Embed Size (px)
Citation preview
1
Handlingsplanen
”Universell utforming –
Et samfunn for alle 2014-2017”
2
Innhold 1 Innledning - «Mitt Nordland – Mi framtid» ....................................................................... 4
2 fylkeskommunale politiske føringer ................................................................................... 4
2.1 Bakgrunn ..................................................................................................................... 5
2.2 Mål og strategier .......................................................................................................... 5
3 Politisk og juridisk forankring ............................................................................................ 6
3.1 F.N.’s standard regler .................................................................................................. 6
3.2 Nasjonal lovgivning og regelverk ................................................................................ 6
3.2.1 Fellesdepartementalt rundskriv T-5/99 «Tilgjengelighet for alle»....................... 6
3.2.2 Norge universelt utformet 2025 – Regjeringens handlingsplan for universell
utforming og økt tilgjengelighet 2009 – 2013. ................................................................... 6
3.2.3 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne
(diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) LOV-2008-06-20-42 ..................................... 7
3.2.4 Plan- og bygningsloven ........................................................................................ 8
3.2.5 Rikspolitiske retningslinjene ................................................................................ 8
3.2.6 Lov om offentlige anskaffelser ............................................................................ 9
3.2.7 Lov om råd eller anna representasjonsordning for i kommunar og
fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m . .................................... 9
3.2.8 Nasjonal transportplan .......................................................................................... 9
4 Fylkeskommunens øvrige plan og vedtak som omhandler universell utforming. ........... 10
4.1 Fylkesplanlegging ...................................................................................................... 10
4.2 Fylkesplan, delplaner, sektor-/temaplaner ................................................................. 10
4.2.1 Fylkesplan for 2013 - 2025 ................................................................................ 10
4.2.2 ”Regional kulturstrategi for Nordland 2007-2010”. .......................................... 11
4.2.3 Handlingsplan for folkehelsearbeid 2013 - 2016 ............................................... 11
4.2.4 Regional Transportplan Nordland 2013 – 2024 ................................................. 11
4.3 Areal politiske retningslinjer ..................................................................................... 12
5 Sektoransvarsprinsippet ................................................................................................... 13
5.1 Opplæring/utdanning ................................................................................................. 13
5.2 Eiendom ..................................................................................................................... 13
5.3 Næring ....................................................................................................................... 13
5.4 Samferdsel ................................................................................................................. 14
5.5 Kultur og miljø .......................................................................................................... 14
5.5.1 Kulturminneforvaltning ...................................................................................... 14
5.5.2 Kunst- og kulturformidling ................................................................................ 14
5.5.3 Arkiv, bibliotek, museum (ABM) ...................................................................... 14
5.5.4 Plan og Miljø ...................................................................................................... 15
5.6 Innkjøp ....................................................................................................................... 15
3
5.7 Folkehelseavdeling .................................................................................................... 15
6 SEKTOROVERGRIPENDE TILTAK ............................................................................ 16
6.1 Økonomi .................................................................................................................... 16
6.2 Oppfølging og evaluering av handlingsplanen .......................................................... 17
6.3 Sektoransvar .............................................................................................................. 17
7 SEKTORTILTAK ............................................................................................................ 18
7.1 Utdanning/opplæring ................................................................................................. 18
7.2 Eiendommer ............................................................................................................... 19
7.3 Innkjøp ....................................................................................................................... 19
7.4 Næring ....................................................................................................................... 20
7.5 Folkehelseavdelingen ................................................................................................ 20
7.6 Samferdsel/transport .................................................................................................. 20
7.7 Kultur og miljøavdelingen ......................................................................................... 21
7.8 Informasjonsavdelingen ............................................................................................. 22
8 Definisjoner ...................................................................................................................... 22
4
1 INNLEDNING - «MITT NORDLAND – MI FRAMTID»
Likestilling er bygget på en grunnleggende respekt for at alle mennesker er like
betydningsfulle og har de samme rettighetene. Dette forutsetter tilgjengelighet og deltakelse
både sosialt og i samfunnet. Kommer man ikke til, kan man ikke delta. Kan man ikke delta,
kan man ikke være likestilt. Nordland har lenge vært et foregangsfylke i arbeidet med
likestilling av funksjonshemmede. Det skal vi være også i fremtiden.
At mennesker med nedsatt funksjonsevne slipper til i samfunnsdebatten nyanserer
demokratiske vedtak. For å sikre en slik deltakelse må samfunnet være universelt tilgjengelig.
Derfor har fylkesrådet lenge jobbet med universell utforming, både i våre bygg og i våre
tilbud – men også i andre deler av samfunnet.
Det universelt utformet samfunnet er et samfunn hvor det er tilrettelagt for at alle skal kunne
bruke samme løsninger. Når vi tar utgangspunkt i at alle skal være med uansett forutsetninger,
er det logisk å starte med planleggingen. Å ta høyde for behovene til alle fra begynnelse av
gjør at universell utforming blir en investering for fremtiden. Det bidrar til at flere klarer seg
uten hjelp eller med mindre hjelp. Det er bra for den enkelte og bra for samfunnet.
Norge har som mål å være et universelt utformet samfunn innen 2025. Selv om mye er gjort,
gjenstår det mye arbeid. Denne planen tydeliggjør at hver enkelt sektor i fylkeskommunen må
tenker universelt i alle nivåer. Det skal planlegges, bygges og driftes slik at alle kan delta på
like fot. Lykkes vi med dette vil vi til slutt ikke har behov for å utarbeide egne planer for
universell utforming. Da er samfunnet kommet enda noen skritt videre.
