Kommunedelplan oppvekst 2015-2022 - Levanger · 2016-04-20 · relasjonsledelse, gjensidige forventningsavklaringer, økt læringstrykk, mestring og motivasjon for læring. 4) Aktivt

Kommunedelplan oppvekst 2015-2022Levanger kommune

Oppvekstplan (2015-2022) – Vedtatt i kommunestyret 17.12.14Handlingsdel 2016-2019 er revidert i k.sak 79/15 Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019

Innhold

1. FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 32. OPPVEKSTENS BETYDNING 43. MÅLBILDET FOR ÅR 2030 64. MÅL 85. STRATEGIER 96. UTFORDRINGER OG MULIGHETER 107. TEMAPLANER OG UTREDNINGSBEHOV 178. HANDLINGSPLAN 2015-2018 (19-22) 18

8.1 MÅLGRUPPER 188.2 EFFEKTMÅL OG MÅLINDIKATORER 188.3 DRIFTSTILTAK 198.4 INVESTERINGSTILTAK 23

KILDER 24

Levanger kommune - Oppvekstplan (2015-2022) – Vedtatt i kommunestyret 17.12.14. Handlingsdel 2016-2019, revidert i k.sak 79/15 Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019

2

1 Formålet med kommunedelplan oppvekst

Kommunedelplan oppvekst er et redskap for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen i kommunens planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel omsettes til handling. Sammen med øvrige kommunedelplaner inngår Kommunedelplan oppvekst i beslutningsgrunnlaget for økonomiplanen. Det er i økonomiplanen de endelige beslutningene om gjennomføring av kostnadskrevende tiltak tas.

Planen er styrende for kommunens rolle og innsats innen oppvekstområdet. Planen er ikke altomfattende for barn og unges oppvekst i Levanger, men har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene framover.


3

2 Oppvekstens betydning

Kommunens visjon «Livskvalitet og vekst» legger føringer for at Levanger skal være et godt sted å vokse opp og bo i for alle kommunens innbyggere. Grunnholdningen er at alle mennesker er likeverdige og samhandler i et trygt og godt oppvekstmiljø. I dette ligger det at alle har rett til å oppleve et inkluderende oppvekstmiljø preget av respekt for den enkelte. Barn og unge skal oppleve motivasjon, mestring, læring og glede i samspill med andre, og de skal beskyttes mot krenkelser og mobbing. De skal oppleve medansvar, romslighet og toleranse og se seg selv som en del av et større fellesskap. En god barndom gir et godt grunnlag for voksenlivet, men har også en egenverdi i likhet med andre livsfaser, og alle som jobber med barn er bevisste på det.

Det er særlig viktig å legge god innsats i barn og unge, fordi denne delen av livet er grunnlag for hvor langt liv og hva slags liv man vil få som voksen. De første leveårene legger grunnlaget for barnets fysiske, kognitive og emosjonelle utvikling. Hvis foreldre og barn får tidlig veiledning og hjelp, kan man med små ressurser avverge skjevutvikling som kan føre til store konsekvenser for barnet senere i livet, og ressurskrevende tiltak for samfunnet 1. Forebygging og tidlig innsats er slik god samfunnsøkonomi, og derfor er styrking av foreldrerollen sentral i denne planen.

Folkehelsemeldingen påpeker at utvikling i helse er nært knyttet til oppvekstsvilkår og de forholdene vi lever under. Foreldrene er de viktigste personene i barns liv. De kommunale tjenestene innen oppvekst i Levanger, som består av barnehager, skoler, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste, spesialpedagogisk barnehageteam, - skal støtte opp om foreldres, barns og unges mestring av egne liv.

Levanger kommune - Oppvekstplan (2015-2022) – Vedtatt i kommunestyret 17.12.14. Handlingsdel 2016-2019, revidert i k.sak 79/15 Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019 4

Disse kommunale tjenesteområdene samarbeider tett med foreldrene, de andre tjenesteområdene i kommunen og øvrig sivilt samfunn for å gi alle barn en god start på livet. Levanger kommune vil derfor styrke familien, og er opptatt av at familien skal ha gode betingelser for å ta vare på sine barn. Uansett form og sammensetning, er familien den grunnleggende enhet for omsorg, trygghet, mestring og vekst, fellesskap, verdiformidling og sosial læring. Det er også i familien de grunnleggende normer skapes og læres, og dette krever at foreldre og andre omsorgspersoner legger tid og innsats i oppdragerrollen. Det er i familien oppdragelse og forebyggende tiltak primært bør foregå.

Kunnskapssamfunnet, som forutsetter at alle har grunnleggende ferdigheter på en rekke områder, og høy yrkesaktivitet blant foreldre, medfører at utdanning og institusjoner er en stor del av barns liv 2. Barnehagene og skolene i kommunen bygger på et læringssyn der barn og unge er aktive deltakere i egen læring gjennom samhandling med andre. Barn og elever skal møtes på egne premisser, samtidig som opplæringen skal være utfordrende og grensesprengende.

Kommunedelplan oppvekst omfatter primært oppveksttjenestene, men en del av satsingsområdene og tiltakene kan kun realiseres gjennom et tett og godt samarbeid med resten av kommuneorganisasjonen og det sivile samfunnet. Handlingsdelen søkes derfor samordnet med handlingsdelen i de øvrige kommunedelplanene.


