Hestejordene - Kolåsen oase i Groruddalen

2

Hestejordene har en fantastisk historie. For 50 år sidenbeitet husdyra til Akerbøndene på jordene, for 8000 år

siden lå de under vann i en bukt av "Oslofjorden", og for 250millioner år siden var de en del av et vulkansk krater. I dette hef-tet kan du lese mer om Hestejordene og Kolås før og nå.

Har du tenkt over at drabantbyen du bor iville ha ligget midt i en frodig jordbruks-bygd for bare 50 år siden?

I Groruddalen, eller Østre Aker som bygdahet den gangen, bredte kornåkrene segnedover mot byen, og oppover i dalsidenegikk husdyra og beitet. Mange triveligegårdsbygninger minner oss om dennetiden. Men miljøet rundt - jordene og eng-ene - er det lite igjen av. Men Heste-jordene har vi, med hundekjeks og smør-blomster om sommeren og akebakker omvinteren. Disse engene er de eneste langsLillomarka som har en form for vern i ogmed at de ligger innenfor markagrensa.Her gikk kuene fra Linderud og Rødtvetgårder på beite. Noen av de som huskerengene fra gamle dager, sier kanskje atdet var mye mer blomster da. Mange fleremarkjordbær og sommerfugler overalt. Deter i så fall neppe bare et utslag av nostal-giske tanker om gode, gamle dager. Påenger som ikke lenger høstes vil med tidennoen få, større arter ta over på bekostningav alle de mindre markblomstene som tri-ves i enger som slås eller beites. Vi er idag opptatt av å ta vare på disse engene,som et levende stykke kulturlandskap og en

påminnelse om vår nære lokalhistorie. Vedå ta enga i bruk, slippe hester på beiteeller slå graset av og til, kan vi forhindrefortsatt gjengroing av Hestejordene ogvinne tilbake gamle dagers frodige blom-sterenger.

Visste du at stedet du bor på er verdens-berømt? I hvert fall finnes det geologer frahele verden som har hørt om Oslofeltet,fordi man her kan finne veldig variert geo-logi på et lite område. Og her, rundtomkring Hestejordene, utfolder Oslofeltetseg i all sin mangfoldighet. Du kan ståmed den ene foten på 500 millioner årgammel havbunn og den andre på 250millioner år gammel grorudgranitt, somstammer fra det indre av en stor vulkan.Etterpå kan du gå en tur langs vulkankan-ten og legge merke til at det vokser for-skjellige planter innenfor og utenfor "vulka-nen". De gamle steinhoggerne som drevpå i området brøt den rosa grorudgranit-ten. Denne steinen er brukt i mange av deflotteste bygningene i Oslo, for eksempelUniversitetsbygningen og Stortinget. Oghvis du ser godt etter, kan du se at til ogmed de to stortingsløvene er hogget i gro-rudgranitt.

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E

4 Velkommen

5 Bruk av heftet

6 Kulturhistorie

14 Geologi

18 O-kart

21 Biologi

29 Oppgaver

32 Takk

����

4 5

Våren 2000 gikk Lillomarkas venner,Siste Sjanse og Sandås vel sammen omå ta et initiativ for å få satt Hestejordeneog deres framtid på dagsordenen.Intensjonen var å forhindre fortsatt gjen-groing av det gamle kulturlandskapet ogå bevare sjeldne og spesielle naturtyperi området. Størstedelen av prosjektområ-det ligger på Forsvarets grunn, og benyt-tes som treningsområde for Krigsskolenpå Linderud leir. Oslo kommune ergrunneier på sørvestre del av Kolås og ivest, mens Rødtvet gård er grunneier inord. I løpet av påfølgende høst ble detnedsatt en arbeidsgruppe med represen-tanter fra Oslo kommune (Plankontoretfor Groruddalen og Friluftsetaten),Vinterlandbruksskolen i Oslo ogForsvaret, foruten initiativtakerne.Arbeidsgruppa hadde en tosidig målset-ting. På den ene siden ønsket gruppa åarbeide for en forvaltning av områdetsom tar vare på kulturlandskapspreget

og som fremmer biologisk mangfold. Slikkan den allsidige bruken av områdetmed turgåing og friluftsliv, sommer somvinter, fortsette å utfolde seg og bli endamer opplevelsesrik. Utarbeidelse av etforslag til skjøtselsplan har derfor værten prioritert oppgave i arbeidsgruppa.Se kapittelet om biologi.

På den andre siden var det behov for åsynliggjøre områdets store naturfagligeog kulturhistoriske verdier for stedetsbeboere, skoler, barnehager, forvaltningog planleggere. Arbeidsgruppa ønsketderfor å lage en informasjonsbrosjyresom kunne fatte interesse hos den vanli-ge turgåer, samtidig som den skulle gåsåpass i dybden at den kunne være nyt-tig også i pedagogiske sammenhenger.Resultatet er heftet du nå holder i hånda.Vi håper du vil ha glede av det, ogønsker deg god tur på Hestejordene ogKolås.

Dette er et hefte vi håper du putter ilomma når du skal ut på tur. Artiklene erknyttet opp mot temakart, og er ment åfungere som en guide til turer i terrenget.

Stoffet er delt inn i tre hovedtemaer:

KULTURHISTORIE

GEOLOGI

B IOLOGI

Hvert av temaene er presentert med engjennomgående hovedfarge - rødt forkulturhistorie, blått for geologi og grønt ibiologikapitelet. Til kapitlene om geologi og biologi hørerdet egne temakart. Plasser og lokaliteterfra kapitlet om kulturhistorie er merket avpå O-kartet på heftets midtsider.

Bakerst i heftet er det en del oppgaverfor dem som vil lære mer og gå dypereinn i stoffet. Oppslagsverk som flora oginsektbøker kan være greit å ha tilgjeng-elig. Gjennom et samarbeid medLillomarka O-lag er det lagt til rette for åbruke kart og kompass i oppgaveløsing-en. "Postene" på O-kartet følger densamme temamessige fargekodingen somartiklene. Bruk også temakartene pås. 16 og 24.

V E L K O M M E N T I L H E S T E J O R D E N E O G K O L Å S B R U K A V H E F T E T

Nattfiol, rødflangre og stortveblad på Kolås

Jordbruk og plasserKartet på midtsidene viser omtalte steder.

Hestejordene ligger på den tidligere grun-nen til Rødtvet og Linderud gårder. Dengamle grensen mellom de to eiendom-mene gikk langs Rødtvetbekkens hoved-løp. Rødtvet gård nevnes i dokumenter fra1425, og den tilhørte da Hovedøya kloster.Etter reformasjonen ble gården krongods,og var i kronens eie inntil den ble solgt tilselveiende bønder i 1663. En slik historieer typisk for mange av gårdene i distriktet.Rolf Enger var den siste gårdbrukeren somdrev Rødtvet gård. Den var i full drift framtil 1956, da jorda ble overtatt av Oslokommune som utbyggingsområde for boli-ger og næringsvirksomhet. Gården haddeda 300 da dyrket mark samt utmark og1500 da skog. Det ble dyrket korn og

gras, poteter og rotfrukter. Det sto 30 kyrpå båsen, foruten ungdyr, så det var ogsåstor produksjon av kjøtt og melk, i tillegg tilegg.

Den gamle veien til Sandås tok av fraTrondheimsveien og fulgte en bjørkealléoppover forbi Rødtvet gård. Dagens turveifølger øvre del av denne traseen. Ovenforgården delte veien seg i to. En vei gikk opp-over mot Sandås, omtrent langs dagensSandåsveien, og en vei gikk til Apalløkka.Sandåsbebyggelsen før utbyggingen på1960-tallet lå på nordsiden av Sandås-veien. På sørsiden lå Sandåsvollen, der detvar god sandjord og det ble dyrket myepoteter, turnips og etter hvert kålrot.Jordene vest for Sandåsbekken var beite-mark for kyra. Man kan lese om disse jor-dene at dette var gode beiter, som de storegårdene hadde benyttet i generasjoner.Etter utbyggingen tjente disse jordene fort-satt som beite for hestene til "Hestekjører'n"

Stedsnavn forteller mye om hvorlenge det har bodd folk i et om-råde. Navn som ender på -tvet (fra“lite jordstykke” eller “ryddetmark” på gammelnorsk) og -rud(fra rydning) stammer fra vikingtidog middelalder, og vi kan derforanta et det har vært fast bosettingi vårt område i kanskje 1000 år.