Tomas Norvoll
fylkesrådsleder
5
2 FYLKESKOMMUNALE POLITISKE FØRINGER
2.1 Bakgrunn
Nordland fylkeskommune har i mange år gjennom ulike prosjekter og politiske prinsippsaker
viet funksjonshemmedes levekår stor oppmerksomhet. Da fylkestinget i 2003 vedtok
handlingsplanen «Tilgjengelighet for alle i Nordland 2003-2007», var dette en naturlig
konkretisering av dette arbeidet. «Universell utforming - Et samfunn for alle 2009 - 2012»
fulgte altså opp arbeidet som ble startet for mange år siden. Det ble tatt sikte på å etablere
klare retningslinjer og rutiner i forvaltningens arbeid med planlegging og saksbehandling som
vedrører det fysiske miljø i form av bygninger, transportmidler og offentlige uterom.
I sak 48/13 ”Rullering av handlingsplanen ”Tilgjengelighet for alle i Nordland 2009-2012”
vedtok fylkestinget følgende:
1. Nåværende plan "Universell utforming - et samfunn for alle 2009 – 2012» forlenges ut
2013.
2. Handlingsplan rulleres for perioden 2014 – 2017.
3. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland gis administrativt ansvar for
rulleringen.
4. Fylkesrådet involveres ved milepæler i arbeidet.
Arbeidsutvalget til Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland har stått for
rulleringsarbeidet. Utkastet til planen har vært forelagt Fylkeskommunens råd for
funksjonshemmede og andre utvalgte høringsinstanser til uttalelse før den ble forelagt
fylkestinget til behandling.
2.2 Mål og strategier
Visjon Nordland universelt utformet 2025.
Hovedmål Hovedmålet med handlingsplanen er å videreutvikle en regional politikk for universell
utforming. Det skal settes en standard for hvordan arbeidet med å skape et universelt utformet
samfunn skal gjennomføres i Nordland.
Strategier Planens innhold skal gjenspeiles i fylkeskommunalt planarbeid.
Kommunene skal oppfordres til å ta i mot kompetanse om og til å inkludere universell
utforming i sine planer.
Planen skal bidra til å styrke brukermedvirkning i fylket
Planen skal angi konkrete mål og tiltak for den enkelte sektor
6
3 POLITISK OG JURIDISK FORANKRING
3.1 F.N.’s standard regler
FNs generalforsamling vedtok i 1993 "Standardregler for like muligheter for mennesker
med funksjonshemming". Nordland fylkeskommune vedtok i 2000 at FN`s
standardregler for like muligheter for funksjonshemmede skal brukes aktivt i all
fylkeskommunal planlegging og saksbehandling.
Standardregel nr. 5 omhandler adgang til det fysiske miljø og her gis følgende
presiseringer:
1. Statene bør iverksette tiltak for å fjerne barrierer som hindrer funksjonshemmede
adgang til det fysiske miljøet. Slike tiltak bør bestå i å utvikle standarder og
retningslinjer samt å vurdere innføringen av lover for å sikre tilgjengeligheten til
forskjellige samfunnsområder, som f.eks. boliger, bygninger, kollektiv transport og
andre transportmidler, gater og andre utendørs miljøer.
2. Statene bør sikre at arkitekter og bygningsingeniører og andre som er yrkesmessig
involvert i utformingen og byggingen av det fysiske miljøet, har tilgang til riktig
informasjon om politikken for funksjonshemmede og hva som skal til for å skape
tilgjengelighet.
3. Det bør tas hensyn til kravet om tilgjengelighet i utformingen og utbyggingen av det
fysiske miljøet allerede fra starten av planleggingen.
4. Funksjonshemmedes organisasjoner bør tas med på råd under utformingen av standarder
og normer. De bør også trekkes inn på det lokale plan allerede i starten av planleggingen
når offentlige byggeprosjekter skal utarbeides, for på den måten å sikre maksimal
tilgjengelighet.
3.2 Nasjonal lovgivning og regelverk
Viktige offentlige utredninger som har ført fram til nye lovgivning og revisjon av eksisterende
lover er:
3.2.1 Fellesdepartementalt rundskriv T-5/99 «Tilgjengelighet for alle»
NOU 2001:22 «fra bruker til borger»
St. meld 40 (2002-2003) «Om nedbygging av funksjonshemmende barrierer»
NOU 2005:8 «Likeverd og tilgjengelighet»
Handlingsplanen «Norge universelt utformet 2025 – regjeringens handlingsplan for universell
utforming og økt tilgjengelighet 2009 2013»
3.2.2 Norge universelt utformet 2025 – Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009 – 2013.
Målet om økt tilgjengelighet i samfunnet har høy prioritet. Soria Moria erklæringen slo fast
at regjeringspartiene vil utarbeide en handlingsplan for tilgjengelighet til transport, bygg,
informasjon og andre viktige samfunnsområder. Av erklæringen framgår også at det må sikres
forpliktende tidsplan for tilgjengelighet og at prinsippet om universell utforming skal legges
til grunn for regjeringens arbeid.
7
Handlingsplanen skal støtte opp under implementeringen av ny diskriminerings- og
tilgjengelighetslov, ny plan- og bygningslov og annen ny lovgivning som omhandler
universell utforming. Handlingsplanen skal også bidra til å oppfylle Norges forpliktelser ved
en ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
Handlingsplanen har 3 strategier:
En helhetlig og tverrsektoriell innsats
Styrket sektoransvar
Økt medvirkning og samarbeid.
Bruk av rettslige virkemidler
Flere lover er blitt vedtatt eller revidert for å inkludere plikten om universell
utforming.
Bruk av ikke rettslige virkemidler
Planverk
Universell utforming i offentlig aktivitet og anskaffelse
Krav om universell utforming ved økonomisk tilskudd med mer
Fokus på 4 prioriterte virkeområder:
- Uteområder/planlegging
- Bygninger
- Transport
- IKT
3.2.3 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) LOV-2008-06-20-42
Loven trådte i kraft 1.1.2009 og har som formål å fremme likestilling og likeverd, sikre like
muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og
hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Loven pålegger offentlig myndighet om å «arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å
fremme lovens formål». Foruten å gi forbud om diskriminering, etablerer loven en plikt til
universell utforming. Plikten omfatter offentlig og privat virksomhet som er rettet mot
allmenheten. Brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering.
