Vernepleierens  yrkesutøvelse  -­‐  eksempler  på  vernepleiefaglig  arbeid    

HIOA  15.  august  2012  Cato  Brunvand  Ellingsen  

Rådgiver  NAKU    

Hvem  er  jeg?  

•  Jobbet  for  personer  med  utviklingshemning  hele  miM  voksne  liv.  

•  StøMekontakt,  håndball-­‐  og  fotballtrener,  assistent,  sivilarbeider.  

•  Vernepleie  et  naturlig  valg.  •  Utdannet  i  Fredrikstad  i  1998.  •  Avlastning,  barnehabilitering,  FO,  NAKU  

men  også  skribent,  vernepleieakSvist  og  inkluderingsagent  (altså  ikke  akademiker)  

hMp://www.facebook.com/utviklingshemning  

Vernepleierutdanningen  –  en  anakronisme?  

•  Min  første  forelesning;  ”dere  er  det  siste  kullet  med  vernepleiere”.  

•  14  år  eMer;  utdanningen  har  aldri  ståM  sterkere  

Trenger  vi  vernepleiere,  da?  

•  Prosess  som  vurderte  nedlegging  av  utdanningen  

•  Klar  tale  fra  utdanningene,  Fellesorganisasjonen  og  NFU:  Vernepleiere  trengs!  

Meld  St  13  (2011-­‐2012)    Utdanning  for  velferd  

Vernepleierutdanningen  ble  opprinnelig  etablert  som  en  utdanning  for  arbeid  med  utviklingshemmede,  og  de7e  vil  fortsa7  være  en  vik9g  målgruppe.  I  dag  jobber  imidler9d  vernepleiere  mye  bredere,  med  en  rekke  målgrupper  og  i  ulike  funksjoner.  De7e  må  gjenspeiles  i  utdanningen.  En  videreutvikling  av  utdanningen  med  fortsa7  vekt  på  miljøterapeu9sk  arbeid  og  helsefaglig  kompetanse  vil  kunne  bidra  9l  å  styrke  tjenestene  innenfor  både  habilitering  og  rehabilitering  og  danne  grunnlag  for  et  godt  tverrprofesjonelt  samarbeid.  Balansen  mellom  helsefaglig  og  sosialfaglig  kompetanse  må  vurderes  i  nært  samarbeid  mellom  utdanningsins9tusjonene,  tjenesteområdene  og  brukerorganisasjonene.  

Diskusjonstema  om/  i  vernepleierutdanningen  

•  Målgruppe/  Virkeområde  –  Ikke  spesifikk  målgruppe,  men  reMer  seg  mot  de  behovene  

enkeltpersoner  og  grupper  har.  –  Særskilt  behovene  Sl  personer  med  kogniSv  svikt/  forståelses  og/  eller  

kommunikasjonsvansker  –  Uavhengig  av  arena,  diagnose  eller  hvor  i  livsløpet  personen  en  jobber  

for  er.  

•  Manglende  helhet  og  sammenheng  –  Breddeutdanning,  samhandling  med  andre,  ikke  endret  seg  i  takt  med  

endrede  behov  

 

Diskusjonstema  om/  i  vernepleierutdanningen  

•  Helse-­‐  eller  sosialfaglig  utdanning  – ”Helsefagets”  plass  

•  Faglige  retninger    – Eks:  aferdsanalyse/  relasjonell  Slnærming  

Eksempel  

•  1)  Opplæring  •  2)  Fagutdannet  personale  -­‐  kompetanse  

•  3)  Veiledning  •  4)  Holdninger  •  5)  Ledelse  -­‐  Koordinering  

•  6)  Økonomi  •  7)  Personlig  egnethet  

Helhetlig  integrert  kompetanse  De  ulike  delen  av  utdanningen  henger  sammen.  Sjelden,  eller  aldri,  bruker  man  bare  en  del.      Aldri  bare  helsefag,  juss,  sosialfag,  psykologi,  samfunnsfag,  pedagogikk.      AllSd  vernepleiefaglig  arbeid  

Eksempel  fra  møte…  

Fra  læringsportalen  Sl  NAKU    

Dilemma    Jeg  har  jobbet  i  en  såkalt  "bolig"  for  mennesker  med  bistandsbehov.  En  dag  gikk  jeg  og  en  kollega  på  tur  med  en  av  de  som  bor  der.  Han  er  mulShandikappet,  han  kan  knapt  bevege  på  seg,  han  kan  ikke  kommunisere.  På  denne  spaserturen  møMe  jeg  Slfeldigvis  en  nær  venn.  Jeg  introduserte  alle  for  hverandre,  av  naturlige  årsaker.  Men  da  fikk  jeg  plutselig  veldig  kjei  av  min  kollega  for  å  ha  røpet  navnet  Sl  rullestolbrukeren.  Det  var  taushetsbelagte  opplysninger,  fikk  jeg  beskjed  om  -­‐  mannen  i  rullestol  hadde  ikke  giM  samtykke.  Hva  tenker  dere  andre  om  det?  

