INKLUDERING AV BARN

OG UNGE FRA

LAVINNTEKTSFAMILIER

Veileder til norske fotballklubber

2

NFFs visjon:

«Fotballglede, muligheter og

utfordringer for alle»

3

Presidentens forord

Kjære fotballvenner

Norges Fotballforbunds visjon «Fotballglede, muligheter og utfordringer for alle» innebærer at

fotballen skal være åpen og legge til rette for at alle som ønsker det skal få spille fotball,

uavhengig av sosioøkonomisk status, kulturell bakgrunn, kjønn, funksjonshemming, alder,

seksuell orientering eller andre usaklige grunner.

I følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har barnefattigdommen i Norge vært

økende siden begynnelsen av 2000-tallet, og over 100 000 barn vokser i dag opp i familier med

lav inntekt. Fattigdom blant barn er høyere og vokser raskere enn fattigdom blant voksne.

Videre vet vi at fattigdom betyr å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av

samfunnet, og at barn i familier med lav inntekt i mindre grad deltar i organiserte aktiviteter enn

andre barn. Dermed går de glipp av en viktig arena hvor de kan treffe jevnaldrende, og få

mulighet til å utvikle ferdigheter.

I den nye handlingsplanen til NFF settes arbeidet med inkludering høyt, og NFF ønsker å legge til

rette for at klubbene i hele landet kan jobbe målrettet med dette arbeidet. Det gjør vi gjennom

for eksempel å utvikle verktøy som denne veilederen.

Veilederen baseres på kunnskap vi har tilegnet oss gjennom et stort studie av norske klubbers

arbeid med inkludering. Det pekes på utfordringer og muligheter for inkludering av barn og unge

i lavinntektsfamilier som klubbene i dette studiet selv har identifisert, og det vises til eksempel

som er ekte og som finnes i norske fotballklubber.

Jeg er stolt over å se hvor mye det gjøres på inkluderingsfronten

på grasrota i norsk fotball. Likevel ser vi at der er store muligheter

for å jobbe enda mer målrettet med inkludering av barn som

vokser opp i lavinntektsfamilier i norske fotballklubber. Målet er

at denne veilederen skal kunne gi deg ideer, tips og inspirasjon til

målrettet arbeid med inkludering av denne gruppen i nettopp din

klubb.

Lykke til!

Terje Svendsen, President

4

Innhold

Del 1— Hva bør vi vite?

Begrepsforklaringer ................................................................................... 8

Hvilke barn rammes av fattigdom i Norge i dag? ..................................... 9

Konsekvenser av å vokse opp i fattigdom ............................................... 10

Mulige samarbeidspartnere .................................................................... 11

«Gode inkluderingstiltak kommer alle

i klubben til gode»

5

Del 2— Hva kan vi gjøre?

Systematisk arbeid .................................................................................. 14

Identifisering ........................................................................................... 16

Kostnader ............................................................................................... 18

Utstyr ....................................................................................................... 20

Tillegg ...................................................................................................... 22

Støtteordninger ....................................................................................... 24

Muligheter for støtte .............................................................................. 26

Inspirasjon .............................................................................................. 28

Egne notater ............................................................................................ 32

6

Del 1:

Hva bør vi vite?

I denne delen ser vi nærmere på begrepsforklaringer og noen overord-

nede spørsmål det er greit å vite noe om når en skal jobbe med inklu-

dering av barn og unge i lavinntektsfamilier i fotballklubben.

7

«1 av 10 barn i Norge vokser opp i hushold-

ninger med vedvarende lav inntekt»

(kilde: bufdir.no)

8

Begrepsforklaringer*

Barnefattigdom

I følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har

barnefattigdommen i Norge vært økende siden begynnelsen av 2000-

tallet, og over 100 000 barn vokser i dag opp i familier med lav inntekt.

Fattigdom blant barn er høyere og vokser raskere enn fattigdom blant

voksne. I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er

det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn

fysisk overlevelse. Fattigdom handler ikke bare om mangel på mat, klær og

tak over hodet. Fattigdom betyr også det å mangle muligheter for å

delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet.

Lavinntektsfamilier

Barnefattigdom i Norge regnes ut fra andelen barn som vokser opp i

husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn 60 % av

medianinntekten i Norge. Det er ikke nødvendigvis slik at å vokse opp i en

familie med lav inntekt, er det samme som å vokse opp i fattigdom.

Situasjonen til hver lavinntektsfamilie vil variere, og være avhengig av

hvilke bo- og leveutgifter de har. Lavinntektsmålene sier ikke noe om

hvordan inntekten fordeles i husholdningen, men mange av disse barna

risikerer likevel å vokse opp i fattigdom. Lav inntekt benyttes derfor som et

mål på hvor mange fattige barn det finnes i Norge.

