HERØY KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG

Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: P30

Arkivsaksnr.: 16/861

VURDERING AV DELTAKELSE I HELGELAND HAVN IKS – REVISJON AV

SELSKAPSAVTALEN

Rådmannens innstilling:

1. Herøy kommune kan ikke gi sin tilslutning til ny selskapsavtale(26.9.2016) i Helgeland

Havn IKS.

2. Herøy kommune melder uttreden av Helgeland Havn IKS med senest fratredelse

31.12.2017. Melding om uttredelse sendes selskapet til uttalelse før kommunestyrets

sluttbehandling 13.12.2016.

3. Herøy kommune ivaretar selv forvaltningsoppgavene i.h.t. havne- og farledsloven.

Kommunestyrets vedtak om delegasjon til Helgeland Havn IKS etter lovens § 10 av 17.12.

2013 trekkes tilbake ved selskapets uttreden av selskapet.

4. Rådmannen utreder ny organisering av Herøy Marine Næringspark og legger saken fram for

kommunestyret.

Bakgrunn:

Representantskapet for Helgeland Havn IKS gjorde 16.02.2015 følgende vedtak:

«Representantskapet slutter seg til styrets vedtak om å starte en utredning for å se på

mulighetene for slå sammen Mosjøen Havn KF og Alstahaug Havnevesen KF med Helgeland havn

IKS»

Denne utredningen er nå ferdig og det er utarbeidet et forslag til ny selskapsavtale for å ivareta

dette. Styrene i Alstahaug Havnevesen KF, Mosjøen Havn KF og Helgeland Havn IKS har 26.9.2016

sluttet seg til denne selskapsavtalen. Styret for Helgeland Havn IKS legger nå opp til behandling av

endringene i selskapsavtalen i Representantskapet 03.10.2016 der det innstilles på at kommunene

skal slutte seg til den framlagte selskapsavtalen.

I tillegg til dette har Herøy kommune den siste tiden hatt en vurdering om en skal fortsette

deltakelsen i selskapet eller ikke.

Saksutredning:

Det er utarbeidet et felles saksframlegg for revisjon av selskapsavtalen til alle kommunestyrene.

Dette gjengis i sin helhet. Under vurdering vil jeg redegjøre for utviklingen og erfaringen med

gjeldende selskap/selskapsavtale. Under vurderingen vil jeg også beskrive de prinsipielle

forskjellene mellom eksisterende avtale og den foreslåtte revisjonen.

Felles saksframlegg:

1. Bakgrunn og mandat:

Selskapets ledelse er gjennom vedtak i representantskap og styret for Helgeland havn IKS gitt i

oppgave å utrede ett felles interkommunalt selskap, Helgeland havn IKS, med delegert myndighet

fra kommunene Vefsn, Alstahaug, Herøy, Dønna og Leirfjord som etter Havne- og farvannsloven

tilligger kommunene, jfr Lov om havner og farvann av 17.04. 2009, §10.

Mandatet er gitt med bakgrunn i allerede etablerte Helgeland havn IKS som i dag kan ivareta kommunens oppgaver knyttet til innkreving og beregning av anløpsavgift.

Selskapet og foretakenes ledelse finner at dagens løsning med felles IKS og to kommuneforetak

har begrenset verdi, det er lite rasjonelt og effektivt hva angår ressursutnyttelse,

kompetansebygging og aktiv utvikling av havnevirksomhetene i regionen.

Mandatet er gitt i representantskapets vedtak i møte den 16.02 2015: «Representantskapet

slutter seg til styrets vedtak om å starte en utredning for å se på mulighetene for slå sammen

Mosjøen Havn KF og Alstahaug Havnevesen KF med Helgeland havn IKS»

2. Eierkommunene har vedtatt felles, regionale og overordnede planverk

Disse overordnede og regionale planverkene er blitt til gjennom aktive prosesser med bred

deltakelse fra bl.a. politisk og kommunal ledelse, fagetater, berørte forvaltnings-organ og

representanter fra ulike næringsaktører.

Regionale og felles planverk er retningsgivende for Helgeland havn IKS sine utredninger og forslag

til tiltak.

a) Felles og regional næringsplan for VHALD i perioden 2014-2022

Kommunene Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna har vedtatt overordnet og

felles strategisk næringsplan 2014-2022 (med perspektiver mot 2030). Planen definerer

ambisjoner, prioriterte fokusområder og forventet måloppnåelse i perioden.

