Innst. S. nr. 184 fileog utfordringane for norsk språk som er gjennom-gangstemaet, og som dermed utgjer tyngdepunktet av framstillinga i denne meldinga. Det er samstundes streka under

Innst. S. nr. 184(2008–2009)

Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen

St.meld. nr. 35 (2007–2008)

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Mål og meining.Ein heilskapleg norsk språkpolitikk

Innst. S. nr. 184(2008–2009)

Innstilling til Stortingetfrå familie- og kulturkomiteen

St.meld. nr. 35 (2007–2008)

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Målog meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk

Til Stortinget

1. SAMANDRAG1.1 Formål og bakgrunn1.1.1 Formål1.1.1.1 NY, STRATEGISK SPRÅKPOLITIKK

Formålet med denne meldinga er å leggja grunn-laget for ein ny, strategisk språkpolitikk med eit heil-skapleg perspektiv på språk og samfunn.

Meldinga legg opp til å definera ein språkpolitikkmed klarare innhald og rammer enn i dag og å etab-lera språkpolitikk som eit sektorovergripande poli-tikkområde med kulturpolitisk forankring.

Det inneber ei klar presisering av at Kultur- ogkyrkjedepartementet skal ha eit overordna ansvar forå forma, tolka og fremja språkpolitiske mål. I tilleggmå også dei andre departementa ta språkpolitiskeomsyn med i vurderinga når dei utformar og gjen-nomfører relevante delar av sin eigen sektorpolitikk.

Å gjera det tydeleg at Kultur- og kyrkjedeparte-mentet har eit overordna språkpolitisk ansvar og eitsamordningsansvar, er nødvendig for å sikra einspråkpolitikk med heilskap og samanheng.

For at dette skal kunna følgjast opp i praksis, erdet nødvendig at Språkrådet – statens fagorgan ispråkspørsmål – får ei meir sentral rolle å spela på detutøvande og operative nivået. Meldinga legg ogsåopp til å gje Språkrådet eit utvida og dermed eit meirheilskapleg språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde.

1.1.1.2 Kontekst og grunnlagMeldinga må sjåast i samanheng med den nyleg

framlagde meldinga frå Kunnskapsdepartementet omspråkstimulering og språkopplæring, jf. St.meld. nr.23 (2007–2008) Språk bygger broer. Den språkopp-læringspolitikken som der er skissert, og som Kunn-skapsdepartementet har ansvaret for, inngår som eindel av den heilskaplege språkpolitikken som elles blirskissert i meldinga her.

Som det er gjort greie for nedanfor, er det vilkåraog utfordringane for norsk språk som er gjennom-gangstemaet, og som dermed utgjer tyngdepunktet avframstillinga i denne meldinga. Det er samstundesstreka under at den nye språkpolitikken som dennemeldinga skal leggja grunnlaget for, må omfatta dentotale språksituasjonen i landet.

Det finst likevel inga utgreiing som gjev einsamla, oppdatert dokumentasjon og analyse avdagens språksituasjon, og heller ingen større delut-greiingar verken om norsk språk, om samisk eller omulike minoritetsspråklege spørsmål. I arbeidet medmeldinga har det difor vore nødvendig å gå gjennomeit stort kjeldetilfang og å konsultera ein omfattandebakgrunnslitteratur.

Det har i denne prosessen ikkje vore råd å gå likedjupt inn i alle relevante spørsmål. Difor er det behovfor å arbeida vidare med å samanstilla dokumenta-sjon og analyse om ulike sider ved den norske språk-situasjonen. Dette gjeld for norsk språk generelt ognynorsk spesielt.

Det gjeld også situasjonen for samisk språk ogulike minoritetsspråklege spørsmål i brei meining.Når det gjeld samisk spesielt, viser vi til den nylegframlagde meldinga frå Arbeids- og inkluderingsde-partementet om samepolitikken. Der er det mellomanna varsla at det skal utarbeidast ein eigen hand-

4 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

lingsplan for samisk språk, jf. St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken.

Behovet for å skaffa fram vidare kunnskap ogdokumentasjon om ulike sider av språksituasjonenvil elles bli vurdert som ledd i det komande språkpo-litiske oppfølgingsarbeidet.

1.1.1.3 HOVUDINNHALDET I SPRÅKPOLITIKKEN

1.1.1.3.1 Det overordna perspektivet – å styrkja norsk språk

Det overordna målet for språkpolitikken må veraå sikra det norske språkets posisjon som eit fullver-dig, samfunnsberande språk i Noreg. Dette perspek-tivet er det grunnleggjande gjennomgangstemaet idenne meldinga.

Med omgrepet samfunnsberande språk er meinteit overordna fellesspråk som i eit moderne, fleirkul-turelt samfunn blir brukt til administrasjon og sam-funnsdebatt, som held storsamfunnet saman og gjevdet identitet, samstundes som det også gjev godeleve- og utviklingsvilkår for alle dei språklege del-kulturane som finst i samfunnet.

At språket er komplett eller fullverdig, betyr atdet i tillegg har slik status at det kan brukast i allesamanhengar, og at det har utvikla eit spesialisertordforråd som gjer at det er i levande bruk i alle delarav samfunnslivet, på alle språklege bruksområde og ialle språklege bruksfunksjonar.

I dette perspektivet er det ei særleg utfordring åsørgja for at språket held tritt med den raske kunn-skapsutviklinga som skjer innanfor eit stadig meirspesialisert samfunn. At det heile tida blir utvikla einoppdatert norsk terminologi som grunnlag for faglegkommunikasjon, er på mange måtar ein føresetnadbåde for å vitalisera allmennspråket og for å effekti-visera og demokratisera den alminnelege informa-sjons- og kunnskapsformidlinga i samfunnet.

Det overordna målet for språkpolitikken fordrareit kontinuerleg arbeid over eit breitt felt med sikte påå styrkja og utvikla norsk språk som eit rikt og funk-sjonelt bruks- og kulturspråk og som uomstridt nasjo-nalspråk og hovudspråk i Noreg.

1.1.1.3.2 Det norskspråklege mangfalds- og jamstillingsperspektivet

Det overordna målet for språkpolitikken byggjerpå den erkjenninga at norsk er kløyvd i to skriftspråk.Desse er formelt likestilte, men har i røynda sværtulike rammevilkår.

Det er behov for eit meir heilhjarta og systema-tisk arbeid for å styrkja nynorsk språk og den nynor-ske skriftkulturen på brei basis. Dette er eit særskiltspråkpolitisk mål og utgjer det andre gjennomgangs-temaet i meldinga.

I den nye språkpolitikken vil det vera eit under-forstått prinsipp at tiltak til styrking av norsk språkgenerelt også må omfatta tiltak for å fremja nynorskspråk spesielt, når dette er relevant.

1.1.1.3.3 Det mangespråklege og fleirspråklege perspektivet

Ein heilskapleg språkpolitikk må også ha sommål å verna og styrkja samisk språk og dermed detspråklege grunnlaget for det samiske urfolket iNoreg.

Vidare må språkpolitikken leggja til rette for åverna og fremja språka til nasjonale minoritetar, slikat dei kan bevara og utvikla sin eigen språklege iden-titet.

Elles må norsk teiknspråk få høgare offisiell sta-tus, og arbeidet med å byggja ut dei språklege rettanefor norske teiknspråkbrukarar må halda fram.

Språkpolitikken må dessutan ta omsyn til allegrupper av nordmenn med nyare innvandrarbak-grunn, i det heile alle dei som er to- eller fleirspråk-lege med eit anna morsmål enn norsk. Desse grup-pene har gjort at Noreg i dag i endå større grad enn itidlegare tider er eit mangespråkleg samfunn, og atein større del av språkbrukarane no har fleirspråklegbakgrunn og kompetanse.

Til saman representerer samisk språk, språka tilnasjonale minoritetar, norsk teiknspråk og alle deinyare innvandrarspråka eit språkleg mangfald som idag er med på å utfylla biletet av den totale språksi-tuasjonen i landet. Dette språklege mangfaldet måutgjera eit tredje element i den nye språkpolitikken.

1.1.1.3.4 Det nordiske perspektivetSamanlikna med mange andre nasjonar og skrift-

kulturar både i Europa og verda elles utgjer Noregåleine eit heller lite språkområde.

Med eit slikt utgangspunkt blir det desto viktig-are å utvida det språkpolitiske perspektivet til også åomfatta våre språklege grannar i Norden. Det at deitre skandinaviske språka ligg så nær kvarandre at deier gjensidig forståelege, inneber at vi i Noreg fårdirekte tilgang til eit mykje større språk- og kultur-område enn vårt eige norske. Den nordiske språkfel-lesskapen representerer såleis eit verdifullt supple-ment til norsk språkkultur.

At vi i Noreg gjer det vi kan for å halda ved likeog utvikla den gjensidige språkforståinga i Norden,er ikkje berre med på å utvida den direkte språklegeog kulturelle horisonten vår og stimulera all mellom-menneskeleg kontakt internt i Norden. Dette gjer detogså lettare på nordisk plan, ved å byggja vidare påeit allereie veletablert språksamarbeid, å møta deispråkpolitiske utfordringane som vi i stor grad delermed dei nordiske naboane våre.

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 5

Jamvel om det nordiske samkvemmet generelt ogdet nordiske språksamarbeidet spesielt har lang tradi-sjon, må det heile tida haldast ved like og fornyast.Difor må det nordiske perspektivet utgjera eit fjerdeelement i den nye språkpolitikken.

1.1.1.3.5 Det framandspråklege perspektivetI ei verd der internasjonalt samkvem får stadig

meir å seia, må det også stillast auka krav til denframandspråklege kompetansen hos nordmenn flest.Særleg er det behov for å heva kunnskapane og dug-leiken i engelsk.

Dette står ikkje i motsetnad til behovet for å styr-kja konkurranseevna til norsk språk i høve til engelskpå den heimlege arenaen.

Derimot er det viktig å streka under verdien av åsøkja kunnskap og internasjonale kontaktar ogsågjennom andre framandspråk enn engelsk. Difor erdet om å gjera at det på ulike nivå i det norske sam-funnet finst eit breitt tilbod om framandspråkleg opp-læring.

Dette framandspråklege perspektivet vil utgjeraeit femte element innanfor ein heilskapleg språkpoli-tikk.

1.1.1.4 EIN POLITIKK FOR Å MOTVERKADOMENETAP

1.1.1.4.1 Det sektorovergripande perspektivetAlle dei fem perspektiva som er nemnde ovanfor,

høyrer med i ein heilskapleg språkpolitikk og er medpå å gje innhald til eit slikt uttrykk.

Men også hovudmålet for den nye språkpolitik-ken – å sikra det norske språkets posisjon som kom-plett og samfunnsberande språk i Noreg – fordrar iseg sjølv ei heilskapleg tilnærming.

Ein slik politikk kan ikkje definerast og utformaståleine innanfor ei sektorpolitisk ramme. Den må iprinsippet handla om språk og språkbruk innanforalle samfunnssektorar. Det er grunnen til at den nyespråkpolitikken må ha ein klart uttalt sektorovergri-pande eller tverrgåande karakter.

1.1.1.4.2 DomenetapsperspektivetEit sentralt utviklingstrekk i mange land er ein

aukande tendens til bruk av engelsk også i situasjonarder sjølve kommunikasjonen ikkje krev det. Engelskhar i dag vunne seg ein unik posisjon som vår tidsinternasjonale hjelpespråk. Det knyter seg difor såsterk prestisje til bruk av engelsk at både små og storenasjonalspråk verda over møter stadig sterkare tev-ling frå engelsk også på sin eigen språklege heime-marknad.

Når engelsk vinn stadig sterkare innpass til for-trengsel for norsk, står vi overfor faren for såkalladomenetap, dvs. at norsk språk blir trengt til sides og

ikkje lenger er i bruk innanfor eit bestemt samfunns-område. I den grad denne tilstanden smittar frå eittsamfunnsdomene til eit anna, kan eit fullverdig norskspråk vera truga.

Eit hovudsynspunkt i ei rekkje land i dag er at einframtidsretta språkpolitikk må byggja på den erkjen-ninga at nasjonalspråka våre vil stå seg stadig dårle-gare dersom vi ikkje har ei medviten haldning til ver-dien av vårt eige språk og utviklar ein strategi foraktiv språkstyrking.

1.1.1.5 SPRÅKPOLITISKE INNFALLSVINKLAR

Eit språkpolitisk heilskapsperspektiv tilseierelles at språkspørsmål blir behandla ut frå ulike inn-fallsvinklar.

1.1.1.5.1 Språkopplæring og andre språklege rettar

Eit naturleg utgangspunkt er å behandla språketsom instrument for kvar enkelt språkbrukar. Dettereiser spørsmål om korleis menneske med ulike føre-setnader kan tileigna seg språket og læra seg å meis-tra det best mogleg. Det handlar om språkkompe-tanse som nøkkel til suksess og framgang i sam-funns- og yrkesliv, om språket som kulturell dørop-nar og om den identitetsskapande og danningsmes-sige funksjonen som språket har.

Det som er grunnleggjande i så måte, er denspråkopplæring kvar enkelt språkbrukar får. Dennedelen av språkpolitikken er behandla i ei eiga mel-ding som Kunnskapsdepartementet har lagt fram omspråkstimulering og språkopplæring, jf. St.meld. nr.23 (2007–2008). I meldinga her blir difor språkbru-karperspektivet berre behandla relativt kort, medvekt på temaet språklege rettar sett i utvida og over-ordna perspektiv.

1.1.1.5.2 SpråkstyrkingDet følgjer av det som er sagt i innleiinga om det

overordna perspektivet for den nye språkpolitikken,at den innfallsvinkelen som er grunnleggjande i mel-dinga her, er spørsmålet om kva status og posisjonspråket har i samfunnet. Dette dreier seg om korutbreitt språket er som morsmål og skriftleg bruks-språk, kva offisiell stilling det har, men først ogfremst i kva grad det faktisk er i levande bruk på alleområde av samfunnslivet.

I denne meldinga nyttar vi uttrykket språkstyr-king som samlenemning på den delen av språkpoli-tikken som rettar seg direkte mot å fremja språketsstatus og bruk.

1.1.1.5.3 SpråkdyrkingEin tredje innfallsvinkel er språket sjølv, kva til-

stand språksystemet er i, kor godt språket er doku-

6 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

mentert, tilhøvet mellom talespråk og skriftspråk,mellom standardspråk og dialekt, korleis språketutviklar seg, språkleg variasjon, tilhøvet mellom tra-disjon og fornying og i det heile korleis språket fun-gerer både som kulturuttrykk og som reiskap foreffektiv kommunikasjon.

I denne meldinga nyttar vi uttrykket språkdyr-king som samlenemning på den delen av språkpoli-tikken som har å gjera med slike spørsmål.

1.2 Samandrag1.2.1 MÅL FOR SPRÅKPOLITIKKEN

Som dei fleste andre nasjonalspråk er også norskspråk i ein pressa situasjon. Globalisering og interna-sjonalisering krev at det i stadig fleire samanhengarer nødvendig å kommunisera på engelsk, og detmoderne mediesamfunnet gjer at vi i stadig sterkaregrad blir eksponerte for engelskspråklege kulturim-pulsar.

Norsk språk har ikkje lenger ein like sjølvsagtposisjon og status i det norske samfunnet som tidle-gare. For alle folk er språket det viktigaste kulturut-trykket. Som kulturnasjon har vi difor ei plikt bådeoverfor oss sjølve og verda elles til å ta vare på vårteige språk.

Det overordna målet for språkpolitikken må diforvera å sikra det norske språkets posisjon som eit full-verdig, samfunnsberande språk i Noreg. Dette per-spektivet er det grunnleggjande gjennomgangste-maet i denne meldinga.

Dei langsiktige konsekvensane av ei utviklingmed statustap og minkande bruksområde for norskspråk er det vanskeleg å spå om. Eit hovudsynspunkti mange land er likevel at det er nødvendig med einframtidsretta språkpolitikk som byggjer på denerkjenninga at både språk og nasjon vil stå seg stadigdårlegare dersom vi ikkje har ei medviten haldning tilverdien av dei eigne nasjonalspråka og utviklar einstrategi for aktiv språkstyrking.

Med bakgrunn i den situasjonen som er skissertovanfor, er formålet med denne meldinga å leggjagrunnlaget for ein ny og meir offensiv språkpolitikkmed det overordna målet å sikra det norske språketsstatus og bruk på alle samfunnsområde, slik at norskkan bestå som eit fullverdig, samfunnsberande språk.

Arbeidet for styrking av norsk språk må skje inn-anfor ramma av ein heilskapleg språkpolitikk somogså femner om den totale språksituasjonen i landet,både likestillinga mellom bokmål og nynorsk, detgamle og nye fleirspråklege mangfaldet, det fra-mandspråklege kompetansebehovet og den nordiskespråkfellesskapen.

1.2.2 Hovudtiltaka i meldinga1.2.2.1 OVERORDNA TILTAKSOMRÅDE

Hovudgrepet i meldinga er framlegget om å eta-blera språkpolitikk som eit heilskapleg, sektorover-gripande politikkområde med kulturpolitisk forank-ring. Det inneber ei klargjering av at eitt departement,Kultur- og kyrkjedepartementet, skal ha eit overordnaspråkpolitisk ansvar, men at også andre departementtek språkpolitiske omsyn med i vurderinga ved utfor-ming og gjennomføring av eigen sektorpolitikk.

I tråd med dette legg meldinga opp til å gjeSpråkrådet eit breiare ansvar som operativt fagorganfor ein sektorovergripande språkpolitikk, å gjeSpråkrådet funksjonen som nasjonalt samordnings-organ for utvikling og tilgjengeleggjering av fagter-minologi, dessutan at Språkrådet skal få eit utvidaansvar også for andre språk enn norsk, og i sambandmed dette eit eige fagråd for språklege mindretal,framandspråk og språkopplæring. Det blir foreslått atmandatet til Språkrådet skal forankrast i lov.

Meldinga formulerer nokre overordna språkpoli-tiske mål: at norsk skal vera hovudspråk og nasjo-nalspråk i Noreg, at norsk skal vera eit samfunnsbe-rande og fullverdig språk, at det skal leggjast til rettefor at nynorsk blir meir reelt likestilt med bokmål, atdet offentlege skal leggja vinn på å føra eit korrekt ogforståeleg språk, og at alle skal ha rett til språk, rett tilnasjonalspråk, rett til morsmål og rett til å kunna læraseg framande språk.

Meldinga skisserer eit system for permanentspråkpolitisk oppfølging: utvikling av språkpolitiskehøyrings- og konsultasjonsrutinar, utvikling av detspråkpolitiske kunnskapsgrunnlaget, ein årleg språk-politisk tilstandsrapport, og at den lovpålagde mål-bruksmeldinga skal utvidast til ei heilskapleg språk-politisk rapporteringsmelding til Stortinget kvartfjerde år.

Meldinga legg opp til at det skal utarbeidast eiallmenn språklov som slår fast det norske språketsstatus som hovudspråk, og definerer den status ogrolle som tilkjem også andre språk enn norsk. Mel-dinga anerkjenner norsk teiknspråk som eit fullver-dig språk og foreslår at det overordna offentlegeansvaret for teiknspråk skal forankrast i den nemndespråklova.

Det blir lagt opp til å avklara verkeområdet forgjeldande lov om målbruk i offentleg teneste ettersame modellen som den nye offentleglova. Samstun-des blir det varsla at gjeldande målbruksreglar skalgjennomgåast, og at det skal utgreiast om det bør veraeigne reglar for målbruk også i kommunane.

1.2.2.2 TILTAK PÅ ULIKE OMRÅDE

Meldinga gjer greie for arbeidet med å førebuetablering og oppbygging av ein norsk språkbank, eit

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 7

viktig nasjonalt infrastrukturtiltak som skal sikra atdet blir utvikla språkteknologiske produkt tufta pånorsk språk, og dermed hindra tap av bruksområdefor norsk språk på teknologiavhengige område.

Tiltaket vil også fremja næringsutvikling og nyeformer for språkforsking, bidra til at det kan utviklastnorskspråklege hjelpemiddel for personar med ned-sette funksjonsevner, og vil også kunna føra til språk-teknologiske løysingar som kan bidra til effektivise-ring av offentleg forvaltning. Arbeidet med å byggjaopp språkbanken vil skje over fleire år.

Det blir elles foreslått å setja ned eit permanentinterdepartementalt utval for språk og teknologi, ogeit vidare samarbeid med Fornyings- og administra-sjonsdepartementet for å sikra at viktig programvaretil bruk i det offentlege skal finnast tilgjengeleg ogsåi nynorskversjonar.

Som eit overordna språkpolitisk tiltak innanforforsking og høgare utdanning vil Regjeringa fremjaforslag om å lovfesta at universitet og høgskular haransvar for vedlikehald og vidare utvikling av norskfagspråk. Eit slikt forslag vil bli sendt på høyring tildei institusjonane det vedkjem.

Den generelle hovudstrategien for å motverkadomenetap for norsk språk innanfor delar av samfun-net som er sterkt prega av internasjonalisering, erelles å etablera slike språkdomene som parallell-språklege. Det inneber at norsk og engelsk må kunnabrukast side om side, men slik at norsk blir verandedet føretrekte språket. Norsk skal då brukast dersomdet ikkje er nødvendig eller formålstenleg å brukaengelsk i staden. Dette må nyanserast etter dei behovsom gjer seg gjeldande på kvart område. Målet er atdette skal sikra norsk fagspråk og kunnskapsformid-ling og samstundes leggja til rette for at vi kan deltafor fullt i alle former for internasjonalt samkvem.

Det blir lagt opp til at Språkrådet skal intensiverarådgjevingsarbeidet sitt overfor arbeids- og nærings-livet, og at det i samarbeid med partane i arbeidslivetskal arbeidast vidare med å utvikla næringslivetssamfunnsansvar til også å omfatta omsynet til norskspråk.

Det blir reist spørsmål om det kan gjennomførasteit forskingsprogram om forholdet mellom språk ogproduktivitet, og det blir varsla ei utgreiing om tek-nologibasert språkbruk i arbeidslivet. Vidare blir detlagt opp til eit samarbeid med Nærings- og handels-departementet for å få omsett fleire internasjonalestandardar til norsk, og om Standard Norge si rolle iterminologiarbeidet.

Meldinga drøftar ulike språkdyrkingstiltak, mel-lom anna støtte til leksikalsk dokumentasjon av norskspråk, sikring, forvaltning og digitalisering av papir-baserte språksamlingar og innsamling av norske,samiske og kvenske stadnamn.

Eit spesielt tiltaksområde er arbeidet for eit betreog meir forståeleg offentleg språk, viktig også i eitvelferds- og demokratiperspektiv. For staten blir detforeslått å etablera ein standard for språkleg kvalitet,eit system for språkleg internkontroll, eit nettverk avinterne språkkontaktar og eksterne språkkonsulentarog eit vidare arbeid med språkleg kvalitet i lover ogforskrifter.

Det blir foreslått som eit språkpolitisk prinsipp atomsynet til nynorsk alltid skal vurderast eksplisitt nårdet dreier seg om tiltak som involverer norsk språk,eit prosjekt for å fremja dei positive verdiane i denspråkdelte norske kulturen, ein systematisk gjennom-gang av kultur- og medieområdet for å vurdera ster-kare synleggjering av nynorsk, sterkare profileringav nynorsk språk og kultur blant barn og unge, mel-lom anna i Den kulturelle skulesekken, kartleggingav nynorskbruk i kommunane.

Det blir lagt opp til at statlege organ skal ha einspråkleg kompetanseplan som sikrar at dei kan opp-fylla lovpålagde krav om bruk av nynorsk og bokmål,kombinert med ei opning for å kunna frita medarbei-darar med minoritetsspråkleg bakgrunn frå plikta tilå bruka begge målformer. Regjeringa tek sikte på åoppretta eit fond, Vinjefondet, der avkastninga skalgå til å fremja nynorsk i media.

Når det gjeld tiltak for samisk språk, viser mel-dinga her til den nyleg framlagde samemeldinga fråArbeids- og inkluderingsdepartementet. Det over-ordna tiltaket som er varsla der, er at Regjeringa vilsetja i gang arbeidet med ein handlingsplan forsamisk språk.

Meldinga foreslår fleire ulike tiltak for revitalise-ring av kvensk språk og varslar ei nærare vurderingav kva som kan gjerast for å tryggja minoritetsspråkaromani og romanes.

På kultur- og medieområdet blir det foreslåttfleire tiltak for å styrkja den nordiske språkfellesska-pen.

Mange av dei innarbeidde og veletablerte støtte-og tiltaksordningane innanfor kultur- og mediesekto-ren har også klare språkpolitiske funksjonar. Mel-dinga drøftar korleis ei vidare utvikling av utvaldeordningar og tiltak kan bidra til å styrkja norsk språkgenerelt og nynorsk spesielt. Mellom anna blir detlagt opp til ein meir systematisk strategi for å fremjalesing blant barn og unge.

1.3 Ny språkpolitikk – overordna mål og verkemiddel

1.3.1 Mål og prinsipp for ein ny språkpolitikk1.3.1.1 OVERORDNA SPRÅKPOLITISKE MÅL

Det overordna strategiske målet for den språkpo-litikken som er skissert i denne meldinga, er å mot-verka domenetap for norsk språk og sikra det norske

8 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

språket ein fullverdig status og bruk innanfor alledelar av norsk samfunnsliv.

Dette overordna målet må realiserast innanforramma av ein heilskapleg språkpolitikk som tekomsyn til den totale språksituasjonen i landet, bådelikestillinga mellom bokmål og nynorsk, det gamleog nye fleirspråklege mangfaldet, det framandspråk-lege kompetansebehovet og den nordiske språkfel-lesskapen.

Ved utforming og gjennomføring av all offentlegpolitikk i Noreg skal det i den grad det er relevant,takast omsyn til følgjande overordna språkpolitiskemål:

1. Norsk skal vera hovudspråket og felles nasjo-nalspråk i Noreg

2. Norsk skal vera eit samfunnsberande og fullver-dig språk

3. Det skal leggjast spesielt til rette for at nynorskblir meir reelt likestilt med bokmål

4. Det offentlege skal leggja vekt på å føra eit kor-rekt og forståeleg språk

5. Alle skal ha rett til språk, å få utvikla og tileignaseg det norske språket, bokmål og nynorsk, å fåutvikla og bruka sitt eige morsmål eller første-språk, inkludert teiknspråk, sitt eige urfolksspråkeller nasjonale minoritetsspråk, og alle skal fåhøve til å læra seg framande språk.

Desse måla skal det takast omsyn til ved utfor-ming og gjennomføring av all offentleg politikk. Deivil bli nærare utdjupa og spesifiserte i det språkpoli-tiske oppfølgingsarbeidet.

1.3.1.2 GRUNNLAG FOR OPPFØLGING AV DEISPRÅKPOLITISKE MÅLA

Særleg for å kunne forfølgja det overordna, stra-tegiske målet å motverka domenetap for norsk språkog sikra det norske språket ein fullverdig status ogbruk på alle samfunnsområde, legg denne meldingaopp til å få etablert språkpolitikk som eit sektorover-gripande eller tverrgåande politikkområde med kul-turpolitisk forankring.

Ein føresetnad for dette er at alle departement hareit språkpolitisk ansvar og tek språkpolitiske omsynnår dei utformar og gjennomfører relevante delar avsin eigen sektorpolitikk, men samstundes slik at detoverordna språkpolitiske ansvaret er klart og eintydigplassert i Kultur- og kyrkjedepartementet, og atSpråkrådet som fagorgan har ein operativ og strate-gisk samordnings- og pådrivarfunksjon.

1.3.1.3 TRE SPRÅKPOLITISKE INNFALLSVINKLAR

Det språkpolitiske hovudmålet om å styrkjanorsk som samfunnsberande og fullverdig nasjo-nalspråk inneber at det må skapast positive haldnin-

gar til og leggjast praktisk til rette for bruk av norskspråk generelt og nynorsk spesielt i alle sektorar avnorsk samfunnsliv og i alle aktuelle språkbruksfunk-sjonar.

Ein føresetnad for på denne måten å fremja detnorske språkets status og bruk er at også sjølve språ-ket blir dyrka og røkta, slik at det kan haldast i godhevd og danna grunnlag for god språkbruk og effek-tiv kommunikasjon.

1.3.2 Nærare om prinsippa for den nye språkpolitikken

1.3.2.1 SPRÅKPOLITIKKEN SKAL VERA SEKTOR-OVERGRIPANDE

Når det overordna målet for språkpolitikken harå gjera med språkets status og bruk i samfunnet, blirdet også ekstra tydeleg at denne politikken ikkje kanreduserast til rein sektorpolitikk. Dei språkpolitiskemåla handlar i stor grad om språk og språkbruk inn-anfor alle sektorar av samfunnet.

Svært mange samfunnsspørsmål vil dermed ha eispråkpolitisk side, og språkpolitikk blir dermed eindimensjon som det må takast omsyn til i mange ulikesamanhengar. Ein moderne språkpolitikk vil medandre ord vera ein typisk sektorovergripande poli-tikk.

