Kurs i Skjemateknikk HiST 15H PLS&Kontr... · Oppgave 1: Hvilken =referanse vil du benytte på en 66kV linje? =LF1 Oppgave 2: Hvilken =referanse vil du benytte på en 420kV linje?

© Siemens AS 2013. All rights reserved

Trondheim, 2014

© Siemens AS 2014. All rights reserved.

Kurs i SkjemateknikkHiSTVersjon 1.9 Norsk / August 2014

Power Academy Trondheim© Siemens AS 2013. All rights reserved

9/23/2014 Kurs i SkjemateknikkPage 2

Velkommen

Kursholder: NN

Praktisk informasjon:

45 min undervisning, 15 min pauseLunsj 12:00 – 12:45

Dag 1: 09:00 – 15:30Dag 2: 08:30 – 15:30Dag 3: 08:30 – 14:00

Timeplan

� Dag 1, � Introduksjon� Funksjonsskjema� Referansesystem

� Dag 2, � Referansesystem forts.� Oversiktsskjema� Strømkretsskjema� Feilsøking, teori

� Dag 3, Universitetet Transf.rstasjon� Praktiske oppgaver� Anleggsorientering



� Presentasjon av kurs

� Læringsmål

� Typiske skjematyper i et anlegg

� Hvorfor standard dokumentasjon?

� Hvilke normer/standarder ligger til grunn?

Introduksjon

Page 3

Introduksjon


� Læringsmål

� Skjematyper


� Hvilke normer/ standarder ligger til grunn?



� Kunne lese, forstå og endre et oversiktsskjema

� Kunne lese, forstå og endre et funksjonsskjema

� Kunne forstå og bruke dagens referansesystem

� Kunne lokalisere i kretsskjema et apparat i anlegget

� Kunne lokalisere i anlegget et apparat i kretsskjema

� Kunne feilsøke i styrestrømskretser etter kretsskjemaer

Læringsmål

Page 4

Introduksjon


� Læringsmål

� Skjematyper





Hvilke skjematyper er aktuelle i et anlegg

� Oversikt- og enlinjeskjema

� Kretsskjema (flerlinjeskjema)

� Funksjonsplan, funksjonsskjema

� Apparat- og kabellister

� Koblings- og rekkeklemmetabeller

� Arrangement-, jern- og fundamenttegninger

Skjematyper

Page 5

Introduksjon


� Læringsmål

� Skjematyper





� Bruk av DAK systemer

� Krav om kortere planleggings- og byggetid for nye anlegg

� Økte krav om enklere betjening og raskere opplæring av driftspersonale

� Bruke mindre tid til feilretting (Driftsforstyrrelser medfører økte økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser)

Hvorfor standard dokumentasjon?

Page 6

Introduksjon


� Læringsmål

� Skjematyper



Prosjektering Bygging Idriftsettelse Service

Utvidelse/endring

vedlikehold

Kunde

Leverandør

Anleggets levetid



Hvilke standarder ligger til grunn

Page 7

Introduksjon


� Læringsmål

� Skjematyper


� Hvilke normer/standarder ligger til grunn

NEK

Elektro

IEC

CENELEC

NSF

Sentralorgan

STF

Tele

NTS

Mekanisk

NBR

Bygg

NAS

Allment

ISO

CEN

ITU

ETSI


Funksjonsskjema

Protection notice / Copyright notice



Funksjonsskjema - Hva er det?

Page 9

Funksjons-skjema

� Hva er det?

� Symboler

� Oppgaver

� Symbolsk fremstilling av et elektrisk forløp

� Viser samspillet mellom det ulike anleggskomponentene

Eksempel:

1. Tanken er tom

2. Start fylling

3. Tanken er full

4. Stopp fylling



Funksjonsskjema - Symboler

Page 10

Funksjons-skjema

� Hva er det?

� Symboler

� Oppgaver

� I dag ingen standard – store forskjeller mellom leverandører

Gammel standard bygges opp av tre prinsippsymboler:�Kommandosymbol

� Betingelser

� Signaler / tilbakemelding

Automatisk Manuell

TilstandApparat

TilstandApparat

Uten eget signal

Med eget signal

TilstandApparat



Funksjonsskjema - Oppgaver

Page 11

Funksjons-skjema

� Hva er det?

