Fremtidig pensjonsordning i apotekbransjen...Alle ansatte i apotek i Norge skal i henhold til lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. være medlem i pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Fremtidig pensjonsordning i apotekbransjen Utredning av ulike alternativer for fremtidens pensjonsordning

Rapport 2018 – 04 03.10.2018

https://pixabay.com/en/punctuation-marks-word-language-2999583/

Side | 1

Innhold

Sammendrag ........................................................................................................................................... 4

1 Bakgrunn og oppdrag ......................................................................................................................... 8

2 Dagens pensjonsordning i apoteketaten ......................................................................................... 10

2.1 Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet ...................................................................... 10

2.2 Om pensjonsordningen ............................................................................................................ 11

2.2.1 Alderspensjon ................................................................................................................. 11

2.2.2 Avtalefestet pensjon (AFP) ............................................................................................. 12

2.2.3 Uførepensjon .................................................................................................................. 13

2.2.4 Ektefellepensjon ............................................................................................................. 13

2.2.5 Barnepensjon ................................................................................................................. 14

2.2.6 Regulering av pensjoner under utbetaling ..................................................................... 14

2.3 Antall apotek og medlemsmassen ........................................................................................... 14

2.4 Økonomi ................................................................................................................................... 18

2.4.1 Premieutjevning ............................................................................................................. 19

2.4.2 Dødelighetsgrunnlag ...................................................................................................... 19

2.4.3 Beregningsrente ............................................................................................................. 20

2.4.4 Egenkapital og buffere ................................................................................................... 20

2.4.5 Omkostninger ................................................................................................................. 21

2.4.6 Regnskapsføring for apotekvirksomhetene ................................................................... 21

2.5 Pensjonsordninger for kjedeansatte som ikke er medlem i POA ............................................. 22

3 Mulige alternativer til dagens pensjonsordning - pensjon .............................................................. 24

3.1 Kort om privat tjenestepensjon ................................................................................................ 24

3.2 Alternative tjenestepensjonsordninger.................................................................................... 24

3.3 Tilpasse POA til endringene i ny offentlig tjenestepensjon...................................................... 25

3.4 Tilpasse POA så den blir lik ny offentlig tjenestepensjon ......................................................... 28

3.5 Lukking av dagens POA og ny opptjening i innskuddsbasert pensjonsordning ....................... 29

3.6 Spesielt om pensjonskapitalbevis ............................................................................................. 35

Fremtidig pensjonsordning i apotekbransjen

Side | 2

3.7 Endring i risikodekningene ....................................................................................................... 35

3.7.1 Uførepensjon .................................................................................................................. 36

3.7.2 Ektefellepensjon og barnepensjon ................................................................................. 37

3.8 Spesielt om AFP ........................................................................................................................ 39

4 Effekter av endring av pensjonsordning – eksempelberegninger ................................................... 42

4.1 Innledning ................................................................................................................................. 42

4.2 Eksempelberegninger ............................................................................................................... 42

4.2.1 Effekter av uttaksalder ................................................................................................... 43

4.2.2 Betydningen av å kvalifisere for privat eller ny offentlig AFP ........................................ 45

4.2.3 Effekter for ulike yrkesgrupper ...................................................................................... 46

4.2.4 Effekter ved overgang til ulike pensjonsordninger ........................................................ 48

4.2.5 Effekter av fødselsår ....................................................................................................... 50

4.2.6 Effekter av kjønn ............................................................................................................ 52

4.2.7 Effekter av startalder ..................................................................................................... 53

4.3 Sammenlikning av inn- og utbetalinger i dagens og nye pensjonsordninger .......................... 55

5 Effekter av endret pensjonsordning for dagens medlemmer i POA ................................................ 59

5.1 Innledning ................................................................................................................................. 59

5.2 Endringer for ulike yrkesgrupper .............................................................................................. 62

5.3 Endringer etter lønnsnivå ......................................................................................................... 64

5.4 Endringer for medlemmer i ulike aldere .................................................................................. 65

6 Premier m.m. ved forskjellige alternativer til dagens pensjonsordning .......................................... 67

6.1 Premie dersom POA lukkes for ny opptjening ......................................................................... 67

6.1.1 Premier ........................................................................................................................... 68

6.1.2 Medlemsinnskudd .......................................................................................................... 72

6.1.3 Premie ved andre lukkingsalternativer .......................................................................... 73

6.1.4 AFP ................................................................................................................................. 73

6.2 Premiefond/innskuddsfond ...................................................................................................... 74

6.3 Pensjonskostnader ................................................................................................................... 75

6.4 Lukking av POA og frikjøp av ansvar ......................................................................................... 76

6.4.1 Engangspremier ved lukking .......................................................................................... 76

6.4.2 POA som en run-off-ordning .......................................................................................... 78

6.4.3 Alternative løsninger til ren lukking av POA ................................................................... 78


Side | 3

7 Organisering av ny pensjonsordning for virksomhetene ................................................................. 80

Vedlegg 1: Beregningsforutsetninger .................................................................................................... 81

Vedlegg 2: Eksempelberegninger .......................................................................................................... 87


Side | 4

Sammendrag Tariffpartene innenfor apotekbransjen er enige om at det er behov for å vurdere alternativer til dagens obligatoriske og lovfestete tjenestepensjonsordning for apotek (POA). Relevante parter innenfor apotekbransjen har derfor innledet samtaler om POA, og har i den forbindelse opprettet et felles partssammensatt utvalg for å vurdere dagens tjeneste-pensjonsordning for apotekene. Et av utgangspunktene for utvalgets arbeid har vært at det skal legges til grunn for eventuelle alternative ordninger til dagens ordning at disse ikke skal medføre økte pensjonskostnader for bedriftene sett i forhold til en videreføring av dagens POA. Denne rapporten er en del i det partssammensatte utvalgets arbeid med å etablere et felles beslutningsgrunnlag for vurderingen av POA. I rapporten vurderes konsekvenser av en endring av POA for både arbeidstakere og arbeids-givere i apotekbransjen. De alternative pensjonsløsningene som er vurdert er den nye offentlige tjenestepensjonsordningen som skal tre i kraft fra 01.01.2020, innskuddspensjon, og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybridpensjon). Figur 1 viser gjennomsnittlig endring i prosent av sluttlønn for dagens medlemmer i POA ved overgang til alternative tjenestepensjonsordninger. Det presiseres at de alternative nye ordningene som sammenliknes ikke vil gi like utgifter. For alternative pensjonsordninger krever høyere beregnet pensjoner høyere innbetalinger enn lavere beregnete pensjoner. Figur 1 Gjennomsnittlig endring i pensjon ved 67 år ved overgang til ulike pensjonsordninger, alle

medlemmer

Forutsetninger: Alle medlemmer i POA, se ellers vedlegg 1

5 %

2 %

-4 %

1 %

4 %

-3 %

2 %

6 %

-4 %

-1 %

2 %

8 %

5 %

10 %

13 %

6 %

11 %

15 %

5 %

8 %

11 %

-10 %

-5 %

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

Ny OfTP Minimum Middels Maks Minimum Middels Maks Minimum Middels Maks

Innskuddspensjon Hybrid inv.valg Hybrid G-regulering

End

rin

g ve

d o

verg

ang

til n

y o

rdn

ing

Tjenestepensjon og betinget tjenestepensjon i ny OfTP Kun tjenestepensjon Tjenestepensjon og AFP


Side | 5

Sammenligningen av hvilken pensjon de ulike nye ordninger vil gi avhenger blant annet av hvilke pensjonselementer som medregnes. De mørkegrønne søylene viser forskjellen på videreføring av dagens POA og pensjon fra ny tjenestepensjonsordning. Det er da hverken tatt hensyn til betinget tjenestepensjonen i ny offentlig tjenestepensjon eller ny offentlig eller privat AFP. Den grå søylen viser forskjellen på dagens POA og ny offentlig tjenestepensjon inkludert betinget tjenestepensjon. Siden betinget tjenestepensjon kommer til utbetaling til personer som ikke får rett til AFP, vil den sammen med tjenestepensjon definere et minimumsnivå på pensjon ved overgang til ny offentlig tjenestepensjon. De grønne skraverte søylene i figuren viser forskjellen på en videreføring av dagens POA og nye pensjonsordninger når det også tas hensyn til AFP. Siden ny offentlig og privat AFP er kvalifikasjonsordninger, det vil si at det først er på uttakstidspunktet det blir klart om en person får slik pensjon, er det i resten av rapporten ikke tatt hensyn til AFP med mindre dette fremgår tydelig.

Siden det vil variere hvordan en ny pensjonsordning vil slå ut vises det i rapporten beregninger for ulike yrkesgrupper, samt medlemmer med ulik lønn og alder. I tillegg illustrerer en rekke typeeksempler hvordan de ulike pensjonsordningenes egenskaper vil kunne påvirke tjenestepensjonene. En omlegging av pensjonsordningen vil trolig også innebære en omlegging av AFP-ordningen. Dagens AFP for apotekansatte er en ren tidligpensjonsordning som gir pensjon mellom 62 år og 67 år til de som fratrer i denne perioden. AFP-ordningene i både privat og offentlig sektor er imidlertid endret til, eller i ferd med å bli endret til, livsvarige tillegg til folketrygd og tjenestepensjon. Actecan har beregnet premier for hele POA under antagelse om overgang til annen pensjonsordning per 01.01.2018 i, og premie angitt i prosent av lønn er vist i Tabell 1. Den faktiske premien for den enkelte virksomhet vil kunne avhenge av avtaler som fremforhandles med pensjonsleverandører på innskuddspensjon når det gjelder uførepris og omkostninger. Som nevnt henger premienivået i alternative pensjonsordninger sammen med størrelsen på pensjonen som gis.


Side | 6

Tabell 1 Premie/innskudd i prosent av lønn ved forskjellige pensjonsordninger

Dersom alle aktive blir med i samme ordning

Dersom de aktive født etter 1962 går over til innskuddspensjon

POA 18,1 % 18,10 % av lønn

Beregnet premie i POA 11,00 % av lønn

Overgang til ny offentlig

tjenestepensjon

14,98 % av lønn

Middels innskuddspensjon 13,20 % av lønn 14,7 % av lønn

Forutsetninger: Beregning for 2018, når det antas overgang til ny pensjonsordning i 2018 og full betaling av reguleringer i POA og middels innskuddspensjon er 5 % av lønn opp til 7,1 G, 10 % av lønn mellom 7,1 og 12 G. Andre forutsetninger er gitt i vedlegg 1.

Ved overgang til privat AFP vil det en periode måtte betales premie både for nye AFP-tilfeller for de som ikke kommer med i privat AFP, reguleringspremie for dagens AFP-pensjonister og AFP-premie til privat AFP. Dette betyr i utgangspunktet en utgift på om lag 81 millioner kroner det første året. De forskjellige virksomhetene benytter forskjellige regnskapsprinsipper for regnskaps-føringen av POA-ordningen. Effekten ved endring av pensjonsordningen vil kunne slå ulikt ut i de forskjellige virksomhetenes regnskaper, både det året endringer skjer og i påfølgende år. SPK har gjort beregninger på pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser på totalnivå for POA. Det er verdt å merke seg at et eventuelt reguleringsansvar for forpliktelser i POA etter en endring av pensjonsordningen, vil måtte regnskapsføres i svært mange år fremover. I dag regnskapsføres AFP som en ytelsesordning. For den AFP-en som sikres i privat AFP vil det være innbetalt premie som skal regnskapsføres. Enkelte virksomheter har i dag kunnet betale seg ut av POA med en engangspremie. I Tabell 2 vises resultatet av beregning av engangspremie dersom alle i POA kunne betale seg ut med en engangspremie. Tabell 2 Engangspremie for eventuell uttreden av POA

Alle aktive skal over i

ny pensjonsordning

Aktive født etter 1962 går over i

ny pensjonsordning

Engangspremie 4,0 milliarder kroner 3,4 milliarder kroner

Kilde: SPK Forutsetninger: Se i vedlegg 1


Side | 7

Det er ikke selvsagt at det er mulig å «betale» seg ut av POA og at POA deretter blir en ordning i run-off. I punkt 6.4.3 nevnes noen andre mulige løsninger, som at POA «selges» til Statens pensjonskasse.


Side | 8

1 Bakgrunn og oppdrag Alle ansatte i apotek i Norge skal i henhold til lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. være medlem i pensjonsordningen for apotekvirksomhet (heretter omtalt som POA). POA administreres av Statens pensjonskasse (SPK), og finansieres i sin helhet av arbeids-givere og medlemsinnskudd fra de ansatte i apotekbransjen som er medlem i ordningen. POA bygger på pensjonsordningen for ansatte i staten, men avviker på enkelte områder. Herunder er medlemsinnskuddene høyere i POA enn i offentlige tjenestepensjonsordninger. Tariffpartene innenfor apotekbransjen, Spekter, Virke, Norges Farmaceutiske forening og Parat/Farmasiforbundet, er enige om at utviklingen i apotekbransjen og utviklingen i utviklingen POA, sammen med prosessen og enigheten om å etablere en ny tjenestepensjonsordning i offentlig sektor, har synliggjort et behov for å vurdere alternativer til dagens pensjonsordning som en obligatorisk og lovfestet tjenestepensjonsordning. Relevante parter innenfor apotekbransjen har derfor innledet samtaler om POA. På bakgrunn av dialogen har partene opprettet et felles partssammensatt utvalg for å vurdere dagens tjenestepensjonsordning for apotekene. Et av utgangspunktene for utvalgets arbeid har vært at det skal legges til grunn for eventuelle alternative ordninger til dagens ordning at disse ikke skal medføre økte pensjonskostnader for bedriftene sett i forhold til en videreføring av dagens POA. Denne rapporten er en del i det partssammensatte utvalgets arbeid med å etablere et felles beslutningsgrunnlag for vurderingen av POA. Actecan har fått i oppdrag å utrede følgende:

Vurdere konsekvenser av en eventuell avvikling av Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet, mv., herunder foreta beregninger som sammenlikner ytelser, egenskaper og kostnader ved overgang til alternative pensjonsordninger.

Synliggjøre hva ulike tjenestepensjonsordninger har av kostnader for virksomhetene og de ansatte og hvilke utbetalinger ulike ansattegrupper kan ha med ulike pensjonsordninger.

Lage typeeksempler for ulike utdanningsgrupper, lønnsgrupper og ansatte i ulik alder, herunder vise hva som totalt betales inn av den enkelte og hva man kan forvente å få utbetalt i et livsløp.

Vurdere aktuelle lovendringer og eventuelle overgangsordninger. Se på mulige vesentlige praktiske utfordringer ved en eventuell overgang fra POA til

en annen pensjonsordning. Dette innebærer også å vurdere konsekvenser for POA-eierne av at ordningen lukkes, bl.a.

o Størrelsen på de økonomiske forpliktelsene o Usikkerheten knyttet til disse for apotekene ved overgang og i fremtiden


Side | 9

Rapporten har ikke til hensikt å gi noen utfyllende beskrivelse hverken av POA-ordningen, offentlig tjenestepensjon eller de private tjenestepensjonsordningene, og disse ordningene beskrives derfor kun på svært overordnet nivå. Rapporten skal så langt som mulig bygge på kvalitetssikret teknisk informasjon fra SPK og Arbeids- og sosialdepartementet om både lov arbeid og konsekvensene for pensjons-ordningen. Actecan har mottatt enn fil fra SPK med data for POA per 01.01.2018. Filen er renset for åpenbare feil, og datagrunnlaget er tilpasset noe for å kunne gjøre beregninger som skal gjengis i denne rapporten. Alle beregninger er gjort ut fra antagelser om endringer i pensjonsordninger per 01.01.2018. Alle beregningsforutsetninger, herunder inndeling av ansatte i ulike stillingsgrupper, er fastsatt av eller i samråd med det partssammensatte utvalget. Med unntak av punktet med eksempelberegninger, er alle beregningene som vises i denne rapporten uten folketrygd. Folketrygden vil komme i tillegg. Videre vil beregninger av pensjon på dagens bestand ved endring av pensjonsordning ta utgangspunkt i at den oppsatte retten fra POA er med. I tillegg til medlemsdata fra SPK er det innhentet lønnsinformasjon på overordnet nivå fra tre apotekkjeder. Videre har SPK beregnet pensjonskostnader og engangspremier ved utløsning på oppdrag fra det partssammensatte utvalget.


Side | 10

2 Dagens pensjonsordning i apoteketaten

2.1 Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet

Pensjonsordningen i apoteketaten (POA) er lovfestet i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet. Loven trådte i kraft i 1953. Alle ansatte i apotek som arbeider i minst 20 prosent stilling har i henhold til loven rett og plikt til medlemskap i pensjonsordningen. Loven fastslår også at pensjonsordningen skal administreres av SPK, etter instruks gitt av Arbeids- og sosialdepartementet. Da pensjonsordningen ble lovfestet i 1953 hadde apoteksektoren en nær tilknytning til offentlig sektor. Blant annet besluttet staten hvor det skulle etableres apotek, samt forhold knyttet til eierskap og drift. I 2001 kom det en ny og modernisert apoteklov som åpnet for fri etablering og tilnærmet fritt eierskap av apotek. Denne lovendringen har ført til store endringer i apotekmarkedet, som nå er dominert av tre store apotekkjeder, Apotek1, Vitusapotek og Boots, samt sykehusapotekene. Kjedeapotekene er integrert med grossister. I tillegg er det et visst antall frittstående apotek. Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet ble ikke endret i forbindelse med at apotekloven ble endret. POA var ved opprettelsen for alle praktiske formål lik den offentlige tjeneste-pensjonsordningen i staten, som også administreres av SPK. Herunder ga den like ytelser, den var omfattet av den såkalte overføringsavtalen1 mellom offentlige tjenestepensjons-ordninger, og pensjonene skulle samordnes med ytelser fra folketrygden og andre samordningspliktige ytelser etter det samme regelverket som for offentlig tjenestepensjon (lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser). De senere årene har POA blitt endret på visse områder, og ordningen kan ikke lenger fullt ut sidestilles med øvrige offentlige tjenestepensjonsordninger. Blant annet ble ordningen i 2003 utmeldt av overføringsavtalen, samtidig som det høyeste tillatte pensjonsgrunnlaget (heretter omtalt som «lønn») ble senket fra 12 G2 til 10 G. Medlemsinnskuddet for aktive medlemmer er 3,4 prosent av lønn, noe som er vesentlig høyere enn i andre offentlige tjenestepensjonsordninger der medlemsinnskuddet er 2 prosent. I tillegg betaler medlemmene som er tilknyttet AFP-ordning 0,5 prosent av lønn til AFP, slik at totalt medlemsinnskudd er på 3,9 prosent av lønn. Medlemmer av andre offentlige tjenestepensjonsordninger betaler ikke medlemsinnskudd for AFP. De senere tids endringer i offentlige tjenestepensjonsordninger i forbindelse med pensjonsreformen har også blitt gjennomført i POA. Dette inkluderer innføringen av

1 Overføringsavtalen er en avtale inngått mellom SPK og andre leverandører av offentlige tjenestepensjons-

ordninger i KLP, kommunale pensjonskasser og lovfestede pensjonsordninger. Avtalen innebærer at personer som har tjent opp rettigheter i andre offentlige tjenestepensjonsordninger enn den siste de er medlem av automatisk får overført disse rettighetene til den siste pensjonsordningen. Beregningen av pensjon skjer etter reglene i denne ordningen. 2 G er folketrygdens grunnbeløp, p.t. kr 96 883.


Side | 11

levealdersjustering og nye regler for maksimal regulering av alderspensjon og AFP under utbetaling i 2011 og ny uførepensjonsordning fra 2015. Senest i juni 2018 vedtok Stortinget nye regler for samordning og levealdersjustering for årskullene som får ny alderspensjon i folketrygden, det vil si 1954-kullet og yngre årskull. Partene i offentlig sektor ble 03.03.2018 enige om at det fra 01.01.2020 skal innføres en ny pensjonsordning for alle offentlig ansatte født i 1963 eller senere. I og med at myndighetene historisk gjennomgående har gjort tilsvarende endringer i POA som i øvrige offentlige tjenestepensjonsordninger, er det grunn til å tro at myndighetene vil gjøre denne nye pensjonsordningen gjeldende også i POA dersom POA videreføres. Se for øvrig nærmere omtale av ny offentlig tjenestepensjon i punkt 3.3. Styret i POA ledes av administrerende direktør i SPK, og har i tillegg fire styremedlemmer med personlige varamenn. Styret oppnevnes av Arbeids- og sosialdepartementet for fire år om gangen, etter innstilling fra medlemmenes arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner. Av de oppnevnte medlemmene skal to representere arbeidsgiverne, mens farmasøytisk og teknisk personale har én representant hver.

