Livsglede!Fra Ullevåls geriatriavdelingtil Losby Gods’ hage

Festmiddag eller husmannskost med stil?

- Et magasin for Losby Gods

Fra Europatouren til Losby- Tom Horley: Losbys første profesjonelle utstyrtilpasser

På jakt etter skogens gull

Veien til golf- For alle som har en litengolfspiller i magen

På trøffeljakt i Italia

Tri-Golf- Gi barna golf før lagidretten tar dem!

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 1

2VAKKERT: Morgendisen skaper en trolsk og vakker morgenstemning i Losbydalen. Foto: Turid Horgtun.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 2

3

Hele ideen om magasinet baserte seg på at ”den som har foretatt en reise,har en historie å fortelle”. Losby Gods er et historisk hotell, og bære -bjelken i arbeidet vårt her på Losby Gods er jo nettopp historien. Deter derfor så viktig at vi bringer historiene videre. Vi har noe å fortelle!

Vår fortellerglede har ikke blitt mindre i året som har gått, siden vi utgavden første utgaven av magasinet. I løpet av hele året har vi samlet historiersom vi ønsker å fortelle videre, og vi har gledet oss til å kunne dele dem med deg.

Det er viktig for oss at magasinet Gods og Golf skal være en spennendesamling med gamle og nye historier, om det spennende livet som ut-spiller seg på Losby og i området rundt. Du kan lese om naturskjønneturstier i Losbydalen som kanskje inspirerer til en liten gåtur?Ta turen til Italia sammen med oss, plukk vindruer og let etter skogensgull, den hvite trøffel. Les om den spennende junior-satsningen påLosby Golfklubb som skal ta golfen inn i gymtimene på skolen. Du kanta turen tilbake i tid og lese om den fargerike og interessante historientil godset og sagbruksindustrien, eller drømme deg bort i nydelige opp-skrifter fra kjøkkensjefens verden. Dersom du ønsker å starte med golf,så får du mange nyttige tips i denne utgaven av Gods og Golf, vi girdeg start-tipsene. I Losbys magasin skal det være historier for alle og en-hver, historier som inspirerer og gleder.

Vi har kommet langt siden den flotte og ærverdige godsbygningen stoog forfalt fra 1959 til 1999 – i nærmere 40 år. Etter en glanstid på over

100 år ble godset stående tomt etter ”Fruens” død,og en epoke var over. Etter en møysommelig ogtidskrevende renovasjon av det gamle huset fra1850, samt bygging av vel 8000 nye kvadratmeter,sto hotellet klart til åpning 2. oktober 1999. Uten-for huset lå også to flotte og splitter nye golfbanersom skulle komplettere produktet. Etter godt og vel 11 års drift ser vi nå tilbake påen fantastisk spennende tid med mange fornøydegjester, fornøyde ansatte og ikke minst en fornøydlokalbefolkning. Losby Gods er godt forankret ilokalmiljøet, og mang en gang har vi gjester her pågodset som villig forteller i vei om sin families til-knytning og historie på godset som tjenestepiker,gårdsgutter, husmenn, sagbruksarbeidere og stall-gutter. Vi lytter og vi lærer. Vi gleder oss over endamer historie vi stolt kan videreformidle til våregjester. Historien er levende på Losby Gods.

Så etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette ma-gasinet håper vi at også du vil ha en historie åfortelle.

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør

FORSIDE: Trøffeljakt i ItaliaFOTO: Hanne Kristine FjellheimREDAKSJON: Hanne Kristine FjellheimUTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim, Heidi Elisabeth Fjellheim og Thoresen grafisk asTRYKK: CD Du

Leder

”Den som har foretatt en reise,har en historie å fortelle”Ett år har gått siden vi ga ut vårt første Gods og Golf magasin. Du står nå med historiensandre utgave av magasinet, som er Losbys eget fullverdige magasin til glede for alle våre gjester.

Livsglede! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Veien til golf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

På jakt etter skogens gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

På arbeidsferie i Piemonte . . . . . . . . . . . . 12

Tri-Golf – Gi barna golf før lagidretten tar dem! . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Losby Gods– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 16

Fra Europatouren til Losby . . . . . . . . . . 22

Golferen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Den lille golfordboken . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Losbydalen – året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Hipp hurra! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Eli Tangen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Ingeborg Sophies krybbe . . . . . . . . . . . . . 31

Olavsrosa– Vern gjennom bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

God som gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Festmiddag eller husmannskost med stil? . . . . . . . . . . . . . 34

i n n h o l d

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 3

Livsglede!Fra Ullevåls geriatriske avdeling til Losby Gods’ hage

4

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 4

5

Tormod Gustavsen (53) kaster leende høstløvet i været i Losby Gods’hage. Livet som gartner er så visst mye bedre enn livet som lege.Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

- Åh, jeg lengtet etter å jobbe utendørs!, sier Tormod og smiler.

Han var sliten og lei av jobben som geriatrilege på Ullevåluniversitetssykehus og hadde lenge tenkt på å bryte ut. I1999 kastet han legefrakken og forfulgte en drøm hanhadde hatt lenge – å bli agronom.

- Jeg måtte gjøre noe medhjertet, isteden for å baregjøre noe med hodet. Jeg øns-ket å jobbe med natur, planter og dyr, sier han.

Dermed tok han en agronomutdannelse, og tilfeldigheteneville det slik at han fikk flere og flere jobber innenfor gart-neryrket. De siste årene har han jobbet cirka fire fulle dageri uken for Losby Gods og Tormod er lett gjenkjennelig derhan pleier hagen utenfor godsets vinduer med sin fastefølgesvenn Karo, en gordonsetter på ni år.

- Det er en flott arbeidsplass, med naturen så nære. Still-heten her ute er deilig, sier han og legger til at han har fåtten helt ny livsglede etter at han skiftet jobb.

Da Tormod kastet legefrakken kjøpte han Karo, etter at hanhadde drømt om å få seg hund lenge. For dem som har settgordonsetteren ute på jobb med sin eier, forstår at de to eret team som jobber godt sammen. En tålmodig Karo holderseg alltid i nærheten, på tross av at han er uten bånd.

- Nå ja, han er en selvstendig type som alltid vet hva hanvil og ikke vil, og vi har noen drakamper innimellom. Menvi har det veldig fint sammen, vi to, og vi har blitt enige omet system der han belønnes med sin tålmodighet med noenturer på slutten av dagen. Og du har rett i at han ofte pleierå sitte stille, men det er bare fordi han alltid holder seg inærheten av kjøkkeninngangen, ler 53-åringen.

ENGELSK HAGEFor tiden jobber Tormod ikke bare med å holde hagearea-lene flotte, men han planter også en lindeallé opp heleveien fra Losbyveien til godset. Samtidig lager han en en-gelsk hage ved hovedinngangen.

- Godset hadde en engelskhage i sin storhetstid, og denholder vi nå på å restaurere.Det kommer nok til å ta flere

år før den er ferdig, men nå har vi begynt, sier han, og leg-ger til at det kommer til å bli et vakkert resultat.

En engelsk hage er en landskapshage som etterligner na-turen. Det er vanlig med vannfall, stier, treklynger og fritt -liggende blomsterbed. Den engelske hagen på Losby skal fået vannspeil på toppen av knausen til venstre for hoved inn -gangen, og en bekk skal få sildre nedover fjellet.

- Det sistnevnte håper vi at vi skal få til i løpet av sesongen,sier Tormod.

Han sier at godsbygningen gir en ramme rundt hagearbei-det, som også løfter nivået på hagen.

- Den standarden som holdes innendørs og generelt i hotell -driften, skal også følges opp utendørs med jevnt vedlike-hold, sier 53-åringen som i tillegg også jobber noe vedOlavsgaard Hotell og på private oppdrag.Han sier at den lille bedriften hans nå er blitt såpass pop-ulær at han har måttet ta et par ansatte.

- Og det som også er topp? På grunn av kulda tar jeg megferie over hele vinteren hvert år, ler Tormod og beviser atdet aldri er for sent å forandre retning i livet.

- Jeg måtte gjøre noe med hjertet

LIVSGLEDE: Tormod liker å tilbringe dagene sine ute ifriluft.

TROFAST: Gordonsetteren Karo er bestandig med sin herre på jobb.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 5

6

- Men man må likevel gjennomføre et 12 timers golf-kurs, minner David Lloyd om, leder og eier av Losbysgolfacadamy David Lloyd Golf.

Kurset blir gjennomført over en periode på to uker, oger en blanding av praktisk trening og pro-timer (per-sonlig trening av en profesjonell golfer), samtkunnskap om spill og regler. Men teorikurset med avs-luttende prøve, som det grønne kortet krevde, slipperman nå å ta.

- Hovedfokus på golfkurset man må ta for å begynnemed golf, er å lære seg å spille. Det tar utrolig mye prak-tisk trening, sier David.

Når man er ferdig med kurset får man et handicap på54. Det er noen baner som krever handicap 36 eller28, men det kommer an på nivået på banen. På Losbymå herrer ha 28 i handicap og damer må ha 36, for åspille på 18-hullsbanen, men på nihullsbanen er dettillatt å spille med handicap 54. Nytt av året 2010 erat man kan spille helt uten golftimer eller golfkurs pånihullsbanen Vestmork, på såkalt Pay and Play. Deneneste regelen er at man må gå sammen med noensom har et offisielt handicap, hvilket vil si 54 eller la-vere. For å forbedre handicapet må man spille ognotere ned resultatene sine. Dersom man forbedrergjennomsnittet over par (antall slag man skal slå påhvert hull), så minsker også handicapet.

ØVELSE GJØR MESTERBerit Rimstad er ny husøkonom på Losby Gods og harfått golfinteressen vekket av å være så nære banen.Hun er midt i målgruppen for personer som begynnermed golf: Berit er yrkesaktiv, hun er nettopp fylt 30 oglever et aktivt familieliv med 2 små barn.

- Golf virker som en idrett som jeg kan klare, både fy-sisk og tidsmessig. Også er det ikke avhengig av andreenn meg, men likevel er det sosialt, sier Berit.

Nå i startfasen ser hun for seg å prøve å få til litt tren-ing en gang i uka eller mer.

- Det er jo enkelt når banen er så nære, man kan bareskifte etter jobb og ta en tur innom driving rangen. Jeg

Veien til golf- For alle som har en liten golfspiller i magen

STAMGJESTEN: Janniche Rognes Johansen

Lenge måtte man ha grønt kort for å kunne spille på norske golfbaner, men fra 2010 erdette reglementet opphevet. Nå er det fritt frem for alle som har en liten golfspiller imagen.Av: Heidi Elisabeth Fjellheim og Hanne Kristine Fjellheim. Alle foto: Heidi Elisabeth Fjellheim

TEKNIKK: Berit Rimstad øver på det perfekte golfslag.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 6

7

tror tilgjengeligheten spiller stor rolle for folk som harfamilie. Er det langt unna og lang reisevei, så sier detseg selv at det er vanskelig.

Berit har fått David Lloyd somsin faste golf-pro, og Gods &Golf får lov til å overvære enav Berits første timer.

- Bend your knees, look at theball, chin up, foot down, close your grip, and stickyour bum out… En drive på 200 meter kommer ikkeav seg selv, sier David på en blanding av norsk og en-gelsk før han slår ballen nesten 250 meter inn i ho-risonten.

