Forsiden - Universitetet i Oslo - Arbeidsrett · JUR 5512 Arbeidsrett – den kollektive del V 2010 Prof. Stein Evju s. 13 Hensyn bak normene – alment (jfr. fra I, innledningsdelen)

JUR 5512

Arbeidsrett den kollektive del

Oversikt over hovedstrukturen i forelesningene

Disposisjoner

V 2010

Stein Evju

Oversikt over hovedstrukturen i forelesningene

I INTRODUKSJON: ARBEIDSRETT SOM RETTSDISIPLIN – OG DEN KOLLEKTIVE DEL

II RETTSGENESE; RETTKILDER III TARIFFAVTALEN – AVTALETYPE OG REGULERINGSINSTRUMENT IV TARIFFBUNDETHET. GYLDIGHETSSPØRSMÅL. PARTS- OG

MEDLEMSBUNDETHET. TARIFFPARTENES RÅDIGHET V VIDERE OM TARIFFBUNDETHET. INN- OG UTMELDELSE, ANVENDELSE

AV EKSISTERENDE TARIFFAVTALER. OVERFØRING AV VIRKSOMHET. EFTERVIRKNING

VI ”ALMENGJØRING”. TARIFFAVTALER OG UTENFORSTÅENDE. –

TOLKNING AV TARIFFAVTALER VII UFRAVIKELIGHET – RETTSVIRKNING MED MANGE DIMENSJONER VIII FREDSPLIKT – AVTALEVIRKNING OG LOVSPØRSMÅL. RELASJONER OG

GRUNNBEGREPER IX FREDSPLIKT – RELATIVITET OG PROSEDYRER.

GJENNOMFØRINGSSPØRSMÅL X TARIFFBRUDD, ANSVAR. ARBEIDSTVISTPROSESS. LITT OM

INTERNASJONALE SPØRSMÅL

Lærestoff – V 2010 For masterstudiet JUR5512 er kunnskapskravene angitt slik:

Det kreves god forståelse av følgende emner: • Rettsreglene om tariffavtaler • Samvirket mellom tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler • Lovgivningen om konfliktløsning i kollektive arbeidstvister

Det kreves kjennskap til følgende emner: • Rettsforholdet mellom organisasjonene og deres medlemmer. • Hovedtrekkene i oppbygningen av arbeidslivets organisasjoner. • Rettsreglene om arbeidstakeres representasjon i virksomheters samarbeids- og

besluttende organer. • Rettsreglene om individuelle arbeidsforhold, arbeidsmiljø og arbeidstilsyn.

Det er ikke noe skarpt skille mellom ”innføringslitteratur”, ”hovedlitteratur” og ”støttelitteratur” i forhold til disse kunnskapskravene. Av innføringslitteraturen retter f.eks. Jakhelln seg mest mot de punktene i det som det kreves ”kjennskap” til, mens Evju og dels Jakhelln knytter seg sterkest til annet punkt i ”god kjennskap”-kravene. Støttelitteraturen er dels supplerende til hovedlitteraturen og går videre inn på emner som behandles der, f.eks. Evju om tariffavtalebegrepet og om ”sjelløse tariffavtaler”, og Thorkildsen. Her er det først og fremst tale om emner det kreves ”god kjennskap” til. Dels knytter støttelitteraturen seg til emner det kreves ”kjennskap” til, som Evju om arbeidsrett i møte med Europa og om informasjon/drøftelser. Med disse supplementene kan hovedlitteraturen sies å dekke kravene til ”god kjennskap”. Forelesningsdisposisjonene er lagt opp med sikte på at hvert romertallsavsnitt skal dekkes i løpet av en dobbelttime. Avslutningsvis i hvert avsnitt er det angitt hvilken del av litteraturen på ”pensumlisten” som er spesielt relevant for det stoffet som skal tas opp. Det er også angitt enkelte rettsavgjørelser som anbefales lest. Det anbefales absolutt å sette seg inn i stoffet før forelesningene. Det vil gjøre tilegnelsen bedre og gi bedre grunnlag for spørsmål og diskusjon. For den som vil gå litt videre og dypere inn i stoffet, angis det også noe supplerende litteratur. Omfanget av arbeidsrettslig litteratur er blitt så stort at det ikke er gjørlig eller hensiktsmessig å prøve å sette opp en tilnærmet komplett oversikt. Det er imidlertid ikke vanskelig å orientere seg med alminnelig biblioteks- og letekunnskap.