3 Målbildet for år 2030

Alle barn og unge i Levanger får en best mulig start på livetBarn og unge er en stor ressurs for samfunnet. Barndommen og ungdomstida har en egenverdi, den er ikke bare en forberedelse til voksenlivet. I 2030 har barn og unge gode vilkår for å vokse og utvikle seg i Levanger. Familien er barn og unges viktigste omsorgsbase. Barn og unge som av ulike årsaker har det vanskelig, får den støtten og hjelpen de trenger av familien og av andre omsorgspersoner der de oppholder seg, enten det er i barnehage/skole, eller i nærmiljøet.

Alle barn og unge opplever at de blir sett, lyttet til og verdsatt. De har venner og voksne som de stoler på og som kan være til stede og hjelpe dem når de trenger det. Barn og unge utfolder seg i lek og aktivitet ut fra sine egne forutsetninger og interesser. De setter pris på seg selv, og kjenner følelsen av undring, glede og mestring. De er motivert til å lære, og kjenner at foreldre, lokalsamfunnet, barnehage og skole heier dem fram, men kjenner også at det stilles krav til dem som de må strekke seg etter.

Kommunen kjennetegnes av inkluderende og helhetlige oppveksttilbud med høy kvalitet, kompetanse og robuste fagmiljø. Oppvekstenhetene har et dynamisk samarbeid med eksterne private og offentlige aktører lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, tilpasset behov og utfordringer. Familier med behov for bistand blir møtt av et koordinert hjelpeapparat som sørger for rett hjelp til rett tid. Sosiale ulikheter er redusert, og barn og unge sine oppvekstsvilkår stimulerer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidslivet, noe som har bidratt til et styrket lokaldemokrati.

Barnehage- og skolestrukturen speiler kommunens mangfold, tydelige verdivalg og hvor det ønskes utvikling og vekst i regionen. Alle bygg og arenaer gis en universell utforming. Kulturskolen er et estetisk ressurssenter som gir opplæring i kulturfag for alle barn og unge. Oppvekstsektoren har en viktig rolle i kommunens tilrettelegging for et inkluderende og utviklingsorientert nærings- og arbeidsliv, som fremstår som attraktivt for unge og kompetente personer. God kvalitet i grunnskolen, samt vektlegging av tidlig innsats og samarbeid mellom grunnskole og videregående skole har bidratt til at flere, både unge og voksne, gjennomfører videregående opplæring. Skolene gir elevene teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter som samfunnet har behov for i et mangfoldig yrkesliv. Ungdommene har høy bevissthet om samfunnets framtidige behov for arbeidskraft og kompetanse. Sosialt entreprenørskap, hospitering, traineeordninger og arbeidspraksis benyttes aktivt som virkemidler for utdanning og rekruttering, i samhandling mellom skole og næringsliv.


Det er lagt til rette for en aktiv befolkning gjennom et godt utviklet gang- og sykkelveinett, og det samhandles om anlegg og infrastruktur på tvers av sektorer. Anleggene er tilgjengelige for alle aldersgrupper og funksjonsnivå og de fremmer inkludering, deltakelse, læring og utvikling for alle. Barnehager, skoler, kulturarenaer og fritidssentra er samlingspunkter for frivillige lag og organisasjoners aktiviteter. Sosiale nettverk tar ansvar for sine omgivelser, og preges av samhandling mellom ulike aktører og sterke relasjoner på tvers av generasjonene.


7

4 Mål – Oppvekst:

• Alle barn får en best mulig start på

livet

• Levanger er en god kommune å vokse

opp i, der alle barn og unge føler seg

som en verdsatt del av fellesskapet

• Alle barn og unge opplever trygghet,

mestrer hverdagen, og får flere aktive

leveår med god helse og trivsel

• Alle barn og unge opplever

motivasjon, mestring, læring og glede

i samspill med andre

• Alle barn og unge har mulighet til å

skape, utøve og oppleve kultur

• Alle barn og unge opplever og bidrar

til at Levanger blir en utviklingskraft i

en bærekraftig og robust del av Midt-

Norge.


5 Strategier

1) Forebyggende, tidlig og tverrfaglig innsats Primærforebygging handler om å skape gode forutsetninger for utvikling og vekst for alle (universelt nivå). Tidlig innsats (sekundær- og tertiærforebygging) forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv og tidlig inngripen når problemer oppstår, med mål å stoppe skjevutvikling styrke barnets muligheter innenfor utvikling og læring. Forebyggingsbegrepet skal kobles sterkere til mestringsbegrepet i utvikling av tjenestetilbudet. Det betyr at vi skal legge større vekt på menneskers iboende ønske og behov for selv å mestre egne liv og utfordringer. Målet er å gi hjelp når man møter utfordringer slik at kontroll over eget liv gjenvinnes. Det er nødvendig å vri ressurser til yngre aldersgrupper.

2) Mobilisere og engasjere frivilligheten Det er nødvendig å mobilisere og engasjere frivilligheten og lokalsamfunnet i å utvikle trygge og gode oppvekstmiljø.

3) Forbedre læringsresultatet i skolen Vi skal øke elevenes læringsutbytte ved å utvikle praktisk, variert og faglig utfordrende undervisning, gjennom relasjonsledelse, gjensidige forventningsavklaringer, økt læringstrykk, mestring og motivasjon for læring.

4) Aktivt og likeverdig foreldresamarbeidVi legger følgende i «Aktivt og likeverdig foreldresamarbeid»: Familien er den grunnleggende enhet for omsorg, trygghet, mestring, vekst, fellesskap, verdiformidling og sosial læring. Dette skal vi legge til grunn i utvikling av våre tjenester for barn og familie. Barnets nærmeste omsorgspersoner skal settes i sentrum for ivaretakelse av egne og andres barn.

5) Systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid Vi skal utvikle samhandling på tvers av faggrupper og med lokalsamfunnet og utvikle et tettere samarbeid med HiNT og andre relevante forskningsmiljø.


