Forskningsnytt 2012

N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e rFORSKNINGSNYTT

2012

2

Forskningsnytt fra NIFES

Kjære leser

NIFES forsker på sjømaten du spiser, ellerbør spise.

Mat fra havet hører hjemme i et balansert ogsunt kosthold. Det er slått fast, ikke bare avnorske, men også internasjonalehelsemyndigheter. Næringsstoffene i fisk ernødvendige for hver enkelt av oss og ennøkkel til folkehelse i en tid der fedme ogdiabetes er på global frammarsj.

Vi vet at sjømat er en viktig proteinkilde. Vivet at vitamin D er avgjørende for beinhelse.Vi vet at marint fett (omega-3) som særligfinnes i fet, men også i noen grad i magerfisk, forebygger hjerte- og karsykdommer. Vivet også at mange av disse næringsstoffenehar en rekke andre positive effekter på kroppog sinn som krever flere studier for at vi skalkunne dokumentere dette med presisjon ogsikkerhet.

Derfor finnes NIFES, fordi vi trenger merforskning på hva sjømaten gjør med oss ogkan gjøre for oss.

Men for å forstå hvordan fisken påvirker oss,er det ikke nok å se på det som ligger påtallerkenen. Vi må undersøke hvordansjømaten blir til under stadig endrede miljø-og ernæringsmessige betingelser. NIFES erblant annet med på å utvikle oppdrett avleppefisk, en art som spiser lakselus ogdermed kan bli en miljøvennlig løsning påproblemet. NIFES forsker på hvordanklimaendringer og stigende havtemperaturerpåvirker oppdrettslaksen. Denne forskningenkan vise seg avgjørende for muligheten til idet hele tatt å opprettholde enoppdrettsnæring i framtiden. NIFES er ogsåmed på å kartlegge effekten av muligeoljeutslipp på torskelarver som del avrisikovurdering rundt mulig oljeutvinningutenfor Lofoten og Vesterålen. Gjennomstore overvåkingsprogrammer innhenterNIFES data som gjør det mulig å kartleggeinnhold av næringsstoffer og uønskedestoffer i sjømat både fra fjorder, hav ogoppdrettsanlegg.

Et av de store spørsmålene isjømatforskningen i dag handler om hvordanoppdrettsfisk kan takle økt bruk av planter i

fôret. Ressursgrensen for bruk av fiskeolje ogfiskemel er for lengst nådd og må erstattesmed oljer og proteiner fra andre kilder.NIFES forsker på hvordan fiskens helse ogvelferd påvirkes av disse endringene, og hvasom skjer med næringsinnholdet i vår sjømat.Hvordan fisken har det, har altså noe medhvordan vi har det. Derfor forsker NIFESbåde i bredden og dybden.

NIFES forsker på summen av sjømaten duspiser. God lesning!

Øyvind Liedirektør

3

InnholdBærekraftig utvikling av oppdrett 7

Alternative råvarer 7

- Genmodifiserte fôrråvarer 7- Krillmel i fiskefôr 9- Animalske biprodukt i fiskefôr 9- Biprodukt fra fisk 10- Bruk av planteråvarer 11

Fiskefeces som gjødsel i landbruk 13

Klima og ernæring 14

- Klimaforandring – konsekvenser for laks og ørret 14

Fiskeernæring og fiskevelferd 16

- Hjertelidelsen cardiomyopati syndrom (CMS) hos laks 16

- Histidin mot grå stær 16

- Nye markører for å avdekke vitamin- og mineralmangel hos ørret 17

- Sulten sild 17- Oljekomponenter påvirker torskelarvens utvikling 18- Oljeforurensing i næringskjeden 19

Oppdrett av andre arter 20

- Tilgang på næringsstoff – betydning for utvikling hos oppdrettstorsk 20

- Beinutvikling hos torsk 21- Gytespreng hos torsk 21- Oppdrett av berggylte- utvikling av et godt vekstfôr 22

Regelverksutforming for trygt fôr og sjømat 25

- Syntetiske antioksidanter i fôr – betydning for mattrygghet 25

- Toksafen i fôr og fisk 27

4


Status for fremmedstoff i norsk sjømat 29

Villfisk fra norske havområder 29

Overvåkning for Mattilsynet 36

- Veterinær grensekontroll av importvarer 36- Fremmedstoff i villfisk fra kystnære farvann 36- Miljøgifter i fisk og fiskeprodukt 39- Forbudte stoffer, legemidler og forurensede stoffer i

oppdrettsfisk 41- Lakselusmidler i hummer og oppdrettslaks 42- Overvåkning av fôr og råvarer til oppdrettsfisk 42- Overvåkning av parasitter 44

Skjell og skalldyr 47

- Forskning på blåskjell 48

Overvåkning knyttet til vrak og forlis 49

- Overvåkning ved U-864 utenfor Fedje 49

Arbeid med forvaltningsplaner 51

- Langtidsovervåkning 51

Samspill mellom fremmedstoffer og næringsstoffer 53

- Selen motvirker effekten av kvikksølv 53- Omega- 3 og metylkvikksølv 54

Sjømat i kostholdet og betydning for helse 57

Fedme og diabetes 58

- Betydning av hovednæringsstoffer i kostholdet 59- Betydning av fremmedstoff i kostholdet 60- Sammenheng mellom omega-6 og plantefett 62

5

Mental helse 64

- Kan sjømat ha innvirkning på atferd? 64- Kan sjømat hjelpe mot fødselsdepresjon? 65

Rygg og beinhelse 66

- Effekt av marine oljer på ryggsmerter 66- Vitamin D fra laks – like effektivt som kosttilskudd 66

Helseeffekter av omega-3 67

Betyr omega-3 kilden noe for opptak? 67Hvalolje som kilde til omega-3 68Mager fisk gir omega-3 69Fiskemelke og effekter på helsemarkører 70

Sjømat i et helkjede perspektiv 71

NIFES er nasjonalt referanselaboratorium 73

Aquaculture Nutrition 74

Undervisning og utdanning 75

Utdanning for Universitetet i Bergen 75

Innhold

6


Prognoser viser at i 2030 vilproduksjonen av sjømat være likestor i akvakultur som i fiskeri.Tilgangen på fôrressurser vil derforbli en betydelig utfordring. I dagkan kommersielt fiskefôr inneholdeopp til halvparten vegetabilske oljerog halvparten vegetabilskeproteiner, som alternativ til marineråvarer.

Alternative fôrråvarer inkludererblant annet planteoljer, plantemel,genmodifiserte planteråvarer ogkrillmel. Store endringer iråstoffsammensetningen av fôr, somfor eksempel en større andelplanteråvarer, forutsetter kunnskapom riktig balanse av næringsstofferi det endrede fôret for å sikre godfiskehelse, velferd og bærekraftigutvikling av oppdrettsnæringen.

Alternative råvarer

Genmodifiserte fôrråvarer

Mais brukes som råvare i fôr til fisk. En storandel av maisen og andre råstoff på markedeti dag er godkjente genmodifiserte (GM)produkt til bruk i fiskefôr. Tidligere har det blitt gjennomførtfôringsforsøk med laks hvor en brukte GM-mais og GM-soya. Effektene ble kartlagt vedhjelp av ulike indikatorer for fiskehelse.Resultatene viste ingen negativ effekt avGM-soya, mens resultatene fra forsøket medGM-mais var mer usikre. Det har blittvurdert om andre faktorer i maisen, som foreksempel forurensing med soppgift, kan hagitt disse resultatene.

GM-mais og fiskehelse Siden fôringsforsøk med laks er kostbart hardet blitt gjennomført langtidsforsøk medsebrafisk. Sebrafisken har blitt fôret med

Bærekraftig utvikling av oppdrett

7

«I dag kan kommersielt fiskefôr inneholde opp tilhalvparten vegetabilske oljer og halvparten vegetabilskeproteiner, som alternativ til marine råvarer»

GM-mais over flere generasjoner, og det harblitt sett på vekst, tarmhelse, blodhelse oggenuttrykk. Særlig har reproduksjon,markører i egg og kvalitet på larvene blittundersøkt.

Resultatene viste at sebrafisken som ble fôretmed vanlig (ikke genmodifisert) mais haddeen dårligere vekst enn fisken fôret med GM-mais. Effekten på vekst ble ikke funnet i 1.generasjon, men i 2. generasjon. Dennevekstreduksjonen kan kanskje forklares medat det er ulikt innhold av soppgifter i GM-mais og vanlig mais. Det er viktig å væreklar over at fisken kan respondere på andrefaktorer (som soppgifter), enn pågenmodifiseringen i seg selv. Det ble ikkefunnet effekter på reproduksjon. Resultateneså langt tyder på at GM-mais er trygt forsebrafisk, også når den blir gitt over fleregenerasjoner.

Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.

8


Krillmel i fiskefôr

Krill er en av mange alternative marinefôrråvarer. Krillmel er en god proteinkilde ogen god kilde til marine fettsyrer, meninneholder også naturlig høye nivåer av fluor.

Forsøk med Atlantisk laks, Atlantisk kveiteog Atlantisk torsk i sjøvann har vist at fluor ikrillmel ikke blir tatt opp i fisken. Uavhengigav art og nivå av fluor i fôret var det ingenøkning av fluor i verken muskel, bein,gjeller, nyre eller skjell/skinn.

Forsøk med ørret i ferskvann viser at fluorfra krillmel kan tas opp og lagres i bein. Dethar derfor blitt undersøkt om saltet isjøvannet påvirker opptak og opphoping avfluor fra krillmel i Atlantisk laks. Forsøkeneviste at dette ikke er tilfelle. Krillmel kan, påtross av høye nivå fluor, brukes i fôr til laks isjøvann og ferskvann.

Finansiering: Norges forskningsråd.

Animalske biprodukt ifiskefôr

Landbruket har en enorm produksjon avanimalske biprodukt (ABP), og en utnyttelseav disse vil hjelpe næringen å bli bærekraftig.Det har derfor blitt undersøkt i hvilken gradutvalgte animalske biprodukt (ABP) er egnettil å erstatte fiskemel og fiskeolje i fôr tilAtlantisk laks.

Ulike produkter fra kylling og svin ble i etforsøk brukt i laksefôr, og det ble undersøkthvordan fôret påvirket laksens helse og vekst.Forsøket bestod av tre fôr der enten proteinet,fettet eller både proteinet og fettet var byttetut med animalske biprodukt. Laksen haddelite synlige velferdsproblem, som sår,deformiteter og katarakt. Laksen haddesamme vekst i de ulike fôrgruppene.Laksegruppene som hadde fått maksimaltmed animalske biprodukt i proteindelen avfôret, viste en dårligere fôrutnyttelse. Videreanalyser fra forsøket vil kunne avdekke

forskjeller i ernæringsmetabolisme,hormonell styring, immunsystem ogtarmhelse.

Bruken av animalske biprodukter somfôrvare omfatter ikke produkter fradrøvtyggere på grunn av risiko for smitte avkugalskap (BSE). Det er derfor viktig åkunne avdekke ulovlig innblanding ellerinnhold av materiale fra drøvtyggere i fôr ogfôringredienser. Arbeidet med å utformemetoder som avdekker dette er i gang.

Samarbeid: Nofima (Norge og AVSChile), EWOS Innovation (Norge og Chile)og EFPRA (European Fat Processors andRenderers Association).

Finansiering: Norges forskningsråd.

9

Biprodukt fra fisk

Som et ledd i utviklingen av en bærekraftigoppdrettsindustri er det gjort forsøk for åutnytte fosfor og protein fra syrebehandletfiskebein i laksefôr. Resultatene tyder på atfosfor fra beinhydrolysat kan utnyttes av laksi sjø. Beinhydrolysat er en kilde til mineraler.Det blir gjort videre undersøkelser med laks iferskvann for å se om beinhydrolysat kanerstatte enda mer av fosforet i fôret.

Samarbeid: Nofima.Finansiering: Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond.

Bruk av planteråvarer

Bruken av fiskemel og fiskeolje i fôr tiloppdrettslaks er de siste ti årene blitt kraftigredusert på grunn av høye priser og laveretilgjengelighet. Et økende press på å reduserebruken av marine råvarer i fiskefôr gjør detviktig å vite hvilke effekter slike alternativefôrråvarer har på fisken.

Planteråvarer i fôr til laksForsøk med atlantisk laks viser at det ermulig å bruke fôr til oppdrettslaks med lavtinnhold av marine råvarer, uten at det gir tapi vekst og fôrutnyttelse. I et forsøk ble laksenfôret med dietter der 70 prosent av fiskemeletble erstattet med planteprotein. Enten 100prosent eller 80 prosent av fiskeoljen ble

10


erstattet med olivenolje, rapsolje ellersoyaolje. Fisken som fikk fôr med soyaoljehadde litt lavere fôrinntak og sluttvekt,sammenlignet med fisken gitt fiskeolje. Denhadde også dårligere fôrutnyttelse ogfettfordøyelse.

På grunn av det lave innholdet av fiskeolje

og fiskemel i diettene gav 0,8 kg villfisk 1 kglaks i dette forsøket. Det er derfor fullt muligå benytte fôr til oppdrettslaks som er så lave imarine råvarer at en har en nettoproduksjonav marint protein, uten at dette gir tap i vekstog fôrutnyttelse.

Samarbeid: Skretting ARC.

Finansiering: Norges Forskningsråd.

Sebrafisk som modell for å studerevitaminbehov Planteråvarer har et annet innhold avvitaminer enn marine råvarer. Blant annet harfiskemel et høyt innhold av vitamin B12 somikke finnes i planter. NIFES har undersøktom sebrafisk kan brukes som modell for åstudere vitamin B12 mangel og behov hosfisk.

Mangel av vitamin B12 i fisk kan føre tilredusert vekst og blodmangel (anemi), ogalvorlig mangel kan gi uopprettelige skaderpå nervesystemet. Forsøk ved NIFES har visthvordan vitamin B12 blir tatt opp ogtransportert i kroppen hos fisk, ved å måleuttrykket av ulike gener. Dette betyr atsebrafisk kan brukes som modell for åstudere vitamin B12 i fisk.

11

To grupper med sebrafisk ble fôret med toforskjellige fôr som inneholdt enten lite ellermye vitamin B12. Fôret med mye vitaminB12 inneholdt omtrent samme mengde somfinnes i fiskemel, mens fôret med lite vitaminB12 hadde litt mer enn det som erminimumsbehovet for andre fiskearter.

Resultatene viste ingen forskjeller i veksteller blodmangel mellom de to gruppene. Detviste seg derimot at fôret med lite vitaminB12 ikke var tilstrekkelig til å opprettholdefiskens lager. Sebrafiskens behov for vitaminB12 er sannsynligvis større enn det som fører beskrevet for fisk.


Aminosyrebehov hos laks Tidligere undersøkelser har vist at bådemangel og ubalanse av enkelte aminosyrer ifiskefôr påvirker vekst og helsestatus hoslaks. Alternative råstoff i fôr inneholderandre konsentrasjoner av aminosyrer enn detfiskemel gjør. For å forstå hvordan fremtidesfiskefôr skal produseres, er det nødvendig åvite konsekvensene av en ubalanse mellomessensielle aminosyrer. Videre er det viktig åforstå helsekonsekvensene av ubalansemellom aminosyrer for å bli i stand til åprodusere et godt fôr med fremtidens råvarer.

