Upload
cann-as
View
253
Download
4
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Â
Citation preview
H AV YA R D F I S K- a v f i s k e r e f o r f i s k e r e
!"#$"%&'()*+,-'./Havyard GroupDiv. Ship Design & EngineeringP.O.Box 215 - 6099 Fosnavaag, NorwayTel +47 70 08 45 50 Fax +47 70 08 45 51www.havyard.com
!"#$%&"'( !)*+)',%-.-
!"#$%&"'(
!
02
gunnar larsen
F & B kommunikasjon
HaVYarD grouP
cann as
ottar anDré anDerson
Per smÅDal
oDDBjØrn monsen
gunnar FlusunD
cann as
HaVYarD grouP
egsetViketrYkk
ansvarlig redaktør:tekst:
konsept og design:foto:
illustrasjon:
trykk:
innhOld
04
06
10
12
14
18
20
22
23
H AV YA R D F I S K- a v f i s k e r e f o r f i s k e r e
Leder
SMArAGd
HAVYArd SHIP SerVICeS
MAGNe SÆVIK - ArTUS
dIVISJON FISK
FISKeBÅT deSIGN
FreMTIdeNS reKeTrÅLer
HAVYArd 583 - BLøGGe/BrøNNBÅT
LøNNSOM OMBYGGING
En ny gEnErasjOn fiskEbåtEr04
I det stille har vi i Havyard Group gjort oss klare til å møte
fornyelsen av fiskeflåten i Norge, som vi og mange andre
ser for oss komme. Vårt mål var å ligge i forkant av denne
utviklingen. Den dagen fiskebåtrederne bestemte seg for å
starte fornyingen av fiskeflåten skulle vi være klare med de
mest avanserte designene innen de viktigste fartøy-typene.
Det gleder meg å kunne si følgende til ambisiøse
fiskebåtredere: Havyard Group er der vi skal være! Vi har, som
dette bladet vil vise, kommet veldig langt i å skape en helt ny
generasjon fiskebåter.
Båter som er kostnadseffektive med hensyn til forbruk av
drivstoff; båter som reduserer mannskapskostnadene; båter
som på en helt ny måte sikrer en kvalitet på råstoffet som
ingen tidligere fiskebåt har kunnet; båter som er designet slik
at de gjør arbeidsdagen lettere for de som står om bord.
Jeg vet, og dere vet, at det å designe og bygge fiskebåter ikke
er som å designe og bygge andre båter. Det finnes flere titalls
bortimot identiske supply-skip, men av fiskebåter finnes det
nesten ikke to som ligner hverandre. Der andre redere ser
etter standardløsninger, ser dere fiskebåtredere etter skred-
dersøm. Ingen er født god skredder. Det er et håndverk som
må læres over tid, og som læres best
gjennom praktisk arbeid.
Jeg er veldig glad for at vi i Havyard Group
har særdeles lang og suksessrik historie
med å bygge skreddersydde fiskebåter.
Gjennom historien har Havyard Tomre-
fjord, eller Solstrand verft som det før
het, tegnet og bygget 75 fiskebåter. Ikke
mange verft i Norge har merittliste som Havyard Tomrefjords
på dette området. I tillegg har Havyard Design, som er tuftet
på Leine Maritime designet flere fiskebåter og Havyard Leirvik
bygd flere.
Det er på skuldrene av den kompetansen som ble bygget
gjennom tidligere år, vi nå står. Men nye tider krever nye
løsninger. De siste to årene har vi utviklet absolutt alle
sider ved vårt engasjement innen fiskerier. Vår design, våre
løsninger, skapes nå for å møte morgendagens utfordringer.
“Jeg er veldig glad for at vi i Havyard Group
har særdeles lang og suksessrik historie med
å bygge skreddersydde fiskebåter.”
Øyvind Sævik
05
Det skapes nå – og det skapes sammen med fiskebåtredere som
har ”tjuvstartet” og har kommet langt i utformingen av nye
fartøy. Vi vet av erfaring at nettopp vår evne til å kommunisere
med dere fiskebåtredere er helt avgjørende for hvorvidt et
prosjekt skal ende godt eller dårlig.
Et fortrinn vi i Havyard Group har, er at vi har eiere både med
lang historisk fartstid innen fiskeri og med et ungdommelig,
brennende engasjement for bransjen. Det er ingen klisjè å
hevde at vi og våre eieres suksess er tuftet på fiskerier gjennom
mange ti-år. Vi kan dialog med fiskebåtredere. Vi vet hvordan
det tenkes.
Dette er våre fortrinn: Eiere og ansatte med spesiell kompetanse
og lang fartstid, verft som har lang og innholdsrik historie innen
skreddersøm, og unge, dynamiske designere som allerede
både er meritterte med flere suksess-design bak seg og – ung
alder til tross – har lang fartstid allerede innen skipsdesign. Men
kanskje det viktigste er at vi er lyttende og fleksible. Du skal
kunne bygge den båten du vil ha, med det utstyret du ønsker,
på det verftet du velger. Og vi støtter deg i hele prosessen fra
design til skipet er i drift.
Etter hvert som du blar deg bakover vil du bli presentert for
våre nyvinninger i mer detalj.
Avslutningsvis vil jeg vise til ”Smaragd-reder” Petter Geir Smådals
lille hjertesukk på side 8 i bladet. Han og mange med ham er
opptatt av å få landets myndigheter til å se på finansierings-
ordningene rundt nybygg av fiskebåter, og ønsker seg konkret
bedre ordninger for 2. prioritetslån: ”Foreløpig har vi talt for
døve ører. Det virker som at myndighetene er mer opptatt av
nye regler, foreskrifter og avgifter enn å få bedre drift i denne
næringen. Vi får håpe at det kan endre seg.”
