OG NR. 14 - 21 ÅRGANG LØRDAG 19. AUGUST 1972

NOK E~,J QUISUNGBOKl I

I. «Forrædere bare fordi de tapte?» For fOLK OG LAND av Ralph 1-1 e w i ri S

Wehrmacht veltet tvers over «Kollaborasjon» er forræde­Europa bragte det ikke bare ri og når det bare er sunn løfter om hevn på leppene sans? Ville fortsatt væpnet .. til alle dem hvis land bl'" rul- :motstand av indianerne i ' let ned. Eos mange fremkal- Nord-Amerika mot de hvite te det bifallsrop - - inntrengere ha vært hero-

0''\

~

...:.:... ... i>

L: ;:;...

LØSSALG KR. 2,-

«Det var tydeligvis en v81-. isme eller tåpelighet? Hva dig flokk av offentligheten' for slags alternativ til «koI­som fant ut at der FUhrer laborasjon» har deres efter­var deres mann ._- - Tan- kommere i dagens Canada ken om at hver eneste en var eller USA? ~~:::""'liiRDilI2i:'~')~~'" Em~ Ovenstående tilsynelatende

dramatiske bilde viser fjern­synets Anders Buraas (tilv.) sammen med Aftenpostens tidligere redaktør Torolv KandahL Sistnevnte er i full gang med helteberetning om norsk presse under okkupa­sjonen, Bildet bringes i for­bindelse med en film TV for­bereder om «norsk presse under krigen», På side 5 bringer vi noen kommenta­rer.

med i motstandsbevegelsen, overbeviser han (Littlejohn) «Selv forestillingene om oss om var en fantasi fostret «forræderi» og <<lojalitet» er aven overflod av efterkrigs relative. Et lands helt kan

«Var disse storartede regi­menter av gu1'khaer og sikhs

(Forts. side 6)

«faet and fiction». være et annet lands skmk. ".".) Hengt i 1916 efter å være land-Det veldige moralske, ju- Var Sir RoO'er Casement en satt i Irland fra en u-båt, sendt av

ridiske og historiske prob- irsk patriot eller en britisk tyskerne for at han kunne starte Ralph Hewins, som i en rekke artik­ler vil gjennomgå en ny «QuIsling­

bok» av nok en brite.

lem som var blandet inn i I renegat?**) oppror mot britene. dette kontinentale sammen-I støt mellom ideologier i 1933 til 1945 er summert opp på

Ovenstående er den firespal- Littlejohns siste side. I Mannen som formidlet sovjetisk

fredstilbud efter Stalingrad tede overskrift på en anmel.- Idet han siterer Sir John I deIse av den syvende bok om Harringtons berømte epi-j Quisling i løpet av de siste gram - I syv' år - «The Patriotie ,~<Forræder! lønner· seg 801- i Erien Kem skildrer sin døde venn, dr. Peter Kleists begiven-TT~j.t.nr.~}) ;:"",. Dti't!irl ·Littl"~·· OTl. h.v·~, er ayt~.?}\.pn t~l rt-~'~-.''' ;;~/ ~ ~'~,~-~'-nfd~~!s injjH~~~~e§" john (Heinemann) *) - i Jo, hvis det lønner seg, så I·' .. "' .-, .... _ .... Evening News (London). våger ingen å kalle det for I Vi har tidligere her i bla-

Boken «strider forbløffen- forræderi.», I det ved flere anledninger de og helt foruroligende med sier han at det «kan tas en- nevnt dr. Peter Kleist og den den allierte propagandalinje, ten som en sarkastisk kom- ikke ubetydelige rolle han som har vært betraktet som mentar til politikernes sofis- spilte bak kulissene under det rene evangelium», sier teri eller som en dypsindig I annen verdenskrig. Efter kri­Standards høyt anerkjente betraktning om funksjoner-' gen har han virket som pub­anmelder, Kenneth Allsop. ingen av historiske perspek- li.sist og journalist, og star-

Alt er ekkoer av Albert tiver. tet for femten år siden sam-Wieseners bok «Seierher- «Hva som er, eller ikke er, men med Erich Kern og rens justis» (964), som og- forræderi kan ofte bed øm- Waldemar SchUtz DEUT­så forsøkte å yde taperne .. mes bare ved resultatene på I SCHE WOCHEN-ZEITUNG. rettferdighet! Litt efter litt' lang sikt. Hadde den amer i- Rammet aven sykdom med synes humaniteten, jurispru- kanske revolusjon slått feil sikker dødelig utgang, en densen og historien som fin- kunne George" Washingto~ sykdom som ikke tillot ham nes i Wieseners avhandling i~ag ha nydt like liten histo- lenger å virke for det han å sive ut til den' store ver- rIsk respekt som, la oss si, trodde på, forlot Kleist en den. : hertugen av Monmouth. *) dag i slutten av fjoråret sy-

«Man har gitt tapre Robin: «Hvem kan vurdere, annet kehuset hvor han var innlagt I ~r. P~ter Kleist, som s~itte en vi~­Hooder fra motstandsbeveg- enn ved å se tilbake, når log har siden vært forsvun-! ttg rode bak kulISSene z Det tredJe elsene, de franske, holland- I net. Man har naturligvis for· Rlke. ske, norske og belgiske par-I ".) Mislykket opprol'er mot James Il Il~ngst. mått~t s~ de!l sørge-tisaner, som førte en så tap-' av England i 1685. P I hge kJennsgJermng l øynene med løsrivelsen av østpreus-per underjordisk kamp mot' at han er død. sen fra Riket og den skjeb-naziinntrengerne, mege'n hyl· Når vi friskeI' opp denne nesvangre opprettelse av fri-lest, fortsetter Allsop. sørgelige hendelse nå, så er staten Danzig. Dermed til-

«Vi har faktisk ikke hørt det. fordi Eri.ch KerI?- i. en falt Kleists vestpreussiske

BERGENSUNIVERSITETET OG NS På samme side omtaler vi det forskningsprosjekt Uni­versitetet i Bergen har gåen­de om f.Jasjonal Samling, et arbeide som allerede har av­født en rekke hovedoppga­ver om emnet.

~ !\,1CGOVERN,

I"~ den demokratiske president­!·<andidaten i USA behandles

.. i vår spalte «I brennpunk-· teb>. I-Ivilke konsekvenser

kan det få for Europa om han blir valgt, slik hele den nor­ske presse synes å ønske?

i DEN BEDRØVELIGE innsatsen til norske jurister under «retts»oppgjøret, som

· har fått så rikelig belønning i form av embeter og fete stillinger, er emnet for lede-

· ren på side 3. ELLERS finne~ man som vanlig små· nytt på siste side og på side 2 og 3 litt av hvert som vel kan interessel'e. noe om deres landsmenn . artlkkel har gItt en skIldrmg hjem Polen. På den annen

som tok den motsatte kurs. . av den avdø~e v.enns liv o? side førte dette til at Kleist, I.a ______ z.l!!!l __ ._

Denne store historiske for- levnet, en o skiidrmg. som pa som da selv som student var sømmeIse er det nå rådet • mange mater er tildels u" bosatt i Riket, gjennom kon-bot på - med renter - i en ; kje~t. ty~k histori~. ':i .tr,?r takt med familien fikk spesi-bok om respektinngydende at skIldn?gen ogsa .vll moe- ell interesse for de østlige detalJ' ert forsknina omkrine: ressere vare lesere l en for- naboer, fremfor alt for Po-

b "" k tt t .. denne side av annen ve1'- ?r ev uugave som VI g]en- len og Russland. Han befat-denskrig. Områder som det gIr her. tet seg i inngående studier har vært trukket slør av dis- Peter Kleist var født i med de slaviske folks prob-kret taushet omkring - - 1904 på Schloss Marese ved lemer og studerte bl.a. deres

«Efter at all forbehold~n- Marienwerde i Weichse1nie- sprog. het nå er ryddet tilside, blir derungen. Sin første sko1e- I 1931 gikk Peter Kleist det avskrekkende klart at da I gang hadde han i det nærlig- inn i NSDAP og året efter

gende Danzig. Versaillesfre- ble han dr. juris ved univer­*) På omslaget er det et bilde av Mannen som verden aldri blir ferdig den gjorde en brå slutt på de I sitetet i Halle. De kommen­Quisling og Rolf Fuglesang. med. lykkelige ungdomsdager de fire år var han medarbei-

der i berliner kontoret for Provinz Ost- und Westpreus­sen og satte seg her inn i forretningsforbindelsene med Finnland, de baltiske stater, Polen og Sovjetsam­veldet. Sommeren 1936 ble dr. Kleist så referatsleiter for Polen og de baltiske sta­ter i «Dienstelle Ribben­trop». Senere overtok han ledelsen av referat «Sovjet­union». Han skulle i denne

(Forts. side 2)

, ,,'~ , ...

'""' .~

~", . , ~

C , ,. ;-'*'

, ..

"' \

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 2 FOLK OG LANTl LØRDAG 19. AUGUST 1972

Mannen som C.ormledlet _ _ 'I ikke bare USA's virkelige ,I utenriksminister, men i mangt og meget faktisk også

(forts. fra side 1) Ilenburg, å vinne gehør for ,.-.: dets president. Motkandida-sammenheng snart komme planen. Molotov erklærte ten McGovern følger i den-til å spille en viktig rolle i overfor Kleist å ville under- ne henseende tydeligvis i f~rholdet m~llom Det tredje, støtte de tyske planer mot I Nixons spor. Som rådgiver i RIke og SovJetsamveldet. I India, men ville først ha I bre n n p u n ktet utenrikspolitiske spørsmål

Da den politiske horisont nærmere detaljer. Av hen- har han skaffet seg en jød-tok t~l å mørkne for Tysk- i syn til Afghanistan, som isk jurist, Abram Chayes. Og land l 1939 og det ble mere' samarbeidet meget nær med Så er Nixons motstander formuen. Men det har vel slik er i store trekk den uten­og mere åpenbart at Eng-Il Tyskland, ble aksjonen imid- ved det kommende amer i- også vært and;e kilder. I rikspolitikk som McGovern, land, Frankrige og USA an-, lertid sluttelig ikke satt ut i kanske presidentvalg utpekt. De jødiske organisasjoner' eller kanskje heller Chayes strengte seg for med hjelp, livet for ikke å skape fare Det ;:-ar d~n inntil det siste i i USA er som kjent viktige trekker ~pp: av Sovjetsamveldet å inn- I for Afghanistan. noksa ukjente senator Mc- i brikker i amerikansk poli_1 Sl:utt pa det han kall~r b.ar­kretse Tyskland, viste Kreml Utbruddet av den tysk- Govern fra Sør-Dakota som' tikk og umiddelbart før det banet og folkemordet l Vlet­på sin side sterk interesse sovjetiske krig var et hårdt med over~eldende flertall demokratiske partikonvent i nam, meI?- som ikke var d~t for å få avslutte~ en handels- s!ag for dr. Kleist, da han i ~le valgt .tIl det demokrat- Miami Beach gikk det gjen- i da det gJ~ldt. Tyskland, tII­avtale med. Ber~m. Hva ~os- lIkhet med den tyske ambas- Iske partis kandidat. Han nom amerikansk og vest-! baketre~nmg mn~n 90 dager kva egentlIg VIlle fremgIkk sadør i Moskva nøyaktig hadde ved de 14 primærvalg europeisk presse et bilde av av den SIste amenkanske sol­av ?r~ene til le?-eren av den II kje~te de vi,rkelige forhold i han deltok i ialt 3,8 millioner McGovern i ivrig samtale II dat fra Indokina, b~tinge!­sovJet~ske berlmambassade, Sovjetsamveldet og forstod stemmer,. men det er vel i med en flokk jødiske rabbi- sesløs.t, stans av all hjelp til Georgi Astachov, da denne i å bedømme dem riktig. Like- den forbmdelse grunn til å nere i New York. For så Sør-VIetnam, som skal over­ep annen forbindelse tjenest- vel oppfylte han sin plikt peke på at guvernør Wallace ostentativt som mulig å ma- lfl:tes til sin skjebne. I for­lIg vekslet noen ord med dr. til siste slutt. I januar 1943 i de 10 primærvalg han del- nifistere sin solidaritet med bmdelse med dette tigger­Kleist: «En statsmann må ble han utnevnt til minis- tok i før han ble satt ut av «det utvalgte» folk hadde gang til Nordvietnam med forstå», s~ russeren, «å hop- terialdirigent. På bakgrunn kamp med revolverskudd McGovern til og med trykket bøpn om løslatelse. av de pe over sm egen skygge. La av sitt kjennskap til øststa- hadde samlet nesten like. ned en jødisk bønnelue på kngsfangne amenkanske oss dog bestemme oss for tene gjorde han alt han for- mange demokratiske stem- t sin isse. Det vil han sikkert flyvere. «Fred gjennom å gi e~ fe~l~s ~olitikk istedenfor :rr:ådde for å øve innflydelse I mer, nemlig 3,4 millioner. Nå, få godt betalt for også i efter», ~r McGoverns p~tent­gjenSIdIg a hakke hodet av pa den tyske østpolitikk. kunne det naturligvis ikke fremtiden. Før vi imidlertid oppsknft når det gjelder ~verandre i en tredje parts Dessverre lykkedes ikke det-I bli tale om å utpeke en syk I ser litt nærmere også på det kon:munisI?en. Hvis. US~ mteresse.» te ham, og den feilaktige tys. ~g svek~et mann i rullestol vi kan kalle det jødiske as- r.adlkalt.skJæ~er ned sme mI-