Stein Evju 2010 JUR5512

Arbeidsrett –

den kollektive del

I INTRODUKSJON ARBEIDSRETT SOM RETTSDISIPLIN – OG DEN KOLLEKTIVE DEL

Arbeidsrettens temakrets – en innledning Hva særpreger rettsfeltet? Arbeids(avtale)forholdet – et underordningsforhold Asymmetri og styringsrett – grunnleggende utgangspunkter Styringsretten som rettsnorm – kompetansenorm og bakgrunnsrett Styringsretten som tema for begrensning og paradigme for

rettsutvikling Arbeidsrettsdisiplinens tematikk og utviklingstrekk - overblikk Den ”kollektive arbeidsrettens” plass og funksjon i disiplinen Hvorfor er muligheter for kollektiv handling viktig? Kollektive handlingsformer – alternativer Påvirke lovgivning, gjensidig forsikring, kollektiv

interesserepresentasjon, kollektive (avtale)forhandlinger Kollektive forhandlinger og avtaleregulering – typer av funksjoner Endre maktstrukturer, kollektivisere regulering Begrense individuell avtalefrihet, sikre individuelle rettigheter Fordele økonomiske goder, produksjonsresultater Redusere konflikter

/4

JUR 5512 Arbeidsrett – den kollektive del V 2010

Prof. Stein Evju s. 4

Den kollektive arbeidsrettens grunnleggende forutsetninger Rettslig anerkjennelse – av adgang til å (for)handle Handlingsrom for kollektiv regulering – ”tariffautonomi”

- Tariffautonomiens sosiale funksjon, og begrensning Tariffavtalen som rettsfigur – på norsk – og i andre former Overgang: Kollektiv arbeidsrett og tariffrett Sammenheng og forskjeller

Lesning til Del I Evju, «Arbeidsrett og styringsrett – et perspektiv», Arbeidsrett og

arbeidsliv, Bind 1 (2003) (på fagets nettsider) Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kap. 1 (s. 19.35) Jakhelln, «Arbeidsrettens omfang», i H. Jakhelln, [red.], Artikkel-

samling i arbeidsrett Jakhelln, «Arbeidsretten», i Knophs oversikt (13. utgave) Stokke, Evju og Frøland, Det kollektive arbeidslivet, kapittel 4 (på

fagets nettsider) Høyesteretts dom 19. november 2009 (HR-2009-02181-A)



II RETTSGENESE; RETTKILDER

Rettsutviklingen – den formative fasen Kollektivisering og avtaleregulering 1880 – 1910 Lovgivningsutvikling

Arbeidstvistloven av 1915 – rettslig anerkjennelse og etablering av institusjoner. Omfang; Lovgivningens rammekarakter

Forholdet mellom stat og ”de sosiale parter” – lønn og lønnsnevnd (tvungen voldgift)

Avtaleutvikling. Avtalestrukturer og utbredelse Konfliktfasen – 1919 – 1935 De Thinnske voldgiftsretter. Bedriftsrådslov 1920 Styringsrett, arbeidskamper og voldgift Ny (revidert) arbeidstvistlov 1927; boikottregler 1933 Hovedavtaler LO – N.A.F. 1935 (arbeidere), 1937 (”funksjonærer”) Konsolidering og ekspansjon 1935 – 1960 Overgangsregime 1945 – 1952. Boikottrevisjon 1947 Kommunale tjenestemenn til atvl. (1957) Staten: Fra 1933 til tjenestetvistlov 1958 Senere utviklingstrekk Organisasjonsutvikling og avtaleutvikling Revisjonsdiskusjoner og lovendringer

NOU 1996: 14 Arbeidsrettsrådet NOU 2001: 14 Stabelutvalget



Rettskildebildet i den kollektive arbeidsretten

Hovedkilder i oversikt: Lov – arbeidstvistlovene, boikottloven, m.m. ”Almengjøringslov” 1993 Tariffavtaleregulering – et mangfold, og ofte uten ”forarbeider”, men

oftest med historie ”alminnelige tariffrettslige normer” er sjelden så alminnelige

Rettspraksis

Domstoler og rettspraksis i den kollektive arbeidsretten Særdomstolen Arbeidsretten – jurisdiksjon og funksjon De alminnelige domstoler – en liten rolle Forholdet mellom domstolsgrenene – atvl. § 9 annet ledd

Internasjonale dimensjoner EU/EØS-rett En kompetansebegrensning – art. 153(5) TEUF (art. 137(5) EF) - og et alminnelig perspektiv (ARD 1995.140) Distinksjonen mellom avgrenset direkte reguleringskompetanse og

skranker som virker ”indirekte” – Viking Line, Laval, mm.

Alminnelig folkerett ILO og grunnrettighetsutviklingen 1919 til idag EMK og Den europeiske sosialpakt - komplementære FN-SP og FN-ØSK, spesialkonvensjoner Norsk rett: MR-loven 1999.

Men: Det er ikke skarpe skiller mellom inkorporerte og ikke inkorporerte konvensjoner Rt. 2001.248, Rt. 2001.1413 – Rt. 2008.1601 (”tariffavgift”)

Norsk rett i møte med folkeretten - lønnsnevndspraksis Internasjonal privatrett Rettsvalg og jurisdiksjonsvalg i kollektiv arbeidsrett – et særlig

problemfelt ARD 1993.11, ARD 1995.214



Lesning til Del II Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kap. 1-3 Stokke, Evju og Frøland, Det kollektive arbeidslivet, kapittel 4 (på

fagets nettsider) Evju, Stein: «Arbeidsrett i møte med Europa : Om utstasjonering,

tjenestedirektiv og andre direktiver», Kritisk Juss 2009 (på fagets nettsider).

