innen ERP - Willoch helt ny ERP-virkelighet i... · av inngangsbilletten til et marked. Det betyr at dårlige systemer kan være forretningsmessig risiko dvs. at du mister konkurranse-kraft

Balansert målstyring

Klargjøre og oversette visjon

og strategi

Tilbakemeldig og læring

Planlegge og sette mål

Kommunisere

Balanced Scorecard (BSC)

EvEn Bolstad daglig lEdEr i Hr norgE.

6. utgave - april 2008

BedriftsøkonomiDenne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

annonsE

Les mer på www.agresso.no ERP... with NO Expiry DateTM

Å justere virksomhetens ERP-løsning til endringer og nye behov:

Hva koster det?

EkstErn kompEtansE: snEkrEr Erp sELV: ForsinkEt årsrEgnskap:

Unngå straffeskatt

Én av ti må svi

Les mer side 13 Les mer side 17 Les mer side 18

Notar legger til bransjemoduler

Les mer side 8

Balanced scorecard:

alt for snevert?

Les mer side 16

VEDLikEHoLD: Feil tall:

Feil beslutning

Les mer side 10-11

O N L I N E

Nå på nett: www.mpon.no

Paradigmeskifte

innen ERPLes mer side 4-5

Når man først har gjennomtrekk, må man sørge for

at det er de rette som blir – og det fins mange sofistikerte

metoder. Norske virksomheter kaster formuer ut av vinduet når de installe-rer store ERP-systemer. Det er deprimerende å observere sløseriet fra sidelinjen.

BjøRN-ERik WiLLoch, ADvisoRy PARtNER i NoRskE iNtEgRAtE As.

annonsE

� april 2008Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

Vanligvis har vi begrenset infrastruktur til å omfatte data-maskiner og nettverk. Forretningssystemene vil vi hevde er strategiske. Her mener både Carr og undertegnede at

vi bør justere vårt syn. Også viktige systemer innen økonomi, lo-gistikk, produksjon og salg vil i økende grad kategoriseres som infrastruktur. Begrepet infrastruktur betyr på godt norsk den un-derliggende struktur, i motsetning til suprastruktur som betyr den overliggende struktur. Vi kan, noe forenklet, si at infrastruktur er noe den ansatte eller våre samarbeidspartnere kan ta for gitt, dvs. noe obligatorisk. Her er vi ved selve poenget. I økende grad utvikles det i alle bransjer en norm for hvilke kvaliteter selska-pet forretningssystemer må inneha. Denne normen defineres av markedet,- dvs. av de aktører bedriften samhandler med så som kunder, underleverandører og ikke minst det offentlige. Dermed kan vi hevde at investering i gode forretningssystemer er en del av inngangsbilletten til et marked. Det betyr at dårlige systemer kan være forretningsmessig risiko dvs. at du mister konkurranse-kraft og kan tape forretning. Vice versa.

tilbudet av løsninger på det norske markedet inneholder noe for enhver smak. Totalt 40-45 forretningssystemer (ERP) kni-

ver om oppmerksomheten. I tillegg kommer alle nisje-løsningene. Ytterpunktene representeres ved mySAP Business Suite,- forretning-systemenes ubestridte mar-kedsleder, og et spekter pak-

keløsninger for mikrobedrifter (Visma Avendo, MAMUT etc.). Det er en meget nøye sammenheng mellom den valgte løsnings fleksibilitet og ytelse og forvaltningskost. Velg et system du kan vokse i, men ikke større enn det du evner å forvalte.

Et viktig poeng ved kjøp av forretningssystemer er å vurdere det som jeg vil velge å kalle for løsningens Økosystem (begrep lånt fra biologien) . Løsningens økosystem er å forstå som aktørene og komponentene som omgir løsningen. Jeg tenker på kundebasens karakter, forhandlere, driftspartnere, implementeringspartnere

og 3.parts leverandører med sine supplerende løsninger. Poenget er at systemkvalitet ofte er et spørsmål om kvalitet i nettopp øko-systemet. Som kunde kjøper du ikke bare brukslisenser på pro-gramvare, men du kjøper deg bokstavelig talt inn i et miljø som du skal være en del av i mange år fremover. Da må vi kreve at dette miljøet på en god måte reflekterer den bransjen du er en del av, og at miljøet eller økosystemet, har en samlet kraft til å løfte syste-mets kvaliteter i takt med normen i ditt marked.

Etter mitt skjønn er det viktig at bedriften tenker nøye gjennom sitt systemregnskap. Systemregnskapet er summen av eierskaps-kost og nytteverdi. Eierskapskosten inkluderer alle oppstartskost-nader så som kjøp av lisenser, opplæring, installasjon og konfigu-rering, dvs. tilrettelegging av systemet (parametersetting). I tillegg kommer årlige kostnader til drift, vedlikehold og ikke minst opp-gradering. Det siste er ofte en meget underestimert kostnad. Nyt-teverdien bør vurderes langs tre hoveddimensjoner, nemlig:

prosessforbedringseffekter (lavere ressursinnsats, lavere kvali-tetskostnader)Forretningseffekter (bidraget fra omsetning man unngår å tape, bidraget fra ny omsetning man ellers ikke ville fått)kapitaleffekter (lavere kapitalbinding, raskere inndriving av utestående fordringer)

ikke alle poster i et slikt regnskap er enkle å estimere. Særlig gjelder dette forretnings-effektene, som kan variere over tid. Allikevel vil jeg slå et slag for at bedrifter som anskaffer nye forretningssystemer bli flinkere til å styre systemøkonomien. Det bør være et mål å kun-ne etterprøve om investeringen ga positive effekter. Som oftest har bedriften urealistiske forestillinger om hvor raskt effektene oppstår. Man glemmer ofte at i en periode på 3-6 måneder etter oppstart på nytt system må man kalkulere lavere effektivitet enn tidligere og større kvalitetskostnader. Dersom man ikke er mentalt forberedt på en slik innkjøringsperiode skaper det frustrasjon og misnøye. Det betyr at produktivitetstap etter oppstart er en del av anskaffelsens kostnad, og må tas med i systemregnskapet. En bevisst holdning til kost/nytte-aspektene ved systemkjøp er i seg selv med på å øke sannsynligheten for å lykkes med anskaffelsen.

•

•

•

I økende grad utvikles det i alle bransjer en norm for hvilke kvaliteter selskapets forretningssystemer må inneha. Denne normen defineres av markedet.

Studieleder, Bi

Bo Hjort Christensen

systemer for noen og enhverDet var i 2003 at den amerikanske forfatteren Nicolas Carr skrev den meget omtalte artikkelen ”IT doesent Matter” i det kjente magasinet Harvard Business Re-view. Han hadde et viktig poeng, nemlig at bedriftens forretningssystemer i økende grad er å betrakte som en del av det vi kan definere som Infrastruktur.

Utfordringer ” Et viktig poeng ved kjøp av forretningssystemer er å vurdere det som jeg vil velge å kalle for løsningens Økosystem ...

BEDRiftsøkoNomi 6. utgave april 2008

Adm. dir: Ståle Husby

Redaksjonssjef:Petter T. Stocke-Nicolaisen

salgssjef: theodor SandegrenProduksjonssjef: Bjarne S. BrokkeDesign: tonja ingrid Sødal

Prosjektleder for utgivelsen: Magnus ulviktelefon: 22 59 30 21e-post: magnus.ulvik @mediaplanet.com

Distribuert med Dagens Næringsliv, mars 2008trykk: Dagblad-trykk

mediaplanet er Europas fremsteleverandør av temaaviseri dags- og næringspresse.vi produserer bådeforbruker- og forretningsaviser.

telefon:22 59 30 00Faks: 22 59 30 01e-post: [email protected]

vil du vise hva du er god for?

sjekk karriéremulighetene i Norgesmest innovative mediehus.www.mediaplanet.no/karriere

Vi hjelper våre lesere til å lykkes

Trondheim:Oslo:

Internett: E-post:

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N EWe succeed if you succeedVår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �april 2008

“ sparer inn 50% av dine drifts- og administrasjons-kostnader samtidig som den stopper spam og virus!”

Ninja krever halvparten av konkurrentens administrasjonstid og har også lavere brukerkostnader.

Plug-ins for Anti (image)spam, antivirus, antiphishing, antispionvare, disclamers og flere plug-ins på vei:innholdsfiltrering og e-post arkivering.

En helt ny tredjegenerasjons plug-in arkitektur bygget for fremtiden.

Først på markedet med regelbasert SMART vedleggsfiltrering.

NÅ gir vi deg 50% innbytte for ditt gamle (og ikke fullt så bra) spamfilter.

