Kartlegging av biologisk mangfald - GISLINEwebhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3822/2014002/Dokumenter/... · 2.Metode Kartlegging og verdisetting av biologisk mangfald er basert

Faun rapport, 022-2016 Oppdragsgiver: Nissedal kommune

Kartlegging av biologisk mangfald

-Kyrkjebygdheia 2016

-vi jobber med natur

Kristine Ø. Våge og Helge Kiland

2

Forord

Føreliggande rapport er laga på oppdrag frå Nissedal kommune. I samband med rullering av kommunedelplan ønskte Nissedal kommune ei vurdering av verdi og verknader for biologisk mangfald for aktuelle byggefelt. Kristine Ø. Våge og Helge Kiland ved Faun Naturforvaltning AS har gjort registreringane og utarbeida rapporten. Sveinung Seljås har vore ansvarleg for prosjektet i Nissedal kommune.

Vurderingane bygger på feltarbeid i 4 dagar gjennom sumaren 2016.

Fyresdal 15.08.2016.

Kristine Ø. Våge

3

Faun rapport 022-2016

Tittel: Kartlegging av biologisk mangfald- Kyrkjebygdheia 2016Forfattar: Kristine Øritsland Våge og Helge Kiland. Kvalitetssikring Helge Kiland ISBN 978-82-93373-64-3Tilgjenge: FriOppdragsgjevar: Nissedal kommuneProsjektleiar: Kristine Våge Prosjektstart: 30.05.2016Prosjektslutt: 20.08.2016Dato: 09.08.2016Tal sider: 23

Kontaktopplysningar Faun Naturforvaltning AS:Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDALInternet: www.fnat.noEpost: [email protected]

Kontaktopplysningar forfattar:Namn: Kristine Øritsland VågeEpost: [email protected]: 47894808

mailto:[email protected]

4

InnhaldForord ........................................................................................................................................2Innhald .......................................................................................................................................41. Innleiing .............................................................................................................................52. Metode ..............................................................................................................................6

2.1. Eksisterande datagrunnlag..........................................................................................62.2. Verdivurdering ............................................................................................................6

3. Naturgrunnlaget ................................................................................................................73.1. Klima, berggrunn og kvartærgeologi ...........................................................................73.2. Tidligare registreringar av biologisk mangfald på Kyrkjebygdheia. .............................8

4. Skildring av lokalitetane.....................................................................................................94.1. Felt 1............................................................................................................................94.2. Felt 3..........................................................................................................................104.3. Felt 7..........................................................................................................................114.4. Felt 8..........................................................................................................................124.5. Felt 9..........................................................................................................................134.6. Felt 10........................................................................................................................144.7. Felt 11........................................................................................................................154.8. Felt 12........................................................................................................................164.9. Felt 13........................................................................................................................174.10. Felt 14 ....................................................................................................................184.11. Felt sør for Svinsundvatnet....................................................................................194.12. Felt aust for Breilivatn ...........................................................................................20

5. Oppsummering og konklusjonar......................................................................................216. Vurdering etter Naturmangfaldlova (NML) §§8-12 .........................................................227. Kjelder..............................................................................................................................23

5

1. Innleiing Kyrkjebygdheia er namnet på fjellområda lokalisert ovanfor Kyrkjebygda i Nissedal kommune og området er i dag eit attraktivt hytteområde med fleire hyttefelt. I samband med rullering av kommunedelplan for Kyrkjebygdheia er det kome innspel på nye byggeområde for fritidsbustader. Dette gjeld i alt ti nye felt, samt område aust og sør for Breilivatn/Kjempåsvatn/Svinsundvatn (Figur 1).

Omfanget av utbyggingsplanane er i dag ikkje avklart og rapporten fokuserer difor på å skilje ut kva område som er viktige/potensielt viktige basert på kartlagt biologisk mangfald. Tiltaket er også vurdering etter naturmangfaldlova §§ 8-12.

