Er "dårleg klima" eller "dårleg

planlegging"

den største utfordringa?

Halvor Dannevig, forsker, PhDForskar, Vestlandsforsking

Klimatilpassingskonferansen

Sogndal, 2. - 4. mai 2016

Naturfarer, klimaendringer og sårbarhet

- Naturfarerisiko skapes

av samfunnet. Beck

1986, Wisner et al.

1995.

- Vi er avhengig av

abstrakte modeller for

å gjøre risikoen

begripelig – men

usikkerheten består.

”Den store bølgen” Katsushika Hokusai

AREALKLIM-prosjektet

FoU-partnere

Finansielle partnere

Kva har vi prøvd å finne ut?

1. Kva skjedde i dei historiske naturskadehendingane?

Vêr og naturskade

Status for arealplanen

2. Kvifor skjedde det?

Dårlig vêr?(vêrhending innafor naturleg variasjon i dagens klima)

Klimaendring? (vêrhending utafor naturleg variasjon i dagens klima)

Dårlig planlegging?

3. Korleis arbeider lokalt og regionalt nivå i dag?

Analyse av naturskaderisiko og klimaendringar

Lokal klimatilpassing i arealplanlegginga

Regionalt nivå si oppfølging av kommunane

4. Lærdomar

Betre planlegging hjå kommune og fylke

Kurs i handtering av naturfare og klimatilpassing i arealplanlegginga

Gransking av 10 historiske

naturskadehendingar

Hattestad terrasse, Bergen. Ekstremværet

”Kristin” 14.09.2005

Foto: NRK

Nordfjordeid under ”Dagmar” orkanen

Foto: NRK

Historiske hendingar – «kven» hadde skylda?

10 skade-

hendingar

Innafor dagens

klimavariabilitet

Utafor dagens

klimavariabilitet

Skade kunne

truleg ikkje vore

redusert

gjennom betre

planlegging

Skade kunne

truleg vore

redusert

gjennom betre

planlegging

Dårleg

planlegging

God

planlegging

Dårleg

planlegging

God

planlegging

Historiske hendingar – «kven» hadde skylda?

10 skade-

hendingar

Innafor dagens

klimavariabilitet

Utafor dagens

klimavariabilitet

Skade kunne

truleg ikkje vore

redusert

gjennom betre

planlegging

Skade kunne

truleg vore

redusert

gjennom betre

planlegging

Dårleg

planlegging

God

planlegging

Dårleg

planlegging

God

planlegging

6-7

3-4

6-7

0-1

3-4

0-18-9

1-2

Planleggingsideal for førebygging av naturskade

Lovverk

Offentleg

rådgiving

Motsegn / kontroll

Risikovurdering

Planlegging

Utbyggings-

interesser

Innleigd

konsulent

Trygge område

Iverksetting (plan

og/eller sikring)

Datagrunnlag

AP2: Historiske erfaringar

Lovverk

Offentleg

rådgiving

Motsegn / kontroll

Risikovurdering

Planlegging

Utbyggings-

interesser

Innleigd

konsulent

Naturskade-

hending

Iverksetting (plan

og/eller sikring)

Datagrunnlag

Lovverk

Offentleg

rådgiving

Motsegn / kontroll

Risikovurdering

Planlegging

Utbyggings-

interesser

Innleigd

konsulent

Naturskade-

hending

Iverksetting (plan

og/eller sikring)

Datagrunnlag

Gradvis

styrka m.o.t.

å krevje

vurdering av

naturfare

Naturfare lite fokusert

Dårleg

tilgjengeleg og

manglande

kunnskap om

bruk av

relevante data

Kommunane

opplever det er

dyrt å leige inn

konsulent til

geofarevurdering

Svak på

vurdering av

naturfare;

klima-

endringar

ikkje tema

Fleire

døme på

at natur-

fare ikkje

er vurdert

Fleire

døme på

utbygging

utan plan

Hvordan planlegges det i dag?

Dialog med fem kommunarKommune/fylke Type plan Plantittel Naturskadeproblematikk

Stavanger

(Rogaland)

Områdeplan Jåttå Nord Overvasshandtering,

ekstremnedbør, stormflo

Fjell (Hordaland) Reguleringsplan Pollhaugen Overvasshandtering,

ekstremnedbør

Leikanger (Sogn og

Fjordane)

Risiko- og

sårbarhetsanalys

e

ROS-analyse

Leikanger

kommune

Flaum- og jordskred,

ekstremnedbør, skogsveg,

flatehogst

Eid (Sogn og

Fjordane)

Risiko- og

sårbarhetsanalys

e

ROS-analyse

Nordfjordeid

Stormflo, havnivåstiging

Naustdal (Sogn og

Fjordane)