2.2 Om pensjonsordningen

Medlemskapet i POA omfatter alderspensjon, avtalefestet pensjon (AFP)3, uførepensjon, premiefritak, ektefellepensjon og barnepensjon. I tillegg kan medlemmer i POA søke om boliglån i pensjonsordningen. I dette punktet gis det en overordnet oversikt over de ulike dekningene POA omfatter. Se også punkt 3 der POA er sammenliknet med alternative pensjonsordninger.

2.2.1 Alderspensjon

Alderspensjonsordningen i dagens POA er en såkalt bruttoordning. Dette innebærer at det ved pensjonsuttak først beregnes hvor høy samlet pensjon (bruttopensjon) POA skal sikre. Deretter gjøres et fradrag i bruttopensjonen som (i hovedsak) tilsvarer pensjon fra folketrygden eller andre samordningspliktige pensjonsordninger. Alderspensjoner fra POA skal levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden. Ansatte med minst 30 års tjenestetid (ansettelsesforhold i et eller flere POA-tilknyttete apotek) skal få en samlet pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden på 66 prosent av lønn før levealdersjustering. Ved kortere opptjeningstid enn 30 år avkortes pensjonen forholdsmessig. 3 Det er lovregulert at AFP gis i henhold til tariffavtale. Det kan være enkelt frittstående apotek som ikke har

avtale om AFP.


Side | 12

Levealdersjusteringen innebærer at pensjonen fra et gitt uttakstidspunkt vil bli stadig lavere etter hvert som levealderen i befolkningen øker. Personer født før 1959 som har minst 30 års opptjening på uttakstidspunktet er imidlertid likevel sikret en samlet pensjon på minst 66 prosent av sluttlønn gjennom en individuell garantiordning som ble innført samtidig med innføringen av levealdersjustering. Denne garantiordningen fases gradvis ut over årskullene 1959 til 1962. Pensjonsgrunnlaget er normalt siste ordinære lønn pluss faste, variable tillegg. Overtids-godtgjørelse er ikke pensjonsgivende. Pensjonen avhenger også av den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen vedkommende har hatt ved at pensjonsgrunnlaget er lik lønn i full stilling korrigert for gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Alderspensjon utbetales livsvarig.

2.2.2 Avtalefestet pensjon (AFP)

I tillegg til POA-ordningen har apotekansatte en lovregulert og tariffavtalt AFP-ordning4. Ordningen er lik AFP-ordningene for ansatte i offentlig sektor, med unntak av at POA-medlemmer må betale 0,5 prosent av lønn til ordningen hvert år. Medlemmene betaler ikke til AFP-ordningene for offentlig ansatte. Dagens AFP er en ren førtidspensjonsordning som kan utbetales mellom 62 og 67 år dersom visse vilkår er oppfylt. Ytelsen opphører ved fylte 67 år. De som ikke tar ut AFP før fylte 67 år får ingenting fra ordningen. Dagens AFP kan ikke kombineres med alderspensjon fra folketrygden. I alderen 62 til 65 år beregnes AFP etter reglene i gammel alderspensjon i folketrygden, såkalt «folketrygdberegnet AFP». I disse årene er AFP i all hovedsak lik pensjonen de vil få fra folketrygden fra 67 år. I tillegg utbetales det et skattepliktig AFP-tillegg på 20 400 kroner per år. Det er satt et øvre tak på pensjonsnivået på 70 prosent av tidligere inntekt. Fra 65 år kan AFP beregnes etter reglene for alderspensjon fra POA, det vil si at pensjonen utgjør 66 prosent av lønn, normalt sluttlønnen, ved full opptjeningstid. Dersom en folketrygdberegnet AFP gir en høyere ytelse, har medlemmet også etter fylte 65 år krav på å få AFP beregnet etter de samme reglene som frem til 65 år. Dagens AFP kan med visse begrensninger kombineres med arbeidsinntekt. Det utbetales da en gradert AFP-ytelse. Regelen er at dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt, skal AFP reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt. Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15 000 kroner, slik at AFP ikke avkortes dersom den pensjonsgivende inntekten er under 15 000 kroner.

4 Som nevnt tidligere avhengig av tariffavtale.


Side | 13

Dagens AFP levealdersjusteres ikke. For å ha rett til AFP må medlemmet tilfredsstille visse vilkår, blant annet knyttet til hvor lenge de må ha vært ansatt før uttak. De som ikke tilfredsstiller vilkårene får ikke noe fra AFP-ordningen.

2.2.3 Uførepensjon

POA gir uførepensjon til personer som blir uføre. Pensjonen utgjør:

3 prosent av lønn opp til 6 G 69 prosent av lønn mellom 6 og 12 G Et kronetillegg på 0,25 G, maks 6 prosent av lønn

Det gis barnetillegg på opptil 4 prosent av lønn opp til 6 G for hvert barn under 18 år, likevel maksimalt 21 prosent av lønn. Det gis uførepensjon uavhengig av vedkommende er varig eller midlertidig ufør. Ved friskmelding opphører uførepensjonen. Uførepensjonen avkortes mot inntekt, og det foretas et etteroppgjør hvert år. Uførepensjon ytes for uføregrader på minst 20 prosent. Ved mindre enn full uførhet ytes uførepensjon tilsvarende uføreprosenten. Dette er det samme regelverket som i privat sektor. Det gis uførepensjon uansett uføregrad, det vil si også for lavere uføregrader enn 50 prosent som gjelder i folketrygden. Siden ordningen er en bruttoordning dekker tjenestepensjons-ordningen manglende folketrygd for de som har lavere uføregrad enn 50 prosent. Pensjonen avkortes forholdsmessig etter uføregrad. Uførepensjonen i offentlig sektor avkortes imidlertid ikke mot fripoliser og oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjon. Derimot fastsettes uførepensjon ut fra tjenestetid. Uførepensjon levealdersjusteres ikke.

2.2.4 Ektefellepensjon

Eventuell gjenlevende ektefelle eller registrert partner et medlem i POA har krav på ektefellepensjon. Ektefellepensjonen skal deles med fraskilte ektefeller/partnere etter ekteskapslovgivningen. Medlemmer som slutter i apotekbransjen får med en oppsatt rett til ektefellepensjon. Ektefellepensjonen beregnes ut fra den avdødes lønn og mulig opptjeningstid.


Side | 14

Fra 01.01.2001 ble det innført en ordning der ektefellepensjonen utgjør 9 prosent av avdødes lønn ved full opptjeningstid5. Pensjonen er unntatt fra inntektsprøving og samordnes ikke med ytelser fra folketrygden eller andre pensjoner. Ektefellepensjonen avkortes ved mindre enn full tjenestetid. Pensjon til gjenlevende ektefelle fra POA er livsvarig. Samboere kan ikke få samboerpensjon.

2.2.5 Barnepensjon

Barnepensjon ytes til gjenlevende barn under 20 år som ble forsørget av et medlem som dør. Pensjonen beregnes på bakgrunn av avdødes lønn og utgjør 15 prosent av avdødes lønn i pensjon per barn ved full tjenestetid. Barnepensjonen avkortes ved mindre enn full tjenestetid. Barnepensjon er unntatt fra inntektsprøving og samordning med ytelser fra folketrygden. Medlemmer som slutter i apotekbransjen får med en oppsatt rett til barnepensjon.

2.2.6 Regulering av pensjoner under utbetaling

Etter at POA gikk ut av Overføringsavtalen i 01.02.2003 har styret i POA hvert år fastsatt reguleringen av pensjoner under utbetaling for de som ble medlem etter den datoen, blant annet med utgangspunkt i hvilken avkastning POA har oppnådd på pensjonsmidlene til forvaltning. På dette området skiller POA seg fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger som garanterer pensjonistene lik regulering som i folketrygden.

2.3 Antall apotek og medlemsmassen

Figur 2 viser hvor mange apotek som var tilknyttet POA i 2015-2017. Antallet apotek har steget noe i løpet av disse årene, og i 2017 var det 899 apotek. I tillegg til apotekene har POA enkelte medlemmer fra andre virksomheter som har en nær tilknytning til farmasien, og som har søkt om særskilt medlemskap.

5 Det er også en del som fremdeles er omfattet av reglene som gjaldt før 01.01.2001. Disse reglene gir den

etterlatte krav på en samordningspliktig bruttopensjon som beregnes som 39,6 prosent av avdødes lønn. Ektefellepensjon etter bruttoordningen skal som utgangspunkt inntektsprøves mot den etterlattes faktiske eller forventede arbeidsinntekt og eventuell egen tjenestepensjon, men det finnes også grupper som er unntatt fra slik behovsprøving.


Side | 15

Figur 2 Antall apotek tilknyttet POA

Kilde: Pensjonsordningen for apotekvirksomhet, Årsberetning 2017

Det er fire store apotekkjeder som dominerer det norske apotekmarkedet. I tillegg finnes det en del frittstående apotek uten kjedetilknytning. Figur 3 viser hvor mange aktive medlemmer de ulike kjedene hadde i POA i 2017. Figuren viser også kjønnsfordelingen blant de aktive. I underkant av 90 prosent av de aktive er kvinner. Figur 3 Antall aktive medlemmer fordelt per apotekkjede, 2017


Figur 4 viser antall aktive og oppsatte medlemmer av pensjonsordningen, samt antall personer som mottar ulike pensjoner, per 31.12.2017. Figuren viser at det var i underkant av 8 000 aktive medlemmer. Samlet antall pensjonister var i overkant av 5 000.

0

200

400

600

800

1000

2015 2016 2017

An

tall

apo

tek

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

An

tall

akti

ve m

edle

mm

er

Kvinner Menn


Side | 16

Figur 4 Medlemmer fordelt på status, 2017


Den nye apotekloven som i 2001 åpnet for fri etablering og tilnærmet fritt eierskap av apotek ha ført til at det har blitt etablert en rekke nye apotek. Som en følge av dette har også antallet medlemmer i POA økt relativt mye etter 2001. Figur 5 viser at antall aktive medlemmer har økt fra litt over 6 000 i 2008 til litt under 8 000 i 2017. Samtidig har også antall personer med en oppsatt pensjonsrett og antallet pensjonister økt kraftig. Figur 5 Antall aktive, oppsatte og pensjonister, 2008-2017


Når det gjelder veksten i pensjonistbestanden, så er det særlig antall alderspensjonister som har økt. Figur 6 viser hvor mange som mottok ulike pensjonsytelser i årene 2008-2017 sammenliknet med antall aktive i POA i de samme årene. Som det fremgår av figuren har

- 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 9 000

Akt

ive

Op

psa

tte

AFP

Ald

ers

pen

sjo

n

Ufø

rep

en

sjo

n

Ekte

felle

pe

nsj

on

Bar

ne

pe

nsj

on

Pensjonister

An

tall

per

son

er

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

9 000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Anta

ll pers

oner

Aktive Oppsatte Pensjonister


Side | 17

andelen alderspensjonister økt markant. Andelen uførepensjonister har derimot gått noe ned. For AFP og ektefellepensjon har det kun vært mindre endringer i andelene som mottar pensjon sammenliknet med antall aktive. Figur 6 Forholdet mellom antall pensjonister og antall aktive


I samråd med oppdragsgiver er medlemmene i POA fordelt i fem ulike yrkesgrupper. Figur 7 viser hvor mange medlemmer det er i de ulike yrkesgruppene. Figur 7 Antall aktive medlemmer i ulike yrkesgrupper

Kilde: Bestandsdata fra SPK pr. 31.12.2107

Figur 8 viser aldersfordelingen for medlemmene i POA.

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

45 %

50 %

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017Ulik

e typer

pensjo

nis

ter

som

andel av

anta

ll aktive m

edle

mm

er

AFP Alderspensjon Uførepensjon Ektefellepensjon

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

An

tall

med

lem

mer

Kvinner Menn


Side | 18

Figur 8 Aldersfordeling medlemmer i POA


De forskjellige yrkesgruppene har til dels ulikt lønnsnivå. Figur 9 viser en overordnet oversikt over lønnsfordelingen i de fem yrkesgruppene medlemsmassen er inndelt i. Figur 9 Lønnsnivå i ulike yrkesgrupper


2.4 Økonomi

POA skal i henhold til administrasjonsinstruksen følge blant annet forsikringsvirksomhets-loven. Dette innebærer at det skal innbetales årlig premie etter forsikringstekniske prinsipper for opptjening av pensjon ett år, samt risikopremie for samme år. POA skal videre

-

50

100

150

200

250

300

20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62 64 66

An

tall

Alder

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

2 til 4 G 4 til 6 G 6 til 8 G 8 til 10 G >= 10 G

An

del

av

med

lem

mer

i yr

kesg

rup

pen

Lønnsnivå i dag i antall G

Apoteker Provisor Reseptar Apotekmedarbeider Apotektekniker


Side | 19

være fondsbasert, noe som betyr at det er avsatt midler for opptjent pensjon (premie-reserve).

2.4.1 Premieutjevning

Det er i forskrift om pensjonspremie i POA angitt at premien skal være 18,1 prosent av lønn, fordelt med 14,7 prosent fra arbeidsgiver og 3,4 prosent fra arbeidstaker. Premien skal dekke premie for alderspensjon, uførepensjon, premiefritak, etterlattepensjoner, administrasjonsreserver og omkostninger, herunder eventuelt refusjon til eller fra andre pensjonsinnretninger for de medlemmene som er med i overføringsavtalen. Utgifter til AFP kommer i tillegg, og for slik pensjon betaler arbeidstakerne betaler 0,5 prosent av lønn hvert år, mens arbeidsgiverne betaler det resterende knyttet til eget risikofellesskap6. Premien for AFP dekker avsetninger for fullt betalt AFP til 67 år. Enkelte apotek har ikke avtale om AFP, og betaler da heller ikke premie for dette. I 2017 utgjorde den innbetalte premien kr 663 757 411, mens den forsikringsteknisk beregnede premien utgjorde kr 413 815 186. Differansen på kr 249 942 225 er avsatt med tanke på mulig økt premiereserve når POA en gang i fremtiden foretar en omregning av premietariffen til blant annet lavere beregningsrente, se punkt 2.4.3, for å møte nye og strengere kapitalkrav, og fordi det stadig blir færre aktive bak hver pensjonist og oppsatt rett7. I innbetalt premie i 2017 ligger 56 millioner kroner til AFP. Dersom det forutsettes at lønnen som ligger til grunn for innbetaling til AFP utgjør om lag kr 3,5 milliarder kroner8, utgjør premien for AFP i 2017 1,6 prosent av lønn. De ansatte betaler som nevnt over 0,5 prosentpoeng av dette.

Forskjellen på innbetalt premie og forsikringsteknisk beregnet premie svinger fra år til år, og har historisk også vært negativ i enkelte år. Da var forøvrig innskuddsprosenten lavere enn i dag.

2.4.2 Dødelighetsgrunnlag

Finanstilsynet sendte 08.03.2013 brev til alle livselskap og pensjonskasser med angivelse av nytt dødelighetsgrunnlag som skulle benyttes fra 2014, såkalt K2013. POA har ennå ikke gått over til det nye dødelighetsgrunnlaget, og benytter K2005 med sikkerhetsmarginer som ble angitt av Finanstilsynet den gang K2005 ble godkjent, men i tillegg styrket med 5 prosentpoeng for kvinner9.

6 Virksomhetene kan delta i forskjellige risikofellesskap i POA.

7 At det blir stadig færre aktive bak hver pensjonist er oppgitt av administrasjonen i POA til Actecan.

8 Basert på data for POA per 01.01.2018.

9 Det vil si at dødelighetsgrunnlaget er K2005 styrket med 15 prosent for begge kjønn.


Side | 20

Når POA endrer dødelighetsgrunnlag vil det samtidig foretas en endring i beregningen av alderspensjon ved beregning av premie og premiereserve. POA har ikke levealdersjustert alderspensjonsberegningene i premiereserveberegningene i påvente av gjennomføring av endringen i dødelighetsgrunnlag. SPK har uttalt følgende til Actecan:

«Det gjøres fortløpende vurderinger om POA bør avsette etter K2013, selv om pensjonskassen ikke er direkte underlagt Finanstilsynet, og effekten avhenger av et ikke kjent regelverk for levealdersjustering av de yngre årskullene. Beregninger gjennomført på dagens bestand viser imidlertid svært små endringer ved å innføre K2013 samtidig som man levealdersjusterer de yngre årskullene etter prognosene til NAV. Aktuar har likevel vurdert det som hensiktsmessig å benytte frigjorte avsetninger etter endring til ny uførepensjonen i 2015 til å dekke opp for en forventet økt levealder i pensjonsordningen.»

Det må forutsettes at en endring av dødelighetsgrunnlag vil skje i løpet av få år. Videre premieberegninger vil da skje basert på dødelighetsforutsetningene K2013. Mulig effekt av endrete forutsetninger er nærmere omtalt i punkt 2.4.3.

2.4.3 Beregningsrente

Etter forskrift til forsikringsvirksomhetsloven har Finanstilsynet fastsatt at maksimalt tillatt beregningsrente skal være 2 prosent fra 01.01.2015. Før dette var maksimal tillatte beregningsrente på 3 prosent ved beregning av premier og tilhørende forsikringsmessige avsetninger. Etter Solvens II-regelverket er det nå opp til hver pensjonsinnretning å fastsette beregningsrenten. POA benytter fortsatt 3 prosent beregningsrente ved beregning av premier og tilhørende forsikringsmessige avsetninger. Det må forutsettes at nye premiebetalinger i løpet av få år vil skje med forutsetninger om beregningsrente på 2 prosent. En endring i beregningsrente vil gi langt høyere beregnet premie enn i dag. Beregninger Actecan har foretatt med bakgrunn i data for POA viser at beregnet premie ville kunne økt med om lag 15,5 prosent dersom en premietariff basert på K2013 og 2 prosent beregningsrente hadde blitt benyttet. Innbetalt premie var til sammenligning 633 millioner kroner i 2017.

2.4.4 Egenkapital og buffere

I årsberetningen/årsregnskapet for POA for 2017 er det angitt at egenkapital ved utgangen av året var på kr 1 553 693 974, mens kursreguleringsfondet var på kr 553 349 68010.

10

POA avsetter ikke til tilleggsavsetninger eller risikoutjevningsfond, noe som er tillatt etter forsikringsvirksomhetsreglene.


Side | 21

Minimumskravet til startkapital for et pensjonsforetak er 10 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som per 01.05.2018 er kr 96 883, det vil si 968 830 kroner. Forskrift om pensjonsforetak angir at pensjonsforetak skal tilfredsstille kravene til solvens etter angitte beregningsregler. I POAs årsberetning for 2017 fremgår det at beregnet solvensmarginkrav pr. 31.12.2017 er kr 254 760 021. Egenkapitalen er dermed langt høyere enn dagens solvensmarginkrav. Det er vedtatt nye regler for beregning av solvenskrav for pensjonsforetak som skal gjelde fra 2019. POAs årsrapport angir ikke hva kravene til solvenskapital vil være etter det nye regelverket, men det må antas at dette vil ligge vesentlig høyere enn kravet i 2017. For øvrig står det følgende om bufferkapitalutnyttelse i årsrapporten for 2017:

«Ved utgangen av 2017 hadde POA en bufferkapitalutnyttelse på 76 prosent basert på Finanstilsynets Stresstest I. Det viser at ordningen basert på situasjonen ved siste årsskifte er godt kapitalisert selv uten aktiv sikring av aksjeeksponering.»

Det nye Solvens II-kravet baserer seg i hovedsak på tilsvarende beregninger. POAs administrasjon har opplyst at POA de syv siste kvartalene konsistent har hatt en bufferkapital som har oversteget kapitalkravet beregnet etter Stresstest I.

2.4.5 Omkostninger

Administrasjonskostnader og forvaltningskostnader utgjorde kr 41 110 257 i 2017. For å dekke omkostninger knyttet til oppsatte rettigheter og pensjoner under utbetaling, avsettes det hvert år 4 prosent av premiereserven til administrasjonsreserve. Ved utbetaling av pensjon skal det frigjøres midler fra denne reserven.

2.4.6 Regnskapsføring for apotekvirksomhetene

Det er noe ulik praksis for regnskapsføring av pensjonsforpliktelser i virksomhetene tilknyttet POA. Uavhengige apotek, NMD og Boots har meddelt at de regnskapsfører POA-ordningen som en innskuddsordning, det vil si at det er den innbetalte premie som føres som pensjonskostnad, og det avsettes ikke noe i balansen til pensjon. Etter regnskapsreglene for små foretak kan små apotek regnskapsføre premien som pensjonskostnad. Etter USGAAP blir POA-ordningen definert som en multi-employer-plan på konsernnivå, siden POA er en ordning der arbeidsgiverne er solidarisk ansvarlig for pensjonsforpliktelsene og sammen eier pensjonsmidlene. Apotek 1 regnskapsfører POA-ordningen, herunder AFP, som en ytelsespensjonsordning, basert på fellesskapet. I tillegg balanseføres pensjonsforpliktelsen.