Arnfinn Stensberg, som hadde stall i dagensHestehagen. Han drev med travhester somløp på Bjerkebanen, og som han trente påen liten treningsbane innenfor Sørli. I bak-ken oppover mot Sandås tok det av en veiut på jordet til Sørli som gikk videre motTonsenhagen. Sørli er en gammel plass, somman finner på gamle kart, se side 9. Herbodde det folk fram til slutten av 1960-tallet.Plassen hadde stor hage/potetland, og frem-deles kan vi finne hagevekster som syrinrundt de gamle tuftene. Ikke langt unnaligger Sørlidalen. Plassen ble tidligere dre-vet som et lite småbruk (se bilde side 6).Opprinnelig kan stedet ha vært en hus-mannsplass under Rødtvet gård. Plassen blefraflyttet på 1960-tallet. Vi ser ennå den

gamle grunnmuren, steingjerder og port-stolper, og nederst i bakken kan vi finneSørlidalens gule bringebær, hvis vi er hel-dige.

Det storslagne godset på Linderud, var detmest kjente gårdsanlegget i Østre Aker.Gården har en viktig og spesiell historiehelt tilbake til middelalderen. Den sisteeneeier av Linderud var statsråd Chr. P.Mathiesen, som drev gården fram til 1953,da det meste av jordveien ble bygget ned.Tidlig på 1900-tallet var det stor gårdsdriftpå Linderud, med ca. 100 kyr på båsen.Linderud var en viktig arbeidsgiver i dis-triktet på den tiden. Hestejordene, ellerØvre hestehagen havnegang, som de

Sørlidalen, ca 1929. Kilde: Rolf Jakobsen

Fra skuronna 1936, på jordet rett vest for Sandåsbekken.Kilde: Groruddalen Historielag

Øverst: utsikt mot Tonsenplassen og Kolås.Nederst: utsikt fra Tonsenplassen mot Rødtvet gård.Bildene er tatt rundt 2. verdenskrig.Kilde: Groruddalen Historielag

K U L T U R H I S T O R I E

"I 1956 gikk kuene og beitet her,men 1959 var alt borte. 4000 men-nesker flyttet inn her i området iløpet av et år. - Men bevares, engang må en jo venne seg til det."

Rolf Enger, siste gårdbruker på Rødtvetgård, til Aftenposten september 1976.

76

8

betegnes på kart fra 1854, var sommer-beite for kyra på Linderud. Den gamleveien som gikk fra Linderud opp til jordeneog videre inn til steinbruddene i Årvoll-åsen het Plassveien. Langs denne lå det toplasser. Bortover mot hoppbakken, ikkelangt fra dagens bom der turveien starter,lå Øvre Plassen eller Linderudplassen.Rester av steingjerder ved hoppbakkenhar antakelig tilhørt denne plassen.

Her var det kennel før krigen. NedrePlassen eller Tonsenplassen lå litt nærmeresteinbruddene, og vi kan ennå finne resterav steingjerder og gjerdestolper der denneplassen lå. Denne plassen kan vi finne påkart fra 1797 (se bilde) og den tilhørteopprinnelig Tonsen gård. Den var hus-mannsplass fram til rundt 1930, og bleleid ut etter det. Øverste bilde på s. 8 viserplassen slik den så ut rundt 1960. Her påTonsenplassen hadde de 40-50 kyr fraLinderud gård på sommerbeite. HverkenTonsenplassen eller Linderudplassen haddebrønn, og vann ble hentet i ei ile underKolås. Denne ila ligger ved dagens idretts-plass ved Krigsskolen og renner fremdeles.

Plassveien fortsatte bort til steinbruddene iÅrvollåsen. Her lå det også et par bolig-hus, for folk som hadde arbeidet sitt i stein-bruddene. Bildet på s. 8 viser en av dissestuene, "Stua i fjellet". Med sine 12 m2

rommet den før 2. verdenskrig en familiemed 6 barn. Også her måtte det bæresvann, og denne familien brukte ei ile iSørlidalen, en drøy kilometer borte, somvannkilde. Stua i fjellet måtte forlates datyskerne anla leir på Tonsenhagen underkrigen. Rester av denne leiren ser vi i dagsom "tennisbanen", et betongdekke rettinnenfor bommen ved Tonsenhagen, somen periode fungerte som tennisbane.

Øverst: Tonsenplassen ca. 1960.Nederst: På vei opp til stua i fjellet.Bildet er tatt like etter 2. verdenskrig.Kilde: Groruddalen Historielag

Kart fra 1797

Flatmarksmila på Kolås

Navnet Kolås har sin opprinnelsei at stedet ble brukt til trekullpro-duksjon. Oppe på åsen er det på-vist en flatmarksmile, som ble bruktfor å forbrenne ved til trekull. I slike miler ble veden lagt tett i tettutover bakken i en diameter på ca10 m og forsynt med røyk- og luf-tekanaler. Så ble mila dekket tilmed torv og veden tent på. Dagjaldt det å passe ilden, slik at for-brenningen foregikk med ufull-stendig oksygentilførsel, og ikke altbrant opp til aske. Mila er ikke lettå se i terrenget, men kan gjen-kjennes på den kullsvarte bunnfar-gen i stien som går rett overrestene etter mila. Fordypningenei terrenget på oversiden og nedsi-den av mila kan være resultat avtorvuttak og små vannbasseng forbrannslukking dersom mila skulleta full fyr.Slike flatmarksmiler var i bruk fra1500-tallet og fram til 2. verdens-krig. Kullproduksjonen på Kolåskan ha vært knyttet til gruvedrifteni distriktet på 1700-tallet, da smel-teverkene som foredlet malmenkrevde store mengder kull. Stedet der mila lå er merket medet skilt satt opp av Groruddalenhistorielag.

9

10 11

Steinindustri

Den første skriftlige informasjon vi har omsteinindustrien i Aker er fra1840-årene.Det fortelles at det var startet bryting avgranitt i områdene ved Maridalsvannet,opp mot Grefsenåsen og i Rødtvet-området. Mot slutten av 1800-tallet blebyggevirksomheten i Kristiania stor, ogbehovet for stein økte sterkt. Veiene bleutbedret og gjorde transport av steinmulig. I flere tiår var mange små og storebrudd i drift fra Grefsen til Gjelleråsen.Arbeidet i steinbruddene var en viktigattåtnæring for mange småbønder.Steinindustrien ga kontanter, mens gårds-driften ga naturalia, som kom godt medom vinteren, da virksomheten i steinbrud-dene var lav. Leveransene hadde et høyde-punkt i 1880-90-årene. Etter et krakk ibyggebransjen rundt 1900, avtok brukenav denne natursteinen, og betongen over-tok mer og mer fra 1920-årene. Etter detvar bare mindre virksomheter i drift. I fleresteinbrudd gikk man over til produksjon avpukk, som det etter hvert ble bedre avset-ning på enn stein. Brødrene Halfdansen fra

Sandås var de siste som drev steinhoggingi området rundt Salamanderdammen.De la ned driften på 1960-tallet. AlfredKarlsson drev lenge brudd og pukkverk påvestsiden av dagens lysløype fra Tonsen-hagen. Like ved, nordvest i Kolås, drevBjarne Bergerud og Åserud pukkverk. Herble det tatt ut blokker som ble knust tilpukk, singel og sand. Dette bruddet ble fyltigjen i forbindelse med utbyggingen avKolåsfeltet. Men rester av steinknusere(bilde s. 12) og andre minner fra stein-hoggertida (se eksempler på s. 13) finnesdet flere av i området. Bergarten det bledrevet på var den blekrøde dypbergartensom ble kalt grorudgranitt. Denne bestårhovedsakelig av mineralet feltspat ispeddsmå mengder mørk glimmer og gjennom-skinnelig kvarts. Denne mineralsammenset-ningen svarer til en syenitt ifølge geolo-genes terminologi. Til sammenlikning hargranitt et mye høyere innhold av kvarts.Det geologiske navnet på bergarten ergrefsensyenitt.

En rad med kiler sitter ennå i fjellet vedRompetrolldammen.

