NettverksbyggingNettverkets betydning i de nye tider

Tidsskrift av studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø Nr 1 • årgang 24 • Mai 2009

22

Leder 2Dekans spalte 4Fagdager i hovedstaden 4Spir idelab 6Nettverk 7Idar Vollvik 10

Best i Bodø 12Master in Energy Management 14Innovasjonsmartnan 17Nyskapningsseminaret 18Gründing 19Eric Bruce, Nordea 24

Hva skjer på skolen 25Debatt 26På skole i Kina 26Info fra leder HHBS 30Doktorgrad 30

Mail: innova@hhbs.noTelefon: 97 65 51 65Utgiver: INNOVA ved Studentforeningen ved Handelshøgskolen i BodøTrykk: Adressa-Trykk ASOpplag: 5 500

Distribueres av Posten til alle tidligere siviløkonomstudenter ved HHB og diverse bedrifter. Legges også ut mange eksemplarer på Handelshøgskolen i Bodø.

Innova følger Vær Varsom-plakaten til Norsk Presseforbund

SIDEOVERSIKT

Som en oppmerksom leser av Innova, har du aller-ede lagt merke til at vi er inne i en endringspros-ess: Vi har endret format og papirtype. De største

endringene fi nner du imidlertid i innholdet. Vi ønsker å bruke mer plass på alle de spennende tingene som foregår i høgskolemiljøet. Vi skal lage mer lokale saker, samtidig som vi fortsatt vektlegger relevante faglige artikler. Gjennom en opplagsøkning, skal vi videre nå fl ere lesere blant studenter og næringsliv. Innova har i dag en redaksjon på 12 engasjerte medarbeidere, med ambisjoner om å skape et spennende, allsidig og aktuelt økonomisk tidsskrift.

Hovedtema i månedens utgave er innovasjon. Han-delshøgskolen i Bodø har gjennom en årelang satsing opparbeidet en vid kompetanse på innovasjon. At Cash, en studentbedrift herfra, vinner Innovasjonsprisen under NM for studentbedrifter viser at denne satsingen har båret frukter. Det spirer og gror ellers også. SPIR idélab Bodø er et spennende prosjekt som skal støtte gründere i startfasen. Les mer om disse sakene og andre driftige studenter i denne utgaven av Innova.

Elektron-saken har tydeliggjort at Norge står overfor store utfordringer sin nordområdepolitikk. Dette er på mange måter et sensitivt tema, ikke minst når det gjelder utnyttelse av de enorme energiressursene i området.

I høst mottok HHB de første studentene på Mas-terprogrammet i Energiledelse. Programmet er et samarbeid med prestisjeuniversitet MGIMO

i Moskva, og halvparten av årskullet kommer fra henholdsvis Norge og Russland. Studentene kommer til å knytte nær kontakt med hverandre, gjennom felles opphold i Bodø og Moskva på til sammen ett år. Dette vil skape et nettverk som i fremtiden vil komme til nytte for Norsk- Russisk energikommunikasjon. HHB er på denne måten med på å ta ansvar for framtidige utfordringer innen nordområdepolitikken.

Roar FlatøyAnsvarlig Redaktør

Per-Kjetil Skare Grafi sk Ansvarlig

Siv Jorun FossheimDistribusjonsansvarlig

Ivar Gjerde Redaksjonsmedarbeider

Magnus BerganRedaksjonsmedarbeider

Heine Toftegaard Redaksjonsmedarbeider

Thomas SteffensenRedaksjonsmedarbeider

Anette Marlen Knudsen Redaksjonsmedarbeider

Carina RistRedaksjonsmedarbeider

Vegard Arntsen Thingvoll Redaksjonsmedarbeider

Kim R. KrokstrandFotograf

Silje Nyhagen Redaksjonsmedarbeider

Innova i endring Av Roar Flatøy

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

“Av og til må jo sirkushestene kjenne lukta av sagmugg” - Idar Vollvik, side 10

Innovasjon 33Equis 34Nyttårsball 36Debatt 37Case competition 40Nordområdesenteret 42

SIDEOVERSIKT

Ledern 2Dekans spalte 3Børs 4Nettverksbygging 8Internasjonalisering 13Hemavan 19

Nettverksbygging 20Universitetssatsingen 22 HHBS-lederen har ordet 24Tidligere studenter 25Intervju med Runar Berg 28Nettverksdagen 30

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

Nettverksbygging kan sies å være et av de store temaene i dagens samfunn. Det er langt fra sjeldent man hører ordene nettverk og nettverksbygging. Men hva ligger i disse ordene og hvorfor er de viktige?

Nettverksbygging starter med det små. Vi eta-blerer ”kontakter” fra tidlig alder av, da i hovedsak familiemedlemmer og venner. Disse kontaktene er viktige og er med å danne et sikkerhetsnett man kan ha glede og nytte av resten av livet. Etter hvert beg-ynner vi å ta valg som er med på å forme fremtiden. Vi blir kjent med stadig flere og trolig er vi mer like de vi nå etablerer kontakt med. Men hva er nå så et nettverk? Et raskt søk på tjenesten wikipedia, gir følgende definisjon på begrepet nettverk: ” Nettverk er system av sammenkoplede komponenter. Slike systemer kan ha vidt forskjellige formål og karakter-istika ”.

I denne utgaven av Innova ønsker vi å rette fokus på de ulike måtene nettverk kan bygges. Artiklene vil vise at det ikke finnes et eksakt fasitsvar på dette om-rådet. Det er derimot mange veier som fører frem til målet. Noen av dem er å ta del i faglige nettverk, se eksempelvis artikkelen om Equis-nettverket, gjennom sosiale aktiviteter i regi av studieturer, eller gjennom å holde kontakten med tidligere studenter.

Internasjonalisering er fortsatt mye omtalt i tilknytning til nettverksbygging. I denne utgaven har studenter ved HHB fortalt nærmere om sine opplevelser av å studere i utlandet.

Det er mye som skjer på skolen nå om dagene. Vi nærmer oss å bli et universitet, og Børsgruppen har fått sitt eget børsroms samt har de etablert god kontakt med sentrale aktører i finansverden. I tillegg kan du lese mer om de mange spennende fagdagene og ikke-faglige aktivitetene som er blitt arrangert.

Hvordan vil nettverkene og følgelig nettverksbyg-gingen bli i fremtiden? En noe høyere grad av usikkerhet vil være tilstede i besvarelsen av dette spørsmålet. Dette siden vi har en tid med ukjente og følgelig spennende utfordringer i møte. Det vil i sum trolig påvirke nettverksbyggingen i de nye tider.

Til slutt vil jeg anbefale alle å ta glede av de net-tverkene man har. De skal være en berikelse og inspirasjon til videre selvutvikling, som både du selv og ja, nettopp nettverket ditt vil ha glede av.

God nettverksbygging!

Nettverksbygging i tiden fremover Av Tone Iren Sørheim

“Nettverket du trenger ligger rett foran deg, men du må aktivere det selv.

Øyvind RognanDistribusjonsansvarlig

Mariell Strand JensenMarkedsansvarlig

Tone Iren SørheimAnsvarlig Redaktør

Marianne ArntzenJournalist

Hedvig IsaksenJournalist

Iris ØrnhaugGrafisk Ansvarlig

Torstein Aase JohnsenFotograf

Anders SørmoJournalist

Anette Marlen KnudsenDaglig leder

Anders Blystad BjerkeJournalist

Mail: innova@hhbs.noTelefon: 99 39 64 09 / 95 13 23 42Utgiver: INNOVA ved Handelshøgskolen i Bodø StudentforeningTrykk: Nr1Trykk Tromsø ASOpplag: 5 500

Distribueres av Posten til alle tidligere siviløkonomstudenter ved HHB og diverse bedrifter. Legges også ut mange eksemplarer på Handelshøgskolen i Bodø i tillegg til å distribueres til andre høgskoler og universitet med økonomiutdanning.

Innova følger Vær Varsom-plakaten til Norsk Presseforbund

- Anders Sørmo, leder HHBS, side 24

3

DEKANS SPALTE

I dag er det tre handelshøgskoler i Norge, og om ett år finnes det sannsynligvis seks handelshøgskoler i kongeriket. Vi er inne i en tid der titler ikke lengre er til å stole på og der høgskolen som merkevare i stadig større grad vil få betydning. Det er i ferd med å utvikle seg et A og B lag innenfor økonomiutdanning i Norge, der mindre fagmiljøer vil sakke akterut i konkurransen om søkere og anerkjennelse. I denne artikkelen vil jeg redegjøre for HHB’s posisjon som handelshøgskolen og noen av de utfordringene som berører en institusjon med ambisjoner nasjonalt og internasjonalt.

Med fokus på NæriNgslivets behovDet finnes i dag tre handelshøgskoler i Norge. Disse er Handelshøgskolen BI, Norges Handelshøgskole i Bergen (NHH) og Handelshøgskolen i Bodø (HHB). Det arbeider over 80 ansatte ved HHB, og vi har utdannet 3000 siviløkonomer og snart 20 doktorer siden departementet i 1983 gav klarsignal til å opprette et handelshøgskolemiljø i Nord-Norge. I tillegg er det utdannet tusenvis av øk/ad’ere og bachelorer siden begynnelsen av 70-tallet. I 1995 fikk HHB rett til å tildele hovedfag og i 2000 doktorgrad. Som handelshøgskole har vi et nært samarbeid med det nordnorske næringsliv. I tillegg til våre anerkjente fulltidsstudier på campus tar HHB også ansvar for samlingsbaserte utdanningsprogram både på bachelor- og masternivå. Vi tilbyr det populære MBA-programmet med utgangspunkt i behov signalisert i næringslivet om et fleksibelt og karrierefremmende studium med fokus på strategi og ledelse. Høsten 2009 tilbyr vi dette programmet for næringslivet i Harstad, Narvik og Tromsø i samarbeid med Høgskolen i Harstad (HiH), og for egen regning i Bodø og resten av Nordland. I tillegg tilbys samlingsbaserte bachelorprogram i økonomi/ledelse og informatikk i Vesterålen, Brønnøysund og på Mo. HHB tilbyr også bedriftstilpassede programmer. Eksempler på dette er Executive MBA i Helseledelse for Helse Nord og Executive MBA for det

Når en handelshøgskole skal opp og fremMarkedet for handelshøgskole utdanning er endret dramatisk de seneste år. For fem år siden eksisterte det fem høgskoler som kunne tilby siviløkonomutdanning. I dag finnes det 11 tilbydere, og tittelen er ikke lenger beskyttet. Og utviklingen vil fortsette.

russiske olje og gasselskapet Roftneft.

hhb i hard koNkurraNseHelt siden myndighetene besluttet opprettelsen av handelshøgskolemiljøet (den gang Siviløkonomutdanningen

i Bodø, SiB) i 1983, har intensjonen vært å tilrettelegge for utvikling av et økonomimiljø på høyt internasjonalt nivå. Et vidløftig kompetanseprogram ble derfor igangsatt for å tiltrekke professorer og utdanne doktorer, og næringslivet har hele veien støttet miljøet aktivt for å fremskynde utviklingen mot en formell godkjenning av handelshøgskolen. Dette målet nådde vi i 2001. SiB endret da navn til HHB, og den første økonomidoktoren disputerte i 2003. I årenes løp ble HHB anerkjent som et faglig inspirerende og kreativt handelshøgskolemiljø som supplerte de mer tradisjonelle NHH og BI. Vi hadde også sammen med disse høgskolene rettigheter til siviløkonomtittelen. Etter hvert ble imidlertid beskyttelsen opphevet og i dag tilbyr over 10 høgskoler og universiteter et siviløkonomstudium. For HHB gir dette et stort handlingsrom samtidig som truslene lurer. Vi vet at flere universiteter og høgskoler planlegger å etablere handelshøgskoler. Til høsten får vi en i Tromsø, og til neste år blir det sannsynligvis etablering i Trondheim og Stavanger også. Tar jeg ikke mye feil kommer også Agder etter om få år. Utsiktene er at vi på kort sikt vil få sju handelshøgskoler i Norge og cirka 20 mindre høgskoler som tilbyr bachelor i økonomi og administrasjon. Dette vil bety et bikkjeslagsmål om potensielle studenter fordi tilbudet langt overstiger etterspørselen.

forskNiNg blir viktig Vi mener sentrale fortrinn gis dem som evner å samarbeide, er fleksible og omstillingsdyktige, substansielt profilerte i forskning og undervisning og gode på merkevarebygging. Den faglige utviklingen, forskningen, vil alltid stå i førersete når HHB tenker

strategisk. Derfor satser vi friskt på forskningsområdene innovasjon og entreprenørskap, transportøkonomi og samferdsel, økologisk økonomi, økonomistyring, opplevelsesøkonomi og energiledelse. Vi har mål om å utgjøre et kraftsentrum for regjeringens nordområdesatsning for næringslivet og være et internasjonalt anerkjent miljø innenfor tre av våre forskningsområder. Internt har vi etablert sentra som reflekterer våre satsninger, og i tillegg arbeides det aktivt i forskningsgrupper. Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, Nordområdesenteret for næringslivet, Senter for økologisk

økonomi og etikk, og det kommende Senter for entreprenørskap danner spydspissene i vår satsning.

iNterNasjoNal akkrediteriNgDenne satsningen gir HHB et godt rykte og studentene får forskningsbasert undervisning og et vitnemål med tyngde. Dette skaper trygghet for studentene og utgjør grunnstammen i vår identitet. For å befeste HHB’s tyngde ytterligere ønsker vi nå internasjonal akkreditering gjennom det europeiske EQUIS (European Quality Improvement System). I en prosess, som vi regner med vil ta to år, ønsker vi at europeiske

handelshøgskoler skal se oss i kortene og hjelpe oss med vår videre utvikling. Vi søker med andre ord benchmark på europeisk nivå for å gi studenter og omgivelser et tydelig signal om våre ambisjoner om å tilhøre divisjon A når det gjelder forskning og undervisning. For å lykkes i dette arbeidet må alle ved HHB trå til og involvere seg i arbeidet.

fleksibilitet og saMarbeidsåNdFor å lykkes i konkurransen er det svært viktig å bygge opp en fleksibel og omstillingsdyktig organisasjon. Vi må for all del ikke stivne i vår egen lykkerus, og vår relative frie stilling i det fremtidige Universitetet i Nordland gir oss denne muligheten. Ikke rent sjelden

I årenes løp ble HHB anerkjent som et faglig inspirerende og kreativt handels høgskolemiljø

som supplerte de mer tradisjonelle NHH og BI. Vi hadde også sammen med disse høgskolene rettigheter til siviløkonomtittelen.

får vi ros for vår evne til å igangsette prosjekter og utdanningsprogram i takt med tiden og de behov som rører seg i samfunnet. Samtidig er vi konservative når det gjelder faglige krav på våre bachelor- og siv.øk. utdanninger. Våre kandidatundersøkelser, som omfatter ferdige kandidater, viser at dette er en riktig strategi i en tid hvor det tilbys mange ”kreative” studier innenfor våre fagområder.

Vi har en entusiastisk fagstab og en profesjonell administrasjon som arbeider godt sammen. Samtidig har vi kontinuerlig 30 doktorgradsstudenter i løp som utgjør en fantastisk ressurs for forskningsmiljøene og for fremtidig rekruttering av forskere. Merkevarebygging for oss handler om å vise hvem vi er i forhold til våre omgivelser. Først substans og identitet - så profilering. Men i en tilspisset konkurransesituasjon blir vi mer og mer lik en hvilken som helst næringslivsbedrift: Vi må skape oss en posisjon som nasjonal og internasjonal handelshøgskole, og da er det nødvendig å være utadvendt. Dypt forankret i vår organisasjonskultur finnes en samarbeidsånd, og vi er gode på å bygge relasjoner. HHB har eksempelvis hatt samarbeid med prestisjetunge institusjoner i Russland i snart 20 år, og vi har gode relasjoner til universiteter i USA og Canada tilknyttet entreprenørskap og Europa innenfor økologisk økonomi. Våre fagfolk reiser land og strand rundt for å forelese om en bærekraftig forståelse for økonomifaget, og vi er svært nærværende i vår relasjon til næringslivet der mange nye prosjekter oppstår. Og det er viktig at samfunnet kjenner til hva vi gjør, så vi har satset tungt på informasjon via web

og media. I dag er HHB blitt en aktør som media kontakter når det gjelder faglige spørsmål innenfor økonomi og ledelse.

En handelshøgskole av betydning er ikke noe man er en gang for alle. Derfor er det avgjørende for oss ved HHB å arbeide kontinuerlig for å bli enda bedre. Vi må foreta våre strategiske valg, arbeide konsistent over tid med forskningen, og utnytte de mulighetene som oppstår. Men denne prosessen er umulig å få til uten entusiastiske studenter som engasjerer seg, en fagstab som leverer god undervisning og forskning, og en administrasjon som legger til rette for de ulike læringsprosessene. Først da kan vi ta HHB videre opp og frem!

Vi har mål om å utgjøre et kraftsentrum for regjeringens nordområde satsning for næringslivet og være et internasjonalt anerkjent

miljø innenfor tre av våre forsknings områder.

Frank LindbergDekanus, Handelshøgskolen i Bodø

4

BØRS

Marianne Arntzen, Øystein Nerva og Daniel Nordqvist er økonomistudenter og medlemmer i Børsgruppen.Vi er en av få høgskoler i Skandinavia som har eget børsrom, sier de. Her sitter de og følger med på Bloomberg for å være oppdatert på hva som skjer rundt om i verden. Det er viktig at all børsinformasjon er i realtid, og teknologien må hele tiden fungere optimalt. Børsrommet ved Handelshøgskolen i Bodø er ikke ment som en ”spillebule”, men et sted å lære hvordan finansindustrien og børsmeglere arbeider. Da må vi ha tilgang til de samme verktøyene. For de fleste i Børsgruppen holder det med fiktive handlekontoer i tilknytningen til studiene, men noen handler aksjer for egne penger, sier leder og initiativtaker til børsrommet, Daniel Nordqvist.- Hvor handler du?- For det meste med selskaper på Stockholmsbørsen. Det er den jeg kjenner best. Jeg handler også en del på Oslo Børs og på de amerikanske børsene Nasdaq og NYSE.Daniel er mer enn middels økonomiinteressert, og er alltid oppdatert på hva som skjer i markedet. Da jeg for tre år siden begynte økonomiutdanningen, savnet jeg mer praksis i forhold til det vi lærte i undervisningen, så et børsrom var et godt tilskudd for handelshøgskolen mener han. Marianne Arntzen er en av Børsgruppens to kvinner. - Jeg ønsker å lære mer om finans og aksjehandel, både i karrieresammenheng og slik at jeg kan forvalte egne penger best mulig. Slik kjønnsforholdet er i Børsgruppen speiler vel også virkeligheten i aksjemarkedet. Jeg tror uansett mange jenter interesserer seg for finans, så vi vil forhåpentligvis se flere kvinnelige aksjemeglere i fremtiden, sier Marianne Arntzen. Handel med aksjer, obligasjoner og avanserte pengeinstrumenter som skal gi penger i kassen tar

BørsgruppeNBørsgruppen er foreningen for børs- og finansinteresserte studenter ved Handelshøgskolen i Bodø. Målet er å skape og utvikle studenters interesse for de finansielle markedene, dette blant annet gjennom forelesninger og kurs som er relaterte til finansverden.Børsgruppen har i år startet et børsrom med fire tilgjengelige ”tradingstasjoner”. Disse er utrustet med programvare som brukes av profesjonelle aktører i markedet. Hvert år arrangeres aksjekonkurranser, der medlemmene konkurrerer mot studenter fra andre høgskoler i Norge. ”Studenter på Børs” og ”Børs-NM” i regi av Kapital og HegnarOnline går ut på å tjene mest mulig (fiktive) penger på Oslo Børs.

et rom for finansBørsgruppen ved Handelshøg skolen i Bodø har fått sitt eget børsrom.

av per jarl ellefoto: elena bordevich

Fornøyde medlemmer av Børsgruppen. F.v. Marianne Arntzen, Øystein Nerva (nestleder) og Daniel Nordqvist (leder).

ikke slutt. Verdens børser svinger nå – og mer enn på lange tider - mellom optimisme og katastrofe. De historiske erfaringene er at bearmarkedet, altså når børsene går ned, er halvparten så lang – eller kortere som oppgangen, bullmarkedet.Staten har tapt penger i Statens pensjonsfond. Den aktive delen med handlingen i aksjer er økt til halvparten av fondets portefølje, mens avkastningen falt med 23-25 prosent i 2008. Finanskrisen og resesjon er et globalt faktum i 2009. Er det så lurt å sette penger

i aksjer? Hvorfor ikke heller sette pengene i eiendom eller på kapitalkonto?Det er normalt med svingninger i finansmarkedet. Problemet er at historien ikke er en garanti for hva som vil skje i fremtiden. Det som er sikkert er at finansmarkedet snur før realøkonomien snur, enten det er oppgang eller nedgang, sier Øystein Nerva. De tre studentene ved Handelshøgskolen i Bodø mener at finanskrisen kommer til å gå over. Spørsmålet er bare hvor lang tid det tar.

Medlemmer av Børsgruppen følger aktivt med på børsen. Fra børsrommet. (Foto: Øystein Nerva)

5

Bli med i klubben

vår!

KPMG STUDENT CLUB

6

BØRS

Hensikten er å arrangere en fagdag med profilerte gjestforelesere, der deres erfaringer kan bidra til bedre forståelse og kunnskaper om bransjen og dens spennende utvikling.Dagen startet med en offisiell åpning av børsrommet, der alle som ønsket kunne få en omvisning av lokalet og introduksjon av programvarene som anvendes. Deretter bar det ned til foredragene som ble holdt i et auditorium ved Høgskolen. Der ble vi møtt av studenter fra musikklinjen som sang og spilte til ære for Børsdagen. Årets gjesteforelesere var aksjestrateg Magne Naustvik fra Nordea Markets og investeringsdirektør Trym Riksen fra Dnb NOR Private Banking.Foredragene handlet begge om aksjer og børs, men de var nokså ulike. Mens Magne Naustvik gav oss børshistorikk, prognoser for fremtiden og kortsiktige aksjetips, gav Trym Riksen et foredrag som han kalte “Slik taper du penger”. Nærmere hundre studenter og personer fra

Onsdag 1. april 2009 inviterte Børsgruppen ved Handelshøgskolen i Bodø studenter, næringsliv og andre børsinteresserte til den årlige Børsdagen.

næringslivet møtte opp, og ut i fra stemningen og bedømme virket det som de fleste syntes det var interessant og lærerikt.Dagen ble avsluttet med en felles middag for de fremmøtte.

Magne NaustvikAksjestrategNordea Markets

Trym RiksenInvesteringsdirektørDnB NOR Private Banking

Onsdag 1. April

Kl. 13:00Offisiell åpning avBørsrommet (rom 2035)

Kl. 14:15BørsdagenAuditorium 14

Børsgruppen ved Handelshøgskolen i Bodø inviterer til den årlige børsdagen!

Vi håper at dere har lyst og anledning til å møte, og ser frem til å se dere på Høgskolen.

Av hensyn til plassbegrensning, ber vi om påmelding (firma og antall personer) på e-post

til!daniel.nordqvist@me.com!(tlf. 938 11 456) innen tirsdag den 31. mars kl. 12:00.13:00 - 14:00 Offisiell åpning av Børsrommet (rom 2035)

14:15 - 15:00 Foredrag med aksjestrateg Magne Naustvik fra Nordea Markets (A14)

15:00 - 15:45 Foredrag med investeringsdirektør Trym Riksen fra DnB NOR (A14)

16:00 - 17:30 Dagen avsluttes med felles middag for alle fremmøtte i hovedkantinen

Vel møtt!

Med vennlig hilsenDaniel NordqvistLeder Børsgruppen

Børsdagen 1. April kl. 13:00

Børsgruppen er foreningen for børs- og finansinteresserte studenter ved Handelshøgskolen i Bodø. Vårt mål er å skape og utvikle studenters interesse

for de finansielle markedene, blant annet gjennom forelesninger og kurs som er relaterte til finansverden. Vi arrangerer en fagdag med profilerte

gjestforelesere, der deres erfaringer kan bidra til bedre forståelse og kunnskaper om bransjen og dens spennende utvikling.Børsgruppen har i år startet et børsrom med fire tilgjengelige tradingstasjoner. Disse er utrustet med programvare som brukes av profesjonelle aktører i

markedet. Hvert år arrangeres aksjekonkurranser der vi konkurrerer mot studenter fra andre høgskoler i Norge. "Studenter på Børs" og "Børs-NM" i regi

av Kapital og HegnarOnline går ut på å tjene mest mulig (fiktive) penger på Oslo Børs.

råd ved aksjehandel6spre risikoeN. Bygg en portefølje på flere aksjer. Velg aksjer i ulike firma, bransjer og land for å minske risikoen. 

forstå hva du kjøper.Sett deg inn i hva foretaket gjør. Hva er forretningsideen? Hvilke produkter eller tjenester selger foretaket? På hvilke markeder selges disse? Forstår du hva du kjøper er sjansen stor for at du gjør bra investeringer. 

ha eN plaN Med diNe iNvesteriNger.Bestem i forveien hvilken risiko du vil ta og hvor mye du er forberedt på å tape. Bry deg ikke om de siste ti prosentenes oppgang. Ta ut en gevinst i tid og unngå å være med på en kraftig nedgang. 

spar regelMessig.Kjøp eller selg i omganger. Ingen vet når toppen eller bunnen er nådd. Dette gir deg en bra gjennomsnittspris. 

iNvester laNgsiktig.Når børsen har sunket en tid selger man ofte til lav kurs. Når børsen stiger igjen er man ofte sen i starten og kjøper på høyt nivå. For å unngå slike psykologiske feller er det bedre å investere langsiktig. 

iNvester bare peNger du har råd å Miste. Tenk på at plassering i aksjer innebærer risiko og du kan tape hele eller deler av de plasserte pengene.