Kleist ga straks beretning' ke behandling av østfolkene til presI?entkandidat, men pekt ved McGoverns kandi- lItærutg~fter, Ikke yder poen til utenriksminister Ribben- i førte sluttelig via det poli- det kan lIke vel være interes-! datur, skal vi løfte litt på ø~onomlsk eller mIlItær trop. Dette sovjetiske tilbud I' tiske nederlag i denne sam- sant å gr~ble litt over der-I' sløret om hans fortid fra hjelp. til Hellas; Portl:lgal og var jo direkte sensasjonelt. menheng til den militære ka- som - hVIS. verdenskrigens tid. Det tør Spam~, og dertil hurtig trek­Da dessuten den tyske am- tastrofe. McGovern dukket nær- ! kanskje ha sin spesielle inte- ker srr:e tropper ut av Eu­bassadør i Moskva meldte I Man må vel også på den I mest opp som .troll aven resse fordi et av hovedpunk- ropa, sa mener McGoverIl: at om lignende uttalelser og annen side av fronten ha eske. under den mdre demo- tene i presidentkandidatens det fredselskende Sov.jet­britenes og franskmennenes kjent til denne dr. Kleists kratIske kau:p . Han klarte å propaganda jo er dette at samveldet,~om bare handler a.nstrengelser i Moskva der- fortvilte kamp, for bare da sa~le omkrmg seg ~lle de man straks og betingelses- som det ~Jør for ~rykt ~or til øket, ba Ribbentrop 2. au- er det forståelig at Stalin U:Isfo:nøyde .og dertil noen i løst må gjøre slutt på krigen ?en an;tenkanske Impenal­gust 1939 Astachov til seg, under kampene om Stalin- v~rkellg . farlI~e folk, som 'I i Vietnam fordi den rammer Isme, VII følge det gode ek-og sa til ham at Tyskland grad og derefter i Stockholm gJerI?-e fIsker l rørte vanne., sivilbefolkningen. sem pel. var rede til å ordne forhol- over sin agent Edgar Klaus Dertil klarte han - eller I D tt Id" kt· LItt annerledes ser opp-det til Sovjetsamveldet på rettet en hem/endelse til dr' hans valggeneraler -å byg-I e et e ~.~r IJO smu ,I~n skriften ut når det gjelder en ny måte hvis Sovjetsam- Kleist med tilbud om fred' ge opp en uhyre effektiv' vGOnVserrnera Il a p.resse og c- militær og økonomisk støtte

l o·· . . l .. f Il ' se v er JO noe aven til Israel Styrk bl' ve det pa sm SIde VIlle for- Sovjetagentens tilbud lød: va go:gamsasJon som u - i ekspert når det 'elder kri i. . o e a ansen l plikte seg til fremti.dig !kk~ «Jeg garanterer Dem at hvis ste~dlg tok luven fra den mot sivilbefolkn1b en. Ha~ I1 MIddelhavet rna oppretthol­mere å blande seg mn l RI- Tyskland vil gå med på gren- farlIgste konkurrent Humph- i var n ml" g d des, hevder McGovern, . M Gl' , e Ig l annen ver ens- skJ'ønt det er van k l' o f kets mdre forhold og å gi av- sene av 1939, så kan De ha r~y. c overn er se v. mgen krig amerikansk bombefl' _. selg a 0-kall på enhver politikk som fred i løpet av åtte dager» nk mann efter amenkansk ver og flø h d tY re stille seg hvorledes det var rettet mot Rikets livs- Under disse forhandling~r målestokk og en amerikansk 1 40 bomb r k~run er n;s e~ skal kunne skje efter et interesser. _ Den tysk-rus- i Stockholm ankom også fra valgkamp kan ikke drives l nd B e ~ er over ys - brudd med Hellas, Spania og siske handelsavtale ble så Moskva en spesielt befull- uten svære pengemidl~r. Så s~m'kje~rS:~n;rit:~kk~~ Portugal. Israel skal fortsatt undertegnet 4. august 1939 mektiget, Alexandrov, og am- det e: klart at. det ogsa stod, de rettet mot sivile mål o støttes med bastante våpen-og forsøket på å innkretse bassadør Dekanossov ble mektIge pengemteresser bak hus efter hus i de tyske bye; leveranser. . Tyskl~nd ble stanset. I oppnevnt som offisiell rus- ham. Det har vært nevnt ble lagt i ruiner mens et mil- Ser m~n ~ort fra eng~sJe-

KleIst var med da den sisk forhandler. Dr. Kleist pla~boyen. Steward Mott, liontall av mennesker kvin- mentet l MIdt-Østen, sa er t~sk-sovjetiske hovedavtale meldte øy.eblikkelig om den- arvmgen til General Motors- ner og barn fant død~n. Nå i det et rent isolll:sjonis~i~k sa ble forberedt og derefter ne sensaSjonelle hendelse til kunne man kanskje si at det-, program for utennkspolItIk-ble undertegnet. i. Mosk:ra. ' riksregjerin~en, m.en hos te gjorde han nødt og tvun- ! ken han tr.ekk~r opp og det ~an forJ:1andlet l tIlslutm?g denne vant tilbudet mgen til- ca. 2000 jøder som delvis gent fordi han hadde ordre er temmelIg gatefullt at for til dette l Moskva om ~lyttm-, tro. Adolf Hitler mente det var utstyrt med falske sør- til det _ skjønt dette jo ik- eksempel den norske ~resse, gen ~v folketys~erne l Bess- var en. ru~sisk felle og ga amerikanske pass. Samtidig ke ble godtatt som unnskyld- uten unntagelse tror VI, de~­arabI~ da. Sovjetsamveldet ordre til å Ignorere tilbudet. h~nvendte den amerikanske ning når det gjaldt tyske of- ne presse som klynger ~eg til marsjerte Inn der, og rep re- ,Motstandere aven fredelig dIPlomat Ivar Olson, Roose- fiserer og menige _ men Mc- NATO og den ~alske sikker­senterte under denne omflyt- ordning med Sovjetsamvel- velts personlige utsending, Govern hevder fremdeles het USA kan gl oss, trykker ning . med stor dyktighet, d~t utnyttet herunder hos seg til Kleis~ i forbind~lse idag at han ingen dårlig sam- a.kkl:lrat McGovern s~ varm~ utennksdepartementet. ! HItler at Klaus var av jødisk m,ed flyktnmgespørsmalet I vittighet har over denne inn- til SItt bryst. Det rna da bh

Erich ~ern b~retter også avstamning.. og støttet Hillel. Storchs !or- sats. Ja, kom han i en lig- den rene katastrofen for ~e-om en ukjent epIsode fra be· I Når det gjelder jødespørs- slag. Olson forSIkret ogsa at I nende situasjon idag ville le den eta?l~rte norske sIk­gynnelsen av annen verdens- målet spilte forøvrig Kleist Roosevelt var rede til å gi han handle nøyaktig likedan kerhetspolItIkk, og dette u­kr~g. I 1939, straks efter en viss rolle i sluttfasen og politiske konsesjoner for sier han. ' aIl:sett den sovjetplanlagte kngsutbruddet, planla man kunne påberope seg å ha redningen av de 1.5 milli- Så meget om den demo- «SIkkerhetskonferanse» og på tysk side å sende Tibet- medvirket til å bringe tusen- oner jøder som på dette tigs- kratiske presidentkandidats de brandts~e ~onsesjoner til forskeren dr. Ernst Schafer i vis av jøder friheten lenge punkt måtte befinne seg i dobbeltmoral. Den han for- ung~omskJærlI~heten, kom­med ep s~ab gjennom RUSS-li før de allierte kom. tysk varetekt. øvrig ikke er alene om, noe mumsmep, hv.Is McGovern land til TIbet for at han der- I 1944 oppholdt Kleist seg Kleist fløy så til Berlin og man kan konstatere også i skull~ blI ~resldent. fra ved hjelp av sine tilbe-' i Stockholm i oppdrag fra la frem for Kaltenbrunner dette land. HVIlke sjanser denne noe tanke venner kunne organi- Ribbentrop. Representanten dette jødisk-amerikanske President Nixon har som obsku~e McGovern og hans sere . anti~ngelske urolighe- i Sverige for den jødiske ver- forslag. Kaltenbrunner in- kjent sin jødiske rådgiver i 1!nderlIge. ~aleheng av ne~re, ter l India. 12 .. desember denskongress, Hillel Storch, formerte Himmler. Kort ef- utenrikspolitiske spørsmål Jøder, mI.htærnektere, fIlm-1939 sendte ut~nn~sdeparte-' oppsøkte Kleist på ~ans ho- ter meddelte han Kleist at noe zionistene av hensyn tii fOl~ og mIsfornøyde ve~stre­mentet dr .. Klelst til Moskva tell og foresl;> utløsnmgen av også Himmler var interes- Israel naturligvis finner radIkal ungdom, I?ed Islett for med hjelp av den tyske en gruppe sakalt~ sørameri- sert i saken. Før forhandlin- svært viktig. Det hevdes i I av blank kommunIsme, kan ambassadør, von der Schu- kanere. Det dreIet seg om (Forts. side 7) USA at Henry Kissinger er, (Forts. side 3)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 19. AUGUST 1972 FOLK OG LAND SIDE 3

FOLK OG LAND UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON

De som har vært "\ «borti noe».

I Redaktør I. Olesen in memoriam Det sier seg selv at det var

en tung og vanskelig oppga­ve Olesen påtok seg og tro­fast slet med til sykdommen tilslutt knekket ham. Som alle nasjonale blad ble også REVISION boikottet og for­fulgt, og det var bare gjen­nom store personlige ofre Olesen kunne holde det gå­ende. Han ga først opp for en tid siden da hjertet svik­tet og det ikke lenger var mulig for ham å fortsette.

Redaktører: ODD l\fELSOM, ansvarlig

ALEXANDER LANGE

................................................

Lønn som fortjent?

Efterfølgende leserbrev til AFTENPOSTEN fant karak­teristisk nok for dette blad ikke opptagelse:

I Aftenposten for 9. mai -aftenutgaven - er det å lese at den som har vært «borti noe» finner lukkede dører og ører når de· søker arbeide. I Det er en dyster lesning -'

Som en sitter i ferietiden og prøver å følge med også i I' og refleksjonene gjør seg dagspressens jubileums artikler og nekrologer, slår det en" selv .. Jeg vil ikke le?,ge n:eg

• i bortI det eller den dIskusJon med den rest av forferdelse en har I behold efter å ha lest i som pågår i aviser og for-

Vi føler det som et person­lig smertelig tap at denne utrettelige kjemper for sann-G.K.'s beretninger om «de godes» onde gjerninger under i skjellige organisasjoner om­

okkupasjonen, hvor tragisk rett Oscar Aall badde i sin ar· kring den eller de foranstalt­tikkeI «Rov. og justismord» i siste nummer før sommer· ninger som gjøres f?r disse ferien. Vi tenker ikke her i første rekke på det ban kaller samfunnets ul~kkellge som

o I het og rett har gått bort og Pany har en av de førende vi lyser fred over hans min-

nordiske krefter i kampen ne. O.M.

«Finansfronten» i sin store alminnelighet, men på dem som gjorde det skitne arbeid for dem, og da fremfor

har vært «bortI noe» og er blitt satt utenfor.

for den historiske sannhet gått bort. For ikke så lenge siden var det den ledende

Det som - herr redaktør skikkelse på dette område i noen: norske jurister. b . t·l å . - rmger me:g I .;;npe I Sverige, dr. Rtitger Essen,

La oss presisere dette nærmere ved å gjengi et par av- pennen er et mmne fra arene: den mangeårige leder av snitt av Aalls artikkel: 1945-50. Da var det som' publikasjonen FRIA ORD,

«Massehysteriet er ikke en så god unnskyldning for idag heter «borti noe» kalt, som forlot en verden som så eldre praktiserende jurister. De har sin faglige samvit. «Unasjonal holdning». Den! sårt trenger folk av hans

• • • •• • o • som ikke kunne legge frem I støpning og nå har vi fått tIghet .og sm JurIdlS~e lOgIkk a ta hensyn tIl, og en folke· attest for å ha vært «god beskjed 'om at vår gamle

50 år Ein kjent og akta mann i

Nord-Gudbrandsdalen, gard­brukar, verkstadeigar og maskinagent Torkjell Ha· gen, Skjåk, fyller 50 år 2l. august ..

stemnmg kan egentlIg hverken erstatte den ene eller den nordmann» under okkupa-I venn og meningsfelle, man­andre. Dessverre var det akkurat dette som i stor ut." sjonen, fikk ikke noe å gjøre. geårig redaktør og utgiver av Hagen har allsidige evner strekning skjedde.» Det ble en slags pariakaste bladet REVISION dansken - frå dyktig og iderik tek-

«Efter krigen ble vi kidnappet og plyndret. Vi så våre her ~ landet, men takket yære A. Olesen, Åbenrå: også har nikar til nasjonal idealist. . at dIsse mennesker var ldea- lagt ned pennen for godt. Han er ein av dei få som

venner o~ partIfeller drept ~v Nygaa.rdsvoldb~ndens I lister og av godt norsk blog Mange av dette blads le- aldri sviktar sine ungdoms kamuflaSJeagenter, som var blItt behørIg kledd I stats· og av høy biologisk kvalitet, sere som også deltok i For- ideal og stordomstankar. advokat. ogdommerkapper og utstyrt med enerett til maktet intet å knekke dem. bunctets møter i den første Som så mange andre pa­å stille spørsmål.» Alle greide å ri stormen av,' tid, vil huske Olesen fra fo- triotar laut Hagen gjennom Det er sterke ord dette noen vil kanskje si f o l' sterke ,?le det de var - og fortsatte redrag han holdt, og gjen- «kverna», med fengselsopp-

, a være· Gode Nørdmenn' Il å h FOLK OG og at det er et utpreget partssyn, men det er på den annen· . nom a e r ar hald frå 45. Etter ei drama-• O" ••• Gud lar solen fremdeles LAND hatt et fruktbart sam- tisk og dristig flukt frå Ile-

sIde uunn~aellg at VI som ble ofre for <~JustIsen» tIl dem. skinne over «Rettferdige og arbeide med denne danske bu, melde han seg for poli-som ble sIttende med makten og æren I dette land efter, urettferdige», Gud skje lov! , sannhetsforkjemper og hans tiet i Gudbrandsdalen, og annen verdenskrig må se noenlunde slik på norske juris. p D I blad, som ~i ril:tig ofte har han kunne sit ja resten av ti. ters medvirken til den store urett. Og det gjelder faktisk .. I hatt anledmng tIl og glede av ' da på Trarabu.

. ., . å sitere. Den danske re dak-heller Ikke ba~e «eldre praktIserende ~urIster» fra de~. medhjelpere har fått ved si. tør på sin side fant også ofte Som den driftige og vel-gang, men ogsa deres yngre kolleger. DIsse «eldre praktI· I den av den mere tvilsomme anledning til å gjøre sine le- likte mann Hagen er, vil byg­serende jurister» som satte seg tilrette i dommersetene I ære og berømmelse. Så å si sere kjent med FOLK OG dingane i Skjåk og Nord­og avsa sine dødsdommer og andre uhyrlige dommer, folk hver eneste en av disse dags.j' LANDs synspunkter. Gudbrandsdalen helsa han av typen Erik Blodøks og andre slike alminnelig kjente pressens jubil.eums. og em·, Ved siden av arbeidet i til lykke med dei runde år,

b d h lt d h ft bl d t d kt Ol og som den store dyrevenn toppfigurer i «rettsoppgJ'øret» kommer J'o ikke fra sitt ese er av l ag ar, e. er a e ga re a ør. esen han er, vI·l sI·kkert ogsaO kat-o .' • hva pressen meddeler, tJent også ut en rekke sknfter om-

ansvar. De tok selv blod pa sme hender og de lot med vIt· sine sporer under landssvik .. kring den tyske okkupasjon ten, Hr. Roy, og alle krøt-ende og vilje gammel bloddåd fra okkupasjonstiden hvile oppgjøret. De beklær idag de' av Danmark. Mest kjent vil ter a på garden lykkeynska uutforsket og ustraffet. Mange av dem er døde og borte høyeste stillinger i landet, i det vel være at han var en av husbonden på dagen! og andre sliter formodentlig med den dårlige samvittig. regjeringen, rettene, politiet I de første, om ikke den før-het som man fremdeles pakker inn i skI' t og forlorent ID.V. J~st.isdep~rt~mentet er I ste ,som klarla at okkupasjo-

Døl.

... y. . . . naturlIgvIs solId sIkret. nen av Danmark var avtalt snakk om patrIOtIsme. VI overlater dem gJerne tIl sm Jo, ser man på den enkelte spill mellom den tyske regje- brennpunktet - -skjebne sammen med deres politiske oppdragsgivere. juridiske toppfigur idag så ring og Stauning-regjerin­

Men, et tungt ansvar har også «retts»oppgjørets juridi. er nok Aalls «finansmotiv» ! gen. Den innsats Olesen gjen- (Forts. fra side 2) ske underoffiserer, alle disse mere eller mindre mislyk. fremtredende, m.en en an~en I nom et lan~t liv, han ble ?ver ha ved presidentvalget i no­kede sakførere som så sin sjanse og myldret frem som og mere bekymrmgsfull sIde, 8~ år, har gJort for den hIStO- vembe;-, er vanskelig å si. Alt

av saken er den at dermed nske sannhet, og for de synes a tale for en overveld­aktorer, «forsvarere», som bobestyrere og som allehånde synes også uretten låst fast ,landsmenn som ble rammet I ende Nixonseir, men det er hjelpesvender for de store. Og vi unntar naturligvis heller så lenge slike folk sitter i be· av det politiske oppgjør i aldri godt å si i en stat som ikke Landssvikavdelingens enda yngre allehånde «fullrnek· stemmende stillinger. Og det: Danmark efter annen ver- er i slik oppløsning som tiger» og efterforskere». De smykket seg alle med tillit· I dessverre uansett hva uten·' denskrig, lar seg overhodet USA. vekkende titler men når alt kommer til alt så var '0 o så og ~oen få innenlandske hi.; ikke vur?ere idag. Hans blad Politicus

'.. • J •. g sto rIkere slår fast, og uan· i var et glImt av lys og håp for de en slags engasJerte «leIemordere» I den store polItIske sett hva en ny ung garde av mange som var tungt ram-forfølgelse, selvom de ikke, som enkelte toppfigurer av juridiske studenter, som en.! met av urett og den histor-, idag, direkte ledet eksekusjonsavdelinger. nu ikke har rukket ~ bli øde· I iske !øgn, o?, han ~ar yd~t e:t

Nå kunne jo naturligvis de som ikke selv er mest ram. lagt av fakultetet, matte føle. I verdIfullt bIdrag tIl en nktI­met av uretten si som så at la nå gjemt være glemt og For i ~orges lan~ har man gere u~for~ing ~v dansk ok-.. . .. ... sannelIg satt mektIge og suk· kupasJonshIstone. Han vek

rIpp Ikke opp I dIsse gamle tIngene. Her kommer VI Imld· sessfulle juridiske gjetebuk. heller ikke tilbake for den lertid inn på det vi startet denne artikkel med, dette med I keI' til å passe rettferdens upopulære oppgave i efter­dagspressens stadige omtale av jurister, som enten fyller havresekk. Bedre, og bedre krigstiden å ta det slagne år er avgått ved døden eller har fått nye og bedre embe. betalte, voktere av den his· Tyskland og dets ledere i d~r. For her får man servert så å si på ett brett både inn. to?ske løgn og den juridi~ke forsva~ mot. h~storie~or-

svmdel kunne man faktIsk vrengmng og selgllvet kngs-satsen og den belønning «retts»oppgjørets yngre juridiske ikke få. i propaganda. ~

VI OPPFORDRER alle som er interessert i nøktern historieskrivning til å sende inn aviser, klipp, bøker, dokumenter m.v. som kan belyse tiden fra 1930 og senere til INSTITUTT FOR SAMTIDSHISTORIE Tostrups gt. 29 - Oslo 2 Tlf. 446883

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 4 FOLK OG LAND

FOR UNGDOMMEN

,

Red.: Eril~ Rune Ilansen

Men nye slekter fødesl der korp og daude gol

og nye h(umar reiser seg av gruset,

og borni spring på tun att og tindrar i sol og nye bjørker s)'ng sin sang kring huset.

Velkommen igjen! friske takter på den nasjo­nale fløy, skulle være unød­

Luft _ dirrende av hete vendig. Vi får bare håpe at Sol over svaberg. Glade rop; I EF.valge~ i Septemb.er ~jør sommernetter og miniskjørt. ! det mulIg for oss a Sl -

NORGE - og mene DET FRIE, SELVSTENDIGE OG UDELEI.IGE RIKE, hvor det er ment at nordmenn skal leve!

Ja, ikke vet vi hva som har ---,--------------,---------­brent seg fast i bevisstheten som årets sommerminne, men nå som det stort sett er over for denne gang får vi bare håpe at det er hyggelig'e ting.

I Solkorsets tegn

LØRDAG 19. AUGUST 1972

Amerilia: En raseoppgave Av Commander Matt Koehl i «The National Socialist

White Peoples Party" IV, I grunnlaget for en rasegjen-

Resultatene av de histo- I ervervelse og en rase opp­riske kriser, som var blitt· blomstring som er unik i hi­fremkalt ved sammenbrud- storien. det aven sivilisasjon, ville Gjennom en bevisst og be­utvilsomt komme i form av stemt anstrengelse kan selv en ny bølge med barbarer det nåværende tidspunkt fra nord. Med ild og sverd kremen av vår rase elimine­ville de feie all korupsjon og re og fordrive de dekadente dekadens i den døende sivi- gamle kreftene, som nå inne­lisasjon foran seg og legge har innflytelsesrike og mek­grunnlaget for fortsettelsen tige stillinger i den vestlige av arisk raseliv og arisk kul- verden, oe; som fører vår ra­turliv i de kommende år-I· se og kultur i undergang.en. hundrer. Den nasjonalsosialistiske

Det klassiske eksempel på bevegelse, som sarnlinr,s­dette er selvfølgelig det gam- punkt for vår rases vilje til le Rom. Da de opprinnelige makt. har fått den historiske ariere, som skapte den 1'0- oppgave å mobilisere de sun­merske sivilisasjon, ble satt ne og nasjonalsinnede kref­til side av andre raseelemen- ter som fremdeles er å finne ter som forårsaket den be-. i vår sivilisP,."ion. D?TI 1:3SjO­rømte oppløsning og forfalJ, . nalso.sialistisIc:e ODD'."?V8 er å strømmet kraftige nasjon8..1-! sVCi."8 C=Uss,e 1,:rP1'terf:"r~""1en sinnede germanere ned fra til en revolusionsm8.kt, sam

, sitt hjemland for å rens~ ODn er i st2.nd til 'å løs8 mrerlev­i den .f!mule verden. Di!'se ingskrisen som arieren er m8nm~sk.ene la grunnlil,O'et konfrontert med.

. fo;~ vår nåværende vestlige f"ivilisasjon.

rolle non 'nilre revohlsifm Fordi rasekrisen i !P118J'i-

. I d3,g finro(-)s dst oespuprre ka er en del aven stør"'e J:;:ri­'j>'1t8t nri.mitivt ar;,,,1<;: :f('11q:~- se, så må den kOP1rnende I slq.~, u'ber0-rt og uf:orf "l"ket hvite revolusjon på dette : 8,'1 f1r:~t fvsiske OP: n"'vl<::i cke kontinent anses som en del

Selv om sommeren stort I sett har vært fylt av sol er det ikke til å unngå at det også iblant har regnet. Nå Cl"

V.et desverre så, at p.g.a. våre mulige EF-partnere på konti- ! nentet, så hadde noe av reg· I

net en så lav PH·verdi som 3,1. Hva man skal legge i !:'let forstår m~m når det opplyses at slik nedbør kan drepe hele vår ørretbestand. I\'Ien hva er vel øuct så lenge Europa kan holde industrien igang og levestandarden på topp. Enig?

I tiden 21. til 30. juli ble iske Rikspartiets virksomhet' 'Jås, som hjemso\]:cer v:'\;r :-:iyj_ aven større verdensrevolu-BHers har det jo o~så det avholdt en sommerleir i virkelig fått vind i seilene. i lisasjon ap; som er i stand til sjon. De ariske folkeslags

skjedd andre fortvilte ting i Nordiska Rikspartiets r2gi. DeL .nunes knapt noen svens- ,o. "An"'8 ('h-", -r"-v''''''''~ ve:rc1en . skjebne er i dag lm,ytt~'t :'['.1'11-

sommer. Tenk at vårt kjære Leiren var lagt til Fjarås, ca. ker idag som ikke har hørt pi'l, rl?u .r:am1e måten. ; men. Dette betyr at doT' ame­demokrati, som vi har trodd 30 km syd for Gøteborg. I om partiet, enten gjennom: n~n rrSebe'l8rl"nfle virk-' rikanske revolusjon i det så mye på, kunne faUe så leiren deltok mellom 180 og TV-omtale eller pressen. Og sornl,.c~t, ,"om harhr.reue fra lange løp bn:re kan bli grunn­dypt at det tok i hruk HWers 200 personor, deriblant et partiet vokser stadig. Det ser 1101"1'1 tidlip'P'Ye hgrlne fTien- festet ved å bringe det raS8-

metoder. Det var ihvertfall tyvetall tyskere og et titall ut til at partileder Oredsson D0mf O\:rt, må nå hli ut,ff71rt bevarende budskap vi,dere hva sigøynerne påsto da Nor- andre nord-europeere. kan innfri det løftet han ga 'len hieln ~.v en hplt flnnen til hele den vestli9;e verden. ge løste sine sip,'øyn~r·nr!)h- sine partikamerater: «Vår nr0<:::er.r:. Vi k~n jkJ,e Jp,nO"°r Amerika er ikke lf:1w;er lem med hjelp av politi med I pakt med naturen tid kommer - 70-tallet blir ~Jole på et plikt, vtre ]11iilr'lel isolert fra verdensprobleme-humler, N.S.Bo's eldste jern- Hele leiren vidnet om an- vårt tiår.» til 8, 'hev"xe kultln'sl<:~nOn0e ne som landet var i det 18de banevogner og utvisning til svarsbevissthet og en alvor- liv n9, o"'nneio:rd, f('lrr1i et og 19de århundre. Det som Danmarlc Selv ikke det to]c- lig vilje til å leve i forståelse D . . I Sl;l1::1: fYl;,rlr1 el ikke lenp'p.r ekc:i- vedrører oss på dette konti-rante norske folk så ut til å og harmoni med naturen. « en svarte mternas!ona en stp",p1". -Vår rednino.: må dpr- nent, godt eller ondt, ved-ha tålt varmen. Protestene Her fant man ingen hen- A"d bl :l t for }:-:omme gjennom en jn"· rører våre rasefrender i hele • L t· . .. l t lb k . 1'')81, er ac e s Carsten l' f~' lme~ II vIslungen var mInI· seng e ø - o ser, Intet papir- 'dd r~ rnV0 n<:::10nc:nr o<::ess, ra veraen.

l d · ri ..1 l ' d l' t 1\111 ,elthon har, med den ny- (1,0."1. VI",'".tl.i.O'.e V°-rnpn. Pa' grunn. a'T do"n "plrl.,.l.·,O'.~.e rna e, og a slgv/ynerne m.e·,,~ S(l) og Ingen van a lsere f . t· k d . Tl CO" \ .; v~ .

tiHrop som Hitler, Hitler, trær. Alt, fra flaggstangen - .a~cls IS e l ~fd,savlksen «'f- ,,:>0- Pp1ve eO'pn<:kapen ved npu maktposisjon landet inne-d • . ..1 t . J.. l h ddt .. CO"O» som n., e, s. reve .. om t1' 1 lt -, -, 11 . l h A 'l t prøv, e a VIse ne nan"',',~fu::e vor en rø e og sor e partI- VP"" 10'8 .~1J ,vy r1Pn. pens _ar 1 C.8.q,. ar .menl:a e

f",.nen va,l'et _ tI' l benJ.rene ,den første svarte internasjo-ved det hele, kom det (ifølge « ' ..,., n le t'l hø t k l l ei "'ndomme1tO'p F'111r;t-dv:na- . spesielt Rnsvar overfor det Dap,"bladet) et raskt svar fra rundt leirbålet var surret a., som l s en s_ a 3:0':1- rni"me (v>; ht:-:tn-rk1{:p tWrs-: større ariske samfu:rD. Da f Il d 11'.:1' ld d 'kk 'l stitueres i Roma. I den an- 1 +' rA h ](1' . f .":] 11't ld'

Q æmeng .en «nO. me rep - 1_. e en Spl ~er Id' h A b'd bl ~ t pe3:l.1V s,,:rp;er ., e., ,,!P·V].<; ,or. ven ._VLe rase er ve",., lp'; un-k,'.·eft, sie:,.øvnerfaen!» Vi må I var brukt. e.mng ar _r. 81.8r aLe I dor1po'en' n t 11 . fC) hOld til , ' følgende prangende over- -~.~--~---- : "" .,,~,. . 1 a~ ua~. l '-" r ... " si oss sjokkert! h o tt . 1 I iordens fan;-ede b8f olknlng,

':' Ideologi og valgplaner skrif:: f«N<?rtS~ naZi-delt.31Rzel- ar unnga. y:::r c:tlp;neL:;~-! lmn vår na'sion tjene, ikke se pa .aSClS -~:ongress 1. ,,0- somhet, . rna VI ilO Sl ~-" tdeL8 ' bare som en strategisk basti-

Heldigvis har det også I De fleste leirdeJtakerne rna». Ifølge «Il Secolo» skul- er d~t ren~ tøv. Borft~? ,.tl1~ra. i OD, men som et brerIDP. u'1kt, skjedd ting som k~n .glede var iført uniform. Den be- le det dreie seg om en grup- !~,-:lJJl:e ~nva~e og _:!'lV~.y:';e. hvorfra en beve~else av arisk os~ e? smule. PrisstIgnmgen sto i Rikspartiets grå-brune pe «som er mest oDPtatt av ~lQrag tIl hle.l~ fO~p ~n~sl: :'nyskapelse og - ormblomst­L JulI, og en ny pr. 1 aug·us.t, skjorter med solkors-arm- il trygge tidligere nazisters ",kad.de frontk.1vmpel v l hL I ring kan bli spredd rundt ga oss et berolIgende beVIS bind i rødt og sort. Om kvel- pensjonsforhold». Vi vet ik- m~mt:tens ~avn, har N.U,F.· hele verden. på at vi fremdeles leve.r den samlet man seg rundt ke med sikkerhet om dette (VI rna vel ga ut fra at det er I. . . l. e~ . velstands demokratI. leirilden og diskuterte beve- er et sitat fra «Il Secolo)), e1-. gruppen det siktes til) gan- i . Var ~ases framtid VII fak­VI VII Ikke sp~~e noe m.er gelsens framtid. Man planla i ler et utslag av fri fantasi' ske andre dynamiske oppga-I tIs~ bh bes~emt av Adet ~om med dette, da VI I anstendIg- bl. a. deltakelse i neste års I fra Middelthons side. Uan- vel'. I sk,~er her l ~ord-":menka. hetens navn, heller vil rette valg. På kort tid har Nord-I sett hvis ikke en slik gruope Ellers meldes det om del-. ArIsk 0-yerlevmg pa denn~ oppmerksomheten på bl. a.I '" take Ise fra våre venner i Ny- iP}anet VII avhenge av om ':1 de tusener av pensjonister, i ~ svenska Rørelsen, det belg- far kontroll over dette kontl-som ikke finner å kunne gle- ~ iske Ordre Nouveau, det por- nentet.. . de seg over sitt sviktende V· d b tU.~I·sl·ske Accao samt repre- Det AmerIka med lIberale

I mener, at en este presang man kan gi ti . eksistensgrunnlag! I mor NORGE på 1100 års dagen, er et sentanter fra Island og Hel- øx:skedrømmerog ø~sketenk-

':. I NEI T I L EF! ~ las. m~ger, det AmerIka med Nå skal jo muligens gamle NASJONAL UNGDOMSFYLKING ' Vi håper å kunne følge blmken~e neonlys og ~at-

mor Norge få en bekym- BOKS 5331 _ MAJORSTUA, OSLO 3 opp dette og bringe mer om fylte kjellere, ~et AmerI~a ringsløs hvil i onkel EF's den svarte internasjonale se- med menneskelIg aktverdIg-favn, så noen oppfordring til J:{):{):ODDDD:O:{J:[JD1J:[·'V>-n-n-n-rV'\.J"\-n.<V"I-rVV>."-".r..r,-"-,~",-,,,V"J'V"L~·~~.r,·~·";, nere. (Forts, side 7)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 19. AUGUST 1972 FOLK OG LAND SIDE 5

SIEGFRIED:

Ny historieforfal~l{ning på trappene? Mot en :m.ere objektiv nOl'sk histol'iesk .. ivning?

Fjernsynet og Forsvaret (!) skal nå forherlige pressen fra dengang, men naturligvis bare Universitetet den illegale og efterpåpatriotene

Bergen har gående et seriøst prosjekt om partiet Nasjonal Samling

I '~ . I; '. ! oUide cv «stats-I

bOle ll'/C 0;'72 i ~rv. l

programmet kommer engang utpå I tiden efter annen ver- verre bare har en meget be-vårparten neste år. denskrigs slutt, altså i fak- grenset lesekrets og artikle-

tisk mere enn et kvart år- ne til Hewins, en mann som - Våren 1940 var meget kaot- hundre, har man i skole, bø- selv innrømmer å ha vært

isk - den ene avisen efter den ker, tidsskrifter, filmer og i med på å forme meget av andre ble okkupert av tyskerne. alle massemedier drevet en den falske legende fordi han Vi fikk så den illegale pressen, uopphørlig, ensidig, ondsin- dengang trodde på rykter og som kom til å få stor betydning. . 'k

net og ofte direkte løgnaktig I løgnaktige opplysmnger, 1 -Den var helt avgjørende for å d f propaganda for å spikre fast ke er blitt lest i et om ang

kunne gi det norske folk sann- i den oppvoksende genera- de fortjener, så vandrer ferdig informasjon. Gjennom den sjon det forvrengte bilde av dessverre det store flertall illegale presse tiKk 11)emmefron- Nasjonal Samling og hendel- av dette lands voksne be­tens ledelse også sendt ut sine f d l dt . sene under okkupasjonen folkning. rem e es run 1 livsviktige paroler om hvordan som emigrantregjeringen for den fablenes verden som folket skulle opptre i forskjellige britisk regning tegnet, dels man skapte under og like ef­situasjoner. Det er også blitt hev- som betaling for oppholdet, ter annen verdenskrig. I det det at det under krigen falt like h

og dels for å dekke over egen nye velstands-Norge, vor mange nordmenn med tilknytning f'" t svikt og eget forræderi. lVIot bare penger og ~orcJenes e

til pressen, som norsk flyvere, dette har det nesten ikke teller, brer dessuten den ån­sier fjernsynets Anders Buraas, l' l k o t kt vært mulig å komme tilorde de 1ge ats ap seg sa s er som sammen med Fors'varets pro-

m8d et mere nyansert syn. at få lenger bryr seg om hva dubjonsleder Bernhard Larsen er t h For,søkte noen seg på det, som er san" og va som er ansvarlit", for IJrogramopplegget. . Il 'd' ble de fluksens trukket for løgn, eller lallfa ensy 19 og - I programmet vil selvsagt den en partisk domstol i den før- fortegnet. illegale presse og London Radio

o l V'd .. ste tid senere sjikanert og Noe annerledes stiller det sta s"ntrat. 1 erc tar Vi oPP' , ··k o' d d 1\1 dnl 1 f 1" o forfulgt økonomls 0(> pa an- seg me· ,en v,~,,\:ne L, av

norSl~e presse 'O "s 111nsats pa et i o 'd' "~ d O' n' Do • o l I 19~0 bl N - I nen mate, og hvor ec var en ynbre gentrasJon .. , en

:~~:;h~n:t:~e~kamf:rt o: de~tf~~ ; mulig direkt~ tiet ihjel. Vi hardlenge fØ1lt at l det CI,rdnt~e o f Il l " lo o I som har arbeldet med FOLK fun amenta t r.;a t meG e ce v.H'e presse"o ~s 10veuoppgave a' . oh" 'l tO' '" '" C~· ,o, ' d ,OG LAND lover tyve ar har man arcorsø \: a n",mre

ple,lrc.lSe valt rennome, noe e, o o b' f . . dIlt f l -l l cl"'l'· • l var sap;a og vare ,ltre GL,ar- mn l em le ra s m ecage-.; arte mepec ras <t. . o b t . d t N 1 l h " mger a ere te om l enne ene av, a orge s.m ,8, en

Bunns forteller videre at man forhindelse. i ubestridt rekord i landsfor-

Så forberedes det En ny, 8:!m å bringe foll;;: i ulykken omgang med heltcdyrlæl::;e·:Jg til å stYI'kc den tyske ok­

har holdt på med dette program- Efter hvert har så uten- i ræderi. Det stemmer ikke met bare i et par-tre ukers tid. -, landske publisister blitt oPP- • meget med det inntrykk de Vi b::rinner oss i hoyeste r:rad på: rn.0rk,"ornme nå den hi~tori.e- har fått av folk flest i dette ' .. r "._~\':~Lc: sudillin. Vi helf I svindel som har fore!!ått og land, og svartmalingen stem­

bare snakket m~d et ~åtall a~ alle I fremdeles foregår r dette· mer absolutt ikke med deres dem som .sl:;:al l~terV]ues. V!d~re: land. RUdignok har våre vurdering av tidligere NS­s':'1l det gJores hlmopptak pa tor- • stqtsbetalte såkalte samtids- folk de har kommet i herør­sl;jellige steder, og vi skal også. hl"torikere efter beste evne ing med. For mange har det­finne frem til endel arkivstoff. f:1rc;økt å forvirre o,; mislede te inntrykk av nasjonal svin­Dette må nodvendigvis ta tid, vi disse utlendinger 80m i høy del vært så sterl:ct at det har fl~gcer med rundt et il.r. Emnet p:rad har vært avhenp'iO'p, AV drevet dem over i en eks­som tas opp er meget omfattende, d,ere~ hielu og fremfor ~lt trem politisk holdning by[;'-0'3 jeg ser det ikke for usannsyn- I har de s"ikt å hindre at både get på virkelig og sann pa­lig at det kan bli stoff nok til: vt1.8ndinp:er og den yngre p'e- triotisme. For andre har d8t b~de to og tre programmer, sier ner8c;;;ion av landsmenn søkte nasjonale problem og de Buraas, som også forteller at For- oDulvsninr-er op:så hos den motstridende opplysninger svaret vil t" kopi av programmet 9'1nen part i strtden. Og en om personer og hendelser til eget bruk. får si at de o2'så har hatt hell under den tyske okku!:XJsjon

igje.n og l~.F'rE~'ZI":C.~~~~r;-.:~-··;" E"~- i ;,-

viserer med fryd og glede: melige kamp mot den virke· 07cr 4 spalter en stOl' bCf';i·, Ji:~,'2 forsvarer av norske in­venhet for året 1973: «'rv t~';~csser: Vidkun Quisling. .LOl",>j8:teUeT film OfL'1 l1fy~':~J)~ i ~oresse under kl'igen».;~,(·,:Jt

lJortsett fra dettc~ at (let jo ingen ::rig var, men en ok­kupa::',;"n av landet efter at det hadde kapitulert og opp­lr;lst de væpnede styr);:er, så virker det noe forhr\Use;lde at n1.un. l:å plutselig skulle be!;ynne å berette om det Hean så omhyggelig har tiet 171ed i alle disse år, den ner­ske presses lite glorverdi]:3 forhold i sin almin!'elip:het, og en får vel si AFTENPOS­T:i:::I'TS i særdeleshet.

For hvem ville vel i da­gens AFTENPOSTEN med heltelegender fra dengang og den pafente «nasjonale hold­ning» - også fra dengar:r; -ha gjenkjent Reichskommis­sal' Te:rbovens (og SD':::;) norske hovedorgan, bladet hvis redaktør 10. april 1940 gratulerte Quisling som ny statsminister og fmsikret om bladets lojalitet.

Imidlertid kan alle presse­mennene fra dengang, som senere ble så gresselig tapre og nasjonale, ta det med ro. Det er ikke den hjemlige presses forhold som tydelig­vis skal granskes av Anders Buraas og Forsvaret, men emigrantpressens og de un­derjordiske bladers som ik­ke så svært mange av natur­lige grunner leste og som iallfall ikke bidro til annet

la OC'f::; :for ::J1 1181 over-]2t:.~ ti.l .l\.FTE}\T1='O.::/TEJ\T selv å ~"'·r;r~ttc ()JTI eIe helte­gj8rr~jn7er og (Iet '.li b.ar iven­te i TV til neste år:

«Det fjerde våpen» er a~beids­tittelen pi; et program om den n'1rske presse under kric;en, som NRK/Fjernsvnet i S'll:l'ltbeide med Forswrets rekrutterings- og opplysninf,;stjeneste nu er gått ig,mg med.

med se,; i denne f'llmmen- vært mere av akademisk in­En som kjenner forhold.e-· ben,;. lVTp,n de har d0o; ikke teresse. De er så unge at elet­

ne dengang vet vel ikke rik-· k.'H1D8t hinnre at en rekke::lv te for dem bare har histo­For et par år siden laget man· ti?; enten en 811::8011e eller grå- . cUsc:e nå, sett ol?,' vIs unartic:ke risk interesse, og de hem-

serien «Norge i krig», som hand- te-' over dette bebudede til- p~lbFsjster har funnet frem mes også i dette å finne let om de tre våpen - marinen, skudd til norsk såkalt his- til. en rekke sannhetskorn sannheten av foreldrenes hæren og flyvåpenet. Efter at den torieskrivning. Vi har bl. a. ic:om svir stygt i øYDPne på vranglære (og/eller feip;het ble vist, fant man at det også var serien om hjemmefrontens 1"!O'end0for,<;v~n·erne. '''',r bri- og fortielse) og et snes års ~)J':~~~: v~~prenet..!rpo;~:::. O;g ~~~ I (Forts. side 7)1 ., ~i:ke m~rlHr;~eild:r't~p.\vins, uopphørlige hjernevask i .. ]'I"l,,e:rnaSl0Til'1,, qen lOurna- skolen og ellers.

li.",t Og nuh1i.<.;i.c:t fra før an- Vi skal være glade for alt non w~r(lenskrig, som selv som i denne forbindelse l{l~rte å frigjøre seg fra den skjer hos den unge slekt, [;'la­uT;"'i1prlninp'» det norske F,s- de for at iallfall mange har tqhli<;hment så herer'hrillig funnet sannheten, og glade vner'. h"lr i en rAkk", grt,jlder for at andre igjen iallfall vi­nokt n8. slike s~mnhet,<;k()rn i ser vilje til å finne frem til no: tvslm forfau'pre. sannhets- et mere rettferdig og nyan-1,nrn som tilsammen for sert syn på den historie som ohiekUve hwlO\mmere alle- for så mange lesere av dette rene hrlT veltet hele df-m for- blad er en bitter realitet. Det hvete offisielle norske legen- er denne den yngre slekts nen M,de om forhistorien til famling efter en historisk n.t Nore:e hle trukket iJ'l1'1 i sannhet de kan akseptere annen w~rden"krig, om Nor- som vi skal si litt om her. gAS stilling After kanitulasio- I denne forbindelse vil vi nen i Juni 1940, og om for- gjerne gi en honnør til Uni-

Da Adolf Hitler døde gråt bladet en skvett, men naturligvis det også kun~.sion. vært våken for denne ung-I holrlene under den tyske ok- versitetet i Bergen, som har

«nødt og tvungent» som det nå heter. Eftersom denne avis dess- (Forts. side 8)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE .. FOLK OG LAND

Nok en Quisling-bok LØRDAG 19. AUGUST 1972

vasjon) på sin måte» (Skod- som avvek mindre fra sine vin på side 56 i «Norway and aspirasjoner og sin politikk. the Sec ond World War»), at Derfor gjentar jeg: Hvorfor «alt de (VQ og Hagelin) had- Quisling-problemet? de arbeidet for nå hadde David Littlejohn gir et

(FortJ. fra side 1) I i sammenligning. Av hver gjeldeIsen» og «hevnen», skjedd» den 9. april (Hayøs svar -trofaste lojalister eller mili-110o 000 franske borgere ble som ble dramatisert i Quis- side 209) og at Quisling «for- i «Mennesket Quisling har tære kollaboratører? Ja, var 94 fengslet for kollabora- lingsaken, med hell anbragt sikret (Hitler) at kongen vil- hatt en tendens til å bli bor­hele siviladministrasjonen i i sjon, av hver 100000 belgi-' Norge med et evig, lite mis- le akseptere en tysk okkupa- te bak Quisling som symbol India «Quislinger» av sinne-I ske borgere ble 596 straffet unneisesverdig rykte. sjon som et fait accompli» - en skjebne alminnelig lag, eller på hvilket tids-, (tallet for Norge, det høy- Under overskriften« En (Littlejohn side 17). Benja- nok for folk som har gitt punkt opphørte Indias vil- este i Europa, var 633). Sne- lekse for verden» sier Little- min Vogt gikk i samme fel- navn til slyngler ifølge folke­lige samarbeide med britene sevis av kollaboratører ble john: «I alle de befridde len i sin «Mennesket Vidkun meningen (var Nicolas - - - å være «lojalitet» selvsagt «henrettet» av mot- land i Europa fulgte det en og forræderen Quisling» . Chauvin den mest «sjåvinist­(og rosverdig) og ble «kolla- standsbevegelsen under ok- «utrenskning» av kollabora- (965). I iske» blant menn, eller Mar­borasjon» (og skammelig)? kupasjonen.» (De 300 «hen- tører umiddelbart efter for- Alle fire trosser sin grunn-, quis de Sade den mest «sa-

«Hitler vant ikke og nazis- rettelsen>, godkjent av den løsningen fra okkupasjonen. forutsetning slik den er klart: distiske»?) Som eksempel på men har svundet bort. Vår norske eksilregjering og ut- Ikke i noe land var denne uttrykt av Skodvin (s. 56): l arten «quisling» er major bedømmelse av kollaboratø- ført av ,Hjemmefronten, er strengere enn i Norge. Nord- «Tanken om et Quisling-kup Vidkun Quisling på ingen ren er derfor streng og ufor- ikke inkludert i statistik" mennene er ikke noe hevn- i Norge var blitt avvist av de måte typisk.» (Side 49) sonlig: han var en slyngel og ken). gjerrig folk, men de glem- tyske planleggere på et tidlig Enig. «Symbolet» var en mere behøver man ikke å si De norske tall som Little- mer ikke lett (?). Eftersom tidspunkt som fullstendig «myte» fra starten av, som om ham. Men hadde Hitler john bygger sin fryktelige Quisling, til uhell for dem, urealistisk. Om den praktis- Littlejohn forklarer på side­vunnet - - kunne denne konklusjon på er som føl- var den best kjente av «quis- ke side av «Wesertibung» ne 15 og 16. bok ha vært skrevet på tysk ger: «Over 90000 ble efter- lingene» (Hvem i Vesten visste Quisling like lite som «Den 9. april 1940 slappet og dens konklusjon radikalt forsket av politiet mistenkt hadde hørt om Mussert, men alle andre.» Leland Stowe, utenrikskor-annerledes.» for kollaborasjon, av disse ikke om Quisling?), følte de Han kan ikke ha vært «re- respondent for Chicago Dai-

