++++++++

::.c:========--- Z:=:-=Z-=======-===============,---=====-========:=============__-==

. .' .Etter at sl mange advokater badde sent ~ forteknelse over Bitt juridiskutdanne e ontor rsonale. bar det en tid ~t stille pA den fronten.

Ken 1 de eie dagene bar nasiatene begynt et nytt angrep mot dem som~~~, ikte bar gitt 8eg. De her arrestert flere advokater og andre har derunQdtjllet, d ••8. de bar beelaglagt formuen.

Nas1etene bar den fordelen 1 kampe mot advokatene at en sA etor grup­pe av dem bar viet et veikt sinnelag og at de som ~r igjen er blitt 1so­1 rt. Bir trig n er 0 er vii det VMre de advokatene som eto fast 80m harreddet etandens e, it e de aom av gammel vane fant krokveier og smutt-hull. ./

, '.I 11 111a har det vert holdten 1rltcrnaejonal arbe1dSkonferane der

de al:11erte 01 d aut n Sver1g~, ·Sveits., Ty,rkia og Ar@entina har deltatt,1 alt41 at t r. De sver~e deltok 1kke So ·~..,tsam1{eldet. De har sekt A.forber de t a ate a g~ens1d1~e forplikt~lser ut~n at dat ,~lr ut over deenkel~e II ~ S eu erenltet. H Dsik~en bar ~Ert A preve, , fordele godenebest _ 11 statene, og A. s~pe beet mu1ige~, eveforbold, for de en-kelt~ 1DD re. . I

. ," ~, . . ..Unio eJ; e 1Jl'terrl:asjonalt 1:n.f9;rmaajon"Bb'y;r~ soll1 er dannet 1 denne uken.

18 sater 4eltatt. deriblant' Norge;· ,•

I Engl h regjeringen ve~tatt antistr~ikaAtgjerder. Dette reistewin en aksjon mot 08 det aA ~t eom om det engelake arbeiderpart1et skul­

epaltes, men det er siden kommet Xil enighet om apersmAlet. ,

1. irgang.

DOKUMENT NR. 121.

Juni 1944.

vvvvvvvvvvvvvvvvv vv vv AND 0 G HAN D LIN G vv vv vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvgvvvvvvvvvvvvvvv

Nr. 5.

,

L0rdag, 10/6.44 stod det i alle avisene i landet en artikkel om dku­ment nr. 121. Da dette dokument ble lagt fram f0rste gang i 1932 skulledet stette QUis11ngs altfor lett gjennomskue11ge l0gn. Dengang ble det'bevist at dokumentet var bare et 10st rykte og det var umu11g seIv forQu1sl1ng 4 oppspore kildeno Na har han 19jen tullet seg inn 1 alttormange og dar11ge 10gner, og sa pr0ver han A ro 1land pA samme dokument­falsum. Dokumentet er nA blitt 24 Ar gammelt, og i aIle disse !renbar han 1kke kunnet finne noe mere grave~ende. Riktig nok legger ha nt1l noen nye l0gner som :112/3 av stortinget slo fast at QUisling haddef0rt bevie for at ledende menn i den norske arbeiderbevegelse drev land8­forredersk virksomhet O.s.v. II Datte er fritt oppspinn. Tror forres­ten noen at venstre heyre og bondepartiet ville latt en slik enestAendeanledning til A skandalisere en po11tisk motatander gA fra Beg uten AslA til? Heyforredari er en alvArlig aff~re, men 1ngen ble t1ltalt.Hva ble s4 19jen? L0gn pA l0gn som nA blir vevet inni et nytt lag avlegner og selvmotaigelser. Men nAr vi f0rst er lnne pA denne sk1tnesaken, sA 1a oss se Iitt ruermere pA den. Som k1lde hal' vi brukt NordahlGr1egs artikkel 1 tidssl{riftet "Veien frem" nr. 5, 1936, og avisenefra tiden.

Da Nansen skulle til Rl"lJssland,- ble Quisling valgt som hjelper ford1han var den pneste mulige som kunne russisk. Siden den gangen barQu1s1ing stan1g viftet med Nansen for A vinne tillite Nansen selv varalltid reservert i sine uttalelser om Quisling. De som har lest Kansensbok: "Russland og Freden ll vet at han forsto betydn1ngen av den rUBs1skerevolusjonen. Hans rummelige syn pAvirket nok Qu1sling, som er en svaknatur og all tid underkaster seg de sterke personlighetene i sin ~rhet.

Men QUisling sA ogsA at kampen for og mot ko~mun1smen var et maktspers­mAl. Han hadde en enestAende ergjerrrighet og s0kte straks forb1nqelsemed ledende menn innen hrbeiderbevegelsen. 1924 henvendte hart seg tilMartin Tranmel uten foranledning fra dennes side og sa at arbeiderbeve­gelaen trengte fysiske forsvarsorganisasjoner og som offiser mente hanSeg ~rlig skl~et til a stille seg i spissen for dannelsen av redegarder, og han t1lb0d sin tjeneste. Tilbudet ble selvsagt avslAtt.(Se Tranmels innberetning til stortinget 10. juni 1932.) Men Qu1slingga seg ikke. VAren 1925 hadde han en konferanse med Jacob Friis ogOlav Scheflo, der han tilb0d seg A gA inn i generalstaben for dervedA kunne skaffe den revolusjonoore arbeiderbevegelse vikt1ge opplysninger.Heller ikke'dette ble noe av utover det at Quisling skulle st0tte kom­munistbevegelsen med en artikkel. Den kom. I "Norges Kommunistblad"~or 21/2.1925 stAr en artikkel av Vidkun QUisling. Han skriver bl.a.:I ingen av disse stater - Polen , Rumenian og Tsjekkoslovakiet - erukrainerne hverken med hensyn til undervisning eller administrasjon etilgodesett i nasjonal henseende som i Sovjetunionen." QUisling villepA ded og l1v ha r0de garder. 1926 opps0kte han Chr.Hilt 08 tilbed 8som medlem av den norske generalstab A bli norsk kommunistpartie m1lorganlsator og gay ogsA muntlig et utkast til en mi11~r organ1e

