EØS-tillegget NORSK utgave · 2013. 12. 20. · 2013/EØS/73/01 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/44/EF av 5. september 2007 om endring av rådsdirektiv 92/49/EØF og direktiv

I EØS-ORGANER

1. EØS-komiteen

2013/EØS/73/01 Europaparlaments-ogrådsdirektiv2007/44/EFav5.september2007omendringavrådsdirektiv92/49/EØFogdirektiv2002/83/EF,2004/39/EF,2005/68/EFog2006/48/EFmedhensyntilsaksbehandlingsreglerogkriterierfortilsynsmessigvurderingavogøkningaveierandelerifinanssektoren.......................................................................................1

2013/EØS/73/02 Kommisjonsforordning(EF)nr.1569/2007av21.desember2007ominnføringavenordningforfastsettelseavlikeverdighetforregnskapsstandardersomanvendesavverdipapirutstederefratredjestaterihenholdtileuropaparlaments-ogrådsdirektiv2003/71/EFog2004/109/EF.....................................................................................................17

2013/EØS/73/03 Kommisjonsbeslutningav6.juni2001omnedsettelseavKomiteenaveuropeiskeverdipapirtilsyn(2001/527/EF).................................................................................................20

2013/EØS/73/04 Kommisjonsbeslutningav6.juni2001omnedsettelseavDeneuropeiskeverdipapir-komité(2001/528/EF)...............................................................................................................22

2013/EØS/73/05 Kommisjonsbeslutningav5.november2003omnedsettelseavDeneuropeiskebanktilsynskomité(2004/5/EF).................................................................................................24

2013/EØS/73/06 Kommisjonsbeslutningav5.november2003omnedsettelseavDeneuropeisketilsynskomitéforforsikringogtjenestepensjoner(2004/6/EF)................................................26

2013/EØS/73/07 Kommisjonsbeslutningav5.november2003omendringavbeslutning2001/527/EFomnedsettelseavKomiteenaveuropeiskeverdipapirtilsyn(2004/7/EF)...............................28

2013/EØS/73/08 Kommisjonsbeslutningav5.november2003omendringavbeslutning2001/528/EFomnedsettelseavDeneuropeiskeverdipapirkomité(2004/8/EF)...........................................29

2013/EØS/73/09 Kommisjonsbeslutningav5.november2003omnedsettelseavDeneuropeiskekomitéforforsikringogtjenestepensjoner(2004/9/EF).......................................................................30

2013/EØS/73/10 Kommisjonsbeslutningav5.november2003omnedsettelseavDeneuropeiskekomitéforbankspørsmål(2004/10/EF)................................................................................................32

2013/EØS/73/11 Kommisjonsvedtakav21.desember2007omendringavbeslutning2003/548/EFmedhensyntilfjerningavvissetyperleidesambandframinstetilbudetavleidesamband(2008/60/EF)..............................................................................................................34

2013/EØS/73/12 Kommisjonsvedtakav29.oktober2007omendringavvedtak2007/116/EFmedomsyntilinnføringavytterlegarereservertenummersombyrjarmed«116»(2007/698/EF)...........................................................................................................................35

2013/EØS/73/13 Kommisjonsvedtakav9.november2006omharmoniseringavradiospektrumforbrukavkortdistanseutstyr(2006/771/EF)................................................................................37

EØS-tillegget tilDeneuropeiskeunionstidende

ISSN 1022-9310

Nr. 7320. årgang

19.12.2013

NO

RSK

utg

ave

2013/EØS/73/14 Kommisjonsvedtakav23.november2006omharmoniseringavradiospektrumforradiofrekvensidentifikasjonsutstyr(RFID-utstyr)sombrukesiUHF-båndet(ultrahøyfrekvens)(2006/804/EF)................................................................................................................ 42

2013/EØS/73/15 Kommisjonsvedtakav16.mai2007omharmoniserttilgangtilopplysningerombrukavspektruminnenforFellesskapet(2007/344/EF)............................................................................. 45

2013/EØS/73/16 Kommisjonsrekommandasjonav19.september2005omatskilteregnskaperogsystemerforføringavkostnadsregnskapihenholdtilrammeregleneforelektroniskkommunikasjon(2005/698/EF)................................................................................................................................ 49

2013/EØS/73/17 Europaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.1370/2007av23.oktober2007omoffentligpersontransportmedjernbaneogpåveiogomopphevingavrådsforordning(EØF)nr.1191/69og1107/70....................................................................................................... 55

2013/EØS/73/18 Kommisjonsvedtakav20.desember2007omdentekniskespesifikasjonenforsamtrafikkevnemedhensyntilsikkerhetijernbanetunneleridettranseuropeiskejernbanesystemforkonvensjonelletogoghøyhastighetstog(2008/163/EF)................................ 68

2013/EØS/73/19 Kommisjonsforordning(EF)nr.1477/2007av13.desember2007omendringavforordning(EF)nr.622/2003omfastsettelseavtiltakforgjennomføringavfellesgrunnleggendestandarderforluftfartssikkerhet.......................................................................... 139

2013/EØS/73/20 Kommisjonsforordning(EF)nr.23/2008av11.januar2008omendringavforordning(EF)nr.622/2003omfastsettelseavtiltakforgjennomføringavfellesgrunnleggendestandarderforluftfartssikkerhet................................................................................................... 141

2013/EØS/73/21 Kommisjonsvedtakav22.desember2006omgjennomføringaveuropaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.2006/2004omsamarbeidmellomnasjonalemyndighetermedansvarforhåndhevingavforbrukervernlovgivning(2007/76/EF).............................................. 143

2013/EØS/73/22 Kommisjonsvedtakav17.mars2008omendringavvedtak2007/76/EFomgjennomføringaveuropaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.2006/2004omsamarbeidmellomnasjonalemyndighetermedansvarforhåndhevingavforbrukervernlovgivning,medhensyntilgjensidigbistand(2008/282/EF)............................... 149

2013/EØS/73/23 Kommisjonsvedtakav20.desember2007omendringavvedtak2002/231/EF,2002/255/EF,2002/272/EF,2002/371/EF,2003/200/EFog2003/287/EFmedsiktepålengingavdettidsrommetsommiljøkriteriafortildelingavfellesskapsmiljømerkettilvisseprodukt,skalgjeldefor(2008/63/EF)............................................................................ 152

2013/EØS/73/24 Europaparlaments-ogrådsbeslutningnr.235/2008/EFav11.mars2008omopprettelseaveteuropeiskrådgivendeorganforstatistikkstyring................................................................ 154

2013/EØS/73/25 Kommisjonsforordning(EF)nr.207/2008av5.mars2008omvedtakelseavspesifikasjonerfortilleggsundersøkelsenfor2009omungesinntredenpåarbeids-markedetfastsattirådsforordning(EF)nr.577/98...................................................................... 157

2013/EØS/73/26 Kommisjonsforordning(EF)nr.212/2008av7.mars2008omendringavvedleggItileuropaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.138/2004omlandbruksregnskaperiFellesskapet.................................................................................................................................. 162

2013/EØS/73/27 Kommisjonsforordning(EF)nr.10/2008av8.januar2008omgjennomføringaveuropaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.458/2007omdeteuropeiskesystemetforintegrertestatistikkaroversosialtryggleik(ESSPROS)medomsyntildefinisjonarforognærmareklassifiseringogajourføringavreglaneforspreiingisambandmeddetgrunnleggjandeESSPROS-systemetogmodulenompensjonsmottakarar................................. 167

2013/EØS/73/28 Europaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.294/2008/EFav11.mars2008omopprettelseavDeteuropeiskeinstituttforinnovasjonogteknologi........................................... 177

II EFTA-ORGANER

1. EFTA-statenes faste komité

2. EFTAs overvåkningsorgan

3. EFTA-domstolen

III EU-ORGANER

2. Kommisjonen

19.12.2013 Nr.73/1EØS-tilleggettilDeneuropeiskeunionstidende

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DENEUROPEISKEUNIONHAR—

underhenvisningtiltraktatenomopprettelseavDeteuropeiskeøkonomiskefellesskap,særligartikkel47nr.2ogartikkel55,

underhenvisningtilforslagfraKommisjonen,

underhenvisning tiluttalelse fraDenøkonomiskeogsosialekomité(1),

underhenvisningtiluttalelsefraDeneuropeiskesentralbank(2),

etterframgangsmåtenfastsattitraktatensartikkel251(3)og

utfrafølgendebetraktninger:

1) Rådsdirektiv 92/49/EØF av 18. juni 1992 omsamordning av lover og forskrifter om direkteforsikring med unntak av livsforsikring (tredjedirektiv om annen forsikring enn livsforsikring)(4),europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/83/EF av 5.november 2002 om livsforsikring(5), europaparlaments-og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 247 av 21.9.2007, s. 1,er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 79/2008 av 4. juli 2008om endring avEØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.1.

(1) EUTC93av27.4.2007,s.22.(2) EUTC27av7.2.2007,s.1.(3) Europaparlamentsuttalelse av 13. mars 2007 (ennå ikke offentliggjort i

EUT)ogrådsbeslutningav28.juni2007.(4) EFTL228av11.8.1992,s.1.Direktivetsistendretvedeuropaparlaments-

ogrådsdirektiv2005/68/EF(EUTL323av9.12.2005,s.1).(5) EFT L 345 av 19.12.2002, s. 1. Direktivet sist endret ved rådsdirektiv

2006/101/EF(EUTL363av20.12.2006,s.238).

om markeder for finansielle instrumenter(6),europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/68/EF av 16.november2005omgjenforsikringogeuropaparlaments-ogrådsdirektiv2006/48/EFav14.juni2006omadgangtil å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon(omarbeiding)(7) regulerer de situasjoner der en fysiskeller juridisk person har besluttet å erverve eller økeen kvalifiserende eierandel i en kredittinstitusjon,et forsikringsforetak, gjenforsikringsforetak ellerverdipapirforetak.

2) Denjuridiskerammenharsålangtikkeangittdetaljertekriterier foren tilsynsmessigvurderingavdetplanlagteerverv eller en framgangsmåte for anvendelsenav dem. En avklaring av kriteriene og prosessen fortilsynsmessigvurderingernødvendigforåginødvendigrettssikkerhet, klarhet og forutsigbarhetmed hensyn tilvurderingsprosessenogfølgeneavdenne.

3) Rollen til vedkommende myndigheter både iinnenlandskeoggrensekryssendesakerbørværeåutføreden tilsynsmessige vurderingen innenfor rammen aven klar og åpen framgangsmåte og et avgrenset sett avklarevurderingskriterieravstrengttilsynsmessigart.Deter derfor nødvendig å angi kriterier for tilsynsmessigvurdering av aksjeeierne og ledelsen i tilknytning tilet planlagt erverv, samt en klar framgangsmåte foranvendelsen av dem. Dette direktiv hindrer enhveromgåelse av de opprinnelige vilkårene for godkjenningvedervervavenkvalifiserendeeierandelimålforetaketsom det planlagte erverv gjelder. Dette direktiv børikkehindrevedkommendemyndigheteriåtahensyntilforpliktelsersomdenaktuelleerververharpåtattsegnår

(6) EFT L 145 av 30.4.2004, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv2006/31/EF(EUTL114av27.4.2006,s.60).

(7) EFTL177av30.6.2006, s.1.Direktivetendretveddirektiv2007/18/EF(EUTL87av28.3.2007,s.9).

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF

av 5. september 2007

om endring av rådsdirektiv 92/49/EØF og direktiv 2002/83/EF, 2004/39/EF, 2005/68/EF og 2006/48/EF med hensyn til saksbehandlingsregler og kriterier for tilsynsmessig vurdering av og økning av

eierandeler i finanssektoren(*)

EØS-ORGANEREØS-KOMITEEN

2013/EØS/73/01

Nr.73/2 19.12.2013EØS-tilleggettilDeneuropeiskeunionstidende

detgjelderoppfyllelseavtilsynsmessigekravihenholdtil vurderingskriteriene fastsatt i dette direktiv, forutsattatdetteikkepåvirkerdenaktuelleerverversrettigheterihenholdtildettedirektiv.

4) Den tilsynsmessige vurderingen av et planlagt ervervbør ikke på noenmåte utsette eller erstatte kravene tilløpende tilsyn og andre relevante bestemmelser sommålforetaket har vært underlagt siden sin opprinneligegodkjenning.

5) Dette direktiv bør ikke hindre markedsdeltakere i ådrive på en effektiv måte i verdipapirmarkedet. Deopplysningene som er nødvendige for å vurdere etplanlagt erverv, samt vurderingen av om de ulikekriterieneoppfylles,børderforblantannetstå i forholdtilhvormyedenaktuelleerververerinvolvertiledelsenav det foretak som ervervet gjelder. Vedkommendemyndigheterbørisamsvarmedgodadministrativpraksisfullføre sin vurdering så raskt sommuligogunderrettedenaktuelleerververomenpositivvurdering,og ialletilfellerdersomdenaktuelleerververanmoderomdette.

6) For markeder som i stadig større grad integreres, ogder konsernstrukturer kan omfatte flere medlemsstater,er erverv av en kvalifiserende eierandel underlagtkontroll i en rekke medlemsstater. Størst mulig gradav harmonisering i hele Fellesskapet når det gjelderframgangsmåte og tilsynsmessige vurderinger er derforav avgjørende betydning, uten at medlemsstatenefastsetterstrengereregler.Terskleneforunderretningomet planlagt erverv eller avhending av en kvalifiserendeeierandel, framgangsmåten for vurdering, listen overvurderingskriterierogandrebestemmelseridettedirektivsom får anvendelse på tilsynsmessig vurdering avplanlagteerverv,børderforværeunderlagtstørstmuliggrad av harmonisering. Dette direktiv bør ikke hindremedlemsstateneiåkreveatvedkommendemyndigheterskal underrettes om erverv av eierandeler under deterskler som er fastsatt i dette direktiv, så lenge enmedlemsstat ikke pålegger flere enn én tilleggsterskelunder 10 % for dette formål. Dette direktiv bør hellerikke hindre at vedkommende myndigheter gir generellveiledning om når slike eierandeler anses å føre tilbetydeliginnflytelse.

7) For å sikre klarhet og forutsigbarhet i framgangsmåtenfor vurdering bør det fastsettes en bestemt frist forå fullføre den tilsynsmessige vurderingen. I løpet avframgangsmåten for vurdering bør vedkommendemyndigheter kunne avbryte denne fristen bare éngang og baremed det formål å anmode om ytterligereopplysninger,ogderetterbørmyndigheteneialletilfellerfullføre vurderingen innen den fastsatte fristen. Dettebør ikke hindre vedkommende myndigheter i å be omytterligere avklaring, selv etter den fastsatte fristen,for å komplettere de opplysningene det er anmodetom eller tillate at den aktuelle erverver legger framtilleggsopplysninger når som helst i løpet av denlengste vurderingsperioden, forutsatt at denne fristenikke overskrides. Dette bør heller ikke, der dette er

relevant,hindrevedkommendemyndigheteriåmotsetteseg det planlagte erverv når som helst i løpet avden lengstevurderingsperioden.Samarbeidmellomdenaktuelle erverver og vedkommende myndigheter børderforvære tett ihelevurderingsperioden.Regelmessigkontaktmellomdenaktuelleerververogvedkommendemyndighet fordet regulerte foretaket somdetplanlagteervervgjelder,kanogsåbegynneipåventeavenformellmelding. Slikt samarbeid bør innebære en virkeliganstrengelse for å bistå hverandre, for eksempel for åunngå uventede anmodninger om opplysninger eller atdetleggesframopplysningersentivurderingsperioden.

8) Når det gjelder tilsynsmessig vurdering, innebærerkriteriet om «den aktuelle erververs omdømme» at detfastslås om det foreligger tvil om integriteten og denprofesjonelle kompetansen til den aktuelle erverver, ogomsliktvilerbegrunnet.Sliktvilkanforeksempeloppståsom følge av tidligere forretningsførsel. Vurderingenav omdømmet er særlig relevant dersom den aktuelleerverver er et uregulert foretak,men bør lettes dersomden aktuelle erverver er godkjent og blir kontrollertinnenforDeneuropeiskeunion.

9) En liste opprettet av medlemsstaten bør angi hvilkeopplysningerdetkananmodesomforvurderingsformål,strengt i samsvar med kriteriene i dette direktiv.Opplysningene bør være forholdsmessige og tilpassetarten av det planlagte erverv, særlig dersom denaktuelleerververereturegulert foretakellerer etablerti en tredjestat. Det bør også fastsettes bestemmelserom muligheten til å anmode om mindre omfattendeopplysningeribegrunnedetilfeller.

10) Det er svært viktig at vedkommende myndighetersamarbeider nært når de skal vurdere egnetheten til enaktuellerverversomereturegulertforetakmedtillatelseienannenmedlemsstatellerienannensektor.Selvomdetansesforhensiktsmessigatansvaretfordenendeligeavgjørelsen med hensyn til tilsynsmessig vurderingligger hos vedkommende myndighet med ansvar fortilsyn med foretaket som det planlagte erverv gjelder,bør denne vedkommendemyndighet ta fullt hensyn tiluttalelsen fra vedkommendemyndighetmed ansvar fortilsynet med den aktuelle erverver, særlig med hensyntil de vurderingskriterier som er direkte knyttet til denaktuelleerverver.

11) Kommisjonen bør, i samsvar med traktatensrettigheter og plikter, kunne overvåke anvendelsen avbestemmelsene om den tilsynsmessige vurdering aververvforåoppfylledeoppgaverdenergittmedhensyntilhåndhevingavfellesskapsretten.Underhenvisningtiltraktatens artikkel 296 bør medlemsstatene samarbeidemed Kommisjonen ved at de, når framgangsmåten forvurdering er fullført, legger fram for Kommisjonenopplysninger om tilsynsmessige vurderinger utført avmedlemsstatenes vedkommende myndigheter når detanmodes om slike opplysninger for det ene formål åavgjøre ommedlemsstatene har unnlatt å oppfylle sineplikterihenholdtildettedirektiv.


12) Det kan i framtiden bli behov for å tilpassevurderingskriteriene for å ta hensyn til utviklingeni markedet og behovet for en ensartet anvendelse ihele Fellesskapet. Slike tekniske tilpasninger børvedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler forutøvelsen av den gjennomføringsmyndighet somer gittKommisjonen(1).

13) Ettersom målet for dette direktiv, som er å innføreharmonisertesaksbehandlingsreglerogvurderingskriterieri hele Fellesskapet, ikke kan nås i tilstrekkelig grad avmedlemsstatene og derfor på grunn av sitt omfang ogsine virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kanFellesskapettreffetiltakisamsvarmednærhetsprinsippetsom fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar medforholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkelgårdettedirektivikkelengerenndetsomernødvendigforånådettemålet.

14) Fellesskapetsønskeråholdesinefinansmarkederåpneforrestenavverdenogslikbidratilåfremmeliberaliseringenav de globale finansmarkedene i tredjestater. Det vilvære fordelaktig for alle markedsdeltakere å oppnålikeverdig tilgang til investeringer på verdensplan.MedlemsstatenebørrapporteretilKommisjonentilfellerder Fellesskapets kredittinstitusjoner, verdipapirforetak,andre finansinstitusjoner eller forsikringsforetak somerverver kredittinstitusjoner, verdipapirforetak, andrefinansinstitusjonerellerforsikringsforetakientredjestat,ikkefårsammebehandlingsominnenlandskeerververeog møter større hindringer. Kommisjonen bør foreslåtiltakforåbøtepåsliketilfellerellertademoppietegnetforum.

15) Isamsvarmednr.34identverrinstitusjonelleavtalenombedreregelverksutforming(2)oppfordresmedlemsstatenetil, for eget formål og i Fellesskapets interesse, åutarbeideogoffentliggjøreegnetabellersomsålangtdetermuligviser sammenhengenmellomdettedirektivoginnarbeidingstiltakene.

16) Direktiv 92/49/EØF, 2002/83/EF, 2004/39/EF, 2005/68/EFog2006/48/EFbørderforendres—

VEDTATTDETTEDIREKTIV:

Artikkel 1

Endringer av direktiv 92/49/EØF

Idirektiv92/49/EØFgjøresfølgendeendringer:

1. Iartikkel1bokstavg)skalnyttannetleddlyde:

«Ved anvendelsen av denne definisjon i forbindelsemedartikkel 8 og 15 og de andre andelsprosentene nevnt iartikkel 15 skal det tas hensyn til stemmerettene nevnti artikkel 9 og 10 i direktiv 2004/109/EF(*) samt tilvilkårene for sammenlegging av disse som fastsatt iartikkel12nr.4og5inevntedirektiv.

(1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. Direktivet sist endret ved beslutning2006/512/EF(EUTL200av22.7.2006,s.11).

(2) EUTC321av31.12.2003,s.1.

Medlemsstatene skal ikke ta hensyn til stemmeretterelleraksjersomverdipapirforetakellerkredittinstitusjonerinnehar som følge av at de stiller fulltegningsgaranti forfinansielle instrumenter og/eller plassering av finansielleinstrumenter på grunnlag av bindende tilsagn somomhandletinr.6iavsnittAivedleggItildirektiv2004/39/EF(**), forutsatt at disse rettighetene på den ene sideikkeutøvesellerpåannenmåteanvendestilågripeinniutstederensledelse,ogpådenannensideavhendesinnenettåretterervervet.

_______________

(*) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF av15.desember2004omharmoniseringavinnsynskravmed hensyn til opplysninger om utstedere avverdipapirersomeropptatttilnoteringpåetregulertmarked(EUTL390av31.12.2004,s.38).

(**) Europaparlaments-ogrådsdirektiv2004/39/EFav21.april2004ommarkederforfinansielleinstrumenter(EUTL145av30.4.2004,s.1).Direktivetsistendretveddirektiv2007/44/EF(EUTL247av21.9.2007,s.1).»

2. Iartikkel15gjøresfølgendeendringer:

a) Nyttnr.1skallyde:

«1. Medlemsstatene skal fastsette at enhver fysiskeller juridiskperson,eller slikepersoner somopptrersamlet (heretter kalt «den aktuelle erverver»), somhar besluttet direkte eller indirekte å erverve enkvalifiserende eierandel i et forsikringsforetak,eller ytterligere å øke, direkte eller indirekte, enslik kvalifiserende eierandel i et forsikringsforetak,med den følge at andelen av stemmerettene eller avkapitalenvilnåelleroverstige20%,30%eller50%,ellerslikatforsikringsforetaketvilblivedkommendesdatterforetak(heretterkalt«detplanlagteerverv»),førstskriftlig skal underrette vedkommende myndigheterfor forsikringsforetaket som de søker å erverve ellerøkeenkvalifiserendeeierandeli,omstørrelsenpådenaktuelle eierandelenogandre relevanteopplysninger,som omhandlet i artikkel 15b nr. 4.Medlemsstatenetrengerikkeåanvendeterskelenpå30%itilfellerderde,isamsvarmedartikkel9nr.3bokstava)idirektiv2004/109/EF,anvenderenterskelpåentredel.».

b) Nr.1aoppheves.

c) Nyttnr.2skallyde:

«2. Medlemsstatene skal fastsette at enhver fysiskeller juridisk person som har besluttet direkte ellerindirekte å avhende en kvalifiserende eierandel iet forsikringsforetak, først skriftlig skal underrettevedkommendemyndigheterihjemstatenomstørrelsenpåenslikeierandel.Enslikpersonskalogsåunderrette


vedkommendemyndigheterdersomvedkommendehartruffetenbeslutningomåreduseresinkvalifiserendeeierandelslikatandelenavstemmeretterellerkapitalvil falle under 20%, 30% eller 50%, eller slik atforsikringsforetaketvilopphøreåværevedkommendesdatterforetak.Medlemsstatene trenger ikkeåanvendeterskelen på 30 % i tilfeller der de, i samsvar medartikkel 9 nr. 3 bokstav a) i direktiv 2004/109/EF,anvenderenterskelpåentredel.».

3. Følgendeartiklerinnsettes:

«Artikkel 15a

1. Vedkommende myndigheter skal umiddelbart, ogi alle tilfeller innen to virkedager etter å ha mottattunderretningensomkrevesihenholdtilartikkel15nr.1,samteventueltetteråhamottattopplysningeneomhandletinr.2idenneartikkel,skriftligbekreftemottaketoverfordenaktuelleerverver.

Vedkommende myndigheter skal innen 60 virkedagerfra datoen for den skriftlige bekreftelsen av mottak avunderretningen og alle dokumenter som medlemsstatenkreverskalvedleggespågrunnlagavlisteniartikkel15bnr. 4 (heretter kalt «vurderingsperioden»), gjennomførevurderingen omhandlet i artikkel 15b nr. 1 (heretter kalt«vurderingen»).

Nårvedkommendemyndigheterbekreftermottaket,skaldeunderrettedenaktuelleerververomnårvurderingsperiodenutløper.

2. Vedkommende myndigheter kan i løpet avvurderingsperioden ved behov, men senest den 50.virkedagen i vurderingsperioden, anmode om ytterligereopplysninger som måtte være nødvendige for å fullførevurderingen. En slik anmodning skal framsettes skriftligogangihvilketilleggsopplysningersomernødvendige.

Vurderingsperioden skal avbrytes i perioden mellomdatoen for vedkommende myndigheters anmodning omopplysninger og datoen da svar mottas fra den aktuelleerverver. Avbruddet skal ikke overstige 20 virkedager.Vedkommendemyndigheter kan etter eget skjønn be omutfyllendeellerklargjørendeopplysninger,mendettekanikkeføretilatvurderingsperiodenavbrytes.

3. Vedkommendemyndigheterkanforlengeavbruddetomhandletinr.2annetleddiinntil30virkedagerdersomdenaktuelleerververer

a) etablert eller omfattet av lovgivning utenforFellesskapet,eller

b) en fysisk eller juridisk person som ikke er underlagt

tilsyn i henhold til dette direktiv eller direktiv85/611/EØF(*),2002/83/EF(**),2004/39/EF,2005/68/EF(***)eller2006/48/EF(4)*.

4. Dersomvedkommendemyndighetervedavslutningenav vurderingen beslutter åmotsette seg det planlagteerverv, skal de innen to virkedager, og ikke senereenn ved utløpet av vurderingsperioden, skriftligunderrettedenaktuelleerververogoppgigrunneneforbeslutningen.Med forbehold for nasjonal lovgivningkanenegneterklæringmedgrunnenetilbeslutningenoffentliggjørespåanmodningfradenaktuelleerverver.Dette skal ikke hindre en medlemsstat i å tillateat vedkommende myndighet offentliggjør en slikbegrunnelseutenatdenaktuelleerververharanmodetomdette.

5. Dersom vedkommende myndigheter ikke skriftligmotsetter seg det planlagte erverv i løpet avvurderingsperioden,skaldetansessomgodkjent.

6. Vedkommendemyndigheter kan fastsette en frist foravslutningavdetplanlagteervervogforlengedenvedbehov.

7. Medlemsstatene kan ikke pålegge strengere krav tilunderretning av vedkommende myndigheter ellervedkommendemyndighetersgodkjenningmedhensyntildirekteeller indirekteervervavstemmeretterellerkapital,enndemsomerfastsattidettedirektiv.

Artikkel 15b

1. Ved vurderingen av underretningen omhandlet iartikkel 15 nr. 1 og opplysningene omhandlet i artikkel15a nr. 2 skal vedkommende myndigheter, for å sikreen sunn og forsvarlig ledelse av forsikringsforetaketsom det planlagte erverv gjelder, og idet det tas hensyntil den aktuelle erververs sannsynlige innflytelse påforsikringsforetaket, vurdere egnetheten til den aktuelleerververogdetplanlagteervervsøkonomiskesoliditetpågrunnlagallefølgendekriterier:

a) denaktuelleerverversomdømme,

b) omdømmet og erfaringen til enhver person som villedeforsikringsforetaketsvirksomhetsomfølgeavdetplanlagteerverv,

c) den aktuelle erververs økonomiske soliditet, særlig itilknytning til den typen virksomhet som utøves ogplanlegges i forsikringsforetaket som det planlagteervervgjelder,

d) om forsikringsforetaket vil kunne overholdeog fortsette å overholde tilsynskravene basertpå dette direktiv og, der dette er relevant, andredirektiver som direktiv 73/ 239/EØF, 98/78/EF(5)*,2002/13/EF(6)* og 2002/87/EF(7)*, særlig om


konsernet som forsikringsforetaket kommertil å bli en del av, har en struktur som muliggjøreffektivt tilsyn, effektiv utveksling av opplysningermellom vedkommende myndigheter og fastsettelseav ansvarsfordelingen mellom vedkommendemyndigheter,

e) om det, i forbindelse med det planlagte erverv, errimelige grunner til å mistenke at hvitvasking avpenger eller finansiering av terrorisme i henhold tilartikkel 1 i direktiv 2005/60/EF(8)*, eller forsøk pådette,pågårellerharfunnetsted,elleratdetplanlagteervervvilkunneøkerisikoenfordette.

2. Vedkommende myndigheter kan motsette seg detplanlagte erverv bare dersom det er rimelige grunnertil dette på grunnlag av kriteriene i nr. 1, eller dersomde opplysningene som gis av den aktuelle erverver, erufullstendige.

3. Medlemsstatene skal verken innføre forhåndsvilkårmed hensyn til størrelsen på den eierandel som skalerverves,eller tillateatderesvedkommendemyndigheterundersøker det planlagte erverv ut fra markedetsøkonomiskebehov.

4. Medlemsstatene skal offentliggjøre en liste over deopplysningenesomernødvendigeforåforetavurderingen,og som skal gis til vedkommende myndigheter påtidspunktetforunderretningennevntiartikkel15nr.1.Denødvendige opplysningene skal stå i forhold til og væretilpassetdenaktuelleerverversogdetplanlagteervervsart.Medlemsstateneskalikkekreveopplysningersomikkeerrelevanteforentilsynsmessigvurdering.

5. Dersom vedkommende myndighet har mottattunderretningomtoellerflereplanlagteervervellerøkningerav kvalifiserende eierandeler i samme forsikringsforetak,skalden,utenhensyntilartikkel15anr.1,2og3,behandlede aktuelle erververne på en måte som ikke innebærerforskjellsbehandling.

Artikkel 15c

1. De berørte vedkommende myndigheter skalarbeide i nært samråd med hverandre når deforetar vurderingen dersom den aktuelle erververera) enkredittinstitusjon,etforsikringsforetak,gjenforsikringsforetak, verdipapirforetak ellerforvaltningsselskap i henhold til artikkel 1a nr. 2 idirektiv85/611/EØF(heretterkalt«forvaltningsselskapfor UCITS-fond») som er godkjent i en annenmedlemsstat eller i en annen sektor enndenervervetgjelder,

b) morforetaket til en kredittinstitusjon, etforsikringsforetak, gjenforsikringsforetak,verdipapirforetakellerforvaltningsselskapforUCITS-fondsomergodkjentienannenmedlemsstatellerienannensektorenndenervervetgjelder,eller

c) en fysisk eller juridisk person som kontrollereren kredittinstitusjon, et forsikringsforetak,gjenforsikringsforetak, verdipapirforetak ellerforvaltningsselskap forUCITS-fond som er godkjentienannenmedlemsstatellerienannensektorenndenervervetgjelder.

2. Vedkommende myndigheter skal uten unødigoppholdgihverandrealleopplysningersomervesentligeeller relevante for vurderingen. I denne forbindelse skalvedkommende myndigheter på anmodning videresendeallerelevanteopplysningertilhverandreogpåegetinitiativoversende alle vesentlige opplysninger. En beslutningtruffetavvedkommendemyndighetsomhargitttillatelsetilforsikringsforetaketsomervervetgjelder,skalangiallesynpunkter og forbehold som vedkommende myndighetsomharansvar fordenaktuelleerverver,hargittuttrykkfor.

________________(*) Rådsdirektiv 85/611/EØF av 20. desember 1985

om samordning av lover og forskrifter om visseforetak for kollektiv investering i verdipapirer(investeringsforetak) (EFT L 375 av 31.12.1985,s. 3). Direktivet sist endret ved europaparlaments-ogrådsdirektiv2005/1/EF(EUTL79av24.3.2005,s.9).

(**) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/83/EF av5.november2002omlivsforsikring(EFTL345av19.12.2002,s.1).Direktivetsistendretveddirektiv2007/44/EF.

(***)Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/68/EF av16. november 2005 om gjenforsikring (EFT L323 av 9.12.2005, s. 1). Direktivet sist endret veddirektiv2007/44/EF.

(4)* Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF av14. juni 2006 om adgang til å starte og utøvevirksomhet som kredittinstitusjon (omarbeiding)(EUT L 177 av 30.6.2006, s. 1). Direktivet sistendretveddirektiv2007/44/EF.

(5)* Europaparlaments-ogrådsdirektiv98/78/EFav27.oktober1998omutvidettilsynmedforsikringsforetaksomerdelaven forsikringsgruppe (EFTL330av5.12.1998, s. 1).Direktivet sist endretveddirektiv2005/68/EF.

(6)* Europaparlaments-ogrådsdirektiv2002/13/EFav5.mars2002omendringavrådsdirektiv73/239/EØFmedhensyntilsolvensmarginkravforforetakinnenannen forsikring enn livsforsikring (EFT L 77 av20.3.2002,s.17).

(7)* Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsynmed kredittinstitusjoner, forsikringsforetak ogverdipapirforetak i et finansielt konglomerat (EUTL35av11.2.2003, s.1).Direktivet sistendretveddirektiv2005/1/EF.

(8)* Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/60/EFav 26. oktober 2005 om tiltak for å hindre atdet finansielle system brukes til hvitvasking avpengerogfinansieringavterrorisme(EUTL309av25.11.2005,s.15).»


4. Iartikkel51skalnyttstrekpunktlyde:

«— tilpasning av kriteriene i artikkel 15b nr. 1 for å tahensyn til framtidig utvikling og sikre en ensartetanvendelseavdettedirektiv.»

Artikkel 2

Endringer av direktiv 2002/83/EF

Idirektiv2002/83/EFgjøresfølgendeendringer:

1. Iartikkel1bokstavj)skalnyttannetleddlyde:

«Ved anvendelsen av denne definisjon i forbindelsemedartikkel 8 og 15 og de andre andelsprosentene nevnt iartikkel 15 skal det tas hensyn til stemmerettene nevnti artikkel 9 og 10 i direktiv 2004/109/EF(*) samt tilvilkårene for sammenlegging av disse som fastsatt iartikkel12nr.4og5inevntedirektiv.


_________________

(*) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF av15.desember2004omharmoniseringavinnsynskravmed hensyn til opplysninger om utstedere avverdipapirersomeropptatttilnoteringpåetregulertmarked(EUTL390av31.12.2004,s.38).

(**) Europaparlaments-ogrådsdirektiv2004/39/EFav21.april2004ommarkederforfinansielleinstrumenter(EUTL145av30.4.2004,s.1).Direktivetsistendretveddirektiv2007/44/EF(EUTL247av21.9.2007,s.1).»

2. Iartikkel15gjøresfølgendeendringer:

a) Nyttnr.1skallyde:

«1. Medlemsstatene skal fastsette at enhver fysiskeller juridiskperson,eller slikepersoner somopptrersamlet (heretter kalt «den aktuelle erverver»), somhar besluttet direkte eller indirekte å erverve enkvalifiserende eierandel i et forsikringsforetak,eller ytterligere å øke, direkte eller indirekte, enslik kvalifiserende eierandel i et forsikringsforetak,med den følge at andelen av stemmerettene eller avkapitalenvilnåelleroverstige20%,30%eller50%,ellerslikatforsikringsforetaketvilblivedkommendesdatterforetak(heretterkalt«detplanlagteerverv»),først

skriftlig skal underrette vedkommende myndigheterfor forsikringsforetaket som de søker å erverve ellerøkeenkvalifiserendeeierandeli,omstørrelsenpådenaktuelle eierandelenogandre relevanteopplysninger,som omhandlet i artikkel 15b nr. 4.Medlemsstatenetrengerikkeåanvendeterskelenpå30%itilfellerderde,isamsvarmedartikkel9nr.3bokstava)idirektiv2004/109/EF,anvenderenterskelpåentredel.».

b) Nr.1aoppheves.

c) Nyttnr.2skallyde:

«2. Medlemsstatene skal fastsette at enhver fysiskeller juridisk person som har besluttet direkte ellerindirekte å avhende en kvalifiserende eierandel iet forsikringsforetak, først skriftlig skal underrettevedkommendemyndigheterihjemstatenomstørrelsenpåenslikeierandel.Enslikpersonskalogsåunderrettevedkommendemyndigheterdersomvedkommendehartruffetenbeslutningomåreduseresinkvalifiserendeeierandelslikatandelenavstemmeretterellerkapitalvil falle under 20%, 30% eller 50%, eller slik atforsikringsforetaketvilopphøreåværevedkommendesdatterforetak.Medlemsstatene trenger ikkeåanvendeterskelen på 30 % i tilfeller der de, i samsvar medartikkel 9 nr. 3 bokstav a) i direktiv 2004/109/EF,anvenderenterskelpåentredel.».


«Artikkel 15a

Vurderingsperiode

1. Vedkommende myndigheter skal umiddelbart, ogi alle tilfeller innen to virkedager etter å ha mottattunderretningensomkrevesihenholdtilartikkel15nr.1,samteventueltetteråhamottattopplysningeneomhandletinr.2idenneartikkel,skriftligbekreftemottaketoverfordenaktuelleerverver.

Vedkommende myndigheter skal innen 60 virkedagerfra datoen for den skriftlige bekreftelsen av mottak avunderretningen og alle dokumenter som medlemsstatenkreverskalvedleggespågrunnlagavlisteniartikkel15bnr. 4 (heretter kalt «vurderingsperioden»), gjennomførevurderingen omhandlet i artikkel 15b nr. 1 (heretter kalt«vurderingen»).







b) en fysisk eller juridisk person som ikke er underlagttilsynihenholdtildettedirektivellerdirektiv85/611/EØF(*), 92/49/EF(**), 2004/39/EF, 2005/68/EF eller2006/48/EF(***).

4. Dersom vedkommende myndigheter vedavslutningen av vurderingen beslutter åmotsette seg detplanlagte erverv, skal de innen to virkedager, og ikkesenere enn ved utløpet av vurderingsperioden, skriftligunderrette den aktuelle erverver og oppgi grunnene forbeslutningen. Med forbehold for nasjonal lovgivningkan en egnet erklæring med grunnene til beslutningenoffentliggjøres på anmodning fra den aktuelle erverver.Dette skal ikke hindre en medlemsstat i å tillate atvedkommendemyndighetoffentliggjørenslikbegrunnelseutenatdenaktuelleerververharanmodetomdette.

5. Dersom vedkommende myndigheter ikkeskriftlig motsetter seg det planlagte erverv i løpet avvurderingsperioden,skaldetansessomgodkjent.

6. Vedkommende myndigheter kan fastsette en fristforavslutningavdetplanlagteervervogforlengedenvedbehov.

7. Medlemsstatene kan ikke pålegge strengere kravtil underretning av vedkommende myndigheter ellervedkommendemyndighetersgodkjenningmedhensyn tildirekteellerindirekteervervavstemmeretterellerkapital,enndemsomerfastsattidettedirektiv.

Artikkel 15b

Vurdering

1. Ved vurderingen av underretningen omhandlet iartikkel 15 nr. 1 og opplysningene omhandlet i artikkel15a nr. 2 skal vedkommende myndigheter, for å sikreen sunn og forsvarlig ledelse av forsikringsforetaketsom det planlagte erverv gjelder, og idet det tas hensyntil den aktuelle erververs sannsynlige innflytelse påforsikringsforetaket, vurdere egnetheten til den aktuelleerververogdetplanlagteervervsøkonomiskesoliditetpågrunnlagavallefølgendekriterier:


b) omdømmet og erfaringen til enhver person som villedeforsikringsforetaketsvirksomhetsomfølgeavdetplanlagteerverv,

c) den aktuelle erververs økonomiske soliditet, særlig itilknytning til den typen virksomhet som utøves ogplanlegges i forsikringsforetaket som det planlagteervervgjelder,

d) omforsikringsforetaketvilkunneoverholdeogfortsetteåoverholdetilsynskravenebasertpådettedirektivog,der dette er relevant, andre direktiver som direktiv98/78/EF(4)*og2002/87/EF(5)*,særligomkonsernetsomforsikringsforetaketkommertilåbliendelav,harenstruktursommuliggjøreffektivt tilsyn,eneffektivutveksling av opplysninger mellom vedkommendemyndigheter og fastsettelse av ansvarsfordelingenmellomvedkommendemyndigheter,

e) om det, i forbindelse med det planlagte erverv, errimelige grunner til å mistenke at hvitvasking avpenger eller finansiering av terrorisme i henhold tilartikkel 1 i direktiv 2005/60/EF(6)*, eller forsøk pådette,pågårellerharfunnetsted,elleratdetplanlagteervervvilkunneøkerisikoenfordette.



4. Medlemsstatene skaloffentliggjøreen listeoverdeopplysningenesomernødvendigeforåforetavurderingen,og som skal gis til vedkommende myndigheter påtidspunktetforunderretningennevntiartikkel15nr.1.Denødvendige opplysningene skal stå i forhold til og væretilpassetdenaktuelleerverversogdetplanlagteervervsart.Medlemsstateneskalikkekreveopplysningersomikkeerrelevanteforentilsynsmessigvurdering.

5. Dersom vedkommende myndighet har mottattunderretningomtoellerflereplanlagteervervellerøkningerav kvalifiserende eierandeler i samme forsikringsforetak,skaldenutenhensyntilartikkel15anr.1,2og3,behandlede aktuelle erververne på en måte som ikke innebærerforskjellsbehandling.


Artikkel 15c

Regulerte finansforetaks erverv

1. Deberørtevedkommendemyndigheterskalarbeidei nært samrådmed hverandre når de foretar vurderingendersomdenaktuelleerververer

a) en kredittinstitusjon, et forsikringsforetak,gjenforsikringsforetak, verdipapirforetak ellerforvaltningsselskap i henhold til artikkel 1a nr. 2 idirektiv85/611/EØF(heretterkalt«forvaltningsselskapfor UCITS-fond» ) som er godkjent i en annenmedlemsstat eller i en annen sektor enndenervervetgjelder,

b) morforetaket til en kredittinstitusjon, etforsikringsforetak, gjenforsikringsforetak,verdipapirforetak eller forvaltningsselskap forUCITS-fondsomergodkjentienannenmedlemsstatellerienannensektorenndenervervetgjelder,eller


2. Vedkommende myndigheter skal uten unødigoppholdgihverandrealleopplysningersomervesentligeeller relevante for vurderingen. I denne forbindelse skalvedkommende myndigheter på anmodning videresendeallerelevanteopplysningertilhverandreogpåegetinitiativoversende alle vesentlige opplysninger. En beslutningtruffetavvedkommendemyndighetsomhargitttillatelsetilforsikringsforetaketsomervervetgjelder,skalangiallesynspunkter og forbehold som vedkommendemyndighetsomharansvar fordenaktuelleerverver,hargittuttrykkfor.

_________________

(*) Rådsdirektiv 85/611/EØF av 20. desember 1985om samordning av lover og forskrifter om visseforetak for kollektiv investering i verdipapirer(investeringsfond)(EFTL375av31.12.1985,s.3).Direktivet sist endret ved europaparlaments- ogrådsdirektiv 2005/1/EF (EUT L 79 av 24.3.2005,s.9).

(**) Rådsdirektiv 92/49/EØF av 18. juni 1992 omsamordning av lover og forskrifter om direkteforsikring med unntak av livsforsikring (tredjedirektiv om annen forsikring enn livsforsikring)(EFTL228av11.8.1992,s.1).Direktivetsistendretveddirektiv2007/44/EF.

(***)Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF av14. juni 2006 om adgang til å starte og utøvevirksomhet som kredittinstitusjon (omarbeiding)(EUT L 177 av 30.6.2006, s. 1). Direktivet sistendretveddirektiv2007/44/EF.

(4)* Europaparlaments-ogrådsdirektiv98/78/EFav27.oktober1998omutvidettilsynmedforsikrings-og

gjenforsikringsforetaksomerdelavenforsikrings-ellergjenforsikringsgruppe(EFTL330av5.12.1998,s.1).Direktivetsistendretveddirektiv2005/68/EF.

(5)* Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsynmed kredittinstitusjoner, forsikringsforetak ogverdipapirforetak i et finansielt konglomerat (EUTL35av11.2.2003, s.1).Direktivet sistendretveddirektiv2005/1/EF.


4. Iartikkel64skalnyttstrekpunktlyde:

«— tilpasning av kriteriene i artikkel 15b nr. 1 for åta hensyn til framtidig utvikling og sikre en ensartetanvendelseavdettedirektiv.»

Artikkel 3



1. Artikkel4nr.1punkt27skallyde:

«27) «kvalifiserendeeierandel»endirekteellerindirekteeierandel i et verdipapirforetak som utgjør minst10%avkapitalenellerstemmerettene,somfastsattiartikkel9og10idirektiv2004/109/EF(*),idetdettashensyntilvilkåreneforsammenleggingavdissesomfastsattiartikkel12nr.4og5inevntedirektiv,ellersomgjørdetmuligåøvebetydeliginnflytelsepå ledelsen av verdipapirforetaket der eierandelenbesittes,

_______________

(*) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF av 15. desember 2004 om harmonisering avinnsynskrav med hensyn til opplysninger omutstedereavverdipapirersomeropptatttilnoteringpå et regulertmarked (EUTL 390 av 31.12.2004,s.38).»

2. Iartikkel10skalnr.3og4lyde:

«3. Medlemsstatene skal fastsette at enhver fysiskeller juridisk person, eller slike personer som opptrersamlet (heretter kalt «den aktuelle erverver»), som harbesluttetdirekteellerindirekteåerverveenkvalifiserendeeierandel i et verdipapirforetak, eller ytterligere å øke,direkte eller indirekte, en slik kvalifiserende eierandeli et verdipapirforetak, med den følge at andelen avstemmerettene eller av kapitalen vil nå eller overstige20%, 30% eller 50%, eller slik at verdipapirforetaketvil bli vedkommendes datterforetak (heretter kalt«det planlagte erverv»), først skriftlig skal underrette


vedkommendemyndigheterforverdipapirforetaketsomdesøkeråerverveellerøkeenkvalifiserendeeierandeli,omstørrelsenpådenaktuelle eierandelenogandre relevanteopplysninger,somomhandletiartikkel10bnr.4.

Medlemsstateneskalfastsetteatenhverfysiskellerjuridiskpersonsomharbesluttetdirekteellerindirekteåavhendeen kvalifiserende eierandel i et verdipapirforetak, førstskriftlig skal underrette vedkommende myndigheter ihjemstaten om størrelsen på en slik eierandel. En slikperson skal også underrette vedkommende myndigheterdersom vedkommende har truffet en beslutning om åredusere sin kvalifiserende eierandel slik at andelen avstemmeretterellerkapitalvilfalleunder20%,30%eller50%,ellerslikatverdipapirforetaketvilopphøreåværevedkommendesdatterforetak.

Medlemsstatenetrengerikkeåanvendeterskelenpå30%itilfellerderde,isamsvarmedartikkel9nr.3bokstava)idirektiv2004/109/EF,anvenderenterskelpåentredel.

Nårdet skal avgjøresomkriteriene for enkvalifiserendeeierandelsomomhandletidenneartikkel,eroppfylt,skalmedlemsstateneikketahensyntilstemmeretterelleraksjersom verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner inneharsomfølgeavatdestillerfulltegningsgarantiforfinansielleinstrumenterog/ellerplasseringavfinansielleinstrumenterpå grunnlag av bindende tilsagn som omhandlet i nr. 6i avsnittA i vedlegg I, forutsatt at disse rettighetene påden ene side ikke utøves eller på annen måte anvendestilågripeinniutstederensledelse,ogpådenannensideavhendesinnenettåretterervervet.

4. Deberørtevedkommendemyndigheterskalarbeidei nært samrådmed hverandre når de foretar vurderingenfastsatt i artikkel 10b nr. 1 (heretter kalt «vurderingen»)dersomdenaktuelleerververer

a) en kredittinstitusjon, et forsikringsforetak,gjenforsikringsforetak, verdipapirforetak ellerforvaltningsselskap forUCITS-fond som er godkjentienannenmedlemsstatellerienannensektorenndenervervetgjelder,

b) morforetaket til en kredittinstitusjon, etforsikringsforetak, gjenforsikringsforetak,verdipapirforetakellerforvaltningsselskapforUCITS-fondsomergodkjentienannenmedlemsstatellerienannensektorenndenervervetgjelder,eller


Vedkommende myndigheter skal uten unødig oppholdgi hverandre alle opplysninger som er vesentlige eller

relevante for vurderingen. I denne forbindelse skalvedkommende myndigheter på anmodning videresendeallerelevanteopplysningertilhverandreogpåegetinitiativoversende alle vesentlige opplysninger. En beslutningtruffetavvedkommendemyndighetsomhargitttillatelsetilverdipapirforetaketsomervervetgjelder,skalangiallesynspunkter og forbehold som vedkommendemyndighetsomharansvar fordenaktuelleerverver,hargittuttrykkfor.».


«Artikkel 10a

Vurderingsperiode

1. Vedkommende myndigheter skal umiddelbart, ogi alle tilfeller innen to virkedager etter å ha mottattunderretningen somkreves ihenhold til artikkel10nr.3førsteledd,samteventueltetteråhamottattopplysningeneomhandlet i nr. 2 i denne artikkel, skriftlig bekreftemottaketoverfordenaktuelleerverver.

Vedkommende myndigheter skal innen 60 virkedagerfra datoen for den skriftlige bekreftelsen av mottak avunderretningen og alle dokumenter som medlemsstatenkreverskalvedleggespågrunnlagavlisteniartikkel10bnr. 4 (heretter kalt «vurderingsperioden»), gjennomførevurderingen.






b) en fysisk eller juridisk person som ikke er underlagttilsynihenholdtildettedirektivellerdirektiv85/611/EØF, 92/49/EF(*), 2002/83/EF, 2005/68/EF(**) eller2006/48/EF(***).


4. Dersom vedkommende myndigheter vedavslutningen av vurderingen beslutter åmotsette seg detplanlagte erverv, skal de innen to virkedager, og ikkesenere enn ved utløpet av vurderingsperioden, skriftligunderrette den aktuelle erverver og oppgi grunnene forbeslutningen. Med forbehold for nasjonal lovgivningkan en egnet erklæring med grunnene til beslutningenoffentliggjøres på anmodning fra den aktuelle erverver.Dette skal ikke hindre en medlemsstat i å tillate atvedkommendemyndighetoffentliggjørenslikbegrunnelseutenatdenaktuelleerververharanmodetomdette.


6. Vedkommende myndigheter kan fastsette en fristforavslutningavdetplanlagteervervogforlengedenvedbehov.


Artikkel 10b

Vurdering

1. Ved vurderingen av underretningen omhandlet iartikkel 10 nr. 3 og opplysningene omhandlet i artikkel10anr.2 skalvedkommendemyndigheter, for å sikre ensunn og forsvarlig ledelse av verdipapirforetaket somdet planlagte erverv gjelder, og idet det tas hensyntil den aktuelle erververs sannsynlige innflytelse påverdipapirforetaket, vurdere egnetheten til den aktuelleerververogdetplanlagteervervsøkonomiskesoliditetpågrunnlagavallefølgendekriterier:


b) omdømmetogerfaringentilallepersonersomvilledevirksomheten tilverdipapirforetaketsomfølgeavdetplanlagteerverv,

c) den aktuelle erververs økonomiske soliditet, særlig itilknytning til den typen virksomhet som utøves ogplanlegges i verdipapirforetaket som det planlagteervervgjelder,

d) om verdipapirforetaket vil kunne overholde ogfortsette å overholde tilsynskravene basert på dettedirektiv og, der dette er relevant, andre direktiversom direktiv 2002/87/EF(4)* og 2006/49/EF(5)*,særligomkonsernetsomverdipapirforetaketkommertil å bli en del av, har en struktur som muliggjøreffektivttilsyn,eneffektivutvekslingavopplysningermellom vedkommende myndigheter og fastsettelseav ansvarsfordelingen mellom vedkommendemyndigheter,

e) om det i forbindelse med det planlagte erverv errimelige grunner til å mistenke at hvitvasking av

penger eller finansiering av terrorisme i henhold tilartikkel 1 i direktiv 2005/60/EF(6)*, eller forsøk pådette,pågårellerharfunnetsted,elleratdetplanlagteervervvilkunneøkerisikoenfordette.

For å ta hensyn til framtidig utvikling og sikre enensartet anvendelse av dette direktiv, kan Kommisjonenetter framgangsmåten i artikkel 64 nr. 2 vedtagjennomføringstiltak som tydeliggjør kriteriene i førsteleddidenneartikkel.


3. Medlemsstatene skal verken innføre forhåndsvilkårmed hensyn til størrelsen på den eierandel som skalerverves, eller tillate at deres respektive vedkommendemyndigheter undersøker det planlagte erverv ut framarkedetsøkonomiskebehov.


5. Dersom vedkommende myndigheter har mottattunderretningomtoellerflereplanlagteervervellerøkningerav kvalifiserende eierandeler i samme verdipapirforetak,skalde,utenhensyntilartikkel10anr.1,2og3,behandlede aktuelle erververne på en måte som ikke innebærerforskjellsbehandling.

_________________

(*) Rådsdirektiv 92/49/EØF av 18. juni 1992 omsamordning av lover og forskrifter om direkteforsikring med unntak av livsforsikring (tredjedirektiv om annen forsikring enn livsforsikring)(EFTL228av11.8.1992,s.1).Direktivetsistendretved europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/44/EF(EUTL247av21.9.2007,s.1).

(**) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/68/EF av16. november 2005 om gjenforsikring (EFT L323 av 9.12.2005, s. 1). Direktivet sist endret veddirektiv2007/44/EF.

(***)Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF av14. juni 2006 om adgang til å starte og utøvevirksomhet som kredittinstitusjon (omarbeiding)(EUT L 177 av 30.6.2006, s. 1). Direktivet sistendretveddirektiv2007/44/EF.

(4)* Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsynmed kredittinstitusjoner, forsikringsforetakog verdipapirforetak i et finansielt konglomerat


(EUTL35av11.2.2003,s.1).Direktivetsistendretved direktiv 2005/1/EF (EUT L 79 av 24.3.2005,s.9).

(5)* Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/49/EF av 14. juni 2006 om investeringsforetaksog kredittinstitusjoners kapitaldekningsgrad(omarbeiding)(EUTL177av30.6.2006,s.201).


Artikkel 4



1. Iartikkel2nr.2skalnytttredjeleddlyde:

«Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav j) i forbindelse medartikkel12og19-23ogdeandreandelsprosentenenevnti artikkel 19-23 skal det tas hensyn til stemmerettenenevnt i artikkel 9 og 10 i direktiv 2004/109/EF(*) samttil vilkårene for sammenlegging av disse som fastsatt iartikkel12nr.4og5inevntedirektiv.

Medlemsstatene skal ikke ta hensyn til stemmeretterelleraksjersomverdipapirforetakellerkredittinstitusjonerinnehar som følge av at de stiller fulltegningsgaranti forfinansielle instrumenter og/eller plassering av finansielleinstrumenter på grunnlag av bindende tilsagn somomhandlet i nr. 6 i avsnitt A i vedlegg I til direktiv2004/39/EF,forutsattatdisserettighetenepådenenesideikkeutøvesellerpåannenmåteanvendestilågripeinniutstederensledelse,ogpådenannensideavhendesinnenettåretterervervet.

________________

(*) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF av 15. desember 2004 om harmonisering avinnsynskrav med hensyn til opplysninger omutstedereavverdipapirersomeropptatttilnoteringpå et regulertmarked (EUTL 390 av 31.12.2004,s.38).»

2. Artikkel19skallyde:

«Artikkel 19

Erverv

1. Medlemsstatene skal fastsette at enhver fysiskeller juridisk person, eller slike personer som opptrersamlet (heretter kalt «den aktuelle erverver»), som harbesluttetdirekteellerindirekteåerverveenkvalifiserendeeierandelietgjenforsikringsforetak,ellerytterligereåøke,direkte eller indirekte, en slik kvalifiserende eierandel iet gjenforsikringsforetak, med den følge at andelen avstemmerettene eller av kapitalen vil nå eller overstige20%,30%eller50%,ellerslikatgjenforsikringsforetaketvil bli vedkommendes datterforetak (heretter kalt

«det planlagte erverv»), først skriftlig skal underrettevedkommende myndigheter for gjenforsikringsforetaketsom de søker å erverve eller øke en kvalifiserendeeierandel i, om størrelsenpåden aktuelle eierandelenogandrerelevanteopplysningersomomhandletiartikkel19anr. 4. Medlemsstatene trenger ikke å anvende terskelenpå30% i tilfellerderde, i samsvarmedartikkel9nr.3bokstava)idirektiv2004/109/EF,anvenderenterskelpåentredel.

2. Vedkommende myndigheter skal umiddelbart, ogi alle tilfeller innen to virkedager etter å ha mottattunderretningen, samt eventuelt etter å ha mottattopplysningeneomhandletinr.3,skriftligbekreftemottaketoverfordenaktuelleerverver.

Vedkommende myndigheter skal innen 60 virkedagerfra datoen for den skriftlige bekreftelsen av mottak avunderretningen og alle dokumenter som medlemsstatenkreverskalvedleggespågrunnlagavlisteniartikkel19anr. 4 (heretter kalt «vurderingsperioden»), gjennomførevurderingen omhandlet i artikkel 19a nr. 1 (heretter kalt«vurderingen»).



Vurderingsperioden skal avbrytes i perioden mellomdatoen for vedkommende myndigheters anmodning omopplysninger og datoen da svar mottas fra den aktuelleerverver. Avbruddet skal ikke overstige 20 virkedager.Vedkommendemyndigheter kan etter eget skjønn be omutfyllende og klargjørende opplysninger, men dette kanikkeføretilatvurderingsperiodenavbrytes.



b) en fysisk eller juridisk person som ikke er underlagttilsynihenholdtildettedirektivellerdirektiv85/611/EØF(*), 92/49/EF, 2002/83/EF, 2004/39/EF eller2006/48/EF(**).

5. Dersomvedkommendemyndighetervedavslutningenav vurderingen beslutter å motsette seg det planlagteerverv, skal de innen to virkedager, og ikke senere ennved utløpet av vurderingsperioden, skriftlig underrettedenaktuelleerververogoppgigrunneneforbeslutningen.


Med forbehold for nasjonal lovgivning kan en egneterklæringmedgrunnenetilbeslutningenoffentliggjørespåanmodningfradenaktuelleerverver.Detteskalikkehindreen medlemsstat i å tillate at vedkommende myndighetoffentliggjør en slik begrunnelse uten at den aktuelleerververharanmodetomdette.


7. Vedkommendemyndigheterkanfastsetteenfristforavslutning av det planlagte erverv og forlenge den vedbehov.


____________________

(*) Rådsdirektiv 85/611/EØF av 20. desember 1985om samordning av lover og forskrifter om visseforetak for kollektiv investering i verdipapirer(UCITS-fond) (EFT L 375 av 31.12.1985, s. 3).Direktivet sist endret ved europaparlaments- ogrådsdirektiv 2005/1/EF (EUT L 79 av 24.3.2005,s.9).

(**) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF av14. juni 2006 om adgang til å starte og utøvevirksomhet som kredittinstitusjon (omarbeiding)(EUT L 177 av 30.6.2006, s. 1). Direktivet sistendretveddirektiv2007/44/EF.»

3. Nyartikkel19askallyde:

«Artikkel 19a

Vurdering

1. Ved vurderingen av underretningen omhandlet iartikkel 19 nr. 1 og opplysningene omhandlet i artikkel19 nr. 3 skal vedkommendemyndigheter, for å sikre ensunn og forsvarlig ledelse av gjenforsikringsforetaketsom det planlagte erverv gjelder, og idet det tas hensyntil den aktuelle erververs sannsynlige innflytelse pågjenforsikringsforetaket, vurdere egnetheten til denaktuelle erverver og det planlagte ervervs økonomiskesoliditetpågrunnlagallefølgendekriterier:


b) omdømmetogerfaringentilallepersonersomvilledevirksomhetentilgjenforsikringsforetaketsomfølgeavdetplanlagteerverv,

c) den aktuelle erververs økonomiske soliditet, særlig itilknytning til den typen virksomhet som utøves og

planleggesigjenforsikringsforetaketsomdetplanlagteervervgjelder,

d) om gjenforsikringsforetaket vil kunne overholde ogfortsette å overholde tilsynskravene basert på dettedirektivog,derdetteerrelevant,andredirektiversomdirektiv98/78/EFog2002/87/EF,særligomkonsernetsomgjenforsikringsforetaketkommertilåbliendelav,harenstruktursommuliggjøreffektivttilsyn,eneffektivutveksling av opplysninger mellom vedkommendemyndigheter og fastsettelse av ansvarsfordelingenmellomvedkommendemyndigheter,

e) om det i forbindelse med det planlagte erverv errimelige grunner til å mistenke at hvitvasking avpenger eller finansiering av terrorisme i henhold tilartikkel 1 i direktiv 2005/60/EF(*), eller forsøk pådette,pågårellerharfunnetsted,elleratdetplanlagteervervvilkunneøkerisikoenfordette.




5. Dersom vedkommende myndighet har mottattunderretning om to eller flere planlagte erverv ellerøkninger av kvalifiserende eierandeler i sammegjenforsikringsforetak, skal den, uten hensyn til artikkel19nr.2,3og4,behandledeaktuelleerververnepåenmåtesomikkeinnebærerforskjellsbehandling.

____________

(*) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/60/EFav 26. oktober 2005 om tiltak for å hindre atdet finansielle system brukes til hvitvasking avpengerogfinansieringavterrorisme(EUTL309av25.11.2005,s.15).»



«Artikkel 20

Regulerte finansforetaks erverv

1. Deberørtevedkommendemyndigheter skal arbeidei nært samrådmed hverandre når de foretar vurderingendersomdenaktuelleerververer

a) en kredittinstitusjon, et forsikringsforetak,gjenforsikringsforetak, verdipapirforetak ellerforvaltningsselskap i henhold til artikkel 1a nr. 2 idirektiv85/611/EØF(heretterkalt«forvaltningsselskapfor UCITS-fond») som er godkjent i en annenmedlemsstat eller i en annen sektor enndenervervetgjelder,

b) morforetaket til en kredittinstitusjon, etforsikringsforetak, gjenforsikringsforetak, verdi-papirforetakellerforvaltningsselskapforUCITS-fondsom er godkjent i en annen medlemsstat eller i enannensektorenndenervervetgjelder,eller


2. Vedkommende myndigheter skal uten unødigoppholdgihverandrealleopplysningersomervesentligeeller relevante for vurderingen. I denne forbindelse skalvedkommende myndigheter på anmodning videresendeallerelevanteopplysningertilhverandreogpåegetinitiativoversende alle vesentlige opplysninger. En beslutningtruffetavvedkommendemyndighetsomhargitttillatelsetil gjenforsikringsforetaket som ervervet gjelder, skalangi alle synspunkter og forbehold som vedkommendemyndighet somhar ansvar for den aktuelle erverver, hargittuttrykkfor.».

5. Iartikkel21skalnyttannetleddlyde:

«En slik fysisk eller juridisk person skal også underrettevedkommende myndigheter dersom vedkommende hartruffet en beslutning om å redusere sin kvalifiserendeeierandel slik at andelen av stemmeretter eller kapitalvil falle under 20 %, 30 % eller 50 %, eller slik atgjenforsikringsforetaketvilopphøreåværevedkommendesdatterforetak. Medlemsstatene trenger ikke å anvendeterskelenpå30%itilfellerderde,isamsvarmedartikkel9nr.3bokstava)idirektiv2004/109/EF,anvenderenterskelpåentredel.».

6. Iartikkel56skalnybokstavf)lyde:

«f)tilpasning av kriteriene i artikkel 19a nr. 1 for å tahensyn til framtidig utvikling og sikre en ensartetanvendelseavdettedirektiv.».

Artikkel 5



1. Iartikkel12nr.1skalnyttannetleddlyde:

«Ved fastsettelse av om kriteriene for en kvalifiserendeeierandelihenholdtildenneartikkeleroppfylt,skaldettashensyntilstemmerettenenevntiartikkel9og10idirektiv2004/109/EF(*) samt vilkårene for sammenlegging avdissesomfastsattiartikkel12nr.4og5inevntedirektiv.


___________________

(*) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF av 15. desember 2004 om harmonisering avinnsynskrav med hensyn til opplysninger omutstedereavverdipapirersomeropptatttilnoteringpå et regulertmarked (EUTL 390 av 31.12.2004,s.38).

(**) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EFav 21. april 2004 om markeder for finansielleinstrumenter (EUT L 145 av 30.4.2004, s. 1).Direktivetsistendretveddirektiv2007/44/EF(EUTL247av21.9.2007,s.1).»


«Artikkel 19

1. Medlemsstatene skal fastsette at enhver fysiskeller juridisk person, eller slike personer som opptrersamlet (heretter kalt «den aktuelle erverver»), som harbesluttetdirekteellerindirekteåerverveenkvalifiserendeeierandel i en kredittinstitusjon, eller ytterligere å øke,direkte eller indirekte, en slik kvalifiserende eierandeli en kredittinstitusjon, med den følge at andelen avstemmerettene eller av kapitalen vil nå eller overstige20%, 30% eller 50%, eller slik at kredittinstitusjonenvil bli vedkommendes datterforetak (heretter kalt«det planlagte erverv»), først skriftlig skal underrettevedkommende myndigheter for den kredittinstitusjonensom de søker å erverve eller øke en kvalifiserendeeierandel i, om størrelsenpåden aktuelle eierandelenogandrerelevanteopplysningersomomhandletiartikkel19anr. 4. Medlemsstatene trenger ikke å anvende terskelenpå30% i tilfellerderde, i samsvarmedartikkel9nr.3bokstava)idirektiv2004/109/EF,anvenderenterskelpåentredel.


2. Vedkommende myndigheter skal umiddelbart, ogi alle tilfeller innen to virkedager etter å ha mottattunderretningen, samt eventuelt etter å ha mottattopplysningeneomhandletinr.3,skriftligbekreftemottaketoverfordenaktuelleerverver.

Vedkommende myndigheter skal innen 60 virkedagerfra datoen for den skriftlige bekreftelsen av mottak avunderretningen og alle dokumenter som medlemsstatenkreverskalvedleggespågrunnlagavlisteniartikkel19anr. 4 (heretter kalt «vurderingsperioden»), gjennomførevurderingen omhandlet i artikkel 19a nr. 1 (heretter kalt«vurderingen»).



Vurderingsperioden skal avbrytes i perioden mellomdatoen for vedkommende myndigheters anmodning omopplysninger og datoen da svar mottas fra den aktuelleerverver. Avbruddet skal ikke overstige 20 virkedager.Vedkommendemyndigheter kan etter eget skjønn be omutfyllende og klargjørende opplysninger, men dette kanikkeføretilatvurderingsperiodenavbrytes.



b) en fysisk eller juridisk person som ikke er underlagttilsyn i henhold til dette direktiv eller direktiv85/611/EØF(*), 92/49/EF(**), 2002/83/EF(***),2004/39/EFeller2005/68/EF(4)*.

5. Dersomvedkommendemyndighetervedavslutningenav vurderingen beslutter å motsette seg det planlagteerverv, skal de innen to virkedager, og ikke senere ennved utløpet av vurderingsperioden, skriftlig underrettedenaktuelleerververogoppgigrunneneforbeslutningen.Med forbehold for nasjonal lovgivning kan en egneterklæringmedgrunnenetilbeslutningenoffentliggjørespåanmodningfradenaktuelleerverver.Detteskalikkehindreen medlemsstat i å tillate at vedkommende myndighetoffentliggjør en slik begrunnelse uten at den aktuelleerververharanmodetomdette.


7. Vedkommendemyndigheterkanfastsetteenfristforavslutning av det planlagte erverv og forlenge den vedbehov.


______________________

(*) Rådsdirektiv85/611/EØFav20.desember1985omsamordningavloverogforskrifteromvisseforetakfor kollektiv investering i verdipapirer (UCITS-fond) (EFTL 375 av 31.12.1985, s. 3).Direktivetsistendretveddirektiv2005/1/EF.

(**) Rådsdirektiv 92/49/EØF av 18. juni 1992 omsamordning av lover og forskrifter om direkteforsikring med unntak av livsforsikring (tredjedirektiv om annen forsikring enn livsforsikring)(EFTL228av11.8.1992,s.1).Direktivetsistendretveddirektiv2007/44/EF.

(***)Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/83/EF av5.november2002omlivsforsikring(EFTL345av19.12.2002,s.1).Direktivetsistendretveddirektiv2007/44/EF.

(4)* Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/68/EF av16. november 2005 om gjenforsikring (EFT L323 av 9.12.2005, s. 1). Direktivet sist endret veddirektiv2007/44/EF.».


«Artikkel 19a

1. Ved vurderingen av underretningen omhandlet iartikkel 19 nr. 1 og opplysningene omhandlet i artikkel19 nr. 3 skal vedkommendemyndigheter, for å sikre ensunn og forsvarlig ledelse av kredittinstitusjonen somdet planlagte erverv gjelder, og idet det tas hensyntil den aktuelle erververs sannsynlige innflytelse påkredittinstitusjonen, vurdere egnetheten til den aktuelleerververogdetplanlagteervervsøkonomiskesoliditetpågrunnlagavallefølgendekriterier:


b) omdømmet og erfaringen til enhver person som villedekredittinstitusjonensvirksomhetsomfølgeavdetplanlagteerverv,

c) den aktuelle erververs økonomiske soliditet, særlig itilknytning til den typen virksomhet som utøves ogplanlegges i kredittinstitusjonen som det planlagteervervgjelder,

d) om kredittinstitusjonen vil kunne overholde ogfortsette å overholde tilsynskravene basert på dettedirektiv og, der dette er relevant, andre direktiver


somdirektiv2000/46/EF,2002/87/EFog2006/49/EF,særligomkonsernetsomkredittinstitusjonenkommertil å bli en del av, har en struktur som muliggjøreffektivttilsyn,eneffektivutvekslingavopplysningermellom vedkommende myndigheter og fastsettelseav ansvarsfordelingen mellom vedkommendemyndigheter,

e) om det i forbindelse med det planlagte erverv errimelige grunner til å mistenke at hvitvasking avpenger eller finansiering av terrorisme i henhold tilartikkel 1 i direktiv 2005/60/EF(*), eller forsøk pådette,pågårellerharfunnetsted,elleratdetplanlagteervervvilkunneøkerisikoenfordette.

2. Vedkommende myndigheter kan motsette seg detplanlagteervervdersomdeterrimeligegrunnertildettepågrunnlagavkriterieneinr.1,ellerdersomdeopplysningenesomgisavdenaktuelleerverver,erufullstendige.


4. Medlemsstatene skaloffentliggjøreen listeoverdeopplysningenesomernødvendigeforåforetavurderingen,og som skal gis til vedkommende myndigheter påtidspunktetforunderretningennevntiartikkel19nr.1.Denødvendige opplysningene skal stå i forhold til og væretilpassetdenaktuelleerverversogdetplanlagteervervsart.Medlemsstateneskalikkekreveopplysningersomikkeerrelevanteforentilsynsmessigvurdering.

5. Dersom vedkommende myndighet har mottattunderretningomtoellerflereplanlagteervervellerøkningerav kvalifiserende eierandeler i samme kredittinstitusjon,skaldenutenhensyntilartikkel19nr.2,3og4behandlede aktuelle erververne på en måte som ikke innebærerforskjellsbehandling.

Artikkel 19b

1. Deberørtevedkommendemyndigheterskalarbeidei nært samrådmed hverandre når de foretar vurderingendersomdenaktuelleerververer

a) en kredittinstitusjon, et forsikringsforetak,gjenforsikringsforetak, verdipapirforetak ellerforvaltningsselskap i henhold til artikkel 1a nr. 2 idirektiv85/611/EØF(heretterkalt«forvaltningsselskapfor UCITS-fond») som er godkjent i en annenmedlemsstat eller i en annen sektor enndenervervetgjelder,

b) morforetaket til en kredittinstitusjon, etforsikringsforetak, gjenforsikringsforetak,verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for

UCITS-fondsomergodkjentienannenmedlemsstatellerienannensektorenndenervervetgjelder,eller


2. Vedkommende myndigheter skal uten unødigoppholdgihverandrealleopplysningersomervesentligeeller relevante for vurderingen. I denne forbindelse skalvedkommende myndigheter på anmodning videresendeallerelevanteopplysningertilhverandreogpåegetinitiativoversende alle vesentlige opplysninger. En beslutningtruffet av den vedkommende myndighet som har gitttillatelsetilkredittinstitusjonensomervervetgjelder,skalangi alle synspunkter og forbehold som vedkommendemyndighet somhar ansvar for den aktuelle erverver, hargittuttrykkfor.

___________(*) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/60/EF

av 26. oktober 2005 om tiltak for å hindre atdet finansielle system brukes til hvitvasking avpengerogfinansieringavterrorisme(EUTL309av25.11.2005,s.15).»


«Artikkel 20

Medlemsstateneskalfastsetteatenhverfysiskellerjuridiskpersonsomharbesluttetdirekteellerindirekteåavhendeen kvalifiserende eierandel i en kredittinstitusjon, førstskriftlig skal underrette vedkommende myndigheter omstørrelsenpåenslikeierandel.Enslikfysiskellerjuridiskperson skal også underrette vedkommende myndigheterdersom vedkommende har truffet en beslutning om åredusere sin kvalifiserende eierandel slik at andelen avstemmeretter eller kapital vil falle under 20 %, 30 %eller 50 %, eller slik at kredittinstitusjonen vil opphøreå være vedkommendes datterforetak. Medlemsstatenetrengerikkeåanvendeterskelenpå30%itilfellerderde,isamsvarmedartikkel9nr.3bokstava)idirektiv2004/109/EF,anvenderenterskelpåentredel.».

5. Artikkel21nr.3skallyde:

«3. Vedfastsettelseavomkriterieneforenkvalifiserendeeierandelihenholdtilartikkel19og20ogdenneartikkeler oppfylt, skal det tas hensyn til stemmerettene nevnt iartikkel9og10idirektiv2004/109/EFsamtvilkåreneforsammenleggingavdissesomfastsattiartikkel12nr.4og5inevntedirektiv.

Nårdet skal avgjøresomkriteriene for enkvalifiserendeeierandelsomomhandletidenneartikkel,eroppfylt,skalmedlemsstateneikketahensyntilstemmeretterelleraksjersom verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner inneharsomfølgeavatdestillerfulltegningsgarantiforfinansielleinstrumenterog/ellerplasseringavfinansielleinstrumenterpå grunnlag av bindende tilsagn som omhandlet i nr. 6


i avsnittA i vedlegg I til direktiv 2004/39/EF, forutsattatdisse rettighetenepådenene side ikkeutøvesellerpåannenmåteanvendestilågripeinniutstederensledelse,ogpådenannensideavhendesinnenettåretterervervet.».

6. Iartikkel150nr.2skalnybokstavf)lyde:

«f)tilpasning av kriteriene i artikkel 19a nr. 1 for å tahensyn til framtidig utvikling og sikre en ensartetanvendelseavdettedirektiv.».

