HANDBOK - Logometricalogometrica.no/uploads/documents/Handbok-nynorsk-09.03... · 2016. 3. 10. · (Pennington 2009; Snowling og Hulme 2005; Snowling, 2000; Stanovich 2000; McCardle

Torleiv Hoslashien

HANDBOK

til

Logos

Teoribasert diagnostisering av lesevanskar

Logos Logometrica AS

Handbok

2

Logometrica as 2014 ISBN 978-82-92632-31-4

Programmering Systor Vest

Spraringkkonsulent Arnstein Jonsbraringten

Omslag 2011 Fasett Trykk og innbinding 2005 Gunnarshaug Trykkeri AS Stavanger Trykk og innbinding 2006-2007 Allservice Stavanger Trykk og innbinding 2010 Bryne Stavanger Offset

1 opplag 2005

2 opplag 2006 3 opplag 2007 4 opplag 2007 (revidert oktober) 5 opplag 2010

6 opplag 2012 (nettversjon)


Alle sposlashrsmaringl om testen kan rettast til

Logometrica as

pb 29 4349 Bryne

tlf 51 77 80 45 httpwwwlogometricano e-post logometricalogometricano


Handbok

3

I strongly believe that behind the success

of every disabled child is a passionate

committed intensely engaged and totaly

empowered parent usually but not always

the childrsquos mother (Shaywitz 2003)

Til Ingrid


Handbok

4

Forord

Logos er ein databasert diagnostisk test med basis i nyare tids leseforsking

Nyare forsking har klart paringvist at effekten av spesialpedagogiske tiltak blir stoslashrst dersom dei

pedagogiske tiltaka byggjer paring ei grundig diagnostisering av lesevanskane Logos inneheld

testar som kartlegg ulike sider ved leseprosessen for eksempel leseflyt leseforstaringing

lytteforstaringing omgrepsforstaringing og ordavkoding Logos inneheld ogsaring oppgaringver som kartlegg

viktige delprosessar som lesaren maring meistre om hanho skal tileigne seg god

avkodingsferdigheit

Handboka til Logos kan lastast ned fraring testen men finnes ogsaring i en trykket versjon Denne

kan bestilles ved aring ta kontakt med Logometrica (logometricalogometricacom)

Logos blir i dag seld paring abonnementsbasis For fleire opplysningar om abonnementsordninga

venlegst sjaring varingr heimside (wwwlogometricano)

Bryne september 2014

Torleiv Hoslashien

professor


Handbok

5

Innleiing

Logos er gresk og tyder ord Logos inneheld tre oppgaringvesett Eitt oppgaringvesett er for elevar paring

trinn 2 eitt oppgaringvesett er for trinn 3-5 og eitt oppgaringvesett er meint for elevar paring trinn 6-10 og

vaksne Testen er standardisert baringde paring bokmaringl og nynorsk

Handboka til Logos inneheld to hovuddelar Pedagogisk del og Brukarrettleiing Den

pedagogiske delen gir innfoslashring i teorigrunnlaget bak Logos Her er ein omtale av dei ulike

deltestane i Logos og det blir vist til korleis testane kan nyttast i diagnostiseringa av

lesevanskar Denne delen inneheld ogsaring rettleiing om korleis dei diagnostiske funna kan

nyttast naringr ein skal velje pedagogiske tiltak i arbeidet med aring fremje leseferdigheita blant

lesesvake elevar Brukarrettleiinga gir detaljert informasjon om korleis testen skal installerast

og om kva for funksjonsval Logos inneheld

Det er viktig at brukarar av Logos les handboka grundig foslashr testen blir teken i bruk

Logos inneheld mange deltestar Testoppgaringvene dekkjer eit breitt spekter av delferdigheiter

leseforstaringing leseflyt lytteforstaringing omgrepsforstaringing avkodingsferdigheit ulike

delprosessar bak avkodingsprosessen og rettskriving

Forsking viser at det er svaeligrt viktig at lesevanskar blir diagnostiserte tidleg slik at

noslashdvendige hjelpetiltak kan bli sette i verk saring snart som mogeleg Tidleg hjelp er god hjelp

Likeins kan enkelte deltestar i oppgaringvesett 2 nyttast til aring teste yngre elevar sjoslashlv o

testen ikkje er normert for trinn 1 Vidare kan det i nokre tilfelle vere aktuelt aring nytte deltestar i

oppgaringvesettet 3-5 i samband med diagnostisering av lesesvake elevar paring trinn 6-10

Resultata i Logos blir presenterte i oversiktlege tabellar og i ulike grafiske figurar

Dette gjer det enkelt aring samanlikne resultata paring dei enkelte deltestane Logos presenterer ogsaring

ein effektgraf Grafen viser effekten av undervisningsopplegget

Logos inneheld forslag til pedagogiske tiltak Desse tiltaka er tekne med for aring lette

etterarbeidet for testleiaren Med utgangspunkt i oppnaringdde resultat kan testleiaren gjere seg

nytte av dei forslaga til pedagogiske tiltak som testen inneheld Tiltaka kan sendast direkte til

skrivaren eller kopierast inn i skriveprogrammet paring PC-en Testleiaren boslashr gjere noslashdvendige

justeringar og endringar i opplegget med utgangspunkt i ei totalvurdering av leseferdigheita til eleven


Handbok

6

Innhaldsliste

Forord 4

Innleiing 5

PEDAGOGISK DEL 12

I LESING AVKODING OG FORSTAringING 13

1 Lesing 13

2 Strategiar ved ordavkoding 13

21 Kontekstfrie strategiar 13

22 Kva har konteksten aring seie ved ordavkoding 15 23 Strategifleksibilitet 15

3 Ein ordavkodingsmodell 16 31 Modellen 16 32 Delprosessar i ordavkodingsmodellen 17

4 Leseforstaringing 21

41 God leseflyt 21

42 Omgrepsforstaringing 21

43 Bakgrunnskunnskapar 21

44 Syntaktisk kompetanse 22

45 Skjemakunnskap 22

46 Grammatikken i forteljinga 22

47 Metakognisjon 22

II Logos 24

5 Saeligrtrekk ved Logos 24 51 Registrering av korrekte svar og reaksjonstider 24

52 Presentasjon av testresultata 25

53 Malar til rapportar 28

531 Vurdering 28

532 Kartlegging 29

533 Diagnostisering 30

54 Tiltaksrapporter 31

541 Enkel tiltaksrapport 32

542 Fyldig tiltaksrapport 32

6 Deltestar i Logos (trinn 2) 33

61 Reaksjonstider 33


Handbok

7

62 Avkodingsferdigheit 34

63 Leserelaterte delferdigheiter 35

7 Testinstruksjon (trinn 2) 36




8 Skaringring av testresultata (trinn 2) 42




9 Deltestar i Logos (trinn 3-5) 47


92 Lytteforstaringing 48




96 Rettskrivingsproslashve 51

10 Testinstruksjonar (trinn 3-5) 51







11 Skaringring av testresultata (trinn 3-5) 60 111 Leseforstaringing 60






12 Deltestar i Logos (trinn 6-10 og vaksne) 65







13 Testinstruksjon (trinn 6-10 og vaksne) 68




Handbok

8





14 Skaringring av testresultata (trinn 6-10 og vaksne) 75







III DYSLEKSI OG ANDRE LESEVANSKAR 80

15 Dysleksi 80

151 Hovudsymtom ved dysleksi 80

152 Definisjonsproblematikken 82

153 Problem knytte til diagnostiseringa av dysleksi 85

154 Dysleksi definert ut fraring resultata paring Logos-testen 86

155 Andre former for dysleksi 87

1551 Ortografiks dysleksi 87

1552 Dobbel-defekt dysleksi 88

156 Dysleksi blant minoritetsspraringklege elevar 88

16 Andre lesevanskar 89

161 Generelle avkodingsvanskar 89

162 Generelle forstaringingsvanskar 89

163 Spesifikke vanskar med leseforstaringinga 89

IV DIAGNOSTISERING 91

17 Foslashremaringlet med aring kartleggje lesesvake elevar paring trinn 2 91

18 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 3-5) 91

181 Leseflyt og leseforstaringing 92


183 Avkodingsprosessen 93


185 Reaksjonstid 99

186 Rettskrivingsvanskar 99

19 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 6-10 og vaksne) 99






Handbok

9

195 Reaksjonstid 105


20 Prosessanalytisk diagnostisering 106

21 Diagnostisering opp mot ein lesemodell 107

211 Vanskar knytte til bestemte delprosessar 107

212 Analyse av lesefeila 112


221 Rettskrivingsstrategiar 116

222 Feilanalyse 117

223 Daringrleg handskrift 119

23 Operasjonell definisjon 120

231 Fonologisk dysleksi 120

232 Ortografisk dysleksi 120


24 Bruk av et indikatorskjema ved diagnostiseringen

av dysleksi 121 241 Hovedindikatorar 121

242 Andre indikatorar 122

243 Konklusjon 122

V PEDAGOGISKE TILTAK 124

25 Tiltaksrapportar 124


252 Fyldig tiltaksprapport 124

26 Tiltak som fremjar fonologisk avkodingsferdigheit 125 261 Tiltak som fremjar fonologisk medvit 125

262 Tiltak som fremjar bokstavkunnskap 127

263 Tiltak som fremjar automatisert ortografisk-fonologisk omkoding 130

264 Tiltak som fremjar ferdigheit i fonologisk syntese 131

265 Tiltak ved daringrleg fonologisk korttidsminne 133

27 Tiltak som fremjar ortografisk avkodingsferdigheit 133

271 Ordkort 134

272 Memoryspel 134

273 Lydboslashker og DAISY-boslashker 135

274 AMIS 135

275 Dataprogram 135

28 Tiltak som fremjar leseflyt 137

281 Assistert hoslashgtlesing 138


Handbok

10

282 Frilesing 140

29 Tiltak som fremjar leseforstaringing 140 291 Automatisert ordavkoding 140

292 God omgrepskunnskap 141

293 Allsidige bakgrunnskunnskapar 142

294 Metakognitive strategiar 143

285 Program som fremjar leseforstaringing 144

296 Lesing av varierte tekstar 146

30 Tiltak ved rettskrivingsvanskar 146

301 Ortografisk medvit 146

302 Fonemanalyse 146

303 Automatiserte fonem-gafem assosiasjonar 146

304 Grammatikalsk kunnskap 147

305 Dobbel-enkel konsonant 147

306 Stavinger og morfem 147

307 Tiltak som fremjer kunnskap om ordet sin ortografiske representasjon 147

308 Homofone ord 149

309 Markering av vanskelege ord 149

3010 Korleis hjelpe elevar med daringrleg handskrift 149

3011 Rettskriving og skriveprosess 150

31 Tiltak for vaksne med lesevanskar 150

311 Balansert undervisning 151

312 Program for basiskompetanse i arbeidslivet - BKA 152

32 Tiltak for elevar med minoritetspraringkleg bakgrunn 153

33 Faktorar som paringverkar effekten av stoslashtteundervisninga 154

331 Grundig diagnostisering 154

332 Foslashrebygging og tidleg hjelp 154

333 Strukturert og intensiv undervisning 155

334 Omfanget av undervisninga 156

335 Organisering av undervisninga 157

336 Nokre viktige faktorar som ein boslashr ta omsyn til ved tilrettelegginga

av spesialundervisning 158

34 Avsluttande kommentarar 159

VI REFERANSAR 162

VII VEDLEGG 176

Vedlegg 1 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 3-5) 176


Handbok

11


Vedlegg 3 Svaralternativ til deltest 15 (for trinn 2 og 3-5) 180

Vedlegg 4 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 6-10 og vaksne) 181



Vedlegg 7 Normering av Logos 185

Vedlegg 8 Reliabilitet 186

Vedlegg 9 Validitet 187

Vedlegg 10 Persentilskaringren 189

Vedlegg 11 Effektivitetspersentilet 190

Vedlegg 12 Rettar til barn unge og vaksne med lesevanskar 191

Vedlegg 13 Rettar til barn unge og vaksne med minoritetsspraringkleg

bakgrunn 192

Vedlegg 14 Ordforklaringar 193

Vedlegg 15 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 3-5) 197

Vedlegg 16 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 6-10+vaksne) 198

Vedlegg 17 Indikatorskjema 199

BRUKARRETTLEIING 201


Handbok

12

PEDAGOGISK DEL


Handbok

13

I LESING AVKODING OG FORSTAringING

1 Lesing

Lesing er ei samansett ferdigheit som byggjer paring ei rekkje avkodings- og forstaringingsprosessar

(Pennington 2009 Snowling og Hulme 2005 Snowling 2000 Stanovich 2000 McCardle og

Chhabra 2009 Frost et al 2009)

Avkoding gjer lesaren i stand til aring kjenne igjen og uttale ordet og faring tak i meininga

med det Ferdigheit i ordavkoding blir bygd opp over tid Kvar gong lesaren moslashter eit bestemt

ord blir minnebiletet for ordet styrkt Etter kvart kan ordet kjennast igjen hurtig og sikkert

Ordavkodinga er daring blitt automatisert og kognitive ressursar kan frigjerast til

forstaringingsprosessen (Ehri 2005)

Leseforstaringing refererer til hoslashgare kognitive prosessar som gjer det mogeleg for lesaren

aring hente ut meining av teksten reflektere over den og dra slutningar Leseforstaringinga kan ikkje

automatiserast Den krev baringde merksemd og kognitive ressursar dersom resultatet skal bli

tilfredsstillande (Cain og Oakhill 1998 Nation 2005)

Avkoding og leseforstaringing er dei to sentrale ferdigheitene som leseprosessen

byggjer paring God lesing er avhengig av at baringde ordavkodinga og leseforstaringinga fungerer godt

Forsking har synt at noslashyaktig og automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig foslashresetnad for

god leseferdigheit (Adams 1990 Shaywitz 2003) Svikt i ordavkodinga vil derfor hindre

leseforstaringinga Ifoslashlgje Gough og Tunmer (1986) kan ein uttrykkje leseferdigheit ved foslashlgjande

formel Lesning = Avkoding x Forstaringing Denne formelen synest aring finne stoslashtte i empirisk

forsking men nokre forskarar meiner at ogsaring lesetida boslashr inkludast i formelen om ein skal faring

eit meir korrekt bilete av kor godt lesaren avkodar ord og tekstar (Johsi og Aaron 2000

Hoslashien-Tengesdal 2010 Hoslashien -Tengesdal og Hoslashien (under publisering) Morris 2009

Pennington 2009 Spear-Swerling og Spearman 1996 Seymour 2005)

Hos mange lesesvake elevar er det avkodinga som representerer den stoslashrste

utfordringa Men kvifor har saring mange elevar store vanskar med aring tileigne seg sikker avkoding

Skal ein finne svar paring dette sposlashrsmaringlet treng ein kunnskap baringde om dei strategiane som blir

nytta ved ordavkodinga og innsikt i kva for delferdigheiter som paringverkar tileigninga av desse

strategiane (Catts og Kamhi 2005 Vellutino et al 2004)

2 Strategiar ved ordavkoding

Forskjellige strategiar kan nyttast naringr ord skal avkodast avhengig av om ordet opptrer aleine

eller i ein samanheng (Ehri 2002 Ehri og McCormick 2004)

21 Kontekstfrie strategiar

Foslashlgjande strategiar blir nytta dersom eit ord skal presenterast aleine det vil seie utan ein

skriftleg samanheng (kontekst) Den logografiske den fonologiske og den ortografiske


Handbok

14

strategien Av desse har den fonologiske strategien og den ortografiske strategien mest aring seie

for avkodingsresultatet (Ehri 2002 2005 Hoslashien og Lundberg 2000)

Den logografiske strategien

I den foslashrste fasen i leselaeligringa blir ofte den logografiske strategien nytta naringr vi skal kjenne

igjen ei avgrensa mengd med ord Logografi refererer til dei visuelle saeligrtrekka ved ordet og

det som saeligrmerkjer den logografiske strategien er at kvart ord blir behandla som ein unik

stimulus Innlaeligringa har karakter av enkle assosiasjonar mellom det grafiske moslashnsteret til

ordet og uttalen av ordet Prinsippet i skrifta aring representere fonologien er for lesaren heilt

sekundaeligrt eller ukjent og orda kan uttalast foslashrst etter at dei er kjende igjen visuelt

Rekkjefoslashlgja av bokstavane i orda spelar til vanleg heller ikkje noka avgjerande rolle for aring

kjenne dei att Ofte kan berre nokre faring visuelle saeligrtrekk ved orda gi tilstrekkeleg informasjon

Lesaren kan ved hjelp av den logografiske strategien kjenne igjen fleire ord sjoslashlv om

hanho enno ikkje har laeligrt mange bokstavar Men etter kvart som det blir stilt krav om at

lesaren skal kjenne igjen fleire og fleire ord fungerer ikkje den logografiske strategien saring

effektivt lenger Lesaren har enno ikkje forstaringtt det alfabetiske prinsippet Det alfabetiske

prinsippet refererer til det aring kunne assosiere spraringklydar med korresponderande bokstavteikn

(Byrne 1998)

Den fonologiske strategien

Den fonologiske strategien er viktig naringr lesaren skal avkode eit ukjent ord Fonologi refererer

den lydlege representasjonsforma som ordet har Ved fonologisk lesing blir ordet avkoda ved

at lesaren tek utgangspunkt i enkeltbokstavar eller bokstavkombinasjonar Desse ortografiske

einingane blir omkoda til spraringklydar og spraringklydane blir dregne saman til ein lydleg heilskap

som gir haldepunkt for korrekt uttale av ordet (Share og Stanovich 1995 Snowling 2000)

Sjoslashlv om den fonologiske strategien gjer lesaren i stand til aring uttale nye ord krev

strategien aktsemd Konsekvensen av dette er at avkodinga garingr foslashre seg langsamt og belastar

arbeidsminnet noko som i neste omgang hindrar leseforstaringinga Dersom orda inneheld mange

bokstavar er irregulaeligre (dvs at stavingsmoslashnsteret bryt med reglane for tradisjonell grafem-

fonem-omkoding) eller har kompliserte konsonantopphopingar gjer det bruken av den

fonologiske strategien vanskelegare Grafem refererer til eacutein eller fleire bokstavar som

korresponderer med ein spraringklyd (fonem)

Den fonologiske strategien gir lesaren stoslashtte naringr hanho avkodar nye og ukjende ord

Ved aring bruke denne strategien legg lesaren betre merke til strukturen i ordet og gradvis blir det

bygd opp kunnskap om stavemaringten Her er alle bokstavane og bokstavposisjonane

avgjerande men dei blir organiserte i strukturar av hoslashgare orden som for eksempel endingar

stammer forstavingar boslashyingar og bokstavsekvensar som er vanlege i visse posisjonar Naringr

lesaren begynner aring oppdage ortografiske strukturar av hoslashgare orden er det klart for ei

kvalitativt ny og meir avansert form for ordavkoding den ortografiske strategien (Berninger

1994b 1995 Ehri 1998 a Ehri og McCormick 2004 Goswami 1997 Lundberg og Hoslashien

2001 Share og Stanovich 1995)

Den ortografiske strategien

Den ortografiske strategien gjer det mogeleg for lesaren aring kjenne att ord hurtig og korrekt

utan foslashrst aring maringtte gjennomfoslashre ei fonologisk omkoding av bokstavsekvensen Lesaren kan garing

direkte fraring den ortografiske representasjonen som ordet har i mentalt leksikon til uttalen av

og meininga med ordet (Ehri 1997 1998b 2005 Lupker 2005)


Handbok

15

I mentalt leksikon er alle kunnskapane varingre om ord lagra korleis dei skal uttalast (den

fonologiske identiteten) kva dei betyr (den semantiske identiteten) kva for funksjon orda har

i ei setning (den syntaktiske dimensjonen) og korleis dei skal stavast (den ortografiske

identiteten) Foslashresetnaden for ortografisk lesing er at lesaren har sett ordet ei rekkje gonger og

dermed faringtt etablert ein ortografisk representasjon for ordet i langtidsminnet Ved gjentekne

moslashte med ord vil effektiviteten til den ortografiske strategien auke Lesaren blir i stand til aring

kjenne att ordet i loslashpet av ein broslashkdel av eit sekund Ordavkodinga er no blitt automatisert det

vil seie at gjenkjenninga finn stad utan aring krevje kognitive ressursar (Adams 1990 Frost

2005)

Automatisert ordavkoding er ein foslashresetnad for god leseflyt Leseflyten refererer til kor

mange ord som blir lesne korrekt pr minutt og at orda blir lesne med god prosodi (for

oversikt sjaring Kuhn og Stahl 2004 Wolf et al 2003) Prosodien refererer til rytme

stemmefarge tonehoslashgd pausar mm i talen

22 Kva konteksten har aring seie ved ordavkoding

Dei avkodingsstrategiane som det er gjort greie for ovanfor kan nyttast uavhengig av om

stimulusordet opptrer aleine eller i ein samanheng (kontekst) Opptrer ordet i ein kontekst vil

avkodinga ogsaring kunne stoslashttast av dei semantiske syntaktiske og pragmatiske haldepunkta

som konteksten gir (sjaring Stanovich 2004)

Dei semantiske haldepunkta er dei leietraringdane som sjoslashlve innhaldet i teksten gir

lesaren For lesesvake elevar spelar dei semantiske haldepunkta ei viktigare rolle enn for gode

lesarar Kontekstuelle haldepunkt kan til ein viss grad kompensere for sviktande ferdigheit i

ortografisk eller fonologisk lesing

Dei syntaktiske haldepunkta gir lesaren rettleiing om kva for type ord (substantiv

verb konjunksjon osv) som passar inn paring ein bestemt stad i teksten Dei syntaktiske

haldepunkta stoslashttar ogsaring avkodinga ved at dei gir rettleiing om kva for boslashyingsform ordet boslashr

ha ut fraring kvar ordet staringr i setninga Men ogsaring her gjeld det same som er nemnt i samband med

dei semantiske haldepunkta Lesarar som har tileigna seg ein automatisert

avkodingsferdigheit har mindre behov for aring ta i bruk syntaktiske haldepunkt ved

ordavkodinga enn lesesvake elevar

Dei pragmatiske haldepunkta er dei leietraringdane som den ikkje-spraringklege konteksten gir

lesaren for eksempel bilete informasjonar paring foslashrehand osv Desse haldepunkta har paring same

maringten som dei semantiske ein viss innverknad paring sjoslashlve avkodingsprosessen men foslashrst og

fremst spelar dei ei viktig rolle for tekstforstaringinga

23 Strategifleksibilitet

Ein strategi som er laeligrt garingr ikkje tapt om lesaren tileignar seg ein ny og meir effektiv

lesestrategi Strategiar som ein har laeligrt tidlegare varer ved som ldquoback-uprdquo-strategiar som kan

takast i bruk om avkodinga skulle krevje det Ein god lesar er fleksibel med omsyn til

avkodingsstrategiar Sjoslashlv om hanho kjenner igjen dei fleste orda med ein gong vil det alltid

ere nokre ord som er nye og ukjende Daring er det nyttig aring ha ein fonologisk strategi som gjer det

mogeleg aring avkode desse orda (Hoslashien og Lundberg 2000 Spear-Swerling 2004)


Handbok

16

3 Ein ordavkodingsmodell

31 Modellen

I figur 1 er det sett opp ein ordavkodingsmodell som viser dei to hovudstrategiane som blir

brukte naringr vi les ord og nonord (toslashyseord) og kva for delferdigheiter desse strategiane

byggjer paring (Hoslashien og Lundberg 2000)

Den fonologiske strategien er markert med tynne piler mens den ortografiske strategien er

markert med tjukke piler Boksen i midten av figuren symboliserer mentalt leksikon Sirklane

indikerer ulike delferdigheiter (delprosessar) som ein maring meistre naringr ein nyttar den

fonologiske og den ortografiske strategien

Pilene mellom sirklane viser korleis ei informasjonsmengd blir sendt vidare til bearbeiding paring

det neste trinnet i ordprosesseringa Feedback-pilene fraring leksikon til delprosessane viser det

dynamiske aspektet ved ordavkodingsmodellen

Figur 1 Ordavkodingsmodellen Den ortografiske strategien er markert med tjukke piler og

den fonologiske med tynne piler Dei stipla linjene viser feedback fraring leksikale prosessar og

interaktive paringverknader mellom dei enkelte prosessane


Handbok

17

Dei tre foslashrste avkodingsprosessane visuell analyse (VA) bokstavgjenkjenning (BG) og

segmentinndeling (S) er relaterte til baringde den fonologiske og den ortografiske

avkodingsstrategien Det same gjeld ogsaring for semantisk aktivering (SA) og artikulasjon (A)

Ein svikt i ein eller fleire av desse prosessane vil derfor ha negativ innverknad ved tileigninga

av begge desse strategiane

Saringframt lesaren ikkje har kunnskap om korleis ordet skal stavast maring ordet avkodast

ved hjelp av den fonologiske strategien Bokstavrekkja maring foslashrst omkodast til eit lydbilete av

ordet Dette skjer ved fonologisk omkoding (FO) av ortografiske einingar (for eksempel

bokstavar stavingar hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster) til korresponderande fonologiske

einingar Dei fonologiske einingane blir lagra i fonologisk korttidsminne (KTM) parallelt med

at synteseprosessen (FS) bind einingane saman til eit ord

Dersom stimulusordet er eit ord som alt finst i langtidsminnet hos lesaren vil ordet bli

kjent att (FG1) Dersom stimulusordet er eit nonord (toslashyseord) kan lesaren likevel uttale

nonordet (A) med utgangspunkt i dei fonologiske haldepunkta som synteseprosessen gir

Den ortografiske strategien blir karakterisert ved at fonologisk aktivering av

ordet finn stad etter at ordet er kjent att ortografisk Ordgjenkjenning (OG) fonologisk

ordgjenkalling (FG2) og semantisk aktivering (SA) spelar ei viktig rolle naringr ein bruker den

ortografiske strategien Dersom ordet er velkjent for lesaren og venta i den aktuelle

samanhengen kan nok informasjonen om lengd og ytre form paring ordet i tillegg til kunnskap

om dei foslashrste bokstavane i ordet gi tilstrekkelege haldepunkt for korrekt ordgjenkjenning

(Coltheart 2005 Rueckle og Seidenberg 2009)

32 Delprosessar i ordavkodingsmodellen

Vi skal no sjaring litt naeligrmare paring dei enkelte delprosessane som inngaringr i avkodingsmodellen

Visuell analyse

Sanseprosessen tek imot informasjon fraring det synsfeltet som auga dekkjer i loslashpet av ei

fiksering Fiksering refererer til den tida som auga praktisk talt staringr stille under lesing av tekst

(ca frac14 sekund) Ein svikt i sanseprosessen har negativ innverknad paring ordavkodinga

fordi alle hoslashgare prosessar (perseptuelle lingvistiske og kognitive) maring byggje paring det

sansematerialet som sanseprosessen skaffar fram (Willows Kruk og Corcos 1993)

Kor skarpt ein person ser er eit maringl for evna til aring skilje detaljar i synsbiletet

Undersoslashkingar viser at det aring vere naeligrsynt eller ha astigmatisme (skeiv hornhinne) ikkje synest

aring vere meir utbreidd hos lesarar med lesevanskar enn blant lesarar med normal leseferdigheit

Faktisk er gode lesarar oftare naeligrsynte mens det aring vere langsynt verkar aring vere noko meir

utbreidd hos elevar med lesevanskar enn hos elevar med normal leseferdigheit Samsyn vil

seie at synsinntrykket fraring dei to augo smeltar saman til eit heilsleg bilete utan aring skape sloslashrsyn

eller dobbeltbilete Maringling av den innbyrdes vinkelen augo har naringr dei er i kvilestilling kan

fortelje noko om samsynsfunksjonen

Persepsjonsprosessen omfattar to ulike delprosessar som gjennomarbeider

sansematerialet paring forskjellige maringtar den holistiske prosessen og den analytiske prosessen

Det som kjenneteiknar den holistiske prosessen er at den gjennomarbeider sansestimulusen

som ein heilskap Arbeidet blir utfoslashrt hurtig ofte i loslashpet av 50 ms I samband med lesinga av

ord vil den holistiske prosessen hente ut dei saeligrtrekka som karakteriserer lengda og forma paring

ordet Den analytiske prosessen arbeider mykje meir langsamt Den analyserer


Handbok

18

sansestimulusen meir detaljert Foslashrst etter ca 200 ms har den fullfoslashrt oppgaringva si Den

analytiske prosessen hentar fram dei indre saeligrtrekka i ordet og gjer det mogeleg for lesaren aring

skilje fraring kvarandre ord som visuelt sett liknar kvarandre Baringde den holistiske og den

analytiske prosessen er viktige for resultatet av ordavkodingsprosessen Svikt i eacutein av

prosessane kan derfor ha negativ innverknad paring ordavkodinga

Bokstavgjenkjenning

God ordgjenkjenning garingr ut fraring ei hurtig gjenkjenning av dei bokstavane som ordet bestaringr av

(Adams 1990) Gjennom innlaeligringa av bokstavane tileignar lesaren seg kunnskapar om kva

for saeligrtrekk som karakteriserer kvar enkelt bokstav Samanblanding av formlike bokstavar

kan komme av sviktande visuell analyse eller manglande kunnskapar om kva for saeligrtrekk

som er kritiske for nettopp denne bokstaven Sikker bokstavgjenkjenning tileignar ein seg

foslashrst og fremst gjennom systematisk innlaeligring av dei respektive bokstavane

Bokstavinnlaeligringa boslashr derfor tilleggjast stor vekt i leseopplaeligringa Det er grunn til aring tru at

mykje av den forvekslinga som vi ser i samband med bokstavane rdquobrdquo og rdquodrdquo kan foslashrast

tilbake til manglande kunnskap om at retningsaspektet er eit kritisk saeligrtrekk ved

bokstavidentifikasjonen

Naringr den grafiske forma som bokstaven har blir assosiert med namnet og spraringklyden til

bokstaven understoslashttar dette bokstavgjenkjenninga Ogsaring semantisk kunnskap som er knytt til

bokstavteiknet lettar gjenkjenningsprosessen Dette byggjer paring at lesaren gjennom innlaeligringa

har assosiert kvar enkelt bokstav med ei meining for eksempel at bokstaven s blir assosiert

med biletet av ein slange (Skaathun 2007)

I tillegg til at bokstavane skal kjennast att hurtig og korrekt er det ogsaring heilt

avgjerande at dei blir kjende att i rett rekkjefoslashlgje Orda far og fraring inneheld dei same

bokstavane men rekkjefoslashlgja av bokstavane avgjer kva ordet tyder (Adams 1990 Badian

2000b 2005)

I leseundervisninga er det viktig aring skilje mellom omgrepa bokstav og grafem Ein

bokstav er alltid eit grafem men eit grafem er ikkje det same som ein bokstav Eit grafem kan

bestaring av eacutein eller fleire bokstavar men det som kjenneteiknar grafemet er at det alltid er knytt

til eacutein spraringklyd (fonem) Eksempel paring meir komplekse grafem er for eksempel skj kj

ng osv Det aring laeligre seg slike grafem er ei utfordrande oppgaringve for lesesvake elevar

Naringr lesaren ser paring fleire bokstavar under eitt (simultant) faringr hanho hoslashve til aring etablere

samband mellom bokstavane Gjennom hyppige moslashte med bokstavsekvensar blir det oppretta

ortografiske kunnskapar i langtidsminnet Paring den maringten laeligrer lesaren aring kjenne igjen stavingar

hoslashgfrekvente bokstavmoslashnster morfem (den minste meiningsdifferensierande eininga i ordet)

og heile ord (Berninger 1994b Ehri 1998 Torgesen et al 2001)

Segmentinndeling

Segmentinndelingsprosessen deler inn bokstavrekkja i ordet i ortografiske einingar av

forskjellige storleikar for eksempel enkeltbokstavar komplekse grafem stavingar

hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster og morfem Hos gode lesarar skjer segmentinndelinga

automatisk Erfaringar viser at det nyttar lite med mekanisk memorering av reglane for korleis

ord kan delast inn i stavingar Derimot er det nyttig aring vere merksam paring det ortografiske

moslashnsteret i ordet Orda blir lettare aring avkode naringr ein tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske

einingar (Ehri 2005 Lovett et al 2000 Wise og Olson 1995)


Handbok

19

Fonologisk omkoding

Den fonologiske omkodingsprosessen omkodar dei ortografiske einingane til fonologiske

einingar Prosesseringa maring skje i ei bestemt retning fraring venstre mot hoslashgre Foslashresetnaden for

at den fonologiske omkodingsprosessen skal lykkast er at lesaren har tileigna seg sikker

kunnskap om samanhengen mellom grafema og deira respektive fonem (McGuinness 2004 b)

Grafema blir omkoda til fonem i samsvar med dei generelle reglane i spraringket for

grafem-fonem-korrespondansen Lesing av ord involverer alltid fonologi men det er meir eit

sposlashrsmaringl om kva for ortografisk nivaring fonologien tek utgangspunkt i Den fonologiske

omkodinga gjer det mogeleg aring oppbevare fonologiske informasjonar i arbeidsminnet inntil

stoslashrre meiningsberande einingar er etablerte Dermed faringr fonologien ein viktig funksjon i

samband med leseforstaringinga Den fonologiske omkodinga representerer dessutan ein viktig

back-up-mekanisme naringr ein les laringgfrekvente eller ukjende ord (Longian 2003 Share 1995)

Fonologisk korttidsminne

Kapasiteten til det fonologiske korttidsminnet er viktig baringde i samband med avkodings- og

forstaringingsprosessen (Vellutino et al 2004) Naringr det gjeld avkodinga bestemmer

korttidsminnet kor mange lydsegment som kan lagrast og gjennomarbeidast under

synteseprosessen Eitt av kjenneteikna ved dysleksi kan vere daringrleg fonologisk korttidsminne

Dersom lesaren har daringrleg korttidsminne kan det vere meir foslashremaringlstenleg aring nytte stoslashrre

fonologiske einingar enn enkeltfonem i avkodingsprosessen

Fonologisk syntese

Den fonologiske synteseprosessen bind saman dei fonologiske segmenta til ein lydpakke slik

at lesaren kan oppnaring kontakt med den fonologiske identitet til ordet i langtidsminnet

Synteseprosessen skjer meir eller mindre parallelt med den fonologiske omkodinga (Lloyd

1992 McGuinness McGuinness og McGuinness 1996) Vanskar med synteseprosessen kan

skyldast svikt i grafem-fonem-omkodinga daringrleg fonemisk medvit (manglande innsikt i at

ord bestaringr av enkeltlydar) eller vanskar med fonologisk korttidsminne eller rdquolydplukkingrdquo

Lydplukking refererer til at eleven artikulerer kvar lyd enkeltvis eller med eit kort tidsintervall

mellom lydane God syntese krev at eleven kan rdquosyngjerdquo lydane saman til eit ord og ei svaeligrt

viktig laeligringsoppgaringve for skulane blir derfor aring gi elevane undervisning i korleis

synteseprosessen skal gjennomfoslashrast (Tunmer Chapman og Prochnow 2003)

Sjoslashlv om fonemsyntese og fonemanalyse er korrelerte ferdigheiter er dei likevel ikkje

identiske prosessar Nokre lesesvake elevar kan ha genuine vanskar med synteseprosessen

sjoslashlv om analyseprosessen fungerer heilt intakt For elevar med syntesevanskar blir det

enklare aring avkode dersom ordet blir delt inn i stoslashrre ortografiske einingar for eksempel

stavingar eller morfem (Berninger 1994a 1995)

Resultatet av den fonologiske syntesen er ein lydpakke som dannar grunnlag for aring

soslashkje i mentalt leksikon etter ein fonologisk identitet som stemmer overeins med lydpakken

Dersom lesaren lykkast i aring faring aktivert den fonologiske identiteten til ordet gir dette tilgang til

det mentale leksikonet hos eleven og aktivering av andre leksikale kunnskapar om ordet

Gjenkjenning av ord

Naringr lesaren ser eit ord fleire gonger blir det bygd opp ein ortografisk representasjon for ordet

i langtidsminnet Denne representasjonen gjer det mogeleg for lesaren aring kjenne igjen ordet naringr

han faringr det presentert aleine eller i ein tekst Sikker bokstavkunnskap er ein foslashresetnad for at


Handbok

20

lesaren skal vere i stand til aring tileigne seg godt spesifiserte ortografiske representasjonar Sjoslashlv

om overgangen fraring fonologisk lesing til ortografisk lesing skjer utan vanskar for dei fleste

elevane er det nokre som treng spesiell instruksjon for aring meistre denne overgangen Dersom

dei ikkje faringr slik instruksjon blir resultatet ofte at dei held fram med ein omstendeleg

lyderingsstrategi Her kan skolen hjelpe eleven til aring fokusere paring hoslashgfrekvente bokstavmoslashnster

i staden for aring avkode bokstavane enkeltvis Dermed blir grunnlaget for ortografisk medvit

lagt Ortografisk medvit refererer til at eleven tileignar seg kunnskapar om kva for

bokstavsekvensar i skriftspraringket som er akseptable ortografisk sett og kva for nokre som

ikkje er det Dyktige lesarar kjenner att ordet gjennom ei rask prosessering av alle bokstavane

i ordet (for oversikt sjaring Ehri 1998a 2005 Juel og Minden-Cupp 2004 Lupker 2005 Siegel

2005 2009)

Fonologisk gjenkalling

Den fonologiske identiteten kan ein kalle fram igjen anten gjennom ortografisk aktivering fraring

OG til FG2 eller gjennom semantisk aktivering fraring OG via SA til FG2 (Sjaring figur 1) Ved

normal lesing kan nok begge desse nyttast ved den fonologiske gjenkallinga av ordet men det

direkte sambandet mellom ortografien og fonologien til ordet er viktigast ved automatisert

ordavkoding

Av og til kan ein finne klare forskjellar naringr det gjeld aring lese innhaldsord i forhold til det

aring lese funksjonsord Dette kjem til uttrykk ved at lesaren meistrar innhaldsorda mykje betre

enn funksjonsorda I slike tilfelle kan ein finne feillesingar der lesaren forvekslar ord som

semantisk sett er i slekt med kvarandre (td rdquobaringtrdquo og rdquoskiprdquo) Det indikerer at lesaren maring nytte

semantiske kunnskapar for aring uttale ordet (Elbro og Nygaard Jensen 2005)

Semantisk aktivering

Ordgjenkjenninga medfoslashrer ei semantisk aktivering og dermed blir det mogeleg for lesaren aring

forstaring ordet Manglande ordforstaringing sjoslashlv om ordet blir kjent att ortografisk kjem primaeligrt

av at lesaren manglar semantiske kunnskapar Den semantiske prosesseringa startar opp alt

foslashr den ortografiske prosesseringa av heile ordet er fullfoslashrt Paring denne maringten understoslashttar den

semantiske prosesseringa arbeidet til den ortografiske prosesseringa Den semantiske

prosesseringa aktiverer ogsaring den fonologiske prosessen og deretter artikulasjonsprosessen

Slik hjelper den semantiske prosessen til med informasjonar som sikrar korrekt uttale av

ordet

I ein nyare studie kartla Frost et al (2009) semantiske ferdigheiter hos barn i 3-

aringrsalderen Desse barna blei foslashlgde opp med nye testingar av fonologiske ferdigheiter daring dei

var 6 aringr gamle og leseferdigheita blei kartlagt daring dei var 16 aringr Forskarane fann at baringde

semantiske og fonologiske faktorar predikerte leseferdigheita daring elevane var 16 aringr gamle (sjaring

ogsaring Scarborough 1990 Snowling 2000)

Artikulasjon

Det er venta at aktiveringa av den fonologiske representasjonen til ordet i neste omgang vil

aktivere den artikulatoriske representasjonen Desse to representasjonane den fonologiske og

den artikulatoriske er saring naeligrt knytte til kvarandre at det er vanskeleg aring tenkje seg ein

situasjon der berre den eine blir aktivert Godt spesifiserte artikulatoriske representasjonar

verkar positivt paring dei fonologiske prosessane og velfungerande fonologiske ferdigheiter ligg

til grunn for utviklinga av presis og klar artikulasjon (McGuinness 2004a)


Handbok

21

Aktiveringa av den artikulatoriske representasjonen er ein noslashdvendig foslashresetnad for sjoslashlve

artikulasjonsprosessen Vanskar med artikulasjonen kan komme av uspesifisert artikulatorisk

informasjon eller vanskar med aring aktivere denne informasjonen

4 Leseforstaringing Automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig men ikkje tilstrekkeleg foslashresetnad for god

leseferdigheit Maringlsetjinga for all lesing er aring kunne forstaring teksten som blir lesen Men daring maring

lesaren vere i stand til aring avkode teksten med god leseflyt og ha tileigna seg ulike maringtar aring

forstaring paring Daringrlege lesarar kjem ofte til kort i fleire av desse ferdigheitene (Cutting Eason

Young og lberstadt 2009 Lundberg 2010 Perfetti Landi og Oakhill 2005 Ruddel og Unrau

2004 Santa og Engen 2005 Stahl 2004 Stone et al 2004)

41 God leseflyt

God leseflyt er ein noslashdvendig men ikkje tilstrekkeleg foslashresetnad for aring oppnaring god

leseforstaringing Som nemnt er kjenneteiknet paring god leseflyt at lesaren med god prosodi kan

avkode ord i tekst hurtig og korrekt God leseflyt byggjer paring automatisert ordavkoding i

tillegg til at lesaren forstaringr teksten (Kamil 2004 Stahl 2004Torgesen et al 2003 Wolf

2001 Wolf et al 2003)

42 Omgrepsforstaringing

Ein viktig foslashresetnad for aring forstaring ein tekst er god omgrepsforstaringing (Nagy og Scott 2004) Om

meir enn 20 av orda i eit avsnitt er ukjende blir det vanskeleg aring forstaring teksten Mange

lesarar med lesevanskar har eit daringrlegare ordforraringd enn normallesarar (McGuinness 2004a)

Det kan vere to grunnar til dette For det foslashrste spelar lesing i seg sjoslashlv ei svaeligrt viktig rolle for

utviklinga av ordforraringdet Dei fleste tekstane som ein lesar moslashter inneheld fleire laringgfrekvente

ord enn det som foslashrekjem i samtalar og i TV-program Den som les mykje har saringleis hoslashve til

aring byggje opp eit godt ordforraringd noko som i sin tur fremjar leseferdigheita Problemet for dei

lesesvake elevane er at dei unngaringr aring lese Dermed vil dei heller ikkje utvikle eit godt

ordforraringd Dette foslashrer i neste omgang til at dei faringr vanskar med aring forstaring tekstane noko som

forsterkar ulysta til aring lese Slik kjem dei inn i ein vond sirkel som det er vanskeleg aring komme

ut av (Perfetti et al 2005)

43 Bakgrunnskunnskapar

Bakgrunnskunnskapar og tidlegare erfaringar speler ei viktig rolle for leseforstaringinga (Kintsach

og Rawson 2005) Alle lesarar veit at det er lettare aring lese ein tekst om eit kjent emne enn om

eit ukjent tema sjoslashlv om ordlegginga og grammatikken er den same Leseforstaringing er eit

samspel mellom lesaren og teksten Manglar lesaren relevante bakgrunnskunnskapar blir

samspelet ofte mislykka same kor godt ordavkodinga fungerer (McGuinness 2004a 2004b

Perfetti Landi og Oakhill 2005)


Handbok

22

44 Syntaktisk kompetanse

Naringr tekstar skal tolkast speler syntaktisk kompetanse ei avgjerande rolle Den syntaktiske

utviklinga hos lesaren er langt fraring ferdigutvikla ved skolestart Syntaktiske konstruksjonar i

skrifta avvik ofte fraring dei syntaktiske formuleringane som blir brukte i det munnlege spraringket

Eit enkelt eksempel er konstruksjonar av typen laquoJan guten med brun troslashye har ein ny ballraquo

Naringr ein lyttar til ein elev i smaringskolen som kjempar med ein slik konstruksjon innser ein at

skrifta stiller nye krav til lesaren som garingr langt utover dei som gjeld for aring forstaring

informasjonar som blir presenterte munnleg (Snowling et al 2000 Shaywitz 2003)

45 Skjemakunnskap

Ordet skjema inkluderer meir enn kunnskapar om kva ordet tyder Ta for eksempel skjemaet

restaurant Dette skjemaet inneheld all organisert kunnskap om restaurantlivet ein stad der

ein kan bestille mat fraring ein meny sitte ved bord gje tips ved god service osv Eitt eksempel er

foslashlgjande tekst ldquoParing restauranten fekk Per eit brent kjoslashttstykke Han gjekk derifraring utan aring

leggje igjen tipsrdquo Utan eit rdquorestaurantskjemardquo blir teksten heilt uforstaringeleg For aring faring noko ut

av denne teksten boslashr ein ha eit restaurantskjema og ved hjelp av dette kan ein raskt forstaring

innhaldet i teksten (Hoslashien og Lundberg 2000 2012 Lundberg 2010)

Daringrlege lesarar ser ikkje alltid at det finst eit samband mellom det dei les og det dei

alt veit Dei kan altsaring ikkje aktualisere sine skjema i moslashtet med teksten Men om dei faringr

bakgrunnsinformasjon om hovudpersonen eller dei viktigaste tankane i ein tekst foslashr dei

begynner aring lese minkar risikoen for at dei kjem paring feil spor og blir forvirra i lesinga Daringrlege

lesarar ogsaring vaksne manglar tilstrekkeleg med skjema og dette gjer leseforstaringinga vanskeleg

(Anderson 2004 Fournier og Graves 2002) Ikkje minst har lesesvake elevar med

minoritetsspraringkleg bakgrunn vanskar med aring etablere adekvate skjema (Carrell og Eisterhold

1998 Hyltenstam 1996)

46 Grammatikken i forteljinga

Ein spesiell type skjema grammatikken i forteljinga spesifiserer dei underliggjande

strukturane som kjem fram i forteljingar Ei forteljing har gjerne ei innleiing i form av ei

orientering om tid og stad ei form for problem eller komplikasjon som ein eller annan stad faringr

ei loslashysing og ei avslutning Denne enkle strukturen kan sidan sjoslashlvsagt utvidast paring ulike

maringtar Ei forteljing kan altsaring skjematiserast som ein hierarkisk struktur omkring maringl og

delmaringl i forteljinga der dei hoslashgare nivaringa i hierarkiet bestaringr av sentrale setningar i forteljinga

og dei laringgare nivaringa meir bestaringr av detaljar og perifere element som ikkje foslashrer forteljinga

vidare Undersoslashkingar har vist at dei tekstpartia som ligg paring eit hoslashgt hierarkinivaring minnest ein

betre enn dei delane som ligg paring eit laringgt nivaring Hos daringrlege lesarar er likevel effekten mindre

tydeleg noko som altsaring tyder paring at dei har vanskelegare for aring skilje mellom det vesentlege og

det uvesentlege i teksten (sjaring Anderson 2004 Nation 2005)

47 Metakognisjon

Metakognisjon refererer til den evna lesaren har til strategisk lesing sjoslashlvkontroll og

sjoslashlvrefleksjon over eigne tankeprosessar Lesaren blir meir klar over sine eigne

tankeprosessar kan avgjere naringr hanho forstaringr og ikkje forstaringr kan styre og overvake si eiga

laeligring og velje foslashremaringlstenlege strategiar naringr det oppstaringr problem


Handbok

23

Dei maringla som lesaren har avgjer strategivalet Foslashremaringlet med lesinga maring klargjerast

og lesaren maring forstaring kva for krav oppgaringva stiller Er eg paring jakt etter spesifikk informasjon

Skal eg freiste aring hugse hovudpunkta i framstillinga Er det sposlashrsmaringl om aring laeligre utanaringt Det

kan ogsaring gjelde aring lokalisere dei delane av ei melding eller ein tekst som er dei mest sentrale

og fordele merksemda slik at konsentrasjonen blir retta mot hovudtema snarare enn mot

detaljar

Den strategiske lesaren styrer og overvaker leseprosessen og avgjer paring den maringten om

hanho oppnaringr tilstrekkeleg forstaringing i forhold til det oppsette maringlet Den strategiske lesaren

skaffar seg gjerne eit foslashrste overblikk over teksten Han eller ho skumles foslashrst les saring om igjen

tekstparti proslashver aring summere opp hovudinnhaldet proslashver forstaringinga si gjennom aring stille seg

sjoslashlv sposlashrsmaringl freistar aring relatere det lesne til tidlegare kunnskapar proslashver aring identifisere

moslashnstra i teksten og finne ut korleis sekvensar av hendingar er bygde opp soslashkjer logiske

aringrsaksmessige eller tidsmessige relasjonar les paring foslashrehand for aring faring det klart blar tilbake for aring

kontrollere korrigerer naringr det oppstaringr problem med aring forstaring og hentar seg inn igjen fraring

hindringar eller avvik i hendingsgangen Ei slik aktiv haldning pregar den strategiske lesaren

(Santa og Engen 2005)

Typisk for mange daringrlege lesarar derimot er at dei er passive Dei kan ikkje lese

oversiktleg dei les sjeldan om igjen planlegg ikkje noterer ikkje strekar ikkje under freistar

ikkje aring uttrykkje tekstinnhaldet med eigne ord oppsummerer ikkje kan ikkje skilje mellom

vesentleg og uvesentleg gjer ingen bevisste slutningar varierer ikkje lesefarten bevisst

oppdagar ikkje at dei ikkje forstaringr Hos svake lesarar er mangelen paring sjoslashlvkontroll paringfallande

(Brown Palincsar og Armburster 2004 Westby 2005)

I hovuddel I har vi gjort greie for dei to hovudkomponentane i leseprosessen

avkoding og forstaringing I hovuddel II rettar vi soslashkjelyset paring Logos- testen


Handbok

24

II Logos

5 Saeligrtrekk ved Logos Logos inneheld tre oppgaringvesett Oppgaringvesett 1 (trinn 2) bestaringr av 13 deltestar mens

oppgaringvesett 2 (trinn 3-5) bestaringr av 18 deltestar Oppgaringvesett 3 (trinn 6-10 og vaksne) har 15

deltestar Dei ulike deltestane i eit oppgaringvesett treng ein ikkje ta i kronologisk rekkjefoslashlgje

Tvert imot anbefaler vi at ein alltid startar med deltestane Manuell reaksjonstid og Munnleg

reaksjonstid foslashr ein held fram med deltestar som maringler leserelaterte delferdigheiter Den

mest krevjande deltesten i Logos er truleg Leseflyt og leseforstaringing (inngaringr ikkje i

oppgaringvesett 1) Varingr tilraringding er derfor at ein gjennomfoslashrer denne deltesten omtrent midt i

testen helst etter ein kort pause

For enkelte elevar kan det vere noslashdvendig aring gjennomfoslashre testinga over fleire dagar Dette er

uproblematisk naringr det gjeld aring tolke testresultata men gir indikasjonar paring at eleven kan ha

utfordringar knytte til konsentrasjon ogeller uthald

51 Registrering av korrekte svar og reaksjonstider

Logos registrerer baringde talet paring korrekte svar og reaksjonstid Paring nokre deltestar maring testleiaren

sjoslashlv vurdere om svaret er korrekt eller gale Paring andre oppgaringver foslashretek datamaskinen

automatisk skaringring av svara Talet paring korrekte svar blir gitt opp i prosent (aritmetisk

middelverdi)

Reaksjonstida blir rekna ut fraring talet paring korrekt lesne ord I samband med

diagnostiseringa blir det kartlagt tre ulike reaksjonstider R1 R2 og R2-R1 Alle

reaksjonstidae blir oppgitte i sekund med to desimalar Reaksjonstida R1 refererer til tida fraring

stimulusen blir presentert og til eleven begynner aring svare Dette skjer paring ulik maringte avhengig av

kva krav testoppgaringva stiller Ved munnlege svar registrerest R1 naringr mikrofonen blir aktivert

medan R1 ved manuelle responsar blir registrert naringr eleven trykkjer paring tastaturet

Reaksjonstida R2 maringler tida fraring stimulusen blir presentert til svaret er ferdig avgitt

Differansen mellom R2 og R1 viser tida eleven treng for aring utfoslashre oppgaringva Datamaskinen

registrerer og reknar automatisk ut alle reaksjonstidae Prosenttala og reaksjonstidae er i

tabellane gitt opp med to desimalar men i den statistiske analysen har ein nytta tre desimalar

Ved registreringa av den gjennomsnittlege reaksjonstida til eleven har ein brukt

medianverdien (sjaring vedlegg 7) Skaringrar i samband med korrekte svar og tid er ogsaring oppgitt

som persentilverdiar (for meir informasjon om persentilverdiar sjaring vedlegg 10)

Dersom ei testoppgaringve kartlegg baringde talet paring korrekte ord og reaksjonstida blir ogsaring

efektivitetsskaringren rekna ut Effektivitetsskaringren gir eit kombinert maringl paring eleven si ferdigheit

der ein tek omsyn til baringde presisjon og reaksjonstid Effektivitetsskaringren blir rekna ut ved at

korrekt lesne ord blir dividerte med reaksjonstida og denne skaringren dannar grunnlaget for aring

rekne ut effektivitetspersentilet (sjaring vedlegg 11 for meir informasjon om

effektivitetspersentilet)

Naringr ein vurderer dei resultata som ein elev har oppnaringdd paring ein deltest boslashr ein foslashrst sjaring

paring effektivitetspersentilet Er dette persentilet laringgt blir det neste trinnet i

diagnostiseringsarbeidet aring finne ut kvifor det er laringgt Det er daring naturleg aring samanlikne


Handbok

25

persentila for korrekte svar og reaksjonstid Ei slik samanlikning vil avsloslashre om problema

primaeligrt skuldast vanskar knytte til unoslashyaktig lesing eller lang reaksjonstid

For aring vurdere resultata paring dei einskilde deltestane som inngaringr i Logos har vi valt aring

setje to hovudskilje Eitt ved persentil 15 og eitt ved persentil 30 Dersom eleven skaringrar under

persentil 15 karakteriserer vi vanskane som alvorlege Persentilverdiar over 30 indikerer

normal ferdigheit medan verdiar mellom 15 og 30 blir omtalte som moderate vanskar

52 Presentasjon av testresultata

Alle testresultata blir presenterte i enkle tabellar Standard rapport (sjaring tabell 1 og 2) og

detaljert rapport (tabell 3)

Tabell 1 Standard rapport (deltest 1)


Handbok

26


Standardrapport inneheld eit noteringsfelt kalla rdquoMerknaderrdquo Her kan testleiaren ved aring

krysse av for denne funksjonen skrive inn sine kommentarar naringr han vurderer eleven sine

resultat paring dei ulike deltestane Dersom testleiaren ikkje oslashnskjer at desse kommentarane skal

takast med i elevrapporten fjernar han avkryssinga Tabell 3 viser Detaljert rapport I tillegg

til dei informasjonane som alt er gitt i Standardrapporten inneheld Detaljert rapport

informasjonar om eleven sine resultat paring itemnivaring Dette gjer det mogleg for testleiaren aring

gjennomfoslashre meir inngaringande analyse av testresultata

Tabell 3 Detaljert rapport (deltest 3)

Logos presenterer effektivitetsskaringrane i ein profil (sjaring figur 2) Denne profilen gjer det lett for

testleiaren aring samanlikne dei resultata eleven har paring dei ulike deltestane


Handbok

27

Figur 2 Profil som viser persentilet til kvar deltest

Logos gir ogsaring hoslashve til aring teste same eleven fleire gonger Desse resultata kan presenterast i

ein effektgraf som vist i figur 3


Handbok

28

Figur 3 Effektgrafen viser framgangen fraring 1 til 2 testing

Som det garingr fram av figur 3 er resultata presenterte som soslashylediagram Denne funksjonen til

Logos gjer det enklare og meir oversiktleg for testleiaren aring vurdere effekten av dei

undervisningstiltaka som er sette i verk

53 Malar til rapportar

I Logos kan ein ogsaring velje aring generere automatiske rapportar for enkeltelevar Det finst tre

typar rapportar Vurdering Kartlegging og Diagnostisering Tekst i kursiv er tips til testleiar

og skal slettast fraring den endelege rapporten Alle tekstar og rapportar kan fullt ut redigerast og

skal lagrast i Word (NB Ikkje i Logos)

531 Vurdering

Vurderingsrapporten er enkel og den er meint aring vidareformidle hovudtendensen i Logos-

resultata Denne rapporttypen er godt eigna for intern bruk ved skolen men gjerne ogsaring som

grunnlag ved foreldresamtalar Mottakaren av rapporten vil som oftast vere kontaktlaeligraren til


Handbok

29

eleven alternativt ein ekstralaeligrar som skal gi eleven forsterka opplaeligring i lesing Rapporten

gjengir berre den samanfattande vurderinga til testleiaren utan aring garing i detaljar om persentil og

normverdiar

Figur 4 Utdrag fraring rapporttypen Vurdering foslashr redigering

Rapporten skal vere forstaringeleg for personar utan spesialpedagogisk utdanning

Hovudfoslashremaringlet med denne rapporten er aring leggje eit grunnlag for det vidare arbeidet med

eleven Rapporten maring derfor gi retningslinjer for arbeidet med dei delferdigheitene som maring

styrkjast gi tilraringdingar om kva omfang tiltaka boslashr ha og seie noko om eventuelle

konsekvensar vanskane kan ha for laeligring i andre fag

532 Kartlegging

Kartleggingsrapporten er meint til bruk ved ei meir omfattande kartlegging av lesevanskane

til eleven Rapporten hentar automatisk opp namn testdato og ein enkel presentasjon av dei

ulike deltestane I tillegg kjem ogsaring hovudresultata fraring dei ulike deltestane i Logos fram

Rapporten maring likevel supplerast med meir utfyllande analysar av forskjellar mellom tidsbruk

og korrekt svar i tillegg til ein lingvistisk analyse av dei lesefeila som eleven gjer I den

endelege oppsummeringa og konklusjonen er det viktig aring ta omsyn til relevante

bakgrunnsinformasjonar og eventuelle andre forhold som kan vere aringrsaker til dei

lesevanskane som eleven har


Handbok

30

Figur 5 Utdrag fraring rapporttypen Kartlegging foslashr redigering

Ein komplett kartleggingsrapport gir eit godt utgangspunkt for aring kunne utarbeide eit

undervisningsopplegg som er individuelt tilrettelagt for elevar med lesevanskar

533 Diagnostisering

Diagnostiseringsrapporten er tenkt til bruk i ei grundig diagnostisering av eleven sine

lesevanskar Ogsaring i denne rapporten kjem det automatisk fram ei rekkje opplysningar om

testresultata til eleven men ein fullverdig diagnoserapport maring supplerast med ei rekkje

informasjonar og vurderingar Dette arbeidet maring utfoslashrast av ein spesialpedagog

I rapporten boslashr ein i tillegg til ein fullstendig presentasjon av alle deltestane i Logos med

tilhoslashyrande tolking og droslashfting ogsaring leggje fram tidlegare utgreiingar og gi fyldig

informasjon om tidlegare tiltak og om kva bakgrunn eleven har Vidare skal rapporten

innehalde detaljerte analysar av dei lesefeila som eleven gjer og i tillegg gi ei grundig tolking

av forskjellar i meistring paring tvers av dei lingvistiske dimensjonane I denne rapporttypen er

det venta at ein ogsaring droslashftar forholdet mellom ulike diagnosar der det er aktuelt Til slutt i

rapporten maring ein med eigne ord gjere greie for dei hovudutfordringane i lesing som eleven

har seie noko om korleis desse kjem til uttrykk og kva som mest truleg er aringrsakaaringrsakene til

dei observerte vanskane Konklusjonen skal vere underbygd klar og tydeleg Til slutt boslashr ein

seie noko om korleis ein best kan arbeide vidare med eleven kva for delferdigheiter som maring

styrkjast og kva det eventuelt boslashr kompenserast for Desse vurderingane maring gjerast i lys av ei

samla vurdering (andre testresultat tidlegare opplaeligring andre diagnosar eller utfordringar

oppfoslashlging heime osv)


Handbok

31

Figur 6 Utdrag fraring rapporttypen Diagnostisering foslashr redigering

Diagnostiseringsrapporten vil nok foslashrst og fremst bli nytta ved PPT og andre som driv med

diagnostisk kartleggingsarbeid Ved utgreiing hos PPT vil rapporten ogsaring seie noko om

vanskane som eleven har er av ein slik karakter at dei kvalifiserer for spesialpedagogisk

opplaeligring og tildeling av enkeltvedtak etter Opplaeligringslovens sect51

54 Tiltaksrapportar

Integrert i Logos faringr ein no ogsaring individuelle tiltaksrapportar Ein kan velje mellom to ulike

presentasjonsformer for tiltaksrapporten Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport

Begge tiltaksrapportane genererer forslag til individuelle tiltak for deltestar der testpersonen

skaringrar under persentil 30 Sidan enkelte deltestar i Logos truleg maringler den same

underliggjande ferdigheita blir desse presenterte samla i tiltaksrapportane Logos foslashreslaringr for

eksempel tiltak som styrkjer ordgjenkjenninga dersom testpersonen skaringrar under persentil 30

paring anten deltest 3 (ordidentifikasjon) deltest 5 (ortografisk lesing) og deltest 911 (aring velje

mellom ord og homofont nonord) Det vil likevel garing fram av tiltaksrapporten kva for deltest

eleven skaringra under persentil 30 paring

Det er viktig aring understreke at sjoslashlv om ein i Logos set eit skilje ved persentil 30 og 15 saring maring

ikkje denne kategoriseringa bli sett paring som absolutt Overgangane er nemleg glidande Om

elev A har ein persentilskaringr paring 14 og elev B faringr persentil 16 har begge alvorlege lesevanskar

Testleiar maring utvise eit visst skjoslashnn ved kategoriseringa Variasjonar i reliabiliteten ved testane


Handbok

32

vil krevje at ein ikkje gjennomfoslashrer rigide tolkingar med utgangspunkt i smaring

persentilforskjellar Testleiar maring ta omsyn til dette naringr hanho vurderer ferdigheita til eleven

Det er testleiaren sitt ansvar aring supplere ogeller redigere dei pedagogiske tiltaksrapportane i

samsvar med den samla vurderinga som ble gjort i Logos-rapporten Paring bakgrunn av denne

maring ein ogsaring avgjere kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast foslashrst om det kan vere aktuelt aring

kompensere for enkelte av vanskane og i tillegg seie noko om omfanget av tiltaka med tanke

paring timetal Begge tiltaksrapportane kan redigerast

541 Enkel tiltaksrapport

I Enkel tiltaksrapport blir tiltaka presenterte i ein tabell med forslag til maringl metode og

relevant materiell Tabellen gir ei enkel oversikt over kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast

og korleis ein kan jobbe for aring styrkje desse ferdigheitene

Figur 7 Utdrag fraring Enkel tiltaksrapport foslashr redigering

I tiltaksrapporten presenterer ein foslashrst forslag til tiltak for deltestar der testpersonen skaringra

under persentil 15 (alvorlege vanskar) og deretter kjem det forslag til tiltak for deltestar med

persentilskaringr mellom 15 og 30 (moderate vanskar)

542 Fyldig tiltaksrapport

Fyldig tiltaksrapport inneheld ein presentasjon av ulike metodar og tilnaeligrmingsmaringtar i

arbeidet med aring styrkje dei svake delferdigheitene hos eleven I tillegg omtalar ein ei rekkje

faktorar som boslashr inngaring i tilrettelegginga Effekten av tidlegare undervisningstiltak

organisering av undervisninga verdien av eit naeligrt samarbeid med andre laeligrarar som har

eleven og med dei foslashresette spesifikke tiltak for minoritetsspraringklege elevar relevante

bakgrunnsinformasjonar og dessutan andre testdata som laeligrarspesialpedagog har tilgang til


Handbok

33

Figur 8 Utdrag fraring Fyldig tiltaksrapport foslashr redigering

I dei kapitla som foslashlgjer er det gjort greie for dei deltestane som inngaringr i kvart oppgaringvesett i

Logos For oversikt over talet paring oppgaringver i kvar deltest viser vi til vedlegg 17

6 Deltestar i Logos (trinn 2)

Trinn 2 i Logos inneheld 13 deltestar Desse testane kartlegg avkodingsferdigheita og

leserelaterte prosessar som er viktige for at eleven skal tileigne seg ei god leseferdigheit

1 Munnleg reaksjonstid

2 Manuell reaksjonstid

3 Ordidentifikasjon

4 Fonologisk lesing

5 Ortografisk lesing

6 Bokstavlesing

7 Grafem-fonem-omkoding

8 Fonemsyntese

9 Fonemanalyse

10 Fonologisk korttidsminne

11 Fonologisk diskriminasjon

12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar


Vi skal foslashrst sjaring paring kva som kjenneteiknar desse testane

61 Reaksjonstider

Deltest 1 Munnleg reaksjonstid


Handbok

34

Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to

prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15

oppgaringver Reaksjonstida er R1

Deltest 2 Manuell reaksjonstid

Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle

peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten

paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver

Reaksjonstida er R1

62 Avkodingsferdigheit

Tre testar kartlegg avkodingsferdigheita til eleven Ordidentifikasjon fonologisk lesing

(nonordlesing) og ortografisk lesing (heilordslesing)

Deltest 3 Ordidentifikasjon

Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen - eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem

sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg

Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir

presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for

dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige

informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein

vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten

inneheld 40 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i

Brukarrettleiinga)

Deltest 4 Fonologisk lesing

Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien

Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til

lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring

lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 24 nonord og

reaksjonstida er R2

Deltest 5 Ortografisk lesing

Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og

frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i

samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er

vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda

presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for

aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten

inneheld 30 ord og reaksjonstida er R2


Handbok

35

63 Leserelaterte delferdigheiter

Logos inneheld ogsaring fleire testar som kartlegg viktige leserelaterte ferdigheiterTrinn 2

kartlegg foslashlgjande delferdigheiter Bokstavlesing grafem-fonem-omkoding fonemsyntese

fonem-analyse fonologisk korttidsminne fonologisk diskriminasjon hurtig namngiving av

kjende gjenstandar og omgrepsforstaringing Naeligrmare informasjon om desse testane er gitt

nedanfor

Deltest 6 Bokstavlesing

Forsking viser at hurtig og korrekt bokstavlesing er viktig for aring kunne tileigne seg ein god

avkodingsstrategi I denne deltesten faringr eleven i oppgaringve aring namngi alle bokstavane i alfabetet

ein om gongen saring hurtig som mogeleg Bokstavane staringr inntil to sekund paring skjermen

Deltesten inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1

Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding

Det er viktig aring skilje mellom bokstav og grafem Som nemnt kan grafemet vere ein eller fleire

bokstavar For eksempel er bokstavkombinasjonen skj eit grafem og det er viktig for eleven

aring kjenne til kva for spraringklyd dette grafemet korresponderer med Denne testen kartlegg om

eleven kan seie kva for lyd som korresponderer med oppgitt grafem Baringde enkeltbokstavar og

bokstavsekvensar blir nytta i testen Grafema staringr inntil to sekund paring skjermen Deltesten

inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1

Deltest 8 Fonemsyntese

I denne testen faringr eleven presentert spraringklydar gjennom hoslashyretelefonen og oppgaringva er aring

fortelje kva for ord ein faringr naringr spraringklydane blir bundne saman Fonema blir presenterte med

eit tidsintervall paring 12 sekund mellom kvar spraringklyd og talet paring lydar aukar undervegs under

testinga Vanskegraden i testen vil avhenge av kor mange spraringklydar som skal bindast saman


Deltest 9 Fonemanalyse

Nyare forsking har klart dokumentert kor avgjerande ferdigheit i fonemisk medvit er for aring

utvikle ein effektiv avkodingsstrategi Godt fonemisk medvit kan elevane tileigne seg foslashr dei

begynner paring skolen og foslashr dei har laeligrt bokstavnamna Eitt av hovudkjenneteikna ved

fonemisk medvit er ferdigheit i aring kunne finne dei enkeltlydane (fonema) ordet er samansett

av Denne testen inneheld to oppgaringvetypar (1) Aring finne foslashrste lyden i opplesne ord eller (2)

nemne alle fonema i ord Deltesten inneheld 15 oppgaringver og reaksjonstida er R2

Deltest 10 Fonologisk korttidsminne

Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit

bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje

Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande

oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar

med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12

oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar


Handbok

36

Deltest 11 Fonologisk diskriminasjon

Denne testen maringler om eleven kan skilje mellom to ord som auditivt sett er i slekt Orda som

kjem gjennom ein hoslashyretelefon er anten heilt like eller avvik litt fraring kvarandre i lyd Eleven

skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring vise om orda er like eller forskjellige Sidan det berre er to

ord aring velje mellom er det alltid 50 sjanse for aring skaringr korrekt Under tolking av resultata maring

ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30 oppgaringver og reaksjonstida er R1

Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar

Denne deltesten maringler kor hurtig eleven hentar fram fonologiske representasjonar fraring

langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne 5 bilete av kjende gjenstandar I alt er det

40 bilete men det er berre dei same 5 gjenstandane som blir presenterte fleire gonger i

tilfeldig rekkjefoslashlgje Eleven skal no namngi alle gjenstandane saring hurtig som mogeleg Tida

skal maringlast fraring bileta kjem paring dataskjermen til det siste biletet er namngitt

Deltest 13 Omgrepsforstaringing

Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring

eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 13 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr

opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr

Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 22

oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast

7 Testinstruksjon (trinn 2)

Foslashr testinga startar opp er det viktig aring skape ein avslappa og positiv atmosfaeligre Eleven boslashr

ogsaring faring rettleiing i bruk av datamaskin og mikrofon foslashr testen blir gjennomfoslashrt Det er viktig

at testleiaren paring foslashrehand set seg grundig inn i testinstruksjonen og laeligrer seg korleis svara paring

testane skal skaringrast

Tekst som er skriven i kursiv refererer til det testleiaren skal seie (lese opp) til eleven i

samband med gjennomfoslashringa av dei enkelte testane Dersom eleven har forstaringtt oppgaringva er

det ikkje noslashdvendig aring gjenta heile instruksjonen paring nytt etter oslashvingsoppgaringva Har eleven

derimot ikkje forstaringtt instruksjonen boslashr testleiaren gjenta instruksjonen Tekst utan kursiv er

informasjon til testleiaren

71 Reaksjonstider

Deltest 1 Munnleg reaksjontid

Instruksjon

No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring

dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo

Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem

til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva

du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to

oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi


Handbok

37

Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt

svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter trykkjer

hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer

hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering

trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring

forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til det neste

ordet

Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare

forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir

gjennomfoslashrte


Instruksjon

No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger

peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr

pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring

sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal

gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi

Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt

kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye

med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte

72 Ordavkoding

Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at

testleiaren ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren

gjer det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring

avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for

R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr

eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)


