IflHhOlll:

Grønt valgi SverigeSocialdemokraterna kanikke klare seg alene ettervalget i Sverige. Partiettrenger støtte fra Vänsterpartiet og Miljöpartiet.Dermed går det mot grønnere tider i isrannelimdei.

• side 4

Spett sommobelofferDvergspetten er på rasktilbakegang i Skandinavia,viser Norsk Hekkefugitakserings årsrapport. Skylden får møbelindustrien,som sørger for stadig merhogst av gråor. I )ermedmister vår, minste hakkes—peli sine yndlingsområder.

• side 6

AntarktissmittesDet unike dyrelivet iAntarktis er truet av smitte.Forskere og turister tar medseg sykdommer dyrene ikkeer utrustet til å tåle. Forskerevil sikre kontinentet vedhjelp av internasjonaleavtaler.

• side 7

«Med hilsen»6,4 kilometerNatur\ ernforbundet og.Natur og Ungdom vilkommende uke samleunderskrifter mot detplanlagte skytefeltet iI ledinark. Papirrullen er 6,4kilometer lang, og målet erå overlevere verdenslengste brev til Forsvarsdepartementet neste fredag.

• side 7

Nalurvernlhrbundet onsket inn—syn i produktregisteret, for aidentifisere varer med hormon—Idrstyrrende stot kr. Nesten et arer gatt siden Sivi lonsbudsman—

nen kontaktet Miljoverndeparte—mentet om saken. Departementetsitter fortsatt i tenkeboksen.mens omhudsniannen maserpa ssar. • side 4

Flammehenimerne finnes i enstor mengde ting vi omgir ossmed til daglig, slik som hushold—ningsmaskiner, datamaskiner,tekstiler. TV-apparater og strom—brytere. Problemet er at om stof—fone stopper brann aldri sa myekan (le gi skremmende effekterved at de hoper seg opp i naturenog skader dyr og mennesker.Sverige onsker a forby stoIknemens vart eget SFT ikke harnoen konkrete planer. • side 3

Handler for andreI forbindelse med statsbudsjettet

ml mil jovernmmnister (inro Fjellanger presentere to nye handI ingsplaner. Planene skal gjureSamlerdsels- og I ors\ arsdepartementet litt orminnere • side 2

x .Bu11tillnr 525 i99t to utgitt av Norges Naturvernforbund

I—,«Jg tror ikke ivvdyr

reü’r a ta steinalder—

salten. »

Si\ui 11051)1 t I\AP .\I.\1 SAS —

ri SIOS II ‘i.

Helsç-hasard medflammehemmere

1’la,,i,m’hi’oinu rio akI iunuln’res i kvinncev inoi’soielk. IilgL’n har sa lanr’t /loostahrt <jjcktcr hos ,ncnneskii;on’n cli ‘t nr fiinm ‘i hjn’i’iii’skacli r pa oiosiongi ‘i: (Foto: Sa,ofoto.)

Bromerte flammehemmere gir sammehjerneskader hos mus som PCB.

Samtidig øker forekomsten av dissemiljøgiftene i naturen vår og i kvinners

morsmelk. SFT vil likevel ikke gå inn for

et forbud. Flammehemmere er stoffer somer tilsatt produkter for å forhindre brann.

Klage støver ned hos MD

/

2 Natur & miljø Bulletin nr. 15 • 1998 nr. 15 • 1998 Natur & miljø Bulletin 3

Redaktør:Tom Erik økland

Redaksjon: Jens Pener Toldnæs,Kristian Jahre

Adresse: Posiboks 6891 StOlavs plass, 0130 Oslo.TIf: 22 99 33 00.Faks: 22 99 33 10.Direkte: 22 99 33 + 71 (Toldnæs),74 (0k land), 22 (Jahre)E-post: redn@online.no

Neste utgave: 9.10.1998.

Abonnement:199/år (privatpersoner),500/år (bedrifter)

Annonser: lit: 22 71 ‘>2 20Faks: 2271 92 38.

Trykking: Gan (irafi4. li.>ti.tpå 100% resirkulert papir.

Norges Naturvernforbund:Samme postadresse som N&MBulletin. Web:http://www.ngo.grid:i is ii,eurvcrnE—post: naturvern is> si

norsk fgpresse®

1.Jiider en konlëranse i Oslo sisthelg ‘jorde Fjel langer som

ilitnistere gjerne gjør tidlig pahøsten: li u n snakket om statsbudsjettet uten :i snakke om det.

l:ii1:u1sdep:nienente1s mod—el ler er konserverende fordi de eruten kmtasi. De holder verdenfist soiii den er og gjør det vanskelig ii se nye muligheter, saFjel langer, og la til:

— Jeg er ikke sikker pa hva jegskal gjøre med det. Men jeg kantorsikre om at det er en kampmiljovernminisleren er i hver dag.

Miljohandlingsplaner forsamferdsel og forsvarM iljovernministL’ren sa videre atregjeringen vil presentere ennyskapning sammen med statsbudsjettet:

— 1-nr flirste gang vil vi leggefram miljohandlingspianer for andre departementer i forbindelsemed presentasjonen a’statsbudsjettet. i landlingsplanenegjelder miljotiltak som Samlërd—seL— og Forsvarsdepartementetskal gjennomhire. Miljnvenierevil neppe synes at planene garlangt nok, men (le er viktige flirsteskritt nar det gjelder å Li andrelagdepartementer til a ta miljoan—svar. Neste ar er det meningen at

Olje— og Energidepartemnentelskal hilge etter, kanskje ogs:idep:irlememmlene for fiske oglandbruk, sa Fjellanger.

Delte er ikke sentrumsregjeringens eneste mdé for aintegrere miljohensyn i indresektorer enn Fjellangers egen.Nylig presenlerte den et egetprogram for mer miljobevisstforbruk i staten. Programmet’kalles «Grønn stat».

