Historie Repetisjonshefte #5

- Den industrielle revolusjon

Hei alle sammen!

Dette er et kort repetisjonshefte som på ingen måte

erstatter verken undervisning eller lærebok, men et forsøk

på å oppsummere sentrale deler av pensum og gi et

langsiktig fokus i historien. Deler av pensum er ikke

inkludert i dette heftet. Kompetansemålene som trekkes

frem må ikke anses som «det viktigste til eksamen». Bruk

heftet som en av flere veier i ditt arbeid mot eksamen.

Den industrielle revolusjon

Kompetansemål:

gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold

presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver

Den industrielle revolusjonen fra midten av 1700-tallet og til begynnelsen av 1900-tallet er muligens den mest omfattende omveltningen i menneskets historie (kun sammenlignbar med jordbruksrevolusjonen).

Sivilisasjonen vår gikk fra å være et jordbrukssamfunn til å bli et industrisamfunn. Tilgangen på naturressurser og bruk av teknologi gav nye muligheter for produksjon. Resultatet ble ikke bare et klassesamfunn, men også et helt nytt politisk landskap preget av nye motsetninger i befolkningen.

På eksamen er det viktig at du forsøker å vise sensor følgende:

1. Hva den industrielle revolusjonen faktisk innebærer for menneskets historie (hvilke omveltninger dette medførte for samfunnet)

2. Årsakene til den industrielle revolusjon (langsiktige og kortsiktige)

3. Virkningene av den industrielle revolusjon (sosiale, politiske og økonomiske)

4. Koble den industrielle revolusjonen til nyimperialismen fra 1870

Den industrielle revolusjon 1750-1920

Oppsummert kan man si at dette er de viktigste punktene:

o Fra jordbruks- til industrisamfunn

o Effektivitet, spesialisering, ressursutnytting og mekanisering

o Fremvekst av klassesamfunn

o Nye politiske ideologier og konflikter

Industrialiseringens to faser

o Fase 1 - etableringen av industri ca. 1750 til 1830

Oppstår i England, men spres til andre land

o Fase 2 - videreutvikling av teknologi ca. 1850-1920

USA og Tyskland fremst i utviklingen

Årsakene til den industrielle revolusjonen er sammensatte, men i hovedsak dreier det seg om følgende: i) politisk stabilitet, ii) stor økonomisk vekst over tid, iii) økt etterspørsel pga

befolkningsøkning, iv) teknologisk utvikling, v) tilgang på naturressurser (kull og jern) og vi) transportutvikling

Årsaker til den FØRSTE industrielle revolusjonen (forekom i Storbritannia)

o 1688/9 etablerte en stabil styreform hvor eliten samarbeidet med staten gjennom parlamentet

De fremmet økonomisk liberalisme som gav få tariffer og avgifter som hindret handel (eliten betalte skatt)

o Enorm vekst i perioden 1550-1750 utviklet økonomien

Overgang fra selvberging til spesialisering hvor ca. 30% av befolkningen var urban ca.1750 (stor sosial mobilitet og høye lønninger)

30% av økonomien i handel (40% jordbruk)

Global handel (Trekanthandel + handel med India)

Europas største håndverksproduksjon på 1700-tallet

70% av engelsk eksport besto av ulltekstiler (begrenset av at dette var menneskelig arbeidskraft)

o Økt etterspørsel etter mat og tekstiler (og andre varer)!