Med hjemmel i loven er det laget forslag til forskrift om universell utforming av IKT-
løsninger. Forslaget som har vært ute til høring i 2013 beskriver standarder og stiller krav til
utforming av nettløsninger, automater og andre IKT-løsninger.
8
3.2.4 Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven består av:
Plandelen som gir regler for en helhetlig samfunnsplanlegging og arealplanlegging både
på fylkes- og kommunenivået. Plandelen forvaltes av Miljøverndepartementet.
Bygningsdelen som gir regler for byggverk og forvaltes av Kommunal- og
regionaldepartementet.
Plansystemet i plan- og bygningsloven bygger på tre hovedprinsipper:
Desentralisert myndighet til kommunene
Kvalitetssikring gjennom medvirkning
Innsigelse og klage
For å harmonisere med regjeringens handlingsplan ble plan og bygningsloven revidert og
trådte i kraft 1.7.2009. Ny plan- og bygningslov vil tre i kraft fra juli 2009. Universell
utforming er innlemmet i formålsparagrafen. I forslaget til ny lov stilles det krav om at
bygninger, anlegg og uteområder skal utformes slik at de ikke utestenger personer med
nedsatt funksjonsevne. Det foreslås at det stilles krav om universell utforming i nye tiltak,
både i bygninger, konstruksjoner og anlegg. Innstrammingen gjennomføres i de tekniske
forskriftene. Forslagene er hjemlet i forslag til ny § 29-3 og i forslag til § 28-7. Det vil også
bli stilt krav til universell utforming av eksisterende bygninger med utearealer. Bestemte
bygningstyper vil bli prioritert. Tidsfrister vil bli fastsatt.
Med hjemmel i den nye plan og bygningsloven, ble det laget nytt forskrift om krav til
byggverk og produkter til byggverk (TEK 10). Det nye forskriftet trådte i kraft 1.7.2010, og
setter enda flere konkrete krav til utforming av byggverk for at tilgjengeligheten for alle skal
ivaretas. Kommunene har ansvar for å forvalte lov og forskrift.
3.2.5 Rikspolitiske retningslinjene
Målsettingen med de rikspolitiske retningslinjene er å informere om ansvarsforholdet i
henhold til universell utforming. For Miljøverndepartementet er det avgjørende at de berørte
aktørene blir bevisstgjort sitt eget ansvar for å innlemme universell utforming i sin
politikkutforming. Samtidig som at aktørene ser viktigheten av at universell utforming legges
til grunn helt fra planleggingsfasen.
Departementet har listet opp fem punkt som hovedformålet med de rikspolitiske
retningslinjene:
1. Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer
universelt utformet samfunn.
2. Klargjøre det offentlige ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen
av byggeområder, utearealer og transportinfrastuktur.
3. Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og som
samtidig tilfredstiller andre samfunnsmessige mål.
4. Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne.
5. Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og medvirkning.
De rikspolitiske retningslinjene trådte i kraft i 2009.
9
3.2.6 Lov om offentlige anskaffelser
Lov om offentlige anskaffelser krever at fra og med 1. januar 2007 skal universell utforming
være et vurderingskriterium i offentlige anskaffelser. Hensikten er at offentlige anskaffelser
skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Ansvaret for offentlige anskaffelser omfatter alle
forvaltningsnivåer. Det kan spesifiseres at universell utforming i tjenesten og løsningen av
angjeldende oppdrag vil bli vektlagt i anbudskonkurransen.
3.2.7 Lov om råd eller anna representasjonsordning for i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m .
Fra 10. september 2007 ble det hjemlet i lov at alle fylkeskommuner og kommuner skal
oppnevne egne råd eller en annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt
funksjonsevne. Rådene skal sikre brukermedvirkning, arbeid mot diskriminering på grunnlag
av funksjonsnedsettelse og sikre tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådene
skal også ta opp forhold innenfor plan- og bygningssektoren, samferdsel, barnehage, skole,
kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgstjenester. Arbeidet for å sikre universell
utforming vil være viktig i rådenes arbeid.
3.2.8 Nasjonal transportplan
Universell utforming ble løftet opp som hovedmål i stortingsbehandlingen av Nasjonal
transportplan 2006-2015. Av nødvendige forbedringer ble nevnt:
Stamrutenettet: oppjustering av holdeplasser
Det øvrige vegnettet: bussholdeplasser og knutepunkt
Stamferjedrift: stamvegsamband og ferjesamband
Jernbane: publikumsarealer, atkomst og fasiliteter
Lufthavner: dokument” Kvalitetsplan for hele flyreisen”
Havnene: oppfølging i havnene er et kommunalt ansvar
Norge må, gjennom EØS-avtalen følge EUs direktiv for transport. Europakommisjonen for
transport har foreslått et direktiv som skal sikre rettigheter til passasjerer med nedsatt
funksjonsevne på de viktigste transportområdene: maritim, fly-, buss- og togtransport.
I forslag til ny nasjonal transportplan 2014 - 2020, videreføres universell utforming som et av
de fire hovedmålene.
10
4 FYLKESKOMMUNENS ØVRIGE PLAN OG VEDTAK SOM OMHANDLER UNIVERSELL UTFORMING.
4.1 Fylkesplanlegging
Fylkeskommunen har etter plan- og bygningsloven hovedansvaret for fylkesplanleggingen.
Fylkesplanen skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes
virksomhet i fylket.
Fylkesplanen er et strategisk dokument, som angir retning for planlegging både i kommunene,
regional stat, fylkeskommunen og annen virksomhet i fylket. Planen inneholder en visjon,
overordnede mål, gjennomgående perspektiv og resultatområder med tilhørende strategier.
4.2 Fylkesplan, delplaner, sektor-/temaplaner
4.2.1 Fylkesplan for 2013 - 2025
Fylkesplanen for Nordland 2013 - 2025 har tre målområder.
