11/12-09 NOK 10,-

• Forside og alle illustrasjoner + overskrifter av Esben S. Titland

• Tilstand: Fjordbyen Oslo av FredrikWilhelmsen

• Utsmykningsutvalgets medlemmer av Audun Mortensen

• En profesjonell prosess og demokratisk seier av Sigurd Jorem

• Oslojord av Morten Langeland

• Thru these architects’ eyes av Olav Løkken Reisop

• Biiiiip [Strekkoder før døden] av Ole-Petter Arneberg

• Dikt av Arne Borge

• JOslo-Tags:Grafittierdødt!av JoBrochmann

Redaksjonen har en flat struktur og består avPreben Bang, Jo Brochmann, Arne Borge og Sigurd Jorem. Layout av Tim Oudenstad. Se ogsåjegutropstegn.blogspot.com og @jegutropstegn.

Oslo kommune holder for øyeblikketpåmedetomfat-tende ’omdømmeprosjekt’, og har derfor besøkt Shang-hai, Beijing, Kiel, Hamburg, Cannes, Genova og St. Pe-tersburg med informasjon, illustrasjoner og utstillings-materiell, i et forsøk på åvekke internasjonal opp-merksomhet rundt visjonene om fremtidens Oslo. Planen er å åpnebyenmot fjordenvedåfrigjøredebyområdenesomtilnåharværtokkupertav trafikkårer, industri- oghavnevirksomhet.1 Ved hjelp av slagordet ‘the blue and the green and the city inbetween’ forsøkermanåmarkedsføreOslos plassering ‘mellom marka og fjorden’. Dessuten skal Oslo bli ’Fjordbyen Oslo’, på sammemåte somman forvandlet Drammen

til ’Elvebyen Drammen’ og Larvik til ’Sjøparken2 Lar-vik’; ved å løfte frem by-ens topografi som en kildetil verdiskapning.3 Oslos naturlige omgivelser har riktignokogså tidligereværten viktig forutsetning for byens utvikling, men da har det vært fordi omgivelsenekunne omformes ved hjelp av arbeidskraft slik at man produserte noe nytt. I de nye omdømmeprosjektene handler det ikke lenger om å utvinne ressurser direktefraomgivelsene,menåpro-dusereetnyttsynpå omgiv-elsene. Samtidig skal verken fjorden (Oslo), elven (Dram-men) eller ’sjøparken’ (Lar-vik) tilbakeføres til en ’op-prinnelig tilstand’: naturen er kun et fokuseringspunkt for markedskampanjer som har

som mål å føre til økt tur-isme, investeringognæring-setablering – dvs. mer by, mindre natur.

I bildematerialet til de ulike prosjektene som inngår ifjordbyplanen har imidlertid arbeidsdagen blitt skjøvet i bakgrunnen. Selvfølgelig måman fortsatt jobbe, noebarcoderekken vitner om (herskaldetflyttespengeriåpne kontorlandskap), mendens rolle som arbeidsplass må vike for dens funksjonsom storslått scenografi fortilværelsenifjordbyen.Om-dømmeprosjektet presen-terer nemlig et bilde av den mest vanvittige utopi; et sted der ingen arbeider – alle har fri: Industriproduksjonen er forlengst erstattet av vare-sirkulasjonen; arbeideren er

1 Havnevirksomheten skal ikke forsvinne, men ut av synsfeltet; man skal ikke lenger se at varene ankommer Oslo.2Havneområdeharblittsjøpark.3Mindrekommunerutensærpregettopografiforsøkerågjøreselveslagordettilenkildetilverdiskapning;BådeAskerogHoltålenharvedhjelpavPR-rådgiverekommetfremtilslagordet’muligheteneskommune’,mensmaniÅsharutvidetdettetil’muligheteneskommune–derlivskvalitetihverdagenskalståisentrum.’

erstattet av konsumenten. Slik danner man et bilde av det nye Oslo, bygget rundt fritidens absolutte, og samtidig illusoriske fri-het. Selvfølgelig må varene,som fritiden skal innleires i, fortsatt produseres for åkunne distribueres. Men det skjer ikke ’her’; den materi-elle produksjonen utføres ’et annet sted’, mens den begjærsmessige produk-sjonen, som gir den i seg selv meningsløse varen et marked, foregår i fjordby-en. At de byggene som skal ramme inn Bjørvika til et lite mikrokosmos har hentet sitt navn og sin utforming fra strekkoden4 kan derfor virke som en ironisk og selvbev-isst gest.5 En forutsetning for barcoderekken har værtat man legger til rette for ’liv pågatenivå’–noesomtroligmåforståssynonymtmedatfolk trekker sammen for åkonsumere varer og tjenes-ter. Et eller annet sted bak de store glassvinduene mådederforståklareåventepåoss:Muliggjortvedåerstatte’skittent’ og ’tungt’ fysisk ar-beid med skjønnhetskultur, hygiene og tilgjengeligheten av billige, men samtidig at-

traktive klær; de tiltrekkende serviceansatte, som fullfører det reisverket omdømmet alleredeharbyggetopp;åfåstandardiserte varer og tjen-estertilåfremståsomomdevar laget ’akkurat for deg’.

Som et moralsk alibi til denne utviklingen – men som al-likevel bekrefter hypotesen – skal kulturen utgjøre en sentralbærebjelke idennyebyen. Bjørvika skal bli byens ’kulturelle knutepunkt’, men i virkeligheten ønsker man å skape en fornøyelsespark.For rollen kulturlivet skal spille er av en helt spesiell art; den skal ikke kreve inn-levelse, konsentrasjon eller fortolkning. Kunstopplev-elserskalværenoemankanshoppe, og det avgjørende er ikke hva, hvordan eller hvor-for noe er kunst, men at det erkunst:Dengiratmosfæretil den nye urbane livsstilen i Oslo; flyktig, livsnyterskog fri. Da man bygget nas-jonale kulturinstitusjoner på1800-tallet (Den Nationale Scene, Nasjonalgalleriet, Nationaltheateret, osv.) be-grunnet man dette i en idé om nasjonal selvrefleksjon,hvorman–påhegelianskvis

– tenkte at man ville komme til større selvinnsikt om seg selv som nasjon og folk hvis man fikk se sin egen histo-rie bli fremstilt i kunstverk. I dag er ’refleksjon’ totaltfraværende i begrunnelsenefor hvorfor vi trenger et nytt operahus, nasjonalmuseum, Munch-museum eller hoved-bibliotek;måleterikkelengeråforstånoesomhelst,menåutstyres med signalbygg som kan’setteOslopåkartet’. Arkitekttegningene til det nye Deichmanske bib-lioteket (som kommer til åbli et signalbygg) viser oss hvordan man ser for seg at livet i Bjørvika vil fortone seg:Deterpentværogheltfremst i bildet ser vi en fami-liepåbytur(datterenholderen stor rød ballong i hen-dene, noe som understreker fornøyelsespark-effekten), de er omringet av friske unge menneskerifritidsklær(ven-ninner på shopping, kjekkemenn som spiser iskrem, osv.), og bak dem ser vi at man har etablert et ’vanns-peil’ som en svane svever over. Foran biblioteket har en hel folkemengde samlet seg, og inngangspartiets trans-

4 Barcode = strekkode5 De omlag ti byggene som utgjør ’barcoderekken’ omtales ofte som en samling skyskrapere, men i virkelighe-ten bryter de med prinsippene for hva en skyskraper er. Man har ikke overdrevet dimensjonene som i Dubai, ellerværtdramatiskesomiNewYork.Manharistedenskaptskyskrapereutenvertikalitet;debryterikkehimmelen, men strekker seg ut horisontalt. At man allikevel omtaler de som skyskrapere skyldes at deres smale sidevenderutmotdenplanlagteDronningEufemiasgate,slikatbyggenetilenvissgradseruttilåpekeoppover–enillusjonsombrytessåfortmanbetrakterdefraøstellervest. Byggene er allikevel elegante med sine skulpturelle former – organisert etter en kode om at annethvert bygg

parenteflater,somreduserergrensesnittet mellom det in-dre og det ytre til det mini-male, avslører at det yrende folkelivet fortsetter inne i biblioteket. Ser man illustras-jonene fra innsiden av bib-lioteket bekreftes dette, men påenheltbestemtmåte:Deter ikke avbildet bokhyller, lesesaler, eller personer i dyp konsentrasjon; i stedet ser vi unge mennesker som beny-tter det offentlige rommet som en chill-out lounge; en gutt kjører rulletrapp, en an-nen nyter utsikten, grupper på to-tre personer står ogsamtaler–snartpåveitildetene,snartpåveitildetandre. Fjordbyen, og konkurrerende prosjekter som ’Elvebyen Drammen’, ’Sjøparken Lar-vik’ og ’Bodø i vinden’, viser at kommunene har kommet frem til en ny kjensgjerning; de kan ikke lenger reduseres til geografisk avgrensede,politiske og administrative enheter, men har også blittmerkevarer som må ’posis-jonere seg’ på ’markedet’.6 Fjordbyenbestårderforbådeav en byutviklingsplan og et omdømmeprosjekt; den fremstiller konkrete tiltak for