. Rt. 2008.1601 ARD 1995.214 Supplerende stoff: Stokke, Evju og Frøland, Det kollektive arbeidslivet, kapittel 2 og 3. NOU 2001: 14 Vårens vakreste eventyr …? [Stabel-utvalget] Evju, Stein, «Nye tanker om reform av arbeidstvistloven : Et første

blikk på Stabel-utvalgets innstilling». Kritisk Juss 2001 (28), s. 9-24. Evju, Stein, «The European Social Charter – Instruments and

procedures». Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter. 25 (2007), s. 58-64.



III TARIFFAVTALEN – AVTALETYPE OG REGULERINGSINSTRUMENT Introduksjon Grunnleggende typekjennetegn Tariffavtalens grunnleggende rettsvirkninger Partsbundethet og

medlemsbundethet Tilhørende virkninger av bundethet Ufravikelighet Fredsplikt

Avtale og reguleringsinstrument

Tariffavtalen som avtale – relasjon til avtaleretten

Avtalen som reguleringsinstrument Sammenhengen med bundethet - ”lovs”- og rettskildefunksjonene

forholdet til avtalefrihet og konkurranseregulering

Tariffavtalebegrepet Partsbegrepene – atvl. § 1 nr. 8 m.v., tjtvl. § 11 Avtalegjenstanden (atvl. § 1 nr. 8 m.v., tjtvl. § 11) Generalitet, intensjon og form

Typer av tariffavtaler

– terminologi og former. Tjtvl. § 11

Tariffavtalens stilling i forhold til lovgivning

Tariffautonomi, skranker og interaksjon Arbeidsmiljølovens § 10-12 fjerde ledd som eksempel



Lesning til Del III Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, deler av kap. 3, kapittel 5 og 7,

deler av kapitlene 9 og 10 Evju, «Tariffavtalebegrepet – prosessuelt og materielt», i Arbeidsrett og

arbeidsliv, Bind 2 (2005), s. 112-123 (på fagets nettsider). . ARD 1953.81 ARD 1996.33 ARD 1999.44 (tjtvl.) Supplerende stoff: Evju, Stein, «Voldgift og domstol i kollektivarbeidsrettslige tvister : Et

komparativt blikk på genesen i Danmark og Norge». I: Rett og toleranse. Festskrift til Helge Johan Thue 70 år. (Torstein Frantzen, Johan Giertsen, Giuditta Cordero Moss, red.). Oslo 2007, s. 507-521.



IV TARIFFAVTALENS RETTSVIRKNINGER – BUNDETHET Innledning – sammenhengen mellom bundethet og andre rettsvirkninger Partsbundethet og medlemsbundethet Et grunnleggende skille – materielt og prosessuelt ”Den liggende H” Relasjonen til lovgivning – bundethet og (u)gyldighet Partsbundethet – alment Kompetanse – legitimasjon - skriftlighet Medlemsbundethet Utgangspunkter Hvem bindes? – tariffavtalens anvendelsesområde Bakgrunnsretten (alminnelige tariffrettslige normer) Ulike avtaleteknikker Enumerasjon eller/og ”gjøre gjeldende” Det dominerende: ”gjøre gjeldende”-løsninger VO § 1.1, Lederne § 3 Jfr.: LO-NHO § 3-7 flg, HSH § 10, ctr Finans kap. 1 Sammenhengen med materielle vilkår og

avtalevalg Bundethet ved endringer, bundethet i tid Innmeldelse i en tariffbundet organisasjon Bakgrunnsretten ARD 1930.136, 155 Avtaleløsninger – jfr. ovenfor ad medlemsbundethet



Tariffavtalers bindende virkning for eldre arbeidsavtaler ARD 1936.12, ARD 1952.17 − og for eldre særavtaler ARD 1958.159 LO-NHO § 4-1, HSH § 9(1), osv. Utmeldelse av en tariffbundet organisasjon Atvl. § 3 nr. 4 Identitetsendringer Virksomhetsoverdragelse, fusjon – alminnelige tariffrettslige

normer og arbeidsmiljøl. § 16-2 Tariffavtalers eftervirkning Atvl. § 6 nr. 3(2); tjtvl. § 20 nr. 2(2) Tariffavtalen er en midlertidig, tidsbestemt avtale − men faller ikke bort ved utløpet av gyldighetstiden Eftervirkningen – sammenheng med meglings- og

arbeidskampreglene ARD 1992.1 & 14, ARD 1994.182 Eftervirkningens rekkevidde i tid ARD 1992.1 & 14 Eftervirkningens saklige virkning ARD 1992.1

Lesning til Del IV Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 10.1 og 2, kapittel 11 Stokke/Evju/Frøland, Det kollektive arbeidslivet, i kapittel 4 Evju, «Sjelløse tariffavtaler», i Vänbok till Ronnie Eklund, 2010, s. 61-77.



