L3

QO

OM

L.

t\I.O

),

BARENTSHAVET

—Nedgangen itorskebestandenkom som lyn fra klarhimmel, sier generalsekretæren i Fiskarlaget, Arent M.Henriksen. —Vi vissteIkke nok, sier Henriksen, som mener at

Fisk arlaget har fulgtforskernes räd desiste åra.

I begynnelsen av oktoberla Det internasjonale rådet for havforskningfram tall som viser at

torskebestanden nærmest harbrutt sammen. Havforskernemener at kvota i 1990 må reduseres til mellom 100.000 og300.000 tonn. Denne kvotaskal deles med Sovjetunionenog EF, og vil sannsynligvis gien norsk kvote på 50-60.000tonn. Det er mye mindre enndet kvota har vært de siste årene, og betyr krise i fiskeriene.

—Den kraftige nedgangen itorskebestanden som antydesfra havfo rskerne kommer som

lyn fra klar himmel, sier Areiit

M. Henriksen. Han lirn’ n dd

at torskestanimen var st nrI’c’

viser til at hskeric.lirc’k)ciri’ii vilutgangen av sept ml ‘r sa i i

tflrSk(kVUtl cliii) iIle liii30)) 000 iccmi Iii lcciiisc’ilc’c

cii ‘(cciii’ iii’ii’lii’.i,iiI ‘HO

clii iii i. i)i .c’ tili ‘I

lfl(J4’I signaler\ccvii li cI,i’c’i cii lc,i cci’ls’c

iii’’. Il\i’ cli lsiciii Icicicit’), viivi iii ‘i ciiccii’ lt’giil’i’iii_sr;i(IL,’). der cigsa scnli’ale perscciier

havl’orskningsm Ijoet sitter.På møtet fikk vi ingen signalerom at torskebestanden er så liten som de nå sier, fortellerHenriksen for å forklare hvorfor han er overrasket.

Han mener det er et stortproblem at forskerne har gittforskjellige opplysninger omhvor stor bestanden vil bli.—For noen år siden spådde deen gullalder for torskefisket påslutten av 80-tallet. Kvoteneville bli på 600-700.000 tonn.Det førte til at fiskerne investerte i båter og utstyr. Nå sierde at det er fullstendig krise itorskestammen, sier Henriksenoppgitt, og legger til:

l”iskc’i’iic’ 1W vite hvilkekvc ciii’ iii kan li rlicclde seg tilsa cli’ Liii plaiilc’gge arbeidet

cii, l)i’ctur ti’c’cigei’ vi en meri.ccc)silsii) ii’-lci’c’ipcclitikk ogcc ci i cisk ccii

Alle har skyld‘i l,iccilsccicclc’i i l”isln’liget i

I )K sa clic’c’kt cireci 1a Hav—

icci’skccingsicisiiiictiet, ()d(lI’ak—ci clii i cliii )cskei tor mye

cii sis)c’ ‘i) ) i irecie. setlig ung—Ic’.l ;\ce ci NI. I lecucksen erild)’ de)).’, ccliii iidc,’IiL’i’ at dettesk di’s iciciige) p;i kucuiskap.

—l)c.) var umulig c krutsi hvasom ville skje Barenishavet.Svingninger i naturlige forholdgjør det vanskelig a vite hvormye fisk det blir i havet, sierhan.

—Vi har vel ikke tenkt så nøyepa at vi ikke har hatt kunnskaper, sier Henriksen pa spØrsmlet om hvorfor fiskerne ikke harvært mer forsiktige nar de visste

sa lite. Han mener at fiskerneikke har tatt for store sjanser. ogpeker på at fiskarlage) fra W6har fulgt forskercces ‘ad.

—Både forskerne, fiskerne ogpoli ikc.’rcce cica cli’r)ccc’ la ansva—ii’) cci cliii si) cc;csc cdliii vi

kccciiiicc’i d,c)i i. Sild I ciii iksen.

Krangel i FiskorlagetEtter at de nye tallene for torskestammen ble kjent har detvært et bikkjeslagsmål omhvem som skal ta opp fisken ihavet. Fiskarlagene fra NordMøre til Finnmark har sagt athvis den norske kvota ikke blirover 50 000 tonn, må hele trål

—Krisa i torskefisketkan ikke kommesom lyn fra klar himmel for noen. Dettehar vi diskutert medfiskerinæringa ogmyndighetene i 2-3år, sier JohannesHamre, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet.

flåten i opplag. Fabrikktrålernemå bort uansett, mener de.

Fiskebåtredernes forbundsom organiserer fabrikktrålerne, reagerer kraftig på alle forslag om å utestenge den vestlandske havfiskeflåten fra konkurransen om de knappe torskeressurene. Både trålerne og

enn nok til å handle bedre, understreker Hamre. For eksempel visste myndighetene i 1986at det bare var 200 000 tonnlodde igjen i havet, og ga likevel en kvote på alt.

—Det er den største feilen fiskerirnyndighetene har gjort.Nedfiskingen av lodde er grunnen til at torsken nå sulter ihjelog til at bestanden er så liten,sier Hamre oppgitt. Han blirsint når Fiskarlaget og myndighetene sier at de har fulgt forskernes råd.

Havforskerne har siden 1986sagt fra at det er krise i det økologiske system i Barentshavet,og at torsken holder på å do avsult. Hamre mener derfor atingen har grunn til å være overrasket over det som skjer nå.

kystfiskerne er medlemmer avFiskarlaget.

Henriksen vil foreløpig ikkediskutere fordelingen av kvota.men mener at motsetningene iFiskarlaget kan blir større nårkvotene reduseres. —Dennekonflikten kan vi leve med, sierhan.

partementet oppmerksom på ide siste to åra, men de har ikkereagert på de opplysningene dehar fått. Nå kommer de og sierat de er overrasket. Det holderikke, sier Hanwe.

Han er enig i at forskerne til-dels har kommet med motstridende meldinger om hvor myefisk det er i havet, slik fiskernepåstår. Forskerne har ståttoverfor en helt ny situasjon —

aldri før har de opplevd at enså stor fiskebestand har døddav matmangel.

—Fiskerirnyndighetene ogFiskarlaget kan likevel ikkefraskrive seg ansvaret. Alle burde i denne situasjonen værtforsiktige, sier han og peker påat Havforskningsinstituttettross alt er den eneste institusjon som har prøvd å bremseutviklingen.

Vi visste mer enn nok!

Vi visste ikke nok —Det er direkte løgn når Fiskarlaget og myndighetene sierat de har fulgt forskernes råd,Det kan jeg dokumentere, sierHamre.

Johannes Hamre mener atproblemene i Barentshavetikke skyldes mangel på kunnskap, men politiske valg. —Vi Reagerte ikkehar ikke visst nok, men mer —Dette har vi gjort fiskeride

— •‘l

N&M:Inger SpangenFoto: Tom østhus

32

NATUR OG MILJØ

INNHOLD:

• NAF:

Forretningskonsern eller

politisk maktfaktor2 s. 6

• Forbrukerguide:

Vaskemidler unødig

giftige s. 10

• Edgeøya:

Truet naturperle på

Svalbard s. 15

• Solenergi:

Ikke lenger utopi s. 20

• Øko-krim:

Høyere bøter for

synderne s. 26

• Fugleliv:

Sjøfuglene ennå i fare .... s. 35

• Snøscootere:

Strid om regler og

praksis s. 43

• Portrett:

Rolf Kirkvaag s. 46

• Friends of the Earth:

Internasjonal miljø

organisasjon s. 50

• Svartisen:

Vår nye nasjonalpark .... s. 52

• Maridalen:

Golf eller natur2 s. 54

Forsidefoto: Roar Solheim

REDAKSJONEN:Gunnar Bolstad (ansv.red.), Ruth Schukalla (red.sekr.), Ola Glesne, Jon BirgerSkjærseth, Haakon Vennemo, ChristianBørs Lind, Rasmus Hansson, Inger Spangen, Johnny Gimmestad, Britt Hveem,Jon Bjartnes, Knut Are Tvedt.

Natur & Miljø — Tif. (02) 71 55 20,Boks 2113 Grünerløkka 0505, Oslo 5.

N&M

HAR NORGE ENENERGIPOLITIKK?Fra 1960 har Norge doblet energiproduksjonen og eksportert energi så å si kontinuerlig. Siden 1980, da enpolitihær tvang gjennom Alta-utbyggingen «for å reddeFinnmark fra katastrofal kraftmangel», har vi hatt etekstremt kraftoverskudd. I år er kraftkrise-ropet omsider druknet — i en foss av energi.

Overskuddet er så enormt at vi ikke har eksportkapasitet nok. Energiverkene tiygler oss om å bruke mer.Nå er ikke kraftkrisa argumentet, men miljovern: Barevannkraft kan redde oss fra kjernekraft, gasskraft ogdrivhuseffekt.

Kraftoverskuddet har også gode sider. Med dagensgi-bort-priser på kraft er det umulig å få finansiert nyevannkraftverk, kanskje også gasskraftverk. Dessutenblir det kanskje litt vanskeligere å true med kraftkriseheretter. Men det oppveier ikke de dårlige sidene: Vihar rasert uerstattelig natur til ingen nytte. De lave prisene gjør enøk ulonnsomt. Dumpingsalget på strøm vilsparke forbruket ukontrollert oppover, mens å få detned igjen vil vise seg like «umulig» som alltid.

Samtidig foreskriver Samlet Plan utbygging av mange verdifulle uassdrag. Statkraft planlegger å bygge firegasskraftverk, ikke fordi vi trenger energien, men for ågjøre det mulig å eksportere gass. Mens energiforbruketi husholdningene i Sverige og Danmark avtok kraftigfra 1972 til 1986, økte vi det. Som eneste land i Nordenhar vi redusert vår enok-innsats de siste årene.

Energiforbruk er — som det meste annet — et spørsmålom politikk. Ifølge Brundtland-kommisjonen bør Norge satse på høye energipriser og halvering av forbruketi løpet av 30 år. Utviklingen i Norge peker imidlertid ien helt annen retning. På tross av vakre miljøløftersom de fleste politiske partier står sammen om, kommer Norge til å øke energiforbruket kraftig i årene somkommer. Og det er kanskje like greit, hvis vi skal greieå forbruke de 15 Twh som energimyndighetene har regnet ut vil bli til overs når drivhuseffekten er over oss.

All videre energiutbygging må nå stanses. Det måinnføres miljøavgifter også på vannkraft og Norge måøke overføringskapasiteten til utlandet, slik at vi bliren del av det europeiske kraftmarkedet. Dette vil gihøyere strømpriser og et bedre grunnlag for å styrkearbeidet med energiøkonomisering.

b

RRA 29

—KVINNER I UTDANNING OG ARBEID

Kvinner har i (lag flere og bedre inuhghetcr Opplegget egner seg til Imil I v(Ik(0,

em for pi mange samfunnsomrddcr. Likevel studie— og sanflalegruppeI ((Ilhhll lot (h I ht( Il

møtet’ de nesten over alt fremdeles stei’kc opplæring — og ellers der I IV( r (I(t (l II Il

bcgrensninger pi grunn av sitt kjønn. Mange tror for kvinners muhghcwr i stiiiIi III ni.

at prinsippet ((lik lønn for likeverdig arbid ergjennomført. Saiiiilwteii ei at kvinner i gjennom— NYTT UT\DERVISN I N( ;s )PM l:( ;( I,I \

snitt har ca. 85 % av nienns lønn — og lonnsutje— NORSK FJERN IJ N 1)111V I NI N( . IlA I) I( )- ( )C

mng n h r st ms. i Kuhihil. is ti b 1(1 blH J nnom— FJERNSYNSPII( )( I AM II I Il I NI) I I

gaencle lavere verdsatt (1111 111(11115. ,JANU A I{/I’FIlI{( A I I t

1YlFt(SHl_kvmi:,

k

i ut(lanning Off arl)ei(I — er etundervisnirigsopplegg solli

1 10 hNNIN OG 11110

legger spesiell V(k1 pa

k inners muligheter i ..

S(iI(I liii kclpIIg(n na — eller rI1g.

utdaimingssystemet og dint.gnpplysniiigsfIderom iarbeid sli et — reiser flyc «Bryt grenser».

sporsmal i likestilliiigsdebattcn D Bokmål D Nynorsk

og motiverer til i bryte grenser

_________________________________________________________

• Fjernsynsprogram: Det kjonnsdcke arbeids- ‘I .

in irk d t lik lønn og irb idstid KihllR i ogarhei(l i Distrikis-Norge. ,Jenters og gutters aIg Adrts: Iav ticlaiiiiiiig. Kvimiers ilkar pa tvj)Iske manns—

arhiidsplasscr l st nr.:

_______________

Sted:

__________________________________________

4

• Ra(lioprogram • Færbok • Temahefter • Vei- VIedningshehe. cb Norsk Fjernundervisning

R dio 01.?, riis flSf)rOgl iIilfll( 111. (i I L i.s III i [ 1’ ._tb (1152 O%Io (02) 41 (12 0_J

5

BI LPOLITI KK

«Få organisasjonertenker i det dagligeså mye mil jøvernsom NAF, og endafærre gjør så mye ipraksis.» (RedaktørSvein Ola Hope ibladet Motor).Natur & Miljø harsett nærmere på bilismens viktigste forsvarer i Norge. Ogetter å ha lest denneartikkelen, skal duvære temmelig stafor å påstå at NAF ervår største mil jovernorganisasjon.

N orges Automobilforbund ble stifteti 1924, og er Nordens største bilor

ganisasjon med sine 500 000medlemmer. Forbundet har340 ansatte, og en omsetningpå rundt 350millioner kroner.

De fleste blir medlem i NAFpå grunn av bergingstjenesten,veiboka og andre fordeler, ogdet er utelukkende slike tingorganisasjonen legger vekt på isin reklame for seg selv. MenNAF er også en pressgruppefor okt bilisme. og tar uten ånole alle medlemmene til inntekt for sine bilpolitiske standpunkter: —NAF er bilistenestals- og pressorganisasjonnummer en i Norge, skrev ad-

ministrerencle cl irektor Per Ekholt i en artikkel i bladet Motor nylig. Man skal ikke se bortfra at mange niiljointeresserteNAF-niedlemmer blir overrasket over hva slags synspunkterde garanterer for når de betalersin mecllemskontingent.

UbetydeligforurensingskildeNår NAF omtaler miljø, er detfordi andre er opptatt av det:

—Det er skapt den holdning ibefolkningen at biltrafikkenstår for en betydelig del av forurensingene. Dette er den realitet NAF må forholde seg til, erbegrunnelsen i organisasjonens «bilpolitiske l)rogram>som ble lagt fram i april i år, og

som ingen vanlige medlemmerhar sett. Og NAF føyer til: —Detsynes å være endel usikkerhetomkring skadene knyttet tilforurensing fra biler, spesieltpå lengre sikt.

NAF kan også fortelle at personbilen bidrar med mindreenn en prosent av den totaleNOx-forurensingen i Norge.Ifølge Statistisk Sentralbyrå bidrar imidlertid «bensindrevnelette kjøretøyer» med hele 16prosent av norske NOx-utslipp. Trikset NAF benytter, erå ta all importert forurensing tilinntekt for seg.

—Forurensing fra bil er likevel et problem i større byer ogtettsteder skriver Per Ekholt ien Motor-artikkel. Det bilpolitiske program slår fast at «deter klart at biltrafikken forurenser, spesielt i områder med høytrafikkbelastning».

Fri vekstNAF har sin egen oppskrift påhvordan miljøproblemene frabilen kan løses: —La oss ta somutgangspunkt at vi skal levemed personbilen, og at det ihvert fall ikke blir færre biler.Vi kan med tida bremse veksten i bilparken der dette er ønskelig, nemlig i Oslo og endelandre større byer. Men dette erframtid. Så skriver redaktørSvein Ola Hope i Motor i enleder med tittelen «På rett vei».

Javel, så vil man vel brukevirkelig effektive virkemidlermot den økende bilparken, da.Men NAF går mot det virkemiddelet alle fagfolk er enigeom er det mest effektive, nemlig bilavgifter. Per Ekholt slårfast at bilavgifter best kan kalles <straffeavgifter». Og da Sissel Rønbeck i valgkampen foreslo økt bensinavgift som miljøtiltak, reagerte NAF «spontant»: — Dette er et kyniskutspill for å profittere på folksøkende miljobevissthet og avhengighet av bil, uttalte Ekholtifølge Aftenposten.

I stedet for å øke bensinprisen, vil NAF senke den. Organisasjonen «går hardt ut» for å

få fjernet den økningen i hensinavgiften som ble vedtatt i1986. «Bensinprisen er igjen påvei oppover med rekordfart»,var begrunnelsen i et nummerav Motor nylig. Men bensinprisen er fremdeles langt lavereenn på begynnelsen av 80-tallet.

Bompenger ogBerlinmurNAF kjemper enda harderemot bompenger. I Jan Guldbrandsens tid som direktørlanserte man mottoet «Nei tilhele Norge på bommen». Informasjonssjef Egil Otter harsammenliknet bompengestasjonene rundt Oslo med Berlinmuren!

Argumenter henter man derman finner dem. Det viktigsteer selvsagt at bompenger er«urettferdig», bilistene betalernok osv., men NAF har skjøntat ikke alle er enige i det. I detBilpolitiske Program er argumentet derfor at bompengerikke reduserer miljøproblemene fordi folk vil skifte fra bil tilbusser som forurenser likemye. Men en nærmere undersøkelse avslører at man forutsetter at bussene bare er en fjerdedels fulle.

Per Ekholts mening er at forurensingen fra bilene faktisk viløke når det opprettes bomstasjoner, fordi så mange vil kjørerundt! «Skal vi ut av drivhuset,må vi også ut av drømmehuset», uttaler Ekholt.

Blind hone finner kornRett skal være rett, NAF stillerenkelte fornuftige miljøpolitiske forslag i sitt program. Detgjelder for eksempel forslagetom å heve vrakpanten til 6000kroner for å bli kvitt de eldstebilene litt før, de forurensermest. NAF foreslår også å avgassteste bilene i samband medvanlige sikkerhetskontroller,og det kan vel ingen være uenigi. Man vil bygge flere gang- ogsykkelveier, og er ikke utenforståelse for at kollektivtrafikken bør bygges ut — i bystrok.

og hvermann»N&M: Jon BjartnesNår Norges i

bund skal bygge sinpolitikk, holder ledelsen fingeren iværet og kjenneretter hvilken veieksosen blåser.—Årsmotene våreer ikke noen storaffære, sier informasjonssjef Egil Offer.

N&M: NAF har fått kritikk for å blande butikkog politikk, og noen har spurt om organisasjonen egentlig har mandat fra medlemmene til åøve politisk press. Hvor mange tror du det ersom melder seg inn i NAF av politiske grunner?

Otter: Det er det veldig vanskelig å svare på.Vi er jo først og fremst en organisasjon som skalgi medlemmene trygghet på vegen og visse fordeler. Hvor mange som har politiske motiver formedlemsskapet er umulig å anslå.

Når det gjelder vårt mandat til å være en interesseorganisasjon, bygger vår politikk på de henvendelser vi får fra publikum og fra våre 2000tillitsvalgte. Dessuten samles 150 delegater frahele landet til representantskapsmøter hvert år.Men det er den brede kontaktflaten vi har medpublikum — gjennom lokalkontorer, testestasjoner, glattkjøringsbaner og lignende — som gjør atvi refiekterer Gud og hvermann i dette landet.

N&M: Vi kan snu litt på spørsmålet: Hvor stordel av NAFs medlemsmasse deltar i besluttendefora?

Otter: Det er en beskjeden del, ikke mangeprosentene. Tallet på aktive refiekterer ikkemedlemsmassen, selv om vi finner store lokalevariasjoner. Vi har 75 lokallag som dekker helelandet, men deres årsmøter er ikke noen stor affære. Det er og blir de konkrete aktivitetene somer vår rettesnor.

N&M: NAF og Natur & Miljø kom til forskjellige konklusjoner når det gjaldt å beregne ombilen subsidierer staten eller omvendt. Begge harkritisert den andres valg av premisser. Er detmulig å komme med presise beskrivelser av etslikt regnskap, og kan beskrivelsene være gyldige år etter år?

Otter: Det vil alltid være løse ender i et sliktregnskap, ting det er vanskelig å tallfeste. Regnskapet må baseres på for eksempel en tiårsperiode, det kan ikke lages utfra bunnår eller toppårnår det gjelder statens avgiftsinntekter. Det erogså et spørsmål om hvilke parametre man ønsker å legge inn.

N&M: Hvorfor er det da kategorisk fastslått iNAFs bilpolitiske program at bileierne betaler

Fortsettelse side 9

«Refiekterer Gud

SERVICE-BUTIKK OGPRESSORGANISASJON

N&M:Haakon Vennemo

6 7

BI [POLITIKK

SamferdselsministerLars Gunnar Lie erdet ikke. SFT-direktør Harald Rensviker det slett ikke.Ikke NSB-sjef KjeldRimberg heller. Menvår nye mil jøvernminister Kristin HuleValla, hun er medlem av Norges Automobilforbund.

—Familien har et medlemsskapi NAF, ja. Inntil nå har det værttuftet på forbundets service-funksjoner, sier miljovernminister Hule Valla til Natur &

Miljø. Det er imidlertid ikkesikkert at hun kommer til åfortsette som NAF-medlem isin nye posisjon.

Ikke naturligSamferdselsminister Lars Gunnar Lie er ikke medlem av Automobilforbundet. —Det harikke vært naturlig for meg åmelde meg inn. Det liggeringen politisk vurdering bak,sier Lie. Han forsikrer at hanikke har nærliggende planerom å melde seg inn.

God serviceKjeld Rimberg har tidligerevært medlem av NAF, men erdet ikke idag. —Det ligger ikke

Men fordi organisasjonenikke vil begrense bruken avbil, blir den likevel ståenderådløs i mange sammen-henger: For å få ned C02-utslippene kan NAF bareanbefale okt forskning.For å begrense støy, blirbotemiddelet støyskjermer. Slitasje fra piggdekk vil NAF begrenseved hjelp av informasjon om valg av vinterdekk. Tomgangskjoring skal begrensesved å bygge opp holdninger. For å fremmeenergi-økonomiskkjøring vil NAF«vurdere» informasjon.

Gir veier godtmiljø?

Hittil har ingen greid å byggeseg ut av bilkøene. Men håpeter ennå lysegrønt i bilistenesinteresseorganisjon, som harbredere veier som en viktig del

av sin miljopolitiske «satsing».Redaktør Svein Ola Hope iMotor sier det slik: «I stedet forforbudsslagord, burde politikerne satse på tiltak som mon-ner: bygge veier som sikrer flyt itrafikken. Kø betyr okt eksosforurensing. Og ko betyr at folkfristes til snarveier og snikkjoring. Hovedveier som kan avvikle trafikken, betyr sikrere ogrenere miljø for alle andre.)) Ialle fall betyr det bredere veier.