Alle fagdepartement må ta eit språkpolitiskansvar, på liknande vis som dei har eit miljøansvar ogeit ansvar for likestilling mellom kjønna.

Alle departement skal ha eit ansvar for å fremjadet norske språkets status og bruk innanfor sinerespektive sektorar, å fremja nynorsk språkbruk spe-sielt, å fremja eit korrekt og velfungerande språk, åvareta språkbrukarane sine rettar osv.

Språkpolitiske mål og tiltak må i større grad enni dag integrerast innanfor all politikkutforming derdette er relevant.

1.3.2.2 SPRÅKPOLITIKKEN SKAL VERA KONSISTENTOG EINSKAPLEG

Jamvel om språkpolitisk ansvar på denne måtenvil vera vidt fordelt, kan vi ikkje ha ein språkpolitikksom sprikjer i ulike retningar. Vi skal ha ein einskap-leg og konsistent språkpolitikk.

Dette krev at det overordna språkpolitiske ansva-ret blir plassert klart og tydeleg i eitt departement, ogat dette overordna ansvaret blir utøvd i nær dialogmed eit underliggjande fagleg-administrativt organsom arbeider meir detaljert og konkret med språkpo-litisk oppfølging.

Både det departementet som har det overordnaspråkpolitiske ansvaret, og det underliggjande fagor-ganet må innanfor staten ha ein språkpolitisk koordi-nerings- og pådrivarfunksjon overfor dei andredepartementa og deira underliggjande organ.

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 9

Det departementet som på denne måten har ho-vudansvaret for språkpolitikken, må innanfor rammaav retningslinjer frå Stortinget og regjeringa utformaog tolka språkpolitiske mål og verkemiddel, medandet underliggjande organet tilsvarande har eit meirkonkret og operativt fagleg-administrativt ansvar.

1.3.2.3 SPRÅKPOLITIKKEN SKAL HA KLAR KULTUR-POLITISK FORANKRING

Jamvel om språkpolitisk innhald, ansvar og pro-sedyrar til no ikkje har vore klart og tydeleg defi-nerte, er likevel forvaltning av ulike språkspørsmåltradisjonelt ein del av det kulturpolitiske ansvarsom-rådet og ligg difor etter gjeldande departementsinn-deling i Kultur- og kyrkjedepartementet. Statens fag-organ i språkspørsmål, Språkrådet, er også adminis-trativt underlagt Kultur- og kyrkjedepartementet.

Det at språkpolitisk ansvar i dag må vera mykjebreiare enn før, gjev difor ikkje mindre grunn til å slåfast at all språkpolitikk må ha ei klar kulturpolitiskforankring. Det er dermed naturleg at det overordnaspråkpolitiske ansvaret følgjer det kulturpolitiskesektoransvaret. Etter gjeldande departementsinnde-ling inneber det at det overordna språkpolitiskeansvaret skal liggja i Kultur- og kyrkjedepartementet.

1.3.2.4 SPRÅKPOLITIKK I KULTURPOLITIKKEN

Innanfor ulike delsektorar av kultursektoren måein leggja til rette for at relevante språkpolitiske målog tiltak blir tekne omsyn til når den spesifikke sek-torpolitikken skal utformast og gjennomførast.

I tillegg til å vareta eit eige språkpolitisk sektor-ansvar skal altså Kultur- og kyrkjedepartementet haeit ansvar for å integrera språkpolitiske omsyn innan-for andre delar av kultursektoren, og ikkje minst haeit overordna ansvar for å sjå til at slike omsyn ogsåkjem med i vurderinga innanfor politikkområde somdei andre fagdepartementa har sektoransvaret for.

Det er grunn til å streka under at Kultur- og kyr-kjedepartementet må ha eit særleg ansvar for å varetaog fremja dei spesifikt språkpolitiske omsyna også idei tilfelle der dei viktigaste verkemidla høyrer innunder ansvarsområdet til andre departement. Detgjeld sjølvsagt også når det er tale om ulike minori-tetsspråklege spørsmål. Også omsynet til norskteiknspråk og norske teiknspråkbrukarar høyrer medinnanfor den språkpolitikken som Kultur- og kyrkje-departementet skal ha eit overordna ansvar for åfremja.

1.3.3 Eit permanent språkpolitisk oppfølgings-regime

1.3.3.1 INNLEIING

For over tid å kunna følgja opp det språkpolitiskeansvaret som er skissert i meldinga, legg departe-

mentet opp til fastare prosedyrar og ordningar som istørre grad vil setja språkpolitikken i system. Detteoppfølgingssystemet har fire hovudelement, ogSpråkrådet som fagorgan vil her vera det viktigasteinstrumentet og den viktigaste aktøren.

1.3.3.2 SPRÅKPOLITISKE HØYRINGS- OGKONSULTASJONSORDNINGAR

Departementet vil vurdera korleis ein betre enn idag kan sikra at Språkrådet i større grad blir drege inni sektorpolitiske avgjerdsprosessar og i breiare poli-tikkutforming med språkpolitisk relevans. Dette erdels eit informasjonsspørsmål, men det kan også veraaktuelt å vurdera om ein kan formalisera ulike formerfor språkpolitiske kontakt- og konsultasjonsprosedy-rar.

Departementet vil også vurdera korleis føresetna-der om språkpolitisk konsultasjon og medverknad fråSpråkrådet og Kultur- og kyrkjedepartementet i rele-vante sektorpolitiske avgjerdsprosessar kan for-ankrast i det språkpolitiske lov- og regelverket.

1.3.3.3 DET SPRÅKPOLITISKE KUNNSKAPS-GRUNNLAGET

Når det overordna målet for språkpolitikken harå gjera med språkets status og bruk i samfunnet, ognår Språkrådet i tråd med dette i større grad enn førskal involvera seg over eit breitt spekter av sektorspe-sifikke saksfelt, stiller det også nye krav til kompe-tanseprofil og arbeidsmåtar i Språkrådet sjølv. Detviktigaste formålet med den omdanninga institusjo-nen har gjennomgått, var nettopp å leggja til rette formeir utoverretta aktivitetar og eit breiare samfunns-engasjement.

1.3.3.4 EIN ÅRLEG SPRÅKPOLITISK TILSTANDS-RAPPORT – EIT SPRÅKBAROMETER

Departementet vil drøfta nærare med Språkrådetpå kva måte vi her i landet kan utvikla ein mal for einårleg tilstandsrapport som gjer det mogleg å følgjautviklinga i det norske språkets status og bruk på einmeir systematisk måte. Føresetnaden i første omgangmå vera at dette blir ein rapport på eit meir overordnanivå, som så eventuelt kan utviklast meir i detalj etterkvart.

I kjølvatnet av arbeidet med eit slikt språkbaro-meter vil departementet i samråd med Språkrådetvurdera om det også lèt seg gjera å utvikla meir nyan-serte metodar for å måla effekten av språkpolitisketiltak.

1.3.3.5 EI FIREÅRIG STORTINGSMELDING OM SPRÅKOG SPRÅKPOLITIKK

Departementet legg stor vekt på at det framleisskal vera fastsett i lov at det minst kvart fjerde år skal

10 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

leggjast fram ei stortingsmelding som rapporterer omoppfølging av målbruksreglar og bruk av nynorsk istatleg og statstilknytt verksemd.

Departementet ønskjer likevel å utvida dette pe-riodiske meldingssystemet til ein rapport som kan gjeStortinget grunnlag for eit breiare språkpolitisk ord-skifte. Det betyr først og fremst at meldinga også måomfatta ei vurdering av situasjonen både for norskspråk generelt og nynorsk spesielt innanfor heile detnorske språksamfunnet, altså ikkje berre for nynorski staten.

Departementet tek sikte på å innarbeida kravetom ei slik språkpolitisk melding til Stortinget kvartfjerde år i det språkpolitiske lovverket.

1.3.4 Språkpolitisk lovgjeving1.3.4.1 FRÅ NORSK SPRÅKRÅD TIL SPRÅKRÅDET

Departementet si vurdering er at det nye arrange-mentet med eit departementsstyrt forvaltningsorganmed basis i vedtekter fastsette av departementet kanbli for laust og sårbart til å driva eit kraftfullt, utover-retta og tverrgåande språkpolitisk pådrivar- og koor-dineringsarbeid.

Ei lov med forskrifter vil representera ein mykjefastare basis, gjera institusjonen meir robust og gjestørre autoritet og legitimitet til arbeidet.

Det er likevel eit behov for å sjå ei ny lov omSpråkrådet i ein større samanheng. Dette vil vera medog avgjera om det skal lagast ei stutt lov som berreregulerer korleis institusjonen skal organiserast, ogkva oppgåver han skal ha, eller om det kan vera aktu-elt med ei meir omfattande lov.

1.3.4.2 SPØRSMÅLET OM EI ALLMENN SPRÅKLOV

Departementet meiner at det er behov for at detnorske språkets posisjon og verdi blir langt sterkaremarkert og synleggjort i samfunnsdebatten enn detsom er tilfellet i dag.

Departementet meiner at ei klar lovforankring vilvera med på å leggja grunnlaget for ei sterkare språk-politisk bevisstgjering og ein meir offensiv språkpo-litikk til beste for både norsk språk generelt ognynorsk spesielt.

Ei lovforankring vil kunna gje grunnlag for eitmeir aktivt og effektivt språkstyrkingsarbeid og inne-bera ei legal sperre mot at norsk blir erstatta medengelsk i konkrete brukssituasjonar der dette ikkje ernødvendig for å kunna kommunisera på ein tenlegmåte.

Ei lovforankring vil vera eit godt utgangspunktfor eit meir planfast og konkret språkstyrkingsarbeidover tid.

Eit viktig utgangspunkt er at ei lov kan verkanormdannande og gje uttrykk for eit ideal å strekkjaseg etter. Ei generell språklov vil framheva den

grunnleggjande funksjonen norsk språk skal ha someit felles språk for alle i Noreg, noko som likevelikkje føreset at alle innbyggjarane heile tida berrebruker norsk.

Lovutforminga må også sjåast i samanheng medom det kan bli aktuelt å gå vidare med tanken omgrunnlovfesting av omsynet til norsk språk eller avnorsk språk og kultur.

Departementet tek sikte på å arbeida vidare medm.a. desse spørsmåla etter at språkmeldinga erbehandla i Stortinget.

1.3.4.3 VERKEOMRÅDET FOR MÅLLOVA

1.3.4.3.1 Offentleglova som mønsterEtter at Stortinget no har vedteke den nye lova

om rett til innsyn i offentleg verksemd, har Kultur- ogkyrkjedepartementet kome til at avgrensinga av ver-keområdet for denne lova også vil vera eit tenlegutgangspunkt for å definera kva verksemder som børomfattast av lovreglar om målbruk.

Det trengst ei nærare avklaring av korleis ein skaldra grensa mellom reint offentlege eller offentlegdominerte verksemder og verksemder med eit sterktprivat innslag eller ei sterkt uavhengig stilling. Dess-utan er det rimeleg å ta omsyn til at det for visse verk-semder kan vera ei større ulempe enn for andre å verabundne av den type lovreglar som det er tale om,både etter offentleglova og mållova, og dette krevogså ei nærare avgrensing.

Etter den nye offentleglova er den første avgren-singa basert på offentleg eigardel, eventuelt offentlegstyrerepresentasjon, medan den andre avgrensinga erbasert på om rettssubjektet driv næring i direkte kon-kurranse med og på same vilkår som private.

Departementet vil byggja på desse to avgrensin-gane også når det gjeld ei nærare avgrensing av ver-keområdet for mållova.

Det er også aktuelt å vurdera om mållova børinnehalda ein hovudregel om lova i utgangspunktetskal gjelda for institusjonar som får meir enn 50 pro-sent av inntektene sine frå staten. Departementet vilkoma tilbake til desse spørsmåla etter at saka har vorepå høyring.

1.3.5 Språkrådet – oppgåver og organiseringOppsummert må det seiast at Språkrådet alt i dag

har eit relativt vidt ansvarsfelt med mange ulike opp-gåver, og at ein meir offensiv politikk for styrking avnorsk språk dessutan vil krevja auka innsats påmange av desse felta. Dette er det nødvendig å ha itankane når ein skal vurdera å gje Språkrådet eitutvida ansvar også for andre språk enn norsk.

I arbeidet med å følgja opp denne meldinga vildepartementet prioritera framlegget om å tilleggja

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 11

Språkrådet funksjonen som nasjonalt samordnings-organ for utvikling og spreiing av norsk terminologi.

Dinest kjem behovet for å leggja til rette for atSpråkrådet kan følgja opp det generelle språkstyr-kingsarbeidet og det sektorovergripande engasje-mentet som følgjer i kjølvatnet av dette.

I tredje omgang vil departementet prioriteraarbeidet med å leggja til rette for eit utvida ansvar forSpråkrådet i tråd med det som blir drøfta i meldinga.

1.3.5.1 SPRÅKRÅDET – ANSVAR FOR ANDRE SPRÅKI NOREG

Departementet meiner tida no er inne til å gå igang med å førebu ei utviding av ansvarsområdet tilSpråkrådet, slik at institusjonen får eit definert språk-politisk ansvar også for andre språk i Noreg ennnorsk, jamvel om dette nødvendigvis må vera detstørste og fremste arbeidsområdet også i framtida.

Språkrådet sitt ansvar for spørsmål som gjeldkvensk, må avgrensast mot det ansvaret som etterføresetnaden skal liggja til det nye kvenske språkrå-det som er under oppbygging.

Spørsmålet om kva rolle Språkrådet kan spelamed tanke på å støtta opp under norsk romani ogromanes, må drøftast nærare med relevante språkbru-karrepresentantar.

Det er i meldinga lagt til grunn at også spørsmålsom gjeld norsk teiknspråk og norske teiknspråkbru-karar har ein språkpolitisk dimensjon, til liks medspørsmål som gjeld alle verbalspråk. Difor må ogsåomsynet til norsk teiknspråk heretter bli ein integrertdel av ein heilskapleg og overordna språkpolitikk,men det må arbeidast vidare med kva praktiske kon-sekvensar eit slikt prinsippstandpunkt bør få.

Det må elles vurderast nærare kva oppgåverSpråkrådet kan vareta når det gjeld alle dei nyare inn-vandrarspråka i landet.

Departementet vil setja ned ei hurtigarbeidandeekspertgruppe med mandat å leggja fram eit konkretforslag til korleis Språkrådet sitt ansvar for andrespråk i Noreg enn norsk kan konkretiserast ogavgrensast. Samansetjinga av gruppa vil mellomanna bli vurdert i samråd med Arbeids- og inklude-ringsdepartementet.

Ei utviding av ansvarsområdet for Språkrådet tilå gjelda andre språk enn norsk vil i prinsippet ogsåkunna omfatta samisk. Det er likevel for tidleg å tastilling til om Språkrådet skal ha ei nærare definertrolle også når det gjeld samisk språk, og det blir diforikkje teke stilling til det i denne meldinga.

Dette spørsmålet må drøftast nærare med rele-vante instansar og avklarast i samsvar med gjeldandeprosedyrar for konsultasjonar med Sametinget. Det

vil difor inngå som ein del av det etterfølgjande opp-følgingsarbeidet.

1.3.6 Oppsummering av prioriterte, overordna tiltak

1. Regjeringa vil etablera språkpolitikk som eitheilskapleg, sektorovergripande politikkområdemed kulturpolitisk forankring.

2. Departementet foreslår fem overordna mål forden nye språkpolitikken.

3. Departementet vil styrkja Språkrådet som opera-tivt fagorgan for ein sektorovergripande språkpo-litikk.

4. Departementet vil saman med Språkrådet gjen-nomgå den nye organisasjons- og styringsmodel-len for Språkrådet for å vurdera om det er behovfor justeringar.

5. Ansvarsområdet til Språkrådet vil bli utvida til åomfatta også andre språk enn norsk.

6. Språkrådet får eit nytt, femte fagråd med ansvarfor minoritetsspråk, språklege mindretal og fra-mandspråk og med språkopplæring som hovud-perspektiv.

7. Departementet vil utarbeida eit framlegg til lov-forankring av Språkrådet.

8. Departementet vil setja i gang arbeidet med eioverordna språklov som skal slå fast den statusog funksjon det norske språket må ha som hovud-språk i Noreg, og kva status og rolle andre språkenn norsk skal ha.

9. Departementet vil etablera eit permanent språk-politisk oppfølgingsregime, jf. dei påfølgjandepunkta 10–13.

10. Departementet vil etablera eit system for språk-politiske høyrings- og konsultasjonsordningar.

11. Departementet vil styrkja det språkpolitiskekunnskapsgrunnlaget i Språkrådet slik at språk-politiske tiltak blir godt forankra i dokumenta-sjon og analyse.

12. Departementet vil gje Språkrådet i oppgåve åutarbeida ein årleg språkpolitisk tilstandsrapport,eit såkalla språkbarometer.

13. Departementet vil gjera framlegg om å lovfesta atdet skal leggjast fram ei periodisk stortingsmel-ding om språkpolitikk i kvar stortingsperiode.

14. Departementet vil gjennomgå gjeldande mål-bruksreglar og greia ut behovet for eit oppdatertog tilpassa regelverk om bruk av bokmål ognynorsk i staten, og om det bør vera nærare mål-bruksreglar også for kommunesektoren.

15. Departementet vil senda på høyring eit framleggtil avklaring av verkeområdet for den noverandemållova tufta på dei same avgrensingskriteriasom i den nye offentleglova.

12 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

1.4 Språk og makt1.4.1 Strategi for omfordeling av språkleg makt1.4.1.1 RETT TIL Å DELTA

Ein ny språkpolitikk må sikra språkleg og kultu-relt mangfald saman med dei best moglege vilkårafor demokrati og deltaking for alle innbyggjarar.

Sett ut frå enkeltpersonar sin rett til demokratiskdeltaking er det viktig at:

– alle får høve til å bevara og utvikla morsmåletsitt, slik at dei kan delta som fullverdige medlem-mer i den språkgruppa dei høyrer til,

– alle får læra å skriva og snakka flytande norskgodt nok til å delta på like vilkår i samfunnet bådenår det gjeld utdanning, arbeid, politikk og kul-tur, og at

– alle lærer seg så godt engelsk og eventuelt andreframande språk at dei kan delta i det globalisertesamfunnet.

1.4.1.2 SPRÅKLEG BEREKRAFT

For at norsk skal ha den nødvendige språklegeberekrafta, må begge målformene og dermed densamla språkdelte norske kulturen bli ein kulturell all-menning, eit felleseige. Utan at variasjonane i norskblir opplevde og aksepterte som eit felles eige, vil detvera vanskeleg å syta for at begge målformene har eitminimum av språkleg makt. Denne språkdelte norskekulturen må også opnast for dei nye innvandrarmil-jøa.

Reell valfridom, mangfald og jamstilling børvera berebjelkane i offentleg språkpolitikk. Dei poli-tiske tiltaka må ta omsyn til at språkbrukarane erulike, men likeverdige.

1.4.1.3 EIN REELL TOSPRÅKSPOLITIKK I EITKULTURELT MANGFALD

I dag må nynorsk og bokmål oppfattast somintegrerte delar i ein språkdelt nasjonal felleskultur,og som uttrykk for eit kulturelt mangfald som detville vera eit stort tap for Noreg som kulturnasjon ågje avkall på. Skal eit språk haldast i hevd, må detbrukast. Både praktisk og økonomisk må det leggjasttil rette for at nynorsk kan tryggja og styrkja posisjo-nen sin som eit levande bruksspråk så vel som eitlikeverdig offisielt skriftspråk ved sida av bokmål.

Grunnlaget for ein demokratisk språkpolitikk iNoreg bør difor vere ei erkjenning av at Noreg er eitfleirkulturelt og mangespråkleg samfunn der dei tonorske målformene utgjer det fellesspråket som nor-ske statsborgarar i utgangspunktet må kunna godt, ogsom innbyggjarar skal kunna bruka i alle samanhen-gar. Nødvendige unntak eller tilpassingar må utfor-mast slik at dei ikkje rokkar ved dette utgangspunk-tet.

1.4.1.4 PRINSIPPET NYNORSK

Nynorsk høyrer i utgangspunktet alltid med dernorsk språk blir tematisert eller brukt. I dei tilfella dernynorsk likevel ikkje er ein relevant faktor, må dettelegitimerast aktivt og behova til nynorskbrukaranebli dekte. Det normale vil då vera at nynorsken blirrekna med. Dette er kalla prinsippet nynorsk.

I Noreg har nynorsk vore ein nødvendig føreset-nad for at mange nok skal bry seg om den språklegesida av livet. Det gjer prinsippet nynorsk til ein nød-vendig føresetnad i moderne kulturpolitikk.

1.4.1.5 AKTIV LOVGJEVING

Den svært skeive fordelinga av uformell språklegmakt kan endrast og regulerast gjennom ei aktiv lov-gjeving på dei områda der lover og reglar er formåls-tenlege verkemiddel.

Mellom anna må verkeområdet for mållovaavklarast. Det må følgjast opp meir aktivt at lova bliretterlevd, og nye verkemiddel må vurderast.

Anna relevant lovverk bør vurderast i lys avbehovet for tydelege reglar og funksjonelle ordningarsom styrkjer språklege rettar og fremjar bruken avnorsk, både nynorsk og bokmål.

1.4.1.6 MÅLRETTA STØTTEORDNINGAR

Di sterkare redigert offentlegheita blir, og distørre mediemakta over kvardagen blir, di viktigareer det at det språklege dominansforholdet i det norskemediesamfunnet blir endra.

Ein ny språkpolitikk må ta med seg vidare deivelprøvde verkemidla som pressestøtta og sterke all-mennkringkastarar representerer. Det trengst økono-miske støttetiltak til språkprodusentar som er med ogfremjar mindre brukte språk i ulike samanhengar,særleg på Internett. Dette inkluderer støtte til paral-lellutvikling av syntetisk tale på nynorsk og bokmål.

1.4.1.7 LOKALE FOLKERØYSTINGAR

Lokale folkerøystingar er vortne ein viktig del avdet norske demokratiet. Ein ny språkpolitikk vil føravidare denne verdifulle tradisjonen og framheva deisamfunnsverdiane han representerer.

1.4.1.8 MINORITETAR OG MINDRETAL

Møtet mellom norsk identitet og kulturarv og detnye kulturelle mangfaldet er ein svært verdifull delav den norske kvardagen. Den nye språkpolitikkenmå sikra gjensidig respekt mellom desse kulturtra-disjonane.

Samstundes som vi held oppe og styrkjer det kul-turelle mangfaldet i Noreg, er det nødvendig at flestmogleg innbyggjarar meistrar best mogleg det domi-nerande språket i samfunnet. Difor må også alle inn-vandrarar få læra norsk og læra det godt.

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 13

1.4.1.9 "NORSK NÅR DU KAN, ENGELSKNÅR DU MÅ"

Skal eit språk haldast i hevd, må det brukast. Deifleste lærer og uttrykkjer seg best på sitt eige mors-mål.

Så langt denne delen av språkutviklinga kan sty-rast frå folkevalde organ, må ein ny språkpolitikkleggja til grunn eit prinsipp som litt forenkla kanuttrykkjast gjennom slagordet "norsk når du kan,engelsk når du må". Med dette er meint at engelskkan brukast når det er nødvendig eller formålstenleg,men at norsk elles er det naturlege språkvalet. Detteer i samsvar med det som er slått fast i Soria Moria-erklæringa, at norsk må bli verande det føretrektespråket i alle delar av norsk samfunnsliv.

1.5 Språkstyrking – eit komplett og samfunns-berande språk

1.5.1 GenereltUavhengig av den faglege diskusjonen om sjølve

livslagnaden for språket vårt kan vi konstatera at ogsånorsk språk er i ein pressa situasjon. Det er utanvidare klart at dei utviklingstendensane som alt i dagkan observerast, er tilstrekkeleg illevarslande til åmotivera ein langt meir offensiv og målretta politikktil styrking av norsk språk.

Også norsk språkpolitikk må ta utgangspunkt iden debatten som går føre seg om dei språklege kon-sekvensane av den engelskbaserte globaliseringspro-sessen. Den dominerande stillinga for engelsk språki dag utfordrar jamvel relativt veletablerte nasjo-nalspråk over store delar av verda.

Presset frå engelsk kan ta ulike former. Denforma for påverknad vi i dag er mest uroa over, er detsom det no er vanleg å kalla domenetap. Dette er denmest vidtgåande påverknaden. Den inneber at einheilt går over til å bruka engelsk som arbeidsspråk ivisse samanhengar, altså eit totalt språkskifte frånorsk til engelsk innanfor det som blir kalla eit språk-leg domene, dvs. eit avgrensa bruks- eller funksjons-område for språket.

Når engelsk ei tid har dominert som bruksspråkinnanfor eit domene, vil det føra til at det ikkje lengerblir produsert norske omgrep og norske termar. Dåbetyr det at vi ikkje lenger kan tenkja eller tala omdette aktivitetsområdet på vårt eige morsmål.

Det er målet om såkalla parallellspråksbruk somstår fram som svaret på det som i dag kan sjå ut til åvera ei tiltakande utvikling i retning av domenetapfor norsk språk.

Slik parallellspråksbruk er nytta her, inneber detikkje ei prinsipiell sidestilling av norsk og engelsk,men at bruk av norsk også skal føretrekkjast.

Dette prinsippet, som vi kunne kalla parallell-språksbruk med preferanse for norsk, er også reflek-tert i den politiske plattforma for Regjeringa.

At norsk skal vera det føretrekte språket i Noreg,det naturlege språklege førstevalet, må vera eitgrunnleggjande språkpolitisk prinsipp. Men det atnorsk skal føretrekkjast, betyr på den andre sida ikkjeat norsk alltid kan veljast. Engelsk eller eit annaframandspråk skal kunna nyttast i staden for norsk.Det kan skje i større eller mindre omfang avhengig avsituasjonen og dei behov som er til stades på ulikeområde.

1.5.2 Terminologi og fagspråkI tråd med prinsippet om parallellspråksbruk må

det vera eit sentralt strategisk mål å leggja til rette forat det på alle område av samfunnslivet blir utvikla eitfunksjonelt norsk fagspråk for framtida.

For at dette skal kunna skje, må det først ogfremst utviklast norsk terminologi raskt og effektivt itakt med den faglege, teknologiske og økonomiskeutviklinga i samfunnet.

For det andre må målet vera at denne terminolo-gien skal stillast til rådvelde for alle aktuelle brukarargjennom digitale terminologibasar som er allment til-gjengelege over Internett.

I ein politikk for styrking av norsk terminologi ogfagspråk må full jamstilling mellom nynorsk og bok-mål vera eit sjølvsagt prinsipp. Språkfagleg sett er detfullt mogleg å utvikla terminologi på nynorsk ogbokmål under eitt og i nær samanheng, slik at einunngår unødige avvik.

Samla sett er det i dag ein kritisk situasjon fornorsk fagterminologi. Omsetjing av internasjonalestandardar ligg sterkt på etterskot, og det organiserteterminologiarbeidet ligg nede. Den aktiviteten somgår føre seg, er spreidd og ukoordinert, og den termi-nologiske produksjonen blir i liten grad gjort tilgjen-geleg eksternt.

Det trengst nye initiativ og nye grep for å koma igang med eit offensivt og framtidsretta terminologi-arbeid.

Departementet meiner det mest naturlege er å gjeSpråkrådet funksjonen som eit overordna, nasjonaltsamordningsorgan for utvikling og tilgjengeleggje-ring av norsk terminologi. Dette er i dag meir for-målstenleg enn å byggja opp eit nytt organ frå grun-nen av.

Etter gjeldande vedtekter kan departementet til-leggja Språkrådet spesifikke oppgåver og eventuellefullmakter innanfor definerte saksfelt, om nødvendigmed nærare reglar om saksførebuing og avgjerdpro-sedyre. Med utgangspunkt i denne føresegna vildepartementet nærare konkretisera dei oppgåvene ogfullmaktene Språkrådet skal ha på dette feltet.

14 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

Den rolla Språkrådet skal ha, er først og fremst åta initiativ, leggja til rette, samordna og ikkje minstvera aktiv pådrivar for det forskings- og utviklingsar-beidet som skjer i desentraliserte institutt- og fag-miljø.

Føresetnaden for at Språkrådet skal bli eit opera-tivt og slagkraftig samordningsorgan på terminologi-området, er at institusjonen får tilført auka kompe-tanse og kapasitet gjennom nye stillingar i sekretari-atet.

Departementet legg difor opp til å tilføra Språk-rådet auka ressursar i samsvar med dette, slik at insti-tusjonen også i praksis kan ta på seg rolla som eitnasjonalt fagspråk- og terminologisekretariat og vilkoma tilbake til dette i budsjettsamanheng.