fremtiden (byggeplaner, reg-ulering av kultur-, bolig- og næringsområder, omstruk-turering av veibanen, etc.) og markedsfører den samme fremtiden slik at flere skalønskeåflytte, feriereog in-vestere i Oslo. Et slikt skille er imidlertid noe kunstig, da det antyder en distinksjon mellomen ’reell’ogen ’fik-tiv’ utvikling, noe som kan ledeosstilåtroatden’reelle’fjordbyen kunne eksistert uavhengig av den ’fiktive’(detfiktiveerpyntmanavs-lutningsvis dekorerer med). Densåkalte ’opera-effekten’viser oss hvordan disse er intimt vevet sammen; et-terspørselen av et allerede eksisterende tilbud (opera og ballett) eksploderer nårtilbudet kombineres med omdømmebygging (som produserer nye forestillinger og assosiasjoner) og et nytt bygg (operahuset).7 Utviklin-gen av fjordbyen kan derfor ikke reduseres til et uttrykk for politikeres og næring-slivslederesnaivemangelpårealisme (at en bys identitet kan konstrueres av konsu-lentbyråer; at en by utensterke nok tradisjoner kan bli nord-Europas viktigste

kulturbyiløpetav20år,osv.osv. ),men serut til å væremodellert etter den såkalte’opera-effekten’: ’It’s not just what you’re buying. It’s what you’re buying into’.8

JEG!

skalværemørktoglyst.Vedatbyggeneplasserestettinntilhverandreoppnårmanogsåenkontrastmellomden moderne bulevarden Dronning Eufemias gate (store avstander, støy, overeksponering) og de tradisjonelle trangegateneogsmugene(intimitet,mystikk,folkeliv)somoppstårmellombyggene. 6 Forå’økekonkurransekraftentilkommunene’oghjelpedemmedå’kommuniseresittsærpreg’,opprettetMagnhild Meltveit Kleppa (tidligere kommunal- og regionalminister) nylig en egen ’inspirasjonsside for (kom-munal)omdømmebygging’. Se regjeringen.no/ry.7Foråunngådetåpenbare;jegmener’opera-effekten’haddeenpositiveffektpåoperaen.Deterikke det som er poenget. 8 Slagord fra en Starbucks-reklame.

Leder for utvalget:Jeff Koons - Styreleder for Den Norske Opera, Kultur- og kirkedepartementets representant i utvalget

Jeff Koons - regissør Den Norske OperaJeff Koons - billedkunstnerJeff Koons-kunsthåndverkerJeff Koons - prosjektdirektør SnøhettaJeff Koons - billedkunstnerJeff Koons - prosjektleder StatsbyggJeff Koons -arkitekt.Sekretærforutvalgetsleder

JEG!

Ihåpomåbekreftefordommerjegforlengsthadde gjort meg, skrev jeg ‘pbe.oslo.kom-mune.no’ i adresselinjen på browserenminogfikklastetoppPlan-ogbygningsetateniOslos nettside. En lenke fremsatte et tilbud (en kommando?), ’Besøk Fjordbyen-Bjørvi-ka’, og jeg skjønte raskt hva som skulle skje. Jegvar i ferdmedå lameg forføreavdenunike muligheten for et innblikk i Fremtiden. Ikke en hvilken som helst fremtid, ville det vise seg, fremtiden til Fjordbyen: En fremtid hvor ’vannet er et magisk, levende og uni-verselt element’ (Fjordbyplanen av 28. feb-ruar 2008). En fremtid med en sjøfront, som alle kan føle en positiv tilhørighet til (samme dokument). Fjordbyen/fremtiden har ikke ’veier’, men boulevarder, og av disse troner den ’trekledde’ Dronning Eufemias gate som forhåndserklærtsentrum.

Det kilte i magen min underveis. Prospektet avFjordbyen– rekreasjonsområder, uover-truffent glassdraperte bygninger, landets fremste kulturliv – den minste mulighet for at innbyggerne av byen skulle risikere min-dreverdighetskomplekservilleværeutryddetfor all fremtid. Da kiler det nødvendigvis i magen. Men det slo meg... ’Dronning Eu-femia’... var lovordene om ’kultur’, ’moderne næringslokaler’ og ’sydende folkeliv’ blotteeufemismer?! Jegkunneknaptnok trominegen etymologi.

Dette var for uvirkelig, og jeg ble vekket fra den drømmeaktige tilstanden. Jeg kom påmine egne fordommer, og at prosjektetFjordbyen/Bjørvika/Fremtiden, til tross for

å være manges potensielle ’hjertesak’, ikkehar blitt mottatt med den samme universelle jubelen/ærefryktensombrosjyrenetilPlan-og bygningsetaten tilsier. Riksantikvaren JørnHolmetalerformangenårhanpåpeker(overfor Arkitektnytt.no) at planleggingen av detnyeområdetliderav’manglendehelhet-stenkning’, noe som i følge samme person harværtetproblemvedbyutvikling iOslooverhodet. Vi trenger ’skikkelige prosesser’, hvor ’helhetstenkning’ naturligvis er med allerede tidlig i planleggingsprosessen.

Kort tid etter at ’Barcode’-løsningen ble an-nonsert i 2007, kom det sterke reaksjoner mot planene. Det ble påstått at den villedanne en ’mur mellom byen og sjøen’. Vikti-gere for noen av de som var mot, var det at Barcode ville manifestere og/eller bygge opp under sosiale og økonomiske ulikheter: dyre boliger+næringsliv vs. demindre ’eksklu-sive’kåreneiOsloøst.BenBjørkeogErlingFossen hadde imidlertid et tilsvar til de som måttehamentdet, ienkronikksomstodiMinerva:’LykkesviikkemedåskapeBjørvikaom til et kulturelt og økonomisk senter i det nye Oslo, vil byen bli en formløs masse uten mening der folk med lav inntekt og miljøet kommer dårligst ut.’Motstanderne av Bar-code var riktignok ikke motstandere av Bjør-vika-utbyggingen generelt. De la bare andre premisser til grunn for hva som var ’god hel-hetstenkning’. Bjørke og Fossen var på sinsidepåpasseligemedåstipulereviktighetenavhelhetstenkningen:’Deterviktigereåbe-holdeethelhetsperspektivennåfokuserepådefåsommisterutsikten.’’Helhetstenknin-

gen’fårmangeutslagssfærer:Områdetsarki-tektoniske harmoni, ’konsekvensene’ for de sosioøkonomiskevilkåreneiOslo,kulturognæringsliv i samarbeid,ogutsikten tilnoenmot scenografien til de sombefinner seg iBjørvika.

Det var minst like mye kontrovers da muse-um etter museum etter bibliotek ble design-ert til Fjordbyens navle. Et tverrpolitisk ini-tiativ fastsatte punktene i det som ble kalt et historisk kulturløft. Munch-museet, Stenersen-museet, hovedfilialen til Deichmanske bib-liotek og Kulturhistorisk museum skal alle

flyttestilBjørvika.LeggervitilOperaen,servi konturene av et usammenlignbart aggregat av kulturinstitusjoner, sett fra norsk (helhet-lig) perspektiv. Vi er overlatt til egen fores-tillingsevne om vi skal fatte synergieffekten dette impliserer for den enkelte institusjon, for, som det blir forklart, er dette uten ’his-torisk sidestykke’.

Hvis man tar institusjonene hver for seg, er detvanskeligåsehvasomtvingerfremflyt-ting. Et besøk i Deichmanske vitner ikke om ’forfalnelokaler,’ogMunch-museetpåTøy-enfikk,ettertyverieneavSkrik og Madonna, en ’sikkerhetsoppgradering’ for 40 millioner kroner.Men hvorfor være så sneversynt atmanbareserpåinstitusjonene’hverforseg’?Detdreiersegtrossaltomåetablereethel-hetsperspektivpåbyutviklingen.Oslovil,medsamlingenavdisse’flaggskipene’,haetkul-tursentrum av ’europeisk format’. Det blir merforvirrendenårhelhetstenkningogså kan tastilinntektfordetmotsatte:’VimåtenkepåhelhetenavOsloby,ogikkeklumpesam-menalleseverdighetenepåettsted.’Menhvamed de økte besøkstallene hver institusjon vilopplevemedflytting?Deternoksåklartatbeslutningenomådanneetkultursentrumi Fjordbyen er tatt fra et helhetsperspektiv, med fenomenal storhet (i verdensklasse) for øye.Fjordbyenvilståsomresultatetpåenhøystprofesjonell prosess. Hvis det er noe man kan si om planleggingsprosessen, er det at denharvært’grundigoghelhetlig’.Detharvært arkitektkonkurranser, kvalitetskriterierpå ’alle nivåer’, avgjørelser tatt av folkeval-gte (på bakgrunn av grundige utredninger), og viktigst av alt, Fjordbyen er ikke ’bare’ et kultursentrum, et næringssentrum eller etfritidssentrum. Det er et mangefasettert sen-trum, hvor veien er kort fra cutting-edge indus-triteknologi til cutting-edge kulturproduksjoner til cutting-edge arkitektur og til cutting-edge kop-per med kaffe.