6 Utfordringer og muligheter

Her presenteres det som vurderes som de mest sentrale utfordringene for oppvekst i Levanger, sortert etter overordnede utfordringsbeskrivelser i kommunens planstrategi3. De viktigste utfordringene for oppvekst i Levanger presenteres som trusler eller muligheter; hvor skoen trykker aller mest, og hvor vi har identifisert uforløste potensialer. Utfordringene påvirker hverandre, og er til dels overlappende. Forhold der Levanger skiller seg ut fra generelle samfunnstrender, blir bemerket.

= Uforløste potensialer vurdert som muligheter

= Utfordringer vurdert som trusler

6.1 Demografisk utvikling

Levanger er en vekstkommune. Økning i folketall er mindre enn gjennomsnitt for landet. Utviklingen viser små variasjoner i barne- og elevtall over år, men det forventes i snitt en liten vekst i antall barn til tross for en marginal nedgang i andel barn. Utviklingen varierer mellom skolekretser.

Kommunestyrets vedtak om sammenslåing av enheter gir muligheter for å renovere og bygge nye skole- og

barnehager tilpasset endring i bosettingsmønster.

Tjenestekvalitet på oppvekstfeltet og mulighet til å ivareta ulike lovkrav og rettigheter trues av økonomisk press og økt

aktivitet på helse og omsorgsfeltet når statlige rammeoverføringer ikke øker tilsvarende.


6.2 Utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger

Utdanningsnivået blant Levangers befolkning i alderen 30-39 år er i gjennomsnitt høyere enn i landet for øvrig 4.

Det er en høyere andel ungdommer som trives og færre som mobbes i 10. klasse i Levanger enn landet for øvrig. Frafallet i

videregående skole er også lavere i Levanger enn i landet som helhet4, noe som skaper et godt grunnlag for videreutvikling av

oppvekst- og læringsmiljø.

Det er et potensial for å utvikle tettere samarbeid mellom kulturskolen, et mangfold frivillighet og organisasjoner, barnehager og

skoler.

Implementeringen av forskningsbaserte program som f.eks. “De Utrolige Årene” i barnehage og skole kan bidra til å styrke

mestring og nødvendig sosial kompetanse5, og det er et stort potensial for å videreutvikle satsingen.

Det er et stort potensial for å videreutvikle prinsippet om tilpasset læring innenfor fellesskapet, gjennom mer praktiske og

varierte metoder 6,7, og håndtere problemer på et lavest mulig nivå – nærmest mulig barnet, familien og nærmiljøet.

Trekk i samfunnet griper inn i barns liv, kalt «den moderne barndommen». Samfunnet kjennetegnes av institusjonalisering,

stramme tidsskjema og liten tid til samtale. Teknologi og kommersialisering skaper forventninger om riktig oppdragelse og

oppvekst og «krever» at barn blir fort «voksne» 8.

Negativ atferd og holdninger smitter mellom voksne, barn og mellom voksne og barn. Dette kan føre til mobbing, krenkelser og

risikoatferd .

Teoretisering av skolen skjer på bekostning av praktisk og estetisk læring og dannelse6

En prestasjonsorientert kultur og opplevelse av krav om å være «vellykket» på alle livsområder truer barn og unges helse og

livskvalitet9.

Henvisninger til PPT, barnevern og andre hjelpe- og støttetjenester har økt markant det siste tiåret. Levanger ligger over

landssnitt for andel barn og andel timer i skolen med spesialundervisning, og innsats settes inn alt for sent10. Det er store

kjønnsforskjeller i utfordringsbildet, og skolen synes å være bedre tilpasset jenter enn gutter11.

Elever i Levanger skårer lavere enn landssnittet i nasjonale prøver på 5. trinn og ligger på landssnittet i eksamen i norsk og under

landssnittet i matematikk10.


6.3 Folkehelse God folkehelse handler om hvordan innbyggerne mestrer livet. De største folkehelseutfordringene i dag er skapt av samfunnet, og må dermed også løses av samfunnet. Grunnlaget for god helse legges før fødsel og er i utvikling gjennom hele livsløpet. Folkehelsa i Levanger er generelt god, og på mange områder er den bedre enn gjennomsnitt for fylket og resten av landet4,12 . Sosiale ulikheter i helse og trivsel, kroniske sykdommer, levevanerelaterte sykdommer og plager og psykiske lidelser dominerer folkehelseutfordringene – også i Levanger. Stadig flere livsområder klassifiseres som sykdom og avvik, noe som legger press på kommunale tjenester.

Sammenlignet med andre kommuner i Nord-Trøndelag har en relativt høy andel av Levangers voksne befolkning sunne levevaner12, .

Dette kan virke kulturskapende og gi positive ringvirkninger for barn og unge

Det er et potensial i å nytte frivillig sektor i Levanger sin vilje og evne til å skape aktivitet, sosiale fellesskap og møteplasser.

Det er et potensial i å styrke familiens evne til å ta vare på sine barn og deres utvikling.

Det er et potensial til å utvikle gang og sykkelveinettet bedre for å øke mulighetene for aktiv transport

Andel unge uføre og andel arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne i Levanger er høyere enn landsgjennomsnittet, og en relativt høy

andel i aldersgruppen under 25 år gir særlig grunn til bekymring 4, 11.

Til tross for lavere mobbeandel blant elever i Levanger sammenlignet med landssnitt, er mobbing et stor utfordring. Det er klare

sammenhenger mellom det å bli mobbet og symptomer på dårlig psykisk og fysisk helse. Personer som både mobber andre og selv

blir mobbet, er en særlig utsatt gruppe 6

Mange barn og unge sliter med psykiske plager og atferdsvansker. Andelen med ulike psykiske helseplager blant jentene har økt de

siste årene. Vi har høyere andel enn landssnittet, men for gutter har utviklingen vært nokså stabil9,12.