1 4

2 5

3 6

Børsdagen

Investeringsdirektør Trym Riksen fra DnB NOR Private Banking.

Daniel Nordqvist, leder av Børsgruppen, ønsker velkommen til børsdagen.

Aksjestrateg Magne Naustvik fra Nordea Markets.

Av Daniel Nordqvist

Av Marianne ArntzenFoto: Øystein Nerva

7

-Man skal være ydmyk for markedet og ha fokus på tap og ikke bare på gevinstmuligheter, er Trym Riksens budskap.

Ifølge Riksen er  mange uvitende når de går inn på markedet og mange stoler på magefølelsen. Som den amerikanske økonomen Benjamin Graham sa: ”The investor’s chief problem and even his worst enemy is likely to be himself”. - Magefølelsen er det verste man kan stole på. Det at folk har blitt stadig mer kortsiktige når de investerer, er et trekk som kommer klarere og klarere frem, sier Trym Riksen.

Som idrettSutøvere I et markedssyn gjelder det å lære seg viktigheten av prosessen, ta kontroll over den, samt å lære seg spilleregler og unngå for mange feil. - På samme måte som hos idrettsutøvere, har du ingen kontroll over utfallet, bare over egen prestasjon. Idrettsmenn terper prosessene hele tiden, sier Riksen En løsning for å unngå å tape penger er å benytte seg av ”coaching”, samtidig som man er skeptisk. - Spør ”hvordan har du kommet fram til det du sier”. Å være skeptisk til andre og seg selv tror jeg er et godt utgangspunkt, sier Riksen.

“slik taper du penger”

- Hvordan du investerer er viktigere enn

hva du investerer i, sier investeringsdirektør Trym riksen fra DnB NOr private Banking.

av helen hillevi ruud

8

NETTVERKSBYGGING

Sosiale nettverk utenfor jobb kan være ditt ”sikkerhetsnett”, ikke minst om du mister jobben. Samtidig vet vi at sosiale nettverk både på jobb og i fritiden ofte har mer enn rene sosiale funksjoner (sosialt samvær, støtte, trivsel). Formelle og uformelle nettverk er ofte nødvendige for innovasjon, verdiskaping og konkurranseevnen. Bedrifter, i for eksempel IKT og bygnings- bransjer, konkurrerer om det ene anbudet (entreprisen), og samarbeider ved det neste (se eksempelvis Bjørnmyr, Dørum & Pedersen, 2006). Ulike sosiale spill med ulike ”danseformer”, roller og taktikker praktiseres, og metaforer som ”ekteskap”, ”utroskap” og ”flørt” brukes ved beskrivelser av de sosiale spill (Wilkinson & Young, 1993). I relasjonsmarkedsføringen er ’co-operate to compete’ en velkjent strategi. I den globaliserte kunnskapsøkonomien er ofte human og sosial kapital mer kritisk enn finansiell kapital eller råvarer. Lundwall’s (1998) forslag om å utvide kunnskapsbegrepet til også å inneholde ’knowing who’, ikke kun ’knowing how’ og ’knowing what’, er et godt eksempel på hvordan sosial kapital har fått økt betydning, og hvordan sosial og human kapital kan være sammenvevd.

sosial kapital – hva er Nå det? Begrepet kom cirka i 1920, og har fått økende vekt de siste 10-15 år (Field, 2003). Fokuset kan sees som en motvekt til trendene med økt individualisme og reduserte bånd som gir lim mellom mennesker. En definisjon av sosial kapital er: ”features of social life - networks, norms and trust - that can improve the efficiency of society by facilitating coordinated actions (…) social networks have value (…) social contact affect the productivity of individuals and groups” (Putnam, 1993,

sosiale nettverk og sosial kapitalSkaffer du deg jobb, bolig eller andre goder ved å bruke egne og andres nettverk? Eller er det nettopp slike nettverk du savner?

p. 169). Stikkord som ofte går igjen i definisjoner er: interaksjoner, relasjoner, nettverk, fellesskap av praksis, tillit, verdier, normer, ’’bonding’’ og ’’bridging’’. Det er mange overlapp med sosial nettverksteori. Noen er opptatt av å måle kvantiteten på kontakten mellom aktører i nettverket, for å få frem hvem aktørene er og ikke minst relasjonsmønstre, som eksempel: hvem som er perifer versus sentral i nettverket, og hvor det er flaskehalser (Cross & Parker, 2004). Andre er mer opptatt av å måle re las jonskval i tetene (eksempelvis grad av tillit, dialog, respekt, anerkjennelse) som igjen sier noe om nettverket. Ofte studeres også hvilke funksjoner og dysfunksjoner nettverket har. Eksempler på funksjoner er økt tilgang til, eller effektivitet med henhold til, informasjon, andre ressurser, kommunikasjon, læring, innovasjon, produksjon, beslutningstaking, med mer. Nettverksbygging har ofte stått sentralt i aksjonsforskningsprosjekter i Norge (Gustavsen, i Klev, 2004), hvor organisasjonsutvikling ikke kun skulle føre til læring innad i bedriftene men også læring mellom bedriftene (co-learning). Anne Gausdal (2008) studerte (i sin PhD avhandling v/HHB) sosiale nettverk kvalitativt og kvantitativt for å finne ut hvordan nettverk brukes i læring og innovasjon. Viktige stikkord

i den sammenheng var bygging av sosiale nettverk via utvikling og bruk av arenaer (møteplasser), relasjoner, tillit og refleksjon. Winningah og Stemmen (2007) viser (i sin bacheloroppgave) hvordan manglende sosiale nettverk ofte gjør det vanskeligere for innvandrere å få jobb. HHB-studenter også studert mørke sider (eksempelvis korrupsjon, mobbing) ved sosial kapital (Sørensen, 2006). Mange av varslingscasene vi ser i media er eksempler på misbruk

av sosiale nettverk. Hva som er urent farvann er ikke alltid lett å se, det som er bra eller OK for noen kan være ugreit for andre.

Co-operate to iNNovate aNd CoMpeteHoteller og restauranter som konkurrerer, kan også samhandle og samarbeide. Det er ikke et ’enten eller’. De låner utstyr og folk fra hverandre, det vil si sosial kapital gir dem også tilgang til human kapital og ting. Også næringer som IKT, byggebransjer, og mekaniske bedrifter låner utstyr og kompetanse/personer av hverandre. Istedenfor at ett firma

må permittere eller si opp personale i en periode de har lite å gjøre, så kan utlån sikre personalet arbeid, bedriftene tilgang til arbeidskraft, kompetansen trimmes (vokser gjerne ved bruk), og fleksibiliteten økes. Nå i finanskrisen hører vi ofte at bedrifter frykter oppsigelser fordi det kan bli vanskelig å få tak i kompetent personale, da det blir mer normale tider igjen, god sosial kapital kan kanskje begrense slik risiko.

I arbeidslivets skjer læring/innovasjon i stor grad gjennom hverdagens relasjoner mellom mennesker (eks med kunder, leverandører, kolleger, leder, andre) (se eksempel Eide, 2007; Filstad, 2008). Slik

relasjons- og nettverksfokus vektlegges i økende grad innen læring og innovasjonsforskningen, og innen relasjons/service markedsføring/ledelse. Gummesson (1995, side 176-177) hevder blant annet at: “Kreative prosesser og kunnskapsutvikling krever interaksjon mellom individer og yrkesgrupper i tett sammenknyttede sosial nettverk. De behøver en møteplass for å kunne samhandle (…) “kunnskap forutsetter omfattende kunnskapsrelasjoner og nettverk”. Forskning viser at lokale relasjoner og prosesser er viktige for læring og innovasjon, men de kan også være vanskelig og vannskjøttet. Det er ofte enklere å lære innad i praksis

Dorthe Eide Førsteamanuensis i organisasjon

og ledelse, HHB

Ideer kan kanskje utvikles individuelt, men de

kan sjelden realiseres alene!

Networking innad HHB.

9

NETTVERKSBYGGING

fellesskap, fordi man har lignende erfaringshverdag, språk, verdier og identitet. Den sosiale kapitalen kommer da til uttrykk som sosialt lim, som knytter folk sammen (”bonding”). Dette fremmer gjerne noen former for læring, og hemmer andre (de mer radikale) former (jf. gruppepress og Janteloven). Samhandling og læring/innovasjon på tvers av praksis fellesskap er ofte vanskeligere på grunn av manglende: kunnskap om hverandre, tillit, felles språk, felles erfaringer, identitet, verdier og verktøy; det blir derfor ekstra viktig med brubygging. Selv om samhandling på tvers av praksisfellesskap og organisatoriske grenser er vanskeligere, så bør de fremdyrkes fordi de antas å ha størst innovasjonspotensiale (Brown, 1999; Wenger, 1998, side 140) “learning is impaired when experience and competence are too close and when they are too distance (…) Crossing boundaries between practices exposes our experience to different forms of engagement, different enterprises with different definitions of what matters, and different repertoires – where even element that have the same form (…) belong to different histories”. Innovasjoner muliggjøres ved at ulike kunnskaper og ideer – fra ulike praksis felleskap – kobles sammen. Wenger (2003) hevder videre at ledere har et særlig ansvar for fremme innovasjon/læring, og foreslår at de sørger for at følgende tre hovedtyper av bruer eksisterer og fungerer: 1) mennesker som fungerer som meglere (brokers), blant annet sørger for å overføre og oversette ideer, objekter og oppfatninger; 2) grense overskridende objekter, for eksempel felles språk, arenaer, møter, prosesser, eller andre artefakter som felles visjon og overordnet mål; og 3) varierte interaksjoner mellom mennesker på tvers av horisontale og vertikale nivå både innenfor og utenfor virksomheten.

Mange bedriftsleder har lært at konsulenter eller andre ikke kan lære for dem, fordi de må gjøre det meste av læringen selv når de skal endre praksis. Men de bør også ha lært at de og virksomheten bør være tilstede i ulike eksterne nettverk for å fange opp ideer som skal bringes hjem, oversettes og prøves ut. I en global økonomi er det nødvendig å aktivt tilrettelegge for involvering av ulike aktører både innenfor og utenfor virksomheter for å fremme innovasjon, en slik relasjonell og åpen tilnærming krever nøye omtanke ikke minst fra ledelsen (Fuglsang, 2008; Sundbo, 2008). I 2007 ble REC kåret

til Norges mest innovative bedrift, og ved spørsmålet om hvordan de tenker innovasjon? Svarte Erik Sauar, teknologidirektør (gjengitt i NFR, 2007, side 12): ”Jeg tror det er riktig å si at før gikk innovasjonsprosessene mer av seg selv, fordi utviklerne jobbet direkte med de som var i produksjonen, og det var en sterk kultur for å lete etter forbedringsmuligheter i hele selskapet. Nå er vi blitt så mange at vi må lage nye arenaer for å få til det som tidligere skjedde naturlig. Et viktig mål for neste år er å sørge for å beholde tilstrekkelig antall møteplasser mellom de som jobber med drift, de som utvikler nye maskiner og de som er gode på prosess”. Kort sagt, han presiserer behovet for omtenksom brubygging.

Rundt om i Norge gjøres det aktive forsøk på å bygge nettverk i form av klynger av virksomheter som opererer innenfor samme eller tilgrensende bransjer. Det antas at slike klynger fremmer innovasjon. Tre eksempler på klynger i Nordland er ARENA-prosjekter innen akvakultur, infrastruktur i kaldt klima og reiseliv. Klyngen innen reiseliv har fokus på innovative opplevelser, deres felles visjon er: ”Sammen skal vi begeistre våre gjester med opplevelser i verdensklasse”(http://d e m o . w i s e p u b l i s h e r. c o m / s i t e /arenanor/article.php?id=2). De er cirka 25 bedrifter fra nordre del av

Nordland. Det holder ikke med vakker natur og interessant kultur, dersom reiselivsaktørene ikke klarer å skape attraktive opplevelser og ikke minst klarer å pakke og markedsføre disse slik at turistene kommer, blir fornøyd og sprer det glade budskap. Reiselivsnæringen er svært global og konkurranse intensiv, da holder det heller ikke at hver enkelt virksomhet gjør seg attraktiv på hvert sitt nes. Ofte ser vi at verdiskaping og innovasjon

skal fremmes både ved å bygge nettverk mellom bedriftene, og ved å bygge nettverk mellom næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner, og staten/virkemiddel apparatet (eksempel Innovasjon Norge, Fylkeskommunen) (jamfør Triple Helix). At det er flere i samme bransje som både konkurrerer og bygger nettverk sees som en fordel da det gjerne gir dynamikk og innovasjonspress, det vil si de kan gjøre hverandre gode.

Nettverksbygging Deaken University.

Nettverksbygging i Australia.

10

NETTVERKSBYGGING

TA KONTAKT I DAG! tlf 400 00 500 eller se softspring.no

Cloud Computing?

© 2

009

ww

w.v

desi

gn.n

o

Nettskyen?

“det neste store innen it”

“programvare levert som en tjeneste”

“sikker tilgang uavhengig av tid, sted og enhet”

Det er nå det skjer! - la oss vise deg veien til fremtidens it-hverdag.

“sparer oppbygning og drift av it-infrastruktur”

“it på en grønnere måte”

LittErAtur rEFErANsEr

• Aukrust, L. (2008), ??, NFR

• Bjørnmyr, Ø. N., Dørum, V. og Pedersen, H. (2006), Empiriske nettverk – anbud og entreprise, Bacheloroppgave, HHB

• Brown, J.S. (1999), “Forward”, in Ruggles and Holtshouse, Eds., The Knowledge Advantage, Oxford: Capstone

• Cross, R. & Parker, A. (2004), The Hidden Power of Social Networks, Harvard Business School Press: Boston

• Eide, D. (2007), Knowing and Learning in-practice in service work: A relational and collective accomplishment, Doctorial Thesis,

University of Tromsø: Tromsø

• Field, J. (2003); Social Capital, London: Routledge

• Filstad, C. (2008), Nye perspektiver på læring og kunnskapsutvikling i organisasjoner, Magma, 11 (1), s. 55-62

• Fuglsang, L. (2008). ”Innovation with care: what it means”. in Fuglsand, L. (ed), Innovation and the creative process. Towards

innovation with care. Edward Elgar. pp. 3-16.

• Gausdal, A. (2008), Network Reflection – a road to regional learning, trust and innovation, PhD serie, no. 14, HHB: Bodø

• Gummesson, E. (1995), Relationsmarknadsföring: Från 4P till 30R, Liber-Hermods: Malmö

• Klev, R. (2004), Researching living knowledge. I Carlsen, Klev & von Krogh (red), Living knowledge. The dynamics of professional

service work. Palgrave: London

• Lundwall, B.-Å. (1998), Why study national systems and national styles of innovations”, Technology Analysis & Strategic

Management. 10 (4), 407-

• NFR, 2007, Verdiskaping, november, 07, s. 12

• Sundbo J. (2008), ”Innovation and involvement in services”, in Fuglsand, L. (ed), Innovation and the creative process. Towards

innovation with care. Edward Elgar. pp. 25-47

• Wenger, E. (1998), “Communities of Practice”, New York: Cambridge University Press

• Wenger, E. (2003), “Communities of practice and social learning systems”, in Nicolini, Gherardi & Yanow, Eds., Knowing in

Organizations. A practice-based apporach. New York: M.E.Sharpe,76-99

• Winningah, S. & Stemmen, H. (2007), Innvandrernes møte med det norske arbeidsmarkedet. Hva gjøres for å integrere

innvandrere på arbeidsmarkedet? Bacheloroppgave, HHB: Bodø

• Putnam, R. D. (1993), Making Democracy Work: civic traditions in moderen Italy, Princeton Univeristy: Princetown

• Sørensen, S. I. (2006), Den mørke siden ved bruk av relasjoner. Negative aspekter ved relasjonsmarkedsføring og sosial kapital,

Bacheloroppgave, HHB: Bodø

• Wilkinson, I. F., Young, L.C. (1993), “Business Dancing – The Nature and Role of Interfirm Relations in Business Strategy”, Asia-

Australia Marketing Journal, Vol. 2, No. 1, pp. 67-79

I løpet av april går fristen ut for å søke forskningsmidler fra Norges Forskningsråds (NFR) satsning på High North innen arktisk teknologi og reiseliv. Flere av HHBs forskere er involvert i søknader ledet av HHB eller andre miljøer. Ett fellestrekk er at NFR krever at forskningssøknaden skal involvere utdannings- og forskningsinstitusjoner på tvers av fylkene i Nord-Norge, samt skal involvere internasjonale miljøer. Selv er jeg med i et konsortium ledet av HHB som består av forskere fra HHB, Nordlandsforskning, to ulike fakultet ved Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad, Bioforsk og Norut, i tillegg er det med partnere fra andre miljøer i Norge og utlandet. Forskerne skal bygge nettverk for å styrke utdannings- og forskningskompetansen og innsatsen i nord, samtidig som de skal forske på, sammen med og for aktører i formelle og uformelle nettverk innen reiselivsbransjer. Kort sagt: sammen skal vi innovere, skape verdier og øke konkurranseevnen.

Du har kanskje lagt merke til at det er få kvinnelige fagansatte i Handelshøgskolemiljøene? Ved HHB er det nå ingen heltidsansatte kvinnelige professorer, og det er heller ikke mange med førstekompetanse. Høgskolen i Harstad og HHB har tatt initiativ til å bygge ett formelt nettverk for kvinnelige stipendiater og fagansatte i økonomimiljøene innen utdanning og forskning i Nord-Norge. Formålet er å bli kjent med andre kvinner i samme situasjon, skape et virtuelt arbeidsmiljø med kvinnelige kolleger, gi økt sosial og faglig støtte, skape felles forskningsprosjekter, og ikke minst bidra med motivasjon og gode råd slik at flere stipendiater og førsteamanuenser kvalifisere seg videre. Også bedrifter som er små eller har få personer innen samme yrkesgruppe, alder, kjønn, eller andre kategorier, kan forsøke å redusere ulempene gjennom å bygge og bruke konstruktive nettverk.

Mange ledere opplever å stå alene om utfordringen, de savner noen fortrolige de kan dele erfaringer og reflektere sammen med. Læring og dyktighet kan økes dersom de tar i bruk gamle eller nye relasjoner. Kanskje kan ditt sosiale nettverk fra studie-dagene gi tilgang til aktuelle kandidater for et slik uformelt læringsnettverk? Da kan trolig alumni-basen være til hjelp.

I arbeidslivet ser vi en rekke eksempler på geografisk sprette nettverk (virtuelle fellesskap av praksis) som kombinerer videokonferanse, telefon, e-post, ansikt til ansikt kontakt og andre medier, der formålet er å dele erfaringer og forvalte en felles praksis. Inge Hermansrud (phd.student ved HHB) studerer nå slike utfordringer og muligheter ved kommunikasjon og læring i slike virtuelle profesjonelle nettverk i Skatteetaten og Arbeidstilsynet. Facebook og Nettby er andre eksempler på nyere teknologiske ”bruer” for nettverksbygging. Det finnes formelle og uformelle nettverk både innad og på tvers av virksomheter, de kan ha positive eller negative funksjoner for deg som enkelt person og for virksomheten. Ikke se deg blind på bare fordelene eller ulempene, ei heller kun på de formelle nettverkene. Mangfoldet har økt med det nye virtuelle nettverkene. Det er tidkrevende å følge opp kontaktene og nettverkene uansett om de er ansikt-til-ansikt eller bruker ulike medier. Hvor mye må du investere? Hva får du igjen? Hvilke vil du prioritere? Er noen av typen ’bare må ha det (være tilstede)’? Det kan være mer enn rene funksjonelle hensyn å ta, også symbolske sammenhenger som identitet og omdømme. Å bli oppfattet av andre som ’moderne eller med’ kan være grunn god nok for både personer og bedrifter. Det er jo også et poeng å ikke gå glipp av viktige hendelser, eller møteplasser. Dette berører både hva du vil gjøre, og hvem du vil være. Den amerikanske presidenten, Obama, har inspirert

våre egne politikere til å benytte nye virtuelle bruer for å fange opp ideer, få ut egne ideer, samt til å skape interaksjoner med potensielle velgere. Her ligger nye interaksjonsmuligheter vi knapt aner konturene av. Men blir det mer eller bedre relasjoner og nettverk av det? Sist høst ble HHB kontaktet av en lokal bedrift som ønsket studenter som kunne skrive oppgave om markedsføringsmuligheter (eks annonsering, relasjonsbygging, informasjon) via de nye IKT-nettverkene, og en bacheloroppgave (innen relasjonsprofileringen) er under utvikling. Ett foreløpig innspill kan du finne på You-Tube, der diskuteres nye

sosiale nettverk, Facebook, annonsering og andre virtuelle nettverk (eksempel WOW) (http://video.google.com/videoplay?docid=3546486377135613252), og der finner du også en enkel presentasjon av hvordan Facebook kan bidra i din nettverksbygging (http://www.youtube.com/watch?v=6a_KF7TYKVc). Selv har jeg (i hvert fall foreløpig) valgt bort Facebook. Å følge opp e-post tar allerede for mye tid (inkludert jobbtid), og jeg sitter allerede for mye - foran PC’n –, i fritiden foretrekker jeg å delta i mer fysisk aktive former for ’sosial dans’. Finnes det for eksempel flere kombinasjoner av ”walking” and ”networking”?

11

NETTVERKSBYGGING

en arena for nettverksbygging

av anette Marlen knudsen og tone iren sørheimfoto: torstein aase johnsen

Det finnes ingen endelige svar på hva ledelse er eller hvordan det skal utøves. Dette er situasjonsbestemt og personavhengig. Stiftelsen Nordnorsk Lederutvikling (NNL) hjelper dagens ledere til å bli bedre ledere. Vi har tatt en tur innom lokalene deres for å få vite mer om temaet, og for å høre hvilket forhold de har til nettverksbygging.

10.juni 1986 ble Stiftelsen Nordnorsk Lederutvikling (NNL) etablert av over 40 stiftere fra Nord-Norge. Idéen var å lage et sterkere lederutviklingsprogram, fordi de mente at Nord-Norge trengte enda bedre ledere. Siden da har de

gjennomført hele 27 Hovedprogram. NNL tror at basis for menneskelig vekst ligger i viljen til å stille krav til seg selv og andre. Programmet er derfor lagt opp til mye egenutvikling. Målet er å utvikle menneskers selvinnsikt, toleranse, selvtillit og mot. Refleksjon over seg selv blir med det en verdifull øvelse. Deres formål er å gi ledere i landets virksomheter innsikt og forståelse i ledelsesfaget.

Hva som er en god leder er umulig å si, men det må være en situasjonsbestemt ledelse til enhver tid. En leder må klare å skape en verden som alle ønsker å tilhøre. I dag har bedriften 13 medarbeidere som jobber for å gjøre dagens ledere enda bedre. Dette gjøres blant annet gjennom

Hovedprogrammet som er et program som utføres samlingsbasert over et år. NNL tror at basis for menneskelig vekst ligger i viljen til å stille krav til seg selv og andre. Deltakerne involverer de ansatte på sin arbeidsplass i prosessen,

og det resulterer i at en blir bedre kjent med seg selv, og blir med dette en bedre leder. Dette gjennom å fremme åpenhet, eksperimentering og refleksjon for sammen å finne muligheter. Yrkesskifte etter endt kursing har og blitt et faktum for noen deltakere.

NNL mener nettverk er veldig viktig, og arbeider derfor mye med å legge til rette for det. Under Hovedprogrammet lærer man om nettverk, nettverksbygging og om hvordan vedlikeholde nettverk. Å vedlikeholde et nettverk skal være en tosidig prosess. De mener at for å lykkes med nettverk må man bruke en god del av seg selv, og det er viktig å være ekte. Personlig innsats og evne

til å forplikte seg er helt avgjørende for å skape nettverk. For at nettverks skal klare seg er det viktig med både vennskap og faglig fellesskap. En må utvikle et vennskap som gjør at man har lyst til å være sammen. Hvor viktig nettverksbygging er for den enkelte synes å variere noe, men alt i alt kan det nok sies at nettverksbygging er viktig. Likevel er det viktig for NNL på et generelt grunnlag å poengtere forskjellen på å bruke og å utnytte sitt eget nettverk. Nettverk skal brukes for å videreutvikle seg selv og andre i tråd med etiske gode og forretningsmessige prinsipper. Så enkelt, og kanskje så vanskelig for noen?

Deltakerne holder på nettverket de får gjennom Hovedprogrammet, både generelt, som gruppe og som kull. Når året på Hovedprogrammet er over går deltakerne inn i nettverket NNL´s lederforum. Dette nettverket har med årenes løp vokst seg stor og omfattende, og er i dag på over 1 200 medlemmer,

inklusiv deres andre program: Ledelse i front. En årlig kvinneandel på 25 % blant deltakerne er målet til NNL. Det viser seg at terskelen for kvinner å delta på disse programmene er høyere enn de er for menn. Fravær fra arbeidsstedet og deltakeravgift kan kanskje skremme kvinner fra å delta?

Tidligere deltakere blir årlig invitert med på ulike spesialprogrammer, studiereiser, og andre aktiviteter, der de legger opp til faglig, kulturelle og sosiale opplevelser. Fra en av deres brosjyrer står det skrevet: ”Et program i Nordnorsk lederutvikling slutter ikke, det begynner når det slutter”.