Figur 1. Oversiktskart over undersøkte felt. Dei undersøkte byggeområda er markert med raudt og er nummerert/namngitt.

1

10

Felt aust for Breilivatn

11

83

13

7

Felt sør for Svinsundvatnet

149

12

6

2. Metode Kartlegging og verdisetting av biologisk mangfald er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige område for biologisk mangfald. Kartlegginga av naturtypar er gjort etter DN-handbok 13- oppdatert versjon 2007- med 56 prioriterte naturtypar av særlig verdi for biologisk mangfald. Lokalitetar som oppfyller krava til naturtypelokalitetar blir etter gitte kriterium vurdert til A, B og C-verdi. For raudlisteartar blir det vist til Henriksen og Hilmo (2015).

2.1. Eksisterande datagrunnlag Oversikt over avgrensingane av byggjeområda er levert av oppdragsgjevar. Vurdering av status for biologisk mangfald er gjort på bakgrunn av eiga feltsynfaring gjennomført over fire dagar i perioden juni- august 2016, samt samanfatning av eksisterande kunnskap frå området.

2.2. Verdivurdering

Verdisetting av områda er utført etter metodikk frå NVE-rettleiar 3 (2009) og verdikriteria er presentert i tabellen nedanfor.

Tabell 1: Verdisettingskriteria for naturkartlegging.

Kjelde Stor verdi Middels verdi Liten verdi

Raudlista artarNorsk Rødliste (2015)(www.artsdatabanken.no)www.naturbasen.no

Viktige område for:• Artar i kategoriane”kritisk trua” og”sterkt trua” i Norskraudliste 2015.• Artar på Bern liste II• Artar på Bonn liste I

Viktige område for:• Artar i kategoriane”sårbar”, ”nær trua”eller ”datamangel” iNorsk raudliste 2006.• Artar som står på denregionale raudlista.

• Andre område

Truga vegetasjonstyparFremstad & Moen (2001).

• Område medvegetasjonstypar ikategoriane ”akutt truet” og ”sterkt truet”.

• Områder medvegetasjonstypar ikategoriane ”noe truet” og ”hensynskrevende”

• Andre område

Naturtyperwww.naturbasen.no

DN Håndbok 13:Kartlegging avnaturtyperDN håndbok 11Viltkartlegging

•Naturtypar som ervurdert til sværtviktige (verdi A)

•Svært viktige viltområder (vektall 4-5)

•Naturtypar som ervurdert til viktige(verdi B)

•Viktige viltområder (vekttall 2-3)

• Andre område

7

3. Naturgrunnlaget

3.1. Klima, berggrunn og kvartærgeologiGrovt inndelt ligg vestsida av Nisser i sørboreal vegetasjonssone og austsida i boreonemoral sone. Særleg i boreonemoral sone kan det ventast varmekrevjande artar i solvendte lier med godt jordsmonn, men bjørke- gråor- eller barskogar vil dominere resten av skoglandskapet.

Berggrunnen er gjennomgåande fattig i Nissedal, dominert av ulike variantar av granitt, gneis og rhyolitt, alle sure, harde bergartar som frigir lite plantenæringsstoff. Der vegetasjonen er rikare er dette først og fremst på grunn av mengda med lausmassar, og da gjerne knytte til område med elv-/breelv-/bresjøavsetningar og tjukke moreneavsetningar. Store delar av byggjeområda er lokalisert på berggrunn av granitt og gneis, medan nokre område er lokalisert på mindre næringsfattig berggrunn nord for hovudvegen gjennom hytteområdet (Figur 2).

Figur 2: Utsnitt av berggrunnskart for Nissedal kommune. Rosa farge er berggrunn av diorittisk til granittisk gneis og mørke raude farge er berggrunn av gabbro og amfibolitt. Undersøkingsområdet er indikert med svart stipla sirkel. kartutsnittet er henta frå www.ngu.no .

http://www.ngu.no/

8

3.2. Tidligare registreringar av biologisk mangfald på Kyrkjebygdheia.

Søk i artskart og naturbase synar ingen registrerte naturtypar eller raudlista artar innanfor dei aktuelle byggjefelta. Like sør for byggjefelt 12 er det registert funn av svasotmose (Andreaea crassinervia) som har status datamangel (DD) på raudlista 2015.

