HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014 - 2017 DEL 2 · HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014 - 2017 DEL 2. Innhold ... Læring og utvikling 4,5 * * 4,8 Helhetlige og samordnende tjenester

HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014 - 2017

DEL 2

Innhold

20 Politisk ............................................................................................... 421 Rådmannens stab ............................................................................... 522 Arealplan .......................................................................................... 1023 Service og kommunikasjon ............................................................... 1530 Opplæring og oppvekst .................................................................... 1831 Barnehage ........................................................................................ 2432 Kultur ............................................................................................... 284 Pleie og omsorg .................................................................................. 3260 Levekår og helse ............................................................................... 3761 NAV................................................................................................... 4265 Barn og familie ................................................................................. 4570 Byggesak og oppmåling .................................................................... 498 Teknisk drift og anlegg ....................................................................... 52

4

20 Politisk Økonomiplanramme 2014 - 2017

Endrede forutsetningerDe økonomiske rammene for politisk styring er redu-sert som følge av at det ikke skal avholdes kommune el-ler stortingsvalg i 2014. I samsvar med statlige føringer er kommunens ansvar for overformynderiet overført fylkesmannen med virkning fom 01 07 13. Som følge av dette er det foretatt endringer på rammeoverførin-gene fra staten knyttet til overformynderiet.

Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2013 til 2014 og konsekvenser av detteEndringer i drift vil, utover politisk aktivitet som vi ikke kjenner ved inngangen til året, være knyttet til oven-nevnte endrede forutsetninger – valg og overformyn-deriet. Når det gjelder frigjorte personellressurser til overformynderiet vises det til arbeidsoppgaver under staben og ansvar for juridiske tjenester til barnevernet.

Politisk2014 2015 2016 2017

Budsjett 2013 8 697 200 8 697 200 8 697 200 8 697 200 Fra forrige økonomiplanValg -1 000 000 -1 000 000

Endret ramme effektivisering

Endrete forutsetninger Vergemålsreformen -380 000 -380 000 -380 000 -380 000Priskompensasjon 21 000 21 000 21 000 21 000Sum -1 359 000 -359 000 -1 359 000 -359 000

Endret ramme 7 338 200 8 338 200 7 338 200 8 338 200

5

Mål og tiltak fra kommuneplanenHamar – for barn og unge• Sikre at barnas kommunale talsperson er deltagen-

de i den kommunale planlegging.• Sikre at kommunens ungdomsråd gis mulighet til å

ta del i saker som omhandler barn og unge. • Gjennom aktiv påvirkning bidra til framtidig rekrut-

tering av arbeidskraft.• Tilrettelegge og legge føringer for økt antall lær-

lingplasser

Hamar er medvirkning• Kvalitetssikre at kommunens ungdomsråd, eldre-

råd og FUNKIS-råd forelegges saker som angår dem.

• Bidra aktivt med informasjon til og medvirkning fra Hamars befolkning.

• Tilrettelegge for gode politiske prosesser.• Gjennomføre storting, fylkesting og kommunevalg

uten avvik.

Godt miljø og livskvalitet for alle• Følge opp tiltak i Klimahandlingsplanen herunder å

fullføres miljøsertifisering av kommunens virksom-heter.

• Revider miljøplan og samordne den med klimaplan• Konkretisere og implementere kommunens ”inte-

greringsmelding” bl.a. gjennom ett programsam-arbeid med IMDI.

• Kontinuerlig drive beredskapsplanlegging og øving for å trygge befolkningen i en ”krisesituasjon”.

Et næringsliv i vekst• Konkrektisere, implementere og virkeliggjøre kom-

munens næringsplan• Tydeliggjøre kommunens rolle som tilrettelegger

for næringsutvikling og næringsorganisering i et regionalt perspektiv.

• Gjennom eiersekretariatet følge opp kommunale interesser, herunder avhending av selskaper jfr. fø-ringer gitt av kommunestyret.

• Påse at kommunen er forutsigbar overfor nærings-livet og bidrar innenfor handlingsrammene til å fremme felles interesser.

Gode botilbud og helsetjenester• Fokus på botilbud gjennom fortsatt deltakelse i det

boligsosiale handlingsprogrammet samme med Husbanken, deltakelse i langsiktige arealstrategi-utforming, regional samordning og revidering av boligplan.

Senter for kompetanse og utdanning• I samarbeidet med Høgskolen i Hedmark, Student-

skipnaden og Statsbygg drive utviklingen av Cam-pus Hamar som en framtidsrettet kompetansein-stitusjon.

• Være bevisst kompetanseinstitusjonene som et sentralt virkemiddel i et byutviklingsperspektiv.

Innlandets hovedstad• Understøtte politisk aktivitet med henblikk på å

sikre dobbelsporet bane og firefelts E6 • Bidra til å skape tilhørighet og utvikling av Hamar-

sentrum.

En internasjonal kommune• Understøtte kommunens internasjonale strategi

og bistå utvalget i arbeidet for å tilrettelegge gjen-sidig nytteverdi.

Kommuneorganisasjonen• Gjennom arbeidet med Hamar 2020 legge til ret-

te for at Hamar kommune framstår som en utvi-klings-, forvaltnings-, service- og tjenesteorganisa-sjon som er robust nok til å møte fremtiden

Spesielle utfordringer• Økt bevissthet på prioritering, gjennomføringsev-

ne og avslutning av prosesser• Redusere forventingsgapet gjennom økt bevisst-

het på prioritering og gjennomføringsevne.• Effektive planprosesser og tydelige dokumenter.• Politisk forankring• Rekruttering• Implementering og gevinstrealisering.

Omstilling og endring • Kravet til rammejustering innebærer nedbeman-

ning i planperioden og redusert kapasitet.• Rammejusteringen må sees sammen med effekter

stabens arbeid vil ha i kommunens tjenesteappa-rat.

• Effektivisere gjennom å standandardisere/organi-sere/strukturere

• Målrettet bruk av kommunens juridisk kompetan-se.

• Bedre utnyttelse av elektronisk verktøy herunder å styrke kvalitetsarbeidet.

• I løpet av planperioden foreta en gjennomgang av kommunens organisering.

21 Rådmannens stab

6

Rådmannens stab

SamfunnMål

Omdømme/informasjon Skape forutsigbarhet gjennom tjenesteutøvelsen, tilrettelagt informasjon og gode planprosesser

Miljø og klima Tydeliggjøre mål og strategier gjennom revidering av arbeidet med kommunedelplan for miljø og klima.

StyringsarkBrukere/ tjenesterDet er ikke foretatt brukerundersøkelser og framtidige måleindikatorer vil bli vurdert i løpet av 2014Mål Måleindikator

(verdiskala 1-6)Resultat 2010

Resultat 2011

Resultat 2012

Resultatmål 2014-2017

God kvalitet Politikertilfredshet totalt * * * 4,6

Resultatenhetens tilfredshet med staben totalt

* * * 4,6

Selskapstilfredshet hos HIB, HIKT, KF og Kirken (veiledning og oppfølging)

* * * 4,5

Helhet ogsamordning

Resultatenhetenes tilfredshet med samordning

* * * 4,6

God medvirkning Resultatenhetenes tilfredshet med medvirkning

* * * 4,6

God informasjon Resultatenhetenes tilfredshet med informasjon

* * * 4,6

* Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser.

MedarbeidereMål Måleindikator


Resultat2011

Resultat 2012


Godtarbeidsmiljøog tilfredsemedarbeidere

Medarbeidertilfredshet totalt 4, 5 * * 4,8

Sykefravær egenmeldt 1,1 % 0,7% 0,9% 1,0 %

Sykefravær legemeldt 4,8 % 6,9% 4,5% 5,0 %Læring ogutvikling

Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling

4,5 * * 4,8

Helhetlige ogsamordnendetjenester

Medarbeidertilfredshet:Helhetlige og samordnende tjenester

4,5 * * 4,8

God ledelse Medarbeidertilfredshet:Ledelse

4,7 * * 4,8

Likestillingog mangfold

Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen

2 1 1 1**

* Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelser.** I samarbeid med Servicekontoret

ØkonomiMål Måleindikator Resultat

2010Resultat

2011Resultat

2012Resultatmål

2014-2017God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme +2,0 +1,2 +5,7 >/=0,0 %

Nøkkeltall2010 2011 2012 Gr. 13 2012

Antall møter i kommunestyret 12 10* 20**

Antall møter i formannskap 28 19* 26

Antall skjenkebevillinger 45 44 47

7

Rådmannens stab

2010 2011 2012 Gr. 13 2012Antall lønns – og trekksoppgaver (Hamar kommune) 4 844 5 067 5 227

Restanser utgående faktura ved utgangen av året i prosent

Antall regnskapsbilag (Hamar kommune) 43 680 45 429 44 297

Antall attføringssaker 48Andel av driftskostnader på art 100-299 som er kjøpt over rammeavtaler 60 % 65% 65 %

*Tall fram til og med 25.10.11. Nytt kommunestyre ble konstituert 26.10.11.

ProsjekterProsjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status

IKT-strategi og handlingsplan Utarbeide handlingsplan IKT IKT-strategi vedtatt i 2012, det lages handlingsplan som revideres årlig gjennom nye prosjekter.

Virkeliggjøre ESAK som kommunens dokumentbehandlersystem

Sikre dokumentasjon av kommunens saksbehandling og aktivitet

Effektivisere gjennom papirfri saksbehandling.

Løpende forbedringspotensiale.

Konkret mål i 2014 – overgang til fullelektronisk arkiv.

Gjennomføringsmål 1 kvartal 2014.Registrering og ”datafangst” i Agresso Dokumentere riktig kontigenter til KS er

basert på riktig ”datafangst”Oppstart 2. halvår 2013

Videreutvikling av Agresso-løsningen

• ta i bruk nye muligheter som effektiviserer arbeidsprosesser gjennom budsjettmodul, e-faktura inn, matching av faktura gjennom e-handel.

• Gjennomgå rutiner og kvalitetssikre opplysninger i Agresso

Målsettingen er at IKT-systemene / verktøyene skal effektivisere og kvalitetssikre arbeidsprosessene.

• Fortsatt arbeide med å ta i bruk nye muligheter i Agresso

• Tiltakene fra Rapport fra gevinstkartlegging er tatt inn i interkommunalt arbeid vedr økonomi, og vil også bli videreført inn i prosjekt stabsorganisering.

• Gjennomgang av rutiner etc. i Agresso – blir fokusert i 2014.

• Oppgradere til ny versjonProsjektstyring

• Vedta nye prosedyrer for oppstart og gjennomføring av prosjekter

• Utarbeide ny prosjektmetodikk og dokumentasjon

• Opplæring i prosjektarbeid

Øke effektiviteten i det kommunale prosjektarbeidet.

Oppstart i 2013

Risikovurdering i EQS Dokumentasjon av risikovurderinger Implementere ny modul i organisasjonen.

Oppdatering av kommunens beredskapsplaner.

Revidering av ROS-analyseSamlet plan for helse- og sosial beredskap.Avdekke behov for nødstrøm

2013

Rekrutteringsløsning Skaffe kommunen en god oversikt over innbyggernes tilfredshet med kommunens tjenester, opplevelser og muligheter.

Forrige innbyggerundersøkelse ble gjennomført i 2008.Tilbudsinnhenting og igangsetting av undersøkelsen i 2012 og arbeidet avsluttes inn i 2013.

Svar ut Elektronisk utsendelse av brev for å effektivisere og spare utgifter på bl.a porto.

Oppstart 2014

Elektronisk lønnslipp Spare utgifter til trykking og porto Oppstart 2014

Timeregisteringsløsning Dokumentasjon av timer Oppstart 2014

Overføring av overformynderi til staten v/Fylkesmannen

Overføring jfr lovendring Overføring 1. halvår 2013

Oppfylle kommunens føringer i ”læringssaken/Briskeby”

Rydding i selskapsportefølje og revidering av eiermelding.Politisk forankring av eiermeldingen

Eiermelding 2013Selskapsportefølje 2014

8

Rådmannens stab

Prosjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status

Senarioer for befolkningsutvikling Grunnlag for handlings- og økonomiplanarbeidet mot 2020

2013

Senarioer for Hamar og Hamar-regionen mot 2030 og 2050

Grunnlag for arbeidet med neste planstrategi (2015/2016) og revidering av kommuneplan (2016/2017)

2014 - 2015

Synliggjøre kommunens helhetlige barne- og ungdomspolitikk.

Gode oppvekstvilkår for barn og unge. Komité for barn og unge. Arbeidet har startet opp og skal avsluttes i 2014.

Utarbeide en utviklings- og handlingsplan for barnevernstjenesten, der tjenesten settes inn i en helhetlig sammenheng i samsvar med nasjonale føringer.

Gode barnevernstjenester. Komité for barn og unge. Barnevernstjenesten vil bli belyst på overordnet nivå i en helhetlig barne- og ungdomsplan, se ovenfor.

Revidering av miljøplan inkludert samordning med klimaplan.

2013 - 2014. Kommuneutviklingskomiteen. Arbeidet vil bli avsluttet i løpet av 1. halvår 2014

Miljøsertifisering av alle avdelinger i Hamar kommune.

Etablere miljøforståelse og miljøvennlig produksjon.

Startet opp i 2010 og avsluttes i 2015.

Revidering av strategisk næringsplan 2014 - 2015. Komité for næring og kultur. Komiteen har startet opp og skal etter foreløpig plan avslutte arbeidet i 2014.

Folkehelseplan/er. 2014 – 2015. Komitésak.Med utgangspunkt i mål om folkehelse i kommuneplan, regional og kommunal folkehelseprofil vil det høsten 2013 bli vurdert om det skal utarbeides en egen folkehelseplan eller om folkehelsetema skal tas inn i allerede vedtatte planer.

Føringer for revidering av boligplan 2013 (inn i 2014?) Komité for velferd.

Revidering for KDP for bolig 2014. Komité for velferd.

Temaplan for grønnstruktur friluftsliv 2. halvår 2014 - 2015

Boligsosial utviklingsprogram. Arbeidstittel er ”Krafttak for boligtilbud til vanskeligstilte”. En oppfølging av vedtatt boligplan.

Oppstart i 2010 (planfase). Gjennomføringsfase 3 år (2011 – 2013) med mulighet for 2 års forlengelse. Programmet gjennomføres i henhold til politisk vedtatt plan. Statlig finansiert med kommunal egenandel. Programmet ble i 2013 utvidet med 2 år til 2015. Strategiavdelingen innehar programledelsen.

Utvikle og gjennomføre en inkluderingsplan med mål og tiltak for tjenestetilbudet for minoritetsspråklige som gir innvandrerne mulighet for å bidra med sine ressurser i arbeidslivet og samfunnet for øvrig.

2012 - 2014Arbeidet er delt i 2 faser. Fase 1 er gjennomført (analyse). Mål og strategier for integreringsarbeidet som er sluttbehandlet politisk. Administrasjonen følger opp notatet gjennom bl.a. et programsamarbeid med IMDi, se nedenfor.

Utviklingsprogram for integrering. 2012 – 2014. Partnerskapsavtale inngått mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Hamar kommune.Plan for programmet ble vedtatt i november 2011. Programmet skal vare i minimum tre år.Programmet finansieres av IMDi og Hamar kommune iht. avtalen

9

Rådmannens stab

Økonomiplanramme 2014 - 2017

Investering 2014 2015 2016 2017IKT prosjekter - IKT styringsgruppe 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000Videreutvikling WEB 100 000

Endrede forutsetningerI løpet av planperioden skal bemanningen i strategiav-delingen gradvis reduseres noe.

Endring i drift og tjenesteproduksjon fra2013 til 2014Kommuneoverlegen har vært tilknyttet Strategiav-delingen siden 2011. Hun tiltrer stillingen som leder av en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet fra 01.01.14. Enheten er underlagt Levekår og helse. Kom-

muneoverlegen vil fortsatt ha et nært samarbeid med Strategiavdelingen, bl.a. i forbindelse med pågående planprosesser.

InvesteringIKT prosjekter som er med på å realisere målene i IKT-strategien kan bli finansiert gjennom IKT-styringsgrup-pe. Det er satt av 100 000 kr til web overføring av kom-munestyremøter.

Rådmannens stab:Drift: 2014 2015 2016 2017Budsjett 2013 70 162 105 70 162 105 70 162 105 70 162 105Fra forrige økonomiplanMedarbeiderdag -400 000 0 -400 000 0Vedlikehold rådhus 100 000 100 000 200 000 200 000Leie av kontorer utenfor rådhuset 250 000 250 000 250 000 250 000Effektivisering/omprioritering -700 000 -1 400 000 -2 100 000 -2 100 000Endret ramme effektivisering -700 000

Endrete forutsetninger Nytt arkivdepot 1 500 000Manglende midler ti l HIKT for finansiering av tjenester knyttet ti l Agresso 400 000 400 000 400 000 400 000Overflytting av kommunelege ti l Levkår og helse -1 129 000 -1 129 000 -1 129 000 -1 129 000HRU overflyttet fra overføring ti l selskaper 2 081 000 2 081 000 2 081 000 2 081 000Nordisk seminar 200 000Avsatt 1/3 sti l l ing (nåværende ass rådmann) 200 000 370 000 370 000 0Kvalitetssikring arkiv/journalføring 1 200 000Priskompensasjon 173 000 173 000 173 000 173 000Lønnsoppgjør kap 4 sentralt 189 000 189 000 189 000 189 000Sum 2 564 000 1 034 000 34 000 864 000

Ny ramme 72 726 105 71 196 105 70 196 105 71 026 105

10

Mål og tiltak fra kommuneplanenHamar – for barn og unge• Sikre at barnas kommunale talsperson kan delta i

den kommunale planleggingen.• Sikre at kommunens ungdomsråd gis mulighet til å

ta del i saker som omhandler barn og unge. • Bidra til at barn og unge involveres i stedsutvi-

klingsprosesser.

Hamar er medvirkning• Legge til rette for meningsfull deltagelse i planpro-

sesser etter plan- og bygningsloven. • Sørge for god og formålstjenlig informasjon i plan-

og utviklingsprosjekter. • Sikre god støtte for politiske prosesser i råd og ut-

valg gjennom høy kvalitet på saksfremlegg og ut-redninger og godt faglig støttearbeid i komiteer.

Godt miljø og livskvalitet for alle• Legge til rette for at overordnede føringer fra bl.a.

kommuneplanen, klimahandlingsplanen og kultur-vernplanen følges opp i reguleringsplanlegging og saksbehandling.

• Sikre at risiko, sårbarhet miljøfaktorer og hensynet til folkehelsen vurderes i plansaker.

• Gi råd om universell utforming og påse at dette hensyntas i reguleringsplaner.

• Støtte sykkelbysatsingen.

Et næringsliv i vekst• Sikre planavklaring av riktig lokaliserte, gode og til-

gjengelige næringsområder.• Føre en løpende dialog med næringslivet og ei-

endomsutviklerne med tanke på å avdekke utvi-klingsmuligheter og vinn-vinn situasjoner. Ha øye for spinnoff-effekter.

• Sikre god saksbehandling av private planforslag.

Gode botilbud og helsetjenester• Bidra til nok botilbud i markedet og god bokvalitet

for alle gjennom langsiktig arealplanlegging, stra-tegiske vurderinger og saksbehandling av private planforslag.

• Bidra til å avsette egnede arealer for helseinstitu-sjoner.

Senter for kompetanse og utdanning• Videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Hed-

mark, Studentskipnaden og Statsbygg om utviklin-gen av Campus Hamar i et byutviklingsperspektiv.

• Bidra gjennom arealplanlegging og rådgivning til at skoler og barnehager gis utviklingsmuligheter og etableres med lokalisering, arealer og bygninger av god pedagogisk kvalitet.

Innlandets hovedstad• Bidra til en byutvikling som styrker Hamars attrak-

tivitet som møteplass, arena for offentlig liv, kul-turliv og næring, ihht vedtatte strategier. For ek-sempel revisjon av kommunedelplan for sentrum og bidra til byromsplaner.

• Styrke Hamars identitet gjennom å bidra til at Ha-mars positive kjennemerker som tilgjengeligheten til Mjøsa, den urbane kvartalsstrukturen, karak-teristisk funksjonsfordeling i bystrukturen og god samtidsarkitektur. For eksempel utarbeide mulig-hetsstudier og planer for Tjuvholmen og den sen-trumsnære sjøfronten.

• Planlegge for tilgjengelighet og høy kvalitet i trafik-knettet, god sykkelby og god by å gå i. For eksem-pel gjennom planlegging av Ringgatas forlengelse, innfartsparkering og revisjon av kommunedelplan for veg og transport.

• Bidra til at det velges løsninger for kollektivtrafik-ken og jernbane som styrker Hamar som innlands-hovedstad og identiteten som jernbaneby. Plan-prosess for Hamar stasjon med skysstasjonen.

En internasjonal kommune• Bidra til den internasjonale strategien på areal-

plans fagområder, miljø og byutvikling.

Spesielle utfordringer• 3 ubesatte stillinger i første tertial.• Finne riktig nivå på ressursbruk til støttefunksjoner

til andre avdelinger i forhold ressursbehovet i are-alplans kjerneoppgaver.

• Behov for å utvikle gode overganger fra plan til byggeprosjekt.

• Opprettholde kapasiteten samtidig med noe ned-bemanning av fast ansatte i fireårsperioden.

• Avdelingen får tilført en prosjektstilling i 2 år i for-bindelse med samferdselsplanlegging.

• Avpasse arbeidspress over tid for den enkelte medarbeider for å unngå helseskadelig slitasje.

22 Arealplan

11

Arealplan

SamfunnMål

Omdømme/informasjon Arealplan skal bidra til å gi Hamar kommune et godt omdømme ved å være gode til å kommunisere på vårt saksfelt, og å være serviceorienterte og faglig dyktige innen planfagene. Aktiv bruk av internett, GIS og 3-D verktøy videreutvikles.