Hvor  jobber  vernepleierne?  

•  Dialyseavdeling  •  Forsikring  •  Forsvaret  •  Statssekretær  •  Musiker  

Vernepleieren  i  skolen  

•  Læring  av  sosiale  ferdigheter  

•  Kunnskap  om  forebygging  av  tvang  og  makt,  samt  generell  kunnskap  om  tvang.  

•  Legemiddelhåndtering,  samt  observasjon  og  kartlegging  av  psykisk  og  fysisk  helse.  

 

Vernepleieren  i  skolen  •  Kartlegging  av  

rammebeSngelser,  miljøbeSngelser  og  individuelle  forutsetninger.  

•  Individuelle  opplæringsplaner  

•  Et  posiSvt  fokus,  den  enkeltes  ressurser.  

•  Mobbing  og  frafall  •  Tverrfaglighet  •  Eksempel:  Den  tomme  

skolesekken  

NAV  

•  Individuell  oppfølging  •  Fokus  på  hva  folk  kan,  ikke  hva  de  ikke  kan  

•  Altså,  SlreMelegging  for  mestring  

•  Mye  fokus  på  å  få  folk  i  arbeid  

•  Jobbstrategi  for  personer  med  funksjonsnedseMelse  

Vernepleieren  i  eldreomsorgen  

•  AkSv  omsorg  •  Hjemmebasert  omsorg  •  Mangel  på  kvalifisert  personell  

•  De  eldre  har  høyere  krav  

•  Kompetanse  i  legemiddelhåndtering  og  pleie  

•  Men;  ikke  sykepleier-­‐light  

   

Vernepleieren  i  barnevernet  

•  Stort  fokus  på  barnevernet  •  Kompetanseufordringer  •  Vernepleieren  –  et  supplement  •  Først  og  fremst  i  insStusjonsbarnevernet  •  Framvekst  av  empirisk  støMede  Sltak  •  Manglende  kompetanse  om  funksjonsnedseMelse/  utviklingshemning  både  hos  barn  og  foreldre  

Vernepleieren  i  psykisk  helse/  rustjenestene  

•  Kommunalt  ansvar  og  hjemmebaserte  tjenester  

•  Inkludering  og  selvbestemmelse  •  Skjæringspunktet  mellom  helsefag  og  sosialfag  

 

Tjenestene  Sl  personer  med  utviklingshemning  

•  Kommunenes  hemmelige  tjenester  •  Skal  fortsaM  være  en  sentral  målgruppe  for  vernepleiefaglig  arbeid  

•  Vernepleierutdanningens  utvikling  har  teM  sammenheng  med  utviklingen  av  tjenestene  Sl  personer  med  utviklingshemning  

Lossius utvalget  

I  1985  fastslo  en  offentlig  utredning  (NOU  1985:34)  at  ”livssituasjonen og levekårene for psykisk utviklingshemmede i institusjonene medmenneskelig, sosialt og kulturelt er uakseptable”.      Utredningen  dannet  grunnlaget  for  StorSngets  vedtak  om  å  avvikle  insStusjonene  og  å  overføre  ansvaret  for  omsorgen  for  utviklingshemmede  Sl  kommunene.  

Reformen  ”Vedtak om reform signaliserer et perspektivskifte, en grunnleggende forandring som ikke bare berører organisasjonens arbeidsmåte, men også dens mål og samfunnsmessige rolle” Sandvin, 96!!Idealer og ambisjoner:"- Normalisering"- Integrering"- Selvbestemmelse"- Individuelt tilpassede tjenester"- Skille mellom tjenester og bolig""Personer med utviklingshemning skal så langt som mulig kunne leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre."