Artikkel 6

Revisjon

Innen 21. mars 2011 skal Kommisjonen i samarbeid medmedlemsstatene gjennomgå anvendelsen av dette direktiv ogoversendeenrapporttilEuropaparlamentetogRådetsammenmedeventuelleegnedeforslag.

Artikkel 7

Innarbeiding i nasjonal lovgivning

1. Medlemsstateneskalinnen21.mars2009setteikraftdeloverogforskriftersomernødvendigeforåetterkommedettedirektiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen omdette.

Dissebestemmelsene skal,nårdevedtasavmedlemsstatene,inneholdeenhenvisningtildettedirektiv,ellerdetskalvisestildirektivetnårdekunngjøres.Nærmerereglerforhenvisningenfastsettesavmedlemsstatene.

2. MedlemsstateneskaloversendeKommisjonentekstentildeviktigsteinternrettsligebestemmelsersomdevedtarpådetområdetdettedirektivomhandler.

Artikkel 8

Ikrafttredelse

1. Dettedirektiv trer ikraftdendagdetkunngjøres iDen europeiske unions tidende.

2. Den framgangsmåten for vurdering som anvendes påplanlagteervervsomdeter sendtunderretningom ihenholdtilartikkel1nr.2,artikkel2nr.2,artikkel3nr.2,artikkel4nr. 2 og artikkel 5 nr. 2 til vedkommende myndigheter førikrafttredelsenavdeloverogforskriftersomernødvendigeforåetterkommedettedirektiv,skalgjennomføresisamsvarmedmedlemsstatensgjeldendenasjonalelovgivningpåtidspunktetforunderretningen.

Artikkel 9

Adressater

Dettedirektiverrettettilmedlemsstatene.

UtferdigetiStrasbourg,5.september2007.

For Europaparlamentet For Rådet

H.-G.PÖTTERING M.LOBOANTUNES

President Formann


KOMMISJONENFORDEEUROPEISKEFELLESSKAPHAR—

underhenvisningtiltraktatenomopprettelseavDeteuropeiskefellesskap,

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv2003/71/EF av 4. november 2003 omdet prospekt som skaloffentliggjøresnårverdipapirer leggesut tiloffentlig tegningelleropptas til notering, ogomendring avdirektiv2001/34/EF(1),særligartikkel7nr.1,

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv2004/109/EF av 15. desember 2004 om harmonisering avinnsynskrav med hensyn til opplysninger om utstedere avverdipapirersomeropptatttilnoteringpåetregulertmarked,ogomendringavdirektiv2001/34/EF(2),særligartikkel23nr.4annetledd,og


1) Etter artikkel 23 nr. 4 i direktiv 2004/109/EF skalKommisjonen innføre en ordning som sikrerlikeverdighet mellom de opplysninger som kreves ihenhold til dette direktiv, herunder årsregnskaper, ogtilsvarende opplysningskrav i henhold til tredjestatersloverogforskrifter.IsammeartikkelerdetogsåfastsattatKommisjonenskaltreffebeslutningeromlikeverdighetfor regnskapsstandarder som anvendes av utstedere fratredjestater,ogdermedgjøredetmuligforKommisjonenåtillateatentredjestatsregnskapsstandarderkananvendesi en passende overgangsperiode. På grunn av den næresammenhengen mellom de opplysninger som kreves ihenholdtildirektiv2004/109/EFogdeopplysningersomkreves ihenhold tildirektiv2003/71/EF,børdesammekriterieneforåfastsettelikeverdighetanvendesforbeggedissedirektivene.

2) I lys avmålene for direktiv 2003/71/EF om å sikre atinvestorer skal kunne foreta en velfundert vurderingav en utsteders eiendeler og forpliktelser, finansiellestilling,resultaterogframtidsutsikter,ogilysavmålenefor direktiv 2004/109/EF om å gjøre det mulig for

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 340 av 22.12.2007,s.66,eromhandletiEØS-komiteensbeslutningnr.80/2008av4.juli2008om endring avEØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.3.

(1) EUTL345av31.12.2003,s.64.(2) EUTL390av31.12.2004,s.38.

investorer å foreta envelfundert vurdering avutstederehvis verdipapirer allerede er opptatt til notering på etregulert marked, bør en slik likeverdighet defineres utfra investors evne til å foreta en tilsvarende vurderingav utsteders finansielle stilling og framtidsutsikter,uansett om finansregnskapet er utarbeidet i samsvarmed en tredjestats regnskapsstandarder eller med deinternasjonale standardene for finansiell rapportering(heretterkalt«IFRS»).

3) Foråsikreatdetfastsetteslikeverdighetfortredjestatersregnskapsstandarder i alle tilfeller som er relevante forfellesskapsmarkedene, bør Kommisjonen vurdere dissestandardenes likeverdighet, enten etter anmodning fravedkommende myndighet i en medlemsstat eller enmyndighet som er ansvarlig for regnskapsstandarderellermarkedstilsynientredjestat,ellerpåegetinitiativ.Kommisjonen vil først rådføre seg med Komiteenav europeiske verdipapirtilsyn (CESR) med hensyntil vurdering av likeverdighet mellom de aktuelleregnskapsstandardene. I tillegg vilKommisjonen aktivtovervåkedenløpendeutviklingeninnenfordetarbeidsomutføresavvedkommendemyndigheteritredjestateneforåfjerneeventuellekravtilutstederefraFellesskapetsomtrerinnpåtredjestatersfinansmarkeder,omavstemmingav finansregnskaper som er utarbeidet i henhold tilIFRS-er vedtatt i henhold til europaparlaments- ogrådsforordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002omanvendelseavinternasjonaleregnskapsstandarder(3).Kommisjonens beslutningmå være utformet på en slikmåteatutstederefraFellesskapetkanbrukeIFRS-ersomer vedtatt i henhold til forordning (EF)nr. 1606/2002 idenberørtetredjestat.

4) Det europeiske råds formann, Kommisjonens presidentogDeforentestaterspresidentbleiapril2007enigeomat vilkårene forDe forente staters nasjonale alminneliganerkjenteregnskapsprinsipper(GAAP)skullefremmesog sikres og IFRS anerkjennes senest i 2009 i beggejurisdiksjonerutenbehovforavstemming.Kommisjonenog De forente staters finansinspeksjon (Securities andExchange Commission, SEC) har videreført sin dialogmedsiktepåatIFRS-ervedtatt ihenholdtilforordning(EF) nr. 1606/2002 skal anerkjennes i De forentestater, noe som skulle frita utstedere som anvenderIFRS-er fra å oppfylle kostbare avstemmingskrav. Detbør treffes tiltak for å sikre at det innen utgangen

(3) EFTL243av11.9.2002,s.1.

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1569/2007

av 21. desember 2007

om innføring av en ordning for fastsettelse av likeverdighet for regnskapsstandarder som anvendes av verdipapirutstedere fra tredjestater i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF

og 2004/109/EF(*)

2013/EØS/73/02


av 2008 kan innføres lignende ordninger med andrestater der EU-selskaper er børsnotert. Det japanskeASBJ(AccountingStandardsBoardofJapan)ogIASB(InternationalAccountingStandardsBoard)fortsettersittarbeidmedgjennomføringenavsittfellesarbeidsprogrammed sikte på å minske forskjellene mellom Japansnasjonale alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper ogIFRS.Accounting Standards Board of Canada (AcSB)haroffentliggjortengjennomføringsplanforåinnlemmeIFRS i Canadas nasjonale alminnelig anerkjenteregnskapsprinsippermedvirkningfra1.januar2011.

5) Foråfremmemåleneforforordning(EF)nr.1606/2002ogåoppmuntreanvendelsenavIFRSialleinternasjonalefinansmarkeder,ogforåminskeforstyrrelsenimarkedeneiFellesskapet,børdettashensyntileventuelleprogrammerfor tilnærming til IFRS eller tilsagn fra tredjestatensvedkommende myndighet til å vedta IFRS. Derfor erdet nødvendigmed en nærmere angivelse av vilkårenefor at tilnærmingsprogrammene kan betraktes som ettilstrekkeliggrunnlagforatutstederefratredjestaterskalkunne anvende sine nasjonale regnskapsstandarder i enovergangsperiode. Kommisjonen vil først rådføre segmedCESRom tilnærmingsprogrammetelleromhvilkeframskritt som er gjort med hensyn til vedtakelse avIFRS.

6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvarmeduttalelsefraDeneuropeiskeverdipapirkomité—

VEDTATTDENNEFORORDNING:

Artikkel 1

Formål

Veddenneforordningfastsettesdevilkårsomskalgjeldeforatalminneliganerkjenteregnskapsprinsipper ien tredjestatskalkunneansessomlikeverdigemedinternasjonalestandarderforfinansiellrapportering(heretterkalt«IFRS»),ogdetinnføresenordningforfastsettelseavsliklikeverdighet.

Artikkel 2

Likeverdighet

AlminneliganerkjenteregnskapsprinsipperientredjestatkanansessomlikeverdigemedIFRS-ersomervedtatt ihenholdtil forordning (EF) nr. 1606/2002 dersom finansregnskapersom er utarbeidet i samsvar med den berørte tredjestatensalminnelig anerkjente regnskapsprinsipper, gjør det muligfor investorerå foretaenvurderingavutstederseiendelerogforpliktelser, finansiellestilling, resultaterogframtidsutsiktersom tilsvarer finansregnskaper som er utarbeidet i samsvarmedIFRS,slikatinvestoreneetterallsannsynlighetviltreffedesammebeslutningeneomåoverta,beholdeelleravhendeenutstedersverdipapirer.

Artikkel 3

Tilsvarende ordning

Beslutningenomåfastsettehvorvidtentredjestatsalminneliganerkjenteregnskapsprinsippererlikeverdige,kantreffesetter

initiativfraKommisjonen,etteranmodningfravedkommendemyndighet i en medlemsstat eller etter anmodning fra enmyndighet som er ansvarlig for regnskapsstandarder ellermarkedstilsynientredjestat.

Når Kommisjonen treffer sin beslutning om likeverdighet,entenetteranmodningellerpåegetinitiativ,skalbeslutningenoffentliggjøres.

Artikkel 4

Vilkår for godkjenning av en tredjestats regnskapsstandarder i et begrenset tidsrom

1. Utstedere fra tredjestater kan tillates å anvendefinansregnskapersomerutarbeidetisamsvarmedentredjestatsregnskapsstandarder for å oppfylle sine plikter i henhold tildirektiv 2004/109/EF, og somet unntak fra artikkel 35 nr. 5i forordning (EF) nr. 809/2004 for å framlegge historiskfinansiell informasjon i henhold til nevnte forordning for ettidsromsombegynnernårsomhelstetter31.desember2008ogsluttersenest31.desember2011,ifølgendetilfeller:

1) den myndighet i tredjestaten som er ansvarlig for deaktuelle nasjonale regnskapsstandardene, har innen30. juni 2008offentlig forpliktet seg til å tilnærmedissestandardenetildeinternasjonalestandardeneforfinansiellrapportering før 31. desember 2011, og begge vilkårnedenforeroppfylt:

a) den myndighet i tredjestaten som er ansvarlig forde aktuelle nasjonale regnskapsstandardene, harinnen 31. desember 2008 innført et omfattendetilnærmingsprogram som kan avsluttes innen31.desember2011,

b) tilnærmingsprogrammet gjennomføres omgående ogpåeneffektivmåte,ogderessursersomernødvendigeforgjennomføringen,tildeles,

2) den myndighet i tredjestaten som er ansvarlig for deaktuelle nasjonale regnskapsstandardene, har innen30. juni 2008offentlig forpliktet seg til å tilnærmedissestandardenetildeinternasjonalestandardeneforfinansiellrapporteringfør31.desember2011,ogdettreffeseffektivetiltak for å sikre tredjestatens fullstendige overgang tilinternasjonalestandarderforfinansiellrapporteringinnennevntedato,ellerharinnen31.desember2008inngåttenavtalemedEUomgjensidiganerkjennelse.

2. Enhver beslutning i henhold til nr. 1 om fortsatt åtillate at finansregnskaper utarbeides i samsvar med entredjestats regnskapsstandarder, skal treffes i samsvar medframgangsmåtennevnt iartikkel24 idirektiv2003/71/EFogartikkel27nr.2idirektiv2004/109/EF.


3. DersomKommisjonenisamsvarmednr.1fortsatttillaterat finansregnskaper utarbeides i samsvar med en tredjestatsregnskapsstandarder,skalKommisjonenregelmessigundersøkeomvilkåreneangittihenholdsvisbokstava)ellerb)fortsatteroppfylt, og underrette Den europeiske verdipapirkomité ogEuropaparlamentetomdette.

4. Dersom vilkårene i nr. 1 bokstav a) eller b) ikkelenger er oppfylt, skal Kommisjonen treffe beslutning isamsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 24 i direktiv2003/71/EFogartikkel27nr.2idirektiv2004/109/EFforå

endre sin beslutning i henhold til nr. 1med hensyn til disseregnskapsstandardene.

5. VedanvendelseavdenneartikkelskalKommisjonenførstrådføre segmedCESRom tilnærmingsprogrammet eller omhvilke framskritt som er gjort med hensyn til vedtakelse avIFRS.

Artikkel 5

Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den erkunngjortiDen europeiske unions tidende.

Denneforordningerbindendeialledelerogkommerdirektetilanvendelseiallemedlemsstater.

UtferdigetiBrussel,21.desember2007.

For Kommisjonen

CharlieMcCREEVY

Medlem av Kommisjonen

__________



underhenvisningtiltraktatenomopprettelseavDeteuropeiskefellesskapog


1) AdgangtilåytetjenesterogfribevegelighetforkapitalerblantFellesskapetshovedmål,somfastsattitraktatensartikkel49og56.

2) Opprettelse av et virkelig indre marked for finansielletjenester er avgjørende for økt økonomisk vekst ogskapingavarbeidsplasseriFellesskapet.

3) IKommisjonenshandlingsplanforfinansielletjenester(1)er det angitt en rekke tiltak som er nødvendige for ågjennomføredetindremarkedforfinansielletjenester.

4) DeteuropeiskerådoppfordretpåsittmøteiLisboaimars2000tilgjennomføringavdennehandlingsplaneninnen2005.

5) Rådet nedsatte 17. juli 2000 en vismannskomité forreguleringaveuropeiskeverdipapirmarkeder.

6) IsluttrapportenfraVismannskomiteenbledetforeslåttånedsette to komiteer,Den europeiske verdipapirkomité,med høytstående representanter for medlemsstatene,og Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn, med

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUTL 191 av 13.7.2001, s. 43,er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 81/2008 av 4. juli 2008om endring avEØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.5.

(1) KOM(1999)232endeligutgave.

representanter på høyt nivå for de nasjonale offentligemyndigheter med sakkunnskap på verdipapirområdet,blantannetmeddenoppgaveågirådtilKommisjonen.

7) I resolusjonen om et mer effektivt regelverk forverdipapirmarkedet i Den europeiske union fra Deteuropeiske råds møte i Stockholm ble det uttrykttilfredshet med Kommisjonens intensjon om formeltå nedsette en uavhengig tilsynskomité, som foreslått iVismannskomiteensrapport.

8) Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn bør fungeresom et uavhengig organ som utreder, diskuterer og girKommisjonenrådpåverdipapirområdet.

9) Komiteenaveuropeiskeverdipapirtilsynbørogsåbidratil ensartet gjennomføring i rett tid av Fellesskapetsregelverk imedlemsstatenevedå sikre etmer effektivtsamarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter, foretafagfellevurderingerogfremmebestepraksis(2).

10) Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn fastsetter selvsinarbeidsordningogharnærkontaktmedKommisjonenog Den europeiske verdipapirkomité. Komiteen skalvelgeenlederblantmedlemmene.

11) Komiteenaveuropeiskeverdipapirtilsynbørpåettidligstadium rådføre seg på en grundig, åpen og oversiktligmåtemedmarkedsdeltakere,forbrukereogsluttbrukere.

12) Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn bør fastsettesin forretningsorden og fullt ut respektere de berørteinstitusjoners særlige rettigheter og den institusjonellebalansensomerfastsattitraktaten(3)—

(2) Fra resolusjonen fra Det europeiske råds møte i Stockholm, nr. 6 tredjeavsnitt.

(3) FrainnledningentilresolusjonenfraDeteuropeiskerådsmøteiStockholm,sisteavsnitt.

KOMMISJONSBESLUTNING

av 6. juni 2001

om nedsettelse av Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn

[meddelt under nummer K(2001) 1501]

(2001/527/EF)(*)

2013/EØS/73/03


TRUFFETDENNEBESLUTNING:

Artikkel 1

Det nedsettes en uavhengig rådgivende komité forverdipapirer i Fellesskapet kalt «Komiteen av europeiskeverdipapirtilsyn»(heretterkalt«Komiteen»).

Artikkel 2

Komiteens oppgave skal være å gi Kommisjonen råd,særlig om utarbeiding av utkast til gjennomføringstiltak påverdipapirområdet,entenpåanmodningfraKommisjonenoginnenenfristsomKommisjonenkanfastsetteetterhvormyesakenhaster,ellerpåKomiteensegetinitiativ.

Artikkel 3

Komiteen skal bestå av representanter på høyt nivå fornasjonale offentlige myndigheter med sakkunnskap påverdipapirområdet. Hver medlemsstat skal utpeke enrepresentant på høyt nivå fra vedkommendemyndighet til ådeltapåKomiteensmøter.

Kommisjonen skal være til stede på møter i Komiteen ogskalutpekeenrepresentantpåhøytnivåsomskaldeltaiallediskusjoner.

Komiteenskalvelgeenlederblantmedlemmene.

Komiteenkan invitere sakkyndigeogobservatører til ådeltapåmøtene.

Artikkel 4

KomiteenskalisittarbeidhanærkontaktmedKommisjonenogDeneuropeiskeverdipapirkomité.

Komiteenkannedsettearbeidsgrupper.

Artikkel 5

FørKomiteen oversender sin uttalelse tilKommisjonen skalden, på et tidlig stadium, rådføre seg på en grundig, åpenog oversiktlig måte med markedsdeltakere, forbrukere ogsluttbrukere.

Artikkel 6

KomiteenskalframleggeenårligrapportforKommisjonen.

Artikkel 7

Komiteenfastsettersinforretningsordenogarbeidsordning.

Artikkel 8

Komiteenskaltreivirksomhet7.juni2001.

UtferdigetiBrussel,6.juni2001.

For Kommisjonen

FrederikBOLKESTEIN






1) AdgangtilåytetjenesterogfribevegelighetforkapitalerblantFellesskapetshovedmål,somfastsattitraktatensartikkel49og56.

2) Opprettelseavetvirkelig interntmarked for finansielletjenester i samsvar med prinsippet om en åpenmarkedsøkonomi med fri konkurranse er avgjørendeforøktøkonomiskvekstog skapingavarbeidsplasser iFellesskapet,

3) IKommisjonenshandlingsplanforfinansielletjenester(1)er det angitt en rekke tiltak som er nødvendige for ågjennomføre det indre marked for finansielle tjenester,og det understrekes at det er nødvendig å nedsette enverdipapirkomité som kan bidra til å utarbeide et nyttfellesskapsregelverkpåverdipapirområdet.

4) DeteuropeiskerådoppfordretpåsittmøteiLisboaimars2000tilgjennomføringavdennehandlingsplaneninnen2005.

5) Rådet nedsatte 17. juli 2000 en vismannskomité forreguleringaveuropeiskeverdipapirmarkeder.

6) I sluttrapporten fraVismannskomiteen ble det foreslåttå nedsette to rådgivende komiteer, Den europeiskeverdipapirkomité, med høytstående representanterfor medlemsstatene, og Komiteen av europeiskeverdipapirtilsyn, med høytstående representanter påhøyt nivå for de nasjonale offentligemyndighetermedsakkunnskappåverdipapirområdet,blantannetmeddenoppgaveågirådtilKommisjonen.

7) I resolusjonen om et mer effektivt regelverk forverdipapirmarkedet i Den europeiske union fra DeteuropeiskerådsmøteiStockholmbledetuttrykttilfredshetmedKommisjonensintensjonomumiddelbartånedsetteenverdipapirkomitémedhøytståenderepresentanterformedlemsstatene,ledetavKommisjonen.

8) Sluttrapporten fra Vismannskomiteen understreket atdet vil være nødvendig med gjennomføringstiltak for

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUTL 191 av 13.7.2001, s. 45,er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 81/2008 av 4. juli 2008om endring avEØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.5.

(1) KOM(1999)232endeligutgave.

å tilpasse direktiver og forordninger til ny utvikling påfinansmarkedene.

9) Komiteenaveuropeiskeverdipapirtilsynbørfungeresometorgansomutreder,diskutereroggirKommisjonenrådpåverdipapirområdet.

10) Den europeiske verdipapirkomité bør fastsette sinforretningsorden.

11) Ved denne beslutning nedsettes Den europeiskeverdipapirkomité som et rådgivende organ. Medforbehold for særlige regelverksakter som er foreslåttav Kommisjonen og vedtatt av Europaparlamentet ogRådet, bør Verdipapirkomiteen også fungere som enforskriftskomité i samsvar med beslutningen av 1999om en komitéframgangsmåte for å bistå Kommisjonennår den treffer beslutninger om gjennomføringstiltak ihenholdtilEF-traktatensartikkel202—


Artikkel 1

Det nedsettes en komité for verdipapirer i Fellesskapet kalt«Deneuropeiskeverdipapirkomité»(heretterkalt«Komiteen»).

Artikkel 2

Komiteens oppgave skal være å gi Kommisjonen rådom politiske spørsmål og om forslag til regelverk somKommisjonenkankommetilåvedtapåverdipapirområdet.

Artikkel 3

Komiteen skal bestå av representanter på høyt nivå framedlemsstateneogledesavenrepresentantforKommisjonen.

Lederen forKomiteen av europeiskeverdipapirtilsynnedsattved kommisjonsbeslutning 2001/527/EF(2) skal delta påKomiteensmøtersomobservatør.


(2) EFTL191av13.7.2001,s.43.


av 6. juni 2001

om nedsettelse av Den europeiske verdipapirkomité


(2001/528/EF)(*)

2013/EØS/73/04


Artikkel 4

Komiteenkannedsettearbeidsgrupper.

Artikkel 5

Komiteenfastsettersinegenforretningsorden.

KommisjonenskalivaretaKomiteenssekretariatsoppgaver.

Artikkel 6

Komiteenskaltreivirksomhet7.juni2001.

UtferdigetiBrussel,6.juni2001.

For Kommisjonen

FrederikBOLKESTEIN


_____________





1) I juni 2001 vedtok Kommisjonen beslutning 2001/527/EF(1) og 2001/528/EF(2) om nedsettelse av henholdsvisKomiteenaveuropeiskeverdipapirtilsynogDeneuropeiskeverdipapirkomité.

2) Vedsineresolusjonerav5.februar2002og21.november2002godkjenteEuropaparlamentetmetodenmedfirenivåersom ble anbefalt i sluttrapporten fra vismannskomiteenom regulering av europeiske verdipapirmarkeder, ogoppfordrettilatvissesiderveddennemetodenutvidestilåomfattebank-ogforsikringssektoren,underforutsetningavatdeterenklarreformviljeiRådetslikatdetsikresentilfredsstillendebalansemellominstitusjonene.

3) Den 3. desember 2002 oppfordret Rådet Kommisjonentil å gjennomføre slike ordninger for bank ogforsikringsvirksomhet samt tjenestepensjoner, og til såsnart sommulig å nedsette nye rådgivende komiteer fordisseområdene.

4) Det bør opprettes et uavhengig organ som utreder,diskuterer og gir råd til Kommisjonen i spørsmål somgjeldertilsynmedbanker.

5) Dette organet, som vil bli kalt Den europeiskebanktilsynskomité, heretter kalt «Komiteen», bør ogsåbidratilensartetgjennomføringiretttidavFellesskapetsregelverk i medlemsstatene og til en tilnærming avtilsynspraksisiFellesskapet.

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 3 av 7.1.2004, s. 28, eromhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 81/2008 av 4. juli 2008 omendring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), se EØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.5.

(1) EFTL191av13.7.2001,s.43.(2) EFTL191av13.7.2001,s.45.

6) Komiteenbørfremmesamarbeidpåbankområdet,herunderutvekslingavopplysninger.

7) Nedsettelsen av Komiteen berører ikke organiseringenav banktilsynet verken på nasjonalt plan eller påfellesskapsplan.

8) Komiteens sammensetning bør gjenspeile banktilsynenesorganisering, og det bør tas hensyn til sentralbankenesrolle på nasjonalt plan og på fellesskapsplan medhensyn til banksektorens stabilitet. De forskjelligedeltakerkategorienes respektive rettigheter bør klartidentifiseres.Detersærliglederskapogstemmerettighetersom bør forbeholdes vedkommende tilsynsmyndigheti hver enkelt medlemsstat, og deltaking i fortroligediskusjoner om individuelle institusjoner som det førestilsyn med, bør eventuelt begrenses til vedkommendetilsynsmyndigheterogsentralbankenesomhar fått særligdriftsansvarfortilsynmeddeberørtekredittinstitusjoner.

9) Komiteen bør selv fastsette sin arbeidsordning og isitt arbeid ha nær kontakt med Kommisjonen og medkomiteen nedsatt ved kommisjonsbeslutning 2004/10/EFav 5. november 2003 om nedsettelse avDen europeiskekomitéforbankspørsmål(3).

10)Komiteen bør samarbeide med de andre komiteene ifinanssektoren,særligmedkomiteensomblenedsattvedbeslutning 2004/10/EF, med Det europeiske system avsentralbankers banktilsynskomité og med de europeisketilsynsmyndigheters kontaktgruppe.Komiteen kan særliginvitere observatører fra andre komiteer i bank- ogfinanssektoren.

(3) EUTL3av7.1.2004,s.36.


av 5. november 2003

om nedsettelse av Den europeiske banktilsynskomité

(2004/5/EF)(*)

2013/EØS/73/05


11)Komiteen bør på et tidlig stadium rådføre seg på engrundig,åpenogoversiktligmåtemedmarkedsdeltakere,forbrukereogsluttbrukere.

12)NårKomiteengirrådombestemmelsersomfåranvendelsebådepåkredittinstitusjonerogverdipapirforetak,børdenrådspørredemyndighetersomharansvarforåføretilsynmedverdipapirforetak,ogsomikkealleredeerrepresentertiKomiteen—


Artikkel 1

Detnedsettesenuavhengigrådgivendekomitéforbanktilsyni Fellesskapet kalt «Den europeiske banktilsynskomité»(heretterkalt«Komiteen»).

Artikkel 2

Komiteensoppgave skalvære ågiKommisjonen råd, særligmedhensyn til utarbeidingavutkast til gjennomføringstiltakpå bankområdet, enten på anmodning fra Kommisjonen oginnenenfristsomKommisjonenkanfastsetteetterhvormyesakenhaster,ellerpåKomiteensegetinitiativ.

Komiteen skal bidra til en konsekvent anvendelse avfellesskapsdirektiveneogtilentilnærmingavmedlemsstatenestilsynspraksisiFellesskapet.

Komiteenskalstyrketilsynssamarbeidet,herunderutvekslingav opplysninger om de enkelte institusjoner som det førestilsynmed.

Artikkel 3

Komiteen skal bestå av representanter på høyt nivå frafølgendeorganisasjoner:

a) nasjonale offentlige myndigheter med ansvar for tilsynmed kredittinstitusjoner, heretter kalt «vedkommendetilsynsmyndigheter»,

b) nasjonale sentralbanker som har særlig driftsansvar fortilsyn med individuelle kredittinstitusjoner sammen medenvedkommendetilsynsmyndighet,

c) sentralbankersomikkeerdirekteinvolvertitilsynetmedindividuellekredittinstitusjoner,herunderDeneuropeiskesentralbank.

Hvermedlemsstatskalutpekerepresentanterpåhøytnivåsomskal delta på Komiteens møter. Den europeiske sentralbankskalutpekeenrepresentantpåhøytnivåsomskaldeltaidensdiskusjoner.

Kommisjonen skal være til stede på møter i Komiteen ogskal utpeke en representant på høyt nivå som skal delta påKomiteensmøter.

Når det utveksles fortrolige opplysninger om en institusjonsomdetførestilsynmed,kandeltakingidiskusjonenbegrensestil vedkommende tilsynsmyndigheter og de nasjonalesentralbanker som har særlig driftsansvar for de berørteindividuellekredittinstitusjonene.

Komiteen skal velge en leder blant representantene forvedkommendetilsynsmyndigheter.


Artikkel 4

KomiteenskalisittarbeidhanærkontaktmedKommisjonenogmeddenkomiteensomblenedsattvedkommisjonsbeslutning2004/10/EF.

Komiteen kan nedsette arbeidsgrupper. Kommisjonen skalinnbystilådeltaiarbeidsgruppene.

Artikkel 5


Når Komiteen gir råd om bestemmelser som får anvendelsebådepåkredittinstitusjonerogverdipapirforetak,børKomiteenrådføre seg med alle de myndigheter som fører tilsyn medverdipapirforetak, og som ikke allerede er representert iKomiteen.

Artikkel 6


Artikkel 7

Komiteen fastsetter sin forretningsorden og arbeidsordning,herunder stemmerett. Bare representanter for vedkommendetilsynsmyndigheterharstemmerett.

Artikkel 8

Komiteenskaltreivirksomhet1.januar2004.

UtferdigetiBrussel,5.november2003.

For Kommisjonen

FrederikBOLKESTEIN







2) Vedsineresolusjonerav5.februar2002og21.november2002godkjenteEuropaparlamentetmetodenmedfirenivåersombleanbefaltisluttrapportenfravismannskomiteen,ogoppfordrettilatvissesiderveddennemetodenutvidestilåomfattebank-ogforsikringssektoren,underforutsetningavatdeterenklarreformviljeiRådetslikatdetsikresentilfredsstillendebalansemellominstitusjonene.

3) Den 3. desember 2002 oppfordret Rådet Kommisjonentil å gjennomføre slike ordninger for bank- ogforsikringsvirksomhet samt tjenestepensjoner, og til såsnart sommulig å nedsette nye rådgivende komiteer fordisseområdene.

4) En europeisk tilsynskomité for forsikring ogtjenestepensjoner(heretterkalt«Komiteen»)børnedsettessom et uavhengig organ som utreder, diskuterer og girråd til Kommisjonen i spørsmål som gjelder forsikring,gjenforsikring og tjenestepensjoner. Når det gjeldertjenestepensjoner, bør Komiteen imidlertid behandleregulerings- og tilsynsspørsmål, og ikke arbeidsrettsligeog sosialrettslige spørsmål som f.eks. organisering avtjenestepensjonsordninger, herunder obligatoriskmedlemskapellerbestemmelsersomfølgeravtariffavtaler.

5) Komiteen bør også bidra til ensartet gjennomføring irett tid av Fellesskapets regelverk i medlemsstatene vedå sikre et mer effektivt samarbeid mellom nasjonaletilsynsmyndigheter, foreta fagfellevurderingerog fremmebestepraksis.


(1) EFTL191av13.7.2001,s.43.(2) EFTL191av13.7.2001,s.45.

6) Komiteen bør selv fastsette sin arbeidsordning, særligta hensyn til særtrekkene ved de berørte vedkommendemyndigheteroghanærkontaktmedKommisjonenogmedkomiteen nedsatt ved kommisjonsbeslutning 2004/9/EFav 5. november 2003 om nedsettelse avDen europeiskekomité for forsikring og tjenestepensjoner(3). Komiteenskalvelgeenlederblantmedlemmene.

7) Komiteen bør på et tidlig stadium rådføre seg på engrundig,åpenogoversiktligmåtemedmarkedsdeltakere,forbrukerogsluttbrukere.

8) Komiteen bør fastsette sin forretningsorden og fullt utrespektere de berørte institusjoners særlige rettigheter ogdeninstitusjonellebalansensomerfastsattitraktaten—


Artikkel 1

Detnedsettesenuavhengig rådgivendekomité for forsikringog tjenestepensjoner i Fellesskapet kalt «Den europeisketilsynskomitéforforsikringogtjenestepensjoner»,heretterkalt«Komiteen».

Artikkel 2

Komiteensoppgave skalvære ågiKommisjonen råd, særligmedhensyn til utarbeidingavutkast til gjennomføringstiltakpå områdene forsikring, gjenforsikring og tjenestepensjoner,entenpåanmodning fraKommisjonenog innenen frist somKommisjonenkanfastsetteetterhvormyesakenhaster,ellerpåKomiteensegetinitiativ.

Komiteen skal bidra til en konsekvent gjennomføring avfellesskapsdirektiveneogtilentilnærmingavmedlemsstatenestilsynspraksisiFellesskapet.

Komiteen skal også utgjøre et forum for tilsynssamarbeid,herunderutvekslingavopplysningerominstitusjonersomdetførestilsynmed.

(3) EUTL3av7.1.2004,s.34.


av 5. november 2003

om nedsettelse av Den europeiske tilsynskomité for forsikring og tjenestepensjoner

(2004/6/EF)(*)

2013/EØS/73/06


Artikkel 3

Komiteen skal bestå av representanter på høyt nivå forde nasjonale offentlige myndigheter med ansvar for tilsynmed forsikring, gjenforsikring og tjenestepensjoner. Hvermedlemsstat skal utpeke representanter på høyt nivå fravedkommendemyndighetertilådeltapåKomiteensmøter.

Kommisjonen skal være til stede på møter i Komiteen ogskalutpekeenrepresentantpåhøytnivåsomskaldeltaiallediskusjoner.

Når det utveksles fortrolige opplysninger om en institusjonsomdetførestilsynmed,kandeltakingidiskusjonenomdettepunktet på dagsordenen begrenses til de tilsynsmyndighetersommedvirkerdirekteitilsynet.

Komiteenskalvelgeenlederblantmedlemmene.


Komiteenskalikkebehandlearbeidsrettsligeogsosialrettsligespørsmålsomf.eks.organiseringavtjenestepensjonsordninger,herunder obligatorisk medlemskap og bestemmelser somfølgeravtariffavtaler.

Artikkel 4

KomiteenskalisittarbeidhanærkontaktmedKommisjonenogmedkomiteennedsattvedbeslutning2004/9/EF.

Komiteen kan nedsette arbeidsgrupper. Kommisjonen skalinnbystilådeltaiarbeidsgruppenesomobservatør.

Artikkel 5


Artikkel 6


Artikkel 7

Komiteenfastsettersinforretningsordenogarbeidsordning.

Artikkel 8

Komiteenskaltreivirksomhet24.november2003.


For Kommisjonen

FrederikBOLKESTEIN






1) I juni 2001 vedtokKommisjonen beslutning 2001/527/EF(1)og2001/528/EF(2)omnedsettelseavhenholdsvisKomiteen av europeiske verdipapirtilsyn og Deneuropeiskeverdipapirkomité.

2) Vedsineresolusjonerav5.februar2002og21.november2002 godkjente Europaparlamentet metoden medfire nivåer som ble anbefalt i sluttrapporten fravismannskomiteen om regulering av europeiskeverdipapirmarkeder, og oppfordret til at visse siderved denne metoden utvides til å omfatte bank- ogforsikringssektoren,underforutsetningavatdeterenklarreformvilje iRådet slikatdet sikresen tilfredsstillendebalansemellominstitusjonene.

3) Ved rådsdirektiv 85/611/EØF av 20. desember 1985omsamordningavloverogforskrifteromvisseforetakfor kollektiv investering i verdipapirer (investerings-foretak)(3), sist endret ved europaparlaments- ogrådsdirektiv 2001/108/EF(4), ble Kontaktutvalgetfor UCITS-fond nedsatt for å lette en harmonisertgjennomføring av nevnte direktiv ved regelmessigesamråd om praktiske problemer som måtte oppstå iforbindelse med gjennomføring av direktivet, og derutveksling av synspunkter anses å være nyttig, fremmesamråd mellom medlemsstater og om nødvendig giKommisjonenrådomendringersombørgjøresinevntedirektiv.

4) Den 3. desember 2002 oppfordret RådetKommisjonentilåtreffetiltakforåoverføredisseoppgaverogdennemyndighettildestrukturenesomalleredeeropprettetpåverdipapirområdet.

5) Kommisjonen har foreslått et direktiv om endring avblant andre direktiv 85/611/EØF for å oppheve deoppgaveneKontaktutvalgetforUCITS-fondharihenholdtilartikkel53inevntedirektiv,ogoverføredeoppgavenesom er fastsatt i artikkel 53a i samme direktiv, tilDeneuropeiske verdipapirkomité, nedsatt ved beslutning2001/528/EF.


(1) EFTL191av13.7.2001,s.43.(2) EFTL191av13.7.2001,s.45.(3) EFTL375av31.12.1985,s.3.(4) EFTL41av13.2.2002,s.35.

6) EnslikendringkrevertilsvarendeogsamtidigendringavmyndighetentilKomiteenaveuropeiskeverdipapirtilsyn,slik den er definert i artikkel 2 i beslutning 2001/527/EF—


Artikkel 1

Ibeslutning2001/527/EFgjøresfølgendeendringer:


«Artikkel 2

KomiteensoppgaveskalværeågiKommisjonenråd,særligmedhensyntilutarbeidingavutkasttilgjennomføringstiltakpå verdipapirområdet, herunder samordning av visseforetakforkollektivinvesteringiomsetteligeverdipapirer(UCITS-fond),entenpåanmodning fraKommisjonenoginnen en frist somKommisjonen kan fastsette etter hvormyesakenhaster,ellerpåKomiteensegetinitiativ.»

2. Iartikkel3skalførstesetningiførsteleddlyde:

«Komiteen skal bestå av representanter på høyt nivåfor nasjonale offentlige myndigheter med ansvar forverdipapirområdet,herunderinvesteringsforetak.»

Artikkel 2

Denne beslutning trer i kraft samme dag som et eventueltdirektiv om endring av oppgavene til Kontaktutvalget forUCITS-fondforåoverføredisseoppgavenetilDeneuropeiskeverdipapirkomité.


For Kommisjonen

FrederikBOLKESTEIN



av 5. november 2003

om endring av beslutning 2001/527/EF om nedsettelse av Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn

(2004/7/EF)(*)

2013/EØS/73/07






2) Ved beslutning 2001/528/EF ble Den europeiskeverdipapirkomité nedsatt som et rådgivende organ. Ihenholdtileuropaparlaments-ogrådsdirektiv2003/6/EFav28.januar2003ominnsidehandelogmarkedsmanipulering(markedsmisbruk)(3) kan verdipapirkomiteen fungeresom en forskriftskomité i samsvar med rådsbeslutning1999/468/EFav28.juni1999omfastsettelseavnærmerereglerforutøvelsenavdengjennomføringsmyndighetsomergittKommisjonen(4).


4) Den 3. desember 2002 oppfordret Rådet Kommisjonentil å treffe tiltak for å overføre til de strukturene somallerede er opprettet på verdipapirområdet, de oppgaverogdenmyndighetsomergittKontaktutvalgetforUCITS-fond (foretak for kollektiv investering i omsetteligeverdipapirer), nedsatt ved rådsdirektiv 85/611/EØF av20.desember1985omsamordningavloverogforskrifterom visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer(investeringsforetak)(5),sistendretvedeuropaparlaments-ogrådsdirektiv2001/108/EF(6).


(1) EFTL191av13.7.2001,s.43.(2) EFTL191av13.7.2001,s.45.(3) EFTL96av12.4.2003,s.16.(4) EFTL184av17.7.1999,s.23.(5) EFTL375av31.12.1985,s.3.(6) EFTL41av13.2.2002,s.35.

5) Kommisjonen har foreslått et direktiv om endring avblant andre direktiv 85/611/EØF for å oppheve deoppgaveneKontaktutvalgetforUCITS-fondharihenholdtilartikkel53inevntedirektiv,ogoverføredeoppgavenesom er fastsatt i artikkel 53a i samme direktiv, til Deneuropeiskeverdipapirkomité.

6) EnslikendringkrevertilsvarendeogsamtidigendringavmyndighetentilDeneuropeiskeverdipapirkomité,slikdenerdefinertiartikkel2ibeslutning2001/528/EF—


Artikkel 1

Ibeslutning2001/528/EFgjøresfølgendeendringer:

Artikkel2skallyde:

«Artikkel 2

Komiteens oppgave skal være å gi Kommisjonen rådom politiske spørsmål og om forslag til regelverk somKommisjonenkankommetilåvedtapåverdipapirområdet,herunderforforetakforkollektivinvesteringiomsetteligeverdipapirer(UCITS-fond).»

Artikkel 2

Denne beslutning trer i kraft samme dag som et eventueltdirektiv om endring av oppgavene til Kontaktutvalget forUCITS-fondforåoverføredisseoppgavenetilDeneuropeiskeverdipapirkomité.


For Kommisjonen

FrederikBOLKESTEIN



av 5. november 2003om endring av beslutning 2001/528/EF om nedsettelse av Den europeiske verdipapirkomité

(2004/8/EF)(*)

2013/EØS/73/08








4) Ved rådsdirektiv 91/675/EØF av 19. desember 1991 omnedsettelse av en forsikringskomité(3) ble det nedsatt enkomité somskalgiKommisjonen rådomutviklingenavregelverketpåforsikringsområdet.

5) Kommisjonenharforeslåttetdirektivomendringavblantandredirektiv91/675/EØF,førsterådsdirektiv73/239/EØFav 24. juli 1973 om samordning av lover og forskrifteromadgang tilå starteogutøvevirksomhet innendirekteforsikring med unntak av livsforsikring(4), som endret,europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/83/EF av5.november2002omlivsforsikring(5)ogeuropaparlaments-og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 omutvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetakog investeringsforetak i et finansielt konglomerat, ogom endring av rådsdirektiv 73/239/EØF, 79/267/EØF,92/49/EØF, 92/96/EØF, 93/6/EØF og 93/22/EØF samteuropaparlaments- og rådsdirektiv 98/78/EF og 2000/12/EF(6) for å oppheve Forsikringskomiteens rådgivendefunksjoner.


(1) EFTL191av13.7.2001,s.43.(2) EFTL191av13.7.2001,s.45.(3) EFTL374av31.12.1991,s.32.(4) EFTL228av16.8.1973,s.3.(5) EFTL345av19.12.2002,s.1.(6) EUTL35av11.2.2003,s.1.

6) En slik endring krever at det samtidig nedsettes en nyrådgivende komité som skal gi Kommisjonen råd omutviklingen av Fellesskapets regelverk for forsikring ogtjenestepensjoner, og som skal kalles «Den europeiskekomitéforforsikringogtjenestepensjoner».

7) Foråsikredettebørdennebeslutningtreikraftsamtidigsom et direktiv som opphever Forsikringskomiteens rentrådgivendefunksjoner.

8) Deneuropeiskekomitéforforsikringogtjenestepensjonerbørhamyndighettilåundersøkeallespørsmålknyttettilanvendelsenavfellesskapsbestemmelseromforsikringogtjenestepensjoner,ogbørsærliggirådtilKommisjonenomnyeforslagtilregelverkpådisseområdenesomKommisjonenhar til hensikt å framlegge for Europaparlamentet ogRådet. På området tjenestepensjoner børDen europeiskekomitéforforsikringogtjenestepensjonerimidlertidikkebehandle arbeidsrettslige og sosialrettslige spørsmål somf.eks. organisering av tjenestepensjonsordninger, særligmedhensyntilobligatoriskmedlemskapogbestemmelsersomfølgeravtariffavtaler—


Artikkel 1

Det nedsettes en rådgivende komité for forsikring ogtjenestepensjoner iFellesskapetkalt«Deneuropeiskekomitéforforsikringogtjenestepensjoner»,heretterkalt«Komiteen».

Artikkel 2

1. Komiteen skal på anmodning fra Kommisjonen giKommisjonenrådipolitiskespørsmålsomgjelderforsikring,gjenforsikring og tjenestepensjoner samt om Kommisjonensforslag på nevnte områder. Komiteen skal undersøke allespørsmålknyttettilanvendelsenavfellesskapsbestemmelserpåområdeneforsikring,gjenforsikringogtjenestepensjoner,særligdirektiveromforsikring,gjenforsikringogtjenestepensjoner.


av 5. november 2003

om nedsettelse av Den europeiske komité for forsikring og tjenestepensjoner

(2004/9/EF)(*)

2013/EØS/73/09


2. Komiteen skal ikke vurdere særlige problemer foret enkelt forsikrings- eller gjenforsikringsforetak eller fortjenestepensjonsinstitusjoner.

3. Komiteen skal ikke behandle arbeidsrettsligeog sosialrettslige spørsmål som f.eks. organisering avtjenestepensjonsordninger, særligmedhensyn tilobligatoriskmedlemskapogbestemmelsersomfølgeravtariffavtaler.

Artikkel 3

1. Komiteen skal bestå av representanter på høyt nivå framedlemsstatene. Komiteen skal ledes av en representant forKommisjonen.

2. LederenforDeneuropeisketilsynskomitéforforsikringog tjenestepensjoner, nedsatt ved kommisjonsbeslutning2004/6/EF(1),skaldeltapåKomiteensmøtersomobservatør.

3. Kommisjonenkaninviteresakkyndigeogobservatørertilådeltapåmøtene.

4. Kommisjonen skal ivareta Komiteens sekretariats-oppgaver.

(1) EUTL3av7.1.2004,s.30.

5. Komiteenfastsettersinforretningsorden.

Artikkel 4

Komiteenfastsettersinforretningsorden.Komiteenskalmøtesmed jevnemellomrom og hver gang situasjonen krever det.Kommisjonenkaninnkalletilethastemøtedersomsituasjonenkreverdet.

Artikkel 5

Denne beslutning trer i kraft samme dag som et eventueltdirektiv om endring av de rent rådgivende funksjonene tilForsikringskomiteen.


For Kommisjonen

FrederikBOLKESTEIN









4) Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF av20.mars2000omadgangtilåstarteogutøvevirksomhetsom kredittinstitusjon(3) ble Den rådgivende komité forbankspørsmål nedsatt for å gi råd til Kommisjonen omutviklingen av regelverket og for å bistå Kommisjoneni utøvelsen av dennes gjennomføringsmyndighet påbankområdet.

5) For å oppheve de rådgivende funksjonene til Denrådgivende komité for bankspørsmål har Kommisjonenframlagt et forslag til direktiv om endring av blantandre direktiv 2000/12/EF, rådsdirektiv 93/6/EØF av 15.mars1993ominvesteringsforetaksogkredittinstitusjonerskapitaldekningsgrad(4),europaparlaments-ogrådsdirektiv94/19/EFav30.mai1994ominnskuddsgarantiordninger(5)og europaparlaments- og rådsdirektiv av 16. desember2002 om utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner,forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansieltkonglomerat, og om endring av rådsdirektiv 73/239/


(1) EFTL191av13.7.2001,s.43.(2) EFTL191av13.7.2001,s.45.(3) EFTL126av26.5.2000,s.1.(4) EFTL141av11.6.1993,s.1.(5) EFTL135av31.5.1994,s.5.

EØF, 79/267/EØF, 92/49/EØF, 92/96/EØF, 93/6/EØF og93/22/EØFogeuropaparlaments-ogrådsdirektiv98/78/EFog2000/12/EF(6).

6) En slik endring krever at det samtidig nedsettes entilsvarendenyrådgivendekomitésomskalgiKommisjonenråd om utviklingen av Fellesskapets regelverk forbankvirksomhet, og som skal kalles «Den europeiskekomitéforbankspørsmål».

7) For å unngå overlapping skal beslutningen tre i kraftsamtidigsometdirektivsomoppheverderentrådgivendefunksjonenetilDeneuropeiskekomitéforbankspørsmål.

8) Når Den europeiske komité for bankspørsmål girråd om bestemmelser som får anvendelse både påkredittinstitusjoner og verdipapirforetak, bør denssammensetningværeslikatdetsikresatdettashensyntilverdipapirforetakenesperspektiv.

9) NedsettelsenavDeneuropeiskekomitéforbankspørsmålbør ikke utelukke andre former for samarbeid mellomulike myndigheter som deltar i regulering av og tilsynmed kredittinstitusjoner, særlig innenfor Den europeiskebanktilsynskomité, nedsatt ved kommisjonsbeslutning2004/5/EF(7)—


Artikkel 1

Det nedsettes en rådgivende komité for bankvirksomhet iFellesskapetkalt«Deneuropeiskekomité forbankspørsmål»(heretterkalt«Komiteen»).

Artikkel 2

KomiteenskalpåanmodningfraKommisjonengiKommisjonenrådipolitiskespørsmålsomgjelderbankvirksomhetsamtomKommisjonensforslagpånevnteområde.

Artikkel 3

Komiteen skal bestå av representanter på høyt nivå framedlemsstatene. Komiteen skal ledes av en representant forKommisjonen.

(6) EUTL35av11.2.2003,s.1.(7) EUTL3av7.1.2004,s.28.


av 5. november 2003om nedsettelse av Den europeiske komité for bankspørsmål

(2004/10/EF)(*)

2013/EØS/73/10


Lederen for Den europeiske banktilsynskomité nedsatt vedkommisjonsbeslutning 2004/5/EF skal delta på Komiteensmøter somobservatør.Deneuropeiskesentralbankskalværerepresentertavenobservatør.

Kommisjonen kan invitere sakkyndige og observatører til ådeltapåmøtene.

SekretariatsoppgaveneskalivaretasavKommisjonen.

Artikkel 4

Komiteenfastsettersinforretningsorden.Komiteenskalmøtesmed jevnemellomrom og hver gang situasjonen krever det.Kommisjonenkaninnkalletilethastemøtedersomdenanseratsituasjonenkreverdet.

Artikkel 5

Denne beslutning trer i kraft samme dag som et eventueltdirektivsomoppheverderentrådgivendefunksjonenetilDenrådgivendekomitéforbankspørsmål.


For Kommisjonen

FrederikBOLKESTEIN





under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammereglerfor elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester(rammedirektivet)(1),særligartikkel17nr.1,

under henvisning til europaparlaments- ogrådsdirektiv2002/22/EFav7.mars2002omleveringspliktigetjenester og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniskekommunikasjonsnett og -tjenester (direktivet omleveringspliktigetjenester)(2),særligartikkel18nr.3,

ettersamrådmedKommunikasjonskomiteenog


1) Kommisjonentraff24.juli2003beslutning2003/548/EFomminstetilbudet av leide sambandmed harmoniserteegenskaperogtilhørendestandarderomhandletiartikkel18 i direktivet om leveringspliktige tjenester(3). Detteminstetilbudet omfatter to typer analoge leide sambandog tre typer digitale leide sambandmed hastigheter påopptil2048kbit/s.

2) Med den utbredte overgangen til nye nettarkitekturerhar analoge typer leide samband mistet sin tekniskebetydning. Etterspørselen etter digitale leide samband,somistadigstørregradgjelderhøyhastighetsforbindelser

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 15 av 18.1.2008, s. 32,er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 82/2008 av 4. juli 2008om endring av EØS-avtalens vedlegg XI (Elektronisk kommunikasjon,audiovisuelletjenesteroginformasjonssamfunnstjenester),seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.9.

(1) EFT L 108 av 24.4.2002, s. 33. Direktivet endret ved forordning (EF)nr.717/2007(EUTL171av29.6.2007,s.32).

(2) EFTL108av24.4.2002,s.51.(3) EUTL186av25.7.2003,s.43.

på over 2 048 kbit/s, dekkes avmarkedet. En offentlighøringharvistatdeterstorstøtteblantmedlemsstatene,industrisammenslutninger og berørte parter for åfjerne de fem typene leide samband fra det nåværendeminstetilbudet.

3) I henhold til artikkel 18 nr. 3 i direktivet omleveringspliktigetjenesterkanKommisjonenfjernevissetyperleidesambandframinstetilbudet.

4) TiltakenefastsattidettevedtakerisamsvarmeduttalelsefraKommunikasjonskomiteen—

GJORTDETTEVEDTAK:

Artikkel 1

Listen med overskriften «Fastsettelse av minstetilbudet avleide samband med harmoniserte egenskaper og tilhørendestandarder»utgårfravedleggettilbeslutning2003/548/EF.

Artikkel 2

Adressater

Dettevedtakerrettettilmedlemsstatene.


For Kommisjonen

VivianeREDING


KOMMISJONSVEDTAK


om endring av beslutning 2003/548/EF med hensyn til fjerning av visse typer leide samband fra minstetilbudet av leide samband


(2008/60/EF)(*)

2013/EØS/73/11


KOMMISJONENFORDEIEUROPEISKEFELLESSKAPAHAR—

med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiskefellesskapet,

med tilvising til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF av 7.mars 2002 om felles rammeregler for elektroniskekommunikasjonsnettog-tjenester(rammedirektivet)(1),særlegartikkel10nr.4,og

utfrådessesynsmåtane:

1) Ved kommisjonsvedtak 2007/116/EF om å reservereden nasjonale nummerserien som byrjar med «116»,til harmoniserte nummer for harmoniserte tenester avsosial verdi(2) vert den nasjonale nummerserien sombyrjarmed«116»,reserverttilharmonisertenummerforharmoniserte tenester av sosial verdi. Vedlegget til detnemndevedtaketinneheldeilisteoversærskildenummerinnanfordennenummerserienogdeitenestenesomkvartnummererreservertfor.Dennelistakanvertevedtekeni samsvar med den framgangsmåten som er nemnd iartikkel22nr.3idirektiv2002/21/EF.

2) Den tenestekarakteristikken som er knytt til nummeret116000, bør ajourførast. Vidare er det slått fast at totenester,høvesvisnaudtelefonarforbarnogkrisetelefonar,ertenesteravsosialverdisomkanfåtildeltharmonisertenummer. Vedtak 2007/116/EF bør difor ajourførast ogytterlegarereservertenummerleggjasttil.

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 284 av 30.10.2007,s.31,eromhandletiEØS-komiteensbeslutningnr.83/2008av4.juli2008om endring av EØS-avtalens vedlegg XI (Elektronisk kommunikasjon,audiovisuelletjenesteroginformasjonssamfunnstjenester),seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.10.

(1) TEFL108av24.4.2002,s.33.Direktivetendravedeuropaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.717/2007(TEUL171av29.6.2007,s.32).

(2) TEUL49av17.2.2007,s.30.

3) Vedtak2007/116/EFbørdiforendrast.

4) Deitiltakasomerfastsetteidettevedtaket,erisamsvarmedfråsegnafråKommunikasjonsutvalet—

GJORTDETTEVEDTAKET:

Artikkel 1

Vedlegget tilvedtak2007/116/EFvertbyttutmedvedleggettildettevedtaket.

Artikkel 2

Medlemsstataneskalgjerealledeitiltakasomernaudsynteforå sikreatdei rettenasjonale reguleringsstyresmaktene fråogmed29.februar2008kantildeledeinumrasomerlagdetililistaimedhaldavdettevedtaket.

Artikkel 3

Dettevedtaketerrettatilmedlemsstatane.

UtferdaiBrussel,29.oktober2007.

For Kommisjonen

VivianeREDING


KOMMISJONSVEDTAK

av 29. oktober 2007

om endring av vedtak 2007/116/EF med omsyn til innføring av ytterlegare reserverte nummer som byrjar med «116»

[meldt under nummeret K(2007) 5139]

(2007/698/EF)(*)

2013/EØS/73/12

EØS-tilleggettilDeneuropeiskeunionstidendeNr.73/36 19.12.2013

VEDLEGG

Liste over nummer som er reserverte for harmoniserte tenester av sosial verdi

Nummer Tenestesomdettenummereterreservertfor Særlegevilkårsomerknyttetilrettentilånyttedettenummeret

116000 Namn på tenesta:Direktelinjeforforsvunnebarn

Karakteristikk:Tenesta a) tek imot oppringingar om forsvunnebarn og gjev opplysningane vidare til politiet,b) tilbyr råd og støtte til dei personane som eransvarlege for det forsvunne barnet, c) støttaretterforskinga.

Tenestaskalalltidveretilgjengeleg(dvs.24timaridøgnet,sjudagariveka,iheilelandet).

116111 Namn på tenesta:Naudtelefonarforbarn

Karakteristikk:Tenesta skal hjelpe barn som treng omsorg ogvern, og setje dei i kontakt med tenester ogressursar. Ho skal gje barn høve til å snakkeom kva dei uroar seg for og om problem sompåverkardeidirekte,ogtilåkontaktenokonieinnaudssituasjon.

Dersom tenesta ikkje alltid er tilgjengeleg (dvs.24timaridøgnet,sjudagariveka,iheilelandet),skaltenesteytarensyteforatopplysningaromnårtenesta er tilgjengeleg, vert offentleggjorde påein lett tilgjengeleg måte, og at dei som ringjerutanom opningstida, får opplysningar om nårtenestaverttilgjengelegatt.

116123 Namn på tenesta:Krisetelefonar

Karakteristikk:Tenesta skal setje den personen som ringjer, ikontaktmedeinverkelegperson som lyttarutanå dømme. Ho skal tilby kjenslemessig støtte tilpersonar somereinsame,er ipsykiskkriseellerharsjølvmordstankar.

Dersom tenesta ikkje alltid er tilgjengeleg (dvs.24timaridøgnet,sjudagariveka,iheilelandet),skaltenesteytarensyteforatopplysningaromnårtenesta er tilgjengeleg, vert offentleggjorde påein lett tilgjengeleg måte, og at dei som ringjerutanom opningstida, får opplysningar om nårtenestaverttilgjengelegatt.




underhenvisningtileuropaparlaments-ogrådsvedtak676/2002/EFav7.mars2002omrammereglerforradiospektrumpolitikkiDeteuropeiskefellesskap(radiospektrumvedtaket)(1),særligartikkel4nr.3,og


1) Med tanke på deres utbredte bruk i Det europeiskefellesskap og i verden for øvrig spiller ulike typerkortdistanseutstyr, som for eksempel alarmer, utstyrfor lokal kommunikasjon, døråpnere eller medisinskeimplantater, en stadig viktigere rolle i økonomien og iborgernesdagligliv.Utviklingenavbruksområderbasertpå kortdistanseutstyr i Det europeiske fellesskap kanogså bidra til å nå visse politiske mål i Fellesskapet,som gjennomføringen av det indre marked, fremmingav nyskaping og forskning samt utvikling avinformasjonssamfunnet.

2) Kortdistanseutstyr er typiske forbrukerprodukter og/ellerbærbareprodukter, somenkeltkanmedbringesogbrukespåtversavlandegrensene;forskjellerivilkårenefor spektrumtilgang hindrer det frie varebytte, økerproduksjonskostnadene og skaper risiko for skadeliginterferens med andre bruksområder og tjenester påradioområdet.Foråkunneutnyttefordelenemeddetindremarkedfordennetypeutstyr,støttekonkurranseevnentilEUs produksjonsindustri ved å øke stordriftsfordeleneogåredusereforbrukerneskostnader,børradiospektrumderfor gjøres tilgjengelig i Fellesskapet på grunnlag avharmonisertetekniskevilkår.

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 146 av 31.5.2006, s. 1,er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 84/2008 av 4. juli 2008om endring av EØS-avtalens vedlegg XI (Elektronisk kommunikasjon,audiovisuelletjenesteroginformasjonssamfunnstjenester),seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.11.

(1) EFTL108av24.4.2002,s.1.

3) Ettersom denne typen utstyr benytter radiospektrummed lav utstrålt effekt og med kort rekkevidde, erutstyrets potensial for å forårsake interferens for andrespektrumbrukere vanligvis begrenset. Derfor kan sliktutstyr dele frekvensbånd med andre tjenester, både desomerunderlagtkravomgodkjenningogde som ikkeer det, uten å forårsake skadelig interferens, og detkan være i bruk samtidig som annet kortdistanseutstyr.Det bør derfor ikke kreves individuell tillatelse forbruk av dette utstyret i henhold til europaparlaments-og rådsdirektiv 2002/20/EF(2) (tillatelsesdirektivet). Itillegg er radiokommunikasjonstjenester, som definerti Den internasjonale teleunions radioreglement,prioritert framfor kortdistanseutstyr, og det kreves ikkeat de skal sikre at visse typer kortdistanseutstyr blirbeskyttet mot interferens. Ettersom det derfor ikkekan gis noen garanti mot interferens til brukere avkortdistanseutstyr,harprodusenteneavkortdistanseutstyransvarforåbeskyttesliktutstyrmotskadeliginterferensfra radiokommunikasjonstjenester samt fra annetkortdistanseutstyr sombrukes i samsvarmedgjeldendefellesskapsregler eller nasjonale regler. I henhold tileuropaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EF av9. mars 1999 om radioutstyr og teleterminalutstyr oggjensidiggodkjenningavutstyretssamsvar(3)(direktivetom radio- og teleterminalutstyr) bør produsentenesikre at kortdistanseutstyr bruker radiospekteret påen effektiv måte slik at skadelig interferens på annetkortdistanseutstyrunngås.

4) Enbetydeligandelavdetteutstyreterallerede,ellervilsannsynligvisbli,klassifisertsomutstyri«kategori1»ihenhold til kommisjonsvedtak 2000/299/EF av 6. april2000omopprettelseavenførsteklassifiseringavradio-og teleterminalutstyr og tilhørende identifikatorer(4),somblevedtatt ihenholdtilartikkel4nr.1 idirektivetom radio- og teleterminalutstyr. I vedtak 2000/299/EFanerkjenneslikeverdighetenmellomradiogrensesnittsomoppfyller vilkårene for «kategori 1», slik at radioutstyrkanbringesiomsetningogtasibrukutenbegrensningeriheleFellesskapet.

5) Ettersomtilgjengelighetenavharmonisertespektrumogtilhørendebruksvilkåravgjørklassifiseringi«kategori1»,vil dette vedtak ytterligere konsolidere fortsettelsen avdenneklassifiseringennårdenengangerforetatt.

(2) EFTL108av24.4.2002,s.21.(3) EFTL91av7.4.1999,s.10.(4) EFTL97av19.4.2000,s.13.

KOMMISJONSVEDTAK

av 9. november 2006

om harmonisering av radiospektrum for bruk av kortdistanseutstyr


(2006/771/EF)(*)

2013/EØS/73/13


6) Kommisjonengavderfor11.mars2004CEPTimandat(1),i henhold til artikkel 4 nr. 2 i radiospektrumvedtaket,å harmonisere frekvensbruken for kortdistanseutstyr.Innenfor rammen av dette mandatet har CEPT i sinrapport(2)av15.november2004utarbeidetenlisteoverfrivilligeharmoniseringstiltak som finnes iFellesskapetnår det gjelder kortdistanseutstyr, og fastslått at enmer bindende forpliktelse fra medlemsstatene erpåkrevd for å sikre rettslig stabilitet når det gjelderfrekvensharmoniseringen som er oppnådd innenforCEPT.Detmåderforopprettesenordningsomgjørslikeharmoniseringstiltak rettslig bindende i Det europeiskefellesskap.

7) På nasjonalt plan kan medlemsstatene tillate at utstyrunderleggesmindrestrengevilkårforbrukenndesomerfastsatt idettevedtak.Isåfallvil imidlertidsliktutstyrikkekunnebrukesiheleFellesskapetutenbegrensninger,og vil derfor betraktes som utstyr i «kategori 2» ihenhold til klassifiseringen i direktivet om radio- ogteleterminalutstyr.

8) Harmonisering i henhold til dette vedtak utelukkerikke muligheten for at en medlemsstat, i berettigedetilfeller, kan benytte overgangsperioder eller ordningermed deling av radiospektrum i henhold til artikkel 4nr. 5 i radiospektrumvedtaket. Disse bør begrenses tilet minstemål, ettersom de begrenser fordelene medklassifiseringi«kategori1».

9) Dette vedtak om allmenn teknisk harmonisering fåranvendelse uten å berøre tekniske harmoniseringstiltaki Det europeiske fellesskap som får anvendelse påbestemte bånd og utstyrstyper, som kommisjonsvedtak2004/545/EF av 8. juli 2004 om harmonisering avradiospekteret i 79 GHz-frekvensbåndet til brukfor kortdistanseradarutstyr for motorvogner iFellesskapet(3), kommisjonsvedtak 2005/50/EF av17. januar 2005 om harmonisering av radiospektereti 24 GHz-frekvensbåndet til tidsbegrenset bruk forkortdistanseradarutstyr for motorvogn i Fellesskapet(4),kommisjonsvedtak2005/513/EFomharmonisertbrukavradiospektrum i5GHz-frekvensbåndet for innføringavtrådløsetilgangssystemer,herunderradiolokalnett(WAS/RLAN)(5) eller kommisjonsvedtak 2005/928/EF av20.desember2005omharmoniseringavfrekvensbåndet169,4-169,8125MHziFellesskapet(6).

(1) MandattilCEPTomåanalyserevidereharmoniseringavfrekvensbåndsombrukesforkortdistanseutstyr.

(2) Sluttrapport fra Komiteen for elektronisk kommunikasjon som svarpå CEPTs mandat med hensyn til radiospektrumharmonisering forkortdistanseutstyr.

(3) EUTL241av13.7.2004,s.66.(4) EUTL21av25.1.2005,s.15.(5) EUTL187av19.7.2005,s.22.(6) EUTL344av27.12.2005,s.47.

10) Bruken av spektrum omfattes av fellesskapsrettenskrav til vern av menneskers helse, særligeuropaparlaments- og rådsdirektiv 2004/40/EF(7) ogrådsrekommandasjon 1999/519/EF(8). Når det gjelderradioutstyr,sikreshelsevernetvedatsliktutstyroppfyllerde grunnleggende kravene i henhold til direktivet omradio-ogteleterminalutstyr.

11) Som følge av den raske teknologiutviklingen ogendrede samfunnsmessige krav vil det utvikles nyebruksområder for kortdistanseutstyr, som vil gjøre detnødvendig med løpende overvåking av vilkårene forspektrumharmonisering, idet det tas hensyn til de nyebruksområdenesøkonomiske fordelerog tilkravene frabransjenog frabrukerne.Medlemsstatenemåovervåkedenne utviklingen.Regelmessige ajourføringer av dettevedtakvilderforværenødvendig forå tahensyn tilnyutvikling innenmarkedet og teknologien.Vedlegget vilminsténganghvertårvurderespånytt,pågrunnlagavopplysningermedlemsstatene samler inn og framleggerforKommisjonen.Detkanogsåforetasennyvurderingitilfellerderenmedlemsstattrefferegnedetiltakihenholdtilartikkel9idirektivetomradio-ogteleterminalutstyr.Dersom en ny vurdering viser at det er nødvendig åtilpasse vedtaket, vil endringer vedtas i henhold tilframgangsmåtene fastsatt i radiospektrumvedtaket forvedtakelse av gjennomføringstiltak.Ajourføringene kanomfatteovergangsperioder forå tahensyn tilbeståendeforhold.

12) TiltakenefastsattidettevedtakerisamsvarmeduttalelsefraRadiospektrumkomiteen—

GJORTDETTEVEDTAK:

Artikkel 1

Formåletmeddettevedtakeråharmoniserefrekvensbåndeneog de tilknyttede tekniske parametrer for tilgang og effektivbrukavradiospektrumforkortdistanseutstyr,slikatsliktutstyrkanklassifiseresi«kategori1»ihenholdtilkommisjonsvedtak2000/299/EF.

Artikkel 2

Idettevedtakmenesmed:

1. «kortdistanseutstyr» radiosendere for en- ellertoveiskommunikasjon som sender over korte avstandermedlaveffekt,

(7) EUTL159av30.4.2004,s.1,rettetiEUTL184av24.5.2004,s.1.(8) EFTL199av30.7.1999,s.59.


2. «uteninterferensogutenvern»atdetikkekanforårsakesskadeliginterferensforradiokommunikasjonstjenester,ogatdetikkekanstilleskravomvernavutstyretmotskadeliginterferensfraradiokommunikasjonstjenester.

Artikkel 3

1. Medlemsstatene skal uten enerett, uten interferens oguten vern, utpeke og stille til rådighet frekvensbånd for detyperkortdistanseutstyrsomerangitt,ihenholdtildesærligevilkår og innen fristen for gjennomføring som er fastsatt ivedleggettildettevedtak.

2. Uten hensyn til nr. 1 kan medlemsstatene anmodeom overgangsperioder og/eller ordninger meddeling av radiospektrum, i henhold til artikkel 4 nr. 5 iradiospektrumvedtaket.

3. Dettevedtakberørerikkemedlemsstatenesretttilåtillatebrukavfrekvensbåndpåmindrestrengevilkårenndetsomer

fastsattivedleggettildettevedtak.

Artikkel 4

Medlemsstatene skal overvåke bruken av de berørtefrekvensbåndeneog framlegge rapport forKommisjonenomresultatene,slikatdettevedtakkanvurderespånyttvedbehov.

Artikkel 5



For Kommisjonen

VivianeREDING



VEDLEGG

Harmoniserte frekvensbånd og tekniske parametrer for kortdistanseutstyr

Typekortdistanseutstyr Frekvensbånd/enkeltfrekvenser Høyesteeffekt/feltstyrke

Ytterligerereguleringsparametrer/

kravominterferensreduksjon

Andrebegrensninger Fristforgjennomføring

Uspesifisertkortdistanseutstyr(1)

26,957-27,283MHz 10mWeffektivutstrålteffekt(ERP),somtilsvarer42dBμA/mved10metersavstand

Gjelderikkevideoanvendelser

1.juni2007

40,660-40,700MHz 10mWERP Gjelderikkevideoanvendelser

1.juni2007

433,05-434,79MHz 10mWERP Driftsperiode(2):opptil10%

Gjelderikkelyd-ogstemmesignalerellervideoanvendelser

1.juni2007

868,0-868,6MHz 25mWERP Driftsperiode(2):opptil1%


1.juni2007

868,7-869,2MHz 25mWERP Driftsperiode(2):opptil0,1%


1.juni2007

869,4-869,65MHz 500mWERP Driftsperiode(2):opptil10%Kanalavstand:25kHz.Helebåndetkandessutenbrukessomenenkeltkanalforhøyhastighetsover-føringavdata

Gjelderikkevideoanvendelse

1.juni2007

869,7-870MHz 5mWERP Taleanvendelsertillattmedavanserteinter-ferensreduksjonstek-nikker

Gjelderikkelyd-ogvideoanvendelser

1.juni2007

2400-2483,5MHz 10mWekvivalentisotroputstrålteffekt(EIRP)

1.juni2007

5725-5875MHz 25mWEIRP 1.juni2007

Alarmsystemer

868,6-868,7MHz 10mWERP Kanalavstand:25kHzHelebåndetkandessutenbrukessomenenkeltkanalforhøyhastighetsover-føringavdataDriftsperiode(2):opptil0,1%

1.juni2007

869,25-869,3MHz 10mWERP Kanalavstand:25kHzDriftsperiode(2):under0,1%

1.juni2007

869,65-869,7MHz 25mWERP Kanalavstand:25kHzDriftsperiode(2):under10%

1.juni2007


Typekortdistanseutstyr Frekvensbånd/enkeltfrekvenser Høyesteeffekt/feltstyrke

Ytterligerereguleringsparametrer/

kravominterferensreduksjon

Andrebegrensninger Fristforgjennomføring

Trygghetsalarmer(3)869,20-869,25MHz 10mWERP Kanalavstand:25kHz

Driftsperiode(2):under0,1%

1.juni2007

Induktiveanvendelser(4)

20,05-59,75kHz 72dBμA/mved10metersavstand

1.juni2007

59,75-60,25kHz 42dBμA/mved10metersavstand

1.juni2007

60,25-70kHz 69dBμA/mved10metersavstand

1.juni2007

70-119kHz 42dBμA/mved10metersavstand

1.juni2007


1.juni2007


1.juni2007

6765-6795kHz 42dBìA/mved10metersavstand

1.juni2007

13,553-13,567MHz 42dBìA/mved10metersavstand

1.juni2007

Aktivemedisinskeimplantater(5)

402-405MHz 25μWERP Kanalavstand:25kHzAndrekanalbegrens-ninger:enkeltsenderekankombinerenabo-kanalerforøktbånd-breddemedavanserteinterferensreduksjon-steknikker

1.juni2007

Trådløselydanvendelser(6)

863-865MHz 10mWERP 1.juni2007

(1) Dennekategorienomfatteralletyperbruksområdersomoppfyllerdetekniskekravene(typiskebruksområderertelemetri,fjernstyring,alarmer,vanligdataoverføringogandrelignendebruksområder).

(2) «Driftsperiode»erdentidenutstyretsenderaktivt,uttryktiprosentaventime.(3) Trygghetsalarmerbrukesaveldreogfunksjonshemmedesomborhjemme,foråpåkallehjelpinødstilfeller.(4) Dennekategorienomfatterf.eks.startsperrerforbiler,utstyrforidentifikasjonavdyr,personerellervarer,alarmsystemer,kabelpåvisning,avfallshåndtering,trådløs

lydoverføring, adgangskontroll, avstandsfølere, systemer for tyverisikring (herunder radiofrekvens-induktivsystemer), dataoverføring til håndholdte innretninger,trådløsestyringssystemerogautomatiskinnkrevingavbompenger.

(5) Denne kategorien omfatter radiodelen av aktivt implanterbart medisinsk utstyr som definert i rådsdirektiv 90/385/EØF av 20. juni 1990 om tilnærming avmedlemsstateneslovgivningomaktivtimplanterbartmedisinskutstyr.

(6) Bruksområder for trådløse lydsystemer, herunder trådløse høyttalere; trådløse hodetelefoner; trådløse hodetelefoner til bærbart utstyr, f.eks. CD, kassettspillereller radio; trådløse hodetelefoner til bruk i kjøretøyer, f.eks. sammenmed radio ellermobiltelefon osv; trådløse «øresnegler» til bruk ved konserter eller andresceneproduksjoner.






1) Teknologimedradiofrekvensidentifikasjon(RFID),somer en særskilt typekortdistanseutstyr, kangi betydeligeøkonomiske og samfunnsmessige fordeler i Europa.Denne teknologien har flere mulige bruksområder,slik som automatisk vareidentifikasjon, lokaliseringav gjenstander, sikkerhets- og alarmsystemer,avfallshåndtering,avstandsfølere,tyverisikringssystemer,lokaliseringssystemer,dataoverføringtilhåndholdtutstyrogtrådløsekontrollsystemer.UtviklingenavRFID-utstyrsombrukerUHF-båndetiEF,vilbidratilutviklingenavinformasjonssamfunnetogtilåfremmenyskaping.

2) Harmoniserte vilkår og rettssikkerhet med hensyn tiltilgangen til radiospekteret forUHF-basertRFID-utstyrer nødvendig for å sikre identifikasjon av produktersom bruker UHF-basert RFID, eller for at tjenesterknyttet til RFID skal kunne fungere overalt i Europa.Etvelfungerendeindremarkedvilbidratilenvellykketog rask utbredelse av RFID-teknologien, takket værestordriftsfordelerogbrukpåtversavlandegrensene.