z===­z====.=--=----

----~---~==~~----=====-=-=============------=NYE OFRE.------------~._-------------------

~ , •.•• .'O, • I.. 8 '';' .. " .. ,

Burma"har etr1d ene b0'Ig~t frs;IJl o~ t1lbake ved de tot ge 'b3en~ I pha~.o~ Xoh1ma men 1 .de~ s1ete har deovertak t 08 d~1 ~r 3apanerne langeomt 0stover.

20 000 trlesere badde glttover DaGD 1 lordbur-S v en; De har 'tydelig ti~ hensl t 1 sete I oppnl'styr n ,som ommandere~ av general Stillwell.

. ',k1nee~~e S tt over pe~ing-Han.~pw b~en pi 4 ste-

--------2~!!!__~_!S!2~~~~~ __~~__~2~~~_1

•

lejev kh ts liar i dag kulminert i at tre A.rsklasser avom er innkalt til! gjere akt1v tjeneste for ain fiender1 e ancre gir ak1nn BV at det skal v a

c! til t v ltr1gsillnsats er ikke suitt~ •: Alle mA vmre bchJclpe ige med at gutt n un~IAr

-"--mea og qUia11ngE:mes langarmer :o G G J 1/1 R" lJ b ~ lU ~ D A ll.tt ~ S T li R X E:

:.:~====-----===-- --- - ----- ----_..

, ,

Det fj QJa1!l.!.

briti .. t71't n4 I

08 t 0ont t e

I !fo P ovin hder.

v

Bl.!rd 111Md 'l'j :l., ld emar \ en, ut11een. Henry V1ktor Larsen, Arnt Andere n, Georg

Ingv rt No ., Martin J-ohknsen'. Lars San vikl Arne Laudal, Olaf DJVik,Tho 1 if Tell f en.,~Arne Bj0rge, Knut Be, Aamund Tveit, Johan AlfredGerans n. Dies 17 er tyakerne~ siste oire. De har gitt s1tt liv forfrihe na eat og vil ikke bli glemt. . ·-

• •• ,, '. .

'" . ! )

~.

,

for r t.Da Quisling i Stort~~C:t 1931 ble konfrontert med sin politiske for

id, mAtte han medgi at disss s~taler hadde funnot sted. Han unn­akyldte sig med at han monte det dengang gjaldt A hindre en rcaksjo~rstatsomvoltning. M.a.). han noktet ikke. Men hvem skullc den ganglage rea'cs j omer revel s j on her i 1 andet?Noi ,tilbudeno var ekte nok.og sprunget fram av Quisl~ng sykelige trang til A spills en rolle.

1926 kom han under lnnflytelse nv Fredrik Prydz,den som uten tvilhar spildt den viktigsto rolle i 'uislings live Prydz utnyttet Quis­lings stilling som sjof for norsk-russisk sko£selskap (Russ-norvcgoles)til uloylig~,valutatransaksjonortil et b~10P av 3 millioner rubler,som ble brukt til ~rydz's intern&sjonale forretninger med russisk tro­last. 1928 ble svindelen oppdaget. Quisling var da medlem av den nor­ske legasoncn. Det var bittert for h~m A bli dradd for retten beskyldtfor ~ hn utplynderet dot 12ndet han under Nansons ledelss var sendt for~ hjelpe,et land som ennA slet mad det tunge ug pinefullo gjenreisningsarbeidet.

Skandalen var fullstendig. Men Prydz tr0stet ham og fikk ham inter­essert i Hitlers nye kV'.1sifilusofiske vendinger og hans koratogsplanermot S.S.U.aom Quisling fra na av mAtte hate p.g.a.skandalon. Fr~ nAav var QUisling - am ikkc direktG -i Prylz's tjenosto, han var blitt .kapitalinteressenes mann. Han tg Prydz, storspekulanten.og svindleren.stiftet sA don f0rste f scistiske organisasjon her i lendet: "Nordiskfolkereisning". -

1931 ble QUis~in~ forsvarsminister i bondepartiets r gjoring, Dersatt altsA den t~dl~gerG kommunist, den davrerende n~sist og den vorden­de fedrel~dsforredclr som 0V8~Stc sjaf f0r vAr forsvarsmakt.

Tiradag 2/2.1932 korn overfnllet. Quisling fortalte at han iforsvarsdepartementGts k.nto var b]itt ov~rfalt av en liton smidigmann som st0dde pepper i 'lnsik t at hC',ns og risp ,t ham mod kniv i brys­tet o~ p~ hAndleddc:t • .lInn f'ikk et s] 3.g i hodet og bosvimte. Det somsiden hc:mdto stAr uklart f'or h;.un. Etm gikk bare og tok en bil hj em.I forsv .rsdepJ.rtemontet v[~r det volmocte gardister som holdt vakt bAdeinne i bygninge~ og utonfcr. Du merkot ingon tinge De sA at Quislingkorn og at han g~kk. Hadde- uet vrert noe oVvrfall ville det vmre natur­lig A ularmere vaktenJov~rfall i at forsvarsdepartem~nt or ikke noonprivat sak. l',1:en ikke at Ol'd bJ c sakt.

