Kvalitet og pasientsikkerhet!

Har vi utfordringer i intensivsykepleien?

Dag-Gunnar Stubberud

Førstelektor

Masterstudium og videreutdanning i intensivsykepleie

Fakultet for helsevitenskap

2019

Hvorfor ha fokus på

kvalitet og

pasientsikkerhet!

For mange pasienter får

unødig skade som følge

av helsetjenester de har

mottatt eller ikke får! (Helsedirektoratet 2019a)

I 2018 var 11.9 % av

pasientoppholdene ved norske

sykehus forbundet med

pasientskade, som medførte

behov for tiltak, forlenget

sykehusopphold eller

alvorligere konsekvenser. (Helsedirektoratet 2019a)

Hva betyr

pasientsikkerhet?

Pasientsikkerhet kan defineres som:

«vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser». (Helsedirektoratet 2017,s.3 )

01.10.2019

Hva er kravet til kvalitet

og pasientsikkerhet i

helsetjenesten?

Oppfyller vi disse

kravene?

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid

virkningsfull?

• Bruker intensivsykepleieren den

best tilgjengelige kunnskapen i

helsehjelpen som tilbys pasienten?

• Kan helsehjelpen som utføres i

større grad baseres på

forskningskunnskap?

• Er forskningskunnskapen

tilgjengelig for

intensivsykepleieren?

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid

virkningsfull?

Har intensivsykepleieren

kunnskap om, ferdigheter i

eller holdninger til å finne,

vurdere og bruke

forskningskunnskap?

Bruker intensivsykepleieren kunnskapspyramiden?

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid

virkningsfull?

Bør spesialutdanningen i

intensivsykepleie være et

masterstudium, for å sikre at

intensivsykepleieren får

kompetanse i å utøve

kunnskapsbasert praksis?

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid trygg og

sikker?

• Er alle sykepleiere i

intensivavdelingene

intensivsykepleiere? (Helse- og omsorgsdepartementet 2012)

• Har helseforetakene

personalpolitikk som bidrar

til at intensivsykepleieren

blir i intensivavdelingen?

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid trygg og

sikker?

Reduserer

intensivsykepleieren

uønsket variasjon ved å

bruke standardisert

helsehjelp som faglige

retningslinjer og

fagprosedyrer?

(Helsedirektoratet 2018 og 2019a, Helse- og omsorgsdepartementet

2018)

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid trygg og

sikker?

Er helseforetakenes

fagprosedyrer

oppdaterte?

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid trygg og

sikker?

Blir helsehjelpen igangsatt til rett

tid og er den riktig?

- startes det tidlig med enteral

ernæring til

intensivpasienten?

- brukes det indirekte

kalorimetri for å vurdere

pasientens kaloribehov?

(McClave et al 2016, Singer et al 2019, Seres 2019)

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid trygg og

sikker?

Får pasienten riktig

legemiddelbehandling?

- riktig ordinasjon?

- riktig istandgjøring og

tilberedning?

- riktig administrering?

(Helsedirektoratet 19a, Helse- og omsorgsdepartementet 2018)

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid trygg og

sikker?

For å forebygge

helsetjenesteassosierte

infeksjoner/HAI,

bør vi utføre daglig

kroppsvask av

intensivpasienten med

klorheksidin?

(Anderson 2019, Marchaim og Kaye 2019)

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid trygg og

sikker?

For å redusere utvikling av

ARDS, bør vi slutte å

bruke klorheksidin ved

munnstell til pasienter

som respiratorbehandles?

(Klompas 2019, Martin-Loeches et al 2018)

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid trygg og

sikker?

Bruker

intensivsykepleieren

verktøy for å kartlegge

pasientens problemer og

behov på en systematisk

måte?

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid trygg og

sikker?

Har alle sykehus

mobil

intensivsykepleier? (Katadzic og Jelsness-Jørgensen 2017, Stevens 2018)

Er helsehjelpen

pasienten tilbys

alltid trygg og

sikker?

