Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) … · 2020-06-15 · Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) Kravspesifikasjon Informasjonsmodellering

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16)

<FRE-TK-0X xxx > Versjon 5

Kravspesifikasjon Informasjonsmodellering

04 Versjon 5 - foreløpig 11.06.2020




Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Tittel:

Kravspesifikasjon

Informasjonsmodellering (KIM)

Sider:

43

Produsert av: Bane NOR SF Utbygging

Prod.dok.nr.: Rev:

Erstatter:

Erstattet av:

Prosjekt: 960297 - Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16)

Dokumentnummer: Revisjon:

Parsell: «TK-0X xxx» FRE-XX-X-XXXXX

04

Drift dokumentnummer: Drift rev.:


Kravspesifikasjon Informasjonsmodellering (KIM)

Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

2 av 43 FRE-XX-X-XXXXX

04 11.06.2020

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 INNLEDNING ........................................................................................................................................... 3

1.1 HENSIKT ............................................................................................................................................. 3 1.2 OMFANG ............................................................................................................................................. 3 1.3 GYLDIGHET ......................................................................................................................................... 3

2 DEFINISJONER ....................................................................................................................................... 4

3 KRAV TIL INFORMASJONSINNHOLD ................................................................................................ 10

3.1 INTENSJON ........................................................................................................................................ 10 3.2 LOVVERK OG REGELVERK .................................................................................................................. 10 3.3 STEDFESTING .................................................................................................................................... 10 3.4 DATAFORMAT PÅ LEVERANSER ........................................................................................................... 10 3.5 KVALITET PÅ INFORMASJON ................................................................................................................ 10 3.6 MODELLAVGRENSNING ...................................................................................................................... 10

4 KRAV TIL MODELLER.......................................................................................................................... 11

4.1 KRAV TIL MODELLER – GENERELLE ..................................................................................................... 11 4.2 STRUKTUR ........................................................................................................................................ 11 4.3 KRAV TIL GRUNNLAGSMODELLER ........................................................................................................ 12 4.4 KRAV TIL SITUASJONSMODELL ............................................................................................................ 21 4.5 KRAV TIL FAGMODELLER .................................................................................................................... 22 4.6 KRAV TIL TVERRFAGLIG MODELL ......................................................................................................... 36 4.7 KRAV TIL SAMHANDLINGSMODELL ....................................................................................................... 37 4.8 KRAV TIL PRESENTASJONSMODELL ..................................................................................................... 38 4.9 KRAV TIL DOKUMENTASJONSMODELLER .............................................................................................. 38 4.10 KRAV TIL KRAVMODELLER ............................................................................................................... 39 4.11 KRAV TIL STYRINGSMODELLER ........................................................................................................ 39

5 KRAV TIL FDV-INFORMASJON ........................................................................................................... 40

5.1 GENERELT ........................................................................................................................................ 40 5.2 STRUKTURERTE DATA ........................................................................................................................ 40 5.3 INFORMASJONSTYPER FDV ............................................................................................................... 41 5.4 INFORMASJONSDATA ......................................................................................................................... 41 5.5 DOKUMENTHISTORIKK ........................................................................................................................ 43

6 PARKERINGSKAPITTEL ...................................................................................................................... 43



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

1 Innledning

1.1 Hensikt

Selskapet har til hensikt å utnytte de muligheter som ny teknologi åpner for, med hensyn til effektivisering av arbeidsprosesser og tilgjengeliggjøring/utnyttelse av informasjon gjennom hele prosjektets livsløp.

Det er en forutsetning at informasjon som etableres som en del av utførelsesfasen, i en senere fase skal kunne forvaltes og driftes i Selskapets driftsapplikasjoner.

Informasjonsmodellering som prosess og verktøy skal benyttes i gjennomføring av prosjektering og utførelse i Fellesprosjektet Ringeriksbanen E16 (FRE16).

Hensikten med dette krav dokumentet er å gi en samlet oversikt over hvilke krav som stilles til informasjon og som skal følge en modell. Modellen skal, sammen med tilliggende dokumentasjon, gi Selskapet tilstrekkelig strukturert informasjon for å kunne ivareta egne behov for informasjon i forbindelse prosjektgjennomføringen, samt understøtte behovene knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold i bruksfasen.

1.2 Omfang

Foreliggende spesifikasjon beskriver:

• Definisjoner av begreper benyttet i dokumentet.

• Krav til modellstrukturer.

• Krav til informasjonsinnhold på objekter i modeller, relatert til prosjektgjennomføring og sluttdokumentasjon / FDV, i form av krav til objektnavn, egenskapsett og egenskaper m.m.

Kravene knytter seg til modeller og informasjon for alle fagområder innen vei, bane og bygg i prosjektet FRE16.

For FDV-leveranser gjelder i tillegg at leverandør er ansvarlig for å levere nødvendig dokumentasjon sammen med leveransen, i tråd med gjeldende lovverk og forskrifter.

Dokumentasjon som er nødvendig for sluttbrukers forvaltning, drift og vedlikehold, utover det som skal leveres gjennom modeller, er beskrevet i øvrige kravdokumenter.

Som vedlegg til kravdokumentet er det utarbeidet en tabell som beskriver alle objekttyper og objekt med navn og definisjon, samt angivelse av hvilke fag som benytter de aktuelle objektene;

• Bane NOR TK-0X Kravspesifikasjon for Informasjonsmodellering - Hovedtabell - Versjon 5.xlsx

Foreliggende spesifikasjon understøtter overordnede krav gitt av spesifikasjonene:

• FRE-00-A-0032 Krav til FDV leveranser.

• FRE-00-A-0033 Krav til BIM og modellbasert prosjektering og utførelse gjeldende for hver kontrakt.

Foreliggende spesifikasjon erstatter følgende spesifikasjoner/dokumenter:

• STY-604942 Håndtering av teknisk dokumentasjon – konsernprosedyre.

• STY-605016 Håndtering av teknisk dokumentasjon – prosedyre.

• STY-600239 (Håndbok for digital planlegging).

• FDV-Dokumentasjon Bane NOR Eiendom, Midlertidig prosedyre.

• R760 Styring av vegprosjekter; Vedlegg 7 – Ferdigstillelsesdokumentasjon, sjekkliste.

• V770 Modellgrunnlag.

• SIMBA - Statsbyggs BIM-krav.

1.3 Gyldighet

Kravspesifikasjonen gjelder for alle leverandører som utfører prosjektering og tilhørende informasjonsmodellering som en del av sin leveranse i prosjektet FRE16.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

2 Definisjoner

Påfølgende liste med begreper og definisjoner er basert på en sammenstilling av innsamlet informasjon, tilpasset FRE16 sitt behov og forståelse. I all hovedsak samsvarer disse med bransjens forståelse av begrepene, men vil i noen tilfeller kunne avvike noe eller presisert / tydeliggjort.

Kommentarer fra tidligere versjoner er innarbeidet, listen er fortsatt gjenstand for bearbeidelse!

Begrep Definisjon

AI AI (Artificial intelligence) Kunstig intelligens er datasystemer som er i stand til å gjennomføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. AI kan for eksempel brukes til: Kunstig syn (identifisere objekter, hendelser eller aktiviteter i bilder), maskinlæring (forbedre ytelsen ved eksponering overfor informasjon, uten behov for å følge eksplisitte programmeringsinstruksjoner), robotikk (integrerer kognitive teknologier som kunstig syn og automatisert planlegging med små, men sterke sensorer, motorer og smart designet maskinvare), og talegjenkjennelse (talestyrt skriving, stemmekontroll i datamaskiner, kundeservice og oversettelser).

Analyseverdi Underlag for gjennomføring av analyser (parametere).

AR Augmented Reality (AR), kunstig virkelighet, også benevnt som Mixed Reality (MR). Dette innebærer en blanding av eksempelvis prosjekterte modeller sammen med virkeligheten – som et “overlay” for å sjekke grensesnitt mellom planlagt og eksisterende situasjon.

BCF BIM Collaboration Format - åpent format (XML-schema) som kan brukes til å uttrykke kommentarer eller påpeke feil/mangler til spesifikke steder i en modell. BCF-formatet bærer med seg posisjon i modellen man står i når man kommenterer (x/y/z-posisjon, retning man ser, kameravinkel), selve kommentaren, mulighet til å sette status på kommentaren (f.eks. Åpen, Under arbeid, Meldt utbedret, Godkjent, Underkjent osv.), sette ansvarlig aktør for oppfølging (f.eks. ARK, RIB, RIV), og frister.

BIM Bygningsinformasjonsmodell. Bruk av en delt digital framstilling av et byggverk for å legge til rette for prosjektering, bygging og driftsprosser slik at det kan dannes et pålitelig grunnlag for beslutninger.

BIMQ Statsbyggs kravdatabase for BIM-krav til IFC-modeller. Leveres av tysk firma AEC3

bSDD buildingSMART Data Dictionary, åpen internasjonal dataordbok-tjeneste basert på standarden ISO 12006-3. Utviklet for at aktører skal kunne dele og utveksle produktinformasjon digitalt gjennom byggets livsløp. Se også definisjon IFD.

Dataformat Beskriver filformatet informasjonen lagres i, uavhengig om det er i åpent format, standardisert eller som properitært format.

Delmodell Hvis en fagmodell eller grunnlagsmodell består av flere filer, representerer hver fil en delmodell. Delmodeller kan benyttes til fysisk avgrensning av områder.

Digital byggeplass Digital byggeplass innebærer fokus på digitalisering av byggeplassen ved å ta i bruk digitale løsninger. Med papirløs / tegningsløs byggeplass er tradisjonelle tegninger byttet ut med nettbrett, mobiler og BIM-kiosk til å se på modeller og tegninger, og gjøre endrings-/avvikshåndtering. Digital byggeplass inkluderer også andre tiltak som digitale oppslagstavler, bruk av AR til kontroll og



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

dokumentasjon, robotisering, bruk av VR til kontroll, sikkerhetsopplæring ved bruk av spillteknologi og modell osv.

Digital tvilling Digital tvilling er en digital kopi/representasjon av bygget eller anlegget. Modellen bør kunne vise/uthente data direkte fra virkeligheten, som igjen kan brukes til å analysere og styre bygget/anlegget.

Dokumentasjonsmodell Dokumentasjonsmodell brukes for å dokumentere at utførelsen er iht. til planlagt løsning, eksempelvis skann, innmålinger osv.