Bjørvika blir det mest helhetlige og grundig utredete ’byprosjektet’ i Norge noen sinne. Aldri har en politisk-byråkratisk prosessi samme grad har klart å eksternalisere sinegen struktur som med Bjørvika-prosessen. Det hele dreier seg om en omstrukturering av institusjoner. Institusjonene blir inkorpor-ertien’funksjonell’enhet.Denbyråkratiskeprosessen har et ’bredt team’, med kom-petanse i alle de relevante feltene: Kultur, politikk,næringsliv,arkitekturogsamferdsel.Bjørvika blir syntesen av disse feltene.

Man anlegger helhetstenkning,samtspesifikke’faglige kvalitetskriterier’ for hvert felt, hele tiden som krav for god administrering. Sårealiserer man styringsprinsippene i den syn-tetisk enheten Bjørvika, tingliggjort som den fysiskebekreftelsenpåen’skikkeligprosess’.Med andre ord en seier for styreformene som har brakt den til live. Derfor er kritikken av Bjørvika – at prosjektet mangler et blikk forhelheten–feilslått.Åkritisereprosjektetpådennemåteneråmedgiatbeslutningeneallerede er lagt til grunn med de rette pre-missene: Gjensidighet, funksjonalitet og hel-het er tross alt Bjørvikas ’grunnpilarer’. At Bjørvika fremstår som enpervers, sentrali-sert bauta, skyldes ikke beslutningsprosedy-rens patologi. Bjørvika er resultatet av by-styringens business as usual, eller kanskje heller bystyringens business to perfection. I den sammeperioden vi får en Samordn-ingsminister, som skal sørge for at depar-tementenes politikk er sammensveiset i et harmoniskhele, fårviden fysiskemanifes-tasjonen av det samme organiseringsprinsip-pet. Sammensveisingen av kultur, arkitektur ognæringsliviBjørvikaersomenavleiringav den samorganiserte prosessen som bring-er bydelen til live. Bjørvika blir et ’dynamisk hele’, hvor ’alle får væremed’.Alle skal fåføle en positiv tilhørighet til Sjøfronten. JEG!

Dehardettraveltutoveråsene,sakskyndige,nårelvafråderkulturmilliarderogmunningensminneradresseres.SelvhavetvirkerplanlagtnårvistårytterstiBjørvigaogvilbort. Kvarkene seiler over her og handler i nødvendighet,nødvendighetfragondolbanenhvorvårtettermælestadigobserveres (fordi de der nede / ikke tenker på det der nede /kommer de ikke opp).Altviarvetvarfeileneogviljentilåfortsettepåallevisossetalternativsomikkebegynnermedalt.NOK,enpåstand.Våremediertekropperseslinje– skifte, reklamere for status quo i Europas retteste vinkler:Eierenfølgervåreanerframgjennomormerognid.JEG!

Påetellerannettidspunkt,jeganervirkeligikkenårdetskjedde,begynte‘arkitektur’--sombegrepogfagområde--åergremegsåkraftigatjegønsketålenkemegfast,medkjetting,wire,kjengerogdethele,tiltrafikkmaskinennedeiBjørvikaforåhindreallframtidigut-byggingavdette ‘satsningsområdet’.1 Denne irritasjonen oppstod tiltross for, eller kanskje nettopp fordi, jeg sammen med en medstudent fra arkitekthøgskolen hadde laget en presen-tasjonsfilmomBjørvikaogfolksforventningertilutbyggingen,utformetsomendokumen-tarfilm,medinnslagavobligatoriske‘folkpågata’somvisstefintliteomhvaBjørvikavar eller kunne bli,mensomlikevel,iallsinelendighet,filmenaltså,framstodsometmuntertinnslagiOsloRådhusdabyrådsleder,arkitekter,byplanleggere,politikere,byantikvarenogteknisk sjef skullediskuteremulige ‘strategier’ forutformingenavOslosdaværendehav-neområde.2

Irritasjonen jeg smått om senn begynte å føle overfor egen profesjon var (og er) riktig-nokikkerettetmotekstraordinærbyggekunst,vellykketornamenteringellermonumentaleminnesmerker,menåbedriveen‘kreativtankeutfoldelse’ibalsatreellerDAK-programmerframstodmerogmersomendegenererendegeskjeftsålengemarkedsstyrteprinsipper(kny-ttet til for eksempelmaterialkostnader, ‘økologisk’profilog tekniskebyggeforskrifter) fårrådefrittoguhemmetstraksmodellenskalvirkeliggjøresogbyggesistørrelsesforhold1:1ogståderåstruttemotenblåogklarogtomhimmel.

1Detfinnesriktignokflere‘ansatser’fordennearkitekturforaktenjegkantidfeste:motstandenjegmøtteiarbeidetmeddiplombesvarelseniarkitektur,somiallhovedsakdreidesegomfagområdetsverbalegrunnlag;eneboligen jeg tegnet, men som aldri ble bygget; hytta jeg tegnet, men som ble aldri ble laftet ferdig av grunner jegikkefikkredepå;manusettilden(arkitektur)didaktiskebarnefilmen,omenlitenbiejentesom‘forlaterkubenforåoppdagedemenneskeskapteomgivelsene’ogdrarpåenslagsroadtripgjennomlandet,sombleskrinlagt(avet‘stort’,norskfilmselskapjegikkefårlovtilånevnemednavn)sammedagsomJerrySeinfeldproklamerteathaniallhemmelighethaddeskrevetmanusettilenbarnefilmsomhandletomenbieguttsom‘forlaterkubenforåoppdagedemenneskeskapteomgivelsene’;konkurransenomnyttkulturhus(ienmiddelsstorkommunejeghellerikkeharlovtilånavngi),somgikktiletkonkurrerendefirma;barnehageutbyggingen,somstrandetpågrunnavkommunalevedtak,osv.,osv.2Dessverreklarerjegikkeåtidfeste,ihvertfallikkedateredetnøyaktig,selvomjegveitdetvillegittdennetekstenensterkeregradavautentisitet.Jegkanbarebeomleserenstillit,oghåpeathanellerhunnøyersegmedatbyrådsmøtetfantstedvinteren2004,menatjegikkerakkåværemedunderselvevisningenfordijegsattfastikøiEkebergtunnelen.Minmedstudent,hovedopphavsmannenbakfilmen,rakkderimotmøtetoggamegfølgenderapportdajegmøtteham,entimeseinere,utenforRådhuset:‘ErlingLaekomborttilmegogtakketettervisningen.Hanglistefælt,menteatfilmenhaddeværtetfestligogforfriskendeinnslagidenellerssåedrueligefremstillingenavBjørvika.’

Sannsynligvis var det vel en slik erkjennelse om ‘liberale markedskrefter’ og arkitektens ‘bor-dellvirksomhet’somlåtilgrunndajegetterfullførtarkitektutdannelseønsketmegetannetlivsgrunnlag.3 I min tilbakeskuende oppfatning av overgangen fra rødvinsdrikkende og dys-lektisk estet til kaffedrikkende tidskriftmedarbeider, virker det sannsynlig at ‘erkjennelsen’ måhakommettidligistudiet,ogatdenhøystufrivilligefullføringenvarmotivertutifraettønskealeine:åtilfredstilleminefornuftsorienterteforeldresomstadiginsistertepåvik-tighetenavåhanoe‘åfalletilbakepå’,slikdeforsøkteåkamuflerepliktstanken.4 Utdannet somlærerevisstedebeggealtom‘åfrisegfraungdommenskunstneriskeambisjoner(ogovermot)’,slikdeogsåformanet,ogdeønsketatjeghellerskullesettealtinnpåetriktoglykkelig familieliv.)