3) DettevedtakerbegrensettilRFID-systemerderutstyretsom er festet til gjenstander som skal identifiseres,ikke har en egen energikilde for radiooverføring, ogsom sender bare ved ombruk av energi som overførestil dem fra lesere. Slik blir sannsynligheten for atdet skal forårsake interferens for andre brukere avspekteret vanligvis begrenset. Derfor kan slikt utstyrdele frekvensbånd med andre tjenester, både de somer underlagt krav om tillatelse og de som ikke erdet, uten å forårsake skadelig interferens, og det kanvære i bruk samtidig som annet kortdistanseutstyr.Detbør derfor ikke kreves individuell tillatelse for brukav dette utstyret i henhold til europaparlaments- ogrådsdirektiv2002/20/EF(2)(tillatelsesdirektivet).Itillegg


(1) EFTL108av24.4.2002,s.1.(2) EFTL108av24.4.2002,s.21.

er radiokommunikasjonstjenester, som definert i Deninternasjonale teleunions radioreglement, prioritertframfor RFID-utstyr, og det kreves ikke at de skalbeskytte RFID-utstyr mot interferens, men RFID-utstyr skal derimot ikke forårsake interferens på slikeradiokommunikasjonstjenester.Ettersomdetderfor ikkekan gis noen garanti for beskyttelsemot interferens tilbrukerne av RFID-utstyr, har produsentene av RFID-utstyr ansvar for å beskytte slike innretninger motskadelig interferens fra radiokommunikasjonstjenestersamt fra annet kortdistanseutstyr sombrukes i samsvarmedgjeldende fellesskapsreglerellernasjonale regler. Ihenholdtileuropaparlaments-ogrådsdirektiv1999/5/EFav9.mars1999omradioutstyrogteleterminalutstyroggjensidiggodkjenningavutstyretssamsvar(3)(direktivetom radio-og teleterminalutstyr)børprodusentene sikreatRFID-utstyrbrukerradiospekteretpåeneffektivmåteslik at skadelig interferens på annet kortdistanseutstyrunngås.

4) Kommisjonengavderfor11.mars2004CEPTimandat(4),i henhold til artikkel 4 nr. 2 i radiospektrumvedtaket,å harmonisere frekvensbruken for kortdistanseutstyr,herunder RFID-utstyr. Innenfor rammen av dettemandatetharCEPTisinrapport(5)av15.november2004utarbeidet en liste over frivillige harmoniseringstiltak iFellesskapetnårdetgjelderkortdistanseutstyr,ogfastslåttat en mer bindende forpliktelse fra medlemsstateneer påkrevd for å sikre rettslig stabilitet med hensyntil frekvensharmoniseringen som er oppnådd innenforCEPT, særlig for det UHF-spekteret som brukes avRFID-utstyr.

5) De frekvensbåndCEPT har foreslått for harmoniseringmed hensyn til bruk av RFID-utstyr omfattes av denharmoniserte standarden EN 302 208 som ble vedtatti henhold til direktiv 1999/5/EF. I denne standardenbeskrives en teknikk kalt «listen-before-talk», sominnebærer å lytte til en kanal før sending, noe somskal sikre et hensiktsmessig nivå for forebygging for åunngå skadelig interferens for andre brukere i båndet.Anvendelsen av denne standarden eller andre relevanteharmonisertestandardergirgrunnlagforformodningomsamsvarmeddegrunnleggendekravene idirektivetomradio-ogteleterminalutstyr.

(3) EFTL91av7.4.1999,s.10.(4) MandattilCEPTomanalyseavenvidereharmoniseringavfrekvensbånd

sombrukesforkortdistanseutstyr.(5) Sluttrapport fra Komiteen for elektronisk kommunikasjon som svar

på CEPTs EF-mandat med hensyn til radiospektrumharmonisering forradiofrekvensidentifikasjon.

KOMMISJONSVEDTAK

av 23. november 2006

om harmonisering av radiospektrum for radiofrekvensidentifikasjonsutstyr (RFID-utstyr) som brukes i UHF-båndet (ultrahøy frekvens)


(2006/804/EF)(*)

2013/EØS/73/14


6) Harmonisering i henhold til dette vedtak utelukkerikke muligheten for at en medlemsstat, i berettigedetilfeller, kan benytte overgangsperioder eller ordningermeddelingavradiospektrumihenholdtilartikkel4nr.5iradiospektrumvedtaket.

7) Bruken av spektrum omfattes av fellesskapsrettenskrav til vern av menneskers helse, særligeuropaparlaments- og rådsdirektiv 2004/40/EF(1) ogrådsrekommandasjon 1999/519/EF(2). Når det gjelderradioutstyr,sikreshelsevernetvedatsliktutstyroppfyllerde grunnleggende kravene i henhold til direktivet omradio-ogteleterminalutstyr.

8) Som følge av den raske teknologiutviklingen vil detkommenyttUHF-basertRFID-utstyroglignendeutstyrsom vil gjøre det nødvendig med ajourføringer avvilkåreneforspektrumharmonisering,idetdettashensyntil de nye bruksområdenes økonomiske fordeler og tilkravene fra bransjen og fra brukerne. Ajourføringerav dette vedtak vil derfor være nødvendig for å tahensyn til ny utvikling innenmarkedet og teknologien.Dersom en ny vurdering viser at det er nødvendig åtilpasse vedtaket, vil endringer vedtas i henhold tilframgangsmåtene fastsatt i radiospektrumvedtaket forvedtakelse av gjennomføringstiltak.Ajourføringene kanomfatteovergangsperioder forå tahensyn tilbeståendeforhold.


GJORTDETTEVEDTAK:

Artikkel 1

Formålet med dette vedtak er å harmonisere vilkårene fortilgangtilogeffektivbrukavradiospektrumforRFID-utstyriUHF-båndet(ultrahøyfrekvens).

Artikkel 2

Idettevedtakmenesmed:

1. «RFID-utstyr» utstyr for blant annet sporing ogidentifikasjonavvarervedbrukavetradiosystemsom

(1) EUTL159av30.4.2004,s.1.(2) EFTL199av30.7.1999,s.59.

dels består av passive innretninger (radiobrikker) festetpå varer, dels av sender-/mottakerenheter (lesere) somaktivererradiobrikkeneogmottardatafrabrikkene,

2. «uteninterferensogutenvern»atdetikkekanforårsakesskadeliginterferensforradiokommunikasjonstjenester,ogatdetikkekanstilleskravomvernavutstyretmotskadeliginterferensfraradiokommunikasjonstjenester.

Artikkel 3

1. Medlemsstatene skal innen seks måneder etter atdette vedtak er trådt i kraft, utpeke og stille til rådighetfrekvensbåndeneforRFID-utstyr,utenenerett,uteninterferensogutenvern, ihenhold tildesærligevilkår somer fastsatt ivedleggettildettevedtak.

2. Uten hensyn til nr. 1 kan medlemsstatene anmodeom overgangsperioder og/eller ordninger meddeling av radiospektrum, i henhold til artikkel 4 nr. 5 iradiospektrumvedtaket.

3. Dettevedtakberørerikkemedlemsstatenesretttilåtillatebrukavfrekvensbåndpåmindrestrengevilkårenndetsomerfastsattivedleggettildettevedtak.

Artikkel 4

Medlemsstatene skal overvåke bruken av de berørtefrekvensbåndeneog framlegge rapport forKommisjonenomresultatene,slikatdettevedtakkanvurderespånyttvedbehov.

Artikkel 5



For Kommisjonen

VivianeREDING



VEDLEGG

UHF-båndSærligevilkår

Maks.effekt/feltstyrke Kanalavstand

DelbåndA:865-865,6MHz 100mWe.r.p. 200kHz

DelbåndB:865,6-867,6MHz 2We.r.p. 200kHz

DelbåndC:867,6-868MHz 500mWe.r.p. 200kHz

Kanalenesmidtfrekvenserer864,9MHz+(0,2MHz×kanalnummer).

Følgendekanalnumreertilgjengeligeforhvertdelbånd:

DelbåndA:kanalnummer1til3.

DelbåndB:kanalnummer4til13.

DelbåndC:kanalnummer14til15.

Merk:sammeutstyrkanbrukesifleredelbånd.

_______________






1) Ihenholdtilvedtak676/2002/EF(radiospektrumvedtaket)skal medlemsstatene sikre at deres nasjonaleradiofrekvensfordelingstabell og opplysninger omrettigheter, vilkår, framgangsmåter samt gebyrer ogavgifter i forbindelse med radiospektrumbruk, skaloffentliggjøresdersomdeterrelevantforåoppnåmåletfastsatt i artikkel 1 i nevnte vedtak. De skal ajourføredisse opplysningene og treffe tiltak for å utarbeideegnededatabaser forågioffentligheten tilgang til slikeopplysninger, når det er hensiktsmessig i samsvarmedde relevante harmoniseringstiltak truffet i henhold tilartikkel4inevntevedtak.

2) En undersøkelse som er foretatt på vegne avKommisjonen(2) viste at medlemsstatene, til tross fortidligereanstrengelser,fortsattoffentliggjøropplysningerom bruken av spektrum med varierende detaljgradog med forskjellige formater, tilgangsmuligheterog ajourføringshyppighet. Slike ulikheter kanha en innvirkning på forretningsvirksomhet, påinvesteringsplanlegging og på beslutningstakinginnenfor et indre marked for produkter og tjenestersamt på produksjon. Opplysninger om vilkårene forbruk av spektrum kan gjøre det enklere for små ogmellomstorebedrifter(SMB)ådelta,ogindirektestøtteden bærekraftige veksten i sektoren for elektroniskkommunikasjonisinalminnelighet.

3) Tilgang til hensiktsmessige opplysninger er nødvendigi forbindelse med bedre regelverksutforming, ettersom

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUTL 129 av 17.5.2007, s. 67,er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 84/2008 av 4. juli 2008om endring av EØS-avtalens vedlegg XI (Elektronisk kommunikasjon,audiovisuelletjenesteroginformasjonssamfunnstjenester),seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.11.

(1) EFTL108av24.4.2002,s.1.(2) Undersøkelse om opplysninger om fordeling av, tilgang til og bruk av

radiospektrumiFellesskapet,IDATE,februar2005.

fjerning av unødvendige restriktive tiltak og innføringav handelmed rettigheter til å bruke frekvenser krevertydelige, pålitelige og ajourførte opplysninger om denfaktiskebruken.

4) Et felles informasjonssted ville sikre enkel tilgang tilog en brukervennlig presentasjon av opplysninger omspektrumiheleFellesskapet.Foratdisseopplysningeneskal være effektive, bør de framlegges i et harmonisertformat med det samme innhold i alle medlemsstater,ogdebør kunneoverføres fra nasjonale databasermedsystemermedmoderneautomatisknedlastingforåunngååbenytteytterligeremenneskeligeressursertilåmatedetfellesinformasjonsstedetmednasjonaledata.

5) DeterbredenighetmellommedlemsstateneogaktøreneibransjenomåbrukedetsystemetsomDeteuropeiskeradiokommunikasjonskontoret (ERO)(3) har opprettet.EROs frekvensinformasjonssystem (EFIS) er offentligtilgjengelig på Internett, og gjør atman kan søke etterog sammenligne offisielle opplysninger om spektrumi Europa, dersom slike opplysninger er overført avnasjonaleforvaltninger.Dettesystemetbørbrukesavallemedlemsstatene.

6) Kommisjonen gav 8. desember 2005 Den europeiskepost- og telekonferanse (CEPT) i mandat å undersøkebruken av EFIS for offentliggjøring av og tilgang tilopplysningeromspektruminnenforFellesskapet.CEPTframla de endelige resultatene av dette mandatet, somviseratEFISkanbrukessomenfellesinformasjonsportaliDeteuropeiskefellesskap,isamsvarmedmålenefastsatti mandatet. Radiospektrumkomiteen godtok CEPTssluttrapport5.oktober2006,ogbekreftetmåleneangittimandatet.ResultateneavmandatetbørfåanvendelseiFellesskapet.

7) En europeisk informasjonsportal for spektrum børikke erstatte nasjonale databaser for spektrum,men være en tilleggsportal som gir merverdi ved åfungere som et felles informasjonssted med søke-og sammenligningsmuligheter på europeisk plan, pågrunnlagavopplysningerframlagtmedfellesformatogdetaljgrad.

(3) EROereninternasjonalorganisasjonsombleopprettetvedKonvensjonenom opprettelse av Det europeiske radiokommunikasjonskontor, som bleunderskrevetiHaag23.juni1993.

KOMMISJONSVEDTAK

av 16. mai 2007

om harmonisert tilgang til opplysninger om bruk av spektrum innenfor Fellesskapet


(2007/344/EF)(*)

2013/EØS/73/15


8) Komiteen for samsvarsvurdering og overvåkingav telekommunikasjonsmarkedet (TCAM), nedsattved europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EF av9. mars 1999 om radioutstyr og teleterminalutstyr oggjensidiggodkjenningavutstyretssamsvar(1)(direktivetfor radio- og teleterminalutstyr), har gjort bestrebelserfor å harmonisere presentasjonen av spesifikasjonenefor radiogrensesnitt. Disse vilkårene er relevante forartikkel5iradiospektrumvedtaket,ogansessomviktigeoffentlige opplysninger som bør gjøres tilgjengelige avallemedlemsstater.

9) Framlegging av opplysninger om bruksrettigheter kankreve særskilte bestrebelser fra medlemsstatenes side,men det er også svært viktig for en åpen og effektivmarkedsbasert spektrumpolitikk. Medlemsstatene kantrenge mer tid for å oppfylle kravene til å gjøre disseopplysningenetilgjengelige.

10) Alle berørte parter bør garanteres enkel tilgang tilopplysningene, med forbehold om samsvar medfellesskapsreglene for forretningshemmeligheter, særligmedbestemmelseneieuropaparlaments-ogrådsdirektiv2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammereglerfor elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester(rammedirektivet)(2).

11) Dette vedtak bør gjennomføres og anvendes i samsvarmed prinsippene og kravene knyttet til vern avpersonopplysningerisamsvarmedeuropaparlaments-ogrådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om vern avfysiske personer vedbehandling avpersonopplysningerog fri utveksling av slike opplysninger(3) og i samsvarmed europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF av12. juli 2002 om behandling av personopplysninger ogpersonvern i sektoren for elektronisk kommunikasjon(direktivetompersonvernogelektroniskkommunikasjon)(4).

12) DetbørfratidtilannenkontrollereshvoreffektivtEFISfungererformedlemsstateneogoffentligheten,foråsikreatmåleneangittimandatetnåspåeneffektivmåte.


(1) EFT L 91 av 7.4.1999, s. 10. Direktivet sist endret ved forordning(EF)nr.1882/2003(EUTL284av31.10.2003,s.1).

(2) EFTL108av24.4.2002,s.33.(3) EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. Direktivet endret ved forordning

(EF)nr.1882/2003.(4) EFTL201av31.7.2002,s.37.Direktivetendretveddirektiv2006/24/EF

(EUTL105av13.4.2006,s.54).

GJORTDETTEVEDTAK:

Artikkel 1

Formålet med dette vedtak er å harmonisere tilgangen tilopplysninger om bruk av radiospektrum i Fellesskapetgjennomet felles informasjonssted,ogvedharmoniseringavformatetforoginnholdetislikeopplysninger.

Artikkel 2

MedlemsstateneskalbrukeEROsfrekvensinformasjonssystem(EFIS)utarbeidetavDeteuropeiskeradiokommunikasjonskontor(ERO) som et felles tilgangspunkt, for at sammenlignbareopplysningerombrukenavspektrumihvermedlemsstatskalværetilgjengeligforoffentlighetenviaInternett.

Artikkel 3

1. Medlemsstateneskal formidle følgendeopplysninger tilEFISombrukenavradiospektrumpåderesterritorium:

a) forhvertenkeltfrekvensbånd:

– tjenestetildelinger i henhold til Den internasjonaleteleunionsradioreglement(ITU),

– bruksområder, ved bruk av termene som benyttes iEFIS,

– spesifikasjoner for radiogrensesnitt i samsvar medformatetfastsattivedleggI,

– individuellebruksrettigheterisamsvarmedvedleggII,

b) forbrukavradiospektrumialminnelighet:

– etnasjonaltkontaktstedsomkansvarepåhenvendelserfra offentligheten hvordan man finner nasjonalespektrumopplysninger som ikke omfattes av deneuropeiske spektruminformasjonsportalen samtopplysninger om framgangsmåter og vilkår somgjelder for planlagte nasjonale prosesser for tildelingavbruksrettigheter,

– den nasjonale spektrumspolitikken og -strategien,dersomenslikforeligger,iformavenrapport.


2. Medlemsstatene skal ajourføre opplysningene nevnt inr.1minsténgangiåretframtil1.januar2010ogderettertogangeriåret.Detteskalgjøresentenvedmanuellinnleggingavopplysningervia Internettellervedautomatiskoverføringvedbrukavetfastsattformatfordatautveksling.

Artikkel 4

Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen dersomde mener at EFIS ikke lenger har den tekniske kapasitet,integritet og pålitelighet som berettiger bruken som et fellesinformasjonssted.

Artikkel 5

Dettevedtaktrerikraft1.januar2008.

Tilgangentilopplysningeromindividuellebruksrettigheterfåranvendelsefra1.januar2010.

Artikkel 6


UtferdigetiBrussel,16.mai2007.

For Kommisjonen

VivianeREDING



VEDLEGG I

Format for spesifikasjoner for radiogrensesnitt

Medlemsstateneskalgjørefølgendeopplysningertilgjengelige,entenvedhenvisningtildenrelevantestandardellerbeskrivendetekstognødvendigekommentarer,nårdetgjelderfølgendeparametrer:

1. kanalfordeling,

2. modulasjon/opptattbåndbredde,

3. retning/separasjon,

4. sendeeffekt/effekttetthet,

5. reglerforkanaltilgangogkanalbruk,

6. godkjenningsordning,

7. viktigetilleggskravisamsvarmedartikkel3nr.3idirektiv1999/5/EF,

8. forutsetningerforfrekvensplanlegging.

_________

VEDLEGG II

Format for opplysninger om bruksrettigheter

Opplysninger om bruksrettigheter kan begrenses til frekvensbånd som brukes til å gi tilgang til elektroniskekommunikasjonstjenester somkanoverdras i samsvarmedartikkel9nr.3 idirektiv2002/21/EF, eller som tildelesgjennomutvelgingsmetodersombyggerpåkonkurranseellersammenligningihenholdtildirektiv2002/20/EF.

Nårdetgjelderrelevantefrekvensbånd,skalmedlemsstateneframleggefølgendeopplysningerisamsvarmedkraveneidirektiv95/46/EFog2002/58/EFsamtmedfellesskapsreglerognasjonalereglerforforretningshemmeligheter:

1. identitetentilinnehaverenavbruksrettighetentilradiofrekvensen,

2. utløpsdatoenforbruksrettigheten,ellerimangelavenslikdato,forventetvarighet,

3. bruksrettighetens geografiske gyldighet, vedminst angivelse av opplysninger om rettigheten er lokal (dvs. énstasjon),regionalellernasjonal,

4. ombruksrettighetenkanoverdrasellerikke.

__________________________


KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAPHAR—

underhenvisningtileuropaparlaments-ogrådsdirektiv2002/21/EF av 7.mars 2002 om felles rammeregler for elektroniskekommunikasjonsnettog-tjenester(rammedirektivet)(1),særligartikkel19nr.1,

ettersamrådmedKommunikasjonskomiteenog


1) I visse bestemmelser i rammereglene for elektroniskekommunikasjonsnett og -tjenester kreves det at detinnføres nødvendige og egnede ordninger for føringav kostnadsregnskap, nærmere bestemt artikkel 9, 11og 13 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/19/EF av 7. mars 2002 om tilgang til og samtrafikkmellom elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørenderessurser (tilgangsdirektivet)(2) og artikkel 6 nr. 1 isamme direktiv, sammenholdt med dets vedlegg I,artikkel17ogartikkel18nr.1iogvedleggVIInr.2tileuropaparlaments-ogrådsdirektiv2002/22/EFav7.mars2002omleveringspliktige tjenesterogbrukerrettigheteri forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og-tjenester (direktivet om leveringspliktige tjenester)(3)samtartikkel13idirektiv2002/21/EF.

2) Operatører som på bakgrunn av en markedsanalyseutført i samsvarmed artikkel 16 i direktiv 2002/21/EFerutpektsomoperatørermedensterkmarkedsstillingpået relevant marked (heretter kalt «meldte operatører»),kanbl.a.påleggesforpliktelserknyttettilutarbeidingavatskilte regnskaper og/eller innføring av et system forføring av kostnadsregnskap. Formålet med å påleggeslikeforpliktelsereråsikrebedreinnsynitransaksjonermellomoperatørerog/elleråfastslådefaktiskekostnadenefortjenestersomytes.Viderekanatskilteregnskaperoginnføringenavsystemerforføringavkostnadsregnskapbrukes av nasjonale reguleringsmyndigheter som etsupplementtilanvendelsenavandrelovgivningsmessigetiltak(f.eks.innsyn,likebehandling,kostnadsorientering)overformeldteoperatører.


(1) EFTL108av24.4.2002,s.33.(2) EFTL108av24.4.2002,s.7.(3) EFTL108av24.4.2002,s.51.

3) Ved denne rekommandasjon ajourføreskommisjonsrekommandasjon 98/322/EF av8. april 1998 om samtrafikk på et liberaliserttelekommunikasjonsmarked (Del 2 – Atskilteregnskaper og føring av kostnadsregnskap)(4) etterat rammereglene for elektronisk kommunikasjon harkommettilanvendelse(25.juli2003).Dennerevisjonenernødvendigfordirammeregleneav2002medførtenoenviktige endringer i regelverkspakken av 1998, f.eks. etutvidetanvendelsesområdeforrammereglene,enendrettilnærming til å pålegge forhåndsforpliktelser, et endretanvendelsesområde for de særlige bestemmelsene omføringavkostnadsregnskapogomatskilteregnskaper,oganvendelsenavprinsippetomteknologinøytralitet.

4) Deoverordnedemålenemeddennerekommandasjoneråfremmeanvendelsenavkonsekventeregnskapsprinsipperog-metoderpåEU-plan,idetdettashensyntilnasjonalereguleringsmyndigheters erfaringer på områdetkostnadsregnskap og atskilte regnskaper, og å forbedreinnsynet i regnskapssystemene,metodene, dataene somutarbeides, og revisjons- og rapporteringsprosessen, tilfordelforalleberørteparter.

5) Operatørerkanutøvesinvirksomhetbådeimarkederderdeerutpektsomoperatørermedensterkmarkedsstilling,og i konkurransemarkeder der de ikke er utpekt somslike. For å kunne utføre sine reguleringsoppgaverkan en nasjonal reguleringsmyndighet ha behov foropplysninger ommarkeder der operatørene ikke har ensterkmarkedsstilling.Nårenmeldtoperatørsomharensterkmarkedsstillingpåettellerfleremarkeder,påleggesen forpliktelse til å utarbeide atskilte regnskaper, kanforpliktelsen også omfatte markeder der operatørenikke har en sterk markedsstilling, f.eks. for å sikresammenhengendedata.

6) Eventuelle obligatoriske metoder i forbindelse medkostnadsregnskapelleratskilteregnskaper,særligdersomdedannergrunnlagforbeslutningerompriskontroll,børværeavenslikartatdefremmereffektiveinvesteringerog avdekker potensiell konkurransebegrensende atferd,særlig prisklemmer, og bør være i samsvar med dennasjonalereguleringsmyndighetensalminneligemålsomfastsattiartikkel8idirektiv2002/21/EF.

(4) EFTL141av13.5.1998,s.6.

KOMMISJONSREKOMMANDASJON

av 19. september 2005

om atskilte regnskaper og systemer for føring av kostnadsregnskap i henhold til rammereglene for elektronisk kommunikasjon

(2005/698/EF)(*)

2013/EØS/73/16


7) Innføringen av en ny eller revidert metode forkostnadsberegningkanværeuttrykkforatdenåværendenivåene for regulerte avgifter og/eller prismekanismeneer uhensiktsmessige eller ikke tilpasset situasjonen.Dersom en nasjonal reguleringsmyndighet anser at detkreves korrigerende tiltak, bør den ta behørig hensyntil de kommersielle og økonomiske forholdene for åredusere risikoogusikkerhet ide relevantemarkedene.Dissetiltakenekanf.eks.omfattespredningaveventuelleprisjusteringeroveretrimeligtidsrom.

8) Når nasjonale reguleringsmyndigheter innfører etregnskapssystemderdetbrukesenframtidsrettetmetode(f.eks.langsiktigdifferansekostnad)somikkebyggerpåhistoriske kostnader,men på gjenanskaffelseskostnader,f.eks. der eiendelene verdireguleres på grunnlagav kostnadene ved å bruke en likeverdig moderneinfrastruktur bygdmed denmest effektive tilgjengeligeteknologien,kandeværenødt til å justereparametrenefor kostnadsberegningsmetoden for å nå disse målene.Der det er nødvendig, bør både «ovenfra og ned»- og«nedenfraogopp»-metoderbrukes.Regnskapssystemenebør bygge på prinsippet om kostnadskausalitet, slikf.eks.aktivitetsbasertkostnadsfordeling(«activitybasedcosting»,ABC)gjør.

9) Nårgjenanskaffelsesmetoden(«currentcostaccounting»,CCA)anvendespånetteiendeler,f.eks.aksesslinjen,somansesåværevanskeligåerstattepåmellomlangsikt,mådenasjonalereguleringsmyndighetenetilpasseparametrer(f.eks. kapitalkostnader, avskrivningsprofiler, påslag,tidsvarierende elementer) tilsvarende for å oppnå enkonsekventanvendelseavkostnadsberegningsmetodene.

10) Nårinnføringavetsystemforføringavkostnadsregnskappålegges i samsvar med artikkel 13 nr. 4 i direktiv2002/19/EF,børregleneforfordelingavkostnaderværetilstrekkeligdetaljerte til at forholdetmellomkostnaderogavgifterfornettkomponenterognettjenesterframgårtydelig. Det må også redegjøres for grunnlaget forfordelingenavdirekteogindirektehenførbarekostnadermellomulikekontoer.

11) Dennerekommandasjongirveiledningominnføringavkostnadsregnskapogatskilteregnskaperihenholdtildenyerammeregleneav2002.Rekommandasjon98/322/EFgir veiledning om innføringen av kostnadsregnskap ogatskilteregnskaperihenholdtilrammeregleneav1998.Rekommandasjonenav1998gjelderfortsattisituasjonerdermedlemsstaterikkeharavsluttetgjennomgåelsenaveksisterendeforpliktelserknyttettilkostnadsregnskapogatskilte regnskaper i samsvarmedartikkel16 idirektiv2002/21/EF.

12) Dersom medlemsstatene innfører en kompensasjons-ordning som innebærer finansielle overføringer, skaldisse overføringene i henhold til del B i vedlegg IV

til direktivet om leveringspliktige tjenester, foregå påen objektiv måte som sikrer innsyn, ikke innebærerforskjellsbehandlingoger rimelig.Foratdissekraveneskal oppfylles bør all kompensasjon som mottas forytingavleveringspliktigetjenester,behørigrapporteresisystemeneforatskilteregnskaper.

13) Nårdetgjelderfinansieringavleveringspliktigetjenester,berører rekommandasjonen ikke kommisjonsdirektiv80/723/EØFav25.juni1980ominnsynimedlemsstatenesøkonomiskeforbindelsermedoffentligeforetaksamtomøkonomiskinnsynivisseforetak(1).

14) Anvendelsen av prinsippene i denne rekommandasjonberørerikkemedlemsstatenesogforetakenesplikttilfulltutåoverholdeFellesskapetskonkurranseregler.

15) I kommisjonsrekommandasjon 2002/590/EF av 16.mai 2002 – Revisorers uavhengighet i Den europeiskeunion: Grunnleggende prinsipper(2) er det fastsatt ensolid ramme for en eventuell gransking av revisorersuavhengighet.

16) Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter(3)har avgitt en uttalelse om revisjonen avkommisjonsrekommandasjonen om atskilte regnskaperogkostnadsregnskapav1998, somomfatteretdetaljertvedleggomulike siderved føringavkostnadsregnskapogatskilteregnskaper—

UTFORMETDENNEREKOMMANDASJON:

1. Dennerekommandasjonomhandlerinnføringenavsystemerforatskilteregnskaperogføringavkostnadsregnskapforoperatører som av sin nasjonale reguleringsmyndighet erutpekt som operatører med en sterk markedsstilling pårelevante markeder, på bakgrunn av en markedsanalyseutført i samsvar med artikkel 16 i direktiv 2002/21/EF.Operatørermedslikeforpliktelserkallesheretter«meldteoperatører».

Formåletmedåpåleggemeldteoperatørerenforpliktelsetilåinnføreetsystemforføringavkostnadsregnskaperåsikreatdeanvenderrettferdige,objektiveogåpnekriteriernårdehenførersinekostnadertiltjenesterisituasjonerderdeerunderlagtforpliktelsermedhensyntilpriskontrollerellerkostnadsorientertepriser.

(1) EFT L 195 av 29.7.1980, s. 35. Direktivet sist endret ved direktiv2000/52/EF(EFTL193av29.7.2000,s.75).

(2) EFTL191av19.7.2002,s.22.(3) Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter ble nedsatt ved

kommisjonsbeslutning 2002/627/EF (EFT L 200 av 30.7.2002, s. 38),endretvedbeslutning2004/641/EF(EUTL293av16.9.2004,s.30).


Formåletmedåpåleggemeldteoperatørerenforpliktelsetil å utarbeide atskilte regnskaper er å sørge for merdetaljerte opplysninger enn de som kan utledes fra denmeldteoperatørenslovfestedefinansregnskap,ågjenspeileresultatene i de ulike delene av den meldte operatørensvirksomhet likenøyaktigsomomdevarblittdrevetsomegneforetak,og,nårdetgjeldervertikaltintegrerteforetak,å hindre forskjellsbehandling til fordel for deres egenvirksomhetoghindreurimeligkryssubsidiering.

2. Detanbefalesatnasjonalereguleringsmyndigheterkreveravdemeldteoperatøreneatdedeleroppdriftskostnader,anvendtkapitaloginntekteridenutstrekningsomkrevesfor å følge prinsippene om forholdsmessighet og innsynog for å oppfylle reguleringsmål i henhold til nasjonallovgivningellerfellesskapsretten.

Det anbefales at fordelingen av kostnader, anvendtkapital og inntekter skjer i samsvar med prinsippetom kostnadskausalitet (f.eks. ved aktivitetsbasertkostnadsfordeling).

De meldte operatørenes systemer for kostnadsregnskapog atskilte regnskaper skal gjøre det mulig å rapportereden finansielle informasjonen fastsatt i rammereglene,for å vise full oppfyllelse av lovfestede forpliktelser.Det anbefales at systemenes evne til å oppnå dettemålesutfradekvalitativekriterienerelevans,pålitelighet,sammenlignbarhetogvesentlighet.

Det anbefales at nasjonale reguleringsmyndigheterforsikrer seg om at systemene for kostnadsregnskap ogatskilte regnskaper er adekvate og effektive; systemenekangjørestilgjenstandforoffentlighøring.

3. Ved vurderingen av egenskaper og spesifikasjoner for etsystemforføringavkostnadsregnskapanbefalesdetatennasjonalreguleringsmyndighetkontrollereromdenmeldteoperatørenssystemforføringavkostnadsregnskapgjørdetmuligåanalysereogpresenterekostnadsdatapåenmåtesom støtter reguleringsmålene. Den meldte operatørenssystemforføringavkostnadsregnskapbørsærliggjøredetmulig å skjelnemellomdirekte kostnader(1) og indirektekostnader(2).

Det anbefales at nasjonale reguleringsmyndigheter, nårde har truffet beslutning om et system for føring avkostnadsregnskap basert på gjenanskaffelseskostnader,fastsetter klare frister og et basisår for sine meldteoperatørers innføring av nye systemer for føring avkostnadsregnskapbasertpågjenanskaffelseskostnader.

(1) Direktekostnadererdekostnadenesomfulltutogutvetydigkanhenførestilbestemtevirksomheter.

(2) Indirektekostnadererdekostnadenesommåfordelesetterenrettferdigogobjektivfordelingsmetode.

Etviktigelementigjenanskaffelsesmetodeneratverdienav netteiendeler fastsettes ut fra forventet verdi ellergjenanskaffelseskostnad for en effektiv operatør, dvs.de kostnadene som tilsvarende operatører ville måttebetale dersom markedet var sterkt konkurransepreget.Dette forutsetter at avskrivningsbeløpet som inngår idriftskostnadene, beregnes på grunnlag av vurderingerav gjenanskaffelseskostnaden for likeverdige moderneeiendeler. Rapporteringen av anvendt kapital må derforogså skje på grunnlag av gjenanskaffelseskostnad.Andre kostnadsjusteringer kan være nødvendige for ågjenspeile en eiendels gjeldende anskaffelseskostnadog driftskostnadsgrunnlag. Fastsettelsen avverdien av netteiendeler ut fra forventet verdi ellergjenanskaffelseskostnadkaneventueltsuppleresmedbrukavenkostnadsregnskapsmetode,f.eks.enmetodebasertpålangsiktigdifferansekostnad.

Det anbefales at nasjonale reguleringsmyndigheter tarbehørighensyntilpris-ogkonkurransespørsmålsomkanoppståvedanvendelsenavgjenanskaffelsesmetoden,f.eks.vedtilgangtilaksesslinjen.

Det anbefales at nasjonale reguleringsmyndighetertar høyde for ytterligere tilpasninger av finansiellinformasjon som kan bli nødvendige for å ta hensyn tileffektivitetsfaktorer, særlig når kostnadsdata anvendessom grunnlag for prisbeslutninger, ettersom anvendelsenav systemer for føring av kostnadsregnskap (også vedanvendelse av gjenanskaffelsesmetoden) kanskje ikkefullt ut gjenspeiler påløpte eller relevante kostnader(3).Effektivitetsfaktorer kan bestå av vurderinger av ulikenettopologierognettarkitekturer,avavskrivningsteknikkerellerav teknologi sombrukesellerplanleggesåbrukes inettet.

4. Det anbefales at meldte operatører som er forpliktettil å framlegge atskilte regnskaper, framlegger etresultatregnskapogetoppgjørforanvendtkapitalforhverenhet somomfattes avden lovfestede rapporteringen (pågrunnlagavderelevantemarkedeneogtjenestene).Interneoverføringspriserellerkjøpmellommarkederogtjenesterskal framgå tilstrekkelig tydelig til å dokumentere atkravomlikebehandlingeroppfylt.Rapporteringskravenei forbindelse med atskilte regnskaper kan gjøre detnødvendig å utarbeide og framlegge opplysninger ommarkederderenoperatørikkeharensterkmarkedsstilling.

Av hensyn til konsekvens og dataintegritet anbefales detatdefinansiellerapporteneidisselovfestederegnskapenekonsolideresietresultatregnskapogetoppgjørforanvendtkapital for foretaket som helhet. En avstemming av deatskilte regnskapene med operatørens eget lovfestederegnskaperogsåpåkrevd.Disseoppgjørenebørrevideresav en uavhengig revisor eller granskes av en nasjonalreguleringsmyndighet (forutsatt at tilstrekkelig kvalifisertpersonaleertilgjengelig).

(3) Noen av eiendelene kan ligge over kravene, eller nettarkitekturen erkanskje ikkeoptimal. Innføringenavenøkonomisk/teknisk«nedenfraogopp»-modellbidrartilåavdekkepåløptekostnadersomerineffektiveellerunødvendigeogbørfjernes.


5. Det anbefales at nasjonale reguleringsmyndigheter stillerrelevanteogtilstrekkeligdetaljerteregnskapsopplysningerfra meldte operatører til rådighet for berørte parter.Opplysningenebørværesådetaljerteatdetkanbekreftesatdetikkeharforekommetutilbørligforskjellsbehandlingmellomtjenestersomyteshenholdsvisinterntogeksternt,ogdebørgjøredetmuligåfastslågjennomsnittskostnadenfor tjenester og hvilkenmetode som ligger til grunn forkostnadsberegningen. Ved formidling av opplysningerfordisseformålenemånasjonalereguleringsmyndighetersikrebehørigvernavforretningshemmeligheter.

I denne forbindelse vil den meldte operatørensoffentliggjøring av tilstrekkelig detaljertekostnadsoversiktersomviserf.eks.gjennomsnittskostnadenfornettkomponenter,økeinnsynetogkonkurrentenestillittil atdet ikke forekommernoenkonkurransebegrensendekryssubsidiering. Dette anses å være særlig viktig iforbindelse med engrostjenester. Retningslinjer forrapporteringskrav og offentliggjøring av opplysningerfinnesivedlegget.

6. Visse foretak kan bli utpekt til å tilby leveringspliktigetjenester i samsvar med artikkel 8 i direktivet omleveringspliktige tjenester, og kan underlegges lovfestetkontrollavsluttbrukertaksterisamsvarmedbestemmelsene

iartikkel17isammedirektiv.Formedlemsstatersomharordninger for finansiering av leveringspliktige tjenester,anbefalesdetatallebidragsomutpekteforetakmottarsomendelavenkompensasjonsordning,oppgisisystemeneforatskilteregnskaper.

7. Disse regnskapsmessige retningslinjene omhandlerlovfestede krav til framlegging av regnskap og har ikketilformålåerstatteandreformerforlovfestetoppgjørsommåtteværefastsattavmedlemsstatene.

8. Dennerekommandasjonskalgjennomgåssenesttreåretteranvendelsesdatoen.

9. Dennerekommandasjonerrettettilmedlemsstatene.

UtferdigetiBrussel,19.september2005.

For Kommisjonen

VivianeREDING



VEDLEGG

RETNINGSLINJER FOR RAPPORTERINGSKRAV OG OFFENTLIGGJØRING AV OPPLYSNINGER

I dette vedlegg beskrives rammen for den regelmessige rapporteringen samt offentliggjøringen av opplysninger ogsamsvarserklæringen.

Ihenholdtilprinsippeneanbefaltinr.2irekommandasjonenmåsystemeneforføringavkostnadsregnskapogatskilteregnskapergifinansiellinformasjonsomersådetaljertatdetkanbekreftesatprinsippeneomlikebehandlingoginnsynerfulgt,ogsomgjøratinntekter,kostnader,anvendtkapitalogvolumerfordeulikevirksomhetenesomoperatørenutøver,kanidentifiseresoghenførespåegnetmåte.Disseregnskapsopplysningenebørutenoppholdgjørestilgjengeligfordennasjonalereguleringsmyndigheten.

God presentasjon av lovfestede regnskaper sikrer at de viktigste budskapene i finansregnskapet formidles klartog effektivt og på en så enkel og direkte måte som mulig. Presentasjonen av opplysningene i finansregnskaperforutsetterenvissgradavabstraksjonogaggregering.Dersomdenneprosessengjennomføresmetodisk,oppnåsbedreinnsikt, ettersomen slikpresentasjonvil oppfylledeulike reguleringsmålene, bl.a. ved at denviser at avgiftene erkostnadsorientertogatdetikkeforekommerutilbørligforskjellsbehandling.

Regnskapsrapporteromfatternoterogtilleggsoversiktersomutdyperogforklarerfinansregnskapet.Finansregnskapetognoteneutgjørensammenhengendehelhet.

Lovfestederegnskapsopplysningererberegnetpånasjonalereguleringsmyndigheterogandrepartersomkanbliberørtavreguleringsbeslutningersombyggerpådisseopplysningene,f.eks.konkurrenter,investorerogforbrukere.Idenneforbindelsekanoffentliggjøringavopplysningerbidratiletåpentmarkedmedkonkurranseogdessutenøketillitentildetlovfestederegnskapssystemet.

Fullstendigoffentliggjøringavopplysningerkanimidlertidværebegrensetavnasjonalereglerogfellesskapsreglerforvernavforretningshemmeligheter.Detanbefalesderforatdenasjonalereguleringsmyndighetene,etteråhainnhentetuttalelsefraoperatørene,fastsetterhvilkeopplysningersomkanansessomfortrolige,ogsomderforikkebørutleveres.

1. Utarbeiding og offentliggjøring av opplysninger

Følgendefinansielleinformasjonbørutarbeidesogoffentliggjøres(medforbeholdforfortrolighetogforpliktelserihenholdtilnasjonallovgivning)fordetrelevantemarkedetellerdenrelevantetjenesten:

– resultatregnskap,

– oppgjørforanvendtkapital(detaljertberegningsmetodeogverdienavanvendteparametrer),

– konsolideringogavstemmingmedlovfestederegnskaperellerandrekildertilkostnadsopplysninger,

– enbeskrivelseavkostnadsberegningsmetodene,herunderhenvisningtilkostnadsgrunnlagog-standarder,fordelings-ogverdifastsettingsmetodersamtmetodeforberegningogbehandlingavindirektekostnader,

– opplysningeromlikebehandling(detaljerteopplysningerominterneoverføringspriser),

– revisjonsberetning(dersomdennasjonalereguleringsmyndighetenkreverdet),

– enbeskrivelseavregnskapspraksisoglovfestederegnskapsprinsipper,

– enerklæringomsamsvarmedfellesskapsreglerognasjonaleregler,

– andresupplerendeoversikteretterbehov.

Rapporteringsformatet,somkanværedetvanligelovfestederegnskapsformatet,børfastsettespåforhåndavdennasjonale reguleringsmyndigheten etter samråd med operatørene. Erklæringen om samsvar med Fellesskapetsregelverk og nasjonal lovgivning, revisjonsberetningen og beskrivelsen av anvendte regnskapsprinsipper,-praksis, -metoder og framgangsmåter, særlig metodene for kostnadsfordeling, kan ikke anses som fortroligeopplysninger.Med forbehold fornasjonal lovgivningog fellesskapsregelverkom forretningshemmeligheterbørrevisjonsresultateneoffentliggjøres.


2. Samsvarserklæring

Denårligesamsvarserklæringenbørminstinneholdefølgende:

– revisorskonklusjoner,

– allepåvisteuregelmessigheter,

– revisorsanbefalinger(medenbeskrivelseavforventedevirkninger),

– enfullstendigbeskrivelseavdenkontrollmetodensomeranvendt,og

– noenaggregertefinansielleopplysningerogregnskapsopplysninger(f.eks.tilpasningertilgjenanskaffelsesmetoden,deviktigsteforutsetningeneifordelingsmetodene,nivåetforfordeltekostnaderogmodellensnøyaktighet).

Samsvarserklæringenogrevisjonsresultatenebøroffentliggjøresienformsomerletttilgjengeligfordeberørteparter, f.eks.påpapireller ielektroniskform,ellerpåoperatørensellerdennasjonale reguleringsmyndighetensnettsted.

3. Rapporteringsperiode

Regnskapene fastsatt i rammereglene bør offentliggjøres årlig og så snart som mulig etter regnskapsåretsavslutning. Samsvarserklæringen bør offentliggjøres senest to måneder etter at den lovfestede revisjonen eravsluttet,ellersenestpådettidspunktetsomergjeldendepraksisisamsvarmeddelovfestedeforpliktelsene.

____________________________


EUROPAPARLAMENTETOGRÅDETFORDENEUROPEISKEUNIONHAR—

underhenvisningtiltraktatenomopprettelseavDeteuropeiskefellesskap,særligartikkel71og89,


underhenvisningtiluttalelsefraDeneuropeiskeøkonomiskeogsosialekomité(1),

underhenvisningtiluttalelsefraRegionkomiteen(2),



1) Vedtraktatensartikkel16bekreftesdenplasstjenesteravallmennøkonomiskbetydningharblantUnionensfellesverdier.

2) I henhold til traktatens artikkel 86nr. 2 er foretak somer blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmennøkonomiskbetydning,underlagttraktatensregler,særligkonkurransereglene, i den utstrekning anvendelsen avdisse reglene ikke rettslig eller faktisk hindrer dem i åutføredesærligeoppgavenedeerblitttillagt.

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 315 av 3.12.2007, s. 1,eromhandlet iEØS-komiteensbeslutningnr.85/2008av4. juli2008omendringavEØS-avtalensvedleggXIII(Transport),seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.13.

(1) EUTC195av18.8.2006,s.20.(2) EUTC192av16.8.2006,s.1.(3) Europaparlamentsuttalelse av 14. november 2001 (EFT C 140 E av

13.6.2002,s.262),Rådets fellesholdningav11.desember2006(EUTC70Eav27.3.2007,s.1)ogEuropaparlamentetsholdningav10.mai2007.Rådsbeslutningav18.september2007.

3) Traktatensartikkel73utgjørensærbestemmelseiforholdtilartikkel86nr.2.Deninneholderreglerforgodtgjøringfor forpliktelser til å yte offentlig tjeneste innenforlandtransport.

4) De viktigste målene i Kommisjonens hvitbok av12. september 2001 «Europeisk transportpolitikk frammot 2010:Veivalg for framtiden» er å garantere sikkerog effektiv persontransport av høy kvalitet gjennomkontrollertkonkurranse,noesomsamtidigsikrerinnsynog effektivitet i offentlig persontransport, idet det tashensyntilsosialefaktorer,miljøfaktorerogfaktorersomgjelderregionutvikling,elleråtilbysærskiltetaksterforvisse kategorier av reisende, for eksempel pensjonister,og å fjerne forskjellene mellom transportforetak fraulike medlemsstater, som kan skape betydeligkonkurransevridning.

5) Mange landbaserte persontransporttjenester avallmennøkonomiskbetydningkan idag ikkedrivespåforretningsmessiggrunnlag.Vedkommendemyndigheteri medlemsstatene må kunne gripe inn for å sikre atslike tjenester tilbys. For å sikre yting av offentligpersontransport kan vedkommende myndigheter giytere av offentlig tjeneste enerett, gi dem finansiellgodtgjøringsamtfastsettealminneligereglerfordriftavoffentligtransportsomgjelderforalleytere.Dersomenmedlemsstat i samsvar med denne forordning velger åutelukke visse alminnelige regler fra sitt virkeområde,børdenalminneligeordningenforstatsstøtteanvendes.

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1370/2007

av 23. oktober 2007

om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og 1107/70(*)

2013/EØS/73/17


6) Mangemedlemsstater har i hvert fall innenfor deler avsitt marked for offentlig transport innført lovgivningom enerett og kontrakter om offentlig tjenesteyting pågrunnlagavåpneogrettferdigeanbudsprosedyrer.Dettehar ført til en betydelig utvikling i handelen mellommedlemsstatene,ogflereytereavoffentlig tjenesteyternåoffentligpersontransport i flereennénmedlemsstat.Utviklingen i nasjonal lovgivning har imidlertid førttil forskjeller i de framgangsmåtene som anvendes oghar skapt rettslig usikkerhet om rettighetene til yterneav offentlig tjeneste og vedkommende myndighetersforpliktelser. Rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 av26. juni 1969 om medlemsstatenes tiltak i forbindelsemed forpliktelser som har sammenheng med begrepetoffentlig tjenesteytelse innen transport med jernbane,på vei og innlands vannvei(1) omhandler ikke hvordankontrakter om offentlig tjenesteyting skal tildeles iFellesskapet, eller under hvilke omstendigheter de børomfattes av en anbudsprosedyre. Fellesskapets rettsligerammebørderforajourføres.

7) Undersøkelserogerfaringeridemedlemsstaterderdetiflereårharværtkonkurranseinnenforoffentligtransport,viser at innføring av kontrollert konkurranse mellomyterne, med egnede beskyttelsesklausuler, fører til merattraktiveognyskapendetjenestertilenlavereprisutenåhindreyterneavoffentligtjenesteiåutføredesærligeoppgavenedeertillagt.Deteuropeiskerådgavsinstøttetil denne tilnærmingen innenfor rammen av Lisboa-prosessen 28. mars 2000 og oppfordret Kommisjonen,Rådet og medlemsstatene i henhold til sine respektivefullmakter til å «framskynde liberalisering på områdersomtransport».

8) De markeder for persontransport som er deregulert,og der det ikke finnes enerett, bør kunne bevare sineegenskaperogvirkemåtesålengedisseerisamsvarmedtraktatenskrav.

9) For å kunne tilrettelegge offentlig persontransport pådenmåtensombestoppfylleroffentlighetensbehov,måallevedkommendemyndigheter,pådevilkårsomangisi denne forordning, fritt kunne velge ytere av offentligtjeneste, idet det tas hensyn til små og mellomstorebedrifters interesser. For å sikre overholdelse avprinsippet om åpenhet, prinsippet om likebehandlingavkonkurrerendeytereogforholdsmessighetsprinsippetnår det gis godtgjøring eller enerett, er det viktig atarten av forpliktelsen til å yte offentlig tjeneste og denavtaltegodtgjøringenfastsettesikontraktenomoffentligtjenesteyting mellom vedkommende myndighet og den

(1) EFT L 156 av 28.6.1969, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning(EØF)nr.1893/91(EFTL169av29.6.1991,s.1).

valgte yteren av offentlig tjeneste. Kontraktens formeller betegnelse kan variere avhengig av den enkeltemedlemsstatsrettsorden.

10) I motsetning til virkeområdet for forordning (EØF)nr. 1191/69, som omfatter offentlig persontransport påinnlands vannvei, anses det ikke som hensiktsmessigat denne forordning omfatter tildeling av kontrakterom offentlig tjenesteyting i denne særskilte sektoren.For offentlig persontransport på innlands vannvei, og inasjonalt farvann dersom det ikke omfattes av særskiltfellesskapsrett, gjelder derfor traktatens alminneligeprinsipper, med mindre medlemsstatene velger åanvende denne forordning på disse særskilte sektorene.Bestemmelsene i denne forordning hindrer ikkeintegreringavtjenesterpåinnlandsvannveioginasjonaltfarvann i et bredere nett av offentlig persontransport ibyer,forstederellerregioner.

11) I motsetning til virkeområdet for forordning (EØF)nr. 1191/69, som omfatter godstransporttjenester, ansesdetikkesomhensiktsmessigatdenneforordningomfattertildelingavkontrakteromoffentligtjenesteytingidennesærskilte sektoren.Tre år etter ikrafttredelsen av denneforordning bør derfor traktatens alminnelige prinsippergjeldefortilretteleggingenavgodstransporttjenester.

12) Fraenfellesskapsrettsligsynsvinkelerdetutenbetydningom offentlig persontransport ytes av offentlige ellerprivate foretak.Denne forordning bygger på prinsippetom nøytralitet med hensyn til eiendomsretten nevnt itraktatens artikkel 295, prinsippet ommedlemsstatenesfrihet til å definere tjenester av allmenn økonomiskbetydning nevnt i traktatens artikkel 16 ognærhetsprinsippetogforholdsmessighetsprinsippetnevntitraktatensartikkel5.

13) Visse tjenester, som ofte er knyttet til en bestemtinfrastruktur,yteshovedsakeligpågrunnavsinhistoriskeinteresseellerverdiforturister.Ettersomhensiktenmeddennevirksomhetenåpenbarterenannenennåsørgeforoffentligpersontransport,børdenikkeværeomfattetavdereglerogframgangsmåtersomgjelderforkravenetiloffentligtjenesteyting.

14) Når vedkommende myndigheter har ansvaret fortilretteleggingenavdetoffentligetransportnettet,bortsettfra den faktiske driften av transporttjenesten, kan detteomfatte en rekke andre former for virksomhet ogoppgaversomvedkommendemyndighetermåståfritttilåutføreselvellerheltellerdelvisoverlatetiltredjemann.


15) Langsiktige kontrakter kan føre til atmarkedet stengesi et lengre tidsrom enn det som er nødvendig, noesomredusererkonkurransepressets fordeler.Forågjørekonkurransevridningen så liten sommulig og samtidigsikrekvalitetenpåtjenestene,børkontrakteromoffentligtjenesteytingværetidsbegrensede.Forlengelsenavslikekontrakterkunneværebetingetavatbrukernestillersegpositivttildet.Deteridennesammenhengnødvendigååpneformulighetentilåforlengekontrakteromoffentligtjenesteytingmedhøysthalvparten avdenopprinneligevarigheten,nåryterenavoffentligtjenestemåinvesterei eiendeler med uvanlig lang avskrivningsperiode og,på grunn av deres særtrekk og begrensninger, når detgjelder de mest fjerntliggende regioner, som fastsatt itraktatensartikkel299.Nårenyteravoffentlig tjenesteinvesterer i infrastruktur eller rullende materiell ogkjøretøyer som er uvanlige i den forstand at de kreverbetydeligemidler,ogforutsattatkontraktentildelesetteren rettferdig anbudsprosedyre, bør kontrakten kunneforlengesytterligere.

16) Nårinngåelsenavenkontraktomoffentligtjenesteytingkan føre til bytte av yter av offentlig tjeneste, børdet være mulig for vedkommende myndigheter å beden valgte yteren av offentlig tjeneste om å anvendebestemmelsene i rådsdirektiv 2001/23/EF av 12. mars2001 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivningom ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter vedoverdragelse av foretak, virksomheter eller deler avforetak eller virksomheter(1). Nevnte direktiv hindrerikkemedlemsstateneiåivaretaandreavarbeidstakernesrettigheter ved overdragelse enn dem som omfattes avdirektiv 2001/23/EF, og dermed eventuelt ta hensyntil sosiale standarder fastsatt ved nasjonale lover ogforskrifter eller tariffavtaler eller andre avtaler som erinngåttmellomparteriarbeidslivet.

17) I samsvar med nærhetsprinsippet kan vedkommendemyndigheter fastsette sosiale og kvalitetsmessigekriterierforåopprettholdeoghevekvalitetsstandardeneforforpliktelsertilåyteoffentligtjeneste,foreksempelmedhensyntilminstekravtilarbeidsvilkår,passasjerersrettigheter, funksjonshemmedes behov, miljøvern,passasjerenes og arbeidstakernes sikkerhet samttariffavtaleforpliktelser og andre regler og avtaler somgjelder arbeidsplasser og sosial trygghet på det stedetder tjenestenytes.Forå sikreåpneog sammenlignbarekonkurransevilkårmellomytere,ogforåunngårisikoenfor sosial dumping, bør vedkommendemyndigheter ståfritt til å innføre særlige sosiale kvalitetsstandarder ogstandarderfortjenesteneskvalitet.

(1) EFTL82av22.3.2001,s.16.

18) Lokale myndigheter eller, i fravær av slike, nasjonalemyndigheterkanihenholdtilinternrettsligebestemmelservelge selv å yte den offentlige persontransporteninnenfor sitt område eller å overlate den til en internyter uten anbudsprosedyre. For å sikre rettferdigekonkurransevilkår må imidlertid denne muligheten tilegen drift ha faste rammer. Vedkommende myndigheteller gruppe av myndigheter som yter integrertoffentlig persontransport, kollektivt eller gjennom sinemedlemmer, bør utøve den nødvendige kontrollen.Dessuten bør det være forbudt for en vedkommendemyndighet som yter sine egne transporttjenester elleren intern yter å delta i anbudsprosedyrer utenfordenne myndighetens territorium. Den myndighet somkontrollerer den interne yteren, bør dessuten ha rett tilå forby denne yteren å delta i anbudsprosedyrer somavholdespåmyndighetensterritorium.Begrensningeraven internytersvirksomhetpåvirker ikkemulighetenfordirektetildelingavkontrakteromoffentligtjenesteytingnårdetdreiersegomtransportmedjernbane,medunntakav andre skinnegående transportmidler som tunnelbaneellersporvei.Dessutenpåvirkerikkedirektetildelingavkontrakter om offentlig tjenesteyting i forbindelsemedjernbaner vedkommende myndigheters mulighet til åtildeleeninternyterkontrakteromoffentligtjenesteytingfor offentlig persontransport med andre skinnegåendetransportmidlersomtunnelbaneogsporvei.

19) Underleveranser kan bidra til mer effektiv offentligpersontransportoggjørdetmulig forandre foretakennden yteren av offentlige tjenester som fikk kontraktenom offentlig tjenesteyting, å delta. For at offentligemidler skal brukes på best mulig måte, bør imidlertidvedkommende myndigheter kunne fastsette vilkårenefor underleveranse av offentlig persontransport, særlignår det gjelder tjenester som utføres av en intern yter.En underleverandør bør dessuten ikke hindres i å deltai anbudprosedyrer på en vedkommende myndighetsterritorium.Vedkommendemyndighetsellerdeninterneyterens valg av underleverandør må foretas i samsvarmedfellesskapsretten.

20) Nårenoffentligmyndighetvelgeråoverlateentjenesteav allmenn betydning til en tredjemann, må den velgeyteravoffentlig tjeneste i samsvarmedbestemmelsenei fellesskapsretten om offentlige kontrakter ogkonsesjoner, som fastsatt ved traktatens artikkel 43–49,og prinsippene om åpenhet og likebehandling. Særligberørerbestemmelseneidenneforordningikkeoffentligemyndigheters forpliktelser i henhold til direktivene omtildeling av offentlige kontrakter når kontrakter omoffentlig tjenesteyting omfattes av disse direktivenesvirkeområde.


21) Effektivtrettsligvernbørsikres,ikkebarefortildelingerihenholdtileuropaparlaments-ogrådsdirektiv2004/17/EFav31.mars2004omsamordningavframgangsmåtenevedtildelingavkontrakterinnenforvann-ogenergiforsyning,transport og posttjenester(1) og europaparlaments- ogrådsdirektiv2004/18/EFav31.mars2004omsamordningav framgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge-oganleggskontrakter,kontrakteromoffentligevarekjøpog kontrakter om offentlig tjenesteyting(2), men ogsåfor andre kontrakter som tildeles i henhold til denneforordning. En effektiv klagebehandling er nødvendigogbøreventueltkunnesammenlignesmeddegjeldendeframgangsmåtene fastsatt i rådsdirektiv 89/665/EØF av21.desember1989omsamordningavloverogforskrifterom gjennomføring av klagebehandling i forbindelsemed tildeling av offentlige varekjøps- samt bygge-og anleggskontrakter(3) og rådsdirektiv 92/13/EØF av25.februar1992omsamordningavloverogforskrifteromanvendelsenavfellesskapsreglenepåinnkjøpsreglerfor oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning,transportogtelekommunikasjon(4).

22) Visse anbudsinnbydelser krever at vedkommendemyndigheter fastsetter og beskriver sammensattesystemer. Disse myndighetene bør derfor ved tildelingavkontrakterisliketilfellerhamyndighettilåforhandleomdetaljenemednoenellerallemuligeytereavoffentligtjenestenåranbudeneerinngitt.

23) Anbudsinnbydelserfortildelingavkontrakteromoffentligtjenesteytingbørikkeværeobligatoriskenårkontraktengjelder mindre beløp eller korte strekninger. I denforbindelsebørstørrebeløpellerlengrestrekningergjøredet mulig for vedkommende myndigheter å ta hensyntil små og mellomstore bedrifters særlige interesser.Vedkommende myndigheter bør ikke kunne dele oppkontrakterellernettforåunngåanbudsprosedyre.

24) Når det er risiko for brudd i tjenesteytingen, børvedkommende myndigheter ha myndighet til å innførekortsiktige nødtiltak i påvente av tildeling av en nykontrakt om offentlig tjenesteyting som oppfyller allevilkårene for tildeling av en kontrakt fastsatt i denneforordning.

(1) EUT L 134 av 30.4.2004, s. 1. Direktivet sist endret ved rådsdirektiv2006/97/EF(EUTL363av20.12.2006,s.107).

(2) EUT L 134 av 30.4.2004, s. 114. Direktivet sist endret vedrådsdirektiv2006/97/EF.

(3) EFT L 395 av 30.12.1989, s. 33. Direktivet endret ved direktiv92/50/EØF(EFTL209av24.7.1992,s.1).

(4) EFT L 76 av 23.3.1992, s. 14. Direktivet sist endret ved direktiv2006/97/EF.

25) Offentligpersontransportmedjernbanemedførersærligeproblemeriforbindelsemedstørrelsenpåinvesteringeneoginfrastrukturkostnadene.Imars2004laKommisjonenfram et forslag til endring av rådsdirektiv 91/440/EØF av 29. juli 1991 om utvikling av Fellesskapetsjernbaner(5) for å sikre tilgang for alle jernbaneforetaki Fellesskapet til infrastrukturen i alle medlemsstatenemed henblikk på internasjonal persontransport. Måletmeddenneforordningeråoppretteenrettsligrammeforgodtgjøring og/eller enerett for kontrakter om offentligtjenesteyting,ikkeååpnemarkedetforjernbanetjenesterytterligere.

26) Når det gjelder offentlig tjenesteyting, kan hvervedkommende myndighet innenfor rammen av enkontrakt om offentlig tjenesteyting i henhold til denneforordning selv velge yter av offentlig persontransport.Ettersom offentlig persontransport tilrettelegges påforskjellig måte i de forskjellige medlemsstatene, erdet berettiget at vedkommendemyndigheter kan tildelekontrakteromoffentligjernbanetransportdirekte.

27) Den godtgjøring som vedkommende myndigheter girforådekkekostnadenesomharpåløpt foroppfyllelsenavforpliktelsen tilåyteoffentlig tjeneste,børberegnesslikatforhøygodtgjøringunngås.Nårenvedkommendemyndighetplanleggerå tildeleenkontraktomoffentligtjenesteyting uten anbudsprosedyre, bør den ogsåoverholde de nærmere reglene som sikrer et passendegodtgjøringsbeløp og gjenspeiler et ønske om effektivetjenesteravhøykvalitet.

28) Vedåtapassendehensyntildevirkningeneoppfyllelsenav forpliktelsen til å yte offentlig tjeneste kan få påetterspørselen etter offentlig persontransport, vedhjelp av beregningsmodellen fastsatt i vedlegget, kanvedkommendemyndighetogyterenavoffentligtjenestedokumentereatforhøygodtgjøringerunngått.

29) Vedkommendemyndighetersomhartilhensiktåtildelekontrakteromoffentligtjenesteytingbør,medunntakavnødtiltak og kontrakter som gjelder korte strekninger,treffe de nødvendige tiltak for minst ett år i forveienå offentliggjøre at de har til hensikt å tildele slikekontrakter,slikatmuligeytereavoffentlig tjenestekanreagere.

30) Kontrakteromoffentligtjenesteytingsomtildelesdirekte,børomfattesavprinsippetomstørreåpenhet.

(5) EFT L 237 av 24.8.1991, s. 25. Direktivet sist endret ved direktiv2006/103/EF(EUTL363av20.12.2006,s.344).


31) Ettersomvedkommendemyndigheterogytereavoffentligtjenestevil trenge tid til å tilpassesegbestemmelsene idenneforordning,børdetfastsettesovergangsordninger.Medhenblikkpådentrinnvisetildelingenavkontrakterom offentlig tjenesteyting i samsvar med denneforordning bør medlemsstatene innen seks månederetter første halvdel av overgangsperioden framlegge enframdriftsrapport for Kommisjonen. Kommisjonen kanforeslåpassendetiltakpågrunnlagavdisserapportene.

32) Vedkommende myndigheter kan begynne å anvendebestemmelsene i denne forordning på forskjelligetidspunkteriovergangsperioden.Deteridenneperiodenderfor mulig at ytere av offentlig tjeneste som utøvervirksomhet i markeder som ennå ikke er berørt avbestemmelsene i denne forordning, inngir anbud påkontrakteromoffentlig tjenesteyting imarkedersomeråpnet raskere for kontrollert konkurranse. For å unngåubalanse i forbindelse med åpningen av markedet foroffentlig transport, gjennom tiltak som står i rimeligforhold til formålet, bør vedkommende myndigheteri annen halvdel av overgangsperioden kunne avviseanbud fra foretak der mer enn halve verdien av denoffentligetransportendeutførerikkeerbevilgetisamsvarmed denne forordning, forutsatt at dette skjer utenforskjellsbehandlingogerbestemtføranbudsinnbydelsenbliroffentliggjort.

33) Inr.87–95idomav24.juli2003isakC-280/00AltmarkTrans GmbH(1) fastslo De europeiske fellesskapsdomstol at godtgjøring for offentlig tjenesteyting ikkeutgjør en fordel i henhold til traktatens artikkel 87,når fire vilkår er oppfylt. Når disse vilkårene ikke eroppfylt,mensde alminneligevilkår for anvendelsenavtraktatensartikkel87nr.1eroppfylt,utgjørgodtgjøringfor offentlig tjenesteyting statsstøtte, og er omfattet avtraktatensartikkel73,86,87og88.

34) Godtgjøring for offentlig tjenesteyting kan vise seg åvære nødvendig på området landbasert persontransport,slikatforetaksomeransvarligeforoffentligtjenesteytingkandrivevirksomhetpågrunnlagavprinsipperogvilkårsomgjørdetmulig fordemåutføre sineoppgaver.Enslik godtgjøring kan i henhold til traktatens artikkel 73påvissevilkårværeforenligmedtraktaten.Fordetførstemågodtgjøringengisforåsikreytingavtjenestersomihenhold til traktaten er tjenester av allmenn betydning.Fordetandrekangodtgjøringen,foråunngåurettmessigkonkurransevridning, ikke overstige det beløp som ernødvendigforådekkenettokostnadeneforoppfyllelsenav forpliktelsen til å yte offentlig tjeneste, idet det tashensyn til foretakets inntekter i denne forbindelse samtenrimeligfortjeneste.

(1) Sml.2003,s.I-7747.

35) Godtgjøring som vedkommende myndigheter har gitti samsvarmed bestemmelsene i denne forordning, kanderfor unntas fra kravet om forhåndsmelding fastsatt itraktatensartikkel88nr.3.

36) Denneforordningerstatterforordning(EØF)nr.1191/69,som derfor bør oppheves. Når det gjelder offentliggodstransport, vil en overgangsperiode på tre år gjøredet lettere å avvikle godtgjøring som ikke er godkjentavKommisjonen i samsvarmed traktatens artikkel 73,86, 87 og 88. Godtgjøring som gis i forbindelse medyting av annen offentlig persontransport enn den somomfattes av denne forordning, og som kan risikere åinnebære statsstøtte i henhold til traktatens artikkel 87nr.1,børværeisamsvarmedbestemmelseneitraktatensartikkel 73, 86, 87 og 88, herunder alle gjeldendetolkninger som er gjort av De europeiske fellesskapsdomstol og særlig dommen i sak C-280/00 AltmarkTransGmbH.NårKommisjonenundersøkerslikesaker,bør den derfor anvende prinsipper som tilsvarer demsomer fastsatt idenneforordning,ellereventueltannetregelverkfortjenesteravallmennøkonomiskbetydning.

37) Virkeområdet for rådsforordning (EØF) nr. 1107/70 av4.juni1970omstøttetiltransportmedjernbane,påveiog innlands vannvei(2) omfattes av denne forordning.Nevnte forordning anses som foreldet ettersom denbegrenser anvendelsen av traktatens artikkel 73 uten ågi et hensiktsmessig rettslig grunnlag for å godkjenneaktuelle investeringsordninger, særlig i forbindelsemedinvesteringer i transportinfrastruktur ietoffentlig-privatpartnerskap. Forordningen bør derfor oppheves slik attraktatens artikkel 73 kan anvendes på en måte somtar hensyn til den stadige utviklingen på området, utenat det berører denne forordning eller rådsforordning(EØF) nr. 1192/69 av 26. juni 1969 om felles reglerfor standardisering av jernbaneforetaks regnskaper(3).For ytterligere å forenkle anvendelsen av gjeldendefellesskapsregler,vilKommisjonenforeslåretningslinjerfor statsstøtte til investeringer i jernbane, herunderinvesteringeriinfrastrukturi2007.

38) Med henblikk på å vurdere gjennomføringen avdenne forordning og utviklingen i yting av offentligpersontransport i Fellesskapet, særlig kvaliteten påoffentligpersontransportogfølgeneavdirektetildelingavkontrakteromoffentlig tjenesteyting,børKommisjonenutarbeide en rapport. Denne rapporten kan eventueltledsagesavhensiktsmessigeforslagtilendringavdenneforordning—

(2) EFT L 130 av 15.6.1970, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning(EF)nr.543/97(EFTL84av26.3.1997,s.6).

(3) EFT L 156 av 28.6.1969, s. 8. Forordningen sist endret ved forordning(EF)nr.1791/2006(EUTL363av20.12.2006,s.1).



Artikkel 1

Formål og virkeområde

1. Formålet med denne forordning er å fastsette hvordanvedkommendemyndigheterisamsvarmedfellesskapsreglenekangripeinnpåområdetoffentligpersontransportforåsikreyting av tjenester av allmenn betydning som blant annet erhyppigere,sikrere,avbedrekvalitetellerbilligereenndedetfriemarkedvillehakunnetyte.

I denne forordning fastsettes det derfor på hvilke vilkårvedkommende myndigheter, når de pålegger eller inngårkontrakteromforpliktelser tilåyteoffentlig tjeneste, skalgiytereavoffentligtjenestegodtgjøringforpåløptekostnaderog/ellergieneretttilgjengjeldforoppfyllelsenavforpliktelsertilåyteoffentligtjeneste.

2. Denne forordning får anvendelse på nasjonal oginternasjonaloffentligpersontransportmedjernbaneogandreskinnegående transportmidler, samt på vei, unntatt tjenestersom ytes hovedsakelig på grunn av sin historiske interesseeller verdi for turister. Medlemsstatene kan anvende denneforordningpåoffentligpersontransportpåinnlandsvannveierog i nasjonale farvann, med forbehold for anvendelsen avrådsforordning (EØF) nr. 3577/92 av 7. desember 1992 omanvendelseavprinsippetomadgangentilåytetjenesterinnensjøtransportimedlemsstatene(maritimkabotasje)(1).

3. Denne forordning får ikke anvendelse på offentligebygge- og anleggskonsesjoner i henhold til artikkel 1 nr. 3bokstava)idirektiv2004/17/EFelleriartikkel1nr.3idirektiv2004/18/EF.

Artikkel 2

Definisjoner

Idenneforordningmenesmed:

a) «offentlig persontransport» persontransporttjenester avallmenn økonomisk betydning som tilbys offentlighetenfortløpendeogutenforskjellsbehandling,

b) «vedkommende myndighet» enhver offentlig myndigheteller gruppe av offentlige myndigheter i en eller fleremedlemsstatersomharmyndighettilågripeinnioffentligpersontransport på et bestemt geografisk område, ellerethvertorgansomharfåtttildeltslikmyndighet,

(1) EFTL364av12.12.1992,s.7.

c) «vedkommende lokal myndighet» en vedkommendemyndighetmedetgeografiskansvarsområdesomikkeernasjonalt,

d) «yteravoffentligtjeneste»etoffentligellerprivatforetakeller en gruppe av slike foretak som driver offentligpersontransport,elleretoffentligorgansomdriveroffentligpersontransport,

e) «forpliktelse til å yte offentlig tjeneste» et krav som envedkommendemyndighet har definert eller fastsatt for åsikreoffentligpersontransportavallmennbetydningsomenyteravegenforretningsmessiginteresseikkevillepåtaseg,ellerikkevillepåtasegisammegradellerpåsammevilkårutengodtgjøring,

f) «enerett»enrettforenyteravoffentligtjenestetilådriveoffentligpersontransportpåensærskiltstrekning,innenforetnettelleretsærskiltområde,utenatandreslikeytereharenslikrett,

g) «godtgjøring for offentlig tjenesteyting» enhver fordel,herunderøkonomisk,somenvedkommendemyndighetgirdirekteellerindirektevedbrukavoffentligemidleriløpetav gjennomføringsperioden for en forpliktelse til å yteoffentligtjenesteelleriforbindelsemeddenneperioden,

h) «direkte tildeling» tildeling av en kontrakt om offentligtjenesteyting tilenbestemtyteravoffentlig tjenesteutenforutgåendeanbudsprosedyre,

i) «kontraktomoffentligtjenesteyting»ettellerflerejuridiskbindende dokumenter som bekrefter avtalen mellom envedkommendemyndighetogenyteravoffentlig tjenesteom å overlate til denne yteren av offentlig tjeneste åforvalte og drive den offentlige persontransporten somomfattes av forpliktelsen til å yte offentlig tjeneste.Avhengig av medlemsstatens lovgivning kan kontraktenogsåomfatteetvedtakgjortavvedkommendemyndighetog

– somharformavenlovellerenrettsakt,eller

– sominneholdervilkåreneforatvedkommendemyndigheterselvytertjenesteneelleroverlatertileninternyteråytetjenestene,

j) «intern yter» en juridisk selvstendig enhet som envedkommendelokalmyndighet,elleritilfelleavengruppeavmyndigheter,minsténvedkommendelokalmyndighet,kontrollererpåsammemåtesomsineegneavdelinger,


k) «verdi» den verdi av en tjeneste, strekning, kontraktom offentlig tjenesteyting eller godtgjøringsordningfor offentlig persontransport som tilsvarer den totalegodtgjøringen,eksklusivemerverdiavgift,tilénellerflereytereavoffentligtjeneste,herunderalletypergodtgjøringbetalt av offentlige myndigheter samt inntekter frabillettsalgsomikkeoverførestildenberørtevedkommendemyndighet,

l) «alminneligregel»ettiltaksomutenforskjellsbehandlinggjelder for all offentlig persontransport av samme typepå et bestemt geografisk område som en vedkommendemyndighetharansvaretfor,

m) «integrertoffentligpersontransport»transporttjenestersominnenfor et bestemt geografisk område står i forbindelsemed hverandre, med felles informasjonstjeneste,billettsystemogtidtabell.

Artikkel 3

Kontrakter om offentlig tjenesteyting og alminnelige regler

1. Når en vedkommendemyndighet beslutter å tildele enytersomdenselvharvalgt,enerettog/ellerenellerannenformforgodtgjøringforåhaoppfyltforpliktelsertilåyteoffentligtjeneste, skal dette skje innenfor rammen av en kontrakt omoffentligtjenesteyting.

2. Somunntakfranr.1kanforpliktelser tilåyteoffentligtjeneste som tar sikte på å fastsette høyeste takster for allereisendeeller forvissekategorier reisende,ogsåomfattes avalminnelige regler.Vedkommendemyndighet skal i samsvarmed prinsippene fastsatt i artikkel 4 og 6 samt i vedleggetgodtgjøre ytere av offentlig tjeneste for den finansiellenettovirkningen, positiv eller negativ, på de kostnader oginntektersomfølgeravåoppfylletakstforpliktelsenefastsattialminneligeregler,påenmåtesomhindrerforhøygodtgjøring.Dette berører ikke vedkommende myndigheters rett til åinnlemmeforpliktelsertilåyteoffentligtjenestesomfastsetterhøyestetaksterikontrakteromoffentligtjenesteyting.

3. Medforbeholdforbestemmelseneitraktatensartikkel73,86, 87 og 88 kan medlemsstatene utelukke fra denneforordnings virkeområde alminnelige regler for finansiellgodtgjøring for forpliktelser til å yte offentlig tjeneste somfastsetter høyeste takster for skoleelever, studenter, lærlingerog bevegelseshemmede personer. Disse alminnelige regleneskal meldes i samsvar med traktatens artikkel 88. En slikmeldingskalinneholdefullstendigeopplysningeromtiltaket,særlignærmereopplysningeromberegningsmetoden.

Artikkel 4

Obligatorisk innhold i kontrakter om offentlig tjenesteyting og i alminnelige regler

1. Kontrakter om offentlig tjenesteyting og alminneligereglerskal

a) tydeligdefineredeforpliktelsertilåyteoffentligtjenestesom yterne av offentlig tjeneste skal oppfylle, samt deberørtegeografiskeområder,

b) påforhåndogpåenobjektivogåpenmåtefastsette

i) hvilke parametrer en eventuell godtgjøring skalberegnesutfra,og

ii) ihvilkenformogutstrekningeventuelleeneretterskalgis,

på en måte som hindrer for høy godtgjøring. Når detgjelder kontrakter om offentlig tjenesteyting som ertildelt i samsvar med artikkel 5 nr. 2, 4, 5 og 6, skaldisseparametrenefastsettesslikat ingengodtgjøringkanoverstigedetbeløpetsomkrevesforådekkedenfinansiellenettovirkningenpådekostnaderoginntektersomfølgeravoppfyllelsen av forpliktelsene til å yte offentlig tjeneste,idetdettashensyntilinntektenyterenavoffentligtjenesteharidenneforbindelsesamtenrimeligfortjeneste,

c) fastsettehvordankostnadeneknyttettilytingavtjenesteneskal fordeles. Disse kostnadene kan omfatte blant annetkostnaderforpersonale,energi, infrastruktur,vedlikeholdog reparasjon av offentlige transportmidler, rullendematerielloginstallasjonersomernødvendigefordriftenavoffentlig persontransport, faste kostnader og en passendekapitalavkastning.

