Begby skoles arbeid mot mobbing:

HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL

Med Begby skole mener vi skolen, SFO og skoleveien

Mål

Alle ved Begby skole

skal ha et trygt og godt miljø

uten å oppleve krenkende atferd eller mobbing

Jo flere hender, jo flere hjerter…

Tegning av Mia, 5.trinn i 2014 Valgt ut av elevrådet etter tegnekonkurranse mai 2014

Tema ble bestemt av Skolemiljøutvalget: «Slik vil vi ha det»

Slagord ble valgt etter en slagordkonkurranse våren 2016

Planen ble revidert våren 2016 og vedtatt i Samarbeidsutvalget juni 2016

Handlingsplan for trivsel 2

INNHOLD:

1. AVDEKKING AV MOBBING ........................................................................................................ 4 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen ........................................... 4

1.2 Vakt- og tilsynsordninger ..................................................................................................... 4 1.3 Kommunikasjon: skolens personale – elev – foresatte ............................................... 6

1.4 Skolens prosedyre ved mistanke om krenkende atferd eller mobbing ................... 7 2. LØSING AV MOBBESAKER...................................................................................................... 7

2.1 Skolens prosedyrer når mobbing er avdekket ............................................................... 8

2.2 Skolens prosedyrer for samtaler ....................................................................................... 9

2.3 Samarbeid med andre instanser ved mobbing ............................................................ 10

2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevnivå .............................................................. 11 2.5 Arbeid i etterkant av en mobbesak – skolenivå ........................................................... 12

3. FOREBYGGING ........................................................................................................................ 13 3.1 Relasjon lærer/assistent – elev ........................................................................................ 13 3.2 Relasjon lærer/assistent – trinn/gruppe ......................................................................... 14

3.3 Relasjon elev – elev ............................................................................................................. 14 3.4 Relasjon lærer/assistent – foresatte ............................................................................... 15

3.5 Skolens samarbeid med hjemmet ................................................................................... 16 3.6 Skolestart for 1.trinn ............................................................................................................ 16

3.7 Skolestart for 2.-10.trinn ..................................................................................................... 17 3.8 Oppstart for grupper (SFO og faggrupper) ................................................................... 18

3.9 Overgang mellom barnehage og skole og mellom stortrinn .................................... 18

3.10 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, garderober, gymnastikkfløy, SFO og skolevei .......................................................................................................................... 19

4. KONTINUITET............................................................................................................................ 19

4.1 Årshjul ................................................................................................................................. 20

GRUNNLAG

Handlingsplan for trivsel er lovhjemlet i Opplæringslovens § 9a. Elevane sitt skolemiljø med fokus på det psykososiale miljøet, som utdypet i § 9a-3.

§ 9a-1. Generelle krav

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

§ 9a-3. Det psykososiale miljøet

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Handlingsplan for trivsel 3

Kommentar Det er viktig å understreke at § 9a-3 «Det psykososiale miljøet» handler om mer enn mobbing. Vi er forpliktet til handling dersom vi får informasjon eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Samlebegrepet som brukes er krenkende atferd. Videre må vi ha med oss formålet med opplæringa, som i Opplæringsloven § 1-1 siste ledd slår fast at «Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.»

Skolen skal, for det første, arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø i det daglige og gjennom systematisk arbeid gjennom året. Denne planens kapittel 3 «Forebygging» tar for seg viktige rutiner og ordninger samt tenke- og handlingsmåter som alle ansatte er forpliktet på. Årshjulet, kapittel 4, viser gjennomgående aktiviteter gjennom skoleåret.

For det andre, så skal vi være godt forberedt til å handtere informasjon eller mistanke om krenkende handlinger, og da i særdeleshet krenkende handlinger som vurderes som mobbing. Planens kapitler om «Avdekking av mobbesaker» og «Løsing av mobbesaker» avklarer prosedyrer og handlinger for dette. Prosedyrene vil også være retningsgivende for handtering av informasjon eller mistanke om krenkende handlinger, selv om de ikke umiddelbart har mobbingens kjennetegn ved at de har pågått over tid og har tydelig preg av ulikt styrkeforhold. §9a-3 poengterer skolens plikt til handling overfor alle typer krenkende handlinger. Ved mistanke om, eller avdekking av, krenkende handlinger eller mobbing, skal skolen snarlig innkalle foresatte til et møte. På dette møtet skal tiltak avtales, og skolen fatter et enkeltvedtak om dette.

Planen samspiller med ”Kommunale forskrifter om ordensreglement for grunnskolen i Fredrikstad” og Begby skoles ordens- og trivselsregler. Planen er også i tråd med «Partnerskap mot mobbing – Sammen for et inkluderende lærings- og oppvekstmiljø 2016-20». Kunnskapsdirektoratet følger opp med veiledninger og tips på nettstedet http://www.udir.no/laring-og-trivsel/laringsmiljo/mobbing-og-andre-krenkelser/

Begrepsavklaringer Krenkende atferd Krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme.

Mobbing Med mobbing forstår vi alvorlig og gjentatt psykisk og/eller fysisk plaging rettet mot noen, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom partene, og at episodene gjentas over tid.