*Informasjonen som omhandler barnefattigdom i Norge er hentet fra

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Du kan lese mer om

barnefattigdom på bufdir.no

9

Barn i familier med lav eller ingen yrkestilknytning er de som

har høyest risiko for lavinntekt, og 6 av 10 barn i familier med lavinntekt

bor i en husholdning som mangler yrkestilknytning.

Lav utdanning har en sammenheng med risiko for vedvarende lavinntekt

og 6 av 10 barn i husholdninger hvor hovedinntektstaker har

lav utdanning, opplever lavinntekt. Personer med laveste utdannings-

nivå har over 20 prosent lavere yrkesdeltakelse enn de med høyere ut-

danning. Forskjellene i yrkesdeltakelse får konsekvenser for hvor utsatt

barna i disse familiene er for økonomiske vanskeligheter.

Barn i familier med enslig forsørger, og særlig kvinner, har større

risiko for å vokse opp med lav inntekt. Ulikheten i inntekt mellom enslige

forsørgere og andre barnefamilier har vokst siden 2000-tallet og er størst

blant familiene med de yngste barna. I tillegg har en betydelig andel ens-

lige forsørgere lav yrkestilknytning.

Barn med innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av barn i

lavinntektshusholdningene, og i dag har over halvparten av barna i fami-

lier med lav inntekt i Norge innvandrerbakgrunn. Å vokse opp i lavinn-

tektshusholdninger kan gjøre det vanskeligere for barn med innvandrer-

bakgrunn å bli integrert i Norge. Utfordringer knyttet til språk og kjenn-

skap til formelle og uformelle systemer i det norske samfunnet kan øke

når man ikke har tilgang til viktige sosiale arenaer.

Hvilke barn rammes av

fattigdom i Norge i dag?

10

Barn i familier med lav inntekt deltar i mindre grad i organiserte aktiviteter enn

andre barn. Dermed går de glipp av viktige arenaer for barn og unge hvor de kan treffe andre

og få mulighet til å utvikle ulike ferdigheter.

En følelse av utenforskap kan være en konsekvens av fattigdom. Ungdom fra lavere sosiale

lag mangler i større grad fortrolige venner enn andre, og er også mer utsatt for mobbing.

Selv om de fleste elever trives på skolen, er det noen som ikke har det godt der, og blant

disse er andelen med lav sosioøkonomisk status omtrent dobbelt så stor som for de med høy

sosioøkonomisk status.

Barn i lavinntektsfamilier bor sjeldnere i en bolig som familien eier, opplever ofte dårligere

bostandard enn andre, og noen har bomiljøer som oppleves utrygge. Barn i lavinntektsfa-

milier opplever også oftere enn andre å måtte flytte fra sitt nærmiljø.

Foreldres utdanningsnivå og familiens inntekt påvirker flere forhold knyttet til psykisk hel-

se, og det er en signifikant sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helse-

utfordringer hos barn.

Å vokse opp i fattigdom kan ha konsekvenser for situasjonen her og nå, men også for frem-

tidige muligheter. Barn som vokser opp i husholdninger med lave inntekter, har økt sann-

synlighet for selv å få lav inntekt når de blir voksne.

Barn er uten skyld i egen situasjon, og har ingen mulighet til å endre denne på egenhånd.

Konsekvensene av barnefattigdom vedgår heller ikke bare barnet og barnets familie, men

dets omgangskrets, lokalmiljø og storsamfunnet som helhet. Det er derfor et uttalt mål for

NFF og mange norske fotballklubber å jobbe for at barn og unge i lavinn-

tektsfamilier skal sikres mulighet for deltagelse i organisert fotball.

Konsekvenser av å vokse opp i

fattigdom

11

Mulige samarbeidspartnere

NFF er opptatt av at klubbene har samarbeidspartnere i kommunen og lokalsamfunnet slik at

inkluderingsarbeidet ikke blir tilfeldig og personavhengig. Studiet som denne veilederen byg-

ger på handlet i stor grad om hvordan norske fotballklubber samarbeider med relevante

partnere.

Hvilke samarbeidspartnere det er naturlig å jobbe med for inkludering av barn og unge i lav-

inntektsfamilier varierer selvsagt fra klubb til klubb og avhenger av størrelse, type idrettslag,

idrettslagets nedslagsfelt og sosioøkonomiske forhold i nærområdet. Kanskje samarbeider

din klubb allerede tett med både offentlig, frivillig og privat sektor der dere holder til?

Figuren nedenfor viser noen sentrale samarbeidspartnere for fotballklubber som jobber med

inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier.

Offentlig sektor

Kommuner— NAV, skoler, SFO, flykt-

ningetjenesten, idrettsråd, fylkeskom-

munen m.fl.

Frivillig sektor

Norges Fotballforbund sentralt, fot-

ballkretsen, idrettskretsen, andre

klubber/idrettslag, andre frivillige

organisasjoner m.fl.

Privat sektor

Selskaper og firma (eks bank og forsik-

ring) m.fl.