NAF om mil jovernereMiljøvern er etter eget utsagnviktig for NAF, men miljovernere er noe tull. Slik er administrerende direktør Ekholts karakteristikk av denne forvirrede lille sekt: — Såkalte progressive minoritetsgrupper somprinsipielt sett er imot alt somikke er offentlig og kollektivtstotter høylydt angrepene pådet de kaller «privatbilismen»... De som kritiserer ogmotarbeider bilen sterkest synes å forestille seg at vi har —

tunge begrunnelser bak at jegikke er medlem av NAF nå.Forbundet har gode servicetilbud til bilistene, sier Rimberg.Han mener det er viktig å skillemellom NAF som serviceorganog NAF som samferdselspolitisk interesseorganisasjon. Hanhar imidlertid «ingen formening» om NAF praktiserer skillet på en god måte idag.

Snedig dobbeitrolleSFT-direktør Harald Rensviker definitivt ikke medlem avNAF. Han mener massebilismen er problematisk nok utenen sterk interesseorganisasjon.—Jeg oppfatter det som nestenmeningsløst, og ihvertfall ikkeriktig, at en så stor forurensningskilde skal ha en så sterkorganisasjon i ryggen. Jeg trordessuten at NAF absolutt ikkehar noe mandat fra sine med-

eller i alle fall skal tilbake til — etbosetningsmonster og levesettsom minner om det vi har sett iTV-programmet «Jul i Skomakergata». Det er absurd nårnoen går inn for å svinebinde ognærmest gjøre det til en samfunnsfiendtlig handling å nyttedet transportmiddel som står for80 prosent av persontransporten og uten hvilket Norge øyeblikkelig ville gå i stå.

Kilder: De fleste sitater idenne artikkelen er hentet frafire nummer av bladet Motor,nemlig 2, 4, 5 og 6 1989. Nyttkildema teriell produseres formodentlig hver måned.

lemmer til å være en interesse-organisasjon. Forbundets dobbeltrolle som serviceinstitusjonog bilistenes talsmenn er snedig markedsføring, sier Rensvik.

Bevisst valg—Jeg har bevisst valgt å stå utenfor NAF, siden jeg ble bileierfor snart seks år siden, sier Naturvernforbundets leder Ragnar Vik. —Jeg har ikke villet blitatt til inntekt for de holdninger NAF målbærer. Organisasjonen taler bilismens sak forukritisk, sier Vik. Han understreker at en bilist kan greie seggodt uten medlemsskap.

—Jeg har skaffet meg en annen type service-avtale, somfungerer etter hensikten, sierRagnar Vik.

Fra side 7

mer til staten enn staten betaler til bileierne?Otter: Det er et uttrykk som har stått til alle

tider. Og de senere år har vegbyggingen gått ned,mens avgiftsinntektene har gått opp. Vi har heller ikke hatt noen ulykkesutvikling som skulletilsi et annet regnskap. Men nå har vi til en vissgrad fått prislapper for miljokostnadene, som vivil ta med i regnestykket. Da er det frustrerendeat tre ulike forskere på Transportøkonomisk Institutt kan komme med tre ulike konklusjoneromtrent samtidig. I våre beregninger har vi forsøkt å legge oss midt imellom dommedagsprofetiene og bagatelliseringene. Men vi er veldig avventende.

N&M: Tror du miljøproblemene betyr at NAFkommer til å miste medlemmer i årene somkommer?

Otter: Nei. Våre miljøtester blir lagt merke til,tomgangsaksjonen har vi fått mye PR på — ogengasjementet vårt på miljøsiden vil øke sterkt.

N&M: Har biltrafikken gått opp eller ned, nårvi feirer nyttår i år 2000?

Otter: Jeg tror faktisk den har gått ned. Fordet må da etterhvert bli noe ut av politikernesstadige løfter om satsing på kollektivtrafikken!

Et bil-liv utenNAF?N&M: Britt Hveem

Dette er tilbudene du får som NAF-medlem:

—Assistanse fra NAFs veitjeneste for deg og ekte-feilen når bilen streiker. Hjelpen omfatter bådeved problemer langs landeveien, og hjemme, nårbatteriet er dodt en kald.vintermorgen. Assistansen koster 150 kroner for hvert besøk, uansettomfang.

Alternativer?Ja. Bergingsfirmaene Viking og Falken tilbyr

tilsvarende hjelp for sine medlemmer. Her følgermedlemskapet bilen, og ikke personen. Ingen avdisse selskapene opererer med egenandel vedassistanse.

—Forsikringstiibud: NAF-medlemskap girpremiereduksjoner i Gjensidige.

Alternativer?Tilsvarende allianser finner en også i de andre

bilorganisasjonenene; KNA — Vesta Hygea, MA— Ansvar Varde, og mellom Falken og ulike forsikringsselskaper. Bilforsikring i selskapet Aktivgir for eksempel gratis medlemskap i Falken.

—Ulike servicetilbud: bladet Motor, NAFs veibok, biltesting, juridisk og teknisk konsultasjon,glattkjøring m.m.Joda, tilbudspakka er omfattende. Men i de fleste tilfellene dreier det seg om en besparelse påmaksimum et par hundrelapper. Og med hånden på hjertet: Hvor ofte trenger du slike tjenester? De færreste av oss benytter dem antakeligmer enn en gang.

9

Miliovernministerener NAF-medlem

III Iii

N&M:Hjtiliit

8

VASKEMI DLER

Vaskemidler:Ikke lett å velgemiljøvennilg.

N&M:Ruth Schukalla

Både norske og importerte tøyvaskemidler som selgesher i landet inneholder unødvendig store mengder mil jøfarlige stoffer. Norskemyndigheter haringen oversikt overprodukter og stoffersom sirkulerer påmarkedet, og produsentene er svært tilbakeholdende medå gi informasjon omhvilke stoffer debruker og hvor storemengder det dreierseg om.

N ordmenn brukerover 20 000 tonnvaskemidlerhvert år. Bare ti

prosent av alle stoffer i vaske-midler er vaskeaktive. Restener mer eller mindre unødvendige, og ofte miljoskadelige, til-setninger som skal lure forbrukeren til å trd at tøyet blir rene-re. Tallene er hentet fra Felles-kontoret for såpe- og vaske-mi ddelfabrikanter.

Bortsett fra fosfater, som skalforbys i Norge fra 1. januar1990, er NTA og EDTA de mestmiljofiendtlige stoffer i vaskemiddelet. Begge disse stoffeneer tillatt i utlandet, og siden detikke finnes noe importforbudfor slike produkter kan de selges på lik linje med norske vas

kemidler på markedet. I Norgeer NTA forbudt og LO har anbefalt ikke-bruk av EDTA. IN&Ms undersøkelse har imidlertid også noen norske produsenter kommet litt uheldig utiii det gjelder bruk av EDTA —

selv om det her dreier seg omrelativt små mengder.

TensiderI dag bruker de fleste produsenter tensider som fosfaterstatninger. Ikke alle tensiderbrytes like lett ned i naturen, ogdet er særlig de såkalte ((hardetensider» som skaper miljøproblemer. De brukes imidlertidikke i norske husholdningsvaskemidler. Men også noen av de«middelsharde» og «myke»tensidene kan bli giftige når de

brytes ned, som for eksempelnonylfenol. Tensiden LAS vetman foreløpig ganske lite om,men den har en relativ langnedbrytningstid og skal sannsynligvis forbys i Sverige. Deter derfor vanskelig å forståhvorfor norske myndigheter ogprodusenter ikke prioriterermer miljøvennlige erstatninger.

Hvem har kontrollen?Ingen av de institusjoneneN&M har vært i kontakt med iforbindelse med undersøkelsen, hadde oversikt over vaske-midler som er på markedet oghvilke stoffer de inneholder.Ikke Miljøverndepartementet,ikke produktkontrollen i SFT,ikke Forbrukerrådet, ikke SIFO. Hvem er det som har ansvaret? Hvem har kontrollover hvor store mengder miljø-farlige kjemikalier som havneri vaskemidler og hvilke produkter som selges i norske butikker?

—Det er produktkontrollen iSF1’. De skal føre kontrollen oghar fått myndighet til dette påvegne av Miljøverndepartementet, sier avdelingsdirektørHåvard Holm i Miljøverndepartementet. — Men det er klartat vi ikke kan kontrollere altsom skjer i samfunnet, leggerhan til.

Produktkontrollens påstandom at de ikke hadde noe informasjon, setter utvilsomt SF1 iet litt merkelig lys: ENTEN harde fått «hemmelige» databladav produsentene under taushetsløfte. I så fall kan man lurepå hvordan SF1’ definerer sinrolle som forbrukerinformant.ELLER det er sant at de ikkehar oversikt. Det betyr i såfallat produktkontrollen ikke gjørjobben sin.

Spør selv!Du må spørre produsenten selvhvis du vil vite noe om vaskemidlenes kjemiske sammensetning. Og der møter du ikke bestandig like mye velvilje. Colgate Palmolive, som blantannet lager Prana og Dynamo,gir ikke opplysninger om produktene sine. Produktsjef ErikBjørseth har lovt svar gjentatteganger. Etter tallrike telefon-samtaler fikk vi til slutt vite athan hadde ringt konkurrentene og spurt om de hadde svart

tenes sammensetning.Produsentene er ikkepliktig til å oppgi hvilkeog hvor store mengdertensider og blekemidlerde blander i produktene sine. De har barepålegg om å registrerehelsefarlige stoffer.Produktdatabladsom produsenteneutarbeider er mangelfulle og inneholder vanligvis ikkemer informasjonenn innholdsdeklarasjonen påvaskemiddelpakken.

Når myndighetene soverog produsentene er tunghørte for miljoargumenter, legges det etsærlig stort ansvar på forbrukerne. Det er ikkebare viktig å velge et vaskemiddel med få miljø-farlige tilsetninger, menogså å «vaske riktig».—Forbrukerne må blimindre bekvemme,skriver den svenskeavisa Dagens Nyheter. —Vi er vant til åha bare ett vaske-middel hjemme somskal klare alle slagsflekker som har ligget og tørket i enhel uke. Et viktigsteg er derfor å haflere vaskemidleri husholdningen:et for lite skittent tøy utenunødvendigetilsetninger oget sterkere nårdet trengs ensjelden gang.

Vasker dårligst?Oppfatningen om at «De mestmiljøvennlige vaskemidler vasker dårligst» er basert på følgende resonnement: Vaskemiddelet skal ha nok kjemika

oss. Han var særlig skeptisk tilgjennomsnittsprisene som vietterlyste for de enkelte vaskemidler. Men vi fikk hellerikke opplysninger om kjemiske tilsetninger i produk- itene.

Det er mye hemmelighetskremmeri om produk

VASKEMI DLERUNØDIG GIFTIGE

10 11

VASKEMI DLER

lier for å vaske alle slags tøy, tabort alle slags flekker, blekebåde farget og hvitt tøy, gi detet hvitskjær og lukte godt. Forå teste vaskemidlenes effektivitet, forutsetter man vanligvisusedvanlig skittent hvitvask —

til tross for at over halvpartenav all normalvask består av farget tøy som er lite skittent. Derfor er kjemikaliene som brukesi de fleste produkter altfor sterke.

Bare ti prosent av innholdet ipakken er vaskeaktive stoffer.Mange av de tilsatte stoffenekunne man godt ha klart segforuten i de fleste tilfeller. Viskal her nevne noen eksempler: For å øke vaskeeffektivitelen tilsetter produsentene ulikestoffer som skal fjerne hardhelen i vannet. I Norge er vannetmye mykere enn i andre eurojwiske land. Noen produsenter

har derfor valgt å ikke brukeslike stoffer lenger. Et anneteksempel er blekemidler og optiske hvitemidler. Slike tilsetfinger er beregnet for hvitvask,når du vasker farget tøy vil debare bleke ut fargene. Det besteeksemplet på ressurssløsing erbilligproduktene der man til-setter fyllstoffer som bare økervekten i vaskemiddelpakken.

I utlandet har vaskemiddelprodusenter forlengst .begynt åimøtekomme miljøopinionen.Der kan man kjøpe vaskemidler og tilsetninger separat, ogforbrukerne kan bestemmeselv når det er behov for blekemiddel eller vannoppmykere. INorge er det hittil bare noen fåhelsekostbutikker som kan tilby vaskemidler i «byggeklossystem». Helios’ produkt Sonett har fått bestekarakter i ensvensk undersøkelse om alter

NB! Alle data i tabellen baserer seg på produsentene-* 4—5 kg tøy. ** Butikkpris.

native vaskemidler.. Firmaetproduserer også blekemidler,bløtgjøringsmidler og flekkfjerner hver for seg. Andre tips erUniren og Ecover.

Ved siden av produsentersom lager rene naturprodukter,har også noen store vaskemiddelfirmaer jobbet med miljø-vennlige løsninger. Nortendhar nå utviklet et nytt vaske-middel uten blekemiddel, optiske hvitemidler, enzymer, fosfat, stabilisatorer og parfyme.—Produktet skal lanseres i Sverige til husten og kan kommetil Norge ogsa, hvis det er be-

NTA EDTA Nonyl- Lasfenol

nei 0,1% nei

nei —<— nei

nei

nei —— nei

nei

nei nei nei

nei nei nei ja nei

nei nei nei

nei nei nei ja nei

nei nei yImneija

nei nei nei ja nei

nei ja ja ja

nei nei nei

nei nei nei nei nei

nei nei nei nei

nei max. 0,2% nei

hov for det, sier MargaretaSkog i Nordtend. Av produkterpå det norske markedet harhittil bare Mmi Risk utmerketseg som vaskemiddel uten blekemidler og parfyme.

—Skadelig for miljøet—Vaskemidler i Norge inneholder altfor mange stoffer som erskadelige for miljøet. Det erskremmende å se hvor mangekjemiske komponenter som tilsettes vaskemidlene i kjolvannet av et redusert fosfatinnhold. Vi kan ikke godta storeutslipp av stoffer som har en

zeolitt ja ja

zeolitt ja — ja

zeolitt ja ja

ja ja

zeolitt ja ja

ja ja

natrium- nei nei

lang nedbrytningstid eller enukjent virkning på miljøet, sierforbrukerkonsulent HeleneBank i Naturvernforbundet.

Vi ser med glede at de flestenorske produsenter nå har gåttbort fra bruken av NTA. Mendessverre er det fremdelesmange av de mest omsatte vaskemidlene som inneholderEDTA, stoffet som står øverstpå SFTs svarteliste for fosfaterstatninger, sier Helene Bank.

Forstehjelp forforbrukereDet er ikke lett å velge et miljovennlig vaskemiddel. Innholdsdeklarasjonen på pakkeneer mangelfull. Noen stoffer mangler eller eruspesifiserte, og stoffmengden oppgis ikke idet hele tatt. Her er en kort oversikt over demest vanlige stoffer i tøyvaskemidler:

NTAJEDTAer fosfaterstatninger som skal fjerne hardheten i vannet. I Norge er det forbudt å bruke NTA, mens EDTAer tillatt. Man finner imidlertid begge stoffene i utenlandske produkter. NTA og EDTA er miljofarlige fordi de kan binde tungmetaller og du bor derfor unngåvaskemidler som inneholder slike stoffer.

TENSIDERer de stoffer i vaskemidlet som utfører selve vaskejobben. De losner smusset og holder det svevende i vaskevannet. Det finnes ulike typer tensider, de fleste ersyntetiske og giftige for livet i vannet. Ikke alle tensider brytes lett ned i naturen og det er store forskjellermellom tensidene. Produsentene oppgir vanligvisikke hvilke tensider de bruker — eller i hvilken mengde.

NONYLFENOLer en av de mest giftige tensider som brukes mest istorhusholdningsprodulcter og i industrien. Den regnes som såkalt «myk tensid» men blir giftig når detbrytes ned — særlig ved lave temperaturer. Bør derforerstattes med for eksempel fettalkoholetoksylat.

LASer et stoff som man egentlig ikke vet så mye om. Detkan være giftig for omfintlige organismer i havet, foreksempel blåskjell. Faren er særlig stor om vinterennår nedbrytingen kan bli hemmet. LAS skal nå sannsynligvis forbys i Sverige. Naturvernforbundet anbefaler derfor bruk av fettalkoholforbindelser som ned-brytes godt også om vinteren.

ZEOLITfer et hvitkornet pulver som brukes for å blotgjøre vannet og er et av de «snilleste» stoffene i vaskemidlet.Det kan imidlertid avgi aluminium i surt vann.

POLYAKRYLATERbrukes for å unngå at smuss skal feste seg igjen tiltøyet under vask. De motvirker forgråning, som produsentene sier. Polyakrylater brytes langsomt ned inaturen og vaskemidler som bruker sitrater i stedet vilderfor være mer miljovennlige.

PERBORATer et blekemiddel og er ofte helt unødvendig fordi vivasker mest farget tøy. Dessuten virker det først ved60 grader. TAED gjør at toyet kan blekes også vedlavere temperaturer. Det er usikkert hvordan nedbrytingsproduktet bor påvirker miljøet. Perkarbonat kanderfor være et mer miljovennlig blekemiddel for hvit-vask.

OPTISKE HVITEMIDLERtilsettes for at tøyet skal se hvitere ut. De har ingenvaskeeffekt og dekker heller ikke over flekker. Hvite-midler brytes langsomt ned og kan gi hudirritasjoner.Dessuten er de — som blekemidler — vanligvis heltunodvendige.

PARFYMERkan gi allergier og er unodvendige i vaskemidler.

Merke

0mo

Blenda

Smili

Persil

Milo

Kompleks- Poly- Perboratdanner akrylat

ja zeolitt ja ja

ja

I I hvitt

nei ja zeolitt ja ja

Mi ni Risk

_________

ja

nei ja

Tend 99

B ioAkti v

X-tra

ja nei j ja

0,50

ja ja

ja nei ja ja

—« —

Produsent *pris pr.vask

DeNoFa Lilleborg 1.50

—«— 1,10

—«— 0,90

1.60

—.x— 1,60

Billig&L3ra Nordtend 0,60

—((— 0.70

1,10

—«-—- 1,30

1.40

—<—

M-15 Freyasdal Fabrikker grossist

U-35 nei ja ja ja pttostat nei nei

Blido Blido-Nord zeolitt ja j_Sonett Helios A/L nei nei

Ecover Ecover products nei ja ja

Felicia DanLind ja zeolitt ja ja

Alltid nei —«— nei ja zeolitt ja ja

Uniren Urtekram fl,70** nei nei nei nei nei nei nei

Royal d’Or Nordisk Parfumeri- 1.60** , nei nei nei nei zeolitt ja javarefabrikk, DK

BioTex Tomten 0,86 nei nei nei ? zeolitt ja nei

Prana og Dynamo, Colgate Palmolive vil ikke gi opplysninger

Cup Skien Såpefabrikk nei nei nei-gne oppl»niiger Pnsene er oppgitt som gjennomsnittspriser

,>,_>, 1.. V4

grossist

2,20

2.60

Det er skremmende å se at mange av de mest omsatte vaskemidler iNorge inneholder EIJ TA-stoffet som står øverst på SFTs svarteliste,sier forbrukerkonsulent Helene Bank.

1,00**

1.20**

zeolitt ja ja

12 13

VASKEMI DLER EDGEØYA

[L’.

13 tips for tøyvask•Ikke kjøp vaskemidler medfosfat. De vil uansett være forbudt i Norge etter årsskiftet.

•Bruk vaskemaskinen først nården er helt full. Slik kan du spare energi og vaskemiddel.

•Det er ofte nok å bruke opp til30% mindre vaskepulver enndet som står på pakken. Dersomdet danner seg små brune fettflekker, kan du øke doseringenlitt. Husk at vaskemaskinenbare kan ta opp en viss mengdevaskemiddel, resten går direkte iavløpsvannet.

•Det er hardheten i vannet sombestemmer hvor mye vaskemiddel du trenger. Vannet i Norgeer forholdsvis mykt, men du kanfor sikkerhets skyld høre medvannverket. Dersom vannet erhardere enn lOdH og du brukeret basisvaskemiddel (d.v.s. etvaskemiddel uten blekemidler,kompleksdannere m.m.) kan dutilsette et blotgjøringsmiddel.

•Samrnenlign doseringen i for-

skjellige vaskemidler. Tommelfingerregel: jo flere dl som eroppgitt på pakken desto flerefyllstoffer vil være i vaskemidletsom belaster miljøet.

•Kokevask bare unntaksvis,f.eks. ved bleie- eller sykevask.Vanligvis blir tøyet allerede ved60 grader makelos rent.

•Forvask er bare nyttig når tøyet er usedvanlig skittent. Vanligvis er det unødvendig — og dusparer igjen vaskemiddel, vann,energi og penger.

•Du kan enten tørke vasken uteeller skaffe deg en god sentrifugeringsmaskin. Tørktrommelkrever unødvendig mye energi.

•Vasken blir ikke hvitere ennhvit. Blekemidler og optiskehvitemidler trengs bare ved hvitvask. Blekemidler vasker ut fargene ved kulortvask etterhvert.Optiske hvitemidler gjør hverken vasken renere eller dekkerover flekker. Prøv å unngå slikemil jøfiendtlige stoffer.

•Bruk ulike vaskemidler forskittent/hvitt tøy og lite skittent/farget tøy. Noen helsekostforretninger tilbyr byggesett forvaskemidler på såpebasis der duselv kan tilsette blekemidler ogflekkfjerner etter behov.

•Prov et vaskemiddel på såpebasis eller med miljovennligefettalkoholtensider. Det holdervanligvis når tøyet er gjennomsnittsskittent — særlig hvis dublotlegger vasken over natta ogvasker ut vanskelige flekker for

•Kjøp klær med naturfibre. Demå ikke vaskes så ofte som syntetiske fibre og kan vaskes medbare såpe.

•Unngå skyllemidler — særlig tilspebarnstøy og bomullstoffer.Spebarn kan reagere 1i kjemikaliene i skyllemiddelet. Forbomull er skvllemidler ren slosing: Stoffet er ikke statisk elektrisk og kan mykgjores for håndved å gni tøyet.

Edgeøya er dentredje største påSvalbard. Godt stor-re enn Akershus fylke, men fullstendigfolketom. Strengeverneregler beskytter den sårbare polarnaturen mot defleste inngrep. Idagutgjør Edgeøya et avde rikeste og mesthelhetlige naturligeøkosystem i vår delav verden. En uvurderlig verdi på enstadig mer frisert ograsert klode.