(Utgangspunkt i definisjonen til Roland og Sørensen Vaaland, i ”Zero, Senter for atferdsforsknings program mot mobbing. Lærerveiledning”, 2003.)

Handlingsplan for trivsel 4

1. AVDEKKING AV MOBBING

Hovedmål

Mobbing som foregår ved Begby skole blir avdekket 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Mål

- Skolen vil finne ut om mobbing foregår og omfanget av dette - Skolen vil finne ut hvor i skolemiljøet eventuell mobbing foregår - Skolen vil finne ut hvilke typer mobbing som foregår

Prosedyrer Ansvar for gjennomføring Elevundersøkelsen (okt/nov):

5.-10.trinn tar den nasjonale Elevundersøkelsen. Dette er en elektronisk undersøkelse som gjennomføres på skolen. Spørsmålene leses høyt før elevene svarer.

Bearbeiding og oppfølging av resultater: Elevundersøkelsen er anonym. Trinnteamet må derfor sammenligne bekymringsinformasjon fra undersøkelsen med egen kjennskap til elevene, undersøke nærmere og sette i gang tiltak om nødvendig. Trinnteamet tar opp resultatene fra undersøkelsene med elevene, og blir enige om tiltak.

Konklusjoner fra undersøkelsen legges fram for rådsorganene og kollegiet. Forslag til tiltak arbeides bearbeides av ledelsen og gjøres virksomme så snart som mulig. Tiltakene vurderes og tas med i revidert plan i mai/juni.

Kontaktlærer/trinnteam

Kontaktlærer/trinnteam

Rektor

Sosiogram:

På 3.-10.trinn tas en enklere spørreundersøkelse som gir utgangspunkt for å lage et sosiogram. Denne er anonym, men elever kan skrive navnet på, dersom de ønsker det.

Kontaktlærer/trinnteam

Utviklingssamtaler med elevene:

Alle utviklingssamtalene med enkeltelever skal ha med temaene trivsel, mobbing og venner.

Kontaktlærer

1.2 Vakt- og tilsynsordninger Mål

Vi skal ha en så god vakt- og tilsynsordning at mobbing eller tilløp til mobbing blir avdekket

1. Ansvar

Ledelsen har ansvar for utarbeiding av vaktliste: Inspektør fordeler utevaktene til trinnene som fordeler vaktene og navnsetter hver vakt (lærere og assistenter).

Handlingsplan for trivsel 5

Alle voksne har ansvar for å passe sin egen vakt og være ute til rett tid. Dersom noen glemmer vakten sin, må den som trenger avløsning si ifra på en god måte.

Ledelsen har ansvar for at vikarer også tar oppsatte utevakter, og at de er orientert om ansvar og forventninger til voksenrollen.

2. Voksentetthet

Det skal være tilstrekkelig med voksne i lillefri, storefri og om morgenen.

Antallet voksne må ses i forhold til antallet elever som til en hver tid er ute. Det må være minst 4 - 5 personer i utetidene og 1 person om morgenen.

Ledelsen har et overordnet ansvar for en best mulig fordeling av antall voksne, og at det settes opp vaktplan for tilsyn.

3. Overgangssituasjoner

De voksne må ha oppmerksomheten rettet mot elevene i situasjoner som lett kan bli uoversiktlige.

Det må være voksne til stede i, eller i nærheten av, elevgarderobene når elevene er på vei ut.

Det må være voksne til stede i, eller i nærheten av, elevgarderobene når skolen/SFO starter.

Vaktskiftene må overlappe hverandre i tid, for å sikre at det alltid er noen ute.

Alle voksne med utevakt må være til stede så raskt som mulig når utetida begynner.

Når utetiden er over, må lærerne så raskt som mulig, og uten opphold, være klar til å møte elevene og starte timen.

4. Vester

Alle som har vakt skal bære gule vester som gjør dem synlige i uteområdet.

Både lærere, SFO-ansatte og trivselsledere (elevvakter) skal bære vester.

Ledelsen sikrer at det er nok vester til personalet. Dersom vester mangler, må det meldes fra om det raskt.

5. Trivselsledere

Trivselskoordinator henger opp oversikt over hvem som er trivselsledere på klasserommene og ved administrasjonsutgangen.

Trivselskoordinator informerer om trivselsledernes rolle i elevrådet og i personalgruppa.

6. Områder

De voksne må spre seg og sirkulere i alle områdene som er i bruk i utetida.

Utevaktlista må ha navngitt ansvar for de ulike områdene.

Personalrommets info-skjerm gir oversikt over hvem som har vakt til enhver tid.

7. Voksenrollen

De voksne skal ha best mulig oversikt og kontroll over det som skjer i uteområdet, i ganger, i garderober og på toaletter. De må til enhver tid forsikre seg om at det foregår god aktivitet og samhandling mellom barna.

De voksne må være tydelige, oppmerksomme og til stede for barna. De må engasjere seg, løse konflikter og gjennomføre konsekvent grensesetting.

De voksne må sirkulere aktivt i uteområdet og være oppmerksomme på å oppsøke grupperinger som stikker seg bort, eller barn som er alene.