Nokre av felta har tidlegare vore undersøkt i samband med rullering av kommuneplan i Nissedal i 2007 (Hege Kiland, 2007). Dette gjeld områder som i dag utgjer felt 7,3, 8, 12, felt sør for Svinsundvanet og felt aust for Breilivatn. Det var ingen av områda som den gong blei registrert som eigne naturtypar og det vart heller ikkje registrert raudlista artar. Mange av områda er omtalt som viltområder rådyr og elg høvesvis felt 3,7,8 og 12.

I 2011 blei det gjennomført ei viltkartlegging i Nissedal der det er registrert blant anna 88 fugleartar på Kyrkjebygdheia, samt ein observasjon av slettesnok (NT) i 2010 (Kiland 2011). Hovudsakleg er fugleregistreringane gjort i nærleiken av innsjøane i området der Holmvatn er registrert som eit hekkeområde for svartand (NT) og fiskemåke(NT). Hjortevilt var ikkje teken med i viltkartlegginga og det er lite oppdatert informasjon om viltet si områdebruk på Kyrkjebygdheia.

9

4. Skildring av lokalitetane

4.1. Felt 1Dato synfaring: 19.07.2016

Vurdering naturmiljø

Verdi Liten verdi. Bare ordinære artar. Ingen kravfulle eller sjeldne artar er registrert. Ingen viktige naturtypar. Vegetasjonen er representativ for heiane i dette høgdelaget med innslag av gabbro som gjev meir grandominert vegetasjon enn lenger sør i Nissedal. Granskog med ein del grove tre, men skogen er neppe særleg gammal (mogleg fyrste generasjon gran).

Bilete tatt frå feltsynfaring

Gnr./Bnr. Område Areal (daa) Omriss av feltet 14/1 Sørvendt li ned mot

Buvatnet og Svinesundsvatnet

229

Skildring av område Bratt sørvendt li med blåbærgranskog. Området flatar ut på toppen og går her over i røsslyngfuruskog og fattig fastmattemyr med dvergbjørk og klokkelyng.

Naturtype (DN-håndbok 13)

Ingen område som tilfredsstiller krava til registrering etter DN-handbok 13.

Vegetasjonstype (Fremstad 1997)

Blåbærgranskog (A4) Røsslyng-blokkebærfuruskog (A3)Fattig fastmattemyr (K3)

Tilstand/bruk (kulturmark) Utmarksbeite for sau. Ein gammal støyl men lite spor etter tidlegare bruk.

Påverknader Eldre hyttefelt med ein del hytter. Hyttene har stort sett veg fram til hytta og er tilkopla straumnettet. Ein del av skogen i vestre del av feltet består av ungskog.

Raudlisteartar Ingen raudlisteartar observert.

Observerte artar i felt Tilfeldig observert jernspurv syngande frå tretopp.

10



Verdi Området inneheld ordinære artar og vegetasjonen er representativ for heiane i dette høgdelaget. Det var fleire fisketomme myrtjønnar lokalisert innanfor lokaliteten, som potensielt kan vera gode habitat for insekt. Området blir vurdert til å ha middels verdi.



Gnr./Bnr. Område Areal (daa) Omriss av feltet12/2 Bratt nordvendt li, som

flatar ut på toppen. 168

Skildring av område Bratt nordvendt li som flatar ut på toppen av høgda. Området har vekslingar mellom søkk og knausar. I søkka finn ein fattigmyr dominert av molte, torvmyrull og blåtopp med innslag av kvitlyng og smalsoldogg, flekkmarihand, slåttestorr og trådstorr. På knausane dominerer røsslyng og blokkebær. Det var i tillegg fleire myrtjønnar aust i lokaliteten. Her veks bukkeblad og flòtgras i vatna og kantvegetasjonen er dominert av artar som flaskestorr og torvmyrull.