Utfører

intensivavdelingene

internkontroll av

helsehjelpen de tilbyr

pasientene? (Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 3)

Er helsehjelpen

pasienten får alltid

samordnet og

preget av

kontinuitet?

• Kan informasjonsflyten mellom

intensivavdelingen og

sengeavdelinger blir bedre?

• Brukes konsulterende

kontaktperson ved overføring av

pasienten til sengeavdeling?

• Har man samhandlingsmøter med

sengeavdelingen før utskrivning

fra intensivavdelingen?

Er helsehjelpen

pasienten får alltid

samordnet og

preget av kontinuitet?

Har alle intensivavdelinger

et standardisert program

for oppfølging av

pasienten etter utskrivning

fra avdelingen?

(Mikkelsen et al 2018, Moi et al 2018)

Er helsehjelpen

pasienten får alltid

samordnet og

preget av kontinuitet?

• Hvordan er samhandlingen

mellom intensivsykepleiere

og leger?

• Opplever

intensivsykepleieren å få

anerkjennelse for sin

kompetanse?

(Helse- og omsorgsdepartementet 2012 og 2015, Rainer et al

2018)

Noen påvirkende faktorer for kvalitet og pasientsikkerhet er helsepersonellets kompetanse i kvalitetsarbeid!

(Helsedirektoratet 2019b, Helse- og omsorgsdepartementet 2012 og 2015, NOU 2015: 11, Stubberud 2018)

Vet intensivsykepleiere

hva kvalitetsarbeid er?

ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST

Vet ledelsen i helseforetakene hva kvalitetsarbeid er? (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten/Helse- og omsorgsdepartementet 2017, Helsedirektoratet 2019b)

Får studentene kompetanse i

kvalitetsarbeid gjennom sin

spesialutdanning?

(Helsedirektoratet 2019b, Helse- og omsorgsdepartementet 2015, NOU 2015: 11)

Ved noen utdanningsinstitusjoner

kan studentene utarbeide ulike

kvalitetsarbeid i sine

masteroppgaver!

Hva er kvalitetsarbeid?

Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess for utvikling og forbedring av helse- og omsorgstjenestene, der målet er å bidra til pasientsikkerhet. (Helse- og omsorgsdepartementet 2012, Stubberud 2018)

01.10.2019

Kvalitetsarbeid kan inndeles i (Helse- og omsorgsdepartementet 2012, Stubberud 2018)

01.10.2019

Kvalitetsarbeid

Kvalitetsforbedring Kvalitetskontroll

Kvalitetsarbeid skal gjøres

systematisk, ved å bruke

modeller og metoder på makro-

og mikronivå!

Modell for kvalitetsforbedring (Konsmo et al 2015)

01.10.2019

Hvilket ansvar har

helsepersonell for

kvalitetsarbeid?

01.10.2019

Kvalitetsarbeid skal være en del av helsetjenestens kontinuerlige virksomhet og er lovpålagt.

(Helse- og omsorgsdepartementet 2012, Lov om spesialisthelsetjeneste, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester)

01.10.2019

Kvalitetsarbeid er et juridisk og

et etisk ansvar for alt

helsepersonell!

Etter lov om spesialisthelsetjenesten § 3-

4a, skal helsepersonell sørge for at

virksomheten arbeider systematisk for

kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

01.10.2019

I følge yrkesetiske retningslinjer for

sykepleiere (NSF 2019) har sykepleieren et

personlig ansvar for at egen praksis er faglig,

etisk og juridisk forsvarlig, og skal bidra til ny

kunnskap anvendes i praksis.

01.10.2019

I henhold til funksjons- og

ansvarsbeskrivelse for intensivsykepleier

(NSFLIS 2017), skal intensivsykepleieren

initiere, samarbeide om og ta ansvar for

kvalitetsforbedring!

For å styrke intensivsykepleierens kompetanse i kvalitetsarbeid, må høgskoler og universiteter som

utdanner intensivsykepleiere: (Helsedirektoratet 2019b, Helse- og omsorgsdepartementet 2015, NOU 2015: 11)

• Integrere kunnskap om metoder for kvalitetsarbeid i

sine programplaner.