I likhet med resten av landet, har det vært en urovekkende vekst i antall barn og unge med overvekt og fedme de siste tiårene 13,14

Oppvekstsektorens kompetanse om forhold som påvirker helse, livskvalitet og sosial ulikhet er til dels mangelfull.

Det er klare sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og elevenes motivasjon, læringsresultater, og frafall i opplæringen6.

Mye tyder på at skolen bidrar til å forsterke fremfor å utjevne sosiale forskjeller , og det er grunn til å anta at dette også gjelder

for Levanger 17,18.

6.4 Økte sosiale forskjellerStore sosiale forskjeller er problematisk med tanke på menneskerettigheter og verdighet, folkehelse, samfunnssikkerhet og samfunnsøkonomi. Utenforskap og marginalisering av barn, unge og deres familier er et økende samfunnsproblem 15,16


Økt bevisstgjøring kan bidra til myndiggjøring av innbyggerne.

Øke ansattes kunnskap om lovverket og sikre at det jobbes åpent og dialogbasert slik at brukerne kjenner seg ivaretatt.

Individualisering og selvutviklingsideologien kan virke svekkende på samhold, sosiale fellesskap og sosialt ansvar.

Ansatte i oppveksttjenestene erfarer at mange foreldre har urealistiske forventninger til hva det offentlige skal løse av

oppgaver versus familiens ansvar for barn og unges oppdragelse og dannelse, samtidig som tjenestenes fokus på fag og

rettigheter kan forsterke effekten.

En stadig større andel av kommunale ressurser brukes på dokumentasjon.

6.5 Individualisering og rettighetssamfunn Mange tjenester i samfunnet er rettighetsbasert og kommunal innsats reguleres av dette.

Barn og voksne fra hele verden bringer med seg muligheter og ressurser til Levanger som kan nyttes bedre i arbeid med

inkludering, toleranse og kulturell forståelse i barnehage, skole og fritid.

Manglende kunnskap og kompetanse om ulike kulturer samt språklige og kulturelle barrierer og rasistiske holdninger virker

hemmende for integrering og inkludering.

Globalisering øker trusselen for smittsomme sykdommer.

6.6 GlobaliseringMegatrender og populærkultur utfordrer barn og unges verdier og syn på seg selv. Som følge av globaliseringen øker flyktningestrømmene og innvandringen, og Levanger er også en mottakskommune som bosetter mange flyktninger. 6,5% av Levangers befolkning har innvandringsbakgrunn19.

Ny teknologi gir muligheter i opplæring og oppvekstvilkår.

Ulikhet i tilgang til og kunnskap om bruk av teknologi kan forsterke mekanismer som fører til utenforskap.

Uhensiktsmessig bruk av digitale medier både blant barn og elever, foreldre og ansatte.

6.7 Bruk av teknologi Rask teknologisk utvikling og nye teknologiske verktøy utfordrer holdninger, kompetanse og verdier.


Lokalsamfunnet har potensial for bedre inkludering i fellesskap og samfunnsliv. Gode relasjoner til trygge

voksenpersoner er den viktigste enkeltfaktoren som bidrar til god helse og gode liv for barn og unge i et

livsløpsperspektiv, og reduserer sannsynlighet for risikoatferd som kan true samfunnssikkerheten 20,21 .

Oppvekstsektorens kompetanse om og prioritering av samfunnssikkerhet er mangelfull.

6.8 Samfunnssikkerhet

Kriminalitet, radikalisering, terror og klimaendringer er sentrale faktorer som utfordrer samfunnssikkerheten og barn og unges oppvekstmiljø.

Levanger har et mangfold av landskapstyper (sjø, skog, fjell, kulturlandskap, bygd og by) som kan utnyttes bedre for å

stimulere barn og unges lek, mestring og læring.

Lekeområder kan trues av utbygging av næring, boliger og infrastruktur. Transportstrekninger til enkelte skoler,

barnehager og fritidsarenaer er en trussel for barn og unges trafikksikkerhet og muligheter til aktiv transport.

6.9 Arealdisponering

Det fysiske miljøet som omgir oss, enten det er naturskapt eller menneskeskapt, har stor påvirkning på helse, trivsel, og innovasjonsevne20.

Levanger har full barnehagedekning med kontinuerlig opptak når det er ledige plasser, noe som kan virke attraktivt for

tilflytting 21.

Attraktivitet og bolyst trues av negativt omdømme knyttet til læringsresultater, høy andel spesialundervisning i skolen og

rusproblematikk i enkelte ungdomsmiljø.

6.10 Attraktivitet og bolyst

Et godt oppvekstmiljø, inkludert skoler og barnehager, er viktig for attraktivitet og valg av bosted.


Levanger har et mangfold av ressurser i kommunal organisasjon, i omgivelsene, med uforløst potensial for tettere og

bedre samhandling.

Ulik problemforståelse, ulike mål og faglig fokus, skaper barrierer for helhet og samhandling. De kommunale tjenestene kan bli

bedre til å ta et helhetlig syn på barnet, familien og omgivelsene. Foreldre og ansatte erfarer at rutiner for overganger som skal

skape helhet og sammenheng ikke alltid følges opp i praksis.

Tiltak settes inn for sent hos barn og unge med risiko for skjevutvikling, og ressursene bindes opp i selektive og indikerte tiltak

på bekostning av primærforebygging11.