2. I kontrakter omoffentlig tjenesteytingog i alminneligeregler skal det fastsettes hvordan inntektene fra billettsalgetskalfordeles,hvormyesomkanbeholdesavyterenavoffentligtjeneste, hvor mye som skal overføres til vedkommendemyndighetoghvormyesomskaldelesmellomdem.

3. Kontrakter om offentlig tjenesteyting skal væretidsbegrensedemedenvarighetpåhøysttiårforbusstransportog 15 år for persontransport med jernbane eller andreskinnegående transportmidler. Kontrakter om offentligtjenesteyting som omfatter flere transportmåter, skal ha envarighet på høyst 15 år dersom transporten med jernbaneellerandreskinnegåendetransportmidlerutgjørover50%avverdienavdeberørtetjenestene.

4. Idet det tas hensyn til vilkårene for avskrivningav eiendeler, kan varigheten av kontrakten om offentligtjenesteyting eventuelt forlenges med høyst 50 % dersomyterenavoffentligtjenestestillertilrådighetenvesentligdelavdeeiendelersomernødvendigeforådrivepersontransportensom omfattes av kontrakten om offentlig tjenesteyting, ogdisse eiendelene hovedsakelig er knyttet til persontransportsomomfattesavkontrakten.

Dersom det er berettiget ut fra kostnadene som følge avden særlige geografiske beliggenheten, kan varigheten avkontrakteromoffentlig tjenesteytingfastsatt inr.3 forlengesmedhøyst50%idemestfjerntliggenderegioner.


Dersom det er berettiget ut fra kapitalavskrivning knyttet tiluvanlig investering i infrastruktur, rullende materiell ellerkjøretøyer, og dersom kontrakten om offentlig tjenesteytingtildelesetterenrettferdiganbudsprosedyre,kanenkontraktomoffentligtjenesteytinghalengrevarighet.Foråsikreåpenhetidettetilfelletskalvedkommendemyndighetinnenettåretteratkontraktenble inngåttoversendeKommisjonenkontraktenom offentlig tjenesteyting samt opplysninger som begrunnerkontraktenslengrevarighet.

5. Med forbehold for nasjonal lovgivning ogfellesskapsretten, herunder tariffavtaler mellom parter iarbeidslivet, kan vedkommende myndigheter kreve at denutvalgteyterenavoffentligtjenestegirpersonalesomtidligerevaransattforåytetjenestene,derettighetenedevillehahattdersomdethaddedreidsegomenoverdragelse ihenhold tildirektiv 2001/23/EF. Når vedkommendemyndigheter kreveratytereavoffentligtjenesteoppfyllervissesosialestandarder,skalanbudsgrunnlagogkontrakteromoffentlig tjenesteytingomfatte en liste over det berørte personalet samt klare ogtydelige opplysninger om deres avtalefestede retter og devilkårdeansatteansesåværeknyttettiltjenestenepå.

6. Nårvedkommendemyndigheterisamsvarmednasjonallovgivning krever at ytere av offentlig tjeneste oppfyllervisse kvalitetsstandarder, skal disse standardene inngå ianbudsgrunnlagetogikontrakteneomoffentligtjenesteyting.

7. Det skal av anbudsgrunnlag og kontrakter omoffentligtjenesteyting tydelig framgå om, og i så fall i hvilken grad,underleveranser kan vurderes. Ved underleveranser skal denyteren som har fått i oppgave å forvalte og yte offentligpersontransport i samsvarmeddenne forordning, selvyteenbetydeligdelavdenoffentligepersontransporten.Ihenholdtilenkontraktomoffentligtjenesteytingsomomfatterutforming,tilretteleggingogdriftavoffentligpersontransport,kandriftenavdissetjenesteneisinhelhetsettesuttilenunderleverandør.Det skal i kontrakten om offentlig tjenesteyting i samsvarmednasjonallovgivningogfellesskapsrettenfastsetteshvilkevilkårsomskalgjeldeforunderleveranser.

Artikkel 5

Tildeling av kontrakter om offentlig tjenesteyting

1. Kontrakter om offentlig tjenesteyting skal tildelesi samsvar med reglene fastsatt i denne forordning.Tjenestekontrakter eller kontrakter omoffentlig tjenesteytingsom fastsatt i direktiv 2004/17/EF eller 2004/18/EF omoffentligpersontransportmedbussellersporvognskaltildelesetter framgangsmåtene fastsatt i nevnte direktiver når dissekontraktene ikke tildeles i form av konsesjonskontrakter omtjenestersomdefinertinevntedirektiver.Nårkontrakterskaltildeles isamsvarmeddirektiv2004/17/EFeller2004/18/EF,fårbestemmelseneinr.2–6idenneartikkelikkeanvendelse.

2. Med mindre det er forbudt i henhold til nasjonallovgivning,kanenhvervedkommendelokalmyndighet,uansettomdeterenenkeltmyndighetellerengruppeavmyndighetersomyterintegrertoffentligpersontransport,beslutteselvåyteoffentlig persontransport eller tildele kontrakter om offentligtjenesteyting direkte til en juridisk selvstendig enhet somvedkommende lokalmyndighet, eller i tilfellet av en gruppeav myndigheter, minst én vedkommende lokal myndighet,kontrollererpåsammemåtesomsineegneavdelinger.Nårenvedkommende lokal myndighet gjør et slikt vedtak, gjelderfølgende:

a) For å fastslå om vedkommende lokal myndighetutøver slik kontroll, skal det tas hensyn til faktorersom representasjonsnivået i administrasjons-, ledelses-og kontrollorganer, opplysninger om dette i vedtektene,eierskap samt effektiv innflytelse på og kontroll overstrategiskeogforvaltningsmessigevedtak.Isamsvarmedfellesskapsretten er 100 % eierskap av vedkommendeoffentligmyndighet,særlignårdetgjelderoffentlig-privatepartnerskap,ikkeetobligatoriskkravforåfastslåkontrollihenhold tildettenummer, forutsatt atdetoffentligehardominerende innflytelse og at kontroll kan fastslås pågrunnlagavandrekriterier.

b) Vilkåret for å anvende dette nummer er at den interneyteren og enhver enhet yteren har selv den minsteinnflytelse på, driver sin offentlige persontransportinnenfor vedkommende lokal myndighets territorium,uten hensyn til utgående linjer eller andre underordnededeler av denne virksomheten som går inn på tilstøtendevedkommende lokale myndigheters territorium, ogikke deltar i anbudsinnbydelser som gjelder offentligpersontransport utenfor vedkommende lokal myndighetsterritorium.

c) Uten hensyn til bokstav b) kan en intern yter delta irettferdige anbudsprosedyrer tidligst to år før utløpet avdenkontraktenomoffentligtjenesteytingyterenbletildeltdirekte,pådetvilkåratdetertruffetenendeligbeslutningomatdenoffentligepersontransportsomomfattesavdeninterne yterens kontrakt, skal underlegges en rettferdiganbudsprosedyreogatdeninterneyterenikkeharinngåtten annen kontrakt om offentlig tjenesteyting ved direktetildeling.

d) I fravær av en vedkommende lokal myndighet fårbokstava),b)ogc)anvendelsepåennasjonalmyndighettil fordel foretgeografiskområdesomikkeernasjonalt,forutsattatdeninterneyterenikkedeltarianbudsprosedyrersomgjelderoffentligpersontransportutenfordetområdetsomkontraktenomoffentligtjenesteytinggjelderfor.


e) Dersom underleveranser i henhold til artikkel 4 nr. 7vurderes,erden interneyteren forpliktet til selvåyteenbetydeligdelavdenoffentligepersontransporten.

3. En vedkommende myndighet som benytter en annentredjemann enn en intern yter, skal tildele kontrakter omoffentlig tjenesteyting på grunnlag av en anbudsprosedyre,unntattitilfellenenevntinr.4,5og6.Anbudsprosedyrenskalvære åpen for alle ytere, rettferdig ogoverholdeprinsippeneom åpenhet og likebehandling. Etter anbudsinnleveringenog en eventuell forhåndsutvelging kan prosedyren omfatteforhandlinger i samsvarmeddisseprinsippeneforå fastsettehvordansærligeellersammensattekravbestkanoppfylles.

4. Med mindre det er forbudt i henhold til nasjonallovgivning, kan vedkommende myndigheter beslutte åtildele kontrakter om offentlig tjenesteyting direkte, entennår deres gjennomsnittlige årlige verdi er anslått til under1000000euro,ellernårdeomfatteroffentligpersontransportpåunder300000kilometerårlig.

Når det gjelder direkte tildeling av en kontrakt om offentligtjenesteyting til en liten eller mellomstor bedrift som driverhøyst 23 kjøretøyer, kan disse grenseverdiene økes til engjennomsnittligårligverdianslåtttilhøyst2000000euroeller,nårkontraktenomfatterytingavoffentligpersontransport,påhøyst600000kilometerårlig.

5. Itilfelleavbrudditjenesteneelleroverhengendefareforensliksituasjonkanvedkommendemyndighettreffenødtiltak.Nødtiltaketskaltaformavendirektetildelingellerenformellavtale for å forlenge en kontrakt om offentlig tjenesteytingelleretkravomåoppfyllevisseforpliktelsertilåyteoffentligtjeneste. Yteren av offentlig tjeneste skal ha rett til å ankevedtaketomåpåleggeoppfyllelse avvisse forpliktelser til åyte offentlig tjeneste. En kontrakt om offentlig tjenesteytingsomerinngåttellerforlengetsometnødtiltak,elleretpåleggomenslikkontrakt,skalhaenvarighetpåhøysttoår.

6. Med mindre det er forbudt i henhold til nasjonallovgivning,kanvedkommendemyndigheterbeslutteå tildelekontrakter om offentlig tjenesteyting direkte når de omfattertransport med jernbane, med unntak av andre skinnegåendetransportmidlersomtunnelbaneellersporvei.Somunntakfraartikkel4nr.3skalvarighetenavslikekontrakterværehøysttiår,unntattnårartikkel4nr.4fåranvendelse.

7. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for åsikre at det raskt og effektivt kan klages på vedtak gjort isamsvarmednr.2–6,etteranmodningfraenpersonsomharellerharhattinteresseavåfåenbestemtkontraktogsomharliddskadeellerrisikererålideskadesomfølgeavenpåståttovertredelse,med den begrunnelse at slike vedtak innebærerovertredelse av fellesskapsretten eller nasjonale regler forgjennomføringavden.

Dersomdeinstansersomeransvarligeforklagebehandlingen,ikke er rettsinstanser, skal deres vedtak alltid begrunnes. Isliketilfellerskaldetdessutensikresatpåståttulovligetiltaksom klageinstansen har truffet, eller påståtte forsømmelser iutøvelsenavdensmyndighet, kanoverprøves av endomstolellerinnklagesforenanneninstanssomerendomstolihenholdtil traktatens artikkel 234, og som er uavhengig i forhold tilbådedenoffentligeoppdragsgiverenogklageinstansen.

Artikkel 6

Godtgjøring for offentlig tjenesteyting

1. All godtgjøring knyttet til en alminnelig regel eller enkontrakt omoffentlig tjenesteyting skal være i samsvarmedbestemmelsene fastsatt i artikkel 4, uavhengig av hvordankontraktenertildelt.Allslagsgodtgjøringknyttettilenkontraktomoffentligtjenesteytingsomertildeltdirekteisamsvarmedartikkel5nr.2,4,5eller6,ellerknyttettilenalminneligregel,skal dessuten være i samsvar med bestemmelsene fastsatt ivedlegget.

2. Medlemsstatene skal etter skriftlig anmodning fraKommisjoneninnenettidsrompåtremånederelleretlengretidsrom som kan fastsettes i anmodningen, oversende alleopplysningersomKommisjonenansersomnødvendige foråfastsetteomdentildeltegodtgjøringenerforenligmeddenneforordning.

Artikkel 7

Offentliggjøring

1. Hver vedkommende myndighet skal en gang i åretoffentliggjøre en samlet rapport om de forpliktelser til å yteoffentligtjenestesomdenharansvarfor,deutvalgteyterneavoffentlig tjeneste samtdengodtgjøringogdeenerettenesomnevnteytereavoffentligtjenesteharfåtttilgjengjeld.Detskalirapportenskillesmellombusstransportogjernbanetransport,og rapporten skal gi mulighet til å kontrollere og vurderedriften av, kvaliteten på og finansieringen av det offentligetransportnettet og eventuelt inneholde opplysninger om detildelteenerettenesartogomfang.

2. Hver vedkommende myndighet skal treffe denødvendige tiltak for å sikre atminst følgende opplysningeroffentliggjøres i Den europeiske unions tidende senest ettår før anbudsprosedyren innledes eller ett år før den direktetildelingen:

a) Vedkommendemyndighetsnavnogadresse.

b) Planlagttildelingsmåte.

c) Detjenesterogområdersomkanomfattesavkontrakten.

Vedkommendemyndigheterkanbeslutteikkeåoffentliggjøredisseopplysningenenårenkontraktomoffentligtjenesteytingomfatter yting av offentlig persontransport på høyst50000kilometerperår.


Dersom disse opplysningene endrer seg etter at de eroffentliggjort, skal vedkommende myndighet så snart sommuligoffentliggjøreenrettelse.Dennerettelsenskalikkeberørestartdatoenfordendirektetildelingenelleranbudsinnbydelsen.

Dettenummerfårikkeanvendelsepåartikkel5nr.5.

3. Ved direkte tildeling av kontrakter om offentligtjenesteytingfortransportmedjernbanesomfastsattiartikkel5nr. 6, skal vedkommende myndighet offentliggjøre følgendeopplysningerinnenettåretteratkontraktenertildelt:

a) Oppdragsgiversnavn,denseierskapogeventueltnavnetpådetellerdeorganersomutøverrettsligkontroll.

b) Varighetenavkontraktenomoffentligtjenesteyting.

c) Beskrivelseavpersontransportensomskalutføres.

d) Beskrivelse av parametrene for den finansiellegodtgjøringen.

e) Kvalitetsmål, som punktlighet og pålitelighet, samtgjeldendebelønningogstraff.

f) Vilkårsomgjelderviktigeeiendeler.

4. Etteranmodningfraenberørtpartskalenvedkommendemyndighetoversendebegrunnelseneforsittvedtakomdirektetildelingavenkontraktomoffentligtjenesteyting.

Artikkel 8

Overgangsbestemmelser

1. Kontrakter om offentlig tjenesteyting skal tildelesi samsvar med reglene fastsatt i denne forordning.Tjenestekontrakter eller kontrakter omoffentlig tjenesteytingsom fastsatt i direktiv 2004/17/EF eller 2004/18/EF foroffentligpersontransportmedbussellersporvognskaltildelesetter framgangsmåtene fastsatt i nevnte direktiver, når dissekontraktene ikke tildeles i form av konsesjonskontrakter omtjenestersomdefinertinevntedirektiver.Nårkontrakterskaltildeles isamsvarmeddirektiv2004/17/EFeller2004/18/EF,fårbestemmelseneinr.2–4idenneartikkelikkeanvendelse.

2. Med forbehold for nr. 3 skal tildelingen av kontrakterom offentlig tjenesteyting for transport med jernbane og påvei være i samsvar med artikkel 5 fra og med 3. desember2019.Medlemsstateneskalienovergangsperiodetreffetiltakfor gradvis å etterkomme artikkel 5, for å unngå alvorligestrukturproblemer,særlignårdetgjeldertransportkapasiteten.

Medlemsstatene skal innen seks måneder etter førstehalvdel av overgangsperioden framlegge for Kommisjonenen framdriftsrapport om gjennomføringen av den trinnvisetildelingen av kontrakter om offentlig tjenesteyting isamsvar med artikkel 5. Kommisjonen kan på grunnlag avmedlemsstatenes framdriftsrapporter foreslå egnede tiltak formedlemsstatene.

3. Ved anvendelsen av nr. 2 skal det ikke tas hensyn tilkontrakteromoffentlig tjenesteytingsomer tildelt i samsvarmedfellesskapsrettenognasjonallovgivning

a) før 26. juli 2000 på grunnlag av en rettferdiganbudsprosedyre,

b) før26.juli2000pågrunnlagavenannenframgangsmåteennenrettferdiganbudsprosedyre,

c) fra og med 26. juli 2000 og før 3. desember 2009 pågrunnlagavenrettferdiganbudsprosedyre,

d) fra og med 26. juli 2000 og før 3. desember 2009 pågrunnlag av en annen framgangsmåte enn en rettferdiganbudsprosedyre.

Kontraktene nevnt i bokstav a) kan fortsette å gjelde til deutløper. Kontraktene nevnt i bokstav b) og c) kan fortsetteågjelde til deutløper,menhøyst 30 år.Kontraktenenevnt ibokstavd)kanfortsetteågjeldetildeutløper,forutsattatdeeravbegrensetvarighetsomkansammenlignesmeddetsomerfastsattiartikkel4.

Kontrakter om offentlig tjenesteyting kan fortsette å gjeldetil de utløper dersomderes opphør ville få uhensiktsmessigerettsligeellerøkonomiskefølger,ogforutsattatKommisjonenhargittsingodkjenning.

4. Medforbeholdfornr.3kanvedkommendemyndigheteri annen halvdel av overgangsperioden nevnt i nr. 2 velge åutelukke fra deltaking i anbudsinnbydelser for tildeling avkontrakterdeytereavoffentligtjenestesomikkekanframleggebevis på at verdien av den offentlige persontransporten defår godtgjøring for eller har fått enerett til i samsvar meddenne forordning, utgjørminst halve verdien av all offentligpersontransport de får godtgjøring for eller har enerett til.En slik utelukkelse gjelder ikke ytere av offentlig tjenestesom yter tjenester som skal underlegges anbudsprosedyre.Ved anvendelsen av dette kriterium skal det ikke tas hensyntil kontrakter om offentlig tjenesteyting som er tildelt somnødtiltaksomnevntiartikkel5nr.5.

Når vedkommende myndigheter bruker muligheten nevnti første ledd, skal de gjøre det uten forskjellsbehandling,utelukkeallemuligeytereavoffentligtjenestesomoppfyllerdette kriteriet og underrettemulige ytere om sitt vedtak vedinnledningen av framgangsmåten for tildeling av kontrakteromoffentligtjenesteyting.


DeberørtevedkommendemyndigheterskalsenesttomånederføranbudsinnbydelsenoffentliggjøresunderretteKommisjonenomatdehartilhensiktåanvendedennebestemmelsen.

Artikkel 9

Forenlighet med traktaten

1. Godgjøring for offentlig tjenesteyting som utbetalesi samsvar med denne forordning for drift av offentligpersontransport eller for å oppfylle tarifforpliktelser fastsatti alminnelige regler, skal være forenlig med det fellesmarked. Slik godtgjøring skal være unntatt fra kravet omforhåndsmeldingfastsattitraktatensartikkel88nr.3.

2. Med forbehold for traktatens artikkel 73, 86, 87 og 88kanmedlemsstatenefortsetteågistøttetiltransportsektorenihenholdtiltraktatensartikkel73nårstøttenoppfyllerbehovetfor samordning av transport eller tilsvarer godtgjøringen forvisse andre forpliktelser som omfattes av begrepet offentligtjenesteyting enn dem som omfattes av denne forordning,særlig

a) inntil felles regler for fordeling av infrastrukturkostnadertrer ikraftdersomdetgis støtte til foretaksommåbærekostnadene for den infrastrukturen de har brukt, mensandre foretak ikke er pålagt den samme byrden. Vedfastsettelse av støttebeløpet skal det tas hensyn til deinfrastrukturkostnader som konkurrerende transportmåterikkebelastesmed,

b) nårformåletmedstøtteneråfremmeentenforskningomellerutviklingav transportsystemerog transportteknologisomermerøkonomiskeforFellesskapet.

Slik støtte skalbegrenses til forsknings-ogutviklingsstadiet,og kan ikke omfatte kommersiell utnytting av dissetransportsystemeneellertransportteknologiene.

Artikkel 10

Oppheving

1. Forordning(EØF)nr.1191/69oppheves.Bestemmelsenei forordningen får imidlertid fortsatt anvendelse pågodstransporttjenesteriettidsrompåtreåretterikrafttredelsenavdenneforordning.

2. Forordning(EØF)nr.1107/70oppheves.

Artikkel 11

Rapporter

Etter utløpet av overgangsperioden nevnt i artikkel 8 nr. 2skalKommisjonenframleggeenrapportomgjennomføringenav denne forordning og om utviklingen innenfor offentligpersontransport i Fellesskapet, der den særlig vurdererutviklingen i kvaliteten på offentlig persontransport ogresultatene av direkte tildelinger, eventuelt ledsaget avhensiktsmessigeforslagtilendringavdenneforordning.

Artikkel 12

Ikrafttredelse

Denneforordningtrerikraft3.desember2009.


UtferdigetiStrasbourg,23.oktober2007.


H.-G.PÖTTERING M.LOBOANTUNES

President Formann

____________


VEDLEGG

Regler for godtgjøring i tilfellene nevnt i artikkel 6 nr. 1

1. Godtgjøringenknyttettildirektetildeltekontrakteromoffentligtjenesteytingisamsvarmedartikkel5nr.2,4,5eller6,ellerknyttettilenalminneligregel,skaldessutenberegnesisamsvarmedreglenefastsattivedlegget.

2. Godtgjøringen kan ikke overstige et beløp som tilsvarer den finansielle nettovirkningen, dvs. summen av devirkninger,positiveellernegative,somoppfyllelsenavforpliktelsentilåyteoffentligtjenestefårpåkostnadeneog inntektene til yteren av offentlig tjeneste. Virkningene skal vurderes ved å sammenligne situasjonen derforpliktelsentilåyteoffentligtjenesteeroppfylt,meddensituasjonensomvillehaoppståttdersomforpliktelsenikke hadde blitt oppfylt. For å beregne den finansielle nettovirkningen skal vedkommende myndighet tautgangspunktifølgende:

Kostnader somharpåløpt i forbindelsemedeneller flere forpliktelser til åyteoffentlig tjeneste somerpålagtavdenellerdevedkommendemyndigheter,ogsominngårienkontraktomoffentligtjenesteytingog/ellerienalminneligregel,

minusallepositive finansiellevirkninger somharoppstått innenfornettet somdrives ihenhold tildenellerdeberørteforpliktelsenetilåyteoffentligtjeneste,

minusbillettinntekterellerandreinntektersomeropptjentvedoppfyllelsenavdenellerdeberørteforpliktelsenetilåyteoffentligtjeneste,

plussenrimeligfortjeneste,

utgjørdefinansiellenettovirkningene.

3. Oppfyllelse av forpliktelsen til å yte offentlig tjeneste kan ha en innvirkning på en yters eventuelletransportvirksomhetutoverdenellerdeberørteforpliktelsenetilåyteoffentligtjeneste.Foråunngåforhøyellermanglendegodtgjøringskaldetvedberegningavdefinansiellenettovirkningenetashensyntilmålbarefinansiellevirkningerpåyterensberørtenett.

4. Kostnaderoginntektermåberegnesisamsvarmedgjeldenderegnskapsreglersamtskatte-ogavgiftsregler.

5. For å oppnå bedre innsyn og unngå kryssubsidiering når en yter av offentlig tjeneste ikke bare yter tjenesteromfattetavforpliktelsertilåyteoffentligtjenestesomdetgisgodtgjøringtil,menogsåutøverannenvirksomhet,måregnskapetfornevnteoffentligetjenesterværeatskiltslikatminstfølgendevilkåroppfylles:

– Regnskapetforhvervirksomhetskalføressærskilt,ogandelenavtilsvarendeeiendelersamtfastekostnaderskalfordelesisamsvarmedgjeldenderegnskapsreglersamtskatte-ogavgiftsregler.

– Allevariablekostnader,etpassendebidragtildefastekostnadeneogenrimeligfortjenesteknyttettilallannenvirksomhetsomyterenavoffentligtjenesteutøver,kanikkeundernoenomstendigheterpåføresdenaktuelleoffentligetjenesten.

– Kostnadene for den offentlige tjenesten skal balanseres mot driftsinntekter og utbetalinger fra offentligemyndigheter.Ingeninntekterkanoverførestiletannetavvirksomhetsområdenetilyterenavoffentligtjeneste.

6. Med «rimelig fortjeneste» menes den avkastning på egen kapital som er vanlig for sektoren i en bestemtmedlemsstat, og som tar hensyn til den risiko yteren av offentlig tjeneste løper eller unngår som følge av denoffentligmyndighetsinngripen.


7. Godtgjøringenskalgispåenslikmåteatyterenavoffentligtjenesteoppfordrestilåopprettholdeellerutvikle

– effektivdriftsomkanvurderesobjektivt,og

– ytingavpersontransportavtilfredsstillendekvalitet.

_____________




underhenvisningtileuropaparlaments-ogrådsdirektiv2001/16/EFav19.mars2001omsamtrafikkevnentiljernbanesystemetforkonvensjonelletog(1),særligartikkel6nr.1,

underhenvisningtileuropaparlaments-ogrådsdirektiv96/48/EFav23.juli1996omsamtrafikkevnentildettranseuropeiskejernbanesystem for høyhastighetstog(2), særlig artikkel 6 nr.1,og


1) I samsvar med artikkel 5 nr. 1 i direktiv 2001/16/EFog artikkel 5 nr. 1 i direktiv 96/48/EF skal hvert avdelsystemene omfattes av én teknisk spesifikasjon forsamtrafikkevne (TSI). Om nødvendig kan et delsystemomfattes av flere TSI-er, og én TSI kan omfatte fleredelsystemer.Beslutningenomåutvikleog/ellerrevidereen TSI og valget av TSI-ens tekniske og geografiskevirkeområdekreveretmandat isamsvarmedartikkel6nr.1 idirektiv2001/16/EFogartikkel6nr.1 idirektiv96/48/EF.

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 64 av 7.3.2008, s. 1, eromhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 86/2008 av 4. juli 2008 omendringavEØS-avtalensvedleggXIII(Transport),seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.15.

(1) EFTL110av20.4.2001,s.1.Direktivetsistendretveddirektiv2007/32/EF(EUTL141av2.6.2007).

(2) EFTL235av17.9.1996,s.6.Direktivetsistendretveddirektiv2007/32/EF.

2) FørstetrinnforåutarbeideenTSIeratDeneuropeiskesammenslutning for samtrafikkevne i jernbanenettet(AEIF), som er utpekt til felles representativt organ,utarbeideretutkast.

3) AEIF har i samsvar med artikkel 6 nr. 1 i direktiv2001/16/EFfåttioppdragåutarbeideetutkasttilTSIforsikkerhetijernbanetunneler.

4) Utkastet til TSI er gjennomgått av komiteen som ernedsattveddirektiv96/48/EFomsamtrafikkevnenidettranseuropeiskejernbanesystemforhøyhastighetstog,ogsomernevntiartikkel21idirektiv2001/16/EF.

5) Direktiv 2001/16/EF og 96/48/EF og TSI-enefår anvendelse på fornyelse, men ikke på utskiftingi forbindelse med vedlikehold. Imidlertid oppfordresmedlemsstatene til å anvende TSI-ene ved utskifting iforbindelsemed vedlikehold når dette ermulig, og nåromfangetavvedlikeholdsarbeidettillaterdet.

6) I sin nåværende versjon behandler ikke TSI-en allegrunnleggende krav fullt ut. I samsvarmed artikkel 17i direktiv 2001/16/EF og artikkel 17 i direktiv 96/48/EF er tekniske aspekter som ikke omfattes av TSI-en,identifisert som «åpne punkter» i vedlegg C til denneTSI-en.

KOMMISJONSVEDTAK


om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til sikkerhet i jernbanetunneler i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog og høyhastighetstog


(2008/163/EF)(*)

2013/EØS/73/18


7) I samsvar med artikkel 17 i direktiv 2001/16/EF ogartikkel 17 i direktiv 96/48/EF skal hver medlemsstatunderrette de andre medlemsstatene og Kommisjonenomderelevantenasjonaletekniskereglenesombenyttesfor å gjennomføre grunnleggende krav knyttet til slike«åpnepunkter»,omdeorganerdenutpeker til åutførevurderingenavsamsvarellerbruksegnethet,ogomdenframgangsmåtensombenyttestilåverifiseredelsystemerssamtrafikkevne i henhold til artikkel 16 nr. 2 i direktiv2001/16/EF. For sistnevnte formål bør medlemsstateneså langtdetermuliganvendeprinsippeneogkriterienefastsatt i direktiv 2001/16/EF og 96/48/EF. Når det ermulig, bør medlemsstatene benytte de organer som ermeldt i henhold til artikkel 20 i direktiv 2001/16/EFog artikkel 20 i direktiv 96/48/EF. Kommisjonen børanalysereopplysningeneframlagtavmedlemsstateneomnasjonaleregler,framgangsmåter,organermedansvarforå gjennomføre framgangsmåtene og framgangsmåtenesvarighet,ogbøreventueltdrøftemedKomiteenomdeterbehovforåtreffetiltak.

8) Den aktuelle TSI-en bør ikke kreve bruk av en vissteknologiellerbestemte tekniske løsninger,unntatt idetilfeller der dette er absolutt nødvendig av hensyn tilsamtrafikkevnen til det transeuropeiske jernbanesystemforkonvensjonelletog.

9) TSI-enbyggerpådenbestetilgjengeligesakkunnskapenpå det tidspunktet da utkastet ble utarbeidet. Denteknologiskeutviklingenellerendringer idriftsmessige,sikkerhetsmessigeellersamfunnsmessigekravkangjøredet nødvendig å endre eller utfylle denne TSI-en. Omnødvendigbørdetisamsvarmedartikkel6nr.3idirektiv2001/16/EF eller artikkel 6 nr. 3 i direktiv 96/48/EFigangsettes en framgangsmåte for gjennomgåelse ellerajourføring.

10) For å oppmuntre til nyskapingog ta hensyn til tilegneterfaringbørvedlagteTSIrevideresregelmessig.

11) Når det framlegges forslag om nyskapende løsninger,skal produsenten eller oppdragsgiveren opplyse omhvordan de avviker fra det aktuelle avsnittet i TSI-en.Det europeiske jernbanebyrå skal fastsette de relevantefunksjons- og grensesnittspesifikasjonene for løsningenogutarbeidevurderingsmetodene.

12) I henhold til mandatet skulle TSI-en for sikkerhet ijernbanetunneleromfattetiltakforåforbyggeogbegrensefølgeneavulykkeroghendelseritunneler,særligdersomdeerforbundetmedbrannfare.Allerelevantepotensiellerisikoer skulle behandles i denne sammenhengen,herunder risikoer knyttet til avsporing, kollisjon, brannogutslippavfarligestoffer.Disseformåleneogrisikoeneskulle imidlertid tas hensyn til bare i den grad dehadde en innvirkning på delsystemene som beskreveti direktivene, og bare dersom spesifikasjonene somfulgteavdem,kunneknyttestilrelevantegrunnleggendekrav. Flere delsystemer skulle tas i betraktning, først

og fremst «infrastruktur», «rullende materiell», «driftog trafikkstyring» og «vedlikehold», som beskrevet ivedleggIItildirektivene.

13) Sakkyndige på jernbanetunneler fra Den internasjonalejernbaneunion(UIC)ogDeforentenasjonersøkonomiskekommisjon for Europa (UNECE) har i perioden 2000-2003 evaluert og samlet de beste tiltakene som fortiden anvendes i Europa for å sørge for sikkerhet inye og eksisterende tunneler. De sakkyndige frainfrastrukturforvaltere, jernbaneforetak, produsenter avrullende materiell og forskerne som var samlet i TSI-arbeidsgruppen i perioden 2003-2005, har begynt sinutvelging ved å vurdere disse anbefalingene om godpraksis.IlikhetmeddesakkyndigefraUICogUNECEvarAEIFssakkyndigeavdenoppfatningatjernbanenesstyrke ligger i forebygging av ulykker. Forebyggendetiltakergenereltmerkostnadseffektiveennbegrensnings-eller redningstiltak. En kombinasjon av forebyggendeog begrensende tiltak supplert med selvrednings- ogredningstiltakvilbest tjenemåletomoptimal sikkerhettilenrimeligkostnad.

14) Hovedmåletmedgrunndirektivene96/48/EFog2001/16/EF er samtrafikkevne. Formålet var å harmonisere desikkerhetstiltakene og tekniske reglene som anvendesi dag, for å muliggjøre samtrafikkevne og tilbypassasjerer i heleEuropaenenhetligplan for sikkerhetogsikkerhetstiltak.Dessutenbørettogsomerisamsvarmed denne TSI-en (og TSI-en for rullende materiell),på generelt grunnlag aksepteres i alle tunneler i dettranseuropeiskejernbanenettet.

15) SikkerhetsnivåetiFellesskapetsjernbanesystemergenerelthøyt,særligsammenlignetmedveitransport.Tunnelererfra et statistisk synspunkt enda tryggere enn resten avjernbanenettet. Det er imidlertid viktig at sikkerhetenminst opprettholdes på dagens nivå i den pågåendeomstruktureringsfasen,sombeståriåskilleutfunksjonersom tidligere var integrert i jernbaneforetakene, og iøkende grad erstatte egenkontrollen i jernbanesektorenmed offentlig kontroll. Dette var hovedbegrunnelsenfor direktiv 2004/49/EF om sikkerhet på Fellesskapetsjernbaner og om endring av rådsdirektiv 95/18/EFom lisenser til jernbaneforetak og direktiv 2001/14/EF om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet,innkrevingavavgifter forbrukav jernbaneinfrastrukturog sikkerhetssertifisering (jernbanesikkerhetsdirektivet)(1), og sikkerheten bør forbedres ytterligere så langtdet er praktisk mulig, samtidig som det tas hensyn tiljernbanetransportenskonkurranseevne.

16) Målet med denne TSI-en var å styre den tekniskeutviklingen innen tunnelsikkerhet i retning avharmoniserteogkostnadseffektivetiltaksomsålangtdeterpraktiskmuligbørværedesammeoverheleEuropa.

(1) EUTL164av30.4.2004,s.44.


17) DenneTSI-enfåranvendelsebådepåtunnelersomliggerpålandetogharlitetrafikkvolum,ogtunnelersomliggermidtibyområderogtrafikkeresavetstortantalltogogpassasjerer. Denne TSI-en fastsetter bare minstekrav.SamsvarmedTSI-enutgjørikkeisegselvnoengarantiforsikkeribruktakingogdrift.Allepartersomerinvolverti arbeidmed sikkerhetsspørsmål, bør samarbeide om åoppnåethensiktsmessigsikkerhetsnivåfordenaktuelletunnelen, i samsvar med bestemmelsene i denne TSI-en og direktivene om samtrafikkevne. Medlemsstateneoppfordres til, hver gang de åpner en ny tunnel, ellernår samtrafikktog skal kjøre i eksisterende tunneler, åkontrollereomdelokaleforholdene(herundertrafikktypeog-tetthet)krevertiltakutoverdemsomerangittidenneTSI-en.Dekangjøredettevedhjelpavenrisikoanalyseellerenannenmetodesomrepresentererdetnåværendeutviklingstrinn i teknikken. Denne kontrollen utgjøren del av framgangsmåtene for sikkerhetssertifiseringog sikkerhetsgodkjenning fastsatt i artikkel 10 og 11 ijernbanesikkerhetsdirektivet.

18) Enkeltemedlemsstaterharalleredetruffetsikkerhetstiltaksomkreverethøyeresikkerhetsnivåenndetsomerfastsatti denne TSI-en. Slike gjeldende regler må vurderes isammenhengmedartikkel8ijernbanesikkerhetsdirektivet.Dessuten skal medlemsstatene, i samsvar med artikkel4 i samme direktiv, sørge for at jernbanesikkerhetenopprettholdes i sin alminnelighet og så langt det erpraktisk mulig stadig forbedres, idet det tas hensyn tilutviklingenavFellesskapetsregelverkogdentekniskeogvitenskapeligeutvikling,medhovedvektpåforebyggingavalvorligeulykker.

19) Medlemsstatene står fritt til å anmode om strengeretiltak for særlige situasjoner, forutsatt at dissetiltakene ikke hindrer samtrafikkevnen. Artikkel 8 ijernbanesikkerhetsdirektivet og nr. 1.1.6 i denne TSI-en åpner for denne muligheten. Slike strengere kravkan bygge på en scenario- og risikoanalyse, og kangjelde delsystemene «infrastruktur», «energi» og«drift og trafikkstyring». Medlemsstatene forventes åvurdereslikestrengerekravpåbakgrunnav jernbanensøkonomiske levedyktighet og etter samråd med deberørte infrastrukturforvaltninger, jernbaneforetak ogredningstjenester.

20) Ved fastsettelsen av de tiltak som skal treffes fortunneler og tog, er det definert bare et begrenset antallulykkestyper.Deterangittrelevantetiltaksomvilfjerneeller i betydelig grad redusere risikoene i forbindelsemed disse ulykkestypene. De er utarbeidet innenforkategoriene forebygging, begrensning, evakuering ogredning.VedleggDtildenneTSI-enviserdetkvalitativeforholdet mellom ulykkestypene og tiltakene, medangivelse avhvilke tiltak somgjelder forhverkategori

avulykkestyper.FølgeligeranvendelsenavdenneTSI-eningengarantimotdødsulykker.

21) Når det gjelder redningstjenestenes rolle og ansvar,hørerdetunderdenasjonalemyndigheteneskompetanseå fastsette dette. De tiltak som er angitt i denne TSI-en på området redning, bygger på den antakelsen atredningstjenester som griper inn ved en tunnelulykke,skalbeskytteliv, ikkematerielleverdiersomkjøretøyereller konstruksjoner. I denne TSI-en angis ogsåredningstjenestenes forventede oppgave ved hverulykkestype.

22) Bestemmelseneidettevedtakerisamsvarmeduttalelsefrakomiteennedsattvedartikkel21irådsdirektiv96/48/EF—

GJORTDETTEVEDTAK:

Artikkel 1

Kommisjonen vedtar herved en teknisk spesifikasjon forsamtrafikkevne («TSI») for sikkerhet i jernbanetunneler idet transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog,i samsvar med artikkel 6 nr. 1 i direktiv 2001/16/EF, og idet transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog, isamsvarmedartikkel6nr.1idirektiv96/48/EF.

TSI-enerfastsattivedleggettildettevedtak.

Denne TSI-en får full anvendelse på det transeuropeiskejernbanesystemforkonvensjonelletog,somdefinertivedleggItildirektiv2001/16/EF,ogdettranseuropeiskejernbanesystemfor høyhastighetstog, som definert i vedlegg I til direktiv96/48/EF,idetdettashensyntilartikkel2idettevedtak.

Artikkel 2

1. Medhensyntildepunktenesomerklassifisertsom«åpnepunkter»ivedleggCtildenneTSI-en,skaldevilkårenesommå oppfylles ved verifisering av samtrafikkevnen i henholdtil artikkel16nr.2 idirektiv96/48/EFogartikkel16nr.2 idirektiv 2001/16/EF, være de gjeldende tekniske regler sombrukesidenmedlemsstatensomgodkjenneribruktakingavdedelsystemenesomomfattesavdettevedtak.

2. Hvermedlemsstatskalinnenseksmånederetteratdettevedtak er meddelt, underrette de øvrige medlemsstatene ogKommisjonenom

a) listenovergjeldendetekniskereglernevntinr.1,

b) hvilkeframgangsmåterforsamsvarsvurderingogkontrollsomskalbenyttesvedanvendelsenavdissereglene,


c) hvilke organer den har utpekt til å gjennomføre disseframgangsmåteneforsamsvarsvurderingogkontroll.

Artikkel 3

Dettevedtakfåranvendelsefra1.juli2008.

Artikkel 4



For Kommisjonen

JacquesBARROT

Visepresident


VEDLEGG

DIREKTIV 2001/16/EF – SAMTRAFIKKEVNEN I DET TRANSEUROPEISKE JERNBANESYSTEM FOR KONVENSJONELLE TOG

DIREKTIV 96/48/EF OM SAMTRAFIKKEVNEN I DET TRANSEUROPEISKE JERNBANESYSTEM FOR HØYHASTIGHETSTOG

UTKASTTILTEKNISKSPESIFIKASJONFORSAMTRAFIKKEVNE

Delsystemer: «infrastruktur», «energi», «drift og trafikkstyring», «styring, kontroll og signal», «rullende materiell»

Aspekt: «Sikkerhet i jernbanetunneler»

1. INNLEDNING................................................................................................................................. 10

1.1. Teknisk virkeområde...................................................................................................................... 10

1.1.1. Tunnelsikkerhetsomendelavdengenerellesikkerheten............................................................... 10

1.1.2. Tunnellengde..................................................................................................................................... 10

1.1.3. Brannsikkerhetskategorierforrullendemateriellforpassasjertrafikk............................................. 10

1.1.3.1. Rullendemateriellfortunnelerpåopptil5km................................................................................ 11

1.1.3.2. Rullendemateriellforalletunneler.................................................................................................. 11

1.1.3.3 Rullendemateriellitunnelermedunderjordiskestasjoner.............................................................. 11

1.1.4. Underjordiskestasjoner.................................................................................................................... 11

1.1.5. Farliggods........................................................................................................................................ 11

1.1.6. Særligesikkerhetskravimedlemsstatene......................................................................................... 11

1.1.7. Risikoomfang,risikoersomikkeomfattesavdenneTSI-en........................................................... 11

1.2. Geografisk virkeområde................................................................................................................. 12

1.3. Innholdet i denne TSI-en................................................................................................................ 12

2. DEFINISJON AV ASPEKT/VIRKEOMRÅDE........................................................................... 12

2.1. Generelt............................................................................................................................................ 12

2.2. Risikoscenarioer.............................................................................................................................. 13

2.2.1. «Varme»hendelser:brann,eksplosjonetterfulgtavbrann,utslippavgiftigrøykellergass.......... 14

2.2.2. «Kalde»hendelser:kollisjon,avsporing.......................................................................................... 14

2.2.3. Langvarigstans................................................................................................................................. 14

2.2.4. Unntak............................................................................................................................................... 14

2.3. Redningstjenestenes rolle............................................................................................................... 14

3. GRUNNLEGGENDE KRAV......................................................................................................... 15

3.1. Grunnleggende krav som fastsatt i direktiv 2001/16/EF............................................................ 15

3.2. Detaljerte grunnleggende krav knyttet til tunnelsikkerhet........................................................ 15

4. BESKRIVELSE AV DELSYSTEMET......................................................................................... 16

4.1. Innledning........................................................................................................................................ 16


4.2. Funksjonelle og tekniske spesifikasjoner for delsystemene........................................................ 17

4.2.1. Oversiktoverspesifikasjonene......................................................................................................... 17

4.2.2. Delsystemet«infrastruktur».............................................................................................................. 19

4.2.2.1. Installasjonavsporvekslerogskinnekryss....................................................................................... 19

4.2.2.2. Hindringavulovligadgangtilnødutgangerogutstyrsrom............................................................. 19

4.2.2.3. Kravtilbrannsikringavkonstruksjoner........................................................................................... 19

4.2.2.4. Kravtilbrannsikringavbyggematerialer......................................................................................... 20

4.2.2.5. Branndeteksjon................................................................................................................................. 20

4.2.2.6. Utstyrforselvredning,evakueringogredningitilfelleenhendelse............................................... 20

4.2.2.6.1. Definisjonavsikkertområde............................................................................................................ 20

4.2.2.6.2. Generelt............................................................................................................................................. 20

4.2.2.6.3. Lateraleog/ellervertikalenødutgangertildetfri............................................................................. 20

4.2.2.6.4. Tverrpassasjertildetandretunnelløpet............................................................................................ 20

4.2.2.6.5. Alternativetekniskeløsninger.......................................................................................................... 20

4.2.2.7. Rømningsgangbaner......................................................................................................................... 21

4.2.2.8. Nødbelysninglangsrømningsveier.................................................................................................. 21

4.2.2.9. Rømningsskilt................................................................................................................................... 21

4.2.2.10. Nødkommunikasjon.......................................................................................................................... 22

4.2.2.11. Adgangforredningstjenester............................................................................................................ 22

4.2.2.12. Redningsområderutenfortunneler................................................................................................... 22

4.2.2.13. Vannforsyning................................................................................................................................... 22

4.2.3. Delsystemet«energi»........................................................................................................................ 22

4.2.3.1. Seksjoneringavkjøreledningellerstrømskinner............................................................................. 22

4.2.3.2. Jordingavkjøreledningellerstrømskinner...................................................................................... 22

4.2.3.3. Strømforsyning................................................................................................................................. 23

4.2.3.4. Kravtilelektriskekableritunneler.................................................................................................. 23

4.2.3.5. Elektriskeinstallasjonerspålitelighet............................................................................................... 23

4.2.4. Delsystemet«styring,kontrollogsignal»........................................................................................ 23

4.2.4.1. Varmgangsdetektorer........................................................................................................................ 23

4.2.5. Delsystemet«rullendemateriell»..................................................................................................... 23

4.2.5.1. Materialegenskaperforrullendemateriell........................................................................................ 23

4.2.5.2. Brannslokkingsapparaterforrullendemateriellforpassasjertrafikk............................................... 23

4.2.5.3. Brannsikringavgodstog................................................................................................................... 23

4.2.5.3.1. Kjøreevne.......................................................................................................................................... 23

4.2.5.3.2. Vernavlokomotivfører..................................................................................................................... 24

4.2.5.3.3. Brannsikringavtogsomtransportererbådepassasjereroggodsellerveigåendekjøretøyer......... 24


4.2.5.4. Brannskillerforrullendemateriellforpassasjertrafikk.................................................................... 24

4.2.5.5. Ytterligeretiltakforåsikrekjøreevneforrullendemateriellforpassasjertrafikkmedbrannombord................................................................................................................................................... 24

4.2.5.5.1. Generellemålogkravtilkjøreevneforpassasjertog....................................................................... 24

4.2.5.5.2. Kravtilbremser................................................................................................................................ 24

4.2.5.5.3. Kravtiltrekkraft............................................................................................................................... 24

4.2.5.6. Branndetektorerombord.................................................................................................................. 24

4.2.5.7. Kommunikasjonsmidleritog........................................................................................................... 24

4.2.5.8. Overstyringavnødbrems.................................................................................................................. 24

4.2.5.9. Nødbelysningssystemitoget............................................................................................................ 25

4.2.5.10. Avstengingavklimaanleggitoget................................................................................................... 25

4.2.5.11. Rømningsveierirullendemateriellforpassasjertrafikk.................................................................. 25

4.2.5.11.1. Nødutgangerforpassasjerer............................................................................................................. 25

4.2.5.11.2. Inngangsdørerforpassasjerer........................................................................................................... 25

4.2.5.12. Informasjonogadgangforredningstjenester................................................................................... 25

4.3. Funksjonelle og tekniske spesifikasjoner for grensesnittene...................................................... 25

4.3.1. Generelt............................................................................................................................................. 25

4.3.2. Grensesnittmotdelsystemet«infrastruktur».................................................................................... 25


4.3.2.2. Tilstandskontrollavtunnel............................................................................................................... 26

4.3.3. Grensesnittmotdelsystemet«energi».............................................................................................. 26

4.3.3.1. Seksjoneringavsystemeneforforsyningavkjørestrøm.................................................................. 26

4.3.4. Grensesnittmotdelsystemet«styring,kontrollogsignal».............................................................. 26

4.3.5. Grensesnittmotdelsystemet«driftogtrafikkstyring»..................................................................... 26

4.3.5.1. Tunnelberedskapsplanogøvelser..................................................................................................... 26

4.3.5.2. Strekningsbok................................................................................................................................... 26

4.3.5.3. Informasjontilpassasjereneomtogetssikkerhets-ognødprosedyrer............................................. 26

4.3.5.4. Særligtunnelkompetansehostogpersonaleogannetpersonale...................................................... 27

4.3.6. Grensesnittmotdelsystemet«rullendemateriell»............................................................................ 27

4.3.6.1. Materialegenskaperforrullendemateriell........................................................................................ 27

4.3.6.2. Andrespesifikasjonerforrullendemateriell.................................................................................... 27

4.3.7. Grensesnittmotdelsystemet«bevegelseshemmedepersoner»........................................................ 27


4.4. Driftsregler...................................................................................................................................... 27

4.4.1. Tilstandskontrollavtogogegnedetiltak......................................................................................... 28

4.4.1.1. Førtogetsettesidrift........................................................................................................................ 28


4.4.1.2. Menstogetkjører.............................................................................................................................. 28

4.4.1.2.1. Sikkerhetsrelevantutstyr................................................................................................................... 28

4.4.1.2.2. Varmgang.......................................................................................................................................... 28

4.4.2. Reglerfornødssituasjoner................................................................................................................ 28

4.4.3. Tunnelberedskapsplanogøvelser..................................................................................................... 29

4.4.3.1. Innhold.............................................................................................................................................. 29

4.4.3.2. Identifisering..................................................................................................................................... 29

4.4.3.3. Øvelser.............................................................................................................................................. 29

4.4.4. Framgangsmåtervedjording............................................................................................................ 29

4.4.5. Strekningsbok................................................................................................................................... 30

4.4.6. Informasjontilpassasjereneomtogetssikkerhets-ognødprosedyrer............................................. 30

4.4.7. Samordningmellomtunnelkontrollsentraler.................................................................................... 30

4.5. Vedlikeholdsregler........................................................................................................................... 30

4.5.1. Tilstandskontrollavtunnel............................................................................................................... 30

4.5.2. Vedlikeholdavrullendemateriell..................................................................................................... 30

4.5.2.1. Rullendemateriellforpassasjertrafikk............................................................................................. 30

4.5.2.2. Rullendemateriellforgodstrafikk.................................................................................................... 31

4.6. Faglige kvalifikasjoner................................................................................................................... 31

4.6.1. Særligtunnelkompetansehostogpersonaleogannetpersonale...................................................... 31

4.7. Helse- og sikkerhetsvilkår.............................................................................................................. 31

4.7.1. Innretningforselvredning................................................................................................................ 31

4.8. Registre over infrastruktur og rullende materiell....................................................................... 31

4.8.1. Infrastrukturregister.......................................................................................................................... 31

4.8.2. Registeroverrullendemateriell....................................................................................................... 32

5. SAMTRAFIKKOMPONENTER.................................................................................................. 32

6. SAMSVARSVURDERING OG/ELLER VURDERING AV BRUKSEGNETHET FOR KOMPONENTENE SAMT VERIFISERING AV DELSYSTEMET.............................. 32

6.1. Samtrafikkomponenter.................................................................................................................. 32

6.2. Delsystemer...................................................................................................................................... 32

6.2.1. Samsvarsvurdering(generell)........................................................................................................... 32

6.2.2. Framgangsmåterforsamsvarsvurdering(moduler)......................................................................... 34

6.2.3. Eksisterendeløsninger...................................................................................................................... 34

6.2.4. Nyskapendeløsninger....................................................................................................................... 34

6.2.5. Vurderingavvedlikehold................................................................................................................. 35

6.2.6. Vurderingavdriftsregler................................................................................................................... 35

6.2.7. Ytterligerekravtilvurderingavspesifikasjonersomgjelderinfrastrukturforvaltningen............... 35


6.2.7.1. Installasjonavsporvekslerogskinnekryss....................................................................................... 35

6.2.7.2. Hindringavulovligadgangtilnødutgangerogutstyrsrom............................................................. 35

6.2.7.3. Kravtilbrannsikringavkonstruksjoner........................................................................................... 35

6.2.7.4. Utstyrforselvredning,evakueringogredningitilfelleenhendelse............................................... 35

6.2.7.5. Adgangogutstyrforredningstjenester............................................................................................ 36

6.2.7.6. Elektriskeinstallasjonerspålitelighet............................................................................................... 36

6.2.7.7. Varmgangsdetektorer........................................................................................................................ 36

6.2.8. Ytterligerekravtilvurderingavspesifikasjonersomgjelderjernbaneforetaket............................. 36

6.2.8.1. Informasjonogadgangforredningstjenesten.................................................................................. 36

6.2.8.2. Innretningforselvredning................................................................................................................ 36

7. GJENNOMFØRING...................................................................................................................... 36

7.1. Anvendelse av denne TSI-en på delsystemer som skal tas i bruk............................................. 36

7.1.1. Generelt............................................................................................................................................. 36

7.1.2. Nybygdrullendemateriellsomerbasertpåeneksisterendekonstruksjon..................................... 37

7.1.3. Eksisterenderullendemateriellberegnetpååkjøresinyetunneler................................................ 37

7.2. Anvendelse av denne TSI-en på delsystemer som allerede er i bruk........................................ 37

7.2.1. Innledning......................................................................................................................................... 37

7.2.2. Opprustings-ogfornyelsestiltakfortunnelerover1km,delsystemene«infrastruktur»og«energi»........................................................................................................................................ 37

7.2.2.1. Infrastruktur...................................................................................................................................... 37

7.2.2.2. Energi................................................................................................................................................ 38

7.2.3. Opprustings-ogfornyelsestiltakfordelsystemene«styring,kontrollogsignal»,«driftogtrafikkstyring»og«rullendemateriell»............................................................................................ 38

7.2.3.1. Styring,kontrollogsignal:ingentiltakpåkrevd.............................................................................. 38

7.2.3.2. Driftogtrafikkstyring....................................................................................................................... 38

7.2.3.3. Rullendemateriellforpassasjertrafikk............................................................................................. 38

7.2.4. Andreeksisterendetunneler............................................................................................................. 38

7.3. Revisjon av TSI-en.......................................................................................................................... 39

7.4. Unntak for nasjonale, bilaterale, multilaterale eller multinasjonale avtaler............................ 39

7.4.1. Eksisterendeavtaler.......................................................................................................................... 39

7.4.2. Framtidigeavtalerellerendringaveksisterendeavtaler.................................................................. 39

7.5. Særlige tilfeller................................................................................................................................ 40

7.5.1. Innledning......................................................................................................................................... 40

7.5.2. Listeoversærligetilfeller................................................................................................................. 40

VEDLEGGA–INFRASTRUKTURREGISTER................................................................................................. 41

VEDLEGGB–REGISTEROVERRULLENDEMATERIELL........................................................................ 43

VEDLEGGC–ÅPNEPUNKTER....................................................................................................................... 44


VEDLEGGD–FORHOLDMELLOMHENDELSESTYPEROGTILTAK..................................................... 45

VEDLEGGE–VURDERINGAVDELSYSTEMENE....................................................................................... 48

VEDLEGGF–MODULERFOREF-VERIFISERINGAVDELSYSTEMER.................................................. 51

VEDLEGGG–ORDLISTE................................................................................................................................. 70

1. INNLEDNING

1.1. Teknisk virkeområde

1.1.1. Tunnelsikkerhetsomendelavdengenerellesikkerheten

Denne TSI-en får anvendelse på nye, fornyede og opprustede delsystemer. Den omfatter følgendedelsystemer nevnt i vedlegg II til direktiv 96/48/EFog 2001/16/EF, som endret ved direktiv 2004/50/EF: «infrastruktur» («INF»), «energi» («ENE»), «styring, kontroll og signal» («CCS»), «drift ogtrafikkstyring»(«OPE»)og«rullendemateriell»(«RST»).

Sikkerheten i tunneler påvirkes av generelle jernbanesikkerhetstiltak (som f.eks. signaler) som ikkeomhandles i denneTSI-en.Her fastsettes bare særlige tiltak beregnet på å redusere særskilte risikoerforbundetmedtunneler.

Generellejernbanesikkerhetstiltak:

Risikoerforbundetmedselvejernbanedriften,f.eks.avsporingogkollisjonmedandretog,omfattesavgenerellejernbanesikkerhetstiltak.TunnelmiljøetogdermednoenavdetilhørendeforebyggendetiltakeneomhandlesidenneTSI-enidenutstrekningdevirkerinnpåsikkerhetenijernbanetunneler.

Særligetiltakfortunneler:

Formålet med denne TSI-en er å fastsette et helhetlig sett av tiltak for delsystemene «infrastruktur«,«energi», «styring, kontroll og signal», «rullende materiell» og «drift og trafikkstyring» og dervedsørgeforetoptimaltsikkerhetsnivåitunnelerpådenmestkostnadseffektivemåten.DenneTSI-enskalmuliggjøre fri bevegelighet i jernbanetunneler i det transeuropeiske jernbanesystem på harmonisertesikkerhetsvilkårfortogsomerisamsvarmeddirektiv96/48/EF(omhøyhastighetslinjer)og2001/16/EF(omkonvensjonellelinjer).

1.1.2. Tunnellengde

− AllespesifikasjoneridenneTSI-engjeldertunnelersomerlengreenn1km,medmindreanneterangitt.

− Fortunnelersomerlengreenn20km,krevesdetensærligsikkerhetsundersøkelsesomkanføretilatdetfastsettesytterligeresikkerhetstiltaksomikkeomfattesavdenneTSI-en,foråsikreetakseptabeltbrannsikkerhetsnivåforsamtrafikktog(togsomoppfyllerkraveneiderelevanteTSI-ene).

− Tunnelersomfølgeretterhverandre,ansesIKKEsoméntunneldersomfølgendetokraveroppfylt:

A) Deteretover500mlangtavsnittifriluftmellomdem,og

B) deteradgang/utgangtiletsikkertområdeidetåpneavsnittet.

1.1.3. Brannsikkerhetskategorierforrullendemateriellforpassasjertrafikk

Rullendemateriell som brukes i tunneler, skal tilhøre brannsikkerhetskategoriA ellerB, som definertnedenfor(definisjoneneerharmonisertmedHSRSTTSI4.2.7.2.1ogprEN45545del1).


1.1.3.1. Rullendematerielltilbrukitunnelermedlengdepåopptil5km

Rullendemateriell somerkonstruertogbygd fordrift påunderjordiske strekningerog i tunnelermedlengdepåhøyst5kmmedsiderømningsveier,defineressomkategoriA.Dersomenbrannalarmaktiveres,skal toget fortsette tilet sikkertområde(sedefinisjon inr.4.2.2.6.1)somikkeermerenn4minutterskjøretid unna, forutsatt at toget kan holde en fart på 80 km/t. I det sikre området skal passasjerer ogpersonalekunnerømmetoget.Dersomdetikkeermuligfortogetåfortsette,skaldetevakueresvedhjelpavinfrastrukturinnretningeneitunnelen.

1.1.3.2. Rullendematerielltilbrukialletunneler

Rullendemateriellsomerkonstruertogbygdfordriftialletunneleridettranseuropeiskejernbanenettet,defineres som kategori B. Det skal finnes brannskiller som gjør det mulig å beskytte passasjerer ogpersonalemotvirkningeneavvarmeogrøykombordietbrennendetogi15minutter.Brannskilleneogandretiltaktilsikringavkjøreevnenskalgjøredetmuligforsliketogåforlateen20kmlangtunnelognåframtiletsikkertområde,forutsattattogetkanholdeenfartpå80km/t.Dersomdetikkeermuligfortogetåforlatetunnelen,skaldetevakueresvedhjelpavinfrastrukturinnretningeneitunnelen.

1.1.3.3 Rullendemateriellitunnelermedunderjordiskestasjoner

Dersomunderjordiskestasjonersomdefinertinr.1.1.4erangittsomevakueringsstederiberedskapsplanen,og dersom avstanden mellom flere underjordiske stasjoner som følger etter hverandre, og avstandenmellom nærmeste underjordiske stasjon og tunnelåpningen ermindre enn 5 km, skal togene oppfyllekraveneikategoriA.

1.1.4. Underjordiskestasjoner

Med hensyn til jernbanedelsystemer skal stasjoner som ligger i tunneler, oppfylle de relevantespesifikasjoneneidenneTSI-en.

I tillegg skal de deler av stasjonen som er åpne for allmennheten, være i samsvar med de nasjonalebrannsikkerhetsreglene.

Dersomdissetovilkåreneeroppfylt,kanenunderjordiskstasjonansessometsikkertområdesomangittinr.4.2.2.6.1.

1.1.5. Farliggods

De generelle sikkerhetstiltakene som gjelder transport av farlig gods, er fastsatt i TSI-en for drift ogtrafikkstyring og i reglementet for internasjonal jernbanetransport av farlig gods (RID). Ingen særligetiltak for tunneler er fastsatt i denneTSI-en.Vedkommendenasjonalemyndighet kan fastsette særligetiltakisamsvarmednr.1.1.6.

1.1.6. Særligesikkerhetskravimedlemsstatene

GenerelterspesifikasjoneneidenneTSI-enharmonisertekrav.Somfastsatt iartikkel4nr.1idirektiv2004/49/EF(jernbanesikkerhetsdirektivet)skaldeteksisterendesikkerhetsnivåetienstatikkereduseres.Medlemsstatenekanbeholdestrengerekrav,sålengedisseikkehindrerdriftavtogsomerisamsvarmeddirektiv2001/16/EF,somendretveddirektiv2004/50/EF.

De kan fastsette nye og strengere krav i samsvar med artikkel 8 i direktiv 2004/49/EF(jernbanesikkerhetsdirektivet); Kommisjonen skal underrettes om disse kravene før de innføres. Slikestrengerekravskalbyggepåenrisikoanalyseogværebegrunnetutfraensærligrisikosituasjon.Deskalutarbeides etter samrådmed infrastrukturforvaltningenogvedkommende redningsmyndigheter og skalunderkastesenkostnads-ognytteanalyse.

1.1.7. Risikoomfang,risikoersomikkeomfattesavdenneTSI-en

Denne TSI-en omfatter særlige risikoer for passasjerenes og togpersonalets sikkerhet i tunneler iforbindelsemedovennevntedelsystemer.

FølgenderisikoeromfattesikkeavdenneTSI-en:

− terrorisme,dvs.enbevisstogoverlagthandlingsomermentåforårsakeødeleggelse,personskadeogtapavmenneskeliv,

− helseogsikkerhetforpersonalesomarbeidermedvedlikeholdavfasteinstallasjoneritunneler,


− økonomisktapsomskyldesskadepåkonstruksjonerogtog,

− ulovliginntrengingitunneler,

− virkningen av et avsporet tog på tunnelkonstruksjonen; i henhold til en sakkyndig vurdering vilvirkningenavetavsporettogikkeværetilstrekkeligtilåreduseretunnelkonstruksjonensbæreevne,

− sikkerhetsproblemer som skyldes aerodynamiske virkninger av passerende tog, omfattes ikke avdenneTSI-en(seHSINSTSI).

1.2. Geografisk virkeområde

DetgeografiskevirkeområdetfordenneTSI-enerdettranseuropeiskejernbanesystemetforkonvensjonelletog, som beskrevet i vedlegg I til direktiv 2001/16/EF, og det transeuropeiske jernbanesystem forhøyhastighetstog,sombeskrevetivedleggItildirektiv96/48/EF.

1.3. Innholdet i denne TSI-en

Isamsvarmedartikkel5nr.3idirektiv2001/16/EF,somendretveddirektiv2004/50/EF,gjelderdetfordenneTSI-enatden

a) angir det tilsiktede virkeområdet (en del av jernbanenettet eller det rullende materiellet somomhandles i vedlegg I til nevnte direktiv, eller av et delsystem eller en del av et delsystem somomhandlesivedleggIItilnevntedirektiv)—kapittel2,

b) fastleggergrunnleggendekravforhvertaktueltdelsystemogdetsgrensesnittmotandredelsystemer—kapittel3,

c) fastlegger funksjonelle og tekniske spesifikasjoner somdelsystemet og dets grensesnittmot andredelsystemermåoppfylle.Omnødvendigkandissespesifikasjonenevariereavhengigavdelsystemetsbruk, f.eks. avhengig av de kategoriene av jernbanelinjer, knutepunkter og/eller rullendemateriellsomomhandlesivedleggItilnevntedirektiv—kapittel4,

d) fastleggerhvilkesamtrafikkomponenteroggrensesnittsomomfattesaveuropeiskespesifikasjoner,herundereuropeiskestandarder,ogsomernødvendigeforåoppnåsamtrafikkevneidettranseuropeiskejernbanesystemforkonvensjonelletog—kapittel5,

e) angir,ihverttilfellesomvurderes,hvilkeframgangsmåtersomskalbrukesforåvurderesamsvarellerbruksegnethet.Detteomfattersærligdemodulenesomerfastsattirådsbeslutning93/465/EØF,ellereventueltdesærligeframgangsmåtenesomskalbenyttesforentenåvurderesamtrafikkomponentenessamsvarellerbruksegnethet,samtvedEF-verifiseringenavdelsystemene–kapittel6,

f) angirstrategienforgjennomføringavTSI-en.Detersærlignødvendigåspesifiseredetrinnenesommågjennomføresforå fåengradvisovergangfradennåværende tildenendeligesituasjonen,deroverholdelseavTSI-enskalværegjeldendenorm—kapittel7,

g) angirhvilkefagligekvalifikasjonerdetberørtepersonaletmåhamedhenblikkpådriftavdetberørtedelsystemetoggjennomføringavTSI-en—kapittel4.

Isamsvarmedartikkel5nr.5kandetdessutenforhverTSIfastsettesbestemmelseromsærtilfeller;disseeromhandletikapittel7.

DenneTSI-enomfatterogså,ikapittel4,særligedrifts-ogvedlikeholdsreglerfordetvirkeområdetsomerangittinr.1.1.og1.2ovenfor.

2. DEFINISJON AV ASPEKT/VIRKEOMRÅDE

2.1. Generelt

TSI-en for sikkerhet i jernbanetunneler omfatter alle deler av jernbanesystemet som er relevante forpassasjerenesog togpersonalets sikkerhetunderkjøring i jernbanetunneler.Deberørtedelsystemeneerangitt i nr. 1.1«Tekniskvirkeområde»,derdetogså framgår atdetbare er særlige sikkerhetstiltak fortunnelersomomhandlesidenneTSI-en.Kapittel2.2omhandlerrisikoscenarioeritunneler.


Sikkerhetenitunnelerstyrkesgjennomtiltakpåfireområder:forebygging,begrensning,evakueringogredning.Detviktigsteområdeterforebygging,etterfulgtavbegrensningosv.Etviktigtrekkvedjernbanererderes iboendemulighet tilåforhindreulykkervedat trafikkenforegårpåskinnerogblirkontrollertog regulert ved hjelp av et signalsystem.Sikkerhetstiltak på de ulike områdene gir til sammen en lavrestrisiko.

2.2. Risikoscenarioer

IdenneTSI-enforutsettesdetat rene«jernbanerisikoer»omfattesavegnede tiltaksomgenerelt følgeravdegjeldendesikkerhetsstandardeneijernbanesektoren,ogsomstyrkesavdeandreTSI-enesomeriferdmedåblisluttført,ellersomDeteuropeiskejernbanebyrå(ERA)vilfåioppdragåutarbeide.DenneTSI-enomhandlerimidlertidogsåtiltaksomvilkunnehindreellerbegrenseproblemeriforbindelsemedevakuerings-ellerredningsoperasjoneretterenjernbaneulykke.

Det er angitt relevante tiltak somvil fjerne eller i betydeliggrad redusere risikoene i forbindelsemeddissescenarioene.Tiltakeneerutarbeidetinnenforkategorieneforebygging,begrensning,evakueringogredning.Deomtales imidlertid ikkeunderdisseoverskriftene idenneTSI-en,menunderoverskriftenefordeberørtedelsystemene.


Tiltakeneforeskriverhvordandetskalreagerespåfølgendetretyperhendelser:

2.2.1. «Varme»hendelser:brann,eksplosjonetterfulgtavbrann,utslippavgiftigrøykellergass

Denstørstefarenerbrann.Detforutsettesatbrannenstarter ietpassasjertogeller iendrivenhetogerfulltutviklet15minutteretteratdenharbruttut.Brannenbliroppdaget,ogdetslåsalarmiløpetavdisseførste15minuttene.

Dersomdetermulig,forlatertogettunnelen.

Dersomtogetstanser,evakuerespassasjereneetter togpersonaletsanvisningereller tarsegtiletsikkertområdepåegenhånd.

2.2.2. «Kalde»hendelser:kollisjon,avsporing

De særlige tiltakene for tunneler dreier seg først og fremst om adgangs-/utgangsveier til bruk vedevakueringenogvedredningsstyrkenesinnsats.Forskjellenfra«varme»scenarioereratdetherikkeersammetidspresssomidefarligeomgivelsenesomenbrannskaper.

2.2.3. Langvarigstans

Enlangvarigstans(enikkeplanlagtstanspåovertiminutterientunnel,utenatdeterbrannombord)erikkeisegselventrusselmotpassasjererogpersonale.Denkanimidlertidføretilpanikkogtilspontan,ukontrollertevakueringsomutsetterfolkfordefarersomfinnesientunnel.Detskaltreffestiltakforåholdeensliksituasjonunderkontroll.

2.2.4. Unntak

Descenarioenesomikkeomfattes,eroppførtinr.1.1.7.

2.3. Redningstjenestenes rolle

Redningstjenestenes rolle fastsettes av vedkommende nasjonale myndighet. De tiltak som er angitt idenne TSI-en på området redning, bygger på den antakelsen at redningstjenester som griper inn vedentunnelulykke,skalhasomførsteprioritetåbeskytteliv,ikkematerielleverdiersomkjøretøyerellerkonstruksjoner.Denantatteforventningeneratde

veden«varm»hendelse

− forsøkeråreddepersonersomikkeselvkannåframtiletsikkertområde,

− girførstehjelptilevakuerte,

− bekjemperbrannidenutstrekningdetkrevesforåbeskyttesegselvogpersonerifare,

− lederevakueringenfrasikreområderinneitunnelentilfriluft,

veden«kald»hendelse

− girførstehjelptilalvorligskaddepersoner,

− befrirpersonersomsitterfast,

− evakuererpersoner.

Denne TSI-en inneholder ingen krav til tid eller resultater. Selv om ulykker med mange dødsfall ijernbanetunnelerersjeldne,kandetisværtsjeldnetilfellerforekommehendelserderselvgodtutstyrteredningstjenestervilværemaktesløse,f.eks.enstørrebrannsominvolvereretgodstog.

Detaljerte scenarioer tilpasset lokale forhold skal utarbeides for de beredskapsplanene som skalgodkjennesavvedkommendenasjonalemyndighet.Dersomdetihenholdtildisseplaneneforventesmerav redningstjenesteneenn iantakelseneovenfor,kandet treffesytterligere tiltakellerstillesytterligereutstyrtilrådighet.


VedleggDviserdetkvalitativeforholdetmellomhendelsestyperogtiltak.DessuteninneholdervedleggDenfullstendigbeskrivelseavhvordandenevnte tiltakenebidrarpådefireområdenenevnt inr.2.1:forebygging,begrensning,evakueringogredning.

3. GRUNNLEGGENDE KRAV

Idettekapittelangisdegrunnleggendekravene,somfastsattivedleggIIItildirektivet,somfåranvendelsepådetdelsystemet,dendelenavetdelsystemellerdetaspektetsomberøres.

Det beskrives hvordan det er tatt hensyn til hvert av disse grunnleggende kravene i TSI-en, f.eks.gjennomenfunksjonellellertekniskspesifikasjon,endriftsregelelleretvilkårmedhensyntilpersonaletskompetansenivå.

3.1. Grunnleggende krav som fastsatt i direktiv 2001/16/EF

I vedlegg III til direktiv 2001/16/EF, som endret ved direktiv 2004/50/EF, fastsettes følgendegrunnleggendekravsomskaloppfyllesidettranseuropeiskejernbanesystemforkonvensjonelletog:

− Sikkerhet

− Pålitelighetogtilgjengelighet

− Helse

− Miljøvern

− Tekniskforenlighet

Sikkerhetog teknisk forenlighet anses som relevante fordenneTSI-en. (Pålitelighetog tilgjengelighetkan anses somen forutsetning for sikkerhetenogbør ikke reduseres som resultat av bestemmelsene idenneTSI-en.Helseogmiljøvern involvererdesammedetaljertegrunnleggendekravene ivedleggIIItildirektivet.)

3.2. Detaljerte grunnleggende krav knyttet til tunnelsikkerhet

DedetaljertegrunnleggendekraveneoppførtivedleggIIItildirektiv2001/16/EF,somendretveddirektiv2004/50/EF,somerrelevantefortunnelsikkerhet,erangittikursivnedenfor.

Nr. 1.1.1 i vedlegg III (Allmenne krav):Planlegging, bygging eller montering samt vedlikehold og kontroll av sikkerhetskritiske komponenter, særlig komponenter som medvirker ved togtrafikken, skal garantere at sikkerhetsnivået tilsvarer de mål som er fastsatt for nettet, også under spesifiserte forhold der det inntreffer svikt.

Dette grunnleggende kravet oppfylles gjennom de funksjonelle og tekniske spesifikasjonene i nr. 4.2«Funksjonelleogtekniskespesifikasjonerfordelsystemene»ognr.4.5«Vedlikeholdsregler».

Nr. 1.1.4 i vedlegg III (Allmenne krav):Ved planleggingen av faste anlegg og rullende materiell og valg av materialer må det tas sikte på å begrense utvikling, spredning og skadevirkninger av ild og røyk i tilfelle brann.

Dettegrunnleggendekraveteroppfyltveddefunksjonelleogtekniskespesifikasjoneneinr.4.2.2.3«Kravtilbrannsikringavkonstruksjoner»,nr.4.2.2.4«Kravtilbrannsikringavbyggematerialer»ognr.4.2.5.1«Materialegenskaperforrullendemateriell».

Nr. 2.1.1 i vedlegg III (Infrastruktur): Det må treffes egnede tiltak for å forhindre adgang til eller uønsket inntrenging i anleggene.

Dettegrunnleggendekravetoppfyllesgjennomdefunksjonelleogtekniskespesifikasjoneneinr.4.2.2.2«Hindringavulovligadgangtilnødutgangerogutstyrsrom».

Det må fastsettes egnede bestemmelser for å ta hensyn til de særskilte sikkerhetsforhold i lange tunneler.

DettegrunnleggendekravetoppfyllesgjennomdenneTSI-ensomhelhet;dengjelderfortunnelersomermellom1og20kmlange.Fortunnelersomerlengreenn20km,senr.1.1.2.


Nr. 2.2.1 i vedlegg III (Energi): Driften av energiforsyningssystemet må ikke svekke sikkerheten, verken for tog eller personer (brukere, driftspersonell, beboere langs jernbanelinjen og tredjemann).

Dette grunnleggende kravet oppfylles gjennom de funksjonelle og tekniske spesifikasjonene i nr.4.2.3.1 «Seksjonering av kjøreledning eller strømskinner», nr. 4.2.3.2 «Jording av kjøreledning ellerstrømskinner»,nr.4.2.3.5«Elektriskeinstallasjonerspålitelighet»ognr.4.2.3.4«Kravtilelektriskekableritunneler».

Nr. 2.4.1 i vedlegg III (Rullende materiell): Ved faresituasjoner må passasjerene ha mulighet til å informere lokomotivføreren, og personalet må ha mulighet til å oppnå kontakt med vedkommende.

Dette grunnleggende kravet oppfylles gjennom de funksjonelle og tekniske spesifikasjonene i nr.4.2.5.3 «Passasjeralarm» i HSRSTTSI. I denneTSI-en for sikkerhet i jernbanetunneler vises det tildettegrunnleggendekravet inr.4.2.5.7«Kommunikasjonsmidler i tog»ognr.4.2.5.8«Overstyringavnødbrems».

