Embed Size (px)
Citation preview
GREVLINGENGREVLINGEN2-2008 årg. 27
Medlemsblad for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
HENT INSPIRASJON – SE OGSÅ SISTE SIDE
GAMMELSKOG NOK?
2 Grevlingen 2-2008
I forrige hefte var vi opptatt av omvi har arealer nok. Selvfølgelig harvi ikke det. Sulten rir flere og flereav våre medmennesker og med-arter. Nå er det gammelskogen –har vi nok av den? Et grantre kanbli 500 år gammelt før det fallerover ende og nok 500 år kan gåfør det er helt borte. En norsk granblir bare sytti år i gjennomsnitt førden hogges. En furu kan bli etttusen. Olav Trygvason kunne hatråkket på en furuspire som førstnå ség over ende mett av dage.
For svært mange av oss er gam-melskogen en del av vår identitet.Med hvilken moralske rett kannoen frata oss denne trygge opp-levelsen? Hvordan har vi klart å ut-vikle en kultur hvor dette er
mulig? Vi har ikke gammelskognok. Gammelskogen er av uvur-derlig betydning for mange arterav lav og moser, og av insekter ogsmåfugl. (I denne åpent aksep-terte egeninteressens tidsepoke –tenk om én av disse truede arteneinneholdt grunnlag for en ny vak-sine?)
I dette heftet har vi nok en gangMarka og skogen i fokus. Noenklandrer NOA for det. Men ha ossunnskyldt en stund til – markalo-ven har visst en svært trang fød-sel, her må det dyttes på, pressesog kanskje tas med tang.
Vi glemmer likevel ikke å se på føl-gene av alt som skal skje med ogrundt vårt nasjonale ikon Holmen-
kollbakken og skileik-anleggene iTryvannsåsen. Ikke minst tankenpå å koble Sørkedalsvassdraget tilsnøkanonene. Intet er visst hellig– kun fantasien setter grenser forhva avsporede tekniker-sjeler kanfinne på.
Og to russejenter vil farte rundt ibyen på tandemsykkel med godtsynlig informasjon om vår virk-somhet.
Frithjof Funder, redaktør
LEDER
GREVLINGEN
Medlemsblad for Naturvernforbundet i Oslo og AkershusMaridalsveien 120, 0461 Oslo
Telefon 22 38 35 20e-post adresse: [email protected]: www.noa.noBankgiro 1280.05.02347
Redaktør: Frithjof Funder, tlf. 22 21 14 71, e-post: [email protected]: Tom Ekeli, tlf. 47 40 01 81, e-post: [email protected]
Redaksjonen avsluttet 25. april 2008
Forsidefoto av Gjermund Andersen – det er mye å stusse over i en gammelskog
© Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 2008All tekst i artiklene kan fritt gjengis med referanse til Naturvernforbundet i Oslo ogAkershus’ kvartalsskrift Grevlingen, årgang, nummer, artikkelforfatter og artikkel.
Fotografiene skal kun kunne gjengis etter innhentet tillatelse av fotograf og Grevlingens redaksjon.
Trykk: Grefslie Trykkeri Opplag: 5.100ISSN 0803-6357
Grevlingen blir trykket på resirkulert papir.Produktet du nå holder i hånden er dermed så
miljøvennlig vi kan klare å lage det.
Gammelskog nok?
Innhold• Nytt fra Vøienvolden• Frønsvollen – sesongstart• Grønt dikt• Naturvern – et kall?• Det nye styret• Gammelskogen fortsatt i fare• Kamp om Eventyrskogene• Bruk miljøinformasjonsloven• Tryvannsåsen og Sørkedalselva• Russ med NOA-reklame• Minneord om Nils Borchgrevink• Byens grønne preg i fare• Jørgen Stubbesitter• Sett og sakset• Bokspalten• Miljøuke i Fyrresdal
Aprilsnarr?”Markagrensen ligger bomfasti Oslo”, sa byråd for byutviklingMerete Agerbak Jensen på års-møtet til Oslo og Omland Fri-luftsråd 1. april, også daspørsmålet om Oslo Veis utvi-delsesplaner for Huken Pukk-verk i Lillomarka dukket opp.
3Grevlingen 2-2008
Medlemstilgangen første kvartal var 123 personer. Det er noen få færreenn i første kvartal i fjor. I år har vi kampanjetilbud for første årskontingent – prøv å verve venner og kjente!
Frønsvollen Frønsvollen våkner smått om senn opp fra vinterdvalen. Det har værtaktiviteter og besøk, men ikke så mye dugnadsarbeid. Nå har vi hattden første store dugnadssamlingen og mye ble gjort på en solfylt ogvårlig lørdag, samt etterfølgende søndag som var svært vinterlig. Se forøvrig omtale av Frønsvollen og aktiviteter framover nedenfor.
Kontaktpersoner i kommuneneVi etterlyser hele tiden kontaktpersoner for de kommunene som ikkehar lokallag. Hvis du har lyst til å stå som kontakt i følgende kommu-ner Hurdal, Ullensaker, Sørum eller Eidsvoll – ta kontakt! Vi vil da sendedeg dokumenter som berører din kommune. For nevnte kommuner erdet vanligvis ikke mye korrespondanse, men det kan hjelpe oss til åfokusere på de viktige tingene med en lokalkjent på laget. Laila Holmen
FrønsvollenSesongåpning på søndag 1. juni fra kl 12 og utover dagen
Åpning av Frønsvollen med rømmegrøt, sveler eller vafler og kaffe tillyden av kubjeller. Vi arrangerer også ”Setersprang”. Kart med merketløype deles ut på Frognerseteren, legg inn hvil på setertunet medbevertning og turen kan gå videre til for eksempel Skjennungstua. Påtunet kan du delta i dugnadsarbeid, se vår informasjon i Frønsstalleneller bare kos deg.
Dyrepassere og utleie av FrønsvollenVi leier ut Frønsvollen for helger eller uker til svært rimelig leie. Ta kon-takt ([email protected]) hvis du ønsker å tilbringe noen dager i stillhet og rofra midten av juni til utgangen av august. Leieforholdet inkluderer tilsynav dyra, noe som består i å se etter de har det bra og har nok vann.
LEIEPRISER:Enkeltperson kr 500/uke, familie kr 750/uke.
Enkeltdøgn kr 100/medlemmer kr 75.
Foto
: Gje
rmun
d A
nder
sen
Både krøtter og folk skal ha det bra på Frønsvollen!