Handlingsplan for trivsel 6

De voksne må ta seg tid til samtale med elevene, og være med å skape en trygg atmosfære og fremme god trivsel.

Det er en fordel om det er så mange voksne ute at det er mulig å delta i lek/aktivitet.

I storefri, etter matpausen, legger trivselslederne til rette for uteaktiviteter (1145 – 1215). Vi har som mål at alle elevene skal delta i positiv aktivitet denne økta.

Voksne utevakter må være godt synlige, slik at trivselslederne raskt kan ta kontakt med en voksen ved behov.

Koordinatorene for trivselslederne har ansvar for at det blir utarbeidet aktivitetsoversikter og at det legges til rette for aktivitetene.

1.3 Kommunikasjon: skolens personale – elev – foresatte Mål

- Etablere god kontakt og god kommunikasjon mellom skolens voksne og enkeltelevene, slik at mobbing eller tilløp til mobbing blir avdekket.

- Ha møteplasser på skolen og trygge kommunikasjonslinjer mellom skole og hjem, hvor mobbing eller tilløp til mobbing blir avdekket.

1. Personalet må være åpne for barns signaler

De voksne skal gi oppmerksomhet og være trygge personer som innbyr til tillit og god samtale. Det er viktig å bli godt kjent med barna og deres samhandling.

Personalet skal høre på hva barna sier og ta enhver henvendelse om mobbing alvorlig.

Ansvar: Hele personalet 2. Trivsel tas opp jevnlig i klassemøter med elevgruppa

Resultatene diskuteres på trinnmøte. Ansvar: Trinnteam

3. Trivsel tas opp i faste utviklingssamtaler med elevene

Eleven skal få snakke med sin kontaktlærer om egen trivsel.

Eleven skal bli spurt om hun/han o har sett eller ser mobbing i skolemiljøet o mobber eller blir mobbet o ser om det er noen andre elever som ofte er alene

Dersom noen av svarene er bekreftende, må disse utdypes ytterligere og følges opp.

Ansvar: Kontaktlærer

4. Trivsel tas opp i alle faste utviklingssamtaler med elever og foresatte

Eleven skal få snakke med foresatte og kontaktlærer om egen trivsel.

Eleven skal bli spurt om hun/han o har sett eller ser mobbing i skolemiljøet o mobber eller blir mobbet

Dersom noen av svarene er bekreftende, må disse utdypes ytterligere og følges opp. Ansvar: Kontaktlærer

Handlingsplan for trivsel 7

5. Trivsel er tema på foreldre- og FAU-møter

Det orienteres om skolens arbeid for trivsel på foreldremøter om høsten. Ansvar: Kontaktlærere, klassekontakter

Det redegjøres om resultat av spørreundersøkelsen på FAU-møte i januar. Ansvar: Rektor

6. Foreldre/foresatte

I tilfeller der barna forteller om mobbing må foreldre/foresatte ta kontakt med skolen.

Foreldre/foresatte kan henvende seg til kontaktlærer, klassekontakt eller skolens ledelse.

Skolen undersøker saken videre for å få bekreftet eventuelt avkreftet om mobbing foregår.

Ansvar: Foreldre/ foresatte

1.4 Skolens prosedyre ved mistanke om krenkende atferd eller mobbing Mål

Få bekreftet eller avkreftet mistanke om krenkende atferd eller mobbing 1. Observasjon

Alle observasjoner må være konkrete og uten observatørens tolkninger.

Observasjonene skal skriftliggjøres.

Ved større og gjentatte mobbesituasjoner, eller mistanke om mobbing, bør voksne som ikke jobber med barna til daglig, foreta observasjon.

Tid til å kunne gjennomføre observasjoner må gis høy prioritet.

Ved mistanke om utestenging/avvising, må de voksne undersøke saken.

Skolens ressursteam skal være en arena for drøfting av bekymring angående mobbing, og hva skolen skal foreta seg.

Ansvar: Personalet 2. Samtale med antatt offer

Den voksne må få oversikt og et mest mulig detaljert bilde av situasjon, hendelsesforløp og deltakere. Hva skjer? Hvor skjer det? Hvem gjør det? Har det skjedd før? Mange ganger? Hvordan begynner det? Hvorfor skjer det, tror du? Har du fortalt om dette hjemme?

Ansvar: Kontaktlærer

2. LØSING AV MOBBESAKER

Hovedmål

Skolens fellesstrategi skal sikre at elever, foresatte og personale som tar opp en mobbesak eller en sak som omhandler krenkende atferd, vet at den blir profesjonelt behandlet etter

retningslinjer man er blitt enige om.

Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe krenkende atferd eller mobbing Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen

Handlingsplan for trivsel 8

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledere både for skolen og for foresatte som hjelper oss til å være kloke sammen. For foresatte: http://www.udir.no/Regelverk/Informasjon-til-foreldre/Elevane-sitt-skulemiljo/ For skolen: http://www.udir.no/Laringsmiljo/Arbeid-mot-mobbing/ 2.1 Skolens prosedyrer når mobbing er avdekket Mål

Mobbing stoppes og tiltak iverksettes

1. Oppsøke mistenkelige situasjoner

Alle voksne ved Begby skole må oppsøke mistenkelige situasjoner. Hvis det skjer noe alvorlig, må den voksne gripe inn i situasjonen der og da. Den voksne må si klart i fra til eleven(e) at de vil rapportere det de har sett.