•

•

•

•

•

For mer informasjon: www.intranet.no – tlf: 55 38 99 20


En helt ny ERP-virkelighet i emning

Jarle Petterson [email protected]

Når det likevel kommer opp, er det fordi det har blitt inves-tert i tunge og store systemer

de senere årene, nærmest etter en alt eller ingenting-tankegang, mener Sveits-baserte Bjørn-Erik Willoch som også er Advisory Partner i nor-ske Integrate AS.

– De siste årene har det skjedd noe som er av stor betydning for små og mellomstore bedrifter: fremveksten av SOA (Service Oriented Architec-ture), som en ny måte å utvikle sys-temer på, hvor de før altomfattende ERP-systemene brytes ned på del-funksjoner innen logistikk, innkjøp, salg, finans, personal og hva det nå er. Som kunde avgjør du hva du be-høver. I USA var en av fjorårets store børsoverraskelser nettopp et foretak som leverer slikt: NetSuite. De opere-rer etter legoprinsippet og Software As A Service-modellen.

– Du kjøper ikke lisens på funksjo-nalitet, du bare leier den. I USA har slike tilbud primært vært rettet mot små og mellomstore bedrifter, og da skal vi huske på at en mellomstor amerikansk bedrift etter norske for-

en øyeblikkseffekt på inntektslinjen som det nesten er umulig å håndtere i et børsforetak. kvartalsøkonomien ville ikke klare en slik smell.

Fleksibelt og modulbasert – Hele dette markedet er i gungning, som svenskene sier. Det som nå tilbys på nettformidlet abonnementsbasis, er i verdensklasse. Oracle har også utviklet en ny plattform, Fusion, med samme idé som SAP. De hen-

ter ut det beste fra komponentene de har utviklet og kjøpt gjennom årene, og tilbyr dem med en enorm fleksibilitet ut mot brukerne. Men de har det samme dilemmaet: skal de tilby dem som et abonnement eller på lisens, stykkevis og delt el-ler hele pakken? Se dét er det ingen som vet!

Ifølge Willoch spør tilbyderne seg nå hvilken granularitet (finkornet-het) de skal ha på komponentene og

forstått hva som er på gang. De har investert kollosalt de siste årene for å programmere om hele suiten, slik at den spille det samme ”komponentba-serte spillet” som de nye, nettbaserte løsningene. Alle vil jo komme bort fra det vi har sett så mange ganger: softwareleverandørene slipper nye releases, som gjør at kundene behøver konsulentbistand på ny. Folk kjøper en standardløsning, men så foretas det så mange endringer at de må til-bake til utgangspunktet, og det er jo fantastisk for de store konsulenthu-sene, inklusive det jeg i sin tid ledet.

– om en saP-kunde kommer til saP med spørsmål om å få hekte på en åpen kildekode-applikasjon, eller dytte inn en annen lageropti-mering enn den som fins i standard, blir det fort vanskelig. dette er en komplisert – og børssensitiv – mate-rie. teknisk er saP i dag i stand til å levere komponenter i stedet for sui-ter, men forretningsmessig er det en utrolig delikat sak. forflytning fra lisens til en abonnementsavtale har

hold er på størrelse med Storebrand. Det fine er at du kan konfigurere ulike typer funksjonalitet i ulike situasjo-ner, kanaler, geografier og kunde-grupper. Selger du et produkt gjen-nom forhandlere, velger du én måte å gjøre det på, handler du med kundene direkte, en annen. Alt dette kan juste-res på nett, og så betaler du per måned eller transaksjon. Du abonnerer på tjenester du setter sammen etter egne behov. Vel, du kan jo tenke deg … Det-te er utrolig spennende, forkynner en entusiastisk Willoch, før han fyrer av følgende salve:

– Norske virksomheter kaster formuer ut av vinduet når de in-stallerer store ERP-systemer. Det er deprimerende å observere sløseriet fra sidelinjen.

Og vi lytter. For Willoch vet hva han snakker om, blant annet med bakgrunn som CEO for CapGeminis nordiske operasjoner.

Evig runddans – Ta markedslederen innen ERP, altså SAP, som selvsagt har

– Enhver bedrift med et betydelig antall kunder og transaksjoner vil fort oppleve at arbeidsmengden blir uhåndterlig uten gode ERP-systemer i bunn. Et økonomistyringssystem er alltid kjernen i slike systemer, og spørsmålet om hvorvidt man kan klare seg uten, er helt uaktuelt.

De siste årene har det skjedd noe som er av stor betydning for små og mellomstore bedrifter: fremvek-sten av SOA (Service Oriented Architecture)...

Bjørn-Erik WillocH, advisory PartnEr i norskE intEgratE as.

Kjoberg Programvare AS leverer konsulenttjenester innen alle faser av programvareutvikling og har erfaring fra komplekse IT-løsninger og e-handelsløsninger. Løsningene utvikles i nært samarbeid med kundene og ved bruk av moderne utviklingsmetoder og verktøy.

• Anbudskalkulasjon• Timeregistrering / lønn• Materialstyring• Underentreprenørstyring• Prosjektstyring

Vi har også utviklet en serie programmoduler for entreprenørbransjen som dekker:

Telefon: 90 79 84 79 www.kppro.no

– Norske virksomheter, som hovedsakelig er små og mellomstore, har en formi-dabel mulighet foran seg. Fullt så enkelt er det kanskje ikke for de store, som må underkaste seg svære endringer før en omlegning, sier Bjørn-erik Willoch, advisory partner i norske integrate aS.


etter hvilken forretningsmodell (li-sens eller abonnement). Han er ikke i tvil om at vi står foran et tideverv i ERP-bransjen.

– Hvis du drar til silicon Valley og nevner software license, ser de på deg som om du kommer fra månen. det er ingen borti der som kjøper li-senser lenger. så spørs det hvor lang tid det tar før den tsunamien når over til vår side av atlanteren.

– Og så har vi åpen kildekode. Nå

er det jo ikke slik at tilbyderne der ikke tjener penger. Seriøse virk-somheter ville nemlig aldri finne på å bruke åpen kildekode-applika-sjoner uten support. Det er den som gjør det levelig for tilbyderne, men det skaper enorme forandringer for den proprietære utviklingen som har pågått gjennom årene.

– Norske virksomheter, som ho-vedsakelig er små og mellomstore, har en formidabel mulighet foran

seg. Fullt så enkelt er det kanskje ikke for de store, som må underkaste seg svære endringer før en omlegning, men jeg spår at hovedbølet av norske foretak går spennende tider i møte. For mange blir det slutt på egen ser-verpark, nesten ikke behov for IT-avdelinger og installasjoner. Jeg ville ikke hatt noe av det innomhus, pro-klamerer Willoch, og avslutter:

– Vi står foran en helt ny virke-lighet. Å

ErP-systemer behøver ikke å koste skjorta


–I 1999 konverterte vi til Visma Business, og hektet på bilagssyste-

met Compello. Visma brukte oss som pilot på det samspillet, men vi var så heldig at vi fikk gjøre tillempninger tilpasset våre kon-krete behov, uten merkostnad. Vi brukte litt tid internt, men vi fikk et skreddersydd system, med tilpassede rapporter og utskrif-ter, forteller daglig leder Haakon

Tronrud.– Vi gjennomførte en analyse

som viste at kostnadene forbun-det med fakturabehandling ville bli redusert med 50 prosent, og åtte måneder etter implemente-ring betalte systemet seg selv.

Tronrud Bygg konverterte tid-lig til SQL-database, som gjør at data for kalkyler, CRM, økonomi, lønn og bilagsbehandling lagres ett sted. For å illustrere fleksibi-liteten forteller Tronrud at de på et tidspunkt la om til SuperOffice, uten konsekvenser for den elek-troniske samhandlingen.

– For oss i regnskap er arbeidet blitt sterkt forenklet. Registrerin-gene eksporteres til Excel, og sys-temet har en bankavstemmings-modul, som er koblet opp mot nettbanken, forteller regnskaps-sjef Anne Kristin Kvamme.

– Kostnadene forbundet med implementering henger nøye sammen med hvor god man er til på forhånd å planlegge forret-ningsrutinene. Vi brukte to – tre uker, og får årlig besøk av en Vis-ma-konsulent, som bistår med å videreutvikle konseptet etter våre behov, sier Tronrud. Å

Tronrud Bygg var tidlig ute med ERP-løsninger da de i 1983 instal-lerte Micro 80. For en del år tilbake var selskapet pilot for en ERP-plattform som er skreddersydd for byg-gebransjen. Det har gitt to prosent besparing på bunnlinjen.

ERP-systEmER

prøv først: Mange tilbyr demo-versjoner. Prøv om de svarer til kravene før du treffer en beslutning.

Vurder asp: Du må ikke installere ERP selv. Sjekk tilbudet blant ASP-tilby-derne (Application Service Provider) også.

•

•

Komplett Komplett

anne Kristin Kvamme, regnskapssjef, tronrud Bygg.