V BUNDETHET OG UFRAVIKELIGHET

1. Bundethetens personelle grenser: Tariffavtaler binder ikke utenforstående Uorganiserte – arbeidstagere eller arbeidsgivere – og medlemmer av andre organisasjoner enn tariffpartene bindes ikke. Det gjelder også utenforstående arbeidstagere i en tariffbundet

bedrift En tariffbundet arbeidsgiver eller tariffpart kan derimot ha forpliktelser (jfr. i 2 nedenfor) Utvidet virkning av tariffavtaler ved ”almengjøring”? Lov 4.6.1993 nr. 58 om almengjøring Lov 23.8.1996 nr. 63 om ESU (EWC) ”Ekstensjonsklausuler” – aml. § 10-12 fjerde ledd, m.v. gir frihet, ikke plikt

2. Tariffavtalers ufravikelighet

Introduksjon Sammenhengen: Bundethet gir rettigheter og plikter – ufravikelighet er en av rettsvirkningene av bundethet Begrepet om ufravikelighet: En plikt til ikke å inngå avtaler i strid med den tariffavtalen man

er bundet av (= en side av plikten til å overholde en avtale man er bundet av)

Problemstillinger: Hva slags avtaler – og hva er motstrid ”Ufravikelighetsprinsippet” - realitet eller fiksjon? Litt om terminologi og teori



Hensyn bak normene – alment (jfr. fra I, innledningsdelen) Alminnelige utgangspunkter, grunnleggende normer (”vertikale relasjoner”) a) Den «subjektive» side - avtaler mellom hvem

Det prinsipale rettsgrunnlaget:

Atvl. § 3 nr. 3 (tjtvl. § 13.1): Arbeidsavtaler mellom tariffbundne

En ugyldighetsregel (”substitusjonsnorm”)

Supplerende normer – rettspraksis og tariffavtaleregulering

Underordnede tariffavtaler («særavtaler)

ARD 1932.120, ARD 1958.159, o.a.

HA LO-NHO § 4-1, o.a.

Spesielt om tjtvl. § 11; ARD 1999.44

b) Den «objektive» side - med hvilket innhold

Det felles utgangspunkt:

«bestemmelser som strider mot tariffavtalen»

Hva dét er, beror på tariffavtalen og fortolkning av den

Verkstedsoverenskomstens § 8.2.1

ARD 1984.70

Alminnelige normer (utfyllings-/in dubio-normer)

Avtaler om dårligere vilkår

ARD 1922.50, m.v.; VO § 8.2.1

men også

avtaler om bedre vilkår

ARD 1945-48.73, 1954.111, m.v.

c) Rekkevidden i tid

Efterfølgende avtaler (når tariffbundethet foreligger)

men også



eldre avtaler (ARD 1950.50, 1952.17, ARD 1958.159, m.v.; jfr. i IV foran)

Oppsummering En utviklet «liggende H» Ufravikelighetsnormer virker i «vertikale» relasjoner -- for avtaler mellom gjensidig tariffbundne deltagere Rettsvirkningen er ugyldighet

«Horisontale» relasjoner – et annet problemfelt

Det felles tema: Tariffbundnes avtaler (om lønns- og arbeidsvilkår m.v) med andre Her: både partsbundne og medlemsbundne

Alment om hensyn (jfr. I, og ovenfor her)

Utgangspunkt: En tariffbundet kan ha plikt til å «efterleve» tariffavtalen overfor andre

Problemstillinger: Når - hvor langt - rettsvirkninger

a) Et felles trekk mht. rettsvirkninger: Pliktbrudd (overfor A) medfører ikke ugyldighet (overfor B) f.eks. ARD 1983.301 Jebsen Derfor: Her er det tale om rene tariffrettslige pliktnormer, med andre rettsvirkninger enn ufravikelighetsnormene i gjensidig tariffbundnes forhold

b) Arbeidsavtalerelasjonen – tariffbundet arbeidsgivers arbeidsavtaler med utenforstående i den tariffbundne virksomhet

Den alminnelige utfyllingsnormen (”bakgrunnsretten”) – for arbeideroverenskomster: Ikke avtaler om andre vilkår enn tariffavtalens f.eks. ARD 1922.50 & 123, 1950.113, o.a.



FOB § 1.1: De arbeidsgivere som omfattes av denne tariffavtalen må ikke beskjeftige noen arbeidstakere på de steder tariffavtalen gjelder på vilkår som avviker fra tariffavtalen. Heller ikke må noen arbeidstakere påta seg arbeid på vilkår som avviker fra tariffavtalen.

