Fysisk aktivitet og trening ved revmatisk sykdom · 2016-11-09 · effekt og bedring i styrke • Veiledning og oppfølging av fysioterapeut viktig og nødvendig i perioder (Dagfinrud

Fysisk trening ved revmatisk sykdom

Spesialfysioterapeut

Ragnhild Ildstad

11/4/2016 1 Footer Text

Begrepsavklaring

• Fysisk aktivitet = all kroppslig bevegelse produsert av

skjelettmuskulatur som resulterer i vesentlig økning av

energiforbruket utover hvilenivå (Bouchard 1994)

• Trening = planlagte, strukturerte og repeterte

kroppsbevegelser utført for å forbedre eller

vedlikeholde en eller flere komponenter av fysisk

form (US Dep of Healt and Human Services 1996)

11/4/2016 Footer Text 2

Revmatikere vs. Friske

• Undersøkelser viser at personer med revmatisk

sykdom er mindre aktive, og aktive med mindre

intensitet enn den generelle befolkning

→ dette resulterer i redusert styrke og kondisjon

sammenlignet med friske jevnaldrende

• Medikamenter reduserer sykdomsaktivitet, men

bedrer ikke fysisk form (Aktivitetshåndboka 2009, Fongen et al, 2013)


Paradigmeskifte i behandlingen av

revmatiske sykdommer

Fra

• Trening kan gi mer smerter og øke sykdomsaktiviteten

• Forsiktig med vektbærende aktiviteter

• Isometrisk trening fremfor dynamisk trening

• Dynamisk trening uten motstand for å øke leddutslag

• Fokus på bevegelighet

Til

• Trening er helsefremmende

• Aktiv tilnærming

• Trening anbefales


Hvorfor trening som behandling?

• Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom har betydelig økt risiko for

hjertekarsykdom (HKS) sammenlignet med den generelle befolkningen

o Revmatoid artritt (RA) assosieres med 60 % økt risiko for HKS i forhold til den

generelle befolkningen (Meune et al 2010)

• Høyere forekomst av tradisjonelle risikofaktorer (metabolsk syndrom) ved

revmatisk sykdom. Trening anbefales for å begrense tilleggssykdommer

(Halvorsen 2014)

• Systemisk inflammasjon bidrar selvstendig og samlet til en økt risiko for HKS

• Ingen studier viser negativ effekt med hensyn til ledd-destruksjon eller økt

sykdomsaktivitet. NB! Ødelagte ledd og proteseledd

(Aktivitetshåndboka 2009)


Kan trening ha spesifikke

sykdomsmodifiserende effekter? • Dokumentasjon for anti-inflammatorisk effekt av

kondisjonstrening hos friske voksne og

personer med lavgradig betennelsessykdom.

Effekten er sterkt knyttet til intensitet og varighet

(Walsh et al. 2011, Perandini et al. 2012 )

• Indirekte: Visceralt fettvev frigjør

betennelsesmarkører

• Direkte: Trening har en betennelsesdempende effekt,

under og etter muskelarbeid reduseres betennelsesmarkører

o Det anti-inflammatoriske miljøet varer i 2-4 dager. Denne direkte effekten er vist av kondisjonstrening ved høy intensitet (Halvorsen 2014, Dagfinrud 2016)



Dosering Hovedprinsipper

• Hyppighet

• Varighet

• Intensitet

• Restitusjon

• Trening som behandling: Følg anbefalinger for å oppnå fysiologisk respons, ellers utnyttes ikke potensialet

• Intensitet på treningen er viktigere enn

varighet for å bedre fysisk form

• Fysisk form (VO2max) har større

betydning enn totalt fysisk

aktivitetsnivå for å bedre helsa (Sabia et al 2012, Thoresen Aspenes et al 2012)


forts. dosering • Intensiv trening øker ikke sykdomsaktivitet eller

smerter! o Treningsgruppen økte utholdenheten signifikant, de fikk signifikant mindre

perifer smerte og lavere sykdomsaktivitet

o Pasientene tolererte treningen godt

(Niedermann et al. 2013, Halvorsen 2014)

• Dosering er vesentlig for å oppnå kardiovaskulær

effekt og bedring i styrke

• Veiledning og oppfølging av fysioterapeut viktig og nødvendig i perioder (Dagfinrud et al, 2007)

• Forståelse for at effekt av trening tar tid


Smerte Fysisk aktivitet som smertebehandling

o Aerob aktivitet og bruk av store muskelgrupper stimulerer frigjøring av kroppsendorfiner (smertehemmere)

o Pasienten må trene 60 % av maxHF (bli svett og lett andpusten) for å oppnå smertedempende effekt

o Trening i ca. 30 min gir en frigjøring av endogene opiater tilsvarende 10 mg morfin

intravenøst

o Aerob utholdenhetstrening bedre enn styrketrening mht. smertedempende effekt

• Medfører treningen ØKT LEDDHEVELSE, bør en REDUSERE treningsbelastningen/intensiteten noe

• ”24- timers regelen», noe økt smerte under og/eller etter trening

• Treningsverk/ stølhet er naturlig

(Aktivitetshåndboka 2009, Fagprosedyre 2014)


Anbefalinger ved RA • Samme anbefalinger for fysisk aktivitet og trening som for

den generelle befolkningen

Men; o Treningen bør starte på et lavere nivå med lavere intensitet

o Øke doseringen gradvis, med lengre intervaller mellom økningene

o Må tilpasses svingningene i sykdomsforløpet

o Bevisst holdning til evt. økte smerter ved oppstart/underveis i treningen

• Styrketrening: 2-3x/uka, 50-80% av 1RM o Høyere antall repetisjoner med mindre motstand ved høyere sykdomsaktivitet