Det ser elegant og lett ut, en utrolig enkel sving. Menalt er lett dersom man kan det, og Berit innser fort atdet er mye teknikk som må læres før man kommer på

Davids nivå. Hun står i enkroket positur medarmene, og i det golfkøllasuser rundt bommer hunpå den lille hvite golf-ballen.

- Det er så mye å huske på før man slår at man glem-mer å sikte! Men det er viktig med humor og man måikke ta seg selv så høytidlig, ler Berit og minner segselv på at øvelse gjør mester.

MYTE MED DYRT GOLFUTSTYREtter at man har kommet i gang med kurset melder detseg straks et nytt behov. Golf er en sport som kreverat man har riktig utstyr, og mange føler seg i villredeførste gangen de skal kjøpe det nødvendige.

- Jeg ville begynt med et halvsett. Da får du et golfsettmed to jern, en ”wood” og en putter. Det er nok i mas-sevis til å starte med, sier David.

Han sier at det er myte at golfutstyr nødvendigvis erdyrt, og at et slikt halvsett kan kjøpes nytt til undertusenlappen totalt. Enda billigere får man det dersomman kjøper brukt.

Når det kommer til antrekk, er det visse klesregler påen del golfbaner. Blant annet kan man ikke spille ijoggedress, t-skjorte eller singlet uten krave, jeans ellerbadeshorts på Losby. Golfsko med spikes er påbudtpå begge banene. Ytterst få må ut å shoppe for å beg-ynne med golf, ettersom de fleste har klær fra før avsom kan egne seg på banen.

Så for å begynne med golf må man ta Veien til golf-kurset, skaffe seg utstyr og det rette antrekket, ogderetter er det bare å sette i gang - med å øve!

Berit har planen klar. Neste år er planen å melde påsønnen Andreas på juniorgolf på Losby, slik atsporten etter hvert kan bli en familieaktivitet. - Golf kan få en plass i fritiden vår, og det er en sunn

og fin idrett å dele med familien. Vi er glade i å væreute i naturen og ser for oss mange flotte dager ute påbanen på Losby, smiler Berit.

- Golf kan få en plass i fritidenvår, og det er en sunn og finidrett å dele med familien.

Veien til Golf – nye regler uten grønt kort

- Man må ha et Veien til golf (VTG)-kurspå minimum 12 klokketimer hvoravminimum ¾ som praksis på et utendørsgolfanlegg.

- ”Treningskortet” er pensum, og allepunkter på kortet skal gjennomføres i praksis.

- Materiell fra Norges Golfforbund (NGF)skal benyttes; heftet ‘Veien til Golf ’ er enillustrert utgave av golfreglene og regel-boken. For barn til og med 12 år skalNGFs materiell Barn & Golf medGolfmerket brukes. For mer informasjon, se NGFs nettsider,www.golfforbundet.no.

- Det er ingen obligatoriske prøver,hverken teoretiske eller praktiske. Dersom en spiller ønsker å gjennomføreen prøve, er det selvfølgelig lov.

- Etter avsluttet og godkjent VTG-kurs,dvs. at alle punktene på treningskortet er gjennomført i praksis, tildelesspilleren klubbhandicap -54. Mer ombruk av klubbhandicap kommer snart i eget notat.

- Alle deltagere skal få tilbud om oppføl-ging etter avsluttet VTG-kurs

KILDE: www.golfforbundet.no

TRENER OG ELEV:Berit Rimstad har

fått David Lloyd som sin faste golf-pro.

- Golf virker som en idrett som jeg kan

klare, både fysisk ogtidsmessig, sier Berit.

VEILEDER: Golf-pro David Lloyd hjelper Berit Rimstad med både teknikken og hva slags utstyr hun bør velge.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 7

På jakt etter skogens gull

8

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 8

Den hvite trøffelen lukterkanskje som jord, røtterog gammel ost, men dengastronomiske soppen eren av de mest ettertrakt-

ede ingrediensene i både det franske ogitalienske kjøkken. Denne type trøffelvokser stort sett bare i Piemonte-regio-nen i Italia, og er kjent for sin aroma,smak og for å være et afrodisiakum. Deunderjordiske, knollformede soppenevokser på røttene til visse tresorter, ogi Mellom- og Sør-Europa kan prisen pågod trøffel ligge på rundt 30 000 kro-ner per kilo, ifølge Wikipedia.De to mest eksklusive artene er denfranske sort Périgord-trøffel (Tubermelanosporum) og italiensk hvit trøf-fel (Tuber magnatum). Det er den sistnevnte vi er ute etter pådenne varme oktoberdagen – og trøf-felhunden Black hjelper oss i jakten.

FEM STORE TRØFLERSammen med familien Negro er Los-bys restaurantansatte og direktøreneHeidi og Geir Fjellheim på besøk i denvakre byen Alba i provinsen Piemonte.Losby spesialimporterer sin egen vinfra vingården til den italienske familien,og i anledning besøket fra Norge bestem-mer familieoverhodet Giovanni Negroat hele gjengen skal være med på jaktetter den verdensberømte soppen. Hundefører Michele Occetti tar oss

med inn i Piemontes skoger der Blackblir sluppet løs. Det tar flere år å treneopp en god trøffelhund, men den kan tilgjengjeld lukte trøfler som ligger opptilen halv meter underbakken. Dersom det erstille, vel å merke. Denminste lyd kan brytehundens konsentra-sjon, og det er derforvanlig at trøffeljaktenforegår på nattestid. I dag, derimot, haret unntak blitt gjort for delegasjonenfra Losby.Og Black skuffer ikke. Bare fem minut-

ter etter at hans veltrente nese trefferbakken begynner han å grave febrilskog Michele kaster seg over hunden.Pointeren er nemlig ganske så inter-

essert i å spisetrøffelen selv, der-som han kommertil den først. Ogriktignok, noencentimeter ned ibakken finner vi

den første soppen. Knudrete og full avjord ser den ikke spesielt delikat ut,men alle kjennetegnene på en trøffel avytterste klasse er der, og vi blir lovet en

smak så snart vi er ferdig med jakten.Men for Black er jakten ennå ikke over,og innen 20 minutter har hunden fun-net fem store trøfler, hver verdt sin vekti gull. Bokstavelig talt.

9

- Helt stille nå, helt stille…Trøffelhundføreren holder oss tilbake mens pointeren ”Black” bykser frem med snuta ibakken. Han går som en strikkball mellom trærne mens nesa aldri forlater bakken. Viholder pusten og håper at kanskje, kanskje er vi så heldige at vi får oppleve å finne skogensgull. En ekte hvit trøffel fra Alba. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim.

På naturens premisserer trøffelen alltid enoverraskelse

TRØFFELJAKT: Losby Gods’ direktør Heidi Elisabeth Fjellheim lukter på en nyfunnet hvit trøffel.

SKOGENS GULL: Trøflene som delegasjonen fra Losby Gods fant på trøffeljakten.

JAKTKLARE: Hundefører Michele Occetti ogtrøffelhunden Black.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 9

10

EKSKLUSIV SOPPAlba er kjent for den årlige trøffelfestivalen som hvertår finner sted på senhøsten, ettersom trøffelsesongenvarer fra september til desember hvert år. På GrizaneCavour-slottet er det en årlig auksjon for de høyestprisede trøflene, og prisen på en stor trøffel kan væreav astronomisk karakter. I 2007 ble det satt rekordda Stanley Ho, en kasinoeier fra Macao, betalte nestento millioner kroner for en 1,5 kg tung, hvit trøffel fun-net i nærheten av Pisa i Italia. En annen tradisjon fra trøffelfestivalen er å gi en av deprisbelønte trøflene til en kjent person. Tradisjonenble startet av Giacomo Morra på 1950-tallet, og lis-ten av kjendiser og politikere som har mottatt en trøf-fel fra Alba er lang. Blant annet har de amerikanskepresidentene Harry Truman, Dwight D. Eisenhower,John F. Kennedy og Ronald Reagan fått en hvit trøf-fel hver, i likhet med Winston Churchill og MikhailGorbatsjov. Kjendiser som Marilyn Monroe, Alfred

Hitchcock, Rita Hayworth, Sophia Loren, LucianoPavarotti og Gerard Depardieu har også vært heldigeog stått på den eksklusive mottakerlisten.

MAT- OG VINOPPLEVELSER UTENOM DETVANLIGEVel tilbake på vingården til familien Negro, setter enav sønnene i familien i gang med denomtrent rituelle rensingen av trøffelen.Koster med sølvhåndtak benyttes forå rense soppen for jord.På tradisjonelt italiensk vis får videretter servert et stekt egg hver, og råtrøffel blir høvlet over i tynne skiver tilden dekker egget.- Jeg har aldri spist noe så dyrt i hele mitt liv, hviskerLosbys servitør Erika Furulund til sidemannen, as-sisterende direktør Geir Fjellheim, i det hun tar førstebiten.

- Jeg kunne spist dette hver dag resten av livet, svarerGeir, som er utdannet kokk.Størrelse, smak og lukt varierer fra sopp til sopp, et-tersom trøffelen påvirkes av fuktighet, vær, temper-atur, jordtype og røttene på treet de vokser på. Pånaturens premisser er trøffelen alltid en overraskelse.Trøffelfestivalen i Alba tiltrekker seg tusenvis av

besøkende hvert år, og det er ikke bareden eksklusive soppen turistene får opp -leve i den lille byen. Også italienskesalamipølser og de utallige vinpro-dusentene i områdene er representertpå markedet. Det tilbys mat og vinop-plevelser helt utenom det vanlige.

For å reise til Alba er de nærmeste store flyplasseneBergamo, Linate og Malpensa utenfor Milano. Deter omtrent to timers reise med bil fra den italienskestorbyen til Alba.

IVRIG: Trøffelhunden Black viser vei sammen med Michele Occetti.

EKTE GLEDE: En fornøyd assisterende direktør Geir Harald Fjellheim

SPENNING: Losbygjengen følger spent med. Black har fått snusen på noe… RENSER: … Negro renser trøffelen for jord medet spesiallaget børstesett i sølv.

DYKTIG: Black skuffer ikke og lukter seg frem til den ene trøffelen etter den andre.

- Jeg kunne spistdette hver dagresten av livet

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 10

11

TRADISJONSRIKT: Giovanni Negro serverer trøffel påtradisjonelt vis; et speilegg med høvlet, fersk trøffel over.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 11

På arbeidsferie i Piemonte

12

Negro-vinene fra Alba i Italia er ikke bare spesialimportert av Losby Gods til Norge, det er også hotellets egne servitører som står bakinnhøstingen av neste års vindruer.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

SKÅL!: Servitørene fra Losby Gods og familien Negro skåler i Roerno Arneis og Barbera d’Alba.

ARBEIDSGLEDE: Servitørene fra Losby Godser i full gang med å høste inn neste års druer.

LATTER: Restaurantsjef Tone Westlund ogEmanuela Negro med en full kasse Barbera-druer.