Dajegendeligvargittanledningtilåleggearkitektrollenbakmeg,merketjeghvordandetvarumuligåfrisegfullstendigfrafamilie,vennerogbekjentesforventningeromatjegskulle‘praktisere’.Stadiginsistertedepååkallemeg‘arkitekt’:‘Dusomerarkitekt’,slikinnledetdespørsmålenesine--deuttalteprofesjonenifeitetyperogversaler--ogfullførtealltidmedde samme ordene: ‘… hva synes du egentlig om…’. Hvilket bygg jeg skulle uttale meg om varierte,ihvertfalltilsynelatende,menikraftavåvære‘arkitekt’framstodbygningsmassensom den samme; et kjedelig, intetsigende og storstilt prosjekt som hadde blitt viet voldsom oppmerksomhet i media var alltid utgangspunktet for arkitektursamtalene. Det kunne for eksempelværesnakkomDetjødiskemuseumiBerlin,tegnetavLiebeskind;Dennorskeambassade i samme by; om et nytt og moderne kirkebygg, utført i et ‘provoserende’ material-valg,ellerdetkunneværesnakkom,ogsomoftestvardetsnakkomakkuratdette,Operaen--dennyenorskeopera--somlåoggyngetsomeselmøkknedeiOsloshavnebasseng(altsåBjørvika).

Nei, Operaen er ikke eselmøkk, men et dopapirtørk, tilgriset med avføring, drivende gjen-nom kloakken og ut i Oslos havnebasseng sammen med all den andre dritten. Nei, nei, nei. Operaen er et brukt menstruasjonsbind, eller en oppsvulmet tampong, duvende i havnebas-senget.5Jeggiropp.Poengeterhellerikkeåfinneframtilden‘treffende’metaforen,menå

3Arkitektutdannelsensavsluttendediplomoppgave,selvesluttspurtenpådetkreativeutdannelsesløpet,ogførsteetappepåveimotyrkeslivet,fortonersegfordeflestesomenlevendegjørelseavden‘kunstneriskedrømmen’. ‘Endelig kan jeg arbeide fritt og uhemmet med byggekunst og skulpturelle objekter som er mer ellermindreegnetåboellerbevegesegi,’tenkerdeflestestudentene.Arbeidsinnsatsensomliggertilgrunnforenvelgjennomførtdiplomskalikkeundervurderes,men‘motet’,‘lysten’og‘engasjementet’deflestestudentenemøterdettearbeidetmedersåsterktatdetoverdøvertankenpååtilbringefleremånederistrekkpåtegnesalen.Ogfordeflesteerdetteførsteogsistegangarkitekturvirksomhetenframstårsomenkreativtankeutfoldelse fristilt fra virkelighetens krav om inntjening og arealeffektivitet.4Éntingersikkert:Iforkantavmittegetdiplomarbeidemåjeghasettarkitektenesinnskrenkendearbeids-hverdagklartformeg,forjegsøktevisselignoeannetåbeskjeftigemegmed--dissemånedenejeghaddetil‘fri’rådighet--ennbalsatre,pappoglim:Jegønsketåforandrearkitektenesspråk.Jegvilleforetaenkritiskgjennomgangavfagtekniskebegrepogyrketsmetaforiskekommunikasjonsgrunnlag.Jegønsketåsinoeomhvor ord som ‘sirkulasjon’ og ‘rom’ kom fra, og hvordan de var selve grunnmuren i arkitektenes erkjennel-sesapparat.Jegvilleikkebareværeenhåndverker,mensvevefrittoguhemmet,høytoppepåenblåogklarogtomhimmel.Mestepartenavtidagikkmedtilåbegrunne‘hvorfordennebesvarelsenskulleværeetgyldigsluttpunktpåutdannelsen’.Fintlitegikkmedtilåskriveden.Ogmeddethåpløstpretensiøseogovermodigeutgangspunktet,varjegnødttilåstyrte.Takketværeveilederenmin,sominsistertepåatdiplombesvarelsenfaktiskhadde‘noe’medarkitektstudietågjøre,bestodjeg(medminstmuligmargin)ogblegittanledningtilåpraktisere byggekunsten.

5 Til tross for den tilsynelatende ‘vulgære’ sammenligningen, er dette høyst treffende. Nylig, 7. oktober for å være nøyaktig, trosset jeg mine estetiske prinsipper (mot sedvane) og ‘gikk i operaen’ for å overvære Poppeas kroning. Det var da denne sammenligningen slo meg som langt mer konkret enn først antatt. Scenografien var i utgangspunktet like hvit og skinnende som operaens utside, men etter hvert som blodet fikk flyte på det buete scenegulvet, så jeg hvordan den falske marmoren minnet mer og mer om et brukt bind (i størrelseforholdet 200:1).6 Vel, dette er en løgn, episoden lar seg tidfeste, i hvert fall sånn noenlunde, siden refusjonen fra Aftenpos-ten, datert 30. april, 2008, sannsynligvis ble mailet meg innen en uke etter at jeg sendte dem innlegget.7 Symbolikken kan trygt hevdes å være høyst forslitt og konvensjonell og ikke minst ironisk siden arkitek-tfirmaet bak prosjektet, Snøhetta, benytter seg av den samme ‘billedbruken’. Og kanskje, jeg bare antyder muligheten, kan formspråket leses som en forlengelse av en utstrakt ‘merkevarebygging’, som ei snøhette som ligger og dupper blant dritt og tungmetaller ute i Oslofjorden, som et minnesmerke over firmaet mer enn nasjonal romantiske forestillinger om is, snø og polarkulde.

gi uttrykk for den motforestillingen henvendelsen ‘Du som er arkitekt, hva synes du egentlig omOperaen?’vekkerimeg.Likefulltsvarerjegstortsetthøflig.Jegsier:‘Spennende’.‘In-teressant’.Ellerkanskje,hvis jegfølerforåantyde et forbehold: ‘Kanskje ikke 100% gjen-nomført, men et veldig godt anslag’. Ja jeg er diplomatisk langt over evne, smiler, er jovial oglikanesmensjegtenker:‘Operaeneretjævlasjelløstfittebygg,intetsigendeogkvalmendepretensiøst,medensåbedritenplanløsningatarkitekten(ellersannsynligvisdenaltformakt-sykeogenerådigeentreprenøren)burdeværtdruknetibetongogstøptinnigrunnmurenogbegravdunderminsthundretonnmarmor,såhaddevisluppetmeravdevisuelle,auditiveogtaktilekvalitetenefradetholdet.’Ogselvfølgeligønskerjegåtilføyenoesomogsåvitneromminspesifikkefagkunnskap,ogsåomnedrivningsarbeiderogtilintetgjørelseavarkitek-tur:‘Ogbyggetburdeværtdynketijernoksidogsattfyrpå,sånnatdetestetiskeuttrykketkunneståder,ilyslue,ogbrenneved2500gradercelsius,somPrometheus’ild,engavetilmenneskene, en gave til folket.’

På arkitektenesnettsider er bygningenbeskrevet somden største satsningen i norsk kul-turhistorie noensinne, og, ironisk nok, som en ‘gave til det norske folk’. Dette er det viktigste bygget, den største investeringen, og det mest ‘utypiske norske’ vi kan tenke oss. Og folk lar segovervelde.Enstundvarriktignokkritikkensurmagaogoppgitt-- ihvertfallså lengetomtalåtomogdiskusjonendreidesegomkostnaderog(u)muligebesøkstall--førdensloomi‘villbegeistring’,ogsidenstilnethelt;talsmennforkulturnorgevarrettogslettmålløse.Etterhvertsomdebesøkendeøkteiantall,ogbygningenframstodsometsymbolpådetbrede,folkeligesiktemålet,befestetdenstummetilbedelsensegogsåhoshverenstenord-mann--bareenogannen‘anmelder’forsøkteåuttalenoemeningsfullt,mendisseytringenebletilgjengjeldbaremerogmerensidige;kjentekritikereklartetilsluttikkeåfåframmerennbanaleenstavelsesord;devarblendetavdetskinnendesteinbruddetsomlåogduppetuteifjordtarmen.Visstvardet‘fint’,visstvardet‘flott’,somfagfolkasåpresistformulertedet, men var det forsvarlig?Ialtståketfrabyggeplassen(altsåBjørvika),skulleogsåjegforsøkeåblihørt,ogenetter-middagforoverettårsiden,hellerikkedettelarsegtidfeste,mensjeggikkmegenturettermiddagoghørtepåDavidBowiepåiPodenoglurtepåomjegskulletamegenkaffe,‘slo

en tanke ned i hodet mitt’: Hva om jeg skriver arkitekturkritikk og sender den inn til Mor-genbladet eller Aftenposten?6Ideenvirkettiltrekkende.Jegvarnødttilåsettemeg.OgveddetinnerstebordetpåGodtBrødpåGrünerløkkabegyntejegåskisserekritikkenjegønsketåfåpåtrykk.Jegspisterosinbollerogdrakkkaffeogkjentehvordankoffeinetseiginnpå,hvordaninspirasjonenvarlikesterksomnårjegskreivfortidsskriftene(ellerfanzinene).Nåskulle jeg virkelig vise dem (familie, venner og bekjente), hva jeg mente om dette bygget, om ‘dristig’byutviklingog‘oppsiktsvekkende’formspråk.Samtidigslodetmegatdennekritik-kenvilleblilestpåenheltbestemtmåte.Tekstenvillepressesgjennometfilter,et‘anti-arki-tektur-filter’,ogforståsderetter.Allevillederfortillegge‘meg’dissemeningenefordigrensenmellommittlivogvirke(somfrafallen)variandresøynefullstendigfraværende.