Side | 22

For hele POA har SPK på oppdrag fra det partssammensatte utvalget beregnet pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse per 01.01.2018 dersom POA-ordningen skal regnskapsføres som en ytelsesordning. Resultatet av beregningene er angitt i Tabell 311. Tabell 3 Pensjonskostnader og netto pensjonsforpliktelse

Kroner

Pensjonskostnad 487 982 000

Brutto pensjonsforpliktelse 12 146 211 000

Pensjonsmidler (premiereserve mm) 9 382 134 000

Netto pensjonsforpliktelse 2 764 078 000

Kilde SPK Forutsetninger: Se vedlegg 1

Beregningene viser at pensjonsforpliktelsen er i underkant av 3 milliarder kroner høyere enn pensjonsmidlene gitt dagens forutsetninger. Beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser følger regnskapsstandarden for ytelsespensjonsordninger gitt av Norsk Regnskapsstiftelse. Det tas i beregningen blant annet hensyn til fremtidig lønnsvekst, regulering av oppsatte rettigheter og regulering av pensjoner under utbetaling. Beregningsforutsetningene som beregningsrente, m.m. kan avvike mer eller mindre fra det som legges til grunn ved beregning av premie. Det er derfor forståelig at pensjonsforpliktelsene blir høyere enn pensjonsmidlene når beregningen av pensjonsforpliktelser skjer med en annen premietariff, lavere beregnings-rente, forventninger om lønnsvekst, regulering av oppsatte rettigheter og pensjoner, m.m. enn beregningen av premiereserve.

2.5 Pensjonsordninger for kjedeansatte som ikke er medlem i POA

To av apotekkjedene har opprettet egne tjenestepensjonsordninger for ansatte som ikke har pliktig medlemskap i POA. Dette kan for eksempel være ansatte ved kjedenes hovedkontor. Begge de to apotekkjedene har opprettet innskuddspensjonsordning. Tabell 4 viser innskuddsplanene i de to ordningene.

11

I tabellen er det for enkelhets skyld ikke tatt hensyn til arbeidsgiveravgift. Det er heller ikke tatt med forventet innbetaling, utbetaling, avkastning m.m. førstkommende år. Tallene vil derfor ikke være identiske med det som ligger i en virksomhets regnskap, selv om virksomheten omfattet hele POA.


Side | 23

Tabell 4 Innskuddspensjonsordninger i apotekkjeder, alderspensjon

Innskudd fra Innskuddssats lønn under

7,1 G

Innskuddssats lønn

mellom 7,1 og 12 G

Kjede A Første krone 5,0 % 23,1 %

Kjede B 1 G 5,2 % 10,0 % Kilde: Virke


Side | 24

3 Mulige alternativer til dagens pensjonsordning - pensjon

3.1 Kort om privat tjenestepensjon

Tradisjonelt var ytelsespensjon den eneste tillatte typen pensjonsordning i privat sektor. Disse ytelsespensjonene er i stor grad lik de offentlige tjenestepensjonsordningene når det gjelder fastsettelse av årlig pensjon, men det beregnes kun en antatt folketrygd, det skjer ingen direkte samordning med folketrygden. Regnskapsføringen knyttet til ytelsespensjonsordninger skjer ut fra beregninger av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser der det tas hensyn til fremtidig lønnsvekst, samt andre forutsetninger om avkastning, dødelighet mv. enn det som ligger i premietariffene. Norsk Regnskapsstiftelse angir nye forutsetninger i beregningene hvert halvår, noe som fører til til dels store svingninger i beregnete pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Innskuddspensjon ble tillatt i 2001, etter et stort press fra bedrifter som slet med regnskapsreglene for føring av pensjonskostnader12. I en innskuddspensjonsordning er det innskuddene hvert år som fastsettes, mens pensjonen blir bestemt ut fra kapitalen ved pensjonsuttak og antall utbetalingsår. Innskuddspensjon regnskapsføres kun med innbetalt premie, og det ligger ingen ytterligere pensjonsforpliktelse knyttet til ordningen som skal balanseføres i bedriftenes regnskaper. Innskuddspensjon har som regel individuelt investeringsvalg, det vil si at den ansatte kan velge investeringer, gjerne som en prosentandel i aksjer, en prosentandel i obligasjoner m.m. innenfor mulighetsrommet som foretaket og pensjonsinnretningen har fastsatt. Den ansatte gis ingen garanti for avkastningen eller at innbetalt beløp ikke kan gå ned i verdi. I 2006 ble det innført krav om obligatorisk tjenestepensjon for bedrifter i privat sektor. Både av hensyn til regnskapsføring og forutsigbare kostnader, men også etterhvert etter ønske fra forsikringsbransjen om å sitte med minst mulig risiko og lavest mulig kapitalkrav, er nesten alle pensjonsordninger tegnet fra og med 2006 innskuddspensjonsordninger. Fra 2014 ble det innført hybridpensjon13, som er en innskuddsbasert pensjonsordning, men med mulighet for flere garantier enn det som er tillatt i innskuddspensjonsloven. For eksempel vil standard utbetalingstid i hybridpensjonsordningen være at den utbetales livsvarig, uansett hvor lenge den enkelte lever.

3.2 Alternative tjenestepensjonsordninger

Alternative tjenestepensjonsordninger innen apoteksektoren kan være:

12

Innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven 13

Hybridpensjon er pensjon etter tjenestepensjonsloven.


Side | 25

Tilpasse POA til endringene i ny offentlig tjenestepensjon Tilpasse POA så den blir lik ny offentlig tjenestepensjon Lukking/opphør av dagens POA og ny opptjening i

o Innskuddspensjon o Hybridpensjon med G-regulering av pensjonsbeholdningen o Hybridpensjon med individuelt investeringsvalg o Hybridpensjon med 0 prosent garanti på pensjonsbeholdningen o Ytelsespensjon etter foretakspensjonsloven

Det finnes alternativer til individuelt investeringsvalg i innskuddspensjonsloven, som ikke vurderes i denne rapporten. Det er videre mulig å ha avtale om livsvarig utbetaling for kvinner enn for menn, med tilhørende høyere innskudd for kvinner enn for menn. Denne muligheten er heller ikke nærmere omtalt her. Når det gjelder hybridpensjon har oppdragsgiver angitt at det kun skal gjøres beregninger knyttet til hybridpensjon med G-regulering av pensjonsbeholdningen og hybridpensjon med individuelt investeringsvalg. Siden ingen pensjonsinnretninger i dag selger ytelsespensjon etter foretakspensjonsloven, og det derfor må opprettes en pensjonskasse for å ha en slik ordning, er denne løsningen ikke nærmere vurdert i denne rapporten. Etter uttak av pensjon vil pensjonen utvikle seg forskjellig om den er i POA, i en innskudds-pensjonsordning eller i en hybridpensjonsordning. Dette er til en viss grad belyst i punkt 4.2, der det blant annet gis eksempler på pensjon ved 70 år gitt forskjellige aldre for uttak av pensjon. I dette kapittelet er det ikke forsøkt å estimere hva pensjonen vil bli med samme nivå på premier/innbetalinger i de alternative pensjonsordningene. Det er utfordrende å sammenligne en førtidspensjonsordning som bare gjelder de som tar den ut og som bare varer til 67 år, slik AFP i POA er i dag, med en livsvarig AFP som det blir i offentlig tjenestepensjon og som det er for de som er tilsluttet privat AFP. I dette kapittelet er AFP derfor holdt utenfor i sammenligningene, bortsett fra i punkt 3.8.

3.3 Tilpasse POA til endringene i ny offentlig tjenestepensjon

Partene i offentlig sektor, Akademikerne, LO, Unio, YS, KS, Spekter og Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), ble 03.03.2018 enige om en ny pensjonsordning for offentlig ansatte. Etter dette har medlemmene i LO, Unio og YS stemt ja til den fremforhandlede ordningen i uravstemning og Akademikerne har behandlet avtalen i organisasjonens tre forhandlingsutvalg, som også har gitt sin tilslutning til avtalen. ASD


Side | 26

Regjeringen utarbeider nå et forslag til nødvendige lovendringer for å følge opp pensjonsavtalen. Dette forslaget vil etter alt å dømme sendes på høring høsten 2018. Deretter må det fremmes en lovproposisjon for Stortinget. Dette vil trolig skje våren 2019. Avtalen innebærer at det innføres både en ny tjenestepensjonsordning og at AFP legges om til en livsvarig pensjonsytelse etter modell av AFP i privat sektor. Ny pensjonsordning skal tre i kraft 01.01.2020 og vil gjelder for alle offentlig ansatte født fra og med 1963. Personer født i 1962 eller tidligere vil beholde dagens pensjonsordning fullt ut. Ny tjenestepensjon og ny AFP vil bygge på følgende hovedprinsipper:

Et enhetlig pensjonssystem i hele offentlig sektor (like pensjonsordninger i stat, kommune og helseforetak)

Alleårsopptjening: Alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening (i AFP gis det ikke opptjening etter 62 år)

Livsvarig pensjon Pensjonen skal kunne tas ut helt eller delvis fra 62 år, og skal ikke avkortes mot

eventuell samtidig arbeidsinntekt Utsatt uttak av pensjon skal gi høyere årlig pensjon Kjønnsnøytralitet: Like regler og lik pensjon for kvinner og menn

Som omtalt i kapittel 2 sikrer POA en pensjon som er så å si identisk med offentlig tjenestepensjon. Mange av medlemmene i POA er som sagt også omfattet av i overførings-avtalen i offentlig sektor. Historisk har POA fulgt endringer i offentlig tjenestepensjon, det vil si at endringer som er blitt gjort gjeldende for offentlig sektor også er blitt gjort gjeldende for POA. Det må derfor forventes at dersom POA skal videreføres, så vil myndighetene uansett endre POA slik at den blir tilpasset de kommende endringene i pensjonsordningen for offentlig ansatte. En endret POA-lov vil dermed nesten bli lik ny offentlig tjenestepensjon, men den vil ha en begrensning i beregning av pensjon for lønn over 10 G, ansatte vil ikke være tilsluttet Overføringsavtalen for andre enn de som i dag er tilsluttet, ansatte må betale det samme (høye) medlemsinnskuddet som i dag, og POA vil fortsatt ha mulighet for å regulere oppsatte rettigheter og pensjoner under utbetaling lavere enn i offentlig tjenestepensjon (for de som ble medlem etter 31.01.2003). I Tabell 5 gis det en forenklet oversikt over endringer i offentlig tjenestepensjon for de som er født etter 1962.


Side | 27

Tabell 5 Hovedtrekk i endringer i offentlig tjenestepensjon, alderspensjon

Offentlig tjenestepensjon i dag

Ny offentlig tjenestepensjon for de som er født etter 1962

Krav til opptjeningstid 30 år Alleårsopptjening

Ytelse-/ opptjeningsnivå 66 % av lønn sammen med

folketrygd

Kan bli høyere enn 66 % av

lønn

Pensjonene skal levealders-

justeres, likevel er de født før

1959 sikret minst 66 % av lønn

år

Det skjer årlig opptjening til en pensjonsbeholdning på: - 5,7 % av lønn opp til 7,1 G - 23,8 % av lønn av lønn mellom 7,1 og 12 G Det innføres «betinget tjenestepensjon» til de som ikke får AFP, det vil si en årlig opptjening til en pensjonsbeholdning på: - 3 % av lønn av lønn opp til 7,1 G til 61 år Pensjonsbeholdningen deles på folketrygdens delingstall for å fastsette årlig pensjon

Regulering i

opptjeningsperioden

Med individuell lønnsvekst

G-regulering

Mulighet for fleksibelt uttak Kun AFP før 67 år. Kan utsette

uttak

Kan velge utbetalingstidspunkt fritt

mellom 62 og 75 år

Mulighet for fleksibelt uttak Kun AFP før 67 år. Kan utsette

uttak

Kan velge utbetalingstidspunkt fritt

mellom 62 og 75 år

Mulighet for å jobbe

samtidig med uttak

Nei Ja

Merknad: Det er gitt en rekke overgangsregler som ikke er gjengitt her

POA har som sagt enkelte unntak fra offentlig tjenestepensjon. Det forutsettes her at disse forskjellene kan opprettholdes selv om POA tilpasses ny offentlig tjenestepensjon. En endring av POA i tråd med endringene i ny offentlig tjenestepensjon vil gi endret alderspensjon for medlemmer i POA som er født etter 1962. I Figur 10 vises beregninger Actecan har gjort på endring i pensjon i POA ved å tilpasse POA til ny offentlig tjenestepensjon og hvorvidt ny samlet pensjon blir høyere eller lavere enn i POA.


Side | 28

Figur 10 Høyere pensjon ved 67 år i prosent av sluttlønn ved overgang til ny offentlig tjenestepensjon

Forutsetninger: Se vedlegg 1

Som det fremgår av figuren vil de aller fleste få mer i pensjon enn i dag. Dette skyldes flere forhold, ikke minst at «betinget tjenestepensjon» er tatt med i beregningen. De eldste som er oppgitt til å ikke få noen endring i pensjon er de som er født før 1963. Dette skyldes at disse vil beholde dagens pensjonsordning. I punkt 0 er det mer utfyllende informasjon om forskjellene. Når det gjelder økonomiske forhold knyttet til denne løsningen, er det nærmere omtalt i punkt 6.

3.4 Tilpasse POA så den blir lik ny offentlig tjenestepensjon

Det kunne også tenkes at POA gjøres helt lik ny offentlig tjenestepensjon. I så fall må følgende endres:

Inntekt mellom 10 og 12 G blir med i beregningen av pensjon Alle medlemmer blir omfattet av Overføringsavtalen Medlemmenes innskudd reduseres til 2 prosent av lønn Pensjoner under utbetaling og oppsatte rettigheter får garantert regulering

Å øke pensjonsgivende inntekt fra 10 til 12 G ser ikke ut til å ville bety mye, siden det bare er 37 medlemmer i pensjonsordningen som har lønn lik eller høyere enn 10 G. At alle medlemmer blir omfattet av Overføringsavtalen kan gi økte pensjoner for noen, lavere for andre14. Dersom medlemmenes innskudd skal reduseres til 2 prosent av lønn, så kan dette gi økte kostnader for arbeidsgiverne.

14

Dette kan gjelde personer som slutter og som får en mindre tjenestetidsbrøk enn de ellers ville fått når tidligere tjenestetid medregnes.


Side | 29

POA har stort sett regulert pensjoner under utbetaling som i offentlig tjenestepensjon selv om de har hatt mulighet til å gi lavere regulering. På dette punktet vil dermed en overgang til en ordning helt lik offentlig tjenestepensjon trolig ikke bety mye.

3.5 Lukking av dagens POA og ny opptjening i innskuddsbasert pensjonsordning

Det er til dels store forskjeller i egenskapene til pensjonsproduktet i offentlig sektor og de innskuddsbaserte pensjonsordningene i privat sektor. Innskuddsbaserte pensjonsordninger omfatter tjenestepensjoner etter både innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven. Pensjonslovene i privat sektor åpner for en rekke valgmuligheter ved fastsettelse av pensjonsordning. I Tabell 6 vises en del av forskjellene for alderspensjon mellom POA og innskuddspensjon. Minimumsinnskudd følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon:

2 % av lønn mellom 1 og 12 G Maksimumsinnskudd følger av innskuddspensjonsloven

7,0 % av lønn opp til 12 G 18,1 % av lønn i tillegg av lønn mellom 7,1 og 12 G


Side | 30

Tabell 6 POA og innskuddspensjon, noen forskjeller for alderspensjon

POA i dag Innskuddspensjon

Krav til stillingsstørrelse for rett til medlemskap

20 % Minst 20 % stilling, kan avtales lavere

Alder for inntreden Som i folketrygden, 13 år Som regel 20 år, kan velges lavere

Pensjons-/innskuddsgrunnlag

Normalt siste ordinære lønn pluss faste og de fleste variable tillegg Overtid er ikke pensjonsgivende

I utgangspunktet som i POA, men avtalefrihet når det gjelder variable tillegg Bonus er pensjonsgivende

Krav til opptjeningstid 30 år Alleårsopptjening

Ytelse-/ innskuddsnivå 66 % av lønn sammen med folketrygd Kan bli høyere enn 66 % av lønn Pensjonene skal levealders-justeres, likevel er de født før 1959 sikret minst 66 % av lønn år

Størrelsen på pensjonen er avhengig av pensjonskapitalen, dvs. innskudd og avkastning og valgt utbetalings-periode. Valgfri innskuddsprosent for virksomheter innenfor lov om obligatorisk tjenestepensjon og maksimumsgrenser gitt i inn-skuddspensjonsloven

Individuelt investeringsvalg Ikke mulig Tillatt og vanlig

Utbetalingsperiode Livsvarig Valgfritt for den enkelte, minimum 10 år, minimum til 77 år i innskuddspensjon

Regulering i opptjeningsperioden

Med individuell lønnsvekst

Med avkastningen på pensjonskapitalen

Regulering i utbetalingsperioden

I takt med veksten i G fratrukket 0,75 %

Med avkastning på pensjonskapitalen Andre valg mulig i hybridpensjon

Mulighet for fleksibelt uttak Kun AFP før 67 år, kan utsette uttak

Kan velge utbetalingstidspunkt fritt mellom 62 og 75 år

Mulighet for delvis uttak Ja, men avkortes mot lønn Ja, uavhengig av lønn

Levealdersjustering Ja, som i folketrygden Nei

Pensjon etter opphør av arbeid hos en arbeidsgiver

Den ansatte får en oppsatt rettighet Reguleres med veksten i G før pensjonsalder, ikke garantert for alle

Den ansatte får et pensjonskapitalbevis Reguleres med avkastning, og for innskuddspensjon trekkes kostnader fra.

Særlige forhold Barnetillegg på 10 % av alderspensjon (etter levealdersjustering) per barn

Pensjonskapitalen tilfaller arvinger som pensjon dersom medlemmet dør


Side | 31

I Figur 11 vises det hvor mye høyere eller lavere samlet pensjon blir etter en overgang til innskuddspensjon fra POA for dagens medlemmer. Siden det er valgfritt for arbeidsgiver å velge nivået på innskuddsprosentene innenfor innskuddspensjonslovens rammer, er det her vurdert overgang til:

Minimumsordning Innskudd på 5 prosent av lønn for lønn opp til 7,1 G og 10 % av lønn for lønn mellom

7,1, og 12 G, omtalt som «middels» Maksimuminnskudd

Figur 11 Forventet høyere/lavere pensjon ved overgang fra POA til innskuddspensjon


Som det fremgår av figuren vil de aller fleste få forventningsmessig lavere pensjon ved overgang til en innskuddspensjonsordning med minimumsinnskudd. Ved en overgang til innskuddsordning med middels innskudd vil mange, særlig unge, få forventningsmessig høyere pensjon enn i dagens ordning. Ved overgang til en innskuddsordning med maksimumsinnskudd vil de fleste få høyere forventet pensjon enn i dagens ordning. For å synliggjøre forskjellene for de som er født før 1962 bedre, er det i Figur 12 vist forskjeller i pensjon bare for de født før 1963. Figur 12 Forventet høyere/lavere pensjon ved overgang fra POA til innskuddspensjon for de født før

1963



Side | 32

Når det gjelder innskuddspensjon, så er det bare forventningsverdier gitt en viss investeringsprofil som er vist i Figur 11. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvilken avkastning investeringene faktisk viser seg å gi. I Figur 13 vises det et såkalt «utfallsrom»15 gitt en innskuddspensjonsordning med middels innskuddsprosent. Utfallsrommet er definert ved en såkalt «øvre grense» og «nedre grense. Økonomisk teori sier at det skal være 95 prosent sannsynlighet for at pensjonen havner innenfor det oppgitte utfallsrommet. Figur 13 Utfallsrom for mulig høyere/lavere pensjon ved overgang fra POA til innskuddspensjon,

middels innskudd


Som det fremgår av figuren er utfallsrommet størst for de yngste. Endringene ved overgang til innskuddspensjon vil være forskjellig for kvinner og for menn. Siden premien og premiereserven for kvinner og menn er forskjellig POA, vil en overgang til samme innbetaling for kvinner og menn gi kvinner størst forskjell i pensjon. Det er en rekke forskjeller mellom innskuddspensjon og hybridpensjon. Noen av disse forskjellene er gjengitt i Tabell 7.

