EU- i en eksistensiell krise?

15. November, Luftkrigsskolen, Trondheim Dr Cathrine Thorleifsson

Forsker

Sosialantropologisk Institutt og Senter for Ekstremismeforskning

UiO

European Strais

0 5 10 15

Category 1

Category 2

Category 3

Category 4

Series 1

Series 2

Series 3

Source: Eurostat

Finanskrisen/gjeldskrisen Migrasjonskrise Russisk annektering av

krim Jihadistisk terror

Brexit Etno-nasjonalisme og

populisme

Plan

Hva kan forklare gjennomslaget til EU-skeptiske, populistiske partier?

Hvordan mobiliserer aktørene som protesterer mot europeisk integrasjon?

Hva er konsekvensene for EU og hva kan gjøres?

Feltarbeid i Doncaster, England og Ózd, Ungarn i 2015.

• •

Semi-structured interviews Xenophobia as embodied practice

and cognitive framework

Ethnography

Mediated

Funn

EU-motstand som respons på globaliseringenes raske endringsprosesser.

EU er i en eksistensiell krise fordi mange mennesker i Europa opplever økt usikkerhet og fremtidsangst i møte med raske omveltninger av økonomi og demografi.

Motstand mot EU styrket av faktiske kriser og populistisk «krisekonstruksjon».

Både kultur og økonomi er drivere for EU-skeptiske og innvandringskritiske populistpartier.

Populisme som utfordring til EU. Populisme er betegnelsen på en

ideologi, strategi eller kommunikasjonsform som hevder å representere «folket» (som moralsk konstruksjon), i motsetning til den korrupte «eliten».

Forestillingen om folket som en entydig moralsk størrelse (Mudde 2007, Müller 2016).

Skeptiske til overnasjonale institusjoner (som EU).

Avvisning av mangfold. Skeptisk til konstitusjonelle

begrensninger (for eksempel minoriteters og migranters rettigheter).

1. UKIP og Brexit i Doncaster, England

Økonomisk transformasjon

Raske, demografiske endringer og spenninger som resultat av EU-utvidelse.

Fra homogen, hvit arbeiderklasse by til mere mangfold.

Resultat av EU utvidelse i 2004 «Det store spranget mot øst».

De tidligere kommunistlandene Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia og Litauen tatt opp som EU- medlemmer.

Fra mangfold til «supermangfold» (Vertovec 2007).

Eksistensiell usikkerhet over tid

Svar: Kull-nostalgi vs kosmopolittiske verdier

Framveksten av engelsk nasjonalisme

“I guess English these days means not being an immigrant. And being proud of that. Our local schools are swamped with people who can’t speak English. As a Ukip politician I have to say I’m doing this for Britain, but I am also doing this for England. We need to wrap ourselves in the flag of St. George! We have to fight for what is English. British socialists have long undermined any sense of nationalism. But people want to belong. If we can’t have nationalism, what are we then besides some people living in the land? No, we need to be proud of England. We need to stand up to the champagne socialist elite in London and all their political correctness. People are tired of being bullied by the state.”

Imperie-nostalgi

“The house is full, and you can only have so many guests. I have worked very hard to get this job. I would wash; I took all kinds of jobs. I have served customers for 24 years. I have worked long, hard hours, seven days a week. I look at the people from Poland and Africa who enter my shop. Some would not have survived one week in India. You need to work and not only claim benefits. The United Kingdom used to be called Great Britain. What is it now? United States of Europe?”

Løsning: BREXIT Storbritannia må ut av EU for gjenvinne kontrollen over egen politikk...

Ut Ut av EU og inn i verden

Flyktningkrise og fryktpolitikk.

Kobler skremmebilder av «krimmigranter» opp mot behovet for å beskytte britisk kulturarv og levemåte.

Sikkerhetisering av Islam og Sharia.

Mobilisering av den svenske dystopien.

Sverige som et sted hvor multikulturalismen har feilet.

Transnasjonalisering av kritiske hendelser.

Brexit som svar på fri bevegelse av personer som truer britisk identitet, velferd, sikkerhet og jødisk-kristne arv.

Nasjonalisme og ”civilizationism” (Brubaker 2017).

Folkeavstemningen den 23. juni 2016, Remain 48, 11 % Leave: 51,89

“This is a victory for real people, a victory for ordinary people, a victory for decent people.” Nigel Farage 24 June 2016

Brexit

Skilsmisseforhandlingene kan ta opptil to år.

Tilgang til EUs indre marked krever aksept av de fire friheter: den frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.

Hard Brexit: gir opp tilgang til det frie, indre markedet.

Samtidig ønsker May seg «størst mulig adgang til det indre markedet.»

EU kan ikke tilby «single market á la carte» (Donald Tusk, president for the Europeiske råd) da det kan ha en mobiliserende effekt for euroskeptiske krefter i de resterende 27 medlemsland.

Autoritær populist i posisjon utfordrer EU

«Visste du? At siden starten av migrasjonskrisen har trakassering av kvinner i Europa økt?»

«Visste du? At siden begynnelsen av migrasjonskrisen, har mer enn 300 mennesker blitt drept i terrorangrep i Europa.»

Photo: Prime Ministers Office Facebook, Hungary

Fiender: politisk korrekte eliter og media skjuler den dystre sannheten.

Gamle og nye fiendebilder og konspirasjoner

Mobiliserer mot liberale «globalister» og minoriteter

Hvit maskulinitet til unnsetning

László Toroczkai

https://www.youtube.com/watch?v=3_wzBj8bYKs

2006: Hungarian National Committee

Sebastian Gorka: fra Budapest til det Hvite Hus.

Konsekvenser

Konsekvenser for det liberale demokratiet.

Konsekvenser for mangfold, for minoriteters og migranters rettigheter.

Konvensjonelle partier beveger agendaen til ytre høyre for å fange stemmer.

Konsekvenser for EU-frykter oppløsningstendenser.

Hvordan skal EU reagere på demokratisk utglidning i et medlemsland?

Et EU i ulike hastigheter

• De 28 (27) EU-medlemslandene er for ulike til å kunne styre etter samme politikk. Hellas, Italia og Spania kan ikke drive samme økonomiske politikk som Tyskland og Nederland. Og de østeuropeiske medlemmene vil ikke drive samme asylpolitikk som Tyskland og Sverige.

• EU-landene står så langt samlet i synet på sanksjoner mot Russland over Ukraina-krigen, men også her vokser motstanden i enkeltland (f.eks Ungarn).

• En modell som tar hensyn til de ulike medlemslandenes ambisjonsnivå så EU kan bedre møte alle europeeres forventninger.

Hva kan gjøres?

Styrke kritisk tenkning og forståelse for demokratiske

verdier. Kritisk tilnærming til kilder og informasjon. Hvordan gjenvinne tilliten til EU som institusjon?

EU må finne felles løsninger på den pågående

flyktningkrisen, sikkerhetskrisen, Brexit, gjeldskrisen. Globalisere bedre: Forhindre opplevd marginalisering

og framtidsangst.