Regionens industrielle utvikling er i stor grad knyttet til havnerelatert logistikk innenfor

marine og maritime næringer, offshorerelatert virksomhet og videreforedling i

kraftkrevende prosessindustri samt beredskaps- og sentrumshavn med tilrettelegging

for bl.a. servicetjenester, persontrafikk og anløp ferjer, hurtigbåter, hurtigrute,

nyttefartøy og fritidsbåter.

Helgeland havn IKS er et konkret og nødvendig tiltak for å oppnå ambisjonene og

målsetningene som er nedfelt og vedtatt i eierkommunenes felles nærings-plan for

perioden 2014-2022.

b) Strategi- og handlingsplan for Helgeland havn IKS i perioden 2013-2023, sist revidert av

styret og representantskapet i Helgeland havn IKS

Det ble i 2012 utarbeidet og vedtatt strategi- og handlingsplan for det interkommunale

havneselskapet. Planperioden er for 2013-2023. Planverket ble utarbeidet på initiativ

fra Helgeland Regionråd, og er senere revidert og vedtatt av styret og

representantskapet i Helgeland havn IKS.

c) Felles målsetting og overordnet regional strategi

Felles planverk og allianse skal sikre ressurser til å kunne løse utfordringer og utnytte

muligheter som kommunene i begrenset grad kan løse hver for seg.

Havnene i kommunene er konkurranseutsatt og skal tilrettelegge både for ulike

industrielle aktører og allmenheten. Industrielle aktører er sterke premissgivere og

viktige partnere i havnene. Selskapsavtalen skal sikre regional konkurransekraft til

havnerelaterte formål gjennom felles kapital, kompetanse, industri- og næringspolitikk

herunder utvikle samspillet med både eksisterende og nye allianser.

3. Regjeringens havnestrategier og offentlige føringer

Regjerningens strategi for effektive havner og mer gods på sjø er nedfelt i «Nasjonal

havnestrategi» fra 21. januar 2015. Strategien legger føringer med sikte på utvikling av felles

regionale havner. Myndighetene stimulerer arbeidet med framvekst og sammenslåing av

havner for å sikre bruker-effekter, effektivitet, intermodale knutepunkt og miljørettede

logistikk-løsninger. Regionale havner og mer transport fra vei til båt og bane, er en sentral

målsetting for å få fram miljøvennlig og grønn profil i havnene.

En grønnere logistikk vil kreve store investeringer og et nært samspill med ulike interessenter,

industrielle og politiske miljø. Utredningene og mulighetsstudiene som følger denne saken

vektlegger disse utfordringene og mulighetene. Konkurransesituasjonen mellom havnene i

Norge vil kreve regionale løsninger og allianser som sikrer tilstrekkelig kunnskap, kapital,

relasjoner, handlings- og gjennomføringskraft.

Helgeland havn IKS har mottatt offentlige tilskudd fra Kystverket for å arbeide fram grunnlaget

for en felles regional havn.

Helgeland havn IKS har i sine utredninger forsøkte å belyse og vektlegge viktige

suksessfaktorer i regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

4. Fylkeskommunale prioriteringer i NTP 2018-2029

Nordland fylkesting har i sitt innspill til NTP for perioden 2018-2029, gitt sin tilslutning til det

pågående arbeidet for å sikre et regionalt havneselskap på Helgeland.

5. Regionale industri- og næringsaktører

Industri- og næringsaktører har gitt positive tilbakemeldinger på til rettelegging av regionalt

havneselskap og det pågående arbeidet for å finne fram til kraftfulle allianser som sikrer

industriaktørene effektive, rasjonelle og framtidsrettede logistikkløsninger både nord-sør og

øst-vest.

Gjennom en ringvirknings- og gapanalyse, gjennomført av GEMBA Seafood Consulting AS, har

næringslivet som er avhengig av effektive havneløsninger gjennom intervjuer påpekt

nødvendigheten av et nærmere samarbeid mellom havner på Helgeland.