Sterk befolkningsøkning fra slutten av 1600-tallet gav økning i matproduksjonen. Hvilket muliggjorde en øking av den urbane befolkningen

Vaksiner fra slutten av 1700-tallet bidro positivt

Store investeringer i matproduksjon i Storbritannia (teknologi, maskiner, kompetanse) førte til tredobling av kornproduksjonen

Antall bønder redusert fra ca. 60% til 20% ca. 1700-1850

Bomullstekstiler ble veldig ettertraktet, men britene var proteksjonistiske i begynnelsen. Enkel tilgang på råbomull fra India og Amerika gjord at bomull etter hvert ble produsert på de britiske øyer

o Teknologisk revolusjon 1760-1800

1733 – Kays Den flyvende skyttel effektiviserte vevingen

1765 – Hargreaves’ Spinning Jenny økte produksjonen av tekstiltråd

1769 – Arkwrights spinnemaskin var drevet av vannkraft

1783-1803 – Cartwright og Radcliffs mekaniserte vevemaskin revolusjonerte tekstilproduksjon

Fabrikker utviklet for å organisere produksjonen

Først på landsbygda (pga vannkraft), og senere i urbane områder for å ta i bruk tilgangen på kull

Manchester ble den viktigste industribyen, mens Liverpool ble den viktigste havnebyen

Patentsystemet gjorde at oppfinneren fikk rettigheter og inntekter på teknologien i en begrenset periode. Sikret at teknologi ble spredt.

o Kull og jern ble helt avgjørende!

England var Europas største produsent (og forbruker) av kull på 1700-tallet

Dampmaskinen utviklet på 1700-tallet

Newcomen – 1712

o Brukt hovedsakelig til å tømme kullgruver for vann. For dyr til omfattende tekstilproduksjon

Watts – 1776

o Brukte mindre kull og muliggjorda at fabrikkene flyttet inn i byene. Brukt i tekstilproduksjon

Trevithick – 1796 (til 1812)

o Mindre og veldig ressurssparende. Utgangspunktet for å lage lokomotiv og dampskip

I løpet av 1700-tallet utviklet britene en effektiv metode for å produsere jern ved hjelp av kull

Førte til at de store kulldistriktene, rundt byer som Birmingham, Manchester og Newcastle, ble industrisentra. Med det flyttet også det økonomiske tyngdepunktet fra Sør-England til Midt-England

o Transportrevolusjon i Storbritannia på 17- og 1800-tallet

Broer, kanaler, veier, havner og jernbane koblet øyriket sammen.

Spesielt kanalsystemet, bygget fra 1760-tallet, ble avgjørende for å knytte råvarer, fabrikker og havner sammen

Jernbane er viktig, men kommer først på 1800-tallet

G. Stephensons «The Rocket» kom i 1829

I 1830 kom jernbanelinje mellom Liverpool og Manchester

o Britenes finanssystem ble avgjørende for industrialiseringen

Fokus på økonomisk liberalisme (inspirert av Adam Smiths (d.1790) teori om frihandel)

Forsøk på å lage uregulerte markeder i stedet for merkantilisme (f.eks. få interne tollbarrierer)

Et nasjonalt banksystem ble etablert med Bank og England i spissen

Sørget for samkjøring av f.eks. statsgjeld og valuta (sistnevnte er viktig for å opprettholde kjøpekraften hos befolkningen. Det må være tilstrekkelig med sedler i omløp)

MEN, britene var proteksjonistiske stort sett hele tiden

Tollmurer, importforbud og monopoler begrenset utenlands konkurranse (f.eks. indiske tekstiler) fordi man ønsket å beskytte hjemmemarkedet

o Navigasjonsakten (1651-1849), Kornlovene (1815-49) er eksempler på proteksjonisme

Først bygget ned når man trengte større tilgang til andre markeder

Årsakene til den industrielle revolusjonens første fase oppsummert:

o Langsiktige 1500-1800

Økt etterspørsel (flere mennesker, høyere lønninger, mer handel + spesialisering)

Økt matproduksjon (urbanisering og økt befolkning gav insentiver)

Politisk stabilitet (Parlamentet, utvikling av finanssystemer)

Globalt handelsnettverk (råvarer, markeder)

Økende økonomisk liberalisme

Kapitaloverskudd (ulltekstiler, skipsfart, Trekanthandel)

Tilgang på råvarer (kull, jernmalm, mineraler)

o Kortsiktige 1750-1830

Teknologisk utvikling innen tekstilproduksjon

Kull (som hoved energikilde i produksjon)