Jeg er enig med Smådal. Det bør komme endringer i ramme-
betingelser som vil stimulerer rederne til å investere i nye båter.
Det vil selvsagt være bra for verftene. Men det viktigste er at
det vil være bra for fiskeriene og for lokalsamfunnene langs
norskekysten!
Havyard Group posisjonert seg for å ta teten. Vi gleder oss til
fort-settelsen. Og vi gleder oss til å vise deg hva vi kan få til!
HOME PORT
HAVYARD 555
06 smaragd
- Ny båt? Petter Geir Smådal tygger litt på det. Kikker ut av
vinduet. Bort på familierederiets smaragdgrønne ringnot-båt,
som er kai-lagt under 100 meter fra hans privathus.
- Tja… Du vet vi er slik laget at med en gang vi får en ny båt, så
begynner vi å tenke på den neste. Men ny båt… Vi er i alle fall
veldig fornøyde med den vi har. Da den forrige båten vi hadde
var like gammel som denne, var snart hele båten ombygget.
Det er 11 år siden Smådalfamilien fikk levert dagens ”MS Smaragd”
fra Solstrand verft i Tomrefjord; nå en del av Havyard-konsernet.
Båten er den femte i rekken for rederiet som hører til på Leinøya
i fiskeri- og offshore-kommunen Herøy. Den er 68,10 meter lang,
12,60 meter bred og laster 1600 tonn. Hovedmotoren er en MaK
på 5870 hk.
Familiens første båt ble kjøpt i 1967 – og siden har det gått slag
i slag med stadig større og bedre fartøy. Petter Geir Smådal
mener det er en veldig viktig forskjell mellom fiskebåter bygget
ved årtusenskiftet og eldre båter. Den båten de har og dens
”jevnaldrende” er dimensjonert for det de skal brukes til. Han
kaller det en ”kolmule-drevet utvikling” i retning av større båter,
større kapasitet på vinsjene osv.
Den siste tiden har ”Smaragd”-rederiet knyttet seg sterkere til
Havyard-gruppen gjennom å bruke Havyard Ship Services sine
tjenester på innkjøps og administrasjonssiden.
- Små familierederier, som vårt eget, har ikke behov for egen
innkjøpsavdeling og store administrasjoner. Det er en stor fordel
for oss å kunne nytte Havyards kompetanse og gode relasjoner
til viktige leverandører. De er storkunder og kan derigjennom
oppnå priser vi ikke klarer å få. Vi bruker dem til service og
delekjøp og slikt. Gjennom Havyards storkundestatus sparer vi
en god del penger på innkjøpssiden – og det er vi selvsagt godt
fornøyde med, understreker han.
”MS Smaragd” har nettopp vært igjennom sin største ombygging
siden den ble levert fra veftet. De har kostet på båten et nytt
renseanlegg for NOX. ”Miljø er in for tiden,” er rederens refleksjon.
- Dessuten: Grønn båt forplikter.
Han humrer litt over eget poeng. Så forteller han at dette faktisk
er den første ”Smaragd” som har en farge som passet til navnet.
Den forrige var rød; den før det igjen var oransje.
- Første gang jeg tenkte over dette, var en gang jeg var med
den oransje båten til Ålesund. På kaien der ble jeg stoppet av
en eldre, fin Ålesunds-frue. Hun spurte meg om jeg ikke var klar
over hvilken farge en båt med smaragd-navnet måtte ha. Da
jeg svarte nølende og litt unnvikende, kom fruen med hånden
og viste meg en smaragd-ring hun hadde på fingeren. ”Slik skal
fargen være,” fastslo hun. Det modnes litt over tid at neste gang
vi bygger ny båt, så skal fargen være grønn. Når vi så bestemte
oss for ny båt, dro vi selv og mikset den riktige fargen – og sikret
oss eneretten til den.
- Havyard-konsernets største eier, Per Sævik, sa nylig i et
intervju at dagens ringnot-redere er vår tids adel. Føler du deg
adeligheten tynge?
- Sa han det? Nå ja, han ligger vel ikke akkurat dårlig an selv…
Alvorlig talt, vi er optimister. Vi ser store fiskebestander som har
vært forvaltet på en god måte, og som vi forhåpentligvis vil klare
å fortsette å forvalte godt. Fisk er sunn mat – og flere og flere
er opptatt av at det de spiser skal være sunt. I prinsippet kan vi
høste av disse ressursene til evig tid.
- Ingen mørke skyer i horisonten?
- Jeg vet ikke om jeg vil kalle det mørke skyer, men det er
klart at det er krevende å drive virksomheter i et ekstremt
høykostland som Norge. Dette kostnadsnivået har tvunget frem
en kontinuerlig rasjonalisering av driften. Da jeg selv begynte i
1989 drev vi nesten kontinuerlig hele året. Likevel fisket vi mindre
da enn vi nå gjør med halvparten av driftstiden. Båtene har blitt
større med større lastekapasitet, mottaksanleggene i land har
mye større kapasitet til å motta fangsten, teknologien har gjort
det mulig å frakte fisken med god kvalitet over lengre distanser.
Dette, i tillegg til mye fisk i havet, som gjør det lettere å få fatt i
råstoffet, gjør ting lettere nå enn før, forteller han.
Petter Geir Smådal (37) - Optimistisk Leine-reder. tekst: F & B kommunikasjon foto: ottar anDré anDerson & Per smÅDal
Petter Geir Smådal og Per Smådal
07
Bygget ved Havyard Tomrefjord AS i 1999
Lengde 68,1 m
Bredde 12,6 m
Maskin 4320 KW
1775 GT
•
•
•
•
•
SMArAGd
- Det er uvanlig å høre fiskere være så fornøyde med tilværelsen.