Miljø og klima Arealplan vil bidra til å videreføre målene i SMAT-planen til kommunens nivå og generelt bidra til å nå kommunens klima- og miljømål. Planlegge for• økt andel syklister• økt kollektivtrafikkandel • klimanøytrale utbygginger• lokal håndtering av overvann• SMAT- oppfølging og -rapportering

StyringsarkBrukere og tjenesterMål Måleindikator


Resultat 2011

Resultat 2012


God kvalitet Politikertilfredshet totalt * * * 4,2

Antall klager som gis medhold av fylkesmannen grunnlagt i kommunens saksbehandling

* * * 0

Antall avvik i behandlingsfrister i plansaker slik at saksbehandlingsgebyr må frafalles (ny indikator)

* * * 0

Helhet og samordning

Forbedrede rutiner på tvers av avdelinger

God medvirkning RE- tilfredshet medvirkningGod informasjon RE- tilfredshet informasjon

*Brukerundersøkelse ikke gjennomført.



Resultat 2011

Resultat 2012

Resultatmål2014-2017


Medarbeidertilfredshet totalt 4,7 * * 4,8

Sykefravær egenmeldt 1,3 % 0,8% 0,4% 1,3 %Sykefravær legemeldt 4,2 % 2,3% 2,4% 3,8 %

Læring ogutvikling

Medarbeidertilfredshet:Læring og utvikling

4,6 * * 4,6


Medarbeidertilfredshet:Helhetlige ogsamordnendetjenester

4,3 * * 4,4


4,7 * * 4,8


Antall språk- ogarbeidspraksisplasser forflyktninger i introduksjonsordningen

* 0

Medarbeiderundersøkelse ble ikke gjennomført i 2011 og 2012.

Omstilling og endring Tiltak på kort sikt (2014):• Standardisering av saksbehandling gjennom pågå-

ende LEAN-prosess og bruk av EQS.

Tiltak på lengre sikt (- 2017):• Kontinuerlig utviklingsarbeid. • Utvikle prosjektstyringskompetanse.

12

Arealplan


2010Resultat

2011Resultat

2012Resultatmål

2014-2017God økonomistyring

Avvik i % av vedtatt netto driftsramme

-1,4% 0 0,3

Nøkkeltall2010 2011 2012

Behandling av arealplansaker (type sak):Reguleringsplaner 10 8 14- private planforslag 6 3 13- kommunale planforslag 4 5 1Klagesaker - 4 9- sendt videre til Fylkesmannen fra formannskapet - 4 9 - klager ikke gitt medhold av Fylkesmannen - 0 9

Prosjekter 2014-17Prosjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel revisjon Tematisk avgrenset revisjon på grunnlag av vedtatt planstrategi

Oppstart 2014. Behov for egen bevilgning.

StrandsonenStrandsonen mot utbygging. Utbyggingsavtaler, designprogram og behandling av detaljreguleringsplaner.

Realisering av ny bydel ihht overordnede planer.

Pågående prosesser, men framdrift usikker pga usikkerhet for jernbanen.

Tjuvholmen og urban sjøfronten, mulighetsstudier

Skape nye visjoner for utvikling av Tjuvholmen og sentrums kontakt med Mjøsa.

Samarbeid med private grunneiere på Tjuvholmen. Gjennomføres i 2013 - 2014.

JernbaneJernbane intercity, kommunedelplan. Delta i planarbeid og saksbehandle planforslag. Fremmes av Jernbaneverket.

Sikre mål om dobbeltspor og sentralt beliggende stasjon i Hamar.

Formell planoppstart med fastsettelse av planprogram forventes 2014. Deretter utredning ihht program.

Hamar jernbanestasjon og skyssta-sjon – utviklingsplaner i samarbeid mellom flere offentlige aktører. Inkl ny kryssløsning Stangevegen x Grønnegata.

Ivareta behov for bruk av eksisterende stasjonslokalisering i de nærmeste 10 årene og økt bruk av kollektivtransport og sykkel, samt mål om økt bruk av Grønnegata for gjennomkjøringstrafikk.

Oppstartet med mulighetsstudier i 2012. Utbygging i regi av Rom Eiendom, kanskje i 2014.Dekkes i hovedsak av gjeldende regulering, men må sikre faglig oppfølging.

Vegsystemet

Ringgatas forlengelse Ferdigstille overordnet ringvegsystem med manglede veglenke mellom Vangsvegen og Stangevegen ihh til overordnede planer.

Planvedtak forventes første halvår 2014.

Midtbyen plass – regulering Oppfølging av mål om å styrke Campus og sammenhengen med sentrum.

Regulering forventes avklart 1. halvår 2014.

E6 – saksbehandling og videre planarbeid

Sikre regionale samferdsels-interesser og tilpasning til lokale behov.

Forventes i pågå til 2015

Parkeringshus i Hamar. Planlegging for utvikling av P-hus, i første rekke Johannesenløkka.

Ihht kommuneplanen og veg og transportplanen

Johannesenløkka utredes 2013-14. Bør gjennomføres en prinsippiell utredning av parkeringshus mm i 2014. Aktuelt å be om egen bevilgning til planlegging.

Riksveg 25 Ringgata til Torshov, initiere og evt gjennomføre planarbeid

Ihht mål i kommuneplan, veg og transportplanen og planstrategi 2014 – 16. Trafikkavvikling og forutsigbarhet for byutvikling.

Deler av strekningen avklares ifb.m. E6. Skal ihht planstrategien igangsettes 2013 – 14, men det kan bli vanskelig før 2015, og behov bør vurderes på nytt.

13

Arealplan

Prosjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status

Plan for sykkelruter gjennom sentrum

Ihht planstrategi 2014 som del av sykkebysatsingen.

Kommunedelplan for veg og transport revisjon

Revisjon av planen fra 2009. Ihht vedtatt planstrategi.

Oppstart 2015. Aktuelt å be om bevilgning til planarbeid.

Sentrum

Kommunedelplan for Sentrum - revisjonEvaluering og revisjon med bakgrunn i• volumstudier (nesten ferdig)• byromsplanen (ferdig)• trafikal situasjon (ny analyse)• nyere utbygginger• vernehensyn med mer (ihht

kdp)

Finne rom for boligbygging i sentrum, utvikling av næringslivet i sentrum og byen som opplevelsesarena og møteplass. Utvikle innlandshovedstaden. Ihht. Planstrategi 2013-16.

Planarbeid var i planstrategien tenkt å starte 2013. Kan tidligst startes opp i 2014. Utviklingsprosjekter for boliger i sentrum kan defineres uavhengig av planen. Forutsetter egen bevilgning.

Næringsområder

Reguleringsplan for Midtstranda Etablere nytt kryss med adkomst fra Rv 25 og plan for videreutvikling og transformasjon av næringsområdet.

Bør startes 1. halvår i 2014, synkroniseres med E6-prosessen. Forutsetter egen bevilgning.

Ny reguleringplan for Trehørningen Regulere for høyere tomteutnyttelse. Kan vurderes i perioden, evt som samarbeidsprosjekt med grunneierne.

Tettstedsutvikling

Kommunedelplan Hjellum Nye byggeområder, stedsutvikling. Sluttføres 2014.

Områderegulering Ingeberg Utvikle tomtearealer for boligbygging. Forventes ihht planstrategien pågå ut 2014. Nedprioriteres på grunn av redusert bemanning i 2014. Ferdigstillelse 2016. Tomte- og boligetterspørselen på Ingeberg forventes dekket på Skogsrud og Jevne i perioden. Forutsetter egen bevilgning.

Andre planprosjekter

Utvidelse av Hol gravlund, regulering

Dekke behovet for gravplasser nær byen. Oppstart 2014 for i første omgang å avklare om utvidelse mot øst er mulig.

Regulering Lundbo til serviceformål, særlig barnehage.

Gjennomføring av kommuneplanen. Bør gjennomføres i 2014.

Regulering tomta etter Ankerskogen videregående skole til serviceformål

Tomteressurs for offentlig formål ihht kommuneplanen

Regulering aktuelt i perioden.

Ikke prioriterte prosjekter

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer innenfor bygrensa

- evaluering og revisjon

Ihht planstrategi 2013-16 Ikke prioritert i perioden

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer utenfor bygrensa

- nytt planarbeid


Vangsåsen og Hedmarksvidda (Hamars del) som ett helhetlig område for turister og rekreasjon


Stedsutvikling Briskebyen Ihht planstrategi 2013-16 Ikke prioritert i perioden

Flerbruksplan for Furuberget og Frøbergsberget


Utviklingplan for området ved OL amfi

Ihht formannsskapsvedtak 03.10.12. Vurderes inntil videre som uaktuell

14

Arealplan


Arealplan2014 2015 2016 2017

Budsjett 2013 7 275 211 7 275 211 7 275 211 7 275 211 Fra forrige økonomiplanEffektivisering/omprioritering -70 000 -140 000 -210 000 -210 000


Endrete forutsetninger Prosjektstillinger veg og jernbane 800 000 800 000 0 0Priskomp 4 000 4 000 4 000 4 000Lønnsoppgjør kap 4 sentralt 11 325 11 325 11 325 11 325

Sum 745 325 675 325 -194 675 -194 675

Endret ramme 8 020 536 7 950 536 7 080 536 7 080 536

Endrede forutsetningerFørste del av 2014 vil bli preget av redusert bemanning og etter hvert innkjøring av nye medarbeider i avdelingen. Det forventes at avdelingen kommer styrket ut av omstillingen. Den generelle pålagte effektiviseringen ved nedbemanning vil ikke merkes i samme grad på grunn av tilført ekstra ressurs til samferdselsplanlegging i 2014 og 2015.

Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2013 til 2014Fokus i perioden vil i større grad bli på de store samferdselsprosjektene samt utvikling av strandsonen, E6, Ringgatas forlengelse, jernbane, stasjonsutvikling, strandsonen og sentrum, Private planforslag må selvsagt behandles ihht privat initiativ.

15

23 Service og kommunikasjonMål og tiltak fra kommuneplanenHamar for barn og unge• Kommunisere tiltak og tilbud for yngre målgrupper

i ulike kanaler• Bistå kommunens avdelinger i å tilrettelegge infor-

masjon for yngre målgrupper

Hamar er medvirkning• Ha hovedansvaret for at alle innbyggere har lik til-

gang til informasjon om kommunen og dens tje-nester

• Benytte ulike kanaler for dialog med ulike målgrup-per

Godt miljø og livskvalitet til alle:• Mangfold: Utarbeide informasjon som er univer-

selt utformet og tilpasset brukere med ulik språklig og kulturell bakgrunn

• Bidra til selvbetjeningsløsninger som skaper en en-klere hverdag for innbyggeren

Gode rammer for næringslivet / Innlandets hovedstad• Delta i markedsføringen av Hamarregionen over-

for næringsliv, offentlige institusjoner, studenter, potensielle tilflyttere og samfunnet ellers

• Innta en aktiv vertskapsrolle og bruke arrangemen-ter til å profilere Hamar

• Bidra til at alle har et omdømmefokus i hverdagen

Kommuneorganisasjonen• Bidra til at kommunen driver en aktiv omdømme-

og rekrutteringspolitikk• Økt fokus på internkommunikasjon• Videreutvikle og bruke EQS, kommunens kvalitets-

system

Internasjonalisering• Formidler kunnskap om kommunens internasjo-

nale arbeid• Gjennom kommunikasjonstiltak vise at kommunen

er attraktiv for innflyttere, også de fra andre land

Spesielle utfordringer• Rolle- og forventningsavklaring mot politisk nivå,

ulike enheter i organisasjonen og i forhold til ulike samarbeidspartnere

• Kapasitet, økonomiske rammer og prioritering• Få organisasjonen mer proaktiv for å få bedre ef-

fekt i kommunens kommunikasjonsarbeid

Omstilling og endring• Kravet til rammejustering innebærer endring i

oppgaveløsning, bemanning og kapasitet • Benytte lean som metode på nye områder i

avdelingen for å øke kvalitet og servicenivå • Fokus på tilgjengelighet og service i enhetene• Ta i brukt nye hensiktsmessige selvbetjenings-

løsninger som reduserer innbyggernes behov for telefonkontakt med kommunen

16

Mål Måleindikator(verdiskala 1-6)

Resultat 2010

Resultat 2011

Resultat2012


Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere


Sykefravær egenmeldt 1,3 % 1,0% 2,0% 1,0 %Sykefravær legemeldt 9,0 % 6,6% 2,9% 3,0 %

Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet:Læring og utvikling

4,7 * * 5,0

Helhetlige og samordnende tjenester

Medarbeidertilfredshet:Helhetlige og samordnendetjenester

5,0 * *


5,3 * * 5,0

* Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelser i 2011 og 2012


2010Resultat 2011

Resultat 2012


God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme

9,6% -6,3% -4,9% >/=0,0 %

Nøkkeltall2010 2011 2012

Unike brukere i gjennomsnitt pr mnd på nettsiden

Antall følgere på Twitter

Antall ”likes” på Facebook

Antall inngående telefonhenvendelser til Servicekontoret pr dag i gjennomsnitt 68 76 48

Antall inngående tlf. i gjennomsnitt pr dag på sentralbordet 236 235 263

Antall tapte anrop på sentralbordet 3,0 % 3,5% 4,2%

Opplysninger til eiendomsmeglere 475 572 564

StyringsarkBrukere/ tjenesterMål Måleindikator


Resultat 2011

Resultat 2012


God kvalitet og god informasjon

Tilgjengelighet på telefonen• Sentralbord• Servicekontoret

12 sek11 sek

14 sek13 sek

13 sek13 sek

20 sek20 sek

Antall samtaler i retur• Sentralbord• Servicekontoret

* *20 %10 %

Brukertilfredshet tilgjengelighet på telefon * 4,8 * 5,3

Kvalitetsvurdering nettside, Difis kriterier 4 stjerner eller mer

Plassering i Forbrukerrådets test av kommunal service (nettsider, telefon og e-post)

39 Blant de 15 beste i landet


Brukertilfredshet i forhold til å få løst sine oppgaver i Servicekontoret

* 5,3 * 5,3

* Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2010 og 2012

Medarbeidere

Service og kommunikasjon

17

Service og kommunikasjon


Endrede forutsetningerNår det gjelder effektivisering/omprioritering, så inn-går service og kommunikasjon i stabens samlede tiltak. Kravet til rammejustering innebærer endring i oppga-veløsning, bemanning og kapasitet.

Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2013 til 2014Driftsbudsjettet er økt med kr 1 000 000 til markedsfø-ring og profilering. Kommunen har vedtatt en kommu-nikasjonspolitikk og en kommunikasjonsstrategi. Det er økt fokus og behov for strategisk kommunikasjons-arbeid. Dette gjelder både i forhold til aktiv markeds-føring og profilering av Hamar for å følge opp kommu-neplanens føring om befolkningsvekst, men også for å sikre dialog, medvirkning og informasjon i forhold til kommunale tjenester.

Service og kommunikasjon2014 2015 2016 2017

Budsjett 2013 8 742 184 8 742 184 8 742 184 8 742 184 Fra forrige økonomiplanEffektivisering/omprioritering


Endrete forutsetninger Markedsføring og profilering 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000Lønnsoppgjør kap 4 sentralt 30 105 30 105 30 105 30 105Priskomp 21 000 21 000 21 000 21 000

Sum 1 051 105 1 051 105 1 051 105 1 051 105

Endret ramme 9 793 289 9 793 289 9 793 289 9 793 289

18

Mål og tiltak fra kommuneplanen

Hamar – et godt sted for barn og unge er en viktig for-utsetning i kommuneplanen. Opplæring og oppvekst bidrar til å nå denne visjonen gjennom å sørge for at barn og unge tilbys utdanning som utvikler deres per-sonlighet, teoretiske og praktiske ferdigheter i tillegg til respekt og toleranse for naturen og andre medmen-neskers kultur.

Hamar kommune skal:Videreutvikle skolen for å oppnå bedre resultater, læ-ringsmiljø og trivsel for alle elevene.Opprettholde kapasiteten i skole- fritidsordningen og leksehjelptilbudet så alle som ønsker det, er sikret plass.

Godt miljø og livskvalitet for alle:• Økt sykkelbruk - sykle til skolen• Miljøsertifiserte skoler•Gode tjenester og opplevelsestilbud:Videreføre arbeidet med den kulturelle skolesekken.

Hamarskolen som merkevare• Følge opp tiltakene i strategien ”Hamarskolen som

merkevare”• Prioritere arbeidet med lese-, skrive og regnefer-

dighetene • Fortsatt fokusere på de lokale satsingsområdene

fysisk aktivitet, kosthold og helse, kreativitet og samfunnsengasjement

• Følge opp nasjonal strategi for satsing på ung-domstrinnet

• Styrke leder- og lærerkompetansen gjennom sat-sing på etter- og videreutdanning og forskningsba-sert endring og utvikling av skolene

• Følge opp Hamarskolens IKT-strategi• Gjennomføre nødvendige utbyggings- og rehabi-

literingsarbeider ved Ingeberg, Børstad, Prestrud, Rollsløkken, Solvang og Storhamar skoler.

Spesielle utfordringerEt økende antall elever: en ønsket utvikling med føl-gende konsekvenser:• Behov for utvidet skolekapasitet• Flere ressurskrevende brukere (spesialundervis-

ning, alternative læringsarenaer og minoritets-språklige elever)

• Bidra til å øke gjennomføringen av videregående opplæring .

Rehabilitering av skoler:• Arbeide for et godt læringsmiljø – godkjente skoler

i forhold til miljørettet helsevern.

Driftsressurser til skolene:• Elektroniske hjelpemidler ( PC’er, smart-boards, I-

Pads )• Generell økning av driftsutgifter.

Omstilling og endring 2014-2017• Øke læringsutbyttet i Hamarskolen – nasjonale

prøver, eksamen og grunnskolepoeng• En helhetlig skoledag på barnetrinnet (SFO – lekse-

hjelp – kulturskoletilbud)• Regionalt samarbeid om det 13-årige skoleløpet • Optimal skolestruktur – utbygging av skoler og

planlegging av ny(e) skoler• Utvikle det digitale læringsmiljøet• Svømmeopplæring i Ankerskogen• Rekruttering – spesielt på ledernivå.

Tiltak på kort sikt (2014)• Følge opp ”Hamarskolen som merkevare” og utar-

beide konkrete tiltak i tråd med målsettingene• ”Motivasjon og mestring for bedre læring” – gjen-

nomføre endringer og utvikling på ungdomstrin-net, bl.a. valgfag

• Øke kompetansen i vurdering for læring • Nye Ankerskogen svømmehall som senter for

svømmeopplæringen• Videreføre arbeidet med å bruke I-Pad i skolen• Gjenoppta samarbeidet med Ringsaker ang. Stavs-

berg skole• Følge opp skolenes rehabiliteringsbehov og starte

planlegging av skoleutbygging.

Tiltak på lengre sikt (- 2017)• Fortsette rehabilitering og utbygging av skoler • Fortsette arbeidet med utvikling/endringer på

ungdomstrinnet • Følge opp ”Hamarskolen som merkevare.

30 Opplæring og oppvekst

19

SamfunnMål

Omdømme/informasjon Sørge for at avdelingens nettsider er oppdaterte og aktiv bruk av skolenes informasjonsmateriell.Profilering av ”Hamarskolen som merkevare” på ulike arenaerAktiv bruk av lokalmedia for å markedsføre gode tiltak ute på skolene.Deltagelse i nasjonale og internasjonale prosjekter.

Miljø og klima Hver skole skal gjennomføre minst ett større undervisningstiltak om miljø og ellers følge opp kompetansemål i Læreplanen innenfor området.Følge opp miljøsertifiserte skolerSkolene skal bidra til tiltak som påviker hverdagen til å bli mest mulig klimavennlig. Det betyr å ha egne rutiner for gjenbruk, søppelsortering, miljøvennlige innkjøp og forbruk av energi.Aktiv bruk av Naturskolens tilbud.


(verdiskala 1-5 for elev - og foreldreundersøkelsen )

Resultat 2010

Resultat 2011

Resultat 2012


God kvalitet ElevtilfredshetForeldretilfredshet

4,44,4

4,54,5

4,4 4,5

4,54,5

Resultat skriftlig eksamen 10. trinn 3,5 3,6 3,4

Resultat muntlig eksamen 10. trinn 4,3 4,4 4,3 4,5Antall resultater under landssnitt på nasjonale prøver

0 av 15 5 av 15 0 av 8 0

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,9 41,1 39,9 41Helhet ogsamordning

Motivasjon 4,4 4,4 4,5

God medvirkning Elevdemokrati 3,6 3,6 3,7

Faglig utfordring 4,1 4,1 4,2

God informasjon Informasjon til hjemmetForeldretilfredshet: 4,2 4,5 4,5 4,5

MedarbeidereMål Måleindikator Resultat

2010Resultat 2011

Resultat 2012


Godt arbeidsmiljøog tilfredsemedarbeidere


Sykefravær egenmeldt 0,9 % 1,1% 1,1% 0,9 %

Sykefravær legemeldt 6,9 % 6,1% 6,3% 5,8%


4,5 * * 4,7



4,4 * * *


4,9 * * 4,9


Andel mannligemedarbeidere

141= 24 %

146= 27 %

171= 26 % 30 %

Antall språk- og arbeids-praksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen

2 7 8 10

* Medarbeiderundersøkelse ikke gjennomført i 2011 og 2012

Opplæring og oppvekst

20


2010Resultat

2011Resultat

2012Resultatmål

2014-2017God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto

driftsramme-0,1 % 0,0% 0,0% >/=0,0 %

Nøkkeltall 2010 2011 2012 Gr. 13 2012

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (f. 202) per elev, i kr. 75 450 79 040** 83 796** 74 979

Bruttoutgift per elev i SFO, i kr. 20 083 19 754 19 738 24 418

Dekningsgrad i kommunale SFO i % 78,0 75,6 78,8 64,4

Prosentandel elever med spesialundervisning 5,4 5,4 5,3 8,0

Andel elever med særskilt norskopplæring, i % 6,2 6,8 6,7 7,0

Gjennomsnitt gruppestørrelse 1.-4.årstrinn (antall elever) 13,4 13,8 14,1 14,0



** Kostnadsdrivere er: Hamar kommune har lærere med høy kompetanse, to spesialpedagogiske avdelinger som er kostbare i drift og utgifter i forbindelse med fosterhjemsplasserte barn

ProsjekterProsjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ statusSkoleprosjekter relatert til kommunale satsingsområder. Disse prosjektene synliggjøres i hver enkelt skoles virksomhetsplan.