Livskvalitet
Et aktivt og inkluderende samfunn
Livskraftige lokalsamfunn og regioner
Et attraktivt Nordland
Verdiskaping og kompetanse
Et nyskapende Nordland
Alle målområdene er viktige for
utviklingen av Nordland som universelt
utformet fylket, og universell utforming er en viktig strategi for måloppnåelse. Det er område
Livskvalitet som gir grunnlag for denne plan som strategi for universell utforming i Nordland.
Følgende mål er satt for livskvalitet i planen:
Alle i Nordland skal ha mulighet til å kunne utvikle sine evner, ferdigheter og interesser
Innbyggerne i Nordland skal ha gode levekår
Det er 5 gjennomgående begrep som defineres i planens innledning, og tre av disse er
vesentlige for å oppnå mål om et universelt utformet fylke. Foruten universell utforming er
disse Likestilling og mangfold og medvirkning.
I fylkesplanen følges opp av et Utviklingsprogram (UPN) for Nordland for 2013 - 2025. Her
blir konkrete tiltak innenfor de angitte tema utformet. Flere av disse blir tatt med som strategi
eller tiltak i denne planen.
11
4.2.2 ”Regional kulturstrategi for Nordland 2007-2010”.
I planen sies det:
«Å delta i kulturlivet, enten som aktør eller skuespiller, bidrar til økt trivsel og opplevelse av
livskvalitet. Slik sett er det en nær sammenheng mellom kulturarbeid og folkehelsearbeid.I
begge tilfeller fokuseres det på positive opplevelser, mestring, deltakelse og engasjement.
Kulturelt engasjement, fysisk aktiviet og friluftsliv er derfor viktige elementer i utvikling av
det gode liv i Nordland. Alle har behov for gode opplevelser og fysiske aktivitet.»
Som strategi i forhold til universell utforming sies det under ”Møteplasser”:
Alle offentlige lokaler og kulturminner, både bygninger og fornminner, skal tilrettelegges med
tanke på universell utforming slik at de kan brukes av alle.
Offentlige uterom skal utvikles i samarbeid med kommunene, lokalt næringsliv og kunstnere.
De skal være sikre, tilgjengelig for alle, vektlegge estetikk i utforming og ha god kvalitet i
materialbruken.
4.2.3 Handlingsplan for folkehelsearbeid 2013 - 2016
Fylkestinget vedtok i februar 2013 ny handlingsplan for Nordland fylkeskommunes
folkehelsearbeid frem til 2016. Planen har i sammendrag sier at:
«Nordland skal være det fylket i landet som i størst grad evner å stimulere til en
samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, medvirkning og inkludering.»
Spesifikt under tema «funksjonshemmede» sies det:
«Det er dokumentert i mange forskjellige undersøkelser at mennesker med nedsatt
funksjonsevne jamt over har dårligere helse enn «normalbefolkningen» og kan ha vanskelig
for å benytte seg av helsefremmende tiltak i samfunnet. Mennesker med nedsatt
funksjonsevne er mennesker med store ressurser som ofte er ubrukt. Å inkludere dem i
samfunnet og bidra til at de kan ha bedre helse vil i stor grad komme samfunnet til gode.»
4.2.4 Regional Transportplan Nordland 2013 – 2024
Universell utforming er både et tema og mål i transportplanen. I kapittel 6.2 UNIVERSELL
UTFORMING pekes det både på krav og utfordringene som fylket vil møte i perioden:
Fylkesrådet ønsker et inkluderende Nordland med plass for alle, og målet er at alle med
nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet for personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på
lik linje med andre innbyggere. Dette er i tråd med regjeringens tidsfestede mål om at
samfunnet skal være universelt
utformet til 2025. Fylkeskommunen er derfor nødt til å tenke nytt på flere områder, også med
tanke på transportløsninger. En annen utfordring vil
være knyttet til fylkeskommunens økonomiske handlingsrom, siden det ikke følger midler
over statsbudsjettet. Fylkeskommunen vil kunne få ekstra kostnader i årene som kommer,
hovedsakelig knyttet til oppgradering av gammel infrastruktur og materiell, herunder
bussparken, båtflåten og fylkesvegferger. (omfatter båtflåten – både hurtigbåt og ferger)
12
4.3 Arealpolitiske retningslinjer
Arealpolitiske retningslinjer i fylkesplanen er et uttrykk for vesentlige regionale interesser.
Formålet med arealpolitiske retningslinjer er å ivareta arealforvaltningen i Nordland med
hensyn til regionale interesser.
Kommunene er planmyndighet som vedtar planer etter plan- og bygningsloven. Dette
innebærer også at den kommunale planleggingen må ta hensyn til nasjonale og regionale
interesser.
Fylkeskommunen og statlige etater kan fremme innsigelser hvis forslag til arealplaner er i
strid med vesentlige regionale interesser slik de fremkommer i fylkesplanens arealpolitiske
retningslinjer.
13
5 SEKTORANSVARSPRINSIPPET
Sektorene har egne budsjetter for sin virksomhet. Det er et sektoransvar å sørge for at midler
til universell utforming ivaretas gjennom sektorbudsjettene. En liten del som går til
kompetanseheving og informasjonsvirksomhet, avsettes på egen budsjettpost. Denne er
innarbeidet i budsjettet til Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede gjennom
oppfølgings- og evalueringsgruppa for handlingsplanen.
5.1 Opplæring/utdanning
Fylkeskommunen har i hovedsak ansvar for videregående opplæring som skjer i de
videregående skolene og i lærebedriftene. I noen tilfeller kjøper Nordland fylkeskommune
tjenester i kommuner, i andre fylker og ved private skoler. For elever som bor i barneverns-
og helseinstitusjoner, har fylkeskommunen også ansvar for grunnskoleopplæring.
Sammen med kommunene i fylket, har Nordland fylkeskommune ansvar for driften av PP-
tjenesten.
Ungdom som har fullført grunnskolen, har etter søknad rett til tre års videregående opplæring.