Sterkere styringPersonlig har jeg også et ønskeom sterkere regional styring avbolig-, nærings- og infrastruk-turutbygging i hovedstadsom-rådet, men innser at detkommunale selvstyre trolig vilvære overordnet slike hensynogså i de kommende årene.Steinar Saghaug i Grevlingen 1/2008
KlimalammelsenOm det nå skulle være slik at50 prosent av klimaendringeneskyldes naturlige svingningerog bare 50 prosent menneske-skapt forurensning, skulle dethindre oss i å gjøre noe medden menneskeskapte?Innsendt, men ikke av Per Sandberg
ledig plass
NOA-haiku(haiku – japansk diktformpå tre linjer)
Vårmorgen gråSkogbunnen rådyrfarget Måren usynlig
Jørgen VogtGRØ
NT
DIK
T
4 Grevlingen 2-2008
Det er noe nedslående i at vik-tige samfunnsoppgaver i vårtvelutviklede demokratiske sam-funn overlates helt til frivilligeorganisasjoner. Men slik er det.Vi må konstatere at vårt samledepolitiske miljø og vår partiflorahar vært ute av stand til å løftearven fra tidligere generasjonerog tatt vare på den natur og detmiljø vi fikk fra våre forfedre ogsom vi skal gi videre til vårebarn. Det er dessverre ingen overdri-velse å fastslå at uten Natur-vernforbundet i Oslo ogAkershus (NOA) og andre like-sinnede organisasjoner ville vårdel av Norge sett helt annerledesut. En liten hær av frivillige slårhver dag ring om vår arv og set-ter små og store saker på dagsor-denen i de politiske åpne oglukkede rom.Dette arbeid er viktig, særlig i entid som hedrer andre idealer oghvor suksess ofte måles i penger.Vi må naturligvis akseptere at vilever i et samfunn i utvikling ogat det er mange viktige saker påden politiske dagsorden. Men vihar en utfordring i å målbære atuberørt natur – i motsetning tilmenneskeskapt natur – er enverdi i seg selv, og at det er vårgenerasjons plikt å forvalte denpå vegne av våre barn og ikkeforbruke den i samme takt somhittil. En slik utfordring skal nevnesspesielt. Friluftslivets forbunds-felle og tvillingsjel gjennommange år – idretten, synes ågjennomgå en utvikling bort fraden idealistiske, frivillige, dug-nadsinspirerte, miljøskapende
versjonen og over til en merkommersiell variant. Det eråpenbart et behov i en travelhverdag å kunne komme til dek-ket bord, for ikke å si store vel-utstyrte anlegg for bådesommer- og vinteridrett. Derhvor utviklingen er slik, skillesvåre veier og gjør oss til mot-standere.Særlig i randsonen til Marka erdette et problem i vårt distrikt.Vi kan ikke fortenke at ordførereeller rådmenn hilser velkommenøkonomisk aktivitet og arbeids-
plasser i sin kommune, men våroppgave er å minne om at vi haren natur å ta vare på. Vi har ikkemer natur å miste. Den nylige vedtatte arbeidsplanfor NOA for 2008 angir mange ar-beidsoppgaver, så det er bare å tafatt. Kan hende tiden er inne til åse litt på vår egen arbeidsform, ogminne om den kjente aforismentil Carl von Clausewitz: Taktikk erå anvende styrkene i slagene, stra-tegi er å anvende slagene til åvinne krigen. Måtte vi lykkes.
Naturvern – et kall?av Knut Frigaard, styreleder i NOA
DET NYE STYRETEtter årsmøtet 2. april har styret fått følgende sammensetning:Ny leder Knut Frigaard, styremedlemmer: Elisabeth Koren, Rina
Brunsell Harsvik, Olav Hjeljord og Andreas Olsen. Henholdsvis 1.,2., 3. og 4. varamedlem: Erling Kristiansen, Erik Brenna, Johannes
Oraug og Berit Saghaug Mørck.
Det nyvalgt styret, fra venstre: Johannes Oraug, Elisabeth Koren, Erik Brenna, BeritSaghaug Mørck, Olav Hjeljord, Andreas Olsen og Knut Frigaard. Da bildet ble tatt varikke Rina Brunsell Harsvik og Erling Kristiansen til stede.
Foto
: Gje
rmun
d A
nder
sen
5Grevlingen 2-2008
I dag ligger forvaltningen avMarkaskogen under skogbruks-loven, som er en ren næringslov.Til tross for en vakkert lydendeformålsparagraf, og til tross foregen ”miljøforskrift” for skog-bruket i Marka, drives det fort-satt like intensivt industriskog-bruk i Marka som noe annetsted.NOA har foretatt en undersø-kelse av alle hogster i Marka i pe-rioden 2005–2006. Resultateneer nedslående, sett med natur-vern- og friluftslivsøyne: 95 pro-sent av alle hogster i Markamedfører tett, kjedelig, ensaldretindustriskog i framtiden. Kunfem prosent drives på denmåten Markaorganisasjoneneønsker seg. 85 prosent av hog-stene er fortsatt rene flatehogstermed etterfølgende planting avskog i et forband på to ganger tometer, mens ytterligere ti pro-sent drives med metoder som girensaldret ungskog gjennom na-turlig foryngelse. I begge tilfellerfår vi flere tiår med uframkom-melig og kjedelig skog som be-handles industrielt og somhogges på nytt mens trærne bareer”ungdommer”. Mens grana franaturens hånd kan bli opp til500 år gammel, hogger vi denned når den er mellom 60 og100 år.
Siden trærne står så tett, og vitynner ut alle som ikke er heltrette i formen, blir alle trærnelike store, likeformet og like opp-kvistet; all naturens variasjonblir eliminert, etter beste evne.Før krigen fantes det ikke kon-flikt mellom skogbruk og fri-luftsliv. Skogen ble drevet på enmåte som medførte at det fort-satt var skog etter at hogsten vargjennomført. Folk satte pris på åmøte skogens folk. Resultatet avgjennomhogstene var en lys-åpen, variert skog med frodigundervegetasjon, som også varlett framkommelig utenom stierog løyper. Det er restene etterdette skogbruket vi kaller even-tyrskog i dag: Gammel skog medmye variasjon i størrelse, di-mensjon, trehøyde og avstandmellom trærne. Lysåpen og lett-gått. Ingen uniformering.Oslo kommune har tatt konse-kvensene av at friluftsorganisa-sjonene ønsker mer variert ogmer gammel skog. I disse sko-gene får alle trær lov å bli myeeldre, og former for plukkhogst/gjennomhogst skal være denvanlige måte å drive skogen på,ikke flatehogst. Og en stor andelav skogen er vernet, enten etternaturvernloven eller adminis-trativt.Problemet er at kommunen bare
eier en tiendedel av Marka, og atdet i de andre delene av Markaer så fryktelig lite igjen av denspennende skogen. Riktignok ertre prosent av Marka vernet i re-servater, og noe er også sikretsom biologisk viktige områder,men alt som ikke har slik be-skyttelse er fritt vilt, og blir føreller senere hogd. I eventyrsko-gregistreringen til NOA har vifanget opp ytterligere noen pro-sent av Marka, men også dissestår for fall uten nye regler forskogbruk i Marka.