”Hvorfor i all verden tok vi ikke dette før?”, sier de som har deltatt på Hovedprogrammet. Så til alle dagens studenter og tidligere studenter på Handelshøgskolen i Bodø – dagens og fremtidens ledere, og dere andre ledere: søk nettverk, søk kunnskap og forsøk alltid å bli best mulig.

Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen

er suksess.– Ukjent

”Å delta på Nordnorsk Lederutvikling var som å komme til en oase med påfyll av

energi og inspirasjon – Deltaker fra 99

Damene på kontoret. (F.v. Marianne Følvik Antonsen, adm.leder, Barbro Holand – adm/ økn. leder og Anne Marie Thowsen, adm. medarbeider.)

You invest your talentWe grow togetherwww.nordea.com/student

Gjør det mulig

Nordea Bank Norge ASAMiddelthuns gate 17Postboks 1166 Sentrum0107 OSLOnordea.no

13

INTERNASJONALISERING

Handelshøgskolen i Bodø tilbyr gode og spennende kurs, men ved å ta kursene i utlandet så vil du kunne få et annet perspektiv på ditt fagområde som utfyller og styrker utdanningen din. Hensikten med oppholdet er at det skal godkjennes som en del av det studiet du er i gang med og ikke gi deg tidstap. Derfor er det viktig

Få en internasjonal dimensjon på din utdanning!Du er kanskje en av mange som vurderer å reise ut som en del av ditt studium her ved Handelshøgskolen i Bodø. Å ta en del av utdanningen ved en av våre partneruniversiteter er en unik mulighet som flere burde benytte seg av. Du får muligheten til å bli bedre kjent med en annen utdanningskultur og mennesker fra andre deler av verden.

at de kursene du tar i utlandet er godkjent på forhånd av oss her på HHB.

Ikke minst vil en slik erfaring tilføre deg som person ganske mye. Du vil få et faglig, kulturelt og sosialt utbytte av et utenlandsopphold, og det vil gi deg internasjonale erfaringer som du kan trekke veksler på senere i livet. Du blir kjent med deg selv på en ny måte og ser at du klarer mer enn du tror. Du vil oppleve at ting gjøres annerledes, og du må tilpasse deg et annet system. I møtet med en annen kultur lærer du at det er forskjellige måter å arbeide på, noe som kan oppleves frustrerende der og da. Min erfaring er at i ettertid er mye av det som var vanskelig glemt, og man husker best det positive og alt man lærte. Studenter som reiser utenom strømmen møter på større utfordringer som krever at de selv må løse disse utfordringene. Vi her hjemme prøver som best å hjelpe, men med lange avstander må de stå på selv. Disse studentene har den største læringskurven og er mange ganger de som er mest fornøyde etter hjemkost.

I tillegg vil oppholdet gi deg muligheten til å forbedre dine språkkunnskaper eller gi deg en anledning til å lære deg et nytt språk. Tenker du nytt og ønsker å reise til et ikke-engelskspråklig land kan det være lurt å starte forberedelsene tidlig. Høgskolen tilbyr forskjellige språkkurs og i tillegg tilbyr Lånekassen språkstipend for studenter som skal studere på et annet språk enn engelsk.

Arbeidsgivere setter også pris på at man har guts til å gjøre noe annet enn resten av søkermassen. I søkeprosessen kan det at man har vært et halvår på utveksling være det som gjør at man skiller seg ut, og viser at man har det som trenges for jobben. Med et utenlandsstudium på cv-en stiller du sterkere på fremtidens globale arbeidsmarked!

Handelshøgskolen har mange partnere rundt om kring i verden og er representert i de fleste verdensdeler. De senere år har det vært studenter i mange forskjellig land og noen eksempler er: England, Frankrike, Spania, Østerrike, Sveits, Tyskland, Kina, Japan, Russland, USA og Australia. Noen av våre partnere i ikke-engelskspråklige land tilbyr også kurs på engelsk, men kan du i tillegg til engelsk et annet språk så har du enda flere muligheter.

Ønsker du å vite mer om mulighetene ta kontakt med meg og Internasjonalt kontor.

PS! På de fire neste sidene kan du lese videre om hvilket forhold norske studenter som har reist til utlandet har til internasjonalisering, og hvordan utenlandske studenter som har kommet til Bodø ser på det samme.

Grete KnudsenRådgiver ved Handelshøgskolen

i Bodø.

14

INTERNASJONALISERING

et utveksliNgsseMesterDet handler om øyeblikk. Å sitte med en kald øl i varmen fra sola under Oktoberfest sammen med nye venner. Stemningen er selvfølgelig upåklagelig. Dette er venner du aldri hadde møtt for noen måneder siden, og kanskje noen du møtte for første gang i dag. Et utvekslingssemester handler om å oppleve de tingene du ellers ikke ville gjort. Jeg studerte høstsemesteret i Saint Gallen, Sveits. Ved å studere i hjertet av Europa legger man også til rette for å utforske landene rundt. Etter noen timer på toget så kan du være i Tyskland, Italia, Frankrike. Du kan titte innom Liechtenstein, Østerrike og få krysset av noen ekstra land du har besøkt, fra listen din. Fordi jeg allerede var i utlandet fikk jeg altså anledning til å dra en dagstur på Oktoberfest som var en super opplevelse. En av mange som jeg ikke ville fått uten å reise ut.

Høstdagene her hjemme er også hyggelige, men kanskje for kalde til utepils. Så selv om savnet av Bodø-vinden kan bli stort, skader det ikke å bevege på seg et semester eller to. Setter man seg i nye situasjoner lærer man nye ting, og det er jo fint å gjøre. Skole er skole, og handler mye om det samme uansett hvor i verden du studerer. Derfor kan man gjerne studere litt utenlands for å oppleve alt det andre, det som skjer ved siden av.

Språkkunnskap er alltid ett pluss, og enten det gjelder bobil-turister eller forretningsforbindelser, er det lurt å kunne by på mer enn engelsk. Den tanken var litt av grunnen til at jeg valgt å ta semesteret med tyskspråklig undervisning. Fem år etter at jeg hadde min siste time med tysk b-språk, så skulle jeg altså ta et semester høyere utdanning på tysk. Og tysken min, den var middelmådig for fem år siden, uten at jeg hadde øvd nevneverdig siden da. Det gikk som det måtte gå, man lærer underveis og ting ordner seg til slutt! Et par ukers oppfriskningskurs anbefales absolutt om muligheten er der, men hvis ikke, så går det helst bra uansett. Man tvinges til å lære av å hele tiden være omsluttet av språket. Skal innrømme jeg brukte engelsk også, når jeg gikk lei av å lete etter rette ord og se på de velvillige, men forvirrede ansiktsuttrykkene, det er lov det også.

Når det gjelder studiemiljøet ved min skole i Sveits, så var det ikke helt ulikt her hjemme. En forskjell var å måtte ta flere forskjellige fag, fordi er fagene er oppdelt og verdt færre poeng. Mitt største fag var verdt fire studiepoeng, til sammen tok jeg ni fag mot fire forrige semester i Norge. Det betydde mer skoleundervisning. Det kan ha sine fordeler når man trenger litt faste rammer blant alle de nye inntrykkene.

Høsten 2008. utveksling til saint gallen, sveits. av arnt Myklebost

Så etter et semester har jeg gjort meg noen tanker om hva som er viktig, og hva jeg vil anbefale andre som er på vei ut.

Når man skal ut, bør man absolutt utnytte mulighetene hver dag gir. Slik man sikkert burde i hverdagene hjemme, men ikke alltid gjør. Snart nok er man tilbake, og da er det ikke dagen du hadde LOST-maraton fremfor skjermen som er mest gøy å huske. Når man har begrenset tid så er det greit å ta noen ekstra sjanser og være aktiv.

Velg et land som enten er ulikt det du er vant til. Mange vil nok likt varmere strøk hvor du kan gå fra lesesalen til stranden og teste det nyinnkjøpte surfebrettet, til avveksling fra skituren i lysløypa hjemme. Eller som tilbyr noe du virkelig interesserer deg for. For alle som er glad i skisport blir for eksempel alperegionen aldri helt feil. Helgeturer sammen med nye venner der du kan stå på ski hele dagen i strålende sol. Til lunsj kjøper du svidd ”bratwurst und bürli” som du nyter sammen med utsikten av fjell så langt øyet kan se. Jeg lover at det anbefales. Sveits kan virkelig være en naturskjønn opplevelse, litt på samme måte som Norge. Mektige fjell og koselige tradisjonelle hus av mørkt tømmer, der man kan se for seg at ei budeie sitter og lager oster med et gjøkur på veggen.

Samtidig er Zürich og Geneve like ved, med alle storbytilbud man kan ønske seg. Så det finnes noe for enhver smak, dessuten er tog og transport typisk presise og effektive i motsetning til noen av nabolandene. Hadde for eksempel en del timer venting på togstasjonen i Milano under høstferien, som ble brukt til å studere andre ventende. Fyrige og for øvrig særs velkledde milanesere er ikke nødvendigvis av det tålmodige slaget. Skal sies at Italia er bedre på mat enn Sveits, jeg ble aldri noen fan av ostefondue. Men etter en laaang dag med ukjent antall ”gå-seg-vill-episoder” var det himmelsk å komme inn på en pasta & pizza restaurant i Milano. Full av folk og godt humør. Bli plassert ved bord sammen andre gjester, og en lystig kelner som smilende serverer et glass rødvin mens jeg venter på en sterk pizza Diavolo, som også var nydelig. Da var det bare å slappe av og nyte kvelden, gode tider.

For noen er det kanskje en bekymring å reise uten å kjenne noen, det å bli kjent med andre utvekslingsstudenter går utrolig lett. Alle er i samme situasjon og innstilt på å bli kjent med andre. De lokale studentene må man selv gjøre en innsats for å bli kjent med, men også det går helt fint.Når du lurer på noe, så spør en ny person hver gang. Alle er grunnleggende hjelpsomme. Derfor er små ting som hvor biblioteket er, eller den beste nattmaten, helt ok isbrytere på ett nytt sted. I stedet for å

spørre samme person alle spørsmålene, så blir du kjent med masse nye folk på kort tid.

Blandingen man møter av lokale og andre internasjonale studenter gir flotte muligheter. Semesteret kan være et springbrett til nye opplevelser også etter du har reist hjem. Menneskene du har møtt og kontaktene som er skapt gir innbydelser til alle verdensdeler om man er litt frempå. Har du ønsket å dra til Indonesia eller Canada? Nå har du plutselig bekjente der som gjerne vil ha besøk. Hvem vet, kanskje er det fremtidige forretningspartnere blant dem, med alle de nødvendige kontaktene i hjemlandet. Tenk på det du, utenlandsopphold kan være døråpner til så mangt.

Det trenger heller ikke være spesielt dyrt med utveksling. Norge er et dyrt land å leve i, så på levekostnadene vil du spare nesten uansett hvor du drar. Penger du kan bruke på å reise rundt og oppleve alt områdene har å by på.

ANSA – Studentorganisasjon som samler norske studenter i utlandet. Etter en overdose av for eksempel det tyske språk, kan det være greit å snakke litt norsk med folk i samme situasjon. ANSA organiserer aktiviteter gjennom skoleåret for alle de norske studentene i området. Det kan være uformelle kvelder bare for å treffes, eller arrangement som julebord og vinterleker. Sender herved ANSA en takk for det flotte julebord i Fribourg, som alle deltagerne vil huske (mer eller mindre av) en stund.

Utvekslingssemester var rett og slett noe jeg ikke ville gå glipp av. Følelsen av å ha gått glipp av noe om jeg ikke dro ut ville helt sikkert vært der. Kjedelig å være ferdig med studiene og angre på ting man skulle ønske man hadde gjort. Det slipper jeg heldigvis å tenke på, etter måneder med ski i alpene, ”Schützengarten” og skole (i tilfeldig rekkefølge). Om dette virket overveldende positivt så stemmer kanskje det. Skoletretthet og språkfrustrasjon i møte med klassekameratene var også en del av opplevelsen, men de delene er for det meste glemt, mens det gode sitter igjen.

15

INTERNASJONALISERING

Jeg var på utveksling ved Augsburg College i Minneapolis, USA, skoleåret 07-08. Skolen har i underkant av 4000 studenter, og ble grunnlagt av nordmenn på 1800-tallet. Vi var to som reiste fra Handelshøgskolen i Bodø, og vi tok fag innenfor finans, regnskap og markedsføring. Jeg valgte Augsburg fordi jeg ville studere i USA, og både internasjonalt kontor og tidligere studenter der anbefalte skolen. To studenter fra HHB var allerede der, noe som gjorde at vi fikk svar på mye av det vi lurte på.

Skolesystemet i USA var uvant for oss som kom fra Norge. Det var lagt opp til prøver og innleveringer nesten ukentlig, og obligatorisk oppmøte på forelesninger, noe som gjorde at den første perioden var ganske tøff faglig sett. Men etter hvert som vi kom inn i systemet så vi at denne måten å jobbe på har sine fordeler, og jeg lærte utrolig mye. De fleste foreleserne hadde forståelse for at vi ikke var vant til systemet, og la til rette for at vi skulle lykkes. Klassene var mye mindre enn hjemme, noe som gjorde at man fikk nær kontakt med foreleserne. For oss var det også en overgang å måtte svare på direkte spørsmål under

et skoleår ved Augsburg College

av hedvig isaksen

I utlandet kan læringskurven være bratt, men du sitter igjen med store opplevelser og nye venner for livet.

Livet i Kina var utrolig spennende og originalt! Vi følte oss litt som kjendiser, siden hver gang vi spiste ved en restaurant stirret alle de andre gjestene veldig på oss. Dette tok vi med godt humør og som det en del av opplevelsen. Vi ble kjent med andre studenter fra hele verden. På en fest vi arrangerte hadde vi folk fra hver eneste verdensdel. Det var veldig enkelt å bli kjent med andre internasjonale studenter, siden de er i samme situasjon som oss. Den kinesiske befolkningen var litt vanskeligere å få kontakt med, siden det var veldig få som snakket engelsk, og vi nettopp hadde begynt å lære oss kinesisk. De kinesiske vi ble kjent med var veldig trivelige og utrolig interessert i Norge og kulturen vår. Siden dette var første gang vi var i Asia, benyttet vi muligheten til å reise litt rundt i Kina. En av byene vi besøkte var Xian, hvor Terrakotta soldatene befinner

Kina kaller

av anders blystad bjerke og vegard skar

forelesninger, men dette gjorde at man stort sett stilte godt forberedt til timene, i frykt for å bli plukket ut. Sosialt sett var året i USA supert. Dollarkursen var lav, så vi benytter muligheten til å reise mye rundt i landet. Vi besøkte blant annet New York, Chicago og Washington D.C. Under presidentvalgkampen kom Hillary Clinton til skolen vår for å tale. Det var en stor opplevelse for oss fra lille Norge å få lov å oppleve hysteriet og mediesirkuset på nært hold. Skuespiller Jane Fonda kom også for å prate om kvinnekamp, noe som førte til at vi både fikk autograf og en liten prat med på kjøpet.

For meg var det å studere i utlandet en stor opplevelse. Du blir tryggere språklig sett, får nye venner, og utfordrer deg selv både faglig og sosialt. I utlandet kan læringskurven være bratt, men du sitter igjen med store opplevelser og nye venner for livet. Utfordringene var mange, blant annet var det å skulle dele rom med en vilt fremmed person ganske uvant i starten. Men man

venner seg til så mangt. Opplevelsene sto i kø stort sett hele tiden, og tiden gikk altfor fort.

Å studere i utlandet er absolutt å anbefale, for de som har mulighet og lyst. Noen råd kan være greie å ta med seg på veien. Lær deg mest mulig om skolen og stedet du skal til. Vi hadde på forhånd lest mye om byen og landet, og valgt oss ut ting vi hadde lyst å oppleve. Dermed fikk vi noen milepæler vi kunne glede oss til. Snakk gjerne med studenter som har vært der tidligere, de kan nok svare på mye av det du lurer på. De kan gjerne svare på praktiske spørsmål slik som hvordan maten i kantina er, eller hvordan standarden på studenthyblene er. Du kan også kontakte skolen direkte for å få svar på dine spørsmål, eller bruk internasjonal kontor. Men husk at alt ikke handler om skole, ta deg tid til å reise rundt og se deg om. HHB hjelper deg å velge fagkombinasjoner, og er også behjelpelig underveis i oppholdet hvis det skulle oppstå problemer.

God tur!

seg. Andre byer vi besøkte var Hong Kong og Beijing. På denne måten fikk vi sett Kina fra nord til sør. Det kinesiske studiesystemet kan sammenlignes med det norske grunnskolesystemet. Det var lekser til hver time, fravær ble notert og innsats i timene utgjorde en del av standpunktkarakteren. Det var derfor en stor overgang for oss, fra å ha ansvar for egen læring i Norge til å bli styrt gjennom hele semesteret av lærerne i Kina. Dette gjenspeiler også den kinesiske kulturen og hvordan staten har en ”jernhånd” på folket. Vår første skoletime i Kina var muntlig kinesisk. Det vi møtte var en klasse bestående av 20 russere, som hadde studert kinesisk i 2 år, mens vi kunne knapt si ”hei”. Vi følte oss ganske hjelpeløse da i tillegg til at læreren ikke snakket engelsk. Vi ble etter hvert satt i en egen klasse med en lærer som kunne litt mer engelsk. Vi forsto raskt at kommunikasjonen i Kina kom til å bli et problem. Dette var selvfølgelig noe vi var klar over før vi dro, og måtte si oss fornøyd med å kunne møte den utfordringen, og vi følte vi taklet det bra.I tillegg til muntlig kinesisk hadde vi skriftlig kinesisk, corporate finance, kinesisk businesskultur og international economics. I de økonomiske fagene hadde vi engelsktalende lærere, og flere av dem hadde studert i Europa.De erfaringer vi satt igjen med etter å ha vært i Changchun, er veldig positive! Vi opplevde fantastisk mye i løpet av det semesteret. Vi lærte mye om oss selv og hvordan vi taklet en helt annen kultur enn den vi var vant til i hjemlandet.

Vi anbefaler på det sterkeste å ta et semester i Kina, men du bør være klar over at det ikke er ”plankekjøring”, verken på skolen eller utenom skolen. Det vil gi deg en opplevelse for livet, og du blir garantert utsatt for personlige utfordringer du muligens ikke vil få i noen andre land i verden.

Tips til deg som tenker på å reise ut:Ha reiseforsikring.Ta alle vaksiner (noen av de vi studerte med

i Kina ble syke).Ha et åpent sinn for de kulturelle forskjellene.Vær forberedt på å få litt hjemlengsel med en

gang man ankommer den nye plassen.Tenk på at dette er noe du mest sannsynlig

bare får oppleve en gang i livet!

16

INTERNASJONALISERING

hva er diN bakgruNN? Jeg er en student, født i 1988 i Moskva, og er halvt russisk halvt fransk. Jeg gikk på en russisk barneskole med fokus på fransk språk nummer 1218 og videregående ekvivalent 1535 med fokus på økonomi og matte.

hvor leNge har du vært i Norge?Jeg kom her for første gang i januar og har vært her i et semester. Jeg har vært i byene Oslo, Trondheim, Bodø og Hammerfest med hurtigruta.

hva gjør du helst på fritideN?Jeg liker sport (alpint, klatring i klatregruppa i Bosi, fotball, badminton, rollerskating), å lese russiske og utenlandske forfattere. Jeg prøvde meg på Naiv super av Erlend Loe, men likte den ikke og gav opp (var oversatt til russisk). Jeg har lyst til å lese Torbjørn Egner på norsk! Har lest Kabalmysteriet av Jostein Gaarder. Leser nå for tiden Sartre Nausea. Liker å gå på museer og på kino. Har sett Max Manus på norsk, og jeg likte filmen. Jeg synes nordmenn har grunn til å være stolte av Max Manus.

hva øNsker du å fortelle oM studieNe diNe? Jeg går på masterprogrammet Energy Management i Bodø og Moskva, som er én studie som HHB og MGIMO tilbyr.

hva er forskjelleN på studieNe i russlaNd og Norge?I Norge er det vanligere å studere hjemme, mens i Moskva så bruker du mer tid på universitetet.I Norge er det også strengere evaluering/eksamenssystem, vanskeligere å ta eksamen for russere som er vant til en mer muntlig form,

en utvekslingsstudents syn på Norge

For å bli bedre kjent med en av flere utvekslingsstudenter som er å finne på Handelshøgskolen i Bodø, fikk Innova intervjue en 4. klassing fra Moskva. Vi ønsket med dette å finne ut hvordan det er å være student i Norge i forhold til i Russland. Her forteller Michel Forget om sine erfaringer.

samt mer teori. I Moskva er det vanligere å memorere fakta, mens i Norge er det mer praktiske problemstillinger. Metafor: I Russland er studenten en kopp som må fylles av kunnskap, mens i Norge er studenten en fakkel som må tennes! Michel foretrekker det norske systemet, men er mer vant til det russiske, og det var derfor vanskelig å forholde seg til eksamensformen i Norge.I livet er det viktigere å tenke for seg selv, ikke bare kunne vite fakta

hvorfor ville du lære deg Norsk? Fra barndommen ble jeg interessert i norsk og skandinavisk kultur, så jeg begynte å lære norsk som tredje fremmedspråk på universitetet. Det kan bli en fordel å kunne snakke norsk hvis jeg skal arbeide i et oljeselskap. Det har vært veldig nyttig å kunne norsk, og jeg benytter anledninger til å praktisere det når jeg kan. Engelsk har likevel vært et viktig supplement når norsken ikke strekker til! Norsken har blitt forbedret her i Norge.

hvilke forveNtNiNger hadde du til Norge?Jeg hadde høye forventninger til besøket, naturen, folket og at det var dyrt å bo her. Jeg forventet at folk skulle være hyggelige siden jeg har truffet nordmenn før i Moskva. Den største forskjellen mellom Norge og Russland er at det er roligere i Bodø, mindre folk, så uvant med små forhold i Bodø. Kulturen er forskjellig. Det er vanskelig å følge all reguleringen i samfunnet.

var det vaNskelig å iNtegrere seg blaNt Norske studeNter i Norge?Det var ikke vanskelig, siden studenter er åpne og

vennlige. Studentene er morsomme og lette å komme i kontakt med. Norske studenter er nysgjerrig på russere og andre kulturer. Men mange russere holder seg i grupper fra egne universiteter på grunn av usikkerhet på forholdene, både språklig og kulturelt. Jeg ble først kjent med naboene i studentboligen, og de var hjelpfulle. Så ble jeg med i idrettsmiljøet i Bosi (klatregruppa, fotballgruppa), samt var jeg aktiv blant studiegruppa på masterprogrammet.

er det Mye kuNNskap oM Norge i russlaNd?Det er ikke mye. Russere tror at Norge er eksotisk, så det er ikke vanlig å interessere seg for Norge. Men yngre folk som interesserer seg for Skandinavia interesserer seg for Norge også. Det finnes bare en tekstbok om norsk språk i Russland. Generelt så vet de at Norge er et kaldt land, og Munch, Grieg (og Erlend Loe) vet de fleste om.

hvordaN bør NordMeNN oppføre seg i russlaNd?De bør være beskjedne, vite litt om Russland og om russisk språk på forhånd. Det er også en stor fordel å kunne russisk. Blant studenter må man ikke kunne russisk, men man blir lettere respektert hvis man kan språket. Russere er åpne for europeiske gjester, og synes det er interessant å bli kjent med dem. Litt på grunn av at man har et romantisk syn på Europa, og fordi en ønsker selv å besøke Europa.

koMMer du til å ha koNtakt Med de Norske veNNeNe du har Møtt? Ja, jeg håper det, og jeg håper å komme tilbake hit en dag!

Av Øyvind sætren

17

INTERNASJONALISERING

From The us to Norway

Matt Hastad is a 23 year old guy from Minnesota. He is currently attending the Energy Management program at HHB. He moved here together with his friend Aaron Moline, and has rediscovered his interest in the energy sector. I met up with this lovely guy for a chat about his time in Bodø and to discuss the importance of networking.

hi Matt, how are you? I’m good, just enjoyed a lovely vacation in Lofoten. what drove you away froM usa aNd to bodø?Hehe, you are not the first person asking me that question. Actually it was through my friend Aaron I heard about the program. My old college (Augustana) has cooperation with HHB, and each semester a couple of students come to Bodø for the course public relations. During this course he came in contact with the vice Dean, Jan-Oddvar Sørnes. It was actually Aaron and another guy who were going, but he dropped out and I signed up instead.

what expeCtatioNs did you have CoMiNg to bodø?My first thought was that the course would focus more on the renewable resources perspective. An important aspect for me was to come to a country where they speak decent English. But having said that, I would like to emphasize that I am truly happy with the course. I have gotten more interested in the oil and gas industry. I have learned more about the history of oil and the role it has in the world today. I feel that I have really learned a lot about myself and I am enjoying myself. The culture is my best experience, however. I feel that culture can not be learned, but has to be experienced.

what do you thiNk about your future work possibilities after this Course?They are improved, without a doubt. In today’s labor market it is important to stand out. And with

a combined master’s degree in Norway and Russia within oil and gas, it gives me a completely different depth in my education than my “competitors” back home have. I feel that going abroad separates you from others, and in my eyes it is something that everybody should do. The education is unique considering the fact that it takes place in two important oil and gas countries. I do not fear that the education will not be accepted by future employers. It is taking place in a western country, and the academic standards are for sure as good as in the United States.

what does NetworkiNg MeaN to you? For me networking is very important! My opinion is that it is the most crucial thing in business. It is becoming increasingly obvious that it is not about what you know, but who you know. I try to keep that in mind when talking to people. A good definition of me could be a “social slut”, with that I mean that I love to hang out with people and thrive in the company of other people.