•Ha læringsutbytter som sikrer både teoretisk kunnskap

og praktiske ferdigheter for å utøve kvalitetsarbeid i

klinisk virksomhet.

Så, har vi utfordringer i

intensivsykepleien?

Referanser og litteratur

• Alper, B.S. OG Haynes, R.B. (2016). EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance. Evidence Based Medicine; 21(4): 123-125.

• Anderson, D.J. (2019). Infection prevention: precautions for preventing transmission of infection. UpToDate; april. www.uptodate.com.

• Helsedirektoratet (2017). Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. www.helsedirektoratet.no.

• Helsedirektoratet (2018). Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Årsrapport 2017. www.helsedirektoratet.no.

• Helsedirektoratet (2019a). Pasientskader i Norge 2018. www.helsedirektoratet.no.

• Helsedirektoratet (2019b). Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. 2019-2023. www.helsedirektoratet.no.

• Helse- og omsorgsdepartementet (2012). God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Meld.St.10 (2012-2013). www.helse- og omsorgsdepartementet.no.

• Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Nasjonal helse- og sykehusplan 2016-2019. Meld.St.11 (2015-2016). www.helse- og omsorgsdepartementet.no.

Referanser og litteratur

• Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. www.helse- og omsorgsdepartementet.no

• Helse- og omsorgsdepartementet (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet 2017. Meld.St.11 (2018-2019). www.helse- og omsorgsdepartementet.no.

• Katadzic, S. og Jelsness-Jørgensen, L-P. (2017). Erfaringer med mobile intensivsykepleiere (MIS). Sykepleien Forskning. 10.4220/Sykepleienf.2017.62244.

• Klompas, M. (2019). Risk factors and preventions of hospital-acquired and ventilator associated pneumonia in adults. UpToDate; mars. www.uptodate.com.

• Konsmo, T. et al (2015). Modell for kvalitetsforbedring – utvikling og bruk av modellen i praktisk forbedringsarbeid. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. www.kunnskapssenteret.no.

Referanser og litteratur

• Lov om spesialisthelsetjenesten. www.lovdata.no.

• Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten. www.lovdata.no.

• Marchaim, D. og Kaye, K. (2019). Infections and antimicrobial resistence in the intensive care unit: epidemiology and prevention. UpToDate; mai. www.uptodate.com.

• Martin-Loeches, I. et al (2018). New guidelines for hospital-acquired pneumonia/ventilator-associated pneumonia: USA vs. Europe. Current Opinion in Critical Care; 24(5): 347-352.

• McClave, S.A. et al (2016). Guidelines for provision and assessment of nutrition support therapy in adult critically ill patient. SCCM og A.S.P.E.N. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition; 40(2). 159-211.

• Mikkelsen, M.E. et al (2018). Post-intensive care syndrome (PICS). UpToDate; februar. www.uptodate.com.

Referanser og litteratur

• Moi, A.L. et al (2018). The provision of nurse-led follow-up at Norwegian intensive care units. Journal of Clinical Nursing; 27: 2877-2886.

• NSFLIS (2017). Funksjons- og ansvarsbeskrivelse for intensivsykepleier. www.nsflis.no.

• Norsk sykepleierforbund (2019). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. www.nsf.no.

• NOU 2015: 11. Med åpne kort. Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

• Raainer J, Schneider, J.K. og Lorenz, R.A. (2018). Ethical dilemmas in nursing: an integrative review. Journal of Clinical Nursing; 27: 3446-3461.

• Seres, D. (2019). Nutrition support in critically ill patients: an overview. UpToDate; februar. www.uptodate.com.

• Singer, P. et al (2019). ESPEN guideline on clinical nutrition in the intensive care unit. Clinical Nutrition; 38: 48-79.

• Stevens, J.P. (2018). Rapid respons systems. UpToDate; januar. www.uptodate.com.

• Stubberud, D-G. (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet. Sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk.