VÅRT MÅL: Et fritt levende selvvirksomt samfunn

VÅR METODE: Selvkontroll og hensynsløs, men objektiv kritikk

VÅRT MIDDEL: Ny livsorientering bygget på Kristusimpulsen

MOTTO: Riv ned alle gjerder som skiller menneskene og hindrer dem fra åoppleve og erkjenne våre dype fellesinteresser innenfor vårt felles samfunn.Frem med helhetsfølelsen og totalitetsbevisstheten. Ned med partipolitikken ogklassekampen. Frem med det frie levende selvvirksomme samfunn.

25. august 2008

73. årgang

Kr. 25,-

Nr. 7ORGAN FOR MENTAL,SOSIAL OG ØKONOMISK NYORIENTERING

B-blad

Til det spørsmål som sansynligvismange stiller: Kan Jesu Kristi læreoverhode praktiseres, vil jeg svaremed innledningsvis å stille dettespørsmål: Fins der overhode, ellerhar der noen sinde i menneskeneshistorie vært noe ideologisk utfor-met og praktisert samfunnsystemsom har gitt menneskene den frihetog fred, - den trygghet og harmo-niske samkvem, nasjonalt og inter-nasjonalt, som menneskene oppgjennom alle tider har ønsket oghiget etter og kjempet for?

Er det ikke heller så at mennes-kene, gjennom sine utallige opp-konstruerte samfunnsformer, i vir-keligheten har fått det motsatte avhva de håpet på og kjempet for?

Jesu Kristi lære har aldri kom-met til sann praktisk utfoldelsehverken individuelt og langt min-dre som samfunnssystem. Sann

kristendom har ikke eksistert sompraktiserende samfunnsform, -kanskje untatt i de første apostler-dage - og dette på tross av at det si-es i Bibelens opplysninger at «Je-sus kom for å grunnlegge gudsri-ket på jorden».

I den religiøse oppfatningen avkristendommen, blir det fremholdtat Jesus i vesentlig betydning er degamles trøst. I religiøs betydningskaper kristendommen sinnsro forpsykiske lidelser, den gir en ufor-klarlig forjettelse om en bekym-ringsfri tilværelse etter døden.Dette mysterium og dette ønske-mål med håp og tro på et Elysiumeller et Valhall på et eller annet stedetter den fysiske død, har i følgevår religions historie vært et typiskreligiøst tankespind som har hattalmindelig tilsluttning hos alle fol-keslag både før og etter Kristus.

Men i vår realistiske tidsalder damystikken og åndsmørket mer ogmer må vike for de realistiskesannheter, da bør og skal og må og-så den kristne lære komme på rea-litetens og sannhetsforskningensspørreskjema.

Eksempelvis, spørsmål 1: Er ik-ke Jesu Kristi lære først og fremsten samfunnssak? Spørsmål 2: ErJesu Kristi påvisninger direkteadressert til menneskehetens sam-funnsliv på jorden? Spørsmål 3:Er Jesu Kristi «frelserverk» net-topp den ting å oppklare og å opp-heve samfunnslivets uløste proble-mer - de sosiale og de økonomiskeproblemer -, som til alle tider ska-per frykt og interessemotsetninger,undertrykkelse og hat, massebro-dermord i krig?

Det er i hvertfall ærligt, konse-kvent og logisk å ressonere ut fra

den kjennsgjerning at vi først ogfremst må søke å løse våre nærlig-gende problemer, hvor mammons-dyrkelse og massemord har fått enviss «moralsk» berettigelse -, førvi kan vente å få adgangstillatelsetil et bedre og edlere sted.

Denne selvfølgelighet fremhol-des også av «Mesteren» fra Nasa-ret der han i Matt. 18.18 sier:«Sandelig sier jeg eder. Alt det ibinder på jorden skal være bundet ihimmelen». En lignende hentyd-ning kommer Kristus med til teo-logen Nikodemus: «Sandelig sierjeg deg. Vi taler det vi vet, og vividner det vi har sett, og I tar ikkeimot vårt vidnesbyrd. Når jeg siereder de jordiske ting og I ikke tror,hvorledes skal I da tro om jeg siereder de himmelske». Vi har ogsåKristi henvisning til det faktum at«- intet er skjult som ikke skal

åpenbares, og intet er dulgt som ik-ke skal bi kjent». (Matt. 10.26).Det er utelukkende sannhetens lys-stråler som kan frelse og frigjøremenneskeslekten.

***

Hva er det som egentlig er detgrunnleggende i Jesu Kristi lærefor etableringen av et menneske-samfunn hvor betegnelsen «Guds-riket» den høyeste, sublimesteform for vårt samfunnsliv får endefinitiv utfoldelse? Og hvilkenlovparagraf i den kristne sam-funnslære som har aller størst be-tydning?

Når vi i sannhetens navn skalsøke inn til realitetene i dette storelivsviktige spørsmål, så må vi selv-

Den store erkjennelseJesu Kristi lære som praktiserende samfunnslære og samfunnssystem

Av Hans EitremJeg er sønn av S. Eitrem som stårfor flere populære faglige bøkermed emner fra antikken. Av dissekan nevnes Sokrates «Mysteriere-ligioner i Antikken og Ved NilensBredder for flere tusen år siden».Dessuten har han oversatt Menan-ders (342 el. 341 - 291 f.Kr) «Mis-antropen»).

For øvrig kan nevnes at Eitremsto bak etableringen av Den Nor-ske Papyrus Samling. I denne inn-går en Svartebok. Den er 3 1/2 me-ter. Eitrem var agnostiker . Han varikke utmeldt av kirken.

Kristendommens vugge sto iPalestina. Det var en prestestathvor politikk og religion gikk sam-men. Dagens eksempel på en pres-testat er Iran.

Lilleasien, inklusive Palestina,var i lange tider kontrollert avEgypten (religion: Osiris) og se-nere erobret av Persia (religion:Zarathustra/Mitra). I 334 f.Kr.gikk Aleksander den store overBosporus med førti tusen mann og

beseiret Perserkongen. Hellenerneholdt seg til Kornmysteriet (De-meter/Persefone). Hellenerne ble iOrienten i ca. 400 år etter Aleksan-ders bortgang.

Den bibelske arv har en dunkelopprinnelse. Kristendommen er etlivssyn. Det er et religiøst hjelpe-middel myntet på de enfoldige(«gå til de tapte får», Mat. 10.6.).De enfoldige er kvinner, barn ogslaver.

Jesus har ikke etterlatt seg noeskriftlig, alt foregikk muntlig frahans side. Det første av de fireevangeliene, Markusevangeliet,ble først skrevet 40 år etter Jesus’død. Jesus var 30 år da han begyn-te som forkynner. Man må antaapostlene var på samme alder. Detsiste evangeliet, Johannesevange-liet, ble skrevet så sent som hundreår etter Jesus bortgang. Johannesble 95 år.

Av disse opplysningene må mankunne slutte at samtlige evangelierer skrevet av helt andre som harvært skriftkyndige.

Noe av det Jesus har sagt er gått

tapt, og andre ting er kommet i sta-den. Først under Keiser Konstantinden Store (ca. 275 - 337 e.Kr.) fikkkristendommen en fast form.

Kristendommen bygger på trebyggestener. Disse er: Gud, Jesusog Paulus.

GudFor femti år siden spurte jeg minfar: Hvem er Gud? Svaret var: Detukjente.

Noe av det som den gang varukjent må man anta er kjent i dag.Hva Jesus har lagt i ordet vet manikke.

Sokrates ble anklaget for å gåimot gudene og villede ungdom-men. Domstolen tok anklagen tilfølge og dømte Sokrates. Straffenvar døden. Etter dette hadde hanvalget mellom å ta gift eller å gå ilandflyktighet. Hans venner varvillige til å hjelpe ham å flykte.Hva skulle han gjøre? Han valgte åspørre oraklet i Delfi. Orakletfinner vi på ulike steder der helle-nerne skal ha slått seg ned over tid.Eksempelvis i Persia og Libya.

Svaret Sokrates fikk fra oraklet iDelfi må ha vært tvetydig.

Dette fikk ham til å gå i seg selvfordi han er Daimon, d.v.s. Gud eri mennesket (Povl Johs. Jensen:«Sokrates».) Daimon er ifølge J.W. Fuchs den innerste stemmen.Den er ifølge Sokrates guddom-melig.

Over inngangen til Apollotem-pelet står det: «Erkjenn deg selv».

Apollotempelet er orakletshjemsted.

Etter dette bestemte Sokratesseg for å ta gift. Han gjorde det for-di han så loven som den høyesterettferdighet. Den lov det her varsnakk om var Solons Lov. For So-krates var det snakk om den filoso-fiske gud som sto for sannhet, rett-ferd og mot. Kristendommens guder bestemt ut fra det gamle og nyetestamentet og gitt i treenighetslæ-ren. De tre er Gud, Jesus og DenHellige Ånd. Talsmannen som Je-sus sendte var den hellige ånd. Hanstår for visdom og forstand. (Mark.13.11, Matt. 3.11, Johs. 10.33 og 2Kor. 6.16). Han er et menneske (2

Tim. 1.14).Hvilke hjelpemidler er det Gud

spiller på? Etter min mening erdet: Sansene, følelsene, frykt(mot) og ånd (fornuft). Meget avdet stoff jeg har trukker frem herhar jeg hentet fra «Platon», over-satt av Egil A. Wyller: «Erkjenndeg selv».

En annen som har ledet meg innpå denne konklusjonen er Aristote-les. Han levde fra 384 - 382 f.Kr.Han var elev av Platon og senerehans etterfølger ved Akademiet iAten. En annen som har bidratt erZenofon som har skrevet boken«Erindring om Sokrates» oversattav Henning Møland.

Jesus’ historie - hellenerneFra å være en mindre stat vokstePersia gjennom krig til en stor-makt. Først østover og senere vest-over. Det land i vest det gikk utover var Grekenland.

Den første storkonge som an-grep Grekenland var Kyros II (559

Tre byggestenern forts. side 10

n forts. side 11

2

Sosialpsykologisk avis

Organ for folkebevegelsenfor ny livsorientering

(Tidligere Samfundspartiet)

Bertram Dybwad Brochmanngrunnlegger

Dag Ove Johansen8200 Fauske

tlf. 756 42 754E-post: dagoj@online.no

redaktør

Grunnlagt 1931

Anders Rystedisponent og hjelperedaktør

6150 Ørsta

Med i redaksjonen

Astrid StrømmeIndre Sædal 16, 5098 Bergen

Tlf. 555 90 982 (mor´gon/kveld)

Aase BrenneUtløbakken 43

5260 Indre Arna

Ved innbetalinger benyttesNB! Postgironr.: 0532.08.40645

Internett: www.samfunnsliv.no

NRK OG NYORIENTERINGENDet har ikke vært mye stoff om BDBrochmann og Nyori-enteringen i NRK Radio.

På side 3 i Samfunnsliv er gjenopptrykket en brevveks-ling mellom nyorienteringsvenner som forsøkte seg forførste gang med en henvendelse til Rikskringkastingen omå få komme på lufta med de revolusjonerende ideene frasamfunnsreformatoren Brochmann.

Men det er ikke enkelt å bli profet i sitt eget land.En av nyorienteringens gamle støttespillere, Bj. D. Op-

sjøn, sendte meg kopier av disse brevene samt to foredragav Sigurd Jacobsen som var tenkt å være en slags start påen foredragsserie i radioen. Men slik ble det altså ikke.

Bj. D. Opsjøn har også sikret oss BDBs foredrag påbånd slik at vi har kunnet digitalisere dem for fremtiden.Når bare bredbåndsmuligheten kommer til redaktørensområde, er det da meningen å legge ut disse foredragenepå internett som såkalte mp3-filer som alle og enhver kanlaste ned og spille av på sin egen PC.

Det første foredraget til Sig. Jacobsen ble trykket i nr. 5av Samfunnsliv. Det andre foredraget står som førsteside-oppslag i denne utgaven av avisen og har tittelen ”Den sto-re erkjennelse.”

I en verden som er til de grader opptatt av brød og sir-kus ( OL i Kina er nettopp avsluttet med et utrolig antall ti-mer med sendinger i radio og TV – her spares det ikke pånoe!), er det ikke rare interessen for nyorienteringens ideerom et annerledes samfunn.

Man vil heller underholdes til døde.Og da snakker vi om åndelig død.Internett kan gi oss muligheten til å plystre NRK en

lang marsj. Ved å legge ut foredrag som lydfiler på Sam-funnslivs hjemmeside eller Youtube.com (som er et møte-sted for alle bilde- og lyd-interesserte: her legges det ut fil-mer og foredrag og alskens underlige saker fra hele verdensom folk kan klikke seg inn på og spille av når det passerdem.)

Kanskje kan et friskt foredrag avBDBrochmann på Youtube.com vek-ke enkelte opp fra den åndelige død?

nn DOJ

L E D E R –

OPPMUNTRENDE MØTERUTE OG HJEMME

Svein Otto Hauffen

Det er oppmuntrende å møte interesserte menneskermed åpenhet til flere sider; bl.a. til Samfunnsliv (SL).Blant interessante foredragsholdere ved Karlsuniver-sitetet i Praha kunne også flere norske nevnes, bl.a.Dag Solstad og filosofiprofessor Arne Næss.

Storavisen ”Dnes” (I dag), publiserte nylig et helsidesintervju med Næss.Etter sitt foredrag kom 91-åringen muntert smådan-sende henover gulvet og samtale friskt med interesser-te. Da jeg gav ham et SL, responderte han spontant.”Ja, dette vil jeg gjerne se nærmere på!”Da vi møttes noen timer senere, sa han med begeistringi stemme og øyne bl.a.: ” Vi trenger et blad som dette!Og jeg ønsker redaksjonen og medarbeidere fremgangog lykke til!”

Beleilig anledningDet ville bli oppmuntrende bl.a. for sistnevnte om no-en etternølere abonnenter snart innser det samme. Og ihvertfall ikke nøler med innbetaling av Bladpenger –men gjør det nå. Og derved i praksis viser medansvar,samkjensle og solidaritet med redaksjonen, så vel sommed sine medbetalende ”forgjengere” – til posthuset.Ved omgående innbetaling av personlig kontingent.

Gledelig oppmuntringNevnte kunne kanskje også ses som beleilig anledningtil samtidig å ordne innbetaling for gaveabonnementpå SL, til kjenning, venn eller slektning?Eller enda bedre: til ”både og”?Nevnes kunne flere gode eksempler på dette fra gladegivere. Til månedlig glede for tilsvarende mange mot-takere. Dette ville samtidig medføre fortjent oppmun-tring, bl.a. for den velarbeidende redaksjonen som tro-fast gjør sitt beste for å gi leserne det best mulige: til nylivsorientering med aktuelle innblikk, overblikk – oghelhetssyn. Bl.a. på livet rundt oss – og i oss.

Medredaktør for Samfunnsliv har bedt om permisjon fra re-daktøransvar på ubestemt tid p.g.a. personlige årsaker.

Vi vil med dette få rette en takk til Astrid Strømme for hen-nes innsats som medredaktør de siste årene samt initiativ-taker og primus motor for Sommerstevnene i Bergen.

Vi håper inderlig at hun kommer sterkere tilbake ved enannen anledning både når det gjelder avisen og Sommer-stevnene. Uavhengig av hennes permisjon, er det planlagten større omlegging av avisen fra 2009 ved at vi går ned påantall utgivelser men øker sideantallet. Dette vil lette redak-sjonsarbeidet betraktelig i tiden fremover. Vi kommer tilba-ke med mer informasjon i forbindelse med omleggingen.

AR DOJ

Astrid Strømme i permisjon frå redaksjonen

Kva med litt sjølkritikk?

Ved stortingsvalget brukte vi myekritikk om den som vi har valgt til åstyre oss. Men det kan vel også væremye å kritisere oss som skal styres.Vi har demokratisk (folkestyrt) sam-funn, og derfor har vi alle ansvar ogforpliktelser, og derfor bør vi hellerhjelpe dem som har ansvaret i å ord-ne samfunnet, enn bare å kritiseredem.

Det er mye kritikk mot helsevese-net nå for det tar lang tid for å få hjelp.Men her kan det kanskje være grunntil mye kritikk til oss som fordrerhjelp, for det vi lever usunt, så det erfor mange som må ha hjelp.

Som medlem i et demokratisksamfunn, vil jeg framsette den ide, atvi samarbeider med myndighetenefor å forandre grendehusene fra åbrukes til pengeveksling og penge-spill, til å forandres til å brukes somsosiale møtesteder. Det mener jegville være en fordel, både psykolo-gisk og medisinsk og økonomisk.

Ola Øverbø, Lillehammer

Samfunnslivfor 10 år siden:

TåkesynerAv May Lorentzen

Det senket seg ved kvelden skumring over jorden;En sommer står og tar farvel,slik er naturens orden.

Så faller det et tåkeslørnedover fjell og lier,og det som var så klart fra før,blir skyggelagte stier.

Så driver det fra havet innet regnvær over landet…det føles av en vestavindsom lager skum på vannet.

Mon tåken i vårt eget sinnvil klarne opp – omsider?– når lyse tanker flytter innmed nye, gylne tider?

3

Norsk Rikskringkasting, Oslo

Gjennom vår studiesirkel er detblitt pålagt undertegnede å rette enhenvendelse til Dem med anmod-ning om å få i stand diskusjons-kvelder omkring B. DybwadBrochmanns forskerarbeid og for-fatterskap.

Som innleder ville det være øn-skelig om forskeren og forfatterenselv kunne få komme til mikrofo-nen. Hvis det imidlertid ikke passerKringkastingen å benytte ham, tørvi foreslå noen av hans medarbei-dere - f.eks. ingeniør G. E. Bonde,Bergen, lærer O. B. Øye, Hauge-sund, eller redaktør Hoff, Aale-sund.

Ved en slik diskusjon ville detvære av interesse at alle synspunk-ter ble representert ved opponenterfra de respektive forskningsområ-der.

Som første emne kunne vi tenkeoss å foreslå følgende:

1. Har Norhe et tredje alternativtil Øst - Vest, og i tilfelle - hva kanNorge gjøre for å avverge en tredjeverdenskrig?

2. Kan det tenkes at både nord-menn, russere og amerikanere vilfred, men opprettholder systemersom fører til det motsatte av det til-siktede? - Hvis så er tilfelle, er vi daalle medskyldige i det som skjer?

Som kjent har B. D. B.s sosiolo-giske forskning vakt interesse så-vel innenlands som utenfor landet.En del av hans arbeider er såledesoversatt til andre språk, og mer stårfor tur til å bli oversatt. Vi menerderfor at tiden nå er inne til at vårt

eget land tar stilling til ovennevnteforskningsarbeid - hvis vi da ikkebare skal fungere som gjenfortel-lere til tidens framsteg.

På vegne av de 263 stemmersom innen vårt herred ble avgittved siste stortingsvalg for disse ny-orienteringstanker, vil vi derfor beom at Kringkastingen finner anled-ning til å ofre noen av sine kostbareminutter til belysning av det nyelivsbillede, som i dag over heleverden holder på å gjøre seg gjel-dende.

Vi vedlegger bekreftelse fra her-redets lensmann over det avgittestemmetall, som forøvrig utgjør40,1 prosent av de avgitte stemmer.

I håp om at vår henstilling vil bliimøtekommet, tegner vi ærbø-digst,

Einar Winther, lærerBj. D. Opsjøn, forretingsførerTrygve Nøstvik, gårdbrukerKåre Lauvset, handelsbestyrerJens Flatmo, skoleinspektørJens Estensen, sjåførKr. B. Flatmo, sagbrukeier

Henstillingen tiltredes av:Gustav B. Skog, ordførerOle Bendiksen, form. i Velfjord

arbeiderpartiAnton Stoveland, sokneprest

Kopier av denne henvendelse ersendt til «Lofotposten», Adresse-avisen, «Samfundsliv», «Arbei-der-Avisa» og «Verdens Gang».

NyorienteringEn henvendelse til Kringkastinga

KF/SHt Oslo, 7. mars 1951

Herr lærer Einar Winther m.fl.Hommelstø.

B. Dybwad Brochmanns forskerarbeid.Til spørsmålet om en programserie om B. Dybwad Brochmanns for-

skerarbeid må svares at kringkastinga ikke har høve til å ta opp et slikt spe-sielt emne.

ÆrbødigstKaare Fostervoll

Herr krinkastingssjef Kåre Fostervoll,Norsk Rikskringkasting,Oslo

Ad: B. Dybwad Brochmanns sosiologiske forskerarbeide.

Vi har med takk mottatt Deres skriv av. 7. mars d. å., som var svar på vårhenvendelse om å få istand diskusjonskveller omkring B. Dybwad Broch-manns forskerarbeide.

Skriver ble referert i vår studiesirkel, møte den 15/4-d. hvoretter det blesluttet følgende fornyet forespørsel:

Etter som kringkastinga ikke har høve til å ta opp sosiologiske emner idiskusjon, hvor vår landsmann B. Dybwad Brochmann kunne få fremleg-ge sine forskningsresultater til offentlig belysning, tør vi be Dem underret-te oss om hvorledes vi skal forholde oss for at nyorienteringens beste talerekan få slippe til mikrofonen? Vi mener å kunne foreslå aktuelle emner somikke bare vil interessere store deler av det norske folk, men kanskje ogsåføre til oppklaring av de mange interessemotsetninger verden strider med.

Vi imøteser Deres svar med takk.

Æbødigstfor nyorienteringens studiesirkel i Velfjord

Bj. D. Opsjøn Trygve Nøstvik

Kjempesprekker i grønlandsk isbreVG på nettKilde:© NTB

Satellittbilder viser at en avGrønlands største isbreer eri ferd med å dele seg. For-skere er uenige om konse-kvensen.

Det er den enorme Petermann-bre-en, den største flytende ismassenpå den nordlige halvkule, som er iferd med å gå i oppløsning.

En enorm sprekk på 11 kilome-ter er i ferd med å skille en isblokkpå 28 kvadratkilometer fra breen. Iverste fall kan en tredel av breenbryte løs.

Hva dette kommer av og hvilkekonsekvenser det får, er forskerneuenige om.

- Dette er et signal, men vi vetikke helt hvordan vi skal tolke det,fortalte den amerikanske romfarts-organisasjonen NASAs isforskerJay Zwally til nyhetsbyrået AP.

Normalt?Det forskerne nå spør seg, er omPetermanns vekttap følger normalbreevolusjon, eller om det skyldesglobal oppvarming.

Spesielt oppmerksomme er depå at fenomenet forekommer sta-dig lengre mot nord. ForskerenKonrad Steffen fra University ofColorado mener på sin side at for-vitringen er naturlig.

- Sprekken er ikke illevarslende.Dette er sånn det skal være, fortal-

te han AP etter et besøk på Grøn-land.

Høyere vannstandAndre forskere frykter at utvik-lingen bidrar til høyere vannstand,slik det antas at issmeltingen i sør-lige Grønland gjør.

Petermann er nemlig ikke deneneste breen som truer med å gjøreGrønland grønt. Den enorme Ja-kobshavnbreen sør på øya har ikketrukket seg hurtigere tilbake i de150 årene den er blitt observert.Fra 2001 til 2005 mistet breen om-trent 94 kvadratkilometer.

- Den kan trekke seg tilbake i

utallige kilometer, og det finnesingen mekanisme som kan stoppeden, meddelte isforskeren JasonBox ved Universitetet i Ohio etter åha fulgt og kartlagt Jakobsbreensbevegelser.

Globalt fenomenJakobsbreen og Petermannsbreener riktignok ikke de eneste ismassi-vene som krymper.

8 juli i år mistet den argentinskeisbreen Perito Morena en 60 meterhøy isblokk på flere tusen tonn. Davar det flere forskere som ga kli-maendringer skylden.

ISEN SMELTER: En av Grønlands største isbreer, Petermannsbreen, blirstadig mindre og er ifølge forskere i ferd med å sprekke. I verste fall kan entredel av breen bryte løs. Foto: SCANPIX

Kua er et husdyr... Men denkommer også utenfor huset. Ogden lever ofte på landet, menden kommer også inn til byen,men bare når den skal dø.

Men det bestemmer den ikkeselv.

Kua har syv sider... Den øverstesiden - Den nederste siden - Denforreste siden - Den bakerste si-den - Den ene siden - Den andresiden

- Og den innvendige siden.

På den fremste siden sitter ho-det... Og det er fordi horneneskal ha noe å sitte fast på. Hor-nene er av horn og de er bare tilpynt. De kan ikke bevege seg,men det kan ørene. De sitter vedsiden av hornene. Kua har tohull foran i hodet. De kalles ku-øyer. Kuas munn kalles mule.Det er nok fordi den sier muuhh.

På den bakerste siden sitter ha-len... Den bruker den til å jage

vekk fluer med, så de ikke fallerned i melka og drukner.

På den øverste siden - Og denene siden - Og den andre siden,er det kun hår... Det heter ku-hårog har alltid samme farge somkua.

Fargen til kua heter kulør.

Den nederste siden er den vik-tigste for der henger melka. Ognår budeia åpner kranene så ren-ner melka ut. Når det tordner såblir melka sur...men hvordan den blir det har jegikke lært meg ennå. Kua har fireben...De heter ku-ben. De kan ogsåbrukes til å trekke ut spiker med.Kua spiser ikke så mye, men nården gjør det spiser den alltid toganger. De fete kuene lager hel-melk. Når kua har dårlig magelager den ost. I osten er det hull.Men hvordan den lager hullenehar jeg heller ikke lært ennå.

Kua har god luktesans... Vi kanlukte den på lang avstand. Kuasvalper heter kalver. Kalvens farheter okse, og det gjør kuasmann også. Oksen lager ikkemelk og er derfor ikke et patte-dyr.

Den som kommer og henter kuanår den blir gammel heter ku-fanger.Den sitter ofte foran på biler. Såblir kua slaktet, man heller mel-ka på pappkartonger som vi kankjøpe på butikken. Kuas fire benblir sendt til snekkeren. Det kal-les gjenbruk.

Som man kanskje ser kua et nyt-tig dyr. Og derfor liker jeg kuaveldig godt.

Lærerens kommentar: Jeg haraldri lest noe lignende!

Faktastil om kua, skrevet av en barneskoleelev

Historien om Kua

4

KAPITALISME OG VERDENSKRISENasjonal Samlings program(1934)17. mai 1933 stiftet Vidkun Quis-ling partiet Nasjonal Samling. Hanønsket å skape et parti etter møn-ster fra fascistpartiene i Italia ogTyskland. Programmet er gjengittnedenfor.

OPPGAVELes om fascismen i læreboka, ogpek på fascistiske trekk i NasjonalSamlings program.

KILDE

Nasjonal Samlings program

Nasjonal Samlings mål er: Nasjo-nal enhet uten klassemotsetningerog partier, et solidarisk folkesam-fund bygget opp på yrkeslivetsgrunn, med sterkt og stødig styre –et faglig folkestyre. Ut fra dettegrunnsyn vil bevegelsen gjennom-føre følgende program:

I. Staten og samfundet

1) En handlekraftig nasjonal riks-regjering uavhengig av partipoli-tikk.

2) Nasjonens kultur- og næringslivorganiseres i selvstyrende legali-serte yrkeslag (laug) som dannerbindeledd mellom den enkelte ogstaten, under statens kontroll. Etriksting av yrkeslagene organise-res og gis innflytelse på rikets sty-re.

3) Statsforvaltningen rasjonalise-res med sterk økning av fagkyndi-ges innflytelse, og med skarpt skil-le mellom den alminnelige forvalt-ning og statens forretningsdrift.

4) Det kommunale selvstyre om-legges, og kommunene undergiseffektiv statskontroll. Fylkesmen-nenes stilling som organ for regje-ringsmakten styrkes. Grundig opp-rydning i de kommunale gjeldsfor-

hold. Skarpt skille mellom statensog kommunenes oppgave og an-svar.

5) Lov og rett håndheves uavkor-tet. Staten overtar alt politi. Kor-rupsjon og uhederlighet bekjem-pes strengt. Det skapes vyrdnad fordomstolene. Lægfolks deltakelse irettsavgjørelser innskrenkes.

6) De offentlige finanser ordnes et-ter en flerårig finansplan medstreng økonomi og minst muligtrykk på arbeidslivet. Samskattinnføres, og skattene bringes etterhvert ned på et rimelig nivå, ens forhele riket. Bundne utgifter løses.

7) Frivillig arbeidstjeneste innfø-res for all frisk ungdom for å styrkesolidaritetsfølelsen og som et leddi arbeidet for å bygge landet.

II. Arbeidslivet

8) Rett og plikt til arbeid for en-hver. Ethvert ærlig arbeid skal ak-tes, enten det er kroppsarbeid elleråndsarbeid.

9) Den enkeltes tiltak og eien-domsrett trygges innenfor rammenav en planøkonomisk ordning avlandets muligheter. Stat og kom-mune skal ikke drive næringsvirk-somhet, hvor ikke sterke sam-funnsmessige hensyn krever det.Kooperasjonen skal være upoli-tisk.

10) Tidsmessig utbygging av sam-ferdselsmidlene til lands, til sjøs ogi luften, og av våre vannfall, understørst mulig bruk av private anbud.

11) Lockout og streik forbys. Enarbeidets lov fastsetter arbeidsgi-vernes og arbeidernes rettigheterog plikter, deres innbyrdes samar-beid og bestemmer hvorledesinteressetvister i arbeidslivet skalavgjøres. For å verne bedriftene ogderes funksjonærer og arbeideremot misbruk, endres også børs- ogaksjelovene, og ledelsens personli-ge ansvar skjerpes.

12) Arbeidsløsheten bringes tilopphør med alle gagnlige midleretter en landsomfattende arbeids-plan. Arbeidstiden og arbeidså-renes antall reguleres i samhøvemed teknikkens utvikling, så allungdom kan komme i arbeid. Dettilgjengelige arbeid påsees fordeltrimelig og rettferdig, misbruk meddobbeltstillinger og med anset-telser ved bekjentskaper hindres.Forsorgsordningen legges om somet ledd i en samlet planmessig sosi-alreform. Arbeidsføre skal ikke habidrag, men skaffes arbeid.

13) Et rasjonelt pengesystem medfast pengeverdi på et nivå som lan-dets næringsliv er tjent med.

14) Kredittgivningen skal tilgode-se næringslivet over det hele landog like meget de små næringsdri-vende som de store. Kapitalen skaltjene arbeidslivet. Rentebyrdenlettes. Skadelig spekulasjon og uri-melig arbeidsfri inntekt hindres.Spareinnskudd og alders- og livs-trygd sikres.

15) En nasjonal bondepolitikk somtrygger en fri, selveiende bonde-og småbrukerstand, sikrer landetsmatforsyning og letter nydyrkingog bureisning. Gjeldsoppgjør ogregulering av beskatning, tollav-gifter, markeder og priser så land-bruket blir lønnsomt.

16) Skogsaken fremmes i stor må-lestokk. Skogrekruttskoler. Sko-gens avkastning økes ved rasjonel-le bruksmåter og ved kultur- ogveiarbeider som samtidig gir jevntarbeid året rundt for skogarbeider-ne. Disses kår skal bedres, deresadgang til å bli selveiere lettes.

17) Fiskerne støttes ved hjelp tilorganisert samdrift, ved arbeid forbedre fiskeprodukter, bedre orga-nisert utførsel, øket innenlandskomsetning, modernisering av opp-bevaringsmåtene og transporten,samt gjeldsordningen og lettetovergang for fiskere til jordbruk.Vaktholdet mot fremmede tråleregjøres effektivt.

18) Energisk opphjelp av hånd-verk, hjemmeindustri og småbe-drifter.

III. Individet, slekten og folke-helsen

19) Den enkeltes ansvar for å bergeseg selv skjerpes. Enhver søkesstillet på den plass hvor han bestkan nytte sine evner og krefter tildet heles vel.

20) Familien og hjemmet vernes.Vyrdnaden for kvinnens virke ihjemmet og for morskallet høines.Politisk, rettslig og yrkesmessig li-kestilling mellom mann og kvinne.Barnetrygd gjennomføres og fol-ketrygd for gamle og uføre.

21) Folkehelsen styrkes ved bedrehygiene og bedre boligforhold,ved å motarbeide alkoholmisbrukog opphjelpe sunn folkeidrett.Vern om folke-ætten, vaneforbry-tere, sinnssyke og arvelig sterktbelastede personer, som etter sak-kyndiges mening ikke kan få sun-ne barn, berøves forplantningsev-nen. Strengere kontroll med utlen-dingers oppholdstillatelse oginnvandring.

IV. Skole og åndsliv

22) Kristendommens grunnverdiervernes.

23) Bedre skoleutdannelse på kor-tere tid med større vekt på karak-terdannelse, samfunnsånd, kropp-sutvikling og det praktiske livet.En samlet skoleplan med spesiali-sering etter den enkelte elevs an-legg og fremtidsplaner, og ettersamfunnets behov. Ved stipendierbekoster staten den høiere utdan-nelse av særlig begavet ungdom.Forskningsinstitutter og fagskolerutbygges.

24) Fritt åndsliv med organisertselvstyre under statens tilsyn ogkontinuerlig økonomisk støtte.

25) Presse, teater, kringkastning,

film og andre kulturformidlereskal fremme nasjonens interesser.Samfunnsfiendtlig propaganda ogutbredelse av klassehat forbys.

26) Den naturlige sammensmelt-ning av de to målfører til ett norskskriftspråk fremmes, men utentvang.

V. Forsvaret og utenrikspolitikken

27) Forsvaret styrkes, særlig sjø-og luftforsvaret. Hær, flåte og luft-vern organiseres i sterkt samar-beid.

28) Utenrikstjenesten gjøres prak-tisk og effektiv. Det stakes oppklare linjer for en målbevisst na-sjonal handels- og utenrikspoli-tikk.

29) Handelspolitikken skal især ar-beide for å holde oppe utførsel ogskipsfart. Varer som kan frem-bringes forsvarlig og tilstrekkeliginnenlands, skal ikke hentes uten-fra. Uten om denne selvberging ar-beides for øket varebytte med an-dre land, om nødvendig på grunn-lag av gjensidighet. Norskeinteresser i polarstrøkene hevdesvåkent og sterkt.

30) Utenrikspolitikken skal søketilknytning til rase-, kultur- oginteressebeslektede folk verdenover for særlig på denne felles-grunn å gjøre vår innsats i folkenesverdensfellesskap. Over alt mågjelde at hensynet til hele landetgår foran enkeltpersoners, partiersog landsdelers særinteresser. Egennytte gjennom folkenytte.

Norge er et rike – vi skal bli et folk.

Dette Nasjonal Samlings programer fremlagt på NS landsting oggodtatt av rådet 28.–29. januar1934, samt stadfestet av underteg-nede fører 15. februar 1934, etter athensyn er tatt til fremkomne be-merkninger.

Vidkun Quisling

Arbeidsoppågave om Nasjonal SamlingFinnes det parti(er) i Norge i dag som innehar noen av disse prinsippene? Tror det er viktigå analysere partipolitikken fremover mot valget i 2009 for å få klarhet i slike ting.

DOJ

Lars Olle EngaasFrilansjournalist

Dagbladet på nett

PSYKIATRI: «Tvang er ikke over-grep», er tittelen på kronikken tilBjørn Rishovd Rund om det psy-kiske helsevernet i Dagbladet 2.8.Forhåpentligvis er det desken tilavisen som har ansvaret for dennemisvisende tittel, for tittelen er des-informasjon av verste klasse.Tvang er nemlig overgrep forminst 75 prosent av alle 10 000 fri-hetsberøvelsene som forekommerårlig i psykiatrien i Norge. Disse 75prosentene utgjør den gruppensom verken er til fare for seg sjøleller andre, men blir tvangsinnlagt,

fordi psykiaterne mener at demtrenger å tvangsfôres med pillerog sprøyter, noe som mange legerog psykologer mener ikke er annetenn kjemisk lobotomering.

Allerede i 1984 uttalte Europa-rådet at land som Norge burde slut-te med å tvangsinnlegge mennes-ker etter det såkalte behandlings-kriteriet, fordi dette kriteriet varaltfor skjønnsmessig og tilfeldigbrukt. Prakisisen av tvangsbrukenvarierer kraftig fra institusjon tilinstitusjon, og fra region til region.Sjølsagt er dette et stort rettssikker-hetsproblem at det er psykiaterneseget forgodtbefinnende og psykia-triske subkulturer som skal avgjøreom man blir tvangsinnlagt eller ik-ke.

Rishovd Rund skriver at han har

erfaring fra psykiatrien i Asker ogBærum. Der blir, ifølge SINTEF,40 prosent av pasientene tvangs-innlagt, mens prosenten er nede isju på Ringerike. Bruken av tvang iDanmark og Sverige er også langtlavere enn i Norge.

Mennesker med psykiske helse-problemer er ikke mer velegnet forinnesperring og frihetsberøvelseenn andre mennesker i livskriser.Det skrev nåværende høyesteretts-dommer Ketil Lund i en offentligutredning om psykiatrien i 1988.Om noen er til fare for seg sjøl ellerandre, kan samfunnet bruke devanlige nødrettslige paragrafene istraffeloven.

Tvang er overgrepOVERBÆRENDE – OG OVERBELÆRENDE

Svein Otto Hauffen

Noen er overbærende.Flere er intolerante.Mange er overbelærende- Uansett om det er santSlike som ”vet allting bedre”så de andre kan fornedre.Men Askeladd-ætlinger bærer med segHva de sann-søkende fant ---

5

PRISEN PÅ BENJAMINS HODEEn gammel dame skriver isitt testamente at verdienav hennes eiendom skal gåtil alle de som arbeider motfremmedinnvandring tilNorge.

Damen har valgt den til-årskomne advokat ErikGjems-Onstad, gammelmotstandsmann og sterkmotstander av innvandringav fremmedkulturelle tilNorge, til å dele ut dissepengene.Han stod frem påTV og knuste en av dissebrune kjempesneglene ihagen sin og snakket omalle disse fremmedartenesom invaderte landet vårt(les: de fargede).

Gamle Gjems-Onstadsliste for utdeling av disse2.7 millioner kroner fra sal-get av den avdøde damensleilighet i Oslo, inneholdtbl.a. Vigrid-lederen somvisstnok skulle få 50 000kr av dette. Underlig at enmotstandsmann somGjems-Onstad som kjem-pet mot nazistene underkrigen støtter Vigrid som errendyrkede jødehatere. Lis-ten inneholdt imidlertidmange interessante navnog organisasjoner.Også Frpog Norgespatriotene varmed på listen. Verst av altvar at han som drepte Be-njamin Henriksen og sitterfengslet for dette, NicolaiKvisler, var tilgodesett avGjems-Onstad med hele250 000 kr av den testa-menterte summen . Det eraltså prisen på Benjaminshode. Skammelig og rått.

Det synes nå som atden godeste Gjems-Onstader i ferd med å krype ned idynget sammen med debrune sneglene i hagen sin.

DOJ

LÆRERYRKET ER VIKTIG!Antall nye lærerstudenter i Bodø er på et historisk lavmål, sier AN.

Vel, er det annet å vente? Hvilken annen yrkesgruppe har blitt såtil de grader yrkesmobbet som lærerne de siste årene?

En av landets viktigste yrker er blitt latterliggjort og satt under ”lu-pen”av folk som mener de har peiling på hva arbeidet i skolen drei-er seg om.

Frp har stått i spissen for denne yrkesmessige mobbingen.Skrekkog gru hvis det blir den slags partipolitikk som skal drive skoleverketvidere i årene fremover. Hvilke læreplaner er det disse skal koke ihop for kommende slekter av elever og lærere?

Fremdeles trives jeg utmerket i skolen sammen med kolleger ogungdom på Rognan Ungdomsskole. Her har jeg vært de siste seksårene.Takket være administrasjon og kolleger er dette blitt en megetgod læringsarena for både lærere og elever. Siste året har det såkal-te PALA-opplegget vært i drift ved skolen: Prosjekt Alternative Læ-ringsarenaer, som tar inn elever som ikke finner seg til rette i vanligklasse. Disse elevene kjennetegnes av stort fravær med manglendekarakterer i mange fag. Skoleåret 2007/08 var sju elever inne i PA-LA. Fraværet gikk ned med over 60 % for mange av dem.Alle gikk utmed fullverdig vitnemål ved skoleslutt.Mestringsopplevelser og det åbli sett og tatt på alvor er hovedprinsipper i PALA, som nå også erblitt en del av Nordlandsprosjektet (se internett) slik at Høgskolen iBodø er blitt en samarbeidspartner. Prosjektet fortsetter 2008/09med nye elever i denne PALA-gruppen ved Rognan Ungdomsskole.

Andre skoler i fylket er velkommen til å få info om hva dette PA-LA-opplegget dreier seg om. Det er egentlig ikke noe hokus-pokus,men dreier seg i hovedsak om å ta ungdom på alvor.Ta kontakt medundertegnede (ansvarlig leder for PALA) eller Rognan Ungdomssko-le. Læreryrket er for viktig til at man skal la seg skvise ut av ”skole-synsere”.

DOJ

Lars Haltbrekken Leder i Norges Naturvern-forbund

Dagbladet på nett

KLIMA: Gjennom helsidesannonser lar StatoilHydrooss får inntrykk av at de eret selskap som tar klima-trusselen på alvor og hartenkt å gjøre mye med den.

Ingenting ville være mergledelig for klimaet om demente det de sier i annon-sene, men dessverre er detlite som tyder på at dette ernoe annet en en ren grønn-vaskingskampanje fra stats-oljeselskapet sin side.

Hvis Statoil var så opptatt av å gjø-re mer for miljøet som de sier demå i kampanjen; hvorfor investe-

rer de i et oljesand prosjekt i Cana-da? Dette er den mest energikre-vende og forurensende måten å ut-vinne olje på. Hvorfor fjerner deikke CO{-2} utslippene fra gass-kraftverket de har på Melkøya? Demå uansett fjerne noe CO2 fra gas-sen de tar opp fra Snøhvitfeltet førde selgere den til kontinentet.CO{-2} som de tar ut fra gassenskal de sende tilbake til reservoa-ret. De har altså infrastrukturen fordeponering av CO{-2} på plass,men har ikke ønsket å fjerne CO{-

2} fra eksosen på gasskraftverket.Statoil skryter av et 12 år gammeltCO{-2} prosjekt på Sleipner, nåkan de gå videre og få noe nytt åskryte av. Hvorfor vil de ikke?

Hvorfor er StatoilHydro den iv-rigste pådriveren for oljevirksom-het rett utenfor fjæresteinene avLofoten og Vesterålen? Neppe for-di de tar så mye hensyn til klima.

For StatoilHydro eksisterer detikke noe annet enn en fossil fram-tid. BP, det britiske oljeselskapet

har i stadig økende grad profilertseg som et energiselskap og istedetfor British Petroleum profilerer deseg i økende grad som Beyond Pe-troleum. For StatoilHydro er dentanken så fremmed at vi heller måsatse på Beyond StatoilHydro.

Mens StatoilHydro grønnvas-ker sin fortsatte jakt på fossil ener-gi, diskuterer Storting og Regje-ring hva selskapet skal hete. Hvamed å diskutere hvordan det skaloppdras istedet?

StatoilHydros grønnvasking

TidaAv Armand Edgar Nyhus

Tida er som ein galensom viser seg framfor folk.Brøyter seg veginn i bevisstheita til ein,lik ein buldosar.

Flimmer-bilete frå fjernsynetsine mordandakterfer i syner gjennom bevisstheitaog gjer ein utrygg.Omgivnadene blir til skuggarav trugande ting,og roande tablettarblir løysinga på tidasin orgie av blod og vold,som bryt seg inni sjelene og herjar.

G. E. Bonde (t.v.) og B.D. Brochmann

6

Erik S. ReinertSiviløkonom og sosialøkonom

Dagbaldet på nett

Sammenbruddet i WTO-forhand-lingene synes å ha framkalt all-menne sorgreaksjoner. For min deler jeg lykkelig over utfallet og inn-rømmer åpent at jeg sammen meden del andre lenge har arbeidet ak-tivt for at Doha-runden ikke skullelykkes. I Arusha i Tanzania haddeen afrikansk organisasjon i 2003samlet representantene som skulleforhandle for 14 østafrikanske landpå forhandlingsmøtet i CancÃ?nseinere samme år. Året etter var defleste små øystatene i Det karibis-ke hav, og deres «felles forhand-lingsmaskineri» (som de kallerdet), samlet i Den dominikanskerepublikk. Begge steder stilte jeggjerne opp for å begrunne hvorforjeg synes Doha-runden var et togsom gikk i feil retning, og at detbeste man derfor kunne gjøre var åstoppe det.

WTO-systemet er formelt de-mokratisk, slik at hvert land har énstemme, Burundi og St. Lucia harén stemme på linje med Norge ogUSA. Små stater blir strategiskviktige.

Grunnen til at jeg feirer er at denfelles virkelighetsforståelsen erinne i en periode med usedvanligraske endringer. Vi står mitt i et ti-deverv. Nyliberalismen vi fikk et-ter Berlinmurens fall er økono-misk og politisk mer ekstrem ennnoe verden har sett siden 1840-åra,

da David Ricardos økonomisk li-beralisme nådde sitt høydepunkt.Aldri siden 1840-åra har troen påfrihandel som den store utjevner avøkonomisk vekst vært så sterk somden som hersket da Doha-rundeneble påbegynt i 2001. Et lappverkav hestehandler basert på et såusunt grunnlag ville blitt en dårliggrunnlov for verdenshandelen. Enavtale om noen få år vil gi verdensfattige land, og på sikt dermed og-så oss, en langt bedre avtale ennden de ville fått nå.

Perioden mellom 1841 og 1848representerte et radikalt brudd medden tidligere forståelsen av frihan-delens rolle, i en periode som harmange fellestrekk med dagens.Blant annet en meget rask og radi-kal teknologisk utvikling. Økono-men og filosofen John Stuart Millsbok «Principles of Political Econo-my» fra 1848 ble et viktig vende-punkt. Det er viktig å merke seg atMill ikke var noen «venstrevridd»person. Civitas Lars Fr. H. Svend-sen karakteriserte ham nylig iKlassekampen som en «liberal gi-gant». Mill forsøkte nettopp å red-de liberalismen fra en utfordringrepresentert ved en annen bok somkom ut i 1848, Marx og Engels«Kommunistiske Manifest». Mankunne ikke lenger skyve dagenssosiale problemer under stolen, li-beralistene måtte innrømme atMarx analyse hadde rett på mangepunkter, og de justerte kursen.

John Stuart Mill uttrykker fri-gjøringen fra en tidligere tidsåndstvangstrøye veldig klart i bokasforord «Det hender ofte at mennes-

kenes overbevisning i én tidsalder– en overbevisning ingen, uten enovermenneskelig innsats av genieller mot, kan unnslippe – i en sei-nere tidsalder vil synes som en sålett gjennomskuelig absurditet atdet eneste problemet er å forståhvordan en slik teori noen gangkan ha virket overbevisende.» I da-gens situasjon betyr dette at om no-en få år kommer vi til å si: «Hvor-dan kunne vi tro at sultne afrikan-ske bønder skulle bli mette bare defikk selge maten sin til oss? Hvor-dan kunne vi tro at frihandelmellom en steinalderstamme ogSilicon Valley skulle jevne ut inn-tektene mellom dem?»

Mill gikk tilbake på de to av Ri-cardos prinsipper som etter mittsyn var mest skadelige for folksvelferd. Mill så at nasjoner trengerindustri for å kunne skape allmennvelstand, han så at fattige landtrengte det som på norsk ble he-tende oppfostringstoll (infant in-dustry protection). Industri skulleikke bare forbeholdes England.Det andre prinsippet han forlot varRicardos «wage-fund doctrine»,dvs. tanken på at arbeidernes lønnikke kunne vokse fordi en slags na-turlov begrenset deres andel avbruttonasjonalproduktet. HeleKontinental-Europa, inkludertNorge, industrialiserte etter Millsprinsipper, også formulert av tys-keren Friedrich List i 1841.

David Ricardos handelsteori,slik den i sin enkleste form lå tilgrunn for Doha-runden, er basertpå en modell der verdensøkonomi-en er representert som byttehandelav arbeidstimer. Her er ikke kapi-

tal, her er ikke kunnskap, teknolo-gi eller entreprenørskap. Har manførst godtatt at verdensøkonomienpå en meningsfull måte kan la segrepresentere av bytte av slike heltkvalitetsløse arbeidstimer, er veienikke lang før man matematisk kan«bevise» at dersom alle de somvasker tallerkener på Oslos restau-ranter plasseres i ett land og alleOslos aksjemeklere i et annet, ogvi deretter åpner for frihandel, viloppvaskhjelper og aksjemeklereplutselig begynne å tjene det sam-me. Vi vil få «faktorprisutjevning»(prisen på kapital og arbeidskraftvil jevne seg ut mellom land). Medlitt fantasi er det ikke vanskelig åse at verdenshandelen også kanskape «faktorprispolarisering».

Når man i tillegg, slik Verdens-banken gjør i sine modeller, forut-setter full sysselsetting, mister viav syne den ødeleggende delen avkapitalismens «kreative ødeleg-gelse» slik Joseph Schumpeter be-skriver det. Kreativiteten kan ofteskje ett sted og ødeleggelsene etannet. I Mexico skapte frihandelmed sterkt subsidiert amerikansklandbruk millioner av arbeidsløsebønder som flyktet til USA for å fåjobb. India har 600 millioner bøn-der som står i fare for å miste sin«konkurransedyktighet» i møtetmed et sterkt subsidiert og uhyreeffektivt utenlandsk landbruk. Ihvilket land skal de søke jobb? Entilsynelatende uskyldig forutset-ning i en matematisk modell kan fåkatastrofale konsekvenser i denvirkelige verden.

Marx spilte en viktig historiskrolle i å «sivilisere» kapitalismen

til glede for folk flest. Både i 1848og rett etter 2. Verdenskrig bidroden kommunistiske trusselen til atfrihandelsfundamentalismen måt-te vike. Norge slapp begge gangerå spesialisere seg etter sitt davæ-rende «komparative fortrinn» ilandbruk, i forhold til henholdsvisEngland og USA. Min bok «Howrich countries got rich…and whypoor countries stay poor», som ny-lig kom i paperback, går igjennomdisse argumentene i detalj.

Når man er imot noe er det vik-tig å være for noe annet. For 60 årsiden i år vedtok alle FNs davæ-rende medlemmer en grunnlov forverdenshandelen, det såkalte Ha-vana-Charteret. Denne avtalen,hvis prinsipper ble videreført iGATT, satte frihandel som et målfor verden. Med erfaringene fra30-åra friskt i mente fikk imidler-tid sysselsetting og industrialise-ring forrang. Intet land skulletvinges til frihandel før det var rus-tet. Riktig timing av frihandel erfundamentalt for økonomiskvekst.

Soria-Moria-erklæringen harmed en passus i Havana-Charte-rets ånd om fattige lands rett til ådrive næringspolitikk. Som forbe-redelse til en ny WTO-avtale villeNorge kunne yte et nyttig bidragved å organisere en internasjonaldugnad som ser på hvordan de sun-ne prinsippene som lå bak Havana-Charteret kan brukes i dagens kon-tekst. Dessuten er det fristende åkomme med et fromt ønske om atnorske universiteter igjen begyn-ner å undervise økonomistudenteri sitt eget fags historie. Verden vil-le vært et bedre sted dersom ikkebare filosofer, men også økono-mer, leste John Stuart Mill.

Publisert onsdag 13.08.2008

Tidsskifte for WTO

Jan Petter HansenProfessor i fysikk,UiB

Dagbladet på nett

Når regjeringen skal ta standpunkttil ny prøveboring i kystnære strøki nord er det en avgjørelse som kanfå store konsekvenser for Norsknæringsliv og bosetting i åra somfølger. Man trenger imidlertid ikkevære medlem av Framtiden i vårehender for å innse at det er en rek-ke gode argumenter mot prøvebo-ring og etterfølgende utbygging avnye oljefelt på Norsk kontinental-sokkel med det første. Der finnesselvsagt også argumenter for, mendisse kjennetegnes alle av et merkortsiktig perspektiv. Her er femargumenter mot ny utbygging – ar-gumenter som politisk ledelse ogindustri så langt ikke har tradisjonfor å lytte til.

Fysikkargumentet. Bortsett frarent hydrogen finnes der knapt no-en mer effektiv kjemisk energibæ-rer enn hydrokarboner i flytendeform (olje). De kvantemekaniskebindingene mellom atomene somutgjør oljemolekylene er nærmestideell i så måte. Dette setter en ef-fektiv og fundamental begrens-ning på muligheten for at olje og

gass vil kunne utkonkurreres sålenge markedet kan tilby rimeligemengder av drivstoffet. I motset-ning til industriell framstilling sombiobasert drivstoff, som kreverenergi, så ligger oljen klar til bruk!

Moralargumentet. De fossileenergireservoarene er dannet i lø-pet av millioner av år. Nå er et liteantall generasjoner i ferd med åbruke opp denne ressursen med enrekke mulige problemer i etter-kant, som for eksempel menneske-skapt global oppvarming. I hvilkengrad er det moralsk forsvarlig åetterlate jorda til våre etterkom-mere uten fossile naturlig skapteenergilagre? Svaret gir seg selv ogkan føre til at framtidige genera-sjoners dom over menneskene på1900- og 2000-tallet blir svært ne-gativ. Dette kan skje selv om nyeteknologigjennombrudd skullegjøre oss uavhengig av fossil ener-gi innen oljealderen tar slutt.

Miljøargumentet. Med mulig-heten for global klimakollaps erdet klart at jo før der utvikles nyteknologi basert på ikke-fossile ogklimanøytrale energibærere somhydrogen, jo bedre. Ved å reduseremengden av olje på markedet, kanoljeprisen bli så stabilt høy at nyemiljøvennlige og ikke-fossile tek-nologier utvikles og masseprodu-

seres. Et eksempel på en bransjehvor dette kunne skjedd er interna-sjonal bilindustri. Der kunne mo-torprinsipper for eksempel basertpå elektrisitet eller hydrogen haovertatt hoveddelene av markedet.

Nasjonalargumentet. Oljein-dustrien er lønnsdrivende i Norgeog trekker til seg arbeidskraft fraalle næringer. Lærere, professorer,sykepleiere – alle kan heve lønnenbetydelig ved å ta jobb i StatoilHy-dro. Ytterligere økning av aktivite-ten innen olje og gass med ut-gangspunkt i norske selskaper vilfortsette å trekke til seg hardt til-trengt arbeidskraft både fra det of-fentlige og fra landbasert konkur-ranseutsatt industri. Framfor enfortsatt ekspansjon av norsk petro-leumsektor, enten det er i Norge el-ler gjennom lete- og utvinnings-virksomhet internasjonalt, kunnesektoren slanket seg og på det visbidra til et mer balansert arbeids-marked her hjemme.

Økonomiargumentet. En natur-ressurs som etterspørres stadig mervil jevnt og trutt stige i verdi. Had-de bare 10% av oljen som ble ut-vinnet 1980 og 2000 i stedet blittsolgt mellom 2005 2010 kunne ge-vinsten utgjort et statsbudsjett!Mangelen på olje vil før eller sei-nere kreve teknologisk utvikling

mot et «ikke-fossilt energisam-funn», men en slik prosess vil tatid, kanskje 20 til 40 år. I en over-gangsfase er det sannsynlig at olje-prisen kan ble «all time high». Åavvente utvinning av nye felt framtil man virkelig ser konturene av enslik overgangsperiode vil derforkunne bli en svært god investering.Selvsagt er der en viss usikkerhetknyttet til dette argumentet: Mankan tenke seg en situasjon hvor envare blir overflødig og deretterdumpes i markedet. Som professorKnut Bjørlykke har påpekt i en tid-ligere kronikk i sommer (Dagbla-det, 16. juli) er dette et lite sann-synlig scenario for naturressursersom olje og gass.

Ingen av disse argumentene erdet tradisjon for at norsk politiskledelse har tatt hensyn til. Som re-sultat har Norge nå store nasjonaleverdier plassert i et internasjonaltaksjemarked.

Oljen, som lå trygt lagret i reser-voarene, er omsatt i verdipapirersom også bidrar til global økono-misk vekst, økt energiforbruk ogøkende miljøutfordringer. I tillegger denne verdiplasseringen risi-kabel: En økonomisk krise, for ek-sempel i form av en ulykke, krigeller terroranslag kan gjøre inves-teringen verdiløs.

Det er derfor på tide å foreta his-toriske politiske valg av en helt an-nen dimensjon enn avlat i form avbevaring av regnskog. Slike valgvil også bidra til at etterslekten sit-ter igjen med mulighet til å brukefossile energiressurser dersom detkreves og bidra til en sunnere ut-vikling av norsk økonomi. I sam-me ånd kunne man – framfor å in-vestere i et globalt aksjemarked –omgjort verdiene som var håndfas-te under havet, men som nå allere-de er pumpet opp, til like håndfas-te verdier på land i form av kunn-skap og kommunikasjon.Kommunikasjon, i form av nyttjernbanenett rundt hovedstaden ogmellom de største byene er ett ek-sempel på en investering som me-get sannsynlig vil vært viktige forlandet langt utover oljealderen.

En langt mer betydelig satsningpå forskning og kunnskapsproduk-sjon vil også være en investeringfor framtida som både er sikrere ogviktigere enn å sitte med verdiernedsyltet i en aksjeportefølje utennasjonalhistorisk sidestykke. Åunnlate å foreta slike valg fordi deer politisk krevende sier dessverremye om våre politikere, men kan-skje mer om det folket de represen-terer.

Publisert torsdag 14.08.2008

Fem argumenter mot oljeboring i nord

7

Espen Klouman HøinerSkuespiller

Dagbladet på nett

FREMSKRITTSPARTIET: «Jegliker bare klassisk musikk og hørernesten bare på NRK Alltid klassiskog stemmer på og er aktiv medlemav FrP, bør jeg gå over til et annetparti?» Spørsmålet ble stilt til FrPskulturpolitiske talsmann Ulf ErikKnudsen da han stilte til aftenpos-tens nettmøte torsdag 31. juli. Deter ikke så greit å vite hvor man hø-rer hjemme etter Fremskrittsparti-ets lansering av nasjonens nyeklassekamp: «folk flest» mot «kul-tureliten», der FrPer den evige for-kjemper for folk flests sak.

FrPs forsøk på å sanke stemmeri sommervarmen ved å rette hardeskyts mot åndssnobbene i norskkulturliv blir dessverre litt for lett-vint, selv for populistpartiet. Forhvem tilhører egentlig kultureliteni dette landet? Ulf Erik Knudsensvetter nok litt over monsteret av etfiendebilde han har konstruert, nårKnudsens egne definisjon av kul-tureliten er så ullen som «når manser det, så vet man hva det er».

Ulf Erik Knudsens utsagn vitnerbare om én ting: Han har ikke sett

kultureliten og han vet ikke hva deter. Men han vet visstnok hvor denholder til: på Kunstnernes Hus.Der sitter de, åndssnobbene, intel-ligentsiaen, og nipper til rødvins-glassene mens de deklamerer sær,eksperimentell lyrikk og siterer sinNietzsche, Strindberg eller Hei-degger. Sannheten er vel at Kunst-nernes hus fremdeles bare er et ar-nested for de med litt for mangeSe&Hør-subsidierte sydenreiserpå samvittigheten. De kalles kjen-diser, ikke kulturelitister. Er det deFrP vil til livs anbefaler jeg å for-kaste ideen om å kutte støtten til demeningsbærende avisene i landet,og heller sørge for at sladderbla-dene legges ned.

Det er nemlig slik i egalitæreNorge at vi ikke har plass til elitis-ter, men til kjendiser og rikssyn-sere, som vi til gjengjeld mange av.

FrP blander kulturkortene. Ogdet sannsynligvis helt bevisst. Fordet er ingen elite som vil lide underen eventuell FrP-regjering medtrang til å kutte vekk alt som heterstøtteordninger i norsk kulturliv,det er breddekulturen som går endyster fremtid i møte. FrP skal foreksempel stramme inn institu-sjonsteatrenes budsjetter og sørgefor et mer «publikumsvennlig» re-pertoar på norske teaterscener.

Men er egentlig teatertilbudet såsmalt og elitistisk som FrP vil hadet til når det viser seg at Oslo-tea-trene selger langt flere billetter ennbyens fotballag?

Uansett hva FrP mener, så er detikke slik at kulturrådet eller andrestatlige kulturstøtteordninger delerut penger til kreti og pleti. De stat-lige subsidiene går til de beste avlandets underbetalte kulturarbei-dere og kunstnere og gir dem mu-ligheten til å finansiere sine pro-sjekter. Populære filmer som vin-terens «Mannen som elsketYngve» ville nok aldri sett dagenslys på norske lerreter hadde det ik-ke vært for den offentlig støtten.

Da skal vi som benytter oss avnorske kulturtilbud som for ek-sempel musikkfestivaler og spille-filmer være glade for at slike støt-teordninger eksisterer.

Jo da, vi har vi en kulturelite iNorge. Og FrPs Ulf Erik Knudsenvet egentlig godt hvem det er. Pro-blemet er bare at eliten er valgt avfolket, heter Trond Giske og erNorges mest populære kulturmi-nister gjennom tidene. Da er detenklere å ta opp kampen mot en fi-ende som ikke eksisterer.

Publisert lørdag 09.08.2008

Krigen mot kultureliten

Av Svein Otto Hauffen

Finnes en parallell mellomnoen av Mesterens og DalaiLamas erkjennelser?

Den livslovmessige sammenhengmellom årsak og virkning er neppemer konkret påvist enn ved Meste-rens (Kristus) forkynnelse i fyn-dord som for eks. ”Som du sår skaldu høste”.

Onde aksjoner økende reak-sjons- eller ”boomerang-effekt”,er billedlig påvist i dette bibelskeutsagn:” Den som sår vind, skalhøste storm.”

Er det ikke et nytt bekreftendeeksempel på dette som i år natur-katastrofalt kunne erfares i Kina?Er det ikke så at kinesernegjennom mange år, sentralstyrt,har utsatt de fredsommelige tibeta-nerne for hemningsløs og hensyns-løs forfølgelse, fordrivelse, utbyt-ting, massevold og massedrap?Kort sagt: Rystende urettferdig!

Her kunne man si: De sådde

vold og høstet – jordskjelv!Relasjoner og vekselvirkningerVi kjenner ikke alle jordskjel-

vutløsende faktorer, men vi vet atflere naturkatastrofer er medrela-tert i psykiske vekselsvirkningermed andre naturvesener. Det erbl.a. kjent at flere hunder så velsom flere andre dyr, blir urolige ogforlater faresonen opptil flere da-ger før jordskjelet bryter ut. Men-nesket er også et naturvesen mednatur utenfor seg – og natur i seg.”Mennesket – det ukjente”, sa dr.Alexis carrel.

Dalai Lamas visdomDalai Lama er en fredsæl og sakt-modig mann. ”En ydmyk munk”,er hans selvkarakteristikk. Hanfremhever at lidelse er det frem-herskende i menneskets tilværelse.Og at den bevirkes som følge avMENNESKELIG HAT, AVINDOG GRÅDIGHET. Og at person-lig selvovervinnelse av disse pri-mitive drift- og begjær-krefter kanoppheve lidelse og føre til fred.Dette er i samsvar med Henrik Ib-sens dype menneskekunnskap og

berømte livskarakteristikk:Å leve er i kamp med trolde,i HJERTETS og HJERNES

hvelv.Å dikte – det er å holdedommedag over seg selv.Spesielt når dette trollpakk kan

identifiseres med våre lavere dirft-og sjelekrefter: (hvorav) ”en hærav ønsker, lyster og begjær” (PeerGynt)

Hva sier Mesteren?I B.D. Brochmanns bok ”Kunstenå lese Bibelen” sies det: ” Vi skalvære forsiktige så vi ikke pusteross opp og kaller oss lærere, for vihar ingen annen lærer enn Kristus.Hans hensikt er at vi skal få tid ogro på oss til å reflektere riktig.”

BDB presiserer: ” Kristus var100 % bevisst. Vi andre er bare 10-20 % bevisste.”

Dette tilsier at vi bør holde oss100 % til det Mesteren sier. SlikHAN sier det. Og ”forstå hva jegsier,” istedenfor opponeringslyst-ne å ville motsi den megetsigende.

Mao: Istedenfor å gjøre detBDB advarer mot: ”Å puste oss

opp”, og ved oppblåst ”bedrevite-ri” å ville belære selve Læreren,bør vi lærevillig lære av ham.

For i samsvar med siterte gull-korn av Ibsen, er vår natur slik somKierkegaard så treffende sier: ”Det som av alt er et menneske let-tes, er: evig å bedra seg selv. – Føl-gelig: frykt av alle bedragere, mestfor deg selv.”

Bergprekenens budskapFor oppmerksomme lesere avBergprekenen, presiserer Meste-ren klart at bestemte, personlig ek-sistensielle, positive holdninger,fremkaller tilsvarende virkningerog vekselsvirkninger. På flere må-ter. Så vel som at samme holdning-er kan åpne for innsyn til nye ånds-kvalitative livsområder.

Guds sanne arvingerFra Mesterens høyeste bevisste er-kjennelse, presiseres hvem som erGuds sanne arvinger: ”Salige er desaktmodige, for de skal arve jor-den.” (Matteus, 5,5). Nevnte er og-så i samsvar med Jesu forbilledligeselvpresentasjon: ”Jeg er saktmo-

dig – og mitt kors er lett å bære.”Jesus taler gjerne i megetsi-

gende bilder som innbefatter psy-ke og sjeleliv. Ettersom korset er etbærende element i nevnte selvpre-sentasjon, er det nærliggende åmedbetenke hans evangeliske ap-pell om å ”ta opp sitt kors” – påetterfølgelsens smale korsvei.

Slik sett kan korshenvisningenbetraktes som real-symbolsk bil-ledtale om selvorienteringenskors.

Den indre psyko-dynamiske el-ler psyko-dimensjonale betydningblir mer anskuelig eller tilgjenge-lig ved følgende ord fra ”Kunsten ålese Bibelen”:

Å fødes på ny i ånd og sannheter vanskelig og smertefullt. Veientil Guds rike er i sannhet en trangport. Var det ikke slik, da hadde vifor lenge siden fått Guds rike ogvilje på jorden. Det heter så vak-kert i dåpens bildespråk: ”Mottadet hellige korsets tegn på din pan-ne og på ditt bryst”. Både i vår for-stand og i vår følelse, skal vigjennom smerten for å finne fremtil Gud.”

Livslover – og overtredelse

APROPOS ØYSTEIN AALSTAD OG POL POTVenstresiden må ta en stygg skrape pga sin støtte til Pol Pot i sin tid.Der er jeg helt enig med Aalstad. Men verden er ikke så svart-hvitsom den gode Aalstad hevder: I Bernt Hagtvedts bok om verdensdespoter ”Folkemordenes svarte bok” beskrives hvordan RødeKhmer-soldatene drepte 1.5 millioner kambodsjanere i tiden 1975-79.Til tross for dette støttet altså Aalstads velsignede USA Pol Pot ogga ham våpenhjelp mot vietnameserne, som okkuperte Kambodsjaog fordrev røde khmer-soldatene. Pol Pot døde uten noensinne å blidømt for ugjerningene sine.

Rett skal være rett.DOJ

SIRKUSTID

Svein Otto Hauffen

Så er det atter sirkustidDet går mot valg – og partistridDet går mot valg, i vest og nord,Ordflommen øker = STORE ordSom man vil slå i bordet med,For å slå sine konkurrenter ned.Ei minst i West – i USA

Der gjør den slags seg gjerne bra.

For galleriet er det store spillSom fører stemmekveget tilPartivalg slik maktfolk vil.

Om en ting er det aldri tvil:I sirkus hører klovner til!Dem må man aldri vente på.Hver klovn vil andre overgå.

8

LYST OG LOV

Svein Otto Hauffen

Er ikke det vi helst forsoverDe indre, etiske livets lover?Lyst har man til så mangt;Og er mangt etisk vrangt:Å ofres noe – føles trangt.

Man følger selvisk driftens lyst,Istedenfor å ta en dystFor rettvishet – mot selvisk lyst.

Om lystløgnere er blant de færreEr de til gjengjeld desto verreDe følger lyster hensynsløst – dessverre.Vellystig er de lyst-bevisst,I falskhets dobbeltspill, av Anti-Krist.

De prøver halvbevisst å dølgeAt ego-lyster vil de følgeDe saboterer selvkontrollFor de vil følge lystens troll

Et kors er selvkontroll for vår natur:Da må man holde lyst-dyret i bur,Istedenfor å følge lyst-natur.

Og hensyn ta til nestens følelsesliv,Istedenfor til eget lyst-tildriv.Og ydmykt gjøre det som Herren vil,Istedenfor hva lysten frister til.

Svein Otto Hauffen

Hvem bør ”bære over” medDet som hindrer oss å se –Når man vanesløvt forsoverSjansen til langt mer å se?

Mangt bør vi bære over med,Av det folk ikke bør,Ei dømme nord og nedStraks de slikt gjør.

Enhver av oss har egos ”bjelke-blikk”Vi dømmer helst –Istedenfor sunn selvkritikk

Mangt bør vi bære over med- Men ikke altMan bør ei tieNår det blir for galt.

Det gjelder også sliktSom vi selv gjør- Men ikke bør.Vår neste og vi, står likt.

Det gale blir ei mindreNår vi forsømmerVår egen urettferd å hindre.Det blir selvvirksomt størreVed innbildskhet:”Vi har vårt på det tørre.”

Vi bør ei engang dømmeOm selvkritikk å forsømmeMen skjerpe oss og våkne oppFra vanesløvhet – i sinn og kropp.

Keiser og galileer, sa dikteren Ib-sen. Hva mente han? Han fortelleri skuespillet sitt at det i samfunnetrår to forskjellige åndskvaliteter.Den ene, representert ved keiseren,kan vi kalle den institusjonelleåndskvalitet. Den andre, represen-tert ved galileeren, kan vi kalle denfunksjonelle. Ibsen har truffet spi-keren rett på hode med sitt utsagn.Men hvor mange Ibsen-tilbederehar ennu skjønt, at de forskjelligeåndskvalitetene, praktisert i vårtmenneskelige samfunn, gir somresultat to vidt forskjellige sam-funnsformer, et dødt og statisk oget levende.

Ibsen legger frem sin tenkningpå artistisk vis. Ikke så dramatisksom apostelen Johannes i Åpenba-ringsboken legger frem sin: Menbegge setter et skille mellom deistillestående og statiske, represen-tert ved systemet, kongen eller kei-seren og det levende, representertved det funksjonelle slik vi finnerdet i trær, blomster eller organis-mer. Et folkesamfunn står aldristille. Det er i evig vekst i oppgangeller nedgang, i fred eller krig, i kri-se eller i velstand.

Det norske folkesamfunn harvokst og utviklet seg med kjempe-skritt siden siste krig. Fullbeskjef-tigelse har preget landet. Så opple-ver vi plutselig faren for at vi får ar-beidsledighet ihundretusenklassen, og vi fårbankkrakk og vi får stigende tallmed konkurser. Kommunaløko-nomien sammen med vår såkaltestatsøkonomi sprekker. Våre kom-munale og statlige institusjoner måinnskrenke. Samtidig med dette erproduksjonsutstyret i orden. Pro-duksjonen av alle tenkelige slags,kan økes. Den tekniske utviklinggir muligheter for det stikk motsat-te av det som skjer!

Hva kan være årsaken? Vi harikke lært å gjøre forskjell på vårkonstitusjonelle, institusjonelle ogautoriserte form for økonomi ogvår funksjonelle. Det gjør at intetvil fungere. Vanskelighetene for-lenger seg og tårner seg opp. Vårkonstitusjonelle økonomi er byg-get opp ut fra hvorledes vi tror oginnbiller oss at økonomien skal or-ganiseres, er kommet i konfliktmed hvorledes økonomien i sam-funnet av seg selv fungerer og leg-ger seg til rette. Kartet stemmer ik-ke lenger med terrenget. Så må

kartet endres. Vi kan ikke for allfremtid bøte på det gamle med etsom er verre. Destruere ressurseneog overskuddslagrene for det kon-stitusjonelles skyld. Våre oppdik-tede økonomiformer som er satt ikonstitusjonelle systemer, må vikefor en arbeidsdelt, spesialisert ogdifferensiert økonomiform, – dennye tids økonomi.

Vi nevnte galileeren. DikterenIbsen satta ham opp mot keiseren.Det har mange gjort, men hvemhar funnet frem til de to prinsipper,de to forskjellige handlingsmøn-stre som prinsippene avstedkom-mer. Hvem har gitt oss en nøkkel tilå finne frem til den rent mentale ogideologiske forskjellen på et rikebygget på statsmakt, keisermaktog organisasjonsmakt og et rikesom bygger seg selv opp etter selv-byggerprinsippet, kun underlagtgjensidighetslovene mellom enmenneskehet som har lært å skjel-ne mellom symbol og virkelighet,og som da også har lært å løse allesosiologiske spørsmål ut fra inn-sikt og bevissthet. Som på teknik-kens område, så også innen økono-mien i samfunnet. Denne nøkkelener gitt oss av tenkeren og forfatte-ren B. Dybwad Brochmann.

M.o.a., hva må skje med men-neskene om det endelige skal lyk-kes å få del i de ytre rike fremskrit-tene som i dag kan bæres frem påbugnende bord. Tenkemåten måendres. En slekt, klistret til symbo-lene, til det konstitusjonelle, det in-stitusjonelle og formene, dømmerseg selv til døden. Synden er at for-mene forveksles med virkelighe-ten. Syndens sold er døden, heterdet jo. Synd betyr å lagre på galeforestillinger og ikke i tide skiftedem ut med nye og kontrollerte.Krisen er som BDB så klart harsagt, av ren mental art. Ødeleggesregnskogene, så klimaet over ver-den gjør livet umulig, så er årsakenså enkel som denne: Aktørene harikke tatt imot den nøkkel som gjørdem begripelig om forskjellen påsymbol og virkelighet, så de kanlegge om kursen fra oppdiktet øko-nomi til totalitets og helhetsøkono-mi. Det vil sikkert kunne lønne segbedre å redde verden framfor åødelegge den for symbolenes pris.

a.r.

Skal verden ødeleggesfor systemets pris

Samfunnsliv for 10 år siden:

Debatten pågår i ulike fora om hva som er verdifullt. Defleste mennesker i dag er nok enig om at naturen betyrmest. Økokrisen har bidratt til at denne oppfatningen erblitt bevisstgjort. Likevel er det slik at forholdene i prak-sis ikke er i samsvar med denne oppfatningen.

En del er nok gjort, og mange mennesker er dypt be-kymret over den pågående klimaendringen. Hvordanskal det ende? I hverdagen er det nok mange som er mermiljøvennlige i sin være- og handlemåte. Vi bruker min-dre energi, gir papir og aviser i retur til gjenvinning, ognoen av oss deltar i hjemmekompostering osv.

I et helhetsperspektiv monner det så lite likevel. Øko-logisk utsyn over forrige året viser dette. Fremtiden i vå-re hender kan bekrefte dette. Forbruket har økt igjen.

Poenget er at det nytter lite med verdidebatten dersomsamfunnet forer oss med informasjon som dreper alt ver-diliv hos meg og deg. Det er faktisk slik enda i vårt sam-

funn at det faktisk er liten plass for våre verdiressurser.Organisasjonssamfunnet som er knyttet til en tenkemåteuten verdier drar oss alle mot stupet. Verditenkningen harringe vilkår da den ikke lønner seg i fiktive verdier.

Vi vet også at det er overpersonlige institusjonelle for-hold som regulerer det som skal bli til psykologiskestrukturer i vår utvikling, og dermed bestemmende forvåre handlinger i hverdagen. Derfor må det skje noe meddisse forhold. Det ser ut som om økologien kan samleoss, slik at vi på både det individuelle og kollektive plankan lære å forholde oss til de virkelige verdier, som erknyttet til frigjøring av hjernens verdiressurser (jfr. MattiBergstrøm) og til det organiske og biologiske livet. For åredde verden må de overpersonlige, institusjonelle for-hold (det kollektive) gi naturen og livet (Gud) førsteprio-ritet. Alt annet må vike for denne kjennsgjerning.

Astrid Strømme

Økologien kan samle oss

I toleransens grenseland

9

Bertram D.Brochmann:Kunsten å lese Bibelen Kapittel 11

Spotterne spør: «Finnes det noeberg som er så høyt at man kan sealle verdens herligheter?» «Damåtte iallfall jorden være flat — ogKristus altså ikke en gang vite atden var rund» osv. Ja, så banalt ten-ker folk. Og hvem som har lærtdem det, vet jeg ikke. Men dersomfristelsen med de økonomiskesymboldannelser er en av de mestgrunnleggende folkesnarer i vårhistorie og dersom sentripetaldrif-tens trang til en fører på tempeltin-den er den annen store menneskeli-ge risiko, så er den fristelsen somdet konvensjonelle press øver påoss alle ikke mindre. Ser vi nemligsom psykologer og dybdespykolo-ger på menneskene og folkesam-funnenes historie, så oppdager vietter hvert det bemerkelsesverdigeat disse tre fristelser rommer elleromfatter all den vesentligste risikosom knytter seg til dette å væremenneske. Alle andre «fristelser»er de rene bagateller i sammenlig-ning med disse som Kristus opple-ver selv og forteller til oss. Oghvorfor det? Fordi alle disse trefristelser er «kollektivfristelser»,dvs. at de angår individet i relasjontil sine omgivelser. Omgivelsenestrykk og inntrykk og påtrykk blirsom oftest det avgjørende for allealminnelige mennesker. Og alm-innelige er vi i sannhet alle sam-men. Og mer og mer alminneligeblir vi alle sammen under kollekti-vismens påtrykk. Mange tror omseg selv at de er ualminnelige ogoriginale, men erfaring viser somregel at det ualminnelige består idet at de er ualminnelig alminneli-ge. «Jeg har sett dem alle nakne —de største og de minste,» sier entysk profet, «men Gud hvor de lig-ner hverandre.»

Det er ikke heller nok å si at de kol-lektive fristelser er de største, far-ligste og sterkeste for individene.Men de er også langt mer skjebne-tunge og rammer langt mer både deskyldige og uskyldige enn de småprivate fristelser.

Drankeren og skjøgen, leveman-nen, libertineren, ågerkarlen, ty-ven, morderen, bedrageren, osv.,rammer som regel hardest seg selveller iallfall et meget begrenset an-tall livsfeller. Om en bedrager ellersvindler driver det til å ruinere hun-dretusener, så betyr dansen omgullkalven ruin og ulykke for samt-lige som lever under fristelsen. Entyv og en morder driver det sjeldentil mer enn et relativt begrenset an-tall ofre. Om en tyv flytter en helmillion kroner fra et pengeskap tilsin egen kasse, betyr for samfunnetlite eller ingenting. En svindler kanlikefram være nyttig læremesterfor dåren. Men fristelsen på tem-peltinden fører alltid til massemord

av mennesker. Ti eller tyve millio-ner døde og dobbelt så mange såre-de og ødelagte familieliv og livs-lykker er alminnelig nå for tiden. Et«grusomt mord» er i sammenlig-ning ingen ting. Åndelig drukken-skap legger hele «kulturverdener» iruiner, fordi massene tror på og hartillit til mannen eller kvinnen påtempeltinden. Ser man først dettefantastiske og bunnløst hjelpeløse ivårt sjelelivs driftsliv, så oppfattervi også snart det totale dybdepsy-kologiske forhold som Kristus pe-ker på i de tre fristelser, som faktiskrommer hele menneskelivets vir-kelige farer og risiko i et enestesammenhengende hele.

Men for å bortlede menneskenesoppmerksomhet fra dette grense-løst alvorlige og skjebnebestem-mende for alt menneskelig sam-funnsliv, så finner djevelen på denlist uavlatelig å male opp for oss al-le våre private lyster og anfektelser.Hans aller siste mesterverk i så må-te var den såkalte «Oxfordbeve-gelse» som kom i aller siste øye-blikk, men allikevel tidsnok, såmassene ikke skulle oppdagesammenhengen med den siste storeverdenskrig.

I Norge var masser av menneskervirkelig begynt å se og erkjenneden kollektive massesynd medgullkalven, «stats»-hedenskapetog de gudsforlatte konvensjoner ogden offentlige amoral, da Hambrohentet Oxfordbevegelsen fra denandre siden av Nordsjøen og reddetsituasjonen. Jeg håper at heller ik-ke han visste selv hva han da gjor-de. Men det var iallfall den klokestmulige politikk for å bevare og ka-muflere den kollektive folkesyndved at man etablerte massemøterfor å få folk til å beskjeftige seg li-denskapelig med sine egne privateog sensasjonelle «delikatesser».

Da Oxfordbevegelsen kom til Nor-ge, fikk vår virkelige folkefiende,som er den tidsånd som baktalermenneskene for Gud — en massenytt vann på sin mølle. Og syn ogsans og øre for djevelen på tempel-tinden forsvant for lange tider. Omfrimureriet her også hadde en fing-er med i spillet kan jeg ikke sikkertsi, men det er mulig og det er myesom taler for det. At Oxfordbeve-gelsen ble importert i «god tro»som alle andre «engelske pund» fårvi håpe. Men er det uheldig for vårtland at våre naturrikdommer blepantsatt i engelske banker, så er detlangt alvorligere og farligere at dennorske folkesjel og det norskeåndsliv ble smittet derfra. Berlinsraseteorier og Moskvas «stats»-te-orier kan vanskelig bli så skjebne-tung for vår norske folkesjel somdet døende engelske imperiums

giftige åndepust. For ingen i verdenhar «tjent» mer og samlet mer gullpå læren om egoismen og bakta-lelsen av den menneskelige naturenn England. Det er blitt bibelfor-falskningens hovedsentral. Gud friog frelse vårt land for å bli mer de-laktige i forførelsen der over fra,enn vi allerede er.

Fristelsen på det høye berg beskri-ver for oss den hemmelige og oftestillferdige og saktmodige røst somsier til oss: Ja — ja, verden er ikkeså bra som den skulle være, menhvis du vil fram i verden så bøy degog godta de konvensjonelle vanerog livsbetingelser. Så går det degvel og folk vil synes godt om deg.Du kan oppnå nær sagt hva du vil— unge Adam og unge Eva, hvisdu bare er lydig og gjør som vi an-dre. Spar dine penger og sett dem ibanken. Stem som dine foreldre påden rette fører. Lær av din prinsipalog arbeidsgiver hvordan du skaltjene penger. Gå inn i organisasjo-nen og sett deg ikke i mot det somflertallet vil. Kanskje kan du selvbli «styresmann» og få tillitsverv?Vær så vidt mulig høflig og enigmed den eller de som har makten.Innrett deg som andre og opponerhelst ikke. Skaff deg pene klær oggod, fast stilling, så kan du få denpiken eller gutten som du liker best.La ikke folk få noe å utsette på dinvandel og sørg for gode attester ogeksamenspapirer. Hvis du ser aturett øves av dine foresatte eller avøvrigheten, så husk at all øvrigheter av Gud. Gå i søndagsskolen ogstol på de skriftkloke og kom flittigtil bønn i kirke og bedehus. Det sergodt ut og støtter kreditten og tilli-ten. Hører du Fanden le, så snakkikke om det. Det virker støtende.Vær ikke til forargelse og hedre dinfar og din mor og onkel og tante forat det kan gå deg vel og du må levebåde godt og lenge.Eller vi kjenner den mindre sakt-modige og frekkere røsten som si-er: «Du får tute med de ulver du ersammen med. Vil du ikke selv spi-ses opp av andre, så spis selv. Dukan vel ikke ta verden på nakken —eller kanskje du lider av stor-mannsgalskap. Du er nok en idea-list og en god dagdrømmer, men li-vets harde virkelighet forlangernoe annet av deg enn idealisme ogfagre drømmer. Verden består avegoisme og egoister den, guttenmin, og vil du fram så får du nokgjøre som vi andre. Stakkars deg— du er sikkert for god for denneverden, men det beste for deg er atdu lærer å slå igjen. Med det godenytter det ikke. Det må øves vold.Du må skaffe deg makt. Tror dukanskje at de som har rikelig vil de-le godvillig med dem som trenger?Å, langt ifra. Du må forkaste dineidealer og tute med ulvene.

Den tredje av Jesu fristelser kjen-ner vi alle sammen. Det er det kon-vensjonelle livs trykk, inntrykk ogpåtrykk som ikke en gang, men he-le livet igjennom binder oss til åselge vår sjel for å oppnå visse øye-blikkelige fordeler. Vi retter oss al-le etter skikk, sedvane, moter ogtillærte vaner og uvaner. Vi nøyeross med urettferdigheten, tier til

uretten og lurer oss på denne måtengjennom verden. Det er bare hy-klere og drømmere — a la Oxford— som ikke ser dette. «Tenk på for-delene», sier fristeren. «Kanskjelever du bare en gang.» «Ingen kanda forlange av meg at jeg skal væredummere enn andre folk» osv.

For Kristus var denne fristelse sik-kert lettere enn de to foregående.Han var ikke til salgs.

Vi gir dikteren Jonas Boye ordet:

.... Men jeg minnes — som i drøm-meti det er så sær en tanke,og det er så lenge siden —en som ikke ville rømme,en hvis sjel var sterke strømme,en hvis ord var rene, ranke,og som reiste dem mot tiden,for dens ferd var lav og liten.Dypt fornam han tidens veer,så hva tidens fylde krevet,hva der som et stormsukk bevetgjennom alt som led og levet:Jesus Krist, hin nazareer.Gjennom livets lunkne rester,under hyl og hån av presterskred han, kjærlighetens mester,og det lyste i hans spor,og det skinte av hans ord:Gud til ære — fred på jord.

Om vi bare kunne komme så langtat vi oppdaget at alle de små priva-te fristelser og synder spilte enmindre rolle enn de kollektive.Om vi bare kunne lære å se at det-te å selge sin sjel og sin ånd er tu-sen ganger verre og farligere enndette å selge sitt legeme og handlemed erotikk.

Jeg sier ikke at vi skal slippe ossløs og gi etter for alle våre svakhe-ter og late som om synd ikke ersynd. Men jeg vil at man skal er-kjenne at en kvinne som selgerkjærlighet med eller uten livsvari-ge kontrakter, er en liten, ufarligspøkefugl sammenlignet medgeistligheten som selger både segselv og Kristus og kristendommentil «statsmakten», «pengemakten»og «våpenmakten». Eller tenk påNorges Handelsstand og «borger-klassen» som solgte både 17. mai-verket og friheten, de nasjonale in-dustrier og norske naturrikdom-mer for fremmed mynt. Eller tenkpå alle mine gode landsmenn iStortinget som solgte sin sjel oginnerste overbevisning «av hen-syn til partiene». For hva gagnerdet et menneske om han vinner he-le verden og alle dens herligheter,hvis han tar skade på sin sjel. Ellerhva gagner det vårt norske fedre-land om vi lar oss besnære av Lon-don, Paris, Berlin og Moskva, nårvår egen folkesjel går tapt og visplittes og blir fremmede for hver-andre og innbyrdes hverandres fi-ender?

Moses lærer i 2. Mos. 34, 12—17:

12. Ta deg i vare at du ikke slutterpakt med innbyggerne i det

land du kommer til, for at de ikkeskal bli til en snare midti blant deg.13. Men dere skal nedbryte deresaltere, og dere skal sønderslå deresbildestøtter, og dere skal hogge de-res Astartebilder i stykker.14. For du skal ikke tilbe noenfremmed Gud; for Herren heterNidkjær, en nidkjær Gud er han.15. Ta deg i vare at du ikke slutterpakt med landets innbyg-gere. For de vil bole med sine gu-der og ofre til sine guder,og man vil innby deg, og du vil eteav deres offer.16. Og du vil ta av deres døtre til di-ne sønner, og deres døtrevil bole med sine guder og bringedine sønner til å bolemed deres guder.17. Støpte guder skal du ikke gjøredeg.

Men heller ikke Moses har mer noemed politikk og sosiale anliggen-der å gjøre. Moses er gammeldagsog bør sløyfes. Det hele er religion— myter og sagn — eventyr forbarn — sier alle de som «stats»-he-denskapet har kjøpt og leid og be-talt. For at våre bibellesere nå ikkeskal komme i villrede og tro atKristus mener at vi skal «ta verdenpå nakken»; og bryte all forbin-delse med den tillærte og konven-sjonelle verden, så skal vi følgehans vink på dette område heltfram. Kristus ser at vi lever i skjeb-nefellesskap og at det ikke er noemenneske gitt å rive seg løs fra«den sosialiserte skjebne». Og nå ivår tid kanskje enda langt mindreenn på Kristi tid i Jødeland. Men viskal bare erkjenne dette og ikke væ-re falske og innbille oss at vår reli-gion og moral er en privatsak ellerat vår livsførsel bare er et spørsmålom vilje, slik som voluntaristene ivåre dager vil innbille verden. Viskal innse at vi er hedninger og ik-ke gå rundt og kalle oss kristne. Fordet kan vi ikke være. Vi kan ikketjene to herrer. Det er bare Oxford-folket og andre kirkefariseere sominnbiller seg selv og andre at detgår an å leve som kristne i heden-skapet.

I Lukas 14 får vi høre hel og detal-jert beskjed om dette:

25. Og meget folk vandret sammenmed ham. Og han vendteseg og sa til dem:26. Om noen kommer til meg og ik-ke hater sin far og mor oghustru og barn og brødre og søstre,ja, endog sitt eget liv,han kan ikke være min disippel.27. Og den som ikke bærer sitt korsog følger etter meg, hankan ikke være min disippel.

(forts. i neste nummer)

Fristelsen på det høye bergI Matteus 4, 8—11 leser vi:

8. Atter tok djevelen ham med opp på et meget høyt berg ogviste ham alle verdens riker og deres herligheter og sa tilham:

9. Alt dette vil jeg gi deg, hvis du vil falle ned og tilbe meg.10. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg. Satan. Fordi det er skrevet:

Herren, din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.11. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente

ham.

10

sagt ta frem de forhold og de til-stander som har aller videste be-tydning for menneskenes felles-skap her på jorden.

For de aller fleste er det naturlignok, økonomien som står øverst pålisten. Økonomi er et gresk ordsom betyr husholdering og innbe-fatter alt til livets underhold, bådedet absolutt nødvendige så vel somdet mere luksusbetonte. Det er der-for naturlig at økonomien har denførste og største plass i mennes-kenes fantasi og tanke. Det andrestørste moment som altså setter li-ke store krav til tankelivet der detsosiale, det er avhengighetsforhol-det menneskene i mellom og na-sjonene til hverandre. Altså er øko-nomisk ubekymring og nasjonalog internasjonal frihet og fred de tostørste krav som er overveiendemomenter i menneskenes tankerog sind.

Når vi samstiller disse livskravmed replikkene i Jesu Kristi uni-verselle samfundslære, så finner vien paralell som helt naturlig og lo-gisk gir løsning på de problemersom besværer våre økonomiske ogsosiale forhold.

Altså retter vi følgende realistis-ke spørsmål: Hvilke lovparagraferi livets universelle grunnlov harstørst betydning for et sant og reeltog naturlig samfundslivs utfol-delse?

Og Kristus svarer: «Du skal el-ske Herren din Gud av hele ditthjerte og av all din sjel og av all dinhu». Dette er det første og størstebud. Men der er et annet som er li-ke stort: «Du skal elske din nestesom deg selv». På disse to budenehviler hele loven og profetene(Matt. 22, 36, 37).

Mesteren i sann livskunst, JesusKristus, påviser her universetsgrunnlov for menneskenes sam-fundsliv. Det er to paragrafer somhar like stor betydning. Den førsteparagraf sikter til det skapendeopphav «Gud». Det å «elske» opp-havet og faderen til alt og alle, be-tyr naturligvis at menneskene skalerkjenne og godkjenne, vurdre ogverdiansette og handle ut fra detfaktum at skaperen av livet og allede resurser som livet behøver erden eneste og primære innkomst-kilde både for individets og sam-fundets husholdning og funksjo-ner. Dette er universaløkonomisom skal aktes og æres, vurderesog verdiansettes til folkenes og tilnasjonenes husholdning. Skaperenav alt liv og dets livskilder er deneneste sanne adresse, hvortil skap-ningen mennesket skal søke å få si-ne økonomiske krav refundert.Dette er vitenskapelige kjenns-gjerninger, og når vitenskapen avidag, bl.a. sosialøkonomene ikkevurderer disse kjennsgjerninger, såer det mulig at det kommer av atprestene og predikantene underkristendommens etikett lærer at Je-su Kristi samfundslære er religion?«Himmerikets nøkkel» er i falskehender.

Det andre store bud, den sosialeparagraf: - «elsk din neste som degselv». Tjen din neste på sammemåte som du selv ønsker å bli tjent.I reell betydning sier det at vi skaltjene hverandre med å fremstilleog foredle de sanne og reelle livs-verdier.

I disse to universelle lovbudhenviser Kristus først og fremst tilmenneskenes avhengighetsfor-hold til skaperen, det skapendecenter av alt, sett og usett, oppda-get og uoppdaget, og samtidig hen-

viser Kristus til menneskenes inn-byrdes livsbetingende avhengig-hetsforhold. Disse to budene rom-mer en storstilet universell samhø-righet. Det å erkjenne dennenaturlovmessighet, og la den kom-me til praktisk utfoldelse i vårtsamfundsliv, vil bety menneske-slektens modernisering og kultive-ring både i moralsk og i sann de-mokratisk betydning. Det er derforen sann livsens realitet i Jesu Kris-ti replikk, der han henviser men-neskene til å innrette seg etter -«Gudsrikets rettferdige lovorden,da får vi alle ting i tilgift». (Matt.6,33).

Ordet synd heter i Jesu språk-bruk Hamartia som betyr å ta feilav målet. Det kan bety en feil ideeller en feil tro og en feil oppfag-ning. Hamartia er livsløgnen. Denting ikke å erkjenne og innordneseg til livets sanne og naturlige lovog orden. Altså den ting å ikkeanerkjenne og handle etter deformler som livets skaper han for-met for vårt samfunnslivs funksjo-ner, økonomisk og sosialt, det ersynd. Det er selve livsløgnen, denoffentlige synd, kirkens store syndog vitenskapens villfarelse. Indivi-denes store eller små synder og ut-skeielser, er ganske naturlig nok,bare resultater av en gal folkevei-ledning og en gal oppkonstruertsamfunns lære og samfunnsform.Hvis samfunnstreet eller sam-funnssystemet er riktig og godt, såvil følgelig grenene eller mennes-kene bli gode. «Lat enten treet væ-re godt og dets frukter god, eller latreet være dårlig og dets frukterdårlige, for på treet skal fruktenkjennes». (Kristus i Matt. 12.33).

Den ting ikke å erkjenne oghandle i samsvar med livets ogskaperens universelle drifter ogkrefter og naturlover, er en overtre-delse eller en synd som der ikke ertilgivelse for.

Les i denne forbindelse hvaKristus sier i Matt. 12.31. 32.«Derfor sier jeg eder: Hver syndog bespottelse skal bli mennes-kene forlatt, men bespottelse motånden skal ikke bli forlatt. Og omnoen taler et ord mot Menneske-sønnen, det skal bli ham forlatt,men om noen taler mot Den Helli-ge Ånd, det skal ikke bli ham for-latt hverken i denne verden ellerden kommende».

(Den Hellige Ånd er uttrykketfor den høyeste kvalitet i mennes-kelig betydning. Det er den subli-me sannhet eller livssannheter somfaktisk er tilstede ovenover ellerutenom menneskenes religiøse ogpolitiske innbildninger og ideer).

Jesu Kristi lære kan ikke sam-stilles med religion, den bør helleropptaes som en hyper modernesosiologisk vitenskap - og det gjel-der livet eller utslettelse og død omikke den Kristne lære kommer tilpraktisk utfoldelse som sosial re-form.

Hvordan kan prestene og de re-ligiøse predikanter kunne forklareat Jesu Kristi økonomiske henvis-ninger er religion? I Matt. 6 kap.24 til og med 33 vers, kommerKristus med en detaljert økono-misk vurdering: «Ingen kan tjeneto herrer for han vil enten hate denene og elske den andre, eller holdeseg til den ene og forakte de andre.

I kan ikke tjene Gud og Mam-mon! Derfor sier jeg eder: Vær ik-ke bekymret for eders liv, hva Iskal ete og hva I skal drikke, ellerfor eders legeme hva I skal klæeder med. Er ikke livet mer en ma-ten, og legemet mere enn klærne?Se på himmelens fugler. De sår ik-ke de høster ikke de samler ikke i

lader, og eders himmelske far førdem allikevel. Er ikke I megetmere enn de. Og hvem av eder kanmed all sin bekymring legge enalen til sin livslengde. Og hvorforer I bekymret for klærne? Akt påliljerne på marken, hvorledes devokser, de arbeider ikke de spinnerikke, men jeg sier eder: Enn ikkeSalomo i all sin herlighet var klædsom en av dem.

Men klær Gud således gressetpå marken, som står idag og imor-gen kastes i ovnen, skal han da ik-ke meget mere klæ eder. I lite tro-ende! Derfor skal I ikke være be-kymret og spørre: Hva skal vi ete,eller hva skal vi drikke eller hvaskal vi klæ oss med? For alt sliktsøker hedningene etter. Men søkførst Guds rike og hans rettferdig-het, så skal I få alt dette i tilgift».

«Vær ikke bekymret» for skape-ren av jorden og alt liv, har inntiloverdådighet, tilrettelagt hele hus-holdningen. Men så lenge somprester og religiøse predikanter læ-rer at Jesu Kristi enkle lære omuniversaliteten for menneskenessosiale og økonomiske livsførsel,er religion og noget som gjelderhinsides graven, da blir det følge-lig politikerne og sosialøkono-mene og alle andre problemma-kere, som på tross og på tvers avden kristne læres natur-logiskeuniverselle sannheter som verdi-ansettes galt og vurderer galt ogfølgelig handler galt.

Og nettopp her ligger grunnår-saken til det politiske kaos, til alløkonomisk bekymring og til allinteressemotsetning, og til krig.Det er derfor helt logisk når Kris-tus sier: « - I kan ikke tjene Gud ogmammon». Vi kan ikke tjene vir-keligheten og uvirkeligheten sam-tidig.

Vi kan ikke erkjenne det naturli-ge samtidig som vi handler unatur-lig. Og vi skal ikke tjene på hveran-dre men vi skal tjene hverandre.Det er ikke nok med å tjene Gudom søndagen i kirke og bedehus,og så resten av uken høkre medhverandre i mammonsdyrkelse ogprisjageri.

«Ikke en hver som sier til meg:Herre, Herre skal komme inn iHimlens rike (Gudsriket på jor-den), men de som gjør min him-melske faders vilje». (Matt. 7.21).

«Men hvorfor kaller I meg Her-re, Herre og gjør ikke det jeg sier».(Luk. 6.46).

«For den som gjør min himmel-ske faders vilje, han er min broder,og søster og moder». (Matt.12.50).

Det eneste som kan redde ver-den og frelse menneskeslekten fraødeleggelse og undergang, det erat menneskene oppdager og er-kjenner Jesu Kristi universelle (na-turlige) økonomiske og sosialevurderinger og lære, og handle utetter dette.

Derfor bør det sies: Dere presterog predikanter, dere som har tatt pådere etiketten «kristenforkyn-dere», og dermed har tatt «Himme-rikets nøkkel» i besittelse: Nu erdet på tide at dere låser opp men-neskeslektens testamente og gir ar-vingen og gudebarnet mennesketbetingelsene og berettigelsen tiluniversarven, som er Gudsriketblandt menneskene på jorden.

Frem med Kristus i samfundet.Tolk hans lære som den virkelig er,nemlig en praktisk gjennomførbar,naturlig samfundsreform.

Sig. Jacobsen

Den store - - -

Tafatt opposisjonEt tilbakeblikk ved dette politiske arbeidsårets slutt fortel-ler oss at vi har hatt en usedvanlig tafatt opposisjon i Haldenetter kommunevalget.

RESTEN var heller ikke nådig – da redaktøren i Halden Arbeiderbladskrev sin lederartikkel, 12. juli. Jeg gjentar ytterligere noe, som etter minmening passer i dagens situasjon. Ikke bare i kommunal sammenheng, for-resten – men i høyeste grad også på nasjonalt plan: ”Å drive troverdig op-posisjonspolitikk er noe mer enn å stemme mot dem som har flertallet.Opposisjonen klager ofte, og av og til med rette, på maktarrogansen til Ar-beiderpartiet. Partiene på borgerlig side greier imidlertid sjelden å samleseg om en helhetlig og radikalt annerledes politikk. Tydeligst har dettekommet fram i de ulike forslagene til budsjett.”

SLIK skal det skrives - for det er faktiske forhold! (Hint til noen andre re-daksjoner).

STORTINGSVALGET neste år er derfor en anledning hvor en helhetlig,radikal politikk som er annerledes, kan fremmes. For å fortsette i sammespor som til nå – er på ingen måte fornuftig. Dessuten strider det motGrunnloven og dens intensjoner for det norske folk. Tiden fremover måderfor brukes til mer folkeopplysning og avsløring omkring det som i åre-vis har foregått. Da bør det for alvor gå opp for ALLE at det er et sosialtsystem – uten sosialisme – som er svaret og løsningen på tidens uføre.Hvem tar på seg en slik oppgave? (Kanskje spesielt hjemmesittere venterpå et eventuelt svar). Politikere er prestisjebundet – og mange avisredak-sjoner er meget tause om hva som har foregått i virkelighetens verden.Nettsiden HYPERLINK "http://www.riksavisen.no" http://www.riksavi-sen.no viser derfor også til andre steder der opplysninger og avsløringerom det som har skjedd kan hentes. Eksempelvis: http://www.grunnlovens-vektere.com

I SOMMER ble følgende spørsmål fremsatt i et leserinnlegg: 1,5 millio-ner stemte ikke ved siste valg . Det må være en årsak til det?

SVARET er også allerede gitt: Landet behøver en ny giv i politikken for åsikre vår 1000årige kulturarv, vår tradisjon, vår frihet og selvstendighet.Vær med å slå ring om disse våre umiste-lige verdier, vær med å sikre fun-damentet for disse verdiene. Vær med å sikre nasjonens Frihetsbrev – Nor-ges Grunnlov.

Thorbjørn Andersen. Halden.

SPLITT OG HERSK I

Svein Otto Hauffen

Splitt og hersk – er Satans metodeHans kynisme-impulser påvirker hodet.Så splid skal følesSom et så naturlig godeAt mange selvgode villig vil tro det.Impulsene gjentas for å gå dem i blodetSå spliden kan fremmes, uten å hemmes.

SPLITT OG HERSK II

Man ser fragmentarisk,Deltar i fraksjoner,Men herskelyst virksomI splid-aksjoner.

Som selvsagt bevirker reaksjonerOg fremprovoserer motaksjonerPrivat og politisk finner det stedSå Satans vilje på jorden skal skje.

Slikt skjer i det småOg i store nasjoner.Formålet: å fremkalle flere millionerAv kyniske mentale Satans-kloner.

11

- 530 f.Kr,). Senere fulgte flereav de etterfølgende storkongeri den førstes fotspor.

Persernes overgrep på Gre-kenland førte til at Aleksanderden Store en gang for alle villeslå tilbake. Alekander var sønnav Filip II (384 - 323 f.Kr.) avMakedonien. Aleksander sam-let grekere fortrinnsvis fra Ko-rint. Med en hær på 120.000mann og 15.000 ryttere, ifølgePlutark, gikk han over Helles-pont. I flere mindre slag slo hanperserkongen, Darious Kodo-manor, for til slutt å gi hamdødsstøtet.

Etter Aleksanders død deltehans hærførere riket mellomseg. Hellenerne ble værende iOrienten i 400 år. Tiden fra 323(Aleksanders død) og frem til221 f. Kr. er kalt hellenismenstidsalder, jfr. Mækkabæærbok4, 9 - 15.

I den hellenske tidsalderfikk den hellenske kultur endominerende plass i Orienten,som kom den jevne mann tilgode. Under den hellenske tidble det etablert foreninger ogklubber som enhver privatkunne bli medlem av, både gre-kere og ikke grekere, bådemenn og kvinner, rik og fattig(Anders Holm Rasmussen).

Forbindelsen mellom helle-nerne og Jesus har foruten tøm-mermannsyrket gått på det kul-turelle og religiøse området.For Jesus vedkommende fikkhan innsyn i Akademiets tan-ker (Sokrates, Platon, Aristote-les).

Jeg minner om at hellenernevar i Lilleasien i 400 år der despilte en dominerende rolle.

Bergprekenes innhold(Matt. 5 - 7) er etter mitt skjønntatt ut av Platons lære og er et-ter min mening en programer-klæring.

Jesus’ historie - romernePå Jesus’ tid var Palestina envasallstat under Romerriket,som ble ledet av Keiser Augus-tus (63 f.Kr. - 14 e.Kr.). Augus-tus var en herskertype av sjel-dens format. Han var nøysom,levet et enkelt liv og var i ekte-skap med Livia i 38 år. Han varreligiøst interessert og fikkbl.a. i stand en morallov. Hanvoktet sitt rike med stor om-hyggelighet. Været han urolig-heter som kunne tyde på at ri-ket var i fare, gikk han til ak-sjon.

Krig ble bare ført når det varnødvendig. Okkupasjonen bleikke møtt med begeistringblant palestinerne. Noen varfor, andre imot. Selotene øn-sket romerne bort. Midtøstenvar på den tiden et urolig hjør-ne.

Augustus ble etterfulgt avTiberius (42 f.Kr. - 37 e.Kr.).

Tiberius var sønn av Livia iet tidligere ekteskap. Til for-skjell fra sin adoptivfar, varhan en religionsmotstander.For øvrig styrte han Romerri-ket på samme måte som sinforgjenger.

Jesus var tømmermann, ogsønn av en tømmermann. Jesusvar født av jødiske foreldre(Josefus, 37 - 95 e.Kr.). Debodde i Nasaret. Far og sønnarbeidet sammen i flere år.Fikk de ikke oppdrag i nærhe-ten av sitt bosted, dro de til den

hellenske nabobyen Sepforis. Idag heter Sepforis Tel Zippori.

År 4 f.Kr. - 39 e.Kr. ble byentilintetgjort av den syriske stat-holder Quintilious. Samme år4 f. Kr. - 39 e.Kr. ble byen byg-get opp igjen av Herodes Anti-pas. Oppdragene i nabobyenmå ha vært mange og tidkre-vende. Kontakten med helle-nerne må ha gått langt når manser på Jesus’ liv.

Kommunikasjonen imellomJesus og oppdragsgivere gikkpå det hellenske fellesspråk«koine».

Hva kan ha fått Jesus til å giopp tømmeryrket? Han var pådet tidspunkt ca. 30 år. Jo, ettermin mening er det flere forholdsom har talt for det. Jesus varsønn av dypt religiøse foreldre.Disse var igjen beslektet medmennesker med samme religi-øse innstilling. Jesus’ foreldrevar storforbrukere av synago-gen. Hvis Jesus var med på åreise amfiteateret, som rommetfem tusen sitteplasser, må mananta at han har benyttet seg avteateret. Eksempelvis de ko-medier Aristofanes sto bak(450 - 385 f.Kr.). At døperenJohannes har vært med på åforme Jesus’ innstilling måman anta.

Tømrer og forkynner-virkeHvorledes hang det sammen atJesus gikk fra sitt tømreryrkeog over til å bli forkynner?

1) Jesus var fra barnsben avopptatt av religion. Som tolvå-ring var han med sine foreldretil Jerusalem. Da de skulle rei-se tilbake til Nasaret, var Jesusforsvunnet. Han ble ettersøkt.De fann ham i synagogen hvorhan satt i samtale med pres-tene.

2) Tømmermannsvirksom-heten som den hans far og hanselv drev, må ha vært betydeligog langvarig hos hellenerne.Jesus’ språk var arameisk.Gresk må han ha tilegnet seggjennom sin kontakt med hel-lenerne. I samtalene med helle-nerne må partene utenom fagetogså ha kommet inn på religiø-se spørsmål. I disse spørsmålstøtter jeg meg til Høffding.

3) Jesus var stadig i det of-fentlige rom. Vi finner ham isynagogen og han må ha værtpå teateret der han har fulgt deforskjellige komedier.

4) Jesus levet på en tid og iet land hvor tallrike religionerslåss om makten.

Jesus var en naturbegavelsemed evner som gikk langt utover det vanlige. Han var bådegod (Matt. 19.17) og fullkom-men (Matt. 5.48). I mine øynevar han en samfunnskritikermer enn en religiøs person.

Uttrykket «Kristendom-mens grunnlegger» er satt innav kirken.

Jesus var ikke for opphe-velsen av loven, men oppfyl-lelse av den. (Matt. 5.17).Bergprekenen (Matt. 5 - 7) er imine øyne en programerklæ-ring. Resultatet var de inntrykkhan har fått gjennom hellener-ne og egne iakttagelser.

Jesus var håndverker, hantenkte praktisk. Grep fatt i detsom for ham var det viktigste.Disse tankene er kommet fremi Bergprekenen.

(Forts. neste nr.)

Disse foredrag/taler finnes nå samlet på en CD i mp3-format.Varigheten av foredraget i parantes ettertittel/tekst.

Bdb-02: Foredrag-02: Hva er et åndsstyrt samfunn ipraksis? (9.11.1950, Oslo) (1:26:32)Bdb-03: Foredrag-03: Kunsten å lese Bibelen(12.11.1950, Oslo) (1:02:06)Bdb-04: Foredrag-04: De økonomiske interessemot-setningene mellom øst og vest (14.11.1950, Os-lo)(1:12:06)Bdb-05: Foredrag-05: Samfunnsøkonomiske dilem-maer i lys av den universelle økonomi (18.11.1950,Oslo) (1:29:54)Bdb-06: Foredrag-06: Nye ideer – et nytt ideal til ung-dommen selv (1:23:19)Bdb-07: Foredrag-07: Hvorfor er verden så pessimis-tisk? (Oslo 1953) (1:06:19)

BDB i Velfjord 1955:

Bdb-Velfjord-1a (1.del) (49:01)Bdb-Velfjord-1b (2.del) (48:55)Winther-velfjord-1c (Winthers takketale til BDBsforedrag) (02:34)Bdb-velfjord-2a (1.del) (45:38)Bdb-velfjord-2b (2.del) (14:14)Bdb-velfjordavskjed (34:44)Andre taler/foredrag:

1951-olsensamtiden (58:24): Min venn Olsen Samti-den (31.01.1951)bdb-pettersen (30:34)Bergen 1951 (56:53)Bergen 1953 (1:02:10)Bergen 1955 (42:29)Jesugjenkomst (1:01:33) (1955)Narvik 1954 (56:08)Nyorientering (1:01:35) Hva er nyorientering?Oslo 1953 (1:03:36) Kristendommen i lys av psykolo-gienValgforedrag 1936 (18:02)EvaBrochmann (19:30): Fra NRKs program om BDBmed datteren Eva Brochmann

Lydkvaliteten på flere av foredragene er svært varie-rende. Disse foredragene er først tatt opp på spole-båndopptaker for så å bli overført til kassett, derfra di-gitalisert til PC som mp3-filer. Unntaket er Valgfore-draget fra 1936 som tydeligvis er innspilt på voksrullfor deretter å bli overført til båndopptaker/kassettspil-ler.

Hvert foredrag har vanligvis en innledning av andremedarbeidere innen nyorienteringen gjennom åreneslik at tittelen på BDBs foredrag kommer klart frem.Enkelte foredrag mangler en slik innledning.

Alle disse foredragene er samlet på en CD og kan kjø-pes fra Bondes Forlag, Dag Ove Johansen, 8200 Faus-ke, via sms til 93850411 eller til epostdagoj@online.no CDen koster kr. 200,- pluss porto.

Liste overB. D. Brochmanns foredrag

Byråkratiet må fjernes.En omfattende kartlegging – betaltav Nærings- og handelsdeparte-mentet - viser at det koster næ-ringslivet 57 milliarder årlig å til-fredsstille informasjonskravet i of-fentlige lover ogforskrifter.(Dagens Næringsliv,12.6.)

FLERE AVISER må heretter semer inngående på problemet, fordet handler om også en annen ogsærdeles alvorlig side - det nær-mest altomfattende byråkratiet ogkompliserte lovverket – som gjøross alle til treller i Formyndersta-ten! Byråkratiet må derfor fjernes -vel og merke det som er sterkt ska-delig. En betydelig del av byråkra-tiet kan uten skadevirkninger kut-tes bort!

PÅSTANDEN ble fremsatt fornoen år tilbake – og er enda mer ak-tuell i dag. Jeg sikter i dennesammenheng til advokat Kr. Al-mås – som i en årrekke har advartmot følgene av galskapen. Ja, fordet dreier seg om ren, skjære gal-skap – satt i system.(Mer om dettekommer kanskje tydeligere fremetter hvert – hvis ikke lesere allere-de har gjort sine erfaringer ). Nåtror mange at jeg sikter til bare Ar-beiderpartiet og andre erklærte so-sialister her i landet. Men det er feil– fullstendig feil! ”De andre” harikke vært en tøddel bedre. Tvertimot, og nå har de til og med tenktå overta styringen etter valget i2009. MEN – har de tenkt å fjernesosialismen i Norge? Spørsmålet –og eventuelt svar - bør være av al-men interesse.

OM SVAR KOMMER – erhøyst tvilsomt. Derfor denne utfor-

dring: Et parti som kommer med etfornuftig løsningsforslag, harlenge vært etterlyst - og bør væreav aller største interesse forankommende valg. Et slikt forslagmå imidlertid ha sitt utgangspunkti Grunnloven og dens intensjoner.Videre må det fremgå klart og ty-delig hvilken løsning som er tenktbrukt i den nødvendige oppryd-ding som må til innenfor det bru-ne, sosialistiske administrasjons-apparatet.

UTVIKLINGEN mot det sosia-listiske system - også etter 2.ver-denskrig - er for så vidt logisk.

Jeg tenker i første rekke på Ar-beiderpartiets ”to-skritt-frem-ett-tilbake-taktikk”. Analyse viser

imidlertid noe langt mer raffi-nert og lite tillitsvekkende – somda også har ført til generell foraktoverfor politikere og deres de-

struktive spill.

LAUGET av politikere og byrå-krater blir neppe blide. Men jeg sy-nes manipuleringen av befolk-ningen gjennom mange år må opp-høre. For om sosialismen entenbetegnes som rød, brun, grønn el-ler svart – blir for borgere hipp somhapp. Alle mennesker som ønskerstørst mulig frihet, må være enige idet – for til syvende og sist: Det erdette saken dreier seg om - ikkesant? Spørsmålet rettes til alle.

INNLEGGET virker helt sik-kert provoserende på mange. Deter meningen. For det uføret vi alleer havnet i – krever en stor reform,etter en gjennomgripende og nød-vendig ryddeaksjon – etter mangeår med renspikket galskap.

Thorbjørn Andersen, Halden.

Tre - - -

FRPS ELITETENKNING HOLDER IKKE VANNFrps kulturpolitiske talsmann Ulf Erik Knudsen sa til Aftenposten athan vil bort fra det som "elitegjengen i Kunstneres Hus eller i Kultur-rådet" mener er bra kultur.

Samtidig ønsker Frp eliteskoler for flinke elever.Hvor er logikken?

DOJ

AALSTAD OG HAMASNoterer meg at Øystein Aalstad kritiserer regjeringen for mang-

lende utbedringer av kirkebygg i landet og i stedet støtter Hamas.Apropos Hamas: det var amerikanske myndigheter som ga Ha-

mas den makt de har i dag da de ville ha en motvekt til Fatah. Destøttet i sin tid Hamas med dollar og våpen.Vi ser hvordan det gikk.På samme måte støttet de Taliban da Sovjet gikk inn i Afghanistan.Viser hvordan det gikk. Lærer USA eller Øystein Aalstad noe av dette?Tiden får vise…

DOJ

12

Redaksjon og ekspedisjon6150 ØRSTA

Abonnement i hele NordenKr. 500,- pr år

kr. 250,- pr halvår

Annonsepris kr. 4,- pr mm1. side kr. 4,50 pr mm

Abonnement kan tegnesved poststedene eller

direkte i ekspedisjonen

Sats og trykk:Møre-Nytt,Ørsta

–Noensammenlikner

Frp med NS – Ja,men det er

bare på papiret

Bertram Dybwad Brochmann (1881-1956) var prestesønn og utdan-net gartner. Han reiste land og strand rundt og prekte om en ny sam-funnslære. En lære som talte Staten og Kirken midt i mot.

For Brochmann var statsmakt, pengemakt og religion menneskehe-tens nye avguder. Disse molokene som han kaller dem, knebler frihe-ten og folket. Brochmann bygger sin nye samfunnslære på en radikalforståelse av Kristus og evangeliene.

Brochmann innførte i sin samfunnslære begreper som "to slags fan-tasi" ( den ukontrollerte og den kontrollerte) og "to slags virkelighet"(den objektive skapt av Gud og den relative skapt av mennesker).Gjennom 40 år utga han mer enn 40 bøker om sin nye samfunnslære.Det vakte stor oppsikt da han i sitt åpne brev til Adolf Hitler i 1937 giruttrykk for at Hitlers undergang er viss, hvis han fortsetter å følge detmakt- og voldsprinsipp han hadde slått inn på. Brochmann haddedessuten også hjulpet den jødiske Helene Harand i hennes kamp motHitlers jødeforfølgelser, og han hadde holdt offentlig foredrag om det-te i Wien. Brochmann var derfor uønsket i Berlin.

Så bryter 2.verdenskrig ut, og noen måneder senere står tyskerne et-ter et kappløp med engelskmennene som okkupanter av Norge, mensKonge og Regjering rømmer til England med gullbeholdningen og larfolket i stikken. Om dette sier Brochmann sin hjertens mening i etradioforedrag i juli 1940 - mer enn en måned etter at krigstilstandenmellom Norge og Tyskland var opphørt ved den norske hærs kapitu-lasjon, og okkupasjonstilstand var inntrådt. Han angriper også Eng-lands kyniske holdning overfor Norge. Hensikten med Brochmannsradioforedrag var for det første å motarbeide Quisling, dernest å frem-heve Hitlers riktige økonomi-politikk mot plutokratiet. Dette for åkomme på talefot med okkupantene som han hadde tett inn på livet, ogfor med det å skjerme sine tilhengere i Norge. Han var den første po-litiker som tok Jesu budskap om å "elske sine fiender" og ikke bare gåén mil med dem, men to, alvorlig. For dette ble Brochmann etter kri-gens slutt tiltalt og dømt ved det "rettsoppgjør" som av den tilbake-vendte Regjering ble iscenesatt overfor 99.000 nordmenn. Broch-mann tok som de tusenvis av andre sin fengslesstraff som et utslag avden politiske forfølgelse han var utsatt for. Av ukjente årsaker ble hanbrått sluppet ut av arrest etter knapt 6 måneders soning.

I sin bok "Til mentalundersøkelse" (1947) beskriver han dette åre-lange marerittet som norske myndigheter utsatte ham for. "Rettssakenmot B.D.B." (1947) viser i sin fulle bredde hvor parodisk det hele var.

BERTRAM D.BROCHMANN– den storesosial-reformatoreni Norge

Diskrimineringen av kristneKirsti Thuseth GunnestadRektor,Trondheim

Dagbladet på nett

Diskrimineringen av tros-og livssynssamfunn i Oslorådhus er et gufs fra en for-tid med forskjellsbehand-ling på grunn av tro.

Det offentlige Norge fortsetter dis-krimineringen av religiøse grup-per. En av de mest grunnleggende

menneskerettigheter er trosfrihe-ten. Det innebærer at et individ fårvelge sin tro og sitt livssyn; fritt fårsamles med sine trosfeller og frittfår forkynne sin tro. En demokra-tisk stat vil verne alle individersrettigheter på dette området.

I Norge har vi hatt statskirke si-den 1000-tallet, først katolsk, si-den luthersk. Da jeg gikk på sko-len, kom den lutherske presten påbesøk i klassen for å høre på religi-onsundervisningen. Siden jeg ikkevar døpt og statskirkemedlem, fikkjeg i alles påhør, spørsmål omhvorfor jeg ikke var døpt og hvamine foreldres trossamfunn lærte

om dåp. Ganske sterkt for en 10-åring.

Den tida er forbi. I skolen blirdet understreket at det er livssyns-mangfold, og at alle elever og for-eldre skal møtes med respekt. Mednytt religionsfag kan alle som erkvalifisert undervise i KRL/RLE iskolen, enten mann er pinsevenn,humanetiker, lutheraner eller hin-du.

Men i Oslo rådhus fortsetter dis-krimineringen. Der blir ett livs-synssamfunn tolerert. Ja, de skal tilog med få ha sine overgangsriterder. Men ingen andre får adgang.Oslo rådhus vil verken ha baptister

eller muslimer innenfor dørene.Kun Humanetisk Forbund får rødløper. Argumentet for diskrimine-ringen er lang praksis.

Er dette et holdbart argument?Norge har en veldig lang praksisnår det gjelder å diskriminere tros-og livssynssamfunn utenfor stats-kirken. Noen av oss har opplevddet ganske så merkbart. Blir detrett fordi det er praksis? Skal noendiskrimineres fordi vi har gjort detlenge?

Siden Lov om trudomssamfunnav 1969 er toleransen og respektenfor ulik tro langsomt blitt bedre idet norske samfunnet.

For oss som ikke tilhører, ver-ken den ene eller andre av Norgesto offisielle tros- og livssynsret-ninger, nemlig Statskirken og

Sekularismen, blir diskrimine-ringen fra Oslo bystyre et slag i an-siktet. Det hjelper ikke at statskir-ken blir inkludert i diskriminering-en denne gang-en.

Jeg er også forundret over atHumanetisk forbund, som har ståttpå barrikadene mot diskrimineringpå bakgrunn av livssyn, så inderligvel tåler den urett som ikke ram-mer dem selv.

Hvor ble det av det åpne og tole-rante samfunnet?

Harald OlsenUniversitetet i Agder

Dagbladet på nett

RELIGION: Sven Kærup Bjørne-boe har vært på reise i Tyrkia ogSyria, og har i Dagbladet 4.augustgjengitt noen av sine inntrykk. Herer interessante observasjoner ogvurderinger. Men her trekkes ogsåslutninger som går langt ut over detsom det er saklig grunnlag for. Detmest verdifulle ved Bjørneboes bi-drag er den måten han benytter is-lam som et speil for et kritisk blikkpå vår moderne vestlige kristne si-vilisasjon. Også hans påpekning avat man ikke kan få et fullstendigbilde av en religiøs tradisjon vedbare å studere læresetninger ogdogmatikk er viktig. Man må ogsåta med den måten troen ytrer ogmanifesterer seg på i menneskersliv, det vi kan kalle tradisjonensspiritualitet. annonse

Bjørneboes hovedpåstand er atder er en «fundamental forskjell»mellom muslimsk og kristen from-het, der den første er utadvendt ogden andre innadvendt. Problemeter bare at de konkrete eksemplenehan nevner ikke egner seg til åunderbygge en slik påstand. Fordette er delvis fromhetsuttrykksom islam har arvet fra den kristnekirke (som den karakteristiske is-lamske bønnestillingen, prostra-sjon) og delvis former som er liketydelige i begge tradisjoner (sompilegrimsvandringen og den åpne

og utadrettede gudstjenesten). Detunderlige er at det er de kristnefromhetsuttrykkene Bjørneboefeiltolker mest.

Mot Bjørneboes hovedpåstandvil jeg hevde følgende: Både denkristne og den islamske tradisjoner svært sammensatte og mangfol-dige størrelser, har påvirket hver-andre i større grad enn de fleste avoss er klar over, og rommer beggesvært ulike former for fromhet ogspiritualitet. Begge tradisjoner vi-ser tydelige eksempler på både eninnadvendt/kontemplativ og enutadvendt/ekspressiv (og ofte ka-rismatisk) form for spiritualitet. Ienkelte henseender er det slik atforskjellene mellom de ulike for-

mene for spiritualitet i den ene avdisse tradisjonene kan være vel såstore som forskjellene til en tilsva-rende spiritualitetsform i den andretradisjonen. Det kan derfor medgod grunn hevdes at der er vel såstor avstand mellom det lov-orien-terte og det mystisk/sufistiske is-lam som avstanden mellom is-lamsk og kristen mystikk. Og deter nettopp når man, som Bjørne-boe, søker etter tradisjonenes spiri-tualitet og konkrete fromhetsut-trykk at dette blir tydelig. Og deoverraskende mange eksemplenepå likhetstrekk, påvirkning ogslektskap vil for øvrig også væredet beste utgangspunkt for reell re-ligionsdialog.

Islamsk og kristen fromhetØREDØVENDE TAUSHETEtter skuddene mot asylmottaket i Asker der en sovende 16-åring-en ble truffet av en kule fra en rifle, har det vært bemerkelsesverdigstille fra folk som hyler mot volden i samfunnet (les: volden fra inn-vandrere og asylsøkere).

Nå er en kjent Asker-advokat arrestert for udåden.Det forbigås vel i stillhet…

DOJ

SIVILE TAP I AFGHANISTANDet var fredag afghanske myndigheter gikk ut og mente at 76 sivi-le, blant dem 50 barn, ble drept i et amerikanskledet angrep.

Hvorfor denne øredøvende stillheten fra vestlige støttespillere forkrigen i Afghanistan? Stoler de ikke på tallene fra de afghanske myn-digheter de selv har innsatt?Men her er vel de sivile drept i såkalt ”friendly fire”, så da så…

DOJ

LANDSFORRÆDERI?Frp og Høyre mener det er riktig å selge statens aksjer i bedrifter ogindustri til utenlandske investorer. Særlig har Frp-Korsvold fra Tromsuttalt i klare ordelag at dette er naturlig og riktig.

Å selge arvesølvet på det utenlandske markedet til fremmedeeiere må vel nærmest karakteriseres som landsforræderi – eller hur?

DOJ