Språk er makt. Og der det er makt, er

o

.fiX\'qt\i.v\

-'S

\

c\.\s\,ecN$\-

-S

*

det også hersketeknikker. De lever

i beste velgående i 2013.

OrdbrukessomvapenHEIDIBORUD

Hvordan kan Primitive tek'nikker brukes til å sette men-nesker helt ut av spill? Dublir bare oversett og usynlig-giort - på en ganske sofisti-kert måte.

Både i arbeidslivet, organisasjonerog ikke minst i politiske Partielhånoler mye om å få oPPmerk-somhet ogåbli sett.

-Å bli utsatt for mennesker sombruker hersketeknikkel kan fratadeg selvfølelsen. Det rammer både

kvinner og menn, men fordi detfortsaff er flest menn i maktPo-sisjoner, er det flest kvinner som

blir utsatt for hersketeknikker,sierfulie M. Brodtkorb, adminis-trerende direktør i fK[ Kommu-nikasjon, leder for HøYres Kvin-neforum og rePresentant i Oslobystyre.

Se meg!I $79 lanserte sosialPsYkolog ogtidligere SV-politiker, Berit Ås, defem hersketelinikker, og siden harde vært en referanseramme formange kvinner- og noen menn.Det handler om latterliggjøring,usynliggjøring, YdmYkende kom-mentarer, tilbakeholdelse av in-formasjon og adferd som grensertil seksuell trakassering.

Siviløkonom Julie M. Brodtkorb

holder kurs for både kvinner ogmenn i næringslivog Politikkomhvordan man skal forholde seg

til hersketeknikker, og hun utgaiminism e, h e rske telmikker o g likev er'

dige liv (Æchehoug forlag). Bokenhandler blant annet om hvordanman blir hørt, får frem budska-pet, og hvordan man møter folksom utøver makt. Hun er opptattav at kvinner må bYgge allianserog nettverk, og støtte hverandrebåde offentlig og privat.

- Det var da jeg studerte vedNorges Handelshøyskole og les-

te Beritfu at jeg ble insPirert tilå s$ønne mer om hva som skjernår man blir utsatt for hersketdk-nikker. DetvarÅs som gjorde megkjent med begrePene, oghennesbeskrivelser har akkurat sammegyldighet i dag.

Brodtkorb beglmte å lese omhersketeknikker da hun satt somstudentenes representant i Kolle-gietved NHH.

- Grunnen var at jeg ofte gikkfra møtene med en ekkel, usikkermagefølelse. JegbegYnte å sPørremeg selv hvorfor jeg var mer usikkeri disse møtene enn i andre -ogieg kom frem til at det var fordi jeg

alltid fikk ordet etter alle andre,skriver hun og forteller hvordanprofessoren fra Institutt for fore-ial,rsøkonomi alltid satt der med etoverbærende smil når hun Pratet.

Hun fikk råd av en livinnelig re-

presentant om å lese boken av Be-

ritAs.

- Den ga meg mye, fordi den for-beredte meg på situasjoner jegkunne komme opp i. Og kans$ealler viktigst f eg forsto at ieg ikkevarden eneste som fikkdenne følelsen i slike møter.

KroppsspråkBrodtkorb mener hersketeknik-ker brukes for å styre hvordan enselv og andre fremstår gjennomkroppsspråk, og måten sPråketbrukes på. Med hersketeknikkerkan man fremheve seg selv eller fåmotparten til å virke kunnskaPs-løs, og det handler mYe om å un-dertrykke motParten.

- Derfor er det viktig aldri å laen herskesituasjon Passere ubemerket hen. Det er slik hersketek-nikker uMkler seg og små Problemervolser seg store, og kan føretil at folk blir usynliggjorte, sin-te og til slutt sykrneldte, sier JulieBrodtkorb.

En samboer som kan skriveHun skrev nylig i Dagens Nærings-liv et forsvar for Kapial-redaktørVibeke Holth. AftenPostens sPråk-

spaltist og tidligere redaktør, Per

Egil Hegge, omtalte Holth i DNsom <en samboer som kan skriven.

Holth er siviløkonom fra NHH iBergen, har en mastergrad i inter-nasjonal økonomi fra Universite-tet i K0ln, er redaktør i finansma-gasinet Kapital og samboer medKapital-eier Trygve Hegnar.

Brodtkorb mener det er hersketelnikkavenkleste sortå kalle en

redaktør i KaPltal for ten samboersom kan skrive>.

- Det er nedvurderende og usak-

lig av Hegge. Vibeke Holth er godtkvalifisert for oppgaven som re-

daktør, sier Brodtkorb.

vippes ikke av pinnen

-Vibeke Holth, hvordan oPPfatterdu å bli omtalt av Per Egil Heggesom (en samboer som kan skri-veD?

- Fordi jeg har en lang og so-

lid utdannelse, internasjonal ar-beidserfaring ogi tilleggharrz årbak meg som i ournalist og redalctør i Kapital, eriegheldigvis tryggpå egen kompetanse og lar megikke så lett vippe av pinnen. fegtenker at utsagnet sier rner om av-

senderen enn om meg, ogat hanmå være et lite raust menneskeettersom han har et slikt behovfor å snakke så nedsettende omandre, Heldigvis traff han dennegang en sterk Person, men det eringen wil om at slike usaklige ut-sagn kan demotivere kvinner ogramme mer usikre sjeler ganskehardt. De fleste lwinner hater å blisjikanert i media, og kanskje bi-drar denne typen hersketeknik-ker fra menn, som burde ha til-hørt en svunnen tid, til at såPass

få kvinner velger toppstillinger inæringslivet?

- lkke hersketeknikkTidligere Aft enposten-redaktør,Per Egil Hegge, er ikke enig i vur-deringene.

hvordan man skal forholde seg tilhersketeknikker i politiske organisa-sjoner og i arbeidslivet.

- Det underforståtte her er at redaktør Holth kan skrive. Det er nePpe en fornærmende påstand over-for henne. At fulie Brodtkorb er uteav stand til å forstå at dette ikke eren lwinnedislciminerende finte motHolth, men tvert imot et mannsdis-kriminerende hint til hennes små-låtne og sjarmerende samboer, somogså helt uventet for staben og denøwige verden plutselig forfremmetHolth til redaktør i 2oo9, er litt for-bausende.

-Jeg presiserer: Bare litt forbausen-de, ikke såveldig, sierHegge.heid i.borud@aft enposten.no

Sosialpsykolog BeritAs skrev om hersketeknikkCi i 1979, og deer aktuelle også i dag.

Fem hersketeknikkerTidligere professor i sosialpsykologi, Berit As, identi-fiserte hersketeknikkene, og med dem ga hun mangekvinner en nøkkel til å forstå hva som skier når kvinnerikke blir lyttet til, oversett eller ignorert.

Det behøver ikke være den enkelte som argumenterer dårlig el-ler ikke får frem poenget godt nok Det behøver ikke ha noe meddeg som enkeltperson å gjøre, men med gruppen andre plasserer deg inn i. Å gi hersketeknikkene navn er å gj øre dem synligeog dermed nøytralisere virlcringen av dem.

Aftenposten gjengir her hersketeknikkene, slik de er publi-sert - i samarbeid med Berit Ås - på nettstedet www.kilden.fors-lcringsradet.no

€ Usynliggiøring-ffi Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbi-gått eller <overkjørtu. Har du noen gang opplevd ikke å bli settavmøteledernårdu ønskerå ta ordet, ellerikke blitt referert, atingen kommenterer eller følger opp det du sier. Det er ubeha-gelig å snakke med personer som gir liten respons, de gjør oss

usikre, vi vet ikke hvor vi har dem, vi vet ikke om vi når frem idet hele tatt. Det å overse, overhøre og nglemmer er en effektivmåte å hindre deltagelse på.

æS Latterliggjøring& Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet,ledd av eller sammenlignet med dyreadferd. nMen det kan duda ikke mene, lille venn ...r, etterfu lgt av en lettere oppgitt latter.<Ethvert fornuftig menneske vet j o at det der er feil ...r. Dermed erden debatten avsluttet. Dersom ingen siervedkommende imot,girvi signal om atvi godtarden slags opptreden.

så Tilbakeholdelse av informasjonaS viktige avgjørelser tas ofte i uformelle fora. Det kan være ien bar, i badstuen eller kanskje på golfbanen. Det er ikke alltidlike enkelt for kvinner å få innpass. Eller du blir ikke invitert tilmøter som har betydning for arbeidet ditt. Det er en velegnetmetode for å skape usikkerhet. Å holde tilbake informasjon eren effektiv måte å holde folk kunnskaps- og maktesløse på. Tilba-keholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, somen selvfølgelighet, henvender segtil andre individer avgruppeA, ogindivider avgruppe B ikke gis informasjon

Fordømmelse uansett hva du giør

Æ

u€ Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kaltdobbelstraffrng. fobber du for mye, går det utover familien, job-ber du for lite, går det utover jobben din. Tar du ut et år i svan-gerskapspermisjon, koster du firmaet penger, gjør du det ikke,tenker du kun på karriåren din og ikke på barnet og familien.Har du et rotete slcivebord, er du ikke i stand til å organiserearbeidet, har du et ryddig skrivebord derimot, har du for lite å

gjøre. Samme hva du gjør,like galt erdet.

ffi Påføring av skyld og skam

'ilF låføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøringydmykelser, blottstillelse og ærekrenking. Å påføre kvinner dår-lig samvittighet og følelse av utilstrekkelighet er ikke vanskelig'Kvinner har gjerne dårlig samvittighet overfor familien hvorbprna skal ha sitt i tillegg til mannen, den eldre generasjon,sjef, arbeidskolleger ogvenner. Fritiden skal organiseres, slikatførst og fremst mann og barn får tilfredsstilt sine behov. Kvinnersom blir utsatt for overgrep får ofte selv skylden for det som harskjedd: rHunba jo nærmest om det...r. Resultatet erat den sQm

ILLUSTRASJONSFOTO: JANN LIPKA, NTB SCANPIX

$æs ex*mp-på ki lden.forskningsradet.noog herskeeknikker.no blir påført skyld, legger skylden på seg selv.