Området tilfredsstiller ikkje krava til registrering etter DN-handbok 13.


Røsslyng-blokkebærfuruskog (A3)Fattig fastmattemyr (K3)

Tilstand/bruk (kulturmark) Lite spor etter tidlegare bruk.

Påverknader Ingen synlege påverknadar.


Observerte artar i felt Toppmeis. Mykje elgspor i lokaliteten.

11


Verdi Området er påverka av tidlegare hogst. Det blei berre observert ordinære artar og området blir ikkje klassifisert som eigen naturtype. Området blir vurdert til å ha ein liten verdi.



Gnr./Bnr. Område Areal (daa) Omriss av feltet12/2 Like ved Rullarplassen 97

Skildring av område Sørvendt li aust for skianlegget og som er avgrensa av hovudvegen som går gjennom hytteområdet i sør. Delar av området har tidlegare vore hogd og i feltsjiktet finn ein blant anna artar som røsslyng, tyttebær, blåbær, tepperot og tiriltunge. Tresjiktet er ikkje utvikla og det er hovudsakleg oppslag av bjørk, furu og gran. I den austre delen av lokaliteten er det tettare skog der gran og furu dominerer tresjiktet, medan røsslyng og blokkebær dominerer feltsjiktet.




Røsslyng-blokkebærfuruskog (A3)

Tilstand/bruk(kulturmark)

Lite spor etter tidlegare bruk.

Påverknader Hogst og liten traktor veg som er innanfor lokaliteten.


Observerte artar i felt. Ingen andre artar observert.

12


Verdi Området er eit av dei større byggeområda og er ikkje påverka av tekniske inngrep. Det blei berre observert ordinære artar innanfor området og ingen av dei registrerte vegetasjonstypane er rekna som truga. Det er ein del av området, like ved Rekkjarmyr, som inneheld grovare skog med ein del død. Denne delen kan ha noko potensial for større biologisk mangfald særleg av gammalskogsartar og vedbuande artar, samt vera ein god biotop for fugl. Området blir på bakgrunn av dette vurdert til å ha ein middels verdi.



Gnr./Bnr. Område Areal (daa) Omriss av feltet12/1 Ved

Sylvtjønnristene 847

Skildring av område Området grensar til område 3 og er ei vestvendt li som flatar ut på toppen av høgda. Også dette området har vekslingar mellom fattige myrparti og knausar der røsslyng og blokkebær veks rundt. Ved den sørvendte delen av området finn ein nokre grove grantre (brysthøgdediameter opp til 60 cm) og død ved.






Påverknader Ingen synlege påverknadar. Raudlisteartar Ingen raudlisteartar observert.Observerte artar Observert røy med kjuklingar.

13


Verdi Dette er eit mindre område, som inneheld ordinære artar. Det blei ikkje observert truga eller sjeldne artar og vegetasjonstypar under feltsynfaringa. Stadvis førekomstar grovare grantre. Området grensar mot Leiråsbekken og det er viktig at bekken ikkje blir påverka negativt ved ei eventuell utbygging. Området blir vurdert til å ha ein liten verdi.



Gnr./Bnr. Område Areal (daa) Omriss av feltet12/1 Ved Leiråsbekken 69

Skildring av område Området er avgrensa av hovudvegen i nord og Leiråsbekken i sør. Tresjiktet er dominert av gran med innslag av furu og bjørk. Ein mindre del av området inneheld grovare grantre og noko død ved. Feltsjiktet er dominert av blåbær med innslag av skogstjerne, stri kråkefot og linnea. Det finst også myrar aust og vest i lokaliteten og her veks artar som molte, kvitlyng og torvmyrull.




Blåbærgranskog (A4) Fattig fastmattemyr (K3)


Påverknader Det går ei kraftline gjennom området.


Observerte artar i felt Raudrandkjuke på grantre.