Instruksjon

Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg

Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er

vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring

binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med

paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet

som du skal lese Er du klar Daring startar vi

To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart

trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring

hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to

gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer

hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved

aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord


Handbok

38

Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av denne

tida kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Oppgaringver som eleven

ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven

sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen

No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig

du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare

forklaringar) Er du klar Daring begynner vi

Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr

testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr

testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)


Instruksjon

Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har

noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig

som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av

rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal

foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du

faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar

vi

To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt

svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret

Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er

svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve

ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer

feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein

vidare til neste nonord

Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i

loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven

ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven

svarer munnleg

No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og

noslashyaktig du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du

forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar

Daring begynner vi





Instruksjon

Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg

Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer

godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er

vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to


Handbok

39

oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som

du skal lese Er du klar Daring startar vi

To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert

takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Naringr eleven har avgitt

svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste

svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt

Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring

oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som

indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen

garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt munnlege

svar aktiverer mikrofonen









Instruksjon

I denne oppgaringva skal du seie namnet til bokstavane Du skal ikkje seie lydane men kva

bokstavane heiter Ser du bokstaven rdquobrdquo seier du be Foslashlg godt med paring dataskjermen

Straks du ser ein bokstav seier du kva han heiter Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver

Kvar bokstav blir staringande paring skjermen i 2 sekund Dei to foslashrste oppgaringvene blir

gjennomfoslashrte med tilbakemelding Testleiaren trykkjer med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-

knappen naringr eleven har svart Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring

stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast

Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre

musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre

musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir automatisk

registrert naringr eleven sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen

No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen Dersom du er usikker saring

berre sei den bokstaven du trur at det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring

testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir

gjennomfoslashrte


Instruksjon

I denne oppgaringva faringr du sjaring ein bokstav eller ei bokstavgruppe paring skjermen Saring hurtig som

mogeleg skal du seie kva for ein lyd som garingr saman med den bokstaven eller bokstavgruppa

Hugs paring at du ikkje skal seie namnet til bokstaven men lyden For eksempel dersom du ser

bokstaven rdquobrdquo skal du seie b ikkje be Ser du bokstavane rdquooslashyrdquo skal du seie oslashy ikkje

bokstavnamna oslash og y Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver


Handbok

40

Kvart grafem blir staringande paring skjermen i 2 sekund Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med

tilbakemelding Naringr eleven har avgitt sitt svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring

rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret

er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren

oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken

som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-

knappen garingr ein vidare til neste grafem Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt

munnlege svar aktiverer mikrofonen

No skal du seie lydane til nokre andre bokstavar eller bokstavgrupper Sjaring paring

dataskjermen og sei lyden saring hurtig og noslashyaktig som du kan Dersom du er usikker seier du

den lyden du trur det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi

ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi

Dersom lesaren seier bokstavnamnet i staden for lyden seier testleiaren (Ja det er

bokstavnamnet men kan du seie kva for ein lyd som hoslashyrer saman med bokstaven) Dersom

eleven framleis seier namnet til bokstaven blir svaret skaringra som feil Oppgir eleven korrekt

lyd bli svaret skaringra som korrekt Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte


Instruksjon

No skal du faring hoslashyre fleire lydar som skal bindast saman til eit ord Foslashrst hoslashyrer du eit

lydsignal og deretter kjem bokstavlydane Naringr siste bokstavlyden i ordet er gitt kjem ein

groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kjem det ikkje fleire bokstavlydar Bokstavlydane skal du

saring hurtig du kan binde saman til eit vanleg ord Er du usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring

to oslashvingsoppgaringver

Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart





aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve

No skal du gjere det same med resten av oppgaringvene Du skal saring snart du kan binde

saman lydane til eit ord Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire

forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte


Instruksjon

No skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Nokre gonger skal du seie den siste lyden i

ordet andre gonger skal du seie alle lydane i ordet i riktig rekkjefoslashlgje Naringr den siste lyden er

lesen opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Sei svaret saring fort du kan Dersom du er

usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver

Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med tilbakemelding Det er viktig at testleiaren er sikker

paring at eleven forstaringr kva hanho skal gjere Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren

med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein

gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre

musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til


Handbok

41

paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med

venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve

No faringr du hoslashyre fleire ord I dei foslashrste oppgaringvene skal du fortelje kva for ein lyd som

kjem til slutt i ordet I dei siste oppgaringvene vil du bli beden om aring seie alle lydane i ordet i

korrekt rekkjefoslashlgje Sei svaret saring fort du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje

maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir

gjennomfoslashrte


Instruksjon

I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som

dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks

etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel

til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er

du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi

ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver

Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt




oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som


garingr ein vidare til neste tal

No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei

vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring

testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir

vist paring skjermen Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei

oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom

eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje

har svart paring blir daring registrerte som feil

Deltet 11 Fonologisk diskriminasjon

Instruksjon

I denne oppgaringva faringr du hoslashyre to ord opplesne i hoslashyretelefonen Du skal kvar gong avgjere om

orda er heilt like eller om dei er litt forskjellige

Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-tasten

Dersom orda er like trykkjer du paring m-tasten Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-

tasten Foslashr orda blir presenterte hoslashyrer du eit lydsignal Det betyr at no maring du hoslashyre godt

etter Svar saring fort du kan Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi

ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Desse oppgaringvene blir

gjennomfoslashrte med tilbakemelding

Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring

er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte


Handbok

42


Instruksjon

Paring dataskjermen vil du no faring sjaring ei rekkje bilete av kjende gjenstandar Det er berre fem

forskjellige gjenstandar men du faringr sjaring dei fleire gonger Du skal seie namnet paring

gjenstandane saring fort som mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker)

hald saring fram bortetter linja og garing vidare til neste linje til du har sagt namna paring alle

gjenstandane Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve

Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt med tilbakemelding Det er ikkje noslashdvendig aring seie

namnet paring alle gjenstandane i oslashvingsoppgaringva Men det er viktig at eleven forstaringr oppgaringva foslashr

testleiaren avsluttar oslashvingsoppgaringva ved aring trykkje paring rdquomrdquo-tasten Paring denne testen er det berre

tida som blir maringlt Tida blir registrert automatisk

No skal du faring ei ny oppgaringve Bileta viser dei same gjenstandane som i oslashvingsoppgaringva

Du skal seie namnet paring alle gjenstandane saring fort du kan Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse

svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi

Testoppgaringva blir gjennomfoslashrt Eleven trykkjer paring rdquomrdquo-tasten naringr hanho er ferdig med

aring namngi alle gjenstandane paring skjermen Tida blir registrert automatisk Dersom eleven

hoppar over ei linje i testoppgaringva maring oppgaringva avsluttast og gjennomfoslashrast paring nytt


Instruksjon

I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du

hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen

naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver

Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du

klar Daring begynner vi

Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart

trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret

feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-

knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til


venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord

Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye

med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte

8 Skaringring av testresultata (trinn 2) Foslashr vi ser naeligrmare paring skaringringa av dei enkelte deltestane skal vi rette soslashkjelyset paring nokre

faktorar som det er viktig aring ta omsyn til i skaringringsarbeidet og som gjeld generelt for dei ulike

oppgaringvesetta

Faring korrekte svar

Reaksjonstida er berre rekna ut fraring talet paring korrekte svar Dersom eleven har mange feil vil

utrekninga av reaksjonstida byggje paring faring korrekte svar Som ein konsekvens av dette vil


Handbok

43

reaksjonstida bli uparingliteleg I eleven sin rapport vil uparinglitelege svar markerast med ei raud

stjerne

Vanskar med aring registrere reaksjonstida

I nokre tilfelle blir ikkje reaksjonstida registrert og meldinga rdquoIkke registrertrdquo staringr bak

oppgaringva i rdquoDetaljert rapportrdquo Ulike aringrsaker kan liggje til grunn for denne feilmeldinga

Aringrsaka kan vere feil kalibrering av lyden (sjaring Brukarrettleiinga og informasjon om

kalibrering paring nettsida til wwwlogometricano) I slike tilfelle vil ein hoslashyre eit pling-

signal naringr testleiaren trykkjer paring tasten rdquoBekreft svarrdquo Dette viser at lyden ikkje er

registrert Tiltak Kalibrer lyden

Eleven avgir svar (munnleg eller manuelt) foslashr den groslashne sirkelen har komme fram paring

skjermen Tiltak Testleiaren maring informere eleven om at hanho ikkje skal svare foslashr

den groslashne sirkelen kjem til syne paring dataskjermen

Testleiaren trykkjer paring tasten rdquoBekreft svarrdquo foslashr eleven har fullfoslashrt svaret Tiltak

Laeligraren maring ikkje rdquoStadfeste svarrdquo foslashr eleven har fullfoslashrt oppgaringva Det er stemma til

eleven som aktiverer mikrofonen og bestemmer reaksjonstida og derfor betyr det

ikkje noko om testleiaren bruker noko lengre tid foslashr hanho stadfestar svaret

Paring deltest rdquoMunnleg reaksjonstidrdquo svarer eleven foslashr terningen kjem til syne paring

skjermen Tiltak Forklare eleven at hanho maring vente med aring svare til terningen blir vist

paring skjermen

Grundig feilanalyse

Det er viktig at testleiaren gjennomfoslashrer ein grundig feilanalyse av dei svara som eleven gir

For aring faring det til maring det som eleven les bli teke opp paring lydband eller registrert i datamaskinen

for eksempel Audacity Nokre brukarar kan faring problem naringr dei nyttar Audacity Dette kan

skuldast at Logos og Audacity ikkje samtidig kan nytte same mikrofon Ein kan da bruke ein

ekstern lydinnspelar - Mp3 spelar med mikrofon eller lydband I Logos kan ein laste ned eit

noteringshefte som kan brukast i samband med feilanalysen

81 Reaksjontider


Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar

Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut

persentilverdien




persentilverdien


Handbok

44



Testleiaren skaringrar om svaret er korrekt eller ikkje Foslashrst trykkjer hanho eacutein gong paring venstre

musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring

stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren

oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Naringr det

gjeld denne deltesten er kravet at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging)

Testleiaren maring likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike

uttalevariasjonar blir aksepterte som korrekte svar Det kan vere dialektversjonar som ein maring

ta omsyn til ved skaringring av resultatet

Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med

reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4

feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje

er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om

testinga ikkje blir fullfoslashrt


Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvane Formaringlet med denne

deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven til grafem-fonem-omkoding og syntese av ei

ukjend bokstavrekkje saringkalla nonord Paring denne deltesten finst det derfor fleire korrekte

svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal

oppgaringva skaringrast som korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem korrekt og

gjennomfoslashrt ein korrekt syntese av dei Det stillest ikkje krav til ortografisk kunnskap om

trykklegging bruk av lang versus kort vokal ogeller kunnskap om bokstavgrupper som

saman utgjer eitt fonem Elevar med gode ortografiske kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen

dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av nonordet For eksempel skal derfor

nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den foslashrste stavinga blir uttalt med skj-

lyd og naringr bokstavene s-k-i blir omkoda einskildvis

Testleiaren maring ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Svaret skal for

eksempel ikkje registrerast som feil dersom eleven i traringd med dialekten sin uttalar o med aring-

lyd Naringr det gjeld kort og lang vokal blir svaret skaringra som korrekt sjoslashlv om eleven bryt med

hovudregelen (lang vokal ved enkel konsonant og kort vokal ved dobbel konsonant) Dette

gjer vi fordi det i varingrt spraringk er saring mange unntak fraring denne regelen ved korrekt lesing av ord

Nokre nonord har fleire stavingar Her faringr eleven korrekt svar same kva for staving han ho

legg trykket paring

Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter

trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil

trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer

hanho ein gong til paring hoslashgre musetast


reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4





Handbok

45


Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort

tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere

uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til

litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon

Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er

stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv

bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda

rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal

rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel skal rdquogjernerdquo og rdquohjernerdquo) uttalast som j I nokre ord blir e-

bokstaven uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar

som ein maring ta omsyn til ved skaringring av resultatet


trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil








83 Leseralaterte delferdigheiter


Testleiaren registrerer om eleven oppgir korrekt namn paring bokstaven Foslashrst trykkjer

testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein

gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to

gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til

paring hoslashgre musetast Bare reaksjonstida (R1) blir lagt til grunn naringr persentilverdien skal reknast

ut Dette kjem av at testen har hoslashg takeffekt Testleiar maring sjoslashlvsagt merke seg om det er

bokstavar eleven ikkje meistrar Denne kunnskapen er viktig naringr undervisningsopplegget skal

leggjast til rette


Dersom eleven oppgir namnet paring bokstaven i staden for spraringklyden blir svaret skaringra som feil






reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet


Eleven maring seie korrekt kva for ord hanho faringr naringr lydane blir bundne saman Testleiar trykkjer

eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre


Handbok

46

musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom

testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre

musetast




Oppgaringva er todelt I den foslashrste halvdelen registrerer testleiaren om eleven er i stand til aring

identifisere siste lyden i eit opplese ord I siste halvparen av oppgaringvene er kravet at eleven

skal lage ein fullstendig fonemanalyse av ordet det vil seie gjengi alle lydane i ordet i

korrekt rekkjefoslashlgje Dette er ein foslashresetnad for at resultatet skal skaringrast som korrekt

Testleiaren skaringrar svara ved foslashrst aring trykkje eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret

Deretter trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er

svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering

trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast




Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er

viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer

eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)





Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo

vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan

ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring

korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien


Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir

oppgitte i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag

for rekne ut av effektivitetspersentilet


I utgangspunktet skal elevane kjenne namnet paring dei gjenstandane som blir viste paring skjermen

Foslashremaringlet med denne testen er aring kartleggje kor hurtig elevane kan seie namnet paring

gjenstandane Tida blir oppgitt i minutt og det er berre tida som er av interesse naringr ein skal

rekne ut persentilverdien Men testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om eleven ogsaring har vanskar

med aring seie namn paring gjenstandane Artikulasjonsvanskar fremmendspraringkleg bakgrunn

vanskar med aring aktivere fonologiske representasjonar i langtidsminnet er eksempel paring faktorar

som gjer namneprosessen vanskeleg


Handbok

47


Denne deltesten kan vere litt vanskeleg aring skaringre Naringr ein skal vurdere om det svaret eleven gir

er korrekt eller ikkje er det viktig aring understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast Det er

opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje Sidan

formaringlet med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere

omgrepet eller finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i

ei setning faring riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring

kunne forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva

I nokre tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl

Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring grunnlag

for rekne ut persentilverdien I vedlegg 3 er det gitt eksempel paring godkjende svaralternativ

9 Deltestar i Logos (trinn 3-5) Oppgaringvesettet inneheld 18 deltestar i alt Her foslashlgjer ei oversikt over desse testane

Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing

Deltest 2 Lytteforstaringing


Deltest 4 Fonologisk omkoding







Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord

Deltest 12 Visuell analyse






Deltest 18 Diktat

91 Leseferdigheit


Den foslashrste deltesten kartlegg leseferdigheita til eleven baringde med omsyn til leseflyt og

leseforstaringing Leseflyten refererer til kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Teksten

utgjer ei forteljing og den har fem tekstavsnitt Etter kvart tekstavsnitt faringr eleven via

hoslashyretelefonen hoslashyre tre sposlashrsmaringl og svaret paring desse sposlashsmaringla blir lagt til grunn naringr

leseforstaringinga skal vurderast Testen inneheld i alt 15 sposlashrsmaringl


Handbok

48

92 Lytteforstaringing


Deltest 2 kartlegg lytteforstaringinga dvs ferdigheita som ein eleven har til aring forstaring ein opplesen

tekst Teksten og sposlashrsmaringla er konstruerte paring same maringten som i deltest 1 noko som gjer det

mogeleg aring samanlikne eleven sine ferdigheiter i lese- og lytteforstaringing Under testinga faringr

eleven hoslashyre via hoslashyretelefonen ei forteljing som har av fem tekstavsnitt Etter kvart avsnitt

kjem tre sposlashrsmaringl som eleven skal svare paring Testen inneheld i alt 15 sposlashrsmaringl



Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem






vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten inneheld

40 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i

Brukarrettleiinga)






reaksjonstida er R2














nedanfor


Handbok

49


































Denne testen kartlegg den ortografiske ferdigheita til eleven utan at hanho maring svare munnleg

Paring skjermen blir det presentert to stimuli - eitt ord og eitt homofont nonord Homofone

nonord uttalar ein likt med verkelege ord I kvar oppgaringve skal eleven finne fram til det

verkelege ordet Skal hanho lykkast med dette krevst det god ortografisk kunnskap Dersom

eleven nyttar den fonologiske strategien under avkodingsprosessen vil oppgaringva ikkje kunne

loslashysast sidan begge stimuliane blir uttalte likt Korrekt svar avheng av godt spesifiserte


Handbok

50

ortografiske kunnskapar Sidan det berre er to val er det alltid 50 prosent sjanse for aring skaringr

korrekt Naringr resultata skal tolkast maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30

oppgaringver og reaksjonstida er R1


Paring dataskjermen blir det presentert to bokstavrekkjer den eine presentert overfor den andre I

kvar bokstavrekkje var det fem konsonantar I halvparten av oppgaringvene er bokstavrekkjene

identiske i dei andre tilfella avvik dei fraring kvarandre ved at ein bokstav (den foslashrste den

mellomste eller den siste) er forskjellig Eleven skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring avgjere

om bokstavrekkjene er heilt like eller forskjellige Naringr testleiaren skal sjaring paring kor mange

prosent av svara som er korrekte maring hanho ta med i vurderinga at det berre er to val og at

eleven kan skaringr 50 korrekt ut fraring rein gjetting Derfor maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren

naringr resultata skal tolkast Deltesten inneheld 24 oppgaringver og reaksjonstida er R1



















95 Reaksjonstider






Handbok

51





Reaksjonstida er R1

96 Rettskrivingsproslashve

Deltest 18 Diktat

Kvar oppgaringve inneheld ei setning som testleiaren les opp og i kvar setning er det eitt ord som

eleven skal skrive ned Eleven skriver sine svar paring det bakerste arket i noteringsheftet

Testen inneheld 2 oslashvingsoppgaringver og 25 testoppgaringver

10 Testinstruksjonar (trinn 3-5) Dette kapitlet inneholder testinstruksjon for trinn 3-5

101 Leseforstaringing


Instruksjon

I denne oppgaringva vil det bli vist korte lesetekstar paring dataskjermen eacutein tekst om gongen Foslashr

teksten blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal lese kvar tekst hoslashgt og saring

noslashyaktig som mogeleg Naringr du har lese ferdig eacutein tekst trykkjer eg straks paring denne tasten (m-

tasten) (Testleiaren viser m-tasten) Teksten vil daring forsvinne Deretter kjem det nokre

sposlashrsmaringl i hoslashyretelefonen Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du hoslashgre eit lite pling-signal

Etter at sposlashrsmaringlet er lese opp kjem det ein groslashn sirkel (runding) til syne paring skjermen Daring

skal du seie svaret Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Sjaring paring skjermen Daring

startar vi Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi rettleiing

dersom det trengst Foslashremaringlet med oslashvingsoppgaringva er aring sikre seg at eleven forstaringr kva hanho

skal gjere

Deretter blir det presentert fem tekstavsnitt paring skjermen eitt om gongen Eleven skal

lese teksten saring hurtig og korrekt som mogeleg og straks hanho har lese ferdig eit tekstavsnitt

trykkjer testleiaren paring m-tasten Naringr eleven les eit ord feil trykkjer testleiaren eacutein gong paring

hoslashgre musetast Markoslashren maring staring utafor tekstfeltet naringr lesefeilen registerest Naringr feilen er

registrert kan den ikkje annulerast men testleiaren kan ved neste feillesing korrigere for dette

ved ikkje aring registerer denne feillesinga Teksten vil forsvinne fraring skjermen naringr eleven trykkjer

paring m-tasten Tida mellom presentasjon av teksten og trykking paring m-tasten blir registrert

automatisk

Sposlashrsmaringla blir presenterte via hoslashyretelefonen etter kvart tekststykke Eleven svarer paring

sposlashrsmaringla Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt

Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til

syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer


Handbok

52

hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring forsvinne For aring

hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre

musetast

No skal du lese nokre korte tekstar Du les tekstane hoslashgt inn i mikrofonen Les saring

hurtig og noslashyaktig som du kan og proslashv samtidig om du kan hugse mest mogeleg av innhaldet

i teksten Etter kvar tekst skal du svare paring tre sposlashrsmaringl Har du forstaringtt kva du skal gjere

(Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi

Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte



Instruksjon

Paring denne oppgaringva skal du lytte til ein tekst i hoslashyretelefonen Foslashr teksten kjem vil du hoslashyre eit

pling Proslashv om du kan hugse kva som blir lese opp Etter kvart tekststykke skal du svare paring

nokre sposlashrsmaringl Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du ogsaring hoslashyre eit lite pling Etter at

sposlashrsmaringlet er ferdig stilt kjem det ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kan du svare paring

sposlashrsmaringlet Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Daring startar vi

Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi

rettleiing dersom det trengst

Naringr eleven har forstaringtt oppgaringva faringr han presentert ein tekst som har fem tekstavsnitt

Etter kvart tekstavsnitt kjem det tre sposlashrsmaringl Sposlashrsmaringla kjem i hoslashyretelefonen etter kvart

tekststykke Eleven svarer paring sposlashrsmaringla

Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt



hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne For aring

hente fram neste sposlashrsmaringl trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre musetast

No vil du faring hoslashyre nokre korte tekstar i hoslashyretelefonen Etter kvar tekst skal du svare

paring tre sposlashrsmaringl som du ograveg faringr i hoslashyretelefonen Foslashrst hoslashyrer du eit kort pling deretter kjem

sposlashrsmaringlet Hoslashyr noslashye etter kva som blir lese opp og hugs at du skal svare paring nokre

sposlashrsmaringl fraring teksten etterparing Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi

fleire forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte

Dersom testleiaren oslashnskjer aring avslutte ein deltest foslashr den er ferdig gjennomfoslashrt maring hanho

trykkje paring rdquoLukkrdquo etter at eit av lesestykka er presentert eller etter at presentasjonen av eit av

sposlashrsmaringla er fullfoslashrt Ein faringr ikkje avslutte testen medan ein tekst eller ei lydfil blir avspelt



testleiar ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren gjer

det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring





Handbok

53


Instruksjon













Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av

5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Dersom eleven

derimot byrjer aring svare innan tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5 sekund til disposisjon for

aring avslutte svaret sitt Ordet forsvinn likevel fraring skjermen etter 5 sekund Oppgaringver som eleven







Instruksjon







vi










ikkje har svart paring blir registrerte som feil Dersom eleven derimot byrjer aring svare innan

tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5 sekund til disposisjon for aring avslutte svaret sitt Ordet

forsvinn likevel fraring skjermen etter 5 sekund Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr

eleven svarer munnleg


Handbok

54

No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig

du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du forstaringtt

kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring

begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte


Instruksjon








takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Eleven har 5 sekund

tilgjengeleg til aring besvare oppgaringva Dersom eleven ikkje har byrja aring svare innan denne tida

hoslashyrest eit pling i hoslashgttalaren naringr tidsfristen garingr ut Ikkje-besvarte oppgaringver blir registrerte

som feil Dersom eleven derimot byrjar aring svare innan tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5

sekund til aring bli ferdig med aring avgje svaret sitt Reaksjonstida er tida fraring ordet vert presentert paring

skjermen til eleven har avgitt svar Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med

venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre

musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger

paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho

ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring

trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida

blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg






Instruksjon










musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir registrert

automatisk naringr eleven svarer munnleg




Handbok

55


gjennomfoslashrte


Instruksjon












knappen garingr ein vidare til neste grafem Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven

svarer munnleg










Instruksjon












Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg





Handbok

56


Instruksjon











venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve Reaksjonstida blir

registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg





gjennomfoslashrte


Instruksjon

















vist paring skjermen Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg

Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei oppgaringvene som

eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom eleven gjer tre

feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring

blir daring registrerte som feil


Handbok

57


Instruksjon

Paring skjermen kjem det opp to ord men berre eitt av dei er stava riktig Du skal finne det ordet

som er riktig Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-

tasten Dersom det rette ordet staringr til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Staringr det

rette ordet til hoslashgre trykkjer du paring m-tasten Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr du faringr

sjaring orda kjem det ein liten prikk paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring

testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi

Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing

No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen og trykk saring fort du veit

svaret Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte


Instruksjon

I denne oppgaringva vil du sjaring to bokstavrekkjer som staringr overfor kvarandre Nokre gonger er dei

heilt like andre gonger er dei litt forskjellige For eksempel kan foslashrste midterste eller siste

bokstaven i ei rekkje vere ulik den andre Du skal samanlikne dei to bokstavrekkjene og

avgjere om dei er like eller litt forskjellige Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du

held hoslashgre peikefinger paring m-tasten Dersom bokstavrekkjene er like trykkjer du paring m-tasten

Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-tasten Du trykkjer saring fort du har funne ut om

bokstavrekkjene er like eller forskjellige Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver

Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Ved aring trykkje paring

rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve Resultata blir registrerte automatisk

No skal vi gjennomfoslashre resten av oppgaringvene Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss

ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No



Instruksjon












Instruksjon


Handbok

58















hoppar over ei linje i testoppgaringva maring oppgaringva avsluttast og gjennomfoslashrast paring nyt


Instruksjon














105 Reaksjonstider


Instruksjon







Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har

avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter

trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil


Handbok

59

trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei

feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer


vidare til det neste ordet



gjennomfoslashrte


Instruksjon










Deltest 15 Diktat

Instruksjon

Testleiar gir eleven svararket til diktatproslashven Svararket finn du bakarst i noteringsheftet Vi

anbefaler testleiar aring ta ei utskrift av diktatproslashven foslashr testinga Du finn ei utskriftsvennleg

utgaringve i Logos under Last ned Testleiaren lukkar saring ned Logos og gir elevane foslashlgjande

instruksjon

No skal eg lese opp nokre setningar for deg I kvar setning er det eit ord som du skal

skrive ned paring arket som du har faringtt utdelt Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva

du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar

vi Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing

Har du forstaringtt kva du skal gjere Daring er vi klar Hoslashyr godt etter kva for ord du skal

skrive No begynner vi

Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Testleiaren les oppgaringvene og eleven lyttar og skriv

det ordet han blir beden om aring skrive Dersom eleven ikkje oppfattar ordet kan testleiaren

gjenta setninga eacutein gong

Naringr alle testoppgaringvene er gjennomfoslashrte samlar testleiaren inn oppgaringvearket og legg

det tilbake i noteringsheftet Oppgaringvene rettar hanho etter at eleven har garingtt Naringr eleven har

garingtt og testleiaren har retta oppgaringvene opnar hanho Logos og eleven sine korrekte og galne

svar blir registrerte

Testleiaren trykkjer eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret var korrekt

Var svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei

feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast

Dersom eleven har store vanskar under gjennomfoslashringa og testleiaren registrerer at

eleven gjer fleire feil kan deltesten avsluttast Naringr ein daring registrerer i Logos lukkar ein

deltesten etter den siste oppgaringva som det blei svart paring Dei resterande oppgaringvene blir daring


Handbok

60

automatisk registrerte som feil Logos reknar likevel ut testresultatet til eleven sjoslashlv om det

ikkje er svart paring alle oppgaringvene Talet paring korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut

snittverdien og persentilverdien

11 Skaringring av testresultata (trinn 3-5)



Leseflyt

Elevens lesing boslashr innspilles paring digital lydopptaker eller i eget innspillingsprogram paring

datamaskinen (for eksempel Audacity) til bruk i analysen i etterarbeidet Laeligraren merker seg

saeligrtrekk ved lesemaringten til eleven (for eksempel prosodi trykklegging) og noterer desse

informasjonane under valet rdquoMerknaderrdquo

Lesefeil og lesetid blir registrerte som prosentskaringrar med korresponderande

persentilverdiar Talet paring korrekt lesne ord pr minutt gir informasjon om leseflyt og det

dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetsskaringren Her er litt rettleiing i samband med

skaringringa

Dersom eleven straks korrigerer eit feil svar blir feillesinga ikkje registrert som feil

Dersom ord blir lesne med feil intonasjon blir dette skaringra som feil

Dersom same ordet blir lese feil fleire gonger blir kvar feillesing registrert som eit

ikkje-korrekt svar

Dersom laeligraren skaringrar feil kan hanho ikkje nytte rdquoGjentardquo-tasten men maring passe paring aring

korrigere for dette ved neste feillesing

Leseforstaringing

I vedlegg 1 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan

testleiaren godkjenne dersom hanho meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten

Leseforstaringinga blir oppgitt i prosent med korresponderande persentilverdi




godkjennast dersom testleiaren meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten

Lytteforstaringinga blir gitt opp i prosent med korresponderande persentilverdi




Handbok

61

Testleiaren skaringrar om avgitt svar er korrekt eller ikkje Naringr det gjeld denne deltesten blir det

stilt krav om at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging) Testleiaren maring

likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike uttalevariasjonar blir

godtekne som korrekte svar

Det blir ogsaring godteke at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er

stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo rdquostodrdquo rdquonordrdquo)

I fleire av orda blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i ord som rdquokommerdquo rdquolovrdquo

rdquoalvorlegerdquo rdquonorskerdquo) Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins

skal rdquogjrdquo og rdquohjrdquo uttalast som j I nokre ord uttaler ein e-bokstaven som aelig (for eksempel i

ordet er) Her kan det ogsaring vere dialektale variasjonar som ein maring ta omsyn til ved skaringring

av resultatet

Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med

reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetspersentilet


Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvene Formaringlet med denne

deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven med omsyn til aring omkode grafem-fonem og

binde fonema saman til eit nonord Paring denne deltesten vil det kunne vere fleire korrekte


oppgaringva skaringrast om korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem riktig og har

gjennomfoslashrt korrekt syntese av dei Ortografisk kunnskap om trykklegging bruk av lang

versus kort vokal eller kunnskap om bokstavar som saman utgjer eit fonem er dermed ikkje

ein foslashresetnad for aring oppnaring korrekt svar paring desse oppgaringvene Elevar med gode ortografiske

kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av

nonordet For eksempel skal derfor nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den

foslashrste stavinga blir uttalt med skj-lyd og naringr bokstavene s-k-i blir omkoda einskildvis

Testleiaren maring ta omsyn til at einskilde grafem grafem faktisk representerer meir enn

eitt fonem i munnleg tale for eksempel kan grafemet rdquoordquo omkodast baringde som o og aring Baringe

alternativa er korrekte svar Andre gongar vil ein finne uttaleavvik som foslashlgje av

dialektskilnader Ogsaring desse svaralternativa skal skaringrast som korrekte





Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2)

dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet










rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel rdquogjernerdquo og rdquohjernerdquo) uttalast som j I nokre ord blir e-bokstaven


Handbok

62

uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar som ein maring










Testleiaren registrerer om eleven oppgir korrekt namn paring bokstaven Foslashrst trykkjer testleiaren

eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong med

hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger


musetast Bare reaksjonstida (R1) blir lagt til grunn naringr persentilverdien skal reknast ut Dette

kjem av at testen har hoslashg takeffekt Testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om det er bokstavar

eleven ikkje meistrar Denne kunnskapen er viktig naringr undervisningsopplegget skal leggjast til

rette










Eleven maring seie korrekt kva for ord hanho faringr naringr lydane blir bundne saman Testleiaren

trykkjer eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong

paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger


musetast





identifisere siste lyden i eit opplese ord I siste halvparten av oppgaringven er kravet at eleven






Handbok

63


















Datamaskinen skaringrar svara og gir reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og

reaksjonstid er R1 Talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida dannar grunnlag for aring

rekne ut effektivitetspersentilet



gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag

for rekne ut effektivitetspersentilet










med aring seie namna paring gjenstandane Artikulasjonsvanskar fremmendspraringkleg bakgrunn




Handbok

64




opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje I nokre

tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl Sidan formaringlet

med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere omgrepet eller

finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i ei setning faring

riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring kunne

forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva

Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring

grunnlag for rekne ut persentilverdien I vedlegg 3 er det gitt eksempel paring godkjende

svaralternativ

115 Reaksjonstider




persentilverdien




persentilverdien


Deltest 18 Diktat

Testleiaren skaringrar resultata og datamaskinen reknar ut prosent korrekte svar snittverdi

standardavvik (SD) og persentilskaringre Naringr diktaten er gjennomfoslashrt faringr testleiaren svararket til

eleven Testarka blir nytta ved feilanalysen og ved vurderinga av handkrifta til eleven Naringr det

gjeld analyse av stavefeil viser ein til vedlegg 15 (og vedlegg 16 for trinn 6-10 + vaksne)

Diktatproslashven gir ogsaring hoslashve til aring vurdere saeligrtrekk ved handskrifta til eleven Det kan

for eksempel vere av interesse aring sjaring om eleven bruker baringde store og smaring bokstavar i det same

ordet og om bokstavane er skrivne tydeleg og korrekt Dessutan boslashr ein leggje merke til

korleis diktatorda er plasserte i forhold til kvarandre Slike opplysningar kan vere nyttige naringr

ein skal ta stilling til om ein boslashr setje i verk pedagogiske tiltak for aring betre handskrifta I nokre

tilfelle kan handskrifta vere saring daringrleg at det vil vere foslashremaringlstenleg aring nytte pc i samband med

skriveoppgaringvene


Handbok

65

12 Deltestar i Logos (trinn 6-10 og vaksne) Dette oppgaringvesettet inneheld 15 deltestar






Deltest 6 Fonemisk medvit

Deltest 7 Fonologisk korttidsminne3

Deltest 8 Arbeidsminne


Deltest 10 Hurtig namngiving av tal

Deltest 11 Visuelt korttidsminne


Deltest 13 Munnleg reasksjonstid


Deltest 15 Diktat





utgjer ei forteljing og den har fire tekstavsnitt Etter kvart tekstavsnitt faringr eleven via

hoslashyretelefonen hoslashyre fem sposlashrsmaringl og svaret paring desse sposlashsmaringla blir lagt til grunn naringr








kjem fire sposlashrsmaringl som eleven skal svare paring Testen inneheld i alt 20 sposlashrsmaringl








Handbok

66





Brukarrettleiinga)

eltest 4 Fonologisk lesing





reaksjonstida er R2











Denne testen maringler ferdigheit i aring manipulere lydar i opplesne ord Dette er ein test som ofte

blir nytta for aring kartleggje fonemisk medvit Gjennom hoslashyretelefonen kjem det eitt ord og

eleven faringr i oppgaringve aring finne ut kva for ord som blir igjen dersom ein bestemt lyd (fonem) blir

teken bort Eit eksempel Eleven faringr hoslashyre ordet rdquosagrdquo og hanho skal seie kva for ord det blir

dersom ein tek bort lyden g Korrekt svar blir daring rdquosardquo Deltesten inneheld 15 oppgaringver og

reaksjonstida er R1









Paring denne testen faringr eleven hoslashyre ord i hoslashyretelefonen I dei foslashrste oppgaringvene er talet paring ord

sterkt avgrensa men etter kvart blir oppgaringvene vanskelegare ved at fleire ord blir presenterte

Tidsintervallet mellom kvart ord er frac12 sekund Oppgaringva er aring gjengi dei opplesne orda i


Handbok

67

motsett rekkjefoslashlgje Dersom orda rdquoprestrdquo og rdquokattrdquo blir lesne opp skal eleven seie katt og

prest For aring oppnaring korrekt svar maring alle orda komme i motsett rekkjefoslashlgje Deltesten

inneheld 12 oppgaringver og berre prosent korrekte svar blir registrerte












Denne deltesten maringler evna til hurtig aring hente fram fonologiske representasjonar fraring

langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne fleire rekkjer med tal Fem tal blir

presenterte 9 gonger i tilfeldig rekkjefoslashlgje Oppgaringva er aring namngi alle tala saring hurtig som

mogeleg Tida blir maringlt fraring tala kjem paring dataskjermen til eleven har namngitt alle tala og har

trykt paring m-tasten Paring foslashrehand har ein kontrollert at eleven veit kva tala heiter Det er mogeleg

for testleiar aring foslashre det inn under rdquoMerknaderrdquo dersom eleven har feillesingar Dette maring ein daring

ta omsyn til naringr ein vurderer resultata Deltesten inneheld 45 tal og ein registrerer tida som

eleven treng for aring namngi alle tala


Paring dataskjermen blir det vist ei rekkje med bokstavar Bokstavane kjem til syne paring skjermen

berre ein kort augneblink (200 msek) Eleven skal gi att bokstavane i korrekt rekkjefoslashlgje

Deltesten inneheld 14 oppgaringver Berre prosent korrekte svar blir registrert







125 Reaksjonstider






Handbok

68





Reaksjonstida er R1


Deltest 15 Diktat


eleven skal skrive ned paring eit ark Testen inneheld 2 oslashvingsoppgaringver og 35 testoppgaringver

13 Testinstruksjon (trinn 6-10 og vaksne)



Instruksjon










skal gjere

Deretter blir det presentert fire tekstavsnitt paring skjermen eitt om gongen Etter kvart

tekstavsnitt kjem det fem sposlashrsmaringl Eleven skal lese teksten saring hurtig og korrekt som

mogeleg og straks hanho har lese ferdig eit tekstavsnitt trykkjer testleiaren paring m-tasten Naringr

eleven les eit ord feil trykkjer testleiaren eacutein gong paring hoslashgre musetast Markoslashren maring staring utafor

tekstfeltet naringr lesefeilen registerest Naringr feilen er registrert kan den ikkje annulerast men

testleiaren kan ved neste feillesing korrigere for dette ved ikkje aring registerer denne feillesinga

Teksten vil forsvinne fraring skjermen naringr eleven trykkjer paring m-tasten (testleiaren viser rdquomrdquo-

tasten) Tida mellom presentasjon av teksten og trykking paring m-tasten blir registrert

automatisk







Handbok

69


musetast

No skal du lese nokre korte tekstar Du les teksten hoslashgt inn i mikrofonen Les saring hurtig

og noslashyaktig som du kan og proslashv samtidig om du kan hugse mest mogeleg av innhaldet i

teksten Naringr du har lese ein tekst skal du svare paring fem sposlashrsmaringl Har du forstaringtt kva du skal

gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi




Instruksjon









Etter kvart tekstavsnitt kjem det fire sposlashrsmaringl Sposlashrsmaringla kjem i hoslashyretelefonen etter kvart








paring fire sposlashrsmaringl som du ograveg faringr i hoslashyretelefonen Foslashrst hoslashyrer du eit kort pling deretter kjem




Dersom testleiaren oslashnskjer aring avslutte ein deltest foslashr den er ferdig gjennomfoslashrt maring

hanho trykkje paring rdquoLukkrdquo etter at eit av lesestykka er presentert eller etter at presentasjonen

av eit av sposlashrsmaringla er fullfoslashrt Ein faringr ikkje avslutte testen medan ein tekst eller ei lydfil blir

avspelt









Handbok

70


Instruksjon














denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Oppgaringver som

eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil

Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt munnlege svar aktiverer

mikrofonen No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og

noslashyaktig du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare



Instruksjon







vi











svarer munnleg




Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte


Handbok

71


Instruksjon














garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer

munnleg






Instruksjon

No faringr du hoslashyre fleire ord eitt om gongen Du skal finne kva for ord du faringr dersom ein

oppgitt lyd blir teken bort Sei svaret saring fort du kan straks den groslashne sirkelen kjem til syne paring

skjermen Dersom du er usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet

blir lese opp vil du hoslashyre eit pling Er du klar Daring startar vi

Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er

korrekt Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek

kjem til syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering

trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring

forsvinne For aring hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med

venstre musetast Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg

Dersom eleven ikkje har svart innan 5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren Oppgaringver

som det ikkje blir svart paring blir registrerte som feil


Instruksjon






Handbok

72









garingr ein vidare til neste tal Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg









Instruksjon

No skal du faring hoslashyre nokre ord Du skal gjengi orda i motsett rekkjefoslashlgje Naringr siste ordet er

lese opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring skal du seie alle orda i motsett

rekkjefoslashlgje Dersom du er usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss

ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir

lese opp vil du hoslashyre eit pling Sei svaret saring fort du kan Er du klar Daring startar vi











testleiaren gi fleire forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir vist

paring skjermen Er du klar Daring begynner vi


Instruksjon









Handbok

73


svaret Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte


Instruksjon

Paring dataskjermen vil du no faring sjaring fleire rekkjer med tal Det er berre fem forskjellige tal men

dei kjem fram fleire gonger i ulik rekkjefoslashlgje Du skal seie namnet paring tala saring fort som

mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker) og hald fram til du har lese

alle tala paring sida Naringr du er ferdig trykkjer du saring fort du kan paring rdquomrdquo-tasten (testleiaren viser

denne) Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Foslashr tala kjem fram vil du faring sjaring ein liten prikk

Straks etter kjem tala til syne paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring

testleiaren gi fleire forklaringar) Er du klar Daring startar vi

No skal du faring ei ny oppgaringve Tala er dei same som i oslashvingsoppgaringva Du skal seie

namnet paring alle tala saring fort du kan Naringr du har sagt siste talet trykkjer du saring fort som mogeleg

paring rdquomrdquo-tasten Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Foslashlg noslashye med



Instruksjon

Paring skjermen vil det no komme til syne nokre bokstavar Bokstavane staringr etter kvarandre i ei

rekkje og dei er synlige berre ei kort tid Sjaring noslashye paring skjermen Foslashrst kjem det til syne ein

liten prikk Deretter faringr du sjaring bokstavane Du skal seie bokstavane i den same rekkjefoslashlgja

som dei blir viste paring skjermen Dersom du ikkje er sikker paring kva for bokstavar det var kan du

gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Er du klar Daring

startar vi

No skal du faring fleire oppgaringver Sjaring paring dataskjermen og sei bokstavane saring noslashyaktig du

kan i riktig rekkjefoslashlgje Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire


Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr

testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil


Instruksjon













Handbok

74



135 Reaksjonstider


Instruksjon
















gjennomfoslashrte


Instruksjon










Deltest 15 Diktat

Instruksjon




instruksjon


Handbok

75























14 Skaringring av testresultata (trinn 6-10 og vaksne)



Leseflyt

Det som eleven les boslashr spelast inn paring datamaskin eller lydband for aring kunne brukast i

etterarbeidet Laeligraren merker seg saeligrtrekk ved lesemaringten til eleven (for eksempel prosodi

trykklegging) og noterer desse informasjonane under valet rdquoMerknaderrdquo




skaringringa




ikkje-korrekt svar




Handbok

76

Leseforstaringing





















av resultatet














foslashrste stavinga blir uttalt med skj-lyd og naringr bokstavane s-k-i blir omkoda einskildvis

Testleiaren maring ta omsyn til at einskilde grafem faktisk representerer meir enn eitt

fonem i munnleg tale for eksempel kan grafemet rdquoordquo omkodast baringde som o og aring Baringe




Handbok

77
















rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel rdquogjerne og rdquohjernerdquo skal uttalast som j) I nokre ord blir e-











Testleiaren skaringrar svaret som eleven gir Tallet paring korrekte svar blir oppgitt i prosent og

datamaskinen registrerer reaksjonstida (R1) Effektivitetsspersentilet blir rekna ut med

utgangspunkt i korrekte svar og reaksjonstid














Handbok

78


Eleven maring nemne alle orda korrekt i motsett rekkjefoslashlgje (baklengs) Alle orda maring komme

korrekt for at svaret skal bli godteke som rett Det er viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr

orda blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer eleven kan testoppgaringva bli teken opp att

seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten) Paring denne deltesten kartlegg ein ikkje reaksjonstida Korrekte

svar gir ein opp i prosent og talet paring korrekte svar dannar grunnlaget for aring rekne ut

persentilverdien






Ein foslashresetnad er at eleven kan namngi dei tala som blir nytta i deltesten Tida registrerer ein

fraring testoppgaringva kjem paring dataskjermen til det siste talet paring sida er lese og eleven har trykt paring

m-tasten Tida blir oppgitt i sekund og dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien


Fleire bokstavar blir presenterte takistoskopisk paring dataskjermen Korrekt svar krev at alle

bokstavane blir nemnde korrekt og i riktig rekkjefoslashlgje Det er viktig at eleven foslashlgjer noslashye

med naringr oppgaringvene blir presenterte Dersom ytre forhold distraherer eleven kan ein gjenta

testoppgaringva seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten) Paring denne deltesten kartlegg ein ikkje

reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dannar grunnlaget

for aring rekne ut persentilverdien


Det er opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje I

nokre tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl Sidan






grunnlaget for aring rekne ut persentilverdien I vedlegg 6 er det gitt doslashme paring godkjende

svaralternativ

145 Reaksjonstider




persentilverdien


Handbok

79




persentilverdien Paring grunn av lita spreiing i testresultata kan smaring variasjonar i tidsverdi gje

seg utslag ved utrekning av persentilskaringren Dette gjeld spesielt for elevar paring dei hoslashgaste

klassetrinn noko ein boslashr ta omsyn til ved tolkinga av persentilverdien


Deltest 15 Diktat











skriveoppgaringvene

I hovuddel III vert soslashkjelyset retta mot dysleksi og andre lesevanskar


Handbok

80

III DYSLEKSI OG ANDRE LESEVANSKAR

15 Dysleksi For aring karakterisere individ som er normalt evnerike eller som har evner over det normale og

som slit med store lese- og skrivevanskar er termar som dysleksi ordblinde eller spesifikke

lese- og skrivevanskar blitt brukte Vi har valt aring bruke termen dysleksi Dysleksi beskriv best

kva det eigentleg dreier seg om vanskar med skrivne ord (dys = vanskar lexia = ord)

Omfattande forsking har vist at det primaeligre problemet ved dysleksi kan lokaliserast til

ein svikt i avkodingsprosessen (Brady 1997 Fawcett 2001 Jordan 2002 Francis Fletcher og

Morris 2009 Hoslashien 2008 Hoslashien og Lundberg 2000 2012 Shaywitz 2003)

Dei forstaringingsvanskane som ein ofte kan sjaring hos dyslektiske elevar kan for det meste

tolkast som sekundaeligre problem (Das 2009 Fletcher et al 2009 Vellutino og Fletcher 2005)

Dei er i hovudsak eit resultat av daringrleg ordavkodingsferdigheit

Det er svaeligrt viktig at diagnostiseringa er omfattande og kartlegg ulike sider ved

leseprosessen og dei delferdigheitene som adekvat leseferdigheit byggjer paring Dette stiller krav

til den diagnostiske testen som skal nyttast I Noreg har vi saring langt vi kjenner til det berre

Logos som gir hoslashve til ei samla vurdering baringde av lese- og lytteforstaringinga og av dei relevante

kognitive delprosessane som nyare forsking meiner ein boslashr kartleggje om ein skal kunne stille

ein valid dysleksidiagnose

151 Hovudsymptom ved dysleksi Det er sju hovudsymptom som karakteriserer lesinga hos dyslektikarar

Ordavkodinga er ikkje automatisert Sjoslashlv om dyslektikarane etter kvart greier aring

lese ord korrekt tek avkodinga lang tid Ordavkodinga er ikkje automatisert Dette

medfoslashrer ogsaring daringrleg leseflyt Naringr dyslektikarane les tekstar er lesetempoet laringgt Dei

les faring ord korrekt pr minutt Dette er eit hovudsymptom som varer ved opp i vaksen

alder (Reid og Kirk 2005)

Store vanskar med aring lese nonord Innan dysleksiforskinga har nonordlesing ofte blitt

nytta som ein valid test for aring diagnostisere dysleksi Forskingsresultata viser at lesing

av nonord er ein meir sensitiv test enn ordlesing ved diagnostiseringa av dysleksi

Dette viser seg blant annet ved at kompenserte dyslektikarar dvs dyslektikarer som

har vunne over avkodingsvanskane framleis har store vanskar med aring lese nonord

Vanskar med nonordlesing varer ofte heilt opp i vaksen alder (Bruck 1992)

Daringrleg leseflyt Dyslektikarane treng som oftast lang tid for aring lese igjennom ein tekst

Dette kan i mange tilfelle komme av at ordavkodinga ikkje er automatisert Den

daringrlege leseflyten gjer leseforstaringinga vanskeleg sidan lesaren maring bruke mykje av sine

kognitive ressursar til avkodingsarbeidet


Handbok

81

Normal lytteforstaringing Sjoslashlv om den fonologiske modulen sviktar kan dyslektikaren

ha god omgrepsforstaringing og meistre dei kognitive ferdigheitene som dannar

grunnlaget for god lese- og lytteforstaringing (Shaywitz 2003) noko som gir seg utslag i

normal lytteforstaringing

rdquoDyslexia does not reflect an overall defect

in language but rather a localized weakness

within a specific component of the language

system the phonological modulerdquo Shaywitz 2003 s 400

Lytteforstaringinga blir i stor grad bestemt ut fraring spraringklege ferdigheiter som ein elev tileignar

gjennom eit stimulerande spraringkleg miljoslash og allsidige leseaktivitetar (sjaring Elbro 1997 Juel

1988) For aring kunne bli diagnostisert som dyslektikar maring eleven oppnaring over persentil 30 paring

lytteforstaringingstesten Det finst likevel tre unnatak

Den daringrlege lytteforstaringinga kjem av at vedkomande har mangelfulle

kunnskapar noko som gjer lytteforstaringinga vanskeleg

Hoslashyrselsvanskar

Vanskar med merksemdkonsentrasjon

Forskinga viser at det finst mange elevar som baringde har dysleksi (spesifikke fonologiske

vanskar) og spraringklege vanskar (Muter 2003 Scarborough 1990) I slike tilfelle vil dei

spraringklege problema gjere lytteforstaringinga vanskeleg og eleven vil ha problem med kunne

tilfredsstille kravet om normal lytteforstaringing Det er viktig at desse elevane faringr diagnosen

dysleksi sjoslashlv om dei kan ha vanskar med lytteforstaringinga Konsentrasjonsvanskar ADHD

emosjonelle problem og generelle kognitive vanskar vil ograveg kunne ha ein negativ innverknad

paring lytteforstaringinga

Ogsaring naringr det gjeld elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn finn ein at spraringkvanskar i

majoritetsspraringket gjer baringde lese- og lytteforstaringinga meir innfloslashkt (Frederickson og Frith

1998) Dette er forhold som testleiaren maring ta med i vurderinga naringr hanho skal avgjere om

lesevanskane kjem av dysleksi eller ikkje

Daringrleg rettskriving

Ogsaring dyslektikarar som vinn over lesevanskane vil ofte framleis ha store vanskar med aring stave

orda korrekt Dette gjeld foslashrst og fremst irregulaeligre og laringgfrekvente ord Vanskane gir seg ograveg

utslag i tillegg av lydar utelatingar og forveksling av lydar

I ei undersoslashking av rettskrivingsfeil blant dyslektikarar fann Pennington et al (1987)

at barn i alderen 8-12 aringr i gjennomsnitt hadde skrive 70 av orda fonologisk korrekt mens

ungdom og vaksne dyslektikarar oppnaringdde eit gjennomsnitt paring 80 Pennington (2009) raringr til

at ein ved diagnostiseringa av dysleksi boslashr kartleggje omfanget av ord der konsonantane ikkje

er skrivne fonologisk korrekt Pennington (2009) meiner at naringr elevar skaringrar laringgare enn 60

korrekt skrivne konsonantar og unge og vaksne skaringrar under 70 indikerer dette dyslektiske

vanskar Dyslektikarane har ogsaring vanskar med aring bruke korrekt vokal spesielt gjeld dette

vokalar som er lydlike eller der ein vokal kan assosierast med ulike grafem alt etter

morfologisk-ortografiske reglar og konvensjonar Generelt kan ein seie at dersom eleven

skaringrar under persentil 15 (ca ndash 1 SD) paring ein normert og aldersadekvat diktatproslashve indikerer

dette at vedkomande har dyslektiske vanskar


Handbok

82

Dysleksien er arveleg

Forskinga viser at dysleksi garingr igjen i familiar Dersom eit barn har dysleksi er det 40

sjanse for at sysken av barnet ogsaring har lesevanskar og 30-50 sjanse for at ein av foreldra

har dyslektiske vanskar (Muter 2003 Pennington og Olson 2005 Rathvon 2004 Shaywitz

2003)

Ifoslashlgje nyare dysleksiforsking trur ein at ein arvar dei genetiske disposisjonane for

dysleksi og at miljoslashfaktorane er med og avgjer i kva grad desse disposisjonane gir seg utslag

i manifest dysleksi (Beaton 2004 Pennington og Olson 2005) Til no er det oppdaga defekte

gener paring fleire kromosom knytte til dysleksi og desse kan vere aringrsak til nevrologiske avvik

som igjen gjer leseprosessen vanskeleg (Beaton 2004 Grigorenko et al 1997 Grigorenko

og Naples 2009 Pennington 2009 Rosen 2010)

Leseferdigheita til eleven er eit resultat av ein komplisert interaksjon mellom arvelege

disposisjonar og miljoslashet Naringr det gjeld miljoslashet vil baringde heimemiljoslashet og undervisninga paring

skolen spele ei stor rolle (National Reading Report 2000 Stanovich 2009) Dersom eleven har

stor arveleg disposisjon for dysleksi vil hanho trengje eit godt og stimulerande laeligringsmiljoslash

for aring unngaring at disposisjonen manifesterer seg i dyslektiske vanskar Dersom eleven har

mindre genetiske disposisjonar for dysleksi vil hanho kunne tileigne seg adekvat

leseferdigheit sjoslashlv om laeligringsmiljoslashet ikkje er optimalt

Dei fonologiske vanskane varer ofte heilt opp i vaksen alder

Hos dyslektikarane er lesevanskane spesielt fonologisk lesing resistente dvs at dei held

fram ofte opp i vaksen alder I ei stor undersoslashking i USA The Connecticut Longitudinal

Study blei barn foslashlgde opp over fleire aringr (fraring dei var 6 aringr til dei var 16 aringr) Minst 3 av 4 elevar

med dysleksi i 3 klasse hadde framleis lesevanskar daring dei var 16 aringr (Bruck 1992 Burgess og

Lonigan 1998 Wagner et al 1997)

Undervisninga maring vere intensiv og strukturert og gitt av spesialpedagog som er

kvalifisert til aring hjelpe lesesvake elevar Best effekt har opplaeligring i smaring grupper eller som eacutein-

til-eacutein undervisning Dersom den lesesvake eleven ikkje gjer framgang i leseferdigheia maringlt

paring ein normert diagnostisk lesetest (feks Logos) er dette ein sterk indikator paring at

lesevanskane er av dyslektisk art (for oversikt sjaring Fletcher-Frantzen og Reynolds 2008)

152 Definisjonsproblematikken

Det finst ulike teoriar naringr det gjeld sposlashrsmaringlet om korleis ein skal definere dysleksi og

prosedyren ved diagnostiseringa vil variere alt etter kva for teori ein er tilhengjar av Nedanfor

skal vi rette soslashkjelyset paring nokre av dei definisjonane som blir omtalte i dysleksilitteraturen

Diskrepans-definisjonen

Den klassiske definisjonen paring dysleksi blei utforma av World Federation of Neurology i 1968

Dysleksi blir her definert som laquoei forstyrring som kjem til uttrykk i vanskar med aring lese trass i

vanleg undervisning normal intelligens og adekvate sosio-kulturelle vilkaringr Dysleksien kjem

av basale kognitive forstyrringar ofte med konstitusjonell bakgrunnraquo

Som ein kan sjaring seier ikkje definisjonen saring mykje om kva som er typisk for dysleksi

utover at det er sposlashrsmaringl om vanskar med aring tileigne seg normal leseferdigheit Det som

dominerer definisjonen er eksklusjonskriteria Ein faringr mest informasjon om kva dysleksi

ikkje er


Handbok

83

Eit av hovudproblema med den tradisjonelle definisjonen er at den blir gjort avhengig

av kva evner lesaren har Dysleksi er lesevanskar der det er eit klart avvik (diskrepans)

mellom leseferdigheit og intelligensnivaring men nyare forsking viser at den foslashrste leselaeligringa

har ganske lite med allmenn intelligens aring gjere (Vellutino og Fletcher 2005) Om ein

samanfattar resultata av mange undersoslashkingar av korrelasjonen mellom leseferdigheit paring dei

foslashrste trinna og intelligens er korrelasjonen i gjennomsnitt 030-040 Det betyr at berre 10-15

av variasjonen i leseferdigheit kan forklarast ut fraring variasjon i intelligens (Vellutino og

Fletcher 2005) Ein maring derfor rekne med aring finne alle intelligensnivaringa representerte blant

daringrlege lesarar

Fonologisk dysfunksjon

Hoslashien og Lundberg (2000) har gitt ein meir direkte definisjon paring kva dysleksi er

laquoDysleksi er ei forstyrring i visse spraringklege funksjonar som er

viktige for aring kunne utnytte prinsippa i skrifta ved koding av

spraringket Forstyrringa gir seg i foslashrste omgang til kjenne som

vanskar med aring oppnaring ei automatisert ordavkoding ved lesing

Forstyrringa kjem ogsaring tydeleg fram i daringrleg rettskriving Den

dyslektiske forstyrringa garingr som regel igjen i familien og ein

kan garing ut fraring at ein genetisk disposisjon ligg til grunn

Karakteristisk for dysleksi er ogsaring at forstyrringa er

vedvarande Sjoslashlv om lesinga etter kvart kan bli akseptabel

held som oftast rettskrivingsvanskane fram Ved meir grundig

kartlegging av dei fonologiske ferdigheitene finn ein at svikten

paring dette omraringdet ogsaring ofte varer opp i vaksen alderraquo (s 24)

Noko forenkla kan ein seie at dysleksi er ei vedvarande forstyrring i kodinga av skriftspraringket

og at den kjem av ein svikt i det fonologiske systemet Fonologi refererer til den lydmessige

sida i spraringket (Lundberg og Hoslashien 2001) For meir informasjon om forholdet mellom dysleksi

og fonologiske vanskar viser ein til National Reading Report 2000 Olson Byrne og

Samuelsson 2009 Ramus et al 2003 Ramus og Szenkovits 2009 Shaywitz et al 2007

Torgesen et al 2006

Dette er i samsvar med korleis International Dyslexia Assosiation og National Institute

of Child Health and Development har definert dysleksi

ldquoDyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in

origin It is characterized by difficulties with accurate andor fluent

word recognition and by poor spelling and decoding abilities These

difficulties typically result from a deficit in the phonological component

of language that is often unexpected in relation to other cognitive

abilities and the provision of effective classroom instruction Secondary

consequences may include problems in reading comprehension and

reduced reading experience that impede growth of vocabulary and

background knowledgerdquo (Lyon Shaywitz og Shaywitz 2003)

Diskrepans mellom lese- og lytteforstaringing

Enkelte forskarar samanliknar leseforstaringing og lytteforstaringing i samband med

dysleksidiagnostiseringa (Catts og Kamhi 2005 Badian 1999)


Handbok

84

Dysleksi er alvorlege avkodingsvanskar som verkar negativt inn paring leseforstaringinga og derfor

vil ikkje dyslektikarane oppnaring ei leseforstaringing som er i samsvar med dei spraringklege

ferdigheitene deira Naringr ein nyttar lytteforstaringing som eit kriterium i diagnostiseringa vil ikkje

avkodingsvanskane ha noko aring seie for resultatet paring lytteforstaringinga Hos dyslektikarar vil ein

ofte finne at det er ein diskrepans mellom leseforstaringinga og lytteforstaringinga Denne

diskrepansen ser ein lettast blant yngre elevar men den finst ogsaring hos eldre elevar med

lesevanskar Hos eldre dyslektikarar kan lytteforstaringinga vere daringrleg paring grunn av lite

leseaktivitet noko som gir lesaren avgrensa omgrepsforraringd syntaktiske vanskar og

manglande kunnskapar naringr det gjeld ulike tekstsjangrar

Badian (1999) gjennomfoslashrte ein stoslashrre longitudinell studie der 1000 barn blei foslashlgde

opp fraring barnehage til 8 klasse Ut fraring diskrepansen mellom lese- og lytteforstaringing var det 27

som hadde dysleksi Badian (1999) konkluderte med at dysleksi noksaring sikkert kan

diagnostiserast blant lesesvake elevar dersom ein kan paringvise ein signifikant diskrepans

mellom lese- og lytteforstaringinga og at denne diskrepansen held fram over tid

Respons to Intervention (RTI) ved diagnostiseringa av dysleksi

I dei seinare aringra har fleire teke i bruk Response to Intervention (RTI) i samband med

diagnostisering av dysleksi (for oversikt sjaring Davis og Compton 2008 Fuchs og Fuchs 2006

Gersten et al 2009) For aring bli klassifisert som dyslektikar maring eleven ha gjennomfoslashrt eit

systematisk og strukturert undervisningsopplegg der ein kan registrere liten effekt av

undervisninga

Ifoslashlgje RTI opererer ein gjerne med ulike nivaring (i engelsk litteratur omtalt som rdquotiersrdquo)

Nedanfor har vi kort skissert kva som karakteriserer dei ulike nivaringa med utgangspunkt i elevar

som faringr vanskar med lesinga alt fraring og med begynnarundervisninga

Nivaring 1 Eleven har lesevanskar sjoslashlv om hanho har faringtt god leseundervisning (1klasse)

gjerne kombinert med ekstra hjelp (tier 1)

Nivaring 2 Lesesvake elevar paring trinn 2 faringr ekstra hjelp (for eksempel i grupper) Undervisninga

byggjer paring ei grundig diagnostisering som viser kva for delferdigheiter i leseprosessen

eleven ikkje meistrar Undervisninga som blir lagt til haustsemesteret i 2 klasse boslashr

vere intensiv og eksplisitt (feks30-40 min 3-4 gonger pr veke i ein tidsperiode paring 14

veker (tier 2)

Nivaring 3 Dersom lesevanskane held fram i slutten av 2 klasse boslashr eleven faring tilbod om eacutein-til-

eacutein undervisning feks 20 minutt eacutein gong pr dag over ein tidsperiode paring 12-18 veker

Denne undervisninga kan leggjast til varingrsemesteret i 2 klasse eller haustsemesteret i 3

klasse

Dette er eitt eksempel paring korleis RTI kan bli lagt til rette for yngre elevar Blant eldre elevar

maring opplegget tilpassast alderen til eleven Det er viktig at undervisninga er eksplisitt og tek

utgangspunkt i resultata paring ein anerkjent diagnostisk test (for eksempel Logos) for aring avklare at

lesevanskane ikkje kjem av mangelfull undervisning (National Reading Report 2000) Ved aring

nytte RTI i standardiseringsarbeidet vil ein paring ein tryggare maringte kunne trekkje konklusjon om

lesevanskane kjem av dysleksi eller ikkje (Fletcher-Frantzen og Reynolds 2008)


Handbok

85

153 Problem knytte til diagnostiseringa av dysleksi

Er det vanskeleg aring diagnostisere dysleksi Enkelte forskarar stiller sposlashrsmaringlet om det finst

kriterium som gir ei paringliteleg klassifisering av dysleksi i forhold til andre lesevanskar (for

oversikt sjaring Catts og Kamhi 2005 Vellutino og Fletcher 2005) Blant spesialpedagogar og

psykologar finst det nokre som er redde for aring stille diagnosen dysleksi I staden nyttar dei

termar som rdquospesifikke lesevanskarrdquo eller rdquolesevanskarrdquo Vi deler ikkje dette synet Innan

dysleksiforskinga er det no saring mykje kunnskap om dysleksi at ein kvalifisert spesialpedagog

noksaring sikkert kan stille denne diagnosen Shaywitz (2003) som har hoslashg fagleg kompetanse

baringde innan medisin og psykologi hevdar at diagnostiseringa av dysleksi er meir paringliteleg enn

diagnostiseringa av mange medisinske sjukdommar (sjaring ogsaring Pennington 2009)

Det finst omfattande forskingsresultat som viser at dyslektikarar avvik fraring

normallesarar med omsyn til baringde nevrologiske dysfunksjonar og genetiske faktorar

(genotypisk definisjon) Men framleis er ikkje forskinga komen saring langt at ein kan ta

utgangspunkt i nevro-genetiske faktorar ved diagnostiseringa av dysleksi Inntil vidare faringr ein

greie seg med diagnostiske testar (fenotypisk definisjon) Det finst diagnostiske testar som

med stor grad av validitet kan diagnostisere om lesevanskane kjem av dysleksi eller andre

faktorar Logos er ein slik fenotypisk diagnostisk test som gjer det mogeleg aring stille

dysleksidiagnosen

Bruken av ei fenotypisk diagnostisering medfoslashrer at ein maring ta stilling til kva for

kriterium som skal nyttast ved diagnostiseringa Kriteria bestemmer kven som blir klassifisert

som dyslektikar Det hadde sjoslashlvsagt vore oslashnskjeleg om det raringdde full semje om kva for

kriterium som skulle takast i bruk ved diagnostiseringa av dysleksi Forskingslitteraturen viser

likevel at ulike kriterium blir nytta Dette avspeglar seg blant anna i forskingsrapportar der

nokre stiller krav om avkodningsferdigheit under persentil 10 og lytteforstaringing over persentil

25 mens andre krev avkodingsferdigheit under persentil 15 og lytteforstaringing over 30

Ei anna ufordring ved diagnostiseringa er at forskarane bruker ulike testar og at

testane varierer med omsyn til baringde validitet og reliabilitet

Dysleksi kan ikkje diagnostiserast som mange medisinske sjukdommar der resultata

av ulike kliniske proslashver paringliteleg kan leggjast til grunn naringr ein skal fastsetje diagnosen Men

ogsaring innan medisinen finst det sjukdommar som ikkje enkelt legravet seg diagnostisere men der

legen sitt skjoslashnn bygd paring opplysningar fraring pasienten og observasjonar av fysiske symptom

hos pasienten blir lagt til grunn naringr diagnosen skal fastsetjast

Paring tilsvarande maringte maring ein naringr ein diagnostiserer dysleksi sjaring paring skaringrar som varierer

langs eit kontinuum Vi har ikkje aring gjere med ein anten-eller tilstand Hos nokre elevar er

likevel testresultata saring konsistente og lesevanskane saring store at tolkinga etter maringten er enkel

Hos andre er resultata vanskelegare aring tolke I saring maringte kan dysleksi samanliknast med

tilstanden rdquo hoslashgt blodtrykkrdquo Naringr er blodtrykket hoslashgt medisinsk sett Ogsaring her opererer ein

med tal som varierer langs eit kontinuum Ein tek utgangspunkt i medisinsk oppgitte verdiar

der maringleresultata elles kan variere fraring ei testing til ei anna Kva for maringleresultat skal legen

bruke naringr hanho skal fastsetje diagnosen I slike tilfelle blir det gjort fleire testingar og dei

ulike verdiane blir vurderte saman med informasjonar og resultat fraring andre medisinske proslashver

Dermed kan legen ut fraring ei samla vurdering stille ein korrekt diagnose Paring same maringten er det

med dysleksi Ei rekkje faktorar kan verke inn paring testresultatet naringr leseferdigheita skal maringlast

Eitt testresultat som indikerer dysleksi maring supplerast med fleire testingar til ulike tider og

med ulike testinstrument saman med informasjon henta inn fraring elev foreldre og skole Alle

desse opplysingane blir tekne med naringr diagnosen dysleksi skal fastsetjast


Handbok

86

154 Dysleksi definert ut fraring resultata paring Logos-testen

I samband med ei stoslashrre undersoslashking blant elevar fraring klasse 3-10 i Danmark Noreg og

Sverige kom ein fram til ein operasjonell definisjon av fonologisk dysleksi definert ut fraring

foslashlgjande tre kriterium daringrleg ordavkoding fonologiske vanskar og normal lytteforstaringing

Daringrleg ordavkoding gir seg utslag i mange lesefeil (spesielt naringr orda er irregulaeligre) ogeller i

lang reaksjonstid Dei fonologiske problema gjer det vanskeleg aring lese nonord mens

lytteforstaringinga skal reflektere personens generelle spraringkferdigheiter De fleste dyslektikarar

har normal lytteforstaringing Mangel paring leseerfaringar ved aukande alder kan likevel foslashre til

mangelfullt ordforraringd og avgrensa erfaringar noko som i neste omgang vil gi seg utslag i

daringrleg lytteforstaringing hos eldre dyslektikarar

Kriteria for aring bli definert som dyslektikar var at ein skaringra

under persentil 15 paring deltestane 3 Ordidentifikasjon og 5 Ortografisk lesing

under persentil 15 paring deltest 4 Fonologisk avkoding

over persentil 30 paring deltest 2 Lytteforstaringing

Den norske undersoslashkinga gav foslashlgjande resultat

Paring trinn 3 (N= 269) oppfylte 45 dysleksikriteria


Paring trinn 5 (N= 279)oppfylte 54 dysleksikriteria




Blant vaksne (N= 300) oppfylte 46 dysleksikriteria

Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige gav foslashlgjande svar Blant

elevane paring trinn 3-5 (N= 2140) var det 58 som innfridde kriteria og 53 blant elevene

paring trinn 6-10 (N= 2521) Innan den internasjonale forskinga bruker ein aring finne at omfanget av

dysleksi ligg paring omkring 5 prosent Resultata fraring varingr undersoslashking stemmer godt overeins med

dette Ved hjelp av dei kriteria som er nemnde ovanfor kan ein derfor garing ut fraring at ein vil

kunne identifisere dei fleste elevane med dysleksi

Dei fonologiske vanskane gir seg ikkje berre utslag i daringrleg nonordlesing Logos

inneheld deltestar som kartlegg ulike fonologiske ferdigheiter Veikskapar knytte til desse

ferdigheitene er med paring aring styrkje trua paring at lesevanskane har samanheng med dysleksi

Deltestar i oppgaringvesett 2 refererer til deltestane for trinn 3-5 mens deltestane i oppgaringvesett 3

gjeld trinn 6-10 og vaksne

Daringrleg leseflyt (deltest 1oppgavesett 2 og 3)

Vanskar med grafem-fonem-omkodinga (deltest 7 i oppgaringvesett 2)

Vanskar med fonemsyntesen (deltest 8 i oppgaringvesett 2)

Vanskar med fonemanalysen (deltest 9 i oppgaringvesett 2)

Vanskar med fonemisk medvit (deltest 6 i oppgaringvesett 3)

Vanskar med aring uttale fonologisk kompliserte ord (deltest 1 i oppgaringvesett 2 og 3)

Uklar og lite distinkt uttale (deltest 1 i oppgaringvesett 2 og 3)