Dokumentinformasjon

Egenskaper / informasjon om dokumenter og knytninger mellom dokument og objekt i informasjonsmodell (se også metadata).

Drift Drift, inkluderer kombinasjon av alle tekniske, administrative og styringsrelaterte tiltak som resulterer i at enheten (anlegget/bygningsdelen) er i bruk. Unntatt er vedlikeholdstiltak.

Driftsinformasjon Egenskaper / informasjon for drift (knyttet til objekt i modellen), eksempelvis anvisninger om drift, bruk og renhold med informasjon for å opprettholde funksjon og optimal drift.

Egenskaper Egenskaper er informasjonen knyttet til et objekt i modellen. (Property).

Egenskapsett Egenskapsett benyttes for å samle ønskede egenskaper på et sted. (PropertySet).

Enhet En beskrivelse av hvordan egenskapens verdi skal leses. Eksempler er stk., m, m2, m3, grader og kg. I IFC vil enhet også kunne defineres som Text, Label, Boolean, Date, Identifier, osv.

Fagmodell Prosjektert modell skal kun inneholde ett fag, f. eks ARK eller VEI. Fagmodell skal bare inneholde prosjekterte objekter og skal ikke inneholde elementer fra andre fag.

FDVU-informasjon Samlebegrep for informasjon som kan knyttes til objekt i modellen. Dette omfatter informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for å utføre forvalting, drift, vedlikehold og utvikling, herunder anleggsdokumentasjon, som bygget dokumentasjon, driftsinformasjon, vedlikeholdsprosedyrer.

Filformat Datafiler lagres på ulike formater. Formatene kan være proprietære eller standardiserte og åpne. Proprietære formater vil normalt være beskyttet av opphavsrett og kan kun leses av noen typer programvare. Åpne formater er dokumenterte og ikke beskyttet av opphavsrett slik som IFC og GML.

FKB FKB er en samling strukturerte datasett som utgjør en viktig del av grunnkartet i et område. FKB består av vektordata. Det er spesifisert FKB-standarder som skal dekke behovet for felles kartdatabase i de ulike områdetypene definert i Geodatastandarden.

FKB dataene forvaltes av det offentlige.

Forekomstobjekt

En forekomst representerer den ene instansen eller det enkelte objektet vi refererer til. (Akkurat DENNE døren) Er det 7 dører i et hus, er det dermed også 7 forekomstobjekter. Begrepet benyttes for å kunne skille mellom forekomst og type. Eksempelvis kan det være 2 ulike type dører i huset, altså 2 objekttyper, men til sammen 7 forekomster.

Forvaltning Forvaltning, inkluderer alle administrative oppgaver i tilknytning til teknisk og økonomisk styring av bygg og anlegg.

Geodata Data om objekter, hendelser eller forhold som er direkte eller indirekte stedfestet med koordinater.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

Geometri Geometri handler om romlig utstrekning, form og størrelse, representert med koordinater. Objekter kan defineres i ulike geometrityper som f.eks. punkter, linjer, flater og solidobjekter.

GML

Geography Markup Language er en internasjonal standard for geodata. GML er et markeringsspråk som kan brukes for å modellere geodata, og angir hvordan geodata kan lagres og utveksles. GML er utviklet av Open Geospatial Consortium.

Grensesnittmodeller Grensesnittmodeller benyttes til grensesnittkontroll mellom de ulike entreprisene for å sikre at de er koordinert.

Grunnlagsdata Grunnlagsdata beskriver eksisterende situasjon i prosjektområdet på et bestemt tidspunkt.

Grunnlagsmodell En modell som viser eksisterende situasjon av de grunnlagsdata som er innhentet. Denne modellen er normalt en del av grunnlaget for prosjekteringen.

GTIN Global Trade Item Number (GTIN) er et nummer som gir unik identifikasjon av et produkt, og danner grunnlaget for strekkoden på produktet.

GUID Globally Unique Identifier – Er en unik egenskap som identifiserer hvert objekt i en modell, og som gjør at man kan referere helt entydig til det (for søk, filtrering, kobling til dokumentasjon osv.).

IFC Industry Foundation Classes er en standard for hvordan bygningsinformasjonsmodeller skal lagres. ISO 16739. Forvaltes av buildingSMART.

IFC-schema Selve datamodellen ("IFC-standarden") som beskriver alle objektklassene, egenskapene og relasjonene man kan uttrykke med IFC.

IFD International Framework for Dictionaries - ISO 12006-3. Standard for oppbygging av "referansebiblioteker" der man kan definere presist de begreper som benyttes i objektmodellene. buildingSMART Data Dictionary (bSDD) bruker IFD-standarden. Se også definisjon bSDD.

Informasjonsbærer Et begrep som definerer hvor informasjonen kan berikes, samles inn og håndteres i prosjektet. For eksempel gjennom en database, informasjonsmodell, objekt, egenskapsett osv.

Informasjonsmodell Begrepet Informasjonsmodell erstatter begrepet BIM. Siden prosjektet ikke er begrenset til bygninger, har vi valgt å kun benytte forkortelsen IM. Informasjonsmodell er altså en modell der alle fysiske og ikke-fysiske "ting" er definert som objekter. Objektene har egenskaper som f.eks. navn, farge, bredde, areal, osv. De har fysiske og/eller logiske relasjoner til hverandre (f.eks. har et vindu en relasjon til en åpning som har relasjon til en vegg der åpningen er tatt, veggen har relasjon til et rom på hver side, rommene har relasjon til etasjen de ligger i osv.). Alle objekter har en unik ID (GUID) som helt entydig identifiserer dem.

Innsynstjeneste Innsynstjeneste er en webbasert tjeneste som krever innlogging, hvor man kan se modeller ut ifra den tilgangen man har. Denne tjenesten kan benyttes for å kommunisere ut av prosjektet og mot andre interessenter. Tjenesten har mulighet for kommentering, men data kan ikke endres.

Komponent Utstyr og dataleveranser til et anlegg.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

Kostnader i modell Egenskaper som gir mulighet for visualisering og styring av kostnader i modell. Modellen har en direkte kobling mot kostnadene, og ved endring av modellens utforming ser man direkte effekt av kostnader. Ofte omtalt som 5D.

LandXML Tekstbasert datautvekslingsformat for bruk ved eksempelvis stikning og maskinstyring.

Metadata Data om data. En tekstfil kan f.eks. ha metadata som forteller når den ble lagret, hvem som utarbeidet den, hvilken prosjektfase den tilhører osv. De fleste programvarer tillater at man tilordner metadata når filer opprettes.

MMI Modell Modenhets Indeks (eng. Model Maturity Index), beskriver modningsgraden av objektene i modeller ved bruk av omforente tallkoder, både med tanke på geometri og informasjonsinnhold. MMI er først og fremst en metodikk for kommunikasjon i gjennomføring av prosjektering og utførelse. Ved å planlegge når objekter i hele eller deler av konstruksjoner skal ha en gitt verdi av MMI, vil man kunne styre prosjekterings- og utførelsesforløpet på en måte som er mer i tråd med de verktøy vi har tilgjengelig gjennom bruk av modell.

Modellkontroll Kontroll av modell, både geometri, relasjoner, informasjon, byggbarhet, kollisjoner osv.

MvdXML Er et filformat som kan brukes til å sette opp krav til hva en IFC-modell skal inneholde av informasjon. Kan også brukes til validering av informasjon.

NVDB Nasjonal vegdatabank (NVDB) er Statens vegvesen sitt sentrale IT-system som skal inneholde informasjon om alle veger i Norge, uansett vegeier. I NVDB finnes data om vegnett, trafikk, utstyr langs vegen, vegens beskaffenhet osv.

Objektkode Unik kodestreng for et objekt. Benyttes til å skille ulike objekter fra hverandre. Kan f.eks. være TFM (sammensatt av kodeelementer). Må ikke forveksles med GUID.

ObjektID

Alternativ unik kode til intern objektidentifisering (må ikke forveksles med GUID eller objektkode). Autogenerert kode fra f.eks systemet/programvaren, gjerne "usynlig".

Objekt Med et objekt i modell menes en digital beskrivelse av produkt eller materiale. Objekter har geometri som beskriver dets fysiske utseende og data som beskriver egenskaper, samt relasjoner med andre objekter.

Objekttype Objekt som representerer "typen" av noe, f.eks. en gitt type ytterdør med gitte egenskaper. Ved å endre noe typeinformasjon, vil alle med samme objekttype endres. Man kan se på det som en gruppe av like dører. Typeinformasjon er typisk geometriske endringer, funksjon eller brannklasse. Man kan legge til tilleggs informasjonen om en spesifikk dør, på objektnivå kalt forekomstobjekt. Døra vil bli unik, men beholder tilhørigheten til objekttypen.

Parameter Parameter er en form for egenskaper, der man ved endring av verdi også endrer objektets geometri.

Proprietært format Proprietært format er originalformatet til programmet, hvor opphavsretten brukes til å beskytte produsentens eierskap. I praksis beskyttes programvaren ved å begrense bruksretten til den. For eksempel en RVT-fil er en Revit fil, og kan kun åpnes i Revit.

Produksjonsmodell En modell som benyttes ifb. produksjon. Modellen er laget av leverandør, og har derfor helt andre formål. Dette resulterer i unødvendig egenskapsinformasjon og overdetaljert geometri. Modellen må derfor “ryddes opp i" før den kan implementeres.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

Resultatdata Med utgangspunkt i Samhandlingsmodellen, dvs. grunnlagsmodeller og fagmodeller sammenstilt, kan det produseres mange typer

dokumentasjon som går under samlebegrepet "Resultatdata".

Reservedelinformasjon Egenskaper / informasjon for reservedeler, knyttet til objekt i modellen, eksempelvis informasjon om reservedelstjenester som skal leveres gjennom kontraktsgjenstandens levetid.

Risiko Den negative siden av usikkerhet. Utfall kan bli dårligere enn ventet (uhell, misforståelser, uventede endringer etc.)

Samhandlingsmodell Modell som er sammenstilt av flere modeller, eksempelvis en modell sammensatt av grunnlagsmodeller, fagmodeller, dokumentasjons-modeller osv. i den hensikt å danne grunnlag for samhandlings-prosesser, eksempelvis tverrfaglig kontroll, felles modellgjennomganger. Samhandlingsmodell danner grunnlag for samhandlingsløsningen.