Da Quisling kom hjG~ gikk hrm til songs. Konen h:ns ringte etterPrydz. Denne fikk histol'ion. M0n fr~mleis blo ingen ting tSordt.

. Prydz gikk i selsk.~p. :h'0!'st 8 tilr.er Gttorp~ r...nrnoldte Prydz dot inn- .trufne. ~uisling selv " ".ddc.. bGdt hrun om ikko a si noe til noon am det.Det var tydelig noe m1..: fG11S. FA regj cring,'\ns ordro br0t oppdagelses­ajef Sveen og ·oppdagclde~bGtjGntBircelund seg inn i departemontetsnmmo natten. Men de fant ingoD spar. F0rst siden,etter at QUislingog Prydz hadde vmrt pA kontoI'..Jt,fC;mdt on noe pepper. PAfallc:nde varuisling starke ulyst mot o..t noe skulle komow ut om affaaron. Hun la

ogsA v~skolighet~r i veien og nektct bl.u.A la sin kone og hushjel­pen blJ. for~0rt.Prof,~ssorenc Bull of!, Harbitz gikk god for ovorfalleti en e:klaar~ng•. De skr~v, ~ han ho.j,dd cymptr m~r pA hj ornorystclse.erindrJ.ng om.det ~om g~k- forut for ulykken og bevissth tstap i umiddelbar tilslutnJ.ng t~l dcnne,Juru·~l cllur manglJnda erindring am hvasom er passert ide. f'0lgende u!J.gene ,hodopine ,kvalme, matthotsforn.em­melse og uoppl3gthet til an elig arb0ide. Om sArene sn de at de erubetydolige, formodentlig tilf0iet med dolk,huggjvrn eller lommokn1v.I hode~ er dot merke etter slag all Jr f~ll. i~on disse symptcmone ernQJyaktJ.g do somme som vvd I.m s;y' lOul som Quisling lider avo nemligmal ariE.:.. Den p~dr1"7 l.~, ~.!. :'._._1.. _., ... "1(,\"'~. UAr on h!J.r den

(fortsottelse side 7)

•

3.

IAREKREFTENE. ET ETTERKBIGSPROBLEJI.

De fleste av oss husker slkkert hvordan vl beundret enkelte avt.rerne da vl var smA.' Vl sA opp tl1 dem og lot.oss pAv1rke av deresmenlnger. Lererne legger ofte grunnlaget for den sos1ale holdn1ngelevene fAr slden 1 11vet. Oftest merker 1kke elevene at de opptar~rernes synspunkter, men hvls v1 vil tenke tl1bake pA hva f.eks. hls­torle~reren eller norsk~reren betydde pA gymnas1et for vAr egen 1nn­st1111ng tl1 sos1ale sp0rsmJl. v11 vl forstA at ~reryrket er et av de

'vlkt1gste tag 1 et slvl1lsert samfund. Oet er om A gJere at vi tArbare de som vlrkellg er sklkket tl1 A lede barn og ungdommen t1l A vlidykt1ge ~ s1tt fag og goda samfundsborgere.

Oet er engang st at de som er dykt1ge seker seg v1rkefelt der dekan fA de beste arbeldsvl1kAr og st0rst mullg 0konomlske tordeler.Derfor har mange som hadde store evner og lyst tl1 ~reryrket 11kevelvraket det tl1 fordel for bedre 10nnet arbeld. Oen 11tt 10s11tte lek­toren er en type vi alle kJenner. Og folke8kolel~rerne lever pi enlenn som lkke pA noen mAte stAr 1 forhold t11 betydn1ngen av det.-arbe-i.d..--.de utferer. Det er ganske karakterlstisk at en kelner pA en av destQJrre restaurantene 1 Oslo kan tjene det dobbelte av hva en protessorbar 110nn. Vl fordrer lkke at ~rerne skal 10nnes bedre enn andre. menen vlss utjevning mA skje hv~s lkke l~reryrket skal bll fyllt av folk

, som lkke'har evnene tl1 a slA seg gjennom pA annen mAte, og derforvelger dette mlndre'. god45 10nnete arbelde 1 mangel av annet. Advokater,tannleger og lngen10rer har en ganske annen solld basls uten at en kan81 at deras arbelde pA noen mAte er vlkt1gere. Og ser an pA ~rernes1nnsats under krlgen, sA har de ogsA av den grunn fortjent 0konom1sk11keatl11lng, Ja mer enn det.

En tlng 80m er meget vlktlg er at de som bar evnene tl1 A v.re ~rereog lngen andre fAr anlednlng tl1 ~ bll det. Det er en kJent aak atmange av:de so~ undervlser rundt om 1 land~t mangler betlngelsene for Akunne lade de vordende samfundsmedlemmene. Noen mangler 1nteresse forfaget, andre evner og enkelte kan 1kke holde styr pA elovene. En opp­tagelsespr0ve og en begrensnlng av studlet sIlk som tl1 det medis1nskeo.a. studler vl1 hjelpe. Men det blir ingen lett oppgave. Dat ernemllg lkke alltld den. kunnskapsrlkeste som er den dyktlgste ~rereh.