Stotrande uttale (deltest 1 oppgaringvesett 2 og 3)


Handbok

87

Daringrleg intonasjon (deltest 1 oppgaringvesett 2 og 3)

Vanskar med fonologisk korttidsminne (deltest 10 i oppgaringvesett 2 og deltest 7 i

oppgaringvesett 3)

Vanskar med fonologisk diskriminasjon (deltest 13 i oppgaringvesett 2)

Vanskar med aring namngi kjende gjenstandar og tal hurtig og korrekt (deltest 14 i

oppgaringvesett 2 og deltest 10 i oppgaringvesett 3)

Normal omgrepsforstaringing (deltest 15 i oppgaringvesett 2 og deltest 12 i oppgaringvesett 3)

Merk Naringr det gjeld oppgaringvesett 1 vil ein finne igjen dei fleste oppgaringvene som er omtalte paring

trinn 3 -5 (oppgaringvesett 2)

155 Andre former for dysleksi

Innan leseforskinga blir dysleksi oftast forbunde med fonologiske vanskar men det raringr

usemje om korvidt det finst andre aringrsaksfaktorar til dysleksi (Feifer 2011 Jackson og

Coltheart 2001 Katz og Shaywitz 1997 Sadoski og Paivio 2004)

1551 Ortografisk dysleksi

Ein fransk studie gjer greie for to ungdommar som begge hadde alvorlege lesevanskar men

som hadde heilt forskjellige symptom (Valdois et al 2003) Den eine ungdommen Laurent

hadde det tradisjonelle dysleksimoslashnsteret daringrleg ordidentifikasjon alvorlege vanskar med aring

avkode nonord daringrleg fonemisk medvit og god ferdigheit i visuell prosessering Laurent

greidde aring lese korrekt hoslashgfrekvente irregulaeligre ord

Den andre ungdommen Nicolas hadde ograveg alvorlege lesevanskar men vanskane hans

var annleis Han hadde god ferdigheit paring oppgaringver som kartla fonemisk medvit var flink til aring

lese nonord men hadde store vanskar med aring lese ord hurtig og korrekt Med utgangspunkt i

desse funna konkluderte forskarane med at ein her hadde aring gjere med to subgrupper av

dysleksi fonologisk dysleksi og visuell dysleksi

Naringr det gjeld subgruppa visuell dysleksi har ograveg andre forskarar paringvist ei form for

dysleksi der svikten spesifikt er sett i samband med visuell-ortografiske vanskar sjoslashlv om ein

ikkje kan paringvise svikt paring det fonologiske omraringdet I engelskspraringkleg litteratur blir denne

forma for dysleksi kalla for rdquosurface dyslexiardquo (Jackson og Coltheart 2001 Watson og

Willows 1993) Paring norsk blir termenrdquoortografisk dysleksirdquo brukt synonymt med rdquosurface

dyslexiardquo (sjaring Hoslashien og Lundberg 2000 2012)

I samband med normeringa av Logos-testen blei foslashlgjande operasjonelle definisjon nytta

ved kategoriseringa av ortografisk dysleksi

Daringrleg ferdigheit i ortografisk lesing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3 og 5)

Normal ferdigheit i fonologisk lesing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 4)

Normal ferdigheit i lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 2)

Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at berre 04 av elevane

paring trinn 3-5 (N= 2140) og 04 paring trinn 6-10 (N= 2521) innfridde kriteria til ortografisk

dysleksi Dette viser at elevar med ortografisk dysleksi utgjer ei lita gruppe sammenlikna med

dei som har fonologisk-aringrsakbunden dysleksi (Eden et al 1995)


Handbok

88

1552 Dobbel-defekt dysleksi

Innan leseforskinga har ein i dei siste aringra ogsaring retta soslashkjelyset paring dobbel-defekt-hypotesen

(Wolf 2001) Ut fraring denne hypotesen finst det ei form for dysleksi som har foslashlgjande

kjenneteikn Daringrleg ordavkoding daringrleg fonemisk medvit og vanskar med hurtig aring namngi

kjende gjenstandar og tal

I samband med normeringa foslashretok vi ein operasjonell definisjon av dobbel-defekt

dysleksi

Daringrleg ferdigheit i ordidentifikasjon (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3)

Daringrleg ferdigheit i fonologisk lesing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 4)


Daringrleg ferdigheit i aring namngi objekt eller tal (under persentil 15 paring deltest 14 trinn 3-5

eller under persentil 15 paring deltest 10 trinn 6-10)

Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at 03 av elevane paring

trinn 3-5 (N= 2140) og 03 paring trinn 6-10 (N= 2521) innfridde kriteria til dobbel-defekt

dysleksi Analysen viser at det berre var nokre faring elevar som imoslashtekom kriteria for dobbel-

defekt dysleksi

Analysen viste at fonologisk dysleksi omfatta ca 5 av dei lesesvake elevane medan

ortografisk dysleksi og dobbel-defekt dysleksi berre utgjorde 05 og 03 Resultata gir

saringleis stoslashtte til fonologisk-defekt hypotesen Ein kan difor ikkje sjaring bort fraring at det ogsaring finst

nokre faring elevar der avkodingsvanskane ikkje skuldast fonologiske vanskar Kunnskap om

dette er viktig med tankte paring val av pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk for aring avhjelpe

avkodingsvanskane

156 Dysleksi blant minoritetsspraringklege elevar

Forsking i USA viser at omfanget av dysleksi blant minoritetsspraringklege barn unge og vaksne

ikkje er hoslashgare enn det ein finn hos dei med engelsk som morsmaringl Vidare er det paringvist at

leseprofilen til minoritetsspraringklege dyslektikarar er den same som hos engelskspraringklege

dyslektikarar Dei skaringrar spesielt daringrleg i fonologisk medvit og paring oppgaringver som kartlegg

arbeidsminnet (August og Shanahan 2006)

Naringr ein skal diagnostisere minoritetsspraringklege eller fleirspraringklege elevar kan det vere

vanskeleg aring skilje mellom vanskar relaterte til avgrensa kunnskapar og ferdigheiter i

andrespraringket og vanskar av meir spesifikk art som krev eit spesialpedagogisk opplegg Ein

kan kome i skade for anten aring diagnostisere dysleksi hos elevar som ikkje har dysleksi eller

ikke diagnostisere dysleksi sjoslashlv om eleven har slike vanskar (Frost 2000 Groslashntvedt 2012)

For aring avdekkje om eleven har dysleksi er det tryggast aring ha informasjon om

leseferdigheita paring begge spraringk dersom hanho har faringtt leseopplaeligring paring begge Ein reknar

med at eventuelle vanskar vil vise seg i begge spraringka (Frost 2000) Det gjeld sjoslashlv om feks

lesemoslashnsteret hos dyslektikarar varierer i forhold til den ortografien dei nyttar og

sannsynlegvis ogsaring i forhold til den leseopplaeligringa dei har faringtt

Egeberg (2007b) peiker paring fleire faktorar som kan indikere dysleksi hos elevar med

minoritetsspraringkleg bakgrunn


Handbok

89

Eleven har vanskar med aring lese og skrive paring morsmaringlet trass i adekvate

spraringkferdigheiter og opplaeligring i dette skriftspraringket

Eleven har vanskar med fonologisk avkoding og stoslashrst er vanskane i samband med

avkodinga av nonord

Eleven har daringrleg leseflyt

Eleven har vanskar med leseforstaringinga

Eleven har betre lytteforstaringing enn leseforstaringing

Dersom eleven kan testast med Logos vil resultata paring denne testen gi viktige informasjonar

om sterke og svake ferdigheiter hos eleven og profilen til deltestane vil gi ein indikasjon paring

om lesevanskane kjem av dysleksi

16 Andre lesevanskar

I kapittel 15 retta vi soslashkjelyset paring dysleksi I dette kapitlet er perspektivet utvida til aring gjelde

lesevanskar meir generelt

161 Generelle avkodingsvanskar

Dersom ein gjennomfoslashrer ei diagnostisering av avkodingsferdigheita til mange elevar vil ca

16 skaringr under -1 standardavvik (SD) Desse elevane kan klassifiserast som daringrlege

ordavkodarar

Ei undersoslashking av lesevanskar blant vaksne (International Adult Literacy Survey) viste

at mellom 11 og 15 prosent av alle mellom 16 og 65 aringr i dei nordiske landa kunne

klassifiserast som lesesvake (Gabrielsen og Myrberg 2001) Dei fleste i denne gruppa hadde

betydelege vanskar med ordavkodinga (Arnbak 2004)

Dersom ein daring tek bort elevgruppa med dysleksi vil ca 11 av elevane ha

avkodingsvanskar som ikkje kjem av fonologisk-betinga dysleksi Vi har valt aring kalle desse for

elevar med generelle ordavkodingsvanskar Det er viktig aring ha kjennskap til kva for faktorar

som kan vere med paring aring skape generelle avkodingsvanskar

162 Generelle forstaringingsvanskar

I dei fleste tilfella har daringrleg leseforstaringing samanheng med ein svikt i avkodingsprosessen

Automatisert ordavkoding er ein foslashresetnad for god leseforstaringing (Oakhill Cain og Yuill

1998) Dersom ordavkodinga ikkje er automatisert blir kognitive ressursar bundne opp til

sjoslashlve avkodingsprosessen Dette er ressursar som lesaren elles kunne ha nytta i samband med

leseforstaringinga (LaBerge og Samuels 1974) I slike tilfelle er vanskar med leseforstaringinga

sekundaeligr det vil seie ei foslashlgje av avkodingsvanskane (Perfetti 1985) Ein trur at omfanget av

vanskar med leseforstaringing ogsaring foslashlgjer normalfordelinga og at 16 av elevane vil hoslashyre til

denne kategorien Dersom ein ser bort fraring dei elevane som innfrir kriteria for spesifikke

forstaringingsvanskar (sjaring kap 163) vil mellom 9-11 prosent av elevane ha generelle vanskar

med leseforstaringinga

163 Spesifikke vanskar med leseforstaringinga

Forskinga viser at det finst lesarar som har daringrleg leseforstaringing sjoslashlv om

ordavkodingsprosessen fungerer normalt (Yuill og Oakhill 1991) Termen spesifikke vanskar


Handbok

90

med leseforstaringinga refererer til denne forma for forstaringingsvanskar (Bishop og Adams 1990

Nation 2005)

Vi gjennomfoslashrte ein analyse paring trinn 3-10 for aring kartleggje omfanget av spesifikke

forstaringingsvanskar Foslashlgjande kriterium ble lagde til grunn for ein operasjonell definisjon av

spesifikke vanskar med leseforstaringinga

Daringrleg leseforstaringing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 1)

Normal ordavkodingsferdigheit (skaringrar over persentil 30 paring deltest 3)

Normal ferdigheit i lesing av nonord (skaringrar over persentil 30 paring deltest 4)

Analysen av normeringsresultata gav foslashlgjande svar

Paring trinn 3 (N= 269) hadde 47 spesifikke vanskar med leseforstaringinga






Blant vaksne (N= 300) hadde 81 spesifikke vanskar med leseforstaringinga


trinn 3-5 (N= 2140) hadde spesifikke forstaringingsvanskar mens 73 av elevane paring trinn 6-10

(N= 2521) hadde slike vanskar

Resultata viser klart at det blant elevane med forstaringingsvanskar er ei gruppe som har

spesifikke vanskar Dette samsvarar med funn gjort av fleire leseforskarar blant andre Yuill

og Oakhill 1991 Elevar med spesifikke lesevanskar har problem paring det spraringkleg-kognitive

omraringdet (Nation 2005) Dei spraringklege faktorane omfattar avgrensa vokabular daringrleg syntaks

manglande erfaringsbakgrunn eller inadekvate forstaringingsstrategiar og elevane skaringrar ofte

daringrleg paring oppgaringver som kartlegg den semantiske syntaktiske og morfologiske prosesseringa

(Perfetti Landi og Oakhill 2005) Vidare viser forskinga at mange elevar med spesifikke

vanskar med leseforstaringinga har daringrleg arbeids- og langtidsminne (Nation et al 2004) Ein har

likevel ikkje funne nokon direkte samanheng mellom fonologiske vanskar og spesifikke

vanskar med leseforstaringinga (Cain og Oakhill 1998 Nation 2005 Stothard og Hulme 1995)

Blant elevar med spesifikke forstaringingsvanskar finst det ei meir avgrensa gruppe som

har svaeligrt god avkodingsferdigheit kombinert med store vanskar med leseforstaringinga Denne

meir alvorlege forma for spesifikke lesevanskar er i forskingslitteraturen omtalt som

hyperleksi (Aaron 1989 Snowling og Frith 1986)


Handbok

91

IV DIAGNOSTISERING

Effektiv undervisning maring byggje paring ei grundig diagnostisering av sterke og svake ferdigheiter

hos eleven I dette kapitlet skal vi sjaring naeligrmare paring korleis Logos kan nyttast for aring diagnostisere

dysleksi og andre lesevanskar

Maringlsetjinga er aring forbetre dei svake ferdigheitene og utnytte dei sterke All nyare

forsking viser kor viktig det er med grundig teoribasert diagnostisering (Fletcher-Jansen og

Rynold 2008 Gertzen et al 2010 Hoslashien og Lundberg 2012 Jennings og Caldwell og Lerner

2006 Pennington 2009 Torgesen et al 2003)

17 Foslashremaringlet med aring kartleggje lesesvake elevar paring trinn 2 Naringr ein skal greie ut lesevanskar blant elevar paring trinn 2 er ikkje foslashremaringlet aring stille diagnosen

dysleksi Tanken bak kartlegginga er snarare aring avdekkje kva for delferdigheiter i

leseprosessen som eleven ikkje meistrar Det primaeligre foslashremaringlet med kartlegginga blir aring

danne grunnlag for aring setje i verk individuelt tilpassa tiltak Nyare forsking viser at det er

viktig at undervisninga tek utgangspunkt i testresultata til den enkelte eleven (for oversikt sjaring

Gersten et al 2009 Pugh og McCarddle 2009 Slavin et al 2010)

I Logos vil elevar som skaringrar under persentil 15 ha alvorlege vanskar med ferdigheita

som deltesten maringler Ligg persentilet mellom 15 og 30 har eleven moderate vanskar Dersom

persentilet ligg over 30 har eleven ikkje vanskar med denne ferdigheita

Ved utgreiing av lesevanskar paring trinn 2 vil konklusjonen berre vere tentativ basert paring

dei data som ligg foslashre Svake lesarar utan dysleksi kan tilsynelatande tilfredsstille krava til ein

dysleksidiagnose men endeleg konklusjon kan foslashrst trekkjast etter at effekten av eit intensivt

og systematisk opplaeligringstilbod basert paring eleven sin Logos-profil er vurdert (Fletcher

Dento og Francis 2005) Ein raringr til eit naeligrt samarbeid mellom skole og pp-tenesta i samband

med denne vurderinga

18 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 3-5)

All diagnostisering tek tid og er anstrengande for eleven som skal gjennomfoslashre testinga

Derfor er det viktig at testinga ikkje er meir omfattande enn noslashdvendig

Logos har ei oppbygging der testinga startar med aring kartleggje leseflyt og leseforstaringing

hos eleven Deretter blir avkodingsstrategiane kartlagde foslashr ein til slutt kartlegg

delferdigheitene bak avkodingsstrategiane

Testen er bygd opp slik at alle elevane startar med den same deltesten Deretter vil

resultatet paring denne deltesten gi rettleiing om kva for ein eller kva for deltestar som boslashr nyttast

for aring innhente noslashdvendige informasjonar Det betyr at framgangsmaringten ved diagnostiseringa

vil variere fraring elev til elev avhengig av kva for testresultat den enkelte eleven oppnaringr

Testinga er slutt naringr tilstrekkeleg informasjon er henta inn for aring kunne stille ein diagnose om

aringrsaka eller aringrsakene til lesevanskane

Naringr ein har vurdert resultata paring Logos har ein valt aring setje eit skilje ved persentil 30 og ved

persentil 15 Elevar som har eit persentil hoslashgare enn 30 har ikkje vanskar med aring meistre


Handbok

92

ferdigheita som testoppgaringva maringler Elevar med persentil under 15 derimot har store

vanskar med aring meistre utfordringane (sjaring Torgesen et al 2003b) Dei elevane som faringr

persentilverdiar mellom 15 og 30 har moderate vanskar Merk at for deltestane 14 16 og 17

saring garingr den kritisk grensa ved persentil 10 Det er viktig aring understreke at dei valde kriteria er

punkt som er sette opp etter skjoslashnn paring ein kontinuerleg skala Forskjellar i persentilskaringrar litt

over eller under ein kritisk grenseverdi maring derfor ikkje tilleggjast for mykje vekt Resultata

maring alltid tolkast ut fraring ei samla vurdering

181 Leseflyt og leseforstaringing

Leseflyt

Leseflyten til eleven er gitt opp i talet paring korrekt lesne ord pr minutt og i

effektivitetspersentil

Effektivitetspersentilet er over 30

Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseflyten Ved lesing av tekst kan kontekstuelle

haldepunkt lette avkodingsprosessen Derfor tilraringr ein at det

blir gjennomfoslashrt ei testing av ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3) sjoslashlv om

effektivitetspersentilet paring deltest 1 er over 30

Effektivitetspersentilet er under 10

Eleven har daringrleg leseflyt Daringrleg leseflyt kjem oftast av manglande automatisering av

avkodinga Her boslashr ein teste prosessen med aring identifisere ord (deltest 3)

Leseforstaringing

Persentilskaringren er over 30

Eleven har ikkje vanskar med leseforstaringinga Dersom hanho ogsaring har god leseflyt er det

ikkje noslashdvendig med vidare testing av forstaringingsprosessen

Persentilskaringren er under 15

Dersom eleven har daringrleg leseforstaringing men god lytteforstaringing indikerer dette daringrleg

avkodingsferdigheit Mange elevar er redde for aring lese feil Derfor nyttar dei store kognitive

ressursar paring sjoslashlve avkodingsprosessen i staden for paring forstaringingsprosessen Naringr det gjeld

elevar med dysleksi er vanskane med aring forstaring foslashrst og fremst ei sekundaeligr foslashlgje av daringrleg

avkodingsferdigheit Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg avkodingsferdigheit

kombinert med god lytteforstaringing (sjaring kap151)

Dersom eleven har god leseflyt men daringrleg leseforstaringing boslashr lytteforstaringinga

kartleggjast (deltest 2) Daringrleg lytteforstaringing indikerer at vanskar med leseforstaringinga kjem av

svikt paring det spraringklege omraringdet Her boslashr ein teste omgrepsforstaringinga (deltest 15) det

fonologiske korttidsminnet (deltest 10) og samtidig boslashr ein vurdere kva for

bakgrunnskunnskapar syntaktiske kunnskapar og forstaringingsstrategiar som eleven har Dei

spraringklege ferdigheitene hos eleven boslashr granskast naeligrmare av logoped


Handbok

93



Eleven har ikkje vanskar med lytteforstaringinga Dette indikerer at hanho ikkje har spraringklege

vanskar


Eleven har daringrleg lytteforstaringing Dersom eleven har vanskar baringde med lytte- og

leseforstaringinga kan dette indikere manglande spraringklege ferdigheiter Daring boslashr ein kartleggje

omgrepsforstaringinga (deltest 15) og ein boslashr vurdere bakgrunnskunnskapar metakognisjon og

bruk av forstaringingsstrategiar hos eleven Ein logoped boslashr undersoslashkje dei spraringklege vanskane

som eleven har

Dersom lytteforstaringinga er klart daringrlegare enn leseforstaringinga kan dette skyldast fleire

faktorar Forsking viser at elevar med ADHD gjer det daringrlegare i lytteforstaringing enn i

leseforstaringing Ein trur at lytteforstaringinga stiller stoslashrre krav til konsentrasjon og merksemd enn

kva leseforstaringinga gjer og dette kan forklare at barn med ADHD av og til skaringrar daringrlegare i

lytteforstaringing enn i leseforstaringing (Jackson og Coltheart 2001)

I nokre tilfelle kan vanskar med lytteforstaringinga komme av svekka hoslashyrsel God

hoslashyrsel er noslashdvendig for aring kunne skilje mellom ord som fonologisk er svaeligrt like kvarandre

Dersom ein trur at eleven kan ha hoslashyrselsvanskar boslashr eleven visast til helsetenesta ved

skolen

183 Avkodingsprosessen



Eleven har ikkje vanskar med aring identifisere ord Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og

reaksjonstid boslashr samanliknast Skaringrane paring kvar av desse variablane maring liggje over persentil

30


Eleven har daringrleg ordavkodingsferdigheit Vi raringr til at ein samanliknar persentilskaringrane for

korrekt lesne ord og tilsvarande skaringr for reaksjonstid

Normal persentilskaringr for korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid indikerer

at ordavkodinga ikkje er automatisert Truleg nyttar lesaren ein fonologisk avkodingsstrategi

Faring korrekte svar kombinert med kort reaksjonstid indikerer logografisk lesing gjetting eller

ein impulsiv lesestrategi

Ein analyse av kva for ord lesaren har vanskar med aring avkode gir nyttige informasjonar

om kva for ordavkodingsstrategi vedkommande nyttar Ein analyse av feillesingar (sjaring kap

22) vil gi viktige informasjonar om strategibruk og strategiferdigheit Vi raringr til aring kartleggje

den fonologiske og den ortografiske avkodingsstrategien (deltest 4 og 5)


Handbok

94



Eleven har ikkje vanskar med aring nytte den fonologiske strategien Persentilskaringrane for korrekt

lesne nonord og reaksjonstida boslashr samanliknast Begge desse skaringrane maring liggje over persentil

30 Viss saring er tilfellet er det ikkje noslashdvendig aring teste vidare dei fonologiske delferdigheitene


Eleven gjer det daringrleg i fonologisk lesing Ein boslashr daring samanlikne persentilskaringrane for korrekt

skaringr og reaksjonstid og ein boslashr analysere dei avkodingsfeila som eleven gjer (sjaring kap 22) Eit

svakt resultat i fonologisk lesing boslashr foslashlgjast opp med kartlegging av dei fonologiske

delferdigheitene som den fonologiske strategien byggjer paring Dette gjeld foslashlgjande testar (trinn

3-5) grafem-fonem- omkoding (deltest 7) fonemsyntese (deltest 8) fonemanalyse (deltest

9) fonologisk korttidsminne (deltest 10) og hurtig namngiving av kjende gjenstandar (deltest

14) Resultata paring desse deltestane gir viktige informasjonar om mogelege aringrsaker til daringrleg

fonologisk avkoding



Eleven har ikkje vanskar med ortografisk lesing Testleiaren boslashr samanlikne persentilskaringrane

for korrekt lesne ord og reaksjonstida Begge desse skaringrane boslashr liggje over 30 Dersom eleven

oppfyller dette kravet har hanho ikkje vanskar med aring meistre den ortografiske strategien

Vi raringr likevel til at det eleven maktar i ordavkoding blir samanlikna med det hanho

oppnaringr i leseflyt I dei fleste tilfella vil god avkodingsferdigheit indikere god flyt i lesinga

Men leseflyt krev noko meir enn automatisert ordavkoding Som alt nemnt god leseflyt vil

seie noslashyaktig og korrekt lesing av ord i tekst kombinert med korrekt trykklegging og

intonasjon Leseflyten blir dermed bindeleddet mellom avkoding og leseforstaringing Elevar som

har automatisert ordavkoding men ikkje skaringrar over persentil 30 i leseflyt treng derfor

framleis aring oslashve meir paring tekstlesing

Effektivitetspersentilet er under persentil 15

Eleven har vanskar med aring avkode ord ortografisk Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og

reaksjonstid boslashr samanliknast

Aldersadekvat persentilskaringr i korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid

indikerer mangelfull automatisering av ordavkodingsprosessen Laringg skaringr for korrekt lesne

ord kombinert med kort reaksjonstid tyder paring at lesaren nyttar ein logografisk strategi gjetting

eller ein impulsiv lesestrategi Ein feilanalyse vil avdekkje kva for orddimensjonar eleven har

stoslashrst problem med aring meistre (sjaring kap22)

Grunnlaget for sikker gjenkjenning av ord er at eleven har sikker bokstavkunnskap Vi

raringr derfor til aring teste bokstavkunnskapen hos eleven (deltest 6) Ortografisk ordgjenkjenning

byggjer paring ei parallell aktivering av bokstavane i ordet Dersom eleven ikkje har det men

nyttar ein bokstaverings- eller lyderingsstrategi vil hanho ikkje lykkast i aring avkode orda

ortografisk


Handbok

95

Daringrleg ortografisk lesing kan ogsaring komme av at eleven ikkje straks kjenner att

komplekse grafem og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster Vidare vil det vere foslashremaringlstenleg

aring gjennomfoslashre deltest 11 (Aring skilje mellom ord og homofone nonord) Ogsaring denne testen

stiller krav til ortografisk kunnskap men eleven treng ikkje aring uttale ordet Ei samanlikning av

resultata paring deltest 5 og deltest 11 vil derfor gi informasjonar om artikulasjonsprosessen

spelar noka avgjerande rolle ved ortografisk lesing (deltest 5) Sjoslashlv om deltest 11 stiller krav

til godt spesifiserte ortografiske kunnskapar inneheld deltesten faring oppgaringver og

gjetteprosenten er 50 Dette gjer det noslashdvendig aring vere varsam med aring dra for hurtige slutningar

bygde paring resultata paring denne deltesten

Det er meir uklart kva for samanheng det er mellom resultata paring deltesten visuell

analyse (deltest 12) og ortografisk leseferdigheit Vi veit at eit godt resultat i visuell analyse

krev hurtig noslashyaktig og parallell persepsjon av bokstavsekvensar God ortografisk

ordavkoding byggjer paring nokre av dei same delprosessane som visuell analyse og derfor er det

grunn til aring tru at daringrleg visuell analyse kan gjere det vanskeleg aring tileigne seg automatisert

ortografisk avkoding




Dersom persentilskaringren for reaksjonstid er over persentil 30 har eleven automatisert

bokstavkunnskap Ein legg til grunn at eleven kan namna paring alle bokstavane


Eleven manglar automatisert bokstavkunnskap Forsking viser at automatisert

bokstavkunnskap ein foslashresetnad for god ordavkoding Resultata i Detaljert rapport viser kva

for bokstavar eleven ikkje meistrar



Dersom skaringren for korrekte svar og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar

med grafem-fonem-omkodinga


Eleven skaringrar daringrleg i grafem-fonem-omkodinga Denne oppgaringva stiller krav baringde til

gjenkjenning av grafema og omkoding av desse til respektive fonem Naringr det gjeld

enkeltbokstavar er vanskane primaeligrt knytte til omkodingsprosessen I samband med meir

komplekse grafem kan ogsaring gjenkjenninga av grafem representere ei spesiell utfordring for

lesaren

Vi raringr til aring samanlikne persentilene for korrekte svar og reaksjonstida Detaljert

rapport gir informasjonar om kva for grafem eleven ikkje meistrar og gir opplysningar om

reaksjonstida for det enkelte grafemet Automatisert grafem-fonem-omkoding er ein

noslashdvendig foslashresetnad for effektiv fonologisk avkoding


Handbok

96



Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har eleven ikkje vanskar med

fonemsyntesen


Eleven meistrar daringrleg fonemsyntesen Vi raringr til aring samanlikne persentila for presisjon og

reaksjonstid Ein slik analyse gir betre innsikt i aringrsakene til syntesevanskane Det boslashr ogsaring

gjennomfoslashrast supplerande testingar som inkluderer testane fonemisk analyse (deltest 9) og

fonologisk korttidsminne (deltest 10) Som nemnt tidlegare er ferdigheit i fonemisk analyse

ein viktig foslashresetnad for aring tileigne seg fonemisk syntese Vanskar i fonemsyntesen kan ogsaring

komme av daringrleg fonologisk korttidsminne

God ferdigheit i fonemisk syntese er heilt avgjerande for at lesaren skal kunne tileigne

seg ein effektiv fonologisk avkodingsstrategi Elevar med dysleksi har ofte store vanskar med

aring meistre fonemsyntesen (National Reading Panel 2000) I diagnostiseringsarbeidet boslashr ein

vurdere kva for hjelp elevar med alvorlege fonologiske vanskar boslashr faring Kanskje kan ei

undervisning som byggjer paring stoslashrre ortografiske einingar enn einskildbokstavar gi betre

resultat enn bruken av den tradisjonelle lydmetoden (Lovett et al 2000)



Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med

fonemanalysen


Eleven har daringrleg ferdigheit i fonemanalyse Resultatet paring denne testen skal jamfoslashrast med

resultata paring deltest 8 (fonemsyntese) Daringrleg skaringr paring desse to deltestane kan tyde paring at eleven

har daringrleg fonemisk medvit



Eleven har ikkje vanskar med fonologisk korttidsminne


Eleven skaringrar daringrleg i fonologisk korttidsminne Dette vil gjere baringde avkodings- og

forstaringingsprosessen vanskeleg Begge desse prosessane treng eit korttidsminne der

informasjonar kan lagrast mens dei blir arbeidde vidare med Ved ordavkodinga er dette

spesielt viktig naringr lesaren bruker den fonologiske strategien Fonem stavingar og morfem blir

lagra i korttidsminnet mens lesaren bind dei saman til eit ord I forstaringingsprosessen blir


Handbok

97

fonologiske representasjonar for ord lagra i korttidsminnet mens dei blir kopla saman til stoslashrre

meiningsberande einingar Eit ord kan ha ulik tyding avhengig av kva for kontekst ordet

opptrer i Daring kan ein foslashrst forstaring kva ordet tyder naringr det blir avkoda i ein kontekst

Det er viktig aring understreke at ein boslashr vere forsiktig naringr ein vurderer resultata paring testar

som maringler fonologisk korttidsminne Dette kjem av at testing av fonologisk korttidsminne lett

blir paringverka av baringde ytre og indre faktorar Ytre faktorar kan for eksempel vere stoslashy som

distraherer eleven og hindrar hanho i aring skaringr optimalt Angst og mangel paring konsentrasjon er

eksempel paring indre faktorar som kan gjere sitt til at eleven ikkje skaringrar i samsvar med evnene

sine



Eleven har god ortografisk ferdigheit Foslashresetnaden er at hanho skaringrar over persentil 30 baringde

naringr det gjeld korrekte svar og reaksjonstid Sidan testen gir sjanse for aring skaringr 50 korrekt ved

aring gjette boslashr ein vere forsiktig naringr ein tolkar resultata


Eleven synest aring ha ortografiske vanskar Testen stiller krav baringde til fonologisk lesing

(avkoding av nonord) og ortografisk kunnskap (kjenne igjen ord) men sidan nonorda er

homofone med verkelege ord maring lesaren ha ortografisk kunnskap for aring skilje mellom ord og

nonord Testen gjer det mogeleg aring skaringr 50 korrekt ved aring gjette Dette boslashr ein ta omsyn til

naringr resultatet skal vurderast Vi raringr til at resultatet paring deltest 11 blir samanlikna med resultatet

paring deltest 5 (ortografisk lesing) Dersom eleven skaringrar daringrleg paring begge desse testane tyder

dette paring at hanho manglar ortografiske kunnskapar

Reaksjonstida paring deltest 11 boslashr samanliknast med resultatet paring deltest 17 (manuell

reaksjonstid) Dersom eleven har vanskar med aring bruke tastaturet til datamaskinen kan dette

verke paring reaksjonstida i negativ lei Dersom eleven skaringrar daringrleg paring manuell reaksjonstid boslashr

ein ta omsyn til dette naringr ein vurderer reaksjonstida paring denne deltesten (aring skilje mellom ord og

homofone nonord)



Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med den

visuelle analysen


Eleven har daringrleg ferdigheit i visuell analyse Vi raringr til aring samanlikne persentilverdiane for

presisjon og reaksjonstid Dersom eleven ogsaring skaringrar daringrleg paring desse testane kan det indikere

at prosesseringssystemet arbeider seint

Laringg effektivitetsskaringr kan ogsaring komme av vanskar med bokstavgjenkjenninga (deltest

6) eller problem med aring konsentrere seg Vidare kartlegging vil variere avhengig av kva for

aringrsaksfaktorar ein trur ligg bak vanskane I nokre tilfelle vil det vere aktuelt aring faring undersoslashkt

synet til eleven mens psykologiske undersoslashkingar trengst dersom vanskane ser ut til aring ha

samanheng med konsentrasjonsproblem


Handbok

98




fonologiske diskriminasjonen


Eleven har vanskar med aring meistre oppgaringver som stiller krav til fonologisk diskriminasjon Vi

anbefaler aring samanlikne skaringren for korrekte svar og reaksjonstida for aring sjaring om ein av desse

fungerer daringrlegare enn den andre

Daringrleg resultat paring denne deltesten kan ha samanheng med at eleven ikkje har norsk

som morsmaringl Vanskane kan ogsaring komme av daringrleg spesifiserte fonologiske representasjonar

i langtidsminnet eller nedsett hoslashyrsel Vi raringr til at eleven faringr undersoslashkt hoslashyrsla



Eleven har ikkje vanskar med hurtig aring seie namnet paring kjende gjenstandar


Eleven har vanskar med hurtig aring setje namn paring kjende gjenstandar Resultatet paring denne testen

boslashr samanliknast med resultatet paring deltesten rdquoMunnleg reaksjonstidrdquo (deltest 16) Begge desse

deltestane stiller krav om aring aktivere fonologiske kodar i langtidsminnet Dersom eleven har

vanskar paring begge testane kan det komme av problem med aring hente fram fonologiske

informasjonar fraring langtidsminnet Dersom eleven meistrar deltest 16 men ikkje deltest 14

kan dette indikere vanskar med visuell prosessering

Dersom eleven skaringrar daringrleg baringde paring deltest 14 og paring dei testane som maringler fonologisk

avkodingsferdigheit kan eleven ha ldquodobbel-defektrdquo dysleksi (Wolf 2001 Wolf og Bowers

1999) Eit hovudkjenneteikn ved denne dysleksiforma er alvorlege fonologiske vanskar

kombinert med store problem med hurtig aring seie namnet paring kjende gjenstandar



Eleven har ikkje problem med omgrepsforstaringinga


Eleven har vanskar med omgrepsforstaringinga Vi raringr til aring samanlikne resultata paring deltest 1 og 2

(leseforstaringing og lytteforstaringing) Ein veikskap i omgrepsforstaringinga vil ofte gi seg utslag paring

begge desse to deltestane Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn vil ha vanskar med denne

testen Det same gjeld for elevar som les lite og derfor ikkje faringr utvikla eit omgrepsapparat

som er i samsvar med alderen deira


Handbok

99

185 Reaksjonstid



Eleven har ikkje vanskar med omsyn til munnleg reaksjonsevne


Eleven har vanskar paring deltesten som maringler munnleg reaksjonstid Testen stiller smaring krav til

fonologiske ferdigheiter Det er derfor grunn til aring tru at variasjonar i reaksjonstid primaeligrt

kjem av at elevane er forskjellige med omsyn til kognitiv stil Nokre reagerer hurtig mens

andre treng lengre tid foslashr dei svarer Sein reaksjonstid kan ogsaring ha samanheng med

synsvanskar eller problem med den visuelle persepsjonen



Eleven har ikkje vanskar med manuell reaksjonsevne

Persentilskaringren er under persentil 10

Eleven har vanskar paring deltesten som maringler manuell reaksjonstid Dette kan reflektere

karaktertrekk ved eleven for eksempel generell kognitiv stil (sein prosessering) eller

motoriske vanskar Dersom baringde munnleg og manuell reaksjonstid er daringrlege stoslashttar dette

trua paring at eleven generelt kan ha sein prosessering av sanseinformasjonar

186 Rettskrivingsvanskar

Deltest 18 Ordiktat


Eleven har ikkj vanskar med rettskrivinga


Eleven har vanskar med rettskrivinga Naringr ein vurderer testresultata boslashr desse jamfoslashrast med

feillesingane naringr ordavkodinga blir testa (deltest 3 4 og 5) grafem-fonem-omkodinga (deltest

7) og fonemanalysen (deltest 9)

19 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 6-10 og vaksne)

Som tidlegare nemnt har vi naringr vi vurderer ferdigheitene valt aring setje eit skilje ved persentil 30

og ved persentil 15 Elevar som har eit persentil hoslashgare enn 30 har ikkje vanskar med aring


Handbok

100

meistre ferdigheita som testoppgaringva maringler Elevar med persentil under 15 derimot har

alvorlege vanskar med aring meistre ferdigheita (sjaring Torgesen et al 2003b) Dei elevane som

oppnaringr persentilskaringrar mellom 15 og 30 har moderate vanskar Merk at for deltestane 10 13

og 14 saring garingr den kritisk grensa ved persentil 10 Det er viktig aring understreke at dei valde

kriteria er skjoslashnnsmessige punkt paring ein kontinuerleg skala Forskjellar i persentilskaringrar litt

over eller under ein fastsett grenseverdi maring derfor ikkje tilleggjast for mykje vekt Resultata



Leseflyt

Leseflyten til eleven er oppgitt i talet paring korrekt lesne ord i minuttet (WCPM)


Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseflyten Ved lesing av tekst vil kontekstuelle

haldepunkt ogsaring lette avkodingsprosessen Derfor tilraringr vi at det blir gjennomfoslashrt ei testing av

ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3) sjoslashlv om effektivitetspersentilet hoslashgare enn 30


Eleven har daringrleg leseflyt Daringrleg leseflyt kjem som oftast av manglande automatisering av

avkodinga Vi raringr til aring teste ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3)

Leseforstaringing

Persentilskaringren er hoslashgare enn 30

Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseforstaringinga Dersom hanho ogsaring har god leseflyt er

det ikkje noslashdvendig med vidare testingar av forstaringingsprosessen


Dersom eleven har daringrleg leseforstaringing men god lytteforstaringing indikerer dette daringrleg evne til

aring avkode emosjonelle faktorar knytte til hoslashgtlesinga eller dysleksi Mange elevar er redde for

aring lese feil Derfor bruker dei store kognitive ressursar paring sjoslashlve avkodingsprosessen og det garingr

utover forstaringinga Naringr det gjeld elevar med dysleksi er forstaringingsvanskane ei sekundaeligr foslashlgje

av daringrleg avkodingsferdigheit Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg avkoding

kombinert med god lytteforstaringing

Dersom eleven har god leseflyt men daringrleg leseforstaringing raringr ein til aring kartleggje

lytteforstaringinga (deltest 2) Daringrleg lytteforstaringing indikerer at vanskar med leseforstaringinga kjem

av svikt paring det spraringklege omraringdet Vi raringr til aring teste omgrepsforstaringinga (deltest 12) og

arbeidsminnet (deltest 8) og samtidig

vurdere eleven sine bakgrunnskunnskapar syntaktiske kunnskapar og forstaringingsstrategiar Ein

logoped boslashr vurdere dei spraringklege ferdigheitene hos eleven



Handbok

101



vanskar





bruk av forstaringingsstrategiar Ein logoped boslashr undersoslashkje dei spraringklege vanskane som eleven

har




kva leseforstaringinga gjer og dette kan forklare kvifor ADHD-barn skaringrar daringrlegare i

lytteforstaringing enn i leseforstaringing

I nokre tilfelle kan vanskar med lytteforstaringinga komme av svekka hoslashyrsel God hoslashyrsel er

noslashdvendig for aring kunne skilje mellom ord som fonologisk er svaeligrt like kvarandre Dersom ein

trur at eleven kan ha hoslashyrselsvanskar boslashr eleven visast til helsetenesta ved skolen





reaksjonstid boslashr samanliknast Persentilskaringrane for kvar av desse variablane maring liggje over

30


Eleven har daringrleg ordavkodingsferdigheit Vi raringr til at ein samanliknar persentilskaringren for

korrekt lesne ord med persentilskaringren for reaksjonstid







22) vil gi viktige informasjonar om strategibruk og strategiferdigheit Vi raringr til aring teste den

fonologiske og den ortografiske avkodingsstrategien (deltest 4 og 5)




Handbok

102







svakt resultat i fonologisk lesing boslashr foslashlgjast opp med aring kartleggje dei fonologiske



9) fonologisk korttidsminne (deltest 10) og hurtig aring namngi kjende gjenstandar (deltest 14)

Paring trinn 6-10 og vaksne er foslashlgjande testar relevante i denne samanhengen fonemisk medvit

(deltest 6) fonologisk korttidsminne (deltest 7) og arbeidsminne (deltest 8) Resultata paring

desse deltestane gir viktige informasjonar om mogelege aringrsaksfaktorar til daringrleg fonologisk

avkoding




for korrekt lesne ord og reaksjonstida Begge desse persentila boslashr liggje over 30 Dersom

eleven oppfyller dette kravet har hanho ikkje vanskar med aring meistre den ortografiske

strategien

Vi raringr likevel til at det eleven klarer i ordavkoding blir samanlikna med det hanho

oppnaringr i leseflyt I dei fleste tilfella vil god avkodingsferdigheit indikere god leseflyt Men

leseflyt krev noko meir enn automatisert ordavkoding Som alt nemnt god leseflyt vil seie

noslashyaktig og korrekt lesing av ord i tekst kombinert med korrekt trykklegging og intonasjon

Leseflyten blir dermed bindeleddet mellom avkoding og leseforstaringing Elevar som har

automatisert ordavkoding men som likevel ikkje skaringrar over persentil 30 i leseflyt treng

derfor framleis aring oslashve meir paring tekstlesing





indikerer mangelfull automatisering av ordavkodingsprosessen Laringg skaringr for korrekt lesne ord

kombinert med kort reaksjonstid tyder paring at lesaren

nyttar ein logografisk strategi gjetting eller ein impulsiv lesestrategi Ein feilanalyse vil

avdekkje kva for orddimensjonar eleven har stoslashrst problem med aring meistre

Ortografisk ordgjenkjenning byggjer paring ei parallell aktivering av bokstavane i ordet

Dersom eleven ikkje gjer det men nyttar ein bokstaverings- eller lyderingsstrategi vil hanho

ikkje lykkast i aring avkode orda ortografisk Daringrleg ortografisk lesing kan ogsaring skyldast at

eleven ikkje straks kjenner att komplekse grafem og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster

Vidare er det foslashremaringlstenleg aring gjennomfoslashre deltest 9 (aring skilje mellom ord og

homofone nonord) Ogsaring denne testen stiller krav til ortografisk kunnskap men eleven treng

ikkje aring uttale ordet Ei samanlikning av resultata paring deltest 5 og deltest 9 vil derfor gi

informasjonar om artikulasjonsprosessen spelar noka avgjerande rolle ved ortografisk lesing


Handbok

103

(deltest 5) Sjoslashlv om deltest 9 stiller krav til godt spesifiserte ortografiske kunnskapar

inneheld deltesten faring oppgaringver og gjetteprosenten er 50

Det er meir uklart kva for samanheng det er mellom resultata paring deltest 11 (visuelt

korttidsminne) og ortografisk leseferdigheit God ortografisk ordavkoding byggjer paring nokre

av dei same delprosessane som visuelt korttidsminne og derfor er det grunn til aring tru at daringrleg

visuelt korttidsminne kan gjere det vanskeleg aring tileigne seg automatisert ortografisk

avkodingsferdigheit




Dersom persentilskaringrane for korrekte svar og reaksjonstid ligg over 30 har ikkje eleven

vanskar med fonemisk medvit


Eleven har vanskar med fonemisk medvit Ein boslashr kartleggje ferdigheitene i fonemsyntese og

fonemanalyse (sjaring deltestane 8 og 9 i trinn 3-5) Daringrleg fonemisk medvit kan gjere det

vanskeleg aring tileigne seg god avkodingsferdigheit



Dersom persentilskaringrane for korrekt svar ligg over 30 har ikkje eleven vanskar med

fonologisk korttidsminne




informasjonar kan lagrast mens dei blir utvikla vidare Ved ordavkodinga er dette spesielt

viktig naringr den fonologiske strategien blir brukt Fonem stavingar og morfem blir lagra ei kort

tid mens lesaren bind dei saman til eit ord I forstaringingsprosessen blir fonologiske

representasjonar for ord lagra i korttidsminnet mens dei blir kopla saman til stoslashrre

meiningsberande einingar Eit ord kan ofte ha ulik tyding alt etter kva kontekst ordet opptrer

i Daring kan ein foslashrst hente fram korrekt forstaringing av ordet etter at fleire ord er avkoda

Det er viktig aring understreke at ein boslashr vere varsam naringr ein vurderer resultata paring testar



distraherer eleven og hindrar hanho i aring skaringr optimalt Blant indre faktorar det vil seie

faktorar knytte til eleven kan angst og tankespreiing gjere sitt til at eleven ikkje skaringrar i

samsvar med evnene sine




Handbok

104

Dersom persentilskaringren for korrekt svar ligg over 30 har ikkje eleven vanskar med

arbeidsminnet


Eleven har vanskar med arbeidsminnet Ein boslashr samanlikne resultatet paring denne testen med

resultatet paring deltest 7 (fonologisk korttidsminne) Daringrleg arbeids-minne gjer leseforstaringinga

vanskeleg




naringr det gjeld korrekte svar og reaksjonstid Sidan testen gir sjanse for aring skaringr 50 korrekt

berre ved aring gjette boslashr ein vere forsiktig naringr ein skal tolke resultata



(avkoding av nonord) og ortografisk kunnskap (kjenne igjen ord) Men sidan nonorda er

homofone med verkelege ord maring lesaren ha ortografisk kunnskap for aring skilje mellom dei

Testen gjer det mogeleg aring skaringr 50 korrekt berre ved aring gjette Dette boslashr ein ta omsyn til naringr

resultatet skal vurderast Vi raringr til at resultatet paring deltest 9 blir samanlikna med resultatet paring

deltest 5 (ortografisk lesing) Dersom eleven skaringrar daringrleg paring begge desse testane indikerer

det daringrleg ortografisk kunnskap


reaksjonstid) Dersom eleven har vanskar med aring bruke tastaturet til datamaskinen kan det

paringverke reaksjonstida i negativ lei Dersom eleven skaringrar daringrleg paring manuell reaksjonstid boslashr

ein ta omsyn til dette naringr ein tolkar reaksjonstida paring deltest 9 (aring skilje mellom ord og

homofone nonord)



Eleven har ikkje vanskar med aring seie namn paring tal


Eleven har vanskar med hurtig aring seie namn paring tal Resultatet paring denne testen boslashr samanliknast

med resultatet paring deltest 13 (munnleg reaksjonstid) og med deltest 14 (hurtig gjenkjenning av

kjende gjenstandar trinn 3-5) Alle desse deltestane stiller krav om aring aktivere fonologiske

kodar Dersom eleven har vanskar med hurtig aring seie namn paring tal kan det komme av problem

med aring hente fram fonologiske informasjonar fraring langtidsminnet

Dersom eleven ogsaring skaringrar daringrleg paring deltest 14 (trinn 3-5) paring deltest 6 (fonemisk

medvit) og i tillegg paring fonologisk lesing kan resultata tyde paring ldquodobbel-defektrdquo-dysleksi (Wolf

2001 Wolf og Bowers 1999)


Handbok

105




vanskar med visuelt korttidsminne


Eleven har vanskar med visuelt korttidsminne Dette kan komme av visuelle

prosesseringsvanskar problem knytte til manglande merksemd eller synsvanskar Resultata

paring deltest 11 boslashr jamfoslashrast med resultata paring rdquoVisuell analyserdquo (deltest 12 i trinn 3-5) Alt etter

kva aringrsaksfaktorar ein trur ligg bak vanskane boslashr psykolog eller optikaraugelege

konsulterast







begge desse deltestane Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn vil ha vanskar med denne

testen Det same gjeld for elevar som les lite

og derfor ikkje faringr utvikla eit omgrepsapparat som er i samsvar med alderen deira

195 Reaksjonstid



Eleven har ikkje vanskar med munnleg reaksjonsevne





andre treng lengre tid foslashr dei svarar





Handbok

106



karaktertrekk ved eleven for eksempel kognitiv stil (sein prosessering) Dersom baringde

munnleg og manuell reaksjonstid er daringrlege stoslashttar dette opp om den tanken at eleven

generelt har sein prosessering av sanseinformasjonar


Deltest 15 Diktat


Eleven har ikkje vanskar med rettskrivinga



feillesingane naringr ordavkodinga blir testa (deltest 3 4 og 5) og resultatet paring deltest 11 (Aring

skilje mellom ord og homofone nonord)

20 Prosessanalytisk diagnostisering

I loslashpet av dei siste tiaringra er ulike ordavkodingsmodellar blitt introduserte Mange av desse kan

karakteriserast som variantar av den saringkalla rdquodual-routerdquo-modellen Hovudkjenneteiknet ved

rdquodual-routerdquo-modellen er at den opererer med to avkodingsvegar inn til leksikon den

nonleksikale vegen og den leksikale vegen Som namna viser refererer den nonleksikale

vegen til ein avkodingsstrategi der bokstavsekvensen i ordet foslashrst blir omkoda fonologisk foslashr

lesaren oppnaringr kontakt med leksikon mens den leksikale vegen representerer ein direkte

tilgang til leksikon

Vi har skissert ein ordavkodingsmodell i kapittel 3 Modellen er ein variant av den

generelle rdquodual-routerdquo-modellen slik han er kjend fraring leseforskinga (Jackson og Coltheart

2001) Vi har nytta termane rdquofonologisk strategirdquo og rdquoortografisk strategirdquo synonymt med den

rdquononleksikalerdquo og rdquoleksikalerdquo vegen til leksikon For aring unngaring misforstaringingar i samband med

terminologien varingr er det viktig aring understreke at ordet fonologi ikkje berre er knytt opp til den

fonologiske strategien Fonologien er ein kritisk faktor ogsaring naringr den ortografiske strategien

blir brukt Ved bruken av den fonologiske strategien blir fonologien i ordet aktivert foslashr det

blir oppnaringdd kontakt med leksikon mens slik aktivering foslashrst skjer etter at kontakt med

leksikon er oppnaringdd naringr den ortografiske strategien blir brukt

Eit hovudkjenneteikn ved prosessanalytisk diagnostisering er at ein oslashnskjer aring trengje

bak det som skjer ved ordavkodinga og kartleggje dei kritiske kognitive delprosessane som er

avgjerande for aring tileigne seg effektiv fonologisk og ortografisk avkoding Foslashremaringlet varingrt er aring

utvikle ein modell som viser ulike trinn i bearbeidinga av informasjon ved ordlesing Vi

skisserer eit diagram over den kognitiv-lingvistiske arkitekturen for ordavkodinga Denne

skildringa av korleis eit fungerande system kan sjaring ut blir lagt til grunn for aring forstaring kvifor

dyslektikarar kan ha problem med avkodinga Modellen gir hoslashve til aring kartleggje den

prosessen eller dei prosessane som fungerer daringrleg og dei som fungerer bra


Handbok

107

Foslashresetnaden for aring lykkast med prosessanalysen er at ein har eit maringleinstrument som

maringler output fraring ein delkomponent mens dei andre komponentane i systemet blir haldne

konstante Ein manipulerer altsaring nokre faktorar som ein trur har direkte innverknad paring nettopp

denne prosessen og ingen andre Om denne strategien viser seg aring foslashre fram har vi stoslashtte for

at den prosessanalytiske modellen fungerer Det finst forskingsdata som viser at det baringde er

mogeleg og foslashremaringlstenleg aring gjere ei slik prosessanalytisk diagnostisering av

avkodingsvanskane (for oversikt sjaring Coltheart 2005 Jackson og Coltheart 2001 Francis

Fletcher og Morris 2009 Rueckl og Seidenberg 2009)

21 Diagnostisering opp mot ein lesemodell

I diagnostiseringa tek ein utgangspunkt i den ordavkodingsmodellen som er vist i figur 1 (sjaring

kapittel 31)

Ved hjelp av ordavkodingsmodellen og resultata paring Logos vil testleiaren faring viktige

informasjonar om kva for delferdigheiter i leseprosessen eleven har tileigna seg og kva for

nokre hanho ikkje meistrar (sjaring kap 32) Testinga gir derfor eit noslashdvendig grunnlag for aring

kunne utarbeide eit pedagogisk tilpassa undervisningsopplegg ut fraring leseprofilen til den

enkelte eleven

God leseferdigheit er avhengig av at dei kognitive prosessane som inngaringr i

leseprosessen fungerer intakt Vanskar med aring tileigne seg ein kognitiv delferdigheit kan

komme av manglande genetiske disposisjonar negative miljoslashfaktorar eller vere eit resultat av

interaksjonen mellom desse to faktorane

I samband med avkodingsvanskar skil Morton og Frith (1995) mellom proksimale og

distale aringrsaksfaktorar Proksimale aringrsaksfaktorar er dei delprosessane som inngaringr i

ordavkodingsmodellen Distale faktorar inngaringr ikkje i ordavkodingsmodellen men dei kan

likevel ha ein indirekte paringverknad paring avkodingsprosessen Nokre eksempel kan forklare

skilnaden mellom proksimale og distale aringrsaksfaktorar

Fonemisk medvit er ein distal aringrsaksfaktor fordi fonemisk medvit ikkje inngaringr som

prosess i ordavkodingsmodellen Manglande fonemisk medvit kan likevel hindre leselaeligringa

indirekte ved aring gjere fonemsyntesen vanskeleg Fonemsyntesen er ein proksimal aringrsaksfaktor

Miljoslashfaktorar som hindrar leselaeligringa er distale aringrsaksfaktorar Dersom ein elev ikkje

meistrar lydbindinga kan dette skuldast at hanho ikkje har faringtt ei strukturert og systematisk

undervisning i korleis lydane blir bundne saman til ord Daringrleg undervisning blir daring ein distal

aringrsaksfaktor

Vi har valt ut 5 elevar og vil vise korleis resultata paring Logos kan foslashrast inn i ein

ordavkodingsmodell Dei delprosessane som eleven skaringrar daringrleg paring (under persentil 15) er

markerte med farge

Som det garingr fram av figurane er elevane ulike med omsyn til kva for fonologisk-

ortografiske prosessear som ikkje fungerer tilfredsstillande Dette viser at lesesvake elevar

utgjer ei lite homogen gruppe noko som faringr konsekvensar naringr ein skal avgjere kva for

spesialpedagogiske hjelpetiltak som boslashr setjast i verk

211 Vanskar knytte til bestemte delprosessar

Vanskar med fonemsyntesen


Handbok

108

Per garingr paring trinn 5 Han har store lesevanskar Han les seint og har mange feillesingar men

likevel har han akseptabel leseforstaringing Lytteforstaringinga er svaeligrt god Per kjem til kort i

nonordlesing i fonemanalyse og i fonemsyntese Etter kva foreldra opplyser hadde guten

normal spraringkutvikling Han har to sysken men ingen av desse har lesevanskar Per har hatt

stoslashtteundervisning paring trinn 5 (1 time i veka i ei lita gruppe) men effekten av undervisninga

har vore liten Generelt sett greier Per seg godt paring skolen og han er spesielt flink i

matematikk Leseundervisninga har primaeligrt teke utgangspunkt i ordbiletemetoden

Stoslashtteundervisninga har ogsaring lagt vekt paring heilordsmetoden Testresultata til Per er framstilte i

figur 4

Figur 4 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i fonologisk syntese Stipulerte linjer fraring OG til

dei andre delprosessane indikerer at defekten hindrar tilgang til andre prosessar

Han har ikkje faringtt ei systematisk og eksplisitt innfoslashring i bruken av den fonologiske metoden

Ut fraring resultata paring Logos er det grunn til aring tru at Per har dysleksi men at mangelfull

leseopplaeligring (ein distal aringrsaksfaktor) ogsaring har vore med aring forseinke leselaeligringa

Vanskar med grafem- fonem-omkodinga og daringrleg fonologisk KTM

Hans garingr paring trinn 3 Han har alvorlege lesevanskar og lesevanskane garingr igjen i familien Hans

skaringrar daringrleg paring testane som kartlegg grafem-fonem-omkodinga og fonologisk korttidsminne

men han meistrar fonemsyntesen Han har god lytteforstaringing men leseforstaringinga er daringrleg

Hans har faringtt god undervisning systematisk og strukturert der ein har lagt vekt paring ein

kombinasjon av lydmetoden og innlaeligringa av parate ordbilete Han har faringtt ekstra hjelp i ei

lita gruppe 2 timar i veka baringde paring trinn 2 og 3 Likevel har ikkje guten vist nokon framgang i

leseferdigheit Det er grunn til aring tru at Hans har dysleksi I figur 5 har vi framstilt testresultata

til Hans


Handbok

109

Figur 5 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i to fonologiske delprosessar Stipulerte linjer

fraring FO og KTM indikerer at defekten i desse prosessane hindrar tilgang til andre prosessar

Vanskar med ortografisk ordgjenkjenning

For elevar med ortografiske vanskar er aringrsakene oftast assosierte med svikt i ortografisk

gjenkjenning av ord (OG) eller i fonologisk gjenkalling (FG2) I figur 6 og figur 7 har vi

framstilt to elevar som har ortografiske vanskar Gunnar og Grete

Gunnar garingr paring trinn 5 Han har store lesevanskar Naringr han les ord og nonord nyttar han ein

strevsam lyderingsstrategi Jamvel korte og hoslashgfrekvente ord kan han ikkje kjenne att som

parate ordbilete Gunnar har ein svikt i delprosessen ortografisk ordgjenkjenning (OG)

Aktivering av den ortografiske identiteten er

ein foslashresetnad for baringde aring forstaring og uttale ordet Profilen til Gunnar er framstilt i figur 6


Handbok

110

Figur 6 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i ordgjenkjenningsprosessen Stipulerte linjer

fraring OG indikerer at defekten hindrar tilgang til dei andre prosessane

Kunnskapar om den ortografiske identiteten til ordet er ein foslashresetnad for laeligre effektiv

avkodingsferdigheit Naringr Gunnar skal lese ord maring han derfor ta i bruk den fonologiske

strategien Gunnar er flink paring skolen og han har ogsaring faringtt ekstrahjelp paring grunn av

lesevanskane Effekten av undervisninga har likevel vore liten Gunnar har ein yngre bror med

lesevanskar og faren blei i si tid diagnostisert som dyslektikar Det er grunn til aring tru at

Gunnar har dysleksi men at dei dyslektiske vanskane hans synest primaeligrt aring vere knytte til

manglande ortografiske ordrepresentasjonar

Dei fleste elevane med ortografiske vanskar nyttar den fonologiske strategien under

ordavkodingsprosessen Dette resulterer i mange feillesingar dersom orda er lange og

irregulaeligre Frekvensdimensjonen synest ikkje aring ha saring mykje aring seie for avkodingsresultatet

mens regularitetsdimensjonen speler ei avgjerande rolle for leseresultatet

Vanskar med aring aktivere den fonologiske identiteten til ordet

Grete garingr paring trinn 3 Skolen la ikkje merke til at ho hadde problem med aring laeligre aring lese Profilen

til Grete er vist i figur 7


Handbok

111

Figur 7 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i evna til fonologisk gjenkalling Stipulerte

linjer fraring FG2 indikerer at defekten i denne prosessen hindrar tilgang til andre prosessar

Grete er kvikk og laeligrer lett Lesevanskane hennar kjem berre til uttrykk naringr ho skal lese hoslashgt

Ho er flink i stillelesing og har god leseforstaringing Derfor foslashretrekkjer Grete stillelesing

framfor hoslashgtlesing Naringr ho skal lese hoslashgt viser feillesingane at ho forstaringr ordet sjoslashlv om ho

uttalar det gale Lesevanskane er primaeligrt knytte opp til ein svikt i ferdigheita til aring gjenkalle

den fonologiske identiteten til ordet (FG2)

Foreldra til Grete fortel at ho var sein i spraringkutviklinga og hadde daringrleg artikulasjon

Ho har spesielt vanskar med aring uttale fonologisk komplekse ord Elbro og Nygaard Jensen

(2005) har paringvist at daringrleg spesifiserte fonologiske representasjonar er ein viktig aringrsaksfaktor

til dysleksi Grete sine lesevanskar som i foslashrste omgang kan karakteriserast som ortografiske

kan kanskje komme av ein grunnleggjande veikskap paring det fonologiske omraringdet Men sidan

ho meistrar fonologisk lesing synest dei fonologiske vanskane aring vere avgrensa til spesifikke

vanskar med aring aktivere den fonologiske identiteten til ordet

Fonologiske vanskar og vanskar med namngiving

Kari garingr paring trinn 6 Ho blei testa med oppgaringvesett 2 (trinn 3-5) etter tilvising fraring foreldra Dei

var engstelege fordi Kari hadde saring store lesevanskar Profilen til Kari er vist i figur 8


Handbok

112

Figur 8 Fonologiske vanskar og vanskar med namngivinga Stipulerte linjer fraring FS FB og

HBO indikerer at defekten i desse prosessane hindrar tilgang til andre prosessar

Kari er ikkje i stand til aring lese nonord og ho skaringrar svaeligrt daringrleg paring testane som kartlegg

fonemanalyse (fonemisk medvit) og hurtig namngiing av ord Kari har vore daringrleg i lesing

heilt fraring ho gjekk paring trinn 1 Ho skaringrar svaeligrt daringrleg i leseflyt Ho kan lese nokre hoslashgfrekvente

ord som parate ordbilete men laringgfrekvente ord greier ho ikkje aring lese korrekt Kari tek ofte i

bruk lydmetoden men i dei fleste tilfella greier ho ikkje aring lese ordet korrekt

Skolen har gitt henne mykje ekstrahjelp men effekten av denne har vore liten Kari

har dei hovudkjenneteikna som karakteriserer dobbel-defekt dysleksi (Bowers og Ishaik 2003

Wolf og Denckla 2005)

I kapittel 22 skal vi sjaring naeligrare paring korleis analysen av lesefeila gir betre innsikt naringr ein

skal finne fram til kva for avkodingsstrategiar lesaren nyttar Denne innsikta er viktig for aring

kunne leggje til rette eit tilpassa undervisningsopplegg

212 Analyse av lesefeila

Diagnostiseringa maring innehalde ein analyse av dei lesefeila som eleven gjer Ein slik analyse

gir betre kunnskap om kva for strategiar eleven nyttar under ordavkodinga og kva for

ferdigheiter eleven ikkje meistrar

Analyse med utgangspunkt i lingvistiske dimensjonar ved ordet

Ei undersoslashking av kva for lingvistiske dimensjonar ved ordet som verkar inn paring

avkodingsresultatet gir nyttig informasjon om kva for strategi eller strategiar lesaren bruker

under ordavkodinga Naringr vi ser paring kva ord ein lesar har vanskar med aring avkode veit vi alt

mykje om kva for avkodingsstrategi lesaren har brukt under ordprosesseringa og kor godt


Handbok

113

lesaren meistrar denne strategien Ein maring likevel vere merksam paring at dei fleste lesarane tek i

bruk fleire strategiar under ordavkodinga alt etter kva slags ord det er

Forskinga har vist at det er minst aringtte lingvistiske dimensjonar ved ordet som har

konsekvensar for strategibruken

(a) ordlengde-dimensjonen

(b) ordnonord-dimensjonen

(c) regularitetirregularitet-dimensjonen

(d) abstraktkonkret-dimensjonen

(e) innhaldsordfunksjonsord-dimensjonen

(f) homofonikkje homofon-dimensjonen

(g) frekvens-dimensjonen

(h) fonologisk kompleksitet-dimensjonen

(a) Ordlengde-dimensjonen

For enkelte lesarar betyr det mykje for avkodingsresultatet om ordet er langt eller kort I dei

fleste tilfella er det dei lange orda som er vanskelege aring lese men i nokre faring tilfelle har lesaren

stoslashrre problem med dei korte orda Naringr lesaren har relativt stoslashrre vanskar med aring lese lange ord

enn korte tyder det paring at vedkommande nyttar den fonologiske strategien

(b) Ordnonord-dimensjonen

Vi finn ogsaring enkelte lesarar som har relativt sett store vanskar med aring lese nonord samanlikna

med ferdigheita deira i aring lese ord Dette tyder paring at dei nyttar den ortografiske (eller iblant den

logografiske) strategien under ordavkodinga og at dei har vanskar med aring bruke den

fonologiske strategien ein strategi som maring fungere intakt dersom nonorda skal bli korrekt

avkoda

(c) Regularitetirregularitet-dimensjonen

Regulaeligre ord er dei orda som blir uttalte i samsvar med dei vanlege reglane for grafem-

fonem-korrespondanse Irregulaeligre ord er dei som ikkje blir lesne riktig dersom ein tek

utgangspunkt i dei vanlege grafem-fonem-reglane Dei irregulaeligre orda blir berre avkoda

korrekt dersom lesaren bruker den ortografiske strategien Naringr ein lesar har relativt stoslashrre

vanskar med aring lese irregulaeligre ord riktig enn regulaeligre tyder det paring at lesaren nyttar den

fonologiske strategien under ordavkodinga

(d) Abstraktkonkret-dimensjonen

Enkelte lesarar har ulik ferdigheit alt etter om stimulusen er konkret eller abstrakt Ein slik

dissosiasjon i ferdigheit tyder paring at lesaren stoslashttar avkodinga med semantiske haldepunkt

Dette skjer lettast naringr den ortografiske strategien blir nytta under ordavkodinga Naringr ein

bruker den fonologiske strategien betyr det mindre om stimulusordet er konkret eller abstrakt


Handbok

114

(e) Innhaldsordfunksjonsord-dimensjonen

Orda kan delast inn i to hovudgrupper innhaldsord og funksjonsord Til innhaldsorda reknar

vi alle meiningsberande ord og ytringar

Funksjonsorda er dei som bind innhaldsorda saman syntaktisk Hos enkelte lesarar er

avkodinga ulik alt etter om stimulusordet er innhaldsord eller funksjonsord Lesaren finn det

mykje enklare aring lese innhaldsord enn funksjonsord Dette tyder paring at den ortografiske

strategien blir brukt under ordavkodinga Naringr den fonologiske strategien blir brukt speler det

ikkje saring stor rolle kva for ordklasse stimulusordet hoslashyrer til Det er ein foslashresetnad at orda

elles er like med omsyn til dei andre lingvistiske dimensjonane

(f) Homofonikkje homofon-dimensjonen

Enkelte lesarar har problem med avkodinga av ord som blir uttalte likt men som blir skrivne

ulikt (homofone ord) Homofone ord er ortografisk ulike og har heilt forskjellig semantisk

identitet men dei har alle den same fonologiske identiteten det vil seie at dei blir uttalte likt

Eit eksempel paring homofone ord er laquojulraquo og laquohjulraquo Naringr lesaren bruker den ortografiske

strategien kan han lett hente fram riktig semantisk identitet parallelt med at han aktiverer den

fonologiske identiteten Naringr han nyttar den fonologiske strategien er han ogsaring i stand til aring

lese ordet riktig men han er usikker naringr han blir spurt om kva ordet tyder Foslashresetnaden er at

lesaren veit at ldquohjrdquo blir uttalt som j

(g) Frekvens-dimensjonen

Lesarar som nyttar den ortografiske strategien har ulik ferdigheit alt etter om stimulusordet er

hoslashgfrekvent eller laringgfrekvent Dei hoslashgfrekvente orda er dei som lesaren ofte stoslashyter paring under

leseprosessen og derfor blir desse lett kjende igjen naringr lesaren seinare moslashter dei Dei

laringgfrekvente orda er dei som lesaren sjeldan moslashter i vanlege lesetekster og dermed er det

usikkert om desse har faringtt etablert ortografiske identitetar i langtidsminnet Forskjellar i

avkodingsferdigheit avhengig av frekvensnivaringet til stimulusordet indikerer at lesaren nyttar

den ortografiske strategien under ordprosesseringa

(h) Fonologisk kompleksitet-dimensjonen

Eit stimulusord kan ha ein kompleks eller enkel fonologisk oppbygnad Med kompleks

fonologisk oppbygnad tenkjer vi paring ord med konsonantopphopingar for eksempel rdquoskjellrdquo og

rdquofriskrdquo Fonologisk enkle ord er dei som ikkje inneheld vanskelege ogeller mange

konsonantsamanbindingar for eksempel rdquomatenrdquo eller rdquofotenrdquo Naringr lesaren nyttar den

ortografiske strategien spelar det mindre rolle om stimulusordet er fonologisk komplekst eller

enkelt Derimot finn ein typiske forskjellar naringr lesaren nyttar den fonologiske strategien

Feilanalyse

Ved aring analysere lesefeila faringr ein nyttige informasjonar som ein kan bruke naringr ein vurderer

strategibruk og strategiferdigheit

(a) Visuelle feil

Visuelle feil kallar vi det naringr responsordet (avgitt svar) er synsmessig i slekt med

stimulusordet for eksempel rdquohanrdquondashrdquoharrdquo rdquobilenrdquo-rdquosilenrdquo Denne feiltypen opptrer saeligrleg i


Handbok

115

samband med bruken av den ortografiske strategien men lesefeila fortel at strategien ikkje

fungerer heilt tilfredsstillande

(b) Fonologiske feil

Fonologiske feil er som alt nemnt feillesingar der responsordet er lydleg i slekt med

stimulusordet for eksempel rdquodagrdquondashrdquotakrdquo rdquoskirdquo-rdquogirdquo Denne typen feil opptrer saeligrleg i

samband med bruken av den fonologiske strategien og feillesinga fortel at strategien ikkje

fungerer tilfredsstillande Ofte er det vanskeleg aring vite om ein har aring gjere med ein visuell eller

ein fonologisk feil Derfor er det alltid viktig aring sjaring paring feilmoslashnsteret i eit samla perspektiv

(c) Avleiingsfeil

Enkelte lesarar har ein tendens til aring sloslashyfe eller leggje til endingar i orda dei les For eksempel

les dei ldquosolardquo som ldquosolrdquo ldquobenkrdquo kan bli til ldquobenkenrdquo ldquokjaeligrleikrdquo til ldquokjaeligrlegrdquo osv Desse

lesefeila kallar vi avleiingsfeil og dei dukkar opp saeligrleg i samband med bruken av den

ortografiske strategien Feila fortel at strategien ikkje fungerer tilfredsstillande

(d) Semantiske feil

Semantiske feil er lesefeil der responsordet er semantisk i slekt med stimulusordet for

eksempel rdquogaringverdquo blir lese som rdquopresangrdquo rdquobussrdquo blir til rdquobilrdquo

Desse lesefeila viser at eleven kjenner til den semantiske identiteten til ordet men at

vedkommande ikkje maktar aring hente fram korrekt fonologisk identitet

(e) Funksjonsorderstatningar

Enkelte gonger hender det at responsordet er eit heilt anna ord enn stimulusordet Dette skjer

som oftast naringr ein skal lese funksjonsord Ordet rdquounderrdquo blir for eksempel lese som rdquoparingrdquo rdquoogrdquo

blir til rdquoellerrdquo osv Responsordet treng ikkje ha nokon likskap med stimulusordet verken

visuelt eller fonologisk Funksjonsorderstatningar opptrer spesielt naringr lesaren bruker den

ortografiske strategien men lesefeila viser at denne strategien ikkje fungerer tilfredsstillande