Kontaktlærere underrettes og følger saken videre. Ansvar: Alle voksne

2. Samtale med de involverte og videre tiltak

Samtale med de involverte parter må tas så snart som mulig. Den voksne må få oversikt og et mest mulig detaljert bilde av situasjonen, hendelsesforløp og deltakere. Det er viktig at samtalene foregår hver for seg. Først med offer deretter med mobber(ene). Samtalene må om mulig tas uten at partene får anledning til å snakke sammen om hendelsen/mobbingen. Kontaktlærer gjennomfører samtalene.

Ledelsen og sosiallærer skal informeres umiddelbart.

Ledelsen utformer et enkeltvedtak med tiltak. Tiltakene planlegges sammen med foresatte i et møte. Ansvar for vedtak: Rektor.

3. Tid til samtaler

Skolens ledelse har ansvar for at det blir satt av tid slik at samtalene lar seg gjennomføre.

Ansvar: Skolens ledelse

4. Referat

Det føres referat fra alle samtaler. Den voksne må lese gjennom referatet for de berørte partene når samtalen er over. Dette skal arkiveres i skolens arkiv. De voksne skal også føre logg så lenge det pågår en mobbesak.

Ansvar: Møteleder/kontaktlærer

5. Mobbesituasjon i SFO

Dersom mobbesituasjonen har direkte tilknytning til SFO, må leder gjennomføre samtalene etter samme prinsipper som nevnt ovenfor.

Det må gis informasjon til skolens øvrige personale. Ansvar: Leder for SFO

Handlingsplan for trivsel 9

2.2 Skolens prosedyrer for samtaler Mål

Sikre en god og ryddig saksbehandling 1. Samtale med den utsatte

Den voksne må få oversikt og et mest mulig detaljer bilde av hva som har skjedd.

Referat skrives og blir lest opp når samtalen er over Ansvar: Kontaktlærer/leder for SFO

2. Samtale med mobber

Den voksne må få oversikt og et mest mulig detaljer bilde av hva som har skjedd

Referat skrives og hovedpunktene blir lest opp når samtalen er over Ansvar: Kontaktlærer/leder for SFO

3. Samtaler med medspillere og vitner

De voksne må få oversikt og et mest mulig detaljert bilde av situasjonen, hendelsesforløp og deltakere.

Skriftliggjøring ved hjelp av logg eller referat. Ansvar: Sosiallærer eller en fra ledelsen. Kontaktlærere bør være med.

4. Samtale med den utsatte og mobber sammen

Det gjennomføres samtale med offer og mobber sammen, kun hvis den utsatte er enig i det.

Det er viktig at referatet leses opp for berørte parter når samtalen er over. Ansvar: Sosiallærer eller en fra ledelsen. Kontaktlærere bør være med.

5. Kontakt med hjemmet

Skolen må ta kontakt med involverte hjem snarest mulig, helst samme dag for å informere om hva som er blitt gjort og sakens fakta så langt.

Ansvar: Kontaktlærer/leder for SFO 6. Samtale med den utsatte og foresatte

Redegjøre om saken.

Innspill fra den utsatte og foresatte.

Skriftliggjøring av inngåtte avtaler og nye opplysninger. Ansvar: Sosiallærer eller en fra ledelsen. Kontaktlærere bør være med.

7. Samtale med mobber og foresatte

Redegjøre om saken.

Innspill fra mobber og foresatte.

Skriftliggjøring av inngåtte avtaler og nye opplysninger. Ansvar: Sosiallærer eller en fra ledelsen. Kontaktlærere bør være med.

8. Samtale med den utsatte og mobber med foresatte

Redegjøre om saken.

Innspill fra de involverte partene med fokus på problemløsning.

Handlingsplan for trivsel 10

Inngå forpliktende skriftlige avtaler mellom de berørte partene.

Avtalene må være forankret i vilje til positiv endring av atferd.

Avtalene må inneholde en tidsramme med evaluering av målene. Ansvar: Sosiallærer eller en fra ledelsen. Kontaktlærere bør være med.

9. Oppfølging

Jevnlige samtaler med den utsatte og mobber hver for seg.

Gjensidig informasjon/kontakt mellom skole og hjem.

Evaluering i henhold til inngåtte skriftlige avtaler. Ansvar: Kontaktlærer

2.3 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Mål

Å sikre gode samarbeidsrutiner på tvers av fagområder der mobbesaker kan diskuteres og løses

1. Prinsipper

Når en mobbesak er meldt, må skolen vurdere behovet for samarbeid med andre instanser.

Skolens tverrfaglige team kan være et forum for drøftinger og rådgivning for løsning av mobbesaker.

I mobbesaker der skolen tar kontakt med hjelpeinstans pga. behov for oppfølging av enkeltelever, skal dette gjøres i samråd med foreldre/foresatte.

2. Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen

Foreldre

FAU

Andre skoler

PPT

Helsesøstertjenesten

Ungdomsteamet

Ressursteamet

Barneverntjenesten

BUP

Politi

3. Tverrfaglig team og internt ressursteam

Internt ressursteam består av skolens ledelse, sosiallærer, spesialpedagogisk koordinator og helsesøster.

Tverrfaglig team består av internt ressursteam sammen med representanter fra PPT og Barneverntjenesten.

Saker kan tas opp anonymt i tverrfaglig team.

Ved foresattes samtykke kan saken drøftes med navn i teamet. Foresatte kan også delta selv.

Teamet vurderer framgangsmåte og gir råd om tiltak.

De ulike instansene i teamet vurderer deres rolle videre i saken.

Handlingsplan for trivsel 11

2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevnivå Mål

Hindre at involverte parter i mobbesaker gjenopptar sine roller og handlinger

1. Prinsipper

Skolen må sørge for at etterarbeid i mobbesaker blir prioritert og satt på dagsorden.

Skolen må gjennomføre en løsningsorientert prosess og ha positivt fokus.

Skolen må jobbe strategisk i forhold til de ulike partene i etterkant av en mobbesak.

Løsningsorientert fokus må også ivareta et godt forhold til involverte foreldre. 2. Momenter i arbeidet overfor enkeltelever

Fjerne stempel som kan ha oppstått

Partene må ut av negative roller

Faste grenser mot uakseptabel atferd

Oppfølgingssamtaler

Følge opp skriftlige og muntlige avtaler

Utviklingssamtaler er naturlig møtested for oppfølging 3. Momenter i arbeidet overfor grupper

Gjenopprette godt miljø og trygghet

Åpenhet og empati

Diskusjonsmøter/klassemøter

Gode samværsregler

Trivselstiltak

Godt skolemiljø på tvers av aldersgrupper

Ansvar: Trinnlærere og assistenter i samarbeid med spesialpedagogisk koordinator, sosiallærer og ledelsen.

Handlingsplan for trivsel 12

2.5 Arbeid i etterkant av en mobbesak – skolenivå Mål

- Avdekke mulige organisatoriske svakheter i arbeidet med mobbesaker

- Definere hva som fungerer bra, for å fortsette med den praksisen 1. Prinsipper

Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelsen sammen med aktuelle parter, drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing.

2. Momenter i evalueringen

Prosedyrer

Organisering

Rutiner

Ansvarsfordeling

Informasjon

Skriftlighet

Positive erfaringer

Problematiske erfaringer

Samarbeidet med hjemmene

Erfaringsutveksling

Måloppnåelse Må kartlegge:

o Hva fungerte godt? Hvorfor? o Hva kan gjøres bedre? Hvordan?

Ansvar: Ledelsen

Handlingsplan for trivsel 13

3. FOREBYGGING

Hovedmål Arbeid for et godt skolemiljø skal være en naturlig del av det daglige arbeidet der alle i

skolemiljøet er bevisst eget ansvar

Alle har ansvar for å være aktive i arbeidet for et godt skolemiljø

Prinsipper

Alle har ansvar for å si fra om krenkende atferd eller mobbing de vet om eller er vitne til.

Alle har ansvar for å bry seg, stå opp for andre og passe på de som er mindre.

Alle har ansvar for å ta hverandre med i leken. Ingen skal måtte være alene uten å ville det selv.

Alle har ansvar for å trøste når noen er lei seg, og si i fra dersom noen blir plaget.

3.1 Relasjon lærer/assistent – elev

Mål Lærere og assistenter er tydelige voksne som eleven kan ha tillit til

1. Det betyr at lærer og assistent er bevisst på

Måten han/hun kommuniserer på: o høflig, vennlig, men bestemt o ord og kroppsspråk samsvarer o stiller tydelige krav og setter grenser o forutsigbar i forhold til rutiner og regler o at voksne er rollemodeller for barna

2. Tillit skapes ved å

være troverdig og til å stole på

være til stede, se enkeltelevene og ta dem på alvor

kunne se saken fra barnets/elevens perspektiv

vise barnet respekt

vise omsorg og empati

3. Tiltak for relasjonsbygging mellom lærer/assistent og enkeltelev

Hvert trinn prioriterer tid til samtaler, slik at hver elev får samtale med kontaktlæreren sin så ofte som mulig

Grupper av barn i SFO har en gruppe av voksne som hovedkontakter

Teamet som arbeider på samme trinn må vurdere sammensettinga av kontaktgruppene slik at samhandlinga og tilliten mellom barn og voksne har best mulige vilkår

Bevisstgjøring av hvordan vi snakker om og til eleven

Tidlig definere rutiner og forventninger, blant annet gjennom å utarbeide klasseregler sammen med elevgruppa

Kontaktlærer/teamleder legger ut en velkomsthilsen på O365 til elevene, før skolestart.