Det ligg på området terminologi og standardise-ring føre interessante framlegg, mellom anna om eiutvida rolle for Standard Norge i terminologiarbei-det. Ei viktig utfordring er det også å få til ein mona-leg auke i kapasiteten for omsetjing av standardar tilnorsk.

Departementet tek sikte på å innleia eit næraresamarbeid med Nærings- og handelsdepartementetom desse spørsmåla.

I første omgang vil departementet vurdera kvasom kan gjerast for å leggja til rette for nødvendigoppdatering og tilgjengeleggjering av dei to termino-logidatabasane som Standard Norge har bygd oppsom ledd i tidlegare standardiseringsarbeid.

Ut over dette vil departementet gje Språkrådet ioppgåve å vurdera og prioritera andre aktuelle tiltakpå terminologiområdet, mellom anna dei forslagasom er lagde fram i Norsk i hundre!

1.5.2.1 OPPSUMMERING AV PRIORITERTE TILTAK

1. Departementet vil leggja funksjonen som nasjo-nalt samordningsorgan for utvikling og tilgjenge-leggjering av terminologi til Språkrådet.

2. Departementet vil i samarbeid med Nærings- oghandelsdepartementet vurdera Standard Norgesin funksjon i nasjonalt terminologiarbeid.

3. Departementet vil ta initiativ til eit samarbeidmed Nærings- og handelsdepartementet for åvurdera korleis ein kan leggja til rette for aukakapasitet i arbeidet med omsetjing av internasjo-nale standardar til norsk.

4. Som eit eingongstiltak vil departementet bidra tilat Standard Norge kan oppdatera og gjera tilgjen-gelege to terminologidatabasar som er bygde oppsom ein sideverknad av standardiseringsarbeidet.

5. Departementet vil gje Språkrådet i oppgåve,saman med andre aktørar som saka vedkjem, åvurdera andre aktuelle tiltak på terminologiområ-det, mellom anna forslag som er lagde fram iNorsk i hundre!

1.5.3 Språkbruk innanfor høgare utdanning og forsking

1.5.3.1 OPPSUMMERANDE VURDERINGAR

At engelsk blir brukt og må brukast i vid utstrek-ning innanfor forsking og høgare utdanning, er einsjølvsagd ting. Problemet er ikkje at det blir bruktmykje engelsk, heller ikkje at det blir brukt meirengelsk enn før. Derimot kan det vera ein fare for atden dominerande stillinga som engelsk språk har fåtti det internasjonale samfunnet, og den særlege presti-sje- og symbolverdien som knyter seg til dette språ-ket, kan føra til at engelsk blir brukt i større grad ennnødvendig, dvs. også i tilfelle norsk eller eit annaspråk med fordel kunne vore nytta i staden. Dette kanogså føra til at institusjonane undervurderer verdienav å søkja kunnskap og internasjonale kontaktargjennom andre framandspråk enn engelsk. I tillegg erdet ein fare for at engelsk blir brukt utan at det blirlagt stor nok vekt på å utvikla gode engelskkunnska-par og praktisk språkmeistring.

Først og fremst representerer det engelske språ-kets dominerande posisjon som internasjonalt vit-skapsspråk ei utfordring for norsk fagspråk. Hovud-perspektivet i denne meldinga inneber at det er arbei-det med å utvikla og halda levande eit fullverdig vit-skapleg fagspråk på norsk som peiker seg ut som eispråkpolitisk hovudutfordring i åra framover. I detteperspektivet er forsking og høgare utdanning denstrategisk viktigaste samfunnssektoren.

Dersom vi skal realisera det språkpolitiskehovudmålet om å sikra at norsk skal bestå som eitfullverdig og samfunnsberande språk i Noreg, mådifor arbeidet for å motverka domenetap for norskspråk i den akademiske verda stå i framgrunnen i dennasjonale språkpolitikken.

Arbeidet for å hindra norsk domenetap betyrikkje at det berre er tale om å fremja mest moglegbruk av norsk i alle samanhengar. Det er også sværtviktig å utvikla den framandspråklege kompetansen,særleg i engelsk, og elles leggja til rette for språk-støtte i ulike former, slik at norske akademikarar blirbest mogleg i stand til å delta både i den internasjo-nale kunnskapsutviklinga og den nasjonale kunn-skapsformidlinga.

Difor synest det i dag å vera allment erkjent atnærare retningslinjer for språkbruken også innanforforsking og høgare utdanning må byggja på prinsip-pet om parallellspråksbruk.

Det må strekast under at ein parallellspråklegstrategi ikkje inneber ei formell sidestilling av norskog engelsk som akademisk bruksspråk. Jamvel omden konkrete bruksfordelinga vil måtta variera mel-lom anna etter kommunikasjonsform, formål og fag-område, vil det generelle utgangspunktet vera atnasjonalspråket norsk har forrang og skal føretrek-kjast dersom det ikkje er bestemte grunnar til at

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 15

engelsk eller eit anna framandspråk bør brukast i sta-den.

For å kunna utvikla ein tenleg parallellspråklegpraksis som sikrar både internasjonalisering og norskfagspråk, legg Regjeringa til grunn at alle institusjo-nane utformar eigne individuelt tilpassa språkstrate-giar med utgangspunkt i den språkpolitiske platt-forma med tilrådde retningslinjer som styret i Uni-versitets- og høgskolerådet no har gjort vedtak om.

I denne plattforma går det fram at Universitets-og høgskolerådet vil arbeida for større medvit når detgjeld val av både undervisnings- og publiserings-språk.

Som eit overordna språkpolitisk verkemiddelinnanfor forsking og høgare utdanning vil Regjeringafremja forslag om å lovfesta at universitet og høgsku-lar har ansvar for vedlikehald og vidareutvikling avnorsk fagspråk. Eit slikt forslag vil bli sendt på høy-ring til dei institusjonane det vedkjem.

Ei lovfesting av at universitet og høgskular haransvar for norsk fagspråk, vil leggja til rette forundervisnings på norsk og samstundes sikra utvik-ling av norsk terminologi i alle disiplinar.

I forarbeida til ein ny lovregel må det gjerastnærare greie for kva ansvaret for norsk fagspråk meirkonkret skal innebera, og kva plikter dette vil leggjapå universitets- og høgskuleinstitusjonane.

Eit viktig moment vil elles vera å streka under detansvaret universitet og høgskular har for at det blirutvikla nye termar på norsk i takt med import av ny,ofte engelskspråkleg terminologi som skjer som leddi den kontinuerlege kunnskapsutviklinga på dei inter-nasjonale vitskapsarenaene.

I tråd med framlegg frå språkutvala i sektoren børdet også leggjast opp til at institusjonane stiller kravom at doktoravhandlingar som blir skrivne påengelsk eller eit anna framandspråk, skal ha eit fyldigsamandrag på norsk, og motsett at avhandlingar pånorsk skal ha eit fyldig samandrag på eit internasjo-nalt språk, som regel engelsk.

Språkpolitisk er det viktig å passa på at finansie-ringssystemet for universitet og høgskular ikkje fårutilsikta verknader i retning av å oppmuntra til publi-sering på engelsk i større grad enn det som er naturlegut frå faginterne normer og vitskaplege kommunika-sjonsomsyn. Dei analysane som kan gjerast på bak-grunn av dei taloppgåvene som hittil ligg føre, tyderikkje på at systemet til no har fremja publisering påengelsk til fortrengsel for norsk.

Kunnskapsdepartementet skal evaluera finansie-ringssystemet for universitet og høgskular. Dette vilvera ei brei evaluering som skal ta føre seg mangeulike aspekt, også ein analyse av kva språkpolitiske

verknader ordninga eventuelt kan påvisast å ha. Eva-lueringa skal leggjast fram innan utgangen av 2009.

Både av omsyn til generell læringseffekt, innlæ-ring av grunnleggjande fagterminologi og utviklingog bruk av norsk fagspråk er det viktig at det innanforalle fag finst tilgang på norskspråkleg studielitteraturav god kvalitet. Som eit minimum bør det finnastnorskspråklege innføringsbøker i alle fag.

Det er i hovudsak to verkemiddel som kan veramed på å stimulera tilgangen på norskspråkleg stu-dielitteratur. Det eine er å halda fast ved det etablertefastprissamarbeidet, det andre er å utvida ordningamed direkte statstilskot.

Fastprisordninga synest å fungera som eit stabili-serande element i ein sårbar bokmarknad. Dette erbakgrunnen for at Regjeringa vil halda fast ved detetablerte fastprissamarbeidet for produksjon av fag-og lærebøker til høgare utdanning.

Fastprissamarbeidet krev unntak frå det generelleforbodet mot slikt samarbeid i konkurranselova og ertufta på den noverande bransjeavtalen for bokomset-ning som gjeld til 31. desember 2010. Ved kongelegresolusjon er det no fastsett at også høvet til å samar-beida om faste prisar for lærebøker til universitet oghøgskular og fagbøker til profesjonsmarknaden skalgjelda ut heile avtaleperioden.


1. Regjeringa vil fremja forslag om å lovfesta atuniversitet og høgskular har ansvar for vedlike-hald og vidareutvikling av norsk fagspråk.

2. Regjeringa legg til grunn at norsk skal verahovudspråket ved norske universitet og høgsku-lar, med unntak av Samisk høgskole, der samiskskal vera hovudspråket.

3. Det blir lagt til grunn at universitet og høgskularutformar individuelt tilpassa språkstrategiar.

4. Universitet og høgskular bør vurdera behovet forå organisera særskilde språktenester, mellomanna med tilbod om språkvask av manuskript påengelsk og andre internasjonale språk.

5. I doktoravhandlingar som er skrivne på engelskeller eit anna framandspråk, skal det stillast kravom eit fyldig samandrag på norsk, og tilsvarandeskal det vera krav om samandrag på engelsk foravhandlingar på norsk.

6. Som ledd i ei brei evaluering av finansieringssys-temet for universitet og høgskular i regi av Kunn-skapsdepartementet vil det også bli gjennomførtein analyse av kva for språkpolitiske verknadersystemet eventuelt kan påvisast å ha.

7. Regjeringa vil vidareføra fastprissamarbeidet forlærebøker og fagbøker til høgare utdanning utden noverande avtaleperioden.

16 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

1.5.4 Nærings- og arbeidslivet1.5.4.1 OPPSUMMERANDE VURDERING

Det er i denne meldinga lagt til grunn at læringskjer best på morsmålet.

Dersom også evna til refleksjon, resonnement ogkreativ tenking framleis er betre på morsmålet enn påengelsk, vil også produkta av denne aktivitetenkunna bli betre dersom arbeidet skjer på morsmålet.Dermed vil bedriftene få meir ut av arbeidskrafta sidersom arbeidstakarane så langt råd er, får høve til åbruka morsmålet.

At morsmålet i større grad bør brukast der det lètseg gjera, inneber likevel ikkje at det blir overflødigå bruka engelsk i framtidig nærings- og arbeidsliv.Poenget må vera å finna ein optimal balanse mellomframandspråk og norsk.

Dette inneber også at norsk fagspråk må haldastved like og utviklast der fagekspertane opererer, ogdet er mellom anna innanfor nærings- og arbeidsli-vet. Det er bruken av det norske fagspråket i arbeids-livet i vid meining som rettferdiggjer å nytta ressur-sar på vedlikehald og vidareutvikling av norsk fag-språk og norsk terminologi.

Når det gjeld situasjonen i næringslivet, leggdepartementet til grunn om den delen av næringslivetsom arbeider internasjonalt, at det førebels ikkje ergrunn til å tru at særleg mange selskap bruker engelski situasjonar der sjølve kommunikasjonen ikkje krevdet.

Det biletet som teiknar seg, er at norsk framleisstår sterkt, men at engelsk er på frammarsj som eitresultat av internasjonaliseringa. Difor er utan tvilnæringslivet eit domene der norsk er særleg utsett, ogdet må setjast høgt på lista over prioriterte domene ispråkpolitikken i åra som kjem.

Departementet legg til grunn at ein ny språkpoli-tikk må søkja å utvikla ei medviten haldning til språkog språkbruk i nærings- og arbeidslivet. Det å veramed på å halda det norske fagspråket i hevd må bliein del av eit gjennomtenkt samfunnsansvar ogsåinnanfor næringslivet.

Det er mellom anna nødvendig at representantarfor partane i arbeidslivet på varig basis blir trekteaktivt med i arbeidet i Språkrådet.

Departementet vil også for sin del som ledd iarbeidet med å følgja opp denne meldinga inviterapartane i arbeidslivet til å delta i ein vidare prosessfor å drøfta og konkretisera korleis vi i samarbeid kanutvikla ein aktiv språkpolitisk strategi for nærings-og arbeidslivet.

Departementet vil elles – i samråd med Språkrå-det og partane i arbeidslivet – vurdera kva forarbeidsformer som vil vera mest formålstenlege i detvidare arbeidet. Konferansar og liknande arrange-ment vil kunna inngå i dette. Det avgjerande er at det

kjem i gang ein vedvarande prosess, slik at det blirkontinuitet og systematikk i arbeidet.

Blant meir spesifikke tiltak i oppfølgingsarbeidettek elles departementet sikte på å få gjennomførtanten ei utgreiing eller eit forskingsoppdrag om kvaulike former for teknologibasert språkbruk i arbeids-livet har å seia som innfallsport for engelskspråklegpåverknad.

Det er også behov for å analysera korleis alle deinye teknologibaserte kommunikasjonsformene ver-kar inn på arbeidsvilkår og krav til kompetanse hosarbeidstakarane.


1. Departementet vil invitera partane i arbeidslivettil ein vidare prosess for å utvikla ein språkpoli-tisk strategi for arbeids- og næringslivet.

2. I samråd med partane vil departementet utviklaeit språkpolitisk samfunnsansvar i arbeids- ognæringslivet etter modell av prinsippet omnæringslivets miljøansvar og etiske ansvar.

3. Språkrådet skal vidareutvikla det språkfaglegerådgjevingsarbeidet sitt overfor næringslivet, ogrepresentantar for næringslivet vil bli trektedirekte med i Språkrådet, mellom anna gjennomfagrådssystemet.

4. Språkrådet skal vurdera å få gjennomført for-skingsaktivitetar som kan kasta lys over tilhøvetmellom språk og produktivitet.

5. Departementet vil ta initiativ til ei utgreiing ellereit forskingsprosjekt om kva funksjon teknologi-basert språkbruk i arbeidslivet har som innfalls-port for engelskspråkleg påverknad og forarbeidsvilkåra for dei tilsette.

6. Departementet vil vurdera lov eller anna regel-verk for å sikra norskspråkleg produktinforma-sjon, helse-, miljø- og tryggleiksdokumentasjonog avtaledokumentasjon, og for å sikra at språk-barrierar ikkje skal svekkja grunnlaget for med-råderett og demokrati i arbeidslivet.

7. Departementet vil ta initiativ til ei kartlegging avdei skrivne og uskrivne krav til språkkunnskaparsom gjeld i ulike delar av arbeidslivet, og vurderaom desse er godt nok tilpassa omsynet til helse,miljø og tryggleik og arbeidstakarane sine rettar.

1.5.5 Språk og teknologi1.5.5.1 INNLEIING

Språkpolitisk er det eit viktig mål å leggja til rettefor eit rikt utval av norskspråkleg kvalitetsinnhald påInternett, slik at eit norsk publikum har eit tilbod påsitt eige språk som kan hevda seg i konkurransen meddet kvantitativt dominerande engelskspråklege inn-haldet. Ikkje minst er det på Internett nødvendig å

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 17

leggja meir arbeid og ressursar i å sikra eit godt tilbodav relevant nynorsk stoff.

På den språkteknologiske marknaden går det føreseg ei rivande utvikling når det gjeld engelsk-baserteprodukt og tenester. Dersom også norsk språk skalhevda stillinga si i det høgteknologiske framtidssam-funnet, må det difor byggjast opp ein språkteknolo-gisk infrastruktur som kan skapa økonomisk grunn-lag for utvikling av norskbaserte produkt og tenester.

1.5.5.2 TILGANG TIL NORSK PROGRAMVARE IBEGGE MÅLFORMER

Det har i mange år vore eit krav at staten måbruka marknadsmakta si til å stilla krav om at pro-gramvare som det offentlege kjøper inn, skal liggjaføre i både nynorsk- og bokmålsversjon. Eit slikt ver-kemiddel kunne også tenkjast brukt for å sikra norsk-språkleg programvare uavhengig av målform og åkrevja eit visst minimum av språkleg kvalitet i pro-gramvaren.

Departementet vil vurdera å styrkja eller byggjaut relevante føresegner i språklovgjevinga, til dømesslik at krav til målform i programvare til bruk i detoffentlege kan forankrast i målbruksreglane. Depar-tementet vil vurdera dette i samband med gjennom-gangen av målbruksreglane.

Ved offentlege innkjøp er det elles slik at einoffentleg oppdragsgjevar som skal kjøpa inn pro-gramvare, kan presisera i kravspesifikasjonen at pro-gramvara skal liggja føre på både bokmål ognynorsk, til dømes slik at ein krev ordlister i beggemålformer. Departementet vil oppmoda alle offent-lege innkjøparar av programvare til å nytta det hand-lingsrommet dei på denne måten har til å stilla språk-lege krav til leverandøren.

Ei mogleg tolking av universell utforming avIKT er å krevja at grensesnitta overfor brukarane skalvera på norsk. Departementet vil i det vidare arbeidetvurdera korleis ein på sikt kan få innarbeidt stan-dardar for tilhøvet mellom språk og tilgjengelegheit.

I spesielle tilfelle kan det også vera aktuelt å vur-dera kva som eventuelt kan gjerast for å leggja betretil rette for omsetjing av fri programvare til nynorsk.

1.5.5.3 REVISJON AV HANDLINGSPLANEN FORSPRÅK OG IKT

Departementet vil ta initiativ til å få laga ein opp-datert plan for eit meir systematisk og samordnaarbeid med språk og teknologi. For dette formålet vildet mellom anna bli sett ned eit permanent interde-partementalt utval til å koordinera dette saksfeltet.Føresetnaden er at dette utvalet skal arbeida i nærkontakt med det fagrådet i Språkrådet som har språkog teknologi som ein del av ansvars- og arbeidsom-rådet sitt.

1.5.5.4 EIN NORSK SPRÅKBANK

Bakgrunnen for arbeidet med ein norsk språk-bank er dei teknologiske framtidsutsiktene somopnar seg, og dei språkpolitiske utfordringane somreiser seg gjennom moderne språkteknologi.

Dersom vi i Noreg skal få full nytte av alle slagsspråkteknologiske hjelperåder, må dei teknologiskeløysingane tuftast på norskspråklege versjonar. Dåkan språkteknologien vera med å styrkja det norskespråket og den norske kulturen.

Utan norskspråklege versjonar vil mange av deinye teknologisk avanserte løysingane bli mindre til-gjengelege for nordmenn enn for dei som har engelsksom morsmål.

Det er også ein fare for at produkt og tenester somvil koma i norsk språkdrakt, vil ha dårlegare språklegkvalitet enn dei tilsvarande engelske utgåvene.

Men i stor grad må vi rekna med at nordmennflest vil ta i bruk engelskbaserte produkt, og i dengrad det skjer, er vi på god veg mot eit alvorleg dome-netap for norsk språk. Sett i eit språkpolitisk perspek-tiv er det dette siste som er den mest alvorlege konse-kvensen.

Sjølve ideen med ein norsk språkbank er å etab-lera ei felles nasjonal ressurssamling av elektronisklagra språkmateriale til bruk i ulike språkteknolo-giske løysingar. I ei slik ressurssamling vil det verabehov for millionar av ord i form av tekst og tale. Detvil vera behov for tale på ulike dialektar og av men-neske i ulike aldrar og av begge kjønn. Han må ogsåinnehalda leksikalsk materiale og elektroniske ord-bøker. Ulike brukargrupper skal kunna henta ut oggjera seg nytte av det dei måtte trenga av digitalisertspråkmateriale.

Ein språkbank utgjer grunnlaget for å kunnautvikla programvare og språkteknologiske produktpå norsk både for dagen i dag og for framtida.

I tillegg til dette vil ein norsk språkbank ogsåutgjera sjølve hjørnesteinen i språkteknologisk for-sking. Å få på plass ein norsk språkbank er dermedogså føresetnaden for å kunna gjennomføra avansertforsking i norsk språk.

Noreg har som ambisjon å vera eit kunnskaps-samfunn som utviklar og bruker avansert teknologider vi kan. Vi ønskjer å vera verdsleiande og satsa påinnovasjon og utvikling. Men det står meir på spelenn ein berekraftig kunnskapsindustri. Det gjeld ogsåå slå vakt om den norske språk- og kulturarven.

Regjeringa har som mål i dei næraste åra å fåbygd opp ein norsk språkbank. Dette er det størsteenkeltståande tiltaket som blir varsla i denne mel-dinga.

Departementet har bedt Språkrådet gå i gang medå førebu den formelle etableringa av språkbanken frå1. januar 2009.

18 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

Språkbanken vil bli bygd opp over ein periode påfem–seks år, før han går inn i ein drifts- og vedlike-haldsfase.

Kultur- og kyrkjedepartementet vil i nært samar-beid med Kunnskapsdepartementet, Fornyings- ogadministrasjonsdepartementet og Nærings- og han-delsdepartementet avklara organisering og finansier-ing av språkbanken.

Konklusjonen i rapporten frå 2002 var at det villekosta om lag 100 mill. kroner fordelt over fem år å fåpå plass det minimum av språkressursar som skal tilfor å få ein fullverdig norsk språkbank.

Sidan 2002 har teknologien gått framover, og dethar skjedd ei viss internasjonal standardisering. Dettegjer at utgiftene til nyinnsamling og tilretteleggingtruleg kan reduserast noko.


1. Departementet vil byggja opp ein norsk språk-bank, og Språkrådet har oppdraget å leia arbeidetmed å førebu organiseringa og den vidare opp-bygginga av språkressursar.

2. Departementet vil gje Språkrådet i oppdrag årevidera og oppdatera handlingsplanen for Norskspråk og IKT frå 2001.

3. Departementet vil ta initiativ til å setja ned eitpermanent interdepartementalt utval for språk ogteknologi.

4. Departementet vil i samråd med Fornyings- ogadministrasjonsdepartementet leggja til rette forat viktig programvare til bruk i det offentlege istørst mogleg grad skal finnast tilgjengeleg ibegge målformer.

5. Departementet vil ta initiativ til å få utvikla nød-vendige programmodular for parallellsøk mel-lom bokmål og nynorsk til bruk i interne arkiv-og saksbehandlingssystem og ved Internett-søk.

1.5.6 Kultur- og mediesektoren1.5.6.1 INNLEIING

1.5.6.1.1 UtgangspunktetEit breitt og differensiert kultur- og medietilbod

tufta på norsk språk er grunnleggjande for å sikra stil-linga og i siste instans sjølve overlevingsevna for detnorske nasjonalspråket.

I tillegg er norske kultur- og medieinstitusjonar ihøg grad med på å halda oppe og utvikla eit kultureltmedvit om det norske. Eit slikt medvit har mykje åseia både for nasjonen og for nasjonalspråket.

Det må likevel strekast under at i eit modernemultikulturelt og mangespråkleg samfunn vil innhal-det i omgrepet om det norske stadig vera i endring ogutvikling under påverknad av impulsar utanfrå.

1.5.6.1.2 UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfald

Formålet med UNESCO-konvensjonen er å gjemedlemsstatane reelt høve til å gjennomføra ein kul-turpolitikk som kan fremja eit mangfald av kulturut-trykk. Konvensjonen legitimerer at statane har einsuveren rett til å treffa kultur- og mediepolitiske tiltaksom dei ser formålstenlege for å verna og fremja kul-turelt mangfald. Konvensjonen er gjort gjeldande frå18. mars 2007.

Departementet legg til grunn at UNESCO-kon-vensjonen, som sikrar alle statar rett til å verna detkulturelle mangfaldet på sitt eige territorium, også vildanna eit godt grunnlag for språkpolitikken på kul-tur- og medieområdet.

1.5.6.2 SPRÅKBRUK I MEDIESEKTOREN

I rapporten "Norsk i hundre!" er det vist til at deter vanleg med teksting av framandspråklege seriar inorsk fjernsyn. Rapporten drøftar spørsmålet om eini staden burde gå over til dubbing, slik praksis er ifleire andre land, og peiker på at ei slik fornorskingav fjernsynsspråket kunne vera eit bidrag til å redu-sera det angloamerikanske språk- og kulturhegemo-niet.

Rapporten viser samstundes til at dubbing villevera eit radikalt brot med innarbeidd praksis, og atdet har klare ulemper, også av språkleg art. Fordelenmed teksting er mellom anna at ein kan høyra det ori-ginale framandspråket samstundes som ein kansamanlikna med skriven tekst på norsk, og dette kanha positive verknader for framandspråkopplæringa.

Alt i alt meiner departementet at dei beste grun-nar taler for at noverande praksis bør halda fram, ogser det difor ikkje som aktuelt å gjera forsøk meddubbing i staden for teksting.

Mellom anna av omsyn til høyrselshemma vildepartementet vurdera om det er råd å utvida tekste-tilbodet i fjernsyn til også i større grad å gjelda pro-gram med norsk tale.

1.5.6.3 KRAV TIL ALLMENNKRINGKASTARANE OMBRUK AV NORSK SPRÅK

Gjennom vedtekter og konsesjonsvilkår stillerstaten krav om at NRK og TV2 i programverksemdasi skal bidra til å styrkja norsk språk, identitet og kul-tur.

For NRK sin del er dessutan grunnleggjande kravog forventningar til institusjonen no forankra i eitoverordna styringsdokument i form av ein allmenn-kringkastingsplakat kalla NRK-plakaten, jf. St.meld.nr. 6 (2007–2008 og Innst. S. nr. 169 (2007–2008).

I vedtektene for NRK er det elles fastsett at detskal vera daglege norskspråklege program for barn

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 19

under 12 år og jamlege norskspråklege program forunge. Tilsvarande krav finst i konsesjonen for TV2.

Departementet meiner det er rimeleg at særlegNRK går i bresjen for å fremja norsk musikkultur, ogNRK-vedtektene blir difor no endra slik at NRK blirpålagt å spela minimum 35 pst. norskspråkleg og/eller norskkomponert musikk. Definisjonen av kvasom er å rekna som norsk musikk, kan ikkje gjeldaspråk åleine, sidan ikkje all musikk inneheld tekst.

1.5.6.4 GENERELT OM SPRÅK, LITTERATUR OGBIBLIOTEK

1.5.6.4.1 Norskspråkleg kunstNorskspråkleg kunst møter i dag skjerpa konkur-

ranse frå nye medieprodukt og sterke internasjonaleprodusentar både innanfor litteratur, film og scene-kunst. Det er først og framst i kraft av høg kvalitet atden norskspråklege kunsten likevel maktar å gjeraseg gjeldande. Men nettopp fordi vi er eit lite språk-område, er det i særleg grad bruk for offentleg øko-nomisk støtte for å fremja ny litteratur, dramatikk ogfilm, samarbeid mellom kunstartane og presentasjonav norskspråkleg kunst internasjonalt.

1.5.6.4.2 Kunsten som språkleg kontinuitetsberar og fornyande kraft

Det kunstnarlege språket utviklar seg alltid i nærkontakt med dei teknologiske endringane i tida. Deitradisjonelle sjangrane og media spelar ei sentralrolle innanfor bokproduksjon, scenekunst, film ogdei mange kombinasjonane av tekst og musikk. I årasom kjem, må det leggjast til rette for at det kunstnar-lege språket får utvikla seg og ha ein kulturberandefunksjon også i dei digitale media.

1.5.6.4.3 Litteratur- og bibliotekpolitikk i eit språkperspektiv

Som formidlar av språklege og litterære uttrykks-former har dei offentlege biblioteka ei nøkkelrolle.Difor er det her naturleg å koma noko inn på ein delsentrale litteraturpolitiske verkemiddel og ein del avdei tiltaka som har sin basis innanfor biblioteksyste-met. Det må likevel strekast under at dette ikkje er eilitteratur- eller bibliotekmelding, og at meldingaikkje gjev noka uttømmande behandling av slikespørsmål. Den varsla bibliotekmeldinga vil i størregrad gjera greie for litteraturpolitiske utfordringar.

1.5.6.4.4 Hovudmål for litteratur- og bibliotek-politikken

Hovudmålet for den statlege litteraturpolitikkener å leggja til rette for kvalitet og eit breitt og varierttilbod med omsyn til innhald og sjangrar, både av

fag- og skjønnlitteratur, og bidra til leselyst i alle lagav folket. Vidare må litteraturen distribuerast slik athan når fram til publikum gjennom mange og veleigna kanalar.

Biblioteka er viktige samfunnsinstitusjonar ogfysiske arenaer for kunnskaps-, litteratur- og kultur-formidling i lokalsamfunna, på skular og på universi-tet. Biblioteka gjev tilbod til mange ulike gruppermed ulike behov og er viktige verkemiddel i gjen-nomføringa av ein nasjonal språkpolitikk.