� Symboler

� Oppgaver

Oppgave 1:Varmgang i turbinlager, hva slags stopp gir det?Nødstopp ved høy temperatur (Blad 11)

Oppgave 2:Hva slags stopp gir generator rotor jordslutning?Stopp ved elektrisk feil (Blad 9)

Oppgave 3:Hva slags stopp gir rusing 1, 2, 3 og 4?Hurtigstopp (Blad 10)




Page 12

Funksjons-skjema

� Hva er det?

� Symboler

� Oppgaver

Oppgave 4:Hva er siste betingelse for at startmagnetisering skal koble inn ved automatisk start til drift?Feltbrytere innkoblet (Blad 5)

Oppgave 5:Hva må en gjøre for enklest å komme fra tomgang (U=Un) til synkron drift?Startvalgvender i NA, INN fra PLS eller tavle (Blad 6)

Oppgave 6:Hva betyr TOMGANG (U=0)?Synkront turtall, ingen magnetisering




Page 13

Funksjons-skjema

� Hva er det?

� Symboler

� Oppgaver

Oppgave 7:Hva er siste betingelse før bremser påsettes ved hurtigstopp?Turtall mindre enn 60 o/min (Blad 10)

Oppgave 8:Hvilken reaksjon gir lavt rørtrykk?Hurtigstopp (Blad 10)

Oppgave 9:Hvilken reaksjon gir generator overstrøm?Frakobling + avmagnetisering (Blad 8)


Referansesystemet




Referansesystemet – Hva er det?

Page 15

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse

� Omfattende anleggsdeler

� + referanse

� - og : referanse

� Siemens vsABB/Alstom

� Gammel ref. system

� Et system for merking og oppdeling av anleggsdeler og komponenter

� Dagens referansesystem basert på NEK 321/322, ikke IEC normert

� Tidligere referansesystem basert på DIN 40719

� Kan være små forskjeller i referansemerking mellom leverandører



Referansesystemet – Oppbygging

Page 16

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




� Bygd opp av fire blokker:

= Anleggsdel

=

+Montasjested

+ ++

-Apparat

- - -- -

:Tilkobling

: : :: :



Referansesystemet – Eksempel

Page 17

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




= Anleggsdel

+Montasjested

-Apparat

:Tilkobling



Referansesystemet = referanse

Page 18

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




� Hver blokk er som regel bygd opp av to bokstaver med påfølgende løpenummer

� Første bokstav angir funksjon/virkemåte

� Andre bokstav angir spenningsnivå der dette er relevant

� Eksempel: 132 kV linje nummer 1 gir =LE1



Referansesystemet – Omfattende anleggsdeler

Page 19

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




� Dersom en anleggsdel er så omfattende at det vil være gunstig å dele denne opp i mindre anleggsdeler, kan dette gjøres.

� Eksempel: Avgang 1 på 132 kV tilhørende transformator 1=T1 (Transformator 1) = NE1 (Avgang 132kV)=T1NE1

� I dette eksempelet er Transformator 1 (T1) hovedanleggsdel, mens 132kV avgang 1 (NE1) er en av flere anleggsdeler som til sammen utgjør T1.

� Skille mellom hovedanleggsdel og ”underliggende” anleggsdel gjøres ved hjelp av løpenummer.



Referansesystemet – Oppgaver

Page 20

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Oppgave 1:Hvilken =referanse vil du benytte på en 66kV linje?=LF1

Oppgave 2:Hvilken =referanse vil du benytte på en 420kV linje?=LC1

Oppgave 3:Du har 2 stk. 110V batterianlegg. Hvilken =referanse er fornuftig for disse?=J1, =J2




Page 21

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Oppgave 4:Angi de 3 =referanser vi har for en transformator (T1) med 132kV og 22kV side:=T1NE1, =T1T1, =T1NJ1

Oppgave 5:Hvilken =referanse vil turbin for aggregat 1 få?=A1P1

Oppgave 6:Hvilken =referanse vil ventilsystemet for aggregat 1 få?=A1V1




Page 22

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Oppgave 7:Hvilken =referanse vil aggregat 1, 3kV koblingsanlegg få? =A1NM1

Oppgave 8:Hvilken =referanse vil 132kV samleskinne få?=SE1

Oppgave 9:Hvilken =referanse vil et 22kV kondensatorbatteri få?=CJ1



Referansesystemet + referanse

Page 23

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




� En bokstav med et påfølgende løpenummer

� Bokstaven angir type montasjested

� Dersom det er relevant kan fysisk plassering deles opp i undergrupper. Dette gjøres ved å legge til et ”.” og en bokstav etter løpenummeret. Bokstaven angir da plassering innad i komponenten.