Følge opp Hamarskolens satsingsområder Mange gode prosjekter og kompetansetiltak på den enkelte skole.

NY GIV Målsettingen er å minske frafallet i videregående skole ved å gi ekstra undervisning til de 10 % svakest presterende elever våren på 10. trinn i lesing, skriving og regning.

Samarbeid med kommunene i regionen og fylkeskommunen.

Avsluttes 2013 som prosjekt og over i vanlig drift fra 2014

Klasseledelse og fokus på grunnleggende ferdigheter.

Nasjonal satsing på ungdomstrinnet - en mer motiverende ungdomsskole og økt gjennomføring

Ungdomsskolene i samarbeid med SePU ( Høgskolen i Hedmark) / Utdanningsdirektoratet 2013-15

Comenius Regio Partnership Å styrke partnerregionens arbeid for å øke gjennomføringen i videregående skole,

Samarbeidspartnere er: Stange, Løten, Ringsaker, Hamar, Slagelse kommune i Danmark.2013 – 2015

Ekstern skolevurdering Styrke kommunenes praksis i eget kvalitetsvurderingsarbeid.

2013 – 2015Hamar, Løten, Stange og Ringsaker


21


Kommentarer til investeringsbudsjettet 2014-17:Ingeberg skoleIngeberg skole sliter også med trangboddhet (arbeids-plasser for lærere, grupperom, administrasjonslokaler m.m.) Det er vedtatt utbygging/rehabilitering for 44 mill. kroner. Byggestart var oktober 2013 og ferdigstil-ling til skolestart 2014.

Børstad ungdomsskoleRehabiliteringsoppgavene ved Børstad ungdomsskole må sees i sammenheng med bygging av Børstad idretts-park og de muligheter det gir for samarbeid. Det er elevkantine og grupperom generelt og i forbindelse med internasjonale klasser spesielt, som er behovet her.Prosjektet har en kostnadsramme på 15 mill. kroner for skoledelen av anlegget. Byggestart høsten 2013.Sommeren 2013 er det utført en del rehabiliteringsar-beider inne i nåværende skolebygg, for eksempel opp-

gradering av elevtoaletter og garderober.

Rollsløkken skoleDet er behov for ny gym.sal ved Rollsløkken skole. Sko-len blir ikke godkjent etter lov om miljørettet helsevern før den er på plass.Det har vært foretatt en gjennomgang av det gamle byg-get, og det er anbefalt riving.

Andre tiltak i perioden 2014-2017Det er innarbeidet 5 mill. kroner stigende til 10 mill. pr. år i økonomiplanperioden som brukes til følgende behov: Rehabilitering av eksisterende gym.sal på 580 m2 har kostnadsoverslag 22,7 mill. (39.000 pr m2). Den beste løsningen er ny gym.sal på 1300 m2 med kost-nadsoverslag 41,0 mill.(31.500 pr m2), og dette er fore-slått som tiltak i budsjett for 2014. Kostnadsoverslagene er basert på løsningsforslag av november 2013.


Opplæring og oppvekst2014 2015 2016 2017

Budsjett 2013 284 332 115 284 332 115 284 332 115 284 332 115 Fra forrige økonomiplanSvømming Ankerskogen -750 000 -750 000 -750 000 -750 000Leie av skolesvømming Ankerskogen 2 800 000 2 800 000 2 800 000 2 800 000Valgfag 850 000 1 360 000 1 360 000 1 360 000Styrking av grunnskolen 200 000 1 400 000 1 400 000 1 400 000Elevtallsvekst 3 000 000 6 000 000 9 000 000 12 000 000 Effektivisering -3 000 000 -4 500 000 -6 000 000 -6 000 000Endret ramme effektivisering

Endrete forutsetninger Ny arbeidstidsavtale lærere 1 300 000 1 300 000 1 300 000 1 300 000Redusert effektiviseringskrav 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000Komp videreføring 2013 nivå 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000Red ramme knyttet ti l skolesvømming -200 000 -200 000 -200 000 -200 000Lønnsoppgjør 2012 ass.rektorere 195 000 195 000 195 000 195 000Lønnsoppgjør sentralt kap 4 2 465 019 2 465 019 2 465 019 2 465 019priskomp -7 000 -7 000 -7 000 -7 000Komp Statens pensjonskasse 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000Sum 11 553 019 14 763 019 16 263 019 19 263 019

Endret ramme 295 885 134 299 095 134 300 595 134 303 595 134

Investering: 2014 2015 2016 2017Børstad ungd.skole utvidelseGymsal Rollsløkka 38 000 000Utvidelse av Greveløkka 5 000 000 42 000 000 Stafsberg skole etter 2017Ingeberg ti lbygg og ombyggIngeberg ti lbygg og ombygg (ramme 44,9 mill) 24 700 000Ny skole i sentrumRehabilitering eksisterende skolebygg 5 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000

22

Prestrud skoleDe eldste delene av skolens bygningsmasse har behov for rehabilitering. Planløsningen gir lite rom for fleksi-ble arbeidsmåter. I de eldste delene er det også behov for betydelig oppgradering av infrastruktur på elektrisi-tet og nett. Skolen mangler generelt møterom og grup-perom. Det er ikke utarbeidet kostnadsoverslag.

Solvang skolePå grunn av generasjonsskifte i boligområdene rundt Solvang skole og nybygging i området er det et trykk på Solvang skole. Som et strakstiltak ble det i 2012 brukt. 5 mill. kroner til paviljonger fra og med skoleå-ret 2012/13. Dette ga skolen to ekstra klasserom, men skolen sliter med trangboddhet generelt (grupperom,

arbeidsplasser til lærere, garderobeforhold for ansatte, bibliotek). Det utarbeides i første omgang en mulig-hetsanalyse for eksisterende bygg.Storhamar skoleSkolen har behov for utvidelse – grupperom og ar-beidsrom for ansatte. Det er utarbeidet et kostnadso-verslag på ca. 20 mill. kroner.

Behov for utvidet skolekapasitet 2014-2017Det er lagt til grunn en befolkningsvekst i Hamar på 1,0 – 1,5 % i planperioden. Det tilsier en betydelig vekst i antall innbyggere i grunnskolealder, spesielt i barne-skolealder (6-12 år), som igjen tilsier økt kapasitetsbe-hov i Hamarskolene:

Ca. tilvekst av innbyggere i barneskolealder (6-12 år) *

Innb. 1/1-12

2012 2013 2014 2015 2016 Sum2013-16

Sum2017-20

1,0 % vekst 2238 +37 +30 +35 +35 +55 155 150

1,5 % vekst 2238 +42 +40 +40 +60 +90 230 300

Ca. tilvekst av innbyggere i ungdomskolealder (13-15 år) *

Innb. 1/1-12

2012 2013 2014 2015 2016 Sum2013-16

Sum2017-20

1,0 % vekst 1022 +12 +15 -20 +35 -10 20 40

1,5 % vekst 1022 +17 +20 -20 +40 -10 30 90

*) Det er betydelig usikkerhet knyttet til framskrivning av antall innbyggere i de yngste aldersgruppene og utviklingen må derfor vurde-res løpende fra år til år.


I følge prognosene på 1% vekst trenger vi ca. 150 nye elevplasser på barnetrinnet i perioden 2013-2016. Den enkleste måten å løse dette på er å bygge ut Greve-løkka skole.

Det er spesielt behov for økt skolekapasitet i sentrum. Det foreslås at avsatte midler på 47 mill. kroner bru-kes til utvidelse av Greveløkka skole med planlegging i 2014 og oppstart av bygging i 2015.Med denne utvidelsen vil vi få ca. 175 nye elevplasser.

Behov for utvidet skolekapasitet 2017 – 2024I følge prognosene på 1% vekst trenger vi ytterligere ca. 150 elevplasser på barnetrinnet og ca. 100 elevplasser på ungdomstrinnet. For å ivareta disse behovene fore-slås følgende:

Stavsberg skoleI forbindelse med kommunedelplanen for Stavsberg (Voll og Lund) har det vært et samarbeid mellom Ha-mar og Ringsaker om planlegging av ny skole på Stavs-berg. Ringsaker kommune vil være skoleeier, mens Ha-mar kommune vil kjøpe plasser (kostnadene er basert både på investering og drift). Avsatt beløp på 32 mill.

kroner er skjøvet fram til 2015 da framdriften har vært noe uklar. Pga kostnadsøkninger er det avsatt ytterli-gere 15 mill. kroner i 2016 til Stavsbergutbyggingen.Ringsaker kommune opplyser pr. november at de har en foreløpig målsetting om å starte utbygging av Stavs-berg skole i 2018. Det foreslås derfor at 47 mill. kroner avsettes i hand-lings- og økonomiplanen for 2018 til dette samarbei-det. Hamars andel vil ivareta 80 elevplasser.

Rollsløkken skoleFor å ivareta ytterligere behov for skolekapasitet i sen-trum og østre deler av byen, er det en mulighet for å bygge ut Rollsløkken skole til en 3-parallell skole. Dette vil gi opp til 175 nye elevplasser. Det er foreslått avsatt 100 mill. kroner i 2020 til dette tiltaket.

Børstad ungdomsskoleFor å ivareta behovet for utvidelse på ungdomstrinnet, er det tatt høyde for fremtidig utvidelse av Børstad ungdomsskole til ca. 450 elevplasser, noe som tilsvarer en kapasitetsøkning på 100 elevplasser. 150 mill. kro-ner foreslås lagt inn i 2019.

23


Ingeberg skoleDersom det blir full utbygging på Ingebergområdet, vil det være behov for utvidelse av elevkapasiteten. 16 mill. kroner er foreslått i 2020, tilsvarende ca. 60 nye elevplasser.

Endrede forutsetningerFra 01.08.12 foreligger det statlige føringer om valgfag for 8. trinn. Dette tilbudet utvides til også å gjelde 9. trinn fra 2013 og 10. trinn fra 2014. Opplæring og oppvekst har de seneste årene hatt en jevn økning i antall elever totalt. Vi har nå 3150 elever i Hamarskolen; omtrent samme nivå som forrige sko-leår. Vi har også økte behov i forhold til barn med spe-sielle behov. Dette gjelder minoritetsspråklige elever, spesielt ved Prestrud skole, Ridabu skole og Børstad ungdomsskole, men også ved andre skoler. Mottaks-klasse ved Ridabu skole ble opprettet fra 01.08.11 for å avlaste og redusere transportbehovet til mottaksklas-sen ved Prestrud.

Videre handler det også om elever ved den spesialpe-dagogiske avdelingen ved Lunden skole og fra og med skolestart 2012 også ved Ener ungdomsskole – Base C, samt elever ved de øvrige skolene (jfr. Opplæringslo-ven § 5.1). Vi har i tillegg registrert en økning av antall barn som får tilrettelagt hjelp i barnehage (jfr. Opplæ-ringsloven § 5.7). I denne gruppen er det også en øk-ning i antallet minoritetsspråklige barn. Videre har vi en økning i skoleskyssutgifter.

Endring i drift og tjenesteproduksjon fra2013 til 2014Nye tiltak som endrer tjenestenivået er 3 mill kr mer til å dekke elevtallsvekst og 0,2 mill kr til generell styr-king av grunnskolen. I teritalrapporten høsten 2013 ble det meldt opp behov for å dekke økte utgifter til IKT, skoleskyss og økt spesialpedagogisk hjelp. De 2 mill kr er videreført i 2014 budsjettet for å dekke tilsvarende utfordringer i driftsbudsjettet i 2014.

I Statsbudsjettet for 2014 er det foreslått en økning til kommunene for å dekke valgfag i ungdomsskolen.

Hamar kommune har altså allerede lagt inn denne kostnaden i eksisterende vedtatt økonomiplan: I Hand-lings- og Økonomiplan 2013 – 2016 ble Opplæring og oppveksts i 2013-budsjett styrket for å kompensere for valgfag i 8. trinn i ungdomsskolene. Opplæring og opp-vekst budsjettet er styrket med 0,85 mill kr for å dekke kostnadene med valgfag i 9. trinn og som blir ytterli-gere styrket med 0,51 mill kr til valgfag i 10.trinn.

Fra og med januar 2014 skal skolesvømming foregå i Ankerskogen svømmehall som medfører en styrking av budsjettet med 2,8 mill kr. Konsekvensen for at skole-svømmingen skal foregå i Ankerskogen svømmehall, medfører at svømmebassengene på grunnskolene skal avvikles. Det medfører et kutt i rammen på 0,95 mill kr. I løpet av høsten 2013 har Opplæring og oppvekst gjennomgått svømmeundervisningen, slik at svømming i Ankerskogen svømmehall vil medføre et mer uniformt tilbud uavhengig av hvilke skole elevene går på.

Opplæring og oppvekst blir i 2014 tillagt et effektivi-seringstiltak med å spare 1,5 mill kr. Dette forventes å gjennomføres med å redusere vikarbruk og dermed spare i sykepengerefusjon. For å få ned aktivitetsnivået ble det for skoleåret 2013/2014 redusert antall under-visningstimer ned til minimumskravet. Det som er mu-lig å oppnå av effektiviseringstiltak avgrenses av dette. Sentralt lønnsoppgjør utgjør kr 2,5 mill kr for 2014. Lokalt lønnsoppgjør i 2013 er i øyeblikket ikke ferdig forhandlet og ligger foreløpig ikke som en rammeøk-ning. Kompensering for prisstigning utgjør et kutt på 7 000 kr.

Statsbudsjettet for 2013 øremerker i forbindelse med ungdomsskolesatsingen også midler til 4 stillinger ved Ener ungdomsskole fra og med skoleåret 2013-14. Be-tingelsen for tildelingen er at dette er stillinger som kommer som tillegg til den eksisterende bemanningen på Ener ungdomskole. Pr dags dato er det usikkert om ordningen videreføres av den nye regjeringen og Ha-mar kommune vil få midler til disse stillingene for sko-leåret 2014/2015.

24

Mål og tiltak fra kommuneplanenHamar – for barn og ungeOppvekstvilkårene for barn og unge er den viktigste suksessfaktoren for samfunnet. Derfor skal utvikling av tilbudet til barn og unge stå øverst på kommunens po-litiske dagsorden.

Gode botilbud og tjenesterHamar kommune har som mål å være det mest attrak-tive boområdet i Innlandet. For småbarnsfamilier er det avgjørende at barnehagetilbudet i Hamar holder høy kvalitet, og at de får barnehageplass når de trenger det – helst i nærheten av der de bor. Innbygger-antallet for-ventes å øke, og det blir behov for flere barnehageplas-ser i kommunen. Dette gjelder særlig i nye utbyggings-områder der vi antar at det vil bli mange barnefamilier.

Spesielle utfordringerRett til barnehageplassAlle barn som hadde barnehagerett, fikk tilbud om plass ved hovedopptaket. I etterkant har det vært stor pågang av nye søkere. I Hamar er forventningene stør-re enn den lovfestede retten til barnehageplassAlle som ønsker plass i løpet av året, forventer et bar-nehagetilbud. Foreldre ønsker barnehageplass tidlige-re, tar ut kortere permisjon og ønsker plass til barnet før fylte ett år. Vi etterstreber at alle skal få et tilbud når behovet er der. Kravet til prioritering av hvilken barne-hage har forsterket seg. Dette gjelder også når det gjel-der tildeling av plass gjennom året.Dette innebærer krav til kontinuerlig ledighet ved be-hov for plasser i ulike deler av kommunen.

Barn med spesielle behovAntall barn som trenger ekstra hjelp og støtte, er øken-de. Barn med sammensatte behov starter opp i barne-hagen tidligere og har lengre oppholdstid. De siste åre-ne har innvilgede ekstraressurser utgjort ca halvparten av antall omsøkte timer.Utfordringen krever økt kompetanse, omfordeling/pri-oritering av ressurser og fysisk tilrettelegging. For å gi disse barna og familiene et best mulig tilbud, forutset-ter det et nært og forpliktende tverrfaglig samarbeid Barnehage og Barn og familie samarbeider om et tverr-faglig opplegg i beskyttelses- og risikofaktorer. Målset-tingen er forebygging og tidlig innsats.

Minoritetsspråklige barnEt stigende antall barn i barnehagene med minori-tetsspråklig bakgrunn krever fokus på organisering og

kompetanseheving. Barnehager har deltatt i ulike pro-sjekter som har bidratt til økt kunnskap og verdifull er-faringsspredning til øvrige barnehager. For og lykkes i integreringsarbeidet, må vi i større grad se på familien som en helhet og ha fokus på samordnede kommunale tjenester.Barnehageavdelingen samarbeider med Bosetting og inkluderingskontoret når det gjelder å kunne tilby et barnehagetilbud til barn av nyankomne flyktninger. Dette er avgjørende for familiene. Foreldre kan dermed starte opp med introduksjonsprogrammet for flyktnin-ger som innebærer opplæring i norsk- og samfunnsfag.

Omstilling og endring• Meld.st. 24 ” Framtidens barnehage” ble vedtatt av

Stortinget i vårsesjonen. Med utgangspunkt i mel-dingen, startet arbeidet med en ny lovgivning for barnehagene.

• Innføring av to barnehageopptak i året. Statsbud-sjettet inneholder forslag om å justere dato for bar-nehageretten fra 1.september til oktober fra 2014.

• Følge opp vedtatt Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren fram mot 2020

• Omdømme / forventningsavklaring• Samordning av tjenester.

Tiltak på kort sikt (-2014)• Stortingsmelding om framtidens barnehage gir en

tydelig retning for barnehagepolitikken både om kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og sek-torens styringsutfordringer. Regjeringsskifte kan innebære andre prioriteringer som får følge for nytt lov- og forskriftsverk.

• Departementet har lagt fram :” Kompetanse for framtidens barnehage.”Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2012 skal medvirke til dette. Strategien omfatter alle relevante grupper av til-satte i barnehagen.

• Følge opp vedtatt Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren fram mot 2020.

• Gradvis utvide driften ved Martodden barnehage til full drift høsten 2014.

• Prosjektering av ny barnehage med oppstart i 2015/2016.

• Hamar kommune har inngått et samarbeid med senter for voksnes læring. Til sammen 25 assisten-ter er inne i et opplegg som skal resultere i et fag-brev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

• Kvalitetssikre tilskudd til private barnehager i h.h.t

31 Barnehage

25

ny veileder for beregning av tilskudd. Følge opp vedtatte rutiner og innrapporteringer.

• Saksbehandling knyttet til redusert betaling er i lø-pet av inneværende år overført til NAV. Dette er en økonomisk samordning som i større grad skal ivareta brukeren. Det er en økning i antall søkere.

• Kvalitetssikre barnehagenes rutiner gjennom ar-beid med EQS.

• KS og fagforeningene forhandler i forhold til ny arbeidstidsavtale for førskolelærere. Dette vil innebære bygningsmessige konsekvenser når det gjelder tilrettelegging for arbeidsplasser i barneha-gene.

• Følge opp tilstandsrapport for barnehagenes ut-områder med fokus på sikkerhet, vedlikehold og funksjonalitet.

De siste prognosene om vekst i antallet barn i barne-hagealder viser 170 nye barn i 2016 og ytterligere 150 barn i 2020. Dette nødvendiggjør etablering av ca 10 nye avdelinger frem til 2016 og ytterligere 10- 15 av-delinger frem til 2020. Investeringene kan beløpe seg til ca 200 mill og årlig drift på 1,5 mill pr avdeling eller 30 – 37 mill pr år.

Tiltak på lang sikt (-2017)• Kontinuerlig fokus på kvalitet og videreutvikling av

barnehagetilbudet. • Stortingsmelding om framtidens barnehage, nytt

lov- og forskriftsverk• Tiltak som følge av vedtatt strategi- og utviklings-

plan for barnehagesektoren fram mot 2020.• Opprette barnehageplasser som ivaretar befolk-

ningsutvikling og endret søkermønster

Samfunn

MåloppnåelseOmdømme/informasjonBarnehageansatte har daglig kontakt med alle foreldre i barneha-gene, og er derfor viktige ambassadører for Hamar kommune. I den forbindelse vil barnehage fortsatt ha fokus på omdømmebygging. Måleindikatorene finner vi i innbyggerundersøkelsen, brukerunder-søkelsen og medarbeiderundersøkelsen

Barnehageansatte har daglig kontakt med alle foreldre i bar-nehagene og er derfor viktige ambassadører for Hamar kom-mune. I den forbindelse vil barnehage fortsatt ha fokus på omdømmebygging. Måleindikatorene finner vi i innbyggerun-dersøkelsen, brukerundersøkelsen og medarbeiderundersøkel-sen.

Miljø og klimaFølge opp barnehagene som er miljøsertifisert og resertifisert. Synliggjøre i barnehagenes årsplan/virksomhetsplan arbeid med miljø i barnehagehverdagen

Alle kommunale barnehager er miljøsertifisert. Den nyåpnede Martodden barnehage starter opp arbeidet på nyåret. Barne-hager som ble godkjent i 2009, er resertifisert. Dette har vært en omfattende prosess. Her har det vært en dialog i forhold til Miljøfyrtårnstiftelsen med tanke på forenkling.



Resultat 2012

Resultat 2013


God kvalitet Antall barn med barnehagerett* på venteliste ved oppstart av nytt barnehageår

Ingen barn med bhg. rett på venteliste ved oppstart



IIngen barn med bhg. rett på venteliste ved oppstart

Antall søkere som får innvilget 1. eller 2. ønsket sitt etter hovedopptaket

90,5 % 86 % 88 % 90 %

Brukertilfredshet totalt 5,1 ** 5,1 5,1Antall søkere som flyttet til Hamar innen barnehagestart og fikk barnehagestart

Alle Alle Alle Alle

Antall styrere/ pedagogiske ledere som har førskolelærerutdanning (eller tilsvarende utdanning iht. til lov)

Alle Alle Alle Alle


Andel gjennomførte 2-års kartlegging i barnehagene

Alle Alle Alle Alle

God medvirkning Brukertilfredshet medvirkning 4,6 ** 4,7 4,7

Antall gjennomførte barneintervjuer av alle 5-åringer

Alle Alle Alle Alle

God informasjon Brukertilfredshet - informasjon 4,6 ** 4,7 4,7

* Barnehagerett = barn som fyller 1 år før 1. sept. ** Ingen brukerundersøkelse i 2012

Barnehage

26



Resultat 2011

Resultat 2012


Godt arbeidsmiljøog tilfredse medarbeidere

Medarbeidertilfredshet totalt 4,7 * * 5,0Sykefravær egenmeldt 1,0 % 1,3 % 1,3 % 1,0 %Sykefravær legemeldt 9,5 % 6,9 % 7,6 % 7,0 %


4,4 * * 4,7

Helhetlige og samordnendetjenester


4,6 * * 5,2


4,8 * * 5,0

Likestilling og mangfold

Antall språk- og arbeidspraksisplasser forflyktninger i introduksjonsordningen

10

* Ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og 2012.