12

Del 2:

Hva kan vi gjøre?

13

Her ser vi nærmere på noen barrierer og muligheter knyttet til inklude-

ring av barn i lavinntektsfamilier i fotballklubben. Vi ser på mulige

samarbeidspartnere, tips til tiltak og eksempler fra klubber som har

løst utfordringene på en god måte.

14

Systematisk arbeid

Selv om norsk fotball er avhengig av at ildsjeler

tar tak når det trengs, ser en at arbeidet med

inkludering fort blir personavhengig, tilfeldig og

utgjør merarbeid for den enkelte som må finne

ut av mulige samarbeidspartnere og

støtteordninger.

I mange klubber tilfaller det generelle arbeidet med inkludering

trenere eller lagledere. Noen klubber har derimot bygget opp et

overordnet system for inkludering som alle i klubben må

forholde seg til. I disse klubbene gjenspeiles inkluderingsfokuset

i klubbens filosofi, verdier, planer, organisering og regelverk.

Det viser seg at et klubbdrevet overordnet system er svært

nyttig for å hjelpe barn fra lavinntektsfamilier til å kunne

fortsette i fotballen, og det gjør det lettere for den enkelte som

skal jobbe med inkludering i praksis.

Et godt eksempel

En fotballklubb har opprettet en fair play komité som besøker hvert lag minst en gang i året og

snakker om inkludering. Denne klubben jobber kontinuerlig med å bygge en kultur for inklude-

ring i klubben gjennom å initiere diskusjoner som handler om hvordan en kan få flest mulig

med. Inkludering er klubbens kjerneverdi og uansett hvilken bakgrunn du har, skal du være

velkommen til klubben. Å bygge kultur handler videre om å være samstemte i hvordan en gjør

ting i klubben. I den forbindelse er det viktig å ha trenere og ledere med kompetanse. Klubben

har også en egen utdanningsansvarlig, og alle trenerne blir oppfordret til å ta kurs. På trener-

og oppmannskurs er klubbens verdier et viktig tema, fordi en mener at dette verdigrunnlaget

har stor innvirkning på å rekruttere og holde på barna og ungdommene i klubben.

1

15

Sjekkliste for inkluderingssystem:

Har klubben en inkluderingsansvarlig som holder oversikt over mulige støtte-

ordninger, som koordinerer samarbeid med andre instanser og som sørger for

å oppdatere planer og reglement som omhandler inkludering?

Har klubben faste rutiner for å informere medlemmer (trenere, lagledere, for-

eldre og spillere) om arbeidet med inkludering, regler og muligheter for støtte-

ordninger?

Legger klubben opp til at alle medlemmer i verv (både i styre, trenere, laglede-

re og andre) skal få muligheten til kompetanseutvikling gjennom ulike kurs for

eksempel i regi av NFF?

Kjenner dere til andre klubber i nærmiljøet som det kan være nyttig å kontakte

for å dele erfaringer og samarbeide om inkluderingsarbeid?

Arbeider klubben med å bli/er klubben kvalitetsklubb? Å være kvalitetsklubb

kan være en hjelp i å bygge gode system.

16

2 Identifisering

Mange fotballklubber opplever at en av

hovedutfordringene i arbeidet med inkludering

av barn og unge i lavinntektsfamilier er at en

ikke så lett greier å identifisere hvem som er i

målgruppen.

At treningsavgifter ikke blir betalt eller at barna mangler utstyr

kan gjerne være en indikator på dårlig økonomi. Det oppleves

ofte utfordrende for klubber å ta opp dette med foreldre, fordi

en er redde for å grave i ting som er vanskelige, skambelagt

eller stigmatiserende.

Noen klubber har systemer for å undersøke grunnene til at

avgifter uteblir eller hvorfor noen velger å slutte med fotball.

Det er derimot få klubber som har systemer for å identifisere

og aktivt inkludere de som ikke begynner med fotball på grunn

av dårlig økonomi.

Et godt eksempel

En klubb bemerket at det er mange i alderen 15 til 18 år som slutter med fotball, og at en ikke

alltid vet om økonomi er en medvirkende årsak til at de slutter. Klubben trekker frem trenere

som sentrale i arbeidet med inkludering. Derfor har de satset på å bygge kompetanse, og der

det tidligere var en trener på hvert lag er det nå to til tre trenere som spiller ulike roller. Å være

«sosialminister» er en av disse rollene. «Ved å være flere voksne tror vi det er lettere å fange

opp de som faller utenfor» uttaler klubben.

En annen klubb rådfører seg med klubbens ungdomsutvalg når de opplever at barn og unge

slutter. Ungdomsutvalget tar så kontakt med foreldre og den som har sluttet for å kartlegge

grunnen til at vedkommende sluttet og eventuelt hvordan en kan finne løsninger dersom det er

økonomiske årsaker som ligger bak.