15

Utfallsrommet er beregnet etter Bransjeavtale om avkastningsprognoser fra Finans Norge, senest revidert 13.06.2018.


Side | 33

Tabell 7 Innskuddspensjon og hybridpensjon, noen forskjeller for alderspensjon

Innskuddspensjon Hybridpensjon

Innskuddenes størrelse Valgfritt innenfor minimum i OTP-loven og maksimum i innskuddspensjonsloven Kan velge å ha innskudd kun for lønn over 1 G

Som innskuddspensjon, men høyere premie for kvinner enn for menn for å sikre samme årlige pensjon som menn Lavere minimumsinnskudd siden hybridpensjon betales fra første krone

Ytelse-/ innskuddsnivå Størrelsen på pensjonen er avhengig av pensjonskapitalen, dvs. innskudd og avkastning og valgt utbetalingsperiode.

Som for innskuddspensjon, men i tillegg tilføres det dødelighetsarv fra medlemmer som dør.

Dødsfall Pensjonskapitalen tilfaller etterlatte som pensjon

Pensjonsbeholdningen går til forsikringskollektivet

Valgfri utbetalingstid Valgfritt for den enkelte, minimum 10 år, minimum til 77 år

Virksomheten velger for alle, som regel livsvarig, men kan også ha opphør ved 80 år

Individuelt investeringsvalg Ja

Mulig, virksomheten bestemmer om det skal være individuelt investeringsvalg eller ikke

Garanti for pensjon Nei

Kan være uten garanti (individuelt investeringsvalg), 0 % garanti eller med G-regulering av pensjonsbeholdning

Regulering i opptjeningsperioden

Med avkastning

Kan være etter avkastning ved individuelt investeringsvalg, etter avkastning ved 0 % garanti eller med G-regulering

Regulering i utbetalingsperioden

Med avkastning fratrukket omkostninger

Kan være etter avkastning ved individuelt investeringsvalg, etter avkastning ved 0 % garanti eller med G-regulering fratrukket 0,75 prosent

Ved opphør av medlemskap

Pensjonskapitalbevis der den enkelte må betale omkostninger

Pensjonsbeholdning der omkostninger er forhåndsbetalt av virksomheten

Figur 14 viser forskjellen i hvor mye høyere eller lavere alderspensjon blir ved en overgang til innskuddspensjon sammenlignet med overgang til hybridpensjon med G-regulering. Det forutsettes at det ikke gis noe fra reguleringsfondet i hybridpensjonsordningen.


Side | 34

Figur 14 Forskjellen i høyere/lavere pensjon ved overgang fra POA til innskuddspensjon sammenlignet med overgang til hybridpensjon med G-regulering


Som det fremgår av Figur 14 vil hybridpensjonsordningen med G-regulering gi lavere pensjon enn innskuddspensjonsordningen for de aller fleste i POA, uansett innskuddsprosent. Dette skyldes at forventet avkastning er høyere enn G-reguleringen. Dermed får tidligere opptjent kapital best regulering i innskuddspensjonsordningen. I disse beregningene gjelder dette selv om hybridpensjonen har høyere innbetaling for kvinner enn for menn og pensjonskapitalen blir tilført dødelighetsarv. I hybridpensjon med G-regulering av pensjonsbeholdningen vil det være et såkalt «reguleringsfond». I år med høyere avkastning enn G-reguleringen vil overskuddet bli tilført reguleringsfondet. I år der avkastningen er lavere enn G-reguleringen, vil reguleringsfondet kunne belastes. Når en person slutter eller tar ut pensjon fra en hybridordning, skal vedkommende få med seg en forholdsmessig andel av reguleringsfondet, ut fra størrelsen på pensjonskapitalen. Pensjonen vil dermed kunne bli større enn det som er vist i figurene i denne rapporten. Arbeidsgiver kan sette et tak på 5 ganger pensjonskapitalen for aktive på reguleringsfondet, slik at eventuelt overskudd ut over dette kan bli tilført bedriftens premiefond. I Figur 15 vises forskjellen mellom innskuddspensjon og hybridpensjon med investeringsvalg. Forventningsmessig vil hybridpensjon med investeringsvalg gi høyere pensjon enn innskuddspensjon fordi det betales inn mer for kvinner og fordi pensjonsbeholdningen blir tilført dødelighetsarv.


Side | 35

Figur 15 Forskjellen i gevinst ved overgang fra POA til innskuddspensjon sammenlignet med gevinst ved overgang til hybridpensjon med investeringsvalg


Alle ansatte vil få forventningsmessig mer pensjon fra en hybridpensjon med investerings-valg enn fra en innskuddspensjon når det forutsettes samme avkastningsprosent. I hybridpensjon med investeringsvalg er det tillatt å benytte en teknisk rente ved beregning av pensjon. Den tekniske rente er ment å «forutsi» en viss avkastning i fremtiden, som kan tas hensyn til allerede på uttakstidspunktet. Ved å benytte den tekniske renten vil årlig pensjon bli høyere enn når denne renten ikke benyttes, og forskjellen i gevinst ved overgang fra POA vil bli større for hybridpensjonen enn for innskuddspensjon.

3.6 Spesielt om pensjonskapitalbevis

Når en person slutter hos en arbeidsgiver som har innskuddspensjon, utstedes det et pensjonskapitalbevis. Arbeidstaker overtar etter dette kostnadsansvaret knyttet til pensjonskapitalbeviset. En arbeidsgiver kan ha i regelverket at pensjonskapitalbevis skal kunne overføres fra annen arbeidsgiver. Ny arbeidsgiver kan i så fall velge å betale kostnadene til pensjonskapitalbeviset. Slik innskuddspensjonsloven er i dag, er det ikke mulig å begrense slike kostnader til pensjonskapitalbevis som kommer fra bestemte arbeidsgivere, for eksempel innen apoteksektoren. Uansett vil ikke arbeidsgiver betale for pensjonskapitalbevis etter at pensjonen er tatt ut. Diskusjonen om pensjonskapitalbevis vil imidlertid kunne bli en annen når myndighetene kommer med et endelig forslag om «Egen pensjonskonto»16, der den enkelte selv vil kunne velge hos hvilken pensjonsinnretning pensjonskapitalbeviset skal forvaltes.

3.7 Endring i risikodekningene

Ny offentlig tjenestepensjon fører kun til endringer i alderspensjonen, ikke i risikodekningene. Med risikodekninger menes her uførepensjon, betalingsfritak, ektefelle- og samboerpensjon og barnepensjon.

16

Sendt på høring fra Finansdepartementet våren 2018, forventes lovforslag høsten 2018.


Side | 36

Å endre pensjonsordning fra POA eller offentlig tjenestepensjon til privat tjenestepensjon vil kunne gi endringer i mulig pensjon fra risikodekningen.

3.7.1 Uførepensjon

Regelverket for full uførepensjon er i hovedsak lik i POA, offentlig tjenestepensjon og privat tjenestepensjon:

3 % av lønn under 6 G 69 % av lønn 25 % av G, maksimalt 6 prosent av lønn Barnetillegg på 4 % av lønn for hvert barn under 18 år, maksimalt for 3 barn

Det er imidlertid også noen forskjeller i uførepensjon i POA/offentlig uførepensjon og privat uførepensjon:

Det er frivillig å ha uførepensjon tilknyttet pensjonsordningen i privat sektor, mens dette er obligatorisk i offentlig sektor. Størrelsen på uførepensjonen, innenfor maksimalgrensene, er også frivillig i privat sektor.

I POA og i offentlig tjenestepensjon tjenes det opp rettigheter slik at personer som slutter har en oppsatt rett, i privat tjenestepensjon er det ikke slik opptjening (loven åpner for mulighet til å ha slik rett, men det er ikke vanlig), det vil si at medlemmene kun får utbetalt uførepensjon om de blir uføre mens de er ansatt.

I POA og i offentlig tjenestepensjon må den ansatte ha mulighet for å få minst 30 opptjeningsår ved 67 år for å få full pensjon. I privat tjenestepensjon gis det full pensjon til alle, men eventuell utbetaling fra fripoliser og oppsatte rettigheter skal trekkes fra.

I POA gis det uførepensjon for uføregrad under 50 prosent som dekker opp at folketrygden ikke gir uføretrygd for så lave uføregrader. Det er tillatt, men ikke vanlig å ha slik avtale også i privat uførepensjon.

Det er ingen grense på samlet uførepensjon sammen med barnetillegg, som det er i POA.

Både POA, offentlig tjenestepensjon og privat tjenestepensjon har krav om å ha dekket betalingsfritak ved uførhet, altså at innbetalingen til alderspensjon og risikodekninger fortsetter for uføre, så det omtales ikke nærmere her. Det er imidlertid noe forskjellig hva premiefritaket dekker når det gjelder regulering av disse dekningen. Forskjellene i pensjonsordningene i POA og offentlig og privat sektor kan gi enkelte ansatte høyere pensjon ved å gå over til privat uførepensjon. Dette gjelder for eksempel personer som ble med i POA etter 37 år, og som derfor ikke vil få full uførepensjon i POA fra den oppsatte retten. Ved å gå over til privat uførepensjon vil disse ved uførhet få full uførepensjon (med fradrag av oppsatt rett) ved uførhet.


Side | 37

Ved endring av uførepensjonsordning vil historisk deltid og dagens deltid kunne påvirke uførepensjonen slik at den blir enten høyere eller lavere i privat tjenestepensjon enn det som er beregnet i POA. I Figur 16 er det gitt en oversikt over mulig høyere og lavere uførepensjon ved overgang til privat tjenestepensjon for medlemmer i POA. Figur 16 Endring i mulig uførepensjon ved overgang til privat tjenestepensjon

Forutsetning: Beregnet på overgang 01.01.2018, basert på data for POA, se også vedlegg 1.

3.7.2 Ektefellepensjon og barnepensjon

Ektefellepensjonen i POA er på 9 prosent av lønn Dette er det samme som i offentlig tjenestepensjon. I privat tjenestepensjon er det også mulig å fastsette ektefellepensjonen som 9 prosent av lønn. Både i offentlig og privat sektor er det krav om minst 30 års opptjeningstid ved aldersgrensen for å få full pensjon. Det er imidlertid ingen samordning av disse pensjonene. En person som for eksempel har 12/40 av ektefellepensjonen i POA, kan få full pensjon (30/30) fra den private ektefellepensjonen dersom vedkommende er under 37 år ved overgang til privat tjenestepensjon. I privat tjenestepensjon kan det også tilknyttes samboerpensjon, noe som ikke er mulig i offentlig sektor. I Figur 17 er det gitt en oversikt over mulig høyere og lavere ektefellepensjon ved overgang til privat tjenestepensjon for medlemmer i POA.


Side | 38

Figur 17 Endring i mulig ektefellepensjon ved overgang til privat tjenestepensjon


Barnepensjon i POA og offentlig tjenestepensjon er på 15 prosent av lønn og gir utbetaling til barnet er 20 år. Barnepensjonen kan fastsettes slik også i privat tjenestepensjon. De samme effektene knyttet til opptjeningstid som er beskrevet for ektefellepensjon gjør seg gjeldende for barnepensjon. I Figur 18 er det gitt en oversikt over mulig høyere og lavere barnepensjon ved overgang til privat tjenestepensjon for medlemmer i POA. Figur 18 Endring i mulig barnepensjon ved overgang til privat tjenestepensjon


I POA og offentlig tjenestepensjon gis det pensjon på 15 prosent av medlemmets lønn til hvert barn. I privat tjenestepensjon er det vanlig at barn utover ett barn bare får halv barnepensjon. Dette er ikke et lovkrav, men praktiseres fullt ut i privat sektor. Som for uførepensjon vil historisk deltid og dagens deltid kunne påvirke etterlattepensjoner slik at de blir enten høyere eller lavere ved en overgang til privat tjenestepensjon enn i POA


Side | 39

I POA og i offentlig tjenestepensjon opptjenes det en rett til pensjon som kan gi etterlattepensjon dersom en person dør etter av vedkommende enten har sluttet i apoteket for å gå over i annen jobb, eller har gått av med pensjon. I privat sektor er det nå vanlig å ikke gi noen rett til etterlattepensjon annet enn hvis dødsfallet inntreffer mens en er ansatt i foretaket.

3.8 Spesielt om AFP

Det er som sagt utfordrende å sammenligne en førtidspensjonsordning som bare gjelder de som tar den ut og som bare varer til 67 år, slik AFP i POA er i dag, med en livsvarig AFP som det blir i offentlig tjenestepensjon og som det er for de som er tilsluttet privat AFP. Sammenligningene blir enda mer utfordrende når ikke alle vil kvalifisere for å få de forskjellige AFP-ordningene, og kriteriene for å kvalifisere dessuten er forskjellige. Alle bedrifter i privat sektor som er bundet av tariffavtale med AFP-bilag, skal være tilsluttet Fellesordningen for AFP. Når en bedrift er tilsluttet Fellesordningen, omfattes i utgangspunktet alle ansatte, både organiserte og uorganiserte, av den private AFP-ordningen. Dette gjelder også sesongarbeidere, vikarer og lærlinger. Bedrifter som ikke er tariffbundet, kan ikke slutte seg til ordningen. En bedrift kan være bundet av tariffavtale med AFP-bilag enten ved avtale inngått mellom en landsomfattende arbeidstakerorganisasjon og en landsomfattende arbeidsgiverorganisasjon, eller gjennom en direkteavtale mellom bedriften og en landsdekkende arbeidstaker-organisasjon. Opprettelse av en tariffavtale med AFP-bilag forutsetter derfor at det er ansatte i bedriften som er organisert i en landsomfattende arbeidstakerorganisasjon. Bedriften blir tilsluttet Fellesordningen fra det tidspunktet tariffavtale som omfatter AFP–dekning trer i kraft. Den private AFP-ordningen har helt andre egenskaper enn dagens AFP-ordning for ansatte i apotekbransjen. Tabell 8 oppsummerer en del sentrale forskjeller mellom de to ordningene.


Side | 40

Tabell 8 Forskjeller i AFP i POA sammenlignet med privat AFP

POA i dag Privat AFP

Utbetalingsperiode Tidligst fra 62 år, utbetaling til

67 år

Tidligst fra 62 år, livsvarig

Fastsettelse av pensjon 62-65 år: som alderspensjon i

folketrygden pluss et AFP-

tillegg på kr 20 400

65-67 år: det beste av

folketrygdberegnet AFP og

tjenestepensjon fra POA

Opptjenes med 3,14 % av lønn opp

til 7,1 G hvert år frem til 62 år

Deles på forholdstallet i

folketrygden ved uttak

Har noe høyere pensjon før 67 år

enn etter

Lønn som medregnes For AFP 62-65 år: Lønn som er

pensjonsgivende i folketrygden

For AFP 65-67 år: Lønn som er

pensjonsgivende i POA

Lønn opp til 10 G

Lønn som er pensjonsgivende i

folketrygden

Lønn opp til 7,1 G

Kvalifikasjonskrav De viktigste:

Du må jobbe et sted tilsluttet

POA når du søker, med lønn

over 1 G samme år og året før

Du må ha medlemskap i POA

eller offentlig tjenestepensjon

minst 10 år etter fylte 50 år

De viktigste:

Du må jobbe i en AFP-tilknyttet

bedrift når du søker

Du må ha jobbet i en AFP-tilknyttet

bedrift minst 7 av de 9 siste årene

før 62 år

Du kan ikke motta uførepensjon fra

folketrygden

Du må ta ut alderspensjon fra

folketrygden samtidig

Merknad: Det finnes en rekke overgangsregler i privat AFP som ikke er beskrevet i tabellen.

Begge AFP-ordningen tar kun hensyn til lønn frem til 61 år. Det er avtalt at ny offentlig tjenestepensjon skal ha en livsvarig AFP, som i privat sektor. Kriteriene for uttak av AFP forutsettes å bli som i privat sektor. Nivået på ny offentlig AFP beregnes imidlertid noe annerledes enn i privat sektor, ved at det beregnes opptjening til en pensjonsbeholdning som tilsvarer 4,21 prosent av lønn opp til 7,1 G. Samlet pensjonsbeholdning divideres så med folketrygdens delingstall ved uttak. I privat AFP samles det opp et pensjonsnivå som deles med folketrygdens forholdstall ved uttak. Siden levealdersjusteringen er kraftigere i delingstallene, vil ny offentlig AFP bli noe lavere enn privat AFP for en gitt karriere. Den nye offentlige AFP-ordningen vil gjelde for alle offentlig ansatte født i 1963 eller senere. Alle ansatte som er eldre vil beholde dagens AFP-ordning.


Side | 41

Det er forutsatt at tjenestetid i offentlig sektor skal kunne telle med ved vilkårsprøvingen i den private AFP-ordningen. Dette kan for eksempel være aktuelt for personer slutter i offentlig sektor for å arbeide i privat sektor de siste årene før pensjonsalder. Tilsvarende skal tjenestetid i privat sektor telle med i ny offentlig AFP dersom arbeidslivet avsluttes i offentlig sektor.

Det er ikke alle som tilfredsstiller vilkårene for AFP i privat sektor. For å sikre alle de som har vært medlem av en offentlig tjenestepensjon noe mer enn tjenestepensjonsordningen, er som en del av den nye pensjonsordningen avtalt en såkalt «betinget tjenestepensjon». Tilsvarende løsning finnes ikke i privat sektor. Dette betyr at konsekvensene ved å ikke kvalifisere for AFP ikke vil være like store i offentlig sektor som de er i privat sektor. LO og NHO holder for øvrig på å utrede mulige endringer i den private AFP-ordningen. En av endringene som vurderes er om det skal innføres en form for opptjeningsordning også innenfor privat AFP.

Alderspensjon fra dagens POA skal samordnes med privat AFP for alle født før 1963. Det vil si at dersom POA legges om til innskudds- eller hybridpensjon og privat AFP, vil den oppsatte pensjonen fra POA bli samordnet med privat AFP for denne gruppen. Samordningen vil redusere alderspensjonen fra POA med 15 prosent av privat AFP, justert for tjenestetid i POA.


Side | 42

4 Effekter av endring av pensjonsordning – eksempelberegninger

4.1 Innledning

I dette kapitlet illustreres effekter for ansatte i apotek med ulike alternativer for en fremtidig pensjonsordning i apotekbransjen, beregnet for eksempelpersoner. I kapittel 5 vises beregninger for hva overgang til ny pensjonsordning kan bety for dagens ansatte i POA. Dagens POA og de alternative pensjonsordningene som vurderes i denne rapporten har ulike egenskaper på en rekke områder. Dette fører til at det vil variere mellom ulike grupper ansatte hvor god pensjon ulike ordninger vil gi. I punkt 4.2 vises eksempelberegninger for ansatte i et utvalg ulike yrkesgrupper, med ulike forutsetninger om fødselsår mv. Medlemmene i dagens POA betaler totalt 3,9 prosent av lønn. I punkt 4.3 sammenliknes hvor stor andel innbetalinger utgjør av samlet pensjonsutbetaling fra ulike pensjonsordninger.

4.2 Eksempelberegninger

For å illustrere hvordan overgang til en ny pensjonsordning vil kunne virke for ulike grupper ansatte i apotekbransjen er det gjort eksempelberegninger for fem ulike yrkesgrupper:


For hver yrkesgruppe er det med utgangspunkt i lønnsdata fra tre av apotekkjedene gjort forutsetninger om lønnsnivåer og karrierelønnsvekst. Se vedlegg 1 for en nærmere beskrivelse av lønnsnivåer og karrierelønnsvekst. Det er videre fastsatt en startalder for hver yrkesgruppe med utgangspunkt i gjennomsnittlig startalder for ansatte i de ulike gruppene i bestandsdataene for POA. Det er videre gjort beregninger med ulike forutsetninger om:

Uttaksalder: 62 år, 65 år, 67 år eller 70 år Fødselsår: 1958, 1978 eller nyansatt i 2020 Startalder i pensjonsordningen: i tillegg til utgangs-startalder er det beregnet

pensjoner gitt at alle yrkesgrupper har en startalder som er 10 år senere Kjønn

I eksempelberegningene er det lagt til grunn at en eventuell overgang til ny pensjonsordning skjer 01.01.2020. Se for øvrig nærmere beskrivelse av beregningsforutsetningene i vedlegg 1.