Dei litteraturpolitiske verkemidla er i hovudsakretta inn mot å sikra tilgangen til bøker, styrkja pro-duksjonen og distribusjonen, medan biblioteka ogandre formidlingstiltak siktar mot å nå fram til lesa-rane.

1.5.6.5 SPRÅKPOLITISK RELEVANTE VERKEMIDDELI LITTERATURPOLITIKKEN

Departementet vil arbeida for å styrkja og utviklainnkjøpsordningane for å sikra ein brei og variert pro-duksjon av skjønnlitteratur for både barn, ungdom ogvaksne. Departementet vil framleis verna om deiautomatiske innkjøpsordningane for skjønnlitteraturog arbeida for å styrkja begge ordningane.

Departementet ser positivt på å styrkja innkjøps-ordninga for omsett skjønnlitteratur for barn, ung-dom og vaksne. Det bør vera eit mål over ein periodepå nokre år å auka talet på innkjøpte titlar til 100.

Departementet vil vurdera om det i tilknyting tilinnkjøpsordninga for ny norsk faglitteratur for barnog unge kan leggjast til rette for ei innkjøpsordningfor originaltitlar på nynorsk for barn og unge.

Departementet vil vidareføra innkjøpsordningafor sakprosa som ei permanent ordning og utvidatalet på titlar. Departementet vil studera evalueringaav ordninga før det blir konkludert med omfanget avei slik utviding. Dette bør også sjåast i samanhengmed behovet for andre verkemiddel, som til dømesstipend. Det vil også vera viktig å vurdera kva verke-middel som kan vera med å fremja formidlinga avnorsk sakprosa.

Departementet vil også styrkja innkjøpsordningafor tidsskrift og ymse publikasjonar, men viser til atordninga vil bli evaluert i løpet av 2008. Resultatet avdenne vurderinga vil vera avgjerande for korleis ord-ninga skal vidareførast. Departementet vil avventaevalueringa og vurdera saka i dei komande budsjett-prosessane.

Departementet meiner det er viktig å medverkatil at teikneseriar blir betre tilgjengelege for biblio-tekbrukarane. Det må sikrast at det også blir produ-sert og distribuert gode teikneseriar på norsk språk.Departementet er positiv til framlegget om å opprettaei innkjøpsordning for teikneseriar.

20 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

1.5.6.6 BIBLIOTEK SOM SPRÅKPOLITISKVERKEMIDDEL

Med utgangspunkt i bibliotekutgreiinga Biblio-tekreform 2014 arbeider departementet no med eieiga stortingsmelding om bibliotek. Meldinga vilbehandla heile biblioteksektoren.

Meldinga vil gjera greie for dei ulike samfunns-funksjonane biblioteka har, verkemiddelapparatet,utfordringane for det nasjonale biblioteknettverket,samspelet mellom bibliotektypane, det digitaleNoregsbiblioteket og dei særlege bibliotektenestene.Biblioteket som møteplass og læringsarena, kunn-skaps- og kulturformidlar og formidlar av leselyst tilbarn vil bli synleggjort og drøfta. Det vil bli lagt vektpå den grunnleggjande rolle og det ansvaret biblio-teka har som forvaltar og formidlar av bøker og andremedium.

Hovudproblemstillinga er korleis ein kan styrkjaog utvikla samspelet og samarbeidet i Noregsbiblio-teket for å gje brukarane betre bibliotektenester ogrealisera det såkalla saumlause biblioteket. Eit sen-tralt mål vil vera å leggja grunnlaget for at Noregs-biblioteket kan utvikla seg som ein arena for kunn-skap, læring, informasjon og formidlar av kultur oglitteratur. I tillegg vil meldinga romma fleire delpro-blemstillingar som særleg kan knytast til primæropp-gåver i dei ulike bibliotektypane.

Departementet arbeider også med ei stortings-melding om digitalisering av kultur- og kunnskaps-kjeldene. Dei to meldingane skal utfylla kvarandre.

1.5.6.7 ANDRE PROBLEMSTILLINGAR PÅ KULTUR-OG MEDIEOMRÅDET

1.5.6.7.1 Digitalisering av kultur- og kunnskaps-kjeldene

Departementet vil leggja fram ei stortingsmel-ding om digital tilgjengeleggjering av kultur- ogkunnskapskjeldene i arkiv, bibliotek og museum.

Målet vil vera å leggja ein strategi som gjer at såmange som råd er, får lettast mogleg tilgang til kul-tur- og kunnskapskjeldene.

1.5.6.7.2 DataspelI St.meld. nr. 14 (2007–2008) Dataspill viser

departementet til at det er eit sterkt behov for å sikrabarn og unge tilgang til alternative dataspelproduktmed norsk språk og innhald. Marknaden er i dagdominert av importerte spel.

1.5.6.7.3 FilmEit viktig mål for omlegginga av den norske film-

politikken i 2001 var større publikumsoppslutningom norske filmar. Eit av verkemidla var å auka pro-duksjonsvolumet og dermed oppnå høgare kvalitet.Kinostatistikken viser at målet om auka publikums-

oppslutning er nådd. Det er likevel eit stykke att førein har nådd målet om 25 pst. marknadsdel for norskefilmar.

I 2007 la departementet fram St.meld. nr. 22(2006–2007) Veiviseren. For det norske filmløftet forå følgja opp ønsket om både ei opptrapping av deistatlege tilskota til filmproduksjon og ein gjennom-gang av dei statlege verkemidla for å sikra at desseblir nytta effektivt og målretta.

1.5.6.7.4 PresseDepartementet vil vidareføra pressestøtta og

momsfritaket på aviser. Også i eit språkpolitisk per-spektiv er det viktig at pressestøtte og momsfritakblir vidareført, slik at ikkje berre norskspråklegemedium blir sikra, men også språkleg breidde ogmangfald meir generelt.


1. UNESCO-konvensjonen som sikrar alle statarrett til å verna det kulturelle mangfaldet på sitteige territorium, er det overordna utgangspunktfor språkpolitikken på kultur- og medieområdet.

2. Departementet vil vidareføra pressestøtta ogmomsfritaket for aviser.

3. Departementet vil arbeida med å utvikla tiltak fornorske dataspel.

4. Å styrkja norsk språk skal utgjera eit basisele-ment i norsk filmpolitikk i tråd med føresetna-dene i St.meld. nr. 22 (2006–2007).

5. Prioriterte språkpolitiske omsyn om styrking avnorsk språk generelt og nynorsk spesielt skal til-leggjast stor vekt ved forvaltning og utforming avrammevilkåra for norske allmennkringkastings-kanalar generelt og NRK spesielt.

6. Departementet vil vurdera korleis ein kan varetaspråklege omsyn innanfor medieverda, særleg ilys av dei nye teknologiske, økonomiske, ogdrifts- og marknadsmessige rammevilkåra formediebransjen.

7. Departementet vil utforma ein meir kraftfull ogsystematisk strategi for korleis aktørar innanforkultursektoren kan vera med på å fremja lesingblant barn og unge.

8. Innkjøpsordningane for litteratur utgjer eit funda-ment i arbeidet for å sikra og fornya norsk språksom eit rikt og levande kulturspråk, og departe-mentet vil byggja ut og supplera eksisterandeordningar.

9. Departementet vil leggja vekt på å fremja pro-duksjon og formidling av eit mangfald av språk-lege uttrykksformer og skjønn- og faglitteræresjangrar som eit bidrag til å sikra at norsk språkgenerelt og nynorsk spesielt utviklar seg som eitallsidig kultur- og bruksspråk.

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 21

10. Departementet vil leggja stor vekt på korleisbiblioteka kan bidra til å fremja formidling av eitallsidig norskspråkleg tilbod av skjønn- og faglit-teratur i begge målformer.

11. Departementet vil vurdera korleis digitaliseringog ulike former for digital formidling kan bidratil å styrkja sansen for god litteratur og kvalite-tane og verdiane i norsk språk og dei to norskeskriftkulturane.

12. Departementet vil i samarbeid med Utanriksde-partementet fremja norsk språk og norskspråk-lege uttrykksformer i utlandet, mellom annagjennom rammevilkåra for omsetjing av norsklitteratur og ordninga med norske sendelektorarved utanlandske universitet.

13. Departementet vil utvikla det fleirkulturelle per-spektivet innanfor etablerte tiltaks- og tilskots-ordningar på kultursektoren.

1.6 Språkdyrking – eit korrekt og velfungerande språk

1.6.1 Språkdyrking og språkpolitikk1.6.1.1 SPRÅKDYRKING

Språkdyrking blir her brukt i ei tyding som ermeint å omfatta all aktivitet som rettar seg direkte innmot sjølve språket, det som med eit meir teknisk fag-uttrykk gjerne kan kallast for språkets korpus. Detdekkjer i vår samanheng alt frå ulike former fordokumentasjon av språket til normering og språklegrådgjeving av alle slag, kort sagt alt det som direkteog indirekte kan støtta opp under målet om eit korrektog velfungerande språk.

1.6.1.2 SPRÅKDYRKING I SPRÅKPOLITIKKEN

Språkdyrking må drivast på mange plan, og i storgrad dreier det seg her om eit spekter av faglege akti-vitetar som i seg sjølv ikkje kan utformast og styrastgjennom språkpolitiske vedtak og tiltak.

Viktige aktørar er dei språkfaglege forskingsmil-jøa ved universitet og høgskular og dei private bok-forlaga som står som utgjevarar av ordbøker ogannan språkfagleg litteratur. Også innanfor statenseige fagorgan i språkspørsmål, Språkrådet, vil deifleste av dei aktivitetane som har med språkdyrking ågjera, i hovudsak vera baserte på eit språkfagleggrunnlag.

Overfor desse aktørane vil det frå sentralt statleghald vera tale om ulike former for medverknad for åleggja til rette nødvendige rammevilkår, særleg avøkonomisk og organisatorisk art, mest direkte over-for dei statlege institusjonane, men indirekte til delsogså overfor relevante private aktørar.

Arbeidet for eit enklare og meir forståeleg språki offentleg forvaltning må inngå som eit sentralt ele-ment i den nye språkpolitikken.

1.6.2 Nye språklege kommunikasjonsformer1.6.2.1 NETTSPRÅKET

Det er vanskeleg å vita kva følgjer det alt i alt vilfå for språkutviklinga at ulike nettmedium har tekeover så mykje av den skriftspråklege kommunikasjo-nen i samfunnet.

Det lèt seg neppe gjera på same måten som før fortradisjonelle språkautoritetar i samfunnet å leggjapremissane for korleis språket og språkbruken vilutvikla seg. Dette gjer mellom anna at tradisjonellspråknormering og språkrøkt blir stilt på nye prøver.

Når det er snakk om nettmedium for personlegkommunikasjon innanfor ein slutta krins, slik som e-post og prategrupper, er det vanskeleg for det offent-lege å gjera noko som direkte kan påverka den språk-lege kvaliteten. Det same gjeld også for blandings-former mellom personlege og allment tilgjengelegekommunikasjonsmåtar som blogging.

I rapporten "Norsk i hundre!" er det likevel peiktpå at lett tilgang til elektroniske ordbøker og andrespråkressursar vil gjera sitt til å heva den språklegestandarden på mange nettsider.

Strategigruppa meiner at når det er tale om all-menne nettmedium som nettaviser, informasjonsban-kar og søkjetenester, bør ein kunna venta av dei somhar redaksjonsansvaret, at dei også legg vekt på åsikra språkleg kvalitet i det dei publiserer. Dette erallmenne lesemedium, og ein bør kunna stilla deisame kvalitetskrav som for vanlege aviser, tidsskriftog bøker.

1.6.3 Språkleg dokumentasjon1.6.3.1 GENERELT OM SPRÅKSAMLINGAR

Dokumentasjon av norsk språk er ei permanent,nasjonal oppgåve. Gode, oppdaterte samlingar er einføresetnad for forskinga.

I meldinga vert evaluering av dei universitets- oghøgskulebaserte samlingane omtalt. Likeså vert ògsituasjonen som gjeld samlingar og digitalisering tattopp.

Det går fram av meldinga at desse spørsmåla liggi utgangspunktet utanfor det som er eit direkte sektor-ansvar for Kultur- og kyrkjedepartementet.

Som ledd i ein meir aktiv, sektorovergripandespråkpolitikk vil departementet likevel ta opp dessespørsmåla med involverte aktørar med sikte på å fåeit samla oversyn over situasjonen som grunnlag forei overordna nasjonal løysing.

Det vil mellom anna vera naturleg å sjå spørsmå-let om dokumentasjon av norsk språk og norskespråksamlingar i samanheng med den satsinga pådigitalisering av dokumentasjons- og kulturarvsma-teriale som elles går føre seg med basis i institusjonarinnanfor arkiv-, bibliotek- og museumssektoren.

22 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

Regjeringa vil presentera ein strategi for digitalbevaring og tilgjengeleggjering av slikt materiale i eieiga stortingsmelding som etter planen skal leggjastfram hausten 2008. Strategien vil omfatta institusjo-nar både i kultursektoren og i universitets- og høg-skulesektoren. Dokumentasjon av norsk språk ognorske språksamlingar vil inngå som eitt av mangefaglege tema i ein slik overordna strategi og vil kunnabehandlast nærare som ledd i oppfølging av digitali-seringsmeldinga.

1.6.3.2 SPESIELT OM INNSAMLING AV STADNAMN

I kulturmeldinga frå regjeringa Bondevik IIheitte det at departementet ville ta initiativ til ei kart-legging av kva som er samla inn av gamle stadnamnher i landet, og vurdera behovet for eit meir systema-tisk innsamlingsarbeid. Det heitte også at departe-mentet ville vurdera om det nye kompetansesenteretfor norsk språk, dvs. Språkrådet, ville kunna ta på segå koordinera desse oppgåvene.

Ettersom Språkrådet har vore inne i ein langvarigomdanningsprosess med fleire store utfordringar, hardepartementet ikkje funne grunnlag for å leggja endåei oppgåve til denne institusjonen i denne fasen.Språkrådet har heller ikkje tilsette med namnefaglegkompetanse og erfaring med innsamling, arkiveringog formidling av namn.

Dette inneber at det no hastar med å koma framtil ei løysing i spørsmålet om innsamling av stad-namn, og det hastar også med å få sentralt oversynover materiale som er samla inn lokalt for å hindra atdet skal gå tapt.

I første omgang kan det vera aktuelt å setja avmidlar til eit prosjekt for å registrera og kvalitetsvur-dera dei stadnamnsamlingane som finst rundt om ilandet, både i ulike samlingar og arkiv og på privatehender.

Departementet vil elles vurdera om det bør gjen-nomførast ei større utgreiing om den vidare innsam-lingspolitikken og tilgrensande spørsmål. Det er i såfall aktuelt å sjå på om ei slik utgreiing bør femnavidare enn berre stadnamn. Heile situasjonen fordokumentasjon av norsk språk og for dei ulike språk-samlingane som er behandla i førre avsnitt, vil kunnavera eit naturleg utgangspunkt for ei nærare avgren-sing av mandatet for ei eventuell slik utgreiing.

1.6.3.3 SPESIELT OM NORSK ORDBOK

Norsk Ordbok er på fleire måtar eit eksepsjoneltprosjekt i norsk samanheng. Den uvanleg store aukeni det årlege statstilskotet dei seinare åra representererein sterk konsentrasjon av den statlege innsatsen.Alternativet til ei opptrapping av ressursinnsatsenslik det såg ut i 1999, var at verket ikkje ville verafullført før om lag i 2060.

Med det noverande tilskotsnivået over kulturbud-sjettet saman med medverknaden frå Universitetet iOslo kan vi vera tilnærma sikre på at verket er i måli 2014. Det inneber at allereie nolevande generasjo-nar kan dra full nytte av den kulturelle og vitskaplegeverdien som verket representerer.

Departementet legg til grunn at prosjektet no erfullt ut finansiert så sant tilskotsnivået for 2008 blirvidareført fram til og med 2014.

Departementet vil følgja opp dette i budsjett-samanheng i dei åra som står att fram til og med2014.

Departementet legg også til grunn at når NorskOrdbok er fullført i 2014, vil vi ha fått ein etter måtenfullnøyande leksikalsk dokumentasjon av den nynor-ske målforma og det nynorske skriftspråket som vilstå seg i lang tid framover.

Det er likevel grunn til å streka under at NorskOrdbok ikkje kan karakteriserast som eit reintnynorskverk og langt mindre som eit prosjekt berreav interesse for nynorskfolket. Det at Norsk Ordboki tillegg til det nynorske skriftmålet også dokumente-rer norsk talemål i form av dialektord frå heile landet,gjer dette til ein særleg verdifull dokumentasjon avein felles, nasjonal språkarv som direkte vedkjem einmykje større del av norske språkbrukarar enn dei somnyttar nynorsk som skriftmål.

Det at Norsk Ordbok framstiller skriftspråket ogtalemålet som éi eining, gjer også dette til eit sjeldantverk i europeisk samanheng.

1.6.3.4 NÆRARE OM DOKUMENTASJONEN AVBOKMÅL

Det er to ulike miljø som kvar for seg arbeidermålretta med leksikografisk dokumentasjon på bok-målssida med sikte på å kunna utarbeida ein oppda-tert vitskapleg ordboksbase. Begge ønskjer økono-misk støtte frå departementet, Akademiet gjennomauke i eksisterande tilskot, Institutt for lingvistiskeog nordiske studium gjennom finansiell medverknadfrå departementet i eit prosjekt som enno ikkje er igang, men som er systematisk førebudd gjennommange år.

Departementet finn det vanskeleg å danna seg eitfullstendig bilete av skilnadene mellom dei to pro-sjekta. Det er likevel klart at tyngdepunktet og vekt-legginga er ulik på mange måtar. Det viktigastesynest å vera at berre det eine prosjektet vil gje einfullgod dokumentasjon av den historiske og litterærespråktradisjonen, medan berre det andre prosjektettek sikte på ein fullgod dokumentasjon av ordtilfang,ordformer og ordbruksmåtar i alle former formoderne bokmål. I utgangspunktet ser det difor ut tilat dette er to prosjekt som vil komplettera kvarandre,og at det eine ikkje kan erstatta det andre.

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 23

På den andre sida er det mykje som tyder på atprosjekta har fleire grenseflater, og at dei kan hafagleg nytte av eit samarbeid. Ei fagleg samordningkan også leggja til rette for meir effektiv utnytting avknappe økonomiske ressursar. Departementet vonardifor at partane er innstilte på å koma saman for åavklara kva dei eventuelt kan samarbeida om, slik atforholdet mellom prosjekta kan bli nærare klarlagt.Departementet vil sjå med velvilje på eit tettare sam-arbeid dersom partane skulle koma fram til at dette ertenleg.

Prinsipielt ønskjer elles ikkje departementet åfavorisera det eine prosjektet framfor det andre. Menprosjekta har ulike forhistorier og ulik framdriftssta-tus. Departementet har alt i mange år vore økonomiskengasjert i arbeidet med vidareføring av Norsk Riks-målsordbok. Tidlegare tilsegner til dette prosjektetkrev ei oppfølging som nødvendigvis må leggjaføringar for komande prioriteringar.

Utgangspunktet vil difor vera at departementet iførste omgang konsentrerer innsatsen på bokmåls-sida om det prosjektet som no har nemninga Det Nor-ske Akademis store ordbok. Deretter bør det nemndedokumentasjonsprosjektet for moderne bokmålkoma inn med større tyngde. Departementet legg tilgrunn at eit slikt prosjekt i regi av Universitetet i Oslovil ha stor nytte av kompetanse og ressursar som erbygde opp i samband med nynorskprosjektet NorskOrdbok 2014.

På desse premissane har departementet for 2008funne grunnlag for å auka tilskotet til Det NorskeAkademis store ordbok med i alt 1,5 mill. kroner, nærpå ei fordobling av det som låg inne i det opphavlegebudsjettet for 2008. Målet er at prosjektet skal verafullført i 2014, og det er viktig at rammevilkåra gjerdet mogleg å gjennomføra arbeidet på ein fagleg til-fredsstillande måte. Departementet er difor innstilt påå vurdera tilskotsbehovet på nytt ved komande bud-sjettbehandlingar.

Departementet reknar elles med at prosjektetogså bør kunna få inn substansielt med midlar gjen-nom private tilskot av ulike slag, og at eit klart signalom statleg medverknad bør kunna vera med på åutløysa slike bidrag.

1.6.4 Språknormering1.6.4.1 NORSK NORMERINGSPOLITIKK 1997–2005

Stortinget har tidlegare slutta seg til prinsippetom sjølvstendig normering av nynorsk og bokmålutan tilnærming, dessutan prinsippet om stabilitet,dvs. at vi bør ha mindre hyppige og mindre omfat-tande endringar i rettskrivinga enn det som tidlegarehar vore vanleg her i landet. Desse to prinsippa børframleis liggja til grunn og praktiserast mest moglegkonsekvent.

For bokmålet sitt vedkomande reknar departe-mentet med – trass i at det framleis er etter måten storvalfridom på mange punkt i rettskrivinga – at denoppryddinga og forenklinga som vart godkjend i2005 har vore tilstrekkeleg til at det så langt fram vikan sjå, ikkje bør vera trong for større endringar. Der-med skulle det no vera lagt grunnlag for ein relativtstabil rettskrivingssituasjon i bokmål.

Utover desse overordna prinsippa ønskjer ikkjedepartementet å leggja meir detaljerte og spesifikkeføringar på ein framtidig normeringspolitikk. Det erviktig at ein slik politikk framleis har ei breiastmogleg språkdemokratisk forankring, og mange avdei normeringsprinsippa som vart utvikla av Norskspråkråd, vil truleg vera eit godt grunnlag å byggjavidare på.

1.6.4.2 GRUNNLAGET FOR EIT FRAMTIDIGNORMERINGSREGIME

Det går fram av meldinga at departementet teksikte på innan utgangen av 2008 å få etablert eit nyttsystem for nødvendig normvedlikehald og nynorme-ring. Dette omfattar mellom anna å finna fram til eitenleg arbeids- og ansvarsfordeling mellom Språkrå-det og departementet. Arbeidet med å avklara dessespørsmåla vil skje i nær dialog med Språkrådet.

1.6.4.3 FASTSETJING OG NORMERING AV NAMN

I rundskriv om språkfagleg konsultasjon vednamnelaging i staten har departementet fastsett føl-gjande rutinar:

1. Fagdepartementa bør sjå til at Språkrådet blirkonsultert på eit tidleg tidspunkt i alle saker somgjeld namn på tilknytte verksemder.

2. Dersom det oppstår usemje om namneforma, erdet naturleg at saka blir lagt fram for Kultur- ogkyrkjedepartementet.

3. Når det er formålstenleg, kan saka takast oppdirekte med Kultur- og kyrkjedepartementet,som i så fall vil konsultera Språkrådet i nødven-dig grad.

4. I gjevne tilfelle kan det vera formålstenleg at denaktuelle verksemda konsulterer Språkrådetdirekte, og fagdepartementa er difor bedne om åinformera aktuelle verksemder om dei fastsetteprosedyrane ovanfor.

Det er elles slått fast i rundskrivet at offentlegenamn og særleg namn i staten bør vera føredøme medtydeleg meining og korrekt skrivemåte. Funksjon ognamn bør ha ein klar samanheng, og skrivereglanebør følgjast.

Departementet vil følgja opp dei språkfaglegerutinane, i første omgang i samband med utforming

24 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

av eit rundskriv med ajourført oversyn over statlegeog statstilknytte institusjons- og verksemdsnamn.

Departementet vil også vurdera korleis den skis-serte konsultasjonsordninga eventuelt kan formalise-rast gjennom arbeidet med ny lovgjeving på språk-området. Som eit minimum kan det vera aktuelt å tainn noko i den planlagte lova om Språkrådet.

Departementet vil også vurdera om det bør fast-setjast meir formelle reglar og rutinar for namnela-ging og utforming av namn i staten.

1.6.5 Språkrøkt1.6.5.1 SPRÅKLEG KVALITET I LÆREBØKER

Språkrådet ville gjera ein systematisk gjennom-gang av eit utval lærebøker for å finna ut av korleisdet står til med det språklege kvalitetsarbeidet.

Departementet ser initiativet frå Språkrådet somviktig og nødvendig. Når resultatet ligg føre, vil vi fåeit betre grunnlag for å vurdera behovet for å fram-skaffa meir omfattande informasjon om læreboksprå-ket, og om kva tiltak som det eventuelt kan vera aktu-elt å vurdera. Slike vurderingar vil skje i samråd medKunnskapsdepartementet.

Departementet vil også ta initiativ overfor Kunn-skapsdepartementet for meir systematisk å følgja oppdet som vart signalisert i proposisjonen som gjekkforut for oppheving av godkjenningsordninga i 2000.

1.6.5.2 SPRÅKET I FILM OG FJERNSYNSTEKSTINGSPESIELT OG MEDIA GENERELT

Slik vilkåra har utvikla seg innanfor marknadenfor særleg fjernsynsteksting, er det ingen tvil om atdet er grunn til uro, og at noko bør gjerast for åpåverka situasjonen. Det er grunn til å peika på atkvaliteten i tekstinga i dei kommersielle kanalane erslik at han er nøydd til å bryta ned respekten for godtspråk og korrekt norsk.

Departementet vil ta initiativ til å skaffa til vegarmeir kunnskap om kvaliteten på den tekstinga somgår føre seg, og om korleis dette språket påverkarlese- og skrivepraksis særleg hos barn og unge.

Departementet vil også i samarbeid med Språkrå-det vurdera kva andre tiltak som kan setjast i verk forå sikra nødvendig språkleg kvalitet i dette viktigetekstmaterialet.

1.6.6 Det offentlege språket1.6.6.1 GENERELT

Arbeidet med eit betre offentleg språk kan skje-matisk delast i to, utan at det på nokon måte går klaregrenser mellom dei. Det eine er å sjå til at språket erformelt korrekt, med omsyn til rettskriving,teiknsetjing og andre skrivereglar. Det andre er arbei-det med å betra sjølve språkføringa, slik at resultatet

blir tekstar av høg kvalitet, og slik at lesarane slepp åstreva unødig mykje for å skjøna kva som er meint.

Innanfor ramma av ein statleg språkpolitikk liggdet eit særleg ansvar for å sikra den språklege kvali-teten innanfor staten sjølv.

Innanfor staten kan det elles vera grunn til å skiljamellom språket i regjeringsapparatet på den eine sidaog språket i typisk utoverretta informasjon i dei storepublikumsretta etatane på den andre sida.

Men også dette er berre eit skjematisk skilje. For-målet er først og fremst å streka under at det må stil-last særleg strenge krav til godt og korrekt språk inn-anfor det øvste statsapparatet, fordi dette lett vilframstå som førebilete for andre. Vi kan ikkje for-langa at underordna statlege organ skal ta språket påalvor dersom ikkje dei kontora som står høgast i hie-rarkiet, går føre med eit godt eksempel.

1.6.6.2 ETABLERING AV EIN STANDARD FORSPRÅKLEG KVALITET

Det grunnleggjande må vera å få etablert ein stan-dard for språkleg kvalitet i det offentlege.

Dette kan skje ved at det blir ein uttalt ambisjonfor alle offentlege organ at dei stadig skal leggja vinnpå å skriva eit godt og korrekt språk, og at offisiellerettskrivings- og skrivereglar skal følgjast, dessutandei lovheimla målbruksreglane.

Formuleringar om dette skal heretter takast inn ialle mål- og tiltaksdokument av typen sørviserklæ-ringar, verksemdsplanar og liknande.

Også i den nye statlege kommunikasjonspolitik-ken som det no blir arbeidt med å utforma i regi avFornyings- og administrasjonsdepartementet, vil detbli innarbeidt ein ambisjon om at det offentlege skalleggja vinn på å nytta eit enkelt og forståeleg språk,og at språket skal vera i samsvar med gjeldande rett-skrivings- og måljamstillingsreglar.

1.6.6.3 ETABLERING AV EIT SYSTEM FOR SPRÅKLEGINTERNKONTROLL

For å følgja opp det overordna standardkravet vilføresetnadene heretter vera at alle statlege organminst ein gong i året skal kontrollera den språklegestandarden i viktige delar av den skriftlege informa-sjonen som organet produserer.

Her må ein særleg leggja vekt på å kontrollera atspråket er formelt korrekt. Departementet vil bespråktenesta i Språkrådet hjelpa til med å utvikla ten-lege testprogram for slike formål.

Spesielt viktig vil det vera å få luka ut systema-tiske feil og manglar i alle slags dokument som er til-gjengelege og i bruk over tid. Difor må det etablerasteit system for språkleg kvalitetssikring og opprettingav språkfeil i den informasjonen som blir lagt ut påstatlege nettsider. Slik informasjon blir som regel lig-

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 25

gjande ute på ubestemd tid, og då er det viktig at feilblir retta når dei blir oppdaga.

