Embed Size (px)
Citation preview
Frukt og bærsatsinga i fylket – kva er
stoda og kva gjer vi?
Fylkesgartnar Jon Anders Stavang
Ny Fylkesgartnar
–Hovedfag og doktorgrad frå Ås
– Forskingsfelt; plantefysiologi, frostherdighet,
bær, lakselus
–Nettverk frå forsking, næringsutvikling og
innovasjon. Grøne og blå næringar.
–Mål i starten; utvide min kompetanse og mitt
nettverk for aktivitet i S&F
Frukt og bær i Sogn og Fjordane
–Nordfjord: Stryn, Gloppen, Eid
– Sogn: Lærdal, Luster, Sogndal, Balestrand,
Leikanger, Vik, Aurland, Årdal
– Særleg viktig i: Vik (26%), Leikanger (58%),
Sogndal (24%) og Lærdal (22%)
Vi produserer
–Bringebær
–Epler
–Moreller
–Plomme
– Pærer
– Jordbær
– Andre bær
– Planter av bringebær
– Potet, gulrot
Frukt
0
2 000 000
4 000 000
6 000 000
8 000 000
10 000 000
12 000 000
14 000 000
16 000 000
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Kr/
kg
Utvikling i verdi
MorellerPlommerEpleEple økoPære
0200 000400 000600 000800 000
1 000 0001 200 0001 400 0001 600 000
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
kg
Avling av frukt i Sogn og Fjordane
Eple
Pære
Plomme
Moreller
Bringebær
0
200 000
400 000
600 000
800 000
1 000 000
1 200 000
1 400 000
1 600 000
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
kgUtvikling i tonnasje
Konsum
Konserves
sum
0
10 000 000
20 000 000
30 000 000
40 000 000
50 000 000
60 000 000
70 000 000
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Kr
Utvikling i verdi
Konsum
Konserves
sum
0
200 000
400 000
600 000
800 000
1 000 000
1 200 000
1 400 000
1 600 000
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
kg
Bringebær
Jordbær
Eple
Pære
Plomme
Moreller
Avling av frukt og bær i Sogn og
Fjordane
Verdi av frukt og grønt frå mottak i Sogn
og Fjordane – bringebær har vore viktig
for auken
0
20 000 000
40 000 000
60 000 000
80 000 000
100 000 000
120 000 000
140 000 000
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Ve
rdi i
kr.
Mål Resultat
Norge – Frukt og Bær (da)
30000
35000
40000
45000
50000
55000
201420132012201120102009200820072006200520042003200220012000
Sogn & Fjordane - Frukt og bær (da)
3000
3500
4000
4500
5000
5500
6000
6500
7000
7500
201420132012201120102009200820072006200520042003200220012000
Tal produsentar som søkjer
produksjonstilskot
0
100
200
300
400
500
600
700
2000 2005 2010 2015 2020
Frukt og bær – areal per gard
0
5
10
15
20
25
30
2000 2005 2010 2015
Are
al (d
a)
År
Areal per dyrkar i S&F
Areal per dyrkar i Noreg
Utviklingstrekk
–Gardbrukarane vert eldre og færre
–Men flinkare og meir profesjonelle
–Omset for stadig større verdiar
–Omstillingsvillige og offensive
–Gardane vert større
– Samarbeider meir enn før
Viktige aktørar som samarbeider
–Mottaka i fylket
–Gartnerhallen
– BAMA, COOP
–Norgro
– FoU; NLR, NIBIO & NJØS Næringsutvikling
–Offentleg forvaltning
Industri - lokalmat
Døme:
– Lerum
– Balholm - Ciderhuset
–Urnes gard og hjortefarm
God drift i mange hagar
Men vi kan bli betre på bruk
av denne karen
Nordfjord - raud gravenstein
Morelldyrking – produksjon til
konsum krev dekkesystem
Bringebær i Lærdal
Bringebær i Vik
Konsumbær er sikrast å dyrke i tunnel
Men frilandproduksjon går også på tørre stadar
Bladmidd – skadegjerar i bringebær
Bladmidd – skadegjerar i bringebær
Glen ample bringebær er
hovudsorten
Vangsnes – blomeknoppane vert danna om hausten
Planteproduksjon av bringebær
Planteproduksjon av bringebær
Nyetablert bringebærfelt
Bløming i bringebær – bier er viktig!