Darfor b0r en la studentene vlse at de vlrkellg dur som pedagoger.Et 11te skrift som h.eter "lalrerne 1 dot frle Norge", bar lagt fram

et forslag tl~ dlskusjon. Vl gjenglr noen av synspunktene under av­snlttet om fagkunnskap og pedasog1kk. Om ~konomlen skr1ver det atpengevanskellgheter er en vesentllg Arsak til at stud1ene 1kke b11rdet de skulle v~re. Studentene slurver Beg gjennom studlet pA kortestmullg tld med mest mullg puffing og t1pplng. Jfr. f01gende uttalelse~

. "Ibsen leser ~eg ikke, for han ble gltt tl1 eksamen 1 forrlge semester".Det b0d v~re en rlkellgere tilgang pA stipendier si lngen av den grungbeh0ver A lese pA en gal mAte. Det filologlske studlet avskrekker vedsln 1 ngde. Vl stl11er dartor f01gende forslag: Studenter som bar.klart de to f0rste blfagene pi en tl1fredsstl11ende mAte skal fA dekketutglfetene tl1 resten av studiet. Utbetallngen stopper etter et vlsstantall semestre. '

Om eksamenskravene sler skrlvet at en mA fA en ny eksamenaordn1ng madendrede krav tl1 stud ntene. Den vlktlgste endrlngen mA da bl1 at eksa­minasjonen former de skrlftllge oppgavene sllk at en pass1v reproduksjonav stoffet 1 1~reb0kene lkke godtas. Studentene mA sp0rre seg selv:"Skal jeg vesentll~ gA lnn for A huske, eller skal Jeg f0rst 06 tremstgA lnn for A tenke. Det A pugge b0ker s en kan gjeng1 dem teil r1ttt0rer ottest lkke frame Forfatteren moner at hv1s atudentene t r anlod­nlng tl1 A utvlkle slne evner t11 A resonnore ut fra ubearbe1det tott,vl1 de ~re seg tl1 A kunne stole mer pA s1n egen demmekratt. Da v11

•

•:. ! J.• . .

de kunne ta tlQ fra ~rhvervelsen avo hukommolsesstoff og anvonde dettll vlrkellg studlum. Syntaksstudlet 1 norsk er et godt eksempel. Detvanllge er at studentene skrlver av forelesnlngsrefer~tenoetter hver­andre og ~rer dem utenat, og resultatet av en sllk studlemAte godtastl1eksamen. Det mA gls anlednlng tll A bruke vlsse t~beller tll ek­samen s4 studenteno sllpper A pugge fullt av d0dt hukommalsesstotf.Det er t~nkning og evnen tl1 vurdorlng som skal honoreres, lkke evnentl1 reproduksjon. Forfattoren mener at arbeldsgrupper er at probatmlddel tl1 A stlmulere studentene tl1 aktlv lnnsats. De mA lkke ~reav det slaget som de vanllge kollokvleno dor studentene h0rte hverandre1 pensum. Det gjalder om A trene seg opp 1 A bruke kllder og A gjenglstoffet pA en ford0yet mAte. Arbeldct med sllka studlegrupper vl1kreve flere hjelpel~rere, da gruppene lkke b0r v~ro for store. Datteb11r et nytt bevl1gnlngsspersmAl. Det bllr dyrt, men det bllr andadyrere A la dot v~re. Skr1vet sluttar med en anmodnlng tl1 A brukedenne tlden mens unlvers1tetet er stengt tl1 A dr0fte underv1sn1ngs-m4tene for utdannalse av dyktlge l~rere. .

I Tyskland bar vl sett hvorledes en systematlsk kan lede ungdommen1nn 1 et spes1elt polltlsk syn og s~ledes fA skakk-kjert ml1110ner avunge mennesker. Det g1r oss et v Tael om A flnne de rette folk t11 d t·v1kt1ge l~reryrket og A forstA dots betydnlng. e

LE JUQUlS.

Offls1elle rapporter berettet for lkke lenge slden at der var store'kamper 1 Aln 1 Frnnkr1ke, der 1500 partlsnner ble angrepet av 1200tlskero. Pa G11oresplatAot foretok tyskerne en rensnlngsaksjon der dem tto sette lnn 12000 mann 1 kamp~ne. Det har etterhvert utv1klet set1lkh1ss1ge kamper mellom partisanene og tyskerne, og nA n~r lnVasjon~ner ommet, bar de krav pA oppmerksomhot.

Overalt 1 Frankrlke der det er fjell elleT sterre kpatr10tredene gjemt. De omfatter 150-200 mann andrese~g~~~ce~ dl~seDe som gAr lnn 1 Ie maquis vet hV3 de gAb tl1.' Do mA slos8 ute~'be~'sk1yttelse av krlgs10vene: som gir en soldat hAp om ~ berge 11 t bab lr tatt~ Et slrkul~rc sier: gA lnn 1 Ie Ma uls er A ve om n·hvervlng 1 motstandsarmecn. Det er A r1s1kere l{vet for l~~d~~~t;~~igg: Atiide 1"vent1ng pA b~frlelseskampen. Tenk Dem om fer De slutter ng

moss. Den som er gAtt lnn i Ie Maquls er franktlber 1kjempende franska styrkene under bofal av de Gaulle og det f ~frlhetsr det 1 Alger. Disiplinen er me et stren rans emed slektnlnger og venner rnA opphere tl~ k 1 !g, og all forblndelsefast lenn, og fors0rgn1ngen og bevepningenre~e~S~~k~;er. Der er lkkevanske11gheter med matforsyn1ngcn. Matvarene bllr alit1~~~jertstorem d tvang, men 1allfall betalt. VApnene tar de oftest ~p , ofteDe som kaster bort vApnone sine b11r skutt fra tyskerne.

