Kulturpris til Utgravningskontoret i Trondheim...mars. støpeskje en føl-av det /-Qk B•"=k1Z1 Des? C'933 K ng 5r.COI• ,QKFS, DIStf. BULLS vi har endret i for-om organisasjonsstruktu-og

NINA NIKU

8

18

,~w

\wN

•\I lth'\

Kulturpris til Utgravningskontoret i Trondheim

Denne gang ogsa om.Hva er entekrusk konservator 6Strid om prosiektsøknacier...Fjellets pelskleddehisstgpropper. 10Dtamatikk rundt Riksantikvaren 12Om EU-søknader. 13Gaupeleger blir oter-doktor 16

AllNAs forskrungsstasion pa ImsNINAtAntarktis 21

.«Stiften» er KINA*NIK.0 satnnt e rrn

(9

.rg

aog kommer ut 4 g

geå

ret.

-1Tprgn

3

kai orienteres om Pågående

fr.o kningsaktivItet, nyeprosjekter,

kesriferanser ogannen virksomhetvedstifielsen.

Nr. 1 - 1995

Tre glade og stoltevinnere av Trøndheimkommunes kulturprisfor 1994.Fra venstre forsknings-sjef AxelChristophersen ogprosjektleder SæbjørgW. Noreide, beggeNIKU, og førsteanti-kvar Erik Jondell(Riksantikvaren) medprisens synlige bevis:En miniutgave av ToneTiisSchjetnes festligetorykonestatue deroriginalen står på tor-vet i Trondheim.

Se side 24

Innhold:

Redaktøren har ordet 2

Sjefens hjørne 3

Damer er ålreite 4

Et "nytt NINA" 5

Teknisk konservator- hva er det? 6

Urneprosjektet 7

Oldsaksamling 7

Prosjektsøknader 8

Overføringer eller ikke overføringer 9

edaktørenhar ordet

Kundetilfredshet - ?Jeg kjøpte ny bil for to år siden. Somto ganger før, kjøpte jeg en Ford.Ikke fordi Ford er billigere enn andremerker. Ikke fordi jeg tror kvalitetener så enestående (- også jeg leser ogser reklame og biltester!). Men fordijeg liker den måten min Fordfor-handler tidligere har behandlet megsom kunde!

Hva har så dette med NINASNIKU ågjøre? Spesielt i NINA opplever vistrammere markeder for våre tjenes-ter: Reduserte forskningsbevilgningertil DN, forskningsråd og departe-ment. Direktorater, kraftindustri ogveimyndigheter går ut på anbud medsine FoU-behov, og NINA taper stadigi konkurransen. "Vi er blitt for dyre",sier alle. Vårt "svar", - som for alleandre i konkurranseutsatte næringerer: reduser kostnader og søk nyemarkeder. Det siste kaller vi"Strategisk satsing".

Er dette en riktig metode?Jeg har vært på seminar om "Kundeni forkus", arrangert av et reklamebyrå(!) og med fagbokforfatter og mar-kedsføringsrådgiver Jon Ivar Johansensom inspirerende foredragsholder.

Først et tall. I et marked som over-svømmes av varer, stadig likere pro-dukter og lavere fortjenestemarginer,koster det fem til ti ganger så mye åselge til en ny kunde som å selge tilden du allerede har. Kjenner vi ossigjen?

Det snakkes om "kundens tidsalder",der kundetilfredshet er et instrumentsom kan måle om verktøyet virker ogkan si oss hvordan innsatsen bør pri-oriteres.

Følger vi opp de prosjekter vi hargjennomført ovenfor våre oppdrags-givere? Tar vi eventuell kritikk opp påen positiv måte, lar oppdragsgiverforstå at vi lytter og tar kritikken •alvorlig, og gir uttrykk for at vi søkerå rette på forholdene, - denne gang

Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.noVennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

Foto: Marianne Moltke-Hansen

og ved fremtidige oppdrag? Eller sit-ter vi litt småfornærmet og klarer vedlunchbordet over at oppdragsgivereneste gang valgte en annen leveran-dør av en tjeneste der vi minner vi erbest (- og kanskje er det - )?

Våre, - og andres valg skjer på grunn-lag av kvalitet, pris og en udefinerbarpsykologisk faktor. I vårt konkurran-sesamfunn er den siste ofte den vik-tigste. Som med meg og biler.

For NINA (og NIKU) er jeg overbevistom at fremtiden ikke bestemmes avom vi kan finne nye markeder forvåre tjenester til erstatning for det vitaper av tradisjonelle "kunder", menom vi klarer å holde på de kunder viallerede har. Til det kreves en nyholdning til oppfølging og åpenhetfor kundens syn og meninger enn detsom preger NINA i dag. Kanskje skul-le vi sende med et skjema eller etbrev hver gang vi avleverer en rap-port til en oppdragsgiver der vi spørom hans mening om hvordan hansynes vi har løst oppgaven? Ikkeminst om han har opplevd noe somnegativt.

Dette betyr ikke at vi ikke skal satseogså på mye markeder, f.eks. gjen-nom NORAD. Men vi skal være ossbevisst hva det koster og om noe avden innsats vi i dag legger ned i dettefra direktører, forskningssjefer og for-skere kanskje kunne gitt bedre uttel-ling ved oppfølging av de kunder viallerede har.

Tor B. Gunnerød

jefenshjørne

Jeg ble faktisk ganske imponert overførste nummer av vårt internblad.Første "Stiften" hadde masse godtstoff, og særlig falt jeg i staver overhvor skrivevillige og -gode mangeNIKU-medarbeidere åpenbart er.Men kjenner jeg NINA-folk rett, vilnok de også sørge for å henge med isvingene framover.

Nytt styre!I mine sirkler skjer det svært mye fortiden. En av de ting som endelig harskjedd er at vårt kjære Miljøvern-departement omsider, og etter myeom og men, har oppnevnt nytt styrefor NINA•NIKU. Sammensetningen avdet nye styret står et annet sted i bla-det.(side 17, Red.) Jeg skal her nøyemeg med å gi til kjenne at jeg ersvært fornøyd med utfallet. Vi haretter mitt syn fått et styre som repre-senterer en god blanding av kontinui-tet og nytt, av natur og kultur, ogsom samtidig er et kompetansestyre.Her er mange ressurspersoner å trek-ke på! Jeg ser virkelig fram til samar-beidet med det nye styret som harsitt første møte 29. mars.

NINA i en ny støpeskjeI disse dager legges siste hånd på enrapport med forslag til tiltak for å føl-ge opp evalueringsrapporten avNINA. Vi fikk god karakter, men det

"CEN /-QkCL) 0/-1 B•"=k1ZE3 1Des

PLAKEt 1 ?

C'933 K ng FffiAluf. 5r.COI• ,QKFS, DIStf. BULLS

er helt klart at vi har flere områder vikan forbedre oss på. Samtidig harrammebetingelsene våre også endretseg mye i løpet av et års tid. Vi har iskrivende stund gjennomført for-handlinger med organisasjonene ombl.a. endringer i organisasjonsstruktu-1-en både i NINA og hovedadministra-sjonen. Vi skal ha saken opp i styret,og jeg ser det som avgjørende athovedbrikkene legges på plass gan-ske umiddelbart. Jeg skriver ikke merher og nå fordi NINA-direktør Eivinvisstnok tar for seg "nye NINA" i sintilmålte tumlepla'ss.

NINA-NIKU-koblingerI NIKU arbeides det på høytrykk for åutvikle egen faglig profil. Som omikke det er nok: Stiftelsens ledermøte(også kalt SLEM-gruppen!) harbesluttet at vi allerede nå skal senærmere på mulighetene for fagligutvikling i grensesnittet mellomnatur- og kulturminneforskning. Herhar det nok etterhvert gått opp fornoen og hver at det kan finnes utfor-dringer! Det oppnevnes derfor nå etbredt sammensatt utvalg som skal senærmere på disse faglige berørings-punktene, og de skal få tid på seg tilutpå høsten.

Vi må sette pris på det vi gjør!Jeg vet at flere av de nye medarbei-

DL)' RDZBEXDC2.2.

CE1"4•••

Foto: Terje Skogland

derne i NIKU ennå ikke har vennetseg til at vi må prise tjenestene vårepå en annen måte enn hva en er vanttil fra Staten. Saken er i enkelthetden at vi, f.eks. ovenfor eksterneoppdragsgivere, rnå ta betalt for hvaprosjektet faktisk koster. Vi kan ikkesubsidiere oppdragsvirksomheten slikf.eks. universitetene gjør. Vi får sim-pelthen ikke lov til det av Regjering-en, i henhold til retningslinjene forbruk av basisbevilgningen. Så er detselvsagt et spørsmål om oppdragsgi-ver/tiltakshaver vil betale hva våre tje-nester og produkter faktisk er verdt.Vår overbevisningsevne i så måte erknyttet til to stikkord: kvalitet ogpunktlighet.

Kalle B.

ZET EIZ CEr CE x(R8E.1DERFINE K ED

eEsnal tiER

rENEP I 2.- 19

O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.noVennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

amer er ålreite

- både til husbruk, til fest- og iforskning.

NINAsNIKU trenger forsker-damer,ikke bare fordi det blir hyggerligerefor de gamle menn, men fordi insti-tuttene trenger kvinne-synspunkter iden jobb vi er satt til å gjøre.

Likestilling er viktig. For NINA.For NIKU. For alle samfunnssektorer.Men innen miljøforskningen er detdessuten klokt å satse på damer.Fordi:

- Miljøvernet adskiller seg fra andresamfunnssektorer ved den spesiellestilling den har som premissleveran-dør i forvaltning og politikkutfor-ming.

- Problemstillinger er sammensatteog krever samarbeid på tvers av tra-disjonelle vitenskapelige disipliner.

- Kvinnelige forSkere har vist seg istørre grad enn menn å- være villige til å jobbe tverrfaglig,- ha en variert karrierevei som veks-ler mellom forvaltning og forsk-ning, og

- være opptatt av forebyggende til-tak og fremtidsrettede problem-stillinger.

Derfor må vi akseptere og legge for-holdene til rette for en annen typeforskere enn den klassiske universi-tetsforskeren med en karrierevei sominnebærer stadig snevrere spesialise-

-1415 SofTwAtu TgAgswrø51‘017g Fghim.g PATTøgrISINITO ritiALe DIALocr. wHATDo rj,

Yot)THINK,WEgr«?

ring. NINA og NIKU trenger selvsagtogså spesialkunnskaper. Men likeviktig er det å ha forskere som

til sin formelle disiplinutdannelsehar interesse for og tilstrekkeligekunnskaper til å kunne kommuniseremed og aktivt samarbeide med for-skere innen andre fagfelt.

Ved å rekruttere og legge forholdenetil rette for dem vi har, skaper vi etgrunnlag for å møte kravene omtverrfaglighet. Det kommer selvsagtikke på tale å slå av på kompetanse-krav eller sy puter under dame-arme-ne. Ingen - verken intistuttene, jente-ne selv eller forskningen - vil væretjent med dette. Heldigvis finnes dettalenter, bare vi er villige til åanstrenge oss litt.

Den virkelige og vanskelige utfor-dringen ligger i å gå inn i våre egneog kollegers oppfatninger av hva somer den gode "Vitenskapsmann". ININA•NIKU bør det være en forskersom i tillegg til å være god på sitteget felt, er åpen for brede problem-stillinger i tillegg til sitt eget speial-område og som gjerne arbeider sam-men med forskere fra andre fagdisip-liner. Klarer vi dette, er en barriereryddet av veien mot målet om fleregode damer.

THAT YOU'REDPENINSRN ENORMtal5 CRNOF WORMS RND THRTYOU'LL BE CRUCIFIED

FOR rr.

