Evaluering av politiske reformer – Forskningsrådets rolle

Randi Søgnen Dir., adm. dir. stab

Forskningsrådet som evalueringsaktør

Utviklingslinjer i evaluering av forskning Internvitenskapelig evaluering (« … til alle

tider»)

Ekstern evaluering Evaluering av programmer (1980-tallet …

Institusjons/instituttevalueringer (1990-talet …

Fagområdeevalueringer (1990-tallet …

Metaevalueringer (1990-tallet …

Systemevalueringer (2000-tallet - primært …

Effektevalueringer …

Ex ante evalueringer

Forskningsrådet som evalueringsaktør – forts.

Omfang av og type evalueringer Fagevalueringer (29)

Virkemiddelevalueringer (32)

Institusjonsevalueringer (21)

Reformevalueringer (12)

Egenevalueringer

Andre (6)

Ny evalueringspolicy (2013)

Fire mål Styrke kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og

innovasjonspolitisk rådgivning Styrke virkemidlenes effektivitet og treffsikkerhet Synliggjøre resultater og effekter av investering i

forskning, utvikling og innovasjon Bidra til læring og organisasjonsutvikling

Ny evalueringspolicy (2013) – forts.

Tre arbeidsprinsipper Økt systematikk – prosesshjul for

evalueringsvirksomheten Mer strategisk - langsiktig og målrettet initiering

og oppfølging av evalueringer Økt fornyelse– i evalueringsformer og

evalueringsobjekter

Evaluering av politiske reformer

Innhold Typer reformevaluering

Fellestrekk ved reformevalueringene

Formål og organisering

Praktisk tilnærming

Forskningsbasert evaluering vs. anvendt samfunnsforskning

Betingelser for en vellykket evaluering

Reformevalueringenes verdi for Forskningsrådet

Reformevalueringer gjennom Forskningsrådet

Reformevalueringer - utdanning:

Evaluering av reform 97 (1999)

Evaluering høyskolereformen (1999)

Evaluering av kvalitetsreformen (2007)

Evaluering av doktorgradsutdanningen (2011)

Evaluering av norsk forskerutdanning (2002)

… ikke gjennom Forskningsrådet:

Evaluering av reform 94

Evaluering av Kunnskapsløftet (2006)

Reformevalueringer gjennom Forskningsrådet - forts.

Reformevalueringer - helse/velferd

Evaluering av kontantstøtten (1998)

Evaluering av opptrappingsplanen av psykisk helse (2000)

Evaluering av fastlegereformen (2006)

Evaluering av sykehusreformen (2007)

Evaluering av Mammografiprogrammet (2007)

Evaluering av pensjonsreformen (2010)

Evaluering av samhandlingsreformen (2011)

Evaluering av NAV-reformen (2006)

Noen kjennetegn ved reformevalueringer

Komplekse evalueringsobjekt

Mange interessenter – mange forventninger

Fordrer sammensatt kompetanse – metodemangfold, bred empiri

Beslektet med:

… formativ evaluering

… følgeevaluering

… systemevaluering

… handlingsrettet samfunnsforskning

Formål og organisering

Formålet med reformevalueringer

Merverdi gjennom Forskningsrådet

Organisering av reformevaluering – hovedlinjer Departement/direktorat som oppdragsgiver

Sekretariat i Forskningsrådet

Styringsgruppe oppnevnt av Forskningsrådet

Praktisk tilnærming

Planlegging: Mål- og rammedokument

Utlysning av prosjektmidler Fokus på implementering, årsaksforhold, effekter,

anbefalinger)

Søknadsbehandling

Hele utlysningstemaer, deltemaer

Ekspertpanel

Dialog med departementet/oppdragsgiver

Rapportering Delrapporter, sluttrapporter, synteser

Årlige/el. halvårlige seminarer og konferanser

Forskningsbasert evaluering vs. anvendt samfunnsforskning

Fellestrekk Tema- og metodelikhet

Publikasjonslikhet

MEN i forskningsbasert evaluering:

… forske på, forske for og forske med

Forventning om dialog/samhandling med oppdragsgiver

… både forsker, veileder og endringsagent

Strammere tidsplan/milepæler

Erfarne forskere (ikke stipendiater)

Og innenfor langsiktig reformevaluering:

… også rom for virkemiddel-/systemkritiske tilnærminger

Betingelser for en vellykket reformevaluering …. Tar dialog/brobygging mellom forskere –

oppdragsgiver/interessenter på alvor

Men samtidig: Ivareta distanse

Sammensetning av styringsgruppen essensiell

Tett kobling mellom styringsgruppe og forskere

Trekke på erfaringer og kompetanse fra de handlingsretta programmene

Trøkk på evalueringselementene

Forskningsrådets rolle i reformevalueringer Riktig og viktig …. (ref. kvalitet, legitimitet, langsiktighet)

Forskningsrådets rolle i reformevaluering i kontinuerlig i utvikling

Bidrar til Rådets ansvar for både politikk for forskning og forskning for politikk

Læringsarena for øvrig evaluering