Straffeekspedlsjoner or en av oppgavene· D tegen beskyttelse mot Gestapo 0 mil~sen A' e er godt mlddel tl1straffe forredere og forsvare ~e fr~nskmen~k~~: ~Yj:~ere som represaller,For hver patrlot som blir henr ttet sk t d 1 per partlssnene.

De b t ' Y er e 0 tyskerer er sa 0 asjekurser hver ~ag i ~e1ren der e l' ,nlngor 0.1. ' n ~rer alt om spr ng-

Hvem.er sA med l Ie Maauls? Dot er bo~tere og folk fra aIle 8t'~der .gere, b0nder, studenter, m111-

Ettersom de al11crte 8tyrkor.e tronger i 1 Fstor hjelp av dlsse ur d e k~r~ne 80m vA e~na . rankrlk~ vl1 de nok fAble parolen sendt ut at lIe hemmeljge f~ansk;t for fl~drelandet. Torsdagg4 tl1 aksjon. organ sasjoner skulle

PA tysk er kommet et finsk info.rmasjonsv(~rk "Finnlands Lebensraum.Das geografische und gesohichtliche Finnland" forfattet av geografi­prof8ssor Yaine Aner og historiedosenten Eino ~ukkala med hjelp av sak­kyndig ; filol~giske og etnografiske sp0rsmAl, dosent Kustaa Vilkana.vot heter der bl.a.: "De. gronsene som Finnland hadde fer 1940 var hverkennaturlige i geografisk ell~r riktige i nasjonalt henaeende, holler ikkevar de fornuftige fra ekonomisk synspunkt eller strategisk fordelaktigefor Europas foravar o.s.v."

Med dette utgangspunkt har de lagt et storstilet program. Etter bestetyske 1I Vitenskapelige" metode °lbevisar" de at finnene har s amme raseegen­skapcr som indogerman~rne (kroppssterrclse, skalleindex og blodgruppe­fordeling). De"bovis~r"vidcrc at Finnland er overbefolket og harst0rro befolkningstilv0ket ann de andre nordiske landene. (Dot faktiske

. er at Danmark har 170 inb. pI'. kv kilomet or, Sverige 16 og Finnland 9).Men ettersom Finnland.har den st0rste befolkningstettheten p~ sine breddegrader "beh0ve:r det most en utvidnJ.ng av aitt Iivsrom" •

Ved hjelp av karter, diagram og sifferoppgif'ter kan en modorne "goo­politiker" av tysk skola bevise hva aom hGIst, og disse 3 gA.r 1 lara

EN FARL I G BUMERANG.

5 •

-------------

DE VIGER I SNA.racE OM .ANDRES GRUSOMHETER.----------------- ... ---Dag etter dag forteller Aftenposten og quisling oss om hvor fmle

bolsjevikene ere De tror at vi skal glemme pinslene i de tyske tengs­lene og glemme utsugningen av la~det vArt nAr vi blir angrepet av denhittils sjeldne sykdommen "bolsjevikofobia". Men de skrekkhistOr1enede har fabrikert blekner nAr sannheten om deres egne grusomheter kommerfram i dagen.

Stefan T~eusz Norwid heter en polakk som har skrevet boken: "Landetuten ..luisling". Han har klart A flykte til Sverige. Han har selv fAttslAtt ut tenner i tyske forher, men slikt er sm!ting.mot en bakgrunn avde massemord som tyskerne foranstalter. I andre land preyer tyskerne !unnskylde sine grusomheter med at de mA vrere harde for ~ vinne kr1gen.Men i Polen kaster de masken og da er det ikke meget igjen av "den barne-

. kjmre kunstentusiasten Hitler", "den godslige Herman Gering" og.- 11 den veke agronomen Rimmler". Det er sbie egne og hans kameraters oPP­

levelaer Norwid beretter, men han har rett nAr han sier at ingen utenforPolen viI tro de er sanne. Vi har vondt for! tro pA. galgene som st:\rp! torgene, myrdingen i hjemmene, drap av smAbarn, massehenrettelser pAApne steder der slekt og venner sor pA. Vi har lyst til A skyve fra ossdet s'om fortelles om de harmetisk innelukkede togene, "likfabrikkene",der de innestengte gasses ihjel. Vi kvalmes nAr vi h0rer om hvorledesdet stadig ryker av de seks skorstenene i konsentrasjonsleiren i Oswiecim,krematoricts skorstener. Han anslAr den tyske dedsmaskines kapasitet:"hver dag koster 5000 polakker livet. Av jedene or det ikke mange igjen,det pA tross av der er sendt jeder dit fra de fleste okkuperte landene..Antallet myrdede gAr opp i millioner." Radie Norwid vrert den eneste somfortal te d'ette ville vi ikke trodd ham, men alle flyktninger som kOlBDlerseg unna fortellcr akkurat dot samme.

Vi sper etter grunneno? Norwid mener at tyskcrne viI utrydde de bestei nasjonen og redusere resten fys,isk og andelig sA de blir et slagsslaver for demo .

Nifs er beskrivels8n av hvordan tyskerne driver utpressing. Med pan­ger og vcrdisaker kan en kjepe seg fri Ira alt utenom likfabrikkene ogkonse~~rasjonsleireni Oswiecim. Enkelte odIe tyskere rakker ned p!nazistene under fire eyne, men nyter fu~lt ut de behagolige sidene vedbesettelsen som skre~{veldet bercder demo De utferer ordrene fra Himmlerom grusomheter oe skyller pA at hvis dG nekter, kan de miste sin stilling.De mA tenke pA familien og sennGr ogsA gulldollars, diamanter og annetsmAtt og godt til dem som cr hj~~c som en kj~r hilsen.