Fylkesmannen i S&F
- Prosjekt vi støttar
– Basisprosjektet- nye frukt- og bærkulturar i Sogn og Fjordane 2015
– Programstyret for frukt og grønt 2015
–Økologisk visningsfelt - bruk av sprinkelanlegg for tilførsel av plantevernmiddel
–Utvikling av aprikosproduksjon.
–Dyrking av tindved i Lærdal
– Potet- og grønsaksproduksjon på Vestlandet 2015-2017
– Integrert bekjempelse av veksthusspinnmidd i bringebær 2015 - 2016
Framtida….
–Oljealder på hell – ny opptur for landbruket?
– Folketalsvekst – meir fokus på
matvaretryggleik?
– Teknologiutvikling – vi må henge med!
– Klimaendringar – kor raskt og kor mykje?
Klimaendringar
–Globale endringar
– Lokale endringar
–Naturleg klimavariasjon
– Tidshorisont – klimarapport Norge 2100
Temperaturutviklinga vert influert av
naturlege variasjonar i klima – havet viktig
(Trenberth et al., 2014)
(England et al., 2014)
Temperaturutviklinga vert influert av
naturlege variasjonar i klima – havet viktig
Tar vi vekk støyen introdusert av naturlige
klimavariasjonar ser vi den reelle CO2-effekten
Havstigning – varmeutviding og
smelting av isbrear
(Aviso, 2015)
93% av varmen blir magasinert i
havet
Modellane vert stadig betre
(Shmidt, 2015)
Klimaet sidan siste istid…
Øtsi
(1991)
2oC
(Marcott et al., 2013)
(NOU Klimatilpasning, 2009)
Endring i vekstsesong sml 1971-
2000 og 2071-2100
Klima 2100, NCCS rapport 2015
Auka nedbør – auka frekvens av
ekstremnedbør
Klima 2100, NCCS rapport 2015
Kva moglegheiter vil dette gje
oss?
– Varmekrevjande vekstar
–Meir diversitet i kva vi kan dyrke
– Kan dyrke høgare – noko mer areal
disponibelt
– Sidan lysmengda går ned utover hausten vil
vi ikkj kunne «realisere» all
temperaturgevinsten
–Drenering viktig
– Sortstesting er viktig
Tindved
Minikivi
Bukketorn
Frukt og Bærklyngja i S&F
–Næringslivet i førarsetet; Lærdal Grønt,
Innvik Fruktlager, Sognefrukt, Lerum m. fl.
– Sekretær er Njøs Næringsutvikling – ei
nøkkelverksemd for Innovasjon og utvikling i
S&F
– Kompetanse, innovasjonar og utvikling
–Merkebygging
Startproblem i årets fruktsesong
Kor kald var den?
0
2
4
6
8
10
12
april
mai
Middel månadstemperatur Njøs
2014
2015
Den kaldaste våren siste 10 år
0
2
4
6
8
10
12
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Middel månadstemperatur Njøs
april
mai
Meir i detalj
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20 Middel døgntemperatur - Njøs
2014
2015
0
5
10
15
april mai
Middel månadstemperatur Njøs
2014
2015
10. april 30. april 20. mai 9. juni
Effektiv pollinering
– Må ha overlapp I bløminga mellom pollinatorsortog hovudsort
– Pollinatortreet må produsere godt pollen
– Pollinatortrea må vere nære trea dei skalpollinere
– Bier, humler og andre pollinatorer må være tilstades (veret spelar inn!)