I try to keep this in mind when I am here. In the future I may find myself in a leading energy company and it would be good to know people. But I also find myself neglecting networking, sometimes a push is needed. Take for instance the recent Artic Study Tour I participated on. This was a conference with people from all over the world and we were encouraged by our teacher to make conversations and mingling. In situations like that I sometimes get an “aha feeling” that reminds me of the importance of contacts. Often

I think about whom I have lost contact with and try to send them a mail and just ask what’s up and how things are going.

For me network is not only about business. During my time here, I have gotten to know people from many nations. So if I am ever going to some of these countries, I could use my network to let them know that I am going to come visit and maybe then have the possibility to stay at their place.

In today’s society I feel that it is easy to keep in touch with friends and colleagues. This is due to the different network societies that exist today, for example Facebook and LinkedIn. But it is also important to rethink what one show to these people.

For me Facebook is not a good way to nurture network seen from a business perspective. I keep taking myself wondering why people add the things they do on Facebook. Its reputation as a serious network society is fragile. For me LinkedIn is a superb way of keeping in touch with people.

My first internship I got through networking. I got recommended by a friend and suddenly I had an internship.

aNy adviCe you would give our readers?Be open! The most important thing is to not be afraid of talking to people. I would also encourage people to talk to others that may have a different view on things than you. Personally those are the people I learn the most from. And remember never to underestimate the importance of networking.

By Erik Nordanger

My favorite saying is: “Never burn bridges;

you never know when you have to retrieve”.

INTERNASJONALISERING

Internasjonalt utvalgIntegrering av internasjonale studenter på Høgskolen i Bodø skjer med at internasjonalt utvalg tar imot og følger opp disse studentene. Det er både en felles fadderordning på Høgskolen og en fadderordning som HHBS arrangerer. De internasjonale blir kjent med andre internasjonale studenter, medstudenter, høgskolemiljøet og lokalsamfunnet. Dette gir oss handelshøgskolestudenter en unik sjanse til å bli kjent med studenter fra andre land, og få et innblikk i andre lands kulturer og studentmiljøer.

HHBS mener at integrering er noe som kun kan oppnås dersom alle parter deltar for å fremme dette.

HHBS har jobbet for å skape flere og bedre arenaer der internasjonale og norske studenter kan komme sammen, både på et akademisk og et sosialt nivå.

Etter nyttår var det flere arrangementer som var viktig for HHBS å gjennomføre for integrering av internasjonale studenter. Å ha en fadder kan være en trygghet, og kan gjøre det lettere å komme i kontakt med andre, spesielt i begynnelsen av oppholdet.Med hensyn til felles fadderprogram som Studentorganisasjonen i Bodø (SoB) hadde laget, var det ikke lurt med mye interne aktiviteter fra vår forening. HHBS vil at de internasjonale studentene skulle få muligheten til å bli kjent med andre internasjonale studenter, medstudenter og studentmiljøet generelt.

Det Internasjonale Utvalget i HHBS laget et felles program hovedsaklig for de internasjonale studenter, men der også andre medstudenter deltok. Vi hadde sosiale felleskap med disse studentene, eksempelvis var vi ute og spiste pizza og senere dro vi ut for å bowle. Det var godt med oppmøte og det så ut som alle følte seg inkludert. Vi har også hatt en tacokveld på akutten med musikk og god mat.

Det har vært mye positivt rundt fadderordningen som vi arrangerte for våre studenter, og mange takknemmelige studenter som har oppsøkt oss og fått veiledning med deres nye studentliv på Høgskolen. Samarbeidet var bra med foreningene og internasjonal kontor. Vi er fremdeles tilgjengelig for henvendelser fra våre internasjonale studenter og vil gjerne integrere de best mulig.

HHBs mener at et internasjonalt studentmiljø skapes ikke bare ved å øke antallet internasjonale studenter, men også gjennom utveksling av kunnskap og ideer mellom ulike nasjonaliteter og kulturer.

Av ted-Åge Knudsen, leder Internasjonalt Utvalg HHBS

19

Selv om det er HHBS som arrangerer turen, er studenter fra alle Høgskolens avdelinger velkommen til å delta. Årets aktivitetstur fant sted 18. – 22. februar og 96 studenter deltok. Det er ingen tvil om at studentene fra Høgskolen i Bodø bemerker seg i fjellandsbyen i Hemavan. I år bodde det studenter fra Bodø i 20 hytter, og norske flagg kunne skimtes utenfor flere av dem, så det ikke skulle være noen tvil om hvor man kom fra. Norske flagg i Hemavan er nok ikke helt ukjent, da stedet er et populært skisted for nordmenn. Med ni skiheiser, et trettitalls preparerte bakker og 20 kilometer skiløyper for langrennsski, har Hemavan noe å by på for både nybegynneren og eksperten i bakken. Om man skulle ønske variasjon finner man Tärnaby en 15 minutters biltur unna, hvor det finnes ytterligere 5

Hver vinter arrangerer Handelshøgskolen i Bodø Studentforening (HHBS) skoletur til Hemavan i Sverige, cirka 32 mil fra Bodø. Det har alltid vært en populær tur blant studentene, og en kilde til sosialisering med gamle og nye bekjente, samt en mulighet til frisk fjelluft langt fra auditorier og forelesningssaler.

heiser og omtrent like mange bakker.

Beate Fossem og Susanne Sundby Simonsen fra Hemavan-utvalget er veldig fornøyde med årets arrangement, til tross for at årets tur gikk med underskudd. Turen finansieres av egenandeler fra studentene selv, samt noe sponsing fra det lokale næringslivet. Årets underskudd skyldes blant annet at turen gikk en uke senere enn tidligere år, noe som førte til høyere priser fordi høysesongen var begynt. ”Hvis vi hadde reist tidligere ville det vært ugunstig med tanke på at studentene ikke ville ha fått stipendet enda”, sier Beate Fossem.

Det fire dager lange oppholdet i Sverige blir vanligvis utnyttet til det fulle med lange dager og minst like lange netter. De fleste tilbringer formiddagene i de mange alpinbakkene og skiløypene, eller med snøscooter på høyfjellet. Noen er erfarne på snowboard og slalomski, mens nybegynnerne bruker hele dagen ned bakken. Andre studenter tilbringer formiddagene i ”varmestugan” med flytende gull i glasset. Senere venter ”afterski” i hotellets bar. I år var det live-band fredag og lørdag, noe som betydde fullt hus og stor stemning tidlig på ettermiddagen. Kveldene blir brukt til sosialisering i egen eller andres hytter, og dersom kroppen tåler det etter dagens aktiviteter, kan ”dansefoten” utfolde seg på diskoteket til langt på natt. ”I år holdt hotellet puben åpen bare for oss på torsdag, i tillegg til at vi fikk spesialpriser i baren”, sier Beate. Studentene fikk også spesialpriser på hytter og heiskort.

Beate og Susanne mener at det viktigste for studentene når de drar på tur er det sosiale, noe de også forsøkte å legge opp til ved planleggingen av turen. ”Studentene får selv velge hvem de vil dele hytte med. I tillegg prøver vi å få hyttene så samlet som mulig slik at det er lett å

HemavanStudentmoro i

besøke de andre”, sier Susanne. Tidligere år har det vært grilling i bakken og andre aktiviteter, men grunnet årets underskudd lot slike arrangementer seg ikke gjøre i år.

Den årlige aktivitetsturen er så populær blant studentene at Beate sier de fikk henvendelser fra mellom 10 og 20 studenter etter at påmeldingslistene var fulle. Hun mener at interessen er såpass stor fordi turen etter hvert har blitt ”berømt” på skolen. Mange ønsker å reise flere ganger, og nye studenter hører om turen fra tidligere år. Turen til Hemavan er også populær blant de internasjonale studentene ved Høgskolen. I år var 18 av de 96 deltakerne utvekslingsstudenter, og både amerikanere, russere og bulgarere var representert. ”Vi tror utvekslingsstudentene synes dette er en fin måte å bli kjent med nordisk kultur og natur”, mener Susanne. Noen av utvekslingsstudentene kom til Norge bare noen uker før avreise til Sverige.

Beate og Susanne mener det er vanskelig å få til noe faglig innhold på en slik tur. ”Vi tror at folk tar dette som en vinterferie, og da ønsker de fri fra skolebøkene”, sier Beate. I stedet tror de at studentene kan dra nytte av å bli kjent med hverandre utenfor en skolesammenheng. ”Ved å bo sammen kommer man tettere innpå hverandre, og man må lære seg å vise hensyn. Dette kan man jo blant annet tjene på ved gruppesamarbeid senere”, mener hun. ”Dessuten blir man kjent med studenter ved andre klassetrinn og studieretninger enn en selv, og det kan gjøre det lettere å spørre etter faglig hjelp når man kommer tilbake til skolen”.

Også førsteårs økonomistudent Per Kristian Husøy, og andreårsstudentene Hans Alexander Vollan og Rita Romarheim mener det sosiale er viktig på en slik tur. De synes selv at de fikk nye bekjente på tur, og ble kjent med folk i en annen setting enn på skolen. Per Kristian er leder for Fadderutvalget ved HHBS for høsten 2009. Han fikk ideen om å stille til valg etter samtaler med fjorårets fadderleder, Dea Katrine Fevang, i Hemavan. ”Jeg tror det er viktig for mange å komme seg bort fra hverdagen litt”, mener Per Kristian, ”og noen lar seg nok friste til noen dager med ski eller snowboard på beina”. Han mener at 900 kroner i egenandel er lite for buss tur/retur og opphold 5 dager. ”En slik tur man arrangerer selv vil fort koste flere ganger så mye”, mener han. Hans Alexander tror ikke at kravet om egenandel gjør at det vil skape et skille mellom studenter som har råd til å reise på tur og de som ikke har råd: ”folk må prioritere hva de ønsker å bruke penger på, og dessuten får studentene storstipend en måned før, så det går an å spare fra da”. ”Det var en kjempefin tur, og jeg tror jeg snakker for alle deltakerne når jeg sier at det virkelig frister med gjentakelse til neste år”, avslutter Rita.

Vi tror utvekslingsstudentene

synes dette er en fin måte å

bli kjent med nordisk kultur

og natur

Sanne Kristoffersen koser seg i bakken.

Av susanne Helen Berge Hansen Foto susanne sundby simonsen

20

NETTVERKSBYGGING

relasjoner og nettverk

av Marianne arntzen

Nettverksbygging er en prosess der du leter etter mennesker du kan utvikle en relasjon med. Det er å finne noen du kan kontakte når du behøver hjelp, og som du selv kan hjelpe. Det kan være en utfordring å finne mennesker du ønsker å utvikle langsiktige relasjoner med, men å bygge og vedlikeholde gode relasjoner er en av nøklene til suksess.

Du treffer og prater med nye mennesker hver dag, på jobb, på skolen, på bussen eller i butikken. Disse kjenner noen du ikke kjenner, og som kan åpne porten til en ny verden av muligheter for deg. Nye sjanser og utfordringer står i kø dersom du gir deg selv anledning til å møte nye mennesker som kan hjelpe deg på veien. Jo flere du kjenner, desto bedre forbindelser har du.

Mange føler at man utnytter sine venner og relasjoner, men de fleste vil gjerne hjelpe deg hvis du går frem på riktig måte. Det kan være viktig at en ikke spiller bevisst på nettverk og kun knytter seg kontakter for å kunne oppnå gevinst i forhold til den stilling en besitter, men at en ønsker å være i en relasjon med disse av flere grunner.

Å etablere nettverk til andre mennesker, enten de er sosiale eller profesjonelle, er en prosess som kan hjelpe deg i mange ulike situasjoner i løpet av livet. Sosiale nettverk som Facebook, Twitter og MySpace er blitt svært populære de seneste årene, og ingen kan vel nekte for at de er mer informert om hva som skjer av sosiale aktiviteter og venners status nå enn det de var før Facebook kom? Det sies også at Facebook en dag vil ha funksjon som jobbdatabase, der CV og kvalifikasjoner vil være en del av informasjonen vi legger ut for potensielle arbeidsgivere. Rekruttering gjennom slike nettverk er ikke vanlig, men det har skjedd at folk har blitt ”headhuntet” via Facebook. Det finnes derimot alternativer som er spesiallaget for å skape jobbkontakter. MyNetwork er et eksempel på en slik jobbdatabase, der du selv kan bestemme hvilke arbeidsgivere som skal ha tilgang til profilen din, og hvilke opplysninger du ønsker at de skal se. Et annet eksempel er LinkedIn, som er et internasjonalt nettverk med medlemmer fra over 200 land. Ved å legge informasjon her kan du komme i kontakt med flere profesjonelle aktører og mulighetene for å oppdage eller bli oppdaget er store. NAV og Finn er kanskje blant de mest brukte jobbdatabasene i Norge i dag, men de er svært begrensede i forhold til MyNetwork og Linkedin, der du kan legge inn langt

Dine nettverk kan være en avgjørende faktor for om du får drømmejobben eller ikke. Flere arbeidssøkere skaffer seg jobb ved hjelp av sine nettverk, og det sies at over halvparten av alle ledige stillinger fylles gjennom “jeg kjenner noen som kjenner” prinsippet. Mange av oss har fått jobb på denne måten, og vet hvor effektivt og nyttig det er å starte i en jobb der vi føler at vi har et lite forsprang siden noen har anbefalt oss. Det er ingen mer effektiv måte å skaffe seg jobb på enn å bruke sine kontakter som befinner seg i riktig posisjon for å hjelpe deg nå målene dine.

mer informasjon enn de tradisjonelle databasene.

Et nettverk handler ikke bare om å få en jobb, men også den videre karrieren. Det kan også være bra å utvide ditt nettverk utenfor ditt eget felt. Selv om du fokuserer på en spesiell bransje, kan mennesker med ulik bakgrunn være til god hjelp. Det viktigste er å bygge relasjoner med mennesker som vil støtte og oppmuntre deg, og som vil at du lykkes. Tenk på hva du har oppnådd siden du begynte å studere eller jobbe, hvor mange mennesker du har møtt og fått en relasjon til, og hva disse relasjonene har ført til. Det sies at du bare er seks håndtrykk fra den amerikanske presidenten, og kanskje det stemmer? Uansett hva du vil oppnå her i livet er det lettere å gjøre det sammen med andre.

obs:En undersøkelse i Danmark kom fram til at menn er flinkere til å bruke sine nettverk enn kvinner. Det viste seg at når menn får ny jobb, så skjer det oftest gjennom nettverk og uformelle søkemetoder, mens kvinnene oftere velger å besvare jobbannonser.

Nyttige nettsider:linkedin.commynetwork.nomonster.no

Noen tips til nettverksbygging av Jeffrey J. Mayer (kjent amerikansk konsulent og forfatter):

• Gi deg selv mulighet til å møte mange men-nesker.

• Gjør et godt førsteinntrykk; hils entusiastisk på folk, smil hjertelig og vis at du er glad for å møte dem.

• Når du møter noen for første gang, bør du ta deg tid til å lære å huske navnet deres. Mange av oss er så konsentrerte på si vårt eget navn at vi glemmer den andres med en gang.

• Utveksle alltid visittkort eller kontaktopplys-ninger.

• Samarbeid med dine kollegaer. Hjelp en kol-lega som har det vanskelig på jobb. Gi kom-plimenter, og vær sosial etter arbeidstid.

• Bli kjent med viktige personer på jobb. Jo flere personer du kjenner, desto sterkere po-sisjon får du i organisasjonen.

• Hold regelmessig kontakt med dine venner for å vedlikeholde relasjonene.

NETTVERKSBYGGING

Hovedprogrammet 2010“Ikke bare si det – gjør det!”

Gjennomføres for 27. gang. Oppstart 7. februar 2010.Over 800 toppledere har gjennomført programmet.

Nordnorsk Lederutvikling – 23 år med lederutvikling i Norge.

Søknadsskjema og mer informasjon finner du på www.nnl.noTlf 75 58 81 80 eller post@nnl.no

Hovedprogram

met

– Lyst på faglig fordypning ?

– Ønske om personlig utvikling ?

– Interessert i å utvikle ditt nettverk ?

– Vil du lære og vil du oppleve ?

Foto

: te

rje r

akk

e/

No

rdic

Life

Reisen startet grytidlig på morgenen 10. februar. Klokken hadde ikke passert seks om morgenen, men alle var likevel opplagte for en todagers tur til KPMG’s kontor i Stockholm sammen med en av våre hovedsponsorer. Vi skulle til Sverige for å lære mer om deres samarbeidsmetoder, og utveksle erfaring.

Flyreisene gikk slag i salg og vi var heldige med lite forsinkeleser og godt flyvær hele veien. Framme på Arlanda flyplass utenfor Stockholm møtte vi Siv-Laila og Kjersti fra KPMG’s HR-avdeling sammen med fire representanter fra NHHS (Norges Handelshøyskole Studentforening). Til sammen var vi da 10 stykker som deltok. Deretter gikk turen til KPMG’s svenske hovedkontor i Stockholm. Man kan trygt si at det var større enn det i Bodø.

Den svenske HR-manageren holdt foredrag for oss om hvordan de samarbeider med studentorganisasjonene ved økonomiutdanninger. De har kommet et stykke lengre enn oss, så det var interessant med nye ideer og konstruktive innspill på hvordan de har utviklet samarbeidet, til å aktivisere studentene på forskjellige måter samtidig som at KPMG får levert sitt budskap. For eksempel så er det svenskene som startet Case

Nettverksbygging med KpMg i stockholm

av anders sørmo

Deltakerne på turen var leder av HHBS Anders Sørmo, markedsansvarlig Anders Bjerke, og fjorårets leder og markedsansvarlig, Ted Åge Knudsen og Morten Nordanger.

Competition, og de arrangerer denne konkurransen i mye større omfang med innledende runder og kvalifisering for selve landsfinalen. Gjennom KPMG’s Starshine lærer studentene om kommunikasjonsteknikk, presentasjon og argumentering når du skal selge deg selv til arbeidsmarkedet.

Hotellet vi lå på var et trendy hotell sentralt på Stureplan, hvor det bodde mange businessfolk. Området rundt Stureplan er ansett som Stockholms og derved også Sveriges finanssenter. Her er stedet for de «hippe» barene, blant annet Spy Bar, Loge, The Plaxa Club, East og ikke minst Sturecompagniet. Vi fikk dessverre ikke tid til å besøke disse under oppholdet.

Torsdags morgen møttes vi til hotellfrokost og

evalueringsmøte og ”brainstorming”. Temaer som ble tatt opp var om hvordan vi i Studentorganisasjonen og KPMG kan øke effekten av samarbeidet. Vi må ikke bare spørre om hva KPMG kan gjøre for oss, men hva kan vi gjøre for KPMG. Hele gruppa var enige i at det er studentorganisasjonene sitt ansvar å brande KPMG når de ikke har representanter til stede ved ulike arrangementer.

Etter evalueringen var damene klare for shopping! Vi splittet opp i mindre grupper på Stureplan og før vi rakk å blunke, var resten forsvunnet. Etter å ha stått og sett rådløst på hverandre vandret vi rundt på kjøpesenteret i en time før vi gikk tomhendte ut.

Turen ble avsluttet med en sightseeing i Gamla Staden.

Gjengen samlet i Stockholm.

22

OVERSKRIFT

Fredag 27.mars kom beskjeden alle hadde ventet på fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Høgskolen i Bodø hadde fått godkjent den fjerde doktorgraden ved Høgskolen i Bodø. Høgskolen i Bodø har nå oppfylt kravet om fire akkrediterte doktorgradsutdanninger og kan begynne å finpusse på universitetssøknaden. De siste brikkene i en lang prosess begynner endelig å falle på plass etter flere år med hardt arbeid. Bakgrunnen bak det høye ønsket om å bli universitet ligger i de undernevnte punktene:

universitetssatsingen

Hva betyr det for deg personlig at vi nå blir universitet?Det vil ta seg bedre ut på vitnemålet mitt å bli uteksaminert fra en Handelshøgskole ved et universitet.

Hvordan tror du studiekvaliteten påvirkes?Den vil nok bli bedre, for vi vil vel få mer penger. Mer forskingsbasert undervisning er alltid bra i et dynamisk læringsmiljø.

Ett av de store samtaleemnene blant ansatte og studenter ved Høgskolen i Bodø har det siste året dreiet seg om universitetssatsingen. Høgskolen i Bodø ønsker å bygge Universitet i Nordland. For å få en bredere forståelse for de mulighetene dette gir har Innova snakket med ansatte og studenter ved skolen, for å høre deres mening i saken.

Nils rusteNMasterstudent ved

handelshøgskolen i bodø

Er du redd for universitetsstatusen til Høgskolen i Bodø skal kaste en skygge på Handelshøgskolen?Ingen skygge, jeg tror det blir høy korrelasjon mellom de to.

Hvordan mener du informasjonen til studentene om universitetssatsingen har vært?Jeg kan vel si den kunne vært bedre.

Av Christian Jensen

• Status som universitet vil styrke institusjonens anseelse og stilling både nasjonalt og internasjonalt.

• Rekruttering av høyt kvalifisert fagpersonell vil bli lettere til et etablert universitet.

• Mulighetene for økt rekruttering av studenter vil bli styrket ved universitetsstatus.

• Et universitet vil stå sterkere i forhandlinger om samarbeidsavtaler med andre utdanningsinstitusjoner og andre partnere nasjonalt og internasjonalt.

• Universitetsstatus legitimerer at vi til enhver tid har faglig kompetanse på høyt internasjonalt nivå.

• Universitetsgodkjenningen vil åpne for adgang til forskningsprosjekter og midler som i utgangspunktet ikke er like lett tilgjengelig for en høgskole.

• Et universitets faglige autonomi på høyere nivå gir langt bedre muligheter til å møte ønsker og behov for utdanningstilbud fra lokalt og regionalt samfunns- og næringsliv. Vi blir dermed en mer seriøs og fleksibel samarbeidspartner.

• Universitetet vil være en viktig bidragsyter til å realisere de verdiskapningsmulighetene som finnes i regionen.

• Universitetet vil styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen og sikre en regional fordeling av kompetanse.

23

UNIVERSITETSSATSINGEN

Hva betyr det for deg personlig at vi nå blir universitet?Vi vil bli flere ansatte og få en høyere kompetanse. Vi vil få en større anerkjennelse internasjonalt da de fleste handelshøgskoler i verden ligger ved et universitet. Å jobbe ved et universitet vil gi en større tyngde, men også en frihet med større muligheter enn i dag.

Hva betyr det for studentene at vi nå blir universitet?En vil helt klart stå sterkere i en jobbsøkerprosess. HHB er anerkjent i Norge, men det er ikke så mange internasjonalt som vet om oss enda. Der ute er det som nevnt vanlig å ligge ved et universitet, så det vil bli lettere å få jobb i utlandet. Vi vil kunne gi studentene et bredere studietilbud. Det vil bli

Hva betyr det for deg personlig at vi nå blir universitet?Jeg har ikke vært så delaktig i prosessen i og med at jeg startet i vervet mitt ved årsskifte, men jeg tror jeg kommer til å være mer stolt av studiestedet mitt. Det er mer prestisje å studere ved et universitet.

Hva betyr det for studentene at vi nå blir universitet?

Hva betyr det for deg personlig at vi nå blir universitet?Det har vært en lang prosess, ikke bare for Høgskolen, men for meg personlig. I starten av denne prosessen var jeg i mot at vi skulle søke om universitetsstatus, men etter å ha deltatt i prosessen over lengre tid ble jeg gradvis mer positiv. Det har vært en lang, men god prosess, og i løpet av prosessen har jeg skiftet

aNders sørMoleder av

handelshøgskolens i bodø studentforening

fraNk liNdberg dekan ved

handelshøgskolen i bodø

aNNa CeCilie jeNtoft

studentleder

mer forskingsbasert undervisning, noe som tilsier at en tilegner seg den nyeste kunnskapen. Jeg ser for meg i fremtiden at ikke bare de ansatte, men også masterstudenter deltar i FoU-prosjekter. Og vi vil nok se en økning i studentmassen.

Er du redd for universitetsstatusen til Høgskolen i Bodø skal kaste en skygge på Handelshøgskolen?Nei, Handelshøgskolen i Bodø har et godt renommé i næringslivet og vil nok heller komme styrket ut ved å ligge ved et universitet.

Er du redd for at studenter ved andre fakulteter skal føle seg distansert når HHB og HHBS satser så mye som de gjør?Nei, jeg tror alle fakultetene vil få et løft. Det er viktig med ekstern profilering og å være synlig. Jeg tror vi kommer til å bli flinkere på å dette i fremtiden, samtidig som et universitet vil gjøre oss mer ettertraktet for media.

Hvordan mener du informasjonen til studentene om universitetssatsingen har vært?Det er vanskelig å gi kort og grei informasjon om hva konsekvensene av å bli et universitet er. Prosessen har ikke bare vært lang, men også dynamisk, så det har vært vanskelig og se utfallet. Jeg tror den jevne student vet en god del om følgene av å bli universitet. Det å være

en høgskole er svært forskjellig fra et universitet fordi universitetet tilhører eliteserien i høyere utdanning med rett til, og ansvar for, forskning og utdanning på et høyt internasjonalt nivå.