Anne Fi

©Norsk Institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.noVennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

Foto: NIKU

Jan Brendalsmohar fått.nye oppgaver i NIKU. Somfølge av at forskningssjef AxelChristophersen nå tiltrer. Fra å arbei-de med rådgivning generelt og kurs-virksomhet, vil arbeidsoppgavenefremover være rettet mot forskningog oppdragsvirksomhet innenforAvdeling for arkeologi og landskap.

Heder til Håkon ChristieHåkon Christie ble 16. februar tildeltDen Kongelige Norske St. OlavsOrden for sin kirkearkeologiske forsk-ning.

Han er arkitekt, og har arbeidet medkirkeforskning hos Riksantikvaren i50 år.

Tildelingen av ordenen ble markertmed en formell tilstelning i DetNorske Videnskaps-Akademiets loka-ler i Oslo - og en uformell bløtkake-samling i NIKU.

F1 piffilSAYAtoltiGi

WoRKsog 51144CES,

Too

nhe

t "nytt" NINA

Mens første nummer av Stiften for1995 går i trykken er vi i NINA i fullgang med å følge opp prioriteringenefra ARGUS-arbeidet. Iverksettingenav tiltakene som har blitt fremmetgjennom dette arbeidet har tatt noelengre tid enn hva som var planlagtda arbeide1 startet opp i fjor høst,men fra mitt ståsted så syns proses-sen å ha vært meget nyttig og kon-struktiv. Det er mye å ta fatt i, og denomorganisering vi er vitne til er bareen liten del av denne prosessen.Årsaken til at vi startet opp medARGUS-arbeidet var at anbefalingenefra evalueringen av NINA fra i fjor vårskulle følges opp. Til tross for at eva-lueringsrapporten i stort var megetpositiv for NINA, så kom rapportenmed en del anbefalinger om hva somkunne bli bedre ved vår institusjon. Itillegg til disse anbefalingene så harvi alle merket at rammebetingelsenefor NINA har endret seg vesentlig detsiste året, og dette har dessverre ikkevært til det bedre. Starten på 1995ser heller ikke direkte lys ut, men der-som alle går inn i de litt trangeretider som nå kommer med sammeglød, pågangsmot og optimisme ombedre tider, så er jeg av den klaremening at vi skal komme oss igjen-nom denne prosessen uten for storekostnader.

De viktigste organisasjonsendringer iNINA vil nå være at antall avdelinger iTrondheim reduseres fra fire til tre,og at Østlandsavdelingen samlokali-seres i Oslo. Dette vil gjøre det admi-nistrative apparatet i NINA noe enkle-re i framtiden. Ellers bør vi merke ossat de to viktigste begrepene som inn-føres gjennom ARGUS-arbeidet ersamhandling og omstillingsevne.Idette ligger det at vi skal bli endabedre til å tenke på NINA som enhetog ikke bare på oss selv eller våravdeling. Samtidig må vi alle bli endamer fleksible i forhold til prosjekterog marked. I forbindelse med omor-ganiseringen av avdelingene iTrondheim vil alle tre forskningssjeferfor de nye avdelingene bli lyst ut.Forskningssjefene vil få endret sineansvarsområder noe i forhold til sje-fene i det "gamle" NINA. Alle fem

forskningssjefer med linjeansvar vil itillegg få ansvar for en eller flere opp-gaver på NINA nivå. Slike oppgaver erf.eks. ansvar for NINAs polar engasje-ment, ansvar for bistandsrelatert virk-somhet, ansvar for KU-arbeid, ansvarfor langsiktige dataserier mm. I til-legg vil ledergruppen utvides med todeltids forskningssjefer uten linjean-svar. Dette vil være forskningssjefermed spesielle lederoppgaver motbl.a. EU, NFR, kvalitetssikring, ansvarfor instituttprogrammer mm. Selvelederoppgaven blir også mer viktig,og den nye ledergruppen vil gjen-nomgå et lederutviklingskurs.Forskningssjefen vil videre få frigjorten del av sin administrative tid da alleavdelinger nå skal få en konsulentmed større administrativt ansvar, spe-sielt mot budsjett og regnskapssiden.Dette vil frigjøre tid til forskningssje-fen så han/hun kan utføre ledelse ogdrive med akkvisisjon.

Jeg er klar over at den prosessen vinå har vært gjennom har skapt endel usikkerhet i organisasjonen, meningen vil miste jobben på grunn avomorganiseringen, og ingen vil blitvunget over i en ny avdeling i motsin vilje. Omplassering av personer vilskje i nært samarbeide mellom ledel-se, den enkelte og fagforeningene.Her vil vi høre på den enkeltesønsker, og så godt som råd er tahensyn til dette før den enkelte per-son blir plassert i den nye organisa-sjonen. Vi håper at dette arbeidetskal være sluttført i løpet av april, slikat vi kan få sikkerhet omkring denenkeltes plass i organisasjonen fra 1.mai i år.

I tillegg til arbeidet med ARGUS såhar vi også hatt en tung faglig pro-sess gående med utvikling av nyeinstituttprogramMer i NINA.Konseptet i de nye programmene erutviklet og sendt som søknad tilNorges forskningsråd i forbindelsemed søknad om basisbevilgninger for1996. Vi i ledelsen er av den oppfat-ning at vi har funnet fram til fem vik-tige instituttprogrammer, program-mer som er i tråd med nasjonale sat-singer. I tillegg til disse fem program


Foto: TBG

mene så har vi søkt om et sjette insti-tuttprogram innen "økologi or res-sursøkonomi" som vil være et pro-gram som bruker samfunnsfagligkompetanse. Vår videre satsing innensamfunnsfaglig retning vil altså skjeinnen ressursøkonomisk retning.Dette fordi kunnskapen innen verdi-setting av natur og miljø, faglig settikke er kommet langt, og fordi NINAher naturlig vil ha en nisje. Samtidigvil denne retningen også kunnebringe NINA og NIKU sammen medhensyn til en del prosjekter. I tilleggtil å tenke mer aktivt på felles pro-sjekter mellom NINA og NIKU, vil vi ivåre nye instituttprogrammer også istørre grad tenke på felles prosjekteri 4NI sammenheng og innenPolarmiljøsenteret i Tromsø. To avvåre nye instituttprogrammer vil kun-ne bringes inn i 4NI sammenheng,mens to programmer også naturlighører hjemme i Polarmiljøsenter-sam-menheng.

Til tross for at NINA nå er inne i enlitt vanskelig fase så er jeg optimistiskpå vår framtid, både med hensyn tilvåre faglige utfordringer, og ogsåmed hensyn til nye markedsmulighe-ter. Jeg vil her til slutt nevne at kon-trakten for det største prosjektet iNINAs historie nettopp er underteg-net med Forsvarsdepartementet somtradisjonelt sett ikke har vært en storoppdragsgiver for NINA.

Eivin

Teknisk konservator,- hva er det?

De fleste av oss vet eller har en følel-se av hva en lege, en jurist, er arkeo-log og en biolog er. Men hva er enteknisk konservator? I NINA•NIKUssiste telefonliste fra 1.3.95 er åtteansatte (av 63) i NIKU ført opp meddenne yrkestittel. Eivind Bratlie iNIKU har sendt "Stiften" en defini-sjon vedtatt i 1984 av TheInternational Counsil of Museums(ICOM). Det følgende er utdrag fradenne yrkesdefinisjon.

ArbeidsområdeDen tekniske konservators arbeids-oppgaver er å forstå de matrielleaspekter av kunst- og kulturhistoriskegjenstander, både for å kunne fore-bygge deres forfall og for å øke for-ståelsen av deres orginale såvel somsekundære elementer.

Konkret består arbeidetUndersøkelserfor å bestemme engjenstands orginale struktur og mate-rialer, omfanget av dens nedbrytning,dens forandringer og mangler, samtdokumentasjon av disse funn.

Bevaring/konserveringfor å forsinkeeller forhindre nedbrytning eller øde-leggelse i gjenstandene, gjennomkontroll av deres omgivelser og/ellergjennom behandling av deres struk-tur for å beholde dem såvidt mulig iuforandelig tilstand.

Restaureringfor å gjøre en nedbrutteller skadet gjenstand forståelig medminimalt tap av estetisk og historiskintegritet.

AnsvarDen tekniske konservators særligeansvar ligger i de behandlingsmessigeinngrep som foretas i uerstatteligeorginalgjenstander. Disse er ofte uni-ke og av stor kunstnerisk, religøs, his-torisk, vitenskapelig, kulturell, sosialeller økonomisk verdi. Deres verdi lig-ger i egenarten av deres fremstillings-måte, i deres vitnesbyrd som historis-ke dokumenter og dermed i deresautensitet. Disse gjenstander utgjørbetydningsfulle uttrykk for fortidensåndelige, religøse og kunstneriske livog er ofte dokumenter for en histo-risk situasjon, uansett om de erførsterangs arbeider eller ganskeenkelt dagligdagse gjenstander.


Disse historiske gjenstanders doku-mentariske kvaliteter danner grunn-lag for forskning, innenfor kunsthis-torie, etnografi, arkeologi og andrevitenskapsgrener. Betydningen av åbevare deres matrielle integritet lig-ger i dette.

Da risikoen for skadelig manipulasjoneller forvandling er tilstede i ethvertkonserverings- eller restaureringsmes-sig inngrep, må den tekniske konser-vator samarbeide nært med konser-vator/ammanuensis eller annen rele-vant vitenskapelig ekspertise.Sammen må de avgjøre det nødven-dige og det unødvendige, det muligeog det umulige i en behandling, hvasom vil forhøye gjenstandens kvalite-ter og hva som vil forringe dens inte-gritet.

Avgrensning mot beslektede yrkerDen tekniske konservators yrke erforskjellig fra kunstneriske eller hånd-verkmessige yrkesutøvere. Et grunn-leggende kriterium for denne distink-sjon er at den tekniske konservatorikke skaper nye kulturhistoriske gjen-stander gjennom sin virksomhet. Deter innenfor kunsthåndverkernes fag-områder, som f.eks. sølvsmeders, for-gyllers, møbelsnekkeres og dekora-sjonsmaleres, at man fysisk kanrekonstruere det som ikke lengereksisterer eller som ikke kan bevares.Disse yrkesgrupper kan forøvrig hastort utbytte av teknisk konservatorsihnsikt og veiledning.

Beslutningen om hvorvidt inngrep påen gjenstand av historisk og/ellerkunstnerisk verdi skal kunne gjøres aven kunstner, en håndverker eller enteknisk konservator kan bare foretasav en velutdannet og erfaren tekniskkonservator. Bare en slik person har, ifellesskap med konservator/amanu-ensis eller annen spesialist, den fulletilgang på midler til å undersøkegjenstander, bestemme dens tilstandog fastslå dens matrielle dokumenta-riske betydning.

URNEPROSJEKTET - FORTIDA I FRAMTIDA

Kanskje en litt kryptisk overskrift,siden dette er en litt trist melding tilStiftens lesere. I forrige utgave ble etstørre samarbeidsprosjekt, medutgangspunkt i World Heritage-monumentet Urnes stavkirke, presen-tert. Planen var at dette sarnarbeids-prosjektet mellom folk fra NINA,NIKU og flere andre institusjonerskulle starte opp nå i vinter/vår. Slikblir dessverreikke virkeligheten.

Av forskjellige årsaker ønsker NIKU åutsette prosjektstarten et par år.Blant annet så er det startet opp etprosjekt om Vestlands-gården, medutgangspunkt i Høgskolen i Sogn,som vi etterhvert ønsker å forholdeoss til. Videre, så ønsker vi selv åsamle litt mer' erfaring med "dentopografiske variabel" gjennom ågjøre ferdig et prosjekt på de middel-alderske kirkesteder i Trøndelag.

Avgjørelsen har sittet litt langt inne,men det er så mye som skal finne sin

Litt historie fraOldsaksamlingen

Av Elizabeth Skjelsvik, forsker i NIKU

Av lan Bredalsmo, rådgiver i NIKU

form når et nytt FoU-institutt skalopprettes, forskningssjefer etterhvertansettes og langsiktige faglige målskal meisles ut Men kanskje dethøver bra i forhold til det at.NINA•NIKU nå i disse mars-dager er iferd med å formalisere sin faglige fel-lesprofi I.