— Staten er en stor forbruker.og gjennom Statsbygg er denogsa en stor byggherre. Dermedhar staten stor niarkedsmakt.Den skal na utnyttes bedre tilfordel for miljøet. sa Fjellanger

Stramt budsjett—lavere forbrukMiljundeleggende lbrhruksvekstvar ett av temaene pa konfor:insenIjellanger besøkte. Miljø—vernniinisteren fant tbrsanmlingenmoden tbr tblgende hjertesukk.

— Det statsbudsjettet vi skallegge fram kommer til å bli detstrammeste pa mange ar. For t begrense forbruksveksten burdev:ere en god nyhet. Men bare x’erpa kommentarene nar st:ttsbud—sjettet blir lagt fram: Det er ingensom kommer til a skryte av oss,sier Fjellanger.

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

( — Vi vet like mye om bromertetiammehemmere i dag som vivisste om PCII riar Sverige introduserte det fbrste forbudet forstoffet i 1972, forteller NiklasJohansson i det svenske miljø—

— De bromerte flammehemmerne finnes på den såkalteb-lista i Stortingsmelding 58.Målet her er å redusere utslippene vesentlig innen 2010,forteller overingeniør BerylNygreen i Statens forurensningstilsyn (SF Ii

Gjennom et FL-forbud harNorge sluttet seg til at man ikkeskal bruke to av ll:iinmmiehemmeme i tekstiler som kommer ihudkontakt. Men det er alt.

— Norge ønsker stoffene ut avbruk i den grad det er mulig å fåtil en utfasing, forklarerNygreen.

Sent ute med PCBSverige var tidlig ute med sittPCB-forbud. Allerede i 1976 varstoffgruppen omfattet av et totalforbud. I Norge kom dette først i1980. Igjen kan svenskene slåoss på å forby miljøgifter.

— Sverige har Kemikalieinspektionen, noe som gir landetmye større ressurser til å studereog følge opp kjemikalier, menerNygreen.

erndep.irlementet tilS edenvironmnent. i lankunnskapen forsvarer etmot stotïene.

Gir skaderSvenske forskere har. tidligerevært forst ute med a pavise hjerneskader pa mus som har blitt

— Men bør ikke Norge ogsåforberede et forbud mot flammehemmerne, i det minste ut fraføre var-prinsippet9

— Det er ikke jeg i posisjon tilå svare på.

Andre stoffer prioritertNygreens sjef, avdelingsdirektør Anne Man Opheim.mener saken i bunn og grunndreier seg om prioriteringer:

— Vi har jobbet medbromerte flammehemmere. ogfølger med på hva som skjer iandre land. Ut fra opplysningene vi får prioriterer vi etterhva vi mener er viktigst.Forøvrig er det viktig å få framat vi har kommet lengre ennSverige på andre områder, foreksempel når det gjelder å forbyfargestoffer, sier Opheim.

Nygreen kan på sin sidefortelle at fokusen på hormonhermere de siste årene har tattmye av oppmerksomheten fraandre miljø- og helseskadeligestoffer.

utsatt tor de bromerte Ilamme—hemmerne PBDE. Denne stoff—gruppen gir skader på linje medkjente miljimgifier som DDT ogPCI3. Flammehemmerne ble gitttil mus i alderen hvor hjernen er istørst ut ikling. Resultatet var

hyperaktivitet og redusert lære-evne. Liknende skadevirkningerhar man pavist hos barn som harfatt i seg PCII fra mor via ammingeller i løpet av svangerskapet.

Svensk forskning viser ogsaat morsmelk fra svenske kvinnerhar stadig økende innhold avbromerte flammehemmere. I løpet av en periode pa 25 år er detgjennomsnittlige innholdet økt50 ganger.

Gufs fra fortidenPCB (polyklorerte bifenyler) eren av de miljogiftene vi vet mestom. Da kan det virke underlig atP1311 (polybrornerte bifenvler)faktisk er i bruk den dag i dag.Stoffet har en kjemisk struktursom er helt lik PCII, og brom eret såkalt halogen. akkurat somklor. Det er ogsa funnet likheter iforhold til giftighet.

Kemnikalmemnspektionen ønskera forby en P13B—variant, og vilogsa bli kvitt flere forbindelserfra stolfgruppa PI3DE. Densvenske institusjonen peker blantannet pa at spredningen av debromerte flammehemmerneligner mye pa den man har sett forPCB-forurensningen. Samtidigvet man lite om nedbrytbarhet ogevnen til opphopning i organismer for mange av stotfone.

EffektivtBromerte flammehemmere harenorm utbredelse. Man finnerstoffene i husholdningsmaskiner,datamaskiner, TV-apparater.kretskort, strømbrytere, releer,sikringer og . tekstiler. Somnavnet tilsier er stof1ine flamme—hemmende, de er tilsatt for åforhindre brann. Problemet er attoffi.ne frigjores i sma mengderved oppvarminu. Elektriskeapparater og komponenter har entendens til :i bli varme. Undersokelser viser at man blant annetfinner PBDE i nærheten av etpaslatt TV-apparat.

X Bu11tinutgitt av Norges Noturv.rnforbund

Ingen budsjettseierMiljøvernminister Guro Fjellanger sier hun

har tapt årets budsjettkamp. Likevel vil

statsbudsjettet inneholde miljohandlings

planer for andre departementer.

N&M Bulletin

JON BJARTNES

Kommer Sverige først medforbud mot flammehemmere?Svenske miljømyndigheter vil forby

bromerte flammehemmere.

Laboratorieforsøk beviser at stoffgruppen

gir skader på linje med DDT og PCB.

bladetmenerforbud

Norge i bakleksa‘Statens forurensningstilsyn har ingen konkrete

planer om å forby flammehemmerne. Eneste

mål er reduksjon i utslipp.

