Hva vet vi om arbeidsmiljøet til ansatte i avfallsbransjen?

Karl-Christian Nordby, overlege dr.med, avd dir, Statens arbeidsmiljøinstituttHMS-temadag, Norsk Avfall, Gardermoen 12/9-18

Relevante eksponeringsfaktorer – mulig helsefare

• Biologiske faktorer– Endotoksin– Sopp– Aktinobakteriesporer– Bakterier og sopp (DNA) – tilleggsaktivitet– Hydrogensulfidgass fra dekomponert biologisk materiale

• Kjemiske faktorer (væsker, aerosol, gass, damp)– Akutt giftighet (H2S)– Kronisk helseskade inkl kreftfare

• Fysiske faktorer– Temperatur– Stråling– Støy– Vibrasjon

Bioaerosoler

• Sopp, bakterier og virus og deres nedbrytningsprodukter (f. eks døde bakterier) i tørrstoff eller væske som finfordeles i aerosol

• Bakterievegg fra gram-negative stavbakterier: endotoksin som virker direkte på immunsystemet vårt og utløser forsvarsmekanismer som fører til betennelse

• Glykaner fra sopp kan også aktivere immunsystemet og utløse betennelse

• Smittefare ved levende organismer (hepatitt A, poliomyelitt, stivkrampe og mange flere), allerede gjennomgått

Eksponering i avfallsindustrien

• arbeidstakere som håndterer husholdningsavfall er moderat eksponert for bioaerosoler men kompleks sammensatt

• større risiko for eksponering for helseskadelige nivåer på komposteringsanleggene– aerosolen dominert av actinomyceter (bakteriesporer)

• arbeidstakere ved forbrenning/biogassanlegg eksponert som ved annen avfallshåndtering

Heldal et al., 2003, 2013, 2015 a,b

• Slimhinneirritasjoner – kløe og svie i øyne og nese

• Akutte luftveisplager (ODTS)– influensalignende plager, hodepine, tretthet, fall i

lungefunksjon over dagen• Kroniske lungesykdommer

– bronkitt, allergi, astma, kols• Mage-tarmplager

– diaré, kvalme• Trøtthet, slitenhet

Rylander & Jacobs, 1994 Douwes et al., ACGIH. 2003, Bernstein et al., 1999)

Helseplager ved eksponering for bioaerosoler

luftet beholder- kompostainer

Oppsamlingsutstyr for avfall

skap

tett beholdertett beholder

Avfall lagret i tette beholdere

Avfall lagret i luftet beholder

0

1

2

3

4

mik

roor

g. 1

06 /m3

bakteriersoppsporer

høyt innkast

lavt innkastinnkast med gardin

Renovasjonsbiler

Rankekompostering - reaktoranlegg

Sentralsortering - Optibagsystemet

matavfall i grønn pose, plastemballasje i blå pose, drikkekartong og lett-kartong i oransje pose og resten i en vanlig handlepose som helst skal være hvit.

Brukernavn

Presentasjonsnotater

Mange poser er ikke knytt eller revner, mye renhold

Brukernavn

Presentasjonsnotater

Viktig miljømessig og ressursutnytting – ivareta arbeidsmiljøet i tillegg

Får vi høyere eksponering for bioaerosoler på automatiserte sorteringsanlegg enn i tradisjonelle anlegg?

Bioaerosoler i gjenvinningsindustrien

Biogassanlegg Forbrenningsanlegg

Prosessene på anleggene

• Maskinkjøring og transport

Prosessene på anleggene

• Tømming / sortering (matavfall skal ikke inn på prosesslinjen, dette går til forbrenning)

Prosessene på anleggene, separasjon• Risting, slynging, magneter, fall

Prosessene på anleggene: sluttprodukter

Prosessene på anleggene

• Renhold/støvfjerning

• Bruk av verneutstyr er særlig viktig ved spyling og blåsing, samt ved vending av avfallshauger

soppsporer

Bioaerosoler dannes ved håndtering og prosessering

- mikroorganismer

- mikrobielle komponenterendotoksiner

bakteriersoppsporer

bakteriesporer

glukanermykotoksiner

soppsporer allergener

Bakterier/endotoksin

IL-1

TNFα

IL-6

IL- 8

proinflam-matoriske cytokiner

nøytrofile granulocytter

MIP1ab

NO

makrofag-aktiverendeproteiner

USPESIFIKK INFLAMMASJON

blodårer

IL- 8

CC-16

adhesjonsmolekyler

I-CAM, V-CAM

Clara celler

Heldal, 2011

leverfibrinogen

CRP

D-dimer

pneumoproteiner

SP-A, SP-D

Bioaerosoler, forebygge eksponering gjennom å:

• Unngå innånding av luft som kan inneholde bioaerosoler

• Unngå sprut eller spyling mot materiale i tørr eller våt form der det er eller har vært mikrobiologisk nedbrytning

• Unngå å bruke roterende utstyr der det er væske med slik forurensning til stede, ventilere ut luft med bioaerosoler før inngang i lokaler etc.