Og Urnes-prosjektet inneholder fagli-ge godbiter for såvel zoologer, bota-nikere, kvartærgeologer, kunsthistori-kere, kulturgeografer og arkitekter -såvel som arkeologer. Dessuten erdet rare med disse status-fenomene-ne, som Urnes og de andre WorldHeritage-monumentene, at det gismye gratis oppmerksomhet ved åarbeide med dem.

Dermed er det bare for de impliserte,og for de øvrige interesserte, å gå ifrigear ei tid. Men la ikke ventetidastå ubrukt - ting har ofte godt av åmodnes litt, det kan gi et bedre pro-dukt.

Jeg er en av de "overårige" somNIKU har overtatt fra Institutt forarkeologi, kunsthistorie og numisma-tikk. Siden jeg går over i pensjoniste-nes rekker ved utgangen av dennemåneden, har jeg fått beholde mittgamle kontor med adresseFrederiksgt. 3.

Skrivemåten av dette navnet har sittopphav i følgende:

Ved kgl. reskript av 2. september181.1 ble vårt første universitet - iOslo - opprettet av Frederik 6. Detnavnet fikk universitas RegiaFredericiana d.e. Det kgl. FrederiksUniversitetet. Ved lov av 9. juni 1939ble navnet endret til Universitetet iOslo (Universitas Osloenis).

Det halsbrekkende Institutt osv, erresultat av en sammenslåing avUniversitetets oldsamling, Institutt forklassisk arkeologi, Institutt for kunst-historie og Myntkabinett.Numismatikk er læren om mynter og

Redaktørens merknad:

Ønsket om å utvikle en felles bedrift-skultur, herunder konkret prosjektar-beid mellom NINA og NIKU er ett avhovedmålene for stiftelsen i 1995.Urnesprosjektet var nettopp et sliktprosjekt der betydelige forberedelservar nedlagt fra NINAs side. Det erderfor dypt beklagelig at dette pro-grammet nå må utsettes, selv omogså jeg har forståelse for demomenter for utsettelse som Janfremfører i sitt innlegg.

Tor B.

medaljer. Minismatikk eksisterer ikke,såvidt jeg har kunnet bringe på detrene.TiI tross for at jeg har sagt fraflere ganger fikk jeg senest i dag enforsendelse fra NINA merket:"Inst minismat."

• Jeg går ut fra at NINA•NIKU også i.årene som kommer, vil ha forbindelsemed Instituttet. Adressen er da i for-enklet form:

IAKN, Oldsaksamlingen, Frederiksgt.3, 0164 OSLO.


Prosjektsøknader ogforutfordeling av forsk-ningsmidler

Av Harald Korsmo, forsker i NINA

For en.tid tilbake ble Østlandsavde-lingen i NINA (avd. 5) gjort kjent medat 8 millioner kroner fra vilt- og fiske-fondet i DN skulle øremerkes til pro-sjekter i NINA med relevans til pro-blemstillinger innen vilt og fisk. Innenen fastsatt dato skulle eventuelle søk-nader være NINAs ledelse i hende.Den 28. februar skulle NINAs ledelselegge fram søknadene på et møtesammen med DN. Fra vår avdelinghadde vi et visst håp om et et par avvåre høyest prioriterte prosjekterskulle ha en viss sjanse til å kommemed i den endelige prioriteringen.

Noen dager etter at møtet i DN had-de funnet sted, fikk jeg vite av vårforskningssjef at midlene allerede var

Eivin Røskaft svarerHarald Korsmo

I et brev til "Stiften" stiller HaraldKorsmo en del spørsmål til NINAsledelse angående fordeling av DNspost 51, fondsmidler fra vilt- of fiske-fOndet.

fordelt før møtet 28. februar. Dettesynes å være en nokså underlig saks-behandling og kan minne vel myeom "kameraderi". Først blir vi opp-fordrer fra NINAs ledelse om å kom-me med søknader til vilt- og fiskefon-det i DN innen en viss frist, og såviser det seg at DNs ledelse på for-hånd hadde fordelt midlene før detformelle møtet den 28. februar medNINAs ledelse. Er vi tjent med atavgiftsmidlene fra jegere og fiskere iNorge uten videre kan fordeles pådenne måten?

Jeg vil stille NINAs ledelse følgendespørsmål:

Hva er hensikten med å laØstlandsavdelingen bli invitert til åkomme med søknader til vilt- og fis-kefondet når disse midlenei praksisser ut til å være fordelt på forhånd?Var det en glipp i fra NINAs ledelse ågjøre Østlandsavdelingen kjent medmuligheten å søke DN om midler?

Min overraskelse ble imidlertid noksåstor da vi på vårt møte med DNsledelse fikk bekreftet at post 51 aller-ede var fordelt. Men våre prioritertelister ble levert DN hvor vi påpekte atdette var prioriterte prosjekter fraNINA, og derrned ønsket vi at DNburde forsøke å få disse prosjektenefinansiert over andre poster.

NINAs ledelse ble allerede i fjor høstinvitert fra DNs ledelse til diskusjonerom hvordan disse midlene burde for-deles, en diskusjon som fortsatte i etfelles møte mellom DNs og NINAsledergrupper 22. desember. I dettemøtet ble vi enige om retningslinjenefor hvordan disse midlene skulle for-deles, og fra NINA ble det poengtertat vi ønsket å benytte disse midlenebl.a. til langsiktige forsknings- (ogeventuelt overvåkning) prosjekter.Samtidig ble det fastsatt et møtemellom DNs og NINAs ledelser til islutten av januar hvor det varmeningen å diskutere fordelingen avdisse midlene. Dette møtet ble dess-verre utsatt til i slutten av februar.Jeg hørte imidlertid også rykter om atmidlene var i ferd med å bli fordeltallerede i januar, men tok dette delvismed ro da jeg holdt meg til de avta-ler som allerede var gjort på møtet idesember. fulgt opp mot DN, om ikke annet til

neste år.

Korsmo spør om hensikten med å laØstlandsavdelingen bli invitert til åkomme med søknader til vilt- ogfiskefondet når disse midlene i prak-sis var fordelt, og om dette var englipp fra vår side. Det ser nok dess-verre ut som det i år var en glipp fravår side, og at jeg personlig var noefor naiv ved å gå ut i fra at det somvar diskutert på et møte i praksis blefulgt opp. Det jeg har lært av dette erat jeg må følge tettere opp til nesteår. Men en liste som er prioritert fraNINA er levert DN, og vi vil følge opphva som skjer med denne listen. Jeger ikke enig med Korsmo at søknade-ne fra Østlandsavdelingen var unød-vendig. Søknadene har nemlig ført tilen prioritering i NINA og denne vil bli


Visste ledelsen i NINA at søknadenefra Østlandsavdelingen egentlig varunødvendig da "spillet" med DN varavtalt på forhånd?

Vi er blitt kritisert for at vi bruker formye administrasjonstid. Jeg kan ikkese at ovennevnte forhold gjør situa-sjonen noe bedre. Tid til prosjektsøk-nader (akkvisisjon) er nettopp en delav vår lille kvote med administra-sjonstid. Denne tiden bør ikke NINAsledelse spesielt oppfordre oss til åkaste bort på søknader som i realite-ten ikke blir behandlet.

Kan NINAs ledelse sørge for en merryddig saksbehandling sammen medDN neste gang det legges opp til pro-sjektsøknader på vilt- og fiskefondet?

Jeg mener det er en misforståelse åpåstå at det å utarbeide gode søkna-der er bortkastet, dersom de ikke blirinnvilget. For det første blir disse søk-nadene behandlet, og for det andremener vi at de gode prosjektene ikkeer tapt om de ikke blir bevilget i år.Det er nemlig mulig å ta fram godeprosjekter også i framtiden. Uansettså må vi venne oss til en situasjonhvor en del av våre søknader ikkeinnvilges. I andre forsknings-institusjoner regner en med atomkring 50-75 % av alle søknaderikke innvilges.

Jeg måbarebeklage at det gikk somdet gikk i år, men jeg har også lærtat jeg personlig må følge opp våreprioriteringer mot DN. Jeg lover enmer ryddig saksbehandling til nesteår, blant annet har vi bedt om etmøte med Norges Jeger- ogFiskerforbund hvor vi vil diskuterederes syn på hvordan disse fondsmid-lene bør brukes.

Overføringer eller ikke overføringer, det er

Når dette skrives, og trolig også nårdet leses, er stiftelsens regnskap ikkeendelig vedtatt. Likevel har mange avoss gjort noen erfaringer om hva sommå til for å få det hele til å hengesammen. Og vi er ikke alle enige orhhva det er som må til, og heller ikkeom hvordan det bør henge sammentil slutt.

Stiftelsen har fram til siste år levd etliv i relativt stor økonomisk trygghet,med en utvikling i aktiviteten som hargjort det mulig å komme rundt deproblemer som har oppstått under-veis, uten at dette har fått særligeeffekter for den jevne prosjektleder.Dette har vært en ubetinget fordel foralle parter.

Det nye i 1994 var at aktiviteten sam-let sett gikk ned mer enn det vi for-ventet da vi budsjetterte årets aktivi-tet. Vi har heller ikke gjennom deløpende rapporteringer i året kunnetse denne utviklingen tydelig nok.Redusert aktivitet gir reduserte midlertilinstituttfinansiering.

Det har også vært arbeidet medmange prosjekter ut fra strategiske,faglige og personalpolitiske vurdering-er. Når enkeltprosjekter vurderes ogfinansieres sentralt, har vi sett at opp-følgingsansvaret har blitt opplevd somuklart. Resultatet har vært at ingenhar tatt tilstrekkelig tak i ressursfor-bruket, og at problemene først harkommet på bordet i forbindelse medgjennomgangen av avdelingenesendelige regnskap.

Av Trond Garnes, økonomisjef i NINA•NIKU

Den samlede effekten av disse forhol-dene er at vi har hatt problemer medå nå de økonomiske mål som er satt.Det er altså ikke et "generelt under-skudd", eller et sentralt sluk som harhatt behov for penger. Det er enkelt-prosjekter som av ulike årsaker ikkehar hatt samsvar mellom disponibleog disponerte ressurser, samt at vi harbevilget oss større aktivitet enn vi harhatt midler til. Når regningen kom-mer, er det andre prosjekter ravde-lingen og organisasjonen som måbetale.

Vi har hatt, og kan fortsatt i det uen-delige ha en diskusjon om hvem somskal betale hvor mye, og hvilket årregningen skal betales. Den diskusjo-nen vil jeg la ligge. Det er nå mer kon-struktivt å se på hva vi kan lære av detvi har vært gjennom. Denne lærdom-men er viktig for oss alle, uavhengigav hvor hardt vi har vært rammet idenne omgangen.

Jeg vil trekke fram tre forhold hvor vietter mitt syn virkelig har noe å hente:1. Vi må skjønne bedre hva tallenefaktisk forteller.Dette er først og fremst en pedago-gisk oppgave for oss i økonomiseksjo-nen, for å drive bedre opplæring over-for alle brukere. Men def er også enforutsetning at det er vilje til å lære,og motivasjon til å bruke. Den oppga-ven må vi alle ta på oss. Etter hvertmå vi også vurdere om det er en tek-nisk del i denne oppgaven, med åendre på framstillingene slik at de let-tere kan forstås av brukeren.

r,

OKFS/Diair. BULl-S wondnghte rowv..) 51-4-q

2. Vi må få bedre kvalitet på vårøkonomiske rapportering.Budsjetter og regnskap er den viktig-ste måten for å kommunisere økono-miske forhold mellom de forskjelligedelene av organisasjonen. Pålitelighetog presisjon er en forusetning for attallene skal ha den utsagnskraften detillegges når de brukes i forskjelligesituasjoner. Avdelingskonsulentene vilha en sentral rolle, men både pro-sjektledere og forskningssjefer har enklar oppgave i forbedringer her.