Haakon tronrud, daglig leder,tronrud Bygg.


mekanismer for styring av adferd, erstattes tradisjonell budsjettering med nye metoder, forteller Tor Tangenes, førstelektor i økonomi-styring og associate dean ved Han-delshøgskolen BI.

– Det kan være en utfordring å styre etter bakspeilet, samtidig som enkelte virksomheter med forutsig-bare rammer, som i offentlig sek-tor, med fordel kan benytte og dra nytte av tradisjonell budsjettering, mener Irene Lorentzen, senior ma-nager i Ernst & Young.

En fot i bakken Budsjettet skal re-flektere de målene virksomheten ønsker å oppnå. Det er derfor vik-tig å sjekke at man er der man skal

være, og gi seg selv muligheter til å korrigere underveis. Uforutsette hendelser både innenfor og utenfor virksomheten kan føre til at bud-sjettet utdateres.

– Når budsjettet knyttes opp mot resultater på avdelingsnivå, identi-fiseres måltall avdelingen har an-svar for å oppfylle. Budsjettet fun-gerer da som et styringsverktøy ute i bedriften, sier Lorentzen.

Hvordan velge budsjett – For å ha et hensiktmessig budsjett, bør man foreta en vurdering av flere for-hold. For eksempel må virksomhe-tens type og organisering vurderes. Ulike organisasjonsformer krever ulike budsjetter, sier Lorentzen.

– Dersom organisasjonen er preget av en klar og funksjonell arbeidsdeling, med klart definerte instrukser og stabile rammebetin-gelser, vil tradisjonell budsjette-ring fungere. I kunnskapsbedrifter, der problemløsing utføres av den enkelte medarbeider, vil derimot andre styringsformer, som beyond budgeting, være mer hensiktmes-sig, mener Tangenes.Fleksibilitet i en verden i endring – Beyond budgeting (BB) tar i mot-setning til tradisjonell budsjettering avstand fra sentralisert målstyring på bred front, men erkjenner – i likhet med tradisjonell budsjette-ring – behovet for prognoser, fi-nansielle implikasjonstester samt

bevilgnings- og incentivsystemer. BB slår klart fast at tradisjonelle budsjetter ikke tilfredsstiller disse behovene i nevneverdig grad, sier Tangenes.

Ifølge BB bør man i stedet for målstyring utvikle verktøy som stimulerer til søk og eksperimente-ring, og som medvirker til genuin læring. Budsjettet forkastes som prognoseverktøy i BB og erstattes blant annet med rullerende prog-noser.

Tangenes advarer sterkt mot bruk av budsjettbaserte incentiv-systemer med faste prestasjonsmål. Slike systemer kan lett føre til ska-delige virkninger for konkurranse-evne og inntjening. Å

lene søgaard gloslie [email protected]

–Vi er inne i et para-digmeskifte når det gjelder økonomisty-

ring. For å tilføre god beslutnings-informasjon og velfungerende

Ethvert styringskonsept må vurderes i forhold til hvordan organisasjoner fungerer og verdier ska-pes. Hvilken type budsjet-tering som velges, bør derfor ikke være tilfeldig.

Budsjett som styringsverktøy

Når budsjettet knyttes opp mot resultater på avdelingsnivå, identi-fiseres måltall avdelingen har ansvar for å oppfylle. Budsjet-tet fungerer da som et sty-ringsverktøy ute i bedriften.

irEnE lorEntzEn, sEnior managEr i Ernst & young.

Foto: Ernst & young

www.affecto.no

AffectoAffecto er det ledende kompetansesenteret

innen rådgivning og implementering av BI-

løsninger til virksomhetsstyring. Affecto

har i dag over 1 100 medarbeidere i Norden

og Baltikum hvorav ca 130 av disse i Norge.

Gruppen oppnådde i 2007 en samlet om-

setning på ca 1 milliard kroner, hvilket var

en økning på mer enn 90 %. Flere enn 500 av

Nordens største virksomheter er allerede

kunder av Affecto.

Har du lyst til å arbeide i et hyggelig og 100 %

dedikert BI-miljø? Gå inn på vår hjemme-

side www.affecto.no og les mer om dine nye,

spennende muligheter!

– Nordens største BusinessObjects-miljø søker markedets beste konsulenter!SAP BW

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E


– Det kan være en utfordring å styre etter bakspeilet, samtidig som enkelte virksomheter med forutsigbare rammer, som i offentlig sektor, med fordel kan benytte og dra nytte av tradisjonell budsjettering, mener irene lorentzen, senior manager i ernst & Young.


Det er lov å tenke på fremtiden!Selv om du skal kjøpe system ut i fra dagens behov, er det lov å tenke fremover.

Avtalegiro: BBSAvtalegiro: BBS

Uni Økonomi® V3- et glimrende utgangspunkt!

eFaktura: BBS

Oppslag: Telefonkatalogen TM Bedrift

Inkasso: Akros AS, Kreditorforeningen, Aktiv Kapital, Lindorff og CREDICARE®

Oppslag: Websticos

Kredittsjekk: Lindorff Decision AS

Timeregistrering: Mosoft AS

Kobling mot:DGM (Farlig Gods)

Nettbutikk: Digitroll AS, Mosoft AS Keyteq AS

eFaktura: BBS

Importfi lter: NOBB/RSCALK/NELFO

Kobling mot: ePocket (Handyman), Speedy Craft

Kobling mot:Sensor (HMS Blad)

Butikkdata:Interconnect AS

Oppslag: Websticos

Kobling mot:WinEDi (Transport)

SMS ModulTelefonkatalogen TM Bedrift

Interconnect ASInterconnect AS

Uni AvstemmingZData

Uni Økonomi® V3Bygger på ny teknologi. Du får et moderne økonomisystem som lett kan inte-

greres mot andre ledende aktører. For deg betyr dette tilgang til et bredt tilbud av

tjenester som forenkler din hverdag.

- økonomisystemer fra start til børs

[email protected]


BALANsERt måLstyRiNg

konseptet balansert målstyring ble utviklet av Ropert S. Kaplan og David P. Norton på 1990-tallet. Utgangspunktet var at regnskapstall og markedsandeler forteller lite om hvordan ver-diene i bedriften skapes og hvor lønnsomt foretaket er. Kaplan og Norton peker på fire interne prosesser som kan skape verdi for bedriften: operative prosesser, kunderelaterte prosesser, inno-vative prosesser og samfunns-messige og sosiale prosesser.

Tidene forandrer seg; verden er blitt mer integrert, globalisert og de-regulert. Virksomhetens res-surssituasjon kan være like avgjørende som bransje og posisjon.

tor tangEnEs, FørstElEktor tor vEd HandElsHøgskolEn Bi.

tor tangenes, førstelektor ved Handelshøgsko-len Bi.

La landets største og mest

profesjonelle fagmiljø innen Visma programvare

hjelpe deg og din bedrift.

Vi effektiviserer alle rutiner innen

økonomi, logistikk, CRM og lønn.

For mer informasjon, kontakt oss på 815 68 200

eller gå inn på www.amestosolutions.no

Lure ledere setter bort effektiviseringsjobben

– ET LURT VALG FOR DIN BEDRIFT

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E


på toppen og så kommuniseres bredt med brask og bram. SAS Braathens har valgt en slik strategi, og det er ikke mange som vil hevde at det har vært vellykket. Tangenes trekker frem Telenor og Posten som eksem-pler på foretak som har valgt en mer lavmælt strategi, og vært åpne for justeringer og påvirkning underveis.

kritiske suksessfaktorer Det er de store bedriftene som har kapasitet til å gå BSC-skolen. Verktøyet kre-

ver betydelige ressurser i form av software, opplæring av personell og produksjon av fortløpende input. Forsvaret har hatt gode erfaringer med modellen, som også anvendes av fylkeskommuner, sykehus, skat-tetaten og forsikringsselskaper.

Tor Tangenes etterlyser en akade-misk debatt om hvilke styringsverk-tøy som er best egnet for dagen og morgendagen.

– resultater er ofte målt i et-terkant, basert på sammenhengen

mellom budsjett og regnskap. i til-legg til sluttperspektivet, må man se på årsak og virkning. Her kan man finne fire perspektiver: infra-struktur, interne prosesser, kunde-/markedssituasjon og finansene. For hvert av feltene kan man identifi-sere de kritiske suksessfaktorer, altså finne betingelsene som må være oppfylt for at målene kan nås. De kritiske suksessfaktorene kan koples sammen i et strategikart, fremholder Tor Tangenes. Å

Per lars tonstad [email protected]

Tradisjonelt har regnskap og budsjett vært verktøyene for å lede virksomhetene. På 1990-

tallet kom prinsippene om balansert målstyring (BSC), som mange store foretak tok i bruk. Forskere mener nå at også denne modellen har svakhe-ter og er foreldet.

BSC-modellen kopler visjon og strategi med finansverdier. Kunder,

Bedrifter som vil utvikle seg og gjøre suksess, må styres etter en hel kjede av informasjoner og vur-deringer. Strategien må være åpen for justeringer underveis.