Likevel skreiv jeg om Operaen. Jeg sammenlignet den med norske hus. Stolte hus. Og med tradisjoner,traustetradisjoner.Laftogstav.Kirker.Låveoglån.Kaltedenskremmendeogheslig. Jeg mente at de ensidige omtalene undergravde journalistikkens kritiske potensial: ‘Nåromtalenavbygningenstortsetterreduserttilfint og flott, er det fare for at norsk arki-tekturkritikksomvirksomhetharlangtigjenførdenkantaspåalvor--ihvertfallsålengeselvskryt overskygger ethvert tilløp til kritisk tenkning’, skreiv jeg.

JegforsøkteåbrytenedformuleringenesombeskreivOperaensom‘etfunklendehvittogstrandet isberg’.Jegvar ‘rasende’,og irusenfrakaffenogrosinbollenefortsatte jegåde-montere de omtalene hvor bygningen ble sammenlignet med isfjell og polarkulde; og ikke minstrakketjegnedpådeidiotenesommentebyggetvar ‘originalt’og‘estetiskappeller-ende’. Jegvisstebedre, faensåjegvisstebedre.Forhvavaregentligoriginaltmeddenne ‘is-breestetikken’?Landetvårterjoinfisertavdettebyggekonseptet.IforeksempelTromsøharTromsdalenkirke,denneIshavskatedralensformspråk,spreddsinerøtterunderfjordenogdukket opp i full blomst som Polarmiljøsenteret -- som forestiller en dominorekke av veltede isblokker.7Vihaddeenlangtradisjonfordennesvulstigesymbolikken,ogjegvurderteåbe-nytteenlignendesymbolbrukiminkritikk,bareforågnidetinn:‘Toppenavisfjellet’,eller‘Overfladiskarkitekturkritikk’,skulletekstenhete,ogpådenmåtenvillejegantydealleredeioverskriften at dette var like mye en kritikk av kritikken som en enkel vurdering av Operaens arkitektoniske uttrykk.

Mestavalt savnet jegenkritikksomfokusertepåbygningens ‘interestetiske’egenskaper,hvordan Operaen snakket med andre bygninger, og hva slags retning bygningen egentlig in-nvarslet. Det var denne kritikken jeg skulle skrive. Jeg ga faen i setningenes ordlyd, rytme og melodi;jegvarsintogliktehvordandetsattefartpåspråket,somomallselvsensuropphørtestraksengasjementettokoverhånd.Jegskyndetmeghjem,førteutkastetinnpåmacenogmailettekstenumiddelbarttilbådeAftenpostenogMorgenbladet.

Dettokikkelangtidførsvarenekom:‘Kjæreskribent,Vitakkerfordebattinnleggetduharsendt Aftenposten. Dessverre er den daglige tilstrømningen av nye manuskripter til debatt- ogkronikksidenesåstor--opptil100artikler--atviernødttilåsineitakktildetallermeste.Avdennegrunngreierviikkeåfinneplasstildinartikkeldennegang.’(Sådetvarenartik-keljeghaddeskrevet!)Oglittseinere:‘TakkforinnleggtilMorgenbladet!Innsendtetekstervurderesfortløpendeforpublisering.Storpågangtvingerossimidlertidtilågjørestrenge

prioriteringerpålitenplass:Hvisduikkehørerfraossiløpetavenuke,betyrdetatviikkeharfunnetplasstildintekstidenneomgang.’

Selvfølgelighørtejegikkenoemer,ognesteutgaveinneholdtdahellerikkesåmyesoménavmineformuleringer.Jegvarsensurertogoversett.Ingenhaddemerketsegstillingsbetegnelsenmin.Jeghaddegitt mitt navn til en god sak, ‘bekjempelsen av markedsstyrt utbygging’, og var møtt med taushet.

Barenoendagerseinere(etterMorgenbladetsmangelfulleutgivelse)befantjegmegpåenfesthvorminfagligebakgrunnblegrundigdiskutertblantetpar‘venner’.Ingenforstodhvorforjegnektetåværearkitekt.Jegforsøkteåsiat‘mininteresseforfeltetbegrensetsegtilestetiskteoriogarkitekturhistorie,menatdenpraktiske,utøvendearkitekturenbekommeglikevelsomenpøloppkast’.

Dettefikkselvfølgeligenavdeandregjestenetilå‘tenne’.Hunvarutøvendearkitektavverstesortogbeskyldtemegforåværeensnobbeteestet.Vennenemineforsøkteåskiftesamtaleemnefordidevissteatsånneærekrenkelserkunnefåmegietjævligdårliglynne.

‘Sådetergaltåinteresseresegforteorioghistorie--manskalværepraktikerutenkognitiveevner?Menveitduhva?,’sajeg,‘deternettoppsånnesomdegsomgjøratjegikkevilhanoemedstandenågjøre.Dereønskeråbefestemytenomarkitektensomenrødvinsdrikkende,dyslektiskkunstner!Menutenhistoriskogteoretiskballastvilderebareprodusereubetydeligemakkverk.Detenestealternativet

prioriteringerpålitenplass:Hvisduikkehørerfraossiløpetavenuke,betyrdetatviikkeharfunnetplasstildintekstidenneomgang.’

Selvfølgelighørtejegikkenoemer,ognesteutgaveinneholdtdahellerikkesåmyesoménavmineformuleringer.Jegvarsensurertogoversett.Ingenhaddemerketsegstillingsbetegnelsenmin.Jeghaddegitt mitt navn til en god sak, ‘bekjempelsen av markedsstyrt utbygging’, og var møtt med taushet.

Barenoendagerseinere(etterMorgenbladetsmangelfulleutgivelse)befantjegmegpåenfesthvorminfagligebakgrunnblegrundigdiskutertblantetpar‘venner’.Ingenforstodhvorforjegnektetåværearkitekt.Jegforsøkteåsiat‘mininteresseforfeltetbegrensetsegtilestetiskteoriogarkitekturhistorie,menatdenpraktiske,utøvendearkitekturenbekommeglikevelsomenpøloppkast’.

Dettefikkselvfølgeligenavdeandregjestenetilå‘tenne’.Hunvarutøvendearkitektavverstesortogbeskyldtemegforåværeensnobbeteestet.Vennenemineforsøkteåskiftesamtaleemnefordidevissteatsånneærekrenkelserkunnefåmegietjævligdårliglynne.

‘Sådetergaltåinteresseresegforteorioghistorie--manskalværepraktikerutenkognitiveevner?Menveitduhva?,’sajeg,‘deternettoppsånnesomdegsomgjøratjegikkevilhanoemedstandenågjøre.Dereønskeråbefestemytenomarkitektensomenrødvinsdrikkende,dyslektiskkunstner!Menutenhistoriskogteoretiskballastvilderebareprodusereubetydeligemakkverk.Detenestealternativet

til den heslige bonderomantikken, er den umoralske og monumentale retningen som dere forkler som minimalisme og som ikke innvarsler noe annet enn kapitalisme og økt forbruk. Ogdette trer dere nedover huet på vanlige folk, kaller det enkle og asketiske levesett, nårdet i virkeligheten bare er dyrt, kvalmt og innholdsløst. Bare fortsett med kunsten din, du. Tilfredsstill designerhorene. Arkitektur er ikke annet enn et nødvendig onde fordi vi ikke lengermakterålevesomnaturmennesker--noedu,dinjævlaarkisaldrivilinnsesåhektaduerpåArchitecture Digest og Wallpaper at du garantert ruller dem sammen og bruker dem som…’Noenavbrøytmeg,bamegomåtadet‘rolig’,kaltemeg‘sint’og‘engasjert’mensdesleitmedåholdelatterentilbake.

Jeg burde selvfølgelig inntatt en mer elitistisk holdning, kalt dem for bønder hele gjengen fordidelevdebekymringsløselivpålandet,fordideikkehaddeannetåtenkepåennmat,avlingeroginntekt,fordidelasegtidligomkveldenutenåhasåmyesomenkritisktankesvirrende mellom hippocampus og amygdala. Jeg kunne rett og slett sagt at massene fortjente mitt hat fordi de motsatte seg individuasjonens privilegier, selv om jeg visste at overdreven, sterkindividualitetbareførtetilnyekollektivemønstresomkomtiluttrykkgjennomdårligeholdninger, masseproduserte hettegensere og andre subkulturelle symboler. Isteden holdt jeg klokeligmunnogbukketpåmittmestkomiskevisogforlotfesten.

Påhjemveienbegyntejegigjenåtenkepåhvordanenhvermotstandmotmassene,hvordanalleesoteriskeytringer,varavhengigavenbred, ‘folkelig’forankring--ihvertfallnårdetkomtilbyggekunstogbyplanlegging--menogsåhvordandissetoytterpunktenetilsyvendeogsistgikkutpådetsamme,tiltrossforatdetilsynelatendefornektethverandre:Detvarumuligåkritisereetstandpunktutenåblitildeltdetandre,utenåseentredjemulighet,utenåforestillesegenkompromissløsogtradisjonsbærendearkitektursombådevarforsvarligkunstutfoldelse, ideologibekjempelseog ‘fornying’påengang.Resonnementetvarsårbartogstodifareforålesessometforsøkpååbedriveselvhevdelse--etuttrykkforatjegsattmeg selv utenfor og over alle andre. Skulle jeg bedrive denne formen for arkitekturkritikk i tidaframover,varjegnødttilåskapeetsolidfundament,etbildeavmegselvsomet‘barnav massene’ og en ‘bror av folket’.

Som sagt, jeg er oppdratt av fornuftige foreldre og innbiller meg derfor at jeg (stort sett) kommerlengervedåværehøfligoggrom,selvnårjegmottaridiotiskeforespørsler--uansetthvemdemåttekommefra,ellerspesieltnårdekommerfrafolkjegbørholdemeginnemed,foreksempelredaktøreneavdennefanzinasomkontaktetmegfordidementeatjeghaddeen ‘viss kompetanse innen arkitektur’ og ønsket seg noe om ‘Bjørvika’ og kanskje noe om ‘byutvikling, fortrinnsvis i Oslo’. Først slettet jeg meldingen fra innboksen, i rein affekt, og varnæråsenderedaktøreneenkortbeskjedomatjeghaddesagtnokomdetteA-ordet.Menetterhvertsomjegfikkroetmeg,forstodjegatdettevarengodanledningtilåtaetklartoppgjør med den ‘tverrestetiske bakgrunnen’ jeg ble beskyldt for.

Jeghaddelengeklagetoveråblikaltarkitekt,menhvemsinfeilvardetegentlig?Hvoroftepresentertejegmegikkepådennemåten:‘Jegeregentlig utdannet arkitekt, men…’. Og hva medbidragsyterinfoen jegpleideåsendemedtekstenemine (når jegskreiv for litteratur-magasinereller fanziner): ‘…erutdannetarkitekt fra…’, ‘…avstår fra arkitektgjerningen

8 ‘Stjæl, stjæl, stjæl,’ sa lærerne mine på arkitekthøgskolen, og det har jeg fortsatt med.

etterpåstanderombruddpååndsverkloven…’.8 Den siste oppføringen vitnet riktignok om enslagsdreiningvekkfraarkitekturen,menminfagligebakgrunnvarennå ikke fullsten-digfraværende.Fremdeleskretsettankeneminerundtbygningsmasseogmaterialerstaktileegenskaper. Jeg ville ta et oppgjør, men forstod at det ville bli umulig.

Jegkansi:Jegvilaldritegneethusellereihytte.Hellerikkeettilbyggønskerjegåbeskjeft-ige meg med. Men innerst inne veit jeg at jeg har en arkitekts øyne, at alt i mitt liv er rom: ForaktenjegføleroverforOperaen,forfeigebyplanerogmoderatformspråk,ervelstrengttatt ikke annet enn et tegnpå at byggekunst ennå engasjerer, at dårligeplanløsninger ogufullstendige‘designkonsepter’fremdelesmakteråmobilisereden‘kreativetankeutfoldelsen’minisåhøygradatdenslårutienvoldsomytringstrang--uansettomjegellersprøveråvirkedistansertoglikegladtilmineomgivelser,uansettomjeg(ogsåidennesammenhengen)måimøtekommekravom‘form’,‘lengde’og‘materialvalg’,uansetthvadetdetteoppgjøretmåttebringe.JEG!

Jeg har tenkt: Hvis jeg skulle tatt livet av megselv,såhaddedetsistejegmestsann-synlighaddefestetøynenevedværtBjørvi-ka, eller mer presist Barcode-rekka. Jeg bor i femte etasje i De Nye Grønlandskvartalene, og har en utsikt fra balkongen over oslof-jorden–somsakteforsvinnerpågrunnavBarcode-utbyggingen.Omnoenårkom-merrekkenmeddeellevebygningenetilåblokkere all utsikt. Hvis jeg vil se havet, eller Oslofjorden,førjegdør,såerjegnødttilåhoppe om ikke alt for lenge. Likevel tror jeg detkommertilåskjeomenstund,kan-skje etter at jeg har gitt ut min andre bok, somvilfåkritikkforikkeåhandlenokomdataspill,ellermintredje,somvilfåkritikkfor at jeg gjør som kritikerne sier, og skriver omdataspilligjen.Uansett,nårjegtenkermegomharjegværtmeropptattavåfølgeBarcode-utbyggingenennåskueutoveroslofjordendetsisteåretjegharboddher.Noe av det som har fascinert meg mest har kanskjeværtdeutalligekraneneiområdet.En kveld etter endt arbeidstid stod alle kra-nene i den nøyaktige samme retningen, det kanjegikkehuskeåhasetttidligere,somomdelignetrakettvåpenrettetmotRadis-son SAS og Postgirobygget.1Jeglikerogsååfølgemedpådesmårefleksgulearbeidernesomruslerrundtpåområdet.Tiltidermin-nerdemegomdesmåkrabateneitv-spilletLemmings,sommåstyresiriktigretningforåoverleve.Barnetimeg–altsåjeg–fores-tillersegåmistekontrollenoverarbeiderne,ellerunngååsetteensperrevedendenavbroendeholderpåmedåbygge,ogénforén detter arbeiderne ut fra enden av broen,

ogdør.Egentligviljegatarbeidetnedepåområdetaldriskaltaslutt.Jegvilatdetskalfortsette og fortsette. At noe ferdigstilles erigrunnnedbrytende,fordetfinnesvelingentingetterpå.NåhardebegyntåfåoppfundamentetpådenfjerdeBarcode-bygn-ingen. Det er spennende. Jeg innbiller meg åsesmåforandringerheletiden,plutselighardefåttoppennyetasje,ogsåhardefåttopp én til. Likevel kom det som et lite sjokk da den forrige bygningen stod ferdig. Det vardet.Hvanå?Noenukeretterpåhaddesåsmåttdetnestebyggetbegyntåviseseg.Det samme en gang til. Og dette skal gjenta seghelttildetstårellevebygningerpåradogrekke.Oghvada?Daskaldebareståder. Helt ferdige. For evig og alltid. Arbeidet utenfor, det synlige og fysiske arbeidet, blir erstattet med en usynlig og mental virksom-het.Bråketblirtilstillhet.Arbeidetforegårplutselig nedi skrivebordsskuffer og inni da-taskjermerpåinnsidenavdeglatteflatene.Dakommerderefleksgulearbeidernetilåforsvinne, kranene vil forsvinne, oslofjorden vilogsåforsvinne,omennnoemergradvis.Ikke noe mer Lemmings, bare Barcode. Bare Barcode. Bare Barcode. Bare Barcode. Bare Barcode. Bare død, men lemmen har da for vaneådø,akkuratsommennesker,engangsåjegtrefirehundredødelemmenlangsenvei,akkuratsommeg,derjegliggernedepåasfalten i Schweigaards gate. Kan jeg leve med at Barcode blir det siste jeg ser? JEG!

1Forslagtilandreassosiasjoner:1.Somomdeløftetarmentilet«SiegHeil!»2.Somomkranenehaddegåttsammenomåhilsepåmeg.3.SomomdelignetKarlOveKnausgårdsskeiveerigertepenis(les:Min Kamp). 4.Somomdeetterlignetpremodernehøflighetsformerogløftethattenforåanerkjenneenkvinnesutseende.5. Som om de alle stod og beundret det heite Postgirobygget. 6. Som om de hadde snudd seg vekk i avsky pågrunnavmeg(oghellerbestemtsegforåbeundreenannensamtidsforfatterboendeiOslo(ellerkanskjekranene kan se helt bort til Sverige?)).

November:Våkneravalarmenpåmobiltelefonen.Slumrerfireganger,timinuttersintervaller.Reisermeg,finnerhåndkledetsomhenger over skapdøra ved panelovnenhåndkledetervarmt,jeggnirdetmotmeggårpådo,trekkerned,gårpåbadet,kjennervarmenfragulvet,innidusjen,starterstrålen,trykkerpåknappensomflyt-terstrålenfrakranatildusjhodetsompumperutvarmtvannsomrenner nedover kroppen min, først ubehagelig motstiv,nuppete,ruhud,mensåmykt, varmt, bløtt, ned motsluket.

Gjennom rørene, ned i bakken, under jorda, ut motfjorden?