Stillingen for arbeidsgiver - f.eks. ARD 1950.113

- og for den utenforstående ARD 1983.301, ARD 1995.228

c) Fagforening-tariffparts tariffavtaler med andre arbeidsgiver/-organisasjoner

Ingen alminnelig pliktnorm ARD 1945-48.55

Avtaleregulering. ARD 1950.1 o.a. FOB § 1.1: Denne tariffavtale omfatter alt bygningsarbeid som tariffbundne medlemmer

av NHO har eller får til utførelse i hele landet, også offshorearbeid i henhold til offshoreavtalen, bilag 16. Hvor denne tariffavtalen mellom NHO og LO gjelder eller blir gjort gjeldende etter første ledd, kan ikke noen av partene fra dette tidspunktet slutte nye overenskomster med andre om avvikende bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår.

d) Tariffbundet arbeidsgiver/organisasjons tariffavtaler med andre fagforeningsmotparter

Forutsetning: Avtaler om samme type arbeid

Ingen forbudsnorm – men en begrenset pliktnorm Ad Individuelle lønns- og arbeidsvilkår: En plikt til «resultatlikhet» - men ikke identitet ARD 1936.127, 1977.29 og 34; ARD 1958.23

«Potensiell» og «faktisk» konkurranse - plikt bare ved aktuell, faktisk «kollisjon» ? ARD 1991.122 o.a.

Andre typer bestemmelser («kollektivnormer»): Ingen etablert pliktnorm

Bemerkninger om rettsvirkninger - «første» og senere avtaler



Lesning til Del V Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 10.3 Stokke/Evju/Frøland, Det kollektive arbeidslivet, avsnitt 4.5 i kapittel 4 Supplerende stoff: Evju, «Ufravikelighet – en kommentar». Arbeidsrett 2005, s. 137-139. [Jfr. Einar Østerdahl Poulsson, ”Kjetterske tanker om ufravikelighetsprinsippet”, Arbeidsrett 2005, s. 65-91.] Thorkildsen, Vedlegg 1, i NOU 1996: 14 Prinsipper for ny arbeidstvistlov [Arbeidsrettsrådets innstilling], s. 55-68 NOU 2001: 14 Vårens vakreste eventyr …? [Stabel-utvalgets innstilling], kapittel 7.



VI FORTOLKNING AV TARIFFAVTALER Introduksjon Partsrådighet og tolkningsmonopol ARD 1955.8 ARD 1983.188

Rådighetens grenser - Etablerte krav (ARD 1994.291) - Fortolkning ctr. subsumsjon (ARD 1996.1 (8)) Spesielt om tariffbruddsansvar (ARD 1967.1 - ctr.

rettspraksis ellers) Fortolkningen. Bakgrunn og grunnlag Normer for fortolkningen Utgangspunkter Ordlyden som et utgangspunkt Tariffavtaletolkning er Kontekstfortolkning ARD 1988.49 og 189, 1990.141 Forholdet mellom ordlyd og kontekst ARD 1993.37 Kontekstelementer og andre fortolkningsmomenter Ordlydsfortolkningen Partsrådigheten - "subjektive" forutsetninger slår igjennom ARD 1982.187, 1988.72 Risikoen for egne forutsetninger ARD 1981.193, 1982.97, 1993.55 Det "objektive" utgangspunkt ellers - naturlig forståelse ARD 1993.55 - alminnelig sprogbruk ARD 1993.37 Sprogbruk og tid ARD 1986.124, 1993.37



Skriftlighetskravets betydning ARD 1983.301

Kontekstelementer Reguleringssammenhengen Innen samme avtale ARD 1990.198, 1993.37, 1986.124 Andre avtaler ARD 1981.98 Sammenheng med lovgivning ARD 1981.16, 1982.321 ”Lovinkorporasjon” Sammenheng og hensyn ARD 1982.89 Historien - tariffavtalens utvikling ARD 1986.124, 1990.198 1991.46, 1993.37 Revisjonsforløp – forhandlinger og megling ARD 1988.72, 1989.101, 1991.9, 1993.37 - lojalitetshensynet ARD 1926.100 - risikosynspunktet (jfr. ovenfor) Andre fortolkningsmomenter Praksis - et sammensatt tema - eksistens og innhold ARD 1981.60, 1994.282, 1995.143 - aktører ARD 1993.55, 1995.143 - betydning, relativitet ARD 1938.8 - 1994.302, 1983.277, 1995.268 Reelle hensyn Formål og effektivitet ARD 1982.89, 2002.456 Rimelighet ? ARD 1982.333, 1990.15, ARD 1983.277 & 288

Lesning til Del VI Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 8



VII FREDSPLIKT – RETTSVIRKNING AV AVTALE OG LOV Innledning Fredsplikt og kampadgang

"Retten" til arbeidskamp og plikten til arbeidsfred

Fredsplikt - begrep og aspekter (atvl. § 4) - den aktive side - den passive side

Rettsgrunnlagene:

Lovgivning og tariffavtaler atvl § 6, tjtvl § 20

ARD 1916-17.1

Sammenfall og forskjeller

Problemstillinger videre

Fredspliktens gjenstand: Tvister, formål og handlingsformer

Arbeidskampbegrepet - alment

Innledning: Legaldefinisjoner atvl § 1 nr. 5 og 6 tjvtl § 21 nr. 1 og 2, o.a. grunnlag. Elementer og sammenheng m.v. Boikott – lov 5.11.1947



Den "objektive" side: Aksjoners former

Streik - lockout - "annen arbeidskamp”- ARD 1964.110, 1985.96, 1994.62 & 182

Blokade - og (relasjonen til) boikott (tjtvl § 21 nr. 3) ARD 1993.117; 1995.98 & 129 Rt. 2001.501, Rt. 1997.334 (Sola Havn)

Den "subjektive" side: Aksjoners formål

1. "tvinge frem en løsning av en tvist" atvl § 1 nr. 5 og 6, § 6 m.v.

Typer av tvister: Rettstvister og interessetvister

Tvistetypenes betydning

2. Avgrensning: Utøvelse av beføyelser i arbeidsforhold ARD 1966.71, 1996.43, 1998.148 ARD 1938.80, 1986.13, Rt. 1977.902 ARD 1939.177, 1961.90, 1965.7

- - og i tariffavtaleforhold: VO § 4.1.5

3. Formål og relativitet – introduksjon ARD 1926.47 Det reelle formål (ARD 1988.61)

Hensikt og virkninger ARD 1966.71, 1974.47

4. Det "personelle" element: Bevis og virkninger

atvl § 1 nr. 5, tjtvl § 21

ARD 1936.71, 1966.71, 1996.43, 1998.148



Fredsplikten, særlig i tariffperioden

Innledning, grunnlag

Rettstvister. Begrepets omfang; forutsetninger

ARD 1936.49

Interessetvister. Tariffavtalens forutsetninger og særregler

ARD 1981.442, ARD 1981.72

Hvem påhviler fredsplikt?

Alment: Tariffbundne (parter og deltagere)

Utenforståendes stilling

"Aksessorisk" fredsplikt (tjtvl § 20 nr. 4)

ARD 1922.22, 1951.201, 1970.32,

ARD 1932.69, 1934.132, 1939.55

Selvstendig (lovbasert) fredsplikt atvl § 6 nr. 3, m.v.

Nærmere om fredspliktens relativitet

Innledning. Grunnlaget Begrepet om relativitet Det temporale Det saklige – det subjektive ARD 1956-57.17

Forholdet til det tariffregulerte

ARD 1920-21.155, 1927.87, 1967.90, 1981.72



Sympatiaksjoner

Innledning. ”bakgrunnsrett”

ARD 1936.47, ARD 1956-57.17

Former (ARD 1930.115)

ARD 1995.98 & 129

Alminnelige vilkår (ARD 1985.6)

Avtalte særvilkår HA LO-NHO § 3-6 o.l

ARD 1976.127, 1994.237 (ARD 1995.129)

Demonstrasjonsaksjoner ("Politisk streik")

Forholdet til tariffavtale og styringsrett ARD 1976.23 og 96,1979.37, 1981.117, 1985.40 og 96, 1995.34

Forholdet til tariffoppgjør ARD 1982.150, 1988.61

Varighet og virkninger – proporsjonalitet (?)

(ARD 1984.84), ARD 2001.88

Interessetvister, fredsplikt og arbeidskamp Innledning

Bakgrunn

Typer av vilkår atvl § 6 nr. 3/tjtvl § 20 nr. 2

atvl §§ 29, 36/tjtvl §§ 17, 20 nr. 2



Tariffavtale, plassoppsigelse, melding

1. Forholdet til tariffavtale - oppsigelseskravet

2. Plassoppsigelse Karakter, frister og former atvl § 29 nr. 1/tjtvl § 20 nr. 2, § 22 aml. § 15-17 Rt. 1934.209 ARD 1995.214 ARD 1953.135, 1976.127, 1985.76 og 81, ARD 1992.90, 1994.182, 1995.129, 2004.181

3. Melding til Riksmeglingsmannen

atvl § 28 (ctr. tjtvl, § 14)

ARD 1982.134, 1994.182, 1995.214

Megling i interessetvister

Innledning, oversikt

Meglingsinstitusjonen - organisasjon og oppgaver atvl §§ 27, 27 a, tjtvl § 15 atvl § 35 nr. 1

Initiering av megling atvl § 27 a nr. 2, tjtvl § 14

atvl §§ 28 & 29 jfr. 31

Megling og arbeidskampforbud atvl §§ 29, 36 ctr. tjtvl § 17

Kompetansespørsmål ARD 1985.81, 1994.182, ARD 1995.214

Gjennomføring og avslutning av megling

Forlik - forslag - brudd tjtvl § 17. atvl §§ 36, 35



Kompetansespørsmål ARD 1982.200 – atvl § 35 nr. 9 ctr. tjtvl § 18

Arbeidskamp – voldgift

Stillingen ved meglingsbrudd

Begrensninger og avskåret kamprett (tjtvl § 26 a)