6.11 Helhet og samhandling

Barn og unge er et felles ansvar for foreldre og familie, lokalsamfunn og kommunen som tjenesteyter, - og oppvekstsektorens tjenester må ses i sammenheng med innsats fra øvrige sektorer og eksterne omgivelser.

Levanger kommune besitter bred og spesialisert kompetanse på ulike felt, som kan styrke kompetanseheving i og på tvers av fag

og sektorer. Identifisering av kommunens utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst gir et godt grunnlag for strategisk

kompetanseutvikling.

Det er et potensial for bedre kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom ansatte om har høy formal og realkompetanse.

Det har blitt mer utfordrende å rekruttere ledere i barnehage, skole og personell i hjelpetjenestene de siste årene.

6.12 Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering

Dagens samfunn kan beskrives som et kunnskapssamfunn, der krav til innhold i og kvalitet på tjenesteleveranser stadig øker22.


Tidlig innsats og implementering av kunnskapsbaserte program kan bidra til å redusere framtidige tjenestebehov og

dermed redusere kommunale utgifter23, 14

Det er et stort potensial for mer og bedre samhandling mellom skoler, barnehager og relevante samarbeidsaktører i

offentlig, privat og frivillig sektor, noe som kan bidra til bedre ressursutnyttelse.

Varierende barnekull og lav kommunal markedsandel for barnehager gjør det utfordrende å regulere driftsvilkår og volum

på barnehagene.

Forebyggende og ikke lovpålagte tjenester som kan gi store økonomiske besparelser på sikt reduseres på bekostning av

lovpålagte oppgaver.

En usikker økonomisk framtid øker sjansene for kortsiktige og sektoriserte løsninger, noe som hemmer helhet og strategisk

utvikling.

6.13 Økonomisk usikker framtid

Økonomisk usikkerhet for kommunesektoren utfordrer måten eksisterende ressurser forvaltes på, og legger press på prioritering i og på tvers av sektorer.


16

Det er behov for å revidere følgende planer:

• Ruspolitisk handlingsplan• Plan for psykisk helsearbeid• Boligsosial handlingsplan• Plan for frivillighetspolitikken

Det er behov for tverrsektorielle temaplaner og utredninger hvor oppvekst er en av aktørene:

• Ung i Levanger (en temaplan om framtidig ungdomssatsing)• Temaplan for forebygging og tidlig innsats - tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling knyttet

til barn og unges oppvekst/helse.• Skolebibliotekplan i et samarbeid mellom kulturenheten (folkebiblioteket) og skole.• Temaplan om minoritetsspråklige.• Temaplan om bekjempelse av fattigdom i barnefamilier.• By- og stedsutvikling.• Temaplan for anlegg for lek, idrett og aktivitet. (Er under utarbeidelse.)• Temaplan for boligsosialt arbeid, psykisk helse og ruspolitikk.• Temaplan for bibliotek.

7. Temaplaner og utredningsbehovNye temaplaner inngår i grunnlaget for revidering av Planstrategiens del 3 Planbehov.


8. Handlingsplan 2015-2018 (19-22) Effektmål og målindikatorer

Effektmål er kvalitative og kvantitative mål for hva som ønskes oppnådd for innbyggere og lokalsamfunn med den innsatsen som legges inn ihandlingsplanen. Målindikatorer er kvalitative og kvantitative verdier og parametere som med utgangspunkt i effektmålene, indikerer om utviklingen går retning av målene.

Effektmål og målindikatorer inngår i vurderingsgrunnlaget i årsrapporten, og henger sammen med målsettinger og indikatorer beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel 2015-2013. Målindikatorene som er vist under legges til grunn for resultatvurderingen i årsrapporten. Effekt - og resultatvurderingen skjer i lys av samfunnsmålene og skal gi pekepinn på om utviklingen går i retning av disse. Der det er mulig skal resultatvurderingen skje ut fra en fordeling på geografi, alder, kjønn og sosial status. Resultater vurderes ut fra målsettinger om at situasjonen skal forbedres for alle og at ulikhet skal reduseres.


• Gjennomføring videregående skole: Fylkesdata• Kvalitet i foreldresamarbeidet: Lokale brukerundersøkelser – svar fra foreldre• Innbyggernes vurdering av barnehage- og grunnskoletilbudet i kommunen: Borgerundersøkelsen.• Læringsresultat i skole: Standpunkt- og eksamenskarakterer.• Andel elever på laveste nivå: Nasjonale kartlegginger og prøver.• Andel elever som trives på skolen: UngData og Elevundersøkelsen• Andel elever som blir mobbet: UngData og Elevundersøkelsen • Andel elever som skulker: UngData• Andel barn og unge med vedtak om spesialundervisning: GSI• Andel barn og unge som trives i sitt lokalmiljø (UngData)• Andel barn og unge som er så fysisk aktiv at de blir andpusten eller svett minst tre ganger i uka: UngHUNT, UngData. • Fysisk aktive i minimum 60 minutter pr. dag i skoletid: Rapportering fra skoler.• Andel barn og unge med overvekt og fedme: Ung-HUNT 4• Antall anmeldte tilfeller av ungdomskriminalitet, familievold og sedelighetssaker: Politistatistikk • Deltakelse i idretts- og kulturtilbud i frivillig, privat eller offentlig regi: Sykkeltelling og selvrapportert fysisk aktivitet (HUNT4/UngData),

Kulturindeksen.• Deltakelse på Ungdomshusets aktiviteter: Kvalitativ vurdering av ansatte ved ungdomshuset, UngData.• Registrerte partnerskap mellom frivillig og offentlig sektor: Rapportering fra enheter i organisasjonen.• Forbedret samarbeid med frivilligheten om universelle og selekterte tiltak: Kvalitativ vurdering. • Størrelsen på aktivitet i den frivillige kultursektoren: Kulturindeksen.• Andel ungdom og unge voksne med langtids arbeidsledighet (Nav)• Andel unge uføre (Nav) • Husholdninger med vedvarende fattigdom/langtids sosialhjelpsmottakere (SSB/Nav)• Andel unge som opplever at familien har dårlig økonomi: Ungdata• Andel med fortrolig venn/nettverk som kan hjelpe ved problemer: HUNT4 og UngData• Selvrapportert helse og livskvalitet: HUNT4 og UngData• Leveår med god helse: HUNT4

8.3 Driftstiltak


19

Strategier i

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak

Beskrivelser i lenket dokument.