14


Verdi Ordinære artar. Ingen kravfulle eller sjeldne artar er registrert. Ingen viktige naturtypar eller vegetasjonstypar. Men granskogen har mange grove tre (brysthøgdediameter opp til 60 cm) og mykje død ved. Området har derfor potensial til eit noko større biologisk mangfald, særleg av gammalskogsartar og vedbuande artar. Verdien blir vurdert til å vera middels.



Gnr./Bnr. Område Areal (daa) Omriss av feltet12/1 Homme 107

Skildring av område Bratt sørvendt li med eldre granskog på blåbærmark. Mindre parti med fattigmyr innimellom. Myrane har innslag av blåfjør, slåttestorr og flekkmarihand.



Vegetasjonstype(Fremstad 1997)


Tilstand/bruk (kulturmark) Homme er ein gammal støyl i vestsida av området, med bu (hytte) og høyløe. Det er lite som synast av den gamle støylsvollen.



Observerte artar i felt Trommande svartspett. Orrfuglkull med 5 kjuklingar. Røy og tiur. Hakkemerke etter tretåspett. Granmatriske. Raudrandkjuke.

15


Verdi Liten verdi. Bare ordinære artar. Ingen kravfulle eller sjeldne artar er registrert. Ingen viktige naturtypar. Vegetasjonen er grandominert og representativ for heiane nord i Nissedal, med innslag av gabbro.


4.8. Felt 12

Gnr./Bnr. Område Areal (daa) Omriss av feltet13/1 Ved Kjempåsvatnet 62

Skildring av område Yngre granskog på blåbærmark samt noko innslag av fattigmyr og fattig tørreng med finnskjegg.





Tilstand/bruk (kulturmark)

Vatnestøylen ligg sentralt i området, men bortsett frå ein voll med finnskjegg er det lite som synast frå støylsdrifta i dag. Skogen har vore hoggen for 30 - 40 år sidan og det har i ettertid kome opp blandingsskog av furu og gran.



Observerte artar Ingen spesielle artar observert. Ordinær flora.

Skildring av område Området er lokalisert langs ei sørvestvendt fjellside og ligg like sør for felt 8. Ein finn mykje av den same vegetasjon som i områda 8 og 3. Gran dominerer i tresjiktet, medan røsslyng, blokkebær og blåbær dominerer feltsjiktet. Også her finn ein fattige myrområde med artar som torvmyrull, klokkelyng, sveltstorr og trådstorr. Delar av den sørlege delen av området har tidlegare vore hoggen og her er mykje oppslag av bjørk og feltsjiktet er dominert av blåbær.





Tilstand/bruk (kulturmark) Lite spor etter tidlegare bruk. Påverknader Delar av området har tidlegare vore hogd Raudlisteartar Ingen raudlisteartar observert.Observerte artar Ingen observerte artar.

16

Dato synfaring: 01.08.16

Vurdering naturmiljøVerdi Området inneheld ordinære artar og ingen av dei registrerte

vegetasjonstypane er rekna som truga. Delar av området har tidlegare vore hogge. På bakgrunn av dette blir området vurdert til å ha ein liten verdi.



Gnr./Bnr. Område Areal (daa) Omriss av feltet18/1 Sør for område 8 ved

Vreistbakken. 420

Gnr./Bnr. Område Areal (daa) Omriss av feltet13/1 Vestsida av Breilivatn. 248

17


Verdi Liten verdi. Bare ordinære artar. Ingen kravfulle eller sjeldne artar er registrert. Ingen viktige naturtypar. Vegetasjonen er representativ for heiane i dette høgdelaget med sure bergartar (gneis) og furudominert vegetasjon. Enkelte grove furutre.


4.10. Felt 14

Dato synfaring: 09.06.16

Skildring av område Rabbar med røsslyngfuruskog og svaberg i veksling med blåbærgranskog og fattigmyr. På myrane veks det rikeleg med rome.





Tilstand/bruk (kulturmark)

Ingen tydelege preg av tidlegare bruk, men noko trakk frå hyttefelt lenger nord.