2010Resultat 2011

Resultat 2012


God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme +2,8 % +0,1 % +2,1 % > / = 0,0 %

Nøkkeltall 2010 2011 2012 Gr. 13 2012

Korrigert brutto driftsutgifter i kr. til kommunale barnehager pr. oppholdstime korrigert for alder.

51 51 56 53

Korrigert brutto driftsutgifter i kr. pr. barn i kommunal barnehage 151 680 154 805 166 943 159 724Netto driftsutgift i kr. til barnehager pr. innbygger 1-5 år 30 440 112 211 126 479 113 604Andel barn i alder 1-2 år m/ barnehageplass ift. innbyggere 1-2 år i % 85,5 83,9 85,1 81,3Andel barn i alder 3-5 år m/barnehageplass ift. innbyggere 3-5 år i % 100,1 97,7 97,0 97,1Andel barn i kommunale barnehager ift. antall barn i barnehager totalt 57,8 58,9 60,3 42,3


Leonardo da Vinci. Mobilitetsprosjekt Hamarregionen-barnehageområdet. EU midler

Øke kompetansen i barnehagene. Gi muligheter for å gi assistenter fagutdanning.

Det er utarbeidet en plan for veiledning som har vært prøvd ut i prosjektbarnehagene. Erfaringsutveksling og avslutningssamling høsten 2013. Overføring til de øvrige barnehagene 2014

Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena.

Utvikle kunnskap som danner grunnlag for god praksis omkring læring og danning i barnehagen. Prosjektet er videreført med arbeid knyttet til: Vennskap og deltakelse

Med bakgrunn i arbeidet som er utført i barnehagene, har Utdanningsdirektoratet sendt ut en artikkelsamling om forsknings- og utviklingsarbeidet. De 6 prosjektbarnehagene i Hamar har fortsatt arbeidet i egen barnehage

Likestillingsperspektiv i barnehagen i h.h.t Handlingsplanen for likestilling. Veiledning fra Likestillingssenteret. Prosjektmidler fra Fylkesmannen

Gi personalet bedre kunnskap/innsikt i hvordan de i barnehagehverdagen gir barn like muligheter uavhengig av kjønn.

Videreføring av treårig prosjekt med veiledning fra Likestillingssenteret

Økonomiplanramme 2014 - 2017Endrede forutsetningerNy 4 avdelings barnehage på Martodden blir ferdigs-tilt sommeren 2013 med oppstart av to avdelinger fra nytt barnehageår. Den tredje avdelingen åpner i januar 2014 og det vil være full drift fra høsten 2014. Dette innebærer en netto besparelse pålydende kr. 300 000 i driftsbudsjettet.

Endringer i drift og tjenesteproduksjon fra2013 til 2014Endringen fra budsjettet 2013 innebærer et effektivi-seringskrav på 0,5 som ble vedtatt i Handlings- og øko-nomiplan 2013 – 2016. Det er en ytterligere økning fra 0,5 mill kr i 2014.

Barnehage

27

Sparetiltakene gjennomføres ved å kutte i barnehage-nes vikarbudsjetter. Størsteparten av barnehagenes budsjetter bundet opp til lønn - grunnbemanning. Mulighetene for innsparing er derfor begrenset. Drifts-budsjettene til barnehagene er små og det er urealis-tisk å kutte i dem.Det vil også være en utfordring å spare i vikarbruk. Dette vil få konsekvenser både når det gjelder syke-fravær og ferieavvikling. Barnehagene har problemer med å få vikarbudsjettet til å strekke til også innenfor dagens rammer. Manglende voksentetthet vil påvirke standarden på barnehagetilbudet. I perioder med høyt sykefravær, har vi en fortløpende vurdering i forhold til antall barn pr. voksen sett opp mot barnehagens åp-ningstid.

I henhold til vedtatt økonomiplan ligger det inne et tiltak som innebærer 0,58 mill i besparelse på endret lederstruktur med virkning fra 2014.Komiteen for barn og unge har utarbeidet en ny stra-tegi- og utviklingsplan for barnehagesektoren som ble vedtatt av kommunestyret høsten 2013. Planen kon-kluderte med at antall styrerstillinger skulle opprett-holdes, men styrerresursen i 2 avdelings- barnehager reduseres. Styrer går inn i eventuelt ledig deltidsstilling i barnehagen. Uttaket forutsetter ledighet i stillinger i de aktuelle barnehagene. I vedtatt økonomiplan ligger det inne en hel stilling som styrking av barnehageavdelingen. Stillingen er satt i vakanse et halvt år.

I revidert statsbudsjett for 2013 lå det inne en økning i overføringene til de private barnehagene fra 94 til 96 %. Satsen videreføres i 2014 og innebærer 2 mill i økte utgifter.I forslag til statsbudsjett for 2014 ligger det inne en øk-ning av makspris på foreldrebetaling med kr. 30 som er stipulert til 0,2 mill kr. i økte inntekter. Både økningen i overføringene til de private barnehagene og justering for prisstigning, er kompensert i rammetilskuddet til kommunene.

InvesteringI vedtatt økonomiplan ligger det inne prosjektering av en ny barnehage med plass til ca 70 barn fra 2014. Det er lagt inn midler til en utvidelse fra fire til seks avdelin-ger. Tiltaket er foreslått for å kunne dekke opp veksten i antall barn i barnehagealder. De siste prognosene viser 170 nye barn i 2016 og ytterligere 150 barn i 2020. Det er også forslag til endringer i barnehageloven om inn-føring av minimum to årlige barnehageopptak.For å følge opp handlingsdelen i vedtatt utviklings- og strategiplan, er det planlagt prosjektering av ny bar-nehage i 2015. Utbyggingsområder /utbyggingstakt i Hamar vil bli retningsgivende for hvor barnehagen skal bygges.Etter pålegg fra Miljørettet helsevern og Arbeidstilsy-net, må soveplasser for små barn utbedres på Hempa barnehage. Utbyggingen er kostnadsberegnet til 2 mill.

Investering: 2014 2015 2016 2017Lundbo barnehage, 96 plasser 5 000 000 50 000 000 Grunnerverv Lundbo barnehage 8 200 000 Ny barnehage, ikke valgt sted 5 000 000 50 000 000 Rehabilitering (pålegg) Hempa Barnehage 2 000 000

Barnehage

Barnehage2014 2015 2016 2017

Budsjett 2013 184 851 354 184 851 354 184 851 354 184 851 354 Fra forrige økonomiplanNy lederstruktur -580 000 -1 740 000 -2 320 000 -2 320 000Drift av ny barnehage 4 000 000 8 850 000 8 850 000Effektivisering/omprioritering -500 000 -1 000 000 -1 500 000 -1 500 000


Endrete forutsetninger Holde sentral stilling vakant 6 mnd -300 000 0 0 0Reduksjon makspris 900 000 900 000 900 000 900 000Utsatt oppstart Martodden bhg -300 000 0 0 0Økte inntekter egenbetaling -240 000 -240 000 -240 000 -240 000Økte kostnader private barnehager 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000priskomp 894 000 894 000 894 000 894 000Lønnsoppgjør sentralt kap 4 1 177 971 1 177 971 1 177 971 1 177 971Sum 3 051 971 5 991 971 9 761 971 9 761 971

Endret ramme 187 903 325 190 843 325 194 613 325 194 613 325

28

Mål og tiltak fra kommuneplanenBarn og unge• Videreutvikle ungdomsrådets deltakelse i kommu-

nens virksomhet• Videreutvikle tilbud til barn og unge gjennom kul-

turskolen, den kulturelle skolesekken, fritidsklub-ber og støtte til frivillige lag og foreninger.

Medvirkning• Øke samhandlingen med personer og miljøer uten-

for kommuneorganisasjonen for å finne nye strate-gier i realiseringen av kommunens mål

• Gjennomføre undersøkelser for å skaffe bedre oversikt over innbyggernes tilfredshet med kom-munens tjenester

• Videreutvikle bruken av informasjons- og kommu-nikasjonsteknologi.

Godt miljø og livskvalitet for alle• IIvareta utvalgte kulturminner og kulturmiljøer

som er av lokal, regional og nasjonal betydning (ref kulturminneplan)

• Følge opp Idrettsmeldingen ”hele Hamar i beve-gelse – hver dag”, og sørge for at arbeidet med å utvikle idrettsanlegg fortsetter

• Støtte og inspirere til etablering av nye kulturnæ-ringer og kulturprosjekter

• Videreføre arbeidet med den kulturelle spaser-stokken

• Følge opp plan for kulturskolen• Videreføre samarbeidet om det frivillige barne- og

ungdomsarbeidet• Følge opp frivillighetsmeldingen og bidra til å sti-

mulere frivillighetsarbeidet• Utvikle et moderne bibliotek i nytt kulturhus

Gode botilbud og tjenester• Videreføre og utvikle nye tiltak for å avhjelpe fat-

tigdom blant barn og unge.

Innlandets hovedstad• Profilere og synliggjøre Hamar som senter for han-

dels- og næringsutvikling, kultur og opplevelser, for utdanning, finansforvaltning og offentlig admi-nistrasjon.

Andre styringsdokumenter som konkretiserer strate-gier og tiltak for kulturavdelingen: • Kulturmelding for Hamar Del 1, vedtatt 2006• Strategisk kulturplan for Hamar (Kulturmelding del

2 – 2007)• Idretts- og friluftsmelding, vedtatt 2007• Mangfoldsplan

Spesielle utfordringerKulturhus: Drifte og utvikle ny organisasjon i samar-beid med interne og eksterne samarbeidspartnere• Etablere ungdomstilbud• Samordne drift og aktiviteter mellom

avdelinger.

Bibliotek: • Utvikle hovedbibliotek i nytt hus• Implementere ny biblioteklov

Idrett: • Oppfølging komitéutredning 2011 og elitemelding

2012 angående tilskudd og drift • Bistå i prosjekt bygging og drift av Børstad Idretts-

park• Bistå i prosjekt bygging idrettshall dersom det ved-

tas

Kulturskolen: Oppfølging plan for kulturskolen • Sikre tilgjengelig fagkompetanse i forhold til behov • Utvikle nye tilbud og samarbeidskonstellasjoner• Redusere ventelister

Omstilling og endring Tiltak på kort sikt (-2014) • Etablering og drift av nytt kulturhus.

Tiltak på lang sikt (-2017)• Rullering av kulturmelding og idrettsmelding.

32 Kultur

29

SamfunnMål

Omdømme/informasjon Bidra til samarbeid og utvikling av kommunens festivaler og større prosjekter.

Bidra i utvikling og synliggjøring av kulturaktiviteter i Hamar sentrum.

Bygge omdømme og identitet for å gjøre Hamar kulturhus til et attraktivt sted å besøke.

Miljø og klima Miljøsertifisert kulturhus.



Resultat 2011

Resultat 2012


God kvalitet Organisasjonens tilfredshet med service fra kulturkontoret

5,3 5,3 * 5,3

Antall brukere av ungdomshus, fritidsklubber m.m. (snitt pr uke)

186 177 102 5 % økning

Antall medieutlån på biblioteket pr innbygger pr år 8,4 7,1 7,9 8

Antall besøk på biblioteket pr innbygger pr år Ikke målt Ikke målt 5,1 7,5

Antall besøk nettbaserte tjenester bibliotek

Tilfredshet med fritidsklubbtilbud og tjenesterTilfredshet med kulturskolenTilfredshet med støttekontakt og tilrettelagte tjenester

Gjennomføre undersøkelser i perioden.

Antall samarbeidstiltak med andre enheter og eksterne aktører

Helhet ogsamordningGod medvirkning Antall dialogmøter med ulike brukergrupper Ikke målt tidligere


(verdiskala 1-6)Resultat2010

Resultat 2011

Resultat2012



Medarbeidertilfredshet totalt 4,7 * * 4,8Sykefravær egenmeldt 0,6 % 0,5% 0,7% 1,0 %

Sykefravær legemeldt 5,8 % 6,0% 5,5% 5,0 %

Læring ogutvikling


4,0 * * 4,2



4,1 * * 4,3

God Ledelse Medarbeidertilfredshet:Ledelse

4,8 * * 5,0

Likestilling ogmangfold

Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen

0 0 1 1

* Ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og 2012.

Kultur

30


2010Resultat

2011Resultat

2012Resultatmål2014 - 2017

God økonomistyring


+ 0,4 +0,1 +0,1 > / = 0,0

Nøkkeltall 2009 2010 2011 Gr. 13 2011

Netto driftsutgifter i kr. til kultur per innbygger 1 966 2 908 2 455 1 771Netto driftsutgifter i kr. til idrett 18 533 000 39 470 000 23 434 000 Ikke tall - i kr. per innbygger 647 1 359 798 205Netto driftsutgifter i kr. til barn - og ungdomsaktiviteter 10 331 000 8 002 000 8 345 000 Ikke tall - i kr. per innbygger 360 276 284 171Netto driftsutgifter i kr. andre kulturaktiviteter 2 082 000 2 976 000 4 204 000 Ikke tall - i kr. per innbygger 73 102 143 207

Antall medlemmer under 19 år i organisasjoner 7 024 6 846 Ikke tall*Org og driftstilskudd i kr. til lag og foreninger 2 141 746 2 017 113 Ikke tallBibliotek – antall utlån barnebøker per innbygger 0-13 år 17,5 14,9 16,9 9,4Støttekontakter (antall innvilgede totalt) 161 146 Ikke tall

Antall brukere på ulike tiltak på tilrettelagte tjenester 431 480 480 Ikke tall

*Avhenger av antall søkere og derfor stor variasjon.

ProsjekterProsjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ statusBørstad idrettspark Oppfølging kommunestyrevedtak Avsluttes 2014

Idrettshall Oppfølging kommunestyrevedtak Forprosjekt 2013Prosjekt 2014


Kultur

Kultur2014 2015 2016 2017

Budsjett 2013 55 863 289 55 863 289 55 863 289 55 863 289 Fra forrige økonomiplanKirsten Flagstad jubileum -250 000 -250 000 -250 000 -250 000Drift av kulturhus 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000Midlertidig husleie bibliotek -1 600 000 -1 600 000 -1 600 000 -1 600 000Samording av bibliotektjenester i nytt hovedbibliotek -1 500 000 -1 500 000 -1 500 000 -1 500 000Forlenget leieavtale Biblioteket -645 000 -645 000 -645 000 -645 000Effektiviseringskrav -250 000 -500 000 -750 000 -750 000


Endrete forutsetninger Drift av hallgulv 200 000 200 000 200 000 200 000Nedlegging av Vang bibliotek 500 000 0 0 0Oppfølging elitemelding 1 300 000 1 300 000 1 300 000 1 300 000Flytte renholder ti l LH -271 000 -271 000 -271 000 -271 000

Kulturskoletilbud 360 000 360 000 360 000 360 000Vang bibliotek 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000Tilskudd riksanlegg skøyter 633 000 633 000 633 000 633 000priskomp 393 000 393 000 393 000 393 000Lønnsoppgjør kap 4 sentralt 175 066 175 066 175 066 175 066Sum 1 545 066 795 066 545 066 545 066

Endret ramme 57 408 355 56 658 355 56 408 355 56 408 355

31

Investering: 2014 2015 2016 2017Ankerskogen opprgr./utvidelse 15 000 000Børstad idrettspark vegadkomst prisjustering 300 000Børstad idrettspark idrettsanlegg (ti l legg kunstgress 2,5 mill og prisstigning 1,3 mill)2 500 000Børstad idrettspark klubbhus/kantine 900 000Vang Bibliotek 1 200 000Koigen, skatebane (Fin med 1 m i ti lskudd og x i STUI) 3 500 000

Børstad IdrettsparkPlanlagt oppstart i 2012 med adkomst og parkering. Bygging av idrettsanlegg og idrettsbygg startet opp i 2013 etter at omfanget var avklart politisk. Prosjektet styres av TDA.

IdrettshallIdrettshall ligger ikke inne i rådmannens forslag. Skis-sert ramme investering 60 mill kr og årlig drift ca 6 mill kr. Endelig politisk avklaring i løpet av 2013.

KulturhusDriftskostnader for kulturhuset er total budsjettert til 15,4 mill.

Aktivitetsnivået i huset vil styre både utgifts- og inn-tektsnivået. Rådmannen vil følge utviklingen det første driftsåret tett. I budsjettet er det lagt inn forventede sponsorinntekter som en årlig driftsinntekt. Det er ikke lagt inn vesentlige utgifter til dekking av egenproduk-sjoner slik at evt. slike må finansieres særskilt. Til ung-domstiltak er det avsatt noen midler, men også her vil en være avhengig av ekstern finansiering.

Endring i drift og tjenesteproduksjon fra2013 til 2014Kulturhus:Enheten overtar driftsansvar for kulturhuset fra 1. fe-bruar.

Biblioteket avd. Vang er forslått omgjort til et mer selv-betjent bibliotek. Dette vil iverksettes så raskt som mu-lig.

Briskeby:Det legges opp til Briskeby gressbane AS skal avvikles og eiendommen overføres til Hamar kommune. Kom-mune har hatt driftsansvaret for kunstgressbanen siden den var bygd, og vil også få ansvar for bygningsmassen som tilhører sportsdelen når denne overerføres.

Børstad IdrettsparkProsjektet er planlagt ferdigstilt høsten 2014. Driftsan-svar og opplegg må avklares tidlig i 2014.

EffektiviseringstiltakI henhold til økonomiplanen har enheten redusert budsjettet med kr 250.000,- i 2013. Rammen reduse-res med ytterligere kr 250.000,- hvert år fram til 2016 slik at samlet effektivisering blir 1 mill.

I tillegg er det forutsatt at samlokalisering av avdelin-ger i nytt kulturhus skal gi en effektiviseringsgevinst på ytterligere 1 mill fra 2014.

I 2014 er det planlagt at effektiviseringskravet på kr 250.000,- planlagt med at støttekontakttjenesten re-duseres med kr 100.000,-, tilskudd til idrettsanlegg re-duseres med kr 150.000,-.

Kultur

32

Mål og tiltak fra kommuneplanenGodt miljø og livskvalitet for alle• Tilby god, allsidig og ernæringsriktig mat i et godt

miljø. Fokus på sosialt fellesskap og trivsel i mål-tidssituasjoner

• Videreutvikle forskning og utviklingsarbeidet gjen-nom prosjektet Utviklingssenter for hjemmetje-nester

• Tilby pårørendeskole innen demensomsorgen• Videreutvikle samarbeidet med venneforeninger

og frivillige med vekt på aktivitet, trivsel og kultur-arrangementer

• Kommunedelplan helse og omsorg er avsluttet, grunnlag for politiske valg

Gode botilbud og tjenester• Gjennomfører forskningsprosjekt i regi av utvi-

klingssentret for å videreutvikle tjenesten til alvor-lig syke i hjemmet

• Deltakelse i nasjonal pasientsikkerhetskampanje vedrørende medikamenthåndtering

• Økt bruk av teknologi som en del av tjenesteutvik-ling i hjemmebasert omsorg for utvalgte bruker-grupper, for å skape økt trygghet og egenmestring

Medvirkning • Aktivt samarbeid med brukere og brukergruppe-

nes organisasjoner for utvikling av tjenestetilbud• Aktivt bruk av pårørendeundersøkelser i institu-

sjon for prioritering av forbedringsområder.

Spesielle utfordringer • Implementering av teknologi for å effektivisere tje-

nesten• Økende antall yngre med store helsefaglige behov

som ønsker helse og omsorgstjenester i det en-kelte hjem

• Stort antall ungdommer som har behov for boliger og hjelp til å mestre dagliglivets utfordringer

• Økonomiske konsekvenser av samhandlingsrefor-men

Omstilling og endringTiltak på kort sikt (-2014)• Videreutvikle bruk av telemedisin for samhand-

ling, behandling og opplæring• Gjennomgang og evaluering av tjenestetilbudet

borgerstyrt personlig assistent på bakgrunn av endringer i forskrifter

• Prioritering av utskrivningsklare pasienter til vide-re behandling i sykehjem, herunder prioritering av korttidsplasser

• Økt bruk av velferdsteknologi og IKT i videreutvik-ling og drift av tjenester og økt egenmestring hos et utvalg brukere i hjemmebasert omsorg

• Videreutvikle tjenesten innen psykisk helse ved samlokalisering i Ankerskogen.

• Tiltak på lang sikt (- 2017):• Etablering av intermediærenhet og øyeblikkelig

hjelp plasser ved Presterudsentret i løpet av 2015• Etablering av boliger og tjenester for yngre med

omfattende behov• Økt fokus på tilrettelegging på ulike nivå for å iva-

reta egenmestring• Gjennomføring av vedtak i kommunedelplan helse

og omsorg• Planlegging av bruk av nye sykehjemsplasser og

omsorgsboliger, Finsalhagen, med vekt på helhets-effekt for alle sykehjemsplasser.

4 Pleie og omsorg

Samfunn

MålOmdømme/informasjonPartnerskapsavtale med utdanningsinstitusjoner

Videreutvikle og øke arbeidet ved utviklingssentret. Økt fokus på samarbeid og kompetanseoverføring til fylket som helhet.

Bruker og pårørende medvirkning Aktiv deltakelse på lokale og nasjonale faglige arenaer

Partnerskapsavtale med utdanningsinstitusjoner. Avdelingen gjennomfører i samarbeid med Storhamar videregående skole, utdanning av helsefagarbeidere i egen organisasjon.