Det er tidlig morgen, men solen stårallerede høyt på himmelen over detbuktende landskapet der vinrankeneklamrer seg fast til de bratte åssidene.- Dette er Barbera!, roper GiovanniNegro ivrig mens han peker på vin-rankene.Det virker ikke som om han engang erkortpustet, og han holder et godt ogstødig tempo opp de stupbrattebakkene. Bak prøver delegasjonen fraLosby Gods å holde følge, mens deivrig roper spørsmål opp til fami-lieoverhodet og vingårdeier Giovanni.

I mars 2009 fikk Losby Gods sin allerførste spesialimporterte vin, en såkalt”private label”, der Losby har fått navnetsitt på flaskenes etiketter. Familie over-hodet Giovanni var først i mot konseptetda Losby tok kontakt med vingårdenNegro, ettersom han ikke ønsket å hanavnet på den tradisjonsrike gården sini tilknytning til et annet firma. Men dahan fikk vite at Losby Gods var et fam-iliedrevet hotell, fikk pipa en annen lyd.For italienerne er familie selve essenseni livet, i tillegg til god mat, vin og tradis-joner. Avtalen ble inngått på ett pre-miss: det var viktig at de to familiene ogbedriftene skulle bli godt kjent medhverandre. I den anledning ble Losby Gods’ direktør-er, søskenbarna Heidi og Geir Fjellheim,invitert til vingården Negro sammen medrestaurantsjef og Sommelier (vinkelner)Tone Westlund i februar 2009.

Besøket var så vellykket at de tre ble in-vitert tilbake i oktober samme år. Dennegang ble også alle de faste ansatte irestauranten invitert med, slik at dekunne få utvidet kunn-skap om vinende serverer til Losbys gjester.Og familien Negro, med Giovanni i spissen,tar ikke lett på gjestfrihet. I tillegg til trøffel-jakt, overdådige lunsjer og middager, samtbesøk på vingården, får delegasjonen ogsålov til å sette i gang plukkingen av vindruertil neste års Losby-vin. - Nærmere stilken. Der ja, retter Gio-vannis datter Emanuela, idet hovmesterKyrre Teisbo klønete forsøker å klippeav sin første klase med druer. Druene er store, saftige og røde, ogGiovanni skryter av årets avling. Etterkort tid får gjengen fra Losby dreis påplukkingen og de røde kassene fyllesopp én etter én. Losby Gods har siden avtalen ble inn -gått mellom de to bedriftene solgtnesten 4000 flasker av den hvite vinenRoero Arneis, og over 5000 flasker avden røde vinen Barbera D’Alba. Dissetallene er langt over forventingene, ogledelsen fra både Losby Gods og Negrojobber nå med å få realisert en egen pri-vate label-rosévin fra samme vingård iløpet av 2011. - Neste år vil gjestene våre nyte endamer av husets vin, blunker restau-rantsjef og sommelier Tone Westlund,og fortsetter:- Da kan vi jo stå for kvaliteten per-sonlig!

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 12

13

Pl ay

www.lloydgolf.no 93 02 01 01

ay&

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 13

- Den neste Susann Pettersen, ellerHenrik Bjørnstad er her i lokalområdet.Hun eller han vet det bare ikke ennå,sier sportssjef og hovedtrener i LosbyGolfklubb, Mark Davies. Den ivrige engelskmannen er driv -kraften bak det nye prosjektet, Tri-Golf,på Losby. Målet erat alle skolebarn ilokalområdet skal haprøvd golf innen ut-gangen av 2011. - Vi vil at golf skalkunne konkurreremed de andre idret-tene, som fotball,håndball og ski. Golf har så vanvittigmye å bidra med til barna, og vi ønskerat de skal få ta del i denne idretten også,sier Davies.

LÆRDOM GJENNOM LEKTri-Golf er et system spesialutviklet avdet Britiske golfforbundet, og det harvært en overveldende suksess i Storbri-tannia. Davis forteller at det bare i Eng-land er 175 000 barn som blir intro-dusert til Tri-Golf hvert år.Systemet er designet med sikkert utstyrsom lett kan introduseres til skolebarn.

I tillegg fokuserer Tri-Golf mer på lekenn resultater. Det viktigste er at barnablir introdusert til spillet på en morsommåte. - Vi spiller spill som ligner på golf, derbarna for eksempel skal treffe et fot-ballmål med ballen. Hvis barna skal ha

lyst til å lære,så må manlage et miljøsom er syno-nymt med åha det gøy,sier sportssjef-en.

TILBYR GRATIS GOLFHan forteller at golf-proene på Losbyallerede har vært rundt på noen av sko-lene i lokalområdet og lært bort golf tilbarna. I tillegg spanderer Losby Golf -klubb syv sett med Tri-Golf-utstyr tilhver skole i nærområdet, slik at skolenekan benytte seg av læringsteknikkeneuten at representanter fra Losby er til-stede.Men barn kan også komme direkte tilLosby Golfklubb og prøve Tri-Golf. - Vi tilbyr Tri-Golf gratis til barn her påLosby. Enten ved at de booker time

eller ved at de kommer på en av Tri-Golf-treningsgruppene våre, sierDavies.Nå er det rundt 70 juniorer som spilleraktivt i Losby Golfklubb, men sports-sjefen sier han vil tredoble dette tallet. - Vi vil ha et golfakademi med rundt200 aktive spillende juniorer. Vi ønskerå ha et yrende liv med barn og unge herpå Losby, sier Davis.

Han sier at golf har iboende mangekvaliteter som barn har nytte av, og atTri-golf er basert på at barn lærer segferdigheter for livet gjennom golf.- Golf er et spill som er basert påærlighet, respekt, disiplin og integritet.Alle disse egenskapene vil barn få nytteav senere i livet, sier Davies, som selvhar spilt golf siden han var seks år gam-mel.

Tri-Golf

14

Losby Golfklubb har i 2010 startet et omfattende arbeid for å engasjere barn i lokalområdet for åbegynne å spille golf.Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Heidi Elisabeth Fjellheim.

- Vi vil at golf skal kunnekonkurrere med de andreidrettene, som fotball,håndball og ski.

KLARE FOR GOLF: Sportssjef og hovedtrener Mark Davies (i midten) lærer bort golf til barn og unge.

GØYAL GOLF: NAVN forsøker seg på et av de mange morsomme Tri-golf spillene.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 14

15

- Gi barna golf før lagidretten tar dem!

I SLAGET: NAVN viser hvordanen riktig golfsving skal se ut.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 15

LOSBY GODS– En herskapelig historie

16

Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var inn-føringen av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid. Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim

Godseierinnen Kathrine Boeck i hovedinngangen på Losby Gods

på slutten av 1800-tallet.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 16

Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at jotnenes stamfar, Hyme, holdt til i Losbyskogene. Det selvfølgelig ikke funnet noe bevis på dette, men sagnet sier så. En flintøks fra steinalderen, som ble funnet i Losbyskogen, er vel det desidert eldste beviset på at mennesker har holdt til i Losbyskogene. I Eddakvadene blir Los-

byområder nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga iLosby. Vi vet også at de to ‘Mork’-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby,Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fort-satte jordbruket som før. Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk. Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. En av de største felle-seierene var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som ga den nåværende al-tertavlen til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbruks-eier i Losbyseierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen Cudrio på midtenav 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog. Peder Cudrio dødetidlig og hans Karen Cudrio drev Losby alene i 36 år.

Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epokemed mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser til eventyrlig rikdom.

MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALENJacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drevJacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendoms-komplekset, ble det i alle fall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områdersom for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammenhadde han 16 sager på Strømmen. Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester drev planke-kjøring per dag fra Strømmen til en bordtomt på Grønland.

Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdenerundt. Jacob Meyer jobbet hard og var kjent som landets største skogbrukseier og tre-lasteksportør. Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.

GODSBYGNINGEN OPPFØRESLaasbye-compagniet, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, og to sviger-sønner kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen, Rælingskogene, Skullerud skog, Nes,Jarstangen og Østmork. Sistnevnte hadde aldri tidligere vært en del av LosbyBruk. Østmork hadde i lengre tid vært sorenskrivergård, men ble i 1849 solgt tilet trelastfirma i Fredrikstad. Laasbye-compagniets samling av Losby Bruk i 1856 ville bli en varig enhet.Navnet Losby kommer opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård. LosbyBruk er sammensatt av de tre gårdene Losby, Vestmork og Østmork, og gårds -skoger i Rælingen.Den nåværende godsbygningen ble ikke bygd før i 1850-årene. De tre unge svog-rene som nå eide huset, holdt mange fester og selskapeligheter der. Losby Brukgikk inn i sin største og kanskje beste glanstid.

DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECKI januar 1893 giftet barnebarnet til Jacob Meyer, Lorentz Meyer Boeck seg meddatteren til skipsreder Christian Brinch, Kathrine Brinch. De arvet Losby Gods ogflyttet inn som nygifte, som de første fastboende på godset noensinne. Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset tilå se litt mer standsmessig og stilfullt ut, måtte han omgjøre litt på godset. Han tokvekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde forbindelsen tilsidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo ut vegger. I tilleggmalte han hele hovedbygningen rosa! Han bygget også et nytt og større parkan-legg med terasserabatter, plener, bjerkealleer, granhekker, linde lysthus, bassengmed springvann, tennisbaner og andedam med en øy og en robåt. Noen år senerebygget han ut huset på øst-siden. Huset fikk et nytt stort selskapsrom - biblioteket.

ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODSÅ jobbe på Losby var egentlig ganske bra, til tross for at det var dårlig betalt påden tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby haddeen utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner. Mye avgrunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisklederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene ogsine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på husmannsplassene,

17

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) komfra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familienseiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet det unge nygifte paret til Losby Gods i 1893.

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Detvar trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 17

en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og hogsttillatelse for ved.De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de hadde en trygghet ihverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette var nok grunnentil at den store verden der ute ikke fristet, og de fleste forble tro til sin godseiergjennom hele livet.

LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRERLorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs førsteordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en toårsperiodeog senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann dyrevenn.Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk Kennel -klubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av Hol-land da hun besøkte Norge i 1922.

DET ”SELSKAPELIGE” LOSBY GODSDet unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet likeved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sangn-omsust selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og frem-stående representanter for diplomatiet. Som kjent var jo selve Kong Haakon VIIen hyppig gjest. En av de to store selskapssesongene var jakttiden. Jaktterrengetrundt godset inviterte til ypperlige forhold for fintfolk som ville ”underholdes”med litt natur og spenning. Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og ingenandre hadde jakttilgang på de enorme skogsområdene til godseieren.

En annen populær sesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul og nyttår hvert år. Her ble selve fiffen av Christianias borgerskap invitert til storslåttefeiringer. De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og hvilket skuedet må ha vært!

Da godseierne tok imot til fest på Losby før bilenes tid, var ofte alle Losbys 24hester med til Lørenskog stasjon for å hente de eminente gjestene. Rekker av pe-sende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan AlfredEricsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losbydalen. Alle sledene haddereinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme helt fremtil godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen. Langs veien samlet det segofte folk, de visste det kom fintfolk til bygda og ville gjerne få et glimt av de finepelskåpene. De flotte hattene og kanskje til og med få vinket til det fine følget. Nårfølget ankom det staselig pyntede godset langt inne i skogen ble alle gjestene tattimot i herresalongen, der forfriskninger ble servert og peisen varmet opp denfrosne forsamlingen. Samtidig bar tjenestefolket all bagasjen opp til gjeste -værelsene, og arrangerte sirlig alle klærene på sengen, klar til bruk. Deretter barde opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort seg klare tilkveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighetprøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran speilet.Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis ”Fruen” fikkgreie på det.

Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene ut på tur med godseierparet.Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de haddetid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Imensfintfolket var ute å ”luftet” seg, tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftetsengetøy, fylte ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenesklær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur for å serveregjestene underveis på ferden.

Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikeneetter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:

18

Det var ofte festlige lag på Losby Gods. Her er en lystig gjeng samlet utenfor godsets hovedinngang.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 18

”dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å fåstukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjeneste -pikene.

KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY”Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby” og dette er ikke uten grunn.Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingenandre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” på Losby. Dette fungerte ganske bra, helttil kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige, oghun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med påLosby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken varhun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kallehenne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag om-tales Kathrine Boeck kun som ”Fruen” og har fått et eget kulturspill oppkalt etterseg. ”Fruen på Losby” er et musikkspill i tre akter som har vært satt opp på LosbyGods to ganger og har vært en kjempesuksess. Spillet handler om livet tilKathrine Boeck på Losby Gods.Losby ble et stadig mer besøkt og populært sted. Diplomater og andre høyt-stående menn var dagligdagse på godset. Kong Haakon VII var med på elgjaktflere år på rad. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og besøkte det ofte.

Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. LorentzMeyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelningerinne mellom Godsets fire vegger var det Kathrine som styrte skuta. Hun varveldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler, glass og dekorasjonermang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto foroppdekkingen, forsøkte ofte å spille fruen et puss ved å flytte på pyntegjen-standene og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass påbordet og måtte stå på helt korrekt sted. Det sies at Kathrine hadde en fransk dyr parfyme, som luktet sterkt av vanilje.Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av ”Fruen” som aldri å slippe inn gjestenefør hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes, kunne delukte om hun hadde vært å sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i selskapssalenog dersom det lå en eim av vanilje i luften da var det klar bane.

Den dag i dag, føler vi at Kathrines ånd er på plass i salene når vi dekker til fest.Noen har ymtet frempå at de har luktet vanilje, svakt svakt. Men foreløpig ser detut til at ”Fruen” er fornøyd med hvordan vi dekker til fest. Hun har kun flyttetpå smørknivene våre en gang...

MYE FORBRUK OG LITE INVESTERINGLorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han varen mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hansvenner fra tiden før han flyttet til Losby, inviterte han rett som det var til godsetsitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under noen andre tilstel-ninger på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok slik mange likerå huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk, en suksessfullbedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget produk-tive og suksessfulle bedriften Losby Bruk, ikke fikk noen moderniseringstiltakeller effektiviseringsforbedringer. Og dette i en tid hvor utviklingen skjøt fart.Resulatet ble at Losby sakte men sikkert sakket etter.

19

�1 Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøktegodset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.

�2 Godset hadde flere små dammer og fontener i hagen rundt.

�3 En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.

�1

�2

�3

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 19

20

Godset hadde verandaer med utskjæringer i sveitserstil fremtil begynnelsen av 1900-tallet, da Lorentz Meyer Boeckmente det var tid for fornyelse. Han fjernet siden utskjærin-gene og malte godset rosa. Dette bildet er tatt før denne

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 20

21

Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken Kathrine Boeck de arvedeeiendommene, Refsnes Gods etter Lorentz’ familie og Munkedammen etter Ka-trines familie. Hun tok med seg alt verdifullt inventar og kunstskatter tilbake tilLosby Gods.

TIDEN SOM ENKETiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blantannet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigenvar på trappene og Kathrine valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendomog sine ansatte. Etter krigen var ”Fruen” både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentligdårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særligfordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun varfullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby haddehatt i så mange år mens hennes mann levde.

2. VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODSKathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg ikkemye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen til å gå som normalt.Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var trangt medmat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa.

Tyskerne fjernet også sporene på Losbylinja under krigen. De hadde ligget dersiden 1861. Mer tragiske hendelser skriver seg også fra Losby på den tiden. Hjemmefronten

kom en natt til Østmork-gården, husmannsplassen ved hull 6, og hentet hus-bonden. De tok han opp til skogholtet bak plassen, han var kun iført natttøy ogtøfler, og skjøt han. De hadde fått vite at mannen var desertør. Det viste seg i mid-lertidig en uke senere at de hadde tatt feil mann.En annen ting som hendte på Losby under krigen var at alle mennene som job-bet på sagbruket eller på godset, ble arrestert. De fikk sitte på et lasteplan en heldag, mens tyskerne lette etter flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite omfarene ved å trosse tyskerne, og kom med både sigarer og sigaretter og småschnapps til stakkarene som måtte vente på sin skjebne. Da kvelden kom deltetyskerne gruppen i to, og en gruppe fikk bli igjen på Losby, mens den andre blesendt til Grini (norsk fangeleir).

DEN SISTE HVILEKathrine Boeck ble sett på med stor beundring og som et slags bånd mellom gam-mel og ny tid. Hun hadde selv sittet på Per Christians Asbjørnsens fang og hørthan fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun boddepå et Soria Moria slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaftenmellom 1958-1959, nesten 90 år gammel, gikk en hel epoke i graven med henne.Godset ble tømt for inventar og låst av i juni 1959. Deretter ble huset ståendetomt som et forfallent symbol på den storhetstid som engang hadde vært.

Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i en familiegrav på ”Vår frelsers gravlund” i Oslo. Bautasteinen som står på deres graver hentet fra Krokvatn i Losbydalen. �

�1 �2

�3 �4

�1 Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbraktehele somre ute på godset.

�2 Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etterår. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.

�3 Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet.�4 Kathrine Boeck bodde 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for

mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby oftelitt ensomt for ”Fruen”.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 21

22

Fra Europatouren til Losby- Tom Horley: Losbys første profesjonelle utstyrtilpasser

DYKTIG: Tom Horley har jobbet med de beste i golfindustrien.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 22

Tom Horley er bare 24 år, men har alle-rede fått med seg mye spennende. Hanhar vært racerbilsjåfør, og han har job-bet på Europatouren. For alle som harmøtt Tom er det helt innlys-ende at han er lidenskapeliginteressert i golf og golfutstyr.Han snakker gjerne om det itimevis, men når vi spør hamhva som er det aller viktigste medtilpassing av utstyr, får vi et kort ogkonsist svar;

- Consistency, that’s what it’s all about,sier han.

Tom har konkurrert i motorsport frahan var 8 år gammel. Han startet medgo-cart, og endte opp i 1-seters formelBMW. Livet som racerbilsjåfør er tøft,og kampen om pengene er hard. Detteførte til at Tom ble ledet inn i rollensom instruktør i stedet for å være sjåfør.Det var interessen for teknikken i racer-bilene som ledet Tom mot tilpassing avgolfutstyr.

For å få topp ytelse ut av en bil, måman tilpasse alle de små detaljene somi seg selv kanskje ikke virker så viktige,men som til sammen utgjør den storeforskjellen. Slik er det også med golfut-styr. Sammen med faren bygde hankøller til seg selv, men det var et besøktil et av Englands beste sentre for spe-sialtilpassing som virkelig fikk øynenehans opp for at det var dette han ville.Gjennom bekjente fikk han etter hvertjobb på den eneste merkeuavhengigetilpassingsbussen på Europatouren.

JOBBET MED FLERE TOUR- OGMASTERS-VINNEREPå de store tourene har de fleste storegolfmerker busser som reiser rundt fra

turnering til turnering for å sørge for atspillerne har riktig utstyr til en hver tid.Det at bussen han jobbet på var merke-uavhengig, gjorde at han fikk jobbe med

de fleste merkene, ogfikk lære mer enn omhan bare skulle jobbetmed ett merke.

I to år fikk han lære faget av de allerbeste i bransjen, og fikk jobbe med flerestore navn i golfindustrien; TaylorMade, Cleveland, Adams, Graphite De-signs, KBS Tour, Aldila, samt flerekjente spillere. Når jeg ber ham nevnenoen navn, blir han litt beskjeden.

- Ikke skriv om det. Det blir bare smak-løst og skrytete. Jeg vil jo ikke virke somen tulling. – Men jeg har jobbet medflere Tour- og Masters-vinnere, sierhan med et lite smil.

Hva får så en ung engelskmann til å flyt -te til Norge? Her prøver Tom seg medat ’han så en åpning i det norskemarkedet for tilpassing av utstyr’, menmå etter hvert innrømme at det først ogfremst har å gjøre med en blond norskjente.

- Hun skrøt sånn av snøen i Norge atjeg bare måtte se det med egne øyne.

Når vi spør Tom om det ikke blirkjedelig å skulle tilpasse utstyr til OlaNordmann etter å ha jobbet med spil-lere på øverste nivå, er han helt klar påat det faktisk heller er tvert imot. Etterhans mening er det amatører som harmest utbytte av å få tilpasset køllenesine. Det er umulig å få en repeterbarsving hvis alle køllene i baggen opp-fører seg ulikt, og golf blir enda vanske-ligere.

- Tilpassing er for alle! Utstyret kanhjelpe deg å få en sving som er lettereå repetere, og da blir det selvfølgelig lett-ere å få mer ut av spillet. Min filosofier enkel; man skal alltid gå ut dørenmed utstyr som føles bedre enn detman kom inn med, sier han.

SJEKK KØLLENE ÉN GANG IÅRETTom påpeker at det er viktig å forstå atkølletilpassing er en dynamisk prosess.Svingen forandrer seg, og hvis mangjør store forandringer i svingen, vildette medføre at man må justere ut-styret i forhold til dette.

- It’s all about consistency, gjentar han.

Tilpassing av utstyr kan skje på fleremåter. Man kan kjøpe nytt utstyr, og fådette tilpasset helt fra starten. En annenmulighet, som ikke så mange er klarover, er å tilpasse det utstyret manallerede har. Grep, svingvekt, og loft- oglie-vinkel kan justeres på eksisterendesett uten store kostnader, og kan gi enhelt ny opplevelse av det settet manhar.

- Jeg er alltid ærlig med folk, sier Tomog fortsetter, - Det er den eneste måtenjeg kan få de til å stole på meg, så hvisdetaljene i settet ditt ser bra ut så sierjeg det, men hvis det er noe galt får duvite det også.

Etter Toms mening er den jevne amatøralt for lite flink til å ta vare på utstyretsitt, og han har følgende råd; sjekk loft-og lie-vinkel på køllene dine én gang iåret, og ta bedre vare på grepene.Gummi ødelegges over tid, og skiftesmed jevne mellomrom, men hvis mantar godt vare på dem og vasker de med

Zalo en gang i måneden, så blir grepetbedre og de varer lengre.

Så, hvis du ser et krøllete hode somleker i snøen på Losby i vinter, så er detstor sjanse for at det er Tom. Ikke nølmed å ta kontakt. Han håper å få se såmange Losby-medlemmer som mulig iverkstedet sitt nede på driving rangennår sesongen starter, og understreker atdet bare er hyggelig at folk stikker inn-om og slår av en prat.