En beskrivelse fra 1903 avTrondheimsveien lyder:

"Bred og støvet strækker den siggjennom Østre Aker, hvor Trafikener stor og eiendommelig. Der besørger Stenkjørerne med deskindmagre Heste og tunge Læsden tyngste Trafik. De er VeiensHerskere og for dem maa alanden Trafik vige."

Steinbrudd ble anlagt der det fra naturensside fantes en benkning. En benkning eren horisontal oppsprekking etter flater

1/2 - 1 1/2 m fra hverandre, kalt en bunn-kløyv. Loddrett på denne står en annenkløyvingsretning, nemlig ståkløyven.Grorudgranitten har hovedretninger forståkløyven som står vinkelrett på hveran-dre, slik at blokkene som tas ut lett får enregelmessig form. Dette er en viktig egen-skap for bergarter som skal brukes til byg-

ningsstein. Arbeidet i fjellet besto av to for-skjellige arbeidsoperasjoner. Dagkarerboret skytehull, sprengte med svartkrutt oglagde de store emnene. Skytehullet blelaget for hånd. Pressluftboring ble førstalminnelig omkring 1914. Under denvidere oppdelingen av emnene i stykkerav oppgitt størrelse, ble det boret mindrehull, som ble kilt så blokken sprakk. Bildetpå side 10 viser en rad slike kiler som erblitt etterlatt ved Rompetrolldammen.Steinhoggerne hogde resten og gjordesteinene ferdige, i den første tiden medulike typer "hakker", seinere med meislerog slagere. Steinhoggingen foregikk dels ibruddene, men mest på byggeplassen.

Det er sagt at hele Oslo står på grorud-granitt, noe som langt på vei er riktig.Både i øst og vest er det gate opp og gate

"dypt i granittslumrer Groruds historie

seklets gang"

Fra diktet “Grorud kirke” av Anne Tvedt

Valg av bygningsmateriale til Grorudkirke var en svært viktig lokal sak: skulledet brukes teglstein eller grorudgranitt?Grorud og Omegns Vel skrev bl.a. føl-gende til Akers Formandskap i februar1900:

"Bestyrelsen for Grorud og Omegns Vel i møde idag besluttede enstemmig ærbø-digst at andrage Akers ærede Formands-skab om at Grorud Kirke maatte bliveopført i fuget Granitsten. ... Endviderevilde dette storartede Bygværk blive etvarig og værdigt Minde om den Kulturder paa denne Tid var eiendommelig forStedet. ..."

Kilde: Grorud kirke gjennom 100 år.

Grorud kirke er, i likhet med en stor andel av gravsteinene på kirkegården, av grorudgranitt.Kirken feiret sitt 100 årsjubileum i 2002.

12 13

ned med fundamenter, trapper, vindus- ogdørinnramminger av grorudgranitt. Denegnet seg også godt til fortauskanter ogtakavløpsrenner tvers over fortau. I perio-den 1860 - 79 ble det levert 40 km kant-stein i grorudgranitt. Men bergarten bleikke minst brukt i mange av byens staseli-ge bygninger. Vi finner grorudgranitt fraØstre Aker blant annet i vegger og søyleri den åpne trappehallen i Universitets-bygningen i sentrum fra 1852, i deler avTrefoldighetskirken fra 1858, og i grunn-

murer, vindusinnramminger og balustradei Stortingsbygningen fra 1866. Stortings-løvene er formet i samme bergart. De blehogget av en straffange samme år. De tobygningene som rommer ZoologiskMuseum (1908) og Geologisk Museum(1917) på Tøyen ser temmelig like ut, menførstnevnte er bygd av grorudgranitt fraÅrvollåsen og sistnevnte av drammensgra-nitt, som likner grorudgranitten, men har etvesentlig høyere innhold av kvarts, som kanses som gråhvite gjennomskinnelige korn.

Øverst t.v.: Fundamenter etter maskiner som ble brukt tilsteinknusing slik de står i dag ved Tonsenhagen.Nederst t.v.: Fra et av pukkverkene ved Tonsenhagen dengangen det var i drift. Kilde: Groruddalen HistorielagØverst t.h.: Steingjerdet ved Sørlidalen i dag.Nederst t.h.: Den tidligere vannkilden nedenfor Sørlidalenhar omtrent tørket inn etter at Vann- og avløpsverket anlaen vannledning gjennom fjellet rett under.

Møllesteinen vedLauritsdammen

De to kumrammene som er merket av påmidtsidekartet er fine minner fra steinhog-gertida. Slike halvferdige emner kan hablitt liggende igjen av forskjellige grun-ner. Ingard Halfdansen har fortalt historienom møllesteinen ved Lauritsdammen.Denne har vi ikke klart å finne, men kan-skje noen andre klarer å finne den?"Ved Lauritsdammen, som ligger oppiskogen vest for Sørlidalen, kan vi finne enrund møllestein som har ligget der sidenrundt 1900. Den ble påbegynt av stein-hogger Halfdansen fra Sandås, somhadde fått en bestilling på to møllestein tilFinland. Dette var like før jul, og det vardårlig med penger og mat. Denne bestil-lingen skulle redde jula for steinhoggerenog de to medhjelperne hans. Etter myearbeid i vinterkulda med boring og utki-ling av den første steinblokka, som dehadde funnet ved Lauritsdammen, vistedet seg at det gikk en svakhetssone tversover blokka. Ved videre bearbeiding villeblokka sprekke, og mange dagers arbeidville være bortkastet. Den halvferdigemøllesteinen ble forlatt der de hadde fun-net emnet, og der har det ligget siden.Steinhoggerne måtte finne seg et nyttemne og begynne forfra igjen. Mendenne gangen måtte Halfdansen gjørejobben alene. Medhjelperne hans haddeså dårlig med mat og klær at de ikkeorket å fortsette."

Fra Ingard Halfdansens tale ved Sandås vels 25-årsjubileum

Øverst og i midten: To halvferdige kumramme som lig-ger igjen i skogen.Nederst: det var kanskje slik de var ment å ende opp?Kumramme i GrorudgranittKilde: Groruddalen Historielag

14

G E O L O G I

Tabellen på side 20 og kartet på side 16kan være til hjelp for å orientere seg i tidog rom når du leser dette kapitlet.

Geologi handler om jorda og hvordanden er i kontinuerlig forandring. Fjellkjederog landmasser bygger seg opp og brytesned i en evig veksling. Bergarter dannesgjennom millioner av år ved at løsmasserpresses sammen til stein (sedimentærebergarter) og ved vulkansk aktivitet. RundtHestejordene finner vi eksempler på bådesedimentære og vulkanske bergarter. Igeologisk rolige tider slites landskapet nedav vær, vann og is. Vi kjenner til hvordanisbreene har slitt ned våre egne fjell tilsand og leire, som er blitt avsatt blantannet på Hestejordene. I dag graver bek-

kene i disse løsmassene, der bekkedalenespiser seg innover i landskapet.

I vårt område var perm (250 millioner årsiden) en geologisk aktiv tid. Vulkanut-brudd, eksplosjoner og store forskyvningergjennom millioner av år ga opphav til denenestående varierte geologien som vi kanse i vårt nærområde i dag. En rundtur iprosjektområdet bringer oss fra 500 milli-oner gammel forsteinet havbunn på Kolåstil de 250 millioner år yngre vulkanskebergartene lenger nord. Kikker vi nærmerepå steinen vi passerer, finner vi variasjonerog overraskelser, som forteller historien ompermtidens voldsomme geologiske hendelser.De eldste bergartene i området finner vipå Kolås. I blotninger her ser vi grålig leir-

"Jotunheimen er en del av denkaledonske fjellkjede, har jeglatt meg fortelle. Det var myeflatere og stusseligere her før itiden. Men så begynte ting årøre på seg. Fjellene presset segopp. Vi skulle vært her da, du ogjeg. Med solide matpakker. Vikunne ha sittet og iakttatt pro-sessen. Jeg skulle ønske jeg varung i kambrosilur"

Erlend Loe i boka "Jotunheimen Bill. Mrk. 2469"

Oslofe l te t

Oslofeltet er i geologisk sam-menheng et langstrakt områdesom strekker seg fra Langesundi sør til Brumunddal i nord. Feltet er et innsunket område avjordskorpa. Oslofeltet er kjentover hele verden. Grunnen tildet er at vi her kan studeremange og egenartede bergarterog geologiske fenomener på etlite og lett tilgjengelig område.