Side | 43

I dette punktet vises et utvalg av eksempelberegningene som tar sikte på å illustrere hvordan ulike alternative pensjonsordninger vil kunne slå ut for ulike ansattegrupper i apotekbransjen. Eksempelberegningene er gjort for de samme scenariene som beskrevet i punkt 3. Flere eksempelberegninger enn de som vises her kan finnes i vedlegg 2. Alderspensjon fra folketrygden er med i eksempelberegningene for å illustrere hva det samlede pensjonsnivået blir med ulike forutsetninger. Nivået på folketrygdens alderspensjon vil dessuten variere ulikt med uttaksalder i dagens POA og de alternative pensjonsordningene. Eksemplene i dette punktet viser kun hvilke pensjonsnivåer ulike pensjonsordninger er beregnet å ville gi gitt ulike uttakstidspunkt mv. Eksemplene viser ikke hverken hvor mye som samlet sett forventes å bli utbetalt fra pensjonsordningene, eller hvor mye de ansatte har innbetalt til ordningene gjennom karrieren. Sammenlikninger av inn- og utbetalinger fra ulike ordninger finnes i punkt 4.3.

4.2.1 Effekter av uttaksalder

Alderspensjon fra dagens POA kan ikke tas ut før fra 67 år. De som ønsker å ta ut pensjon før 67 år i dag må ta ut AFP. Dagens AFP er en ren tidligpensjonsordning som utbetales til 67 år til de som velger å ta den ut. De som tar ut AFP overføres automatisk til alderspensjon ved fylte 67 år. I alle de alternative pensjonsordningene er det mulig å ta ut pensjon fra 62 år. Uttaksreglene er samtidig nøytrale i den forstand at tidlig uttak gir lavere livsvarig pensjon enn sent uttak. Denne forskjellen i utbetalingsprofil i dagens ordning og de alternative pensjonsordningene gjør at effekten av uttaksalder ikke kan illustreres kun ved å se på pensjonsnivåene på uttakstidspunktet med ulike uttaksaldere. Figur 19 viser pensjonsnivåer for POA og overgang til innskuddspensjon første uttaksår gitt uttak i ulike aldere for en provisor født i 1978. Det forutsettes at innskuddspensjon tas ut over like mange år som forventet levetid ved 67 år17. Ved uttak fra 65 år er pensjonsnivået med POA vesentlig høyere enn med overgang til innskuddspensjon. Denne figuren viser imidlertid ikke hele bildet. Figur 20 viser hva pensjonsnivåene er ved 70 år gitt at pensjonene er tatt ut fra henholdsvis 62 år, 65 år, 67 år og 70 år. Denne figuren viser dermed det livsvarige pensjonsnivået med ulike uttaksaldere. I denne figuren fremgår det også at det ikke lenger utbetales AFP fra POA-ordningen, mens det utbetales AFP fra de andre pensjonsordningene.

17

Basert på Finanstilsynets dødelighetsforutsetninger for tjenestepensjonsordninger, K2013.


Side | 44

Som det fremgår av figuren er det livsvarige pensjonsnivået i dette eksempelet likt for alle uttaksaldere før 67 år i dagens ordning. Dette skyldes at alderspensjonen fra dagens POA først utbetales og samordnes med folketrygdens alderspensjon fra 67 år. Figuren viser videre at overgang til innskuddspensjon i dette eksempelet gir like høy eller høyere livsvarig pensjon dersom uttaket skjer fra 65 år eller senere. Ved tidligere uttak gir POA høyest pensjon. At dagens ordning er særlig gunstig for medlemmer som ønsker å ta ut pensjon tidlig, mens de alternative pensjonsordningene er mest gunstig for de som tar ut pensjon sent er et gjennomgående trekk i alle eksempelberegningene. Figur 19 Pensjon første år gitt ulike uttaksaldere, overgang til innskuddspensjon

Forutsetninger: Innskuddspensjon med middels innskudd, provisor, 1978-kullet, kvinne, se ellers vedlegg 1.

48 % 46 %

66 %

54 % 52 %59 % 60 %

72 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

POA Innskudd POA Innskudd POA Innskudd POA Innskudd

62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn

Folketrygd AFP POA Innskuddspensjon sum


Side | 45

Figur 20 Pensjon ved 70 år gitt ulike uttaksaldere, overgang til innskuddspensjon

Forutsetninger: Innskuddspensjon med middels innskudd, 1978-kullet, kvinne, det er tatt hensyn til regulering fra uttak til 70 år, sluttlønn oppregulert med G-vekst, se ellers vedlegg 1.

4.2.2 Betydningen av å kvalifisere for privat eller ny offentlig AFP

I eksemplene i punkt 4.2.1 er det antatt at eksempelpersonen får rett til privat AFP. For å få rett til slik pensjon må imidlertid den enkelte tilfredsstille en rekke vilkår. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt vil hele pensjonen falle bort. Tilsvarende regler ligger an til å bli vedtatt også for den nye AFP-ordningen i offentlig sektor. Her vil imidlertid de som ikke kvalifiserer for AFP få utbetalt en betinget tjenestepensjon i tillegg til ordinær tjenestepensjon. Figur 21 og Figur 22 viser de samme eksemplene som i punkt 4.2.1, men det er antatt at eksempelpersonen ikke tilfredsstiller AFP-vilkårene. Dette fører naturlig nok til at overgang til innskuddspensjon blir vesentlig mindre gunstig.

51 %

43 %

51 % 50 % 51 %58 % 60 %

72 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 46

Figur 21 Pensjon første år gitt ulike uttaksaldere, overgang til innskuddspensjon, ikke rett til privat AFP

Forutsetninger: Innskuddspensjon med middels innskudd, provisor, 1978-kullet, kvinne, se ellers vedlegg 1.

Figur 22 Pensjon ved 70 år gitt ulike uttaksaldere, overgang til innskuddspensjon, ikke ny AFP

Forutsetninger: Innskuddspensjon med middels innskudd, provisor, 1978-kullet, kvinne, det er tatt hensyn til regulering fra uttak til 70 år, sluttlønn oppregulert med G-vekst, se ellers vedlegg 1.

4.2.3 Effekter for ulike yrkesgrupper

Figurene i punkt 4.2.1 viste hvordan overgang til innskuddspensjon vil kunne slå ut for en provisor født i 1978. Hvor gunstig eller ugunstig en slik overgang vil kunne være vil imidlertid kunne variere mellom de ulike yrkesgruppene i apotekbransjen. Figur 23 - Figur 26 viser beregninger for en tilsvarende overgang for henholdsvis apotekere, reseptarer,

48 %

37 %

66 %

44 %

52 % 50 %

60 % 62 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn


51 %

37 %

51 %

42 %

51 % 49 %

60 % 62 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 47

apotekmedarbeidere og apotekteknikere. Alle figurer viser pensjonsnivåer ved 70 år gitt uttak i ulike aldere. Figur 23 Apoteker, overgang til innskuddspensjon, pensjon ved 70 år


Figur 24 Reseptar, overgang til innskuddspensjon, pensjon ved 70 år


50 %

42 %

50 % 49 % 50 %57 % 59 %

72 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn


51 %44 %

51 % 51 % 51 %

59 % 60 %

74 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 48

Figur 25 Apotekmedarbeider, overgang til innskuddspensjon, pensjon ved 70 år


Figur 26 Apotektekniker, overgang til innskuddspensjon, pensjon ved 70 år


4.2.4 Effekter ved overgang til ulike pensjonsordninger

Figur 27 og Figur 28 viser eksempelberegninger for overgang til ulike typer alternative pensjonsordninger for henholdsvis en provisor og en apotektekniker født i 1978. Som det fremgår av figurene er det for med forutsetningene som ligger til grunn for beregningene her relativt små forskjeller mellom de ulike alternative pensjonsordningene.

52 % 50 % 52 %57 %

52 %

66 %62 %

81 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn


52 %49 %

52 %56 %

52 %

64 % 61 %

78 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 49

Alle alternative ordninger ser imidlertid ut til å gi høyere pensjonsnivåer for begge de to eksempelpersonene. Dette resultatet avhenger imidlertid for en stor grad av at eksempelpersonene får rett til AFP, jf. også diskusjonen i punkt 4.2.2. Apotekteknikeren ser ut til å få større økning i pensjon enn provisoren ved en overgang til en alternativ pensjonsordning. Dette skyldes i første rekke at apotekteknikeren på grunn av lavere lønn og høyere andel folketrygd får relativt lite fra dagens POA sammenliknet med provisoren, mens hun vil få om lag like mye i prosent av lønn fra de alternative ordningene siden disse ordningene har alleårsopptjening. Offentlig tjenestepensjon er forkortet «OfTP» i Figur 27 og alle senere figurer der slik pensjon inngår. Figur 27 Overgang til ulike pensjonsordninger, provisor

Forutsetninger: Pensjon ved uttak fra 67 år, innskudds- og hybridpensjon med middels innskudd, 1978-kullet, kvinne, se ellers vedlegg 1.

52 %

59 % 59 % 60 % 58 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

POA Ny OfTP Innskudd Hybrid inv.valg Hybrid G-reg.

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn

Folketrygd AFP POA Ny OfTP

Innskudd Hybrid inv.valg Hybrid G-reg. Serie8


Side | 50

Figur 28 Overgang til ulike pensjonsordninger, apotektekniker


4.2.5 Effekter av fødselsår

Også medlemmenes alder ved overgang til en ny pensjonsordning vil påvirke hvor godt de kommer ut av overgangen. Figur 29 illustrerer hva en provisor født i ulike aldere vil få fra dagens POA og med en overgang til henholdsvis ny offentlig tjenestepensjon og innskuddspensjon. Siden det kun er personer født i 1963 eller senere som vil få opptjening i den nye offentlige tjenestepensjonen, vil eksempelpersonen født i 1958 beholde dagens pensjonsordning selv om POA legges om til ny offentlig tjenestepensjon. Vedkommende vil imidlertid kunne få om lag 9 prosentpoeng høyere pensjon ved å gå til innskuddspensjon. Dette forutsetter imidlertid at hun får rett til privat AFP. Også de to yngre eksempelpersonene i Figur 29 vil få høyere pensjon med en overgang til ny pensjonsordning. Den nyansatte kommer relativt sett bedre ut ved overgang til innskuddspensjon enn eksempelpersonen født i 1978. Dette skyldes at den nyansatte får flere opptjeningsår i innskuddspensjonsordningen. Tidlig opptjening i innskuddsordningen er særlig gunstig i disse eksempelberegningene på grunn av avkastningsforutsetningene som er lagt til grunn.

53 %

66 % 65 % 66 % 64 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn




Side | 51

Figur 29 Pensjon fra ulike ordninger for ulike årskull, provisor

Forutsetninger: Provisor, pensjon ved uttak fra 67 år, innskuddspensjon med middels innskudd, kvinne, nyansatt er født i 1993, se ellers vedlegg 1.

Figur 30 viser tilsvarende beregninger for en apotektekniker.

66 % 66 % 68 %

52 %

59 % 59 %

47 %

55 % 57 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %P

OA

Ny

OfT

P

Inn

sku

dd

PO

A

Ny

OfT

P

Inn

sku

dd

PO

A

Ny

OfT

P

Inn

sku

dd

1958 1978 Nyansatt

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn

Folketrygd AFP POA Ny OfTP Innskuddspensjon


Side | 52

Figur 30 Pensjon fra ulike ordninger for ulike årskull, apotektekniker

Forutsetninger: Apotektekniker, pensjon ved uttak fra 67 år, innskuddspensjon med middels innskudd, kvinne, nyansatt er født i 1993, se ellers vedlegg 1.

4.2.6 Effekter av kjønn

I dagens POA får kvinner og menn lik livsvarig pensjon dersom de har samme sluttlønn og opptjeningstid. Siden kvinner forventes å leve lenger enn menn må det derfor innbetales mer kapital til pensjonsordningen for kvinner enn for menn for å sikre samme årlige pensjon. I innskuddsordninger er det derimot innskuddene som er like for kvinner og menn. En kvinne og en mann med lik pensjonsopptjening vil derfor få ulik pensjon dersom det legges til grunn at innskuddspensjonen skal utbetales livsvarig. Figur 31 illustrerer hvordan samlet pensjon vil variere for nyansatte kvinner og menn.

66 % 66 %72 %

53 %

66 % 65 %

48 %

62 %65 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %P

OA

Ny

OfT

P

Inn

sku

dd

PO

A

Ny

OfT

P

Inn

sku

dd

PO

A

Ny

OfT

P

Inn

sku

dd

1958 1978 Nyansatt

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 53

Figur 31 Overgang til innskuddspensjon, ulike kjønn

Forutsetninger: Uttaksalder 67 år, innskuddspensjon med middels innskudd, nyansatt i 2020, se ellers vedlegg 1.

4.2.7 Effekter av startalder

I alle beregningene tidligere i dette punktet er det forutsatt at eksempelpersonene starter karrieren i apotekbransjen ved gjennomsnittlig startalder for ansatte i de ulike yrkesgruppene. Figur 32 og Figur 33 viser pensjonsnivåene påvirkes av at karrieren i apotekbransjen starter 10 år senere. Som det fremgår av figurene påvirkes ikke pensjon fra dagens ordning av senere karrierestart. Grunnen er at det kun kreves 30 års opptjening for å få full pensjon i dagens ordning, noe eksempelpersonene får så lenge karrieren starter senest ved 37 år. Ved overgang til ny pensjonsordning er imidlertid pensjonsnivåene lavere for de som har sen karrierestart. Dette skyldes at de som starter sent vil ha færre opptjeningsår i dagens ordning ved overgangen til ny ordning. Dermed vil de også få lavere oppsatt pensjon fra POA etter overgangen.

47 %

58 % 57 %

48 %

68 % 65 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

Mann Kvinne Mann Kvinne

POA Innskudd POA Innskudd

Provisor Apotektekniker

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 54

Figur 32 Pensjon med startalder 25 år og 35 år i tjenestepensjonsordningen, provisor

Forutsetninger: Startalder POA 25 år eller 35 år, startalder folketrygd og AFP 25 år, uttaksalder 67 år, innskuddspensjon med middels innskudd, 1978-kullet, kvinne, se ellers vedlegg 1.

Figur 33 Pensjon med startalder 21 år og 31 år i tjenestepensjonsordningen, apotektekniker

Forutsetninger: Startalder POA 21 år eller 31 år, startalder folketrygd og AFP 21/25 år, uttaksalder 67 år, innskuddspensjon med middels innskudd, 1978-kullet, kvinne, se ellers vedlegg 1.

52 %

59 % 59 %52 %

57 % 56 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

POA Ny OfTP Innskudd POA Ny OfTP Innskudd

Startalder 25 år Startalder 35 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn


53 %

66 % 65 %

53 %

64 % 63 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %



Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 55

4.3 Sammenlikning av inn- og utbetalinger i dagens og nye pensjonsordninger

I dagens POA betaler de ansatte som tidligere nevnt 3,4 prosent av lønn til pensjonsordningen. I tillegg betaler de 0,5 prosent av lønn for AFP. Samlet medlemsinnskudd i dagens pensjonsordning er med andre ord 3,9 prosent av lønn hvert år. Dersom POA fullt ut legges om til ny offentlig tjenestepensjon, vil de ansattes medlemsinnskudd bli redusert til 2 prosent. Også ved en overgang til innskudds- eller hybridpensjon kan det være aktuelt å beholde et medlemsinnskudd i pensjonsordningen. Hvor mye pensjon den enkelte samlet sett kan forvente å få fra ulike pensjonsordninger vil variere. Samtidig vil det variere hvor mye den enkelte innbetaler til ulike ordninger siden medlemsinnskuddene ikke nødvendigvis er like. For å sammenlikne forholdet mellom hvor mye de ansatte betaler inn til pensjonsordningen i form av medlemsinnskudd og hvor mye de kan forvente å få i samlet pensjonsutbetaling, er det gjort beregninger for et utvalg eksempelpersoner. Det er her antatt at medlemsinnskuddet i sin helhet går til alderspensjon, selv om premien som samlet betales av arbeidsgivere og arbeidstakere også skal dekke uførepensjon og etterlattepensjoner, samt omkostninger m.m. Det er gjort beregninger for eksempelpersoner i alle de 5 stillingskategoriene som er beskrevet i punkt 4.2. Beregningene bygger ellers på følgende forutsetninger:

Eksempelpersonene er medlem i de ulike pensjonsordningene fra fylte 25 år De tar ut pensjon enten fra 62 år eller fra 67 år De er født i 1953, 1973 eller 1983 Lønnskarrierer, avkastningsforutsetninger, mv. som beskrevet i vedlegg 1 Samlet innbetaling fra de ansatte er lik summen av nominelle innbetalinger i alle år

fra 25 år til 62 eller 67 år. Samlet utbetaling er lik summen av samlede utbetalinger, hensyntatt regulering i

utbetalingsperioden. Dersom pensjonene utbetales livsvarige er det lagt til grunn at utbetalingene skjer like lenge som forventet levealder etter K2013. For innskuddspensjon er det lagt til grunn utbetaling til 77 år.

Det er vist beregninger for følgende pensjonsordninger:

Videreføring av dagens POA, medlemsinnskudd på 3,9 prosent av lønn (inklusive AFP) Overgang til ny offentlig tjenestepensjon, medlemsinnskudd på 2 prosent av lønn Overgang til innskuddspensjon med middels innskudd, medlemsinnskudd på 2

prosent av lønn Figur 34 viser hvor stor andel innbetalte medlemsinnskudd utgjør av samlet forventet utbetaling for ulike stillingsgrupper med de tre ulike ordningene gitt utbetaling fra 62 år eller


Side | 56

fra 67 år. I alle beregninger er det antatt at de ansatte kvalifiserer for AFP, det vil si at samlet pensjonsutbetaling er lik summen av utbetalt tjenestepensjon og eventuell utbetalt AFP. Figur 34 Medlemsinnskudd som andel av samlet pensjonsutbetaling for ulike yrkesgrupper, inklusive

AFP fra 62 år

Forutsetninger: 1973-kullet, kvinner, se ellers vedlegg 1.

Siden medlemsinnskuddene er proporsjonale med lønnsnivå, mens pensjonsordningene gjennomgående gir høyere pensjon til høytlønte enn til lavtlønte, varierer det mellom ulike yrkesgrupper hvor mye de innbetalte egendelene utgjør som andel av samlet utbetalt pensjon. Som det fremgår av Figur 34, er det i dagens POA forskjellene mellom ulike grupper er størst. En apotekmedarbeider vil ha betalt over 70 prosent av sin egen pensjon i POA ved pensjonsuttak ved 67 år, men bare 10 prosent av sin egen pensjon i ny offentlig tjenestepensjon. Til sammenligning vil en apoteker kun ha betalt om lag 20 prosent av sin pensjon i POA, og om lag 7 prosent av pensjonen i ny offentlig tjenestepensjon. Dette skyldes at POA samordnes med folketrygdens alderspensjon. Folketrygden gir relativt sett mest til de som har hatt lavest inntekt. Følgelig utgjør POA en mindre andel av samlet pensjon for de som har hatt lav inntekt enn de som har hatt høy inntekt. Dermed utgjør også innbetalte medlemsinnskudd en større andel av samlet pensjon for lavtlønte. Figuren viser at medlemsinnskuddene utgjør en mindre andel av samlet pensjon for yrkesgruppene som har høyest lønn også med ny offentlig tjenestepensjon og innskuddspensjon, men at forskjellene mellom gruppene er langt lavere. Grunnen til at det er forskjeller mellom yrkesgruppene også med disse ordningene er at opptjeningen/innskuddssatsene er høyere for lønn over 7,1 G enn for lønn under 7,1 G. I dagens POA har også uttakstidspunktet stor betydning for hvor stor andel medlemsinnskuddene utgjør av samlede utbetalinger. Uttak fra 62 år gir langt lavere andeler enn uttak fra 67 år. Dette skyldes at dagens AFP kun kommer til utbetaling til de som tar ut

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

Uttak 62 år Uttak 67 år Uttak 62 år Uttak 67 år Uttak 62 år Uttak 67 år

POA Ny OfTP Innskuddspensjon

Med

lem

sin

nsku

dd

so

m a

nd

el a

v

utb

eta

lt p

en

sjo

n



Side | 57

pensjon før 67 år. Ansatte som tar ut pensjon fra 62 år får dermed en langt større samlet pensjonsutbetaling enn ansatte som venter til 67 år med å ta ut pensjon. Ny offentlig tjenestepensjon og ny offentlig AFP har nøytrale uttaksregler, i den forstand at tidlig uttak gir lavere årlige pensjonsytelser enn senere uttak. Tilsvarende prinsipper gjelder i innskuddspensjonsordninger og den private AFP-ordningen. Dermed blir det kun små forskjeller mellom uttak fra 62 år og uttak fra 67 år i disse ordningene. Siden dagens POA og ny offentlig tjenestepensjon er levealdersjustert, mens pensjon fra innskuddspensjonsordningen ikke er det, vil forholdet mellom inn- og utbetalinger i ulike ordninger variere mellom ulike årskull. Figur 35 viser hvordan dette forholdet varierer for ansatte født i 1953, 1973 og 1993, gitt uttak fra 67 år. Figur 35 Medlemsinnskudd som andel av samlet pensjonsutbetaling for ulike årskull

Forutsetninger: Provisor, uttak fra 67 år, kvinner, se ellers vedlegg 1.