NIFES har gjennomført to fiskeforsøk medung laks. Forsøkene baserer seg på fôr medlite fiskemel og mye plantebaserteproteinkilder. I et forsøk fikk fisken fôr medulike mengder av aminosyrene lysin og

arginin. I et annet forsøk ble det undersøktom tilvekst og stoffskiftet påvirkes nårmetionin er tilstede i lave eller tilstrekkeligemengder.

Resultatene viste at for lite metioninreduserte veksten mens forholdet mellomlysin og arginin ikke påvirket tilveksten ilaks. Effekter på metabolismen ble funnet ibegge forsøkene, men flere analyser mågjennomføres før det kan konkluderes.

Samarbeid: EWOS, Nofima, UiB. Finansiering: EWOS Innovation ogNorges Forskningsråd.

12


Fiskefeces som gjødseli landbruk Innen akvakulturen blir det produsert myegjødsel (feces) som ender i det lokale miljøetog som er en mulig forurensingskilde. Omfeces kan pumpes opp og benyttes somgjødsel i landbruket vil en både få tilgang tilen fosforkilde og samtidig redusereforurensingen under merdene.

NIFES har i et pilotprosjekt vært med på åundersøke om fiskefeces kan brukes somfosforkilde i landbruket. For at laksefecesskal være en mulig gjødselkilde må den ha etlavt innhold av tungmetaller og samtidiginneholde positive gjødselstoffer som fosfor,nitrogen og kalium i høye nokkonsentrasjoner. NIFES sin oppgave i

prosjektet var å måle tungmetall, positivenæringstoff som kalium og fosfor, ognitrogeninnholdet i oppsamlet feces. Planteneble også analysert etter gjødsling for å se omde hadde tatt opp tungmetaller.

Laksefeces inneholdt ikke tungmetall, ognæringsinnholdet var bra. Plantene som vargjødslet med feces vokste godt. Det ble hellerikke funnet mer tungmetall i disse enn iplanter og agurk gjødslet med fullgjødsel.Feces oppsamlet fra fiskemerder er derfor enmulig gjødselkilde for landbruket. Det er søktom finansiering til å videreføre detteprosjektet.

Samarbeid: Bioforsk, Linga Laks, LiftUp.Finansiering: Regionalt forskningsfond,region Vest.

13

Klima og ernæring Klimaforandringene påvirker miljøet, og detkan føre til at temperatur og pH i havetendrer seg. Statistikken viser atsjøtemperaturen stiger langs norskekysten.Dette kan få konsekvenser for laksen, somtrives best ved lavere temperatur enn 15-17grader. NIFES undersøker hvordan endringeri sjøtemperaturer påvirker både laks ogørret. Forsøkene er gjort i samarbeid medHavforskningsinstituttet på Matreforskningsstasjon der det er mulig å varieretemperaturen.

Klimaforandring –konsekvenser for laks ogørret

NIFES har undersøkt hvordan laks og ørret

tåler svingninger i temperaturen ved å følgefisken gjennom et «temperaturstress» medrask økning i temperatur. I tillegg erlangtidseffekter undersøkt i et forsøk medlangvarig temperaturpåvirkning. Det skal herkartlegges hvordan laks og ørret regulerer ogslår av og på gener for å beskytte seg motkortvarige og langvarige episoder med høyevanntemperaturer. Resultatene vil på siktbidra til å finne frem til en fôrsammensetningsom gjør at både laks og ørret kan trives,vokse og utnytte fôret optimalt ved høyesjøtemperaturer. Videre er målet å finnehvilke næringsstoffer som må være tilstedefor å opprettholde god helse. Dennekunnskapen er viktig for å sikre fremtidensoppdrett en bærekraftig utvikling.Resultatene så langt viser at det erbetraktelige forskjeller mellom laks og ørret ihvordan de regulerer vekst og omsetning avnæringsstoffer under høye temperaturer, oghvor utsatt de er for utvikling av oksidasjon i

vev og øyelidelsen grå stær (katarakt). Herser ørret ut til å være mer robust enn laks.

NIFES har undersøkt om det er endringer imikro- og makronæringsstoffbehovet hoslaks ved økende vanntemperaturer, og omspesielt fokuserte fôrtilsetninger kan bøte påeventuelle endringer i vekst og utvikling avproduksjonslidelser. De ekstra tilsetningene ifôret var rettet mot bedre metabolsktilpasning, bedre beinhelse, øktantioksidasjon, og tilpasset et fôr uten marineingredienser. Målet er å finne frem til et fôrsom gjør fisken i stand til å takletemperaturendringer på en best mulig måte.

Konsekvenser for laksens vekst Undersøkelser har vist at det sultregulerendehormonet ghrelin hos laks blir undertrykt vedhøye temperaturer. Dette gjør at stimuli frasignalstoff i hjernen, som regulerer appetittog fôrinntak, blir svakere. Laks som lever i

14


15

temperatur på 19 grader reduserer fôrinntaketmed 50 prosent i forhold til laks som lever i14 grader. Laksens vekst er da tilsvarendedårlig.

Det viste seg også at fisken som hadderedusert fôrinntak tærte på sine egnefettreserver, særlig omega-3 fettsyrer. Høyetemperaturer har derfor ikke bare følger forvekst, men kan også føre til endring i laksenssammensetning av næringsstoffer.

Samarbeid: Havforskningsinstituttet, MarineHarvest, Nofima og Skretting ARC. Finansiering: Norges Forskningsråd ogFiskeri- og kystdepartementet.

16


Fiskeernæring ogfiskevelferd

Hjertelidelsencardiomyopati syndrom(CMS) hos laks

Hjertelidelsen CMS fører til fiskedød og er etøkende problem hos voksen oppdrettslaks.Det er tidligere vist at CMS er forårsaket aven virusinfeksjon, og smitter lett mellomulike individ. Et større forskningsprosjektmed mange forsknings- og næringsaktører ersatt i gang for å kartlegge ulike sider veddenne hjertelidelsen.

Det er tidligere vist at fisk kan være bærer avviruset, uten a bli syk, og at det ienkeltmerder vil være både fisk som er sykog ikke. Det kan være ulike årsaker til dette,og prosjektet skal blant annet undersøke omtemperatur, fôrsammensetning, miljø og

enkelte stadier i livssyklusen gjør fisk sombærer viruset mer utsatt for å utviklesykdommen.

I prosjektet bidrar NIFES med å kartleggesykdomsutviklingen i hjertemuskelen, samt åundersøke hvilken rolle ernæring spiller.Foreløpige resultater viser at aminosyrenhistidin i hjertet er knyttet opp motsykdomsutviklingen, og at histidin i hjertetreflekterer histidinnivået i fôret. Det skalvidere undersøkes om histidin i fôret girmindre utslag av sykdommen hos stor laks.

Samarbeid: Marine Harvest,Veterinærinstituttet, Norgesveterinærhøgskole, Nofima Marin,Pharmaq, AquaGen, Lerøy Seafood Groupog Ewos.Finansiering: Norges forskningsråd, Fiskeri-og havbruksnæringens forskningsfond ogFiskeri- og kystdepartementet.

Histidin mot grå stær

Øyelidelsen katarakt (grå stær) hos laks erutslag av feilernæring knyttet til aminosyrenhistidin og plantekilder i fôr. Flere nyereundersøkelser viser nå at fôrets fettkilderikke påvirker øyelidelsen. Resultatene viserderimot at laksesmolt har et høyerehistidinbehov for å redusere kataratutviklingenn tidligere antatt. Dette bekrefterbetydningen av å tilsette ekstra histidin ellerbenytte histidinrike fôringredienser(animalske biprodukter som blodmel) ilaksefôr for å hindre utvikling av katarakt.Arbeidet som gjenstår vil kunne være med åavklare hvorfor behovet for histidin i dagensfôr er dobbelt så høyt som for ti år siden.

Samarbeid: Marine Harvest, SkrettingARC. Finansiering: Marine Harvest, SkrettingARC, Fiskeri- og kystdepartementet.

17

Nye markører for åavdekke vitamin- ogmineralmangel hos ørret

NIFES har tidligere gjennomført forsøk medøkte tilskudd av vitamin- og mineralblandingi et moderne plantebasert fôr til regnbueørret.Det viste seg at fisk som ikke hadde fåtttilsetningen hadde dårligere vekst og helseenn fisken som fikk fôr med ekstra tilskuddav vitamin- og mineralblanding. Det har blitt studert hvilke mekanismer sompåvirkes i leveren hos regnbueørret som lider

av tidlig mikronæringsstoffmangel. Bådevitaminene og mineralene påvirket ulikedeler av fiskens stoffskifte. Ved hjelp av etnytt verktøy har man identifisert hvilkevitaminer og mineraler som førte til enforsterket effekt, og hvilke som førte til ensvekket effekt. Verktøyet er gjort tilgjenglig isøkbare databaser, og vil brukes i et nyligoppstartet EU prosjekt.

Samarbeid: Biomar.Finansiering: Biomar, Fiskeri- ogkystdepartementet.

Sulten sild

Forskere ved Havforskningsinstituttet harregistrert en avmagring av norsk vårgytendesild (NVG sild) i de senere år. Det har ogsåvært en nedgang i mengden plankton påbeiteområdene. NIFES har gjort analyser avNVG-sild som bidrar til å styrkeobservasjonen av tynn sild og mangelfullnæringstilgang for silda.

Tørrstoff, fett og protein i hel fisk, og filet frasild har blitt analysert. Dette har tidligere

også blitt gjort i 1994 og 1997. Resultatenefra høstsilda i 2011 viser at fettinnholdet isilda er lavt, og på nivå med 1997 som var etdårlig år. Fettinnholdet i silda fra 2011 varlavere enn i 1994, som antakelig var et braår.

Det ser også ut til å være en rekkesammenhenger mellom næringsinnhold i helfisk og filet, mellom innhold av fett ogprotein og mellom næringsinnhold, kondisjonog kjønnsmodning. Resultatene vil væreklare i løpet av 2012.

Samarbeid: Havforskningsinstituttet. Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.

Oljekomponenter påvirkertorskelarvens utvikling

Det fins mange problemstillinger knyttet tilhvordan oljeutslipp påvirker fisken i havet.NIFES har sett på hvordan oljekomponenter

18


påvirker torskens beinutvikling.

Når torskelarver ble eksponert for olje, bledannelsen av skjelettet påvirket. Gener sombygger opp bein ble nedregulert, særlig avvannløselige oljekomponenter. Genene forenzymene som bryter ned bein bleoppregulert. Oljekomponenter kan påføretorskelarven en endret beinmetabolisme ogdermed et svakere skjelett. I tillegg kan deendre detoksifiseringsmekanismene tiltorsken, det vil si avgiftningssystemet somtorsken har for å kvitte seg med giftstoff.Oljekomponenter kan også påvirkecelledelingsprosesser og føre til celledød. Torskelarver som må svømme i områder medoljeutslipp (kontrollert og ukontrollert) kan fåen nedsatt evne til å overleve og vokse opp.

Det er små marginer mellom vinn ellerforsvinn i fiskelarvenes liv, og vannløseligeoljekomponenter bidrar klart i den negativeretningen.

Samarbeid: SINTEF, NTNU, BioTrix. Finansiering: Statoil ASA og Norgesforskningsråd.

Oljeforurensing inæringskjeden

For å understøtte risikovurderingen avoljerelatert aktivitet i nordområdenegjennomførte Havforskningsinstituttet etfôringsforsøk med sild som ble gitt fôr basertpå oljeforurenset krill. NIFES vistemetabolske effekter i silden, målt som

endringer i leveren. Dette kan knyttes tilsildens helse, stress, temperaturregulering ogcellemembranstabilitet. Sild inneholderenzymet tiaminase som knyttes opp motmiljø- og reproduksjonssyndromet M74 somhar gitt stor dødelighet hos villaksyngel. Forå forsøke å avklare sammenhengen mellomoljeforurensing og tiaminase ble enzymetanalysert i sildeforsøket. Resultatene viser attiaminase er relatert til sildens immunsystemsom generelt hemmes av oljeforurensing.

Samarbeid: Havforskningsinstituttet.Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.

19

Oppdrett av andrearter Sammensetningen av fôret er avgjørende forat oppdrettsfisken skal utvikle seg normalt ogvære sunn og trygg å spise. NIFES studererhvilke ernæringsbehov fisken har og effektenav næringsstoffer og andre stoffer i fôret påfiskens helse, velferd og utvikling. Instituttetundersøker hvordan ernæring kan sikreforutsigbar og levedyktig yngelproduksjon,og hindre deformiteter og utarming avstamfisk.

Tilgang på næringsstoff –betydning for utvikling hosoppdrettstorsk

Sammensetningen av næringsstoffer i fôret erviktig for at torskelarver skal vokse ogutvikle seg normalt, uten eksempelvisbeindeformiteter. NIFES undersøker hvilkenbetydning sammensetningen avnæringsstoffer i yngelfôr til torsk har forvekst og utvikling.

I motsetning til lakselarver, ermagetarmsystemet hos torskelarver ikke godtnok utviklet til å fordøye tørrfôr. I naturenspiser torskelarvene hoppekreps, men disse ervanskelige å dyrke i laboratoriet. I oppdretter larvene derfor avhengige av å få tilførtrotatorier, en annen type levende fôr.Rotatorier inneholder mindre mengdemineraler enn hoppekreps.

Det er kjent at fiskelarver har begrensninger iproteinfordøyelsen og at fettfordøyelsen hos

torskelarver er lite utviklet. NIFES hartidligere undersøkt utviklingen avfordøyelseskapasiteten for fett hostorskelarver, og funnet at larvene fra og meddag 40 har god utnyttelse av fett.

Anrikningsdiett for torskelarver NIFES har med utgangspunkt i kunnskap ommineral- fett- og proteinbehov satt sammenen optimalisert anrikningsdiett fortorskelarver, med protein, utvalgteaminosyrer, fosfolipid, jod, selen, mangan,kobber og zink. Dietten er testet ut både iliten skala og i et storskala fôringsforsøk.

Instituttet har også undersøkt hvordaninnholdet av jod i fôret påvirker vekst ogutvikling hos torskelarver. Både for lite jodog for mye gir negative effekter. I detteforsøket ble det funnet at for høykonsentrasjon av jod var giftig fortorskelarvene. Optimalt område for jod liggermellom 1 og 20 mg/kg. Det er så langt ikkeetablert hvilket behov torskelarvene har for

20


selen.

Resultatene i prosjektet viser at det er muligå forbedre anrikingsfôret for rotatorier somskal brukes i oppdrett av marine fiskelarver.

Samarbeid: Nofima, Skretting ARC,Havlandet Marin Yngel, CCN, SagafjordSea Farm.Finansiering: Norges forskningsråd.

Beinutvikling hos torsk

Industriell produksjon av torskelarver brukerrotatorier som startfôringsdyr. Disse anrikes idag med næringsstoffer slik at de skal værebedre for torskens vekst og overlevelse. Hittilhar det vært ulike oppfatninger om hvor myeeller lite vitamin A som bør tilsettes ianrikningen. Det viser seg at dette avhengerav fettsyresammensetningen. Det å tilsettelite eller ingen vitamin A i anrikningen, erminst risikabelt.