Det må finnes nødutganger, og de må være merket.

Dettegrunnleggendekravetoppfyllesgjennomde funksjonelleog tekniskespesifikasjonene inr.4.4.6«Informasjontilpassasjereneomtogetssikkerhets-ognødprosedyrer»ognr.4.2.5.11«Rømningsveierirullendemateriellforpassasjertrafikk».

Det må fastsettes egnede bestemmelser med henblikk på de særskilte sikkerhetsforhold i lange tunneler.

Dettegrunnleggendekravetoppfyllesgjennomdefunksjonelleogtekniskespesifikasjoneneinr.4.2.5.3«Brannsikring av godstog», nr. 4.2.5.4 «Brannskiller for rullende materiell for passasjertrafikk», nr.4.2.5.5«Ytterligeretiltakforåsikrekjøreevneforrullendemateriellforpassasjertrafikkmedbrannombord»ognr.4.2.5.6«Branndetektorerombord».

Et nødbelysningssystem med tilstrekkelig styrke og varighet er obligatorisk om bord på togene.

Dettegrunnleggendekravetoppfyllesgjennomdefunksjonelleogtekniskespesifikasjoneneinr.4.2.5.9«Nødbelysningssystemitoget».

Togene må være utstyrt med et personvarslingssystem som gir togpersonalet og personale i kontrollsentre utenfor toget mulighet til å gi meldinger til passasjerene.

Dettegrunnleggendekravetoppfyllesgjennomdefunksjonelleogtekniskespesifikasjoneneinr.4.2.5.7«Kommunikasjonsmidleritog».

Nr. 2.6.1 i vedlegg III (Drift og trafikkstyring): Tilpasningen av reglene for nettverksdrift og kvalifikasjonene til lokomotivførerne, togpersonalet og til kontrollsentralenes personale må være av en slik art at sikker drift kan garanteres, idet de ulike kravene som gjelder for innenlands trafikk og for trafikk over landegrensene, skal tas i betraktning.

Vedlikeholdsarbeidene og hyppigheten av disse, vedlikeholds- og kontrollpersonalets opplæring og kvalifikasjoner samt kvalitetssikringssystemene iverksatt av de berørte operatører ved kontroll- og vedlikeholdssentrene må være av en slik art at de garanterer et høyt sikkerhetsnivå.

Dette grunnleggende kravet oppfylles gjennom de funksjonelle og tekniske spesifikasjonene i nr.4.4.1 «Tilstandskontroll av tog og egnede tiltak», nr. 4.4.2 «Regler for nødssituasjoner», nr. 4.4.5«Strekningsbok»,nr.4.4.3Tunnelberedskapsplanogøvelser»ognr.4.6.1«Særligtunnelkompetansehostogpersonaleogannetpersonale».

4. BESKRIVELSE AV DELSYSTEMET

4.1. Innledning

Dettranseuropeiskejernbanesystemforkonvensjonelletog,somomfattesavdirektiv2001/16/EF,endretved direktiv 2004/50/EF, og somdelsystemene inngår i, er et integrert systemder sammenhengenmåkontrolleres.DennesammenhengenerkontrollertmedhensyntilspesifikasjoneneidenneTSI-en,densgrensesnitttildesystemenedenerintegrerti,ogdrifts-ogvedlikeholdsregleneforjernbanen.

Idet det tas hensyn til alle relevante grunnleggende krav er aspektet «sikkerhet i jernbanetunneler»i delsystemene «infrastruktur», «energi», «styring, kontroll og signal», «drift og trafikkstyring» og«rullendemateriell»forkonvensjonelletogomfattetavbestemmelseneikapittel4.2.

Denne TSI-en får anvendelse på nye, fornyede og opprustede delsystemer («infrastruktur», «energi»,«styring, kontroll og signal», «drift og trafikkstyring», «rullende materiell») i tunneler. Vilkårene foranvendelseav fornyedeogopprustededelsystemerer fastsatt i artikkel14nr.3 idirektiv2001/16/EF,


somendretveddirektiv2004/50/EF,ogengjennomføringsstrategierskissert ikapittel7.Kravenevedopprustingellerfornyelse(beskrevetikapittel7)kanværemindreomfattendeenndesomgjelderfordeaktuelledelsystemene(beskrevetikapittel4).

Defunksjonelleogtekniskespesifikasjonenefordetaktuelleområdetogdetsgrensesnitt,somerbeskreveti avsnitt 4.2 og 4.3, innebærer ikke et krav ombruk av bestemte teknologier eller tekniske løsninger,unntattderdetteerstrengtnødvendigforåsikresamtrafikkevneidettranseuropeiskejernbanesystemforhøyhastighetstog.NyskapendeløsningersomikkeoppfyllerkraveneangittidenneTSI-en,og/ellersomikkekanvurderessomfastsattidenneTSI-en,krevernyespesifikasjonerog/ellernyevurderingsmetoder.Forågiromforteknologisknyskapingskaldissespesifikasjoneneogvurderingsmetodeneutarbeidesetterframgangsmåtenbeskrevetinr.6.2.4.

4.2. Delsystemenes funksjonelle og tekniske spesifikasjoner

På bakgrunn av de grunnleggende kravene i kapittel 3 gjelder følgende funksjonelle og tekniskespesifikasjonerfordesærligeaspektenesomgjeldertunnelsikkerhetiovennevntedelsystemer:

4.2.1. Oversiktoverspesifikasjonene

Delsystemet «infrastruktur»

Installasjonavsporvekslerogskinnekryss

Hindringavulovligadgangtilnødutgangerogutstyrsrom

Kravtilbrannsikringavkonstruksjoner

Kravtilbrannsikringavbyggematerialer

Branndeteksjon

Utstyrforselvredning,evakueringogredningitilfelleenhendelse

Definisjonavsikkertområde

Generelt

Lateraleog/ellervertikalenødutgangertildetfri

Tverrpassasjertildetandretunnelløpet

Alternativetekniskeløsninger

Rømningsgangbaner

Nødbelysninglangsrømningsveier

Nødkommunikasjon

Adgangforredningstjenester

Redningsområderutenfortunneler

Vannforsyning

Delsystemet «energi»

Seksjoneringavkjøreledningellerstrømskinner

Jordingavkjøreledningellerstrømskinner

Strømforsyning

Kravtilelektriskekableritunneler

Elektriskeinstallasjonerspålitelighet

Delsystemet «styring, kontroll og signal»

Varmgangsdetektorer

Delsystemet «rullende materiell»

Materialegenskaperforrullendemateriell


Brannslokkingsapparaterforrullendemateriellforpassasjertrafikk

Brannsikringavgodstog

Kjøreevne

Vernavlokomotivfører

Brannsikringavtogsomtransportererbådepassasjereroggodsellerveigåendekjøretøyer

Brannskillerforrullendemateriellforpassasjertrafikk

Ytterligeretiltakforåsikrekjøreevneforrullendemateriellforpassasjertrafikkmedbrannombord

Generellemålogkravtilkjøreevneforpassasjertog

Kravtilbremser

Kravtiltrekkraft

Branndetektorerombord

Kommunikasjonsmidleritog

Overstyringavnødbrems

Nødbelysningssystemitoget

Avstengingavklimaanleggitoget

Rømningsveierirullendemateriellforpassasjertrafikk

Nødutgangerforpassasjerer

Inngangsdørerforpassasjerer

Informasjonogadgangforredningstjenester

Driftsregler

Tilstandskontrollavtogogegnedetiltak

Førtogetsettesidrift

Menstogetkjører

Sikkerhetsrelevantutstyr

Varmgang

Reglerfornødssituasjoner

Tunnelberedskapsplanogøvelser

Innhold

Identifisering

Øvelser

Framgangsmåtervedjording

Strekningsbok

Informasjontilpassasjereneomtogetssikkerhets-ognødprosedyrer

Samordningmellomtunnelkontrollsentraler


Vedlikeholdsregler

Tilstandskontrollavtunnel

Vedlikeholdavrullendemateriell

Rullendemateriellforpassasjertrafikk

Rullendemateriellforgodstrafikk

Faglige kvalifikasjoner

Særligtunnelkompetansehostogpersonaleogannetpersonale

Helse- og sikkerhetsvilkår

Innretningforselvredning

4.2.2. Delsystemet«infrastruktur»

Vedinstallasjonavsikkerhetsutstyri jernbanetunnelerskaldet tashensyntilaerodynamiskevirkningeravpasserendetog.

4.2.2.1. Installasjonavsporvekslerogskinnekryss

Infrastrukturforvaltningen skal påse at det blir installert færrest mulig sporveksler og skinnekryss, isamsvarmedkravenetilkonstruksjon,sikkerhetogdrift.

4.2.2.2. Hindringavulovligadgangtilnødutgangerogutstyrsrom

Utstyrsromognødutgangerskalværeutstyrtmedfysiskesystemer,f.eks.låser,foråhindreulovligadgangutenfra.Innenfraskaldetalltidværemuligååpnedøreneforevakuering.

4.2.2.3. Kravtilbrannsikringavkonstruksjoner

Dennespesifikasjonengjelderforalletunneleruansettlengde.

I tilfelle brann skal konstruksjonens integritet opprettholdes tilstrekkelig lenge til at passasjerer ogpersonalekanrømmetogetpåegenhåndellerevakueres,ogtilatredningstjenestenekangripeinnutenrisikoforatkonstruksjonenbrytersammen.

Den ferdige tunneloverflatens brannmotstand, enten det dreier seg om fjell eller betongkledning, skalvurderes.Denskalkunnemotstådentemperaturensomoppstårvedenbrann,ietbestemttidsrom.Denspesifisertetemperatur-tidkurven(EUREKA-kurven)ervistifigurennedenfor.Denskalbarebenyttesvedprosjekteringavbetongkonstruksjoner.


4.2.2.4. Kravtilbrannsikringavbyggematerialer


Dennespesifikasjonengjelderforbyggematerialeroginstallasjonerinneitunneler,unntattkonstruksjoner,som omfattes av nr. 4.2.2.3. De skal ha lav antennelighet eller være ubrennbare eller brannbeskyttet,avhengigavkonstruksjonskravene.MaterialetitunnelensunderbygningskaloppfyllekraveneiklasseA2iEN13501-1:2002.Ikke-bærendepanelerogannetutstyrskaloppfyllekraveneiklasseBiEN13501-1:2002.

4.2.2.5. Branndeteksjon

Tekniskeromerlukkederommedinngangs-/utgangsdørerinneiellerutenfortunnelensominneholderdet sikkerhetsutstyret som er nødvendig for følgende funksjoner: selvredning og evakuering,nødkommunikasjon,redningogbrannslokkingsamtforsyningavkjørestrøm.Deskalværeutstyrtmeddetektorersomvarslerinfrastrukturforvaltningenitilfellebrann.

4.2.2.6. Utstyrforselvredning,evakueringogredningitilfelleenhendelse

4.2.2.6.1. Definisjonavsikkertområde

Definisjon:Etsikkertområdeeretstedinneiellerutenforentunnelderallefølgendekriteriereroppfylt:

− Forholdeneiområdeterslikatdetermuligåoverleveder.

− Områdetertilgjengeligforpersonermedellerutenhjelp.

− Personerkanreddesegselvdersomdetermulig,ellerdekanventepååblireddetavredningstjenesteneihenholdtilprosedyreneangittiberedskapsplanen.

− Determuligåkommuniseremedinfrastrukturforvaltningenskontrollsentral,entenviamobiltelefonellerfastforbindelse.

4.2.2.6.2. Generelt

Ved prosjektering av en tunnel skal det tas hensyn til behovet for utstyr som muliggjør selvredningog evakuering av togpassasjerer og personale, og som gjør det mulig for redningstjenestene å reddemenneskeritilfelleenhendelseientunnel.

Detekniskeløsningenebeskrevetinr.4.2.2.6.3-4.2.2.6.5oppfyllerdettekravet,ogenavdisseskalvelges.

4.2.2.6.3. Lateraleog/ellervertikalenødutgangertildetfri

Slikeutgangerskalfinnesminstforhver1000.meter.

Lateraleog/ellervertikalenødutganger tildet fri skalværeminst1,50mbredeogminst2,25mhøye.Døråpningeneskalværeminst1,40mbredeogminst2,00mhøye.Kravenetilutgangersomfungerersomhovedatkomstveiforredningstjenestene,erbeskrevetinr.4.2.2.11«Adgangforredningstjenester».

Alleutgangerskalværeutstyrtmedlysogskilt.

4.2.2.6.4. Tverrpassasjertildetandretunnelløpet

Tverrpassasjer mellom selvstendige tunneler som ligger ved siden av hverandre, gjør det mulig åbrukeden tilstøtende tunnelensomsikkertområde.Tverrpassasjeneskalværeutstyrtmed lysogskilt.Tverrpassasjeneskalværeminst2,25mhøyeogminst1,50mbrede.Døreneskalværeminst2,00mhøyeogminst1,40mbrede.Tverrpassasjersomoppfyllerdissekravene,skalfinnesminstforhver500.meter.

4.2.2.6.5. Alternativetekniskeløsninger

Alternativetekniskeløsningersomgiretsikkertområdemedminsttilsvarendesikkerhetsnivå,ertillatt.Entekniskundersøkelseskalforetasforåbegrunnedenalternativeløsningen,somskalgodkjennesavvedkommendenasjonalemyndighet.


4.2.2.7. Rømningsgangbaner

Dennespesifikasjonengjelderforalletunnelersomerlengreenn500m.

Detskalanleggesgangbanepåminstdenenesidenavsporet ienenkeltsporstunnelogpåbeggesideravsporet iendobbeltsporstunnel. Ibredere tunnelermedflereenn tosporskaldetværeadgangtilengangbanefrahvertenkeltspor.

Breddenpågangbanenskalværeminst0,75m.Denfriehøydenovergangbanenskalværeminst2,25m.

Gangbanenskalminstværeinivåmedsporet.

Lokale innsnevringer pga. hindringer i rømningsområdet skal unngås. Eventuelle hindringer skal ikkeredusereminstebreddentilunder0,7m,oghindringenskalikkeværelengreenn2m.

Håndlist skal installeres om lag 1 m over gangbanen og lede til et sikkert område. Håndlisten skalplasseres utenfor gangbanensminstebredde. Før og etter en hindring skal håndlisten vinkles 30-40 o iforholdtiltunnelenslengderetning.

4.2.2.8. Nødbelysninglangsrømningsveier

Dennespesifikasjonengjelderforallesammenhengendetunnelersomerlengreenn500m.

Det skal finnes nødbelysning som leder passasjerer og personale til et sikkert område i tilfelle ennødssituasjon.

Annenbelysningennelektriskkangodtas,forutsattatdenoppfyllerdentiltenktefunksjonen.

Følgendebelysningkreves:

Enkeltsporstunnel:påénside(sammesidesomgangbanen).

Dobbeltsporstunnel:påbeggesider.

Plasseringavlys:overgangbanen,sålavtsommulig,menikkeslikatdethindrerfripassasjeforpersoner,ellerinnebygdihåndlisten.

Luminansenskalværeminst1luxpågangbanensnivå.

Selvstendighetogpålitelighet:nødstrømsforsyningellerandreinnretningersomsikrerbelysningiminst90minutter.

Dersomnødbelysningenerslokketundernormaledriftsforhold,skaldenkunnetennespåbeggefølgendemåter:

− manueltmedbrytereplassertforhver250.meterinneitunnelen,

− avdriftsansvarligfortunnelenvedhjelpavfjernstyring.

4.2.2.9. Rømningsskilt

Dennespesifikasjonengjelderforalletunnelersomerlengreenn100m.

Rømningsskilteneskalvisenødutgangenesamtavstandenog retningen tilet sikkertområde.Alleskiltskalværeutformet i samsvarmedkravene idirektiv92/58/EFav24. juni1992omminimumskrav tilsikkerhets-og/ellerhelseskiltingpåarbeidsplassen,ogisamsvarmedISO3864-1.

Rømningsskilteneskalsettesopppåsideveggene.Størsteavstandmellomskilteneskalvære50m.

Dersomdetfinnesnødutstyritunnelen,skaldetværeskiltsomviserhvordetteerplassert.


4.2.2.10. Nødkommunikasjon

Ihver tunnelskaldet finneset systemfor radiokommunikasjonmellomtogetogkontrollsentralenvedhjelpavGSM-R.Deterikkebehovforytterligerekommunikasjonssystemersomf.eks.nødtelefoner.

Det skal være stabil radiodekning som gjør det mulig for redningstjenestene å kommunisere medsine kommandoposter på stedet. Systemet skal være slik at redningstjenestene kan benytte sitt egetkommunikasjonsutstyr.

4.2.2.11. Adgangforredningstjenester

Redningstjenesteneskalitilfelleenhendelsekunnekommeinnitunnelengjennomtunnelåpningeneog/ellergjennomegnedenødutganger(senr.4.2.2.6.3).Disseatkomstveieneskalværeminst2,25mbredeog2,25mhøye.Infrastrukturforvaltningenskalangiiberedskapsplanenhvilkeinngangersomerutpektsomatkomstveier.

Dersomdet ihenhold tilberedskapsplanenkrevesadgang tilvei, skalveienværesånærdetplanlagteredningsområdetsommulig.Alternativeatkomstmuligheterskalbeskrivesiberedskapsplanen.

4.2.2.12. Redningsområderutenfortunneler

Detskalanleggesredningsområderpåminst500m2nærtunnelenvedatkomstveiene.Eksisterendeveierkanansesomredningsområder.Dersomdetikkeerpraktiskmuligåfåadgangtilenvei,skaldetsørgesforalternativeløsningerisamrådmedredningstjenestene.

4.2.2.13. Vannforsyning

Det skal i samrådmed redningstjenestene sørges for vannforsyningved adgangspunktene til tunnelen.Kapasitetenskalværeminst800literperminuttitotimer.Vannkildenkanværeenhydrantellerethvertvannreservoarpåminst100m3,f.eks.etbasseng,enelvellerannet.Metodenforåbringevannettilstedetforhendelsenskalbeskrivesiberedskapsplanen.

4.2.3. Delsystemet«energi»

Detteavsnittetgjelderforinfrastrukturdelenavdelsystemet«energi».

4.2.3.1. Seksjoneringavkjøreledningellerstrømskinner

Dennespesifikasjonengjelderfortunnelersomerlengreenn5km.

Systemet for forsyning av kjørestrøm i tunneler skal inndeles i seksjoner på høyst 5 km hver.Dennespesifikasjonenfårbareanvendelsedersomsignalsystemettillateratdetbefinnersegflereennetttogpåhvertsporitunnelensamtidig.

Bryterne skal plasseres i samsvar med kravene i tunnelberedskapsplanen og slik at antallet brytere itunnelenerminstmulig.

Detskalværemulighetforfjernstyringoginn-ogutkoplingavhverenkeltseksjon.

Det skal finnes kommunikasjonsmidler og belysning ved bryterne, slik at manuell betjening ogvedlikeholdavbryterutstyretkanskjepåentryggmåte.

4.2.3.2. Jordingavkjøreledningellerstrømskinner

Det skal finnes jordingsinnretninger ved adgangspunktene til tunnelen og nær skillepunktenemellomseksjonene(senr.4.2.3.1).Disseskalværeentenmanueltbetjenteellerfjernstyrtefasteinstallasjoner.

Dekommunikasjonsmidleneogdenbelysningensomernødvendig foråutføre jording, skal finnespåstedet.

Framgangsmåterogansvarsfordelingmellominfrastrukturforvaltningenogredningstjenesteneiforbindelsemedjordingskalværefastsattiberedskapsplanen(senr.4.4.4«Framgangsmåtervedjording»).


4.2.3.3. Strømforsyning

Strømfordelingsnettet i tunnelen skal være tilpasset redningstjenestenes utstyr i samsvar medtunnelberedskapsplanen.

Enkeltenasjonaleredningstjenesterkanværeselvforsyntmedelektriskkraft. Isåfallkandetbesluttesikkeåstillestrømforsyningtilrådighetfordissetjenestene.Enslikbeslutningskalimidlertidframgåavberedskapsplanen.

4.2.3.4. Kravtilelektriskekableritunneler

Itilfellebrannskaleksponertekablerhalavantennelighet,lavbrannspredningsevne,lavgiftighetoglavrøyktetthet.DissekraveneeroppfyltdersomkableneerisamsvarmedEN50267-2-1(1998),EN50267-2-2(1998)ogEN50268-2(1999).

4.2.3.5. Elektriskeinstallasjonerspålitelighet

Elektriskeinstallasjonersomerrelevanteforsikkerheten(branndeteksjon,nødbelysning,nødkommunikasjonogandre systemer som infrastrukturforvaltningenelleroppdragsgiverenharutpekt somavgjørende forpassasjerenessikkerhetitunnelen),skalbeskyttesmotskadersomfølgeavmekaniskpåvirkning,varmeeller brann.Fordelingsnettet skal værekonstruert slik at det kanmotstå uunngåelige skader forårsaketf.eks.avstrømforsyninggjennomalternativeforbindelser.Strømforsyningenskalkunnefungerefulltutselvvedsviktiethvilketsomhelststørreelement.Nødbelysningogkommunikasjonssystemerskalha90minuttersreservekapasitet.

4.2.4. Delsystemet«styring,kontrollogsignal»

Dette avsnittet gjelder for den delen av delsystemet «styring, kontroll og signal» som befinner seg langs sporet.

4.2.4.1. Varmgangsdetektorer

Varmgangsdetektorerellerutstyrforforebyggingavvarmgangskalinstallerespåstrategiskepunkterlangssporet i jernbanenettmedtunneler,slikatdeterhøysannsynlighetforatvarmgangoppdagesførtogetkjørerinnientunnel,ogforatetdefekttogkanstansesførtunnelen.

Infrastrukturforvaltningen skal angi varmgangsdetektorene og deres plassering langs sporet iinfrastrukturregisteret.Jernbaneforetaketskalføreinnopplysningeromdisseistrekningsboken.

4.2.5. Delsystemet«rullendemateriell»

4.2.5.1. Materialegenskaperforrullendemateriell

Vedutvelgingavmaterialerogkomponenterskaldettashensyntilderesbrannegenskaper.

Rullendemateriellforpassasjertrafikk:Nr.4.2.7.2.2iHSRSTTSIgjelderogsåforrullendematerielltilkonvensjonelletog.

Rullendemateriellforgodstrafikk:Senr.4.2.7.2.2.4«Materialkrav»iCRRSTTSI(godsvogner,versjonEN07,datert5.1.2005).

4.2.5.2. Brannslokkingsapparaterforrullendemateriellforpassasjertrafikk

Bestemmelseneinr.4.2.7.2.3.2iHSRSTTSIgjelderogsåforrullendemateriellforpassasjertrafikktilkonvensjonelletog.

4.2.5.3. Brannsikringavgodstog

4.2.5.3.1. Kjøreevne

Medhensyntilgodstogstillesdetingensærligekravtilkjøreevnefortrekkraftkjøretøyerellervognermedbrannombord(utoverspesifikasjoneneforgodsvogneriCRRSTTSI),selvommåletomåbringetogetutavtunnelenogsågjelderforgodstog.Branndetektorerombordskalspesifiseresfortrekkraftkjøretøyerbådeigodstogogpassasjertog(nr.4.2.5.6).


4.2.5.3.2. Beskyttelseavlokomotivfører

Minstekravtilbeskyttelseavlokomotivførermotbrann:Trekkraftkjøretøyerskalhaetbrannskillesombeskytter førerhuset.Brannskillene skal kunnemotstå brann iminst 15minutter.Brannprøvingen skalutføresisamsvarmedkravenetilprøvingavbrannmotstandiEN1363-1.

(Merk: Når det gjelder beskyttelse av lokomotivfører, se også nr. 4.7.1.)

4.2.5.3.3. Brannsikringavtogsomtransportererbådepassasjereroggodsellerveigåendekjøretøyer

I tog som transporterer både passasjerer og gods eller veigående kjøretøyer, skal passasjervogneneoppfyllederelevantekraveneikapittel4.2.5idenneTSI-en.Detkanfastsettesytterligeredriftsmessigekravinasjonal lovgivningforåtahensyntildenytterligererisikoenforbundetmedsliketog,forutsattat disse kravene ikke hindrer drift av tog som er i samsvarmed direktiv 2001/16/EF, som endret veddirektiv2004/50/EF.(Unntakfornasjonale,bilaterale,multilateraleellermultinasjonaleavtalereroppførtikapittel7.4.)Trekkraftkjøretøyerskaloppfylledekravenesomstillestillokomotiveripassasjertog.ForgodsvognergjelderderelevanteTSI-ene.

4.2.5.4. Brannskillerforrullendemateriellforpassasjertrafikk

Nr.4.2.7.2.3.3«Brannmotstand»iHSRSTTSIgjelderogsåforrullendematerielltilkonvensjonelletog.

4.2.5.5. Ytterligeretiltakforåsikrekjøreevneforrullendemateriellforpassasjertrafikkmedbrannombord:

4.2.5.5.1. Generellemålogkravtilkjøreevneforpassasjertog

Detteavsnittetinneholdertiltaksomskaltreffesforåøkesannsynlighetenforatetpassasjertogmedbrannombordkanfortsetteåkjørei

− 4minutter for rullendemateriell ibrannsikkerhetskategoriA ihenhold tilnr.1.1.3.1.Dettekravetansesforåværeoppfyltdersomkravenetilbremser(nr.4.2.5.5.2)eroppfylt.

− 15minutterforrullendemateriellibrannsikkerhetskategoriBihenholdtilnr.1.1.3.2.Dettekravetanses foråværeoppfyltdersomkravene tilbremserog trekkraft (nr.4.2.5.5.2ognr.4.2.5.5.3)eroppfylt.

I tunnelersomer lengreenn20km,skaldet tashensyntilbehovetforytterligeresikkerhetstiltakmedhensyntilinfrastrukturogdrift.EttogibrannsikkerhetskategoriBsomoppfyllerkraveneiderelevanteTSI-ene,skalikkehindresiåkjøreitunnelersomerlengreenn20km.

4.2.5.5.2. Kravtilbremser

Kravenetilbremserinr.4.2.7.2.4iHSRSTTSIgjelderogsåforrullendematerielltilkonvensjonelletogibrannsikkerhetskategoriAogB.

4.2.5.5.3. Kravtiltrekkraft

Kravenetiltrekkraftinr.4.2.7.2.4iHSRSTTSIgjelderogsåforrullendematerielltilkonvensjonelletogibrannsikkerhetskategoriB.

4.2.5.6. Branndetektorerombord

Kraveneinr.4.2.7.2.3.1iHSRSTTSIgjelderogsåforrullendematerielltilkonvensjonelletog.

4.2.5.7. Kommunikasjonsmidleritog

Kraveneinr.4.2.5.1iHSRSTTSIgjelderogsåforrullendematerielltilkonvensjonelletog.

4.2.5.8. Overstyringavnødbrems

Bestemmelsene i nr. 4.2.5.3 «Passasjeralarm» i HS RST TSI gjelder også for rullende materiell tilkonvensjonelletog.


4.2.5.9. Nødbelysningssystemitoget

Bestemmelsene i nr. 4.2.7.13 «Nødbelysning» i HS RST TSI gjelder også for rullende materiell forpassasjertrafikktilkonvensjonelletog,bortsettfraatnødbelysningenmåfortsetteåvirkei90minutteretterathovedstrømforsyningenerbrutt.

4.2.5.10. Avstengingavklimaanleggitoget

Bestemmelseneinr.4.2.7.12.1«Passasjer-ogpersonalområderutstyrtmedklimaanlegg»iHSRSTTSIgjelderogsåforrullendemateriellforpassasjertrafikktilkonvensjonelletog.

4.2.5.11. Rømningsveierirullendemateriellforpassasjertrafikk

4.2.5.11.1. Nødutgangerforpassasjerer

Nødutganger i rullende materiell for passasjertrafikk til konvensjonelle tog skal oppfylle kravene tilplassering,betjeningogskiltinginr.4.2.7.1.1bokstavA-CiHSRSTTSI.

4.2.5.11.2. Inngangsdørerforpassasjerer

Hver dør skal være utstyrt med en innvendig og utvendig nødåpningsinnretning, i samsvar med nr.4.2.2.4.2.1bokstavgiHSRSTTSI.

4.2.5.12. Informasjonogadgangforredningstjenester

Redningstjenesteneskalgisenbeskrivelseavaltrullendemateriell,slikatdekanhåndterenødssituasjoner.Deskalsærligfåinformasjonomhvordandekommerinnidetrullendemateriellet.

4.3. Funksjonelle og tekniske spesifikasjoner for grensesnittene

4.3.1. Generelt

TSI-enforsikkerhetijernbanetunnelererentverrgåendeTSIogangirderfortiltaksomgjelderflereandredelsystemer,påenavfølgendemåter:

− Vedatdenbarevisertiletbestemtnummeridetandredelsystemet.

− Vedatdenvisertiletbestemtnummeridetandredelsystemetogutfyllerdettemedsærligekravforjernbanetunneler(f.eks.nr.4.5.1«Tilstandskontrollavtunnel»).

− Ved at den viser til et bestemt nummer i det andre delsystemet og angir at det også skalgjelde for et delsystem som det i øyeblikket ikke finnes noen TSI for (f.eks. viser nr. 4.2.5.2«Brannslokkingsapparaterforrullendemateriellforpassasjertrafikk»tilnr.4.2.7.2.3.2iHSRSTTSIogangiratdetogsåskalgjeldeforrullendematerielltilkonvensjonelletog).

Listen over grensesnitt følger nedenfor. Henvisninger til andre numre i andre TSI-er må anses somanbefalingerfordeTSI-eneforkonvensjonelletogsomdetvisestil.

4.3.2. Grensesnittmotdelsystemet«infrastruktur»

CRSRTTSI HSINSTSI

4.2.2.7Rømningsgangbaner 4.2.23.2Nødfortauitunneler

4.5.1.Tilstandskontrollavtunnel 4.5.1Vedlikeholdsplan

HenvisningenetilgrensesnittenemotCRINSvilbligittsenere,nårCRINSTSIertilgjengelig.


Definisjonen av rømningsgangbaner er gitt i nr. 4.2.2.7 i CR SRT TSI. Det henvises til dennespesifikasjoneniHSINSTSI.DenhørerinnunderCRSRTTSI.


4.3.2.2. Tilstandskontrollavtunnel

Kontrollenavtunnelenstilstandbaserespådegenerellespesifikasjoneneivedlikeholdsplaneninr.4.5.1iHSTSIINSogidenkommendeCRTSIINSmeddeytterligerekravenesombeskrivesinr.4.5.1. idenneTSI-en.

4.3.3. Grensesnittmotdelsystemet«energi»

CRSRTTSI HSENETSI

4.2.3.1 Seksjonering av kjøreledning ellerstrømskinner

4.2.7. Kontinuitet i strømforsyningen i tilfelleforstyrrelser

HenvisningenetilgrensesnittenemotCRENEvilbligittsenere,nårCRENETSIertilgjengelig.

4.3.3.1. Seksjoneringavsystemeneforforsyningavkjørestrøm

Nr.4.2.3.1«Seksjoneringavkjøreledningellerstrømskinner» iTSI-enforsikkerhet i jernbanetunnelerognr.4.2.7iHSENETSIomhandlerdesammespørsmålene,nemligseksjoneringavkjøreledningenogkontinuitetidriften.Dissepunktenehengersammen.

4.3.4. Grensesnittmotdelsystemet«styring,kontrollogsignal»

CRSRTTSI HSCCSTSI CRCCSTSI

4.2.4.1Varmgangsdetektorer 4.2.4.1

Varmgangsdetektorenemåkunnedetektereenoveropphetetakselkasse.Detgis ingenspesifikasjon fordelsystemetSRTTSI,detangisbarehvorvarmgangsdetektoreneskalplasseres.

4.3.5. Grensesnittmotdelsystemet«driftogtrafikkstyring»

CRSRTTSI HSOPETSI CROPETSI

4.4.1 Tilstandskontrollavtogogegnedetiltak 4.2.2.7.1

4.2.3.3

4.2.3.3.2

4.2.3.6.3

4.2.3.7

4.4.3 Tunnelberedskapsplanogøvelser 4.2.3.7

4.4.5 Strekningsbok 4.2.1.2.2

4.4.6 Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- ognødprosedyrer

4.2.3.7

4.6.1 Særlig tunnelkompetanse hos togpersonale og annetpersonale

Nr. 4.6 og vedleggHogJ

4.3.5.1. Tunnelberedskapsplanogøvelser

I tillegg til dekravene til håndteringavnødssituasjoner somerbeskrevet i nr. 4.2.3.7 iCROPETSI,gjelderdesærligekravenetilentunnelberedskapsplansomerbeskrevetinr.4.4.3idenneTSI-en.

4.3.5.2. Strekningsbok

Pålinjermedtunnelerskalstrekningsbokenoppfyllekravenebeskrevetinr.4.4.5idenneTSI-enitilleggtilkravenebeskrevetinr.4.2.1.2.2iCROPETSI.

4.3.5.3. Informasjontilpassasjereneomtogetssikkerhets-ognødprosedyrer

I tillegg til dekravene til håndteringavnødssituasjoner somerbeskrevet i nr. 4.2.3.7 iCROPETSI,gjelderdesærligekravenetiltunnelsikkerhetsomerbeskrevetinr.4.4.6idenneTSI-en.


4.3.5.4. Særligtunnelkompetansehostogpersonaleogannetpersonale

Kravenetilfagligogspråkligkompetanseogtildenvurderingsprosessensomskalsikreatpersonalethardennekompetansen,erangittinr.4.6iCROPETSI,ogitilleggerdenkompetansensomkrevesforåhåndteredriftsforstyrrelseritunneler,angittinr.4.6.1iSRTTSI.

4.3.6. Grensesnittmotdelsystemet«rullendemateriell»

CRSRTTSI HSRSTTSI CRWAGTSI

4.2.5.1 Materialegenskaperforrullendemateriell 4.2.7.2.2 4.2.7.2.1

4.2.5.2 Brannslokkingsapparaterforrullendemateriell 4.2.7.2.3.2

4.2.5.3 Brannsikringavgodstog

4.2.5.4 Brannskillerforrullendemateriellforpassasjertrafikk 4.2.7.2.3.3

4.2.5.5 Ytterligere tiltak for å sikre kjøreevne for rullendemateriellforpassasjertrafikkmedbrannombord

4.2.7.2.4

4.2.5.6 Branndetektorerombord 4.2.7.2.3.1

4.2.5.7 Kommunikasjonsmidleritog 4.2.5.1

4.2.5.8 Overstyringavnødbrems 4.2.5.3

4.2.5.9 Nødbelysningssystemitoget 4.2.7.13

4.2.5.10Avstengingavklimaanleggitoget 4.2.7.12.1

4.2.5.11Rømningsveierirullendemateriellforpassasjertrafikk 4.2.7.1.1A-C4.2.2.4.2.1g

HenvisningenetilgrensesnittenemotCRRST,unntattgodsvogner,vilbligittsenere,nårdenrelevanteCRRSTTSIertilgjengelig.


Inr.4.2.5.1angisbrannegenskapeneformaterialerogkomponenter.Derkrevesdesammeegenskapenefor rullende materiell for passasjertrafikk til konvensjonelle tog som for rullende materiell tilhøyhastighetstog,ogdetvisesderfortilnr.4.2.7.2.2iHSRSTTSI.Nårdetgjelderrullendemateriellforgodstrafikktilkonvensjonelletog,erderelevantekraveneangittinr.4.2.7.2.1iCRWAGTSI.

4.3.6.2. Andrespesifikasjonerforrullendemateriell

Spesifikasjonene i nr. 4.2.5.2 og 4.2.5.4-4.2.5.11 i SRT TSI for rullende materiell til konvensjonelle tog er de samme som for rullende materiell til høyhastighetstog.

4.3.7. Grensesnittmotdelsystemet«bevegelseshemmedepersoner»

CRSRTTSI PRMTSI

4.2.2.7 Rømningsgangbaner 4.2.2.3 Rullestolplasser


DimensjonenepårømningsgangbaneneervalgtpågrunnlagavCRPRMTSI,derdetkrevesenbreddepå0,75mforbrukavrullestol.

4.4. Driftsregler

Følgendedriftsreglerutgjørikkeendelavvurderingenavdelsystemene.

På bakgrunn av de grunnleggende kravene i kapittel 3 gjelder følgende særlige driftsregler fortunnelsikkerhetidedelsystemenesomomfattesavdenneTSI-en:


4.4.1. Tilstandskontrollavtogogegnedetiltak

Tilstandentilsikkerhetsrelevantutstyromborditogetskalkontrolleres

− under vedlikehold av rullende materiell, av jernbaneforetaket eller av enheten med ansvar forvedlikeholdavrullendemateriell(senr.4.5.2),

− førtogetsettesidrift,avjernbaneforetaket,

− menstogetkjører,avjernbaneforetaket.

Dettekravetutfyllernr.4.2.2.7iCROPETS.

4.4.1.1. Førtogetsettesidrift

Kravetinr.4.2.3.3iCROPETSIerviktigforsikkerhetenijernbanetunneler.

4.4.1.2. Menstogetkjører

Kraveneinr.4.2.3.3.2,4.2.3.6.3og4.2.3.7iCROPETSIerviktigeforsikkerhetenijernbanetunneler.

4.4.1.2.1. Sikkerhetsrelevantutstyr

Dersomnoeavfølgendeutstyrblirfunnetåværedefektmenstogetkjører:

− personvarslingssystem,

− nødbelysning,

− systemfornødåpningavdører,

− systemforoverstyringavnødbremser,

− branndeteksjon,

− togradio,

skaljernbaneforetakethaplanerforhvordansikkerdriftavtogetkanfortsettetiltrossfordriftsforstyrrelsene,ellerforåstansetoget.

Togpersonaletskalumiddelbartunderretteinfrastrukturforvaltningen.

4.4.1.2.2. Varmgang

Dersomdetdetekteresvarmgang,

− skaldetdefektetogetsnarestmuligstansespåetegnetstedførentunnel,

− skalinfrastrukturforvaltningenumiddelbartunderrettesomhvortogetstanser,

− skaltogpersonaletkontrollerededefektedelene,

− skaljernbaneforetakethareglerforhvordansikkerdriftkanfortsettetiltrossfordriftsforstyrrelsene.

4.4.2. Reglerfornødssituasjoner

Infrastrukturforvaltningensdriftsregler skalomfatteogomnødvendigutdype følgendeprinsipper, somskalgjeldevedenhendelse(unntattenavsporing,somkreverumiddelbarstans):

− Togetskalstansesførdetkommerinnientunnel,ellerdetskalkjøresutavtunnelen.


− I tunneler med underjordiske stasjoner kan toget evakueres ved en underjordisk perrong. Deprosedyrene som skal følges i en slik situasjon, skal fastsettes av infrastrukturforvaltningen ogjernbaneforetaketogbeskrivesnærmereiberedskapsplanen.

Togpersonalet skal i alle tilfeller umiddelbart underrette infrastrukturforvaltningen, og ingen andreplanlagtetogskaltillatesåkjøreinnitunnelen.

4.4.3. Tunnelberedskapsplanogøvelser

En beredskapsplan skal utarbeides under ledelse av infrastrukturforvaltningen, eventuelt i samarbeidmedjernbaneforetakene,redningstjenesteneogvedkommendemyndigheterforhvertunnel.Planenskaloppfyllekraveneinr.4.2.3.7«Håndteringavnødssituasjoner»iCROPETSIogværeisamsvarmeddeutfyllendespesifikasjonenenedenfor.

Dersomtunnelenepåstrekningenerlike,kanberedskapsplanenværegenerell.

4.4.3.1. Innhold

Beredskapsplanenskalstemmeoverensmeddetutstyretforselvredning,evakueringogredningsomertilrådighet.

Beredskapsplanenskalminstinneholdefølgende:

− Navn, adresse og telefonnummer til alle berørte organisasjoner samt organisasjonenes oppgaverved en nødssituasjon; eventuelle endringer i disse opplysningene skal umiddelbart meldes tilinfrastrukturforvaltningen,somskalajourføreberedskapsplanen.

− Enentydigangivelseavhvilkentunnelplanengjelderfor,ogennøyaktigbeskrivelseavogplanoverredningstjenestenesatkomstveier.

− Detiltaksomertruffet,ogstrategienforevakueringavpassasjererfratunnelenitilfelleenhendelse.Itilfelleenlengrestans(definertinr.2.2«Risikoscenarioer»)skaldetværemuligåtreffeenbeslutningogtadenødvendigeskrittforåfåevakuertpassasjerene(påbegynnefaktiskevakueringellersetteetegnetevakueringstogigang)innen60minutteretterattogetharstanset.Beslutningenskalbaserespåenvurderingavdenrelativerisikoenforpassasjerenevedåladembliitoget,sammenlignetmedåflyttedemtiletsikkertområde.

− Framgangsmåtervedisoleringogjording(senr.4.4.4).

4.4.3.2. Identifisering

Alledørersomledertilnødutgangerellertverrpassasjer(senr.4.2.2.6.),skalhaenentydigidentifikasjonogværemerketpåbeggesider.Denneidentifikasjonenskalværeangittiberedskapsplanenogstrekningsbokenog skal benyttes i all kommunikasjon mellom jernbaneforetakene, infrastrukturforvaltningen ogredningstjenestene. Alle relevante endringer skal rapporteres umiddelbart. Infrastrukturforvaltningenskalajourføreberedskapsplanen,ogjernbaneforetaketskalajourførestrekningsboken,isamsvarmednr.4.2.1.2.2.2iCROPETSI.

4.4.3.3. Øvelser

Føråpningaven tunnelellerenrekke tunnelerskaldetgjennomføresenfullskalaøvelsesomomfatterevakuerings-ogredningsprosedyrerogallepersonalkategoriersomerangittiberedskapsplanen.

I beredskapsplanen skal det angis hvordan alle involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent medinfrastrukturen,oghvoroftedetskalavleggesbesøkitunnelenoggjennomføresskrivebordsøvelserellerandreøvelser.

4.4.4. Framgangsmåtervedisoleringogjording

Dersom redningstjenestenekrever at forsyningen avkjørestrømbrytes, skal de få engaranti omat derelevanteseksjoneneavkjøreledningerellerstrømskinnererutkoplet førdegår inn i tunnelenellerendelavden.

Det er infrastrukturforvaltningens ansvar å bryte forsyningen av kjørestrøm.Ansvaret for jording skalfastsettesiberedskapsplanen.Detskalværemuligåisoleredenseksjonenderhendelsenharfunnetsted.


4.4.5. Strekningsbok

Strekningsbokenbeskrevetinr.4.2.1.2.2.1iCROPETSIskalinneholdeinformasjonsomerrelevantforsikkerhetenitunneler.

4.4.6. Informasjontilpassasjereneomtogetssikkerhets-ognødprosedyrer

Som fastsatt i nr. 4.2.3.7 i CROPETSI skal jernbaneforetakene ha framgangsmåter for å underrettepassasjereneomtogetsnød-ogsikkerhetsprosedyreritunneler.Disseopplysningeneskalminstgispådetoffisiellespråketidenstatendertogetkjører,ogpåengelsk.Sålangtdetermuligskaldetbenyttesvisuellinformasjon(piktogrammer).Opplysningeneskalminstinneholdefølgendehovedpunkter:

− Holdkorridorer,dører,nødutgangerogbrannslokkingsapparaterfriforbagasje,syklerosv.

− Itilfellebrannprøvommuligåslokkebrannenvedhjelpavbrannslokkingsapparateneitoget.

− Varsletogpersonalet.

− Ventpåtogpersonaletsinstrukserdersomdetikkeforeliggerumiddelbarfare.

− Flytttilenannenvogndersomdeternødvendig,ellerdersomdetgisbeskjedomdet.

− Følgtogpersonaletsinstruksernårtogetharstanset.

− Dersomduforlatertogetiennødssituasjon,følgskiltenetilnødutgangene.

− Væroppmerksompåpasserendetogitilstøtendespor.

4.4.7. Samordningmellomtunnelkontrollsentraler

Framgangsmåteneforsamordningmellomdeberørtekontrollsentralene(f.eks.energi,drift,tunnelanlegg)skalværeisamsvarmedkraveneiberedskapsplanen.

4.5. Vedlikeholdsregler

Påbakgrunn av de grunnleggende kravene i kapittel 3 gjelder følgende særlige vedlikeholdsregler fortunnelsikkerhetidedelsystemenesomomfattesavdenneTSI-en:

4.5.1. Tilstandskontrollavtunnel


Ivedlikeholdsplanenfastsattihenholdtilnr.4.5.1iHSINSTSIogdenkommendeCRINSTSIskaldettashensyntilfølgendeytterligerekontrollregler:

− Infrastrukturforvaltningenskalforetaårligevisuellekontroller.

− Detskalforetasdetaljertekontrollerisamsvarmedinfrastrukturforvaltningensvedlikeholdsplan.

− Det skal foretas særlige kontroller etter ulykker og etter naturfenomener som kan ha påvirkettunnelenstilstand.

− Etterogundergjennomføringavfornyelses-og/elleropprustingsarbeiderogførtogdriftengjenopptasientunnel,skaldetmedegnedemidlerforetasenkontrollforåsikreatkonstruksjonensstabilitetergarantert,ogatlasteprofilenikkeersvekket.

4.5.2. Vedlikeholdavrullendemateriell

4.5.2.1. Rullendemateriellforpassasjertrafikk

Vedlikeholdsplanen for rullende materiell som inngår i passasjertog, skal særlig omfatte kontroll avfølgendesikkerhetsrelaterteutstyr:

− personvarslingssystem,

− nødbelysning,


− systemfornødåpningavdører,

− systemforoverstyringavnødbremser,

− avstengingavklimaanlegg,

− togradio,

− funksjonsprøvingavbranndetektorerombord(nårslikeerinstallert),

− rømningsveier.

4.5.2.2. Rullendemateriellforgodstrafikk

Vedlikeholdsplanenfortrekkraftkjøretøyersominngårietgodstog,skalsærligomfattekontrollavatdetfinnesminsténinnretningforselvredningihverttrekkraftkjøretøy.

4.6. Faglige kvalifikasjoner

FølgendefagligekvalifikasjonerkrevesavtogpersonalemedhensyntiltunnelsikkerhetidedelsystemenesomomfattesavdenneTSI-en,isamsvarmeddriftsregleneinr.4.4.idenneTSI-en:

4.6.1. Særligtunnelkompetansehostogpersonaleogannetpersonale

Altfagpersonalesomframførerettogellerarbeiderombordpåettog,ogaltpersonalesomgodkjennertogbevegelser,skalhakunnskapomhvordandriftsforstyrrelserskalhåndteres,ogevnetilåanvendedennekunnskapenitilfelleenhendelse.Degenerellekravenetilpersonalesomframførertogog/ellerarbeiderombordpåtog,erangittinr.4.6«Fagligekvalifikasjoner»iCROPETSIogivedleggH(«Minstekravtil fagligekvalifikasjoner for togframføring»)ogJ («Minstekrav til fagligekvalifikasjoner foråkunnearbeideombordpåettog»)tilsammeTSI.

Alttogpersonaleskalkjennedenkorrektesikkerhetsatferdenitunnelerogskalsærligkunneevakuereettogientunnel.Detteinnebæreråinstruerepassasjereneomågåtilnestevognellerforlatetogetsamtålededemtiletsikkertstedutenfortoget.

Hjelpepersonalepåtoget(f.eks.serverings-ogrengjøringspersonale),somikkeinngåritogpersonaletsomdefinertnedenfor,skalitilleggtilsingrunnopplæringfåopplæringihvordandekanstøttetogpersonaletidetsarbeid(1).

Yrkesrettetopplæringforteknikereoglederemedansvarforvedlikeholdogdriftavdelsystemeneskalomfatteemnetsikkerhetijernbanetunneler.

4.7. Helse- og sikkerhetsvilkår

PersonalesomharansvarfordriftsmessigeoppgaversærligknyttettiltunnelsikkerhetidedelsystemenesomomfattesavdenneTSI-en,ogforgjennomføringenavdenneTSI-en,skaloppfyllefølgendehelse-ogsikkerhetsvilkår:

4.7.1. Innretningforselvredning

Bemannedetrekkraftkjøretøyerigodstogskalværeutstyrtmedeninnretningforselvredningtilførerenogandrepersonerombord,ogdenskaloppfyllespesifikasjoneneistandardEN402:2003eller403:2004.Jernbaneforetaketskalvelgeenavdetoløsningeneangittinevntestandarder.

4.8. Registre over infrastruktur og rullende materiell

Isamsvarmedartikkel24nr.1idirektiv2001/16/EFskalhverTSIanginøyaktighvilkeopplysningersomskaltasmediregistreneoverinfrastrukturogrullendemateriell.

4.8.1. Infrastrukturregister

SevedleggAtildenneTSI-en.

(1) «Togpersonale»harfølgendedefinisjon iordlisten iOPETSI:Ansatteombordpået togsomergodkjentsomkompetente,ogsomjernbaneforetaketharutpekttilåutførebestemteangittesikkerhetsrelaterteoppgaverpåtoget,f.eks.lokomotivførerenellerkonduktøren.


4.8.2. Registeroverrullendemateriell

SevedleggBtildenneTSI-en.

5. SAMTRAFIKKOMPONENTER

DeterikkefastsattnoensamtrafikkomponenteriSRTTSI.

6. SAMSVARSVURDERING OG/ELLER VURDERING AV BRUKSEGNETHET FOR KOMPONENTENE SAMT VERIFISERING AV DELSYSTEMET

6.1. Samtrafikkomponenter

Ikkerelevant,ettersomdetikkeerfastsattnoensamtrafikkomponenteriSRTTSI.

6.2. Delsystemer

6.2.1. Samsvarsvurdering(generell)

Oppdragsgiveren,f.eks.etjernbaneforetak,eninfrastrukturforvaltning,enprodusentavrullendemateriellellerenrepresentantetablertiFellesskapet,skalinngiensøknadomsamsvarsvurderingavdelsystemet«rullendemateriell»,«energi»,«styring,kontrollogsignal»eller«infrastruktur»tiletmeldtorganetteregetvalg.

Iøyeblikketskaldetskillesmellom

− dedelsystemenesomdetalleredefinnesenTSIfor,dvs.CRCCS,CROPEogCRRST(godsvogner),og

− dedelsystemenesomdetikkefinnesnoenTSIfor,dvs.CRRST(unntattgodsvogner),CRENEogCRINS.

IdetførstetilfelletskalvurderingenavsamsvarmedSRTTSIforetasinnenforrammenavvurderingenav det relevante delsystemets samsvar med dets særskilte TSI. I det andre tilfellet (CR RST unntattgodsvogner, CR INS ogCRENE) er vurderingen enten beskrevet i dette kapittel eller i de relevantekapitleneideeksisterendeTSI-eneforhøyhastighetstog(RST,INSogENE).

Dersomspesifikasjonenikapittel4iCRSRTTSIertilstrekkelig,gisdetingenytterligereinformasjonomvurderingidettekapittel.

Henvisningenfinnesitabellennedenfor.

Spesifikasjon Henvisning

4.2.2.1.Installasjonavsporvekslerogskinnekryss CRSRTTSI,nr.6.2.7.1

4.2.2.2 Hindringavulovligadgangtilnødutgangerogutstyrsrom CRSRTTSI,nr.6.2.7.2

4.2.2.3 Kravtilbrannsikringavkonstruksjoner CRSRTTSI,nr.6.2.7.3

4.2.2.4 Kravtilbrannsikringavbyggematerialer CRSRTTSI,nr.4.2.2.4

4.2.2.5 Branndeteksjon CRSRTTSI,nr.4.2.2.5

4.2.2.6 Utstyr for selvredning, evakuering og redning i tilfelle enhendelse

CRSRTTSI,nr.6.2.7.4

4.2.2.7 Rømningsgangbaner CRSRTTSI,nr.4.2.2.7

4.2.2.8 Nødbelysninglangsrømningsveier CRSRTTSI,nr.4.2.2.8

4.2.2.9 Rømningsskilt CRSRTTSI,nr.4.2.2.9

4.2.2.10 Nødkommunikasjon CRSRTTSI,nr.6.2.7.5

4.2.2.11 Adgangforredningstjenester CRSRTTSI,nr.6.2.7.5

4.2.2.12 Redningsområderutenfortunneler CRSRTTSI,nr.6.2.7.5


Spesifikasjon Henvisning

4.2.2.13 Vannforsyning CRSRTTSI,nr.6.2.7.5

4.2.3.1 Seksjoneringavkjøreledningellerstrømskinner CRSRTTSI,nr.4.2.3.1

4.2.3.2 Jordingavkjøreledningellerstrømskinner CRSRTTSI,nr.6.2.7.5

4.2.3.3 Strømforsyning CRSRTTSI,nr.6.2.7.5

4.2.3.4 Kravtilelektriskekableritunneler CRSRTTSI,nr.4.2.3.4

4.2.3.5 Elektriskeinstallasjonerspålitelighet CRSRTTSI,nr.6.2.7.6

4.2.4.1 Varmgangsdetektorer CRSRTTSI,nr.6.2.7.7

4.2.5.1 Materialegenskaperforrullendemateriell HSRSTTSI/CRWAGTSI

4.2.5.2 Brannslokkingsapparaterforrullendemateriellforpassasjertrafikk HSRSTTSI

4.2.5.3 Brannsikringavgodstog CRSRTTSI,nr.4.2.5.3

4.2.5.4 Brannskillerforrullendemateriellforpassasjertrafikk HSRSTTSI

4.2.5.5 Ytterligeretiltakforåsikrekjøreevneforrullendemateriellforpassasjertrafikkmedbrannombord

CRSRTTSI,nr.4.2.5.5

4.2.5.6 Branndetektorerombord HSRSTTSI

4.2.5.7 Kommunikasjonsmidleritog HSRSTTSI

4.2.5.8 Overstyringavnødbrems CRSRTTSI,nr.4.2.5.8

4.2.5.9 Nødbelysningssystemitoget CRSRTTSI,nr.4.2.5.9

4.2.5.10 Avstengingavklimaanleggitoget HSRSTTSI

4.2.5.11 Rømningsveierirullendemateriellforpassasjertrafikk CRSRTTSI,nr.4.2.5.11

4.2.5.12 Informasjonogadgangforredningstjenester CRSRTTSI,nr.6.2.8.1

4.4.1 Tilstandskontrollavtogogegnedetiltak CROPETSI

4.4.2 Reglerfornødssituasjoner CROPETSI

4.4.3 Tunnelberedskapsplanogøvelser CROPETSI

4.4.4 Framgangsmåtervedjording CROPETSI

4.4.5 Strekningsbok CROPETSI

4.4.6 Informasjontilpassasjereneomtogetssikkerhets-ognødprosedyrer CROPETSI

4.4.7 Samordningmellomtunnelkontrollsentraler CROPETSI

4.5.1 Tilstandskontrollavtunnel CRSRTTSI,nr.6.2.5

4.5.2 Vedlikeholdavrullendemateriell CRSRTTSI,nr.6.2.5

4.6.1. Særligtunnelkompetansehostogpersonaleogannetpersonale CRSRTTSI,nr.4.6.1

4.7.1.Innretningforselvredning CRSRTTSI,nr.6.2.8.2

Detmeldteorganetskalhafullmakttil

− åvurderehvertavdelsystemenenevntovenforeller

− åvurderebare ett avdelsystemene,men i så fall skaldet inngå avtalemedandreorganer somermeldt forvurderingavde andredelsystemene,omvurderingavde relevantekravene til de andredelsystemene(senr.4.2idenneTSI-en).

SøkerenellersøkerneskalutarbeideEF-verifiseringserklæringihenholdtilartikkel18nr.1iogvedleggVItildirektiv2001/16/EF,somendretveddirektiv2004/50/EF,fordetellerdeberørtedelsystemene.


EF-verifiseringserklæringkrevesforåfågodkjenningtilåtadelsystemetellerdelsystemeneibruk.

Samsvarsvurderingen av et delsystem skal foretas ved hjelp av en eller flere av følgende moduler, isamsvarmednr.6.2.2iogvedleggEtildenneTSI-en:

ModulerforEF-verifiseringavdelsystemer(sevedleggF)

ModulSB:Typeprøving(prosjekterings-ogutviklingsfasen)

ModulSD:Kvalitetsstyringssystemforproduksjonen(produksjonsfasen)

ModulSF:Produktverifisering(produksjonsfasen)

ModulSG:Verifiseringavenkelteksemplarer

Modul SH2: Fullstendig kvalitetsstyringssystem med konstruksjonskontroll (prosjekterings- ogutviklingsfasensamtproduksjonsfasen)

Framgangsmåtenforgodkjenningoginnholdetivurderingenskalfastleggesavsøkerenogetmeldtorganifellesskap,isamsvarmedkraveneidenneTSI-enogetterreglenefastsattikapittel7idenneTSI-en.

6.2.2. Framgangsmåterforsamsvarsvurdering(moduler)

Søkerenskalvelgeenavmoduleneellermodulkombinasjoneneitabellennedenfor.

Tabell

Framgangsmåter for vurdering

Delsystemsomskalvurderes ModulSB+SD

ModulSB+SF ModulSG ModulSH2

Delsystemet«rullendemateriell» X X X

Delsystemet«energi» X X X X

Delsystemet«infrastruktur» X X

Delsystemet«styring,kontrollogsignal» X X

Hvilkeavdelsystemenesegenskapersomskalvurderesiderelevantefasene,angisivedleggE.Søkerenskalbekrefteathvertprodusertdelsystemerisamsvarmedtypen.EtkryssifjerdekolonneitabellEivedleggEangiratderelevanteegenskapeneskalverifiseresvedprøvingavhvertenkeltdelsystem.

Vurderingenavdelsystemet«vedlikehold»erbeskrevetinr.6.2.5.

6.2.3. Eksisterendeløsninger

Dersomeneksisterendeløsningalleredeervurdertiforbindelsemedensøknadundersammenlignbareforhold,ogertattibruk,skalfølgendeframgangsmåtebenyttes:

Søkeren skal dokumentere at resultatene av prøvinger og verifiseringer fra den tidligere vurderingenav søknaden er i samsvar med kravene i denne TSI-en. Dersom dette er tilfellet, skal den tidligeretypevurderingenavdelsystemetsegenskaperværegyldigogsåfordennyesøknaden.

6.2.4. Nyskapendeløsninger

Dersom et delsystem omfatter en nyskapende løsning som definert i nr. 4.1, skal produsenteneller oppdragsgiveren påvise hvordan den avviker fra det aktuelle avsnittet i TSI-en, og underretteDet europeiske jernbanebyrå (ERA) om avvikene. ERA skal fastsette de relevante funksjons- oggrensesnittspesifikasjonenefordenneløsningenogutarbeidevurderingsmetodene.

Derelevantefunksjons-oggrensesnittspesifikasjoneneogvurderingsmetodeneskalinnarbeidesiTSI-enirevisjonsprosessen.Etterikrafttredelsenavetkommisjonsvedtakgjortisamsvarmedartikkel21nr.2idirektiv2001/16/EF,somendretveddirektiv2004/50/EF,erdettillattåbrukedennyskapendeløsningenførdeninnarbeidesiTSI-en.


6.2.5. Vurderingavvedlikehold

Isamsvarmedartikkel18nr.3idirektiv2001/16/EF,somendretveddirektiv2004/50/EF,skaldetmeldteorganet sammenstille de tekniske dataene, som omfatter vedlikeholdsplanen.Dette betyr særlig at detmeldteorganetskalkontrollere

− atdetforeliggerenvedlikeholdsplan,

− atvedlikeholdsplanenforrullendemateriellinneholderelementeneangittinr.4.2.10.2iHSRSTTSI,

mendetharikkeplikttilåkontrollereatinnholdetivedlikeholdsplanenergyldig.

Samsvarsvurderingenavvedlikeholdetervedkommendenasjonalemyndighetsansvar.

6.2.6. Vurderingavdriftsregler

JernbaneforetaketellerinfrastrukturforvaltningenskalgodtgjøreatdeoppfyllerkraveneidenneTSI-en.Detkandegjøre innenforrammenavsikkerhetsstyringssystemetbeskrevet idirektiv2004/49/EF.MedmindreanneterfastsattiOPETSI,stillesdetikkekravomatetmeldtorganforetarenegenvurderingavomdriftsregleneidenneTSI-eneroverholdt.

Vedkommende myndighet skal vurdere alle nye eller endrede driftsmetoder og -prosesser før dissegjennomføres,ogførdenutstedernyeellerendredesikkerhetsgodkjenningerellersikkerhetssertifikater.Denne vurderingen skal være en del av framgangsmåten for utstedelse av sikkerhetssertifikater ellersikkerhetsgodkjenninger.

6.2.7. Ytterligerekravtilvurderingavspesifikasjonersomgjelderinfrastrukturforvaltningen


Detmeldteorganetskalkontrollereatdetekniskedataeneomfatterentekniskundersøkelsesombegrunnerplasseringenavsporvekslerogskinnekryssitunnelen,ogsombekrefteratdeterinstallertfærrestmuligsporvekslerogskinnekryss,isamsvarmedkraveneinr.4.2.2.1.


Vurderingenskalbekrefteat

− dørenetilnødutgangenetildetfriogdørenetilutstyrsrommeneharegnedelåser,

− demontertelåseneerisamsvarmeddengenerellesikkerhetsstrategienfortunnelenogdentilstøtendeinfrastrukturen,

− nødutgangeneikkekanlåsesfrainnsidenogkanåpnesavpassasjererpåveiut,

− detertruffettiltaksomsikreradgangforredningstjenestene.


Detmeldteorganet skal vurdereomkravene til brannsikring avkonstruksjoner fastsatt i nr. 4.2.2.3 eroppfylt, ved å benytte resultatene avberegninger som infrastrukturforvaltningen eller oppdragsgiverenharforetatt.


Detmeldteorganetskalkontrollereatdenløsningensomervalgt,ertydeligangittidetekniskedataeneogoppfyllerkraveneinr.4.2.2.6.Dersomdeterbenyttetenalternativ tekniskløsningihenholdtilnr.4.2.2.6.5,skaldetmeldteorganetkontrollereatdetergjennomførtenegnettekniskundersøkelse,ogatløsningenderetterergodkjentavvedkommendenasjonalemyndighet.


6.2.7.5. Adgangogutstyrforredningstjenester

Detmeldteorganetskal,pågrunnlagavdetekniskedataenesamtbevispåatdeterholdtsamrådmedredningstjenestene,bekrefteatkraveneifølgendenumreeroppfylt:

− 4.2.2.10Nødkommunikasjon

− 4.2.2.11Adgangforredningstjenester

− 4.2.2.12Redningsområderutenfortunneler

− 4.2.2.13Vannforsyning

− 4.2.3.2Jordingavkjøreledningellerstrømskinner

4.2.3.3Strømforsyning


Det meldte organet skal bare bekrefte at det er utført en vurdering av feiltilstander i samsvar medfunksjonskraveneinr.4.2.3.5.

6.2.7.7. Varmgangsdetektorer

Detmeldte organet skal bekrefte at varmgangsdetektorer eller utstyr for forebygging av varmgang erinstallert i samsvar med kravene i nr. 4.2.4.1, og at infrastrukturforvaltningen har fastsatt tiltak somiverksettesetterenalarmforåhindreatrullendemateriellkjørerinniellerstopperientunneldersomdetermistankeomvarmgang.

6.2.8. Ytterligerekravtilvurderingavspesifikasjonersomgjelderjernbaneforetaket

SpesifikasjoneneforrullendematerielltilkonvensjonelletogidenneTSI-enerdesammesomdemsomer beskrevet iHSRSTTSI.Derformå vurderingen av spesifikasjonene for rullendemateriell foretasi samsvarmedvurderingsspesifikasjonene i kapittel 6 iHSRSTTSI, unntatt når det gjelder følgendenumre,sominneholderytterligerekravogopplysninger:

4.2.5.3 Brannsikringavgodstog

4.2.5.12 Informasjonogadgangforredningstjenester


Det meldte organet skal, på grunnlag av bevis på at det er holdt samråd med redningstjenestene,kontrollereatkraveneinr.4.2.5.12eroppfylt.

6.2.8.2. Innretningforselvredning

SamsvarsvurderingenerbeskrevetiEN401:1994,EN402:2003ogEN403:2004.

7. GJENNOMFØRING

IdenneTSI-enforsikkerhetijernbanetunnelerangisdegrunnleggendeparametrenesomkrevesentenfornye,fornyedeogopprustedetunneler(pålinjerforkonvensjonelletog)ellerfornytt,fornyetogopprustetrullendemateriell forkonvensjonelle tog, foråharmoniseredetnåværendegenerellesikkerhetsnivået itunneleriEuropa.Dettekanihovedsakoppnåsvedenoptimalkombinasjonavsikkerhetskravsomskalgjeldefordelsystemene«infrastruktur»,«rullendemateriell»og«driftogtrafikkstyring».Idettekapittelangis den strategien for gjennomføring av TSI-en for sikkerhet i jernbanetunneler som skal sikre engradvisovergangfradennåværendesituasjonentildenendeligesituasjonen,deroverholdelseavTSI-enskalværenormen.

7.1. Anvendelse av denne TSI-en på delsystemer som skal tas i bruk

7.1.1. Generelt

Kapittel 4-6 skal anvendes fullt ut på delsystemer som faller inn under denne TSI-ens geografiskevirkeområde(jf.nr.1.2),ogsomskaltasibruketteratdenneTSI-enhartrådtikraft.


Degjeldersærligfornyetunnelerognyetunnelprosjekter.Nårdetgjelderprosjekterpåetframskredentstadiumogkontraktersomalleredeertildelt,seartikkel7bokstava)idirektiv2001/16/EF.

7.1.2. Nybygdrullendemateriellsomerbasertpåeneksisterendekonstruksjon

NybygdrullendemateriellsomerbasertpåenkonstruksjonsomforelåførdenneTSI-entrådteikraft,ogsomalleredeergodkjentavenellerfleremedlemsstaterfordriftpåfastsattelinjer,kaniettidsrompåfireåretteratdenneTSI-entrerikraft,tasibrukutenvurderingavsamsvarmedSRTTSI,forutsattattogetkjøresbarepådefastsattelinjene.

Dersomdetrullendematerielleterberegnetpååkjørespålinjermedtunnelersomerlengreenn1km,skaldetimidlertidværeutstyrtmedeninnretningforoverstyringavnødbremsenisamsvarmednr.4.2.5.8idenneTSI-en.

7.1.3. Eksisterenderullendemateriellberegnetpååkjøresinyetunneler

Detskalikkeleggesrestriksjonerpåbrukaveksisterendetogi tunnelersomerisamsvarmedTSI-en,medmindreslikbrukvilføretilenreduksjonavdetgenerellesikkerhetsnivåetfastsattimeldtenasjonaleregler.

7.2. Anvendelse av denne TSI-en på delsystemer som allerede er i bruk

7.2.1. Innledning

Delsystemersomalleredeeribruk,skalrustesoppogfornyesisamsvarmedvilkårenefastsattiartikkel14nr.3idirektiv2001/16/EF.

I denne spesielle sammenhengen angir overgangsstrategien (se nr. 7.2.2) hvordan hvert eksisterendedelsystemidentunnelensomfornyesellerrustesopp,skaltilpassesforåoppfyllekraveneiTSI-en.

Begrepene«opprusting»og«fornyelse»erdefinertiartikkel2bokstavl),m)ogn)idirektiv2001/16/EF.Detiltakenesomfastsettesnedenfor,fåralleanvendelsepåbådeopprustingogfornyelse.

For å muliggjøre en framtidsrettet gjennomføring av denne TSI-en oppfordres medlemsstatene til åfremme og støtte gjennomføringsstrategien. Når det skal gjennomføres opprusting eller fornyelse avdelsystemerientunnelseksjonellerrullendemateriellsomalleredeeribruk,børdetvurderesåinkludereandredelersomikkeerinkludertiplaneneforopprustingogfornyelse,mensomkanbringesisamsvarmeddenneTSI-en,særligdersomdetkanoppnåsbetydeligesikkerhetsfordelerogforbedringermedenbegrensettilleggskostnad.

Dersometdelsystemsomerrelevantfor tunnelsikkerheten,vurderespånyttmotenannenTSIsometresultatavfornyelses-elleropprustingsarbeider,skaldetbarekrevesatdesystemeneogkomponentenesompåvirkesdirekteavarbeidene,vurderespånyttmotdenneTSI-en.

7.2.2. Opprustings-ogfornyelsestiltakfortunnelerover1km,delsystemene«infrastruktur»og«energi»

Nårdeleravdelsystemeneangittnedenforrustesoppellerfornyespåenslikmåteattunnelsikkerhetenpåvirkes, skal de angitte tiltakene gjennomføres. Det kreves ikke at utstyr og komponenter somikke omfattes av et bestemt opprustings- eller fornyelsesprogram, bringes i samsvar med kravene påtidspunktetforetsliktprogram.

7.2.2.1. Infrastruktur

− 4.5.1Tilstandskontrollavtunnel(ansvarlig:infrastrukturforvaltningen)

− 4.2.2.2Hindringavulovligadgangtilnødutgangerogutstyrsrom(ansvarlig:infrastrukturforvaltningen)

− 4.2.2.4Kravtilbrannsikringavbyggematerialer(barefornyematerialersominstalleres.Ansvarlig:infrastrukturforvaltningen,innkjøpsenheten)

− 4.2.2.9Rømningsskilt(ansvarlig:infrastrukturforvaltningen)

− 4.2.2.10Nødkommunikasjon(ansvarlig:infrastrukturforvaltningen)


7.2.2.2. Energi

4.2.3.4 Kravtilelektriskekableritunneler,særligvedutskiftingavkabler(ansvarlig:infrastrukturforvaltningen)

7.2.3. Opprustings-ogfornyelsestiltakfordelsystemene«styring,kontrollogsignal»,«driftogtrafikkstyring»og«rullendemateriell»

Nårdeleravdelsystemeneangittnedenforrustesoppellerfornyespåenslikmåteattunnelsikkerhetenpåvirkes, skal de angitte tiltakene gjennomføres. Det kreves ikke at utstyr og komponenter somikke omfattes av et bestemt opprustings- eller fornyelsesprogram, bringes i samsvar med kravene påtidspunktetforetsliktprogram.

7.2.3.1. Styring,kontrollogsignal:ingentiltakpåkrevd

7.2.3.2. Driftogtrafikkstyring:

Tiltak som gjelder drift og trafikkstyring, skal gjennomføres i eksisterende tunneler uavhengig avfornyelses-elleropprustingstiltakiandredelsystemer,isamsvarmedkraveneikapittel7iCROPETSI.

− 4.4.3Tunnelberedskapsplanogøvelser(ansvarlig:infrastrukturforvaltningen)

− 4.4.4Framgangsmåtervedjording(ansvarlig:infrastrukturforvaltningen)

− 4.4.5Strekningsbok(ansvarlig:jernbaneforetaket)

− 4.6.1 Særlig tunnelkompetanse hos togpersonale og annet personale (ansvarlig enhet:infrastrukturforvaltningenogjernbaneforetaket)

− 4.4.6Informasjontilpassasjereneomtogetssikkerhets-ognødprosedyrer(ansvarlig:jernbaneforetaket)

7.2.3.3. Rullendemateriellforpassasjertrafikk

− 4.2.5.1Materialegenskaperforrullendemateriell(barefornyematerialersominstalleres)(ansvarlig:jernbaneforetaket,innkjøpsenheten)

− 4.2.5.2 Brannslokkingsapparater for rullende materiell for passasjertrafikk (ansvarlig:jernbaneforetaket,innkjøpsenheten)

− 4.2.5.7Kommunikasjonsmidleritog(ansvarlig:jernbaneforetaket,innkjøpsenheten)

− 4.2.5.8Overstyringavnødbrems(unntatttogmedlokomotiv,somomfattesavnasjonalebeslutninger)(ansvarlig:jernbaneforetaket)

− 4.2.5.9Nødbelysningssystemitoget(ansvarlig:jernbaneforetaket,innkjøpsenheten)

− 4.2.5.10Avstengingavklimaanleggitoget(ansvarlig:jernbaneforetaket)

− 4.2.5.11.1 Rømningsveier i rullende materiell for passasjertrafikk (ansvarlig: jernbaneforetaket,innkjøpsenheten)

− 4.2.5.12Informasjonogadgangforredningstjenester(ansvarlig:jernbaneforetaket,innkjøpsenheten)

Detiltaksomkrevesforgodsvogner,erfastsattiCRRSTTSI(godsvogner).

7.2.4. Andreeksisterendetunneler

Denne TSI-en gjelder ikke for eksisterende delsystemer som ikke er gjenstand for fornyelse elleropprusting.Dengjelderhellerikkefortunnelerkortereenn1000msomrustesoppellerfornyes.

Medhensyn til harmonisering av sikkerhetsnivået i det transeuropeiske jernbanenettet visesdet til delEirekommandasjonenfraUNECE(TRANS/AC.9/9av1.12.2003),derdetheter:«Det er svært mange tunneler som allerede er i bruk. Mange av disse ble bygd da hensynet til sikkerhet var mindre strengt enn


i dag. Det er åpenbart at de ikke til en rimelig kostnad kan tilpasses til de dimensjonene som anbefales for nye tunneler. Men sikkerheten i jernbanetunneler avhenger ikke bare av strukturelle tiltak — den kan forbedres også gjennom tiltak som gjelder det rullende materiellet og driften.

Gruppen anbefaler derfor at det utarbeides sikkerhetsplaner(1) for eksisterende tunneler, der det foretas en vurdering av sikkerhetsnivået og om nødvendig foreslås å heve dette nivået gjennom tiltak som kan gjennomføres til en rimelig kostnad. Gruppen forventer at disse tiltakene velges ut blant dem som er minstestandarder for nye tunneler, og at ikke-strukturelle tiltak prioriteres.»

7.3. Revisjon av TSI-en

I samsvarmedartikkel6nr.3 idirektiv2001/16/EF,somendretveddirektiv2004/50/EF,skalByråethaansvarforåforberederevisjonogajourføringavTSI-erogforåframleggeegnedeanbefalingerforkomiteennevntiartikkel21,foråsikreatdettashensyntildenteknologiskeutviklingenellerendredesamfunnsmessigekrav.

Dessuten kan andre TSI-er som løpende vedtas og revideres, også få betydning for denne TSI-en.Foreslåtte endringer av denneTSI-en skal undersøkes nøye, og ajourførteTSI-er vil bli offentliggjortomtrenthverttredjeår.

Byråetskalunderrettesomallenyskapendeløsningersomvurderes,foråkunneavgjøreomdeskaltasmediTSI-enpåetseneretidspunkt.

7.4. Unntak for nasjonale, bilaterale, multilaterale eller multinasjonale avtaler

7.4.1. Eksisterendeavtaler

Dersomdeterinngåttavtalersominneholderkravsomberørertunneler,skalmedlemsstateneinnenseksmånederetteratdenneTSI-enhartrådtikraft,underretteKommisjonenomfølgendeavtaleromdriftenavtogsomomfattesavdenneTSI-ensvirkeområde:

a) nasjonale, bilaterale eller multilaterale avtaler mellom medlemsstater og jernbaneforetak ellerinfrastrukturforvaltninger,somentenerinngåttpåfastellermidlertidigbasis,ogsomernødvendigefordidenaktuelletransporttjenestenharensværtspesifikkellerlokalkarakter,

b) bilaterale eller multilaterale avtaler mellom jernbaneforetak, infrastrukturforvaltninger ellermedlemsstatersommedførerhøygradavlokalellerregionalsamtrafikkevne,

c) internasjonale avtaler mellom en eller flere medlemsstater og minst én tredjestat, eller mellomjernbaneforetak eller infrastrukturforvaltninger fra medlemsstater og minst ett jernbaneforetakeller én infrastrukturforvaltning fra en tredjestat, som medfører høy grad av lokal eller regionalsamtrafikkevne.