Norge er ikke så stort i internasjonal sammenheng, selv om vi nordmenn liker å tro det. En ting skal Norge ha, vi er ganske vellykket. Og vi jobber i dag for å sikre oss at dette vil bestå også i fremtiden gjennom å utvikle ny kunnskap vi kan leve av. Kunnskap vil etter mest sannsynlighet bli et av de feltene vi kommer til å hente mest verdiskapning ut av den dagen oljen vår tar slutt. Det er ikke slik lengre at det er maskinene på arbeidsplassen som er mest verdifulle, men menneskene som jobber der. Det kan bare illustreres med lønningen til for eksempel meglere. Det hadde vært et enda bedre eksempel hadde jeg skrevet artikkelen i fjor. Utviklingen går mot at vi lever av å selge vår kunnskap. Kunnskap vi kan ha fått gjennom prøving og feiling i arbeidslivet, men ikke minst fra årene på skolebenken. Det satses milliarder på skolen i Norge, mange mener det allikevel ikke er god nok. I et fylke, i en by satses det likevel litt ekstra på nettopp å bygge opp kunnskap. I Bodø har en nemlig en visjon om å bli et universitet. Å være en del av grunnmuren landsdelen skal bygges videre opp på.

En universitetsstatus har en høyere verdi både nasjonalt, og ikke minst internasjonalt. Det vil bli lettere å skille seg ut, samt vitnemålet vil veie tyngre. Det blir flott å studere ved et universitet.

Er du redd for universitetsstatusen til Høgskolen i Bodø skal kaste en skygge på Handelshøgskolen?Nei, jeg tror det vil bli lettere å bygge merkevaren HHB. Ikke minst tror jeg det vil bli lettere for elever når de skal velge skole å se forskjellen på Handelshøgskolen i Bodø og høgskoler som bare tilbyr økonomiske og administrative fag når vi nå blir liggende ved et universitet.

Er du redd for at studenter ved andre fakulteter skal føle seg distansert når HHB og HHBS satser så mye som de gjør?Det er jeg ikke. Jeg tror tankemønsteret til de andre studentforeningene skiller seg fra HHBS. Vi vil opp og frem, og bruker mye tid på å profilere

oss mot næringslivet og nærmiljøet. Vi har mange engasjerte studenter, og prøver å fremstå som en proff studentforening. Jeg tror med universitetssatsingen at det er gode muligheter for at andre studentforeninger anerkjenner viktigheten av å ha en aktiv studentforening. Ikke bare for å jobbe for studentenes under studietiden, men også ved kontakt med fremtidige arbeidsgivere slik at utdannelsen blir mer verdifull. Dessuten vil jeg si at økonomistudentene ved skolen er flinke til å bygge broer, ikke rive broer.

Hvordan mener du informasjonen til studentene om universitetssatsingen har vært?Jeg mener den burde vært bedre fra administrasjonen og universitetsutvalget sin side. Dette er noe en har jobbet med lenge, og informasjonen burde vært bedre. Dette er en viktig sak, som ikke vil løfte bare skolen, men også landsdelen.

standpunkt. Det er en sak jeg har jobbet mye med, og som etter hvert har betydd mye for meg også personlig. Jeg tror den vil også bety mye for landsdelen i tiden fremover.

Hva betyr det for studentene at vi nå blir universitet?Det betyr mye. Det blir vanskelig å legge frem alt, men av de punktene studentene vil merke mest er flere valgmuligheter. Vi blir ikke like bundet av å søke NOKUT om opprettelse av studieretninger, og vi vil kunne på denne måten reflektere samfunnets behov for kunnskap på en bedre måte. Vi regner med en større studentmasse, samt vi vil få mer og bedre forskningsbasert undervisning.

Er du redd for universitetsstatusen til Høgskolen i Bodø skal kaste en skygge på Handelshøgskolen?Nei, jeg tror dette blir en ”vinn-vinn” situasjon. Det kan for eksempel bli lettere for par å flytte til Bodø,

da vi vil ha et bredere tilbud og valgmuligheter for partner. HHB navnet står sterkt i Norge, som en av de tre handelshøgskolene. Jeg tror det vil stort sett være positivt for HHB å ligge ved Universitetet i Nordland.

Er du redd for at studentforeninger / studenter ved andre fakulteter skal føle seg distansert når HHB og HHBS satser så mye som de gjør?Absolutt ikke, jeg mener flere studentforeninger bør se mot HHBS og lære. Jobben som studentleder handler mye om å samle studentene og få de til å engasjere seg. Jeg vil bare se det som positivt på hvis flere hadde det samme engasjementet som HHBS har.

Hvordan mener du informasjonen til studentene om universitetssatsingen har vært?Det kunne absolutt vært bedre.

24

LEDEREN HAR ORDET

Jeg vil takke for tilliten dere har gitt meg gjennom vervet som leder av Handelshøgskolen i Bodø Studentforening. Det har vært fire spennende og lærerrike måneder bak roret.

Mange stusset litt når jeg stilte til valg som leder på generalforsamlingen i fjor. Jeg passet ikke inn i myten om at frivillige verv er for spesielt engasjerte studenter i lukkede vennegjenger. Da lovte jeg å være en klar leder som alltid stiller opp for studentene. Dere gav meg sjansen, og den prøver jeg å vise meg verdig til hver dag.

Ledervervet gir en unik sjanse til å forme studentenes tilværelse på en positiv måte gjennom mitt arbeid. Heldigvis står jeg ikke alene. I ryggen har jeg fem dyktige styremedlemmer, som alltid står på for å fremme HHBS visjon ”En bedre studenthverdag, faglig og sosialt”. Samarbeidet mellom oss i styret har fungert utmerket.

Inngangen på 2009 har ikke bare vært enkel for oss på grunn av den berømte finanskrisa. Når det er sagt så mener jeg synes at alle i styret og underutvalgene har bidratt på en svært positiv måte! Vi i styret har bevisst skrudd ned aktivitetsnivået til foreningen et par hakk denne våren, og har et større fokus på utgiftene enn tidligere, siden inntektene er lavere. Dette har lederne for underutvalgene tatt på strak arm, når de har organisert alt fra Nyttårsballet, Nettverksdagen, åpning av Børsrommet, utgivelse av Innova og interne

Kjære medstudenter og lesere

Anders Sørmo Leder av HHBS

sammenkomster. Det er ikke like enkelt lengre å få tak i sponsorinntekter som tidligere, så utvalgene har jobbet hardt for å levere varene. Det betyr flere forhandlingsrunder for å redusere kostnader, samtidig som at vi prøver å levere høy kvalitet. Så enkelt og så vanskelig er det. Jeg mener at vi i HHBS har klart det!

Oppturen starter til høsten. Da skal vi arrangere tidenes første karrieredag i regi av HHBS. Det ble en del uro i fjor høst, når jeg med et flertall i styret besluttet å følge en tidligere anbefaling om å trekke oss fra Studentorganisasjonen i Bodø (SoB) sin karrieredag. SoB’s karrieredag arrangeres hver vår i regi av de ulike studentforeningene på fakultetene ved Høgskolen i Bodø.

Jeg mener at det er viktig at Handelshøgskolen i Bodø og studentforeningen får markedsføre en karrieredag under egen regi og branding for å kunne konkurrere med det

stadig økende antallet av handelshøgskoler. Og da er det ikke tilfeldig at vi har valgt høsten. I månedsskiftet oktober/november arrangerer de etablerte handelshøgskolene og økonomiutdannelsene sine karrieredager. Det er dessverre et faktum at de mest ettertraktede bedriftene har nedprioritert HHB på høsten, grunnet sin geografiske beliggenhet. Det mener jeg at vi kan forandre ved å arrangere denne dagen på høsten.

Jeg ser fram til din deltakelse!

I 2010 blir det kanskje karrieredag på høsten for studentene i regi av Universitetet og Handelshøgskolen i Bodø?

Det mest brukte rekrutteringsargumentet er at et verv i HHBS ser bra ut på CV’en. En like god grunn er nettverket du har sjansen til å etablere deg. Jeg har i tiden som leder brukt vervet mitt aktivt for å knytte meg et nettverk utenfor skolen, både for meg og dere.

Flere eksperter mener nøkkelen til fremtidens arbeidsmarked ligger i nettverksbygging.Undersøkelser utført av Dagens Næringsliv viser at 70 prosent av ledige stillinger i Norge ikke blir utlyst offentlig. Den samme undersøkelsen viser at åtte av ti norske arbeidstagere skaffer seg ny jobb via sine nettverk, mens kun 9 prosent av nyutdannede lander sin første ansettelse gjennom annonser i media. Med andre ord; ikke undervurder verdien av et nettverk!

Men hvordan kan du som student gå fram for å etablere det nettverket som åpner dørene til første intervjurunde? Det florerer med tips på hvordan du

bør gjøre dette. Kort fortalt går de fleste ut på at du først og fremst skal vise alminnelig folkeskikk når du bygger nettverk. Deretter organiserer du nettverket: Noen deler opp nettverket i et primærnettverk, et sekundernettverk og et tertiærnettverk. Så plassere man kontaktene sine i disse kategoriene etter hvor hyppig man har kontakt med dem. Nettverksbygging krever mye tid, og det er sikkert derfor mange aldri kommer i gang. Dessuten så er det ikke sikkert at studenter har det riktige nettverket utenfor campus. De du sitter ved siden av på forelesning og drar på byen med har mest sannsynlig ikke de rette kontaktene heller.

Her kommer mitt nettverkstips: engasjer deg i HHBS!

Nettverket du trenger ligger rett foran deg, men du må aktivere det selv. Selv om du i utgangspunktet ikke har så mange kontakter, så glem ikke ’jeg kjenner en som kjenner’-prinsippet. Betydningen av nettverk skal uansett ikke undervurderes. Nyansatte blir bevisst brukt i rekrutteringsarbeidet. Disse sendes tilbake til Handelshøgskolen i Bodø for å markedsføre bedriften og sile ut aktuelle kandidater. Mange av disse har tidligere hatt verv i HHBS.

Jeg vil påstå at studentforeningen er det beste nettverket mellom studentene ved Handelshøgskolen i Bodø og næringslivet, både lokalt og nasjonalt. Vi har kontinuerlig kontakt med næringslivet gjennom flere kanaler. Jeg som leder får stadig forespørsel om at vi kan lyse ut en stilling blant studentene. Næringslivsutvalget (NU) står for bedriftspresentasjonene, hvor bedriftene kommer og markedsfører seg selv med påfølgende middag for de som deltar. Det er ikke uten grunn at flere som får seg jobb før endt utdanning, er en kombinasjon av gode akademiske resultater og en bedriftspresentasjon. Det er uansett en god mulighet til å få pratet med de som ved en senere anledning sitter på andre siden av bordet under et jobbintervju.

Nettverksdagen arrangeres i regi av HHBS hver vår. Da inviterer vi kjente foredragsholdere, studenter og bedrifter til en spennende dag bestående av foredrag og sosialisering. Her igjen ligger mulighetene til rette for å snakke med de rette folkene. Jeg vil bruke et sitat av Donald Trumph uten at det på noen som helst måte er vinklet mot det akademiske:

- "It`s not what you know, it`s who you know".

Til høsten er det ny generalforsmaling og som hvert år er alle verv i HHBS ledig. Da har du muligheten til å gjøre en forskjell! Engasjer deg for å gjøre studenttilværelsen bedre faglig og sosialt, samtidig som du benytter deg av de fordelene som det innebærer å være medlem av HHBS.

Lykke til med vårens eksamener!

25

TIDLIGERE STUDENTER

Mange lurer ofte på hvor fikk de uteksaminerte jobb? Og ikke minst hva består arbeidet i? Spilte videre deres nettverk på og utenfor skolen noen rolle for å få jobben? Dette var spørsmål vi i Innova ønsket videre svar på. Vi ønsker og starte en fast serie i Innova, der tidligere studenter ved Handelshøgskolen i Bodø forteller om dagens arbeidssituasjon. Avslutningsvis vil de gi noen tips og råd til de som fortsatt studerer. I denne utgaven møter du Johan Røe i ConocoPhillips, Elisabeth Ellingsen i Røde Kors, Jostein Kjørseng i Biomar og Roar Flatøy i Accenture. De viser at yrkesmangfoldet er stort og det er gode sjanser for å finne akkurat det man ønsker seg.

Hva gjør de nå? av tone iren sørheim og anette Marlen knudsen

Her kommer en liten statusoppdatering fra en ”ferskis” i yrkeslivet. Etter å ha levd et nomadeliv de siste årene mellom Trondheim, Bodø, Moskva og Bodø igjen, har jeg nå funnet meg til rette i oljehovedstaden, Stavanger. 1. september i fjor befant jeg meg sammen med 25 andre håpefulle nyutdannede økonomer, ingeniører og geologer på hovedkontoret til ConocoPhillips i Tananger. Jeg hadde da min første arbeidsdag i min første ordentlige jobb som finanstrainee hos verdens tiende største selskap. Ordningen med felles oppstart for alle ”trainees” har jeg opplevd som utrolig positivt, da alle har vært i samme situasjon, og klar for å bli kjent og bygge seg et nytt nettverk. Vi har hatt både formelle og uformelle traineesamlinger som har vært en utmerket arena for å bygge nettverk på tvers av hele verdikjeden i selskapet.

Jeg har nå vært i yrkeslivet et drøyt halvår og til nå fått prøvd meg i to grupper i finansavdelingen. Startet med basic SAP og posteringer av fakturaer, hvor jeg lærte utrolig masse om hvordan de ulike modulene i regnskapssystemet vårt henger sammen. De siste tre månedene har jeg jobbet med partnerrevisjon. Alle felt på norsk sokkel er eid av flere selskaper, mens det kun er et operatørselskap. De resterende selskapene har derfor rett til innsyn i kostnadene som blir belastet fellesforetaket. Jeg var først med på en revisjon av et felt operert av StatoilHydro som vi er medeier i, før jeg den siste måneden før påske støttet opp med data og svarte på spørsmål ved inngående revisjon av vårt store hjertebarn på norsk sokkel, Ekofisk. Det har vært en veldig lærerik prosess, og jeg har fått bruk for mitt nettverk rundt omkring i organisasjonen, da mange av spørsmålene jeg har fått involverer andre avdelinger, som for eksempel innkjøp, juridisk, drilling etc.

I skrivende stund har jeg nettopp startet i min tredje rotasjon, hvor jeg skal jobbe med investerings-,

”et liv i oljå”av johan snefuglli røe Mastergradsstudent i energy Management, hhb 2008 bosatt i stavanger

sensitivitets- og risikoanalyse både for opererte felt og partneropererte felt. Kjenner det skal bli godt med litt tallknusing, så man får brukt det man lærte under studietiden. Bransjekunnskapen jeg tilegnet meg gjennom energistudiet ved HHB og MGIMO har hjulpet meg til å forstå dynamikken innen bransjen jeg jobber, samt at jeg blir eksponert for mye av terminologien hver dag på jobb. Sidestilt med de vanlige arbeidsoppgavene mine har jeg fått muligheten til å bli med på en del karrieredager og bedriftspresentasjoner, ved blant annet NHH og HHB.

Mulighetene jeg får som trainee til å prøve meg på så mange forskjellige arbeidsoppgaver på kort tid gir meg en veldig god plattform å bygge min videre karriere i ConocoPhillips på. Det faktum samt at jeg har fått et utrolig godt nettverk i bedriften gjør sitt til at jeg trives kjempebra her i oljebyen, både på og utenfor kontoret. Får litt pepper her nede for å heie på Rosenborg og prate trøndersk, men det tar jeg med et smil. Jeg er en person som trives med folk rundt meg, og har under studietiden vært meget engasjert

i studentforeningene ved de skolene jeg har studert. Gjennom dette og annen sosialisering har jeg bygget meg opp en etter tiden veldig stor omgangs- og bekjentskapskrets. Jeg er av den oppfatning at nettverk ikke er noe utelukkende kynisk man nødvendigvis skal dra nytte av for egen vinning. Det viktigste er å bli kjent med folk, og trives i deres selskap. Så får tiden vise om, og i hvilken sammenheng nettverket man har kommer til nytte, enten for din eller noen av dine venners vinning. Jeg vil til slutt benytte anledningen til å oppfordre alle og enhver til å engasjere seg i noe utenfor klasserommet og lesesalen også. Studietiden er så mye mer enn det; man skal også lære å bygge mellommenneskelige relasjoner, med andre ord nettverksbygging, noe deltakelse i HHBS sitt arbeid gir en veldig god mulighet for. Husk at potensielle arbeidsgivere er i de fleste tilfeller ute etter kandidater som kan vise til at de håndterer flere baller i lufta samtidig.

Da vil jeg takke for meg ved å si nyt studentlivet til det fulle og vær på jakt etter og grip de mulighetene som dukker opp, både med engasjement og yrkesvalg!

26

TIDLIGERE STUDENTER

I perioden 2005-2008 studerte jeg økonomi og personalutvikling ved HHB. At jeg valgte denne studieretningen skyldtes at jeg alltid har vært opptatt av menneskene i organisasjonen; hvordan har man det på jobb og hvordan opptrer mennesker i relasjon til hverandre.

HHB har forberedt meg på yrkeslivet ved at jeg har fått en høyere utdanning, samtidig som jeg fikk god ledererfaring fra mine to år som koordinator for HHBs Regnskapsprosjekt. Gjennom engasjement som tillitsvalgt og tillitsvalgtes koordinator, studiet og prosjektet, opparbeidet jeg et bredt faglig og sosialt nettverk. Som voksen student var jeg kjent med arbeidslivets koder, men gode faglige

Tanker om nettverksbygging fra en tidligere studentElisabeth Anfinnesbachelorstudent i økonomi og personalutvikling, hhb 2008. bosatt i bodø.

Jeg har lenge vært opptatt av nettverksbygging, og mener at en bevisstgjøring av dette kan skape fortrinn i en jobbsøkeprosess i form av anbefalinger og referanser, men også i form av bransjekunnskap og et økt sosialt nettverk. Det er mange som har fått gode jobber gjennom ”jeg kjenner en som kjenner…”.

sammensetninger, et inspirerende fagmiljø, hyggelige medstudenter og kollegaer har gitt meg et bredere fundament og ståsted som yrkesaktiv.

Etter endte studier hadde jeg flere jobbtilbud, men mitt valg ble Nordland Røde Kors. Det at jeg fikk jobben hos Nordland Røde Kors kan skyldes at jeg har jobbet i organisasjonen tidligere i en annen stilling, men selvfølgelig også at jeg har ivaretatt mitt nettverk derfra. I min jobb som koordinator fungerer jeg i tillegg som rådgiver og tilrettelegger for Nordland Røde Kors 34 lokalforeninger. Vi arbeider mye utadrettet blant annet i form av å starte opp nye aktiviteter. Her kommer markedsføringen og organisasjonsfagene fra HHB godt med, men også de uformelle kvalifikasjonene kommer til nytte i form av tilnærming og kommunikasjon med alle typer mennesker. Jeg er opptatt av egen nettverksbygging og har i jobbsammenheng møtt nye nettverk gjennom utvalg og komiteer, samtidig som jeg er med på å starte opp nye nettverk i form av aktiviteter som for eksempel; leksehjelp, friluftsaktiviteter for barn, aktiviteter for beboere på asylmottak og flyktningguider for integrering av bosatte flyktninger med mer.

Mennesket i organisasjonen er det jeg trives best med i min nåværende jobb. Det var det jeg hadde fordypet meg i ved HHB, og hvilke andre steder enn hos verdens største humanitære organisasjon kunne jeg få treffe mennesker. Rekruttering av frivillige og kontakt med mennesker som vil gjøre noe for andre gir meg positiv energi. I tillegg er arbeidshverdagen min i stor grad preget av autonomi, kreativitet og stadig nye utfordringer.

Mange som begynner å studere kommer rett fra videregående skole. Nettverket er lite utviklet, og

Jeg fullførte min mastergrad med spesialisering innenfor finansiering og investering i høstsemesteret 2008. To år tidligere fullførte jeg min bachelorgrad i regnskap ved Høgskolen i Nord- Trøndelag.

Studietiden ved Høgskolen i Bodø og i Nord-Trøndelag var en fin tid, både akademisk og sosialt, som jeg ikke ville vært foruten.

En måned etter fullført utdanning fikk jeg jobb i Biomar. Selskapet er den tredje største produsenten av fiskefôr til oppdrettsnæringen, både nasjonalt og internasjonalt. Biomar Norge omsetter for omlag to milliarder kroner i året og har to fabrikker i Norge. Mitt ansvarsområde er først og fremst å planlegge hva fabrikken på Myre skal produsere, og gjøre løpende

Fra en ”fisker” i Vesterålenjostein kjørseng Masterstudent i finansiering og investering, hhb 2008. bosatt på Myre.

endringer i produksjonsplanen dersom situasjonen krever det.

Det jeg liker best med jobben, er at stillingen min medfører mye ansvar og at jeg får jobbe med konkrete problemstillinger hver dag. Når det gjelder å bygge nettverk så åpner min jobb i Biomar for nettverksbygging innenfor oppdrettsnæringen, en krevende næring i vekst. Det å ha nettverk er et nyttig verktøy, blant annet innenfor rekruttering.

Min arbeidsgiver valgte å benytte seg av sitt nettverk for å få et bedre kunnskapsgrunnlag før ansettelsen. Tilbakemeldingene om meg var fordelaktige, og jeg fikk jobben. Generelt tror jeg at det å ha bygget seg et nettverk alltid har vært viktig, spesielt i arbeidslivet.

når man skal søke jobber er det kun de formelle kvalifikasjonene som kan dokumenteres i form av vitnemål. Mange arbeidsgivere krever referanser fordi vitnemålene ikke forteller om ens personlige egenskaper. Jeg vet fra min erfaring ved ansettelser og som referanseperson at det å engasjere seg litt utover studiene kan være avgjørende om mange konkurrerer om en ledig stilling. Jeg vil anbefale studenter og andre jobbsøkere om å engasjere seg, enten i form av for eksempel å jobbe for HHBs Regnskapsprosjekt, studentarbeid eller annet frivillig arbeid som for eksempel Røde Kors. Uansett hva man velger vil en kunne tillegge CV’en noe ekstra, man sosialiseres og skaper et bredt nettverk som kommer godt med når man skal ut på arbeidsmarkedet, og ikke minst skaper en seg nye referanser. Det er også viktig å merke seg at markedsføring er et fag som kommer til god nytte i enhver jobb – men glem ikke markedsføringen av deg selv; det er din opptreden som forteller hvem du er. Det er ikke hvor mange A-er du får på vitnemålet som gjør deg mest attraktiv på arbeidsmarkedet – det er DEG og din personlige egnethet som til syvende og sist kan bli den avgjørende faktor. Lykke til!

TIDLIGERE STUDENTER

NettverksbyggiNg i koMMuNikasjoNssaMfuNNet Som en ”twenty-something” med ”twenty” i ryggen kan jeg se tilbake på en rivende utvikling innen mellommenneskelig kontakt. Min første mobiltelefon – en gul Nokia Ringo - kunne ikke sende tekstmeldinger, og jeg var myndig og vel så det før jeg såg noe behov for i det hele tatt å ha mobiltelefon. Jeg hadde egen PC som jeg kjøpte for alle konfirmasjonspengene mine og litt til, men kom aldri så langt som til å koble den opp mot nett. Da måtte jeg i stedet gå til naboen som bekymret seg mindre over foreldrenes telefonregning. E-post var det ingen som hadde hørt om. Ikke internett heller. Vi koblet oss opp mot BBSer, databaser der man kunne laste ned små programmer, spill og ikke minst bilder. Mens det pep og kjatret forventningsfullt i 14.4 kbps modemet, ventet vi stoisk på lettkledde bilder av Pamela Anderson og Erika Eleniak.

I dag har jeg kontakt med venner via Facebook, Twitter og Skype. Jeg er LinkedIn med mange andre som anser sin CV som noe å samle på og deler bilder med Picasa. Jeg har vurdert Sukker og SecondLife, men kom til at det er nok å holde styr på i det første. Det har kort sagt blitt mye enklere å – for å bruke et ord jeg ikke liker – å

en tidligere Innova-redaktørstanker om nettverksbyggingroar flatøy har studert energiledelse. han gikk ut fra hhb med master i energy Management i 2007. arbeider i belgia.

drive med nettverksbygging. Paradokset er at det har blitt mye vanskeligere også.

De nye verktøyene for nettverksbygging åpner nemlig mange nye dører, og bak dem finnes mye rart. I en episode fra Seinfeld befinner George Costanza seg i samme situasjon som sin mor, som har gått hen og blitt singel. Dette innebærer at begge er på markedet, eller som George noe desperat sier, ”out there”. Og det kan skape problemer. Hvem vil vel møte moren sin på Sukker? Hvor skal man sette grensen for det private? Hva er rett og slett patetisk? Er det interessant for meg å få tilsendt resultatet fra en Facebook-quiz som fortelle hvilken Teletubby Annette fra barneskolen er, eller hvilken kjekkas - som regel Johnny Depp - mine kusiner skal gifte seg med, selv om de allerede er gift?

Men jeg digger Facebook. Det er fantastisk å lete seg frem til gamle kjente som man ellers aldri ville visst hva gjorde. I dag har jeg også mange kolleger på Facebook, men ikke sjefen – selv om han er en fin fyr.

NettverksbyggiNg på jobbeNJeg ble spurt om nettverket mitt hadde noen betydning for at jeg fikk jobb i Accenture. Svaret er at det hadde det ikke i det hele tatt. Jeg var nyutdannet, og som de fleste større bedrifter, har Accenture klare krav til

kompetanse. De ansetter ikke ut fra bekjentskap i like stor grad som mindre bedrifter.