•

:- ;1:.,-••

, .KRIGSOVERSIKT~.-,

(tortsettelse fra side 2)1 kroppen, kam den bryte ut mcd Ars ruellomrom. V1sse form r av 4 nytrer seg 1telge professor Kraepe11n som "angattyllte opph1 el e tl1­atander med tung omtAkethet og tl1beye11ghet til hensl 1 0 4 ­gjerblnger" o.s.v., neyaktlg etter diagnosen tor tilst n un4 r oS

..ett,er"overtallet". En mann i ledende stilling vil pr e A j en'~llk aykdom. Men Prydz utnytten den til A tremme alne pla • Hanbetenkte aeg i 8 timer fer han lanserte den. Da ble te ren Quialinsproklamert, selv trakk han i trAdene.

Peppereaken ble Qveralt holdt for en reverh1storie. Qulellns mAttep~ve A relnvaeke sego Under trontaledebatten 7/4 kom tor, r len.Den eneete utvei han sA var A lage en panikksltU&sjon, han landetvar pA randen av borgerkrig og antydet at ban satt inne med 11Sdokumenter om dette. Men det siste skulle ban ikke gjort.- Stor\lnse.ltrevde at dlese skulle legges fram, men da viste det seg at han lnehadde demo De mAtte skattes sa han. Han bad regjerinsen OIl 10 000kr. tor A tlnne dokumentene. Han fikk dem, og sendte bl.a. Jo Lieute Feret 234 kunne han legge fram 187 dokumenter tor ,n om1tepA 8 mann, 2 tra hvert av de store partiene. Det vlste 'ees detleste var bAde udatert og uslgnert, andre gikk tilb~ke tl1 n ator­emugler og bletfmaker som ikke hadde noe A fare med i v1rk 11gbeten.Dokument nr. 121 som nA er gravet fram pA ny var datert 29/1.1921.,Det var det viktigste dokumentet, men det var allerede den en 11Ar gammelt og tra fer ski~maet 1923 mellom arbeiderpartlet 0 unistpartiet. Dokumentet var usignert og Quisling var ute av a t 1 Aangl kilde. Det eneste han kunne s1 var at det vax: "tra av n 114.eom man bar grunn tl1 A tnt> er pAliteligll Aft!8ren ble tl Ito torQuls11ng Pi ny. Sa politlmester Welhaven og oppdagelseasjet 8 n bad­d.eablet ned QU1s1ings kllder, ble der ingen ting igJen. Saken ble4yeset ned av hensyn til prestlsjen 1 utlandet.

Ken Quie11ng fikk llkevel nytte av sin stilling som forevar n1a­)er tor Norge, da han 1 egenskap av for~er reiste ned tll Hlt1 rkort fer krlgsutbruddet 9. aprilD Men den som badde ster t n,tt avdet var atoravlndleren fra Russ land, Prydz. Han er nA tlnan laterOS torvalter pengevesehet her i landet~ Det er ban som er den rkamann. Nordahl Grieg skrev om Qulsllng ettar pepperatteeren: "0. r etaykt og tortrukket ansikt er d~r av dyktlge bender trukket en ... katSterk mann. Datte er fererene'

7

~alla. Den 11. mal g~kk de allierte til offensiv mot de t1 e atl1­IIngene 1 8ydltalla. Fronten badde da i lengere t1d gAtt lansa n11nje tra Klnturno langs Llrlelven, vldere sar lor Casslno oyer Venatro06 Isernla 015 tulgte sA elva Sangro ut t1l k.ysten. Dessuten var der etamalt bruhode ved Anz10 og Nettuno. Tyskerne hadde b1~t ut to terke

. teatnlngsllnjer i de bratte og heye fjellene, Gustavllnj n 08 Hltler-11nJen. Den ene var bare et par mll bak den andre. Stl11 varmurt inn 1 tJellet, og foran dem var bergskrAningene spe et .ed lner.t bryte gJennom dem syntes A mAtte ~re en hapl.s oppga • K lrlngaom terte de tyske styrkene, hadde 23 divisJoner tl1 rAdlgbet.

UtpA kvelden 5. junl toget de al11erte styrkene 1nn 1 Ra..kjempet fortvl1et 1 utkanten av byen, men 1nne4 tl1 lutta.'p, oS tl,ktet. Deretter erklatrte Kesselring R tor -toset 1 Rom ble rene trlumftoget. Innbygge e Jublet oS -ter tll betrlerne. SIlk fallt den ferste av &keene ho eKussollnl som allerede er nesten glemt forsikret 1 den anl 1

•• •

•

•

,'.

- +~! .

, "•

\

! J.. ..r..' I~

"

•

•

..