- Vi er selvsagt ikke fornøyde med alt – men mye ser veldig bra
ut. Den neste store forbedringen, slik jeg ser det, er knyttet til
drivstofføkonomi: Hvis vi får til å øke farten uten at det koster
skjorta i form av økte drivstoffpriser, har vi kommet et langt skritt
videre. Dessuten må vi fortsette å utvikle nye og bedre systemer
for kjøling og oppbevaring av fisk om bord, mener Smådal.
Det blir ifølge Smådal mer og mer klart at ’miljø’ er stikkordet
for fremtiden. Det begynner å bli dyrt å forurense, og det er
en villet utvikling blant flertallet av våre politikere at forurenser
skal betale.
- Utviklingen går nok mot en fornying av flåten i løpet av ikke
altfor lenge. Skal vi komme videre på disse viktige områdene er
nok det nødvendig.
- Så det blir ny båt, altså?
- Ny båt? Tja… Situasjonen de siste årene har vært at det er blitt
bygget mange supply-skip og få større fiskebåter. De viktigste
grunnene til at det er bygget få fiskebåter har nok sammenheng
med høye verftspriser og lange leveringstider. Du kan jo ikke
akkurat sette deg selv i en situasjon der du blir båtløs mens en
ny båt bygges. Nå er køene i ferd med å bli borte. Så får vi se
om det høye prisnivået har satt seg ved verftene. Jeg registrerer
at to Herøy-rederier nå bygger nytt i Danmark. Jeg håper at de
norske verftene i tiden fremover vil vise seg konkurransedyktige
på pris. De er tross alt spesialister på å bygge spesialskip også
innen fiskeri. Eller skreddersøm, som de kaller det.
Han humrer. Fyller på med kaffe. Kikker ut av vinduet.
”Ringnottettheten” er betydelig. Deres egen ”Smaragd” troner
ved kai mellom ”MS Rogne” og ”MS Leinebjørn”.
- Er det først og fremst pris som holder igjen?
- Ja, jeg tror du kan si det. Prisen på nybygg ved norske verft
er foreløpig i høyeste laget. En god del rederi har vært ute og
sjekket priser på ny båt det siste året. Interessen er der.
Leine-rederen mener imidlertid at landets myndigheter også
kan bidra til å få i gang denne prosessen. Næringen har forsøkt
å få myndigheten til å få i stand en ordning for billigere 2.
prioritetslån ved nybygg. Rederne opplever at bankene stiller
krav til øket egenkapital, og med en slik ordning som rederiene
har foreslått ville dette kravet blitt redusert.
- Foreløpig har vi talt for døve ører. Det virker som at
myndighetene er mer opptatt av nye regler, foreskrifter og
avgifter enn å få bedre drift i denne næringen. Vi får håpe at det
kan endre seg, understreker han.
I mellomtiden er det sommerferie for Petter Geir Smådal og
familie. Sørlandet med lune viker og varme svaberg. Kanskje er
det slikt som skal til for å få en Herøy-reder tent på været vest av
Irland. Med ny båt?
08 >> smaragd
09
Etter 2 års drift av Havyard Ship Services så har vi bevist for
oss selv og fiskerinæringen at vi kan tilby konkurransedyktige
tjenester til næringen. Vi har gradvis økt vår andel av leveranser
til fiskerinæringen på søre Sunnmøre og tilbakemeldingene
fra rederiene er at vi leverer kjente merkevarer til en lavere
pris enn de normalt klarer å få selv. Grunnen til at vi kan klare
å fremskaffe slike gode betingelser til dette markedet er flere,
men de viktigste grunnene er at fiskerinæringen tradisjonelt sett
ikke har hatt spesielt gode rammeavtaler mot de leverandørene
som de er avhengige av. Siden Havyard Group benytter mange
av de samme leverandørene, så kan vi videreføre Havyard sin
storkundefordeler til denne næringen. Vår målsetting er at vi
til en hver tid skal kunne levere alle typer deler og servicer til
vedlikehold og drift, til markedets beste priser. I tillegg til dette
har vi vakttjeneste som vil svare på spørsmål fra våre kunder hele
døgnet.
Vi ser fortsatt muligheter for å kunne assistere våre kunder i større
grad enn tidligere. Et område vi mener har et stort potensial er
grundigere forberedelser før større vedlikeholdsoppdrag. Dette
varierer svært mye fra rederi til rederi. Mange rederier har hatt
for vane å sette bort slike oppdrag mer eller mindre i sin helhet
til lokale skipsverft.
Mange av Havyard Ship Services ansatte har bakgrunn fra
offshore-bransjen og vi ser at her kan fiskebåtrederne kan ha mye
å lære. Et offshore rederi planlegger vedlikeholds oppdragene
sine i god tid, og de begynner gjerne så lenge som 1 år før
selve vedlikeholdet skal gjennomføres. Den regelen offshore
rederiene jobber etter, er at de selv kjøper inn nødvendige
reservedeler og service tjenester til de større skipssystemene,
nettopp for å holde nede vedlikeholdsutgiftene så mye som
mulig. I motsetning til å sette vekk dette innkjøpet til det lokale
reparasjonsverftet.
VÅRE PRODUKT OG TJENESTER
• SkipSbyggingSteknologi
• innkjøpStjeneSter
• HavyardlifeCyCleportal
SKIPSByGGINGSTEKNOLOGI
”Skipsbyggingsteknologi” er et begrep på Havyards total-
kompetanse innen skipsbygging. Dette ønsker vi å kunne
tilby fiskerinæringen i hele Norge. Noen eksempler på vår
kompetanse er: Design, engineering , innkjøp, byggeinspeksjon,
elektro, prosjektledelse etc.
For våre kunder som ønsker å benytte våre tjenester, skal kundens
ønsker være det som til en hver tid styrer sammensetningen av
våre tilbudte tjenester og produkter. For eksempel dersom en
kunde vil ha en forlenging/ombygging av et skip i Norge, ved et
Havyard verft eller andre verft, så skal vi kunne assistere kunden
med dette. Vi kan også hjelpe kunden med å gjennomføre
oppdraget ved et av våre samarbeidsverft i utlandet.