23

Tom Horley har jobbet med de beste i bransjen, og kan mer om tilpassing og fin-justering av golfutstyr enn de fleste av oss til sammen. Nå ser han frem til å kommei gang med tilpassing av utstyr på Losby.Tekst og foto: Øystein Schille

- Jeg er alltidærlig med folk

NAVN: Thomas Horley

ALDER: 24

YRKE: Golf club technician

HCP: 7

HOBBYER: Golf, ski, motorsport ogfilm

FAVORITTKØLLE I BAGGEN: Ikkeputteren

AKTUELL SOM: Ansvarlig fortilpassing av utstyr hos DavidLloyd Golf

LIE-VINKEL: Vinkelen mellom skaftet og sålen avgolfkøllen. Det er viktig at denne er riktig i forhold tildin sving. Feil tilpassing fører til flere meters avvik iretning. For bratt vinkel gir avvik til venstre. For flatvinkel gir avvik til høyre (for høyrehendt spiller).

LOFT-VINKEL: Vinkelen mellom skaftet og slag-flaten på golfkøllen. Det er viktig at køllene i settethar riktige avstand i loft mellom hver kølle, slik atman ikke får ”hull” i settet, og god avstandskontroll.

GREPSTØRRELSE: Det er viktig å ha riktig stør-relse på grepet. For tynt grep fører til avvik til ven-stre, og for store grep fører til avvik til høyre (forhøyrehendte spillere).

FREKVENS: Dette er en måling av skaftets abso-lutte stivhet, og matching av frekvens sørger for atskaftene i settet ditt er riktige i forhold til din svingog i forhold til hverandre. Da fungerer de likt ogalle køllene presterer på samme måte.

SVINGVEKT: Dette er balansen mellom køllehodeog grep og gir utslag i følelsen av vekt når dusvinger en kølle. Det er viktig at køllene føles likeslik at du slipper å tilpasse svingen til hver enkeltkølle, og kan svinge likt hver gang. Svingvekt harikke noe med køllens egenvekt å gjøre. Feil sving-vekt fører til ustabilitet og avvik i retning.

NOEN VIKTIGE BEGREPER INNEN TILPASSING AV GOLFUTSTYR:

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 23

24

- Man blir alltid i godt humør av å spille golf,smiler Helle som ble bitt av golfbasillen etterførste slag.

45-åringen fra Lørenskog, som jobber somrapporteringsansvarlig i finansbedriften GriffKapital, begynte med golf da Losbys golfbaneåpnet for 11 år siden. Da kjente hun ingenandre golfere, og de fleste av golfrundenegikk hun med fremmede spillere. Men littetter litt ble hun kjent med de andre golfernepå banen og med tiden har hun bygget en storvennekrets rundt seg på Losby.

- Nå er mange av dem til og med blitt godevenner av meg privat. Der vi før bare møttespå golfbanen i sommersesongen, så har vi nåkontakt hele året, sier Helle.

Det sosiale samholdet påen golfbane er unikt, ogom sommeren blir detmange timer med prat oghygge mens man går rundtbanen i naturskjønne om-givelser.

- Grunnen til at jeg spiller golf er hundreprosent det sosiale aspektet. Det er så viktigfor meg at jeg alltid treffer kjente når jeg erpå Losby. I tillegg synes jeg at golf er utroligbra, du kan ha en dårlig golfdag på banen,

men rundt deg er det nydelig natur og vakkertlandskap. Det er friskt å være ute, sier denspreke 45-åringen.

Hun har gjort det til vane å dra på golfferie engang i året, og Helle har blant annet spilt påbaner i Sverige, Orlando i Flordia, Italia ogPortugal.

- Sistnevnte har seilt opp som en favoritt desiste årene. Vi reiser som oftest på jentetur.Golf og vin! Herlig!, ler Helle.

Allikevel er borte bra, men hjemme best.

- Losby er klubben i mitt hjerte, og jeg spillerbare på andre baner når jeg er på ferie, sierHelle.

I tillegg til det sosialespiller hun også golf forå utfordre seg selv ihverdagen, og er opp-tatt av å hele tidenjobbe for å bli bedre.

- Det blir som en konkurranse mot deg selv.Det er også herlig at når man spiller golf kon-sentrer man seg veldig og må derfor koblehelt ut fra andre bekymringer og tanker somsvirrer rundt. Ja, man blir alltid i godt humør,avslutter Helle med et smil.

Golf

HYGGELIG SPORT: Helle Larsen (t.v) spillerofte golf med venninnen NAVN!!!!

- 100 prosent sosialt!Av: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Turid Horgtun.

- Vi reiser som oftest påjentetur. Golf og vin!Herlig!

Helle Larsen (45) spiller golf av én grunn – det sosiale.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 24

GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å fåballen i hullet på så få slag som mulig.

GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum14 køller i golfbagen når man spiller på banen.

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engel-skspråklige land. Da kalles det tee-time (britisk), eller ball (amerikansk).

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dettegjøres på et par-5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par-4-hull vedå slå ”hole in one”.

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjørespå et par-5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par-4-hull ved å slå balleni hullet på to slag eller på et par-3-hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligstpå par-5-hull.

BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kanman bruke to slag på et par-3-hull, tre slag på et par-4-hull og så videre.

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksem-pel ved å bruke fire slag på et par-3-hull, fem slag på et par-4-hull og så videre. 2slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull.Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to ut-slagsstedstyper, med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» fordamer.

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forvekslesmed utslagsstedet som beskrevet over.

SHOTGUN-start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starteralle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere enturnering som bruker kortere tid, er shotgun-start den vanligste metoden. Da eralle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne gårda runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdetmellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhen-gende eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen.Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir denvanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra å rulle lenger vekk frabanen.

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress,der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kortog jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikkepermanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at detkan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte– å slå ballen langs bakken.

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til en golfklubb de ikke er medlemav for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubberog kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet giruttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. Defleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lovtil å gjestespille på banen.

Den lille golfordbokenAv: Hanne Kristine Fjellheim

25

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 25

Losbydalen –

26

KanefartHøvene slår taktfast mot bakken tillyden av en enkel bjelle. Hestene traverinnover i vintermørket mens faklene påsledene lyser opp glade ansikter inn -pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevannkommer gløggen frem, og vinteridyllener fullkommen.

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mestpopulære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentetutenfor hovedinngangen på godset, og kjørt inn-over i Østmarka med skinnfeller og fakler. Destaute fjordingene leder passasjerene sine trygt påden snølagte skogsveien, og kuskene stoppergjerne hestene underveis for båltenning og gløgg. Kanefart kan være et morsomt innslag som løseropp stemningen før for eksempel en firmamiddageller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt,lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holdevarmen i vinterkulda.

Hvis man er heldig ligger det også snø, og manfår oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikkekanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul.Det er Losbyveien islandshestsenter og Event-garden som står for kanefarten på Losby. De tilbyrkanefart fra grupper på fem til 150 deltakende iperioden november til mars. Turene kan ta fra enhalvtime til i overkant av en time.

Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods for mer informasjon, telefon: 67923333, eller e-post: reservations@losbygods.no.

Jakt i LosbydalenJakt i losbydalen har lange tradisjoner, og den årlige elgjakten godseierparet holdtrundt århundreskiftet, gikk det gjetord om i Kristianiaområdet. Selveste kong Haakon VII.var med på jakt ved godset hvert år, og viste seg som en ivrig jeger. Kongen uttalteat hans lange ben kom godt med når man skulle ta seg frem i Losby skogene.

I disse dager trenger du hverken være kongelig eller medlem av overklassen for å jakte i Losbydalen.Losby bruk sitter på jaktrettightene og har fellingstillatelse på elg, rådyr, hare, bever og skogsfugl. Fra 5. oktober til 1. november tilbyr Losby bruk guidet elgjakt med løs hund. Guiden kan ta med seggrupper fra to til fire personer av gangen, forutsatt at alle deltakere er lovlige storviltjegere. Losby brukhar fellingstillatelse på til sammen 22 elg.

Rådyrstammen i Losbyskogene har blitt noe redusert de siste årene, men det er fortsatt mulighet forjakt. Rådyrkort kan kjøpes av Losby bruk, og gir tillatelse på felling av ett dyr. Ved rådyrjakt kan manjakte uten guide.

Det finnes også gode muligheter for småviltjakt, og jegere kan kjøpe felles jaktkort for både skogsfuglog hare. Jaktkortene kan kjøpes på sesongbasis, men det er også mulig å kjøpe en helg av gangen. Skulle du ikke ønske å tilbringe nettene i herskapelige omgivelser på godset, leier Losby bruk også uten enkel jakthytte i Djupdalen innenfor Mønevann. Jakthytta har sengeplasser til seks personer, og kanleies både på helg- og ukebasis.

Kontakt Losby bruk v/ Kjell-Erik Hansen for mer informasjon på e-post: k-erikha@online.no, eller telefon 958 64 294.

Losbydalen er Østmarkas perle, og strekkerseg over tre kommunegrenser; Lørenskog,Rælingen og Enebakk. De fire årstidenetilbyr spennende aktiviteter for store ogsmå. Her følger et lite utvalg av aktivitetersom Losbydalen kan tilby.

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 26

27

– året rundtAkebakke Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Ake-bakken ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.

SkiløyperDet finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover imarka, med utgangs punkt i godset.

For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.

LysløyperPå kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbarnærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørli-havna. Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på sammestrekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du tabilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilo-meter.

BesøksgårdenLosby besøksgård holder til i Losby-låven, som ligger bare et steinkast unnaselve godset. Her kan du bli kjent med devanligste norske husdyrene, besøke densjarmerende lille kafeen eller dra på ride-tur med en av de mange hestene somholder til på gården. Dyrene kan besøkesbåde ute og inne, og blir glade for bådekos og stell. Hver søndag tilbys detbarneridning fra kl. 12.00 til 14.00.

Besøksgården drives av den vernedebedriften Nitor. Losby besøksgård liggerkun noen minutters gange fra Losby Gods.

Åpningstider:Tir–fre 10.00–15.00Lør–søn 10.30–15.30

MønevannVannsprut, barnelatter og lukten av nygrilledepølser er det som møter deg om du tar turen innover tilMønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass meden liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolknin-gen på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter.

Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset,eller noen få minutter på sykkel.

Foto: Turid Horgtun.

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Foto: Lørenskog kom

mune

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 27

28

KanoutleieDet ubevegelige vannet lager etperfekt speilbilde av de høstfargede trærne.Stillheten blir bare brutt av lyden av årenesom treffer vannflaten. I Losbymarka finnes det en mengde storeog små vann som bare venter på å bli opp-daget av padleglade eventyrere. De vakreomgivelsene innbyr til telttur, eller kanskjebare en dagstur, der man kan returnere tilgodset og legge seg i en myk og varm sengom kvelden.Både kano og lavvo kan leies på Losbybesøksgård. Kanoleie inkluderer kano, toflytevester, to årer og kanotralle. Kano tral -len gjør det er enkelt å komme seg til ut-gangspunktet Mønevann.

For mer informasjon se www.lorenskog-kultur.no/losbyeller ring 67 97 44 45/46

Losbyrunden – den store, lille og mini. Losbyrundene er for deg som går til fots, fordi deler av alle de trerundene går på sti. Om det er første gang du går turen, be om kart i re-sepsjonen.