Torskelarver fôret med ulike mengdervitamin A og fettsyren arakidonsyre (ARA)har blitt undersøkt. Man har undersøktgenutrykket og sett på resultatene fra enmikromatrise, en metode som gjør det muligå se på alle genene til torsken samtidig.

Utgangspunktet for prosjektet var at vitaminA og ARA sammen ville påvirke utvikling ogvekst av skjelettet i torskelarver. Kjemiske oganatomiske analyser av torskelarvene vistelikevel at ARA gir mest negativt utslag påbeinutviklingen. Økte mengder ARA i fôretgir en endret vitamin A-metabolisme, noesom ser ut til å endre balansen i reguleringenav celledeling og celledød. Ved å økeinnholdet av vitamin A får torskelarvene enenda dårligere beinutvikling, men detteforutsetter at innholdet av ARA er høyt. Vedlave ARA-nivå får en ikke vesentligeendringer ved å tilsette ekstra vitamin A.

Overraskende mange geners uttrykk lot segpåvirke av små endringer i

fôrsammensetningen, noe som ga omfattendeendringer i torskelarvens metabolisme ogvekstregulering. Det gjenstår å finne ut omdette er arvelige endringer eller om dette vilnormaliseres når torsken får et annet og meroptimalt fôr.

Samarbeid: Univ. Radboud Nijmegen,Nederland. St. Lawrence Univ, USA. NRC,Canada. CCMAR, Univ. Algarve, Portugal. Finansiering: HavbruksprogrammetsTOPPforsk, EUs 7. Rammeprogram ogFiskeri- og kystdepartementet.

Gytespreng hos torsk

Torsk som er vokst opp i fangenskap får ofteproblemer med gyterytmen. Torsken er enporsjonsgyter og gyter hver 2. til 5. dag overen periode på mange uker. Oppdrettstorsk fårofte gytespreng når porsjoner med modneegg ikke blir gytt, men samler seg opp inne igonaden. Dette gir dårlig eggkvalitet og fører

21

oftest til at fisken dør hvis den ikke blirstrøket. NIFES har studert gytespreng hostorsk for å kunne si noe om årsakene.

Torsk i merd ble fôret etter førstekjønnsmodning og gjennom ett år med høyt(20 prosent) og lavt (13 prosent) fett byttetmot karbohydrat. Etterpå ble en del av fiskenflyttet til kar på land. Hver avfôringsgruppene ble delt i to, og den ene bleutsatt for stress. Dette gikk ut på atvannstanden ble senket og at en hov ble førtgjennom karet i en kort periode, en gang iuken.

Foreløpige resultater viser en svak positiveffekt av høyt fettinnhold i fôret og negativeffekt av stress på gytesuksess og gytesprenghos torsken. NIFES jobber i tillegg med etprosjekt for å forstå hva som skjer undereggmodning.

Flere undersøkelser vil være nødvendig for åfå svar på hvordan man kan unngå

gytespreng i oppdrettet stamfisk av torsk.

Samarbeid: Havforskningsinstituttet,Skretting ARC. Finansiering: Norges forskningsråd ogFiskeri- og kystdepartementet.

Oppdrett av berggylte-utvikling av et godt vekstfôr

Bergylte, også kjent som leppefisk, kan bli etmiljøvennlig alternativ i kampen motlakselus. Men leppefisk fra oppdrett vil ikkevokse på tradisjonelt oppdrettsfôr. Bergyltenhar et spesielt tarmsystem, blant annet utenmage, som gjør at fordøyelsen ognæringsopptaket blir annerledes. Lykkes manmed å utvikle et fôr som dette tarmsystemetkan håndtere, vil det kunne reduseremedisinbruken i lakseoppdrett. Man vil ogsåbeskytte ville bestander av leppefisk, som idag blir fisket til bruk i lusebekjempelse, motoverbeskatning.

I et samarbeidsprosjekt med Nofima skalman forske innenfor alle aspekt ved oppdrettav bergylte. NIFES rolle er blant annet åfinne ut hvordan fôringredienser ogfôringsregimer kan tilpasses berggyltensspesielle biologi. En utfordring har vært åutvikle et godt vekstfôr for yngelen. Yngelensom produseres har mye deformiteter ogfinneslitasje, noe som kan forbedres medbl.a. riktig ernæring.

Sammensetning av næringsstoff Hovedhypotesen er at berggylte fungerer påsamme måte som torskelarver når det gjelderfôropptak, fordøyelse og absorpsjon avnæringsstoffer. Forsøk viser at fôret børinneholde 12-20 prosent karbohydrat, mindreenn 18 prosent fett og resten protein.Proteinbehovet ser altså ut til å være høyt.Rekemel er avgjørende for at leppefisk spiserog vokser på et tørrfôr. For å ha flere råstoffå variere mellom som sikrer fôrinntak, jobbesdet med å finne en erstatter til rekemel i fôr

22


til bergylte.

Rekemel har blitt byttet ut med rekeskallmel,blåskjell, krill eller akkar. Disse ulike fôreneså ut til å gi fisken en dårligere vekst ogstørre dødelighet enn rekemelet. Noe avgrunnen til dette kan være at fisken i forsøkethadde gått på et fôr med rekemel fra før. Manhar derfor nå undersøkt fisk som var tilvendt

et annet fôr, analyser av resultatene erunderveis.

NIFES har analysert sammensetningen avnæringsstoff i rotatorier fra ulikekommersielle anlegg og funnet klareernæringsmangler og giftige nivå av noennæringsstoff, noe som kan forklare atberggyltyngelen har deformiteter. For å

kontrollere at stamfisken har en balanserternæring, blir ernæringsprofilen i rogn fravill og oppdrettet stamfisk sammenlignet.Yngelen har i forsøk blitt gitt ulike typernæringsstoff for å se om dette kan stimulerenæringsopptaket, blant annet ga tilsetning aven spesiell fettype til fôret 40 prosent økningi tilvekst. Disse undersøkelsene vil fortsette i2012.

En del utfordringer gjenstår før vi kan semiljømessig og bærekraftig oppdrett avleppefisk i stor skala, men utviklingen gårraskt. Den første store utfordringen er å finnefrem til det rette fôret.

Samarbeid: Nofima,Havforskningsinstituttet, Villa miljølaks,Marine Harvest. Finansiering: Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond.

23

24


Regelverksutforming for trygt fôr og sjømat

25

Internasjonalt og nasjonalt er detøkende interesse for mattrygghet ogen målsetning om å utvikleregelverket for uønskede stoffer ibåde fôr og sjømat. Vitenskapligforankret kunnskap om uønskedestoffer i sjømat og virkningen avdem er en forutsetning forregelverks-endringer. Ulikefremmedstoff har ulike egenskaper,og problemstillinger knyttet tilmiljøgifter og tilsetningsstoffer i fôrog fôrråstoff er viktigeforskningsområder tilknyttetsjømattrygghet. Noen avfremmedstoffene som forekommer ifôr kan overføres til fisken ogpåvirke mattryggheten.

Kunnskap om disse stoffene erviktig for at myndighetene skalkunne gi kostholdsråd omsjømatinntak til befolkningen.Forståelsen av hvordanfremmedstoffene overføres fra fôr tilfilet utgjør en del av grunnlaget forvitenskaplig baserterisikovurderinger som utføres avVitenskapskomiteen for mattrygghet(VKM) i Norge og det Europeiskemattilsynet (EFSA) i EU.Risikovurderingene danner basisenfor EUs grenseverdier knyttet tilmattrygghet som fastsettes ikommisjonen.

Syntetiske antioksidanter ifôr – betydning formattrygghet

Antioksidanter brukes somkonserveringsmidler i både fôr og mat. Imaten beskytter antioksidanter mot uønsketharskning. I kroppen beskytter de mot skaderpå cellene som følge av oksidering. Detfinnes mange forskjellige typer, bådenaturlige og syntetiske. Vitamin E og vitaminC er kjente naturlige antioksidanter.

Syntetiske antioksidanter klassifiseres somtilsettingsstoffer, og i Norge og EU er detfem typer som er lov å bruke i fiskefôr(BHA, BHT, EQ, PG, OG). Disseantioksidantene beskytter fettet i fôret motharskning ved lagring. EQ (ethoxyquin) er ensyntetisk antioksidant som står i ensærstilling sammenlignet med de fire andre.

Den er påbudt å tilsette i fiskemel som skaltransporteres med båt, fordi den hindrervarmeutvikling og eksplosjon. Fordi stoffetkan forårsake lever- og nyreskader hos dyr,er tilsetningen nøye regulert. Det er ikketillatt å tilsette EQ i matvarer.

EUs øvre grenseverdi for summen av desyntetiske antioksidantene BHA, BHT og EQi fôr er 150 mg/kg. Tall fra overvåkningen avfôr og fôringredienser viser at innholdet avdisse antioksidantene i norsk fiskefôr liggerunder denne grensen.

Forskning ved NIFES har vist at både BHA,EQ og BHT overføres til filet hos laks og atet inntak av 150 gram laks bidrar til 7,5prosent av ADI (akseptabelt daglig inntak)for EQ, 0,035 prosent for BHA og opp til 37prosent for BHT.

Samspill mellom antioksidanter –reduksjon eller forsterket effekt? NIFES har undersøkt effekten av syntetiskeantioksidanter på celleoverlevelse og påuttrykk av gener ved hjelp av leverceller frasebrafisk, laks og mennesker. Siden stoffersom regel opptrer i blanding i mat har NIFESsett på samspilleffektene mellom desyntetiske antioksidantene. Forsøkene viser atulike antioksidanter både kan redusere ogforsterke hverandres effekt. EQ blir somregel omdannet til EQDM i fiskefiletet.EQDM er ikke en del av dagens regelverk,men man forventer at stoffet vil bli tatt innsom en del av en total grenseverdi for EQ(EQ + EQDM) i fremtiden. Da vilkonsentrasjonen av EQ og EQDM tilsammen kunne overstige grenseverdien som idag eksisterer for de syntetiskeantioksidantene.

Det har blitt funnet flereomdanningsprodukter av EQ, BHT og BHA.Giftigheten av disse har videre blitt testet i

flere forsøk. Rotter fikk fôr som var tilsatt2500 ganger mer syntetisk EQDM enn detakseptable daglige inntaket. Man observerteingen negativ effekt på vekst, eller tegn påmistrivsel. Dette betyr at rotter tåler relativthøye doser av EQDM. For å redusere antalletdyr som benyttes i dyreforsøk er det viktig åfinne alternative forsøksmodeller, derforcellestudier.

Kunnskapen fra disse undersøkelsene vilvære en del av det vitenskaplige grunnlagetnår EUs matorgan EFSA skal gjøre en nyevaluering av tilsetningsstoffer i fôr. Her vilen risikovurdering av metabolitter også bliinkludert.

Samarbeid: Universitetet i Bergen, NTNU(Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet), University of Applied Science,Sveits. Finansiering: Forskningsrådet, Fiskeri- ogkystdepartementet og Fiskeri- ogHavbruksnæringens Forskningsfond.

26


Toksafen i fôr og fisk

I 1970-årene var toksafen et av de mestbrukte plantevernmidlene, men bruken er nåutfaset i de fleste land. Langtransportgjennom luft og havstrømmer har førttoksafen til de nordlige områder og finnesførst og fremst i det marine miljø. Stoffet eren kompleks blanding av et stort antallbeslektede forbindelser. Mange av disseforbindelsene er langsomt nedbrytbare, erfettløselige, og bioakkumulerer derfor ifettrikt vev. Miljøforurensing med toksafenbestår hovedsakelig av tre former (CHB3),og det er vanlig at disse måles i prøver framiljøet, samt i matvarer. Det finnes andreformer i miljøet (CHB4), men det manglerkunnskap om nivåer og giftigheten av disseforbindelsene. EU har en øvre grenseverdifor de tre hovedformene av toksafen, oganbefaler å overvåke ytterlige fire toksafenformer som finnes i fiskeprodukter.

De fleste studiene på giftighet og omsetning

av toksafen hos fisk har vært studier påvanneksponering, som fisken er mer sensitivfor. Det er også nødvendig med kunnskap omeffekten av eksponering via fôr.

NIFES har studert opptak, omsetning ogutskillelse av forskjellige toksafenformer frafôr, i sebrafisk og laks. Resultatene viserblant annet at toxafenformer blir omdannet tilforbindelser med færre kloratomer, somhoper seg opp i fileten. Toksafen i fôret tillaks reduserte laksens vekst og evne til åprodusere et skjoldbruskkjertelhormon somer viktig for stoffskiftet. En nedgang i

toksafen-nivåer i fisk kan tolkes som enredusert eksponering for toksafen. Dette kanimidlertid være på grunn av at toksafen bliromformet til former med mindre klor somikke er inkludert i standard analyser.

Kunnskap fra denne undersøkelsen vil væreviktig for fremtidige risikovurderinger avtoksafen i fôr og overføring til fisk.

Samarbeid: Universitetet i Plymouth ogRadboud, Universitet i Nijmegen.Finansiering: Forskningsrådet og Fiskeri- ogkystdepartementet.

27

28


Sjømaten vi spiser skal være trygg.NIFES gjennomfører årligovervåkning som kartleggerinnholdet av fremmedstoff i fisk,fiskeprodukter og fiskefôr. For åkunne gjøre risikoanalyser oggjennomføre overvåkning ifremtiden, er det nødvendig å ha etkorrekt bilde av dagensfremmedstoffsituasjon i villfisk franorske havområder. Ny kunnskaphar vist at dagensovervåkningsregime på villfisk ikkeer tilstrekkelig.

NIFES er derfor i gang med engrundig kartlegging av innholdet avfremmedstoff i fisk fra norskefarvann, kalt basisundersøkelser. Itillegg utfører NIFESstikkprøvebasert overvåkning ogovervåkning for Mattilsynet.

Villfisk fra norskehavområder

I basisundersøkelsene blir det gjort ensystematisk kartlegging av fremmedstoff i enfiskebestand der den fiskes. Denne omfatterogså eventuelle årstidsvariasjoner avfremmedstoffinnholdet. En grundigkartlegging av fremmedstoffer i villfisk franorske havområder er en forutsetning forfremtidige risikovurderinger påsjømatområdet, og helt nødvendig for åvurdere hvordan fremtidig overvåkning børvære. Mangel på troverdig dokumentasjon avfremmedstoff har tidligere resultert iimportforbud for norsk fisk.

Så langt har instituttet gjortbasisundersøkelser for NVG-sild, blåkveiteog makrell. Basisundersøkelser av sei, torskog nordsjøsild er godt i gang. Blåkveite ogNVG-sild har etter basisundersøkelsene nåfått nye overvåkningssystem.

29

Status for fremmedstoff i norsk sjømat

«En grundig kartlegging av fremmedstoffer i villfisk franorske havområder er en forutsetning for fremtidigerisikovurderinger på sjømatområdet, og helt nødvendigfor å vurdere hvordan fremtidig overvåkning bør være»

Sei Sei er en viktig art for norske fiskerier meden årlig fangst på 200 000 tonn. I norskefarvann finnes to bestander, nordsjøsei (sørfor 62°N) og nord-øst arktisk sei (nord for62°N). Nord-øst arktisk sei er den største ogviktigste bestanden for norske fiskerier meden årlig fangst på 140 000 tonn. Førbasisundersøkelsen av sei startet, ble detgjennomført en svært begrenset overvåkningfra norske havområder.