Hamar er eneste kommune i Hedmark som er tildelt status som utviklingssenter for hjemmetjenester, et prosjekt som er etablert i regi av Helsedirektoratet

Gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser og pårørendeundersøkelser

Aktiv deltakelse på lokale og nasjonale faglige arenaerMiljø og klimaHjemmebasert omsorg benytter sykler der det er mulig og hensiktsmessig i forhold til tjenestenMiljøsertifisering av helse og omsorgssentrene

Hjemmebasert omsorg benytter sykler der det er mulig og hensiktsmessig i forhold til tjenesten Miljøsertifisering av sykehjem

33

StyringsarkBrukereMål Måleindikator


Resultat 2011

Resultat 2012


God kvalitet Brukertilfredshet totalt(HBO og Inst)**

HBO: 3,5Inst: 3,4

HBO: *Inst: 3,5

HBO: *Inst:

HBO: 3,7Inst: 3,7

Antall klager på personalets oppførsel som får medhold hos tilsynsmyndighetene

Ingen Ingen Ingen Ingen

Andel årsverk med minimum1. årig fagutdanning i brukerrettet tjeneste

70 % 73 % 73 % 75 %

God medvirkning Brukertilfredshet medvirkning** HBO:3,3Inst: ikke målt

HBO: * Ikke målt

God informasjon Brukertilfredshet informasjon HBO: 3,3Inst: 3,3***

Inst: 3,6 Inst: 3,3 Inst: 3,7

* Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2011 eller 2012 i HBO** HBO = hjemmebasert omsorg, Inst= institusjonsbasert omsorg***Tallene er omregnet fra vår egen undersøkelse som inneholder 4 kategorier, og er derfor anslag / vurdering, ikke resultat.

Brukergruppen vår er under stadig endringer, og for nærmere informasjon om hva den demografiske utviklingen har å si for våre tjenester vises det til Helse- og omsorgsplanen.


(verdiskala 1-6Resultat 2010

Resultat 2011

Resultat 2012




Sykefravær egenmeldt 1,2 % 0,7% 0,7% 1,0 %Sykefravær legemeldt 10 % 9,2% 9,3% 8,0 %

Læring ogutvikling


4,3 * * 4,2



4,4 * * 4,5


4,6 * * 4,5



12 20 20

* Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011og 2012.


2010Resultat

2011Resultat

2012Resultatmål

2014-2017God økonomistyring


0,1 0,1 -0,9 >/=0,0

God produktivitet og effektivitet

Antall årsverk ekskl. fravær i brukerrettet tjeneste per mottaker

0,4 0,4 0,5 0,5

Pleie og omsorg

34

Nøkkeltall2010 2011 2012 Gr. 13 2012

Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over, i kroner, pleie- og omsorgstjenesten

98 355 106 539 115 392 105 979

Korr brutto dr.utg. pr. mottaker av komm. PO-tjenester i kr 291 496 306 307 337 532 358 076Korr brutto dr.utg. pr. mottaker av hjemmetjenester i kr 184 705 190 824 213 299 215 974

Korr brutto dr.utg. insitusjon pr kommunal plass i kr 813 352 886 954 979 365 971 259Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i prosent 70 73 71 74Antall lærlinger 16 16 16

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over 13,9 14 14 16,6Andel av beboere i institusjon under 67 år i prosent 10,6 12,8 15,8 13,4Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 17,1 21,7 20,0 19,2Legetime pr uke pr. beboer i sykehjem 0,33 0,45 0,46 0,48Andel netto driftsutgifter hjemmetjenester av netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent

57 57 57 50

Antall ressurskrevende brukere iht. Sosial- og helsedirektoratets definisjon

41 41 55

Antall brukere som tildeles tjenester fra psykiske helseteam 256 (for hele 2010, 378

brukere)

337 (for hele 2011, 391

brukere

348 (for hele 2012, 477

brukere)

Ikke tall


PDA – Håndholdte terminaler i hjemmesykepleien

Effektivisere og sikre dokumentasjon PDA er innført i alle soner i hjemmebasert omsorg. Dette krever kontinuerlig vedlikehold og teknisk ajourføring av nye versjoner.

Phoniro. Elektronisk låssystem Effektiviserer nøkkelhåndtering i hjemmebasert omsorg

Prosjektet er avsluttet i nåværende form på grunn av tekniske utfordringer med dokumentasjonssystemet. Det arbeides med utvikling av tilsvarende løsninger med annen leverandør

Elektronisk informasjonsutvekslingElektronisk samhandling, norsk helsenett.

Bedre informasjonsflyten mellom fastleger, sykehus og tjenesteapparatet i kommunen.

Tjenesten er etablert

Innføring av telemedisin Bedre samhandling, behandling og kunnskapsoverføring mellom kommune og sykehus. Redusere antall reinnleggelser og innleggelser i sykehus

Prosjektet startet i 2012, forventes tatt fullt i bruk i løpet av 2014

Hjemmerehabilitering Rehabilitere i eget hjem for å oppnå mestring i dagliglivets ferdigheter

Prosjektet avsluttes i desember 2013.

Diabetesteam Etablere et kommunalt diabetesteam for å ivareta målgruppen i hht kravene i samhandlingsreformen

Det arbeides med å integrere tilbudet i et legekontor i Ankerskogen.

Pleie og omsorg

Den relativt lave sykehjemsdekningen medfører føl-gende bruk av plassene:• korttidsopphold, særlig alvorlig syke og utskriv-

ningsklare pasienter i forbindelse med samhand-lingsreformen

• rehabilitering og gjenopptrening• mennesker med demenssykdommer

Det er fortsatt en økning i antall brukere med behov for hjelp fra psykisk helseteam. Økningen er ivaretatt innenfor eksisterende rammer. Det er særlig i alders-gruppen 20-50 år som er økende. Psykisk helseteam samlokaliseres i Ankerskogen fra februar 2014. For-ventet videre økt krav til tjenesteproduksjon på grunn av samhandlingsreformen søkes ivaretatt ved økt pro-duktivitet ved samlokalisering og økt samarbeid med andre relevante aktører.

35

Pleie og omsorg

Økonomiplanramme 2014 - 2017 Pleie og omsorgDrift: 2014 2015 2016 2017Budsjett 2013 480 068 173 480 068 173 480 068 173 480 068 173Fra forrige økonomiplanØkt antall resskrevende brukere 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000Drift boliger 10 ungdommer 1 400 000 1 400 000 1 400 000 1 400 000Nye omsorgsboliger 30 eldre 6 000 000 6 000 000 6 000 000Effektiviseringskrav -1 000 000 -2 000 000 -3 000 000 -3 000 000Drift sykehjem 3 000 000 6 000 000 6 000 000 6 000 000


Endrete forutsetninger 3,35 sykehjemsleger overføres fra LH 3 465 000 3 465 000 3 465 000 3 465 000Interkommunal krisegruppe overføres fra LH 58 000 58 000 58 000 58 000Ansvarstil legg 447 615 447 615 447 615 447 615Komp redusert ti lsk ress krev. brukere 2 200 000 2 200 000 2 200 000 2 200 000Komp samhandlingsreform 4 600 000 4 600 000 4 600 000 4 600 000Lønn, komp underdekn 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000Redusert ramme, utsatt utvidelse av sykehjemsplasser/ omsorgsboliger -1 500 000 -7 000 000 0 0Lønnsoppgjør kap 4 sentralt 4 020 298 4 020 298 4 020 298 4 020 298Priskomp 800 000 800 000 800 000 800 000Variabel lønn (lønnskomp) 1 260 000 1 260 000 1 260 000 1 260 000Sum 20 950 913 23 450 913 29 450 913 29 450 913

Ny ramme 501 019 086 503 519 086 509 519 086 509 519 086

Det er få endringer i rammebetingelsene til pleie- og omsorg fra 2013 til 2014. Den største forandring er at den statlige refusjonsordningen for ressurskrevende brukere endres, slik at refusjonsgraden senkes fra 80 % til 77,5 %. Dette inntektstapet er for 2014 kompensert med 2,2mill kroner. Rammebetingelsene rundt samhandlingsreformen er krevende både økonomisk og i forhold til nødvendige helse-og omsorgstjenester. Avdelingen har mottatt i snitt ca 2,2 utskrivingsklare pasienter hver dag, dvs ca

66 pasienter pr mnd. De fleste mottar videre behand-ling og omsorgstjenester i eget hjem. Pasienter med store helse og omsorgsbehov og behov for videre me-disinsk behandling prioriteres til korttidsplasser.

Prestrudsenteret prioriteres til strømaggregat på bak-grunn av medisinske og tekniske installasjoner som krever strøm. Disse er særlig knyttet opp mot korttids-avdeling og lindrende enhet, samt bolig for multifunk-sjonshemmede.

Investering: 2014 2015 2016 2017Rammebevilgning utstyrsanskaffelse 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000Ajerhagen ungdomsboliger 9 boliger 23 900 000Strømaggregat ti l Prestrudsenteret 7 000 000Psykisk syke 10 enheter (forskyves ti l 2015) 10 000 000 10 000 000 10 000 000Nytt sykehjem i 2023Nye omsorgsboliger for yngre fra 2018Finsalhagen sykehjem og omsorgsboliger kostnadsoverslag 202,1 mill (Fra 2013 6 mill)

50 000 000 147 000 000

Nytt ventilasjonsanlegg ti Åker Fysikalske institutt på Finsal 2 000 000

Endrede forutsetningerPsykisk helseteam samlokaliseres fra februar 2014 i Ankerskogen. Denne tjenesten vil være en viktig del av bredden i helsetjenester som tilbys totalt sett i nye og utvidede lokaler. Samlokaliseringen forventes å bidra til større robusthet, bedre grunnlag for kompetanse- deling og utvikling, for samlet å gi gode og helhetlige tjenester. Det interkommunale kriseteamet er overført fra levekår og helse til pleie og omsorgsavdelingen, slik at denne tjenesten nå er organisert i psykisk hel-

seteam. Dette vil bidra til en mer helhetlig utvikling av krisehåndteringen.

Det er endringer i refusjonsordningen for ressurskre-vende brukere, gjeldende fra 2013. Endringene medfø-rer høyere kostnad for kommunen både med hensyn til egenandel og prosentsats for refusjon. Antall brukere som kommer inn under denne ordningen varierer fra år til år, avgrenset til totalkostnad og brukernes alder. Det er derfor alltid en usikkerhet på forventet refu-

36

sjon, fordi det skal budsjetteres i forkant og refusjonen kommer et år i etterkant etter sentrale justeringer av grunnlaget. Den nye regjeringen har i sin samarbeidsavtale sig-nalisert en ytterligere rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent. Det avventes avklaring på omfang, ansvar og alternative aktører før konsekvenser blir ty-delige for den enkelte kommune, som i alle tilfelle, i henhold til loven, er ansvarlig for tjenesten.

Sykehjemslegene overføres administrativt og faglig fra Levekår og helse til Pleie og omsorg gjeldende fra 2014. Legetjenesten er en svært viktig del av fagmil-jøet på sykehjemmene og er helt avgjørende for en god kvalitativ tjeneste i samarbeid med andre faggrupper.

Samhandlingsreformen er fortsatt i en innkjørings-fase med hensyn til omfang og kompleksitet. Avdelin-gen har arbeidet med strukturelle og organisatoriske tilpasninger og forbedringer for å sikre effektivitet og kvalitetssikring av pasientflyt og tjenesteinnhold. Reformens endrede krav til kunnskap, omfang av tje-nester og spisskompetanse stiller store krav til konti-nuerlig utvikling og forbedring samtidig med full drift. Prioritering av utskrivningsklare pasienter fører i en del sammenhenger til at avlastning og andre korttidsopp-hold for brukere med store omsorgsbehov må komme i andre rekke. Det er fremdeles en knapphet på institu-sjonsplasser, noe som medfører strenge prioriteringer. Bygging av 42 nye sykehjems- og omsorgsplasser vil derfor gi et godt supplement. Antall mennesker med demenslidelse er fortsatt høyt. Dette har sammenheng med demografien i Hamar, i tillegg til en økt kunnskap om diagnostisering. Det er et økende antall utviklingshemmede som har nådd en slik alder at blant annet demens gir behov for endrede og mer omfattende tjenester. Hamar kommune er de-finert som vertskommune i forbindelse med Ansvars-reformen fra 1991, og har dermed et høyere antall brukere med utviklingshemming enn sammenlignbare kommuner. Dette nødvendiggjør etablering av nye tje-nestetilbud slik at helsebehovet sikres ivaretatt.Avdelingen opplever store forventninger til at kom-munen har tilstrekkelig antall boliger med nødvendig

tilsyn til ungdom med ulike former for adferdsproble-matikk, ikke mestrer å bo og å håndtere hverdagens utfordringer alene.

Endring i drift og tjenesteproduksjon fra2013 til 2014Det er fortsatt en stor utfordring for kommunen å tilby tilstrekkelig med bolig og nødvendig hjelp til å mestre eget liv for en del ungdom med adferdsutfordringer eller funksjonsnedsettelser. Innenfor eksisterende omsorgsboliger for mennesker med nedsatt funksjons-evne (Ansvarsreformen), har brukergruppen utviklet stadig større og nye behov for ytterligere tjenester på grunn av alderdom og økt sykelighet.

Det er fortsatt økte krav til tjenesteproduksjon som en del av samhandlingsreformens intensjoner. Tjeneste-produksjonen i hjemmesykepleien er økt, for å kunne gi lovpålagt forsvarlig tjenester innen helse og om-sorgslovgivningen. Det er gjennomført effektiviserings-tiltak ved strukturendringer, inndeling i arbeidslag, økt bruk av ikt (håndholdte terminaler, PDA) for å effekti-visere dokumentasjon og ikke minst besparelse av tid. Avdelingen har også tatt i bruk telemedisin for å kvali-tetssikre, effektivisere og utvikling av kunnskap. Disse endringene, og et kontinuerlig fokus på forbedring og effektiv drift vil også prege organisering og styring av tjenesten videre. Det er økt bruk av korttidsplasser for å ta imot utskrivningsklare pasienter som fortsatt krever medisinsk behandling, og også for å forebygge sykehusinnleggelser der det er forsvarlig. Dette medfø-rer at flere pasienter med behov for langtidsplass må i lengre perioder få tjenester i eget hjem. Dette bidrar også til økt trykk på hjemmebasert omsorg.

Utviklingssentret (innovasjonssentret) er i en svært po-sitiv utvikling og vekst. Sentret er finansiert av eksterne midler fra helsedirektoratet, forskningsfond og fylkes-mannen. Sentret har i løpet av tre år økt fra 1 årsverk til 3,5 årsverk. Sentret er viktig for fag- og utviklingsar-beid i Hamar kommune og har et ansvar for formidling til hele fylket. Det er også av stor betydning som om-dømmebygger for Hamar kommune.

Pleie og omsorg

37

60 Levekår og helseMål og tiltak fra kommuneplanenGodt miljø og livskvalitet for alle• Det skal være enkelt å ha en sunn livsstil og ta posi-

tive valg om egen helse. Frisklivssentral i Ankersko-gen skal bidra til dette

• Levekår og helse skal bidra til at Hamar kommune skal være en kommune med mangfold, likestilling og like muligheter for alle og et samfunn uten dis-kriminering og mobbing

• Følge opp frivillighetsmeldingen og bidra til å sti-mulere frivillighetsarbeidet.

• Levekår og helse skal samarbeide med frivillige lag og foreninger.

• Iverksette bevisstgjøringstiltak om klima og miljø i hverdagen. Miljøsertifisere ytre enheter.

Gode botilbud og tjenester• Bidra til å sikre nødvendige boliger for å løse bolig-

sosiale utfordringer• Arbeide for at flest mulig kan eie egen bolig og

gjennom Husbankens- og kommunale virkemidler og i samarbeid med boligbyggerlaget, sørge for at målene i den boligsosiale handlingsplanen nås.

En internasjonal kommune• Bidra til at Hamar kommune er åpen for arbeids-

innvandring og jobber strategisk med integrering av nye innbyggere for å kunne øke folketallet og sikre rekruttering av arbeidskraft

• Tilby innvandrere gode basisforutsetninger med gode botilbud, språkopplæring og kvalifisering til skole eller arbeid

• Sikre samarbeidsformer mellom arbeidslivet, NAV og kommunen som ivaretar en helhetlig gjennom-føring av integreringsarbeidet.

Medvirkning• Forvaltning og innbyggerne skal løse oppgaver

sammen når det er naturlig.

Spesielle utfordringer• Flere flyktninger i jobb, videre skolegang eller i kva-

lifiserende tiltak etter endt introduksjonsprogram• Sikre nødvendige boliger for å løse boligsosiale ut-

fordringer• Gi et varig opplærings-/ aktivitets- eller arbeidstil-

bud etter videregående skole til ungdom med om-fattende behov .

Omstilling og endringTiltak på kort sikt (-2014)• Levekår og helse skal iverksette tiltak i egne tjenes-

ter som bidrar til gjennomføring av hovedmålene i samhandlingsreformen og ny helse- og omsorgs-plan

• Levekår og helse skal bidra til god samhandling om rehabilitering, habilitering og individuell plan

• Levekår og helse skal opprette kommunal frisklivs-sentral i Ankerskogen og utvikle et lærings- og mestringstilbud

• Boligsosial avdeling skal bidra til å øke gjennomfø-ringsevnen innen boligsosialt arbeid.

Tiltak på lang sikt (-2017)• Vurdere interkommunale løsninger der det er hen-

siktsmessig• Ta i bruk elektroniske løsninger som bidrar til mål-

setning om en digital kommune.

Samfunn

MålOmdømme/informasjon Gode og oppdaterte nettsider. Sørge for link til andre tjenester som er aktuelle for brukere, slik at

både brukere og tjenesteytere lett kan finne informasjon.

Miljø og klima Jobbe for miljøsertifisering i alle enheter utenfor rådhuset.

38

StyringsarkBrukereMål Måleindikator


Resultat 2011

Resultat2012


God kvalitet Prosent av antall flyktninger som er i jobb, skole eller på kvalifiseringstiltak etter endt toårig introduksjonsprogram.

67 92 60 90

Prosent av antall personer fra NAV i kvalifiserende tiltak på Olsrud som er i jobb, skole eller på videre kvalifiseringstiltak etter endt praksis.

16 av 31 brukere har avsluttet tiltak på Olsrud

87,5 75 75

Brukertilfredshet totalt * * * 4,5Brukertilfredshet respekt og verdighet * * * 4,5

Antall klagesaker til Fylkesmannen på ansattes oppførsel som får medhold

0 0 0 0

Helhet og samordning Brukertilfredshet helhet og samordning * * * 4,5God medvirkning Brukertilfredshet medvirkning * * * 4,5God informasjon Brukertilfredshet informasjon * * * 4,5

* Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse.



Resultat 2011

Resultat 2012



Medarbeidertilfredshet totalt 4,5 * * 5Sykefravær egenmeldt 0,8% 0,9 % 0,7 % 1,25 %Sykefravær legemeldt 6,2 % 5,9 % 6,4 % 6,5 %


3,9 * * 4,5



4,3 * * 4,5


4,5 * * 4,8


Antall medarbeiderne medflerkulturell/ ikke-vestlig bakgrunn

21 19 21 16


14 3** 1** 5

* Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og 2012.** Flyktninger i introduksjonsordningen har i liten grad hatt språk- og arbeidspraksis i Levekår og helse, men flyktningene har fått praksisplass i andre enheter i kommunen. Levekår og helse har ansvar for å skaffe slik praksisplass til flyktningene.


2010Resultat

2011Resultat

2012Resultatmål

2014-2017God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme 0,0% 0,1 % 0,0 % >/= 0,0 %

Nøkkeltall2010 2011 2012 Gr. 13 2012

Legeårsverk per 10 000 innbyggere 10,7 10,6 11,2 9,3

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere 11,3 11,3 11,2 8,6Reisevaksinasjon. Interkommunal tjeneste. Antall personer. 1 459 1 380 1 583 *Helsesamtaler til 77-åringer uten kommunale tjenester i % av antall. 60 59 54 *

Levekår og helse

39

Levekår og helse

2010 2011 2012 Gr. 13 2012

Godkjente barnehager etter tilsyn i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i % av antall barnehager i Hamar.

97 100 98 *

Godkjente grunnskoler etter tilsyn i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i % av antall skoler i Hamar

57 62 75 *

Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenester i % av samlede driftsutgifter.

4,3 3,7 3,9 4,0

Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger i kr.

1 081 1 131 1 218 1 220

Gang- og sykkelveger m/kommunalt driftsansvar i km. per 10 000 innbygger.

28 28 80 51

Mottakere av introduksjonsstønad i % av antall innbyggere. 0,21 0,26 0,22 *

Prosentandel flyktninger som får jobb, videre skolegang eller er i kvalifiserende tiltak etter endt introduksjonsprogram.

33 % jobb14 % skole

19% kval. tiltak

48% jobb10% skole

34% kval. tiltak

14% jobb14% skole

32% kval. tiltak

*

Flyktninger som består norskprøve 2, i %42 muntlige prøver er avholdt, 30 skriftlige.

98 % muntlig46 % skriftlig



*

Flyktninger som består norskprøve 3, i %.18 muntlige prøver er avholdt, 12 skriftlige.




*

Antall deltakere Voksenopplæring for innvandrere med tilsvarende norsk grunnskole eller høyere fordelt på kjønn.

95K:46

M: 49

121K:73

M:548

366K:204

M:4162

*

Antall deltakere Voksenopplæring for innvandrere med lavere utdanning enn tilsvarende norsk grunnskole fordelt på kjønn.

114K: 54

M: 60

48K:23

M:25

136K:73

M:63

*

(* Ikke tall)


Digitalisering Ta i bruk elektroniske løsninger der det er hensiktsmessig. Bruke GAT til personal- og turnusplanlegging samt vurdere tidsregistrering i eksterne enheter

Starter i 2014

Framtidens legevakt Utrede framtidens legevakt med hensyn til faglig innhold, administrative og organisatoriske forhold

Starter 1. januar 2014

Tverrfaglig diabetesteam Prøve ut metode i samarbeid med Sykehuset Innlandet. Prosjektet skal finne en arbeidsform som kan ivaretas i normal drift.