INNKJøPSTJENESTER
Pr. juni 2010 har Havyard Ship Services avtaler om å gjøre alt
innkjøp til totalt 16 fiskeri og brønnbåter som har tilhørighet på
søre Sunnmøre. Dette er en populær tjeneste og vi har derfor
besluttet å ansette flere innkjøpere for å utvide våre tjenester til
flere kunder etter sommeren 2010.
Tilbakemeldingen fra kundene som benytter disse tjenestene er
typisk:
”vi sparer litt med å handle hos dere”
”det er oversiktlig og ryddig å handle med dere”
”det er enkelt å gjøre mannskapsbytte og raskt få en oversikt
over hva som er iverksatt av avtroppende mannskap med tanke
på innkjøp/leveranser og vedlikehold”.
Ved å benytte Havyard Group sine storkundefordeler som
skipsbyggere i Norge, med et årlig innkjøpsvolum i størrelses-
orden 1.5 milliarder kroner, så får vi også svært gunstige
betingelser på service og reservedeler fra mange av de maritime
leverandørene. Det er noen av disse fordelene vi prøver å
videreformidle til fiskerinæringen.
Alle kunder av Havyard Ship Services vil få tildelt en egen dedikert
kontaktperson som er ansvarlig for å ivarata kundens behov.
Alle kunder av Havyard Ship Servicesvil få tildelt en egen dedikert kontaktperson som
er ansvarlig for å ivarata kundens behov. tekst: HaVYarD grouP foto: ottar anDré anDerson
10 tjEnEstEr i hElE båtEns livsløp
Håvard Notøy
HAVyARD LIFE CyCLE PORTAL
Dette er en webside (internett) som våre fiskerikunder hoved-
sakelig kan benytte til følgende oppgaver:
• Generellehenvendelser
- Forespørseler
- Bestillinger
• Tekniskbibliotek
- Manualer
- Servicerapporter
- Sertifikater
• Vedlikeholdsmodul(To-Do)
- Aktiviteter på plan
- Aktiviteter forsinket i forhold til plan
Et viktig element med denne applikasjonen er at den er gratis
for alle Havyard Ship Services sine kunder.
Vi håper dere fiskebåtredere finner våre tjenester interessante
og vi kommer gjerne på besok for å informere om og
demonstrere hva vi kan tilby i mer detalj. Vi er sikre på at vi
kan tilby dere produkt og tjenester som kan være med og øke
lønnsomheten deres.
11
12 magnE sÆvik
Magne Sævik (71) er i gang med et nytt ny-båt-prosjekt.
Hvilket nummer i rekken er ikke godt å si. Det har blitt mange – men
ikke for mange.tekst: F & B kommunikasjon foto: ottar anDré anDerson
Aldrende? Javisst. For gammel? Aldri.
Magne Sævik er som stolte, gamle skuter: Det knirker litt her, det
drysser litt der. Men si opplagsbøye og hvile – og det rykker hardt
i fortøyningene.
Ikke han. Ikke nå i alle fall. Kanskje en gang… Forresten ikke!
Magne Sævik (71) er i gang med et nytt ny-båt-prosjekt. Hvilket
nummer i rekken er ikke godt å si. Det har blitt mange – men
ikke for mange.
”Det er ikke mye annet å holde på med enn det som er sjø-rettet.
Du vet, båter er det som står i hodet på oss. Det er et godt og
meningsfullt liv; en grei måte å leve på for oss som har det på
denne måten. Livet skal ha et innhold, vettu. Noe å styre med.
For meg – eller for oss – betyr det båt og fiske, det,” sier han.
”Oss” – det er antageligvis han og brødrene. Til sammen åtte
brødre, og en søster, vokste opp i Sævikane i årene like før og
etter Den andre Verdenskrig. Selv er han nummer to i rekken.
Alle valgte sjøen som levevei, som livsstil – født som de var inn
i en fiskerfamilie. Etter hvert skulle familiens ene fiskebåt bli til
tre rederier med tre betydelige fiskebåter i norsk sammenheng.
For Magne ble det Artus. En, to og tre. Nå skal det bygges
kystfiskebåt på 150 fot. Nyskapende og dristig igjen, slik de
var det da de tok det store steget fra de gamle båtene over til
havgående millioninvesteringer og millionbedrifter.
”Jeg har 45 år på fiskebåt bak meg. Skulle jeg valgt på nytt ville
jeg gjort det på samme måten. Det har vært et godt liv, et liv med
mye innhold. Et liv der en har fått brukt det lille en skulle ha av
evner på best mulig måte.”
Han ser tvers gjennom landkrabben med blokk og blyant. Ut over
sjøen. Mot Stadhavet, som bader i sollys og stille:
”Havet er en fascinerende arbeidsplass. En får naturen fra alle
kanter. Det fineste fine, det hardeste harde. Heldigvis slapp jeg
sjøverken. Da kan du nyte det.”
Nei, han har ikke glemt den gangen han var fem år og fulgte
familiens fiskeskøyte ”Ragnhild” til Ålesund. På hjemveien satte
de seil. Det ble for mye for en femårs-mage. Fem år gammel
krøp han på land i Sævikane sjuk og redd.
”…mer redd,” kommer det stille. ”Mer redd?”
”Jeg har vært mer redd enn hatt sjøverk. Det sies at en ikke får
sjøverk om en er redd. Det kan hende det var det som var min
skjebne.”
”Du har vært med på forlis?”
”Ja. Da familiens båt Anders Liaaen gikk rundt. Det var nå et pent
forlis, det da. Jeg har nok dessverre sett verre ting enn det.”