stein og kalkstein. Dette er sedimentærebergarter fra periodene kambrium, ordovi-sium og silur, som er dannet ved at leir-partikler og kalkslam ble avsatt på det somden gangen var havbunn, og senere kittetsammen til stein. Siden er lagpakken foldetsammen, slik at lagene ikke lenger liggerhorisontalt. Sør og øst på Kolås viser veis-kjæringene tverrsnitt av denne lagpakka.Den kalkholdige berggrunnen på Kolås giret næringsrikt jordsmonn. Derfor har vege-tasjonen på Kolås et annet preg enn vege-tasjonen på den mindre næringsrike vulkan-ske grunnen nord for Kolås. Dette kan dulese mer om i kapitlet om biologi.Kolås' sedimentære berggrunnavgrenses i nord av en markertskrent (se bilde). Skrenten mar-kerer en forkastning, det vil sien vertikal grense mellom toblokker av jordskorpa som harforskjøvet seg i forhold til hver-andre. Denne forkastningen eren del av en stor ringformet for-kastning som avgrenser et om-råde som sank ned flere hundremeter. En slik struktur kalles enkaldera. Vår kaldera har fåttnavnet Nittedalskalderaen oghar en diameter som strekkerseg fra Kolås til Nittedal. Hervar det for 250 millioner årsiden en stor vulkan som sankinn mens smeltemasse fra vulka-nens indre trengte ut langs ring-forkastningen og langsomt stør-knet til den syenitten (steinhog-gerne kalte den grorudgranitt)som har dannet grunnlaget forGroruddalens steinindustri. Pånedsiden av denne skrenten fin-ner vi rosa syenitt under mosen.Slike vulkanske bergarter som er

dannet av smeltemasse som størknet nedei dypet, kalles dypbergarter. Syenitten harstørknet over et langt tidsrom, og mineral-krystallene har rukket å vokse seg store ogdanner en grovkornet bergart.

Legger vi nå turen om Salamander-dammen og ser på berggrunnen i detteområdet, er inntrykket en ensarta, rosastein, uten særlig variasjon. Men går vividere og inn i et av steinbruddene vest forlysløypa fra Tonsenhagen, ser vi at her harsteinbruddsarbeiderne støtt på en overras-kelse. En sone med mørke ganger skjærer

En inneslutning i fjellet ved Sletta.

En vertikal diabasgang skjærergjennom syenitten i ett av de gamlesteinbruddene ved Tonsenhagen.

En bratt skrent langs nordsidenav Kolås markerer forkastnings-sonen langs kalderagrensen.

15

Hvordan ble landskapet formet?For 9800 år siden lå isen tjukk over Skandinavia, og på et tidspunkt kan vi tenke oss at bre-fronten gikk tvers over Groruddalen. På grunn av tyngden av ismassene, var jordskorpa presset nedi forhold til dagens nivå, slik at en arm av "Oslofjorden" strakte seg innover dalen og breen kal-vet ut i fjorden. Breen trakk seg raskt tilbake og la igjen en fjord med en strandlinje som lå drøyt220 m høyere enn i dag. Dette nivået kaller vi "marin grense". De dyrkbare delene avGroruddalen er altså gammel havbunn, der fruktbare marine sedimenter la grunnlaget for et fro-dig jordbruk. De høyereliggende delene, like oppunder marin grense, var de skrinneste, og bleofte utnyttet til beite og grasproduksjon.

En av buktene i denne tidligere fjordarmen dekket Hestejordene, med en strandlinje som rundetfoten av Kolås og fulgte skogkanten over til Sandås og videre nordøstover. Sandås bærer sittnavn med rette, for da fjorden trakk seg tilbake, blottla den en stor sandavsetning, kastet oppav bølgene i stormfullt vær, langs den gamle strandlinja her. Denne avsetningen ga grunnlagfor sandtaksdriften som har foregått på Sandås. Det store sandtaket, som lå mellom øvre delerav dagens Sandåsveien og Sidsel Sidsærks vei, er i dag gjenfylt og bebygd.

Over marin grense er berggrunnen stort sett dek-ket av et tynt morenedekke, som isen la igjen daden trakk seg tilbake. Her er det ikke jordsmonnfor dyrking, så her har skogen fått stå. Undermarin grense finner vi det åpne kulturlandska-pet, dekket av leire. Her har elver og bekkergravd seg innover i landskapet. Store leirskredformet sentrale deler av dalen for mange tusenår siden. I dag ser vi hvordan bekkene på jordethar gravd seg videre ned i dype bekkedalermed bratte, leirige skråninger. Der hvor bekkenikke har gravd seg ned til fjellet under, er denneerosjonsprosessen fremdeles aktiv, slik at i peri-oder med stor avrenning, vil bekkedalene lang-somt grave seg videre innover i terrenget.Leiravsetningene ga grunnlag for teglsteinspro-duksjon flere steder i dalen. Rødtvet gård haddeet teglverk fra 1830-tallet som kanskje lå i nær-heten av den nåværende Kakkelovnskroken, oget pottemakeri, som har gitt navnet tilPottemakerveien.

Hvordan ble landskapet formet?For 9800 år siden lå isen tjukk over Skandinavia, og på et tidspunkt kan vi tenke oss atbrefronten gikk tvers over Groruddalen. På grunn av tyngden av ismassene, var jordskorpapresset ned i forhold til dagens nivå, slik at en arm av "Oslofjorden" strakte seg innoverdalen og breen kalvet ut i fjorden. Breen trakk seg raskt tilbake og la igjen en fjord meden strandlinje som lå drøyt 220 m høyere enn i dag. Dette nivået kaller vi "marin grense".De dyrkbare delene av Groruddalen er altså gammel havbunn, der fruktbare marine sedi-menter la grunnlaget for et frodig jordbruk. De høyereliggende delene, like oppundermarin grense, var de skrinneste, og ble ofte utnyttet til beite og grasproduksjon.

En av buktene i denne tidligere fjordarmen dekket Hestejordene, med en strandlinje somrundet foten av Kolås og fulgte skogkanten over til Sandås og videre nordøstover. Sandåsbærer sitt navn med rette, for da fjorden trakk seg tilbake, blottla den en stor sandavset-ning, kastet opp av bølgene i stormfullt vær, langs den gamle strandlinja her. Denne avset-ningen ga grunnlag for sandtaksdriften som har foregått på Sandås. Det store sandtaket,som lå mellom øvre deler av dagens Sandås-veien og Sidsel Sidsærks vei, er i dag gjenfyltog bebygd.

Over marin grense er berggrunnen stort sett dek-ket av et tynt morenedekke, som isen la igjen daden trakk seg tilbake. Her er det ikke jordsmonnfor dyrking, så her har skogen fått stå. Undermarin grense finner vi det åpne kulturlandska-pet, dekket av leire. Her har elver og bekkergravd seg innover i landskapet. Store leirskredformet sentrale deler av dalen for mange tusenår siden. I dag ser vi hvordan bekkene på jordethar gravd seg videre ned i dype bekkedalermed bratte, leirige skråninger. Der hvor bekkenikke har gravd seg ned til fjellet under, er denneerosjonsprosessen fremdeles aktiv, slik at i peri-oder med stor avrenning, vil bekkedalene lang-somt grave seg videre innover i terrenget.Leiravsetningene ga grunnlag for teglsteinspro-duksjon flere steder i dalen. Rødtvet gård haddeet teglverk fra 1830-tallet som kanskje lå i nær-heten av den nåværende Kakkelovnskroken, oget pottemakeri, som har gitt navnet tilPottemakerveien.

Fjellblotninger som denne ved Sørli er skurt glatte av isen.