Det stilles betydelige krav til kapital, kompetanse, teknologi og allianser for å sikre

konkurransekraft og ivareta tilrettelegging av utbyggingsoppgaver med krav til moderne

infrastruktur og logistikk i årene som kommer. Kundene er store og svært betydningsfulle for

regional utvikling, og dette stiller store krav til profesjonalitet og gjennomføringsevne hos

havneforetakene og kommunene. Felles selskap, allianser og offentlig/privat samarbeid skal

over tid sikre profesjonalitet, begrense kommunenes risiko og forsterke havnevirksomhetenes

muligheter for å være foretrukket destinasjon, mer framoverlent og pro aktiv,

konkurransedyktig og profesjonelt vertskap for utbygginger og lokalisering av framtidsrettet

industri.

6. Eierstyring, ledelse og drift av interkommunalt selskap

Helgeland havn vil ha et omfattende mandat fra sine eiere. Selskapsavtalen regulerer bl.a.

ansvar, myndighet, formål og retningslinjer. God eierstyring og selskapsledelse baseres på

delegerte fullmakter og tillitsforhold mellom eiere, styret og daglig ledelse. Organisasjonen må

profesjonaliseres og tilpasses i alle ledd for å sikre måloppnåelse, resultater, god forvaltning,

rapportering, risiko- og avvikshåndtering.

Helgeland havn sitt mandat og formål, eierstruktur, forvaltningskapital, fagdisipliner og

kompleksitet krever profesjonalisering og forutsigbare rammer. Relevante og tydelige

planverk, styringsverktøy og rapporterings-rutiner er viktige forutsetninger for å utvikle et

godt tillitsforhold herunder sikre god eierstyring og selskapsledelse.

a) Havnekapitalen, eiendeler, gjeld og egenkapital

Havnekapitalen består av eiendeler, gjeld og egenkapital. Gjennom delegasjon fra

kommunestyrene skal tillitsvalgte gjennom representantskapet og styret forvalte

verdier og sikre god eierstyring og selskapsledelse i tråd med det til enhver tid

gjeldende lovverk og selskapsavtalens formål og intensjoner.

Eierkommunenes garantiansvar og ramme for låneopptak er angitt i selskaps-avtalen

som skal godkjennes av kommunestyrene. Dette begrenser selskapets risiko. Garantier

skal sikre selskapet og eierkommunenes eiendeler ved fremmedfinansiering og

banklån.

Avhending eller salg av eiendommer og anleggsmidler skal avklares med aktuelle

eierkommuner som sikres fortrinnsrett og forkjøpsrett etter retningslinjer nedfelt i

selskapsavtalen.

Overføring av eiendommer og festeavtaler er en forutsetning for å utvikle et kraftfullt,

forutsigbart og styringsdyktig havneselskap med solid regional forankring og god

infrastruktur bestående av bl.a. kaianlegg, industriareal, enkelteiendommer,

enkeltprosjekt, kontraktspartnere og allianser. Selskapets valgte og styrende organer

må ha ansvar og myndighet som sikrer reell innflytelse på selskapets aktiva innenfor

rammene av selskapsavtalen.

Hensikten med selskapet er å synliggjøre en kraftfull kapitalbase, sikre effektiv

forvaltning og rasjonelle driftssystemer, og over tid oppnå forhandlings-posisjoner og

konkurransekraft som bidrar til lokalisering av flere regionale og nasjonale havneanlegg

og havnerelaterte servicetjenester.

Selskapet skal være en tillitsfull og forutsigbar aktør utfra gode forvaltnings- og

forretningsmessige prinsipper, og på sikt bli en foretrukket og attraktiv partner for

både offentlige og private aktører. Selskapet vil med solid egenkapital og god drift

kunne stille krav til framtidige partnere og allianser, enten det gjelder forhandlinger om

eierdeltakelse fra andre havneforetak eller investeringssamarbeid med øvrige kapital-

og industri-eiere.

Foretakene og kommunene vil hver for seg ha begrenset kompetanse, ressurser og

forhandlingskraft til å ta fatt på langsiktige og krevende regionale oppgaver, og vil i

begrenset grad finne fram til regionale eller nasjonale allianser som gir konkurranse- og

forhandlingskraft. Flere sentrale utviklingsoppgaver og satsingsområder er beskrevet i

bl.a. mulighetsanalysen.

b) Risiko, garantier og lån

Garantier og låneramme er innarbeidet i selskapsavtalen. Endringer av lånerammen

krever tilslutning fra eierkommunene. Endringer i enkelt-kommuners forutsetninger for

å gi framtidige garantier vil ikke alene, kunne påvirke eller begrense selskapets

muligheter for framtidige låneopptak til viktige formål og videre utvikling.