Temaet er oppbrukt. Han har ikke lyst til å huske. Har ikke tid til å
mimre. Engasjementet er for stort. Irritasjonen over ”byråkratene
i Oslo,” han spytter det ut, for stor.
”De ville ikke la oss bygge stor nok båt til å få inn det utstyret
som skal til for å få en slik båt til å bli lønnsom! Hvorfor skal
en kystfisker gjøre det dårligere enn en som driver havfiske?
Hvorfor skal den som har den hardeste jobben ha det økonomisk
dårligere enn de som har en langt lettere jobb? Vi sa at vi må
ha minst 50 meter lang båt. Byråkratene var skeptiske. Vi sa: Vi
nekter å godta at den som har den hardeste arbeidsplassen skal
ha minst penger. Kystfiskere skal tjene minst like mye som sine
kollegaer i havfiskeflåten. Byråkratene nektet å godta det.”
Det kommer ild i den gamle mannens øyne. Eller er det den
solblanke sjøen som et øyeblikk speiler seg?
”Ja, ja. Det ble nå 50 meter båt, da.”
Båten. Det er båten som skal være i fokus. Båten og de som skal
være mannskap. Ikke han. I alle fall ikke han.
Han legger i vei om innfrysing av innfrysing av hyse. Om
vinterfiske på Finnmarkskysten. Sild og makrell resten av året.
Frysekapasitet. Altfor store begrensninger på lastekapasitet til
kystfiskebåtene til at de kan levere der hvor markedet gir best
pris.
”Byråkratene… Det er byråkratene, det. I Oslo.”
”Dramatisk forskjellsbehandling.” ”Himmelvid forskjell.” ”Byrå-
krater i Oslo; de forstår ikke hvordan man skal få best mulig pris.”
”En kan mistenke at det en viktig suksessfaktor for dere er at
dere er flinkere enn konkurrentene å krangle?”
”Krangle? Neida, vi krangler ikke, vi. Men vi er stae. Veldig stae.
Vi sa til dem: ”Dere forsøker å bestemme at vi skal ha en så
ulønnsom båt som mulig. Det skal vi ikke ha.” Sa vi.”
Han løfter blikket. Ser igjen igjennom han med blokk og blyant.
”Vi har måttet være stirrige med oss selv, med vær og vind, for
å få resultater. Vi er gamle nok til å tørre å tillate oss det. Å være
stae. Det må sannsynligvis en liten revolusjon til for å få dem til å
høre. Vi kan godt fortsette a være stae, vi.”
Så da vet dere det, byråkrater…
Bygg nr 90 på Havyard Tomrefjord
Havyard 515 design
Loa. 49,82 m
Bredde. 12.00 m
rSW kapasitet 299 m3 / Fryserom 125 m3
designet for snurping og snurrevad, der det fokuseres på funksjonelle
løsninger, økonomisk drift, og gode sjøegenskaper.
I tillegg til rSW, er fartøyet rigget for transport av levende fisk.
•
•
•
•
•
•
•
ArTuS
13
14 divisjOn fisk: stOltE tradisjOnEr – mOdErnE dEsign
”Til tross for at det bare er to år siden vi bestemte oss for å kjøre
i gang vår ”Divisjon Fisk”, bygger satsningen på sterke historiske
tradisjoner. Havyard Tomrefjord, eller Solstrand verft som det het
før, tegnet og bygget 75 fiskebåter,” forteller øyvind Sævik.”
”Og så må vi ikke glemme at andre Havyard-verft også har styrt
med fiskebåter; at Leine Maritime, som ble Havyard Design,
hadde bred kompetanse på dette – og at våre viktigste eiere
har et helt spesielt forhold til fisk og fiskerier,” supplerer Kjetil
Myren, ”Fiskeriene har vært avgjørende for samfunnsutviklingen
vår, og uten krevende fiskebåtredere hadde vi nok ikke hatt den
maritime klyngen som vi kan slå oss på brystet av i dag. Dette
forplikter!”
Konkret er de nå i gang med bygging av en 50 meter lang
fiskebåt ved verftet i Tomrefjord. Båten det er snakk om er en
stor kystbåt av typen Havyard 515, som er designet for fiske med
ringnot og snurrevad. Det spesielle er at fartøyet blir utrustet for
å ta om bord og føre levende torsk som fanges med snurrevad.
Torsken blir holdt levende om bord til den leveres i mærde ved
mottaksanlegget. For øvrig innebærer det nye designet en ny
hverdag for mannskap og rederi. Størrelsen på fartøyet gjør
det mulig å designe et sikrere, mer drivstofføkonomisk og mer
fleksibelt fartøy enn det som hittil har vært vanlig i kystflåten.
Det er også utviklet et 40 og et 45 meters design i denne
fartøyklassen som de har store forhåpninger til.
I tillegg lanserer de nye skipsdesign av større ringnotsnurpere/
trålere, samt spennende line- og garnbåter. Parallelt jobbes det
med et større utviklingsprosjekt for å få frem et nyskapende
hekktrålerdesign.
”Når det gjelder linebåt-designene skjer det nå en stor
utvikling mellom annet med hensyn til fangstbearbeiding og
fangsthåndtering. Man søker å forenkle prosessene om bord
mellom annet ved at man forsøker å automatisere større deler
av driften, som også kan minke mannskapskostnadene. En ser
mellom annet på utstyr for mekanisert transport og stabling av
fangst i fryserommene. I tillegg jobbes det med løsninger rundt
såkalt ”dragebrønn” eller ”Moon Pool”, hvor man får til draging
av line og garn uten åpning i skutesiden – med de fordeler det
medfører,” fortsetter Myren.
”Målet er å utnytte vår egen verdikjede enda bedre. Med eget
designselskap kan vi tilby rederne å bygge ved vårt verft, eller
at de bygger vårt design ved et eksternt verft. Kompetansen
vi har om hele verdikjeden tilfører merverdi i begge tilfelle,”
understreker Sævik.