Som det fremgår av figuren vil medlemsinnskuddene utgjøre en økende andel av utbetalt pensjon for yngre årskull i dagens POA. Forskjellen mellom kullene anatas å skyldes forskjeller mellom K2013 og folketrygdens forholds-/delingstall. For 1953-kullet utgjør medlemsinnskuddene en mye høyere andel av pensjonen enn for de to øvrige kullene med ny offentlig tjenestepensjon. Dette skyldes at beregningene her bygger på overgangsreglene for ny offentlig tjenestepensjon. I henhold til disse reglene skal 1953-kullet beholde dagens offentlige tjenestepensjonsordning. Andelen for dette kullet er likevel lavere enn tilsvarende andel for POA siden det her er antatt at medlemsinnskuddet med ny offentlig tjenestepensjon er 2 prosent av lønn, ikke 3,9 prosent som i POA. Kvinner og menn få like mye utbetalt totalt fra en innskuddspensjonsordning, gitt at de har like stor opptjening pensjonskapital på uttakstidspunktet. I dagens POA og ny offentlig tjenestepensjon vil derimot kvinner forventningsmessig få mer utbetalt enn menn gitt

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%


Medle

msin

nskudd s

om

andel av

utb

eta

lt p

esnjo

n

1953 1973 1993


Side | 58

samme opptjente pensjon siden de forventes å leve lengre. I Figur 36 er det illustrert hvordan forholdet mellom inn- og utbetalinger varierer for kvinner og menn i de ulike pensjonsordningene gitt at de er født i 1993 og at de tar ut pensjon fra 67 år. Figuren viser at både i dagens POA og ny offentlig tjenestepensjon vil medlemsinnskuddene utgjøre en klart lavere andel utbetalt pensjon for kvinner enn for menn. I innskuddspensjonsordningen er derimot forholdet likt for kvinner og menn. Figur 36 Medlemsinnskudd som andel av samlet pensjonsutbetaling for kvinner og menn

Forutsetninger: Provisor, 1973-kullet, uttak fra 67 år, se ellers vedlegg 1.

Et annet aspekt ved medlemsinnskudd i tjenestepensjonsordninger er at det ikke er skattesymmetri mellom inn- og utbetalinger for de ansatte. Medlemsinnskuddet går til fradrag i alminnelig inntekt, som p.t. har 23 prosent skatt. Pensjonsutbetalingen beskattes derimot som pensjonsinntekt, det vil si med en til dels langt høyere skatteprosent. I dagens POA vil personer som kommer sent inn i ordningen i løpet av livet betale mindre medlemsinnskudd sammenliknet med hvor mye de får utbetalt enn personer som begynner tidlig. Dette skyldes kravet om 30 års opptjening i dagens POA, som fører til at en person som kommer inn i ordningen ved fylte 37 år vil få like mye i pensjon (gitt samme sluttlønn) som en person som har vært ansatt siden vedkommende var 17 år. Personen som ble ansatt som 17-åring betaler imidlertid medlemsinnskudd til pensjonsordningen i 20 flere år enn den som ble ansatt ved fylte 37 år. Hva den enkelte får igjen for sin innbetaling vil videre avhenge av om hun tar ut AFP, fra hvilken alder, og hvor lenge hun faktisk lever.

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%


Medle

msin

nskudd s

om

andel av

utb

eta

lt p

esnjo

n

Kvinner Menn


Side | 59

5 Effekter av endret pensjonsordning for dagens medlemmer i POA

5.1 Innledning

Det er beregnet hva en omlegging av POA til ulike alternative pensjonsordninger vil bety for dagens medlemmer i POA. I beregningene er det lagt til grunn at overgangen til ny pensjonsordning skjer 01.01.2018, med unntak av overgang til ny offentlig tjenestepensjon, der overgangen skjer 01.01.202018. Alle ansatte som blir omfattet av en omlegging av POA vil få med seg det de har tjent opp i POA frem til overgangen i form av en såkalt oppsatt pensjon. Tjenestepensjonen etter omleggingen vil dermed bestå av en oppsatt pensjon fra POA pluss det de tjener opp i den nye tjenestepensjonsordningen. I både ny offentlig tjenestepensjon og ved en overgang til privat innskudds- eller hybridpensjon, forutsettes det i beregningene at de ansatte blir tilsluttet en AFP-ordning. Disse ordningene vil gi rett til livsvarig pensjon, men de ansatte må tilfredsstille visse kvalifikasjonsregler for å få rett til slik AFP. Siden det ikke er sikkert at de ansatte vil få ny AFP, er det ikke tatt hensyn til AFP i sammenlikningene av dagens og nye pensjonsordninger i dette kapitlet. For ny offentlig tjenestepensjon er det tatt hensyn til betinget tjenestepensjon. Når det gjelder videreføring av dagens POA, så er det lagt til grunn at dagens POA videreføres med gjeldende regler. Det vil si at POA ikke vil omfattes av endringene i offentlig tjenestepensjon fra 2020. Det som sammenliknes i beregningene som presenteres her er dermed hva de ansatte vil få med en videreføring av en uendret POA og hva de vil få i samlet pensjon fra ny tjenestepensjonsordning og oppsatt pensjon fra POA. Positive tall i figurene vil si at de ansatte kommer bedre ut med ny pensjonsordning. Negative tall vil si at de ansatte kommer dårligere ut med ny pensjonsordning. I alle sammenlikninger tas det utgangspunkt i at de ansatte tar ut pensjon fra 67 år. Figur 37 viser gjennomsnittlig endring i pensjon i prosent av sluttlønn ved 67 år for alle medlemmer ved overgang til de ulike typene alternative tjenestepensjonsordninger det er gjort beregninger for. Som det fremgår varierer det hvordan de ulike pensjonsordningene vil virke. Dette avhenger blant annet av hvilke pensjonselementer som medregnes ved overgang til nye pensjonsordninger. De mørkegrønne søylene viser forskjellen på videreføring av dagens POA og pensjon fra ny tjenestepensjonsordning. Det er da ikke tatt hensyn til den betingede tjenestepensjonen i ny offentlig tjenestepensjon eller til ny offentlig eller privat AFP. Den grå søylen viser forskjellen på dagens POA og ny offentlig tjenestepensjon dersom det tas hensyn til betinget tjenestepensjon. Siden betinget

18

Fordi ny offentlig tjenestepensjon ikke trer i kraft før 01.01.2020.


Side | 60

tjenestepensjon kommer til utbetaling til personer som ikke får rett til AFP, vil den sammen med tjenestepensjon definere et minimumsnivå på pensjon ved overgang til ny offentlig tjenestepensjon. I beregningene som vises i resten av dette kapitlet er det derfor tatt hensyn til betinget tjenestepensjon i sammenlikningene av dagens POA og ny offentlig tjeneste-pensjon. De grønne skraverte søylene viser forskjellen på en videreføring av dagens POA og nye pensjonsordninger når det også tas hensyn til AFP. Livsvarig AFP gir en pensjonsytelse på anslagsvis 8-10 prosent av sluttlønn gitt uttak fra 67 år. Følgelig fremstår de alternative pensjonsordningene som langt bedre dersom AFP medregnes. Siden ny offentlig og privat AFP er kvalifikasjonsordninger, det vil si at det først er på uttakstidspunktet det blir klart om en person får slik pensjon, er det i resten av dette kapitlet ikke tatt hensyn til AFP. Figur 37 Gjennomsnittlig endring i pensjon ved 67 år ved overgang til ulike pensjonsordninger, alle

medlemmer


Effekten av endring til en bestemt pensjonsordning vil variere fra person til person avhengig av forhold som alder og opptjeningstid på overgangstidspunktet, lønnsnivå, mv. Figur 38 viser hvor mye pensjonene endres ved endring til ny offentlig tjenestepensjon og innskuddspensjon med ulike innskuddssatser. Medlemmene er fordelt etter størrelsen på endring i pensjonsnivå. Figuren viser for eksempel at ved en overgang til ny offentlig tjenestepensjon vil om lag 50 prosent av medlemmene få en endring på mellom 0 og pluss 5 prosentpoeng, og i overkant av 10 prosent av medlemmene få økt pensjonen med mer enn 10 prosentpoeng.

5 %

2 %

-4 %

1 %

4 %

-3 %

2 %

6 %

-4 %

-1 %

2 %

8 %

5 %

10 %

13 %

6 %

11 %

15 %

5 %

8 %

11 %

-10 %

-5 %

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

Ny OfTP Minimum Middels Maks Minimum Middels Maks Minimum Middels Maks

Innskuddspensjon Hybrid inv.valg Hybrid G-regulering

End

rin

g ve

d o

verg

ang

til n

y o

rdn

ing

Tjenestepensjon og betinget tjenestepensjon i ny OfTP Kun tjenestepensjon Tjenestepensjon og AFP


Side | 61

Figur 38 Endring i pensjon, fordeling etter størrelse på endring per ordning


I Figur 38 er en videreføring av dagens POA sammenliknet med hvor mye tjenestepensjon19 nye ordninger vil gi. Som nevnt er det slike sammenlikninger som vises i resten av dette punktet. Figur 39 viser de samme andelene dersom det også tas hensyn til livsvarig AFP. Figur 39 Endring i pensjon inklusive AFP, fordeling etter størrelse på endring per ordning

Forutsetninger: Pensjon fra ny pensjonsordning inkluderer ny offentlig AFP og privat AFP, se ellers vedlegg 1

19

For ny offentlig tjenestepensjon er betinget tjenestepensjon medregnet.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

<-10 % -10 % til - 5 % -5 % til 0 % 0 % til 5 % 5 % til 10 % >= 10 %

An

del

av

akti

ve

Endring ved overgang til ny pensjonsordning

Ny OfTP ITP 2 % ITP 5/10 % ITP 7/25,1 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

<-10 % -10 % til - 5 % -5 % til 0 % 0 % til 5 % 5 % til 10 % >= 10 %

An

del

av

akti

ve


Ny OfTP ITP 2 % ITP 5/10 % ITP 7/25,1 %


Side | 62

5.2 Endringer for ulike yrkesgrupper

Siden ansatte i ulike yrkesgrupper har ulikt lønnsnivå og til dels ulik lengde på karrierene, samt at det er lagt til grunn i beregningene at de har ulik karrierelønnsvekst, vil yrkesgruppene komme ulikt ut ved en omlegging. Figur 40 viser gjennomsnittlig endring for de fem yrkesgruppene ved omlegging til ulike pensjonsordninger. Det fremgår for eksempel at apotekteknikerne vil få størst positiv endring uavhengig av hvilken ordning det endres til. Figur 40 Gjennomsnittlig endring i pensjon ved overgang til ulike pensjonsordninger, ulike

yrkesgrupper

Forutsetninger: Middels innskuddssatser i innskudds- og hybridordning, se ellers vedlegg 1

Figur 41 viser hvor store endringer ansatte i ulike yrkesgrupper vil få ved overgang til ny offentlig tjenestepensjon når medlemmene er fordelt etter størrelsen på endring i pensjonsnivå. Figuren viser at nesten alle ansatte vil få høyere pensjon ved en endring til ny offentlig tjenestepensjon.

-6%

-4%

-2%

0%

2%

4%

6%

8%

Ny OfTP Innskudd Hybrid inv.valg Hybrid G-reg.

En

drin

g v

ed o

ve

rga

ng t

il n

y o

rdn

ing



Side | 63

Figur 41 Endring i pensjon ved overgang til ny offentlig tjenestepensjon for ulike yrkesgrupper


Figur 42 viser hvor store endringer ansatte i ulike yrkesgrupper vil få ved overgang til innskuddspensjon med middels innskuddssats når medlemmene er fordelt etter størrelsen på endring i pensjonsnivå. Figuren viser for eksempel at over 70 prosent av apotekerne vil få mellom 0 og 5 prosent lavere pensjon ved overgang til innskuddspensjon, mens om lag 50 prosent av apotekteknikerne vil få mellom 0 og 5 prosent høyere pensjon ved slik overgang. Figur 42 Endring i pensjon ved overgang til innskuddspensjon for ulike yrkesgrupper

Forutsetninger: Middels innskudd, se ellers vedlegg 1

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

<-10 % -10 % til - 5 % -5 % til 0 % 0 % til 5 % 5 % til 10 % > 10 %An

del

av

med

lem

mer

i yr

kesg

rup

pen



0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

<-10 % -10 % til - 5 % -5 % til 0 % 0 % til 5 % 5 % til 10 % > 10 %An

del

av

med

lem

mer

i yr

kesg

rup

pen




Side | 64

5.3 Endringer etter lønnsnivå

Figur 43 viser hvor store endringer ansatte med ulikt lønnsnivå vil få ved overgang til ny offentlig tjenestepensjon når medlemmene er fordelt etter størrelsen på endring i pensjonsnivå. Figur 43 Endring i pensjon ved overgang til ny offentlig tjenestepensjon for ansatte med ulike

lønnsnivåer


Figur 44 viser hvor store endringer ansatte med ulikt lønnsnivå vil få ved overgang til innskuddspensjon med innskuddssats på 5 prosent av lønn opp til 7,1 G og 10 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G når medlemmene er fordelt etter størrelsen på endring i pensjonsnivå.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

-10 % til - 5 % -5 % til 0 % 0 % til 5 % 5 % til 10 % > 10 %

An

del

er




Side | 65

Figur 44 Endring i pensjon ved overgang til innskuddspensjon for ansatte med ulike lønnsnivåer


5.4 Endringer for medlemmer i ulike aldere

Siden yngre på grunn av levealdersjusteringen vil få større reduksjon i alderspensjon fra dagens POA enn eldre, vil de også gjennomgående komme best ut ved overgang til en ny pensjonsordning. Figur 45 viser hvordan medlemmer i ulik alder vil komme ut ved overgang til ny offentlig tjenestepensjon. Ansatte født før 1963 skal beholde dagens pensjonsordning ved en slik overgang. Derfor kommer alle disse like godt ut slik figuren viser. Videre vil om lag 35 prosent av ansatte som er under 35 år få mer enn 10 prosentpoeng mer fra ny pensjonsordning. I aldersgruppen 35 til 45 år er det til sammenlikning kun 5 prosent som kommer like godt ut. Figur 46 viser hvordan ansatte i ulike aldere kommer ut ved overgang til innskuddspensjon med middels innskuddssatser. Også her kommer yngre gjennomgående bedre ut enn eldre.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

-10 % til - 5 % -5 % til 0 % 0 % til 5 % 5 % til 10 % > 10 %

An

del

i lø

nn

sin

terv

alle

ne




Side | 66

Figur 45 Endring i pensjon ved overgang til ny offentlig tjenestepensjon for ansatte med ulik alder


Figur 46 Endring i pensjon ved overgang til innskuddspensjon for ansatte med ulik alder


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

<-10 % -10 % til - 5 % -5 % til 0 % 0 % til 5 % 5 % til 10 % > 10 %

An

del

i al

der

sin

terv

alle

ne


20 år til 35 år 35 år til 45 år 45 år til 55 år > 55 år

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

<-10 % -10 % til - 5 % -5 % til 0 % 0 % til 5 % 5 % til 10 % > 10 %

An

del

i al

der

sin

terv

alle

ne


20 år til 35 år 35 år til 45 år 45 år til 55 år > 55 år


Side | 67

6 Premier m.m. ved forskjellige alternativer til dagens pensjons-ordning

I dette punktet blir premier, pensjonskostnader i regnskapet og andre økonomiske forhold ved dagens POA og de alternative løsningene som er nevnt i punkt 3 vurdert nærmere. Som nevnt i punkt 2.4.3 vil beregnet premie i POA på sikt måtte endres selv om POA videreføres uendret, som følge av at både dødelighetsforutsetninger og beregningsrente må endres. Det er imidlertid ikke gitt at den premien som skal betales inn (18,1 prosent av lønn) må endres, siden beregninger foretatt av Actecan viser at premie med ny premietariff vil være høyere enn beregnet premie20, gitt forutsetningene i beregningene per 01.01.2018. Samtidig kan det være behov for å vurdere premiestørrelsen, gitt nye krav til solvens som kommer i 2019. En del av POAs medlemmer er med i Overføringsavtalen. For disse medlemmene foretas det en refusjon til/fra andre pensjonsinnretninger knyttet til endelig utbetaling av pensjon. Dette forholdet er ikke nærmere beskrevet i rapporten. Det er ikke vurdert hva premien skulle vært i de forskjellige pensjonsordningene om premiene skulle være like i alle pensjonsordninger som sammenlignes. Like premier ville gitt helt andre pensjonsprosenter enn det som er beregnet ellers i rapporten.

6.1 Premie dersom POA lukkes for ny opptjening

I dette punktet sammenlignes premier dersom all ny opptjening enten fortsetter i POA, blir tilpasset ny offentlig tjenestepensjon eller skjer i innskuddsbasert tjenestepensjon, det vil si at alle aktive medlemmer omfattes av en eventuell endring av pensjonsordningen.. Beregningene er foretatt som om endringen i pensjonsordningen skjer 01.01.2018, basert på innhentete data for POA. Det er her ikke tatt hensyn til at uføre- og sykmeldte må antas å skulle bli igjen i dagens ordning dersom ordningen endres. Det er heller ikke vurdert nærmere hvordan dette kan håndteres. Det er ikke klart hvordan premien til ny offentlig tjenestepensjon skal beregnes. Uklarhetene er blant annet knyttet til hvor mye av de ikke forsikringsbare ytelsene21 som det eventuelt skal betales premie for underveis. I beregningene her er det forutsatt at ny offentlig tjenestepensjon skal beregnes med premietariffen K2013 og beregningsrente på 2 prosent,

20

Beregnet premie er basert på bestanden i POA, årets opptjening og regulering av rettigheter, mens innbetalt premie følger av forskrift og er 18,1 prosent av lønn. 21

Med ikke-forsikringsbare ytelser menes ytelser/pensjoner som avhenger av den enkeltes valg, for eksempel når pensjonen tas ut m.m.


Side | 68

og at betinget tjenestepensjon skal medregnes, samt at det ikke skal betales årlig premie til de ikke-forsikringsbare ytelsene.

6.1.1 Premier

Innbetalt premie til POA i 2018 vil være 18,1 prosent av lønn. Som nevnt i punkt 2.4.1 vil beregnet premie avvike fra den innbetalte premien. Videre er det nevnt i punkt 2.4.3 at beregnet premie i POA vil bli høyere ved overgang til ny premietariff med nye dødelighets-forutsetninger og 2 prosent beregningsrente. Lavere beregningsrente betyr at det legges inn en lavere forventet avkastning i premieberegningen, noe som gir høyere premie. Dersom POA blir tilpasset ny offentlig tjenestepensjon, vil beregnet premie gå ytterligere opp, siden de garanterte alderspensjonsytelsene øker. Dersom POA blir gjort helt lik offentlig tjenestepensjon vil premien kunne øke noe for de som har lønn over 10 G, siden det da skal tas hensyn til lønn opp til 12 G. Siden Actecan ikke har data knyttet til lønn over 10 G, kan det ikke gjøres beregninger på slik endring. Dette gjelder maksimalt 37 personer i henhold til data for POA. Ved overgang til innskuddsbaserte pensjonsordninger vil fremtidig premie avhenge helt av valgt løsning og valgt innskuddsnivå. Ved overgang til innskuddspensjon er det i beregningene forutsatt at dagens POA lukkes for all ny opptjening. Det er ikke tatt hensyn til at mange medlemmer i POA ikke har, eller vil få, krav på regulering av oppsatt rett eller regulering av pensjoner under utbetaling. Det er heller ikke tatt hensyn til at en reguleringspremie i fremtiden vil kunne bli betalt helt eller delvis fra overskudd (avkastning) i POA. Dersom reguleringen ikke foretas ut fra de samme reglene som i offentlig tjenestepensjon vil pensjonsnivåene i POA bli langt lavere enn det som er anslått ellers i rapporten. I premien ligger også betaling for administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen. Det er forutsatt at denne betalingen er lik for alle de forskjellige pensjonsordningene som sammen-lignes i rapporten, selv om dette ikke nødvendigvis vil være tilfelle. I Figur 47 vises premie på 18,1 prosent av lønn, beregnete premier for POA i dag, POA med nye premietariffer og levealdersjustert alderspensjon, POA tilpasset endringene i ny offentlig tjenestepensjon og premie ved overgang til innskuddspensjon med forskjellige innskuddsnivåer, alt i prosent av dagens lønn og basert på medlemmene per 01.01.2018.