DisseavtalenesforenlighetmedEUsregelverk,herunderatdesikrerlikebehandling,ogsærligmeddenneTSI-en,vilblivurdert,ogKommisjonenviltreffenødvendigetiltak,f.eks.revisjonavdenneTSI-en,foråtahensyntileventuellesærtilfellerellerovergangsordninger.

Disseavtaleneforblirtillatttildenødvendigetiltakeneertruffet,herunderavtalerpåEU-planomdenneTSI-enmedDenrussiskeføderasjonogalleøvrigeSUS-statersomgrensertilEU.

RID-avtalenogCOTIF-ordningeneskalikkemeddeles,ettersomdisseerkjent.

7.4.2. Framtidigeavtalerellerendringaveksisterendeavtaler

Ialle framtidigeavtalerogvedendringeraveksisterendeavtalerskaldet tashensyn tilEUsregelverkog særlig denne TSI-en. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om slike avtaler/endringer.Framgangsmåteninr.7.4.1fårisåfallanvendelse.

(1) Begrepet«sikkerhetsplan»erdefinertidelDiUNECE-rekommandasjonene.


7.5. Særlige tilfeller

7.5.1. Innledning

Følgendesærligebestemmelserertillattisærtilfellenenedenfor.

Disse særtilfellene tilhører to kategorier: Bestemmelsene gjelder enten permanent (tilfelle «P») ellermidlertidig(tilfelle«T»).Idemidlertidigetilfelleneanbefalesdetatdeberørtemedlemsstateneoppfyllerkraveneidetaktuelledelsystemetinnen2010(tilfelle«T1»),etmålsomerfastsattieuropaparlaments-og rådsvedtak nr. 1692/96/EF av 23. juli 1996 om fellesskapsretningslinjer for utviklingen av ettranseuropeisktransportnett,ellerinnen2020(tilfelle«T2»).

7.5.2. Listeoversærligetilfeller

Ingen

_____________


VEDLEGG A

INFRASTRUKTURREGISTER

Krav til infrastrukturregisteret

Data Kritiskforsamtrafikkevnen Sikkerhets-kritisk

Grunnleggende data

Typetrafikk(passasjerer,gods,farliggodsellerenkombinasjonavdisse,herundertogmedenblandingavgods-ogpassasjertransport)

Linjetype

Startogsluttpåtunnel(ilinjekilometer)

Tunneltype(ettellertoløp)

Plasseringavunderjordiskstasjon(posisjonitunnelkilometerellerlinjekilometer)

Teknisk informasjon

Tunnellengde(imeter)

Høyestehastighet(ikm/t),hastighetsordning(lavesteoghøyestehastighetpertogtype)

Tverrsnitt(im2)

Plasseringavnødutganger(ilinjekilometer)

Typenødutganger(sjaktmedtrapper,heis,horisontalpassasje,lengdepåpassasje)

Fortunnelermedtoløp:plasseringavtverrpassasjer

Nødbelysning

Nødkommunikasjon(system,kanalosv.)

Plasseringavatkomstveierforredningstjenester

Plasseringavredningsområder

Vannrørtilbrannslokking(tilgjengelighet,tørre,fylte)

Vannvolumtilgjengeligforbrannslokking ( )

Jordingsinnretningforkjøreledning(automatisk/manuell)

Tunnelerlengreenn5km:seksjoneringavkjøreledning,plasseringavsporveksler

Minstebreddepårømningsgangbane

Lasteprofil(toetasjespassasjervogner)

Tilgjengeligeekstrasikkerhetstiltak(typeogplassering)

Lengdepåunderjordiskstasjon(imeter)

Avstandfraunderjordiskstasjontiloverflaten(imeter)

Atkomstveiertilogrømningsveierfraunderjordiskstasjon(trapper,heis,rulletrapp)

Ventilasjoniunderjordiskstasjon

Særligebrannsikringstiltakiunderjordiskstasjon(f.eks.vanntåke)



Driftsinformasjon

Navnpåalleinvolvertetogledersentraler

Navnpåansvarligredningssentral

Navnpåandreinvolvertekontrollsentraler

Beredskapsplan(ja/nei)

Påkrevdbrannsikkerhetskategoriforrullendemateriellforpassasjertrafikk(nr.1.1.3)


VEDLEGG B

REGISTER OVER RULLENDE MATERIELL

Krav til registeret over rullende materiell


Grunnleggendedata

Navnpårullendemateriell

Type

A. Høyhastighetstog

B. Konvensjonelttog

C. Godstog

A. Elektrisklokomotiv

B. Diesellokomotiv

C. EMU(togsettmedelektriskframdrift)

D. DMU(dieseldrevettogsett)

E. Normalpassasjervogn

F. Toetasjespassasjervogn

G. Sovevogn

H. Annet(f.eks.damp)

Brannsikkerhetskategoriforrullendemateriellforpassasjertrafikk(AellerB,senr.1.1.3)

Rullendemateriellsomikkeerbygdforbrukitunneler

Tekniskinformasjon

Varmgangsdetektorer(ombordellerikke)

Materialenesbrannegenskaper(antennelighet)

Brannskiller(plassering,minutter)

Overstyringavnødbrems(ja/nei)

Branndetektorerombord(trekkraftkjøretøy,tekniskeskaposv.)

Kommunikasjonsmidleritog(ja/nei)

Kommunikasjonmedkontrollsentral(ja/nei)

Nødbelysningssystemitoget(ja/nei)

Avstengingavklimaanleggitoget(lokaltog/ellersentralt,manueltog/ellerautomatisk)

Nødutgangerforpassasjerer(typeogavstandimeter)

Informasjontilpassasjereromtogetssikkerhets-ognødprosedyrer(ja/neiogspråk)

Informasjonogadgangforredningstjenester

Registeretoverrullendemateriellskalogsåinneholdegrunnleggendeopplysningersom:

2. Berørteparter

– Eierellerinnehaver

– Meldtorgansomhargodkjentdetrullendemateriellet


– Nasjonalmyndighetsomharutpektdetmeldteorganet

– Nasjonalmyndighetsomharutstedtgodkjenningenforibruktaking

3. Samsvarsvurdering:

– Samsvarssertifikat

– EF-verifiseringserklæring

– Godkjenningforibruktaking

– AnvendteTSI-er

__________

VEDLEGG C

ÅPNE PUNKTER

Framgangsmåteforsamsvarsvurderingavvedlikeholdsreglernevntikapittel6avsnittF4

___________


VEDLEGG D

FORHOLD MELLOM HENDELSESTYPER OG TILTAK

Som foreslått i en arbeidsgruppe med DG TREN og redningstjenestene har de tre overordnede risikoscenarioenedefinertinr.2.2:

– 2.2.1«Varme»hendelser:brann,eksplosjonetterfulgtavbrann,utslippavgiftigrøykellergass,

– 2.2.2«Kalde»hendelser:kollisjon,avsporing,

– 2.2.3Langvarigstans:spontanevakuering,

blitt sammenholdt med tiltakene fastsatt i denne TSI-en. Tabellen nedenfor viser det kvalitative forholdet mellomhendelsestypeneogtiltakene,medangivelseavhvilketiltaksomgjelderforhverhendelsestype.

Sikkerhetenitunnelerstyrkesgjennomtiltakpåfireområder:forebygging,begrensning,evakueringogredning.

F.eks.erdenunderliggendestrategienfor«varme»hendelserfølgende:

Forebygging:Brukavegnedematerialer(nr.4.2.5.1)medlavantennelighetredusererrisikoenforatdetbryterutbrann.Tilstandskontrollavtogetogegnedetiltak(nr.4.4.1)redusererogsåbrannrisikoen.

Begrensning: Bruk av egnede materialer (nr. 4.2.5.1) med lav brannspredningsevne gir en vesentlig reduksjonav varme- og røykutviklingen og sikrer at branner i passasjertog sprer seg vesentlig langsommere. Bruk avbrannslokkingsapparater(nr.4.2.5.2)kanbegrenseutviklingenavenbrann.Nårenbrannoppdages,utløsesalarmen(nr.4.2.5.7).Passasjereneskalførstsøketilfluktientryggdelavtogetsombeskyttesavbrannskiller(nr.4.2.5.4)itogiklasseB.Klimaanleggetstengesavforåhindrespredningavrøyk(nr.4.2.5.10).Dersomdetermulig,forlatertogettunnelen.Systemetforoverstyringavnødbremser(nr.4.2.5.8)hindrerenuønsketstansientunnel,ogytterligeretiltakerfastsattforåopprettholdekjøreevnen(nr.4.2.5.5)tilettogmedbrannombord.

Evakueringogredning:Dersomettogfåruønsketstansientunnel,bidrarbrukenavegnedematerialer(nr.4.2.5.1)medlavbrannspredningsevne, lavgiftighetoglavrøyktetthet tilet tunnelmiljøsomerslikatdetkangjennomføresevakuering.Dersom toget stanser, evakueres passasjerene til et sikkert område etter togpersonalets anvisninger (nr.4.6.1).Det rullendemateriellet (nr. 4.2.5.11) og tunnelens infrastruktur (nr. 4.2.2.6-4.2.2.10) er utformet slik at detkangjennomføresevakueringientunnel.Redningstjenesteneerinformertomhvordandekommerinnitunnelene(nr.4.2.2.11)ogdetrullendemateriellet(nr.4.2.5.12).

Forklaring:TiltakfordelsystemeneINS,ENEogCCSiblått,tiltakfordelsystemetRSTigrønt,tiltakfordelsystemetOPEigult.

A «Varm» hendelse

Forebygging Begrensning Evakueringogredning

Brann,eksplosjon,utslippavgiftiggass

4.2.5.1 Materialegenskaper forrullendemateriell



4.4.1 Tilstandskontroll av togogegnedetiltak

4.2.2.4 Kravtilbrannsikringavbyggematerialer

4.2.2.3 Kravtilbrannsikringavkonstruksjoner

4.2.3.1 Seksjonering av kjøre-ledningellerstrømskin-ner

4.2.2.7 Rømningsgangbaner

4.2.3.4 Krav til elektriskekableritunneler

4.2.2.8 Nødbelysninglangsrømningsveier

4.2.3.5 Elektriske installasjo-nerspålitelighet

4.2.2.10Nødkommunikasjon

4.2.4.1 Varmgangsdetektorer 4.2.2.11 Adgang for rednings-tjenester

4.2.5.2 Brannslokkingsappara-ter for rullendemateri-ellforpassasjertrafikk

4.2.2.12R e d n i n g s om r å d e rutenfortunneler



4.2.5.3 Brannsikring avgodstog

4.2.2.13Vannforsyning

4.2.5.4 Brannskiller forrullende materiell forpassasjertrafikk

4.2.3.2 Jordingavkjøreledningellerstrømskinner

4.2.5.5 Ytterligere tiltak forå sikre kjøreevne forrullende materiell forpassasjertrafikk

4.2.3.3 Strømforsyning

4.2.5.7 Kommunikasjonsmid-leritog

4.2.5.11 Rømningsveierirullendemateriellforpassasjertrafikk

4.2.5.8 Overstyring avnødbrems


4.2.5.9 Nødbelysningssystemitoget

4.4.3 Tunnel-beredskapsplanogøvelser

4.2.5.10Avstenging avklimaanleggitoget

4.4.4 Framgangsmåter ved jor-ding

4.4.2 Reglerfornødssituasjoner 4.7.1 Innretning for selvred-ning (for personale igodstog)

4.4.5 Strekningsbok

4.4.6 Informasjon ti lpassasjerene omtogets sikkerhets- ognødprosedyrer

4.4.7 Samordning mellomtunnelkontrollsentraler

4.6.1 Særligtunnelkompetansehostogpersonaleogannetpersonale

B «Kald» hendelse


Kollisjon,avsporing

4.2.2.1 Installasjon av spor-vekslerogskinnekryss

4.2.3.1 Seksjonering av kjøre-ledningellerstrømskin-ner

4.2.2.6 Utstyr for selvredning,evakueringogredningitilfelleenhendelse

4.5.1 Tilstandskontroll av tun-nel

4.2.3.5 Elektriske installasjo-nerspålitelighet




4.2.2.9 Rømningsskilt

4.4.5 Strekningsbok 4.2.2.10 Nødkommunikasjon

4.4.6 Informasjon til passasje-rene om togets sikker-hets-ognødprosedyrer

4.2.2.11 Adgang for rednings-tjenester

4.4.7 Samordningmellom tun-nelkontrollsentraler

4.2.2.12 R e d n i n g s om r å d e rutenfortunneler


4.2.2.13 Vannforsyning



4.4.2 Regler for nødssituasjo-ner

4.2.3.2 Jordingavkjøreledningellerstrømskinner


4.2.3.3 Strømforsyning



4.4.3 Tunnelberedskapsplan ogøvelser

4.4.4 Framgangsmåter ved jor-ding

C Langvarig stans


Spontanevakuering


4.4.2 Regler for nødssituasjo-ner

4.2.2.6 Utstyr for selvredning,evakueringogredningitilfelleenhendelse

4.4.6 Informasjon til passasje-rene om togets sikker-hets-ognødprosedyrer

4.4.3 Tunnel-beredskapsplanogøvelser


4.4.7 Samordningmellom tun-nelkontrollsentraler


4.2.2.9 Rømningsskilt


4.2.2.10 Nødkommunikasjon


4.2.2.11 Adgang for rednings-tjenester

4.2.2.12 R e d n i n g s om r å d e rutenfortunneler


VEDLEGG E

VURDERING AV DELSYSTEMENE

E.1 Virkeområde

Dettevedleggomhandlersamsvarsvurderingenavdelsystemene.

E.2 Egenskaper og moduler

De av delsystemets egenskaper som må vurderes i de ulike delene av prosjekterings- og utviklingsfasen ogproduksjonsfasen,ermerketmedXitabellE.

Tabell E

Vurdering

1 2 3 4 5 6

Prosjekterings-og

utviklingsfasenProduksjonsfasen

Egenskapersomskalvurderes Gjennomgåelseavprosjektering

Konstruksjon,sammensetning,

montering

Sammen-setning(føribruktaking)

Valideringunderreelledriftsforhold


X


X X


X

4.2.2.4. Kravtilbrannsikringavbyggematerialer

X

4.2.2.5. Branndeteksjon X X


X

4.2.2.6.1. Definisjonavsikkertområde

4.2.2.6.2. Generelt

4.2.2.6.3. Lateraleog/ellervertikalenødutgangertildetfri

X

4.2.2.6.4. Tverrpassasjertildetandretunnelløpet

X

4.2.2.6.5. Alternativetekniskeløsninger X

4.2.2.7. Rømningsgangbaner X

4.2.2.8. Nødbelysninglangsrømningsveier

X X

4.2.2.9. Rømningsskilt X

4.2.2.10. Nødkommunikasjon X

4.2.2.11. Adgangforredningstjenester X

4.2.2.12. Redningsområderutenfortunneler

X

4.2.2.13. Vannforsyning X


1 2 3 4 5 6

Prosjekterings-og




montering



4.2.3.1. Seksjoneringavkjøreledningellerstrømskinner

X X

4.2.3.2. Jordingavkjøreledningellerstrømskinner

X X

4.2.3.3. Strømforsyning X

4.2.3.4. Kravtilelektriskekableritunneler

X


X


X

4.2.5.2. Brannslokkingsapparaterforrullendemateriellforpassasjertrafikk

X

4.2.5.3. Brannsikringavgodstog X

4.2.5.4. Brannskillerforrullendemateriellforpassasjertrafikk

X

4.2.4.1. Varmgangsdetektorer X

4.2.5.5. Ytterligeretiltakforåsikrekjøreevneforrullendemateriellforpassasjertrafikkmedbrannombord

X

4.2.5.5.1. Generellemålogkravtilkjøreevneforpassasjertog

4.2.5.5.2. Kravtilbremser X

4.2.5.5.3. Kravtiltrekkraft X

4.2.5.6. Branndetektorerombord X

4.2.5.7. Kommunikasjonsmidleritog X

4.2.5.8. Overstyringavnødbrems X X

4.2.5.9. Nødbelysningssystemitoget X X

4.2.5.10. Avstengingavklimaanleggitoget

X X


X


X


1 2 3 4 5 6

Prosjekterings-og




montering



4.4.1 Tilstandskontrollavtogogegnedetiltak

Merk: I nr. 6.2.6 er det forklart hvorfor sikkerhetsmyndigheten i hver enkelt medlemsstat skal ha ansvar for vurderingen av driftsreglene, og hvorfor det ikke kreves at et meldt organ vurderer dem særskilt. Spesifikasjonene i kapittel 4.4 og 4.6 er derfor ikke nevnt i denne tabell.

4.5.1. Tilstandskontrollavtunnel X

4.5.2. Vedlikeholdavrullendemateriell

X

4.7.1.1. Åndedrettsvernforselvredning X


VEDLEGG F

MODULER FOR EF-VERIFISERING AV DELSYSTEMER

F.1. Listeovermoduler

Modulerfordelsystemer

– ModulSB:Typeprøving

– ModulSD:Kvalitetsstyringssystemforproduksjonen

– ModulSF:Produktverifisering

– ModulSG:Verifiseringavenkelteksemplarer

– ModulSH2:Fullstendigkvalitetsstyringssystemmedkonstruksjonskontroll

Modulforvedlikeholdsordninger

– Modul:framgangsmåteforsamsvarsvurdering

F.2. Modulerforsamtrafikkomponenter

GjelderikkefordenneTSI-en(ingensamtrafikkomponenter)

F.3. ModulerforEF-verifiseringavdelsystemer

F.3.1.ModulSB:Typeprøving

1. Denne modulen beskriver framgangsmåten for EF-verifisering der et meldt organ på anmodning fra enoppdragsgiverellerdennesrepresentantsomeretablertiFellesskapet,kontrollererogsertifisereratentypeavdelsystemet«infrastruktur»,«energi»,«styring,kontrollogsignal»eller«rullendemateriell»somerrepresentativfordenplanlagteproduksjonen

– erisamsvarmeddenneTSI-enogalleandrerelevanteTSI-er,hvilketviseratdegrunnleggendekravene(1)idirektiv2001/16/EFeroppfylt,

– erisamsvarmeddeøvrigereglenesomfølgeravtraktaten.

Typeprøvingen som er definert i denne modulen, kan omfatte særlige vurderingsfaser— gjennomgåelse avprosjektering,typeprøvingellergjennomgåelseavframstillingsprosess,somangittidenrelevanteTSI-en.

2. Oppdragsgiveren(2) skal inngi en søknadomEF-verifisering (vedhjelp av typeprøving) av delsystemet til etmeldtorganetteregetvalg.

Søknadenskalinneholde

– navnogadressepåoppdragsgiverenellerdennesrepresentant,

– dentekniskedokumentasjonenbeskrevetinr.3.

3. Søkerenskalstilletilrådighetfordetmeldteorganetetprøveeksemplaravdelsystemet(3)somerrepresentativtfordenplanlagteproduksjonen,heretterkalt«type».

Entypekanomfatteulikeversjoneravdelsystemet,forutsattatforskjellenemellomversjoneneikkestridermotbestemmelseneiTSI-en.

(1) Degrunnleggendekravenegjenspeilesidetekniskeparametrene,grensesnitteneogkravenetilyteevnesomerfastsattikapittel4idenneTSI-en.

(2) Idennemodulenmenesmed«oppdragsgiver»delsystemetsoppdragsgiver somdefinert idirektivet, ellerdennes representant iFellesskapet.

(3) IdetrelevanteavsnittetiTSI-enkandetværefastsattsærligekravidennesammenheng.


Det meldte organet kan anmode om flere prøveeksemplarer dersom dette er nødvendig for å gjennomføreprøvingsprogrammet.

Dersomdeterpåkrevdtilsærskilteprøvings-ellerundersøkelsesmetoder,ogdersomdetteerangittiTSI-enellerideneuropeiskespesifikasjonen(1)somdetvisestiliTSI-en,skalettellerflereprøveeksemplareravendelenhetellerenhetelleretprøveeksemplaravdelsystemetiumontertstandstillestilrådighet.

Den tekniske dokumentasjonen og prøveeksemplaret eller prøveeksemplarene skal gjøre det mulig å forstådelsystemets konstruksjon, framstilling, installasjon, vedlikehold og drift og å vurdere om delsystemet er isamsvarmedbestemmelseneiTSI-en.

Dentekniskedokumentasjonenskalinneholde

– engenerellbeskrivelseavdelsystemetogdetssamledekonstruksjonogoppbygning,

– infrastrukturregisteretellerregisteretoverrullendemateriell,herunderalleopplysningerangittiTSI-en,

– opplysningeromkonstruksjonogframstilling,f.eks.tegninger,komponentlister,delenheter,enheter,kretserosv.,

– beskrivelserogforklaringersomernødvendigeforåforståopplysningeneomkonstruksjonogframstilling,vedlikeholdogdriftavdelsystemet,

– detekniskespesifikasjonene,herundereuropeiskespesifikasjoner,someranvendt,

– nødvendigebevispåatovennevntespesifikasjonererbrukt,særligdersomdeeuropeiskespesifikasjonenemedtilhørendebestemmelserikkeeranvendtfulltut,

– enlisteoverdesamtrafikkomponentenesomskalinnarbeidesidelsystemet,

– kopieravEF-samsvarserklæringeneellerEF-erklæringeneombruksegnethetforsamtrafikkomponenteneogalledenødvendigeelementenesomerangittivedleggVItildirektivene,

– bevispåsamsvarmeddeøvrigereglenesomfølgeravtraktaten(herundersertifikater),

– tekniskdokumentasjonomframstillingogmonteringavdelsystemet,

– en liste over de produsentene som deltar i konstruksjon, framstilling, montering og installasjon avdelsystemet,

– vilkårforbrukavdelsystemet(begrensningerikjøretidellerkjørelengde,slitasjegrenserosv.),

– vilkårforvedlikeholdogtekniskdokumentasjonomvedlikeholdavdelsystemet,

– alletekniskekravsomdetskaltashensyntilunderproduksjon,vedlikeholdellerdriftavdelsystemet,

– resultateravkonstruksjonsberegninger,gjennomførtekontrollerosv.,

– prøvingsrapporter.

DersomTSI-enkreveratdentekniskedokumentasjoneninneholderytterligereopplysninger,skaldisseleggesved.

4. Detmeldteorganetskal

4.1. undersøkedentekniskedokumentasjonen,

4.2. kontrollere at prøveeksemplaret eller prøveeksemplarene av delsystemet eller enheter eller delenheter avdelsystemeterblittframstiltisamsvarmeddentekniskedokumentasjonen,oggjennomføreellerfågjennomførttypeprøvingerisamsvarmedbestemmelseneiTSI-enogderelevanteeuropeiskespesifikasjonene.Framstillingenskalkontrolleresvedhjelpavenegnetvurderingsmodul,

4.3. dersom TSI-en krever en gjennomgåelse av prosjekteringen, undersøke prosjekteringsmetoder, -verktøy og-resultaterforåvurderederesevnetilåoppfyllekraveneomsamsvarfordelsystemetiprosjekteringenssluttfase,

(1) Begrepet«europeiskspesifikasjon»erdefinertidirektiv96/48/EFog2001/16/EF.IveiledningentilTSI-eneforhøyhastighetstogerdetforklarthvordandeeuropeiskespesifikasjoneneskalbrukes.


4.4. identifisere de elementene som er prosjektert i samsvar med de relevante bestemmelsene i TSI-en og deeuropeiskespesifikasjonene,samtdeelementenesomerprosjektertutenatderelevantebestemmelseneidisseeuropeiskespesifikasjoneneerblittanvendt,

4.5. gjennomføreellerfågjennomførtderelevantekontrolleneogdenødvendigeprøvingeneisamsvarmednr.4.2og4.3foråfastslåomderelevanteeuropeiskespesifikasjonenevirkeligerblittanvendtidetilfellenedisseervalgt,

4.6. gjennomføreellerfågjennomførtderelevantekontrolleneogdenødvendigeprøvingeneisamsvarmednr.4.2og4.3foråfastslåomdevalgteløsningeneoppfyllerkraveneiTSI-enidetilfellenederderelevanteeuropeiskespesifikasjoneneikkeerblittanvendt,

4.7. avtalemedsøkerenpåhvilketstedkontrolleneogdenødvendigeprøvingeneskalgjennomføres.

5. Dersom typen oppfyller bestemmelsene iTSI-en, skal detmeldte organet utstede et typeprøvingssertifikat tilsøkeren.Sertifikatet skal inneholdenavnogadressepåoppdragsgiverenogdenellerdeprodusentenesomerangitt i den tekniske dokumentasjonen, samt konklusjoner fra kontrollen, vilkår for sertifikatets gyldighet ognødvendigeopplysningerforåkunneidentifiseredengodkjentetypen.

En liste over relevante deler av den tekniske dokumentasjonen skal legges ved sertifikatet, og en kopi skaloppbevaresavdetmeldteorganet.

Dersomoppdragsgiverennektesettypeprøvingssertifikat,skaldetmeldteorganetgiendetaljertbegrunnelseforavslaget.

Detskalfastsettesenframgangsmåtevedklage.

6. Hvertmeldtorganskaloversendedeandremeldteorganenerelevanteopplysningeromdetypeprøvingssertifikatenesomdetharutstedt,tilbakekaltellernektetåutstede.

7. De andre meldte organene kan på anmodning få kopier av de utstedte typeprøvingssertifikatene og/ellertilleggenetildisse.Vedleggenetilsertifikateneskalkunnestillestilrådighetfordeandremeldteorganene.

8. Oppdragsgiveren skal oppbevare kopier av typeprøvingssertifikatene og eventuelle tillegg sammenmed dentekniskedokumentasjoneniheledelsystemetslevetid.Dokumenteneskaloversendesenhvermedlemsstatsomanmoderomdet.

9. Underproduksjonsfasenskalsøkerenunderrettedetmeldteorganetsomoppbevarerdentekniskedokumentasjonenom typeprøvingssertifikatet, om alle endringer som kan påvirke samsvaret med kravene i TSI-en eller defastsattevilkåreneforbrukavdelsystemet.Isliketilfellerkrevesdetentilleggsgodkjenningavdelsystemet.Detmeldteorganetskalisåfallbaregjennomføredeundersøkelserogprøvingersomerrelevanteognødvendigesom følge av endringene.Denne tilleggsgodkjenningenkanentengis i formavet tillegg til det opprinneligetypeprøvingssertifikatet,ellervedatdetutstedesetnyttsertifikatettertilbakekallingavdetgamlesertifikatet.

F.3.2.ModulSD:Systemforkvalitetsstyringavproduksjonen

1. Denne modulen beskriver framgangsmåten for EF-verifisering der et meldt organ på anmodning fra enoppdragsgiverellerdennesrepresentantsomeretablertiFellesskapet,kontrollererogsertifisereratetdelsystemikategorien«infrastruktur»,«energi»eller«rullendemateriell»somdetalleredeerutstedtettypeprøvingssertifikatforavetmeldtorgan,


– erisamsvarmeddeøvrigereglenesomfølgeravtraktaten,

ogkantasibruk.

2. Detmeldteorganetgjennomførerframgangsmåtenunderforutsetningavat

– typeprøvingssertifikatetsombleutstedtførvurderingen,fortsattergyldigfordetdelsystemetsomsøknadengjelder,



– oppdragsgiveren(1)ogdenberørtehovedleverandørenoppfyllerforpliktelseneinr.3.

Med«hovedleverandør»menesselskapersomgjennomsinvirksomhetbidrar tilåoppfylledegrunnleggendekraveneiTSI-en.Begrepetomfatter

– detselskapetsomharansvarforheledelsystemprosjektet(ogsærligforintegreringenavdelsystemet),

– andre selskaper som bare deltar i en del av delsystemprosjektet (som f.eks. monterer eller installererdelsystemet).

Detomfatterikkeprodusentersunderleverandørersomlevererkomponenterogsamtrafikkomponenter.

3. Oppdragsgiveren eller den eventuelle hovedleverandøren skal for det delsystemet som er gjenstand forEF-verifisering, anvende et godkjent kvalitetsstyringssystem somangitt i nr. 5, som skal omfatte framstillingsamtinspeksjonogprøvingavdetferdigeproduktet,ogsomskalværeunderlagttilsynetomhandletinr.6.

Dersomoppdragsgiverenselvharansvarforheledelsystemprosjektet(ogsærligforintegreringenavdelsystemet)eller deltar direkte i produksjonen (herunder montering og installasjon), skal denne anvende et godkjentkvalitetsstyringssystemsomskalomfattedisseaktivitetene,ogsomskalværeunderlagttilsynetomhandletinr.6.

Dersomenhovedleverandørharansvarforheledelsystemprosjektet(ogsærligforintegreringenavdelsystemet),skaldenneunderalleomstendigheteranvendeetgodkjentkvalitetsstyringssystemsomskalomfatteframstillingsamtinspeksjonogprøvingavdetferdigeproduktet,ogsomskalværeunderlagttilsynetomhandletinr.6.

FramgangsmåteforEF-verifisering

4.1. OppdragsgiverenskalinngiensøknadomEF-verifiseringavdelsystemet(vedhjelpavkvalitetsstyringssystemetforproduksjonen),herundersamordningavtilsynetmedkvalitetsstyringssystemene,somomhandletinr.5.3og6.5, til etmeldtorganetteregetvalg.Oppdragsgiverenskalunderrettedeberørteprodusenteneomvalgetavmeldtorganogomsøknaden.

Søknadenskalgjøredetmuligåforstådelsystemetskonstruksjon,framstilling,montering,installasjon,vedlikeholdogdriftogåvurdereomdelsystemeterisamsvarmeddentypensomerbeskrevetitypeprøvingssertifikatet,ogmedkraveneiTSI-en.



– den tekniske dokumentasjonen omden godkjente typen, herunder typeprøvingssertifikatet som er utstedtettergjennomføringavframgangsmåtendefinertimodulSB,

samtfølgende,dersomdetikkeinngåridennedokumentasjonen:


– detekniskespesifikasjonene,herundereuropeiskespesifikasjoner(2),someranvendt,

– nødvendigebevispåatovennevntespesifikasjonererbrukt,særligdersomdeeuropeiskespesifikasjonenemedtilhørendebestemmelserikkeeranvendtfulltut.Dissebeviseneskalomfatteresultateravprøvingersomerutførtiprodusentenslaboratoriumellerpådennesvegne,


– dentekniskedokumentasjonomframstillingogmonteringavdelsystemet,




– bevispåatproduksjonsfasenerisamsvarmedandrereglersomfølgeravtraktaten(herundersertifikater),


– kopieravEF-samsvarserklæringeneellerEF-erklæringeneombruksegnethetforkomponenteneogalledenødvendigeelementenesomerangittivedleggVItildirektivene,


– bevis på at alle fasene nevnt i nr. 5.2 omfattes av oppdragsgiverens kvalitetsstyringssystem, dersomoppdragsgiveren er involvert, og/eller av hovedleverandørenes kvalitetsstyringssystem, og bevis på atsystemeneervirkningsfulle,

– angivelse av det meldte organet som er ansvarlig for å godkjenne og føre tilsyn med dissekvalitetsstyringssystemene.

4.3. Det meldte organet skal først undersøke søknaden med hensyn til gyldigheten av typeprøvingen ogtypeprøvingssertifikatet.

Dersomdetmeldteorganetfinnerattypeprøvingssertifikatetikkelengerergyldigellerikkeeregnet,ogatdeternødvendigmedennytypeprøving,skaldetbegrunnesinbeslutning.

Kvalitetsstyringssystem

5.1. Oppdragsgiveren,dersomvedkommendeerinvolvert,ogdeneventuellehovedleverandørenskalinngiensøknadomvurderingavsinekvalitetsstyringssystemertiletmeldtorganetteregetvalg.


– allerelevanteopplysningeromdetaktuelledelsystemet,

– dokumentasjonomkvalitetsstyringssystemet,

– dentekniskedokumentasjonenomdengodkjentetypenogenkopiavtypeprøvingssertifikatetsomerutstedtettergjennomføringavframgangsmåtenfortypeprøvingendefinertimodulSB.

Fordeltakeresomerinvolvertibareendelavdelsystemprosjektet,skaldetframleggesopplysningerbareomdenrelevantedelen.

5.2. Den oppdragsgiveren eller hovedleverandøren som er ansvarlig for hele delsystemprosjektet, skal ha etkvalitetsstyringssystemsomsikrer atdelsystemet i sinhelhet er i samsvarmedden typen somerbeskrevet itypeprøvingssertifikatet, og med kravene i TSI-en. Øvrige leverandørers kvalitetsstyringssystemer skal sikreatderesbidragtildelsystemeterisamsvarmeddentypensomerbeskrevetitypeprøvingssertifikatet,ogmedkraveneiTSI-en.

Alleelementer,kravogbestemmelsersomsøkerenellersøkerneanvender,skaldokumenterespåensystematiskogoversiktligmåteiformavskriftligeretningslinjer,framgangsmåteroginstruksjoner.Dennedokumentasjonenomkvalitetsstyringssystemet,såsomprogrammer,planer,håndbøkerograpporter,skalsikreenfellesforståelseavprinsippeneogframgangsmåteneforkvalitetsstyring.

Dokumentasjonenskalforallesøkeresærliginneholdeentilfredsstillendebeskrivelseav

– kvalitetsmålogorganisasjonsstruktur,

– detilsvarendemetodene,prosesseneogsystematisketiltakenesomvilblibruktmedhensyntilframstilling,kvalitetskontrollogkvalitetsstyring,

– de undersøkelsene, kontrollene og prøvingene som skal gjennomføres før, under og etter framstilling,monteringoginstallasjon,samthvoroftedeskalgjennomføres,

– kvalitetsregistre,somf.eks.inspeksjonsrapporterogprøvingsdata,kalibreringsdata,rapporteromdetberørtepersonaletskvalifikasjonerosv.,


samt,fordenoppdragsgiverenellerhovedleverandørensomeransvarligforheledelsystemprosjektet:

– ledelsens ansvarsområder ogmyndighetmed hensyn til kvaliteten på det samlede delsystemet, herundersærlighvordanintegreringenavdelsystemethåndteres.

Undersøkelsene,prøvingeneogkontrolleneskalomfatteallefølgendefaser:

– delsystemetsoppbygning,særligbygge-oganleggsarbeid,monteringavkomponenterogendeligtilpasning,

– prøvingavdetferdigedelsystemet,

– valideringunderreelledriftsforhold,dersomdetteerangittiTSI-en.

5.3. Det meldte organet som oppdragsgiveren har valgt, skal undersøke om alle delsystemets faser nevnt inr. 5.2 er tilstrekkelig og hensiktsmessig dekket av den godkjenning og det tilsyn som inngår i søkerneskvalitetsstyringssystemer(1).

DersomdelsystemetssamsvarmedtypenbeskrevetitypeprøvingssertifikatetogmedkraveneiTSI-enerbasertpåflereennettkvalitetsstyringssystem,skaldetmeldteorganetsærligundersøke

– omforbindelseneoggrensesnittenemellomkvalitetsstyringssystemeneerdokumentertpåentydeligmåte,og

– nårdetgjelderhovedleverandøren,omledelsensoverordnedeansvarogmyndighetforatheledelsystemeterisamsvar,ertilstrekkeligoghensiktsmessigdefinert.

5.4. Detmeldteorganetnevntinr.5.1skalvurderekvalitetsstyringssystemetforåfastslåomdetoppfyllerkravenenevnt i nr. 5.2. Det meldte organet skal forutsette at disse kravene er oppfylt dersom søkeren anvender etkvalitetsstyringssystemsomomfatterproduksjonsamtinspeksjonogprøvingavdetferdigeproduktetihenholdtilstandardenENISO9001-2000,ogsomtarhensyntildesærligeegenskapeneveddetdelsystemetdetanvendespå.

Når en søker anvender et sertifisert kvalitetsstyringssystem, skal detmeldte organet ta hensyn til dette i sinvurdering.

Revisjonen skal være særlig tilpasset det aktuelle delsystemet og ta hensyn til søkerens særskilte bidrag tildelsystemet.Minst ettmedlemav revisjonsgruppenskalhaerfaringmedåvurdere teknologien idetaktuelledelsystemet.Vurderingenskalomfatteetkontrollbesøkhossøkeren.

Søkerenskalunderrettesombeslutningen.Underretningenskalinneholdekonklusjonenefraundersøkelsenogenbegrunnetvurderingsbeslutning.

5.5. Oppdragsgiveren, dersom vedkommende er involvert, og hovedleverandøren skal sørge for å oppfylle deforpliktelsenesomfølgeravkvalitetsstyringssystemetslikdetergodkjent,ogåopprettholdedetslikatdetfortsattfungererhensiktsmessigogeffektivt.

Deskalunderrettedetmeldteorganetsomhargodkjentkvalitetsstyringssystemet,omallebetydeligeendringersomvilpåvirkedelsystemetssamsvarmedkraveneiTSI-en.

Detmeldteorganetskalvurderedeforeslåtteendringeneogbeslutteomdetendredekvalitetsstyringssystemetfortsattviloppfyllekravenenevntinr.5.2,elleromdetkrevesennyvurdering.

Detskalunderrettesøkerenomsinbeslutning.Underretningenskalinneholdekonklusjonenefraundersøkelsenogenbegrunnetvurderingsbeslutning.

6. Tilsynmedkvalitetsstyringssystemet/-systemeneunderdetmeldteorganetsansvar

6.1. Formåletmedtilsyneteråsikreatoppdragsgiveren,dersomvedkommendeerinvolvert,oghovedleverandørenbehørigoppfyllerdeforpliktelsenesomfølgeravdetellerdegodkjentekvalitetsstyringssystemene.

(1) NårdetgjelderTSI-en for rullendemateriell, kandetmeldteorganetdelta i den endeligedriftsprøvingenav lokomotiver ellertogsettpådevilkårsomerangittidetrelevantekapitteletiTSI-en.


6.2. Oppdragsgiveren,dersomvedkommendeerinvolvert,oghovedleverandørenskalsørgeforatdetmeldteorganetnevntinr.5.1fårtilsendtalledokumentersomernødvendigefordetteformål,herundergjennomføringsplanerog teknisk dokumentasjon omdelsystemet (i den utstrekning det er relevant for søkernes særskilte bidrag tildelsystemet),særlig

– dokumentasjonomkvalitetsstyringssystemet,herunderomdesærligetiltakenesomtreffesforåsikre

– nårdetgjelderoppdragsgiverenellerhovedleverandørenmedansvarforheledelsystemprosjektet,

atledelsensoverordnedeansvarogmyndighetforheledelsystemetssamsvarertilstrekkeligoghensiktsmessigdefinert,

– nårdetgjelderhversøker,

atkvalitetsstyringssystemethåndteresslikatdetkanoppnåsintegrasjonpådelsystemnivå,

– kvalitetsregistrene som skal foreligge i henhold til den delen av kvalitetsstyringssystemet som gjelderframstilling (herunder montering og installasjon), f.eks. inspeksjonsrapporter og prøvingsdata,kalibreringsdata,rapporteromdetberørtepersonaletskvalifikasjonerosv.

6.3. Det meldte organet skal gjennomføre regelmessige revisjoner for å sikre at oppdragsgiveren, dersomvedkommende er involvert, og hovedleverandøren opprettholder og anvender kvalitetsstyringssystemet, ogutarbeideenrevisjonsrapporttildem.Dersomovennevnteaktøreranvenderetsertifisertkvalitetsstyringssystem,skaldetmeldteorganettahensyntildettevedtilsynet.

Revisjonene skal gjennomføres minst én gang per år med minst én revisjon i en periode der det utføresarbeid (framstilling, montering eller installasjon) som er relevant for det delsystemet som er gjenstand forframgangsmåtenforEF-verifiseringnevntinr.8.

6.4. Detmeldteorganetkanitilleggavleggeuanmeldtebesøkpårelevanteanlegghossøkerenellersøkerne.Vedslikebesøkkandetmeldteorganetomnødvendigforetafullstendigeellerdelviserevisjoneroggjennomføreellerfågjennomførtprøvingerforåkontrollereatkvalitetsstyringssystemetfungererslikdetskal.Detskalframleggeeninspeksjonsrapportogeventueltrevisjons-og/ellerprøvingsrapporterforsøkerenellersøkerne.

6.5. Detmeldteorganetsomoppdragsgiverenharvalgt,ogsomharansvarforEF-verifiseringen,skal,dersomdetikkeførertilsynmedalledeberørtekvalitetsstyringssystemene,samordnetilsynsvirksomhetenhosandremeldteorganersomharansvarfordenneoppgaven,for

– å forsikre segomat grensesnittenemellomde forskjelligekvalitetsstyringssystemenehåndteres på riktigmåtemedhenblikkpåintegreringavdelsystemet,

– isamarbeidmedoppdragsgiverenåsamleinndeopplysningenesomernødvendigeforvurderingen,medhenblikkpååsikresammenhengmellomogetoverordnettilsynmeddeforskjelligekvalitetsstyringssystemene.

Dennesamordningenomfatterdetmeldteorganetsretttilå

– mottaalldokumentasjon(godkjenningogtilsyn)somerutstedtavdeøvrigemeldteorganene,

– væretilstedevedrevisjonenenevntinr.6.3,

– ta initiativ tilytterligererevisjonersomangitt inr.6.4,påegetansvarog isamarbeidmedøvrigemeldteorganer.

7. Det meldte organet nevnt i nr. 5.1 skal for inspeksjons-, revisjons- og tilsynsformål ha adgang tilbyggeplasser,produksjonsanlegg,monterings-oginstallasjonssteder,lagerområderogeventueltprefabrikasjons-ogprøvingsanlegg samt,mer allment, til alle stederdet finnernødvendig for åkunneutføre sineoppgaver, isamsvarmedsøkerenssærskiltebidragtildelsystemprosjektet.

8. Oppdragsgiveren,dersomvedkommendeerinvolvert,oghovedleverandørenskalienperiodepåtiåretteratdetsistedelsystemeterframstilt,kunnestillefølgendetilrådighetfordenasjonalemyndigheter:

– dendokumentasjonensomernevntinr.5.1annetleddannetstrekpunkt,


– denajourføringensomernevntinr.5.5annetledd,

– debeslutningeneograpportenefradetmeldteorganetsomernevntinr.5.4,5.5og6.4.

9. Dersom delsystemet oppfyller kravene i TSI-en, skal det meldte organet på grunnlag av typeprøvingenog godkjenningen av og tilsynet med kvalitetsstyringssystemet eller kvalitetsstyringssystemene utarbeidesamsvarssertifikatet til oppdragsgiveren, som deretter utarbeider EF-verifiseringserklæringen tiltilsynsmyndighetenidenmedlemsstatenderdelsystemetbefinnersegog/ellerbrukes.

EF-verifiseringserklæringen og de medfølgende dokumentene skal dateres og undertegnes. Erklæringen skalskrivespåsammespråksomerbruktidetekniskedataene,ogskalinneholdeminstdeopplysningenesomerangittivedleggVtildirektivet.

10. Detmeldteorganetsomoppdragsgiverenharvalgt,skalhaansvarforsammenstillingenavdetekniskedataenesom skal følge EF-verifiseringserklæringen. De tekniske dataene skal minst omfatte opplysningene nevnt iartikkel18nr.3idirektivet,særlig

– allenødvendigedokumenteromdelsystemetsegenskaper,

– enlisteoverdesamtrafikkomponentenesominngåridelsystemet,

– kopier av EF-samsvarserklæringene og eventuelt EF-erklæringene om bruksegnethet, som skal utstedesfor de nevnte komponentene i samsvar med artikkel 13 i direktivet, eventuelt sammen med tilhørendedokumenter(sertifikater,godkjenningeravkvalitetsstyringssystemerogtilsynsrapporter)somerutstedtavdemeldteorganene,

– alleopplysningersomgjeldervedlikeholdsamtvilkårogbegrensningerforbrukavdelsystemet,

– alleopplysningersomgjelderinstrukseromservice,kontinuerligellerrutinemessigovervåking,tilpasningogvedlikehold,

– typeprøvingssertifikatetfordelsystemetogdentilhørendetekniskedokumentasjonensomdefinertimodulSB,

– bevispåsamsvarmedandrereglersomfølgeravtraktaten(herundersertifikater),

– detmeldte organets samsvarssertifikat som nevnt i nr. 9, sammenmed tilhørende verifiseringer og/ellerberegninger,kontrasignertavdetmeldteorganetselv,medenerklæringomatprosjekteterisamsvarmeddirektivetogTSI-en,ogeventueltenangivelseavforbeholdsomerregistrertunderutførelsenavoppgaveneog ikkeer trukket tilbake.Sertifikatet skalogså følgesavde inspeksjons-og revisjonsrapportene somerutarbeidetiforbindelsemedverifiseringen,somnevntinr.6.3og6.4,ogsærlig:


11. Hvertmeldtorganskaloversendedeandremeldteorganenerelevanteopplysningeromdegodkjenningeneavkvalitetsstyringssystemersomdetharutstedt,tilbakekaltellernektetåutstede.

Deandremeldteorganenekanpåanmodningfåkopieravdeutstedtegodkjenningeneavkvalitetsstyringssystemer.

12. Dendokumentasjonensomfølgersamsvarssertifikatet,skaldeponereshosoppdragsgiveren.

OppdragsgivereninnenforFellesskapetskaloppbevareenkopiavdetekniskedataeneiheledelsystemetslevetidogiytterligeretreår;denskaloversendestilenhverannenmedlemsstatsomanmoderomdet.

F.3.3.ModulSF:Produktverifisering

1. Denne modulen beskriver framgangsmåten for EF-verifisering der et meldt organ på anmodning fra enoppdragsgiverellerdennesrepresentantsomeretablertiFellesskapet,kontrollererogsertifisereratetdelsystemikategorien«infrastruktur»,«energi»eller«rullendemateriell»,somdetalleredeerutstedtettypeprøvingssertifikatforavetmeldtorgan,





– ogkantasibruk.

2. Oppdragsgiveren(1)skalinngiensøknadomEF-verifisering(vedhjelpavproduktverifisering)avdelsystemettiletmeldtorganetteregetvalg.



– dentekniskedokumentasjonen.

3. I denne delen av framgangsmåten kontrollerer og attesterer oppdragsgiveren at det aktuelle delsystemet er isamsvarmeddentypensomerbeskrevetitypeprøvingssertifikatet,ogoppfyllerderelevantekraveneiTSI-en.

Detmeldteorganetskalgjennomføreframgangsmåtenunderforutsetningavatdettypeprøvingssertifikatetsombleutstedtførvurderingen,fortsattergyldigfordetdelsystemetsomsøknadengjelder.

4. Oppdragsgiveren skal treffe alle nødvendige tiltak for at framstillingsprosessen (herunder montering ogintegreringavsamtrafikkomponentersomeventueltutføresavhovedleverandøren(2))sikreratdelsystemeterisamsvarmeddentypensomerbeskrevetitypeprøvingssertifikatet,ogmedderelevantekraveneiTSI-en.

5. Søknadenskalgjøredetmuligåforstådelsystemetskonstruksjon,framstilling,installasjon,vedlikeholdogdriftogåvurdereomdelsystemeter isamsvarmeddentypensomerbeskrevet i typeprøvingssertifikatet,ogmedkraveneiTSI-en.


– den tekniske dokumentasjonen omden godkjente typen, herunder typeprøvingssertifikatet som er utstedtettergjennomføringavframgangsmåtendefinertimodulSB,

samtfølgende,dersomdetikkeinngåridennedokumentasjonen:




– dentekniskedokumentasjonenomframstillingogmonteringavdelsystemet,


– nødvendigebevispåatovennevntespesifikasjonererbrukt,særligdersomdeeuropeiskespesifikasjonenemedtilhørendebestemmelserikkeeranvendtfulltut.




– en liste over de produsentene som deltar i konstruksjon, framstilling, montering og installasjon avdelsystemet.


(2) Med«hovedleverandøren»menesselskapersomgjennomsinvirksomhetbidrar tilåoppfylledegrunnleggendekravene iTSI-en.Dette kan være et selskap som er ansvarlig for hele delsystemprosjektet, eller andre selskaper somdeltar i bare en del avdelsystemprosjektet(somf.eks.utførermonteringellerinstallasjonavdelsystemet).




6. Det meldte organet skal først undersøke søknaden med hensyn til gyldigheten av typeprøvingen ogtypeprøvingssertifikatet.

Dersomdetmeldteorganetfinnerattypeprøvingssertifikatetikkelengerergyldigellerikkeeregnet,ogatdeternødvendigmedennytypeprøving,skaldetbegrunnesinbeslutning.

DetmeldteorganetskalutføredenødvendigeundersøkelseneogprøvingeneforåkontrollereomdelsystemeterisamsvarmedtypenbeskrevetitypeprøvingssertifikatetogmedkraveneiTSI-en.Detmeldteorganetskalundersøkeogprøvehvertdelsystemsomerframstiltsometserieprodukt,slikdeterangittinr.4.

7. Verifiseringvedundersøkelseogprøvingavhvertdelsystem(somserieprodukt)

7.1. Detmeldteorganetskalutføreprøvinger,undersøkelserogverifiseringerforåsikredelsystemenessamsvarsomserieprodukterihenholdtilTSI-en.Undersøkelsene,prøvingeneogkontrolleneskalomfattedefasenesomerfastsattiTSI-en.

7.2. Hvertdelsystem(somserieprodukt)skalundersøkes,prøvesogverifiseres(1)enkeltvisforåkontrollereatdeterisamsvarmedtypenbeskrevetitypeprøvingssertifikatetogderelevantekraveneiTSI-en.DersomdetikkeerfastsattnoenprøvingiTSI-en(ellerieneuropeiskstandardsomTSI-envisertil),skalderelevanteeuropeiskespesifikasjoneneellertilsvarendeprøvingeranvendes.

8. Detmeldteorganetskalavtalemedoppdragsgiveren(oghovedleverandøren)hvorprøvingeneskalutføres,ogkangisittsamtykketilatprøvingenavdetferdigedelsystemetog,dersomdettekrevesiTSI-en,prøvingerellervalideringunderreelledriftsforhold,utføresavoppdragsgiverenunderdirektetilsynoginærværavdetmeldteorganet.

Detmeldteorganetskaliforbindelsemedprøvingogverifiseringhaadgangtilproduksjonsanlegg,monterings-og installasjonssteder og eventuelt prefabrikasjons- og prøvingsanlegg for å kunne utføre sine oppgaver somfastsattiTSI-en.

9. Dersom delsystemet oppfyller kravene i TSI-en, skal det meldte organet utarbeide samsvarssertifikatet tiloppdragsgiveren,somderetterutarbeiderEF-verifiseringserklæringentiltilsynsmyndighetenidenmedlemsstatenderdelsystemetbefinnersegog/ellerbrukes.

Detmeldteorganetsoppgaverskalbaserespåtypeprøvingenogdeprøvinger,verifiseringerogkontrollersomutførespåalleserieprodukternevntinr.7,ogsomkrevesihenholdtilTSI-enog/ellerderelevanteeuropeiskespesifikasjonene.


10. Det meldte organet skal ha ansvar for sammenstillingen av de tekniske dataene som skal følgeEF-verifiseringserklæringen.De tekniskedataeneskalminstomfatteopplysningenenevnt iartikkel18nr.3 idirektivene,særlig




– kopier av EF-samsvarserklæringene og eventuelt EF-erklæringene om bruksegnethet, som skal utstedesfor komponentene i samsvarmed artikkel 13 i direktivet, eventuelt sammenmed tilhørende dokumenter(sertifikater, godkjenninger av kvalitetsstyringssystemer og tilsynsrapporter) som er utstedt av demeldteorganene,



– typeprøvingssertifikatetfordelsystemetogdentilhørendetekniskedokumentasjonensomdefinertimodulSB,

(1) Særlig når det gjelder TSI-en for rullendemateriell, skal det meldte organet delta i den endelige driftsprøvingen av rullendemateriellellertogsett.DettevilbliangittidetrelevantekapitteletiTSI-en.


– detmeldteorganetssamsvarssertifikatsomnevntinr.9,sammenmedtilhørendeberegninger,kontrasignertavdetmeldteorganetselv,medenerklæringomatprosjekteter i samsvarmeddirektivetogTSI-en,ogeventuelt en angivelse av forbehold som er registrert under utførelsen av oppgavene og ikke er trukkettilbake.Hvisdeterrelevant,skalsertifikatetogsåfølgesav

– detilsyns-ogrevisjonsrapportersomerutarbeidetiforbindelsemedverifiseringen.


Oppdragsgiverenskaloppbevareenkopiavdetekniskedataeneiheledelsystemetslevetidogiytterligeretreår;denskaloversendestilenhverannenmedlemsstatsomanmoderomdet.

F.3.4.ModulSG:Verifiseringavenkelteksemplarer

1. Denne modulen beskriver framgangsmåten for EF-verifisering der et meldt organ på anmodning fra enoppdragsgiverellerdennesrepresentantsomeretablertiFellesskapet,kontrollererogsertifisereratetdelsystemikategorien«infrastruktur»,«energi»,«styring,kontrollogsignal»eller«rullendemateriell»



ogkantasibruk.

2. Oppdragsgiveren(2)skalinngiensøknadomEF-verifisering(vedhjelpavenhetsverifisering)avdelsystemettiletmeldtorganetteregetvalg.



– dentekniskedokumentasjonen.

3. Dentekniskedokumentasjonenskalgjøredetmuligåforstådelsystemetskonstruksjon,framstilling,installasjonogdriftogåvurdereomdelsystemeterisamsvarmedkraveneiTSI-en.

Dentekniskedokumentasjonenskalinneholde




– beskrivelserogforklaringersomernødvendigeforåforståopplysningeneomkonstruksjonogframstilling,vedlikeholdogdriftavdelsystemet,










– tekniskdokumentasjonomframstillingogmonteringavdelsystemet,





– resultateravkonstruksjonsberegninger,gjennomførtekontrollerosv.,

– all annen relevant teknisk dokumentasjon som kan vise positive resultater fra tidligere kontroller ellerprøvingerutførtavuavhengigeogkompetenteorganerundersammenlignbarevilkår.


4. Detmeldteorganet skalundersøkesøknadenogden tekniskedokumentasjonenog identifiseredeelementenesomerkonstruertisamsvarmedderelevantebestemmelseneiTSI-enogdeeuropeiskespesifikasjonene,ogdeelementenesomerkonstruertutenatderelevantebestemmelseneidisseeuropeiskespesifikasjoneneerfulgt.

Detmeldteorganetskalundersøkedelsystemetogverifisereategnedeognødvendigeprøvingerergjennomførtforå fastslåomde relevanteeuropeiskespesifikasjonene,nårdisseervalgt, faktiskeranvendt,eller,dersomderelevanteeuropeiskespesifikasjoneneikkeeranvendt,omdevalgteløsningeneoppfyllerkraveneiTSI-en.

Undersøkelsene,prøvingeneogkontrolleneskalomfattefølgendefasersomfastsattiTSI-en:

– samletkonstruksjon,

– delsystemets oppbygning, særlig, dersom det er relevant, bygge- og anleggsarbeid, montering avkomponenterogsamlettilpasning,



Detmeldteorganetkantahensyntiltidligereundersøkelser,kontrollerellerprøvingersomerutførtmedpositivtresultatogundersammenlignbareforholdavandreorganer(1)ellerav(ellerpåvegneav)søkeren,nårdetteerfastsattidenrelevanteTSI-en.Detmeldteorganetskalderetterbeslutteomdetskalbrukeresultateneavdissekontrolleneellerprøvingene.

Debevisenesomdetmeldteorganetsamlerinn,skalværeegnedeogtilstrekkeligetilåviseatkraveneiTSI-eneroppfylt,ogatallepåkrevdeogegnedekontrollerogprøvingerergjennomført.

Eventuellebevissomstammer fraandreparter, skalvurderes førdetgjennomføresprøvingerellerkontroller,slikatdetmeldteorganeteventueltkanvurdere,bevitneellerundersøkedisseprøvingeneellerkontrollenemensdegjennomføres.

(1) Vilkårene for å sette ut kontroll og prøvinger til andre organer skal tilsvare de vilkårene som gjelder for etmeldt organ vedunderleveranser(senr.6.5idenblåveiledningentildennyemetoden,«theBlueGuidetotheNewApproach»).


Omfangetavslikeandrebevisskalbegrunnesvedendokumentertanalysesombl.a.byggerpånedenståendefaktorer(1).Dennebegrunnelsenskalinngåidetekniskedataene.

Underalleomstendigheterhardetmeldteorganetdetendeligeansvaretfordem.

5. Detmeldteorganetskalavtalemedoppdragsgiverenhvorprøvingeneskalutføres,ogkangisittsamtykketilatprøvingenavdetferdigedelsystemetog,dersomdettekrevesiTSI-en,prøvingerunderreelledriftsforhold,utføresavoppdragsgiverenunderdirektetilsynognærværavdetmeldteorganet.

6. Detmeldteorganetskaliforbindelsemedprøvingogverifiseringhaadgangtilkonstruksjonsanlegg,byggeplasser,produksjonsanlegg, monterings- og installasjonssteder og eventuelt prefabrikasjons- og prøvingsanlegg for åkunneutføresineoppgaversomfastsattiTSI-en.

7. DersomdelsystemetoppfyllerkraveneiTSI-en,skaldetmeldteorganetpågrunnlagavprøvingene,verifiseringeneog kontrollene som er utført i samsvar med TSI-en og/eller de relevante europeiske spesifikasjonene,utarbeide samsvarssertifikatet til oppdragsgiveren, som deretter utarbeider EF-verifiseringserklæringen tiltilsynsmyndighetenidenmedlemsstatenderdelsystemetbefinnersegog/ellerbrukes.


8. Det meldte organet skal ha ansvar for sammenstillingen av de tekniske dataene som skal følgeEF-verifiseringserklæringen.De tekniskedataeneskalminstomfatteopplysningenenevnt iartikkel18nr.3 idirektivene,særlig






– detmeldte organets samsvarssertifikat somnevnt i nr. 7, sammenmed verifiseringer og/eller tilsvarendeberegninger,kontrasignertavdetmeldteorganetselv,medenerklæringomatprosjekteterisamsvarmeddirektivetogTSI-en,ogeventueltenangivelseavforbeholdsomerregistrertunderutførelsenavoppgaveneog ikke er trukket tilbake; dersom det er relevant, skal sertifikatet dessuten følges av inspeksjons- ogrevisjonsrapportersomerutarbeidetiforbindelsemedverifiseringen,



(1) Detmeldteorganetskalundersøkedeulikedeleneavdelsystemetogskalfør,underogettergjennomføringenavarbeidetpådet,fastslå

– risikoenvedogdensikkerhetsmessigebetydningenavdelsystemetogdetsulikedeler,– brukenaveksisterendeutstyrogsystemer

– bruktpåsammemåtesomfør,– bruktfør,mentilpassetforbrukidetnyearbeidet,

– brukenaveksisterendekonstruksjoner,teknologier,materialerogproduksjonsteknikker,– ordningeneforkonstruksjon,produksjon,prøvingogibruktaking,– driftogfunksjon,– tidligeregodkjenningerfraandrekompetenteorganer,– andredeltakendeorganersakkrediteringer:

– det meldte organet kan ta hensyn til gyldig akkreditering i henhold til EN45004, forutsatt at det ikke foreligger noeninteressekonflikt,atakkrediteringenomfatterdenprøvingensomutføres,ogatakkrediteringenergjeldende.

– dersomdet ikke foreliggernoen formell akkreditering, skaldetmeldteorganetbekrefteatdet føres tilsynmedsystemeneforkontrollavkompetanse,uavhengighet, framgangsmåter,anleggogutstyrforprøvingogmaterialhåndteringsamtandreframgangsmåtersomerrelevanteforbidragettildelsystemet.

– i alle tilfeller skal detmeldte organet vurdere ordningenes egnethet og avgjøre hvilket nivå av kontroll på stedet som ernødvendig.

– brukenavensartedepartierogsystemersomerisamsvarmedmodulF.




F.3.5.ModulSH2:Fullstendigkvalitetsstyringssystemmedkonstruksjonskontroll

1. Denne modulen beskriver framgangsmåten for EF-verifisering der et meldt organ på anmodning fra enoppdragsgiverellerdennesrepresentantsomeretablertiFellesskapet,kontrollererogsertifisereratetdelsystemikategorien«infrastruktur»,«energi»,«styring,kontrollogsignal»eller«rullendemateriell»


– erisamsvarmeddeøvrigereglenesomfølgeravtraktaten,ogkantasibruk.

2. Detmeldteorganetskalgjennomføreframgangsmåten,herunderenkonstruksjonskontrollavdelsystemet,underforutsetningavatoppdragsgiveren(2)ogdenberørtehovedleverandørenoppfyllerforpliktelseneinr.3.

Med«hovedleverandør»menesselskapersomgjennomsinvirksomhetbidrar tilåoppfylledegrunnleggendekraveneiTSI-en.Begrepetomfatter

– detselskapetsomharansvarforheledelsystemprosjektet(ogsærligforintegreringenavdelsystemet),

– andre selskaper som bare deltar i en del av delsystemprosjektet (som f.eks. konstruerer, monterer ellerinstallererdelsystemet).

Detomfatterikkeprodusentersunderleverandørersomlevererkomponenterogsamtrafikkomponenter.

3. Oppdragsgiveren eller den eventuelle hovedleverandøren skal for det delsystemet som er gjenstand forEF-verifisering, anvende et godkjent kvalitetsstyringssystem somangitt i nr. 5, som skal omfatte framstillingsamtinspeksjonogprøvingavdetferdigeproduktet,ogsomskalværeunderlagttilsynetomhandletinr.6.

Denhovedleverandørensomharansvarforheledelsystemprosjektet(ogsærligforintegreringenavdelsystemet),skal under alle omstendigheter anvende et godkjent kvalitetsstyringssystem som skal omfatte konstruksjon,framstillingsamtinspeksjonogprøvingavdetferdigeproduktet,ogsomskalværeunderlagttilsynetomhandletinr.6.

Dersom oppdragsgiveren selv har ansvar for hele delsystemprosjektet (og særlig for integreringen avdelsystemet) eller deltar direkte i konstruksjonen og/eller produksjonen (herundermontering og installasjon),skaldenneanvendeetgodkjentkvalitetsstyringssystemsomskalomfattedisseaktivitetene,ogsomskalværeunderlagttilsynetomhandletinr.6.

Søkeresombaredeltarimonteringoginstallasjon,kananvendeetgodkjentkvalitetsstyringssystemsomomfatterbareframstillingsamtinspeksjonogprøvingavdetferdigeproduktet.

4. FramgangsmåteforEF-verifisering

4.1. Oppdragsgiveren skal inngi en søknad om EF-verifisering av delsystemet (ved hjelp av et fullstendigkvalitetsstyringssystem med konstruksjonskontroll), herunder samordning av tilsynet medkvalitetsstyringssystemene,somomhandletinr.5.4ognr.6.6,tiletmeldtorganetteregetvalg.Oppdragsgiverenskalunderrettedeberørteprodusenteneomsittvalgogomsøknaden.

4.2. Søknaden skal gjøre det mulig å forstå delsystemets konstruksjon, framstilling, montering, installasjon,vedlikeholdogdriftogåvurdereomdelsystemeterisamsvarmedkraveneiTSI-en.






– dentekniskedokumentasjonen,herunder


– detekniskespesifikasjonene,herundereuropeiskespesifikasjoner(1),someranvendtvedkonstruksjonen,


– prøvingsprogrammet,


– dentekniskedokumentasjonenomframstillingogmonteringavdelsystemet,








– bevispåatalle fasenenevnt inr.5.2omfattesavhovedleverandørenskvalitetsstyringssystemog/elleravoppdragsgiverenskvalitetsstyringssystem,dersomoppdragsgiverenerinvolvert,ogbevispåatsystemeneervirkningsfulle,

– angivelse av det eller de meldte organene som har ansvar for å godkjenne og føre tilsyn med dissekvalitetsstyringssystemene.

4.3. Oppdragsgiverenskalframleggeresultateneavundersøkelser,kontrollerogprøvinger(2),herunderomnødvendigtypeprøvinger,somerutførtidenneslaboratoriumellerpådennesvegne.

4.4. Detmeldteorganet skalundersøke søknadenomkonstruksjonskontrollogvurdere resultateneavprøvingene.Dersom konstruksjonen oppfyller de relevante bestemmelsene i nevnte direktiv og iTSI-en, skal detmeldteorganet utstede et sertifikat for konstruksjonskontroll til søkeren. Sertifikatet skal inneholde konklusjonenefrakonstruksjonskontrollen,vilkårenefordetsgyldighet,dedataenesomernødvendigeforå identifiseredenkontrollertekonstruksjonen,og,dersomdeterrelevant,enbeskrivelseavdelsystemetsfunksjon.

Dersomoppdragsgiverennektes et sertifikat forkonstruksjonskontroll, skaldetmeldteorganetgi endetaljertbegrunnelseforavslaget.

Detskalfastsettesenframgangsmåtevedklage.

4.5. Underproduksjonsfasenskalsøkerenunderrettedetmeldteorganetsomoppbevarerdentekniskedokumentasjonenom sertifikatet for konstruksjonskontroll, om alle endringer som kan påvirke samsvaret med kravene i TSI-en eller de fastsatte vilkårene for bruk av delsystemet. I slike tilfeller kreves det en tilleggsgodkjenning avdelsystemet. I så fall skal detmeldte organet bare gjennomføre de kontroller og prøvinger som er relevanteognødvendigesomfølgeavendringene.Dennetilleggsgodkjenningenkanentengisiformavettilleggtildetopprinneligesertifikatetforkonstruksjonskontroll,ellervedatdetutstedesetnyttsertifikatettertilbakekallingavdetgamlesertifikatet.


(2) Resultatenekanframleggessamtidigmedsøknadenellerpåetseneretidspunkt.


5. Kvalitetsstyringssystem

5.1. Oppdragsgiveren,dersomvedkommendeerinvolvert,ogdeneventuellehovedleverandørenskalinngiensøknadomvurderingavsinekvalitetsstyringssystemertiletmeldtorganetteregetvalg.


– allerelevanteopplysningeromdetaktuelledelsystemet,

– dokumentasjonomkvalitetsstyringssystemet.

– Fordeltakeresomerinvolvertibareendelavdelsystemprosjektet,skaldetframleggesopplysningerbareomdenrelevantedelen.

5.2. Den oppdragsgiveren eller hovedleverandøren som er ansvarlig for hele delsystemprosjektet, skal ha etkvalitetsstyringssystemsomsikreratdelsystemetsomhelheterisamsvarmedkraveneiTSI-en.

ØvrigeleverandørerskvalitetsstyringssystemerskalsikreatderesbidragtildelsystemeterisamsvarmedkraveneiTSI-en.

Alle elementer, krav og bestemmelser som søkerne anvender, skal dokumenteres på en systematisk ogoversiktligmåte i formav skriftlige retningslinjer, framgangsmåterog instruksjoner.Dennedokumentasjonenomkvalitetsstyringssystemet,såsomprogrammer,planer,håndbøkerograpporter,skalsikreenfellesforståelseavprinsippeneogframgangsmåteneforkvalitetsstyring.

Systemetskalsærliginneholdeentilfredsstillendebeskrivelseavfølgende:

– forallesøkere:

– kvalitetsmålogorganisasjonsstruktur,

– de tilsvarende metodene, prosessene og systematiske tiltakene som vil bli brukt med hensyn tilframstilling,kvalitetskontrollogkvalitetsstyring,

– de undersøkelsene, kontrollene og prøvingene som skal utføres før, under og etter konstruksjon,framstilling,monteringoginstallasjon,samthvoroftedeskalgjennomføres,

– kvalitetsregistre, som f.eks. inspeksjonsrapporter og prøvingsdata, kalibreringsdata, rapporter om detberørtepersonaletskvalifikasjonerosv.,

– forhovedleverandøren,idenutstrekningdeterrelevantfordennesbidragtilkonstruksjonenavdelsystemet:

– detekniskespesifikasjonene,herundereuropeiskespesifikasjoner,somvilblianvendtvedkonstruksjonen,og,dersomdeeuropeiskespesifikasjoneneikkevilblianvendtfulltut,detiltakenesomvilblitruffetforåsikreatderelevantekraveneiTSI-enoppfylles,

– demetodene,prosesseneogsystematisketiltakeneforkontrollogverifiseringavkonstruksjonensomvilblibruktnårdelsystemetkonstrueres,

– tiltak somgjør detmulig å kontrollere at delsystemet oppnår dennødvendigekvalitetenmedhensyntilkonstruksjonogutførelse,ogatkvalitetsstyringssystemenefungerereffektivt ialle faser,herunderproduksjonen.

– samt,fordenoppdragsgiverenellerhovedleverandørensomeransvarligforheledelsystemprosjektet:

– ledelsensansvarsområderogmyndighetmedhensyntilkvalitetenpådetsamlededelsystemet,herundersærlighvordanintegreringenavdelsystemethåndteres.

Undersøkelsene,prøvingeneogkontrolleneskalomfatteallefølgendefaser:

– samletkonstruksjon,


– delsystemetsoppbygning,særligbygge-oganleggsarbeid,monteringavkomponenterogendeligtilpasning,



5.3. Det meldte organet som oppdragsgiveren har valgt, skal undersøke om alle delsystemets faser nevnt inr. 5.2 er tilstrekkelig og hensiktsmessig dekket av den godkjenning og det tilsyn som inngår i søkerneskvalitetsstyringssystemer(1).

DersomdelsystemetssamsvarmedkraveneiTSI-enerbasertpåmerennettkvalitetsstyringssystem,skaldetmeldteorganetsærligundersøke

– omforbindelseneoggrensesnittenemellomkvalitetsstyringssystemeneerdokumentertpåentydeligmåte,og

når det gjelder hovedleverandøren, om ledelsens overordnede ansvar og myndighet for at heledelsystemeterisamsvar,ertilstrekkeligoghensiktsmessigdefinert.

5.4. Det meldte organet nevnt i nr. 5.1 skal vurdere kvalitetsstyringssystemet for å fastslå om det oppfyllerkravene i nr. 5.2.Detmeldte organet skal forutsette at disse kravene er oppfylt dersom søkeren anvender etkvalitetsstyringssystem som omfatter konstruksjon, produksjon samt inspeksjon og prøving av det ferdigeproduktet ihenhold til standardenENISO9001-2000,ogsom tarhensyn tildesærligeegenskapeneveddetdelsystemetdetanvendespå.

Når en søker anvender et sertifisert kvalitetsstyringssystem, skal detmeldte organet ta hensyn til dette i sinvurdering.

Revisjonen skal være særlig tilpasset det aktuelle delsystemet og ta hensyn til søkerens særskilte bidrag tildelsystemet.Minst ettmedlemav revisjonsgruppenskalhaerfaringmedåvurdere teknologien idetaktuelledelsystemet.Vurderingenskalomfatteetkontrollbesøkhossøkeren.

Søkerenskalunderrettesombeslutningen.Underretningenskalinneholdekonklusjonenefraundersøkelsenogenbegrunnetvurderingsbeslutning.

5.5. Oppdragsgiveren, dersom vedkommende er involvert, og hovedleverandøren skal sørge for å oppfylle deforpliktelsenesomfølgeravkvalitetsstyringssystemetslikdetergodkjent,ogåopprettholdedetslikatdetfortsattfungererhensiktsmessigogeffektivt.

Deskalunderrettedetmeldteorganetsomhargodkjentkvalitetsstyringssystemet,omallebetydeligeendringersomvilpåvirkedelsystemetssamsvarmedkravene.

Detmeldteorganetskalvurderedeforeslåtteendringeneogbeslutteomdetendredekvalitetsstyringssystemetfortsattviloppfyllekraveneinr.5.2,elleromdetkrevesennyvurdering.

Detskalunderrettesøkerenomsinbeslutning.Underretningenskalinneholdekonklusjonenefraundersøkelsenogenbegrunnetvurderingsbeslutning.

6. Tilsynmedkvalitetsstyringssystemet/-systemeneunderdetmeldteorganetsansvar

6.1. Formåletmedtilsyneteråsikreatoppdragsgiveren,dersomvedkommendeerinvolvert,oghovedleverandørenbehørigoppfyllerdeforpliktelsenesomfølgeravdetellerdegodkjentekvalitetsstyringssystemene.

6.2. Oppdragsgiveren,dersomdenneerinvolvert,oghovedleverandørenskalsørgeforatdetmeldteorganetnevntinr.5.1fårtilsendtalledokumentersomernødvendigefordetteformål,særliggjennomføringsplanerogtekniskdokumentasjonomdelsystemet(idenutstrekningdeterrelevantforsøkerenssærskiltebidragtildelsystemet),herunder

– dokumentasjonomkvalitetsstyringssystemet,herunderomdesærligetiltakenesomtreffesforåsikre

– nårdetgjelderoppdragsgiverenellerhovedleverandørenmedansvarforheledelsystemprosjektet,

atledelsensoverordnedeansvarogmyndighetforheledelsystemetssamsvarertilstrekkeligoghensiktsmessigdefinert,

(1) Særlig når det gjelder TSI-en for rullendemateriell, skal det meldte organet delta i den endelige driftsprøvingen av rullendemateriellellertogsett.DettevilbliangittidetrelevantekapitteletiTSI-en.


– nårdetgjelderhversøker,

atkvalitetsstyringssystemethåndteresslikatdetkanoppnåsintegrasjonpådelsystemnivå,

– kvalitetsregistrene som skal foreligge i henhold til den delen av kvalitetsstyringssystemet som gjelderkonstruksjon,f.eks.resultateravanalyser,beregninger,prøvingerosv.,

– kvalitetsregistrene som skal foreligge i henhold til den delen av kvalitetsstyringssystemet som gjelderframstilling(herundermontering,installasjonogintegrering),f.eks.inspeksjonsrapporterogprøvingsdata,kalibreringsdata,rapporteromdetberørtepersonaletskvalifikasjonerosv.

6.3. Det meldte organet skal gjennomføre regelmessige revisjoner for å sikre at oppdragsgiveren, dersomvedkommende er involvert, og hovedleverandøren opprettholder og anvender kvalitetsstyringssystemet, ogutarbeideenrevisjonsrapporttildem.Dersomdeanvenderetsertifisertkvalitetsstyringssystem,skaldetmeldteorganettahensyntildettevedtilsynet.

Revisjoneneskalgjennomføresminsténgangperårmedminsténrevisjonienperiodederdetutføresarbeid(konstruksjon,framstilling,monteringellerinstallasjon)somerrelevantfordetdelsystemetsomergjenstandforframgangsmåtenforEF-verifiseringnevntinr.4.

6.4. Detmeldteorganetkanitilleggavleggeuanmeldtebesøkpåsøkerensellersøkernesanleggsomnevntinr.5.2.Vedslikebesøkkandetmeldteorganetomnødvendigforetafullstendigeellerdelviserevisjoneroggjennomføreeller få gjennomført prøvinger for å kontrollere at kvalitetsstyringssystemet fungerer slik det skal. Det skalframleggeeninspeksjonsrapportogeventueltrevisjons-og/ellerprøvingsrapporterforsøkerenellersøkerne.