� Eksempel: +R1.T

Releskap 1, komponent plassert i dør (T)




Page 24

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Oppgave 1:Hvilken +referanse vil du benytte på en reletavle?+R1

Oppgave 2:Hvilken +referanse vil du benytte på en 22 kV høspentcelle?+HJ1

Oppgave 3:Velg +referanse for 2 stk. styreskap i utendørsanlegg?+B1, +B2 (Feltskap i 132 kV høyspentfelt får ofte navnet; +HE1.B1)




Page 25

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Oppgave 4:Velg +referanse for 2 stk. likestrømsskap og 3 stk. AC-lavspentskap?+L1, +L2, +V1, +V2, +V3

Oppgave 5:Hvilken +referanse vil en kontrolltavle få?+K1

Oppgave 6:Hvilken +referanse vil en kontrollpult få?+P1



Referansesystemet - og : referanse

Page 26

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




- referanse

� Hver blokk er bygd opp av en bokstav med påfølgende løpenummer

� Bokstaven angir type komponent

: referanse

� Navn/nummer på tilkoplingen på komponenten

� Bestemmes av leverandør av komponent



Referansesystemet – Siemens vs ABB/Alstom

Page 27

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Siemens ABB/Alstom

Aggregat 1 =A1P1 =A1=P1

=A1G1 =A1=G1

=A1U1 =A1=U1

=A1NK1 =A1=NK1

132 kV trafoavgang T1 =T1NE1 =T1=NE1

Transformator T1 =T1T1 (=T1) =T1=T1

22 kV trafoavgang T1 =T1NJ5 =T1=NJ5

Reletavle +R1, +R2 +R1+1, +R1+2

Hjelperele -K1:12 -K1:12



Referansesystemet – Gammel referansesystem

Page 28

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




� Basert på DIN 40719

� Består av 2 deler

� Første del er en stor bokstav og et tall og angir anleggsdel

� Andre del er en liten bokstav og et tall og angir apparatkategori




Page 29

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Oppgave 1:Hvilken -referanse vil du benytte på en måleverdiomformer?-U1

Oppgave 2:Hvilken -referanse vil du benytte på en timeteller?-P1

Oppgave 3 (*):Hvilken -referanse vil du benytte på en kabelstrømstransformator?-T90

(*) = DIN 40719




Page 30

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Oppgave 4:Hvilken -referanse vil et transformatordiff. vern få?-F31

Oppgave 5:Hvilken -referanse vil en automatsikring få?-F1

Oppgave 6:Hvilken -referanse vil en GSM-modul for kommunikasjon få?-Z1




Page 31

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Oppgave 7 (*):Hva er –Q1?Skillebryter

Oppgave 8 (*):Hva er –Q01?Effektbryter i to-brytersystem

Oppgave 9 (*):Hva er –Q8?Jordslutter

(*) = DIN 40719



Referansesystemet – Repetisjonsoppgaver

Page 32

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Oppgave 1:Hvilken anleggsenhet tilhører apparatet =LC1 –F21 +R13?420 kV linje 1

Oppgave 2:Hva slags apparat er det når vi ser på kjenningsbokstav i spørsmål 1?Vern

Oppgave 3:Hvor er dette apparatet plassert når vi ser på kjenningsboktav i spm. 1?Reletavle 13




Page 33

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Oppgave 4:Hvilken - referanse vil du benytte på trykknapp for styring av effektbryter?-S0

Oppgave 5:Hvilken –ref får en strømtransformator som står i fase 1?-T1 (-T1L1)

Oppgave 6:Hvilken kjenningsbokstav skal en signallampe ha?-H1




Page 34

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Oppgave 7:Hvilken kjenningsbokstav skal en overspenningsavleder ha?-F

Oppgave 8:=LJ1-P21, hva er dette, og hvilken anleggsdel tilhører det?Måleinstrument for en 22 kV linje




Page 35

Referanse-systemet

� Hva er det?