Balansert målstyring har f lere svakheter

Balansert målstyring

Klargjøre og oversette visjon

og strategi

Tilbakemeldig og læring

Planlegge og sette mål

Kommunisere

Balanced Scorecard (BSC)

Det er de store bedriftene som har kapasitet til å gå BSC-skolen. verktøyet krever betydelige ressurser i form av software, opplæring av personell og produksjon av fortløpende input.

illustrasjon: tonja i. sødal

interne prosesser og læring og vekst blir styringsredskaper sammen med regnskap og budsjett.

– Denne modellen forutsetter at det er gitt hvordan verdiene skapes. Teorien har blitt en salgssuksess, men har klare svakheter. Og det bør påpe-kes at skaperne av modellen har eier-interesser i software og IT-løsninger som selges som støtte for teorien, sier førstelektor Tor Tangenes ved Han-delshøgskolen BI.

toppstyrt strategi BSC-modellen for-utsetter at en suksessbedrift må finne en bransje og posisjon som gjør rask vekst mulig. Tangenes mener at den-ne plattformen er for snever i dag.

– Tidene forandrer seg; verden er blitt mer integrert, globalisert og deregulert. Virksomhetens ressurs-situasjon kan være like avgjørende som bransje og posisjon, påpeker Tangenes.

Han viser også til at BSC bygger på en strategisatsing som utvikles


RAV har unik kompetanse på budsjettering og analyse. Sammen setter vi brikkene på plass!

22 56 26 00 / ravnorge.no

InfoSuite– totalløsning for BI,

budsjett og CRM

PLANLEGGING

VISU

AL

ISE

RIN

G

EK

SE

KV

ER

ING

Korrigerende

handlingerH

vaskal det

gjøres?

Årsaks- og avviksanalyser

Hvorfor skjedde det?

Dashboards,

analys

erog

rap

po

rte

r

Hvordan

går

de

t?

Hvordan når vi målene?

KPI definisjoner og aktivitetsplaner

Hva

er målene?

Stra

tegi, m

ål og budsjetter

Når dere målene?

InfoSuite hjelper deg hele veien i den fortløpende prosessen

Fra planlegging av strategi, mål, budsjetter og aktivitetsplaner over visualisering med dash-board overblikk, fleksibel analyse og detaljert rapportering til eksekvering av korrigerende handlinger og nye tiltak.

Excel Data Norge AS - Postboks 122 - N-1319 Bekkestua Tel: +47 6758 1670 - www.exceldata.no

annonse.indd 1 28-03-2008 16:05:41

10 april 2008Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

tom amriati-løVås [email protected]

–Poenget er ikke å an-gripe budsjettet og budsjettering i seg

selv, sier markedsdirektør i Affecto, Anders Gundhus. – Det vi ser er derimot behovet for å ha tilgang til dynamiske styringsverktøy. Verktøy som kan ligge til grunn for nødvendige beslutninger ba-

sert på utviklinger i markedet, sier han. – Tradisjonelt begynner man å arbeide på et budsjett i september eller oktober. Når man så kommer til påfølgende juni kan forutset-ninger og viktige parametere være

fullstendig forandret. Det er her behovet for et dynamisk styrings-verktøy kommer tydelig til uttrykk. Med en form for rullerende prog-noser er det mulig å tilpasse både strategi og det økonomiske grunn-laget etter markedsmessige endrin-ger, poengterer han.

– et svært aktuelt eksempel er valuta. en bedrift som driver im-port av varer priset i dollar, vil i disse dager få betydelige avvik

på både lagerverdi og gevinst i forhold til et budsjett basert på tall fra september 2007. Dette avviket vil forsterke seg gjennom hele året, noe som i bunn og grunn gjør budsjettet ubrukelig som sty-ringsverktøy, poengterer han. – En modell med rullerende prognoser vil i mye større grad fange opp slike endringer, og man vil kunne fatte beslutninger basert på nær historie.

Riktig beslutnings-grunnlag

rullerende prognose som styringsverktøy

i en tid hvor evnen til å møte raske endringer kan få drama-tiske følger for en virksomhet, reiser det seg spørsmål om det tradisjonelle budsjettet er det optimale styringsverktøyet.

– vi kan ta telenor som et eksempel på hvordan rullerende prognoser har blitt et aktivt verktøy for å møte utfordringene i en bransje preget av hurtig skiftende forutsetninger, sier markedsdirektør i affecto, anders gundhus.

Markedsdirektør i affecto, anders gundhus.

krav til fleksibilitet og hyppigere endringer i struktur og dataautomatisering av forretningslogikk, for eksempel alloke-ringer, lønn og avskrivninger strukturert og skjematisk oversikt for oppdateringer.integrasjon mot regnskapssystemerintegrasjon mot andre styringsverktøy, arbeidsflyt, leveran-sestatus og så videre

••

•••

større krav til nøyaktighet med rullerende prognoser:

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 11april 2008

Er budsjett utdatert? – Nei, ikke nødvendigvis. Det vi snakker om er styringsverktøy som fanger opp ve-sentlige endringer i forutsetningene, understreker Gundhus. – Her har det tradisjonelle budsjettet flere negative aspekter. En avdelingsleder som ser potensialet i en investering basert på dagens marked, bør ikke stanses av et overstyrende budsjett. I det hele tatt åpner et statisk budsjett for beslut-ningsvegring hos mange ledere fordi

man frykter å gå over budsjett. Når vi vet at 9 av 10 selskaper har års-budsjettet som sitt viktigste planleg-gingsverktøy, samtidig som 80% av bedriftene er misfornøyde med sine budsjett- og planleggingsverktøy, er det på sin plass å peke på alternati-vene, sier han.

målbart Resultater måles på samme måte med en rullerende prognose som i et statisk budsjett. Virkelig-

Riktig beslutnings-grunnlag

heten i forhold til hvor realistiske målene er kan imidlertid fanges opp og justeres med rullerende prognoser, og gi et mer sannfer-dig grunnlag for målingene. Disse realitetene kan være kostnadsend-ringer, renter, valutasvigninger, endringer i arbeidsmarkedet og en rekke andre parametere som setter det statiske budsjettet ut av spill. Den gamle frasen om at ”budsjettet er feil, så det kan vi ikke se på” vil forhåpentligvis forsvinne med rul-lerende prognoser.

gammel kultur At hovedbudsjet-tet danner grunnlaget for neste års drift er svært innarbeidet i de fleste næringer.

– Vi kan ta Telenor som et ek-sempel på hvordan rullerende prognoser har blitt et aktivt verk-tøy for å møte utfordringene i en bransje preget av hurtig skif-tende forutsetninger, sier Gund-hus. – Dette eksempelet viser at en dynamisk organisasjon krever styringsverktøy man kan arbeide med, avslutter han. Å

UNNgå fALLgRUBENE

1. Velg riktig tidshorisont for ditt selskap. Hvilken tidshori-sont passer best i forhold til markedsendringene for ditt selskap? Vanlige tidshorisonter er 9,12,18,24 eller 36 mnd

2. Velg riktig detaljeringsgrad.Mange organisasjoner svikter ved gjennomføring av en rullerende prognose fordi de insisterer på å prognostisere alle påfølgende perioder med for høy detalje-ringsgrad. Generelt bør detaljene i Prognose reduseres jo lengre frem i tid man befinner seg.

3. ikke fokuser kun påFinan-siell prognose. Systemet bør baseres på operasjonelle drivere som forklarer de finansielle ver-diene. Også andre parameter bør vurderes: Tilfredshet, produkt- utvikling, lageromsetning, endringer i kundestruktur, rekla-mekampanjeeffekt, i tillegg til driftsmargin og lignende.

Foto: nicolay nicolaysEn /tElEnor

Ditt valg når det gjelder sikring, drift og gjenoppretting av dataIntranet er en ledende nisjedistributør av programvare for sikring, gjenoppretting og administrasjon av data (it-drift). Håndplukkete produkter innenfor det ypperste av hva markedet kan tilby deg for å sikre dine servere, PC’er og samtidig sørge for at du klarer å holde hodet kaldt når det gjelder...

Intranet Drift - 55 38 99 20

Selges gjennom kvalitetsforhandlere over hele Norge.

Last ned en gratis demo for uttesting allerede i dag: www.intranet.no

Eksperter advarer be-drifter mot å vrake budsjetter som verktøy for å styre og utvikle virksomheten. Men budsjettet må heller ikke bli ei ressurskrevende tvangstrøye.

-ikke kast budsjettene!


-Budsjettene må ikke kas-tes, men ethvert fore-tak bør sjekke om de

bruker budsjetter på en måte som gir nødvendig styringsgrunnlag, sier dosent i foretaksøkonomi Kjell G. Hoff ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning, Universitet for miljø- og bioteknologi på Ås.

