32 Lørdag 10. november 2012 33Lørdag 10. november 2012

Tekst og foto: Anne Marie Aarøen Vangsnes

Mens krise-rammede sør-europeere strømmer til Norge, har Grimstad- familien Gusdal kjøpt eget hotell og flyttet til Italia.

Kjøpte hotell i Italia

Ciao Tino! Ingrid Gusdal hil-ser på en eldre italiener som seg hør og bør med et kyss på hvert kinn. Den gamle hotelleieren er inn-om for å hilse på og får se

den nyoppussede gårdsplassen som kostes og pyntes. Åpningen av AgriHo-tel Roero skal nemlig markeres med en heidundrende nabofest.

– Vi har tapt hjertet vårt fullstendig til Italia, sier Ingrid og Reidar Gusdal samstemt. Det er et halvt år siden de flyttet hit til landsbyen Montà en time sør for storbyen Torino. En landsby som allerede er blitt hjemme. For barna Marcus (11), Rebecca (9) og Cathrine Gusdal (5) som for lengst begynt i skole og barnehage, har hjemlengselen vært større. For det er jo noe annet å bo her enn å være her på ferie.

– Vi må bruke dette første året til å skape en hverdag både for oss og un-gene. Det tar tid å komme inn i rytme, sier Ingrid.

Familien på fem har innkvartert seg i egen leilighet i det gulmalte hotellbyg-get som har 30 sengeplasser til utleie. I andre enden bor deres gode venner fra Bergen, Kristian og Maria Bye og tre gutter på sju, fem og tre år. – Heldigvis er barna veldig glade i hverandre. Det er godt for dem alle seks å ha hverandre når de kommer hjem fra skole og barne-hage. Ingrid og Reidar Gusdal har tapt sine hjerter fullstendig til Italia.

Italienske fortelling. Ingrid og Reidars italienske fortelling begynte allerede i år 2000. Kjærligheten til Italia førte dem til Cadegliano med misjonsorgani-sasjonen Ungdom i Oppdrag. I den lille byen helt nord på grensen til Sveits, fikk de to barn, lærte flytende italiensk og knyttet gode relasjoner. To av dem var Katja og Mimmo som i dag arbeider på gårdshotellet som kokk og vaktmes-ter.

– I 2005 flyttet vi til Bergen og var veldig slitne av en del ting som ikke fungerte. Jeg kan huske at vi tenkte «aldri mer Italia», sier Ingrid.

– Da vi flyttet hjem til Grimstad to år senere, fikk vi det så greit som vi bare kunne ha det. Vi bygde hus på Myråsen, ungene hadde det fantastisk på skolen og vi skaffet oss til og med båt, ler Reidar.

Kjærligheten tar aldri slutt. Men det er rart med kjærligheten. Den forsvinner ikke så lett. Så snart kreftene kom til-bake, våknet lengselen etter Italia. For engelsklærer Ingrid og salgsingeniør Reidar ble A4 helt feil.

– Det var bare ikke det riktige for oss. Og vi måtte følge hjertet.

Noen år senere sitter de her som ho-telleiere sammen med sine beste ven-ner.

– De drømte om et bed & breakfast. Vi drømte om å ha et sted der vi kunne samle folk. Plutselig skjønte vi at det kunne la seg kombinere.

1 million euro, enorme mengder pa-pirarbeid og noen inderlige bønner se-nere, satt de fore vennene som eiere.

– Vi hadde ikke klart det uten Reidar og Ingrid. De kan språket, de kjenner kulturen og ikke minst kyndige advo-kater og forretningsfolk. Et hotellkjøp er nærmest en umulig oppgave for van-lige folk, forklarer Maria.

Villsvinjakt. – Plutselig begynte de å skyte rett ved siden av oss!

Eli Lunde fra Haugesund kommer lattermild tilbake fra en skogstur. Hun og reisefølget har uforvarende havnet midt i en villsvinjakt. Lunde har reist mye og er full av lovord om oppholdet.

– For meg er ikke luksus eller store hotell interessant. Det betyr langt mer å komme inn porten her og få en per-sonlig velkomst.