Minirunden er 4,4 kilometer lang og tar utgangspunkt i veien motMønevann. Ved Mønevann går man inn på en sti, før man igjen trefferen vei. Følg denne veien mot venstre, og du vil ende opp ved hull sekspå golfbanen.

På den lille Losbyrunden, som for øvrig er 5,5 kilometer lang,går du opp veien til høyre ved Mønevann. Følg deretter sti som går inntil venstre ved Tangen. Her passerer du den gamle husmannsplassenFinnland, før du igjen kommer inn på en vei. Følg veien til venstre, og duvil til slutt, som minirunden, ende opp ved hull seks på golfbanen.

Den store Losbyrunden er nesten dobbelt så lang som den for-rige med sine 10,5 kilometer. Her fortsetter man på veien forbiMønevann og videre forbi Tangen. Gå mot Røyrivannskoia, inn på en sti,og fortsett helt til Morterudvann. Fra Morterudvann går veien helt nedtil hull seks på golfbanen.

SykkelveierDet finnes mange sykkelveier rundtLosby. Det er dessverre ikke så mange goderunder innover i marka, men man kan syklefrem og tilbake samme vei. Det finnes ogsåflere fine badevann innover i skogene.

Losby Gods har fire sykler til utlån for hotel-lets gjester.

Spør om sykkelkart i resepsjonen.

Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken som er i ferd medå brytes opp. Lyset treffer buktningene i landskapet og et vakkert skygge-spill legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en ny dag for golfernei Losbydalen.Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i naturskjønne omgivelserøst og syd for godset. Banen er en utfordring uansett handicapnivå medtanke på banens bruk av sand, vann og skog. Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett kupert terreng vest ognord for godset. Denne banen tilbyr en variert og spennende golfopp -levelse med sin kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork tilbyren lang spillesesong, og stenger først når Kong Vinter melder sin ankomst.

For å spille på banen kreves det Grønt kort og medlemskap i en klubb. Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter gjennom hotellettil halv pris (350 kr for 18-hullbanen og 175 kr for 9-hullbanen). For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor på telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom disse tidene, henvend deg i resepsjonen eller i Proshopen på telefon 930 201 01.

TennisbanenUt å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennis- baner av internasjonal standard i umiddelbar nærhet.Banene er godt gjemt på toppen av den lille ”åsen” ved sidenav hovedinngangen på Losby Gods.

Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen for boende gjester.

Golf

Foto: Losby Golfklubb

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 28

- Ikke alle kan skryte av å ha en av landets dyktigstelærlinger i stallen, men det kan vi, jubler direktørHeidi Elisabeth Fjellheim etter at Natalie returnertetriumferende hjem med en sølvmedalje rundt halsen.

Det var en spent delegasjon fra Losby som reiste tilcupen i Stavanger 12. februar 2010 med Natalie someneste deltager. Natalie er servitørlærling på andreåret på Losby Gods og hadde i år kvalifisert seg tilårets finale på lag med Heidi Bugten fra Thon HotelOpera i Oslo.

- Vi ble ikke overrasket da Natalie kvalifiserte seg tilcupen. Ikke bare er hun er en utrolig flink og engas-jert medarbeider, men hun er også en solstråle - oggjestene elsker henne, sier Fjellheim, som ble medNatalie til Stavanger for å heie på henne.

Norges Cup er en høytaktet konkurranse innenhotell- og restaurant-bransjen. Konkurransenspraktiske del er delt oppover to dager, der opp-gavene blant annet er bord-dekking og servering avmåltider. Oppdekkingeninnebærer pålegging avduker, bretting av serviet-ter på en kreativ måte ogikke minst å dekorerebordet med blomster og

lys. Alle detaljer blir lagt merke til og nøye vurdert avdommerne, i tillegg til servering og gjestebehandlingsom også teller mye. I tillegg skal lærlingene gjennombaristaoppgaver, drink-laging, dekantering og sablingav champagne. Natalie og makkeren Heidi, fra Thon Hotel Opera,kom seg vel gjennom første dagen og gikk videre tilfinalen.- Dette var en seier i seg selv for meg, jeg hadde aldridrømt om å komme så langt!, sier Natalie selv.

Finaledagen kom og jentene var godt forberedt, menlikevel spente. Noe av de første de skulle gjennom,var sabling av Champagne. Det tok raskt en dramatiskvending da Heidi Bugten sablet sin første champag-neflaske og den eksploderte. Hun ble truffet av englassplint rett under venstre øye, og ble kjørt i hui oghast til legevakten for å sy. Natalie måtte gjennom-føre resten av forberedelsene alene på vegne av sittlag, men på tross av dette, endte dagen med suksess.Heidi kom tilbake med plaster på kinnet, et stort smilog sammen ble de kronet med 2. plass i årets NorgesCup.

- Det var en utrolig spennende og litt dramatisk dag,men vi er så stolte over å ha vært her og fått med ossdenne dagen, sier Heidi Elisabeth Fjellheim lettet dasølvvinnerne er kåret.

- Natalie fortjener all berømmelse for hvordan huntaklet dagen. Vi kunne ikke vært mer fornøyd!, avslut-ter hun.

29

Hipp hurra!- Losby Gods’ servitørlærling tok sølv i Norges Cup 2010

Natalie Mæhlum Jansen tok rotta på (nesten) alle i Norges Cup 2010, en konkurransefor alle kokke- og servitørlærlinger i Norge.Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Eric Peter Mellor, Hanne Kristine Fjellheim.

Fakta om Norges CupNorges Cup ble arrangert for 23. gang avKokkemesternes Mesterlaug Rogaland, på vegneav Norske Kokkemesteres Landsforening. Opp-gavene lagene skal bryne seg på er utarbeidet isamarbeid med Gastronomisk Institutt og detNorske Kokkelandslaget, der målet er å gi lær-lingene en utfordring, samtidig som de skal til-fredsstille kravene til den nasjonale fagopp-læringen.

DYKTIG: Nathalie Mæhlum Jansen.

Sammen med hovmester Espen Fjeldvær og Losby Gods’direktør Heidi Elisabeth Fjellheim feirer NathalieMæhlum Jansen sølvmedaljen med champagne.

Nathalie Mæhlum Jansen i dyp konsentrasjon.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 29

30

Eli TangenTjenestepiken som ble Fruens nærmeste tiltroddeAv: Hanne Kristine Fjellheim og Heidi Elisabeth Fjellheim

26 år gamle Eli Sofie Thoresen ankomalene og spent på Lørenskog stasjon medtoget fra Rolvsøy i Fredrikstad i 1936.Hun hadde fått jobb som tjenestepikepå Losby Gods i Lørenskog hos fruenKathrine Boeck. To utsendte fra godset,Klaudi Tangen og Kristian Lia, var alle-rede på plass på stasjonen for å hente dennyansatte, men da hun kom av toget dultetumiddelbart Kristian armen i Klaudisside og utbrøt: - Hu’ der måtte vel være noe for deg,Klaudi?

Kristian viste seg å ha rett, for etter korttid begynte Klaudi og Eli å sverme forhverandre, og svermeriet utviklet segetter hvert til giftermål. Sammen boddedet unge paret i et lite trekkfullt hus påFinstadjordet, mens de begge arbeidetflittig på godset.

Etter Lorentz Meyer Boecks død i1936 forandret stemningen seg noe pågodset. Kathrine Boeck hadde ikkelenger ektemannen ved sin side, ogsakte men sikkert utviklet fruen et tet-

tere bånd med de ansatte. Godseierin-nen knyttet seg spesielt til tjenestepikenEli, som med sitt varme vesen og godehumør var kjent for sin ærlighet og lo-jalitet blant de andre ansatte.

Da Eli ble gravid i 1941, overrasketKathrine Boeck henne ved å gi fra segkrybben som egentlig var tiltenkt barnetgodseierinnen fikk i 1903. Til godseier-parets store sorg døde den lille pikenderes etter fødselen, og krybben ble sattbort i nesten 40 år før den ble tatt i brukigjen (les mer om dette på neste side).

Eli og Klaudi fikk to døtre, Karin og Aud,som begge besøkte godset flittig sombarn. I samtale med Gods og Golf sierden eldste av de to, Karin Gundersen(69), at hun husker godt møtene medfruen. Spesielt husker hun at KathrineBoeck selv på sine gamle dager alltidvar velkledd og med lange kjoler.

Som døtre av godseierinnens nærmestebetrodde fikk de to også lov å spise derved flere anledninger, men på kjøkkenet

vel og merke, der de ble servert avkokka på godset, Gunvor Kolstad.

Aud Tangen (64) har om enn noensmertefulle minner fra ett av måltidenepå godset. Fruen hadde en diger rott-weiler ved sin side, og akkurat dennedagen hadde hunden kommet seg innpå kjøkkenet. Da Aud reiste seg opp forå takke for maten, angrep hunden ogsatte tennene rett i bakenden til denlille jenta. Da fruen fikk høre hva somhadde skjedd fikk Aud hele fem kronersom plaster på såret, noe som var myefor en liten jente på den tiden.

Da Kathrine Boeck døde 89 år gammeli 1958, ble hun lagt på Lit de parade i ball-salen på godset i én uke før hun ble begravd.Da var det Eli som satt ved hennes side ogpasset på, og Eli var den siste som låsteseg ut av godset før det ble stående tomt.

Fem år senere mistet Eli Tangen livet ien tragisk trafikkulykke, men på Losbylever minnet om henne og hennes heltspesielle plass på godset videre.

På tross av klasseforskjellen mellom tjenestepiken Eli Tangen og hennes arbeidsgiver,godseierinnen Kathrine Boeck, ble de to nære gjennom mange år sammen.

Eli Tangen avbildet ved rosebuskeneutenfor godset i 1940-årene.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 30

31

33 år gamle Kathrine Boeck fødte i mars 1903 endatter på Losby Gods, men lykken ble straks snuddtil sorg da den lille jenta døde etter bare én dag. Dettevar det eneste barnet godseierinnen fødte, og etterIngeborg Sophies død forble paret barnløse. Dette førte til stor sorg for godseierparet, og den lillejentas død ble starten på en vanskelig tid for de to. Før fødselen hadde Kathrine Boeck brukt mye tid ogkrefter på å forberede ankomsten til barnet, og blantannet hadde hun en hvitmalt barnekrybbe i rottingsom sto og ventet på den lille. Menda Ingeborg Sophie døde gaKathrine Boeck beskjed om atkrybben umiddelbart skulle settesbort, for ikke å forsterke minneneom tragedien. 38 år etter den lille jentas brå bort-gang, I 1941, ble en av godseierin-nens mest betrodde tjenestepiker,Eli Tangen, gravid. Dette var fem år etter at LorentzMeyer Boeck døde, og Kathrine Boecks forhold tilsine ansatte hadde blitt betydelig nærmere etter athun ble alene. Som en overraskelse fant hun frem In-geborgs Sophies krybbe og gav den til Eli Tangen, slikat hun kunne benytte den til sin førstefødte. Hennes datter Karin var den første som fikk benyttekrybben.