Hoff mener at ”Beyound Budge-ting”- bevegelsen har rettet unyan-sert kritikk mot budsjett som egnet styringsverktøy.

-De fører til tider en antibudsjett-retorikk. En får inntrykk av at bare en kvitter seg med budsjettene, så blir alt så mye bedre, sier Hoff.

-Hvordan bør budsjett brukes for å oppnå best mulig styring?

-Det må være en konsekvent sammenheng mellom budsjettet og de strategiene virksomheten arbeider etter. Budsjettet er en mi-lepælsplan på veien mot strate-gisk måloppnåelse. Dessuten må budsjettet tilpasses den turbulens virksomheten måtte ha i sine omgi-velser. Et fast årsbudsjett er dårlig egnet i virksomhet som opplever store markedsmessige svingnin-ger. Faste årsbudsjetter er fremde-les gode styringsverktøy i bedrifter som opererer under relativt stabile forhold. Det viktige blir å komme frem til en budsjettform som gir styringsmessig mening for nettopp ”vår” bedrift, sier Hoff.

-Hvor mye ressurser bruker be-drifter på budsjettering?

-Det varierer svært mye. Jeg har hatt det øverste budsjettansvar i ulike bedrifter gjennom mange år, og det vi brukte av ressurser var avhengig både av behov og ikke minst eierkonstellasjoner. I kon-sernbedrifter vil kravene normalt være større enn i selvstendige virk-somheter. Det er imidlertid viktig å huske på at et budsjett ikke repre-senterer en sannhet med to streker under, og at vi ikke må bruke så mye ressurser på budsjettering at det går ut over det viktigste, som er å betjene kundene. Budsjettet er al-dri noen sannhet, fremholder Hoff.

-Er rullerende budsjetter et godt alternativ?

-Hvis markedsutviklingen er lite forutsigbar og operative forut-setninger ellers endres raskt, kan rullerende budsjetter være gode styringsverktøy. Bedriften er imid-lertid nødt til å operere innenfor noen faste rammer, og jeg har van-skeligheter med å forstå hvordan bedrifter kan klare seg uten bud-sjetter for de faste kostnadene, sier Kjell G. Hoff. Å

Det må være en konsekvent sammenheng mellom budsjettet og de strategiene virksomheten ar-beider etter. Budsjettet er en milepælsplan på veien mot strategisk måloppnåelse.

kjEll g. HoFF, dosEnt i ForEtaksøkonomi vEd, univErsitEt For miljø- og BiotEknologi På ås.

Kjell g. Hoff. dosent i fore-taksøkonomi ved institutt for økonomi og res-sursforvaltning, universitet for miljø- og biotek-nologi på Ås.

1� april 2008Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

Inside ” Velger man å gå veien om utlandet for deretter å etablere en NUF-filial her, oppnår man AS-selskapenes fordeler, men slipper unna aksjekapital og revisjonskostnader.

Velger man å gå veien om utlandet for deretter å etablere en NUF-filial her, oppnår man AS-selskapenes fordeler, men slipper unna aksjekapital og revisjonskostnader.

RegnskapsmedarbeiderDen årlige møteplassen for deg som er

> Lær riktig behandling av utfordrende bilag > Praktiske tips og råd slik at du kan gjøre jobben din bedre> Se helheten gjennom økt bedriftsøkonomisk forståelse

Kunnskap Aktualitet Nettverkwww.kan.no

KonferanseOslo11.–12. juni 2008

MOTIVASJON OG KULTUR MED KÅRE CONRADI

ERP-SYSTEMER 2008> Hvilke leverandører og produkter finnes på markedet?> Hvordan kan du sikre et best mulig valg og en riktig implementering?> Møt de viktigste ERP-leverandørene og et utvalg nisjeleverandører

på vår store messe

Møteplassen for deg som skal investere i nytt forretningssystem!

Kunnskap Aktualitet Nettverk

KonferanseOslo4. – 5. juni 2008

www.kan.no

GJESTEFORELESERPROFESSOR, JON BINGUNIVERSITETET I OSLO

Bo Hjort Christensen, Handelshøyskolen BI

J U B I L E U M

ER

P

- K O N F E R A N S

EN

1 9 9 9 – 2 0 0 8

Konferansenvurderes som 9

timers obligatorisketterutdanning forregnskapsførere

og revisorer

norsk utenlandsk Foretak:

Ulemper og fordeler

Norske virksomhetsutøvere som går veien om utlandet ved å registrere et post-

boksselskap i f.eks. England for deretter å etablere en NUF-filial her, utnytter et regelverk som ikke er ment for dem.

Norske gründere kan som ut-gangspunkt velge mellom virksom-hetsformene enkeltpersonforetak og AS. Ofte velges enkeltperson-foretaksformen (selvstendig næ-ringsdrivende) for på denne måten

skapsføreres Forening (NARF) fra-råder NUF-varianten. Dette blant annet fordi vi mener at norske virksomhetsutøvere bør være lo-jale mot de norske virksomhetseta-bleringsregler.

De utenlandske virksomhetene som eier NUF-filialer, er ofte eta-blert i England eller lignende steder der kapitalkravet til virksomheten bare er på 1 pund. Som kreditor, långiver eller avtalemotpart sier det seg derfor selv at en fortrinns-vis bør gjøre avtaler med enkelt-personforetak der virksomhetsutø-ver er ansvarlig for virksomhetens

avtaler eller med et AS med kr 100 000 i aksjekapital fremfor med et NUF. Ulempen med NUF som avta-lemotpart blir ytterligere forsterket dersom man som forbruker f.eks. har fått utført håndverkstjenester som det skal reklameres på. Der-som konflikt med håndverkeren, må du som forbruker kanskje til England eller et skatteparadis for å gå til sak mot virksomheten som har utført arbeidet. Dette kan bli en lang, kostbar og smertefull prosess med null i resultat. Ikke rart da at NUF-virksomheter har skeptiske øyne rettet mot seg. Å

å slippe krav om kr 100 000 i aksje-kapital og kr 15 000 i årlige revi-sjonskostnader.

Velger man å gå veien om utlan-det for deretter å etablere en NUF-filial her, oppnår man AS-selska-penes fordeler, men slipper unna aksjekapital og revisjonskostnader. Åpenbare fordeler er det at virk-somhetsutøver på denne måten går inn i et ansettelsesforhold som gir vedkommende trygderettigheter og rett til minstefradrag. I tillegg undergis virksomheten beskatning som for aksjeselskaper, hvilket er fordelaktig ved inntektshopp som etter disse reglene kan fordeles over flere år. Dette i motsetning til skattereglene for enkeltpersonfore-tak, som innebærer en fortløpende beskatning uavhengig av høy eller lav inntekt.

Vi i Norges Autoriserte Regn-

Antallet Norsk Utenlandske Foretak (NUF) har økt vesentlig i de senere år. Tildels skyldes økningen at selskaper i større grad driver sin virksomhet på tvers av landegrensene, men særlig skyldes økningen at mange norske virksomhetsutøvere har valgt å drive sin virksomhet gjennom et NUF.

advokat, Fagavdeling NarF

Per-ole Hegdahl

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1�april 2008

Vi har satt sammen vår kompetanse slik at virksomheten din skal bli mer effektiv

I Visma kombinerer vi fagkompetanse innen økonomi, teknologi og mange andre områder. Det gjør at vi kan

levere bedre produkter og tjenester. Fordi vi kjenner arbeidsprosessene kan vi utvikle programvare som gjør at dine

ansatte kan jobbe smartere. Og fordi vi selv har utviklet den beste teknologien kan vi gi virksomheten enda mer effektive

tjenester. Bare slik kan vi fortsette å være Nordens ledende leverandør av effektiviserende produkter og tjenester innen økonomi

og administrasjon.

Nysgjerrig på hvordan vår fagkompetanse kan effektivisere din virksomhet? Ring 02023, eller gå inn på visma.no/fagkompetanse

» Nordens ledende på fagkompetanse innen økonomi og IT

Ekstern kompetanse, alfa og omega


–Straffeskatt og boketter-syn kan innebære en stor økonomisk og tidsmes-

sig byrde når problemene først melder seg, sier Per Hanstad, administrerende direktør i Revisorforeningen. Imid-lertid trenger ikke en god regnskaps-fører og revisor koste mye i utgangspunktet.

Hanstad påpeker at formaliteter som regnskap, moms og skattetrekk ofte kommer i bakgrunnen i nystar-tede virksomheter. Fokuset er på an-dre ting – på marked, kunder og salg. For ikke å komme skjevt ut, er det av-gjørende å få profesjonell bistand til praktiske og formelle forhold rundt økonomi, regnskap og skatt. Det er også av vesentlig verdi for selskapet at verdi og balanse er fastsatt riktig.