Basisundersøkelsen av sei gjennomføres i toseparate undersøkelser. Kartleggingen avnord-øst arktisk sei startet i 2010, menskartleggingen av nordsjøsei vil starte i 2012.Til sammen skal det samles inn 1000 sei fra40 posisjoner. Prøver av sei blir analysert fortungmetaller som kvikksølv, kadmium og blyi filet og i lever, og for de organiskemiljøgiftene dioksiner, dioksinlignende PCB,ikke-dioksinlignende PCB og bromerteflammehemmere i lever.

Foreløpige resultater viser at innholdet avtungmetaller i filet generelt er lavt, mensnivået av dioksiner og dioksinlignende PCB ilever kan være høyt i enkeltfisk. Det tyder påat nivået av organiske miljøgifter generelt erhøyere i Norskehavet enn i Barentshavet. Nårde endelige resultatene er klare i 2012, vildatamaterialet gi grunnlag for å vurdererisikosituasjonen på fremmedstoff i sei nordfor 62°N.

Finansiering: Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond.

Torsk Nordøstlig arktisk torsk, nordsjøtorsk ogkysttorsk er ulike torskestammer som lever inorske fjorder og havområder. NIFES startetbasisundersøkelser av torsk i 2009, medprøver fra Barentshavet. I 2010 bleprøvetakingen av torsk fra Nordsjøen ognorske fjorder startet. Torsken har blittanalysert for metaller i filet og i lever. I

tillegg har den blitt analysert for organiskemiljøgifter som dioksiner, dioksinlignendePCB, ikke-dioksinlignende PCB og bromerteflammehemmere i lever. Ingen av prøvene fra Barentshavet ellernorske fjorder har konsentrasjoner avkvikksølv, kadmium og bly som overstigergrenseverdiene. Organiske miljøgifter blir itorsk og annen mager fisk, akkumulert ileveren. De høyeste nivåene av dioksiner ogdioksinlignende PCB ble funnet i lever avtorsk fanget i fjorder og i kystnære farvann.Nivået av organiske miljøgifter i torskeleverfra åpent hav i Nordsjøen og Skagerrak kanvære opp mot grenseverdiene som EU ogNorge har fastsatt. Dette kan gi grunn tilbekymring for mattrygghet. Nivåene ser ut tilå være høyere i Skagerrak enn i Nordsjøen.Torskelever fra Norskehavet og Barentshavethar et lavere innhold av organiskefremmedstoff, men også nivået av dioksinerog dioksinlignende PCB i torskelever fraBarentshavet er urovekkende høyt. Dette

30


gjelder spesielt fisk fanget øst i Barentshavet.

I Barentshavet er det funnet 11 stasjoner(hver med 25 fisk) av totalt 32 stasjoner somhar gjennomsnittsverdier i torskelever høyereenn EUs øvre grenseverdi for sum dioksinerog dioksinlignende PCB på 20 ng TE/kgvåtvekt. For fjordtorsk og torsk fanget nærkyst er det funnet 17 stasjoner av totalt 26stasjoner som har gjennomsnittsverdierhøyere enn EUs øvre grenseverdi. Prøvenefra Nordsjøen viser overskridelser av i alt 14stasjoner av totalt 24 stasjoner.


Nordsjøsild Kartleggingen av Nordsjøsild startet opp i2009. Prøvetakingen er nå fullført med 1000sild fra 40 ulike posisjoner som dekker detmeste av Nordsjøen fra den Engelske kanal i

31

sør til Shetland i Nord og inn mot Skagerraki øst.

De foreløpige resultatene viser at nordsjøsildgenerelt har lave verdier av allefremmedstoff. Konsentrasjonen av kvikksølvog bly i de analyserte prøvene lå under EUsøvre grenseverdier. For noen fremmedstoffligger konsentrasjonene over nivåene som erregistrert tidligere, men ingengjennomsnittsverdier per posisjon overstigergrenseverdiene.

For nordsjøsild var ingen av stasjonene i snittover grenseverdiene for dioksiner ogdioksinliknende PCB. De høyestekonsentrasjonene ble funnet i prøver av lokalvårgytende sild utenfor Larviksfjorden, derenkeltfisk kom over grenseverdien. Dennesilden blir ikke definert som nordsjøsild, menomsettes som nordsjøsild. Det ble funnethøyere konsentrasjoner i en sørlig populasjonsom gyter om vinteren i Den engelske kanal,enn i de nordlige populasjonene som gyter

32


om høsten. De høyeste konsentrasjonene blefunnet om høsten rundt Den engelske kanal,der enkeltfisk kom over grenseverdien.

For kadmium var bildet motsatt ved athøyere verdier ble funnet i de nordligehøstgyterne enn i sørlige vintergytere. Dehøyeste konsentrasjonene ble funnet i utgytt,utmagret og spesielt gammel sild vest avShetland der enkeltfisk hadde verdier pågrenseverdien.

Når alle resultatene er ferdig behandlet vildette være tilstrekkelig og troverdigdokumentasjon på at Nordsjøsild er tryggmat. Resultatene vil også gi grunnlag for enmålrettet overvåkning av Nordsjøsild i årenesom kommer, der visse sesonger og områdervil prioriteres.


33

34


35

Blåkveite i Norskehavet I basisundersøkelsen for blåkveite som bleavsluttet i 2009, ble det funnet høye nivåerav dioksiner og dioksinlignende PCB iblåkveite fanget ved Eggakanten utenforLofoten, og i et område nordvest forTrænabanken. Det ble derfor frarådet å fiskeblåkveite i disse områdene. Målet medovervåkningen i 2011 var å undersøke om detvar endringer i fremmedstoffnivå fraområdene hvor det tidligere ble funnet sværthøye nivåer.

Det ble samlet inn 30 blåkveiter fra hver avfem stasjoner langs Eggakanten fraHaltenbanken til Vesterålen. Filetprøvene bleanalysert for tungmetaller og organiskemiljøgiftene som dioksiner ogdioksinlignende PCB, PCB7, og bromerteflammehemmere.

Resultatene viste lavere nivå avfremmedstoff enn det som ble funnet ibasisundersøkelsen i 2006-2008. IEggakanten utenfor Lofoten ble det funnetlave verdier av dioksiner og dioksinlignendePCB, som ikke gir grunn til bekymring formattryggheten.

Området nordvest for Trænabanken blestengt for fiske i 2011, og ble ikke prøvetatt idenne undersøkelsen. Resultatene frabasisundersøkelsen må derfor fremdeleslegges til grunn for risikovurderingen.Prøvetaking og analyser fra dette områdetskal være klare i 2012.


NVG-sild i Norskehavet Basisundersøkelsen for NVG-sild, som bleavsluttet i 2008, viste at nivået av organiskemiljøgifter var høyest hos fisk fanget nærkysten før gyting. En oppfølging av denneundersøkelsen ble satt i gang i 2011, derprøver av NVG-sild ble tatt ved to posisjoneri Norskehavet. Fra hver posisjon ble det tattprøver av 25 fisk. Resultatene så lagt viserlave nivå av kvikksølv, kadmium og bly.Undersøkelsen vil bli fullført i 2012, ogresultatene vil bli brukt som en del avoppfølgingen av forvaltningsplanen forNorskehavet.


«Målet med overvåkningen i 2011 var å undersøke om det var endringer ifremmedstoffnivå fra områdene hvor det tidligere ble funnet svært høye nivåer»

36


Overvåkning forMattilsynet

Veterinær grensekontroll avimportvarer

Norge er forpliktet til å utføre veterinærkontroll av varer som importeres til EU/EØS-området fra tredjeland. På oppdrag fraMattilsynet deltar NIFES i utarbeiding avplaner og instrukser for den delen som erknyttet til sjømat, samt ingredienser ogråstoff for fôrproduksjon. Mattilsynet står forprøvetaking og første vurdering avimportvarene. NIFES er ansvarlig foranalysevirksomhet og faglige vurderinger.Målet med prosjektet er å overvåkemikrobiologisk status, status på parasitter,rester av legemidler og nivåer av miljøgifter iutvalgte prøver av importvarer.Analysesvarene skal brukes til å kartleggeimporten og eventuell overskridelserrapporteres til Mattilsynet.

Prøver velges blant annet ut etter informasjonsom er tilgjengelig i EUs meldesystem forimportkontroll (Rapid Alert System for Feedand Food, RASFF), som art,opprinnelsesland, om varene er fra oppdrett,konserveringsmetode og vurdering avtransportforhold. RASFF meldingene gir enoversikt over de funn som er gjort i denveterinære grensekontrollen i hele EU/EØS-området og er derfor et godt verktøy forplanlegging av prøvetaking.

I 2011 ble noen hundre prøver analysert formikroorganismer, parasitter, legemidler ogandre uønskede fremmedstoff. Foreløpig erden mulig sykdomsframkallende bakterienListeria monocytogenes påvist i noen fåprøver. Konsentrasjonen er under gjeldendegrenseverdi på 100 bakterier pr. gram vare.Kveis ble også påvist i noen få prøver, menalle parasitter har så langt vært døde ogdermed ikke smittsomme. For legemidler er det ikke påvist rester avulovlige stoffer, eller konsentrasjoner over

gjeldende grenseverdier for lovlig bruktestoffer. Det gjenstår fremdeles analyser.

Finansiering: Mattilsynet.

Fremmedstoff i villfisk frakystnære farvann

Fremmedstoff i taskekrabbe og hval Bakgrunnen for å kartlegge innholdet avskadelige stoff i krabbe er funn av høyekonsentrasjoner av kadmium i krabbe fisket iSalten i Nordland. I Salten har innholdet avkadmium i klokjøtt av krabbe vært over EUsog Norges øvre grenseverdi, noe somresulterte i kostholdsråd for krabbe lokalt. Itillegg ble det en slutt på krabbenæringen iområdet etter at svenske matmyndigheter fantslike krabber på det svenske markedet. I altskal 475 taskekrabber fra 48 posisjoner langshele kysten, fra Hvaler til Vesterålen,analyseres for tungmetaller og organiskemiljøgifter. Foreløpig har NIFES analysert 15

37

38


prøver av krabbe fra Salten. Fire av disseprøvene inneholdt kadmium overgrenseverdien for klokjøtt. Prøvene avbrunmat viste også høye konsentrasjoner.Analysene vil fortsette i 2012.

Hval er høyt i næringskjeden og kan dermedpotensielt akkumulere høye nivåer avfremmedstoff. Data fra 2002 viste nivåer avkvikksølv i hvalkjøtt som varierte fra 0,03 til0,61 mg/kg våtvekt. De høyeste verdiene blefunnet i hval fanget ved Jan Mayen og iNordsjøen. Dataene baserte seg på etbegrenset prøvemateriale, og derfor ønsketMattilsynet også å inkludere hval iprogrammet for 2011. Det er samlet inn ca.100 prøver av hval. Prøvene er ikke ferdiganalysert og vil bli rapportert til Mattilsynet i2012.

Fremmedstoff i ulike fiskeslag Prøvene fra Mattilsynets programmer blirinnsamlet i 2010, og analysert og rapportert i

2011. I 2010 ble ulike fiskearter undersøktfor mindre kjente fremmedstoff, somuorganisk arsen, bromerte flammehemmereog perfluorerte alkylstoffer. Disse stoffene erskadelige, men grenseverdier er foreløpigikke fastsatt. Europeiske matmyndigheter(EFSA) arbeider med å innhente data for enrekke fremmedstoff i mat, noe som skal bidratil fastsetting av grenseverdier for tolerabeltukentlig inntak (PTWI). Resultater fra analysene av uorganisk arsen,bromerte flammehemmere og perfluorertealkylstoffer i Atlantisk kveite, blåkveite,brosme, sei, sild, makrell og torsk, viste atinnholdet av disse stoffene er lave. Omfangetav overvåkningen varierer med art. Foreksempel har det blitt tatt totalt 190 prøverav torsk fra 8 posisjoner, og 20 prøver avkveite nord for 69° N.

Atlantisk kveite har i tillegg blitt analysertfor dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB7og metaller. Overskridelser av sum dioksiner

og dioksinlignende PCB ble funnet i 2 av 20prøver. Nivåene var noe lavere enn tidligereår. Prøvene var tatt fra buk på fisk over 50kg. Buken på kveita inneholder mye fett derstoffene oppkonsentreres. Ingen ryggprøverviste overskridelser.

EUs mattilsyn, EFSA, baserer seg på datasom tilsier et forventet innhold av uorganiskarsen i fiskefilet på 0,03 mg per kg.Undersøkelsene instituttet har gjort viser atinnholdet av uorganisk arsen bare er en tidelav dette. Estimatet EFSA har brukt er derforaltfor høyt, i alle fall for norsk fisk.


Miljøgifter i fisk ogfiskeprodukt

I 2010 valgte Mattilsynet å jobbe spesieltmed brisling fordi man hadde lite data på

39

arten. I tillegg til ferdigstilling av denneundersøkelsen, ble det i 2011 også gjortanalyser av kvikksølv på brosme, lange ogskalldyr i Hardangerfjorden. Dette er enoppfølging av en tidligere undersøkelse, derdet ble funnet høye kvikksølvverdier ibrosme fra området Steinstø iHardangerfjorden. Disse prøvene er ikkeferdig analysert.

Lite fremmedstoff i brisling ogmarine oljer Rapporten på brisling fra 2010 oppsummerte14 prøver av fiskeolje, selolje og krillolje,kjøpt inn fra forskjellige butikker iBergensområdet. Prøvene ble analysert forSalmonella, dioksiner, PCB, polybromerteflammehemmere, ulike metaller, forbindelserav perfluorerte alkylstoffer og fett. Det ble

også tatt prøver av brisling på boks kjøpt iBergensområdet, i tillegg til prøver av ferskbrisling fanget i Trondheimsfjorden,Sognefjorden, Hardangerfjorden,Høgsfjorden i Ryfylke, Oslofjorden, oghavbrisling fra Nordsjøen.

Resultatene viste at konsentrasjonene avPCB7 i oljene samsvarer med tidligere funn.EU foreslår en øvre grenseverdi for PCB6 iolje til humant konsum på 200 mikrogram/kggjeldende fra 1. januar 2012.Konsentrasjonen av PCB6 varierte fra 0,1-83mikrogram/kg. I brisling på boks ogvillfanget brisling lå konsentrasjonene avfremmedstoff stort sett godt undergrenseverdiene. I alt ble 15 bokser brislingundersøkt. 35 prøver av villfanget brislingkom fra fangster tatt fra Trondheimsfjorden,

40


«I brisling på boks og villfanget brisling lå konsentrasjoneneav fremmedstoff stort sett godt under grenseverdiene»

Sognefjorden, Hardangerfjorden,Høgsfjorden i Ryfylke, Oslofjorden og frahavbrisling tatt i Nordsjøen.

Dette betyr at de analyserte oljene mestsannsynlig har blitt renset. NIFES haranbefalt Mattilsynet at denne delen avovervåkningen bør gå videre som et fastprogram. At brislingen viste gode resultaterviser at det ikke er behov for spesielle tiltakpå denne arten. De nye dataene betyr også atdet er lettere å estimere inntak av miljøgifterut fra ulike fiskearter i kostholdet.