Side | 69

Figur 47 Totale premier ved forskjellige fremtidige løsninger

Forutsetninger: Beregninger for 2018 når det antas overgang til ny pensjonsordning i 2018 og full betaling av reguleringer i POA. Andre forutsetninger fremgår av vedlegg 1.

Av Figur 47 fremgår det at premie på 18,1 prosent av lønn er høyere enn beregnet premie i POA, og høyere enn alle de andre premiene som er beregnet ved endring av POA. En tilpasning til ny offentlig tjenestepensjon vil gi en beregnet premie høyere enn beregnet premie ved dagens POA, noe som skyldes at ny offentlig tjenestepensjon gir høyere alderspensjon. Dette betyr igjen at dersom POA trenger en sikkerhetsmargin i premien for å dekke kapitalkrav eller annen risiko i en run-off-situasjon, så vil premieprosenten på 18,1 måtte heves. Innskuddspensjon og hybridpensjon med maksimale innskudd vil gi lavere premie enn det som betales inn til POA i dag. En stor andel av premien som er vist i Figur 47 er reguleringspremie knyttet til regulering av oppsatte rettigheter og pensjoner under utbetaling, nemlig 5,6 prosent av lønn. Samtidig er det ikke gitt hvor mye regulering som må betales. For det første kan noe av reguleringen betales av avkastning på midlene i pensjonsordningen. For det andre er det ikke krav til regulering av oppsatte rettigheter og pensjoner under utbetaling for de som er blitt ansatt etter 01.02.2003. Det må forventes at dersom POA lukkes, så må forskrift om størrelsen på premiebetalingen endres. Ved fastsettelse av ny premiesats må det vurderes hvilke rettigheter som skal eller bør reguleres.


Side | 70

Det er viktig å huske at et reguleringsansvar i POA vil bestå i lang tid etter en lukking av ordningen, og at reguleringspremien vil øke ettersom den lukkete bestanden blir eldre (gitt samme regulering hvert år). Først når medlemmene etter hvert begynner å dø ut, vil premienivået begynne å synke. Nærmere analyser av slik utvikling har ikke vært innenfor dette prosjektet. I Tabell 9 er det vist hva som kan være aktuelle innskuddsprosenter dersom det ikke tas hensyn til sikkerhetsmarginer knyttet til kapitalkrav og risiko. Det er her forutsatt at det må betales inn full reguleringspremie. I tillegg kommer premie for risikodekninger og administrasjons- og forvaltningskostnader. Tabell 9 Premie/innskudd i prosent av lønn

Premie/innskuddsprosent

POA som i dag 18,1 % av lønn

Reguleringspremie første år etter

overgang til innskuddspensjon

5,6 % av lønn

Maksimal innskuddspensjon,

inneholder ikke premier for

risikodekninger eller omkostninger

7,0 % for en som har lønn inntil 7,1 G

12,2 % for en som har lønn på 10 G

7,96 % i gjennomsnitt for POAs medlemmer

De totale kostnadene for én virksomhet vil avhenge helt av lønnsnivået og alderen på de ansatte. Mange ansatte har lønn godt under 7,1 G, og gjennomsnittlig innskuddsprosent vil bli lavere jo større andel av de ansatte som har lav lønn. Ved overgang fra ytelsespensjonsordninger (som POA) til innskuddsbaserte pensjonsordninger er det vanlig å fjerne opparbeidelse av rettigheter knyttet til uførepensjon og etterlattepensjon for de som slutter. Det vil si at de ansatte som slutter ikke får med seg noen rettigheter knyttet til disse pensjonsytelsene etter endringen i pensjonsordning. Se også omtalen i punkt 3.7. I Figur 48 vises forskjellen i premie for risikodekninger med ulike løsninger for fremtidig pensjon. Det går klart frem av figuren at premien for risikoytelser uten opptjening av rettigheter gir langt lavere premie enn for ytelser med slik opptjening.


Side | 71

Figur 48 Premie for risikodekninger


I hybridpensjon er innskuddene større for kvinner enn for menn. Derfor vil hybridpensjon gi høyere totale innskudd enn innskuddspensjon for medlemmene av POA, dersom innskuddet for menn skal være likt i de to ordningene. Alternativet ville vært at innskuddet ble lavere for menn enn i en innskuddsbasert pensjonsordning. I Tabell 10 er høyere innskudd for kvinner enn for menn illustrert ved at premien for hybridpensjon etter endret pensjonsordning er høyere enn premien for innskuddspensjon. Det gjøres oppmerksom på at premien for hybridpensjon er den samme uansett om ordningen er med G-regulering av pensjonsbeholdningen22 eller med individuelt investeringsvalg når det ikke tas hensyn til omkostninger. Tabell 10 Premienivå første år etter overgang til henholdsvis innskuddspensjon og hybridpensjon

Minimum Middels Maksimal

Innskuddspensjon 9,2 % av lønn 13,2 % av lønn 16,1 % av lønn

Hybridpensjon 9,5 % av lønn 14,1 % av lønn 17,4 % av lønn

Forutsetninger: Se vedlegg 1, inkluderer reguleringspremie til POA

22

Det er under forutsetning av at G-reguleringen finansieres via avkastning.


Side | 72

6.1.2 Medlemsinnskudd

I Tabell 11 er det gitt en oversikt over hvilken premie de ansatte skal eller kan betale inn til de forskjellige pensjonsordningene. Tabell 11 Premiebetaling fra arbeidstaker

Innbetaling

POA 3,4 % av lønn

Offentlig tjenestepensjon 2,0 % av lønn

Innskuddspensjon Valgfritt, maksimalt 4 % av lønn, maksimalt halvparten av innskuddet i

innskuddsplanen

Hybridpensjon Valgfritt, maksimalt halvparten av maksimalt tillatte innskudd,

maksimalt halvparten av innskuddet i innskuddsplanen, det kan også

avtales at de ansatte skal dekke en forholdsmessig del av kostnader og

premie til uførepensjon og betalingsfritak

I POA og offentlig tjenestepensjon er innskuddsprosentene gitt. Dette betyr at dersom POA skulle endres til en (identisk) offentlig tjenestepensjonsordning, ville medlemsinnskuddene gå ned til 2 prosent av lønn. I privat tjenestepensjon åpner loven for at den enkelte virksomhet kan velge nivå på medlemsinnskuddet innenfor grensene i loven. Den valgte grensen gjelder for alle ansatte. Det eneste unntaket er ved innføring av medlemsinnskudd, der hybridpensjon har egne regler om reservasjonsmuligheter og krav knyttet til avtale med de ansatte. I innskuddspensjon og hybridpensjon kan medlemsinnskuddet til alderspensjon ikke være høyere enn det innskuddet arbeidsgiver skal betale. Eksempler på nivået på medlemsinnskudd er gitt i Tabell 12. Tabell 12 Innskuddsnivå på medlemsinnskudd til alderspensjon i innskuddspensjon og hybridpensjon

Innskuddsnivå Medlemsinnskudd

2 % av lønn 1,00 % av lønn

5 % av lønn opp til 7,1 G

10 % av lønn mellom 7,1 og 12 G

2,50 % av lønn

7 % av lønn opp til 7,1 G

25,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G

3,50 % av lønn


Side | 73

Som nevnt i punkt 3.5 kan lønnen innskuddet skal beregnes av være en annen i de private tjenestepensjonsordningene enn i POA. For eksempel skal utbetalt bonus i utgangspunktet inngå som en del av lønn i privat tjenestepensjon.

6.1.3 Premie ved andre lukkingsalternativer

Et alternativ til å lukke POA for all ny opptjening at det kun er nyansatte som skal inn i ny pensjonsordning. Dette vil ikke gi noen umiddelbare premieeffekter av betydning, men vil på sikt kunne gi andre premienivåer. Et annet alternativ er å la de som er født før 1963, og som ved en endring av POA i tråd med endringene i offentlig tjenestepensjon, skal ha dagens offentlige tjenestepensjon, bli igjen i POA. Resten kan gå over på innskuddspensjon. I så fall vil beregnet premie i 2018 bli om lag 1,5 prosent høyere enn om alle går over til innskuddspensjon. Om innbetalingssatsen på 18,1 prosent skal endres, må imidlertid vurderes særskilt. Det er videre mulig å tenke seg at virksomhetene kan få lov til å kjøpe seg ut av POA ved å betale en engangspremie, og på den måten unngå å måtte betale fremtidige regulerings-premier, se punkt 6.4.1. I så fall vil premieberegningene bli annerledes. Se for øvrig punkt 6.1.1 om hvorvidt og hvilken reguleringspremie som eventuelt skal betales i fremtiden.

6.1.4 AFP

Premien for AFP inngår ikke i beregningene i punkt 6.1.1. I POAs aktuarrapport for 2017 angis det at premien for AFP i 2017 var på 56 millioner kroner. Dersom POA tilpasses ny offentlig tjenestepensjon skal AFP legges om til en livsvarig ytelse for de som er født etter 1962. Ved overgang til innskuddspensjon og privat AFP må det vurderes om POAs virksomheter kan «kjøpe seg» inn i privat AFP for de som er over 55 år slik at de også får privat AFP, eller om virksomhetene må betale for AFP for de over 55 år over drift frem til disse er 67 år. Dersom virksomhetene ønsker det kan de eldste få medregnet tid i offentlig virksomhet slik at de kan få rett på privat AFP. Dette må i så fall gjelde alle ansatte. Det må dermed forventes at alle i så fall tar ut AFP og at virksomhetene må betale for dette. Premien for dette er en forsikringsteknisk beregnet premie for livsvarig utbetaling, med fradrag av statstilskuddet til privat AFP. Uansett vil virksomhetene måtte betale reguleringspremie for den AFP-en som allerede er under utbetaling i POA, dersom pensjonen skal reguleres. Dersom virksomheten slutter seg til privat AFP kommer premien til denne i tillegg. Premien til privat AFP er for tiden på 2,5 prosent av lønn for lønn mellom 1 og 7,1 G for ansatte under 61 år. Premien i privat AFP dekker kun 2/3 av utbetalingene, staten betaler den siste tredjedelen. Beregninger Actecan har foretatt viser at virksomhetenes samlete utgifter kan bli 81,5 millioner kroner. Utgiftene til AFP er oppsummert i Tabell 13.


Side | 74

Tabell 13 Betaling til AFP beregnet i 2018

Betaling for nye AFP-uttak i 2018

Betaling for ny opptjening

POA 56 millioner kroner Ingenting

POA tilpasses ny offentlig

tjenestepensjon

56 millioner kroner Uklar premiebetaling, men mye vil

være betalt via «betinget

tjenestepensjon»

POA går over til

innskuddspensjon

56 millioner kroner 81,5 millioner kroner

Forutsetning: Betaling for nye AFP-uttak og regulering av pensjon er som i 2017, det betales premie for alle ansatte frem til de er 61 år, se ellers vedlegg 1.

Avhengig av utviklingen i AFP-uttak fremover og tilslutningsform til privat AFP må altså virksomhetene betale både for regulering av dagens AFP-pensjonister, eventuelt nye pensjonister blant de som i dag er over 55 år frem til disse er 67 år og premie til privat AFP. Deretter betales kun premie til privat AFP. De ansatte betaler i dag innskudd til AFP-ordningen. Dette er unikt, og tilsvarende gjelder ingen andre AFP-ordninger i Norge. En forenklet beregning foretatt av Actecan viser at medlemsinnskuddet utgjorde om lag 31 prosent av de totale innbetalingene til AFP i 2017. LO og NHO holder for øvrig på å utrede mulige endringer i den private AFP-ordningen. En av endringene som vurderes er om det skal innføres en form for opptjeningsordning også innenfor privat AFP.

6.2 Premiefond/innskuddsfond

I POA opereres det ikke med premiefond. I kommunale pensjonsordninger, herunder pensjonsordninger for helseforetak, finnes premiefond som tilføres overskudd og blir belastet premier. Også i innskuddsbaserte pensjonsordninger finnes premiefond/innskuddsfond. Disse kan samlet sies å bli tilført midler fra arbeidsgiver, overskudd, tilbakeførte premier, midler til pensjoner som ikke kommer til utbetaling m.m. I hybridpensjon kan også avkastning som overskrider et reguleringsfond på 5 prosent av pensjonskapitalen for de aktive, bli tilført premiefondet. Fondet benyttes til å betale premier. Arbeidsgiver kan betale inn til fondet for eksempel ett år der det er mye overskudd, for så å kunne betale innskudd/premie fra fondet et annet år. Dersom fondene overskrider en viss størrelse, kan det overskytende tilbakeføres til arbeidsgiver.


Side | 75

6.3 Pensjonskostnader

Ved en endring av POA vil også regnskap og balanse i virksomhetene bli påvirket. I punkt 2.4.6 er det vist pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser i POA per 01.01.2018 beregnet av SPK, gitt at POA regnskapsføres som en ytelsesordning. Beregningene viser at pensjonskostnaden vil være om lag 71 millioner kroner høyere enn beregnet premie i 2018. Beregningene viser videre at pensjonsforpliktelsen er nærmere 3 milliarder kroner høyere enn pensjonsmidlene gitt dagens forutsetninger. Det er ennå ikke klart hvordan pensjonskostnader for ny offentlig tjenestepensjon skal beregnes når det tas hensyn til at denne er ytelsesordning, og SPK har signalisert at slike beregninger uansett ikke kan foretas før nyttår. Det går imidlertid an å vurdere endringer i pensjonskostnader og forpliktelser for POA som ytelsesordning, gitt at POA:

Lukkes for all ny opptjening Lukkes for de som er født etter 1963 Lukkes for alle nyansatte

Beregninger av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser ved forskjellige lukke-alternativer er gitt i Tabell 14. Siden lukking for alle nyansatte ikke får noen effekt for kostnadsberegningene første år, er denne muligheten ikke med i tabellen. Tabell 14 Pensjonskostnader og netto pensjonsforpliktelse i POA i 2018 når POA regnskapsføres som

ytelsesordning, gjelder ikke AFP, overgang til middels innskuddspensjon, kroner

Dagens POA De født før 1963

blir igjen i POA

Overgang til

innskuddspensjon

Pensjonskostnad 487 982 000 297 890 902 226 159 000

Brutto pensjonsforpliktelse 12 146 211 000 11 045 526 000 10 721 151 000

Pensjonsmidler

(premiereserve mm)

9 382 134 000 9 382 134 000 9 382 134 000

Netto pensjonsforpliktelse 2 764 078 000 1 663 392 000 1 339 017 000

Kilde: SPK Forutsetninger: Se vedlegg 1

Det er i tabellen tatt hensyn til at pensjonskostnaden for de som blir med i innskudds-pensjonsordningen er lik premien som betales inn. Når det gjelder AFP, så er AFP med i SPKs beregninger av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser, og regnskapsføres som ytelsespensjon for de virksomhetene som bruker den regnskapsmetoden. Privat AFP regnskapsføres som regel ikke med annet enn årets premie.


Side | 76

Mulig endringer i regnskap og balanse for virksomhetene av endringer i POA vil avhenge helt av hvordan virksomhetene regnskapsfører pensjonsordningen i dag.

6.4 Lukking av POA og frikjøp av ansvar

6.4.1 Engangspremier ved lukking

Det er i dag mulig for en virksomhet å søke Arbeids- og sosialdepartementet om utmelding fra POA. Det må foreligge særskilte forhold dersom slik utmelding skal godtas. POAs styre kan avgjøre om virksomheten kan gjøre opp ansvaret ved en engangspremie/et engangsoppgjør. Det er laget bestemmelser om hvordan slik engangspremie skal beregnes. SPK har beregnet engangspremie etter disse bestemmelsene for to ulike tilfeller:

Alle aktive skal ut av POA for ny pensjonsopptjening og engangspremien skal dekke videre regulering av oppsatte rettigheter og pensjonsutbetalinger

Ny opptjening for alle aktive født etter 1962 skal skje utenfor POA I Tabell 15 er det vist hvor store engangspremiene blir i disse to tilfellene. Beregningene viser at en fullstendig lukking av POA vil koste om lag 4 milliarder kroner om dagens metode for beregning av engangspremie blir benyttet. Tabell 15 Engangspremier ved helt eller delvis lukking, kroner

De født før 1963

blir igjen i POA

Overgang til

innskuddspensjon

Engangspremie 3 406 199 000 3 998 288 000

Kilde: SPK Forutsetninger: Se vedlegg 1

I beregningene er det forutsatt at oppsatte rettigheter og pensjoner under utbetaling skal reguleres som i offentlig tjenestepensjon. Dette er imidlertid ikke gitt, siden styret i POA har fullmakt til å fastsette annen regulering dersom den økonomiske situasjonen tilsier dette23. Videre må det forutsettes at det er tatt høyde for at uføre og delvis uføre blir stående i ordningen. Håndtering av delvis uføre og sykmeldte ved en eventuell lukking bør vurderes særskilt. Disse kan bli sykere eller friskere, og det kan diskuteres hvem som skal betale for den aktive delen, eventuelt om denne delen skal over i ny pensjonsordning. En delvis ufør kan gjerne bli med i en innskuddspensjonsordning, men vil ikke bli omfattet av innskuddsfritak og uførepensjon ved uførhet.

23

Gjelder for medlemmer som ble tatt opp som medlem etter 01.02.2003.


Side | 77

I beregningene er det benyttet en diskonteringsrente angitt av Norsk Regnskapsstiftelse for beregning av pensjonsforpliktelser i foretaks regnskaper. Det er ikke gitt at dette er den riktige renten å bruke dersom hele ordningen skal lukkes. Det kan argumenteres for å benytte både høyere og lavere beregningsrente. Dersom det legges til grunn en diskonteringsrente lik beregningsrenten i POA, det vil si 3 prosent, og det forutsettes at det ikke ligger krav om pensjonsregulering for oppsatte rettigheter og pensjoner under utbetaling i POA, vil beregnet engangspremie bli null. Det vil da ikke være behov for å betale inn engangspremie. Samtidig ligger det forpliktelser knyttet til medlemmer som ble tatt opp i pensjonsordningen før 31.01.2003. Og som nevnt er alle pensjonsberegningene i denne rapporten basert på at det foretas regulering av oppsatte rettigheter. Dette innebærer at beregnet alderspensjon ved endret pensjonsordning blir lavere enn angitt her i denne rapporten dersom det ikke foretas regulering av oppsatt rett i fremtiden. De få (små) foretakene som har fått melde seg ut av POA har fått med seg en andel av overdekningen knyttet til egenkapitalen. Hvorvidt egenkapitalen skal fordeles ved en lukking/avvikling av POA må vurderes nærmere. Ved en eventuell betaling av engangspremie ved lukking av POA kan fordelingen av engangspremie gjøres på flere måter, som for eksempel:

Ut fra lønn i virksomhetene som betaler premie Ut fra andel av premiereserve for aktive, oppsatte rettigheter og pensjonister

Actecan har fått opplyst fra SPK at det kan være vanskelig å identifisere hvilken arbeidsgiver som har ansvar for alle oppsatte rettigheter og pensjonister. POA er i dag et fellesskap, og en fordeling av engangspremie ved et eventuelt endelig oppgjør må håndteres deretter. Ansatte i sykehusapotek vil kunne tenkes å bli overført til offentlig tjenestepensjon som helseforetakene har. Det bør i så fall avklares om opptjente rettigheter og tilhørende oppsatte pensjoner og pensjoner under utbetaling også bør overføres til den offentlige tjenestepensjonsordningen for helseforetaket de er tilknyttet, og om det i så fall skal medfølge noe av egenkapitalen som eventuelt kan gå til disse pensjonsordningenes premiefond. Det bør sikres at tjenestetid som gir rett til AFP i offentlig tjenestepensjon medfølger ved en slik overføring av rettigheter. Innbetaling av en engangspremie som nevnt her vil kunne få forskjellige effekter i de forskjellige virksomhetenes/kjedenes regnskaper, avhengig av hvilket regnskapsprinsipp de har benyttet.