Det er fem hovedproblemermed dagens lov-regime:
• Lovverket prioriterer nærings-interessene foran friluftsinteres-sene, selv om Marka er landetsaller viktigste område for fri-luftsliv• Meldingene om hogst behand-les av skogoppsynet, uten med-virkning fra Markaorganisasjon-ene, og uten at vi varsles om hvasom er på gang• Skogoppsynet har en vanskeligdobbeltrolle, de skal både leggetil rette for mest mulig skogbrukog samtidig være riset bak spei-let i forhold til ivaretagelse avmiljøet. Oppsynet består av fåtjenestemenn, med relativt ensi-dig utdannelsesbakgrunn fra vir-kesproduksjon, og med et
Gammelskogen i Markafortsatt i fare
av Gjermund Andersen
For hver dag som går, faller nye gammelskoger i hogstmaskinenes klør.Dersom vi ikke får et helt annet regime for skogbruket i Marka, blir det kun i
reservatene vi får oppleve gammel, naturlig skog i framtiden. Derfor vilMarkaorganisasjonene ha skogbruket inn i den nye Markaloven.
6 Grevlingen 2-2008
begrenset arbeidsmarked, deralle omgås hverandre. Mulighe-ten for at alternative tanker ogverdier skal nå fram er liten. • Skogbruket har et nær religiøstforhold til flatehogst som deneneste riktige metode for skogs-drift, til tross for at både gammelog ny kunnskap tilsier at ulikeformer for gjennomhogst kanvære like lønnsomt og gi enstørre andel kvalitetsvirke.• Skogbrukets satsing på bulkle-veranser av store kvanta tømmertil papirindustrien legger fø-ringer for fortsatt industriskog-bruk. Når volum blir viktigereenn kvalitet, er flatehogst ogplanting svaret. Bulktenkningengir ikke rom for mer detaljertskjøtsel, som kunne gitt bådebedre tømmerkvalitet, finereskoger for friluftsliv, større bio-logisk mangfold og større bin-ding av CO2. Vi er inne i ennedadgående spiral, der tidligerefeilgrep gjør det enda vanskeli-gere å snu i en mer miljøvennligretning.
NOA og de andre Markaorgani-sasjonene ønsker det annerledes:1. I Marka må friluftsliv og na-turvern settes i høysetet. Markautgjør bare fire promille av land-arealet og benyttes av en fjerde-del av befolkningen til friluftsliv.2. Skogen må få lov å utvikle va-riasjon og å få lov til å bli gam-mel. Gjennomhogster ogutsettelse av hogsttidspunkt måbli regelen, ikke unntaket.3. Faggrupper som kan bidra til åøke skogens opplevelsesverdiermå slippes inn i forvaltningen,produksjonsskogbrukets mono-pol må opphøre.4. Markaorganisasjonene sitterpå en betydelig kompetanse sommå benyttes. Oslo kommunehar gjort det, og har fått verdensmest framtidsrettede forvalt-
ningsplan for sine skoger. Denneplanen må være et forbilde forforvaltningen av de øvrige sko-gene.5. Fordi det er så skremmendelite gammelskog igjen, må desiste restene vernes mot ordi-nært skogbruk, og kun under-legges skjøtsel som bevarer ellerfremmer opplevelsesverdiene.6. Det må bli adgang til både åfrede områder helt og å påleggeen styrt skjøtsel utelukkende utfra friluftslivets og naturvernetsinteresser.
7. Disse kravene er ikkegjennomførbare når skogbruketer underlagt skogbruksloven.Den nye Markaloven må derforogså omfatte skogbruket.
NOA og samarbeidspartnernehar lykkes i kampen om kom-muneskogene. Til glede for tur-folket, for de som ønsker åoppleve natur. I løpet av et år fradu leser dette vil vi få vite omdet er friluftsliv eller industri-skogbruk som ansees viktigst iMarka – av politikerne.
Fem gode grunner til å legge om skogbruket fra flatehogstermed begrenset omløpstid til varierte plukkhogster og
gjennomhogst i skog som får lov å bli eldre:
• Det vil bedre forholdene for biologisk mangfold vesentlig• Vi vil få en fremragende turskog• Skogens binding av CO2 vil kunne økes kraftig• Det vil gi vesentlig bedre tømmerkvalitet og bedre pris på
tømmeret• Det vil redusere behovet for kostbar planting, og derigjennom
bedre økonomi
Gammelskogen slik vi vil ha den!
Foto
: Gje
rmun
d A
nder
sen
7Grevlingen 2-2008
De siste tyve årene er fronteneblitt steilere. Jo mindre igjen avden verdifulle gammelskogen,desto mer motstand mot øde-leggelse av de siste rester. Bare desiste månedene er det foretatthogster i syv eventyrskoger.Fordi vi ikke vet om hogstene påforhånd, har vi bare greid åstanse tre av disse, og kun mid-lertidig.I Lillomarka ble det planlagthogst i den siste sammenheng-ende gammelskogen av noenstørrelse. Ved nordre Langvannog over mot Sinober skulle gam-melskogen ”forynges”, det vil sifjernes. Først en etappe dennevinteren, og så resten om noenår. Denne hogsten ble oppdagetfør maskinene var i gang, ogNOA benyttet sin rett til å på-klage godkjenningen. Klage,etterfulgt av befaring, har sålangt stoppet hogsten, men sko-gen står fortsatt på ”dødslisten”.Nå er våren på vei, og mulighe-ten til å ta seg inn til områdetuten å ødelegge myrer og jords-monn er minimal, men dersomNOA ikke får medhold, ellerskogeieren gir seg, mister vienda en bit av eventyrskogene.Ved Tvetjerna i Nordmarka komvi nesten for sent. Rene tilfeldig-heter gjorde at vi oppdagethogstmaskinene i full virksom-het i en eventyrskog, som ogsåhuser en av landets største fore-komster av den truede artenlappkjuke. Både grunneier, skog-oppsyn og Fylkesmann haddefått rapport om den truedearten, uten at det ble tillagtnoen vekt ved planlegging oggodkjenning av hogst. Grunnei-eren hadde til og med invitert
Foto
: Gje
rmun
d A
nder
sen
Tett, ugjennomtrengelig, ensartet, ensaldret plantasjeskog. Det er ikke slik vi vil ha skogene!