Samhandlingsløsning En felles samhandlingsløsning som legger til rette for samhandlingprosesser på tvers av virksomheter, med adgang til prosjektets samhandlingsmodell(er).

Sensor En sensor er et instrument som registrerer en viss påvirkning, f.eks. varme eller kulde, og konverterer registreringen til et signal som kan leses av en observatør eller et annet instrument. Bevegelsedetektor er et eksempel på en sensor som registrerer bevegelse og kan fra det trigge en kontakt eller relé, og dermed utløse en alarm eller et elektronisk varsel.

SHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. SHA er forankret i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser i byggherreforskriften.

Simulering Simulering er en imitasjon av en tilstand eller prosess, og kan benyttes til å etterligne en større eller mindre del av virkeligheten.

Situasjonsmodell Modell som er sammensatt av flere grunnlagsmodeller som beskriver eksisterende situasjon i prosjektområdet.

Skanning Skanning er fellesbenevnelsen til laserskanning, fotogrammetri og georadar som brukes for kontroll av fysiske forhold over og under bakken, før, under og etter bygging/ferdigstillelse.

Sluttdokumentasjon «Som bygget»-dokumentasjon i tillegg til FDV-dokumentasjon.

Som bygget modell En modell som er oppdatert med de godkjente endringer som er gjort i byggefasen. FDV-dokumentasjon inngår som en del av modellen.

Som bygget dokumentasjon Tilsvarer «som utført»-dokumentasjon og tilvirkningsdokumentasjon.

SOSI SOSI (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) er kartverkets standardisering av geodata.

Strukturerte data Strukturerte data / maskinlesbar informasjon etterstrebes for å unngå dokumentasjon basert på primitiv struktur (raster, punkter mm). Informasjonen struktureres i data beholdere som gjøre det mulig å klassifisere og definere dataene slik at de kån brukes maskinellt til analyser, data utvinning mm.

Systematisk ferdigstillelse Er en metodikk som går ut på at man ved hjelp av prosesser som går gjennom hele prosjektets levetid, verifiserer og dokumenterer at utstyr, bygg og anlegg faktisk er det kunden har bedt om. Det vil si at de oppfyller alle gjeldende krav og har tekniske systemer som fungerer slik de er beskrevet, både hver for seg og satt i system.

Terrengoverflatemodell Modell med kun overflaten på terrenget slik det fremstår i marken uten vegetasjon.

https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/byggherreforskriften/



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

TFM Tverrfaglig merkesystem benyttes for nummerering og merking av teknisk utstyr, bygningsmessige installasjoner og rom. Merkingen inneholder lokasjon, systemtilhørighet og funksjonen for objektene.

Tilstandsparameter Definerte egenskaper mellom objekt og sensor for registrering av målbar eller observerbar egenskap/tilstand (f.eks. driftstid, antall passeringer, temperatur, trykk, slitasje, luftkvalitet).

Tverrfaglig modell Tverrfaglig modell er en modell sammensatt av fagmodeller. Beskriver planlagt situasjon i prosjektområdet.

Utvikling Utvikling, inkluderer endring, oppgradering, påbygging eller ombygging til ny bruk i sammenheng med tilpasning til nye krav fra eiere, leietakere, brukere eller myndigheter.

Vedlikehold Vedlikehold, er en kombinasjon av alle tekniske, administrative og styringsrelaterte tiltak gjennom livssyklusen til anlegg/bygningsdel, som har til hensikt å bevare den i eller tilbakeføre den til en tilstand der den kan oppfylle nødvendige funksjonskrav.

Vedlikeholdsinformasjon Egenskaper / informasjon for systematisk vedlikehold basert på leverandørens anvisninger for å opprettholde anlegg/bygning og de tekniske installasjoner på et fastsatt kvalitetsnivå i tiltenkt levetid.

Verktøyinformasjon Egenskaper for verktøy, knyttes til objekt i modellen. Nødvendig verktøy og utstyr for å utføre drift- eller vedlikeholdsaktivitet.

Visuell fremdrift i modell Kobler modell og fremdriftsplan sammen for å kunne visualisere, planlegge, rapportere, kommunisere og å sammenligne mot faktisk fremdrift. Ofte omtalt som 4D eller fremdriftsmodell.

VR Virtuell virkelighet, eksempelvis bruk av VR-briller for å studere og kontrollere design, se på grensesnitt, få brukeravklaringer, modellering av løsninger, og møte andre virtuelt.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

3 Krav til informasjonsinnhold

3.1 Intensjon

Foreliggende spesifikasjon stiller krav til informasjonemodellering for alle relevante modeller, objekter og fagområder innen Bane, Veg, Bygg. Dette kapitlet beskriver overordnede og generelle krav til informasjonsinnholdet i modellene.

3.2 Lovverk og regelverk

Detaljeres senere.

3.3 Stedfesting

Alle informasjonsobjekter skal være stedfestet. Detaljerte krav til stedfesting er reflektert i overodnet dokument [FRE-00-A-0033 Krav til BIM og modellbasert prosjektering og utførelse gjeldende for hver kontrakt.].

Foreliggende spesifikasjon angir hvilken informasjon som kreves, samt hvilke egenskaper og egenskapssett informasjonen skal relateres til.

3.4 Dataformat på leveranser

Det stilles krav til levering av alle modeller og tilhørende informasjon på åpne standarder. For bygninger og konstruksjoner gjelder at disse skal leveres på IFC4 (eller senere versjon) og for utenomhus og infrastruktur gjelder at disse skal leveres på GML.

Krav om leveranse på åpne standard gjelder alle typer informasjon, også i for eksempel tilliggende systemer/databaser.

For avtalte delleveranser ved milepæler og sluttleveranser (FDV) gjelder i tillegg at alle originalformater (databaser, filer etc.) som danner grunnlag for eksporter / konvertinger til leveranser på åpne formater, skal leveres på avtalt sted og etter avtale med Selskapet.

3.5 Kvalitet på informasjon

Informasjonsleveranser både på åpne format og proprietære format skal være ryddet for ikke relevant informasjon, eksempelvis temporære objekter, views, egenskaper, rapporter osv. før overlevering til Selskapet.

3.6 Modellavgrensning

3.6.1 Inngrepssone

Arealet innenfor anleggsbeltet med tillegg på 5 til 50 meter utenfor (vurderes i prosjektet).

Inngrepssonen har høye krav til stedfestingsnøyaktighet i grunnriss og høyde. Ved ny registrering av terreng i inngrepssonen benyttes skanning fra fly, helikopter, bil eller bakkeoppstilling, samt tradisjonell landmåling. Eller en kombinasjon av disse metodene. Andre registreringer som kabelpåvisning, registrering av annen infrastruktur og konstruksjoner i grunnen, grunnundersøkelser med mer, må utføres slik at nøyaktighetskrav i prosjekteringen kan oppfylles.

3.6.2 Visualiseringssone

Omliggende terreng utenfor inngrepssonen som benyttes til å vise prosjektet i landskapet, til analyser av støy, vannavrenning mm.

Terrengoverflaten i visualiseringssonen kan ha lavere nøyaktighet, normalt vil terrengmodell basert på Kartverkets FKB-DTM 10 være godt nok. Størrelsen på visualiseringssonen til terrengmodellen må vurderes ut fra hvor stort område som skal vises i tverrfaglig modell/ presentasjonsmodell, samt for hvor stort område som er nødvendig for å gjennomføre analyser. Visualiseringssonen bør minimum dekke 100 meter utenfor inngrepssonen.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4 Krav til modeller

4.1 Krav til modeller – Generelle

4.1.1 Definisjon

Modeller beskriver eksisterende, planlagt eller utført situasjon på, under og over bakken i prosjektområdet. De enkelte modeller skal beskrive objekters geometri og stedfesting i angitt koordinatsystem og høydereferanse. Modellene skal også gi informasjon som beskriver objektene og deres relasjoner.

4.1.2 Formålet med modell

Modeller utarbeides for å dokumentere eksisterende, planlagte eller utførte situasjon. Grunnlagsmodeller gir verdi gjennom å samle informasjon om eksisterende situasjon slik at denne er tilgjengelig som grunnlag for alle aktører. Fagmodeller gir informasjon om planlagt situasjon og sammenstilles i tverrfagligmodell. Dokumentasjonsmodeller er viktige for å se utviklingen i utførelsen mot det prosjekterte. Når vi sammenstiller situasjonsmodellen med tverrfagligmodell får vi et godt bilde av hva som eksisterer og det som skal utføres.

Formålet med disse modellene er å gi aktørene en lik forståelse av prosjektet og tilgjengeliggjøre og visualisere informasjon på ett sted. Modellenes innhold og detaljnivå skal utvikles gjennom prosjektfasene, og modellene skal benyttes i hele prosjektets livsløp.

4.1.3 Modelltyper

Følgende modelltyper er definert:

• Grunnlagsmodell

• Situasjonsmodell

• Fagmodell

• Tverrfaglig modell

• Samhandlingsmodell

• Presentasjonsmodell

• Dokumentasjonsmodell

• Kravmodell

• Styringsmodell

4.1.4 Objekttyper

4.1.4.1 Generelle krav til objekttyper:

Navngivning av objekttyper skal være i samsvar med (hovedtabell)

4.1.4.2 Generelle krav til objekter:

Objekt skal kunne identifiseres med objektnavn

Objekt skal kunne identifiseres med unik objektID

Objekt skal være stedfestet i globalt koordinatsystem og høydereferanse

Objektene skal kunne vises sammenstilt eller isolert i modeller

Xxxx

4.2 Struktur

Krav til struktur på oppdeling av modeller i modelltyper / fag og sammenstillinger er reflektert i påfølgende kapitler. Oppdeling skal i tillegg være i samsvar med oppdeling av totalkontraktene.

Det åpnes imidlertid for ytterligere underoppdelig ved behov knyttet til f.eks. fagansvar, ytelse osv. For systematikk knyttet til navngiving vises til [kravdokument A0033].



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.3 Krav til grunnlagsmodeller

Intensjonen med de ulike grunnlagsmodeller er å oppnå strukturert informasjon for alle aktørene som er involvert i prosjektet. Ved å dele opp i ulike grunnlagsmodeller oppnår vi modeller som inneholder informasjon som er relevant for prosjektering, utførelse og oppfølging, i tillgegg vil planinformasjon kunne hentes inn og visualiseres i modellene basert på en tjeneste som tilgjengliggjør informasjon på en hensiktsmessig måte. Grunnlagsmodellen beskriver eksisterende situasjon og skal bare vise objekter som er beskrevet for den enkelte modell. Modellen skal ikke inneholde elementer eller referanser til andre fag eller grunnlag. Alle Grunnlagsmodeller skal være geografiske modeller med felles koordinatsystem og høydereferanse slik at grunnlagsmodellene kan brukes i en situasjonsmodell eller samhandlingsmodell. Geometri skal vises med riktig utstrekning, plassering, kvalitet og nøyaktighet i forhold til krav til den enkeltet grunnlagsmodell.

4.3.1 Generelt

4.3.1.1 Definisjon

Grunnlagsmodeller beskriver eksisterende situasjon for et fag eller tema på, under og over bakken i prosjektområdet på et gitt tidspunkt men skal suppleres når ny informasjon som beskriver eksisterende informasjon blir tilgjengelig. Grunnlagsmodeller utarbeides med utgangspunkt i grunnlagsdata, og kan beskrive fag eller tema som terreng, geologi, naturforhold, vann og avløp, elektro, bebyggelse, demografi med mer.

4.3.1.2 Formål med modell

Grunnlagsmodell skal visualisere og tilgjengelig gjøre informasjon om eksisterende situasjon i prosjektområdet og brukes som underlag for prosjektering og utførelse.

4.3.1.3 Innhold

Krav til hvilke grunnlagsdata som skal benyttes ved utarbeidelse av grunnlagsmodeller fremgår av beskrivelsen til hver grunnlagsmodell. Grunnlagsmodell skal inneholde alle relevante objekter og informasjon for det aktuelle fag eller tema.

4.3.1.4 Dekningsgrad

Grunnlagsmodeller skal dekke inngrepssone, for den enkelte grunnlagsmodell skal det avtales utstrekning ut over inngrepssone ved behov. Grunnlagsmodeller ut over inngrepssone skal avtales med tanke på kvalitet og nøyaktighet.

4.3.1.5 Koordinatsystem

Grunnlagsmodeller skal være stedfestet i prosjektets koordinatsystem. (Prosjektets koordinatsystem beskrives under generelle krav eller i overordnet dokument).

4.3.1.6 Transformasjon av grunnlagsdata

Grunnlagsdata som foreligger i andre koordinatsystem skal transformeres til prosjektets koordinatsystem før bruk. Transformasjon skal utføres i henhold til Kartverkets retningslinjer. Grunnlagsdata som er del av konkuransegrunnlaget er Selskapets ansvar, suplerende data og registreringer er leverandørens ansvar.

4.3.1.7 Stedfestingsnøyaktighet

Krav til stedfestingsnøyaktighet for mottatte og registrerte grunnlagsdata er definert i kartverkets standarder. Alle registreringer skal ha dokumentasjon av utført kvalitet og nøyaktighet.

4.3.2 Modelleringsregler (Avstemmes med BIM spesifikasjonen)

Grunnlagsmodell skal utarbeides med utgangspunkt i kvalitetssikrede grunnlagsdata. Hvilke grunnlagsdata som skal benyttes fremgår i beskrivelsen til den enkelte grunnlagsmodell. Grunnlagsmodell skal kun



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

inneholde informasjon fra eksisterende situasjon innenfor prosjektområdet. Grunnlagsdata som mangler på et gitt tidspunkt i prosjektet skal fremstå som «hull» i grunnlagsmodell. Visning av geometri og informasjon som inngår i grunnlagsmodell skal struktureres i samsvar med krav til informasjonsmodellering (hovedtabell).

4.3.2.1 Bearbeiding av grunnlagsdata som mangler høyde (z-koordinater)

Grunnlagsdata kan mangle høydeangivelse. Hvis nøyaktig høydeangivelse er nødvendig for å oppfylle krav til kvalitet, skal det gjennomføres ny registrering. Krav til nøyaktig høydeangivelse er definert i standarder for det enkelte fag eller tema.

Hvis det ikke stilles krav til nøyaktig høydeangivelse av grunnlagsdata, kan disse benyttes i grunnlagsmodell på følgende måte:

• Objektene gis antatt høyde i forhold til eksisterende terrengoverflatemodell med utgangspunkt i standarder eller gjeldende praksis.

• Det skal i modellen gis informasjon på objekter som har antatt høyde og hva som ligger til grunn for antagelse.

• Objekter i grunnlagsmodell som undervegs i utførelse blir tilgjengelig skal registreres og oppdateres i modell.

4.3.2.2 Informasjon

Grunnlagsmodeller arver informasjon fra grunnlagsdata og suppleres med informasjon uten unødig opphold etter registrering av eksisterende situasjon.

4.3.2.3 Kontroll

Krav til kontroll av grunnlagsdata er gitt i beskrivelsen til hver grunnlagsmodell. Generelt skal følgende kontrolleres:

• Leveranse er riktig data type

• Dekker leveransen behovet

• Leveransen er i riktig koordinatsystem

• Leveransen er i riktig høydereferanse

• Er datafangst metode i hht til krav

• Produsert av Firmanavn

• Produsert av navn

• Produksjonsdato

• Format

• Informasjonsinnhold i hht standard for data type

• Kvalitet mot standard

• Mottatt fra firmaMotatt fra navn

• Mottatt fra navn

• Mottatt dato

Kontroll av grunnlagsdata skal dokumenteres gjennom rutine for mottakskontroll.

Det skal også Kontrolleres at mottatte data stemmer med faktiske forhold.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.3.3 Grunnlagsmodeller

4.3.3.1 Terrengoverflate

Definisjon

Grunnlagsmodellen for terrengoverflate beskriver eksisterende terrengoverflate i prosjektområdet. Der det er relevant modelleres også terreng under vann for sjø og vassdrag.

Overflater som beskriver vannoverflaten i sjø og vassdrag modelleres som separate objekter men inngår i grunnlagsmodellen.

Terrengoverflaten er prosjektets referanse for stedfesting av objekter og registreringer, og skal benyttes som utgangspunkt for beregninger/analyser som relaterer seg til terrengoverflaten.

Lovverk og regelverk

Dekningsgrad

Inngrepssonen

Generelle krav til ingrepssonen er beskrevet i kap. 3.6. Hele inngrepssonens terrengoverflate skal beskrives med utgangspunkt i registreringer utført ved hjelp av skanning og/eller landmåling.

Visualiseringssonen Generelle krav til visualiseringssonen er beskrevet i kap. 3.6. Behov for større visualiseringssone skal vurderes mot forhold som:

• Bruk av omliggende terreng i presentasjoner.

• Bruk av modell til analyser og beregninger som for eksempel støy, vannavrenning osv.

Stedfesting Inngrepssonen

Terrengoverflaten i inngrepssonen skal registreres med landmåling og skanning. Skanning skal normalt utføres med god presisjon: < +/- 5 cm for godt definerte detaljer. Landmåling skal normalt utføres med høy presisjon: < +/- 1 cm for godt definerte detaljer. Krav til stedfestingsnøyaktighet skal vurderes i det enkelte prosjekt og avklares med selskapet. Visualiseringssonen

Krav til stedfestingsnøyaktighet vurderes i forhold til hva terrengoverflaten i visualiseringssonen skal brukes til. Normalt vil høydedata fra Geonorge ha tilstrekkelig kvalitet. https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/kartverket/hoydedata-laser/f297e948-8a34-4e6c-9740-54b3a657f8d5

2D-data i inngreps- og visualiseringssone:

Forkastes, nyregistrering av høydesatte data foretas ved behov.

Modelleringsregler

Terrengoverflatemodellen kan utarbeides basert på flere kilder. Sluttproduktet skal være en klassifisert sømløs terrengoverflate.

Punktskyer optimaliseres slik at punkt som definerer skarpe knekker i terrenget (grøft, skjæringer, veiskulder med mer) beholdes, overflødige punkt på jevne flater fjernes ved bruk av bestemte regler for optimalisering.

Arbeidet med å optimalisere punktskyer skal det avtales og dokumenteres på en slik måte at data ikke forringes. Triangulerte data fra landmåling eller andre registreringsmetoder innarbeides i modellen. Hvis det er etablert egen terrengmodell for visualiseringssonen settes modell for inngrepssone inn i modell for visualiseringssone.

https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/kartverket/hoydedata-laser/f297e948-8a34-4e6c-9740-54b3a657f8d5

https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/kartverket/hoydedata-laser/f297e948-8a34-4e6c-9740-54b3a657f8d5



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

Terrengoverflaten skal klassifiseres iht. FKB-AR5 (nasjonalt klassifikasjonssystem for arealressurser). Andre FKB-data benyttes som grunnlag for klassifisering hvis det ikke finnes AR5-data. Den ferdige modellen skal være delt inn i klassifiserte markslagsflater. Flatene skal ha egenskapsdata om markslag, rådatagrunnlag, beregningsparametere og nøyaktighet på høydeangivelsen. Flatene skal organiseres slik at de kan vises samlet eller hver for seg. Det skal i tillegg leveres en sammenhengende overflatemodell som ikke er oppdelt i flater. (Tekst vurderes endret)

Format

Terrengoverflate skal alltid leveres på programvarens originalformat og på åpent format, som for eksempel sosiGML eller LandXML. Grunnlagsdata fra nyregistrering skal alltid leveres til Selskapet når skanning og innmåling er utført av leverandøren. Resultatdata fra registrering skal leveres på LAS- eller sosi-format.

Objekttyper Terrengoverflaten skal defineres som objekttypen terreng, såfremt dette er definert i standarder som for eksempel IFC eller sosiGML.

Egenskapsett

Egenskaper

4.3.3.2 Bygg

Definisjon

Grunnlagsmodellen for bygg skal vise eksisterende bygninger og informasjon om disse på, under og over terreng- og vannoverflate i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper

Nettverk, system og soner

4.3.3.3 Veg

Definisjon

Grunnlagsmodellen for veg skal vise eksisterende informasjon om eksisterende veg og utstyr på, under og over terreng- og vannoverflate i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.4 Bane

Definisjon

Grunnlagsmodellen for bane skal vise eksisterende informasjon om eksisterende bane og utstyr på, under og over terreng- og vannoverflate i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020


4.3.3.5 Konstruksjon

Definisjon

Grunnlagsmodellen for konstruksjon skal vise eksisterende bru, tunnel og konstruksjoner i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.6 Elektro

Definisjon

Grunnlagsmodellen for elektro skal vise eksisterende elektro, tele, belysning og strømforsyningsanlegg i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.7 Kontaktledning

Definisjon

Grunnlagsmodellen for kontaktledning skal vise eksisterende kontaktledningsanlegg i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.8 Signal

Definisjon

Grunnlagsmodellen for signal skal vise eksisterende signalanlegg i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.9 Vann, avløp og overvann

Definisjon

Grunnlagsmodellen for vann og avløp skal vise eksisterende vann- og avløpsnett og utstyr i prosjektområdet.




Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.10 Fjernvarme

Definisjon

Grunnlagsmodellen for fjernvarme skal vise eksisterende fjernvarmeanlegg i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.11 Søppelsug

Definisjon

Grunnlagsmodellen for søppelsug skal vise eksisterende søppelsuganlegg i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.12 Geoteknikk

Intensjon

Definisjon

Grunnlagsmodellen for geoteknikk skal vise registreringer og tolkninger av geotekniske forhold og utstyr i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.13 Geologi

Intensjon

Definisjon

Grunnlagsmodellen for geologi skal vise registreringer og tolkninger av geologiske forhold i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper




Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.3.3.14 Hydrologi

Definisjon

Grunnlagsmodellen for hydrologi skal vise registreringer og tolkninger av hydrologiske forhold i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.15 Støy

Definisjon

Grunnlagsmodellen for støy skal vise målinger og beregninger eksisterende støy situasjon i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett


4.3.3.16 Skilt og oppmerking

Definisjon

Grunnlagsmodellen for Skilt og oppmerking skal vise informasjon om eksisterende skilt og oppmerking i prosjektområdet.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.17 Sikring

Definisjon

Grunnlagsmodellen for Sikring skal vise eksisterende tiltak for bergsikring, permanente sikringstiltak og -konstruksjoner, fallsikring som gjerder og rekkverk, sikring av trær, sårbare områder, verneverdig vegetasjon, oppstøtting eller lignende. (høydehinder for underganger og tunnel?)


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.18 Sikkerhet

Definisjon

Grunnlagsmodellen sikkerhet skal vise informasjon om fare for liv og helse i prosjektområdet. Med fare menes områder som er utsatt for skred, flom, flo eller andre typer naturlige hendelser som innebærer risiko for liv, helse eller eiendom.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.3.3.19 Plansituasjon

Det vurderes om dette kan håndteres med bruk av tjeneste vist i modellvisualisering.

Eksmpelvis WMS, WFS eller restAPI.

4.3.3.20 Befolkning



4.3.3.21 Grenser



4.3.3.22 Eiendom



4.3.3.23 Grunnerverv



4.3.3.24 Forurensning



4.3.3.25 Naturforhold



4.3.3.26 Friluftsliv



4.3.3.27 Kulturminne



4.3.3.28 Landskap



4.3.3.29 Covid-19





Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.3.3.30 Vær og klima


4.3.3.31 Luftfart



4.3.3.32 Sjøfart





Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.4 Krav til situasjonsmodell

4.4.1 Generelt

4.4.1.1 Definisjon

Situasjonsmodell viser samtlige grunnlagsmodeller i prosjektet.

4.4.1.2 Formålet med modell

Formålet med situasjonsmodell er å samle all relevant informasjon om eksisterende situasjon i én felles modell eller visning. Situasjonsmodell skal benyttes som utgangspunkt for planlegging og prosjektering.

4.4.1.3 Innhold

Innholdet i situasjonsmodellen skal tilsvare innholdet i samtlige grunnlagsmodeller som inngår i prosjektet og skal kunne vise all geometri og informasjon som er beskrevet i disse.


Situasjonsmodellen skal dekke samme område som grunnlagsmodellene.


Krav til stedfestingsnøyaktighet gis i beskrivelsen til den enkelte grunnlagsmodell.


Modellen skal vise eksisterende situasjon slik den fremstår på et gitt tidspunkt i prosjektet. Situasjonsmodellen skal ikke tilføre data som ikke finnes i grunnlagsmodellene. Grunnlagsdata som mangler på et gitt tidspunkt i prosjektet skal fremstå som «hull» i modellen. Visning av grunnlagsmodeller og objekter som inngår i grunnlagsmodeller skal kunne slås av og på individuelt. Informasjon i grunnlagsmodellene skal være tilgjengelig i situasjonsmodellen.

4.4.2.1 Innsynstjeneste

Modellen skal vises i en ikke-lisenspliktig innsynstjeneste for sluttbruker og kunne brukes uten særskilte krav til datamaskin. Innsynstjenesten skal tillate fri bevegelse i modellene. Her må det inn tekst om: Informasjon kommunikasjon xxxx



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.5 Krav til fagmodeller

Intensjonen med de ulike fagmodeller er å oppnå en best mulig inndeling for alle fag som er involvert i prosjektet. Ved å dele opp i ulike fagmodeller oppnår vi fagmodeller som inneholder definerte objekter og informasjon som er relatert til det enkelte fag. Hver fagmodell vil inneholde undergrupper av fagområder, men alle disse undergruppene skal høre til sin respektive fagmodell. Fagmodellen beskriver planlagt situasjon for et fag, den skal bare vise eget fag sine objekter, og skal ikke inneholde andre elementer eller referanser til andre fag. Alle fagmodeller skal være geografiske modeller med felles referansesystem slik at fagmodellene kan brukes i en samlet modell, sammenstillingsmodell. Hver fagmodell skal vises med overflater/solidobjekter med virkelig utstrekning. Det er viktig å få frem alle objekter geometrisk riktig med korrekt plassering.

4.5.1 Generelt

4.5.1.1 Definisjon

Fagmodell beskriver planlagt situasjon for et fag eller tema på, under og over bakken i prosjektområdet.

4.5.1.2 Formål med fagmodell

Fagmodell skal visualisere og tilgjengelig gjøre informasjon om planlagt situasjon i prosjektområdet. Fagmodell skal brukes som underlag for utførelse og FDV.

4.5.1.3 Innhold

En fagmodell skal beskrive planlagt situasjon for et fagområde. Fagmodellen skal inneholde planlagte objekter som skal utføres, fjernes eller endres. Krav til objekter og informasjon fremgår av beskrivelsen til hver enkelt fagmodell.


Fagmodeller skal dekke inngrepssone.


Krav til stedfestingsnøyaktighet for fagmodell angis av standarder for det enkelte fag.


4.5.2.1 Generelle krav til geometribeskrivelse

Geometribeskrivelse regnes som informasjon på lik linje med annen informasjon som beskriver et objekt.

4.5.2.2 Prosjektering av produktavhengige objekter

Objekt i fagmodell som ikke kan gis nøyaktig geometribeskrivelse før produkt er valgt prosjekteres som generisk objekt med antatt utforming, slik at det blir satt av nok plass i modellen til objektet og dets serviceareal. Når produkt er valgt skal generisk objekt oppdateres med nøyaktig geometribeskrivelse.

4.5.2.3 Modellbasert prosjektering

Objekter skal prosjekteres teoretisk riktig og justeres i byggefasen når utførelse er dokumentert. Objekter skal ikke overlappe, men avgrenses mot hverandre. Objekter som ikke egner seg for volumgeometri skal modelleres som flate, linje eller punkt. Krav til geometritype fremgår av beskrivelsen til hver enkelt objekttype. Midlertidige objekter som skal modelleres er beskrevet under de enkelte fagmodeller. Det skal fremgå hvilke objekter som er midlertidige, og disse skal kunne vises isolert. For objekter som skal monteres skal geometri for innfestingspunkter modelleres. Hvis det er krav til avstand mellom eller rundt objekter som skal utføres, skal dette vises som volumer og informasjon i kravmodell. Xxxxxx



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.5.2.4 Krav til geometribeskrivelse

Hvis objekter med volumgeometri ikke kan benyttes direkte som flate-, linje- eller punktgeometri, skal det prosjekteres referansegeometri som definerer objektets plassering eller overflate. Referansegeometri skal kunne vises isolert. Det skal etableres tilstrekkelig geometribeskrivelse for alle objekter, som for eksempel tunnelportaler, byggegroper osv, slik at disse kan benyttes i samsvar med objektets formål.

4.5.2.5 Objekt

4.5.2.6 Krav til egenskaper

Krav til informasjonsinnhold i form av egenskaper på modell og objektnivå, er angitt i kravdokumenet [FRE16 KIM – Kravdokument IM – Hovedtabell.xlsx]. Informasjonskravene er fordelt på generell informasjon og spesiell informasjon. Informasjonen skal leveres som egenskaper på objekter, der foreliggende tabell anviser navn på egenskaper, definisjoner på forventet innhold samt relasjoner til relevante standarder/formater.

For egenskaper uten informasjonsinnhold gjelder at slike tilføres informasjonen «Ikke relevant».

4.5.2.7 Krav til egenskapsett

Krav til informasjonsinnhold i form av egenskapsett på modell og objektnivå har som formål å strukturere generell informasjon og spesiell informasjon, i den hensikt å lettere finne frem til relevant informasjon.

Krav til egenskapsett på modell og objektnivå er angitt i kravdokumenet [FRE16 KIM – Kravdokument IM – Hovedtabell.xlsx].

Egenskapsett skal leveres som egenskaper på objekter, der foreliggende tabell anviser navn på egenskapssettene, hvilken informasjon som tilhører det enkelte egenskapsettet, definisjoner på forventet innhold samt relasjoner til relevante standarder/formater.

4.5.3 Fagmodeller

4.5.3.1 Veg

Definisjon Fagmodellen for veg inneholder nye eller endrede elementer i vegsystemet og beskrive vegelementenes oppbygning..

Formålet med modellen Fagmodellen for veg skal vise hvordan ny eller endret veg skal plasseres i terrenget, og hvordan den skal kobles til eksisterende veganlegg og annen infrastruktur. Fagmodellen skal inneholde fullstendig geometri for vegens overflate, overbygging og underbygning.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.2 Bane

Definisjon Fagmodell for Bane inneholder nye og endrede elementer for Over- og Underbygning i banetraseen

Formålet med modellen



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

Fagmodellen for bane skal vise hvordan ny eller endret trase skal plasseres i terrenget, og hvordan den skal kobles til eksisterende trase og annen infrastruktur. Fagmodellen for bane skal vise spor, sviller, oppbygging av ballast, plattformer, planoverganger, fundamentering, skjæringer, fyllinger, bærelag og frostsikring.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper

Objekter som har tilhørighet til over- og underbygning skal ha informasjon som knytter objektet til dette slik at disse kan sammenstilles etter tilhørighet.


4.5.3.3 Skilt og oppmerking

Definisjon

I fagmodellen for skilt og oppmerking vil oppmerking på vegdekke og alle typer skilt med tilhørende komponenter ligge.


Fagmodellen skal vise hvordan ny eller endret oppmerking skal utføres og hvordan nye eller endrede skilt skal plasseres i terrenget, hvordan den skal kobles til eksisterende situasjon og den skal dokumentere at krav til skiltforskriften er ivaretatt.


Format

Objekttyper (se hovedtabell)

Egenskapsett (se hovedtabell)

Egenskaper (se hovedtabell)


4.5.3.4 Sikring

Definisjon Fagmodellen for sikring viser utforming og plassering av endelig sikringstiltak som skal bidra til økt trafikksikkerhet i krappe kurver, skjæringer/stigende terreng, underganger, bruer med mer.

Formålet med modellen Fagmodellen skal vise hvordan nytt eller endret rekkverk skal plasseres i terrenget, og hvordan det skal kobles til eksisterende rekkverk eller annet utstyr. Modellen skal dokumentere at krav til sikkerhetssoner og andre forhold er ivaretatt, og at alternative løsninger til rekkverk er vurdert.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egensaper


4.5.3.5 Vann og avløp

Definisjon



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

Fagmodellen for Vann og avløp inneholder alle offentlige og private vann -og avløpsledninger. Fagmodellen skal vise omlegginger og nye anlegg.

Formålet med modellen Fagmodellen skal vise hvordan nytt eller endret vann og avløps-anlegg skal plasseres i terreng eller berg, og hvordan det skal kobles til eksisterende anlegg og annen infrastruktur. Fagmodellen skal også vise grøfter som er nødvendige for å plassere va-anlegget.

Fagmodellen for Vann og avløp skal inneholde alle offentlige og private vann -og avløpsledninger.


Format

Objekttyper (se hovedtabell)

Egenskapsett (Kommer i hovedtabell)

Egenskaper (Kommer i hovedtabell)

4.5.3.6 Overvannshåndtering

Definisjon Fagmodellen for overvannshåndtering inneholder all håndtering av vann fra naturen og overvann fra veg.

Formålet med modellen Fagmodellen skal vise omlegginger og nyanlegg med nødvendige detaljer og hvordan det skal kobles til eksisterende anlegg og annen infrastruktur.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.7 Elektro

Definisjon Fagmodellen for Elektro inneholder alle elementer innenfor områdene for elektrofaget. Dette vil gjelde alle elektro relaterte fag utenom Kontaktledning og Signal som er egne fagmodeller.

Formålet med modellen Fagmodellen for Elektro skal vise nye eller endrede elektrotekniske løsninger og hvordan disse skal kobles til eksisterende elektrotekniske løsninger og annen infrastruktur. Fagmodellen for Elektro er delt inn i følgende systemer:

• Høyspenning

• Lavspenning

• Strømforsyningsanlegg

• Tele

• Belysning

• Felles elektro

4.5.3.8 Kontaktledning

Definisjon Fagmodellen for Kontaktledning inneholder alle komponenter for elektrisk banedrift.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

Formålet med modellen Fagmodellen skal vise nytt eller endret kontaktledningsanlegg og hvordan dette skal plasseres i terrenget og hvordan det skal kobles til eksisterende kontaktledningsanlegg og annen infrastruktur.


Format

Objekttyper

4.5.3.9 Signal

Definisjon Fagmodellen for Signal består av Signalanlegg med tilhørende kabelanlegg, tekniske installasjoner og

grunnarbeid.

Formålet med modellen Fagmodell signal skal vise hvordan nytt eller endret signalanlegg skal plasseres i terrenget, og hvordan den skal kobles til eksisterende signalanlegg og annen infrastruktur.

Definisjon


Format

Objekttyper


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.10 Konstruksjon

Definisjon Fagmodellen Konstruksjon inneholder alle konstruksjoner som bruer og bærende konstruksjoner definert som bruer, kulverter, støttemurer, tunnelportaler, rasoverbygg, ferjekaier, jernbanefundamenter i forbindelse med traseen osv.

Formålet med modellen Fagmodellen for konstruksjon skal vise hvordan nye eller endrede konstruksjoner, skal plasseres i terrenget, og hvordan de skal kobles til eksisterende baneanlegg, veganlegg og øvrig infrastruktur. Fagmodell konstruksjon kan blant annet inneholde:

• Bruer

• Underganger

• Kulverter

• Store støttemurer

• Tunnelportaler

• Betongtunneler (vurderes om skal ligge i Fagmodell tunnel)

• Rasoverbygg (vurderes om skal ligge i Fagmodell sikring)

• Ferjekaier

• Byggegroper tilknyttet konstruksjonen

• Geotekniske konstruksjoner tilknyttet konstruksjonen (vurderes om skal ligge i Fagmodell Geoteknikk)

• Belysningsanlegg som inngår i konstruksjonen (vurderes om skal ligge i Fagmodell Elektro)

• Trekkerør tilknyttet konstruksjonen (vurderes om skal ligge i Fagmodell Elektro)

• Kabelanlegg tilknyttet konstruksjonen (vurderes om skal ligge i Fagmodell Elektro)



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

• Skilting tilknyttet konstruksjonen (innstøpingsgods med mer) (vurderes om skal ligge i Fagmodell Skilt)

• annet veg/bane utstyr tilknyttet konstruksjonen (vurderes om skal ligge i Fagmodell xxxxx)

• Konstruksjon utenfor tunnel (trakt)


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper

Objekter som har tilhørighet til konstruksjon skal ha informasjon som knytter objektet til den enkelte konstruksjon slik at dette kan sammenstilles på en enkel måte på tvers av fag.


4.5.3.11 Tunnel

Definisjon Fagmodellen for Tunnel inneholder alle elementer knyttet til fagområdet tunnel.

Formålet med modellen Fagmodellen for tunnel skal vise hvordan ny eller endret tunnel skal plasseres på og i terreng eller berg, hvordan den skal kobles til eksisterende veganlegg og annen infrastruktur. Den skal inneholde fullstendig geometri for tunnelsystemet og dets komponenter.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper

Objekter som har tilhørighet til tunell skal ha informasjon som knytter objektet til den enkelte tunnel slik at dette kan sammenstilles på tvers av fag.


4.5.3.12 Geoteknikk

Definisjon I fagmodellen for Geoteknikk vil alle relevante områder som omfatter jord- og bergmekanikk ligge.


Fagmodellen skal vise stabiliseringstiltak for berg og terreng der terrengarbeider, tunneler, konstruksjoner eller andre inngrep skal utføres. Disse tiltakene kan omfatte blant annet:

• masseutskifting

• ulike bergsikringstiltak i tunneler og bergskjæringer

• injeksjon

• geotekniske konstruksjoner

Analyser og vurderinger av jord, leire, silt, sand, berg og snø vil være en naturlig del av fagmodellen.


Format

Objekttyper



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.13 Geologi

Definisjon I fagmodellen for Geologi vil områder som viser de geologiske forholdene ligge.

Formålet med modellen Fagmodellen skal vise de geologiske undersøkelser som ligger til grunn for utarbeidelse av sikre kostnadsanslag for blant annet tunneler, skjæringer og skredtiltak. Fagmodellen skal inneholde problemstillinger knyttet til:

• Stabilitet av tunneler

• Vegskjæringer

• Brufundamenter

• Skred

• Miljø (Alunskifer og sulfidførende berg)


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.14 Hydrologi

Definisjon I fagmodellen for hydrologi vil alle relevante områder innenfor hydrologi ligge.

Formålet med modellen Fagmodellen skal vise tiltak og områder knyttet til hydrologi. Punkter som er viktig innenfor fagområdet er:

• aktsomhetssoner (hensynssoner) for flom- og erosjonsfare

• vurdering av de mest sårbare områdene m.h.t flom og vann på avveie.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.15 Plansituasjon

Definisjon Fagmodellen for plansituasjon viser nye eller endrede reguleringer, formål og hensynssoner med tilhørende bestemmelser for reguleringsplaner.




Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

Fagmodell plansituasjon skal vise hvordan nye eller endrede reguleringssoner plasseres i terrenget, og hvordan de skal kobles til eksisterende reguleringssoner. Fagmodellen skal brukes som grunnlag ved prosjektering av plankart etter bestemmelser i PBL.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.16 Grunnerverv

Definisjon

Fagmodellen for grunnerverv inneholder alle bygninger og eiendommer som må erverves eller vurderes ervervet.

Formålet med modellen Fagmodellen skal dokumentere ervervet areal og skal vise nye og endrede eiendomsgrenser og rettigheter. Fagmodell grunnerverv skal benyttes som grunnlag for å utarbeide plankart som viser ervervet grunn og nye eiendomsgrenser. I fagmodellen skal også innløste eiendommer vises.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.17 Ytre miljø (Forurensing)

Definisjon Fagmodellen for Ytre miljø viser tiltak og områder knyttet til miljø.

Formålet med modellen Fagmodellen skal vise tiltak for å redusere risiko for miljøet i forhold til forurensning på anlegg og nærliggende områder. Informasjon i modellen skal være lett tilgjengelig for arbeidere, publikum og beslutningstakere. Fagmodellen vil inneholde disse områdene

o Forurensning til Luft

o Forurensning til Vann

o Forurensning til Grunn

o Avfallshåndtering

o Ressurs forbruk

o Energi


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper




Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.5.3.18 Støy

Definisjon Fagmodellen for Støy viser tiltak og områder knyttet til støy og støysoner.

Formålet med modellen Fagmodellen skal vise Støy relaterte områder i modell og tilgjengeliggjøre informasjon for de ulike tiltakene.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.19 Naturforhold

Definisjon Fagmodellen for Naturforhold viser tiltak og områder som må tas hensyn til Naturhensyn.

Formålet med modellen Fagmodellen skal vise tiltak og områder som beskriver nåværende miljøtilstand og potensielle arealbaserte konflikter i det aktuelle området. Fagmodellen skal inneholde informasjon knyttet til dette. Langsiktige konsekvenser knyttet til naturforhold skal vises i modell.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.20 Friluftsliv

Definisjon Fagmodellen for Friluftsliv viser tiltak og områder som må tas hensyn til.

Formålet med modellen Fagmodellen skal vise artsindivider, vernede områder og tiltak som skal gjennomføres i prosjektets område.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper




Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.5.3.21 Kulturminne

Definisjon Fagmodellen for Kulturminner viser tiltak og gjeldende områder i forhold til eksisterende kulturminner.

Formålet med modellen I fagmodellen så skal man vise kulturminner i prosjektets nærliggende områder og potensielle arealbaserte konflikter, samt tiltak i forhold til kulturminnene.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.22 SHA

Definisjon Fagmodell for Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø viser tiltak i henhold til HMS- og SHA-begrepene. Tiltak og farer skal vises i modell med tilhørende informasjon og utstrekning.

Formålet med modellen Modellen skal vise tiltak for å redusere risiko for liv og helse på anlegg og for andre med tilknytning og nærhet til prosjektområdet. Tiltak og farer skal vises i modell med tilhørende informasjon og utstrekning. Informasjon skal være lett tilgjengelig for arbeidere, publikum og beslutningstakere. Fagmodellen kan inneholde informasjon om:

• Kritiske områder

• Risikokilder

• Tiltak

• Status Tiltak

• Hendelser

• Beskrivelser

Fagmodell for Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø skal inneholde objekter og informasjon som beskriver områder knyttet til SHA. Det skal vises hvilke tiltak og utstrekning som er forbundet med fagområdet SHA.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.23 RAMS

Definisjon I fagmodellen for RAMS inngår geometri og informasjon som hører til fagområdet RAMS.

RAMS er en forkortelse for:

• Reliability (Pålitelighet)

• Availability (Tilgjengelighet)

• Maintainability (Vedlikeholdbarhet)

• Safety (Sikkerhet)

• Alle punkter fra fare- og RAM loggen



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

Formålet med modellen Fagmodellen skal vise RAMS relaterte områder i modell og tilgjengeliggjøre informasjon for de ulike tiltakene knyttet til RAMS. Modellen skal inneholde informasjon for å understøtte RAMS plan, Farelogg, RAMS-analyser, verifikasjon av RAMS arbeidet og sikkerhetsbrev.


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.24 Arkitekt (Bygg)

Definisjon I fagmodellen for Arkitekt vil områder som hører under dette fagområdet ligge.

Formålet med modellen Formålet med fagmodellen for Arkitekt er å samle fagene med nær knytning sammen. Fagmodellen for Arkitekt er delt inn i disse fagmodellene:

• Arkitektur

• Landskapsarkitektur

• Interiørarkitektur

Arkitektur

Fagmodellen for Arkitektur skal inneholde alle områder som er relatert til utforming og oppføring av byggverk som stasjonsbygninger og tekniske bygg.

Landskapsarkitektur

Fagmodellen for landskapsarkitektur skal inneholde alle områder som er relatert til landskap og utearealer

innenfor jernbaneinfrastruktur og veinett.

Interiørarkitekt

I fagmodellen for Interiørarkitekt skal alle områder som er relatert til utforming av interiører og elementer

som et interiør består av, slik som:

• Planløsninger

• Faste innredninger

• Møbler


Format

IFC4 skal benyttes Mange programmer har ikke har blitt IFC4-sertifisert, men prosjektet baserer seg på at flere programmer vil bli sertifisert ila. 2020 og årene fremover. Som særskilt nødløsning kan IFC2x3 benyttes ved skriftlig avklaring i prosjektet. Siden IFC4 har flere objekttyper enn IFC2x3 skal det tydeliggjøres på objektnivå ved å legge inn egenskapen «IFC4-entity» og skrive riktig objekttype som verdi på de objektene det gjelder. For eksempel lampe «IfcLamp», finnes kun i IFC4. Og vil automatisk bli «IfcLightFixture» i IFC2x3.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.5.3.25 Brann (Bygg)

Definisjon I fagmodellen for Brann vil alle branntekniske elementer ligge.

Formålet med modellen Fagmodellen for Brann skal vise tiltak relater til Brann, dette innbefatter områder som:

• aktiv brannsikring

• passiv brannsikring

• brannsikker utforming

• inndeling av romareal

• nødutganger/rømningsveier

• personadferd under brann

• risikoanalyser

• røykkontroll


Format

4.5.3.26 Akustikk (Bygg)

Definisjon I fagmodellen for Akustikk vil alle akustiske elementer og dets egenskaper ligge. (diskuteres om dette skal inngå som informasjon i andre modeller)

Formålet med modellen Fagmodellen for akustikk skal vise tiltak som påvirker de akustiske forholdene i bygget. Dette kan gjelde elementer som:

• konstruksjoner

• overflater

• installasjoner og utstyr


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper




Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.5.3.27 Byggeteknikk (Bygg)

Definisjon Fagmodellen for Bygningsteknikk inneholder alle bærende elementer i byggets konstruksjon.

Formålet med modellen Fagmodellen for byggteknikk skal inneholde alle konstruksjoner i bygget som:

• Betong

• Tre

• Stålkonstruksjoner

• samt ikke bærende betongkonstruksjoner.


Format

4.5.3.28 Bygningsfysikk (Bygg)

Definisjon Fagmodellen for Bygningsfysikk inneholder områder for varme-, luft- og fukttransport.

Formålet med modellen Fagmodellen for Bygningsfysikk skal vise de bygningsfysiske tiltakene for bygget. Tilhørende områder som dekkes er:

• Varmeisolering av bygninger

• Lufttetthet

• Fuktsikring mot vanndamp og fritt vann


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper


4.5.3.29 Elektro (Bygg)

Definisjon Fagmodellen for Elektro vil inneholde alle elektrotekniske installasjoner for bygget.

Formålet med modellen Fagmodellen for Elektro skal vise de nye og endrede elektrotekniske installasjoner i bygget. Områder som dekkes av dette kan være:

• høyspent kraftforsyning og fordeling

• mellomspent kraftforsyning og fordeling

• lavspent kraftforsyning og fordeling

• elektrisk lys og varme

• reservekraft

• datanettverk

• alarm

• signalsystemer

• audiovisuelle systemer

• automasjon

• instrumentering

https://no.wikipedia.org/wiki/Isolering



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

• transportsystemer (heiser, rulletrapper, løftebord osv.)

• teleinfrastruktur


Format

4.5.3.30 VVS (Bygg)

Definisjon Fagmodellen for VVS inneholder alle elementer innenfor områdene for varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk (VVS).

Formålet med modellen Formålet med fagmodellen for VVS er å samle alle de installasjonstekniske fagene i en fagmodell Fagmodellen for VVS er delt inn i disse fagmodellene:

• Rør

• Ventilasjon

• Kuldeteknikk

• Gass og lufttrykk

Fagmodellen for Rør skal inneholde alle områder som er relatert til faget Rør. Dette faget inneholder områder som:

• Sprinkler

• Sanitær

• Vannbehandling

• Varmeanlegg

Ventilasjon

Fagmodellen for ventilasjon skal inneholde alle områder relatert til luftbehandling i bygg.

Kuldeteknikk

Fagmodellen for kuldeteknikk skal inneholde alle områder relatert til kjøling og frysing i bygg.

Gass og lufttrykk

Fagmodellen skal inneholde alle områder relatert til gass og lufttrykk


Format

Objekttyper

Egenskapsett

Egenskaper




Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.6 Krav til tverrfaglig modell

4.6.1 Generelt

4.6.1.1 Definisjon

Tverrfaglig modell viser samtlige fagmodeller som inngår i prosjektet.


Formålet med tverrfaglig modell er å samle all relevant informasjon om planlagt situasjon i én felles sammenstilling. Tverrfaglig modell benyttes blant annet til koordinering, kontroll og utførelse.

4.6.1.3 Innhold

Innholdet i tverrfaglig modell skal tilsvare innholdet i samtlige fagmodeller som inngår i prosjektet og skal kunne vise all geometri og informasjon som er beskrevet i disse.


Tverrfaglig modell skal dekke samme området som fagmodellene.


Krav til stedfestingsnøyaktighet gis i beskrivelsen til den enkelte fagmodellen.


Modellen skal vise planlagt situasjon slik den fremstår på det aktuelle tidspunkt i prosjektet. Tverrfagligmodell skal ikke tilføres data som ikke finnes i fagmodellene, geometri som mangler på et gitt tidspunkt i prosjektet skal fremstå som «hull» i modellen. Visning av fagmodeller og dens geometri og informasjon skal kunne slås av og på individuelt. Informasjon i fagmodellene skal være tilgjengelig i tverrfagligmodell.

4.6.2.1 Sammenstilling

Modellen skal vises i en ikke-lisenspliktig sammenstilling for sluttbruker og kunne brukes uten særskilte krav til datamaskin. Løsningen for sammenstilling skal tillate fri bevegelse i modellene. (Trenger avklaring fra notat om samhandlingsløsning og avklaring om grensesnitt mellom BIM spesifikasjon og kravdokument) (Er det behov for å skille samordningsløsning fra sammenstilling av modeller til forskjellige formål)



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.7 Krav til samhandlingsmodell

Generelle krav til samhandlingsmodell (Tilhørighet mellom Samhandlingsløsning og samhandlingsmodell må defineres)

4.7.1 Generelt

4.7.1.1 Definisjon

samhandlingsmodell viser samtlige grunnlagsmodeller og fagmodeller som inngår i prosjekt.


Formålet med samhandlingsmodell er å samle all relevant informasjon om eksisterende og planlagt situasjon i én felles sammenstilling.

samhandlingsmodell benyttes blant annet til:

• Koordinering og kontroll

• Grunnlag for beslutningsprosesser og utvikling av løsninger i prosjektet.

• Prosjektstyring, tekniske avklaringer og kontroll av fremdrift.

• Grunnlag for analyser, modellvisninger, presentasjoner og andre resultatdata.

• Å presentere løsningsvalg for beslutningstakere og publikum.

• Visualisering av arbeidsoppgaver i byggefasen

4.7.1.3 Innhold

Innholdet i samhandlingsmodell skal tilsvare innholdet i samtlige fagmodeller som inngår i prosjektet og skal kunne vise all geometri og informasjon som er beskrevet i disse.

Det bør skrives noe mer tekst..


samhandlingsmodell skal dekke samme området som grunnlags- og fagmodellene.


Krav til stedfestingsnøyaktighet gis i beskrivelsen til den enkelte grunnlags- og famodell.


Modellen skal vise eksisterende, planlagt, dokumentert utført situasjon slik den fremstår på det aktuelle tidspunkt i prosjektet. Samhandlingsmodell skal ikke tilføres geometribeskrivelse som ikke finnes i grunnlags-, fag- eller dokumentasjonsmodellene, geometribeskrivelse som mangler på et gitt tidspunkt i prosjektfasen skal fremstå som «hull» i modellen. Visning av modeller og objekter skal kunne slås av og på individuelt.

4.7.3 Sammenstilling

Modellen skal vises i en ikke-lisenspliktig sammenstilling for sluttbruker og kunne brukes uten særskilte krav til datamaskin. Løsningen for sammenstilling skal tillate fri bevegelse i modellene. (Trenger avklaring fra notat om samhandlingsløsning og avklaring om grensesnitt mellom BIM spesifikasjon og kravdokument) (Er det behov for å skille samordningsløsning fra sammenstilling av modeller til forskjellige formål)



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.8 Krav til presentasjonsmodell

4.8.1 Generelt

Definisjon

Presentasjonsmodeller representert ved enkeltstående eller sammensatt modeller, hentet ut fra øvrige modelltyper/-samlinger, på et gitt tidspunkt.

Formål med modell

Formålet med modellene er sammenstillinger utelukkende produsert for presentasjons- og visualiseringsformål av hele eller deler av prosjektet.

Innhold

Dekningsgrad

Stedfestingsnøyaktighet


4.9 Krav til dokumentasjonsmodeller

4.9.1 Generelt

Definisjon

Dokumentasjonsmodeller representerer modeller av forskjellig format og karakter, etablert og systematisert i forbindelse med fortløpende dokumentasjon av utførelse, eksempelvis punktskyer, sosi data fra innmåling etc.

Formål med modell

Dokumentasjonsmodellene har som formål å danne grunnlag for tilpassing av som originalmodeller til som bygget-modeller, og er ikke en erstatning for ferdige som bygget-modeller.

Innhold

Dekningsgrad



4.9.3 Rødmerking



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

4.10 Krav til kravmodeller

4.10.1 Generelt

Definisjon

Kravmodeller representerer hele eller deler av fagmodeller produsert for å synliggjøre krav til design, eksempelvis brannkrav, lydkrav, restriksjonssoner etc.

Formål med modell

Kravmodeller visualiserer og objektifiserer krav til design, og muliggjør både ren visuell kontroll av kravinnfrielse og maskinell validering.

Innhold

Dekningsgrad



4.11 Krav til styringsmodeller

4.11.1 Generelt

Definisjon

Styringsmodeller er sammenstilling av geometriske styringsobjekter, eksemplevis IfcSpace, som representasjon av nivåer i prosjektets nedbrytning i områder og systemer.

Formål med modell

Modellen har som formål å visualisere planprosessen for prosjektet. Styringsobjekter skal bære generell informasjon om prosjektet og ha relasjoner til bl.a. MMI og PIMS.

Innhold

Dekningsgrad



Styringsobjekter

Styringsobjekter er objekter som styrer objekter på neste nivå

Styringsobjekter kan være sone, rom, system, nettverk osv,



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

5 Krav til FDV-informasjon

5.1 Generelt

For å beskrive hvilken FDV-informasjon som skal leveres som informasjon direkte i modell eller i tilknytning til modell via tilliggende databaser, er det gjort et arbeid med å identifisere alle selskapenes krav til tegninger, innhold i databaser og annen relevant dokumentasjon.

Videre er det arbeidet med generelle egenskaper med hensyn til å ivareta behov for FDV og mottakende

system/databaser for FDV. Gjennom dette arbeidet har man gjennomgått strukturene for henholdsvis bane,

vei og bygning i eksisterende databaser, herunder Banedata, NVDB, brudatabasen Brutus og Plania.

Det arbeides også med strukturer og relasjoner mellom objekter i retning av klassifisering av system /

funksjon vs produkt og lokasjon, i den hensikt å løfte modellens anvendelighet i forhold til eksisterende og

fremtidige forvaltningssystemer.

Dagens krav til tegninger og dokumenter er gjennomgått mht. hva som i sin helhet kan utgå, hva som kan

ivaretas i modell eller kobles mot modell i form av informasjon. Denne prosessen avdekket at en mengde

av dagens tegninger kan utgå. Eksempelvis gjelder dette tegninger relatert til planoverganger,

enlinjeskjema, signal og baliseplassering, kabeltrase, jordingsplan m.fl. da disse kan generes fra modell.

Mens det for en rekke andre dokumenter, slik som koblingskjema, funksjonbeskrivelser, stykklister,

reservedelslister, hovedstrømskjema, returkretsskjema etc. kan stilles krav til strukturerte data som igjen

kan kobles mot modell, og på denne måten opprettholde relasjon til øvrig informasjon i modell.

Det er et mål at det i størst mulig grad stilles krav til maskinlesbare og strukturerte data, dvs at

informasjonen kan presenteres på en slik måte at den kan tolkes av programvarer som identifserer denne.

Analyse av oversikten skal resultere i en spesifikasjon med krav til egenskapssett/egenskaper for objekter i vedlegget «Bane NOR TK-0X Kravspesifikasjon for Informasjonsmodellering - Hovedtabell - Versjon 5.xlsx».

5.2 Strukturerte data

I dette kapittelet beskrives forslag til konsept for å gjøre FDV-informasjonen tilgjengelig som knytninger mellom informasjon direkte i modell og omkringliggende informasjon. Informasjon som ikke er en del av modellen, forutsettes knyttet til informasjon i modell, eksempelvis geometri, objekttyper (generelle og spesifikke) og lokasjon, gjennom relasjoner. Figuren under beskriver et forenklet konsept hvordan man kan etablere slike relasjoner mellom egenskaper og informasjon.

Egenskapene som inngår i relasjonen er vesentlig for modellen, mens øvrige egenskaper kun er eksempler og som justeres etter behov. Spesielt for informasjon kan det tenkes det tenkes at det er behov for å tilpasse utvalget av egenskaper.

(PN) : Primærnøkkel

(FN) : Fremednøkkel

Hjelptabell/Konfig

Brukerdata/Visning

(Konfig av overskrifter for TypeVariant)

InformasjonsType

InfoType (PN)

InformasjonsObjekt

InfoID (PN)InfoRefInfoTittelInfoDatoInfoType (FN)InfoTypeVariant (FN)URLMerknad

MappingInfoData

InfoType(PN)(FN)InfoTypeVariant(PN)(FN)KolonneNKolonneOverskrift

InformasjonData

InfoID (PN)(FN)Linje (PN)Kolonne1Kolonne2:Kolonne10

InfomasjonsTypeVariant

InfoType (PN)(FN)InfoTypeVariant (PN)BeskrivelseMultiLinjeJNAntallKol



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

5.3 Informasjonstyper FDV

Kulepunktene under viser eksempler på informasjonstyper som finnes hos Selskapet i dag (listen er ikke

uttømmende).

• Avtaler

• Beregninger og målinger

• Beskrivelser

• Driftsinformasjon

• FDV-informasjon

• Forvaltningsinformasjon

• Funksjonsbeskrivelser

• Godkjenninger

• Lister

• Produktdatablader

• Protokoller

• Rapporter

• Servitutter (heftelser)

• Sikkerhetsdokumentasjon

• Skjemaer

• Tabeller

• Vedlikeholdsavtaler

• Vedlikeholdsinformasjon

• Vegetasjons- og skjøtselsplaner

5.4 Informasjonsdata

Grunnprinsippet bygger på at InformasjonData kan representeres i tabellform. Det er definert og beskrevet to hovedtyper av informasjon hvor data/innhold tenkes håndtert:

a) Tabeller, der informasjon fyller to eller flere kolonner.

b) Beskrivelser, der innhold består av tekst som kan representeres i ett lagringsfelt.

Hvert informasjonsobjekt tenkes løst i kombinasjon med informasjon i form av metadata for selve InformasjonsObjektet og lagring av selve innholdet som tabeller, og det etableres relasjoner mellom InformasjonsObjekter og InformasjonData.

KIMs forslag til omforent InformasjonsType definerer type data/innhold, fordelt på beskrivelse eller tabell. Der lister og skjemaer typisk vil etableres som tabeller, mens prosedyrer/beskrivelser i prinsippet kan dekkes av en enkelt kolonne/rad innenfor definisjonen av beskrivelse.

Det forutsettes at skissert konsept skal kunne vise innhold for InformasjonsObjekt med ulik formatering, parameterstyrt. InformasjonsType forutsettes å kunne settes opp for å ivareta ulikt innhold i form av en eller flere kolonner/rader. For å kunne fange opp variasjoner innenfor informasjonstypen tenkes etablert InformasjonsTypeVariant, og mapping av denne vs innhold MappingInfoData.

Eksempel:



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

Hensikten er å kunne definere dynamiske varainter av lister innenfor samme hovedttype (KIM Informasjonstyper). Minimum kan være en standardvariant som igjen kan tilpasses ved behov.

Utfordringer man vil støte på gjelder spesielt informasjon representert i tabell form, der man finner informasjon med varierende antall kolonner, linjer og data, som skal presenteres i kolonner med sine respektive kolonneoverskrifter.

Her ligger kjernen i konseptet, i form av at egenskapene for InformasjonData er faste, men tenkes mappet/erstattet i «runtime» mot oppsettet i MappingInfoData, basert på InformasjonsObjektets to egenskaper for InfoType og InfoTypeVariant.

Egenskaper InformasjonsType Egenskaper InfoTypeVariant Egenskaper InformasjonsObjekt Egenskaper MappingInfoData Egenskaper InformasjonData

InfoType InfoType InfoID InfoType InfoID

InfoTypeVariant InfoRef InfoTypeVariant Linje

Beskrivelse InfoTittel KolonneN Kolonne1

MultiLineJN InfoDato KolonneOverskrift Kolonne2

AntallKol InfoType :

InfoTypeVariant Kolonne10

URL



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:


04 11.06.2020

5.5 Dokumenthistorikk

Rev. Dokument historikk

6 Parkeringskapittel

Her legges innspill til øvrige deler av konkurransegrunnlaget. Kapittel slettes når innspill er ferdig behandlet.

Documents

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) … · 2020-06-15 · Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) Kravspesifikasjon Informasjonsmodellering