosent av gjennomsnittlig timefortjeneste I Industrien.Overtidstillegg, skifttillegg mv. er ikke regnet med.21 Bereanet timelønn I hovedvrket.

Emsommemmi

monossom

PEMMEMEEME

pliE MEE ENE

immosom

Ensimeme

Beregnet årsfortjeneste for heltidsansattekvinner i prosent av årsfortjenesten for heltids-ansatte menn i ulike næringer. 1987

Skoleverket

Kommunene

Staten

Forretnings- ogsparebanker

Varehandel

Interesse-organisasjoner

Funksjonærer I NorskArbeidsgiverforenings

medlemsbedrifter

Forretningsmessigtjenesteyting

Forsikrings-virksomhet

0 20 40 60Prosent

80 100

Gjennomsnittlig timefortjeneste' ) for voksnekvinnelige arbeidere I prosent av mannligearbeideres fortjeneste for industrien totalt ogfor enkelte utvalgte næringer. 198O-1988

i . '

.. ... . . ;:^^►►::..

•'(}/Â^ • • • '

-

• ^•;•;•^•;•••'•'.^ .! y► •......••

! :..::.::::.:::::::::::::i:

••^^'•'^ .i1'^'^ . ...

••'.^'.^

...

'lT7:^:••;:'y^^ •. '.^:

.......... ..:... ::^:;^.:;;:;::^ ;rii. •:.il.'.:..

:^^•.::•::•:•:•:•• 'M

•^^.

.'M^.

'^;iii'. wfiiåi'iii^

^•:îw:ii'

?^^:::;;::. .

:^^^^îiiiiii

•':iiii:^ . . . . .

:::^•.;;:,r« .

•'^^ :•::ii:ii:i.

, . ...... .......... ..i.'

1983

1985 1986 1987 1988

Industrien i altNærings- og nytelses-middelindustrienTeksti l- og bekled-ningsindustrien

Kjemisk indust ri MI OM INN EMI

Prosent100

95

90

85

80

48

7. ØKONOMI

Figur 7.3.

K I I d e: NOS Lønnsstatistikk.

Lønnsnivået og forskjellen mellom menns ogkvinners linn varierer mellom ulike nærin-ger og ulike yrkesgrupper. De typiske kvin-neyrker er vanligvis lavere lønnet enn yrkerhvor menn er i flertall.

I 1987 var det relativt store lønnsforskjellermellom kvinner og menn innen forsikrings-virksomhet, hvor kvinnenes lønn i gjennom-snitt var 68 prosent av mennnenes. I skole-verket var derimot lønnsforskjellene mindreog kvinnene tjente i gjennomsnitt 89 prosentav det mennene tjente. Utdanningsnivået forkvinner og menn i skoleverket er omtrentdet samme, mens dette antakelig ikke gjelderi forsikringsbransjen.

I industrien var kvinners timelønn i gjen-nomsnitt 87,5 prosent av menns i 1988. Desiste årene har likelønnsu 'ngen i indu-strien stagnert. De siste 5 årene har kvinnerslønn nærmet seg menns med bare om lag énprosentenhet. Fremdeles er det slik at kvin-nene både innen industrien og ellers ersysselsatt i bransjer hvor lønsnivået gene-relt sett er lavt.

Figur 7.4.

K i I d e: Næringslivets Hovedorganisasjon og Arbeids- ogadministrasjonsdepartementet.1) Eksklusive overtidstillegg, men inklusive skilttillegg o.l.

Dersom vi sammenlikner kvinner og mennpå tilsvarende stillingsnivå, er det også storelønnsforskjeller. Stor forskjell mellom mennsog kvinners lønn finner vi blant tekniskefunksjonærer i Næringslivets Hovedorgani-sasjons medlemsbedrifter. Kvinners lønnutgjør her om lag 75 prosent av menns.Forskjellen mellom kvinners og menns linner betraktelig mindre for kontorfunksjonærerog butikkfunksjonærer. Lønnsnivået erimidlertid lavt for disse gruppene og dette erogså stillingsgrupper hvor mange kvinnerarbeider.

Det er gjort flere studier av årsakene tillønsforskjeller mellom kvinner og menn. Enrapport om lønnsforskjeller mellom kvinne-lige og mannlige funksjonærer i industrienkonkluderer blant annet med at i alle stil-lingsgrupper og stillinger som er undersøkt,tjener menn gjennomgående mer enn kvinner. I beregninger som er foretatt, konklude-res det med at 60 prosent av timelønnsfor-skjellene mellom kvinner og menn kantillegges forskjeller i kjønn, etter å ha korri-gert for utdanning, alder, total yrkeserfaring,

Gjennomsnittlig antall f rynsegoder blantkvinner og menn I over- og underordnedestillinger i offentlig og privat sektor. 1987

PRIVATSEKTOR

Overordnet sti lling

Underordnet stilling

OFFENTLIGSEKTOR

Overordnet stilling

Underordnet stilling

1 2 3

Antall

Kvinner Menn

4

5

7. ØKONOMI 49

bedriftsansiennitet, deltidsarbeid, bedrifts-størrelse, bransje og region (Titlestad ogRødseth 1981).

I en undersøkelse som omfatter alle nærin-ger, konkluderes det på tilsvarende måte at:

- Kjønn har en klar virkning på sjansenefor å være i en posisjon hvor andresarbeid ledes.

- Det er klare kjønnsforskjeller i timelønn,selv når det kontrolleres for alder, posi-sjon og lønnssystem (Petersen 1984).

Flest frynsegoder til menn I høye stillinger

Ekstraytelser eller såkalte frynsegoder erytelser som noen grupper av arbeidstakeremottar utover ordinær lønn. Noen slikeytelser er skattepliktige som fri tjenestebil, fribolig, gratis feriereiser osv. En har opp-lysninger om hvem som mottar en rekkeslike goder, men mangler opplysninger omverdien av disse.