Kloke ord! ble 18000 sendt i fengsel og at det var nødvendig å vise de til å yde assistanse» eller ly News, av i Oslo. Han hør-I boken «The Origins of 28000 bøtelagt og/eller fra- verden deers besluttsomhet te Quisling og, som så mange

od· Id o t f ha «arbeidet for» et kup som the Second World War» for-I tatt sine statsborgerlige ret- nar et gJa t a a seg av or- andre, kunne han ikke få han ikke visste noe om og met professor A. J. P. Taylor tigheter. (Når det gjaldt rædere og misdedere. Det ikke hadde noen del i, ja et seg selv til å tro at denne problemet på en annen må- statsansatte betød det at de fantes ingen lettvint vei ut hadde gJ·ort det uten tysk

d o l d kup som var avvist som te: «Jeg beskjeftiger meg også mistet sine stillinger.) I av det ve a atedsom om et «fUllstendig urealistisk» og bemyndigelse. Skjønt jour-med å forstå det som hend- Omkring 3 500 dommer på ikke hadde hen t.» naUst med stor erfaring og

I en tanke som var avvist «på te, ikke med å forsvare eller mere enn 8 år ble utdelt til Slik øket det norske Estab- av høy standard - aksep-. et tidlig tidspunkt». Å hevde

å fordømme. Jeg var antipa- kollaboratører. Tredve døds- lishment sm egen vanære! det motsatte er ikke bare en terte Stowe ukritisk alle de sifist fra den dag Hitler kom dommer ble avsagt, skjønt «Bare ett navn i denne bok feilslutning, det trosser også ville fantasier han nå hørte til makten, og ville utvilsomt bare 25 ble faktisk fullbyr- er sikret udødelighet, Vid- hovedtyngden av tilgjengelig over alt. Det hadde vært en bli det igjen under lignende det - - For norske styrker kun Quisling», sier Little- langvarig sammensvergelse

. ·k l d bevis, som er for vel kjent omstendigheter. Men dette i de tyske væpnede styrker John. «LI eve er et en til å bli gjentatt her. Videre mellom Quisling og nazi ste-har ingen relevans til det å - - fengselsdommer vari- skjebnens ironi at den mann er det i strid med vekten av ne. Hans menn hadde i åre-skrive historie. Når man ser erte fra fire til otte år - - som gav sitt navn, ikke bare vis forberedt seg for denne . o sannsynlighet og de fine pri-tilbake så var ingen, skjønt Kvinnelige frivillige (syke- på engelsk, men pa mange dag. Nå var de overalt, sabo-

( . kl d k) vate karakteregenskaper mange var skyldige, uskyl- pleiersker, velferdsarbeid sprog m u ert tys ,som terte, forrådte, utstedte fal-f l f d som Skodvin, Hayes og Litt-dig. Hensikten med politisk etc.) var ikke unntatt fra synonym or av og orræ - lejohn tillegger ham. . ske ordrer, bemektiget seg aktivitet er å skaffe fred og straff.» (sidene 48-49). ersk kollaborasjon med en flyplasser, avsporet tog, tele-velstand, og i dette mislyk- Den norske «mesterskaps- okkupasjonsmakt, så på seg Derfor Quisling-«paradok- graferte informasjoner til fi­kedes hver eneste stats- rekord» bygger på mantallet selv som legemliggjørelsen set» eller «gåtem>, som Ly- enden. En godtroende ver­mann, hva nå enn grunnen for 1938 som gir Norge et av patriotisme, beskytteren, der Unstad kalte det i 1959. den trakk ikke dette i tvil. kunne være. Dette er en his- totalt innbyggertall på ikke undertrykkeren, av det Hvorfor seriøse forfattere, Rester av disse fantasier har torie uten helter, og kanskje 3478000 ( side 349). norske folk. Patriot eller for- venner og fiender av Quis- holdt seg opp til denne dag. til og med uten skurker.» Litlejohn kommenterer: ræder? Paradokset i vår tit- ling, introduserer denne «Femtekolonne», en legende

Slik var den sunde hold- «For å få en riktig sammen- tel gjelder ham mere enn k.omplikasj.o~ i dere~ vurde- fra den spanske borgerkrig, ning som den britiske regje- ligning med Britannia er det noen annen, for Quisling var rmg av ~~lslmg er gatefullt. ble gjenopplivet. Til dette ring inntok likeoverfor kol- nødvendig å multiplisere dis- i høy grad et paradoks. Noe For QUlslmg var. en av de klossete uttrykk ble nå til­laborasjonen på kanaløyene se tall (foran) med 16, dvs. som forklarer hvorfor han enkleste, mest lIkefremme I føyet eller i stor utstrek­under den tyske okkupasjon. 480 dødsdommer med 400 av fremdeles er en interessant og konsekvente karakterer ning' erstattet med et nytt Som The Home Office (In- dem faktisk effektuert,. skikkelse.» noen biograf kunne finne: sla!!ord «quislinger». nenriksdepartementet) un- 288000 fengselsstraffer, 448 Slik kommer Littlejohn til I ingen private mangler, intel- '" , o derrettet aktoratet om i tusen personer bøtelagt og/ samme konklusjon som dr. ligent, dypt religiøs, hverken «Ingen som op:r::lev~t aret Quislingsaken, foretrakk bri- eller fratatt sine statsborger- Paul M. Hayes, hvis Quis- grusom eller hevngjerrig, 1940 kan ~a u!mgatt a ?øre tene «offisiell lovprisning». lige rettigheter, rundt reg- ling-biografi av 1971 jeg ny- oppriktig, med dyp tro på om ?e skJendlge ha?dlmge-

Norge foretrakk hevn iste- net 50 000 frivillige i de tyske lig anmeldte. «Han (VQ) el- de nordiske dyder og den ne. tl~ «femtekolonmst~r og denfor toleranse, med varig væpnede styrker. Sett i dette sket Norge, men han var vestlige sivilisasjons fortje- qUlslI?ger». Selv The .Tlmes, skade for folkets enhet og lys er tallene faktisk over- uenig med majoriteten av nester sammenlignet med jø- en aVlS so~ normal.t lk~e er dets anseelse utenlands. veldende.» sine landsmenn om hvorle- disk internasjonalisme og heIl:fa~len tIl sensasJonsJo~r-

* Det beste Littlejohn kan si des hans fedreland skulle be- dens bidrag til euroasiatisk ~ahstlkk, snakket om «qUlS-Nok en gang er Norge om dette «overveldende» ef- skyttes mot de farer som kommunisme på det politi- hnger» overalt.

brennemerket i den engelsk- terkrigsoppgjør er: «Streng- truet det i 1930-årene. Andre ske område, en idealistisk og «:a:vor ~egen ~annhet v.ar talende verden som mester- heten i denne øyeblikkelige menn - Seyss-Inquart og dyktig menneskevenn i halv- det l det. FaktIsk talt m-nasjonen i forræderi. efterkrigs-«lustration» (Lus- Laval for eksempel - spilte kontinental målestokk, en ge~~orfor ble da de fantas-

Som Allsops anmeldelse tration: «sermoniell vask») en meget mere destruktiv og profet som forutså og arb ei-sier: «Han (Littlejohn) kom- ble mildnet aven senere me- uhyggelig rolle i annen ver- det for vestlig sammenslut-, tiske m~ldinger fra Stc;>we og menterer at skjønt forståe- re medfølende ånd. Forson-I denskrigs historie enn den ning, idet han først satte sitt an~re k (m~be:attet mme tg-lig nok de som var heldige i ing og mildhet trådte iste-. norske kollaboratør. Hvor håp til Britannia og så, da n~ ~ sep. er som s~nr; er­nok til å forbli uerobret ikke' denfor gjengjeldelse og i ironisk at det er Quisling Hitler hadde makten fra dlg~ l s~ VId utstrekn.mg. har ønsket å bringe tidligere hevn - -». Men om «efter-I som blir husket fremfor alle Nordkapp til Volga, til TYSk-1 L.lttleJ?hn ~etter fmger~n venner i forlegenhet ved å hvert tidligere kollaboratø-, som den urtypiske forræ- land, en profet som alene UfeIlbarlIg pa to forklarm-gjenoppfriske uheldige min-. rer ble rehabilitert» kan de der!» forutså den tredobbelte fare ger-ner, så mener han at beret-' selv bedre dømme om enn I Ja, i sannhet ironisk! for Norge fra de store euro-I . 1. «Kanskje det var fordi ningen har blitt sterkt mis- utlendinger. Såvidt jeg vet I Den samme schizofreni peiske makter og forsøkte nederlag er lettere å aksep­visende gjennom denne fin- har fulle borgerlige rettig-' som plager Skodvin og· først å avverge den, så å tere som konsekvensen av følelse og tilbakeholdenhet.» heter fremdeles ikke blitt Hayes plager også Little- dempe den, og endelig å en uforutsebar skjebne (som

Det relevante avsnitt om gjenopprettet, heller ikke john. Alle tre er enige om at overlevere det han hadde forræderi) enn som et resul­Norge er på side 183: «Den har noen av de 270 millioner Quisling ikke hadde noen an- reddet fra vraket som et fo- tat av militær udugelighet.» strenghet Belgia forfulgte i inndragning blitt tilbake- del i «Wesertibung», men li-I retagende i full virksomhet. Med andre ord så var Ny­kollaboratører med overgås betalt. kevel holder de fast ved at. Det ville være vanskelig å gaardsvoldregjeringen pasi­bare av Norge .«Utrensnin- Hvorledes det nå enn er, Quisling var «rede til å yde finne en statsmann, pOliti-I fister, de væpnede styrker gen» i Frankrike var mild så har «strengheten», «gjen- assistanse (til den tyske in- ker eller leder på hans tid v~r håpløst uforberedt, utal-

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 19. AUGUST 1972 FOLK OG LAND SIDE 7

Ny historieforfalskning - - Fo.. ungdolDlDen • •

(Forts. fra side 5) i - sammen med britenes I folk var det så som «meget uhyggelige mordgjerninger norske emigrantradio - raskt» klarte å gjenreise det­under okkupasjonen sitert ondsinnet vrøvl om norske te renomme? Ikke rettere litt fra den berømmelige «il- kvinner og menn. Den histe enn vi vet, og som så mange legale presse» som det nå mord og drap med høye fry- utenlandske skribenter hev­skrytes slik av. Den oppford- derop og enda mere gledet der, så er dette renomme li­ret direkte til mord og drap, I den seg når en fikk provo- ke medtatt idag som den­den hisset skjørhodete folk sert okkupasjonsmakten til gang. Og det er i stor ut­- og av dem finnes det jo å gripe til drastiske mottil- strekning norske pressefolk dessverre mange - opp mot' tak. Og dette er det altså som har hovedansvaret for landsmenn som intet galt Buraas, eller AFTENPOS- dette, sammen med visse hadde gjort og den serverte l' TEN, eller hvem det nå er, «samtidshistorikere».

sier «var helt avgjørende for Dertil ko~mer at hvis man . . . å kunne gi det norske folk vil regne C. J. Hambro som

(Forts. fra side 4) het og feighet og det Ame­rika med gammelt jødisk herredømme må vike for det nye Amerika, et nytt Ameri­ka for et gjenfødt hvitt folke­slag. Som leder for en opp­blomstrende arisk verden vil Amerika skape de nødven­dige betingelser for en ny sivilisasjon og for et høyere nivå av menneskelig utvik­ling.

Dette er Amerikas histor­iske oppgave. Dette er Ame­rikas største utfordring. Det· te er Amerikas raseoppgave.

SLUTT

Nasjonaleuropeisk ungdomskongress!