16 17

vertikalt gjennom syenitten, se bilde. Slikegangbergarter er de yngste bergartene iområdet, og ble dannet da smeltemassetrengte inn i sprekksoner mot slutten av denvulkansk aktive perioden fram til for ca. 210millioner år siden. Rask avkjøling av smelte-massen i de smale gangene ga denne gang-bergarten en finkornet struktur.Lenger nord i prosjektområdet, på tvers avSørlidalen og nord for Sletta, dukker den gråleir- og kalksteinen, som vi kjenner fra Kolås,opp igjen, men her som flere avgrensa fore-komster. Et av bildene viser grensen mellomen slik forekomst og syenitten under. Dissesåkalte inneslutningene ble dannet da denvulkanske smeltemassen trengte seg oppoverog biter av fjellet den trengte seg opp i løsnetog sank ned i den flytende massen. De erkalkholdige og preger vegetasjonen slik atdet går et belte av rikere vegetasjon overdenne sonen.Går vi opp på toppen av Sørlidalen og nyterutsikten, kan vi la blikket hvile på åsene iØstmarka i sørøst. De er bare noen kmunna, men en aldersforskjell på flerehundre millioner år skiller grunnfjel-let i Østmarka fra berggrunnenpå vår side av dalen. Dennekontrasten skyldes en storforkastning som følgersørsiden av Grorud-dalen og avgrenser“Oslofeltet” fragrunnfjellet i

sørøst. Områdene i sørøst har også en gangvært dekket av kambrosiluriske sedimenterog permiske lavaer, men forkastningen gjor-de at disse ble liggende mange hundremeter høyere enn områdene nordvest for for-kastningen. 200 millioner års slitasje har dererodert vekk den yngste berggrunnen, slik atdet i dag er det prekambriske grunnfjellet viser. I nordvest ble de yngre bergartene lig-gende mer beskyttet mot erosjon, og ennå inoen millioner år kan vi glede oss over denvarierte geologien som permtidens volsommehendelser har gittoss.

Orienteringskart - oppgaveløsning

1

15

16

34

2

3

5

7

8

10

6

3

486

7

5

111

9

4

13

2

12

2

1

10

11

12

13 9

8

5

6

7

14

Rumpetrolldammen

“Stua i fjellet”

“Travbanen”

Linderud-plassen

Tonsen-plassen

Lauritsdammen

Sørlidalen

Sørli

Tonsenhagen skole

Rødber

gve

ien

Utfarts

veien

Pottemakerveien

Sand

åsb

ekken

Rødtvetbekken

Sand

åsveien

Sidsel Sid

særk

s vei

Hans Aanruds v

ei

N

Kulturhistorie

Geologi

Biologi

Målestokk: 1:6.000 (1 cm på kartet er 60 m i terrenget)

Dette kartet kan brukes for å bli bedre kjent med Kolås og Hestejordene.Nummerering og fargekode er knyttet til spørsmålene bak i heftet, side 29-31. Kontakt Lillomarka orienteringslag dersom skolen ønsker å lære mer om orientering.

18 19

20

Kolås-Hestejordene er et variert naturom-råde som fra naturens side huser en rekkeulike natur- og vegetasjonstyper. I tillegghar menneskets bruk av området gjennomflere hundre år skapt kulturbetinget vege-tasjon. Totalt gir dennne variasjonen livs-vilkår for et stort mangfold av planter,sopp, lav og moser, samt en rekke fuglerog dyr. Grunnlaget for variasjonen finnervi i berggrunnen (se geologi) og jord-bunnsforholdene, havnivået etter siste istidog i fuktighetsforholdene i jorda. Det sistepunktet avspeiles igjen i terrengforholdene,fuktigere i søkk og tørrere på toppene. Envandring fra sørsiden av Kolås og over tilveien i nord er en vandring fra tørre rikevegetasjonstyper til fattigere og fuktigeretyper i den nordvendte skråninga ned motveien som går forbi Tonsenplassen. Vi gårfra lågurt- og kalkskog i sør til blåbærskogi nord. I sør er det kambrosiluriske bergar-ter, mens det i nord er syenitt med fattiglav- og røsslyngfururskog.

Mennesket har i flere hundre år påvirketvegetasjonen på Hestejordene. Deler harvært dyrket opp for kornproduksjon, menandre arealer har vært ryddet for gress-produksjon og beite. I overgangen motskogen har vi hatt hagemarkskoger medbeite. Denne aktiviteten har skapt et åpentlandskap med god lystilgang og dermedrik produksjon. En rekke plantearter erknyttet til det tradisjonelle kulturlandskapet.Særlig er områder hvor det ikke har værtpløyd og tilsatt kunstgjødsel, rike på ulikeplante- og sopparter.

I det følgende beskrives grundigere noe avnaturforholdene på Kolås-Hestejordene.Alle naturtyper og arter som omtales finnesi området.

Hva er vegetasjonstyper?

Planteartene har ulike krav til sitt vokse-sted. Forhold som fuktighet og tilgang pånæringsstoffer og mineraler bestemmerhvilke planter som kan etablere seg på engitt lokalitet. Røsslyng som vi finner opp påde skrinneste furukollene kan leve i karrigjordsmonn og med liten vanntilgang.Blåveis som vi finner i lågurt- og kalkfuru-skog vokser der det er god jord og rik til-gang på mineraler. I svært rik- og fuktigvegetasjon, i gråor-heggeskogen, finner vistrutseving som er en karakterart for denne

B I O L O G IG E O L O G I S K T I D S T A B E L L

21

Blåbærskog

Gråor-heggeskog (kart s. 24)

Alle de frodige løvskogsdalene innimellomjordene er stort sett av gråor-heggeskogtype. Gråora er et vanlig treslag, men detinngår også mange andre løvtreslag.Karakterplanten for de fuktigste og rikestedelene av denne skogtypen er den staseligebregnen strutseving. Den kan bli over 1,5meter høy og vokser i rosetter, se bilde.Andre typiske arter i dette miljøet er snel-learter, mjødurt, bekkeblom og hvitveis.Heggen, med sine nydelige blomsterran-ker, har også tilhold i dette fuktige miljøet.Gråor-heggeskogen er vårt lands "tropiskeregnskog". Den har en enorm produksjonav plantemateriale og er meget rik påinsekter og dermed også svært rik på spur-vefugler som lever av disse. Tettheten avspurvefugler i denne skogtypen er faktisklike høy som i en ekte tropisk regnskog(2000-3000 par per km2).

Kalkfuruskog (kart s. 24)

Mye av Kolåstoppen ligger på Kambro-siluriske bergarter som er rike på kalk (segeologikapittel). Der jordsmonnet er for-holdsvis tynt, får plantene tilgang til deminerealene som er tilgjengelige i berg-grunnen og vi får dannet en mosaikk avvegetasjonstypene kalkfuruskog og lågurt-skog. Karakteristisk for kalkfuruskogen erde mange lavere blomsterplantene. Vi kanfinne blodstorkenebb, liljekonvall, kantkon-vall og rødflangre. I tillegg til disse mindreplantene, finnes spredt med rosebusker,berberis og mispler. Og spredt på åsenssørside, finnes edle løvtrær som hassel oglønn. I kalkfuruskoger generelt, med rikmineraljord, kan det finnes en rekke arterav sopp. Mange er sjeldne og vokser barei denne skogtypen

vegetasjonstypen. Karakterarter kaller vi deartene som med stor sannsynlighet opptrernår det rette miljøet er til stede. Blåveis ogblodstorkenebb er eksempler på slike arter.Andre arter stiller ikke så strenge krav tillevested, og de kan vokse i flere ulike vege-tasjonstyper, men ikke over alt. Et eksempelpå en slik art er blåbær, som vi finner i enrekke av vegetasjonstypene som er vist påkartet. Vi sier at blåbær er en generalist.

Arter som foretrekker de samme miljøfor-holdene og som ikke blir utkonkurrert avandre arter vil etablere seg og danne etsamfunn av arter, eller en vegetasjonstype. Kombinasjonen av karakterarter og domi-nerende arter gir grunnlag for å dele vege-tasjonen/plantelivet inn i vegetasjonstyper,se vegetasjonskart. De ulike vegetasjons-typene forteller oss ikke bare hva slagsvegetasjon vi kan finne, men også hvilkeøkologiske forhold som finnes på et gittsted. Når vi ser at det finnes gråor-hegge-skog, kan vi regne med et rikt insektlivpga. fuktig skyggefullt miljø. Insektene gir

liv til en rekke fuglearter. Rådyr vil kommedit for å beite, og rovfugler vil jakte påsmåfuglene. I kalkfuruskogen er det storsjanse for å finne et vell av spennende sop-parter som er knyttet til mineralrik jord i til-legg til spennende karplanter. Dette ereksempler på at vegetasjonstypene kanfortelle oss mye om hvordan de økologiskeforholdene er på et gitt sted.