To av de mest vanlige frynsegodene, låne-muligheter og gratis mat og drikke har fåttøkt utbredelse i 1980-årene. Samtidig er detfortsatt en skjev fordeling av slike godermellom kvinner og menn.

Figur 7.5.

K i I d e: Levekårsundersøkelsen.

Menn har flere frynsegoder enn kvinner,ansatte i ledende stillinger har flere goderenn ansatte i underordnede stillinger og an-satte i privat sektor har flere goder ennansatte i offentlig sektor. Menn med over-ordnede stillinger i det private næringslivhar altså flest frynsegoder. Disse hadde igjennomsnitt vel 4 typer frynsegoder. I denandre enden finner vi kvinner i under-ordnede stillinger i offentlig sektor. Dissehadde i gjennomsnitt 0,7 frynsegoder. Menni overordnede stillinger i det offentligehadde omtrent like mange frynsegoder somkvinner i underordnede stillinger i det pri-vate næringsliv. De som har mange goder,har også de mest eksklusive godene. Mennhar for eksempel langt oftere tjenestebil ogfri telefon enn kvinner (Kristiansen 1988).

Stabil inntektsulikhet mellom kvinner og menn

På slutten av 1980-tallet var bruttoinntektenom lag dobbelt så høy for menn som forkvinner. Bruttoinntekten økte imidlertid merfor kvinner enn for menn i 1980-årene.Kvinner hadde i 1979 en bruttoinntekt på igjennomsnitt 42 prosent av menns brutto-inntekt. I 1988 hadde denne andelen økt til51 prosent.

Gjennomsnittlig bruttoinntekt for menn ogkvinner vil avspeile forskjeller i sysselsetting,arbeidstid for sysselsatte, lønnssatser ogtrygdeytelser. Likevel er forskje llene imenns og kvinners bruttoinntekt interessant.Forskjellene sier noe om de økonomiskelevekår for ulike grupper av kvinner ogmenn.

I de fleste grupper har kvinner lavere inn-tekter enn menn. Forskjellen i bruttoinntektfor kvinner og menn er spesielt stor forselvstendig næringsdrivende, for alders-gruppen 25-66 år, for gifte og for dem sombor i spredtbygde strøk av landet.

Sammenlikning av inntektene for kvinner ogmenn er beheftet med en del svakheter. Bl.a.er en del av inntektene basert på hushold-n ingen som enhet. Dette gjelder nærings-inntekt og en del av ytelsene fra folke-trygden. Fordeling av næringsinntekt på

100 000 . , . .. . . ::►.^:^^:^::^ :: ...... ... .... ....... ........ ........ . . ..

Kvinner Menn

Gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinnerog menn. 1979-1988. Kroner

Kroner200 000

150000

50 000

01979 1982 19841985198619871988

Gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinnerog menn i ulike aldersgrupper. 1988.Kroner

Kroner250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

017-24 Ar 25-44 år 45-66 år 67-79 Ar 80+ år

Alder

Kvinner Menn:v

50 7. ØKONOMI

Figur 7.6.

K i I d e: Inntekts- og formuesundersekelsene.

kvinner og menn innen husholdningene vilforårsake spesielle problemer, fordi dennefordelingen ikke a lltid gjenspeiler kvinnersog menns arbeidsinnsats.

Figur 7.7.

K i I d e: Inntekts- op forrnuesundersekeisen 1986.

Kvinner bidrar stadig mer som forsørgere

Det er husholdningenes samlede inntekt somi stor grad bestemmer folks levekår. Pågrunn av økt yrkesdeltaking blant kvinnerutgjør deres inntekt en stadig større del avhusholdningsinntekten, spesielt blant deyngre familiene. I 1977 utgjorde kvinnenesandel av total inntekt opptjent av ekteparene19,8 prosent og i 1981 hadde den økt til 24,5prosent (Skrede 1984). I tillegg har endringeri familiestrukturen med færre ektepar og

r r bidratt tilf rsø e e b att tflere enslige og enslige o gen betydelig overføring av det økonomiskeansvar for forsørgelsen fra menn til kvinner.For 1979 er det anslått at den klassiskeeninntektsfamilien med to ba rn i barnetrygd-alder utgjorde mellom 3,4 og 4,5 prosent avtotalt antall hushold (Skrede 1984). Det ergrunn til å tro at andelen slike husholdnin-ger har sunket ytterligere i 1980-årene.

Tall for personlig inntekt gir ikke noenuttømmende beskrivelse av ulikheter imenns og kvinners økonomiske situasjon. Deøkonomiske fordelinger som foregår innad ifamiliene vet en lite om.

Til tross for at kvinners bidrag til hushold-ningsinntekten blir stadig viktigere, så erfortsatt mannens rolle som hovedforsørgerklar. 11986 hadde under en tredjedel avhusholdningene kvinner som hovedinntekts-takere. Som hovedinntektstaker i hushold-ningen regnes den som har høyest inntekt.Husholdninger med kvinner som hovedinn-tektstakere vil være sammensatt på en annenmåte enn husholdninger ,med menn somhovedinntektstakere, både når det gjelderalder og antall medlemmer i husholdningen.En stor del av husholdningene med kvinnersom hovedinntektstakere består av en personog mange av disse tilhører de eldre alders-grupper.