I noen fag må opplæringstida forlenges i samsvar med det som er fastsatt i læreplanene. Ved
omvalg, og i noen spesielle tilfeller, kan retten utvides etter søknad. Ungdomsretten må
normalt tas ut før fylte 24 år. De som ikke har fullført videregående opplæring innen fristen,
har rett til et opplæringstilbud for voksne. Voksne kan også få vurdert sin realkompetanse og
få utstedt kompetansebevis.
5.2 Eiendom
Eiendomsseksjonen har ansvaret for de fylkeskommunale bygningene. Investeringsprosjekter
gjennomføres etter bestilling fra den enkelte sektorer. I tillegg har eiendomsseksjonen ansvar
for ytre vedlikehold av fylkeskommunale bygg. Hvert år bevilges penger til mindre
ombygginger. Alle byggeprosjekter som gjennomføres skal være universelt utformet.
Eiendomsseksjonen har også ansvar for leie av lokaler. Også her tilstrebes universell
utforming.
5.3 Næring
Næringsavdelingen er tillagt vesentlige oppgaver i forbindelse med fylkeskommunens rolle
som regional utviklingsaktør, og har et utstrakt samarbeid med bl.a. sentrale myndigheter,
kommuner, regioner, universitet/høgskoler og forsknings-/utviklingsmiljø. Avdelingen
disponerer betydelige virkemidler i arbeidet som regional utviklingsaktør. Næringsavdelingen
har også ansvar for å utarbeide overordnet strategisk planverktøy som regional planstrategi,
fylkesplan og Utviklingsprogram Nordland (UPN).
14
5.4 Samferdsel
Fylkeskommunen har:
det politiske og økonomiske ansvaret for fylkeskommunale veger
et overordnet ansvar for fylkesintern kollektivtransport med unntak av jernbane, fly og
riksvegferger.
spesialtransport for funksjonshemmede
skyss etter opplæringsloven.
Fylkeskommunen gir løyver til gods- og persontransport.
Nordland fylkeskommune har endret den måten som de skal drive buss og hurtigbåt transport.
Båtene og bussene skal nå eies av fylkeskommunen, slik at samferdselsavdelingen kan ha
kontroll over utforming av disse. Det stilles krav om at fartøy og bussmateriell skal være
universell utformet slik at man ikke blir begrenset av kompliserte forhold ved kaianlegg og
bussholdeplasser.
5.5 Kultur og miljø
Fylkeskommunen ivaretar i dag viktige oppgaver innenfor kulturfeltet, alene eller i samarbeid
med stat eller kommune.
5.5.1 Kulturminneforvaltning
Nordland fylkeskommune er regional kulturminnemyndighet og skal forvalte kulturminner av
nasjonal og regional verdi. Fylkeskommunen er delegert myndighet etter kulturminneloven og
har mangfoldige forvaltningsoppgaver. Deriblant å bidra til at kulturminner blir ivaretatt
innen arealplanlegging og byggesaksbehandling. Fylkeskommunen foretar
registreringsarbeid, skjøtsel og formidling, og forbereder fredningssaker og
dispensasjonssøknader. Fylkeskommunen bedriver også veiledning av kommuner, eiere og
andre forvaltere av kulturminner i Nordland. I tillegg skal fylkeskommunen følge opp
nasjonale retningslinjer fra Miljøverndepartementet og Riksantikvaren.
5.5.2 Kunst- og kulturformidling
Kunst- og kulturformidling driver med utvikling, rådgiving og oppfølging innenfor hele det
tradisjonelle kulturfeltet. Det forvaltes en del tilskuddsordninger og oppfølging av landsdels-
og internasjonalt samarbeid innen kulturfeltet er en viktig oppgave. Fylkeskommunen gir
driftstilskudd til festivaler som er en viktig arena for eksponering av ulike kulturuttrykk og en
møteplass for et bredt publikum. Kunstproduksjon – og formidling ivaretas av enhetene
Musikk i Nordland, Figurteateret i Nordland og Sceneinstruktørene i Nordland. I tillegg
inngår drift og utvikling av Den kulturelle skolesekken.
5.5.3 Arkiv, bibliotek, museum (ABM)
ABM-enheten omfatter Arkiv i Nordland, fylkesbiblioteket og museumsfeltet. Sektoren
arbeider for å dokumentere et samfunn som endrer seg i et økende tempo, og for å formidle
informasjon og kultur til Nordlands befolkning. Tverrfaglig organisering er sammen med bruk
av moderne informasjonsteknologi viktige virkemidler.
15
5.5.4 Plan og Miljø
I plan- og bygningsloven er fylkeskommunen gitt gode muligheter for å påvirke arealbruken i
fylket. Samtidig har fylkeskommunen utarbeidet arealpolitiske retningslinjer som en del av
fylkesplanen. Dermed er nasjonale mål for ressurs- og miljøpolitikken gitt en fortolkning sett i
lys av regionale utfordringer. Den store utfordringen på plansiden er å motivere kommunene
til å utarbeide planer og å ta i bruk kommuneplan som et verktøy for utvikling hvor det er lagt
til rette for en forutsigbar arealpolitikk. I fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer er det gitt
klare strategier og retningslinjer som innebærer at planer og byggverk skal være vurdert med
hensyn på tilgjengelighet for alle.
5.6 Innkjøp
Lov om offentlige anskaffelser setter krav om at en oppdragsgiver skal ta hensyn til blant
annet universell utforming i planlegging av den enkelte anskaffelse. I fylkeskommunen er det
hovedsakelig tre enheter som foretar større offentlige anskaffelser. Samferdselsavdelingen
anskaffer transporttjenester på land og til sjøs. Eiendomsseksjonen ved økonomiavdelingen
står for nybygg og vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse og anskaffer et bredt
omfang av tjenester i tilknytning til dette. Innkjøpsseksjonen ved økonomiavdelingen har
fagansvaret for anskaffelser i fylkeskommunen, og veileder, gjennomfører og bistår øvrige
fylkeskommunale virksomheter i sine anskaffelser. Det tas ikke med særskilte mål og tiltak i
denne planen, da retningslinjer for innkjøp er dekkende i henhold til regelverket. Det gjøres
samtidig oppmerksom på at universell utforming er et av flere utfordrende krav som stilles
ved anskaffelse.