Ingrid som egentlig er fra Sjøvegan i Troms, farer rundt som en mild, nord-landsk virvelvind. Snakker med gjes-tene, diskuterer med leverandører og småprater med lokale folk på kav itali-ensk. Den forsiktige sørlendingen Rei-dar sier han trives best som bakmann og administrator.

Like fullt samtaler han med turistene om trøffeljakt, sykkelstier og vinmu-seum i Barolo som en hvilken som helst italiener; med armene gestikulerende i alle retninger.

Bygge campingplass. Hotellet har holdt åpent siden slutten av juni. Reidar er fornøyd med det gjennomsnittlige be-legget på 60 prosent, men har planer om å øke overnattingskapasiteten ved hjelp av en campingplass. Tomten er nemlig på hele 60 mål.

En brøkdel av dette er benyttet til selvdyrket kjøkkenhage. Hele somme-ren har det bugnet av tomater, aubergi-ner, squash, paprika, chili og diverse urter.

Når de i tillegg har en kristen tro i bagasjen, passer det godt med mottoet tra terra E cielo, mellom jord og him-mel.

– Vi vil gi folk det beste av mat, vin og det som kommer fra jorden. Mens en smak av himmel handler om å gi noe man ikke kan kjøpe for penger. Skape gode relasjoner som gjør det godt for folk å leve.

Derfor tilbyr de egne ferieuker med konsepter som Ferie med Mening for familier og Tid for to beregnet på par. De har også hatt senioruker og skred-dersydde opplegg for vennegjenger eller kollegaer på tur.

Det komplette feriested. – Du vet, det ligger et flott nytt badeanlegg bort i veien her. Rivieraen og Alpene kan nås på halvannen time. Dessuten ligger storbyen Torino bare en time unna. Legg til at vi er midt i slowfoodbevegel-sens fødested, Piemonte, og vips har du det komplette feriemål, forklarer Rei-dar.

Barrista Kristian er lidenskapelig smaksentusiast. For tiden besøker han lokale vingårder, tester restauranter og knytter kontakt med kollegaer.

Men drømmen er å plante egen vin-gård.

– Noe som betyr at jeg må bo her i sikkert 20 år. Først da begynner vinen å bli god, ler han.

120 gjester på klassefest. At vertskapet elsker å samle folk, beviste de i sommer da de dekket langbord til 120 gjester på gårdsplassen. Marcus på 11 år inviterte femteklasse med familier til en heidun-drende skoleavslutning.

– I Norge foregår jo slike fester gjer-ne fra klokka 17 til 19, men her begynte vi klokka 19 og holdt på til godt over midnatt, ler Ingrid og bekrefter at itali-enske selskap er akkurat som på film;

latter, høylytt prat og voldsom fekting med armene, forteller Ingrid.

Epilog. Dagen etter dobles antall gjester på gårdsplassen. Nesten 300 mennes-ker er innom. Deriblant ordføreren og flere lokale politikere. Vaffeljernet får kjørt seg, 30 flasker vin går med og norsk og italiensk fingermat får bein å gå på. Høydepunktet er Ingrids tale på italiensk til lokalbefolkningen:

– Mange har spurt oss hvorfor to nor-ske familier flytter til Italia. Og til Montà av alle plasser? Vi er her fordi vi ønsker godt for denne plassen, for Mon-tà, Rorero og Italia. Vi har tro på frem-tiden.

Her er familien Gusdal og Bye samlet. Ingrid og Reidar står til venstre i bilde, mens de voksne til høyre er Kristian og Maria Bye. Maria holder Jonatan Bye (3) på armen, mens Benjamin Bye (7) står foran. Til venstre for ham står Rebecca Gusdal (9) med katten Kitty, deretter Cathrine Gusdal (5). Bak Cathrine har vi storebror Marcus Gusdal (11), og helt til venstre Andreas Bye (5). FOTO: LEIF HAALAND

Drømmen er egen vingård i dette området.Hotellet har blant annet et idyllisk dam-anlegg med mange ender.

«For meg er ikke luksus eller store hotell interessant»

AGDERPOSTEN AGDERPOSTEN HELGreportasje