Se til Sverige!Polyklorerte bifenyler. Polybromerte hifenyler. PCI3. PBB. Dagens

gate: 1-Iva er de vesentligste forskjellene pa (le to gruppene av

mniljøgifter?Svaret er som følger: PCB inneholder klnr, mens PBI3 inne

holder brom. Ellers er (le like. Ja, ogsa er det en forskjell til: Mens

PCB ble bannlyst i Norge allerede i 1950. er PBI3 i bruk den dag i

dag. I PCen pa jobben din, i TV-apparatet hjemme i stua og kan

skje i sikringskapet ditt. Fordi det er en effektiv Ilammehemmer,

det forhindrer braim. Og fordi det ikke er forbLmdt.Bromerte flammehemmere kan bli 90-tallets mi Ijøgi f’tskandale.

PCB visste vi mye om den dagen det ble forbudt. Vi visste at detvar skadelig, vi visste at det var produsert i gigantiske mengder og

vi visste at store mengder allerede var sluppet ut i miljøet. I etter—

kant er bade miljovernere og forskere enig i at stoffet burde vært

møtt med et forbud tidligere, og at myndighetene burde gjort mer

for :m ordne opp i skandalen etter at t’orbudet ble vedtatt.

I Sverige ser man at

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

En betydelig svekket (ioranPersson Som blir avhengig avstolte Vinsterpartiet og Miljbpartiet i en ny regjering gjor atsvenske miljovernere ser lyst pafremtiden.

(ieneralsekretær Per I nquisti Naturskyddslbreningen vil ikkekommentere valget i detalj, menhan kan vanskelig se bar seg enregjering uten stolte fra eie to.Det betyr blant annet at de svenske atomkraftserkene blir avviklet etter planen.

Skog og kjernekraftOgsa Mads Ahiahamson i svenske Greenpeace tror Sverigegjorde et godt valg tbr iniljoet.

—- Partier som har Ilagget mil—josporsmal pa en tydelig malehar gjort det bra i valget. (loranPersson vil bli avhengig av stottefra Viinsterpartiet og Miljöpartiet. Det betyr at Sosialdeino—kratene vil matte tilby endel.

Abrahamson trekker framkjernekrall og vern av skog someie viktigste sakene.

1Jan tror kjeniekraften vil bliavviklet som planlagt. I tilleggvil større områder med verne-verdig skog bli vernet.

— Sosialdemokratene hartidligere lovet a doble arealet medvernet skog i Sverige. Nar vi itillegg vet at dette er veldigviktig for Miljöpartiet ogViinstcrpartiet, vil det heltsikkert bli gjennomfiirt.Dessuten har Socialdeinokraternarad til det, sier han.

Viktig for velgerneMiljosporsmal var nærmest ikkeeksistende i den svenske valgkampen. Tikevel svarte 67,5prosent av s elgerne at miljosakerhadde stor eller meget stor hetyd

Undersøkelsen er gjengitt i densvenske avisen Dagens Nyheter.

Centern i nøkkeirolleAbrahamson er ikke oerrasketover tenomenet.

— Miljosporsmal har nok værtviktigere enn det algkanipen hargjenspeilet, sier han.

Abrahamson begrunner dettemed at kjernekrafielehatten har‘vært vanskelig for de borgeligep:irtieie.

—- Det har lenge vært klart at(le borgelige partiene var full—stendig avhengige av støtte fraSenterpartiet for å komme i

ning for hva de stemte. Dette gårfram av en undersøkelse gjortSveriges Radio. ‘J’ils arende pn—senttal I får innvandringssporsmal,EL/EMU og likestilling varhenholdsvis 46,5. 57,7 og 64.9prosent. Alle rangert som mindreviktige enn miljosporsmal.

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

Tre purringer fra Si ilombudsmannen er ikke nok. Ireindeles ersporsmalet om mnsyn iProduktregisteret uhesvart. Mil jo—verndepartementet skylder pa storsaksmengde, stort arbeidspress ogsakens kompliserte art. Si il—ombudsmannen maser videre.

God forvaltningsskikk?I siste’ brev fra Sivilombuds—mannen til \4iljoverndeparie—mentet, datert 26. august 1995, er.tonen skarp: «Vi her omdepartementets redesjorelse forom det kan anses som god krs alt—ningsskikk at departementetbruker mer enn et ar pa å hesvareIbreleggelsen fra ombudsmannen», skriver kontorsjefMorten 1 Iolmboe.

Tielsangivelsen i brevet byggerpa departementets tidligere lofteom et svar pa Loresporselen innen1. november dette ar. Sivilom

hudsmannen kontaktet eleparte—mentet lårste gang 7. oktober1997.

Varslet endringerNaturvernfbrbundet onsketinnsyn i Produktregisteret fordiflere produkter. blant annet brukttil hudpleie, i nnelmolder horinon—forstyrrende stofier. Opp lysninger om dette finnes i Produktregisteret, men er ikke tilgjengelig for allmeimheten. Arsakener at sammensetningen avproduktene er å regne somtorretningshemmel igheter.

I fjor host erkl:erte miljovern—minister Guro Fjellanger at manjobbei for okt innsyn iProduktregisteret.

—. Vi skal ha en svært apenholdning. I temmel ige formlerskal fortsatt heskyttes. sal:jellanger til N&M Bulletin.I lun mente forbrukerne haddekrav pa å ba vite om produktersom inneholdt miljø— og helse—skadelige stoffer, og at dette

regjeringsposisjon og eie horgelige ønsker ikke å avvikle densvenske kjernek r:itlen, med ettunntak; Centern.