H ytta på Kapp Lee,nordvesthjornetav Edgeoya erugrei å komme

inn i, for en bjorn har vært derfor oss og etterlatt dora påglott. Nå er gangen fylt av enisbre armert med planker, søppel og hermetikk bamsen harprovesmakt. Boksene har denåpnet ved å klemme til så denfrosne lapskausen har tytt utgjennom endeveggene.

Et stykke nede i breen finnervi også en paraply. Den tilhørernederlenderen Piet, som ikke

vil besudle Edgeøya med våpennår han er her på sine stadigesommerbesøk. Han bruker paraply. Ideen er at når en bjørnblir nærgående slår man paraplyen plutselig opp. Da blirbjørnen redd og springer sinvei. Prinsippet er godt kjent ibiologien. Det praktiseresblant annet av sommerfugler,som sitter og «slår ut» vingenestadig vekk, til antatt forskrekkelse for sultne fugler i nærheten.

Forleden sommer fikk imidlertid Piet besøk av en ung-

Heng klesvasken ute. Da sparer du strøm for tørke-maskinen og vasken lukter friskt og godt. (Samfoto)

hånd.

STI LLH ETENSPARADIS

N&M:Rasmus Hansson(tekst og foto)

14 15

LLJ’.JLkJ I

bjorn som ikke var klar overdette. Den rev halve skalpen avham og hadde nok gjort endepå ham om ikke en kamerathadde kommet til unnsetning.

Blå verdenMens vi strever med isbreenblir marskvelden alldeles blå.Bare Spitsbergen-kystens tinderekke tegner seg såvidt motvesthimrnelen. Det er en uforlignelig folelse å vite seg sålangt fra folk, i en verden omlever sitt eget liv, slik den engang var, for menneskenekom. Alle kontraster forsvinner i det flate lyset. snø og himmel blir like blå. Birger rusleren tur og ser ut som han går iløse lufta. Når han kommer tilbake har en rev slått følge. Dentasser omkring mellom oss, larseg bespise, og legger seg til åsove i skjuldøra. Snart blir denhåndtam, og er vårt faste hus-dyr i de par månedene vi jobber her.

Landet livner tilI april slipper kulda endelig taket. Ut av vårtåka over Stor-fjorden kommer de første småkrykkjeflokkene. De flyr lavtover isen uten en lyd. I Diskobukta skrår de inn over strandsletta og lander rundt en gryteformet canyon i den rette klippeveggen. Stadig nye flokkersamler seg i tette, tause flak på

snøen. Kanskje hviler de ut etter trekket, kanskje venter depå en endring i værlaget. Menså en dag koker gryta av en skyav fugl. De sloss om sommerens reirhyller, med et spetakkel som høres langt av lei. Detkommer et uvant liv i landskapet. Først nå går det opp for osshvor lydlos Edgeoy-vinterenhar vært.

Nordmennene kom sistSelv vinterstid kan man se deflotte spekkovnene, som vitnerom andre tider på Edgeoya.Nederlandske og engelskehvalfangere (en av dem hetThomas Edge) kom hit tidligpå 1600-tallet. De anrettet ethundreårig blodbad på denlettfangede grønlandshvalen,og gjorde så grundig arbeid atarten fremdeles er utryddet iSvalbard-området. Om sommeren finner en ennå veldigekjevebein og rygghvirvler langsEdgeøyas strender. Siden komrusserne, og til slutt nordmennene. Den kjekke parole«Svalbard er norsk land! » haret glissent historisk fundament,selv om en forfrossen islendingoynet et eller annet nord ihavsbotn i 1174 og krotet«Svalbardi fundinn» ned i deIslandske Annaler.

Men siden har vi satt spor etter oss. Hvalrossen var utryddet for 1920. reinen forsvant

Hvalrossen er igientilbake på Edgeøyas strender,70 år etter at denomtrent var utryddet, 35 år etter atden ble Iredet.

Isbjørnen — penpå avstand, menlarlig å kommenær.

16

L)bb2YA

Polarreven var denorske fangstfolkenes viktigstebytte. Men dennefyren visste godtat Edgeøya ervernet.

stadig flere steder og isbjørnenvar på randen av stupet dafredningen kom i 1973. På 60-tallet kom oljealderen. Boretårn kneiste bl.a. på Edgeoyasstrender og Klondyke-stemningen bruste. Hadde de funnetnoe da, ville ikke Edgeøya værtstort å skrive om nå. Men bore-li itllene var tørre, selskapened ro bort, og i 1973 grei de noen

framsynte folk i Miljovernde—partem en tel å ut nytte apat ienetter oljeliaskoen ti I å få vernetdet meste av lclgeoya og store

deler av det ovrige Svalbard.

Halvannet tonnsstinkbomberDet er tidlig høst. Vi er tilbakepå en ny jobb. Mosegroddehvalross-skaller ligger strøddbortover stranda. Men kjøtt-berget der borte filosofererikke over det. Etter fredningeni 1952 har hvalrossene på Svalbard kunnet glemme at folk erfarlige. I ennå to tiår var dissedyra fortsatt svært sjeldne, mennå ser det bedre ut, og Edgeøyalater til igjen å bli et sentralthvalross-område. Gubben glyser blodskutt på fotoentusiasten som på død og liv må endalitt nærmere, og vifter muggentmed barten. Hverken han ellerkompisene i flokken har tilhensikt å la innpåslitne tobeininger ødelegge solbadet forseg. Han henter opp et majestetisk rap og lar vinden serve

Takket være støttesærlig fra Næringsdepartementet fårNorsk Polarnavigasjon beholde rettigheter som kan blikatastrofale forEdgeoya.

Iidti noen av Ed

geøyas mest verdifulle områderkan det bli satt

igang leting og evt. utvinningav olje eller gass. Norsk Polarnavigasjon (NPN) og det sovjetiske Trust Arktikugol har storeutmål henholdsvis sør og nordøst på øya. Miljømyndighetenekan pålegge selskapene strengemiljøkrav, men ikke hindrevirksomhet.

Utmålene er rester fra tidafør verneområdene ble opprettet. I prinsippet kan hvem somhelst få godkjent utmål bare deer først ute og kan påvise sannsynlighet for at det finnes olje!gass, metaller e.l. i et område.Dette gir rettighet til all utvinning av evt. drivverdige førekomster i utmålet. Det er enkjent sak at mange av utmålenepå Svalbard, deriblant NPN’s,er tildelt på grunnlag av spinkel «dokumentasjon».

Tilbake til statenDe fleste utmål som lå der verneområder ble opprettet er etterhvert blitt en del av verneområdene. NPN har imidlertidfått beholde sine, blant annetfordi de stadig har fått dispensasjon fra «arbeidsplikten»(plikt til å drive et visst minstemål av virksomhet på utmålet). Nylig søkte og fikk NPNnok en slik dispensasjon. Miljøverndepartementet skal hagått sterkt imot dette, og ønsket utmålene innlemmet i Sør-aust-Svalbard Naturreservat.

Det er grunn til å tro at detvar Næringsdepartementet,med Utenriksdepartementet

som bakspiller, som kjørte overmiljøinteressene. Næringsdepartementet ser med uvilje påat naturvernhensyn får bånd-legge potensielt utnyttbare områder. Det er videre velkjent atUtenriksdepartementet leggerstor vekt på å opprettholde«balanse» mellom øst og vest.UD ønsker neppe en situasjonder bare Sovjet sitter igjen medutmål på Edgeøya.

BorshaierHva er så NPN? I sin bok«Børshaiene» bruker Geir Imset og Alf R. Jacobsen heleførste kapittel nettopp på detteselskapet. De legger ikke fingrene imellom: Etter stiftelsen i1958 «ble 60- og 70-åra brukttil en serie luftige kapitalutvidelser». 11973 ble NPN børs-notert, og aksjekursen gikk retttil himmels på forventningerom veldige arktiske oljefunn.Men NPN kom knapt nokigang med å lete, og i ‘79 varaksjene nesten null verd. 11980føyk kursen opp igjen, dennegangen «ventet» man oljefunni Alaska. Fortsatt gjorde NPNintet, og kursen falt. 11984 hevdet så noen svensker at NPNsatt på gassreserver for milliarder på Sør-Spitsbergen og Edgeøya. Kursen raste i været pånytt. NPN ble årets «børsvinner».

Svenskene betalte en boringpå Spitsbergen, fant ingenting,

planla en til, men den ble detingenting av. Ballongen sprakkog kursen raste enda en gang. Ifjor varslet NPN, som så oftefør, at de snart ville gå igangmed undersøkelser på Edgeøya. Men hverken Sysselmannen eller Bergmesteren påSvalbard har siden hørt noeom den saken.

OffervilieI løpet av alle disse årene harNPN knapt tjent fem øre ogikke skapt en arbeidsplass. Altde har oppnådd er å bruke opphele aksjekapitalen på 41 millioner, holde et vilt spekulasjons-sirkus gående, og bli tildelt karakteristikker som «brutale spekulanter» og «en skamfor børsen» av kretser som ellers ikke har for vane å kritisere det frie kapitalmarkedet.

Nylig har NPN fått nytt styreog frisk kapital. Det gjenstår åse om selskapet nå kommer tilå legge om kursen.

Dette selskapet får hjertemassasje av tunge departemen

ter for å kunne ligge som enudetonert miljobombe påEdgeøya. Skulle NPN finneolje eller gass her bør ingen haillusjoner om hva som vil skje.Men hvis Norge ikke engangkan ofre interessene til et sliktselskap for for å ta vare på et avvåre aller mest verdifulle natur-områder, da står det dårlig tilmed innsatsviljen.

Miljøbombe inaturreservatet

re en duftprøve fra sitt halvan- grus og bekker. Navn somnet tonns indre. Det grønnes i Surklholet og Pistra er detfotografens åsyn mens odøren mange av, og man kan trygt tolav halvfordøyde bløtdyr siger ke dem i verste mening. Menforbi, og gubben kan legge seg alt har sin sjarm, og det så jotil å sove igjen med et tilfreds slik ut på Eidsvoll også for baresnøft. 10 000 år siden.

Nordostkysten Varm hjemreiseJo lenger øst vi drar, desto mer Omsider gir en snøbyge oss etis blir det. Også om sommeren godt påskudd til å snu. Denkan ostkysten av Edgeøya være kalde bakken blir hvit og konutilgjengelig selv med store bå- turløs mens vi skynder oss ut-ter. Men vi kommer oss tilslutt over og gleder oss til varm lutil Kapp Heuglin, nordøstspis- gar og hjemreise. Ingen leggersen av øya. Kysten er typisk for merke til hjørnesporet før viØst-Svalbard: Vi trasker og går står oppe i det. Helt ferskt, påover den endeløse, paddefiate tvers av vår kurs, innover motBerrfløta mot milelange fjellsi- Semenovfjella.der brodert med rekker av Bjørnen som har gått her eridentiske rasvifter. liten, ganske sikkert ei drektig

Snodige små reinsdyr vralter binne. Når vinteren får fotfestefortustret unna når de omsider vil hun grave seg hi i en snø-oppdager oss, men stanser fort fonn der inne det livløse land-og gbr storøyd. De tar seg da skapet. Først uti mars kommerogså best ut når de står stille, hun ut igjen, med to småbarn-særlig bukkene som har flotte ser i hælene, og mens kykkjenegevir på denne tida. Noen tu- begynner å tenke på nordover-sen år uterf naturlige fiender turen igjen, rusler bjørnefamilihar gjort Svalbardreinen til en en ut til havisen og matfatet.kortbeint, sidvommet spise- Mange som henne kommer hitmaskin, langt mindre elegant utover høsten. Isbjørnbinneneenn sine fastlandskolleger. er uhyre kresne når de skal vel-Men den er tøff nok. I 6-7 vin- ge hiplass. De vil ikke forstyrtermåneder lever den nærmest res i sin halvtårs søvn. Derforav småstein, som den hakker er det ikke mange steder detopp av vindskurt is og skare. finnes like hi selv på Svalbard.

Turen blir fort en prøvelse på Men her inne kan de sove trygt,det vasne underlaget. Edgeøyas i Edgeøyas store ro.indre åpenbarer seg etterhvert N&M:som en ørken av is, morene- Gunnar Bolstad

18 19

SOLENERGI

—Jeg tilbød meg åsnakke med noen avjournalistene om detkonferansen tokopp, men de mistetinteressen da jegikke ønsket å si hvajeg mente om Frederic Hauge, ler LarsWormedal.

Wormedal er fag-sekretær for energiprosjektene iNorsk teknisk

naturvitenskapelig forskningsråd, og var på solenergikonferansen i Kobe som alle har hortom, men ingen kjenner til. Detvar hit Frederic Hauge skullechi han ble stoppet i tollen medb,7 ram hasj i sigarettpakka.Iii tross for et stort oppbud av

T1( iski journalister, var det få

som fant det bryet verdt å referere noe fra konferansen når deførst hadde reist den lange veien.

— Konferansen hadde storspennvidde, forteller Wormedal: Her var det utopister ogrealister i en herlig blanding.Hovedinntrykket var likevel atsolenergi ikke er noen søkt idé.Den har framtida for seg. På utstillingen som fulgte konferansen fantes det en rekke produkter som er i kommersiellproduksjon icag.

— Denne utstillingen er viktig fordi den er produktrettet.Den viser hva som er praktiskmulig på en helt annen måteenn foredragene, sier HaraldRostvik som er formann iNorsk solenergiforening. Haner selv arkitekt og arbeider medpraktiske løsninger, noe somblant annet har resultert i huskonstruksjoner som fanger oppsolenergi til oppsiktsvekkendelave priser i Norge.

På utstillingen i Kobe harRøstvik blant annet merket segstrømproduserende solcellersom er helt gjennomsiktige ogser ut som vanlig bygningsglass. Det åpner muligheten forat husets vinduer kan få en nyfunksjon: De kan skaffe strøm itillegg til lys og utsyn. Hanframhever også solfangere somkan legges som vanlig, rød takstein, og en del soldrevne bilersom virker svært lovende.

GjennombruddEn av de tingene Wormedalønsker å framheve er at de fotoelektriske solcellene stadigblir bedre. Dette er flate paneler som produserer strøm direkte fra sollyset. I Norge kjenner vi denne teknologien bestfra små anlegg til hyttebruk.Ennå er solstromanleggene fordyre til å være noen alvorligkonkurrent til olje, kull oggass, men prisen synker stadig.Håpet er at vi kan få et lignen

de teknologisk gjennombruddpå dette feltet som vi har hattpå datasektoren de siste 20 åra.Dette er ikke helt urealistiskfordi fotoelektriske solcellerproduseres på en måte som ligner produksjonsmåten for data-chips.

— Det som var den best oppnålige teknologi for seks årsiden er i vanlig produksjon ogsalg idag, forteller Wormedal.Han understreker imidlertid atdet ikke bare er optimisme påfeltet. En del av de selskapenesom har satset sterkt på produksjon av solstromanlegg sliter med å innfri investorenesteknologiske og økonomiskeforventinger.

Utvi kl ingslandSolenergikonferansen hadde etstort antall deltakere fra uland, forteller Alexander Kristiansen, som arbeid er med energiforskning ved Rådet for natur- og miljøfag på Universitetet i Oslo. En vesentlig del avkonferansetiden var da også viet bruken av solenergi i disselandene. K.ristiansen fortellerat dette temaet vakte betydeligdiskusjon.

Mange av de gjennomførteprosjektene ble kritisert for atde har vært for snevert opptattav rent tekniske løsninger. Altfor ofte har det vist seg at detsom i og for seg er god teknikklikevel ikke fungerer bra i praksis. Grunnen til dette er at detikke er tatt hensyn til lokaleforutsetninger. De prosjektene

som har vært mest vellykkethar hatt lokalbefolkningenmed helt fra begynnelsen av,forteller Kristiansen.

Harald Røstvik er også opptatt av solenergiens spesiellemuligheter i u-land. Han påpeker imidlertid at produktutviklingen går sent på dette feltet.Det henger sammen med at deter svært lite profitt å hente i ensatsing her. Det er derfor heltnødvendig at virksomhetenstøttes med bistandsmidler.Det gjøres også fra en rekkeland, men Departementet forutviklingshjelp i Norge har hittil ikke fattet interesse for sol-energi.

I stedet for A-kraftSiden solenergien er ferdig dis

tribuert fra naturens side, egnerden seg godt for desentraliserteløsninger med små anlegg somkan fungere uavhengig avkraftlinjer eller brenseltilførsel.Nå begynner større anlegg ogsåå bli interessante. For eksempel bor vi nordmenn merke ossat svenskene har et soldrevetfjernvarmeanlegg i Uppsala. Isolrike California er det satsetenda større. Der har de et sol-drevet kraftverk på 200 Megawatt som leverer strøm til konkurransedyktig pris. Solenergi -

en framstiller damp som driververket. — Det er enda større anlegg på trappene, forteller Røstvik. Dette betyr at solenergikan begynne å konkurrere medatomkraft på gunstige steder.

-i

DÀ SOLA HAVNETI SKYGGEN

E

N&M: Ola Glesne

SOLENERGI:NORGE SATSER MINSTNorge ligger på jumboplassnår det gjelder offentlig salsing på solenergi. Vi satser tilog med mindre enn u-Iandene.Dette forteller Harald Røstvikfra solenergikonferansen i Kobe. Som formann i Norsk solenergiforening er han rimeligvis oppgitt over tilstanden. Dennorske stat bruker bare en krone pr. innbygger pr. år på utvikling av solenergi. Tyskland satser 20 ganger mer enn det.Danmark og Sveits ligger pånesten samme nivå.

Så har da også den offensivesatsingen gitt resultater. Tyskland er i ferd med å bli et av deledende landene i utviklingenav solenergiens muligheter, ogEF dominerer solenergi-markedet sammen med Japan.USA sakker bakut i konkurransen. For eksempel er markedet for fotoelektriske solceller fra USA halvert siden 1981.

— Nå er det på tide at norskepolitikere får med seg at miljø-teknologi er mer enn rensingav forurensende utslipp, sierRøstvik.

20 21

MIN NATUROPPLEVELSE

4...

— ‘.44

TAKK FOREN DAGVi gikk gjennom graset for åfå litt junidogg på oss, Solan,Ludvig ogje.

Det var i denne timen pådøgnet som verken hadde natten eller dagen i seg. En grytidlig morgen med sovnig lysover blågrønn åker.

Vi stoppa litt opp for å lytte.—Hør hvor stilt det er, sa

Ludvig. Han holdt hue påskakke over en karveblomst,og hørte ingenting.

Etterpå så vi lyset som flot

Dette er ikke envanlig postordrekatalog

/

98 siderfulle av in]hrmajon om utstyr til turbruk ogfriluftsliv i fjellet. Over 800 produkter er beskrevetog avbildet, som regel ‘med vurdering av kvalitet og bruksområde. Ivlange av varene du finner

vår katalogfinner du bare hos oss. Men katalogen inneholder ikke bare utstyr ogutstyrsbeskrivelser I)er finner du også idige og verd ifu Ile

artikler om valg; bruk og vedlikehold av fjell-,bre- og klatreutstyr. Og dufinner også nyttiginformasjon om behandling avfrostskadm

valg av mat og drikke påJjellturer samt tipsfor bygging av snØhuler, og mye mer.

opp fra havet nede i Vestfoldet sted. Og over oss, fra nordtil sør møttes himmelen i etblått nævatak. Vi bukket alletre og ønsket dagen velkommen.

en ski vare evig?

IHvordan erfjellstøvler laget?

Vi takket også for juninatten med attglømt solvarme iløvblad og strå — og for værdraget som bar med seg syrin1okt.

Vi sugde det i oss i djupedrag. Så har vi sommeren i ossnår vinter’n kjem.

Hva skal turmaten inneholde?

Dun eller kunsfiber i soveposen?

4 Hvordan unngår manfrostskader?

man velger ryggwkk?

(

og mye annet får du svarpå i vår katalog.Kom innom noen av våre forretningei; eller skriv / ring

til vårforretning i Hemsedal, så sender vi den.

ForretningIfi)1441(I(IïIt’lt’fl 3i 3 OSLO 3 1&jn -l(,V075SKANDINAVISK

HØYFJELLSUTSTYR ASSKANDINAVISK HØYJEL :FYR A/S 3560 HEMSEDALtend meg L’TSfl’RShATALOCEN 1989/90 samt TRI&X4LLEG(ÆT 1900 nål &t kommer i november

[] Jeg legger ved kr. I 5.- i frimerker [] Jeg betaler på posigiro 3ti0t)30l nårjeg har mottatt katalogen.

Vin’n

Forretning og postordre:3 5(,0 Iii 11811)11.I’i,frn Ob 7-78177 l’Ijnx 7-78501

..

Postnummer/Po31s16d22

Adresse

SUNNDALSØRA

Her var det stoppfor miljøverneretidligere. Idag kanTor Helge Gravemfra Naturvernforbundet i Sunndalkomme på besøkpå verket nestennår han vil.

Sunndal kommunepå Nordmøre er denrikeste, men ogsåden mest foru rensede kommunen iMøre og Romsdal.Hjornesteinsbedriften Hydro Aluminium, Sunndal Verkhar påført lokalmiljoet betydelige skader, men nå vil bedriften skjerpe seg.

Verket har satt igangen egen «Miljøskole», kommunendeltar i forsøkspro

grammet «Miljovern i kommunene», og Naturvernforbundethar etablert et aktivt lokallag.

—Det skjer mye positivt iSunndal nå, sier leder i Naturvernforbundets lokallag, TorHelge Gravem. Men det trengs— vi har mye å ta igjen!

Sunndal Verk har produsertaluminium på Sunndalsorasiden 1954, og ledelsen på verket innrømmer idag at det gikkmange år før det ble ofret særlig tanke på miljøet. Resultatetble en sterk forurensning avbåde luft og vann, og omfattende skader på store deler av lokalmiljøet. Fluor- og PAH-ut

slippene er framdeles betydelige, men verket har de sisteårene vist en klar vilje til å gjøre noe med problemene.

Et av tiltakene er etableringen av «Miljoskolen», et samarbeidsprosjekt mellom bedriften og lokalsamfunnet, som nåer igang med sitt tredje kull.Opplæringsleder Eli Dahie vedSunndal Verk forteller at bakgrunnen var et ønske om å få tilet fruktbart samarbeid mellom«storforurenseren» og ulikedeler av lokalmiljoet.

—Miljoskolen er et 64 timerskurs, der ansatte på verket møter lokalpolitikere, skolefolk,naturvernere og andre i et forsøk på å skape dialog om fellesproblemer. Målet vi har satt osser å øke kunnskapen om konsekvensene av miljoforurensningen i vårt lokalsamfunn, ogutvikle nye adferdsmonstre hosdeltakerne.