17

Mulige samarbeidspartnere

NAV

Lavinntektsfamilier får støtte fra NAV gjennom ordninger som dagpenger, arbeidsavklarings-

penger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte, men også aktivitetsrettet støtte.

Det er hver enkelt familie/individ som har ansvar for å søke om støtte fra NAV. Gjennom

informasjonsarbeid kan klubber samarbeide med NAV som kan videreformidle til aktuelle

familier. Klubber kan også søke tilskuddsmidler fra NAV (se side 26).

Skoler

Det er en god ide for klubben å opprette et godt samarbeid med skoler i klubbens nedslags-

felt da skolen spiller en sentral rolle i alle barns dagligliv. Skoler og lærere kan være behjelpe-

lige med å opprette kontakt mellom foresatte av barn som spiller fotball og fotballklubben.

Et sentralt poeng i samarbeidet med både skoler og NAV er at disse instansene er underlagt

regler for taushetsplikt. Mange klubber mener derfor at det burde være de offentlige instan-

senes oppgave å ta kontakt med idretten om disse barna fremfor klubbene å oppsøke det

offentlige.

Flyktningetjenesten i kommunen

Over halvparten av barn og unge i lavinntektsfamilier i Norge har innvandrerbakgrunn, og

mange av disse er flyktninger og asylsøkere. Det kan være en god ide at klubben samarbeider

med flyktningetjenesten i kommunen for å gi informasjon om aktivitet og støtteordninger.

NFF har utarbeidet en egen veileder for inkludering av flyktninger, som gir klubber tips og råd

om hvordan inkludere denne målgruppen i fotballklubben.

18

Kostnader

Tips for å redusere kostnader

Tilby delbetaling av treningsavgifter. For mange er det lettere å betale 250 kr seks ganger i året

enn et engangsbeløp på 1500 kr.

Vurder muligheter for redusert, behovsprøvd betaling og tilby familiemedlemskap.

Tilby dugnad eller treneroppgaver i stedet for medlemsavgifter.

Vurder hvilke dugnader det er rimelig å forvente at alle kan bidra til. Å selge dopapir eller kaker

er kanskje effektivt, men om en verken har penger eller kontaktnett er det en tilleggsbelastning

som kan gjøre vondt verre.

Gå i dialog med kommunen dersom klubben betaler baneleie for offentlige anlegg. Å holde

banekostnadene nede vil kunne redusere behovet for høye medlemsavgifter.

Vær kreativ og vurder behovet for høy-standard treningsfasiliteter i barnefotballen.

Ikke bli alt for elitesatsende for tidlig med høye medlemskontingenter som dreper muligheten

for mangfoldet i lagene.

3

Kostnader knyttet til medlemskap,

treningsavgift og dugnad er åpenbart en

hovedutfordring for inkludering av barn og unge

i lavinntektsfamilier til idretten.

Mange fotballklubber tar store grep for å møte denne

utfordringen gjennom for eksempel interne støtteordninger,

makspriser, familiemedlemskap, betalingsreduksjon eller

betalingsfritak og dugnad som alternativ til andre avgifter.

Det kreves et målrettet arbeid fra klubbens side for å holde

kostnadene nede samtidig som en ivaretar den sportslige

satsingen.

19

Mulige samarbeidspartnere

Kommunen

Noen kommuner har støtteordninger for barn der faste kronebeløp er avsatt til fritidsaktivite-

ter. Andre kommuner tilbyr aktivitetskort som gir mulighet for deltakelse i en eller flere akti-

viteter for økonomisk vanskeligstilte. Orienter deg om hva som finnes i din kommune.

Fotballkretsen

Fotballkretsen kan fasilitere møteplasser for klubber på samme størrelse og i samme situa-

sjon som jobber for inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier.

Skolen

Klubben kan gå i dialog med skolene om å få låne gymsal, ballbinger og uteområde etter sko-

letid. Slik kan kostnader holdes nede og flere få anledningen til å bli inkludert i fotballen.

En klubb som ligger i et område med store sosiale utfordringer

gir lokale ungdommer mulighet til å trene gratis og motta ho-

norar for å være trenere og dommere. Ungdommene er også

mentorer for andre ungdommer som vil gå inn i tilsvarende

roller, og de rekrutterer gjerne nye trenere og lagledere gjen-

nom sine venner og klassekamerater.

20

Utstyr

Tips for å møte utfordringen med utstyr

Forbered trenerne på å ta vare på spillere uten utstyr, og ikke la manglende utstyr bli eksklude-

rende på treningsfeltet.

Opprett en utstyrskasse/»Fretexrom» med brukt treningsutstyr (som leggskinn, fotballsko,

treningsdrakter ol.) og oppfordre alle medlemmer i klubben til å levere pent brukt utstyr til

klubben. De som har behov for det, kan dermed få pent brukt utstyr gratis, noe som er bra

både for den enkelte og for miljøet.