--------------•

liD h 1Iagens ny eter s korrespondent H 1 S 1bar vrert sammep med major Anatol Sotj:~~oeon alsbury, skrlver at hanOdessa. Under Odessa er et nettverk ' lederen for partisanene 1kundre kl10meters lengde. D ble la :~ ~~~erjOrdiske ganger pA oversom flnnes 1 unnergrunnen I dlsse g ,at en bar b~tt kalkstentropper og 3000 flYktnlng~r holdt s~:n~~~:rh~~ltil:~mmen10.000 gerl11a-var kj0kken~ trykkerier 0 s keh e 0 upasjonen. DerDer var flere inn g y us, ammunlsjonsfabrlkk og fengsel

ganger· som munnet ut 1 hus 1 byen O~ tt ~tlsanene opp og da tyskerne skulle fl kt • ~ua en kom par-Odessa ved A skjrere over lednlngene tll e1 var det de som reddethus til hus for A sprenge b~en 1 lufton. m nene som tyskerne la ut fra

6.mesterens fobspor. De vl t Fj k 1geograf1sk (k11maet ser ~ ern are en herer sammen med Flnnlandv1s b A kl ,be~ggrunn, vegetasjon 0.1.) Hlstorlsk (der de del-

ygger p u are sagn og 1600 og 1700 talls kart der grensene eruneyakt1g tegnet). De bevlser vldere at de flnsktal~nde 1 Fjernkareler meget bedre opp~yst enn de russlske (noe som b11r motsagt a~ andreentorskere) og sler dlsse karelere venter bare pA sln nasjonale uavhe 1~et for A kunne fylle sln store oppgave som den vesterlandske kUlturng g-orpost 1 nord og est. De v~ at grensen skal ~A lan s S 1 s

I boken er et kart der "det historlske Flnnland" stre~kervsr ogtonega.hele K••k Norsk Flnnmarken og over LenlngradomrAdet (Detteg ud ~veer lkke preslsert 1 boken, men har v~rt fremme tldllgere 1 ~a~e b orgelsen. Et 11gnende kart ble gjengltt 1 T.T. fer ferste ftnnekrlP~nevege ­f l~lsse synspunktene har geldlgvls lkke vunnet gjenklang 1 de~ f1 k

o . Men Flnnland burde vlte at dette er en far11 bu ns esa:me synspunkt kunne Russland gjere 6jeldende over~or ;~~~~~~d N0battlgsp r lkke godt for Flnnland at sllke brushaner fAr grassere frltt. e

FANTASTISK INNSATS.

•

•.-

KULTURCllEARING NORDE - U.S.A.

PA et mete som foren1ngen "Et fr1tt Norge" badde 1 New York drosekret~ren 1 den norake regjerlngs soslale komlte Fredrlk H 1 dgplanen for en nord1sk skole 1 Amerika Den skull~ v~re f a~ ~n , oppog kvallflserte arbeldsfolk fra Norde~ som relste tl1 Ame~f~ ue~~terv1se versa. Skolen skal g1 kort~ kurser 1 Amerlka h ertlske utvlkllng og geografl og en oPPfrlsknlng av ~e ;~t~r;:' dets pOll-

I skaper, 'speslelt av nensyn 1;.11 amerikansk sprogbll'uk A:erike s~rog~unm-

~:~~e~gS~~r~~:~e t;;d~~~den fAr forberedende kurser 1 skandln:~~s~ ~e~keSkolen skulle ogsa hjelpe til A tj d

oppstAtt mellom de nord1ske land U~d evne e spennlngsmomenter som erApen for et Finnland som bar vendt tl~~a~~1~~~'de~kole~1s~alogsA v~reke fellesskap. Forslagsstl11 ba nor s e demokratls­underst0bte ldeen 0konomisk. erne - per at de nordlske regjerlngene vil

1.

?

,

DLH

Ju11 1944

1 N DOG

11'. 6.

,

SKAL VI BLANDE ass lIED

hemmelig avis skriver at vi ml seke.~e orrekte oppllsninger om igsforl'"""'I:

k~ motstandskraften.Det heres torl~t.ldA~_~der.SAlenge et elikt arbeide drivWeVIa~~1:

seg for oppga en,er det for t 0rUJme t in plas h r, og en er sa.

tin .1 tis e :v r blandt ti·ktS"~. nd u t en l)81~-4r1ve dette overmAte vans~:;dg: ty or ,er uhel

]; 011 at folk flest ekal gAfi g~g r det tullt oPP av ge tapoagen4 tte tidspunkt.Por det ere e e in d h ller vil enn I fA

1 dt de tyske eoldatono.Det e~ inge~ :e ~mm l1ge organisasjonertorbindelse med repreeentanter o~ nOvardi i andelse arb idet 0

t er fnktiske opplysninger a~mnn~~ den h elige pressen,beg~e df bare gjerinom radio og gJo t oagenter Og for dem er det Qen

1 er kjmrkomment by te for g~sfap A vere • t eke 80siR ~ 8r, ••t s av verden A gi seg u or f b 1 re fra Ruhr 80m ua~

tvunget inn i krigen,antinasistiske ~ t Hi 1 r nnen d&t t bombet heimen ein O.l.o~ ~~~ ~b:;et:p~Otor 4 fA rede pl

rexxene.Det ~ar vmrt mege f t fAtt en godtroende 8n blandt aiv11bafOlknin~~dH~ra~ehe~~av1 foretagend r blir rta~­

1 bite pA,kon hanrX:re sml bete med livet for hans prately.t_.~.1 0PJ og at gode nOt fenn ~ de klare retn1ng linjene soc h 1m

Vi mA ikke ee :or t~s~es ve« en ali P ole.bet stand~tetakot opp, an u k 1 gjere hvi vi pi noan m te xan

l~t; akal he noe mAdDt{sh~r~;er til A holde fronten mallom noru­

4 t,bgr vi holde p • e Je e mellom tadiene mellom no..an og forredere ~lar.Det er ~lvanskellg for 08S,O~ epreddling som har gJort knmpen s e av ungdoDmene Are ligg r 1

.a~~·~o emoelser.Og nl,nlr sAfm~kt1ge aed A omgA t7- e e Like~e vi mer enn "ff6r VlIlre ors nfo nevnte esterr

t no o.v folk e?t1 har en. av de oveine ed en viss eens j 0ontorene eller 1 torretn~ngen~~ det forun rli e denno ....

torteller de sA i venne~~8~~handle kje111 0 ,orr kt non berette oc. Tyskerne s d j De so bar fU%lQe.