• Bruke verneutstyr (filtermaske, friskluftmaske, hansker, klær, klesskift ved gjennomtrukket væske på klær)

H2S (hydrogensulfid, gjødselgass)

• Dannes ved nedbrytning av proteiner i biologisk materiale, frigjøres gjerne som bobler ved mekanisk røring i slikt materiale

• Tas opp ved innånding og løses i blodet• Blokkerer cellenes utnytting av oksygen (cellerespirasjonen)• Lammer åndedrettssenteret fordi dette er følsomt for denne

blokkeringen• Irriterer øyne og slimhinner (røde øyne)• Førstehjelp: frisk luft (unngå videre eksponering), hvis pasient ikke

puster: munn-til-munn og hjertekompresjon• Forebygging: unngå eksponering (gassmåler med alarm), ikke røre i

materialet uten å ta hensyn til at gass kan oppstå, verneutstyr.• Forebygge konsekvens av forgiftning: en person inne og en person

ute hvis mulighet for eksponering, slik at person inne kan få hjelp

Hvorfor gjennomførte vi dette prosjektet?

• Det er lite systematisk oversikt over eksponeringsnivåer i bransjen, dette fører til problemer med gjennomføring av risikovurdering og utarbeidelse av informasjonsblader til de ansatte for stoffer/materialer som håndteres

• Alle typer avfall håndteres• Vi har minst innsikt i bioaerosoleksponeringene og disse

ønskes derfor også beskrevet med et målinger i arbeidsatmofæren. Slik eksponering er knyttet til organisk avfall, men også forurensninger på andre fraksjoner der det kan være biologisk materiale til stede

Hva har vi gjort i prosjektet?

• Gjennom kontakt med Norsk Gjenvinning, Franzefoss og Ragn Sells (som gjennom Norsk Industri er medfinansierende) ønsket vi å samle informasjon om foretatte vurderinger av arbeidsmiljøet og å foreta målinger i supplerende øyemed

• Eksisterende risikovurderinger, informasjonsblader og annen aktuell tilgjengelig informasjon ble gjennomgått

• Et begrenset måleprosjekt ble besluttet i hver av de tre deltakende bedriftene

• Det er etablert en styringsgruppe for prosjektet, der Norsk Industri, partene, STAMI og Arbeidstilsynet er representert

Hvilke oppgaver har vi målt på?

• Basert på dialog med virksomhetene og styringsgruppen for prosjektet, og STAMIs erfaring med arbeidsmiljømålinger har vi fokusert på eksponering for biologiske komponenter i håndtert avfall

• Måleprogram: – 18 personlige heldagsmålinger med analyse av eksponering for

• totalstøv• endotoksin • sopp/sporer • bakterie/sopp artsbestemmelse (ikke ferdigstilt)

Hvilke oppgaver har vi vurdert uten målinger

• Vi har gått gjennom rapporter fra BHT-ene som gjelder alle måleresultater foretatt i anleggene, når det gjelder kjemisk og biologisk eksponering

• Vi har sammenstilt STAMIs lagrede målinger i EXPO-databasen vedr organiske og uorganiske forurensninger som er målt i de deltakende virksomhetene

• Målinger som er dekket i EXPO eller mottatte rapporter fra BHT:

• totalstøv• endotoksin • sopp/sporer • løsemiddelmålinger• vurderinger uten gjennomførte målinger

Utvalg av anlegg for målinger

• Sortering i prosessanlegg innen virksomheter som er medlem i Norsk Industri

• Arbeidstakere inne i anlegg• Nærhet til STAMI (reisevei)• Villighet til å tilrettelegge for målingene og

praktisk mulig å finne en dato i den tiden målingene pågikk

Resultater av heldags personbårne målinger

N=18Totalstøv (mg/m³) Soppsporer

(sporer/m³)

Aktino-bakteriesporer

(sporer/m³)

Endotoksin (EU/m³)

min 0,3 <5400 (3***) <4300 (14***) 20

median 1,5 550 000 150 000 320

maks 50 1 500 000 560 000 5300

sammen-liknings-verdi

5* 100 000** 1 000 000** 90**

*) Arbeidstilsynets grenseverdi for organisk støv.

**) Statens arbeidsmiljøinstitutts veil. grenseverdi for vurd av prøver.

***) N=antall prøver under kvantifiseringsgrensen

– Eksponering for organisk totalstøv til dels høy– Eksponering for soppsporer høy– Eksponering for aktinobakterier lav– Eksponering for endotoksin til dels meget høy– Det er mest trolig god kontroll med kjemisk eksponering

ved mottakene for farlig avfall; og mottakskontroll og avvikshåndtering ivaretar avvising av avfall som innebærer farlig avfall inn på anleggene, men ved uoppdagede avvik kan det forekomme farlig avfall inn på anleggene og dermed kjemisk eksponering

– Fysisk eksponering er ikke berørt i rapporten, men det er mulig å bli eksponert for strålekilder, varme, kulde, støy og vibrasjoner med mulighet for helseskade.