Kommunens finansielle risiko er knyttet til forholdsmessig andel av den til enhver tid

vedtatte låne- og garantiramme. Samlet låne- og garantiramme i framlagt

selskapsavtale er på til sammen 500 MNOK, og er ca 50 MNOK utover eierkommunenes

samlede lånerammer til formålet i dag.

c) Opplysning om beslutninger og endringer

Foretakene og kommunenes status vedrørende eiendeler og gjeld som følger av

selskapsavtalen er ikke vesentlig endret i perioden. Alstahaug havnevesen har

rapportert endringer i leieforhold på Holmen og Horvnes samt overtakelse av

eiendommer, steinmasser og utviklingsareal på Horvnes. Frafall av leieavtaler med

Helelandsbase gir marginal endring og påvirkning av kalkulert eierandel.

d) Havne- og farvannsloven og øvrig lovverk

Et regionalt Helgeland havn IKS skal ivareta forvaltning i tråd med den til enhver tid

gjeldende havne- og farvannslov. Det tilligger selskapet etter selskapsavtalen å

prioritere 4 ulike satsingsområder. Tilrettelegging av industrihavn i Mosjøen og base for

offshorerelaterte tjenester i Sandnessjøen, er sammen med terminal for person- og

godstrafikk, innarbeidet over flere år. Videre utvikling innenfor disse områdene samt

utvikling av konkurranse-dyktige logistikk-knutepunkt for marine og havbruksrelatert

industri i Herøy/Dønna vil være framtidsrettede satsingsområder. Flere industrielle og

langsiktige kontrakter vil dempe risiko, gi bedre ressursutnyttelse og sikre framtidig

utviklingspotensial.

I selskapsavtalen har Helgeland havn nedfelt konkrete satsingsområder innenfor

havbruk, petroleumsrelatert industri og prosessindustri samt utvikling av sentrale

beredskapshavner, trafikkterminaler og intermodale transportknutepunkt.

Selskapet må til enhver tid forholde seg til gjeldende lovverk. Det pågår ulike drøftelser

og forhandlinger knyttet til lovverk og nasjonale/internasjonale handels- og

samarbeidsavtaler. Det må påregnes endringer i ramme- og konkurransevilkår i årene

som kommer, og dette vil også kunne påvirke selskapslovgivning og havne- og

farvannsloven. Disse endringer vil normalt tilpasses dagens lovverk, og det vil normalt

følge ulike overgangsordninger som sikrer at endringer og nye lovverk ikke får

utilsiktede virkninger.

Dokumentavgift er fortsatt under avklaringer, og med myndighetenes ønsker om større

regionalisering er det positive forventninger til at denne avgiften utelates i

transaksjoner mellom kommunene og interkommunale selskap. Det vil være naturlig å

avvente overdragelser til disse forholdene er avklart.

Beskatning av overskudd på tjenester utenfor havnerelatert virksomhet er marginale,

og tillegges p.t. ikke å ha vesentlig betydning for selskapets utvikling. Større endringer i

selskapsbeskatning vil normalt tilpasses for å unngå utilsiktede virkninger av

lovendringer.

Eiendomsskatt besluttes og fastsettes av den enkelte kommune, og selskapet må

forholde seg til de til enhver tid gjeldende regler.

e) Eierkommunene og eierinnflytelse i representantskapet

Eierkommunene skal gjennom selskapsavtalen sikre formålet og styrings-retten.

Eierstyring og innflytelse følger i hovedsak partenes eierandeler i representantskapet.

Det vil i innledende fase av eiersamarbeidet være viktig å redusere usikkerhet, tilpasse

innflytelse, bygge tillit mellom partene og etterstrebe konsensus i saker som berører

eierskapet og eiernes styringsrett.

Enstemmighet gjelder ved endringer av kommunenes garantiansvar, ved tilslutning av

nye eiere og endringer av selskapsavtalens formål.

Selskapsavtalen skal sikre at en eier ikke har dominerende innflytelse alene.