Kamp om Eventyrskogeneav Gjermund Andersen
pressen for å vise fram sin ”mil-jøvennlighet”. Det skal næ-ringen ha: De er gode på”grønnvasking”. Alt skogbruketforetar seg framstilles som sværtmiljøvennlig, ikledd vakre ordog begreper som ”levende skog”,”miljøregistrering i skog” og ”fri-villig vern”, men som i bunn oggrunn er PR-verktøy for å be-holde styringen over alle siderav forvaltningen av skogen. Hel-
digvis: Hogsten ble stanset, førstfysisk, deretter ved hjelp av enklage. Nå er ytterligere hogst ut-satt til biologene på nytt får be-fart området.
Også i Gaupesteinsmarka har vipåklaget hogster (og venter påsvar), men både i Nordmarka ogpå Krokskogen kom vi for senttil å stanse årets ødeleggelse avde siste gammelskogene.
8 Grevlingen 2-2008
NOA er i ferd med å brøyte nyttland, juridisk. Gjennom de sistetre årene har vi prøvd å få miljø-informasjon ut fra godseier Lø-venskiold, uten å lykkes.Brevveksling fram og tilbake.Møter og samtaler. Men nei: In-formasjon om hvor han har sinesiste gammelskoger og hvor ek-sakt han har sine ”administra-tive verneområder” ville hanikke ut med. ”Forretningshem-meligheter” ble brukt som unn-skyldning. Men den går ikkelenger. NOA er nå tilkjent juri-disk rett til denne informasjo-nen.
Problemet for godseieren ernemlig at dette er informasjonsom vi etter loven har rett til åfå utlevert. Miljøsiden harnemlig fått et nytt verktøy iredskapskassa:Miljøinforma-sjonsloven. Som en følge avinternasjonale konvensjoner ogavtaler (Århuskonvensjonen ogEU-direktiv), og på bakgrunn avden nye paragraf 110 b i Grunn-loven, er det laget en søt litenlov som virkelig snur opp ned påmaktforholdene når det gjelderinformasjon. Til nå har bedrifterog virksomheter greid å skjulemiljøfientlighet bak tilbakehol-delse av informasjon, nå har virett til slik informasjon – og der-igjennom en mye bedre mulig-het til å påvirke prosesser ogvedtak som angår miljøet.
Bruk miljøinformasjonsloven – et viktig hjelpemiddel til
suksess!av Gjermund Andersen
Grunnlovens paragraf 110 b:Enhver har Ret til et Milieu somsikrer Sundhed og til en Naturhvis Produktionsævne ogMangfold bevares. NaturensRessourcer skulle disponeres udfra en langsigtig og alsidig Be-tragtning, der ivaretager denneRet ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret iHenhold til foregaaende Led,ere Borgerne berettigede tilKundskab om NaturmilieuetsTilstand og om Virkningerne afplanlagte og iværksatte Ind-greb i Naturen. Statens Myndigheder give nær-mere Bestemmelser til at gjen-nemføre disse Grundsætninger. Tilføyd ved grlbest. 19 juni1992 nr. 463.
Lovens hovedprinsipp er at alleskal ha tilgang til miljøinforma-sjon:” …. formål å sikre allmennhe-ten tilgang til miljøinformasjonog derved gjøre det lettere forden enkelte å bidra til vern avmiljøet, å verne seg selv mothelse- og miljøskade og å på-virke offentlige og private be-slutningstakere i miljøspørsmål.Loven skal også fremme all-mennhetens mulighet til å deltai offentlige beslutningsprosesserav betydning for miljøet.” (§ 1).
Loven er delt i fire hovedkapit-ler; ett som omhandler bedrif-
ters plikt til å ha kunnskap ommiljøforhold knyttet til egenvirksomhet; ett som omhandlerinformasjon hos et offentligorgan; ett om informasjon fraprivate bedrifter; og ett som girrett til deltakelse i en del proses-ser som angår miljøet.
Fragmenter av disse rettighetenehadde vi også fra før, gjennomoffentlighetsloven og forvalt-ningsloven. Også i andre nyerelover innarbeides slik prinsipper,ja til og med i skogbrukslovenheter det at skogeierne har plikttil å kjenne til miljøverdiene påeiendommen, og ta hensyn tildem ved skogsdrift. Men miljø-informasjonsloven er kronen påverket: Den som gir oss rett tilinformasjon fra private foretak.Det må vi vite å benytte oss av!
Tilbake til den arme godseier Lø-venskiold, som desperat forsøkerå holde igjen informasjonen omsine siste gammelskoger, i et håpom at den begredelige tilstandenkan skjules, i alle fall til disku-sjonene om Markaloven ertilbakelagt. Han hevde å hamasse gammel skog, men glem-mer å definere hva han menermed gammel skog, og altså: nek-ter oss kart over disse, somkunne muliggjort en avsløringav tingenes virkelige tilstand.NOA har tidligere avslørt at Lø-venskiolds ”eldre skoger” langt
9Grevlingen 2-2008
fra er eldre, men også omfatterskog som rent biologisk er gan-ske unge (hogstklasse 4). ”Hogst-moden skog” (skog som lønnerseg å hogge, fordi ny ungskog girbedre forrentning) utgjør ikkemer enn ca en tiendedel av sko-gen. Det vil si at i løpet av 60 årmed flatehogst, er 90 prosent avgammelskogen fjernet. I tilleggmå nevnes at ”hogstmodenskog” overhode ikke er biologiskgammel skog, men kun en tek-nisk-økonomisk vurdering avmaksimal avkastning av skogka-pitalen.
NOA klaget Løvenskiold-Vækerøinn for Klagenemnda for miljø-informasjon, som etter loven erdet organet som skal tolke loveni tvistesaker. Spenningen i NOAvar stor, men ble utløst på denbest mulige måten: NOA fikkmedhold på alle punkter! Fra enenstemmig nemnd, som ogsåomfattet representanter fra skog-næringen. Derfor har vi nå kravpå:
• Kart (1:10.000 eller elektro-nisk) over all hogstmodenskog (hogstklasse 5)
• Kart over all skog eldre enn120 år
• Kart over alle nøkkelbioto-per/biologisk viktige områder
• Kart over Løvenskiolds admi-nistrativt vernede områder
• Oppgaver over antall kjøretil-latelser på Løvenskiolds veier
Så da trodde du at alt var vel, ogat NOA fikk dataene? Da kjen-ner du ikke godseieren: Denikke-sensitive informasjonen erlagt ut på nettet, i et forsøk på åframstå som åpen. Men i stedetfor å utlevere informasjonen omde gamle skogene, går han tilrettsak mot NOA for å unngå ålevere ut dataene! Det er nemlig
hans eneste muligheten til åslippe. Uten en slik stevning frahans side, er det vi som kanbruke rettsvesenet til å skaffe ossden informasjonen vi har fått enlovlig rett til. Nå må vi vente tilvi får en rettskraftig dom. Ogdermed står vi foran en ny ør-kenvandring: Først tingretten,deretter lagmannsretten og tilslutt Høyesterett.
PrinsippsakDette er imidlertid en meget vik-tig prøvestein i bruken av dennye loven. Våre juridiske veile-dere og en samlet klagenemndhar tolket lov og forarbeider dithen at vi har en klar rett på in-formasjonen. Løvenskiolds ad-vokat prøver å gjemme seg baken eldre kjennelse i klage-nemnda, som ikke går så langtsom i vårt tilfelle. Imidlertid erdet ofte slik i rettsvesenet atmåten å tolke lovtekster på en-drer seg, og da er det alltid nyeretolkning som går foran eldre.Løvenskiolds påstand er at NOAskal komme på bedriftens kon-tor for å se på kartene, men ikkefå kopier av dem, mens klage-nemnda mener vi har rett til de-taljerte kart eller elektroniskekart (utleveringen av kartmate-rialet kan gjøres elektronisk påfem minutter, dersom viljen er
til stede!).
Som frivillig forening, der myeav arbeidet foretas av frivilligepå kveldstid, er det ikke aksep-tabelt at vi ikke skal kunne fåmaterialet i en form som kanetterprøves og deles av flere. Ogprøv å huske informasjon omhundrevis av skogteiger fordeltrundt om på godseierens430.000 mål skog!
Til slutt må vi stille spørsmåleneHva er det han vil oppnå? ogHva har han å skjule? Som anty-det over er dette en kamp i to di-mensjoner: Én om real-data somkan være til skade for Løvenski-old i hans arbeid for å unngå atskogbruket skal bli en del avMarkaloven, og én om maktentil selv å styre alt som vedrørerMarkaforvaltningen – og å holdealle som ønsker en annen for-valtning fra livet.
NOA tror på åpenhet, og håperat godseierens vrangvilje ogmanglende evne til å tilpasse segnorsk lov slår tilbake på hamselv. Du kjære leser kan hjelpeoss, ved i samtaler med andreMarkavenner å stille spørsmå-lene: ”Hva er det han prøver åskjule? Hvorfor vil han ikke giinformasjon?”
Foto
: Gje
rmun
d A
nder
sen
10 Grevlingen 2-2008
Oslos grønne profilTryvannsåsen, Oslos grønne pro-fil, har alltid minnet oss på, hvisvi løftet blikket fra asfalten, atskogeventyret med blinkendetjern bare lå en trikketur unna.Profilen er ikke så grønn lenger.I løpet av de siste tredve årene haren intens boligbygging forandretåsen. Og flere prosjekter står fortur. Naturvernforbundet i OsloVest har protestert mot et bolig-prosjekt i Thorleif Haugs vei somvil sees fra hele byen. Dette pro-sjektet vil stenge den siste grønnekorridoren i området, hvor det idag går et dyretråkk.Oslo har tatt på seg å arrangereVM på ski i 2011. Holmenkollenskistadion og Midtstuen skal byg-ges ut, og det skal lages nye løy-petraseer med ni meters bredde.Holmenkollbakken, Norges mestbesøkte turistattraksjon skal rivesog anlegget bygges ut for 900 mil-lioner kroner (hva blir prislappenper hopp?) Men det største natur-inngrepet sees ikke fra byen. Pånordsiden av åsen har TryvannVinterpark etablert Oslos størstealpinanlegg, med mange nedfar-ter og stolheis forbindelse til Wyl-lerløypa. Et flott anlegg for allesorter alpinidrett, men det er påbekostning av andre brukere. Tra-disjonelle turløyper er blitt borte,og turopplevelser på sommerstider betydelig redusert. Men dette eret kompromiss man må leve med.
Tryvann VinterparkDet er privat kapital som har byg-
Tryvannsåsen og Sørkedalselvaav Georg Reiss, styremedlem i Naturvernforbundet i Oslo Vest (NOV)
Holmenkollen, Frognerseteren, Tryvann, dette er ikoner for de fleste osloborgere.Men assosiasjonene kan være forskjellige: Mens den eldre garde tenker på femmila,
utgangspunkt for de gode skiturene, eplekake, slalåm, tenker de yngre kanskje snowboard,sommerkonserter, russefester, vinteridrett.
get ut Tryvann Vinterparkgjennom Tryvann Skisenter AS.De har leid grunnen av OsloKommune og har investert 100millioner kroner. Problemet er atmye vil ha mer. Tryvann SkisenterAS har en masterplan som i ytterstekonsekvens vil gi fem nye nedfar-ter i åssiden ned mot Sørkedalenparallelt med Wyllerløypa.For å betjene et slikt gigantanleggmå det bygges større parkerings-plass og nye servicebygg vedfoten av Wyllerløypa. I tillegg nyestolheiser. Og det må lages snø.Den private kapital ser ikke alltidkonsekvensene av sine prosjekteri et videre perspektiv. Fokuset erpå å gi byen et enda flottere al-pinanlegg, og at et større anlegggir bedre og raskere inntjening.Men skylappene må være like gi-gantiske som planene, når man ikkeser at et slikt energisløsende anleggharmonerer dårlig med klimasitua-sjonen vi har kommet opp i. Ennå har ikke Oslo kommunesøkt om utvidet reguleringsplanfor området, og det kan godt væreat den nye Markaloven vil setteen stopper fordette. Men mankan aldri vite. Der-for er dette en avhovedsakene for lo-kallaget Naturvern-forbundet i OsloVest. Vi ønsker atvinterparken skal fåutvikle seg slik atbarn og ungdomfortsatt får et godt
alpintilbud, men vi mener at etslikt godt tilbud kan og bør sikresinnenfor de rammer og tillatelsersom eksisterer i dag.
SnøproduksjonOslo kommune har sammen medTryvann Skisenter AS søkt NVEom å få lov til å ta ut fem gangerså mye vann fra Sørkedalselva tilsnøproduksjon som de gjør i dag,og å bruke Øvresetertjern og Sko-makertjern som reservoarer. Desøker om et vannuttak som kanbetjene den planlagte utvidelsenav Tryvann Vinterpark, uten atdenne utvidelsen er kommetlenger enn på tegnebrettet. Dettehar både Naturvernforbundet ogFriluftsetaten gått i mot.Sørkedalselva og Lysakerelva somflere ganger i løpet av en vintergår fra å være nærmest uttørket tilå gå flomdiger vil ikke tåle et såstort vannuttak. Det er når det erkuldegrader og elva er på det la-veste at man trenger vann tilsnøkanonene. Videre vil det føretil usikker is på Bogstadvannet,Øvresetertjern og Skomakertjern.
