Utfordring, belastning og sårbarhet

Modeller for forståelsen av forholdet mellom arbeid og psykisk helse

Erik Falkum

DPS Vinderen, Diakonhjemmet sykehus

Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo

Arbeidet er

•inntektskilde

•sosial arena

•grunnlag for opplevelse av å være til nytte

•kilde til opplevelse av personlig verdi

•grunnlag for utvikling av mestringsevne og selvstendighet

•identitetsgrunnlag

Selvdefinerende roller

•Rollen som partner

•Rollen som mor eller far

•Yrkesrollen

Yrkesrollens betydning som identitetskilde kan tenkes å øke

pga

•Utdanningseksplosjonen

•Kvinnefrigjøringen

•Endringer i samlivsmønstre

•Individualistisk tidsånd

Arbeidet som

•Risikofaktor

•Rehabiliteringsfaktor

Sammenhengen mellom opplevde krav og stress

Stress

Krav

Ulike mål for jobbkrav

•Tidspress

•Rollekonflikt

•Kompleksitet

•Grad av regelmessighet

•Opplevelse av lidelse

Kontroll (autonomi)- indikatorer

• Innflytelse på eget arbeidstempo

• Innflytelse på rekkefølgen av arbeidsoppgaver

• Innflytelse på organseringen av eget arbeid

• Innflytelse på avgjørelser som gjelder egen arbeidsplan

• Mulighet til å utsette planlagt arbeid

• Mulighet til å ta fri eller avspasere en halv eller en hel

dag på kort varsel

Krav/kontroll-modellen

Lite stress Aktiv

Passiv Mye stress

Krav

LAVE HØYE

Kontroll

HØYE

LAVE

Støtte i jobben

• Informasjon om viktige endringer

• Diskutere problemer

• Oppmuntring

• Korrekt vurdering av kompetanse

• Profesjonell utvikling stimuleres

• Anerkjennelse for godt utført arbeid

• Aksept for svakhet

Arbeidsbelastning

Krav Autonomi

Støtte

Kognisjon Affekt Adaptasjon

Helse

Velvære

Arbeids-

glede

Sykdom

Psyko-sosiale problemer

Krav, kontroll og støtte

Individuelle forhold

Helse

•Kronisk somatisk sykdom

•Kronisk psykisk sykdom

Individuelle forhold

Personlighet

Interpersonlig sensitivitet

Disiplin/ordenssans

Utad/innadvendt

Selvbilde/selvfølelse

Mestringsmåter

Individuelle forhold

Familieforhold

•Sykdom hos ektefelle/samboer•Sykdom hos foreldre

•Sykdom hos barn•Spesielle omsorgsforpliktelser for øvrig

•Bosted•Spesielle økonomiske forhold

Arbeidsbelastning

Krav Autonomi

Støtte

Kognisjon Affekt Adaptasjon

Helse

Velvære

Arbeids-

glede

Sykdom

Psyko-sosiale problemerIndividuelle forhold

Personlige verdier, holdninger og erfaringer

Krav, kontroll, støtte og personlig sårbarhet

Sosiale og økonomiske rammefaktorer•Demografiske forhold

•Forhold på arbeidsmarkedet

•Helsekrav i arbeidslivet

•Arbeidsmiljø

•Sykdomsoppfatning

•Holdninger til fravær

•Trygderegler

•Forekomst av rehabiliteringstiltak

Sosiale og økonomiske rammefaktorer

Arbeidsbelastning

Krav Autonomi

Støtte

Kognisjon Affekt Adaptasjon

Helse

Velvære

Arbeids-

glede

Sykdom

Psyko-sosiale problemerIndividuelle forhold

Personlige verdier, holdninger og erfaringer

Endelig helhetlig modell

Signe, 45 (1)

•gift, to barn

•lærer ved videregående skole

•engasjert, oppofrende, går inn i enkeltelevers

problemer

•økende tretthet siste måneder

•snakket med leder som sa at hun ikke måtte gjøre så

mye for elevene

•sykmeldt 100% av bedriftslegen

Signe, 45 (2)

•Rektor ringte henne av og til:. Hvor lenge blir du borte?

Hvor lenge må vi ha vikar?

•Signe ønsket et møte med skolen, møtet satt opp av

bedriftshelsetjenesten

•Sykmelding redusert til 50%

•I en periode angst for å gå inn i nye klasser. Skjermet for

dette den første tiden

•Etter senere møte i attføringsutvalget ble hun friskmeldt med

avtale om å undervise 60% av tiden og gjøre administrativt

arbeid 40% av tiden

•Bedriftshelsetjenesten ordnet med lønnstilskudd for 40%

Signe (45) 3Vignetten illustrerer betydningen av

•løpende kontakt med arbeidsplassen

•åpenhet

•fleksibilitet hos arbeidsgiver

Petter (43) 1

•skilt, 1 barn

•formann i produksjonsbedrift, oppfattet som pålitelig, samvittighetsfull og dyktig, men litt var for kritikk

•overtok jobben etter person som ble flyttet fordi han ikke fungerte, men som ble igjen i samme avdeling