I tidligere jobber har nok nettverket hatt mer å si. Man opparbeider seg et rykte. På bygda snakker man om folk som er arbeidskarer og folk som er ”slyer”. Har man først havnet i slye-kategorien skal man virkelig henge i stroppen for å ikke skli ut av jobbmarkedet. Det er vel stort sett det samme overalt. Som konsulent så er jeg veldig avhengig av et godt forhold til kunden for å få nye oppdrag. Jeg vil ikke si at jeg driver med kynisk nettverksbygging, men jeg passer på å holde det jeg lover. Alle setter pris på noen som leverer varene. Har man i tillegg et smil eller to på lager, tar med noe kake i møtene og tør å bruke humor av og til, har man kommet langt. Da har man jammen et nettverk der også.

For det dreier seg om mennesker, og det er ikke mange mennesker jeg har møtt som ikke er likendes bak skallet. Jeg vil konkludere med en litt naiv filosofi når det gjelder nettverksbygging. Det er Kardemommeloven. Jeg velger å tro at man kommer lenger ved å se opp til Bastian, enn man gjør ved å se opp til Kjell Inge. Men det er kanskje naivt da.

AN

NO

NSE

:

Vi trenger deg!

For mer informasjon, kom innom oss i Storgata 6 eller ring 75 50 68 50.Du kan også registrere din CV på adecco.no

Er du på utkikk etter drømmejobben eller ekstrajobb ved siden av

utdanningen? Vi i Adecco kan hjelpe deg! Erfaring fra arbeidslivet

er gull verd på din CV!

Adecco har mange oppdrag innen ulike nivåer og for solide og

anerkjente kunder – nå er vi på jakt etter dyktige medarbeidere

som kan trå til med en sporty innstilling!

Vil du bli med på laget?

adecco.no

28

OVERSKRIFT

I oppstartsfasen til årets tippeliga hadde Innova en samtale med Runar Berg i Bodø/Glimt. For de fleste fremstår han som en kjent og dyktig fotballspiller, og en av Bodøs store sønner. Men det mange kanskje ikke vet er at han også er en dreven forretningsmann.

et gLIMT på og utenfor banen

Runar ble født i Nederland i 1970. Som sønn av midtbanespiller Harald Johan ”Dutte” Berg, lå det nok tidlig i kortene hva han skulle bli når han ble stor. Vi økonomistudenter som er så opptatt av å få en god utdannelse, lurer jo selvfølgelig på hva slags skole Runar har gått på. ”Livets skole”, smiler han. Han begynte på gymnaset, men sluttet for å begynne å jobbe på sportsbutikken til ”fatter´n”, Berg Sport AS. Det ene hvileåret fra skolebenken ble til 20.

I 1986, i en alder av 15 år, debuterte han for A-laget til Glimt. Hans første kamp var mot Skjervøy, i daværende nordnorsk 2. divisjon. Da Runar var blitt 18 år var han en del av A-laget i det som nå kalles Adeccoligaen. Senere har han spilt både for Rosenborg, Tromsø, Lyn, italienske Venezia, og ikke minst for Norge. I dag er han tilbake der han hører best hjemme: i Bodø/Glimt. Han har vært med på å vinne 4 seriegull og 3 cupmesterskap. Hans største øyeblikk på banen var da han vant Cupmesterskapet med Glimt i 1993.

Når vi spør om hans nettverk forteller han at han kjenner masse folk, og har venner overalt. I fotballen er det slik at når man er i en klubb har man der og da veldig gode venner, men når man flytter mister man litt av denne kontakten. Likevel har han klart å beholde noen veldig gode venner innen fotballen. Han nevner blant annet Sigurd Rushfeldt og Steinar Nilsen.

Det er ikke bare fotball som ligger i familien, men også eiendom. Brødrene Ørjan, Runar og Arild Berg driver alle med eiendomsmegling. Runar har holdt på med eiendom i lengre tid, og han har en del eiendomsforetak. Det ble derfor naturlig å starte et holdingselskap. Runar Berg Holding AS ble etablert. Det er 100 % eid av Runar. I styret sitter han og broren Arild Berg. Selskapet har i dag mange prosjekter i luften; de håper på å skape et hotell av Rønvikshytta, på Burøya ønsker de å bygge kontorbygg, i Storgata har de tre boliger som leies ut, og de har tegnet 30 nye leiligheter som de planlegger å leie ut. Han

forteller at han selvfølgelig har merket finanskrisen. Den gjør at han må tenke mer langsiktig enn hva han gjorde tidligere, men det viktigste er å ha inntekt på eiendommene sine, mener han. At renta går nedover hjelper jo på. Runar innser i ettertid at det ikke kunne ha fortsatt slik som det pågikk da finanskrisen kom over oss. Han har inntrykk av at Bodø ikke er spesielt hardt rammet av krisen, og at det mer er frykt som spiller inn her.

Runar gav i fjor, som kjent, bort deler av lønnen sin til idrettsklubber, og i år spiller han uten lønn for å hjelpe Bodø/Glimt. Det er ikke på grunn av finanskrisen, men han så at klubben slet, og de trengte pengene mer enn han selv. Dette må sees på som uvanlig gavmildt i dagens pengestyrte fotballverden, og det er ikke uten grunn at han ble nominert til årets nordlending.

Vi beveger oss over på temaet nettverk, og da lurer vi selvfølgelig på hvilken betydning nettverk har for en person som alle kjenner til. Runar forklarer at det er bra i starten. Det bidrar til at isen er brutt på forhånd, og det er lettere å komme innenfor døren. Det som

er problemet er at hvis du ikke da har noe å komme med, så hjelper det ingenting. Du må altså være dyktig også. Han sier det på en måte som gjør at til og med alle damene skjønner alvoret: ”Hvis vi ikke gjør ting ordentlig, rett og nøye, hjelper det ikke om du så heter Brad Pitt. Det som teller til slutt er kvalitet og hardt arbeid”.

Til de som skal starte opp en bedrift kommer han med noen tips. En må ha tro på seg selv og ha god selvtillit. Selv om man får seg en smell i trynet må en gå videre. Vær nøye, og vær sammen med noen som er flink.

Når vi spurte om tips til nettverk sa han med en gang at man måtte være flink til å slå gode pasninger. I fotballen er dette et ”must” for å kommunisere best mulig med de andre på banen. I arbeidslivet kan vi bruke det samme, vi må være gode å kommunisere. ”Det er viktig å være omringet av dyktige folk, det er det man lærer best av”. En kan ha verdens beste idé, men uten riktige personer rundt seg kommer man ingen vei. I fotball er det mange hverdager. Det er mye hardt arbeid og repetisjoner, og det må gjøres selv om du er lei. Runar mener at det er minst like viktig i en bedrift at man tar de grå dagene og gjør en veldig bra jobb der også for at man skal lykkes.

Til slutt var vi nysgjerrig på hvem Runar Berg tror ligger øverst på tippeligatabellen ved sesongslutt. Vi fikk svarene i rekkefølge fra topp: Rosenborg, Lillestrøm, Viking, Bodø/Glimt, og Stabæk. Den tøffeste utfordreren å spille mot mener han kommer til å bli Rosenborg.

Innova ønsker Runar Berg og Bodø/Glimt lykke til med sesongen!

PS: Når kontrakten din utløper i Bodø/Glimt, Runar, er du hjertelig velkommen til å studere sammen med oss på Handelshøgskolen i Bodø.

av anette Marlen knudsen og anders sørmo

Foto: Kent Even Grundstad, Glimt.no

30

NETTVERKSDAGEN

Den årlige Nettverksdagen gikk av stabelen 25. mars ved Handelshøgskolen i Bodø, som et samarbeid mellom HHBS og Nordlandsbanken. Formålet med Nettverksdagen er å skape en ramme hvor studenter og lokalt næringsliv kan møtes rundt en faglig konferanse, og få muligheten til å ”mingle” og knytte kontakter seg i mellom.

proMoteriNg og siMuleriNgSom tidligere år fikk lokale bedrifter tilbud om å ha stand i gråsona under Nettverksdagen, for å promotere seg selv og sine produkter. I tillegg ble noen studentbedrifter valgt ut til å ha stand, da de hadde kommet så langt i forretningsutviklingen at de hadde noe å vise frem. Kreativiteten blant studentene hadde vært stor, og konferansedeltakerne kunne blant annet se på komfortable sykkelseter og brodder tilpasset støvletter.Før selve konferansen startet kjørte KPMG et jobbintervjustimuleringskurs for studentene. Det var begrensede plasser – så her var det først til mølla! Tidligere år har det ofte vært kjørt jobbsøkerkurs i forbindelse med Nettverksdagen. I år ble det valgt en variant som skulle involvere studentene mer i praktisk intervjustimulering. Her skulle studentene selv få prøve hvordan det er å være på jobbintervju, og få prøve å svare på typiske spørsmål som dukker opp i en jobbintervjusituasjon. Kurset fikk svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne, og vil forhåpentligvis bli gjentatt ved en senere anledning.

årets teMaTemaet for selve konferansen var ”Finanskrisen – hva nå?”. Ved utvelgelse av årets tema var det ikke finanskrisen å komme forbi. ”Subprime-krisen” i USA

Nettverksdagen 2009

av hedvig isaksenfoto: torstein aase johnsen

Hva betyr finanskrisen for Norge og norske bedrifter, og hva kan vi forvente oss i tiden som kommer? Det var noen av spørsmålene som ble forsøkt besvart når HHBS og Nordlandsbanken inviterte til årets Nettverksdag.

som utviklet seg til en internasjonal storm i finansmarkedet, som vi også kan merke her i lille Norge, påvirker oss alle. Økonomistudentene kan nå oppleve at jobbene for nyutdannete ikke sitter like løst som tidligere, og de som forsøker å selge en bolig i disse tider vet at det ikke er gjort i en fei. Media er fylt med stoff om krisen og dommedagsprofetier om at alt nå går rett vest. Vi trenger for så vidt ikke se lenger enn til Island for å se at det virkelig kan gå galt. Nettverksutvalget i HHBS ønsket med denne konferansen å få belyst konsekvensene av finanskrisen, og hvilken betydning til den har hatt og vil ha for Norge i tiden fremover. Listen over foredragsholdere inneholdt

Carsten O. Five, Idar Vollvik, Marianne Andreassen fra Senter for statlig økonomistyring, Høgskolelektor Frode Kjærland og Nils Terje Furunes, konsernøkonom i DnB NOR.

- gud er Norsk!Five startet i sin tid magasinet Dine Penger sammen med Christian Vennerød. I dag livnærer Five seg som foredragsholder og økonomisk rådgiver. I Bodø kunne Five begeistre publikum ved å utbryte ”Gud er norsk!”. Med dette understreket han viktigheten av at Norge er et land uten statsgjeld, og generelt har en bunnsolid økonomi. Dette gjør oss bedre rustet til å møte finanskrisen enn mange andre land,

fordi regjeringen har en handlefrihet som er få forunt. Likevel understreker Five at krisen vil merkes også her til lands, gjennom økende arbeidsledighet, lav rente, fallende boligpriser og lav oljepris. Five ga også tips til hva hver enkelt kan gjøre for å sikre en trygg privatøkonomi i disse urolige tider. - Bedring, men fortsatt uroligKonsernøkonom Nils Terje Furunes fra DnB NOR kunne fortelle at det nå var bedring å spore i pengemarkedet, etter at bunnpunktet ble nådd i oktober. Likevel er det fortsatt uroligheter i markedet. Furunes forventet at rentenivået ville falle ytterligere mot sommeren, på grunn av lavere forventet inflasjon

31

En stolt nordlending!

Telefon 08900www.nordlandsbanken.no

Nor

dlan

dsba

nken

- e

t se

lska

p i D

nB N

OR

-kon

sern

et

BED

RE

rekl

ame

asog aktivitetsnivå. Kronen vil igjen styrke seg når markedene stabileres. Som Five hadde poengtert tidligere, sa Furunes at Norge har stor evne til stimulans gjennom finanspolitikken og styringsrenten. For de som var urolige for boligprisene, mente Furunes at høy befolkningsvekst kombinert med kraftig fall i boligbyggingen vil stabilisere boligmarkedet på sikt, men at prisene vil fortsette å synke en stund fremover.

NettverksbyggiNgNettverksdagens formål er som tidligere nevnt å samle studenter og næringsliv til en felles konferanse, med muligheter for nettverksbygging. I en tid hvor jobbene ikke sitter like løst som tidligere, kan en slik dag gi gode muligheter for studenter på jakt etter jobb. Undersøkelser viser at nettverk er svært viktig ved ansettelser og mulighet for videre karriere. Anledninger som Nettverksdagen kan dermed være en ypperlig arena for å knytte tettere bånd med næringslivet. Kontakten med næringslivet kan også føre til at

studentene får et klarere bilde av hvilken bransje de kunne tenke seg å jobbe innenfor etter endt utdanning, eventuelt hvilke bransjer de ikke kunne tenke seg. Ofte er vel det sistnevnte lettest å finne ut av. Dessverre var interessen for å delta fra næringslivets side noe mer labert enn tidligere år. Men de som var til stede uttrykte stor begeistring over å kunne delta, og få se noe av det som foregår seg på høgskolen. Arrangement som Nettverksdagen er derfor en ypperlig mulighet for høgskolen og HHBS til å vise frem hva vi kan få til oppe på Mørkved, og synliggjøre oss enda mer overfor det lokale næringsliv i Bodø.Avslutningsvis ønsker jeg å takke alle de som var med på å gjøre arrangementet mulig. En spesiell takk går til Nettverksutvalget og styret i HHBS som gjorde en enorm innsats for å sikre at dagen skulle bli vellykket.

AN

NO

NSE:Nils Terje Furunes, konsernøkonom i DnB

NOR.

Yngve Skomsvoll, konferansier.

En engasjert Carsten O. Five, økonomirådgiver.

Marianne Andreassen, direktør i Senter for Statlig Økonomistyring.

32

STUDENTBEDRIFT

Study City SB startet opp studentbedriften i januar 2009. Prosjektet, som er en del BEST-kurset ved handelshøyskolen i Bodø teller 40 % av karakteren i faget og utføres på vårsemesteret. Bedriftene registreres i Ungt entrepenørskap og i Brønnøysundregistrene, og har en rimelig oppstartsavgift på 800 kroner. Her får studentene kunnskap om bedriftsetablering og skal igjennom en periode på inntil 1 år utvikle en forretningsidè, få innblikk i hvordan en bedrift drives, og har selv ansvar får både produksjon, markedsføring, salg, regnskapsføring og andre administrative oppgaver.

Forretningsideèn deres er å lage en studentguide. Siden studentguide er noe som allerede er gjort før fant studentbedriften ut at de måtte gjøre produktet helt spesielt dersom deres idè skulle skille seg ut. Etter mye tenking fram og tilbake kom de til slutt opp med hybriden studentguide kombinert med filofax. En filofax-kalender er noe alle travle studenter har nytte av, og dette gjør derfor boken til et nødvendig inventar i veska eller skolesekken. Produktet skal ikke bare være en studentguide som skal gi studentene informasjonen de trenger om skolen, men også en form for byguide som skal gi informasjon om byen, i tillegg til gode tips innen f.eks økonomi, trening, klesvask og matlaging.

Sidene i boken skal være av miljøpapir og ikke nok med det har man muligheten til å ta ut enkeltsider og sette inn nye dersom man ønsker det. Filofaksen har endelig blitt personlig igjen, og takket være egne erfaringer og et bredt spekter av informasjon skal Study City SB gi studentene følelsen av å bære hele byen i sin hånd. Visjonen ble derfor slik:Study City SB ønsker å ivareta miljøet på best mulig måte, samtidig gjøre hverdagen enklere for studenten ved å formidle informasjon i en skreddersydd studentguide.

Studentene er omgitt av informasjon hele tiden, og alle typer distributørkanaler

Under årets Nettverksdag ved Handelshøgskolen i Bodø, fikk de frammøtte muligheten til å knytte kontakter med tradisjonelle bedrifter og ikke minst nyetablerte studentbedrifter. En av dem var Study City SB.

av Cecilie forberg stensen,Christina tro johnsen og raymond eriksen

Den velkjente aksjetraderen Idar Vollvik, her sammen med Raymond Eriksen fra Study City SB

study City sB

Stand; Fra venstre Daglig leder Christina Tro Johnsen, Cecilie Forberg Stensen (Produktutvikler), Raymond Eriksen (økonomiansvarlig.)

Studentguidens prøvesider, samt flyers, og markedsundersøkelser, alt trykket på miljøpapir.

 

NHO Nordland støtter studentene  ved Handelshøgskolen i Bodø NHO Nordland støtter studentene ved Handelshøgskolen i Bodø

AN

NO

NSE:

står i kø for å gi dem mer. Til tross for at det er god tilgang på informasjon er det ikke alltid den når frem. Hjernene bak Study City SB vet selv hvordan det er å begynne på nye skoler, med alt som kommer med. Informasjonen er ikke alltid lett å finne selv om den er der. Dagens samfunn er sterkt preget av den teknologiske utviklingen, og det meste forgår over internett. Dessverre kan feil oppstå i den nettbaserte verdenen også, og det er derfor ikke alltid at nettet fungerer slik det skal. De tre studentene ser klart fordelene med bruk av internett, men synes det er synd at alt skal foregå over nett, når det finnes både unge og gamle som ikke har tilgang eller ønsker å benytte seg av det. Study City SB ønsker å formidle informasjon på en enkel måte. Uten bruk av internett kan studenten finne den mest nødvendige infoen han eller henne måtte ha bruk for til en hver tid. Bussruter, skolekart og et utdrag av eksamensreglementet er også noe du kan finne i deres skreddersydde studentguide.

Studentguiden deres har fått navnet Study in The City, med undernavn Bodø, men blir studentguiden en suksess håper de på å kunne lansere den også i andre byen, eksempelvis Trondheim og Tromsø.

Medlemmene i studentbedriften er svært fornøyd med arbeidet som er blitt gjort til nå, og sier det har vært en svært lærerik prosess, og de mener alle at det har vært svært viktig å få prøve ut teorien i praksis. Studentbedriften

har fått gode tilbakemeldinger på produktet sitt fra både kommende og nåværende studenter og er derfor sikre på at produktet deres blir en slager. Etter standet var det også flere av de andre studentbedriftene som uttalte at de gjerne ville ha en slik studentguide etter at de fikk se prøvesidene ligge til visning på standbordet. Prøvesidene ble laget av en grafisk designer i Bedre Reklame, og ble godt mottatt. Study City SB fikk også god støtte fra Idar Voldvik, en av foredragsholderne, som mente forretningsidèen hørtes lovende ut. De tre studentene i Study City SB er takknemlig for at de ble spurt om og delta på årets stand og mener det har kommet mye bra ut av dagen. Nettverksdagen er en unik mulighet til

å skaffe seg kontakter man kan dra nytte av i senere tid, forretningsmessig eller på andre måter. Nettverksbygging er vel så viktig som gode karakterer, og kommer godt til nytte i en ansettelsessituasjon. Har du kontaktene i orden kan du nå langt på vei mot drømmejobben. Det er de alle enige om.

Per dags dato har de lagt arbeidet med boken på vent, og konsentrerer seg om å få ferdig rapporten som skal leveres 29. mai. Selv om mye arbeid gjenstår, er de fast bestemt på å fullføre prosjektet og få boken ut i salg fra høsten av om ikke før, men dessverre er budsjettet snevert, og de er derfor avhengig av gode sponsormidler for å nå i mål, og håper derfor noen vil melde seg.

33

INNOVASJON

Nyskapingsseminaret 2009 ble gjennomført 22.-27.mars ved Sulitjelma Hotell, samt fire forberedende dager i Bodø med teoriundervisning. Kurset som i studieplanene heter II302E Forretningsutvikling er valgfag for 4.års studenter, og har som mål at studentene i samarbeid med en gründer eller bedrift, skal utarbeide en forretningsplan med tanke på kommersiell virksomhet. I år deltok det kun kvinnelige gründere, som alle hadde vidt forskjellige ideer som skulle utvikles. To av gründerne ville utvikle og selge et produkt, mens den siste ønsket å utvikle og selge en tjeneste. Studentene ble fordelt på de ulike ideene, avhenging av en Belbintest og hvilken idé man ønsket å arbeide med. I fjor var første gang både MSB- og MBA-studenter deltok på nyskapingsseminaret, og også i år bidro det til at både gjennomsnittsalderen og kunnskapsspekteret økte, noe som fungerte utelukkende positivt på gruppene og dynamikken. Prosjektleder for Nyskapingsseminaret og seniorrådgiver i Kunnskapsparken Bodø, Beate Rotefoss, forteller at seminaret (i den form det er i dag) ble startet opp i 2002, og siden da har det blitt arrangert både i Sulitjelma, Henningsvær og på Kjærringøy. Når gruppene samles sammen på denne måten, ligger alt til rette for at man kan jobbe sammen døgnet rundt – og man har full konsentrasjon på oppgavene. Nyskapingsseminaret er et samarbeid mellom Handelshøgskolen i Bodø og Kunnskapsparken Bodø, og avhengig av antall deltagere har seminaret en økonomisk ramme på ca. en halv million kroner. I år var seminaret finansiert av SIVA, Sparebanken Nord-Norge, Kunnskapsfondet Nordland og Handelshøgskolen i Bodø.

HERLIg HELVETESUKEJeg skal på ingen måte påstå at deltagerne på Nyskapingsseminaret er slappe studenter generelt, men jeg tviler på at noen av oss er vant til 3-4 timers søvn hver natt, og det på en god natt! Selve arbeidet med å skrive forretningsplanen sammen med gründeren foregikk hele dagen, der vi gruppevis satt på grupperom i Direktørboligen. Hotellet er bygd på en slik måte at vi fikk jobbe i fred så lenge vi ville, uten å bli forstyrret eller forstyrre de øvrige gjestene på hotellet. Hovedbygningen er bygd sammen med den

prototyper, budsjett og kronisk søvnmangelEtter et par dager på Nyskapingsseminaret, skal du ikke bli forundret om du drømmer om Porters konkurransediamant, eller om du bråvåkner av at du har glemt å legge inn distribusjonskostnader i budsjettet. Men tross lite søvn, kommer det til å være det mest lærerike kurset du noen gang har tatt.

Av Monica Marie JakobsenFoto: Beate rotefoss

tidligere Direktørboligen, der navnet henger igjen fra Sulitjelmas fortid som gruvelandsby. Selve skrivearbeidet startet vi med mandags morgen, og skrivingen ble kun avbrutt av å få i seg mat. Masse mat. Når kostnadsbevisste studenter får fri tilgang til en buffet to ganger daglig, ja så forsyner man seg gjerne to ganger. Og så kom middagen, og kake – og all frukten. Så i tillegg til å gå rundt trøtte store deler av dagene på grunn av søvnmangel, gikk vi også rundt og var konstant stinn av mat. Det var også lagt opp til en sosial kveld på tirsdag, der vi hadde GPS-orientering i Sulisjungelen, der ulike poster bestod av ulike oppgaver som skulle fremme teambygging. Tekstmemorering, tautrekking, rebuser, båltenning og morse med signalflagg. Mitt eget team tapte i alle grener med glans, men det var til gjengjeld veldig morsomt! Vi hadde quiz i lavvoen, med nydelig middag (ja, enda mer mat) – og avsluttet den sosiale kvelden mange timer senere i baren og i utendørs badestamp. Men selv om man var sosial ut i de små morgentimer, var det tidlig opp neste morgen og skrive videre på forretningsplanen. Natt til fredag klokka 03:00 skulle den ferdige forretningsplan leveres, noe som tidlig i uka virket som ”piece-of-cake”, men som torsdags formiddag virket umulig. Med sprengjobbing fra alle tre gruppene, sure

miner og noen skriverpatroner senere – hadde alle levert og vi feiret vel overstått helvetesuke i baren, og tenkte lite på dagen som skulle komme. Da skulle vi tross alt hjem.

PRAKTISK SEMINARJeg har liten tro på at det er andre kurs på HHB som er så praktisk og realistisk som dette seminaret har vært. De forretningsplanene vi utarbeidet, er planer som med stor sannsynlighet blir gjennomført og som har stor nytte for gründerne. (sitat) En slik praktisk erfaring kommer godt med i fremtiden for alle studentene på seminaret hvis man skal etablere noe selv. Særlig relevant er seminaret for de som ønsker å velge Entreprenørskap og Innovasjonsledelse som profilering på 5.året. En bonus har også vært å bli kjent med masse nye og hyggelige mennesker, som man kanskje ikke ville blitt kjent med ellers hvis det hadde vært vanlig undervisning. Og at vi kommer til å holde kontakten, er det ikke tvil om. Til slutt ønsker jeg bare å takke prosjektleder Beate Rotefoss for et fantastisk lærerikt kurs! En takk rettes også til mentorene våre – Espen Isaksen, Carl Erik Nyvold og Sissel Ovesen – for uante mengder tålmodighet og kunnskap. Og ikke minst – takk Sulitjelma Hotell for et supert opphold og service!

34

EQUIS

European Quality Improvement System, eller EQUIS, er det ledende internasjonale systemet for kvalitetsvurdering, kvalitetsforbedring og akkreditering av høyere utdanningsinstitusjoner innen økonomi og ledelse. EQUIS, som har eksistert i over 10 år, er den del av European Foundation for Management Development (EFMD - http://www.efmd.org), som er den største internasjonale nettverksorganisasjonen innen økonomi, ledelse og administrasjon, og har sin hovedbase in Belgia. Organisasjonen omfatter mer enn 700 institusjoner og inkluderer tilsatte i akademia, næringsliv og offentlig virksomhet i over 80 land over hele verden.