Særleg for offisiell informasjon frå regjeringsap-paratet er det behov for å få på plass eit system forspråkleg kvalitetssikring og oppretting av tekstarsom blir lagde ut på regjeringa sine informasjonssi-der på Internett. Dette vil bli følgt opp i samråd medden sentrale redaksjonen for denne nettstaden oginformasjonseiningane rundt om i departementa.

Det er også behov for å gå gjennom dei meir ellermindre standardiserte språkmalane som blir nytta iulike typar trykte dokument frå departementa, ogvurdera omfanget av standardiserte tekstar pånynorsk og bokmål. Dette arbeidet vil skje i samar-beid med Statsministerens kontor.

Departementa må også internt ha betre rutinar forspråkleg kvalitetssikring av andre typar tekstar, mel-lom anna stillingsutlysingar og kunngjeringar avulike slag. Dette er behov som først og fremst gjerseg gjeldande på nynorsksida.

1.6.6.4 ETABLERING AV EIT NETTVERK AV SPRÅK-KONTAKTAR OG SPRÅKKONSULENTAR

Føresetnaden er at språktenesta i regi av Språkrå-det skal vera ein sentral aktør i det språklege kvali-tetsarbeidet i staten. Departementet vil i samråd medSpråkrådet vurdera om språktenesta sjølv i størregrad enn til no kan styra aktivitetane og prioriterin-gane sine. Språktenesta må mellom anna fungerasom eit språkleg autoritativt organ som kan påpeikafeil og gripa inn for at ting skal bli retta opp når deter nødvendig.

Eit viktig tiltak for å få system og stabilitet ispråkarbeidet vil vera å byggja opp eit nettverk avspråkkontaktar som språktenesta kan spela på, ogsom kan fungera som eit eksternt apparat for detspråklege formidlings- og kvalitetsarbeidet i staten.

Somme departement og statsorgan elles har alt idag tilsette som arbeider med interne språkspørsmålmeir eller mindre på heiltid. Målet må vera å fåutvida slike ordningar og sett det heile meir i system.

Departementet vil difor ta initiativ til at alle stats-organ peiker ut ein eller fleire språkkontaktar. Det vilvera opp til kvart enkelt organ sjølv kor mykje tiddesse kontaktane skal setja av til språkarbeid. Føre-setnaden må likevel vera at alle som eit minimumpeiker ut ein person som eit kontaktpunkt.

I utgangspunktet treng ikkje systemet med språk-kontaktar vera tufta på noko formelt pålegg. Departe-mentet vil likevel vurdera om ei ordning med språk-kontaktar kan og bør forankrast i eit meir formeltregelverk. Dette kan det vera naturleg å sjå i sambandmed spørsmålet om ny og revidert lovgjeving påspråkområdet.

Også eksterne krefter og ressursar må trekkjastinn dersom ein skal få gjort noko som monnar.

Departementet legg såleis til grunn at språktenesta vilvidareføra arbeidet med å utvikla eit system for serti-fisering av språkkonsulentar.

Det er her tale om eksterne konsulentar somspråktenesta kan innestå for den faglege kvalitetenpå, og som dei kan tilrå brukt når statsorgan trengspråkfagleg hjelp. Det vil særleg vera aktuelt når deter behov for hjelp til språkvask og til omsetjing fråbokmål til nynorsk.

1.6.6.5 ETABLERING AV EIT SYSTEM FOR SPRÅKLEGKVALITET I LOVER OG FORSKRIFTER

Eit spørsmål av særleg interesse er språket i loverog forskrifter.

Dette er eit spørsmål som det er naturleg å sjå isamanheng med det arbeidet Lovavdelinga i Justis-departementet gjer for å fremja god lovteknikk ogtenleg struktur i lov- og forskriftsverket.

Som oppfølging av den såkalla forskriftsdugna-den for nokre år sidan vart det i 2006 oppretta ei sær-skild forskriftseining knytt til Lovavdelinga. Denneeininga har eit særleg ansvar for å gje råd om utfor-ming av forskrifter. Formålet er å fremja eit meir ein-skapleg, oppdatert og lettare tilgjengeleg regelverkav høg kvalitet.

Departementet vil i samråd med språktenesta,Lovavdelinga og Forskriftseininga drøfta kva somkan gjerast for å få ei meir systematisk tilretteleggingav den språklege kvaliteten i samband med endringari lov- og forskriftsverket og utforming av nye loverog forskrifter.

Det vil bli lagt opp til at alle departement skalarbeida planmessig med utforming av lover og for-skrifter på nynorsk. Målet må vera at minst 25 pst. avlovverket rekna i tekstmengd etter kvart skal vera pånynorsk.

Målforma i forskriftene bør som hovudregel føl-gja målforma i heimelslova. Auka bruk av nynorsk ilovverket vil dermed føra til betre måljamstillingogså i forskriftsverket.

1.6.7 Oppsummering av prioriterte tiltak1. Departementet vil leggja tilhøva til rette for nød-

vendig språkdyrking og språkrøkt for å sikra detkvalitative grunnlaget for norsk språk.

2. I samråd med Språkrådet vil departementet vur-dera tiltak for betre språkleg kvalitet i nettaviserog andre nye publikasjonsformer.

3. Departementet vil drøfta den vidare forvaltningaav etablerte språksamlingar og vidare digitalise-ringsbehov med involverte aktørar.

4. Departementet vil ta initiativ til eit prosjekt forregistrering og kvalitetssikring av eksisterandestadnamnsamlingar.

5. Departementet vil gjennomgå den vidare innsam-

26 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

lingspolitikken for stadnamn spesielt og situasjo-nen for ulike språksamlingar generelt.

6. Departementet tek sikte på å bidra til at prosjektetNorsk Ordbok 2014 kan fullførast i samsvar meddei bindande gjennomføringsplanane som liggføre.

7. Departementet oppmodar dei ansvarlege for deito leksikalske dokumentasjonsprosjekta på bok-målssida til å avklara faglege grenseflater og eitmogleg samarbeid. Departementet vil leggja tilrette for at Det Norske Akademis store ordbokkan fullførast på ein fagleg forsvarleg måte i2014.

8. I samråd med Språkrådet tek departementet siktepå innan utgangen av 2008 å få etablert eit nyttbehandlings- og vedtakssystem for nødvendignormvedlikehald og nynormering.

9. Departementet vil leggja til rette eit system forbetre og meir systematisk informasjon om gjel-dande rettskrivings- og skrivereglar i det offent-lege.

10. Departementet vil ta initiativ til å få endra ei mis-visande føresegn i opplæringslova om retts-grunnlaget for rettskrivinga.

11. Departementet vil følgja opp godkjenningsord-ninga for ordlister og ordbøker til skulebruk isamråd med Språkrådet og Kunnskapsdeparte-mentet.

12. Departementet vil i samråd med Språkrådet føl-gja opp dei språkfaglege konsultasjonsrutinaneved namnelaging i staten.

13. Departementet vil i samråd med Kunnskapsde-partementet i nødvendig grad følgja opp resulta-tet av den pågåande kvalitetsgjennomgangen avspråket i lærebøker.

14. Departementet vil vurdera korleis ein betre enn idag kan sikra språkleg kvalitet i film- og fjern-synsteksting.

15. Departementet vil ta initiativ til å etablera einstandard for språkleg kvalitet i staten.

16. Departementet vil ta initiativ til å etablera eit sys-tem for språkleg internkontroll i staten.

17. Departementet vil ta initiativ til å etablera eitnettverk av interne språkkontaktar og eksternespråkkonsulentar i staten.

18. Departementet vil ta initiativ til å etablera eit sys-tem for språkleg kvalitet i lover og forskrifter.

1.7 Nynorsk – status og korpus1.7.1 Nynorskens status og bruk1.7.1.1 GRUNNLEGGJANDE PERSPEKTIV

Arbeidet med å styrkja norsk språk handlar ikkjeberre om å hindra domenetap til engelsk; like viktiger det å sikra grunnlaget for den nynorske skriftkultu-ren og for nynorsken sin posisjon i det norske språk-

samfunnet meir allment. Difor må språkstyrkingsar-beidet omfatta både norsk språk generelt og nynorskspesielt. Dette er no også slått klart fast i formålspa-ragrafen til Språkrådet, statens fagorgan i språkspørs-mål.

Staten må ta eit ansvar for å leggja til rette formeir likeverdige vilkår, slik at begge målformene –også nynorsk – skal vera sikra vekst og utvikling.

Det er språkpolitisk nødvendig å stimulera bru-ken av nynorsk i samfunnet meir systematisk ogaktivt enn det som har vore tilfellet til no.

For det første må det på ulike måtar sikrast atnynorsk ikkje blir oversedd, utegløymt og underre-presentert som ein konsekvens av bokmålsdominan-sen.

For det andre må vi halda fast ved og meir aktivtfølgja opp eksisterande krav til bokmålsbrukarar omogså å bidra til den nynorske tekstproduksjonen isamfunnet. Her må det offentlege og særleg staten gåføre med eit godt eksempel.

1.7.1.2 NYNORSK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE

Departementet finn det nødvendig å sjå nærare påpraktiseringa av føresegna i lov om målbruk i offent-leg teneste, mellom anna for å sikra at ho ikkje blirmisbrukt til automatisk å stengja minoritetsspråklegesøkjarar ute frå statlege stillingar berre fordi deimanglar karakter i sidemål frå vidaregåande skule.

Personar med minoritetsspråkleg bakgrunnrepresenterer ein fleirspråkleg kompetanse som deter verdifullt å få inn i staten, og det er dessutan eitprioritert mål at den statlege arbeidsstyrken så langtråd er, skal spegla heile befolkninga.

Behovet for integrering og inkludering av denaukande innvandrarbefolkninga tilseier at staten istørre grad opnar også for tilsetjing av personar utannorsk som morsmål.

Det er eit klart behov for meir systematisk opp-følging på dette området. Som grunnleggjande verke-middel i dette oppfølgingsarbeidet legg departemen-tet opp til at kvart statsorgan heretter skal ha ein opp-datert språkleg kompetanseplan.

1.7.1.3 NYNORSKEN SI STILLING INNANFORUTVALDE SPRÅKDOMENE

1.7.1.3.1 Aviser og vekebladI følgjebrevet frå interimsstyret i Språkrådet ved

oversending av Norsk i hundre! i mars 2006 vart detvist til at dei store riksavisene diskriminerer nynorsknår dei ikkje tillèt nynorskjournalistar å bruka mål-forma si. Departementet blir bedt om å vurdera omdet kan setjast inn tiltak for å sikra at denne diskrimi-neringa tek slutt.

Avisene er i privat eige, og i motsetnad til det somer tilfellet for radio og fjernsyn i statleg eige eller

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 27

med statleg konsesjon, er det ikkje tradisjon for åstilla formelle krav til avisene om å nytta begge mål-former.

Etter departementet si vurdering er det positivtdersom aviser i større grad enn i dag slepper tilnynorsk på redaksjonell plass.

1.7.1.3.2 Krav til nynorsk i NRK og TV2I vedtektene for NRK er det fastsett at begge dei

offisielle målformene skal nyttast, og at minst 25 pst.av verbalinnslaga skal vera på nynorsk.

Medietilsynet gav uttrykk for at NRK som stat-leg, lisensfinansiert allmennkringkastar har eit sær-skilt ansvar for å sjå til at krav til nynorsk blir til-fredsstillande etterlevd. Medietilsynets konklusjon ersåleis at NRK ikkje innfridde kravet om bruk avnynorsk i kjerneverksemda si i 2006.

Av den nyleg framlagde rapporten for 2007 gårdet fram at situasjonen ikkje er vesentleg endra, ogMedietilsynet rettar på nytt kritikk mot NRK forikkje å innfri minimumskravet til nynorsk i program-tilbodet. Det blir vist til at NRK har gjort greie for til-tak for å auka nynorskbruken, og Medietilsynet ven-tar at desse tiltaka no kjem til uttrykk også i det fak-tiske programtilbodet.

I allmennkringskastingsrapportane for 2006 og2007 konstaterte Medietilsynet at begge målformerblir nytta i TV 2, og konklusjonen var at TV 2 inn-fridde konsesjonskravet.

1.7.2 Nynorske korpusspørsmål1.7.2.1 NYNORSKNORMA

Det kan verka som eit ambisiøst mål å laga eitydeleg, enkel og stram norm for nynorsk, utan side-former, slik styret i Språkrådet har vedteke.

Departementet erkjenner at spørsmålet om ein nygjennomgang av nynorsknorma er ei vanskeleg sak,og at det ikkje er lett å ha ei skråsikker oppfatning avkva slags normsystem som alt i alt vil vera mest ten-leg for nynorsken og nynorskbrukarane på kort oglang sikt.

Spørsmålet om endringar må nødvendigvis byg-gja på vurderingar og vedtak som er godt førebudde iSpråkrådet. Samstundes er det grunn til å strekaunder at dette førearbeidet må ha best mogleg forank-ring blant språkbrukarane. Departementet oppfattardet slik at vedtaket i styret legg opp til ei slik brei for-ankring og ein prosess der ulike syn kan koma tilorde.

Ein ny gjennomgang av nynorskrettskrivingamed sikte på endringar vil på nytt reisa fleire spørs-mål, for det første om ein skal avskaffa det noverandeskiljet mellom hovudformer og sideformer, kor storvalfridommen skal vera innanfor eit eventuelt nyttsystem utan slikt statusskilje, og endeleg kva former

som skal takast ut av norma, og kva former som skalbli verande i den grad ein strammar inn.

Etter ei samla vurdering har departementet kometil at det likevel er så mykje som taler for ein ny gjen-nomgang at det ikkje vil vera rett å gå imot at dettearbeidet blir sett i gang slik styret har vedteke.

Departementet har heller ikkje merknader til atstyret har gjort vedtak om ei klar retning og ein klarambisjon for arbeidet. Det må likevel leggjast tilgrunn at nynorsken framleis skal vera slik utforma athan kan ha appell til språkbrukarar over heile landet,og at ein ikkje stengjer ute former som er i allmennbruk blant breie grupper av nynorskbrukarar.

1.7.2.2 ORDTILFANGET I NYNORSK

Departementet er redd for at mykje diskusjon omnynorsk rettskriving og ordtilfang opp gjennom årakan ha ført til at det i mange samanhengar skjer ei formekanisk formalopplæring i nynorsk, utan at det blirgjeve nok akt på grunnleggjande krav til god nynorskordlegging og seiemåte. Dette er eit spørsmål som detkan vera grunn til å sjå nærare på som ledd i detvidare arbeidet med å skaffa fram meir kunnskap omnynorskopplæringa i skulen.

I språkopplæringsmeldinga frå Kunnskapsdepar-tementet er det vist til at det er behov for sterkare for-skingsinnsats med sikte på å få fram meir kunnskapom nynorskopplæringa. Det er også nemnt atNynorsksenteret har sett i gang mange tiltak for åstyrkja nynorskopplæringa, men at mykje framleis erugjort. Kunnskapsdepartementet slår fast at det diforer viktig med intensivert innsats og eit breitt engasje-ment for å gjera nynorskopplæringa betre.

Nynorsksenteret vart etablert frå 1. januar 2005og skal vera eit nasjonalt ressurssenter for nynorsk igrunnopplæringa. Senteret skal mellom anna utviklametodar og arbeidsmåtar som kan vera med på åskapa språkkompetanse og motivera for arbeid mednynorsk. Gode røynsler skal systematiserast, prøvastut og spreiast vidare til skuleverket.

Kunnskapsdepartementet har i språkopplærings-meldinga varsla at departementet vil styrkja nynorski opplæringa gjennom ein tiltaksplan knytt tilNynorsksenteret. Kultur- og kyrkjedepartementet vilbidra med innspel til Kunnskapsdepartementet iarbeidet med denne tiltaksplanen.

At det er ulike vurderingar og til dels intern stridom spørsmål som gjeld ordtilfang og normsystem, erelles like mykje som noko anna eit uttrykk for livs-kraft og livsvilje innanfor nynorskverda. Departe-mentet vil difor åtvara mot å bruka slik usemje someit argument mot nynorsken. Ein skal heller ikkje sjåbort frå at dei vedtaka som er gjorde oppigjennom,både når det gjeld normering og ordtilfang, represen-terer etter måten fornuftige kompromiss i vanskelegespørsmål.

28 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

1.7.3 Politikk for nynorsk1.7.3.1 DET POLITISKE GRUNNLAGET

1.7.3.1.1 Soria Moria-erklæringa og KulturløftetI den politiske plattforma si har Regjeringa peikt

på det verdifulle mangfaldet som ligg i det å ha tonorske skriftkulturar. Det er vist til at nynorsk ogbokmål er formelt likestilte, men at nynorsk likevelreelt sett har vanskelegare vilkår. Konklusjonen er atdet difor er særleg viktig å sikra grunnlaget for ei godutvikling for nynorsken.

Også i Kulturløftet, som dei tre noverande regje-ringspartia vart samde om vinteren 2004, er det visttil at norsk språk er under konstant press, at nynorsker særleg pressa, at det er viktig å sikra skuleelevargod opplæring i begge målformer, og at sidemålsun-dervisninga må utviklast og utbetrast, ikkje reduse-rast.

1.7.3.2 TILTAKSOMRÅDE

1.7.3.2.1 Prinsipielt utgangspunktI dei politiske premissane ligg det ei erkjenning

av at tiltak som i nokon mon kan jamna ut dei ulikekonkurransevilkåra mellom målformene, er nødven-dige for å sikra ei god utvikling også for nynorsk somden minst brukte målforma.

Dette inneber mellom anna økonomisk støtte tilinstitusjonar, organisasjonar og ordningar som harsom ein uttrykt del av formålet sitt å byggja oppunder nynorsk språk og kultur.

Økonomisk støtte til ein del særlege nynorsktil-tak vil ikkje vera nok til å hindra ei utvikling der denminst brukte målforma kan koma til å bli meir ogmeir marginalisert.

Vel så viktig er det difor at det i den offentlegespråkpolitikken blir bygd inn som eit prinsipp atnynorsk i utgangspunktet høyrer med der norsk språkblir tematisert eller brukt.

Prinsippet må forankrast som ein del av ein sek-torovergripande språkpolitikk slik at ikkje vurde-ringa av nynorskperspektivet blir oversett og ute-gløymt. Eit slik prinsipp inneber at det normale vilvera at nynorsk alltid blir rekna med, og at det mågrunngjevast særskilt når den nynorske sida av sakaikkje er relevant.

Departementet har innarbeidt dette prinsippetsom ein del av dei språkpolitiske måla som Stortingetgjennom denne meldinga blir invitert til å slutta segtil.

1.7.3.2.2 Haldningsskapande arbeidEit bidrag til å byggja opp under den språklege

sjølvkjensla hos nynorskbrukarane er å sikra at dei istørre grad enn i dag får oppfylt dei språklege rettanesine.

Det som kanskje har mest å seia for den språklegesjølvkjensla hos dei som bruker nynorsk, er trulegden allmenne haldninga som språket deira blir møttmed av storsamfunnet. Det må difor leggjast vekt påå utforma politikken og tiltaka slik at det kan byg-gjast opp eit meir positivt omdømme for nynorskspråk og kultur – som ein innebygd del av den norskefellesskulturen. Det må leggjast til grunn at dette ereit nasjonalt fellesprosjekt, og at vi har eit ansvar forå motverka negative haldningar til nynorsk og ube-visst neglisjering av nynorskbrukarane sine rett-komne interesser.

Departementet vil på ulike måtar medverka til åfremja dei positive verdiane ved den språkdelte nor-ske kulturen og motverka negative haldningar tilnynorsk.

I tillegg til dette vil departementet innanfor kul-turpolitikken leggja særleg vekt på nynorsktiltak somspesielt rettar seg mot barn og unge, og søkja å styr-kja desse i ulike samanhengar.

Departementet vil også leggja stor vekt på å gjeeksisterande tiltak og ordningar ein profil som kanvera med på å styrkja den språklege identiteten hosbarn og unge med nynorskbakgrunn, og for reint all-ment å gjera nynorsk språk og kultur meir synleg forbarn og unge frå heile landet.

I denne samanhengen er ikkje minst Den kultu-relle skulesekken eit aktuelt utgangspunkt for ster-kare profilering av nynorsk språk og kultur blant barnog unge.

1.7.3.2.3 Større språkleg variasjon i kultur- og medieverda

I delar av den norske populærkulturen er det eitetter måten sterkt innslag både av dialektar og avnynorsk. Men innanfor store delar av kulturlivet elleser det ønskeleg at den nynorske målforma, og gjerneogså dialektar, blir meir synleg enn det som er tilfel-let i dag.

Det er i det seinare sett søkjelys på det problemetat nesten ingen utanlandske filmar for kino- ellerDVD-marknaden blir teksta på nynorsk. Teksting avfilm er eit døme på ei mogleg domeneerobring fornynorsk.

I nær framtid vil kinofilmen bli digitalisert. Dettevil gjera det enkelt å teksta alle filmar på både bok-mål og nynorsk.

Departementet vil elles gjera ein eigen gjennom-gang av heile kultur- og mediesektoren for å vurderakva som på ulike felt kan gjerast for å stimulera til atnynorsk målbruk skal bli meir synleg i det samlanorskspråklege kultur- og medietilbodet i landet.

Når det spesielt gjeld medietilbodet, vil departe-mentet ta opp det framlegget som vart lansert av deinoverande regjeringspartia i Kulturløftet frå 2004 omå etablera eit fond, kalla Vinjefondet – som kan for-

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 29

valtast og brukast uavhengig av dei prioriteringanesom blir gjort i dei årlege statsbudsjetta. I tråd medføresetnadene skal eit slikt fond ha som hovudformålå styrkja nynorsk journalistikk og anna publisistiskverksemd på nynorsk.

Departementet vil elles leggja vekt på den funk-sjonen som ordninga med statleg pressestøtte harikkje berre som eit mediepolitisk, men også somspråkpolitisk verkemiddel. Alle dei små nynorskavi-sene som nyt godt av pressestøtte, gjer at dette kan-skje er den viktigaste enkeltståande støtteordningafor nynorsk skriftkultur i det heile, jamvel om dette iutgangspunktet ikkje er ein del av grunngjevinga forordninga. Dette språkpolitiske perspektivet må i høggrad takast med i vurderinga ved framtidige vurde-ringar av pressestøtteordninga.

Innanfor ramma av dei midlane som til kvar tidstår til rådvelde over det statlege kulturbudsjettet, vildepartementet leggja vekt på å gje dei nynorske insti-tusjonane gode rammevilkår.

1.7.3.2.4 Meir nynorsk på InternettDet er særs om å gjera at det blir utvikla mykje

meir allmenn, publikumstilpassa og tilgjengeleginformasjon på nynorsk på Internett.

Departementet legg til grunn at Det Norske Sam-laget, eventuelt i samarbeid med andre aktørar, arbei-der vidare med å produsera og leggja ut nynorsk kva-litetsinnhald på Internett. Departementet vil ogsåvurdera å gje Det Norske Samlaget økonomiskgrunnlag for å utvida denne aktiviteten.

I St.meld. nr. 7 (2005–2006) har departementetgjort greie for situasjonen og dei føresetnadene somgjeld for bruk av nynorsk i alt det stoffet som statlegeorgan legg ut på heimesidene sine på Internett.

Departementet konstaterer at det framleis mang-lar mykje på at nynorsk blir nytta i det omfanget ogpå den måten som følgjer av reglane i lova om mål-bruk i offentleg teneste. Det er difor nødvendig åintensivera innsatsen på dette området.

1.7.4 Oppsummering av prioriterte tiltak1. Regjeringa legg opp til at omsynet til nynorsk all-

tid skal vurderast eksplisitt når spørsmål somvedkjem norsk språk, blir tematisert.

2. Departementet vil fremja dei positive verdianeved den språkdelte norske kulturen og motverkanegative haldningar til nynorsk.

3. Departementet vil identifisera og gjennomføratiltak som kan vera med og synleggjera og fremjanynorsk språk og kultur.

4. Departementet vil profilera nynorsk språk ogkultur blant barn og unge, og vil byggja inn einsærskild nynorskprofil innanfor generelle tiltakog ordningar retta mot barn og unge, ikkje minstinnanfor Den kulturelle skulesekken.

5. Departementet vil i dei årlege statsbudsjetta leg-gja vinn på å gje dei særskilde nynorskinstitusjo-nane gode rammevilkår.

6. I tråd med lovnaden frå Kulturløftet vil departe-mentet oppretta eit eige fond, Vinjefondet, medhovudformål å styrkja nynorsk journalistikk oganna publisistisk verksemd.

7. Departementet vil sikra det økonomiske grunnla-get for produksjon og publisering av nynorskkvalitetsinnhald på Internett.

8. Departementet ventar at riksdekkjande aviser istørre grad gjev høve til å nytta nynorsk på redak-sjonell plass.

9. Departementet vil intensivera innsatsen for atstatsorgan oppfyller kvotekravet om minst 25 pst.nynorsk, også i alle statlege heimesider på Inter-nett.

10. Alle organ som kjem inn under mållova, skalhalda seg med ein oppdatert språkleg kompetan-seplan som sikrar fullgod nynorskkompetanse,og som også kan gje opning for å frita enkeltmed-arbeidarar med minoritetsbakgrunn frå plikta til ånytta begge målformer.

11. Departementet vil i samråd med Språkrådet bidratil tiltaksplanen for nynorsk i opplæringa som ervarsla i språkopplæringsmeldinga frå Kunn-skapsdepartementet.

12. Departementet vil gje Språkrådet klarsignal til åsetja i gang arbeidet med å førebu ein revisjon avrettskrivingssystemet i nynorsk.

13. Departementet vil vurdera korleis spørsmål somgjeld ordtilfanget i nynorsk, bør handterast inn-anfor ramma av eit nytt behandlings- og vedtaks-system for nynormering og normvedlikehald.

14. Departementet vil i samråd med Kommunal- ogregionaldepartementet kartleggja nynorskbrukeni kommunesektoren.

1.8 Det mangespråklege Noreg1.8.1 Innleiing

Med uttrykket "det mangespråklege Noreg" vildepartementet i denne meldinga streka under at einny norsk språkpolitikk må ta omsyn til at det her ilandet blir brukt mange andre språk enn norsk.

Framstillinga konsentrerer seg om dei språkasom har eit meir tradisjonelt fotfeste i landet her, ogsom også har ein meir formalisert status i det norskesamfunnet. For det første gjeld dette samisk, dinestdei tre språka til nasjonale minoritetar, dessutan detnorske teiknspråket.

Departementet vil gje Språkrådet i oppdrag åbyggja opp eit oversyn over nordiske eller europeiskefagmiljø som kan gje nordmenn med minoritets-språkleg bakgrunn informasjon om språket deira.

Det er i dag eit uttalt mål for den politikkenRegjeringa fører overfor nasjonale minoritetar, at

30 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

personar som tilhøyrer desse gruppene, skal kunnauttrykkja, halda oppe og vidareutvikla sin identitet,sitt språk og sin kultur. Regjeringa vil også sjå til atpersonar som høyrer til nasjonale minoritetar, fårhøve til effektiv deltaking i saker som vedkjem dei.

1.8.2 SamiskSamisk språk er ein av berebjelkane i samisk kul-

tur og er svært viktig for å halda oppe det samiskesamfunnet. Språket er kulturberar og meiningsberarog er difor eit kjernepunkt i arbeidet med å vidareførasamiske verdiar og samisk samfunnsforståing.

Samisk språk er framleis i ei utsett stilling. Regjeringa vil leggja til rette for ein sterkare inn-

sats for samisk språk.Det må bli lettare å få opplæring i samisk for alle

aldersgrupper.For at samisk språk skal vera eit levande språk, er

det også heilt avgjerande at det finst eit godt barne-hage- og skuletilbod. Vi viser her til nærare omtale ispråkopplæringsmeldinga frå Kunnskapsdeparte-mentet og i meldinga om samepolitikken frå Arbeids-og inkluderingsdepartementet.

I enkelte nordsamiske område, spesielt i IndreFinnmark, står det samiske språket sterkare. I andrenordsamiske område, som sjøsamiske bygder, blirdet lagt ned mykje arbeid for å styrkja det samiskespråket. Også innanfor forvaltningsområdet forsamisk språk er det mange utfordringar i arbeidetmed å styrkja samisk både som kommunikasjons-språk og forvaltningsspråk.

Dei små samiske språka, austsamisk, lulesamiskog sørsamisk, er i ein kritisk situasjon og treng snar-lege tiltak.

Dei enkelte tiltaka for samisk språk er utformainnanfor ulike sektorar og er i liten grad vortne sett isamanheng. For at det samiske språket skal få eitrygg framtid i Noreg, er det nødvendig å sjå innsat-sen for samisk språk i samanheng.

Ei meir heilskapleg tilnærming til samisk språkvil kunna avdekkja veike punkt. Det er mellom annanødvendig å sjå nærare på i kva grad ulike tiltak harnådd fram til dei målgruppene dei har vore retta mot.Det er i denne samanhengen behov for å skaffa frammeir kunnskap og dokumentasjon om stillinga forsamisk språk i det samiske samfunnet.