Påverknader Ingen spesiell påverknad registrert. Det er ingen hytter i området frå før.


Observerte artar Orrfugl.

Gnr./Bnr. Område Areal (daa) Omriss av feltet13/1 Ved Gonnarkøsdalen. 56

Skildring av område Området ligg like ved området 9 og er avgrensa av vegen i sør. Like ved vegen ligg eit myrområde og her finn ein artar som kvitlyng, blåfjør, torvmyrull, flekkmarihand, blokkebær og røsslyng. Området går vidare opp fjellsida og her veks bjørk, gran og furu i tresjiktet. Blåbær, blokkebær og røsslyng dominerer feltsjiktet. Det er innslag av artar som molte, jonsokkoll, marimjelle, tiriltunge og skogstjerne. Bringebær førekjem også i busksjiktet.

18


Verdi Området er mindre og inneheld ordinære artar. Det går ein traktorveg/sti gjennom området. Lokaliteten blir derfor vurdert til å ha ein liten verdi.


4.11. Felt sør for SvinsundvatnetDato synfaring: 10.08.16






Lite spor etter tidlegare bruk.

Påverknader Gamal traktorveg/sti går gjennom området.


Observerte artar Ingen observerte artar.

Gnr./Bnr. Område Areal (daa) Omriss av feltet17/9 Nordvendt li, sør for

Svinsundvatn. 68

Skildring av område Nordvendt li like sør for Svinsundvatnet. Nordleg del av området grensar til Svindsundvatnet og denne delen av området er prega av fattig fastmattemyr med artar som molte, flaskestarr, torvmyrull og duskmyrull. Lengre sør i området finst det fleire grove grantre (brysthøgdediameter opp til 60 cm) og ein del død ved. Her blei også nikkevintergrønn registrert. Generelt vekslar feltsjiktet mellom røsslyng- blokkebær og blåbær.




Blåbærgranskog (A4) Røsslyng-blokkebærfuruskog (A3)

19


Verdi Området inneheld ordinær vegetasjon og ingen av dei registrerte vegetasjonstypane er truga. Det blei heller ikkje registrert raudlisteartar under synfaringa. Området inneheld ein del grovare grantre og noko død ved. Dette kan ha noko potensial til eit større biologisk mangfald, særleg av gammalskogsartar og vedbuande artar, samt vera ein god biotop for fugl. Området blir på bakgrunn av dette vurdert til å ha ein middels verdi.

4.12. Felt aust for BreilivatnDato synfaring: 10.08.16

Fattig fastmattemyr (K3)


Beiteområde for sau.

Påverknader Sti går like nedanfor området.


Observerte artar Ingen observerte artar.


Gnr./Bnr. Område Areal (daa) Omriss av feltet17/9 Område aust

for Breilivatn 545

20


5. Oppsummering og konklusjonarDet biologiske naturmangfaldet har blitt kartlagt i ti byggjeområde samt område aust og sør for Breilivatn/Kjempåsvatn/Svinsundvatn i Nissedal kommune. Det var ingen av områda som inneheldt vegetasjon som tilfredsstiller krava til registrering av naturtypar etter DN-handbok 13. Det blei i alt registert tre vegetasjonstypar der ingen er kategorisert som trua jf.

Skildring av område Eit større område som ligg aust for Breilivatn og vest for Espeliheia og grensar til eit eksisterande hyttefelt . Området blir delt i to av Holmvassvegen og områda vest for vegen er mindre myrområde med opne myrtjønnar. Områda aust for Holmvassvegen er eit større samanhengande område som vekslar mellom myr og fastmark med røsslyng/blokkebær og blåbær.




Blåbærgranskog (A4) Fattig fastmattemyr (K3)Røsslyng-blokkebærfuruskog (A3)

Tilstand/bruk (kulturmark) Utmarksbeite for sau. Påverknader Høgspentline går gjennom delar av området. Det finst også nokre

hytter og det går fleire opparbeidde turstiar gjennom delar av området.


