ARKIV ER VIKTIG

Det er en grunnleggende demokratisk rettighet at alle skal kunne få innsyn i arkiver. Et slikt offentlighets- prinsipp gjør det mulig å kontrollere politiske og admini- strative avgjørelser og bidrar til å sikre vår rettssikker- het. Ved at arkiver fra stat, kommune og privat sektor bevares for ettertiden, sikres en dokumentasjon av samfunnsutvikling og arkivene framstår som samfunnets hukommelse.

Som innbyggere i en velferdsstat har vi alle krav på bestemte offentlige tjenester, for eksempel når det gjelder undervisning, sosialtjenester og helseomsorg. I arkivene kan man finne dokumentasjon på om vi har hatt tilgang til de tjenester vi har krav på. Slik kan arkiv-materiale brukes til å sikre folks rettigheter og velferds- interesser i samfunnet.

Enhver har rett til innsyn i opplysninger som gjelder en selv. En del materiale kan være unndratt offentlighet og det må derfor søkes om innsyn. Den enkelte arkiv- institusjon vil kunne veilede om dette.

Opplysninger om deg fra stat og kommune skal bevares, men ikke alt. Det som åpenbart er uinteressant for et-tertiden, eller tilgjengelig andre steder, bevares ikke. Det er et mål å ta vare på de opplysningene som er historisk og kulturelt verdifulle, eller som er viktige for å sikre folks velferd og rettigheter i samfunnet. Arkiv er viktig for å forstå fortiden og vår egen historie. Vi kan vanskelig tenke oss et moderne samfunn uten dokumentasjon og tilgang til tidligere beslutninger.

BEGREPSAVKLARINGOrdet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden.

Arkiv1 Dokumenter som blir til som ledd i en virksomhet, det vil si dokumenter som mottas eller produseres som ledd i virksom-heten hos en arkivskaper og samles som resultat av denne virksomheten (også kalt enkeltarkiv). 2 Oppbevaringssted for arkiv.3 Organisatorisk enhet som utfører oppgaver knyttet til arkiv, også kalt arkivtjeneste.4 Det samme som arkivdepot.KILDE: WIKIPEDIA.NO, ARKIVVERKET.NO

FOTO: Severin Worm-Petersen. Riksarkivet, Privatarkiv 0379, Norske Kvinners Sanitetsforening

AKTIVITETER I ARKIVENE

Ungdom på nett! Bilder fra Vestfold- arkivets nettutstilling. Nettutstillingen tar oss med på en historisk reise. Vi møter skolepikene fra 1895 gjennom håndskrevne aviser og møteprotokoller, og elevene i 2010 som deler lekser på nettet.

Skoleprosjekt ved Statsarkivet i Trondheim. FOTO: Maria Press

ARKIV OG SKOLE Mange arkivinstitusjoner har utviklet undervisningsopplegg for skolen knyttet opp mot skolens læreplaner. I Statsarkivet i Trondheim får elevene utforske gamle dokumenter fra 2. verdenskrig. Under veiledning av en historiker/arkivar jobber elevene med enkle kildekritiske oppgaver knyttet til dokumentene. Formålet er å la elevene lære både kildekritikk og om okkupasjonen i Trøndelag.

Vestfoldarkivet har laget en nettutstilling i prosjektet Ungdom på nett! – et tidsbilde. Elevenes bidrag i prosjektet utgjør en minnesamling. I utstillingen blir nåtidens fortel-linger og fotografier satt i sammenheng med arkivmateriale fra tidligere elevforeninger fra samme skole, se www.ung-paa-nett.no for mer informasjon.

AKTIVITETER I ARKIVENE

Om kvinden og hendes anven-delse. Fra Vestfoldarkivet. Kvinden benyttes av mange med held som surrogat for andre berusende ting. Jeg kan vere enig i at kvinden er et udmerket nydelsesmiddel, men hun maa nydes med maate... Fra 1919-1921. Arkivbilde fra elev-avisen «Storken» ved Greveskogen Videregående skole i Tønsberg. Storken ble utgitt fra 1900-tallet og fram til 1960-tallet.