Slik kan Storengfossen arte seg, men bare i en femårsflom!
Foto
: Joh
n Ti
bbal
ls, L
ysak
erel
vas
Venn
ers
arki
v
11Grevlingen 2-2008
Det er også mange andre usikker-hetsmomenter som overrenningfra reservoarene, overføring av or-ganismer fra et vassdrag til etannet, og krav om minstevannfø-ring i Sørkedalselva.
EnergibrukKan det forsvares å bruke så myeenergi på å skape kunstig vinterfor at vi skal kunne ha landetsflotteste alpinanlegg i Oslo, hvorde klimatiske forholdene ikkelenger er tilstede? Naturvernfor-bundet mener nei. En beregningvi har gjort viser at for å pumpeopp det vannet fra Sørkedalselvakonsesjonssøknaden gjelder for iti døgn, og sprøyte det ut somkunstig snø i Tryvannsåsen,trengs det 3,6 millioner kWt. Til-lagt strømforbruket til skiheiserog flombelysninger blir toppbe-lastningen 3,89 millioner kWt iden aktuelle samlede tidøgnsperi-oden. Dette tilsvarer statistiskstrømforbruket til 28 394 perso-ner, eller 70 prosent av befolk-ningen i Vestre Aker bydel. Dettestrømforbruket er høyt. Det erdårlig samsvar mellom slike vin-teruttak av strøm til bruk for etbegrenset antall brett- og alpin-kjørere, og våre felles bestrebelserfor å spare strøm.
NaturinngrepHvis anlegget blir utbygd slik Try-vann Skisenter AS ønsker, vil detvære et formidabelt inngrep i detsom er igjen av skog i nord- ogvestsiden av Tryvannsåsen. Storeflater vil ligge med isdekke tillangt ut i mai, slik at mange plan-ter og insekter vil forsvinne fraområdet. Hvordan det vil gå meddyre- og fuglelivet i området erdet ingen som vet. Og at noenrødlistearter vil forsvinne kan vivel bare ta for gitt.Og for turgåere og bær- og sopp-sankere vil områdene være ødelagt.
området og bedre tilgjengelighe-ten til Tryvann Vinterpark. Menen forlengelse av t-banen vil delenaturparken i to og ødelegge deteneste gjenværende turområdet.Derfor er det viktig å se etter andremuligheter, for eksempel stolheiseller taubane fra Voksenkollen sta-sjon eller elektriske matebusser.
KonklusjonNaturvernforbundet mener sterktat utviklingen i Tryvannsåsen ogHolmenkollåsen går akselere-rende i gal retning med de planersom nå foreligger. Naturpåvirk-ningen og ressursbruken er kri-tisk. Planene til tiltakshavernebidrar både til de globale klima-endringene ved å øke strømfor-bruket i Oslo betydelig, og til etdårligere natur- og lokalmiljø påhele strekningen fra Sørkedals-elva, via Tryvannsåsen til Hol-menkollen/Midtstuen. La ossbeholde Oslos grønne profil!
Skogdalen Sørkedalen som OsloKommune vil bevare som kultur-landskap, vil få skjemmende sår idalens grønne vegger, og om vin-teren vil hele dalen og skogområ-dene rundt være opplyst avbakkenes flombelysning.
Naturpark i HolmenkollåsenNaturvernforbundet i Oslo Vestvil arbeide for at vi kan få en na-turpark i Tryvannsåsen, mens detennå er igjen noe uberørt natur.Dette område vil strekke segnordover fra Øvresetertjern av-grenset av alpinanlegget i vest ognord, og Skådalen i øst. Herfinner man variert skog, myrer ogtjern. Dette er et område som erlett tilgjengelig og kan tilby variertenaturopplevelser både sommersom vinter. Ikke minst er områdetmye brukt av barnefamilier.Ønsket om å få kollektivtransporthelt fram til Tryvannstoppen erviktig for å redusere biltrafikken i
Plankart for områdetrundt Tryvannsåsen
Plangrensen markert i blåttVM-løyper markert i rødt
12 Grevlingen 2-2008
NilsBorchgrevinkhar gått sin
siste turNils døde i april, kort etter fylte90 år. Han har vært bosatt iBærum siden 1949 og værtmedlem av Norges Naturvern-forbund siden 1946. Æresmed-lem i 1984. Han har vært eninspirert naturverner i overseksti år og friluftsmann ennålenger. Vi takker for alle ufse-urve-turene han har tatt såmange av oss med på, og demange små og store artikler ien rekke aviser og tidsskrifter.Her kommer et credo fra enartikkel han skrev i 1992 tiltyveårsjubileet i Naturvernfor-bundet i Bærum: ”Vi står for demyke verdier. Vi står for frilufts-liv som er naturrettet, gledes-fylt, allsidig, opplevelsesrikt,helsebringende, lydløst, eksos-fritt, kulturminneorientert, ikkeinngrepskrevende, ikke utstyr-krevende, ikke ressurskrevende,billig og mest mulig kollektiv-basert. Bli med oss i det!”Tom Ekeli
Russejenter påtandemsykkel
To blide og miljøvennlige russ, Viktoria Vedeler Amundsen og Ida Kes-sel Nordgård, fra Oslo Katedralskole ankom Vøienvolden på tandem ensolrik dag i april. NOA har sponset sykkelen sammen med ØstkantenNaturvernforbund. Vi kunne ikke stå for argumentene de brukte i spørs-målet om vi ønsket å sponse en russesykkel:• En sykkel er miljøvennlig• Den bråker ikke• Den er rimelig i drift• Den bidrar til en sunn livsstil
De var svært forventningsfulle foran russetiden, som starter siste helgeni april. Sykkelen har sin egen historie. Idas foreldre brukte sykkelen sam-men da de var unge. Den har med andre ord både sjarm og historie.Kjedet lever sitt eget liv, hopper av både titt og ofte, men det fikses iløpet av sekunder. Sykkelen har også en kurv med fast plass til reisera-dio, kvikklunsj, smurfepastiller og kakao.Ida og Viktoria ønsket å bruke russetiden til noe annerledes. Vi antar atmedelevene syns at de er både litt spesielle, modige og kule. Pikene vetikke om noen andre russ med sykkel i år. De har ikke brukt mange ti-mene til reparasjoner og utstyr, men hygget seg med forventningene istedet. De skal sykle til russetreffet på Tryvann siste helgen i april, menikke hjem igjen.”Et lite tråkk i russetiden er et stort tråkk for menneskeheten!”
Foto
: Tro
nd A
. Sve
nsso
n
Foto
: Lai
la H
olm
Slik fremsto Nils Borchgrevink som inn-begrepet av det enkle, trivelige frilufts-livet på omslaget til MarkaleksikonetMarka fra A til Å.