Hvordan ble det?  "”Bydel Søndre Nordstrand ønsker å prekvalifisere leverandører som kan levere et bo- og omsorgstilbud med heldøgns bemanning. Brukeren er en ung mann på 19 år, med diagnosene autisme, epilepsi og psykisk utviklingshemming. Han har behov for hjelp til de fleste dagligdagse oppgaver. Han har utfordrende atferd, men det er til nå ikke blitt vurdert behov for vedtak etter Kapittel 4A i sosialtjenesteloven. Han har hyppige epilepsianfall, slik at han vil ha behov for personale med god kompetanse på håndtering av det. Han er en blid, ung mann. ""Tilbudet må ligge i Oslo, slik at bruker kan opprettholde sitt skoletilbud og transporttilbud. Han har per i dag et boligtilbud med heldøgns bemanning hos privat leverandør." "  

Hvordan ble det?  Utviklingen av nye store bofellesskap brer om seg og svært mange har de senere år flyttet inn i bofellesskap som er minst dobbelt så store som retningslinjene fra reformårene."Andelen uten dagaktivitet øker foruroligende, og for de som er i dagaktivitet går trenden motsatt av idealene om normalisering."Selvbestemmelsen synes å reduseres, og hensynet til turnus og rutiner i boligen er tilbake som tunge argument mot personens innflytelse over egen hverdag. En enda kortere oppsummering er: Utfordringen i dag er å få reformen tilbake på sporet.  

Tøssebro på SOR konferansen  

•  Reformen skulle ikke være et engangsløft, men starten på en ny utviklingsbane. Den ser vi lite til. Den ble et løft som gjorde slutt på videre utvikling.

•  Holdningsendring: fra «vi skal være bedre enn svenskene» til «vi skal i alle fall ikke bruke mer penger enn nabokommunen».

•  Det kommunale selvstyret framstår som svært koordinert.  

Vedtak  i  storSnget  •  Målene  for  ansvarsreformen  ligger  fast  •  Komiteen  er  særlig  bekymret  for  tendensen  Sl  å  bygge  

stadig  større  omsorgssentra  som  via  en  pleiebase  skal  gi  tjenesteSlbud  Sl  mennesker  med  utviklingshemning  og  andre  grupper  

•  TjenesteSlbud  utmåles  eMer  en  individuell  vurdering  Sl  den  enkelte,  og  at  det  derfor  ikke  er  anledning  Sl  å  Sldele  tjenester  kollekSvt  

•  vikSgheten  av  kunnskap  rundt  og  kontroll  av  medikamentbruk  for  mennesker  med  utviklingshemning  

•  målselngen  om  arbeid  Sl  alle  også  må  gjelde  mennesker  med  utviklingshemning  

•  Komiteen  understreker  vikSgheten  av  å  prioritere  igangsaMe  Sltak  og  iverkselng  av  nye.  

Se fremover….  

- FN konvensjonen (som Norge ikke har ratifisert) - Et oppgjør med skillet mellom ”vi” og ”dem” - Fremdeles en holdning til at normalisering betyr likhet? Det inkluderende samfunn hyller annerledeshet!!!  

Mirakelspørsmålet  

Når  du  våkner  opp  i  morgen  i  det  inkluderende  samfunnet,  hva  er  det  første  du  ser?  

Inkluderingsutvalget  Inkluderingsutvalget  skal  blant  annet  diskutere,  vurdere  og  foreslå  Sltak  knyMet  Sl:  •  Ufordringer  med  en  mulig  utvikling  av  et  klassedelt  samfunn,  hvor  personer  med  innvandrerbakgrunn  

utviklingshemning  har  dårligere  levekår  og  lavere  samfunnsdeltagelse  enn  resten  av  befolkningen.  Det  gjelder  særlig  innvandreres  personer  med  utviklingshemnings  deltagelse  i  arbeidslivet.  

•  Hva  kan  gjøres  for  å  øke  den  lave  yrkesdeltagelsen  Sl  kvinner  i  enkelte  grupper  personer  med  utviklingshemning.  

•  Hvordan  samfunnet  bedre  kan  benyMe  de  ressursene  mange  innvandrere  personer  med  utviklingshemning  besiMer,  både  med  tanke  på  økonomisk  vekst  og  samfunnsmessig  utvikling.  

•  Hvordan  deltagelse  i  utdanningssystemet  for  innvandrere  og  deres  barn  personer  med  utviklingshemning  kan  virke  utjevnende,  skape  sosial  mobilitet  og  bidra  Sl  å  seMe  unge  i  stand  Sl  å  ta  selvstendige  livsvalg  

•  Hvilke  ufordringer  som  knyMer  seg  Sl  bokonsentrasjon  av  enkelte  grupper  i  byområder  personer  med  utviklingshemning(segregering),  og  hvordan  disse  ufordringene  kan  løses.  