Valg til styret, godkjennelse av årsregnskap, investeringsbudsjett og økonomi-planer

krever etter lov om interkommunale selskaper, simpelt flertall i representantskapet.

Det er drøftet ulike muligheter for å sikre eierinnflytelse i representantskapet, og

løsningen er at alle eierkommunene stemmer for sin reelle eierandel og at alle

flertallsbeslutninger i representantskap skal ha tilslutning fra minimum 80 prosent av

stemmene.

I forslag til selskapsavtale har ordførere forhandlet fram kommunenes eier-andeler i

selskapet med særlig vekt på nåverdi av netto kontantstrømmer, verdijustert EK og

rentebærende gjeld.

Representantskapet i Helgeland havn IKS, satte ned et eget forhandlingsutvalg som har

forestått eierfordelingen i selskapet. Forhandlingsutvalget besto av ordførerne i de fem

eierkommunene.

Noen presiseringer som beskriver viktige effekter av vedtaket:

1. Helgeland Havn IKS overtar alle rettigheter og forpliktelser etter havne- og farvannsloven,

herunder eiendommer, aktiva, gjeld og egenkapital som følger havnekapitalen, løpende

leie- og driftskontrakter samt arbeidsavtaler og personell i havneselskapene i Alstahaug og

Vefsn. Overføring av havnekapitalen effektueres etter at myndighetene har konkludert i

saken om dokumentavgifter ved sammenslåing av KF’er til IKS.

2. Når havnekapital i Mosjøen Havn KF og Alstahaug havnevesen KF er overført til Helgeland

havn IKS, avvikles begge foretakene.

3. Kommunene Herøy, Dønna og Leirfjord overfører på lik linje sine havnerelaterte

eiendommer, aktiva og gjeld bestående av kaianlegg, bak- og utviklingsareal og

driftskontrakter til Helgeland havn IKS.

4. Selskapets formål er nedfelt i selskapsavtale mellom partene, og selskapet skal forvaltes,

tilpasses og videreutvikles innenfor de rammer som følger av selskapsavtalen og det til

enhver tid gjeldende lovverk.

5. Kommuneforetakene og kommunenes eiendeler, gjeld og egenkapital som omfattes av

selskapsavtalen følger i eget vedlegg og er del av selskaps-avtalen.

6. Kommunenes eierandeler, stemme- og styringsrett er nedfelt i selskaps-avtalen.

7. Sentrale dokumenter og utredninger som følger saken:

a. Selskapsavtale datert 26/9 2016

b. Eiendommer og festetomter datert 29.04.16

c. Verdivurdering av Helgeland havn IKS. Sluttrapport datert 15.6.2015

d. Revidert kalkyle nåverdi netto kontantstrøm pr 19/9 2016

e. Scenarioer Helgeland havn IKS. Delrapport mulighetsanalyse datert 27.11.2015

f. Juridiske vurderinger knyttet til virksomhetsoverdragelser

g. Protokoll fra drøftingsmøte med alle ansatte i begge KF’ene datert 17.4.2016

h. Ringvirknings- og gapanalyse for Helgeland havn IKS september 2016

i. Strategi og handlingsplan Helgeland havn IKS 2013-2023

j. Næringslivsorganisasjoners tilbakemeldinger i saken (åpent brev fra AN)

8. Dokumenter og utredninger som ikke følger saken:

a. Vedlegg etter forhandlingsutvalgets møter 29/3 og 18/4 2016

b. Protokoller og styrevedtak fra KF’ene og IKS samt representantskap i perioden

2014-2016

c. Kysthavnalliansen (nord/sør) og utvikling transportkorridor E12 (øst/vest)

d. Vedtatt felles strategisk næringsplan for VHALD 2014-2022

e. Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2018-2029. Fylkeskommunale

prioriteringer.

f. «Nasjonal havnestrategi» fra 21. januar 2015

g. Skriftlige tilbakemeldinger fra eierkommunene på framforhandlet selskapsavtale

med vedlegg, mottatt 30/6 2016

Vurdering:

Herøy kommunestyre gjorde 17.12.2013 følgende vedtak:

1.Herøy kommune slutter seg til fremlagte forslag til selskapsavtale for Helgeland havn IKS.

2.Herøy kommune vedtar å delta i Helgeland havn IKS i henhold til fremlagt selskapsavtale.