� Oppbygging

� Eksempel

� = referanse


� + referanse




Oppgave 9:Hvilken anleggsenhet tilhører apparatet =K1 –P1 +R23?Lokalkontroll

Oppgave 10:Hva slags apparat er det når vi ser på kjenningsbokstav i spørsmål 9?Måleinstrument

Oppgave 11:Hvor er dette apparatet plassert når vi ser på kjenningsboktav i spm. 9?Reletavle 23


Oversiktsskjema




Oversiktsskjema - Hva er det?

Page 37

Oversikts-skjema

� Hva er det?

� Symboler

� Oppbygging

� Eksempel

� En enfaset fremstilling som bare omfatter de vesentligste deler av et anlegg.

� Viser

� Omfanget

� Oppdelingen

� Virkemåten for enkeltkomponenter

� Samspillet mellom enkeltkomponenter

� Tegnes på et ark. Dersom dette ikke er mulig deles anlegget

opp etter spenningsnivå og/eller fysisk plassering.



Oversiktsskjema - Symboler

Page 38

Oversikts-skjema

� Hva er det?

� Symboler

� Oppbygging

� Eksempel

� Enlinjesymbol for lesbarhet

� Dagens symboler basert på NEK/IEC



Oversiktsskjema – Oppbygging

Page 39

Oversikts-skjema

� Hva er det?

� Symboler

� Oppbygging

� Eksempel

� Tekniske data for enkeltkomponenter

� Delelinjer mellom anleggsdelene om nødvendig

� Referansenummer og/eller driftsmerking

� Navn på anleggsdeler i klartekst

� Kjenningsbokstaver for samleskinner



Oversiktsskjema –Eksempel

Page 40

Oversikts-skjema

� Hva er det?

� Symboler

� Oppbygging

� Eksempel

=LD1 =LD2

=SD1=T3ND1

=T3T3

=T3NF1STATKRAFT


Kretsskjema




Kretsskjema – Hva er det?

Page 42

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler

� Nummersystem bladmerking

� Henvisninger og referanser

� Tegnings-prinsipper

� En flerfaset fremstilling som omfatter alle elektriske deler av et anlegg

� I tilfeller der mekaniske faktorer spiller inn, blir også disse tegnet



Kretsskjema – Symboler

Page 43

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




� Basert på NEK/IEC

� Kan deles inn i fire hovedtyper:

� Hovedsymbol

� Hjelpesymbol

� Tilleggssymbol

� Blokksymbol

M

630 A

-Q0

-S116

1 3 5 7

2 6



Kretsskjema – Nummersystem bladmerking

Page 44

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




� PTD (ELCAD) – spesifikt

Beskrivelse av skjema med forklarende tekstReferansemerkingIntern referansemerking (for å skille typiske)Sidetall og totalt antall sider av denne skjematypen.

Dersom det er et + tegn bak sidetallet er det flere blad igjen

av samme skjematype. – tegn betyr siste blad.

Internt prosjektnummerHovednummer:PTD – kjenningsmerke, eldre skjema bruker110 / 120 for skjema produsert i Oslo210 / 220 for skjema produsert i Trondheim310 / 320 for skjema produsert i Bergen

Løpenummer:K 100-199 SkjemaerN 200-299 Koblingstabeller kontrolltavleN 300-399 Koblingstabeller reletavlerN 400-499 Koblingstabeller celler, diverse skapJ 500-599 Arrangement tavlerJ 600-699 Montasjetegninger høy- og lavspentJ 700-799 InstallasjonstegningerJ 800-899 KonstruksjonstegningerH 900-999 DiverseL NNN-NNN Lister

Kjenningsbokstaver – beskriver skjematypen, samt sidetall



Kretsskjema – Henvisninger og referanser

Page 45

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




� Brukes for å knytte komponenter på forskjellige blad sammen.

� Dersom en skal vise til et blad i samme anleggsdel gjøres dette ved: /MA1.1 som viser til serie MA, blad 1, avsnitt 1.

� Dersom en skal vise til et blad i en annen anleggsdel:=LJ1/MA2.3 som viser til serie MA, blad 2, avsnitt 3 i anleggsdel LJ1.