Prosjekt ut 2014 i Ankerskogen

Forebyggende helsesamtaler for eldre

Finne nye metoder for forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk hos eldre

3 årig prosjekt som går ut 2014.

Forebyggende helsesamtaler for eldre

Finne nye metoder for forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk hos eldre

3 årig prosjekt som går ut 2014.

40


Endrede forutsetningerLevekår og helse skal i perioden 2014-2017 effektivi-sere driften med kr. 500.000 i 2014 økende til 2 mil-lioner i 2017.

Det har ikke vært økning i antall driftstilskudd for privat fysioterapi siden 1992. Innbyggertall og pasientgrunn-lag er vesentlig endret i perioden. Det er i dag svært lang ventetid for å få privat fysioterapi. Det er også underdekning på kommunal fysioterapi, både for barn og ungdom med sammensatte behov og for pasienter med heldøgns omsorgstilbud. Helse- og omsorgsplan kap. 6.4 foreslår at det skal utarbeides en temaplan for kommunens samlede rehabiliteringstil-bud og derav fysioterapitjenesten.

Hamar Arbeid & Aktivitet på Olsrud har flere søkere til tilbudene enn før. Økningen håndteres for 2014 innen gjeldende rammer i samarbeid med Pleie- og omsorgs-avdelingen.

Endringer i drift og tjenesteproduksjon fra2013 til 2014• Voksenopplæringen for innvandrere har blitt slått

sammen med voksenopplæringen for utviklings-

hemmede på Olsrud og har skiftet navn til Hamar Læringssenter. Organisatorisk prosess sluttføres i 2014.

• Hamar Krisesenter omorganiseres til vertskom-munemodell, fortsatt 9-kommunesamarbeid og flyttes til Barn og familieavdelingen fra 1. januar 2014.

• Psykososialt kriseteam er flyttet til Pleie- og om-sorgsavdelingen.

• Ansvar for sykehjemslegene flyttes til Pleie- og omsorgsavdelingen og ansvar for helsestasjons-lege flyttes til Barn- og familieavdelingen fra 1. januar 2014.

• Studenthelsetjeneste som ble drevet hos student-samskipnaden er flyttet til helsestasjon for ung-dom i rådhuset og ansvaret er flyttet til Levekår og helse.

• 1 renholder fra Kulturavdelingen flyttes til Hamar læringssenter ved oppstart av nytt kulturhus.

• Husleierestanse i Hamar kommune som tidligere ble ført på Teknisk Drift og Anlegg overføres til Levekår og helse fra 1.1.2014. Budsjett er justert tilsvarende.

Investering: 2014 2015 2016 2017Boliger for vanskeligstilte 22 000 000 22 000 000 22 000 000 22 000 000 Kjøp av boliger som finansieres av salg 23 000 000 23 000 000 23 000 000 23 000 000 Inventar og utstyr leielokaler Ankerskogen 1 500 000

Levekår og helse2014 2015 2016 2017

Budsjett 2013 56 624 134 56 624 134 56 624 134 56 624 134 Fra forrige økonomiplanEffektivisering/omprioritering -500 000 -1 000 000 -1 500 000

Endret ramme effektivisering -2 000 000

Endrete forutsetninger Krisesenteret overføres B&F -1 989 000 -1 989 000 -1 989 000 -1 989 000Interkommunal krisegruppe overføres PO -58 000 -58 000 -58 000 -58 0003,35 årsv sykehjemsleger overføres til PO -3 465 000 -3 465 000 -3 465 000 -3 465 0001,0 årsv helsestasjonslege overføres B&F -940 000 -940 000 -940 000 -940 000Kommunelege overført fra strategiavd 1 129 000 1 129 000 1 129 000 1 129 000Husleie Ankerskogen 800 000 800 000 800 000 800 000Flytter renholder fra Kultur 271 000 271 000 271 000 271 000Husleierestanse overført fra TDA 250 000 250 000 250 000 250 000Priskompensasjon -533 081 -533 081 -533 081 -533 081Lønnsoppgjør kap. 4, sentralt 581 799 581 799 581 799 581 799Sum -4 453 282 -4 953 282 -5 453 282 -5 953 282

Endret ramme 52 170 852 51 670 852 51 170 852 50 670 852

Levekår og helse

41

Levekår og helse

Følgende tjenester flytter til Ankerskogen ijanuar 2014:• Samfunnsmedisinsk enhet for Hamarregionen

etableres med Hamar som vertskommune fra 1.1.14. Enheten skal levere tjenester bla. innenfor de områdene som framgår av folkehelseloven kap.3 og §27, helse- og omsorgsloven §5-5 og smittevernloven §7-2.

• Frisklivssentralen øker fra 1 til 3 årsverk og får full drift fra 1. januar 2014.

• Fysioterapitjenesten til barn og unge• Helsestasjon for eldre• Diabetesteam, prosjekt i 2014

InvesteringerBoliger for 8 personer med psykiske lidelser/rusavhen-gighet har forventet byggestart i 2014. Det investeres i nytt inventar for tjenestene i Anker-skogen fra januar 2014.

42

61 NAVMål og tiltak fra kommuneplanenHamar – et godt sted for barn og unge• Tilby tjenester som sikrer en tilfredsstillende le-

vestandard for barn og unge. Dette ved at barn er tema i samtaler med foreldre.

Spesielle utfordringerHøye sosialhjelpsutgifter i Hamar kommune:• 16-24 år mottar passive ytelser • Voksne bosatte flyktninger mottar passive ytelser• Stabilt store utfordringer i forhold til gjeldsproble-

matikk• Flere enkeltsaker som er ressurskrevende grunnet

kompleksitet og utfordrende i forhold til arbeids-deling i Hamar kommune

• Ungdom som ikke fullfører eller ikke får godkjent videregående skole

• Manglende skoleplasser fører til tilfeldig linjevalg. Dette påvirker igjen resultatet, se kulepunkt over.

• Manglende samhandling mellom grunnskole, vg skole, bransjekontor og NAV i disse overgangene

• Mangel på lærlingeplasser, som fører til økt ung-domsledighet og økt bruk av NAV Hamars tjenester

• Stor bruk av omsorgsplasser for rusavhengige grunnet:◦ lang ventetid for behandlingsplass, ◦ bruker er ikke vurdert som behandlingstrengen-

de, ◦ at det er mangel på adekvat døgnbemannet bo-

tilbud i Hamar kommune• Stabilt antall bostedsløse, som medfører store

kostnader til midlertidige botilbud på pensjonater, hoteller eller lignende

• Flyktninger:• som ikke mestrer overgang til arbeid og aktivitet:• Manglende kompetanse etter endt Introduksjons-

programperiode, med den konsekvens økt til-strømning av bosatte flyktninger til NAV som man-gler grunnleggende ferdigheter, spesielt norsk. Dette igjen medfører at brukerne ikke kan konkur-rere på arbeidsmarkedet

• Introduksjons program perioden blir for lite mål-rettet, resultatet blir økt bruk av passiv sosialstø-nad.

Omstilling og endringTiltak på kort sikt (-2014)Endringer i arbeidsmetodikk: • Utvide samarbeidet med Barn og familie og Leve-

kår og helse for å forebygge barnevernstjenester og behov for økonomisk sosialhjelp.

• Avtalt bruk av HMS Frisk, målet er å fremme et godt arbeidsmiljø og utarbeide rett kvalitet på våre tjenester

• Tilsyn fra Fylkesmannen i Hedmark med sosiale tje-nester i NAV og Kvalifiseringsprogrammet. Resulta-tet benyttes for å foreta kvalitetshevende tiltak

• Etablere og overføre Lean metodikk i daglig drift• Markedskompetanse som virkemiddel for å få bru-

kere ut i arbeid og/eller aktivitet. NAV ansatte får opplæring i arbeidsrettet oppfølgingsmetodikk for alle brukergrupper

• Sikre interne rutiner for bedre saksflyt• Brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp i

3 måneder, eller som ellers ville bli tatt inn til en mottakssamtale, blir nå satt opp til informasjons-møte lik ordinært arbeidsledige med påfølgende samtale med «12-team». Målet er å jobbe med arbeid først.

• BHT inn i prosesser over lengere tid for å ivareta enkelt medarbeider og arbeidsmiljø i en organisa-sjon som er i endring.

Samfunn

MålOmdømme/informasjon Aktivt arbeide sammen med media for å bedre omdømme. Dele gode saker.

Ivareta tilgjengeligheten ved å opprettholde rutiner for tilbakering til bruker innen 48 timer.

God dialog/ medvirkning i lokalsamfunnet - NAV Hamar må i større grad bli en premissleverandør som søker innflytelse på arbeidsmarkeds arenaer. Være utvikler og leverandør av tjenester. Aktiv bruk av media for å fremme oppslutning og dele kunnskap med samfunnet rundt oss.

43


(antall)Resultat 2010

Resultat 2011

Resultat 2012


God kvalitet Redusere det totale antall sosialhjelpsmottakere, spesielt antall brukere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt.

904 900

Antall omgjorte klagesaker fra Fylkesmannen

1 0


2010Resultat 2011

Resultat 2012



Medarbeidertilfredshet totalt

Sykefravær egenmeldt 1,0 % 1,4% 1,5 % 1,0 %Sykefravær legemeldt 7,7 % 5,9% 9,7 % 6,0 %






Antall språk- ogarbeidspraksisplasser forflyktninger i introduksjonsordningen

NAV

Kommentarer: Nav har egne medarbeiderundersøkelser med andre indikatorer. Vi har likevel forsøkt å fange opp målene i styringsarket så godt det lar seg gjøre. Undersøkel-sen benytter begrepet grenseverdi som beskrivelse av hvilke andeler av besvarelsene som er innenfor en forventet/akseptabel score og andel utenfor. For be-lastningsfaktorene er det satt en øvre grense og for mestringsfaktorene er det satt en nedre grense for hvor mange poeng hver enkelt medarbeider bør skåre på denne faktoren. For hver faktor regnes det ut hvor mange prosent av medarbeiderne som gir en skåre over eller under grenseverdien.

Hva angår språk- og arbeidstreningsplasser må dette differensieres på språktreningsplasser og arbeidsprak-sis/IA-plasser. Nav kan tilby arbeidspraksis/IA og kvali-fiserende tiltak til flyktninger under og etter introduk-sjonsordningen forutsatt et tilstrekkelig/anvendbart nivå på (minimum) muntlig norsk. Vi bidrar til formid-ling til arbeidspraksis hos ulike arbeidsgivere, og tilbyr selv arbeidspraksis ved Nav Hamar.

44


2010Resultat

2011Resultat

2012Resultatmål

2012-2015God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme +0,1 % -0,8% -8,0% >/= 0,0 %

Nøkkeltall2010 2011 2011 Gr. 13 2012

Sosialhjelpsmottakere, totalt antall i året 884 887 905

Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) 6,4 6,4 6,4 Ikke tall

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år (%)

5,1 5,0 5,1 Ikke tall

Brutto driftsutgifter i kr. til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker

42 949 42 141 43 823 Ikke tall

Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18 – 24 år (måneder)

5,5 5,3 5,6 Ikke tall


Ungdom og flyktnign Forhindre at brukere blir passive stønadsmottakere. Arbeid først er fokus. Deretter bruk av tiltak for å kvalifisere for deltagelse i arbeidslivet.

Prosjektet startet opp 13.08.2012. Prosjektet evalueres i september 2013. Evalueringen vil konkludere med videre drift eller avvikling.


Økonomiplan har lagt inn en rammeøkning på 10 mill kr, dvs til ett nivå tilnærmet lik forventet forbruk 2013 (se 2.tertial rapport). Det må være et mål å snu denne utviklingen og sette inn tiltak for å kunne bidra i salde-ringsutfordringer de kommende årene.

NAV

NAV2014 2015 2016 2017

Budsjett 2013 65 165 384 65 165 384 65 165 384 65 165 384 Fra forrige økonomiplanØkt husleie Triangelgåden 30 000 60 000 90 000 90 000Effektivisering/omprioritering -600 000 -1 200 000 -1 800 000 -1 800 000

Endret ramme effektivisering 600 000 1 200 000 1 800 000 1 800 000

Endrete forutsetninger Videreføre 2013 - nivå 10 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000Priskompensasjon 633 000 633 000 633 000 633 000Lønnsoppgjør kap. 4, sentralt 131 759 131 759 131 759 131 759Sum 10 794 759 10 824 759 10 854 759 10 854 759

Endret ramme 75 960 143 75 990 143 76 020 143 76 020 143

Investering: 2014 2014 2015 2016 2017Ombygging NAV 1 000 000

45

65 Barn og familieMål og tiltak fra kommuneplanenHamar – et godt sted for barn og unge er en bærende målsetting i kommuneplanen. Barna i Hamar skal sik-res en trygg og god oppvekst.

Barn og familieavdelingen vil i større grad prioritere forebyggende tiltak. Dette vil blant annet vise seg gjen-nom to satsingsområder;

Felles satningsområder:1. ”Kvello – Tidlig Innsats”Barnehage og Barn og familie samarbeider om en tverr-faglig opplæring i beskyttelses og risikofaktorer. Mål-setningen er forebygging av psykososiale vansker hos barn gjennom at de blir sett, identifisert og får rett hjelp mens de er i barnehagen. Studiesirkler og observasjo-ner i Pilotbarnehagene starter høst/vinter 2013-14.

2. ICDP – foreldreveiledningBarn og familie og Levekår og helse samarbeider om sertifisering av kursveiledere til foreldreveiledningsme-toden ICDP (International Child Development Program) – tilpasset innvandrere/minoritetsspråklige. Målsetnin-gen er å forebygge psykososiale vansker via foreldre-støttende veiledning.

Spesielle utfordringer• Fristoverskridelser barneverntjenesten.• Økning i kompleksitet og ressurskrevende brukere

fører til økt press på tjenestene.• Minoritetsspråklige brukere med stort behov for

langvarige og koordinerte tjenester.• Ventelister på HIPPT.• Ungdataundersøkelsen 2013 viser at Hamar kom-

mune ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder fravær i ungdomsskolen og videregående skole. Undersøkelsen viser også økt bruk av hasj og marihuana blant unge.

Omstilling og endring• Overtakelse av Hamar krisesenter fra 01.01.2014.• Videreutvikle Furuly avlastningsbolig til et mer ak-

tivitetsbasert tilbud.

• Oppstart av tiltaksteam i barnevernet som skal jobbe miljøterapeutisk fra 01.01.2014.

• Etablering av studenthelsetjeneste i samarbeid med Levekår og helse.

• Økt fokus i HIPPT på systemisk arbeid i barneha-ger og skoler som for eksempel klasseledelse og atferdsproblematikk.

• Nasjonale prosjekt utgår. Det betyr en redusert aktivitet i Homestart og samtalegrupper for barn (PIS-prosjektet).

Tiltak på kort sikt (-2014)• Prioritere tidlig intervensjon og kortere responstid.• Prioritere styring av tiltaksressurser og utvikle et

mer variert og sammenhengende repertoar av hjelpetiltak i hjemmet.

• Redusere bruk av institusjonsplasser. • Videreutvikle SLT-arbeidet, tverrfaglige team.• Felles kompetanseløft i forhold til tidlig innsats, rus

og etnisk minoritetsspråklige.• Utvikle rutiner for enhetlig praksis og sørge for im-

plementering og bruk av elektronisk kvalitetssys-tem (EQS).

• Gjennomføre foreldreveiledningskursene De utro-lige årene og International Child development Pro-gram for innvandrere (ICDP).

• Styrke oppfølgingsarbeidet av fosterhjem.• Sikre Sommerjobb for risikoutsatt ungdom.• Etablere krisesenteret som vertskommune-samar-

beid med Hamar som vertskommune.

Tiltak på lang sikt (-2017)• Implementere” Kvello – Tidlig innsats” gradvis i Ha-

mar kommune.• Etablere ICDP foreldreveiledning som del av vok-

senopplæringen for innvandrere.• Videreutvikle differensierte avlastnings-/ og støt-

tekontakt tilbud for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

• Handlingsplan for kriminalitetsforebyggende ar-beid.

• Handlingsplan for vold i nære relasjoner.

Samfunn

MålOmdømme/informasjon Sørge for god informasjon og bidra til tydeligere forventningsavklaring i forhold til våre tjenester.

Vedlikeholde informasjon om Barn og familie på kommunens nettsider. Miljø og klima Mer miljøvennlig bilbruk/transport.

Bevisst bruk av kopiering/utskrift.

46


Barnevern: Verdiskala 1-6Ungdomskontakten: Verdiskala 1-6Helsestasjonen: Verdiskala 1-6

Resultat 2010

Resultat 2011

Resultat 2012


God kvalitet BarnevernBrukertilfredshet barn

* * * 4,5

BarnevernBrukertilfredshet foreldre

* * * 4,5

HelsestasjonBrukertilfredshet totalt

5,4 * * 5,0

Helhet og samordningBarnevernBrukertilfredshet helhetlige og samordnende tjenester barn

* * * 4,7

BarnevernBrukertilfredshet helhetlige og samordnende tjenester foreldre

* * * 4,3

Helsestasjon Brukertilfredshet helhetlige og samordnende tjenester

4,6 * * 5,0

God medvirkning BarnevernBrukertilfredshet medvirkning barn

* * * 4,5

BarnevernBrukertilfredshet medvirkning foreldre

* * * 4,6

HelsestasjonBrukertilfredshet medvirkning

4,7 * * 5,0

God informasjon BarnevernBrukertilfredshet informasjon

* * * 4,5

Helsestasjon Brukertilfredshet informasjon

5,1 * * 5,0

* * Tjenestene gjennomfører som hovedregel brukerundersøkelser annet hvert år, men det har ikke vært gjort de siste årene. Det var bare helsestasjonen som gjennomførte en brukerundersøkelse i 2010.



Resultat 2011

Resultat 2012



Medarbeidertilfredshet totalt 4,4 * * 4,9Sykefravær egenmeldt 1,3 % 1,2 % 1,3 % 1.2 %Sykefravær legemeldt 4,5 % 6,2 % 5,8 % 4,5 %


4,3 * * 4,5


Medarbeidertilfredshet:Helhetlige og samordnende tjenester

4,3 * * 4,5

God ledelse Medarbeidertilfredshet: Ledelse 4,9 * * 4,8Likestilling og mangfold


0 * * Positive ved spørsmål

* Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og 2012.

Økonomi Mål Måleindikator Resultat

2010Resultat

2011Resultat

2012Resultatmål

2014-2017God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme -1,0 % +0,0 % +0,0 % >/= 0,0 %

Barn og familie

47

Barn og familie

Nøkkeltall2010 2011 2012 Gr. 13 2012

Klagebehandling – omgjorte klager

Lov om sosiale tjenester 2 av 6 2 av 6 2 Rapporteres ikkeBarnevernloven 0 av 0 0 av 0 0 av 0 Rapporteres ikkeJordmortjenesten Antall nyinnskrevne gravide

254 230 273 Rapporteres ikke

Hele helsestasjonstjenestenNetto driftsutgifter i kr. til forebyggende skole- og helsestasjonstjeneste 0-20 år

2 116 2 040 2 279 1 722

Individorientert arbeid – PP-tjenestenNye henvisninger førskole, antall

40 34 24 Rapporteres ikke

Nye henvisninger grunnskole, antall 89 65 66 Rapporteres ikkeNye henvisninger voksenopplæring, antall 9 4 7 Rapporteres ikkeAntall saker under arbeid per 31.12. førskole 90 76 54 Rapporteres ikkeAntall saker under arbeid per 31.12. grunnskole 376 370 296 Rapporteres ikkeAntall saker under arbeid per 31.12. voksenopplæring 44 43 42 Rapporteres ikkeBarneverntjenestenAntall meldinger 196 228 252 Rapporteres ikkeAndel fristoverskridelser på undersøkelser, i % 34 19,5 4,5 Rapporteres ikkeAndel barn 0-17 år med barnevernstiltak, i % 4,2 4,7 4,3 -Netto driftsutgifter i kr. per innbygger 0-17 år til barneverntjeneste

5 468 6 515 6 328 6 384

Brutto driftsutgifter i kr. per barn i opprinnelig familie 17 447 14 328 22 234 -Brutto driftsutgifter i kr. per barn utenfor opprinnelig familie 450 247 550 552 575 066 -Antall plasserte barn 31.12. herav ungdom 18 – 23 år

59 8

64 14

62 8

Rapporteres ikke

Antall barn med hjelpetiltak i hjemmet 31.12. 113 112 99 Rapporteres ikkeBotiltak ungdom mellom 18-23 år (hybel) 31.12. 3 3 3 Rapporteres ikkeEnslige mindreårige flyktninger i bofellesskap/hybel 31.12. 16 18 18 Rapporteres ikkeMobilt innsats team (rus/ psyk. H.,12 -18 år) Antall henvendelser siden oppstart 01.10.12 34Antall aktive saker i perioden 01.10 – 31.12 23LOS (Hindre drop-out fra ungd.- og vg. skole )Antall brukere i 2012 15Avlastning/StøttekontaktAntall brukere 57 52 63 Rapporteres ikkeAntall brukere Furuly avlastningsbolig 8 14 10 Rapporteres ikkeAntall brukere på Furutoppen avlastningsbolig (NY) 15 Rapporteres ikkeAntall brukere i privat avlastning (NY) 38Antall vedtak nye brukere 16 8 11 Rapporteres ikkeAntall avslag (NY) 12Antall foreldre med omsorgslønn (NY) 17StøttekontaktAntall brukere 37 47 43 Rapporteres ikkeAntall med tilsynsordning i skolen (NY) 17SLT – Tverrfaglige team (NY)Antall individsaker Småbarnsteamet 19

Økonomisk utfordring 2014Barnevernet har et stabilt høyt antall plasserte barn i institusjon og fosterhjem. Kostnadene relatert til plas-seringer har økt.Miljøterapeutiske tiltak i regi av barnevernets nyopp-rettede tiltaksteam vil på sikt bety reduserte kostnader i forhold til dyre institusjonsplasser.