Handelshøgskolen i Bodø (HHB), med sin sterke posisjon som forsknings- og utdanningsinstitusjon i Norge, har nå satt i gang prosessen for å bli akkreditert. Så langt er det 115 institusjoner fordelt på 33 land som er godkjent, og i Norge har BI og NHH allerede vært igjennom denne prosessen. Prosessen rundt akkreditering er ressurskrevende både i tid og penger, men vi regner med å ha dette i orden i løpet av 2011. Ledelsen ved HHB vil derfor prioritere dette arbeidet de neste par årene – et arbeide som vil involvere både fagansette, administrativt ansatte, våre næringslivspartnere, og ikke minst studentene.

eQuis soM kvalitetssteMpel iNterNasjoNalt

La det være sagt med en gang - EQUIS er viktig for oss! Vi ser internasjonalt at det stilles spørsmål om EQUIS akkreditering - der en slik akkreditering ofte blir sett på som et kvalitetsstempel i en rekke sammenhenger som vil ha stor betydning for oss framover. En EQUIS-akkreditering er også en kvalitetssikring i konkurransen med andre høyskoler og universiteter i verden. Dette vil også ha stor betydning nasjonalt, der vi har sett en oppblomstring av institusjoner som nå tilbyr utdanningen innen økonomi og ledelse. Per

Handelshøgskolen i Bodø går for eQuIs

dags dato er det 25 institusjoner i Norge som har utdanningstilbud fra bachelor og oppover innen økonomi og ledelse, men kun tre tradisjonelle Handelshøgskoler som har etablerte og sterke forskningsmiljø og PhD-utdanning. Men dette markedet tilspisser seg, og i skrivende stund etableres en handelshøgskole i Tromsø, i forbindelse med sammenslåingen av universitetet og høgskolen i Tromsø. Det arbeides også for å få etablert en handelshøgskole i Trondheim, rundt miljøet ved Trondheim Økonomisk Høgskole. Dette betyr bare én ting – at EQUIS akkrediteringen blir en nyttig og nødvendig prosess, og ikke minst redskap for å befeste Handelshøgskolen i Bodøs status som blant de tre ledende forsknings- og utdanningsinstitusjoner innen økonomi og ledelse.

selvraNsakelse og kartleggiNg

Sentralt i prosessen mot godkjenning står arbeidet med å kartlegge og selvevaluere HHBs totale virksomhet. Dette ser vi på som både en nødvendig og lærerik prosess, og arbeidet vil struktureres basert på et overordnet rammeverk. Rammeverket består av 10 kriterier som henger nært sammen og vises i figuren under. En detaljert beskrivelse, og selvevaluering av alle disse kriteriene, vil danne grunnlaget for

endelig godkjenning og akkreditering innen EQUIS.

I denne prosessen blir involvering av egne ansatte, studenter og våre næringslivspartnere svært viktig. Som vist i figuren skal vi blant annet gjøre en selvevaluering av utdanningsprogrammer, forskning og utvikling, næringslivssamarbeid, internasjonalisering, egne ansatte, studenter, og vår strategi, for å nevne noen. Handelshøgskolen i Bodø, som ble etablert i 1985 under navnet Siviløkonomutdanningen i Bodø, har nå cirka 1200 studenter og over 80 ansatte, og EQUIS blir en unik mulighet til å oppsummere og evaluere hva vi har prestert gjennom snart 25 år. Men aller viktigst blir allikevel arbeidet med å beskrive kursen framover gjennom strategiske målsettinger basert på en kritisk gjennomgang av styrker og

CORPORATE CONNECTIONS

INTERNATIONALISATION

STUDENTS

PROGRAMMES

FACULTY

EXECUTIVE EDUCATION

RESOURCES & ADMINISTRATION

CONTRIBUTIONTO COMMUNITY

RESEARCH & DEVELOPMENT

CONTEXT,GOVERNANCE& STRATEGY

PERSONALDEVELOPMENT

HHB vil i løpet av våren 2009 levere søknad (steg 1), og vil etter kort tid få besøk fra EQUIS komiteen (steg 2), der målet er å vurdere (steg 3) om det er noen store hindringer til en eventuell akkreditering, og om akkreditering er sannsynlig innen en fornuftig tidsramme. De aller fleste av disse formalkriteriene oppfyller HHB uten tvil allerede, som for eksempel det å tilby ulike gradsutdanninger, primærfokus på økonomi og ledelse, mer enn 10 års eksistens, har uteksaminert minimum tre kull, god nasjonal og internasjonal status, kvalifisert forskere og lærekrefter, utstrakt internasjonalisering, etc. Det vil videre bli lagt stor vekt på autonomi – det vil si i hvor stor grad HHB kan betraktes som en selvstendig enhet rent organisatorisk og økonomisk, og i måten vi bygger opp og kjører vår utdanningsprogrammer. Videre vil det bli lagt stor vekt på måten vi profilerer oss selv på både internt og eksternt. Dette arbeidet anser vi som svært sentralt i EQUIS prosessen, og derfor er det allerede satt i gang tiltak for å styrke merkevaren Handelshøgskolen i Bodø. Dette arbeidet vil synliggjøres for eksempel gjennom styrking av vår grafiske profil, fysisk skilting, web, annonsering, PR og lignende.

En positiv kjennelse fra EQUIS-komiteen her innebærer at man formelt er godkjent til å starte akkrediteringsprosessen og at EQUIS vil samarbeide med oss i en videre prosess. Kvalifiseringen er gyldig i to år og betyr at selvevalueringsprosessen (steg 4) må være ferdig innen den tid. Selvevalueringsprosessen skal være selvkritisk, beskrivende og analytisk. Denne fasen håper vi å gjennomføre i løpet av vår/sommer 2010, og den endelige rapporten vil ligge på mellom 120-150 sider. I steg 5 (peer review) vil en EQUIS oppnevnt komité besøke HHB i to og en halv dag – der selvevalueringsrapporten vil bli gjennomgått og der komiteen vil få en anledning til å møte ansatte, studenter og næringslivspartnere. I etterkant av dette besøket vil det bli utarbeidet en rapport med en eventuell anbefaling om akkreditering eller avslag (steg 6). En EQUIS akkreditering varer normalt i fem år, og etter det må man re-akkrediteres.

Konklusjon

svakheter, og på forbedringspotensialet i henhold til akkrediteringskravene.

Så langt i prosessen har vi allerede brukt våre internasjonale nettverk aktivt, og besøkt Copenhagen Business School (CBS) og Handelshøgskolen ved Umeå Universitetet (USBE) for å lære av deres erfaringer i forbindelse med EQUIS akkreditering. Fra begge disse besøkene fikk vi med oss nyttig lærdom i forhold til måten vi bør organisere dette arbeidet på internt ved Handelshøgskolen i Bodø.

søkNadsprosesseN for eQuis akkrediteriNg

Selve prosessen fram mot en akkreditering består av 8 trinn som er detaljert beskrevet.

HHB vil i løpet av våren 2009 levere søknad (steg 1), og vil etter kort tid få besøk fra EQUIS komiteen (steg 2), der målet er å vurdere (steg 3) om det er noen store hindringer til en eventuell akkreditering, og om akkreditering er sannsynlig innen en fornuftig tidsramme. De aller fleste av disse formalkriteriene oppfyller HHB uten tvil allerede, som for eksempel det å tilby ulike gradsutdanninger, primærfokus på økonomi og ledelse, mer enn 10 års eksistens, har uteksaminert minimum tre kull, god nasjonal og internasjonal status, kvalifisert forskere og lærekrefter, utstrakt internasjonalisering, etc. Det vil videre bli lagt stor vekt på autonomi – det vil si i hvor stor grad HHB kan betraktes som en selvstendig

Av Jan-Oddvar sørnes og Frank Lindberg

Foto torstein Aase Johnsen

EQUIS-prosessen.

35

EQUIS

enhet rent organisatorisk og økonomisk, og i måten vi bygger opp og kjører vår utdanningsprogrammer. Videre vil det bli lagt stor vekt på måten vi profilerer oss selv på både internt og eksternt. Dette arbeidet anser vi som svært sentralt i EQUIS prosessen, og derfor er det allerede satt i gang tiltak for å styrke merkevaren Handelshøgskolen i Bodø. Dette arbeidet vil synliggjøres for eksempel gjennom styrking av vår grafiske profil, fysisk skilting, web, annonsering, PR og lignende.

En positiv kjennelse fra EQUIS-komiteen her innebærer at man formelt er godkjent til å starte akkrediteringsprosessen og at EQUIS vil samarbeide med oss i en videre prosess. Kvalifiseringen er gyldig i

to år og betyr at selvevalueringsprosessen (steg 4) må være ferdig innen den tid. Selvevalueringsprosessen skal være selvkritisk, beskrivende og analytisk. Denne fasen håper vi å gjennomføre i løpet av vår/sommer 2010, og den endelige rapporten vil ligge på mellom 120-150 sider. I steg 5 (peer review) vil en EQUIS oppnevnt komité besøke HHB i to og en halv dag – der selvevalueringsrapporten vil bli gjennomgått og der komiteen vil få en anledning til å møte ansatte, studenter og næringslivspartnere. I etterkant av dette besøket vil det bli utarbeidet en rapport med en eventuell anbefaling om akkreditering eller avslag (steg 6). En EQUIS akkreditering varer normalt i fem år, og etter det må man re-akkrediteres.

koNklusjoN

For å bli en enda bedre handelshøgskole vil EQUIS akkreditering være særdeles viktig for oss. Samtidig mener vi bestemt at internasjonal akkreditering vil bety mye i den tilspissede konkurransen innenfor økonomi og ledelse i Norge. NOKUT som akkrediteringsorgan er ypperlig for en generell vurdering av kvaliteten, men mindre egnet for å vurdere kvaliteten ved en handelshøgskole. Vi mener også det er i næringslivets interesser at HHB tar skrittet fullt ut og søker internasjonal anerkjennelse, og en akkreditering vil dermed bidra sterkt til å befeste vår status som handelshøgskole både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

36

av tone iren sørheim foto: Christian jensen

Arrangørene bak var Kulturutvalget og HUMAK ved Handelshøgskolens studentforening (HHBS). Nyt-tårsballet er en ypperlig mulighet for å tilbringe ”kval-itetstid” med studievenner, og videreutvikle eksister-ende nettverk på en lett og god måte. Dette siden det på gjestelisten stod studenter fra alle handelshøysko-lene i landet og dekanene ved vår egen skole. Styr-erepresentanter fra de tre studentforeningene hadde allerede blitt noe kjent med hverandre, før nyttårsbal-let stod for tur. Dette skulle vise seg å bli en innhold-srik kveld som sent vil gå i glemmeboken.

Det hele startet som bal-lkvelder flest. De oppmøtte fikk hver sin velkomstdrikk og ”minglet” med studi-evenner og andre bekjente. Noe snakking om kveldens forventninger stod sen-tralt. Senere gikk vi alle til bords og ble servert en treretters middag. Til for-rett var det en rett fra havet, med blant annet blåskjell og krepsehaler med grønnsaker. Til hovedrett ble det servert entrecôte med fløtegratinerte poteter. Des-serten var sorbé og crème brulèe

Under måltidet ble det og holdt en rekke taler, der studentene stod for de fleste. Noen korte og noen lange. Trolig vil det likevel være dekanen og hans prodekans tale som vil huskes lengst. De snakket varmt om det gode studiemiljøet som er å finne her i Bodø. De satte stor pris på den nære relasjonen mellom studenter, administrasjon og forelesere. Nettopp dette ble poengtert som nok den største fordelen Handelshøgskolen i Bodø har, i forhold til de to andre og noe større skolene, Norges

Handelshøyskole (NHH) i Bergen og Bedriftsøko-monisk Institutt (BI), avdeling Ny-dalen, Oslo. Vårt sterke fokus på å ha etikk med som en obligatorisk del av undervis-ningen skal ei hel-ler utelates. Når representantene

fra BI og NHH senere skulle takke for seg og maten, understreket de at de konkurransefortrinnene som ble påpekt av dekanene kunne godt stemme overens med virkeligheten og de stilte seg ydmyke for de fakta.

Utover kvelden ble det livemusikk og danse-glade festdeltakere fikk muligheten til å teste ut danseferdighetene. Stemningen var god, og ble bedre og bedre. Busser førte ballgjes-tene videre, og studentene som kom utenbys fra fikk med dette en rask omvisning av Bod-øs liv langs gatene nattestid. Så når det ble tid for etterfest, stod Høgskolen klar til bruk. Her var kjellerlokaler ordnet til fest for enda noen timer. Her var det samt muligheter for en lett matservering og nyte medbrakt drikke som var levert inn fra tidligere. Jeg må selv si meg imponert over hvor flott Hu-mak hadde ordnet til i lokalene. Folket lo og danset videre inn i nattestimene, akkurat slik

Nyttårsballet

Folket lo og danset videre inn

i nattestimene, akkurat slik som det skal være på en real fest!

Årets store festkveld stod for tur. Datoen var satt til 31.januar, og stedet var 4.etasje på Rica Hotell i Bodø. Kvelden var duket for nyttårsball. Dette ga en super anledning for å ta finstasen på, glitter og glamour er lov og ikke minst vakkert i en sammenheng som dette.

som det skal være på en real fest! Stemningen virket ei heller uforandret da jeg forlot festlokalene, og godt var det. Ingenting er bedre.

Lederen for arrangementet i kulturutvalget ved HHBS, Thomas Williksen, synes det er flott at kon-takten mellom de tre studentforeningene er blitt så god. Og hvem ønsker vel ikke en sånn type nettverks-bygging velkommen videre?

Jeg gleder meg til neste ball!

Undertegnede selv, Tone Iren Sørheim og Arnt Myklebost klar for en festkveld.

Lene Langsrud og Christian Jensen er glade balldeltakere

Aleksander Ellingjord og Ane Odenæs ved middagsbordet

37

DEBATT

På Nettverksdagen ved Handelshøg-skolen i Bodø 25. mars 2009, lanserte Idar Vollvik sine nye ideer om merkevaren Ludo. Dette skal være en organisasjon som skal jobbe med å videreutvikle og skape en trygg fødsel for ideer som næringslivet og andre måtte komme med. På toppen av denne organisasjonen skal det sitte et råd bestående av studenter fra flere norske byer. Og det var nettopp dette Vollvik var ivrig etter å markedsføre. Han

mente at studenter i Norge ikke har noen felles studentorganisasjon som kan hjelpe studenter innenfor områder som grunderideer, utvikling av produkter og nettverksbygging. Men når Vollvik går videre inn i Ludoboblen sin kommer det mer frem hva han mener studentene faktisk skal bidra med. Her skulle studentene gjøre det meste av jobben. Forretningsplaner, juridiske tema, tekniske løsninger og hele designet av produktet ville være en del av studentenes arbeidsområder. Men som økonomistudent lurer jeg på hvordan strukturen i en slik organisasjon bygges, og hva skjer med eventuell inntjening og lønnsomhet i denne organisasjonen. For etter Vollviks foredrag virker det som om havresekken foreløpig skal deles mellom to aktører, selskaper med gründerideer og Vollvik selv. Bør ikke flere interessenter, slik som for eksempel studentene eller arbeiderne om du vil, være med i denne sammenhengen? Og det er denne etiske problemstillingen jeg ønsker å ta opp videre.

Vollvik nevnte aldri noe om lønn for studentene, bare dekte reiseutgifter. Hvis han da føler at studenter bør få en slik mulighet til å kunne være med i startfasen og også drive frem nye gründerideer, kanskje studentene kan være med på å eie kaken som bakes. For som Vollvik selv sa under foredraget: det er ikke feil å tjene penger. Men hvorfor skal ikke de som faktisk utfører arbeidet ha en del av produktene som skapes? Et av de mest omtalte etiske problemene som har vært i norsk næringsliv i den seneste tiden er Telenors underleverandører i Pakistan. Her var det nettopp utnyttingen av billig, uvitende arbeidskraft som skapte problemer for et norsk selskap lenger opp i verdikjeden. Det blir kanskje feil å sammenligne fattige mennesker som er avhengig av en jobb med en student i et rikt vestlig land. Men uvitenhet er nå engang uvitenhet, uansett bakgrunn. Det er selve grunnfundamentet i Ludo jeg ikke kan akseptere. Det å utnytte

studenters søken etter en god start på karrieren er veldig galt. Ikke bare galt, men også uetisk og umoralsk.

Vollvik er nøye med å ikke kalle seg gud og at det ikke er en sekt han skal danne. Det skal bare være en Gud og det er Ludo. Men når målet hans er at studenter skal jobbe gratis for å utvikle ideer som han selv skal ha en 50 % eierandel i, mens den andre halvdelen skal selskapet som henvendte seg få.

For oss litt enklere sjeler minner dette mer om et pyramidespill. Alle vet jo at pyramidespill er designet for at de på bunnen skal jobbe og slite for at de på toppen skal tjene penger. Istedenfor mer penger for hvert nytt salg som gjøres, lokkes studenter her med mulige nye nettverksforbindelser, mentorordning og karrieremuligheter. Dette kan de samme studentene selv oppnå gjennom å danne studentbedrifter på skolen, slik som HHB har som en del av utdanningen sin. Når det gjelder det å kunne få en mulighet til å få en mentor fra næringslivet, er dette noe de fleste skolene har i dagens økonomiutdanning. Jeg håper dette kan informere studenter som tror at dette er en lettere vei til en god karriere, da det studentene i praksis kan tjene på her er noe som finnes på mange skoler her i landet fra før.

Vollvik er kjent for sine stadige PR-stunt, og kanskje var dette et nytt et som jeg som student nå har hjulpet han med. For PR kan han, det er verre med etikken.

Kanskje Idar Vollvik med sine Ludoplaner burde oppholdt seg lenger på HHB, da det tidligere er kommet frem at HHB er den eneste skolen som har obligatorisk etikk i utdanningen sin. Han er hjertelig velkommen tilbake til HHB og lære mer om etikk sammen med oss studenter. For akkurat nå virker det som om det ikke er jobbet godt nok med etiske problemstillinger som omfavner bruken av arbeidskraften i organisasjonen. Mange studenter kan nok overse hva egentlig Ludo gir tilbake til dem, og dermed begi seg inn på noe som de i ettertid vil angre på.

Vollvik uttalte selv at studenter fra Campus Kristiania, en markedshøyskole, allerede er veldig engasjerte i prosjektet. Derfor var det godt å se at salen i Bodø raskt tømtes for folk, både næringslivstopper og vanlige økonomistudenter. Man kan

jo bare spekulere i hvorfor folk forlot en så respektert og omtalt mann midt i hans forelesning. Kanskje er var det sent på dagen og folk ville få en tidlig start på

rushen, eller kanskje var det den etiske magefølelsen som sa stopp. Personlig håper jeg på det siste. La oss håpe at andre skoler følger etter og viser at utnyttelse av studenter er

uakseptabelt og uetisk.

Jeg er ikke ute etter å sette Vollvik i sjakk matt. Hva folk ønsker å bruke tiden sin på, enten det er å spille ludo eller monopol, får bli deres sak. Men derimot et uetisk stunt som er rettet mot studenter som ønsker å identifisere seg med en vellykket suksessfull gründer,

blir feil i mine øyne. Ideen om Ludo er kjempeinteressant og noe som kunne skape dyktigere studenter som er bedre rustet til å møte arbeidslivet ved endt utdanning. Men selve utformingen og designet av organisasjonen bør revurderes. Kanskje bør studentene som er med på å utføre arbeidet motta lønn som vanlige lønnsmottakere i en hvilken som helst bedrift. Eller

kanskje kan de eksisterende studentorganisasjonene på hver skole

dras inn i Ludoorganisasjonen gjennom forskjellige samarbeidsprosjekter. Dette vil kunne bidra positivt for både Ludo og studentene. Og når det kommer til selve fordelingen av eventuelle overskudd, kan jo de nevnte studentorganisasjonene motta sårt trengte bidrag i form av ren pengestøtte som betaling for utførte tjenester. Mer ressurssterke studentorganisasjoner vil sikre en bedre kvalitet på utdanningen og en bedre studentvelferd.

Hvis dette ludorådet skulle se dagens lys og er bygd opp på en etisk riktig måte, la oss i alle fall håpe at ideene de utvikler også er etisk riktige. Det er essensielt at prosjekter i Norge bidrar til en bærekraftig utvikling. Det er derfor det

er så viktig at de som skal arve dette landet også lærer dette på et tidlig tidspunkt. Ludo kan bidra i en læringsprosess rundt etikk i hodene til norsk ungdom hvis det struktureres på en forsvarlig måte. Idar Vollvik tok første trekk, og vi studenter har nå svart han. Jeg håper at han vil fortsette å spille sammen med oss.

Av Thomas Berg GamstMasterstudent ved Handelshøgskolen i

Bodø

uetiske brettspill

Debatt er Innovas debattside. Meningsytringer i debattspalten er ene og alene forfatternes ansvar,

og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og Handelshøgskolen i Bodøs Studentforening.

Det å utnytte studenters søken etter en god start på karrieren er veldig galt. Ikke bare galt, men også uetisk og umoralsk

Ideen om Ludo er kjempeinteressant og noe som kunne skape dyktigere studenter som er bedre rustet til å møte arbeidslivet ved endt utdanning. Men selve utformingen og designet av organisasjonen bør revur-deres.

38

DEBATTDebatt er Innovas debattside. Meningsytringer i debattspalten er ene og alene forfatternes ansvar,

og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og Handelshøgskolen i Bodøs Studentforening.

Studentorganisasjonen i Bodø (SoB) er en organisasjon som drives av og for studentene ved Høgskolen i Bodø. SoB har det overordnede ansvar for at studentene blir sett og hørt i saker som angår dem. Vi fordeler penger til alle våre studentforeninger og undergrupper etter søknad. I dag er det 5 fakultet ved Høgskolen og vi har 7 studentforeninger.

Vi er imponerte over alle våre studenter som opp i gjennom årene har startet egne bedrifter. Det at vår institusjon har så mange gründersjeler viser at vi er en institusjon som er faglig meget sterk.

Det faglige er institusjonens ansvar. Sosial- og velferdstiltak, samt det å være en vaktbikkje over institusjonen når det gjelder studiekvalitet og læringsmiljø, er studentorganisasjonens primæroppgaver. SoB skal ivareta alle studenters rettigheter, både faglige så vel som de sosiale.

Hvert år får vi en sum penger fra Høgskolen i Bodø. Disse pengene fordeler Studenttinget videre

til studentforeningene etter en fordelingsnøkkel. I tilegg kan SoB på vegne av Studenttinget forhandle fram sponsoravtaler, som det er opp til studenttinget å vedta.

Denne gangen skulle vi i utgangspunktet re-forhandle en allerede eksisterende sponsoravtale med et treningssenter som ligger et steinkast unna campus. Da vi satte i gang med den prosessen var det bare ett treningssenter på campusområdet. Når man nesten var ferdige med re-forhandlingen, meldte en ny aktør seg. To studenter ved Handelshøgskolen skulle starte ett treningssenter i februar 2009.

Styret i SoB valgte da å la det nystartede senteret være med i anbudsrunden, nettopp fordi dette skulle drives av studenter. Om denne prosessen er det skrevet og sagt mye. Som studentleder har jeg med undring hørt hva som sies. Det har vært stilt krav som styret ikke har kunne svare på, da vi har hatt en lukket anbudsrunde. Dette siden en av partene har ønsket at avtalen og dets innhold skal være konfidensiell.

studenter og sponsoravtaler

Man forventer ikke at ting er enkelt. De største hindrene man møter gjennom livet kommer som regel fra de mest uventede hold. Motbakker som ikke står i kartet. Stormer som kommer fra intet. Sammen med Martin Gaze ble jeg nylig gründer, da vi startet PolarGym AS. PolarGym er et selskap som tilbyr studenter ved Høgskolen i Bodø tren-ing til cirka halv pris av hva de allerede etablerte aktørene gjør. Med døgnåpne lokaler og splitter nytt kvalitetsutstyr er vi raskt blitt et populært sted å trene for innbyggere i Bodø. Men på sølvfat blir lite servert.

Vi er gründere av PolarGym, men vi er begge også studenter ved Handelshøg-skolen i Bodø, på tredje året. Vi er stor-fornøyde med de sosiale arrangemen-tene studentene tilbys og det faglige miljøet på Høgskolen. Foreleserne er gode til å dele sin kunnskap, og mye av den kunnskapen vi som studenter på en handelshøgskole tilegner oss har sitt ut-spring fra det å starte en bedrift. Selve oppstartsfasen har vært hovedfokuset de første årene av studiet. Og flott er det.

Når en bedrift skal etableres er det en

avgjørende suksessfaktor at tilbudet gjøres kjent. Tilbudet må nå fram til brukerne. Her har vi studentgründere i PolarGym AS støtt på uventede ut-fordringer fra ”våre egne”. Det er en sentral plass på høgskolen som heter gråsona. Gråsona har vært - og kommer nok fremdeles til å være - det området på høgskolen der flest studenter pas-serer flest ganger i løpet av en dag. Det er her bokhandelen ligger, det er her kiosken er, og det er her sitteplassene befinner seg. Beliggende rett ved bibli-oteket er plassen det naturlige samling-spunktet for studentene.