For det svenske senterpartiethar opptålg ing av vedtaket on i astenge de svenske kjernekraltverkene imidlertid vært etnok ke isporsmal (le ikke for noenpris ville gi seg pa.

for at det borgelige regje—ringsalternat vet ikke skullevirke splittet i utgangspunktethar man derfor valgt å tårtieproblemet, sier Abrahamson. •

kunne komme ut uten ytterligereavsloringer rLindt produktenessammen sel ning.

Siden dengang har henneseet departement jobbet medsaken i nesten et år — lorelopiguten resultat.

Vil ikke kritisereKontorsjef Morten Flolmboe vedSis iloinbudsmannens vil ikkekritisere Miljoverndepartementetfor treg saksbehandling.

— Det er Ombudsmannen somtil slutt tar stilling til om departementet har gjort noe kritikkver—dig. Jeg vil understreke at etkritisk sporsmal til et forvaltning—sorgan ikke nødvendigvisinnebærer at Ornbudsmannenkritiserer saksgangen, forklarer1 Iolmhoe.

— Er det vanlig at saker kan taså lang tid som et år’?

— Det er avhengig av hvorkomplisert saken er. Vi har sakersom tar lang tid.— Nar vil avgjorelsen i sakentas hvis svaret fra departementetkommer innen 1. november?

- Ogsa det avhenger av hvorkomplisert saken er. Jeg vil ikkegi noe noyaktig tidsanslag, mendet er klart at vi onsker afordigbehandle saken så fortsom mulig. I

4 Natur & miljø Bulletin nr. 15 • 1998

Grønnere hos de blå og guleMer skogvern og mindre kjernekraft.

Svenske miljøvernorganisasjoner har

vanskelig for å skjule sin begeistring

etter valgresultatet sist søndag.

nr. 15 • 1998 Natur & miljø Bulletin 5

Klagesak til evig tid

,0

Det er nesten et år siden Naturvernfor

bundet krevde innsyn i Produktregisteret.

Nå gir Sivilombudsmannen Miljøvern

departementet smekk på lanken.

6 Natur & miljø Bulletin nr. 1.5 • 1998 nr. 15 • 1998 Natur & miljø Bulletin 7

I Ivordan ar det å være gjerdesmell i Norie i 1Q97? Ikke sagreit ilbige Norsk I lekkefugltakserings arsrapport. Rapporten,som er et slags arlig manntall torfuglene i Norge, forteller omutxiklingen for gjerdesmett og138 andre fbglearter som hekker iNorge.

Arets rapport er den tredje irekken. Den forteller om hvilkefuglearter som stifter fttmilie heri landet, og hvordan det gar meddem pa sikt.

Mat, klima, forurensning

og naturtyper bestemmerNoen arter er stahile, andre er ifremgang mens noen ser ut til åforsvinne. Rapporten kan Ogsa giverdifull in formasjon om denøvrige helsetilstanden i norsk natur, ettersom fuglenes hekkesuksess er nøye knyttet sammenmed tilgang pa mat, klima og

Mens enkelte fuglearter ser ut tilå forsvinne, dukker nye opp.Hvert år registrerer NorskOrnitologisk Forening (NOF)nye arter i Norge. De flesteetablerer seg ikke her.

— Foreløpig er det bareregistrert en ny art Norge i år,nemlig en blåkinnbieter. Høstener imidlertid høysesong forslike sjeldne gjester og vi

opprettholdelsen av spesielleimaturtyper.

Magne Myklebust i NorskOrnitologisk lorening (NOE) erlikeel lbrsiktig med a trekkebastante konklusjoner.

— Ettersom det bare er tredjearet vi gjennoinforer denne registreringen ma vi være forsiktigemed hastige konklusjoner.l.nkelte trekk er det imidlertidliten tvil om, sier han til N&Mllulletin.

Møbelmote bekymrerSom eksempel nevner Myklebustden negative utvikllingen fordvergspetten. Var minste hakkespett trives i graorskog. Det gjørogsa de skogbrukerne som skalfimme egnet graor til a lagemøbler av. Det vakre rødetre-erket er blitt mer og merpopulært og dvergspettensleveomrader blir redusert.

Fra 1996 til 1997 gikkhestanden tilbake med 55 prosent.Dette er spesielt hekymrings

regner med at det dukker oppnoen fler før vinteren, sier Magne Myklebust i NOE

Blåkinnbieteren er en vakkersmaragdgrønn fugl somvanligvis lever i halvørkenaktigelandskap øst for middelhavet.Den eksotiske gjesten bleobservert ved Herdla iHordaland.

verdig ettersom den sammetendensen gjenspeiler seg i varenaboland, Sverige og Finland.

Oreinobel-moten er rett ogslett darlige nyheter for dvergspetten, sier Myklebust.

Ogsa gronnspetten er inne i ensvært tung periode, og arten ermer erm halvert fra 1996 til 1997.Felles for alle Norges åtte spettearter er at de er svært sårhareoverfor de moderne driftsformnenei skogbruket.

I nkelte tuglearter i Norge kanvære i ferd med å forsvinne forgodt. Dette gjelder blant annet .dverggas og akerrikse.

— Nar vi ser pa tendensen fordisse artene i et langt perspektivser det ikke bra ut. Akerriksasverste fiende er slamaskinene ilandbruket, som ødelegger reir ogunger. Likevel har vi sporet enliten positiv trend for denne arteni ar, spesielt i Trøndelag.

For dverggasa ser det ogsamørkt ut. Lyspunktet her er at detgar bedre i vare naboland.

Ekstrem dødelighetOgsa Norges nest minste fugl,gjerdesmetten, gikk kraftigtilbake i 1997. Dette gjelder ogsafor en art som blameis. Lett aforklare, følge Myklebust.

Det var en knallhard vinter.Arter som disse har en ekstremthøy dødelighet. Normalt dør syvav ti smafugler som en følge avvinterkulden. l3lir vinterenhardere enn normalt, gir detstore utslag.