(f) Regulariseringsfeil

Regulariseringsfeil er lesefeil der responsordet blir lese ut direkte i samsvar med dei vanlege

reglane for grafem-fonem-korrespondanse For eksempel blir ordet rdquodegrdquo paring bokmaringl lese som

deg Regulariseringsfeila tyder paring at lesaren nyttar den fonologiske strategien under

avkodingsprosessen Dersom irregulaeligre ord skal bli korrekt lesne maring lesaren ogsaring ta i bruk

den ortografiske strategien Mange regulariseringsfeil viser at lesaren ikkje har tileigna seg ein

velfungerande ortografisk strategi

(g) Neologismar

Enkelte gonger blir eit ord avkoda som nonord for eksempel blir ldquoristerdquo til ldquoriskerdquo ldquosjeldenrdquo

til ldquoselkenrdquo osv Desse feila blir kalla neologistiske feil og dei viser at lesaren primaeligrt nyttar

den fonologiske strategien i arbeidet med aring avkode stimulusordet Feila fortel ogsaring at denne

strategien ikkje fungerer tilfredsstillande Denne feiltypen kan ogsaring indikere at lesaren ikkje er

van med aring reflektere over om orda som hanho les er meiningsberande


Handbok

116

(h) Utelatingar tillegg og forvekslingar av bokstavar

Ofte finn vi at ein eller fleire bokstavar blir utelatne eller lagde til i ordet Denne feiltypen

opptrer baringde i samband med bruken av den fonologiske og den ortografiske strategien Feila

viser likevel at strategiane ikkje fungerer tilfredsstillande Denne feiltypen overlappar ogsaring

andre feilkategoriar for eksempel avleiingsfeil

(i) Reversalar

Reversalfeil kallar vi det naringr bokstavrekkjefoslashlgja er kasta om Ofte blir det skilt mellom to

former for reversalar komplette og inkomplette Ved komplette reversalar er alle bokstavane i

ordet i feil rekkjefoslashlgje for eksempel ldquoskalrdquo blir lese som ldquolaksrdquo Ved inkomplette reversalar

er det berre ein eller nokre faring reversalar i ordet for eksempel ldquofaringrrdquo blir lese som ldquofraringrdquo

Reversalfeil er vanskelege aring forklare fordi dei kan ha ulike aringrsaker I nokre tilfelle kan dei

vere knytte til synssansen mens dei andre gonger er uttrykk for fonologiske vanskar

for eksempel ein indikator paring at eleven har hatt problem med aring hugse dei omkoda fonologiske

elementa i arbeidsminnet ogeller har problem med synteseprosessen

Reversalfeila kan ogsaring vere utslag av at lesaren er usikker paring kva som er riktig

leseretning Tolking av reversalfeil maring derfor ta utgangspunkt i ein meir heilskapleg analyse

av dei feilmoslashnstra ved ordavkodinga som ein finn hos lesaren

Analysen av lesefeila boslashr supplerast med ein analyse av dei rettskrivingsfeila som eleven

gjer I kapittel 23 har vi derfor retta soslashkjelyset paring faktorar ein boslashr ta omsyn til ved

kartlegginga av rettskrivingsvanskane


Rettskrivinga byggjer paring ein interaksjon av fonologiske ortografiske og motoriske

ferdigheiter Dei fleste elevane med dysleksi har alvorlege rettskrivingsvanskar Desse

vanskane synest aring vare ved sjoslashlv om elevane over tid maktar aring tileigne seg ei betre

leseferdigheit (Berninger 2004 Finbak 2004 Graham Wintrub og Berninger 2001 Mossige

Skaathun og Roslashskelund 2007 Lundberg 2009 )

221 Rettskrivingsstrategiar

Rettskrivinga er ei viktig side ved skriveprosessen For den som har store vanskar med

stavinga er det aring skrive svaeligrt slitsamt Det garingr langsamt og krampaktig Heile tida maring ein

tenkje etter korleis orda skal stavast I takt med leseutviklinga blir barnet sikrare paring aring dele opp

orda i fonem (fonemanalyse) Det skriv hovudsakeleg orda laquolydrettraquo utan aring ta omsyn til

reglane i skriftspraringket Ein kan ogsaring leggje merke til at barna iblant gjer ganske sofistikerte

fonetiske analysar Men dyslektikarar er mindre flinke til aring finne fram til dei fonema som

ordet bestaringr av Derfor er daringrleg rettskriving eit hovudkjenneteikn ved dysleksi (Fletcher

Lyon Fuchs og Narnes 2007)

Romani og al (2005) meiner at staving reflekterer to hovudprosessar Eacutein prosess som

involverer fonologiske delprosessar paring subleksikalt nivaring (den fonologiske strategien) og eacuten

som er knytt til ortografiske prosessar paring leksikalt nivaring (den ortografiske strategien)


Handbok

117


Den fonologiske rettskrivingsstrategien tek utgangspunkt i ei omkoding av spraringklydar

(fonem) til bokstavar (grafem) Naringr eit ord skal skrivast maring eleven foslashrst gjennomfoslashre ein

analyse av kva for fonem som inngaringr i ordet og deretter maring hanho hente fram dei grafem

som fonema korresponderer med Dersom ordet er lydrett kan den fonologiske strategien gi

hjelp til korrekt staving av ordet Dersom ordet ikkje er lydrett vil ikkje den fonologiske

strategien gi tilstrekkeleg informasjon om korleis ordet skal stavast

Paring eit tidleg stadium i utviklinga av rettskriving ofte kalla for det rdquoalfabetiske

stadietrdquo finn ein at eleven bruker namnet paring bokstaven ikkje spraringklyden naringr eit ord skal

skrivast Hoppe kan skrivast laquoHPraquo hus blir laquoHSraquo tomatar blir laquoTMTRraquo Som vi ser er det i

foslashrste rekkje vokalane som blir utelatne Konsonantane er meir informasjonsberande og

tiltrekkjer seg lettare den fulle analytiske merksemda hos barnet Iblant har bokstavnamnet ein

vokallyd i seg For eksempel inneheld bokstaven D ein e-lyd som barnet altsaring allereide synest

aring ha teke hand om naringr det skriv rdquodnrdquo i staden for laquodenraquo

Barna blir gradvis klar over at ein og same spraringklyden kan stavast paring ulike maringtar for

eksempel at j kan skrivast j g gj dj hj og at ein og same bokstaven kan ha ulike

lydverdiar for eksempel kan laquooraquo uttalast o eller aring Dei laeligrer ogsaring at enkelte

bokstavkombinasjonar er meir vanlege enn andre Naringr barn skriv laquosgoleraquo i staden for laquoskoleraquo

laquosdorraquo for laquostorraquo eller laquosbilleraquo i staden for laquospilleraquo kan det sjaring ut som om dei ikkje er i stand

til aring gjennomfoslashre ein skikkeleg fonetisk analyse av orda Eigenleg er det tvert om Dersom ein

ved moderne tekniske hjelpemiddel varierer lengda av s-lyden finn ein at neste konsonantlyd

i ordet (feks t i ordet stor) fonetisk sett hoslashyrest ut som ein stemt lyd (d) Dermed kan ein

forstaring kvifor mange barn skriv ldquostorrdquo som ldquosdorrdquo Fonetisk sett har altsaring barnet rett Det har

berre ennaring ikkje laeligrt den ortografiske konvensjonen (Ehri 1993 Hoslashien og Lundberg 2000)


Skrifta byggjer ikkje berre paring fonemsegment Gradvis skaffar eleven seg kunnskapar om den

ortografiske strukturen i ordet Gjennom leseprosessen tileignar eleven seg kunnskapar om

hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster og om korleis ord ogsaring irregulaeligre kan stavast utan aring garing

omvegen via fonem-grafem-omkoding Kunnskapar om den ortografiske oppbygningen av

orda er ein foslashresetnad for god ferdigheit i lesing og rettskriving

Morfemiske kunnskapar er ogsaring med aring fremje ortografisk staveferdigheit Eit morfem

held paring stavemaringten sin same om det opptrer aleine eller saman med andre orddelar og same

om uttalen av morfemet blir endra Paring den maringten kjem morfemiske kunnskapar inn og styrer

stavemaringten til ordet (Elbro 1990 1991)

Elevar som har tileigna seg godt spesifiserte ortografiske kunnskapar kan nytte den

ortografiske stavestrategien Naringr lesaren har tileigna seg automatisert kunnskap om

stavemaringten til orda kan hanho raskt skrive orda korrekt sjoslashlv om dei er irregulaeligre Skrivinga

er blitt ein automatisert prosess der eleven skriv orda korrekt utan at hanho treng aring tenkje

etter Dyslektikarar oppnaringr praktisk talt aldri dette stadiet i rettskrivinga (Bruck 1998 1990

Bruck ogTreiman 1990)

222 Feilanalysen

Feilanalysen fortel kva for stavestrategi eleven nyttar (Hoslashien og Lundberg 20002012)


Handbok

118

Det finst ulike maringtar aring kategorisere stavefeil paring (sjaring Finbak 2004) Ho deler stavefeila i 4

hovudkategoriar Fonologisk unoslashyaktige feil fonologisk noslashyaktige feil morfemfeil og ein

diverse-kategori

I vedlegg 15 og 16 har vi kategorisert stavefeila i 5 hovudkategoriar Naringr feila skal

kategoriserast er det viktig aring ta utgangspunkt i korleis orda blir uttalte paring eleven sin eigen

dialekt dersom det let seg gjere Foslashrst daring vil feilen klart kunne kategoriserast

1 Fonologisk lydrette stavefeil

2 Fonologisk ikkje-lydrette stavefeil

3 Morfemfeil

4 Dobbel-enkel konsonantfeil

5 Andre stavefeil

1 Fonologisk lydrett stavefeil

Naringr eleven skriv ordet fonologisk lydrett slik hanho uttaler det men stavemaringte er ortografisk

feil blir feilen kategorisert som lydrett staving Eleven stavar ordet lydrett men stavemaringten

samsvarar ikkje med konvensjonane for korleis ordet skal skrivast Naringr barnet skriv ordet

rdquobedrdquo som rdquoBDrdquo er stavemaringten fonologisk korrekt men skrivemaringten indikerer at den

fonologiske strategien ikkje fungerer optimalt Dersom ordet rdquoskolerdquo blir skrive rdquosgolerdquo viser

feilskrivinga at stavinga tek utgangspunkt i ein sofistikert fonologisk analyse men at hanho

ikkje har tileigna seg ortografiske kunnskapar om den korrekte stavemaringten til ordet

2 Fonologsk ikkje-lydrett stavefeil

I denne kategorien blir ikkje ordet stava i samsvar med den fonologiske oppbygningen til

ordet Dette kjem som oftast av mangelfull fonemanalyse der eleven ikkje hoslashyrer eller kjenner

alle lydane i ordet Dermed blir ikkje ordet stava i samsvar med reglane for tradisjonell

fonem-grafem-korrespondanse Ogsaring andre faktorar kan foslashre til ikkje-lydrette stavingar for

eksempel mangelfull kunnskap om kva for fonem og grafem som er assosiert med kvarandre

utelatingar og tilfoslashyingar av bokstavar vanskar med aring etablere sikre assosiasjonar mellom

fonem og komplekse grafem og feilstavingar knytte til ord som inneheld retrofleksar (dvs rd

rt rn rl) og diftongar Felles for alle feila i denne hovudkategorien er at stavefeila foslashrer til ei

endring i uttalen av maringlordet

Ifoslashlgje Pennington (2009) er fonologisk ikkje-lydrette stavefeil (dysfonetiske feil) eit

hovudkjenneteikn i stavinga hos dyslektikarar Han hevdar at dersom minst 60 av stavefeila

hos ein elev er fonologisk ikkje-korrekte indikerer dette at ein har aring gjere med dyslektiske

vanskar I undersoslashkinga blant unge og vaksne i Noreg fann ogsaring Finbak (2004) at daringrlege

stavarar relativt sett hadde fleire fonologisk ikkje-lydrette stavefeil (35 ) enn gode stavarar

10 ) Men undersoslashkinga viste likevel at feilkategorien fonologisk lydrette ord i prosent

utgjorde hovudkategorien av stavefeil baringde hos svake (68) og gode stavarar (50)

3 Morfologisk stavefeil

Tre kategoriar av stavefeil kan inkluderast i denne hovudkategorien Boslashyingsfeil feil

rotmorfem (noko som avsloslashrer at eleven har misforstaringtt kva ordet tyder) og saeligrskriving (eitt


Handbok

119

ord blir skrive som to ord for eksempel rdquobrannmannrdquo blir skrive som rdquobrann mannrdquo)

Morfologisk svikt kan avspegle mangelfull metasyntaktisk og morfologisk medvit og generell

spraringkleg svikt

Elbro (1990) hevdar at det er to hovudprinsipp som ein nyttar naringr ord skal stavast Det

fonemiske og det morfologiske prinsippet Det foslashrste refererer til stavefeil knytte til vanskar

med aring nytte det fonemiske prinsippet Det andre det morfologiske prinsippet er viktig for aring

kunne stave korrekt uavhengig av fonologiske variasjonar og avvik som oppstaringr ved boslashyingar

og samansetjingar av morfemet

4 Dobbelenkel konsonantfeil

Desse feila er ofte vanskelege aring analysere sidan stavefeila kan ha ulike aringrsaker Ein

hovudregel er at det er vokallengda i ordet (lange versus kort lydar) som avgjer om

paringfoslashlgjande konsonantar er enkle eller doble Dersom eleven ikkje skil mellom lange og korte

vokallydar kan hanho heller ikkje stave ordet korrekt i etter hovudregelen

Men i det norske spraringket er det fleire ord som ikkje foslashlgjer denne hovudregelen Sjoslashlv

som vokalen i verbet rdquoskalrdquo er kort blir ordet likevel stava med ein konsonant Ifoslashlgje

hovudregelen ville ein ha venta dobbel konsonant Dersom eleven manglar ortografiske

kunnskapar om korleis ordet skal skrivast men foslashlgjer hovudregelen vil hanho skrive

rdquoskallrdquo Stavefeilen kan daring klassifiserast som rdquoFonologisk lydrett stavefeilrdquo

5 Andre stavefeil

Under andre stavefeil kan ein klassifisere feil som visuelle forvekslingar (f eks rdquohanrdquo blir

skrive som rdquoharrdquo) Denne hovudkategorien omfattar ogsaring feil som utelatingar av smaring teikn

(for eksempel utelegravet ein rdquoprikkenrdquo over i-en skriv aring som a etc) og reversalfeil

Reversalfeil refererer til at den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane i ordet er snudd

om Ofte skil ein mellom to former for reversalar komplette og inkomplette Ved komplette

reversalar er alle bokstavane i ordet bytte om (for eksempel ldquoskalrdquo blir skrive som ldquolaksrdquo)

Ved inkomplette reversalar er det berre ein eller nokre faring bokstavar som er skrivne i feil

rekkjefoslashlgje (for eksempel rdquobrdquo skrive som rdquordquodrdquo ldquofarrdquo skrive som ldquofrardquo) Reversalfeil er

vanskelege aring forklare fordi dei kan ha ulike aringrsaker I nokre tilfelle kan dei vere knytte til

synssansen Andre gonger er dei uttrykk for fonologiske vanskar for eksempel ein indikator

paring at elevane har problem med aring hugse den korrekte rekkjefoslashlgja som bokstavane kjem i

ogeller dei har problem med fonemsyntesen Reversalfeila kan ogsaring vere utslag av uvisse hos

lesaren med omsyn til kva som er riktig skriveretning

Naringr det gjeld reversalfeil meiner Pennington (2009) at slike stavefeil ikkje opptrer

oftare hos elevar med dysleksi enn hos andre elevar Men blant elevar med normal

staveutvikling vil reversalfeila bli mindre med alderen mens dei held fram hos unge og

vaksne med dysleksi

223 Daringrleg handskrift

Mange dyslektiske elevar har daringrlegare handskrift enn andre elevar (Graham Struck

Richardson og Berninger 2006) Dysgrafi (spesielle handskrivingsproblem) kan til dels kome

av den forseinka finmotoriske utviklinga som karakteriserer mange dyslektiske barn men ein

emosjonell komponent kan ogsaring verke inn Bokstavane er negativt ladde noko ubehageleg

som dei helst vil vri seg unna Til dette kjem mangel paring oslashving Dyslektiske barn laeligrer seg ofte

korleis dei kan unngaring aring arbeide med skrifta Til slutt kan vi peike paring at den daringrlege


Handbok

120

rettskrivinga kan spele ei viss rolle Eleven freistar aring skjule den usikre stavinga si gjennom

utydeleg handskrift

Finbak (2004) skriv at rdquonaringr det skal vurderast om eleven har skrive feil eller ikkje boslashr

tvilen kome eleven til gode Det betyr at viss det er tvil boslashr ordet bli rekna som korrektrdquo

(s 23) Ho viser til at dette spesielt gjeld der bokstavar er skrivne utydeleg og derfor kan

forvekslast

23 Operasjonell definisjon

Innan leseforskinga har dysleksi primaeligrt blitt definert som avkodingsvanskar foraringrsaka av

fonologiske vanskar (jfr kap 151 og 152) God ordavkodingsferdigheit er imidlertid

avhengig av at ei rekkje kognitive prosessar fungerer intakt og svikt i egravein eller fleire av desse

kan gi ulike symptom Som tidlegare nemnt meiner nokre leseforskarar at det finst ulike

former for dysleksi fonologisk dysleksi ortografisk dysleksi og dobbel-defekt dysleksi

(Feifer 2011 Jackson og Coltheart 2001 Wolf 2001)

Difor har ein nedafor med utgangspunkt i nyare forsking gitt ein operasjonell

definisjon av ulike former for dysleksi til bruk i diagnostiseringsarbeidet

Seks av deltestane som vert nytta i samband med den operasjonelle definisjonen finst i

Logos Dei to andre indikatorane er daringrleg rettskrivingsferdigheit og at lesevanskane er

resistente dvs at vanskane varer ved over tid sjoslashlv om eleven har faringtt adekvat undervising

231 Fonologisk dysleksi

Daringrleg avkodingsferdigheit (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3 4 og 5 Anten

effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for

tidsbruk (R2)

Daringrleg leseflyt (skaringrar under persentil 15)

Normal lytteforstaringing ( skaringrar over persentil 30)

Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)

Lesevanskane er resistente

I samband med dysleksi kan det i nokre hoslashve vere relevant aring nytta termen kompensert

fonologisk dysleksi Forsking viser at nokre av elevane som paring dei tidlegare klassetrinn kan

klassifiserast som aring ha fonologisk dysleksi over tid maktar aring kompensere for dei fonologiske

vanskane Desse elevane vil da ikkje bli rdquofangardquo opp av dei kriteriera som er nemnde i

samband med fonologisk dysleksi


Daringrleg ortografisk avkodingsferdigheit (skaringrar under persentil 15 paring 5 Anten

effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for tidsbruk

(R2)

Normal ferdigheit i fonologisk lesing (effektivitetspersentil over 30 paring deltest 4)

Normal lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30)




Handbok

121


Daringrleg avkodingsferdigheit (skaringrer under persentil 15 paring deltest 3 4 og 5 Anten


(R2)



Daringrleg ferdigheit i aring namngi objekt eller tal (under persentil 15)



Dersom ein elev innfrir hovedindikatorane i ein dysleksikategori kan ein konkludere med at

lesevanskane skuldast dysleksi

24 Bruk av eit indikatorskjema ved diagnostiseringa av dysleksi

Ut fraring standardiseringsresultata og nyare dysleksiforsking (sjaring Pugh og McCardle 2009) tilraringr

vi at testleiaren nyttar indikatorskjemaet ved diagnostiseringa av dysleksi Indikatorskjemaet

er to-delt og har 7 hovedindikatorar og 10 tilleggsindikatorar (sjaring vedlegg 17)

241 Hovedindikatorar

Det er 7 hovudindikatorar i indikatorskjemaet Desse er Leseflyt ordavkodingsferdighet

fonologisk lesing ortografisk lesing lytteforstaringing rettskrivingsferdigheit og at lesevanskane

er vedvarande Dei fyrste seks hovudindikatorane blir maringlt med eigne deltestar i Logos Den

siste indikatoren at lesvanken er vedvarande kan ein blant anna vurdere paring bakgrunn av

effektgrafen i Logos Denne viser effekten av iverksette tiltak

Ved diagnostisering av dysleksi skal ein ta utgangspunkt i hovudindikatorane i skjemaet

(vedlegg 17) Deltestane 1-5 skaringrar ein etter foslashlgjande kriterium

Deltest 1 Eleven har alvorlege vansker med deltesten dersom han skaringrar under

persentil 15 paring antall korrekt leste ord i minuttet (WCPM)

Deltest 2 Eleven har normal lytteforstaringing dersom persentil for korrekte svar er over

30

Deltest 3 4 og 5 Eleven har alvorlege vansker med oppgaven dersom han skaringrar

under persentil 15 anten effektivitetspersentilen persentilen for prosent korrekte svar

eller persentilen for tidsbruk (R2 er under 15)

Deltest 18 (oppgaringvesett 3-5) eller 15 (oppgaringvesett 6-9+vaksne) Eleven skaringrar under

persentil 15 for korrekte svar

Lesevanskane er resistente Det vil sei at effekt av systematisk individuelt tilpassa

leseopplaeligring har vore liten

Ved vurdering av lytteforstaringing maring ein ta omsyn til at fleire faktorar kan ha negativ

innverknad paring denne ferdigheita (feks manglande merksemd hoslashrselsvanskar etc) Det er

derfor i nokre tilfelle rett aring stille ein dysleksidiagnose sjoslashlv om lytteforstaringinga er under

persentil 30


Handbok

122

Naringr ein skal vurdere om lesevanskane er vedvarande eller resistente mot tiltak maring ein ta

utgangspunkt i alderen til eleven Lesevanskane er vedvarande naringr eleven framleis har

omfattande lesevanskar ut over trinn 4 trass i adekvat opplaeligring og normalt utbytte av denne

Naringr eleven har passert trinn 4 er det ikkje eit krav at ein vurderer effekten av individuelle

tiltak foslashr ein eventuelt konkluderer med dysleksi Derimot boslashr individuelt tilpassa tiltak straks

bli sette i verk for aring rette paring lesevanskane

Blant elevar paring trinn 3 og 4 kan ein derimot ikkje seie at lesevanskane er vedvarande men ein

kan vurdere om vanskane er resistente mot tiltak (Hale Wycoff amp Fiorello 2011)

Lesevanskar boslashr identifiserast i loslashpet av dei foslashrste aringra i barneskolen (trinn 1 og 2) og dysleksi

boslashr helst diagnostiserast paring trinn 3 og 4 (Torgesen et al 2003a Vadasy Sanders amp Abbot

2008) Tidleg identifisering og diagnostisering er svaeligrt viktig baringde for aring ta vare paring det synet

som eleven har paring seg sjoslashlv og for aring hindre ei negativ sosio-emosjonell utvikling hos eleven

(Skaalvik amp Skaalvik 2005) Vidare viser forsking ogsaring at tiltak er langt meir effektive dess

yngre elevane er (Vadasy et al 2008) Diagnostisering av dysleksi blant yngre elevar er

likevel utfordrande fordi ogsaring barn utan dysleksi kan ha indikatorar paring dysleksi dei foslashrste aringra i

skolen Naringr ein diagnostiserer paring desse trinna maring ein ogsaring vurdere om lesevanskane er

resistente mot tiltak (Hale Wycoff amp Fiorello 2011) Ein kan vurdere om vanskane er

resistente alt etter ein tiltaksperiode paring 12 veker Eleven maring daring ha faringtt intensiv og individuelt

tilpassa opplaeligring tre-fire gonger i veka (ca 20 min ved individuell opplaeligring 45 min for

grupper) over ein periode paring 12 veker Dersom eleven naringr han blir testa paring nytt framleis

innfrir hovudindikatorane paring dysleksi i indikatorskjemaet kan ein konkludere med dysleksi

Tidlegare gjennomfoslashrte studiar indikerer at elevar med generelle lesevanskar vil vise

substansiell framgang i ordlesing etter 10-12 veker med individuelt tilpassa leseopplaeligring

(Hoslashien-Tengesdal 2012)

Det er viktig aring leggja merke til at for aring kunne stille diagnosen dysleksi maring minst 3 av dei 5

fyrste hovudindikatorane i vedlegg 17 vere til stades (ein har kryssa av fro rdquo alvorlege

vanskarrdquo) Vidare maring dei siste hovedindikatorane oacuteg vere til stades Med utgangspunkt i

hovudindikatorane kan ein skilje mellom ulike typar av dysleksi (jmf pkt 231-233)

242 Andre indikatorar

I vedlegg 17 har ein rekna opp andre symptom som ogsaring ofte opptrer i samband med

dysleksi Mange ja-svar paring rdquoAndre indikatorarrdquo vil derfor styrkje trua paring at ein har aring gjere

med dysleksi

243 Konklusjon

I den foslashrste utgreiinga av dysleksi i grunnskulen vil konklusjonen vere tentativ basert paring dei

data som ligg foslashre Svake lesarar utan dysleksi kan ogsaring tilsynelatande tilfredsstille krava til

ein dysleksidiagnose og endeleg konklusjon kan derfor foslashrst trekkjast etter at effekten av eit

intensivt systematisk opplaeligringstilbod basert paring eleven sin Logos-profil er vurdert

Ein boslashr ogsaring merke seg at Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert dysleksi med

eigen kode (F 81-0) i det medisinske kodeverket ICD-10 Her finst ei systematisk

klassifisering av medisinsk-relaterte dysfunksjonar Innan allmennhelsetenesta i Noreg blir

kodeverket ICPC-2 som er ein forkorta versjon av ICD-10 nytta i diagnostiseringa Her blir

dysleksi klassifisert med koden P24 Dette viser at ein innan den medisinske terminologien

opererer med dysleksi som ei spesiell form for lesevanskar som kjem av nevrologiske


Handbok

123

dysfunksjonar (for oversikt sjaring Grigorenka og Naples 2009) Det er derfor heilt adekvat at ein

ogsaring innan spesialpedagogisk diagnostisering av lesevanskar nyttar termen dysleksi i dei

tilfella der grundig diagnostisering oppfyller hovudkriteria som er omtalte i vedlegg 17

I hovudkapittel V skal vi sjaring naeligrmare paring pedagogiske tiltak som kan settjast i verk for aring

avhjelpe lesevanskane


Handbok

124

V PEDAGOGISKE TILTAK

25 Tiltaksrapportar

Gode tiltak er individuelt tilpassa tiltak Det finst derfor ingen fasit ikkje eitt riktig svar paring

kva som er gode tiltak Kvar elev kvar student eller vaksen vil ha ulike foslashresetnader for aring

laeligre ulike sterke sider og veikskapar og forskjellige laeligringsmaringtar Naringr ein utarbeider ein

individuell tiltaksplan maring ein derfor ta omsyn til alle desse faktorane i tillegg til eleven sin

alder og motivasjon Naringr vi likevel tilbyr individuelle tiltaksplanar i Logos er det for aring gi

testleiar eit utgangspunkt til ein slik rapport Tiltaka som vi foslashreslaringr i Logos byggjer berre paring

testresultata til eleven Det er derfor testleiaren sitt ansvar aring tilpasse dei foslashreslegne tiltaka til ei

samla vurdering av den situasjonen som eleven er i Alle tiltaksrapportane kan redigerast

Materiellet som blir tilraringdd i rapporten byggjer heilt og fullt paring ei fagleg vurdering av

innhaldet og kor eigna det er Logometrica har ingen kommersiell avtale med nokon av

forlaga


Dei pedagogiske tiltaka som blir foslashreslegne i Enkel tiltaksrapport kjem automatisk fram ut fraring

det som testpersonen skaringrar paring dei ulike deltestane I tiltaksrapporten faringr du ei oversikt over

kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast samtidig som det kjem forslag til maringl metode og

dessutan tilvisingar til aktuelt materiell I rapporten presenterer vi foslashrst forslag til tiltak for

deltestar der testpersonen har skaringra under persentil 15 (alvorlege vanskar) Deretter kjem det

forslag til tiltak for deltestar med persentilskaringr mellom 15 og 30 (moderate vanskar) Enkelte

deltestar i Logos kan truleg maringle den same underliggjande ferdigheita For eksempel kartlegg

ein evna til ordgjenkjenning baringde ved hjelp av deltesten Ordidentifikasjon deltesten

Ortografisk lesing og deltesten Aring velje mellom ord og homofont nonord Dersom

persentilskaringren til eleven er under 30 paring ein av dei tre deltestane vil Logos foslashreslaring tiltak som

styrkjer ordgjenkjenninga Dersom skaringren er under 30 paring fleire av dei aktuelle deltestane blir

tiltaka likevel presenterte samla under eacutei overskrift i tabellen Det vil alltid garing fram av

tiltaksrapporten kva for ein deltest det er som har utloslashyst tiltaka

Testleiaren maring supplere og redigere tiltaksrapporten i samsvar med ei samla vurdering av

situasjonen til eleven Det boslashr ogsaring garing fram kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast foslashrst om

det kan vere aktuelt aring kompensere for enkelte av vanskane og eventuelt paring kva for maringte I

rapporten boslashr det ogsaring garing fram kor omfattande tiltaka skal vere med omsyn til timetal


I den fyldige tiltaksrapporten faringr ein ogsaring presentert forslag til tiltak basert paring eleven sine

resultat i Logos Tilsvarande som i Enkel tiltaksrapport kjem foslashrst tiltak for ferdigheiter som

eleven viste alvorlege vanskar med i Logos Deretter foslashreslaringr vi tiltak for aring hjelpe eleven i


Handbok

125

ferdigheiter som hanho har moderate vanskar med Til forskjell fraring Enkel tiltaksrapport faringr

ein i den Fyldige tiltaksrapporten i tillegg til konkrete forslag til tiltak ogsaring ei meir grundig

innfoslashring i korleis og kvifor dei aktuelle tiltaka er eigna til aring styrkje bestemte ferdigheiter I

framhaldet faringr du ein presentasjon av alle forslaga til tiltak i Fyldig tiltaksrapport

26 Tiltak som fremjar fonologisk avkodingsferdigheit Lesing av nonord blir rekna for aring vere ein effektiv test naringr fonologisk avkodingsferdigheit

skal kartleggjast Dette gjeld ograveg for vaksne med lesevanskar (Sodoro Allinder og Rankin-

Erickson 2002)

Forsking viser at effektiv fonologisk avkodingsferdigheit dannar det beste grunnlaget

for aring tileigne seg automatisert ortografisk lesing For dei fleste elevane med

ordavkodingsvanskar garingr nyare forsking inn for ei systematisk og eksplisitt undervisning i

fonologisk lesing (lydmetoden) med hovudvekt paring fonemanalyse og fonemsyntese

(McGuinness 2004a2004b National Reading Report 2000) Ein tilraringr ogsaring dette for vaksne

med store avkodingsvanskar (Besser et al 2004)

Fonologisk avkodingsferdigheit byggjer paring ei rekkje delferdigheiter 1) fonemisk

medvit 2) sikker bokstavkunnskap 3) automatisert ortografisk-fonologisk omkoding 4)

effektiv fonologisk syntese og 5) godt fonologisk korttidsminne (International Reading

Association 2002 Snow og Juel 2005)

261 Tiltak som fremjar fonologisk medvit

Eit barn kan vere fonologisk bevisst paring ulike nivaring I forskingslitteraturen finn ein omtalt ei

utvikling i fonologisk medvit som startar med at barnet foslashrst oppnaringr ferdigheit i

setningsanalyse det vil seie finne kva for ord setninga er bygd opp av Neste nivaring i

fonologisk medvit er aring dele ord inn i stavingar Det hoslashgaste nivaringet i fonologisk medvit er

fonemisk medvit Deltest 8 og deltest 9 (oppgaringvesett 2) saman med deltest 6 (oppgaringvesett 3)

gir informasjon om kva fonemisk medvit barnet har Fonologisk medvit blir ogsaring kartlagt i

oppgaringvesett 1

Naringr barnet er fonemisk bevisst er grunnlaget lagt for aring laeligre seg det alfabetiske

prinsippet Det alfabetiske prinsippet er ein noslashdvendig foslashresetnad for aring kunne utvikle god

leseferdigheit (Byrne 1998 2005 Ehri 2004 Frost 2003 Van Orden og Kloss 2005)

Fonemisk medvit kan tileignast foslashr barnet har kunnskapar om bokstavteikna men

laeligringa skjer truleg lettast naringr spraringklydane blir assosierte med sine respektive bokstavteikn

Gjennom fonemisk medvitstrening i foslashrskolen faringr barnet eit mjukare og meir naturleg moslashte

med skriftspraringket Barn i risikosona for aring utvikle lesevanskar har saeligrleg stor nytte av slike

oslashvingsoppgaringver (Hagtvet 2001 Lundberg 2007)

Naringr det gjeld tiltak som fremjar prestasjonane i fonemisk analyse var Elkonin (1973)

ein av dei foslashrste som utforma ein effektiv metode for aring oslashve opp fonemsegmenteringa Kort

sagt garingr opplegget hans ut paring foslashlgjande Under ei teikning av det ordet som skal segmenterast

er det ei rekkje tomme rdquoboksarrdquo

Eleven fekk artikulere ordet langsamt Samtidig markerte hanho kvar spraringklyd med ein strek

i den rdquoboksenrdquo som svarte til den lyden som blei uttalt Metoden har blitt evaluert i ei

undersoslashking av Ball og Blachman (1988) blant daringrlege lesarar paring trinn 1 Metoden fremja

baringde fonemisk medvit og ordavkodings-prosessen

Ein norsk forskar som tidlegare enn dei fleste innsaringg kor viktig det er aring leggje vekt paring

fonemisk medvit var Skjelfjord (1983) I hans treningsprogram blir det saeligrleg lagt vekt paring


Handbok

126

dei artikulatoriske saeligrtrekka ved talte ord Andre forskarar for eksempel Bull (1985)

Hagtvet og Pagravelsdogravettir (1992) Lyster (1994) og Lie (1991) og har foslashlgt opp denne tradisjonen

og proslashvd ut treningsprogram i foslashrskolealder og i dei foslashrste skolearingra Programma har vist seg aring

gi gode resultat Mange av desse programma er ogsaring av ein slik karakter at dei utan vanskar

kan nyttast av foreldrefoslashresette for aring stimulere det fonemiske medvitet hos barna (Engen

2003a Frost 2003)

Det er ograveg blitt gjennomfoslashrt velkontrollerte effektstudium i Sverige (Olofsson og

Lundberg 1985) og i Danmark (Lundberg Frost og Petersen 1988) I desse programma

begynner barna med rim og regler Oslashvingane med rim vil truleg hjelpe barna til aring bli

merksame paring formsida ved spraringket Etter kvart begynner dei aring analysere setningar ved aring

klappe i hendene til kvart ord telje ord og markere ord med brikker Neste trinn i

oslashvingsopplegget garingr ut paring aring segmentere ord i morfem og stavingar Alt skjer i form av leik og

paring ein maringte som gjer at ingen foslashler at dei mislykkast med oppgaringva

Foslashr barnet har laeligrt bokstavane maring den fonologiske treninga skje i tilknyting til det

munnlege spraringket Laeligraren seier ei setning med klart trykk paring kvart ord i setninga Deretter

kan barnet seie setninga og saring leggje ned ei brikke paring bordet for kvart ord som barnet hoslashyrer i

setninga I staden for brikker kan barnet setje ein strek paring papirarket eller banke i bordet for

kvart ord i setninga Til aring byrje med boslashr setningane vere korte men gradvis kan talet paring ord

auke etter kvart som barnet tileignar seg betre fonologisk ferdigheit

Naringr barnet meistrar aring analysere setningar i ord kan ein gjere barnet merksam paring

stavingane i ordet Oppgaringva er no aring markere kor mange stavingar eit ord inneheld Ein boslashr

starte med korte ord (for eksempel ord med berre to stavingar) og det boslashr leggjast trykk paring

kvar staving Deretter kjem det gradvis ord som inneheld fleire stavingar Ogsaring her kan ein

bruke rdquostavingsbrikkerrdquo eller andre visuelle markoslashrar

Den mest krevjande laeligringsoppgaringva er aring gjere barnet fonemisk bevisst Oslashvingane

startar med aring presentere ord munnleg og oppgaringva er aring lytte seg fram til einskildlydane i ordet

I foslashrstninga boslashr ordet ha ein enkel struktur for eksempel rdquosolrdquo og laeligraren legg trykk paring kvar

spraringklyd i ordet Barnet gjentek ordet med same trykk og skal finne fram til kor mange lydar

ordet inneheld Foslashrst naringr barnet er i stand til aring dele inn ordet i enkeltlydar ser ein paring kva for

spraringklydar ordet bestaringr av Her er det svaeligrt viktig at ein nyttar enkle ord og at artikulasjonen

er tydeleg Ein boslashr starte med aring setje soslashkjelyset paring den foslashrste lyden i ordet Laeligraren seier

ordet med god trykkmarkering av foslashrste lyden deretter gjentek eleven ordet og seier foslashrste

lyden Laeligraren ber barnet merke seg korleis ordet skal uttalast (for eksempel kvar i munnen

lyden blir laga) Etter aring ha arbeidd ei stund med aring finne foslashrste lyden i ord er neste oppgaringve aring

hoslashgre siste lyden i ord Til slutt skal barnet finne alle lydane i ordet og gi dei att i riktig

rekkjefoslashlgje I startfasen boslashr orda innehalde enkle lydar mens konsonantar som er sterkt

koartikulerte (for eksempel b d g p t k) boslashr komme seinare Progresjonen boslashr vere

langsam og kombinert med noslashdvendige repetisjonar for aring sikre at alle barna laeligrer denne

ferdigheita

I ei dansk undersoslashking fekk nokre foslashrskolebarn (forsoslashksgruppa) daglege oslashkter med

leikar og oslashvingar i spraringket med sikte paring aring auke det fonologiske medvitet hos barna (Lundberg

Frost og Petersen (1988) Dei spraringklege oslashvingane heldt paring i til saman aringtte maringnader I ei

kontrollgruppe blei det drive normal foslashrskoleaktivitet der sjoslashlvsagt ogsaring spraringkleg stimulans

var med men langt fraring like systematisk og intensivt som i forsoslashksgruppa I forsoslashksgruppa

utvikla barna godt spraringkleg medvit i loslashpet av foslashrskolearingret Saeligrleg markant var framgangen i

evna til fonemanalyse Barna i kontrollgruppa viste her nesten ingen framgang Seinare blei

lese- og skriveutviklinga hos barna i skolen undersoslashkt fleire gonger Generelt viste det seg at

foslashrskolestimulansen var verdfull for dei fleste barna Lese- og skriveinnlaeligringa gjekk

signifikant betre i forsoslashksgruppa enn i kontrollgruppa Spraringkoslashvingane i foslashrskolen hadde


Handbok

127

tydeleg foslashrt til at barna fekk eit mjukare og meir naturleg moslashte med skriftspraringket Barn i

risikosona for aring utvikle dysleksi hadde saeligrleg stor nytte av programmet

Naringr ein skal laeligre fonemsyntese tek ein ogsaring utgangspunkt i opplesne ord Til aring byrje

med kan synteseoppgaringvene vere enkle for eksempel aring binde saman to ord til eit nytt ord

(eksempel rdquofarrdquo og rdquomorrdquo blir rdquofarmorrdquo) Dernest kan ein vise korleis opplesne stavingar kan

bindast saman til ord Til slutt blir oppgaringva aring binde enkeltlydar saman til ord (Lundberg

2007)

Naringr eleven har tileigna seg bokstavkunnskap kan hanho ta i bruk denne kunnskapen

for aring avkode skriftlege ord I staden for aring lytte til opplesne spraringklydar kan eleven sjoslashlv

omkode bokstavteikn til spraringklydar og deretter gjennomfoslashre synteseprosessen Naringr eleven

meistrar denne oppgaringva har hanho teke eit viktig steg paring vegen mot aring oppnaring god

avkodingsferdigheit I kapittel 254 er det gjort greie for ulike pedagogiske tiltak som kan

setjast i verk for aring fremje fonemsyntesen

Forsking viser at innlaeligring av assosiasjonen mellom bokstavteikn og spraringklydar

fremjar fonemisk medvit (Adams 1990) Nokre elevar synest klart aring profittere paring at

spraringklyden blir assosiert med sitt respektive bokstavteikn Det vil derfor skje ein stor

framgang i det fonemiske medvitet hos barnet i samband med bokstavlaeligringa Men sjoslashlv om

barnet har bokstavkunnskap er ikkje dette nokon garanti for at det har tileigna seg fonemisk

medvit Vi har aring gjere med to delferdigheiter fonemisk medvit og bokstavkunnskap Sjoslashlv om

desse to delferdigheitene korrelerer og interagerer med kvarandre maring kvar av dei likevel

tileignast gjennom tilrettelagde oslashvingsoppgaringver Tileigning av god leseferdigheit er avhengig

av at eleven meistrar begge desse delferdigheitene (sjaring ogsaring McGuinness 2004c)

Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er vanskar med aring handtere fonologien i spraringket

Spesielt gir dette seg utslag i vanskar med aring tileigne seg fonemisk medvit Paring dette omraringdet er

forskjellen mellom dyslektikarar og normallesarar stor alt i foslashrskolealderen Denne

observasjonen er svaeligrt viktig ettersom den viser at fonologisk medvit ikkje treng aring vere berre

ein konsekvens av leseundervisninga men ogsaring kan utviklast allereie i foslashrskolen For elevar

med dysleksi er det spesielt viktig at fonologiske tiltak kan setjast i verk saring tidleg som

mogeleg Undervisningsopplegget boslashr vere godt strukturert og strekkje seg over eit

tidsintervall som sikrar at dei fonologiske ferdigheitene blir godt tileigna Forsking viser at

eacutein-til-eacutein-undervisning gir betre laeligringsutbytte enn tilrettelagt undervisning i grupper eller i

klassen (National Reading Report 2000) Retesting med Logos gir hoslashve til aring registrere

effekten av stoslashtteundervisninga over tid Dersom ein oppnaringr liten (eller ingen) framgang i

fonemisk medvit boslashr ein ta i bruk ein lesemetode som ikkje stiller saring store krav til eleven naringr

det gjeld fonologiske prestasjonar Ein alternativ metode kan vere aring ta utgang

spunkt i avkoding av stoslashrre ortografiske einingar ogeller heile ord (sjaring Berninger 2004a

Lovett og Steinbach 1997)

For elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan det vere ei spesiell utfordring aring

laeligre fonemisk analyse og fonemisk syntese Dette gjeld spesielt naringr spraringklydane i morsmaringlet

til eleven avvik mykje fraring spraringklydane i det norske spraringket For desse elevane vil det vere ein

fordel om innlaeligringa av fonemisk medvit kan skje i samband med undervisning i deira

morsmaringl

262 Tiltak som fremjar bokstavkunnskap

Funksjonell bokstavkunnskap femner om tre laeligringsoppgaringver (1) Visuell gjenkjenning av

bokstavteikna (2) kunnskap om spraringklydane og (3) etablering av automatisert assosiasjon

mellom bokstavteikn og korresponderande spraringklyd

Dei faeligrraste barna har vanskar med visuell gjenkjenning av bokstavane I nokre tilfelle

kan likevel synsproblem for eksempel svekt syn samsyns-problem eller avgrensa


Handbok

128

persepsjonsfelt gjere det vanskeleg aring kjenne att bokstavane Nokre elevar rapporterer at

bokstavane synest aring vere rdquouklarerdquo ogeller rdquoroslashre paring segrdquo (Stein 2001) Dersom

diagnostiseringa gir grunnlag for mistankar om problem med synet boslashr eleven bli vist til

optikar eller augnelege

Naringr bokstavane skal laeligrast er det viktig at laeligraren framhevar kva for visuelle saeligrtrekk

som karakteriserer dei enkelte bokstavane For eksempel er retningsaspektet eit viktig visuelt

saeligrtrekk som skil mellom bokstavane b-d-p Bevisst kunnskap om kva for visuelle saeligrtrekk

som saeligrpregar kvar enkelt bokstav fremjar korrekt bokstavgjenkjenning

Ein finn ikkje saring sjeldan at lesesvake elevar blandar saman bokstavar som visuelt sett

er like (eks b-p-d m-n) Dette kan i nokre tilfelle skyldast synsvanskar perseptuelle forhold

daringrleg visuelt minne eller aringndsfraringvaeligr (Badian 2005) Men oftast er aringrsaka at eleven ikkje

hugsar kva for lyd som bokstavteiknet hoslashyrer til

Bokstavinnlaeligringa byggjer paring at elevane har tileigna seg eksplisitt kunnskap om

fonema i spraringket Omgrepet fonem refererer til den minste meiningsdifferensierande eininga i

ord Bokstavane i alfabetet har vi her kalla for enkle grafem Her vil eitt bokstavteikn i

hovudsak vere assosiert med eacutein spraringklyd I skriftspraringket er bokstavteikna kodar (symbol) for

spraringklydane og elevane skal laeligre aring assosiere grafema med korresponderande spraringklydar Aring

tileigne seg automatisert grafem-fonem-assosiasjon representerer truleg den stoslashrste

utfordringa i samband med bokstavinnlaeligringa (McGuinness 2004a 2004b)

Assosiasjonane mellom enkeltbokstavar og deira respektive spraringklydar er

ikkje eintydige For eksempel skriv vi fonemet aring med grafemet rdquoaringrdquo i ordet rdquolaringverdquo men med

rdquoordquo i ordet rdquoloverdquo Fonemet j er assosiert med rdquojrdquo i rdquojenterdquo med rdquogjrdquo i rdquogjernerdquo med rdquohjrdquo i

rdquohjernerdquo og med rdquodjrdquo i rdquodjuprdquo Sjoslashlv om denne mangelen paring samanheng i fonem-grafem-

korrespondansen ikkje skaper saring store vanskar i ordavkodinga representerer den likevel eit

stort problem i samband med rettskrivinga Vidare kan vokalane uttalast paring to ulike maringtar

(med lang eller kort lyd) blant anna avhengig av kva for konsonantar som kjem etter

vokallyden

Fonemisk medvit er fundamentet for sikker bokstavinnlaeligring men vi har her aring gjere

med eit interaktivt (resiprokt) fenomen fordi god grafemisk kunnskap ogsaring fremjar fonemisk

medvit Forsking har ogsaring vist at naringr bokstavlaeligringa blir knytt til eit semantisk innhald for

eksempel biletet av ein kjend gjenstand blir laeligringsprosessen lettare For eksempel kan

biletet av ein slange nyttast ved innlaeligringa av s-lyden (Skaathun 1992) Her vil biletet gi

baringde visuelle og fonologiske haldepunkt for spraringklyden Naringr det gjeld barn med

minoritetsspraringkleg bakgrunn vil den positive effekten av slike assosiasjonar vere avhengig av

at eleven kan setje namn paring gjenstandane som tener som haldepunkt

Aring beskrive omgrepa kan ogsaring nyttast for aring kjenne igjen bokstavane Magne Nyborg sin

teori om laeligring av omgrep lagt stor vekt paring aring gi elevane gode formomgrep som stoslashtte for

bokstavlaeligringa (Nyborg og Nyborg 1995)

Mange laeligrarar har erfart at bruken av fleire sansekanalar understoslashttar grafem-fonem-

laeligringa Skriving og sporing av bokstavformer gir stimulans til baringde roslashrslesansen (den

kinestetiske sansen) og foslashlesansen (den taktile sansen) og sporingsoslashvingane boslashr heile tida garing

foslashre seg parallelt med aktivering av visuelle fonologiske og artikulatoriske haldepunkt

(Skjelfjord 1983 Skaathun 1992) Dermed blir det etablert eit allsidig nevrologisk nettverk i

langtidsminnet som lettar gjenkjenninga av bokstavar

Naringr bokstavane skal laeligrast er det foslashremaringlstenleg aring foslashlgje ein viss progresjon

Progresjonen byggjer paring prinsippet om at rdquoletterdquo bokstavar skal laeligrast foslashrst (for eksempel m

o e og s) og at bokstavar som kan forvekslast blir haldne fraring kvarandre i tid i

innlaeligringsperioden Ein boslashr ogsaring vente ei stund med aring innfoslashre meir kompliserte bokstavar

som for eksempel plosivane (p-b t-d og k-g) Lite brukte bokstavar som c x og z kan ein

vente med inntil eleven har tileigna seg sikker kunnskap om dei hoslashgfrekvente bokstavane Naringr


Handbok

129

det gjeld progresjon og innlaeligring av bokstavane inneheld dei fleste leseverka gode forslag

som kan lette bokstavlaeligringa

Storleiken paring bokstavane og skrifttypen kan ogsaring verke inn paring leselaeligringa (Reid

2005) Naringr det gjeld skrifttypar er det blitt hevda at Sassoon Comic Sans og Time New

Roman passar best for lesesvake elevar (Reid 2005)

Elevane skal laeligre baringde dei store og dei smaring bokstavane Leseverka varierer med

omsyn til om dei begynner med dei store eller dei smaring bokstavane eller om dei laeligrer begge

bokstavformene parallelt Det finst og nyare leseverk som har to versjonar eacutein med store og

eacutein med smaring bokstavar mens smaringboslashkene fraring Damm AS bruker dei store og dei smaring

bokstavane side ved side I leseverket til Harreschou og Laeligrums ABC (2002) derimot laeligrer

elevane foslashrst dei store bokstavane Same om leseverket startar med dei store eller dei smaring

bokstavane maring elevane laeligre begge bokstavformene

Bokstavinnlaeligringa omfattar ogsaring det aring laeligre namna paring bokstavane Mange barn har

laeligrt bokstavnamna foslashr dei begynner paring skolen Kunnskap om namna paring bokstavane speler

likevel ei underordna rolle samanlikna med det aring kunne bokstavlydane

Aring laeligre sikker bokstavkunnskap er ei laeligringsoppgaringve som tek tid Det finst godt med

oslashvingsmateriell som kan nyttast blant anna gode dataprogram Slike program kan vere

spesielt nyttige naringr ein underviser lesesvake elevar Her er nokre relevante program

Fraring A til Aring med EDB (Programmet kan lastast ned fritt fraring

Udanningsdirektoratet)

Lek og laeligr (Programmet kan lastast ned fritt fraring Udanningsdirektoratet)

Bokstavlek (NorMedia)

Magnimaster Norheimsund Magnimaster AS

Lexia Falck AS

DrillPro Bergen Grieg Multimedia

Bokstavane Gan Forlag

Aski Raski Sandnes Aski Raski

Elevar med dysleksi har ofte vanskar med bokstavlaeligringa Dei forvekslar bokstavar som er i

slekt visuelt eller lydleg og dei har vanskar med aring assosiere bokstavteikna med

korresponderande spraringklydar

I nokre tilfelle kan dette komme av at artikulasjonen av fonema hos elevane er uklar

(lite distinkt) men foslashrst og fremst er det bokstav-lyd-assosiasjonane som representerer den

stoslashrste utfordringa Elevane synest aring ha spesielle vanskar med aring etablere rdquomekaniskerdquo

assosiasjonar og i den grad at laeligringa kan ta i bruk semantiske haldepunkt vil det lette

laeligringsoppgaringva for desse elevane

Naringr grafem-fonem-assosiasjonane skal laeligrast kan det vere nyttig aring ta i bruk

multisensoriske teknikkar (Reid 2005) Multisensorisk stimulering er viktig fordi

dyslektikarar ofte har vanskar med aring laeligre gjennom den auditive modulariteten Naringr auditive

stimuli blir assosiert med visuelle kinestetiske og taktile informasjonar er dette med paring aring

lette laeligringsprosessen

For barn med minoritetsspraringkleg bakgrunn er det ei ekstra utfordring aring laeligre seg

automatiserte grafem-fonem-assosiasjonar Minoritetsspraringklege elevar har problem med aring rdquofaring

tak irdquo dei norske spraringklydane fordi desse ikkje noslashdvendigvis inngaringr i deira rdquofonemverdrdquo

Vanskane synest spesielt aring vere knytte til vokallydane r-lyden og dessutan forskjellen varingr paring


Handbok

130

stemte og ustemte plosivar [p-b d-t k-g)] To fonem i det norske spraringket kan for eksempel

vere eitt fonem i eit anna spraringk Kulbrandstad (2003) har gjort greie for nokre av dei problema

elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn moslashter naringr dei ikkje meistrar det norske

fonemsystemet Elevar som i morsmaringlet sitt berre har fem vokalar kan for eksempel oppleve

at fonema i og e i morsmaringlet deira korresponderer med fem fonem paring norsk [i y e oslash

og aelig] Slike forskjellar med omsyn til fonemsystema gjer det vanskeleg for

minoritetsspraringklege elevar aring forstaring det alfabetiske prinsippet og det skaper problem i

samband med bokstavinnlaeligringa Det vil sjoslashlvsagt lette laeligringsoppgaringva om laeligraren har

kunnskapar om korleis fonemkategoriane i det norske spraringket varierer samanlikna med

fonemkategoriane i morsmaringlet til dei minoritetsspraringklege elevane

I foslashlgje rdquoReport of the National Literacy Panel On Language-Minority Children and

Youthrdquo (Shanahan og Beck 2006) viser forsking at det kan vere

gunstig aring arbeide mest med dei fonema og kombinasjonane av fonem i majoritetsspraringket som

ikkje finst i morsmaringlet

263 Tiltak som fremjar automatisert ortografisk-fonologisk omkoding

Kva eleven meistrar i ortografisk-fonologisk omkoding kan vi kartleggje paring deltestane 3 5

og 7 (oppgaringvesett 2) Dette blir ogsaring kartlagt i oppgaringvesett 1 Ein analyse av lesefeila gir

fleire opplysningar om kvar eleven staringr naringr det gjeld aring kjenne igjen og omkode subleksikale

ortografiske informasjonar

Den ortografisk-fonologiske omkodinga kan ta utgangspunkt i ortografiske einingar

paring ulike nivaring enkle grafem komplekse grafem stavingar morfem eller hoslashgfrekvente

ortografiske moslashnster (for eksempel rdquoingrdquo rdquoleikrdquo rdquoheitrdquo etc) Ei viktig laeligringsoppgaringve for

skolen er aring hjelpe elevane til aring kjenne igjen slike hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster (Hoslashien

1999 2007b

Det norske talespraringket har fleire spraringklydar enn det er bokstavar i alfabetet Ein maring

derfor ta i bruk fleire bokstavar for aring realisere desse spraringklydane Grafem som bestaringr av fleire

bokstavar som for eksempel rdquokjrdquo rdquoskjrdquo og rdquongrdquo og diftongane rdquoairdquo rdquoeirdquo rdquoaurdquo og rdquooslashyrdquo blir

omtalte som komplekse grafem Kvart av desse grafema er assosiert med sine respektive

fonem Eitt grafem kan assosierast med ulike spraringklydar og det gjer grafemavkodinga

vanskelegare For eleven er det ei viktig laeligringsoppgaringve aring oslashve inn automatiserte assosiasjonar

mellom komplekse grafem og dei respektive spraringklydane deira Daringrlege avkodarar har ofte

ein tendens til aring omkode kvart

bokstavteikn i komplekse grafem For eksempel blir grafemet rdquoskjrdquo omkoda med dei tre

spraringklydane s + k + j i staden for ein spraringklyd Dette gjer det nesten umogeleg for lesaren

aring avkode ordet Kunnskap om kva for spraringklydar som er assosierte med slike komplekse

grafem er avgjerande for at lesaren skal oppnaring god ordavkodingsferdigheit Mange elevar

manglar denne kunnskapen Det er derfor svaeligrt viktig aring oslashve inn sikre assosiasjonar mellom

komplekse grafem og deira respektive fonem

Ei avkoding bygd paring stavingar har som foslashresetnad at eleven veit kva ei staving er og

at hanho har faringtt opplaeligring i aring kjenne igjen og namngi dei Nokre elevar synest det er lettare

aring avkode ord med utgangspunkt i stavingar enn i grafem Dette gjeld spesielt lesesvake elevar

som har vanskar med fonemsyntesen eller har daringrleg fonologisk korttidsminne

I mange ord finst det hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster som eleven kan utnytte

dersom hanho alt har tileigna seg slike kunnskapar Hovudsaka er at eleven er bevisst om at

det finst eit system i ordgjenkjenninga Dei fleste nye orda eleven moslashter liknar eit anna ord

som hanho alt kjenner Eit rdquoukjentrdquo ord blir dermed ikkje saring vanskeleg aring avkode naringr lesaren

kan kjenne att ortografiske moslashnster innanfor bokstavsekvensen til ordet Kanskje er det berre


Handbok

131

ein bokstav som skil det nye ordet fraring eit anna ord hanho alt har laeligrt (for eksempel lese lus

naringr hanho kjenner ordbiletet for hus)

Grunnmorfem forstavingar og endingar er viktige ortografiske moslashnster som lettar

gjenkjenninga av ord Dersom grunnmorfemet blir identifisert for eksempel ordet rdquolysrdquo blir

oppgaringva ikkje saring vanskeleg naringr dei nye orda som skal lesast er rdquofyrlysrdquo rdquobaklysrdquo rdquolysetrdquo

rdquolysardquo etc dersom eleven ogsaring har kunnskapar om foslashrestavingar og endingar Omkodinga

blir baringde enklare og meir effektiv dersom den tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske einingar

for eksempel stavingar og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster For mange elevar er den

ortografisk-fonologiske omkodinga ei utfordrande oppgaringve Eit systematisk

undervisningsopplegg kan lette desse laeligringsoppgaringvene Jonsbraringten (2000) har laga eit

undervisningsopplegg som gir ei strukturert innfoslashring i den foslashrste leseundervisninga

Opplegget inneheld ei rekkje leseark med oppgaringver som sikrar at eleven faringr tileigne seg

bokstavkunnskap og bruk av stavingar i avkodinga av ord Desse ferdigheitene blir deretter

brukte naringr eleven les tekstar (Berninger et al 2003)

Gode forslag som fremjar fonologisk-ortografisk omkoding finst blant anna i ideacutehefta

til Kartleggingsproslashvene (Engen 2001 2002 Lundberg og Herrlin 2008 Oftedal 1995 1997)

og i boslashkene rdquoLaeligrerens ABCrdquo (Engen 2003b) rdquoLaeligre aring leserdquo (Santa 1999) og rdquoKlart eg kanrdquo

(Hoslashien 1999) Det finst ograveg mange gode dataprogram som kan nyttast for aring trene elevane til aring

kjenne igjen og namngi hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster for eksempel Drillpro

Norsktrim Ordlek (CD-rom fraring NorMedia) Aski Raski Magnimaster og Lexia (sjaring omtale av

dataprogram i kapittel 265)

Baringde elevar med dysleksi og elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn har ofte

problem med aring tileigne seg ferdigheit i automatisert grafem-fonem-omkoding Dersom desse

elevane ikkje profitterer paring systematisk instruksjon i grafem-fonem-omkodinga boslashr ein

kanskje nytte ortografiske einingar under ordavkodinga for eksempel stavingar hoslashgfrekvente

bokstavsekvensar prefiks suffiks og grunnmorfem (sjaring Berninger et al 2003)

264 Tiltak som fremjar ferdigheit i fonologisk syntese

Deltest 4 (begge oppgaringvesetta) og deltest 8 (oppgaringvesett 2) er spesielt relevante naringr vi skal

kartleggje ferdigheita i syntese Fonologisk syntese blir ogsaring kartlagd i oppgaringvesett 1

Gjennom synteseprosessen kan spraringklydar bindast saman til ord eller nonord Det er

vanskelegast aring binde spraringklydar saman til nonord for daring har ikkje lesaren hoslashve til aring

understoslashtte synteseprosessen med fonologiske og semantiske haldepunkt lagra i

langtidsminnet I dei fleste tilfella gir lydbindinga eleven tilgang til mentalt leksikon og

korrekt ord blir aktivert Som tidlegare nemnt refererer mentalt leksikon til langtidsminnet for

ord der alle informasjonar om ordet er lagra (visuelle fonologiske ortografiske

artikulatoriske og semantiske identitetar) Dersom ordet er eit ukjent omgrep for lesaren eller

er eit nonord vil synteseprosessen ikkje gi tilgang til leksikonet sjoslashlv om orda (nonorda) kan

uttalast korrekt

Forsking viser at fonemisk medvit og automatisert ferdigheit i grafem-fonem-

omkodinga er viktige for aring lykkast med synteseprosessen (National Reading Report 2000

Shaywitz 2003) Dersom synteseprosessen ikkje fungerer tilfredsstillande kan det derfor i

enkelte tilfelle vere noslashdvendig med oslashvingsprogram som fremjar fonemisk medvit ogeller

grafem-fonem-omkodinga

Saring snart eleven har laeligrt nokre spraringklydar boslashr hanho faring trening i aring binde dei saman til

ord I starten kan syntesen byggje paring spraringklydar som blir presenterte munnleg Syntesen skjer

lettast naringr spraringklydane blir rdquosungnerdquo saman (sjaring forslag i Lundberg og Herrlin 2008 og Santa

2005) Gode forslag om korleis dette kan gjerast finn ein i rettleiingshefta til leseverka


Handbok

132

Ein boslashr begynne med aring velje fonem som er lette aring kjenne igjen i talte ord og der

korrespondansen mellom spraringklydar og bokstavar er mest mogeleg eintydig

Etter kvart som eleven blir fortruleg med bokstavane og veit at dei hoslashyrer saman med

spraringklydar kan ein saring garing over til lydbinding med utgangspunkt i skrivne ord Ein kan for

eksempel starte med ord som har ein enkel konsonantndash vokalstruktur (rdquolrdquo-rdquoordquo) eller med

enkel vokal-konsonant samband (rdquoaringrdquo-rdquolrdquo) Naringr ein oslashver paring KV-sambindingar raringr vi til at ein

begynner med konsonantane l m s r v og f som koplast saman med vokallydane Deretter

kan ein ta i bruk klusilane (p t og k) og komplekse konsonantopphopingar Det er viktig at

eleven nyttar spraringklydane ikkje bokstavnamna Sjoslashlv om ogsaring bokstavnamna inneheld

fonologisk informasjon er det fonema som gir fundamentet for synteseprosessen

Effektiv leseinnlaeligring krev at ein blir presentert for mange lydrette ord i dei foslashrste

lesetekstane Orda boslashr ogsaring vere innanfor det vokabularet som barnet har slik at semantiske

og fonologiske haldepunkt kan understoslashtte synteseprosessen Dette er ikkje minst viktig ved

undervisninga av elevar med minoritetsbakgrunn daring desse ofte har eit meir avgrensa

omgrepsapparat enn elevar med norsk som morsmaringl

Oslashvingsorda boslashr saring raskt som mogeleg nyttast i enkle tekstar og setningar Tekstane

kan innehalde ulike oppgaringver som elevane skal utfoslashre noko som verkar motiverande og gjer

lesinga meir meiningsfylt for dei Paring denne maringten bind ein avkodinga og forstaringinga saman paring

ein naturleg maringte fraring foslashrste stund av

Aring ta utgangspunkt i spraringklydane naringr ein avkodar er likevel ei slitsam og

ressurskrevjande oppgaringve Ein slik arbeidsmaringte stiller ogsaring store krav til korttidsminnet

Kognitive ressursar blir bundne opp til lyderingsprosessen og det garingr ut over

forstaringingsprosessen Men gradvis laeligrer eleven aring kjenne igjen og uttale konsonantopphopingar

(feks tr kr pr etc) og hanho kan kjenne igjen omkode og binde saman stoslashrre

ortografiske einingar for eksempel stavingar forstavingar endingar og hoslashgfrekvente

ortografiske moslashnster Sjoslashlv om dette er ei laeligringsoppgaringve som ikkje skaper vanskar for elevar

flest treng mange elevar eksplisitt instruksjon i aring kjenne igjen og uttale meir komplekse

grafem og stoslashrre ortografiske moslashnster Gode lesarar har allsidige ortografiske kunnskapar i

mentalt leksikon som dei nyttar i samband med synteseprosessen Daringrlege lesarar manglar

ofte slike kunnskapar og daring maring avkodinga byggje paring ei strevsam grafem-fonem-omkoding

med paringfoslashlgjande samanbinding av fonema Dette er ein teknikk som nok kan fungere ved

korte og lydrette ord men metoden hindrar tileigninga av meir effektiv synteseferdigheit og

gjer det vanskeleg aring laeligre den ortografiske avkodingsstrategien (Hoslashien og Lundberg 2000

2012)

Som nemnt tidlegare viser forsking at lydbindingsmetoden er aring foslashretrekkje som

metode i den foslashrste leseundervisninga Med utgangspunkt i ein omfattande metaanalyse

konkluderer National Reading Report (2000) med at systematisk og eksplisitt bruk av den

fonologiske metoden gir best laeligringsresultat uavhengig av intelligens sosio-oslashkonomisk

bakgrunn eller spraringklege faktorar Gode forslag til oslashvingsoppgaringver som kan fremje

avkodingsprosessen finst blant anna hos Engen (2001 2002) Lundberg og Herrlin (2008) og

Santa (2005)

Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er alvorlege fonologiske vanskar Dyslektiske

elevar kjem ofte til kort tidleg i leseopplaeligringa i samband med innlaeligring av grafem-fonem-

omkodinga Likevel ser vi at mange dyslektikarar nyttar lydering eller bokstavering naringr dei

avkodar ukjende ord Nokre ser ut til aring vere fikserte i lyderingsstrategien sjoslashlv om dei ikkje

meistrar denne strategien saring godt som venta ut fraring alderen Lovett et al (2000) fann at ein

kombinasjon av lydmetoden og ein analytisk metode gav betre ordlesingsferdigheit blant

lesesvake elevar jamfoslashrt med bruken av berre eacutein lesemetode

Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan ofte moslashte ord i leseteksten som dei

ikkje forstaringr fordi dei ikkje kjenner omgrepet Det gjer syntese-prosessen vanskeleg fordi den


Handbok

133

ikkje kan understoslashttast av semantiske haldepunkt Det finst komputer-baserte program som

ein kan nytte for aring oslashve inn fonemisk medvit (Olson 1997 Wise og Olson 2005 Wise et al

1998)

265 Tiltak ved daringrleg fonologisk korttidsminne

Deltest 10 (oppgaringvesett 2) og deltestane 7 og 8 (oppgaringvesett 3) kartlegg fonologisk

korttidsminne Fonologisk korttidsminne blir ogsaring kartlagt i oppgaringvesett 1

Godt fonologisk korttidsminne er viktig baringde i samband med avkodings- og

forstaringingsprosessen For elevar med daringrleg korttidsminne boslashr tiltaka primaeligrt garing ut paring at ein

legg leseoppgaringvene slik til rette at dei stiller minst mogeleg krav til korttidsminnet

Lyderingsmetoden stiller store krav til korttidsminnet naringr ein avkodar rdquolangerdquo ord Daring kan det

vere foslashremaringlstenleg aring dele dei lange orda inn i mindre ortografiske segment

Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg fonologisk korttidsminne For

dyslektikarar blir det derfor lettare aring avkode ord om vi deler desse inn i stoslashrre ortografiske

moslashnster enn berre i enkeltgrafem (Searls 1985)

27 Tiltak som fremjar ortografisk avkodingsferdigheit

Det er ikkje nok aring laeligre ei ferdigheit den maring ogsaring automatiserast Dette gjeld i hoslashgaste grad

for avkoding Det som karakteriserer gode lesarar er at dei har tileigna seg ei rekkje parate

ordbilete som dei kan identifisere hurtig og korrekt Dermed blir ikkje kognitive ressursar

bundne opp til sjoslashlve avkodingsprosessen men kan nyttast til forstaringingsprosessen Maringlet med

lesinga er aring forstaring kva som staringr skrive

Ortografisk ordavkoding byggjer paring at lesaren maktar aring knyte assosiasjonar mellom

dei ortografiske og fonologiske representasjonane til ordet Dersom lesaren ikkje forstaringr

meininga med ordet som skal lesast blir det vanskeleg aring etablere ein sikker assosiasjon

mellom desse representasjons-formene Forsking har vist at dersom den fonologiske

representasjonsforma til ordet er lite distinkt vil dette kunne medfoslashre vanskar med aring etablere

slike assosiasjonar For eksempel har Elbro et al (1998) paringvist at dei ordlesingsproblema som

enkelte elevar har kan forklarast med at dei uttaler orda paring ein lite distinkt maringte Ein elev som

seier espert i staden for rdquoekspertrdquo og diekte i staden for rdquodirekterdquo vil sannsynlegvis faring

problem med aring avkode desse orda korrekt

Hos dei fleste lesarane skjer det ein naturleg overgang fraring fonologisk lesing til

ortografisk lesing (Ehri 2005 Share og Stanovich 1995) Sjoslashlve strategien eleven bruker ved

fonologisk lesing gir auka fokus paring den ortografiske strukturen som ordet har og dermed ligg

forholda til rette for memorering av den ortografiske kunnskapen som er foslashresetnaden for

effektiv ortografisk lesing Nokre lesarar baringde barn og vaksne treng likevel spesiell hjelp til

aring oppdage ortografiske strukturar Dei maring bli bevisste om at ord er oppbygde av bestemte

bokstavsekvensar og at kunnskap om slike bokstavsekvensar kan utnyttast ved gjenkjenning

og avkoding av nye og ukjende ord Lesesvake elevar treng ofte eksplisitt trening for aring

tileigne seg ortografisk medvit Naringr den lesesvake har faringtt denne innsikta har hanho ein

nyttig reiskap for aring tileigne seg parate ordbilete Eit ukjent ord blir ikkje saring vanskeleg aring

avkode dersom lesaren kjenner att ortografiske strukturar i ordet Ortografisk medvit er ein

viktig foslashresetnad for aring oppnaring god ortografisk leseferdigheit (Foorman 2003 Gabrielsen

Heber og Hoslashien 2008)

Foslashresetnaden for at ein lesar skal meistre ortografisk ordavkoding er at hanho kan

kjenne igjen mange ord hurtig og korrekt Vi skal her nemne nokre tiltak som kan auke talet


Handbok

134

paring parate ordbilete Det er viktig aring oslashve inn parate ordbilete paring ein maringte som mest mogeleg

legg vekt paring leik slik at ein unngaringr unoslashdig mekanisk terping Her er nokre oppgaringver som kan

nyttast i denne samanhengen Dei oppgaringvene som det er foslashremaringlstenleg nytte er knytte til

alder

271 Ordkort

Ei oslashving som har vist seg aring fungere svaeligrt bra for lesesvake elevar er ordkort Det blir laga

fleire ord som elevane skal laeligre aring kjenne att som parate ordbilete Orda blir skrivne med

trykkbokstavar paring pappbrikker (4 x 4 cm) og i starten blir det arbeidd med aring kjenne att desse

orda Utgangspunktet er at eleven skal laeligre aring kjenne att orda som ordbilete men denne

laeligringa byggjer paring noslashye instruksjon fraring laeligraren si side der vedkommande viser korleis

bokstavsekvensen i ordet dannar grunnlag for gjenkjenninga

Ein boslashr med vilje unngaring at eleven proslashver aring kjenne att ordet med utgangspunkt i meir

eller mindre tilfeldige visuelle saeligrtrekk (logografisk lesing) Det er derfor mest

foslashremaringlstenleg at dei orda som ein vel ut til trening ikkje avvik saring mykje fraring kvarandre

ortografisk sett Dermed moslashter eleven meir krevjande oppgaringver med tanke paring aring skilje orda ut

fraring grafemiske forskjellar

Orda kan saring delast i to bunker der laeligrar og elev presenterer eit ord om gongen for

kvarandre Naringr laeligraren les kortet til eleven er det eleven som vurderer om svaret er korrekt

Naringr laeligraren held fram kortet sitt kjem turen til eleven No er det laeligraren som avgjer om

svaret er korrekt For aring skape spenning kan laeligraren frivillig lese feil nokre gonger Dette

skjerpar eleven slik at hanho maring foslashlgje noslashye med om laeligraren les korrekt

Mange av dei hoslashgfrekvente orda er ikkje lydrette (for eksempel meg eg her)

Slike ord maring ein laeligre som parate ordbilete Ulike teknikkar kan takast i bruk for aring lette denne

laeligringsprosessen (Lundberg og Herrling 2008)

272 Memoryspel

Arbeid med memoryspel har vist seg aring gi gode resultat naringr ein skal oslashve inn parate ordbilete

(Hoslashien 1999 2007b) Kort fortalt garingr memoryspelet ut paring at to og to brikker med det same

ordet blir lagt ned paring bordet med ordet vendt mot bordplata Talet paring ordbilete kan variere

ofte fraring 5 til 8 par Kva for ord som blir brukte avheng av kor gammal eleven er og kva for

interesser hanho har

Naringr laeligraren skal velje ordpar kan hanho leggje inn ord som liknar kvarandre noko

som skjerper evna som eleven har til aring sjaring (for eksempel rdquosterkrdquo-rdquostrekrdquo rdquosolrdquo-rdquolosrdquo etc) Det

kan ogsaring vere foslashremaringlstenleg aring velje ord som eleven ofte forvekslar for eksempel rdquoingenrdquo-

rdquoigjenrdquo rdquofaringrrdquo-rdquofraringrdquo etc Ein annan variant er aring bruke stavingar i staden for ord

Spelet fungerer slik Eleven trekkjer to kort og les hoslashgt kva som staringr skrive paring korta

Dersom dei er like faringr eleven eit stikk og legg dette til side og faringr trekkje to nye kort

Dersom dei er forskjellige legg hanho korta tilbake paring same staden paring bordet Daring gjeld det

for spelarane aring hugse kvar dei respektive orda er plasserte No er det laeligraren (eller ein annan

elev) sin tur til aring trekkje Slik held spelet fram til alle stikka er tekne Vinnaren er den som faringr

flest stikk

For aring variere kan ein lage fleire variantar av spelet Det gir ogsaring oslashving paring fleire ord Det er

ikkje vanskeleg for laeligraren aring leggje forholda slik til rette at eleven vinn og nettopp denne

opplevinga av aring vinne er avgjerande for aring auke motivasjonen og styrkje sjoslashlvbiletet

Betydninga av aring meistre kan knapt nok overvurdast


Handbok

135

Ogsaring foreldre til lesesvake elevar kan ein instruere i bruken av memoryspelet og

dermed kan eleven faring ekstra oslashving heime Ord som elevane oslashver inn isolert boslashr snart nyttast i

samanhengjande tekst Teksten boslashr vere lett slik at eleven greier aring avkode den Det betyr at

teksten ikkje boslashr innehalde meir enn 10 ord som eleven maring avkode fonologisk

(McGuinness 2004b)

Ordmemoryspelet rdquoHuskesnurdquo inneheld 288 hoslashgfrekvente ord og ortografiske

moslashnster Bruken av Ordmemory vil gjere det lettare aring tileigne seg hoslashgfrekvente ord og

ortografiske moslashnster (Hoslashien 2014)

273 Lydboslashker og Daisy-boslashker

Det finst i dag ei rekkje lydboslashker paring CD i tillegg til eit aukande tal med boslashker til MP3-

spelarar og lesebrett Dermed er det aring lytte til lydboslashker i ferd med aring bli daglegdags og vanleg

Mange lyttar til lydboslashker mens dei kjoslashrer bil gjer husarbeid ogeller anna tilfeldig arbeid

Derfor blir bruk av lydboslashker ikkje lenger eit stigmatiserande kompensatorisk hjelpemiddel

men noko som alle kan nytte For aring auke leseflyten foslashlgjer eleven med i teksten mens hanho

lyttar Fordelen med slik trening er at eleven omgaringande faringr tilgang til ein korrekt uttale av dei

orda som hanho ikkje sjoslashlv er i stand til aring avkode og samtidig faringr eleven hoslashgre korleis

teksten skal lesast med god intonasjon og trykklegging

Huseby kompetansesenter har eit landsdekkjande ansvar for utvikling produksjon og

distribusjon av laeligremiddel til ungdomstrinnet og vidaregaringande skole Lydboslashker blir

distribuert i hovudsak i DAISY-formatet eit lydbokformat som tilbyr svaeligrt gode sjansar for

navigasjon i laeligrestoffet Senteret laringner ogsaring ut boslashker til synshemma elevar lesehemma elevar

i tillegg til elevar med nedsett roslashrsleevne (sjaring nettsida httpwwwstatpednohuseby for meir

informasjon)

Lydbokforlaget er den stoslashrste utgivaren av lydboslashker paring CD og kassett i Noreg For 20

aringr sidan gav Lydbokforlaget ut den foslashrste lydboka si - ein smaringlaringten start med to utgivingar det

foslashrste aringret I dag har katalogen meir enn 1000 titlar Fraring kassettsamlingar har produksjonen

garingtt via CD til ogsaring aring inkludere MP3-filer som blei lanserte tidlegare i aringr Lydbokforlaget har

boslashker innan eit breidt litteraeligrt spekter slik som opplesingar av romanar krim og spenning

biografiar og lyrikk (sjaring nettsida skolelydbokno for meir informasjon)

Forsking viser at lydboslashker og CD-rom er gode hjelpemiddel for vaksne med

lesevanskar (for oversikt sjaring Besser et al 2004)

274 AMIS

AMIS er eit program som kan nyttast for aring lese DAISY digitale lydboslashker AMIS har open

kildekode og kan nyttast fritt AMIS er laga av Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og

prgrammet kan installerast og nyttast paring eige ansvar

275 Dataprogram

Det er utvikla dataprogram som gir eleven betre leseferdigheit (National Reading Report

2000) Det finst mange hoslashve til individuelt tilpassa opplegg Det er mogeleg aring justere

opplegga heile tida etter kvart som eleven gjer framgang og faringr nye behov og det er ein stor

fordel at eleven stadig kan faring informasjon om resultata sine

Lesing med datahjelp krev at eleven kontinuerleg overvaker si eiga lesing Hanho maring

heile tida vurdere om det er behov for hjelp fraring den syntetiske stemma Dei fleste lesesvake

elevane manglar strategi her Dei hoppar berre over dei vanskelege orda og haringper paring at det


Handbok

136

skal ordne seg Her maring elevane oslashve seg for aring kunne utnytte talehjelpa best mogeleg Ein slik

maringte aring oslashve paring kan stimulere den reflekterande evna noko som igjen kan ha verknad langt

utanfor den aktuelle leseoppgaringva Det blir sposlashrsmaringl om aring bryte ei passiv og oppgitt haldning

og innsjaring at ein har kontroll og kommando over sin eigen leseprosess

Datatrening foslashrer til at det blir lese samanhengjande sjoslashlvvalde og meiningsberande

tekstar Det blir sett fokus paring tyding innhald og meining og biproduktet er hjelp opplaeligring

og oslashving i ordavkoding Og det er slik leseprosessen utviklar seg hos normallesarar Her

utstyrer vi dei svake lesarane slik at dei kan overvinne problem med ordavkodinga problem

som elles ville ha hindra meiningsfull lesing (Wise King og Olson 2000)

Talesyntese gir syntetisk talestoslashtte naringr ein avkodar ord Lesaren vel tekst fraring ein meny

Teksten kjem paring dataskjermen Naringr lesaren kjem til eit ord som er vanskeleg aring identifisere

kan han be om hjelp ved aring markere ordet Daring kjem det lys paring ordet samtidig som ei syntetisk

stemme uttaler det Her kan anten heile ordet bli presentert med ein gong eller ein kan berre

gi delar av ordet som for eksempel staving for staving eller fonem for fonem Fordelen med

syntetisk tale er at saring aring seie alle orda i dei tekstane som blir mata inn i maskinen kan bli

uttalte utan at ein treng aring vente Dette gjer at lesaren kan faring effektiv hjelp under lesinga sjoslashlv

om stemmen er kunstig

Voxit Budgie (Pro v 20) er eit dataprogram som gjer om digital tekst til tydeleg og

naturleg tale Med Voxit Budgie kan ein lese tekstar for eksempel studiemateriell direkte fraring

innskanna dokument Alt som trengst er ein tekstfangar eller skanner (C-Pen-10) med eit

OCR-program (eit program som gjer om innskanna tekst til redigerbar tekst)

Ein PC kan registrere og lagre dei orda som eleven har valt aring markere og i tillegg faring

med kor lang tid det tok aring lese tekstsida kor mange ord som blei markerte paring kvar side og

kva for ord Ein viktig fordel med denne metodikken er at eleven har kontroll over lesinga sin

Det finst ingen ord som ikkje lett og raskt kan identifiserast Ved vanlege tekstar er risikoen

stor for at den dyslektiske eleven moslashter ord som han ikkje heilt greier aring lese

For det andre kan ein datamaskin gi den dyslektiske eleven hoslashve til aring lese tekstar som

ligg over det han eigentleg meistrar i lesing men som naringr det gjeld innhald er meir tilpassa

det nivaringet eleven er paring Praktisk talt kan kvar tekst som helst scannast inn i maskinen med

bilete og diagram Paring den maringten kan den syntetiske talen bli eit kompenserande hjelpemiddel

utanfor skolen for dyslektikaren

Mange lesesvake baringde barn og vaksne opplever trening paring datamaskinen som meir

spennande og utfordrande enn trening med anna meir tradisjonelt materiell Maskinen gir

raske tilbakemeldingar og viser aldri at den blir oppgitt og lei naringr elevane svarer feil (det er

ikkje alltid at vi klarer aring skjule slike reaksjonar for elevane) Vi vil anbefale at ein tek i bruk

og utnyttar dei sjansane som datamaskinen gir til variert og systematisk trening

Det er viktig aring understreke at all trening i ferdigheit maring kombinerast med systematisk

omgrepslaeligring og laeligring av effektive forstaringingsstrategiar (Snow og Juel 2005) Maringlsetjinga er

integrasjon ikkje isolert drill av delferdigheiter Eit godt treningsopplegg boslashr ograveg leggje vekt

paring skriveaktivitetar og formell trening i rettskriving Skriving og lesing er ferdigheiter som

understoslashttar kvarandre og fremjar lese- og skriveferdigheita (Snow Burns og Griffin 1998)

Nedanfor har vi nemnt nokre av dei dataprogramma som kan fremje

talet paring parate ordbilete og god leseflyt


DrillPro Skrive- og lesetreningsprogram Fagbokforlaget

e-Lector Langhus De Bono Consulting

LingDys LingIT AS


Handbok

137

LesetreetSkoleprogrammet Genely

Memoryspillet Huskesnu Bryne Logomertica as


Noslashkkel til Noreg Laeligringsdirektoratet

Ordlek CD-rom fraring NorMedia

Paring sporet av ordet Oslo VOX

Relemo Edward AS

Tempolex Ottestad Tempolex

Voxit Budgie Oslo Bojo as

Forsking viser at trening paring datamaskinen ogsaring aukar leseferdigheita blant vaksne med

lesevanskar (for oversikt sjaring Besser et al 2004) Val av program maring gjerast ut fraring nivaring og

alder Nokre vaksne vegrar seg for aring ta i bruk datamaskinen (Boslashyum og Oslashydvin 2003) Dette

maring ein ta omsyn til om ein vel aring ta i bruk dette hjelpemiddelet i undervisninga

Hos dyslektikarane og vaksne med lesevanskar er gjerne rettskrivingsvanskane

stoslashrre enn lesevanskane og sjoslashlv om dei etter kvart vinn over lesevanskane held ofte

rettskrivingsvanskane fram Dette kjem av at dei fleste dyslektikarane ikkje har eit indre

minnebilete av ordet som dei kan hente fram naringr ordet skal skrivast Det er ikkje vanskeleg aring

forstaring at ortografiske vanskar fyller skriveprosessen med ulyst og gjer sitt til at dyslektikarane

unngaringr skriveaktivitetar Men ogsaring her kan datamaskinen gi god hjelp Dei fleste databaserte

skriveprogramma kan kontrollere ortografien fortloslashpande og dermed slepp dyslektikarane

frustrasjonane paring grunn av mange stavefeil Nyare datateknologi har ogsaring gjort det mogeleg

for maskinen aring motta tale og deretter skrive ut den innlesne informasjonen med korrekt

ortografi

Mange dyslektikarar oppfattar datamaskinen som ein viktig og god ldquotreningskameratrdquo

Likevel vil vi minne om at maskinar har sine grenser Samhandling er eit vesentleg element i

skriftspraringkleg trening og datamaskinen er ein daringrleg samhandlingspartnar

28 Tiltak som fremjar leseflyt

Leseflyt blir definert som evna til aring kunne lese tekst hurtig og korrekt og med prosodi

(Hagtvedt Frost og Refsahl 2011 Hedenfalk Munck og Palm 2011 National Reading Report

2000) Automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig foslashresetnad for aring kunne lese ein tekst hurtig

og korrekt Eit maringl paring leseflyt er kor mange ord pr minutt ein lesar les korrekt naringr hanho blir

presentert for ein aldersadekvat tekst Dersom orda blir lesne med mange feil og med daringrleg

prosodi indikerer dette at lesaren ikkje har tileigna seg noslashdvendig leseflyt Hos daringrlege

lesarar kan ein lett observere dette naringr dei les Lesinga kan best karakteriserast som

rdquoordplukkingrdquo og ofte kan ein tydeleg sjaring at dei roslashrer leppene under leseprosessen

I leseundervisninga har ein lagt lite vekt paring leseflyt samanlikna med

avkodingsferdigheit og leseforstaringing Denne mangelen paring instruksjon for aring fremje leseflyt hos

elevane er ifoslashlgje forskarar ei hovudaringrsak til at saring mange barn unge og vaksne skaringrar daringrleg i

lesing (Besser et al 2004 Kuhn og Stahl 2004)

Leseflyten avheng ikkje berre av kor godt lesaren les men av kor vanskeleg teksten er

og kva erfaringsbakgrunn hanho har Naringr ein skal kartleggje leseflyten maring ein derfor vurdere

om teksten er adekvat ut fraring den avkodingsferdigheit og erfaringsbakgrunn som lesaren har


Handbok

138

Leseflyten tileignar ein seg gradvis over tid gjennom omfattande trening i aring lese Eleven maring faring

rikeleg med sjansar til aring lese tekstar som baringde vekkjer interesse og har passe vanskegrad med

tanke paring avkodingsprosessen

National Reading Report (2000) omtaler to hovudformer for lesetrening som er blitt

brukte for aring fremje leseflyten ulike former for assistert hoslashgtlesing og frilesing (stillelesing)

og konkluderer med at assistert hoslashgtlesing gir best laeligringsresultat Med assistert hoslashgtlesing

meiner vi at eleven blir rdquoovervaka rdquo av ein laeligrar eller ein annan lesekunnig person som baringde

kan vere ein god lesemodell for eleven og gi hanho noslashdvendig hjelp og stoslashtte under

leseprosessen Det som kjenneteiknar frilesing er at leseaktiviteten er frivillig valt av eleven

og at ulike former for lesestoff blir nytta

Naringr det gjeld dyslektikarar og vaksne med lesevanskar finn ein ofte at dei har store problem

med aring oppnaring god leseflyt Det er derfor viktig aring leggje stor vekt paring aktivitetar som fremjar

leseflyten (Gabrielsen Heber og Hoslashien 2008) Vi skal her peike paring nokre tiltak som er

relevante i den samanhengen

281 Assistert hoslashgtlesing

Laeligrarassistert hoslashgtlesing

Hoslashgtlesing er eit viktig verkemiddel for aring fremje leseflyten Barn som skal oslashve seg paring aring lese

flytande maring foslashrst faring erfaring som viser korleis flytande tekst hoslashyrest ut I mange tilfelle er det

foslashremaringlstenleg at laeligraren foslashrst les teksten hoslashgt for eleven med god prosodi Paring den maringten

fungerer laeligraren som ein god modell for eleven Tekstar som skal nyttast ved lesetrening maring

veljast ut slik at dei er tilpassa det nivaringet eleven har naringdd i lesing Det er spesielt viktig at

teksten ikkje er for vanskeleg I utgangspunktet boslashr eleven kjenne igjen ca 90 av orda i

teksten som parate ordbilete Dei andre orda boslashr heller ikkje vere saring vanskelege at eleven

ikkje kan avkode dei ved hjelp av den fonologiske strategien eventuelt med stoslashtte fraring

kontekstuelle haldepunkt Laeligraren faringr hjelpe til dersom orda i teksten ikkje er lydrette Ikkje

lydrette ord boslashr danne grunnlag for spesiell merksemd og trening for eleven slik at dei kan

tileignast som parate ordbilete (sjaring kapittel 26)

Lesinga startar med at laeligraren les eit tekstavsnitt for eleven Deretter les laeligrar og elev teksten

unisont Til sist les eleven teksten aleine men laeligraren gir hjelp dersom det er ord eleven ikkje

kan avkode eller om eleven har daringrleg prosodi

Parlesing

Parlesing har vist seg aring vere ein effektiv metode for aring auke leseflyten Parlesing kan ogsaring

utfoslashrast av to elevar som les veksjoslashlvis Den som ikkje les er laeligraren som foslashlgjer med og

kontrollerer om rdquolesarenrdquo gjer nokre feil Dersom det er oslashnskjeleg kan lesetida registrerast

ved hjelp av stoppeklokke Mange lesesvake elevar synest det er motiverande aring registrere

framgangen i lesetempoet Eleven faringr eit eige skjema som hanho sjoslashlv kan fylle ut med

korrekt lesne ord og tid brukt for aring lese teksten Resultata kan deretter overfoslashrast til eit

frekvensdiagram som reint visuelt viser framgangen Mange elevar er vel kjende med slike

skjema fraring idrettstrening og dermed synest dei det er toslashft aring nytte tilsvarande prosedyre ved

lesinga

Repetert lesing

Ein metode som blir nytta for aring auke leseflyten er repetert lesing Repetert lesing refererer til

at eleven les same teksten om igjen fleire gonger Generelt er effekten av repetert lesing god


Handbok

139

men utbyttet vil sjoslashlvsagt variere fraring elev til elev Nokre elevar synest at repetert lesing blir

keisamt og lite motiverande Dei kjenner igjen stoffet og innhaldet i sjoslashlve lesinga

representerer daring ikkje noko nytt Dette kan ein delvis unngaring ved at ein gjer mindre

forandringar i teksten slik at eleven ikkje kan oppnaring korrekt avkoding berre ved aring stole paring

minnefunksjonen Ein boslashr ta omsyn til dette naringr ein vel tekstar og ved for eksempel aring ta i

bruk boslashker med mange gjentakingar Fleire forlag har no eit stort utval av smaringboslashker og

mange av dei byggjer paring repetisjonsprinsippet I boka rdquoMidt paring svarte nattardquo startar kvar side

slik rdquoMidt paring svarte natta frakta Hemmeleg Agent hellip ein pakke helliprdquo Eit anna aktuelt rdquotriksrdquo

for aring hindre at repetert lesing blir keisam kan vere aring lese teksten med forskjellige stemmer ndash

vere sint kviskre ha latterstemme etc (for meir informasjon sjaring Engen 2003a 2003b)

For mange elevar har repetert lesing ein positiv innverknad paring leseflyten For aring gjere

repetert lesing meir motiverande kan ein leggje inn eit element av konkurranse i lesinga

Oppgaringva er aring sjaring om repetert lesing gir framgang og foslashrer til faeligrre lesefeil (dette kontrollerer

laeligraren) og auka lesetempo (dette kontrollerer eleven med stoppeklokke) Skal denne

metoden fungere er det viktig at laeligraren vel ut omfang innhald og tekstvanskegrad med

omhug Lesesvake elevar har lett for aring gi opp dersom stoffet blir for vanskeleg Daring er det betre

aring starte med for lett lesestoff

Veksellesing

Veksellesing refererer til at baringde laeligrar og elev er involverte i lesinga Utgangspunktet er at dei

har den same teksten og at teksten er valt ut noslashye slik at den hoslashver for vedkommande elev

Det er viktig at laeligraren startar med aring lese ei eller to sider fraring boka og ser til at lesetempoet er

tilpassa eleven slik at eleven kan foslashlgje med i teksten sin under leseprosessen Etter at

laeligraren har lese 1-2 sider foslashreslaringr han at no skal eleven lese litt sjoslashlv kanskje to-tre linjer

eller berre nokre faring ord dersom eleven har store vanskar No faringr laeligraren elevrolla nemleg aring

foslashlgje med i teksten som eleven les Denne veksellesinga held fram men gradvis minskar

laeligraren omfanget av lesinga si mens eleven les meir

Det kan ogsaring gjerast avtale om at laeligrar og elev skal lese nokre linjer kvar Saring kjem det

stadiet eleven liker best og som gir stoslashrst sjanse for leik og variasjon Daring blir laeligrar og elev

einige om at laeligraren les saring mange linjer han vil og ofte stoppar laeligraren lesinga midt i ei

setning Eleven skal daring straks halde fram lesinga saring lenge hanho oslashnskjer Naringr eleven stoppar

er det laeligraren sin tur Slik held dei fram til teksten er lesen

Det er viktig at eleven sjoslashlv faringr velje kor mykje hanho skal lese Daring tek ein omsyn til

dagsform og motivasjon Dersom eleven berre vel aring lese korte tekststykke maring laeligraren proslashve aring

finne fram til kvifor dette skjer Nokre gonger kan det vere at eleven proslashver aring lure seg unna

Daring kan laeligraren sjoslashlv lese korte avsnitt slik at eleven oftare maring lese sjoslashlv Men dersom eleven

gjer det saring godt hanho kan men er troslashtt og umotivert faringr eleven hjelp ved at laeligraren les

mykje og at eleven slepp med aring lese lite Erfaringar viser at det er sjeldan at eleven ikkje

foslashlgjer med i teksten dersom laeligraren vel tekstar som fangar interesse og tekstar som har ein

vanskegrad som er tilpassa eleven

Korlesing

Korlesing er ein annan variant for lesetrening som mange lesesvake elevar synest er ufarleg

og dermed akseptabel Ved korlesing les ei heil gruppe av elevar same teksten samtidig

Dermed skil ikkje den lesesvake eleven seg ut men faringr tilbakemelding fraring dei andre naringr det

kjem eit ord hanho ikkje kjenner igjen Med utgangspunkt i den teksten som er lesen dukkar

det opp mange sjansar til aring snakke om teksten forklare ord og omgrep som er ukjende

reflektere over teksten osv


Handbok

140

Lesefadderordning

Ved lesefadderordninga les eldre lesesvake elevar for yngre lesesvake elevar (Frost 2003) Ein

lesesvak elev paring trinn 4 kan faring i oppdrag aring lese hoslashgt for ein yngre elev for eksempel ein elev

paring trinn 1 Det maring vere dei smaring som vel boslashkene og dei store maring faring hoslashve til aring foslashrebu seg slik

at dei les tekstane paring ein god maringte med korrekt trykklegging og intonasjon

Den store utfordringa ein staringr overfor naringr ein moslashter dei elevane som strever med

lesinga er aring finne boslashker ogeller andre tekstar som kan vere spennande interessante

morosame og ikkje minst overkomelege Spesielt er det viktig at desse elevane oppdagar og

opplever kommunikasjonsaspektet ved lesinga Ein maring foslashlgjeleg leggje vinn paring aring velje tekstar

(baringde til treningsoslashktene og vanleg undervisning) som er tilpassa spraringklege ferdigheiter

bakgrunns-kunnskapar og interesser som eleven har Ogsaring foreldra kan hjelpe til i samband

med veksellesing og korlesing Dei boslashr daring paring foslashrehand faring konkrete raringd om korleis dei kan

arbeide med desse metodane (Engen 2003b)

282 Frilesing

Gode lesarar les mykje og dermed blir dei stadig betre Elevar med lesevanskar unngaringr

leseaktivitetar og dermed faringr dei heller ikkje den treninga dei treng for aring overvinne

lesevanskane Forsking viser at det gir godt utbytte dersom ein set av for eksempel 3-4 timar i

veka i 4-8 veker (Torgesen 2005) Ogsaring foreldra kan aktiviserast ved aring lese saman med barnet

sitt og samtale om innhaldet i tekstane Frilesing byggjer paring at skolen har tilgang til rikeleg

med lesestoff (boslashker blad etc) Som tidlegare nemnt er det svaeligrt viktig at elevane finn

lesetekstane spennande og interessante Maringlsetjinga maring derfor vere at det i kvart klasserom er

eit rikeleg utval av lesestoff som dekkjer ulike interesseomraringde og varierer med omsyn til

vanskegrad

Frilesinga garingr vanlegvis foslashre seg som stillelesing Naringr det gjeld stillelesing fann

National Reading Report (2000) at denne gir auka vokabular og betre leseforstaringing hos elevar

som avkodar bra Naringr det gjeld elevar med daringrleg avkodingsferdigheit kunne det ikkje

paringvisast at stillelesing gav betre leseflyt eller auka leseforstaringing

29 Tiltak som fremjar leseforstaringing

Deltest 1 og deltest 2 (i begge oppgaringvesetta) gir informasjon om kva eleven maktar i

leseforstaringing og lytteforstaringing

Leseforstaringinga byggjer paring det same spraringklege fundamentet som lytteforstaringinga men

har komponentar som ikkje inngaringr i lytteforstaringinga Vi har i dette kapitlet primaeligrt retta

soslashkjelyset paring leseforstaringinga men mange av dei tiltaka som blir omtalte her kan ein ogsaring nytte

ved daringrleg lytteforstaringing (Austad 2003 Cain og Oakhill 1998 Serafini 2004 Westby 2005)

291 Automatisert ordavkoding

Ein laeligrar boslashr vere merksam paring lesarar som skaringrar adekvat med omsyn til leseflyt men som

har daringrleg leseforstaringing Dette kan komme av at dei opplever hoslashgtlesinga som stressande og

at dei bind opp kognitive ressursar for aring oppnaring god hoslashgtlesing Dette gir negativt utslag paring

leseforstaringinga Ein kan undersoslashkje om saring er tilfelle ved aring kartleggje kva elevar oppnaringr i


Handbok

141

leseforstaringing ved hoslashgtlesing og samanlikne det med resultata ved stillelesing Dersom dei

skaringrar daringrleg paring hoslashgtlesing men godt paring stillelesing kan dette indikere at avkodinga likevel

ikkje er tilstrekkeleg automatisert Dermed blir kognitive ressursar bundne opp til sjoslashlve

avkodingsprosessen og det faringr foslashlgjer for leseforstaringinga Elevar med minoritetsspraringkleg

bakgrunn kan ograveg faring vanskar med leseforstaringinga sjoslashlv om avkodinga fungerer bra Dette kjem

av at dei ikkje har faringtt tileigna seg tilstrekkeleg mange omgrep og at dei manglar relevante

bakgrunnserfaringar

Ein boslashr ikkje la desse elevane lese tekstar hoslashgt foslashr dei har faringtt rikeleg hoslashve til aring lese

tekstane i form av stillelesing Hoslashgtlesinga boslashr heller ikkje skje for heile klassen men i

mindre grupper kanskje i eacutein-til-eacutein-grupper (Adams 2004 Juel og Minden-Cupp 2004)

292 God omgrepskunnskap

Mange svake lesarar har eit lite utvikla ordforraringd fordi dei les lite og saknar gode strategiar

for aring utvikle ordforraringdet sitt (Hoslashigaringrd 2004) Dei er altsaring fanga i ein vond sirkel som kan vere

svaeligrt vanskeleg aring bryte Lesaren kan laeligre seg kva mange nye ord tyder dersom desse staringr i

ein meiningsfylt samanheng eller blir forklarte Hanho tileignar seg dei nye orda ved at dei

blir kopla saman med eigne erfaringar

Det er viktig at undervisninga gir lesarane ei open fleksibel og mangedimensjonal

haldning til spraringket slik at dei blir i stand til aring innsjaring at eit ord kan ha ulike tydingar alt etter

kva for kontekst det opptrer i Undervisninga maring ogsaring vekkje interessa hos elevane for nye

ord som dei stoslashyter paring i teksten I ei undersoslashking kom det fram at elevar gjennomsnittleg

laeligrer seg ca 3000 nye ord pr aringr (Dressler og Kamil 2006) Alle desse orda kan sjoslashlvsagt

ikkje laeligrast gjennom den undervisninga laeligraren gir Det meste maring elevane klare paring eiga hand

Eit viktig sposlashrsmaringl blir daring kva vi kan gjere for aring laeligre lesarane ein strategi slik at dei sjoslashlv

gjennom moslashtet med skriftspraringket utviklar ordforraringdet maksimalt

Ein vanleg framgangsmaringte ved innlaeligringa av nye ord har vore at laeligraren forklarer

orda foslashr eleven begynner med lesinga Ein boslashr likevel vere litt forsiktig med aring leggje for

mykje vekt paring denne framgangsmaringten Spesielt om ein loslashftar orda ut av samanhengen og

proslashver aring forklare dei er utbyttet ofte magert Dessutan om ein freistar aring forklare alle orda faringr

eleven inga oslashving i aring tileigne seg kunnskap om orda ut fraring innhaldet og oppbygginga av

teksten For dyslektiske elevar viser forskinga at ordforraringdet aukar mykje raskare dersom

tradisjonell definisjon av ordet blir erstatta med utdjupande forklaringar om kva ordet tyder

Denne framgangsmaringten er ogsaring mest gunstig for elevar med normal leseferdigheit (Foorman

et al 2003 Nagy og Scott 2004)

Elevar med dysleksi les lite samanlikna med jamaldringane sine Dermed mister dei

ogsaring hoslashve til aring byggje opp allsidige omgrep Forsking viser at skriftspraringket inneheld andre

omgrep enn dei ein tradisjonelt nyttar i munnlege samtalar Teksten gir ogsaring hoslashve til aring utvikle

nye skjema og erfaringsbakgrunnar Paring grunn av manglande leseerfaring vil dyslektikaren

heller ikkje tileigne seg denne kunnskapen Barn treng eit ordforraringd mellom 8 000-10 000 for

aring ha eit rimeleg godt utbytte av opplaeligringa naringr dei startar paring 1trinn i skolen (Hvenekilde et

a11996)

Mange minoritetsspraringklege elevar manglar eit godt eller like godt utvikla ordforraringd

som det vi finn hos majoritetsspraringklege elevar (Shanahan og Beck 2006) Dette kan bla

komme av manglande stimulering i foslashrskolealderen Omgrepsstimulering og spraringkleg

bevisstgjering i foslashrskolealderen har positiv innverknad paring vidare utvikling av

leseferdigheitene hos barn Ikkje minst er dette viktig for barn fraring spraringklege minoritetar Det

er ograveg behov for at personale i barnehage og helsestasjonar har verktoslashy for aring avdekkje og

foslashrebyggje spraringkvanskar og at dei har kompetanse til aring nytte slike hjelpemiddel


Handbok

142

Mange minoritetselevar som startar i skolen med avgrensa kunnskapar i

majoritetsspraringket staringr dermed framfor ei formidabel utfordring naringr det gjeld aring tileigne seg

spraringkferdigheiter og skolefaglege kunnskapar paring andrespraringket (Lesaux og Geva 2006)

Skolen paring si side staringr ogsaring framfor store utfordringar naringr den skal leggje til rette for at

elevane tileignar seg noslashdvendig skolefagleg kunnskap samtidig som dei skal laeligre

andrespraringket (Francis et al 2006) Minoritetselevane maring ikkje berre ta igjen forspranget til

majoritetselevane dei maring ogsaring samtidig halde tritt med den utviklinga som majoritetselevane

har (Lesaux og Geva 2006)

Ifoslashlgje Baker (1996) kan det ta eitt til to aringr aring utvikle det daglegdagse spraringket mens det

tek fem til sju aringr aring utvikle spraringklege ferdigheiter som er vesentlege for skolefagleg suksess

Anna forsking viser at det kan ta mellom fem til ti aringr aring laeligre undervisningsspraringket i skolen

godt nok til aring delta paring linje med majoritetselevane (Egeberg 2007a)

Minoritetselevar meistrar ofte raskt den tekniske sida ved lesing (Lesaux og Geva

2006) Desse ferdigheitene oppnaringr dei ofte ifoslashlgje Hvenekilde et al (1996) sjoslashlv om

opplaeligringa foslashregaringr paring andrespraringket til elevane Problema melder seg likevel ofte naringr elevane

kjem opp paring eit hoslashgare trinn i skolen August og Shanahan (2006) hevdar at svaeligrt mange

minoritetselevar sjeldan naringr den leseforstaringinga som mange majoritetsspraringklege har Aring faring med

seg meiningsinnhaldet i teksten stiller langt stoslashrre utfordringar til lesaren enn aring meistre

teknisk lesing

293 Allsidige bakgrunnskunnskapar

Den bakgrunnskunnskapen som lesaren har med seg naringr han moslashter ein tekst er avgjerande for

om han skal oppfatte innhaldet av orda og meininga med teksten Bokstavar og ord har ikkje

noko innhald i seg sjoslashlv Det er foslashrst i moslashtet med ein meiningssoslashkjande lesar at orda faringr sitt

innhald Lesarane kan ikkje forstaring det dei les om dei ikkje kan knyte opplysningar i teksten til

bakgrunnskunnskapar som dei alt har

Aring foslashrebu lesestykka med samtalar der ein knyter dei til erfaringane som lesaren har

kjennest som aring sloslashse bort tid Men det er verkeleg ikkje tidsspille aring utvikle og aktualisere

foslashrestellingar og omgrep som hjelper lesaren med aring tolke teksten Det er aring gi lesaren eit

vegkart Lesesvake elevar ser ikkje alltid at det finst ein samanheng mellom det dei les og

det dei alt veit

Om elevane faringr bakgrunnsinformasjon om hovudpersonen eller dei viktigaste tankane i

ein tekst foslashr dei begynner aring lese minkar risikoen for at dei kjem paring feil spor eller blir forvirra

i lesinga I staden aukar sjansen for at dei skal forstaring forteljinga heilt og fullt

Dyslektiske elevar treng ofte spesiell hjelp til aring laeligre seg forskjellige strategiar for

leseforstaringing og dei maring faring mange sjansar til aring erfare at forskjellige noteringsteknikkar ulike

sjekklister skriving og samtalar med medelevar verkeleg hjelper dei til aring laeligre

Naringr det gjeld elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn manglar dei ofte relevante

bakgrunnskunnskapar

Studiar viser at naringr minoritetsspraringklege elevar les tekstar med kjent kulturelt innhald

les dei betre enn om den kulturelle og sosiale konteksten er ukjend Kulturelt relevant

lesestoff kan generelt sett fremje leseforstaringing mens ukjent kulturelt stoff kan forstyrre

leseforstaringing og utvikling av leseferdigheiter (Goldenberg et al 2006) Mange

minoritetselevar moslashter skolen med ein annan kulturell erfaringsbakgrunn enn

majoritetselevane Dermed kan desse elevane ha saeligrlege utfordringar i forhold til tekstane i

skolen Dette forholdet maring laeligraren vere klar over og hanho maring soslashrgje for at det blir lagt vekt

paring det fleirkulturelle perspektivet i undervisninga


Handbok

143

294 Metakognitive strategiar Naringr elevane faringr delta i tankevekkjande diskusjonar foslashr ei forteljing startar forstaringr dei ogsaring

betre at foslashremaringlet med lesinga er aring faring vite noko aring faring opplevingar og innsikt altsaring ikkje berre

lese orda i forteljinga Forsking viser at ogsaring foslashrskolelesarar kan oslashve seg opp til aring gjere

metakognitive refleksjonar av typen rdquoKvifor gjer eg detterdquo rdquoKvifor trur du vi gjer detterdquo

osv

Aring undervise om leseforstaringing er likevel ikkje lett Det finst no fleire undersoslashkingar

som direkte viser kva effekt metakognitive treningsprogram i strategiar har for aring fremje

leseforstaringing blant lesesvake barn unge og vaksne (Rhorer 2002) Vi skal her sjaring paring kor

viktige nokre av desse strategiane er

Innanfor dei forteljande tekstane kan ein lage eit kart over hendingane der

hovudpersonane og hendingane i ei aringrsakskjede blir teikna inn Slik kunnskap om sjoslashlve

strukturen i forteljinga grammatikken i forteljinga gjer det lettare for lesaren aring forstaring teksten

Kunnskap om korleis forteljinga er bygd opp kjem ogsaring til nytte naringr eleven sjoslashlv skal

komponere ei forteljing Det gjeld aring gi dei lesesvake elevane ei metakognitiv innsikt i den

strukturelle oppbygginga av ulike tekstar Forsking viser at systematisk undervisning i bruk

av grammatikken i forteljinga fremjar leseforstaringinga

Aring bruke visuelle representasjonar av hovudideane i forteljinga stille sposlashrsmaringl i

samband med teksten og gjere samanfatningar er eksempel paring metakognitive

forstaringingsstrategiar Mange elevar med lesevanskar har ikkje laeligrt seg dei forstaringingsstrategiane

som normale elevar tileignar seg gjennom vanleg klasseundervisning Derfor kan det vere

viktig og noslashdvendig aring inkludere tiltak som legg vekt paring leseforstaringing i eit treningsopplegg for

lesesvake elevar (Santa og Engen 2005) Eit slikt opplegg legg vekt paring ferdigheita til

aring oppsummere

aring stille sposlashrsmaringl

aring foslashreseie hendingar

aring dra slutningar

aring teste hypotesar

aring trekkje konklusjonar

Elevane maring faring mange sjansar til aring erfare at forskjellige noteringsteknikkar ulike sjekklister

skriving og samtalar med medelevar verkeleg hjelper dei til aring laeligre Spesielt vil det vere

viktig aring vise desse elevane at dei maring tilpasse lesemaringten sin til forskjellige teksttypar til

foslashremaringlet med lesinga og til korleis dei kan gjere dette

Sentrale stikkord her er medvit og styring Gode lesarar er fleksible og kan variere

tempo og avkodingsmetodar Naringr orda er kjende kan ein lese dei lett og naturleg paring grunnlag

av sikker kunnskap om orda I moslashte med ukjende ord leitar dyktige lesarar etter kjende

bokstavsekvensar ogeller meiningsberande einingar tek i bruk haldepunkt baringde i ordet og fraring

samanhengen det staringr i og sjekkar om dei har lese ordet riktig Eit slikt strategiskifte krev god

avkodingsferdigheit medvit og fleksibilitet Gode lesarar veit at dei kan velje mellom

forskjellige lesemaringtar Dei har kontroll over lesinga og veit kva dei skal vere spesielt

merksame paring naringr dei les ein tekst (Frost 2009)

Metakognitive prosessar blir foslashrst aktuelle naringr det oppstaringr problem Det foslashrste

metakognitive problemet gjeld altsaring aring vite naringr ein forstaringr og naringr ein ikkje forstaringr Neste trinn

er aring velje kognitive strategiar for aring loslashyse forstaringingsproblemet og no maringlet for lesinga Lesaren

maring faring rimeleg utbytte i forhold til dei ressursane som er sette inn

Typisk for mange dyslektikarar og daringrlege lesarar er at dei er passive og

ustrategiske Dei har ein paringfallande mangel paring sjoslashlvkontrollert og gjennomtenkt planlegging


Handbok

144

Tidlege pedagogiske nederlag og eit daringrleg sjoslashlvbilete kan vere bakgrunnen for slik passivitet

og hjelpeloslashyse (sjaring ogsaring Allard Rudquist og Sundblad 2009 Anmark og Refsahl 2010

Braringten 2007 Frost 2003 2009 Herrlin og Lundberg 2008)

295 Program som fremjar leseforstaringing Vi skal her gjere greie for tre program som forskinga viser er effektive med tanke paring aring fremje

leseforstaringinga (National Reading Report 2000) Eksplisitt undervisning Resiprokal

undervisning og laquoCRISS-programmetraquo Sistnemnde program har i loslashpet av ein to-aringrsperiode

blitt teke i bruk ved fleire skolar rundt om i landet Etter dei tilbakemeldingane vi har faringtt

fungerer idear fraring opplegget svaeligrt godt baringde for elevar i grunnskolen og i den vidaregaringande

skolen

Eksplisitt undervisning

Dette programmet er gjort greie for av Pearson og Leys (1985) Laeligraren garingr ut fraring ein spesiell

strategi for eksempel aring gjere slutningar og vel eit lesemateriell for aring laeligre bort denne

strategien Han viser sidan fire moment som ein skal bruke i lesinga

stille eit sposlashrsmaringl (i dette tilfellet eit slutningssposlashrsmaringl)

svare paring sposlashrsmaringlet noko som krev at ein les ei setning eller eit heilt stykke

finne stoslashtte i teksten for svaret

forklare korleis ein tenkte og resonnerte

Naringr laeligraren sjoslashlv noslashye har demonstrert desse fire momenta faringr eleven proslashve aring loslashyse problema

sjoslashlv gjennom aring svare paring dei to siste momenta (om kva for stoslashtte det finst for svaret og

korleis ein tenkte) Paring det neste trinnet kan laeligraren stille slutningssposlashrsmaringlet og peike paring kvar

i teksten den relevante informasjonen finst Eleven faringr likevel gi svaret Deretter foslashlgjer eit

trinn der laeligraren berre stiller sposlashrsmaringlet og eleven tek hand om dei resterande momenta (2)

til (4) Til slutt tek eleven ansvaret for heile sekvensen

I seinare utvikling av denne metoden har ein ogsaring eit moment der eleven faringr diskutere

erfaringar som liknar hendingar i teksten Han faringr ogsaring seie kva han trur skal komme etterparing

Ei undersoslashking av Hansen og Pearson (1983) viste at daringrlege lesarar paring trinn 4 hadde mykje

meir nytte av dette opplegget enn normallesarar som fann oslashvingane keisame

Resiprokal undervisning

Ein spesielt interessant metode for aring trene strategiar hos dyslektiske elevar og vaksne med

lesevanskar er resiprokal undervisning (Palinscar og Brown 1985) Denne metoden inneheld

to hovudmoment Den foslashrste gjeld innlaeligring og bruk av strategiar den andre komponenten

gjeld interaktiv dialog om teksten som blei lesen

Innlaeligring og bruk av strategiane

instruksjon i bruken av ulike forstaringingsstrategiar

stille sposlashrsmaringl om teksten

samanfatte teksten


Handbok

145

foslashreseie kva som skal skje

evaluere det ein har lese

Interaktiv dialog

Leseforstaringinga blir betre dersom lesinga gir rom for interaktiv dialog mellom laeligrar og elev

om teksten og dei strategiane som blei brukte daring teksten blei gjennomarbeidd

Undervisninga begynner med ein diskusjon som ein laeligrar leier om kva slags problem

ein lesar kan moslashte naringr hanho skal freiste aring forstaring ein tekst Laeligraren forklarer kvifor dei fire

strategiane kan vere til hjelp Diskusjonen siktar mot eit metakognitivt medvit slik at eleven

kan styre og overvake si eiga leseforstaringing Det heile startar paring setnings- eller avsnittsnivaring og

laeligraren viser korleis strategiane fungerer Naringr elevane er klar over det heile faringr ein av dei

overta (det er den resiproke komponenten i metodikken) Laeligraren styrer sidan forsiktig og gir

feedback til den eleven som fungerer som laeligrar

Palinscar og Brown (1985) har gjennomfoslashrt fleire evalueringar av denne metoden og

funne signifikante forbetringar i leseforstaringinga hos elevane

CRISS-programmet

Eit av hovudprinsippa i prosjekt CRISS er aring erkjenne at elevane maring bli bevisste si eiga laeligring

Tankane ideane og metodane er derfor prega av at dei maring faring hoslashve til aring vere aktive og

handlande Det viktigaste er ikkje undervisninga til laeligraren men laeligringa hos elevane

Oppgaringva for laeligraren er aring laeligre elevane korleis dei kan bli gode til aring laeligre slik at dei etter kvart

kan ta stoslashrre ansvar for og styring over eigen laeligreprosess Samtidig som dette blir

understreka blir det ograveg lagt stor vekt paring det ansvaret laeligraren har for aring gjere det synleg for

elevane korleis dei kan tenkje og handle for aring kunne faring kontroll over og ta ansvar for eigen

laeligreprosess

Arbeidet med aring styrkje medvitet om eigen laeligreprosess utviklar ein gjennom samtalar

der laeligraren i alle fall i startfasen maring vere den aktive og styrande Ein sentral ideacute i prosjekt

CRISS er at laeligraren skal vere modell Han skal ikkje noslashye seg med aring fortelje elevane kva dei

skal gjere Han skal aktivt og konkret demonstrere korleis dei kan arbeide samtidig som han

viser korleis han stiller reflekterande sposlashrsmaringl undervegs (jf avsnittet om resiprok

undervisning) Deretter gir han elevane mange sjansar til aring proslashve ut arbeidsmaringtane i grupper

og individuelt og han oppfordrar dei til aring snakke om kva dei gjer og kvifor Samtidig som

laeligraren demonstrerer og legravet elevane gjere eigne erfaringar med forskjellige arbeidsmaringtar maring

han rette merksemda deira mot korleis dei sjoslashlv kan ta teknikkane i bruk og tydeleg la dei

erfare at desse teknikkane kan vere nyttige reiskapar for deira eiga laeligring Paring denne maringten

blir elevane bevisste om kva dei skal laeligre kvifor og korleis dei forskjellige strategiane og

metodane kan gjere det lettare for dei aring no konkrete laeligringsmaringl Maringlet er at elevane etter kvart

skal overta rolla til laeligraren

Dette er ikkje nye og revolusjonerande idear Ansvar for eiga laeligring er eit kjent

slagord Laeligringsstrategiane som for eksempel oppgaringver i ordassosiasjonar forklaringar paring

noslashkkelord forskjellige noteringsteknikkar og det aring teikne fraring ein tekst er arbeidsoppgaringver

som mange laeligrarar nok vil nikke gjenkjennande til I boka rdquoLaeligre aring Laeligrerdquo (Santa og Engen

2005) blir desse studietekniske arbeidsmaringtane sette inn i ei teoretisk ramme som gjer at vi

ikkje berre veit kva vi maring gjere men ogsaring kvifor det er foslashremaringlstenleg aring arbeide akkurat slik


Handbok

146

296 Lesing av varierte tekstar

Automatisering av ordavkodinga blir tilegna gjennom mykje lesing av varierte tekstar tilpassa

eleven sin alder avkodingsferdigheit og ikkje minst interesse Nokr elevar les imidlertid ikkje

av rdquoeigen fri viljerdquo men bare naringr dei faringr rdquobeskjedrdquo om det Av og til kan det derfor vere

foslashremaringlstenleg at elevar ogsaring i vidaregaringande skole faringr leselekser Erfaring har vist at skolar

som arrangerer lesekonkurransar ogsaring faringr elevane til aring lese meir og variert Mange elevar har

dessutan opplevd at dei faringr god hjelp og rettleiing i val av relevant lesestoff av tilsette ved

biblioteket paring skolen

30 Tiltak ved rettskrivingsvanskar

Naringr rettskrivinga skal vurdast maring ein sjoslashlvsagt ta omsyn til kva vekt det er lagd paring

rettskrivinga i undervisninga paring alderstrinnet til eleven og hanshennar dialektbakgrunn

Mange skrivefeil som i fyrste omgang gjerne blir tolka som fonologiske forvekslingar

skyldest nettopp dialektforhold Slike stavefeil viser ikkje fonologiske vanskar men nettopp

at eleven fungerer godt fonologisk sett Eleven skriv rett lyd ut fraring sin artikulasjon av ordet og

det som er laeligrt i sambang med grunnleggjande bokstav-lyd assosiasjonslaeligring

Forsking av Tan et al (2005) blant barn som har kinesisk som skriftspraringk viser at

baringde fonologiske visuelle og semantiske prosesser er involverte i staveprosessen Dersom ein

sammenliknar lese- og rettskrivingsfeilane mellom spraringk som har meir eller mindre

transparent ortografi finn ein at det er mindre lesefeil blant dei transparente spraringka

samanlikna med skriftspraringk der grafem-fonem-relasjonane er meir komplekse Men dette

gjeld ikkje for rettskrivinga noko som indikerer at lese- og skriveprosessane til dels er

uavhengige (Caravolas 2005)

301 Ortografisk medvit

Ortografisk medvit refererer til det aring kunne kjenne igjen dei bokstavsekvensane som kan

nyttast i skriftspraringket for eksempel at vi finn bokstavsekvensen rdquongtrdquo i norske ord men ikkje

bokstavsekvensen rdquotngrdquo Mange elevar treng eksplisitt instruksjon i aring studere

bokstavoppbygningen til ordet Det finst rdquobokstavmoslashnsterrdquo som er legale i skriftspraringket men

dei maring ogsaring kjenne til at det er illegale bokstavmoslashnster som ikkje kan nyttast ved

rettskrivinga

302 Fonemanalyse

God fonemanalyse er viktig for rettskrivinga og fonemanalysen er avhengig av god ferdigheit

i fonetisk analyse Det viktig aring hjelpe elevane til aring hoslashyre forskjell mellom rdquolydlikerdquo fonem

(for eksempel y og i k og g b og p) I denne samanhengen kan det vere til hjelp for

eleven aring bruke artikulatoriske haldepunkt for aring understoslashtte den fonologiske analysen

303 Atomatiserte fonem-grafem assosiasjonar

Naringr ein arbeider med rettskrivingsferdigheiter vil det vere nyttig aring bevisstgjere samanhengen

mellom fonem (lyd) og grafem (bokstav-ar) Sj-lyden kan i norsk realiserast ved hjelp av

bokstavkombinasjonane rdquosjrdquo som i rdquosjalrdquo rdquoskrdquo som i rdquoskirdquo rdquoskjrdquo som i rdquoskjorterdquo og rdquogirdquo som

i rdquogirordquo I tillegg uttaler ein del elevar ogsaring kj-ord med sj-lyd Vi bruker ogsaring eit og same


Handbok

147

grafem (bokstav) for aring realisere fleire ulike fonem (lydar) rdquoGrdquo-bokstaven blir uttalt ulikt etter

kva for bokstav den staringr saman med for eksempel som j-lyd irdquogildrdquo og som k i rdquolangtrdquo

Paring same maringten som ein lyd kan skrivast paring ulike vis blir heller ikkje same bokstaven

alltid uttalt likt som rdquogrdquo i ingen inngang gild langt og smidig Det er viktig at eleven laeligrer

samanhengen mellom grafem og fonem baringde enkle og komplekse og korleis desse skal

skrivast (med ein eller fleire bokstavar) Slik kunnskap er noslashdvendig for god rettskriving

304 Grammatikalsk kunnskap

Elevar med rettskrivingsvanskar vil ha nytte av aring kunne ta i bruk grammatikalske reglar som

gir kunnskapar om den korrekte stavemaringten til ordet I den samanhengen er det viktig aring

kjenne til korleis substantiv og verb skal boslashyast og at dei kjenner reglane for naringr

boslashyingsmoslashnsteret ikkje foslashlgjer hovudregelen

305 Dobbel-enkelt konsonant

Naringr det gjeld uttalen av vokallyden kan ein skilje mellom ord alt etter om vokallyden blir

uttalt med lang eller kort lyd Hovudregelen ved korrekt skriving av ord er at det er enkel

konsonant etter lang vokallyd men dobbel konsonant etter kort vokallyd For eksempel hat-

hatt soslashk-soslashkk etc Men dessverre er det mange unntak naringr det gjeld denne regelen For

eksempel skriv ein at guten skal paring skolen sjoslashlv om a-lyden er kort Eleven boslashr ha kunnskap

om rdquohovudregelenrdquo men samtidig kjenne til at fleire ord ikkje foslashlgjer denne regelen Slike

ord maring oslashvast inn som parate ordbilete

306 Stavingar og morfem

Lesesvake elevar som har vanskar med fonemanalysen eller har daringrleg fonologisk

korttidsminne opplever gjerne at det er lettare aring ta utgangspunkt i stavingar naringr dei skal

skrive korrekt lange ogeller samansette ord Dei kan ha stor nytte av aring kjenne til at orda i stor

grad er bygde opp paring grunnmorfem forstavingar og endingar og eleven boslashr laeligre aring ta i bruk

denne kunnskapen Dersom eleven veit korleis ordet rdquosykkelrdquo skal stavast vil det vere lettare

aring skrive korrekt alle dei orda som har grunnmorfemet rdquosykkelrdquo i seg som for eksempel

rdquomotorsykkelrdquo rdquosykkelhjulrdquo osv

I mange ord inngaringr det hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster som elevane boslashr laeligre for

eksempel leik heit fram rdquoberdquo og ing Dei fleste elevane tileignar seg lett kunnskapar

om ortografiske moslashnster naringr dei les same ordet fleire gonger mens andre elevar treng

eksplisitt instruksjon For desse elevane kan det vere foslashremaringlstenleg aring arbeide med aring finne

ortografiske moslashnster og rdquoord i ordrdquo

307 Tiltak som fremjar kunnskap om ordets ortografiske representasjon

Etter aring ha lese same ordet fleire gonger tileignar dei fleste elevane seg ortografiske

kunnskapar som gjer at dei kan avkode ord hurtig og korrekt Dyslektiske elevar har ofte store

problem med aring tileigne seg slike kunnskapar og dei treng derfor spesiell oslashving for aring tileigne

seg parate ordbilete Her er det gjort greie for nokre pedagogiske tiltak som kan hjelpe

lesesvake elevar til aring tileigne seg ortografiske kunnskapar


Handbok

148

Rette fokus paring stavemoslashnsteret i ordet

Laeligraren forklarer eleven kor viktig det er aring studere noslashye korleis ordet er bygd opp av ein

bestemt bokstavsekvens og at kunnskapen om denne bokstavsekvensen er avgjerande for aring

kunne skrive ordet korrekt Fleire elevar med stavevanskar gjer ein altfor overflatisk

ortografiske analyse av strukturen i ordet noko som hindrar dei i aring tileigne seg godt

spesifiserte ortografiske representasjonar

Databaserte program

PC med tekstbehandlingsprogram og eventuelle tilleggsprogram har vist seg aring vere eit

foslashremaringlstenleg hjelpemiddel naringr ein skal skrive ein tekst Skriftbiletet er tydelegare og

bokstavtype og storleik kan justerast Eleven har hoslashve til aring redigere og saringleis gjennomarbeide

og systematisere teksten Verktoslashyfunksjonar som stavekontroll og synonymordbok kan vere

til god hjelp i tekstskapinga Mange opplever dessutan at dei blir meir spraringkleg medvitne naringr

dei veit korleis tekstbehandlingsprogrammet kan gi hjelp og dei kan utnytte dette

Det er etter kvart blitt vanleg at elevane har sin eigen berbare datamaskin For elevar med

rettskrivingsvanskar finst det fleire program som kan gi dei betre staveferdigheit men det er

viktig at dei laeligrer seg dei ulike funksjonane i tekstbehandlingsprogrammet

Stavekontrollen i Word

Mange dyslektikarar faringr god hjelp av stavekontrollen i Word Stavekontrollen har likevel

problem med aring finne forslag til ord med meir enn eacutein feil Eleven kan daring proslashve aring rette ordet

sjoslashlv eller finne eit anna og enklare ord

Autokorrekturautotekst

Dersom eleven stadig gjer den same feilen kan det vere foslashremaringlstenleg aring leggje desse orda

inn i autokorrekturfunksjonen rdquoAutokorrekturrdquo er plassert under rdquoVerktoslashyrdquo Eleven kan ogsaring

faring opp autokorrekturfunksjonane ved aring klikke paring eit feilskrive ord med hoslashgre museknapp I

autokorrekturfunksjonen blir orda eleven har lagt inn automatisk retta etter at

mellomromstasten er trykt ned I rdquoautotekstrdquo kjem ordet opp som eit forslag som maring

stadfestast av eleven ved hjelp av rdquoEnterrdquo-tasten

LingDys

Dette er eit prediksjons- og retteprogram utvikla for skrivesvake men det gir ogsaring god hjelp

til personar med ulike spraringkvanskar Med det same eleven begynner aring skrive eit ord kjem det

opp ei liste med forslag til ord Naringr mellomrommet er slaringtt inn endrar lista seg og

retteprogrammet kjem med forslag basert paring ein fonologisk analyse av ordet LingDys finst

baringde paring bokmaringl og nynorsk Ein annan nyttig funksjon er samansetjing av ord Dersom

datamaskin blir skrive i to ord (saeligrskriving) foslashreslaringr LingDys at orda skal dragast i hop til

eitt

LingRight

LingRight er ein stavekontroll utvikla for skrivesvake til bruk i engelsk Programmet har

reglar for retting av stavefeil som personar med norsk som morsmaringl gjer naringr dei skriv engelsk


Handbok

149

Naringr eleven begynner aring skrive eit ord vil forslagsvindauga foslashreslaring ord som startar med

bokstaven eller bokstavane som er tasta inn Naringr eleven er ferdig med ordet og har trykt

mellomromstast eller sett punktum komma eller liknande sjekkar stavekontrollen

rettskrivinga

LingDys Tysk

LingDys Tysk er utvikla for aring hjelpe norskspraringklege elevar med aring lese og skrive paring tysk

Programmet inneheld ein kompbinasjon av stavekontroll ordboslashker ordfullfoslashring skjermlesar

og syntetisk tale LingDys Tysk gir elevar med lese- og skrivevanskar god stoslashtte i arbeidet

med aring laeligra tysk

Textpilot

Textpilot er ein intelligent stoslashttespelar som hjelpar lesesvake elevar ogeller studentar med

rettskriving ordval og lesing i dei ulike programma som ein nyttar Textpilot inneheld baringde

stavekontroll og ordprediksjonStavekontrollen skal vera avansert og oppdaga fleire feil enn

tradisjonelle teksbehandlarar Textpilot har talesyntese baringde paring norsk engelsk spansk tysk

og fransk samt intergrerte ordboslashker

ClaroRead

ClaroRead er ytterlegare eit program som inneheld talefunksjonar og som lar deg lytta til

teksten som synest paring dataskjermen din ClaroRead kan nyttast baringde i Windows og paring Mac I

programmet finst det og funksjonar som lar deg endre teksten slik at den blir tydelegare og

enklare aring lesa Programmet har og eit brukbart verktoslashy for stavekontroll

308 Homofone ord

Likelydande (homofone) ord representerer ogsaring ei utfordring for ein del elevar med lese- og

skrivevanskar for eksempel rdquohjernerdquo og rdquogjernerdquo Det kan vere nyttig om eleven lagar ei

oversikt over hoslashgfrekvente homofone ord Elevane kan sjoslashlv delta i arbeidet med aring finne fram

til kva for ord som er homofone og nytte orda i setningar som viser at dei er i stand til aring skilje

mellom orda

309 Markering av vanskelege ord

Det er viktig at elevar med lese- og skrivevanskar sjoslashlv aktivt soslashkjer hjelp og rettleiing i dei

skriftspraringklege vanskane dei har Bruk av farge-merking kan vere med aring sortere rdquoproblemardquo

Ved for eksempel aring setje groslashn farge paring orda som elevane er usikre paring vil dei faring meir maringlretta

hjelp av laeligraren Det er daring enklare og meir oversiktleg for laeligraren aring garing inn og gi hjelp og

rettleiing Laeligringseffekten blir ogsaring betre naringr elevane aktivt garingr inn og analyserer teksten sin

paring denne maringten

3010 Korleis hjelpe elevar med daringrleg handskrift

Fraring tid til anna er det reist sposlashrsmaringl om loslashkkeskrift versus formskrift i samband med

undervisninga av dyslektikarar Ein fordel med loslashkkeskrifta er at den gir eit kinestetisk minne


Handbok

150

som kan hjelpe til at ordet blir skrive korrekt Sagt med andre ord - det er som om stavemaringten

av ordet ligg i handa (sjaring Sheffield 1997) Eit slikt kinestetisk minnebilete kan ogsaring lette

korrekt inndeling av setninga i ord og dermed unngaring samanskrivingar og saeligrskrivingar

Vidare kan det seiast at loslashkkeskrifta gjer det lettare aring skilje fraring kvarandre bokstavteikn som i

formskrift er meir formlike (feks b d p) bokstavar som ofte dyslektikarar forvekslar Paring den

andre sida ligg formskrifta naeligrmare opp til den skrifta som blir brukt i ordinaeligre lesetekstar

og dermed er det grunn til aring tru at prosessen med aring kjenne igjen blir lettare

Eit sposlashrsmaringl som melder seg er om ikkje bruk av PC kan loslashyse problemet med daringrleg

handskrift Saring enkelt er det dessverre ikkje For det foslashrste maring alle elevar laeligre aring skrive med

handa Dette er ei ferdigheit dei treng heile livet og uleseleg handskrift kan lett tolkast som

utslag av dumskap Dessutan vil bruk av PC foslashrst bli aktuell paring hoslashgare klassetrinn Daring kan

nok PC-en bli ein nyttig reiskap for elevar med skrivevanskar spesielt dersom dei laeligrer aring

nytte stavekontroll Men i dei foslashrste skolearingra er det skolen som har ansvar for aring gi elevane ei

systematisk opplaeligring i skriftforming

For elevar med daringrleg handskrift kan rdquoTouch-metodenrdquo vere til stor nytte Nokre

elevar med lese- og skrivevanskar opplever at dei faringr faeligrre skrivefeil naringr dei nyttar rdquoTouch-

metodenrdquo fordi orda rdquositrdquo i fingrane og dei tykkjer det er lettare aring konsentrere seg om

innhaldet i teksten naringr dei slepp aring bruke ressursar paring rettskrivinga

3011 Rettskriving og skriveprosess

Men skriving er ikkje berre eit sposlashrsmaringl om aring stave ord korrekt Diagnostiseringa kan ikkje

avgrensast berre til ein analyse av rettskrivingsfeila til elevane Eit viktig materiale i

diagnostiseringsarbeidet er skriftlege arbeid som eleven sjoslashlv har gjort Slike arbeid gjer det

mogeleg aring gjennomfoslashre ein utvida analyse som ogsaring inkluderer faktorar som klaringrleik i

framstillinga progresjon relevans og personlig stil (Berninger 1994a Moats 1995 1996) Det

aring faring skrive ned tankane sine paring ein velorganisert forstaringeleg og samanhengjande maringte er ein

mykje meir komplisert prosess Ettersom skriveproblema i dysleksi ofte omfattar meir enn

rettskriving og problem med handskrifta er det noslashdvendig at diagnostiseringa ogsaring tek opp

meir komplekse aspekt ved skrivinga Generelt kan ein seie at skriveprosessen i tillegg til god

rettskriving omfattar hypotesedanning kontinuerleg styring integrering av nye opplysningar

og reorganisering av tidligare kunnskapar Skriveproblema ved dysleksi dreier seg derfor om

langt meir alvorlige problem enn stygg handskrift og daringrleg rettskriving I det pedagogiske

arbeidet med dysleksi boslashr derfor skriveprosessen faring ein monaleg stoslashrre plass

(Dahle og Wold 2009 Dysthe 1995)

31 Tiltak for vaksne med lese- og skrivevanskar

Forsking viser at dei pedagogiske tiltaka som er viktige for barns leselaeligring ogsaring er viktige

for aring fremje leseferdigheita blant vaksne (sjaring Kruidenier 2002 Curtis og Krudidenier 2005)

Dette gjeld spesielt ferdigheitene fonemisk medvit fonologisk lesing parate ordbilete

leseflyt ordforraringd og leseforstaringing Men undervisninga blant dei vaksne maring sjoslashlvsagt

pedagogisk sett tilpassast alderen deira

Vaksne med lesevanskar er ikkje noka homogen gruppe med omsyn til leseferdigheit

Nokre fungerer paring eit nivaring tilsvarande elevar paring trinn 1-3 i grunnskolen mens andre har

hoslashgare leseferdigheit Eit effektivt undervisningsopplegg maring ta utgangspunkt i nivaringet til den

enkelte


Handbok

151

311 Balansert undervisning

Det er viktig med ei balansert undervisning der alle komponentane i leseprosessen er med i

undervisningsopplegget ( Snow og Strucker 2000) Opplegget boslashr ogsaring vere relevant og

variert Her er nokre eksempel paring oslashvingsaktivitetar som vaksne med lesevanskar opplever

som relevante

Innfoslashring i bruken av PC (Touch-metoden)

Laeligre aring bruke Voxit Budgie Pro (eller andre dataprogram)

Aktivitetar som fremjar betre skriftspraringkleg ferdigheit relatert til arbeidet

Aktivitetar som fremjar betre skriftspraringkleg ferdigheit relatert til

samfunnslivet

Samtale i samband med ei bok som gruppemedlemmene har lese

Diskusjonar i samband med ein avisartikkel

Finne fram til informasjonar paring internett

Presentere ei aktuell sak for dei andre i gruppa

Skriftleg arbeid i samband med eit tema vedkommande er interessert i

Trene inn gode forstaringingsstrategiar

Laeligre korleis ein kan kjenne igjen ord som parate ordbilete Den lesesvake vel sjoslashlv

kva for ord hanho oslashnskjer aring laeligre

Laeligre aring stave ord korrekt Maring velje ord som er relevante

Laeligre korleis ein set opp ein disposisjon foslashr ein startar skrivearbeidet

Naringr ein staringr overfor vaksne med lesevanskar moslashter ein spesielle utfordringar som ein maring ta

omsyn til naringr ein legg til rette undervisninga (Mossige Skaathun og Roslashskeland 2007

Gabrielsen Heber og Hoslashien 2008)

Vaksne som strir med lesevanskar treng mykje ros og oppmuntring Dei har i mange

aringr hatt negative opplevingar fraring skoletida og det at dei har komme til kort i lesing og

skriving har hos dei fleste sett djupe spor i form av daringrleg sjoslashlvbilete og emosjonelle problem

(Letrud 1992 Skaalvik 1999) Dei foslashler at dei ikkje strekkjer til og mange fryktar for aring bli

sagt opp (McLaughlin et al 1994) Denne frykta kan ein lett forstaring naringr ein tenkjer paring at dei

ofte i mange aringr i skolen har opplevd nederlag og tilkortkoming

Mange proslashver aring skjule sine lesevanskar overfor familiemedlemmer venner

arbeidskollegaer og arbeidsgivar Dei emosjonelle barrierane representerer ei stor utfordring

naringr ein skal motivere dei til aring motta tilbod om hjelp (sjaring Kruidenier 2002)

Undersoslashkingar fraring USA viser at mange lesesvake moslashter arbeidslivet utan aring ha faringtt

innfoslashring i eller blitt foslashrebudde for det arbeidet dei skal garing inn i (Grayson et al 1997)

Hoffmann et al (1987) peiker i den samanhengen paring kor viktig det er at lesesvake elevar faringr

tilbod om yrkesfagleg opplaeligring slik at dei stiller med betre kompetanse i moslashtet med

arbeidslivet

Undervisningsopplegget maring ikkje bli opplevd som rdquospesialpedagogisk hjelprdquo (Klein

og Sunderland 1998) Slik hjelp faringr lesesvake vaksne til aring tenkje paring at dei kom til kort i

tidlegare skolegang og det vil minske motivasjonen

Vaksne med lesevanskar maring faring arbeide med lesestoff som er direkte relatert til det

arbeidet dei dagleg staringr i Daring vil dei oppleve undervisninga som meiningsfull og dei vil

oppleve at hjelpa gir auka kompetanse og gjer arbeidet lettare Paring arbeidsstaden kan det vere aring

laeligre aring lese instruksjonar ta notat skrive rapportar osv

Naringr det gjeld dei skriftspraringklege utfordringane i samfunnet er dei mange Korleis

skrive soslashknader lese instruksjonar fylle ut sjoslashlvmelding lese bruksrettleiingar lese menyar


Handbok

152

lese namn skrive melding til skolen naringr sonen eller dottera er sjuk etc Dette er berre nokre faring

eksempel paring laeligringsoppgaringver som vaksne med lesevanskar vil oppleve som viktige og

relevante

Forsking blant lesesvake eldre viser at det ikkje alltid er ein naeligr samanheng mellom

talet paring undervisningstimar og framgangen i ferdigheita (for oversikt sjaring Kruidenier 2002)

Dette vil variere litt med omsyn til kva for delferdigheit som skal laeligrast Innoslashving av betre

ferdigheit i fonemisk medvit kan ein ofte oppnaring paring nokre faring veker mens aktivitetar som

fremjar omgrepsforstaringing og lesestrategiar treng lengre tid (Curtis og Kruidenier 2005)

Det er det viktig at den lesesvake sjoslashlv tek ansvar for eiga laeligring og undervisninga maring

derfor leggjast opp paring ein slik maringte at den gjer hanho meir sjoslashlvstendig i laeligringsprosessen

I dag blir det ofte kravd at ein arbeidar maring kunne bruke datatekniske hjelpemiddel

Forsking viser at lesesvake vaksne kan ha stor nytte av aring bruke slike hjelpemiddel (Healy

1998)

Bakgrunnen for at vaksne med lesevanskar oslashnskjer aring delta i ekstra tilrettelagt

leseundervisning vil variere Nokre er primaeligrt interesserte i aring kunne lese betre slik at dei blir

meir kvalifiserte til aring utfoslashre arbeidet sitt Andre oslashnskjer aring faring betre leseferdigheit med tanke paring

vidare skolegang (sjaring Kruidenier 2002)

Naringr det gjeld aring organisere undervisninga viser forsking at ein oppnaringr best resultat

dersom undervisninga blir gitt i smaring grupper (Besser et al 2004) Mange vaksne finn det

vanskeleg aring setje av tid til ekstra hjelp med leseundervisninga Mange er i fullt arbeid og

undervisninga maring derfor foslashregaring paring kveldstid Forholda boslashr leggjast til rette slik at dei kan faring

noko av undervisninga innan ordinaeligr arbeidstid Arbeidsgivaren vil tene inn utgiftene til slik

undervisningshjelp fordi arbeidarane blir meir kvalifiserte og betre motiverte for jobben

(VOX 2003) Arbeidsgivar kan derfor med fordel i samarbeid med NAV-Trygd vere med aring

finansiere undervisningsoppgaringvene Til gjengjeld boslashr arbeidstakaren binde seg til aring foslashlgje

undervisningsopplegget og dessutan setje av noko av fritida si til leseaktvitetar

312 Program for basiskompetanse i arbeidslivet - BKA

Foslashremaringlet med programmet er aring gi vaksne den basiskompetansen som er noslashdvendig for aring

meistre krav og omstillingar i arbeids- og samfunnslivet Ulike grunnleggjande ferdigheiter

inngaringr i omgrepet basiskompetanse BKA-programmet omfattar styrking av lese- og

skriveferdigheiter og ferdigheiter i kvardagsmatematikk samt bruk av digitale verkty paring hoslashgde

med kunnskapsnivaringet i grunnskolen Programmet rettar seg mot private og offentlege

verksemder som oslashnskjer aring leggje til rette for opplaeligring for arbeidstakarar og arbeidssoslashkjarar

med daringrleg basiskompetanse Programmet skal medverke til at ingen blir stoslashytte ut av

arbeidslivet paring grunn av utilstrekkeleg basiskompetanse Kunnskapsdepartementet har det

overorda ansvaret for aring utforme og setje i verk BKA-programmet medan forvaltingsansvaret

og fagleg ansvar er delegert til Vox nasjonalt senter for laeligring i arbeidslivet

Hovedaktiviteten i BAK-programmet er tilskot til opplaeligring i grunnleggjande

ferdigheiter for arbeidstakarar og arbeidssoslashkjarar Programmet delfinansierer opplaeligringstiltak

i private og offentlege verksemder som set i verk slik opplaeligring for tilsette eller

arbeidssoslashkjarar Meir enn 70 verksemder fekk tilskot til slik opplaeligring i 2006 og av

opplaeligringstiltaka var det 25 som hadde hovudvekt paring lese- og skriveopplaeligring


Handbok

153

32 Tiltak for elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn

Baringde nasjonal og internasjonal forsking viser at minoritetsspraringklege elevar ofte les daringrlegare

enn majoritetselevar (Egenberge 2007 Groslashntvedt 2012 Lundberg Lie Kjaeligrnsli Roe og

Turmo 2001 Wagner 2004 August og Shanahan 2006)

Internasjonal forsking viser at det er ein overrepresentasjon av minoritetsspraringklege

elevar blant dei som strevar i skolen (Lesaux og Geva 2006) Generelt reknar ein med at det er

om lag 16 av elevane som har lesevanskar men blant dei med minoritetsspraringkleg bakgrunn

er det mellom 30-50 som har lesevanskar (OECD og Statistics Canada 2005)

US Department of Educationacutes Institute of Education Sciences oppretta i 2002 ein vitskapleg

komiteacute som fekk i oppdrag aring foslashreta ein meta-analyse av forsking relatert til forholdet mellom

det aring vere minoritetsspraringkleg og det aring lese I 2006 kom rapporten Developing Literacy in

Second ndashLanguage Learners

Rapporten inneheld ein meta-analyse med fokus paring ulike sider ved dette forholdet (sjaring

August og Shanahan 2006) Rapporten er omfattande og her skal vi berre trekkje fram nokre

av forskingsresultata

Ei rekkje studiar paringviser ein naeligr samanheng mellom god leseferdigheit og

ferdigheitene fonemisk medvit fonologisk lesing (phonics) leseflyt vokabular og

leseforstaringing Det same resultatet fann ogsaring National Reading Report (2000) i

samband med majoritetsspraringklege elevar

Kvaliteten av undervisninga intensiteten i undervisningsopplegget val av lesemetode

vektlegging av dei sterke ferdigheitene hos eleven kunnskapane til laeligraren om lesing

og leseprosessen og naeligr oppfoslashlging (coaching) har mykje aring seie for leselaeligringa

Det er lettare for minoritetsspraringklege elevar aring tileigne seg god ferdigheit i

ordavkoding leseflyt og rettskriving enn det er aring oppnaring god ferdigheit i leseforstaringing

og skriving Dette kjem av at minoritetsspraringklege elevar ofte manglar noslashdvendig

ordforraringd og erfaringsbakgrunn Det er ferdigheiter som lesaren maring meistre om hanho

skal faring god leseforstaringing og meistre skriveaktivitetane

Ferdigheit i minoritetsspraringket er viktig for aring laeligre majoritetsspraringket God munnleg

ferdigheit i eige morsmaringl er med paring aring fremje spraringkleg diskriminasjon tale og

ferdigheit i aring inndele setningar i ord I tillegg laeligrer elevane lettare vokabularet i

majoritetsspraringket

Forsking dokumenterer positiv effekt av eit naeligrt samarbeid mellom laeligrarane og

foreldra til minoritetsspraringklege elevar

Nokre forskarar meiner det kan vere problematisk aring faring den foslashrste lese- og skriveopplaeligringa paring

eit spraringk som elevane meistrar daringrleg (Hvenekilde et al1996) Fleire internasjonale studiar

viser likevel at tospraringkleg opplaeligring kan ha ein positiv effekt naringr det gjeld leseforstaringing paring

andrespraringket Francis et al (2006) gjennomfoslashrte ein meta-analyse av 15 studiar Her

samanliknar ein effekten av tospraringklege program med program der berre andrespraringket blei

brukt i opplaeligringa Det blei konkludert med at tospraringkleg opplaeligring har ein moderat positiv

effekt naringr det gjeld leseforstaringing paring andrespraringket


Handbok

154

Francis et al (2006) refererer til ytterlegare tre studiar som dokumenterer at

minoritetsspraringklege elevar kan faring ei god leseutvikling paring andrespraringket dersom dei samtidig faringr

leseopplaeligring paring morsmaringlet Elevane fekk leseopplaeligring baringde paring morsmaringlet og andrespraringket

samtidig men til forskjellige tidspunkt paring dagen Enkelte hadde frykta at elevane ville bli

forvirra men det viste seg at leseopplaeligring paring foslashrstespraringket kan foslashre til gode leseferdigheiter

paring andrespraringket fordi avkoding lydbinding og generelle strategiar i leseforstaringing lett kan

overfoslashrast mellom spraringk som er fonetiske skriftspraringk

33 Faktorar som paringverkar effekten av stoslashtteundervisninga Alt i foslashrskolealderen kan ein merke seg at det er elevar som er i risikogruppa med tanke paring

lesevanskar Tiltak som fremjar fonemisk medvit bokstavkunnskap og spraringklege ferdigheiter

blant foslashrskolebarn vil i stor grad foslashrebyggje lesevanskar i begynnarundervisninga (for

oversikt sjaring Nasjonal Reading Panel 2000 Snow Burns og Griffin 1998)

Naringr det gjeld lesesvanskar viser forsking at effekten av spesialundervisning er heller

liten (McKinney 1990 Nordahl og Sunnevaringg 2008) I slike tilfelle boslashr ein vurdere om

undervisninga har teke omsyn til desse faktorane

331 Grundig diagnostisering

Det er viktig med ei grundig diagnostisering av dei lesevanskane som eleven har foslashr det blir

utarbeidd eit pedagogisk opplegg (Catts og Kamhi 2005 Foorman 2003) God leseferdigheit

byggjer paring ferdigheit i fonemisk medvit fonologisk avkoding ortografisk kunnskap

omgrepsforstaringing og leseforstaringing (National Reading Report 2000) Logos gir ein leseprofil

som viser kva for ferdigheiter den lesesvake eleven ikkje meistrar Leseprofilen dannar

grunnlaget for leggje til rette hjelpeundervisninga ( Lundberg og Hoslashien 2001 Gertzen et al

2010)

332 Foslashrebygging og tidleg hjelp

Naringr det gjeld aring avhjelpe lesevanskar er det viktig at hjelpa blir gitt tidleg Dette er grundig

dokumentert i fleire forskingsrapportar baringde i USA og England (Bowey 2005 Foorman 2003

National Reading Report 2000 Hatcher Hulme og Snowling 2004a Vellutino Scanlon og

Jaccard 2003)

Vellutio Scanlon og Jaccard (2003) fann at foslashrebygging og tidleg hjelp reduserte talet

paring daringrlege lesarar fraring 15 til 15 Dersom stoslashtteundervisninga blir sett i verk tidleg (trinn 1

eller 2) kan eit intensivt opplegg over 3 maringnader gi gode resultat (Torgesen et al 2003a)

Dersom eit barn faringr hjelp til aring vinne over lesevanskane sine allereide i 1-3 klasse vil 82

av elevane raring med vanskane Faringr ein hjelp i 3 ndash 5 klasse vil ca 46 av elevane meistre

vanskane Etter 5 klasse vil berre 10-15 av elevane ha sjanse til aring vinne over sine

lesevanskar (Foreman Francis Shaywitz Schaywitz og Fletcher 1997)

Naringr det gjeld pedagogiske opplegg for eldre elevar vil desse krevje lengre tid om ein

skal oppnaring den same positive laeligringseffekten Vaksne med lesevanskar kan ha behov for eit

pedagogisk opplegg som strekkjer seg over 6-12 maringnader (Besser et al 2004 Torgesen et al

2003) Ein boslashr likevel merke seg at det aring gi meir hjelpeundervisning ikkje alltid aukar

ferdigheita (Torgesen et al 2001 2003 2005)


Handbok

155

333 Strukturert og intensiv undervisning

Nyare forsking viser klart kva det har aring seie at undervisninga er strukturert og intensiv Dette

gjeld baringde for barn (Hagtvedt Frost og Refsahl 2011 Torgesen et al 2003 Vellutino et al

2003) og for vaksne (Besser et al 2004)

Kjenneteiknet paring ei strukturert undervisning er at den har god progresjon og at den

systematisk legg vekt paring dei ulike delane av leseprosessen (Badian 2000a Santa og Hoslashien

1999 Torgesen et al 1999) Foslashresetnaden er at laeligraren har gode kunnskapar om lesinga og

leseprosessen (Snow Burns og Griffin 1998 National Reading Report 2000) Det finst no

omfattande dokumentasjon som viser kor viktig laeligraren er for at elevane skal tileigne seg god

leseferdigheit (Orton Dyslexia Society 1997 Pressley et al 2001 Strickland et al 2002)

Ei intensiv undervisning maring organiserast slik at eleven faringr mykje hjelp i den tidsperioden som

er sett av til hjelpeundervisning Det er for eksempel meir effektivt med tre oslashkter pr veke i tre

maringnader enn ei oslashkt pr veke i ni maringnader (National Reading Report 2000) Forsking viser ograveg

at vaksne med lesevanskar kan ha godt utbytte av eit intensivt og strukturert opplegg

(Berninger et al 2003 Bruck 1990 1992)

Torgesen et al (2001) gjennomfoslashrte ei undersoslashking blant 10 aringr gamle lesesvake elevar

som tidlegare hadde faringtt 16 maringnader med rdquotradisjonell stoslashtteundervisningrdquo men der effekten

av undervisninga var svaeligrt liten Elevane blei delt inn i to grupper og begge gruppene fikk eit

strukturert og intensivt undervisningsopplegg paring 675 timar organisert i to oslashkter agrave 50 minutt

pr veke i 8 veker Undervisninga blei organisert som eacutein-til eacutein undervisning Den einaste

forskjellen med omsyn til opplegget gjaldt innhaldet i undervisninga Den eine gruppa fekk

86 med trening i fonemisk medvit fonologisk avkoding og skriving av ord (ikkje

lesing av meiningsfull tekst)

10 til aring laeligre hoslashgfrekvente ord som parate ordbilete

5 til lesing av meiningsfull tekst

Den andre gruppa fekk

20 til fonemisk medvit og fonologisk lesing av ord

30 til laeligring av hoslashgfrekvente ord


I loslashpet av dei 8 vekene dei deltok i det intensive opplegget gjorde elevane i begge gruppene

stor framgang i ordavkoding og leseforstaringing mens det var liten framgang i leseflyt Det var

ingen signifikante forskjellar mellom dei to gruppene Dette viser at innhaldet i desse to

undervisningsopplegga ikkje var avgjerande for framgangen i lesing Det er grunn til aring tru at

framgang i leseferdigheit i begge gruppene primaeligrt kom av at begge undervisningsopplegga

var godt strukturerte og intensive og at hjelpa blei organisert som eacutein-til-eacutein undervisning

(National Reading Report 2000 Snow og Juel 2005 Pressley et al 2001) Ein kan likevel

ikkje tolke desse resultata som at innhaldet i undervisninga ikkje betyr noko for

laeligringsprosessen Naringr ein samanliknar dei to opplegga som blei nytta ser ein at dei inneheld

dei same komponentane men vektinga av dei var forskjellig

For aring hjelpe elevar med dyslektiske vanskar kan eit intensivt undervisningsopplegg

(5 timar pr veke over eit tidsrom paring 16 veker) gi effektiv hjelp (Torgesen 2005 Torgesen et


Handbok

156

al 2003a Vellutino et al 2004) Det er viktig aring understreke at all lesetrening maring kombinerast

med systematisk omgrepslaeligring og laeligring av effektive forstaringingsstrategiar (Nation 2005

Perfetti Landi og Oakhill 2005) Maringlsetjinga er integrasjon ikkje isolert drill av

delferdigheiter Eit godt treningsopplegg boslashr ograveg leggje vekt paring skriveaktivitetar og formell

trening i rettskriving Skriving og lesing understoslashttar kvarandre og fremjar saringleis

prestasjonane i begge ferdigheitene (Snow Burns og Griffin 1998 Treiman og Kessler 2005)

Som tidlegare nemnt er dei fonologiske vanskane hos dyslektikarane svaeligrt resistente

Men forsking viser at ei strukturert og intensiv undervisning med fokus paring fonologiske

ferdigheiter er viktig om desse elevane skal bli betre lesarar (Foorman et al 1997 Hatcher

Hulme og Snowling 2004b Snow og Juel 2005) Auka fonologisk avkodingsferdigheit dannar

grunnlag for aring etablere ortografiske strukturar for stavingar ortografiske moslashnster morfem og

ord og paring den maringten blir eleven i stand til aring kjenne igjen og avkode ord hurtig og korrekt

(Ehri 2005 Share 1995 Share og Stanovich 1995 Torgesen og Hecht 1996)

I nokre tilfelle kan det ha mest for seg at undervisninga ikkje fokuserer paring

enkeltfonem men tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske einingar for eksempel stavingar og

heile ord (Lovett et al 2000 Berninger et al 2003) Det er daring viktig at laeligraren viser den

lesesvake korleis hanho kan kjenne igjen ord ut fraring bokstavsekvensen i ordet Viss ikkje kan

lesinga lett bli gjettingar ut fraring enkelte visuelle saeligrtrekk ved ordet (sjaring omtale av logografisk

lesing i kap 2) Wolf Miller og Donnelly (2000) har utarbeidd eit undervisningsopplegg

primaeligrt tilrettelagt for aring hjelpe dyslektiske elevar med ortografiske vanskar

Naringr det gjeld vaksne med lesevanskar viser forskinga at dei kan ha godt utbytte av

eit undervisningsopplegg som strekkjer seg over 8-10 veker med 4-6 timar undervisning kvar

veke Dersom dei vaksne i tillegg set av tid til heimearbeid er det i stor grad med paring aring fremje

leseferdigheita Naringr det gjeld vaksne er det svaeligrt viktig om dei faringr arbeide med lesestoff som

dei opplever som relevant ut fraring deira arbeidssituasjon (Kruidenier 2002)

Forsking viser ogsaring at elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan bli hjelpte

dersom dei faringr eit tilrettelagt spesialpedagogisk undervisningsopplegg Det blir rapportert om

positive resultat av ulike metodar der ein har fokusert paring innlaeligring av parate ordbilete

innlaeligring av omgrep og bruk av metakognitive strategiar (August og Shanahan 2006)

334 Omfanget av undervisninga

Naringr det gjeld omfanget av undervisninga saring er det ikkje slik at lengre undervisningstid alltid

gir betre resultat (sjaring Truck 2003) Ved innlaeligring av fonemisk medvit for eksempel fann han

at 12 timar (4 timar kvar veke i 3 veker) med intensiv undervisning gav optimal laeligringseffekt

Undervisning ut over desse 12 timane gav ikkje auka laeligring (Truck 2003)

Torgesen (2003) fann heller ikkje at ein auke i hjelpeundervisningstimar fraring 675 til

133 timar gav meir noslashyaktig ordavkoding og betre leseflyt blant lesesvake elevar i alderen 9-

12 aringr Ein kan likevel ikkje sjaring bort fraring at ein auke av undervisningstida fraring 675 til 133 timar

ville ha gitt betre leseferdigheit blant yngre lesarar

Stahl og Heubach (2006) gjennomfoslashrte eit strukturert undervisningsopplegg for elevar

i 2 klasse Maringlsetjinga med prosjektet var aring fremje leseflyten hos elevane Prosjektet gjekk

over eitt skolearingr og hadde foslashlgjande undervisningskomponentar

Laeligraren les ein tekst for elevane

Laeligrar og elevar diskuterer innhaldet droslashftar omgrep fokuserer paring leseforstaringinga og

nyttar ulike forstaringingsstrategiar

Laeligrar og elevar les teksten hoslashgt saman (korlesing)

Elevane les teksten heime for foreldra Foreldra gir hjelp


Handbok

157

Elevane les teksten fleire gonger saman med ein annan elev (parlesing og repetert

lesing)

Elevane arbeider vidare med ulike arbeidsoppgaringver relaterte til teksten

Elevane faringr avsett tid til frilesing (vel sjoslashlv ei bok dei oslashnskjer aring lese)

I loslashpet av eitt undervisningsaringr hadde elevane ein gjennnomsnittleg framgang i leseferdigheit

paring 177 undervisningsaringr og dei elevane som skaringra daringrlegast i byrjinga av 2 klasse gjorde

stoslashrst framgang (225 aringr) Berre 3 av 85 elevar

(35 ) oppnaringdde ikkje ei aldersadekvat leseferdigheit i slutten av 2 klasse

Undersoslashkinga til Stahl og Heubach (2006) viser at eit strukturert undervisningsopplegg i

andre klasse med fokus paring leseflyt og leseforstaringing gir stor framgang i auka leseflyt og betre

leseforstaringing jamfoslashrt med effekten av tradisjonell klasseundervisning

335 Organisering av undervisninga

Det finst ulike maringtar aring organisere undervisninga paring

i klasse

i smaring grupper

eacutein- til- eacutein undervisning

Forsking viser at maringten undervisninga blir organisert paring er viktig for aring oppnaring framgang i

leseferdigheit (Gertzen et al2010 Slavin et al 2009) Det er umogeleg aring seie noko generelt

om korleis undervisningstilbodet for elevar med lesevanskar boslashr organiserast I nokre tilfelle

kan ein hjelpe elevane i klassen i andre tilfelle blir hjelpa mest effektiv dersom den blir gitt i

smaring grupper eller i form av eacutein-til-eacutein-undervisning Dette maring ein avgjere ut fraring lokale

forhold og ikkje minst med utgangspunkt i kva eleven sjoslashlv oslashnskjer

Elevar med alvorlege lesevanskar treng eacutein-til eacutein- undervisning eller

gruppeundervisning (Besser et al 2004 Torgesen et al 1999 2001 Vaughn og Linan-

Thompson 2003 Vellutino et al 2004 Juel 1998) Dersom ein nyttar gruppeundervisning

boslashr ikkje gruppa overstige fire elevar Er lesevanskane svaeligrt alvorlege er trulig eacutein-til-eacutein-

undervisning aring foslashretrekkje

Mange laeligrarar har gjort den erfaringa at eleven synest det er kjekt aring faring eacutein-til-eacutein-

undervisning og utan tvil er dette den organiseringsmodellen som gjer det lettast for laeligraren aring

gi eleven tilpassa undervisning og god oppfoslashlging For det foslashrste finst det ikkje to elevtilfelle

som er heilt like og kvar enkelt elev krev derfor eit opplegg som er spesielt tilrettelagt for

hanhenne For det andre og det er det viktig aring vere merksam paring har desse elevane ofte

kjenslemessige problem paring grunn av at dei kjem til kort i lesing Slike elevar er det vanskeleg

aring rdquono inn tilrdquo naringr det er andre elevar til stades

Eacutein- til- eacutein undervisning er spesielt viktig for nokre elevar med

konsentrasjonsproblem for dei som har vanskar med aring samarbeide med andre elevar eller har

vanskar med aring arbeide sjoslashlvstendig

Foslashr det blir avgjort korleis stoslashtteundervisninga skal organiserast er det viktig at eleven

sjoslashlv bli teken med paring raringd Aring tvinge paring ein elev ein organiseringsmodell som hanho ikkje

oslashnskjer hindrar laeligringsprosessen (for oversikt sjaring Blachman 1997 IRA 2002 McGuinness

2004b National Reading Report 2000 Ruddel og Ungrau 2004 Snow Burns og Griffin

1998)

Vi har tidlegare understreka effekten av gruppeundervisning og eacutein-til-eacutein

undervisning (Juel 1998) men ein maring ikkje undervurdere effekten av tilrettelagt

spesialundervisning i klassen I den samanhengen kan ein snakke om ei inkluderande


Handbok

158

undervisning Men skal inklusjonen gi positiv effekt trengst effektiv differensiering god

planlegging og eit naeligrt samarbeid mellom dei personane som arbeider med dei lesesvake

elevane (McCay 2004) Dette stiller store krav til klasselaeligrarane Dei maring vere vel kvalifiserte

slik at dei baringde kan identifisere elevar med lesevanskar og vite korleis desse elevane kan faring

adekvat hjelp innanfor den ordinaeligre klasseromsundevisninga


av spesialundervisning

Til slutt i dette kapitlet vil vi peike paring nokre faktorar som er svaeligrt viktige i undervisninga av

lesesvake elevar (National Reading Report 2000 Gertzen et al 2010 Slavin et al 2009 Pugh

og McCardle 2009)

Til slutt i dette kapitlet vil vi framheve nokre faktorar som nyrare forsking peiker paring som

svaeligrt viktige naringr ein skal undervise lesesvake elevar (National Reading Report 2000 Gertzen

et al 2010 Slavin et al 2009 Pugh og McCardle 2009)

Elevar med lesevanskar boslashr faring hjelp (i grupper eller som eacutein- til- eacutein undervisning alt

fraring 2 klasse

Eacutein-til-eacutein undervisning er meir effektiv enn undervisning i smaring grupper (feks 20

min 4 gonger i veka 14-16 veker)

Samarbeid med klasselaeligraren

Maringlretta og strukturert klasseundervisning i fleire aringr etter at eacutein-til-eacutein-undervisninga

er avslutta

Laeligraren treng gode kunnskapar om korleis elevar med lesevanskar kan hjelpast

(National Reading Report 2000)

Undervisning om lesinglesevanskar boslashr vektleggjast meir i laeligrarutdanninga

Skolen maring setje av nok ressursar til dei lesesvake

Ikkje setje dei minst kvalifiserte laeligrarane til aring arbeide med lesesvake

Ikkje oslashve paring meir enn tre delferdigheiter pr undervisningsoslashkt

Eleven maring meistre ein ferdigheit foslashr ein ny skal laeligrast

Lesesvake har behov for mykje oslashving

Retesting viktig (feks etter 6 veker)

Eleven maring oppleve aring lykkast ldquoNothing succeeds like successrdquo


Handbok

159

34 Avsluttande kommentarar

Ulike aringrsaksfaktorar kan liggje til grunn for at ein elev kjem til kort i leselaeligringa Her skal vi

kort nemne nokre eksempel paring ulike faktorar som gjer det vanskeleg aring tileigne seg god

leseferdigheit

Mangelfull og usystematisk leseundervisning

Lite lesetrening

Lite stimulerande heimemiljoslash

Mangelfull organisering av stoslashtteundervisning

Mangelfull laeligrarkompetanse om leseopplaeligring

Manglande motivasjon

Emosjonelle problem

Konsentrasjonsvanskar

Svak evnemessig utrustning

Sansemessige defektar

Lite samarbeid mellom ulike laeligrargrupper og mellom skole og heim

Det er viktig at laeligraren noslashye foslashlgjer med i leseutviklinga til eleven Dette kan for eksempel

skje ved aring kartleggje ordlesinga med jamne mellomrom I denne samanhengen er

Ordkjedetesten eit veleigna hjelpemiddel (Hoslashien og Toslashnnesen 2007a 2007b) Det er alltid eit

faresignal dersom leseutviklinga stansar opp Daring maring det gjennomfoslashrast meir omfattande

diagnostisering for aring finne fram til kva for tiltak som boslashr setjast i verk I denne samanhengen

er Logos ein veleigna test

Nyare forsking har vist kor viktig det er at hjelpeundervisninga tek utgangspunkt i den

kunnskapen som kjem fram gjennom diagnostiseringsarbeidet Resultatet av diagnostiseringa

gir rettleiing om kva for pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk for aring hjelpe lesesvake elevar

til aring oppnaring adekvat leseferdigheit Logos gir hjelp til aring kartleggje sterke og svake

delferdigheiter i leseprosessen og ved repeterte testingar kan laeligraren faring innsikt i om

undervisningsopplegget har den effekten som ein oslashnskjer

Det finst dessverre heller ingen rdquoquick fixrdquo-metode i form av saringkalla alternativ metode

(Allington og Walmsley1995) Naringr det gjeld lesesvake elevar er det meir eit sposlashrsmaringl om

laeligraren har engasjement og evne til aring skape motivasjon hos elevar som har mist trua paring at dei

kan meistre den utfordringa som leselaeligringa foslashrer med seg Vi treng engasjerte og

kunnskapsrike laeligrarar som har tru paring at eleven kan laeligre aring lese (Hoslashien 2007b) og som har

innsikt i aring utarbeide eit samla undervisningsoppleg I samband med dette arbeidet kan det vere

nyttig aring ha kunnskapar om ulike treningsoppgaringver og metodar som ein kan bruke alt etter

resultatet av diagnostiseringa

I denne samanhengen er det ogsaring viktig aring innhente bakgrunnsinformasjonar som kan vise

Kva for hjelp eleven har faringtt tidlegare

Effekten av hjelpeundervisninga

Finst lesevanskane hos andre familiemedlemmer

Helsemessige faktorar som kan paringverke leselaeligringa

Emosjonelle og motivasjonelle faktorar

I kva grad foreldra er involverte og engasjerte i skolearbeidet til eleven


Handbok

160

Det er viktig at testresultata til eleven blir supplerte med eit intervju med foreldra Naringr det

gjeld eksempel paring informasjonar som er relevante i samband med minoritetsspraringklege elevar

sjaring Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2003

Resultata paring Logos-testen supplert med resultat paring andre proslashvar og relevante

bakgrunnsinformasjonar vil gi eit godt grunnlag for aring vurdere mogelege aringrsaker til

lesevanskane Resultata vil ograveg gi rettleiing for aring utarbeide individuelle laeligreplanar som

konkretiserer kva for pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk

Resultata paring Logos supplert med andre relevante opplysningar gir nyttige informasjonar naringr

ein skal lage individuelle laeligreplanar Baringde elevar og foreldre maring haldast orienterte om kva for

tiltak som blir sette i verk og verknaden av stoslashtteundervisninga Resultata fraring

diagnostiseringa og laeligraren sine vurderingar kan ein saman med elevarbeid samle i ei

elevmappe som ein kan nytte naringr ein samtalar med dei foslashresette

I engelskspraringkleg litteratur om leselaeligring er termen rdquoscaffoldingrdquo blitt svaeligrt populaeligr

(Fournier og Graves 2002) Paring norsk nyttar ein ofte ordet rdquostillasbyggingrdquo Stillasbygging vil

seie ei undervisning som er situasjonsbunden og dynamisk og der undervisninga blir endra

etter som eleven laeligrer og utviklar seg Eit godt laeligringsmiljoslash kjenner ein ogsaring ved at baringde elev

og laeligrar faringr medansvar for laeligringsprosessen

Det er viktig at skolen foslashlgjer med paring kva for effekt undervisninga har Dette krev at

diagnostiseringa ikkje blir utfoslashrt berre eacutein gong men at det blir teke testar jamt Dersom

undervisningsopplegget ikkje gir det resultatet ein oslashnskjer boslashr opplegget justerast

Maringlsetjinga for god stoslashtteundervisning er at dei lesesvake skal oppnaring funksjonell

leseferdigheit

Naringr ein legg til rette undervisningsopplegg for ein elev melder alltid sposlashrsmaringlet seg

om ein skal proslashve aring byggje opp den svake strategien eller om ein skal ta utgangspunkt i dei

sterke sidene hos eleven Dette er eit sposlashrsmaringl som det ikkje finst noko generelt svar paring men

som maring vurderast i kvart enkelt tilfelle Ei vurdering av resultata paring Logos vil gi laeligrarane eit

godt utgangspunkt for aring utarbeide eit tilpassa undervisningsopplegg for elevar med

lesevanskar

Mange lesesvake har slite med lesevanskane sine i mange aringr Dei har blitt fanga i ein

vond og vanskeleg laeligringsspiral Dei har strevd og maring framleis streve for aring tileigne seg

funksjonell leseferdigheit Dei fortener aring vite at dei ikkje treng aring streve aleine men at dei har

med seg ein rettleiar som kan hjelpe dei til aring sjaring kva som er foslashremaringlstenleg aring leggje vekt paring

og som viser dei kva dei sjoslashlv kan gjere for aring utvikle sine eigne ferdigheiter Mange av dei

treng ein stoslashttespelar som kan hjelpe oppmuntre og kanskje dytte dei litt vidare framover paring

vegen mot funksjonell leseferdigheit

Jau det skal eg greie

ja det garingr nok an

om nokon vil seie

dei trur at eg kan Ingvar Moe

Det er ogsaring viktig aring ta med lesaren paring avgjerdsprosessar som vedkjem hanhenne Mange

elevar opplever det slik at skolen (laeligraren) tek avgjersler som gjeld dei utan at dei sjoslashlv blir

tekne med paring raringd Dette kjennest som om pedagogiske tiltak blir rdquotrekte ned over hovudetrdquo paring

dei Det er lett aring skjoslashnne at ein slik framgangsmaringte ikkje aukar elevmotivasjonen eller fremjar

eit godt laeligringsmiljoslash

I samband med undervisninga av elevar med lesevanskar er det spesielt viktig med

godt samarbeid mellom alle dei som har med eleven aring gjere Foslashrst og fremst vil vi understreke


Handbok

161

at det er viktig med eit naeligrt samarbeid med foreldrefoslashresette (Topping 2002) Mange foreldre

oslashnskjer gjerne aring hjelpe for at barnet skal meistre lesinga betre Det er oftast foreldra som foslashrst

merkar at sonendottera har lesevanskar Det er dei som kjenner barnet best og som bruker

mest tid saman med barnet for eksempel ved lekselesing Dei har mange gonger eit godt

samanlikningsgrunnlag i eldre soslashsken og veit om lesevanskane garingr igjen i familien Det er

sjoslashlvsagt best for alle partar at skolen utnyttar den kunnskapen foreldra sit inne med og deira

vilje til aring samarbeide Men foreldra vil ha bruk for rettleiing av laeligrarane ved skolen om kva

dei skal gjere og om kor mykje dei boslashr hjelpe Det er viktig baringde for aring sikre kontinuitet i

undervisninga og for aring unngaring aring utmatte eleven med for mykje skolearbeid

Ein stor meta-analyse i regi av National Institute for Literacy (Seacuteneacutechal 2006) viste at

leseresultata blei betre naringr foreldra blei trekte med Undersoslashkinga omfatta 1174 familiar med

barn fraring barnehage (Kindergarten) til 3 klasse Samanlikna med kontrollgruppa viste

forsoslashksgruppa ein effektskaringr paring 068 (Cohenrsquos d-verdi) og den positive effekten var like stor

for barn med lesevanskar som for barn med normal leseferdigheit Det kunne heller ikkje

paringvisast at ulik sosio-oslashkonomisk status hadde noko aring seie

Tre former for involvering blei kartlagt a) direkte undervisning b) lytte naringr barnet les

og c) lese for barnet Meta-analysen viste at effekten var to gonger stoslashrre naringr foreldra direkte

involverte seg i leseundervisninga samanlikna med effekten av passiv lytting naringr barnet las

Vidare fann analysen at aktiv undervisning var 6 gonger meir effektiv enn lesing for barnet

Undersoslashkingar viser at spesialpedagogiske tiltak er mest effektive i dei tilfella der

klasselaeligrar og spesialpedagog har eit naeligrt samarbeid fordi dette gjer det lettare for elevane aring

sjaring samanhengen mellom det som blir lagt vekt paring i det spesielle treningsopplegget og det

som er tema i vanleg klasseundervisning

Internasjonal forsking viser at det er ein samanheng mellom gode leseresultat og godt

utbygde klasse- og skolebibliotek (Egan 1992 Krashen 1995 McKenzie 2005) Vi vil derfor

understreke verdien av samarbeid med personalet knytt til skolebiblioteket ogeller

folkebiblioteket Dette er spesielt viktig for lesesvake elevar fordi denne gruppa er saring

avhengig av at dei finn boslashkertekstar som appellerer til deira interesser og til deira nivaring i

leseferdigheit Bibliotekarane er godt kvalifiserte til aring hjelpe og rettleie elevane med aring finne

boslashker som kan vekkje leselysta deira

Eit godt laeligringsmiljoslash er gjennomsyra av varme personlege relasjonar mellom elev og

laeligrar Naringr eleven opplever at laeligraren bryr seg aukar sjansane for utvikling og laeligring

dramatisk (Hoslashien 1999 2007b) Mykje tyder paring at enkelte lesemetodar gir gode resultat fordi

dei gir rom for eacutein-til-eacutein-relasjon mellom laeligrar og elev I ein slik relasjon aukar sjansen for

intensitet uthald og frekvens i arbeidet Men framfor alt gir den rom for tillit varme

innleving og samspel I den samanhengen vil vi spesielt understreke kor viktig det er at

lesaren faringr tilfredsstilt sine grunnleggjande behov for tryggleik og kjaeligrleik og at

undervisninga blir lagt til rette slik at hanho opplever aring lykkast ldquoNothing succeeds like

successrdquo


Handbok

162

VI REFERANSER

Aaron P G (1989) Dyslexia and hyperlexia Boston MA Kluwer Academic Press

Adams M J (1990) Beginning to read Thinking and learning about print Cambridge MA MIT Press

Adams M J (2004) Modelling the connection between word recognition and reading In R B Ruddell og N J

Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International Reading

Association

AllardB Rudquist M amp Sundblad B (2009) Den nye LUS-boken En bok om leseutvikling Oslo Cappelen

Damm Akademisk

Allard B Skaathun S amp Roslashskeland (2007) Fleire vegar mot mallet Lese- og skrivevanskar I vidaregaringance

skole Oslo Cappelen Damm Akademisk

Allington R L amp Walmsley S A (1995) No Quick Fix New York NY Teachers Colleges

Anderson RC (2004) Role of the readerrsquos schema in comprehension learning and memory In R B Ruddell

and N JUnrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International

Reading Association

Anmark V amp Refsahl V (2010) Gode lesestrategier - paring mellomtrinnet Oslo Cappelen Damm Akademisk

Arnbak E (2004)When are poor reading skills a threat to educational achievement Reading and Writing An

Interdisciplinary Journal 17 459ndash482

Arnberg L (2004) Saring blir barn tvaringspraringkliga Stockholm Wahlstroumlm og Widstrand

Aspeli W (2007) Skriv ut Kreativ skriving i skolen Oslo Cappelen Damm Akademisk

August D amp Shanahan T (2006) Introduction and methology In D August og T Shanahan (Eds)

Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-

minority children and youth Mahwah New Jersey Erlbaum

Austad I(Red) (2003) Mening i tekst Oslo Cappelen Akademisk Forlag

Badian NA (1999) Reading Disabilities Defined as a Discrepancy Between Listening and Reading

Comprehension Journal of Learning Disabilities 32 138-148

Badian N A (2000a) Prediction and prevention of reading failure Baltimore Maryland York Press

Badian N A (2000b) Do orthographic skills contribute to prediction of reading In N A

Badian (Ed) Prediction and prevention of reading failure Timonium Maryland York Press

Badian N A (2005) Does a visual-orthographic deficit contribute to reading disability Annals of Dyslexia 43

90-109

Baker C (1996) Foundations of bilingual education and bilingualism (2nd Edition) Clevedon Multilingual

Matters

Ball E og Blachman B A (1988) Phoneme segmentation training Effect on reading readiness Annals of

Dyslexia 38 208-225

Beaton A A (2004) Dyslexia reading and the brain New York Psychology Press


Handbok

163

Berninger V (1994a) Reading and writing acquisition A developmental neuropsychological perspective

Madison WI Brown and Benchmark

Berninger V (1994b) The Varieties of Orthographic Knowledge 1 Theoretical and Developmental Issues

London Kluwer Academic Publishers

Berninger V (1995) The Varieties of Orthographic Knowledge II Relationship to phonology reading and

writing London Kluwer Academic Publishers

Berninger V Nagy W E Carlisle J Thomson J Hoffer D Abbott S RichardsT amp Aylward E (2003)

Effective treatment for children with dyslexia in grades 4-6 In B R Foorman (Ed) Prevention and

remediation reading difficulties Baltimore New York

Besser S Brooks G Burton M Parisella M Spare Y Statford S amp J Wainwright J(2004) Adult

literacy learnersacute difficulties in reading an exploratory study Sheffield UK National Research and

Development Centre for adult literacy and numeracy

Bishop D V M amp Adams M J (1990) A prospective study of the relationship between specific language

impairment phonological disorders and reading retardation Journal of Child Psychology and

Psychiatry 31 1027-1050

Blachman B A (1997) Foundations of reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention

Mahwah NJ Erlbaum

Bowey J A (2005) Predicting individual differences in learning to read In M J Snowling og C Hulme (Eds)

The science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing

Bowers P G amp Ishaik G (2003) RANacutes contributions to understanding reading disabilities In H L

Swanson K R Harris og S Graham (Eds) Handbook of learning disabilities New York Guildford

Press

Brady S A (1997) Ability to encode phonological representations An underlying difficulty of poor readers In

B A Blachman (Ed) Foundation of reading acquisition and dyslexia Implications for early

intervention Mahwah NJ Erlbaum

Brown A L Palinscar A S amp Armbruster B B (2004) Instruction comprehension-fostering activities in

interactive learning situation In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes

of reading Newark DE International Reading Association

Bruck M (1990) Word recognition skills of adults with childhood diagnosis of dyslexia Developmental

Psychology 26 439- 454

Bruck M (1998) Outcomes of adults with childhood histories of dyslexia In C H Hulme og R M Joshi

(Eds) Reading and spelling Development and disorders Mahwah NJ Erlbaum

Bruck M (1992) Persistence of dyslexicsrsquo phonological awareness deficits Developmental Psychology 26

874-886

Bruck M amp Treiman R (1990) Phonological awareness and spelling in normal children and dyslexia The case

of initial consonant clusters Journal of Experimental Child Psychology 50 156-178

Braringten I (2007) Leseforstaringelse Lesing i kunnskapssamfunnet ndash teori og praksis Oslo Cappelen Damm

Akademisk

Bull T (1985) Lesing paring barnas talemaringl Oslo Novus forlag

Burgess S R amp Lonigan C J (1998) Bidirectional relations of phonological sensitivity and remedial abilities

Evidence from a preschool sample Journal of Experimental Child Psychology 70 117-141

Boslashyum S amp Oslashydvin A (2003) Evaluering av Drill Sogndal Vestlandsforsking


Handbok

164

Byrne B (1998) The foundation of literacy The childrsquos acquisition of the alphabetic principle East Sussex

Psychological Press

Byrne B (2005) Theories of learning to read In M J Snowling og C Hulme (Eds) The Science of reading A

handbook Oxford UK Blackwell Publishing

Cain K amp Oakhill J (1998) Comprehension skill and inference-making ability Issues of causality In C

Hulme og M Joshi (Eds) Reading and spelling Developmental disorders Mahwah NJ Erlbaum

Carrell P L amp Eisterhold C (1998) Schema theory and ESL reading pedagogy In P L Varrell J Devine og

D E Eskey (Eds) Interactive approaches to second language reading Cambridge Cambridge

University Press

Carver PR amp Clark SW(1998) Investigating reading disabilities using the rauding diagnostic system

Journal of Learning Disabilities 31 453-471

Catts H W amp Kamahi A G (2005) Language and reading disabilities Boston Pearson

Coltheart M (2005) Modeling reading The dual-route approach In M J Snowling og C Hulme (Eds) The

science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publising

Cutting LE Eason SHYong KM amp Ilberstadt A(2009) How children Learn to Read New York NY

Psychological Press

Curtis M E amp Kruidenier J R (2005) A summary of scientifically based research principles Teaching adults

to read Washington DC National Institute for Literacy

Dahle G amp Wold K (2009) Velkommen til spraringket Skriveoslashvelser for laeligrere elever og andre skrivelystne

Oslo Cappelen Damm Akademisk

Davis N amp Compton DL ( 2008) Falling Through the Cracks Children who are exceptions to the RTI

Identification Process Language Learning and Education 15 41-45

Das J P (2009) Reading Difficulties and Dyslexia An Interpretation for Teachers Thousand Oaks California

SAGE Publications

Dressler C amp Kamil M L (2006) First -and second -language literacy In D August og T Shanahan (Eds)


minority children and youth Mahwah NJ Erlbaum

Eden G F Stern J F Wood M H amp Wood F B (1995) Abnormal processing of visual problems in

dyslexia Journal of Learning Disabilities 28 272-290

Egan PJ (1992) Bridging the gap between the student and the library College Teaching 41 67-70

Egeberg E (2007a) Spraringkutvikling og tospraringklighet I E Egeberg (Red) Minoritets-spraringklige med saeligrskilte

behov En bok om utredningsarbeid Oslo Cappelen Akademiske Forlag As

Egeberg E (2007b) Vurderinger av forutsetninger for lesing og skrivingI E Egeberg (Red)

Minoritetsspraringklige med saeligrskilte behov En bok om utredningsabeid Oslo Cappelen Akademiske

Forlag As

Ehri LC (1993) How English orthography influences influences phonological knowledge as children learn to

read and spell In R J Scholes (Ed) Literacy and language analysis Hillsdale NJ Lawrence Erlbaum

Associates 21-43

Ehri L C (1997) Sight word learning in normal readers and dyslexics In BA Blachman (Ed) Foundation of

reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention Mahwah NJ Erlbaum


Handbok

165

Ehri LC (1998a) Grapheme-phoneme knowledge is essential to read words in English In JLMetsala og LC

Ehri (Eds) Word revcognition in beginning literacy Mahwah NJ Erlbaum

Ehri LC (1998b) Word reading by sight and by analogy In C Hulme og R M Joshi (Eds) Reading and

Spelling Development and Disorders Mahwah NJ Erlbaum

Ehri LC (2002) Phases of acquisition in learning to read words and implications for teaching British Journal

of Educational Psychology Monograph Series1 7-28

Ehri LC (2004) Teaching Phonemic awareness and Phonics In P McCardle og V Chhabra (Eds) The Voice

of Evidence in Reading Research Baltimore Paul Brookes

Ehri LC (2005) Development of sight word reading Phases and findings In M J Snowling og C Hulme

(Eds) The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing

Ehri LC amp McCormickC (2004) Phases of word learning Implications for instructional strategies In R B

Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International

Reading Association

Elbro C (1990) Differences in Dyslexia Koslashbenhavn Munksgaard

Elbro C (1991) Dyslexics and normal beginning reader read by different strategies A comparison of strategy

distributions in dyslexics and normal readers International Journal of Applied Linguistics1 19-37

Elbro C (1997) Reading-listening discrepancy definitions of dyslexia In R Reitsma og L Verhoven (Eds)

Problems and Interventions in Literacy Development Amsterdam Vrie University

Elbro C Borstroslashm I amp Petersen D (1998) Early linguistic abilities and reading development Prediciting

dyslexia from kindergarten The importance of distinctness of phonological representations of lexical

items Reading Research Quarterly 33 36-60

Elbro C og Nygaard Jensen M (2005) Quality of phonological representations verbal learning and

phoneme awareness in dyslexic and normal readers Scandinavian Journal of Psychology 46 375-

384

Elkonin B (1973) Methods of teaching reading In J Downing (Ed) Comparative reading Cross-national

studies of behavior and processes in reading and writing New York MacMillan Company

Engen L (2001) Kartlegging av leseferdighet Laeligrerveiledning og Ideacutehefte for 2 og 3 klasse Oslo

Udanningsdirektoratet

Engen L (2002) Ideacutehefte til observasjonsmateriell for 1 klasse Oslo Udanningsdirektoratet

Engen L (2003a) Laeligrerens ABC Oslo DAMM og Soslashnn

Engen L (2003b) Foreldrenes ABC Haringndbok i lese- og skriveopplaeligring Oslo DAMM og Soslashn

European Federation of Psychologists Associations (2013) EFPA Board of Assessment Document 110c Test

Review Form ndash Version 426

Fawcett AF (2001) Dyslexia Theory og Good Practice London Whurr Publishers

Feifer S (2011) How SLD manifests in reading In DP Flanagang og V C Alfonsono (Eds) Essentials

og Specific Learning Disability Identification Hoboken NJ Wily og Sons Inc

Finbak L (2004) Stavefeil under lupen Presentasjon av en pedagogisk modell for aring beskrive stavefeil Oslo

VOX


Handbok

166

Francis DJ Fletcher JM og Morris R (2009) Recent Methodological Advances in the Analysis of

Developmental Data An Introduction to Growth Mixture Models In KPugh og P McCardle (Eds)

How Children Learn to Read New York NY Psychological Press

Frederickson N amp Frith U (1998) Identifying dyslexia in bilingual children A phonological approach with

Inner London Sylheti speakers Dyslexia 4 119-131

Fletcher J M Denton C amp Francis D J (2005) Validity of alternative approaches for the identification of

LD Operationalizing unexpected underachievement Journal of Learning Disabilities 38 545-552

Fletcher M J Lyon G R Fuchs L S amp Barnes MA (2007) Learing disabilities From Identification to

Intervention New York NY The Guilford Press

Fletcher- Franzen amp Reynolds C R (2008) Neuropsychological Percpectives on Learning Disabilities in the

Era of RTI Hoboken NJ John Wiley og Sons

Foorman B R (Ed) (2003) Prevention and remediation reading difficulties Baltimore New York

Foorman B R Francis D J Shaywitz S E Shaywitz B A amp Fletcher J (1997) The case for early

reading intervention In B A Blachman (Ed) Foundation of reading acquisition and dyslexia

Implications for early intervention Mahwah NJ Erlbaum

Foorman B R Seals L M Anthony J amp Pollard-Durodala S (2003) Vocabulary enrichment program for

third and fourth grade African-American students Description implementation and impact In B R

Foorman (Ed) Prevention and remediation reading difficulties Baltimore New York

Fournier D N E amp Graves M F (2002) Scaffolding adolescentsacute comprehension of short stories Journal of

Adolescent and Adult Literacy 46 30-30

Francis D J Lesaux N K amp August D (2006) Language of instruction In D August og T Shanahan (Eds)


minority children and youth Mahwah New Jersy Erlbaum

Frost E D (2000) Bilingualism or dyslexia- language difference or language disorder In L Peer and G Reid

(Eds) Multilingualism literacy and dyslexia London David Fulton Publishers

Frost J (2003) Prinsipper for god leseopplaeligring Oslo Cappelen Akademisk Forlag

Frost R (2005) Orthographic systems and skilled word recognition In M J Snowling og C Hulme (Eds) The

science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing

Frost J (2009) Prinsipper for god leseopplaeligring Innfoslashring i den foslashrste lese- og skriveopplaeligringen Oslo

Cappelen Damm Akademisk

Frost et al ( 2009) Mapping the Word Reading Circuitry in Skilled and Disabled Readers In K Pugh og P

McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press

Fuchs D amp Fuchs L (2006) Introduction to response to intervention What why and how valid is it

Reading Research Quarterly 41 92-128

Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2003) Kartlegging av minoritetsspraringklige elevers spraringkferdigheter Oslo

Fylkesmannen i Oslo

Gabrielsen E Heber E og Hoslashien T (2008) Unge og voksne med lesevansker Bryne Logometrica as

Gabrielsen E amp Myrberg M (2001) Adult education for at-risk groups In A Tuijnman og Z Hellstroslashm

(Eds) Curious minds Nordic adult education compared Copenhagen Nordic Council of Ministers

Gersten et al (2009) Assisting students struggling with reading Washington Institute of Education Sciences

US Department of Education


Handbok

167

Goldenberg C Rueda R S amp August D (2006) Sociocultural influences on the literacy attainment

of language-minority children and youth In D August og T Shanahan (Eds) Developing literacy in

second- languages learners Report of the national literacy panel on language-minority children and

youth Mahwah NJ Erlbaum

Goswami U (1997) Learning to read different orthographies Phonological awareness orthographic

representations and dyslexia In C Hulme og M J Snowling (Eds) Dyslexia biology cognition and

intervention London Whurr

Graham S Struck M Richardson J amp Berninger V (2006) Dimensions of good and poor handwriting

legibility in first and second graders Motor programs visual-spatial arrangement and letter formation

parameter setting Developmental Neuropsychology 29 43-60

Graham S Weintraub N amp Berninger V (2004) Which manuscript letters do

Primary grade children write legibly Journal of Educational Psychology 3 488-

497

Grayson T E Wermuth T R Holub T M amp Anderson M L (1997) Effective practices of transition from

school to work for people with learning disabilities In PJ Gerber og S D Brown (Eds) Learning

disabilities and employment Texas Pro-Ed

Grigorenko E L et al (1997) Susceptibility loci for distenct components of development dyslexia on

chromosomes 6 and 15 American Journal of Human Genetics 60 27-39

Grigorenko E L amp Naples A J (2009) The Devil Is in the Details Decoding and Genetics of Reading In K

Pugh og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press

Groslashntvedt KK (2012) Tidlig hjelp- ikke vent og se Lesevansker hos spraringklige minoriteter Bruk av Logos ved

kartleggingdiagnostisering Bryne Logometrica as

Hagtvet B E (2001) Skriftspraringklig utvikling gjennom lek Hvordan skriftspraringket kan stimuleres i

foslashrskolealderen Oslo Universitetsforlaget

Hagtvet B E amp Paacutelsdoacutettir H (1992) Lek med spraringket Oslo Universitetsforlaget

Hagtvet B E Frost J amp Refsahl V (2011) Den intensive leseopplaeligringen Dialog og mestring naringr lesing har

laringst seg Oslo Cappelen Damm Akademisk

Hale J B Wycoff K L amp Fiorello C A (2011) RTI and Cognitive Hypothesis testing for Identification and

Intervention of Specific Learning Disabilities The Best of Both Worlds In D P Flanagan amp V C

Alfonso Essentials of Specific Learning Disability Identification (pp 173-201) New Jersey John

Wiley amp Sons Inc

Hedenfalk A Munck L amp Palm A (2011) God leseutvikling i praksis Oslo Cappelen Damm Akademisk

Hansen J amp Pearson P (1983) An instructional study Improving the inferential comprehension of good and

poor fourth grade readers Journal of Educational Psychology 75 221-229

Harreschou M amp Laeligrum M (2002) Gyldendals nye ABC Oslo Gyldendal Undervisning

Hatcher P J Hulme C amp Snowling M J (2004a) Ameliorating early reading failure by integrating the

teaching of reading and phonological skills The phonological linkage hypothesis Child Development

65 41-57

Hatcher P J Hulme C amp Snowling M J (2004b) Explicit phonological training combined with reading

instruction helps young children at risk of reading failure Journal of Child Psychology and Psychiatry

45 338- 358

Healy J M (1998) Failure to connect How commuters affect our childrenrsquos minds- for better and worse New

York Simon og Schuster


Handbok

168

Herrlin K amp Lundberg I (2008) God leseutvikling Kartlegging og oslashvelser Oslo Cappelen Damm

Akademisk

Hoffmann FJ Sheldon K L Minskoff E H Sautter S W Steidle E F Baker D P Bailey M B and

Echols L D(1987) Needs of learning disabled adults Journal of Learning Disabilities 20 43-52

Hvenekilde A Hyltenstam K og Loona S(1996) Spraringktilegnelse og tospraringklighet

I T O Engen (Red) Minoritetselever og spraringkopplaeligring Oplandske Bokforlag

Hyltenstam K (Red) (1996) Tvaringspraringklighet med foumlrhinder Lund Studentlitteratur

Hoslashien I (1999) Klart eg kan Bryne Logometrica as

Hoslashien I (2014) HUSKESNU Bryne Logometrica as

Hoslashien T (2008) Hva er dysleksi I FE Toslashnnessen E Bru og E Heiervang Lesevansker og livsvansker

Stavanger Hertervig Akademisk

Hoslashien T amp Lundberg I (2000) Dysleksi Fra teori til praksis Oslo Gyldendal Akademisk

Hoslashien T amp Lundberg I (2012 revidert utgaringve) Dysleksi Fra teori til praksis Oslo Gyldendal Akademisk

Hoslashien T Lundberg I Stanovich K E amp Bjaalid I K (1995) Components of phonological awareness

Reading and Writing 7 1-18

Hoslashien-Tengesdal I (2010) Is the Simple View of Reading too Simple Scandinavian Journal of Educational

Research 5 451-469

Hoslashien-Tengesdal I (2012) Remediating Reading Difficulties A Study among Poor Decoders in Grade 3 In I

Hoslashien-Tengesdal Components of Reading ndash Theory and Practical Implications (Doctoral thesis)

Stavanger Invivo

Hoslashien-Tengesdal I amp Hoslashien T (2012) The Reading Efficiency Model An extention of the Componential

Model of Reeding Journal of Learning Disabilities 45 467-79

Hoslashien-Tengesdal I amp Toslashnnessen F E (2011) The Relationship between Phonological Skills and Word

Decoding Scandinavian Journal of Psychology 12 53-103

Hoslashien T amp Toslashnnesen G (2007a) Ordkjedetesten (bokmaringl) Bryne Logometrica as

Hoslashien T amp Toslashnnesen G (2007b) Ordkjedetesten (nynorsk) Bryne Logometrica as

Hoslashigaringrd A (2004) Barns spraringkutvikling ndash muntlig og skriftlig Oslo Tano Aschehoug

International Reading Association (2002) Evidence-based reading instruction Putting the National Reading

Panel Report into practice Newark DE International Reading Association

Jackson N amp Coltheart M (2001) Routes to reading success and failure New York Psychology Press

Jennings J H Caldwell J Aamp Lerner J W (2006) Reading Problems Assessment Boston Pearson

Jonsbraringten B W (2000) Leseark Klepp Info Vest Forlag

Jordan D R (2002) Overoming Dyslexia in Children Adolescences and Adults Austin TX Pro-Ed

Joshi R M amp Aaron P G (2000) The component og reading Simple view of reading make a little more

complex Reading Psychology 21 85-97


Handbok

169

Juel C (1988) Learning to read and write A longitudinal study of 54 children from first through fourth grades

Journal of Educational Psychology 80 437-447

Juel C (1998) What kind of one-to-one tutoring helps a poor reader In C Hulme og R M Joshi (Eds)

Reading and spelling Development and disorders Mahwah NJ Erlbaum

Juel C amp Minden-Cupp C (2004) Learning to read words Linguistic units and instructional strategies In R

B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE

International Reading Association

Kamil ML (2004) Vocabulary and comprehension instruction Summary and Implictions of the National

Reading Panel Findings In McCardle og V Chhabra (Eds) The Voice of Evidence in Reading

Research Baltimore Paul H Brookees Publishing

Katz L amp Shaywitz B A (1997) Subtypes of dyslexia An old problem revisited In B A Blachman (Ed)

Foundation of reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention Mahwah NJ

Erlbaum

Kintsach W amp Rawson K A (2005) Comprehension In M J Snowling og C Hulme (Eds) The science of

reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing

Klein C amp Sunderland H (1998) Dyslexia good practice guide London Language and Literacy Unit

Krashen SD (1995) School libraries public libraries and the NAEP reading scores School Library Media

Quarterly 23 235-237

Kruidenier J (2002) Research-based principles for adult basic education reading instruction Washington

DC National Institute for Literacy

Kuhn M R amp Stahl S A (2004) Fluency A review of developmental and remedial practices In R B


Reading Association

Kulbrandstad L I (2003) Leseopplaeligring for elever fra spraringklige minoriteter I I Austad (Red) Mening i tekst

Teorier og metoder i grunnleggende lese - og skriveopplaeligring Oslo Cappelen Forlag

LaasonenM ServiceELipsanenJ amp Virsu V (2010) Adult developmental dyslexia in a shallow ortography

Are there subgroups Reading and Writeing An International Journal (Published online)

Lesaux N K amp Geva E (2006) Synthesis Development of literacy in language-minority students In D

August og T ShanahanT (Eds) Developing literacy in second-language learners Report of the

national literacy panel on language-minority children and youth Mahwah NJ Erlbaum

LaBerge D amp Samuels J (1974) Toward a theory of automatic information processing in reading Cognitive

Psychology 6 293-323

Letrud K H A (1992) Hvorledes opplever voksne med prestasjonsangst sin egen laeligringssituasjon Oslo UiO

Lie A (1991) Effects of a training program for stimulating skills in word analysis in first-grade children


Lovett M W Steinbach K amp Frijters J (2000) Remediation the core deficits of developmental reading

disabilities A double-deficit perspective Journal of Learning Disabilities 33 334-358

Lloyd S (1992) The phonics handbook Essex England Jolly Learning Ltd

Lundberg I (2001) Vilken bild aumlr raumltt Stockholm Natur och Kultur

Lundberg I (2007) Bornholmsmodellen Vaumlgen till laumlsning Spraringklekar i foumlrskoleklass Stockholm Natur och

Kultur


Handbok

170

Lundberg I (2009) God skriveutvikling Kartlegging og undervisning Cappelen Damm Akademisk

Lundberg I (2010) Laumlsningens psykologi och pedagogik Stockholm Natur og Kultur

Lundberg I Frost J amp Petersen P (1988) Effects of an extensive program for stimulating phonological

awareness in preschool children Reading Research Quarterly 23 264-293

Lundberg I amp Hoslashien T (2001) Dyslexia and phonology In A Fawcett (Ed) Dyslexia theory and good

practice London Whurr

Lupker SJ (2005) Visual Word Recognition Theories and Findings In MJ Snowling og C Hulme The

Science of Reading A Handbook Oxford UK Blackwell Publising

Lyster S (1994) Spraringkrelaterte laeligrevansker hos leser og ungdom Oslo Universitetsforlaget

McCardle P amp Chhabra P (2004) The voice of evidence in reading research Baltimore Brooks

McCay N (2004) The case for dyslexia friendly schools In G Reid og A Fawcett (Eds)

Dyslexia in context Research policy and practice London Whurr

McKinney J D (1990) Longitudinal research on the behavioural characteristics of children with learning

disabilities In J Torgesen (Ed) Cognitive and behavioural characteristics of children with learning

disabilities Austin TX PRO-Ed

McGuinness D (2004a) Language development and learning to read Cambridge UK The MIT Press

McGuinness D (2004b) Early reading instruction What science really tells us about how to teach reading

Cambridge UK The MIT Press

McGuinness D (2004c) Growing a Reader fro Birth Your Child`s Path from Language to

Literacy New York NY WW Norton og Company

McGuinness C McGuinnes D amp McGuinness G (1996) Phono-Graphix A new method for remediating

reading difficulties Annals of Dyslexia 46 73-96

McKenzie J (2005) Power Reading and the School Library Library Media Connection Vol 14nr 6

Moats L (1995) Spelling Development disabilities and instruction Baltimore York Press

Moats L (1996) Phonological spelling errors in the writing of dyslexic adolescents Reading and Writing An

Interdisciplinary Journal 8 105-119

Morton J amp Frith U (1995) Causal modeling A structural approach to developmental psychopathology In D

Cichetti et al (Eds) Developmental psychopathology Vol 1 Theory and methods New York Wiley

Morris D (2009) Diagnosis and Remediation of Reading Problems New York The Guilford Press

Mossige N Skaathun A amp Roslashskeland M (2007) Fleire vegar mot maringl Lese- og skrivevanskar i

vidaregaringande skole Oslo Cappelen Akademiske Forlag

Muter V (2003) Early reading development and dyslexia London Whurr

Nagy W E amp Scott J A (2004) Vocabulary processes In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical

models and processes of reading Newark DE International Reading Association

Nation K (2005) Childrenacutes reading and comprehension difficulties In M J Snowling og C Hulme The

science of reading A handbook Oxford Blackwell

National Reading Panel (2000) Teaching children to read An Evidence-Based Assessment of the Scientific

Literature on Reading and Its Implication for Reading Instruction Washington DC National Academy

Press(wwwniflgov)


Handbok

171

Nyborg M amp Nyborg R (1995) Begrepsundervisningsmodellen Oslo INAP

Nordahl T amp Sunnnevaringg AK (2008) Spesialundervisningen i grunnskolen Stor avstand mellom idealer

og realiteter Rapport nr 2 Elverum Hoslashgskolen i Hedmark

OECD amp Statistics Canada (2005) Literacy economy and society Results of the first international literacy

study Paris OECD

Oftedal M (1995) Ideacutehefte 6 klasse Oslo Udanningsdirektoratet


Olson R K (1997) Computer-based remedial training in phoneme awareness and phonological skills Scientific

Studies of Reading 1 235-253

Olson R Byrne B amp Samuelsson S (2009) Reconciling Strong Genetic and Strong Enviromental Influences

on Individual Differences and Deficits in Reading Ability In KPugh og P McCardle (Eds) How

Children Learn to Read New York NY Psychological Press

Olofsson Aring amp Lundberg I (1985) Evaluation of long term effects of phonemic awareness training in

kindergarten Illustration of some methodological problems in evaluation research Scandinavian

Journal of Psychology 26 21-34

Orton Dyslexia Society (1997) Informed instruction for reading success Foundations for teacher preparation

Baltimore The Orton Dyslexia Society

Palinscar A amp Brown A (1985) Reciprocal teaching A means to a meaningful end In J Osborn P Wilson

og R Anderson (Eds) Reading education foundations for a literate America Lexington MA DC

Heath

Pearson P amp Leys M (1985) Teaching comprehension In T Harris og E Cooper (Eds) Reading thinking

and concept development New York College Board Publications

Pennington BF (2009) Diagnosing Learning Disorders A Neuropsychological framework New York The

Guilford Press

Pennington B F amp Olson R K (2005) Genetics of Dyslexia In M J Snowling og C Hulme (Eds) The


Perfetti C A (1985) Reading ability New York Oxford University Press

Perfetti C A Landi N amp Oakhill J (2005) The acquisition of reading comprehension skill In M J

Snowling og C Hulme The science of reading A handbook Oxford Blackwell

Pressley M Wharton-McDonald R Allington R Block C Morrow L Tracey D et al (2001) A study of

effective first-grade literacy instruction Scientific Studies of Reading 5 35-58

Pugh K amp McCardle P (2009) How Childen Learn to Read New York Psychological Press

Ramus et al (2003) Theories of developmental dyslexia insights form a multiple case study of dyslexics adults

Brain 126 841-865

Ramus F amp Szenkovits G (2009) Understanding the Nature of the Phonological Deficit In K Pugh og

P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York Psychological Press

Reid G (2005) Dyslexia and Inclusion London David Fulton Publishers

Reid G amp Kirk J (2005) Dyslexia in adults Education and employment New York John Wiley og Sons

Romani C Olson A og DiBetta AM (2005) Spelling disorders In MJ Snowling og C HulmeC (Eds)

The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell


Handbok

172

Ruddell R B amp Unrau N J (Eds) (2004)Theoretical models and processes of reading Newark DE


Rueckl J G amp Seidenberg M S (2009) Computeational Modeling and the Neural Bases of Reading and

Reading Disorders In K Pugh og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY

Psychological Press

Sadoski M amp Paivio A (2004) A dual coding theoretical model of reading In R BRuddell og N J Unrau

(Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International Reading Association

Santa C (2005) Laeligre aring lese Bryne Logometrica as

Santa C amp Hoslashien T (1999) First Steps A program for early intervention of reading problems Reading

Research Quarterly 34 22-29

Scarborough H (1990) Very early language deficits in dyslexic children Child Development 61 1728-1743

Searls E F (1985) How to use WISC-r scores in readinglearning disability diagnosis Newark DE


Seacuteneacutechal M (2006) The effect of family literacy interventions on childrenrsquos acquisition of reading

Washington DC National Institute for Literacy

Serafini F (2004) Lessons in comprehension Portsmouth NH Heinemann

Seymour P H K (2005) Eraly Reading Development in European Orthographies In M J Snowling og C

Hulme (Eds) The Science of Reading A Handbook Oxford Blackwell Publishing

Shanahan T amp Beck I (2006) Effective literacy teaching for english-language learners In D August og T

Shanahan (Eds) Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel

on language-minority children and youth Mahwah New Jersy Erlbaum

Share D (1995) Phonological recoding and orthographic learning A direct test of the self-teaching hypothesis

Journal of Experimental Child Psychology 72 95-129

Share D amp Stanovich K (1995) Cognitive processes in early reading development Accommodating

individual differences into a model of acquisition Issues in Education Contributions from Educational

Psychology 1 1-57

Shaywitz S (2003) Overcoming dyslexia New York Alfred A Knopf

Shaywitz et al (2007) Management of Dyselxia Its Rationale and Underlying Neurobiology Pediatric Clinics

54 609-623

Siegel LS (2009) Remediation of Reading Difficulties in English-Language Learning Strategies In KPugh

og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press

Skjelfjord V (1983) Analysetrening i den foslashrste leseopplaeligringen Oslo Universitetsforlaget

Skaalvik S (1999) Hverdag arbeid og utdanning Trondheim Tapir

Skaalvik EM amp Skaalvik S (2005) Skolen som laeligringsarena Selvoppfatning motivasjon og laeligring Oslo

Universitetsforlaget

Skaathun A (1992) Bokstavlaeligring Metodisk opplegg for laeligrere Oslo LNUCappelen

Skaathun A (2007) Staveferdigheit Ei undersoslashking av stavetileigning i norsk barneskole

(Doktorgradsavhandling) Stavanger Universitetet i Stavanger

Slavin R Lake C Davis S Madden N (2010) Effective Programs for Struggling Readers A Best-Evidence

Synthesis (wwwbestevidenceorg)


Handbok

173

Snow C Burns M og Griffin P (Eds) (1998) Preventing reading difficulties in young children Washington

DC National Academy Press

Snow C amp Juel C (2005) Traching children to read What do we know about how to do it In M J Snowling

og C Hulme (Eds) The science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing

Snow C W amp Strucker J (2000) Lessons from preventing reading difficulties in young children for adult

learning and literacy In J Comings og B Gardner (Eds) Annual review of adult learning and literacy

A project of the National Center for the Study of Adult Learning and Literacy (Vol1) San Francisco

Jossey-Bass

Snowling M J (2000) Dyslexia Malden MA Blackwell Publishers Inc

Snowling M J Bishop D V M amp Stothard S E (2000) Is pre-school language impairment a risk factor for

dyslexia in adolesence Journal of Child Psychology and Psychiatry 41 587-600

Snowling M J amp Frith U (1986) Comprehension in ldquohyperlexicrdquo readers Journal of Experimental Child


Snowling M J amp Hulme C (2005)The Science of Reading A Handbook Oxford UK Blackwell Publishing

Sodoro J Allinder R M amp Rankin-Erickson J L (2002) Assessment of phonological awareness Review of

methods and tools Educational Psychology Review 14 223-260

Spear-Swerling L amp Sternberg R J (1996) Off track When poor readers become ldquolearning disablerdquo Boulder

CO Westview Press

Spear-Swerling L (2004) A road map for understanding reading disabilities and other reading problems

Origins prevention and intervention In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and

processes of reading Newark DE International Reading Association

Stahl S A (2004) What Do We Know About Fluency Findings Of The Reading Panel InP McCardle og

VChhabraeds (Eds) The Voice of Evidence in Reading Research Baltimore Pauhl Brooks

Stahl S A amp Heubach K(2006) Fluency-oriented reading instruction In K D Stahl og M C McKenna

(Eds) Reading research at work Foundations of effective practiceNew York Guilford Press

Stanovich K E (2000) Progress in Uunderstanding Reading Scientific Foundations and new Frontiers New

York The Guilford Press

Stanovich K E (2004) Matthew effects in reading for understanding Some consequences of individual

differences in the acquisition of literacy In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models

and processes of reading Newark DE International Reading Association

Stein J (2001) The magnocelluar theory of developmental dyslexia Dyslexia An International Journal of

Research and Practice 7 12-36

Stone CA Silliman E R Ehren B J amp Apel K (2004) Handbook of Language and Literacy Development

and Disorders Newe York NY The Guilford Press

Strickland D Snow C Griffin P Burns M S amp McNamara P (2002) Preparing our teachers

Opportunities for better reading instruction Washington DC Henry

Topping K J (2002) Paired thinking development thinking skills through structured interaction with peers

parents and volunteersrsquo In G Reid og J Wearmouth (Eds) Dyslexia and literacy theory and practice

London Wiley

Torgesen J K(1998) Catch Them before They Fall Identification and Assessment To Prevent Reading Failure

in Young Children American Educator 22 32-39


Handbok

174

Torgesen J K (2005) Recent discoveries on remedial interventions for children In M J Snowling og C

Hulme The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing

Torgesen J K amp Hecht S A (1996) Preventing and remediating reading disabilities Instructional variables

that make a difference for special students In M F Graves P van den Brock og Taylor (Eds) The

first R Every childrsquos right to read New York Teacherrsquos College

Torgesen J K Wagner R K amp Rashotte C A (1999) Preventing reading failure in young children with

phonological processing difficulties Group and individual responses to instruction Journal of

Educational Psychology 91 579-594

Torgesen J K Alexander A W Wagner R K Rashotte C A Voeller K Conway T amp Rose F (2001)

Intensive remedial instruction for children with severe reading disabilities Journal of Learning