Kostnadmill. kr.

Finansiering av

helårsvirkningmill. kr.

Sikr

e et

bæ

rekr

afti

g

sam

fun

n

Pri

ori

tere

en

go

d

star

t o

g m

estr

ing

hel

e liv

et

Skap

e ra

use

og

rob

ust

e liv

smilj

øer

20

16

La

gt

i ra

mm

a

20

17

20

18

20

19

Om

still

ing

dri

ft

Ekst

ern

fin

ansi

erin

g

Økt

bu

dsj

ettr

amm

e

Strategi 1: Forebyggende, tidlig og tverrfaglig innsats

Moderasjonsordninger barnehager 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7

Refusjon til vertskommuner vedr. spesialundervisning for barn i fosterheim 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0

Styrking av ordinær opplæring gjennom kompetanseutvikling, bevisstgjøring

av lærere. X X X X X

Realisere Familiens hus. X X X X X

Forebyggende arbeid, styrke skolehelsetjenesten 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4

Etablere 100 % stilling kommunepsykolog barn og unge 0,0 0,9 0,9 0,9 0,6 03

Etablere miljøteam ved de største skolene X X X X X X

Barnevernvakt 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5

Ungdomskontakter, SLT-arbeid 0,6 0,6 0,6 0,6 0,4 0,2

Styrke PPT med en stilling for veiledning av og for tilpasset opplæring i

skolen.0,35 0,35 0,35 0,35 0,35

Kunnskapsutvikling for ansatte i barnehage og foreldre om fysisk aktivitet og

kosthold. X X X X X

Beskrivelser av tiltak 2016-2019.docx


Strategier i

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak


Kostnadmill. kr.

Finansiering av


Sikr

e et

bæ

rekr

afti

g

sam

fun

n

Pri

ori

tere

en

go

d s

tart

og

mes

trin

g h

ele

livet

Skap

e ra

use

og

rob

ust

e liv

smilj

øer

20

16

La

gt

i ra

mm

a

20

17

20

18

20

19

Om

still

ing

dri

ft

Ekst

ern

fin

ansi

erin

g

Økt

bu

dsj

ettr

amm

e

Gjennomføring av ulike løsninger for å nå målet om 60 minutters fysisk

aktivitet i løpet av skoledagen.X X X X X

Utvikle kunnskap og bevissthet hos ansatte om hvordan de bidrar til å

redusere sosial ulikhet.X X X X

Implementere og evaluere program for klasseledelse, læringsmiljø og sosial

kompetanse.X X X X

Fysioterapistilling Barn og familie 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3

Etablere og prøve ut beredskapsteam mot mobbing som ledd i kommunens

styringshjul mot mobbing.X X X

Miljøarbeider i heimen – Barn og familie – ikke funnet rom for i Økonomiplan

2016-2019X X X X X X

Foreldrerådgivning (PMTO) – 100 % stilling - ikke funnet rom for i

Økonomiplan 2016-2019X X X X

Strategi 2: Mobilisere og engasjere frivilligheten

Ta i bruk voksne rollemodeller fra sivilsamfunnet, ved å etablere

vennefamilier, nettverksmøter, familiegrupper.X X X X

Etablere Home-Start i samarbeid med frivilligheten. X X X X



Strategier i

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak


Kostnadmill. kr.

Finansiering av


Sikr

e et

bæ

rekr

afti

g

sam

fun

n

Pri

ori

tere

en

go

d

star

t o

g m

estr

ing

hel

e liv

et

Skap

e ra

use

og

rob

ust

e liv

smilj

øer

20

16

La

gt

i ra

mm

a

20

17

2018

20

19

Om

still

ing

dri

ft

Ekst

ern

fin

ansi

erin

g

Økt

bu

dsj

ettr

amm

e

Prøve ut samarbeid med frivillige om leksehjelp, knyttet opp mot

ungdomsskolene.X X X X

Strategi 3: Forbedre læringsresultatet i skolen

Ny naturfagstime mellomtrinn 0,45 0,9 0,9 0,9 0,9

Forventningsavklaring mellom elever, foresatte og skole: Hvordan kan vi

sammen skape økt læringsutbytte og læringstrykkX X X X

Oppslutning og prioritering av «Den kulturelle skolesekken» for viktigheten

av kulturelt mangfold.X X X X X

Etablere en «kulturell barnehagesekk» for å fremme dannelse og kulturelt

mangfold. Tilbud for alle skolestarterne i barnehagene.X X X X X

Legge til rette for bedre tilpasset opplæring ved å legge økt vekt på styrking

av praktiske ferdigheter i alle fag. Tiltak skal synliggjøres i lokale læreplaner.X X X X

Utvikle barns og unges regneferdigheter gjennom vektlegging av regning

som grunnleggende ferdighet i alle fag (Ungdomstrinn i utvikling).X X X X

Utvikle tilbud til elever som trenger større utfordringer og raskere

progresjon for å være motivert for skolen.X X X X


22

Strategier i

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak


Kostnadmill. kr.