Vurder nødvendigheten av kostbart klubbtøy (som treningsdresser og fotballjakker). I mange

tilfeller kan en enkel sponsorgenser gjøre samme nytten for å skape tilhørighet til laget.

Ikke trykk spilleres navn eller initialer på klubbtøy. Selv om det er praktisk, blir det tydeligere at

det har gått i arv, og for noen blir dette en tilleggsbelastning.

Inngå spesialavtaler med sportsbutikker i nærmiljøet om reduserte priser for utstyr.

4

Selv om fotball er en relativt billig idrett med

tanke på hvilket utstyr som kreves, kan utstyr

være et hinder for inkludering av barn og unge i

lavinntektsfamilier.

Mange klubber har løsninger for å skaffe til veie utstyr til

økonomisk vanskeligstilte. Det er likevel tydelig at mange av

løsningene ikke er satt i system og skjer etter hvert som behovet

oppstår. Det kan lønne seg for klubben å jobbe for systematiske

ordninger for deling/salg av utstyr slik at dette ikke blir

avgjørende for et barns deltagelse i fotballen.

21

Mulige samarbeidspartnere

Kommunen

Noen kommuner som har støtteordninger for å dekke fritidsaktiviteter for økonomisk vanskeligstil-

te barn. Støtte til utstyr kan i noen tilfeller være inkludert her. Orienter deg om hva som finnes i din

kommune.

I mange kommuner finnes det ordninger der det lånes eller leies ut utstyr (for eksempel BUA eller

Utstyrssentralen). Klubben bør orientere seg om hva som finnes i kommunen. Utfordringen er at

utlånssentraler ofte låner ut utstyr for en begrenset periode (for eksempel to uker). Ofte er også

utstyret av den art at det er beregnet på begrenset bruk (ski, skøyter, telt og soveposer er typiske

eksempler på slikt utstyr). Utstyr som fotballsko, som brukes mye og slites fort, er ofte ikke tilgjeng-

elige gjennom utstyrssentraler. Det kan derfor være en ide at klubben oppretter egne ordninger.

Skolen

Gjenglemt utstyr fra skolen kan gå inn i klubbens utstyrskasse om en slik eksisterer.

Privat næringsliv

Klubben kan inngå avtaler med utstyrskjeder om rimelig utstyr. Alternativt kan klubben samarbeide

med sponsorer som spesifikt finansierer innkjøp av utstyr.

22

Tillegg 5

Mange fotballklubber legger opp til en sportslig

satsing som innebærer en rekke tilbud i tillegg

til regulær aktivitet. Disse tilleggsaktivitetene er

ofte kostbare og kan dermed være

ekskluderende for barn og unge i

lavinntektsfamilier.

For klubber som ønsker å jobbe med inkludering av økonomisk

vanskeligstilte barn og unge er det sentralt å vurdere om dyre

tilleggsaktiviteter bokstavelig talt koster mer enn de smaker.

Dersom kostbare treningsleirer i utlandet, turneringsdeltagelse

og ekstrautstyr får dominere den sportslige satsingen viser det

seg at det blir vanskelig for barn og unge i lavinntektsfamilier å

være med.

Tips fra en fotballklubb:

«Dersom inkludering av barn og unge i lavinntekts-

familier er et uttalt mål for klubben må en følge opp

i praksis. Vi har satt av Grasrotandelen til direkte å

støtte lavinntektsfamilier i vår fotballavdeling»

23

Tips for å redusere tilleggskostnader

Om klubben har organisert egne støtteordninger som for eksempel et fond (se eksempel

på inkluderingsfondet side 28) kan tilleggsaktiviteter søkes om å bli dekket her.

Et inkluderingsfond kan finansieres både gjennom eksterne støtteordninger (for eksempel

lokalt næringsliv, stiftelser eller andre fond) og gjennom klubbgenererte inntekter. Sist-

nevnte kan være fra dugnadsarbeid, eller ved at det blir lagt til litt ekstra på noen avgifter

for øvrige medlemmer for å dekke inn for enkelte spillere.

Klubben anbefales å organisere kjøreordninger til og fra trening og kamp blant foreldre på

aktuelle lag. Kjøreordningene kan være en del av dugnadsarbeidet til vedkommende sjå-

før som dermed kan slippe andre dugnader. For å hindre økonomisk eksklusjon bør klub-

ben videre vurdere hvorvidt alle foresatte bør belastes med å kjøre til turneringer, da

noen forelde ikke har tilgang på bil.

Vurder hvilke turneringer en reiser på og tenk på inkludering av økonomisk vanskeligstilte

barn og unge i valg av turnering.

24

Støtteordninger

Mange klubber synes det er krevende å få finan-

siert støtte til inkluderingstiltak. En er ofte ikke

orientert om hvilke støtteordninger som finnes,

utlysninger passer kanskje ikke behovene, og søk-

nadsprosessene oppleves som omfattende.