• Utholdenhetstrening: Moderat-høy intensitet i minst 30 min, minst 3 x/uka

• NB! Sko (Aktivitetshåndboka 2009)


Anbefalinger ved SpA • Kontakt med fysioterapeut etableres så snart diagnosen er gitt mtp. informasjon,

rådgivning og individuelt tilpasset trening

o Videre tiltak tilbys etter behov

• SpA har et svingende forløp, med betydelig variasjon i sykdomsmanifestasjoner og konsekvenser

• Mange SpA-pasienter trener ikke regelmessig

• Adekvat medisinering og fysisk trening er de to hjørnesteinene i behandlingen av AS (Dagfinrud 2008)

• Utholdenhetstrening: Øke fysisk form og redusere risiko for HKS

o Moderat-høy intensitet 75-150 min/uke, eks. bassengtrening, stavgang

• Styrketrening: God evidens for at styrketrening har gunstig effekt på HKS, generell helse, fysisk funksjon og form hos friske voksne og ved enkelte sykdommer

2-3 x/uka, 8-12 repetisjoner

• Bevegelighet: Sekundærgevinst av annen trening

(Fagprosedyre 2014)


Anbefalinger ved bindevevssykdommer-

myositt, SLE, systemisk sklerose

Myositt

• Styrketrening

o kan/bør starte tidlig

o Starte med lav dosering øke gradvis

o Individuelt tilpasset

• Utholdenhetstrening

o Anbefales for å få høyere O2-opptak

• Lengre tid til utmattelse

• Generell helsegevinst/forebygging av

o HKS

o Osteoporose

o Andre negative følger av inaktivitet

• Ikke vist negative effekter av trening, men husk at det er

gjennomsnittspasienten som deltar i studier! (Fagprosedyre 2016)

11/4/2016 Fovoter Text 13

forts. bindevevssykdommer

Systemisk sklerose

1. Daglige håndøvelser og tøyninger

2. Daglige gape- og ansiktsøvelser med tøyning

3. Styrke- og utholdenhetstrening individuelt tilpasset

NB! Hjerte- og lungeaffeksjon

• Største dødsårsak hos SLE er HKS. Myositt har også økt risiko

• De fleste pasienter med bindevevssykdom kan være fysisk

aktive og trene, så lenge aktiviteten tilpasses den enkelte

pasient og sykdomsaktivitet! (Fagprosedyre 2016, Clarke-Jenssen, Walle-Hansen- Rikshospitalet)


Anbefalinger ved fibromyalgi

• Utholdenhetstrening er særlig anbefalt ved

langvarige smertetilstander, styrketrening er også

viktig o Trene med akseptabel smerte (individuelt)

o Finne motiverende aktiviteter/trening

o Lav-moderat-høy intensitet

o Regelmessighet

o Trygghet/veiledning

• Globale øvelser o Varmtvannstrening, gåtur, sykling ol.

(Aktivitetshåndboka 2009)


Generelle råd • Revmatiske sykdommer har et svingende forløp!

• Ved dårlig fase (aktiv sykdom) o Holde funksjonen vedlike (opprettholde)

o Redusere smerter

• Ved god fase (mindre/ingen aktivitet i sykdommen) o Bedre utholdenhet og styrke

o Bedre bevegelighet og generell funksjon

• Spesielle hensyn o Tilpasning av utgangsstillinger, hensyn til affiserte ledd

o Obs! sko

o Fatigue!

o Ta hensyn til komorbiditet (benskjørhet, hjerte/lungeaffeksjon v bindevevssykdom)

o Restitusjon/hvile

• Forskning viser at riktig dosert trening er positivt!

Husk: kartlegging, informasjon, belastning, restitusjon og progresjon


Litteraturhenvisninger • Aktivtetshåndboka- fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet (2009)

• Alexanderson H, et al. «Exercise as therapeutic modality in patients with idiopathic inflammatory

myopathies». Curr Opin Rheumatol (2012)

• Aspenes Thoresen et al, «A Prospective Population Study of Resting Heart Rate and Peak Oxygen

Uptake” (2012)

• Braun J et al. “2010 update of the ASAS/EULAR recommendations for the management of ankylosing

spondylitis” (2010)

• Dagfinrud, H. Kvien, T.K., Hagen. K.B. «Physiotherapy interventions for ankylosing spondylitis». (2008)

• Fagprosedyrer.no polymyositt/dermatomyositt (2016), spondyloartritt (2014)

• Fongen, C. et al. “High disease activity is related to low levels of physical activity in patients with

ankylosing spondylitis” (2013)

• Halvorsen, S. Doktorgrad «Physical fitness, disease activity and cardiovascular helath in patients with

ankylosing spondylitis (2014)

• Meune C, Touze E, Trinquart L, Allanore Y. «High risk of clinical cardiovascular events in rheumatoid

arthritis: Levels of associations of myocardial infarction and stroke through a systematic review and

meta-analysis» (2010)

• Munters Li et al, «arthritis research & therapy», 15 (2013)

• Niedermann, K. et al «Effect of cardiovascular training on fitness and perceived disease activity in

people with ankylosing spondylitis» (2013)

• Perandini, LA. et al, «Exercise as a therapeutic tool to counteract inflammation and clinical symptoms in

autoimmune rheumatic diseases” (2012)

• Sabia et al «Effect of Intensity and Type of Physical Activity on Mortality: Results From the Whitehall II

Cohort Study” (2012)

• Walsh, N.P. et al, Position statement, part one: « Immune function and exercise» (2011)


Documents

Fysisk aktivitet og trening ved revmatisk sykdom · 2016-11-09 · effekt og bedring i styrke • Veiledning og oppfølging av fysioterapeut viktig og nødvendig i perioder (Dagfinrud