FORSKNING OG DOKUMENTASJONNorske arkivinstitusjoner tilrettelegger materiale for for-skere og forskning, og er et møtested for forskere hvor de kan fordype seg i ulike temaer. Forskere, journalister, forfattere, lokalhistorikere og studenter er grupper som benytter arkivene og arkivmaterialet i sitt daglige virke. Resultatene kan du selv se som artikler i lokalhistoriske årbøker, i historiske bøker, masteroppgaver osv.

I tillegg bidrar arkivene og arkivarene til forskning i og om arkiv og museum, som Oslo byarkivs forsknings- prosjekt Majoritets- og minoritetsperspektiv i arkiv- bevaring og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordanes prosjekt Medvitne val eller tilfeldige handlingar.

AKTIV DOKUMENTASJON«Friheten jeg følte ved å delta i det første norske valget var så sterkt at jeg nesten gråt», forteller Sherko Mavlodi i et intervju med Opplandsarkivet avd. Maihaugen. Han er en av mange innvandrere som er blitt inter-vjuet av en arkivinstitusjon. Oslo byarkiv, Drammen byarkiv og Opplandsarkivet har alle drevet med aktiv

innsamling av muntlige kilder. Intervjuene utgjør et viktig forskningsmateriale for å beskrive nyere innvandring. Enkeltpersoner har utdypet sine historier og fortalt om erfaringer med å flytte til et annet land.

Intervjuer med ansatte ved en bedrift forteller arbeids-livshistorie fra et annet ståsted enn protokollene fra bedriftens styre eller produksjonsprotokollene. De munt-lige historiene forteller om trivsel på arbeidsplassen, om humor og vennskap. Kildene forteller om sider ved samfunnsutviklingen som ellers ikke havner i arkivene.

DIGITALARKIVET OG ARKIVPORTALEN Digitalarkivet.no presenterer dokumenter fra arkivene i digital form. Du kan søke i databaser og tabeller, lese fulltekstavskrifter, bla i bilder og/eller høre digitalisert lyd. Digitalarkivet er åpent for alle og gratis å ta i bruk.

Arkivportalen er en nasjonal tjeneste som søker på tvers av de ulike arkivinstitusjonenes kataloger. Her finner du informasjon om hvilke historiske arkiver og dokumenter som befinner seg i norske arkiver.

Skyldbok Åkerarkivet. Dagbøker om dagliglivet på storgården Åker på Hedemarken skrevet i tidsrommet 1747-1835. Statsarkivet i Hamar.

ARKIVVERKETRiksarkivet tar vare på arkivene etter den statlige sentraladministrasjon, som departe-menter og direktorater og arkivene etter Høyesterett.

I statsarkivene finnes arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og institusjoner innenfor sin region. Som eksempler kan nevnes amtmann/fylkesmann, sorenskriver, politi, lensmann, fogd, biskop, prost/prest, tollkontor, jordskiftekontor, folkeregister, høyskoler og vegkontor. Riksarkivet og statsarkivene har dessuten et stort antall privatarkiver etter personer, bedrifter og organisasjoner.

Samisk arkiv holder til i Kautokeino og samler arkivmateriale fra det samiske samfunn. En viktig oppgave for arkivet er å gjøre samiskspråklig arkivmateriale tilgjengelig.

Norsk helsearkiv åpner på Tynset i 2017, og skal ta imot pasientjournaler fra spesialist-helsetjenesten. Det er først og fremst forskere innenfor medisin og helsefag som antas å bruke helsearkivet.

For mer informasjon, se www.arkivverket.no.

ULIKE ARKIVER I NORGE

Statsarkivet på Sognsvann. FOTO: Djupvik

KOMMUNALT ARKIVMATERIALEI arkivene finner vi mange spor. Informasjon etter familiemedlemmer, huset vårt, gata, bygda eller byen vår. Arkivmaterialet etter kommunen gjør oss kjent med kommunen vår, folket som lever eller har bodd der. I kommunestyrets protokoller kan vi se hvilke saker som er blitt behandlet. Ligningsprotokollene forteller om sosiale skiller og velstandsutvikling, og vi kan finne mate-riale om infrastruktur, næringspolitikk, skoleutvikling og helseforhold. Jordstyrets protokoller viser interessen for dyrkningsmetoder.

Mange kommuner har levert sitt historiske materiale til et interkommunalt arkiv eller til et fylkesarkiv. Materialet er derfor lettere tilgjengelig for forskning om lokal-samfunnene.

PRIVATARKIVArkiver etter bedrifter, organisasjoner, personer/familier, institusjoner, stiftelser osv. går under betegnelsen privat- arkiver. Arkivene forteller om levde liv, om utviklingen av samfunnet, om engasjement fra enkeltpersoner eller grupper, om strømninger i tiden.

Unike dokumenter forteller om aktiviteten i et lokal- samfunn, i en by eller region. Foreningsarkivene be-skriver folks aktivitet på fritiden, deres engasjement for enkeltsaker eller politiske vurderinger. Eller kanskje de har sluttet seg til et fellesskap for å få kunnskap om sin sykdom eller kjemper for å få etablert et idretts- anlegg. Et personlig brev fra et familiemedlem kan for-telle om tanker og følelser eller hverdagslige gjøremål. Bedriftsarkivene forteller historien om næringsutvik-lingen i en region, og om utviklingen fra en lokal bedrift til en internasjonal aktør. Flere av de lokale arkivene av privat opphav kan ha nasjonal interesse. Arkiver av privat opphav er tilgjengelig ved en rekke arkivinstitusjoner, museer og biblioteker.

Arkivene forteller om levde liv, om utviklingen av samfunnet, om engasjement fra enkeltpersoner eller grupper, om strømninger i tiden.

OFTE STILTE SPØRSMÅL

Hvilke opplysninger finnes om folk som har

innvandret til Norge? Hvor finner jeg branntakster? Jeg har mistet vitnemålet – kan dere

hjelpe meg? Min onkel ble dømt for landssvik etter

2. verdenskrig. Kan jeg lese saken?

Har dere lydopptak av samiske joikemelodier?

Hva finnes om skipsforlis?

Kan dere skaffe meg en dødsattest etter

min bestemor? Hvordan kan jeg finne min biologiske far?

Kan jeg få en kopi av min fødselsattest?

Finnes det dokumenter om veirett til hytta mi?

Hva finnes av foto fra 2. verdenskrig?

Hvordan finne frem i en kirkebok?

Kan dere hjelpe med informasjon om mitt

samiske slektskap?

ARKIVDAGEN

Arkivd

agen

er et

samarb

eid m

ellom

arkiv

er i

hele

Norden

og om

fatter

alle

typer

av ar

kiv-

institu

sjone

r. På A

rkivd

agen

lar a

rkivin

stitus

jo-

nene

deg k

omme i

nn i m

agas

inene

, du k

an

også

høre

fored

rag el

ler be

søke

utsti

llinge

r

som vi

ser d

eg do

kumen

ter og

foto

du al

dri fø

r

har s

ett.

Tema f

or Arki

vdag

en ha

r bl.a

. vært

Vær o

g

klima (

2010), Pro

test

(2011), Møte

plasse

r

(2012) og S

temmer

(2013). N

orsk

kultu

rråd

er ko

ordina

tor fo

r arb

eidet

med Arki

vdag

en

i Norg

e, i s

amarb

eid m

ed R

iksark

ivet o

g

Land

slage

t for lo

kal- o

g priv

atarki

v.

Se kult

urrad

et.no/ar

kivdag

en fo

r året

s

program

.

www.arkivdagen.no

ARKIVDAGEN

Arkivd

agen

er et

samarb

eid m

ellom

arkiv

er i

hele

Norden

og om

fatter

alle

typer

av ar

kiv-

institu

sjone

r. På A

rkivd

agen

lar a

rkivin

stitus

jo-

nene

deg k

omme i

nn i m

agas

inene

, du k

an

også

høre

fored

rag el

ler be

søke

utsti

llinge

r

som vi

ser d

eg do

kumen

ter og

foto

du al

dri fø

r

har s

ett.

Tema f

or Arki

vdag

en ha

r bl.a

. vært

Vær o

g

klima (

2010), Pro

test

(2011), Møte

plasse

r

(2012) og S

temmer

(2013). N

orsk

kultu

rråd

er ko

ordina

tor fo

r arb

eidet

med Arki

vdag

en

i Norg

e, i s

amarb

eid m

ed R

iksark

ivet o

g

Land

slage

t for lo

kal- o

g priv

atarki

v.

Se kult

urrad

et.no/ar

kivdag

en fo

r året

s

program

.

www.arkivdagen.no

RIKSARKIVETLLPLandslaget for lokal- og privatarkiv