Observerte artar Eit storfuglkull på seks kjuklingar.

Vurdering naturmiljøVerdi Området inneheld vegetasjon som blir rekna som vanleg for denne

høgderegionen. Det blei ikkje registert viktige naturtypar eller vegetasjonstypar. Området er til dels påverka av høgspentline, hytter og turstiar. På bakgrunn av dette blir området vurdert til å ha liten verdi.

21

Lindgaard og Henriksen (2011) og Fremstad og Moen (2001). Det blei heller ikkje registrert raudlisteartar innanfor områda.

Registreringa av biologisk mangfald har hatt fokus på kartlegging av vegetasjons- og naturtypar, men dei planlagde hyttefelta er i varierande grad også biotopar for småvilt og annan fauna. Til dømes er storfugl i stor grad avhengig av større samanhengande område med eldre barskog og blåbærmark. Biotopkrava vil elles variere med årstid og livsfase (røy med kjuklingar har ofte andre biotopkrav enn tiur). Det er under denne registreringa notert tilfeldige observasjonar av hønsefuglar og hjortevilt, og biotopkvalitet for desse artane er derfor trekt med i grunnlaget for verdivurderinga.

På bakgrunn av dette er alle områda forutan fire vurdert til å ha liten verdi. Område 3, 8, 10 og Område sør for Svinsundvatnet er vurdert til å ha ein middels verdi basert på at områda har eit potensial til noko større biologisk mangfald, særleg av gammalskogsartar og vedbuande artar, samt er vurdert til å vera ein viktig biotop for vilt.

På dette stadiet av planlegginga er ikkje omfanget av utbygginga avklart for dei ulike områda. Omfanget av tiltaket vil såleis vera avhengig av kor mange område som skal byggast, standard på hyttene og grad av fortetting innan hyttefelta. Dette må difor avklarast i ei eventuell detaljregulering. Både fuglar og pattedyr blir ofte sterkt påverka av hyttebygging og eit avbøtande tiltak for viltet vil vera å byrje utbygginga i dei områda som ligg like ved eksisterande hyttfelt og ikkje i dei områda der det ikkje finst hytter i dag.

6. Vurdering etter Naturmangfaldlova (NML) §§8-12Paragraf 7 i Naturmangfaldlova krev at vurderingane og vektlegginga av §§ 8-12 går fram av vedtaket. Som ein del av arbeidet er §§ 8-12 i Naturmangfaldlova vurdert og følgd opp.

Tema Innhald Vurdering§ 8 Kunnskapsgrunnlaget

Offentlege avgjerder som gjeld naturmangfald skal så langt det er rimeleg byggje på vitskapleg kunnskap. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i

Me har gjennomført søk i offentlege databasar (Artskart og Naturbase), tidlegare rapportar frå området,

22

eit rimeleg forhold til saka sin karakter og risiko for skade på naturmangfaldet.

samt feltsynfaring av kvart området sumaren 2016.

Kunnskapen om flora/vegetasjon i dei 12 områda blir vurdert som god. Vegetasjonen i byggjeområda er generelt fattig og det førekjem ordinær artar. Det er nokre område som skil seg meir ut, høvesvis område 3,8, 10 og område sør for Svinsundvatn, ved at dei inneheld eldre skog og daud ved som kan ha eit potensial til eit noko større biologisk mangfald.

Kunnskapsgrunnlaget er litt meir mangelfult når det gjeld kunnskap om viltets bruk av området.Hyttebygging kan potensielt ha stor negativ verknad for dyrelivet, men denne delen av det biologiske mangfaldet er ikkje direkte undersøkt. Her må ein i staden basere seg på det ein veit om artane sine biotopkrav og kva kvalitetar som synast å vera til stades i den samanhengen. Tilfeldige observasjonar registrert under felt av hønsefuglar og hjortevilt, og biotopkvalitet for desse artane er derfor trekt med i grunnlaget for verdivurderinga.