•motsetninger og klikkdannelse som følge av dette

•Petter økende plaget, engstelig, deprimert, stresset

•sykmeldt av egen lege, sendt til behandling ved psykiatrisk poliklinikk

•bedriftsintern attføring forsøkt uten suksess via bedriftslegekontoret

•ingen kontakt mellom bedriftslegekontor og behandler

Petter (43) 2

•ingen kontakt mellom trygdekontor og arbeidsgiver

•bedriften preget av autoritær lederstil og mange skjulte konflikter

•bedriftslegekontoret forsøkte dialog mellom ledelse og pasient, men endte opp med å klandre Petter etter hvert

•Petter ble etter kort tid anklagende, uforsonlig og bitter

•han ble etter hvert dypt deprimert og måtte innlegges med selvmordstanker

•etter sykehusoppholdet gir han opp jobben, går tiden ut på rehabiliteringspenger og deltar i kommunalt aktivitetstilbud

•Forsøk på yrkesrettet attføring mislykket

•Ønsker uføretrygd

Petter (43) 3Vignetten aktualiserer bla følgende spørsmål:

•Arbeidsmiljøkonflikt blir til individproblem?

•Anklages ”offeret”?

•Kan vi påvirke bedriftskulturer som denne?

•Kunne mer etablerte samhandlingsrutiner mellom trygdekontor,

behandler og arbeidsgiver gitt historien en annen retning?

•Hva med åpenhet i denne sammenhengen?

Jan, 45 (1)

•Utdannet elektriker

•I ordinær jobb til han var 34 år gammel

•Fra dette tidspunktet tiltakende skyhet og sosial tilbaketrekning

•Senere ’rare tanker’ om Gud og verdensrommet og om et

overvåkningssystem som sendte han meldinger gjennom fjernsynet

•Hørte stemmer som andre ikke hørte

Jan, 45 (2)

•Symptomene forenlige med schizofreni

•Behandling i sykehus og ved poliklinikk i flere år

•Markert bedring med reduserte symptomer, men

fortsatt sky og utrygg i situasjoner hvor flere og

særlig fremmede er tilstede

•Gir god kontakt i trygge situasjoner, pålitelig,

arbeidsom, dvs relativt godt bevart psykososial

funksjonsevne

Jan, 45 (3)

•Ønsket yrkesrehabilitering

•Gjennomførte omfattende treningsopplegg

•Utplassert i større teknologibedrift, hvor han drev

med montasjearbeid

•Meget gode skussmål fra arbeidsleder: pålitelig,

presis, arbeidet for to

•Men: holdt seg for seg selv, arbeidet i

lunsjpausen, sa ikke stort

Jan 45 (4)

•Dessuten: ikke alltid så ren i tøyet som forventet

•Når det av og til var press på å ta overtid, fikk han problemer

•Ved to anledninger oppfordret til å søke den stillingen han var utplassert i, men gjorde det

angivelig dårlig i intervjusituasjonen

•Fikk ikke noen av jobbene

•Nå er yrkesrehabilitering oppgitt, sitter hjemme

Schizofreni - forløp

•Den største reduksjonen av kognitiv, emosjonell og sosial kompetanse skjer i løpet

av de første sykdomsårene

•Selv om behandling gir symptomreduksjon, vil pasienten ofte forbli alvorlig

funksjonshemmet pga alle årene med tapte muligheter og tapt erfaring

Schizofreni

To veier i rehabiliteringsarbeidet:

1. Øke pasientens kompetanse

1. Øke omgivelsenes toleranse for pasientens funksjonshemning

Sosiale og økonomiske rammefaktorer

Arbeidsbelastning

Krav Autonomi

Støtte

Kognisjon Affekt Adaptasjon

Helse

Velvære

Arbeids-

glede

Sykdom

Psyko-sosiale problemer Individuelle forhold

Personlige verdier, holdninger og erfaringer

To sentrale problemstillinger:

•Hvordan bedre samhandlingen mellom bruker, arbeidsgiver, arbeidsmarkedsetat, trygdekontor, behandler og sosialkontor?

•Hvordan skape den åpenheten og forståelsen som synes nødvendig for vellykket

yrkesrehabilitering av personer med psykiske lidelser?

Funksjonsvurdering

•Funksjonsevne bedre grunnlag for tildeling av trygdeytelser enn diagnose

•Legen ofte dårlig kjent med pasientens funksjonelle kapasitet og med hvilke krav som

stilles i arbeidet

•Samarbeid mellom ulike fagmiljøer for å utarbeide opplegg for helhetlig vurdering av

funksjon i forhold til arbeid

Yrkesrehabilitering - utfordringer for psykiatrien

•For ensidig opptatt av symptom og for lite opptatt av funksjon

•For individorientert

•Mangelfull kunnskap om arbeidets betydning for helse og livskvalitet

•Mangelfull kunnskap om ulike attføringstilbud

•Mangelfull kunnskap om beslutningsgrunnlaget i samarbeidsetatene

Hva hindrer en mer produktiv samhandling mellom bruker, arbeidsgiver, trygdekontor,

behandlere, sosialkontor og a-etat?

•Mangelfull kunnskap om andre aktørers oppgaver og virkemidler?

•Mangel på kontinuitet i den enkelte etaten?

•Felles kunnskapsgrunnlag mangler?

•Hvis det siste er riktig, hva skal det felles kunnskapsgrunnlaget bestå i?

•Ulikt syn på arbeid?

•Revirtenkning?