3.Det framlegges egen avtale mellom Herøy kommune og Helgeland Havn IKS om utvikling og

drift av kaier, terminaler og bygg/anlegg.

4.Med hjemmel i lov om havner og farvann kapittel 2, §10, delegeres kommunestyrets

forvaltningsoppgaver til Helgeland Havn IKS

5.Eventuelle ikke-prinsipielle endringsforslag i vedtekter eller selskapsavtalen overlates til

havnerådet å ta stilling til.

Selskapsavtalen(18.6.2014 som lå til grunn for etableringen av selskapet hadde følgende formål:

Havneselskapet kan ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver som

etter havne- og farvannsloven og annen lovgivning som gjelder havnesektoren,

påhviler de samarbeidende kommunene. Havneanlegg og arealer kan disponeres med

sikte på en best mulig ressursutnyttelse.

Havneselskapet kan samordne samarbeidskommunenes offentlige havnevirksomhet,

og bidra til et konkurransedyktig og kostnadseffektivt havnetilbud i regionen, ved

blant annet å tilrettelegge infrastruktur som sikrer en best mulig forbindelse mellom

sjø- og landtransporten og bruk av intermodale transportløsninger.

For å opprettholde og videreutvikle sjøtransporten og den kommunale

havnevirksomheten i samarbeidsområdet, samt denne virksomhetens trafikkgrunnlag,

kan havneselskapet engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet som finnes

hensiktsmessig og fordelaktig for de samarbeidende kommunenes havneinteresser.

Havneselskapet skal aktivt arbeide for en overordnet samordning av

samarbeidsregionens transporter, og ved dette fremme sjøtransportens

konkurransedyktighet som et ledd i utviklingen av samarbeidskommunenes

næringspolitikk.

Forslag til selskapsavtale av 26.9. 2016 har følgende formål:

HH har som formål å: • Samordne og utvikle en effektiv, sikker og rasjonell havnevirksomhet innenfor samarbeidsområdet som skaper forutsetninger for en effektiv og konkurranse-dyktig sjøtransport i regionen.

• Sørge for sikkerhet og fremkommelighet i selskapets havner og deltager- kommunenes sjøområder.

• Ivareta alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver som etter Lov om havner- og farvann påligger kommunene, samt håndheve de bestemmelser som etter samme lov med tilhørende forskrifter gjelder innenfor kommunenes sjøområder. Målsettingen for HH's virksomhet er at de samlede havneressurser til enhver tid skal utgjøre et konkurransedyktig havnetilbud for brukerne, ved blant annet å tilrettelegge infrastruktur som sikrer en best mulig forbindelse mellom sjø- og landtransporten og bruk av intermodale transportløsninger. For at havnene skal kunne opprettholde og videreutvikle trafikkgrunnlaget, skal HH kunne engasjere

seg i alle former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselsspørsmål og næringsutvikling som

innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig for havneselskapet og det

næringsliv havnene skal betjene.

Forskjellen på formålsbeskrivelsene er i hovedsak at gjeldende avtale sier at selskapet kun skal ivareta

forvaltningsoppgaver mens det nye forslaget ikke har noen begrensninger.

Når det gjelder innskuddsplikt i selskapet sier gjeldende avtale:

§ 2-1 Deleiernes innskuddsplikt og havneselskapets havnekapital.

Kostnader som påløper frem til etableringen av havneselskapet, herunder kostnadene for

selskapsregistreringen, skal dekkes av de samarbeidende kommunene i samme forhold som

disse har eierandeler i havneselskapet. Ut over dette har de samarbeidende kommunene

ingen innskuddsplikt i havneselskapet, med mindre dette følger av selskapets årsbudsjett, og

den enkelte samarbeidskommunes budsjett for samme år er godkjent med slik

innskuddsforpliktelse.

Kommunale avgiftsinntekter innkrevet med hjemmel i havne- og farvannsloven, vederlag

som betales for havnevesenets tjenester, renteinntekter og andre avkastninger, overføringer

og tilskudd samt havnevesenets fondsmidler, tilhører Helgeland havns havnekapital.

Havnekapitalen skal forvaltes etter havne- og farvannslovens regler og kan bare brukes til

havnevirksomhet.

En kommune kan velge å kjøpe tjenester fra selskapet som faktureres den enkelte kommune

etter nærmere avtale.

§ 2-2 Havneselskapets disposisjonsrett og eiendommer.

Etter avtale kan havneselskapet vederlagsfritt overta disposisjonsretten til de samarbeidende

kommunenes havneeiendommer og andre offentlige havneinnretninger. Dersom ikke annet

avtales mellom eier og havneselskapet, overtar havneselskapet i slike tilfeller også ansvaret

for drift, forvaltning, tilsyn og vedlikehold av de nevnte eiendommer og innretninger,

herunder retten til å innkreve avgifter og vederlag knyttet til bruken av innretningene.

Inntektene fra eiendommer og innretninger havneselskapet disponerer, tilfaller

havneselskapets havnekapital.

Dersom eiendomsretten til havneinnretninger og eiendommer overføres til havneselskapet

eller erverves fra det interkommunale havneselskapets havnekapital, skal slike

havneinnretninger og eiendommer anses å tilhøre det interkommunale havneselskapets

havnekapital.

§ 2-3 Helgeland havn IKS driftsmidler.

Avgifter, vederlag for havneselskapets tjenester og bruk av de installasjoner og innretninger

havneselskapet disponerer eller eier, samt øvrige inntekter og overføringer, skal innbringe

det som er nødvendig for at havneselskapet kan dekke sine utgifter og oppfylle sine

forpliktelser. Til vedlikehold og fremtidige investeringer kan det foretas hensiktsmessig

fondsopplegg.

Forslaget til ny avtale på samme området:

Deltakernes innskuddsplikt Ved etablering og senere inntreden i HH overfører deltakerkommunene eiendoms-retten til havnekapitalen/tingsinnskuddet til HH. Til havnekapitalen hører: a) formuesmassen som hører til havnekassen

b) inntekter fra tjenester og ytelser knyttet til havnedrift og anløpsavgift,

c) verdier som trer i stedet for verdier som omfattes av bokstav a eller b og

d) inntekter og avkastning for øvrig fra verdier som nevnt i bokstav a, b eller c. Ved inntreden legges til grunn verdifastsettelse for den havnekapital hver deltager-kommune skyter inn

i selskapet. Disse verdiene fremgår av eget vedlegg til selskapsavtalen, og er en del av denne avtalen.

HH overtar alle eiendommer, festeretter, ressurser, rettigheter og forpliktelser som den enkelte

deltagerkommunes havnekapital/tingsinnskudd har ved etablering/-inntreden i selskapet.

Her det vesentlige forskjeller mellom vedtatt avtale og forslag til ny avtale. Mens gjeldende avtale bare

legger opp til overføring av disposisjonsrett og mulighet til inntekt fra disposisjonen ,legger den nye

avtalen opp til at alle eiendommene skal overføres til havneselskapet. Dette gjelder selvfølgelig

framtidig utvikling av havnene/næringsområdene. Eiendomsvurderingen var sentral ved utredningen av

selskapsdannelsen. Det var betydelige utfordringer på dette området og en valgte derfor å etablere

selskapet for kun for å ivareta forvaltningsoppgavene i forhold til loven. Det ble laget en åpning der en

kunne overføre disposisjonsrett over eiendommer og sette bort driften etter nærmere avtale med den

enkelte kommune. På denne måten kunne en utprøve eiendomsforvaltningen mens kommunen fortsatt

var eier og kunne ha styringen med eiendommene. Dette var spesielt viktig for næringseiendommer

under utvikling .Dette ville tilrettelegge for en gradvis overføring. Forslag til ny avtale skjærer tvert

igjennom og overfører alle eiendommer. Dette er en betydelig endring for den enkelte kommune. For

kommuner som driver med aktiv tilrettelegging for næringslivet er det viktig å ha styring med

tilretteleggingen gjennom administrativ og politisk styring.