Mer måkerDet er ogsa positive trender a fin

ne i arets rapport. Ikke minst forarter som tidligere har slitt tungt iNorge. Jiavom og vandreftmlk ergode eksempler pa at redusertemengder miljogifter og prosjektersom har tvaretatt disse artenespesielt, fungerer.

— De positive trendene fordisse artene er helt klare. Vi fårmeldinger om at vandrelålkenestadig etablerer seg i nye omrader.

Også for maker har det værten positiv tendens a spore.Seks av syv makearter øktei antall registrerte par fra1996 til 1997.

Kloakk, mat, forurensning ogavfall, I lverdagslige miljoproblemer vanligvis. I Antarktis eringenting vanlig. Der Irues denunike naturen på livet avmnennekenes beskjedne, menskadelige aktivitet. Det unikedyrelivet rammes na av dødeligesykdommer. Ifølge bladetNew Scientist er forskerne mi så

urolig Iår dette at det planleggesinternasjonale avtaler som skalsikre at dette helt spesiellekontinentet heskyttes mot farligesmittestotlår.

_______

N&M BuIIetin

_______

KRISTIAN JAHRE

Utstyrt med 6,4 kilometer avis-papir skal Naturverntårbundetog Natur og Ungdom reiseOstlandet rundt i samle under-skrifter mot forsvarets planer omnytt skytefolt.

Sammen med lokallagenevare skal vi sta pa stands og deleut informasjon. Vi tror og hapervi klarer a fylle hundrevis av

meter med underskrifter. menfor sikkerhets skyld har vi medoss seks kilometer avispapir.Oppropet vil bli overlevert tillorsvarsdepartementet fredagom en uke, sier informasjonssjefKare Olerud i Naturvern-forbundet.

Skytefeltet er en ny typeovingsomrade Alle hærensvapengrener skal kunne øve pasamme omrade — med avstander

Et utkast til en slik avtale blelagt fram av femti vitenskapsmenn pa øya ‘flismania for korttid siden. Etter planen skalavtalen ligge ferdig pa et internasjonalt mote i 1_imna, i mai 99.

Turister og forskereDet økende antallet viten

skapsthlk og turister som reisertil Antarktis gjør at at det er allgrunn til bekymring, sier denaustralske tårskeren KnowlesKerry ved (len australske Antarktis-divisjonen.

l)yrelivet i Antarktis er i utgangspunktet upav irket ogdenned svært sarbart. I mai i tjor

pa opptil 50 km. Skytefeltet vilbli Norges største enkeltstaendenalurinngrep noensinne.

Forsvaret har foreslatt treforskjellige alternativer til skytefolt. Alle tre ligger i I ledmark.

Redaktører påkrigsskolen?Olerud mener norsk presse harforsømt sin Oppgave ved ikke åsette fokus pa det som kan blitidenes største naturrasering.

— Det merkelige nar vi ståroertor en sa stor sak som denne.er at riksdekkende medieroverhodet ikke har vist noeninteresser for a belyse saken.1 Ivortår adgangen til a få opp—

merksomnhet om dette er sperret,kan man bare gjette pa. Mon troom folk i redaksjonsledelsenrundt omkring har gatt krigskolen og tror dette handler om jaeller nei til forsvaret? undrer han.

fant Kerry og hans forsker—kollegaer et virus, som er vanlig

hos kyllinger, i blodet til keiserpingvmnunger og Adelie-pmngvinunger. ‘viruset bryter nedfuglenes imnmunsystem og gjørdem sarbare overlor andresykdommer. J:unnene ble gbort i

nærheten av den australskeMawsou-basen.

1400 sjølØver

funnet dødeSvenske tårskere har tånnetsalmonella—bakterier i ekskre—menter fra antarktiske pelsseler.alhatross og flere plngvinarter.Disse prøvene er tatt pa I3irdIsland, i nærheten av Sør (ieorgla.

Forskere fra Argentina kunnei tjor rapportere om storjoer somdode av en spesiell soppmnfeksjon. mens forskere fra

— lk’orfor aksepterer 1k!0 Natur—

virnjorbmmdit at det norslo’ /àr—

svau’t om mm et sted a

— Vi akspeterer at forsvarethar et øvingsbehos Men for

svaret må i likhet med all annenvirksomhet innrette seg etter hvasom er best for samfunnet SO

helhet. Imigen sektor kan lå inn—fridd alle sine ønsker. l’orsvaretkan ikke heve seg over miljohensyn, tordner Olerud.

Takker nei til SverigeHan mener det er harreisende atlorsvaret ikke har utredet løsninger innentor de 1,4 millionermaI ovingsomrader de allerededisponerer. I lan mener ogsaforsvaret ma se pa muligheter fora ta i bruk simuleringsteknikkeri større grad. Dessuten finnesdet et dobbelt sa stort skytefoltsom det forsvaret planleggerrett over grensa pa svenskside. Den svenske foltledelsenhar ønsket norsk forsvar\elkommen og sagt de har ledigkapasistet.

—. I lvis ingen av disse alter—nativene dekker alle forsvaretsbehov alene. mi en se pa enkombinasjon, avslutter Olerud.

New Zealand kunne rapportereom over 1400 sjøløver som vardøde av av septik-lbrurensning.Analyser avslørte salmonella og

en annen ukjent hakterie.

økende turismeSelv om ikke forskerne kanbevise at all snutten som rammerAntarktis’ dyreliv stammer framenneskelig aktivitet, er detoverveiende sannsynlig, I tilleggtil stadig større nærvær av

torskere og diverse ekspedisjonerøker ogsa antallet turister

8 Natur & miljø Bulletin nr. 15 • 1998

Ips

ANTOANETA BEZLOVA

I koinmLinistregilnets første ar iKina var Ma Yongshun med pa åhogge ned rundt 3ti.000 trær.Tiltaket ble satt i gang under denstore leder Maos motto: «Mennesket er naturens overmann.»