Et fåtall av de som star-ter egen virksomhet, har regnskapsfaglig kompe-tanse. Uten ekstern hjelp, kan resultatet bli både dyrt og tidkrevende.

Verdifastsettelse vesentlig For små og mellomstore bedrifter er ekstern hjelp vesentlig for å kvalitetssikre egne tall. En vurdering av om transaksjoner har riktig verdi er viktig for at verdifast-settelsen skal være korrekt.

– Hele samfunnet bygger på at virksomheters regnskaper er rik-tige, og at verdiene i selskapene er fastsatt riktig. dette er tall virk-somheten styres ut fra, og sam-tidig tall som er interessante for långivere, leverandører og kunder, sier Hanstad.

Troverdigheten til regnskap kon-trollert av uavhengig revisor er stor.

kvalitetssikring av informasjon Be-slutninger tas på grunnlag av regn-skapstall. For at virksomheten skal kunne styre etter tallene, kan ekstern hjelp vise seg svært nyttig – både for å lese tallene og for å fore-ta riktige beslutninger på bakgrunn av regn-skapstallene.

– Det er viktig

å finne en god økonomisk rådgiver. Gjerne en som kjenner bransjen og som det er mulig å få referanser på fra noen du kjenner, mener Hanstad.

Det er fundamentalt og en styrke for virksomheten at det foreligger bekreftet informasjon. Mange leve-randører gir ingen kreditt før revi-derte regnskap er lagt frem.

– Jeg har nesten til gode å se at det fungerer for de som prøver å gjøre dette selv. Ekstern økonomisk kom-petanse er en god investering fra dag én for de som starter virk-somheter i dag, avslutter Hanstad. Å

LønnEr nUF sEg?

ikke krav om aksjekapital

ikke krav om revisjon p.t. (revisjonsplikt-

grensene er tatt opp til vurdering)

virksomhetsutøver opparbeider tryg-

derettigheter

virksomhetsutøver får minstefradrag

virksomhetsutøver har ikke personlig

ansvar for driften

Lignes som et As, og inntekten kan for-

deles over flere år

•

•

•

•

•

•

selskapsetablering må skje i utlandet

trenger bistand for å følge opp registre-

ringen i utlandet

kan ikke skattefritt omdanne NuF-filialen

til aS, i motsetning til hva som gjelder for

enkelpersonforetak

vanskelig å oppnå kreditt

Problemer med å få lån

frynsete rykte pga. blant annet konkurs-

ryttere, som også benytter NuF

skattemyndighetene har denne formen

under særlig oppsyn

•

•

•

•

•

•

•

Fordeler: Ulemper:

antall norskregistrerte utenlandske foretak per 1. mars 2008: 23 653 NuF-foretak

De utenlandske virksomhetene som eier nUF-filialer, er ofte etablert i England eller lignende steder der kapitalkravet til virksomheten bare er på 1 pund.

per Hanstad, administrerende direktør i revisor-foreningen.

forbered deg på Ecm:

Enhver virksomhet lagrer store mengder elektronisk informasjon – både strukturert og ustrukturert. Det er ikke alltid like lett å holde oversikt over hvor all denne informasjonen til enhver tid befinner seg. I følge Del-phi Group bruker kunnskapsmedar-beidere inntil 25 % av arbeidstiden til å søke etter informasjon.

tidligere var organisasjoner drevet av organisering i hierarkier, men i det nye årtusen arbeider vi ofte an-nerledes ved for eksempel ved mid-lertidige kompetansebaserte team. Arbeidsoppgavene er mindre repe-titive og vi fokuserer på smart bruk av kompetanse. Hver enkelt har en egenverdi og innsatsen går på tvers av fagområder og team – slik er det også med informasjonen vi lagrer i datasystemene våre.

Enterprise Content management (ECm) er teknologien som benyttes til å fange, administrere, lagre og utnytte informasjon som er kritisk for en organisasjons virksomhet.

Et marked er i stadig endring og informasjonsflyten er økende. ECM teknologien har som hensikt å byg-ge interne plattformer for kunn-skapsdeling som på sikt kan benyt-tes til å forbedre samhandlingen med partnere og kunder, kort sagt: - bygge en plattform for vekst. Det-te er en strategi som dekker både den interne kunnskapsdelingen og hvordan det kan tilpas-ses organisasjonen. Å


Mediaplanet er Europas største le-verandør av temaaviser. Nå skal de også satse for fullt på Inter-

net, med en portal som produserer og sam-ler kunnskapsbasert informasjon rettet mot næringslivet.

Unik målgruppe Kombinasjonen av en unik målgruppe og Mediaplanets handlingsmoti-verende journalistikk (se faktaboks) vil også gjøre det nye nettstedet svært attraktivt for annonsører. Andreas Johansen, rådgiver i konsulentfirmaet Effective Solutions, mener at målgruppe og budskap er avgjørende for markedsføring på nettet:

� Det er mange grunner til å markedsføre seg på Internet. Én av de viktige grunnene er at det er nettopp gjennom denne kanalen de fleste innhenter informasjon før de kjøper produkter og tjenester. Man bør jobbe stra-tegisk med markedsføringen og bl.a. hånd-plukke gode nettsteder som enten er spesielt godt egnet til budskapet og/eller steder man vet at har stor trafikk av brukere innen mål-gruppen.

Alt du trenger å vite Johansen tror også at Internet kommer til å være mediet som leder an som teknologisk fanebærer for bedre mar-kedsføringssystemer.

– Med dette mener jeg at vi kan komme til å se kontekstuell annonsering som standard, altså at annonsen plasseres til passende inn-hold og artikler, forklarer han.

Tid er penger Derfor har Media-planet laget en oversiktlig nett-portal, som det skal være raskt og enkelt å navigere seg gjen-nom. Når du kommer inn på Mediaplanet Online, får du først oversikt over det nyeste innhol-det innenfor i privat investering, CSR, økonomi og innovasjon, personal og ledelse, forretnings-reiser og jus. I menyen kan du klikke deg inn på de ulike tema-sidene våre.

Kunnskap er makt Lær om temaene våre raskt og effektivt. I vår mediespiller kan du se våre informative web-tv-filmer. På noen minutter får du blant annet innsikt i hva Hans Geelmuyden og Morningstar mener du bør vite om bl.a. bedriftens samfunnsansvar, fond og aksjer.

Rett på sak! Søk etter innhold på portalen, meld deg på vårt nyhetsbrev eller få RSS-feed. Kontakt oss for eksponerings-løsninger og tips til redaksjonelt innhold.

We succeed if you succeed Våre artikler skal løse problemer for deg. Mediaplanet Online hjelper deg å identifisere og finne løs-ninger på problemstillinger du står ovenfor i din arbeidshver-dag. Våre samarbeidspartnere, som Aksjonærforeningen og Oslo Børs, gjør innholdet vårt unikt.

Vi vil at du skal lykkes Derfor har vi knyttet til oss en rekke mennesker som har noe ekstra å bidra med. Få interessante syns-punkter og meninger fra våre ekspertkommentatorer.

Mediaplanet Online:

Skaper suksessSiden 2002 vokser Mediaplanet til å bli Europas største leverandør av temaaviser i dags- og næringspresse. Nå overføres suksessformelen fra papir til nett.

Mediaplanet har skapt en ny nettportal for deg som er travelt opptatt av å lykkes; bruker du mediaplanetonline.no, vil du skaffe deg unik innsikt i privat investering, CSR, økonomi og innovasjon, personal og ledelse, for-retningsreiser og jus – på et minimum av tid. Med eksklusive artikler, web-tv-produksjoner og ekspertkom-

mentarer skal selskapet leve opp til sitt motto: ”We succeed if you succeed”. Nyheter, interaktivitet og levende bilder gjør mediaplanetonline.no til en ny og spennende nødvendighet i din karrière.

Leverer mer verdi på nett– Mediaplanet Online skal være den ledende portalen der du finner all den informasjo-nen du trenger for å drive din bedrift effektivt og lønnsomt, sier Lars J. Bjørkevoll.

O N L I N E

Andreas Johansen, rådgiver i konsu-lentfirmaet Effec-tive Solutions.

Lars J. Bjørkevoll, direktør for nye forretnings-områder.


Internet-annOnSerIng

Mediaplanets redaksjonelle innholdskal hjelpe leserne å lykkes. De avdekker og bevisstgjør behov for forandring. Og motiverer samtidig til å gjøre noe med problemet, ved å vise idealsituasjonen. 90 prosent av alle avgjørelser starter med et søk på Internet.

annonsering på Internet økte med 40,1 prosent i 2007. � Internet blir den store vinneren også i 2008, uttaler Arne-Inge Christophersen, adm. dir i Initiative Uni-versal Media, til Finansavisen.


www.altinn.no

Elektronisk registrering av enheter og foretak Med Samordnet registermelding i Altinn kan du registrere nye og endre opplysninger om eksisterende enheter og foretak helt elektronisk. Elektronisk registrering er effektivt og gir deg fl ere fordeler:

• Raskere saksbehandling• Lavere gebyrer• Tilpasset blankett – bare spørsmål som gjelder deg• Veiledning gjennom hele blanketten• Automatiske kontroller som reduserer sjansen for feil

I tillegg hjelper Altinn deg med digital arbeidsfl yt. Alle som skal signere blanketten får tilsendt en signeringsoppgave og kan se gjennom og signere blanketten fra sin egen arbeidsplass.