Ask-snelleskogen (kart s. 24)

Denne vegetasjonstypen forekommer iområder med rik og fuktig jord. Typiskearter er skavgraset, en snelleplante somsammen med aska har gitt navn til natur-typen, se bilde. Aska er et av våre edleløvtrær som kun vokser der sommertempe-raturen er tilstrekkelig høy. Bekkeveronikaog bekkekarse er også vanlige arter i dettemiljøet. Naturtypen er sjelden over helelandet da den er knyttet til områder som ermeget gunstige for oppdyrking. Typen fin-nes sparsomt på to steder, se kart.

22 23

Skavgras er en karakterart for vegetasjonstypen ask-snelleskog. Den er rik på kisel, og så ru at du kan bruke den som neglfil.

Strutseving er vår største bregne og vokser kun på rikeog fuktige steder. Sporene sitter på en egen sporestandmidt i kretsen av blader. Andre bregner har sporene festet på selve bladet

Blodstorkenebb er en karakterart for kalkfuruskog.Firblad er medlem av liljefamilien, og finnes i frodigelågurtskoger.

E3sneller

strutsevingbekkeblombekkekarse

mjødurtgråorhegg

Et vegetasjonskart er en oversikt over fordelingen av ulike plantesamfunn i naturen. Fordelingen skapes i hovedsak av tilgangen på næringsstoffer og fuktig-heten på stedet. Bruk kartet når du er ute for å oppdage den store variasjonen i naturforhold i det beskrevneområdet.

V E G E T A S J O N S K A R T

E K S E M P L E R P Å A R T E R

2524

C1roser

liljejonvallrødflangre

blodstorkenebbkattefotblåfjærhassel

R4Slåtteng

bakketimianfirkantperikummarkjordbær

gulakstepperot

G6I sumpskogen nordfor Sandås vokserolavsstake. Eneste kjente lokalitet i

Lillomarka.

C2blåveisskogfiol

snerprørkveintrollbærsvevertysbast

B2blåbærlyngmaiblom

skogstjernestormarimjelle

smyle

A2røsslyngreinlaverkrekling

^ ^^ ^ ^ ^

^ ^ ^ ^^ ^ ^

^ ^ ^ ^^ ^ ^ ^

^ ^ ^

Skjøtsel for å ivareta mangfoldetDe siste femti årene har husdyrbeite i Oslo og de fleste andre steder på Østlandet avtatt dra-matisk. Tidligere ble nesten alle områder som ikke egnet seg for oppdyrking enten beitet ellerslått. Denne aktiviteten førte med seg et åpent landskap med engvegetasjon, hagemarker oglysåpen beiteskog. En rekke arter som har tilpasset seg å leve i dette landskapet har nå storeproblemer på grunn av opphøret av beite de siste tiårene. Skogen overtar for engene og deåpne hagemarkene, og en rekke arter skygges ut og blir utkonkurert av arter som var min-dre vanlige da beitepresset var større.

En eng som slås eller beites inneholder et stort mangfold av mindre plantearter som kon-kurreres bort av et fåtall store konkurransesterke arter når beitet eller slått opphører. Dennefortrengningen av mange arter på bekostning av noen få innebærer en utarming av mang-foldet. Det tradisjonelle kulturlandskapet er den naturtypen etter skog som inneholder flesttruede arter i Norge. Den eneste måten å stoppe denne utviklingen er å skjøtte landskapetog ivareta vekslingen mellom åpne enger, løv- og barskoger. Du kan se forskjellen på et riktgjødsla beite og en fattigere slåtteng dersom du besøker slåtteenga på jordene (sevegetasjonskartet). Vest for stien er det lavvokste planter og gress, mens det øst for veien ernoen få grove planter som dominerer og en mengde med sølvbunke, timotei og engreve-rumpe. Dominerende gressart på slåttenga er gulaks som ikke er vanlig på de gjødslede bei-tebakkene. Tornskate (se bilde) og hagesanger er eksempler på fuglearter som vil forsvinnedersom området vokser igjen.

En viktig del av prosjektet på Kolås-Hestejordene,er derfor å arbeide for å holde kulturlandskapet ihevd. Dette kan gjøres ved å rydde skog, slå noenav engene og å få beitedyr tilbake på jordene.Skjøtsel av et kulturlandskap er arbeidskrevende,men kan utnyttes i en kulturell og pedagogisksammenheng. For eksempel kan dyr på beite opp-leves som en miljøberikelse for både barnehagerpå tur og andre, og en slåttonn i form av en kul-turhistorisk miljødugnad kan bli et kulturelt høyde-punkt i Groruddalen midt på sommeren. Kanskjeogså noen av skolene i nærheten lar seg utfordretil å levendegjøre sin lokale kulturhistorie ved å taljåen fatt og sette opp en hesje. Arbeidet med åferdigstille en skjøtselsplan og organisere engjennomføring av planen vil være en prioritertoppgave for prosjektet framover. Ungfugl av tornskate

26

Viltarter på Kolås - Hestejordene

Kombinasjonen av rike løvskoger og åpentkulturlandskap på og rundt Hestejordene,gir grunnlag for et rikt fugleliv. De skrin-nere åsene rundt med barskog er fattigerepå arter. Dette henger sammen med atproduksjonen av mat (insekter) er større ide rike og fuktige skogene og ute på eng-ene. Variasjonen i kulturlandskapet skapermange forskjellige levesteder som ulikearter kan utnytte.

Totalt 27 fuglearter er kjent fra området.De fem vanligste artene er løvsanger, bok-fink, hagesanger, rødvingetrost og kjøtt-meis. Gulsanger og bøksanger er typiskearter for frodige løvskoger og hekker troligi gråor-heggeskogene. Tornsanger og torn-skate er arter som er typiske for varme,åpne kulturlandskap med busker, torne-kratt og lignende.

Hestejordene er også et viktig område forhjortevilt som søker føde i de frodige løv-skogene. Elg og rådyr sees ofte på jor-dene og i løvskogen. Dammene er yngle-sted for flere arter av amfibier.Salamanderdammen i det store steinbrud-det har fått navn etter den lille salamande-ren. Denne arten blir regnet som truet iNorge, særlig i kulturlandskapet dermange dammer er blitt fylt igjen de siste20-50 årene. Det er derfor viktig å bevaredammene i landskapet for å sikre sala-manderen og de andre amfibiene mulig-het til å få frem nytt avkom. Amfibienelever kun den første tiden av sitt liv i van-net. I løpet av høsten krabber den opp påland og kommer først tilbake når de skallegge egg i dammen neste vår. Liten salamander og rumpetroll

27

Rødreven besøker området

28

1. Tuftene i Sørlidalen

2. Fjellet ved Sletta

3. Sandavsetning på Sandås,ved bommen i Hans Aanrudsvei

4. Svaberget ved Sørli

5. Bekkedal med aktiv erosjon

6. Steinbrudd med gangberg-art

7. Grensen mellom syenitt ogleirstein/kalkstein på Kolås

8. Veiskjæring langsUtfartsveien

Syenitt eller leirstein? Her i øvre del av Sørlidalen er det mye inneslutninger. Da den gamlegrunnmuren her ble bygget, brukte de byggestein av både syenitt og leirstein. Hvor mange steiner er det av hvert slag? Hvilken bergart erportstolpene laget av?

En stein i steinen Fjellet ved Sletta består stort sett av rosa syenitt. Men hvis vi leter litt på den siden som vender mot Sletta, finner vi en gråsvart inneslutning.

En tur i strandkanten Hadde dette vært for 8000 år siden, ville vi nå stått i strandkanten veden bukt av Oslofjorden. Her hadde bølgene lagt opp en fin sandstrand.Se om du finner det gjengrodde, lille sandtaket nord for turveien. Under havnivå samlet det opp løsmasser, som seinere ble til fruktbartjordbruksland. Over havnivå ble skogen stående. Følger du skogkantenrundt jordene, får du en fin tur i strandkanten.

Fjell med riper i Her har isbreen fra siste istid skurt fjellet og satt igjen skuringsstriper.Isbreer river med seg mye knust stein når de beveger seg nedover.Bunnen av isbreen virker derfor som et kjempegrovt sandpapir, som risper og sliper på fjellet den går over. Her har isbreen beveget seg sørover. Prøv å følge en skuringsstripe bakover så langt den går.