Stårenstundidusjen.Brukershampo/balsam/dusjsåpe,skruravvarmtvannet,finnerhåndkleet,festerdetrundtlivet,serispeiletsomerduggettilavallvarmen,åpnerbaderomsdøraforåfjernedampen,stikkerhårtørrerenistøpseletovervasken,setterpåhøyestenivåslikatdetsvirihodebunnen.Rufserhåretmenslydenminnermegomdajegvaretlitebarn.Skruravhårtørreren,tarutledningen,setteriledningentilbarbermaskinen. Barberer meg.Smøreransiktetmedfuktighetskremsidenjegbletørriansiktetavådusje.Sermegselvispeilet mens fuktighetskremen trekker inn i ansiktet mitt og blir borte.

Skrurpålysetpåkjøkkenet.Setterenlitenkasserollepåkomfyrenmedeteggoppi.Putterenbrødskiveibrødristeren,trykkerned,serglødetrådeneblirødeumiddelbart.Setterpåtv-enihjørnetmedfjernkontrollensomliggerpåbenken,serGodMorgenNorge: et opplyst rom med kjøkkenavdeling, sofaseksjon, en gjest fra et annet program snakker om et tredje program.Hørervannetboble,brødetspretteopp,setterpåkaffetrakteren.Tarmobilenoppavlomma,serpåskjermen,putterdentilbakeilomma,følermegvarmikinnene.

Åpner kjøleskapet tar ut skinke, soyamelk, banan.

Demper lyden under reklamepausene, uten lyd blir bildene annerledes.

Spiserogdrikkerferdig.Settermatentilbake,finnerdenelektrisketannbørstensomstårtillading,pussertennenemensjegserpåGodMorgenNorgehvorprogramlederenpekerpådagens aviser og snakker, men jeg hører bare lyden av den elektriske tannbørsten. Skrur av tv-enoglåserdøraettermeg.

Settermegibilensomerkald.NårjeglukkerdørafårjegenfølelseavataltersomdetskalværeStartermotoren,setterpåfullvarme,radioensnakkeromaviseneKjørerutpåveien,lydenavblinklysenegirmegentryggfølelsealtersomdetskalvære,jeg stiller meg i lange køer mot sentrum, og lar meg ikke irritere avlange køer mot sentrum, altersomdetskalvære.Jegparkererienunderjordiskparkeringsplasstilknyttetarbe-idsplassen.

Jeggårutpågata,innpåenkaffebar,stillermegikøensomgårlangsomt.Determusikkpåanlegget,jazz,trorjeg,kanskjeNinaSimone,ogjegbestillerdetvanligenårdetermintur,betaler39kronerholderdenvarmekoppenmellomhendeneoggårut,overgata,innenbygningheisen opp til sjette etasje hvorlyset lyser opp lyse vegger.Hilserpåkolleger,finnerpultenmin,aktivererMacensomharståttidvaleovernatta,log-gerinnmedbrukernavnogpassordogfortsetterderjegslappigår,jeg

spiser lønsj med kollegeneløvtynn skinkeavocadomajonescherrytomatertar heisen ned til kaffebarenstillermegikø,forsøkeråunngåblikkontaktmedandrestamkunder,bestillernoeannetdennegangen,slikatbaristaenkikkeropppåmegog

smilerliksomoverrasket,foråfyllehverdagenmedmening, kanskje, jeg tipser i hvert fall mer enn vanlig, og spør meg selv om det var dette ViktorSjklovskijtenktepådahansnakketomunderliggjøringseffekten.TenkerpåTolstojsstøvklut,viderepåDostojevskij,Kakfa,Woolf,Adorno,Benjamin,Coetzee,Lindeberg,Kittang,Eliot,Barthes,Foucault,Derrida,Nietzsche,Freud,menjegtenkerbarepånavnene deres, kanskjevardetdetteBaudrillardtenktepådahansnakketomatsignifikantenehaddeløsrevetsegfrasinesignifikater,jegergladforatjegharmedmeglitteraturvitenskapenibagasjen,denhargittmegnødvendigkompetanseforåutførejobbenjegutfører,jeg

rykkesutavtankerekkanårnoenbermegflyttemeg.Gårtilbake,oppheisenogjobbertilklokkablirseks.Gårtilgarasjenunderjorda, tar bilen til treningssenteret,mindretrafikk,menvierfortsatten jevn strøm av lysende enheter gjennom mørket og alt ersomdetskalvære

Påtreningssentereterdetlystmusikklange rader av tredemøller og spinningsykler med displayer som sier hvor fort og hvor lengejegmåløpeellersykleforåkompensereformajonesenjegsmurteutoveravocadoeni lønsjpausen, jeg løper og sykler og rorutenåbevegemeg

Hjemmesetterjegigangenvaskemaskin,varmeroppeninnbaktpizzaimikrobølgeovnen,setterpåtv-en,finnerenBergman-dokumentar,gårlei,loggerpålaptopen,serpådb.no,klikkerpåensaksomledermotkjendis.no,Beyonceiny kjole, herfra googler jeg Beyonce+nude+picsmendetfinnesikkenakenbilderavBeyoncepåinternett,såjeggårtildetneste:alminneligedamersomklersegnaknepåinternett,menogsåhertenkerjegpåBaudrillardogangrerpåatjegikkehellerleserSeduction (1979) JEG!

JOslohaddeegentlig tenktå skriveei tekstkalt ’Mitt indre Bjørvika’. Om åffer hanhardet så vanskelig i sjela si viaFreud-La-can-Zizeck.Menføkkdet.Deneneste livs-visdommen jeg kan gi er denna: Verdier og intellekt ække det samma. Verdier springerutifrablindtbegjærogmoralskeoverbevis-ninger.Intellektetetækkeannaennverktøy4disse to jentene.Detmisforstårbåde lesereogskribenteravJeg!, JOslo inkludert.

Livsvisdom

MenovertilnoeJOslo4stårsegpå:Tagging!Chekk, over jul en gang kommer jeg med ei bok foreløpig tittelløs signert JOslo. Der er redigerte utgaver av artikla Jeg! har skrefi iJeg!plussmassenyesaker.Blirbra,selvom

jegskriversomendårligrennebæsjomda-gen.MenovertilnoeJOslo4stårsegpå:Tagging!Chekk, JOsloer leeeeiavgraffitinå.Han synsdet er sådødt i kroppen sin.Jævladrit,sitteåskriveomstrekerpåvegganårduhellervilutidenspanskenattaåputtestreken din oppi strekjenter.

Katten:Mjau! 4 å forstå påstandenmå detdroppesatgraffitierenmerbegrensaestetisksjanger enn feXi kunst. I Boka mi prompes detenoverlangdef omhvagraffitier,menkort sagt er det viktigste at estetikken er graf-fitiaktig.Detgraffitiaktigebeståravmyeulikt,men i bunnen ligger raffe former, dynamiske former, enkle former, kitschy estetikk an-vendtpåboXtaferogcharacteres.

Sjå på disse treskoa du! (C1). Malt av Van Gogh. Der har du mer nyanser og spen-ningennidennadritakjipepicenjegsjælharmekka på paint som er eksempel på klas-siskgraffiti(C2). IpiecenstårdetRØVERsomernicketjegbrukernårjegtaggernedBlinderndassene. Det bør kanskje nevnes at jeg syns den ble kulere enn jeg skulle ønska. MenSkoenharmyemersofistikerteformer.Graffitien handler om standardiserte for-estillinger om åssen bokstafene skal sjå ut,forestillinger en hver writer i gamet kjenner ut og inn. FeXI at piecen er størst i enden. At man bruker outline, og second-outline (strekene som markerer piecen) At nesten allebokstafeneenderismåhakersomram-mer inn piecen som var den et bilde.OnklP:Viharsettdetderfør!

C1 Maleri: ”Et par tresko” av van Gogh. Heidegger og Sondre Bratland syns dette bildetgirromformaterialiteten’påbeko-stning’ af funksjonen. Det er mulighets-betingelsen for kunst.

Deteretproblemidagiabsoluttalleuttrykk.DetfinnesfeXihellerikkesamtidskunstellerpoesi(sjælsagtmedunntakavA.Mortensen)JOslovilsleikeifitta.Vilarossikkeoverraskeellerbegeistre,fordiviharværtoveralt,detvilsiKjøbenogValencia.Mengraffitierendadauere,fordetharfærrestrengeråjammeennrissa.Omgraffitienblir4konseptueliestetik-ken sin, blir den nemlig til ’street art’. Street art er enkelt all estetikk i det offentlige rom som ikkeharandremerkelappersomreklame,ellerkunstklistrapåseg.LesmeromrettaiBokami.Dermedergraffitidømttilåværeuoriginalt.