Russejenter ganger to, sparer CO2.
13Grevlingen 2-2008
Det foregår en storstilt saneringav trær i Oslos byggesone. Ut-viklingen har skutt fart de sisteårene. Trevegetasjonen, som isin tid ble etablert som en del aven europeisk bykultur, fjernesuten noen form for offentligvurdering av skadevirkninger ogulemper for nærmiljøet eller forbyen som helhet. Det er Oslosgrønne preg som står på spill.
Bytrærne angår hele nabolagetog hele bysamfunnet, de er en
viktig del av bykulturen:• Trærne blir eldre enn oss, de er
en del av vår historie og iden-titet.
• Trærne utgjør en viktig del avstedskarakteren. Områdeneforandres sterkt når trær fjer-nes.
• Trærne er en viktig del av vårtilhørighet til et sted. Trærman er blitt glade i er en viktigdel av personligheten.
• Oslos ønsker å markedsføre segsom ”den grønne byen”.Mellom Markas åser og fjor-den med alle øyene liggerbyen. På avstand er pregetgrønt; trær og parker innhyl-ler byen.
• Trærne er viktige for bevaringav artsmangfoldet, særlig avfugler, insekter og sopp.
• Luften renses av trærne. Osloer en sterkt forurenset by, somtrenger både trær som renserog innsats for mindre utslipp.
• Trær er en viktig del av opple-velsen. For mange eldre og be-vegelseshemmede er parker ogbyområder den eneste mulig-het for friluftsliv i hverdagen.
En gammel kjempe felles i Gamlebyen.
Foto
: Frit
hjof
Fun
der
Byens grønne preg i fareNOAs tregruppe arbeider for lovvern av bytrærne. Her bringer gruppa sine argumenter og
gjør opp en status. Berit Lind Andersen er kontaktperson.
• Opplevelse av trær gir bedrethelse. Vitenskapelige undersø-kelser viser at syke menneskerhelbredes raskere dersom dekan oppleve trær og grønneområder.
Fem ulike typer saker:• Lovlig og ulovlig fjerning av
trær på offentlig grunn• Grunneier som ønsker å fjerne
egne trær• Personer som ønsker å fjerne
naboens trær• Fjerning av trær i sameier og
borettslag• Fortetting, nedbygging av vik-
tige grøntområder
Bytrærne må reddes! NOA serfor seg tre mulige veier å gå:
• Frambringe en lovhjemmelsom ”speilvender” bytrærnesrettsvern. Et tre er ”fredet”inntil man eventuelt har fåtten tillatelse fra et dertil egnetorgan for å fjerne det.
• En kommunedelplan eller re-guleringsplan for trær innen-for byggesonen.
• Endringer i politivedtektenefor Oslo, slik at trefelling ikkeer tillatt uten forutgåendegodkjenning
14 Grevlingen 2-2008
Nekrologerkan være spennende og informativ lesning som gir innsikt i nær og nestennær samtid, og om kjente og ukjente mennesker. Innimellom er det likevelnoen som stikker seg ut. Således bet en nekrolog fra juli i fjor over en real-skolelærer på Raufoss seg fast i mitt gjenstridige hode. Med en dødsdomhengende over seg var han den siste fangen som slapp ut av Akershus fest-ning, det var 8. mai 1945 etter ett år på dødscelle. Min og senere genera-sjoner av såkalt ’etniske nordmenn’ har sluppet unna slike påkjenninger påegen jord. Og takk for det.
Jeg gikk nok en gang og ruslet oppe i Lauvåsen med min hengivende beun-drer, naboens puddeltispe Leika, i god sensommervarme. Alt blomstret, mensoppen tørket ut. Humla suste ennå. Det har vært tid for bestøvning. Så van-vittig bra vi har det, vi som er født til riktig tid og på riktig sted. Vi skjønnerkanskje ikke helt at vi alle har vunnet i lotto, når vi nå er pukka nødt til å ta iet tak og stramme bitte litt inn på de verste utvekstene. Ikke jeg heller – skriveog snakke, ja …
Jeg tenker på den gamle realskolelæreren fra Raufoss som døde 89 år gam-mel. Sine siste ti år bodde han i Estland. Han ville bo der, ikke bare være påbesøk, men bo der fast! Han var fascinert av entusiasmen i den unge nasjo-nen, og ville leve sammen med disse menneskene i gleden og optimismenover frihet og gjenreisning. Jeg skjønner ham, jeg har vært i Tallinn og settdet selv. Han husket nok den baktalte gjenreisingstiden i vårt land med be-geistring og fremtidstro da han var i sin alders kraft, som det heter. En gjen-reisning med så mye bra, likevel også iblandet svære klimatabber, men mednoe så rart som nettopp optimistisk fremtidstro.
Jens Bjørneboe som også er død, bekymret seg allerede i 1971 over virk-ningene av oljefunnene for Norge. Vår største nasjonale bekymring i dag erkanskje at det trenges sterk rygg for å bære medgang og unngå å bli altforufordragelige. Og kanskje svakt huske hva nøysomhet var.
Vi høres av.