6.5. Detmeldteorganetsomoppdragsgiverenharvalgt,ogsomharansvarforEF-verifiseringen,skal,dersomdetikkeførertilsynmedalledeberørtekvalitetsstyringssystemenesomnevntinr.5,samordnetilsynsvirksomhetenhosandremeldteorganersomharansvarfordenneoppgaven,for

– å forsikre segomat grensesnittenemellomde forskjelligekvalitetsstyringssystemenehåndteres på riktigmåtemedhenblikkpåintegreringavdelsystemet,

– isamarbeidmedoppdragsgiverenåsamleinndeopplysningenesomernødvendigeforvurderingen,medhenblikkpååsikresammenhengmellomogetoverordnettilsynmeddeforskjelligekvalitetsstyringssystemene.

Dennesamordningenomfatterdetmeldteorganetsretttilå

– mottaalldokumentasjon(godkjenningogtilsyn)somerutstedtavdeøvrigemeldteorganene,

– væretilstedevedrevisjonenenevntinr.5.4,

– ta initiativ tilytterligererevisjonersomangitt inr.5.5,påegetansvarog isamarbeidmedøvrigemeldteorganer.

7. Det meldte organet nevnt i nr. 5.1 skal for inspeksjons-, revisjons- og tilsynsformål ha adgang tilkonstruksjonsanlegg, byggeplasser, produksjonsanlegg, monterings- og installasjonssteder, lagerområder ogeventueltprefabrikasjon-ogprøvingsanleggsamt,merallment,tilallestederdetfinnernødvendigforåkunneutføresineoppgaver,isamsvarmedsøkerenssærskiltebidragtildelsystemprosjektet.

8. Oppdragsgiveren,dersomvedkommendeerinvolvert,oghovedleverandørenskalienperiodepåtiåretteratdetsistedelsystemeterframstilt,kunnestillefølgendetilrådighetfordenasjonalemyndigheter:

– dendokumentasjonensomernevntinr.5.1annetleddannetstrekpunkt,

– denajourføringensomernevntinr.5.5annetledd,

– debeslutningeneograpportenefradetmeldteorganetsomernevntinr.5.4,5.5og6.4.

9. DersomdelsystemetoppfyllerkraveneiTSI-en,skaldetmeldteorganetpågrunnlagavkonstruksjonskontrollenog godkjenningen av og tilsynet med kvalitetsstyringssystemet eller kvalitetsstyringssystemene utarbeidesamsvarssertifikatet til oppdragsgiveren, som deretter utarbeider EF-verifiseringserklæringen tiltilsynsmyndighetenidenmedlemsstatenderdelsystemetbefinnersegog/ellerbrukes.



10. Detmeldteorganetsomoppdragsgiverenharvalgt,skalhaansvarforsammenstillingenavdetekniskedataenesom skal følgeEF-verifiseringserklæringen.De tekniske dataene skalminst inneholde opplysningene nevnt iartikkel18nr.3idirektivet,særlig







– detmeldte organets samsvarssertifikat som nevnt i nr. 9, sammenmed tilhørende verifiseringer og/ellerberegninger,kontrasignertavdetmeldteorganetselv,medenerklæringomatprosjekteterisamsvarmeddirektivetogTSI-en,ogeventueltenangivelseavforbeholdsomerregistrertunderutførelsenavoppgaveneogikkeertrukkettilbake.

Sertifikatet skal også følges av de inspeksjons- og revisjonsrapportene som er utarbeidet i forbindelse medverifiseringen,somnevntinr.6.4og6.5,


11. HvertmeldtorganskaloversendedeandremeldteorganenerelevanteopplysningeromdegodkjenningeneavkvalitetsstyringssystemerogdeEF-sertifikateneforkonstruksjonskontrollsomdetharutstedt,tilbakekaltellernektetåutstede.

Deandremeldteorganenekanpåanmodningfåkopierav

– utstedtegodkjenningeravkvalitetsstyringssystemer,utstedtetilleggsgodkjenningerog

– utstedteEF-sertifikaterforkonstruksjonskontrollmedtillegg.



F.4. Vurderingavvedlikeholdsordninger:framgangsmåteforsamsvarsvurdering

Detteeretåpentpunkt.

_________


VEDLEGG G

ORDLISTE

beredskapsplan Enberedskapsplanerenplansomerutarbeidetunderledelseavinfrastrukturforvaltningenogeventueltisamarbeidmedjernbaneforetakene,redningstjenesteneogvedkommendemyndigheterforhvertunnel.Beredskapsplanenskalstemmeoverensmeddetutstyretforselvredning,evakueringogredningsomertilrådighet.

brannbeskyttetelektriskkabel Enbrannbeskyttetelektriskkabelerenkabelsomerbeskyttetslikatforbrenningsprodukterikkeslippesuttilmiljøetitilfellebrann.

driftskategorier Sikkerhetsdefinisjonforkjøretøyersombrukespåulikelinjenett.

IM Infrastrukturforvaltning

jording Tiltakforåkoplekjøreledningenellerstrømskinnendirektetiljordforåunngåuakseptabelthøyberøringsspenningunderarbeidpåelektrifisertelinjer.

nødkommunikasjon 1) Kommunikasjonmellomjernbaneforetaketspersonaleoginfrastrukturforvaltningeninødssituasjoner.

2) Jernbaneuavhengigkommunikasjonssystemforredningstjenesterogstatligemyndigheter.

redningsområde Områdederredningstjenesterkaninstallereforskjelligutstyr(f.eks.forpasientsortering,lokalkommando,pumpestasjon,osv.).Deterogsåmuligåevakuerepersonerfradettestedet.

redningstjenester Omfatterbrannvesen,medisinskeorganisasjoner(f.eks.RødeKors),tekniskeorganisasjoner(f.eks.THWiTyskland),særligemilitær-ellerpolitienheter(f.eks.ingeniørtropper,lete-ogredningsmannskaper).

RU Jernbaneforetak

sikkertområde Definisjonfranr.4.2.2.6.1:Etsikkertområdeeretstedinneiellerutenforentunnelderallefølgendekriteriereroppfylt:– Forholdeneiområdeterslikatdetermuligåoverleveder.– Områdetertilgjengeligforpersonermedellerutenhjelp.– Personerkanreddesegselvdersomdetermulig,ellerdekanvente

pååblireddetavredningstjenesteneihenholdtilprosedyreneangittiberedskapsplanen.

– Determuligåkommuniseremedinfrastrukturforvaltningenskontrollsentral,entenviamobiltelefonellerfastforbindelse.

tekniskrom Rommedtekniskutstyrtiljernbanebruk(f.eks.signalutstyr,energiforsyning,styringavdriftosv.).

temperatur-tidkurve Spesifikasjonforutformingogvurderingavkonstruksjonsdeler,herenspesifikasjonforen«dimensjonerendebrann»,somvisertemperaturutviklingensomfunksjonavtiden.

togpersonale Ansatteombordpåettogsomergodkjentsomkompetente,ogsomjernbaneforetaketharutpekttilåutførebestemteangittesikkerhetsrelaterteoppgaverpåtoget,f.eks.lokomotivførerenellerkonduktøren.


tunnelersomfølgeretterhverandre

Dersomtoellerfleretunnelerfølgeretterhverandreutenatdeteretover500mlangtavsnittifriluftmellomdem,ogutenatdeteradgangtiletsikkertområdeidetåpneavsnittet,ansestunnelenesombareéntunnel,ogderelevantespesifikasjonenemåoppfylles.Avstandenpå500mtilsvarerettogsmaksimalelengdeiberegnetettilleggibeggeender(itilfelleutilstrekkelignedbremsingo.l.).

tunnellengde Tunnellengdenmålesfratunnelåpningtiltunnelåpninginivåmedtoppenavskinnene;lengdeområdeterdefinertinr.1.1.2.

tverrpassasje Korttunnelmellomtoellerflereparallelletunnelersomdannerenforbindelsetilbrukvedredning,vedlikeholdoginstallasjoner,ogsomivissetilfellerogsåharaerodynamiskeformål.

underjordiskstasjon Stasjonmellomtunneler,underjorden,meddelersomeråpneforallmennheten.

vedlikeholdsplan Reglerforvedlikehold,herunderinspeksjon,reparasjonoggjenoppbygging,medrelevantespesifikasjoner.


KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAPHAR—


underhenvisningtileuropaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.2320/2002av16.desember2002omfastsettelseavfellesbestemmelseromsikkerhetisivilluftfart(1),særligartikkel4nr.2,og


1) I henhold til forordning (EF) nr. 2320/2002 skalKommisjonenomnødvendigvedtatiltakforgjennomføringavfellesgrunnleggendestandarderforluftfartssikkerheti hele Fellesskapet. Kommisjonsforordning (EF)nr.622/2003av4.april2003omfastsettelseavtiltakforgjennomføring av felles grunnleggende standarder forluftfartssikkerhet(2)vardenførsterettsaktsominneholdtsliketiltak.

2) Tiltakene fastsatt ved forordning (EF) nr. 622/2003sombegrenser væsker som passasjerer kan bringemedseg ved ankomst med flyginger fra tredjestater og vedflybytte i lufthavner i Fellesskapet, bør gjennomgås pånyttilysavdentekniskeutvikling,hvilkedriftsmessigefølgerdette får i lufthavneneoghvordandettepåvirkerpassasjerene.

3) En slik gjennomgåelse har vist at begrensningenepå væsker som passasjerer bringer med seg påflyginger fra tredjestater og ved flybytte i lufthavner iFellesskapet, skaper visse driftsmessige problemer veddisse lufthavnene og forårsaker ulemper for de berørtepassasjerene.

(*) Dennefellesskapsrettsakten,kunngjortiEUTL329av14.12.2007,s.22,eromhandlet iEØS-komiteensbeslutningnr.87/2008av4. juli2008omendringavEØS-avtalensvedleggXIII(Transport),seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.16.

(1) EFTL355av30.12.2002,s.1.Forordningenendretvedforordning(EF)nr.849/2004(EUTL158av30.4.2004,s.1).

(2) EUTL89av5.4.2003,s.9.Forordningensistendretvedforordning(EF)nr.915/2007(EUTL200av1.8.2007,s.3).

4) Kommisjonen har særlig kontrollert vissesikkerhetsstandardervedenlufthavnientredjestatsomFellesskapet og medlemsstatene hittil har hatt et godtsamarbeidmed,ogfunnetdemtilfredsstillende.PådettegrunnlagharKommisjonenbesluttetå treffe tiltakforåavbøtenevnteproblemernårdetgjelderpassasjerersommedbringervæskerfranevntelufthavn.

5) Forordning(EF)nr.622/2003børderforendres.

6) Tiltakene fastsatt i denne forordning tilhører ikke demsom i henhold til artikkel 8 nr. 1 i forordning (EF) nr.2320/2002skalholdeshemmeligeogikkeoffentliggjøres.

7) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvarmeduttalelsefraKomiteenforsikkerhetisivilluftfart—


Artikkel 1

Vedlegget til forordning (EF) nr. 622/2003 endres i samsvarmedvedleggettildenneforordning.

Artikkel3inevnteforordningfårikkeanvendelsemedhensyntilvedleggetsfortroligekarakter.

Artikkel 2

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den erkunngjortiDen europeiske unions tidende.



om endring av forordning (EF) nr. 622/2003 om fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet(*)



For Kommisjonen

JacquesBARROT

Visepresident

___________

2013/EØS/73/19


VEDLEGG

Tillegg3skallyde:

«Tillegg 3

Republikken Singapore

Changilufthavn».

________________




underhenvisningtileuropaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.2320/2002av16.desember2002omfastsettelseavfellesbestemmelseromsikkerhetisivilluftfart(1),særligartikkel4nr.2,og


1) I henhold til forordning (EF) nr. 2320/2002 skalKommisjonen vedta tiltak for gjennomføring av fellesgrunnleggende standarder for luftfartssikkerhet i heleDet europeiske fellesskap. Kommisjonsforordning (EF)nr.622/2003av4.april2003omfastsettelseavtiltakforgjennomføring av felles grunnleggende standarder forluftfartssikkerhet(2) var den første rettsakt som inneholdtsliketiltak.

2) Det er behov for å presisere de felles grunnleggendestandardene.Nårdetgjelderbildeprojeksjon(ThreatImageProjection - TIP), bør det fastsettes krav til ytelse. Detbør vurderes å gjennomgå disse kravene regelmessig,minst hvert annet år, for sikre at de fortsatt gjenspeilerdentekniskeutvikling,særlignårdetgjelderstørrelsenpåsamlingenavtilgjengeligevirtuellebilder.

3) TIP bør brukes for å øke operatørenes ytelse vedundersøkelseavbådehåndbagasjeog innsjekketbagasje,ved at virtuelle bilder av forbudte gjenstander projiseresinn i et røntgenbilde av en veske. Det bør fastsettes enminste og en største prosentandel av virtuelle bilder av

(*) Denne fellesskapsrettsakten,kunngjort iEUTL9 av12.1.2008, s. 12, eromhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 87/2008 av 4. juli 2008 omendringavEØS-avtalensvedleggXIII(Transport),seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.16.

(1) EFTL355av30.12.2002,s.1.Forordningenendretvedforordning(EF)nr.849/2004(EUTL229av29.6.2004,s.3).

(2) EUTL89av5.4.2003,s.9.Forordningensistendretvedforordning(EF)nr.1477/2007(EUTL329av14.12.2007,s.22).

forbudte gjenstander som skal projiseres inn i bilder avvesker.Ut fra operatørenes reaksjon på bilder av vesker,børTIPinformeredemdersomdeharreagertkorrektvedåutpekedetvirtuellebildetavdenforbudtegjenstanden.Dessuten bør samlingen av virtuelle bilder som brukesforTIP,utvidesogfornyesregelmessigforåtahensyntilnyeforbudtegjenstander,ogforåunngåtilvenningtildevirtuellebildene.

4) Opplysninger om krav til ytelse for sikkerhetsutstyr,herunder TIP, ved lufthavner bør ikke plasseres i etoffentlig område ettersom disse kan misbrukes til åomgå sikkerhetskontroller. Opplysningene bør gjørestilgjengelige for bare vedkommende myndigheter ogutstyrsprodusenter.


6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar meduttalelsefraKomiteenforsikkerhetisivilluftfart—


Artikkel 1

Vedlegget til forordning (EF) nr. 622/2003 endres i samsvarmedvedleggettildenneforordning.

Artikkel3inevnteforordningfårikkeanvendelsemedhensyntilvedleggetsfortroligekarakter.

Artikkel 2

Denneforordningtrerikraft1.februar2008.


av 11. januar 2008

om endring av forordning (EF) nr. 622/2003 om fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet(*)


UtferdigetiBrussel,11.januar2008.

For Kommisjonen

JacquesBARROT

Visepresident

____________

2013/EØS/73/20


VEDLEGG

Isamsvarmedartikkel1ervedleggethemmeligogskalikkekunngjøresiDen europeiske unions tidende.

______________




underhenvisningtileuropaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr. 2006/2004 om samarbeidmellom nasjonale myndighetermed ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning(forordningenomforbrukervernsamarbeid)(1),særligartikkel6nr.4,artikkel7nr.3,artikkel8nr.7,artikkel9nr.4,artikkel10nr.3,artikkel12nr.6,artikkel13nr.5ogartikkel15nr.6,og


1) Forordning (EF) nr. 2006/2004 fastsetter vilkårene forhvordan medlemsstatenes vedkommende myndighetermedansvarforhåndhevingavregelverketsombeskytterforbrukernes interesser, skal samarbeidemedhverandreogmedKommisjonenforåsikreatdetteregelverketbliroverholdt,atdetindremarkedvirkerpåentilfredsstillendemåte,ogatforbrukernegisetsterkereøkonomiskvern.

2) Den fastsetter at det skal opprettes nettverk mellomvedkommendemyndigheterimedlemsstatene.

3) Det er nødvendig å vedta tiltak for gjennomføring avbestemmelsene i nevnte forordning om ordningene ogvilkårene for gjensidig bistand mellom vedkommendemyndigheterogomdetsentralekontaktorganetsstilling.

4) For at systemet skal fungere effektivt bør det fastsettesminstekrav for opplysningene som skal gis ved alleanmodninger om gjensidig bistand. Det bør ogsåfastsettes regler om innholdet i standardskjemaene somopplysningene utveksles gjennom, for å sikre størreeffektivitetoglettebehandlingenavopplysningene.

5) Detbørfastsettesfristerforhverttrinniframgangsmåtenefor gjensidig bistand for å sikre at systemet fungererraskt.

6) Det bør fastsettes regler for melding av overtredelserinnenfor Fellesskapet slik at det kan reageres raskt og

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 32 av 6.2.2007, s. 192,eromhandlet iEØS-komiteensbeslutningnr.88/2008av4. juli2008omendringavEØS-avtalensvedleggXIX(Forbrukervern),seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.18.

(1) EUTL364av9.12.2004,s.1.Forordningenendretveddirektiv2005/29/EF(EUTL149av11.6.2005,s.22).

effektivtpådemialleberørtemedlemsstater.

7) Ettersomopplysningergittihenholdtilforordning(EF)nr.2006/2004oftekanværefølsomme,erdetnødvendigåfastsetteegnedereglersombegrensertilgangentildem.

8) Det bør innføres generelle ordninger for å sikre atkommunikasjonen ikke hindres av språkproblemer, ogsomsamtidiger fleksiblemedhensyn tilbehandlingavsærskiltesaker.

9) Ytterligeretiltakkanvedtaspåbakgrunnaverfaringerfradriften av nettverket for håndhevingssamarbeidmellomvedkommendemyndigheterimedlemsstatene.

10) Tiltakenefastsattidettevedtakerisamsvarmeduttalelsefra komiteen nedsatt ved artikkel 19 nr. 1 i forordning(EF)nr.2006/2004—

GJORTDETTEVEDTAK:

Artikkel 1

Formål

Idettevedtakfastsettesreglerforgjennomføringavforordning(EF)nr. 2006/2004medhensyn til gjensidigbistandmellomvedkommendemyndigheterogvilkåreneforbistanden.

Artikkel 2

Definisjoner

Definisjonene fastsatt i forordning (EF) nr. 2006/2004 fåranvendelseidettevedtak,ogitilleggmenesmed:

1. «database»databasennevntiartikkel10nr.1iforordning(EF)nr.2006/2004,

2. «varsel» en melding om en overtredelse innenforFellesskapetihenholdtilartikkel7nr.1iforordning(EF)nr.2006/2004,

KOMMISJONSVEDTAK


om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2006/2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning

(meddelt under dokumentnummer K(2006) 6903)

(2007/76/EF)(*)

2013/EØS/73/21


3. «fortrolig behandling» behandling av opplysninger isamsvarmedkraveneomvernavpersonopplysningersamttaushetsplikt og forretningshemmeligheter som fastsatt iartikkel13iforordning(EF)nr.2006/2004,

4. «rettslig grunnlag» den lovbestemmelsen som beskytterforbrukernes interesser,ogsomerellermistenkesåværegjenstandforenovertredelseinnenforFellesskapet,herunderenpresisangivelseavdenrelevantelovbestemmelsenidenanmodendemyndighetsmedlemsstat.

Artikkel 3

Opplysningskrav

Regleneforopplysningenesomskalgisihenholdtilforordning(EF)nr.2006/2004,ogforopplysningenesformat,erfastsattikapittel1ivedleggettildettevedtak.

Artikkel 4

Frister for tiltak

Reglene for fristene som gjelder på de ulike trinnene iden gjensidige bistanden i henhold til forordning (EF) nr.2006/2004,erfastsattikapittel2ivedleggettildettevedtak.

Artikkel 5

Varsler

Regleneforvarslererfastsattikapittel3ivedlegget.

Artikkel 6

Tilgang til utvekslede opplysninger

Tilgangtilopplysningerutveksletihenholdtilforordning(EF)nr.2006/2004skalbegrensesisamsvarmedreglenefastsattikapittel4ivedleggettildettevedtak.

Artikkel 7

Språk

Regleneforspråkenesomskalbrukesvedanmodningerogvedutveksling av opplysninger i henhold til forordning (EF) nr.2006/2004,erfastsattikapittel5ivedleggettildettevedtak.

Artikkel 8

Anvendelsesdato

Dettevedtakfåranvendelsefra29.desember2006.

Artikkel 9

Adressater



For Kommisjonen

Markos KYPRIANOU



VEDLEGG

Regler for gjensidig bistand mellom vedkommende myndigheter i henhold til kapittel II og III i forordning (EF) nr. 2006/2004

1. KAPITTEL1–OPPLYSNINGSKRAV

1.1. Opplysningsfelter som skal gjøres tilgjengelige for vedkommende myndigheter i databasens standardskjemaer

Feltenesomskalgjørestilgjengeligeideulikestandardskjemaeneidatabasen,kandefinerespåfølgendemåte:

a ) O p p l y s n i n g e r om m y n d i g h e t e r o g t j e n e s t em e n n s om h å n d t e r e r o v e r t r e d e l s e ri n n e n f o r F e l l e s s k a p e t

i) vedkommendemyndighet

ii) sentraltkontaktorgan

iii) vedkommendetjenestemann

b ) O p p l y s n i n g e r om s e l g e r e n e l l e r l e v e r a n d ø r e n s om e r a n s v a r l i g f o r e no v e r t r e d e l s e e l l e r m i s t e n k t o v e r t r e d e l s e i n n e n f o r F e l l e s s k a p e t

i) navn

ii) andrehandelsnavn

iii) navnpåeventueltmorselskap

iv) typeforretningsvirksomhet

v) adresse(r)

vi) e-postadresse

vii) telefonnummer

viii) faksnummer

ix) nettsted

x) IP-adresse

xi) navnpåeventuell(e)direktør(er)iselskapet

c ) O p p l y s n i n g e r om u t v e k s l i n g a v o p p l y s n i n g e r u t e n a nm o d n i n g e r ( v a r s l e r )( a r t i k k e l 7 i f o r o r d n i n g ( E F ) n r . 2 0 0 6 / 2 0 0 4 )

i) typeovertredelseinnenforFellesskapet

ii) statusforovertredelseninnenforFellesskapet(bekreftet,rimeligmistanke)

iii) rettsliggrunnlag

iv) kortsammendrag

v) anslåttantallforbrukeresomkanbliskadelidende,oganslåttøkonomisktap

vi) eventueltkravomfortroligbehandling

vii) vedlagtedokumenter(særligiforbindelsemederklæringerogandrebeviser)

d ) O p p l y s n i n g e r i f o r b i n d e l s e m e d a nmo d n i n g e r om g j e n s i d i g b i s t a n d ( a r t i k k e l 6o g 8 i f o r o r d n i n g ( E F ) n r . 2 0 0 6 / 2 0 0 4 )

i) bostedtilforbrukeresomkanbliskadelidende

ii) navnpåproduktetellertjenesten


iii) COICOP-kode, [Classification of Individual ConsumptionAccording to Purpose (United Nationsstatisticalmethodology,http://unstats.un.org/unsd/cr/registry/regcst.asp?Cl=5)]

iv) rettsliggrunnlag

v) anvendtreklame-ellersalgsmedium

vi) typeovertredelseinnenforFellesskapet

vii) statusforovertredelseninnenforFellesskapet(bekreftet,rimeligmistanke)

viii) anslåttantallforbrukeresomkanbliskadelidende,oganslåttøkonomisktap

ix) foreslåtttidsplanforettiltak

x) vedlagtedokumenter(særligiforbindelsemederklæringerogandrebeviser)ogeventuellekravomfortroligbehandling

xi) angivelseavbistandendetanmodesom

xii) henvisningtileventueltvarsel

xiii) listeoveranmodedemyndigheterogberørtemedlemsstater

xiv) anmodningomatenvedkommendetjenestemanndeltarietterforskningen(artikkel6nr.3iforordning(EF)nr.2006/2004)

1.2 Minstekrav til opplysninger som skal tas med ved anmodninger om gjensidig bistand og varsler (artikkel 6, 7 og 8 i forordning (EF) nr. 2006/2004)

1.2.1. Nårenvedkommendemyndighetframsetterenanmodningomgjensidigbistandellerutstederetvarsel,skal den gi alle opplysninger den har til rådighet og somkan være nyttige for andre vedkommendemyndigheter for å etterkomme anmodningen på en effektivmåte eller sikre en egnet oppfølging avvarselet,ogangihvorvidtnoenavopplysningenesomgis,måbehandlesfortrolig.

1.2.2. Ved anmodning om opplysninger i henhold til artikkel 6 i forordning (EF) nr. 2006/2004 skal denanmodendemyndighetsometminstekrav

a) underrette den anmodedemyndighet om arten av og det rettslige grunnlaget for denmistenkteovertredelseninnenforFellesskapet,

b) gitilstrekkeligeopplysningertilåidentifisereatferdenellerpraksisensometterforskes,

c) spesifiserehvilkeopplysningerdetanmodesom.

1.2.3. Nårdenanmodendemyndighetframsetterenanmodningomhåndhevingstiltakihenholdtilartikkel8iforordning(EF)nr.2006/2004,skaldensometminstekravopplysedenanmodedemyndighetom

a) identitetentilselgerenellerleverandørensomdetanmodesomårettetiltakmot,

b) opplysningeromdenberørteatferdenellerpraksisen,

c) rettsligbetegnelsepåovertredelseninnenforFellesskapetihenholdtilgjeldendelovgivning,ogdetrettsligegrunnlaget,

d) bevis på at forbrukernes kollektive interesse skades, herunder om mulig et anslag over antallforbrukeresomkanbliskadelidende.

1.3 Svar på anmodninger om gjensidig bistand

1.3.1. Nårenanmodetmyndighetbesvarerenanmodningomopplysningerihenholdtilartikkel6iforordning(EF)nr.2006/2004,skaldengialleopplysningersomerangittavdenanmodendemyndighetogsomernødvendigeforåavgjøreomenovertredelseinnenforFellesskapetharfunnetsted,ellerforåavgjøreomdeterrimeligmistankeomatdenvilfinnested.

1.3.2. Nårdenanmodedemyndighetbesvarerenanmodningomhåndhevingstiltak ihenhold tilartikkel8 iforordning(EF)nr.2006/2004,skaldenunderrettedenanmodendemyndighetomtiltakenesomergjortellerplanlagt,oghvilkenmyndighetsomutøvesforåbehandleanmodningen.


1.3.3. Ialletilfellerskaldenanmodedemyndighetopplyseomhvorvidtnoenavopplysningenesomgis,måbehandlesfortrolig.

1.3.4. Dersomenvedkommendemyndighetavslåråetterkommeenanmodningsomnevntiartikkel15nr.2-4iforordning(EF)nr.2006/2004,mådenisvaretforklareårsakenetilavslaget.

1.4 Tilleggsmyndighet gitt til vedkommende myndigheter i henhold til nasjonal lovgivning

Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de andremedlemsstatene gjennom diskusjonsforumet somskal gjøres tilgjengelig i databasen, om eventuell etterforsknings- og håndhevingsmyndighet som er gittvedkommendemyndigheteritilleggtildetsomerfastsattiartikkel4nr.6iforordning(EF)nr.2006/2004.

1.5. Utpeking av organer som har en rettmessig interesse av at overtredelser innenfor Fellesskapet stanses eller forbys, i samsvar med artikkel 8 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2006/2004.

1.5.1. Når en medlemsstat i samsvar med artikkel 5 nr. 1 i forordning (EF) nr. 2006/2004 underretterKommisjonenogdeandremedlemsstateneometorgansomihenholdtilforordningensartikkel4nr.2annetpunktumerutpekttiletorgansomharrettmessiginteresseavatovertredelserinnenforFellesskapetstansesellerforbys,skalmedlemsstatenangihvilkenetterforsknings-oghåndhevingsmyndighetorganetergitt.

1.5.2. Enanmodetmyndighetsomihenholdtilartikkel8nr.3iforordning(EF)nr.2006/2004hartilhensiktåbenytteetorgansomharrettmessig interesseavatovertredelser innenforFellesskapetstansesellerforbys,skalgidenanmodendemyndighettilstrekkeligeopplysningeromorganettilatdenanmodendemyndighet kan fastslå at vilkårene fastsatt i artikkel 8 nr. 4 er oppfylt. Den skal også innhenteforhåndssamtykkefradenanmodendemyndighettilatorganetbenyttes,derdetspesifisereshvilkeavopplysningene fra den anmodendemyndighet som den anmodedemyndighet kan videreformidle tilnevnteorgan.

2. KAPITTEL2–FRISTER

2.1. Anmodninger om gjensidig bistand og svar

2.1.1. Anmodedemyndigheterskalbesvareanmodningeromgjensidigbistandfraanmodendemyndighetersågodtdekan,ogutenoppholdanvendeallegnetetterforsknings-oghåndhevingsmyndighet.

2.1.2. Fristeneforbehandlingavanmodningeromgjensidigbistandihenholdtilartikkel6og8iforordning(EF)nr.2006/2004skalavtalesmellomdenanmodendemyndighetogdenanmodedemyndighet fratilfelletiltilfelle,vedhjelpavstandardskjemaeneidatabasen.

2.1.3. Dersom enighet ikke kan oppnås, skal den anmodedemyndighet gi et svar der den oversender allerelevanteopplysningerdenhar til rådighet,ogangihvilkeetterforsknings-oghåndhevingstiltaksomer gjort eller planlagt (herunder frister), senest fjorten dager etter at en anmodning ble mottatt viadet sentrale kontaktorganet.Den anmodedemyndighet skal gi den anmodendemyndighet ajourførteopplysningeromdissetiltakeneminstengangpermånedinntil

a) eventuellerelevanteopplysningersomkrevesforåavgjøreomenovertredelseinnenforFellesskapetharfunnetsted,ellerforåavgjøreomdeterrimeliggrunntilmistankeomatdenvilfinnested,erblittsendttildenanmodendemyndighet,

eller

b) overtredelseninnenforFellesskapetharopphørtelleranmodningenharvistsegåværeubegrunnet.

2.1.4. Detsentralekontaktorganetfordenanmodedemyndighetskalvideresendealleanmodningerdetmottarviadetsentralekontaktorganetforenanmodendemyndighettilvedkommendemyndighetsåsnartdetertekniskmulig,oguansettsenesttovirkedageretteratanmodningenblemottatt.

2.1.5. DenanmodendemyndighetskalunderretteKommisjonenogfjerneopplysningenefradatabasensåsnartdetertekniskmuligoguansettikkesenereennsjudageretteratsakeneravsluttet,dersomdetetterenanmodningihenholdtilartikkel6iforordning(EF)nr.2006/2004viserseg

a) atdeutveksledeopplysningeneikkeførertiletvarselellerenanmodningihenholdtilartikkel8,

eller

b) atenovertredelseinnenforFellesskapetikkeharfunnetsted.


2.2. Varsler

2.2.1. Envedkommendemyndighetskalutstedeetvarselsåsnartdetertekniskmulig,oguansettikkesenereennsjudageretteratdenerblittoppmerksompåenovertredelseinnenforFellesskapetellerharfåttenrimeligmistankeomatenslikovertredelsekanfinnested.

2.2.2. Envedkommendemyndighetskal,dersomdetvisersegatetvarselerubegrunnet,trekkedettilbakesåsnartdetertekniskmulig,oguansettinnensjudager.Kommisjonenskalfjernealleopplysningerknyttettiletubegrunnetvarselsomerlagretidatabasen,såsnartdetertekniskmulig,oguansettikkesenereennsjudageretteratvedkommendemyndighettrakkvarselettilbake.

3. KAPITTEL3–FORMIDLINGAVVARSLER

Envedkommendemyndighetsomutstederetvarsel,skalformidledetpådetegnedestandardskjemaetidatabasentil Kommisjonen og til vedkommende myndigheter i andre medlemsstater med sikte på håndheving av denlovgivningensomliggertilgrunnforvarselet.Denvarslendevedkommendemyndighetskalhaeneansvarforåavgjørehvilkeandremedlemsstatersomskalvarsles.

4. KAPITTEL4–TILGANGTILUTVEKSLEDEOPPLYSNINGER

4.1. Vedkommende myndigheter

En vedkommende myndighet skal bare ha tilgang til de opplysningene i databasen som er knyttet til denlovgivningen sombeskytter forbrukernes interesser somdenhardirektehåndhevingsansvar forvedatdenerutpektavmedlemsstatenihenholdtilartikkel4nr.1iforordning(EF)nr.2006/2004.

4.2. Sentrale kontaktorganer

Nårdeutførersinesamordningsoppgaversomdefinertsærligiartikkel9nr.2ogartikkel12nr.2og5iforordning(EF) nr. 2006/2004, skal de sentrale kontaktorganene få tilgang til opplysninger knyttet til anmodninger omgjensidigbistandsomikkeomfattesavfortroligbehandling.

5 KAPITTEL5–SPRÅKSOMSKALBRUKESVEDANMODNINGEROMGJENSIDIGBISTANDOGVEDFORMIDLINGAVOPPLYSNINGER

5.1. Avtalene om hvilke språk som skal brukes ved anmodninger og formidling av opplysninger som er inngåttmellom vedkommende myndigheter i henhold til første punktum i artikkel 12 nr. 4 i forordning (EF) nr.2006/2004,skalregistreresientabellsomskalgjørestilgjengeligforvedkommendemyndigheteridatabasen.

5.2. Disseavtaleneskalomfatteenklausulomatenvedkommendemyndighetienkelttilfellerkanforeslåetannetspråkavhensyntildenberørtetjenestemannensspråkkunnskaper.

5.3. Derelevantestandardskjemaeneidatabasenomfatteretdatafeltderenvedkommendemyndighetkanforeslåforenannenmyndighetatetannetspråkbrukes.

Dersomenighetikkekanoppnås,fårartikkel12nr.4annetpunktumiforordning(EF)nr.2006/2004anvendelse.

____________




under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning(EF) nr. 2006/2004 av 27. oktober 2004 om samarbeidmellom nasjonale myndigheter med ansvar forhåndheving av forbrukervernlovgivning (forordningen omforbrukervernsamarbeid)(1), særligartikkel7nr.3, artikkel8nr.7,artikkel9nr.4ogartikkel12nr.6,og


1) 22. desember 2006 gjorde Kommisjonen vedtak2007/76/EF om gjennomføring av forordning (EF)nr. 2006/2004(2). Ved nevnte vedtak fastsettes reglerfor gjennomføringen av forordning (EF) nr. 2006/2004medhensyntilgjensidigbistandmellomvedkommendemyndighetersamtvilkårenesomgjelderforslikbistand.

2) Vedtak 2007/76/EF bør endres for å spesifisere hvilkeopplysninger myndighetene er pålagt å legge fram ogtidsfristen for underretting omhvilke håndhevingstiltaksomervedtattsamtvirkningendeharhattetteranmodningomsliketiltak.

3) Vedtak 2007/76/EF bør også endres for å spesifiserehvilkeopplysningersommåleggesframvedunderrettingom håndhevingstiltak eller anmodning om gjensidigbistandetterunderrettingometvarsel.

4) Det er ogsånødvendig å fastsette hovedprinsippene forsamordningavmarkedstilsynsvirksomhetoghåndhevingforåsikreeffektivhåndhevingiheleFellesskapet.

(*) Denne fellesskapsrettsakten,kunngjort iEUTL89av1.4.2008, s. 26, eromhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 88/2008 av 4. juli 2008 omendringavEØS-avtalensvedleggXIX(Forbrukervern),seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.18.

(1) EUT L 364 av 9.12.2004, s. 1. Forordningen sist endret ved direktiv2007/65/EF(EUTL332av18.12.2007,s.27).

(2) EUTL32av6.2.2007,s.192.

5) Tiltakenefastsattidettevedtakerisamsvarmeduttalelsefra komiteen nedsatt ved artikkel 19 nr. 1 i forordning(EF)nr.2006/2004—

GJORTDETTEVEDTAK:

Artikkel 1

Ivedtak2007/76/EFskalnyartikkel7alyde:

«Artikkel 7a

Samordning av markedstilsynsvirksomhet og håndheving

Prinsippene for samordningavmarkedstilsynsvirksomhetoghåndhevingfastsettesikapittel6ivedlegget.»

Artikkel 2

Vedlegget til vedtak 2007/76/EF endres i samsvar medvedleggettildettevedtak.

Artikkel 3


UtferdigetiBrussel,17.mars2008.

For Kommisjonen

MeglenaKUNEVA


KOMMISJONSVEDTAK

av 17. mars 2008

om endring av vedtak 2007/76/EF om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2006/2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av

forbrukervernlovgivning, med hensyn til gjensidig bistand


(2008/282/EF)(*)

2013/EØS/73/22


VEDLEGG

Ivedtak2007/76/EFgjøresfølgendeendringer:

1. Inr.1.1.bokstavc)tilføyesnyttnr.viii),ix)ogx):

«viii) navnpåproduktellertjeneste,

ix) COICOP-kode, [klassifikasjon av individuelt konsum etter formål (De forente nasjoners statistiskemetodologi,http://unstats.un.org/unsd/cr/registry/regcst.asp?Cl=5)],

x) anvendtreklame-ogsalgsmedium.»

2. Nyttnr.1.3.5.skallyde:

«1.3.5. Vedvedtakelseavethåndhevingstiltakskalanmodetmyndighet,ihenholdtilartikkel8nr.6iforordning(EF) nr. 2006/2004, underrette Kommisjonen og alle andre vedkommende myndigheter utpekt avmedlemsstatenesomansvarligeforhåndhevingavregelverketsomovertredelsenfallerinnunder,omdevedtattetiltakogvirkningenavdissepåovertredelseninnenforFellesskapet.

DenskalsammenmeddevedtattehåndhevingstiltakeneogderesvirkningpåovertredelseninnenforFellesskapetleggeframfølgendeopplysninger:

a) opplysningeromanmodetoganmodendevedkommendemyndighet,

b) navnpåselgerellerleverandør,

c) navnpåproduktellertjeneste,

d) klassifiseringskode,

e) anvendtreklame-ellersalgsmedium,

f) rettsliggrunnlag,

g) typeovertredelseinnenforFellesskapet,

h) anslåttantallforbrukeresomkanbliskadelidende,oganslåttøkonomisktap.»

3. Inr.2.1.5skalførstepunktumlyde:

«2.1.5. Den anmodende myndighet skal be Kommisjonen om å fjerne opplysningene fra databasen så snartdetertekniskmuligoguansettikkesenereennsjudageretteratsakeneravsluttet,dersomdetetterenanmodningihenholdtilartikkel6iforordning(EF)nr.2006/2004visersegat».

4. Nyttnr.2.1.6.skallyde:

«2.1.6. DenanmodedemyndighetskalunderretteKommisjonenogandrevedkommendemyndighetersomberøresavhåndhevingstiltakenesomervedtattihenholdtilartikkel8nr.6iforordning(EF)nr.2006/2004,såsnartdetertekniskmuligoguansettikkesenereennsjudageretterattiltakeneblevedtatt.»

5. Tittelentilkapittel3erstattesmed«Varsler».

6. Ikapittel3tilføyes«3.1.»ibegynnelsenavteksten.

7. Ikapittel3skalnyttnr.3.2.og3.3.lyde:

«3.2. Nårenvedkommendemyndighetvedtarhåndhevingstiltaksomfølgeavetvarsel,skalden,ihenholdtilartikkel7nr.2 i forordning (EF)nr.2006/2004,underretteKommisjonenogalleandrevedkommendemyndigheterutpektavmedlemsstatenesomansvarligeforhåndhevingavregelverketsomovertredelsenfallerinnunder,omdissetiltakene.


Denskalsammenmeddevedtattehåndhevingstiltakeneleggeframfølgendeopplysninger:

a) opplysningeromvedkommendemyndighetsomharvedtatttiltakene,

b) navnpåselgerellerleverandør,






h) anslåttantallforbrukeresomkanbliskadelidende,oganslåttøkonomisktap.

3.3. Nårenvedkommendemyndighetmottarenanmodningomgjensidigbistandsomfølgeavetvarsel,skaldenunderretteKommisjonenogalleandrevedkommendemyndigheterutpekt avmedlemsstatene somansvarligeforhåndhevingavregelverketsomovertredelsenfaller innunder,omanmodningenogangihvilkentypeanmodningdetdreiersegom.

Denskalsammenmeddenmottatteanmodningenleggeframfølgendeopplysninger:

a) opplysningeromvedkommendemyndighetsomanmoderomgjensidigbistand,

b) navnpåselgerellerleverandør,dersomdetforeligger,






h) anslåttantallforbrukeresomkanbliskadelidende,oganslåttøkonomisktap.»

8. Nyttkapittel6skallyde:

«6. KAPITTEL6—Samordningavmarkedstilsynsvirksomhetoghåndheving

6.1. Foråoppfylleforpliktelsenihenholdtilartikkel9nr.2iforordning(EF)nr.2006/2004kanalleberørtevedkommende myndigheter beslutte at en av dem skal samordne håndhevingstiltakene. Idet det tashensyntildesærskilteforholdihvertenkelttilfelle,skalvedkommendemyndighetvanligvisutpekesomsamordnendemyndighetdenmyndighetensomerlokalisertderhvorforhandlerenharsitthovedkontorellerhovedsenteretforsinvirksomhet,ellerderhvorflestepartenavdeberørteforbrukernefinnes.

6.2. Kommisjonenskal,dersomdenblirforespurtomdet,lettesamordningen.»

___________________________




med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF)nr.1980/2000av17.juli2000omeirevidertfellesskapsordningfor tildeling av miljømerke(1), særleg artikkel 6 nr. 1 andreleddet,og

etter samrådmedUtvalet formiljømerking iDeneuropeiskeunionenog


1) Kommisjonsvedtak 2002/231/EF av 18.mars 2002 omfastsetjing av reviderte miljøkriterium for tildeling avfellesskapsmiljømerket til fottøy, og om endring avvedtak1999/179/EF(2)gårut31.mars2008.

2) Kommisjonsvedtak 2002/255/EF av 25. mars2002 om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling avfellesskapsmiljømerket til fjernsynsapparat(3) går ut 31.mars2008.

3) Kommisjonsvedtak 2002/272/EF av 25. mars 2002om fastsettelse av miljøkriteriene for tildeling avfellesskapsmiljømerket til harde underlagsdekker(4) gårut31.mars2008.

4) Kommisjonsvedtak 2002/371/EF av 15. mai 2002om fastsetjing av miljøkriterium for tildeling avfellesskapsmiljømerkettiltekstilprodukt,ogomendringavvedtak1999/178/EF(5)gårut31.mai2008.

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 16 av 19.1.2008, s. 26,eromhandlet iEØS-komiteensbeslutningnr.89/2008av4. juli2008omendring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.20.

(1) TEFL237av21.9.2000,s.1.(2) TEFL77av20.3.2002,s.50.Direktivetsistendravedvedtak2005/783/EF

(TEUL295av11.11.2005,s.51).(3) TEFL87av4.4.2002,s.53.Direktivetsistendravedvedtak2007/207/EF

(TEUL92av3.4.2007,s.16).(4) TEFL94av11.4.2002,s.13.Vedtaketsistendravedvedtak2005/783/EF.(5) TEFL133av18.5.2002,s.29.Vedtaketsistendravedvedtak2007/207/EF.

5) Kommisjonsvedtak 2003/200/EF av 14. februar 2003om fastsetjing av reviderte miljøkriterium for tildelingav fellesskapsmiljømerket til tekstilvaskemiddel,ogomendring av vedtak 1999/476/EF(6) går ut 29. februar2008.

6) Kommisjonsvedtak 2003/287/EF av 14. april2003 om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling avfellesskapsmiljømerket til overnattingstenester(7) går ut30.april2008.

7) Imedhaldavforordning(EF)nr.1980/2000erdetigodtidvortegjennomførtein revisjonav fellesskapskriteriaogavdeitilhøyrandekravatilvurderingogkontrollsomvartinnførdeveddeinemndevedtaka.

8) Ettersomrevisjonenavdessevedtakaerpåulikestadium,børdettidsrommetsommiljøkriteriaogkravaskalgjeldefor,lengjastmedtolvmånaderforvedtak2002/255/EFog2002/371/EF,med18månader for vedtak 2003/287/EFogmed24månader forvedtak2002/231/EF,2002/272/EFog2003/200/EF.

9) Ettersom den pliktige revisjonen i medhald avforordning (EF) nr. 1980/2000 berre gjeldmiljøkriteriaogkravatilvurderingogkontroll,børvedtak2002/231/EF,2002/255/EF,2002/272/EF,2002/371/EF,2003/200/EFog2003/287/EFhaldeframmedågjelde.

10) Vedtak 2002/231/EF, 2002/255/EF, 2002/272/EF,2002/371/EF, 2003/200/EF og 2003/287/EF bør diforendrast.

11) Deitiltakasomerfastsetteidettevedtaket,erisamsvarmedfråsegnafrådetutvaletsomeroppnemntimedhaldavartikkel17iforordning(EF)nr.1980/2000—

(6) TEUL76av22.3.2003,s.25.(7) TEUL102av24.4.2003,s.82.

KOMMISJONSVEDTAK


om endring av vedtak 2002/231/EF, 2002/255/EF, 2002/272/EF, 2002/371/EF, 2003/200/EF og 2003/287/EF med sikte på lenging av det tidsrommet som miljøkriteria for tildeling av

fellesskapsmiljømerket til visse produkt, skal gjelde for

[meldt under nummeret K(2007) 6800]

(2008/63/EF)(*)

2013/EØS/73/23


GJORTDETTEVEDTAKET:

Artikkel 1

Ivedtak2002/231/EFskalartikkel5lyde:

«Artikkel 5

Miljøkriteriaforproduktgruppa«fottøy»ogdeitilhøyrandekravatilvurderingogkontrollskalgjeldeframtil31.mars2010.»

Artikkel 2


«Artikkel 4

Miljøkriteriaforproduktgruppa«fjernsynsapparat»ogdeitilhøyrandekravatilvurderingogkontrollskalgjeldeframtil31.mars2009.»

Artikkel 3


«Artikkel 4

Miljøkriteriene for produktgruppen «hardeunderlagsdekker» og de tilhørende krav til vurdering ogkontrollskalværegyldigeframtil31.mars2010.»

Artikkel 4


«Artikkel 5

Miljøkriteria for produktgruppa «tekstilprodukt» og deitilhøyrandekravatilvurderingogkontrollskalgjeldeframtil31.mai2009.»

Artikkel 5


«Artikkel 5

Miljøkriteria for produktgruppa «tekstilvaskemiddel» ogdeitilhøyrandekravatilvurderingogkontrollskalgjeldeframtil28.februar2010.»

Artikkel 6


«Artikkel 5

Miljøkriteriaforproduktgruppa«overnattingstenester»ogdeitilhøyrandekravatilvurderingogkontrollskalgjeldeframtil31.oktober2009.»

Artikkel 7

Dettevedtaketerrettatilmedlemsstatane.

UtferdaiBrussel,20.desember2007.

For Kommisjonen

DanutaHÜBNER




underhenvisningtiltraktatenomopprettelseavDeteuropeiskefellesskap,særligartikkel285,




1) Behovet for å innføre standarder på europeiskplan for medlemsstatenes og Fellesskapetsnasjonale statistikkmyndigheters uavhengighet,integritet og ansvarlighet medførte at Komiteen forstatistikkprogrammet, nedsatt ved rådsbeslutning89/382/EØF, Euratom(2), på sittmøte 24. februar 2005enstemmig godkjente reglene for god praksis inneneuropeiskstatistikk(heretterkalt«reglerforgodpraksis»)slik de legges fram i kommisjonsrekommandasjon av25. mai 2005 om medlemsstatenes og Fellesskapetsstatistikkmyndigheters uavhengighet, integritet ogansvarlighet.

2) Regleneforgodpraksishardettodelteformåletpådenenesidenåskapeøkttiltroogtillittilstatistikkmyndigheteneved å foreslå visse institusjonelle og organisatorisketiltak, og på den andre siden å forbedre kvaliteten påstatistikkenedissemyndigheteneutarbeider.

3) I sin melding av 25. mai 2005 til Europaparlamentetog Rådet om medlemsstatenes og Fellesskapetsstatistikkmyndigheters uavhengighet, integritet ogansvarlighet anerkjente Kommisjonen nytten av eteksternt rådgivende organ som kunne spille en aktiv

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 73 av 15.3.2008, s. 17,eromhandlet iEØS-komiteensbeslutningnr.90/2008av4. juli2008omendringavEØS-avtalensvedleggXXI(Statistikk),seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.22.

(1) Europaparlamentsuttalelseav24.oktober2007(ennå ikkeoffentliggjort iEUT)ogrådsbeslutningav14.februar2008.

(2) EFTL181av28.6.1989,s.47.

rolle i tilsynet med hvordan reglene for god praksisgjennomføres av det europeiske statistikksystem isin helhet. I sin rekommandasjon av 25. mai 2005tilkjennegav Kommisjonen sin hensikt om å vurdere åforeslåopprettelsenavetslikteksterntrådgivendeorgan.

4) 8. november 2005 konkluderte Rådet med at et nyttrådgivendeorganpåhøytnivåvilleøkeuavhengigheten,integriteten og ansvarligheten til Kommisjonen(Eurostat) og, innenfor rammen av fagfellevurderingenav gjennomføringen av reglene for god praksis, til deteuropeiske statistikksystem. Rådet anbefalte at organetskullebeståavenlitengruppeuavhengigepersonersomerutpektpågrunnlagavsinkompetanse.

5) Medlemmene av nevnte organ bør utfylle hverandremedhensyntilkunnskaperogerfaringer,ogdetbørforeksempel inngåpersoner fradenakademiskeverdenogpersonermednasjonalog/ellerinternasjonalyrkeserfaringpåstatistikkområdet.

6) Organet bør utarbeide en vurdering for Kommisjonen(Eurostat) om gjennomføringen av reglene for godpraksis tilsvarende fagfellevurderingen innen denasjonalestatistikkontorene.

7) Dersomdeterhensiktsmessig,børdetoppfordres tilendialog mellom Komiteen for statistikkprogrammet ogDeneuropeiskerådgivendekomitéforstatistikk,nedsattved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 234/2008/EF(3), samtmed berørte organer imedlemsstatene, omregleneforgodpraksis.

8) Et rådgivende organ bør derfor opprettes, og detsoppgaver og oppbygning bør defineres, uten at detberører artikkel 5 i protokoll om vedtektene for Deteuropeiske system av sentralbanker ogDen europeiskesentralbank—

(3) EUTL73av15.3.2008,s.13.

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSBESLUTNING nr. 235/2008/EF

av 11. mars 2008

om opprettelse av et europeisk rådgivende organ for statistikkstyring(*)

2013/EØS/73/24



Artikkel 1

Rådgivende organ

Deteuropeiskerådgivendeorganforstatistikkstyring(heretterkalt«Organet»)opprettesmeddette.Organetsformålskalværeåutøveuavhengigtilsynmeddeteuropeiskestatistikksystemmed hensyn til gjennomføringen av reglene for god praksisinnenfor europeisk statistikk (heretter kalt «reglene for godpraksis»).

Artikkel 2

Oppgaver

1. Organetsoppgaverskalværeå

a) utarbeideenårligrapportforEuropaparlamentetogRådetom gjennomføringen av reglene for god praksis medhensyntilKommisjonen(Eurostat)ogåoversendedennerapporten til Kommisjonen før den blir lagt fram forEuropaparlamentetogRådet,

b) inkludere en vurdering i den årlige rapporten avgjennomføringen av reglene for godpraksis innenfor deteuropeiskestatistikksystemisinhelhet,

c) gi Kommisjonen råd om hensiktsmessige tiltak for ålette gjennomføringen av reglene for god praksis medhensyn til Kommisjonen (Eurostat) og det europeiskestatistikksystemisinhelhet,

d) giKommisjonen(Eurostat)rådomformidlingavregleneforgodpraksistilbrukereogopplysningsgivere,

e) gi Kommisjonen (Eurostat) og Komiteen forstatistikkprogrammet råd med hensyn til ajourføring avregleneforgodpraksis.

2. Isamsvarmedoppgavenefastsattinr.1kanOrganetgiKommisjonenrådogskalsvareKommisjonenpåspørsmålombrukernestillittileuropeiskstatistikk.

Artikkel 3

Organets medlemmer

1. Organet skal ha sju medlemmer, herunder lederen.Organets medlemmer opptrer uavhengig. Kommisjonen(Eurostat)skaldeltasomobservatør.

2. Organets medlemmer skal utvelges blant sakkyndigesomharfremragendekompetanseinnenstatistikk,erpersonligutnevnt og skal velges ut på en slik måte at de utfyllerhverandremedhensyntilkunnskaperogerfaringer.

3. Etter samråd med Kommisjonen skal Rådet velge utOrganets leder, og Europaparlamentet skal godkjenne denneutnevnelsen.

Lederen skal ikke være nåværende medlem av et nasjonaltstatistikkontor eller avKommisjonen og skal ikke ha hatt etsliktvervdesistetoårene.

Etter samråd med Kommisjonen skal Europaparlamentet ogRådethverutnevnetremedlemmeravOrganet.

4. MandatetforlederenogOrganetsmedlemmerskalværetreår,ogkanfornyeséngang.

5. Dersometmedlemtrekkersegførutløpetavsittmandat,skalhunellerhanerstattesavetnyttmedlem,somutnevnesforenhelmandatperiodeisamsvarmeddenneartikkel.

Artikkel 4

Organets arbeid

1. Organet fastsetter sin forretningsorden, som skaloffentliggjøres.

2. Organets årlige rapport, som nevnt i artikkel 2 nr. 1bokstav a), skal offentliggjøres etter at den er lagt fram forEuropaparlamentet og Rådet. I tillegg kan Organet beslutteå offentliggjøre konklusjoner, delvise konklusjoner ellerarbeidsdokumenter, under forutsetning av at det på forhåndhar underrettet Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen(Eurostat) og alle andre berørte organer, og disse har hatttilstrekkeligmulighettilåbesvaredette.


3. Utenatdetberørertraktatensartikkel287,skalOrganetsmedlemmer være forpliktet til ikke å røpe opplysningersom de har fått tilgang til gjennomOrganets arbeid dersomKommisjonen har underrettet dem om at slike opplysningerer av begrunnet fortrolig karakter eller om at svar på enanmodningomuttalelse eller et spørsmål vil føre til at slikefortroligeopplysningerblirgittvidere.

4. Organet skal bistås av et sekretariat som stilles tilrådighet av Kommisjonen, men som skal opptre uavhengigav denne.Organets sekretær skal utnevnes avKommisjonenettersamrådmedOrganet.SekretærenopptrerisamsvarmedOrganetsinstruks.

5. Organets utgifter skal inngå i Kommisjonensbudsjettoverslag.

Artikkel 5

EnrapportomOrganetsrolleogeffektivitetskalutarbeidestreåretterdetsopprettelse.

Artikkel 6

DennebeslutningtrerikraftdagenetteratdenerkunngjortiDen europeiske unions tidende.

UtferdigetiStrasbourg,11.mars2008.


H.-G.PÖTTERING J.LENARČIČ

President Formann




under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 577/98 av9.mars1998omtilretteleggingavenarbeidskraftundersøkelseiFellesskapet(1),særligartikkel4nr.2,og


1) Deeuropeiskeretningslinjerforsysselsetting(2)omfatteren rekke retningslinjer for sysselsetting av ungdommerder det understrekes at det bør gjøres mer for å skapesysselsettingsmuligheterforungeogsenkearbeidsløshetenblantungdommer.I retningslinjenevisesdetogså tildemålogstandardverdiersomerfastsattinnenforrammenav den europeiske sysselsettingsstrategien siden 2003med hensyn til å begrense antall elever som slutter påskolenfor tidlig,heveutdanningsnivåetogtilbyen«nystart»tilarbeidsløseungdommer.

2) Standardverdiene for utdanning er nedfelt iarbeidsprogrammetforutdanningogopplæring2010somgjennomføres av medlemsstatene og Kommisjonen(3).Standardverdienebørgjøredetlettereåfølgebedringenav utdanningsnivået og den livslange læringen ognedgangeniantalleleversomslutterpåskolenfortidlig—politiskemålsomskalbidratilbestmuligåforberededeungepåyrkeslivetogdetsosialeliv.

3) I rådsvedtak 2006/702/EF av 6. oktober 2006 omFellesskapetsstrategiskeretningslinjerforsamhørighet(4)

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 62 av 6.3.2008, s. 4, eromhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 91/2008 av 4. juli 2008 omendringavEØS-avtalensvedleggXXI(Statistikk),seEØS-tilleggettilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.23.

(1) EFTL77av14.3.1998,s.3.Forordningensistendretvedeuropaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.1372/2007(EUTL315av3.12.2007,s.42).

(2) Rådsvedtak av 12. juli 2005 om retningslinjer for medlemsstatenessysselsettingspolitikk(2005/600/EF),EUTL205av6.8.2005,s.21.

(3) Rådet,Detaljertarbeidsprogramforoppfølgingavmåleneforutdannings-og opplæringssystemene i Europa (2002/C 142/01), EFT C 142 av14.6.2002,s.1.

(4) EUTL291av21.10.2006,s.11.

oppfordres medlemsstatene til å legge særlig vekt på«å gjennomføre den europeiske ungdomspakten, vedå bedre sysselsettingsmulighetene for unge, forenkleovergangenfrautdanningtilarbeid,blantannetgjennomyrkesveiledning,støttetilåfullføreutdanningen,adgangtilegnetopplæringoglæretid».

4) Det er følgelig et tydelig behov for et sett medomfattendeogsammenlignbaredataomungesinntredenpå arbeidsmarkedet for å kunne overvåke utviklingenmed hensyn til oppfyllelse av de felles målene i deneuropeiske sysselsettingsstrategien og i den sosialeintegrasjonsprosessen.

5) Kommisjonsforordning(EF)nr.384/2005av7.mars2005omvedtakelseavprogrammetmedtilleggsundersøkelserfortidsrommet2007-2009forarbeidskraftundersøkelsenfastsatt i rådsforordning (EF) nr. 577/98(5) omfatterallerede en tilleggsundersøkelse om unges inntredenpå arbeidsmarkedet. Listen med variabler for denneundersøkelsenbørfastsettes.

6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvarmeduttalelsefraKomiteenforstatistikkprogrammet—


Artikkel 1

Dendetaljertelistenmedvariablersomskalinnsamlesi2009innenforrammenavtilleggsundersøkelsenomungesinntredenpåarbeidsmarkedet,skalfastsettesivedlegget.

Artikkel 2

Denne forordning trer ikraftden sjuendedagetter atdenerkunngjortiDen europeiske unions tidende.

(5) EUT L 61 av 8.3.2005, s. 23. Forordningen endret ved forordning (EF)nr.341/2006(EUTL55av25.2.2006,s.9).


av 5. mars 2008

om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2009 om unges inntreden på arbeidsmarkedet fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 577/98(*)

2013/EØS/73/25




For Kommisjonen

JoaquínALMUNIA


___________


VEDLEGG

ARBEIDSKRAFTUNDERSØKELSE

Spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2009 om unges inntreden på arbeidsmarkedet

1. Berørtemedlemsstaterogregioner:alle.

2. Variableneharfølgendekoder:

Angivelsenavvariableneforarbeidskraftundersøkelsenikolonnen«Filter»visertilvedleggIIikommisjonsforordning(EF)nr.430/2005.

Kolonne Kode Beskrivelse Filter

203(PARHAT)

Høyeste utdanningsnivå fullført av far eller mor Allepersonerialderen15-34år

1 Lavtnivå:ISCED0,1,2og3ckort

2 Mellomnivå:ISCED3-4(uten3ckort)

3 Høytnivå:ISCED5-6

9 Ikke relevant (personen er under 15 år eller over34år)

Blanktegn Intetsvar

204-207PARFOR

Farens og morens fødselsstat Allepersonerialderen15-34år

(For Tyskland: farens og morens statsborgerskap/tidligere statsborgerskap dersom de i referanseuken har tysk statsborgerskap)

Forkoding,seISOslandklassifisering

.... 4sifre(far—2førstesifre,mor—2sistesifre)

9999 Ikkerelevant

Blanktegn Intetsvar

208HATVOC

(Høyeste fullførte formelle utdanningsnivå etter type ATLEVEL)

Allepersonerialderen15-34årogHATLEVEL=21-43

1 Allmennutdanning

2 Yrkesrettet utdanning som hovedsakelig (ellerutelukkende)erbasertpåskoleundervisning

3 Yrkesrettetutdanningbasertpåenkombinasjonavskoleundervisningogopplæringpåenarbeidsplass

4 Yrkesrettetutdanningsomhovedsakeligerbasertpåopplæringpåenarbeidsplass

5 Yrkesrettet utdanning, ingen mulighet for å skillemellom2,3og4

9 Ikkerelevant

Blanktegn Intetsvar

209-214STOPDATE

Måned og år da siste formelle utdanning ble avsluttet

Allepersonerialderen15-34årogEDUCSTAT=2ogHATLEVEL≠00

… Månedogår

999999 Ikkerelevant

Blanktegn Intetsvar



215WORKEDUC

Arbeid under den formelle utdanningen Allepersonerialderen15-34år

0 Arbeidet ikke eller arbeidet mindre enn 1 månedperår

1 Arbeidet(bare)somendelavutdanningen

2 Arbeidetunderstudietiden,menarbeidetvarikkeendelavutdanningen

3 Arbeidet(bare)underenpauseistudiene

4 Arbeidet,kombinasjonav1og2



7 Arbeidet,kombinasjonav1,2og3

9 Ikkerelevant

Blanktegn Intetsvar

216-221JOBSTART

Måned og år da første jobb av over 3 måneders varighet begynte etter siste avsluttede formelle utdanning

Kol.209-214≠999999ogblanktegn

000000 Haraldrihattjobbavover3månedersvarighet

000001 Nåværendejobberminførstejobb

…… Månedogår

999999 Ikkerelevant

Blanktegn Intetsvar

222-224JOBDUR

Varighet av første jobb av over 3 måneders varighet (etter siste avsluttede formelle utdanning)

Kol.216-221≠000000og000001og999999

… Antallmåneder

999 Ikkerelevant

Blanktegn Intetsvar

225FINDMETH

Metode for å finne første jobb av over 3 måneders varighet (etter siste avsluttede formelle utdanning)

Kol.216-221≠000000og999999

1 Gjennomutdanningsinstitusjon

2 Gjennomoffentligarbeidsformidling

3 GjennomannonseripressenellerpåInternett

4 Leverteen(spontan)jobbsøknadtilenarbeidsgiver

5 Gjennomfamilieogvenner

6 Fikk jobb etter å ha vært ansatt i samme foretaktidligere (sommerjobb/ekstrajobb, læretid,praktikanttid,frivilligarbeid)

7 Startetegenvirksomhet

8 Annet

9 Ikkerelevant

Blanktegn Intetsvar



226-229JOBOCC

Stilling i første jobb av over 3 måneders varighet (etter siste avsluttede formelle utdanning)

Kol.216-221≠000000og000001og999999

.... ISCO-88 (COM) med 3-sifret eller om mulig4-sifretkode

9999 Ikkerelevant

Blanktegn Intetsvar

230JOBCONTR

Kontrakttype i første jobb av over 3 måneders varighet (etter siste avsluttede formelle utdanning)

Kol.216-221≠000000og000001og999999

1 Selvstendignæringsdrivende

2 Fastansattlønnstaker,heltid

3 Fastansattlønnstaker,deltid

4 Midlertidigansattlønnstaker,heltid

5 Midlertidigansattlønnstaker,deltid

6 Arbeidendefamiliemedlem

9 Ikkerelevant

Blanktegn Intetsvar

231TRANSACT

Hovedaktivitet etter siste avsluttede formelle utdanning og før første jobb av over 3 måneders varighet begynte

Kol.209-214≠999999ogblanktegnog{førstejobbstartetover3månederetterdatoenikol.209-214ellerkol.216-221=000000}1 Sysselsatt—arbeidet i jobb(er)medkort varighet

(høyst3måneder)

2 Obligatoriskmilitærtjenesteellersiviltjeneste

3 Ikkesysselsatt,varaktivtarbeidssøkendeIkke sysselsatt, var ikke aktivt arbeidssøkende pågrunnav:

4 Forpliktelseroverforfamilien

5 Deltakingiuformellutdanning

6 Frivilligarbeid

7 Helseproblemer

8 Andreårsaker

9 Ikkerelevant

Blanktegn Intetsvar

232/237 Vekt for tilleggsundersøkelsen for 2009 (valgfritt) Allepersonerialderen15-34år

0000-9999 Kolonne232-235inneholderheltall

00-99 Kolonne236-237inneholderdesimaltall

238PARNAT)

Foreldrenes statsborgerskap ved fødselen (valgfritt) Allepersonerialderen15-34år

Forkoding,seISOslandklassifisering

9999 Ikkerelevant

Blanktegn Intetsvar




underhenvisningtileuropaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.138/2004av5.desember2003om landbruksregnskaper iFellesskapet(1),særligartikkel2nr.2,og


1) Enrevidertstandardfornæringsgruppering,kaltNACERevisjon 2 (heretter kalt «NACE Rev. 2»), ble vedtattved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.1893/2006 av 20. desember 2006 om innføring av enstandard for næringsgruppering NACE Revisjon 2, ogomendringavrådsforordning(EØF)nr.3037/90ogvisseEF-forordningerinnenforsærligestatistikkområder(2).

2) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen avnevnte forordning,børvedtasslikatNACERev.2kananvendespåulikestatistikkområder.


(1) EUTL33av5.2.2004,s.1.Forordningenendretvedkommisjonsforordning(EF)nr.909/2006(EUTL168av21.6.2006,s.14).

(2) EUTL393av30.12.2006,s.1.

3) I vedlegg I til forordning (EF) nr. 138/2004 fastsettesmetodikken for utarbeiding av landbruksregnskaper iFellesskapet (EAA). Som en følge av den revidertestandardenfornæringsgrupperingbørEAA-metodikkenajourføresogreferansenetilNACERev.1.1erstattes.


5) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvarmeduttalelse fra Den faste komité for landbruksstatistikk,nedsattvedrådsbeslutning72/279/EØF(3)—


Artikkel 1

Vedlegg I til forordning (EF) nr. 138/2004 endres i samsvarmedvedleggItildenneforordning.

Artikkel 2


Denfåranvendelsefra1.april2011.

(3) EFTL179av7.8.1972,s.1.


av 7. mars 2008

om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 138/2004 om landbruksregnskaper i Fellesskapet(*)



For Kommisjonen

JoaquínALMUNIA


____________

2013/EØS/73/26


VEDLEGG

IvedleggItilforordning(EF)nr.138/2004gjøresfølgendeendringer:

1) «NACERev.1»endrestil«NACERev.2»gjennomheleteksten.

2) «ISICRev.3»endrestil«ISICRev.4»gjennomheleteksten.

3) Nummer1.23erstattesmedfølgende:

«1.23. Dersomimidlertidkontraktsarbeidetikkeisinhelhetutføresavspesialenheter(f.eks.dersomgårdbrukereleiermaskiner,men ansetter sine egne arbeidere), skal denne aktiviteten registreres under næring77 iNACERev.2(Utleie-ogleasingvirksomhet);isåfallmåbeløpbetaltavgårdbrukeretilinnleideforetakregistreressom’Andrevarerogtjenester’underrubrikken’Produktinnsats’(jf.2.108)».


«1.55. Ettersom EAA er en integrert del av det europeiske nasjonalregnskapssystemet, anvendes Eurostatsstandardfornæringsgruppering,NACERev.2,vedsammenstillingenavdisseregnskapene.NACERev.2erennæringsinndelingmedfirenivåersombleutarbeideti2006.DenerenrevisjonavindustristandardenfornæringsgrupperingiDeteuropeiskefellesskap(NACE),somførstegangbleoffentliggjortavEurostati1970.»


«1.57. NACERev.2erennæringsgrupperingsomanvendesforådefinerenæringerinasjonalregnskapene.Denbyggerpådetkodesystemetmedfirenivåersombeskrivesnedenfor:

– etførstenivåsombeståravposisjonerangittvedenbokstavkode(næringshovedområder),

– etandrenivåsombeståravposisjonerangittvedentosifrettallkode(næringer),

– ettredjenivåsombeståravposisjonerangittvedentresifrettallkode(næringshovedgrupper),og

– etfjerdenivåsombeståravposisjonerangittvedenfiresifrettallkode(næringsgrupper).»


«1.62. I forbindelse med nasjonalregnskapene defineres jordbruksnæringen som alle enheter som, entenutelukkendeellersammenmedannensekundærøkonomiskvirksomhet,utøvervirksomhetsomhørerinnundernæring01iNACERev.2,«Jordbrukogtjenestertilknyttetjordbruk,jaktogviltstell».Næring01omfatter(*):

– Næringshovedgruppe01.1:Dyrkingavettårigevekster

– Næringshovedgruppe01.2:Dyrkingavflerårigevekster

– Næringshovedgruppe01.3:Planteformering

– Næringshovedgruppe01.4:Husdyrhold

– Næringshovedgruppe01.5:Kombinerthusdyrholdogplanteproduksjon

– Næringshovedgruppe01.6:Tjenestertilknyttetjordbrukogetterbehandlingavveksteretterinnhøsting

– Næringshovedgruppe01.7:Jakt,viltstellogtjenestertilknyttetjaktogviltstell.»

_______________

(*) Seogsådeforklarendemerknadene:Eurostat:NACERev.2,standardfornæringsgrupperinginnenDeeuropeiskefellesskap,arbeidsområde2,serieE,Luxembourg2007.



«1.63. Listen over aktiviteter som er karakteristiske for jordbruksnæringen i EAA, svarer til disse sjunæringshovedgruppene(01.1-01.7),menmedfølgendeunntak:

– listen omfatter produksjon av vin og olivenolje (utelukkende fra druer og oliven fra den sammedriftsenheten)(*),

– listenomfatterikkeaktiviteterknyttettilproduksjonavfrøførogetterformering,ogvisseaktivitetersom iNACERev.2 anses som tjenesteyting i landbruket (f.eks.drift avvanningssystemer–barekontraktsarbeidinnenforlandbrukettasmedher).»

_________________

(*) Innlemmingen av disse aktivitetene innebærer i realiteten ikke noe avvik fra NACE Rev. 2: seinnledningentilNACERev.2.


«1.64. AlleenhetersomutføreraktivitetersomerkarakteristiskeforjordbruksnæringeniEAA,måtasmed.DeberørteenheteneutføreraktivitetersominngårifølgendenæringshovedgrupperiNACERev.2:

– Næringshovedgruppe01.1og01.2:Dyrkingavettårigeogflerårigevekster

– Produksjonavfrø:Bareenhetersomdrivermedformeringavfrø

– Næringshovedgruppe01.3:Planteformering

– Næringshovedgruppe01.4:Husdyrhold

– Næringshovedgruppe01.5:Kombinerthusdyrholdogplanteproduksjon

– Næringshovedgruppe01.6:Tjenestertilknyttetjordbrukogetterbehandlingavveksteretterinnhøsting

– Omfatter ikkeenhetersomyterandre tjenester i landbruketennkontraktsarbeid (dvs.enhetersomdrivervanningssystemerellerbehandlersåfrø)

– Næringshovedgruppe01.7:Jakt,viltstellogtjenestertilknyttetjaktogviltstell.»

9) Nummer1.65utgår.

10)Ibokstava)overnr.1.67skaltittelenlyde:

«a)Næringshovedgruppe01.1-01.3:Dyrkingavettårigeogflerårigevekster,planteformering»

11)Nummer1.67erstattesmedfølgende:

«1.67. Næringshovedgruppene01.1-01.3ersystematiskinndelt,slikatdetermuligåklassifiserealleaktiviteterknyttettilplanteproduksjoniEUsmedlemsstater.»

12)Nummer1.69utgår.


«1.71. Når egenproduserte landbruksvarer bearbeides av samme produksjonsenhet, skal de bearbeidedeproduktene ifølgekonvensjonensomanvendes iNACERev.2(*),ogsåklassifiseresunder landbruk. ICPAbehandlesforeksempeldruemost,vinogolivenoljesomnæringsmidler.INACERev.2klassifiseresproduksjon av vin og olivenolje under næringshovedområde C ’Produksjon’ (næringsgruppe 11.02’Produksjon av vin’ og næringsgruppe 10.41 ’Produksjon av oljer og fettstoffer’). Bare produksjonav vindruer og oliven klassifiseres under landbruk (næringsgruppe 01.21 ’Dyrking av druer’ ognæringsgruppe01.26’Dyrkingavoljeholdigefrukter’). Ifølgekonvensjonennevntovenforskalvinogolivenoljesomerprodusertfradruerogolivendyrketvedsammeproduksjonsenhet,klassifiseresunderlandbruk.

___________

(*) SeinnledningentilNACERev.2:StandardfornæringsgrupperinginnenDeeuropeiskefellesskap,arbeidsområde2,serieE,Luxembourg2007.»


14)Ibokstavb)overnr.1.76skaltittelenlyde:

«b)Næringshovedgruppe01.4:Husdyrhold»

15)Nummer1.77utgår.

16)Inr.1.78skalannetpunktumlyde:

«Værimidlertidoppmerksompåatdriftavveddeløpsstallerogrideskolerikkeerenkarakteristisklandbruksaktivitet(menhørerinnunder’Sports-ogfritidsaktiviteterogdriftavfornøyelsesetablissementer’:Næring93)(jf.2.210).»

17)Ibokstavc)overnr.1.80skaltittelenlyde:

«c)Næringshovedgruppe01.6:Tjenestertilknyttetjordbrukogetterbehandlingavveksteretterinnhøsting»


«1.80. Aktiviteteneinæringshovedgruppe01.6kaninndelesitokategorier:

– tjenesteyting i landbruket i form av kontraktsarbeid på produksjonsstadiet (dvs. kontraktsarbeidinnenforlandbruk)

– ‘annen’tjenesteytingilandbruket(driftavvanningssystemer,behandlingavsåfrøosv.).»


«1.81. TjenestertilknyttetlandbrukidenandrekategorienbehandlesikkesomkarakteristiskeEEA-aktiviteter(selvomderegistreresinasjonalregnskapeneslandbruksregnskap),ettersomdeikkeertradisjonelleellertypiskelandbruksaktiviteter.»

20)Inr.1.86skalannetpunktumlyde:

«Dersomgårdbrukerenimidlertidleiermaskinerutenbetjeningspersonaleellermedbarenoeavdetnødvendigepersonalet, slik atdenegentligeaktivitetenutføres avgårdbrukerenvedhjelpavdissemaskinene,hørerdenneaktiviteteninnunder77iNACERev.2.»


«1.89. Husdyrholdmotgodtgjøring(fôrvert)hørerinnunderkontraktsarbeidilandbruket,ettersomdeteretleddiproduksjonsprosesseni landbruket.Dennepostenomfatter imidlertidikkeoppdrettogstellavprivateridehester,sidendisseaktiviteteneikkeutgjørproduksjonavvarer,menerentjenesteihenholdtilESA95(næringshovedområdeRiNACERev.2).»

22)Ibokstavd)overnr.1.92skaltittelenlyde:

«d)Næringshovedgruppe01.7:Jakt,viltstellogtjenestertilknyttetjaktogviltstell.»