� ABB viser til både vertikalt og horisontalt avsnitt. Eksempel: /MA2.B3



Kretsskjema – Henvisninger og referanser

= Blokk 1

- Blokk 3

/Henvisning

+ Blokk 2

Page 46

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




� Eksempel: : Blokk 4

Forklarende tekst

: Blokk 4

= LJ1

- K1

/MA5.2

+ R1

13

Fjær uspent

14

- K1

/MA5.2

13

Fjær uspent

14

Tilhørende en annen anleggsdel

Tilhørende samme anleggsdel



Kretsskjema – Oppgaver (=TF1)

Page 47

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




Oppgave 1:Hvilket hovednummer har Universitetet transf. stasjon?210-6038

Oppgave 2:Hva er løpenummeret for skjemaene for =TF1?K111

Oppgave 3:Hva forteller bokstaven i løpenummeret?K = Kretsskjema




Page 48

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




Oppgave 4:Hvor finner vi dokumentene som erstatter den ”gode gamle” apparatlisten?Z-dokumentasjonen

Oppgave 5:Hvilken bokstav foran løpenummeret vil arrangementstegningene få?J

Oppgave 6:Hvordan inndeles et strømkretsskjema?Vertikalt: 8 skjemaavsnitt (1-8). Horisontalt: 6 avsnitt (A-F)




Page 49

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




Oppgave 7:Hvorfor deles strømkretsskjemaene inn i skjemaavsnitt?Disse brukes til henvisninger til andre skjemaer

Oppgave 8:Hvorfor brukes henvisninger?For å vise sammenhengen mellom skjemaer evt. anleggsdeler

Oppgave 9:Hvor plasseres som regel = og + referansen?Nederst til høyre i tittelfeltet (evt. ved hver enkelt komponent)




Page 50

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




Oppgave 10:Hva er positivt med overgangen til z-dokumentasjonen, kontra den ”gode gamle” apparatlisten?Alle sammensatte apparater fremstilles i sin helhet på ett og samme blad, noe som gir god oversikt

Oppgave 11:På hvilke blad og hvilke strømveier benyttes kontaktsettene til –K40?

11-12/14: blad R1, strømvei 3 (/R1.3)21-22/24: Ikke i bruk31-32/34: Ikke i bruk41-42/44: Ikke i bruk




Page 51

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




Oppgave 12:Angi fullstendig henvisning for kontaktsettene til –K31

1-2 : /MB1.23-7/11 : /MB2.54-8/12 : /MB3.55-9/13 : /R5.26-10/14 : /N2.6

Oppgave 13:Angi den fullstendige referansen til –P21 som du finner i blad S1. =TF1, +R1, S1.3

Oppgave 14:Hvilken type rele er –K36 /MB1.7?Hurtigrele



Kretsskjema – Tegningsprinsipper

Page 52

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




� Alle symbol framstilles i spenningsløs tilstand

� Releer/automater tegnes i utestilling

� Ventiler i lukket stilling

� Endebryter og trykknapper tegnes ubetjent

� Vendere tegnes i nullstilling dersom det har det

� Strømveiene tegnes mest mulig loddrett

� For DC bør positivt potensial tegnes øverst

� Forklarende tekst påføres for å lette forståelsen




Page 53

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




Oppgave 1:Hvilket antall sluttekontaker har –K50?4 sluttekontakter

Oppgave 2:Hvilke kontaktsett benyttes på –K35?3-7, 4-8, 5-9, 6-10

Oppgave 3:Hva brukes –P1 til?Trinnvisning for transformator T1




Page 54

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




Oppgave 4:Hva er betingelsen for at spolen på –K43 skal være trukket?Effektbryter –Q0P er i innestilling

Oppgave 5:Hvilken rekkeklemme er spoleklemme A2 på rele –K40 koblet til?-X3:35

Oppgave 6:Hva heter potensialet for strømforsyning/ hjelpespenning til transformatordiff. vernet?1L+ / 1L-




Page 55

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




Oppgave 7:Hva er det som kobler ut effektbryter –Q0P?Transformatordiff. vern Oljetemp. utkobling Trinnkobler trykk utkobling Sprinkler utløst Spole utkobling 12 kV lysbuevernutkobling Mauelt lokalt og fjernt ut

Oppgave 8:Hva brukes –K51 til?Stillingsindikering skillebryter –Q1Q inne




Page 56

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




Oppgave 9:Se på skjemaene for =TF1, bl. MB3, strømvei 1. Angi fullstendig referanse for –S01Q:=TF1, +R1, -Q0Q –S01Q, /MB3.1

Oppgave 10:Hvilket listnr. er strømtransformator i fase L2 tilkoblet i releskap +R1?-X1

Oppgave 11:Hva er –F21?Overstrømsvern




Page 57

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




Oppgave 12:Hva er forskjellen på de ulike strømkjernene i blad S1 og S2?Målekjerne og vernkjerne. Målekjernen skal gjengi primærstrømmen så nøyaktig som mulig opp til merkeverdier og gå raskt i metning over merkeverdi, for å beskytte instrumenter/ omformere etc. For vernkjernen er stor nøyaktighet ikke så viktig, men kjernen må ikke gå i metning, selv under kortslutningsstrømmer primært.