Forbudte stoffer, legemidlerog forurensede stoffer ioppdrettsfisk

Norge er gjennom internasjonalt regelverk(EU-direktiv 96/23), forpliktet til årlig åovervåke innholdet av ulike legemidler og

miljøgifter i oppdrettsfisk. Regelverketgjelder ikke bare oppdrettsfisk, men alle dyrsom brukes i matproduksjon. Mattilsynet haransvaret for overvåkningen og utførerprøvetaking, mens NIFES utfører analyser ogstår for rapporteringen. Systemet blir jevnligovervåket og revidert av overvåkingsorganettil EFTA (ESA).

På oppdrag fra Mattilsynet har NIFES gjortanalyser av ulovlige legemidler, lovlig bruktelegemidler og ulike klasser av forurensendestoffer. Det ble tatt prøver fra hele landetgjennom hele året, og omlag 10 prosent avoppdrettsanleggene i Norge var representert.

Lavt innhold av fremmedstoff i 2010 Nivåene av fremmedstoff i filet avoppdrettsfisk avspeiler i stor grad det fôretfisken får, og EU har satt øvre grenseverdierfor en rekke fremmedstoff i fisk. Det ble tattprøver av oppdrettsfisken til analyse avorganiske og uorganiske fremmedstoff, samtutvalgte tilsetningsstoffer som tilsettes

fiskefôr. Tallet på fisk som ble undersøkt i2010 varierte fra 45 til 1585, avhengig avstoff. Resultatene viste ingen overskridelserav grenseverdien der slike er fastsatt.Verdiene for disse fremmedstoffene ioppdrettsfisk er relativt like som for de villeartene: NVG-sild og nordøstatlantisk makrell.Men variasjonen og maksimumsverdiene ertypisk lavere for oppdrettsfisken.Gjennomsnittsverdiene for de undersøktefremmedstoffene har vært stabile ioppdrettsfisk siden 2003.

Middel mot lakselus påvist i 2010Fiskelusmiddelet Emamectin benzoat blirtilsatt i fôret til fisken. Rester av dette stoffetble funnet i åtte av 188 samleprøver fraoppdrettslaks. Konsentrasjonene var underEUs grenseverdi for stoffet. For legemidler gir gjeldende regelverkretningslinjer for antall prøver som skalanalyseres og prøveomfanget blir fastsatt påbakgrunn av kjent forbruk. I 2010 ble stoffetkloramfenikol, som er ulovlig å bruke til fisk,

41

42


påvist i en av 194 samleprøver (hversamleprøve består av 5 fisk). Kilden tilstoffet er ukjent. Det ble ikke påvist rester avlovlige legemidler over tillattekonsentrasjoner.

Finansiering: Mattilsynet, Fiskeri- ogkystdepartementet.

Lakselusmidler i hummer ogoppdrettslaks

På grunn av mye oppmerksomhet rundtbruken av lakselusmidlene diflu- ogteflubenzuron, er det et økt kunnskapsbehovom effekten av disse stoffene. Blant annethvordan stoffene kan påvirke skalldyr næroppdrettsanlegg.

Diflu- og teflubenzuron kan ha effekt påskalldannelse (kitinsyntese) hos skalldyr. Forå undersøke hvilken effekt medisinfôrspillkan ha på skalldyr, ble hummer utsatt for

teflubenzuron i en mengde som manvanligvis finner i medisinfôr eller i avføringfra behandlet fisk. Konsentrasjonen av stoffeti hummer og effekt på overlevelse og adferdble registrert. Foreløpige resultater viservekslende konsentrasjoner av stoffene ihummer, men enkelte verdier var langt overgjeldende grenseverdi for teflubenzuron isjømat til konsum som er 500 ng/g. Det erogså observert misdannelser hos hummersom skal skifte skall. Forsøkene er fremdelesi en tidlig fase, og det er for tidlig åkonkludere når det gjelder effekten påhummer.

I tillegg til prøvetakning av villfauna, har detogså blitt tatt prøver av oppdrettsfisk. Laksfra anlegg som tidligere hadde blitt behandletmed disse stoffene ble analysert forflubenzuroner. Det ble ikke funnet påvisbarerester av i noen av prøvene.


Overvåkning av fôr ogråvarer til oppdrettsfisk

NIFES driver overvåkning avfremmedstoffinnholdet i fôr og fôrråvarer tilfisk og andre akvatiske dyr på oppdrag fraMattilsynet. Overvåkning av ulike stoffer ifiskefôr og råstoff til fiskefôr er nødvendigfor å ha kontroll over hele produksjonskjedenfor oppdrettsfisk. Fôret skal gi fisken den næringen som trengsfor å gi god fiskehelse. Samtidig kan fôr ogfôrråvarer inneholde uønsket stoff som igjenkan ha negativ effekt på fisken, og på fiskensom mat til menneske eller som forurensningi miljø. Siden oppdrettsfisk får fôr i frarelativt få kilder, og fiskefileten sinsammensetning av næringsstoff ogfremmedstoff er påvirket av fôret, er enomfattende overvåkning av fôret til fiskensammen med oppdrettsfiskens filetnødvendig for å gi en god oversikt overmattryggheten. Det er også viktig for å kunnegjennomføre gode risikovurderinger knyttet

til oppdrettsfisk.

Overvåkningsprogrammet for fôr har pågåttsiden slutten av 1990-talet. Programmetfokuserer på analyser av stoff som kanpåvirke mattryggheten, og inkludereranalyser av forbudte fôrmidler,tilsetningsstoffer, spesifikke bakterier,soppgifter, noen legemidler,plantevernmidler, dioksiner, PCB og ulike

metaller. Området er lovregulert med øvregrenseverdier for en rekke stoff. I 2011 ble det analysert 25 fôrblandinger tillaks, 11 fiskemel, 10 vegetabilske fôrmidler(i hovedsak proteinkilder), 10 fiskeoljer og10 planteoljer. Alle analysene skal værefullført våren 2012.

Det har vært kraftig reduksjon påfôrovervåkningen. I 2006 ble det tatt 790

stikkprøver. Siden har tallet på prøver blittkuttet ned til dagens nivå på 23. Paralleltmed redusert kontroll har sammensetningenav fôr blitt langt mer komplisert. Spekteret avråvarer er også langt større enn tidligere.Dagens offentlige fôrovervåkning har etsvært lite omfang.


43

44


Overvåkning av parasitter

Parasitter og mikrobiologisk status ipelagisk fisk NIFES har årlig siden 2006 overvåketforekomsten av parasitter og denmikrobiologiske hygienesituasjonen i norskpelagisk fisk, med hovedvekt på sild, makrellog kolmule. Denne overvåkingen er viktigmed tanke på mattrygghet og estetiskproduktkvalitet. I tillegg er kontinuerligovervåkning nødvendig for å følge med påforekomsten av parasitter og endringer ihygieniske forhold.

Årsaken til en høyere bakteriebelastning hospelagisk fisk sammenlignet medoppdrettsfisk er ikke kjent. En årsak kanvære at fiskenes tarminnhold havner ilagrings- eller produksjonsvannet, fordifiskene tømmer tarmen når de blir trengtsammen i fangstnoten.

Alle analysene i prosjektet blir utført ombordpå norske fiskerifartøy for å gjenspeileautentiske fangst- og lagringsforhold. Dettesikrer at dataene er reproduserbare og enkeltkan sammenliknes. På lengre sikt vilovervåkingen, særlig med tanke på forekomstav parasitter, også kunne bidra til enfremtidig evaluering av menneskeskaptemiljøpåvirkninger hos pelagiske fiskearter.

Samarbeid: Pelagisk industri (flåte oglandbasert). Finansiering: Fiskeri- oghavbruksnæringens Forskningsfond, Fiskeri-og kystdepartementet og forskningsfangst.

KveisKveis er samlebetegnelsen for larver avparasittiske rundmark som er svært vanlig åfinne i vill saltvannsfisk. Dersom noen spiserfisk som ikke har vært skikkelig tilberedteller fryst, kan levende kveis fra fisken utløseakutt sykdom med magesmerter, diaré ogoppkast. Levende kveis kan også føre tilallergiske reaksjoner hos særlig disponertepersoner. Allergi mot kveis er vanlig i Japanog Spania. I resten av Europa, inkludertNorge, er utbredelsen av allergi mot kveislite kjent. Det er viktig for norskefiskeprodusenter og eksportører å få effektiveverktøy som kan kontrollere forekomster avkveis.

NIFES har undersøkt oppdrettstorsk fraproduksjonsanlegg i Nordland og Nord-Trøndelag for synlige kveis på innvolleneeller i fiskekjøttet. Det er så langt ikke funnet

noe. I flere torsk ble det imidlertid funnetsmåfisk i magesekken. Det tyder på atoppdrettstorsken, i tillegg til å spise tørrfôr,også forsyner seg av villfisk som finner veieninn i merdene. Dette kan utgjøre en muligsmittevei for kveis i oppdrettstorsk. For å finne ut om et fiskeprodukt harfragmenter av kveis som ikke kan ses vedvanlig inspeksjon, er NIFES i ferd med åetablere en metode for påvising av kveisensDNA. Norsk oppdrettslaks antas å være frifor kveis og næringen har derfor fått etmidlertidig fritak for frysebehandling av sinevarer. Resultatene fra prosjektet vil dannegrunnlag for om fritak fra frysekravet ogsåskal gjelde oppdrettstorsk.

Samarbeid: Veterinærinstituttet, HaukelandUniversitetssykehus, Universitetet i Oslo,Folkehelseinstituttet og Mattilsynet.Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementetog forskningsfangst.

45

46


47

Skjell og skalldyr Skjell har en spesiell evne til å akkumulerefremmedstoff og uønskede mikroorganismer.Skalldyr kan også akkumulere fremmedstoff iulik grad. NIFES gjennomfører på oppdragav Mattilsynet årlig tilsyn og overvåkning avmikroorganismer og fremmedstoff i skalldyr,skjell, snegler og krabbe.

God mikrobiologisk kvalitet på skjell Skjell kan ta opp tarmbakterier, som E. coli,enterokokker og Salmonella, dersom dissefinnes i vannet der skjellet vokser.

Bestemmelse av mengden av tarmbakterieneE.coli og entrekokker brukes for å se etterfekal forurensing (kloakk), og dermed mulighelsefare.

Resultatene fra prøvene tatt i 2010 viser stortsett god mikrobiologisk kvalitet. Av i alt 391prøver som ble undersøkt for E.coli, hadde92 prosent konsentrasjoner under grensen forklassifisering til A-område, som betyr atskjellene fra dette område kan gå direkte tilkonsum. Enterokokker ble påvist i syv av de420 undersøkte prøvene, men for disse varkonsentrasjonene lave. Salmonella ble ikkefunnet i noen av de 94 undersøkte prøvene.

Innholdet av fremmedstoff i skjell ogskalldyr er lavt NIFES overvåkning av ulike fremmedstoffgir kunnskap om hva som er vanlig nivå iforskjellige skalldyrarter, samt hvor nivåeneer sammenlignet med grenseverdien.

I 2010 ble det til sammen samlet inn 69prøver av blåskjell. I tillegg ble det tatt utfem prøver av stort kamskjell, fire prøver avøsters og 19 prøver av krabbe. Ingen avskjellprøvene oversteg EU og Norgesgrenseverdier for fremmedstoff i skjell tilhumant konsum. Nivået av organiskemiljøgifter var relativt lavt i alle analyserteprøver, men det var fremdeles en tydeligpåvirkning av oljeforurensning i Aust-Agder,8 til 9 måneder etter «Full City»- havariet.

Tre av 14 krabbeprøver fra Saltenområdet iNordland viste konsentrasjoner av kadmium iklokjøtt over grenseverdien. Brunmat avkrabbe viste også relativt høyekonsentrasjoner, med opp til 19 mg/kg

«Skjell kan ta opp tarmbakterier, som E. coli,enterokokker og Salmonella, dersom dissefinnes i vannet der skjellet vokser»

våtvekt. EU og Norge har foreløpig ikke sattøvre grenseverdier for fremmedstoff ibrunmat av krabbe. På bakgrunn av disseresultatene har det nå blitt satt i gang enstørre overvåkning av taskekrabbe.

Undersøkelsen viser at norske skjell ogkrabber har et lavt innhold avmikroorganismer og fremmedstoff, og derforer trygg mat. Et mulig unntak er krabbe fraSaltenområdet. Mattilsynets overvåkning avskjell omfatter også algegifter, men dennedelen blir gjennomført av Veterinærinstituttet.


Forskning på blåskjell

Norskekysten har gode forhold forblåskjellproduksjon. Deler av året ermengden av alger likevel langt under det somgir optimal vekst av dyrkede blåskjell, pågrunn av mangel på næringssalter som algenetrenger for å vokse. Toksiner fra giftige alger

i skjellene fører til forbud mot høsting iperioder av året. NIFES har tidligere studerthvordan disse algene tas opp og skilles ut iulike arter av skjell.

Ved hjelp av såkalt kunstig oppstrømning kanferskvann føres ned i dypere vannlag medhøye konsentrasjoner av næringssalter.Ferskvannet er lettere enn det tungesaltvannet og stiger derfor til overflaten.Samtidig blander ferskvannet og saltvannetseg, og næringssalter blir derfor brakt tiloverflaten der algeproduksjonen skjer. Denneprosessen vil både gi økte konsentrasjoner avalger men også potensielt hemme forekomstav giftproduserende alger.

Mengden føde har vært antatt å ha en positiveffekt på utskillelse av diarétoksiner hosblåskjell, men studier under naturlige forholdmed store forskjeller i tilgang på føde harmanglet. Dette er viktig å undersøke for åkunne vurdere hvor mye kunstigoppstrømning vil bety for drift avblåskjellanlegg. En annen side ved

48


algegiftsituasjonen er hvorvidt de giftigealgene blir mer eller mindre hyppige medkunstig oppstrømning.

NIFES har i samarbeid medHavforskningsinstituttet gjennomført etprosjekt på kunstig oppstrømning iLysefjorden i Rogaland. Vann fra et kraftverkhar blitt ledet ned til næringsrikt dypvann.Herfra drar ferskvannet med seg detnæringsrike vannet til overflaten, noe somleder til en tre ganger økt algeproduksjoninnen et område på 10-20 kvadratkilometer.NIFES del av prosjektet er gjennomføring avavgiftningsforsøk med blåskjell på énpåvirket og én upåvirket lokalitet i fjorden.Forsøket er gjennomført og analysene vil bliferdigstilt i 2012.

Samarbeid: Havforskningsinstituttet,Universitetet i Bergen, IFREMER ogLysefjorden forskningsstasjon.Finansiering: Norges Forskningsråd.

Overvåkning knyttet til vrak og forlis

Vrak og skip som forliser kan inneholdermiljøgifter. Disse fartøyene er en utfordringfor mattryggheten dersom forurensningenelekker ut. NIFES undersøker og overvåkerderfor innholdet av miljøgifter i ulike artersom er fangstet i nærheten av vraket avubåten U864 ved Fedje. NIFES deltar iKystverkets overvåknings- ogberedskapsgrupper.