5.7 Folkehelseavdeling
Folkehelseavdelingen ble opprettet i 2010 og består av tre seksjoner: Helsefremmende arbeid,
Tannhelse og UNG i Nordland. Avdelingen har fellesfunksjoner innen personal og økonomi,
og organiserer sekretariatsfunksjonene for Eldrerådet og Rådet for likestilling av
funksjonshemmede.
Folkehelse er «Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.»
Folkehelsearbeid er
«Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens
helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som
beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller
indirekte påvirker helsen.»
Folkehelsearbeidet er et viktig lagarbeid der offentlig, frivillig og privat sektor må bidra og
samarbeide. Arbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med
sikte på å:
1. Utvikle et samfunn som skaper gode oppvekstsvilkår og levekår som gjør at folk trives
2. Tilrettelegge for at de positive faktorene for sunn livsstil og god helse blir lett
tilgjengelig og et naturlig valg for den enkelte.
3. Fremme likeverdig tilgjengelighet, deltakelse, inkludering og medvirkning for alle
grupper i samfunnet
16
Nordland fylkeskommune/Folkehelseavdelingen har ansvaret for å følge opp dette arbeidet både i forhold til egen virksomhet, overfor kommunene og som koordinator overfor andre sektorer.
6 SEKTOROVERGRIPENDE TILTAK
6.1 Økonomi
I tråd med sektoransvarsprinsippet, vil kostnadene med gjennomføring av handlingsplanen, i
all hovedsak dekkes innenfor budsjettene til de ulike sektorene i fylkeskommunen.
Rådet for likestilling av funksjonshemmede har imidlertid avsatt egne midler til
sektorovergripende tiltak knyttet til kompetanseheving. Disse er innarbeidet i rådets budsjett.
I tillegg er det satt inn midler, som eiendomsavdelingen bruker til å gjennomføre hastetiltak
for oppgradering av fylkeskommunale bygninger for å sikre at de blir universelt utformet.
Nordland fylkeskommunen eier mange bygg der det kan komme krav om øyeblikkelig krav
om utbedring fra arbeidstilsynet eller med bakgrunn i behov til funksjonshemmede elever. For
å gi Eiendomsavdelingen handlingsrom, foreslås det at det settes av 13 000 000 til
hastesaker."
Tiltak År / Kostnader i 1000-tall kr
2014 2015 2015 2016
Delfinansiering av utbedring/universell
utforming av fylkeskommunale
bygninger/hastetiltak
3 000 3 000 3 000 3 000
SUM FORESLÅTTE KOSTNADER 4 ÅR: 12 000
Fylkeskommunal politikk og gjennomføring (2014-2017)
Tiltak Beskrivelse Ansvar:
1. Universell utforming skal innarbeides i alle overordnede
fylkeskommunale planer.
Fylkestinget
2. Brukermedvirkning som metode skal benyttes for å sikre
universell utforming ved planlegging og utforming av
offentlige bygg og uteområder og det offentlige rom.
Fylkestinget
3. Det skal sikres brukermedvirkning i saker som angår
universell utforming i plan- og byggesaker, samferdsel etc.
i fylkeskommunen.
Eiendom
4. Rådet for likestilling av funksjonshemmede skal holde
fylkesråd orientert om saker som angår planen og rådets
arbeid for øvrig.
Rlf
5. Det skal samarbeides med brukerorganisasjonene om
kompetanseheving av brukermedvirkere.
Rlf
6. Det skal samarbeides med brukerorganisasjonene om å
lage en liste over kvalifiserte brukermedvirkere som kan
benyttes av Nordland fylkeskommune.
Rlf
7. Det skal samarbeides med Ungdommens fylkesting om å
utvikle brukermedvirkningen ved barn og ungdom med
nedsatt funksjonshemmede.
Rlf / UFT
17
6.2 Oppfølging og evaluering av handlingsplanen
Tiltak Beskrivelse Ansvar:
1. Det gis fullmakt til å videreføre ordningen med å
oppnevne en oppfølgings-og evalueringsgruppe (OE-
gruppe) for perioden 2013-2018.
Nfk, Rådet
for likest. av
funksj.hem
2. Det sørges for informasjon og kompetanseutvikling både
hos ansatte i Nordland fylkeskommune, og de kommunale
rådene for funksjonshemmede i Nordland.
OE-gruppa
3. Sektoransvaret i alle fylkeskommunale etater følges opp.
Rapporterings- og evalueringsrutiner utarbeides.
OE-gruppa
4. Det avgis hvert år en resultatrapport som innarbeides som
en del av årsrapporten fra Fylkeskommunens råd for
funksjonshemmede.
OE-gruppa
6.3 Sektoransvar
Tiltak Beskrivelse Ansvar:
1. Hver sektor skal påse at universell utforming blir ivaretatt
i saksbehandlerrutinene.
Sektorleder
2. Sektorleder skal sørge for at prinsippet om universell
utforming følges ved offentlige anskaffelser og
utredninger.
Sektorleder
3. Hver sektor bestreber seg på å legge sine arrangement til
hotell/møtelokaler som er universelt utformet
Sektorleder
4. Den enkelte sektor skal se til at brukermedvirkning
igangsettes og følges opp i planarbeid og enkeltsaker når
dette er nødvendig.
Sektorleder
5. Via fylkeskommunens råd for funksjonshemmede, kan
sektorledere innhente ekspertise fra funksjonshemmedes
organisasjoner når det er nødvendig.
Sektorleder
6. Sektorleder har hovedansvaret for at hensynet til
universell utforming er tilfredsstillende belyst og
kvalitetssikret.
Sektorleder
7. Sektorleder har ansvar for årlig rapportering til
Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede.
Sektorleder
8. Ved reforhandling av leide lokaler skal universell
utforming vektlegges.
Sektorleder
9. Bygninger og lokaler som fylkeskommunen eier eller leier
eller gir tilskudd til, skal være universelt utformet.