Oppgave 13:Hvorfor skal ikke strømklemmer åpnes under drift? Under drift vil det induseres en meget høy spenning (kV) over stedet der kretsen åpnes.




Page 58

Kretsskjema

� Hva er det?

� Symboler




Oppgave 14:Hvorfor benyttes spesielle klemmer i strømkretser?For at man raskt skal kunne se at det er en strømkretsFor at man skal ha muligheten til å åpne kretsen når man skal arbeide i den. Det kortsluttes først på eksternside av klemmen.NB! Husk å koble bort utløsekretser før det kortsluttes.


Oppbygging av dokumentasjon




Oppbygging av dokumentasjon – Generelt

Page 60


� Generelt

� Mappeinnhold

� Mappe 1

� Øvrige mapper

� Det vil være forskjeller mellom leverandører, spesielt rekkefølgen på hvordan dokumentene er satt inn i mappene.

� Hvilke dokumenter som leveres stort sett identisk fra leverandør til leverandør.



Oppbygging av dokumentasjon – Mappeinnhold

Page 61


� Generelt

� Mappeinnhold

� Mappe 1

� Øvrige mapper

� Mappeoversikt over alle mapper legges på innsiden av permen i alle mapper

� Avsnittsoversikt i hver mappe

� Innholdsfortegnelser under hvert avsnitt



Oppbygging av dokumentasjon – Mappe 1

Page 62


� Generelt

� Mappeinnhold

� Mappe 1

� Øvrige mapper

� Avsnitt 1:� Brukerveiledning� Informasjon vedrørende tegneteknikk/skjemateknikk� Informasjon vedrørende referanser/henvisninger

� Avsnitt 2:� Oversikter

� Avsnitt 3:� Kontrollanlegg beskrivelser

� Avsnitt 4:� Datafangst

� Resten av mappe 1 innhold som øvrige mapper



Oppbygging av dokumentasjon – Øvrige mapper

Page 63


� Generelt

� Mappeinnhold

� Mappe 1

� Øvrige mapper

� Strømkretsskjema og apparatlister

� Stigeledningsskjema

� Kabellister (leveres kun etter avtale)

� Koblingstabeller (leveres kun etter avtale)

� Arrangementstegninger

� Prøverapporter


Feilsøking på likestrømsanlegg




Feilsøking på likestrømsanlegg – Generelt

Page 65


� Generelt

� Eksempel 1

� Eksempel 2

� Eksempel 3

� Eksempel 4

� Likestrømsanlegg er isolert fra jord, og kan således drives med

1-polt jordslutning

� Ofte utstyrt med jordfeilovervåkning

� Ved feilsøking deles anlegget inn i to soner:

� Sone 1: Fra hovedfordeling og fram til styrestrømssikring for

hver anleggsdel. Her benyttes 2-polt frakobling til feilsøking

� Sone 2: Fra styrestrømssikringen og utover i relekretsene.

Her benyttes 1-polt frakobling til feilsøking



Feilsøking på likestrømsanlegg – Eksempel 1

Page 66


� Generelt

� Eksempel 1

� Eksempel 2

� Eksempel 3

� Eksempel 4




Page 67


� Generelt

� Eksempel 1

� Eksempel 2

� Eksempel 3

� Eksempel 4




Page 68


� Generelt

� Eksempel 1

� Eksempel 2

� Eksempel 3

� Eksempel 4




Page 69


� Generelt

� Eksempel 1

� Eksempel 2

� Eksempel 3

� Eksempel 4

Documents

Kurs i Skjemateknikk HiST 15H PLS&Kontr... · Oppgave 1: Hvilken =referanse vil du benytte på en 66kV linje? =LF1 Oppgave 2: Hvilken =referanse vil du benytte på en 420kV linje?