Konklusjon

Aktuelle tiltak

• Prosedyrer må utarbeides for å ha kontroll på – Rutiner for hygiene– Ren/skittensone– Biler og maskiner– Informasjon til arbeidstakerne– Opplæring i og motivasjon for bruk av verneutstyr

• Bedriftshelsetjeneste– Årlig lungefunksjonsmåling– Symptomer fra luftveier, slimhinner og evt sentralnervesystemet er

aktuelle spørsmål

Kunnskap vi har nå må suppleres

• Eksponering– Ytterligere biologiske komponenter som kan gi helseplager

• mykotoksiner, patogener, virus– Metodeutvikling

• Nye teknikker for bestemmelse av mikroorganismer– Nye anleggstyper med mer sortering av fraksjoner som

tidligere gikk til forbrenning

• Relaterte helseplager– Biomarkører for lavgradig inflammasjon– Longitudinelle studier

• lungefunksjon over tid (utvikling av KOLS)• kroniske effekter

Takk for bidrag i prosjektet Kjemiske og biologiske arbeidseksponeringer i gjenvinningsindustrien:

Gunnar Grini, Norsk IndustriNorsk Gjenvinning ASRagn-Sells ASFranzefoss Gjenvinning ASKari Heldal, forsker, ph.d. STAMIIne Pedersen, overingeniør, STAMITonje Trulsen Hildre, yrkeshyg., OuSJon Hovik, yrkeshyg., STAMIEva Lena Estensmo, ph.d.kandidat, UiO

Forslag til videre oppfølging av arbeidsmiljøet

• Arbeidsoperasjoner med mulig aerosoldannelse bør kartlegges nærmere med tanke på tiltak– Tømming, risting, blåsing– Vannsprut– Ny teknologi, nye typer produksjonsanlegg

• Eksponeringsreduksjon, støv, endotoksin og sopp• Måling av eksponering som hensyntar effekten av

verneutstyr bør gjøres• Behov for systematisering/forskning på oppfølgingsdata

for lungefunksjon og inflammasjonsmarkører, knyttet til helseovervåking av arbeidstakerne

Litt om brann i avfallsanlegg

• Varmgang, brennbare gasser• Tennkilder• Brann i avfallet

– Gasser fra forbrenningen– Pyrolyseprodukter (gasser, samt stoffer i væske- eller fast

form festet til sot

Røyk og gass fra forbrenningsprosesser

• Blanding av en rekke kjente og ukjente skadelige partikler og gasser som ikke må innåndes. – Eksempler: brann, eksplosjoner, dieseleksos,

sveiserøyk• Forebygging

– Forhåndsundersøke eksponering før inngang i lukket rom med fare for gass (gassmåler med alarm)

– Forebygge antenning hvis brennbar gass– Røykdykkerutstyr ved brann: puste inn friskluft– Hensiktsmessig verneutstyr hvis forhold som kan

utvikle røyk og gass må mistenkes

CO (karbonmonoksyd)

• Dannes ved forbrenningsprosesser, en personbåren 4-kanals gassmåler med alarm vil varsle farlig nivå

• Tas opp ved innånding og binder seg til hemoglobinet slik at oksygen ikke kan bindes

• Lammer åndedrettssenteret ved en viss konsentrasjon• Forebygging: unngå eksponering (gassmåler med alarm)• Forebygge konsekvens av forgiftning: en person inne og en

person ute hvis mulighet for eksponering, slik at person inne kan få hjelp

• Førstehjelp: frisk luft (unngå videre eksponering), hvis pasient ikke puster: munn-til-munn og hjertekompresjon

Andre aktuelle gasser relatert til avfall

– Metan fra nedbrytning av biologisk materiale– Løsemidler fra forurensninger i jord eller grunnvann– Ammoniakk (biologisk nedbrytning)– Svovelgasser (SO2 / SO3 fra forbrenning av olje m.v.)

Aktuelle eksponeringer ved brann – måleprogram i prosjektet «kreftrisiko hos brannmenn»

Compound Air samples Dermal samplesBiological samples

Blood Urine

Benzene x x

Toluene x x

m-Xylene x x

p-Xylene x x

o-Xylene x x

Ethyl benzene x x

Styrene x x

1,3-butadiene x

Formaldehyde x

Acetaldehyde x

Trichloroethylene x

Tetrachloroethylene x

PAHs x x x

Dioxins x

PCBs x

PBDEs x

PFOS x

Bisphenol A x

Takk for oppmerksomheten!