3. Klare ansvarsforhold.Denne oppgaven blir enda viktigerenår vi nå får endringer i organisasjo-nen, med flere sentrale midler (i allefall i NINA), nye forskningssjefer somogså får stabsfunksjoner, og enhovedadministrasjon som svever overdet hele. Her dreier det seg ofte om

• viktige prosjekter som disponerer sto-re ressurser, med en tidshorisont viikke kan se bort fra. Selv om det kanvære behov for rolleavklaring, troligfor hvert enkelt prosjekt, er det ogsået spørsmål om å ha og å ta ansvar.

Dersom vi makter dette, vil det væremulig å sette inn eventuelle nødvendi-ge korrektive tiltak så tidlig at vi unn-går de problemene vi har hatt i detsiste. Vi må beholde en situasjon hvorressursbruken styres av faglige behov,ikke av frykten for å miste midler,men hvor vi likevel som organisasjonkan holde oss innenfor de økonomis-ke rammer vi er tildelt. Dette er baremulig dersom vi alle tar tak i vår delav oppgaven.


Nå er de her igjen

FJELLETS PELSKLEDDE HISSIGPROPPER

Lemmen, fjellets pelskledde hissigpropp.

De er der under snøen, disse fjelletsillsinte småtroll og andre små pelsk-ledde planteetere. I store skarer opp-trer de med ca 4 års mellomrom ogskaper liv og røre i fjellet med ring-virkninger langt utover sin egen til-stedeværelse. Riktig spennede kandet bli rundt Dovrefjell til våren.Sålangt ser det ut til vinteren kan havært gunstig for smågnagernes over-levelsesmuligheter.

Typisk norskLemenet er et unikt dyr på fleremåter. Det er vårt eneste pattedyrsom har sin hovedutbredelse i Norge.I tillegg til hele Nordkalotten er detutbredt i Sør-norske fjellområder.Den umiskjennelige og fargerikedrakten og dens hissige tempera-

Av Per Jordhøy, avdelingsingeniør i NINA

ment, sammen med masseopptrede-ner og vandringer gjør den til et vik-tig og helt spesielt element i fjellnatu-ren vår. De største konsentrasjoneneav dyr finner en gjerne der de støterpå stengsler - som for eksempel påodder dannet av møtende elveløp.Ofte kan en også se de legger påsvøm over store fjellvann.

Store ringvirkningerNatur- og kanskje spesielt fugleinte-resserte vet at de såkalte smågnager-årene gir seg mange ulike utslag inaturen. Forekomsten av enkeltefuglearter blir for eksempel ofte stør-re enn ellers. I lemenår skjer det ogsågjerne en økning i bestanden avandre smågnagere. Ja, de er kanskjevel så viktige som lemenet. Samlet

Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.noVennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller;figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

Foto: Per Jordhøy

opptrer de i slike mengder at derestotale vekt kroppsmasse innen etfjellområde kan overstige reinens til-svarende vekt mange ganger. Detteutgjør så en enorm økning i næring-tilgangen for kjøttetende dyr ogfugler (røyskatt, snømus,rovfugler ogugler) og i tillegg til å tilfredsstilleeget matbehov kan de få frammange og store ungekull. Samtidigvil mange andre fuglearter bli mindreetterstrebet som bytte for rovfugleneog vil da ha større muligheter medtanke på sin egen overlevelse og hek-kesuksess.

Bølgende forflytningI slike såkalte lemenår som vi i fjorhadde på Hardangervidda, skjerutviklingen på ulike måter. Mens en

Perleugla er en av de arter som profitterer på smågnagerår og da kan få fremstore ungekull. Foto: Per Jordhøy

enkelte år har bestandstopp av lemenover hele landet, startet nå oppgang-en først i sør og har så gradvis for-plantet seg nordover - hvilket også eret vanlig mønster. Da gjenstår det åse om bestandstoppen forflytter segnordover og gir smågnagerår påDovrefjell og traktene rundt til som-meren.

Vinteren avgjørendeMens lemenet om sommeren beiter ifuktige områder langs myrer og vass-drag, oppsøker den om høsten tørre,men planterike områder som egner

seg for overvintring. I plantesjiktetdannes et luftrom mellom bakken ogsnøen som holder en stabil tempera-tur på 0-2 grader. Sist vinter (1993-94) hadde vi stabile værforhold utenmildværsperioder av betydning - hvil-ket nok medvirket til den store besta-ndsøkningen vi så sist sommer. Demilde vintrene sist på 80- og først på90-tallet var alle ugunstige for småg-nagerne pga. til dels stor fuktighet imarksjiktet. Når vatn og fuktighet fyl-ler nettverket av ganger og så frysertil, sier det seg selv at smågnagerneer levnet små sjanser til å klare seg.

Hvorfor bryter bestanden sam-men?Teoriene er mange om hvorforlemenvandringene oppstår, hvorforproduksjonsoverskuddet i smågna-gerbestanden fjernes og fører til sam-menbrudd. Nedbeiting og matmang-el er en teori - at plantene dannerantistoffer og gjør dem uspiselige eren annen. Sikkert er det at den finnesmange teorier om disse besands-svingningene som forandrer fjellet såettertrykkelig år om annet.

O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://~.nina.noVennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

11

Riksantikvareni fagligforderv?

Meldingen i pressen om atRiksantikvar Øivind Lunde midt i sinåremålsperiode permiteres for å iva-reta andre, interansjonale oppgaverhar skapt blest i mediene og sjokkinternt både hos RA og NIKU. Det erstilt spørsmål både ved departemen-tets motiver og dyp bekymring fordirektoratets fremtidige posisjoninnen kulturminnevernet.Forskningssjef i NIKU AxelChristophersen har sendt dette inn-legget til "Stiften".

Riksantikvaren og Kulturminneverketble med ett satt på dagsorden for detnorske folk. Dramatisk og ufrivillig imåten det skjedde på, for det er ikkehverdagskost at en høytståendeembetsmann forlater sin post i utid.Utad har riksantikvar Øivind Lundefremstilt saken som om han valgte åoftre embedet for andre "utfordren-de oppgaver med kulturminnevernpå internasjonalt nivå". Med dennefremstillingen er Lunde på linje medstatsråds Berntsens utlegninger avsamme sak (kfr. Dagbladet 1.3.).

Offentligheten er imidlertid ikke såsikker på at saken er så enkel; i avise-ne er det i alle fall reist spørsmålstegnved Miljøverndepartementets egentli-ge rolle i denne saken: ble riksanti-kvarens faglighet ofret på byråkrati-ets alter, slik at veien skulle liggeåpen for en ny leder med rene admi-nistrative kvalifikasjoner? På bak-grunn av ekspedisjonssjef JanAbrahamsens uttalelse i Dagbladet(3.3.) har sist professor ReidarBertelsen uttykt uro og skepsis tildepartementets reelle hensikter:"Kan vi forvente at den neste somsetter seg1riksantikvarstolen (påsamme måte som Lunde) er en per-son som sjøl er i stand til å følge medpå forskningsfronten i de.kulturhisto-riske fagene....?" spør Bertelsen.Uaktet hva man måtte mene og troom departementets mulige strategi idenne saken, er det ingen tvil om at

Bertelsens spørsmål er meget betime-lig stilt. Spørsmålet - og i særdeleshethvordan det besvares - er av funda-mental betydning for hvorledes norskkulturminnevern vil bli drevet ogvidereutviklet på faglig grunnlag iårene som kommer.

Ekspedisjonssjef Abrahamsen under-streker i sitt innlegg at"... kulturminnevernet vil være et pri-oritert satsningsområde". Det harvivel i utgangspunktet ingen grunn til åbetvile riktigheten av. Men spørsmå-let er bare hvilke departementale vir-kemidler og oppfølging som må tilfor å gi dette postulatet et konkretinnhold, en troverdighet på lang sikt.Og uaktet hva man måtte mene ogtro i denne saken, er i alle fall fagmil-jøenes plikt til å si fra, at en profesjo-nell administrator som Riksantikvarikke vil være en styrking av norsk kul-turminnevern. Snarere tvert imot!Uten en Riksantikvar med faglig tyng-de og integritet, er norsk kulturmin-nevern alvorlig svakket. Hvorfor?

Direktoratet for kulturminnevern(med Riksantikvaren som leder), erlandets viktigste arena for utformingav konkrete strategier, iverksettingog overvåking av tiltak som skal opp-rettholde - helst bedre - kvaliteten pånorsk kulturminnevern. For å klaredette, må Riksantikvaren kunne sam-arbeide med en rekke faginstitusjo-ner, f.eks. universitetene, museeneog NIKU, for å sikre et adekvat kunn-skapsgrunnlag for strategisk planleg-ging og forvaltningsmessige beslut-ninger. Som direktoratleder harRiksantikvaren hovedansvaret for atforvaltningen av landets kulturminnerhviler på faglig vel funderte verne-strategier og forvaltningsbeslutning-er. Dette er ikke et ansvar som kandelegeres ned på et direktoralt med-arbeidernivå. At direktoratets dagligefunksjoner ivaretas av tilsatte medhøy faglig kompetanse utelukker alt-så ikke nødvendigheten av atRiksantikvaren som leder for direkto-ratet må være i besittelse av tilsvaren-de kompetanse. Tvert imot! Alle somhar arbeidet i en organisajon somlever av å utforme og iverksette stra-tegiske beslutninger, skjønner det kri-tiske betydningfulle i å optimalisereforholdene for dialog og diskusjoninnad i organisasjonen, og utad motsentrale samarbeidspartnere. I post-


moderne organisasjonsteori blir net-topp konversasjonen, dialogen, dis-kusjonen fremhevet som det essensi-elle i en organisasjon: " A postmo-dern leader must be first and fore-most a conversationalist. She must besensitive to and able to influence theconversation that take place."(Bergquist 1993). Hvordan kan dettebli virkelighet med en leder uten dypfaglig innsikt i, og forståelse for orga-nisasjonens arbeidsoppgaver og pro-blemstillinger?

NIKU (Norsk Institutt for Kulturmin-neforskning) er en viktig samarbeids-partner for Riksantikvaren (og viceversa). Som forsknings- og utred-ningsinstitusjon består NIKUs hoved-oppgave i å produsere kunnskap somskal legges til grunn bl.a. forRiksantikvarens forvaltningsbeslut-ning og utfomingen av langsiktigestrategier for norsk kulturminnevern.NIKU har i utgangspunktet et åpen-bart potensiale til å kunne kvalitetsut-vikle norsk kulturminnevern. Mendette forutsetter ikke minst et lang-siktig, faglig basert samarbeld medden organisasjonen som legger stra-tegiene og fatter beslutningene,nemlig Direktoratet for Kulturminne-vern/Riksantikvaren. Dette samarbei-det er ikke tjent med et direktoratledet av en person uten tung fagligbakgrunn,- hverken på kort eller langsikt.

Det finnes et annet poeng i detteogså, antageligvis med kontroversielt;Nemlig at en management-profilertRiksantikvar i utgangspunktet vil gjø-re det lettere for byråkrater og politi-kere å tre kortsiktige direktiver nedover hodet på den norske kulturmin-nevernsektoren. En faglig sterkRiksantikvar vil imidlertid være etvern mot direktiver styrt av politiskkappevending.