EnklereBilligere Raskere

✓✓✓

ww

w.in

nove

ntur

e.no

Fo

to: S

canp

ix


Når man først har gjennomtrekk, må man sørge for at det er de rette som blir – og det fins mange sofistikerte metoder.


– vektlegg de indre verdiene


–Det er både slitsomt og kostbart å fylle en bøtte hvis den har et

stort hull i bunnen. Svært mange virksomheter har et betydelig re-krutteringsproblem, nettopp fordi det lekker, forteller daglig leder Even Bolstad i HR Norge.

Det daglige arbeidet viktigst – Når man først har gjennomtrekk, må man sørge for at det er de rette som blir – og det fins mange sofistikerte metoder, for eksempel utsatt bonus som porsjoneres ut over flere år. Vi

somhetenes overordnede mål.– Men ting er i ferd med å endre

seg, og det er blitt tydelig at under-byggelse av virksomhetens verdi-skaping er et suksesskriterium for

HR-funksjonen. Jim Collins, for-fatteren av ”From Good to Great”, sier ”It’s not a matter of having a place at the table. HR is the table.” Funksjonen bør altså stå sentralt i

ledelsen dersom HR-funksjonen besitter nødvendig kompetanse, men vi må ikke glemme at også en-hver linjeleder må være i besittelse av HR-kompetanse. Å

kaller det gjerne gylne håndjern, med god grunn. Her kan man fort oppleve at folk egentlig har lyst til å slutte, men ser seg ikke råd til å mis-te bonusen. Bedriftsbarnehager kan faktisk virke på samme måte. Kan-skje man bør fokusere mer på det viktigste av alt – det daglige arbei-det. Her er det tre ting som gjelder: kunnskapsutvikling, opplevd an-svar og fornemmelsen av at arbeidet er fylt av mening, mener han.

Bolstad forteller at ideelle or-ganisasjoner troner høyt på listen over virksomheter der de ansatte ønsker å bli – og faktisk også blir. De tiltrekker seg glitrende kandi-dater og beholder dem, enda de kanskje betaler under snitt, for her snakker vi om folk som er drevet av en indre, ikke en ytre motivasjon.

Hr er ordet – Så har vi utsiktene til avansement, med økt lønn, firma-bil og så videre, men det virkelig avgjørende er bekreftelsen på at du gjør en god jobb, at du vurderes po-sitivt og har prestert. Avansement kan være en håndfast bekreftelse på slikt, men det er ikke nødven-digvis godene som følger med som betyr noe. Uansett er anledningen til å gå horisontalt og utfordre seg selv et mye bedre verktøy for å ut-vikle og beholde folk enn å gjøre dyktige fagfolk til middelmådige ledere, sier Bolstad.

Han mener at det ofte oppleves frustrerende at HR-funksjonen noen steder lever sitt eget liv, hvor aktivitetene ikke underbygger virk-

Knappheten i dagens arbeidsmarked stiller nye krav som gjør at HRM (Human Resource Management) blir mer og mer viktig, både når du skal rekruttere og når du vil beholde nøkkel-personer.

har du ERP, må du ha EPm På Oracles BI & EPM Summit i Oslo tidligere den-ne måneden fremgikk det at selskapet ser EPM som ”den neste store tingen” innen foretaksapplikasjoner.

– Verden blir mer og mer konkurranseintensiv, mens det blir mer komplekst å drive forretningen, sier Oracles Thomas Oestreich til det nettbaserte IT-tidsskriftet Digi.no.

Han sikter til EPM (Enterprise Performance Ma-nagement), som kort fortalt handler om å lede en virksomhet, der ERP handler om å drifte. De to er vanskelig å integrere, siden ERP hovedsakelig er transaksjonsorientert. Ifølge Oestreich er likevel EPM å regne som en utvidelse av ERP, ikke et separat system.

Rangering av ERP Rangeringen av ERP systemer er basert på omsetning fra verdensomspennende lisenser, vedlikehold og abonnements-omsetning innen segmentet mellomstore bedrifter. Det kjente analysebyrået IDC rangerer og viser hvordan en bedrifts utvik-ling og markedsandeler kan skyldes selskapets produkter, som står til kundens krav om smidige løsninger etter ERP-Imple-mentering, www.idc.com.

Daglig leder i Hr Norge, even Bolstad, forteller at ideelle organisasjoner troner høyt på listen over virksomheter der de ansatte ønsker å bli – og faktisk også blir. De tiltrekker seg glitrende kandidater og beholder dem, enda de kanskje betaler under snitt, for her snakker vi om folk som er drevet av en indre, ikke en ytre motivasjon.


...ting er i ferd med å endre seg, og det er blitt tydelig at under-byggelse av virksomhetens verdiskaping er et suksess-kriterium for HR-funksjonen.


Vit hvem du handler med!

– vektlegg de indre verdieneJarle Petterson [email protected]

Undersøkelsen viser at hele 38 prosent opplyser at 50 prosent av ERP-kostnadene

løper etter implementering, skjønt Agresso skiller seg klart ut, idet 60 prosent av brukerne hevder at de selv var i stand til å foreta nødven-dige justeringer i systemet ved fu-sjoner, organisatoriske eller andre endringer.

– Det avhenger naturligvis av hvilke justeringer som skal utføres, men det stemmer at man kan gjøre en hel del selv, sier Trond Bø, som er konsernkontroller i Notar-gruppen.

minimalt behov for konsulentbistand – Nå har vi hektet på en del egenut-viklede løsninger, som gjør at det har oppstått nye behov og ting som må

notar bruker egne ErP-løsninger

tilpasses Agresso. Det meste løser vi i vår egen IT-avdeling, supplert av bi-stand fra eksterne konsulenter, som kan løse eventuelle floker som måtte oppstå. Og så må jeg tilføye at vi be-gynner å bli rimelig godt innkjørt, som har hatt samme system på bru-ket siden 2001.

Ifølge Bø er hovedtyngden av Notars Agresso-brukere indirekte brukere, for eksempel via selskapets egenutviklede meglerapplikasjon, MAPP. Det er der meglernes ERP-transaksjoner i realiteten foregår, mens de økonomiske aspektene ved transaksjonene bokføres i Agresso.

– Det er nesten bare vi i økono-miavdelingen som arbeider i selve Agresso-applikasjonen, i tillegg til at vi har en integrert løsning for fak-turaattestering med videre, deriblant et egenutviklet inkassosystem, som også kommuniserer sømløst med Agresso, så vel som MAPP.

– Vi bruker svært få ressurser på selve systemadministrasjonen. Stort sett begrenser det seg om vedlikehold av tilganger og brukerdatabasen.

hRm

HMR er alle aktiviteter som omhandler planlegging, anskaf-felse, utvikling og ”avvikling” av menneskelige ressurser i organis-asjoner. Eksempler på dette er: rekruttering og seleksjonstiltak, trenings og opplæringstiltak, balansert målstyring og medar-beidersamtaler.

kildE: Bård kuvaas, ProFEssor dr. oEcon/PHd HandElsHøyskolEn Bi

En større europeisk un-dersøkelse gjennomført av analyseselskapet IDC, som nylig ble publisert, viser at det er betydelige kostnader involvert i vedlikehold av ERP-data og -systemer, men det fins hederlige unntak.

Selve transaksjonskomplekset hånd-teres i de egenutviklede løsningene våre, der den enkelte megler vedlike-holder egne data. Vi har organisert oss slik at vi har et internt, sentralt regnskapsbyrå, som har de forskjelli-ge Notar-kontorene som kunder, men det er de som selv ivaretar alle kunde- og transaksjonsrelaterte data.

store besparelser på sentral oversikt Det interne regnskapsbyrået, hvor Trond Bø er daglig leder, heter Focus Økonomi, og betjener utelukkende selskaper tilknyttet Notar-gruppen.

– for oss har rasjonalisering av økonomiarbeidet veid tyngst, men det vi oppdaget da vi integrerte den egenutviklede meglerapplikasjonen,

var at der den enkelte saksbehandler før ordnet med det økonomiske på saksnivå selv, har vi nå fullstendig og sentral oversikt over kontorenes transaksjoner til enhver tid.