Fylkesmannen har påpekt avvik ved helsestasjonspro-grammet ved Hamar helsestasjon. Det er utarbeidet plan for å lukke avviket. Forutsatt at Fylkesmannen ikke godkjenner planen vil Helsestasjon ha behov for 1,5 st. ressurs.

48

2010 2011 2012 Gr. 13 2012

Antall individsaker Barneteamet 16Antall systemsaker Barneteamet 1Antall individsaker Ungdomsteamet 22Antall systemsaker ungdomsteamet 6


KVIKForskningsprogram

Forskningsprogram som følger opp gravide/barn 0-2 år for å kartlegge og iverksette tiltak ifht rus/psykisk helse.

Hamar er en av 5 kommuner i Norge som er plukket ut til deltagelse. Igangsatt 1. mai 2011 å avsluttes august/ september 2014. Ca 500 mødre/gravide/barn har deltatt.

”Gravid og ivaretatt”Samarbeid mellom jordmortjenesten og NAV (og rettet mot andre virksomheter).

Reduksjon av sykefraværet blant gravide arbeidstakere. Trygge gravide arbeidstakere samt samarbeide for å finne muligheter til å fungere godt i jobb.

Gjennomført i samarbeid med NAV. Oppstart i Hamar kommune høsten 2011. Videreføres og evalueres i regi av organisasjon og personalavdelingen ut 2014.

Utvikle gruppetilbud for barn og unge med spesielle behov.

Sosialisere og bryte isolasjon, bygge nettverk blant ungdom som står i fare for å utvikle psykiske lidelser, rus- og kriminalitetsproblematikk..

Driftes av ansatte ved Furuly avlastningsbolig, og finansieres av Storbymidler/ Inn på tunet midler.

HIPPT: Prosjekt 2011Kompetanseheving for PP-tjenesten i Hedmark

2013/14 Oppfølging av intensjoner i St.melding 18: (2010 – 2011)Læring og fellesskapTidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov

Prosjektet fortsetter 2013/14 finansiert av midler fra Fylkesmannen.Leder i HIPPT er med i styringsgruppe.


Endringer i drift- og tjenesteproduksjon fra2013 til 2014• Viser til vedtak i Kommunestyret juni 2013; Det ble

avsatt midler til 2 miljøterapeutstillinger i barne-vern og 1 helsesøsterstilling i skolehelsetjenesten.

• 2 legestillinger (totalt 100 %) tilknyttet Helsestasjo-nen er planlagt omorganisert fra Levekår og helse til Barn og familie.

• Krisesenteret skal over fra Levekår og helse til Barn og familie.

• Jamfør statsbudsjettet er egenandel barnevernsin-stitusjon økt. Beløpet er satt til 1 mill kr.

• For å lukke avvik ved helsestasjon påpekt av Fylkes-mann bør avdelingen tilføres 1,5 årsverk, dersom ikke annen løsning godkjennes. Det er ikke funnet midler til dette i budsjett for 2014. I tillegg har vi pris og lønnsjustering.

Barn og familie

Barn og familie2014 2015 2016 2017

Budsjett 2013 73 328 152 73 328 152 73 328 152 73 328 152Fra forrige økonomiplanEndret ramme effektivisering - 0 0 0

Endrete forutsetninger 2 miljøterapeutstil l inger - forebygge dropout skole/rus/psykososiale vansker

1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000

1 helsesøsterstil l ing - skolehelsetjenesten 650 000 650 000 650 000 650 000 Krisesenteret overføret fra LEH 1 989 000 1 989 000 1 989 000 1 989 000 1,0 årsv helsestasjonslege overføres fra LEH 940 000 940 000 940 000 940 000 Egenand barnevernsinst/statlig ti lsyn/samvær 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1,5 sti l l ing, lege og helsestasjon - - - - Priskompensasjon 155 315 155 315 155 315 155 315 Lønnsoppgjør kap. 4, sentralt 297 987 297 987 297 987 297 987 Sum 6 232 302 6 232 302 6 232 302 6 232 302

Endret ramme 79 560 454 79 560 454 79 560 454 79 560 454

49

70 Byggesak og oppmålingMål og tiltak fra kommuneplanenTilrettelegge for utvikling av næringslivet

Mål og tiltak fra kommuneplanen:• Ha en rask og fleksibel behandling av saker som an-

går næringslivet. • Vi skal utvikle avdelingens bevissthet om sin rolle

og sine muligheter for service til næringsetable-rere gjennom samordning av arealplanarbeid og byggesaksbehandling, slik ny plan og bygningslov legger opp til.

Spesielle utfordringerDet stilles større krav til kommunens oppfølging av forurensningssaker, registrering av forurenset grunn og ikke minst oppfølgings- planer for opprydding i slik forurensing. Kompetansen for oppfølging av forurens-ningssaker er hevet, og vi innfører fra 2014 gebyr for oppfølging av slike saker. Dette gjør det mulig å styrke fagområdet med et halvt årsverk. Vi må følge utviklin-gen på dette området nøye.

Omstilling og endringTiltak på kort sikt (-2014)• Saksbehandlingen skal bli enda mer digital. Alle re-

levante dokumenter i en byggesak skal legges inn

i Sak/arkiv-systemet. Vi skal oppfordre alle pro-fesjonelle aktører om å sende inn byggesøknader gjennom E-byggsøk.

• Arbeidet med å gjennomgå alle saksbehandlings-prosesser etter LEAN-metodikk skal videreføres i 2014. Det skal lages rutinebeskrivelser for å do-kumentere hvordan de ulike saker skal behandles, men det har vist seg å være vanskelig å måle ef-fekten før og etter at de ulike sakstyper har vært gjennom en LEAN-prosess.

• Vi skal fortsatt ha tett samarbeid med arealplan, landbrukskontoret og andre kommunale avdelin-ger. Dette bidrar til bedre samordning i forbindelse med behandling av bygge- og delesaker.

• Samarbeid med nabokommuner, skal sikre mer robuste fagmiljøer og en mer enhetlig praksis og lovanvendelse i bygge-, dele-, forurensings- og ei-endomsskattesaker.

Tiltak på lang sikt (-2017)På litt lengre sikt skal vi arbeide for å skape et enda mer robust fagmiljø gjennom tettere samarbeid, eller aller helst ved å slå sammen fagmiljøene innen vårt ansvars-område med tilsvarende fagmiljø i nabokommunene.

Samfunn

MålOmdømme/informasjon Vi skal bidra til å gi Hamar kommune et godt omdømme ved å være langt framme teknologisk innen

kart- og oppmålingsområdet og ved å ha rask byggesaksbehandling av god kvalitet. Miljø og klima For å ivareta miljø og klima i byggesaksbehandlingen stilles det krav om tilknytting til fjernvarmenett til

alle bygninger med oppvarmet bruksareal større enn 500 m² innenfor konsesjonsområdet for fjernvar-me. Videre stilles det krav om at minst 40% av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energi-forsyning enn elektrisk og/eller fossilt brensel, og at nye energikrav gjeldende fra 01.08.2009 ivaretas.

For søknadspliktige tiltak skal bygningsmyndigheten påse at de innenfor sin funksjon skal være univer-selt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet.

Kommunens ansvar for å registrere data i grunnforurensingsdatabasen til Klif må ivaretas. Et tiltak i dette arbeidet er at en student ved NTNU skriver masteroppgave om grunnforurensing i Hamar. Det skal tas minst 400 jordprøver av de øvre jordlag som skal analyseres for innhold av tungmetaller. Dette vil gi oss et godt grunnlag for å vurdere hvor vi må stille krav om tiltaksplaner for håndtering av foru-renset grunn. Masteroppgaven skulle vært ferdig våren 2013. Det skjedde ikke, men arbeidet er vide-reført og forventes ferdig i løpet av 2013.

Oppfølging av byggeaktivitet i områder med forurenset grunn er pålagt kommunen. Det skal lages Gebyrforskrift for saksbehandling og kontroll av terrenginngrep i forurenset grunn. Videre må det avsettes ressurser til dette arbeidet, og det må bygges opp kompetanse slik at vi kan ivareta denne oppgaven på en god måte. Oppgaven må løses i samarbeid med Rådmannens staber.

50



Resultat 2011

Resultat 2012


God kvalitet Saksbehandlingstid (uker) for ett- og totrinns byggesøknader

7 og 9,6 2,4 og 5,2 4 og 5 5 og 6

Antall klager som får medhold av overordnet myndighet totalt

0 1 Delvis i 2 saker 1


2009Resultat 2010

Resultat2011


Godt arbeidsmiljøog tilfredse medarbeidere

Medarbeidertilfredshet totalt * * 4,8 5,2

Sykefravær egenmeldt 1.1 % 1.1 % 0,5 % 0,5 %

Sykefravær legemeldt 6,8 % 4,7 % 2,6 % 3,0 %


* * 5,1 5,2



* * 5,2 4,6


* * 5,0 5,4


Andel kvinner i BOO 21 % 33 % 37 % 33 %

Gjennomsnittsalder 45 48 49 46

Antall språk- og arbeids-praksisplasser forflyktninger i introduksjons-ordningen

0 0 0 1**

* Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og 2012.** I samarbeid med TDA


2010Resultat

2011Resultat

2012Resultatmål

2014-2017 God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto

driftsramme- 0,7 % 0,0 % 0,0% >/= 0,0 %

Nøkkeltall2010 2011 2012 2013

Byggesaker (antall vedtak) 346 489 470Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i mnd for byggesaker (ett- og totrinns) 8,3 0,6 og 1,2 1,9 og 1,9 1,6 og 2,2Delingssaker, antall 76 64 86 89

Antall nye matrikkelenheter* 146 141 206

Seksjoneringer, antall 5 16 8 10Antall igangsatte boliger 79 98 75 85

Antall byggesøknader 172 550 447 394

Antall ett trinns søknader med 3 ukers frist og uten ansvarsrett (tilsvarer antall meldinger og enkle tiltak tidligere)*

161 425 375 347

Antall klager 49 14 10

* Nøkkeltall for 2011 er endret fra tidligere år som følge av at vi har nye lovverk og nye typer saker som det er relevant å legge fram som nøkkeltall. Tall for 2013 er pr. 27.10.2013

Byggesak og oppmåling

51

Byggesak og oppmåling


Endrede forutsetningerEndringer i Plan- og bygningsloven har fått konsekven-ser for hvordan kommunen skal samordne planprosess og byggesaksbehandling. Dette setter større krav til ef-fektivt samarbeid med Arealplan. Vi har alltid hatt fo-kus på slikt samarbeid, men må fortsatt ha sterkt fokus på dette i planperioden. Et forslag til endring i bygge-saksdelen av Plan- og bygningsloven er ute på høring høsten 2013. Her er det foreslått en del forenklinger i saksbehandlingsprosessene, men vi vet enda ikke om de blir vedtatt eller hvilke konsekvenser de vil medføre.

Kommunen er pålagt myndighet til å forvalte foruren-singsloven. I BOO har vi fått oppgaven med å følge opp forsøpling utenfor Hamar sentrum og forurensing i grunnen. Det siste krever kompetanse innen miljøfag for å kunne utføre en riktig og god saksbehandling. Det innføres fra 2014 gebyrer for behandling av tiltakspla-ner ved terrenginngrep i forurenset grunn. Vi mener å ha tilstrekkelig kompetanse, men for lite kapasitet til å ivareta oppfølging av spredte avløpsanlegg, utslippstil-latelser, oppfølging av forsøplingssaker og behandling av tiltaksplaner ved terrenginngrep i forurenset grunn. De nye gebyrene vil kunne dekke opp ca. 50 % stilling og vil kunne finansiere et halvt årsverk for oppfølging av tiltak for å hindre spredning av oppdaget forurens-ning.

Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2013 til 2014På grunn av uvanlig stor byggeaktivitet i Hamar kom-mune de seneste årene, er vi ikke tilfreds med at vi ikke

rekker å følge opp alle byggesaker i tilstrekkelig grad. Vi har derfor i samråd med Rådmannen lagt opp til å styrke kapasiteten innen byggesaksbehandling med et engasjement på en ekstra stilling i 2014. Dermed håper vi at vi får tatt igjen etterslep i saker som vi ikke har fått avsluttet slik de skal.

Ny plan- og bygningslov varsler om mer fokus på tilsyn i byggesaker og at det skal utarbeides en årlig rapport om denne virksomheten.

UtviklingsprosjekterEtter at alle mottatte byggesaker skannes, ligger det til rette for at alle dokumenter i en byggesak lagres elek-tronisk. Dette vil på sikt lette gjenfinning av saksdoku-menter. Det er derfor aktuelt å skanne hele byggesa-kearkivet. Dette er en omfattende prosess som krever mye rydding og kategorisering av dokumenter i arkivet. Dette er omtalt i prosjekt Elektronisk arkiv. Det ble ikke bevilget penger til et slikt prosjekt i 2013, og forslag om investering i et slikt prosjekt er heller ikke tatt med i 2014. I arbeidet med LEAN i Byggesaks- og oppmå-lingsavdelingen, er dette det tiltaket vi tror vil gi størst effektivisering i byggesaksbehandlingen. Dette vil også bidra til at Hamar kommune framstår som effektiv og framtidsrettet, noe som i neste omgang bidrar til å gi oss et godt omdømme og attraktiv arbeidsplass i kon-kurransen om ny arbeidskraft. En enkel kalkyle basert på kostnadene til et slikt skanneprosjekt i en stor kom-mune indikerer at et slikt prosjekt i Hamar kommune vil kunne gjennomføres for anslagsvis 5 – 7 millioner kroner og ha effektiviserende gevinst på lang sikt.

Byggesak og oppmåling 2014 2015 2016 2017

Budsjett 2013 1 884 529 1 884 529 1 884 529 1 884 529Fra forrige økonomiplanEffektivisering/omprioritering -140 000 -280 000 -420 000 -420 000


Endrete forutsetninger Sentralt lønnsoppgjør 2013 10 139 10 139 10 139 10 139Prisjustering -101 000 -101 000 -101 000 -101 000Sum -230 861 -370 861 -510 861 -510 861Ny ramme 1 653 668 1 513 668 1 373 668 1 373 668

52

8 Teknisk drift og anleggMål og tiltak fra kommuneplanenHamar for barn og unge• Tilby sommerjobb til unge i kommunen

Hamar er medvirkning• Kommunikasjon, nøkkel til forutsigbare samhand-

ling

Godt miljø og livskvalitet for alle• Miljøsertifisere virksomheten innen 2015• Begrense langtidsparkering i sentrum• Stimulere til at flere reiser kollektivt• Få flere til å sykle • Kartlegge behov for universell utforming og sette

i gang tiltak• Utarbeide ENØK-analyse og gjennomføre ENØK-

tiltak i kommunale bygg og anlegg, inklusive byg-ninger som planlegges bygd, innen 2015

• Bidra til utfasing av fossilt brennstoff i oppvarming av kommunale bygninger

Gode botilbud og tjenester• Legge til rette for boliger - infrastruktur der det

trengs og i samsvar med mål

Gode rammer for næringslivet• Tilby rask saksbehandling for næringslivet• Ferdigstille Trehjørningen• Kjøpe aktuelle næringsarealer • Delta i samarbeidsfora

Innlandets hovedstad• Utnytte muligheten byen har til vannet • Oppruste sentrum helhetlig

Internasjonalisering• Ha kontakt med en vennskapsby der det kan fore-

gå erfaringsutveksling

Kommuneorganisasjonen• Fokus på organisasjonens drifts- og gjennomfø-

ringsevne• Bruk av den tverrsektorielle kompetansen i en hel-

hetstenking

Langsiktig arealstartegi• Oppgradere strandsonen

• Oppruste sentrale bygater• Realisere parkeringsløsninger i sentrum

Spesielle utfordringer• Gjøre byen framkommelig • Få effekt av sykkelprosjektet • Løse utfordringer med universell utforming i eksis-

terende anlegg• Ta høyde for klimavirkningen• Løse de årlige investeringsprosjektene • Ta vare på anleggskapitalen og holde tilfredsstil-

lende standard på bygg og anlegg• Tydeliggjøre resultatmål for bygg- og boligforvalt-

ningen• Håndtere en kompleks samordning og involvering i

oppgaveløsningen• Proaktiv informasjon og kommuniaksjon for å nå

mål • Kontakt med andre forvaltere• Hensiktsmessige brukerundersøkelser

Omstilling og endringTiltak på kort sikt (-2014)• Prosjektavdelingen som dynamisk virkemiddel

og ressurs • Salderingskravet for 2014 blir løst gjennom

økte inntekter fra parkering

Tiltak på lang sikt (- 2017)• Ha gode forvaltnings og vedlikeholdsplaner • Kjøpe areal for kommunal infrastruktur• Lage gode brukerundersøkelser• Gjennomføre parkeringspolitikken• Finne ny plass for driftsenheten for ikke å hindre

utbygging på Martodden

Tiltak som ikke blir løst tilstrekkelig• Vedlikeholdsetterslepet på veg, vann, avløp, park

og bygg • Ressurs til å styre frivillig innsats• Etablere dialogfora med oppsitterne av nærings-

områdene• Etablere dialogfora med bomiljø• Heve standarden på kommunale naboareal/eien-

dommer i bomiljø

53

Samfunn

MålOmdømme/informasjon Utarbeide kommunikasjonsplaner i prosjektene og innen andre driftsoppgaver der det er behov for

gode forutsigbare prosesser.

Nettsidene for TDA skal være oppdaterte.

Lage brukerundersøkelser på enkelte tjenester der organisasjonen kan medvirke til forbedring. Miljø og klima Nå mål om økt bruk av sykkel gjennom sykkelprosjektet i Hamar.

Utarbeide ENØK-analyser av egen drift og gjennomføre lønnsomme tiltak.

Ved rehabilitering og nybygg skal energivennlige løsninger velges.

StyringsarkMedarbeidereMål Måleindikator


Resultat 2011

Resultat 2012



Medarbeidertilfredshet totalt 4,6 * * 4,7Sykefravær egenmeldt 1,0 % 0,9% 1,0% 1,5 %Sykefravær legemeldt 10,6 % 7,2% 2,7% 4,5 %


4,2 * * 4,6



3,9 * * 4,5


4,8 4,8

Likestilling og mangfold Antall språk- og arbeids-praksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen

1** Kan ta mot praksisplasser etter avtale

* Medarbeiderundersøkelse er ikke gjennomført i 2011 og 2012.** I samarbeid med Byggesak og oppmåling. Det er ikke meldt opp behov som vi skal dekke.


2010Resultat

2011Resultat

2012Resultatmål

2014-2017 God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme 0 0 -4,2% >/=0,0

Teknisk drift og anlegg

54


InvesteringeneProsjektene i investeringsbudsjettet er korrigert i for-hold til de kostnader en er kjent med på det tidspunkt prosjektet er i prosessen. TDA ved prosjektavdelingen løser det meste av kom-munens totale investeringsprosjekter. Den enorme prosjektporteføljen krever fortløpende avklaring av kapasitet og prosess og er krevende. Den store porte-føljen med investeringer krever innleie og styring av eksterne medarbeidere satt sammen i ulike prosjekt-organiseringer.

Kommentarer til detaljeringen av investeringsrammene i TDA:• Utvikling av de kommunale tomtene prioriteres et-

ter antatt etterspørsel. Klargjøring av infrastruktur på Martodden og på Voll/lund følges opp i samsvar med private utbyggingsavtaler.

• Avsatt midler til kommunale veger for å bøte på et-terslepet.

• De største budsjettpostene er prioritert til Stortor-get og parkeringshuset på Vestre torg.

• Kommunen satser videre 1 mill kr på sykkel. (Halv-parten fra tidligere år.)

• Avsatt budsjett til universell utbedring i sentrum.• For å få til helhetlige løsninger er det avsatt midler


Investering: 2014 2015 2016 201780 TDA Utbyggingsområder 15 100 000 45 200 000 9 000 000 5 000 00081 TDA Veger og parkering 97 280 000 15 650 000 9 360 000 9 360 00082 TDA Vann og avløp 44 500 000 40 500 000 38 500 000 32 000 00083 TDA Parkvesen 8 503 000 2 558 000 2 558 000 2 558 00084 TDA Byggforvaltning 24 950 000 13 850 000 12 150 000 12 150 00085 TDA Kommuneentrepenøren 2 800 000 5 800 000 46 800 000 2 800 000SUM 193 133 000 123 558 000 118 368 000 63 868 000

TDADrift: 2014 2015 2016 2017Budsjett 2013 -1 317 466 -1 317 466 -1 317 466 -1 317 466Fra forrige økonomiplanFlomvern 120 000 0 120 000 0Sum boliger -1 340 000 -3 785 000 -3 655 000 -3 655 000Justering inntektsanslag p-inntekter (inkl nytt p-hus) -3 600 000 -3 900 000 -4 200 000 -4 200 000Effektivisering/omprioritering -500 000 -1 000 000 -1 500 000 -1 500 000

Endret ramme effektivisering -500 000

Endrete forutsetninger Utvidelse/rehabilitering Ankerskogen, dobling av arealet fra 8 500 m2 ti l 17000m2325 000 325 000 325 000 325 000 Nytt kulturhus 15 000 m2 640 000 640 000 640 000 640 000 Ny barnehage Martodden 60 000 60 000 60 000 60 000 Justere driftsmidler ekstraord vedlikehold 3 000 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000 Stortorget 400 000 800 000 800 000 800 000 Morteruds gt - miljøgate / gatetun 40 000 40 000 40 000 40 000 Torggata - miljøgate / gatetun 40 000 40 000 40 000 40 000 Høyensalsgata - mellom Storhamargt og Torggt 20 000 20 000 20 000 20 000 Ny gang- og sykkelveg i Stafsbergvn 50 000 50 000 50 000 50 000 Konsekvens av nye ti ltak Park: Vestre torg og Strandgt, stupeanlegg, Petter Sinnerudplass, Ankerskogen, Børstad, Hakabekkvegen, krav ti l UU, trimapparater Koigen, 120 000 120 000 120 000 120 000 Strandgateparken 400 000Petter Sinnerudsplass 150 000Husleierestanser overført LH -250 000 -250 000 -250 000 -250 000Justert anslag Parkerings inntekter 193 000 193 000 193 000 193 000Justert anslag Parkerings inntekter -1 000 000 -1 000 000 -1 000 000 -1 000 000Korr boliger 1 330 000 2 741 000 663 000 348 000Lønnsoppgjør kap 4 sentralt 273 194 273 194 273 194 273 194Prisjustering avløp selvkost -1 383 906 -1 383 906 -1 383 906 -1 383 906Prisjustering selvkost renovasjon -2 049 -2 049 -2 049 -2 049Prisjustering selvkost vann -805 969 -805 969 -805 969 -805 969Priskompensasjon -428 000 -428 000 -428 000 -428 000Sum -2 150 060 -4 254 764 -6 884 928 -7 818 153

Endret ramme -3 467 526 -5 572 230 -8 202 394 -9 135 619

55

for å komplettere eller spleise når andre utfører ar-beider på tilstøtende områder.