Ekspedisjonssjef Abrahamsen trekkerfram NIKU som et eksempel pådepartementets/politikernes vilje tilfaglig oppgradering av norsk kultur-minnevern. Ja, det både tror oghåper vi som i øyeblikket er i ferdmed å bygge opp NIKU-organisasjo-nen. Men, som professor Bertelsenriktig har påpekt, er det for tidlig å siom NIKU virkelig representerer en slikstyrking. Det avhenger av så mange

forts. side 14

Innsats mot EU søknader - ikke akkurat "bet-hedging"

"Bet hedging" er en strategi brukt avspillegale hestestefolk som isteden forå satse mye på en hest fordeler inn-satsen på flere hester i samme løp.Over tid kan denne strategien gi bed-re lønnsomhet enn en mer vågal stra-tegi. Uttrykket og prinsippene bak"bet hedging" er også overført tilevolusjonær biologi, og beskriverstrategier hvor dyr (eller planter) somlever i et variabelt miljø, hvor antallavkom de makter å produsere varie-rer sterkt fra sesong til sesong, inves-terer mindre i hver reproduksjon for åkunne delta flere ganger . Risikoenfor å gjøre et fatalt forsøk reduseres.Biologisk "bet hedging" innebæreraltså avveining mellom gjennomsnitt-lig suksess (fitness) og variasjonen isuksess.

"Bet hedging" er en vanlig strategiogså for biologer på forskningsinsti-tutter. Vi bruker noen uker av året tilå sende en rekke av søknader til mil-jøforvaltningen, forskningsråd, vass-dragsregulanter og andre for å fåsolgt våre timer. Hvert enkelt prosjekter som oftest lite, men vi vet at vårsuksess er variabel og lite forutsigbar(hva er i medias fokus ? hvor er .Bellona ?). Fordelen med denne stra-tegien er at vi unngår de riktig dårligeåra hvor økonomiseksjonen begynnerå mumle om usolgte timer, og overtid blir vi rimelig suksessfulle forskeremed bra inntjening. Ulempene er dentunge administrative driften avmange små prosjekter og lite tid tilfaglig utvikling.

EUs 4. rammeprogram består av enserie av svært store programmer.Programmene finansierer store pro-sjekter basert på et tett og bredtinternasjonalt (europeisk) samarbeid.Arbeidsinnsåtsen for å sette sammensøknader til programmene er sværthøy og sjansene for gjennomslag lig-ger i størrelsesorden 20 til 30%.Hvorfor skal vi til tross for dette forla-te den trygge "bet hedging"-strategi-en og fokusere mer av innsatsen motEUs programmer ? Etter min meningmå vi søke deltagelse på rammepro-

Av Torbjørn Forseth, forsker i NINA

grammene av fire hovedårsaker:

(1) Det foregår en massiv overføringav norske forskningsmidler til EUs 4.rammeprogram (gjennomsnittlig 300millioner pr år). Vi må bidra til at såmye som mulig av dette kommer til-bake til norske forskere.

(2) Prosjektene er store og med langvarighet (2-6 år). Dette kan sikre fag-lig kontinuitet og utvikling for denenkelte forsker.

(3) Prosjektene innebærer et tettereinternasjonalt samarbeid enn det manvanligvis oppnår innenfor de tradisjo-nelle rammene for forskningssamar-beid. Her ligger et stort potensiale fornye impulser og faglig utvikling.

(4) I godt planlagte prosjekter kanman på et europeisk nivå løse fagligeproblemer som er vanskelige å løseinnenfor nasjonale programmer.Dette gjelder spesielt prosjekter hvorgeografisk spredning er et viktig ele-ment i seg selv. En av forutsetningenefor gjennomslag i rammeprogrammeter nettopp at prosjektene er av en slikkarakter at de krever internasjonaltsamarbeide, og at de faglige proble-mene ikke (like godt) kan løses nasjo-nalt.

Forskere på NINA deltar med flereprosjekter i en søknadsprosess somavsluttes i disse dager (søknadsfrister imars og april). Jeg skal nedenfor kortgå inn på søknadsprosessen og detfaglige innholdet i en av disse søkna-dene som en illustrasjon på de oven-for stående punktene. Fra NINAs sidedeltar fiskeforskerne Bror Jonsson,Arne Jensen, Tor Næsje og TorbjørnForseth og søknaden er nå sendt tilprogrammet "Agriculture andFisheries".

Prosjektforslaget er fokusert på effek-ter av temperat6rendinger forårsaketav klimatiske endringer eller uliketyper energiproduksjon (vann-, kjer-ne- og varmekraft) på produksjon avviktige arter ferskvannsfisk (fire arter).

Den første målsettingen er å kartleg-ge hvor sensitive fisker er til endringeri vanntemperatur. Dette skal studeresgjennom eksperimentelt å beskriveartenes veksthastighet i forhold tilstørrelsen av matrasjonene ved uliketemperaturer. På bakgrunn av slikeeksperimenter vil vi modellere vek-stendringene som følge av endringer ivanntemperatur. For å undersøkehvordan fisk kan tilpasse.seg mervarige temperaturendringer (f. eks.klimaendringer), vil vi kartlegge geo-grafisk og klimatisk variasjon innenhver av artene. I dette arbeidet vil vibruke både laboratorieforsøk og felt-studier. Som en ytterligere hovedmål-setting vil vi altså undersøke omferskvannsfisk kan tilpasse seg nyetemperaturforhold gjennom naturligseleksjon, dvs. evolusjonær adapta-sjon.

Som det framgår av målsettingen vilprosjektet kreve mange serier medeksperimenter, og prosjektets størrel-se gjør i seg selv EU-prograrnmeneaktuelle. Behovet for flere populasjo-ner av samme art spredt over et bredtgeografisk og klimatisk område gjørat denne typen prosjekt vanskelig larseg gjennomføre nasjonalt og ram-meprogrammene bør kunne være engod plattform for prosjektet. VI har idette prosjektforslaget samlet forske-re fra Spania, England, Nederland,Sverige og Norge som har både felt-data og tilgjengelig fisk og lokaliteterfor eksperimenter for de fire artene(ørret, røye, laks og abbor) som erplanlagt undersøkt.

Prosessen ble startet rundt juletiderved at et førsteutkast til problemstil-ling og bakgrunn ble utformet av osspå NINA. Grunnlaget for forslaget varflere års arbeide med sammenhengenmellom vekst og vanntemperatur hosfisk gjennom modellering basert påfeltdata og laboratoriestudier. At dedeltagende institutter har solid bak-grunn på feltet er en forutsetning forsuksess innenfor EU programmene.Etter en god del faxer og e-mails klar-te vi å samle 4 andre institusjoner


som ønsket å knytte seg til prosjekt-forslaget. Disse fant vi fram til vedhjelp av tidligere kontakter og søkingi faglitteraturen. Koordineringsrollenble på grunn av Norges noe spesiellesituasjon i forhold til EU og strategis-ke hensyn overlatt til den britiske for-skeren. Skisse til EUs programbeskri-velse ble skaffet fra forskningsrådet(endelig beskrivelse kom sent! ). Iløpet av februar ble det arbeidet gan-ske intenst fra NINA-forskernes sidemed utformingen av søknaden, ogendelig ramme for prosjektet ble lagtpå et møte i England med alle part-nere. Utgiftene til denne reisen fikk videkket fra NFR (posisjoneringsmidler).I god tid før fristen (15. mars) blesøknaden sendt med kurer til Bryssel.Den hadde da vokst til et dokumentpå 50 sider (pluss søknadsskjema)fordelt på 10 ulike kapittel, hvoravomtrent halvparten omhandler ikke-vitenskapelige elementer som organi-sering, struktur, sosiale og økonomis-ke implikasjoner, utnyttelsesplanerosv. Strukturen for søknaden er sværtUvant for de fleste forskere (denner vel så mye på et industrianbud

Nytt fra Biblioteket

Biblioteket har fått anmodning frabl.a. Universitetsbiblioteket iTrondheim om at ansatte i DN og.NINA som ønsker å låne litteraturfra andre bibliotek, lar slike bestil-linger gå gjennom biblioteket påTungasletta.

Dette i henhold til de nasjonale nor-mene for fjernlånsvirksomheten.

UBT poengterer også at bestillingerfra DN- og NINA ansatte (og fraansatte i andre institusjoner medeget bibliotek) som kommer direktetil UBT, vil bli returnert.

Siri

som en vitenskapelig søknad) og detkan være vanskelig å tenke de nyebanene. Vi var heldige (tror vi) somhadde en koordinator med talent forsvulstige formuleringer.

Så er det bare å vente i noen måne-der. Søknadene vurderes av tre fag-folk, som har ca 20 minutter (3 søk-nader på en time) til rådighet for å gikarakter på den vitenskapelige delenav prosjektet. Deretter gis endeligekarakter til tre søknader i løpet av entimes lang diskusjon. Til slutt går søk-naden til kommisjonen hvor endeliginnstilling lages. De som kommergjennom dette nåløyet inviteres tilforhandlinger med kommisjonen.Forhandlinger er stort sett ensbety-dende med at kommisjonen vil kuttened ca 20% på kostnadene og koor-dinator må foreslå hvordan dette skalgjøres.

Bittert om alt arbeidet er forgjeves ?Ja da !

En takk fraGunnar Halvorsen.

Jeg vil takke for all oppmerksomhetsom ble meg til del i forbindelsemed 50-års dagen både fra NINAsentralt og fra avdelingen. Det erflott å føle at både jubilanten ogNINA holder koken.


Riksantikvaren.... Forts. side 12

ting, ikke minst mulighetene til å sam-arbeide med Riksantikvaren om vikti-ge tiltak til beste for norsk kulturmin-nevern. NIKUs ønske er her klart,nemlig en sterk faglig kompetentsamarbeidspartner. Dette er et ønskesom selvfølgelig ikke står i noe somhelst motsetningsforhold til et behovfor en styrking av Riksantikvarensadministrativt: Norsk kulturminneverner best tjent med et Direktorat forKulturminnevern som fungerer godtbåde faglig og administrativt. Heri lig-ger et felles ønske og ingen motset-ninger. Men om en administrativ styr-king av direktoratet skal skje påbekostning av Riksantikvaren, dvs.direktoratslederens faglige kompetan-se, da er det nødvendig at alle godekrefter i norsk kulturminnevernarbei-de roper et varsko. Et effektivt ogdynamisk norsk kulturminnevern for-utsetter et vern som Riksantikvarensfaglige kompetanse!

Bruk av E-mail iNINA•NIKU

I takt med utbyggingen av EDB-nettverket i NINAsNIKU er også bru-ken av E-mail på full fart inn i stiftel-sen, også blant de som ikke harbrukt det tidligere. Foreløpig er ikkeinformajsonssjefen tilknyttet, menKirsti Hofstad er det. Hun har der-for bedt om at stoff som skal inn i"Stiften", årsmelding, publikasjons-oversiktr, etc. helst sendes direkte tilhenne på følgende adresse:

kirsti.hofstad @adm.nina.no

Tor

Statusrapport fra EDB-gruppa i NINA•NIKU

Den store oppgaven til EDB-gruppanå er å få alle over på det nye nettet.Ved hovedkontoret i Trondheim job-ber Petter og Øivind på spreng. Måleter at alle skal være tilkoblet til påske.Oslo er alle i Dronningensgt. på nett,og hvis NINA-Østlands-avdeling-en flytter inn her, vil også debli tilknyttet. Som bildet viser er utsty-ret i Bergen utpakket og klart.Arild skal på en runde for å kobleBergen mot internet og internet, også til Trondheim for å koble opp NIKUi Kjøpmannsgata.

I Tromsø er serveren igang og PC'eneer koblet på nett. Disse er som tidlige-re tilkoblet UNINETT via Tromsømuseum, og bruker sine gamleE-mail-adresser.

For å integrere organisasjonen har vikoblet oss til UNINETT (Universitets-nettet). Dette gjør at vi kan kommuni-sere mellom nettene i Trondheim,Oslo ,Tromsø og etter hvert Bergen.Det var en del diskusjon om vi skulleslippe til på UNINETT, og derfor så viogså på en ISDN-Iøsning. Den erforeløpig lagt på is, men vil bli aktueltfor de.distriktskontorene som ikke harmulighet til å koble seg på UNINETT.Den kan også brukes som en backupfor kommunikasjon mellomTrondheim og Oslo.