Møte eleven i andre settinger, for eksempel i uteskole

Handlingsplan for trivsel 14

3.2 Relasjon lærer/assistent – trinn/gruppe Mål

Lærer og assistent utøver tydelig ledelse på en slik måte at trinnet/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene

1. Det betyr at …

lærere og assistenter har avklart ansvarsfordeling og roller

…… og de voksne

er tydelig på samværsnormene i gruppa (folkeskikk)

er strukturerte, ryddige og godt forberedt

er bevisst på stemmebruk og kroppsspråk

inkluderer alle slik at alle føler tilhørighet i gruppa

evner å lede gruppa, ikke bare bestemme

forutsigbarhet og tydelighet gjennom rutiner og grenser 2. Tiltak

Det skal settes av tid på trinnmøtene (lærere, assistenter og lærlinger som arbeider på trinnet) til å diskutere prinsipper for lærerrollen, assistentrollen, miljøet i elev-/barnegruppa og samhandlinga mellom lærer/assistent og elev. Det gjøres konkrete avtaler mellom de voksne.

Faste, jevnlige møter med elevgruppa der elevenes trivsel er tema

Starten av skoleåret markeres med hyggelige aktiviteter (turer etc) for å bli godt kjent.

Felles aktiviteter på tvers av trinn når det er mulig

De voksne engasjerer seg i lek og spill med elevene

3.3 Relasjon elev – elev Mål

Elevene på skolen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt 1. Det betyr at elevene …

viser empati

kommer til voksne og forteller det dersom noen har det ille, eller dersom de ser eller erfarer noe som bekymrer dem

er opptatt av at ingen skal være utenfor, og tar seg av hverandre

Elevene aksepterer hverandre som de er, og respekterer at alle er forskjellige

…… og at de voksne

gir seg tid til å lytte og samtale, og har fokus på hvordan den enkelte har det, og på den måten er gode modeller når det gjelder å bry seg om og vise respekt for hverandre.

gir positiv respons på ønsket atferd og gode relasjoner

Handlingsplan for trivsel 15

2. Tiltak

Fadderordning

Aldersblanding

Elevråd

Trivselsledere

Uteskole

Fellesaktiviteter som aktivitetsdag, julecabarét, internasjonal dag, natursti, balldag og nyttårsball.

Dynamiske klassegrupper gjennom skoleåret, der alle elevene på samme trinn blir godt kjent med hverandre.

Gruppesamtaler med sosiallærer (jente- og guttegrupper), med tema klassemiljø, relasjonsbygging mellom elevene, respekt for hverandre: o 5. trinn, med tanke på overgangen til mellomtrinnet o 7. trinn, med tanke på overgangen til ungdomstrinnet.

3.4 Relasjon lærer/assistent – foresatte Mål

Relasjonen mellom lærer/assistent og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje

1. Det betyr at lærer/assistent og foresatte

har et klima som gjør at det er lett å ta kontakt – begge veier

tar kontakt ved bekymringer

ser eleven i et helhetsperspektiv

har gjensidig respekt for hverandres ansvar og oppgaver

er lyttende og løsningsfokusert, også når de har ulikt syn på saker

kan stole på at avtaler følges opp

ser på hverandre som en ressurs og samarbeidspartner

2. Tiltak

Skolen har felles rutiner for utviklingssamtalene med elev og foresatte: o Når på året disse skal gjennomføres på hvert trinn o Felles vurderingsskjema på hvert stortrinn, som utgangspunkt for

utviklingssamtalen

Gjennomføre halvårsrapportmøter og IOP-møter med foreldre som har barn med særskilte behov

Foreldremøter i samarbeid med klassekontaktene, 2 pr skoleår.

Oppdatert hjemmeside

Handlingsplan for trivsel 16

Spille på foreldrenes muligheter til å bidra med sine kunnskaper, yrker og lignende i undervisningen.

Ha tid til den enkelte i hente- og bringesituasjonen (SFO)

Foreldrekaffe (SFO)

Kontaktpersoner for alle klassetrinn (SFO)

Periodeplan (SFO) 3.5 Skolens samarbeid med hjemmet Mål

Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med foresatte som gruppe 1. Det betyr at

Skolen har gode rutiner for informasjon til foresatte

FAU og skole har et aktivt og godt samarbeid

Både foresatte og skole er åpen i forhold til å ta kontakt ved behov for samarbeid og når man har bruk for hverandres kunnskaper og innsats

Skolen har fokus på foreldrenes innflytelse og deltakelse 2. Tiltak

Skolen skal, i samarbeid med FAU, utarbeide en oversikt over de temaene som skal behandles på foreldremøtene på de ulike årstrinnene.

Klassekontakter og lærere setter opp dagsorden for foreldremøtene slik at de blir et felles fora og et felles ansvar.

Aktivitetsplanen diskuteres i FAU på våren, og informasjon (datoer, ansvarlige og andre viktige opplysninger) gis alle foresatte ved skolestart.

Samarbeidet om solidaritetsarbeidet videreføres.

Det arrangeres dugnader når skole og FAU ser behov for det. 3.6 Skolestart for 1.trinn Mål

Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse 1. Det betyr at

Foresatte og elever har fått god og entydig informasjon på forhånd

Lærere og assistenter møter og ser hver enkelt elev og foresatte på en positiv og god måte

Elevene blir sett og hørt, får vise hva de kan, får utfordringer og god tilrettelegging for å lære

2. Tiltak

Innskriving i mars.