Vi har tidligere i F & L brakt det opprop vi mottok fra «Nation Europa» angåen­de ungdommens første na­sj onaleuropeiske kongress. Tiden for denne nærmer seg nå! Sted og tid er: Olympia­byen MUnchen den 16. og f7. september.

Vi minner om kongressens hovedtemaer:

Utbytte av erfaringer og perspektiver i den felles po­litiske kamp mot marxismef kommunisme og mot impe-rialisme av enhver art.

Mulighetene for en fast, koordinert nasjonal ung­

Beregnet underskudd på I domsutveksling.

lIge adv~r~ler ~m mvasJon ,sannferdig informasjon»! pressemann, så var han en ble neg~IsJer~, mgeI?-. or~re i Som de fleste vel vet, så av dem som gjennom sine om almmnelIg mob~lIs.ermg 1 var det slett ikke pressefolk bøker med røverhistorier ble utstedt, og regJermgen fra tiden før den tyske okku- spilte en hovedrolle da Nor­s~ak~ av. De:f~r brukte re-, pasjon som dannet hoved- ges «renomme» ble skadet, gJenngen Q~Islmg som syn-: tyngden av dem som stelte men så kaller da også sjefen Rød Front igjen! d.ebukk for SItt eget forræ.de- istand denne «illegale pres- for det britiske Foreign Of­n mot folk~t og .Sto~e ~Ikk, sen». Det er vel tvertimot fice, Sir Alexander Cadogan, et fullsten?-Ig ~eIlaktIg mn- i riktigere å si at de spilte en ham i sine memoarer for trykk av situaSJoneD: - for- ytterst beskjeden rolle. Det «That wind-bag Hambro,

300000 blir på 800000 kr.! Oppbygging aven arbeids-dyktig «Intereuropaische Nationale der Jugend.» sterket ved hans .nylIge o~p- ! var en rekke ungdommelige who is sitting pretty in afs Studentkr~ har .be~rak­

leveise av d~n vIdunderlIge! eventyrere som grep til dette Stockholm» (Denne posøren tet 1972 som et mnkJørmgs­motstand fmnene ha~de middel for å få gitt uttrykk Hambro, som sitter trygt i år og be:-egnet seg et under-, ydet m~t den ~øde hær gJen- for sine følelser, oftest in sp i- Stockholm). I skud~ pa ca. 300000 k.r. - Mannen som .. nom «vmterkngens» 105 da-, rert av trådtrekkere som. .. I Nå VIser det seg denmot, ger. I selv satt i sikkerhet. Det er BI.ldet som v.l brmger på I som en direkte f~lge av Rød (Forts. fra side 2)

2. «Det. var ~ere trøsten- derfor en grov fortegning av 1. SIde er ogsa hentet fra Fronts mangel pa sunn fo~- I gene imidlertid kunne gjen­de for bnten.e a slutte at de- det faktiske forhold når Bur-I AFTENPOSTE.N, so:n med- nuft, at un~erskuddet vII' opptas oppstod det uenighet res motbør l det første hO-, aas ifølge AFTENPOSTEN deler at det VIser FJernsyn- komme opp I nærmere 800 I blant de høyeste makthavere ved sammenstøt med tysker-' sI'e t D t • bl'tt ets Anders Buraas sammen tusen kr' . D t t d' R'k b h d r a « e er ogsa Id" .. I e re Je l e om e an -ne for en stor del skyldtes hevdet at det under krigen I n:e Aftenpostens tidlIgere Det hele begynte med lingen av jødespørsmålet og s~erkt utbre~t no~sk omvelt-l (!) falt like mange nord- Sjefredaktør ~orolv Kan- Chateau Neuf-oppsettingen Kleist fikk ordre om å gl~m­mng. Om HItler Ikke akku- menn med tilknytning til dahl. «Under k~Igen var Kan- av . kjempeshowet «Jesus me hele affæren. r~t hadde «kommet for sent pressen som norske flyvere». dahl formann l Norsk Pres- Chnst Superstar» i vinter. Himmler sendte imidler­tIl. b~ssen \som Chamber-, For det første er det jo ert :>eforbun.cL og-ble-€Il ga~g Trusler fra Rød Front om l~m sa uheldIg uttrykte det), I uhyrlig overdrivelse hvis mnkalt til Alfre?- Moser, sJe~ politiske aksjoner veltet opp- tid på sin side - forsinket sa hadde han, følte de nå" man da med «å falle» mener for Pressabteilung, fordi setningsplanene og store - sin ~assør, finnen Ker­kommet med den bare fordi det uttrykk t t'dr h denne hadde noe å besvære inntekter gikk tapt. Som om sten, til Stockholm, hv?r sjåføren var en hemmelig ment og d :n s: Ige~e t ~r seg over. Kandahl karikerer ikke dette - sett med afs han opptok kontak~ med HII­tysk agent.» så ikke «f~lke m~~r ti~k:yt~ her ~oser, idet ~a~ kom Studentkros øyne _ var ille leI Storch. I det vI~ere for-

Således gjorde også bri- ning til pressen» i vanlig be- med Slt~ ut?rudd: Die, Nor- nok, viser det seg nå at føl- løp ble flere tusen J~de~ ef­tene Quisling til en synde- tydning av dette men «folk weger ~ Sle smd IdIOten. » . gene av Rød Fronts politiske ier~v~rt I~SI~\pen J~d~k~ bukk for deres egen store l som hadde tilkn tnin til Ogsa dette trenger korn- hysteri blir langt verre. I or a er . . urg es rI­udugelighet ved å bli distan-! den illegale press% ute~ før gering. Kand~hl var slett ik- høst ventes det betydelig ~eI d~n~e ~or~a~se~~~ he~ sert av tyskerne 9. april. Det. å ha hatt noe med pressen å ke formann I Nor~k Presse- færre arrangementer enn i e s.e l sm o «c u un var grunnen til det nonsens; gjøre», og det er som alle forbund «under kngen~), for fjor høst og dette er stikk i I SchlCksal». ... som Churchill disket oPP' forstår noe helt annet. reI?-t bortsett fra at.de~ mgen strid med forventningene. Det hør~r med til hlstonen med i «The Gathering . k:-Ig var efter ~O. Jum ~94?, Truslene fra Rød Front har at dr .. KleI~t ble arre~tert av Storm» om et Quisling-kom- En annen SIde av saken er s~ ble han ogsa på et tidlIg skremt arrangørene. Som de allIe~te I 1945. og tIlbragte plott, og at han midt i de- det at m8:nge av dem som tidspunkt erstattet som eksempel kan nevnes et stor- to år l fangeleIrene Neun­sember hadde overtalt Hit- drev med I~legal p~esse sene- pressens fremste tillitsmann slagent Tommy Steeie show, dorf og Recklin~hausen. D~ ler til å invadere Norge _I re, da «s~Ire~s time». opp- med AFT~NPOSTENS da- som skulle gått to ganger han fortsatt b~kJente seg tIl en beslutning som først ble rant, ko:n mn l d~n ordmære v~rende Sjefredaktør End- daglig i tiden 15.-30. Au-, Tyskland ogsa efter neder­tatt, med forbehold, efter presse til erstatmng for dem sJø. gust. Dette ble avlyst, da bå-, laget, ga man avkall på hans Altmark-affæren 16. febr. -40. som ble sparket ut. Det var såvisst heller ikke de den norske og den engel-I videre tjeneste som diplo-

Ved å antedatere Hitlers Men aller mest komisk og Kandahl eller noen av de se- ske arrangøren fryktet Rød mat. klarsignal for «WeserUbung» fortegnet er det vel når Bur- ne re så berømmelige «nasjo- Front. I Av den lange rekke bøker med to måneder og således I aas sier at «I 1940 ble Nor- nale» som satte seg opp mot - - I dr. Kleist har skrevet i tiden t~ekkeQuislin~ inn i d~t, I ges anseelse utad skamfert, Mosers dirigering av norsk gan Einsatzstab, som hadde I efter ~nne~ verdens~rig nev­gjorde Churc.hIll også sm og det ble våre pre~sefo~ks, presse, men i all beskjeden- som oppgave å holde forbin-I ner ~I «Zwlschen HItler und egen syv. ma~ede.r gaml~ hovedoppgave å gjenreISe het heller undertegnede. Det deIsen mellom partiene Na-: St~lm», «~uch du w.arst da­plan om mvasJon I SkandI- vårt renomme, noe de klarte var vel kjent i pressekretser sjonal Samling og DNSAP.I beD), en tittel som l senere navia for å få kontroll over meget raskt.» Stort uriktige- dengang at det var et like På bakgrunn av det vi her I utgaver ble endret til «Auf­ø.ster~jøen m~ndre sjofel i re k~n .det vel ikke være. Det spent forhold mellom under- har anført skal det virkelig br':lch und Sturz des Dritten hlstonebere.tmn~en.. . er nkt~g nok at «N?rges re- I tegnede og Pressabteilungs bli interessant å se hva R~lChes», «Chruschtshow 50 so~ DavI.d LIttlejohn t~l-, nom:ne» ble styggelIg sk~m-I Moser som mellom Quisling Fjernsynet og Forsvaret _, KIl.ometer .. yor Ham~.u~g»,

føyer. «For a være rettferdIg fert l 1940, men det var vare og Mosers sjef Terboven. hva nå det måtte ha med, «DIe europalsche Tragodle», ~ot Leland Stowe, m~ det :politikere som skamferte det Og mens alle «de gode» tiet, saken å gjøre! - har fått i «SUdafrika, Land flir Weiss SI~S at han sene~e gjorde l. forbindelse med den ufyse- så sa undertegnede kraftig ut av pressens sørgelige for-I und S?hw~rz» m.v. Ogs~ for kjent at hans meldmger der:- l~ge prop.aganda mot Quis- ifra. Så spent ble forholdet hold under okkupasjonen. Vi . skandmavlske ~orhold mte­g~ng ~adde ~ært byg~et pa lmg for a dekke over egne tilslutt at man ved offisielle, tipper at man ikke gjør seg resserte dr. ~lelst seg og han feilaktige mformasJoner» brøst og egen svikt. Forøvrig anledninger sørget for å an-' større besvær med å henven- fulgte med I bl. a. FOLK OG (slik som mine var det). i godt hjulpet av godtroende bringe oss langt borte fra de seg for eksempel til re- LAND helt til det siste.

«Men da var det, selvsagt, utenlandske journalister, hverandre. Tilslutt kom det daktør Doery Smith, en For det ukeblad han var for se~t. Myten om. «~emte- sli~ det fr~n:går bl. a. av den til et åpent brudd som førte mann som tydeligvis har en med på å stifte, DEUTSCHE kolonmster og. q:l1s~mger» ar~lkkel VI l dette nummer ti! 8:t Pressabteilung fremti- hel annen historie å berette WOCHEN-ZEITUNG, betyr skulle k?mme til a gjøre u: brm~er aven av dem: Ralph d~g Ikke ~kulle henvende seg om norsk presse dengang. hans bortgang naturligvis et beregnellg skade, som VI Hewms, som har vært stor dIrekte til FRITT FOLK med enn den Buraas tygger på i-: smertelig tap. Han ledet bla-skal se.» ! nok og ærlig nok til å inn- sine besværinger, men gå følge Aftenposten. I dets utenrikspolitiske avdel-

(Fortsettes) rømme det. Hvilke presse- gjennom det tyske partior- Siegfried I ing.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 8 FOLK OG LAND LØRDAG 19. AUGUST 1972

Mot en mere· .. 1,_~ , \

_~ .Ii~ ~na r:.~ d~~:~'n~a ;~;~~~n efter et, ~ - - :-.~:'~.j.';,t~X:I:~~ ,'~\*~~ mere nyansert og riktigere !VJ~ . ,o~_-_-= ~ ;';~o~I~\ic "'I<':'~ syn på et vesentlig avsnitt i = - - ." -:'~~~~~i~(i