Kontaktpersoner i kommuner uten lokallagFET: Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Elvetun, 1900 Fetsund, 63884643, 97595967, [email protected] FROGN: Sylvi Ofstad Samstag,Badehusgaten 15, 1400 Drøbak, 64935943 NITTEDAL: Hemmersbach Hiltrud, Gamle Trondheimsv. 39, 1481 Hagan, 67079544,[email protected] RÆLINGEN: Tom Bengtson, Runiveien 15, 2005 Rælingen, 63839835, [email protected]ØRUM: Helge Njaa, Brinken 2, 1920 Sørumsand, 63827933 ENEBAKK: Kjell Arild Ødegård, Vestbyveien 69, 1914 Ytre Enebakk,47382810, [email protected]
Sett og sakset Ikke ulikt en naturverner…er ung, intelligent og belest, oghar derfor store vansker med å ta dethan ser for pålydende.Terje Stemland i Aftenposten 16. mars 2008
Kjernesaker – Stoltenbergs møtemed BushDe to diskuterte blant annet terreng-sykling, og Stoltenberg fortalte presi-denten om Nordmarka.Aftenposten 4. april 2008
Når Lovelock gir fandenlillefingerenTrass i stor uvisse om kva ein skalgjera med kjernekraftbrenselet, skjerdet ei eksplosiv utbygging av nyeatomkraftverk.Artikkel-ingress i Dag og Tid 22. februar 2008
Forsøplede og gjengrodde grønnelunger er mat for utbyggereOslopolitikere er mer opptatt av åklippe snorer, enn å klippe gress.Tidligere park- og idrettsjef sitert på årsmøtet iGroruddalen Miljøforum 11. mars 2008
Arealproblemer også utenforvårt områdeOm 20 år vil nesten én milliard kine-sere bo i by. I stedet for å satse påbyer med inntil fem millioner men-nesker, foreslår McKinsey-gruppen åbygge 15 superbyer med minst 25millioner i hver.Dagens Næringsliv 31. mars 2008
Knefallet for kontroll og over-dreven forskningEn jerv døde etter at operasjonssåretgikk opp (implantat for radiosender),en annen jerv døde etter sårdan-nelser rundt et radiohalsbånd (to avflere eksempler). Dyrene lider for at viskal ha kontroll med dem.Fjelloppsynsmann Geir Skillebæk fortviler i Aften-posten 24. februar 2008
Krea
tivSt
rek/
Sund
hell
Jørgen
Stubbesitter
LOKALLAG I NOANaturvernforbundet i Asker: Arild Jansen, Pb 332, 1371 Asker, 66846814, [email protected] i Bærum: Finn Otto Kvillum, Pb 252, 1319 Bekkestua, 67542375, 90579532, [email protected] i Lørenskog: Margareta Bondevik, Løkenkollen 11, 1473 Lørenskog, 67902810, [email protected] i Nannestad/Gjerdrum: Steinar Myrabø, Granerud, 2034 Holter, 91657691, [email protected] i Nes: Marit Frøystad, Myrullveien 4, 2150 Årnes, 63903193, 92463277, [email protected] på Nesodden: Peter Schølberg, Pb 251, 1450 Nesoddtangen, 66911437, [email protected] i Oppegård: Gunnar Larsen, Pb 291, 1410 Kolbotn, 66802120, [email protected] Oslo Nord: Elin Tyse, Jutulveien 11, 0852 Oslo, 22690526, [email protected] Oslo Vest: Eystein F. Husebye, Pb 3157 Elisenberg, 0208 Oslo, 22141513, [email protected] i Skedsmo: Sverre Solberg, Pb 27, 2001 Lillestrøm, 63812145, 95998790, [email protected] i Ski: Stein Martinsen, Pb 232, 1401 Ski, 64872806, [email protected] i Vestby: Eirik Selmer-Olsen, Kolsåsveien 5, 1555 Son, 64959324, 48001278, [email protected] i Ås: Hans Erik Lerkelund, Pb 130, 1431 Ås, 64963999, 98849397, [email protected] i Ås: Victoria Maria Kristiansen, Pb 623, 1432 Ås, [email protected]Østkanten Naturvernforbund: Bodil Motzke, Lindbäckv. 23F, 1163 Oslo, 22673177, 40497909, [email protected] Studenlag av NU og NNV: Heidimarie Evensen, Krusesgt. 5A, 0263 Oslo, 40856024, [email protected]
15Grevlingen 2-2008
bo
ksp
alte
nEn liten grevling har
igjen sneket seg inn iet velassortert bibliotek
(forgyll dem!).
Praktbok med gode turtipsMange av oss har det vel slik at når vi får en bok med masse bilder i hendene,
blar vi igjennom og beundrer bildene, flotte motiver sett fra artige vinkler. Men
skal vi kjøpe den, må teksten nær sagt ha varig verdi.
Denne bokmelder har lagt mange praktbøker til side, men av og til har jeg også
kjøpt en av dem, selv om jeg er en ”ordets mann”. Når teksten er god, er bildene
en appetittvekkere i tillegg. Boken Naturperler i Oslo og Akershus er en slik bok.
Forfatter- og fotokameratene (i tillegg
hhv. biolog og journalist) Tom
Schandy og Tom Helgesen har tyde-
ligvis trålt Oslo og Akershus-kommu-
nene i en årrekke og funnet frem til
kjente og mange ukjente naturperler,
nesten 200 i tallet i de 23 kommu-
nene. De er sortert kommunevis og
med greie oversiktskart som viser hvor
man skal lete. Selvfølgelig må man ha
med nødvendig turutstyr som for ek-
sempel kart. Kildetilfanget er overvel-
dende.
Jeg har notert meg noen turer for
våren og forsommeren som kanskje
også kan gi deg edle lyster: Den nord-
ligste eikeskogen i Europa ved Røer på
Nesodden, edelløvskogen i Smihagen
naturreservat ved Årungen (på taket av
E6-tunnelen), orkideene på Slåttemyra
naturreservat i Nittedal, høye strutse-
ving-bregner i Åstad naturreservat ved Billingstad, gammelskogen rundt Ram-
stadslottet i Rælingen, gammelskogen i Delingsdalen i Oppegård, en kultur- og
natursti med benker og infoplakater i Kruttmølleåsen i Oppegård, 15 km godt
opparbeidet kyststi fra Blylaget til Nesoddtangen, turvei med natur og kultur
langs elven Såna fra Son til Hølen, og Rudskulen i Skedsmo øst for Leira med
kløfter, mosekledde bergvegger og utsikt over Nordre Øyeren.
Denne boken kommer vi til å ta frem igjen noen ganger i stille aftenstunder.
Tom Schandy og Tom HelgesenNaturperler i Oslo og AkershusForlaget Tom & Tom 2007Innb., fargeill. 240 store siderISBN 978-82-995682-9-6Pris kr 398,-
Edelløvskogen nede i ravinelandskapet er omgitt av åpne beitemarker.
Foto
: Tom
Sch
andy
, fra
Nat
urp
erle
r i O
slo
og A
kers
hus.
B
Returadresse:Naturvernforbundet
i Oslo og AkershusMaridalsveien 120
0461 Oslo
Miljøuke i Fyresdal!La deg inspirere til en mer miljøvennlig livsstil i sommer.
Gjennom en uke med kurs, foredrag og sosialt samvær ønskerarrangørene av Miljøuka å sette fokus på de positive sidene
ved et mer miljøvennlig samfunn.
Det er Framtiden i våre hender, Norsk Permakulturforeningog Norsk Jord- og Halmbyggerforeningstår bak Miljøuka 2008, som arrangeres
9.–16. august i Fyresdal, Telemark
Det vil bli en uke med kurs, foredrag, musikk, marked, god matog presentasjon av mange spennende løsninger melder arrangørene.
Programmet er lagt opp til praksisbaserte kurs og teoribaserte foredrag.Mens kursene går over flere dager er foredragene enkeltstående
kveldsarrangementer. Et opplegg for barn skal gjøre det mulig for familierå ta del i uken. Fritiden gir plass til sosialt samvær og aktiviteter påeget initiativ. Slik skapes det rom for kvalitet og mangfold samtidig
som deltagernes behov for å oppleve en ferieukeutenom det vanlige ivaretas.
Les mer: www.miljouka.no