Sektorleder
18
7 SEKTORTILTAK
7.1 Utdanning/opplæring
1. Mål: Skolene i Nordland skal være universelt utformet – jf «Framtidens
skolebygg». FT-sak 015/12
Tiltak Beskrivelse
a. Alle registrerte opplæringskontor har fått tilsendt Handlingsplan
for Universell utforming med anmodning om å sette fokus på
dette i sin kontakt med lærebedriftene.
2. Mål: Lærebedrifter og regionale opplæringskontor skal ha fokus på
universell utforming.
Tiltak Beskrivelse
a. Internkontroll hvor universell utforming og tilgjengelighet er lagt
inn som en naturlig del i forbindelse med vernerunder
b. Følges opp i forbindelse med informasjon om FT-sak 015/12, og
gjennom utdanningsavdelingens samarbeid med
eiendomsseksjonen.
c. Universell utforming tas inn som tema i eksisterende fora for
skoleledere, driftsledere og annet personell
d. I alle byggesaker skal lokalt råd for funksjonshemmede være
representert i brukergruppa
3. Mål: Elevene har de tekniske hjelpemidlene de har krav på.
Tiltak Beskrivelse
a. Rektor skal sørge for innkjøp av og opplæring i tekniske
hjelpemidler som er beregnet for funksjonshemmede.
b. Samarbeid med hjelpemiddelsentralen og PPT
4. Mål: Sosialinkludering
Likeverdsprinsippet §1.1 (opplæringsloven)
Tiltak Beskrivelse
a. Miljøarbeidere ansatt på skolene
5. Mål: Individuell brukermedvirkning
Tiltak
a. Funksjonshemmede elever eller deres foresatte skal tas med på
råd ved utforming av individuell tilrettelagte skoletilbud…
b. … og / eller ved innkjøp av hjelpemidler som skal brukes av den
enkelte elev.
19
7.2 Eiendommer
1. Mål: Både egne og leide bygg skal være tilgjengelige for alle
Tiltak
a. Det lages en rutine på brukermedvirkning.
b. Veilederen for publikumsbygg benyttes ved inngåelse av nye
kontrakter i leide bygg
c. Bygninger og lokaler som fylkeskommunen eier eller leier skal
være universelt utformet.
d. Det utarbeides tilgjengelighetsrapporter for fylkeskommunale
bygg. Resultater fra rapporten brukes i planlagt oppgradering av
bygninger med hensyn til universell utforming
e. Ved oppgradering av bygninger vektlegges universell utforming.
2. Mål: Ansatte skal ha god kompetanse på området universell utforming
Tiltak
a. Gjennom kursing av egne ansatte utvikles egenkompetanse for
universell utforming.
3. Mål: Økonomien for universell utforming styrkes
Tiltak
a. Egen post på årsbudsjett/økonomiplan for universell utforming
opprettholdes og styrkes.
7.3 Innkjøp
Tiltak Beskrivelse
a. Innkjøpsavdelingen orienterer Rlf i forbindelse med større
innkjøpssaker for eksempel hotell.
b. Innkjøpsavdelingen ivaretar Nfk sine krav til brukermedvirkning.
c. Innkjøpsavdelingen avgir rapport om relevante innkjøpssaker til
årsrapporten for Rlf.
20
7.4 Næring
Tiltak Beskrivelse
a. Ved tildeling av distriktspolitiske virkemidler til fysisk utforming
av bygninger og omgivelser/offentlige rom skal det stilles vilkår
om universell utforming.
b. Det foretas en kartlegging av eksisterende reiseprodukter og
reiselivsmål som er universelt utformet
c. Universell utforming er inkludert i ny fylkesplan, spesielt i
arealpolitiske retningslinjer. Det er i tillegg omtalt eksplisitt som
eget tema i innledninga i planen. Planen skal være førende for
både kommunene og staten sin virksomhet.
d. Det skal utarbeides en ny levekårsundersøkelse i Nordland.
e. Utkantbutikkordningen: Økt tilskuddsandel ved investeringer som
bidrar til å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt
funksjonsevne.
7.5 Folkehelseavdelingen
Tiltak Beskrivelse
a. Krav til universell utforming skal ivaretas i all saksbehandling,
ved utarbeidelse av planer og tiltak
b. Prinsippet om universell utforming følges ved offentlige
anskaffelser og utredninger
c. Arrangementer og møter skal legges til hotell/møtelokaler som er
universelt utformet.
d. Brukermedvirkning igangsettes og følges opp i planarbeid og
enkeltsaker når dette er nødvendig.
e. Årlig rapportering til Rådet for likestilling av funksjonshemmede
fra avdelingen
7.6 Samferdsel/transport
1. Mål: Sikre universell utforming av informasjon
Tiltak
a. Etablere standarder for bruk av skrifttype, font, farge etc. i
rutehefter og holdeplassoppslag og ruteinformasjons-skjermer.
b. Implementere piktogrambruk etter standard
c. Utforme 177nordland.no universelt.
d. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland skal
høres i utforming av krav til buss- og båtmateriell.
e. Brukermedvirkning sikres ved at Rådet for likestilling av
funksjonshemmede i Nordland involveres i planlegging av
nybygg/ombygging av fartøy/kjøretøy.
f. Brukermedvirkning sikres ved at Rådet for likestilling av
funksjonshemmede i Nordland involveres i planlegging av
nybygg eller ombygging.
21
2. Mål: Sikre universell utforming av fartøy/kjøretøy.
Tiltak Beskrivelse
a. Stille krav til universell utforming ved bygging av nye busser og
fartøy.
b. Reservefartøy skal så langt som mulig være universelt utformet.
Der dette ikke er mulig, skal tilgjengelighet til fartøyet sikres,
slik at alle kan reise.
c. Forsøk med holdeplassannonsering på transportmiddelet ved
hjelp av display/høyttaler*.
3. Mål: Sikre universell utforming av infrastruktur
Tiltak Beskrivelse
a. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland skal
høres i utforming av nybygg/ombygging av terminaler.