KRYBBEN FORTJENTE ET BEDRE STEDEtter Kathrine Boecks død i 1958 ble minnet om In-geborg Sophies krybbe visket ut av Losby Gods’ his-torie. Overraskelsen og gleden var derfor stor da

direktør Heidi Elisabeth Fjellheim, den gang markeds-sjef, fikk en telefon fra Karin Gundersen (68) i 2005.- Jeg hadde lest om Losby Gods og Heidi i lokalavisenRomerikes Blad, og da kom jeg til å tenke på dennekrybben som vi hadde stående oppe på garasjeloftet.Da ringte jeg straks til Heidi og spurte henne om deville låne den. Krybben fortjente et bedre sted å ståenn oppe på et loft, sier hun. Ingeborg Sophies krybbe har blitt flittig brukt sidenKarin først ble lagt ned på den myke madrassen i

1941. Hele tre generasjonerog elleve barn har bruktkrybben de siste 68 årene.- Min søster Aud brukte den,og deretter mine tre døtre, også igjen mine seks barnebarn,sier Gundersen. Hun ønsker likevel at dendagen barnebarna hennes

venter barn, skal de også få lov til benytte seg avkrybben. Losby Gods og Gundersen har en avtale omat krybben bare er til låns så lenge familien ønsker det.Men Gundersen sier at hun er utrolig glad for atkrybben nå er tilbake der den hører hjemme. - Jeg synes at den har fått en utrolig flott plass, og jegvar innom og så på den senest for bare et parmåneder siden. Jeg blir så rørt hver gang jeg er der ogjeg ser bildet av min mor som henger oppe på veggen.Da gråter jeg bestandig en skvett, sier hun.

FIKK GAVE AV FRUENGundersen husker godt fruen på godset, og til kon-

firmasjonen sin fikk hun til og med en gave av KathrineBoeck.- Det var ikke vanlig at tjenestepikenes barn fikk gaver,men fruen hadde et helt spesielt forhold til min mor,sier hun og forteller om da hun var med på godsetfor å takke for gaven.- Jeg husker detaljene helt klart. Vi var i herresalongenog ved siden av der hun satt hadde fruen en stabelmed Riegelsjokolader. Hun var en liten, stille person,men formell og hyggelig.I gave fikk Gundersen et kjede i sølv og emalje. - Jeg har kjedet og kortet jeg fikk av fruen fortsatt, sierhun.Ingeborg Sofies krybbe står plassert i andre etasje iden vestlige fløyen av gamlegodset.

Ingeborg Sophies krybbe

- Hele tre generasjonerog elleve barn harbrukt krybben de siste68 årene

Bare én dag gammel døde godseierparet Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boecks enestebarn, Ingeborg Sophie. Nå, over 100 år etter, er krybben til den lille jenta tilbake påLosby Gods. Takket være familien til Eli Tangen, Fruens tjenestepike.Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim og Heidi Elisabeth Fjellheim

TILBAKE PÅ GODSETTRE GENERASJONER: Til sammen elleve personer har ligget i krybben som barn. Her er ni av dem samlet: fra venstre, NAVN NAVN NAVN. (NAVN NAVN er ikke med på bildet.)

Krybben har nå fått fast plass i den vestlige fløyen av godset.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 31

32

Vern gjennom bruk -

Olavsrosa viser vei tilenestående opplevelserGjennom blant annet aksjoner, medlemsarbeid og reiselivsutvikling er Norsk Kulturarv på banen for å sikre kulturarven gjennom aktiv bruk.Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Norsk Kulturarv og Heidi Elisabeth Fjellheim.

Losby Gods ble i 2001 tildelt Olavsrosa,Norsk Kulturarvs merke for enestående op-plevelser basert på kulturarven. Under mottoet”Olavsrosa – våre beste opplevelser”, stiller or-ganisasjonen høye krav til produktkvalitet ogvedlikehold av denne kvaliteten.

- Olavsrosa er det eneste kvalitetsmerket iNorge for opplevelser basert på kulturarv, ogjeg er stolt over at Losby Gods har fått tildeltdet igjen. Før tildeling blir stedet og den opp-levelsen gjesten blir tilbudt, underlagt en strengkvalitetskontroll av Fagrådet i Norsk Kulturarv.Deretter skal styret godkjenne innstillingen.Når kvaliteten vurderes, legges det vekt på atdet ligger verdifull og interessant kulturhistorietil grunn for tilbudet, sier Inger-Lise Skarstein,styreleder i Norsk Kulturarv.

OPPTATT AV Å FORTELLE HISTORIENOM NORGE

”Vern gjennom bruk” er mottoet til Norsk Kul-turarv, og for organisasjonen er kulturvern ognæringsutvikling to sider av samme sak. Ifølgedem er kulturarv mer enn et museum, denlever best gjennom aktivt liv.

I resepsjonen kan man se diplomet som følgermed tildelingen av Olavsrosa, og Losby Godsfikk kvalitetsmerket for ivaretakelse av stedets

kulturhistoriske verdi og for en usedvanlig godformidling.

- Jeg kunne nylig skrive under diplomet på nytt.Losby Gods har videreutviklet seg svært posi-tivt, og ikke minst er den formidlingen avstedet som vertskapet står for av meget høykvalitet. Jeg opplevde at direktør Heidi Elisa-beth Fjellheim fortalte historien om Losby påen levende og ekte måte. Hun formidlet medærbødighet og respekt om fortiden, historienom ”Fruen”, om en møysommelig renovasjonav det gamle huset fra 1850, og om bygging avden nye flotte delen. Direktøren formidlet en-tusiasme og glede over å kunne ta kulturarveni bruk og gjøre den tilgjengelig. Det var en storkulturopplevelse i seg selv!, sier Skarstein.

Norsk kulturarv er opptatt av å fortelle histo-rien om Norge, og de mener at det gjøres bestgjennom den personlige overleveringen i etekte miljø.

- Losby Gods står uten tvil for det beste iNorsk Kulturarvs motto ”Vern gjennom Bruk”,konkluderer Skarstein.

Som eneste hotell i Norge tilbyrLosby Gods ekslusive håndlagedeHästens senger på alle våre suiter.

Sov godt og nyt!

VIL BEVARE: Inger-Lise Skarstein, styreleder i Norsk kulturarv.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 32

HSMAI, reiselivets forum for kompetanseutvikling, samlerhvert år reiselivsbransjen til en gullkantet prisutdeling deralle reiselivsaktørene i Norge er representert. Prisene for2009 ble delt ut på Oslo Kongressenter den 14. januar2010.

HSMAI-prisene er høythengende, og av de største påmeldteaktørene finnes blant annet Flytoget, Hurtigruten, Norwe-gian og SAS. Gleder var derfor stor da Losby Gods fikktildelt kveldens første pris for beste trykksak. Selskaps-brosjyren til godset fikk stor oppmerksomhet, og juryengjorde det klart at den hadde vekket stor beundring hossamtlige jurymedlemmer:

- Årets vinner begeistrer juryen med en stilfull og inspir-erende brosjyre. Vinnerens egenart og historie ligger somen solid ramme rundt det som presenteres, enten det ersnakk om bryllup, selskap, konferanse eller golf. Juryen tror

på vinneren som hevder at den som har foretatt en reise,har en historie å fortelle. Og at historien presenteres så stil-sikkert og delikat som dette bidrar til å gjøre den ekstra spen-nende, sa juryleder Per-Arne Tuftin, direktør for reiseliv iInnovasjon Norge fra scenen.

Assisterende direktør Geir Harald Fjellheim var til stede forå ta i mot den gjeve prisen, og holdt takketale på vegne avseg og direktør Heidi Elisabeth Fjellheim. Der takket hanspesielt Laila Kylling i Kylling Design, som står bak designetpå selskapsbrosjyren.

Vinneren av den gjeveste prisen, Ferdaprisen: Årets reiselivs-markedsfører 2009, gikk til Hurtigruten.

God som gull

33

Losby Gods konkurrerte med de norske reiselivsgigantene under dette årets HSMAI-priser– og vant.

LOSBY GODS - GULLVINNER UNDER ÅRETS HSMAI-PRISERTekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Følg Losby Gods på Facebook!www.facebook.com/losbygods

STOLT: Geir Harald Fjellheim viser fremdiplomet som viser at Losby Gods vant gull. GULLVINNER: Geir Harald Fjellheim holder takketale under HSMAI-prisutdelingen i 2010.

VINNEREN: Dette er brosjyren som sikret Losby Gods gullet.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 33

Foie gras med eplepuré og portvin-sirup, bakt gjøkalv med fondantpotet og jordbær i hvit sjokolademousse, er bare tre av rettene jeg

har tatt med i årets menyer, sier Losby Gods’kjøkkensjef Raymond Myrvik.

Tennene løper i vann da han forteller om åretsGods & Golf-menyer. Begge menyene kan for-håndsbestilles på Losby Gods, men her følger ogsåoppskriftene med slik at man kan prøve seg påegenhånd.

- Jeg ville gi Gods & Golfs lesere to forskjellige al-ternativer, en festmiddag og en som er basert pånorsk husmannskost, sier Myrvik.

ORDSPILLHan forklarer at husmannskostmenyen er den en-kleste å lage, og at den består av to retter.

- Det er en meny som kan være flott å servere tilgjester, eller bare å ha hjemme på en søndag. Hovedretten valgte jeg fordi ferskkjøtt ofte blebrukt hjemme hos min familie da jeg var liten gutt.

I Trøndelag på den tiden ble det faktisk sett påsom festmat, og fortsatt brukes kjøttet ofte vedkonfirmasjoner eller andre familiære sam-menkomster, sier Myrvik.

Og desserten?

- Jo, jeg har noktatt meg litt kunst-neriske friheter medden. Jeg har laget et ordspill på Tilslørte bonde-piker, og heller kalt den Godspiker. Jeg har byttetut eple med jordbær, og i stedet for vanlig kremhar jeg brukt hvit sjokolademousse. Hvem kan velmotstå jordbær og sjokolade?, spør kjøkkensjefenmed glimt i øyet.

RAYMONDS FAVORITTINGREDIENSERFestmiddagen, som har hele fem retter, er tid-krevende; men dersom du mestrer den kommerdu til å imponere venner og familie.

- Med en slik middag så krever det at du har litt in-teresse for matlaging, men den er ikke vanskelig å

lage dersom du setter deg godt inn i oppskriften,sier Myrvik.

Han forklarer at femretteren inneholder fem avhans favorittingredienser, kam-skjell, kveite, foie gras, kalv oghvit sjokolade.

- Jeg satte sammen dennemenyen med tanke på hva jeg

selv ville ha laget dersom jeg skulle hatt gjester. Itillegg passer den veldig godt sammen med cham-pagne, sier kjøkkensjefen.

Gode råvarer er alfa og omega for å få et godt resul- tat, og Myrvik sier at det er gode råvarer som in-spirer ham til å lage de lekre rettene. Han forklarerat man med gode råvarer har et utrolig godt ut-gangspunkt for å lage et vellykket måltid.

- Også må du få med deg at jeg ønsker alle derhjemme lykke til –med begge menyene! Bon apétit!,avslutter Myrvik.

Oppskriftene finner du på de neste sidene.

Festmiddag eller husmannskost med stil?