– Det er klart at vi i Focus Øko-nomi i prinsippet også kunne ha be-tjent andre meglerhus, men for oss handler dette først og fremst om at vi har et rasjonaliserende og kostnads-besparende konkurransefortrinn. Jeg vil imidlertid ikke utelukke at vi kun-ne ha solgt disse tjenestene til ikke-konkurrerende virksomheter i andre bransjer. Med Agressos fleksibilitet og vår erfaring med å utvikle supple-rende applikasjoner, er det ingenting som skulle være til hinder for det, avslutter Bø. Å

Rangering av ERP

trond Bø, konsernkontrol-ler i Notar-grup-pen.

– vi bruker svært få ressurser på selve systemadministrasjonen. Stort sett begrenser det seg om vedlikehold av tilganger og brukerdatabasen, forteller trond Bø, konsernkontroller i Notar-gruppen.


Ulvenveien 92 A, 0581 Oslo. Tlf. 40 00 77 07 www.zirius.no Mail: [email protected]

Systemer som gjørhverdagen enklereog økonomien betydelig bedre.

Du vil - vi kan Zirius

Zirius er et komplett forretningssystem foralle typer bedrifter innen regnskap, ordre,fakturering, logistikk, rapportering, kundeoppfølging m.m. Nettbasert hvis du vil.

Automatisk oppdatering, effektivt og kostnadsbesparende.

Kontakt oss, og du er i fremtiden dagen etter.

Flere benytter altinn – Det er et satsingsområde både for oss og for myndighetene å oppnå et økt antall innleverte årsregnskap via altinn. i 2007 mottok vi 57 prosent av årsregnskapene via altinn, mot 45 prosent i 2006.

Harald alstad, underdirektør for regnskaps-registeret ved Brønnøysundre-gistrene.

lene søgaard gloslie [email protected]

–En del nye organisasjons-former ble ilagt forsinkel-sesgebyr for manglende

innlevering av årsregnskap i 2007. Dette gjaldt for eksempel stiftelser,

2007 så en rekordstor økning i ilagte gebyrer for manglende innleve-ring av årsregnskap. En trøst må være at selv om mange er for sent ute, er det få som ender med tvangsoppløsning.

Rekordstor økning i forsinkelsesgebyrer

boligbyggerlag og verdipapirfond. Vi regner med at dette er årsaken til at vi hadde en stor økning av gebyrer i fjor, forteller Harald Alstad, underdirektør for Regnskapsregisteret ved Brønnøy-sundregistrene. Alstad forventer der-for en nedgang i tallene i 2008.

nesten 12 prosent av de virk-somhetene som inngår i gebyrord-ningen, ble ilagt gebyr i 2007, mot 9,7 prosent i 2006. stiftelsene kom dårligst ut, noe som kan ha sam-

menheng med at de var flest i an-tall av de nye.

Forsinkelse tross god informasjon – Vi gjør det vi kan for å forberede virksomhetene – og da særlig de nye som inkluderes i ordningen – på at de kan ilegges forsinkelsesgebyr der-som de ikke følger den lovpålagte innsendelsesplikten av årsregnskap, sier Alstad, som understreker at virk-somhetene selv har undersøkelses-plikt i forhold til innsendingsplikten.

Informasjon sendes ut til virksom-hetene, men Brønnøysundregistrene registrerer allikevel at mange unnla-ter å følge loven. Alle regnskapsplik-tige har innsendingsplikt. For en del enheter er regnskapsplikten avhen-gig av at visse betingelser er oppfylt,

for eksempel eiendeler, omsetning eller antall ansatte.

– Loven sier at alle som har inn-sendingsplikt, skal sanksjoneres med gebyr. Problemet er at vi ikke alltid kjenner til om betingelsene for regn-skapsplikt er til stede. Vi arbeider med å lage løsninger slik at vi kan fange opp alle slik at alle blir be-handlet likt, sier Alstad.

styremedlemmer kan avkreves gebyr – Styremedlemmer er per definisjon personlig ansvarlige, og vil – dersom bedriften unnlater å betale gebyret – i stedet selv bli stilt overfor kravet. Sta-tens Innkrevingssentral har myndig-het til å avkreve gebyret fra enkeltper-soner i styret – også fra kun én person, om de ser det mer sannsynlig at denne

har en bedre betalingsevne i forhold til de andre. Det vil da være opp til ved-kommende selv å kreve inn beløpet fra de andre fra enheten, sier Alstad.

Flere benytter altinn – Det er et sat-singsområde både for oss og for myn-dighetene å oppnå et økt antall inn-leverte årsregnskap via Altinn. I 2007 mottok vi 57 prosent av årsregnska-pene via Altinn, mot 45 prosent i 2006. Til sammenligning valgte kun 5 prosent av selskapene å levere via Altinn i 2004, forteller Alstad. Tallene viser en positiv stigning som antas å øke i 2008. Målet for 2008 er 80 pro-sent elektroniske årsregnskap.

Selskapene som leverer via Altinn blir tilstått én måned utsatt frist for innlevering. Å


Forretningsanalyse og ERP

Forr

etni

ngsa

naly

seRa

ppor

teri

ng

Optimal-isering

Hva er det besteman kan gjøre?

Hva skjer hvistrenden fortsetter?

Hvorfor skjer dette?

Hvilke brann-slukningstiltak

bør brukes?

Hvor er problemet?

Hvor mange, hvor ofte, når, hvor?

Hva skjedde?

Statistiskanalyse

Prediktivanalyse

Alarmer

Spørring/drill-down

Ad hoc rapporter

Lese inn, vaske og tilrettelegge data

Standard-rapporter

CRM

- og

ERP

Syst

em

Regnskapstall

Produksj

onsdata

Ansattkartotek

Fritekst (brev, email, osv)

Spørreundersøkelser

Gjennomføringav tiltak

Eksterne data

ERP-systemene er transaksjonsorienterte, og måten å lagre data på egner seg ikke så godt for ledelsesstøtte. ERP-data må ofte omstruktureres og tilrettelegges for å kunne danne grunnlag for virksomhetskritiske beslutningsprosesser. Formålet for analysene kan variere:• Øke kundelønnsomheten• Måle og predikere kundenes CLV• Redusere kundeavgangen• Forstå kundeadferd- og behov• Lage prognoser • Øke ”share of wallet”.• Prisoptimalisering• Optimalisere ressursbruk

STATISTICA er en produktserie av analyse-verktøy som kan brukes til å gjennomføre slike analyser. StatSoft tilbyr også bistand i gjennom-føring av analysene. STATISTICA kan lisensieres til enkeltbrukere eller tilpasses en hel bedrifts ulike analysebehov:• Analyseverktøy til markedsanalytikeren• Dataminingverktøy til forretningsanalytikeren• Kvalitetskontrollverktøy til kvalitetssjefen

På grunn av rekordlav dollarkurs har vi nå svært gunstige priser.

ERP brukes til å drifte bedriften – men man må analysere dataene i ERP-systemet for å kunne lede bedriften optimalt.

Jon Arne Falk i Coop Norge forteller hvordan ERP-systemet brukes som data-grunnlag i viktige beslutningsprosesser.

Tid: 8:00 – 10:00, den 10.06.2008Sted: Bygdøy alle 2Påmelding: [email protected]

Gratis frokostseminar: Analyse av ERP data

For mer informasjon ring: Tlf: 4000 7057

Last ned en gratis prøvelisens her: www.statsoft.no

Best i test

Annonse DN.indd 1 4/14/08 1:04:44 PM

Hands selger, leverer og tilpasser forretnings- og bransjeløsninger til mellomstore og større bedrifter innen utvalgte bransjer. Hands er den største Microsoft Dynamics partneren i Norge og har utviklet komplette bransjeløsninger basert på standard programvare.

For mer informasjon om hands se www.hands.no

Norges ledende Microsoft Dynamics Partner

�0 april 2008Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

Need help realizing your BI goals?ProfitBase makes it easy!

www.profitbase.com

Business Intelligence from

BETTER INFORMATION FASTER

ProfitBase 2009

The ProfitBase 2009 Management System, Business Logic and Source Tem-plates accelerate deployment of your Business Intelligence solution. ProfitBase consolidates critical data from various business systems, including Microsoft Dynamics, so management can monitor enterprise and departmental perform-ance using scorecards, dashboards and reports. Also integrated with ProfitBase WebPlan and Sim for budgeting, rolling forecast and simulation.

HEADOFFICE: ProfitBase AS, Sandnes. Norway. Telephone: +47 97 06 40 00. Contact: [email protected]: ProfitBase AS, Oslo, Torp, Kristiansand - Norway. Telephone: +47 97 06 40 00. ProfitBase NA Incorporated, York, PA. USA, Telephone: +1 717-309-7006.

OK

TA

N-A

LF

A |

OK

TA

N.N

O

Documents

innen ERP - Willoch helt ny ERP-virkelighet i... · av inngangsbilletten til et marked. Det betyr at dårlige systemer kan være forretningsmessig risiko dvs. at du mister konkurranse-kraft