I tillegg er de fleste klubbers virksomhet er basert på frivillighet og

det kan oppleves frustrerende å måtte bruke tid på å lete etter

utlysninger og utforme søknader når en har andre oppgaver.

Selv om klubbene har behov for støtte til å dekke inn medlems-

kontingenter og treningsavgift for de som ikke har anledning til å

betale dette selv, erfarer en at utlyste tilskudd ofte er tilknyttet

spesifikke prosjekt eller satsningsområder fremfor aktivitetsstøtte.

Klubber oppfordres også i denne sammenhengen til å jobbe med å

bygge gode systemer slik at søknadsprosesser blir håndterlige.

Tips fra en fotballklubb:

«Vedta mål om miljø og samfunnsansvar på års-

møtet. Følg opp med midler til subsidier. Still krav

om årsplaner for lagene med info om klubbens

mål og forutsigbarhet for spillere og foresatte»

25

Sjekkliste for dere som vil søke støtteordninger:

Klubben må vite hva som er aktuelle satsingsområder for å inkludere

barn og unge i lavinntektsfamilier. Ved å utforme er årlig oversikt over

aktuelle satsningsområder og behov for støtte blir det lettere å følge

opp med tiltak.

Utnevn en søknadsansvarlig som skaffer seg oversikt over aktuelle utlys-

ninger og utformer søknader på vegne av klubben.

Samarbeid med andre klubber i nærmiljøet om prosjekt og søknader.

Idrettskretsen, fotballkretsen og idrettsråd er ofte behjelpelig med utfyl-

ling av søknader. Idrettskretsene har oversikt over og kan gi råd om ut-

lyste midler, samt opprette kontakt med instanser som klubben kan

rådføre seg med i søknadsprosessen.

26

Muligheter for støtte

Idrettsråd

Fordeler årlig støtte (LAM-midler) fra Kulturdepartementet innen sine respektive kommuner.

Denne tilskuddsordningen retter seg spesifikt mot lokale lag og foreninger som driver idrett

og fysisk aktivitet for barn og unge. Målet med ordningen er å understøtte frivillig innsats og

bidra til å holde kostnadene ved deltakelse i idrett og fysisk aktivitet nede. Likestillingsaspek-

tet og hensynet til utøvere med spesielle behov skal ivaretas ved fordelingen. Les mer om

LAM her: https://www.idrettsforbundet.no/klubbguiden/stotteordninger/lokale-

aktivitetsmidler-lam/

Norges idrettsforbund

NIF administrerer tilskuddsordningen «Inkludering i idrettslag» hvis mål er å bidra til økt del-

takelse av nye grupperinger inn i lagenes ordinære aktivitetstilbud, gjennom å motvirke øko-

nomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for deltakelse i ordinær idrettsaktivi-

tet. Tilskuddsordningen er i dag begrenset til navngitte kommuner. Les mer her: https://

www.idrettsforbundet.no/tema/inkludering-i-idrettslag/Tildskuddsordningen/

Fylkeskommunen

Lyser ofte ut tilskuddsmidler der inkludering kan være aktuell tematikk. Disse tilskuddene

varierer fra fylke til fylke og det er lurt av klubben å orientere seg om hva som finnes i sitt

fylke.

Bufdir

Offentlige instanser, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke om midler gjennom

«Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier». Før en kan søke om

støtte, må kommunen bekrefte at de vil kunngjøre ordningen lokalt og vurdere og prioritere

søknader tilknyttet kommunen. Kommunen må også oppnevne en kontaktperson for til-

skuddsordningen og sørge for en knutepunktfunksjon. Les mer her: https://bufdir.no/

Tilskudd/Soke_om_tilskudd/Barn_og_ungdom/lavinntekt/

27

NAV

Frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd til prosjekter rettet mot sosialt og økonomisk

vanskeligstilte som opplever fattigdom og står i fare for, eller opplever, sosial ekskludering.

Tilskudd gis for 1 år av gangen. Les mer her: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/

Samarbeid/Tilskudd+gjennom+NAV/Tilskudd+til+frivillig+arbeid+mot+fattigdom/

Tilskudd+til+prosjekter+og+aktiviteter

Tilskuddsportalen

Tilskuddsportalen.no er et verktøy som kan gi klubben god oversikt over utlyste tilskudd og

tidsfrister. Det er ca. 130 norske kommuner som tilbyr tilskuddsportalen til sine ansatte og

lokale lag og foreninger. Portalen inneholder over 3000 tilskudd. Det kan derfor være lurt å

sjekke ut om din kommune er med i portalen. Mange idrettsråd gir veiledning i bruk av

portalen.

Klubben.no

Kan være behjelpelig med utfylling av søknader om støtte. På Klubben.no finner du en

oversikt over mange private aktører som lyser ut støtte- og tilskudd til idrettslag: https://

www.klubben.no/tips/st%C3%B8tteordninger

Frivillighet Norge

Er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Frivillighet Norges hjemmesider

kan være en god ressurs for klubben i arbeidet med inkludering og tilbyr veiledere, oversikt

over tilskuddsordninger og andre tjenester.