Han er ganske så sikker på at vi nå ser frem i en tid der trolig store
deler av fiskeflåten skal fornyes. De nyeste trålerne i Norge er
rundt 10 år gamle; de nyeste linebåtene er over 10 år. I tillegg er
det åpnet opp for langt større båter innen kystfisket. Kystbåtenes
tidligere lengdebegrensinger på 90 fot har blitt opphevet, slik at
man har fått muligheten til å benytte langt større fartøyer. De er
også et generelt behov for effektiviseringer inne hele fiskeflåten.
”Opphevelsen av lengdebegrensingen innenfor kystflåten er
positivt. Tidligere måtte man bygge båter som inneholdt så
mange kompromisser at det gikk på bekostning av funksjon,
mellom annet var de ikke særlig drivstofføkonomiske og mange
hadde svært uheldige bevegelseskarakteristikker. Nå kan man
ha mer anvendelige og fleksible båter, slik at effektiviteten og
lønnsomheten generelt stiger”, sier Myren.
”Jeg tror ikke at man kommer utenom en generell flåtefornying
dersom vi skal beholde posisjonen vår som en verdensledende
fiskerinasjon. I den situasjonen er vi svært godt posisjonert til å
være med.”
”Vi jobber også med flere rederier for å utvikle større
ringnotsnurpere/trålere. På dette området skjer det veldig mye.
Det jobbes med løsninger for hvordan fisken blir lastet om bord,
hvor fisken suges inn og ikke, som nå, pumpes om bord. En
har forhåpninger til at dette systemet kan tilføre en merverdi i
form av høyere kvalitet på fisken. I tillegg ser vi på løsninger med
innebygde notbinger, som mellom annet forenkler håndtering
av not i dårlig vær, samt at mannskapet får jobbe beskyttet for
vær og vind,” forteller Myren.
“Vi jobber nært sammen med nåværende og potensielle kunder for å
komme frem til ”deres” konsept. Vi blir mer ”Skips-skreddere” enn
tradisjonelle båtbyggere”tekst: F & B kommunikasjon foto: ottar anDré anDerson
15
16
Skipsbygging i dagens marked handler ikke om masseproduksjon
og ferdig-vare:
”Det handler om skreddersøm for hvert enkelt prosjekt. Vi
jobber nært sammen med nåværende og potensielle kunder for
å komme frem til ”deres” konsept. Vi blir mer ”Skips-skreddere”
enn tradisjonelle båtbyggere,” understreker øyvind Sævik. ”Felles
for alle fartøytypene gjelder det at en søker å forbedre skrog
og fremdriftsløsninger for å hente økonomiske og miljømessige
gevinster. Løsninger med hybrid fremdrift, ren diesel-elektrisk
fremdrift samt ulike oppsett med gassmotordrift må vurderes
opp mot mer konvensjonelle løsninger for å finne ut hva som er
hensiktsmessig for hvert enkelt fartøydesign,” sier Kjetil Myren.
Når det gjelder hekktråler-designet jobbes det med utradisjonelle
løsninger både hva angår skrog og fremdrift. Mellom
annet ser man også her på mer eller mindre automatiserte
løsninger for lasthåndtering, noe som bedrer sikkerheten
og arbeidsforholdene for mannskap, og som også kan gi
en ikke ubetydelig kostnadsgevinst. Havyard 555 er ca 80
m lang og har et innovativt design, der hovedformålet er at
man skal optimalisere i forhold til båtens drift. Myren trekker
spesielt frem et nytt baugdesign, som skal gjøre fartøyet mer
økonomisk å operere under tauing av trål i sjøgang. Fokus på
bevegelseskarakteristikker har også ha mye å si for hvor effektivt
bunntrålen fisker.
”Vårt designarbeid har som mål at vi gjennom forskning og
utvikling skal tilføre rederne og samfunnet merverdi når
fiskeflåten skal fornyes. Innovasjon er et populært begrep i denne
bransjen, men et nytt skipsdesign kan ikke kalles innovasjon før
det er realisert og skaper merverdi. I utviklingsprosjektet for
det nye hekktråler-designet ser vi veldig store muligheter for
å kunne komme opp med løsninger som med rette kan kalles
innovative,” avslutter Kjetil Myren.
>> divisjOn fisk: stOltE tradisjOnEr – mOdErnE dEsign
17
Senior Designer
Utdannet Ingeniør ved Høgskolen i Ålesund
1991-1996 : Skipsdesigner i Marin Teknikk AS
1996-2004 : Skipsdesigner i Leine Maritime AS
2004-2008 : Designer i Rolls-Royce Marine AS,
dept. Ship Technology Offshore
Siden januar 2009 :
Senior Designer i Havyard Design AS
•
•
•
•
•
•
kjetil mYren
Leder salg av fiskebåter
Har arbeidet med båter hele livet
Har erfaring fra:
Ledelse av verft, operasjon av supplybåter, operasjon
av fiskebåter, tilsyn ved bygging av fiskebåter
Har drevet:
Ringnotfiske, reketråling, fisketråling
Er utdannet maskinsjef
•
•
•
•
•
ØYVinD sæVik
Loa: 45.0 m
Bredde: 12.5 m
RSW kapasitet: 500 m3 (inkl. 180 m3 RSW/fryse rom)
•
•
•
HaVYarD 514 – snurPer / snurreVaD
Loa: 49.5 m
Bredde: 12.7 m
Fryse rom: 780 m3 (inkl. 110 m3 last/agn)
•
•
•
HaVYarD 526 – lineBÅt
18
- a v f i s k e r e f o r f i s k e r e
Loa: 73.9 m
Bredde: 15.0 m
RSW kapasitet: 2000 m3
•
•
•
HaVYarD 535 – ringnot / trÅl
Loa: 80.0 m
Bredde: 16.0 m
Fryse rom: 1500 m3
•
•
•
HaVYarD 555 – Hekk trÅler
1919
illustrasjon: gunnar FlusunD & cann
- a v f i s k e r e f o r f i s k e r e
20 rEmøy havfiskE
Kyst og havfiskeflåten i Norge har et sterkt behov for
fornying på grunn av stigende gjennomsnittsalder på
båtene, omstruktureringer, krav til effektivisering og bedre
driftsøkonomi, bedre arbeidsmiljø for fiskerne og strengere
miljøkrav.