Essensen i estetiske uttrykksformer

La denna artikkelen herfra handle om hva som er det mest grunnleggende i estetiske utrykk 4 at dem skal fenge hjertesjela de. Du vet det kanskje, men JOslo vakke klar over det føretterénoghalvtimepåWikipedia.HvizOnklPogSondreBratlandhaddeblitttvungettilåblidedikererestenavlivetsitttil

C2 Paintart to thapiece:RØVER.Klassiskpiecesånndenblegjortpåsluttenav90-tallet iNorge,ogsånndenennåblirgjort iheleverden.Alterstereotypt.Forensomharsettmyegraffitisierpiecenbare’graffiti’,foreisomikkeharsettendrittsierdendetsamma.

estetikkensomvitenskap,haddede,studerendeileserommetsnekra10demiklokketårnetiNidarosdomen (Sondre har kontakter, Onkl, sjarm), ganske fort kommet fram til at det mest grunnleggende i estetiske erfaringer er dette:

Å sanse gjenstanden.Sanserduikke,erdethvittavleogikkenoåtataki.SanserBratlandogOnklinnsidenedeblargjennompåsammemåtesomdesanserinnglassmalerienenårdevelfortjent’tarsegentiminutter’?Nope.Fokuseterannerledes.Sideneernåbarederforåleses,mensglassmalerieterderforatmanskalfyllesavdetsanslige,nyteogreflektereoverformene og fargespillet i rosene. Onkl tenner seg ettertenksomt ei bønne.

En rapbeat dukker opp lik ’den Flygende Holender’.

Sondre: At sanse tingjen er ikkje nokOnkl P: Snakker fokus,snille,snillefåck! Sondre: Ikkje sanse tingen for nyttas delOnklP:Menforåsematerialiteten,YEEah!Sondre Boy: Kødder ikkje, kamerat, Ikkje smil til no skjult kamera..

Sant. Og etter at man sanser objektet 4 real, kan den videre debatten starte. Man kan snakke omhvamanhelstvilsanse,ogihvilkengrad,åssenmåtemanvilreflektereoverinntrykka.Vil Oslo ha noe vakkert, no provoserende, no komplisert?Detlarviliggenå.Viskalfokuserepådetmestbasale,detåsanse med fokus, og hva som skal til for at man gjør det. Jeg trenger ikkedrainnnoenfilosoferforåskriveomdetta,4detjegsiersiersegselvomikkejegsierdet,menjeggjørdetlikevelfordimizzaharlystpåhistorisksusiskjørtekanten.TanteBassa.Corto Maltese. Romantikk, og litt klarhet.

Heidegger og essensen i denna artikkelen her

DentyskeværensfilosofenHeidegger. heidegger. Heidegger. HEUdugger. Heidegger. skiller strictly mellom bruksting og kunst. Det siste har ikke noggot med nytteågjøre.SomSondrementehanatessensenikunstlåiårevitaliseregjenstandersomharblittslittnedavvanen.Van Gogh malte masse treskor. Vi hopper tilbake til C1. Heideggersieratvedåputtedenna’fotskåneren’opppålerretet,trekkesdenutavdenvante(bruks)verden,ogmaterialiteten (det Heidegger kalte jord)leggerkroppensinnakent10skue.Gåingatilbrønnensomdominertebondekjærringas’Dagligdagsen’(funksjonen), gjordeathunikketenktepååse påføttasine.JOslotenkerikkepåannaennåvoldtadamavedbrønnen.Nåservialttreetoglysetisko-hinna. Det er kunst.

OK. Og samtidig som fenomenet ut av vante kontekst = materiell magi, får løsrivelsen avtreskoenfra(bruks)verdenosstilådvelevedaltviforbindermedtresko.JOslotenkerpåbondekona,ogmenshanvoldtar,påhvorstorandelavKinasomgårmedtreskoogstråhatt.Enskikkeligkulrefleksjonsprosesshvorvåreulikeevnerinnensansingogintellektualitettasi bruk.

JOslo var i starten av artikkelen skeptisk til intellektet. Men chekk: Følelsene og din moralske

sansfinnermasseverdiiåboltresegitankehavet.Tankenerminst like verdifull som ei fullb-yrdavoldtekt.Mendeterennåhjertetsomelskerhuetogikkeomvendt!

Voldtektsgubben Marcel Proust

Lesteførstebindav”PåsporetavTanteBassa”dajegvarungogseriøstsøkende.ForfatterenMarcel Proustvaromjegikkehuskerfeilopptattavåbasereskrivingasipåunderliggjøringsprin-sippet.DethandleromdetsammesomHeideggersnakkaom,ååpneaugavårevedåløsrivetinga fra den dagligdagse verden. Proust gjorde dette gjennom utstrakt bruk av similen og metaforen.JOslogjørdetvedågjøresomhangjør.

Utdragfra”WeientilSwan”etterhukommelsen:”Klokketårnet iKirka/Rådhuset iCom-bray/Oslo var som en annen sol i det milde høstlyset. Skiven var et øye hvor pupillen rullet utretteligihåpomåsenoesomskullefådettilåstanse.”

EiskikkelighøystemmefårSondreogOnkltilåstanselesingasånnWOW!Detervisstmesse,

C3 Paintarttothatagg:RØVER.Hermerkervidistinktatkontrasterfårosstilåtenkeovermaterialiteten,altsåformen.Underliggjøringpåetellerannanivå.

ogsogneprestentordnergjennomgølvplankene:SåkommerdetSTORESPØRSMÅLET:

Guuuud!! Hvordan skal ONE underliggjøre graFFO?!

JOslo har noen forslag, men uansett har man ikke nok triX til at formene kan bli overrask-ende nok. Graffiti er dødt.

Kontrastering er en nøkkel. Da putter man for eksempel en vilter og rund stil i en ellers enkel og kantet stil. Vist i C3,somJOsloogsåharmekkapåpaint.MenwritersiOslo&Cobrukeralt detta triXet som bare Faen. Det er del av eklektismen i postmodernismen. Man setter sammenelementersomikkeharnoemedhverandreågjøre4didetminneromensegensplittakjerne.Blirfortovertydelig.OgnårkontrasteringstriXetblirnormen,ækkedethellerunderliggjørende lengre. Tror jeg da.

Graffitiharrettogslettforfåkortikortstokken.C4eretforsøkpåålageenpostmodern-istiskRØVER-piecesomspillergjennomgåendepåunderliggjøring.Bokstafenegårandre

C4 Paintarttothatagg:RØVER.Enpiecesomsøkeratunderliggjøre.4folkigametgjørdendetinoengrad,fordegerdenrarmenduskjønnergreia.Virkerlittpåtatt.

veierennvanligvis,dekoreneruortodoXosv.Funkergreit,mengreiaeratdetermyesånngraffitiidag,detvipperbareumodnetilskuere,’angripere’av’pinnen’.Dessutenblirover-raskelsenovertydeligherogså,baresjekkdeteitestiplalinjene’...’C5 eretannaforsøkpååvise noe klassisk og noe litt mer postmodernistisk overraksende, bare overført til characters. Overrasker de unge snørrungene deg mer enn det gamle uhyret? Eller er begge uttrykkene likestandardiserte?IOslostårblantannacreweneATK,MØEogRFforenganskesåorigi-nal linje. Kall dem postmodernistiske/naivistiske/eXperimentelle. De er kule de, men ingen avdemkanreddegraffitien.

Situasjonenerfastlåst’…’Detfinnestoveierågå4engraffwriteriensådanstund.Entenbrytermanutavgraffitienoggårovertilstreetart,kunst.Ellersåkandugjøreslikallegjørilifene sine. Si: Ja, ja, det jeg driver med fyller meg med svært lite undring, spenning, sterke følelser av ulike slag. Men what the..! jeg fortsetter å sysle rundt i min egen verden. Jeg fortsetter med Sudoku og Heroes 3 ut ifra nostalgi og kjølig nerdeinteresse.

JOslosynsalleburdefølgehjertetsitt.Men4real:Whatevergivesyouthethrill,asså.Ikkeallekan leve likemodigsomkongHaralf.Mendetflotteerat fordegsåergraffitiennåkjempegøy.Dukjennerdenennåikkeutoginnsomenvoldtekt.SååpneøyadinederduenkjøligdesemberaftenpromenereriretningBjørvika.Stanspåbruaogstudertaggenpåsikkerhetsnettingen med samme overveldende interesse som du dedikerer ’utsikten mot Op-eraen i solnedgang’. JEG!

C5 Paintart to tha tagg: RØVER. Characters Iulik styles. Monsterhug-guskalværeteitogstero-typt for characters. Edgy kanter, tegneserieaktig, ekkelt smil. De to kidsa skal være postmodern-istiske. De kunne ogsåkalles 4 street art, este-tikken er på grenselandtil hva som kan kalles graffiti.De søker at un-derliggjøre med mange smil etc. De klarer det bare litt.

Forsinket takk til Filologisk Forening.