• Det er innen vann og avløp satt av midler for å møte det økende behov for å sanere gammelt anlegg. I kommende kommunedelplan for vann og avløp foreslår vi å bruke 32 mill kr pr år for å fornye led-ningsnettet. Budsjettet har økt mot dette målet.

• Store ledningsanlegg mot Nydalen for å styrke led-ningsnettet mot Trehjørningen , Ikea etc. Dette er anlegg som vi forskutterer men som Hias vil overta og tilbakebetale.

• Økt ramme for å dekke økte utlegg ved Stupean-legget.

• Riving av gammel brygge i båthavna for å gi bedre plass til utvikling.

• Avsatt midler til å starte utvikling av Strandgate-parken, Triangelparken, med mer

• Foreslår å skilte byen for at gående lettere skal fin-ne fram til byens perler.

• Økt ramme til Basarbygningen og midler for å ved-likeholde tjenestebygg.

• Avsatt midler for å skifte noen defekte tak på boli-ger og derved unngå økt verdiforringelse.

• Avsatt midler for å rive Seaside for å gjøre plass for framtidig utvikling.

• Avsatt midler til å fornye bil- og maskinparken i Kommuneentreprenøren. Det er estimert et behov for ramme for å bygge ny maskinstasjon for Kom-muneentreprenøren og frigjøre gammel tomt på Martodden for utbygging.

Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2014 til 2015SSom følge av byggeaktiviteten i byen, vil dette kunne påvirke framkommeligheten og standarden i byen. Det må påregnes økt innsats for renhold, skilting, på grønt-anlegg, informasjon og mer tilrettelegging der det ikke bygges. Dette for å ha en trivelig og severdig by med gode oppholdsrom mens vi bygger og for ettertiden.

Kommentarer til prisVeg og trafikkplanen for Hamar sier blant annet at det er et ønske om å begrense langtidsparkering og legge bedre til rette for kortidsparkering for å endre adfer-den ved bilbruken i byen. Vi foreslår at avgiftene på langtidsparkering øker fra 2014 for å dekke opp behov for finansiering av nytt parkeringshus på Vestre Torg. Avgiftene i Vestre Torg bør motivere til bruk det første året. Vi mener dessuten det er viktig at parkeringsav-giften holdes lavest mulig i sentrum til byggingen er ferdig. Anslått inntektsgrunnlag som følge av prisregu-leringen kan være usikker og vi mener det er fornuftig å føle seg fram om prisendringene kommer til å virke etter hensikten.I tabellen under gir alternativ 1 en antatt merinntekt på 5 mill kroner. Alternativ 2 utgjør på samme måte 8 mill kroner. Alternativ 1 dekker økt krav i rammen. Alterna-tiv 2 gir ekstra inntekter om det er ønskelig.


Rådmannen foreslår følgende alternative prisøkning og anbefaler alt 1.

Pris 2013 Alt 1 Pris 2014

Alt 2 Pris 2014

Kortidsparkering på gate 12 kr/t 15 kr/t 20 kr/tLangtidsparkering på gate 21 kr/t 30 kr/ døgn 30 kr/døgnP-hus Østre torg (for de 3 første timene 07-18) 12 kr/t 15 kr/t 20 kr/tP-hus Østre torg (for den 4. timen og videre 07-18) 12 kr/t 16 kr/t 22 kr/tP-hus Østre torg (1800-0700) 12 kr/t 40 kr /periode 40 kr/periodeP-hus Vestre torg - 15 kr/t 20 kr/tP-hus Vestre Torg --- 40 kr/ døgn 60 kr/døgn

Prising av kommunal utleie av serveringssteder på Stortorget med mer må avklares i egen sak.Innen vann, avløp og renovasjon utvikler prisene seg gunstig for abonnentene. Rentekostnaden har vært la-

vere på lånt kapital enn budsjettert og derav mindre kostnader. Prisene for vann og avløp øker med 6 % som i hovedsak skyldes investeringer. For renovasjon holder vi prisen lik som i 2013.

56

Mål og strategierKommuneentreprenøren skal primært levere tjenester som dekker kommunene Hamar og Stange sitt eget be-hov. Ved å optimalisere samhandlingen og kompetan-sen med bestillerne skal tjenestene leveres til rett tid, riktig pris og kvalitet. Sekundært leveres lønnsomme tjenester til det eksterne markedet for å sikre stabil produksjonskapasitet og god utnyttelse av kompetanse og utstyr i egen regi.

Kommuneentreprenøren skal drive etter selvkostprin-sippet på en slik måte at det gis mulighet for å utvikle maskin- og utstyrsparken.

Mål 1 - Tjenesteutvikling Kommuneentreprenøren vil optimalisere driften ved å utvikle bedre og tettere samarbeid med oppdragsgive-re og tilby tjenester på nye områder. Vi skal være best på de fagfelt vi utfører i dag som går hele året.

Mål 2 - Bemanning og kompetanseRett kompetanse og bemanning på alle områder i for-hold til utstyr og sysselsetting over hele året

Mål 3 - Maskiner og utstyrTilpasse maskinpark og utstyr i forhold til oppdrag slik at man oppnår optimal grad av utnyttelse.

Mål 4 - Lokalisering og arealbehovFinne nytt sted for å få til samlokalisering.

Mål 5 - Dokumentasjon av utviklingFokus på organisasjonens drifts- og gjennomførings-evne.Dokumentere og synliggjøre ressursutnyttelse for å få innblikk i egen utvikling og skape god læringsplattform for videreutvikling.

Mål 6 - Etterkalkulering av jobber Utføre etterkalkulasjon for å finne forbedringer og få gode enhetspriser for å kalkulere nye prosjekter.

Spesielle utfordringer• Finne tomt eller bygning for samlokalisering og

finne løsning som er bærekraftig • Få godt felles arbeidsmiljø• Bedre oversikt over oppgavene samlet for å utnyt-

te kompetansen og kapasiteten optimalt

Omstilling og endringTiltak (2014 - 16)• Effektivisere driften med 1,4 mill kr• Utvikle planer for å samlokalisere

Samfunn

MålOmdømme/informasjon Være en forutsigbar utfører med omforente planer

Godt samsvar mellom egen atferd og verdigrunnlag.Lage brukerundersøkelser på enkelte tjenester der organisasjonen kan medvirke til forbedring.

Ha fokus på etikk på arbeidsplassen i forbindelse med egne handlinger.Miljø og klima Bruke ressurser og utføre oppgaver slik at det ikke skader

Teknisk drift og anlegg, KommuneentrepenørenVertskommunesamarbeidet §28b, Hamar/Stange

57


StyringsarkMedarbeidereMål Måleindikator


Resultat 2011

Resultat 2012



Sykefravær egenmeldt 0,8 % 0,9 % 1,0% 1,5 %Sykefravær legemeldt 12,9 % 8,2 % 2,8 % 4,5 %

Likestilling og mangfold Antall språk- og arbeids-praksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen

Kan ta mot praksisplasser etter avtale

* Medarbeiderundersøkelse er ikke gjennomført i 2011 og 2012.

Nøkkeltall2010 2011 2012 Gr. 13 2012

Andel innleide private biler/maskiner/mann i Kommuneentreprenørens tjenesteleveranse

18,4% 16,2 % 11,6 % 10 %

Omsetning i Kommuneentreprenøren 37,5 mill. 43,1 mill. 42,1 mill. 53,0 Mill.Andel omsetning til TDA 89 % 86 % 82 % 65 %Andel omsetning til andre i Hamar kommune 5 % 5 % 2 % 2 %Omsetning til Stange kommune fra 1.9.2012 11 % 30 %Andel tjenester til private 6,7% 6 % 5 % 3 %

Utvikling antall årsverk i Kommuneentreprenøren ved årets utgang 29,5 48,6 47,7Omsetning pr. årsverk i Kommuneentreprenøren 1,32 mill. 1,2 mill 1,1 mill.

Fondsbeholdning i Kommuneentreprenøren 2,5 mill kr **Fondet fordeler seg avtalt i egen avtale.

Økonomiplanramme 2014 - 20172014 2015 2016 2017

Lønnsutgifter 31,9 mill 31,9 mill 31,9 mill 31,9 millDriftskostnader 8,8 mill 8,8 mill 8,8 mill 8,8 millAvsetning til fond 2,8 mill 2,8 mill 2,8 mill 2,8 millSum inntekter 43,4 mill 43,4 mill 43,4 mill 43,4 mill

Sum 0,0 mill 0,0 mill 0,0 mill 0,0 mill

Investeringsplan 2014 - 20172014 2015 2016 2017

Reinvestering i biler og maskiner 2,8 mill 2,8 mill 2,8 mill 2,8 milEtablering av ny driftssentral 3 mill 44 mill

Etablering av ny driftssentral:Tomten som driftssentralen ligger på er regulert til boligformål. Det er også et mål at kommuneentreprenøren skal samlokalisere etter at Hamar og Stange kommune gikk inn i et vertskommunesamarbeid på tekniske tjenes-ter i 2012.

58


59

Standarder nøkkeltjenester 2014Bestilling fra forvalter mot utfører

Kontonr./ tekst Standard 2014

Sommerdrift:

14.41 Drenering

14.50 Stikkrenner

16.11 Grusdekker

16.21 Faste dekker

16.13 Støvbinding av grusdekker

17.10Støttemur, trapper.Støyskjermer.

17.40Faste konstruksjoner

17.99Renhold konstruksjoner

17.50Kantstein / rekkverk

Forslag til utløsende standard 2014Sluktømming.Maksimal tillatt oppslamming for kummer er 10 cm under avløp.5 stk. slukkummer skiftes ut i henhold til prioritert bestilling.Slukrister må skiftes eller utbedres når de:• Stikker opp over veidekkets overflate ( tiltak h = 5 cm )• Er skadet og representerer fare for gående eller syklende.• Det forutsettes grøfterensk / fjerning av torvkant i en lengde på min 1500 m grøft

Inspeksjon/ oppfølging av stikkrenner 2. ganger pr.år

Utløsende standard Standarden beskrives ut fra jevnhet. Hovedrutine for høvling og grusing foretas om våren. På veger med fartsgrense 50 km/t og høyere skal det lappes eller høvles innen 2 uker når farten må senkes med mer enn 20 km/t i forhold til normal kjørefart. Hvis klimatiske forhold gjør at høvling ikke kan utføres innen tidsfristen, skal tiltaket utføres så snart forholdene tillater det.

Utløsende standard Lapping /reparasjoner : Samleveger med fartsgrense 50 km/t eller mer – hull som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøyer skal merkes omgående og repareres snarest og senest i løpet av 2 dager.Adkomstveger / boliggater med fartsgrense 30 km/ t – hull som ikke representerer akutt trafikkfare repareres senest i løpet av 3 uker.G / s- veger og fortauer , hull som representerer fare skal merkes og repareres omgående.Det skal brukes varm asfalt i sommer halv året.

Utløsende standardStøvdemping foretas en gang i året, d.v.s om våren når forholdene ligger best til rette for det. Mengde 20 g / m2. Supplerende tiltak utføres etter vurdering ved eventuelle klager.Det benyttes mest mulig miljøvennlig støvdempingsmidler.

• Murer og trapper sjekkes for skader hvert halvår.• Støyskjermer vedlikeholdes etter avtale med forvalter.

• Gjelder vedlikehold av sittegrupper , sykkelstativ, leskur og fontene på Østre Torg.• Info-tavler i sentrum.• Vedlikehold av overvannspumper i underganger.• Fontenen settes i gang til 15. mai og stenges 1. oktober.

• Gjelder renhold av sittegrupper, leskur, fontene på Østre torg.

• Skader på kantstein, rekkverk, gjerder og kantstolper utbedres innen 1 mnd. Ved event. trafikkfare innen 3 dager


60


17.61Skilter

17.65Rep. av bommer

17.98Gaterenhold

17.95Hold byen ren-aksjon

17.97Tømming av søppel

17.67Fotgjengerfelt

17.71Kantslått / siktrydding

17.72Trebeskjæring

17.73Grøntarealer langs veg og p-plasser

18.71Drift av bruer og underganger

• Skilter innenfor avgiftssona repareres fortløpende og senest innen 2 dager dersom det ikke er problemer med levering av materiell.

• Skilter utenfor avgiftssona repareres fortløpende og senest innen 15 dager.• Skilter langs g/s- veger repareres fortløpende og senest innen 2 dager.

• Bommer skal etterses 1 gang pr. år• Eventuelle skader skal repareres innen 1 mnd.

• Renhold, feiing og spyling utføres etter rutiner i forhold til type veg / sentrum.- Ordinært renhold i sentrum for perioden 15. april – 01. oktober.- årlig vårrengjøring av alle veger og plasser. Tid : Utført innen 17. mai.- Sentrumsrenhold, maskinelt 4 timer hver mandag og fredag + søndag.- Det må tas høyde for ekstrarenhold i forbindelse med div. aktiviteter i sentrum

• Den årlige søppelaksjon mot foreninger og gårdeiere.

• Tømming av søppel 2 ganger pr. uke, mandag / fredag. + daglig ettersyn. Søppeldunker renholdes slik at de ikke virker skjemmende.

• Merking fotgjengerfelt. Kun reparasjon av eksisterende felt. Forutsatt 20 stk. pr. år. Arbeidene forutsettes utført før 15. juni.

• Vegetasjon skal ikke hindre fri-sikten til trafikanter, skilt eller annen vegmerking. Kantslått og rydding foretas en gang pr. år og skal være utført innen 15. august. Sikt i kryss følges opp fortløpende fra forvalter med pålegg til grunneiere.

• Trebeskjæring (kolling) foretas i henhold til faglig standard en gang pr. vekstsesong. Utføres om høsten.

Rabatter• Gresset klippes når det har nådd 12 cm høyde. Gresset klippes ikke lavere enn 5cm høyde.

Kvalitetsklasse NS 3420 CK.• Busker som er plantet rundt p- plasser skal vedlikeholdes 1 gang pr.år.• Kvalitetsklasse NS 3420 CK.

• Renhold og mindre vedlikehold av rekkverk og lignende.• Større reparasjoner avtales med forvalter.


61


Vinterdrift:

3331, 3341

19.10Vinterberedskap

19.21 Snøbrøyting veger og gater

19.22 Snøbrøyting av p-plasser

19.25 Bortkjøring av snø

19.30 Strøing

Standarden for vinterdrift av kommunale veger tilsier at rutiner i hovedsak skal ivaretas slik at man unngår unødige kostnader ved overtid.Økonomi i forhold til avtale for setting av eventuell beredskap mot mannskaper / sjåfører etc. legges inn i enhetspriser for vinterdrift. Det forutsettes ikke beredskap i forhold til sommerdriften. Koordinering vedr. brøyting mot private prissettes her som en rundsum.

Utløsende standard Kommunale samleveger - brøyting igangsettes ved 6 cm snøfall d.v.s. brøyting etter riks- og fylkesveger. Avgiftssona brøytes etter standard for kommunale samleveger. Gjennombrøytingstid max. 5 timer. Forutsatt 15 utløste tiltak i løpet av vinteren.Adkomstveger / boliggater - brøyting igangsettes ved 10 cm snøfall. Tidspunkt for igangsetting av tiltak vurderes noe i forhold til lett / tung snø og værmeldingen framover. Gjennombrøytingstid max. 5 timer. Forutsatt 10 utløste tiltak i løpet av vinteren.

Gang- / sykkelveger – relatert til fylkesveger og kommunale samleveger brøytes ved 3 cm. Tiltak koordineres mot brøyting av kjørebanen slik at kvaliteten på det ene eller andre vegnett reduseres.Sentrum - brøytes som kommunale samleveger. ( se egne brøyteplaner / roder ) • P – plasser i sentrum eller avgiftsbelagte brøytes som kommunale samleveger. • Parkeringsplasser som ikke er sentrumsnære brøytes i etterkant av kommunale veger.

Utføres kun etter vurderinger i forhold til trafikksikkerhet ,framkommelighet og tilgjengelighet til avgiftsbelagt kantsteinsparkering i sentrum. Utføres ut fra egen bestilling fra forvalter. I tilbudet prises 3 stk. bortkjøringer av snøopplag / snøkanter i avgiftssona.Bortkjøring av snø langs g/s-veger utføres etter avtale med forvalter.

Utløsende standard Kommunale samleveger Fase 1: Punktstrøing i henhold til registrerte problempunkter på hovedvegnettet (stigninger, kurver etc.). Utføres etter arbeidsordre ved registrert behov. Utfører utarbeider egen strøplan for godkjenning.

Fase 2: Fullstrøing av definert hovedvegnett. Adkomstveger / boliggater Strøs når friksjonsforholdene hindrer normalt vinterutrustede biler å komme opp bakker etc. Strøs i en bredde slik at også sparkstøtinger etc. kan ha framkommelighet. Strøingen foretas fortrinnsvis på dagtid.Gang- / sykkelvegerstrøs minst så godt at fotgjengere ikke velger å gå i kjørebanen. Strørutinene prøver å ivareta framkommelighet også for bruk av spark.

Strøkasser.Fylling av 53 stk strøkasser.


62

Standarder nøkkeltjenester 2014Park, idrett og friluftsliv

Bestilling fra forvalter mot utfører


Parker

Lekeplasser3 stk. kommunale

Vel-lekeplasser 39 stk.

Badeplasser og andre friområder

Turveger, stier og smett

Brygger og småbåthavner

Idrettsanlegg

Grusbaner

Stor isbane

Småisbaner

Lysløyper

Søppelhåndtering generelt innen forvalterområdet

Standard

Gras: Det er fastsatt egen standard for klippehøyde og kvalitet. For prydparker er det høy standard (eks. Jernbaneparken) og noe lavere for bruksparker (eks. Strandgateparken).Blomster: Høy standard.Trær og busker: Høy standard på prydparker og noe lavere standard på bruksparker.Søppel/renhold: Middels standard. Tømming 2 ganger i uka i sommersesongen og ellers annen hver uke. Fontener: Settes i gang til 17. mai. Kontroll, renhold. Parkmøbler: Middels standard. Vedlikehold og renhold.Veger og plasser: Middels standard. Kantstikking og vedlikeholdsgrusing.Løv: Middels standard. Miljøvennlig gjenbruk i parkene.

Lekeutstyr og benker: Middels standard. Jevnlig renhold og vedlikehold. Sikkerhetskontroll foretas.

Lekeutstyr: Variabel - fra høy til meget lav standard. Renhold, vedlikehold og sikkerhetskontroll v/velene. Det er tegnet en egen forsikringsordning for lekeplassene.Gras: Lav standard. Fastsatt egen standard på klippehøyde og kvalitet. Klippes 4 ganger i sesongen.

Gras: Lavere standard enn bruksparker.Søppel/renhold: Middels standard. Tømming 5-7 g. i uka i sommersesongen og ellers 1 gang pr. uke. Frivillige hjelper til.Sandstrand: Middels til lav standard. Slådding av sandstrand på våren. Trær og busker: Middels til lav standard. Møbler/utstyr: Middels standard. Vedlikehold og renhold. Avtaler med Hamar Skateklubb og Hamar Vollyballklubb på Koigen

Gras: Klippes ikke. Noe fjerning av trær/kratt etter henvendelse fra private tomteeiere og velforeninger.

Gras: Lavere standard enn bruksparker.Veger og plasser: Middels standard. Kantstikking og vedlikeholdsgrusing. Noe dugnad av foreninger. Møbler/utstyr: Middels standard. Vedlikehold og renhold.

Gras: Middels standard – vedlikehold av kunstgras Prestrud.Egen avtale mellom Hamar kommune og Storhamar Fotball.Ankerskogen drifter Hamar kommune selv.

Vedlikehold Tjuvholmen: Middels standard. Middels standard. Sloddes ved behov.Vedlikehold øvrige grusbaner: Middels standard. Rydding snø om vinteren og slodding i perioden 15.04-15.06.Vedlikehold Greveløkka: Middels standard. Sloddes og plansmuldres 15.04-15.06. Sagflis for merking finnes i utsatte kasser.

Vedlikehold Greveløkka. Middels standard. Vannes/pusses/brøytes hver dag i sesongen.

Vedlikehold: Middels standard. 21 stk. Islegging og snørydding (mer enn 4 cm) 15.11-15.03. Noe dugnadsinnsats.Tre utvalgte baner har høyere standard tilsvarende Greveløkka. Disse banene er Hol, Åker ballplass og Diesen.

Vedlikehold: Middels standard. Ettersyn og kontroll av lys og ledningsnett. Rydding av løypetrase årlig.

Middels standard

Forøvrig vises til standardbeskrivelse lagt ut på nettet under www.hamar.kommune.no under ”Service og tjenester” - ”Park. Idrett og friluftsliv” – ”Vedlikeholdsrutiner”.


http://www.hamar.kommune.no

63

Foto gamle Midtbyen skole: Lars-Henrik Milert

Øvrige foto: Hamar kommune

Servicekontoret: 62 56 30 00 E-post: [email protected] 4063, 2306 Hamar Besøksadresse: Hamar rådhus, Vangsveien 51

Documents

HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014 - 2017 DEL 2 · HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014 - 2017 DEL 2. Innhold ... Læring og utvikling 4,5 * * 4,8 Helhetlige og samordnende tjenester