Fabrikksystemet (effektivisering)

Transport (kanaler, broer, veier, jernbane)

Jernproduksjon (etter hvert stål)

Kapitalistisk utvikling

Den andre fasen av den industrielle revolusjonen preges av en ny

teknologisk utvikling: stål, elektrisitet og masseproduksjon. I bunn og grunn er det denne fasen som virkelig forandrer venden. Her skal andre land bli mer fremtredende, spesielt Tyskland, USA og Belgia, og et internasjonalt økonomisk system utvikles som legger grunnlaget for dagens globalisering

Den andre industrielle revolusjonen ca. 1850-1920

USA, Tyskland, Belgia og Frankrike industrialiseres fra ca. 1800

Britene selger industriløsninger (spesielt fra 1842)

Japan industrialiseres fra ca. 1850

Ny teknologisk revolusjon

Ny energikilder: gass, olje

Vannkraft brukes til strømproduksjon

Elektriske maskiner tar sakte over for dampmaskiner

Telegraf, telefon og radio (telegraflinjer trekkes over verdenshavene)

Varer blir masseprodusert (papir, gummi, lyspærer)

Samlebåndsteknologi reduserer kostnader

Bessemers stålproduksjon revolusjonerer i 1855

Mulig å bygge skyskrapere, verktøymaskiner og billigere produkter generelt

Tyskland og USA blir gigantene

Tyskland: sterk industrialisering etter 1871

Ruhr-området, samarbeid mellom stat-industri-universitet-bank, AEG og Siemens

Dominerer stål- og kjemiproduksjon i Europa

USA: sterk industrialisering etter borgerkrigen 1861-65

Tilgang på alle ressurser, samlebåndsteknologi, proteksjonisme

Det er neppe noen utviklingen i historien som har endret menneskets tilværelse i større grad enn den industrielle revolusjon. Overgangen fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn medførte ikke bare en endring i produksjon, men også en endring i hvor og hvordan vi lever – samfunnet ble virkelig urbant for første gang. Arbeiderne fikk etter hvert en klassementalitet som samlet denne gruppen. Dette fikk store politiske konsekvenser ved at sosialismen vokste frem, en ideologi som krevde bedre levevilkår. I et større perspektiv medførte industrialiseringen at verden ble et globalt nettverk. I sum la den industrielle revolusjonen til rette for vår tidsalder.

Industrialiseringens konsekvenser

Økonomiske konsekvenser:

Verdenshandelen tredobles 1850-1900

Overproduksjon skaper proteksjonisme ca. 1870

Gullstandarden forenkler verdenshandelen

Ny transportrevolusjon fra 1850

Jernbanen etableres for fullt

Kanaler forenkler verdenshandelen (Suez og Panama)

Sosiale konsekvenser:

Sterk befolkningsvekst

150 millioner til 400 millioner i Europa

2,5 million til 110 millioner i USA

Førte til sterk urbanisering i Vesten fra 1830

Ikke planlagt (førte til elendige boforhold)

Migrasjonsfølge ca. 1846-1930

60 millioner forlot Europa til fordel for hovedsakelig Amerika

Industrialiseringen endret hverdagen

Hjem og arbeid skilles (arbeidsrelasjonen endret)

Samfunnet ble mer regulert (arbeidstid, ferie) og arbeidstiden økte 25% (1760-1830)

Ferdigheter nedprioritert (håndverkere mistet verdi)

Barn og kvinner inn i lønnet arbeid

Politiske konsekvenser

Økonomiske forskjeller etablerte klasseskille

Arbeiderklassen (lønnsarbeider), (eiendomsløse)

Arbeiderklassen blir mer bevisste om sin klasse på 1800-tallet

Organiserer seg i fagforeninger (streiker)

Mellomklassen (utdanning, høyere lønn, kontorarbeid)

Kapitalistene (de som eier verdiene)