Vann som graver Bekkedalene graver seg langsomt innover jordet ved at jorda vaskes ut av rennende vann. Her ser vi en bratt, bar skråning på sørsida av bekken. Under kraftige regnskyll raser det ut litt jord herfra, og plantenerekker ikke å gro til mellom hver gang. Slik utgraving kalles erosjon. Legg merke til hvor mye sand bekken fører med seg nedover.

En gang i fjellet Her ser vi vertikale, smale ganger som er fylt igjen av en gråsvart berg-art. De er dannet ved at smeltemasse har trengt inn i sprekker i den rosasyenitten. Gangbergarten har størknet raskt og er svært finkorna. Finner du hulen ved en av de mindre gangene?

Langs kanten av et vulkansk krater. Gå vestover langs nordsiden av Kolås. Se på geologikartet side 16 ogprøv å følge grensen mellom syenitt og leirstein/kalkstein. Du går nå påden gamle kraterkanten av Nittedalskalderaen!

Stripete fjell Her ser vi tydelig lyse og mørke lag i fjellet. De lyse er kalkstein og de mørkeer leirstein. Dette er forsteinet sjøbunn. Kalksteinen er laget av skall avdøde dyr som levde i havet, for eksempel sneglehus, skjell og koraller.

O P P G A V E R

lokalitet oppgaver i geologi

K I L D E RAurbakken, Erik, Kjell Hovind, Kari Rognstad og Anne Tvedt (redaktører). Grorud kirke gjennom 100 år. Jubileumstidsskrift utgittav Grorud menighet. Fagbokforlaget, 2002.

Bendiksen, Egil. Groruddalens gamle kulturlandskap. Kopi med ukjent referanse.

Dons, Johannes A. m.fl. Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelser. Vett og Viten AS. 1996.

Drabantbyen. Fremtid for fortiden nr. 3/4, 2002. Fortidsminneforeningen, Oslo og Akershus og Oslo kommune, Byarkivet.

Groruddalen Historielags årbøker fra 1991, 1993, 1994, 1997, 1998, 1999 og 2001, Groruddalen Historielag.

Halfdansen, Ingard. Beskrivelse av Sandås før utbyggingen. Tale ved Sandås vels 25-årsjubileum. Håndskrevet manus. 1988.

Halfdansen, Ingard. Sandås - da Ingard vokste opp. Artikkel i Akers avis - Groruddalen, mars 1988.

Holtedal, O. og Dons, J.A. Geologisk kart over Oslo og omegn, 1:50 000. Det Norske Videnskabs-Akademi i Oslo. 1952.

Krogstad, Morten (red.). Vandringer på Grorud. Fortidsminneforeningen, Oslo og Akershus og Groruddalen Historielag. 1995.

Kulturminneguide. Vandringer i bydel Bjerke. Oslo kommune, Bydel Bjerke og Groruddalen Historielag. 2000.

Naterstad, Johan. Geologisk kart over Oslo og omegn, 1:150 000.

Skoletjenesten, De naturhistoriske museer, Universitetet i Oslo. 1991.

Oftedal, Chr. Geology of Norway. Norges geologiske undersøkelse nr. 356. Universitetsforlaget 1980.

Samtaler med Inger-Marie Blomseth, Gerd Enger Barnholdt, Grete og Ib Christensen. 2002.

Utvalg av fugler somfinnes i området

BlåmeisBokfinkBøksangerFlaggspettFuglekongeGjerdesmettGrønnfinkGrønnsisikGråtrostGulsangerHagesangerKjøttmeis

LøvsangerMunkMåltrostRødstrupeRødvingetrostSvarthvit fluesnapperSvarttrostGrønnspettLinerleRingdueTornsangerTornskateSpettmeisStærTrekryper

F U G L E L I S T E

TreslagPost 1-13 på O-kartet

Høstoppgave:

Nedbrytere

Røsslyng

Blåveis

Kalkfuruskog vedTonsenhagen skole

B2 på vegetasjonskartet

E3 på vegetasjonskartet

Tyvhumle ogskogstorkenebb

På Kolås og Hestejordene kan du finne hvertfall 13 ulike treslag som er mer og min-dre vanlige i området. Dersom du vil lære deg forskjellen på treslagene kan dubesøke de grønne postene fra nummer 1-12 på O-kartet. Gran (1), furu (2), bjørk(3), selje (4), osp (5), hegg (6), gråor (7), rogn (8), svartor (9), hassel (10), lønn(11), ask (12) og alm (13). For å lære deg forskjellen på treslagene kan du studerebladenes form, barken og hvor de vokser (økologien).

Fruktene på trærne er svært forskjellige fra tre til tre. Kan du tenke deg til hvordande ulike fruktene spres og hva fruktene er godt for?

Nedbryterne i naturen har den viktige oppgaven med å få næringsstoffer og mineralertilbake til jorda igjen. Eksempler på nedbrytere kan være snegler, biller, sopp ogbakterier. På trær som er døde vokser det en type nedbrytere av sopp som kalleskjuker. Se om du kan finne et dødt tre med kjuker på. Ikke brekk av kjukene, de er bostedfor en rekke biller og andre insekter som lever av sporene soppen lager og mangebiller legger egg i soppen så larvene deres skal fødes rett i matfatet.

Indikatorarter for ulike vegetasjonstyper:

I lavfuruskogen er Norges nasjonalplante en indikatorart. Kan du finne den?

I lågurtskogen er blåveis en indikatorart. Den blomstrer tidlig, men bladene er grønne hele året og er lette og kjenne igjen.

I kalkfuruskogen kan det noen steder vokse blodstorkenebb. Denne vakre arten medblodrøde kronblader blomstrer fint lengst i sør fra midten av mai og til midten avjuli. Om høsten kan du ved å studere frukten forstå hvor den har fått navnet sitt fra.

I blåbærskogen er blåbær en viktige art, men en annen art som også finnes der erskogmarimjella. Den har gule kronblader som er formet som et rør. Kan dere finnedenne arten? Den blomstrer først et stykke ut på sommeren.

I gråor-heggeskogen er det mengder av strutseving. Er du ute litt tidlig på våren kandu se hvordan bladene ruller seg ut på en spesiell måte.

Tyvhumlen - humlen som ikke gjør nytte for seg. Stormarimjella som vokser i blåbær-skogen har en lang krone og innerst i denne er det nektar til belønning for de hum-lene som bestøver blomsten. Det er kun humlene med lang sugesnabel (1,5 cm) somklarer å nå inn til nektaren i bunn av blomsten og samtidig bestøve blomsten så frøkan utvikles. Tyvhumlene som har kort sugesnabel har spesialisert seg på å få tak inektaren ved å gå bakveien. De stikker hull i bunn av blomsten og på den måtenstjeler de nektar uten at blomsten har fått den hjelpen den trenger for å sette frø.Oppgave. Se om du kan finne blomster som det har vært tyvhumler og sugd nektarfra, du kan se hull lengst nede på blomsten.På engene kan du finne planten skogstorkenebb. Denne planten har frukter medegen utskytingsmekanisme. Plukk med dere noen frukter og legg dem tørt og varmt.Dere kan undersøke hvor langt planten klarer og slenge frøene.

lokalitet oppgaver i biologi (Bruk egne naturhåndbøker)

1. Sørlidalen

2. Lauritsdammen

3. Sørli

4. Travbanen

5. Tonsenplassen og 6. Ila i Kolås

7. Linderudplassen

8. Mila i Kolås

9. Kilehullene vedRompetrolldammen

10 og 11. De to uferdige kum-rammene

12 og 13. Pukkmaskin–funda-menter ved Tonsenhagen

14. Stua i fjellet og 15. Ila i Sørlidalen

16. VAV-kummene nederst iSørlidalen

Her i Sørlidalen hadde de et uthus. Kan du finne rester av det?

Historien fra Lauritsdammen forteller at det skal ligge en uferdig møllesteinet eller annet sted i nærheten her. Den som finner denne først, skal få enhammer og meisel i premie!

På denne plassen har det bodd folk i minst 200 år. Kan du finne noe somtyder på at det har stått et hus og vært en hage her?

På denne sletta trente Hestekjørereren travhestene sine. Hvor lang er enrunde?

Her lå Tonsenplassen. Kan du finne gjerdestolper i stein og rester etter stein-gjerder her?

Ila i Kolås var vannkilden til Tonsenplassen. Gå til ila og tilbake igjen. Er du glad du ikke hadde to tunge vannbøtter å dra på?