Kjøper avlat?I tillegg til støtte fra verket, harKirke- og undervisningsdepartementet gått inn med midler,slik at det nå er ansatt to prosjektledere i 50 prosent stillingved Miljøskolen.

Tor Helge Gravem i Naturvernforbundet i Sunndal harselv gått på Miljoskolen, og ro-ser tiltaket, selv om det kan haet visst preg av å kjøpe seg avlat.

—Det er mye som skal rettesopp, og på tide at det blir tattinitiativ også fra verket, sierGravem. SFF har krevd ensterk reduksjon i utslippet avfluor, og Naturvernforbundet iMøre og Romsdal har i mangeår jobbet aktivt i forhold til fylkets mest forurensende bedrift.For et par år siden ble funn avnedgravd tjære på verksområdet. En klassisk giftskandale,ettersom ledelsen først nektetat det fantes noe som helst, ogsenere ikke visste hvor myesom var der.

Hva som ligger i hele tippområdet er det heller ingensom vet, og verket borer nåbrønner og tar prøver avgrunnvannet. Grunnvannstrømmen går rett ut i fjorden.

Viktig å følge med—En viktig oppgave for Naturvernforbundet blir derfor å følge nøye med i hva som skjer,sier Gravem, ikke minst meddet som ligger igjen etter at deførste tjærefatene er gravd opp.

Han er glad for at verket nåviser en langt annen åpenhetenn tidligere, og at miljøvernsiden har unngått konflikt medfagbevegelsen. Engasjementetog bevisstheten «på golvet» iverket har økt sterkt den sistetiden, mener han.

IN DUSTRISTEDSATSER PÅ MILJØ

Noe av

toalettdet mest miljøvennlige

cti kan velgeoa husholdnins

Bleket helt uten Mor

N&M:John RoaldPettersen(tekst og foto)

HDLMEN HYGIENEPostboks 253, 1322 Hvik.Tel.: (02) 5 0640.

24

VKUK[<IM

N&M:Jon B. Skjærseth

I flere år har familienStensvik i Hyggenvært plaget av gjødselutslipp i bekken.Flere henvendelser tilmil jovernavdelingen iBuskerud har værtnyttelose. Først dalensmannskontoret iRøyken ble koplet innble det fart i sakene.

E n sen sommerkveld sitter familien Stensvikpå terrassen og holderseg for nesa. Husbon

den Bjørn leder kveldens konkurranse i flueklasking. Han erblitt rene eksperten etter mange års hardtrening. Bekkensom renner en 20-30 meter frahuset stinker som en gjødselkjeller. Badeplassen nedenforhuset er nesten ubrukelig ogfluepapirbudsjettet er sprengt.

Mor Reidun har fått nok.Hun ringer lensmannskontoreti Røyken kl. 22.00 og frykter athun skal bli avvist. Politiet harsikkert langt viktigere saker åta seg av på denne tiden avdøgnet.

På lensmannkontoret i Røyken tar lensmannsbetjentStrøm telefonen. En henvendelse om grisemøkkforurensing i Drammensfjorden kallerikke på smilet. Det kaller påhandling. Køller, schäfer oginnbruddskoffert byttes ut medsyltetøyglass og gummihansker. Spesialutstyr til slike jobber finnes ikke. Etter en snauhalvtime er de på åstedet. oppe i den stinkende bekken sikrer de seg et håndfast bevis. Etsyltetøyglass med gråbruntvann.

—En skikkelig møkkajobb,sier Strøm.

Fluer og rotterFor å få slutt på grisemøkkplagen kontaktet familien Stensvik miljøvernavdelingen i Buskerud tre ganger i løpet av

1988/89, samt helserådsordføreren.

—De fant ingenting, og møkka bare rant og rant, sier Reidun. —Først da vi kontaktetlensmannen ble det fortgang isaken. Miljovernavdelingen iBuskerud fant plutselig ensprekk i gjodseikjelleren.

Små ressurserLensmannsførstebetjent Brusegaard ved Røyken lensmannskontor sier at de retterseg etter riksadvokatens påleggom å prioritere miljokriminalitet høyt.

—Problemet er at også voldskriminalitet, økonomisk kriminalitet og hverdagskriminalitetskal prioriteres høyt. Budsjetteter allerede sprengt og det finnes ikke penger til overtidsarbeid, sier en lettere oppgittBrusegaard. Han legger til atingen ved lensmannskontorethar spesialkompetanse i miljøspørsmål og spesialutstyr finnes ikke.

Brusegaard har ingen nøyaktig oversikt over hvor mangeanmeldelser eller henvendelserde får i løpet av et år om miljø-og forurensingssaker, men mener at det ikke kan dreie segom særlig flere enn fem. —Miljøsaker prioriteres langt høyerei dag enn for bare et par årsiden.

Kan Fagernes ved miljovernavdelingen i Buskerud avviserat de ikke har tatt henvendelsene fra familien Stensvik alvorlig. —Vi var der to ganger 11988og fant mangler ved nabogården som ikke ble ansett som alvorlig. Det dreide seg om utettegjodselsporter.

—Er ikke det alvorlig nok?—Det er selvfølgelig uheldig,men kvalifiserte ikke til annetenn muntlig beskjed om utbedring. Da vi var på ny kontrollsommeren 1989 fant vi ensprekk i gjodselkjelleren ognabogården fikk en frist på nimåneder for å utbedre manglene.

—Det høye botenivået for mil jokriminalitet er uvant for næringslivet, men det erikke for høyt. Troligvil nivået stige ytterligere, mener førstestatsadvokat IverHuitfeldt i økokrimenheten som arbeider med både økonomisk og okologiskkriminalitet.

Norske Potetindustrier topper hittilstatistikken nårdet gjelder stør

relsen på forelegg og inndragning av ulovlig fortjeneste medtilsammen tre millioner kroner.Andre bedrifter har også notertseg med pene beløp i million-klassen. Er bøtenivået i ferdmed å bli for høyt?

—Nei, det er ikke for høyt.Snarere vil jeg si at det er etuvant nivå for bedriftene, sierførstestatsadvokat Iver Huitfeldt. —Det henger først ogfremst sammen med at det nå

N&M:Gunnar Bolstad

er bedriftene som «juridiskepersoner» som straffes. Tidligere har det vært bedriftsledernepersonlig som har fått foreleggene. Det var da naturlig å legge foreleggene på et nivå somsto i samsvar med vedkommende persons økonomi. Nårbedriftene får foreleggene direkte er det bedriftsøkonomiensom avgjør.

Ikke lonnsomt lengerHuitfeldt er tilfreds med atHøyesterett har stadfestet dethøye nivået som påtalemyndigheten har lagt opp til, og nevner Norsk Hydro, Seljord kommune og Norsk Jernverk someksempler på at det definitivtikke kommer til å lønne seg åforurense lenger. I tilknytningtil en av sakene uttalte Høyesterett at forurenseren ikke avøkonomiske grunner skal fristes til å sette seg utover reglerman er bundet av. Iver Huitfeldt ser heller ikke bort fra atbøtenivået vil bli enda høyere.

—Mange bedrifter har enpresset økonomi — vil ikke dette bøtenivået føre til at arbeidsplasser nedlegges? Tar dereoverhodet ikke slike hensyn?

—Ofte er årsaken til ulovligforurensing at bedriftene ikkehar investert tilstrekkelig i renseutstyr og sikkerhetssystemer.Noen bedrifter vil nok kunneargumentere med at de simpelthen ikke har råd til å investere og vedlikeholde slikt utstyr. Men dette betyr jo i såfallat det ikke er økonomiskgrunnlag for bedriften. Det erikke bøter og inndragning avulovlig fortjeneste som knekker bedriften i slike tilfeller.Bedriften er kort og godt ikkelønnsom. Den har sett miljøetsom en gratis ressurs. Det kanikke samfunnet finne seg i.

Hvis vi tar hensyn til bedriftens økonomi, gjelder dettestort sett i de tilfellene der be-

driften under sakens gang harinvestert i nødvendig utstyr ogviser vilje til omstilling.

Urettferdig behandlet—Hvordan reagerer bedriftenepå å bli anmeldt og etterforsket?

—De som blir anmeldt følerseg nok ofte urettferdig behandlet og mener at foreleggene er høyere enn fortjent. Deføler at de blir ofre eller syndebukker for miljøkriminalitetgenerelt. Men det øvrige næringslivet opponerer lite. Detteskyldes nok stemningen i opinionen. Mange er arge på bedrifter som tjener penger på åforurense. Ingen kan forsvareslik forretningsdrift, derfor erdet heller ingen særlig opposisjon i næringslivet mot straffeforfølging av bedrifter. I den typiske prosessindustrien harman lenge vært opptatt av miljøvern og man har allerede investert betydelige summer irensetiltak. I denne industrigrenen er det ofte uhell som erårsak til ulovlige utslipp. Menogså dette medfører selvsagtstraffeansvar.

—Er byene dere har til rådighet et godt verktøy i det arbeidet dere driver?

—Dagens regler gjør det imange tilfeller mulig å forurense ganske mye. De fleste bruddene dreier seg om brudd påkonsesjoner, som det ofte erlett å påvise. Norske regler harogså den fordel at de basererseg på farekriterier. Derfor blefor eksempel Aker Entreprenørilagt forelegg for begge de tooljetankene de hadde plassert iGroruddalen, ikke bare det enesom faktisk sprang lekk.

Skeptisk tildesentralisering—I andre land er reglene ofte såvage at de er vanskelige åhåndheve. I Sverige er uklar

lovgivning og uklare vilkår etstort problem i håndhevingen.I Danmark er kontrollmyndigheten lagt til lokale organer,som ofte prioriterer bedriftsøkonomien.

—Også i Norge er man i ferdmed å desentralisere kontroll-myndighet fra SFF til lokale organer — er dette en heldig utvikling?

—Desentraliserte løsningerfor kontroll av utslipp vil jegadvare mot. Lokale myndigheter vil være langt mer påvirkelige når det gjelder for eksempelhensynet til arbeidsplasser.Lokaldemokratiet er en positivverdi i de fleste sammenhenger,men ikke alltid når det gjeldermiljøvern, sier Huitfeldt, somskisserer et eksempel: —Folksom er bosatt rundt Mjøsa haren meget høy miljøbevissthet, —

Lensmenn påmøkkajobb TO FFERE TIDER

FOR SYNDERNE!

Reidun Stensvikmed en prøve«grisevann» franaboens utslipp tilbekken.(Foto:Jon 8.Sklærseth)

—Bøtenivået formiljøkriminalitetvil trolig stigeytterligere, sierførstestatsadvokatIver Huitfeldl.

26 27

Hvis vi skal bruke ett ord tor å beskrive miljødebatten vedinngangen til 1990-åra, må det bli fart.

Mljøet ødelegges i rasende tempo. Jo større problemene blir,jo mer debatt blir det om dem, — og politikerne blir mer villige til

å gjøre noe. Farten øker, og det trengs.Når ting skjer fort, blir det viktigere å orientere seg. Men

samtidig blir det vanskeligere.I alle norske aviser står det noe om miljøvern — nesten hver

eneste dag. Det finnes et mylder av internasjonale tidsskrifter somhar spesialisert seg pa miljøstoff. Nye forskningsrapporter

kommer i et sett. Du som vil vite hva som skjer, risikerer å brukehalve dagen pa å spore opp viktige nyheter.

JA,Kryss av for abonnementstype:

Medlem i Naturvernforbundel. kr. 120,—Institusjoner/bedrifter, kr. 250,—

Navn

Adresse

Postnr./sted.:

noe som opplagt skyldes at utslippene i innsj øen berørerdem nokså direkte. Tilsvarendeutslipp i for eksempel Glommaville neppe fått den sammeoppmerksomheten hos befolkningen ved utslippsstedet — desender jo utslippene bort fraseg. Ofte er miljøkonsekvensene av utslipp svært små lokalt,mens summen av dem kanvære helt odeleggende regionalt, nasjonalt og internasjo

Dette er sakene som økokrim-enheten har jobbetfram i år:Mai 1989: Aker Entreprenori Oslo blir ilagt forelegg på100.000 kroner og en erstatningssum på 800.000 kroner. Bedriften hadde montert to store oljetanker i etbygg i Groruddalen. Denene tanken sprang lekk, og20.000 liter olje rant ut i Alna-elva.Juni 1989: Norske Potetindustrier på Gjøvik setterNorges-rekord i miljøforelegg. De må betale 1,5 rnillioner kroner i bot og får inn-dratt 1,5 millioner kroner iulovlig merfortj eneste forutslipp av fosfor og organiskmateriale over en årrekke.Juli1989: Oppland Chips påSkreia får en million i bot oginndratt 1,2 millioner kroneri ulovlig merfortjeneste fortilsvarende utslipp.

I tillegg har Høyesterettstadfestet et høyt bøtenivå ifølgende saker:Desember 1988: Norsk Hydro i Porsgrunn blir idømten bot på 250.000 kroner foret gassutslipp. Gassutslippetregnes som et uhell ogskyldgraden anses som liten. Likevel mener Høyesterett at det er på sin plassmed et såvidt høyt beløp.Juni1989: Seljord kommuneblir dømt på grunn av utslipp fra en søppelforbrenningsovn — 150.000 kroner ibot.August 1989: Norsk Jern-verk blir dømt til å betale500.000 kroner for fire utslipp av relativt begrensetomfang.

Harald Moen, UP-sjefen, serpositivt på planene om de nyemil jøpatrul jene som skal opprettes over hele landet. Patruljenes hovedoppgave blir å sjekke at krav til avgass- og støynivå overholdes.

Patruljebilene vil bli utstyrtmed egne hjelpemidler forstøymåling og sonderingsinstrumenter for avgassmåling.Mistanke om brudd på forskriftene vil føre til innkallelsefor grundigere sjekk, og bruddpå forskriftene kan resultere ihøye bøter.

Politiinspektør Jan Heljeseni Justisdepartementet sier at detvil bli aktuelt å gi spesialutdannelse til tjenestemennene somskal bemanne miljøpatruljene.

—Det vil gi politifolkenekompetanse til å bistå lokaltpoliti også utover rene trafikk-saker. Mil jopatrul lene kan settes inn mot lokal miljøforurensning generelt, og de skalkunne gå inn i forurensendebedrifter og drive kontroll medtransportselskaper, sier Heljesen.

Andre oppgaver som miljøpatruljene skal ta seg av erkontroll med farlig last og overholdelse av kjøre-og hviletidsbestemmelsene. Det er lagt opptil en handlingsplan som vilgjøre de de første miljopatruljene operative ut på nyåret.

—Det endelige antall miljø-

patruljer er ikke avgjort, mendet kan dreie seg om ca. ti patruljer på landsbasis, sier Heljesen.

Nye krav fra 1990De nye avvgasskravene forbensindrevne personbiler viltre i kraft fra nyttår. Forskriftene medfører krav om katalysator på nye biler. For dieselbiler vil det komme nye krav noesenere, og for store varebiler ogsmå busser trer nye forskrifter ikraft fra 1991. Neste trinn ernye krav for store lastebiler ogbusser fra 1993. Kravene gjelder bare for nye biler.

Overingeniør Svenningsen imiljoplanavdelingen i SF1’, sierat de nye kravene er basert påUSA-standard, som er blant destrengeste i verden. Forutenstrengere krav til utslipp vil ny-ordningen også innebære atbilprodusentene må kunne garantere at utslippene ikke er forstore og at bilen holder kravene i fem år, eller 80.000 km.Krav til produsentene vil blikombinert med krav til bileieren om vedlikeholdskontroll.

-De nye avgasskravene, somer koordinert gjennom EFTA,er mye strengere enn de somgjelder for EF-landene. Destrengeste kravene finnes imidlertid i California, og det arbeides på lengre sikt med å få tillike strenge krav i Norge, sierSvenriingsen.

nalt.

Goddag,er eksosen iorden?Advarsel til landeveiens mil josvin: Franyttår trer de nyeavgasskravene forbensindrevne personbiler i kraft. UPfølger opp med spesielle mil jøpatruljersom vil gjøre livetekstra surt for demed tungt høyrebeinog svart røyk bak.

I Naturvernforbundet har vi bestemt oss for a hjelpe degAnnenhver uke oppsummerer nyhelsbrevet Natur & Miljø Bulletindet viktigste som skjer pa miljavernsektoren.

I Natur & Miljø Bulletin finner du dag-til-dag-stoffet somforteller deg hvilke problemer som er verst, hvilke land som gjørmest, hva du kan kreve av dine politikere, — og hva du kan gjøreselv.For deg som er medlem i Naturvern forbundet koster det 120kroner å få Natur & Miljø Bulletin levert hjem i postkassa, hver14. dag fra nà av og ut 1990. Det er ikke gratis. Men billigere —

eller enklere — kan du ikke skaffe deg oppdatert miljøinformasjon.

jeg vil abonnere på Natur & Mil1ø Bulletin — fra na av og ut 1990!Jeg vil ha eksemplar(er) av hvert nummer.

— finner nyhetenefor deg.

Privatperson, ikke medlem, kr. 170,—

Tølfere liv formiljøsyndere langslandeveien.(Samfoto)

MM:Jon B. Skjærseth

Kn sr,c1,suirnkri

Adnnetaier

porioen

SVARSENDI NOAvtale nr 109 000/5 Pb.

___

NORGEST, NATURVERNFORBUNDBoks 2113 GrOnerløkka posikonlor0505 OSLO 5

29

Har du noengang hørt om en pessimist som har utrettet noe? Ikke vi heller.Derfor er Naturvernforbundet smekkfullt av optimister.

Hittil har vi fått 42.000 miljøvernere med på laget. Medlem nr. 42.001er Blekkulf — alle norske barns favorittblekksprut. Med et sliktmannskap og en sann innstilling kan det bare gâ en vei. Framover!

Selvfølgelig vil vår iirntlytelse bli større jo flere vi er. Du som ermedlem fra før har alle tiders mulighet til å slå to fluer i en smekk:Du kan skaffe Naturvernforhundet nye, viktige medlemmer,samtidig som du skaffer deg selv en verdifull vervepremie.

I år har vi en premieliste vi er stolte av å tilby deg. Den ser slik ut:• • Verver du et medlem kan du • • Tre nye gir deg en anatomisk

velge mellom tre forskjelligetrykk av Staffan Ulstrørn, medmotivene gaupe (nr. 2),vandrefalk (nr. 3) eller havgrn(nr. 4) — eller du kan velgeNaturvcrnforhundet egenkassett med fuglelater (nr. 5)

I I To nye medlemmerkvalifiserer til Arne l3rimisnye kokebok (nr. 20), verdikr. 239,—. Bruk naturen imatlagingen, billig og myespennende smak.

NR.’ Husk at du også kan spare veri’ingen.

2

Navn;

A Jr.;

_____

3

Navn

_________________ _______

4

Navn

Adr;

5

Navn;

Adr;— Jeg ønsker meg prerino nr [ l [i Jeg vil spare vervingen

42.001 OPTIMISTER KAN IKKE TA FEIL— derfor bør vi bli enda flere

ryggsekk fra Lill-Sport (nr.21). verdi kr. 298,—. Akkuratpasse stor til turer avmellom klasse ti.

• • Å verve fire nye medlemmerer lingen for alle jegere. LillSorts jaktsekk (nr. 22), verdikr. 398,—. kommer i postennar alle fire har betalt. Selvom du ikke gar pa jakt, kan jostolen vere god a sitte pa ute iskogen i alle tilfelle.

Ververens personaliaI Navn:

______

Adresse:

I

Postnr/sted: Medi. nr

Jeg har vervet følgende personer:‘ Navn

Adr;

uli inki ?rIi Norgu

AdrissatenLeflalnr

porloen

i

‘SVARSENDINGAvtale nr. 109 000/5 Pb.

4NORGES

___

NATURVERNFORBUND

Boks 2113 Grünerlokka postkontor0505 OSLO 5

II

I

Skal fjordenevåre bli

søppelfyllinger?

Norges kyst er karakteristisk med sinemange fjorder. De er i verdens-

sammenheng enestående og finnes kunved høyere breddegrader. Bosettingen

i Norge er konsentrert til kysten.Forurensning fra menneskelige

aktiviteter; kloakk, søppel, fiskefô,industriavfall m.m. havner derfor

direkte eller via de store elveneifjordene. Samtidig bruker vifjordene

flittig til rekreasjon og friluftsliv, ogmangefjorder er blitt kjente turistmåhDette fører ofte til arealkonflikter fordi

fjordene ikke både kan være søppelfyllinger og rekreasjons

områder. Idag er mange avfjordene alvorlig forurenset.Det erpå høy tid å verne om

våre fjorder!jorder er

langstrakte innskjæringer i kyst-linjen med et relativt dypt basseng.De har oftest en eller flere grunneterskler. Små fjorder med terskeldyppå få meter og bassengdyp grunnereenn 100 meter kalles «poller».Fjordene ble dannet under siste istidfor ca. 17.000 år siden. De er gravetut av landisen som fulgte sprekkeri berggrunnen ned mot havet oggjorde disse dypere.

Vannmasser og strømmerDe karakteristiske strømsystemeneog vannmassene i en fjord er visti figurene 1 — 3.

Den utadgående ferskvannsstrømmen blir sterkt påvirket avvassdragsregulering. Deler av vårflommen blir holdt tilbakei magasiner og sluppet ut om vinteren. Dette kan påvirke bl. a. algeoppblomstringene og isforholdenei fjordene. Terskelens dyp eravgjørende for hvor ofte bunnvanneti en fjord blir fornyet.

Et følsomt system

avfall som tilføres fra land. Miljø-gifter vil som regel havne i sedimentet på bunnen og opptas i organismene som lever der. Organiskmateriale (f. eks, kloakk) blir bruttned av bakterier i vannet og vedbunnen. Slik nedbryting forbrukeroksygen, og forbruket øker med øktmengde organisk materiale. Hvisbunnvannet sjelden fornyes, viloksygenet kunne brukes opp og altliv på bunnen vil dø. Ved oksygenmangel dannes giftige gasser (f. eks.H2S). Når bunnvannet skiftes ut vildette gamle og giftige vannet kunnepresses opp og drepe dyr også pågrunt vann.

Organisk materialeOrganisk materiale tilføres fjordenfra kommunalt avløpsvann, sigevann fra søppelfyllinger, fra jordbruk og industri. Kraftig algevekstsom følge av overgjødsling gir ogsåøkning av organisk materiale. Hvisdette materialet ikke transporteresbort av strømmer, samles det påbunnen. Livet på bunnen trues da avoksygenmangel og nedslamming.I tillegg kan slam, partikler og lukt,gjøre området lite egnet for friluftsliv.