Gråsona kontrolleres av Studentor-ganisasjonen i Bodø, en organisasjon som jobber ”for studentens beste”. Som studentlederen selv sier: ”Alt for studentene!”. Studentorganisasjonen ville i vinter innhente anbud på tren-ingstilbud til studentene. Polargym AS la ned et betydelig arbeid i vårt anbud, som ble levert innenfor fristen. Etter en lukket anbudsrunde med noen artige anbudsregler som kanskje kjenneteg-ner en slik organisasjon, ble det klart at Friskhuset var gitt anbudsseieren. Dermed får Friskhuset monopol på å

markedsføre sitt treningstilbud i grå-sona ved semesterstart. PolarGym sitter igjen som taperen, og får altså ikke lov til å stå og formidle vårt treningstilbud på Høgskolens område i de tre ukene som fadderperioden varer. Studentor-ganisasjonen legger følgelig tilrette for at det treningstilbudet som er dyrest for studentene gis adgang til å fremtre som det eneste tilbudet. Man kan jo undres.

Etter min vurdering er disse ukene i se-mesterstart de viktigste i forhold til å gi nye studenter god, riktig og dekkende informasjon om studiene og de tilbud som finnes for Bodø-studentene. Er det da til studentenes beste, - slik Studen-torganisasjonen har til formål å ivareta - å stenge for informasjon fra en seriøs aktør med treningstilbud som ligger et steinkast unna høgskolen og som kan tilby svært gunstige priser?

Etter en erfaring som dette, hvor noen av skolens studenter starter sin egen bedrift for deretter å bli stengt ute fra høgskolens område, må jeg vel si meg litt skuffet. Skuffet over tomheten i budskapet som opprinnelig tente vårt engasjement. Dette budskapet som fikk

en erfaring fra en grunderskole

Det måtte to studentting til før studenttinget i Bodø gikk for å fortsette sponsoravtalen med Friskhuset Mørkved AS. Dette var møter som studenttinget lukket for offentligheten. Det betyr at grunnen til at vi valgte den samarbeidspartneren som vi valgte kan man ikke diskutere eller gå ut i offentligheten med.

Det er trist at motparten da velger å si at de som studenter har krav til å få vite hva som skjedde på de lukkede møtene. Studenttinget består av valgte studentrepresentanter som velges av årsmøtene til sin respektive studentforeninger. Årsmøtet har gitt sine delegater tillitt til å ta avgjørelser på vegne av dem. Da må man ha tillit til at de gjør nettopp det. Det er studenttinget som avgjør hvem de vil samarbeide med, ikke studentleder.

Det er også blitt stilt spørsmål om ikke studentorganisasjonen i utgangspunktet skal støtte studenter når de starter opp bedrifter. Det hadde vært en fin tanke at studenttinget skal lete etter bedrifter som er drevet av studenter, men det

er ikke slik at studenttinget i Bodø kan bestemme hvor våre studenter skal hente sine tjenester. Det kan vi på ingen måte tvinge eller forlange at våre studenter skal gjøre. Hvordan ville det tatt seg ut og hva ville studentene ha sagt til at noen fortalte dem hvor de skulle handle? Hva skjer da med både demokratiet og handlefriheten?

Det er riktig at en sponsoravtale innebærer eksklusivitet i fadderperioden, det er en av få ting vi kan tilby. Ellers i året er bruk av gråsonen fritt for alle. For kommersielle aktører kreves det et vederlag for å stå i gråsonen, denne ordningen er det mange som benytter seg av.

SoB og studenttinget hilser alle nye bedrifter velkommen til å tilby oss avtaler, men det betyr ikke at vi automatisk sier ja.

Av Anna Cecilie Jentoft

Studentleder Studentorganisasjonen

i Bodø

oss til å tro på suksessen til en virksom-het som kunne gi et bedre, billigere og nærmere treningstilbud for studentene. Men skuffelse er ikke det samme som resignasjon. PolarGym vil lykkes, på tross av våre motbakker i oppstartfasen.

Denne teksten må ikke sees på som en klage, heller ikke et rop om hjelp. Kam-pen om studentene er slett ikke tapt. Vi er etter knappe to måneders drift snart på årets ”break-even” når det gjelder medlemsmasse. Det må man jo kunne være stolt av. Det nye markedet som blomstrer opp i Bodø, når nye studenter ankommer byen, skal PolarGym være en del av. Vi skal gjøre vårt aller beste for å fortsette å drive et treningsstudio som folk vil ha, og finne frem den krea-tiviteten vår som trengs for å nå studen-tene.

PolarGym er bra, og det skal folk få vite!

Av Andreas Ystgaard Tjemsland

Daglig leder, PolarGym AS

39

DEBATT

Jeg ble spurt høsten 2008 om jeg vil være styreleder for StudentUka09 i Bodø. Jeg brukte sikkert en måned med å tenke meg om. Ville jeg være med å prøve og redde en skute som så vidt holdt seg flytende? Det endte med at jeg takket ja. Ville jeg gjort det igjen? Ja, absolutt.

UKA i Bodø har i de siste årene vært preget av dårlig engasjement. Dårlig engasjement fører videre til et dårlig program. Hvis man spør befolkningen i Bodø om studentuka, blir svaret ofte: ”hva er det”? eller ”Nei, det har jeg ikke hørt om”. Målet for ukastyret09 var derfor å snu trenden. Få med studenter, befolkning og næringslivet i Nordland. Men for at folk skal gidde å komme på konserter, fagdager, familiedager, fester, politiske debatter og så videre, krever dette ressurser og et godt program. Det er særdeles skuffende å levere ut cirka 50 søknader om støtte fra næringslivet, og få svar på 5 av dem i form av et negativt. Næringslivet kunne i hvert fall brukt 5 minutter på å sende en mail med et negativt svar så vi har noe å forholde oss til. At det er finanskrise og så videre er vi fullstendig klar over, men det står da ikke så dårlig til i Norge at store firmaer og bedrifter ikke har 2.500 kroner til en studentuke. Når man i tillegg får reklameplass og lignende på plakater, gensere og så videre. Men den største ”kaktusen” vil styreleder herved overrekke kommunen og Nordland fylkeskommune. Vær så god! Når det kan deles ut 50.000 kroner til diktlesning i maskinisten og Studentuka i Bodø ikke får ett rødt øre, blir jeg nesten litt paff. Nordland og Bodø som vil trekke studenter, bygge universitet og så videre. Jeg skulle gitt en nyre for å være flue på veggen når søknaden vår ble opplest. ”Ja, vi har her en søknad fra Studentuka i Bodø”! ”De vil skape engasjement og lage ett godt og bredt program for befolkningen i Nordland”. ”Men kulturbudsjettet er så trangt nå at det har vi ikke råd til”! ”Dessuten er dette ikke kultur, men Ukultur i form av fyll og spetakkel”! Hadde jeg vært en flue

uKA09: Å skape engasjement Studentuka09 i Bodø er nå over. Fortjener ukastyret kritikk? Ja. Fortjener næringslivet i Bodø kritikk? Ja. Fortjener Høgskolen i Bodø kritikk? Nei. Fortjener studentforeningene kritikk? Noen. Fortjener kommunen og fylkeskommunen kritikk? JA

som i tillegg kunne prate skulle jeg brølt ut: ”MEN HVA MED TRONDHEIM DA? De har ett überkonsern som Statoil(hydro) i ryggen!” ”Trondheim kommune hjelper også til”! ”Tusenvis av trøndere og studenter engasjerer seg!” Hvorfor kan vi ikke få til det i Bodø”?

Hadde jeg nå vært en flue skulle jeg flydd rundt hue på samtlige som har sagt nei til våre søknader og gitt dem øresus i form av latter. For ja vi kan le nå. Høyt og lenge. Dagen etter en Bigbang-konsert klarte vi å trekke rundt 200 stykker til samfunnet, på en konsert som var noe av det bedre jeg har vært på. Skambankt leverte så til de grader. Stemningen var rett å slett magisk. Familiedagen gikk veldig bra. Vi klarte å snu trenden.

Men vårt program kunne ha vært så mye bedre med mer ressurser i form av penger, hoder og hender. Det er ingen grunn til at Studentuka i Bodø ikke skal kunne måle seg med Trondheim per innbygger.

Vi hadde under Uka09 en politisk debatt på samfunnet hvor samtlige partier var representert. Det vil jeg takke stort for. Men det var dere som ikke støttet UKA. Nå husker jeg ikke nøyaktig hvem av partiene som var positive til støtte men

jeg mener at Rødt og Frp ville støtte oss. De som var til stede i form av publikum gjorde en knalljobb med å gjøre politikerne bevisst på StudentUka. I 2011 forventer jeg nærmest at Studentuka får en bit av kulturstøttekaka!

Hva kunne så jeg og ukastyret gjort annerledes? Vi kunne sluppet programmet tidligere og søknaden vår til kommunen og fylkeskommunen kunne

vært litt mer utfyllende. Litt selvkritikk tar jeg. Men ikke mye. Etterpåklokskap er kun lærdom.

Studentuka i Bodø hadde base på Samfunnet. Uten Samfunnet og de frivillige så hadde Uka aldri blitt noe av. Det er den harde kjernen av studenter der som jobber rumpa av seg for at du som student skal kunne ta deg en øl og oppleve konserter og så videre. Denne kjernen er ikke stor. Vi er i overkant av 5.000 studenter her på Høgskolen i Bodø og engasjementet er ikke veldig bra. At gjennomsnittstudenten er 31,2 år og kvinne skjønner jeg. Men ikke alle er det. Jeg kjenner mange på Høgskolen i Bodø, og jeg vet godt hvem som egentlig ikke har noen unnskyldning for ikke å jobbe litt på samfunnet eller engasjere seg i andre former. Jeg kjenner studenter som har for eksempel 3 verv og i tillegg jobbet under uka og på samfunnet. Uten studenter som dette hadde ikke Samfunnet, uka og så videre eksistert.

Så til ”champagnen”. Ab24.no har nærmest gitt UKA09 kjendisstatus på sine hjemmesider. De har stilt opp og dekket nesten hvert eneste arrangement. Avisa Nordland skal også ha skryt for

TV-innslaget, reklame og gode artikler. Takk! HHBS, Høgskolen i Bodø, Studentsamskipnaden, Politiskolen, Samfunnet og SOB er de som fortjener mest applaus for at UKA ble det den ble. Som eneste bedrift i Bodø som ikke har noe direkte eller indirekte med HIBO og gjøre, vil jeg takke Bokstavfabrikken for rabatter på klistremerker og reklamemerker. Vi trengte ikke å spørre om rabatt engang. Sånn burde det være.

I 2011 forventer jeg nærmest at studentuka får en bit av kulturstøttekaka!

Til uKAstyret09: Takk for latteren. Takk for kjeftingen. Takk for engasjementet. Takk

for alt. Dere er fantastiske hele gjengen. uten dere hadde det ikke blitt noe som helst.

Samfunnets booking-ansvarlig Stig Frithjof Tenggren har gjort en kjempejobb med å booke artister. Tusen takk, Stig!

Studentleder og rektor stilte opp på kakekasting. Det vil si at vi kunne kaste kake på dem. Dette er ufattelig sporty gjort. Det er akkurat sånne ting som skaper blest rundt en studentuke.

Til UKAstyret09: Takk for latteren. Takk for kjeftingen. Takk for engasjementet. Takk

for alt. Dere er fantastiske hele gjengen. Uten dere hadde det ikke blitt noe som helst.

Jeg håper jeg ikke har glemt noen nå.

Kort om programmet under UKA09: Skambankt, Karpe-diem, Zahid Ali, politisk debatt, familiedag, fagdag, temafester, events og mye mer.

Jeg vil nå si at jobben med å holde skuta flytende blir lettere i 2011. Vi har kjøpt inn livbåter og fått tetta noen hull i kjølen. Men, Titanic gikk ned med ett bittelite hull i skroget. Tillitt tar år å bygge opp, men sekunder å rive ned.

Studentuka i Bodø kan bli så veldig mye mer med hjelp fra Næringslivet og så videre. Tenk på det i 2011 og utover. Studenter legger igjen mye penger i Nordland og Bodø.

ÆrbødigstKristian Markus

ArnhusStyreleder UKA09

40

CASE COMPETITION

Fra Handelshøgskolen i Bodø var det 1 ½ lag. Det ene laget besto av Synnøve Andreassen, Tone Pettersen, Alexandra Waag Martinsen og Sandra Eriksen. Alle disse går fjerde året på HHB. Mitt lag besto av Lars Petter Johansen, meg selv, Anders Blystad Bjerke, Magnus Bugge og David Torvik Tønne. De to sistnevnte er tidligere studenter ved HHB, men går nå på NHH.

Torsdag morgen møtte 36 spente KPMG Case Competition-deltagere fra de fleste økonomiinstitutter i Norge, opp på det eventyrlige og luksuriøse Losby Gods i de dype skoger, 20 minutter fra Oslo sentrum. Der ble vi mottatt av KPMG sine hyggelige HR-koordinatorer og skuldrene sank veldig mange hakk. Vi forstod at oppholdet kanskje ikke ble like skummelt som vi hadde trodd.

Den første dagen begynte med en ”bli-kjent-runde”, hvor vi skulle presentere oss selv, og fortelle hva vi tenkte på akkurat nå. Det var mange tanker som handlet om hovedpremien, nemlig deltakelse på KPMG International Case Competition i Dubai og 20.000 kroner rett inn på konto. Jeg hadde selv drømt om denne premien i flere uker.

Videre ble vi organisert i grupper for å løse en ”rebusoppgave” som ”brøt opp isen” og varmet opp hodene våre til helgens høydepunkt, nemlig første innledende runde av caseløsningen. KPMG hadde også forbredt et grunnkurs i hva det betyr å løse case, hvor nyansatte i KPMG ga oss noen tips og personlige erfaringer. Heldigvis har Handelshøgskolen i Bodø fokusert veldig mye på caseløsninger og vi følte vi hadde et positivt fortrinn på det området.

Lunsjen inneholdt alt man kan tenke seg av kalde og varme retter, fisk, kjøtt og frukt. Det ble servert i et lokale med standmessig stemning, som ble forsterket av åpen ild fra en kakkelovn. Som dere sikkert skjønner, vi ble veldig imponert over lunsjen.

Da vi var ferdig med å spise merket vi fikk sommerfuglene i magen, neste punkt på agendaen var nemlig konkurransen. Lagene ble organisert til forskjellige seminarrom, med en pc uten internettilgang, penn og papir. Ved hjelp av disse få hjelpemidlene, våre

Lærerik KpMg-helg på Losby gods

av anders blystad bjerke

36 dyktige økonomistudenter var plukket ut til å delta på den årlige KPMg Case Competition.

Dette var en utrolig lærerik prosess som jeg vil ta med meg videre til studiene og

senere til arbeidslivet.

kunnskaper og diskusjon skulle vi løse en case på bare 3 timer, og presentere produktet til dommerpanelet bestående av partnere i KPMG. Presentasjonen skulle være i Power-point og vare i maksimalt 20 minutter påfulgt av 10 minutter hvor dommerpanelet kunne stille kritiske spørsmål rundt resultatet vårt. Dette var en utrolig lærerik prosess som jeg vil ta med meg videre til studiene og senere til arbeidslivet.

Etter at de 9 lagene hadde løst case og presentert, var klokken nærmet seg 19:00 og det var tid for middag med påfølgende kåring av finalelagene. Dommerne kom

med konstruktiv kritikk til hvert enkelt lag og utropte 3 vinnerlag. Vinnerlagene skulle konkurrere neste dag om en billett til den internasjonale finalen i Dubai. Da lagnavnet vårt ble ropt opp som vinner av gruppe 1, ble vi veldig overrasket og ikke minst imponert av vår egen prestasjon, da de to andre lagene i gruppen var veldig dyktige.

Neste dag begynte med et foredrag av både erfarne og nye KPMG-ansatte om hvordan prosessen i et prosjekt de hadde hos Shell foregikk. Dette var et foredrag som fremhevet teorien om at revisjon ikke bare dreier seg om å

lete i bilag og tallknusing. Etter Shell-presentasjonen ble lagene som ikke gikk videre til finalen plukket opp med buss og fraktet til et aktivitetssenter. Der konkurrerte de med 4-hjulinger, skyting, quiz og labyrint.

Dagen for oss som gikk til finalen besto for det meste av de samme aktivitetene som dagen før, men vi følte at nervene var flere hakk høyere. Presentasjonen skulle foregå foran alle deltakere og på engelsk. Denne gangen besto dommerpanelet av styreleder i KPMG, viseadministrerende direktør for revisjon og sjefen for rådgivning. Dette gjorde at vi virkelig fikk føle på kroppen hvordan det var å presentere foran et betydningsfullt publikum.

Etter at alle tre finalelagene hadde fremført var det tid for en historisk rundtur på Losby Gods. Der fikk vi mye interessant informasjon om godset vi bodde på. Videre var det klart for 3-retters gallamiddag og utnevnelse av årets norske vinnerlag av KPMG Case Competition. Dommerne mente det var et vanskelig valg, og utnevnte laget fra NHH til årets vinnere.

Siste kvelden ble det feiring i godsets historiske bibliotek hvor blant annet Kong Haakon VII og svenskekongen Karl Johan var i sin tid hyppig på besøk.

Jeg oppfordrer alle til å søke på KPMG Case Competition, fordi dette er en gylden mulighet til å få en faglig utfordring, oppleve luksusen på Losby Gods og skape kjennskap til KPMG.

Vi takker for en velorganisert, lærerik og spennende helg på Losby Gods med KPMG!

Presentasjon av vår caseløsning.

Idémyldring. F.v. Tone Pettersen og Alexandra Wang Martinsen. F.v. Magnus Bugge, Lars Petter Johansen, Anders Blystad Bjerke og David Torvik Tønne.

41

OVERSKRIFTInnova er Nord-Norges største økonomiske tidsskrift, og gis ut av Studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø (HHBS). Innova distribueres til tidligere studenter ved HHB, et utvalg bedrifter og internt på skolen i et opplag på 5500 eksemplarer.

Innova er den viktigste måten vi som studenter kan profilere oss selv og Handelshøgskolen på.

Ønsker du lederansvar, redaktøransvar, kontakt med næringslivet, lære om grafisk arbeid, fotografering eller journalistikk?Eller ønsker du bare noe å gjøre ved siden av studiene?

Da er Innova tingen for deg!Ta kontakt på innova@hhbs.no.

Det lønner seg å engasjere seg utenfor lesesalen!

42

NORDOMRÅDESENTERET

"Høgskolen i Bodø er i forkant, på mange områder. Når jeg hører hjemmebane og Bodø, tenker jeg først på Aspmyra – ja, det er også viktig – men så tenker jeg også på nordområdesatsing og Russland. Etableringen av Nordområdesenteret for Næringslivet ved Høgskolen er et konkret uttrykk – og en anerkjennelse – for evnen til fornyelse – og et veldig verdsatt initiativ." Dette uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre da han for to år siden åpent Nordområdesenteret.

Nordområdesenteret for næringslivet ved Handelshøgskolen i Bodø er et kunnskapssenter for næringslivet med fokus på nordområdene og Russland. Nordområdesenteret har som formål å bidra til utvikling av kunnskap for norsk og internasjonalt næringsliv gjennom forskning og utdanning, og ved å være en foretrukket samarbeidspartner for andre som arbeider med utvikling av næringslivet i nordområdene.

Frode MellemvikNordområdesenteret

for Næringslivet

NOrDOMrÅDeseNTereT FOr NærINgsLIVeTet ledende internasjonalt kunnskapssenter

Slike utsagn forplikter - og setter betydelige krav til det vi ønsker å få til i Nordområdesenteret. Men selv om Nordområdesenteret er ganske nytt, bygger det på nært og omfattende samarbeid ikke minst med russiske institusjoner i nærmere 20 år. Da Handelshøgskolen i Bodø startet opp samarbeidet med russiske institusjoner like etter at Sovjetunionen ble oppløst, var det i Russland få institusjoner som gav utdanning og arbeidet med forskning innen det bedriftsøkonomiske området. HHB var derfor en pioner i arbeidet med å bidra til at samarbeidspartnere i Russland fikk utviklet utdanningsprogrammer innen dette fagområdet. Vi har gjennom de siste 18 årene i samarbeid med russiske universitet i St. Petersburg, Moskva, Murmansk og Arkhangelsk utdannet mer enn 3.000 russere gjennom ulike bedriftsøkonomiske program. Ingen norsk institusjon er i nærheten av et

slikt omfang. Det gjør at HHB har et meget godt nettverk i Russland, både innen næringsliv, forvaltning og akademia. Fra HHB er også mange russere blitt utdannet siviløkonomer og flere av dem har senere også tatt doktorgrad i bedriftsøkonomi ved HHB.

Nordområdesenteret for næringslivet bygger på ideen om at den beste kunnskapsutviklingen skjer i et partnerskap mellom de som er opptatt av denne kunnskapen. Derfor kan Nordområdesenteret sies å utgjøre et partnerskap mellom høgskolen, næringslivet, myndigheter og andre offentlige institusjoner. Energiselskapene i regionen, Nordland fylkeskommune, Innovasjon Norge, StatoilHydro og Nordlandsbanken var de som sikret det finansielle grunnlaget for at Nordområdesenteret kunne etableres. I løpet av de to årene som er gått er det inngått avtaler og forpliktende prosjektsamarbeid med en mengde bedrifter og institusjoner innenfor olje og gass, bank og finans, miljø, fiskeri, logistikk og urbefolkningsinteresser og med ulike forvaltningsinstitusjoner. Blant disse kan nevnes DnB NOR, SpareBank 1 Nord-Norge, Oljedirektoratet, Total E & P Norge, BP Norge, Norges Fiskarlag, Norsk-russisk Handelskammer, Petroartic og NUPI.

43

NORDOMRÅDESENTERET

ANNONSE:

Senteret har som et overordnet mål å bidra til kunnskapsutvikling til nytte for verdiskapning i nordområdene. Dette skal skje med en forankring i og gjennom samarbeid næringslivet. Med den stadig økende aktiviteten i nordområdene gis det nye muligheter for nordnorske, norske og internasjonale bedrifter og institusjoner. Dette innebærer nye utfordringer og behov for økt kompetanse.

I den prosessen av nyskaping som Nordområdesenteret er i for å utvikle relevant kunnskap, er det blant annet utviklet to unike felles masterprogrammer med russiske universitet, det ene innen Energy Management og det andre i Sustainable Management. Vi har også utviklet et tett og nært samarbeid med ledende amerikanske og kanadiske universiteter for utvikling av tilsvarende utdanningssamarbeid. Gjennom de siste årene er det også arrangert flere typer konferanser hvor fokus nettopp har vært på den internasjonale dimensjonen i næringsutviklingen i nordområdene. Blant annet. har vi gjennom Arctic Dialogue and Sea Study Tour, som er en årlig konferanse med stor internasjonal deltakelse fra så vel næringsliv som forvaltning og akademia, skapt en arena for å dialog mellom ulike interesser i nordområdene. Ved Nordområdesenteret gjennomføres det jevnlig også åpne seminarer som adresserer spesifikke næringer og deres muligheter i nordområdene.

Nordområdesenteret har nylig fått det faglige koordineringsansvaret for det nyetablerte Center for High North Logistics. I dette senteret arbeides det særlig med logistikk i nordområdene, og Tschudi Shipping har bidratt med seks millioner til dette senteret, og utenriksdepartementet med ytterligere seks millioner kroner. StatoilHydro finansierer oppbyggingen av senteret på russisk side.

Nord-Norge er uten tvil den ”mest globaliserte landsdel” i Norge, og nordområdene er definert som det viktigste strategiske satsingsområdet i landet.

Utvikling av kunnskap om næringslivets muligheter er derfor helt avgjørende for at vi skal kunne møte de utfordringene som ligger i det å ta nordområdene i bruk for å sikre verdiskaping og bærekraftighet.

Nordområdesenteret ønsker å ta ansvar i denne kunnskapsutviklingen og være meget synlig, samarbeidende, tilgjengelig og relevant for alle som er opptatt av næringsutvikling i Nordområdene.

Frode Mellemvik og Jonas Gahr Støre under åpningen av Nordområdesenteret.

Jobb der det skjer...

Høgskolen i Bodø er i forkant, på mange områder. Når jeg hører hjemmebane og Bodø, tenker jeg først på

Aspmyra – ja, det er også viktig – men så tenker jeg også på nordområdesatsing og russland. etableringen av Nordområdesenteret for Næringslivet ved Høgskolen er et konkret uttrykk – og en anerkjennelse – for evnen til fornyelse – og et veldig verdsatt initiativ

- Jonas Gahr Støre

For studenter som har fullført en utdanning ved høgskolen, gir nettverket mulighet for å opprettholde kontakten med tidligere studiested og ikke minst, tidligere studiekamerater. Et alumnisystem innebærer at alumnene logger seg inn og oppdaterer sin egen profil som inneholder adresser, e-post, arbeidssted, stilling med mer. Alumnene kan etablere sine egne kontaktlister, slik at de lett kan kontakte tidligere med studenter. De vil også kunne finne “gamle” studie kamerater som de kanskje har mistet kontakten med, men som de kunne ønske å komme i kontakt med igjen.

Når systemet har vært i drift en tid vil studentene kunne søke seg fram til andre alumner ut fra arbeidsgiver, interessefelt, bosted og annet. Dette kan være interessant når du skal søke jobb eller ansette personer, når du har faglige utfordringer, når du flytter og lignende.

Tanken bak oppstart av et alumninettverk sett fra høgskolen side, er å opprettholde kontakten med tidligere studenter. Det kan være nyttig både i forhold til behov for mentorer, gjesteforelesere, i forbindelse med forskningsprosjekter og så videre. Handelshøgskolen tar også initiativ til å arrangere sammen komster/møteplasser for tidligere studenter.

Mer enn 1000 siviløkonomer fra Handelshøgskolen i Bodø har gjort det

Registrer deg i alumninettverket

http://alumni.hhb.no

Returadresse: Innova v/ HHBS, 8049 Bodø