Side | 78

6.4.2 POA som en run-off-ordning

Det er en rekke utfordringer knyttet til å drifte en pensjonsordning i run-off, siden risikoen etterhvert vil endre seg ettersom antall medlemmer i ordningen går ned. Det yngste medlemmet i dataene Actecan har fått for POA er 16 år. POA må i utgangspunktet bestå til yngste person og eventuelt dennes etterlatte har dødd, noe som kan bli svært mange år. Om POA lukkes helt eller delvis for ny opptjening vil avgjøre hvor store midler og forpliktelser POA skal forvalte fremover, og om det fortsatt vil skje innbetalinger til ordningen. Dersom virksomhetene betaler seg ut av POA med engangspremier bør følgende måtte vurderes:

Må engangspremien være så stor at det ikke er noen risiko for at pensjonsordningen ikke har nok midler til å utbetale pensjoner noensinne

Kan opptjente rettigheter også for personer som var med i ordningen før 2003 bli fratatt retten til sikker regulering i tråd med offentlig tjenestepensjon (disse må i så fall meldes ut av overføringsavtalen)

Kan POA-loven endres slik at pensjonsytelsene kan settes ned dersom pensjonsordningens økonomi tilsier dette

Hvordan skal eventuelt egenkapitalen frigjøres, når skal dette skje, og hvem skal få den

6.4.3 Alternative løsninger til ren lukking av POA

Det kan tenkes en rekke løsninger som gjør at POA ikke blir en pensjonsordning i run-off, som for eksempel:

POA tilpasses ny offentlig tjenestepensjon og fortsetter som før POA «selges» til SPK POA endres slik at ny opptjening skjer i innskuddsbasert pensjonsordning i POA POA selges til privat forsikringsselskap

Et «salg» av POA til SPK ved lukking kan innebære at SPK/staten overtar det økonomiske ansvaret for POA med betaling med de midler som i dag finnes i POA, herunder egenkapitalen, eventuelt med innbetaling av engangspremier som det blir enighet om. Det kan også vurderes om egenkapitalen skal fordeles på virksomhetene som er med i POA, og i så fall må det fastsettes hvordan en slik fordeling skal foretas. At POA endres slik at ny opptjening skjer som i en innskuddspensjonsordning, men i POA, kan gjøres på flere måter. Enten kan POA-loven endres slik at ny opptjening følger innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, eller POA-loven kan spesialtilpasses.


Side | 79

Å selge POA til et privat forsikringsselskap med de forpliktelsene som ligger der p.t. vil kunne anses som lite realistisk, særlig med tanke på tilsvarende vurderinger nylig er gjort av administrasjonsstyret av Silver i forbindelse med at Silver ble satt under offentlig administrasjon. Resultatet for Silver ble at alle fripoliser med en beregningsrente ble gjort om til fripoliser med investeringsvalg uten garanti for alderspensjonen, og porteføljen ble deretter overført til Storebrand.


Side | 80

7 Organisering av ny pensjonsordning for virksomhetene Dersom POA lukkes på den ene eller andre måten og det skal opprettes privat tjenestepensjonsordning, må i utgangspunktet den enkelte virksomhet opprette tjenestepensjonsordning for sine ansatte i tråd med lov om obligatorisk tjenestepensjon. Samtidig må POA-loven endres, herunder ved at det tas inn overgangsregler i loven. Det vil kunne gjøres endringer i POA-loven som angir hvordan ny pensjonsordning skal være, det vil si om den for eksempel skal følge innskuddspensjonsloven eller hybridpensjonsloven, innskuddssatser, forvaltning, risikodekninger m.m. POA vil i så fall bestå som egen ordning for apotekene. Alternativt kan det opprettes tariffavtaler som avtaler det samme som nevnt over, eller minimumsvilkår. Ny pensjonsordning kan tegnes i private livselskap eller innskuddspensjonsforetak (dersom ny pensjonsordning er innskuddspensjonsordning). Det kan også tenkes at det er ønskelig å opprette ny pensjonsordning som en fellesordning for de som i dag er med i POA og/eller de som har tariffavtale, og plassere denne enten i et livselskap eller opprette en pensjonskasse. I så fall må forsikringsvirksomhetsloven endres, for i dag tillates kun fellespensjonsordninger for pensjon etter foretakspensjonsloven (ytelsespensjon). Det burde imidlertid ikke være tungtveiende grunner for at forsikringsvirksomhetsloven ikke kan endres på dette punktet. Se for øvrig kommentaren knyttet til blant annet forvaltning av pensjonskapitalbevis i punkt 3.6.


Side | 81

Vedlegg 1: Beregningsforutsetninger Actecan har mottatt en excel-fil med data om POA fra SPK. Dataene er fra 01.01.2018. Alle beregninger for POA er basert på data i denne filen. Filen er til en viss grad «vasket» for personer med rare verdier, men Actecan har ikke nedlagt mye tid for å finne feil eller mangler i filen og å rette disse. Excel-filen inneholdt for øvrig alderspensjon før levealders-justering.

1. Forutsetninger for lønnsvekst I beregningene av pensjoner fra POA og de alternative pensjonsordningene for dagens medlemmer av POA, samt i eksempelberegningene i punkt 5, er det gjort forutsetninger om karrierelønnsvekst. De ansatte er delt inn i fem ulike yrkesgrupper; apoteker, provisor, reseptar, apotekmedarbeider og apotektekniker. Det er benyttet ulike lønnsvekstforutsetninger for hver yrkesgruppe. For å fastsette lønnsvekstkurver er det innhentet informasjon fra Boots, Apotek 1 og Vitus Apotek om gjennomsnittslønn i dag per alder for hver yrkesgruppe. Med utgangspunkt i disse dataene er det så ved hjelp av en trendlinjefunksjon i Excel estimert lønnskurver for yrkesgruppene, jf. Figur A. I eksempelberegningene i punkt 5 er lønnskurvene i Figur A benyttet som karrierelønn for de ulike eksempelpersonene. Figur A Estimerte lønnskurver per yrkesgruppe

Forutsetninger: Estimert lønn i 2018 per alder for ulike yrkesgrupper

-

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

800 000

900 000

20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år

Løn

nsn

ivå

Alder



Side | 82

I beregningene av pensjon for dagens medlemmer av POA med ulike pensjonsordninger er faktisk lønn for hvert medlem benyttet som lønn på beregningstidspunktet, ikke lønnsnivåene i figur A. Lønnskurvene i figuren er imidlertid benyttet til å fastsette lønnsvekst per alder fra beregningstidspunktet til pensjonsuttak. Figur B viser lønnsvekst per alder for hver av yrkesgruppene. Lønnsveksten er definert som endringen i lønn fra ett år til det neste i de estimerte lønnskurvene i figur A, pluss generell lønnsvekst fra et kalenderår til det neste. Den generelle lønnsveksten er satt lik G-vekst fratrukket 0,23 prosentpoeng, altså 1,77 prosent (G-veksten er satt lik 2 prosent). Fradraget på 0,23 prosentpoeng tilsvarer veksten i lønnsmassen i POA dersom alle dagens medlemmer blir ett år eldre og følger lønnsvekstene i figur A. Samlet betyr dette at lønnsutgiftene i apotekbransjen anslagsvis vil øke med 2 prosent (lik G-vekst) fra ett kalenderår til det neste. Figur B Lønnsvekst per alder per yrkesgruppe

Forutsetninger: Fastsatt med utgangspunkt i lønnskurvene i figur A

2. Beregning av startalder I eksempelberegningene i punkt 5 er det gjort forutsetninger om når eksempelpersonene i de ulike yrkesgruppene starter å jobbe i apotekbransjen. Startalderne er fastsatt med utgangspunkt i informasjon om starttidspunkt for første medlemskap i POA for de ulike yrkesgruppene i datafilen om POA fra SPK. Siden det har vært ønskelig å lage eksempelberegninger for personer som har en full karriere i POA, er startaldrene fastsatt

1,0 %

1,5 %

2,0 %

2,5 %

3,0 %

3,5 %

4,0 %

20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år

Årl

ig lø

nn

svek

st

Alder



Side | 83

som gjennomsnittlig alder ved første medlemskap for medlemmer som ble innmeldt første gang før de fylte 30 år. Startaldrene som er benyttet for de ulike yrkesgruppene er vist i tabell A. Tabell A Startaldere for ulike yrkesgrupper i eksempelberegninger

Gjennomsnittlig startalder

Apoteker 25 år

Provisor 25 år

Reseptar 23 år

Apotekmedarbeider 24 år

Apotektekniker 21 år

3. Forutsetninger for beregning av pensjoner og premier Ved beregning av pensjoner for medlemmene i POA gjelder følgende:

Beregningsdato er 01.01.2018 For POA er det kun lønn opp til 10 G som medregnes, for alle andre

pensjonsordninger er det lønn opp til 21 G som medregnes Det beregnes en forventet pensjon ved 67 år (eventuelt annen angitt alder) basert på

forutsetninger om fremtidig lønnsvekst for de forskjellige yrkesgruppene, jf. punkt 1. Det forutsettes i beregningene en G-regulering på 2 % For POA der Actecan har gjort egne beregninger:

Nye samordningsregler vedtatt i Stortinget 04.06.2018 Folketrygd beregnet etter Finans Norges bransjeavtale "Avtale om beregnet

folketrygd i offentlig tjenestepensjon", revidert 05.12.2013 Det er tatt hensyn til individuelle garantier, herunder avtrappingen som ble

avtalt 01.03.2018 Ny offentlig tjenestepensjon er basert på avtalen mellom partene i offentlig sektor

datert 03.03.2018 Betinget tjenestepensjon inngår i beregningen av alderspensjon dersom ikke

annet er nevnt Ikke-forsikringsbare ytelser, som «resten» av AFP inngår ikke

Innskuddspensjon Utbetalingstiden er satt lik forventet gjenstående levetid angitt i

dødelighetsgrunnlaget fra Finanstilsynet, K2013 Utfallsrom er beregnet etter Bransjeavtale om avkastningsprognoser fra

Finans Norge, senest revidert 13.06.2018. Hybridpensjon

Livsvarig utbetaling Dødelighetsarv tilføres etter forutsetningene i K2013


Side | 84

I hybridpensjon med G-regulering er det ikke tatt hensyn til eventuelt økt pensjon ved tilførsel fra reguleringsfondet ved pensjonsuttak

I hybridpensjon med investeringsvalg er det ikke tatt hensyn til at det kan benyttes en «teknisk rente» ved beregning av pensjon, noe som kan gi en høyere årlig pensjon ved 67 år enn ellers.

Oppsatte rettigheter reguleres med G-vekst For innskuddspensjon og hybridpensjon med investeringsvalg er investeringsprofilen

«Anbefalt pensjon» fra Storebrand (tilpasset) lagt til grunn. Denne profilen er vist i figur C under. Aksjeandelen er 90 % til 42 år og avtrappes deretter til 20 % ved 67 år. I figur D er det vist hva forventet avkastning er for denne profilen beregnet ut fra Finans Norges Bransjeavtale om avkastningsprognoser, senest revidert 13.06.2018. Disse avkastningene er benyttet i pensjonsberegningene.

Figur C Andel i aksjer


Side | 85

Figur D Avkastningsprosent

Dersom ikke annet er nevnt gjelder følgende for beregning av premie/innskudd: Beregnet premie for POA i dag er basert på:

Dødelighetsgrunnlag K2005 med 15 % forsterkning for både menn og kvinner Ikke levealdersjustert alderspensjon Uføregrunnlaget er 2,5 ganger uføreintensiteten IR63 Forutsetninger for risikodekningene er basert på K2005 fra Finans Norge 3 % beregningsrente

Beregnet premie for POA med ny premietariff og risikodekninger ved overgang til privat tjenestepensjon er basert på:

Beregningsforutsetninger: Dødelighetsgrunnlag K2013 fra Finanstilsynet Levealdersjustert alderspensjon Uføregrunnlaget er 2,5 ganger uføreintensiteten IR63 Forutsetninger for risikodekningene er basert på K2013 fra Finans Norge 2 % beregningsrente Risikopremie for uføre er tilpasset uføregrunnlaget til en viss grad, men er

basert på sannsynligheten for å bli ufør, ikke for å være ufør, som K63 benytter

Dersom ikke annet er nevnt, inneholder beregninger av premie/innskudd premie/innskudd for både alderspensjon, uførepensjon, betalingsfritak, etterlattepensjoner, administrasjonsreserve (ikke for innskuddspensjon og hybridpensjon) og omkostninger.

Risikodekningene tilknyttet innskuddspensjon og hybridpensjon har ikke tilknyttet fripoliserett.

Alle pensjoner oppreguleres etter regelverket i offentlig tjenestepensjon, herunder fremtidige oppsatte rettigheter ved en overgang til ny pensjonsordning. Dette


Side | 86

innebærer at beregnet alderspensjon ved endret pensjonsordning blir lavere enn angitt her i denne rapporten dersom det ikke foretas regulering av oppsatt rett i fremtiden.

I beregningene av premie er det for enkelhets skyld antatt at kostnadene knyttet til administrasjon og forvaltning er som i dag ved overgang til innskuddspensjon. Dette vil imidlertid neppe være tilfelle, men det er ikke gitt i hvilken retning forskjellen går.

Administrasjonsreserve er beregnet for pensjoner i POA og utgjør 4 % av premiereserve/premie.

Det er gjort tilpasninger til risikopremier for uførepensjon i tariffen K2005. Spesielt for beregning av pensjonskostnader:

SPK har benyttet: K2013 og levealdersjustert alderspensjon Diskonteringsrente på 2,4 % Lønnsvekst på 2,5 % G-vekst på 2,25 % Pensjonsregulering på 1,5 % Antatt AFP-uttak på 20 % ved 62 år

Det er generelt ikke tatt hensyn til arbeidsgiveravgift. Det er heller ikke tatt med forventet innbetaling, utbetaling, avkastning m.m. førstkommende år.

Beregningene er gjort for hele POA, og regnskapstall for den enkelte virksomhet er ikke beregnet

Spesielt for beregning av engangspremie ved utløsning:

SPK har benyttet: K2005 med sikkerhetsmarginer og ikke-levealdersjustert alderspensjon Diskonteringsrente på 2,4 % Lønnsvekst på 2,5 % G-vekst på 2,25 % Pensjonsregulering på 1,5 % Antatt AFP-uttak på 0 % ved 62 år

Spesielt for eksempelberegningene i punkt 5:

Ved beregning av pensjon etter uttak er det benyttet følgende regulering i utbetalingsperioden

For POA, ny offentlig tjenestepensjon og AFP: G-regulering fratrukket 0,75 % For innskuddspensjon: avkastning på 3,57 % fratrukket 0,5 % i kostnader.

Avkastningen tilsvarer en portefølje med 20 % aksjer og 80 % obligasjoner, gitt forutsetningene i Finans Norges Bransjeavtale om avkastningsprognoser, senest revidert 13.06.2018


Side | 87

Vedlegg 2: Eksempelberegninger I dette vedlegget vises eksempelberegninger av pensjon for yrkesgruppene apoteker og reseptar. Figurene er de samme som er vist for provisor og apotektekniker i punkt 4.2 i rapporten. Se punkt 4.2 for nærmere beskrivelse av beregninger og forutsetninger.

Effekter av uttaksalder Apoteker

Figur A Pensjon første år gitt ulike uttaksaldere, overgang til innskuddspensjon

Forutsetninger: Innskuddspensjon med middels innskudd, apoteker, 1978-kullet, kvinne, se ellers vedlegg 1.

Figur B Pensjon ved 70 år gitt ulike uttaksaldere, overgang til innskuddspensjon

Forutsetninger: Innskuddspensjon med middels innskudd, apoteker, 1978-kullet, kvinne, det er tatt hensyn til regulering fra uttak til 70 år, sluttlønn oppregulert med G-vekst, se ellers vedlegg 1.

40 %44 %

66 %

52 % 51 %58 % 59 %

72 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn


50 %

42 %

50 % 49 % 50 %57 % 59 %

72 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 88

Reseptar

Figur C Pensjon første år gitt ulike uttaksaldere, overgang til innskuddspensjon

Forutsetninger: Innskuddspensjon med middels innskudd, reseptar, 1978-kullet, kvinne, se ellers vedlegg 1.

Figur D Pensjon ved 70 år gitt ulike uttaksaldere, overgang til innskuddspensjon

Forutsetninger: Innskuddspensjon med middels innskudd, reseptar, 1978-kullet, kvinne, det er tatt hensyn til regulering fra uttak til 70 år, sluttlønn oppregulert med G-vekst, se ellers vedlegg 1.

51 %47 %

66 %

55 %52 %

60 % 60 %

74 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn


51 %44 %

51 % 51 % 51 %

59 % 60 %

74 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 89

Betydningen av å kvalifisere for privat eller ny offentlig AFP Apoteker

Figur E Pensjon første år gitt ulike uttaksaldere, overgang til innskuddspensjon, ikke rett til privat AFP

Forutsetninger: Innskuddspensjon med middels innskudd, apoteker, 1978-kullet, kvinne, se ellers vedlegg 1.

Figur F Pensjon ved 70 år gitt ulike uttaksaldere, overgang til innskuddspensjon, ikke rett til privat

AFP

Forutsetninger: Innskuddspensjon med middels innskudd, apoteker, 1978-kullet, kvinne, det er tatt hensyn til regulering fra uttak til 70 år, sluttlønn oppregulert med G-vekst, se ellers vedlegg 1.

40 %36 %

66 %

44 %

51 % 50 %

59 %63 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn


50 %

36 %

50 %

42 %

50 % 49 %

59 %63 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 90

Reseptar

Figur G Pensjon første år gitt ulike uttaksaldere, overgang til innskuddspensjon, ikke rett til privat AFP

Forutsetninger: Innskuddspensjon med middels innskudd, reseptar, 1978-kullet, kvinne, se ellers vedlegg 1.

Figur H Pensjon ved 70 år gitt ulike uttaksaldere, overgang til innskuddspensjon, ikke rett til privat

AFP

Forutsetninger: Innskuddspensjon med middels innskudd, reseptar, 1978-kullet, kvinne, det er tatt hensyn til regulering fra uttak til 70 år, sluttlønn oppregulert med G-vekst, se ellers vedlegg 1.

51 %

38 %

66 %

45 %52 % 51 %

60 %64 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn


51 %

38 %

51 %

43 %

51 % 50 %

60 %64 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


62 år 65 år 67 år 70 år

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 91

Effekter ved overgang til ulike pensjonsordninger Figur I Overgang til ulike pensjonsordninger, apoteker


Figur J Overgang til ulike pensjonsordninger, reseptar


51 %

61 %58 % 59 % 57 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



52 %

61 % 60 % 61 % 59 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %


Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn




Side | 92

Effekter av fødselsår Figur K Pensjon fra ulike ordninger for ulike årskull, apoteker

Forutsetninger: Pensjon ved uttak fra 67 år, innskuddspensjon med middels innskudd, kvinne, nyansatt er født i 1993, se ellers vedlegg 1.

66 % 66 % 66 %

51 %

61 %58 %

47 %

56 % 55 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

PO

A

Ny

OfT

P

Inn

sku

dd

PO

A

Ny

OfT

P

Inn

sku

dd

PO

A

Ny

OfT

P

Inn

sku

dd

1958 1978 Nyansatt

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 93

Figur L Pensjon fra ulike ordninger for ulike årskull, reseptar

Forutsetninger: Pensjon ved uttak fra 67 år, innskuddspensjon med middels innskudd, kvinne, nyansatt er født i 1993, se ellers vedlegg 1.

66 % 66 %71 %

52 %

61 % 60 %

47 %

55 % 58 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %P

OA

Ny

OfT

P

Inn

sku

dd

PO

A

Ny

OfT

P

Inn

sku

dd

PO

A

Ny

OfT

P

Inn

sku

dd

1958 1978 Nyansatt

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 94

Effekter av kjønn

Figur M Overgang til innskuddspensjon, ulike kjønn

Forutsetninger: Uttaksalder 67 år, innskuddspensjon med middels innskudd, 1978-kullet, se ellers vedlegg 1.

51 %

59 % 58 %52 %

61 % 60 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

Mann Kvinne Mann Kvinne

POA Innskudd POA Innskudd

Apoteker Reseptar

Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn



Side | 95

Effekter av startalder Figur N Pensjon med startalder 25 år og 35 år i tjenestepensjonsordningen, apoteker

Forutsetninger: Startalder POA 25 år eller 35 år, startalder folketrygd og AFP 25 år, uttaksalder 67 år, innskuddspensjon med middels innskudd, 1978-kullet, kvinne, se ellers vedlegg 1.

Figur O Pensjon med startalder 21 år og 31 år i tjenestepensjonsordningen, reseptar

Forutsetninger: Startalder POA 23 år eller 33 år, startalder folketrygd og AFP 23/25 år, uttaksalder 67 år, innskuddspensjon med middels innskudd, 1978-kullet, kvinne, se ellers vedlegg 1.

51 %

61 %58 %

51 %58 %

54 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %



Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn


52 %

61 % 60 %

52 %58 % 57 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %



Pen

sjo

n i

pro

sen

t av

slu

ttlø

nn


Documents

Fremtidig pensjonsordning i apotekbransjen...Alle ansatte i apotek i Norge skal i henhold til lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. være medlem i pensjonsordningen for apotekvirksomhet