Disabilities 34 33-58

Torgesen J K Rashhotte C Alexander A Alexander J amp MacPhee K (2003a) Progress toward

understanding the instructional conditions necessary for remediating reading difficulties in older

children In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading difficulties Baltimore New

York

Torgesen J K Wagner R K Rashotte C A amp Herron J (2003b) Summary of outcomes from first grade

study with read write and type and auditory discrimination in depth instruction and software with at-

risk children Technical Report 3 Tallahassee Fl Florida Center for Reading Research

Treiman R amp Kessler B (2005) Writing systems and spelling development In MJ Snowling og C Hulme

The science of reading A handbook Oxford Blackwell

Truck S (2003) Comparing remedial outcomes using LIPS and Phono-Grafix An in-depth look from clinical

perspective Unpublished manuscript Reading Foundation Calgary Alberta Canada

Tunmer W E Chapman J W amp Prochnow J E (2003) Preventing negative Matthew effects in at-risk

readers A retrospective study In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading difficulties

Baltimore New York

Vadasy P F Sanders E A amp Aboot R D (2008) Effect of supplemental early reading intervention at 2-year

follow up Reading skill growth patterns and predictors Scientific Studies of Reaidng 12 51-89

Valdois S Bosse M L Ans B Carbonnel S Zorman M David D amp Pellat J (2003) Phonological

and visual processing deficits in developmental dyslexia Evidence from two case studies Reading and

Writing An Interdisciplinary Journal 16 541- 572

Van Orden GC amp Kloss H (2005) The question of Phonology and Reading In M J Snowling og C Hulme

C (Eds) The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell

Vaughn S amp Linan-Thompson S L (2003) In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading

difficulties Baltimore New York

Vellutino F R og Fletcher J M (2005) Developmental dyslexia In M J Snowling og C Hulme (Eds) The


Vellutino F Scanlon D M amp Jaccard J (2003) Toward distinguishing between cognitive and experimental

deficits as primary sources of difficulty in learning to read A two year follow-up of difficult to

remediate and readily remediated poor readers In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating

reading difficulties Baltimore New York

Vellutino F Fletcher J Snowling M J amp Scanlon D (2004) Specific reading disability (dyslexia) What

have we learned in the past four decades Journal of Child Psychology and Psychiatry 45 2-40

VOX (2003) Fra sjenanse til verdighet Aring legge til rette for lese- og skriveutvikling i egen bedrift Oslo VOX

nasjonalt senter for laeligring i arbeidslivet


Handbok

175

Wagner R K Torgesen J K Rashotte C A Hecht S A Barker T A Burgess S R et al (1997)

Changing relations between phonological processing abilities and word-level reading as children

develop from beginning to skilled readers A 5- year longitudinal study Developmental Psychology 33

468-479

Watson C amp Willows D M (1993) Evidence for a visual-processing deficit subtype among disabled readers

In D M Willows R S Kruk og E Corcos (Eds) Visual processes in reading and reading disabilities

Hillsdale Erlbaum

Westby C E (2005) Comprehending narrative and expository texts In C W Catts og A L Kamhi (Eds)

Language and reading disabilities Boston Pearson

Willows D Kruk R amp Corcos E (Eds) (1993) Visual Processes in Reading and Reading Disabilities

Hillsdale NJ Erlbaum

Wise B W amp Olson R K (1995) Computer-based phonological awareness and reading instruction Annals of

Dyslexia 45 99-122

Wolf M (2001) Dyslexia fluency and the brain London York Press

Wolf M amp Bowers P G (1999) The double-deficit hypothesis for the developmental dyslexia Journal of

Educational Psychology 91 415 438

Wolf M amp Denckla M (2005) The rapid automatizied naming and rapid alternating stimulus tests Austin

TX PRO-ED

Wolf M Miller L amp Donnelly K (2000) Retrieval automaticity vocabulary elaboration Orthography

(RAVE-O) A comprehensive fluency-based reading intervention program Journal of Learning

disability 33 322-324

Wolf M OacuteBrien B Adams K D Joffe T Jeffery J Lovett M amp Morris R (2003) Reflections on

naming speed reading fluency and intervention In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating


Yuill N amp Oakhill J V (1991) Childrenrsquos problems in text comprehension Cambridge Cambridge

University Press


Handbok

176

VII VEDLEGG

Vedlegg 1 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 3-5)

FISKETUREN Oslashvingsoppgaringver

A Dei skulle fiske

Dei skulle fiske aure

B Dei fiska med stong

Dei fiska med fluge

C Glatt

Testoppgaringve 1

1 Han kunne ikkje symje

Han hadde ikkje redningsvest

2 Ein fiskar

Ein gammal fiskar

Ein mann som sat i ein baringt

3 Han rodde inn mot bryggja

Han rodde alt han orka

Testoppgaringve 2

4 Kleda var tunge

Stoslashvlane var tunge


5 Dei blei livredde

Dei ringde etter lege

6 Til legen

Testoppgaringve 3

7 Du maring ikkje drukne

Petter Petter guten min


Handbok

177

8 Dei hadde ikkje redningsvest

Dei hadde vore uforsiktige paring den glatte bryggja

9 Dei hoslashyrde sirena fraring sjukebilen

Testoppgaringve 4

10 Dei saringg at fiskaren hadde komme bort til Petter

Dei saringg at fiskaren hadde ein lang krok

Dei saringg ein fiskar

11 Han ville proslashve aring faring tak i Petter med kroken

12 Alle svar som viser at eleven forstaringr kva hanho har lese og kan gjere predikasjonar

blir godtekne

Testoppgaringve 5

13 Petter begynte aring kaste opp vatn

14 Dei forstod at Petter ikkje var doslashd

Dei visste at ein doslashd person ikkje kastar opp vatn

15 Det er viktig aring bruke redningsvest

Maring vere forsiktig

Viktig aring hente hjelp naringr det skjer ei ulykke


Handbok

178


FOTBALLKAMPEN

Oslashvingsoppgaringver

A Dei skulle spele fotball

Dei skulle paring fotballkamp

B Det var den foslashrste kampen han spelte etter at han kom heim fraring sjukehuset

C Han fall stygt

Han oslashydela foten

Han snubla og fall

Testoppgaringve 1

1 Det blei teke roslashntgenbilete av foten

2 Han gipsa foten

3 No kunne han trene opp foten igjen

No ville han snart kunne spele fotball igjen

Testoppgaringve 2

4 Han maringtte trene forsiktig i starten

5 For aring trene opp musklane i foten

6 Fleire maringnader

Testoppgaringve 3

7 Han var spent paring om han var like bra no som foslashr ulykka

Han var spent paring om foten var sterk nok

8 Han var ein av dei beste spelarane paring laget

9 Ho var redd for at Ola skulle bli for ivrig

Testoppgaringve 4

10 Per

11 Dei var spente paring om ballen gjekk i maringl


Handbok

179

12 Her godtek ein svar som viser at eleven forstaringr kva han har lese og kan gjere

prediksjonar

Testoppgaringve 5

13 Han fekk ikkje vondt i foten

Han kunne sparke like hardt no som foslashr ulykka

14 Fordi dei hadde spelt godt

15 Viktig aring trene viktig ikkje aring gi opp


Handbok

180

Vedlegg 3 Svaralternativ til deltest 15 (trinn 2 og 3-5)

OMGREPSFORKLARING


A alder kor gammal ein er

B motta faring

Testoppgaringver

1 due fugl

2 soslashvnig troslashtt

3 kvist lita grein

4 overalt alle stader

5 forby ikkje tillate

6 travelt har mykje aring gjere

7 fjerne ta bort

8 trist lei seg

9 karingpe eit klesplagg

10 gjest ein som kjem paring besoslashk

11 koffert noko til aring ha toslashy og gjenstandar i noko ein har med seg paring

tur

12 ofte det motsette av sjeldan noko som skjer mange gonger

13 invitere be

14 yngste den som har laringgast alder den som er minst

15 ulykke uhell det skjer noko alvorleg

16 album bok til samling av fotografi frimerke eller liknande

17 adresse namn paring stad der ein bur

18 bustad stad der ein bur hus

19 spandere gi

20 ambulanse sjukebil

21 skulder kroppsdel mellom nakke og overarm

22 framand ein som er ukjend


Handbok

181

Vedlegg 4 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 6-10 og vaksne)

BISAMFUNNET


A Honningen inneheld drue- og fruktsukker

B Fruktsukker er bra for forkjoslashling fordi det har ein slimloslashysande verknad

Testoppgaringve 1

1 Vokscellene er sekskanta rom

2 Cellene nyttast til aring oppbevare honningen

3 Befruktninga er avhengig av varmt vecircr

4 Dei ubefrukta egga utviklar seg til dronar

5 Dei befrukta egga gir nye dronningar og arbeidsbier

Tekstoppgaringve 2

6 Arbeidsbiene samlar nektar og gjer alt anna arbeid i bisamfunnet

7 Honningblaeligra er matlager for honning

8 Det meste av fordoslashyelsen skjer i mellomtarmen

9 Biene samlar pollen som naeligring til yngelproduksjon i kuben

10 Dei bruker korger paring utsida av bakbeina til transport

Tekstoppgaringve 3

11 Vengene til biene er glasklare I det rette lyset skin dei i alle fargane i regnbogen

12 Under flukt er vengene festa saman med smaring krokar

13 Den rdquogamlerdquo dronninga vil drepe dei nye dronningane for aring hindre dei i aring

overta bikuben

14 Viss bisamfunnet er stort vil arbeidsbiene hindre den rdquogamlerdquo dronninga

i aring kjempe mot dei nye dronningane og den rdquogamlerdquo dronninga maring

forlate kuben

15 Biene svermar naringr den gamle dronninga forlegravet bikuben med ein skare av

arbeidsbier

Tekstoppgaringve 4

16 Svermen heng som regel ei tid i eit tre eller oppunder takskjegget paring ein

bygning og ventar paring eit nytt eigna husrom

17 Ei av oppgaringvene til biroslashktaren er aring riste bisvermen ned i ei oslashskje og gi

biene ein ny bikube

18 Etter rdquosvermingrdquo blir dronane kasta ut av bikuben

19 Arbeidsbiene og dronninga kan overvintre

20 Dronningane kan bli 4-5 aringr gamle


Handbok

182


KIMBRARANE SI VANDRING

Oslashvingsoppgaringve

A Kimbrarane budde paring Jylland i Danmark

B Dei var blitt saring mange at det ikkje var mat nok til alle

Testoppgaringve 1

1 Kimbrarane hadde med seg reiskap og utstyr i vognene sine

2 Mennene bar varingpen for at dei skulle vere foslashrebudde til kamp

3 Dei drog soslashrover mot grensa til Romerriket

4 Vakttaringrna var bustader for soldatane

Testoppgaringve 2

5 Romarane var ikkje redde kimbrarane fordi dei stolte paring soldatane og dei var godt

utrusta med varingpen

6 Det foslashrste moslashtet enda med siger til kimbrarane

7 Dei ville begge vere den beste haeligrfoslashraren

8 Marius blei utpeikt til leiar og skulle stanse kimbrarane

Testoppgaringve 3

9 Dei frykta kimbrarane fordi dei hadde hoslashyrt at dei var kjemper og dei skreik frykteleg

10 Dei skulle ikkje faring hoslashve til aring flykte

11 Dei ville skremme fienden

12 Dei slo leir i naeligrleiken av kimbrarane

Testoppgaringve 4

13 Dei maringtte vinne over romarane for aring erobre nytt land

14 Marius og hoslashvdingen for kimbrarane blei einige om tid og stad for det avgjerande

slaget

15 Kimbrarane kunne ikkje sjaring skikkeleg naringr dei hadde sola i ansiktet

16 Stoslashvet fraring slagmarka hindra dei i aring skrike saring faeliglt

Testoppgaringve 5

17 Romarane vann kampen over kimbrarane

18 Dei som blei tekne til fange blei foslashrte til Roma og kom paring slave- marknaden der

19 Det siste og avgjerande slaget mellom kimbrarane og romarane fann stad i aringr 110 foslashr

Kristi foslashdsel

20 Kimbrarane hadde vore paring vandring i 20 aringr


Handbok

183

Vedlegg 6 Svaralternativ til deltest 12 (trinn 6-10 og

vaksne)

OMGREPSFORKLARING


A alder kor gammal ein er tid som noko har vore til i

B engasjert ta sterk del i blande seg inn i vekt sterk interesse tilsett

for ei viss tid bydd opp til dans

Testoppgaringver

1 kapittel del avsnitt i bok eller liknande

2 ufoslashr vanfoslashr skadd funksjonshemma udyktig

3 bevege flytte roslashre skjelve dirre begeistre gjere inntrykk paring

overtale

4 meny spisekart matliste liste over programval

5 sjongloslashr ein som er flink til aring gjere kunststykke med for eksempel

ballar

6 dirigent leiar for kor eller orkester ordstyrar moslashteleiar

7 penicillin medisin bakteriedrepande legemiddel

8 kamera fotoapparat filmapparat

9 scene speleplass paring eit teater avsnitt som ein film eller ei akt i eit

teaterstykke bestaringr av situasjon opptrinn oppgjer trette

sene til fiskesnoslashre muskelsene senestrekk

10 produsere lage dyrke yte tilverke

11 konsentrert trengd saman fortetta samla har samla tankane sine om

noko bestemt merksam

12 tradisjon munnleg overlevering segn sed og skikk hevdvunnen

sedvane folkeminne

13 komplett fulltalig fullstendig heil

14 rapport melding referat

15 desperat fraring seg av raseri fortvilt rasande ustyrleg vill

16 invitere by inn be

17 pinleg ubehageleg plagsam noslashyaktig omhyggeleg

18 dokument skriftstykke skriftleg utgreiing sakspapir

19 kanal kunstig vassveg stor vassleidning sund luftkanal under taket

taringrekanal samband kontakt ved forhandlingar TV-kanal

20 kampanje felttog agitasjon intensivt arbeid for ei sak

21 risiko fare varinggnad tap ansvar

22 spandere koste paring seg gi by paring ofre bruke

23 elegant smakfull stilig velkledd fin flott

24 magnet gjenstand som trekkjer til seg andre gjenstandar overfoslashrt

tyding noko tillokkande

25 kombinere setje saman to eller fleire samordne

26 stress psykisk press paringkjenning slitasje

27 skeptisk tvilande tilbakehalden

28 teoretisk tenkt tenkjeleg hypotetisk


Handbok

184

29 sjenert unnseleg blyg

30 streik arbeidsnedlegging


Handbok

185

Vedlegg 7 Normering av Logos

Normeringa av Logos blei gjennomfoslashrt i fleire omgangar i grunnskolen blei elevane paring trinn

3-5 testa i aprilmai 2004 mens dei paring trinn 6 8 og 10 blei testa i septemberoktober 2005 I

grunnskolen var det med skolar fraring by og bygd og begge maringlformene var representerte

Naringr det gjaldt normering av testen for vaksne tok ein utgangspunkt i testresultata til

elevane i vidaregaringande skolar Det blei gjort eit tilfeldig utval av skolar og klassar blant alle

vidaregaringande skolane i Rogaland Naringr ein valde ut skolane la ein vekt paring aring faring eit

representativt utval av elevar med tanke paring studieretning og kjoslashnn Normeringa av elevane i 2

klasse i vidaregaringande skole blei gjennomfoslashrt i mai-juni 2007 og i august-september 2007

Sidan ein ikkje fann signifikante forskjellar mellom nynorsk- og bokmaringlelevane blei

normeringa gjennomfoslashrt med utgangspunkt i resultata til alle elevar paring kvart aringrstrinn

I resultattabellane er skaringrar paring deltestane oppgitt i prosent korrekte svar med

korresponderande reaksjonstider Paring nokre deltestar viste resultata ei skeiv fordeling naringr det

gjaldt prosent korrekte svar mens alle reaksjonstidae paring deltestane gav ei tilnaeligrma

normalfordelingskurve

I normeringsgruppa har ein nytta aritmetisk middelverdie ved utrekninga av

snittverdiane (baringde R1 og R2) Naringr det gjeld reaksjonstida til den einskilde elev har ein nytta

medianverdien Forskarar tilraringr at ein brukar medianverdien deresom talet paring oppgaringver er laringgt

Alle elevane blei testa individuelt Testleiarane var laeligrarar eller spesialpedagogar Foslashr

testinga blei gjennomfoslashrt deltok dei paring eit informasjonskurs om bruken av Logos Testinga

av eacutein elev tok mellom 1- 1 frac12 time Tilbakemeldingane fraring testleiarane har generelt sett vore

svaeligrt positive Dei fleste elevane syntest det var gildt aring bli testa I tabellen nedanfor er det gitt

ei oversikt over kor mange elevar paring kvart trinn som deltok i normeringa

Tabell 1 Oversikt over elevar som deltok i normeringa

Trinn N N

2 271 ----

3 286 213

4 296 211

5 297 208

6 482 152

8 382 350

10 351 279

Vaksne 348 113

N Tabellen inkluderer alle elevane som blei testa N Talet paring elevar som deltok i normeringa av

rettskrivingsproslashva (berre nynorsk elevar)

I Noreg blei oppgaringvesett til trinn 2 standardiserte i loslashpet av varingrsemesteret 2009 I alt blei det

testa 271 elevar (204 paring bokmaringl og 67 paring nynorsk) Elevane blei testa individuelt av

kvalifiserte Logosbrukarar Det tok ca 45 minutt pr elev aring gjennomfoslashre testinga


Handbok

186

Vedlegg 8 Reliabilitet

Reliabiliteten er eit maringl som uttrykkjer i kva grad testen er paringliteleg

Cronbachacutes alpha blei brukt for aring rekne ut reliabilitetskoeffisientane for deltestane paring

trinna 4 og 8 Det blei gjennomfoslashrt separate analysar for variablane Prosent korrekte svar og

Tid (Reaksjonstid) Paring nokre deltestar er berre informasjon om eacutein verdi tilgjengeleg I slike

tilfelle eller dersom deltesten ikkje finst i oppgaringvesettet er manglande reliabilitetskoeffisient

markert med ei stjerne () Alle resultata var signifikante ( p lt 001) Ein x i tabellen indikerer

at reliabilitetskoeffisienten ikkje oppgitt paring grunn av manglande varians i testresultata

Paring trinn 4 omfatta analysen 276 elevar mens talet paring elevar paring trinn 8 var 317

European Federation of Psychologists` Associations (EFPA) har foslashlgjande foslashringar for

tolkinga av Cronbachs alfa

Utilfredstillande lt 060

Tilfredstillande 060 ge r lt 070

God 070 ge r lt 080

Utmerka ge 080

Tabell 2 Reliabilitetskoeffisientane paring trinn 4 og trinn 8

Trinn 4 Trinn 8

Tid Tid

Leseflyt (lesetid i min) 93 97

Leseforstaringing 91 93

Lytteforstaringing 89 92

Ordidentifikasjon 89 96 90

Fonologisk lesing 91 95 92 96

Ortografisk lesing 90 96 93 96

Bokstavlesing x 90

Grafem-fonem-omkoding 88 93

Fonologisk syntese 84 76

Fonologisk analyse 83 87

Fonemisk medvit 95 92

Fonologisk korttidsminne 88 91

Arbeidsminne 87

Aring skilje mellom ord og homofone

nonord 83 97 88 97

Visuell analyse 87 94

Visuelt korttidsminne 90

Fonologisk diskriminasjon 88 91

Hurtig namngiving av kjende gjenstandar x 94

Hurtig namngiving av kjende tal 96

Omgrepsforstaringing 89 91

Munnleg reaksjonstid x 95 x 98

Manuell reaksjonstid x 96 97

Rettskriving 73 84

Resultata viser at alle testar utanom laquoRettskrivingraquo paring trinn 3 har utmerka

reliabilitetskoeffisientar (ge 080) (European Federation of Psychologists Associations 2013)


Handbok

187

Vedlegg 9 Validitet

Validiteten viser i kva grad testen maringler det den er tiltenkt aring maringle

Validiteten kan ein rekne ut paring forskjellige maringtar Paring dei fleste deltestane er validiteten

for ein deltest rekna ut med utgangspunkt i Pearson korrelasjonskoeffisient mellom resultata

paring denne deltesten og resultata paring ein annan deltest i Logos som truleg maringler den same

bakanforliggjande faktoren

Paring dei testane der ein har opplysningar baringde om prosent korrekte svar og reaksjonstid

blei kombinert skaringr (prosent korrekte ord dividert paring reaksjonstida) nytta for aring komme fram til

validiteten Dersom ingen av dei to skaringreverdiane var tilgjengelege blei validiteten fastsett

ved separate analysar med utgangspunkt i informasjonar om prosent korrekte svar og

reaksjonstid

Validitetsundersoslashkinga omfattar trinn 4 (N = 276) og trinn 8 (N = 317) Alle resultat

var signifikante (p lt 001) Ei stjerne () i tabell 3 indikerer at det ikkje er utrekna

validitetskoeffisient paring grunn av manglande raringdata

European Federation of Psychologists` Associations(EFPA) har foslashlgjande foslashringar for -

tolkingar av validitetakoeffisientar

Utilfredstillende lt 055

TIlfredstillende 055 ge r lt 065

God 0 65 ge r lt 075

Utmerka ge 075

Tabell 3 Validitetskoeffisientane paring deltestane paring trinn 4 og 8

Trinn 4 Trinn 8

Leseflyt mot Ortografisk lesing 072 077

Leseflyt mot laeligrarvurdering 075

Leseforstaringing mot Lytteforstaringing 057 063

Lytteforstaringing mot Omgrepsforstaringing 053 063

Ordidentifikasjon mot Ortografisk lesing 088 090

Fonologisk lesing mot Ordidentifikasjon 082 083

Ortografisk lesing mot Ordidentifikasjon 088 090

Bokstavlesing mot Grafem-fonem-omkoding 062

Grafem-fonem-omkoding mot Bokstavlesing 062

Fonemsyntese mot Fonemanalyse 039

Fonemanalyse mot Fonemsyntese 039

Fonemisk medvit mot Fonologisk lesing 043

Fonologisk kortidsminne mot Arbeidsminne 065

Arbeidsminne mot Fonologisk kortidsminne 065

Aring skilje mellom ord og homofone nonord mot Ortografisk lesing

056 055

Visuell analyse mot Munnleg reaksjopnstid 064

Visuelt kortidsminne mot Ortografisk lesing 054

Fonologisk diskriminasjon mot

Fonemanalyse

026


Handbok

188

Hurtig namngiving av kjende objekt eller

tal mot Ortografisk lesing

051 068

Omgrepsforstaringing mot Lytteforstaringing 053 063

Munnleg reaksjonstid opp mot Manuell

reaksjonstid

040 029

Manuell reaksjonstid opp mot Munnleg

reaksjonstid

040 029

Rettskriving opp mot laeligrarvurdering 068 070

Laeligrarane vurderte eleven sin leseflyt paring ein femdelt skala der 1 er lik med daringrleg leseflyt 2 er

lik med under middels ferdigheit 3 er lik med middels ferdigheit 4 er lik med over middels

ferdigheit og 5 er lik med god leseflyt

Laeligrarane vurderte ogsaring elevens ferdigheit i rettskriving paring ein femdelt skala der 1 er lik med

daringrleg rettskriving 2 er lik med under middels ferdigheit 3 er lik med middels ferdigheit 4 er

lik med over middels ferdigheit og 5 er lik med god rettskrivingsferdigheit

Resultata stemmer overeins med den validitet ein faringr naringr leseflyt vert halden opp mot

ortografisk lesing

Tabell 3 viser at dei fleste deltestane har tilfredsstillande og eller god validitet (European

Federation of Psychologists Associations 2013)

Paring dei deltestane der validitetskoeffisienten er laringg (under 055) indikerer dette at deltestane

bare i liten grad kartlegg same bakanforliggende faktor Dette gjeld blant anna for deltestane

rdquoMuntlig reaksjonstidrdquo og rdquoManuell reaksjonstidrdquo Paring desse deltestane kan bare 9-16 prosent

av variansen forklarast ut fraring ein felles bakanforliggjande faktor

Det er viktig aring paringpeike at testar som har laringg validitetskaringre ved korrelasjonsanalyse likevel

kan ha hoslashg face-validitet I slike tilfelle kan testen ha tilstrekkeleg validitet til aring maringle den

delferdigheit som testen skal kartleggje


Handbok

189

Vedlegg 10 Persentilskaringren

Persentilskaringren fortel kva for plassering eleven oppnaringr paring ei rangeringsliste

Professor Thor Arnfinn Kleven Pedagogisk Forskningsinstitutt ved UiO har gitt ei

naeligrmare forklaring paring kva persentilskaringrar er

Professor Kleven skriv

Persentilskaringrar er rangskaringrar Viss vi tenkjer paring eit par sportseksempel og rangskaringrar

synest eg det blir litt lettare aring sjaring kva som skjer

Eksempel 1

Tenk paring skoslashyteloslashp Viss A blir nr 4 paring 500 m og nr 5 paring 5000 m kan han teoretisk sett bli

kva som helst fraring nr 1 til nr 8 etter to distansar Viss dei som er framfor han paring

enkeltdistansane er typiske sprintarar eller typiske langdistanseloslashparar kan dei ha gjort det

saring daringrleg paring den andre distansen at dei ligg bak A i samandraget Og motsett dei som er

framfor han paring 500 m kan vere saring lite daringrlegare paring 5000 m at dei framleis er framfor A i

samandraget mens dei som er framfor han paring 5000 m er saring lite daringrlegare paring 500 m at dei

ogsaring er framfor i samandraget etter to distansar

Viss rangskaringren hadde blitt omgjort til persentil ville sjoslashlvsagt det same ha skjedd

Eksempel 2

Tenk ogsaring paring etapperitt paring sykkel Foslashrste dagen er det ei gruppe paring 5 ryttarar som rykkjer fraring

hovudfeltet Thor Hushovd vinn spurten i hovudfeltet og blir foslashlgjeleg nr 6 ca 1 min etter

vinnargruppa

Neste dagen er det ei gruppe paring 3 ryttarar (som var i hovudfeltet bak Hushovd foslashrste

dagen) som rykkjer og vinn med ca 1 min Hushovd vinn spurten i hovudfeltet nok ein gong

og blir nr 4 Utbrytargruppa fraring foslashrste dagen ligg i hovudfeltet bak Hushovd og ligg altsaring

framleis framfor han samanlagt Hushovd vil i samandraget liggje som nr 9 etter aring ha blitt

nr 6 og nr4

Dette viser kanskje foslashrst og fremst veikskapen ved persentil som ein blir noslashydd til aring

dra med seg viss ein vil ha med fordelane ved persentil

Eksempla aringtvarar mot aring leggje for mykje vekt paring smaring forskjellar i persentilskaringre og det er det

vel kanskje ogsaring eit behov for i desse tiderrdquo

Det store problemet med persentilskaringrar er at skalaen ikkje er ekvidistant dvs skilnaden for

eksempel mellom 60 og 50 er ikkje den same som mellom 20 og 10 Dette gjer at ein ikkje

kan rekna ut middelverdiar og standardavvik ut fraring persentilskaringrane

Sjoslashlv om persentilverdiane har sine veikskapar har dei ogsaring sine fordelar (sjaring Muter

2003) Ein fordel er at ein kan samanlikne det ein elev meistrar paring ulike deltestar og dermed

faringr vi ein profil som viser dei svake og sterke ferdigheitene til eleven Denne informasjonen

kan leggjast til grunn naringr ein skal utarbeide eit tilpassa undervisningsopplegg


Handbok

190

Vedlegg 11 Effektivitetspersentilet

Effektivitetspersentilet faringr ein ved aring dividere prosent korrekte svar med reaksjonstida

Deretter gjer ein om effektskaringren til effektivitetspersentil Skal effektivitetspersentilet vere

paringliteleg maring persentila for prosent korrekte svar og reaksjonstid ogsaring vere paringlitelege

I Profilrapporten er det fleire stader oppgitt eit indekstal bak persentilverdien

Dersom persentilet berre refererer til prosent korrekte svar kjem indekstalet 1 opp bak

persentilverdien

Dersom persentilet berre refererer til reaksjonstida kjem indekstalet 2 opp bak

persentilverdien

Dersom persentilet refererer til kombinert skaringr for korrekt svar og reaksjonstid

(effektivitetspersentilet) kjem det ikkje opp noko indekstal bak

effektivitetspersentilet

Ei raud stjerne bak effektivitetspersentilet fortel at effektivitetspersentilet ikkje er

paringliteleg Dersom talet paring korrekte svar paring ein deltest er laringgt har det ein negativ

innverknad paring reliabiliteten til reaksjonstida Som ei foslashlgje av dette vil

effektivitetspersentilet bli uparingliteleg


Handbok

191

Vedlegg 12 Rettar for barn unge og vaksne med lesevanskar

Grunnskolen og vidaregaringande skole

Alle laeligrarar spesialpedagogar og skolepsykologar boslashr gjere seg grundig kjent med kva som

staringr i heftet VEILEDNING Spesialundervisning i grunnskolen og i videregaringende opplaeligring

Regelverk prosedyrer og prosessar utgitt av Kunnskapsdepartementet revidert utgaringve 2004

Heftet kan hentast gratis ned paring internett ved aring garing inn paring foslashlgjande adresse

httpwwwutdanningsdirektoratetnouploadBrosjyrerVeiledning_spesialunderv_gs_

vgo_rev2004pdfInternett

Heftet gjer greie for det ansvaret som skolen PP-tenesta og kommunen har naringr det gjeld aring gi

lesesvake elevar ei tilpassa undervisning same kva aringrsakene til vanskane er

Heftet gir konkrete informasjonar om rettar som elevane har og som ogsaring foreldra boslashr

kjenne til

Vaksne som ikkje har gjennomfoslashrt grunnskolen har rett til aring faring gjennomfoslashrt denne

(Opplaeligringsloven sect 4A-1) Vaksne som ikkje har eller ikkje kan faring tilfredsstillande utbytte av

det ordinaeligre opplaeligringstilbodet for vaksne har rett til spesialundervisning Dette staringr i

Opplaeligringsloven sect 4A-3

Vaksne som har fullfoslashrt grunnskolen eller tilsvarande men som ikkje har fullfoslashrt

vidaregaringande opplaeligring har etter soslashknad rett til vidaregaringande opplaeligring Dette staringr i


Hoslashgskolar og universitet

Dei fleste hoslashyskolar har reglar om saeligrordningar for elevar med dysleksi og lese- og

skrivevanskar Det krevst soslashknad og ein maring soslashkje ei viss tid foslashr eksamen Det kan bli gitt

utvida tid til eksamen eller lov til aring bruke PC med retteprogram

Folketrygdloven

Folketrygdloven har reglar som kan vere aktuelle for dyslektikarar som har saring store problem

med aring lese og skrive at det er vanskeleg aring halde paring ein jobb eller faring seg ein jobb

Sjaring foslashlgjande kapittel i Folketrygdloven

Kapittel 10 Ytingar under medisinsk rehabilitering

Kapittel 11 Ytingar under yrkesretta attfoslashring

Rehabiliteringspengar

Formaringlet med rehabiliteringspengar er aring dekkje utgifter til livsopphald for medlemmer som paring

grunn av sjukdom skade ogeller lyte framleis er arbeidsufoslashre og under aktiv behandling med

utsikt til betring av arbeidsevna

Rehabiliteringspengar kan bli gitt anten etter at retten til sjukepengar er brukt opp eller

medlemmet har vore arbeidsufoslashr i samanhengjande 52 veker utan aring ha hatt rett til

sjukepengar Rehabiliteringspengar er til liks med sjukepengar ei korttidsyting i ein

overgangsperiode Reglar om dette staringr i Rikstrygdeverkets Rundskriv til Folketrygdloven

kap 10


Handbok

192


bakgrunn

Elevar i grunnskolen som har eit anna morsmaringlfoslashrstespraringk enn norsk og samisk skal utvikle

gode leseferdigheiter paring sitt andrespraringk norsk Kravet er at dei skal kunne foslashlgje den ordinaeligre

opplaeligringa i skolen (jfr Opplloven sect 2-8) Minoritetsspraringklege elevar som ikkje meistrar

norsk godt nok til aring foslashlgje den ordinaeligre opplaeligringa i skolen har ifoslashlgje Opplaeligringsloven sect 2-

8 rettar naringr det gjeld spraringkopplaeligring I paragrafen staringr det foslashlgjande

rdquoElevar i grunnskolen med anna morsmaringl enn norsk og samisk har rett til saeligrskild

norskopplaeligring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til aring foslashlgje den vanlege

opplaeligringa i skolen Om noslashdvendig har slike elevar ogsaring rett til morsmaringlsopplaeligring

tospraringkleg fagopplaeligring eller begge delar

Morsmaringlsopplaeligringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg garingr ved

Naringr morsmaringlsopplaeligring og tospraringkleg fagopplaeligring ikkje kan givast av eigna

undervisningspersonale skal kommunen saring langt mogleg leggje til rette for anna

opplaeligring tilpassa foslashresetnadene til elevanerdquo

I tillegg har det komme eit nytt fjerde ledd der det staringr

rdquoKommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk foslashr det blir gjort vedtak

om saeligrskild spraringkopplaeligring Slik kartlegging skal ogsaring utfoslashrast undervegs i

opplaeligringa for elevar som faringr saeligrskild spraringkopplaeligring etter foslashresegna som grunnlag

for aring vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til aring foslashlgje den vanlege

opplaeligringa i skolenrdquo

Etter endringar i Opplaeligringsloven har minoritetsspraringklege elevar i vidaregaringende skole rett til

saeligrskild spraringkopplaeligring tilsvarande den ordninga som gjeld for elevar i grunnskolen (jfr sect 3-

12) Tilsvarande endringar er ogsaring gjort i Privatskoleloven sect 3-5

Rett og plikt til opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrarar er lovfesta

fraring 1 september 2005 Opplaeligringa skal styrkje sjansane for innvandrarar til aring kunne delta

aktivt i arbeids- og samfunnslivet

Norsk er viktig for aring kunne forstaring og bli forstaringtt for aring faring jobb utdanning og for aring

kunne delta i samfunnet

Vaksne innvandrarar med opphaldsloslashyve som dannar grunnlag for aring faring busetje seg har

rett og plikt til aring gjennomfoslashre 300 timar opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Det er

kommunen som har ansvar for aring leggje til rette opplaeligringa

For aring faring loslashyve til aring busetje seg eller faring norsk statsborgarskap maring innvandrarar

gjennomfoslashre 300 timar opplaeligring eller kunne dokumentere tilstrekkeleg kunnskap i norsk

eller samisk

Dette gjeld personar som har faringtt opphaldsloslashyve etter 1 september 2005 For personar

som har faringtt opphaldsloslashyve foslashr 1 september 2005 gjeld det ei overgangsordning

Reglar om dette staringr i Rikstrygdeverkets Rundskriv til Folketrygdloven kap 10

Vi viser til informasjon paring nettsida (wwwimino)


Handbok

193

Vedlegg 14 Ordforklaringar

ADHD Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ein tilstand prega av konsentrasjons-

problem og hyperaktivitet)

Akustisk lydmessig gjeld lyd

Alfabetiske prinsipp innsikt i at bokstavteikna korresponderer med spraringklydar

Analogistrategi utnytte kjende bokstavsekvensar i eit ord ved avkodinga av eit anna

Analyse noko samansett blir delt opp i mindre einingar

Artikulatorisk talespraringkleg danning av spraringklydar med taleapparatet

Astigmatisme skeiv hornhinne

Auditiv er knytt til hoslashyrsla

Avkoding gjenkjenning av skrivne eller trykte ord

Basal grunnleggjande delar

Design moslashnster for forsoslashksopplegg

Digitalisert tale Talesignalet er forenkla og overfoslashrt til sifferkodar (ei rekkje av 1-tal og

0- ar)

Diskrepans avvik

Distal ein aringrsaksfaktor som ikkje inngaringr som del av ordavkodingsmodellen men som

likevel har indirekte innverknad paring leseprosessen

Dominant kontrollerande overlegen

Effektivitetsskaringre eit kombinert maringl for presisjon og reaksjonstid

Ekvidistant med same avstand

Eksplisitt klar tydeleg uttrykkeleg

Emosjonell har med kjensler aring gjere

Finmotorisk aktivitetar i finmotorikken feks fingerroslashrsler

Fonem den minste spraringklege byggjesteinen som ikkje i seg sjoslashlv betyr noko men som har

meiningsskiljande funksjon

Fonemanalyse inndeling av ord i enkeltfonem

Fonemisk medvit refererer til evna til aring dele ord inn i dei fonema som utgjer ordet

Fonemsyntese samanbinding av fonem til eit ord eller nonord

Fonologisk den lydlege sida av spraringket

Fonologisk diskriminasjon evne til aring skilje mellom ord som lydleg liknar kvarandre

Fonologisk lesing ein avkodingsstrategi der ein tek utgangspunkt i fonologiske element

Fonologisk strategi ordavkodingsstrategi som tek utgangspunkt i fonologisk omkoding og

syntese av mindre ortografiske einingar for eksempel grafem stavingar og

ortografiske moslashnster

Fonologisk syntese samanbinding av lydar til eit ord eller nonord

Foriar synsavvik som kjem av vanskar med aring koordinere synsinntrykket fraring begge augo

Forteljinga sin grammatikk maringten ein forteljande tekst er oppbygd paring

Fovea det sentrale synsfeltet

Frekvenseffekt at hoslashgfrekvente ord blir stava meir korrekt enn laringgfrekvente ord

Frekvensnivaring kor ofte ord opptrer i skrivne tekstar

Frikativar konsonantar som blir danna ved luftfriksjon mot delar av taleapparatet

Funksjonsord ord utan eiga tyding formord (feks preposisjonar konjunksjonar artiklar

pronomen)

Gen arveanlegg

Grafem bokstav eller bokstavgruppe som korresponderer med eit fonem

Grafem-fonem-korrespondansen samanhengen mellom bokstavteikn og spraringklydar

Grafem-fonem-omkoding omgjering av grafem til fonem


Handbok

194

Grafemisk medvit medvit om den grafemiske strukturen i skriftspraringket

Heilordlesing ein lesestrategi der ein kjenner att ordet som heilskap

Homofone ord ordpar som har lik uttale men ulik stavemaringte

Implisitt ikkje bevisst skjult

Inferens slutning som blir dregen ut over dei opplysningane som er direkte uttrykte i teksten

lese mellom linjene

Innhaldsord ord som har eiga tyding feks substantiv adjektiv og verb

Intonasjon betoningsmoslashnster trykklegging

Irregulaeligre stavingar stavingsmoslashnsteret bryt med tradisjonelle reglar for grafem-fonem-

omkodinga

Kasus individtilfelle

Kausal uttrykkjer aringrsak

Kinestetisk gjeld roslashrslesystemet

Klusilar konsonantar som blir danna gjennom ei hurtig eksplosiv forandring av lyden i

taleapparatet (d g p t k)

Koartikulasjon fleire spraringklydar blir uttalte samtidig

KOAS ein ordavkodingstest (Kartlegging av ordavkodingsstrategiar)

Kognitiv gjeld tankemessige forhold

Kognitiv stil den karakteristiske maringten til lesaren aring gjennomarbeide kognitiv informasjon paring

Komorbiditet samtidig foslashrekomst av to eller fleire lidingar eller dysfunksjonar

Kompensatorisk overvinne eit handikap ved aring utnytte andre og sterke ferdigheiter

Komplette reversalar den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane er omkasta som naringr los

blir til rdquosolrdquo

Kompliserte grafem opphoping av bokstavar som utgjer ein spraringklyd for eksempel rdquoskjrdquo

Kontekst spraringkleg samanheng

Korrelasjon statistisk maringl paring styrken i samanhengar mellom variablar

Leksikon langtidsminne for ord - her er alle varingre kunnskapar om ord lagra

Leseflyt viser kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Stiller krav om god prosodi og

korrekt stans ved skiljeteikn (komma punktum etc)

Lingvistisk medvit innsikt i formsida til spraringket

Logografisk som gjeld den visuelle forma som ordet har (ord blir lese som ein visuell

heilskap)

Lydmetoden lesemetode der ein tek utgangspunkt i lydane i ordet ved avkodinga

Metaanalyse resultat bygd paring fleire forskingsstudiar

Metakognitiv bevisst kontrollert styring av eiga tankeverkssemd

Modalitet sanseomraringde

Modul avgrensa eining her brukt om ordavkodingssystemet

Morfem den minste tydingsberande eininga i spraringket

Multisensorisk omfattar fleire sanseomraringde

Nasalar spraringklydar som delvis kjem gjennom nasen feks m og n

Neologisme spraringkleg nydanning nyord

Nonord tilfeldig bokstavrekkje som kan uttalast men som ikkje finst i spraringket

Ordblinde term som blir brukt synonymt med dysleksi

Ord-nonord-diskrepanseffekten ord lese og stava meir korrekt enn nonord

Ortografisk stavemaringten til ordet

Ortografisk identitet det indre abstrakte biletet av stavemaringten til ordet

Ortografisk lesing ein lesemetode der ein tek utgangspunkt i hurtig og korrekt gjenkjenning

av heile ord

Ortografisk representasjon ortografisk minnebilete av ord i langtidsminnet

Ortografisk strategi avkoding av ordet som heilskap hurtig og korrekt


Handbok

195

Parate ordbilete hurtig og korrekt gjenkjenning av ordet

Parsing inndeling av ord i mindre segment etter eit visst regelsystem

Persepsjon oppfatning av omverda gjennom sansane

Plosivane spraringklydar som b d t k og g

Portfolio eit utval av skriftlege arbeid som eleven har utfoslashrt

Pragmatiske haldepunkt leietraringdar som den ikkje-spraringklege konteksten gir lesaren

Preleksikal refererer til det stadiet i avkodinga daring lesaren enno ikkje har oppnaringdd tilgang til

tydinga av ordet

Proksimal kognitive prosessar som er ein del av ordavkodingsmodellen og verker direkte

inn paring leseprosessen

Persentil persentilskaringr som viser kor mange prosent av alle elevane paring eit bestemt

klassetrinn i standardiseringsgruppa som oppnaringr like godt eller daringrlegare resultat paring

testen

Prosodi melodien i spraringket

Regulariseringsfeil ordet blir skrive fonetisk korrekt men stavemaringten bryt med

konvensjonelle reglar for den skrivemaringten som ordet har

Regularitetseffekt regulaeligre ord blir stava meir korrekt enn irregulaeligre ord

Reliabilitet testresultata er paringlitelege

Resiprok gjensidig

Responstid reaksjonstid den tida det tek fraring stimulus blir presentert til svaret kjem

Reversalfeil omkasting av bokstavane i ordet

Sakkadiske roslashrsler rykkvise roslashrsler med augo mellom kvar fiksering

Samsyn synsinntrykk fraring begge augo smeltar saman til eit samla bilete

Sanseprosessen tek imot synsinntrykk fraring ytre sansestimuli og overfoslashrer dette inntrykket til

sansesenteret i hjernen

Scenarium semantisk innhald knytt til eit indre bilete hos lesaren

Segmentinndeling inndeling av eit ord i mindre einingar

Sekvenseringsproblem vanskar med aring halde orden paring rekkjefoslashlgja av stimuli

Semantisk tydingssida av spraringket

Semantisk aktivering aktiverer det ordet tyder

Semantiske haldepunkt leietraringdar som sjoslashlve teksten gir lesaren

Sensorisk gjeld sansane

Signifikans statistisk term for aring vise at eit resultat ikkje er komme til reint tilfeldig men har

samanheng med utslag av reelle forskjellar

Skjema kunnskapar knytte til eit omgrep

Spatial refererer til avstands- og romforhold

Strategi framgangsmaringte

Synsfelt det feltet som augo kan motta synsinntrykk fraring under ei fiksering

Synsstyrke evna til aring skilje detaljer i synsbiletet

Syntaktisk den grammatikalske oppbygginga til spraringket

Syntaktisk kompetanse kompetanse om dei konvensjonelle reglane som gjeld i skrift-

spraringket

Syntaktisk haldepunkt gir lesaren rettleiing om kva for type ord det er (for eksempel

substantiv verb etc)

Syntetisk tale talelyd som blir produsert rdquokunstigrdquo for eksempel av ein datamaskin

Takistoskopisk hurtig presentasjon av sansestimuli

Taktil gjeld kjenslesansen

Ukomplette reversalar den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane er delvis kasta om for

eksempel rdquofaringr blir avkoda som fraring

Validitet det aring vere gyldig


Handbok

196

Verbalskaringre poeng paring test eller delar av test som maringler verbale evner

Visuelle feil feil der responsordet er synsmessig i slekt med stimulusordet

Visuospatial gjeld syns- og formforhold


Handbok

197

Vedlegg 15 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 3-5)

ANALYSE AV STAVEFEILA (3-5)

Testoppgaver

Fono-

logisk

lydrett

staving

Ikkje

fono-

logisk

lydrett

staving

Morfo-

logiske

stave-

feil

Dobbel

enkel

konsona

nt feil

Andre

stavefeil

1 godt

2 morosamt

3 butikken

4 kylling

5 vindauget

6 sjeldan

7 goslashyme

8 hatt

9 adressa

10 konserten

11 kolliderte

12 gjerne

13 kommandoen

14 middels

15 jorda

16 taringlmodig

17 spydet

18 kanskje

19 verst

20 ripsbaeligr

21 interesse

22 korleis

23 nysgjerrig

24 temperaturen

25 konkurransen

SUM FEIL


Handbok

198

Vedlegg 16 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (6-10 + voksne)

ANALYSE AV STAVEFEILA (6-10 + Vaksne)

Testoppgaringver

Fonologi

sk

lydrett

staving

Ikkje

fono-

logisk

lydrett

staving

Morfo-

logisk

stavefeil

Dobbel

enkel

konsona

nt- feil

Andre

feil

1 kveld

2 sprek

3 audmjuk

4 tannverk

5 annonsar

6 fargeblind

7 gjerne

8 historia

9 kikka

10 tjaeligre

11 sersjant

12 tjue

13 sjokoladen

14 hjarteleg

15 aeligrend

16 karusell

17 praktisk

18 spissa

19 fartskontroll

20 passasjerar

21 effekt

22 djupna

23 kompliment

24 ripsbaeligrbuskar

25 eiendomen

26 geni

27 journalist

28 gaffel

29 kontrollerte

30 absolutt

31 ingenioslashrar

32 arrangerte

33 departementet

34 restauranten

35 energikilder

SUM FEIL


Handbok

199

Vedlegg 17 Indikatorskjema

Namn Dato

Skule Trinn

Ved diagnostisering av dysleksi maring minst tre av dei fem fyrste hovud-indikatorane (punkt

I) vere oppfylde samstundes som begge de to siste

I Hovudindikatorar Alvorlege

vanskar

(lt15)

Moderate

vanskar

(15-30)

Ikkje

vanskar

(gt30) Vanskar med leseflyt (deltest 1)

Vanskar med ordidentifikasjon (deltest 3)

Vanskar med fonologisk lesing (deltest 4)

Vanskar med ortografisk lesing (deltest 5)

Daringrleg rettskriving (deltest 1518)

Normal lytteforstaringing1 (deltest 2)

JA NEI Lesevanskane er vedvarande trass i adekvat

opplaeligring eller resistente mot tiltak2 JA NEI

MERK I vurderinga maring ein alltid ta omsyn baringde til persentilet for korrekte svar persentilet

for tidsbruk og effektivitetspersentilet Om testpersonen skaringrar i omraringdet for alvorlege

vanskar med omsyn til eacutein av dei tre skal resultatet skaringrast som alvorlege vanskar

Er hovedkriteria til ein dysleksidiagnose tilfredsstilt helliphelliphelliphelliphellip

1 Fleire faktorar kan ha negativ innverknad paring denne ferdigheita (feks manglande merksemd hoslashrselsvanskar etc) Det er derfor i nokre tilfelle rett aring stille ein dysleksidiagnose sjoslashlv om lytteforstaringinga er under prosentil 30 2Lesevanskane er vedvarande naringr eleven trass i adekvat opplaeligring har store vanskar ut over trinn 4 Naringr ein diagnostiserar paring trinna 3 og 4 maring ein vurdere effekten av eksplisitte tiltak foslashr ein kan konkludere med dysleksi Etter 12 veker med intensiv opplaeligring kan ein teste paring nytt Sjaring naeligrmare omtale i handboka kap 241


Handbok

200

II Andre indikatorar -

tilleggsvanskar

Alvorlege

vanskar

(lt15)

Moderate

vanskar

(15-30)

Ikkje

vanskar

(gt30) Daringrleg leseforstaringing

(deltest 1)

Vanskar med grafem-fonem-omkoding

(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 7)

Vanskar med fonemanalyse

(oppgaringvesett 3-5trinn deltest 9)

Manglar fonemisk medvit

(oppgaringvesett 6-10 deltest 6)

Daringrleg fonologisk korttidsminne

(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 10

oppgaringvesett 6-10 deltest 7)

Vanskar med hurtig namngjeving av kjente objekt og

tal (MERK Persentil under 10)



Vanskane garingr igjen i familien

Forsinka spraringkutvikling

Vanskar med aring uttale kompliserte ord

Mange ja-svar under Andre indikatorar (punkt II) bidreg til aring styrkje mistanken om at ein har

aring gjere med dysleksi

Konklusjon

Signatur testleiar


Handbok

201

BRUKARRETTLEIING


Handbok

202

Innhald

1 Installasjon og lydtilpassing 204

11 Installasjon 204

12 Lydinnstillingar 205

2 Funksjonar og menyval i Logos 209

21 Funksjonar 209

211 Ny 210 212 Soslashk 210

213 OK 211 214 Avslutt 211

22 Menyval 211

221 Fil Kalibrer lyd 211

222 Fil Eksporter testresultat 211 223 Fil Importer testresultat 212 224 Fil Avslutt 212

225 Rediger Ny elev 212 226 Rediger Rediger elev 212

227 Rediger Slett elev 212 228 Rediger Ny testleiar 212 229 Rediger Rediger testleiar 213

2210 Rediger Slett testleiar 213

2211 Testresultatar Testprotokollar 213 2212 Testresultat Ordavkodingsmodellen 214

2213 Rapport 213 2214 Tiltak 214

2215 Spraringk 214

2216 Last ned 214

2217 Hjelp Oppdater malar 214

2218 Hjelp Testinstruksjonar 215 2219 Hjelp Om 215

2220 Hjelp Utvida logg 215

3 Oppstart av Logos 215

31 Innloggingsbiletet 215

32 Val av elev 215

33 Val av deltest 216

34 Testbilete 216

35 To maringtar aring svare paring 217

351 Verbal respons 217

352 Manuell respons 217


Handbok

203

36 Registrering av rette og galne svar 217

361 Registrering av rett svar i mikrofon 217 362 Registrering av gale svar i mikrofon 218

37 Merknad 218

4 Testresultat 219

41 Testprotokollar 220 411 Val av deltestar for utrekning og utskrift 220

412 Vel testnorm 220

413 Testing 221 414 Merknader 221 415 Repetert testing 221 416 Protokolltype 221

417 Foslashrehandsvisning 222

418 Skriv ut 222

419 Vel alle 222

4110 Vel ingen 222

4111Avbryt 222

42 Ordavkodingsmodell 2202

5 Praktiske tips 2223

51 Registrere ein ny elev begynne testinga og kjoslashre rapport 223

52 Teste ein elev i fleire oppgaringvesett 224

53 Kjoslashre rapport paring fleire oppgaringvesett 224


Handbok

204

1 Installasjon og lydtilpassing

Dette kapitlet vil rettleie deg gjennom installasjonen av Logos og orientere om noslashdvendige

lydinnstillingar

11 Installasjon

Logos blir distribuert via Internett og kan lastast ned fraring nettsida til Logometrica

(wwwlogometricano) Fraring denne nettstaden vil den siste versjonen av Logos alltid vere

tilgjengeleg Vi gjer merksam paring at nye versjonar som etter kvart blir lagt ut her fungerer

baringde som installasjon for nye kundar og som oppgradering for eksisterande kundar

Ved oppgradering skal den nyaste versjonen av Logos installerast over den foslashrre

versjonen Alle elevar og testresultat blir tekne vare paring

Vi raringr til aring foslashlgje denne framgangsmaringten baringde for nye og eksisterande kundar

1 Sjekk datamaskinen din for foslashlgjande forhold

At datamaskinen som du nyttar har eitt av foslashlgjande operativsystem Windows

XPWindows Vista eller Windows 7

At datamaskinen har eit lydkort som fungerer tilfredsstillande ved standard

innspeling og avspeling i Windows

At datamaskinen har hoslashgttalarar og oslashyretelefon

At datamaskinen har ein mikrofon kopla til (gjerne som del av oslashyretelefonen)

2 Hent den siste versjonen av Logos Dette gjer ein ved aring garing til nettsida

(wwwlogometricano) Klikk Varingre produkter klikk deretter Logos og til slutt

Nedlasting for aring komme til omraringdet for nedlasting av programvare

Her er Logos tilgjengeleg for nedlasting som ei stor fil (LogosSetupmsi) og ei lita fil

(setupexe) Begge desse maring lastast ned og lagrast Det gjer ein ved aring klikke paring dei og

velje rdquoLast NedSaverdquo (ikkje rdquoKjoslashrRunrdquo) Lagre begge paring same staden paring

datamaskinen din ein stad der du finn dei igjen etterparing gjerne paring skrivebordet

3 Installer Logos Dette gjer ein ved aring dobbeltklikke paring rdquosetupexerdquo som blei lasta ned

fraring Internett i punkt 2 For aring kunne installere Logos maring du vere administrator paring

datamaskinen din

Viss Logos skal installerast paring ein datamaskin som ikkje er knytt til Internett

eller eit nettverk kan filene flyttast over til den aktuelle datamaskinen via ein

minnepinne

For aring aktivere abonnementet maring du vere kopla til Internett og abonnementet maring

vere betalt

Installasjonen er temmeleg sjoslashlvforklarande Viss du har installert program tidlegare

vil framgangsmaringten vere kjend Medan du installerer vil du bli beden om aring gi ein del

tilleggsinformasjon Vi raringr til at du daring gjer bruk av standardsvara rdquoNextrdquo rdquoYesrdquo osv

Enkelte gonger kan det vere noslashdvendig aring oppdatere nokre av standardfilene paring

maskinen foslashr Logos legravet seg installere Du vil daring faring beskjed om dette og deretter startar

programmet automatisk den aktuelle oppdateringa for deg Foslashrste gongen du

installerer Logos er det vanleg at dette kan ta fleire minutt Etterparing kan du bli beden

om aring starte datamaskinen paring nytt


Handbok

205

Ver merksam paring at installasjonsprogrammet kan vise 100 ganske lenge etter at

installasjonen er fullfoslashrt opptil fleire minutt paring litt eldre datamaskinar Du faringr ei tydeleg

melding naringr installasjonen er fullfoslashrt

Start datamaskinen paring nytt Ogsaring dette kan ta fleire minutt Installasjonen er ferdig naringr

du igjen har komme inn i Windows

Vi gjer merksam paring at Logos krev kundenamn og passord Kundenamn og passord maring

du opplyse om den foslashrste gongen programmet skal brukast Dette gjeld baringde for ny

installasjon og for oppgraderingar Abonnement kan ein tinge via eit eige skjema paring

Logometrica si nettside (wwwlogometricano)

12 Lydinnstillingar

Logos nyttar Windows sine standardinnstillingar for lydavspeling (hoslashgtalarvolum) og

lydinnspeling (mikrofon) Sidan det i testresultata blir lagt stor vekt paring tidsverdiar og

tidsskaringrar er det svaeligrt viktig at baringde mikrofon og hoslashgttalarar er korrekt innstilte

Vi raringr sterkt til at brukaren garingr inn paring nettsida til Logometrica (wwwlogometricano) Her

finst det ein detaljert informasjon om korleis lyden kan stillast inn korrekt alt etter kva for

Windows-versjon som blir brukt Garing til rdquoVaringre produkterrdquo deretter rdquoLogosrdquo og rdquoSposlashrsmaringl og

svarrdquo Under rdquoSposlashrsmaringl og svarrdquo finn du baringde ein videodemonstrasjon og bilete som viser

korleis kalibreringa skal utfoslashrast

Justering av mikrofon er ikkje spesifikt for Logos men dei fleste av brukarane varingre er usikre

paring korleis mikrofonen skal stillast inn paring eigen datamaskin og vi har derfor ei utfoslashrleg

orientering om dette ogsaring her i brukarrettleiinga til Logos

Nedanfor finn ein prosedyren for aring justere mikrofonvolum for Windows 7

Rettleiinga har 5 trinn

Trinn 1 Garing til rdquoKalibrer lydrdquo og vel rdquoEgenskaperrdquo

Trinn 2 Vel riktig mikrofon og set denne som standard

Trinn 3 Pass paring at mikrofonen kan brukast

Trinn 4 Slaring paring Mikrofonforsterkning

Trinn 5 Kalibrer lyd


Handbok

206

Trinn Eksempel

Trinn 1 Garing til Fil-menyen og

vel rdquoKalibrer lydrdquo

Klikk deretter

rdquoEgenskaperrdquo

Start opp Logos og garing til

rdquoKalibrer lydrdquo paring fil-

menyen

Trykk rdquoEgenskaperrdquo for aring

opne operativsystemet sine

eigenskapar for lydar og

lydeiningar

Trinn 2 Vel riktig mikrofon

Vel mappa rdquoInnspilling

Recordingrdquo og klikk paring den

mikrofonen som skal

nyttast Mange

datamaskinar har ein

innebygd mikrofon men

denne gir ofte daringrlege

resultat Vel den eksterne

mikrofonen eller den som

hoslashyrer til oslashyretelefonane

Forsikre deg om at denne

staringr som rdquoStandard

Defaultrdquo Viss den ikkje gjer

det saring klikk rdquoSett standard

Set Defaultrdquo nedst

Klikk deretter rdquoEgenskaper

Propertiesrdquo nede til hoslashgre


Handbok

207

Trinn 3 Pass paring at mikrofonen

kan brukast

Pass paring at mikrofonen kan

brukast Den skal staring som

rdquoBruk denne enhetenrdquo

rdquoUse this devicerdquo nedst

Trinn

4

Slaring paring

Mikrofonforsterkning

Klikk rdquoNivaringer Levelsrdquo

Sjaring etter at volumkontrollen

til mikrofonen er paring maks

Slaring ogsaring paring

rdquoMikrofonforsterkning

Microphone Boostrdquo og set

denne litt over middels

Hugs aring klikke rdquoOKrdquo

Obs Vi gjer merksam paring at ikkje

alle maskinane har lydkort

som stoslashttar

mikrofonforsterking Daring

skal ein setje

mikrofonvolumet paring maks

foslashr ein garingr vidare


Handbok

208

Trinn 5 Kalibrer Lyd

Trykk Start og sei straks rdquo1 2 3rdquo med vanleg stemme

Etter tre sekund kjem det fram eit bilete av lyden Denne skal sjaring ut som paring biletet

Dei tre groslashne soslashylene viser lydstyrken paring dei tre orda som blei sagt

Merk at namnet paring mikrofonen som blir nytta staringr oslashvst i biletet like over soslashylene

Logos vel automatisk den mikrofonen som blei merkt som rdquoStandard Defaultrdquo i trinn

2 Om du har endra paring den som er rdquoStandard Defaultrdquo saring lukk kalibreringsbiletet ved

aring klikke rdquoAvbrytrdquo og garing deretter inn i det paring nytt for at Logos skal nytte den nye

standard-mikrofonen

Dette biletet viser ei kalibrering der lydstyrken (groslashn) er ein stad mellom midten og toppen i

det svarte vindauga Daring kjenner Logos automatisk igjen rdquostart av talerdquo (R1) og rdquostopp av talerdquo

(R2) ved aring sjaring naringr lyden garingr over triggerlinja

Viss lyden er mykje laringgare (naringr ikkje over eller saring vidt over triggerlinja) eller hoslashgare (garingr i

taket) kan ein justere volumet til hoslashgre I oslashvste halvdelen av volumjusteringa legg Logos paring

ei forsterking Det vil sjeldan vere noslashdvendig aring ha ei forsterking Oftast vil ein daring faring betre

resultat ved aring garing tilbake til trinn 1-4 foslashrst Bruk forsterking berre som ein siste utveg

Eleven er klar til testing naringr kalibreringa ser ut som paring dette eksemplet

Hugs paring at mikrofonen alltid maring kalibrerast foslashr ein testar ein elev Det kan nemleg vere stor

forskjell paring stemmevolumet hos elevane

Triggerlinje Dette er ein grenseverdi som Logos bruker for aring skilje mellom kva som skal registrerast som

eleven sitt svar og kva som er eventuell bakgrunnsstoslashy

Logos registrerer og lagrar berre lydar (groslashn) som er over denne linja Samtidig vil all lyd

som er over triggerlinja bli registrert i Logos og oppfatta som eleven sitt svar Det er derfor

svaeligrt viktig aring eliminere all bakgrunnsstoslashy ved hjelp av triggerlinja


Handbok

209

Paring same maringten vil svar fraring eleven som ikkje kjem over denne linja berre bli tolka som stoslashy i

Logos

Linja kan flyttast med musepeikaren og skyvast opp eller ned etter behov Triggerlinja vil ofte

liggje ein stad mellom 24-26

R1 Dette er reaksjonstida til eleven fraring det blei trykt Start til eleven begynte paring svaret sitt Det

vil seie foslashrste gongen eleven si stemme gjekk over Triggerlinje

Les omtalen av R1 i brukarmanualen

R2 Dette er reaksjonstida til eleven fraring det blei trykt Start til eleven var ferdig med svaret sitt

Det vil seie siste gongen eleven si stemme gjekk under Triggerlinje


2 Funksjonar og menyval i Logos

Logos har ei rekkje brukarval og ulikt tilgjengelege funksjonar integrert i programmet For at

du som brukar skal kunne nytte alle desse funksjonane paring ein enkel og korrekt maringte har vi

nedanfor gitt plass for ein fullstendig gjennomgang av alle val og funksjonar som finst i

programmet Naringr du har logga deg paring med brukarnamn og passord (sjaring punkt 31) vil du

komme til startbiletet i Logos Det ser slik ut

21 Funksjonar

Startbiletet i Logos har foslashlgjande funksjonstastar


Handbok

210

211 Ny

Opprettar ny elev Ved aring trykkje paring denne knappen kjem du til skjermbiletet for aring kunne

registrere ein ny elev

Her fyller du inn aktuell informasjon om eleven i dei ulike rubrikkane For aring flytte seg

mellom dei ulike rubrikkane kan du bruke anten Tab-funksjonen eller musa I felta med

Foslashrenamn og Etternamn er det mogeleg aring skrive inn tekst med baringde smaring og store

bokstavar Foslashdselsdatoen til elevane maring skrivast inn i formatet dag maringnad og aringr

(ddmmaringaringaringaring) eks 22011995 Naringr det gjeld feltet Oppgavesett saring finst det her ein

rullemeny der ein kan velje mellom tre ulike oppgaringvesett eitt for trinn 2 eitt for trinna 3 ndash 5

og eitt for trinna 6 ndash 10 og vaksne Naringr eleven skal testast vil oppgaringvene bli gitt etter dette

valet Til slutt trykkjer du paring OK for aring lagre dei aktuelle opplysningane om eleven

212 Soslashk

Soslashk-funksjonen bruker ein til aring soslashkje etter ein allereie registrert elev eller for aring garing direkte til

elevregisteret

Her finn ein ei oversikt over alle registrerte elevar med opplysningar om elevnummer

kjoslashnn trinn oppgaringvesett testnorm og testdato Ein kan velje ein elev direkte fraring lista eller ein

kan nytte det saringkalla soslashkjefilteret nedst i skjermbiletet Ved hjelp av soslashkjefilteret kan ein soslashkje

i elevregisteret anten paring namn elevnummer trinn oppgaringvesett testnorm eller testleiar Du

soslashkjer ved aring trykkje paring den soslashkjevariabelen som du har valt (for eksempel rdquoNamnrdquo) Feltet

blir blankt og du skriv inn namnet til eleven og trykkjer Enter I biletet over vil du no faring ei


Handbok

211

liste over alle elevane med det aktuelle namnet for eksempel Knudsen Paring same maringten kan du

bruke soslashkjefilteret til aring faring ei oversikt over alle elevane som har blitt testa av ein bestemt

testleiar eller alle elevane testa i 4 trinn osv

Naringr du har valt elev startar du testen anten ved aring trykkje paring OK eller ved aring

dobbeltklikke paring eleven sitt namn Du vil no garing direkte til testing

213 OK

Ved aring trykkje paring denne knappen vil den aktuelle eleven bli teken med til testvindauga Med

aktuell elev meiner vi den eleven som nyleg blei oppretta eller som blei plukka ut fraring tabellen

i funksjonen Soslashk (sjaring punkt 212)

214 Avslutt

Avsluttar Logos

22 Menyval

221 Fil Kalibrer lyd

Funksjonaliteten i denne dialogboksen er det gjort greie for under pkt 12

222 Fil Eksporter testresultat

Dette menyvalet kan

nyttast dersom det skal

overfoslashrast elevar med

testresultat til ein annan

datamaskin som har

installert Logos Som

standard vil Logos

foslashreslaring aring eksportere alle

elevane der namnet deira

ogsaring er inkludert Det


Handbok

212

kan eksporterast ein eller fleire aktuelle elevar Dette gjer ein ved foslashrst aring merkje ein eller fleire

elevar i Soslashk-vindauget (sjaring punkt 212) Daring vil Logos foslashreslaring aring eksportere berre desse

Ved aring trykkje paring OK vil aktuelle data bli eksporterte til ei fil Gi fila eit namn og vel kva for

mappe du vil lagre fila i Om fila ikkje er for stor kan ho ogsaring lagrast paring ein vanleg

minnepinne Hugs aring notere deg kvar du lagrar fila slik at du finn ho att

223 Fil Importer testresultat

Dette menyvalet nyttar ein dersom det skal overfoslashrast elevar med testresultat til denne

datamaskinen Logos vil sposlashrje etter namnet paring fila der desse elevane med testresultat er

lagra Ved import gjeld desse reglane

Nye elevar som blir importerte og som ikkje eksisterer i Logos blir lesne inn med alle

tilgjengelege opplysningar (elev og testresultat)

Viss namnet til elevane ikkje er inkluderte paring fila vil nummeret deira bli brukt som

namn

Elevar som blir importerte og som alt eksisterer i Logos vil berre bli oppdaterte med

nye data Det vil seie at daring blir berre dei deltestane registrerte som har ny testdato

Viss det allereie er utfoslashrt ein deltest kan likevel den same deltesten bli lesen inn men

den maring daring faring eigen dato Desse vil daring staring i Logos som 1 testing og 2 testing sortert

etter testdato

224 Fil Avslutt

Programmet blir avslutta

225 Rediger Ny elev

Ved aring velje rdquoNy elevrdquo kjem ein til det same skjermbiletet som ved aring trykkje Ny i startbiletet

(sjaring punkt 212)

226 Rediger Rediger elev

Etter aring ha valt ein elev fraring elevlista kan han redigerast med menyvalet rdquoRediger elevrdquo Det

dukkar no opp eit skjermbilete (sjaring punkt 212) utfylt med informasjon om den aktuelle

eleven

227 Rediger Slett elev

Eleven elevane som er markerte i elevlista vil bli sletta

228 Rediger Ny testleiar

I dette skjermbiletet kan det opprettast nye testleiarar Det

gjer ein ved aring skrive inn foslashrenamn etternamn

brukarnamn og passord Deretter maring ein velje om den


Handbok

213

nye testleiaren skal vere registrert som standardbrukar eller som administrator Forskjellen paring

dei to nivaringa er at brukarar med standardrettar ikkje har tilgang til testleiarregisteret eller til

elevar oppretta og testa av andre Ein testleiar som er registrert som administrator kan

derimot opprette og slette testleiarar i testleiarregisteret og i tillegg sjaring paring elevar og

elevresultat fraring testingar utfoslashrte av andre testleiarar ved den same institusjonen Vi raringr til at

det berre er eacutein testleiar med administrasjonsrett ved kvar institusjon

229 Rediger Rediger testleiar

Ved aring velje ein testleiar i soslashkjefilteret nedst i skjermbiletet og deretter trykkje rdquoRediger

testleiarrdquo faringr ein opp skjermbiletet i punkt 228 Testleiaren sine opplysningar er daring fylte inn i

felta Opplysningane kan redigerast

2210 Rediger Slett testleiar

Den aktuelle testleiaren blir sletta Testleiaren blir vald paring same maringten som i punkt 229

2211 Testresultat Testprotokollar

Her kan ein velje aring skrive ut ein testprotokoll over dei resultata som eleven har oppnaringdd eller

aring faring ei vising av resultata paring foslashrehand (sjaring kap 4)

2212 Testresultat Ordavkodingsmodell

Dersom ein vel ordavkodingsmodell faringr ein opp eit bilete av Hoslashien og Lundberg sin

ordavkodingsmodell Sirklane i modellen kan ein fargeleggje og dermed gi ei fin visuell

framstilling av hovudresultata til eleven

2213 Rapport

Ved aring velje rapport faringr ein tilgang til tre ulike typar rapportar Vurdering Kartlegging og

Diagnostisering Rapportane er malar som kan nyttast i etterarbeid og ved utforminga av

individuelle rapportar Alle rapportane kan redigerast og lagrast i Word


Handbok

214

2214 Tiltak

Under menyvalet Tiltak kan ein velje aring faring generert individuelle forslag til tiltak Det finst to

ulike presentasjonsformer Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport

2215 Spraringk

Logos med alle deltestane og rapportane er laga paring fleire spraringk Elevar som er registrerte i eitt

spraringk vil ikkje vere tilgjengelege i eit anna spraringk Viss ein elev skal testast paring fleire spraringk maring

hanho registrerast i kvart av desse spraringka

2216 Last ned

Under laquoLast nedraquo faringr du tilgang til ein versjon av handboka som kan lastast ned alle

oppgaringvene i diktatproslashven noteringshefta og Logos Nytt Dokumenta kan lagrast i PDF-

format ogeller skrivast ut

2217 Hjelp Oppdater malar

Her finn du alltid den siste versjonen av malane til rapportane Desse kan oppdaterast utan ny

installasjon av Logos Dersom datamaskinen er kopla til internett vel du oppdater fra server

Er datamaskinen ikkje kopla til nett vel du oppdater fra disk Daring maring du foslashrst hente den siste

versjonen av malane paring heimesida varingr (wwwlogometricano) under Logos ndash Nedlasting Det

maring du gjere fraring ein annan datamaskin med nettilgang Lagre malane paring ein minnepinne og

oppdater dei deretter i Logos fraring disk (minnepinnen) Foslashlgjande rapportar vil bli oppdaterte