§ 9 Føre-var-prinsippet

Når det blir teke ei avgjerd utan at det ligg føre tilstrekkeleg kunnskap om verknadane for naturmiljøet, skal ein ta sikte på å unngå vesentleg skade på naturmangfaldet. Finst det risiko for alvorleg eller irreversibel skade på naturmangfaldet, skal ikkje mangel på kunnskap nyttast som grunngjeving for å utsette eller unnlate å treffe eit forvaltningstiltak.

I dette tilfellet kan kunnskapsgrunnlaget for ein stor del vurderast som tilstrekkeleg for å vurdere vesentlige effektar av tiltaket.

Føre-var-prinsippet vil derfor få mindre vekt.

§ 10Økosystemtilnærming og samla belastning

Ein påverknad av eit økosystem skal vurderast ut frå den samla belastninga som økosystemet er eller vil bli utsett for.

Fritidsbustadar og skiløyper/anlegg er dei største påverknadane på Kyrkjebygdheia i dag. Framtidige påverknadar i området vil hovudsakleg vera utviding av talet på fritidsbustadar. I følgje gjeldande kommuneplan er det ikkje planlagt store i inngrep i tilgrensande område, som i dag er kategorisert som LNF-område.

Hogst kan også vera potensiell påverknad for området, men det føreligg ingen oversikt over framtidig hogst.

23

Planforslaget legg opp til utbygging av 12 nye område. Blir alle områda bygd ut vil dette få negative konsekvensar for viltet i området. Me tilrår difor at utbygginga skjer i dei områda som ligg like ved eksisterande hyttfelt og ikkje i dei områda som i dag er upåverka av hytteutbygging.

§11 Kostnadane ved skade på miljøet skal berast av tiltakshavar

Tiltakshavaren skal dekke kostnadane ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet som tiltaket valdar, dersom dette ikkje er urimeleg ut frå tiltaket og skaden sin karakter.

Forslagstillar er klar over at kostnadar ved å hindre eller avgrense skadepå naturmangfaldet som tiltaket valdar skal dekkast av tiltakshavar. Dette inneber alle kostnader ved førebyggjande eller gjenopprettande tiltak.

§12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar

For å unngå eller redusere skadar på naturmangfaldet skal det nyttast slike driftsmetodar og slik teknikk og lokalisering som, ut frå ei samla vurdering av tidlegare, nåverande og framtidig bruk vil gi dei resultata som er best for samfunnet.

Dette må vurderast nærare ved ei utbygging på detaljplannivå.

7. Kjelder Direktoratet for naturforvaltning .2006. Kartlegging av naturtyper - Verdsetting av biologisk mangfold. DN

håndbok 13 2.utgave 2006 (revidert 2007).

Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. – NINA Temahefte 12: 1-279Fremstad, E. & Moen, A. (red). 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapport bot.

Ser.2001-4: 1-231.Kiland, H. 2007. Vurdering av byggeområde i Nissedal. Faun Naturforvaltning AS Rapport nummer 028-2007.Kiland, H. 2011. Viltkartlegging i Nissedal 2011. Faun Naturforvaltning AS Rapport nummer 015-2011.Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, NorgeLindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim

Digitale kilderArtsdatabanken: www.artsdatabanken.noArtskart: http://artskart.artsdatabanken.no/FaneArtSok.aspx.Naturbase: www.naturbase.noBerggrunn- og lausmassedatabasar: www.ngu.noLokalitetsdatabase for skogområde: http://borchbio.no/narin/ Skog & Landskap: http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=SATSKOG

http://www.artsdatabanken.no/

http://artskart.artsdatabanken.no/FaneArtSok.aspx

http://www.naturbase.no/

http://www.ngu.no/

http://borchbio.no/narin/

http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=SATSKOG

Documents

Kartlegging av biologisk mangfald - GISLINEwebhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3822/2014002/Dokumenter/... · 2.Metode Kartlegging og verdisetting av biologisk mangfald er basert