Denne kommunikasjons-løsningengjør at hvis for eksempel en forskerlagrer noe på serveren i Trondheim

kan en som sitter ved Oslokontoretkoble opp denne disken fra sin PC ogjobbe med filen.

Vi er også i startgropen med å testeut RAS (Remote Access Service). Detteer et system som gjør at en kan ringefra en enkeltstående PC, og koble segtil nettet. For eksempel fra PC'en i felt/ hjemme. Det kan bli aktuelt å benyt-te dette systemet for å koble distrikts-kontoret i Gamlebyen i Oslo til nettet iDronningensgt.

Så var det Elektronisk post. Alle somer på det nye nettet er tilknyttet post-systemet. Øivind har holdt innførings-kurs for NIKU Oslo, og Arild har lagetet flott skriv om emnet.

Ved Trondheimskontoret vil vi ha eninnføring etter påske, når alle er overpå det nye nettet. Øivind har laget etskriv som vil bli distribuert på huset.

Vi har nå blitt definert hos RUNIT, slikat det fungerer å sende og motta posteksternt. E-mail adressen på visittkor-tene kan brukes for de som er tilko-blet det nye nettet. De "gamle" ean-brukerne i Trondheim vil bli flyttetover på det nye post-systemet når alleer tilkoblet nynettet.

INTERNET er et "hot" ord om dagen,og vi er selvfølgelig med !Alle på det nye nettet har/vil fåInternet-tilkobling. Vi benytter etsøkeprogram som heter Netscape for

Øivind og Arild pakker opp PCer påBergenskontoret.

å lettere finne fram på Internet.Øivind har laget en liten beskrivelseom hvordan du skal finne fram, og vivil demonstrere litt samtidig med at vigir en innføring i mail. Men EDB-grup-pa ser det ikke som sin oppgave åhjelpe folk til å finne fram på Internet.Vi skal hjelpe dere igang, og så fordere "surfe" avgårde selv !

Vi tar også med noen ord om hvilkenPC vi kjøper for tiden. Den det kjøpesmest av nå er en Digital Celebris 560.Det er en 60 Mhz pentium-maskinmed 540 MB disk og 16 MB Ram.Med en 17" Tandbergskjerm kosterden pr. mars- 95 rundt 29.000,- inkl.mva. Det har vært feil på de førstepentium-brikkene som ble levert.Dette er nå rettet og alle med "gam-le" pentium-brikker vil få oppgradertsine.

Når så alle er lykkelige brukere av detnye nettet ser vi i EDB-gruppa stan-dardisering som en av hovedoppgave-ne framover. Det vil særlig omfattemaler for telefax, brev, møteinnkal-linger og andre formularer. I og medat Hilde nå er tilbake er også databa-sesiden styrket. Vi ser for oss storeutfordringer på denne siden framover.

Helt til slutt en bønn fra oss som dri-ver programutvikling : Husk å budsjet-ter med oss !!

Redaktøren håper at også etablering-en av en nettbasert internavis blir pri-oritert! Tor B.


"Berømtgaupejeger

bliroter-doktor"

Denne overskriften stor i Agderposten18. februar og fortsatte:

"På slutten av 80-tallet ble hunberømt som "gaupe-dama" og varettertraktet vilt for sugne journa-lister, trauste bønder med fredetsetesdalsdialekt og hellige sauer.For seks år siden gikk hun i hi. Nå

er hun ute igjen som tobarns-mamma og med en svær doktor-

avhandling om den pelskleddeoteren under armen."

16 Det er Hanne Christensen som gisdenne malende omtalen, NINAs før-ste stipendiat med "kvinnestipend"fra MD som 22. mars disputerte fordr.scient-graden ved Universitetet iTrondheim. Avhandelingen hadde tit-telen "Determinants of otter Lutralutra distribution in Norway; effectsof harvest, polychlorinated biphenyls(PCBs), human population densitiesand competition with Mink Mustelavision", eller kort: Begrensede fakto-rer for utbredelsen av oter i Norge.

Opponenter ved disputasen var pro-fessor Sam Erlinge fra Universitetet iLund og professor Mads Olsson fraRiksmuseet i Stockholm. Medlem avbedømmelseskomiteen og leder avdisputasen var NINAs egen EivinRøskaft, professor ved Universitetet iTrondheim.

Og disputasen gikk aldeles utmerket.Hanne virket rolig og avslappet ogopponentene var særdeles vel forbe-redt. Som vanlig ved disputaser iTrondheim: Nær smekkfullt auditori-um av kolleger fra NINA, familie ogstudenter fra AVH.

AvhandlingenHanne redegjorde først for selveavhandlingen. Oteren har gått sterkt

En rolig og konsentrert doktorrand,Hanne Christensen lytter til opponen-tens spørsmål.

tilbake i Europa i de siste tiår, en til-bakegang som også er registrert iNorge. Dette er satt i forbindelsemed følgende negative faktorer:

1. Forstyrrelser, fragmentering og tapav leveområder

2. Forurensninger av luft og vann

3. Introduksjoner av fremmede arterog organismer

4. Overbeskatning

I Norge er det de siste år særlig værtfokusert på den sure nedbøren. Menettersom nedgangen også er obser-vert i kystområdene, kan dette neppevære eneste årsak. Hanne har i sinavhandling fokusert på:

- Støtter feltundersøkelser synet påoterens fravær i store deler av dettidligere utbredelsesområdet i syd-Norge?

- Gjenspeller nedgangen i salg avoterskinn en nedgang i selve bestan-den, og er overbeskatning en viktigfaktor?

- Oterens reproduksjon og PCB, og erøkt PCB-innhold årsak til tap av sydli-ge bestander?

- Er det en sammenheng mellombefOlkningstetthet og oterens tilba-kegang?


Professor Sam Erlinge fra Lund var 1.opponent og hadde gledet seg til dis-putasen og likte seg åpenbart!

- Har den økende bestand av minkhatt negativ virkning på oterbestan-den?

På de to første spørsmål konkluderteavhandlingen med et "ja". Derimotfant Hanne ingen tegn til PCB-stresseller reproduksjonssvikt hos kyst-ote-ren i Norge. Og selv om det i storskala var en negativ sammenhengmellom befolkningstetthet og oterbe-standene, kunne tetthet av mennes-ker ikke alene forklare nedgang ioterbestandene. Oter og minkt for-svarer ikke de samme territorier ogforekomsten av mink forklarer ikkede nåværende tap av oter i de sydlig-ste områder av landet.

Og så var det opponenteneBegge opponentene takket for anled-ningen til å komme til Trondheim ogdiskutere oterøkologi, og begge kon-kluderte med at avhandlingen var etsærdeles verdifullt bidrag til ny kunn-skap om oteren. Noen kritiske kom-mentarer hadde de, - det er somkjent oppgaven deres! Men mestgikk disputasen ut på at opponente-ne ba doktoranden utdype enkeltesider ved arbeidet. "Hvorfor haddeHanne valgt PCB som faktor og ikkesur nedbør som årsak i innlandet? Oghva med andre forurensninger somf.eks. kvikksølv, bly og kadmium?"."Hva med næringstilgangen i kyst-strøkene?" "Hadde jaktpressetendret seg?" "Hvorfor klarte oterenseg bedre i nord- og vest-Norge enni syd-Norge?" Ettersom forekomste-

2. opponent Mads Olsson fraStockholm var "flyktet" på forhånd,men var svært så positiv. Foto: Tor B.

ne av oter og mink stort sett byggetpå funn av ekskrementer, spurteErlinge om de engasjerte observatø-

Nytt styre i NINA•NIKU

Oppnevnt etter forslag fra Norges forskningsråd:

Medlem m. oppnevningsår:Odd Halvorsen, Ui0, leder 1988Einar Niemi, UiTØ ny

Oppnevnt direkte av miljøvernforvaltningen:

Medlem m. oppnevningsår:Peter Johan Schei,DN 1989Gerd Halmø, Statoil 1992Øyvind Lunde, RA 1994

Medlem m. oppnevningsår:Thrine Moen Heggberget

Tone Marie Olstad ny

rene kunne skille disse mellom oterog mink.

Også 2. opponenten professorOlsson roste Hanne for at hun haddetatt opp et så komplekst problem,men hadde ønsket seg noe meredetaljer om enkelte forhold. Vedutstrakt bruk av 'review-artikler haddeHanne mistet endel verdifulle detaljeri originalarbeidene. Opponenten visteen rekke figurer fra disse. Ellers varOlsson "grønn av misunnelse" overdet store materialet på 1000 dyr somHanne hadde hatt tilgang på.

Hanne svarte og kommenterte demange spørsmål som ble reist uten åmiste tråden en eneste gang. Ogopponentene var førnøyde.Svakhetene var hun klar over, menfikk aksept for de valg hun haddegjort. I det hele tatt foregikk disputa-sen i en svært hyggelig og fin tone.At den ble relativt lang (2 timer og

Miljøverndepartementet har i brev til NINA•NIKU av 20. mars 1995 oppnevnt følgende styrefor stiftelsen fra primo mars 1995:

Varamedlem:Rolf Anker Ims, Ui0lngvild Øye, UiB

Varamedlem:Stein Lier Hansen, DNBjørn Wold, NVESissel Rønbeck,RA

Oppnevnt etter forslag fra fagorganisasjonene i NINA•NIKU:

Varamedlem:1.John Atle Kålås2. Jon G. Backer1.Arve Kjersheim2. lan Reed

40 minutter) var mest et resultat avgrundig foreberedelser fra opponen-tene og at de til fulle benyttet sjan-sen til å diskutere oterøkologi meddoktorranden.

Vel gjennomført, Hanne! Også"Stiften" gratulerer med dr.gradenog en imponerende innsats både førog under disputasen!

Tor B.

De ansettes representanter oppnevnes for to år, de øvrige styremedlemmene for tre år, med mulighet foren periodes forlengelse. Etter siste endring i sitftelsens vedtekter, kan i særlige tilfeller funksjonstider være lengerenn to perioder. Som kjent er Odd Halvorsens funksjonstid som styremedlem forlenget med hjemmel i dette.

Tor B.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.noVennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illus rasjoner i denne rapporten.

NINA Forskningsstasjon på Ims

Hensikten ved denne artikkelen er åinformere om NINAs Forskningssta-

.sjon på Ims; hvorfor stasjonen liggerder den gjør, hvilke muligheter for-skerne ved institusjonen har til ådrive eksperimentell fiskeforskningder og i korte trekk informere omhva som er gjort av forskning til nå.

De fleste av forskerne på Avdelingfor akvatisk økologi og fiskeforsker-ne ved Avdeling for bevaringsøkolo-gi i Trondheim har i perioder hatteller deltatt i prosjekter utført vedForskningsstasjonen. På Ims foregårogså et utstrakt samarbeid med for-skere fra andre institusjoner både iNorge og i andre land.

Kapasiteten ved stasjonen er derforgodt utnyttet, og i enkelte månederer den helt sprengt. Til stasjonen erdet knyttet 5 3/4 faste stillinger.Dette er 1/2 kontorstilling, 1/4 vas-kehjelp og 5 røktere, derav en.erdaglig leder. I tillegg er det en prak-tikant knyttet til stasjonen. Antallfast ansatte er nødvendig for å kun-ne passe fisken alle dager.i åretuten å bryte arbeidsmiljølovensbestemmelser om arbeldstid ogovertid. Det går to årsverk til tøm-ming og registrering av fisk i fellenei Imsa.

Målet med virksomheten på stasjo-nen er å utføre forskning som i sintur kan gi økt produksjon av våreferskvannsfisker, særlig vandrendefiskeslag som laks og ørret.Laksebestanden i elven Imsa, somrenner ut ved Forskningsstasjonen,er med i et nasjonalt og internasjo-nalt overvåkingsnett. Hensiktenmed dette er å fremskaffe langtids-serier med opplysninger ombestandssituasjonen både i fersk-vann og i sjøen. Dette benyttes ivurdering av blant annet bestands-utvikling og fiskeregulering.