Overvåkning ved U-864utenfor Fedje

Da den tyske ubåten ble senket av alliertestyrker i juni 1944 hadde den store mengderkvikksølv om bord, og noe kvikksølv ble daspredt på havbunnen. Av hensyn tilmattryggheten har NIFES siden 2004overvåket innholdet av kvikksølv i fisk ogkrabbe fra dette området på oppdrag avKystverket og Mattilsynet. I 2011 ble det tattprøver ved vraket, samt fire sjømil sør og firesjømil nord for vraket. Resultatene viste, somtidligere, konsentrasjoner av kvikksølv i bådebrosme og krabbe som stort sett var underEU og Norges øvre grenseverdier formattrygghet.

Kun to av 75 brosmer hadde konsentrasjonerover grenseverdien. Innholdet av kvikksølv ibrosmefilet fanget nær vraket var høyere enni åpne havområder i Norskehavet ogBarentshavet, men skilte seg ikke vesentligfra andre steder langs Vestlandskysten.Konsentrasjonen av kvikksølv var lavere ved

49

vraket enn fire sjømil nord og fire sjømil sørfor vraket.

Det har ikke vært særlig økning ellernedgang i perioden 2005-2011 når det gjelderinnholdet av kvikksølv i brosme fanget vedvraket, selv om konsentrasjonene varierernoe fra år til år. Nivåene er generelt undergrenseverdiene.

I klokjøtt og brunmat av krabbe fanget vedvraket var kvikksølvkonsentrasjonene noehøyere enn det som har vært funnet i andreundersøkelser av krabbe langs kysten. Detvar også klart høyere konsentrasjon avkvikksølv i krabbe fanget ved vraket enn ikrabbe fanget fire sjømil nord og fire sjømilsør for vraket. Konsentrasjonene avkvikksølv i krabbeprøvene i 2011 var littlavere enn i perioden 2004-2008, men høyereenn i 2009 og 2010. Dette har troligsammenheng med sesongvariasjoner.Resultater fra overvåkning i perioden 2005 tilog med 2011 gir samlet sett en sterk

indikasjon på at høye nivå av kvikksølv ikrabbe har en sammenheng med forurensningi sedimentene rundt vraket.

Selv om innholdet av kvikksølv i krabbefanget nær vraket er høyere enn det som erfunnet i krabbe andre steder, erkonsentrasjonene godt under grenseverdienesom gjelder for mattrygghet i Norge og EU.Mattilsynet anbefaler fra tidligere gravide og

ammende å ikke spise sjømat fra områdetrundt vraket av U-båten.

Brunmat av krabbe er unntatt dissegrenseverdiene, men Mattilsynet frarådergenerelt kvinner i fruktbar alder og barn åspise brunmaten. Analysene for 2011 endrerikke bildet av mattryggheten.

Finansiering: Kystverket.

50


51

Arbeid medforvaltningsplanerStortinget har gjennom St.meld. nr. 12(2001–2002) «Rent og rikt hav» vurdert atdet er behov for en mer helhetlig forvaltningav norske havområder. Første trinn i denneprosessen var utarbeidelsen av en helhetligforvaltningsplan for Barentshavet oghavområdene rundt Lofoten. Her ble detnedsatt en arbeidsgruppe for Akuttforurensning, en arbeidsgruppe forOvervakning og et Faglig Forum forBarentshavet. NIFES er representert isamtlige. Overvakningsgruppen koordinererovervåkningsaktiviteten som skjer iBarentshavet. Dette omfatter ulikeparametere, bestandstørrelse av ulikefiskearter og forurensingssituasjonen.

Forvaltningsplanen for det marine miljø iBarentshavet og havområdene utenfor

Lofoten ble oppdatert i en ny St. meld. Nr. 10(2010-2011), og her har sjømattrygghet fåtten sentral plass i flere av kapitlene. NIFESbidrar i alle arbeidsgrupper knyttet tilforvaltningsplanen Barentshavet ogNorskehavet.

NIFES er også medlem i Faggruppen forNordsjøen og Skagerrak, ledet av Klima- ogforurensingsdirektoratet (Klif), somutarbeider forvaltningsplanen for dettehavområdet. I 2011 har NIFES bidratt medfagkompetanse knyttet til sjømattrygghet iutarbeidelsen av fem sektorielle utredningerav konsekvenser, og to rapporter. Rapporteneog utredningene utgjør viktige deler av detfaglige grunnlaget for forvaltningsplanen forNordsjøen og Skagerrak, som skal væreferdig våren 2013.


Langtidsovervåkning

Overvåkning av fremmedstoff i reke, loddeog polartorsk gjennomføres årlig som enoppfølging av forvaltningsplanen forBarentshavet. Målet er å dokumentereinnholdet av fremmedstoff og samtidig følgemed på eventuelle endringer over tid. Entilsvarende overvåkning i perioden 2006-2010, viste lave nivåer av fremmedstoff ireker, lodde og polartorsk fra dette området. Prøver av artene ble tatt ved tre ulikeposisjoner i Barentshavet i februar ogseptember 2011. Disse har blitt analysert foren rekke metaller og organiske miljøgifter.Resultatene vil bli bearbeidet og rapportert i2012.


52


Samtlige nytte-risiko vurderingerkonkluderer med at sjømat er sunnog trygg mat og hører til i et suntog variert kosthold, men dissevurderingene påpeker samtidig etstort behov for kunnskap omhvordan positive og negativekomponenter i sjømat påvirkerhverandre og hvilken samlet effektde har på helsen vår.

Selen motvirker effekten avkvikksølv

Fisk og sjømat er rik på mineralet selen, menkan også inneholde metylkvikksølv som eren av de giftigste formene for kvikksølv inaturen. Kvikksølv er spesielt skadelig forutviklingen av nervesystemet i tidlige faserav fosterutviklingen. Eksponering forkvikksølv kan føre til motoriske skader,nedsatt læringsevne og hukommelse, ogskader i sanseapparatet hos mennesker.Forskning kan tyde på at selen motvirkereffektene av kvikksølv, men kunnskapen omhvordan kvikksølv forårsaker disse skadeneog samspillet med selen er foreløpig liten.

NIFES undersøker hvordan kvikksølvpåvirker utviklingen av nervesystemet til

sebrafiskfoster, når sebrafiskhunnen har spistfôr som inneholder kvikksølv og kvikksølv ikombinasjon med selen. Sebrafisk er myebrukt som modellsystem for å studeregiftighet av stoffer under fosterutvikling.Resultatene viser så langt at kvikksølvoverføres fra hunnen til fosteret. Dettepåvirker veksten av nervetrådene franerveceller til muskelceller, noe somresulterer i motoriske defekter. Ved å tilsetteselen i dietten, har vi funnet at effekten avkvikksølv kan bremses. Selen forårsakernemlig endringer i uttrykket av gener somstyrer veksten av nervetråder franervecellene.

I tillegg ble opptak og utskillelse avmetylkvikksølv undersøkt i den voksnehunnfisken. Så langt ser man at kvikksølv

Samspill mellom fremmedstoffer og næringsstoffer

53

«Ved å tilsette selen i dietten, har vi funnet at effekten av kvikksølv kan bremses»

akkumuleres i muskel, lever og hjerne.Opptaket er størst i muskel, og dette opptaketreduseres når selen er tilsatt i dietten. Videreviser studiene at selen øker utskillelsen avkvikksølv fra muskel.

NIFES jobber nå videre med å forstå hvordanselen påvirker kvikksølv. Kunnskap omhvordan fremmedstoff påvirker tidligutvikling av nervesystemet er viktige bådefor å sikre en god fiskevelferd og forforbrukerens mattrygghet.

Samarbeid: National Research Institute ofFisheries Science, Japan.Finansiering: NFR og Fiskeri- oghavbruksnæringens landsforening.

Omega- 3 ogmetylkvikksølv

I dette forsøket har det blitt studert hvordande marine omega-3 fettsyrene, DHA og EPA,kan påvirke virkningen av miljøgiftenmetylkvikksølv, en spesielt giftig variant avkvikksølv. Når programmert celledød(apoptose) ble målt etter eksponering formetylkvikksølv, viste det seg at fettsyrenDHA økte, mens EPA reduserte celledød somfølge av metylkvikksølv. Undersøkelser visteat den skadelige effekten av DHA trolig harsammenheng med økt oksidativt stress, mensEPA sannsynligvis beskytter cellene gjennomeffekter på kalsiumreguleringen i cellene.Også flere interaksjoner mellom næringsstoff

og metylkvikksølv ble observert i studien.

Resultatene kan være med på å økeoppmerksomheten rundt interaksjonermellom næringsstoffer og miljøgifter. Itillegg legger studien et grunnlag for bedreevaluering av samspillet mellom miljøgifterog næringsstoffer i fisk, og hvordan dette kanpåvirke sjømattryggheten.

Samarbeid: Universitetet i Bergen,University of Aberdeen, UK. Finansiering: Norges Forskningsråd.

54


55

56


57

En av de største helseutfordringenei den vestlige verden i dag erknyttet til kostholdet, blant annet pågrunn av for mye mettet fett ogsukker, i tillegg til for lite fysiskaktivitet. Verdens helseorganisasjon(WHO) ser med stor bekymring pådenne utviklingen og har rettetskarpt fokus på den raskt voksendeutviklingen av livsstilssykdommer.Dette er ikke-smittsommesykdommer som blant annetinnbefatter hjerte- karsykdom,fedme, diabetes, osteoporose ogmentale lidelser.

Forebygging av livsstilssykdommergjennom sunnere kosthold, øktfysisk aktivitet og røykeslutt har værtet høyt prioritert tema i WHO sittarbeid. Befolkningen blir genereltanbefalt å øke inntaket av fisk ogannen sjømat, og dokumentasjonpå helseeffektene ved å spisesjømat blir et viktig bidrag til å nåmålet om økt sjømatinntak.

Det er foreløpig hovedsakelig denpositive effekten av marine omega-3 fettsyrer på hjerte- ogkarsykdommer som er tilstrekkeligdokumentert. Dette

skyldes i første rekke at sværtmange studier har benyttet seg avfor eksempel tran eller fiskeolje ogikke fisk i seg selv. Sjømatinneholder en unik kombinasjon avnæringsstoffene proteiner,vitaminer, mineraler og marineomega-3 fettsyrer.Forskningsaktiviteten ved NIFES erknyttet til å forstå helseeffektene avsummen av næringsstoffer i sjømat.

Sjømat i kostholdet og betydning for helse

«Befolkningen blir generelt anbefalt å øke inntaket av fisk ogannen sjømat, og dokumentasjon på helseeffektene ved å spisesjømat blir et viktig bidrag til å nå målet om økt sjømatinntak»

Fedme og diabetesFedme er en kjent risikofaktor for mangesykdommer. De fleste av disse relateres tilstoffskiftet, og kjennetegnes vedbetennelsesreaksjoner i kroppen. Dissebetennelsesreaksjonene er direkte knyttet tilfettvevet. Fettvevet er ikke, som man

tidligere trodde, kun et lager foroverskuddsenergi, men et aktivt organ somsyntetiserer og skiller ut hormoner ogsignalstoffer (cytokiner) som kan virkebetennelsesfremmende på andre organer ikroppen. Ved vektøkning vil utskillelsen avbetennelsesfremmende cytokiner normaltøke. Dette skjer delvis som følge av at

fettvevsorganet øker i størrelse, og delvis avat fettcellene infiltreres av en type hviteblodceller (makrofager) som også produserercytokiner. Sannsynligvis er dette årsaken tilat fedme kan knyttes til utvikling av nedsattinsulinfølsomhet og påfølgende diabetes.

Det er kjent at en fettrik diett, spesielt når fettkombineres med karbohydrater, fremmerutvikling av fedme. Studier viser imidlertid atdersom nivået av proteiner i dietten økes kangnagere forbli slanke selv om de spiser myefett og har et høyt energi-inntak. Studier vedNIFES indikerer at mus som spiser myeprotein holder seg slanke fordi antallet brunefettceller økes. I motsetning til hvite fettcellersom lagrer energi har de brune fettcellenestor kapasitet til å forbrenne fett.Mitokondriene i de brune fettcellene utrykkeret protein som heter UCP1. UCP1 fungerersom en avkobler i mitokondriene. Energiensom frigjøres i brune fettceller under selveforbrenningen blir omdannet til varme, ogenergien forsvinner på denne måten ut av

58


kroppen. Brune fettceller er også blantkroppens mest effektive til å ta opp sukker.På denne måten kan et økt antall av brunefettceller også beskytte mot diabetes.

Sukker og melkeprotein, har samme mengdeenergi. Når musene spiser en diett dersukkeret er byttet ut med melkeprotein,skyldes den reduserte fôreffektiviteten imusene derfor ikke redusert energiinntak.

Betydning avhovednæringsstoffer ikostholdet

Norske kostråd, i samsvar med råd fraVerdens Helseorganisasjon, anbefaler et øktinntak av sjømat. Dette er hovedsakelig fordide marine omega-3 fettsyrene i fet sjømat harvist seg å forebygge hjerte- og karsykdom.Nye vitenskapelige funn tyder på at ogsåmager sjømat, lav på marine omega-3fettsyrer, virker gunstig i forebygging av type

2 diabetes. Årsakene til at mager sjømat hardenne virkningen er ikke kjent. NIFESforsker på hvordan ulike magre proteinkildervirker inn på utvikling av fedme, type 2diabetes og hjerte- og karsyke.

ProteinerProtein er kjeder av aminosyrer medvarierende lengde. Hydrolyserte protein fårman ved å tilsette enzymer i en prosess somkalles hydrolysering. Hydrolyserte protein erproteinkjeder som består av frie aminosyrerog kortere kjeder av aminosyrer. NIFES hartidligere vist at å bytte ut alt kaseinet ikontrolldietten med hydrolysert lakseproteingjør at rottene får lavere glukose og insulin iblodet. Det tyder på at rottene får bedrevirkning av insulin i kroppen, noe som erviktig for å unngå å utvikle type 2 diabetes.

NIFES har undersøkt om man kan bytte uthalvparten av kaseinet med hydrolysertlakseprotein og fremdeles få denne gunstigevirkningen. Det har også blitt undersøkt om

hydrolysert kasein hadde samme ellerlignende effekt. Resultatene fra forsøketsamsvarer ikke med tidligere funn som viserat konsentrasjonen av blodsukker reduseresnår alt kasein blir byttet mot hydrolysertlakseprotein i høy-fett dietter til rotter. Dettekan tyde på at den blodsukker-senkendeeffekten av hydrolysert lakseprotein eravhengig av mengde innblanding i dietten.

Undersøkelsen viser også at om en vil bedreblodsukkerreguleringen hos rotter fôret medhøy-fett dietter, må mer enn halvparten avkaseinet byttes ut med hydrolysertlakseprotein. Hvordan dette virker påmennesker er enda ikke dokumentert.

NIFES har fortsatt å undersøke hva proteinfra ulike kilder gjør med utviklingen avfedme og lipid- og glukoseomsetning i mus.Melkeprotein (kasein), protein frå brystfiletav kylling og en blanding av protein frakamskjell og torskefilet har blitt testet.Resultatene så langt tyder på at kamskjell/

59

torskeprotein kan motvirke utvikling avfedme i en høy-fett diett. Glukose-toleransenser også ut til å bedres medkamskjell/torskeprotein i dietten, både i enhøy-fett, høy-sukker diett, og i en mermoderat vestlig diett.