Regjeringa vil arbeida for å leggja grunnlaget forein ny samisk språkpolitikk med eit strategisk ogheilskapleg perspektiv på samisk språk og samfunn.

Eit sentralt utgangspunkt for det vidare arbeidetmed en slik samisk språkpolitikk vil vera å arbeidafram ein handlingsplan for samisk språk. Regjeringavil raskt setja i gang arbeidet med ein slik plan. Hand-lingsplanen vil bli utvikla i samarbeid med Sametin-get, samiske miljø og aktuelle departement.

Regjeringa vil følgja opp evalueringa av språk-reglane i samelova i samarbeid med Sametinget. Denevalueringsrapporten som ligg føre, vil vera eit viktiggrunnlag for arbeidet med ein handlingsplan forsamisk språk.

1.8.3 KvenskDepartementet legg til grunn at kvensk er eit

svært utsett språk, men at det blant kvenane sjølvefinst så mange språkberarar og ressurspersonar og såstort medvit om verdien av å sikra språket og kultu-ren at grunnlaget for nødvendig revitalisering er tilstades.

Gjennom godkjenninga av kvensk som eigespråk er det slått fast at det skal leggjast til rette for åutvikla eit eige kvensk skriftspråk, til skilnad fråriksfinsk.

Departementet legg samstundes til grunn at einaktiv statleg medverknad er ein nødvendig føreset-nad for at arbeidet skal føra fram.

Skal kvensk sikrast som eit levande språk pålengre sikt, må det setjast inn adekvate tiltak. Syste-matisk styrking av kvensk språk må inngå som einintegrert del av ein heilskapleg norsk språkpolitikk.

I tillegg til samordningsarbeid overfor dei andreaktuelle departementa vil Kultur- og kyrkjedeparte-mentet innanfor eige sektoransvar i første omgangprioritera to konkrete tiltak. For det første vil depar-tementet ved vurdering av rammevilkåra til Kvenskinstitutt leggja vekt på behovet for å få fortgang iarbeidet med å standardisera kvensk språk. For detandre vil departementet vurdera kva som kan gjerastfor å leggja til rette for innsamling og registrering avkvenske stadnamn.

Utover dette vil departementet innanfor eigeansvarsfelt vurdera kva som kan gjerast i samarbeidmed NRK for å få til eit monaleg betre radiotilbod påkvensk enn det som er tilfellet i dag.

Departementet vil også drøfta med dei ansvar-lege kva som skal til for å vidareutvikla og styrkjaden kvenske avisa Ruijan Kaiku.

Det langsiktige målet for arbeidet med å styrkjakvensk språk må elles vera at ein etter kvart kanskapa grunnlag for å gje kvensk vern på det høgasteog mest forpliktande nivået i den europeiske minori-tetsspråkpakta. Føresetnaden er at det skjer ei utvik-ling der kvensk språk får ei stadig sterkare stilling.Då vil det kunna vera grunnlag for vern på høgastenivå utan at ei slik formell statusheving i seg sjølv vilinnebera nye plikter for norske styresmakter.

1.8.4 Romani og romanes1.8.4.1 OPPSUMMERANDE VURDERING

Innanfor ramma av denne meldinga har det ikkjevore råd å koma langt nok i arbeidet med å analysera

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 31

grunnlaget for ein framtidig språkpolitisk strategi forromani og romanes.

Departementet vil difor i dialog med språkbruka-rane ta initiativet til ein dialog med sikte på å utformatiltak for å sikra vern og utvikling av desse språka,mellom anna med utgangspunkt i merknadene fråEuroparådet.

1.8.5 Norsk teiknspråk1.8.5.1 SPRÅKBRUKARAR I EI SÆRSTILLING

Gradvis har det vakse fram større innsikt i atteiknspråk er eit fullverdig språk på linje med andrespråk. Teiknspråk må ikkje sjåast på som ein kommu-nikasjonsmetode for menneske med nedsette funk-sjonsevner, men som eitt av fleire språk som blirnytta i eit mangespråkleg samfunn.

I denne meldinga – som skal leggja grunnlagetfor ein heilskapleg og sektorovergripande språkpoli-tikk – er det naturleg nok dette språkpolitiske per-spektivet på teiknspråk som står i framgrunnen.

Med utgangspunktet i eit slikt perspektiv må vislå fast at teiknspråk har ein grunnleggjande verdi iseg sjølv, mellom anna som identitetsmerke og ektekulturuttrykk for ein språkleg minoritet i det norskesamfunnet. Det norske teiknspråket er også eit ge-nuint norsk språk, ein del av den norske kulturarvenog ikkje minst ein del av det språklege mangfaldet ilandet som vi alle har ei særleg plikt til å ta vare på.

1.8.5.2 OFFISIELL STATUS FOR TEIKNSPRÅK

Utgangspunktet er at norsk teiknspråk frå før kanseiast å ha ei form for offisiell status, primært gjen-nom føresegnene i opplæringslova. Departementetser likevel eit klart behov for å gje språket høgareoffisiell status. Ein slik status må byggja på eit meirgenerelt språkpolitisk grunnlag.

Departementet finn ikkje at det vil vera formåls-tenleg å ta som utgangspunkt at det bør utarbeidast eieiga lov om teiknspråk, og i alle fall ikkje ei lov sommeir i detalj skal regulera kva rettar teiknspråkbruka-rar har eller skal ha i ulike samanhengar. Dette børregulerast i særlovgjevinga. Desse rettane bør ogsåsjåast i samanheng med rettar for menneske medandre kommunikasjonshandikapp.

Departementet vil likevel gå inn for ei løysingsom inneber at norsk teiknspråk får høgare offisiellstatus gjennom ei generell lovforankring. Det kanbest skje ved at norsk teiknspråk blir omfatta av eiallmenn språklov.

Grunngjevinga for ei allmenn språklov er først ogfremst behovet for å gje eit sterkare fundament forarbeidet med styrking av norsk språk.

Men departementet legg til grunn at ei slik lovogså bør innehalda tilpassa og oppdaterte føresegnerom samisk, gamle og nye minoritetsspråk og om

norsk teiknspråk. Målet vil vera å koma fram til ei lovsom gjev eit samla uttrykk for den norske språksitua-sjonen, og som nærare definerer kva status og rolleogså andre språk enn norsk skal ha innanfor dennetotaliteten.

For norsk teiknspråk vil ei slik løysing i seg sjølvinnebera ei klar statusheving gjennom overordna lov-forankring, og dessutan ei tydeleg markering av atomsynet til norsk teiknspråk og norske teiknspråk-brukarar for framtida skal inngå som ein integrert delav ein samla språkpolitikk i Noreg.

Departementet tek også sikte på at Språkrådet,som statens fagorgan i språkspørsmål, skal få eitutvida ansvar for andre språk enn norsk, og at detteogså skal omfatta norsk teiknspråk.

Departementet vil arbeida vidare med spørsmåletom utforming av ei norsk språklov.

1.8.5.3 ANNA ARBEID FOR NORSK TEIKNSPRÅK

Regjeringa vil ta initiativ til å få utgreidd vidarekva rettar teiknspråkbrukarar skal ha, og kva plikteroffentlege styresmakter og andre instansar skal haoverfor teiknspråkbrukarane og utviklinga avteiknspråket og teiknspråkkulturen.

Utgreiinga må også vurdera i kva grad og på kvamåte dette treng forankring i lovverket.

Noko av det som må vurderast, er kva plikter somkan følgja av ratifikasjon av FN-konvensjonen omrettar for menneske med nedsett funksjonsevne.

Stortinget har nyleg vedteke ny diskriminerings-og tilgjengelegheitslov for menneske med nedsettfunksjonsevne, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) ogInnst. O. nr. 68 (2007–2008). Mellom anna vil kraveti lova om universell utforming kunna føra til betre til-høve også for teiknspråkbrukarar. Som nemnt i pro-posisjonen vil Regjeringa arbeida vidare med å greiaut spørsmålet om rettskrav på tilgang til informasjon,varer og tenester.

Kyrkje- og kulturdepartementet skal greia ut omdet bør innførast generelle krav til teksting ogteiknspråktolking for digitale medium på fjernsyns-området.

1.8.6 Oppsummering av prioriterte tiltak1. Kultur- og kyrkjedepartementet har eit overordna

språkpolitisk ansvar også overfor samisk, språkatil nasjonale minoritetar, norsk teiknspråk ogelles andre minoritetsspråklege grupper i Noreg.

2. Regjeringa vil følgja opp merknader og tilrådin-gar frå ekspertkomiteen og ministerkomiteen iEuroparådet om korleis Noreg etterlever konven-sjonen om regions- og minoritetsspråk.

3. Regjeringa vil setja i gang eit arbeid med sikte påå utvikla ein handlingsplan for samisk språk.

4. Regjeringa vil følgja opp rapporten frå 2007 omevaluering av språkreglane i samelova i samar-

32 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

beid med Sametinget, også som eit viktig grunn-lag for handlingsplanen for samisk språk.

5. Regjeringa legg til grunn at det er viktig å skipatospråklege samfunn der dette lèt seg gjera, og erpositiv til ei ytterlegare utviding av forvaltnings-området for samisk språk.

6. Departementet vil halda fram arbeidet med åverna og styrkja kvensk språk.

7. Departementet vil vurdera å invitera representan-tar frå kvenene, alle dei aktuelle departementa ogrepresentantar for relevante fagmiljø til ein størrekonferanse om revitalisering av kvensk språk.

8. Departementet vil drøfta med dei ansvarlege kvasom skal til for å vidareutvikla og styrkja denkvenske avisa Ruijan Kaiku.

9. Departementet vil leggja til rette for å intensiveraarbeidet med innsamling og registrering avsamiske og kvenske stadnamn.

10. Departementet vil ved vurdering av rammevil-kåra til Kvensk institutt leggja vekt på behovetfor å få fortgang i arbeidet med å standardiserakvensk språk.

11. Relevante departement vil vurdera kva som kangjerast for å tryggja minoritetsspråka romani ogromanes.

12. Departementet tek sikte på å forankra det over-ordna ansvaret det offentlege har for norskteiknspråk, i den generelle språklova som er nær-are drøfta i kapittel 3 i denne meldinga.

13. Det vil bli vurdert å oppretta ei stilling somteiknspråkkonsulent i sekretariatet i Språkrådet.

14. Departementet vil også i internasjonal saman-heng arbeida for å gje teiknspråk ei sterkare stil-ling.

15. Regjeringa vil vurdera situasjonen forteiknspråkbrukarane med omsyn til praktisk til-rettelegging for bruk av teiknspråk på ulike sam-funnsområde og dei formelle rettar og pliktersom er knytte til dette.

16. Departementet vil gje Språkrådet i oppdrag åbyggja opp ei oversikt over nordiske eller euro-peiske fagmiljø som kan gje nordmenn medminoritetsspråkleg bakgrunn informasjon omspråket deira.

17. Departementet vil vurdera kva konkrete oppgå-ver Språkrådet kan vareta når det gjeld dei nyareinnvandrarspråka i Noreg.

1.9 Nordisk språkfellesskap og språksamarbeid1.9.1 Oppfølging av den nordiske

språkdeklarasjonen1.9.1.1 GENERELT OM OPPFØLGINGSARBEIDET

I Nordisk ministerråds strategi for utdannings- ogforskingsområdet 2008–2010 er det lagt til grunn atMinisterrådet skal arbeida for å oppfylla måla i den

nordiske språkdeklarasjonen. For å nå desse måla måein styrkja nabospråkundervisninga, undervisninga iskandinaviske språk og i framandspråk. Ein skalprioritera språkteknologi fordi dei enkelte nasjonaleforskingsmiljøa er små, og fordi det er nødvendigmed ein felles nordisk innsats for å styrkja den språk-teknologiske utviklinga.

Departementet vil følgja opp den nordiske språk-deklarasjonen både gjennom samarbeidet i Nordiskministerråd og gjennom prioriteringar og satsingar iutdannings- og forskingspolitikken og i kulturpolitik-ken. Nasjonalt vil arbeidet med å følgja opp deklara-sjonen inngå som ledd i den nye og heilskaplegespråkpolitikken som denne meldinga legg grunnlagetfor. Ved koordinert innsats på nasjonalt plan i dei nor-diske landa og ei vidare utvikling av det nordiskespråksamarbeidet kan Norden styrkja sin posisjonsom ein språkleg føregangsregion i verda.

1.9.1.2 OPPSUMMERANDE VURDERING

Nasjonal oppfølging av nabospråkundervisingblir grundigare omtalt i stortingsmeldinga frå Kunn-skapsdepartementet om språkopplæring. I meldingablir det gjort framlegg om å kartleggja status forundervisning i og om nabospråk i grunnopplæringaog allmennlærarutdanninga.

På nasjonalt plan vil departementet informera ogoppfordra aktørar på kulturområdet til å delta aktivt idet nordiske samarbeidet. Nettverksarbeid og samar-beidsprosjekt på tvers av dei nordiske landa vil gjeverdifull fagleg inspirasjon og styrkja samanhengenmellom det nordiske samarbeidet og utviklinga avnasjonal kultur- og språkpolitikk.

Departementet vil vurdera å etablera eit fleirårigformidlingsprogram i folkebiblioteka og gjennomdette mellom anna leggja til rette for auka formidlingav nabolandslitteratur både for barn og vaksne. For-midlingsprogrammet vil bli nærare omtalt i den ko-mande bibliotekmeldinga.

Departementet ønskjer å oppmuntra til at Denkulturelle skulesekken også kan vera open for for-midling av kunst og kultur på nordiske nabospråk.

Departementet vil arbeida for å styrkja norskfilm- og tv-produksjon og formidlinga av denne iNorden. Det vil vera viktig å leggja tilhøva til rettefor fleire nordiske samproduksjonar for film og tv.

Departementet meiner at det er behov for å ut-vikla fleire dataspel med eit norsk og nordisk inn-hald. Dette er viktig for å skapa gode alternativ til deimange dataspela som kjem på engelsk språk. Bådeden nasjonale og den nordiske støtteordninga for da-taspel gjev betre høve til å utvikla spel med norsk ognordisk innhald. Departementet vil arbeida for å vi-dareføra begge ordningane. For å auka tilgangen tilnorske dataspel vil Regjeringa også vurdera ei utlåns-og innkjøpsordning gjennom folkebiblioteka.

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 33

Frå eit kulturpolitisk og språkpolitisk synspunktvil det vera positivt om nabolandsfjernsyn kan veraein del av tilbodet i det norske digitale bakkenettet.

Departementet vil oppretta ein norsk språkbank.Språkbanken vil også få i oppgåve å leggja tilhøva tilrette for eit utvida nordisk samarbeid om språkressur-sar.

1.9.2 Oppsummering av prioriterte tiltak1. Departementet vil oppmoda og stimulera aktørar

på heile kulturområdet til å delta aktivt i nordisksamarbeid og nordiske samarbeidsprosjekt.

2. Departementet vil vurdera å etablera eit fleirårigformidlingsprogram i folkebiblioteka som skalleggja til rette for formidling av nabolandslittera-tur for barn og vaksne.

3. Departementet vil leggja til rette for at Den kul-turelle skulesekken formidlar kunst og kulturogså på nordiske nabospråk.

4. Departementet vil leggja til rette for å styrkja for-midlinga av norske film- og tv-produksjonar iNorden og for fleire nordiske samproduksjonarfor film og fjernsyn.

5. Departementet vil leggja til rette for at aktuellestøtteordningar for dataspel også kan bidra til åutvikla og formidla dataspel på andre nordiskespråk enn norsk.

6. Departementet vil halda fram arbeidet for å finnaløysingar som kan bidra til betre gjensidig tilgangpå nabolandsfjernsyn i Norden.

7. Som ledd i arbeidet med å byggja opp ein norskspråkbank vil det bli lagt til rette for eit utvidanordisk samarbeid om språkressursar.

8. Regjeringa vil aktivt bidra til å fremja og følgjaopp mål og tiltak i den nordiske språkdeklarasjo-nen, mellom anna alle tiltak som kan styrkja dennordiske språkfellesskapen.

2. MERKNADER FRÅ KOMITEENK o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å A r b e i d a r -

p a r t i e t , G u n n K a r i n G j u l , K n u t W e r n e rH a n s e n , B r i t t H i l d e n g o g E s p e n J o h n -s e n , f r å F r e m s k r i t t s p a r t i e t , U l f E r i kK n u d s e n o g K a r i n S . W o l d s e t h , f r åH ø g r e , O l e m i c T h o m m e s s e n , f r å S o s i a -l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , M a y H a n s e n , f r åK r i s t e l e g F o l k e p a r t i , l e i a r e n M a y -H e l e n M o l v æ r G r i m s t a d , f r å S e n t e r p a r -t i e t , M a g n h i l d E i a , o g f r å V e n s t r e ,T r i n e S k e i G r a n d e , viser til meldinga.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , H ø g r e , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , K r i s t e l e g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , viser til at det er

brei politisk semje med tanke på det grunnleggjandeomsynet til å styrkje norsk språk. F l e i r t a l e t mei-ner det er viktig å etablere ein heilskapleg og sektor-overgripande språkpolitikk. F l e i r t a l e t meinermeldinga utgjer eit godt grunnlagsdokument for utar-beidinga av ein slik politikk.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e ,K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e meinerdette gjeld hovudsakleg på analyseområdet.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, meiner det er naudsyntå tydeleggjere at Kultur- og kyrkjedepartementet skalha det overordna språkpolitiske ansvaret i Noreg, oglegg i likheit med departementet til grunn at alle fag-departementa tar eit språkpolitisk ansvar, slik dei påliknande vis t.d. har eit miljøansvar og eit ansvar forlikestilling mellom kjønna. F l e i r t a l e t merkar seg idenne samanhengen at departementet legg opp til atSpråkrådet skal få eit breiare ansvar og ei meir sentralrolle i språkpolitikken, jf. m.a. kapittel 2.2.2 i innstil-linga. F l e i r t a l e t er positivt til dette og legg tilgrunn at Språkrådet ikkje blir den einaste aktøren ispråkpolitikken.

F l e i r t a l e t stør at det overordna målet forspråkpolitikken skal vere å sikra det norske språket,bokmål og nynorsk, sin posisjon som eit fullverdig,samfunnsberande språk i Noreg. F l e i r t a l e t merkarseg vidare at meldinga legg vekt på det norskspråk-lege mangfalds- og jamstillingsperspektivet; detmangespråklege og fleirspråklege perspektivet; detnordiske perspektivet; samt det framandspråklegeperspektivet som delar av ein heilskapleg språkpoli-tikk. F l e i r t a l e t stør dei overordna prinsippa sommeldinga legg til grunn for språkpolitikken i Noreg.

F l e i r t a l e t viser til at meldinga som ligg føre,må sjåast i samanheng med den nyleg handsama mel-dinga frå Kunnskapsdepartementet om språkstimule-ring og språkopplæring, St.meld. nr. 23 (2008–2009),og viser til dei respektive partia sine merknadar iInnst. S. nr. 10 (2008–2009).

E i t a n n a f l e i r t a l , alle unnateke medlemenefrå Fremskrittspartiet og Høgre, viser til at rammevil-kåra og utsiktene for norsk språk i ei stadig meir glo-balisert verd er sjølve gjennomgangstemaet i mel-dinga. Meldinga drøftar dei utfordringane det norskenasjonalspråket møter på grunn av den dominerandestillinga engelsk har fått som internasjonalt felles-språk i den globale konkurransen. Dette er eit hovud-perspektiv som kjem tydeleg til uttrykk i meldinga.Ho bør difor representere eit godt utgangspunkt forein språkpolitikk med brei oppslutning, ein politikksom kan leggja grunnlaget for ei god utvikling fornorsk språk totalt sett.

34 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, meiner ein slik politikkfor norsk språk sjølvsagt må omfatta begge dei nor-ske målformene. Då kan vi ikkje lukke auga for atnynorsk som eit mindre brukt språk har særlege van-skar å stri med. F l e i r t a l e t vil difor streke under detdepartementet seier på s. 196 i meldinga om behovetfor ei viss utjamning av konkurransevilkåra mellombokmål og nynorsk. Det er dei som eventuelt går imotein slik ansvarleg politikk, som held liv i ein gammalspråkstrid som ein i dag burde få slutt på.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a H ø y r e mener detviktigste språkpolitiske tema som bør holdes frem iforbindelse med stortingsmeldingen "Mål og mei-ning – ein heilskapleg norsk språkpolitikk", er norskspråks rammebetingelser og utviklingsmuligheter i etsamfunn som stadig mer omfattes av globaliserin-gens virkninger. I denne debatten er norsk språks stil-ling i forhold til engelsk det sentrale spørsmålet, ikkeden tradisjonelle debatten om de to norske språkfor-mers forhold til hverandre. D e t t e m e d l e m menermeldingen i større grad kunne tydeliggjort dette.D e t t e m e d l e m mener dette også er en del av bak-grunnen for den manglende offentlige debatt som harvært. For å nå de målsettinger meldingen skisserer erdet av stor betydning at vi i vårt land har en levendedebatt og interesse for språk i befolkningen. Da er detviktig at alle grupper har et rimelig godt utgangs-punkt for deltagelse. Som følge av en mangeårigpolitikk der kun den ene norske språkformen,nynorsk, har vært tilgodesett med hensyn til støtte-ordninger, ser vi at de miljøene som har sitt utspringi riksmåls-/bokmålsmiljøene er små og har få ressur-ser til rådighet for å drive sin virksomhet. Det vilvære i alles interesse at også disse blir gitt rimeligøkonomisk rom for sin virksomhet. De rammer for enhelhetlig politikk meldingen ellers skisserer, burdevære et godt utgangspunkt for at den norske språk-striden kan bilegges, og at vi i fremtiden heller søkerå holde oppmerksomheten på hvordan vi kan bidra tilen god språkutvikling totalt sett.

K o m i t e e n merker seg at Regjeringen, medspråkmeldingen, ønsker å legge grunnlaget for en ny,strategisk språkpolitikk. Meldingen definerer enspråkpolitikk med klarere innhold og rammer enn idag og søker å etablere språkpolitikk som et sektor-overgripende politikkområde med kulturpolitisk for-ankring. K o m i t e e n ser meldingen i sammenhengmed den nylig behandlede St.meld. nr. 23 (2007–2008) Språk bygger broer (om språkopplæringen iskolen).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -

p a r t i o g V e n s t r e konstaterer at meldingen i storgrad er beskrivende, og at alle tiltak som foreslås, erforutsatt gjennomført innenfor gjeldende budsjett-rammer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener språket kanskje er den vik-tigste delen av vår felles kulturarv og bør bevaressom en levende ressurs. Språkkampen er i stor gradhistorie, og i dag er det en voksende enighet om atenkeltmennesker selv skal få velge sin språkform.Sentrale kulturinstitusjoner som riksdekkendemedier og bibliotek er til for folk, ikke omvendt, ogbør derfor velge språk som treffer flest.

D i s s e m e d l e m m e r er overbevist om at denbeste strategi for et sterkt og levende norsk språk erden daglige, frivillige bruken av språket. Ekte språk-glede og -kunnskap kan ikke skapes ved kvotering ogoffentlige pålegg.

I tidligere saker Stortinget har behandlet omspråkpolitikk, har d i s s e m e d l e m m e r tatt til ordefor en politikk fundamentert på valgfrihet for enkelt-mennesket, fravær av kvoter og pålegg, samt atoffentlig eide medier skal sende på en målform somtreffer flest mulig. Dette syn ligger fast.

D i s s e m e d l e m m e r mener målet for en nasjo-nal språkpolitikk må være å bevare og utvikle deneksisterende skriftspråktradisjonen og å utvikle nord-menns skriftlige og muntlige kompetanse i norsk.Språket er en bærebjelke i vår kultur og portalen tilvår felles kulturarv. Samtidig er det norske språketlimet i samfunnet i kraft av at det er gjennom språketdet aller meste av vår kommunikasjon foregår.

D i s s e m e d l e m m e r s øvrige merknader vilfremgå i de øvrige kapitler.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor-tinget om avvikling av forfordelingen av en målformpå bekostning av en annen."

"Stortinget ber Regjeringen stille i bero de inn-skjerpinger som har til hensikt å ytterligere styre valgav målform i statlige organ. Stortinget legger tilgrunn at man ikke setter i verk tiltak som har til hen-sikt å øke omfanget av en målform ved hjelp av lov-reguleringer, og som søker å øke omfanget og virke-området til gjeldende mållov."

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for attjenestemenn i statlige organ skal kunne benytte denmålform som faller dem naturlig. Henvendelse til enetat på bokmål kan besvares på nynorsk hvis det ertjenestemannens målform og vice versa."

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 35

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn atstatlige selskap som har skiftet driftsform, fortrinns-vis til aksjeselskap – men også andre foretak slik somhelseforetak – skal være unntatt reguleringer og for-skrifter som omfatter statlige organer i målloven."

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor-tinget om en revisjon av målloven slik at den er isamsvar med realistiske språklige forutsetninger, ogat den faktiske anvendelse av målform i den norskebefolkningen legges til grunn for lovens formål oggjennomføring."

D i s s e m e d l e m m e r vil for øvrig vise til inn-stilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomi-teen om Språk bygger broer, Innst. S. nr. 10 (2008–2009) der komiteens medlemmer fra Fremskrittspar-tiet viser til at nynorsk og bokmål skal være to side-stilte norske målformer. I denne heter det:

"Disse medlemmer har merket seg at læreplaneni norsk har fjernet begrepene "hovedmål" og "side-mål" i kompetansemålene og at det skal undervisesparallelt i begge målformene. Disse medlemmer erskeptisk til en slik utvikling. Disse medlemmer visertil at norsk grunnskole er preget av stadig større gradav reduserte norskkunnskaper. Disse medlemmermener den tvungne sidemålsopplæringen bidrar til åredusere elevenes motivasjon i norskfaget og å for-styrre elevenes språkoppfatning. Disse medlemmervil derfor fjerne den skriftlige sidemålsundervisnin-gen, og i stedet tilby faget som valgfag. Disse med-lemmer mener at muntlig sidemål bør inngå som ennaturlig del av den ordinære norskundervisningen,men uten at kunnskap i sidemål skal måles med prø-ver eller eksamen. Disse medlemmer vil også vise tilde språkforståelsesproblemene mange minoritets-språklige får som må forholde seg til to norske språksamtidig."

I behandlingen av ovennevnte innstilling frem-met Fremskrittspartiet og Høyre forslag om åavskaffe obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring ogtilby dette som valgfag. Muntlig sidemålsundervis-ning, dialektlære og litteratur- og kulturkunnskapforblir en del av den obligatoriske norskundervisnin-gen.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unntateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, vil streke under korviktig språk er for den einskilde sin identitet, jf.omtale under kap. 2.1 i innstillinga, og viser til at alttyder på at språkbruk i tida som kjem vil bere preg avat dei fleste nyttar stadig fleire språk. I ei stadig meirglobalisert verd er fleirspråklegheit regelen snarareenn unnataket. Det har til dømes aldri vore fleire somlærer seg norsk som andrespråk enn kva det er no.Dei fleste undersøkingar tyder òg på at det er ein for-del for den einskilde sitt språkmedvit å lære seg fleirespråk. Det synest som om læring av fleire språk aukar

den generelle språkkompetansen, også med hensyntil "eige" språk. F l e i r t a l e t meiner dette er viktigeperspektiv å ta med seg, særleg i høve til korleis einkan bidra til ei god utvikling for norsk språk i ei glo-balisert verd.

2.1 Makt, identitet, språklege rettar og interesser

K o m i t e e n merkar seg den breie omtalen i mel-dinga av tilhøvet mellom språk og makt, språk ogidentitet, samt dei individuelle og kollektive språk-lege rettane som finst.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til sine innledende merkna-der.

2.1.1 Språk, makt og identitetF l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-

lemene frå Fremskrittspartiet, merkjer seg analysen imeldinga om språk og makt, både i eit noverande ogi eit historisk perspektiv. Det er, etter f l e i r t a l e t simeining, særleg naudsynt å merkje seg den sentralebodskapen frå den siste maktutgreiinga, der det mel-lom anna blir slått fast at språket er ein sentral del avkulturen, og at det dermed formidlar og avspeglardominansforholdet i samfunnet. Maktutgreiingaviser mellom anna at dette kjem til uttrykk i fleirespråklege relasjonar, t.d. i at norsken dominerer oversamisk, at bokmålet dominerer over nynorsken, og atengelsken i dag langt på veg dominerer over norsken.I eit slikt perspektiv er det klart at språkspørsmål ersærleg politisk relevant, og at det er ei oppgåve foroffentlege styresmakter å legge til rette for ein heil-skapleg språkpolitikk.

F l e i r t a l e t merkar seg omtalen av tilhøvet mel-lom språk og identitet og vil streke under kor viktigspråk er for identiteten til den einskilde. I dennesamanhengen vil f l e i r t a l e t særleg trekkje framverdien av dialektane i norsk talemålskultur. Detsame gjeld sjølvsagt for skriftspråket.