NINA Forskningsstasjon var ferdig25. oktober 1978 med settefiskan-legg, laboratorier, kontorer og egetbolighus. Første del av anlegget var

Av Nina Jonsson, forsker i NINA og Jon Backer, bestyrer.

NINAs forskningsstasjon på 1ms ble overført fra Staten til N1NA ved etable-ringen i 1988 og utgjorde den gang vel 22 mill, kr av stiftelseskapitalen på25 mill. Foto: Jon G. Backer

en fiskefelle i elven Imsa, der allopp- og nedvandrende fisk i elvablir kontrollert. Fiskefella var ferdigallerede 2. mai 1975.

LokaliseringForskningsstasjonen ble lagt til Ims iSandnes kommune av flere grun-

Fiskefella i Imsa ca 150 m ovenfor utløpet i sjøen like ved forskningsstasjo-nen, spiller en sentral rolle i det meste av den forskning som foregår pålms. Foto: Tor 8.


ner. Noen av de viktigste momente-ne var: (1) Gunstige temperaturfor-hold på Sørvestlandet. Ved detteunngås store isproblemer i fella omvinteren, fisken kan drettes opp ikar ute året rundt og man trengermindre oppvarming av vannet for åopprettholde god vekst hos fisken.

(2) God vannkvalitet i Imsa. Vannet ielven er nesten nøytralt med gjen-nomsnittlig pH på 6,8. Vannet ergodt buffret med et kalsiuminnholdpå gjennomsnittlig 3,48 mg/l. Fra1968 har Imsa vært med i NINAsElveserie, og siden da har vannkvalite-ten i elven blitt undersøkt med ukent-lig til månedlige prøvetakinger. (3)Vanntilførselen i Imsa er tilstrekkelighele året. Imsa er tilhører Ims-Lutsivassdraget, hvor hele 12% av ned-slagsfeltets areal består av innsjøer.Imsa er en relativt liten elv med gjen-nomsnittlig årlig vannføring på 5,1m3/s. Vannføringen er lavest i juni ogjuli med omkring 1 m3/s og høyest inovember og desember hvor den kankomme opp i 27 m3/s. (4)Vassdraget inneholder flere fiskearter.Laks og.ørret gyter i Imsa. I innsjøenehøyere opp finnes det i tillegg røye,sik, ål og trepigget stingsild. (5) Godeforhold for å bygge ei permanent fis-kefelle nær elvas utløp. Fella kontrol-lerer all opp- og nedvandrende fisk ivassdraget. (6) Ims ligger rimelig sen-tralt, 2 mil fra Sandens sentrum og 3mil fra Sola flyplass, slik at kommuni-kasjonen er god med resten av lan-det.

ForskningsfasiliteterForskningsstasjonen består av et set-tefiskanlegg, en saltvannsavdeling ogfiskefeller i Imsa, der all opp- og ned-vandrende fisk i vassdraget blir fangetfor merking og registrering. Fasiliteneer gode både til å studere fiskevan-dring i Imsa og til å gjøre eksperimen-telle forsøk på stasjonen og i elven. Isettefiskanlegget er det klekkeri,startf&ingshall, merkerom, verkstedog kjøle- og fryserom. Stasjonen har ialt 164 kar fra 0,5 til 72 m2 hvor fis-keproduksjon og eksperimentellforskning foregår. Alle karene harlokk eller er I hus. Fire av de størstekarene på 72 m2 er bygget om tilelver med gytegrus der laks og ørretkan gyte. Til disse karene er det byg-get et observasjonstårn, hvor fiskenesatferd kan studeres.

Stasjonen produserer årlig 200 000settefisk og stamfisk av laks og ørret.Noe av denne fisken blir solgt for åtjene penger til driften vedForskningsstasjonen. Resten går tileksperimentelle forsøk og overvåk-ningsforsøk, for å skaffe forvaltning-en opplysninger om bestandsutvik-

Lokal hjelp engasjeres når flere 10 000 fisk skal merkes før utsetting.Foto: Tor B.

lingen i ferskvann og i sjøen.

Driftsvannet tas direkte fra inntaketved Liavatnet (siste vatnet i vassdra-get før Imsa). Stasjonen har rett tiluttak av 500 I vann/s, men til driften idag brukes ca 200 I/s. Dette tilsvarerden vannmengden som Sandnes sen-trum bruker til drikkevann. Alt drifts-vannet blir silt gjennom finmasketnetting slik at fisk fra vassdraget ikkekan komme inn i anlegget.

Anlegget har en varmepumpe somkan heve temperaturen i driftsvannetmed inntil 14°C. Varmepumpa kan,hvis ønskelig, brukes til avkjøling aVvann. Dette gjør atForskningsstasjonen har yppelige fasi-liteter til å drve temperaturforsøkmed fisk eller andre akvatiske dyr.

Saltvann til anlegget har vrt til-gjengelig gjennom en sjøledning medinntak på 34 m dyp. På grunn av syk-domssmitte i fjorden utenfor har vimåtte stenge sjøvanninntaket.Fremtidige planer er å kunne utføreeksperimenter i tanker på land hvoren I en egen avdeling kan blande salt-og ferskvann etter behov. Denneavdelingen må avskjermes fra restenav anlegget på grunn av smittefaren isjøen.

Fiskefellene i Imsa er plassert 150 movenfor elvemunningen, og innehol-der ei felle som fanger fisk på opp-vandring i vassdraget og ei som fang-er fisk på nedvandring. Fellene røktes

vanligvis to ganger om dagen, men iperioder med mye lauvfall og storefiskevandringer er det kontinuerligvakthold. Allumerket laks og ørret påvandring ned i vassdraget og ut i sjø-en blir merket med et ytre, godt syn-lig merke, samtidig som de blir veidog målt. Tidspunktet for nedvan-dringen blir også notert. Alle merke-de fisker på opp- og nedvandring blirregistrert. I tillegg blir de veid og måltog skjellprøver blir tatt. Av skjellprø-vene kan man få opplysninger omsmoltalder, sjøalder, antall gytingerog veksten i ferskvann og sjøen.Forholdene er altså gode til å gjørevandringsstudier av fisk. Merket, opp-drettet fisk kan også settes ut neden-for fella og tilbakevandring til Imsakan registreres i fella.

I den øverste enden av Imsa er detbygd en foss der all fiskevandringvidere i vassdraget stoppes. Detteskjermer anlegget fra smitte som kanfølge med fisken opp fra havet. Bådei Imsa og i munningsområdet er altfiske forbudt.

Overnattingsmulighetene er gode forforskere som arbeider på stasjonen ikorte eller lengre perioder. I en boligsom ligger like ved Forskningsstasj-onen, er det overnattingsmuligheterfor 4 personer. I tillegg er detovernattingsplass i selve stasjonsbyg-get og 2 plasser i en brakke ved fella.

ForskningSiden driften ved Forskningsstasjonen


starter, har havbeite med laksefiskvært det viktigste forskningsområdet.Havbeiteforskningen har som mål åøke utbyttet ved fiske etter laks, ørretog regnbueørret som blir produsert Ioppdrettsanlegg, og senere sluppetfri som vandringsklare unger (smolt).Viktige forskningsområder nå ereffekter av rømt oppdrettslaks pånaturlige laksebestander, effekter avulike typer forurensning på fisk,populasjons- og vandringsstudiersamt eksperimentell forskning medlaks, ørret, røye, sik og ål fra Imsa.

Viktige resultater fra havbeiteforsk-ningen er: (1) Strømmen fører smol-ten nedover elva, slik at den finnerveien til havet. (2) Smoltutvandringenskjer om natta og opphører vedbelysning av elva. (3) Vanntempera-tur og fiskestørrelse bestemmer nårsmolten er vandringsklar om våren.(4) Impulser som smolten mottar oglærer under utvandringen, huskes ogbrukes slik at den voksne fisken fin-ner veien tilbake til utsettingsstedetfor å gyte. Dette gjelder både om fis-ken utsettes i ferskvann eller i sjøen.(5) Feilvandringen (til andre vassdragenn utsettingsvassdraget) er minstnår.fisken settes ut oppe i vassdragetog størst når utsettingene skjer tilhavs. (6) Både laks, ørret og regnbu-eørretsmolt følger kyststrømmennordover etter utvandring fra elva.(7) Sjøvannstilpasset laksesmolt harhøyest overlevelse og best presisjon inavigeringen tilbake til utsettingsste-det som voksen hvis den settes ut omvåren og dårligst når den settes uthøst og vinter. (8) Hos laks, ørret ogregnbueørret overlever 2 årige ungerbedre etter utsetting enn 1 årigeunger. (9) Kjønnsrnodne laksungerhar redusert vandringstrang sammen-liknet med umodne fisk på sammealder. Vandringstendensen forbedreshvis de kjønnsmodne individene hol-des i noe oppvarmet vann om vinte-ren. (10) Lav vannføring forsinkeroppvandringen av kjønnsmoden laksom høsten. Betydningen av høyvannføring for fiskens 6ppvandringøker med fiskestørrelsen. (11)Havbeitelaks og rømt oppdrettsfisk -har forsinket oppvandring, er korteretid på gyteplassen, skades mer undergytingen, har redusert gytesuksess ogdårligere overlevelse på gyteplassenenn villaks. (12) Når det gjelderreproduksjonssuksessen hos opp-

drettslaks i konkurranse med villeartsfrender i naturen er villaksen opp-drettslaksen konkurransemessig over-legen. Forskjellen i reproduksjonssuk-sess er størst for hannene. Oppdretts-fiskens reproduksjonssuksess økerdess lenger tid før gyting den harvært i naturen. Forskjellen i reproduk-sjonssuksess kan skyldes både arv ogmiljø, men miljøpåvirkningen underoppdrettet alene er nok å reduseregytesuksessen mye. Dette synes åskyldes endringer i atferd, morfologi(utseende) og utholdenhet (fysiskkondisjon). (13) Oppdrettslaksen harmindre og flere rogn pr kg kropps-vekt enn villaksen. Rognstørrelsen eraVhengig av veksten til ungene iferskvann og i sjøen, samt foreldrefis-kenes størrelse. (14) Forurensnings-forskningen har viSt at ulike arter harforskjellig følsomhet for surt vann ogaluminium. Laks tåler slik forurens-ning dårligere enn ørret, som igjen ermer følsomme enn kanadisk bekker-øye. De mest følsomme stadiene eregg under svelling, yngel under klek-king og smolt. (15) I forbindelse med.forurensning med radioaktivt cesiumer det dokumentert at fysisk halve-ringstid av radloaktivt cesiumavhenger av fiskens størrelse ogvanntemperatur. Halveringstidenavtar med temperaturen og økerm'ed fiskestørrelsen. F. eks. er biolo-gisk halveringstid for ørret på 20 og500 g ved 10°C henholdsvis 170 og300 dager. Ved 16°C er tilsvarendeverdier 90 og 160 dager. (16) Innenforskning på bestandsspesifikke til-pasninger er det vist at optimaltem-peraturen for vekst varierer mellompopulasjoner av ørret. Den er 14-16°C for lavlandsbestander fra Sør-Norge og 10-12°C for bestander fraFinnmark og høyfjellet i Sør-Norge.Optimaltemperaturen for vekst liggersvært nær gjennomsnittstemperatu-ren om sommeren i lokalitetene derørretbestandene har sin opprinnelse.For sjøørret synes optimaltemperatu-ren å ligge nærmere temperaturen isjøen enn i ferskvann der de lever.(17) Ved åleforskningen er det vist atoppvandringen av ålefaringer (larver)fra sjøen og opp i Imsa øker medvanntemperaturen i vassdraget.Gjennomsnittlig overlevelse av ål iImsavassdraget (gulål) er ca 20%,men overlevelsen reduseres medmengden oppvandrende larver. (18) Ivassdraget vokser hunnene raskere


og vandrer til havs eldre og størreenn hannene (for å gyte som blan-kål). Blankålhannene er hovedsakelig3 til 5 år gamle og ca 40 cm lange,mens flertallet hunner er 7 til 9 årgamle og vel 60 cm lange. Det mesteav ålen i ferskvann er hunner (ca 95%), og de fleste hannene finnes i denederste delene av vassdraget. (19)Tidspunktet for utvandring av blankålom høsten avhenger av vanntempe-raturen om sommeren og vannfø-ringen om høsten når selve utvan-dringen skjer. Hastigheten i utvan-dringen er hovedsakelig bestemt avvannføringen, mens antall ål somvandrer ut et år, delvis er avhengig avvanntemperaturen. Utvandringenstanser når vanntemperaturen synkerunder 3-4°C i elva.

