IOR-rapport og fiskale insentiver

avPetter Osmundsen

Universitetet i Stavanger / NHH

Presentasjon på OLF SkatteseminarTrondheim, 5. mai, 2011

Petter.Osmundsen@uis.no

Åm-rapporten• Urovekkende bilde av

nåværende IOR-aktivitet: Sterk nedgang i antall produksjons- og injeksjonsbrønner– Redusert og utsatt produksjon

• Oljeproduksjonen har falt mer enn forventet

• Med nåværende boretakt kan felt bli stengt ned før tiden og produserbare ressurser kan bli værende i bakken

• Tidskritisk og irreversibelt• Holde reservoartrykk over

kritisk nivå• Produsere mens eksisterende

innretninger er intakte• Kan redusere potensialet for å

utvikle mindre funn i området

Petter.Osmundsen@uis.no

Eksempler fra Åm-rapporten

• Selskapene har ikke gjennomført sine planlagte boreprogram på modne felt– Snorre, Gullfaks og Heidrun: planla 145 brønner fra

2010 til 2020• Nå forventes bare 100 brønner• Tap av bokførte reserver

– På Heidrun er bokførte reserver allerede redusert med 16 mill Sm3, hovedsaklig pga forsinket boring

– I produksjonsplanen for Trollfeltet var det forutsatt kontinuerlig boring fra tre rigger• Ikke oppfylt: betydelig forsinkelse på nye rigger

– Hvis man ikke klarer å gjennomføre et tilstrekkelig antall brønner kan allerede bokførte reserver gå tapt

http://www.uis.no/om_uis/kontakt_oss/_tilsettkatalog/tilsettkatalog/?ans_nr=2900661

Bedriftsøkonomisk analyse av IOR-prosjekter

• Har en annen avveining mellom oppside, nedside og ressurskrav?– Kan være begrenset oppside

• Færre år til å sikre pay-back• Stigende kostnader i moden fase

– Ikke uten nedside• Ikke helt etablerte kausaliteter• Kan skade reservoaret• Kan ha midlertidig nedgang i produksjon

– Kan kreve betydelig innsats av kapital og personell• Kan ha mindre innslag av grunnrente sett i forhold til

bruk av knappe ressurser– Nåverdi-indeks

Petter.Osmundsen@uis.no

For å rettferdiggjøre en skattejustering må følgende vilkår være oppfylt

• Det må være svakheter i

eksisterende skattesystem– Avvik fra

samfunnsøkonomisk optimum

• Det må finnes relevante virkemidler for å utbedre eksisterende svakheter

• Gevinstene ved justeringene må være klart større enn kostnadene

Petter.Osmundsen@uis.no

Fem hovedgrunner til at bedriftene satser mindre på IOR enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt

1. Selskapene har høyere avkastningskrav enn myndighetene2. Materialitetskrav3. Kapitalrasjonering4. Kortsiktige KPIer5. Kunnskapseksternaliteter

• Punktene 1) til 5) representerer markedsimperfeksjoner• Vil gi avvik fra samfunnsøkonomisk optimum

– Investeres for lite i IOR– Gjøres for lite innen forskning og uttesting– Satser på for rask utvinning av reservene på bekostning av

utvinningsgrad• Ønsker ikke nøytralt skattesystem

Glomsrød, S. and P. Osmundsen (2005), eds., Petroleum Industry Regulation within Stable States. Recent Economic Analysis of Incentives in Petroleum Production and Wealth Management, Ashgate Studies in Environmental and Natural Resource

Economics, Ashgate Publishers. ISBN: 0754642526.

Avkastningskrav

Selskapene 10%• Goldman Sachs (2000)

– 5,5%-15% ; 10%

• Boston Consulting Group (2005)– 13%-18%; 15,5

• Avslørte preferanser– Flere selskaper ønsker å selge

seg ut av Gassled• Sikker realavkastning på over

7%

Staten 4-5%• Evaluering av lønnsomhet i

Lofoten og Vesterålen: 5%• Klimakur: 5 %• Beregning av

petroleumsformuen i Nasjonalbudsjettet: 4%

• Perspektivmeldingen, Fin Dep 2009: 4%

Petter.Osmundsen@uis.no

Kapitalrasjonering og materialitetskrav• I perioder med presset likviditet ser vi at selskapene innfører streng

kapitalrasjonering• Samfunnsøkonomisk skatteteori

– Selskap vil fordele sitt investerings budsjett der internrenten er høyest• Videregående investeringsteori og praksis

– Finne pakken av globale prosjekter med størst samlet nåverdi for selskapet, under hensyntagen til ressurs- og kapitalbegrensninger

– Flere knappe faktorer, faste kostnader og delbarhetsproblemer vil favorisere prosjekter med god materialitet.