, -~- --- ------~- -::::::---=

norsk historie. Prof. Rolf Da-_ nielsen og universitetslektor JARRING OGSÅ •• NAZIST»? i Hedins organisasjon. Er demokrati efter vestlig møn-I skje fordi han er så venstre­Stein Ugelvik Larsen satte i Israel er langt fra begeist- man nasjonal, så er man na- ster. Derfor får man da hel- vridd? - later det til at den 1970 igang et forsknings- ret for FN-meglingsmannen turligvis «nazist», og da hjel- ler ikke høre noe så ubeha- samlede norske presse setter prosjekt om Nasjonal Sam- Gunnar Jarring. Han er ikke per det vel lite at Jarring og- gelig som at erkebiskop Kos- sitt fremtidshåp til at Mc­ling i Norge. Prosjektet har lydig nok overfor zioniste- så er svensk ambassadør i tic av Zica er satt i fengsel Govern skal vinne president­fått økonomisk støtte av Norges almenvitenskapelige nes ønsker og ambisjoner og Moskva. Ja, fra israelsk syns- for «statsfiendtlig propagan- valget. Riktignok har vi fått forskningsråd og har vært vil yde rettferd .?verfor ara- punkt gjør vel dette saken da». Kirkefyrsten holdt en høre at guvernør Wallace, gjennomført i samarbeid berstatene. Ogsa en annen. enda verre. tale for 1000 bønder og åp- «rasehetserem>, står for et

Il H' t . k . t't tt svenske, grev Bernadotte, I * net med den gamle kongelige I diametralt motsatt syn av me on: . l.S O~lS . ms 1 u I hadde i sin tid en liknende, jugoslaviske hymne. Senere McGovern, men en har ikke o~ SoslOlogl~k mstitutt. Pro- innstilling, og gikk en sørge- 'PUBLISISTEN VEALE HEDRES erklærte han at kommunis- fått høre at trass i dette sJektet har olant annet ved l' k' b . t D tI' D b 't' k bl~' t h' . f d t t M G d 'd t tId'" øk l 19 s Je ne Imø e. e er ve i en fl IS e pu 1S1S, 1- men var «g,Jennom or er- roppe c overn opp ve Sl en aven o a un ~rs e - '1 k o ·t o . t d t'l ., t F P V ltD t t l' . W Il kl' f ' Il NS dl . l C e sa greI a gjen a enne s on {er og JUrIS . . ea e, ve >l. e var na ur 19VIS a aces sy e ele ~ør nOITn-se av a e I -me emmer l fOt . l'k f' Norge omfattet noen spesial- re~gangsma e l ~over <?r som også dette blads lesere I hard kost, men i Norge hav- nasjonsmøtet og tilbød ham undersøkelser av Nasjonal JanrdrrIng'e~reno d~t fmlnnnesk Jno vil erindre fra en rekke ar- l neI' dog ingen i fengsel om en ministerplass hvis han vil-S l· . k It Idd l a e v le a ga: a a tikler vi har gjengitt fra hans man åpner et møte med In- le gå inn for hans kandida­a~ m; l ent'~r e an ~ e ~.r. forsøke å ta livet av ham hånd, er blitt hedret med en ternasjonalen og erklærer at tur. Så det er mange krok­

I ar l 1gere øse 19 moralsk sett. Det gjøres som høyst fortjent pris. Han er kapitalismen er «gjennon'l veier og meget hylderi udi r~~n~~~~:~ø~~~~~ ~~V~~~!~t hkjentf be~t ved å b~Skt~Ylde tildelt den europeiske fri- fordervet». Og det er det jo politikken, både i USA og i

o . t' d . rf Il t am or a være <maZlS }) og hetspris for 1972, instituert mange som gjør. Så er liten Norge. pa m ervJuer me la 1 a e fO h l d '0' td" t' dnt k NATIONAL f k' Il d t d representativt utvalg av tid- a e e en ZI ms .Inger e av e ys e - ors Je. er e og. ligere NS-medlemmer. Det presse til å hyle opp om det ZEITUNG. *

tilstrekkelig lenge. Man har I' * Tannlege ville naturligvis være noe nå gravet frem fra glemselen HELLER IKKE OM nær en uoverkommelig opp- M ART IN KJE L D A A S gave gjennom muntlige in- at Gunnar Jarring fra 1926 SKAL MAN DØMME EFTER demokratenes nominering

til slutten av tredveårene var NORSK PRESSE, av presidentkandidat i USA Karl Johansgt. 23 - IV, tilv. Telefon ?,." 4Q no tervjuer å rekke frem til alle medlem av noe så ilde som så er Titos Jugoslavia nå fikk vi høre den fulle og hele

skikt av tidligere NS-med- S· N tO Il F" t brtt l f"} . sannhet. Aven eller annen .-.-.-.-..... -....... -.-....... -.-.-.-.-.-...... .. lemmer. Av naturlige grun- bverdlgRe~.t aElO~e a S or- ~ærmet~ll l sa tonlg a 11 hg log ner ville nok en slik frem-I un, u ger ssens og ven lrems 'l es som e s ags a v- besynderlig grunn - kan- MAT FIS K T I L B V S gangsmåte hovedsakelig I Ferskfisl<, Torsk iset pr. kg kr. 2,90 komme til å omfatte tidlige- ! Ditto saltet »» » 5,-re NS-medlemmer i byer og rettet inkvisitoriske spørs- maer. Det kan nok være at·, Hans Erik Henriksen: Fersk Torskefilet med tettsteder. For å råde bot på mål til de akademiske ledere enkelte vil irritere seg over Mennesker uten makt. En skinn » D,.»

6,-

dette har Forbundet for So- av prosjektet ved Bergens enkelte av spørsmålene, eller, undersøkelse av Nasjonal Ditto saltet » II » 10,-sial Oppreisning tilbudt seg universitet, og når en vet ialllall finne delll ovcTflCdi-· Samling i tre østnorske Rogn fersk »» » 3,-å assistere ved å sette Uni- hvilke midler disse folk be- geo Selv ville vi da naturlig-: kommuner 1933-45. Hoved- Ditto sukkersaltet for versitetet i forbindelse med tjener seg av, så er det ikke vis heller ikke ha formet oppgave i historie, Bergen kaviar »» » 4,­tidligere NS-folk slik at de forunderlig at prosjektets le- dem slik. Vi ville ha gitt stør- 1972. Torsketunger, ferske »» » 3,­muntlige intervjuer kan dere sterkt understreker at re spillerom for en nødven- Finn Hestvik: Nasjonal Ditto saltet »» » 4,50 suppleres med utsendelse av prosjektet ikke tar sikte på dig historiekorrigering uten Samling i Salten 1940-45. Torskehoder, kjaker spørreskjemaer. Om det en- «å rehabilitere NS». Hvis det å skjelge til legendeforsvar- Hovedoppgave i historie un- fersk kelte tidligere NS-medlem ikke hadde vært i Norge vil- erne. Men stort sett kan det der arbeid, Universitetet i Ditto saltet

» 1.50 » »

» » » 2,-

vil gjøre bruk av denne an- le det vel vært overflødig for vel neppe annet enn gagne Bergen. Sunmager av Torsk ledning til å klarlegge både historikere å understreke at vår sak at også vårt syn og Bodil Wold Johnsen: Na- saltet » 3,-» »

det som hendte under okku- deres forskning ikke Skal. vår mening nå endelig slip- sjonal Samling i Stavanger Torfisktorsk til lute· pasjonen og senere under preges av sympatier og anti- I per til også utenfor dette 1933-37. Hovedoppgave i fisk J>>> ,,10,­det såkalte rettsoppgjør star patier eller av forhåndsopp- blads spalter. Vi har det, historie, Bergen 1972. Alle priser inkl. emballasje det naturligvis helt fritt. For gjorte meninger. Naturligvis aller beste inntrykk av at de: Svein Lorentzen: Den kom-I' fob. pluss moms ordens skyld gjør vi også må det som har krav på å, unge mennesker som arb ei- munale nyordning 21. des.. _ oppmerksom på at forsker- kalles historieforskning væ-: der med prosjektet har de 1940. Hovedoppgave i histo- Skriv eller rmg ne på forhånd har oppgave re objektivt så langt det da; beste hensikter når det gjel- rie under arbeid, universite-I GOTFRED ANGElSEN over alle NS-folk som ble står i menneskelig makt. Og' der objektivitet og at de går, tet i Bergen. 8363 Tangstad i Lofoten rettsforfulgt.e dengang, ~å når .det ~jelder ~asjonal, til, arbeidet både med ~lvor Svein A. R:0gnaldsen: NS-I Telefon 2109 d. man røber mgen hemmelIg- Samhng, sa skulle VI anta at i og besluttsomhet. De fmner medlemmer l Bergen 1940-, ,.....,...... ............. _ ........ _ ............................. . heter ved å oppgi deres belas~ningen a.v et kvart se- i. vel ikke alltid frem til sann- 1?45. Hovedoppgave i stats-II ___ ~_ .u_ navn. i kels mtense hjernevask nok. heten ,hemmet som de er av vltenskap, Bergen 1972. I'

Det ble før sommerferien ikke er spesielt egnet til å den bevisste hjernevask de' Torgeir Tunshelle: Nasjo- FOLI( OG I .. AND foretatt en prøveutsendelse rehabilitere NS - snarere i har vært utsatt for gjennom nal Samling i Sogn og Fjor-I KierschawJgt, 5, OJ/o 4 av slike spørreskjemaer i tvert imot. I storparten av deres liv, men dane 1940-45. Hovedoppga- I Telefon 377696 Hedmark og i Nord-Trønde-! Imidlertid har jo den van-· i mangt og meget har de iall- ve i historie under arbeid. I Boks 3214 _ Sagene lag og av dem som fikk slikt lige NS-mann intet å skjule: fall et friere syn. Universitetet i Bergen. , skjema tilsendt har, efter og kan bare glede seg over I Ved siden av den foran Georg Øvsthus: Dom og: hva Universitetet meddeler selv de små korn av sannhet omtalte totalundersøkelse oppreisning. Tidligere NS-' oss, ca. 50 % svart. Det er som nok også kommer frem har det som nevnt også vært medlemmers kritikk av slett intet dårlig resultat når gjennom disse undersøkel- drevet spesialundersøkelser. landssvikoppgjøret og deres man tar hensyn til dels at ser, spesielt fordi arbeidet i Omfanget av disse undersøk- organiserte forsøk på å opp-, en god del av dem Forbun- marken utføres av unge elser vil delvis fremgå av nå sosial rehabilitering. Ho-, det oppga nok er avgått ved mennesker som ikke er så denne liste over hovedopp- vedoppgave i historie, Ber-,

,døden i mellomtiden og at bundet av fortiden som fed- gaver som dels allerede er gen 1972. I det blant tidligere NS-med- rene. Vi er derfor enig med ferdige og dels er und.er ar- Det er mulig det også fore-lemmer råder en godt for- Forbundet i at det må være beide: ,ligger flere hovedoppgaver ståelig skapsis når det 'gjel- ønskelig at flest mulig av de! . under arbeid som vi ikke der slike mere offisielle til- tidligere NS-folk svarer på I Svein Åge Dahle: Nasjonal kjenner til. tak. Det er derfor meningen de spørsmål som angår de- Samling i Ålesund. Semes- Vi skulle tro at ikke minst å fortsette utsendelsen av res forhold dengang. Vi skri- ter oppgave i Sosiologi, Ber- Instituttet for Samtidshisto­slike spørreskjemaer til an- ver dette fordi vi i likhet gen 1968. rie vil være interessert i dis­dre fylker fra ihøst av. med Forbundet har fått Martin Grønland: Arbeids- ·se arbeider, som i sterk grad

Det har fra enkelte hold, mange henvendelser fra tid- ledigheten i Trysil 1929-34. skiller seg fra det som hittil fra legendens vakthunder i ligere NS-folk i forbindelse Hovedoppgave i historie, har vært prestert av histori-presse og andre steder, vært med de utstedte spørreskje- Bergen 1968. kere i dette land.

Ekspedisjonstid: Tirsdag ti! fredag fra kL 1 O til kl. l 'i Mandag og lørdag holdes kon, toret stengt.

Redaktør Melsom kan bare påregnes truffet efter forutglt­ende avtale.

Abonnementspriser 1972: Kr. 60,- pr. år, kr. 30,- pr. halvår i Skandinavia. Utlandet kr, 35,- pr, halvår. I nøytralt omslag innenlands: Kr, 70,­pr. år, kr. 35,- pr, halvår.

Bruk postgironr,: 16450 Løssal,g kr, 2.­

Utgiver AlS FOLK OG LAND

Viking Boktrykkeri, Oslo

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO