Foredrag for Sjørettsforeningen 4. november 2013

Bakgrunnsretten i OSV-Certepartier

Innledning – to hovedspørsmål

• Hva er bakgrunnsretten for offshore-certepartier?

• Hvilken relevans og betydning har den i praksis?

Disposisjon

1. Hva slags type kontrakter taler vi om?

2. Gjelder sjølovens befraktningsregler offshore-certepartiene?

3. Bakgrunnsrettens praktisk anvendelse og betydningA. Levering

B. Substituttrett (og evnt plikt)

C. Off-hire

D. Ansvar og ansvarsbegrensning

4. Kontraktsformatets betydning for bakgrunnsretten

Hva slags type kontrakter er offshorecertepartiene?• Fartøysytelsen – «støttefartøyer»

– Men glidende overgang over mot andre mer selvstendige spesialtjenester

• Prinsipiell distinksjon mellom frakt og andre tjenester?

• Reelt sett likevel trolig større fellestrekk enn forskjeller mellom ulike offshore-certepartier?– Vederlagsformatet – tidscertepartier– Annet oppdragsfokus – løpende tjenesteytelser til mer omfattende

prosjekter/operasjoner – Eget ansvarsregime – knock-for-knock

Sjølovens befraktningsregler: anvendelsesområde • Utgangspunkt – sjølovens anvendelsesområde er begrenset til

fraktavtaler:

Sjølovens § 321: «Reglene om befraktning gjelder hel- eller delbefraktning av skip»

Systematisk omfattet av Sjølovens del IV om «Fraktavtaler» Klar forutsetning i lov og forarbeider at reglene er begrenset til

«frakt» Brækhus, ‘Fraktavtalen’ (MarIus nr. 1 (1975) s. 7):

«Fraktavtalen er en transportavtale. Avtaler om bruk av skib til andre formål enn transport faller utenfor, f. eks. en avtale om bruk av et fortøyet eller oppankret skib som lagerskib, hotellskib, e.l. (…)»

Sjølovens anvendelighet (forts.); anvendelse på offshore-certepartiene • Fartøysytelsen som utgangspunkt – trolig ikke direkte

anvendelig utover rene supplytjenester?– LG-2011-182 (subsea-vedlikeholdskontrakt): «Lagmannsretten bemerker likevel at

rammeavtalen omfatter et vidt spekter av arbeidsoppgaver og at forpliktelsen til DeepOcean etter avtalen går langt utover å skaffe fartøy.»

• Loven er deklaratorisk – m a o uansett konkret vurdering

• Nærliggende å anvende reglene om tidsbefraktning analogisk i mange henseender

• Lovmessig forankring av «alminnelig befraktningsrett»

Praktisk anvendelse av bakgrunnsretten – utgangspunkter

• Deklaratorisk utgangspunkt for kontraktsutfylling

• Men også i noen tilfeller sterke tolkningsformodninger som stritter i mot avvik

• Grunn til å skille mellom rene default-løsninger og regler som er utslag av mer fundamentale betraktninger

Praktisk anvendelse (forts.): levering

• Sjøl. § 375:«Skal skipet etter befraktningsavtalen være lasteklart innen en bestemt tid (kanselleringstid), kan tidsbefrakteren heve avtalen dersom skipet ikke er lasteklart eller ikke er meldt lasteklart før utløpet av fristen. Tilsvarende gjelder dersom skipet for øvrig skal være levert innen en bestemt tid fastsatt i avtalen.

Gir tidsbortfrakteren melding om at skipet vil komme for sent og oppgir når skipet vil være lasteklart eller kunne leveres, må tidsbefrakteren heve uten ugrunnet opphold. Heves ikke avtalen, blir det oppgitte tidspunkt ny kanselleringstid.»

Grunnlag for analogislutninger fra andre ledd som konkret utslag av lojalitetsprinsippet i befraktningsforhold

Praktisk anvendelse (forts.): substitusjon• Sjøl. § 323:

«Gjelder befraktningsavtalen et bestemt skip, kan bortfrakteren ikke oppfylle avtalen med et annet skip. Gir avtalen bortfrakteren rett til å sette inn et annet skip enn det avtalte eller for øvrig bruke andre skip, kan bortfrakteren bare sette inn skip som er like egnet som det avtalte skip»

Bakgrunnsrettslig formodning om speciesytelse, sterkere jo mer spesialisert fartøysytelse?- Strengt krav til egnethet- Lav terskel for å nekte samtykke- Høy terskel for å innfortolke substitusjonsplikt

Praktisk anvendelse (forts.): offhire

• Sjøl. § 392:«Tidsfrakt betales ikke for den tid som går tapt for tidsbortfrakteren ved berging, vedlikehold av skipet eller utbedring av skade som tidsbefrakteren er uten ansvar for, eller for øvrig på grunn av tidsbortfrakterens forhold.»

Grunnlag for analogislutninger som konkret utslag av alminnelig forutsetning om gjensidighet i kontraktsforhold – «ytelse mot ytelse» prinsippet

Praktisk anvendelse (forts.): ansvar og ansvarsbegrensning• Sensur/tilsidesettelse av knock-for-knock – betydning om

kontraktens regel er gjensidig og balansert

• Ansvarsbegrensning for konsekvenstap – forholdet til indirekte tap som alminnelig kontraktsrettslig begrep– Eks Supplytime kl. 14 c):

«Consequential damages shall include, but not be limited to, loss of use, loss of profits, shut-in or loss of production and cost of insurance, whether or not foreseeable at the date of this Charter Party.»

- Sml kjl. § 67 (2) b)«tap som følge av at tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt (avsavn)»

Kontraktsformatets betydning

• I utgangspunktet forpliktelsene og ikke formatet som har betydning

• Annet format kan innebære andre forutsetninger; f. eks. fokus på tjenesten istedenfor fartøyet

• I ytterste konsekvens; en ren tjenesteytelse er kanskje ikke befraktning?