• Selskaper av ulik størrelse har ulike krav til materialitet– Det er store selskaper som sitter på store, modne felt– Har ikke fått selskaper som er spesialisert mot haleproduksjon?

• Fiskale eksternaliteter– Skattekonkurranse

Emhjellen, M., Hausken, K., og P. Osmundsen (2006), ”The Choice of Strategic Core - Impact of Financial Volume", International Journal of Global Energy Issues, Vol. 26, No. 1/2, 136-157.

Olsen, T. og P. Osmundsen (2011), "Multinationals, tax competition and outside options", kommer i Journal of Public Economics

Kortsiktige KPIer• Aksjemarkedet ikke har tilgang til selskapenes

interne lønnsomhetstall– Kvartalstall tillegges betydelig vekt• Anses som signaler på underliggende lønnsomhet

• Ønske om å nå indikatormål som selskapene har kommunisert til markedet– RoACE: Kan representere bindende bibetingelser

på selskapets kapitalallokering – underinvestering– Produksjon: Kan gå ut over fremtidig produksjon,

nabofelt og piloterOsmundsen, P., Asche, F., B. Misund, and K. Mohn (2006), “Valuation of International Oil

Companies ”, Energy Journal, 27, 3, 49-64.

Kunnskapseksternaliteter

• Samfunnsøkonomisk er det alle fordelene for norsk sokkel av en pilot som er relevant. – Den norske stat drar inn 90 % av gevinsten.

• Bedriftsøkonomisk relevant er alle fordelene som selskapet har i hele sin internasjonale portefølje. – Desentrale styringssystemer gir imidlertid

suboptimering• Ser kun verdien for den enkelte lisens• Driftsleder blir holdt ansvarlig for nedetid og belønnes ikke

for fremtidig produksjonsøkning

Petter.Osmundsen@uis.no

Tilstrekkelige insentiver?• Manglende innsats innen

IOR nødvendiggjør en gjennomgang av insentivstrukturen– Regulering– Eierandeler– Skatt

• IOR taper i konkurransen om investeringsmidler og personell

• Taper tidskritiske reserver

Petter.Osmundsen@uis.no

Bred tilnærming til virkemidler• Styrke Petoro

– Skjer ikke• Budsjettet er bare halvparten av hva Oljefondet betalte i bonus til én forvalter

• Styrke OED og OD– Utover ressurser som går til nye oppgaver

• Budsjettene mindre enn av hva Oljefondet betalte i bonus til én forvalter• Styrke offentlige bidrag til forskning på IOR

– Bevilgningene kuttes år etter år• Nyetablering av selskap spesialisert på haleproduksjon

– Ikke skjedd så langt?• Endre norske særpraksis for rigger

– Skjer ikke• Harmonisere offshoreskiftene med internasjonal standard

– Skjer ikke• Endre lisenssammensetning på modne felt

– Skjer ikke• Operatøren på Heidrun har en eierandel på 12,4%

• Skatteendring for store, modne felt?

Petter.Osmundsen@uis.no

Gulrot og pisk• Pisk

– Forutsigbare konsekvenser av passivitet og mangelfull innsats• Følge opp produksjonsbønner

på samme måte som letebrønner– Større fokus på tidskritiske

aktiviteter• Mer direkte kobling mellom

dagens prestasjoner på sokkelen og fremtidig lisenstildeling

• Ekstrabetingelser som kan stilles ved forlengelse av konsesjonsperioder

• Endre produksjonstillatelser

• Gulrot– Kan ikke regulere seg frem til økt

ressursutnyttelse• Må gi insentiver til selskapene som

skal gjøre jobben og som kjenner reservoarene best

– Etablering av referansebaner for store, modne felt• Produksjonsstart før X og forventede

reserver større enn Y?– Volumfradrag for produksjon

utover referansebanen• Kun belønning av tilleggsvolum

– Begrensede administrasjonskostnader• Bør uansett etablere referansebaner

– Norske forvaltningsmyndigheter har mye informasjon om modne felt• Kan etablere treffsikre insentiver

Petter.Osmundsen@uis.no