MiljøgifterMiljøgifter omfatter tungmetaller ogspesielle organiske forbindelser. Deer enten akutt eller kronisk giftige,kreftfremkallende, fosterskadendeeller forårsaker skader på arvestoff.I tillegg er de lite nedbrytbareog/eller oppkonsentreres i planter ogdyr. Forurensningskilder er industri,avrenning fra gruver og søppelfyllinger og forbrenning av olje ogkull. Fjordområder i Norge tilsvarende fire ganger Mjøsas areal erså forurenset at det advares mot åspise fisk derfra. Dette gjelder bl. a.Kristiansandsfjorden, Sør- og Frierfjorden. Det advares også mot åspise muslinger fra Rana-, Vefsen-,Ardals-, Sauda- og Fedafjorden samtGrenlandsfjordene.

BunnundersøkelserBunnundersøkelsei gjøres forå vurdere forurensningssituasjoneni fjorder. Mange dyr på og i bunnsedimentet har ingen mulighet tilå flykte ved en forurensning.Avhengig av grad og type forurensning vil antall dyr av noen arterminke mens andre vil øke, og noenarter vil dø ut. Ved kraftigforurensning kan alt liv forsvinneEndringer i bunndyrsamfunneti forhold til en ikke forurensetsituasjon, viser graden avforurensning i fjorden.

Illustrasjon:Øystein Hansen Fjorder hvor hele eller deler av fjord

området er overgjødsiet (eutrofiert)

- Trondheimsfj.

_Oslofj.

Sin glefj./Hvaleromr.

-lddef.Grenlands

iordene

Kilde: SF1’ ,Vårt [clIe miljg>, (1984). TA — 591.

Borgundfj.området

Nordfj.

Fjordomr,ved BergenHardangerfj...

Saudafj.Karmsundet...Gandsfj.—_.....KristiansandsfjLyngdalsfj.—

N.

Forurensning i norske fjorder%\

Type

ning\ç2o.

‘d aFjorder

lddefj. X XFrierfj. x x x x xKristiansandsfj. x x xSaudafj. x xSørfj. x x xkrdaIsfj. xSunndalsfj. xOrkdalsfj. xVefsnfj. xRanafj. x xOslofj. x xDrammensfj. x xFedafj. x xJøssingfj. xVed Stavanger x xVed Trondheim x x

Vannmasser i en (jord

Tekst: LeneBuhI-Jensen og

Jorunn S.-C.Klovning

ØVRE-LAG IRSKÉ’W0’

Y TerskelA

Den begrensede vannutvekslingengjør fjorder spesielt følsomme forforurensning. Fjordbassengenevirker som oppsamlingspiasser for

Vannsirommer i en fjord Nordavind langs kysten

Figur 1. Øvre lag: i — 3Dm dypt brakkvannslag.Mellom-lag: Vannmassene mellom brakkvannslaget og terskel nivå.Bassengvann: Vannmassen under terskelnivå.Utenfor fjorden finnes to vannmasser. Øverst enIde med kystvann (K) og under dette det saltere(> 35 promille) og tyngre Atlanterhavsvannet (A).

4—

,:A r Terskel

Turigmetaller: Kadmium, kvikksalv, sinkmil.Qrganiske forbin del-ser: PAH, PCB o.a.klorerte forbindelser,dioksiner, tinnorgafiske forbindelser.Kilde: NIVA 85281SFT 330)188, 288/87,216/86.

Bildet viser en grabbsom brukes til å tabunnprøver med.

Kr

Terskel

Figur 2. Idet øvre laget går strømmen utovernærmest overflaten. Denne strømmenkompenseres av en innadgående strøm lengrenede.

Figur 3. Utskifting av de dypere vannmassene erhovedsaklig avhengig av vindforholdene. Vedlangvarig vind fra nord vil kystvannet (K) presses

ut fra land og Atlanterhavsvannet (A) trengehøyere opp. Når dette tunge vannet er overterskelnivå, vil det renne inn i fjorden og nedi dypere deler av bassenget. Gammelt bunnvannblir presset opp og erstattet av nytt. Dette skjerfortrinnsvis om våren.

32 33

UGLELIV

35

FUGLELIV

problemene for sjøfuglene ble først synlig-gjort blant lundene påRøst. Her hekket det

trolig mer enn en million lundefugler for 30 år siden. Vedinngangen til 1980-årene hadde det ikke vokst opp ungfugler siden 1974. Gjennomsnitts-alderen for de gjenværendelundene nærmet seg faretruende et stadium hvor kolonienelignet «garnleh jern». Først i1983 lyktes fuglene igjen med åprodusere unger. Da overlevdenesten 90 prosent av de utkiekte ungene til de forlot reirhulene og fløy på havet.

Året etter kom litt underhalvparten av de unge lundefuglene seg på havet, men devar i så dårlig kondisjon at deneppe overlevde. 1985 brakteigjen et visst håp, men i 1986var situasjonen tilbake ved det

gamle. Alle ungene døde. Isommer har det lyktes Rostlundene å få mange unger på havet, men halvparten var sannsynligvis i så dårlig kondisjonat de døde etter kort tid.

Uten sild, ingen lunderOpplysninger fra mer enn 20 årpå Røst viser at det er tilgangenpå feit sildeyngel som dannergrunnlaget for lundenes hekkesuksess. Før sildestammen bleødelagt av et gedigent overfiske,ble enorme mengder sildeyngelhvert år ført med havstrommene nordover mot Barentshavet.Som regel passerte de Rostlandet på sensommeren, og dettega grunnlag for øyenes enormelundeforekomster.

Med mer enn halvparten avNorges lundebestand var Røst-øyene opprinnelig verdensstørste lundekoloni. Men dehåplose næringsforholdenehar satt tydelige spor. Fra 1979til 1987 sank’antallet reirgangersom ble benyttet av lunder påHernyken med mer enn 60prosent. De siste tre årene harimidlertid nedgangen stagnert,først og fremst fordi ungene fra1983 har kommet inn somvoksne hekkefugler. I dag utgjør de kanskje en tredel av hele Røstbestanden, men dealene kan ikke endre lundeneskritiske situasjon.

Langsom bestandsvekstLundene har et livslop somtyder på at de er tilpasset plutselig svikt i næringstilgangenunder hekketida. De starterførst hekkingen ved 4-5 års alder, og hvert par får bare en unge. Til gjengjeld kan de bli godtover 20 år gamle. Hver fugl harderfor mange sjanser til å oppleve hekkesesonger med nokmat for ungene. Trolig kan lundene klare å opprettholde bestanden dersom de får en godhekkesesong i det minste hvertandre år. På Røst har det barekommet fire årskull av lundeunger på sjøen i løpet av desiste 21 årene. Det viser hvordramatisk næringssvikt dennealkefuglen er blitt utsatt for.

I geirfuglens spor?Om situasjonen er kritisk forlundebestanden, er den tilnærmet katastrofal for lomviene. I1964 hekket det omkring110.000 par lomvier på Hjeimsøy i Finnmark. Dette var omtrent 90 prosent av alle lomvieri Norge. Allerede da var lomvibestanden i jevn nedgang, ogi 1985 var den store kolonienredusert til 15.000 par. To år senere var det bare en ynkeligrest på omtrent 2.000 fugler tilbake. På Vedøy i Røst skjeddeen liknende tilbakegang. Frabegynnelsen av 1960-talletfram til 1983 sank antallet fug

ler fra 12.000 til 3.300 par lomvi. 11988 var det bare 670 partilbake.

Bruken av monofilamentgarn økte fangsteffektivitetenfor fiskerne, fordi garna blevanskeligere å oppdage for fisken. Uheldigvis ble de ogsåumulige å oppdage for sjøfuglene. Lomviene druknet i hundretusener. Ofte inneholdt redskapen langt mer fugl enn fisk,og fuglefangstene var så vanligeat fiskerne satte et eget navn påhendelsene. Under et slikt «alkeslag» kunne en enkelt båtplukke 5.000 lomvi ut av garnai løpet av en natt. I april 1985druknet trolig mellom 100.000og 200.000 lomvi under garn-fisket etter torsk langs kystenav Troms. Lomviene har likelangsom reproduksjon somlundene, og slike tapstall måtteføre til bestandsnedgang. Mendet mest sjokkerende tilbake-slaget kom i 1987.

Som silda, så loddaEtter at ukontrollert overfiskeså godt som utryddet sildestammen på slutten av 1960-tallet, burde man forvente at utnyttelsen av andre fiskeressurser ville bli tilpasset detbestandene kunne tåle. Men i1986 gjentok historien seg, idetde de siste restene av Barentshavets rike loddebestand bledratt opp av havet. Resultatenebegynte å vise seg allerede tidlig på vinteren i 1987. Døde,avmagrede lomvier skylte iland langs hele Troms- ogFinnmarkskysten.

Også på Spitsbergen hvordet normalt ikke forekommerlomvi, lå døde fugler i slikemengder at fjellrevene fråtset ikadavrene. ved inngangen tilhekkesesongen var det barerester tilbake av kystens lomvikolonier, men det største sjokket fikk de ornitologene somfulgte utviklingen på Bjørnøya.11986 ble øyas lomvikoloniertalt opp for første gang, og deinneholdt omkring 244.000hekkende par. Året etter vardet under 40.000 par tilbake. Iløpet av bare ett år forsvant altså over 80 prosent av fuglene.

Sammenbruddet i loddebestanden spredte seg, bokstaveligtalt, som ringer i vannet, mangefiskearter langs kysten mistetsitt viktigste byttedyr, og gikk

Lundefugler medmat i nebbet — ensjeldenhet?

Ole Wiggo Røstadmed lundeungesom har forlattreirhulen.

36 37

UGLELIV

Noen klarer seg braTil tross for at stadig flere fiskebestander er blitt utsatt foroverfiske, ser noen sjofuglarterut til å være uberort, ja de økertil og med i antall. Havhestenble første gang funnet hekkende i Norge i 1920. Da fantesmellom 50 og 100 par på Runde. 11983 hadde arten spredtseg nordover til Nordkapp, ogbestanden talte trolig mellom3.500 og 4.000 par. 11947 komhavsula til Norge. Også den sloseg ned på Runde. Arten harsiden spredt seg nord til Finnmark, og i 1985 hekket mer enn2.500 havsuler i Norge. Densiste nykommeren er storjoen,som hekket for første gang påLoppa i 1975. 11980 kom denogså til Runde.

Ikke nok med en god sesong1989 ble et middels godt hekkeår for lundene på Røst.Gjennom første halvdel av ungeperioden hadde de voksnefuglene god tilgang på feit sildeyngel. Da de la ut på næringssøk, fløy de hele tida sørover fra Røst. Det tydet på atsildeyngelen var på drift motRøst. Fuglene burde være sikret nok mat gjennom hele ungeperioden, og alt tegnet brafor en vellykket hekkesesong.Men så forlot plutselig alle de

voksne lundene koloniene.Ingen har kunnet forklare

denne oppførselen, men sannsynligvis ble sildelarvene vanskeligere å fange for fuglene.Noen lundeunger veide på dette tidspunktet omkring 300gram, og fløy på havet i godkondisjon. De som fløy ut senere veide ikke mer enn omkring 100 gram, og var i så dårlig forfatning at de ikke kunneklare å overleve særlig lenge.Langs kysten av Troms ogFinnmark var det rik tilgang plodde i fjordene, og sommerenga gode hekkeresultater for defleste sjøfuglene.

Antallet hekkende lomvi argått noe opp siden det store tilbakeslaget for to år siden, bådefor Finnmarkskysten og påBjørnoya. De fire største lomvikoloniene i Nord-Norge huser imidlertid ikke mer ennomkring 10.000 par hekkendefugl i dag, og framtidsutsikteneer like dystre for denne sjøfuglarten i dag som for noen få årtilbake.

Årets gode hekkesesong kanbremse en ellers truende tilbakegang, men den bringer ikkesjøfuglene ut av faresonen. Forå klare det må havets nokkelarter som sild og lodde bringesopp på de bestandsnivåer somdisse fiskeartene hadde før rovfisket tok til. Fuglefiendtligfangstredskap må også forbysnår det er fare for massedrukning av sjøfugl. En fornuftigforvaltning av fiskeressurseneer bra både for sjofuglene ogoss selv.

Men nå kan det viseseg at fuglene mågi tapt. Deresepoke i verdens-

historien kan gå mot slutten.Hvis så, er det vi menneskersom kommer til å sette det brutale og giftige punktum. Bare etfåtall av de omlag 9.000 fugleartene som finnes i dag vil kunne overleve det moderne menneskets atferd; bare de som kantilpasse seg de miljøendringenevi steller i stand.

«Redd fuglene» heter bokasom på 384 sider dokumenterer at slik kan det gå, men samtidig viser at en slik naturkatastrofe kan unngås. Det er opptil oss.

Selv om boka er full av glimrende naturfotografier, er denikke primært «en pen bok»,men et kampskrift. Den kreveret radikalt brudd mellom jordbruk og kjemisk industri. Viverner ikke natur med raffinerte økonomiske kalkyler og friemarkedskrefter, hevdes det.Det har vi prøvd lenge nok, ogfortsetter vi på den veien, er detsnart ikke mer å redde. Det vimå, er å redde fuglene innenforrammen av et totalforsøk på åredde verdens naturgrunnlag.Fuglevernet blir med andre ord

N&M: Arild Ådnem

innfallsvinkelen til et naturvern som omfatter alt liv.

Giftens sirkelI et kapittel viser boka dendødbringende kombinasjonenav miljøgifter og næringskjeder. Mennesker blir selvsagtogså rammet av denne giftenssirkel, men fuglene som spilleren så viktig rolle i de komplekse økosystemene, blir de førsteoffere og tydeliggjor dermed faren.

Grekerne i antikken spåddeframtiden i fuglenes innvoller,minner boka oss om. På sett ogvis gjør vi det samme i dag:Forskerne analyserer fugleneskroppsvev for å få et mål påhvor forurenset miljøet er.

Miljøgiftene er nå brukt i etslikt omfang at intet sted påjorda er fri for dem, og okosystemene konsentrerer mange avdem i mye høyere hastighetenn de brytes ned med. Dermed rammes fugler (og mennesker) av miljøgiftenes vandring i kretslopet. På sikt vilogså pesticidene gjøre jordsmonnet uegnet for produksjon.

Fugler i NorgeRoar Solheim og Peter JohanSchei står for et eget omfatten

de kapittel om fuglene i detnorske landskapet. Her gis detgrundige innføringer i temaersom «fuglefaunaens historie»og «forgiftning og ressursplyndring» samt en bred beskrivelse av fuglenes livsvilkår i norske biotoper.

«Redd fuglene» må ikke forveksies med ei bok til pryd påkaffebordet. Det er en læreboktil å bli klok av. Dessuten pretenderer den å starte en bevegelse. Boka skal nemlig følgesopp av Det internasjonale fuglevernfond (ICBP) med denverdensomfattende kampanjen«Save the Birds». I Norge vildette skje i samarbeid med Naturvernforbundet. Boka kanved første øyekast virke dyr —

kr. 488,-, men et raskt gjennomsyn vil vise at boka erverdt hver krone. For hvertsolgte eksemplar går dessutenet bidrag til ICBP og dermed tilvern av viktige fuglebiotoperog beskyttelse av truede fuglearter.

Schreiber, Diamond, Solheim,Schei:«Redd fuglene»Pro Natur/AventuraGjennomillustrert 384 sider.Storformat.

tilbake i antall. Dette ga utslagfor de aller fleste sjøfuglartene.Totalt sett ble 1987 et svartårlangs hele Finnmarkskysten,og ungeproduksjonen sviktetfullstendig for både lomvi, gråmåke, krykkje, rødnebbterne,storskarv og toppskarv.

Praktverk meddystert innhold

Hvem gikk los på selve tyngdekraften med egnekrefter, og vant? Hvem trosset verdenskatastrofenfor 66 millioner år siden — den som utryddetkjempeoglene og tre firedeler av alle skapningerpå den tiden? Hvem avler unger like gjerne i 60arktiske kuldegrader som i 50 orkenvarmegrader?Riktig, de fantastiske fuglene. Kan vår faunaoppvise noe toffere og mer tilpasningsdyktig?

Lever fugl, lever folk.

Gråmåkene har som regel ikke problemer med å finne mat, men sommeren 1987 hadde til og med denne arten vanskeligheter langs Finnmarkskysten.

38 39

FUGLELIV

Fuglesang — etuttrykk for makt-kamp.Foto:Eivin Røskaft

Utenom forskerne er

det vel få som tenker over at fuglesang ikke bare er

idyll, men har med livets harderealiteter å gjøre. De trillendetonene signaliserer i virkeligheten kampen for et område ellerjakten på en god make.

Allerede på 1600-tallet oppdaget menneskene at ulike fuglearter sang forskjellig. Vedhjelp av vanlige noter ble fuglesangen forsøkt nedtegnet. Daplate- og lydbåndopptak blemulig, kunne fuglesangen blibeskrevet mer presist. Forskerne oppdaget at sonografen,som egentlig skulle analyseremenneskestemmer, også varvelegnet til å overføre fuglestemmer til papiret.

På forskernes bord blir fortryllende fuglesang forandret tilnoen svarte figurer der høye oglave toner kommer ut i forskjellige former, og hvor frekvens og tid blir visualisert.

FugledialekterFuglesangen sorteres i dialekter og i underarter ved hjelp av

sonogrammene. En «trønderfluesnapper» synger annerledes enn en «østfold-fluesnapper», og en fuglekonge syngerikke likedan som en rødtoppetfuglekonge.

Til og med en amator kangreie å lese noe ut fra et sonogram. Strukturen er ulik. Noenfigurer er enkle, andre komplekse. Enkelte fugler har etensidig repertoar, mens andrehar flere sangtyper. En gulspurvhann kan kun ha to ulikesangvarianter, men tilsammenkan hannene innenfor et område være oppe i et.titalls forskjellige varianter. Ganskeumulig å høre med- det blotteøre, men lett å se på papiret.Og at fuglene selv hører forskjellene er klart: Spilles en nabohanns repertoar til en gulspurvhann, reagerer han lite eller ingenting i forhold tilavspilling av en sang fra en heltfremmed hann.

Forskerne tror at gulspurvhannen innprenter seg nabo-ens sang, slik at ikke unødvendig energi spilles på å angripe.Det gjør man først når sangen

til en fremmed blir hørt — ensom kanskje er på jakt etter etpassende territorium.

Tordenskiolds soldaterForskeren John Krebs har sattfram hypotesen om at størrelsen på fuglens repertoar er avbetydning for territorieforsvar.Han påstår at fugler som kanveksle mellom ulike sangtyperpå et vis innbiller inntrengerneat området allerede er fylt opp.Krebs prøvde selv ut hypoteseni 1977. Han inndelte forsøksområdet sitt i tre deler, og satteopp høytalere i to av områdene. Alle kjøttmeiser i forsøksområdet ble fjernet en tidligmorgen. Deretter spilte man aven enkel kjøttmeissang i detene området, og et større kjøttmeis-repertoar i det andre.

Beleiringen av områdeneforegikk forskjellig. Raskestgikk det i området uten sang,mens det tok lengst tid inn iområdet med det største sangtyperepertoaret.

Sangen tiltrekker hunnerSom hos menneskene gjelder

det å stå litt på og tiltrekke segoppmerksomhet, dersom manskal få sjans hos damene.

Forskerne har funnet at hunnene velger sin make på grunnlag av sangkvalitet. Hannersom har opptil 40 sangelementer kan stå brudgom allerede ibegynnelsen av mai, mens sår-halsen med bare 10-12 variasjoner må vente helt til måned-skiftet mai/juni.

Fuglehanners sang daler oftevoldsomt når en hunn viser segi området. Sivsangerhannenstopper ganske enkelt opp medsangen så snart den har funnetsin utvalgte. Forsøk viser at omhunnen i et kjøttmeispar blirfjernet, stiger hannens sangaktivitet igjen. En annen forklaringsmåte er at hannen i par-dannelse får andre aktiviteterog forpliktelser. Han kan ikkelenger fordrive tida med sangog spillopper!

Hvordan greier så fuglene åkjenne igjen sin spesielle artssang? Forskerne Helene MarieLampe og Yngve Espmark iTrondheim har funnet at inn-ledningen på mange arters

sang er av stor betydning, og atde komplekse figurene oftekommer tidlig i sangen.

Inne i et laboratorium harfluesnapper-hunner fått avspiltlydbånd med sang fra sin egenart og «jukseopptak» med sangder sekvenser er byttet om ellerder det er puttet inn nye deler.

Reaksjonene var størst på sinegen arts sang, og mindre dersekvensene var byttet om.Minst var reaksjonene der forskerne puttet inn nye, ukjentesekvenser.

Fuglene gjenkjenner altså sinegen arts sang iblant hundrevisav liknende sanger, men spørsmålene er fortsatt mange pådette området. Ett av disse erhvordan den helt unge hannfuglen kan greie å velge ut nettopp sin arts sang som modellfor sanginnlæringen framovertil voksen fugl?

Fuglesang på morgenkvistenDet sikreste indisiet på at fuglesangen var myntet på mennesker, var at fuglene sang på morgenkvisten — mente folk. Å blivekket av liflig sang, ble sett påsom en deilig overgang fra nattens drømmer til dagens hardevirkelighet.

Men ifølge forskerne er årsaken en helt annen. Lyd dempeslettere når temperaturen stiger,når luftfuktigheten avtar og nårflere lydkilder er inne i bildet.Fuglenes sangaktivitet ommorgenen kommer rett og slettav at det er best å synge på denne tida når temperaturen er lav,vinden er svak og menneskerog biler er i ro.

Og trass i at en horde av fugler venter på å få sunget sinstrofe, har fuglene god køkultur: Hver og en venter med åsynge til det er en pause i koret.Spesielt gjelder dette for fuglerav samme art. Fuglene lytter ogunngår å synge når andre synger.

\‘ i’II

0 II

4% 4% , \

‘ ‘

Hvorfor

i

Eksempler påsonogram overfuglesang. Disseviser strolene hosto ulike fuglehanner av sort/hvitfluesnapper.

Tjener fuglesang hovedsaklig somunderholdning for menneskene? Dethar vært en alment godtatt teori opp

gjennom tidene. I gamle eventyr sangfuglene for at mennesker skulle bli

friske eller for å fortrylle ungeprinsesser, og fortsatt i vår tid

oppfatter vi sangen som et lifligakkompagnement på sondags

turen eller som en vakkerstart på en sommermorgen.