Voldgift - tvungen lønnsnevnd Lov 19.12.52

Rikslønnsnemnda. Kompetansespørsmål

Gjennomføring og avslutning av arbeidskamp Beslutninger om bruk – et organisasjonsmessig spørsmål Det samme gjelder avslutning Ensidig avslutning? Gjenopptagelse av arbeid – rett/plikt eller frihet? Straks eller efterhvert? Kontinuasjon eller novasjon? (aml. § 15-3(5)) Stillingen under arbeidskamp - tariffløshet eller ikke? ARD 1993.117 Streikebryterspørsmål

Lesning til Del VII Stokke, Evju Frøland, Det kollektive arbeidslivet, kapittel 4.6, 4.8, 4.9 Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 12, 13, 14 og 16 Thorkildsen: «Annen arbeidskamp enn streik og lockout», i Jakhelln [red.],

Artikkelsamling i arbeidsrett, s. 309-382. Supplerende stoff:



Evju, «Plassoppsigelser og arbeidskamp» [om ARD 2004.181 m.v.], Arbeidsrett og arbeidsliv Bind 1, s. 124-131 (2005)

Aagaard, Erik C., «Arbeid under konflikt – streikebryteri?», Arbeidsrett 2004, 38-49

Evju, «Gjenvisitt til streikebrytere», i: Arbeid og rett. Festskrift til Henning Jakhellns 70-årsdag (2009), s. 199-210.



VIII SANKSJONER. ERSTATNING VED TARIFFBRUDD

Innledning

Emnet: De tariffrettslige sanksjoner

Oversikt: Straffansvaret ved fredspliktbrudd - til 1956 Boikottlov 1947 § 5 Erstatningsansvaret - 1915 - 1927-49 – 1949

Andre sanksjoner Oppfyllelseskrav (betaling/efterbetaling) Ugyldighet av disposisjoner Rekkevidde, relasjon til andre sanksjoner Sanksjoner på individnivå. Avskjed, oppsigelse, osv. (”Retorsjon” – atvl. § 6 nr. 2)

De erstatningsbetingende forhold

"tariffbrudd" (atvl § 4, tjtvl § 23.1)

- d.e. ikke bare fredspliktbrudd ARD 1960.195, 1963.96, 1965.67 m.fl.; ARD 1982.333; ARD 1995.143

Hyppigst i praksis: Fredspliktbrudd

= "tariffbrudd" og "ulovlig arbeidsstans" atvl § 4, tjtvl § 23.1

- fortolkningsproblemet ARD 1993.117

Tariffbrudd som også er ulovlig arbeidsstans

Rent ulovlig arbeidskamp i forhold til A § 6 nr 3 / T § 20 nr 2

Andre ulovlige forhold Boikottlov 1947 § 4



Pliktsubjekter og ansvarsgrunnlag

Utgangspunkter

Tariffpartene selv

Medlems (-bundets) ansvar atvl § 4, tjtvl § 23.1

- organisasjoner (foreninger)

- individer

Ikke tariffbundne arbeidstagere atvl § 4.2, tjtvl § 23.2

Organisasjonsansvaret

Parts ansvar for eget tariffbrudd

- et kontraktsbruddsansvar ARD 1969.7, 1973.62 1982.333

Parts o.a. organisasjons ansvar for medlems tariffbrudd

- et "kontraktshjelperansvar"

Ansvar ved

- egen skyld i bruddet; ARD 1986.13, 1960.31

et skyldansvar (ARD 1973.31)

- skyld i fortsettelsen

Det felles: "aktivitetsplikten" ARD 1960.31, 1993.147

Identifikasjonsspørsmål

Identifikasjon med egne valgte

eller ansatte ARD 1960.1 & 31, ARD 1956-57.235

Identifikasjon av forening med medlemmer (møter) ? ARD 1918-19.101, ARD 1949.28. 1994.272



Medlemsansvaret for individer

Grunnspørsmålet Utgangspunkt: Et selvstendig ansvar ARD 1920-21.85

Problem: Kontraktsbruddsansvar og/eller skyldkrav

Relasjonen til atvl § 4 - ARD 1995.143

og en praktisk kommentar

Fredspliktbrudd Skyldansvar ? ARD 1920-21.85

Ansvar også for medvirkning ARD 1960.1 (ARD 1981.282)