4. Mål: Ledsagerbevis
Tiltak Beskrivelse
a. Transportselskap som mottar fylkeskommunale tilskudd skal
akseptere ledsagerbevis for personer som ikke kan reise alene.
Fylkeskommunen opprettholder tilskuddsordning for
tilrettelegging av transportmidler/-materiell.
5. Mål: Transporttjeneste for funksjonshemmede («TT»)
Tiltak Beskrivelse
a. Samferdselsavdelingen bes å koordinere TT anbud med Helse
Nord sin anbud for syketransport.
7.7 Kultur og miljøavdelingen
Tiltak
a. Ved opprusting av utedelen av Fotefar mot Nord-prosjektet skal det
gjøres bevisste valgt i forhold til universell utforming. Det samme gjelder
ved alle nye tilrettelegginger av kulturminner.
b. Ledsagerbevis skal aksepteres ved alle fylkeskommunale kultur- og
fritidsarrangement og ved offentlige arrangement i bygninger som eies
eller leies av fylkeskommunen.
c. Planskjema for Nordland, med sjekkliste for bl.a. universell utforming,
anbefales brukt ved oppstart og oversending av arealplaner til regionale
myndigheter.
d. Ved skriftlige innspill til kommunale planer skal det henvises til
regionale planer og arealpolitiske retningslinjer som legger føringer for
universell utforming.
e. Det settes vilkår om universell utforming ved tildeling av
fylkeskommunale virkemidler til stedsutvikling og andre fysiske tiltak.
f. Innsigelse som reaksjonsform skal brukes når planforslag på en
graverende måte har tilsidesatt krav om universell utforming, jfr ny PBL.
g. Bidra til at festivalene i Nordland får økt kompetanse om universell
utforming, og bidra til full deltakelse og likestilling.
22
7.8 Informasjonsavdelingen
Tiltak Beskrivelse
a. Fylkeskommunens web-sider gis en universell utforming
b. Skilt i fylkeskommunal virksomhet skal være universelt utformet
8 DEFINISJONER
Universell utforming
Universell utforming defineres som:
”Universell utforming er en utforming og sammensetning av produkter og omgivelser på en
slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig og uten behov
for tilpasning og en spesiell utforming”.
Hovedsiktemålet med universell utforming er å oppnå likestilling og deltakelse for personer
med nedsatt funksjonsevne. Dette gjøres ved å fjerne eksisterende funksjonshemmende
barrierer og hindre at det oppstår nye. Universell utforming innebærer en ny tenkemåte ved at
det inneholder et sterkere krav til likestilling enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for
personer med nedtatt funksjonsevne. Mens tilgjengelighet for funksjonshemmede kan oppnås
gjennom spesialløsninger, forutsetter universell utforming at hovedløsningen skal
imøtekomme alle brukerbehov.
Sju viktige prinsipper ligger til grunn for universell utforming:
1. Like muligheter for bruk
2. Fleksibel i bruk
3. Enkel og intuitiv i bruk
4. Forståelig informasjon
5. Toleranse for feil
6. Lav fysisk anstrengelse
7. Størrelse og plass for tilgang og bruk
I den nye loven om råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt
funksjonsevne brukes følgende definisjon:
”Nedsatt funksjonsevne vil si tap eller skade på en kroppsdel eller i en av
kroppsfunksjonene. Det kan dreie seg om nedsatt bevegelse, hørsel eller synsfunksjon, nedsatt
kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av for eksempel allergi,
hjertesykdommer, lungesykdommer, nevrologiske sykdommer eller psykiske lidelser”.
Videre står det at ”Nedsatt funksjonsevne trenger ikke resultere i avgrensinger når det gjelder
samfunnsmessig deltakelse dersom adkomsten til barnehager, utdanning, arbeid, transport,
bygninger, bygd miljø, uteområder, informasjon og kommunikasjon, produkt, kultur og
fritidstilbud, ferie, hjelpemidler, helse- og sosiale tjenester osv er god nok”.
23
Funksjonshemming
I St.meld. Nr. 40(2002-2003) vises det til en definisjon som sier at funksjonshemming er
”relasjonell”. Denne definisjonen benevnes som ”Gap-modellen”
”Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til
funksjonsevne på områder som er vesentlige for å etablere og vedlikeholde et selvstendig og
sosialt liv.”
I de fleste vestlige land anslås antall personer med funksjonsnedsettelse til ca 15 % av
befolkningen. De fleste vil oppleve å ha nedsatt funksjonsevne i perioder av sitt livsløp.
Graden av uførhet øker med alderen.
I fysisk planlegging er det vanlig å inndele mennesker med funksjonsnedsettelser i følgende
hovedgrupper:
Bevegelseshemmede
Omfatter personer som er avhengig av rullestol, rullator eller andre gå-hjelpemidler. Det
omfatter også personer med reumatisme, hjerte-/lungeproblemer, muskelsykdommer eller
annet som fører til nedsatt kraft i armer eller ben. I tillegg har mange eldre nedsatt
bevegelsesevne som følge av redusert balanse, lengre reaksjonstid eller en generell nedsatt
evne til å bevege seg raskt. Fysisk utforming er det viktigste stikkord i planlegging for
mennesker med bevegelseshemminger.
Orienteringshemmede
Omfatter personer som av ulike grunner har vanskelig for å oppfatte og/eller forstå
omgivelsene, og dermed å orientere seg i det fysiske og sosiale miljø. Dette gjelder blinde og
svaksynte, døve og hørselshemmede, og personer med utviklingshemming eller demens.
Kommunikasjon er det viktigste stikkord i planlegging for mennesker med
orienteringshemminger.
Miljøhemmede
Omfatter personer med astmatiske, allergiske og overfølsomme lidelser, det vil si lidelser som
fører til reaksjoner på forurensing og stoffer i luft og materialer. Luftkvalitet er det viktigste
stikkord i planlegging for mennesker med miljøhemminger.