Områdeplan Sæla -

Fjordlandsbyen

Sørpeskred, steinsprang,

stormflo, havnivåstiging

Kritiske faktorar

Lovverk

Offentleg

rådgiving

Motsegn / kontroll

Risikovurdering

Planlegging

Utbyggings-

interesser

Innleigd

konsulent

Naturskaderisiko

Iverksetting (plan

og/eller sikring)

Datagrunnlag

Lovverk

Offentleg

rådgiving

Motsegn / kontroll

Risikovurdering

Planlegging

Utbyggings-

interesser

Innleigd

konsulent

Naturskaderisiko

Iverksetting (plan

og/eller sikring)

Datagrunnlag

Uklart korleis

handtere

spørsmålet om

naturfare opp

mot eksisterande

infrastruktur

Store fylkesvise forskjellar

Svak på

klimaendring

Lokal

kunnskap

manglar

og

varierande

klima-

kunnskap

Dårleg tilgjengeleg og

manglande kunnskap

om bruk av relevante

data

Meir privat

regulerings-

planlegging som

gjev trong for

auke i bestillar-

kompetanse i

kommunane.

Fylkes-

kommunen og

Fylkesmannen

vert lite nytta av

kommunane

Mangel på gode

og sikre areal

med dagens

etterspurnad

etter areal

Liten plan-

kapasitet i

små-

kommunar

Lite systematikk i bruk av lokal/historisk

kunnskap ved naturfarekartlegging

Nivå på 200 års flom i Vangsvatnet, Voss, før og etter inkludering av historiske flomdata. (Modifisert fra Engeland 2015)

Andre funn frå analyse av dagens praksis

Praksis er vesentleg “betre” enn det vi avdekka i dei historiske

granskingane.

Noen ”hull” i kunnskapsgrunnlaget: t.d overvann og

havnivåstiging.

Fleire av kommunane manglar både kapasitet og bestillarkompetanse.

Tilstrekkeleg aktive overordna styresmakter eit suksesskriterie

Gunstig at kommunen gjer naturfareavklaringar på høgast mulig

plannivå (kommunedelplanar og områdeplanar i kommunal regi)

De regionale aktørene som grensearbeidere

- Oversetter, forhandler og kommuniserer mellom lokal

forvaltning og

(Guston 2001)

Science

Policy

Boundary

organisation

Oppsummering

Dårlig planlegging større trussel enn klimaendringer.

Uavklart hva vi gjør med eksisterende naturfareutsatt

bebyggelse

Klimatilpasning lavt på agendaen, motsegn viktig

virkemiddel.

Regionale myndigheter kan spille en sterkere rolle som

”grensearbeidere” – gjøre klimatilpasning til et håndgripelig

forvaltningstema

Dokumentasjon frå AREALKLIM

Aa, A. R., S. Bondevik (2013) Jord- og flaumskred dei siste 10.000 åra. Notat. Høgskulen i Sogn og

Fjordane, Sogndal.

Aa, A.R., Bondevik, S. (2013): Kva kommunane sjølve kan gjere i arbeidet med skredfarevurdering. HSF-

notat. Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Bondevik, S., Aa, A.R. (2013): Skred utløyst under uvêret Loke 14. november 2005. HSF-notat. Sogndal:

Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Bondevik, S., Aa, A.R., Medgard, T.H., Osland, O.S. (2013): Skredet på Kjelsneset – ein ny

utløysingsmekanisme for jordskred? HSF-notat. Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Dannevig, H., Aall, C., 2015. The regional level as boundary organization? An analysis of climate change

adaptation governance in Norway. Environmental Science & Policy 54, 168–175.

doi:10.1016/j.envsci.2015.07.001

Dannevig, H. Groven, K. Aall, C. Brevik, R. (2013): Kva kan vi lære av historiske naturskadehendingar for

betre tilpassing til klimaendringar? VF-rapport 8/2013. Sogndal: Vestlandsforskingegging

Dannevig, H., Aall, C., Groven, K. Brevik, R. (2014): Er dagens kommunale arealplanlegging i stand til å

sikre samfunnet mot klimaendringar? VF-rapport 10/2014. Sogndal: Vestlandsforsking

Groven, K. (2013): Skredfare på Tenål i Vik. Historisk naturskadecase i AREALKLIM-prosjektet. VF-notat

3/2013. Sogndal: Vestlandsforsking.

Groven, K. (2013): Tuftadalen i Balestrand. Historisk naturskadecase i AREALKLIM-prosjektet. VF-notat

2/2013. Sogndal: Vestlandsforsking

Miles, M. (2014): Klima–geofare koblinger og fremtidige klimaendringer. Internt notat BS1. Bergen: Uni

Research Climate/Bjerknessentret.

Prosjektet si nettside: http://www.vestforsk.no/prosjekt/arealplanlegging-og-beredskap-for-fremtidens-klima