– Ugras som kan vere meir attraktive enn fruktblomane må vere på eit minimum i og rundt hagane
Temperatur og nedbør i 2015 i
forhold til normalen
Vesentleg kaldare og våtare vår i fruktdistrikta (særskilt vått i Hardanger)
(Kart henta frå meteorologisk institutt)
Temperatur og pollinering – aktivitet til
honningbier styrd av temperatur
0
5
10
15
20
25
30
Makstemperatur Njøs
2014
2015
10. april 30. april 20. mai 9. juni
Etter pollinering
–Dersom blomen blir pollinert kjem neste
flaskehals; pollenslangevekst
– 5oC = spirer ikkje
– 10oC= svak vekst
– 15oC=voldsom vekst
–Rekk ikkje pollenslangen å vekse ned til
eggcella før den døyr vil ikkje vi få ei befrukting
Vekst av pollenslange og effekt
temperatur
0
10
20
30
40
50
60
0 5 10 15 20
Ve
ks
t (%
)
Temperatur (C)
Pollenslangevekst
(Williams and Wilson, 1970)
0
100
200
300
400
500
600
700
2014
10. april 30. april 20. mai 9. juni
Pollenslangevekst0
5
10
15
april mai
Middel månadstemperatur Njøs
2014
2015
Pollenslangevekst
0
100
200
300
400
500
600
700
2014
2015
10. april 30. april 20. mai 9. juni
(Utregning basert på Williams and Wilson, 1970)
0
5
10
15
april mai
Middel månadstemperatur Njøs
2014
2015
Konklusjonar
– Kald og fuktig vår har gitt krevjande pollineringstilhøve
1. Lite flygande insekt
2. Treg pollenslangevekst, antakeleg på grensa for mange sortar = inga befrukting om ikkje blomen vert pollinert straks etter bløming
3. Låg pollenpoduksjon og spiringsprosent(?)
Variasjon i effektiv pollineringsperiode (EPP; pollineringsvindauget til blomen, dvs tidsrommet som den MÅ pollinerast skal
pollenslangen rekke å vekse ned til eggcella) mellom sortar og grad av sjølvpollinering har gitt store utslag i avling mellom sortane
Resultat av kald vår: reduserte avlingar, stor variasjon mellom gardar = mikroklima har spelt avgjerande rolle. Bruk av bikuber ser ut til
å ha hjelpt.
Avlingsvariasjonar i eple
0
200 000
400 000
600 000
800 000
1 000 000
1 200 000
1 400 000
1 600 000
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
kg Eple
0
20
40
60
80
100
120
140
1 2 3 4 5
Avlin
g (
%)
Fruktsettjing %
70 mm
120 100 90 80 70
Avlingsvariasjonar i eple – resultat av
fruktsetting og eplestørrelse
0
20
40
60
80
100
120
140
1 2 3 4 5
Avlin
g (
%)
Fruktsettjing %
70 mm
60 mm
120 100 90 80 70
14% ned i størrelse og 20 %
redusert fruktsetting
=
50 % reduksjon i
avling
14% ned i diameter =
37% ned i avling
Avlingsvariasjonar i eple – resultat av
fruktsetting og eplestørrelse
0
20
40
60
80
100
120
140
160
1 2 3 4 5
Avlin
g (
%)
Fruktsettjing %
70 mm
60 mm
75 mm
120 100 90 80 70
Avlingsvariasjonar i eple – resultat av
fruktsetting og eplestørrelseRik settjing og 5 mm større epler
gir nesten 150% avling, små eple
og dårleg settjing gir 50% avling
Eplesesongen 2015
– Kald vår har
1. Gitt dårlege pollineringstilhøve
2. Ujamn fruktsetting
3. Forseinka utviklinga av fruktene
4. Ført til liten vekst i første del av sesongen
– Varm haust har
1. Delvis kompensert for den låge veksten i første del av sesongen
2. Sikra modning og hausting av dei seine eplene
Men den seine haustinga har og gitt kvalitetsutfordringar
Foto i presentasjonen er tekne av Torbjørn Takle eller Jon Anders Stavang
Takk for merksemda