•  Hvordan  man  bedre  kan  inkludere  innvandrere  personer  med  utviklingshemning  på  sentrale  samfunnsarenaer  og  bringe  deres  erfaringer,  kompetanse  og  synspunkter  inn  i  offentlig  debaM  og  demokraSske  prosesser.  

•  Hvilke  felles  verdier  bør  danne  grunnlaget  for  vårt  flerkulturelle  et  inkluderende  samfunn,  og  hva  kan  gjøre  for  å  sikre  at  hele  befolkningen  sluMer  opp  om  disse  verdiene.  

•  Hvilke  aktuelle  og  mulige  konfliktområder  som  finnes  i  det  flerkulturelle  et  inkluderende  samfunnet  hvor  ulike  verdier  og  prinsipper  kan  komme  i  konflikt,  og  hvordan  samfunnet  best  kan  håndtere  slike  konflikter  når  de  oppstår.  

Fag- og tjenesteutvikling  

Dagsaktuelle debatter: - Brukerstyrt personlig assistanse - Alternative arbeidstidsordninger - Manglende kompetanse - Tidlig ultralyd Det er et sterkt behov for en satsning på fremtidens tjenester og tiltak for å møte fremtidens kompetanseutfordringer. Inkludering kommer ikke av seg selv  

Eller er det slik vi må tenke?  

…det er viktig at trøkket opprettholdes slik at intensjonene med reformen ikke bare var et blaff på nittitallet. Men skal jeg se inn i glasskulen (noe jeg gjør nesten hver dag) tror jeg at fremtiden er enda dystrere. Stikkord som new public management, eldrebølge , stor kommunal fattigdom m.m. gjør at man kan se langt etter individuelt tilrettelagte tjensetetilbud i fremtiden- tror jeg. Jeg tror de som jobber med utviklingehemmede om 20 – 30år kommer til å drømme om det “glade” 90- og 2000 tallet hvor vi faktisk opplevde å få gjennomslag for at kommunene måtte innfri sine plikter- dette var nok tiden med “melk og honning”. Jeg tror vi må kjempe en “tofronts-krig” hvor vi fremdeles argumenterer for intensjonene med reformen samtidig som vi må ha et fokus på hvordan skal utviklinghemmede ivaretas under “skrinne betingelser”. Men det siste mener jeg viktigheten av fagutvikling og forskning i alt fra teknologi til metode.  

Innovasjon  

Innovasjon  er  en  så  bra  ny  løsning  at  andre  vil  ta  det  i  bruk.    Sjur  Dagstad  

Innovasjon  

Hagenutvalget:  -­‐  Bygge  ned  funksjonshemmende  barrierer  

-­‐  Lære  av  ansvarsreformen  

-­‐  De  gamle  kommer  Sl  å  kreve  mer  

-­‐  Bygge  bro  mellom  generasjoner  

-­‐  Forebygging  

Det  nyutdannende  verneplere  ser  ut  Sl  å  være  lite  forberedt  på  er  de  forventningene  og  trøkket  som  møter  dem  den  dagen  de  er  kommer  ut  i  arbeid.  Realitetsorienter  dem  mot  hverdagen.  At  vernepleieryrket  er  mer  enn  solskinnshistorier  med  blide  tjenestemoMagere  og  faglig  suksess  og  at  det  eneste  som  duger  er  hardt  arbeid,  faglig  dykSghet,  eSske  refleksjon  ...  samt  dokumentasjon,  dokumentasjon  og  dokumentasjon.  

De  som  pratade  för  oss  första  gången  visade  klart  och  tydligt  hur  man  ska  observera.  AM  man  inte  ska  lägga  in  sina  egna  tolkningar  när  man  observerar.  Man  ska  beskriva  det  man  ser.  Säg  Sll  exempel  inte  aM  personen  är  manisk.  Beskriv  istället  vad  han/hon  gör.  Mycket  bra  undervisning.  Det  har  följt  mig  genom  resten  av  utbildningen  och  bland  annat  hjälpt  mig  aM  skriva  rapporter  som  andra  kan  förstå  när  de  kommer  Sll  jobbet  och  ska  fortsäMa  arbetet  där  jag  har  avslutat.  

OM  NAKU  

Kunnskapsbanken  

E-­‐læring  

Utvikling  

Knowing  is  not  enough    one  must  apply    Bruce  Lee  

Supervernepleier  

www.vernepleieren.com  

•  hMp://www.facebook.com/utviklingshemning