På denne plassen var det kennel før 2. verdenkrig. Kan du finne resteneetter noen steingjerder her?

Her har Groruddalen Historielag merket av en gammel mile (fra 1700-tal-let?). I miler dekket man til vedkubber med torv og tente på, slik at vedenforbrant ufullstendig og ble til trekull. Veldig svart jord i bakken viser at herhar det vært en mile. Kan du se at bakken er ekstra svart her?

Denne dammen heter fra gammelt av Rompetrolldammen. Kan du finne enrad med kiler som er slått ned i fjellet her (hvis vannstanden i dammen erhøy, er de under vann)? Hvorfor slo steinhoggerne ned sånne kiler i fjellet?Hva kan være grunnen til at disse er blitt stående igjen?

Her finner du to uferdige steinemner som skulle blitt til kumrammer. Hvorfortror du de ble gitt opp?

Her sto det to pukkmaskiner, som knuste store stein til småstein. Hva brukesslik småstein til?

I stua som det er rester etter her bodde det før 2. verdenskrig en familiemed seks barn. Hvor stor tror du stua var?

Som på Tonsenplassen, hadde familien her lang vei til vannkilden sin. Denlå i Sørlidalen og hadde et lite pent navn, Rasshølet.

Nede i bakken under her går en vannledning. Den går i tunnel gjennomfjellet ned til bebyggelsen og opp i Årvollåsen, hvor det er lagret massevann, som er pumpet opp dit fra Maridalsvannet. Denne tunnelen er kan-skje årsaken til at den gamle ila i fjellet her nesten ikke renner lenger.Kanskje stedet der du bor får vann i springen fra denne vannledningen.

lokalitet på O-kart oppgaver i kulturhistorie

30 31

Lillomarkas venner (LV) har gjennom en årrekke arbeidet for bevaring avLillomarka som rekreasjonsområde for flest mulig brukere. Foreningen arbeideraktivt for å sikre en forvaltning av marka som ivaretar biologisk mangfold ogopplevelseskvaliteter for friluftslivet. Lillomarka har en rik kulturhistorie og LV eropptatt av å sikre skjøtsel av gammelt kulturlandskap og vern om steder ogobjekter av kulturhistorisk interesse innenfor markagrensa.

Plankontoret for Groruddalen ble formelt åpnet ijanuar 2001 som et eget prosjekt i Plan- og bygnings-etaten i Oslo kommune. Kontoret skal koordinere kom-munens satsing på å ruste opp miljøet i Groruddalen innen 2010, og har ansvaret for å lage en hel-hetlig utviklingsplan for Groruddalen. Hestejordeneprosjektet er støttet med midler bevilget avMiljøverndepartementet til tiltak som beboere, frivillige organisasjoner og næringslivet gjennomførerfor å bedre miljøet i Groruddalen. Plankontoret har i samarbeid med departementet fordelt midlene.

Friluftsetaten har forvaltning- og driftsansvar for kommunalt eid skog- og jordbruks-arealer i marka, friområder i byggesonen, langs fjorden og på øyene og kommunalteide parker og idrettsanlegg. Etaten skal legge forholdene best mulig til rette for atflest mulig av Oslos befolkning kan utføre et allsidig og opplevelsesrikt friluftsliv.

Forsvarsbygg ble etablert 1. januar 2002 og er en forvaltningsbedrift underlagt Forsvarsdepartementet.Forsvarsbygg står for helhetlig forvaltning og utvikling avForsvarets samlede eiendomsmasse, og forvalter med det blant annet Forsvarets eiendom vedKrigsskolen på Linderud. Krigsskolen ble etablert i 1750 og er den eldste høgskole i Norge. I perioden 1750 - 1969 hadde Krigsskolen lokaler i sentrum av Oslo. I 1969 flyttet skolen til Linderud.Skolen er i dag en moderne Høgskole som underviser i både militære og sivile fag, og utdanner yrkes-offiserer til Hæren. Antall kadetter ved skolen varierer mellom 200 og 250. Ved skolen finner du ogsåHærens Kompetansesenter i ledelse og utdanning.

Lillomarka O-lag har Lillomarka som hjemmebane og arrangerer trening og kon-kuranser i orientering og skiorientering. O-laget har sportslige og sosiale tilbud foreliteløpere, veteraner, rekrutter og mosjonister i alle aldre, og har ca. 250 medlem-mer. Det sosiale samlingspunktet gjennom sesongen er "Lill-O-stua" ved Alunsjøenhvor det de fleste onsdager arrangeres klubbløp med sosialt tilsnitt - "Lill-O-nsdan".

Siste sjanse er en stiftelse hvor formålet er å arbeide for bevaring av biologiskmangfold. Et av våre kjerneområder er kartlegging av nøkkelbiotoper. Nøkkel-biotoper er områder som er særlig viktige for bevaring av biologisk mangfold.Det kan være en sjelden naturtype som snelle-askeskogen på Hestejordene, nøk-kelelementer (hule og gamle trær) eller områder som vi ser er rike på sjeldne ogtrua arter. Du kan finne mer om oss og nøkkelbiotopene på www.sistesjanse.no

Sandås vel har som formål å fremme medlemmenes felles interesse i distriktet,og virke for stedets miljø og trivsel. Med marka som nærmeste nabo har Sandåsvel tradisjonelt vært opptatt av miljøspørsmål knyttet til friluftsliv i skog og mark.

T A K K T I L A L L E B I D R A G S Y T E R E

Økonomi: Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Grorud bydel: FrivillighetsmidlerMiljøverndepartementet: Midler til miljøtiltak i Groruddalen, fordelt av Plankontoret for Groruddalen. Landbruksdepartementet: Støtte til tiltak i kulturlandskapet

Prosjektgruppe:Terje Blindheim, Siste sjanseElin Langsholt, Sandås velHåvard Lia og Johnny Johansen, VinterlandbruksskolenHåvard Pedersen, Oslo kommune, FriluftsetatenChrister Karlsson/Antti-Jussi Andresen, Plankontoret for GroruddalenBjørn Arne Rukke, ForsvarsbyggIngebjørg Svindland, Lillomarkas vennerPer Christian Bogstad, Akershus kommandantskap

Bilder:Forsidebilde og bilder s. 3, 4, 22 (th), 34: Jostein Øksne Bilder s. 5 (n) og 28 (n): Kim AbelBilder s. 26 (ø) og 34: Sigve ReisoBilder s. 27 og 28 (ø): Bård BredesenBilde s. 26 (n) og baksiden: Håvard PedersenHistoriske bilder: Groruddalen historielag og Rolf Jakobsen (s. 6)Øvrige bilder: Terje Blindheim og Elin Langsholt

Kartgrunnlag: Siste SjanseLayout og grafisk utforming: Birgitte BlindheimTrykkeri: Benjamin Sats & TrykkISSN: 1501-0708ISBN: 82-92005-43-9Utgitt som Siste Sjanse rapport 2003-9

Natur videregående skole (tidl. Vinterlandbruksskolen) er en privat videregåendeskole i naturbruk som bruker Hestejordene aktivt i undervisningen. Elevene lager skjøtselplan, rydder bekker, fjerner løvoppslag og skjøtter kantsoner for å nevne noe.Området brukes også til å spore dyr, samle planter og observere naturtyper. Skolen holder hus som nærmeste nabo til 4h-gården på Lindeberg. Hos oss kan du bliagronom, gartner eller oppnå studiekompetanse for videre studier. Det andre studieå-ret er det mulighet for å fordype seg i hest eller skogbruk/villmarksliv. Vil du kombi-nere utdannelse med jobb, kan du bli agronom på kveldstid.

3332

N O T A T E R

34

Roser, vintergrønnog liljekonvall erarter du kan treffepå hvis du benytteren av de mangestiene på Kolås.

Vestlige deler av Hestejordene 35

Hestejordene og Kolås ligger i Groruddalen, omkranset av

boligområdene Tonsenhagen, Linderud,Veitvet og Rødtvet.

Hver dag nyter hundrevis av mennesker blomsterengene, rompetrolldammene eller de særegne naturtypene i denne grønne oasen

i norges mest folkerike dal.

Hestejordene og Kolås er natur der du bor

Skoleaktivitet i Rumpetrolldammen

Heftet kan fås ved henvendelse til Bjerke bibliotek eller Sandås vel ISBN: 82-92005-43-9