Yongshuns handi inger i Mao—e poken (1 L)46_ I )7( ) v ar med pia danne erunnlaget får Kniaøkonomiske vekst. Men etter atYongshun gikk av med pensjon il9S2. bestemte han seg for a betale tilbake det han skylder flat—Liren.

Sammen ned hele fannlienstartet han et program for skog—

p1: ntning i det nordøst li ge Knia i

det samme oniradet han tidligerehadde vært flittig med oksa. Salangt har han plantet hele46.500 trær.

Tømmerhoggeresom skogplantereDenne uken roste Kinas statsminister. Yhu Rongji, prosjektettil Yimgshiiii. I lys av Ilommenmente statsniini steren at tiltaketburde være et eksempel til ettertulaelse.— La oss i stedet ansettetomn:erhogiiere som skogplant—ere. appellerte Rongji. ogbudskapet ble spredt rundt i allelandets av 15cr.

Statsininisteren gikk så langt athan hev (fet det var bedre a lalandets industrielle utviklingligge pa is enn a ofre skogen.

Regjeringen ser at skog—planting er (lei eneste som kanredde Kina fra å bli rammet avflere Ilommer i det omfanget manhar opplevd i ar. Skogen vil bindejorda nar nye regnskyll helles overkineserne.

Voldsom skogtiogst ved destørre elvedeltaene ångtze, Nenog Songhua har ryddet vekk allnaturlig trevekst — slik at vannsom en gang ble absorbert avtr:errie, fått vil renne Lit elva.

\rets Ilom er den erste sidenI L)54 og har fiitt kineserne til å re—tlektere rundt den voldsommesatsingen pa utvikling pa hekost—ni ng av naturen.

Prov er tatt utenfor den tidligeremalingtiibrikken I lempel Mono

pol utenfor Ilergen viser skremn—mende høye PCII-inengder.Mens myndighetenes grense formeget sterk PCLI—fårurensning ersatt til 300 mill iarddeler ICI f,har prosjektet «Den store giftjak—ta» funnet verdier opptil 5400nnlliarddeler i prøver tatt vedden gamle in:mlingfabrikken.

«Den store gi lfjakta» er etsaniarhemdsprosjekt mellom

Historisk forbudI august forhod regjeringen, underen unntalssplan. all lårmn fårtrehogst. forbudet gjelder spesielturskog, samtidig sOlti (let blir satten midlertidig stopp av all hygge—aktivitet som innebærer ryddingav skog.

Forbudet er historisk og drastisk. I Sich uan—provinsen alene v il100.000 tømmnerhoggere sta utenarbeid, og en av hovedinntektskildene får disse omradene vil bli reet bort.

Miljoaktiv ister kan ikke annetenn å applaudere regjeringensmiljo-entusiasme. men de passerpa a minne om myndighetenestidligere mangel pa interesse Iårsaken. Na har tidene Ibrandretseg, og naturen er plutselig satt ihøysetet.

Naturvernlårbtindet og Natur ogUngdom med stoite fra Norskinstitutt for vannforskning(NlV). Hålge prosjektlederPer— Erik Schulze må sjobunnenutenfor omradet snarest isoleresfor å stoppe videre spredning avgilten. Schulze mener (fet er storfare for slik spredning pa grLinnav vær. vanngjennomstrøniningfra den nysprengte kanalen i

Florvagen og oppvirvling frabatpropeller.

Ips

DIPANKAR DE SARKAR

Årets Rapport om menneskeligutvikling, som utgis av I Nsutvikl ingsprogram (UN DP),låkuserer pa ulikhetene i forbruki v erdens land.

Rapporten slar fast at leve—st iii i darde n for rundt en ni i Il iardav verdens belålkiiiimg ina opp.Grunnen er at de er ofre Iår«grovt urettlårdig fårbruk» ogikke far dekket selv grunnleggende 1,ehov.

Men rapportens låråmttere ogledende UNDI’—ansatte oppfordrer ikke folk i rike land til abrLike mindre.— Et forbruk i overtiod eringen forbrytelse, sa administ—rator i IJNDP, James (iust:mv eSpeth. da rapporten ble lansert— Men det er skandaløst at (lefattige ikke fårbruker nok til ti Iiidekket sine grunnleggendebehov.

Sakiko Ftikttda—l’arr, direktørår kontoret som har ansvir Iår

UNDP— rapporten, demonstrertenoe av den samme holdningen i

en tale i London Iår helgen. Dersammenlignet hun denm somønsker lavere forbruk blant rikemed 60—tallets hippmer. Ogdagens «ny tenkere» sammenlignet hun med SO—tallet japper

Hippi-losningDirektøren drev gjon med dethun kalte «hippi-lusningen» medå skjære ned pa forbruk i rikeland.

— Løsningen er tvert imot ainne en jappe—losning, mente

Fukuda— Parr.Jappe—løsningen beskrev hun

som letingen etter sunn mat.fritid og mer tid til familien —

forhold som hun meneropprnumtrer til b:erekraftmg v ekst.

De som gar inn får laveretårbruk blant rike, kritiserer at

Rapporten om menneskeligtitvikl ing apenbart godtar høyttårbruk i i—lam md. Kriti kermehev der at rapportemm er blind Iårtirstik v irk ni ng—Ibrholdet mel lonihøyt forbruk i Nord og lavt i Sør.

— Overtårbrmmk har en tendenstil å innebære slosing, og det lå—rer til får lavt kotisum får et støiantall mci immesker :mmid re stede i.

sier Satish Kumar. I laTm er enkjemit okoløg, og pro»r:mindirektmmrved Sehtim.ieher College i

Sturhritanniæ— Vi trenger alle ti forbruke

mioe får ti overleve Mentårbruksmrmonsteret i »v erutvikle—de laimd «jur at uimderLmtv iklingen iresten iv verdemi vedvarer. leggerhan til.