Andre tariffbrudd Kontraktsbrudd eller skyldkrav ? ARD 1960.195, 1988.19

Tariffregulerte vilkår ARD 1989.58, 1994.260, 1995.143

Villfarelse om plikter fritar ikke ARD 1965.67, 1982.333

Betydningen av organisasjonens forhold ARD 1920-21.85 ARD 1986.13

Ikke tariffbundne arbeidstageres ansvar

- et (arbeidsavtale) kontraktsbruddsansvar

- og en spesiell prosessløsning ARD 1993.117

Rettighetssubjekter

Tariffbundne (parter og medlemmer) ARD 1993.147

Ikke "tredjemenn" (ARD 1993.117)



Ansvarets omfang, erstatningsutmåling

Grunnvilkår: Årsakssammenheng og økonomisk tap ARD 1960.1, 1993.147. 1995.202

Tapsfastsettelsen - - bevis og vurdering ARD 1988.19, 1993.147, 1995.202

Utmåling – lempning atvl § 5, tjtvl § 23 i.f. Lempningsreglenes anvendelsesområde

Lempning av organisasjonsansvar ARD 1960.31, 1982.150 1986.13, ARD 1993.147, 1995.202 (ARD 1981.236) Lempning av individansvar Begrensningspraksis ARD 1981.236 & 282 ARD 1986.13 Kommentarer om ansvarsformen

Tariffavtalebaserte sanksjoner

Konvensjonalbot o.l. HA LO-NHO § 9-19 HA HSH-LO § 3

Tap av tillitsverv o.l. HA LO-NHO§ 6-10, HA Spekter § 53, o.l. ARD 1958.111, 1991.81

Lesning til Del VIII Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 18, med små tillegg i ”Det kollektive arbeidslivet” og Jakhellns to arbeider blandt innføringslitteraturen.



IX ARBEIDSRETTEN OG ARBEIDSTVISTPROSESS

Domstolen. Organisasjon og kompetanse

Bakgrunn og hensyn (ARD 1991.60)

- domstol, ikke voldgift (atvl § 7 nr. 2, tjtvl § 24)

- sammensetning og saksbehandling

Litt om sammensetningen atvl §§ 10-a tjtvl § 25

Rettens saklige domsmyndighet

a) Tariff- og arbeidskampspørsmål Atvl.§ 7 nr.2 jfr. § 6 nr. 1, m.v.; tjtvl. § 24

b) Forholdet til lov ARD 1985.132, 1988.240, 1990.148

c) Individuelle krav Atvl. § 9.1 ARD 1980.137 (1985.132)

Kompetansen er eksklusiv

a) Utgangspunkter (atvl. § 7 nr. 1, § 9.2)

b) Lokale arbeidsretter atvl. § 7 nr. 3; ARD 1987.111, 1988.201

c) Det "dobbeltsporede" system - Forholdet til alminnelige domstoler Rt. 1987.98; ARD 1987.9 - Rt. 1988.20; ARD 1988.201 & 240; 1993.117



Prosessen - innledning

Arbeidstvistprosess er særprosess

Domstolsloven og tvisteloven gjelder ikke ARD 1987.111 - særregler om det meste

Søksmålskompetanse

Aktiv og passiv Atvl. § 8; ARD 1988.201

ARD 1993.147 (ARD 1987.98 m.m.fl.)

§ 8 tredje ledd Praksis (Rt. 1987.98) Hjelpeintervensjon ARD 1988.240, ARD 2001.302 (jfr 357), ARD 2005.32 ARD 2002.1

Prosessforutsetninger

Forhandlingskravet - atvl. § 18 nr. 2 ARD 1985.150, 1986.136, ARD 1990,38, 1993.142 Rettslig interesse ARD 1995.262; ARD 1986.6 m.fl.;

ARD 1988.92 m.fl.

Stevning og saksforberedelse

Alment atvl. § 18

Påstander - motsøksmål ?

- relasjonen til § 18 nr. 2 og 3 ARD 1988.113



6. Hovedforhandling - behandlingsformer

Alment atvl. § 19, § 20

Avvisningsspørsmål ARD 1987.111, 1995.262

Parter og representanter Atvl. § 17, ARD 1995.140

Vitner. Møte- og forklaringsplikt Atvl. § 21, § 19 nr. 4 og 5, § 23, § 26 nr. 2

Sakkyndige Atvl. § 22

7. Avgjørelser. Rettskraft

Alment atvl. §§ 15 og 25; § 26 b - ARD 1987.111, 1991.46

Saksomkostninger

atvl. § 45 nr. 2 - ikke tvistel. Praksis ARD 1995.22 & 143; ARD 2002.90 (410-415) jfr.

ARD 2003.38, 208 & 225 Rettskraft atvl. § 26 nr. 4

Rettsmidler og frister atvl. § 26, § 26 b nr. 3-5

Særspørsmål

Direkte innbringelse o.a. atvl. § 7 nr. 3-5

Annet

Lesning til Del IX Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 17.

Documents

Forsiden - Universitetet i Oslo - Arbeidsrett · JUR 5512 Arbeidsrett – den kollektive del V 2010 Prof. Stein Evju s. 13 Hensyn bak normene – alment (jfr. fra I, innledningsdelen)