Foreldremøte i mai/juni for nye førstetrinnselevers foresatte

Førskoledag i mai/juni

Fadderne fra 6.trinn inviterer de barna som skal starte på 1.trinn til en besøksdag i mai

Handlingsplan for trivsel 17

Aktiv fadderordning gjennom hele året, bevisstgjøre fadderne på deres oppgaver

Skjermet uteområde for småskoletrinnet

Styrket inspeksjon

Personlig hilsen fra fadder m/bilde. Fadderne arbeider med dette før sommerferien. 3. Mulige tiltak for å fremme utvikling av sosiale ferdigheter på småskoletrinnet:

- Lekevenner, setter sammen to og to (eller tre) som skal leke sammen i et gitt

friminutt i en periode

- Lekegrupper, planlegger leken og evaluerer etterpå

o Før friminutt: planlegge lek, hva går det an å leke? Hvem kan leke sammen?

o Etter friminutt: evaluere hva har gått bra/ ikke bra?

- Belønningsskjemaer i samarbeid med foreldrene ut fra individuelle mål som har blitt

laget sammen med barnet

- Voksne er tett på i noen friminutt for å veilede i leken

- Samarbeid med hjemmet når barn strever:

o Tett kontakt med hjemmet, f.eks. ved uke-epost

o Møte for å samkjøre tiltak

o Fokus på positiv forsterkning

- Bruke ART-kompetansen vi har i kollegiet. ART-grupper gjennomføres på 4.trinn.

- Bruke tenkinga i «Problemløsning gjennom samarbeid» (Ross Greene, 2011).

3.7 Skolestart for 2.-10.trinn Mål

Skolestarten skal være forutsigbar og trygg, og gi alle elever en positiv opplevelse 1. Det betyr at

Foresatte og elever har fått god og entydig informasjon på forhånd

Lærere og assistenter møter og ser hver enkelt elev på en positiv og god måte

Gode rutiner, fast struktur og forutsigbarhet innarbeides fra første skoledag på høsten

2. Tiltak

Hilse og si navnet på hver enkelt elev

Timeplan og hvem som skal være kontaktlærer for kommende skoleår bør være klart før ferien

Velkomsthefte for nye elever

Skolen informerer foreldregruppa om nye elever

Presentasjonsbrev fra lærer (-ne) ved skifte til nye klasser/nye elever

Klart klasserom med klargjorte plasser med navn

Fast knagg på gangen

Gjøre første skoledag til en mest mulig hyggelig opplevelse for alle

Handlingsplan for trivsel 18

3.8 Oppstart for grupper (SFO og faggrupper) Mål

Lærer og assistenter møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit

1. Det betyr at de voksne

Møter gruppa med oppmerksomhet og interesse for alle

Ser hver enkelt elev og er en tydelig voksen 2. Tiltak

De voksne må få så god informasjon som mulig om eventuelle nye elever, slik at de kan bli møtt på en trygg og inkluderende måte

Lage eller repetere fellesrutiner og regler

For 1.-4.trinn: o Kontaktpersoner fra SFO til hvert klassetrinn o Periodeplanen på SFO klar ved skolestart o God overgang skole – SFO, kontaktperson fra SFO er tilstede ved oppstart

3.9 Overgang mellom barnehage og skole og mellom stortrinn Mål

Overganger mellom barnehage og skole, mellom stortrinn og mellom ungdomstrinn – videregående skole oppleves som forutsigbart og trygt for elevene

1. Det betyr at

Det er viktig med et godt samarbeid mellom de ulike instansene med gode informasjonsrutiner

Elever og foresatte vet hva som møter dem ved at de har fått god orientering og oversikt over det som skal skje ved overgangen

Eventuelle nye lærere får en god oversikt over elevgruppa de overtar 2. Tiltak

Skolen inviterer alle barnehager med barn som skal begynne på Begby skole, samt barn som ikke går i barnehage, til å besøke skolen på våren. Fadderelevene fra 6.trinn er vertskap.

Førskoledag (i den grad det er mulig skal kommende førstetrinnslærere være med på førskoledagen)

Foreldremøte i mai med foreldre/foresatte til barn som skal begynne på 1.trinn førstkommende høst. Forventningsavklaringer og informasjon.

Tidlig kontakt angående enkelte elever for å overbringe informasjon om spesielle behov, slik at forholdene blir tilrettelagt for den enkelte elev

Overføringsmøter mellom stortrinnene. Fokus på den enkelte elevs behov. Sosiallærer ansvarlig for gjennomføring og innkallelse

System for overgangsskjema for overførsel til videregående skole for alle elever.

Handlingsplan for trivsel 19

3.10 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, garderober, gymnastikkfløy, SFO og skolevei

Mål

Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, garderober, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder.