Gjeldende avtale fastlegger følgende eierfordeling:

Alstahaug kommune 26 %

Dønna kommune 17 %

Herøy kommune 17 %

Leirfjord kommune 17 %

Vefsn kommune 23 %

Forslag til ny avtale fastlegger følgende eierfordeling:

Eierandel Stemmeandel Alstahaug kommune 57.0 % 57,0 % Vefsn kommune 25,0 % 25,0 % Herøy kommune 13,0 % 13,0 % Dønna kommune 3,0 % 3,0 % Leirfjord kommune 2,0 % 2,0 %

Eierfordelingen i gjeldende avtale var forhandlet fram av et ordførerutvalg. Målet var å finne en

eierstruktur som både gjenspeilet størrelsen på havna og samtidig sikre aktiv deltakelse av de minste

kommunene i en samlet utviklingsprosess. Dette var fullt mulig da en kun la forvaltningsoppgaver til

grunn uten eiendomsoverdragelser. Den nye avtalen har basis i beregning av verdi på de eiendommene

som skytes inn. Her er det avgjørende hvordan denne verdisettingen er beregnet. De tall som er lagt til

grunn er beregning av nåverdi kontantstrøm med fratrekk av rentebærende gjeld.

Nye anlegg med stor gjeld som ikke har fått opp en forventet normal aktivitet kommer dårlig ut i en slik

beregning. En eierfordeling med basis i dette er høyst diskutabel.

Ramme for låneopptak:

Dagens avtale fastsetter en låneramme på 100 mill kr. mens den nye avtalen fastlegger en ramme på

500 mill kr. En må her være klar over at kommunene i et IKS forplikter seg i forhold eierandel.

Uttreden av selskapet:

Dagens avtale følger lov om IKS der det fastsettes et års oppsigelse. Det nye avtalen bestemmer at en

ikke kan si opp de første 3 årene. Deretter er det et års oppsigelse. Denne bindingen synes uheldig i en

situasjon der en har fjernet alle gradvise tilnærmingsmuligheter.

Erfaring med selskapet siden stiftelsen 19.6.2014:

Siden selskapets hovedformål var å ivareta forvaltningsoppgavene i henhold til havne – og

farledsloven, burde disse oppgavene ha vært ivaretatt av selskapet i det minste fra 1.1.2015. Dette har

ikke skjedd. I Herøy driver vi nå å utvikler redskap for å ivareta oppgaven. Isteden har selskapet lagt

svært mye arbeid og penger i utredning av en ny selskapsavtale som baserer seg på overdragelse av

eiendommer som en del av selskapsgrunnlaget selv om tidligere utredning har fått fram at dette er

komplisert.

Herøy kommune har vurdert to alternativer for framtidig organisering av Herøy Marine Næringspark;

et eget AS eller nærmere samarbeid med Helgeland Havn med f.eks. disposisjonsrett og overdragelse

på lang sikt gjennom en utviklingsavtale. Med den selskapsavtalen det nå legges opp til er det ikke

mulig å få til en gradvis utvikling. Vi er allerede i gang med å utvikle alternativet; et AS, i dialog med

næringslivet. Hvis det blir etablert et eget næringsparkselskap kan dette selskapet også ivareta

forvaltningen av kaia og andre oppgaver i.h.t. havne- og farledsloven.

Konklusjon:

Herøy kommune bør ikke gi sin tilslutning til ny selskapsavtale i Helgeland Havn IKS. Dette vil betinge

at kommunen må gå ut av selskapet innen 1 år etter gjeldende avtale. Herøy kommune må da ivareta

forvaltningen av anløpsavgiften etter loven.

Vedlegg:

1. Selskapsavtale av 18.6.2014

2. Selskapsavtale av 26.9.2016 med vedlegg

Ikke vedlagte dokumenter:

- Eiendommer og festetomter datert 29.04.16

- Verdivurdering av Helgeland havn IKS. Sluttrapport datert 15.6.2015

- Revidert kalkyle nåverdi netto kontantstrøm pr 19/9 2016

- Scenarioer Helgeland havn IKS. Delrapport mulighetsanalyse datert 27.11.2015

- Juridiske vurderinger knyttet til virksomhetsoverdragelser

- Protokoll fra drøftingsmøte med alle ansatte i begge KF’ene datert 17.4.2016

- Ringvirknings- og gapanalyse for Helgeland havn IKS september 2016

- Strategi og handlingsplan Helgeland havn IKS 2013-2023

- Vedlegg etter forhandlingsutvalgets møter 29/3 og 18/4 2016

- Protokoller og styrevedtak fra KF’ene og IKS samt representantskap i perioden

2014-2016

- Kysthavnalliansen (nord/sør) og utvikling transportkorridor E12 (øst/vest)

- Vedtatt felles strategisk næringsplan for VHALD 2014-2022