KarbohydraterDet er godt dokumentert at fiskeoljer kanredusere utvikling av fedme og type 2diabetes i mus. NIFES har tidligere vist at detikke er likegyldig om fett i matenkombineres med sukker eller protein. Det harnå blitt undersøkt om ulike kombinasjoner avhovednæringsstoffer også kan påvirkefiskeoljenes slankende effekt.

Musene som hadde spist fett sammen medsukker ble betydelig fetere enn de som haddespist fett sammen med proteiner. Faktiskhadde mus som hadde spist fett sammen medproteiner en lavere vektøkning enn en tredjegruppe som spiste en lav-kalori diett.Fiskeoljene skiller seg på denne måten ikke

fra andre typer fett.

Sukker ble videre byttet ut med forskjelligtyper stivelse som finnes i mat som pasta,poteter og brød. Mus som fikk fiskeoljesammen med karbohydrat, fikk øktblodsukker, stimulert insulin-produksjon ibukspyttkjertelen og økt vekt. Som ensammenligning kombinerte vi dietten med etmedikament som holdt insulinproduksjonen isjakk, og dette resulterte i slanke mus.

Resultatene viser at det ikke er likegyldighvilken mat fiskeoljene inntas sammen med.Sukker og andre typer karbohydrater somøker blodsukkeret opphever fiskeoljenesslankende effekt. Det forskes nå videre pålangtidseffekten av å spise fiskeolje ellerplanteolje sammen med sukker eller sammenmed protein. Det er kjent at lavkarbo-dietterogså kan virke slankende på mennesker, mendet stilles spørsmål om hvorvidt dissediettene kan miste sin effekt over tid. Det blirogså stilt spørsmål om disse diettene kan

være farlige over tid. For å undersøke dettehar vi foret mus dietter som er rike på fett ogproteiner eller fett og sukker gjennom et heltlivsløp.

Samarbeid: University of Copenhagen,Denmark. Beijing Genomics Institute atShenzhen, Kina.Finansiering: RUBIN, Fiskeri- ogkystdepartementet, Dansk forskningsråd ogNorges forskningsråd.

Betydning av fremmedstoff ikostholdet

Tidligere undersøkelser har vist at fiskeoljerkan beskytte mot utvikling av diabetes irotter og mus. På den andre siden er det enøkende bekymring knyttet til inntak avpersistente organiske miljøgifter (POP-er).NIFES viste i 2011 at rotter fôret meduraffinerte fiskeoljer utviklet insulinresistens,noe som innebærer at kroppens organer

60


61

reagerer dårligere på insulinet som skilles utenn det som er normalt. I videre arbeid hardet blitt undersøkt om miljøgifter i sjømat gasamme effekt som i fiskeoljene. Mus fôretmed vanlig oppdrettslaks i en høy-fett diettble tykke og hadde dårligere beskyttelse motutvikling av type 2 diabetes, sammenlignetmed en høy fett diett uten laks. Mengdenmiljøgifter i fôret til laksen var relativt høyt.Dette ble gjenspeilet i musenes fettvev.

En laks fôret med fiskeoljer som var rensetfor miljøgifter, ble deretter brukt i nye diettertil mus. Disse diettene inneholdt mindrePOP-er og en langt mindre mengde POP-erble anriket i musenes fettvev. Disse musenevar slankere og hadde bedre insulinfølsomhetenn musene som ble utsatt for høyeremengde av miljøgifter.

Samarbeid: Department of Biology,University of Copenhagen, DK. INSERM,INRA, CarMeN Laboratory, Lyon University,Frankrike. Aarhus University Hospital, DK. Finansiering: Norges Forskningsråd.

Sammenheng mellomomega-6 og plantefett

Det ser ut til å være en nær sammenhengmellom omega-6 i kosten og utvikling avovervekt og fedme. Omega-6 er fett somblant annet finnes i en del planteoljer ogferdigmat. Nye resultater fra en dyremodellviser at et høyt inntak av omega-6 gir enoverproduksjon av signalstoffer somstimulerer appetitten, slik at dyrene spisermer og legger på seg mer. Vi spiser stadigmindre fett samtidig som vi blir fetere.Hvilken type fett man spiser ser dermed ut tilå bety mer for utvikling av overvekt ogfedme enn hvor mye fett man spiser.

I løpet av de siste tiårene er forbruket avmatolje i Norge doblet, mens det totalefettforbruket har gått ned. Samtidig har talletpå overvektige gått drastisk opp.

Basert på resultatene overfor, kan det væregrunnlag for å undersøke om den økte brukenav matoljer med mye omega-6, spesielt

62


soyaolje, maisolje og solsikkeolje, kan væreen medvirkende årsak til utviklingen avovervekt og fedme i Norge. I etsamarbeidsprosjekt med forskere i USA, hardet gjennom forsøk på mus blitt undersøkthvordan ulikt inntak av flerumettet fettpåvirker appetitt og fettlagring. To gruppermus ble gitt ulike mengder linolsyre, enflerumettet omega-6 fettsyre som man finnermye av i soyaolje, maisolje og solsikkeolje.En tredje gruppe fikk en diett med høytinnhold av omega-6, men i tillegg en vissandel marint omega-3.

Resultatene viste at gruppen som hadde dethøyeste innholdet av omega-6 i maten spistemer og ble langt fetere enn gruppen som gikkpå en diett med lite omega-6. Denfedmefremmende effekten av omega-6 bleredusert når maten ble tilsatt marint omega-3.

Et parallelt forsøk viste at mus som fikk ethøyt innhold av omega-6, tilsvarende dagensanbefalinger, la på seg langt mer enn mus

som fikk mat med lavt innhold av omega-6,uavhengig av matinntaket.

I kroppen omdannes omega-6 til såkalteendokannabinoider, signalstoffer som blantannet regulerer appetitt, sultfølelse og energi-og fettlagring. Når kroppen produserer merav disse signalstoffene enn vi trenger, slåsikke sultfølelsen av slik den skal. Dermedspiser vi mer enn vi trenger. I tillegg lagresmer av maten vi spiser som fett.

Omega-6 konkurrerer med omega-3 om plassi kroppens celler. Et høyt inntak av omega-6erstatter omega-3 i cellene. Det kan påvirkeen rekke sykdommer, blant annet hjerte- ogkarsykdommer hvor omega-3 er vist å ha enforebyggende effekt, mens omega-6 kan haen motsatt effekt. Kroppen trenger bådeomega-6 og omega-3. Problemet oppstår nårdet blir en ubalanse som følge av et for høytinntak av omega-6 i forhold til omega-3.

Endringer i landbruk og akvakultur har ført

til mer bruk av råvarer som inneholderomega-6. Det gjør at innholdet av omega-6 iblant annet kjøtt, egg, melkeprodukter og fiskhar økt mens omega-3 har gått ned. Vi spiserlangt mer kjøtt enn før, mens sjømatinntaket,hovedkilden til omega-3 ikke øker. Dermedforsterkes ubalansen mellom omega-6 ogomega-3.

En bedre balanse mellom inntaket av omega-6 og omega-3 kan være en av nøklene til åredusere og forebygge fedme og relatertetilstander som diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer. Nå gjenstår humane forsøksom kan bekrefte resultatene.

Samarbeid: National Institute of Health,Washington DC, USA. Finansiering: Norges Forskningsråd.

63

Mental helseMentale helseproblemer rammer stadig flere,og studier viser at land med lavt sjømatinntakhar høyere forekomster av mentale lidelser.Før ble den positive effekten av omega-3fettsyrer kun assosiert med hjerte- ogkarlidelser. Nå vet vi at omega-3 fettsyreneDHA og EPA også er viktige for hjernen.

NIFES forsker på hvordan marine omega-3fettsyrer i fisk og annen sjømat påvirkerbiologiske prosesser i hjernen, og prøver åforstå de bakenforliggende mekanismene. Itillegg til marine omega-3 fettsyrerinneholder sjømat også en uniksammensetning av flere næringsstoffer. Deter derfor behov for å gjøre studier med fisk ispiseforsøk, der man studerer effekten av åspise fisk og annen sjømat i et måltid, og

ikke bare effekten av enkeltkomponenter ikapsler eller tabletter. Slike studier ernødvendig fordi effekten av å spise fisk ogsjømat kan være svært ulik effekten avenkeltnæringsstoffer.

Kan sjømat ha innvirkningpå atferd?

I et tidligere forsøk i Bergen fengsel ble detgjennomført en kartlegging av kostholdet oget spiseforsøk med fet fisk. Hensikten medforsøket var å finne ut om kosthold haddebetydning for løsing av oppgaver som krevdeaktiv oppmerksomhet. Studien viste flerepositive trekk ved kostholdet til de innsatte,men en del av dem også har et mangelfulltkosthold. Færre enn 20 prosent nådde blantannet det anbefalte vitamin-D inntaket, noesom også ble avdekket gjennom blodprøvene.Da deltakerne på studien ble delt i to grupperetter vitamin-D nivå i blodet, visteresultatene at gruppen med høyest vitamin-D

64


nivå hadde flere korrekte responser påkognitive oppgaver som krever aktivoppmerksomhet, enn hva gruppen med lavvitamin-D status i blodet hadde.

I en oppfølgingsstudie fra Sand Ridge-fengselet i USA, spiste deltakerne enten lakseller alternativ middag i 22 uker. Målet var åstudere om sjømat kan påvirke underliggendebiologiske mekanismer knyttet tilselvregulering og impulskontroll. Resultateneviste at gruppen som spiste laks hadde en øktomega-3 status. Resultatene fraatferdsmålingen er nå under bearbeiding.

Samarbeid: Psykologisk fakultet (UiB) ogKompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-og rettpsykiatri (HUS). Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet,Programstyret i ernæring (UiB), ogKompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels-og rettspsykiatri (HUS)

Kan sjømat hjelpe motfødselsdepresjon?

Studier har vist at det kan være ensammenheng mellom sjømatinntak og mentalhelse. Fødselsdepresjon rammer fra 10-15prosent av mødrene i Norge. Samtidig spisergravide i Norge under et halvt måltid fet fiski uken. NIFES har ved hjelp av to ulikeprosjekt sett nærmere på hvordan kostholdpåvirker mors mentale helse under og ettergraviditeten, og barnets utvikling etter fødsel.Hensikten er å finne ut om sjømat ikostholdet kan gi en bedre ernæringsstatus ogfærre psykiske plager for mor, og studere hvadette kan bety for barnet.

Den ene studien foregår på nasjonalt nivåmed deltakere fra alle regioner i Norge. Denandre studien er lokal og omfatter ca 100familier i Fjell kommune. Ingen avprosjektene er ferdigstilt, men foreløpigeresultat fra den lokale studien viser at de

mødrene som er mest deprimert, har lavestnivå av marine omega-3 fettsyrer i blodet.Det kan også se ut som sjømat som pålegg erde viktigste kildene til marine omega-3fettsyrer i denne studien.

Resultatene fra studiene kan gi myndigheterog helsepersonell et vitenskapelig grunnlagfor tydelige råd om hva gravide bør spise oghvorfor. En vil også kunne gi råd omkosthold til mor og spedbarn etter fødsel. Vedhjelp av disse studiene vil man få bedrekunnskap om sammenhengen mellomkosthold, ernæringsstatus og risikofaktorerfor psykiske vansker i barselperioden.

Samarbeid: Regionsenteret for barn ogunges psykiske helse (Uni Helse/RBUP Vest)og Fjell kommune.Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementetog Uni Helse.

65

Rygg og beinhelse

Effekt av marine oljer påryggsmerter

Muskel og skjelettplager er vanlig ibefolkningen og bidrar til halvparten avlangtidssykemeldinger i Norge. NIFESstuderer i samarbeid med Uni Helse effekten

av blant annet kognitiv behandling ellerkosttilskudd til pasienter sykemeldt forkroniske korsryggsmerter. NIFES eransvarlige for å analysere blodprøver forinnholdet av ulike fettsyrer etter at pasientenehar spist kosttilskudd. Målsetningen er å fåpasientene tilbake i arbeid, samt å se påsmertelindring.

Nesten 600 ryggpasienter over hele landet errekruttert til enten samtaler (kognitivadferdsterapi) eller kosttilskudd (selolje ellersoyaolje) i 3 måneder. Deretter skal de følgesopp i 2 år og man skal se på sykefravær. Personer med ryggplager oppgir ofte at deogså har andre subjektive helseplager, somlettere depresjon og forkjølelse. NIFESundersøker om inntak av sjømat og omega-3tilskudd har sammenheng med subjektivehelseplager, blant annet fordi omega-3 erantatt å ha positive effekter på smerte.Undersøkelsene blir gjort ved hjelp av flereulike spørreskjema og ved å måle nivå avomega-3 fettsyrer i blod. Ingen resultater er

foreløpig klare.

Samarbeid: Uni Helse, Universitetet iBergen, samt klinikker/sykehus rundt om iNorge.Finansiering: Fiskeri og kystdepartementet,Norges Forskningsråd, Helse Vest, MiksDA, GC Rieber fondene, UiB/Unifob.

Vitamin D fra laks – likeeffektivt som kosttilskudd

Gjennom hele livet skjer det en utskiftningav kalsium i skjelettene våre. Når merkalsium blir fjernet enn det som kommer til,blir skjelettene våre svakere, og vi blirbeinskjøre og mer utsatt for brudd. Personermed begynnende beinskjørhet anbefales å takalsium- og vitamin D-tilskudd. Fet fisk ogfiskelever, i tillegg til noen få andre matvarer,er våre eneste naturlige kilder til vitamin D ikosten.

66


Vitamin D øker kalsiumopptaket i tarmen hosmennesker og er nødvendig for å regulerekalsiumbalansen (kalkbalansen) i kroppen.Vitamin K ser ut til å sørge for at kalsiumblir innkorporert i beinvevet.

NIFES har fått produsert laks beriket medvitamin D og K som er brukt i et spiseforsøkhvor kvinner i overgangsalderen deltok.Disse kvinnene er spesielt utsatt for å utviklebeinskjørhet, og hensikten med forsøket er åstudere hvilken effekt vitamin D og vitaminK fra laks og vitamin D fra tabletter har påkvinnenes beinhelse.

Tre grupper av deltakere fikk laks med ulikenivåer av vitamin D og K, og en gruppe fikkvitamin D og kalsium som kosttilskudd.Kvinnenes vitamin D- og vitamin K-statusble målt ved oppstart og avslutning avstudien for å finne ut om den berikede laksenhadde en effekt på kvinnenes vitaminstatus.Vitamin D fra laks og vitamin D fra tablettergav like stor økning i vitamin D-status hosdeltakerne. I tillegg ble det funnet redusertnedbryting av bein hos deltakerne som fikkbedret vitamin D-status. Studien viste også atto laksemåltider i uken er nok til åopprettholde en god omega-3 status.

Samarbeid: Skretting, Universitetet i Bergen(Haukeland Universitetssykehus).Finansiering: Norges forskningsråd,Sanitetskvinnene og Fiskeri- ogkystdepartementet.