Ved sammenlikninger av inntektene i ulikehusholdningstyper er det vanlig å ta ut-gangspunkt i disponibel inntekt for å belyseulikheter i levekår. Gjennomsnittlig disponi-bel inntekt øker med størrelsen på hushold-ningen både for husholdninger med mannligog med kvinnelig hovedinntektstaker, menden er lavere for husholdninger med kvinne-lig enn for husholdninger med mannlighovedinntektstaker for alle husholdningsty-pene, unntatt par uten barn. Forskjellene er

7. ØKONOMI 51

Tabell 7.1. Disponibel inntekts for ulike typer husholdninger med kvinner og menn somhovedinntektstakere. 1987

Disponibel inntekt Andel husholdningHovedinntektstakere Hovedinntektstakere

Kvinner Menn Kvinner

Alle 108 700 176 500 100

Enslig 73 500 89 200 62

Par uten barn 183 900 155 300 11 25

Par med barnYngste barn 0-6 år (197 200)2 170 700 2 19

" " 7-19 år 211 900 237 300 5 24

116 500 (144 300)2 13 2

Husholdninger medvoksne barn 20 arog over 198 700 243 000 5 9

Menn

100

19

Enslig forsørger

1 Disponibel inntekt omfatter samlet inntekt minus utliknet skatt. Samlet inntekt er summen av lønns-og næringsinntekt, netto kapitalinntekt (dvs. minus renteutgifter) og overføringer (ytelser fra folketrygden,tjenestepensjon, bidrag, barnetrygd, bostøtte, stipend og forsørgerfradrag).2 Usikre tall på grunn av få observasjoner.

K i l d e: Inntekts- og formuesundersøkelsen 1987.

mindre innen de enkelte husholdningstypeneenn når en ser alle husholdninger under ett.Dette skyldes den store andelen enslige blanthusholdninger med kvinnelig hovedinntekts-taker.

Minstepensjon snart en ren kvinnepensjon?

Alderspensjonistenes inntekter vil bestå avytelser fra folketrygden, tjenestepensjoner ogandre inntekter som f.eks. arbeidsinntekter,renter mv. Pensjonistene kan deles inn i desom mottar minsteytelser og de som mottarytelser i tillegg til minsteytelsene fra folke-trygden. Vi bruker heretter betegnelseneminstepensjonister og tilleggspensjonister,selv om disse begrepene teknisk sett ikke erhelt dekkende. Om det ytes tilleggspensjonog hvor stor tilleggspensjonen er, vil for enstor del være avhengig av antall år i yrkes-aktivt arbeid siden 1967 og av inntektensstørrelse i (et visst antall av) disse årene.

Etter hvert som tilleggspensjonssystemetgradvis blir innført (fullt utbygget i 2007),reduseres tallet på minstepensjonister. Grun-nen til dette er at de eldre generasjoner somstort sett består av minstepensjonister, blir

erstattet av nye kull av pensjonister som harhatt mulighet til å opparbeide seg flere årmed pensjonspoeng i folketrygden. Avkvinnelige alderspensjonister var 75 prosentminstepensjonister i 1987, mens bare 30prosent av mennene mottok minstepensjon.

En stadig økende andel av minstepensjonis-tene er kvinner. I 1980 gjaldt dette 70,2prosent av minstepensjonistene og i 198778,4 prosent (St.meld. nr. 12, 1988-89).

Innføringen av tilleggspensjonssystemet vedopprettelsen av Folketrygden 1967 vil føre tiløkt ulikhet mellom kvinnelige og mannligepensjonister i flere år framover (Kjeldstad1988). Det er flere grunner til dette:

- Husmødre tjener ikke opp pensjons-poeng og de kvinner som har værtyrkesaktive har i gjennomsnitt væ rtyrkesaktive i færre år enn menn og hari stor grad arbeidet deltid i disse årene.Til tross for innbetalt avgift til folketryg-den fører dette til at disse kvinnene like-vel blir minstepensjonister. Grunnen tildette er at de ikke kommer over en visspoenggrense som skal til for å bli til-leggspensjonist.

52 7. ØKONOMI

Så lenge en kvinnelig pensjonist er gift,har størrelsen på egen pensjon mindrebetydning. De fleste vil da nyte godt avektemannens tilleggspensjon og ekstrainntekt. Ved skilsmisse blir situasjonenen annen. Ektemannen vil da "ta medseg" sine opparbeidde pensjonspoengselv om en arbeidsdeling i husholdnin-gen mellom kvinnen og mannen til delsligger til grunn for pensjonspoengene.

Kvinner har lengre gjennomsnittlig leve-alder enn menn og dette fører til at enstor andel av eldre kvinner er enker.Enkene får bare 55 prosent av den til-leggspensjonen mannen ville fått. Der-som enkene inngår nytt ekteskap misterde retten til den tilleggspensjon som eropparbeidet av tidligere ektemann.

Folketrygdloven har i flere sammenhengervært kritisert for å være tilpasset det livsløpsom er vanlig for menn. En av folketrygdensmålsettinger ved innføring av tilleggs-pensjonssystemet var å sikre tilvant leve-standard i alderdommen. Denne forutsetninggjelder bare fullt ut dersom den trygdedehar sikret sin tidligere levestandard fra egeninntekt.

Ulike yrkeskarrierer for kvinner og mennfører også til forskjeller i inntekt fra andreinntektskilder enn folketrygden. Tall fraInntekts- og formuesundersøkelsen 1986viser at kvinner i gjennomsnitt har lavereinntekt fra alle inntektskilder enn menn medytelser fra folketrygden.

Mange enslige menn mottar økonomisk sosial-hjelp

Økonomisk sosialhjelp regnes ikke med somen del av inntekten i Statistisk sentralbyråsinntekts- og formuesundersøkelse. Dennekan likevel være en viktig inntektskilde formange i en Økonomisk krisesituasjon.Hjelpen skal i prinsippet gis etter en indi-viduell behovsprØing.

Blant enslige er det flere sosialhjelpsklienterblant menn enn blant kvinner, og mennenemottar i gjennomsnitt større ytelser ennkvinnene.

Både størrelsen av utbetalingene og anta llsosialhjelpsklienter har Økt sterkt på 1980-tallet, og Økningen har vært spesielt sterkblant yngre enslige menn.