1. Det betyr:

Alle elever skal føle seg trygge på alle skolens arenaer og på skoleveien

Klare og tydelige regler

Alle fysiske installasjoner må være i forskriftsmessig stand

At barna vet det er voksne i nærheten som følger med 2. Tiltak

Synlige voksne med vester i skolegården

Hyppige samtaler med enkeltelever og grupper om trivsel ute og inne

Ved gym og svømming bør det være en voksen i garderobeområdet

Fordele uteområder til ballspill

Sikre at elever ikke har mobilen med i garderobene.

4. KONTINUITET

Begby skoles personale reviderer handlingsplanen hver vår. Rådsorganene inviteres til å komme med endringsforslag.

Som en del av dette er elevene aktive i løpet av vinteren for å få fram ting som kan forbedres og ønsker om endringer.

Revidert plan vedtas i Samarbeidsutvalget hver vår.

Gjennomføring av planen følges opp av skolens ordinære rådsorganer, i tråd med årshjulet (kap 4).

Handlingsplan for trivsel 20

4.1 Årshjul

Hva Når Ansvarlig

Velkomsthilsen fra trinnteamet til elevene legges på Office365 Før skolestart Trinnleder/team

Lærere/assistenter som er ny for elev/barnegruppa sender ut et presentasjonsbrev til elever/foresatte

Ved skolestart Trinnleder/teamene og enkeltlærere

BEGBY-info med skolens årshjul, ordensreglement, informasjon om lovverk og rettigheter angående elevenes skolemiljø (Oppl.l.kap 9a) og praktisk informasjon sendes foresatte. Foresatte signerer for at de er blitt kjent med informasjonen

Like etter skolestart Rektor

Klasseregler utarbeides av trinnteamene sammen med elevene (jfr. ordensreglementet)

Like etter skolestart. Frist 9.sept.

Kontaktlærerne

Elevene på alle trinn drøfter og sikrer forståelsen av viktige begreper: Respekt, toleranse, krenkende ord og handlinger.

Aug/Sept Trinnteamene

Elevrådet etableres (5.-10.trinn). Gjennomgang av hvordan elevrådet fungerer, demokratiske prosesser og møtedisiplin

Like etter skolestart Kontaktlærer for elevråd

Nye trivselsledere velges, de får opplæring og starter sine oppgaver i utetidene (4.-7.tr)

Slutten av august Koordinatorer for Trivselslederne

Trinnene gjennomfører sosiale aktiviteter for å bli kjent/trygge på hverandre (i uteskole, på tur, bli-kjent aktiviteter i klassen og annet)

Aug/sept Trinnledere/teamene

Skolemiljøutvalget konstitueres. Tema: Hvordan skape et enda bedre psykososialt miljø? Konkrete ideer må være diskutert i gruppa en representerer.

September Leder for SMU

Foreldremøter. Informasjon om ”Handlingsplan for trivsel - mot mobbing”

Høstmøtet Trinnteamene i samarbeid med klassekontakter

Første utviklingssamtale med elevene, tema faglig og sosial utvikling

September Kontaktlærerne

Utviklingssamtale med elev og foresatte, tema faglig og sosial utvikling

Sept/okt Kontaktlærerne

Felles aktivitetsdag for hele skolen Fredag 9. sept. Samlingsstyrer kr.øv/ Alle

Elevundersøkelsen gjennomføres for 5.-10.trinn November, uke 44-45 Trinnteam 5.-10.tr

Spørreundersøkelse angående trivsel og skolemiljø, for 2.-4.trinn

Oktober/November Trinnteam 2.-4.tr

Analyser av resultatene fra elevundersøkelsen og spørreundersøkelsen, og informasjon og bearbeiding i skolens rådsorgan og i kollegiet. Nødvendige tiltak eller endringer av rutiner gjennomføres umiddelbart.

Desember/Januar Rektor i samarbeid med trinnledere

Julecabaret Torsdag 18.des. Alle

Ny gruppe av trivselsledere velges, og de får opplæring og starter sine oppgaver i utetidene

Slutten av januar Koordinatorer for Trivselslederne

Innskriving av neste års 1.trinnselever. Kontaktlærerne presenteres, dersom mulig.

Onsdag 1.mars Rektor

Skidag, Kongsberg, Ungdomstrinnet Onsdag 1.mars

Balldag, Kongstenhallen, 4.-10.trinn Tirsdag 11.april Samlingsstyrer kr.øv/ Alle

Fadderelevene inviterer neste års 1.trinn til besøksdag (via barnehagene)

Mai 6.trinnsteamet

Førskoledag Mai/Juni Nytt 1.trinnsteam

Internasjonal dag Tirsdag 6.juni Alle

Foreldremøte for nye 1.trinnselevers foresatte Juni Rektor

Handlingsplan for trivsel diskuteres i rådsorgan og i kollegiet for revisjon. Planen vedtas i Samarbeidsutvalgets siste møte før sommerferien

Mai Rektor

Overføringsmøter gjennomføres mellom trinn/kontaktlærere der et nytt team eller kontaktlærer overtar elevgrupper fra neste skoleår

Mai/Juni Kontaktlærere som avgir elevgruppe

Natursti med aldersblanda grupper, 1.-8.trinn Dagen før sommeravslutning, tirsdag 20.juni

Samlingsstyrer kr.øv/ Alle