Vurdering Kartlegging Diagnostisering Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport


Handbok

215

2218 Hjelp Testinstruksjonar

Her er alle testinstruksjonane til dei ulike deltestane lagt inn

2219 Hjelp Om

Her finn du opplysningar om kven som gir i tur og orden pedagogisk og teknisk hjelp

2220 Hjelp Utvida logg

Funksjonen er meint for datateknikarar og programmerarar i Logometrica

3 Oppstart av Logos

31 Innloggingsbiletet

For aring kunne nytte Logos maring du opne programmet ved aring opplyse om brukarnamn og passord

Etter at du har skrive inn brukarnamnet og passordet trykkjer du paring OK Naringr du har komme

inn i testen og skal ta den i bruk vil Logos sposlashrje etter kundenamn og kundenoslashkkel For aring faring

aktivert testen maring datamaskinen vere kopla til Internett og registrert og fakturaen maring vere

betalt til Logometrica as Informasjon om brukarnamn passord kundenamn og kundenoslashkkel

faringr du tilsendt fraring Logometrica naringr du har kjoslashpt eit abonnement paring Logos Informasjonen

sender vi til e-postadressen som blei gitt opp daring abonnementet blei registrertkjoslashpt

32 Val av elev

Det foslashrste du gjer etter at du har logga deg inn er aring velje ein elev fraring elevregisteret (sjaring punkt

213) eller registrere ein ny (sjaring punkt 212)


Handbok

216

33 Val av deltest

Det er dette skjermbiletet i Logos som du vil arbeide mest i Oslashvst i biletet staringr namnet paring den

eleven du har valt for testing Under namnet finn du ei liste over dei ferdigheitene som kan

kartleggjast ved hjelp av Logos

Naringr du trykkjer paring pluss-teiknet framfor den ferdigheita du oslashnskjer aring kartleggje vil du

faring opp paring skjermen alle dei deltestane som kan nyttast for aring kartleggje den aktuelle

ferdigheita Dersom den eleven som du har valt alt har gjennomfoslashrt ein eller fleire av

deltestane vil datoen bak namnet paring deltesten indikere dette Dersom fleire kolonnar med

testdatoar kjem til syne er det fordi eleven har blitt testa meir enn eacutein gong med minst ein

deltest Paring den maringten kan ein faring eit maringl paring laeligringseffekten sidan den foslashrre testen

Naringr du har komme saring langt startar du ein deltest anten ved aring dobbeltklikke paring testnamnet

eller ved aring merkje ein deltest for saring aring trykkje paring OK-knappen Du faringr daring opp sjoslashlve

testvindauget og testinga kan starte (sjaring punkt 34)

34 Testbilete

Etter aring ha valt ein deltest og aktivert denne kjem ein til testbiletet

Alle testbilete er bygde opp etter det same moslashnsteret Felles for alle er at stimuli-oppgaringva blir

presentert i den kvite firkanten omtrent midt i testbiletet Oslashvst til venstre i skjermbiletet finst

ei saringkalla tittellinje Her staringr namnet paring deltesten som blir gjennomfoslashrt Vidare finn du i

tekstboksen under den kvite firkanten informasjon om kva for ei av alle oppgaringvene du akkurat

no faringr presentert

Elles inneheld skjermbiletet ogsaring ei knapperad som er felles for alle skjermbileta


Handbok

217

Start-knappen Oppgaringvene hentar ein fram ei etter ei ved aring trykkje paring Start-knappen

Eit fokuseringspunkt kjem til syne midt i testvindauget Etter 05 sekund vil oppgaringva

dukke opp Avhengig av kva for ein deltest det er snakk om vil ordet forsvinne etter

02 eller 5 sekund Start-knappen endrar seg til ein Stopp-knapp som testleiaren

trykkjer paring naringr svaret er levert Dersom eleven ikkje svarer blir oppgaringva avslutta

automatisk naringr tida er ute Stopp-knappen endrar seg deretter igjen til Neste-knapp

som blir brukt til aring hente fram neste oppgaringve

Gjenta seinare Grunnen til at den neste oppgaringva ikkje blir aktivert automatisk er at

du skal ha hoslashve til aring kunne gjenta ei oppgaringve Ved aring klikke paring knappen for Gjenta

senere blir den gjeldande oppgaringva gjenteken til slutt Dette gjeld berre for faktiske

testoppgaringver og ikkje for oslashvingsoppgaringver

Lukk-knappen Etter at den siste oppgaringva er svart paring trykkjer du paring Lukk-knappen

Det er foslashrst no at svara blir lagra i databasen Du maring gjennomfoslashre heile deltesten for aring

faring lagra resultata Vel du aring trykkje paring Lukk utan aring ha gjennomfoslashrt alle oppgaringvene vil

du faring opp foslashlgjande dialogboks

Trykkjer du paring OK no vil alle resultata for denne deltesten bli sletta

35 To maringtar aring svare paring

Det er to hovudmaringtar aring svare paring i Logos

351 Verbal respons

Testar der eleven svarer i mikrofon Her vil det

etter presentasjonen av testoppgaringva komme

opp ein groslashn sirkel som paring biletet Sirkelen

indikerer at testoppgaringva er ferdig presentert og

at eleven no kan svare Paring oppgaringver som blir

svart paring verbalt maring testleiaren avgjere om

svaret er rett eller gale (sjaring punkt 36)

352 Manuell respons

Testar der eleven svarer ved aring trykkje paring tastaturet Her skal eleven bruke tastane rdquozrdquo og rdquomrdquo

paring tastaturet naringr hanho svarer Vi raringr paring det sterkaste til at ein merkjer desse tastane (for

eksempel med farga tape) slik at eleven ikkje kan bli i tvil om kva for tastar som skal nyttast

Paring denne typen oppgaringver registrerer programmet baringde rette og galne svar

36 Registrering av rette og galne svar

361 Registrering av rett svar i mikrofon


Handbok

218

I og med at svaret blir gitt i mikrofon klarer maskinen aring registrere responstida automatisk

men maskinen klarer ikkje aring avgjere om svaret som blei gitt verbalt var rett eller gale Det maring

derfor testleiaren registrere manuelt

Registreringa blir gjort paring den maringten at maskinen automatisk registrerer alle svar som

korrekte dersom ikkje testleiaren garingr aktivt inn og markerer oppgaringva som feil (sjaring punkt

362)

Naringr eleven har avgitt svaret vil knappen vise teksten rdquoBekreft svarrdquo Det er no

meininga at testleiaren med eit klikk paring hoslashgre museknapp skal stadfeste at svaret er korrekt

Daring vil teksten paring knappen endre seg til rdquoNesterdquo

Naringr teksten paring knappen viser rdquoNesterdquo skal testleiaren klikke paring venstre musetast for

aring garing til neste oppgaringve Denne oppgaringva er no registrert som korrekt Ved hoslashgreklikk her vil

svaret bli sett til feil (sjaring punkt 362)

362 Registrering av gale svar i mikrofon

I dei tilfella daring eleven svarer feil blir det registrert ved at testleiaren trykkjer ein ekstra gong

paring hoslashgre museknapp til saman to gonger mens ein staringr paring Neste-

knappen Dette maring gjerast foslashr den neste oppgaringva blir henta fram For

aring vise at feilen er registrert kjem ein liten strek til syne rett over

Neste-knappen

For aring oppheve ei feilregistrering maring testleiaren trykkje endaring ein gong paring Neste-

knappen med hoslashgre musetast og oppgaringva vil igjen bli registrert som korrekt (ikkje strek)

NB Naringr du har henta opp ei ny oppgaringve er det for seint aring registrere feil

Det er felles for alle deltestane i Logos at det foslashrst blir presentert to proslashveoppgaringver foslashr

sjoslashlve testen blir gjennomfoslashrt

37 Merknad

Testleiaren kan leggje inn ein merknad paring kvar deltest for den aktuelle eleven Dette gjer

hanho ved aring merkje deltesten (enkeltklikke paring dato for deltesten) for saring aring trykkje paring knappen

rdquoMerknadrdquo Eit redigeringsvindauge vil daring bli opna og der det kan skrivast inn merknader og

kommentarar i samband med denne deltesten Det er viktig aring merke seg at merknader berre

kan skrivast inn paring dei deltestane som er utfoslashrte


Handbok

219

Dette skjermbiletet har foslashlgjande funksjonsknappar

OK Teksten som er skriven inn blir lagra saman med den aktuell deltesten Viss ein

oslashnskjer aring slette teksten kan dette gjerast ved aring fjerne den aktuelle teksten for saring aring

trykkje OK

Avbryt Ingen endringar blir oppdaterte

4 Testresultat

41 Testprotokoller

For aring komme til utskriftsbiletet vel du rdquoTestresulat Testprotokollarrdquo i menylinja i

hovudbiletet Du faringr daring fram foslashlgjande dialogboks


Handbok

220

411 Val av deltestar for utrekning og utskrift

Ved hjelp av musa krysser du av for den deltesten du oslashnskjer aring skrive ut eller vise paring

foslashrehand Det er berre dei deltestane som er gjennomfoslashrte som er tilgjengelege for utskrift

412 Vel testnorm

Testresultata til eleven kan samanliknast med forskjellige

testnormer Det vil seie at eleven sine resultat blir samanlikna

med gjennomsnittsresultata fraring ei stoslashrre gruppe av elevar paring ulike

trinn Ein kan likevel berre velje testnorma som inngaringr i det same

oppgaringvesettet Det betyr at for elevar testa med oppgaringvesett 2

kan ein berre velje testnorm 2 Med omsyn til elevar testa med

oppgaringvesett rdquo3 ndash 5rdquo kan ein velje mellom testnormene for trinn 3


Handbok

221

4 og 5 Tilsvarande finst det fire testnormer for oppgaringvesett rdquo6 ndash 10 og vaksnerdquo trinn 6 8 10

og vaksne

413 Testing

Viss ein elev er blitt testa fleire gonger maring ein velje kva for ei testing (1 testing 2 testing 3

testing osv) ein skal rekne ut rapport for Logos vil foslashreslaring den siste testinga

414 Merknader

Ved aring krysse av for dette valet vil eventuelle merknader (sjaring pkt 37) som testleiaren har

gjort komme med i rapporten Dette valet er berre tilgjengeleg for rapporttypen rdquoStandard

rapportrdquo

Sjaring punkt 37 for korleis ein skriv inn merknader

415 Repetert testing

Dette er eit val som berre gjeld for Effektrapporten Her kan ein velje

kor stort intervall rapporten skal innehalde Viss eleven for eksempel er

testa fem gonger kan ein velje om rapporten skal vise laeligringseffekten

over alle fem testingane eller om den kanskje berre skal vise over dei

tre siste

416 Protkolltype

Her kan ein velje mellom ulike typar testprotokollar

Standard

Standard-rapport gir oversikt over dei resultata som eleven har oppnaringdd paring den enkelte

deltesten Det er hoslashve til aring inkludere rdquoForslag til videre testingrdquo og rdquoMerknaderrdquo i denne

rapporttypen

Detaljert

Den detaljerte rapporten viser testresultata til eleven med detaljar om skaringring paring kvar enkelt

oppgaringve i dei ulike deltestane (oppgaringvenummer stimuli rettgale og responstider) Det betyr

at ein i denne rapporten faringr oversikt over kor lang tid eleven brukte for eksempel paring eit

bestemt ord og om svaret var korrekt

Profil

Om ein vel aring skrive ut ein profil faringr ein eit grafisk bilete av eleven si totale meistring paring

Logos Kvar deltest er i grafen representert med ei eiga soslashyle og soslashyla reflekterer

effektivitetspersentilet til eleven

Effektgraf

Denne rapporttypen viser effekten av dei tiltaka som er sette i verk ved aring samanlikne ulike

testingar i ein profil For elevar som har gjennomfoslashrt fleire testingar kan testleiaren velje kva


Handbok

222

for testingar som skal samanliknast i profilrapporten Dette gjer ein i rdquoRepetert testingrdquo (sjaring

punkt 46) Kvar testing vil ha sin eigen fargekode i profilen slik at det er lett aring skilje dei fraring

kvarandre

417 Foslashrehandsvising

For ei rask vurdering av testresultata kan det vere praktisk aring nytte foslashrehandsvising Daring faringr ein

hoslashve til aring bla framover og bakover i rapporten

418 Skriv ut

Bruk denne knappen naringr du oslashnskjer aring sende rapporten til utskrift paring skrivaren Logos sender

utskrifta til standardskrivaren som er vald i operativsystemet

419 Vel alle

Alle postar i tabellen skal setjast til rdquoValtrdquo

4110 Vel ingen

Alle val i tabellen blir oppheva

4111 Avbryt

Dette rapportvindauget blir lukka

MERK Alle resultata gjeld den eleven som du har valt i hovudbiletet

42 Ordavkodingsmodellen

For aring kome til ordavkodingsmodellen vel du rdquoTestresultater Ordavkodingsmodellrdquo i

menylinja i hovudbiletet Du faringr daring fram Hoslashien og Lundberg sin ordavkodingsmodell midt i

biletet og fire laquotommeraquo sirklar til hoslashgre i dialogboksen


Handbok

223

Dei laquotommeraquo sirklane er fargepalettar som du kan bruke til aring fargeleggje dei ulike

prosessanesirklane i modellen Du trykkjer eacutein gong med musa paring den fargen du oslashnskjer og

deretter paring den prosessensirkelen du oslashnskjer aring fargeleggje Groslashn farge betyr ingen vanskar

oransje farge indikerer moderate vanskar mens raud farge symboliserer alvorlege vanskar

Naringr du trykkjer paring ein av fargepalettane vil markoslashren (ofte ei pil) automatisk bli endra til ein

maringlarkost Den blanke sirkelen nedst til hoslashgre er eit viskelecircr Ved aring trykkje foslashrst paring blank

sirkel og deretter paring ein farga sirkel i modellen blir fargen fjerna fraring sirkelen

Modellen skal fargeleggjast slik at den viser testresultata til eleven i Logos Logos kartlegg

ikkje alle prosessane og difor boslashr ein supplere med informasjon fraring andre kartleggingar

Dersom ein ikkje kjenner eleven sine foslashresetnader for ein prosess legravet ein sirkelen staring blank

5 Praktiske tips

51 Registrere ein ny elev begynne testinga og kjoslashre rapport

Slik garingr du fram for aring registrere ein ny elev komme i gang med testinga og kjoslashre rapport paring

denne eleven

1 Start Logos og logg paring (sjaring punkt 31)

2 Sjekk at eleven sitt spraringk er valt i Logos (sjaring punkt 2212)

3 Opprett ny elev (sjaring punkt 212)


Handbok

224

4 Kalibrer Logos slik at Logos kan hoslashyre at eleven svarer (sjaring punkt 221 og punkt

123)

5 Utfoslashr testinga (sjaring punkt 211 og kap 3)

6 Kjoslashr rapport (sjaring punkt 2211 og kap 4)

52 Teste ein elev i fleire oppgaringvesett

Det kan tenkjast at det er behov for aring teste ein elev i fleire oppgaringvesett Viss eleven for

eksempel alt har blitt testa i oppgaringvesett rdquo6 ndash 10 og vaksnerdquo der desse oppgaringvene viste seg aring

vere altfor vanskelege kan det bytast til oppgaringvesett rdquo3 ndash 5rdquo med denne metoden

1 Vel Soslashk fraring hovudmenyen og alle elevar i dette spraringket (maringlforma) vil bli lista opp i

tabellen (sjaring punkt 213)

2 Finn fram til aktuell elev i tabellen og venstreklikk paring denne linja eacutein gong slik at

linja blir blaring

3 Klikk paring rdquoRedigerrdquo oslashvst i skjermbiletet og vel rdquoRediger elev rdquo Det vil no dukke opp

eit vindauge der det kan gjerast endringar paring den aktuelle eleven deriblant kva for

oppgaringvesett som eleven skal testast i (sjaring punkt 226)

4 Vel oppgaringvesett og trykk paring knappen OK

5 Eleven kan no testast i det oppgaringvesettet

53 Kjoslashre rapport paring fleire oppgaringvesett

Logos vil alltid kjoslashre rapport paring det oppgaringvesettet som eleven sist har blitt testa med Viss ein

elev har blitt testa i fleire oppgaringvesett (sjaring punkt 52) kan det kjoslashrast rapportar ogsaring paring desse

Dette gjer ein ved aring skifte oppgaringvesett paring eleven paring den same maringten som i punkt 52 Kjoslashr saring

rapportar fraring alle paring vanleg maringte (sjaring punkt 4) Vi gjer merksam paring at Logos berre kan kjoslashre

rapport paring eitt oppgaringvesett om gongen


Handbok

2

Logometrica as 2014 ISBN 978-82-92632-31-4

Programmering Systor Vest

Spraringkkonsulent Arnstein Jonsbraringten

Omslag 2011 Fasett Trykk og innbinding 2005 Gunnarshaug Trykkeri AS Stavanger Trykk og innbinding 2006-2007 Allservice Stavanger Trykk og innbinding 2010 Bryne Stavanger Offset

1 opplag 2005

2 opplag 2006 3 opplag 2007 4 opplag 2007 (revidert oktober) 5 opplag 2010



Alle sposlashrsmaringl om testen kan rettast til

Logometrica as

pb 29 4349 Bryne

tlf 51 77 80 45 httpwwwlogometricano e-post logometricalogometricano


Handbok

3






Til Ingrid


Handbok

4

Forord







avkodingsferdigheit






Torleiv Hoslashien

professor


Handbok

5

Innleiing





























Handbok

6

Innhaldsliste

Forord 4

Innleiing 5

PEDAGOGISK DEL 12


1 Lesing 13






41 God leseflyt 21






47 Metakognisjon 22

II Logos 24




531 Vurdering 28

532 Kartlegging 29








Handbok

7










































Handbok

8













15 Dysleksi 80




















185 Reaksjonstid 99








Handbok

9









222 Feilanalyse 117









243 Konklusjon 122











271 Ordkort 134

272 Memoryspel 134


274 AMIS 135

275 Dataprogram 135




Handbok

10

282 Frilesing 140
































VI REFERANSAR 162

VII VEDLEGG 176



Handbok

11













bakgrunn 192







Handbok

12

PEDAGOGISK DEL


Handbok

13


1 Lesing



































Handbok

14

















(Byrne 1998)





























Handbok

15









2005)

































Handbok

16


31 Modellen















Handbok

17
























Visuell analyse





















Handbok

18






Bokstavgjenkjenning



















2000b 2005)











Segmentinndeling









Handbok

19

Fonologisk omkoding



















Fonologisk syntese




















Gjenkjenning av ord





Handbok

20











2005 2009)






ordavkoding














ordet






Artikulasjon








Handbok

21










41 God leseflyt





2001 Wolf et al 2003)





















Handbok

22









45 Skjemakunnskap




























47 Metakognisjon






Handbok

23






detaljar




















Handbok

24

II Logos
















middelverdi)
























Handbok

25












Handbok

26













Handbok

27





Handbok

28










531 Vurdering





Handbok

29



normverdiar







532 Kartlegging










Handbok

30




533 Diagnostisering



















Handbok

31






54 Tiltaksrapportar















Handbok

32
























Handbok

33









3 Ordidentifikasjon

4 Fonologisk lesing


6 Bokstavlesing


8 Fonemsyntese

9 Fonemanalyse






61 Reaksjonstider



Handbok

34








Reaksjonstida er R1













Brukarrettleiinga)






reaksjonstida er R2










Handbok

35






nedanfor


































Handbok

36





























71 Reaksjonstider


Instruksjon








Handbok

37







ordet



gjennomfoslashrte


Instruksjon









72 Ordavkoding








Instruksjon














Handbok

38












Instruksjon







vi











svarer munnleg




Daring begynner vi





Instruksjon






Handbok

39




















Instruksjon















gjennomfoslashrte


Instruksjon







Handbok

40


















Instruksjon
















Instruksjon











Handbok

41







gjennomfoslashrte


Instruksjon






















Instruksjon












Handbok

42


Instruksjon

















Instruksjon
















oppgaringvesetta





Handbok

43


stjerne

















paring skjermen

Grundig feilanalyse







81 Reaksjontider




persentilverdien




persentilverdien


Handbok

44


































legg trykket paring











Handbok

45































leggjast til rette













Handbok

46



musetast







































Handbok

47






























Deltest 18 Diktat

91 Leseferdigheit








Handbok

48


















Brukarrettleiinga)






reaksjonstida er R2














nedanfor


Handbok

49









































Handbok

50































95 Reaksjonstider






Handbok

51





Reaksjonstida er R1


Deltest 18 Diktat







Instruksjon










skal gjere








automatisk






Handbok

52



musetast








Instruksjon
































Handbok

53


Instruksjon























Instruksjon







vi















Handbok

54






Instruksjon

























Instruksjon















Handbok

55


gjennomfoslashrte


Instruksjon













svarer munnleg










Instruksjon

















Handbok

56


Instruksjon

















gjennomfoslashrte


Instruksjon























Handbok

57


Instruksjon











Instruksjon














Instruksjon












Instruksjon


Handbok

58

















Instruksjon














105 Reaksjonstider


Instruksjon











Handbok

59







gjennomfoslashrte


Instruksjon










Deltest 15 Diktat

Instruksjon




instruksjon





















Handbok

60







Leseflyt








skaringringa




ikkje-korrekt svar



Leseforstaringing












Handbok

61











av resultatet




































Handbok

62


















rette














musetast











Handbok

63






































Handbok

64












svaralternativ

115 Reaksjonstider




persentilverdien




persentilverdien


Deltest 18 Diktat











skriveoppgaringvene


Handbok

65
















Deltest 15 Diktat






















Handbok

66





Brukarrettleiinga)






reaksjonstida er R2
















reaksjonstida er R1













Handbok

67

































125 Reaksjonstider






Handbok

68





Reaksjonstida er R1


Deltest 15 Diktat






Instruksjon










skal gjere









automatisk







Handbok

69


musetast








Instruksjon
























avspelt









Handbok

70


Instruksjon





















Instruksjon







vi











svarer munnleg






Handbok

71


Instruksjon















munnleg






Instruksjon














Instruksjon






Handbok

72


















Instruksjon



















Instruksjon









Handbok

73




Instruksjon













Instruksjon






startar vi







Instruksjon













Handbok

74



135 Reaksjonstider


Instruksjon
















gjennomfoslashrte


Instruksjon










Deltest 15 Diktat

Instruksjon




instruksjon


Handbok

75


























Leseflyt







skaringringa




ikkje-korrekt svar




Handbok

76

Leseforstaringing





















av resultatet




















Handbok

77











































Handbok

78







persentilverdien

























svaralternativ

145 Reaksjonstider




persentilverdien


Handbok

79








Deltest 15 Diktat











skriveoppgaringvene



Handbok

80



































Handbok

81












































Handbok

82





2003)





































ikkje er


Handbok

83









daringrlege lesarar




















Torgesen et al 2006
















Handbok

84




















undervisninga










veker (tier 2)




klasse








Handbok

85


















dysleksidiagnosen






























Handbok

86











































Handbok

87



oppgaringvesett 3)






































Handbok

88







dysleksi









defekt dysleksi






avkodingsvanskane




















Handbok

89




avkodinga av nonord













ordavkodarar
























Handbok

90


Nation 2005)

































Handbok

91

IV DIAGNOSTISERING






































Handbok

92









Leseflyt











Leseforstaringing


















Handbok

93




vanskar






som eleven har









skolen






30













Handbok

94














fonologisk avkoding

























ortografisk


Handbok

95


































lesaren






Handbok

96




fonemsyntesen

















fonemanalysen















Handbok

97









sine


















homofone nonord)




visuelle analysen











Handbok

98




































Handbok

99

185 Reaksjonstid



















Deltest 18 Ordiktat











Handbok

100









Leseflyt









Leseforstaringing



















Handbok

101



vanskar






har














30















Handbok

102














avkoding






strategien

























Handbok

103







avkodingsferdigheit
































Handbok

104


arbeidsminnet




vanskeleg


















homofone nonord)














Handbok

105










konsulterast










195 Reaksjonstid













Handbok

106







Deltest 15 Diktat

































Handbok

107











kapittel 31)





enkelte eleven
















aringrsaksfaktor



markerte med farge








Handbok

108









figur 4














til Hans


Handbok

109













Handbok

110


















Handbok

111



















Handbok

112
























Handbok

113























avkoda














Handbok

114


































Feilanalyse



(a) Visuelle feil




Handbok

115









(c) Avleiingsfeil





(d) Semantiske feil


















(g) Neologismar







Handbok

116






(i) Reversalar


































Handbok

117









































222 Feilanalysen



Handbok

118



diverse-kategori






3 Morfemfeil


5 Andre stavefeil






























Handbok

119



spraringkleg svikt
















5 Andre stavefeil

















vaksne med dysleksi









Handbok

120


utydeleg handskrift




forvekslast
















tidsbruk (R2)













(R2)






Handbok

121




(R2)























30











persentil 30


Handbok

122
































med dysleksi

243 Konklusjon












Handbok

123







Handbok

124


25 Tiltaksrapportar











forlaga
























Handbok

125







Erickson 2002)


















oppgaringvesett 1




















Handbok

126






2003a Frost 2003)

































ferdigheita












Handbok

127







2007)



































morsmaringl








Handbok

128



























vokallyden

























Handbok

129
























Lexia Falck AS






















Handbok

130
























1999 2007b

























Handbok

131






































uttalast korrekt











Handbok

132


































2012)







Santa (2005)











Handbok

133



1998)











































Handbok

134




alder

271 Ordkort




















272 Memoryspel















flest stikk






Handbok

135





(McGuinness 2004b)


















informasjon)









274 AMIS




275 Dataprogram









Handbok

136















































LingDys LingIT AS


Handbok

137







Relemo Edward AS
















ortografi





















Handbok

138































Parlesing









lesinga

Repetert lesing




Handbok

139


















Veksellesing






















Korlesing








Handbok

140

Lesefadderordning













282 Frilesing









vanskegrad


















Handbok

141







bakgrunnserfaringar

































a11996)









Handbok

142



















teknisk lesing











det dei alt veit








bakgrunnskunnskapar










Handbok

143





osv


















aring oppsummere

























Handbok

144









skolen



























samanfatte teksten


Handbok

145



Interaktiv dialog












CRISS-programmet








laeligreprosess





















Handbok

146





























rettskrivinga

302 Fonemanalyse











Handbok

147








































Handbok

148







Databaserte program





















LingDys







eitt

LingRight




Handbok

149




rettskrivinga

LingDys Tysk





Textpilot






ClaroRead





308 Homofone ord





mellom orda












Handbok

150











































enkelte


Handbok

151





som relevante





samfunnslivet



























arbeidslivet











Handbok

152



relevante










1998)































Handbok

153










































Handbok

154






















2010)





Jaccard 2003)














Handbok

155











































Handbok

156
















































Handbok

157


lesing)












i klasse

i smaring grupper



























1998)





Handbok

158










og McCardle 2009)





fraring 2 klasse





er avslutta












Handbok

159




leseferdigheit


Lite lesetrening





Emosjonelle problem

































Handbok

160






















leseferdigheit






lesevanskar










om nokon vil seie










Handbok

161







































successrdquo


Handbok

162

VI REFERANSER





Association


Damm Akademisk






Reading Association
















90-109


Matters


Dyslexia 38 208-225



Handbok

163

















Mahwah NJ Erlbaum





Press












874-886




Akademisk






Handbok

164


Psychological Press







University Press







Psychological Press








SAGE Publications











Forlag As



Associates 21-43




Handbok

165













Reading Association











384














VOX


Handbok

166




































Fylkesmannen i Oslo







Handbok

167













497


















Wiley amp Sons Inc







65 41-57



45 338- 358




Handbok

168


Akademisk















Research 5 451-469



Stavanger Invivo

















Handbok

169













Erlbaum










Reading Association


















Kultur


Handbok

170







































Press(wwwniflgov)


Handbok

171





study Paris OECD















Heath




Guilford Press










Brain 126 841-865








Handbok

172





Psychological Press





















Psychology 1 1-57



54 609-623













Handbok

173








Jossey-Bass










CO Westview Press





















London Wiley




Handbok

174















York










Baltimore New York





















Handbok

175




468-479



Hillsdale Erlbaum






Dyslexia 45 99-122





TX PRO-ED








University Press


Handbok

176

VII VEDLEGG



A Dei skulle fiske



Dei fiska med fluge

C Glatt

Testoppgaringve 1



2 Ein fiskar

Ein gammal fiskar




Testoppgaringve 2

4 Kleda var tunge



5 Dei blei livredde


6 Til legen

Testoppgaringve 3




Handbok

177




Testoppgaringve 4






blir godtekne

Testoppgaringve 5








Handbok

178


FOTBALLKAMPEN





C Han fall stygt


Han snubla og fall

Testoppgaringve 1


2 Han gipsa foten



Testoppgaringve 2




Testoppgaringve 3





Testoppgaringve 4

10 Per



Handbok

179


prediksjonar

Testoppgaringve 5






Handbok

180


OMGREPSFORKLARING



B motta faring

Testoppgaringver

1 due fugl


3 kvist lita grein




7 fjerne ta bort

8 trist lei seg




tur


13 invitere be






19 spandere gi





Handbok

181


BISAMFUNNET




Testoppgaringve 1






Tekstoppgaringve 2






Tekstoppgaringve 3




overta bikuben



forlate kuben


arbeidsbier

Tekstoppgaringve 4




biene ein ny bikube





Handbok

182






Testoppgaringve 1





Testoppgaringve 2






Testoppgaringve 3





Testoppgaringve 4



slaget



Testoppgaringve 5




Kristi foslashdsel



Handbok

183


vaksne)

OMGREPSFORKLARING





Testoppgaringver




overtale



ballar











sedvane folkeminne




















Handbok

184




Handbok

185

























Trinn N N

2 271 ----

3 286 213

4 296 211

5 297 208

6 482 152

8 382 350

10 351 279

Vaksne 348 113







Handbok

186














God 070 ge r lt 080

Utmerka ge 080


Trinn 4 Trinn 8

Tid Tid







Bokstavlesing x 90






Arbeidsminne 87


nonord 83 97 88 97









Rettskriving 73 84




Handbok

187

Vedlegg 9 Validitet










reaksjonstid









Utmerka ge 075


Trinn 4 Trinn 8
















056 055




Fonemanalyse

026


Handbok

188



051 068



reaksjonstid

040 029


reaksjonstid

040 029









ortografisk lesing











Handbok

189








Eksempel 1









Eksempel 2



vinnargruppa





nr 6 og nr4













Handbok

190







persentilverdien


persentilverdien









Handbok

191












kjenne til












Folketrygdloven














kap 10


Handbok

192


bakgrunn

































eller samisk






Handbok

193















0- ar)

Diskrepans avvik




























pronomen)

Gen arveanlegg





Handbok

194






lese mellom linjene




omkodinga






















heilskap)
















av heile ord




Handbok

195








tydinga av ordet





testen






Resiprok gjensidig























spraringket










Handbok

196





Handbok

197



Testoppgaver

Fono-

logisk

lydrett

staving

Ikkje

fono-

logisk

lydrett

staving

Morfo-

logiske

stave-

feil

Dobbel

enkel

konsona

nt feil

Andre

stavefeil

1 godt

2 morosamt

3 butikken

4 kylling

5 vindauget

6 sjeldan

7 goslashyme

8 hatt

9 adressa

10 konserten

11 kolliderte

12 gjerne

13 kommandoen

14 middels

15 jorda

16 taringlmodig

17 spydet

18 kanskje

19 verst

20 ripsbaeligr

21 interesse

22 korleis

23 nysgjerrig

24 temperaturen

25 konkurransen

SUM FEIL


Handbok

198



Testoppgaringver

Fonologi

sk

lydrett

staving

Ikkje

fono-

logisk

lydrett

staving

Morfo-

logisk

stavefeil

Dobbel

enkel

konsona

nt- feil

Andre

feil

1 kveld

2 sprek

3 audmjuk

4 tannverk

5 annonsar

6 fargeblind

7 gjerne

8 historia

9 kikka

10 tjaeligre

11 sersjant

12 tjue

13 sjokoladen

14 hjarteleg

15 aeligrend

16 karusell

17 praktisk

18 spissa

19 fartskontroll

20 passasjerar

21 effekt

22 djupna

23 kompliment


25 eiendomen

26 geni

27 journalist

28 gaffel

29 kontrollerte

30 absolutt

31 ingenioslashrar

32 arrangerte

33 departementet

34 restauranten

35 energikilder

SUM FEIL


Handbok

199


Namn Dato

Skule Trinn




vanskar

(lt15)

Moderate

vanskar

(15-30)

Ikkje

vanskar















Handbok

200


tilleggsvanskar

Alvorlege

vanskar

(lt15)

Moderate

vanskar

(15-30)

Ikkje

vanskar


(deltest 1)



















Konklusjon

Signatur testleiar


Handbok

201

BRUKARRETTLEIING


Handbok

202

Innhald


11 Installasjon 204



21 Funksjonar 209

211 Ny 210 212 Soslashk 210

213 OK 211 214 Avslutt 211

22 Menyval 211








2215 Spraringk 214

2216 Last ned 214






32 Val av elev 215


34 Testbilete 216





Handbok

203



37 Merknad 218

4 Testresultat 219





418 Skriv ut 222

419 Vel alle 222

4110 Vel ingen 222

4111Avbryt 222







Handbok

204



lydinnstillingar

11 Installasjon
























datamaskinen din



minnepinne


vere betalt










Handbok

205










12 Lydinnstillingar




















Handbok

206

Trinn Eksempel



Klikk deretter




menyen




lydeiningar




mikrofonen som skal

nyttast Mange















Handbok

207


kan brukast





Trinn

4

Slaring paring












som stoslashttar


skal ein setje




Handbok

208









standard-mikrofonen

















Handbok

209


Logos















21 Funksjonar



Handbok

210

211 Ny











212 Soslashk


elevregisteret








Handbok

211






213 OK




214 Avslutt

Avsluttar Logos

22 Menyval




Dette menyvalet kan




datamaskin som har


standard vil Logos





Handbok

212













namn





etter testdato

224 Fil Avslutt


225 Rediger Ny elev


(sjaring punkt 212)




eleven








Handbok

213




















2213 Rapport





Handbok

214

2214 Tiltak



2215 Spraringk




2216 Last ned













Handbok

215



2219 Hjelp Om




3 Oppstart av Logos









32 Val av elev




Handbok

216

33 Val av deltest













34 Testbilete









Handbok

217



















351 Verbal respons








352 Manuell respons








Handbok

218






362)












Neste-knappen






37 Merknad







Handbok

219




trykkje OK


4 Testresultat

41 Testprotokoller




Handbok

220




412 Vel testnorm









Handbok

221


og vaksne

413 Testing



414 Merknader



rapportrdquo







tre siste

416 Protkolltype


Standard



rapporttypen

Detaljert





Profil




Effektgraf




Handbok

222



kvarandre




418 Skriv ut



419 Vel alle


4110 Vel ingen


4111 Avbryt








Handbok

223











5 Praktiske tips



denne eleven





Handbok

224


123)










linja blir blaring













Handbok

3






Til Ingrid


Handbok

4

Forord







avkodingsferdigheit






Torleiv Hoslashien

professor


Handbok

5

Innleiing





























Handbok

6

Innhaldsliste

Forord 4

Innleiing 5

PEDAGOGISK DEL 12


1 Lesing 13






41 God leseflyt 21






47 Metakognisjon 22

II Logos 24




531 Vurdering 28

532 Kartlegging 29








Handbok

7










































Handbok

8













15 Dysleksi 80




















185 Reaksjonstid 99








Handbok

9









222 Feilanalyse 117









243 Konklusjon 122











271 Ordkort 134

272 Memoryspel 134


274 AMIS 135

275 Dataprogram 135




Handbok

10

282 Frilesing 140
































VI REFERANSAR 162

VII VEDLEGG 176



Handbok

11













bakgrunn 192







Handbok

12

PEDAGOGISK DEL


Handbok

13


1 Lesing



































Handbok

14

















(Byrne 1998)





























Handbok

15









2005)

































Handbok

16


31 Modellen















Handbok

17
























Visuell analyse





















Handbok

18






Bokstavgjenkjenning



















2000b 2005)











Segmentinndeling









Handbok

19

Fonologisk omkoding



















Fonologisk syntese




















Gjenkjenning av ord





Handbok

20











2005 2009)






ordavkoding














ordet






Artikulasjon








Handbok

21










41 God leseflyt





2001 Wolf et al 2003)





















Handbok

22









45 Skjemakunnskap




























47 Metakognisjon






Handbok

23






detaljar




















Handbok

24

II Logos
















middelverdi)
























Handbok

25












Handbok

26













Handbok

27





Handbok

28










531 Vurdering





Handbok

29



normverdiar







532 Kartlegging










Handbok

30




533 Diagnostisering



















Handbok

31






54 Tiltaksrapportar















Handbok

32
























Handbok

33









3 Ordidentifikasjon

4 Fonologisk lesing


6 Bokstavlesing


8 Fonemsyntese

9 Fonemanalyse






61 Reaksjonstider



Handbok

34








Reaksjonstida er R1













Brukarrettleiinga)






reaksjonstida er R2










Handbok

35






nedanfor


































Handbok

36





























71 Reaksjonstider


Instruksjon








Handbok

37







ordet



gjennomfoslashrte


Instruksjon









72 Ordavkoding








Instruksjon














Handbok

38












Instruksjon







vi











svarer munnleg




Daring begynner vi





Instruksjon






Handbok

39




















Instruksjon















gjennomfoslashrte


Instruksjon







Handbok

40


















Instruksjon
















Instruksjon











Handbok

41







gjennomfoslashrte


Instruksjon






















Instruksjon












Handbok

42


Instruksjon

















Instruksjon
















oppgaringvesetta





Handbok

43


stjerne

















paring skjermen

Grundig feilanalyse







81 Reaksjontider




persentilverdien




persentilverdien


Handbok

44


































legg trykket paring











Handbok

45































leggjast til rette













Handbok

46



musetast







































Handbok

47






























Deltest 18 Diktat

91 Leseferdigheit








Handbok

48


















Brukarrettleiinga)






reaksjonstida er R2














nedanfor


Handbok

49









































Handbok

50































95 Reaksjonstider






Handbok

51





Reaksjonstida er R1


Deltest 18 Diktat







Instruksjon










skal gjere








automatisk






Handbok

52



musetast








Instruksjon
































Handbok

53


Instruksjon























Instruksjon







vi















Handbok

54






Instruksjon

























Instruksjon















Handbok

55


gjennomfoslashrte


Instruksjon













svarer munnleg










Instruksjon

















Handbok

56


Instruksjon

















gjennomfoslashrte


Instruksjon























Handbok

57


Instruksjon











Instruksjon














Instruksjon












Instruksjon


Handbok

58

















Instruksjon














105 Reaksjonstider


Instruksjon











Handbok

59







gjennomfoslashrte


Instruksjon










Deltest 15 Diktat

Instruksjon




instruksjon





















Handbok

60







Leseflyt








skaringringa




ikkje-korrekt svar



Leseforstaringing












Handbok

61











av resultatet




































Handbok

62


















rette














musetast











Handbok

63






































Handbok

64












svaralternativ

115 Reaksjonstider




persentilverdien




persentilverdien


Deltest 18 Diktat











skriveoppgaringvene


Handbok

65
















Deltest 15 Diktat






















Handbok

66





Brukarrettleiinga)






reaksjonstida er R2
















reaksjonstida er R1













Handbok

67

































125 Reaksjonstider






Handbok

68





Reaksjonstida er R1


Deltest 15 Diktat






Instruksjon










skal gjere









automatisk







Handbok

69


musetast








Instruksjon
























avspelt









Handbok

70


Instruksjon





















Instruksjon







vi











svarer munnleg






Handbok

71


Instruksjon















munnleg






Instruksjon














Instruksjon






Handbok

72


















Instruksjon



















Instruksjon









Handbok

73




Instruksjon













Instruksjon






startar vi







Instruksjon













Handbok

74



135 Reaksjonstider


Instruksjon
















gjennomfoslashrte


Instruksjon










Deltest 15 Diktat

Instruksjon




instruksjon


Handbok

75


























Leseflyt







skaringringa




ikkje-korrekt svar




Handbok

76

Leseforstaringing





















av resultatet




















Handbok

77











































Handbok

78







persentilverdien

























svaralternativ

145 Reaksjonstider




persentilverdien


Handbok

79








Deltest 15 Diktat











skriveoppgaringvene



Handbok

80



































Handbok

81












































Handbok

82





2003)





































ikkje er


Handbok

83









daringrlege lesarar




















Torgesen et al 2006
















Handbok

84




















undervisninga










veker (tier 2)




klasse








Handbok

85


















dysleksidiagnosen






























Handbok

86











































Handbok

87



oppgaringvesett 3)






































Handbok

88







dysleksi









defekt dysleksi






avkodingsvanskane




















Handbok

89




avkodinga av nonord













ordavkodarar
























Handbok

90


Nation 2005)

































Handbok

91

IV DIAGNOSTISERING






































Handbok

92









Leseflyt











Leseforstaringing


















Handbok

93




vanskar






som eleven har









skolen






30













Handbok

94














fonologisk avkoding

























ortografisk


Handbok

95


































lesaren






Handbok

96




fonemsyntesen

















fonemanalysen















Handbok

97









sine


















homofone nonord)




visuelle analysen











Handbok

98




































Handbok

99

185 Reaksjonstid



















Deltest 18 Ordiktat











Handbok

100









Leseflyt









Leseforstaringing



















Handbok

101



vanskar






har














30















Handbok

102














avkoding






strategien

























Handbok

103







avkodingsferdigheit
































Handbok

104


arbeidsminnet




vanskeleg


















homofone nonord)














Handbok

105










konsulterast










195 Reaksjonstid













Handbok

106







Deltest 15 Diktat

































Handbok

107











kapittel 31)





enkelte eleven
















aringrsaksfaktor



markerte med farge








Handbok

108









figur 4














til Hans


Handbok

109













Handbok

110


















Handbok

111



















Handbok

112
























Handbok

113























avkoda














Handbok

114


































Feilanalyse



(a) Visuelle feil




Handbok

115









(c) Avleiingsfeil





(d) Semantiske feil


















(g) Neologismar







Handbok

116






(i) Reversalar


































Handbok

117









































222 Feilanalysen



Handbok

118



diverse-kategori






3 Morfemfeil


5 Andre stavefeil






























Handbok

119



spraringkleg svikt
















5 Andre stavefeil

















vaksne med dysleksi









Handbok

120


utydeleg handskrift




forvekslast
















tidsbruk (R2)













(R2)






Handbok

121




(R2)























30











persentil 30


Handbok

122
































med dysleksi

243 Konklusjon












Handbok

123







Handbok

124


25 Tiltaksrapportar











forlaga
























Handbok

125







Erickson 2002)


















oppgaringvesett 1




















Handbok

126






2003a Frost 2003)

































ferdigheita












Handbok

127







2007)



































morsmaringl








Handbok

128



























vokallyden

























Handbok

129
























Lexia Falck AS






















Handbok

130
























1999 2007b

























Handbok

131






































uttalast korrekt











Handbok

132


































2012)







Santa (2005)











Handbok

133



1998)











































Handbok

134




alder

271 Ordkort




















272 Memoryspel















flest stikk






Handbok

135





(McGuinness 2004b)


















informasjon)









274 AMIS




275 Dataprogram









Handbok

136















































LingDys LingIT AS


Handbok

137







Relemo Edward AS
















ortografi





















Handbok

138































Parlesing









lesinga

Repetert lesing




Handbok

139


















Veksellesing






















Korlesing








Handbok

140

Lesefadderordning













282 Frilesing









vanskegrad


















Handbok

141







bakgrunnserfaringar

































a11996)









Handbok

142



















teknisk lesing











det dei alt veit








bakgrunnskunnskapar










Handbok

143





osv


















aring oppsummere

























Handbok

144









skolen



























samanfatte teksten


Handbok

145



Interaktiv dialog












CRISS-programmet








laeligreprosess





















Handbok

146





























rettskrivinga

302 Fonemanalyse











Handbok

147








































Handbok

148







Databaserte program





















LingDys







eitt

LingRight




Handbok

149




rettskrivinga

LingDys Tysk





Textpilot






ClaroRead





308 Homofone ord





mellom orda












Handbok

150











































enkelte


Handbok

151





som relevante





samfunnslivet



























arbeidslivet











Handbok

152



relevante










1998)































Handbok

153










































Handbok

154






















2010)





Jaccard 2003)














Handbok

155











































Handbok

156
















































Handbok

157


lesing)












i klasse

i smaring grupper



























1998)





Handbok

158










og McCardle 2009)





fraring 2 klasse





er avslutta












Handbok

159




leseferdigheit


Lite lesetrening





Emosjonelle problem

































Handbok

160






















leseferdigheit






lesevanskar










om nokon vil seie










Handbok

161







































successrdquo


Handbok

162

VI REFERANSER





Association


Damm Akademisk






Reading Association
















90-109


Matters


Dyslexia 38 208-225



Handbok

163

















Mahwah NJ Erlbaum





Press












874-886




Akademisk






Handbok

164


Psychological Press







University Press







Psychological Press








SAGE Publications











Forlag As



Associates 21-43




Handbok

165













Reading Association











384














VOX


Handbok

166




































Fylkesmannen i Oslo







Handbok

167













497


















Wiley amp Sons Inc







65 41-57



45 338- 358




Handbok

168


Akademisk















Research 5 451-469



Stavanger Invivo

















Handbok

169













Erlbaum










Reading Association


















Kultur


Handbok

170







































Press(wwwniflgov)


Handbok

171





study Paris OECD















Heath




Guilford Press










Brain 126 841-865








Handbok

172





Psychological Press





















Psychology 1 1-57



54 609-623













Handbok

173








Jossey-Bass










CO Westview Press





















London Wiley




Handbok

174















York










Baltimore New York





















Handbok

175




468-479



Hillsdale Erlbaum






Dyslexia 45 99-122





TX PRO-ED








University Press


Handbok

176

VII VEDLEGG



A Dei skulle fiske



Dei fiska med fluge

C Glatt

Testoppgaringve 1



2 Ein fiskar

Ein gammal fiskar




Testoppgaringve 2

4 Kleda var tunge



5 Dei blei livredde


6 Til legen

Testoppgaringve 3




Handbok

177




Testoppgaringve 4






blir godtekne

Testoppgaringve 5








Handbok

178


FOTBALLKAMPEN





C Han fall stygt


Han snubla og fall

Testoppgaringve 1


2 Han gipsa foten



Testoppgaringve 2




Testoppgaringve 3





Testoppgaringve 4

10 Per



Handbok

179


prediksjonar

Testoppgaringve 5






Handbok

180


OMGREPSFORKLARING



B motta faring

Testoppgaringver

1 due fugl


3 kvist lita grein




7 fjerne ta bort

8 trist lei seg




tur


13 invitere be






19 spandere gi





Handbok

181


BISAMFUNNET




Testoppgaringve 1






Tekstoppgaringve 2






Tekstoppgaringve 3




overta bikuben



forlate kuben


arbeidsbier

Tekstoppgaringve 4




biene ein ny bikube





Handbok

182






Testoppgaringve 1





Testoppgaringve 2






Testoppgaringve 3





Testoppgaringve 4



slaget



Testoppgaringve 5




Kristi foslashdsel



Handbok

183


vaksne)

OMGREPSFORKLARING





Testoppgaringver




overtale



ballar











sedvane folkeminne




















Handbok

184




Handbok

185

























Trinn N N

2 271 ----

3 286 213

4 296 211

5 297 208

6 482 152

8 382 350

10 351 279

Vaksne 348 113







Handbok

186














God 070 ge r lt 080

Utmerka ge 080


Trinn 4 Trinn 8

Tid Tid







Bokstavlesing x 90






Arbeidsminne 87


nonord 83 97 88 97









Rettskriving 73 84




Handbok

187

Vedlegg 9 Validitet










reaksjonstid









Utmerka ge 075


Trinn 4 Trinn 8
















056 055




Fonemanalyse

026


Handbok

188



051 068



reaksjonstid

040 029


reaksjonstid

040 029









ortografisk lesing











Handbok

189








Eksempel 1









Eksempel 2



vinnargruppa





nr 6 og nr4













Handbok

190







persentilverdien


persentilverdien









Handbok

191












kjenne til












Folketrygdloven














kap 10


Handbok

192


bakgrunn

































eller samisk






Handbok

193















0- ar)

Diskrepans avvik




























pronomen)

Gen arveanlegg





Handbok

194






lese mellom linjene




omkodinga






















heilskap)
















av heile ord




Handbok

195








tydinga av ordet





testen






Resiprok gjensidig























spraringket










Handbok

196





Handbok

197



Testoppgaver

Fono-

logisk

lydrett

staving

Ikkje

fono-

logisk

lydrett

staving

Morfo-

logiske

stave-

feil

Dobbel

enkel

konsona

nt feil

Andre

stavefeil

1 godt

2 morosamt

3 butikken

4 kylling

5 vindauget

6 sjeldan

7 goslashyme

8 hatt

9 adressa

10 konserten

11 kolliderte

12 gjerne

13 kommandoen

14 middels

15 jorda

16 taringlmodig

17 spydet

18 kanskje

19 verst

20 ripsbaeligr

21 interesse

22 korleis

23 nysgjerrig

24 temperaturen

25 konkurransen

SUM FEIL


Handbok

198



Testoppgaringver

Fonologi

sk

lydrett

staving

Ikkje

fono-

logisk

lydrett

staving

Morfo-

logisk

stavefeil

Dobbel

enkel

konsona

nt- feil

Andre

feil

1 kveld

2 sprek

3 audmjuk

4 tannverk

5 annonsar

6 fargeblind

7 gjerne

8 historia

9 kikka

10 tjaeligre

11 sersjant

12 tjue

13 sjokoladen

14 hjarteleg

15 aeligrend

16 karusell

17 praktisk

18 spissa

19 fartskontroll

20 passasjerar

21 effekt

22 djupna

23 kompliment


25 eiendomen

26 geni

27 journalist

28 gaffel

29 kontrollerte

30 absolutt

31 ingenioslashrar

32 arrangerte

33 departementet

34 restauranten

35 energikilder

SUM FEIL


Handbok

199


Namn Dato

Skule Trinn




vanskar

(lt15)

Moderate

vanskar

(15-30)

Ikkje

vanskar















Handbok

200


tilleggsvanskar

Alvorlege

vanskar

(lt15)

Moderate

vanskar

(15-30)

Ikkje

vanskar


(deltest 1)



















Konklusjon

Signatur testleiar


Handbok

201

BRUKARRETTLEIING


Handbok

202

Innhald


11 Installasjon 204



21 Funksjonar 209

211 Ny 210 212 Soslashk 210

213 OK 211 214 Avslutt 211

22 Menyval 211








2215 Spraringk 214

2216 Last ned 214






32 Val av elev 215


34 Testbilete 216





Handbok

203



37 Merknad 218

4 Testresultat 219





418 Skriv ut 222

419 Vel alle 222

4110 Vel ingen 222

4111Avbryt 222







Handbok

204



lydinnstillingar

11 Installasjon
























datamaskinen din



minnepinne


vere betalt










Handbok

205










12 Lydinnstillingar




















Handbok

206

Trinn Eksempel



Klikk deretter




menyen




lydeiningar




mikrofonen som skal

nyttast Mange















Handbok

207


kan brukast





Trinn

4

Slaring paring












som stoslashttar


skal ein setje




Handbok

208









standard-mikrofonen

















Handbok

209


Logos















21 Funksjonar



Handbok

210

211 Ny











212 Soslashk


elevregisteret








Handbok

211






213 OK




214 Avslutt

Avsluttar Logos

22 Menyval




Dette menyvalet kan




datamaskin som har


standard vil Logos





Handbok

212













namn





etter testdato

224 Fil Avslutt


225 Rediger Ny elev


(sjaring punkt 212)




eleven








Handbok

213




















2213 Rapport





Handbok

214

2214 Tiltak



2215 Spraringk




2216 Last ned













Handbok

215



2219 Hjelp Om




3 Oppstart av Logos









32 Val av elev




Handbok

216

33 Val av deltest













34 Testbilete









Handbok

217



















351 Verbal respons








352 Manuell respons








Handbok

218






362)












Neste-knappen






37 Merknad







Handbok

219




trykkje OK


4 Testresultat

41 Testprotokoller




Handbok

220




412 Vel testnorm









Handbok

221


og vaksne

413 Testing



414 Merknader



rapportrdquo







tre siste

416 Protkolltype


Standard



rapporttypen

Detaljert





Profil




Effektgraf




Handbok

222



kvarandre




418 Skriv ut



419 Vel alle


4110 Vel ingen


4111 Avbryt








Handbok

223











5 Praktiske tips



denne eleven





Handbok

224


123)










linja blir blaring













Handbok

4

Forord







avkodingsferdigheit






Torleiv Hoslashien

professor


Handbok

5

Innleiing





























Handbok

6

Innhaldsliste

Forord 4

Innleiing 5

PEDAGOGISK DEL 12


1 Lesing 13






41 God leseflyt 21






47 Metakognisjon 22

II Logos 24




531 Vurdering 28

532 Kartlegging 29








Handbok

7










































Handbok

8













15 Dysleksi 80




















185 Reaksjonstid 99








Handbok

9









222 Feilanalyse 117









243 Konklusjon 122











271 Ordkort 134

272 Memoryspel 134


274 AMIS 135

275 Dataprogram 135




Handbok

10

282 Frilesing 140
































VI REFERANSAR 162

VII VEDLEGG 176



Handbok

11













bakgrunn 192







Handbok

12

PEDAGOGISK DEL


Handbok

13


1 Lesing



































Handbok

14

















(Byrne 1998)





























Handbok

15









2005)

































Handbok

16


31 Modellen















Handbok

17
























Visuell analyse





















Handbok

18






Bokstavgjenkjenning



















2000b 2005)











Segmentinndeling









Handbok

19

Fonologisk omkoding



















Fonologisk syntese




















Gjenkjenning av ord





Handbok

20











2005 2009)






ordavkoding














ordet






Artikulasjon








Handbok

21










41 God leseflyt





2001 Wolf et al 2003)





















Handbok

22









45 Skjemakunnskap




























47 Metakognisjon






Handbok

23






detaljar




















Handbok

24

II Logos
















middelverdi)
























Handbok

25












Handbok

26













Handbok

27





Handbok

28










531 Vurdering





Handbok

29



normverdiar







532 Kartlegging










Handbok

30




533 Diagnostisering



















Handbok

31






54 Tiltaksrapportar















Handbok

32
























Handbok

33









3 Ordidentifikasjon

4 Fonologisk lesing


6 Bokstavlesing


8 Fonemsyntese

9 Fonemanalyse






61 Reaksjonstider



Handbok

34








Reaksjonstida er R1













Brukarrettleiinga)






reaksjonstida er R2










Handbok

35






nedanfor


































Handbok

36





























71 Reaksjonstider


Instruksjon








Handbok

37







ordet



gjennomfoslashrte


Instruksjon









72 Ordavkoding








Instruksjon














Handbok

38












Instruksjon







vi











svarer munnleg




Daring begynner vi





Instruksjon






Handbok

39




















Instruksjon















gjennomfoslashrte


Instruksjon







Handbok

40


















Instruksjon
















Instruksjon











Handbok

41







gjennomfoslashrte


Instruksjon






















Instruksjon












Handbok

42


Instruksjon

















Instruksjon
















oppgaringvesetta





Handbok

43


stjerne

















paring skjermen

Grundig feilanalyse







81 Reaksjontider




persentilverdien




persentilverdien


Handbok

44


































legg trykket paring











Handbok

45































leggjast til rette













Handbok

46



musetast







































Handbok

47






























Deltest 18 Diktat

91 Leseferdigheit








Handbok

48


















Brukarrettleiinga)






reaksjonstida er R2














nedanfor


Handbok

49









































Handbok

50































95 Reaksjonstider






Handbok

51





Reaksjonstida er R1


Deltest 18 Diktat







Instruksjon










skal gjere








automatisk






Handbok

52



musetast








Instruksjon
































Handbok

53


Instruksjon























Instruksjon







vi















Handbok

54






Instruksjon

























Instruksjon















Handbok

55


gjennomfoslashrte


Instruksjon













svarer munnleg










Instruksjon

















Handbok

56


Instruksjon

















gjennomfoslashrte


Instruksjon























Handbok

57


Instruksjon











Instruksjon














Instruksjon












Instruksjon


Handbok

58

















Instruksjon














105 Reaksjonstider


Instruksjon











Handbok

59







gjennomfoslashrte


Instruksjon










Deltest 15 Diktat

Instruksjon




instruksjon





















Handbok

60







Leseflyt








skaringringa




ikkje-korrekt svar



Leseforstaringing












Handbok

61











av resultatet




































Handbok

62


















rette














musetast











Handbok

63






































Handbok

64












svaralternativ

115 Reaksjonstider




persentilverdien




persentilverdien


Deltest 18 Diktat











skriveoppgaringvene


Handbok

65
















Deltest 15 Diktat






















Handbok

66





Brukarrettleiinga)






reaksjonstida er R2
















reaksjonstida er R1













Handbok

67

































125 Reaksjonstider






Handbok

68





Reaksjonstida er R1


Deltest 15 Diktat






Instruksjon










skal gjere









automatisk







Handbok

69


musetast








Instruksjon
























avspelt









Handbok

70


Instruksjon





















Instruksjon







vi











svarer munnleg






Handbok

71


Instruksjon















munnleg






Instruksjon














Instruksjon






Handbok

72


















Instruksjon



















Instruksjon









Handbok

73




Instruksjon













Instruksjon






startar vi







Instruksjon













Handbok

74



135 Reaksjonstider


Instruksjon
















gjennomfoslashrte


Instruksjon










Deltest 15 Diktat

Instruksjon




instruksjon


Handbok

75


























Leseflyt







skaringringa




ikkje-korrekt svar




Handbok

76

Leseforstaringing





















av resultatet




















Handbok

77











































Handbok

78







persentilverdien

























svaralternativ

145 Reaksjonstider




persentilverdien


Handbok

79








Deltest 15 Diktat











skriveoppgaringvene



Handbok

80



































Handbok

81












































Handbok

82





2003)





































ikkje er


Handbok

83









daringrlege lesarar




















Torgesen et al 2006
















Handbok

84




















undervisninga










veker (tier 2)




klasse








Handbok

85


















dysleksidiagnosen






























Handbok

86











































Handbok

87



oppgaringvesett 3)






































Handbok

88







dysleksi









defekt dysleksi






avkodingsvanskane




















Handbok

89




avkodinga av nonord













ordavkodarar
























Handbok

90


Nation 2005)

































Handbok

91

IV DIAGNOSTISERING






































Handbok

92









Leseflyt











Leseforstaringing


















Handbok

93




vanskar






som eleven har









skolen






30













Handbok

94














fonologisk avkoding

























ortografisk


Handbok

95


































lesaren






Handbok

96




fonemsyntesen

















fonemanalysen















Handbok

97









sine


















homofone nonord)




visuelle analysen











Handbok

98




































Handbok

99

185 Reaksjonstid



















Deltest 18 Ordiktat











Handbok

100









Leseflyt









Leseforstaringing



















Handbok

101



vanskar






har














30















Handbok

102














avkoding






strategien

























Handbok

103







avkodingsferdigheit
































Handbok

104


arbeidsminnet




vanskeleg


















homofone nonord)














Handbok

105










konsulterast










195 Reaksjonstid













Handbok

106







Deltest 15 Diktat

































Handbok

107











kapittel 31)





enkelte eleven
















aringrsaksfaktor



markerte med farge








Handbok

108









figur 4














til Hans


Handbok

109













Handbok

110


















Handbok

111



















Handbok

112
























Handbok

113























avkoda














Handbok

114


































Feilanalyse



(a) Visuelle feil




Handbok

115









(c) Avleiingsfeil





(d) Semantiske feil


















(g) Neologismar







Handbok

116






(i) Reversalar


































Handbok

117









































222 Feilanalysen



Handbok

118



diverse-kategori






3 Morfemfeil


5 Andre stavefeil






























Handbok

119



spraringkleg svikt
















5 Andre stavefeil

















vaksne med dysleksi









Handbok

120


utydeleg handskrift




forvekslast
















tidsbruk (R2)













(R2)






Handbok

121




(R2)























30











persentil 30


Handbok

122
































med dysleksi

243 Konklusjon












Handbok

123







Handbok

124


25 Tiltaksrapportar











forlaga
























Handbok

125







Erickson 2002)


















oppgaringvesett 1




















Handbok

126






2003a Frost 2003)

































ferdigheita












Handbok

127







2007)



































morsmaringl








Handbok

128



























vokallyden

























Handbok

129
























Lexia Falck AS






















Handbok

130
























1999 2007b

























Handbok

131






































uttalast korrekt











Handbok

132


































2012)







Santa (2005)











Handbok

133



1998)











































Handbok

134




alder

271 Ordkort




















272 Memoryspel















flest stikk






Handbok

135





(McGuinness 2004b)


















informasjon)









274 AMIS




275 Dataprogram









Handbok

136















































LingDys LingIT AS


Handbok

137







Relemo Edward AS
















ortografi





















Handbok

138































Parlesing









lesinga

Repetert lesing




Handbok

139


















Veksellesing






















Korlesing








Handbok

140

Lesefadderordning













282 Frilesing









vanskegrad


















Handbok

141







bakgrunnserfaringar

































a11996)









Handbok

142



















teknisk lesing











det dei alt veit








bakgrunnskunnskapar










Handbok

143





osv


















aring oppsummere

























Handbok

144









skolen



























samanfatte teksten


Handbok

145



Interaktiv dialog












CRISS-programmet








laeligreprosess





















Handbok

146





























rettskrivinga

302 Fonemanalyse











Handbok

147








































Handbok

148







Databaserte program





















LingDys







eitt

LingRight




Handbok

149




rettskrivinga

LingDys Tysk





Textpilot






ClaroRead





308 Homofone ord





mellom orda












Handbok

150











































enkelte


Handbok

151





som relevante





samfunnslivet



























arbeidslivet











Handbok

152



relevante










1998)































Handbok

153










































Handbok

154






















2010)





Jaccard 2003)














Handbok

155











































Handbok

156
















































Handbok

157


lesing)












i klasse

i smaring grupper



























1998)





Handbok

158










og McCardle 2009)





fraring 2 klasse





er avslutta












Handbok

159




leseferdigheit


Lite lesetrening





Emosjonelle problem

































Handbok

160






















leseferdigheit






lesevanskar










om nokon vil seie










Handbok

161







































successrdquo


Handbok

162

VI REFERANSER





Association


Damm Akademisk






Reading Association
















90-109


Matters


Dyslexia 38 208-225



Handbok

163

















Mahwah NJ Erlbaum





Press












874-886




Akademisk






Handbok

164


Psychological Press







University Press







Psychological Press








SAGE Publications











Forlag As



Associates 21-43




Handbok

165













Reading Association











384














VOX


Handbok

166




































Fylkesmannen i Oslo







Handbok

167













497


















Wiley amp Sons Inc







65 41-57



45 338- 358




Handbok

168


Akademisk















Research 5 451-469



Stavanger Invivo

















Handbok

169













Erlbaum










Reading Association


















Kultur


Handbok

170







































Press(wwwniflgov)


Handbok

171





study Paris OECD















Heath




Guilford Press










Brain 126 841-865








Handbok

172





Psychological Press





















Psychology 1 1-57



54 609-623













Handbok

173








Jossey-Bass










CO Westview Press





















London Wiley




Handbok

174















York










Baltimore New York





















Handbok

175




468-479



Hillsdale Erlbaum






Dyslexia 45 99-122





TX PRO-ED








University Press


Handbok

176

VII VEDLEGG



A Dei skulle fiske



Dei fiska med fluge

C Glatt

Testoppgaringve 1



2 Ein fiskar

Ein gammal fiskar




Testoppgaringve 2

4 Kleda var tunge



5 Dei blei livredde


6 Til legen

Testoppgaringve 3




Handbok

177




Testoppgaringve 4






blir godtekne

Testoppgaringve 5








Handbok

178


FOTBALLKAMPEN





C Han fall stygt


Han snubla og fall

Testoppgaringve 1


2 Han gipsa foten



Testoppgaringve 2




Testoppgaringve 3





Testoppgaringve 4

10 Per



Handbok

179


prediksjonar

Testoppgaringve 5






Handbok

180


OMGREPSFORKLARING



B motta faring

Testoppgaringver

1 due fugl


3 kvist lita grein




7 fjerne ta bort

8 trist lei seg




tur


13 invitere be






19 spandere gi





Handbok

181


BISAMFUNNET




Testoppgaringve 1






Tekstoppgaringve 2






Tekstoppgaringve 3




overta bikuben



forlate kuben


arbeidsbier

Tekstoppgaringve 4




biene ein ny bikube





Handbok

182






Testoppgaringve 1





Testoppgaringve 2






Testoppgaringve 3





Testoppgaringve 4



slaget



Testoppgaringve 5




Kristi foslashdsel



Handbok

183


vaksne)

OMGREPSFORKLARING





Testoppgaringver




overtale



ballar











sedvane folkeminne




















Handbok

184




Handbok

185

























Trinn N N

2 271 ----

3 286 213

4 296 211

5 297 208

6 482 152

8 382 350

10 351 279

Vaksne 348 113







Handbok

186














God 070 ge r lt 080

Utmerka ge 080


Trinn 4 Trinn 8

Tid Tid







Bokstavlesing x 90






Arbeidsminne 87


nonord 83 97 88 97









Rettskriving 73 84




Handbok

187

Vedlegg 9 Validitet










reaksjonstid









Utmerka ge 075


Trinn 4 Trinn 8
















056 055




Fonemanalyse

026


Handbok

188



051 068



reaksjonstid

040 029


reaksjonstid

040 029









ortografisk lesing











Handbok

189








Eksempel 1









Eksempel 2



vinnargruppa





nr 6 og nr4













Handbok

190







persentilverdien


persentilverdien









Handbok

191












kjenne til












Folketrygdloven














kap 10


Handbok

192


bakgrunn

































eller samisk






Handbok

193















0- ar)

Diskrepans avvik




























pronomen)

Gen arveanlegg





Handbok

194






lese mellom linjene




omkodinga






















heilskap)
















av heile ord




Handbok

195








tydinga av ordet





testen






Resiprok gjensidig























spraringket










Handbok

196





Handbok

197



Testoppgaver

Fono-

logisk

lydrett

staving

Ikkje

fono-

logisk

lydrett

staving

Morfo-

logiske

stave-

feil

Dobbel

enkel

konsona

nt feil

Andre

stavefeil

1 godt

2 morosamt

3 butikken

4 kylling

5 vindauget

6 sjeldan

7 goslashyme

8 hatt

9 adressa

10 konserten

11 kolliderte

12 gjerne

13 kommandoen

14 middels

15 jorda

16 taringlmodig

17 spydet

18 kanskje

19 verst

20 ripsbaeligr

21 interesse

22 korleis

23 nysgjerrig

24 temperaturen

25 konkurransen

SUM FEIL


Handbok

198



Testoppgaringver

Fonologi

sk

lydrett

staving

Ikkje

fono-

logisk

lydrett

staving

Morfo-

logisk

stavefeil

Dobbel

enkel

konsona

nt- feil

Andre

feil

1 kveld

2 sprek

3 audmjuk

4 tannverk

5 annonsar

6 fargeblind

7 gjerne

8 historia

9 kikka

10 tjaeligre

11 sersjant

12 tjue

13 sjokoladen

14 hjarteleg

15 aeligrend

16 karusell

17 praktisk

18 spissa

19 fartskontroll

20 passasjerar

21 effekt

22 djupna

23 kompliment


25 eiendomen

26 geni

27 journalist

28 gaffel

29 kontrollerte

30 absolutt

31 ingenioslashrar

32 arrangerte

33 departementet

34 restauranten

35 energikilder

SUM FEIL


Handbok

199


Namn Dato

Skule Trinn




vanskar

(lt15)

Moderate

vanskar

(15-30)

Ikkje

vanskar















Handbok

200


tilleggsvanskar

Alvorlege

vanskar

(lt15)

Moderate

vanskar

(15-30)

Ikkje

vanskar


(deltest 1)



















Konklusjon

Signatur testleiar


Handbok

201

BRUKARRETTLEIING


Handbok

202

Innhald


11 Installasjon 204



21 Funksjonar 209

211 Ny 210 212 Soslashk 210

213 OK 211 214 Avslutt 211

22 Menyval 211








2215 Spraringk 214

2216 Last ned 214






32 Val av elev 215


34 Testbilete 216





Handbok

203



37 Merknad 218

4 Testresultat 219





418 Skriv ut 222

419 Vel alle 222

4110 Vel ingen 222

4111Avbryt 222







Handbok

204



lydinnstillingar

11 Installasjon
























datamaskinen din



minnepinne


vere betalt










Handbok

205










12 Lydinnstillingar




















Handbok

206

Trinn Eksempel



Klikk deretter




menyen




lydeiningar




mikrofonen som skal

nyttast Mange















Handbok

207


kan brukast





Trinn

4

Slaring paring












som stoslashttar


skal ein setje




Handbok

208









standard-mikrofonen

















Handbok

209


Logos















21 Funksjonar



Handbok

210

211 Ny











212 Soslashk


elevregisteret








Handbok

211






213 OK




214 Avslutt

Avsluttar Logos

22 Menyval




Dette menyvalet kan




datamaskin som har


standard vil Logos





Handbok

212













namn





etter testdato

224 Fil Avslutt


225 Rediger Ny elev


(sjaring punkt 212)




eleven








Handbok

213




















2213 Rapport





Handbok

214

2214 Tiltak



2215 Spraringk




2216 Last ned













Handbok

215



2219 Hjelp Om




3 Oppstart av Logos









32 Val av elev




Handbok

216

33 Val av deltest













34 Testbilete









Handbok

217



















351 Verbal respons








352 Manuell respons








Handbok

218






362)












Neste-knappen






37 Merknad







Handbok

219




trykkje OK


4 Testresultat

41 Testprotokoller




Handbok

220




412 Vel testnorm









Handbok

221


og vaksne

413 Testing



414 Merknader



rapportrdquo







tre siste

416 Protkolltype


Standard



rapporttypen

Detaljert





Profil




Effektgraf




Handbok

222



kvarandre




418 Skriv ut



419 Vel alle


4110 Vel ingen


4111 Avbryt








Handbok

223











5 Praktiske tips



denne eleven





Handbok

224


123)










linja blir blaring












Documents

HANDBOK - Logometricalogometrica.no/uploads/documents/Handbok-nynorsk-09.03... · 2016. 3. 10. · (Pennington 2009; Snowling og Hulme 2005; Snowling, 2000; Stanovich 2000; McCardle