«1.92. Denne gruppen omfatter følgende aktiviteter: i) jakt og viltstell på kommersielt grunnlag; ii) jakt ogfangstavdyrmedhenblikkpåproduksjonavnæringsmidler,pelsverkellerskinn, tilforskningsformål,tilzoologiskehagerellersomkjæledyr; iii)produksjonavpelsverk,skinnavkrypdyreller fuglersomstammer fra jakt eller fangst.Vær oppmerksom på at produksjon av skinn og huder fra slakterier ogjakt utført som sports- eller fritidsaktivitet, ikke hører inn under aktiviteter som er karakteristiske forlandbruket.’Jaktgruppen’omfatterhellerikkeviltoppdrettveddriftsenheter,sominngårinæringsgruppe01.49’Husdyrholdellers’.»


24)Inr.1.93erstattesligningenfor«landbruksnæringeniEAA»medfølgendeligning:

«Landbruks-næringeniEAA = Landbruketihenholdtilnasjonalregnskapet

– Enhetersomprodusererfrø(tilforskningellersertifisering)

– Produksjon i enheter som yter andre tjenester tilknyttet landbruket ennkontraktsarbeid(f.eks.driftavvanningssystemer)

– Enheterderlandbruksaktivitetenbareerenfritidsaktivitet

+ Landbruksaktiviteterienheterderdetteikkeerhovedvirksomhet(jf.1.18)»

25)Førsteleddinr.2.055skallyde:

«1.Detoaktivitetenesomutføres,skalklassifiseresunderforskjelligefiresifredenivåeriNACERev.2(næring01: Jordbrukog tjenester tilknyttet jordbruk, jakt ogviltstell).Anvendelsen avdette kriteriet utelukker foreksempelverdisettingavfrøsomerprodusertogbrukttilplanteproduksjonvedsammedriftsenhet(isammeregnskapsperiode).»

26)Inr.2.062skalførstepunktumlyde:

«Landbruksprodukter som er bearbeidet ved landbruksenheten på enmåte som gjør at de kan skilles ut (dvs.slik at de gir opphav til en lokal virksomhetsenhet utenfor landbruket), og som konsumeres av gårdbrukerneshusholdninger,registreressomproduksjonunder’Produksjonsindustrien’(næringshovedområdeCiNACERev.2)somegetkonsum.»


«2.063.Beregnetleieverdiavegenboligregistreresikkeher,menunder’Utleieavegenellerleidfasteiendom’(næringsgruppe68.20iNACERev.2).Utleieavboligererikkeenlandbruksaktivitet,menenaktivitetsomalltidansesåkunneskillesfralandbruksaktivitet.»

_____________________________




med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF)nr. 458/2007 av 25. april 2007 om det europeiske systemetforintegrertestatistikkaroversosialtryggleik(ESSPROS)(1),særlegartikkel7nr.1ogartikkel7nr.3,og


1) Ved forordning (EF) nr. 458/2007 er det fastsett eimetodologisk ramme som skal nyttast ved utarbeidingav statistikkar som kan jamførast og er til nytte forFellesskapet, og fristar for innsending og spreiing avstatistikkarsomerutarbeiddeisamsvarmedESSPROS.

2) Imedhaldavartikkel7nr.3iforordning(EF)nr.458/2007skal det vedtakast gjennomføringstiltak som gjeldden nærmare klassifiseringa av data som er omfatta,definisjonanesomskalnyttastogajourføringaavreglane


(1) TEUL113av30.4.2007,s.3.

for spreiing av det grunnleggjande ESSPROS-systemet ogmodulenompensjonsmottakarar.

3) Deitiltakasomerfastsetteidenneforordninga,erisamsvarmedfråsegnafråUtvaletforstatistikkprogrammet—

VEDTEKEDENNEFORORDNINGA:

Artikkel 1

Deigjennomføringstiltakasomkrevstimedhaldavartikkel7nr. 3 i forordning (EF) nr. 458/2007 med omsyn til detgrunnleggjandeESSPROS-systemet (for kvantitative data ogkvalitativeopplysningar etterordningarogeinskildeytingar)ogmedomsyntilmodulenompensjonsmottakarar,erfastsetteivedleggIogII.

Artikkel 2

Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho erkunngjordiTidend for Den europeiske unionen.


av 8. januar 2008

om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 458/2007 om det europeiske systemet for integrerte statistikkar over sosial tryggleik (ESSPROS) med omsyn til definisjonar for og nærmare klassifisering og ajourføring av reglane for spreiing i samband med det grunnleggjande

ESSPROS-systemet og modulen om pensjonsmottakarar(*)

Denneforordningaerbindandeialledelaroggjelddirekteiallemedlemsstatane.

UtferdaiBrussel,8.januar2008.

For Kommisjonen

JoaquínALMUNIA


______________

2013/EØS/73/27


VEDLEGG 1

DEFINISJONAR

1. DEFINISJONAR FOR DET GRUNNLEGGJANDE ESSPROS-SYSTEMET

1.1. GRUPPEINNDELINGAVORDNINGAR:KRITERIUMSOMORDNINGARFORSOSIALTRYGGLEIKSKALKLASSIFISERASTETTER

1.1.1. Avgjerdsmakt

«Avgjerdsmakt»visertildeneiningasomtekdeiviktigasteavgjerdene,dvs.omstorleikenpåytingane,vilkåraforutbetalingogfinansieringaavordninga.Ordninganekanvereoffentlegeellerikkje-offentlege.

1.1.2. Rettsleg grunnlag

«Rettsleg grunnlag» viser til det regelverket som er fastsett for personar som har rett til medlemsskap iordninga.Medlemsskapetieiordningforsosialtryggleikkanvereobligatoriskellerfrivillig.

1.1.3. Fastsetjing av rettar

«Fastsetjing av rettar» viser til grunnlaget for korleis ein person har rett til ytingar, dvs. om ytingane eravhengigeavinnbetalingavpremiarellerikkje.

1.1.4. Verkeområdet for ordninga

«Verkeområdetforordninga»visertildendelenavfolkesetnadensomerverna(heilefolkesetnaden,alleellerstørstepartenavarbeidstakaraneellersærlegedelaravfolkesetnaden).

1.1.5. Vernenivå

«Vernenivå»visertilomordninganeforsosialtryggleiktilbyreitgrunnleggjandeellerutfyllandevernenivå.

1.2. INNTEKTERKNYTTETILORDNINGARFORSOSIALTRYGGLEIK

1.2.1. «Trygde-ogpensjonspremiar»tyderdeiutgiftenesomarbeidsgjevaraneharpåvegneravarbeidstakaranesine,ellersompersonarsomharretttilytingar,harforåsikrerettensintilstønad.

1.2.2. «Tilskotfråoffentlegforvalting»tyderdeiutgiftenesomdenoffentlegeforvaltingahartildriftavoffentlegeordningar som ikkje er avgiftsbaserte, og til økonomisk støtte frå den offentlege forvaltinga til andreinnanlandskeordningarforsosialtryggleik.

1.2.3. «Overføringarfråandreordningar»tyderutbetalingarutanvederlagsomvertmotteknefråandreordningarforsosialtryggleik.Desseomfattartrygde-ogpensjonspremiarsomvertoverførdefråandreordningar.

1.2.4. «Andreinntekter»tyderymseløpandeinntekterfråordningarforsosialtryggleik.

1.3. UTGIFTERKNYTTETILORDNINGARFORSOSIALTRYGGLEIK

1.3.1. Funksjonar

Funksjonentileiordningforsosialtryggleiksvarartildeiviktigasteføremålaforsosialtryggleik,utanomsyntilregelverkellerinstitusjonelleføresegner.

1.3.1.1. Sjukdom/helseteneste

Tryggingavinntektogstønadiformavkontantytingarisambandmedfysiskellerpsykisksjukdom,bortsettfråfunksjonshemming.Helsetenesteneteksiktepååhaldevedlag,bøtepåellerbetrehelsatilpersonarsomharretttilytingar,utanomsyntilkvasomeropphavettilhelseproblemet.

1.3.1.2. Funksjonshemming

Tryggingavinntektogstønadiformavkontant-ellernaturalytingar(bortsettfråhelsetenester)isambandmedatfysiskellerpsykiskfunksjonshemmapersonarharnedsettevnetilåtadeliøkonomiskogsosialverksemd.


1.3.1.3. Alderdom

Tryggingav inntektogstønad i formavkontant-ellernaturalytingar (bortsett fråhelsetenester) i sambandmedalderdom.

1.3.1.4. Statussometterlaten

Tryggingavinntektogstønadiformavkontant-ellernaturalytingarisambandmedateitfamiliemedlemdøyr.

1.3.1.5. Familie/barn

Stønadiformavkontant-ellernaturalytingar(bortsettfråhelsetenester)isambandmedutgiftervedgraviditet,fødselogadopsjon,omsorgforbarnogpleieavandrefamiliemedlemmer.

1.3.1.6. Arbeidsløyse

Tryggingavinntektogstønadiformavkontant-ellernaturalytingarisambandmedarbeidsløyse.

1.3.1.7. Bustad

Støttetilutgifterisambandmedbustad.

1.3.1.8. Sosialutstøyting(ikkjenemntandrestader)

Stønadiformavkontant-ellernaturalytingar(bortsettfråhelsetenester)somsærlegermeinteforåmotkjempesosialutstøyting,ogsomikkjeeromfattaaveinavdeiandrefunksjonane.

1.3.2. Ytingar knytte til sosial tryggleik

1.3.2.1. «Kontantyting»tydereiytingsomvertutbetalt ikontantar,utanatdeternokokravomatmottakaranemåleggjeframdokumentasjonfordeifaktiskeutgiftenesine.

1.3.2.2. «Naturalytingar» tyder ytingar som vert tildelte i form av varer og tenester. Desse kan ytast i form avrefusjonar,ellerdirekte.

1.3.2.3. «Stønadermedbehovsprøving»tyderstønadersomuttrykkjelegellerunderforståtteravhengigeavatinntektaog/ellerformuentilstønadsmottakarenliggundereitfastsettnivå.

1.3.3. «Administrasjonsutgifter»tyderutgiftersomerknyttetilleiingaogforvaltingaavordninga.

1.3.4. «Overføringar tilandreordningar» tyderutbetalingarutanvederlagsomvertbetalte tilandreordningar forsosialtryggleik.Desseomfattartrygde-ogpensjonspremiarsomvertoverførdetilandreordningar.

1.3.5. «Andreutgifter»tyderulikeutgifterisambandmedordningarforsosialtryggleik(betalingavformuesinntektogandreutgifter).

2. DEFINISJONAR FOR MODULEN OM PENSJONSMOTTAKARAR

2.1. PENSJONSMOTTAKARAR

TaletpåmottakararikvarfasekandefinerastsomtaletpåpersonarsommottekminstéinpensjonavdeisjukategorianeiESSPROS:

– uførepensjon,

– førtidspensjonpågrunnavnedsettarbeidsevne,

– alderspensjon,

– førtidspensjon,

– delpensjon,

– etterlatnepensjon

– førtidspensjonsomerknytttiltilhøvepåarbeidsmarknaden.

Einpersonsommottekfleireennéinpensjon,verttaltberreéingong(taletpåmottakararutandobbeltteljing).


2.1.1. «Uførepensjon»tyderperiodiskeutbetalingarsomermeinteforåtryggjeellerutfylleinntektatilpersonarsomerunderlovfesta/normalpensjonsalder,slikdeterfastsettireferanseordninga,ogsomhareifunksjonshemmingsomgjevnedsettevnetilåarbeideellerhainntektovereitminstenivåsomerfastsettvedlovgjeving.

2.1.2. «Førtidspensjonpågrunnavnedsettarbeidsevne»tyderperiodiskeutbetalingar tileldrearbeidstakararsomgåravmedpensjonførdeioppnårlovfesta/normalpensjonsalder,slikdeterfastsettireferanseordninga,somfølgjeavnedsettarbeidsevne.

2.1.3. «Alderspensjon»tyderperiodiskeutbetalingarsomermeintefori)åtryggjeinntektatilmottakarenetterathan/hohar slutta i inntektsgjevandearbeidved lovfesta/normalpensjonsalder, eller ii) åutfylle inntekta tileldrepersonar(bortsettfråkortvarigstønad).

2.1.4. «Førtidspensjon»tyderperiodiskeutbetalingarsomermeinteforåtryggjeinntektatilmottakararsomgåravmedpensjonførdeioppnårlovfesta/normalpensjonsalder,slikdeterfastsettidengjeldandeordninga.

2.1.5. «Delpensjon»tyderperiodiskeutbetalingaraveindelavdensamlaalderspensjonentileldrearbeidstakararsomheldframmedåarbeide,mensomredusererarbeidstidaellerhareiinntektfråyrkesverksemdsomliggundereifastsettgrense.

2.1.6. «Etterlatnepensjon»tyderperiodiskeutbetalingartilpersonarmedretttilstønadsomfølgjeavtilhøvetdeiratileinavdødpersonsomeromfattaavordninga(enkjer,enkjemenn,foreldrelauseo.l.).

2.1.7. «Førtidspensjon som er knytt til tilhøve på arbeidsmarknaden» tyder periodiske utbetalingar til eldrearbeidstakararsomgåravmedpensjonførdeioppnårlovfesta/normalpensjonsalderpågrunnavarbeidsløyseeller nedskjeringar i arbeidslivet som følgje av økonomiske tiltak, t.d. omstrukturering i ein industri- ellerhandelssektor.

2.2. LOVFESTA/NORMALPENSJONSALDERFORYTINGARVEDALDER

«Lovfesta pensjonsalder for ytingar ved alder» tyder alderen då ytingar ved alder kan utbetalast, dersomdette er fastsett ved lovgjeving eller avtale. Denne alderen kan variere både mellom statar og innanformedlemsstatane,altetterverksemdssektor,yrke,kjønnosv.

Dersom det ikkje finst nokon lovfesta pensjonsalder, skal det nyttast ein normal pensjonsalder, dvs. denpensjonsalderensomgjeldinnanfordenordningasombetalarutpensjonentilmottakaren.

3. REFERANSEHANDBOK

Deinærmaredefinisjonanesomskalnyttastvedbrukavdenneforordninga,erfastsetteiESSPROS-handboka,somerutarbeiddavEuropakommisjonenisamarbeidmedmedlemsstatane.

____________


VEDLEGG 2

NÆRMARE KLASSIFISERING

1. KLASSIFISERING AV ORDNINGAR OG AV KVANTITATIVE DATA (MEDREKNA INNTEKTER, UTGIFTER OG YTINGAR ETTER FUNKSJON) SOM ER OMFATTA AV DET GRUNNLEGGJANDE ESSPROS-SYSTEMET

1.1 KLASSIFISERINGAVORDNINGAR(kvalitativeopplysningar)

Kriterium: Avgjerdsmakt

Offentlegeordningar

Ikkje-offentlegeordningar

Kriterium: Rettsleg grunnlag

Obligatoriskeordningar

Frivilligeordningar

Kriterium: Fastsetjing av rettar

Avgiftsbaserteordningar

Ikkje-avgiftsbaserteordningar

Kriterium: Verkeområde

Universelleordningar

Allmenneordningar

Særlegeordningar

Kriterium: Vernenivå

Grunnleggjandeordningar

Tilleggsordningar


1.2. KLASSIFISERINGAVKVANTITATIVEDATA

Den fullstendige nærmare klassifiseringa som skal nyttast på obligatoriske data som skal sendast over tilEurostat, er fastsett i ESSPROS-handboka, som er utarbeidd av Europakommisjonen i samarbeid medmedlemsstatane.Dennenærmareklassifiseringaersamlapåførstenivåiklassifiseringanedanfor.

1.2.1. Inntekter

IdetgrunnleggjandeESSPROS-systemeterinntekterfråordningarforsosialtryggleikklassifiserteettertypeogopphav.Typenopplyseromkvaslagsinnbetalingdetdreiersegomellerkvasomerårsakatilinnbetalinga:trygde-ogpensjonspremiar,tilskotfråoffentlegforvalting,overføringarfråandreordningarogandreinntekter.

1.2.1.1. Inntekter etter type

Samlainntekter

Trygde-ogpensjonspremiar

Trygde-ogpensjonspremiarsomerinnbetalteavarbeidsgjevarane

Trygde-ogpensjonspremiarsomerinnbetalteavpersonarsomharretttilytingar

Tilskotfråoffentlegforvalting

Øyremerkteskattarogavgifter

Allmenneinntekter

Overføringarfråandreordningar

Trygde-ogpensjonspremiarsomvertoverførdefråandreordningar

Andreoverføringarfråandreinnanlandskeordningar

Andreinntekter

Formuesinntekt

Andreinntekter

1.2.1.2. Inntekter etter opphav

Opphavet opplyseromdeninstitusjonellesektorensominnbetalingavertmottekenfrå.

Klassifiseringaavdeiinstitusjonellesektoranesominntektenefråordningarforsosialtryggleikharopphavi,erdensamesomernyttainasjonalrekneskapen(ENS95).

Føretak

Sentralstyresmakt

Regionaloglokalstyresmakt

Trygdeforvaltingar

Hushald

Ideelleorganisasjonar

Utlandet


1.2.2. Utgifter

Utgiftene i samband med ordningar for sosial tryggleik er klassifiserte etter type, med opplysningar omkvaslagsutgifterdetdreiersegomellerkvasomerårsaka tilutgiftene:ytingarknytte til sosial tryggleik,administrasjonsutgifter,overføringartilandreordningarogandreutgifter.

Ytingarknyttetilsosialtryggleikerdelteinniytingarmedogutanbehovsprøving.Klassifiseringaavytingarknyttetilsosialtryggleikinneheldendåeiinndelingmellomkontantytingar(iformaveiperiodiskutbetalingellereineingongssum)ognaturalytingar.Dessutanvertdetnyttaeimeirdetaljertklassifiseringderpostaneerinndelteetteromdeierrelevanteberreforéinavellereiavgrensamengdavdeifunksjonanesomerførdeoppidel1.2.3.DennemeirdetaljerteklassifiseringaerdefinertiESSPROS-handboka.

Samlautgifter

Ytingarknyttetilsosialtryggleik

Ytingarknyttetilsosialtryggleik,utanbehovsprøving

Kontantytingar,utanbehovsprøving

Periodiskekontantytingar,utanbehovsprøving

Eingongsytingarikontantar,utanbehovsprøving

Naturalytingar,utanbehovsprøving

Ytingarknyttetilsosialtryggleik,medbehovsprøving

Kontantytingar,medbehovsprøving

Periodiskekontantytingar,medbehovsprøving

Eingongsytingarikontantar,medbehovsprøving

Naturalytingar,medbehovsprøving

Administrasjonsutgifter

Overføringartilandreordningar

Trygde-ogpensjonspremiarsomvertoverførdetilandreordningar

Andreoverføringartilandreinnanlandskeordningar

Andreutgifter

1.2.3. Ytingar etter funksjon

Klassifiseringaetterfunksjonersomfølgjer:

Sjukdom/helseteneste

Funksjonshemming

Alderdom

Statussometterlaten

Familie/barn

Arbeidsløyse

Bustad

Sosialutstøyting(ikkjenemntandrestader)


2. NÆRMARE KLASSIFISERING AV PENSJONSMOTTAKARAR

2.1. DATA

Samla tal på pensjonsmottakarar utan dobbeltteljing

Samla tal på pensjonsmottakarar (funksjonshemming) utan dobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavuførepensjonutandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavførtidspensjon på grunn av nedsett arbeidsevneutandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavuførepensjon (utan behovsprøving)utandobbeltteljing

Samla tal på mottakarar av førtidspensjon på grunn av nedsett arbeidsevne (utan behovsprøving) utandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavuførepensjon(med behovsprøving)utandobbeltteljing

Samla tal på mottakarar av førtidspensjon på grunn av nedsett arbeidsevne (med behovsprøving) utandobbeltteljing

Samla tal på pensjonsmottakarar (alderspensjon og etterlatnepensjon) utan dobbeltteljing

Samla tal på pensjonsmottakarar (alderdom) utan dobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavalderspensjonutandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavførtidspensjonutandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavdelpensjonutandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavalderspensjon (utan behovsprøving)utandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavførtidspensjon (utan behovsprøving)utandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavdelpensjon (utan behovsprøving)utandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavalderspensjon (med behovsprøving)utandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavførtidspensjon (med behovsprøving)utandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavdelpensjon (med behovsprøving)utandobbeltteljing

Samla tal på pensjonsmottakarar (status som etterlaten) utan dobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavetterlatnepensjon (utan behovsprøving)utandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavetterlatnepensjon (med behovsprøving)utandobbeltteljing


Samla tal på pensjonsmottakarar (arbeidsløyse) utan dobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavførtidspensjon som er knytt til tilhøve på arbeidsmarknaden (utan behovsprøving)utandobbeltteljing

Samlatalpåmottakararavførtidspensjon som er knytt til tilhøve på arbeidsmarknaden (med behovsprøving)utandobbeltteljing

2.2. TILLEGGSOPPLYSNINGAR

Lovfestaellernormalpensjonsalderetterkjønnogetterordning

Referansedato/utrekningsmetodeetterordning


VEDLEGG 3

AJOURFØRING AV REGLANE FOR SPREIING

1. AJOURFØRING AV REGLANE FOR SPREIING I SAMBAND MED DET GRUNNLEGGJANDE ESSPROS-SYSTEMET

1.1. AJOURFØRINGAVREGLANEFORSPREIINGAVKVANTITATIVEDATAETTERGRUPPEINNDELINGAVORDNINGAR

1.1.1. Gruppeinndeling av ordningar etter kriterium

Visse brukarar vil få løyve til å offentleggjere data etter gruppeinndeling avordningar i samsvarmeddenESSPROS-klassifiseringaavordningarsomerdefinertvedkriteriaidel1.1(Gruppeinndelingavordningar)ivedlegg1.

1.1.2. Data etter ordningar

Visse brukarar vil få løyve til å offentleggjere data etter ordningar eller etter grupper av ordningar fordei statane som ikkje gjev uttrykkjeleg samtykke til fullstendig spreiing av omsyn til krav om fortruleghandsaming.Gruppeneavordningarmåvereisamsvarmeddeireglaneforspreiingsomerfastsetteavkvareinskildmedlemsstatsomdetgjeld.

1.2. AJOURFØRINGAVREGLANEFORSPREIINGAVKVALITATIVEOPPLYSNINGARETTERORDNINGOGETTERKVAREINSKILDYTING

Eurostatvilfåløyvetilåoffentleggjerekvalitativeopplysningaretterordningogetterkvareinskildyting,meddenstøttasomerføremålstenleg.

2. AJOURFØRING AV REGLANE FOR SPREIING AV DATA OM PENSJONSMOTTAKARAR

2.1. AGGREGAT AV KATEGORIAR I SAMSVAR MED ESSPROS-KLASSIFISERINGA AVPENSJONSMOTTAKARAR

Visse brukarar vil få løyve til å offentleggjere data om dei sju pensjonskategoriane og for aggregat avkategoriarisamsvarmedESSPROS-klassifiseringaavpensjonsmottakararidel2(Nærmareklassifiseringavpensjonsmottakarar)ivedlegg2.

Visse brukarar vil òg få løyve til å offentleggjere inndelinga mellom mottakarar av ytingar med ogutan behovsprøving, i samsvar med ESSPROS-klassifiseringa av pensjonsmottakarar i del 2 (Nærmareklassifiseringavpensjonsmottakarar)ivedlegg2.

2.2. DATAETTERORDNINGAR

Visse brukarar vil få løyve til å offentleggjere data etter ordningar eller etter grupper av ordningar fordei statane som ikkje gjev uttrykkjeleg samtykke til fullstendig spreiing av omsyn til krav om fortruleghandsaming.Gruppeneavordningarmåvereisamsvarmeddeireglaneforspreiingsomerfastsetteavkvareinskildmedlemsstatsomdetgjeld.

______________



underhenvisningtiltraktatenomopprettelseavDeteuropeiskefellesskap,særligartikkel157nr.3,


underhenvisningtiluttalelsefraDeneuropeiskeøkonomiskeogsosialekomité(1),

underhenvisningtiluttalelsefraRegionkomiteen(2),



1) ILisboa-strategien forvekstogsysselsetting leggesdetvektpåbehovet for å skapegodevilkår for investeringi kunnskap og innovasjon i Europa, for å stimulerekonkurranseevnen, veksten og sysselsettingen i Deneuropeiskeunion.

2) Deterførstogfremstmedlemsstatenesomharansvaretfor å opprettholde et sterkt industri-, konkurranse- oginnovasjonsgrunnlag i Europa. Den utfordring Deneuropeiske union står overfor innenfor innovasjon, harimidlertidenslikkarakterogetsliktomfangatdetogsåkreverhandlingpåfellesskapsplan.

3) Fellesskapet bør støtte fremming av innovasjon,særlig gjennom det sjuende rammeprogrammet forforskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon,

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 97 av 9.4.2008, s. 1, eromhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 93/2008 av 4. juli 2008 omendring av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlege områdeutanfor dei fire fridommane, se EØS-tillegget tilDen europeiske unions tidendenr.64,23.10.2008,s.26.

(1) EUTC161av13.7.2007,s.28.(2) EUTC146av30.6.2007,s.27.(3) Europaparlamentsuttalelseav26.september2007(ennåikkeoffentliggjort

i EUT), Rådets felles holdning av 21. januar 2008 (EUT C 52 E av26.2.2008, s.7)ogEuropaparlamentetsholdningav11.mars2008 (ennåikkeoffentliggjortiEUT).

rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon,programmetforlivslanglæringogstrukturfondene.

4) Deterbehovforetnyttinitiativpåfellesskapsplan,Deteuropeiskeinstituttforinnovasjonogteknologi(heretterkaltEIT),foråutfylleeksisterendepolitikkoginitiativerpå fellesskapsplan og nasjonalt plan ved å fremmeintegrasjon av kunnskapstrekanten – høyere utdanning,forskningoginnovasjon–iheleDeneuropeiskeunion.

5) På Det europeiske rådsmøte 15. og 16. juni 2006 bleKommisjonenoppfordrettilåutarbeideetformeltforslagom opprettelse av EIT, som skulle legges fram høsten2006.

6) EIT bør først og fremst ha som mål å bidra tilutviklingen av Fellesskapets og medlemsstatenesinnovasjonskapasitetvedåtrekkepåvirksomhetinnenforhøyere utdanning, forskning og innovasjon på høyestenivå. I den forbindelse bør EIT forenkle og forbedrenettverksbyggingogsamarbeidogskapesynergimellominnovasjonsmiljøeneiEuropa.

7) EITs virksomhet bør omfatte strategiske, langsiktigeutfordringer som EU står overfor når det gjelderinnovasjon, særlig på tverrfaglige områder, herunderde somalleredeer identifisertpå fellesskapsplan. Idenforbindelse bør EIT fremme periodisk dialog med detsivilesamfunn.

8) EIT bør prioritere overføringen av sin virksomhetinnenfor høyere utdanning, forskning og innovasjontil næringslivet og en kommersiell anvendelse, samtstøtte til nye foretak, knoppskytingsforetak og små ogmellomstorebedrifter(SMB).

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 294/2008/EF

av 11. mars 2008

om opprettelse av Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi(*)

2013/EØS/73/28


9) EIT bør fortrinnsvis virke gjennom kvalitetsbaserte,selvstendige partnerskap mellom institusjoner forhøyere utdanning, forskningsorganisasjoner, foretakog andre berørte parter i form av bærekraftige oglangsiktige, selvfinansierende, strategiske nettverk iinnovasjonsprosessen. Disse partnerskapene bør velgesut av EITs styre på grunnlag av en kvalitetsbasertframgangsmåte med innsynsmulighet, og utpekestil kunnskaps- og innovasjonsnettverk (heretterkalt «KI-nettverk»). Styret bør dessuten styre EITsvirksomhet og vurdere KI-nettverkenes virksomhet.Styrets sammensetning bør gjenspeile erfaring franæringslivetoghøyereutdanningog/ellerforskningsamtfrainnovasjonssektoren.

10) For å bidra til konkurranseevnen til, styrke deninternasjonale interessen for og innovasjonskapasitetentildeneuropeiskeøkonomi,børEITogKI-nettverkenekunne tiltrekke seg partnerorganisasjoner, forskere ogstudenter fra hele verden, blant annet ved å fremmederesmobilitet,samtsamarbeidemedorganisasjonerfratredjestater.

11) Forholdet mellom EIT og KI-nettverkene bør byggepå avtaler som fastsetter KI-nettverkenes rettigheterog forpliktelser, sikrer tilstrekkelig samordning ogbeskriver ordningene for overvåking og vurdering avKI-nettverkenesvirksomhetogresultater.

12) Det er behov for å støtte høyere utdanning som enintegrert del av den omfattende innovasjonsstrategien,ettersomdenofteglimrermedsittfravær.AvtalenmellomEIT og KI-nettverkene bør inneholde bestemmelserom at de grader og diplomer som tildeles gjennomKI-nettverkene, bør tildeles av deltakende institusjonerfor høyere utdanning, som bør oppfordres til også åbetegne disse som EIT-grader og -diplomer. EIT børgjennomsinvirksomhetogsittarbeidbidratilåfremmemobilitet på området europeisk forskning og høyereutdanning samt fremme overførbarheten for stipendersom er tildelt forskere og studenter innenfor rammenav KI-nettverkene. Denne virksomheten bør utøvesmed forbehold for europaparlaments- og rådsdirektiv2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning avfagligekvalifikasjoner(1).

13) EIT bør utarbeide klare og tydelige retningslinjer forforvaltningavimmaterialretten,sombørfremmebrukenavimmaterialrettenpåegnedevilkår.IdisseretningslinjenebørdetfastsettesatdetskaltashensyntilbidragenefraKI-nettverkenes ulike partnerorganisasjoner, uavhengigavbidragenesstørrelse.Nårdetgjeldervirksomhetsomfinansieres gjennom fellesskapsrammeprogrammer for

(1) EUT L 255 av 30.9.2005, s. 22. Direktivet sist endret vedkommisjonsforordning(EF)nr.1430/2007(EUTL320av6.12.2007,s.3).

forskningogteknologiskutvikling,fårreglenefordisseprogrammeneanvendelse.

14) DetbørfastsettesegnedebestemmelserforåsikreEITsansvarogåpenhet.EgnedereglerforEITsvirkemåtebørfastsettesiinstituttetsvedtekter.

15) EITbørhastatussomjuridiskpersonog,foråsikreenselvstendigvirkemåteoguavhengighet,børEITforvaltesittegetbudsjett,oginntektenebøromfatteetbidragfraFellesskapet.

16) EITbørbestrebesegpååinnhentestørrefinansiellebidragfraprivatsektorsamtfrainntektfraegenvirksomhet.Detforventes derfor vesentlige bidrag fra næringslivet ogfinans- og tjenestesektoren til EITs budsjett, og særligtilKI-nettverkenesbudsjett.KI-nettverkenebør ta siktepå å innhente så store bidrag fra privat sektor sommulig. KI-nettverkene og deres partnerorganisasjonerbør offentliggjøre at deres virksomhet utøves innenforrammenavEIT,ogatdemottaret finansieltbidrag fraDeneuropeiskeunionsalminneligebudsjett.

17) Fellesskapets bidrag til EIT bør finansiere kostnadenesom påløper i forbindelse med opprettelsen avEIT og KI-nettverkene samt administrasjons-og samordningsvirksomheten. For å unngådobbeltfinansiering bør denne virksomheten ikkesamtidigmottabidragfraandrefellesskapsprogrammer,som rammeprogrammet for forskning, teknologiskutvikling og demonstrasjon, rammeprogrammetfor konkurranseevne og innovasjon, programmet forlivslang læring eller fra strukturfondene. Dersom etKI-nettverkellerenpartnerorganisasjonsøkerdirekteomfellesskapsstøtte fra disse programmene eller fondene,bør ikke deres søknader foretrekkes framfor andresøknader.

18) Fellesskapets budsjettbehandling bør fortsatt gjelde forfellesskapstilskuddet og eventuelle andre tilskudd sominntas i Den europeiske unions alminnelige budsjett.Revisjonsretten bør revidere regnskapet i samsvarmedrådsforordning(EF,Euratom)nr.1605/2002av25. juni2002 om finansreglementet som får anvendelse på Deeuropeiskefellesskapsalminneligebudsjett(2).

19) Idenneforordningfastsettesdetenfinansiellrammefortidsrommet 2008–2013, som skal utgjøre det viktigstereferansegrunnlaget for budsjettmyndigheten, somdefinertinr.37identverrinstitusjonelleavtalenav17.mai2006mellomEuropaparlamentet,RådetogKommisjonenombudsjettdisiplinoggodøkonomistyring(3).


(3) EUT C 139 av 14.6.2006, s. 1. Den tverrinstitusjonelle avtale endretved europaparlaments- og rådsbeslutning 2008/29/EF (EUT L 6 av10.1.2008,s.7).


20) EIT er et fellesskapsorgan i henhold til artikkel 185nr. 1 i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002, ogFellesskapets finansreglementbørderfor få anvendelse.Kommisjonsforordning (EF,Euratom)nr.2343/2002av19.november2002omdetfinansiellerammereglementetfor organene nevnt i artikkel 185 i rådsforordning (EF,Euratom) nr. 1605/2002(1) bør derfor få anvendelse påEIT.

21) EIT bør hvert år utarbeide en rapport som redegjørfor virksomheten i det foregående kalenderår, samtet løpende, treårig arbeidsprogram som beskriverplanlagtvirksomhetogsomlarEITreagerepåinternogekstern utvikling innenfor vitenskap, teknologi, høyereutdanning,innovasjonogandrerelevanteområder.Dissedokumentene bør framlegges for Europaparlamentet,Kommisjonen, Revisjonsrådet, Den europeiskeøkonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen tilorientering.Europaparlamentet,RådetogKommisjonenbørharetttilåavgienuttalelseomutkastettilEITsførstetreårigearbeidsprogram.

22) EITs strategiske, langsiktige prioriterte områder ogfinansielle behov i et tidsrom på sju år bør fastsettesi et strategisk innovasjonsprogram (heretter kalt SIP).Med tanke på at SIP er så viktig for Fellesskapetsinnovasjonspolitikk og den påfølgende politiskebetydningen avde sosioøkonomiskekonsekvensene forFellesskapet, bør SIP vedtas av Europaparlamentet ogRådetmed utgangspunkt i et forslag fra KommisjonenutarbeidetpågrunnlagavetutkastfraEIT.

23) Kommisjonen bør iverksette en uavhengig, eksternvurdering av EITs virkemåte, særlig med henblikk påutarbeidingenavSIP.OmnødvendigbørKommisjonenutarbeideforslagtilendringavdenneforordning.

24) EIT bør gjennomføres gradvis i etapper med tanke påinstituttets langsiktige utvikling. En innledende fasemed et begrenset antallKI-nettverk er nødvendig for åforeta enkorrektvurderingavEITsogKI-nettverkenesvirkemåte og innføre eventuelle forbedringer. Innen18 måneder etter at styret er innsatt, bør det velge utto eller tre KI-nettverk på områder som kan hjelpeDen europeiske union med å møte nåværende ogframtidige utfordringer, som kan omfatte områder somklimaendringer, fornybar energi og neste generasjoninformasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det børværemuligåvelgeutogutpekeytterligereKI-nettverketter at det første SIP er vedtatt, som av hensyn tillangtidsperspektivetogsåbøromfattenærmerereglerforEITsvirkemåte.

(1) EFTL357av31.12.2002,s.72.

25) Ettersommåletfordetforeslåttetiltak,someråoppretteEIT,ikkekannåsitilstrekkeliggradavmedlemsstateneogderforpågrunnavtiltaketsomfangogtverrnasjonaleart bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapettreffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippetsom fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar medforholdsmessighetsprinsippetfastsattinevnteartikkelgårdenneforordningikkelengerenndetsomernødvendigforånådettemålet—


Artikkel 1

Formål

Deteuropeiske institutt for innovasjonog teknologi (heretterkaltEIT)opprettes.

Artikkel 2

Definisjoner

Idenneforordningmenesmed:

1. «innovasjon» den prosessen, herunder resultatet av den,dernyeideeroppfyllersamfunnsmessigeellerøkonomiskekrav og gir opphav til nye produkter, tjenester ellerforetaks- og organisasjonsmodeller, som på en vellykketmåteinnføresieteksisterendemarked,ellersomkanskapenyemarkeder,

2. «kunnskaps- og innovasjonsnettverk» (KI-nettverk)et selvstendig partnerskap av institusjoner for høyereutdanning, forskningsorganisasjoner, foretak og andreberørteparteriinnovasjonsprosessen,iformavetstrategisknettverksombyggerpåfellesinnovasjonsplanleggingforpåmellomlangtil langsiktåoppnåEITsmål,uavhengigavpartnerskapetskonkreterettsligeform,

3. «deltakendestat»entenenmedlemsstat iDeneuropeiskeunionellerenannenstatsomharenavtalemedFellesskapetomEIT,

4. «tredjestat»enstatsomikkeerendeltakendestat,

5. «partnerorganisasjon» en organisasjon som omfattes avetKI-nettverk, særlig institusjoner for høyere utdanning,forskningsorganisasjoner, offentlige eller private foretak,finansinstitusjoner, regionaleog lokalemyndigheter samtstiftelser,

6. «forskningsorganisasjon» en offentlig- eller privatrettsligjuridisk person som har forskning eller teknologiskutviklingsometavsinehovedformål,

7. «institusjon for høyere utdanning» et universitet eller enannentypeinstitusjonforhøyereutdanningsomisamsvarmed nasjonal lovgivning eller praksis tildeler grader ogdiplomerpåmaster-ellerdoktorgradsnivå,uansettnasjonalbetegnelse,


8. «grader og diplomer» kvalifikasjoner som fører til enmaster-ellerdoktorgradtildeltavdeltakendeinstitusjonerfor høyere utdanning i forbindelse med virksomhet forhøyereutdanninginnenetKI-nettverk,

9. «strategisk innovasjonsprogram» (SIP) etveiledningsdokument som beskriver EITs prioriterteområder for framtidige initiativer, herunder en oversiktover planlagt virksomhet innenfor høyere utdanning,forskningoginnovasjoniettidsrompåsjuår.

Artikkel 3

Mål

EITs mål er å bidra til bærekraftig økonomisk vekst ogkonkurranseevne i Europa ved å styrke medlemsstatenes ogFellesskapets innovasjonsevne. Instituttet skal gjøre detteved å fremme og integrere høyere utdanning, forskning oginnovasjonpåhøyestenivå.

Artikkel 4

EITs organer

1. EITharfølgendeorganer:

a) Et styre som består av medlemmer på høyt plan medlangerfaringfrahøyereutdanning,forskning, innovasjonog næringsliv. Styret skal ha ansvaret for å styre EITsvirksomhet, for utvelging, utpeking og vurdering avKI-nettverkenesamtforalleandrestrategiskebeslutninger.

b) EnstyringskomitésomskalføretilsynmedEITsløpendevirksomhet og treffe de beslutninger som er nødvendigemellomstyretsmøter.

c) En direktør som overfor styret har ansvaret for EITsadministrative og økonomiske forvaltning og er EITslovligerepresentant.

d) Eninternrevisjonsfunksjonsomskalgistyretogdirektørenråd om økonomisk og administrativ forvaltning ogkontrollstrukturer innenfor EIT, om organiseringen avde økonomiske båndene til KI-nettverkene og om andreemnersomstyretmåtteønskerådom.

2. Kommisjonen kan utnevne observatører som skal deltapåstyretsmøter.

3. Nærmere regler for EITs organer er fastsatt i EITsvedtekterivedleggettildenneforordning.

Artikkel 5

Oppgaver

1. ForånåsittmålskalEITgjørefølgende:

a) Fastsettesineprioriterteområder.

b) Øke bevisstheten blant mulige partnerorganisasjoner ogfremmederesmedvirkningivirksomheten.

c) VelgeutogutpekeKI-nettverkpådeprioriterteområdenei samsvarmedartikkel7og fastsettederes rettigheterogforpliktelserienavtale,tilbydemegnetstøtte,gjennomføreegnede tiltak for kvalitetskontroll, løpende overvåke ogregelmessigvurderederesvirksomhetsamtsikreenegnetsamordningmellomdem.

d) Innhentemidler fra offentlige og private kilder og brukesineressurserisamsvarmeddenneforordning.Instituttetskal særlig bestrebe seg på å innhente en vesentlig ogøkende andel av budsjettet fra private kilder og frainntekterfraegenvirksomhet.

e) Fremme anerkjennelse i medlemsstatene av grader ogdiplomer,somtildelesavinstitusjonerforhøyereutdanningsom er partnerorganisasjoner, og som kan betegnes somEIT-graderog-diplomer.

f) Fremme spredning av god praksis for integrasjon avkunnskapstrekanten slik at det kan utvikles en fellesinnovasjons-ogkunnskapsoverføringskultur.

g) Etterstrebeåblietorganiverdensklasse,somrepresentererfremragendehøyereutdanning,forskningoginnovasjon.

h) SikrekomplementaritetogsynergimellomEITsvirksomhetogandrefellesskapsprogrammer.

2. EITskalhamyndighettilåoppretteenstiftelse(heretterkaltEIT-stiftelsen)meddetsærskiltemålåfremmeogstøtteEITsvirksomhet.

Artikkel 6

KI-nettverk

1. KI-nettverkeneskalhafølgendesærskilteoppgaver:

a) Innovasjonsvirksomhet og investeringer med europeiskmerverdi som fullt ut integrerer høyere utdanning ogforskning for å oppnå en kritisk masse og stimulerespredningogutnyttingavresultatene.

b) Banebrytende forskning på grunnlag av innovasjon påområder av særskilt økonomisk og samfunnsmessiginteresse, som bygger på resultatene av europeisk ognasjonal forskning og har potensial til å styrke Europaskonkurranseevnepåinternasjonaltplan.


c) Utdanning og opplæring på master- og doktorgradsnivåpåfagområdersomvilkunneoppfylleEuropasframtidigesosioøkonomiske behov, og som fremmer utviklingen avkvalifikasjonerinnenforinnovasjon,forbedrerferdigheteneinnenfor ledelse og entreprenørskap samtmobiliteten forforskereogstudenter.

d) Spredning av beste praksis på området innovasjon medvekt på utviklingen av samarbeidet mellom høyereutdanning, forskningognæringsliv,herunder tjeneste-ogfinanssektoren.

2. KI-nettverkeneskalhaenvesentlig,allmennfrihet tilåutforme sin interne organisasjon og sammensetning samt sinnøyaktige dagsorden og arbeidsmetoder. KI-nettverkene skalsærligbestrebesegåværeåpnefornyemedlemmernårdissemedlemmenetilførerpartnerskapetmerverdi.

3. ForholdetmellomEIToghvertKI-nettverk skal byggepåenavtale.

Artikkel 7Utvelging av KI-nettverk

1. Et partnerskap skal velges ut og utpekes til etKI-nettverk av EIT på grunnlag av en konkurransepreget,åpen framgangsmåte med innsynsmulighet. EIT skalvedta og offentliggjøre detaljerte kriterier for utvelgingenav KI-nettverk på grunnlag av prinsippene om kvalitet oginnovasjonsrelevans, og eksterne og uavhengige sakkyndigeskalmedvirkeiutvelgingen.

2. Isamsvarmedprinsippeneinr.1skaldetvedutvelgingenavetKI-nettverksærligtashensyntil:

a) Nåværende og mulig innovasjonsevne innenforpartnerskapetogkvalitetenpåhøyereutdanning,forskningoginnovasjon.

b) PartnerskapetsevnetilåoppnåmåleneiSIP.

c) Partnerskapets evne til å sikre bærekraftig og langsiktigselvfinansiering, herunder et vesentlig og økende bidragfraprivatsektor,næringslivetogtjenestesektoren.

d) Deltaking i partnerskapet av organisasjoner som utøvervirksomhet innenfor kunnskapstrekanten av høyereutdanning,forskningoginnovasjon.

e) Dokumentasjon av en plan for forvaltningen av denimmaterialrettsomerhensiktsmessigfordenberørtesektor,ogsometterkommerEITsprinsipperogretningslinjerforforvaltningavimmaterialretten,herunderhvordandetertatthensyntilbidragenefradeulikepartnerorganisasjonene.

f) Tiltak for å støtte medvirkning av og samarbeid medprivat sektor, herunder finanssektoren og særlig små ogmellomstore bedrifter, samt etablering av nye foretak,knoppskytingsforetak og små og mellomstore bedrifter,medhenblikkpåkommersiellanvendelseavresultatenefraKI-nettverkenesvirksomhet.

g) ViljetilåsamarbeidemedandreorganisasjonerognettverkutenforKI-nettverketmeddetmålåutvekslegodpraksisogkvalitet.

3. Opprettelsen av et KI-nettverk forutsetter deltakingavminst tre partnerorganisasjoner som er etablert iminst toforskjelligemedlemsstater.Alle disse partnerorganisasjonenemåværeuavhengigeavhverandre, i samsvarmedartikkel6i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1906/2006av 18. desember 2006 om fastsettelse av regler for foretaks,forskningssentres og universiteters deltaking i tiltakeneunder det sjuende rammeprogram og for spredning avforskningsresultatene(2007–2013)(1).

4. Et KI-nettverk kan med styrets godkjenning omfattepartnerorganisasjoner fra tredjestater. Flertallet av departnerorganisasjonene som utgjør et KI-nettverk, skal væreetablert i medlemsstatene. Hvert KI-nettverk skal omfatteminsténinstitusjonforhøyereutdanningogettprivatforetak.

Artikkel 8Grader og diplomer

1. Grader og diplomer knyttet til virksomheten innenforhøyereutdanningnevntiartikkel6nr.1bokstavc),skaltildelesav deltakende institusjoner for høyere utdanning i samsvarmed nasjonale regler og framgangsmåter for akkreditering. Iavtalenmellom EIT og KI-nettverkene skal det fastsettes atdissegradeneogdiplomeneogsåkanbetegnessomEIT-graderog-diplomer.

2. EIT skal oppfordre deltakende institusjoner for høyereutdanningtilå

a) tildele felles eller flerdoble grader og diplomer somgjenspeiler KI-nettverkets integrerte karakter. De kanimidlertidogsåtildelesavenenkeltinstitusjonforhøyereutdanning,

b) tahensyntil:

i) fellesskapstiltak iverksatt i samsvar med traktatensartikkel149og150,

ii) tiltak som er iverksatt på det europeiske område forhøyereutdanning.

(1) EUTL391av30.12.2006,s.1.


Artikkel 9

EITs selvstendighet og samsvar med fellesskapstiltak, nasjonale eller mellomstatlige tiltak

1. EIT skal utøve sin virksomhet uavhengig av nasjonalemyndigheterogytrepåvirkning.

2. EITsvirksomhetskalværeisamsvarmedandretiltakogordninger som skal gjennomføres på fellesskapsplan, særliginnenforhøyereutdanning,forskningoginnovasjon.

3. EIT skal dessuten ta passende hensyn til politikk oginitiativer på regionalt, nasjonalt ogmellomstatlig plan for åutnytte beste praksis, veletablerte konsepter og eksisterenderessurser.

Artikkel 10

Forvaltning av immaterialretten

1. EIT skal utarbeide retningslinjer for forvaltningen avimmaterialretten,blantannetpågrunnlagav forordning (EF)nr.1906/2006.

2. På grunnlag av disse retningslinjene skalpartnerorganisasjonene i hvert KI-nettverk innbyrdes inngåen avtale om forvaltningen og bruken av immaterialretten,der det særlig skal fastsettes hvordan det skal tas hensyn tilbidragene fra de ulike partnerorganisasjonene, herunder småogmellomstorebedrifter.

Artikkel 11

Rettslig status

1. EIT skal være et fellesskapsorgan og ha status somrettssubjekt. Det skal i hver medlemsstat ha den mestomfattende rettslige handleevne som juridiske personer kanha i henhold til nasjonal lovgivning. EIT skal særlig kunneerverveelleravhendeløsøreogfasteiendomogværepartienrettssak.

2. ProtokollenomDeeuropeiskefellesskapsprivilegierogimmunitetfåranvendelsepåEIT.

Artikkel 12

Erstatningsansvar

1. EITskalhaheleansvaretforåoppfyllesineforpliktelser.

2. EITs ansvar i kontraktsforhold skal være underlagt derelevante kontraktsbestemmelser og den lov som gjelder forvedkommende kontrakt. Domstolen skal ha myndighet til åtreffebeslutningihenholdtilenvoldgiftsklausulienkontraktinngåttavEIT.

3. MedhensyntilansvarutenforkontraktsforholdskalEIT,i samsvar med de alminnelige prinsipper som er felles formedlemsstateneslovgivning,erstattedenskadesominstituttetellerdetsansattevolderitjenesten.

Domstolenskalhamyndighettilåavgjøretvisteromerstatningforslikskade.

4. EITsutbetalingersomfølgeaverstatningsansvaretnevntinr.2og3ogkostnaderogutgifteridenforbindelseskalansessomutgifterforEIT,ogskaldekkesavEITsmidler.

5. DomstolenskalhamyndighettilåtreffebeslutningvedsøksmålmotEITpåvilkårenefastsattitraktatensartikkel230og232.

Artikkel 13

Åpenhet og tilgang til dokumenter

1. EITskalsørgeforatdeterenhøygradavåpenhetrundtutøvelsen av virksomheten. EIT skal blant annet opprette ettilgjengeligogkostnadsfrittnettstedsomgiropplysningeromEITsoghvertenkeltKI-nettverksvirksomhet.

2. EITskaloffentliggjøresinforretningsorden,sittsærskiltefinansreglementomhandletiartikkel21nr.1ogdedetaljertekriteriene for utvelgingen av KI-nettverk nevnt i artikkel 7,førdenførsteforslagsinnbydelsentilutvelgingenavdeførsteKI-nettverkene.

3. EITskalumiddelbartoffentliggjøresittløpende,treårigearbeidsprogramogsinårligevirksomhetsrapportomhandlet iartikkel15.

4. EIT skal med forbehold for nr. 5 og 6 ikke avdekkefortroligeopplysninger til tredjemannnårdeteranmodetomfortrolighetoganmodningenergrunngitt.

5. MedlemmeneavEITsorganeromfattesavtaushetspliktenomhandletitraktatensartikkel287.

Opplysningene som EIT har samlet inn i samsvar meddenne forordning, skal være underlagt europaparlaments- ogrådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 ompersonverniforbindelsemedbehandlingavpersonopplysningeriFellesskapetsinstitusjonerogorganerogomfriutvekslingavslikeopplysninger(1).

6. Europaparlaments-ogrådsforordning(EF)nr.1049/2001av30.mai2001omoffentlig tilgang tilEuropaparlamentets,Rådets og Kommisjonens dokumenter(2) får anvendelse pådokumenter som EIT er i besittelse av. Styret skal senestseks måneder etter at EIT er opprettet vedta de praktiskegjennomføringsreglenefornevnteforordning.

(1) EFTL8av12.1.2001,s.1.(2) EFTL145av31.5.2001,s.43.


7. EITs offisielle dokumenter og publikasjoner skaloversettes i samsvarmed forordning nr. 1 av 15. april 1958omfastsettelseavregleneforbrukavspråkforDeeuropeiskeøkonomiske fellesskap(1). Oversettelsestjenestene som ernødvendige, skal utføres av Oversettelsessenteret for Deneuropeiskeunionsorganer,opprettetvedrådsforordning(EF)nr.2965/1994(2).

Artikkel 14

Finansielle midler

1. EITskalfinansieresgjennombidragfraDeneuropeiskeunions alminneligebudsjett innenfor den finansielle rammensomerfastsattiartikkel19,ogfraandreprivateogoffentligekilder.

2. KI-nettverkeneskalfinansieressærliggjennomfølgendekilder:

a) bidragfraforetakellerprivateorganisasjoner,somutgjørenbetydeligfinansieringskilde,

b) bidragfraDeneuropeiskeunionsalminneligebudsjett,

c) lovbestemte eller frivillige bidrag fra deltakende stater,tredjestaterellerderesnasjonalemyndigheter,

d) testamentariske gaver, donasjoner og bidrag fraenkeltpersoner,institusjoner,stiftelserellerandrenasjonaleorganer,

e) inntekt fraKI-nettverkenes egen virksomhet og royaltiesfraimmaterialrett,

f) inntekt fra EITs virksomhet og resultater eller innskuttkapital,herunderdesomforvaltesavEIT-stiftelsen,

g) bidragfrainternasjonaleorganerellerinstitusjoner,

h) lån og bidrag fra Den europeiske investeringsbank,herunder muligheten for å bruke finansieringsordningenforrisikodeling,ihenholdtilkriterieneogframgangsmåtenforutvelging.

Bidragkanomfattebidraginaturalier.

3. ReglenefortilgangtilfinansieringfraEITskalfastsettesiEITsfinansreglementnevntiartikkel21nr.1.

(1) EFT17av6.10.1958, s.385/58.Forordningensist endretved forordning(EF)nr.1791/2006(EUTL363av20.12.2006,s.1).


4. BidragetfraDeneuropeiskeunionsalminneligebudsjetttilKI-nettverkeneskostnaderforetablering,administrasjonogsamordningdekkesavdenfinansiellerammensomerfastsattiartikkel19.

5. KI-nettverkeneellerderespartnerorganisasjonerkansøkeomfellesskapsstøtte,særliginnenforrammenavFellesskapetsulike programmer og fond, i samsvar med deres respektiveregler og på lik linjemed andre søknader.Det skal ikke gisbidrag til virksomhet som allerede finansieres gjennomDeneuropeiskeunionsalminneligebudsjett.

Artikkel 15

Programplanlegging og rapportering

EITskalvedta

a) et løpende, treårig arbeidsprogram som bygger på SIP,når dette er vedtatt, som omfatter en redegjørelse for deviktigste prioriterte områdene og planlagte initiativene,herunder et overslag over finansieringsbehovet og-kildene.Arbeidsprogrammet skal framlegges avEIT forEuropaparlamentet,Rådet,Kommisjonen,Deneuropeiskeøkonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen tilorientering,

b) en årlig rapport innen 30. juni hvert år. Rapporten skalinneholdeenbeskrivelseavEITsvirksomhetiløpetavdetforegåendekalenderåretogenvurderingavresultatenemedhensyn til fastsattemålog frister, risikoenknyttet tildenutøvde virksomheten, ressursbruken ogEITs alminneligevirkemåte.

Artikkel 16

Overvåking og vurdering av EIT

1. EITskal sørge for at allvirksomhet,herunderden somforvaltes gjennom KI-nettverkene, løpende overvåkes ogregelmessigvurderesavenuavhengigpart,foråsikreresultaterav høyeste kvalitet, fremragende vitenskapelig fagkunnskapog en så effektiv ressursbruk som mulig. Resultatene avvurderingeneskaloffentliggjøres.

2. Innen juni 2011 og hvert femte år etter ikrafttredelsenav en ny finansiell ramme skal Kommisjonen sørge for envurdering av EIT. Vurderingsrapporten skal bygge på enuavhengig ekstern vurdering og skal undersøke hvordanEIT utfører sin oppgave. Den skal omfatte all virksomhetinnenforEITogKI-nettverkene, og skal vurderemerverdienved EIT, konsekvensene, bærekraften, effektiviteten ogrelevansentildenutøvdevirksomheten,samtforholdettilog/eller komplementariteten med eksisterende nasjonal politikkogfellesskapspolitikk,foråstøttehøyereutdanning,forskningoginnovasjon.Detskal ivurderingendessutentashensyntildeberørteparters synspunkterbådepå fellesskapsplanogpånasjonaltplan.


3. Kommisjonenskalframleggeresultateneavvurderingen,sammenmedsinegenuttalelseogeventuelleforslagtilendringav denne forordning, for Europaparlamentet, Rådet, DeneuropeiskeøkonomiskeogsosialekomitéogRegionkomiteen.StyretskaltabehørighensyntilresultateneavvurderingeneiEITsprogrammerogvirksomhet.

Artikkel 17

SIP

1. Senest 30. juni 2011 og deretter hvert sjuende år skalEITutarbeideetutkasttiletsjuårigSIPogframleggedetforKommisjonen.

2. I SIP skal EITs prioriterte områder på lang siktfastsettes, ogprogrammet skal inneholde envurdering avdesosioøkonomiske konsekvensene samt evnen til å skape bestmuligmerverdimedhensyntilinnovasjon.DetskaliSIPtashensyntilresultateneavovervåkingenogvurderingenavEIT,somnevntiartikkel16.

3. SIP skal omfatte et overslag over finansielle behovog kilder med henblikk på framtidig drift, den langsiktigeutviklingen og finansieringen av EIT. Det skal dessuteninneholdeenveiledende finansieringsplan forden finansiellerammensvarighet.

4. SIP skal etter forslag fra Kommisjonen vedtas avEuropaparlamentet og Rådet i samsvar med traktatensartikkel157nr.3.

Artikkel 18

Innledende fase

1. Innen 12 måneder etter at styret er innsatt, skal detframlegge for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonenet utkast til det første, løpende treårige arbeidsprogrammetnevnt i artikkel 15 bokstav a). Europaparlamentet, Rådet ogKommisjonen kan avgi en uttalelse til styret om alle emnersom omfattes av utkastet, innen tre måneder etter at de harmottattdet.Nårstyretfårenslikuttalelse,skaldetsvareinnentremåneder og angi eventuelle endringer i prioriteringer ogplanlagtvirksomhet.

2. Innen18månederetteratstyreterinnsatt,skalEITvelgeutogutpeketoellertreKI-nettverkisamsvarmedkriterieneogframgangsmåtenefastsattiartikkel7.

3. Kommisjonenskal framlegge forEuropaparlamentetogRådet forslaget til det første SIP på grunnlag av utkastet fraEITinnenutgangenav2011.

I tillegg til innholdet i SIP i henhold til artikkel 17 skal detførsteSIPomfatte

a) nærmereopplysningeromogvilkårforEITsdrift,

b) regleneforsamarbeidetmellomstyretogKI-nettverkene,

c) regleneforfinansieringenavKI-nettverkene.

4. EtteratdetførsteSIPervedtattisamsvarmedartikkel17nr. 4, kan styret velge ut og utpeke ytterligereKI-nettverk ihenholdtilbestemmelseneiartikkel6og7.

Artikkel 19

Budsjettmessige forpliktelser

Den finansielle rammen for gjennomføringen av denneforordningfortidsrommet1.januar2008–31.desember2013fastsettes til 308,7millioner euro. Budsjettmyndigheten skalgodkjenne de årlige bevilgningene innenfor den finansiellerammensgrenser.

Artikkel 20

Utarbeiding og vedtakelse av det årlige budsjettet

1. EITs utgifter skal omfatte utgifter til personale,administrasjon,infrastrukturogdrift.Administrasjonsutgifteneskalholdessålavesommulig.

2. Regnskapsåretskaltilsvarekalenderåret.

3. DirektørenskalutarbeideetoverslagoverEITsinntekterogutgifterfordetkommenderegnskapsåret,ogskalframleggedetteforstyret.

4. Inntekterogutgifterskalværeibalanse.

5. Styret skal godkjenne utkastet til overslag, som skalledsages av etutkast til stillingsoversikt samtdet foreløpige,løpende treårige arbeidsprogrammet, og framlegge dem forKommisjonensenest31.mars.

6. På grunnlag av overslaget skal Kommisjonen innta idet foreløpige forslag tilDen europeiske unions alminneligebudsjett,deoverslagdenansersomnødvendigefordetilskuddsomskalytesoverdetalminneligebudsjett.

7. Budsjettmyndigheten skal godkjenne bevilgningene iformavtilskuddtilEIT.

8. StyretskalvedtaEITsbudsjett,somblirendelignårDeneuropeiskeunionsalminneligebudsjetterendeligvedtatt.Detskaleventueltjusterestilsvarende.

9. Styretskalsnarestmuligunderrettebudsjettmyndighetenomethvertprosjektdethartilhensiktågjennomføresomkanfå betydelige økonomiske følger for finansieringen av EITsbudsjett,særligomethvertprosjekt i tilknytningtileiendom,f.eks. leie eller kjøp av bygninger. Det skal umiddelbartunderretteKommisjonenomdette.

10. Alle vesentlige endringer av budsjettet skal følge densammeframgangsmåten.


Artikkel 21

Gjennomføring og kontroll av det årlige budsjettet

1. EIT skal vedta sitt finansreglement i samsvar medartikkel 185 nr. 1 i forordning (EF,Euratom) nr. 1605/2002.Dette kan ikke avvike fra forordning (EF, Euratom)nr.2343/2002medmindreEITssærligedriftskravkreverdetogKommisjonenhargitt sitt forhåndssamtykke.Detskal tasbehørighensyntilbehovetfordriftsmessigfleksibilitetforatEIT skal kunne oppnå sinemål og tiltrekke seg og beholdepartnereiprivatsektor.

2. DirektørenskalgjennomføreEITsbudsjett.

3. EITs regnskap skal konsolideres med Kommisjonensregnskap.

4. EtterenrekommandasjonfraRådetskalEuropaparlamentetfør 30. april i årN+2meddele direktøren ansvarsfrihet forgjennomføringenavEITsbudsjett forårN,ogstyretnårdetgjelderEIT-stiftelsen.

Artikkel 22

Vern av Fellesskapets økonomiske interesser

1. For åbekjempebedrageri, korrupsjonogannenulovligvirksomhet skal europaparlaments- og rådsforordning (EF)nr.1073/1999av25.mai1999omundersøkelsersomforetasavDeteuropeiskekontorforbedrageribekjempelse(OLAF)(1)fåubegrensetanvendelsepåEIT.

(1) EFTL136av31.5.1999,s.1.

2. EITskal tiltreden tverrinstitusjonelleavtaleav25.mai1999 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiskeunion og Kommisjonen for De europeiske fellesskap ominterne undersøkelser som foretas av Det europeiske kontorfor bedrageribekjempelse (OLAF)(2). Styret skal formaliseretiltredelsen og vedta de tiltak som er nødvendige for å biståOLAFmeddeinterneundersøkelsene.

3. IallebeslutningerEITtrefferogialleavtalerdetinngår,skaldetuttrykkeligståatOLAFogRevisjonsrettenkanforetainspeksjonerpåstedetavdokumenterhosalleleverandørerogunderleverandørersomharmottattfellesskapsmidler,herunderhosdeendeligestøttemottakerne.

4. Bestemmelseneinr.1,2og3fårtilsvarendeanvendelsepåEIT-stiftelsen.

Artikkel 23

Vedtekter

EITsvedtekter,somerbeskrevetivedlegget,vedtas.

Artikkel 24

Ikrafttredelse


(2) EFTL136av31.5.1999,s.15.


UtferdigetiStrasbourg,11.mars2008.


H.-G.PÖTTERING J.LENARČIČ

President Formann

_____________


Artikkel 1

Styrets sammensetning

1. Styret skal bestå av både utnevnte medlemmer, som skaperbalansemellomdesomharerfaringfranæringslivet,høyereutdanningog forskning (heretter kalt «utnevnte medlemmer»), ogmedlemmersom er valgt av eller blant personale som jobber innenfor høyereutdanning, forskning og innovasjon, eller som har tekniske elleradministrative oppgaver, og studenter og doktorander, ved Deteuropeiskeinstituttforinnovasjonogteknologi(EIT)ogkunnskaps-oginnovasjonsnettverkene(KI-nettverkene)(heretterkalt«representativemedlemmer»).

I en overgangsperiode skal det første styret bestå av bare utnevntemedlemmerinntildetkanavholdesvalgavrepresentativemedlemmeretteratdetførsteKI-nettverketeropprettet.

2. Det skal være 18 utnevnte medlemmer. De skal ha enmandatperiodepåseksår,somikkekanforlenges.Deskalutnevnesav Kommisjonen etter en framgangsmåte med innsynsmulighet.Kommisjonen skal underrette Europaparlamentet og Rådet omutvelgingenogdenendeligeutnevnelsenavdissestyremedlemmene.

De utnevnte medlemmene av det første styret skal utnevnespå grunnlag av en liste over mulige kandidater foreslått av enadhocinnstillingskomité,somskalbeståavfireuavhengigesakkyndigepå høyt nivå som er utnevnt av Kommisjonen. Deretter skal deutnevntemedlemmeneutnevnespågrunnlagaven listeovermuligekandidatersomstyretharforeslått.

3. Kommisjonen skal ta hensyn til balansen mellom erfaringfra høyere utdanning, forskning, innovasjon og næringsliv samt tilkjønnsfordeling og en vurdering av miljøene for høyere utdanning,forskningoginnovasjoniheleEU.

4. Entredelavdeutnevntemedlemmeneskalerstatteshvertannetår.Etutnevntmedlemsomharværtmedlemimindreennfireår,skalkunne utnevnes på nytt,men den samledemandatperioden på høystseksårkanidenforbindelseikkeoverskrides.

Ienovergangsperiodeskal12utnevntemedlemmeravdetførstestyretvelges ved loddtrekning for enmandatperiode på fire år.Etter disseinnledende fire årene skal seks av de 12 nyutnevnte medlemmenevelgesvedloddtrekningforenmandatperiodepåfireår.Styrelederenskalikkeomfattesavdenneovergangsprosessen.

5. Det skal være fire representative medlemmer. De skal haen mandatperiode på tre år, som kan forlenges én gang. DeresmandatperiodeskalopphøredersomdeforlaterEITelleretKI-nettverk.De skal for resten avmandatperioden erstattes gjennomden sammevalgprosessen.

6. Vilkåreneogregleneforvalgogerstatningavderepresentativemedlemmeneskalgodkjennesavstyretpågrunnlagavet forslagfradirektøren,førdetførsteKI-nettverketinnledersinvirksomhet.Denneordningenskalsikreatmangfoldetertilstrekkeligrepresentert,ogskaltahensyntilEITsogKI-nettverkenesutvikling.

7. Dersometmedlemavstyretikkekanfullføresinmandatperiode,skal en erstatter utnevnes eller velges til å fullføremandatperioden,etterdensammeframgangsmåtensomgjaldt forvedkommendesomikkekunnefullføredenaktuellemandatperioden.

Artikkel 2

Styrets ansvar

1. Styremedlemmene skal ivareta EITs interesser ved å fremmeinstituttetsmålogoppgaver,identitetogsammenhengpåenselvstendigmåte.

2. Styretskalsærlig

a) fastsette EITs strategi, slik den framgår av det strategiskeinnovasjonsprogrammet (SIP), det løpende, treårigearbeidsprogrammet,budsjettet,årsregnskapetogårsbalansensamtinstituttetsårligevirksomhetsrapportpågrunnlagavetforslagfradirektøren,

b) angideprioriterteområdenederdetskalopprettesKI-nettverk,

c) bidratilutarbeidingenavSIP,

d) utarbeide detaljerte spesifikasjoner og vilkår for EITs driftinnenfor rammen av SIP, herunder kriterier og framgangsmåterfor finansiering, overvåking og vurdering av KI-nettverkenesvirksomhet,

e) velge ut og utpeke et partnerskap som et KI-nettverk, ellereventuelttilbakekalleutpekingen,

f) sikreløpendevurderingavKI-nettverkenesvirksomhet,

g) vedta sin egen forretningsorden, herunder framgangsmåten forutvelging av KI-nettverk, styringskomiteens forretningsordensamtEITssærskiltefinansreglement,

h) med Kommisjonens samtykke fastsette passende honorarerfor medlemmene av styret og styringskomiteen, derreferansegrunnlaget for disse honorarene skal være lignendehonorarerimedlemsstatene,

i) vedta en framgangsmåte for utvelging av styringskomiteen ogdirektøren,

VEDLEGG

Vedtekter for Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi


j) utnevne og eventuelt avsette direktøren, samt utøvedisiplinærmyndighetoverforham/henne,

k) utnevne regnskapsføreren,medlemmene av styringskomiteen ogmedlemmeneavinternrevisjonsfunksjonen,

l) om nødvendig opprette rådgivende grupper, eventuelt for etfastsatttidsrom,

m) fremmeEITpåverdensplanforågjøredetmerattraktivtogtiletorganiverdensklassesomrepresentererfremragendefagkunnskapinnenforhøyereutdanning,forskningoginnovasjon,

n) vedtaatferdsreglerforinteressekonflikter,

o) fastsette prinsipper og retningslinjer for forvaltningen avimmaterialretten,

p) opprette en internrevisjonsfunksjon i samsvar medkommisjonsforordning(EF,Euratom)nr.2343/2002,

q) hamyndighettilåoppretteenstiftelse(heretterkaltEIT-stiftelsen)meddetsærskiltemålåfremmeogstøtteEITsvirksomhet,

r) sikre komplementaritet og synergi mellom EITs virksomhet ogandrefellesskapsprogrammer,

s) treffe beslutning om EITs språkordning, der det tas hensyn tilgjeldendeprinsipper om flerspråklighet ogdepraktiskekraveneforvirksomheten.

3. Styretkandelegeresærskilteoppgavertilstyringskomiteen.

4. Styretskalvelgeenstyrelederblantdeutnevntemedlemmene.Styrelederens mandatperiode skal være tre år, og kan forlenges éngang.

Artikkel 3

Styrets arbeid

1. Med forbehold for nr. 2 skal styret treffe beslutninger medsimpeltflertallblantallemedlemmene.

Beslutningenenevntiartikkel2nr.2bokstava),b),c),d),i)ogs)samtnr.4skalimidlertidkreveetflertallpåtotredeleravmedlemmene.

2. De representative medlemmene kan ikke stemme ombeslutningeneiartikkel2nr.2bokstave),g),i),j),k),q)ellers).

3. Styret skal ha ordinære møter minst tre ganger i året samtekstraordinæremøternårledereninnkallertildet,elleretteranmodningframinstentredelavmedlemmene.

Artikkel 4

Styringskomiteen

1. Styringskomiteen skal bestå av fem personer, herunderstyrelederen,somogsåskalværelederforstyringskomiteen.

De firemedlemmene utover styrelederen skal velges av styret blantstyretsutnevntemedlemmer.

2. Styringskomiteenskalharegelmessigemøteretterinnkallingfrastyrelederenelleretteranmodningfradirektøren.

3. Styringskomiteen skal treffe beslutninger med simpelt flertallblantallemedlemmene.

4. Styringskomiteenskal

a) forberedestyremøtene,

b) føretilsynmedgjennomføringenavSIPogdetløpende,treårigearbeidsprogrammet,

c) føretilsynmedutvelgingenavKI-nettverk,

d) treffeallebeslutningerdenerblittdelegertavstyret.

Artikkel 5

Direktøren

1. Direktøren skal være en sakkyndig person som nyter storanerkjennelsepådeområdeneEITutøvervirksomhet.Direktørenskalutnevnesavstyretforenmandatperiodepåfireår.StyretkanforelengemandatperiodenmedfireåréngangnårdetanseratdettebestivaretarEITsinteresser.

2. DirektørenskalhaansvaretfordendagligeforvaltningenavEITogskalværeEITslovligerepresentant.Direktørenskalværeansvarligoverfor styret, og skal løpende rapportere om utviklingen i EITsvirksomhet.

3. Direktørenskalsærlig

a) støtte styret og styringskomiteen i deres arbeid og sørge forsekretariatettilmøtenederes,

b) utarbeideetutkasttilSIP,detløpende,treårigearbeidsprogrammetsamtårsrapportenogårsbalansen,somskalframleggesforstyretviastyringskomiteen,

c) forvalte utvelgingen til KI-nettverk og sørge for at de ulikestadieneiutvelgingengjennomførespåenåpenogobjektivmåte,

d) tilretteleggeogledeEITsvirksomhet,

e) sikregjennomføringenaveffektiveframgangsmåterforovervåkingog vurdering i forbindelse med EITs resultater, i samsvar medartikkel16iforordningen,


f) være ansvarlig for administrative og økonomiske spørsmål,herunder gjennomføringen av EITs budsjett. I denforbindelse skal direktøren ta behørig hensyn til rådene frainternrevisjonsfunksjonen,

g) haansvarforallepersonalsaker,

h) framlegge utkastet til årsregnskap og årsbalanse forinternrevisjonsfunksjonen og deretter for styret viastyringskomiteen,

i) sørgeforatEITsforpliktelserihenholdtildekontrakterogavtalerdetinngår,oppfylles,

j) sørgeforatstyringskomiteenogstyretfåralledeopplysningerdetrengerforåkunneutføresineoppgaver.

Artikkel 6

Forberedelse til opprettelse av støttestrukturen

I en overgangsperiode skal Kommisjonen yte nødvendig støtte tilopprettelsenavEITsstruktur.Framtildeførsteutnevntemedlemmeneav styret er utnevnt, skal en tjenestemann utnevnt avKommisjonenværeEITslovligerepresentantoghaansvaretforpersonalsakersamtadministrative og økonomiske spørsmål, herunder gjennomføringenav EITs budsjett. Deretter skal styret etter en åpen framgangsmåteutpeke en person som skal utføre disse oppgavene, eller forlengemandatperioden til tjenestemannen som Kommisjonen har utnevnt,inntildirektøren innleder sitt arbeidetter athanellerhunerutnevntavstyretisamsvarmedartikkel5.StyretskalumiddelbartiverksetteutvelgingenavEITsdirektør.

Artikkel 7

EITs personale

1. EITs personale skal bestå av personale som er ansatt påtidsbegrensedekontrakterdirekteavEIT.AnsettelsesvilkårenefordeøvrigeansatteiDeeuropeiskefellesskapfåranvendelsepådirektørenogEITspersonale.

2. Sakkyndige kan midlertidig overflyttes til EIT fra deltakendestaterellerandrearbeidsgivere.

Styret skal vedta bestemmelser slik at overflyttede sakkyndige fradeltakendestaterellerandrearbeidsgiverekanjobbeforEIT,ogskalfastsettederesrettigheterogansvar.

3. EITskalmedhensyntilsittpersonaleutøvedenmyndighetsomertildeltmyndighetensomharfullmakttilåinngåansettelsesavtaler.

4. En ansatt kan pålegges å erstatte, helt eller delvis, den skadesom EIT er påført som følge av alvorlig forsømmelse under eller iforbindelsemedutøvelsenavhansellerhennesoppgaver.

Artikkel 8

Prinsipper for vurdering og overvåking av KI-nettverkene

EITskal tilrettelegge løpendeovervåkingogregelmessig,uavhengigvurderingavdeenkelteKI-nettverkenesresultater.Dennevurderingenskalbyggepågodforvaltningspraksisogresultatrettedeparametrerogunngåoverflødigeformaliteter.

Artikkel 9

Varighet, fortsettelse og avvikling av et KI-nettverk

1. MedforbeholdforresultateneavdenregelmessigevurderingenogsærtrekkenevedenkelteområderskaletKI-nettverknormalthaentidsrammepåsjutilfemtenår.

2. Styret kan beslutte å forlenge et KI-nettverks virksomhetutoverdetopprinneligfastsattetidsrommet,dersomdetteerdenmesthensiktsmessigemåtenåoppnåEITsmålpå.

3. Dersom vurderingen av et KI-nettverk viser utilstrekkeligeresultater, skal styret treffe de tiltak som er nødvendige, herunderreduksjon,endringellerbortfallavøkonomiskstøtteelleroppsigelseavavtalen.

Artikkel 10

Avvikling av EIT

Dersom EIT avvikles, skal Kommisjonen overvåke avviklingen isamsvarmedgjeldende lovgivning.AvtalenemedKI-nettverkeneogrettsakten om opprettelsen av EIT-stiftelsen skal inneholde egnedebestemmelseromensliksituasjon.

Documents

EØS-tillegget NORSK utgave · 2013. 12. 20. · 2013/EØS/73/01 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/44/EF av 5. september 2007 om endring av rådsdirektiv 92/49/EØF og direktiv