F l e i r t a l e t meiner det er naudsynt med ekstramerksemd retta mot det offentlege maktspråket.F l e i r t a l e t deler den oppfatninga som går fram imeldinga om at uklart språk i offentleg forvaltningbåde er eit velferds- og demokratiproblem. Det serheller ikkje ut til å vere samfunnsøkonomiskrekningssvarande. F l e i r t a l e t legg til grunn at detteer eit av områda som skal følgjast nøye opp i tida somkjem.

F l e i r t a l e t merkar seg at fleire moment er løftafram i meldinga som ein del av ein strategi for omfor-deling av språkleg makt. F l e i r t a l e t stør at reellvalfridom, mangfald og jamstilling bør vere berebjel-kane i den offentlege språkpolitikken, og at dei poli-

36 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

tiske tiltaka som skal fremjast må ta omsyn til atspråkbrukarane er ulike, men likeverdige.

2.1.2 Språklege rettar og interesserK o m i t e e n vil streke under at alle har rett til

språk, og at ingen må diskriminerast på grunn avspråket. I den samanhengen er det klart at det finst eirekkje språklege rettar for både individ og grupper.Særleg er dette relevant med tanke på språkopplæ-ringa i skule- og utdanningssamanheng, m.a. medtanke på krav til språkmeistring, lesekompetanse,sosiale skilnader i språkmeistring, norskmeistring forfleirspråklege, samt utfordringar knytt til opplæring iframandspråk.

K o m i t e e n viser i denne samanhengen til deirespektive partia sine merknadar i Innst. S. nr. 10(2008–2009).

K o m i t e e n er særs nøgd med at meldinga aner-kjenner teiknspråk som fullverdig språk, og at detoverordna offentlege ansvaret for teiknspråk skal bliforankra i lovverket.

K o m i t e e n vil streke under kor viktig det er atalle barn får tidleg og god språkstimulering, og at allebarn har god språkdugleik når dei tar til på skulen.Barnehagar er særs viktige i denne samanhengen.K o m i t e e n viser til at kommunane har eit viktigansvar med tanke på å drive førebyggjande arbeidmed språk for barn og unge. K o m i t e e n vil presi-sere at barnehagen er eit frivillig tilbod. K o m i t e e nvil i denne samanhengen peike på at dersom kommu-nane òg skal nå dei barna som ikkje går i barnehage,må dei ha eit system som gjer at ein oppdagar barnsom har behov for særskilt språkstimulering og somlegg til rette for gode og lett tilgjengelege tilbod.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at forebyg-gende arbeid med språk først og fremst er et kommu-nalt ansvar, og at helsestasjonene helt siden 1970-tallet har hatt som oppgave å følge med på barnasspråkutvikling. F l e r t a l l e t viser til at kommunenesarbeid med dette varierer både med hensyn til kvalitetog kvantitet. F l e r t a l l e t har imidlertid merket segat flere departement har bidratt til å styrke kommune-nes arbeid med dette, noe som synes å ha gitt resulta-ter. F l e r t a l l e t har i den forbindelse merket segRambøls undersøkelse fra 2008 (Rambøll Manage-ment 2008 referert i St.meld. nr. 23 s. 21) som sier at76 prosent av kommunene har språkkartlegging påhelsestasjonene. Dersom kartlegging gir grunn tilbekymring, skjer rutinemessig rapportering bl.a. tilPPT og barnehage.

F l e r t a l l e t viser til at det er utviklet et kartleg-gingsmateriell – SATS (screening av toåringersspråk) og Språk 4 (kartlegging av fireåringers språk)

som helsestasjonene kan ta i bruk i språkvurderingen.Dette språkkartleggingsverktøyet er nå under utprø-ving ved fireårskontrollen i flere kommuner. F l e r -t a l l e t viser til at disse erfaringene blir lagt til grunnfor å stimulere kommunene til ytterligere innsats, ogvil i den forbindelse peke på at tiltak for å utvikle ogprøve ut observasjons- og kartleggingsmateriell tilutredning av minoritetsspråklige barn inngår i Strate-giplanen Likeverdig opplæring i praksis! Strategi forbedre læring og større deltakelse av språklige mino-riteter i barnehage, skole og utdanning (2007–2009).

F l e r t a l l e t understreker at barnehagene er enviktig arena for språkstimulering og vil i den forbin-delse peke på at språkmiljø og språkstimulering ertrukket frem som ett av fire prioriterte områder forkompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007–2010.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til betydningen av at barni førskolealder med særlige språkvansker og barnmed annet morsmål gis tilbud om tiltak som kan fore-bygge lærevansker knyttet til dårlige språkferdighe-ter, og viser til disse partienes støtte til forslag om atdet innen 2009 innføres kartlegging av språkferdig-heter på helsestasjonens fireårskontroll som et grunn-lag for viderehenvisning og vurdering av iverkset-telse av tilpassede tiltak (Dokument nr. 8:103 (2005–2006)). Opphold i barnehage med god språkstimule-ring og pedagogisk oppfølging er i mange tilfeller etegnet tiltak for å styrke språkutviklingen. Likevelskal man ta hensyn til at barnehage er et frivillig til-bud. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor understreke atdet må foreligge tiltak også utenfor barnehagen fordem som ikke velger dette som omsorgsform. Mang-fold og kvalitet må sikres. Retten til å få hjelp til barnmed særskilte språkutfordringer må ikke begrensesav at man velger andre omsorgsformer enn barne-hage.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over at detennå ikke foreligger et tilbud om språkkartleggingfor alle, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette nødven-dige tiltak slik at det snarest etableres et tilbud omspråkkartlegging ved fireårskontrollen ved alle lan-dets helsestasjoner, og tilbud om oppfølging og tiltakder det påvises avvikende språkutvikling."

2.2 Overordna tiltak2.2.1 Språklov

K o m i t e e n viser til at det i dag finst tre lovverksom primært handlar om språk og språkbruk i Noreg:Mållova, kapittel III i samelova og stadnamnlova.K o m i t e e n merkar seg diskusjonen om innføring

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 37

av ei allmenn språklov og diskusjonen knytt til omdenne skal lov- eller grunnlovfestast. K o m i t e e nmeiner det er behov for ei klar lovforankring forspråk i Noreg, og ser fram til resultatet av departe-mentet sitt arbeid med ei overordna språklov.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t merker seg at det i meldingen visestil at det i dag finnes tre lover som primært omhandlerspråk og språkbruk (målloven, kapittel III i samelo-ven og stedsnavnsloven). Det foreslås å innføre enallmenn språklov, og det drøftes grunnlovsfesting.

D i s s e m e d l e m m e r har lenge støttet retten tilvalg av målform, men er imot enhver form for tvangog lovregulering som har til hensikt å påtvinge denenkelte å anvende en målform som ikke er frivillig.Språk og målform bør være resultatet av en naturligprosess hvor individ, kultur og samfunn inngår.Enhver må kunne velge sitt hovedmål, men ogsårespektere den andre målformens likeverd og beretti-gelse.

D i s s e m e d l e m m e r mener friheten til å velgespråkform selv bør styrkes på alle plan, i skolen, imediene, i fristilte offentlige bedrifter og i offentligtjeneste. Den redaksjonelle frihet i mediene i valg avmålform må ikke krenkes eller innskrenkes ved brukav økonomiske sanksjoner fra det offentlige.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil i denne samanhen-gen leggje til at dei fleste landa i Europa som det ernaturleg å samanlikna Noreg med, har lovreglar somskal sikra at minoritetsspråk eller mindre bruktespråk skal kunna brukast i praksis. Siktemålet medreguleringa er å oppnå reell likestilling for dessespråka. Dei fleste vesteuropeiske landa har òg ratifi-sert Den europeiske pakta for regions- og minoritets-språk. D e s s e m e d l e m e n e er opptekne av at min-dre brukte språk i Noreg også skal ha lovvern isamsvar med etablerte europeiske standardar, slik detmellom anna kjem til uttrykk i Den europeiske språk-pakta.

2.2.2 SpråkrådetK o m i t e e n viser til at Norsk språkråd vart

omdanna til den noverande institusjonen Språkrådetgjennom Ot.prp. nr. 83 (2003–2004) og Innst. O. nr.6 (2004–2005). Den nye institusjonen vart opprettasom ein vanleg direktoratsliknande statsinstitusjonutan heimel i lov. Formål, rammer mv. vert regulertav vedtekter fastsett av departementet. K o m i t e e nmerkar seg at departementet vil utarbeide eit fram-legg til lovforankring av Språkrådet. K o m i t e e nmeiner det vil være formålstenleg å sjå dette arbeideti samanheng med arbeidet med ei overordna språk-lov, jf. pkt. 2.2.1.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, viser til at departemen-tet ved fleire høve på 1990-talet har tillagt nye opp-gåver til Språkrådet i form av meir spesiellefunksjonar. F l e i r t a l e t merkar seg òg at meldingatar til orde for at Språkrådet skal få enda fleire ogutvida oppgåver, og at departementet grunngjev dettemed at "ein meir offensiv politikk for styrking avnorsk språk vil krevje auka innsats på mange av felta"som Språkrådet har ansvaret for. Språkrådet skalsåleis vere "eit operativt fagorgan for ein sektorover-gripande språkpolitikk".

I denne samanhengen merkar f l e i r t a l e t seg atdepartementet tek til orde for at ansvarsområdet tilSpråkrådet skal bli utvida til å omfatte andre språkenn norsk, samt at Språkrådet skal få eit nytt, femtefagråd med ansvar for minoritetsspråk, språklegemindretal og framandspråk og med språkopplæringsom hovudperspektiv.

F l e i r t a l e t stør dette og legg til grunn at eiomorganisering av rådet skjer i nær kontakt medrådet sjølv.

F l e i r t a l e t er positiv til dette og er einig i at einmeir offensiv og heilskapleg språkpolitikk gjer detnødvendig å ha eit sterkt og kompetent fagorgan somkan formulera og fremja språkpolitiske omsyn og påden måten vareta ein språkpolitisk koordinerings- ogpådrivarfunksjon. Dette føreset samstundes at Språk-rådet handlar innanfor overordna språkpolitiske ram-mer, og elles legg vekt på å opparbeide seg brei legi-timitet ved å samarbeide med og henta impulsar fråbåde private og offentlege aktørar innanfor ulikesamfunnssektorar. På den måten vil det også blimange andre aktørar i språkpolitikken.

Særleg vil f l e i r t a l e t leggje vekt på den viktigespråkpolitiske rolla som universitet og høgskular har,både innan forsking og utdanning.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e ,K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e leggvidare til grunn at Språkrådet ikkje blir den einasteaktøren i språkpolitikken.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t merker seg at meldingen leggeropp til en moderat økning i Språkrådets virksomhets-område. Det foreslås å legge også minoritetsspråk tilansvarslisten, også en omorganisering.

D i s s e m e d l e m m e r er i utgangspunktet kri-tisk til utvidelser av offentlig virksomhet. Samtidig erdet viktig at språket som historie og kulturbærer for-valtes på en hensiktsmessig måte. Språk er en av deviktigste bærebjelkene i den norske kulturen, ogSpråkrådet er det eneste offentlige organ som har tilhovedhensikt å styrke det norske språks stilling.

38 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

D i s s e m e d l e m m e r mener en utvidelse avSpråkrådets virksomhetsområde ut over det norskespråk vil trekke fokus vekk fra den nasjonale oppga-ven og forvaltningen av språket som bærebjelke inorsk kultur. Derfor bør andre språk forvaltes avandre organ og ikke finansieres over offentlige bud-sjett.

D i s s e m e d l e m m e r mener for øvrig at det børvære selvsagt at enhver omorganisering av Språkrå-det skal ha som mål høyere effektivitet, større gjen-nomslagskraft og lavere kostnader.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til departementesforslag til språkpolitisk oppfølgingsregime og leggertil grunn at også Språkrådets virksomhet vil bli vur-dert i disse sammenhengene.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e ,K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e meineromorganiseringa og utvidinga av Språkrådet sineoppgåver må evaluerast etter ei tid, m.a. ut frå omsy-net til maktkonsentrasjon og -spreiing.

På denne bakgrunnen fremjar d e s s e m e d l e -m e n e følgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa om å stadfeste atomorganiseringa og utvidinga av Språkrådet sineoppgåver skal evaluerast."

2.2.3 Språkpolitisk oppfølgingsregimeK o m i t e e n merkar seg at departementet tek til

orde for å etablere eit permanent språkpolitisk opp-følgingsregime.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, er einig i atfastare prosedyrar og ordningar i større grad vilkunne setje språkpolitikken i system. F l e i r t a l e tmerkar seg at departementet skisserar fire hovudele-ment i systemet, og at Språkrådet som fagorgan ertenkt som ein viktig aktør.

F l e i r t a l e t stør at det skal utarbeidast ein årlegspråkpolitisk tilstandsrapport – eit språkbarometer –og at denne kan danna ein del av grunnlaget for deiperiodevise språkmeldingane til Stortinget.

K o m i t e e n vil særleg streka under at det ernaudsynt å styrkje det språkpolitiske kunnskaps-grunnlaget, ikkje berre i Språkrådet, men òg i depar-tement og andre einingar, for å sikre at språkpolitisketiltak blir godt forankra i dokumentasjon og analyse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener utarbeidelsen

av en årlig språkpolitisk tilstandsrapport vil være etgodt bidrag til en levende språkdebatt i vårt land.D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor meldingen pådette punkt. D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertiddet i lys av dette ikke kan være hensiktmessig også åfortsette med periodevise språkmeldinger til Stortin-get. Den enkelte regjering, og partiene på Stortinget,vil uansett arbeide med språkpolitikken og løftedenne frem der det er konkrete behov for det.

2.3 Tiltak på ulike område2.3.1 Terminologi og fagspråk

K o m i t e e n meiner det er viktig å styrkje utvik-linga av norsk terminologi og fagspråk og ser på dettesom ein grunnleggjande føresetnad for at norsk skalvere eit fullverdig, samfunnsberande språk. Det er pådet reine at Noreg har sakka akterut på desse områdaog at det er naudsynt å styrkje norsk fagterminologi –både på bokmål og nynorsk – ut ifrå ei rekkje grunn-gjevingar, m.a. det faglege argumentet, folkeopplys-ningsargumentet, demokratiargumentet, identitetsar-gumentet, konkurranseargumentet mv.

K o m i t e e n merkar seg at departementet vil leg-gja funksjonen som nasjonalt samordningsorgan forutvikling og tilgjengeleggjering av terminologi tilSpråkrådet, og meiner dette er naturleg ut frå inten-sjonen om at Språkrådet skal få eit breiare ansvar ogei meir sentral rolle i språkpolitikken.

K o m i t e e n er einig i at det er viktig å følgje oppfleire av tiltaka frå "Norsk i hundre!", og at ein vur-derer Standard Norge sin funksjon i det nasjonale ter-minologiarbeidet.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, vil i denne samanhen-gen streke under at på område der det ikkje finst ter-minologi på norsk – det vil seie nynorsk og bokmål –så bør slik terminologi utviklast, og staten bør støproduksjon og utgjeving av ordbøker, også digitale,jf. pkt. 2.4.1.

K o m i t e e n vil peke på det nære slektskapetsom er mellom de skandinaviske språkene. K o m i -t e e n mener det er viktig å søke å bygge broer mel-lom disse språkene. K o m i t e e n mener det er viktigat man i arbeidet med terminologi best mulig finnerfelles, eller beslektede, former de skandinaviskespråkene imellom. K o m i t e e n mener dette betingeret sterkere initiativ når det gjelder nordisk samarbeidpå terminologiområdet.

2.3.2 Språkbruk i forsking og høgare utdanningK o m i t e e n vil streke under at ein medviten

språkpolitikk innanfor utdannings- og forskingssek-

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 39

toren er særs avgjerande når det gjeld å styrkje norskspråk. K o m i t e e n vil peike på at mykje av under-visninga og forskinga skjer på andre språk enn norsk,og då i særleg grad engelsk, men vil samstundesstreke under kor viktig det er med ei heilskapleg til-nærming til korleis ein kan motvirke eit domenetapfor norsk språk. K o m i t e e n legg til grunn at prin-sippet om parallellspråkbruk framleis vil vereførande, men vil streke under at dette ikkje inneber eiformell likestilling av norsk og engelsk som akade-misk bruksspråk, men at norsk framleis skal verehovudspråket innanfor akademia – med unntak forSamisk høgskole, der samisk skal vere hovudspråket.

K o m i t e e n har merka seg at fleire av dei rele-vante institusjonane innanfor sektoren, samt Univer-sitets- og høgskolerådet, har utarbeidd eigne språk-politiske dokument, og vil gjerne rose desse initiativasom gjev eit godt grunnlag for den vidare styrkingaav norsk språk på den einskilde institusjonen.

K o m i t e e n merkar seg at departementet tek tilorde for å lovfeste universitet og høgskolar sittansvar for vedlikehald og vidareutvikling av norskfagspråk. K o m i t e e n viser til omtalen i meldingaog vil streke under at det i så tilfelle er avgjerande åstyrke institusjonane sin økonomi. K o m i t e e n serfram til at finansieringssystemet for institusjonaneblir evaluert, og at man i den samanhengen vil sjå påkorleis dette kan vere med på å bidra til ei styrking avnorsk språk.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, vil særleg streke underat ein i tillegg til å fremje den smale, vitskaplegepubliseringa, må leggje gode rammevilkår for vit-skapleg formidling og samfunnskontakt, ikkje minstpublisering av norske fag- og lærebøker.

F l e i r t a l e t meiner det er naudsynt at utdan-ningsinstitusjonane gis høve til å opprette språksen-tra som kan utføre språkvask og oversettingar forbåde tilsette og studentar.

F l e i r t a l e t vil òg streke under kor viktig det erå sikre tilgang på norskspråkleg studie- og for-skingslitteratur og merkar seg at departementet løftarfram både fastprissamarbeid og direkte statstilskotsom to hovudverkemiddel i denne samanhengen.

F l e i r t a l e t vil peike på at sistnemnte tilskot erredusert dei siste åra samstundes som produksjonenav slik litteratur, ikkje minst på nynorsk, syner tilba-kegang.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil streke under at dettetilskotet er avgjerande dersom ein ynskjer eit levandenorsk fagspråk og lærebøker på norsk.

2.3.3 Språkbruk i nærings- og arbeidslivetK o m i t e e n registrerer at bruken av engelsk

aukar i nærings- og arbeidslivet, og ser på dette bådesom ein styrke og ei utfordring. K o m i t e e n meinerdet er viktig å sikre at ein framleis har norskspråklegproduktinformasjon, helse-, miljø- og tryggleiksdo-kumentasjon og avtaledokumentasjon.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, meiner at det er naud-synt at næringslivet også er medvite sitt språkpoli-tiske samfunnsansvar, og meiner det er særs positivtat departementet vil invitere partane i arbeidslivet tilein vidare prosess for å utvikle ein språkpolitisk stra-tegi for arbeids- og næringslivet.

F l e i r t a l e t anser at dersom en språkpolitiskstrategi for arbeidslivet skal kunne virke etter inten-sjonen i denne meldinga, må en gjennom drøftingermed arbeidslivets parter finne frem til egnede virke-midler.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e ,K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e ser detsom viktig at departementet lanserer stimuleringstil-tak for nærings- og arbeidslivet i denne samanhen-gen.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e meiner vidare at dernorske selskap ser det som naudsynt å ha styredoku-ment på andre språk enn norsk, så bør selskapa leggetil rette for at styremedlemer som ikkje i tilstrekkeleggrad beherskar slike andre språk, får ein reell mulig-heit til å delta i styrearbeidet.

D e s s e m e d l e m e n e vil òg peike på at mel-dinga slår fast at uformelle maktmekanismar mangestader gjer at bokmål blir føretrekt i arbeidslivet.D e s s e m e d l e m e n e meiner det må på plass meirforskingsbasert kunnskap om bruk av og haldningartil nynorsk og bokmål i arbeidslivet, og konsekven-sane av dette.

D e s s e m e d l e m e n e meiner at det er naudsyntå påleggje aksjeselskap som har vedtektsfesta tilhaldi Noreg, å leggje fram årsmeldingane sine på norsk.

På denne bakgrunnen fremjar d e s s e m e d l e -m e n e følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å fremje ei sak omat aksjeselskap som har vedtektsfesta tilhald i Noreg,skal påleggjast å leggje fram årsmeldingane sine pånorsk."

2.3.4 Språk og teknologiK o m i t e e n viser til at IKT i stor grad pregar

kvardagen vår og er ein stadig meir sentral del av livavåre. Også i ein språksamanheng er teknologi rele-

40 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

vant, m.a. med omsyn til dataprogram, Internett-inn-hald mv. K o m i t e e n merkar seg oppsummeringa imeldinga av tidlegare ambisjonar og tiltak, og meinerdet er naudsynt å revidere og oppdatere Handlings-planen for norsk språk og IKT frå 2001.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, stør også planane om åsetja ned eit interdepartementalt utval for språk ogteknologi. F l e i r t a l e t meiner det bør vere eit kravat programvare som vert brukt i det offentlege, skalfinnast tilgjengeleg i begge målformer til same tid ogtil same pris.

F l e i r t a l e t merkar seg at det største enkelttilta-ket i meldinga er forslaget om å byggja opp ein norskspråkbank, og at Språkrådet har fått oppdraget å leiaarbeidet med å førebu organiseringa og den vidareoppbygginga av språkressursar. F l e i r t a l e t merkarseg at kostnaden knytt til oppbygginga av ein språk-bank blei estimert til om lag 100 mill. kroner fordeltover fem år i ein rapport frå 2001.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e ,K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e meinerdet er naudsynt at utviklinga av ein språkbank byg-gjer vidare på – og skjer parallelt med – dei ulike ini-tiativa i det private næringslivet knytt til utviklingaav slike tenester. Målet må vere at det offentlege skalspele på lag med næringslivet, og på den måten skapeein best mulig og mest ressurseffektiv språkbank.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at meldingen beskriverhvordan teknologi i stadig større grad påvirker livenevåre. Utstrakt bruk av IKT medfører spesielle utfor-dringer og store muligheter for språkutvikling ogbruk. Regjeringen foreslår å pålegge at programvaresom skal brukes av det offentlige, skal finnes påbegge målformer samtidig. D i s s e m e d l e m m e rser dette som et lite hensiktsmessig krav.

D i s s e m e d l e m m e r har dog merket seg atman samtidig har fokus på bruk av teknologi på nyeog innovative måter. For eksempel vil en norskspråkbank kunne brukes i eksisterende programmer,men også for å utvikle nye og spennende tjenester,slik som talegjenkjenning for bruk av de som ikkekan eller har anledning til å benytte tradisjonelle IKT-verktøy. D i s s e m e d l e m m e r ser imidlertid litengrunn til å hevde at en norsk språkbank bør eller måbygges opp av det offentlige, eller for offentlige mid-ler. Da det norske språkområdet både er av en godstørrelse, befolkningen tunge brukere av IKT og lan-det har høy BNP, vil det være attraktivt for privateaktører å investere i en slik språkbank. Det offentli-ges ansvar bør begrense seg til å legge til rette forarbeidet, og motvirke konkurransevridning.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e ,K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e meiner atstaten bør nytte sin posisjon som stor innkjøpar ved åstille krav i innkjøpssituasjonar, som t.d. ved innkjøpav datamaskinar, om at maskinane blir levert medinstallerte program valfritt på bokmål eller nynorsk.D e s s e m e d l e m e n e meiner dessutan at staten børvurdere å stille krav til språktenester både på bokmålog nynorsk t.d. i avtale med bankar når det i bankte-nestene inngår publikumsretta tenester som t.d. nett-bank. Også med omsyn til andre liknande tenester oginnkjøp bør det så langt det er mogleg stillast krav tilspråk i anbod og avtalar.

2.3.5 Språkbruk i kultur- og mediesektorenF l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medle-

mene frå Fremskrittspartiet, meiner det er viktig åsikre eit godt norskspråkleg tilbod i kultur- og medie-sektoren. Dei offentlege støtteordningane – innkjøps-,produksjons- og tilskotsordningane – må ta omsyn tildette, og allmennkringkastarane må framleis ha kravom ein viss del norskspråkleg innhald. F l e i r t a l e tmeiner dessutan at det vil vere føremålstenleg å utvidatekstetilbodet i fjernsynet, m.a. med omsyn til dei somer hørselshemma. F l e i r t a l e t vil også streke underkor viktige biblioteka er i høve til en heilskaplegspråkpolitikk.

F l e i r t a l e t merkar seg elles at meldinga omta-lar ei rekkje tiltak knytt til språkbruk i kultur- ogmediesektoren.

F l e i r t a l e t vil i denne samanhengen vise til atDet Norske Teatret har vore og fortsatt er ein av deiviktigaste aktørane når det gjeld å endre språklegehaldningar og fordommar knytt til nynorsk og dia-lektbruk. Den kompetansen teatret har på dette områ-det bør, etter f l e i r t a l e t si meining, på ein betremåte utnyttast pedagogisk i eit møte mellom teatret,språket og skulane, der elevar kan lære å kjenne ulikespråklege nivå både gjennom tekst og framføring.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , merkarseg formuleringa i meldinga om at departementet"ventar at riksdekkjande aviser i større grad gjevhøve til å nytta nynorsk på redaksjonell plass".

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener det er en natur-lig konsekvens av prinsippet om full ytringsfrihet atredaktørene i det enkelte medium fastlegger medietsspråklige profil. D i s s e m e d l e m m e r mener såle-des at krav til målform ikke kan kobles til støtteord-ningen for avisene.

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 41

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å K r i s t e l e gF o l k e p a r t i meiner det er uheldig at enkelte norskeaviser nektar journalistane sine å skrive nynorsk.D e n n e m e d l e m e n peiker på at ordninga medmomsfritak for aviser, og pressestøtta, nettopp har tilføremål å sikre ytringsfridom og mediemangfald.D e n n e m e d l e m e n meiner dei nasjonale medie-husa bør tillate papir- og nettjournalistane sine åskrive nynorsk, i tillegg til å arbeide for ein generelthøgare nynorskandel. Dette handlar både om ytrings-fridom i det norske språksamfunnet, og om språklegog kulturelt mangfald.

D e n n e m e d l e m e n fremjar på denne bak-grunnen følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa vurdere tiltak for aukabruk av nynorsk i dei riksdekkjande papir- og nett-avisene."

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å V e n s t r eviser til den seinare tidas debatt knytt til spørsmåletom statleg støtte til aviser gjennom momsfritak ogmålbruk i redaksjonane. D e n n e m e d l e m e n mer-kar seg at eventuelle språklege krav knytt til presse-støttetiltak vil kunne innebere ei krenking av denredaksjonelle fridomen. D e n n e m e d l e m e n mei-ner denne problemstillinga bør utredast ytterlegare,og at det er naturleg å vurdere dette i samband medein heilskapleg debatt vedrørande pressestøtta siframtidige innretning.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, vil særleg trekkje framkor viktig både skjønnlitteratur og sakprosa er i sam-band med ein aktiv og heilskapleg språkpolitikk. Imeldinga stilles det krav til at bokbransjen skal takulturpolitiske omsyn i verksemda si. Men Noreg ereit lite språkområde, og vil difor ikkje kunne ha einstor nok bokmarknad til at marknaden åleine kanoppretthalde ein mangfaldig litteratur. F l e i r t a l e tvil derfor streke under kor viktig det er at staten sti-mulerer bransjen og forfattarane til å ta kulturpoli-tiske omsyn, til dømes gjennom de språkpolitiskerelevante verkemidlane som allereie eksisterer.

Biblioteka er også særs viktige som språkpolitiskverkemiddel, og f l e i r t a l e t ser fram til den varslastortingsmeldinga om bibliotek. Biblioteka har einnøkkelrolle i å formidle litteratur og samstundes vereeit opplevingssenter og samlingspunkt for kunnskapog informasjon.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e ,K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e registrererat den noverande regjeringa så langt i denne periodenikkje har prioritert ei biblioteksatsing i sine forslag til

budsjett, men utsett dette i påvente av bibliotekmel-dinga.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å V e n s t r eviser til at Venstre i samband med handsaminga avstatsbudsjettet for 2009 foreslo ei auke på 80 mill.kroner til litteratur- og språkfeltet. Denne satsingainnebar mellom anna ei utviding av innkjøpsord-ninga for litteratur til å gjelde alle skolebibliotek, eistyrking av dei fleirkulturelle bibliotektilboda ogkompetanseutvikling for dei tilsette i biblioteka. Isum er det naudsynt med ei kraftig opprusting avbiblioteksektoren, og d e n n e m e d l e m e n legg tilgrunn at den kommande bibliotekmeldinga vil inne-bere ein konkret finansiell opptrappingsplan for sek-toren.