Havyard Group har gjennom Havyard Design og Havyard
Tomrefjord (tidligere Solstrand) lang erfaring og gode referanser
på design og bygging av kyst- og havfiskebåter. Når vi i tillegg
ligger midt i grautfatet i forhold til fiskefeltene, fiskebåtredere,
skipsverft og utstyrsleverandører er det helt naturlig at Havyard
satser tungt på utvikling av nye og moderne fiskebåtdesign.
Havyard Design, avdeling fiskebåt har utviklet en rekke nye design
for pelagisk fiske, bunntrål og line. Ett av de mest spenstige
prosjektene er utvikling av framtidens reketråler i samarbeid
med Remøy Havfiske.
Rekefiske er i dag et marginalt fiskeri med små marginer og
strenge krav til effektiv drift.
Rekeflåten har store utfordringer:
• Dårlig inntjening både i fangst og foredlingsleddet
• Få norske aktører igjen som driver aktivt
• Energikrevende drift med periodisk meget høye drivstoff-
priser
• Strengere miljøkrav
• Stor slitasje på fartøy og utstyr som krever regelmessig
fornying
• Få aktører i foredlingsleddet gir liten konkurranse og lite vilje
/ evne til innovasjon
• Ensrettet produkt (mye industri)
• Lave priser på produktet
Reke er imidlertid et attraktivt produkt i et attraktivt segment
(skalldyr) som gjør at det er potensial i å hente ut mer også
på markedssiden gjennom høyere priser for et bedre produkt
gjennom mer effektive markedskanaler.
Prosjektet har som målsetning å utvikle en reketrålerdesign som
effektiviserer fangst og behandling av rekene og som legger til
rette for å hente maksimalt ut av markedet gjennom å levere
topp kvalitet produkt.
Fokus vil være på:
• Drivstofføkonomi og miljø
• Arbeidsmiljø og sikkerhet for mannskap
• Optimal fiskeriteknologi
• Effektiv produksjon og lasthåndtering
• økning av verdiskapning om bord
• Utvikling av verdikjeden fra fangst og foredling om bord fram
til konsument
Framtidens reketråler har fått designnavnet Havyard 555.
Prosjektet er finansiert av Havyard Group og Remøy Havfiske
med støtte fra Innovasjon Norge. Planen er at konklusjoner
og rapporter skal være klare våren 2011 og det vil da også bli
besluttet om prosjektet skal realiseres gjennom å starte bygging
av det nye konseptet.
Kjetil Myren, senior designer ved Havyard Design AS ønsker ikke å
røpe detaljer vedrørende dette innovasjonsprosjektet, men han
sier at de jobber med alt fra skrogform og framdriftsløsninger
til fabrikklayout og lasthåndtering for å nå målsetningene som
er lagt til grunn.
Innovasjon blir ofte forbundet med noe helt nyskapende og av
og til resulterer dette dessverre i en design-gimmick som kan gå
på bekostning av funksjonalitet. Dersom en ikke klarer å tilføre
reder merverdi gjennom designutviklingen kaller vi det ikke
innovasjon.
Med merverdi mener vi for eksempel reduserte drivstoffutgifter
og miljøbelastning. Arbeidsmiljøet om bord og sikkerheten for
mannskapet vil bli prioritert, mellom annet ved å utvikle en
design som har andre bevegelseskarakteristikker og ved å utvikle
nye løsninger og utstyr på dekk, i fabrikken og i fryserommet.
Om en i tillegg kan effektivisere fangsting og behandling /
foredling av fangsten, uten at alt dette gir vesentlige negative
”bivirkninger” så har vi tilført stor merverdi.
Skipsdesign handler om å inngå en rekke kompromiss. Om en
utvikler en egenskap, så går det ofte på bekostning av en annen.
Å si at en har utviklet et ”optimalt” skrog er da det samme som
å si at en har nedprioritert én egenskap på bekostning av andre.
Kunsten er å gjøre de rette prioriteringene og da er det viktig
Havyard Group utvikler framtidas reketråler i samarbeid med Remøy Havfiske.tekst: HaVYarD grouP illustrasjon: gunnar FlusunD
å ha en tett dialog med bruker, slik at rammebetingelsene og
driftskondisjonene kan bli definert og vektet.
Vi ser en stor fordel i å jobbe så tett med en reder som driver
aktivt rekefiske med eksisterende teknologi. Rederen gir
verdifull input til mulige forbedringer og kan raskt evaluere
og tilbakemelde om forslag til ny teknologi kan ha livets rett.
Den teoretiske kompetansen og erfaringen til Havyard Design,
sammen med den praktiske erfaringen og kunnskapen til Remøy
Havfiske gir de beste forutsetninger til å lykkes med dette
prosjektet mener Kjetil Myren.
Olav Remøy, administrerende direktør i Remøy Havfiske har stor
tro på at Havyard 555 vil bli en framtidsrettet design som kan sikre
bærekraftig og lønnsom høsting av den fantastiske ressursen
reker er. Reker blir fisket og spist verden rundt, ressursene er
store og markedet omfattende. Problemet i dag er at prisnivået
og driftskostnadene gjør dette fisket meget marginalt. Med en
mer effektiv og miljøvennlig reketråler, et enda bedre foredlet
produkt og enda bedre markedsapparat vil det bli mulig å
bedre rammebetingelsene for rekefiskeriet og gjøre det mer
attraktivt for rederne å drive med dette. Det vil igjen kunne føre
til større nybygging av båter og økt aktivitet for norske verft og
utstyrsleverandører.