Tabell 7.2. Alderspensjon og inntekter fra andre kilder for kvinner og menn over 66 år som iløpet av 1986 har mottatt en skattepliktig ytelse fra folketrygden, samt andelenkvinner og menn med inntekter i tillegg til folketrygden

InntektskildeI prosent av alleGjennomsnittsinntekt

med trygd ôr hver inntektsart


Skattepliktige ytelserfra folketrygden 100 100 44 521 62132

Andre inntekter Renteinntekter Nettoinntekt av egenbolig ....... ....

Kontantlønn Tjenestepensjon,livrente Aksjeutbytte Netto driftsinntekt Andre inntekter ..

Total bruttoinntekt .. .

59 90 19 720 34 01646 78 10 560 16 451

20 56 1 382 1 7787 20 15 788 21 838

26 36 12 393 21 9187 15 6412 57863 12 - 271693 8 - 4 003

54 637 90 434

K i 1 d e: Inntekts- og formuesundersøkelsen 1986.

Om lag 40 prosent av de som mottar økono-misk sosialhjelp, mottar en eller annen tryg-deytelse. Det er flere trygdede blant dekvinnelige sosialhjelpsmottakerne enn blant

de mannlige, noe som også i llustrerer attrygdesystemet i mindre grad er tilpassetkvinners enn menns situasjon.

Tabell 7.3. Økonomisk sosialhjelp til enslige kvinner og menn og til ektepar med og uten barn.1987

Enslige

Kvinner Menn

Enslige forsørgere Gifteuten barnunder

Menn 18 år

Giftemed barnunder18 årKvinner

7. ØKONOMI 53

Antall klien-ter 26 128 33 821 17 084 1 217 11 416 12 946

Gj.snittligbidrag pr.md. Kroner 2714 2958 3 280 3 817 3 571 4 400

Andel medtrygd1 .Prosent 50 32 64 40 38 28

I I tillegg til alders-, uføre- og etterlattepensjon regnes også overgangsstønad, attføringspenger,sykepenger og arbeidsløshetstrygd.

K i 1 d e: NOS Sosialstatistikk 1987.

LITTERATUR

Andersen, A.S., Kristiansen, J.E., Skarstad,0., Wilse, H.P. (1980): Inntektsfordeling oglevekår. SOS nr. 46. Statistisk sentralbyrå.

Kristiansen, Jan Erik (1988): "Frynsegoder". .

Samfunnsspeilet nr. 2. NOS Lønnsstatistikk,Statistisk sentralbyrå.

NOS Inntekts- og formuesstatistikk, Statistisksentralbyrå.

Kjeldstad, Randi (1988): Inntekt over livsløpet:Pensjonsgivende inntekt og alderspensjon.INAS-rapport 1988:2.

Petersen,Trond (1984): "Timelønnsforskjellermellom heltidsansatte kvinner og menn. Enempirisk analyse". Tidsskrift for samfunns-forskning nr. 4.

Skrede, Kari (1984): Forsørgerlønn og fami-lieøkonomi. INAS notat nr. 16.

Skrede, Kari (1984): "Familieøkonomi ogforsørgerlønn". Tidsskrift for samfunnsforskningnr. 4.

St.meld. nr. 12, 1988-89: Folketrygdens øko-nomi og pensjonssystem.

Titlestad, Kristin og Rodseth, Asbjørn (1981):"Lønn, stilling og kjønn". Sosialøkonomennr. 8.

54

8. MAKTMakt og likestilling

En av forutsetningene for å kunne påvirkesamfunnsutviklingen er representasjon derviktige beslutninger fattes om fordeling avøkonomiske og andre ressurser i samfunnet.I hvilken grad representasjon er en tilstrek-kelig forutsetning for å kunne påvirke utvik-lingen i samsvar med egne interesser, er ikkealltid opplagt.

De formelle rettighetene er i dag ikke noenhindring for at kvinner kan utøve makt oginnflytelse på samfunnsutviklingen på liklinje med menn. Det er flere faktorer sompåvirker de reelle muligheter for lik delta-king i maktorganer for kvinner og menn. Ipositiv retning virker en økt synliggØring avkvinners liv og interesser, i hvilken gradomsorgsoppgaver skal være et offentligansvar, offenlig debatt om likelonn osv. Dethar også skjedd en utvik ling av positiveholdninger til at kvinner deltar i det poli-tiske liv.

Det har lenge vært en politisk målsetting åøke kvinners representasjon i de organer ogpå de nivåer hvor det utøves makt. Men dethar til dels vært stor uenighet om hvilkevirkemidler som bør tas i bruk for å få dettetil i praksis f. eks. om det skal gjøres bruk avkjønnskvotering.

Argumentene for økt kvinnerepresentasjonhar vært tosidig. For det første at kvinnersom gruppe har spesielle interesser i en del

spørsmål som gjelder fordeling av goder isamfunnet, interesser som har krav på åvære representert ut fra demokratiske prin-sipper. For det andre har det vært lagt vektpå at kvinners erfaringer og kunnskaperrepresenterer en verdifull ressurs som børkomme hele samfunnet til gode.

Lik valgdeltaking, ulik interesse for politikk

Norge var det andre landet i verden somgav kvinner stemmerett ved valg til nasjo-nalforsamlingen. Kvinner har hatt alminne ligstemmerett siden 1913. Denne stemmerettenutnytter de nå i like stor grad som menn.

Likevel er interessen for po litikk ulik blantmenn og kvinner. Andelen- som sa at de varganske eller meget interessert i politikk, var48 prosent blant menn og 29 prosent blantkvinner i 1985.

Det offentliges ansvar for barnehageut-bygging og eldreomsorg og spørsmål knyttettil utdanning og lønnet arbeid for kvinner, eri større grad enn tid ligere en del av denoffentlige politiske debatt. Det samme gjel-der den økte offentlige oppmerksomhetenom den vold som skjer i hjemmet mot kvin-ner og barn. Dette vil kanskje etter hvertøke kvinners interesse for po litiske spørsmålmer generelt.