Helseeffekter avomega-3

Betyr omega-3 kilden noefor opptak?

I en studie gjennomført på senter for kliniskestudier i Bergen, har det blitt undersøkt omkilden til marint omega-3 har noe å si foropptak hos friske mennesker. 68forsøkspersoner har spist enten laks, omega-3juice eller tran-kapsler, og man har sett påhvordan fettsyrene EPA og DHA har blitt tattopp i kroppen. Mengden av EPA og DHAsom ble spist tilsvarte tre ganger EFSAsanbefalinger for friske mennesker. Inntak avomega-3 ellers i dietten ble unngått iforsøksperioden.

Foreløpige resultat viser at omega-3 nivået irøde blodceller var relativt høyt ved startenav studien. Nivåene økte i alle gruppene etter

67

seks uker, og økte til det som er en foreslåttgrense for lav risiko for hjerte- ogkarsykdom. Det var ingen gruppeforskjellermellom de ulike omega-3-kildene. Dose ogikke kilde til omega-3 ser ut til å påvirkeopptak av omega-3 i blod hos friske voksnepersoner. Likevel må det gjennomføres enstørre studie over lengre tid med kontroll-gruppe før dette kan fastslås.

Vitamin D status ved starten av studien visteat de fleste deltakerne lå innenfor det som ervanlig. Nivåene hos over 40 prosent varlikevel lavere enn ønskelig. Inntak av tranøkte nivåene av vitamin D.

Det er også gjennomført flere ulike forsøkmed mus, der man har variert kilden tilmarint omega-3. Analyser fra disse forsøkeneer under bearbeidelse.

Samarbeid: Senter for kliniske studier(Cenclin), Uppsala Universitet, Universitetet i

Oslo, University of Debrecen (Ungarn).Finansiering: Smartfish, NorgesForskningsråd, Fiskeri- og kystdepartementet,Marine Harvest Ingredients.

Hvalolje som kilde tilomega-3

NIFES har gjennomført en pilotstudie påSenter for kliniske studier i Bergen, der målethar vært å finne ut om hvalolje er en godkilde til marine omega-3 fettsyrer,sammenlignet med tran. Hvalolje er foreløpigikke i salg, og det har vært forsket lite påhelseeffekter av inntak av hvalolje, delvis pågrunn av høyt innhold av miljøgifter. I dennevnte pilotstudien ble det brukt en raffinerthvalolje som tilfredsstiller krav til lavtinnhold av miljøgifter.

Forskning på omega-3 fettsyrer startet på 70-tallet der kostholdet til inuittene på Grønland

ble undersøkt. Eskimoene spiser en del kjøttog spekk fra hval og sel. Hvalolje utvinnesfra spekket til hvalen, i dette tilfelletvågehval. Fra 90-tallet ble helseeffekter avinntak av hvalolje undersøkt i Tromsø, derman fant at friske personer fikk lavere risikofor hjerte-karsykdom, inkludert blodpropp,etter inntak av 15 ml per dag i noen måneder.

I denne pilotstudien fikk 43 friske personerkapsler med hvalolje eller tran i 6 uker.Dosen marint omega-3 var lik (0,8 gramEPA+DHA) i hver gruppe, og tilsvarte overtre ganger den laveste anbefalte dose for åforebygge hjerte-karsykdom (EFSA).Foreløpige resultater tyder på at det er ikkeer forskjell på opptaket av omega-3 i blodethos de som fikk hvalolje og tran. Deltagernei studien hadde et moderat høyt inntak avsjømat og tilskudd av marint omega-3 førstudien startet. Likevel økte indeksen avomega-3 i blodet, det vil si at prosenten avEPA og DHA i de røde blodcellene gikk fra 7

68


til 8. Dette betyr en lavere risiko for hjerte-og karsykdom. Hvalolje inneholder kun halvparten avmengden marint omega-3 som vi finner itran, men kan likevel være en god kilde tilmarint omega-3. Omega-3 fettsyrene ihvalolje er bygget inn i fettmolekylene noeannerledes enn i tran. Studien tyder på athvalolje gitt til friske personer kan være enlike god kilde til omega-3 som tran, ogdermed forebygge risiko for hjerte- ogkarsykdom.

Studien ble gjennomført på vinteren, nårsollyset er begrenset i Norge. Da er detspesielt viktig å passe på inntak av vitamin Dgjennom kostholdet. Innholdet av vitamin D iblodet økte hos deltakerne som tok tran, somer en veldig god kilde til vitamin D. Hvaloljeinneholder derimot små mengder medvitamin D og viste i denne studien ingeneffekt på vitamin D nivå i blodet.

Samarbeid: Senter for kliniske studier(Cenclin), Uppsala Universitet, Universitetet iOslo. Finansiering: Karsten J. Ellingsen AS, GCRieber Fondene, Myklebust Trading AS,Innovasjon Norge, Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond.

Mager fisk gir omega-3

Feit fisk er en kjent kilde til omega 3. NIFEShar i et prosjekt også funnet at man ved åspise mager fisk kan øke innholdet avomega-3 fettsyren DHA i blodet. DHA ersærlig viktig for at hjerne og øyne skalutvikle seg og fungere optimalt.

69

Totalt 30 friske menn og kvinner mellom 20og 40 år fikk et måltid torsk, laks eller potet(kontroll) på 150 gram hver dag i to uker.Analyser av blodprøver etter forsøket visteen vesentlig økning av DHA i blodet hosbegge fiskegrupper. I tillegg ble innholdet avfettstoffet triglyserid (TAG) i blodet reduserti begge fiskegruppene.

Samarbeid: Høgskolen i Oslo ogAkershus, Folkehelseinstituttet og Universiteteti Oslo.Finansiering: Norges forskningsråd, Fiskeri-og kystdepartementet, Høgskolen i Oslo ogAkershus, Folkehelseinstituttet,Kreftforeningen.

Fiskemelke og effekter påhelsemarkører

Det er kjent at fiskemelke kan bedreimmunforsvar hos mennesker, særlig pågrunn av det høye innholdet av nukleotider(DNA). Fiskemelke utgjør en vesentlig andelav biprodukter fra torsk og sild fanget underde store sesongfiskeriene. Melke frafiskeriene har stort potensial for utvikling avbioaktive stoffer, til bruk både inæringsmiddelindustrien og farmasøytiskindustri. Tidligere undersøkelser har vist atnukleotider fra laks og torsk har en effekt påhumane immunceller. Fiskemelke har også ethøyt innhold av omega-3 fettsyrene EPA ogDHA.

NIFES har i en pilotstudie undersøkt omfiskemelke som helhet vil ha en gunstigereeffekt på helsemarkører, enn nukleotider og

omega 3-fettsyrer alene. Studien viser atfiskemelke påvirker helsemarkører (gener ogproteiner) i immun-cellekulturer hosmennesker, og at melke har en gunstigereeffekt enn nukleotider, EPA og DHA alene.Det er første gang det ved hjelp avvitenskapelige metoder er påvist atfiskemelke har en effekt på humanehelsemarkører. Et masterprosjekt ved NIFESskal videre undersøke om fiskemelke kanpåvirke helse hos laks. Med dette kan viidentifisere om fiskemelke i fôret vil økefiskens motstandsdyktighet mot sykdom.Dagens fôr utfordrer fiskens helse betydelig iforhold til vårt tradisjonelle fiskemel og -oljebaserte fôr. Komponenter som kan styrkefiskens immunsystem og helse vil væreavgjørende for produksjon av en robust fisk.

Finansiering: RUBIN.

70


Bruken av fiskemel og fiskeolje i fôrtil oppdrettslaks er redusert pågrunn av høye priser og laveretilgjengelighet. Endret innhold ifôret påvirker oppdrettsfiskens helseog effekt på mennesker som spiserden. NIFES er nå i gang med etprosjekt som undersøker helekjeden, fra fôr til bord. Dette er envidereføring av et NIFES-koordinertEU-prosjekt, kalt AQUAMAX.

Dagens oppdrettsfôr inneholder i økendegrad vegetabilske ingredienser. I detteprosjektet undersøker NIFES blant annet omdagens og fremtidens laks fôret med myevegetabilske råvarer er like sunn som dentradisjonelle fiskeoljefôrede laksen. Nårfiskeoljen reduseres går mengdenfremmedstoff, som kan værefedmefremmende, ned. Men det gjør ogsåmengden marine omega-3 fettsyrer, som ervist å være fedmedempende. Det er derfor

trolig at totaleffekten ikke vil gi noenforskjell i å spise fortidens eller fremtidenslaks.

Å bytte ut store deler av de marineingrediensene i oppdrettsfôret medplanteproteiner og planteoljer har vist seg ågi laksen god vekst og fôrutnyttelse, men derhar også blitt vist at laksen får økt fett i blod,

økt mengde bukfett og mer fett i lever.NIFES forsøker nå å finne årsakene til dette,blant annet ved å studere endringene ifettsyresammensetningen.

Samarbeid: Skretting ARC, VI, NVH,University of Florida, København Universitet.Finansiering: Norges Forskningsråd,Skretting ARC.

Sjømat i et helkjede perspektiv

71

72


73

NIFES analyserer næringsstoffer ogfremmedstoff i næringsmidler,hovedsaklig fisk og annen sjømat, forforvaltningen. Basert på disse dataene ogforskning innenfor områdenefiskeernæring, human ernæring,sjømattrygghet og overvåkning, girinstituttet råd til myndigheter, næring ogforvaltning i det arbeidet som gjøres forå sikre at sjømaten er trygg og sunn åspise.

NIFES er akkreditert i henhold tilstandarden NS-EN ISO 17025, og er isamsvar med forpliktelser i EØS-avtalenoppnevnt som nasjonaltreferanselaboratorium (NRL) forfremmedstoff-, næringsstoff- ogmikrobiologiske analyser. Som nasjonaltreferanselaboratorium har NIFES ansvarfor å arrangere nasjonalelaboratorieprøvinger, analyserestikkprøver fra akkrediterte laboratorier,gi faglige råd og veiledning, samt råd

om akkreditering av analyser.

NIFES driver kontinuerlig utvikling ogeffektivisering av metoder for analyserav ulike stoffer i sjømaten. For eksempelhar NIFES utviklet analysemetoder formineraler som gir raskere svar. I tillegghar instituttet utviklet cellemodeller for åstudere samspilleffekter mellomnæringsstoffer og fremmedstoff i sjømat.NIFES analyserer for alle vitaminer. Itillegg driver NIFES metodeutvikling ogmetodetilpasning og holder segoppdatert på den internasjonaleutviklingen av metoder innenforreferansefunksjonsområdet.

NIFES har også flere akkreditertemikrobiologiske metoder for å analyseremedisinrester og bakterier i sjømat ogsjømatprodukter. Norsk akkrediteringhar årlige gjennomganger avlaboratoriesystemet, og hvert femte år erdet en mer omfattende evaluering av

kvalitetssikringssystemet tillaboratoriene. NIFES fikk i 2010 fornyetsin akkrediteringsstatus med fem nye år.Dette betyr at NIFES jobber ettergjeldende standard og at de internerutinene på laboratoriene er gode nok forå sikre tilfredsstillende sporbarhet ogstyring av data. Metodene ved NIFEStestes også jevnlig i ringtester, noe somgir en pekepinn på hvordan metodenepresterer i forhold til tilsvarende metoderpå eksterne laboratorier. Norskakkreditering krever at akkreditertebedrifter deltar i ringtester.

I dag har NIFES rundt 60 akkreditertemetoder for analyse av ulikefremmedstoffer og næringsstoffer inæringsmidler, deriblant fisk og annensjømat.

NIFES er nasjonalt referanselaboratorium

Aquaculture NutritionNIFES har redaktøransvaret for detvitenskaplige tidsskriftet AquacultureNutrition, som utgis av forlaget Wiley-Blackwell. Journalen har stadig økning itilsendte manuskripter som skal vurderes forpublisering, spesielt fra storeakvakulturnasjoner som Kina, India og Brasil.Tidsskriftet har i dag en hovedredaktør og tremedredaktører.

Den stadige økningen i tilgang påpublikasjoner i tidsskriftet, samt behovet forøkt sidetall, viser at tidsskriftet er anerkjentinternasjonalt innen sitt hovedtemafiskeernæring. Journalen har planer om å blifullelektronisk innen få år.

74


Undervisning og utdanning I samarbeid med Universitetet i Bergen kanNIFES tilby utdannelse på både Master- ogPhD-nivå. Syv vitenskapelig ansatte ved NIFEShadde bistilling på Universitetet i Bergen medblant annet ansvar for emneundervisning i 2011.I alt deltok NIFES med undervisning i 9 emner.

75

Utdanning for Universitetet i Bergen

Ernæring hos akvatiskeorganismer i oppdrettMAR 253 (10 studiepoeng)

Næringsmiddelmikrobiologi medspesiell relevans til sjømatMAR 255 (10 studiepoeng)

Næringsmiddelkjemi og analyseMAR 352 (15 studiepoeng)

NæringsmiddeltoksikologiMAR 353 (10 studiepoeng)

Hoved- og mikronæringsstofferNUTR 207 (10 studiepoeng)

Human ernæring –HovednæringsstofferNUTR 300 (10 studiepoeng)

Human ernæring –MikronæringsstofferNUTR 301 (10 studiepoeng)

Metodekurs - ErnæringsfagligmetodikkNUTR 310 (5 studiepoeng)

Biomedisinsk ernæringsfysiologi BMED 381 (5 studiepoeng)

Nasjonalt institutt for ernærings- ogsjømatforskning (NIFES) er et forskningsinstitutt medforvaltningsoppgaver, knyttet til Fiskeri- ogkystdepartementet. Instituttet forsker på ernæring til fiskog på hvordan konsum av fisk og annen sjømat virkerinn på helsen vår. Instituttet gir råd til myndigheter,næring og forvaltning som støtte i det arbeidet somgjøres for å sikre at sjømaten er trygg og sunn å spise.

Instituttet er nøytralt i forhold til fiskeri- oghavbruksnæringen og skal gjøre resultatene fra sinforskning kjent.

NIFES har moderne laboratoriefasiliteter fordelt påLaboratorium for næringsstoff, Laboratorium forfremmedstoff og Laboratorium for molekylærbiologi.Instituttet har nasjonal referansefunksjon for en rekkenæringsmiddelkjemiske analysemetoder, samt forparasitter i sjømat og har akkreditert ca. 60 metoder ihenhold til Norsk standard NS-EN ISO/IEC 17025.

I samarbeid med NIFES tilbyr Universitetet i Bergenutdanning på master- og PhD- nivå innen humanernæring og fiskeernæring. I tillegg har NIFES lærlingari laboratoriefaget. NIFES har redaktøransvar for detinternasjonale tidsskriftet Aquaculture Nutrition.

Forskningen ved NIFES er delt inn i to hovedområder:

• Trygg og sunn sjømat• Fiskeernæring

www.nifes.no

NIFESPostboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen.

Telefon: 55 90 51 00 Faks: 55 90 52 99e-post: [email protected]

Besøksadresse: Strandgaten 229

ww

w.r

ein

eli

nje

r.n

o

rl1

57

5

Foto

fo

rsid

e:

Au

du

n A

ag

re,

No

rsk

Sjø

ma

trå

d

Documents

Forskningsnytt 2012