34

Losby Gods’ kjøkkensjef Raymond Myrvik gir deg muligheteneTekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

txt

Festmiddagen:

Ristet kamskjell�~

Syltet kveite med dillemulsjon

~Foie gras

med eplepuré og portvinsirup~

Bakt gjøkalv med fondantpotet

~Hvit sjokoladeganache

med sherry

Husmannskostmenyen:

Fersktkjøttmed løksaus

~”Godspiker”

- Hvem kan vel motstå jordbærog sjokolade?, spør kjøkkensjefenmed glimt i øyet.

DYKTIG: Kjøkkensjef Raymond Myrvikfår tennene til å løpe i vann.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 34

35

TRENTE FINGRE: Kjøkkensjef Raymond Myrvik anretter gjøkalv på tallerkenen.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 35

36

FestmiddagOppskrift til fire personer

Ristet kamskjell medpetit pois og soyasjy4 stk ferske kamskjell

Bruk en lang og tynn kniv til å rense kamskjellene.Skjær på innsiden av den flate siden, og snitt for-siktig langs skjellet. Når muskelen er løs, knekk oppden flate siden. Bruk en spiseskje til å skrape ut allinnmat. Her er magesekk, rong og gjeller. Ta deretterforsiktig ut den hvite muskelen. Husk å ta vekk selvelukkemuskelen, det er en avlang, litt hard, muskelsom sitter inntil den spiselige muskelen.

SOYASJYSoyasaus2 stk sjalottløk1/2 hvitløk, helst kinesisk (enklere å kutte)¼ ts rød chili¼ ts finkuttet, fersk ingefær200 g usaltet meierismør

Alt utenom smøret finkuttes og has i en kjele. Hellpå Kikoman soyasaus til det dekker den kuttedemassen. La det koke opp kun én gang, dersom denkoker opp mer vil soyasausen reduseres og bli forsalt. Sett kjelen til side.

Brun deretter smøret i en kjele til det får en nøtte-brun farge. Sil så smøret over i resten(soya/løkblandingen), slik at det blir 50 prosent brunet smørog 50 prosent soya/løk-blanding

PETIT POIS-PURÉ300 g erter, bruk gjerne fryste selskapserterLitt vann100 g usaltet smør.

Varm opp ertene med litt vann. Tilsett så smør, førden kjøres på stavmikser til en grov purè. Derettersmakes pureen til med salt og pepper.

Til slutt skal kamskjellene stekes i varm panne meden nøytral olje og smør i ett minutt på hver side.

Foie gras med eplepuréog portvinsirup1 stk foie gras (gåselever)2 epler2 dl portvin50 g sukker

EPLEPURÉSkrell eplene og ta ut kjernen, før du legger de i kok-ende vann som er tilsatt 50 gram sukker.Eplene skal kokes helt møre. Sil deretter av væsken ogkjør frukten glatt med stavmikser.

PORTVINSIRUPKok inn portvin med sukker til den får en sirup -konsistens.

FOIE GRASPorsjonér 50 gram foie gras per person.

Krydre med salt og pepper, og stek den i ca. 1 min-utt på hver side i en varm panne.

Servere gjerne med en toast i tillegg.

Syltet kveite med dill-emulsjon, butterdeigs-brikket og glasert rødløkKveite (regn 60 g per porsjon)60 g salt60 g sukker

(Det går an å bruke andre typer hvit fisk også, somfor eksempel torsk.)

Fileter kveiten. Kutt fisken i porsjoner på 60 gram.Bland salt og sukker, som du drysser over kveit-ebitene. Sett i kjøleskap i 30 min.

SYLTELAKE1/2 dl vann 1 1/2 dl hvitvin 1 1/2 dl sherry-eddik 1 1/2 olivenolje 2 fedd hvitløk2 laurbærblader 1 sjalottløk 1 gulrot 1/2 rød chili1/2 ss salt 6 kvister frisk timian

Skrell og skjær sjalottløken i skiver. Del chilien i toog ta ut frøene, før du skjærer den i tynne strimler.Ha alle ingrediensene i en kjele og kok opp. La dettrekke i 20 minutter. Sil av.

Trekk fisken i laken i ca. 7–9 minutter, avhengig avtykkelsen på fiskebitene.

BUTTERDEIGButterdeigen kan kjøpes i frysedisken i hvilken somhelst butikk. Skjær ut en bit på samme størrelsesom kveiteporsjonen. Pensle sammen med lettpisketegg og dryss på sesamfrø. Stekes i ovnen i press,med bakepapir over og under til den er ferdig, 175 °C i ca. 20 minutter. Oppbevares tørt.

GLASERT RØDLØKKutt rød delikatesseløk i tynne skiver.Stek den lett i en middels varm panne, dryss overbrunt sukker og litt rødvinseddik.

DILLEMULSJON3 eggeplommer 4,5 g salt (altså en liten klype)1 ss hvitvinseddik

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 36

37

1 ts fransk sennep 3 dl solsikkeolje sort pepper sitronsaft 4 ss hakket dill

Pisk eggeplommer med sennep og eddik til detskummer godt. Spe inn oljen under stadig pisking.Blir majonesen for tykk før all oljen er tilsatt, speinn litt vann underveis. Tilsett så salt og pepper.Smak gjerne til med noen dråper sitronsaft til slutt.

Rør inn dillen rett før servering.

Laken, butterdeigen og dillemulsjonen kan godtlages dagen før.

Bakt gjøkalv med fondantpotet, champagne-sabayonneog glasert borretaneløkDet foretrekkes å bruke indrefilet av gjøkalv til denneretten, men det er også mulig å bruke ytrefilet. Beregnca. 150 g kjøtt pr porsjon (skal man kun ha denneretten, øk til 200 g).

Renskjær kjøttet og krydre det med salt og pepperfør du bruner det i en god, varm panne med smør.Deretter skal kjøttet stekes i ovnen på 160 °C til kjer-netemperaturen er 55 °C. La kjøttet hvile 5–7 min-utter før man skjærer.

FONDANTPOTET4 bakepoteterLitt kyllingkraft SmørSalt og pepper

Stikk ut potetene med et jern, eller skrell de til enfin form (på bildet har jeg brukt et rundt utstikker-

jern slik at jeg har fått en rund form). Legg potetenei en ildfast form. Fyll opp med kyllingkraft til detnesten dekker potetene.Krydre med salt og pepper. Bakes i ovn i ca. 30minutter.

GRØNNSAKER1 bunt vårløk4 stenger asparges1 pk sukkererter4 minigulrøtter eller knaskerøtter

Skrell og kutt grønnsakene. Blansjeres til de ermøre i fosskokende saltet vann, avkjøl i isbad.

(Blansjering betyr å koke grønnsakene i fosskok-ende vann til de er møre, for så å legge de i isvann.Slik avbrytes kokeprosessen momentant. Dette eren teknikk som brukes på alle hotell- og restaurant -kjøkken, ettersom grønnsakene da bare trenger etlite "oppkok" for å bli varme før de er serverings-klare.)

GLASERT BORRETANELØK12 borretaneløk eller stjerneløk

Skrell og stek løkene på svak varme i en panne. Tilsett 50 g sukker, stek videre til de blir lettkaramellisert, tilsett 0,5 dl vann og 50 g smør.Kokes til de er møre.

CHAMPAGNE-SABAYONNE3 eggeplommer3 dl champagne20 g sukker1/2 dl klaret smørSalt/pepper

Pisk eggeplommer, champagne og sukker overvannbad til det tykner.Pisk inn 0,5 dl klaret smør rett før servering.Varm opp grønnsakene i litt smørvann, og sil av.Vend så champagne-sabayonnen inn i grønn-sakene.Anrett etter eget ønske.

Hvit sjokoladeganache med sherry- ogmelkesjokolade-mousseGANACHE200 g hvit sjokolade-4 cl sherry4 cl fløte50 g glukose

Smelt sjokoladen i vannbad over svak varme.

Varm opp fløte, sherry og glukose i en kjele, og rørinn sjokoladen

Fylles i egnede former, eller rett på en tallerken.

MELKESJOKOLADEMOUSSE310 g melkesjokolade-100 g eggeplommer50 g fløte50 g sukker-360 g fløte

Sett sjokoladen til smelting i vannbad på svakvarme.

Pisk 360 g fløte til ”fluffy” krem, sett den så ikjøleskap.

Pisk eggeplommer, fløte og sukker i vannbad til dettykner, ta den av og pisk videre til den blir kald.Vend den inn i kremen, før du vender inn sjoko-laden.

Støpes i egnende former, eller den kan ”kules” meden varm og tørr skje.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 37

HusmannskostOppskrift til fire personer

Ferskt kjøtt med løksaus800 g oksekjøtt, bruk høyrygg eller bibringe250 g gulrot250 g sellerirot1 spisskål1 purreløk

Start med kjøttet, ettersom man må beregne god tidpå tilberedningen av dette.Fjern sener og kutt kjøttstykket opp i biter, 3 x 3 cm,før du salter og peprer godt.La det så stå i romtemperatur i ca. 30 minutter.

Kok opp rikelig med vann i en stor kjele. Når vannetfosskoker, tilsetter du kjøttet. Når det koker, vil det danne seg et lag med skum påtoppen. Det er proteiner og urenheter som kommeropp til overflaten, og det skal "skummes", altså tasbort med en øse. Fjern mest mulig skum, og minstmulig kraft.La kjøttet småkoke i minst 2 timer, uten lokk.

I mellomtiden kutter du gulrøttene og selleriroten iterninger, og purreløken og kålen i strimler.Når kjøttet har blitt mørt tilsettes grønnsakene. Silav ca. 6 dl av kraften. Denne skal brukes til sausen.

LØKSAUS300 g kepaløkLitt nøytral olje50 g smør50 g melSalt/pepperEddikSukker

Kutt løken i små terninger. Fres den myk i enkjele med olje og smør, tilsett mel og spe medden varme kraften fra kjøttet. La den så koke i5 minutter under omrøring, før den smakes tilmed salt og pepper, sukker og eddik.

Hvis man ønsker en saus med litt mer fart i,kan man tilsette litt revet pepperrot.Blir sausen for tykk kan man spe med litt merkraft.

Serveres med kokte poteter tilsatt godt smør,maldonsalt, pepper og strimlet bladpersille.

”Godspiker” medhvit sjokoladekrem

(NB: Sjokoladekremen må lages dagen før den skal serveres)

200 g gode jordbær1 kornmokjeks200 g hvit sjokolade500 g fløte1 stjerneanis

38

Smelt sjokoladen over vannbad på svak varme

Varm opp fløte med stjerneanis, og la den trekkei 15 minutter. Ta deretter ut stjerneanisen, og rør inn sjoko-laden. Settes kjølig til dagen etter.

Jordbærene kuttes. Tilsett evt. sukker. Blandes lett.

Visp sjokoladekremen til den er luftig og stiv.

Legg sjokoladekrem og jordbær lagvis i glass, førdu topper med kornmosmuler.

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 38

Foto: Hanne Kristine Fjellheim.

39

"Jeg drikker den når jeg er glad- og når jeg er lei meg.Noen ganger drikker jeg den når jeg er alene.Har jeg gjester, er den obligatorisk.Er jeg ikke sulten, koser jeg meg med den,og er jeg sulten, drikker jeg den.Ellers rører jeg den aldri -...med mindre jeg er tørst."

Madame Lily Bollinger om Champagne

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 39

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 40