Imot lavere forbrukI liilge lichard Jolly, boy ed—tårfatter for UN DP—tmtgiv elsen.har rapporten bevisst tatt avstandfra t:mnken om at lavere lårbruk ermiodvendig

Slagordet til dem som menerat «Lite er vakkert» bygger paen kltissisk studie om\dstens materialmstne av dcii tysk—fådte britiske okonoimiemm E. lSehumac her-— Det har skjedd forandringeri opplatnimigemi av forhrtmks—relaterte miljøsporsmal som defrivillige orgammmsajomiene mkkehar holdt tritt med, sa Jol ly i

London nylig.Var linje er til en viss grad

mnarkedsbasert Men la gjernemai kedet arbeide med p:isemidesigmm:iler til tålket, sa han,

L N DP—admmnistrator Spefhlmgger pa samme linje:—- Behovet dreier seg ikke samye om høyere eller Itiv eretårbruk, nmen »in et annettorhruksmiinster — til fårdel fårmenneskelig utvikling, sa hanved lanseringen av rapporten.

— Men nar iårbrtmk t:erer paikke-lornybare ressurser.

tårureimser miljøet lok:mlt ig glo—b:mlt. opptrer som hallik får kun—stige behov i glorete mmmnpakning,og undergraver legitmnie Iivsbe—hov i det moderne s:mmnl unnet — da

er (lei grunn til bekymring.

Mer penger - mer bilIn fårsk rapport fr:m miljø—organisasjonen I tramntidemi i V: treI lender (FIVI I) i Norge, tyder p:iat det nettopp er mioe tiv dette somskjer meir høyt Iårhrmk blir endtihoyei’e: Kjøpekralten i Norgeøkte mmmcd ti prosent niellon i 11)1)4

og I 6)7. Studien viser at dettefårte til opptil 25 prosent økningi’ kategorier som bmlhri.mk,Ilyreiser og andre typer konsmmmiv’ det nest Iårtmrensende skig.

— Man kjøper ikke merpaleeg imar man Iår flere penger.da kjøper inan slikt som intimtikke h:mdde rad til Iår, sierTor Tra:msd:mhl i FIVI I.

Måtehold ingen løsningR: ippoi t en ørn iii cmi neskel i g

utviklimmg tivviser tanken fra endel vestlige økonomer og lårske—re om at tmtv iklingsland borbremse sitt forbruk for åbegrense inmljoodeleggelser.

Slike oppfårdringer til matehold har blitt nevnt spesielt iforhold til folkerike bind medsterk økonomisk vekst, somImtdia og Kina. Kina opplever maien katastrofal tlom sonm i storgrad miettopp skyldes ornfitttemtdeskog hogst i den ok ono nm isketmtv iklmngens n:mvn.

Mcmi rapporten ønsker ikkenoen slik begrensning i Iårhrtik i

tmiviklingsl:mnd: «Det ville bety ti

lårlenge et tillerede skandalostdypt og omliittermde stiv n Iårframtidige generasjoner». stardet.

I rapporten hevdes at tmtvmk—lmngslamid m dag star overfor «et

10 Natur & miljø Bulletin nr. 15 • 1998 nr. 15 • 1998 Natur & miljø Bulletin 11

Ips

NICCOLO SARNO

-— Fiskeriene har problemer overhele verden, sier Michael Sutton.I lan leder Kampanjen for truedehavoinrader som VerdensNaturfond (WW1’) driver.

— En av arsakene er at Ilatenesom fisker i fjerne farvann ermye større enn de burde være ogblir støttet av store statlige subsidier, legger han til. De fleste avdisse fartoyene kommer fra rikeland.

Om lag 70 prosent av verdensstørste fiskefelt er alleredeLitnyttel til grensen eller over.

ifølge FNs organisasjon forernæririg og landbruk (FAO).Tallet pa middels store og storefiskefartoy ble i tidsrommet1970 til 1990 fordoblet, fra585.000 til 1,2 millioner, ifølgeFN—organisasjonen.

Med nedfiskede bestander inord, har fiater av fiskefartøy sattkursen mot sør. Der er sinafiskersamfunn «under økendehel eiring» av store fiskefartoyfra I uropa, Nord—Amerika ogNordøst-Asia.

Skadelige subsidierProblemet med o erfiske kaniere like stort i kontrollerte

økonomiske soner, som pa detapne havet, selv der hvor de storeflirtøyene ikke driver. Det skriverWWF-rapporten som ble øl fent—liggjort onsdag.

«Det virkelige problemet ihege tilfeller er overkapasitet ogoverdreent fiske», hetet det.

Sakalt «fjerne farvann»—fiske(DVvF) bruker metoder som taropp anslagsx is to og en halvganger mer fisk enn det som erforsvarlig for at fiskehestandenkan fornye seg selv pa naturligmate. Dette går fram av forskning foretatt av WWF og Verdensnaturvernforbund (IUCN).

—Problemet er ikke at DWFene driver der lite, problemet erat de ikke er under oppsyn, ikkeblir forvaltet og at det er formange bater, forklarer Sutton.

-Vi i WWF er ikke imot fiskei fjerne farvann, vi er bare imotdarlig forvaltet fiske i fjerne farvann.

VvWF-rapporten nevner ogsautviklingsland som subsidierersine tradisjonelle fiskefiater for aopprettholde sysselsettingen i

omrader som er rammet av ledighet. Subsidiene holder fiske—Ilatende flytende og fører til at deokser. ifi,lge Sutton.