ALLEMED

ALLEMED er et gratis informasjon- og handlingsverktøy utviklet av Nasjonal dugnad mot

utenforskap og fattigdom blant barn og unge (NDFU). Verktøyet brukes for å skape diskusjon

og øke bevisstheten om utenforskap som følge av fattigdom blant barn og unge. Verktøyet

kan brukes for å komme frem til konkrete ideer til hvordan man kan jobbe for å finne

løsninger som gjør at barn får mulighet til å delta. Verktøyet finnes i to versjoner; en for

kommune og en for frivillighet. Les mer her: http://www.allemed.no/

28

Inspirasjon

Klubb: Kolstad Fotball

Kommune: Trondheim, bydel Kolstad

Hva er klubbens målsetning for inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier?

Vi har en entydig målsetting for alle lag, som sier mye om inkludering på alle nivåer i klubben:

«Alle lag skal avslutte sesongen med flere spillere enn det de startet med».

Målsettingen sier noe om hvordan miljøet og trivselen i det enkelte laget skal være og at alle

skal ha et tilbud og mulighet til å delta i fotballaktiviteten, uansett bakgrunn. Målsettingen er

også veldig motiverende og målbar. Vi har årlige møter på våren og etter endt sesong der vi

løfter fram målsettingen. I tillegg har vi flere trenerforum i løpet av året der vi diskuterer mål-

setting og annet verdiarbeid jevnlig ovenfor våre tillitsvalgte. Vi har inkludering i bakhodet hver

eneste dag. Bydelen vår er en bydel med sosioøkonomiske utfordringer, og dette må klubben

ta hensyn til i det daglige.

Hvordan jobber klubben med inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier?

Kolstad Fotball har en daglig leder og en som er ansatt som lokalsamfunnsutvikler. Vi jobber

begge med inkludering i lokalsamfunnet og tilrettelegger for aktivitet på dag- og kveldstid på

og utenfor fotballbanen.

Vi jobber med inkludering på alle nivåer, men har i de siste årene hatt veldig fokus på inklude-

ring av barn og unge i lavinntektsfamilier.

Vi driver gratistilbudet Camp Kolstad hver mandag og onsdag fra kl. 14.00 til 18.00 for 10-12-

åringer i bydelen. Tre voksne er aktivitetsledere og tilbyr leksehjelp og diverse inne– og uteak-

tiviteter.

Årlig søker vi støtte gjennom ordninger og utlyste midler til ferie og fritidsaktiviteter. Da tar vi

med barn og unge på opplevelser som ikke alle har mulighet til å delta på ellers, som fisketu-

rer, klatrepark, bowling, julemarked i Østersund og Rosenborgkamper. Her forsøker vi å fange

opp de vi vet har økonomiske utfordringer, sammen med alle andre selvsagt.

29

Vi har ulike konkrete systemer for å arbeide med inkludering av barn i lavinntektsfamilier:

Utlånssentral — Kolstad Fotball drifter en egen utlånssentral med friluftsutstyr som ski,

skøyter, akebrett, sykler, skateboard, kanoer, kajakker mm. Utstyret har god standard, og er

tilgjengelig for alle som har behov for å låne det. Vi gjør dette slik at utstyr ikke skal være et

hinder for deltagelse i aktiviteter.

Fotballskole — Vi arrangerer fotballskole for ungene i bydelen. Det koster 200 kr å delta.

Klubben tjener ingenting på arrangementet, men sørger for at ungene har et flott helg med

masse fotballaktivitet. Alle deltakerne får en fotball, en drakt, en ryggsekk og mat alle dager.

Kontingenter — Kolstad Fotball sørger for å ha så lave kontingenter som mulig for de enkel-

te lagene. Skolestartere betaler ikke kontingent det første året. Dersom noen har betalings-

utfordringer søker vi støtte gjennom ordninger og utlyste midler fra BufDir, Idrettskrets,

kommune og NAV. Vi søker også å finne løsninger med den enkelte familie gjennom beta-

lingsordninger. I tillegg har vi i noen tilfeller ordnet slik at man kan stille opp på ekstra kiosk-

vakter eller dugnader, istedenfor å betale kontingenter eller utstyr. Ingen skal bli utestengt

på grunn av manglende innbetaling.

Utstyr og drakter — Vi sørger for at alle spillere i klubben får like drakter fra de aller minste

til de eldste. Det finnes ikke rom for at enkelte lag har egne drakter med private sponsorer

og navn på. Alle skal være like. Vi selger klubbshortser og -strømper til sterkt subsidierte

priser og også klubbens overtrekksdrakt til redusert pris (klubben har 40% rabatt til innkjøp

fra leverandør).

Hvilke råd har dere til andre klubber som ønsker å jobbe med inkludering av barn

og unge i lavinntektsfamilier?

Det er viktig å jobbe langsiktig og strategisk med inkludering dersom man skal lykkes. Organi-

sasjoner må også tørre å ansette personer på heltid som kan jobbe med dette systematisk.

Fast ansatte vil generere inntekter slik at man kan sørge for forutsigbare rammer og jobbe

opp i mot andre nødvendige organisasjoner/institusjoner. I tillegg kan en jobbe politisk stra-

tegisk for å sette utfordringene på dagsorden.

Lokalt er det viktig å være synlig og transparent ovenfor de som benytter tilbudene og aktivi-

tetene i klubben. Og ikke minst være inkluderende og

raus slik at man oppnår tillit til i og rundt klubben, og også

resten av bydelens befolkning.

30

Inspirasjon

Klubb: Nordhordland Ballklubb

Kommune: Lindås kommune

Hva er klubbens målsetning for inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier?

Vi ønsker å identifisere barn og ungdom i den aktuelle målgruppen. Her er samlinger med dette

som fokus sammen med aktuelle trenere og lagledere svært viktig.

Et hovedmål for arbeidet er at familiens økonomi ikke skal hindre barn og ungdom til å være

med på fellesopplevelser sammen med lagkamerater. Eksempler på slike aktiviteter er cuper,

sosiale tilstelninger, reiser osv.

Hvordan jobber klubben med inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier?

Det er en overordnet målsetting at alle barn og unge som ønsker å delta på aktiviteter i regi av

Nordhordland Ballklubb, skal være velkommen og inkluderes i fellesskapet.

I Nordhordland Ballklubb har vi opprettet et inkluderingsfond for å ivareta problemstillingene

rundt inkludering av barn og unge fra lavinnteksfamilier. Det har over mange år vært en erfa-

ring at barn og unge slutter med idretten med bakgrunn i manglende økonomiske ressurser,

eller at barn blir ikke deltar på viktige felles opplevelser sammen med resten av lagkameratene

fordi de ikke har råd. Inkluderingsfondet i Nordhordland Ballklubb har mandat til å gi økono-

misk støtte til barn og ungdommer som ellers ikke ville hatt mulighet til å delta på fellesaktivi-

teter eller kunne skaffe seg felles utstyr. Fondet kan benyttes til å sikre følelse av tilhørighet

ved å yte støtte til samme «uniformering» som resten av laget. Det vil også være mulig å tilret-

telegge for aktiviteter som skaper fellesopplevelser og tilhørighet, hvor disse er spesielt rettet

mot den aktuelle målgruppen.

31

Inkluderingsfondet ligger i organisasjonskartet under styret i NBK, men har eget styre med

beslutningsmandat, og det er utformet egne vedtekter for fondet.

Inntekt til fondet har siden oppstart i hovedsak hatt tre inntektskilder: 1. Tilskudd fra egen

klubb; 2. Eksterne sponsorer og 3. Tilskudd fra Bufdir gjennom ‘Nasjonal tilskuddsordning for

inkludering av barn i lavinntektsfamilier’.

Alle kan ta kontakt med fondet for å drøfte/melde en sak. Erfaring så langt, indikerer at tre-

nere og støtteapparat er de som i hovedsak oppdager de aktuelle vanskene og tar kontakt

med fondet. Det er lagt opp til en enkel behandling av søknader, slik at terskel for kontakt

blir lav, samt at det ikke er omfattende byråkrati for behandling.

Hvilke råd har dere til andre klubber som ønsker å jobbe med inkludering av barn

og unge i lavinntektsfamilier?

Våre erfaringer med inkluderingsfondet er gode, og vi vil anbefale flere klubber å jobbe for å

få til dette. Dersom en ønsker å ha et lignende inkluderingsfond kan imidlertid følgende råd

være viktige å ta med på veien:

Strukturert arbeid: Ha en god strategi som er forankret i klubben, hvor muligheter og regler

er godt beskrevet. Det bør unngås at det er opp til «kjennskap og vennskap» å løse vanskene

med inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier i klubben.

God informasjon: Det bør utarbeides godt informasjonsmateriale om ordningen og sørge for

at dette når både trenere/støtteapparat og foreldre.

Gode rutiner: Det bør være en svært lav terskel for å ta kontakt og søke på inkluderingsfon-

det. En må også sørge for rutiner som fordrer god konfidensialitet.

Tydelig avskilt økonomi: Fondets økonomi bør være skjermet, slik at klubbøkonomi ikke

påvirker fondets arbeid i vesentlig grad.

32

Egne notater

33

34

Besøksadresse: Ullevaal Stadion Sognsveien 75, inngang J Postadresse: Ullevaal Stadion 0840 Oslo Tlf: 04420 E-post: nff@fotball.no www.fotball.no

Med støtte fra:

Utgitt av:

UEFA HatTrick

Investment Programme

(2016-20)

Utarbeidet av: