INF1820: Ordklasserheim.ifi.uio.no/~arnskj/inf1820/v14/lec5_pos.pdf · 5.Preposisjon 6.Pronomen 7.Determinativ 8.Konjunksjon 9.Subjunksjon 10.Interjeksjon 1.Substantiv 2.Verb 3.Adjektiv

INF1820: Ordklasser

Arne Skjærholt

13. februar

INF1820: Ordklasser

Arne Skjærholt

13. februar

2014

-02-

13INF1820: Ordklasser

Ordklasser

Ordklasser20

14-0

2-13

INF1820: OrdklasserOrdklasser

Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivaet)og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slagskontekst et ord forekommer i, og av og til ogsa uttale: en. record,content, discount.

Ordklassene er ikke universelle! Noen sprak har for eksempel ikkeadjektiver (de bruker verb i stedet, mer om det etter hvert), og andrespra har ordklasser vi ikke har. Kinesisk og japansk bruker foreksempel telleord sammen med substantiver som telles.

Ordklassetagging er en helt sentral oppgave i de flestedatalingvistiske applikasjoner: TTS, shunking, parsing. . .

Substantiv

Verb

Adjektiv

Adverb

Substantiv

Verb

Adjektiv

Adverb

2014

-02-


Ordklasser

Ordklassene er en taksonomi. Det vil si at det er en fullstendig,gjensidig utelukkende klassifikasjon av ord.

Alle ord havner i en og bare en klasse.

Vi trenger en form for kriterier for a bestemme ordklassene. Vi brukertre kriterier for a bestemme ordklasser: formelle, funksjonelle, ogbetydningsmessige kriterier.

Formelle

Formelle20

14-0

2-13


Annet navn: morfologiske kriterier. Hvilke bøyningsformer harordene i klassen?

Funksjonelle

Funksjonelle20

14-0

2-13


Annet navn: syntaktiske kriterier. Hvordan kan ordene i klassenkombineres med andre ordklasser?

Betydningsmessige

Betydningsmessige20

14-0

2-13


Annet navn: semantiske kriterier. Hva er typiske betydninger hos ordi klassen?

I rød, røde, rødt, rødere, rødestI en rød bil, huset er rødtI Egenskap

de røde tapte borgerkrigen



2014

-02-


Ordklasser

Vi forholder ogsa til den prototypiske (dvs. normale) bruken avordet. Jamfør hare.





2014

-02-


Ordklasser

Vi forholder ogsa til den prototypiske (dvs. normale) bruken avordet. Jamfør hare.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

2014

-02-


Ordklasser

Spørrerunde.

1. Substantiv

2. Verb

3. Adjektiv

4. Adverb

5. Preposisjon

6. Pronomen

7. Determinativ

8. Konjunksjon

9. Subjunksjon

10. Interjeksjon

1. Substantiv

2. Verb

3. Adjektiv

4. Adverb

5. Preposisjon

6. Pronomen

7. Determinativ

8. Konjunksjon

9. Subjunksjon

10. Interjeksjon

2014

-02-


Ordklasser

Spørrerunde.

Substantiv

Substantiv20

14-0

2-13

INF1820: OrdklasserOrdklassene pa norsk

Bøyes i bestemthet og tall. Bestemthet merkes enten bøyning ellerbestemmer (eller begge deler [det store huset], i motsetning til svensk[stora huset] og dansk [det store hus]), entall er umerket og flertallmarkeres med endelse (for det meste). Norske substantiver har ogsakjønn, men bøyes ikke i det. Det er en fast egenskap ved substantivet.

Substantivet er kjerne i substantivfrasen, med modifikatorer: enaldeles fantastisk vakker stol

De betegner ting (i en litt utvidet forstand): mennesker, dyr, objekter,fenomener, og ideer.

Fellesnavn

Fellesnavn20

14-0

2-13


Fellesnavn er de “vanlige” substantivene. De er enten konkrete ellerabstrakte. Konkrete er ting som finnes ute i verden, mens abstrakterer begreper eller ideer.

Men det er selvfølgelig uklare tilfeller: en mørkharet skjønnhet/dø iskjønnhet; spenstig som en ungdom/i min ungdom. . .

Egennavn

Egennavn20

14-0

2-13


Egennavnene (Per, Kari. . . ) er litt annerledes. De har vanligvis ikkebøyning (pa norsk!), men har ellers semantisk og syntaktisk mye tilfelles med fellesnavnene. Her ser vi at selv om de ikke er nøyaktiglike, særlig m.t.p. det morfologiske, men ogsa syntaktisk, sier vi at deer i samme ordklasse.

Tellbarhet

Tellbarhet20

14-0

2-13


De fleste substantiver er tellbare, men noen er ikke-tellbare ellermassebetegnende. Ord som kjøtt, smør, støv

Igjen, noen ord kan brukes pa begge mater: Jeg liker øl/det star to øl ikjøleskapet; et vakkert tre/bordet er av tre.

Her finner vi ogsa en bruk som kan minne om de østasiatisketelleordene: tre flasker øl. Vi setter inn et nytt ord for a gjøre noeutellbart tellbart.

Andre sprak kan ha andre kategorier i substantivet. Ganske vanlig erkasus og animathet (levende/ikke-levende, brukes til en viss grad islaviske sprak som russisk og tsjekkisk).

Verb

Verb20

14-0

2-13


Bøyes (pa norsk) i tid, delt inn i finitte vs. infinitte former.

Kan sta alene som predikat. Kan klassifiseres etter transitivitet: Hvormange argumenter tar verbet?

Betegner handlinger, aktiviteter, tilstander.

Merk: Dette gjelder kun hovedverb. Hjelpeverb oppfører segannerledes.

I andre sprak er det vanlig med mer bøyning: person, aspekt, modusfor eksempel.

Aktivitetsverb

Aktivitetsverb20

14-0

2-13


Uttrykker en aktiv handling, og forutsetter en agens, men vi regnerogsa verb uten eksplisitt agens, som blase, regne, ulme, til denneklassen.

Overgangsverb

Overgangsverb20

14-0

2-13


Uttrykker at det skjer noe med subjektet (som er patiens). Typiskeeksempler er dø, forsvinne, sovne, vokse.

Tilstandsverb

Tilstandsverb20

14-0

2-13


En begrenset klasse pa norsk, men vanlig pa andre sprak. Norskeeksempler: eie, bli, leve, ligge.

Denne typen verb kan ofte brukes i stedet for adjektiver, i sprak somikke har det. Vi har da egne ord for “a være rød” og lignende.

Adjektiv

Adjektiv20

14-0

2-13


Samsvarsbøyes i bestemthet, kjønn og tall, kan gradbøyes.

Modifikator til substantiv.

Betegner egenskaper.

Det typiske adjektivet angir en permanent egenskap (liten, stor, bred,lang, smal), men noen er ogsa mer kortvarige (sint, trøtt, gammel,ung, ren, skitten).

Gradbøyingen angir punkt pa en skala, men noen ord er vanskelige agradbøye: død, gift, gratis, lovlig, nybakt.

Antonymer

Antonymer20

14-0

2-13


Noen av de sentrale adjektivene kommer i par med motsattbetydning: liten og stor, høy og liten, lang og kort.

Adverb

Adverb20

14-0

2-13


Noen kan gradbøyes (mest de som er avledet fra adjektiver), men defleste er ubøyelige.

Modifiserer verb, adjektiv, adverb og hele setninger.

Angir omstendigheter: rom, tid, mate. . .

Preposisjoner

Preposisjoner20

14-0

2-13


Bøyes ikke.

Kjerne i preposisjonsfrasen, tar substantiv.

Betegner relasjoner.

Sammen med verb finner vi av og til preposisjoner uten utfylling:bryte sammen, sovne inn, drikke opp. Dette kalles forverbalpartikkel. Partikkelen danner en semantisk og syntaktisk enhetmed verbet, men kan være vanskelig a skille fra en PP som selekteresav verbet.

Noen sprak har postposisjoner i stedet for preposisjoner (gjerne desom har SOV i stedet for SVO), og noen (f.eks. sanskrit) har faktiskbegge deler.

Pronomen

Pronomen20

14-0

2-13


Stor variasjon i form og bøyning, sa vanskelig a klassifiseremorfologisk utifra endelser, men følger antesedenten i kjønn og tall.

Som substantiv.

Ikke eget innhold, men star for noe annet i konteksten.

Mange typer: personlig (jeg, du. . . ), refleksivt (seg), resiprokti(hverandre), spørrende (interrogativer; hvem, hva).

Antesedenten

Antesedenten20

14-0

2-13


Det som pronomenet faktisk betyr. Bestemmes utifra konteksten, kanvære veldig tvetydig, og er vanskelig a avgjøre automatisk.

Determinativ

Determinativ20

14-0

2-13


Eller bestemmer pa norsk. Bøyes i kjønn og tall.

Bestemmer til substantiv.

Spesifiserer substantivets referanse.

3 hovedtyper: possessiver (min bok, boka di), demonstrativer (denbilen, dette treet), kvantorer (noen, ingen, en, alle tallordene, visseenkelte), forsterkere (egen).

Konjunksjon

Konjunksjon20

14-0

2-13


Bøyes ikke.

Binder sammen to like ting til a lage en ting av samme type.

Grammatisk funksjon.

Subjunksjon

Subjunksjon20

14-0

2-13


Bøyes ikke.

Innleder leddsetninger (som inkluderer infinitivssetninger, a er ensubjunksjon!): underordner en setning under en annen.

Grammatisk funksjon.

Interjeksjon

Interjeksjon20

14-0

2-13


InnholdsordFunksjonsord

InnholdsordFunksjonsord

2014

-02-


Ordklassene pa norsk

Innholdsord er de som refererer utenfor spraket, mensfunksjonsordene refererer ikke utenfor spraket. Dette skillet svarerstort sett til skillet mellom apne og lukkede ordklasser, men er ikkehelt en til en. For eksempel er hjelpeverb funksjonsord.

Lam og piggvar pa bryllupsmenyen

Lam og piggvar pa bryllupsmenyen

2014

-02-


Ordklassetagging

To mater a gjøre tagging pa. Regelbaserte metoder, der ordenetilordnes alle mulige tagger (f.eks. med en FST-basert metode) og safjernes alternativer som er umulige. OBT virker sann.

Det andre alternativet er statistiske modeller som direkte finner denmest sannsynlige taggsekvensen for en ordsekvens. Det skal vi se pade neste to ukene.

Lam/subst og/konj piggvar/subst pa/prepbryllupsmenyen/subst

Lam/subst og/konj piggvar/subst pa/prepbryllupsmenyen/subst

2014

-02-


Ordklassetagging

To mater a gjøre tagging pa. Regelbaserte metoder, der ordenetilordnes alle mulige tagger (f.eks. med en FST-basert metode) og safjernes alternativer som er umulige. OBT virker sann.

Det andre alternativet er statistiske modeller som direkte finner denmest sannsynlige taggsekvensen for en ordsekvens. Det skal vi se pade neste to ukene.

Ordklassetagging

Ordklassetagging20

14-0

2-13

INF1820: OrdklasserOrdklassetagging

Oppgaven er a automatisk tilordne riktig ordklasse tagg til alleordene i en setning. Stort sett er ord entydige, men hvis du velger entilfeldig engelsk ordform er 11.5% tvetydige, men i løpende tekst er40% av ordene du ser tvetydige.

Documents

INF1820: Ordklasserheim.ifi.uio.no/~arnskj/inf1820/v14/lec5_pos.pdf · 5.Preposisjon 6.Pronomen 7.Determinativ 8.Konjunksjon 9.Subjunksjon 10.Interjeksjon 1.Substantiv 2.Verb 3.Adjektiv