N&M: Åse Dragland

40 41

SNØSCOOTERE

* byggevarer og tjenester* leverandører og priser

BRYGGERHUSET, Torvgaten 68,1630 Gml. Fredrikstad

N&M:Trygve Aas OlsenogKnut Sørgaard

Dette er Egil Revhaug: Biltilsynssjefen som synesreglene for snøscooterkjoring er åsammenligne medtyskernes regimeunder okkupasjonenav Norge.

R

evhaug er president iNorges Snoscooterforbund (SNOFOR)samtidig som han er

statens scooterkontrollor iNordland. Han kan ikkeskjønne at det er konfliktfyllt.

—Kunne du som biltilsynssjefogså vært formann i NorgesAutomobilforbund?

—Nei. bilorganisasjonene arbeider i første rekke for bilistenes ensidige interesser, SNØFORs målsetting er å oppnåbalanse i naturen.

—Er det derfor dere velger åbetrakte forurensingen fra snøcootere som et næringstilskudd til vegetasjonen i fjellet?

—Også utslipp fra biltrafikkkan skape okt vekst i vegkantene. Hovedpoenget er imidlertid at snoscooteren ikke ernoen stor miljotrussel sammenlignet med atomnedfall, industri og bilbruk i byene.

Ordfører og lensmannSammen med seg i styret forSNØFOR har Revhaug blantandre ordfører Arne Larsen iBeiarn og lensmann Nils Ner-

mark i Hemnes kommune. Leshva disse offentlighetspersonene mener om reguleringen avsnoscootertrafikken i Norge:«Det finnes eksempler på atkjøring bare tillates for en turinnenfor ett bestemt tidsrom ogpå en bestemt dag, offentligereguleringer som horer krigstiden til.»

—Mener dere at lensmannsetaten er som Gestapo? Ellerer det miljovernministeren somligner Quisling?

—Nei, men du kan sammenlikne disse reglene med rasjoneringen og portforbudene under krigen, sier Revhaug.

Den siterte analysen av Lovom motorferdsel i utmark ogvassdrag finnes i marsnummeret av SNØFORs medlemstidsskrift. Det er denne loven, ogsærlig de snart to år gamleskjerpende endringene i den,snoscooterfolket raser mot.Loven er altfor streng og denbygger på feilaktige opplysninger fra en sammensvergelse avmiljøvernaktivister og -myndigheter, mener SNOFOR:

«Mange tror at en snoscooter forårsaker skader på naturen og dyrelivet. Det er så na

ØNSKER DU Å BO SUNT OG MILJØVENNLIG?

MILJØHÅNDBOKFOR HUS

En guide i produktjungelen

MILJØVERNCONTAINER

Ionamura ç. Io.,neenso.m

Jeg bestiller

____

eks. à kr. 50,—«Mil jøhåndbok for hus» av 0. Aarvig

El porlofrift ved forhåndsbetalingtil postgirokonto 2 80 89 96

Navn:

Adresse:.

Standard utstyr: GatleBruddonener, laftanrer I tog,, 1teIa1oU8f for IIftdun,ere.IraweridI Iaddng tspp 09 Jflfl.OppeaitdlnQ for avfafl mehom ktnnelen,.

DImanWon.r: FC .34

Utveridlg mm InflvetidV mmLengde 3.400 Lengde 3.250Bredde 2.020 Bredde 1.930Høyde 2.280 Høyde 2.070Vokim 1310’ Oppsendlngloravfall 1701.Vekt 840 kg. LeetekapasOet 8.000 kg.

Andre I.ngd.rlhayd.r kan levires attar 100k..

TJIIeg9Iut.oyr: larlanjon, kwwednkig. nidedar, Jåesbom.

M.t.flaaykk.lee: 1,5 rom I eder og kar, 2.0 mml der og ramme.Setetranmende konotruksjon 3 m 581.RtleneruffeItInlåI.

Xonugstlngsdybde: 40 tinn

Farg.r: B gid. giann. 1100.8.81. ener flere - valgtrttPdmel ulvendlgllnmvendlgToppcoal - nider/tak

BNS AGENCIES A/S lagenterer ognå 10’, 20,23 Og 40’ contalnere tor salg ellerleie tillegg III tank-, bys- og kjolecontakrere.fiNS AGENGIES NS, Sorenrala8, 0150 OSLO I, Til.: (02)6838 70.Fax.. (02)6889 40. Talen: 72572 BNS N. BNS

., 4_n

iG’•-‘on- .

,1i — - -

_7:

%ç3

____

-

--

Tegning: Rasmus Hansson

«BAREAKADEMI KE RE

ER MOTSNØSCOOTER»

STOPP SVINA!Kjenner du til ‘the midnight dumpers”?Det er amerikanske firma, som i ly av nattenkvitter seg med avfall og søppel, rett i sjøen!Slik vil ikke vi ha det.

Vi vil ha en ansvarlig renovasjon og enskikkelig håndtering av avfall.Kortsiktig profitt og miljøvern er somild og vann. Derfor må offentlige myndigheterspille hovedrollen i renovasjon og avfallshåndtering. Ogmiljøsvina må stoppes!

Norsk Kommuneforbund

42 43

SNØSLUU I

Jens Halvorsrud er tidligere leder for Finnmark Naturvern ogen markert kritiker av snøscQoterferdselen i fylket. Han trakkhan seg fra vervet — delvis pågrunn av trusler fra militantemotorenusiaster.

—Det var verst for familienmin. Særlig telefonterroren. Etter at jeg trakk meg fra rampelyset er det blitt noe bedre, menjeg får fremdeles flasker ogukvemsord slengt etter meg frapasserende biler.

Halvorsrud understreker atdet ikke er den gjennomsnittlige snøscooter-eier som står bakdette. De fleste har godtatt regelverket som tillater fri ferdsellangs etablerte løyper. Denulovlige kjøringen har minket,men fremdeles finnes det smågrupper med ekstreme fartsfantaster.

—Disse er i tillegg så forherdaat de i verste fall kunne ha kjortmeg ihjel hvis jeg viste megalene i fjellet. De gir blaffen ialt, så lenge de kan rase rundtpå vidda som det passer dem.

Jens Halvorsrud håper at detskal gå an å fryse ut disse gruppene, ved at myndighetene ogmiljøvernere får i gang et samarbeid med lovlydige scøscooterbrukerne.

«Ville tilstander»Naturvemforbundet i Nordland fylke frykter derimot enopptrapping av konflikten mellom snøscooter- og miljoverninteresser. Typiske «Finnmark-tilstander» har spreddseg sørover:

Mens tjenestemenn fra Statens Skoger var ute i terrengetved Sulitjelma, ble alle dekkenepå en av bilene deres skåretopp med kniv.

I Sørfold kommune harscooterungdom kjørt inne i hagene til erklærte snøscootermotstandere. Motstandere erogså blitt stoppet på fjellet ogutsatt for systematisk snittkjøring.

I lokalavisene går scooterklubbene ut og antyder «villetilstander» dersom det ikkelempes på restriksjonene.

turlig å tro det. Men en snøscooter ødelegger ikke naturen, skremmer ikke ville dyr,forurenser ikke, benyttes ikketil ulovligheter. . .men helt støy-fri er den ikke.»

«Miljøvernaktivister har påvirket myndighetene, politikerne og opinionen med argumenter som det er lett å tro på, mensom ikke er sannferdige. Sammen med trosfel1er hos Miljøverndepartementet og direktoratet er det benyttet et skremmebilde av hva snoscooterbrukfører med seg av miljøkriminalitet, forsopling, vold og tyverier som ikke har noen ting medvirkeligheten å gjøre. Alt for åvillede politikerne til å tro atdet er nødvendig å hindrescooterbruk for å ta vare pånorsk natur og fauna.»

Akademikere—Det er du som har skrevet dette, Revhaug. Mener du virkeligat Miljoverndepartementet ogDirektoratet for Naturforvaltning er kuppet?

—Ja, de som jobber der er forensidig opptatt av å konserverenaturen i stedet for å ta den ibruk. De er dessuten aktive imiljobevegelsen.

—Du beskriver også scootermotstanderne som en «elitegruppe skigåere». Du haddevel sjøl ski før du fikk snoscooter?

—Jeg har fremdeles ski. Medelitegruppe mener jeg aktiveakademikere som bor i Oslo.De kjører selv bil, men tror dekan redde naturen ved å fortelle oss som bor i utkanten hvordan vi skal ferdes i fjellet.

—Det finnes da vitterlig også

nordlendinger som også kanbeherske sin glede over motorferdsel i utmark?

—Det er samme gjengen.—Hvordan vil du da karakte

risere snoscootermiljoet?—Det er et fint miljø det, sier

Egil Revhaug som likevel ved-går at kjennskap til kjøreforskriftene kunne vært mer utbredt og at noen faktisk omgårreglene fordi oppdagelsesrisikoen er så liten.

Biltilsynssjefen innrømmerogså at forholdene i vegtrafikken ville blitt «kaotiske» hvisholdningen og kunnskapenehos den jevne bilfører haddevært like slett som hos snoscooterførerne. Men kaos på vegene er nå en ting. I fjellet er det— sitat Egil Revhaug — «plassmer enn nok til alle».

Torodd Moen og Heidi Nilsen utgjør to tredjedeler avSaltdal kommunes dispensasjonsutvalg for snoscooterbruk. De er også nåværendeog tidligere leder av Saltdalsnoscooterklubb. Slik er loven nord for Namdalen.Hensikten med de nye forskriftenetil Lov om motorferdsel i utmarkog vassdrag var å regulere den fornoyelsespregede snoscooterferdse -

len. I Finnmark og Nord-Troms erfornøyelseskjoring tillatt i egnescooterløyper, ellers i landet er detforbudt.

Forskriftene åpner imidlertid forat man kan gi enkeltvise dispensasjoner for transport av bagasje ogutstyr til hytter, for såkalt ervervsmessig kjøring, kjøring av fiske-vann, for funksjonshemmede ogannen såkalt nyttekjoring.

Kommuner uthuler lovenI Saltdal kommune gikk man overfra å gi dispensasjoner basert påenkeltturer til dispensasjoner somgjelder alle ukedager i hele sesongen.

I Rana deles det ut dispensasjoner for opptil fem år av gangen.

I Fauske kommune fremmetrådmannen, selv en entusiastisksnoscooterkjører, forslag om å etablere en scooterloype fra stedet derde fleste scooterentusiastene harhyttene sine. Dette under henvisning til at forskriftene hjemleropprettelse av såkalte «fiskeløyper». Naturvernforbundet i Nordland innvender at fiskevannenerådmannen ville ha loype til ernærmest tomme for fisk. Den samme rådmann er også anmeldt forulovlig kjøring med snescooter.

I Belarn kommune er det gittdispensasjon for kjøring av barn til«utgangspunkt for skitur». Bare avdenne kommunens dispensasjonerhar Naturvemforbundet i Nordland anket 18 inn for Fylkesmannen.

«De aktuelle sakene er valgt utsom eksempler på hva vi oppfattersom lovstridig dispensasjonspraksis», skriver fylkeslagets leder Arne Farup og viser til flere «likelydende dispensasjoner gitt av friluftsnemnda i Beiarn».

Terror motsnoscooter-

—Det finnes områder ikommunen hvor jeg ikketør gå på ski uten å hamed haglgeværet.

. Loven nordfor Namdal

Samloto

44 45

PUkIkbI I

— «Greed», hvordan skaljeg nå få oversatt det?Ikke eierglede, det er forsvakt, grådighet også.Det går ikke på å skaffeseg det vi tror vi harbruk for. Det er mer detå skaffe seg hva somhelst, bare ut fra tilfredsstillelsen av å skaffe seg det, rett og slett.Det er slik vi er blitt —

«greedy>...

Han legger ikke fingrene i mellom,Rolf Kirkvaag.Norges første

gladkjendis, mikrofontalentetsom spredte lørdagsmoro i detusen hjem dengang radioensamlet Norge, virker ikke gladlenger. Litt forbeholden tarhan imot, litt skeptisk myserhan på meg:

— Mennesket er et dyr, heterdet — men jeg synes nå mest vier udyr. Den hvite mann ikkeminst, vi har spredt mye faen

skap overalt hvor vi har kommet til. Tenk bare på slavehandelen — jeg er nettopp kommethjem fra reportasjereise i Brasil, der var vi også på en gammel mottakerstasjon for afrikanske slaver like ille somnoen av krigens konsentrasjonsleire, og tenk på hvordanindianerne tynes når vi meierned regnskogene! Og rask profitt er det eneste motivet.

— En misantrop? Jeg? — Nja,jeg liker ikke slike merkelapper. Men jeg føler at jeg harnådd fram til noe de siste årenesom jeg beklager at jeg ikke harsett og skjønt før. Vi ødeleggeross selv — ødelegger livet på jorden — med denne grådighetenvår. Det er virkelig fare på ferde. Derfor er det ikke nok lenger bare å lage program om denfantastiske naturen og undreseg over den. Vi må sette altinn på å ta vare på den! Og detdreier seg om mer enn politikk;det dreier seg om å overleve!

Rask gevinst— Turen til Amazonas ga megsyn for sagn. Der meier altsåkapitalsterke menn med kravom rask gevinst ned regnskogen, brauter seg fram medenorme maskiner, etterlatersvære, brede industrigater —

hogger ned edeltrærne, kutterog svir av resten, kjører innkveget for at det skal spise segkjøttrikt og magert — og så, 2—3år etterpå, er alt goldt. Død flora, død fauna. Med de følgenevi kjenner.

— Jeg var der for fjernsynet,med Titten Tei, og det skal blispennende å se på sendingenetil våren om folk synes vi klarteå finne tonen mellom ham ogSjonkel Rolf. Det krevde litt aven balansekunst midt oppe inoe så makabert. Brasil varoverveldende, jeg har ikke ordfor det, «sjokkerende» er ikkesterkt nok. Det er et land såhensynsløst i alt; gapene mellom fattige og rike, slummensom vokser og vokser, den fantastisk varierte naturen sombare raseres; jeg tror ikke detfinnes noen løsning der lenger.Det er vi som må snu utviklingen, for det er vi som har kunnskap og overskudd.

Jeg synes synd på de unge,for oppgaven er deres, og de fårstore konflikter med hverandre

og med sin samvittighet. Menjeg tror fullt og fast på en «bærekraftig utvikling». Det finnesknapt et dokument av så storbetydning for menneskehetennå, som Gros rapport — jeg beundrer henne enormt — og jegtror «Vi ska’ klara av det», somMartin Ljung sier...

Nøkternt kontorDet er siste året Rolf Kirkvaagsitter på Marienlyst, neste høsthar han bestemt seg for å væreNRK foruten. Her har hanprøvd det meste — både i radioog TV, og lykkes i det også.Men kontoret er nøkternt, nesten strengt; ikke engang småminner fra et langt og turbulentkringkastingsliv på tavler oghyller. De siste årene har vijevnlig hørt ham på P1 tidligsøndags morgen; «For en natur!» heter programmet om detsom lever og gror.

— Fordypningen er radioensfortrinn. Det er klart at når vikommer hjem fra Brasil medautentiske bilder fra raseringenav regnskogen, så virker de mertroverdig enn noe radioprogram. Men i radioen kan vi gågrundigere til verks, og folk vilnå engang ikke bare ha subjekt, predikat og objekt i setningene. Vi har nettopp lagetto hele program bare om frøspredning, nesten en hel timetilsammen. Det var fascinerende! — Om vi gjør det hele merkelig og eksotisk? Nei, vi gjør

naturen til akkurat det den er:et fantastisk, komplisert, sammenhengende mangfold.

— Hvor er nyheten?— Jeg tror mediene blir mer ogmer interessert i naturstoff, fordi det er så viktig å ta stilling til.Vi mediafolk er så oppdratt til åjakte på nyheter i alt vi lager.«Grip fatt i nyheten!», heter det,men hvor i all verden ligger nyheten i det vi serverer? Hva ernytt ved en flyulykke, for eksempel, det har da skjedd mange ganger før. Men vi undervurderer folks ønske om å få merviten, få informasjon de kanbruke hjernen på, forestille segog assosiere rundt. Det ligger enfølelsesmessig stimulans i detder å vite, også. Og mangler substansen i det vi lager, blir vi fortavslørt; det nytter ikke bare åservere overflaten. Det er forresten morsomt å se hvordanmange satser på dybde i natur-stoffet sitt, du skulle bare leseNewsweek’s nummer om regnskogene, imponerende detaljertog oppdatert! Men det er umulig å holde tritt med all den nyekunnskapen, vi blir helt avhengige av fagfolk. Heldigvis synesmange av dem også det er viktigå gå bredt ut med det de vet. Ogegentlig føler jeg meg ikke somjournalist selv, heller, i denyrkesgruppen sitter revolverenfor løst. Jeg er ikke ute etter sensasjoner; det er virkelighetenjeg skal formidle!

Ro!! Kirkvaag — vi!formidle virkeligheten. (Foto: NRK) En viktig bok

En banebrytende beretning om erfaringer mednye nietoder or helbredelse av kreft kjent frai )<irceycn og SJHU Er L1V(1. Ex L IB RIS257 sider. Kr. 278,- DET LEVENDE FORLAGET

«Vi klaraav det!»

Miljøvennhig varmefår du medriktig fyringsteknikkog TØRR VED fra

EIDSALM GÅRD(063) 35 227 — (030) 61 827

15—400 kg sekkerBjørk BlandingsvedBarved

N&M:Kan HeftyeSkollerud

0

—

— _1

I

I

DANMILJØ ‘89

Fagmesse for miljø- og processteknologiHerning: 5. - 8. desember 1989

IIIIIII

I FLY DIT MED IS4.FÆ— — — — — — — — — — — — — — — —

46 47

Hel!Jeg ønsker opplysningerom Naturvernforbundet ogmiljogifter. Jeg vet at deter mye forurensning i enelv på Hjortiun (nedenforder jeg bor), hva skal jeggjøre?Hilsen Marius Engeli,BergenTakk for brevet!Det er nok mange flere enndeg som ikke vet hva de skalgjøre når de oppdager at noenforurenser vannet der de bor.Her er et par tips som sikkertflere kan ha nytte av!1. Ring til Naturvernforbundet (tif. (02) 71 55 20) og Natur & Ungdom (tif.(02) 36 42 18) og spør om dehar lokallag der du bor. Hvisdet er et mil jovem-lokallag påstedet, vet de kanskje noe omhvor forurensningen kommer fra. De har sikkert enoversikt over hvem som ermiljoskurker der dere bor.Disse bor kontaktes! Noenmå jo fortelle dem at de gjørnoe galt...2. Hvis det ikke finnes noenmiljoverngrupper der du bor,kan du ta kontakt med desom jobber i kommunen. Densom er teknisk sjef har ansvar for kloakk- og vannsystemet. Han eller hun burde ogsåha en oversikt over industri-plassene og andre som kanskje forurenser. Her er detnok best å få hjelp av noenvoksne for å finne rett person.Kanskje læreren din og klassen har lyst til å hjelpe til? Dakan dere lage en protestmarsj,skrive brev til avisa, hengeopp plakater og mye annet.

Er det noen som harflere gode idéer, ellersom har vært med på ålage miljøaksjoner selv?

Barnesiden tar imot alleforslag, brev, bilder og tegniner. Vi venter spent på dinidé!

Bli med i BLEKKULFSVENNER - BarnasMiljovernklubb!Synes du blekkspruten Blekkulf fortjener et renthav å bo i? Da kan du bli med i Norges enestemiljovernklubb for barn! Dere som er BlekkulfsVenner kan vise alle at det nytter å gjøre noe! Imedlemsavisa finner dere tips om hva som kangjøres for å minske forurensningene. Nå kandere fortelle de voksne hva som ikke er bra fornaturen, og hva som må gjøres for at Blekkulfog vennene hans skal trives! Medlemsavisakommer med 10 nummer i året. I tillegg får dumedlemsbevis og morsomme klistremerker.

Nå er den her igjen, Naturvernforbundets flaggskip: Naturkalende

ren 1990. Bildene er, som vanlig, av ypperste kvalitet — tatt av lan

dets fremste naturfotografer.Varenr. 100 Naturkalenderen 1990,

Tif. (02) 71 55 20 kr. 95,— Med I. kr. 85,—

Eksped.gebyr 35,—

fl Betaling ved oppkravfl ønsker varekatalog

SVARSE N Dl NGAvtale nr. 109 000/5 Pb.

NORGES

____

NATURVERNFORBUND

GrOnerløkka postkontor0505 OSLO 5

BARN ESI DEN

MiDjod@tekiveueHurra for barna på Roverud!Er det noen som tør påstå at barn ikke kan være aktivemiljøvernere?

Da skulle de vært på Roverud ved Kongsvinger den 6.september. Barna der hadde sett seg grundig lei på at folkkastet fra seg all slags soppel overalt, og satte igang oppryddingsarbeidet! På noen få timer hadde ryddegjengen samlet inn

over 1000 liter med soppel! Aviser, sjokoladepapir, plast, glass, ol-bokser og

mye annet skrot som ikke hører til i naturen ble fjernet i en fei!Hvorfor rydder ikke de voksne opp etter seg? Kanskje de kjører så fort forbi

i bilene sine at de ikke ser søppelet som ligger der?

Hvordan ser det ut langs veien der du bor? Trengs det en liten oppryddingsak

sjon der også, kanskje? Skriv til Barnesiden og fortell! Noen må jo passe på de

voksne også, ikke sant?

Naturi, ri, i ren 1990 - Forsidebildet

NATURKALENDEREN 1990

Det handler om været!

Vi retter!BeklageIigvi har det sneket seg inn to feil i arets salgskatalog.

miljobasaren.. Medlemskap i Blekkulfs Venner koster kr. 90.— ut 1990 (ikke

kr. 50,—).De 2 nye barnebøkene ‘Blekkulf og Haiald> og .‘Blekkulf lager rokkeband. er

i salg fra 15. nov. (ikke an. 90). Pris kr. 59,— MedI. kr. 45,—

-

BESTILLINGSKUPONGAntall Varenr. Varens navn Str. Pris Sum

Velkommen!

Skal du en tur til Oslo før jul?Alle våre lesere er hjerteligvelkommen til en hyggeligjulehandel iNaturvernforbundets lokaler iNedre gate 5 på Grüner(økka iOslo,Åpning stider:man—fredag kl. 08.00—18.00lør—søndag kl. 12.00—16.00

K in ‘,ondesu’rorikort

Norqv/s(Irc.’.. tErfl

betalerportoen

Skriv tilBlekkulfs VennerNaturvernforbundetPostboks 2113 Grünerlokka0505 Oslo 5

48

Gave til NNV

Medl.nr.: Totalt:

Navn:

Adresse:

Postnr./-sted:

fl ForskuddsbetalingPostgiro 2 36 22 59Bankgiro 1720.05.00717

Tif.:

__________

..,

RIENDS OF THE EARTH

I korridorene idette huset er detFriends of theEarth overtaler,godsnakker ogmaser på de amerikanske politikerne for å få dem tilå bli mer miljøvennhige.(SCANFOTO)

I et lite rødt hus isentrum av Washington DC holderFriends of the Earthtil. Fra kontorene erdet kort vei for deansatte til CapitolHill og den amerikanske kongressen.— Vi er profesjonellei grønn korridorpolitikk, sier David Malakoff i Friends ofthe Earht.

Denne uka har vi hendene fulle med åpresse på representantene i verdens-

banken, sier David Malakoff,for å forklare hvorfor kontorene til Friends of the Earth ernesten tomme den dagen Natur & Miljos. utsendte stikkerinnom. Malakoff er redaktør avnyhetsmagasinet Not ManApart, og har også ansvaret foret spesialtidsskrift om ozonlaget.

Friends of the Earth deltarsammen med miljøvernere fra48 land på møtet til verdens-banken, for å hindre at det blirgitt lån til store vannkraftutbygginger i India, Indonesia ogZaire.

Til tross for en massiv

grønn retorikk og en masse papirarbeid. klarer Verdensbanken fremdeles ikke å hindremassiv ødeleggelse av miljøet,sier Jim Barnes, advokat forFriends of the Earth. Han peker på at det er fire til seks ganger mer lønnsomt for Verdens-banken å satse på lån til enokenn til olje, kull og vannkraft.Enok vil dessuten ikke ha desamme skadelige miljoeffektene.

Vi har allerede hatt en seier iforhold til verdensbanken, sierDavid Malakoff og smiler fornøyd. Etter Iangvaring prosessstoppet verdensbanken i mars iår et lån til flere gigantiskevannkraftprosjekter i Amazonas i Brasil. Tilsammen skulledet bygges ut mer enn 45 store

dammer. Nå vurderer Verdens-banken om pengene ikke heller bør gå til enøk.

Skal bli best på ozonLobbyistene i Friends of theEarth er ofte å treffe på CapitolHill, der USAs lovgivende forsamling, kongressen, holder til.Friends of the Earth er grasrotas ører og stemme i Washington, heter det i en brosjyre fraorganisasjonen.

— Akkurat nå prøver vi å fåkongressen til å gå inn for enstrengere politikk for å reddeozonlaget enn det vi har forpliktet oss til i Montreal-avtalen, sier Malakoff. De landenesom har skrevet under på avtalen har lovet å redusere utslippene av klorfluorkarboner(KFK) med 20 prosent innen1993 og med 50 prosent innen1998.

Det er ikke nok for å reddeozonlaget, mener Friends ofthe Earth. Organisasjonen harlagt fram en rapport som sier atMontreal-avtalen må omfatteflere av de stoffene som ødelegger ozonlaget. Foreløpig har responsen i kongressen vært positiv, mener Malakoff, som håper på full seier i denne saken.

Friends of the Earth hardessuten presset bilindustrientil å gjøre noe med sine utslippav KFK. I USA er KFK i bilenesklimaanlegg den største enkeltkilden for utslipp. Nå skal bådebilverksteder og bilindustrienta i mot KFK til resirkulering.

Går rettens veiI USA kan hvem som helst gåtil domstolene for å klage dersom en bedrift forurenser, merenn den har lov til. Denne muligheten benytter Friends of theEarth seg ofte av. For ikke lenge siden anmeldte organisasjo

nen en stor bedrift i New Jerseyog fikk medhold i retten. Bedriften fikk rundt 11 millionerkroner i bot. Myndighetenefikk halvparten av pengene,mens resten gikk til lokale miljoorganisasjoner, skoler oguniversiteter.

— Vi bruker ofte bedriftenesegne tall mot dem, forteller David Malakoff. Bedriftene mårapportere hvor store utslippde har til miljovernmyndighetene, og disse tallene brukerFriends of the Earth flittig.

Friends of the Earth har ogsåstevnet myndighetene for retten. For en stund siden gikk organisasjonen til domstolenefordi delstatsmyndighetene iWest Virginia ikke haddestrenge nok reguleririger avkullgruvene, forhold til den loven som gjelder for hele USA.— Vi vant saken og retten pålamyndighetene å være strengeremot kullgruveindustrien, forteller Malakoff.

Bush bedre enn ReaganFriends of the Earth prøver åpåvirke miljopolitikken ved åha møter med den politiskeiedelsen i departementene. Under Reagan-administrasjonenvar det vanskelig for Friends ofthe Earth å få møter på toppen,men det har endret seg.

— President Bush vil gjerneframstå som miljoverner, derfor får vi snakke med ledelsen iadministrasjonen hans, forteller redaktør Malakoff.

På tross av stor aktivitet skjerdet ofte at Friends of the Earthikke får overbevist politikerne.Organisasjonen har da ogsåmektige motstandere i denamerikanske storindustrien, ogde er heller ikke akkurat kjentfor å være amatører i korridorpolitikken.

I miljoetaten kan du få informasjoner omnatur- og miljøvernsporsmål som gjelderOslo.Miljoetaten arbeider aktivt for å sikre naturomrader

ved å utarbeide verneplaner for bl.a. Ostensjo

vannet, Maridalen og Hovedoya. Malmoya er alle

rede vernet. Vi gir også råd i saker om natur og

nærmi Ijø.Etaten arbeider også aktivt for å bedre kvaliteten

pa Oslo-lufta, men forurensningene fra biltrafikken

øker. Biltrafikken er også den viktigste årsaken til

stoyplagene i Oslo, og vi arbeider for å redusere

disse plagene. Miljoetaten er også i ferd med å kart

legge mulige skadevirkninger av nedlagte avtallsfyl

linger og forurenset grunn.

Miljøetaten,Naturvern- og forurensningsavdelingenSt. Olavs plass 5, 0165 OSLO 1TIf. (02) 36 96 00

Hof kommuneAnt. innb. ca. 2 700

Areal i km2 164

511 jan kommune3748 Silan

1vBykle

kommune

GRØNNKORRI DORPOLITI KK

Nøtterøykommune

Oslo kommuneMiljoetaten

N&M:Inger Spangen

Friends of the Earth— Startet i 1969— Avdelinger i 33 land— Hovedkontor i

Washington DC— 10 000 medlemmer og 35

ansatte i USA— Not Man Apart er

organisasjons månedlige nyhetsmagasin

— Viktige saker:Antarktis, vannkraft,ozonlaget, miljøpolitikkmellom øst og vest, Exxon Valdez og andreoljeutslipp, drikkevannog bioteknologi.

50

NASJUNALPAkK

Den nye Saltfjellet-Svartisennasjonalpark med tilliggendeverneområder omfatter ialt ca2.574 kvadratkilometer og utgjør med dette det største sammenhengende naturvernområdet i Norge etter Hardangervidda nasjonalpark.

Den nye nasjonalparken,

Den nye nasjonalparken kan ogsåby på idyll.(Foto: Kim Hart)

Tårn og spir og grønnevindeitrapper meislet iblågrønn bre-is. Småtrilirunde pytter med detklareste vann som finnes — som grønnestekrystall, gjennomsiktigsom solkiare dager iseptember.

Nei, Svartisen er slettikke svart! Men en aldri

V i kom den slagnelandevei. Til grå-grønne Svartisvannmed regulær båtru

te med turister fra alle landunntatt Norge. Kolonnegangfra innerste kai på veitråkketsti til blåskimrende og oppsprukket Austerdalsis — der viistemmer det internasjonalekoret fra turistamfi over Fantastische Norwegische Natura.

Foran oss ligger tagger ogstup og isvegger som morkner

.-

-

nedover i dype bresprekker,klukkende breelver som plutselig hopper utfor runde jøkelbronner og blir sokk borte.Snøen fra i vinter er borte, derfor er det ingen tvil om hvorsprekkene går. Verre blir detnår snøen dekker alt, bådesprekker og lumske jøkelbronner. Varme vinder kan smeltesnøen nedenfra, uten at det synes fra oversiden.

Veldige Svartisen: De 369kvadratkilometerne med bre-isrekker til en god andreplass et-

ter Jostedalsbreen. En hvit juvel i den mer enn 2.000 kvadratkilometer store nye nasjonalparken.

VillmarksområdeVi befinner oss nesten eksaktpå polarsirkelen. Lenger oppegår brearmen Austerdalsisenover i veldige snøfiater. Og etsted der ute under vestdisen,utenfor synsvidde for oss herfra, skjærer mektige Vesterdalen seg inn og deler Svartisen ito omtrent like store deler.

)

A

(Et vilt og forrevet område.

Bratte fjeilvegger på flere hundre meter sier bestemt og avvisende nei, vanskelige urer medrullestein og løs grus kan tamotet fra selv den mest barkede fjellrev. Selv i daldragenemå du stadig opp og ned, hit ogdit for å komme fram.

Områdene rundt breen kryrav grotter. Grønligrotten er denmest kjente — med guide og turistopplegg i sommersesongen.Ellers er ikke grotteekspedisjoner å anbefale uten kjentfolkog godt utstyr — loddrette sjakter og stup kan ligge som døds

feller innover i de bekmorkegangene.

SandstormPå vei inn Austerdalen mentevi det måtte være vassfoyka fraen foss vi så stå ende til værs.Men rusk i øynene og sandmellom tennene forteller sammenhengen. Den fine sandenkommer fra enorme israndavsetninger, slammete breelverhar engang lagt igjen hele terrasser av finkornet materialeher inne. Dalen er smal, vindfra vest presses gjennom i storfart og river med seg sand.

Ny nasjonalparksom ble opprettet i september,dekker de store fjell- og breområdene omkring polarsirkelen iNordland fylke. For Naturvernforbundet markerer opprettelsen av nasjonalparken atmange års hard kamp endeliger kronet med seier.

.--

/

fl,,

Sol og sand på Svartisen

Ç

I

N&M:Fred Friberg

Brevandreren blirliten i Austerdalsisens tantasiverden.(Fred Friberg)

så liten sandstorm måvandreren finne seg i...

52 53

MPJ<I U/-\LIN

Med unntak av Veslebrunen, sombeitet på jordenelike ved, og en

noe annen horisont mot sydgrunnet den nye bebyggelsenpå Kjelsås, ligger området tilnærmet like vakkert i dag somdengang Wergeland førte pennen fra sitt kvistværelse i andreetasje. Hvordan har det så værtmulig at denne siste rest av degamle Akerbygdene er blitt liggende uten vesentlige og sjenerende inngrep opp gjennomdecenniene? Svaret vet de fleste: drikkevannet. Helt sidenslutten av forrige århundre harMaridalsvannet representertden viktigste vannforsyningenfor hovedstaden. Både bosetting, jordbruk, industri, frilufts

aktiviteter, veitrafikk og myeannet har derfor vært tilpassetde strenge bestemmelsene for åopprettholde kvaliteten pådrikkevannet.

Internasjonal statusBevaringen av en rekke av Maridalens kvaliteter er utvilsomtårsaken til at Miljøverndepartementet i 1985 ba Oslo kommune og Fylkesmannen i Osloog Akershus om å utarbeide etverneplanforslag for området.Under arbeidet ble det dessuten klart at dalen rommet såmange kulturhistoriske, natur-vitenskapelige og landskapsmessige verdier at myndighetene inkluderte Maridalen sammen med Akerselva på sin listeover de sju norske områdenesom skulle representere Norgei Europarådets kulturlandskapskampanje 1988-89.

Ruinene av St. Margarethakirken, bygget på 1200-tallet, erMaridalens kjennemerke ogmaridolenes stolthet. Men detfinnes en rekke vitnesbyrd omdalens rike historie i tidligeretider, for eksempel stangjernshammeren på Hammeren,kruttverket på Skar bg Kristiania Uldspinderi ved Vaggestein, som alle ble nedlagtrundt århundreskiftet. Marida

len har også en svært interessant flotningshistorie som gårtilbake til 1500-tallet, og sammen med gårdsbrukene og deres karakteristiske husmannsplasser, det levende bygdemiljøet og dalens variertenaturkvaliteter, representererområdet et så unikt klassiskkulturlandskap at det ville vekke internasjonal oppsikt om viikke klarer å ta vare på hele dalen for kommende generasjoner.

Motstand mot verneplanDet finnes imidlertid sterkekrefter for å hindre at Maridalen blir vernet. I en årrekke hardet eksistert forslag om å forskyve drikkevannsmagasinetnordover i marka, slik at dalenkan frigjores for boligblokker,storindustri og gjennomgangstrafikk. Dette er realistiske planer inntil et varig vern ved kongelig resolusjon er et faktum.

Helt siden slutten på 1960-tallet har golfentusiaster arbeidet for å få etablert et stort golfanlegg i Maridalen. En av deres sterkeste støttespillere i alleår har vært Skogsjefen i Oslokommune, som sammen medMaridalen Golfklubb ulovliganla en treningsgolfbane i området i 1987. Byrådet har nåikke bare pålagt Oslo kommunes miljoetat å innarbeide engolfbane i verneplanforslaget,men de har nylig også bedt Fylkesmannen om å ta hele densydvestre delen av Maridalenut av det foreslåtte verneområdet for å få bygget et riksanleggfor golf.

Ikke uventet er deler av Maridalens befolkning i utgangspunktet noe skeptiske overforen verneplan. Dette er forståelig ettersom maridolene i årevishar levet med strenge kommunale lover og bestemmelser pågrunn av drikkevannet. Gårder

og boliger er revet, og husdyrhold foruten noen få hester erblitt forbudt. Særlig frustrerende for lokalbefolkningen mådet være når det i Maridalen idag er forbud mot selv denmest beskjedne form for kanineller honsehold, mens en avkommunens egne etater, Skogvesenet, forst setter ut gjess iområdet, som øker betraktelig iantall, og som senere vil bli til-trukket av et eventuelt golfanlegg— som den samme etat går ispissen for å etablere!

Underlig strategiDenne forvaltningsstrategiener underlig når vi vet at forurensingen av drikkevannet viløke betydelig på grunn av gjessene. En flokk på 700 gjess,som vi kan se i Maridalen i dag,slipper ca. 140 kilo avforing direkte i drikkevannet og areal-ene i nærheten bare i løpet aven eneste dag. Dette blir over

25 tonn ekskrementer i løpetav en golfsesong!

Oslo Skogvesen har forøvriggjennom sin forvaltning de siste tiårene sørget for en betydelig utarming av floraen og faunaen i Maridalen. Flere dyrearter er utryddet og en rekke hargått dramatisk tilbake i antallpå grunn av de endrede driftsformene i både jordbrukslandskapet og skogområdene. Deforvaltningsansvarlige har des-uten foretatt hogst i fire av deseks botaniske reservatenemed nasjonale og regionaleverneverdier. Alt dette er klarebrudd på bestemmelsene ikommunens egen strenge flerbruksplan, og det er bare å håpe at de som har ansvaret forfaunaen og floraen i framtidenvil forvalte disse verdiene på enmer profesjonell måte.

Wergeland og MunchNaturen er selvsagt en del avvår kulturarv — også i Maridalen. Det er derfor ikke overraskende at så mange kulturpersonligheter har hentet inspirasjon til sine kunstneriske produksjoner fra nettopp dennedalen. Foruten Henrik Wergeland kan nevnes billedkunstnere som J.C. Dahl, EdvardMunch og Olaf Gulbransson —

og ikke minst forfatterne Bernhard Herre, Peder Chr. Asbjornsen og Sigrid Undset.

Det er derfor ganske utroligat de som har slitt og arbeidetfor å ta vare på kulturverdiene iMaridalen av golffolket blir betegnet som både «miljøfanatikere» og «idioter». Og hva hargolfsportens tenkt å berike kulturlandskapet i Maridalenmed? Jo, i tillegg til et enormtidrettsanlegg på nesten 1000mål — med diverse bygninger —

vil en slik moderne grønn orken og dens utøvere kunnekomplettere kulturhistorien idalen med både rougher ogbirdie-putter, såvel som bogeyer og datastyrte vanningsanlegg med popups.

Vakker ogvemig«Kom til den fagre Maridal!» skrev HenrikWergeland om dennesæregne del av Oslo isin Dalvise fra 1841 — dahan etter alt å dømmehadde tilhold i hovedbygningen på Nes gårdpå nordsiden av Mandalsvannet.

St. Margaretha-kirken er Maridalens stolthet.

N&M:Viggo Ree(tekst og foto)

Kom til den fagreMandal...

54 55

Vet du om giftig avfall SOffi er gravd ned? Har du sett umerkede tønner med mystiskinnhold? Ring oss på den nye telefonen for miljøtips 050 -31 500. Vii Statens forurensningstilsyn arbeider hele tiden for å minske forurensnrngen. Men det er umuligfor oss å kartlegge alle miljøproblemene alene. Vi må ha din hjelp. Alle miljøtips vi får vil bli registrert. Kan vi følge opp direkte det tipsetdu gir oss, så gjør vi det — hvis ikke, får du vite hvem somer rette instans i din kommune eller fylke. Vi må selvliilgeig løse de alvorligste problemene først. Vi måogså dele på ansvaret, og noen problemer løses

,‘Jww

-est lokalt, f.eks. forsøpling i kommunen. Du kanringe oss i de aller fleste tilfeller, men akutte utslipp som

krever øyçjfflççli akjon skal meldes nærmeste politi eller.. — lensmann. De er nærmere ulykkesstedet

og har de nødvendige rutinene for å følgeopp. Miljøtipset 050-31500 er en grønn linje. Du

betaler lokaltakst uansett hvor i landet du ringer fm. Telefonen• er betjent på dagtid og har

telefonsvarer utenom arbeidstid. MJZSTIPSET50-31500

fl0

Statens forurensningstilsyn/Statens inforrnasjonstjenestc

ellernaturvern?Nordtend-annonse iN&M nr.1/89Jeg går ut fra at redaksjoneniklce står inne for hva som blirmeddelt i bladet gjennom annonsene? Jeg reagerte på denflotte helsides — 4 fargers annonsen på siste side i bladet.Er virkelig dette vaskepulveret uten fosfat forøvrig «harmløst>)?

Markedsføring, annonser,salg og kjøp, kapital, økonomiske interesser. Kan dette etterhvert nærme seg naturvernets interesser? Disse sider

ved samfunnslivet styrer såvidt mye av vårt korte livsløpher på jorden.

Tommy Barth-JorgensenNesodden

Slutt åmarkedsforevannkraft!Kværner-annonse i N&Mnr.2/89

I følge N&M nr. 2/89 ervannlcraft miljøvennlig. I envannblå og lekker annonse på

bladets bakside får Kværnerboltre seg med krystallklar tale: «Når vi skaper energi gjørvi det ved naturens egne krefter. Og vi leverer råvaren tilbake ubeskadiget.» Sitat sluttfra en av verdens størstevannkraftturbiner.

Dersom Kværner og andrekraftutbyggere ønsker å markedsfore seg som miljovennlige, får de unngå å delta i miljoraseringer. Dersom N&Mønsker å spre miljøvern, børbladet slutte å markedsføredet motsatte.

I flere av verdens største —

og mest miljøødeleggende —

kraftverk finner vi turbiner fraKværner. Dette er dokumentert i en FIVAS-rapport fra1988.

Hanne SvarstadFIVA S

Om å selgesjela siKværner-annonse i N&Mnr. 2/89

Ærlig talt: å tjene penger påreklame er en ting. A selge sjela si er noe helt annet.

På vegne av Natur og UngdomMarit Nyborg, leder

Redaksjonen mottar stadigklager på den praksis vi/olger når det gjelder annonser i

Ukorrekt«Ingen krav til oppdrettx., N&M nr.1/89

bladet. Vi vil gjerne understreke følgende:

Det er et markert skillemellom det redaksjonellestoffet (artiklene) og annonsene. Annonsene rykkes innpå kommersiell basis, og bidrar økonomisk til at bladetkan komme ut. Selv om redaksjonen (v/redaktøren) erjuridisk ansvarlig for alle sider i bladet, betyr ikke detteat vi samtidig anbefaler deproduktene det annonseresfor.

Red.

Natur og Miljos reportasje ogDagsrevyens innslag ga ikkeen korrekt beskrivelse av hvilken effekt utslipp fra oppdrettsanlegg har på miljøet.Dels var det en beskrivelse avhvordan forholdene var fornoen år siden, og dels var enrekke opplysninger utelatt.Det gjøres nemlig svært myefra forskningens side og fraoppdretterne selv for å redusere utslippene ytterligere.

Paul Birger TorgnesNorske FiskeoppdretteresForening

Rasch skriver i svaret sitt bl.a.:«Siden 1982 har ICES (Detinternasjonale råd for hav-forskning anbefalt at fangstene reduseres så rask sommulig til et nivå som tilsvareren fiskedodelighet på F-maxnivå.»

Nettopp. Som man kan se,

Line, 13Sandnes

har kvotene hele tiden værtsatt betydelig høyere enn Fmax. Og overskridelsene har,vært høyest mens BjarneMorck Eidem har vært fiskeriminister.

Statssckretæren bekrefteraltså at min påstand er riktig!

Jan Hellesvik

fastsettelsen av den årligekvoten.» I et svarinlegg hevdet jeg at dette var et grovt avvik fra sannheten. Jeg førtebelegg for min påstand ved åoffentliggjore følgende tabell:

Sats påresirkulertpapirN&M trykkes på hvitt, stivtog blank papir. Da det ikkestår noe annet, går jeg ut ifraat dette er vanlig, klorbleket,lett bestroket ukeblad-papir.Det er både ressurs og energislosende og miljofarlig i produksjon.

Hvorfor kan ikke dere folgesamme linje som Bellona,som bruker 100 % resirkulertpapir i sitt magasin? Reklamebrosjyren som folgte meder også trykt pd papir av høymiljofarlig kvalitet. SI al noesånt sendes ut, så burde detvære en betingelse at det trykkes på det miljovennlig papir.

Man snakker jo så varmtom senking av levestandarden.

Nicolay BeckeOttestad

Natur og Miljø bruker en papirtype som heter «scangloss», som er godkjent sommiljovennlig i Sverige. Redaksjonen vurderer i>’nidlertid g over til resirkulertpapir neste år.Red.

I..

/1

NOVEMBER

i• Miljovern

22konferansei Drammen. Temaerer: avfallsbehand

ling, kommunale miljø- og naturressursplaner, transportplanlegging, miljørettet helsevern. Arrangør: KommunenesSentralforbund, Hege Strand,tlf. (02) 94 77 00.

Regnskogfest

2på Kongsberg. Lternoe om regnskogene mens du hører på

bluesgruppa Blue Session påRøde Kors-huset i Kongsberg.Nærmere informasjon, NNVBuserud, Tlf: (03) 75 05 04.

2

Tema EF, Mote med tema EF.

1 NNV Oslo og4 Akershus. Terje

Erikstad (SV) innleder.

, Forbrukere

2og Miljovern. Får vimil jovennlige produkter eller er miljø

merking villedende reklame?NNV i Trondheim, Dronningens gt. 33, tif: ma/ons(07) 51 52 24.

Og ellers...?

NaturvernskolePå programmet står forurensning, miljøgitter, klassisk naturvern, energi, Brundtlandrapporten, offentlig miljøvernarbeid. Arrangør: NNVHordaland.

Selg NaturkalenderenHvis du vil hjelpe til med salgav Naturvernforbundets flottekalender, kontakt fylkeslagetditt for nærmere informasjon!

Økonomi

Fiskeriministerengjør seg bedre enn han erStatssekretær Asbjørn Rasch hatt ansvar for fiskeripolitikhar i leserinnlegg i avisene ken lagt avgjørende vekt påhevdet: «Vi har så lenge vi har forskernes anbefalinger ved

1084

Norsk-arktisk torskTallene er hentet fra «Ressursoversilcten 1984—89». «Ressursoversilcten» utgis av Havforskningsinstituttet.

Okning i

År F-max Fastsatt kvote Okning i % )ppfisket kvantum forhold tilF-max

150.000 tonn

1985

1986

1987

170.000 tonn

220.000 tonn

244.000 tonn

220.000 tonn

46,6 %

244.000 tonn

400.000 tonn

1988

1989

29,4 %

383.000 tonn

224.000 tonn

307.900 tonn

63,93 5

170.000 tonn

560.000 tonn

0.000 tonn

300.000 tonn

49.3 %

430.000 tonn

81,1 0/

129,5 ‘5,

54,0 %

76,5 %

76,22 %

518.000 tonn

455.000 tonn

F.max: Et begrep som er innfort av havforskerni.’ I)et betyr at mer enn dette kan man ikke fiske dersom man ønsker etmaksiinalt tangtidsutbytte.

112.3 %

[8,8 %

BLI MED PÅ ET STREIFTOGGJENNOM NORSKE KULTUR-

LANDSKAP!Ragnar Frislid er sakkyndig reisefører!

«Norske kulturlanctskap» er aras prakihok til alle som er opptatt is sarnati.tro»kuliur. (Hennum tekst oenlereiin t(X)prek—lice tareebilder tar forFatter oe Foto»raf Ragnar Frislid oss medpa en reise landet rundt.Vi starter rnet de eldste spor i form as Itetteristninger o gras —

roser, og si bes eger oss giennorn l nghcilandskap <>» kyst kultur;ia Sør— og Vestlmitei. skoglaiidskap, eiergrender og bredec>rdhrukshgiter pa Ostlandet — t iskevær og sjoamiske bo

setninger i Nord-Norue.Maten i »jennoni artnsener hat utnyttet naturrresssursene pa,h. ir vært ned pa a lornie landet salt sti k det er i dag.ttoka er iii del as t andshroks— og Miljos ern—depirtemenietskampanje «Les ende kulturtandskap><.

I?,,y,<ar 1,i<lkI —

Ni RSKt Ktit I tJRI.,\NtYsKAt’44 sider. I 0(1 i,Irgct>iideT.

iii ba mdci kr 250,—

Drømmer med 13Forsøpling på alle strender!Forgiftede dyr og døde ender!Svart-grå himmel og forurenset luft,visne blomster med elcsosduft!Oljeutslipp i det klareste vann,fisker som er skyllet opp på land!Mange, mange grå skyer.Eksos og røyk i alle byer!

Og hvem er så synderne?Alle sier at det ikke er dem.Noen må jo ha gjort det. Men hvem?Og samme hva folk sier, så er det oss!Vi mennesker! Det er vi som forurenser naturen med boss!Men hvorfor gjør vi da dette — når det ikke er det rette?

Jeg drømmer om en ny jord.En jord med duftende blomster og grønne enger.Og at den forurensede lufta forsvinnerog ikke er der lenger.Jeg drømmer om en lyseblå himmel og klare vann!Ryddig og fint på hver en strand!Jeg drømmer om friske fugler og dyr,og lykkelige mennesker, som i et eventyr!

Men vil drømmen noen gang bli virkelighet?Si meg: er det noen som vet?

AnsvarForstår du ikke —

det er din egoismedin higen etter maktdin kamp for flere og dyrere materielle goderdin dyrking av ytre staffasjedin nesegruse beundring av rang og posisjondin suverene forakt for menneskeverdetdin lilcegyldighetsom former

i

ENØKiskolenEnergiokonomisering(ENØK) — er det noe fornorske skolelever? Ja,mener Norges Energiverkforbund som harsendt ut tilbud omENØK-pakker til 300ungdomsskoler. ENØKpakkene skal brukes somgrunnlag for egne tema-dager om energi og miljø.

—Vi fikk meget god respons daprosjektet ble provekjort påOreronningen ungdomsskolei Horten. Elevene ble virkelig‘<tent)) på energi og energisparing. De kokte vann og poteter med og uten lokk. de målte stromforbruk ved hårtorring og dusjing og de bygdekraftstasjon og egne energi-

programmer, sier informasjonsleder Steinar Tessem iNorges Energiverkforbund.

Vestfold-skolene går foran.De har allerede bestilt 30ENØK-pakker. Hver pakkeinneholder to video-filmer,lærerveiledninger og en rekkeforslag til ENØK-aktiviteter.Pakkene bestilles gjennom delokale e-verkene, som ogsåbetaler kostnadene.

—Den ene video-filmen viser hvilke miljø- og energiproblemer som møter oss i årenesom kommer. Den er laget pågrunnlag av Brundtiand-kommijonens rapport. Den andrefilmen viser at man også kanha det moro med energi. Derer det de to fysikk-kjendisenefra «roteloftet>; i TV, Johanøgrim og Helmut Ormestad,som tegner og forteller, sierTessem.

—Forsøket i Horten lovergodt. Hele skolen deltok.Mange av elevene besøkteogså det lokale e-verket og enrekke lokale bedrifter. Lokal-radioen og lokalavisene dekket begivenheten.

-Vi synes det er viktig å fåut ENØK-budskapet på denne måten. Det er også en oppfolging av ENØK-året i 1988som vi var meget godt fornøydmed, avslutter Steinar Tes

Oddvar [mdsem.

Miljø-rådgiversatser påfire felt

Fredrikstad (N&M): Miljovernrådgiver AudNoodt i Fredrikstad harlagt seg kraftig ut medNaturvernforbundet iØstfold ved å gå inn for åbygge en firefeltsvei inn iFredrikstad sentrum.Det er rilcsvei 109 — den såkalte Rolvsoy-veien — som er stri-dens eple. Veidirektoratet gårinn for å bygge ut veien til firefelt, også gjennom Rolvsoykommune. En statlig bevilgning til utbygging ligger i kortene, og ingeniørene i de ulikeetater faller som vanlig omhalsen på hverandre i sin iveretter å sette i gang et nytt prosjekt.

Aud Noodt har støttet forslaget om firefeits vei inn tilFredrikstad ut fra hensynet tilen «helhetsløsning». —Firefelt gir mulighet for egne kollektivfelt, sier Noodt til N&M.Hun åpner også for at folksom driver «kameratkjoring»kan benytte kollektivfeltene.

Prdblemet er at det opprinnelige forslaget ikke inneholder ei linje om kollektivfelt.Så sent som i midten av september, etter at debatten hadde rast en lang stund, skrevoveringeniør Tor Jorgensenved byplankontoret i Fredrikstad en redegjørelse i en av lakalavisene. Her går det klartfram at begrunnelsen for dennye veien er en forventet trafikkokning. Først mot sluttenav den lange artikkelen skriver Jørgensen pliktskyldigst

om «mulighet for innføring avkollektivfelt».

Naturvernforbundet i Østfold mener at miljovernrådgiveren lar seg bruke av demsom gjerne vil bygge ut veien,og stiller spørsmålstegn vedNoodts kompetanse.

—VernOslomarka!Naturvernforbundet iOslo og Akershus (NOA)er meget skuffet overambisjonsnivået i denframlagte verneplanenfor områder i Oslo-marka.NOA peker på at Oslomarka,som bare utgjør 0,4 prosent avNorges areal, er rekreasjonsområde for 20 prosent av befolkningen. Bruken av Markaer stor, både sommer og vinter. Det er allment akseptertat Markas største verdi ligger idens bruk og potensiale forfriluftsliv og naturopplevelse.

Samtidig tar NOA til ordefor en nasjonal plan for å redde naturarven. I et brev tilMiljoverndepartementet skriver NOA: —Vi har til nå værtflinke til å verne uproduktiveområder i høyfjellet. Det månå tas et krafttak for å sikre demer produktive, og dervedmer utsatte, delene av norsknatur.

Kostnadene ved en nasjonal plan for å ta vare på naturarven er anslått til 100-200millioner kroner i året.Naturvernforbundet vil atmyndighetene skal sette bevaring av naturarven på lik linjemed bevaring av kulturarven.I bakgrunnsdokumentet tilforbundets brev slås det fastat norsk natur har vært detviktigste enkeltelement i formingen av vr kultur.

Merk: På baksiden finner dualle de andre bøkene iBokklubben Natur &Friluftsliv — bestill i dag!

MEDLEMSBETINGELSER• Bare medlemmer av NorgesNaturvernforbund eller DenNorske Turistforening kan blimedlemmer av Bokklubben Natur& Friluftsliv.• Bokklubben tilbyr bøker til25% under vanlig utsalgspris. Dukan godt bestille flere bøker, mendu har ingen kjøpeplikt.• Du mottar bøker fire ganger iåret hvis du ikke bestemmer degfor å avbestille før fristen løper ut.• Som medlem av bokklubbenkan du bestille tilleggsbøker.

i/

//

Blimed!

BOKKLUI3BENNATUR & FRILUFTSLIVMEDLEMMENES EGEN BOKKLUBB

ÅRETS VIKTIGSTENATURVERNBOK!

Kan vi tenke oss en verden uten fugler og fuglesang— en taus vår? Tanken er provoserende, skremmendeog uakseptabel. Boken REDD FUGLENE forklarerfuglenes betydning for den verden vi alle deler ogsetter fuglenes situasjon i en større økologisk sammenheng.

REDD FUGLENE gir en samlet oversikt over jordens forskjellige soner og en systematisk fremstillingav de truede arter de rommer.

Boken gir samtidig en estetisk opplevelse av denunike skjønnhetsverdi som jordas fugleliv representerer. Her er 55 spesiallagede fugleillustrasjoner ogover 500 fargefotografier. Boken er i stort format og384 sider i farger.

REDD FUGLENE er den største naturvernbok somer skrevet. Boken er kommet ut i tolv land og i Norgeutgis boken i samarbeid med Norges Naturvernforbund. Det er laget et nytt kapittel om norske forholdav zoologen Roar Solheim. Peter Johan Schei som erleder av Direktoratet for Naturforvaltning har gjorten faglig redigering av den norske utgaven.

REDD FUGLENE er ikke bare en bok, men også eninternasjonal naturvernkampanje ledet av det internasjonale råd for fuglevern (ICBP), for å redde truedefuglearter. Det er innbygget en økonomisk støtte tilkampanjen i bokens pris.

Rudolf L. Schreiber/Antony W. Diamond: REDDFUGLENE. 384 sider. Gjennomillustrert i fire farger.Medlemspris: kr. 366,-. Vanlig pris: kr. 488,- Aventura.

---

NATUR OG MILJØ

Utgiver: Norges NaturverniorbundPostboks 2113 Grineriokka0505 Oslo 5. Norge.Beseksadresse’ Nedregate 5Til. (02) 715520leietav: (02) 715640Bankgiro: 1720.0500717Postgiro: 509 4602

Annonser:Per Sielholt & co,,Postboks 57 Tveita,0617 Oslo 6Til: (02) 1939 09

Abonnement nstilLisjone: kr, 250.—Abonnement enkeltpersoner: kr.150.Mediernskonl:ngent,Personhg medium (inkludert Natur& Miljø) kr. 200.

Farnilemedlem (hovedmedlemsekletelle eller hjemmeværende barnunder 25 ar) kr. 25,—Pensjonister(inkl. Natur & Miljø) kr. 80,Livsvarig medlemskap kr. 3.400,—Medlemmer av Norges Naturverntorbund er automatisk medlem avdet tylkes- og lokallag vedkommende sokner til.The Norwegian Society for Conservation st Nature Member otInternational Union for Conservation ot Nature and Naturat Resources (IUCN).Lay-out Steinar MyhreSats: GPG Sats & Trykk asTrykk Team Grafisk

-I

i BokkiubbenI Natur & Friluftsliv.

Jeg bestiller følgende bøker:

I Velkomstboken: Barske

I Bare kr. 1O(nr. 1000)

D Schreiber/Diamond: REDD FUGLENEI Medlemspris: kr. 366,-

Vanlig pris: kr. 488,-

I NAVN:

.i POSTNR.:

Kan sendesufrankert

NorgeAd ressaten

betalerportoen

ADR.:

SVARSENDINGAvtale nr, 120 000/ 218 Pb.

BOkkWBBENNATUR & FRIWFTSLIVcio Aventura ForlagSentrum0109 Oslo i

60 (Porto kommer i tillegg)

NOTISER

I kampen for mer tog ermiljovernere i Europaiferd med å få en mektigalilert: Jernbaneprodusentene.Ti måneder etter at Europasjernbanedirektorer la framplaner om å samordne 30.000kilometer jernbane for nye supertog, kaster industrigigan

De nordiske land går nåinn med okologisk krise-hjelp til Polen. Det skjeri et land der minst 14millioner menneskerlever i «okologiske katastrofeområder» og dermellom 10 og 20 prosentav bruttonasjonalproduktet (BNP) går tapt somfølge av miljoskader.Det sier litt om situasjonen atbistandsorganisasjonene SI-DA og DANIDA, som ellersopererer i u-land, går inn medflere hundre millioner kroneri støtte til prosjekter i Polen.For Danmarks vedkommendekan det bli snakk om milliard-beløp.

—Her er det ikke snakk omå hjelpe Polen. Det er ogsåhjelp til selvhjelp. Investerin

ger i Polen og øst-Europa vilgi langt større kostnytte-effektenn tilsvarende satsing pårensetiltak i våre egne land,sier Erik Holtedahl, tidligeredirektør i Garantiinstituttet forEksportkreditt (GIEK).

Men Norge kom sent pi banen. Den norske hjelpepakkenpå 200 millioner kroner, somomfatter alt fra matvarehjelptil miljøvernutstyr, er altfor beskjeden. Og hjelpepakken komførst på bordet etter at fire«rikssynsere» gikk ut med ensterk Polen-appell i Aftenpos

Neste tr kommer Polens miljørninister pä besøk til Norge.Da hør man legge fram noebedre enn den hjelpepakkensom na er presentert. Flere Polen-prosjekter er pa trappene.Planen om a rense Wisla-floden kan bli det største miljø-

Percy Bamevik i Asea BrownBoveri fortelle adskillig omtogets fordeler: —økende trafikkaos på veien og i luften,54.000 døde og 1,7 millionerskadde i året på Europas veier, ønske om energiokonomisering — og fremfor alt ønskeom å begrense utslipp fra bil-trafikken — vil tvinge fram enovergang fra luft- og veitran

og 70 prosent av fosforutslippene til østersjøen. Fra norskside har Aquateam A/S ogNorsk institutt for vannforskning (NIVA) tilbudt et bredtspektrum av tjenester, bådenår det gjelder forskning, måle- og rensetiltak.

Oddvar Lind

-Rot og tullfra ende tilannen—Norge er et u-land innen miljoteknologi. Dennasjonale satsingen somer signalisert er foreløpigbare papir.Det sier forsker Helge Ros-vold på Sintef. Han mener atNorge er kommet meget kortnår det gjelder miljøteknologi. Ellcem er et hederlig unntak.

Sintef-forskeren viser tilden støtten som kommer fraNorsk teknisk-naturvitenslcapelig forskningsråd. I år er detbare bevilget 12-13 millionerpå området. Det kom inn søknader for 110 millioner. Dettotale NTNF-budsjettet er på900 millioner.

—Det er rot og toll fra endetil annen, fra departement tilNTNF, sier Rosvold. Hvisdette er det politikerne kallersatsing, så er det latterlig.Hvor er sammenhengen mellom ord og satsing, sier Ros-vold, som også mener at vårtnæringsliv er langt mer passive til miljøteknologi enn detvi ser ute. (Dagens Næringsliv)

Europa tar toget

tene seg inn i kampen omkontraktene.

Prislappen for å bygge utEuropas jernbanesett for supertog er satt til rundt 700milliarder kroner over en 25års periode. Togene skal holde hastigheter opp til 300 kilometer i timen.

På et jernbane-seminar iLondon nylig, kunne toppsjef

Krisehjelp til Polen

sport til jernbane, fremholdtABB-sjefen, som også visste åfortelle at en enkelt dobbelt-sporet jernbane av supertypenfrakter like mye gods og folksom en motorvei med 16 kjorebaner.

Asea Brown Boveri er verdens størst leverandor avjernbanemateriell. (DagensNæringsliv)

FREDSKORPSET TRENGER DEGHar du en fagutdannelse og noen års yrkeserfaring kanvi tilby deg et meningsfylt arbeid. Lønnen utgjør fortiden 9.745,— pr. mnd. som er tilstrekkelig til å ha ennøktern, men forsvarlig levestandard i tjenestelandet.I tillegg kommer ytelser som fri bolig, etableringstilskudd etc. Skriv eller ring til Fredskorpset.

Fredskorpset rekrutterer fagfolk til: Botswana, Kenya,Mosambik, Tanzania, Zambia, Nicaragua og Costa Rica.

FOR TIDEN ER DET SPESIELT BEHOV FOR:

ten.

—Det er et politisk og ,Jko!ogiskimperativ å støtte Polen, sierErik Holtedahl, tidligere direktøri Garantlinstituttet for Eksport-kreditt (GIEK), og en våre fremste Polen-kjennere. Holtedahiarbeider nå som bedriftskonsulent. (Feb: Oddvar Lind)

tysioterapeuter,bioingeniører,ergoterapeuter,helsesøster/ernæringsfysiolog,jordmor,gynekologer,leger,radiog rat,spesialpedagog,skogteknikere,agronomer/agroteknikere/sivilagronomer,gartner!gartnertekniker,bygningsingeniør,veiingeniør,allsidige håndverkerem/administrativprosjektet mellom øst og Vest

noensinne. Wisla står for 30prosent av nitràgenutslippene

-

BESTILLINGSKUPONG

markedstører tilfiskeriprosjekt,fiskeritagkyndig,båtbygger,murere,rørleggere,snekkere,sveisere,elektrikere,kjøleteknikere,lærere i engelskog realfag,faglærerem/undervisning/administrativerfaring,lærere ilandbruksfag ogtekstilhåndverker.

LI Thor Larsen’ lsbjømen nomade i nordMedlernspris’ kr. 237,-Vanlig pris kr 316.- (nr 1002)

O Tre i Norge ved to av demMedlemspris’ kr. 134Vanlig pris kr..178- (nr. 1003)

o Pål Hermansen Vakre vekster i skog og markMedlemspris’ kr. 184Vanlig pris kr. 245 (nr. 1004)

El Fridjof Nansen På Ski over GrønlandMedlernspris kr 126,-Vanlig pris kr 168 (nr. 1006)

El Erling WelIe-Strand’ De tusen fosser landMedlernspris: kr 260,-Vanlig pris kr 345 (nr. 1007)

O Næss/Mossberg Barnas dyrebokMedlemspris. kr. 68,-Vanlig pris: kr. 90,- (nr 1008)

0 Jerome’ Tre mann i en båtMedlemspris. kr 119,-Vanlig pris: kr, 158v- (nr. 1009)

0 Anders Danielsen: Se Norges blomsterdalMedlemspris: kr 261,-Vanlig pris kr 348,- (nr 1010)

LI Pål Hermansen: Det levende landetMedlemspris. kr 291,-Vanlig pris kr 388 (nr. 1015)

LI Falk Kallenberg Barnas ferskvannsbokMedlemspris: kr 74,.Vanlig pris, kr. 98 (nr. 1013)

LI KranziEriksson Oppdag NaturenMedlemspris: kr. 201,-Vanlig pris: kr. 26ft- (nr. 1016)

LI MOTGIFTMedlemspris: kr. 149,-Vanlig pris: kr. 198,- (nr, 1017)

—-I

• Kryss av de bøkene du ønsker • Porto kommer i tillegg til prisen . Husk å fylle ut navn og adresse påden andre siden av kupongen

erfaring,Det norske Fredskorpset er en del av norsk offentlig bistand tilutviklingslandene. Fredskorpset arbeider i direkte kontakt medlokale befolkningsgrupper. Det legges vekt på overføring avkunnskap og oppbygging av lokal kompetanse. Prioritet gis tiltiltak som kan stimulere til sosial og økonomisk utvikling. KontaktFredskorpskontoret, tlf. 02/33 55 60/31 44 00, eller send innkupongen, så sender vi deg søknadsskjema og flere opplysninger.

F -II Til NORAD, Fredskorpskontoret, Postboks 8034 dep., 0030 Oslo 1.

Ja, jeg har lyst til å gjøre en innsats, så dette vil jeg gjerne vite mer om’Send meg søknadsskjema.

I Navn:

Adr.:

I P.nr./sted:

tlst. Alder:

____

I4JORADlvi a Us.DIREKTORATET FOR UTVIKLINGSHJELP

Yrke: FREDSKORPSET

L

Med Normna pålyggen, kjenner du

hva en god sekkber

Norrøna Sport AIS utvikler ogproduserer funksjonelt fjellutstyr

for ekstrembruk og for denvanlige fjeliturist, bygget på

erfaringer fra bl.a. Himalaya,Nord- og Sydpolen, og fra hardt

bruk i våre hjemlige fjell. Allevåre produkter er produsert i Norge.(J

Norrønas iyggsekker er laget forå gi god bærekomfort og stabi-”

litet, selv under ekstreme belastninger. Bæresystemet er bygd

opp av to-lags polstnnger som eranatomisk utformet, med tnnnløsregulenng som lett kan tilpasses

forskjellige personer. Modelleneer laget i kraftig polyester/bomullog er utstyrt med en rekke funksjonelle detaljer. Sekkene produ

seres i størrelser fra 60 til 90 I.

Selges i sporisforretninger overhele landet.

NorrønaSportA/S, 1364 Hvastad,Tif.: (02) 98 16 90.