Sosialismen vokser frem på 1800-tallet

Vektlegger økonomisk og sosial utjevning i befolkningen

Mener at staten bør aktivt sørge for utjevning av forskjeller

Marx’ historiske tolkning av politikken

«Historiens mål er sosialismen, og instrumentet er revolusjon»

«Demokratiet hindrer arbeidernes kontroll av staten»

«Økonomisk utvikling går i retning av at arbeiderne overtar produksjonsenhetene (verdiene i samfunnet)»

1830-1930: demokratiet utvidet

Politiske partier og aviser etablert

Stemmeretten utvidet (redusert eiendomskrav åpnet for stadig flere i samfunnet)

Hemmelge valg – alle borgere kan stille til valg

Nyimperialismen 1870-1920 (europeiske stater koloniserer Afrika og deler av sør-øst-Asia)

Årsaker:

Krise i industrilandene (depresjon 1873-79 pga overproduksjon og inflasjon)

Behov for markeder og billige råvarer (avhengig av kobber, bomull, tin, te, kakao)

Nasjonalisme – kolonier gav makt, inntekter og prestisje

Inntekter fra kolonier kunne dempe sosiale konflikter i Europa

Et ønske om å sivillisere verden (spre kristendommen og vestlige verdier)

Nye medisiner overvant tropiske sykdommer (malaria)

Utløp for befolkningspresset i Europa

Berlinkonferansen 1884-5

Formaliserte oppdeling av Afrika frem mot 1914 (kun Liberia og Etiopia selvstendige) og etablerte handelsfrihet i deler av Afrika

Konferansens hovedpunkter:

Kongo-fristaten anerkjent som privat besittelse (Kong Leopold av Belgia)

Forbudet mot atlantisk slavehandel vedtatt

Grunnprinsippet at enhver makt hadde rett til en koloni, dersom vedkommende stat var den første til å ta den i besittelse.

Delvis europeisk maktkamp:

Afrika strategisk viktig (baser, mannskap, kontroll av sjøtransport)

Overlegen industriteknologi sørget for enkel kolonietablering (små profesjonelle hærer)

Kolonimaktene kom sjelden i konflikt med unntak av:

Fashodakonflikten 1889 (SB og Frankrike)

Boerkrigen 1899-1902 (britisk konflikt med nederlandske settlere; gull- og diamantforekomster)

Konsekvenser for Europa

Koloniråvarene bidro til å opprettholde industrialisering, men inntektene ble lavere enn forventet (kostnadene ble høyere enn forventet)

Kolonikappløpet bidro til utbruddet av første verdenskrig

Gjorde Storbritannia til verdens fremste statsmakt

Konsekvenser for koloniene

Europeisk utbytting økte kraftig (arbeidskraft, råvarer)

Britisk indirekte styre, fransk direkte styre

Grensesettinger har ført til konflikt på 1900-tallet

De viktigste årstallene:

1550-1750 – sterk økonomisk vekst i England

1600-1850 – proteksjonisme

o Navigasjonsakten (1651-1849)

o Kornlovene (1815-49)

1688-89 – stabil styreform etablert i England

1694 – Bank of England etablert

1750-1920 – Den industrielle revolusjon o 1750-1830 – første fase o 1850-1920 – andre fase

1755-62 – Syvårskrigen: Englands seier gav kontroll over India

og Nord-Amerika

1760-tallet, kanalbygging i England startet (for alvor)

1760-1780 – teknologisk revolusjon i England (veve- og spinnemaskiner bygget) o 1733 – Flyvende skyttel o 1765 - Spinning Jenny o 1776 – Watts dampmaskin o 1783 – mekanisert vevemaskin

1829 – Robertsons The Rocket (lokomotiv)

1830 – jernbanelinje mellom Manchester og Liverpool

1840-70 – forsøk på å frigjøre handelen (mislykket)

1846-1930 – Flukten fra Europa

1850-1900 – verdenshandelen tredobles

1855 – Bessemers moderne stålproduksjon

1869 – Suezkanalen innvies

1870-1920 – Nyimperialismen

1884-5 - Berlinkonferansen