2.4 Styrking og dyrking av språk2.4.1 Språkutvikling, dokumentasjon og

offentleg språkK o m i t e e n vil streke under at språk ikkje er ein

statisk storleik, men at språket heile tida er i endring.Språkendringar – i tale og skrift – skjer rett nok oftesom generasjonssprang, men det er svært viktig at einsikrar språkleg dokumentasjon og setter inn tiltaksom på ulike vis kan styrkje språket. K o m i t e e n vilstreke under at språk frå alle tider og i alle variantarer ein viktig del av vår kulturarv og må bevarast forettertida.

K o m i t e e n vil særleg trekkje fram stadnamnsom ein del av vår kulturarv, og peike på kor viktigdet er at ein sikrar ein balanse mellom kulturminne-vernet og grunneigar sine interesser.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, merkar seg at ein harsom mål at språkdyrking i språkpolitikken – dvs. altdet som direkte og indirekte støttar opp under måletom eit korrekt og velfungerande språk – skal drivastpå fleire plan og vil streke under at det er det offent-lege som har hovudansvaret i denne samanhengen.

F l e i r t a l e t vil særleg trekkje fram omgrepet"klarspråk" og kor viktig det er at ein arbeidar for eitenklare og meir forståeleg språk i offentleg forvalt-ning, jf. omtale under kapittel 2.1.1. Både etableringav ein standard for språkleg kvalitet, etablering avspråkleg internkontroll og etablering av eit nettverkav språkkontaktar og språkkonsulentar i offentlegforvaltning kan vere nyttig i denne samanhengen.

Det er også viktig at ein frå det offentlege bidregtil å utvikle og vedlikehalde korpusar, digitale basarog ordbokprosjekt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t merker seg at meldingen beskriverhvor tungt og omstendelig språk i offentlig bruk er.

42 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

Det er med en viss ironi at d i s s e m e d l e m m e rmerker seg at deler av språkmeldingen også er plagetav dette – og at man ikke makter å være klarere i språ-ket. D i s s e m e d l e m m e r vil gi varm støtte til atdet tas til orde for at offentlig språk må bli enklere ogmer forståelig og korrekt. Uten et godt språk i offent-lig sektor vil enkeltborgere ha vanskeligheter med åta fullverdig del i samfunnet og demokratiet.

D i s s e m e d l e m m e r mener enhver diskusjonom målform og kvotering av slike i offentlig bruk eravsporinger. Det kan ikke være slik at målsettingerom en viss prosentandel av "svakeste" målform skalbenyttes i offentlig tjeneste, da dette virker rigid,begrensende og byråkratisk. Det synes klart at dettepåfører det offentlige et unødvendig og byråkratiskforsinkende ledd – som reduserer effektiviteten ogevnen til å oppfylle målsettingene til de respektiveetater. I lys av behovet for modernisering og effekti-visering av det offentlige bør slike bestemmelser fjer-nes.

Enhver nordmann har evnen til å forstå beggemålformer. Dette er språkets kjerne: kommunikasjon.En levende språkkultur vokser ikke frem gjennomtvang, kontroll og reguleringer.

D i s s e m e d l e m m e r vil presisere at man ervarme tilhengere av nynorsk – men man tror dagenspolitikk gjør nynorsken en bjørnetjeneste.

2.4.2 Språknormering og språkrøktK o m i t e e n viser til drøftinga av norsk norme-

ringspolitikk – dei tradisjonelle rettskrivingsspørs-måla – og språkrøkt i meldinga. K o m i t e e n merkarseg departementet sitt ønske om at dei overordnaprinsippa om sjølvstendig normering av nynorsk ogbokmål utan tilnærming, samt stabilitet, skal leggjasttil grunn for den framtidige normeringspolitikken.K o m i t e e n merkjer seg óg Språkrådets rolle i arbei-det med både normering og språkrøkt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t merker seg med stor glede at mel-dingen fastslår at tilnærmingspolitikken (at bokmålog nynorsk skal normeres på en slik måte at de overtid nærmer seg hverandre) ikke lenger er aktuell.D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at tilnærmings-politikken er "død og begravet". Dette er en riktigbeslutning av hensyn til målformenes identitet, tiltradisjon og kontinuitet i kulturlivet, til målformeneslærbarhet og til den tekniske utvikling med stavekon-troller, oversettelsesprogrammer og talegjenkjen-ning. Dessuten er ikke tilnærmingstanken død fordiom den ikke lenger er myndighetenes politikk.

D i s s e m e d l e m m e r mener normeringen ikkebør være "ledende". Nye former trenger tid før de børinnføres, og da gjerne normeres som valgfrie sidefor-

mer. Lite brukte former bør tas ut etter moden over-veielse, eller gis en mindre fremtredende plass.

D i s s e m e d l e m m e r mener språknormering istørst mulig grad bør være verdinøytral og ikke la segbruke i politisk hensikt. Normeringen bør preges avro og stabilitet, mer enn mote og verdibaserte vurde-ringer.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e meiner at sjølv om til-nærmingspolitikken no ikkje lenger er aktuell, så måikkje dette ha som konsekvens at "folkelege" formerikkje vil kunne bli brukt i tillegg til dei meir konser-vative formene i språket, også i bokmålet.

2.4.3 Dokumentasjon av riksmål/bokmålK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til det omfat-tende arbeidet som gjøres i forbindelse med revide-ringen av Det Norske Akademis store ordbok.D i s s e m e d l e m m e r vil undersreke betydningenav at dette prosjektet kan gjennomføres på en fagligtilfredsstillende måte. D i s s e m e d l e m m e r vilpåpeke at dette er den sentrale ordboken for majori-tetsspråket i vårt land, og at prosjektet har vært drevetfrem med meget beskjedne midler. D i s s e m e d -l e m m e r mener dette ordbokprosjektet må gjen-nomføres på en god måte og at eventuelle ytterligerearbeider med hensyn til dokumentasjon av riksmål/bokmål bør skje med utgangspunkt i dette verket.

2.5 NynorskF l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-

lemene frå Fremskrittspartiet, deler oppfatninga imeldinga om at nynorsk er formelt likestilt, men reeltdiskriminert, og meiner det er avgjerande å sikregrunnlaget for nynorsk skriftkultur og nynorsken sinposisjon i det norske språksamfunnet meir allment.F l e i r t a l e t viser til at det er brei politisk semje omat det er naudsamt med ei aktiv støtte for nynorsken.

F l e i r t a l e t merkjer seg dei prioriterte tiltakasom er presenterte i meldinga.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener språkvern i Norge er tosidig.Det ene er den positive diskrimineringen som foregårpå vegne av nynorsk. Det andre er vern mot uønsketutenlandsk innflytelse, lik den man legger opp til iandre land. D i s s e m e d l e m m e r mener faren forinnflytelse fra engelsk er betydelig overdrevet. Der-for er behovet for vern av norsk språk mot uønsketfremmed innflytelse og mot domenetap knapt nød-vendig.

D i s s e m e d l e m m e r mener holdningsarbeidog stimulering blant unge både i og utenfor skolen erviktig, både på kort og lang sikt, likeledes stimule-

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 43

ringstiltak for bruk av god norsk i næringslivet ogakademia. I arbeidet for norskhet bør man prøve åholde begrepene språksystem og ordforråd fra hver-andre. Innlån av enkeltord nytter det lite å kjempemot, samtidig som det kan være en nyttig berikelse.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at når detgjelder stillingen til nynorsk og en rekke minoritets-språk, skisserer meldingen en rekke offentlige støtte-tiltak. Det har i mange år blitt drevet en bevisst for-fordelingspolitikk på vegne av nynorsk, blant annetmed kvotering og tilskudd til Mållaget og nynorskordbok.

Det er problematisk at arbeidet for å sikrenynorsk nå skjer ved hjelp av lovgiving for språkbruki offentlig tjeneste, med utfyllende forskrifter,instrukser, regler og påbud etter denne lovgivingensånd og bokstav samt med økonomiske midler.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at forforde-lingen av nynorsk i hovedsak har gått utover bokmål,noe som er urimelig. Derfor bør tilskudd til de to mål-formene bli fordelt mer rettferdig (enten ved likt til-skudd, eller ved tilskudd basert på antall med denmålformen som hovedmål). Som en del av dette børtilskudd til arbeidet med Det Norske Akademis storeordbok prioriteres høyere enn det gjøres i dag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a H ø y r e mener detmå være et mål at de to norske språkformene gjensi-dig opplever hverandres nærvær som en berikelse ogikke som en trussel eller et irritasjonsmoment. Ikkeminst er dette av stor betydning når det gjelder vårfaktiske evne til å drive en god språkpolitikk relaterttil problemstillingen "norsk i en internasjonaliserthverdag". D e t t e m e d l e m mener dette tilsier atbruk av tvang ikke er et hensiktsmessig utgangs-punkt. D e t t e m e d l e m mener det er mer hensikts-messig å bruke positive virkemidler som gode til-skuddsordninger og språkstimulerende tiltak, for åsikre den kritiske masse av nynorskbruk som må tilfor å videreføre denne språkformen.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, meiner at det er behovfor meir forskingsbasert kunnskap om språk ogspråkbruk i norsk samanheng. Til dømes strekar mel-dinga under at målbyte frå nynorsk til bokmål ikkjeer grundig analyserte.

E i t a n n a f l e i r t a l , alle unnateke medlemenefrå Fremskrittspartiet og Høgre, meiner det trengstein grundig analyse av årsakene til målbyte frånynorsk til bokmål.

D e t t e f l e i r t a l e t meiner at ein òg treng res-sursar til forsking på dette området.

Nynorsk blant barn og ungeF l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-

lemene frå Fremskrittspartiet, peikar på at sjølv ombokmål og nynorsk formelt er likeverdige målformerog skal vere jamstilte, har nynorsk reelt vanskelegarekår. F l e i r t a l e t meiner det offentlege har eit sær-skilt ansvar for å leggje til rette for at nynorsk kanutvikle seg på ein god måte, og at det er særleg viktigå leggje til rette for at barn og unge får høyre og nyttebegge målformene.

Praktisk og økonomisk må det leggjast til rettefor at nynorsk kan styrkje posisjonen sin, som eitlevande bruksspråk òg hos nye generasjonar. Aktivbruk av nynorsk i det offentlege rom er svært viktigfor utvikling av eigen identitet og sjølvtillit til detspråket mange snakkar. F l e i r t a l e t viser til at bok-målsbarn får mykje gratis fordi dei møter sitt eigespråk mange stader, noko som ikkje er tilfellet forbarn som snakker nynorsk. F l e i r t a l e t meiner deter viktig at nynorskbarn får møte sitt eige språk fleirestader enn i skulebøkene, som til dømes i barne- ogungdomsbøker, og i lettare underhaldningsstoff somteikneseriar og annan populærkultur. For utvikling avidentitet og sjølvtillit er det viktig at barn og unge fårerfare at språket deira er i aktiv bruk.

F l e i r t a l e t vil streke under det ansvaret NRKhar for å styrkje det norske språket, og at begge deioffisielle målformene skal nyttast. Særleg viktig erdet at barn får høyre begge målformer, òg i programsom er retta inn mot barn og unge. Norske barn får idet TV-tilbodet vi har i dag, ikkje eit realistisk bileteav korleis deira jamaldrande snakkar.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser her til følgjandemerknad frå Kristeleg Folkeparti og Venstre i sam-band med handsaminga av St.prp. nr. 30 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 24 (2007–2008):

"Medlemene i komiteen frå Kristelig Folkepartiog Venstre viser til at minst 25 pst. av verbalinnslagatil NRK skal vere på nynorsk. Desse medlemene mei-ner at dette òg må gjelde barne- og ungdomsprogram.NRK skal medverke til å styrke norsk språk, identitetog kultur. Difor er det viktig at barn får høyre beggemålformer, òg i program som er retta inn mot barn ogunge. I dag blir det sendt svært lite nynorsk i barne-og ungdomsprogram på NRK. Desse medlemenemeiner at innsatsen med å få meir nynorsk i programretta mot barn og unge i NRK må aukast."

2.6 Språkfellesskap2.6.1 Urfolks- og minoritetsspråk

K o m i t e e n vil streke under kor viktig det er atstaten gjennom ein heilskapleg språkpolitikk ikkjeberre skal styrkja hovudspråket, men også verna ogfremja dei andre språka som Noreg har et særleg

44 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

ansvar for, m.a. i høve til internasjonale konvensjo-nar. Desse må følgjast opp. Dei språka det gjeld forNoregs vedkommande, er urfolksspråket samisk ogdei tre språka knytte til nasjonale minoritetar, kvensk,romani og romanes. K o m i t e e n merkar seg at skog-finnane og jødane ikkje lenger kan seiast å ha "eitsærskilt språk i aktiv bruk".

Når det gjelder samisk, kvensk, romani, andreminoritetsspråk og fremmedspråk, så mener k o m i -t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e tat det er en soleklar rett for alle å kunne bruke sitteget språk i de sammenhenger og steder hvor det ernaturlig å bruke det. Enhver motstand mot at folk iprivate sammenhenger får bruke det språk de ønsker,også hvor den private sammenheng er innenfor detoffentlige rom (for eksempel ved å utgi en avis iNorge på et annet språk enn norsk), er en krenkelseav fundamentale rettigheter. Derfor bør det praktise-res en stor toleranse overfor folks bruk av språk.

Samtidig er det, etter d i s s e m e d l e m m e r ssyn, viktig å presisere at andre språk enn det offisiellenorske ikke kan forvente spesielle rammebetingelser,offentlig drahjelp eller offentlige subsidier.

SamiskK o m i t e e n har merka seg at situasjonen for

samiske språk er gjort nærare greie for i St.meld. nr.28 (2007–2008) Samepolitikken.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, konstaterer at samiskespråk framleis er i ei utsett stilling og vil streke underat levande samiske språk er ein sentral føresetnad forden samiske kulturen. F l e i r t a l e t meiner det ersærs viktig at Handlingsplanen for samiske språk vertfølgt opp med tilfredsstillande ressursar.

KvenskF l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-

lemene frå Fremskrittspartiet, viser også til at kvensker eit svært utsett språk og legg til grunn at departe-mentet vil halde fram med ei systematisk styrking avspråket. F l e i r t a l e t merkjer seg at departementetvil prioritera å betre rammevilkåra for Kvensk insti-tutt for å få fortgang i arbeidet med å standardiserekvensk språk, samt leggje til rette for innsamling ogregistrering av kvenske stadnamn. Det er viktig at detblir gjort tydeleg at det er departementet som har detoverordna ansvaret for kvensk språk og kultur.F l e i r t a l e t er også opptatt av at NRK betrar sittradiotilbod på kvensk, og at man på eigna måte styr-kjar skriftlige publikasjonar på kvensk.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e ,K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e meiner

det er naudsynt med ein eigen handlingsplan for vita-lisering av kvensk språk på alle nivå, og legg tilgrunn at departementet vil setje i gang med eit sliktarbeid.

På denne bakgrunnen fremjar d e s s e m e d l e -m e n e følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å utarbeide eineigen handlingsplan for vitalisering av kvensk språkpå alle nivå."

Romani og romanesF l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-

lemene frå Fremskrittspartiet, merkar seg at departe-mentet vil gå i dialog med brukarane av romani ogromanes med sikte på å utarbeide tiltak for å sikravern og utvikling av desse språka, og legg til grunn atStortinget vil bli orientert på eigna måte.

TeiknspråkK o m i t e e n er særs nøgd med at meldinga aner-

kjenner teiknspråk som fullverdig språk, og at detoverordna offentlege ansvaret for teiknspråk skal bliforankra i lovverket.

K o m i t e e n viser til at når man er avhengig avteiknspråk, er det vesentleg vanskelegare å få til-strekkeleg informasjon frå samfunnet rundt seg på eitlike godt nivå som det andre får. Både for deltaking isamfunnet og demokratiet er det viktig at det vert sti-mulert til bruk av teiknspråk for dei som er avhengigav dette.

K o m i t e e n meiner at ein bør styrkje støttefunk-sjonane i dei relevante departementa, direktorat og iSpråkrådet, og har m.a. merka seg at det vil bli vur-dert å opprette ei stilling som konsulent i teiknspråk isekretariatet i Språkrådet. K o m i t e e n stør dette.

K o m i t e e n viser til at departementet vil greie utom det bør innførast generelle krav til teksting ogteiknspråktolking for digitale medium på fjernsyns-området, og vil peike på at NRK har eit særskiltansvar for å ivareta teiknspråk som minoritetsspråk.

Etter k o m i t e e n si meining bør offentleg infor-masjon via web, TV og andre informasjonskanalarleggje vekt på universell utforming – m.a. bruk avteiknspråk – og i noen tilfelle bør offentleg støtte vereavhengig av at slik utforming er på plass. Det samegjeld relevante offentleg støtta medium.

K o m i t e e n vil i denne samanhengen strekeunder kor viktig det er å sikre døve sine interesser isamfunnet, og at det særleg er viktig når det gjeldspråk og kommunikasjon. K o m i t e e n vil òg strekeunder at det er viktig at døve har moglegheit til ågjennomføre sine verv som folkevalde. Det er derforsærs viktig at tilrettelegginga med tolketeneste fun-gerer godt. K o m i t e e n meiner det er ei grunnleg-gjande oppgåve for samfunnet å sikre døve sine

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 45

demokratiske rettar, mellom anna ved å sikre at døvekan ha verv som folkevalde.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e ,K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e er kjentmed tilfelle der døve ikkje har fått muligheit til åutøve sine verv som folkevalde på grunn av mang-lande tilrettelegging i tilknyting til tolketenester, jf.Dokument nr. 15:118 (2008–2009). Etter d e s s em e d l e m e n e si meining er det ei grunnleggjandeoppgåve for samfunnet å sikre døve sine demokra-tiske rettar, mellom anna ved å sikre at døve kan haverv som folkevalde.

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)K o m i t e e n meiner det er grunn til å sette søkje-

lyset på andre måtar å kommunisere på ennteiknspråk for dei som har språklege funksjonshem-ningar som kan vere medfødde eller som har tilkomegjennom sjukdom eller skade. For nærare 500 bornog unge under 20 år er korkje tale- eller teiknspråk eiaktuell kommunikasjonsform. Ein halv prosent avNoregs befolkning manglar talespråk grunna med-født eller tidleg erverva skade, som for eksempelslagpasientar eller ofre for trafikkulykker. Mangemed sjukdomen cerebral parese, muskelsjukdomar,autisme og andre utviklingsmessige vanskar, har kor-kje tale eller motorikk til å meistre tale- ellerteiknspråk, men har ofte normal språkforståing ogsame behov – om ikkje større behov enn andre – forå kunne kommunisere. For mange av desse er alter-nativ eller supplerande kommunikasjon (ASK) deteinaste alternativet.

K o m i t e e n viser til at ny teknologi og fagleg-pedagogisk utviklingsarbeid gjer det mogleg å gjedesse menneska verktøy til å kommunisere, eingrunnleggjande dugleik som igjen gjev høve til del-taking i samfunnet, sjølvrealisering, sjølvstende oglivskvalitet. For å kunne gje eit heilskapleg og like-verdig tilbod til denne gruppa, er det no behov for åsamle kompetanse rundt det å stille diagnosar, utvik-ling av pedagogiske og tekniske hjelpemiddel og pro-gram, samt skolering av støtteapparat rundt denenkelte. Det er behov for meir utviklingsarbeid ogstørre utveksling av røynsler og kompetanse medandre land som er komne mykje lenger enn Noreg iarbeidet med denne gruppa. K o m i t e e n vil diforstreke under tydinga av at språkpolitikken omfattarmeir enn tale- og teiknspråk.

K o m i t e e n viser til at kyrkje-, utdannings- ogforskingskomiteen i Innst. S. nr. 10 (2008–2009) omSpråk bygger broer omtalar denne gruppa spesielt iopplæringssamanheng. K o m i t e e n merker seg atRegjeringa har varsla at dei vil kome attende med til-tak for menneske som treng utvikling i talespråk,teiknspråk, alternativ kommunikasjon, supplerande

kommunikasjon, eller ein kombinasjon av desse isamband med tiltaka som er omtala i meldingaskapittel 10.5.4.2.

K o m i t e e n viser til dei respektive partia sinemerknadar vedrørande ASK i Innst. S. nr. 10 (2008–2009).

2.6.2 DialektbrukK o m i t e e n viser til at eit viktig element i det

norsk-språklege mangfaldet er dialektane våre, somhar høg status og som er svært nærverande i detoffentlege rommet. Saman med våre to norske skrift-språk gir dei ein språkleg grunnkompetanse som ergod å ha i ei stadig meir globalisert verd. Derfor erogså nordmenn dei skandinavane som skjønar gran-nelandsspråka best. Vi finn den same allmenneaksepten av dialektar i andre land med fleire nasjo-nalspråk.

2.6.3 Det mangespråklege og fleirspråklege Noreg

K o m i t e e n viser til at Noreg er eit mangespråk-leg og fleirspråkleg samfunn. Det er naudsynt atnorsk språkpolitikk tek omsyn til alle grupper avnordmenn med nyare innvandrarbakgrunn, ogk o m i t e e n er nøgd med at meldinga strekar under atspråkpolitikken skal ta omsyn til alle dei som er to-eller fleirspråklege med eit anna morsmål enn norsk.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, meiner det er viktig atnordmenn med minoritetsspråkleg bakgrunn kan fåinformasjon om språket deira, og f l e i r t a l e t meinerdet er viktig at ein ser på kva for oppgåver Språkrådetkan vareta når det gjeld dei nyare innvandrarspråka iNoreg.

2.6.4 Det nordiske språkfellesskap K o m i t e e n viser til at Noreg i eit historisk per-

spektiv har ein lang tradisjon for kulturelt og språk-leg fellesskap med våre granneland i Norden. Detteer også nedfelt i deklarasjonen om nordisk språkpoli-tikk som vart vedteken av Nordisk Råd hausten 2006.K o m i t e e n merkar seg korleis ein har følgt oppdenne deklarasjonen og dei prioriterte tiltaka påområdet i meldinga.

K o m i t e e n vil i denne samanhengen strekeunder at det språklege mangfaldet i Noreg ikkje erspesielt i ein europeisk samanheng. I fleire land er detoffisielt stadfesta at språk som er meir like kvarandreenn bokmål og nynorsk, er eigne språk.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, mener det nordiskespråkfellesskapet, basert på de skandinaviske språk,

46 Innst. S. nr. 184 – 2008–2009

representerer en stor verdi i arbeidet med å opprett-holde norsk som språk i alle domener i fremtiden.F l e r t a l l e t vil peke på at anslagsvis 25 millionermennesker snakker et skandinavisk språk, og at dettesamlet sett gir betydelig større bærekraft enn dethvert av de nordiske landene alene kan mobilisere.Slik bærekraft ligger i hvilket økonomisk markedman representerer, i hvilken grad man makter å ha enstor hjemmeproduksjon av alle former for språkligeuttrykk, og i hvilken grad språket evner å fornye segselv og opparbeide egne uttrykk på nye områder.F l e r t a l l e t mener derfor at skandinavisk språksam-arbeid må være en sentral del av den norske språk-strategien. Målsettingene for et bedret samarbeid mådreie seg om større faktisk forståelse på tvers av deskandinaviske språk, bedre kunnskap og en bevissttilnærming med hensyn til normeringsarbeidet. Dettebetyr bedret samarbeid mellom faglige miljøer, styr-king av skandinaviske språk i skolen og bruk avskandinaviske språk på flest mulig felles arenaer.F l e r t a l l e t vil her særlig peke på medieområdet,der publikum har de beste mulighetene for å venneseg til å lytte til andre skandinaviske språk. Utviklin-gen på medieområdet går også i retning av flere ogmer spesialiserte kanaler for radio og TV. Ved denneoppdelingen av markedet vil det økede antall brukeresom et nordisk marked ville tilsi, være en betydeligstyrke. I tillegg kommer at terskelen for brukernespråklig sett ville bli lavere fordi mer spesialiserteinteresser vil bli motiverende for bruken. En styrketsatsing på dette feltet fordrer målrettet innsats.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener aten tilpasning av forskjellige støtteordninger på kul-turområdet er nødvendig. Film er her særlig aktuelt. Iet mediesamarbeid mellom Frankrike og Tysklandhar det lyktes å etablere en egen TV-kanal med særligkulturprofil, "Artes". D i s s e m e d l e m m e r menerdet er interessant om det også i skandinavisk/nordisksammenheng ville være mulig å etablere noe tilsva-rende.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer således føl-gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmåletom etableringen av en felles nordisk/skandinaviskTV-kanal på kulturområdet."

2.7 Økonomiske og administrative konsekvensar

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , merkjer seg at mel-dinga inneheld meir enn 100 prioriterte tiltakspunkt

og vil streke under at departementet må setja av til-strekkelege administrative og økonomiske ressursartil effektiv oppfølging. F l e i r t a l e t viser til at det erlagt inn over 10 mill. kroner til strategiske oppføl-gingstiltak alt i budsjettet for 2009, og føreset atdepartementet vil prioritere vidare oppfølging avspråkmeldinga også i komande budsjett.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø g r e , K r i s t e l e g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e merkar seg at meldinga inne-held meir enn 100 prioriterte tiltakspunkt, men at detikkje er knytt nokre forpliktande økonomiske ram-mer til desse. D e s s e m e d l e m e n e merkjer seg atdepartementet strekar under at det er ein føresetnad at"alle tiltak som er varsla i denne meldinga, skalkunne dekkjast innanfor dei til kvar tid gjeldandebudsjettrammene".

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e meiner det er naudsyntmed ei prioritering og tidfesting av tiltaka i meldinga,og fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å utarbeide einprioritert handlingsplan for gjennomføring av tiltakasom er presenterte i St.meld. nr. 35 (2007–2008)snarast, og seinast i høve med Revidert nasjonalbud-sjett for 2009."

3. FORSLAG FRÅ MINDRETALForslag frå Fremskrittspartiet:Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor-tinget om avvikling av forfordelingen av en målformpå bekostning av en annen.

Forslag 2Stortinget ber Regjeringen stille i bero de inn-

skjerpinger som har til hensikt å ytterligere styre valgav målform i statlige organ. Stortinget legger tilgrunn at man ikke setter i verk tiltak som har til hen-sikt å øke omfanget av en målform ved hjelp av lov-reguleringer, og som søker å øke omfanget og virke-området til gjeldende mållov.

Forslag 3Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at

tjenestemenn i statlige organ skal kunne benytte denmålform som faller dem naturlig. Henvendelse til enetat på bokmål kan besvares på nynorsk hvis det ertjenestemannens målform og vice versa.

Innst. S. nr. 184 – 2008–2009 47

Forslag 4Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at stat-

lige selskap som har skiftet driftsform, fortrinnsvis tilaksjeselskap – men også andre foretak slik som hel-seforetak – skal være unntatt reguleringer og forskrif-ter som omfatter statlige organer i målloven.

Forslag 5Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor-

tinget om en revisjon av målloven slik at den er isamsvar med realistiske språklige forutsetninger, ogat den faktiske anvendelse av målform i den norskebefolkningen legges til grunn for lovens formål oggjennomføring.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen iverksette nødvendigetiltak slik at det snarest etableres et tilbud om språk-kartlegging ved fireårskontrollen ved alle landetshelsestasjoner, og tilbud om oppfølging og tiltak derdet påvises avvikende språkutvikling.

Forslag fra Høyre, Kristeleg Folkeparti og Venstre:Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet ometableringen av en felles nordisk/skandinavisk TV-kanal på kulturområdet.

Forslag 8Stortinget ber Regjeringa om å stadfeste at omor-

ganiseringa og utvidinga av Språkrådet sine oppgå-ver skal evaluerast.

Forslag 9Stortinget ber Regjeringa om å utarbeide ein

eigen handlingsplan for vitalisering av kvensk språkpå alle nivå.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:Forslag 10

Stortinget ber Regjeringa om å utarbeide einprioritert handlingsplan for gjennomføring av tiltakasom er presenterte i St.meld. nr. 35 (2007–2008)snarast, og seinast i høve med Revidert nasjonalbud-sjett for 2009.

Forslag 11Stortinget ber Regjeringa om å fremje ei sak om

at aksjeselskap som har vedtektsfesta tilhald i Noreg,skal påleggjast å leggje fram årsmeldingane sine pånorsk.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:Forslag 12

Stortinget ber Regjeringa vurdere tiltak for aukabruk av nynorsk i dei riksdekkjande papir- og nett-avisene.

4. TILRÅDING FRÅ KOMITEENK o m i t e e n viser til meldinga og til merkna-

dene, og rår Stortinget til å gjere slikt

v e d t a k :

St.meld. nr. 35 (2007–2008) – Om mål og mei-ning – ein heilskapleg norsk språkpolitikk – vert åleggje ved protokollen.

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 25. mars 2009

May-Helen Molvær Grimstad Trine Skei Grandeleiar ordførar

ww

w.st

ortin

get.n

o

A/S

O. F

redr

. Arn

esen

Documents

Innst. S. nr. 184 fileog utfordringane for norsk språk som er gjennom-gangstemaet, og som dermed utgjer tyngdepunktet av framstillinga i denne meldinga. Det er samstundes streka under