8. MAKT 55

Partiene er viktig for politisk rekruttering avkvinner

Flere menn enn kvinner er medlem av etpolitisk parti: 17 prosent av mennene, 12prosent av kvinnene (Levekårsundersøkelsen1987). I 1980 var tallene omtrent de samme.

Et hovedinntrykk er at kvinneandelen harøkt på alle nivåer innen de fleste politiskepartier i de senere år. Det tid ligere liberalefolkepartiet, Venstre og SV er de partier somi størst grad har hatt en utvikling i retningav en jevn kjønnsfordeling innen de ulikepartiorganene. Innen enkelte andre par tierhar det ikke skjedd noen endringer. F.eks.har kvinnerepresentasjonen i Arbeiderpartietbare økt blant landsmøtedeltakere. I partisty-ret var det en tendens til n edgang i andelenkvinner fra 1982 til 1987. (Norsk Ministerråd1988: Kvinnor och man i Norden.) Enkeltepartier har vedtatt kvoteringsregler for åsikre at det skal være minst 40 prosent avhvert kjønn blant de tillitsvalgte på ulikenivåer i partiet. RV, SV og Venstre var førstute, også Arbeiderpartiet har nå en regel omkjønnkvotering).

Alt i alt har de politiske partier i forhold tilandre organisasjoner reagert nokså raskt påkvinnenes krav om deltaking. Men det erlikevel et stykke igjen før kvinnene gjør seglike mye gjeldende som mennene i allepartier.

Økt deltaking blant kvinner i politiske organeri kommuner og fylkeskommuner

Kvinnerepresentasjonen i kommunestyreneer etter kommune- og fylkestingsvalget i1987 31,1 prosent. Dette er en økning fra 9,5prosent i kommunestyrene i 1967.

Av ordførerne i alle av landets kommunervar bare 3,5 prosent kvinner i 1983. I 1987var det tilsvarende ta ll 7,1 prosent. Av 448ordførere var 32 kvinner.

Ved valg av fylkestingsrepresentanter varkvinneandelen 40.5 prosent i 1987. Dette eren sterk økning fra tidligere fylkestingsvalg.I 1983 fikk vi for første gang en kvinneligfylkesordfører her i landet - det skjedde iBuskerud. Etter valget i 1987 var det også en

kvinnelig fylkesordfører, denne gang iTroms fylke.

Ved kommune- og fylkestingsvalg er detmulig for velgerne å påvirke hvilke av kan-didatene som blir valgt fra en liste. Det harvist seg at dette har slått ut begge veier forkvinner når en ser på andelen valgte i for-hold til andelen nominerte representanter påpartienes lister. Valget i 1971 vakte oppsiktpå grunn av det såkalte "kvinnekuppet", dvs.organiserte retteaksjoner til fordel for kvin-ner. Dette gav en klar kvinneframgang i flerekommuner og kvinneflertall i tre. Ved valgeti 1975 gav velgernes rettinger et sterkt nega-tivt utslag for kvinnerepresentasjon, i 1979mindre negativt og i 1983 igjen en nega tivvelgerreaksjon. En vesentlig økning i antalletkvinnelige kandidater til kommunevalget i1983 (35 prosent) har dermed ikke gitt entilsvarende økning i andelen kvinneligerepresentanter (23,8 prosent) (Hellevik ogSkard 1985).

Det er flere grunner til at lokalpolitikk erspesielt viktig for kvinner. Omsorgsoppgaversom tradisjonelt har vært kvinners hoved-ansvar, faller i stor grad innenfor det kom-munalpolitiske område. Kommunene fåretter hvert et større ansvar for fordelingen avressurser og oppgaver innen eldreomsorgenog omsorgen for psykisk utviklingshem-mede. Fra 1. januar 1988 ble de somatiskesykehjemmene overført fra fylkeskommu-nene til kommunene, og nedbyggingen avden institusjonsbaserte omsorgen for psykiskutviklingshemmede fører til at ansvaret fordenne gruppen skal økes på det lokalpoli-tiske plan. I tillegg kommer at kommuneneetter innføringen av rammefinansierings-systemet har fått et økt ansvar for forde-lingen av ressursene på de ulike kommunalesektorer. Tidligere var de statlige overførin-gene til kommunene i større grad øremerket(St.meld. nr. 56, 1986-87).

Den norske "kvinneregjeringen" ble verdens-kjent

Den forrige Arbeiderparti-regjeringen haddeden høyeste kvinneandelen i verden med 8kvinner og kvinnelig statsminister. Treparti-regjeringen etter valget i 1989 fikk også 8kvinner av totalt 19 medlemmer.

56 8. MAKT

Den første kvinnelige stortingsrepresentantvar Anna Rogstad (vararepresentant (H)1912-13). Kvinnerepresentasjonen på Stortin-get økte fra 6,7 prosent i 1957 til 35,8 prosenti 1989. Det er altså en større representasjonav kvinner på Stortinget enn i kommune-styrer og i fylkesting. Det var i 1970-årene ogbegynnelsen av 1980-årene at mesteparten avøkningen i kvinners representasjon fant sted.

Kvinners sjanser til å bli valgt er avhengigav deres plassering på listene etter nomina-sjonen i de ulike politiske partier. Under-søkelser viser at kretspartienes vi llighet til ånominere kvinner på valgbare plasser harsammenheng med antall mandat partietregner med å få. Partiene vil gjerne væresikret minst to mannlige representanter førde satser på en kvinne (Skard 1980). Det ermulig at dette har endret seg noe på 1980-tallet.

Så snart Stortinget møtes etter et valg blirdet bestemt hvilke komiteer representanteneskal sitte i. Hver komité har sitt saksområdeog en sentral del av arbeidet med sakeneforegår her. Kvinneandelen er størst i For-bruker- og administrasjonskomiteen. I ti llegger det en relativt høy andel kvinner i Justis-komiteen og Sosialkomiteen og i Energi- ogindustrikomiteen. Kvinneandelen er lavest iLandbrukskomiteen og Utenriks- og konsti-tusjonskomiteen. Dette monsteret vil til delshenge sammen med sakenes art: Sosial- ogfamiliepolitiske saker og saker som har medforbruk å gjøre ligger nær den tradisjonellekvinnerollen. Dels kan plasseringen ha ågjøre med sakenes politiske betydning:Justis- og lovsaker er f.eks. van ligvis ikkesærlig populære blant politikere, mensfinanssaker vil være blant de mest sentrale(Haavio-Mannila m.fl. 1983).

Etter Stortingsvalget i 1989 var det i de 16komiteene er det 5 kvinnelige ledere og 6nestledere. Dette er altså en noe mindreandel enn kvinnenes andel av stortingsrepre-sentantene. Disse tallene vil kunne endres istortingsperioden.

Få kvinnelige ledere i kommunal offentligadministrasjon

Et økende offentlig engasjement har ført tilat antall tjenestemenn i offentlig administra-

sjon har vokst sterkt på 1980-tallet. Spesielthar det skjedd en sterk utbygging av admi-nistrasjonen på lokalt plan.

Over tid har det offentliges oppgaver endretkarakter fra regelanvendelse og kontroll tilstørre innslag av problem- og konfliktløs-ning, bl.a gjennom planlegging og utredning.Offentlige tjenestemenn har altså betydeliginnflytelse på utformingen av den offentligepolitikken.

Her som ellers gjelder det generelt at innfly-telsen er større jo høyere opp i hierarkiet enkommer. Spesielt går det et skille mellomkontorpersonalet på den ene side og saksbe-handlere/sjefer på den annen.

Inngangsbilletten til de høyere sti llingene ersom regel en kombinasjon av lang utdanningog lang erfaring.

For stillinger i den statlige sentraladministra-sjon er kvinneandelen i de høyeste stillin-gene mellom 10 og 20 prosent (fra byråsjefog oppover). På saksbehandlernivå er det enrelativt jevn kjønnsfordeling, noe som for enstor del henger sammen med det økte utdan-ningsnivået blant kvinner i de senere år.Blant kontorpersonalet er det stor overvektav kvinner.

Den øverste administrative lederen av enkommune er rådmannen. Bare ca. 2 prosentav rådmennene i norske kommuner er kvin-ner. Blant offentlig ansatte i kommunene varandelen kvinner blant heltidsansatte ledendeadministrative funksjonærer 16 prosent(Lønnsstatistikken 1985). I kommunesektorener under 10 prosent av følgende lederstillin-ger besatt med kvinner: Administrasjonssjef,teknisk sjef/kommuneingeniør, kommune-revisor, kontorsjef, økonomisjef, helse- ogsosialsjef og skolesjef. (Norske KommunersSentralforbund 1985). Kvinneandelen eraltså lavere enn blant ledere i statlig sentral-administrasjon.

Kvinneandelen i offentlige utvalg, styrer og rådøker jevnt

Utvalg, styrer og råd er en viktig maktfaktori det politiske systemet. En del av disseoffentlige utvalg, styrer og råd driver medutredning og lovformulering eller er styr-

8. MAKT 57

ende, andre kan være mer kontrollerende,rådgivende og koordinerende. I dette råds-og utvalgssystemet sitter det personer fraorganiserte interesser, teknisk ekspertise ogfra offentlig sentraladministrasjon. Represen-tasjonen av kvinner har tradisjonelt vært lavi slike organer.

På denne bakgrunn har likestillingslovenlovfestet kvinnelig representasjon både istatlige og kommunale styrer, råd og utvalg.Likestillingslovens paragraf 21 lyder: "Når etoffentlig organ oppnevner eller velger ut-valg, styrer, råd, nemnder mv. skal dettilstrebes en mest mulig lik representasjon avbegge kjønn". Minstekravet i likestillings-loven går ut på at begge kjønn skal værerepresentert i alle utvalg.

Dette systemet av råd, styrer og utvalg harstadig vokst i omfang. Denne "ko llegialeforvaltning" betraktes av noen som en demo-kratisk verdi fordi det gir store sentraleorganisasjoner anledning til å forsvare sineinteresser. Andre mener at det betyr ensvekking av interesser som ikke har en sterkorganisasjon bak seg eller som ikke er til-strekkelig "berørt", fordi disse gjerne ikke errepresentert i "den kollegiale forvaltning".

De siste års arbeid for å øke kvinneinnslageti utvalg, styrer og råd har ført til økt kvinne-representasjon i disse organene. Anta lletkvinner statlige utvalg, styrer og råd blemer enn fordoblet i løpet av 1970-årene. Avde som ble nyoppnevnt i 1988 var 43 prosentkvinner. Innslaget av kvinner varierer sterktetter hvilke departement som står for opp-nevningen, hvilken hovedfunksjon og hvilketgeografisk virkeområde utvalget har. Det erde typiske næringsdepartementer som harden laveste andelen kvinner. Det er ogsårelativt få kvinner i utrednings- og lovforber-edende organer, mens kvinneandelen erstørre i kontroll- og klageorganer.

Kvinner er sterkere representert blant vara-medlemmer enn blant medlemmer og det eren større prosent kvinner blant nestledereenn blant utvalgsledere. Som eksempel kanvi nevne at kvinneandelen blant utvalgs-ledere var 18 prosent og blant nestledere 44prosent i 1988 (St.meld.7 1988-89).

Gjennomsnittlig kvinneandel i kommunaleoffentlige utvalg var 31,6 prosent for perio-

den 1984-1987. Mellom 35 og 40 prosent avalle kommunale utvalg har en kjønnssam-mensetning som er i strid med likestillings-lovens minstekrav. Også i kommunale ut-valg er kvinnene merkbart underrepresenterti utvalg med ansvar for teknisk sektor ogkommunal næringsvirksomhet. Kvinnerepre-sentasjonen er på 50 prosent i en eneste typeutvalg, nemlig de som Ører inn underhelsevern og sosial omsorg (Trosdahl 1985).

Menn og kvinner i organisasjonslivet

Kvinner og menn har ulik "organisasjonspro-fil", dvs. at de er medlemmer av ulike typerorganisasjoner og at kvinner deltar mindre ide styrende organer innenfor organisa-sjonene.

Blant sysselsatte er en større andel menn ennkvinner medlemmer av fagforeninger/yrkesorganisasjoner. Organisasjonene iarbeids- og næringslivet er de mest sentralesamarbeidspartnere i offentlige utvalg, styrerog råd. Blant de organisasjoner som oftester representert i offent lige utvalg, styrer ogråd, har bare arbeidstakerorganisasjoner etnevneverdig antall kvinner.

Antallet kvinne lige medlemmer i arbeids-takerorganisasjoner er økende, på grunn avøkningen i kvinners yrkesaktivitet og økendeorganisasjonsgrad blant deltidsarbeidendekvinner (Ellingsæter 1987).

For de tre sentrale "paraplyorganisasjonene"som organiserer arbeidstakere, dvs. LO, AFog YS, avtar kvinnerepresentasjonen johøyere i organisasjonshierarkiet en kommer.Blant medlemmene er det jevnt over enstørre andel kvinner enn det er blant kon-gressrepresentanter og sentralstyre/sekretariatsmedlemmer.

Kvinnelige ledere i næringslivet

Lederne i store bedrifter har større makt ennlederne i små bedrifter. Det ville derfor væreav størst interesse å se på ledelse i størrebedrifter. Dette er imidlertid opplysningersom er vanskelig tilgjengelig, og vi må nøyeoss med å se på ledere av bedrifter uansettstørrelse.

58 8. MAKT

Næringslivets Hovedorganisasjons (NI-10s)lønnsstatistikk viser at kvinner er fullstendigfraværende i en stor del av det sentraleledersjikt i bedriftene. Det er f.eks. få elleringen kvinner som er tekniske direktører,overingeniører, arbeidsledere i sjefsstillingeller assisterende direktører i NHOs med-lemsbedrifter. Blant kontorfunksjonærer iledende stillinger på avdelingsnivå (f.eks.personalsjefer, økonomisjefer mv.) var kvin-neandelen 6,8 prosent i 1989.

Kvinneandelen i stillingene med lederansvar(uansett nivå) er større innen servicearbeid(både offentlig og privat) enn for noe annetyrkesområde, ca. 50 prosent av lederne erkvinner. Innen gruve-, sprengnings-, industriog bygge- og anleggsarbeid er andelenkvinnelige ledere bare 5,6 prosent (Arbeids-kraftsundersokelsene). På de andre yrkesom-rådene varierer kvinneandelen blant alleledere mellom 10 og 20 prosent.

Kvinner i massemediene

Massemedienes makt ligger både i de mulig-heter de har til å påvirke sentrale samfunns-messige beslutninger og evnen til å påvirkebefolkningens holdninger og adferd.

En viktig del av massemedienes makt liggeri den såkalte "dagsordensfunksjonen", dvs. atde er med på å bestemme hvilke politiskesaker som blir ansett som viktige og hva folkellers skal mene noe om.

Kvinneandelen blant journalister har værtøkende fra 1976 og fram til i dag. I 1976 varkvinneandelen i dagspressen bare 10 prosent(Høyer og Lorentsen 1976) mens den i dager mer enn det dobbelte. I 1987 var andelenkvinnelige journalister ifølge Norsk journa-listlags medlemsregister på 26,8 prosent.Utenfor Oslo var kvinneandelen 21,6 prosentog i Oslo 34,6. En av grunnene til at det eren større andel kvinne lige journalister i Osloer at en stor del av ukepressen har sitt til-holdssted her. Kvinneandelen er mye høyerei ukepressen enn i dagspressen og NRK.

På bakgrunn av den svake kvinnerepresenta-sjonen vedtok Norsk journalistlag bruk avradikal kjønnskvotering ved rekruttering tilledende stillinger som en del av handlings-programmet på sitt landsmøte i 1983.

Det er svært få kvinnelige redaktører, bare10 av totalt ca. 300.

LITTERATUR

Ellingsæter, Anne Lise (1987): Ulikhet iarbeidstidØnstre. Vedlegg nr. 2 i NOU1987:9b

Hellevik, Ottar, og Skard, Toril (1985): Norskekommunestyrer - plass for kvinner? I serienkvinners levekår og livsløp, Universitetsfor-laget.

Høyer, Svennik og Lorentzen, Pål (1976):Norske journalister. Et gruppeportrett. Inst.for presseforskning, stensil nr. 40.

Haavio, Mannila m.fl. (1983): Det uferdigedemokratiet. Nordisk Ministerråd.

Skard, Toril (1980): Utvalgt til Stortinget.Gyldendal.

St.meld. nr. 7 (1988-89). Statlige styrer, rådog utvalg.

Statistisk Sentralbyrå: Arbeidskraftundersøk-elsene.

Statistisk Sentralbyrå: Fylkestingsvalget 1987.

Statistisk Sentralbyrå: Levekårsundersøkelsen1987.

Statistisk Sentralbyrå: Stortingsvalget 1985.

Trosdahl, Svein H: Kommunale og fylkeskom-munale utvalg oppnevnt i 1984 for perioden1984-87. RAPP nr. 19, Statistisk sentralbyrå.

Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk sentralbyråetter 1. januar 1990 (RAPP)

Issued in the series Reports from the Central Bureau of Statisticssince 1 January 1990 (REP)

ISSN 0332-8422

59

Nr. 89/5 Statistisk sentralbyrå Hovedtrekk iarbeidsprogrammet for 1989.1989-53s. (RAPP; 89/5) 60 krISBN 82-537-2720-8

Utbyggingsregnskap Dokumentasjonav metode og resultater fraprøveregnskap 1986 og 1987/ØysteinEngebretsen. 1989-58s.(RAPP; 89/6) 70 krISBN 82-537-2724-0

Kommunehelsetjenesten Årstatistikkfor 1988. 1990-83s. (RAPP; 89/21)70 kr ISBN 82-537-2870-0

Energisubstitusjon i treforedlings-sektoren/Torstein Bye og Tor Arnt

Johansen. 1990-40s. (RAPP; 89/22)60 kr ISBN 82-537-2873-5

Struktur og egenskaper ved enMSG-modell medArmingtonrelasjoner/Erling HolmØyog Tor Jakob Klette. 1990-99s.(RAPP; 89/23) 70 krISBN 82-537-2872-7

- 90/1 Naturressurser og miljø 1989 Energi,fisk, skog, jordbruk, luft,ressursregnskap og analyser.1990-136s. (RAPP; 90/1) 75 krISBN 82-537-2918-9

90/lA Natural Resources and theEnvironment 1989 Energy, Fish,Forests, Agriculture, Air ResourceAccounts and Analyses. 1990-144s.(RAPP; 90/1A) 75 krISBN 82-537-2931-6

90/2

Region-2 En modell forregionaløkonomisk analyse/KnutSørensen og Jøran Toresen. 1990-76s.(RAPP; 90/2) 70 krISBN 82-537-2880-8

Nr. 90/3 Nasjonale og regionale virkninger avulike utviklingslinjer i norskjordbruk/Adne Cappelen, Stein IngeHove og Tor Skoglund. 1990-88s.(RAPP; 90/3) 45 krISBN 82-537-2890-5

- 90/4 Arbeidstilbudet i MODAG En analyseav utviklingen i yrkesdeltakingen forulike sosiodemografiske grupper/Kjersti-Gro Lindquist, Liv Sannes ogNils Martin Stølen. 1990-178s.(RAPP; 90/4) 85 krISBN 82-537-2911-1

- 90/5 Utsyn over helsetjenesten Endringer iressursbruk og aktivitet/Anders Barstadog Arne S. Andersen.1990-133S. (RAPP; 90/5) 75 krISBN 82-537-2914-6

90/6 Who has a Third Child inContemporary Norway? ARegister-Based Examination of Socio-demographic Determinants/ØysteinKravdal. 1990-100s. (RAPP; 90/6)75 kr ISBN 82-537-2919-7

90/7

Helsetilstanden i Norge Status ogutviklingstrekk. 1990-95s.(RAPP; 90/7) 70 krISBN 82-537-2924-3

90/8

International Migration to Norway,1988 Report for the ContinuousReporting System of Migration ofOECD (SOPEMI) Internasjonalflytting til Norge En rapport tilOECDs Continuous Reporting Systemof Migration (SOPEMI)/Lars Østby.1990-66s. (RAPP; 90/8) 70 krISBN 82-537-2928-6

89/6

89/21

89/22

89/23

60

Nr. 90/9 Informasjon om nasjonalregnskapetDokumentasjonsnotater, publikasjonerog andre viktige referanser/Erling JoarFløttum. 1990-41s.(RAPP; 90/9) 60 krISBN 82-537-2932-4

- 90/10 Flytting og arbeidsmarked i fylkene1972-1986/Lasse Sigbjørn Stambøl.1990-111s. (RAPP; 90/10) 75 krISBN 82-537-2935-9

- 90/11 Totalregnskap for fiske- ogfangstnæringen 1984-1987. 1990-38s.(RAPP; 90/11) 60 krISBN 82-537-2944-8

90/12 Produktivitetsutviklingen i meieri-sektoren/Ann-Lisbet Brathaug og

Anders Harildstad. 1990-75s.(RAPP; 90/12) 70 krISBN 82-537-2969-3

Skatter og overføringer til privateHistorisk oversikt over satser mv.Årene 1975-1990. 1990-67s.(RAPP; 90/13) 50 krISBN 82-537-2970-7

- 90/14 Husholdningens konsum av ikke-varige konsumgoder. 1990-102s.(RAPP; 90/14) 75 krISBN 82-537-2979-0

Regionale arbeidsmarkeds- ogbefolkningsfram skrivinger/TorSkoglund, Lasse S. Stambøl ogKnut Ø. Sørensen. 1990-72s.(RAPP; 90/15) 70 krISBN 82-537-2981-2

Nr. 90/16 Etterspørselen etter varigekonsumgoder/Knut A. Magnussen.1990-78s. (RAPP 90/16) 70 krISBN 82-537-2983-9

Aktuelle skattetall 1990 Current TaxData. 1990-46s. (RAPP; 90/17) 60 krISBN 82-537-2985-5

Kommunehelsetjenesten Årsstatistikkfor 1989. 1990-81s. (RAPP; 90/18)70 kr ISBN 82-537-2990-1

SIMJAR 2 Simuleringsmodell fornitrogenavrenning i jordbruket Doku-mentasjon/Henning Høie, Bård Lianog Jon Age Vestøl. 1990-105s.(RAPP; 90/19) 75 krISBN 82-537-2992-8

Importmodellen i MODAG ogKVARTS/Ingvild Svendsen.1990-54s. (RAPP; 90/20) 70 krISBN 82-537-2997-9

Institusjoner for eldre 1989. Vedleggom institusjoner for barn og ungdomog institusjoner for rusmiddelbrukere/Espen Søbye. 1990-92 s.(RAPP;90/22) 70 krISBN 82-537-3004-7

90/13

90/15

90/17

90/18

90/19

90/20

90/22

Pris kr 70,00

Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. ogUniversitetsforlaget, Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere.

ISBN 82-537-2999-5ISSN 0332-8422

Documents

KVINNER OG MENN I NORGE