Behov for mønsteravtaleVerdensbanken anslar at fiskeri-ene i verden årlig mottar mellom112 og 158 milliarder kroner isubsidier, men tilibyer at dissetallene kanskje er i laveste laget.Bare kU bruker rundt to tredelerav sitt fiskeribudsjett til å subsidiere den kommersielle fiskeflaten.

WWF vil ikke fjernesuhsidiene helt, men hellerinndirigere pengene fra fartøysom driver rovfi.ske til andre,iniljovennlige sektorer innennæringen.

Gareth Porter, inedredaktorav WWF-rapporten. mener at dettrengs en tydelig internasjonalavtale om adgang til fiske i

nasjonale farvann. Eten en slikoerenskomst gjenspeiler detosidige avtalene mellom rike ogfattige land svært ulike politiskeog økonomiske maktforhold.

Utviklingslandenes behov for

kortsiktige kontanter kommerofte foran behovet for a ta vare pafiskebestanden. WWI” har derforfbreslatt at IAO hør lage utkasttil en inonsteravtale lbr adgangtil fiske. Denne bor hygge palAOs retningslinjer for ansvarligfiske.

Dyrere fisk i u-landMen en slik monsteravtale ma tahensyn til utviklingslandenesspesielle behov, og skadene somblir pafbrt urtolk og fiskere somdriver pa heimesjoen, menerWWE

Forbruket av fisk er ogsaskjevt fordelt, ifblge en oversiktsom forskeren Anne PlattMcGinn i Worldwatch Institutehar laget. Folk i kuropa, Japan ogNord-Amerika spiser rundt 40prosent a verdens fisk.

Om lag 85 prosent av fiske-produktene som omsettesinternasjonalt, stammer fra kyst—farvann i utviklingsland. I’or aholde eksporten oppe, blirforsyningene til landenes egneinnbyggere skaret ned.

— Politisk vilje avgjørendeI3are 1$ land har til na ratifisertFN—astalen om regulering avverdens liskebestand som bleundertegnet i 1995. Blant deandene som har ratifisert den, erbare fire av de 20 største fiskeri—nasjonene i verden, Russland,Norge, Island og USA. For atavtalen skal tre i kraft, ma 30 landratifisere den.

Åtte utviklingsland som tilsammen står for 27 prosent av lis—kefangsten i verden, har ikke ratifisert avtalen. Disse landene er(‘hile, Peru. India, Nord —Korca,Thailand Mexico, Malaysia og

Vietnam.Sutton mener FN—aN talen er

bra fordi den sammen med FAOsretningslinjer setter nye internasjonale stmdarder. Men etter atden ble undertegnet, har regjeringene oppdaget hvor kostbarden er å sette ut i livet, badeøkonomisk og politisk.

— Alt koker ned til denenkelte regjerings politiske viljetil å gjøre noe, sier han.

For mange fiskebåter i verdenFor mange og for effektive fiskefartøy er

hovedgrunnen til at verdenshavene blir

plyndret for fisk, ifølge en fersk rapport

fra Verdens Naturfond (WWF).

http:II

w w w.norske

-skog .com

Besøk våre nye nettsiderOm du ikke ser adressen for bare trær, gjentar vi:

http://www.norske-skog. com

Omsorg er like viktigfor både folk og fe

Storfebondens avisorganisasjon, NRF, arbeider for åavle fram ei norsk ku med

- bedre helse- bedre fmktbarhet

- god mjØlk og godt kjøttinnenfor etisk akseptable rammer.

NRF samarbeider også med Norsk Landbruksmuseumfor å ta vare på sæd ogembryo fra gamle, norske raser.

Etikk og dyreomsorg er viktigerettesnorer i arbeidet vårt

NORSKRØIYF FE

Posiboks 4123, 2301 HamarSamvirkeorganisasjon for 28.000 norske kubencler

Nedre Romerike Vannverk ALLtilfredsstiller alle krav til godt drikkevann

*

Nytt energikonsern

Lyse Kraft, Sandnes Energi, Sola Energi, Stavanger Energi og Time Energi

har gått sammen til et felles energikonsern. Det nye navnet er Lyse Energi AS.

FISKERIDIREKTORATET

Postboks 1855002 BERGEN

Tif. 55 23 80 00 F’ax. 55 23 80 90

“I

yse

A-BLAD

InneklimaveienKom petanseheving med stor nytteverdi for bedriftene

Ettersendes ikke ved

varig adresseendring

Returadresse:Natur & miljo Hulletin

Hoks (9 i St Olavs plass0130 Oslo

INNEKLIMAVEIEN

::fr

Avd. Bygg ogVi kan i tillegg tilbykonsulenttjenésterområdene:• lnnemiljøanalyse• Bygningsvern• Renere bygg• Bygningsøkologi

I samarbeid med Norges Astma og Allergi

forbund har Teknologisk Institutt utvikletkursprogrammet Inneklimaveien.Målgruppen er alle som befatter seg medinneklima i bygge- og eiendomsbransjen.Kurset retter seg mot entreprenører,byggvareprodusenter, byggvarehus,kommuner og private eiendomsforvaltere.

Neste kurs:

Oslo 26. -29. oktober 1998, Ingeniørenes Hus

Oslo 1. - 4. mars 1999, Vika Atrium konferansesenter

Kontaktperson: Lars G. Wessel Johnsen, tlf: 22 86 51 43

innemiljøkurs oginnen

/

For nærmere informasjon ta kontakt pà telefon 22 86 52 27 I fax 22 36 18 29

\kSTITU77

(r,Foto. LGWJ

Teknologisk Institutt, Avd. Bygg og innerniljo, Akersveien 24C, Pb. 2608 St. Honshauqon 0131 Oslo lnternett.//wwwteknologisk.noOSLO KONGSRERO STAVANG[R GJØVIK ALESUND LONDON PARIS STUTTGART TOKYO ‘SAN FRANCLSCO