Eksperimentene ved Forsknings-sta-sjonen er ofte langsiktige, men etterhvert som resultatene foreligger, blirde tilgjengelige for fiskeforvaltere ogallmennhet. Dette er med på å sikreen kunnskapsbasert og moderne for-valtning av våre fiskeressurser i fersk-vann..

Bemanningsendring påPersonalkontoret

Organisasjonsendringer

ytt fraadministrasjonen

Mange vil allerede være kjent med atElse på Personalkontoret er blitt syke-meldt i 50% stilling. Det er et knesom har slått seg vrangt - en skadefra en skitur for en del år siden harnå blitt mer plagsom. En situasjonmed redusert bemanning påPersonalkontoret fant vi helt uhold-bar, og vi så det som viktig å få innen forsterkning snarest. Etter enintern utlysning er Siri Aftret tilsatt.Hun er for tiden i halv stilling i -Administrasjonsseksjonen og i halvstilling ved Avdeling for fiskeøkologi.Men fra 1. april er det meningen athun skal være på hel tid på Personal-kontoret. Siri har i et par års tidallerede hatt ulike engasjementsstil-linger i Tungasletta 2. Hun har arbei-det både på biblioteket, i arkivet og isentralbordet, så hun kjenner fleresider ved virksomheten vår enn defleste andre. Nå håper vi at hun kanfå en solid overlappings- og opplæ-ringsperiode med Else. Vi ønsker Sirivelkommen i sin nye jobb.

En ny organisasjon er på trappene iTungasletta 2. I skrivende stund fore-ligger forslag til endringer også ihovedadministrasjonen. Andre vil sik-kert omtale den nye strukturen. Denvil i høy grad vedrøre Administra-sjonsseksjonen som etter forslaget vilbli delt i to. Et hovedformål medendringene er å styrke personalsiden,og da spesielt organisasjons- og per-sonalutvikling på alle plan. Det er storenighet om at vi har vært alt for svakpå det området. Som ansvarlig fordette feltet, må jeg selvfølgelig taden kritikken. Nå kommer andre inn,og det legges opp til en helt annengiv på området.

Også på informasjonssiden skjer detendringer, der det nå er forslag om ådele ansvaret for ekstern og interninformasjon.

Samlokalisering avØstlandsavdelingen

Det arbeides med planer for samloka-lisering av Østlandsavdelingen, NINA.Spørsmålet om plassering har værtutredet. Saken skal behandles på sty-remøtet den 29.3. To alternativ harvært inne i diskusjonen: Forsknings-parken, Blindern og Dronningensgt13. Mye tyder på at det allerede nåblir fattet et vedtak om at Østlands-avdelingen flytter sammen i Dron-ningensgt 13. Der er de i så fall til-tenkt plass i 2. etasje i lokalene underNIKU, og dessuten i tilstøtende loka-ler i Kirkegt 12.

En intern gruppe i Østlands-avdeling-en har allerede sett nærmere på det-te alternativet. Utleier har engasjertarkitekt til å tegne ut en planløsningsom viser at det rent fysisk er mulig åplassere hele avdelingen der, med derombehov avdelingen har. Bygning-ene gir egentlig mange spennendemuligheter for romløsninger.Spennende er også mulighetene forsamarbeid mellom NINA og NIKU,både faglig og administrativt, når dekommer sammen I Dronningensgt.

Polarmiljøsenteret i Tromsø

I Tromsø har det vært arkitektkonkur-ranse om utforming av det nyePolarmiljøsenteret, der det allerede erfastlagt at NINAs avdeling for arkitiskøkologi skal flytte inn når bygget står •ferdig om et par-tre år. Arbeidet meddetaljplanleging av bygget starter nå.Der skal også vi få anledning til å del-ta, og våre interesser vil bli ivaretattlokalt av Tromsø-avdelingen. Vi børogså tenke på NIKUs distriktskontor ITromsø i den anledning.

Joralf

Joralf Halgunset


Foto: Terje Skogland.

NINA-forskere på Sør-Afrikansk ekspedisjon tilAntarktis.

Årets NINA-deltagere i Antarktis, Nils Røv (t.v.) og Hans Christian Pedersenunder deres første besøk ved Svarthamaren "sommeren" 1989/90. Iglooen iglassfiber brukes fortsatt som feltlab og proviantlager, men ble også bruktsom bolig under de to første feltsesongene. Foto: Reidar Andersen.

Fem år, første gang Antarktis-som-meren 1989/90 og årlig fra 1991/92har NINA-forskere reist til Antarktisfor å studere den særegne fuglefau-naen i Svarthamaren på DronningMauds land. Her på livets ytterkant,200 km i luftlinje fra åpent hav finnerover 300 000 par av antarktispetrellmat til seg og ungene.Nils Røv, for-sker ved Terrestrisk avdeling, har del-tatt på fire av de fem ekspedisjonenetil Antarktis. Nils har gitt denne rap-porten fra årets tur:

Nok en gang har NINA-biologer(Hans Chr. Pedersen og Nils Røv)vendt tilbake fra en vellykket ekspedi-sjon til Svarthamaren i DronningMaud Land. Denne sesongen gikkingen nordisk ekspedisjon sydover,slik det har vært hvert år siden samar-beidet mellom Finland, Sverige ogNorge kom i stand i 1991. Derforetablerte NINA et samarbeid medUniversitetet i Cape Town i Sør-Afrikaog fikk økonomisk støtte fra den nor-ske Polarkomiteen for å kunne delta i

det Sør-Afrikanske Antarktis-progra-met. Avtalen med Sør-Afrika gikk utpå at to NINA-forskere skulle væremed på et norsk-sørafrikansk forsker-team på fire personer til Svart-hamaren. Vi ble dermed sikret plassombord på deres fartøy og ble fraktetmed helikopter til den norske stasjo-nen Troll med alt utstyr, inklusivt tonye snøskootere med sleder.Samarbeidet rhed Sør-Afrika gikkuten problemer av noe slag, og åpnerfor nye muligheter for framtidigeekspedisjoner.

Siden det norske Antarktis-programet(NARE) startet i 1989 har det i altvært fem turer til Svarthamaren, ogNINA har deltatt på alle. Før den tid,var det en ekspedisjon I 1985, underledelse av professor Svein Haftorn.Det er dermed blitt foretatt hekkebio-logiske registreringer av petreller ogsørjo i Svarthamaren i tilsammen sekssesonger. VI skulle følgelig ha etrimelig godt bilde av hva som er nor-malt. Derfor ble vi ikke lite overrasket


da vi denne gangen oppdaget atbare en fjerdelel av antaddispetrelle-ne hadde egg, i forhold til tidligereår. Nå er riktignok redusert hekkinghos sjøfugl ikke noe ukjent fend-men; vi har gode eksempler fra nor-ske farvatn både hos lunde og topp-skarv. Men noe liknende er ikke tid-ligere blitt rapportert hos antartispe-trell. Etterhvert har vi fått opplys-ninger om hekkesvikt også hosandre sjøfugl i Antarktis dennesesongen, bl.a. adelie- og keiser-pingvin i de australske og franskesektorer av kontinentet. Og i fjor bledet registrert tilsvarende problemerhos krillspisende arter på Syd-Georgia i det sørlige Atlanterhavet.Det tyder på omfattende nærings-mangel i et enormt havområde.Ennå er det for tidlig å spekulerenærmere på de bakenforliggendeårsakene. Det vil trolig bli et viktigtema under de årlige møtene i detverrfaglige organ innen Antarktis-forskningen, bl.a. i Vitenskapskomi-teen for Antarktisforskning (SCAR).Av særlig betydning i denne forbin-delse er overvåkningsprogrammet(CEMP) tilknyttet konvensjonen forvern av marine levende ressurser iAntarktis (CCAMLR). Denne konven-sjonen er forankret i Antarktis-traktaten.11994 deltok represen-tanter for NINA på møter både iSCAR og CEMP.

Det internasjonale forskermiljø ersærlig opptatt av å oppdage langsik-tige effekter av globale klimatiskeendringer (som allerede er doku-mentert i deler av Antarktis) ogbeskatning av krill i Sørishavet. NINAhar tatt initiativ for å etablereSvarthamaren som et fast overvåk-ningsområde i regi av CEMP, noesom vil kreve garantier for en merlangsiktig finansiering enn det somhar vært tilfelle til nå. Dersom detgår i orden vil NINA være "påbanen" i Antarktis også i mange årframover, og vil få en fast posisjon iforskermiljøet tilknyttet de sørligehavområder.

Den norskepolarskuta "PolarQueen" iPingvinbuktautenfor iskantenved DronningMauds Land vedankomst idesember 1993.Foto: Nils Røv.

Snøscooter-transport frem tilSvarthamaren i1993.Foto: Nils Rov.

Festkledd vel-komstkomité vedankomst tilAntarktis i 1993.Foto: Nils Røv.

Unge avAntarktispetrell.Foto: Nils Røv.


Kulturpris tilutgravnings-

kontoretTrondheim

En uvanlig situasjon: To nåværende ogen tidligere ansatt ved

Utgravningskontoret (nå distriktskon-toret) i Trondheim mottar den 21.

desember Trondheims kommunes kul-turpris for 1994. To dager senere mot-

tar "Stiftens" redaktør et innlegg om •tildelningen fra 6,n av prisvinnerne

Sæbjørg W. Noreide, der hun kom-menterer prisutdelingen og hva den

betyr og kan bety i fremtiden forNIKUs engasjement i middelalderbye-

ne. Noen forhold har endret seg fradesember 1994, men jeg har likevelvalgt å gjengi Sæbjørgs innlegg slik

det ble innsendt.

Den populære kulturprisen forTrondheim kommune ble i 1994 deltmellom Trondheim Symfoniorkesterog Riksantikvarens Utgravningskontori Trondheim. Prisen til Utgravnings-kontoret ble gitt for det arbeidet somer utført i byen siden 70-tallet, samtfor måten resultatene av dette arbei-det er presentert på.

For oss som jobber ved Utgravnings-kontoret er dette en svært kjærkom-men og viktig pris. Den forteller oss atarbeidet med middelalder-Trondheimhar vært vellykket; ikke bareforfag-folk, men også for Trondheims befolk-ning. Kunnskap om byens røtter erbetydningsfull for folk flest, og det gisdet til stadighet uttrykk for. Det erikke lenger som på 70-tallet, da vi oftefikk høre at "arkeologene stopperutviklingen", og det var skuddpremiepå Riksantikvaren.

Det er særlig en mann som har ærenfor at Utgravningskontorene eksiste-rer: Øivind Lunde, vår nåværendeRiksantikvar. Vi må derfor gi hammye av æren for prisen, fordi hansstrategiske planlegging åpenbart harvært riktig og viktig.

Når prisen ble utdelt i desember 1994,eksisterte Riksantikvarens Utgravn-ingskontor paradoksalt nok ikke leng-re. De tre representantene som fikkprisen, Erik Jondell, AxelChris

Documents

Kulturpris til Utgravningskontoret i Trondheim...mars. støpeskje en føl-av det /-Qk B•"=k1Z1 Des? C'933 K ng 5r.COI• ,QKFS, DIStf. BULLS vi har endret i for-om organisasjonsstruktu-og