Finansiering av


Sikr

e et

bæ

rekr

afti

g

sam

fun

n

Pri

ori

tere

en

go

d

star

t o

g m

estr

ing

hel

e liv

et

Skap

e ra

use

og

rob

ust

e liv

smilj

øer

20

16

Lag

t i r

am

ma

20

17

20

18

20

19

Om

still

ing

dri

ft

Ekst

ern

fin

ansi

erin

g

Økt

bu

dsj

ettr

amm

e

Strategi 4: Aktivt og likeverdig foreldresamarbeid

Etablere faste møter mellom «FAU-barnehage Levanger», administrasjonen og

driftskomiteen.X X X X X

Etablere familiegrupper i barnehagene, utprøving i 2 barnehager i 2015-16. Vurderes å

opprette i alle barnehagene i planperioden.X X X X X

Utvikle tiltaket «Aktiv transport – skolevei» i samarbeid med foreldrene X X X

Strategi 5: Systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid

Delta i program for kommunen som barnehagemyndighet og skoleeier i regi av

Oppvekstprogrammet.X X X

Styrking lærerkompetanse i bl. a matematikk, engelsk og norsk i tråd med nasjonale

føringer, og gjennom samarbeid.X X X X X X

Samarbeidsprosjekt mellom PPT og skolene: Økt systemrettet arbeid i skolene for å

redusere behovet for spesialundervisning.0,4 0,4 0,4

Utvikle bedre vurderingspraksis gjennom nettverksarbeid mellom skolene. X X X

Styrke skoleledernes kompetanse gjennom KS-utviklingsprogrammet «Den gode

skoleleder».X X X X X

Strukturendring skole: Flytting av u-trinn på Ytterøy skole til Levanger ungdomsskole -0,5 -1,0 -1,0 -1,0


8.4 Investeringstiltak


23

Strategier i

Kommuneplanens

samfunnsdelTiltak


Kostnad (mill. kr.) Finansiering (mill. kr.)

Sikr

e et

bæ

rekr

afti

g

sam

fun

n

Pri

ori

tere

en

go

d

star

t o

g m

estr

ing

hel

e liv

et

Skap

e ra

use

og

rob

ust

e liv

smilj

øer

2016 2017 2018 2019

Kostn

2016

-2019

Tilsk/

salgFond Moms Lån

Nesset barneskole 49,0 49,0 9,8 39,2

Ytterøy skole 8,0 10,0 18,0 3,6 14,4

Utvikling av uteområder skoler og barnehager 1,5 1,5 1,0 1,0 5,0 1,0 4,0

Uteområde Nesset 10,0 10,0 1,0 2,0 7,0

Uteområdet Ytterøy 0,5 4,0 4,5 0,9 3,6

Datateknologi i skole og barnehage 3,0 1,5 1,5 1,5 7,5 1,5 6,0

Åsen barnehage 1,0 10,0 10,0 21,0 4,2 16,8

Ytterøy barnehage 3,0 9,0 12,0 2,4 9,6

Skogn barnehage 7,0 15,0 22,0 4,4 17,6

http://www.levanger.kommune.no/global/dokumenter/budsjett_2016/budsjett_2016_beskrivelser_tiltak.pdf

Kilder

Nasjonale føringer

Barnehageloven

Barnevernloven

Folkehelseloven

Forvaltningsloven

Helse og omsorgstjenesteloven

Offentlighetsloven

Opplæringsloven

Plan- og bygningsloven

St.meld. nr. 30 (2003 – 04) Kultur for læring

St.meld. nr. 16 (2006 – 07) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.

St.meld. nr. 31 (2007 – 08) Kvalitet i skolen

St. meld. nr. 41 (2008 – 09) Kvalitet i barnehagen

St. meld. nr. 44 (2008 - 09) Utdanningslinja

St. meld. nr. 19 (2009 – 10) Tid til læring

St. meld. nr. 18 (2010 – 11) Læring og fellesskap

St.meld. nr. 22 (2010 – 11) Motivasjon – Mestring - Muligheter

Meld. St. nr. 20 (2012 – 13) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen

Meld. St. 24 (2012 - 13) Framtidens barnehage

Meld. St. 29 (2012 – 13) Morgendagens omsorg

Meld. St. 34 (2012 – 13) Folkehelsemeldingen

Regionale føringer

Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag

Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011 - 14


24

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehage

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-.html?id=441395

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20110624-029.html&emne=lov*%20%2b%20om*%20%2b%20folkehelsearbeid*&&

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19670210-000.html&emne=FORVALTNINGSLOV*&&


http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20060519-016.html&emne=OFFENTLEGLOV*&&

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19980717-061.html&emne=grunnskole*&&

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20080627-071.html&emne=BYGNINGSLOV*&&

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433












http://oppvekstprogrammet.no/

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0CB0QFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.ntfk.no%2FArbeidsomrader%2Ffolkehelse%2FDocuments%2FStrategi%2520for%2520folkehelsearbeidet%2520i%2520Nord-Tr%25C3%25B8ndelag%25202011-2014%2520-%2520v.%25202011.02.03_KK.pdf&ei=KOgrVNGeGIvMyAP_8oCwDg&usg=AFQjCNGI7uUvvcfYk1emVBbwMNal4MWUAg&sig2=Cikk6mbP_w7x2D3IWUKheA&bvm=bv.76477589,d.bGQ

Kommunale plan- og styringsdokumenter

Kunnskapsgrunnlaget

Planstrategi 2013-2016

Kommuneplanens samfunnsdel 2008 – 2020

Økonomiplan 2014 – 2017

Kommunedelplaner

Oppvekst mot år 2020

Næring, landbruk og naturforvaltning 2008-2020

Temaplaner

Lokal plan for satsingsområder for barnehagene – Levanger kommune 2011 - 14

Skolebruksplan 2010 – 14

IKT i barnehagen – Levanger og Verdal - 2010

Felles IKT-plan for grunnskolen i Levanger og Verdal 2011 – 14

Fysisk aktivitet i skolene i Levanger 2013

Hovedplan veg og trafikk – bind II - Trafikksikkerhetsplan 2012 - 15

Idrettspolitisk plan 2010 - 2025

Klima- og energiplan 2009

Ruspolitisk handlingsplan 2006 - 08

Strategisk kulturplan 2005 - 10

Frivillighetspolitikk 2012 - 16

Pleie- og omsorgsplan 2008 - 25

Smittevernplan 2013

Plan for kommunalt krisearbeid

Plan for psykisk helsearbeid


25

http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/planstrategi.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/kommuneplan_samfunn.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Kommunedelplaner/

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/kommunedelplan_oppvekst.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/kommunedelplan_nln_strategisk_del.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Temaplaner/

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/barnehage_lokale_satsingsomrader_2011_2014.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/skolebruksplan.pdf

http://levanger.kommune.no/Global/dokumenter/barnehage/ikt_plan_barnehage.pdf

http://levanger.kommune.no/Global/dokumenter/skole/skole_fysisk_aktivitet.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/trafikksikkerhetsplan.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/idrettspolitisk_plan.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/klima_energiplan.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/rusplan.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/strategisk_kulturplan.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/frivillighetspolitikk_plan.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/po_plan.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/smittevernplan.pdf

1. St.meld. nr. 16 (2006 – 07) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.

2. I. B. Rudi, Barndom før og nå, http://ndla.no/nb/node/1475, lastet ned 1.8.14

3. Planstrategi 2013-2016

4. Folkehelseinstituttet, Folkehelseprofil for Levanger, Lastet ned fra:

http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/Befolkningsdata/Folkehelse/Folkehelseprofiler/, 2014.

5. C. Webster-Stratton og T. Bywater, Better: Evidence-based Education, 6(2), 2014, s 16-17.

6. St.meld. nr. 22 (2010 – 11) Motivasjon – Mestring – Muligheter

7. St. meld. nr. 18 (2010 – 11) Læring og fellesskap

8. G. Imsen, Trekk ved den moderne barndommen, https://oppvekst.wikispaces.com/Trekk+ved+den+moderne+barndommen, 2012, Lastet ned

01.10.14

9. NOVA, Ungdata, Nasjonale resultater 2013, NOVA Rapport 10/14, Oslo: NOVA, 2014.

10. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler - Levanger kommune 2013

11. Kunnskapsgrunnlaget

12. HUNT - kommunehelsedata. Lastet ned fra: http://www.ntnu.no/hunt/kommunedata

13. S. Krokstad, S.M. Knudtsen (red). Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. HUNT Forskningssenter: 2011.

14. Meld. St. 34 (2012 – 13) Folkehelsemeldingen

15. I. Rasmussen, V.A. Dyb, N. Heldal og S. Strøm, Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginasliering blant ungdom, Vista analyse rapport 2011:7,

2010.

16. E. Dahl, H. Bergsli og K.A. Van der Wel, Sosial ulikhet i helse. En norsk kunnskapsoversikt, Hovedrapport, Fakultet for samfunnsfag/Sosialforsk,

Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014.

17. Kommunenes Sentralforbund, Den gode skoleeier. Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater, 2013,

Programhefte lastet ned fra: http://www.ks.no/dgs Lastet ned 20.08.14.

18. K. Gustavsen, Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. TF-rapport nr 283, 2011.

19. Statistisk Sentral Byrå, Register av personer med innvandrerbakgrunn, 2013.

20. Marmot et al. (2010): Fair Society, Healthy Lives. The Marmot Review. Independent review, ordered by the Department of Health, England.

University College of London

21. Werner, E. E. (1993): Risk, resilience and recovery: Perspectives from the Kauai Longitudinal Study. Development and Psychopatology,

5(1993),503-515.

22. C. Landry, The Creative City: A Toolkit for Urban Innovators, 2nd edn, London, Taylor & Francis Ltd, 2012.

23. K. Vareide, L.U. Kobro og H.N Storm, På spor etter programteori om attraktivitet, TF-notat nr 10/2013, 2013.

24. Kommunal og moderniseringsdepartementet, Kommuneproposisjon 2015, 2014, Lastet ned fra:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/regpubl/prop/2013-2014/Prop-95-S-20132014.html?id=759298

25. E.F. Major , O.S. Dalgard, K.S. Mathisen, E. Nord, S. Ose, M. Rognerud og L.E. Aarø, Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og

forebyggende tiltak og anbefalinger, Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:1.

Andre kilder


26


http://ndla.no/nb/node/1475

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/planstrategi.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/Befolkningsdata/Folkehelse/Folkehelseprofiler/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251


http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251


https://oppvekst.wikispaces.com/Trekk+ved+den+moderne+barndommen

http://levanger.kommune.no/PageFiles/374335/17_1.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/

http://www.ntnu.no/hunt/kommunedata

http://www.ks.no/dgs Lastet ned 20.08.14

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/regpubl/prop/2013-2014/Prop-95-S-20132014.html?id=759298


27

I Levanger opplever alle barn og unge motivasjon, mestring, læring og glede i samspill med andre!