'a~.t er nedt til A ha noe, cad dec g .r~d fA inn"""''''4e kan reg1ere verden mad terror pg vo er

er velkomne her.La oem fA merke hvor _~_~.~~)~en utvirke mer for vir bp.fr1else e

ggelig kontor.De t1skerne so t S

Hitler,er d me som d r etille v b sste ~ om 0 p

80m d itto 0

,

, '

•! J" .

8.

,

c

•

om at han trodde seiron ar r~rm~re n enn noen sinne~

Slden har de alllerte Elty r!':ene rykket fram med utrolig hurtlghet~IDen ene byen etter den andre faller. Tlrsdag kveld gikk fronten nord­entor Kontalto Castro nord for Canino og Ariena over 1&go Bolsena t1lno~d for Kontefiaseo! ~ Derfra aydover·tilnord for Marieone og Arso11.Deretter dreier den stover, glr nord for Avezzano til nord for Pesoara.Allede nevnte byene 3r tatt. Av ue 23 dlvls jonene' som Kesselr1ng kom­manderte har de 20 vC:eJ't 1 kamp. Slden 11. mai bar tyskerne 1 Ital1am1stet,70 000 mann i fallne, s rete og fanger. Derav er de 40.000tanger. Det er m.a.o et alv rlig ned,erlag tyskerne har lldt her.Part1sanstyrker legger a1virllge hindrlngar i velen for tyskernes fort.satte retrett. .

DB Rom tallt, glkk kong Vlctor Emanuel av og overdrog slne pl1ktertl1 sennen Umberto, 80m flkk tlttelen 1eytnant av rlket. Badog110 glkkogsA av, og en samllngsregjerlng ble dannet under ledelse av sos1alls/ten Hanom1.

. Frankr1ke. Dagen ettar Rome fall, 6 ~ '. Junl, glkk de aillerte lland 1'rankrfii 1 Caenbpktao 4000 skip. o~ f~e~e tuden mlndre farteyer satteove~ len. Samtidig landet store styrker fallskjermtropper bak detyflka. linJene. 11 000 fly st0ttet.~·~p~n~s'~onene fra luften. GeneralE~senhower er everstkommanderende ·for }nvasjonsstyrkone:og gene~alMontgommery leder operaajonenB. Forhindrlngene sam tyskerne'haddelagt i s jeen viste seg A veere mindre farl!1.ge enn antatt'. Landm1:'nenevoldte endel besv~r, men var ingen alv4rllg hfndr1ng~ Selv Kystbatte­riene hIe hurtlg satt ut av spillet. Tyskerne ~a~ tydelig blitt over-

. r&aket. Atlanterbavavollen sam de hadde skrytt slik..a.v, viste seg 4b1:~ den forferdaligste ekuffelse for demo ..

'!' Et'ter den 6. dagen er stj.llingen meget tllfredssti11ende for deallierte. De har f tt fast fat 1 land, og dermed er ferste del av opp­8 8 on lest •. De bar fOr'Emet bruhod ne til en eneete front sam gAr traOrnekanalen til 0PP met ~ontebourgh~ Tyskerne bar br~kt fram sine

" strateg1ske reeerver, men aIle derE: s angrep er hl ttil b1i tt· slAtt til­'~':::. bake. Der er tatt over 10 000 fanger. Hvorledes s1,tuasjonen viI ut~... JI-!. v1kle, seg er det fore10big fOl~ tldli.g ~ spA noe am.· D~n held1ge land­

' .. '!angim: bar v1rket mee;et dept'ime:~:'ende p~ tyskerne. Do blir n4 nedt til: t.;!.l -kj.empe pA. tre fronter. D,=r ar oppst1tt en 81 tuas jon) SOlD er V!lBrre

enn den i 1918.Russland. Etter denjstore offensiven var det lenge stille over hele1ronten. Deteneste u~m11ge ounktet var Jassydlstriktet. Her bar russ­erne meget gode utgan sstillinger for en kommende offensiv, og dem v11letY,8~i:rne pr0ve A ta if; 'en ~ men tapt.e i sted t 10 000 mann. Natt til

_. ·.~an~~'ga Stalin en ny gsordre der han kunngjorde ~t en ny orfens1v.... Var ekYnt pA det Karelsk nesct. Der var gjort et.lnnbrudd 1 de tyske

,". l1nJene p4 40 km. broade o~ 24 km. dybde. Terrijoki yar·tatt. P4 nyer eynene rettet mot de russlske armeene. I Er mAlet 4 knek-ke hele F1nnland kom~er Nor e med et slag ~rmer~ .kr~gsskuepl&8Sen.~8lav1a. Titos styrl r holder ea,2/3 av 1 ndet. mens tyskerne bareholder de v1ktlgste velen og byene.pet fjerne esten. I Kl bar de jap nske styrkene batt en del'fram­gang mot Changsha. I Burma r japanerne p e~ensiven. ~res vlkt1gstebas1s 1 Nordburma, myitkylna er erobr t av britiske styrker, ogkinenis­ke sty~ker n~rmer seg byen fra SyC0st Koblma og Imphal er utentortare. I Stillehavet pr0 er japanerne a undsette de ls01erte stykenep4 Ny Guinea fra sj0en, men bllr al:J.tt tilbake gang pJ. gang med storetap av transportfart0yer. Pa Blak0ya har de al11erte stadlg tr mgang.