Selv om det er knallhard jobbing å sørge for tilstrekkelig
inntjening i denne bransjen har vi stor tro på framtida. Det er
dette vi ønsker å holde på med og derfor er dette prosjektet så
viktig for oss og andre som ønsker å drive med dette sier Olav
Remøy.
Søskenene Olav og Kristin remøy står bak
selskapene remøy Havfiske og Fosnavåg Shipping.
remøy Havfiske eier reketråleren remøy
som ble bygget i 2001.
Eier også kystvaktfartøyet KV Aalesund
gjennom selskapet Fosnavåg Shipping AS.
•
•
•
rEMØY HAVFISKE
21
Båten kan designes som ren brønnbåt med levendefisktanker eller som bløggebåt med RSW og blodoppsamlingstanker. Båtstørrelse,
kapasiteter, etc. må sees på som veiledende, og vil kunne endres i tråd med reders eller oppdragsgivers ønsker.
HoVeDDimensjoner
Lengde over alt : 64,1 m
Lengde mellom perpendikulær : 58,2 m
Bredde på spant : 15,0 m
Dybde til hoveddekk : 6,0 m
Dypgående, design : 5,0 m
Dypgående, dimensjonerende : 5,5 m
Spanteavstand : 600 mm
Ved et dypgående på 5,0 m og 0 m trim er fartøyets dødvekt estimert til ca. 1400 Tonn.
tankkaPasiteter
RSW (6 tanker) : ca. 800 m3
Blodvann (2 tanker) : ca. 150 m3
Vaskevann (2 tanker) : ca. 100 m3
Lensevannstank forut : ca. 35 m3
Brennolje : ca. 160 m3
Ferskvann : ca. 55 m3
Teknisk ferskvann : ca. 150 m3
Vannballast : ca. 300 m3
Urea : ca. 30 m3
Maskin : 2000 KW.
Lugarer : 16 personer.
Havyard 583 - Bløgge/Brønnbåt
22
I slutten av januar gikk Paul Senior ut på fiskefeltene igjen etter
en større ombygging ved Havyard Tomrefjord AS. Erfaringene
til rederiet er meget gode og fartøyet fungerer nå enda mer
effektivt og lønnsomt enn før ombyggingen.
Havyard Tomrefjord vant konkurransen om ombyggings-
oppdraget og Paul Senior kom til verftet siste uken i oktober 09.
Den omfattende ombyggingsjobben bestod av:
• Forlengingmidtskipsmed6m.
• Nyhekksomer1,6mlengre.
• OmarrangeringavRSW-rom.
• Nyelukertilalleromogdekk.
• Installasjonavnysidepropelliforskipet.
• Monteringavnydekkskrantilfiskepumpe.
• InstallasjonavnyttRSW-anlegginyttrompåshelterdekk.
• Utvidet overbygg på shelter dekk med nyinnredet messe,
bysse og proviantkjølerom.
• Installertnyfabrikkløsningtilmottakavsild,makrell,sei,torsk
og lodde.
• Installert regulerbar deling i notbinge for operasjon med
mindre not i tillegg på seifiske.
• Sandblåsingogmetalliseringogkomplettoppmaling.
Rederiet melder tilbake til oss at de er veldig godt fornøyde med
ombyggingen og erfaringen med båten etter at den er satt i drift
igjen. Evalueringen av den ”nye” båten etter sildesesongen er en
båt som er rolig i sjøen og mye bedre / mer effektiv å arbeide på.
Båten har også større lastekapasitet, større fart i lastet kondisjon
og bruker mindre drivstoff.
Paul Senior ble bygd ved Havyard Tomrefjord (den gang
Solstrand) i 1983 til rederiet Aandahl. Da var den 75 for og uten
shelter dekk. I 1992 fikk verftet i oppdrag å forlenge båten til 90
fot og å sette på shelter dekk. I 2003 bygget verftet om båten
med nytt overbygg og nye lugarer, samt satt på bulb baug.
At vi har trofaste kunder som kommer tilbake er den beste
attesten for kvaliteten på arbeidet vi leverer. Solstrand og nå
Havyard Tomrefjord er merkenavn med godt renommé innen
fiskeri, som borger for gode produkt og fornøyde kunder.
Havyard Tomrefjord er en del av Havyard Group, noe som også
styrker evnen til å gjennomføre avanserte nybyggings- og
ombyggingsoppdrag. I tillegg til kompetansen på eget verft kan
Havyard Tomrefjord trekke veksler på kompetansen som finnes i
gruppen ellers. Det betyr at vi kan ta kontroll på og ansvar for alle
kritiske prosesser i krevende prosjekt, fra design og tegninger
til igangkjøring og testing av skipssystemene. Gjennom vår
erfaring og kompetanse mener vi å være ledende innen å tilby
nybygg og ombygginger, spesielt til fiskeflåten sier øyvind Sævik,
administrerende direktør ved Havyard Tomrefjord.
Lønnsom ombygging av Paul Senior ved Havyard Tomrefjord
23
!"#$"%&'()*+,-'./Havyard GroupDiv. Ship Design & EngineeringP.O.Box 215 - 6099 Fosnavaag, NorwayTel +47 70 08 45 50 Fax +47 70 08 45 51www.havyard.com
!"#$%&"'( !)*+)',%-.-
!"#$%&"'(
!
addi
ng va
lue
HaVYarD grouP asP.O.Box 2156099 Fosnavåg, NorwayPhone: +47 70 08 45 50Fax: +47 70 08 45 51www.havyard.com